Konkjunkturbarometeret for Agder - februar 2011

KONJUNKTURBAROMETERET FOR AGDER ER UTARBEIDET AV OXFORD RESEARCH AS I SAMARBEID MED ORDKRAFT OG PROBA SAMFUNNSANALYSE OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, VEST-AGDER OG AUST-AGDER FYLKESKOMMUNER, LO, NHO, INNOVASJON NORGE AGDER OG NAV AUST- OG VEST-AGDER.

for Agder - Februar 2011Konjunkturbarometeret

Tilbake på rett kjølSørlandsk næringsliv setter kurs mot lysere tider.

Bedriftene venter sterkere resultater og investeringsviljen øker.

Nok fornyelse? Mer innovasjon og sterkere satsing på å vinne nye markeder, men Sørlandet har

langt frem til de beste innovatørene.

32

Ved forrige konjunkturbarometer kappet finansanalytikere om å spå finanskrisens ende og en kommende skyfri himmel. Samtidig var sørlandske bedriftsledere mer nøkterne og opptatt av å beholde kompetanse og ruste seg for kommende oppgangstider. I år er det et markant hopp i ledernes forventninger til økt omsetning, og kanskje går vi lysere tider i møte. Global vekst i markeder der store sørlandske virksomheter kjenner sine omgivelser kan gi store og positive effekter i tiden som kommer. Analyser og spådommer om utviklingen i og utenfor Norge synes likevel å sprike mer nå enn for et år siden, dog de fleste er av det ønskelige slaget.

SPRIKENDE FORVENTNINGER I FINANSMARKEDETHer hjemme merker bankene den økte positivismen i det norske næringslivet godt. Norges største bank, DNB opplevde nær nullvekst i utlån til bedrifter i fjor, men tror nå, etter en økning mot årsskiftet, på en syv prosents økning i år. Anslagene for vekst i Norsk BNP spriker fra 1,9 til 3,5 prosent.

Det internasjonale pengefondet (IMF) er meget varsomt optimistisk og sier usikker-heten er svært stor. Vekstanslagene for verdensøkonomien i 2011 er på 4,4 prosent, noe som er en oppjustering fra fjoråret på 0,2 prosentpoeng. Oppfatningen til penge-fondet er at verdensøkonomien er i en

inn hentings fase, men det oppfordrer samtidig pressede myndigheter i euro- regionen til å etablere en omfattende plan for å hindre spredning av uroen i finans-markedene.

Flere analytikere snakker allerede om neste krise som en selvfølge. Disse har i seg faren for økt uro og til og med en mulig kollaps i EU-samarbeidet. Norsk industri bekrefter at den internasjonale usikkerheten består, særlig i euro – området, men tror likevel på et godt 2011 med en vekst i industrien på hele syv prosent.

VEKST UTE GIR VEKST HJEMMEHjemme i vår landsdel skjer som kjent mye av verdiskapningen i eksportrettede selskaper innen prosessindustrien med foredling av metaller, og i verkstedsindus-trien, med leveranser til olje- og gassek-toren. Én industriarbeidsplass genererer to andre arbeidsplasser i regionen. Næringsli-vets og arbeidsmarkedets helsetilstand påvirkes altså i stor grad avhengig av etter-spørselen utenfra.

Veksten i Kina og andre land som blant andre Brasil og India bidrar til at verdens-markedet for olje, industriprodukter og industrielle tjenester nå øker kraftig. Ser vi over til USA skapte produksjonsindustrien der i fjor for første gang på 14 år flere stillinger enn hva som gikk tapt. Noen

analytikere mener dette er første tegn på en kilde til betydelig jobbvekst det neste tiåret.

For prosessindustrien gir den økende etter-spørselen høyere priser og bedre inntjening. Til olje – og offshorerelaterte virksomheter på Sørlandet gir økt etterspørsel og påfølgende høy oljepris igjen nye ordre etter en tid med lav inngang. Vi kan tillate oss å tro at etterspørselen på verdensmar-kedet vil fortsette, og at den vil sørge for at lunsjene i mange sørlandske virksomheter i og utenfor eksportmarkedet blir både hyggeligere og kortere.

GLOBALISERING SOM MULIGHETVerden over har næringslivet vært gjennom harde kamper for tilværelsen. Mange av bedriftene som overlevde krisen er meget konkurransedyktige, med lav gjeldsbyrde og med evne til å ekspandere nasjonalt og internasjonalt. NHO-sjef John G. Bernander sier klokt at bedrifter ikke må se på økt globalisering som en trussel, men på hvilke muligheter det gir. Sørlandet er i høy grad på banen med høykompetente, nettverks-byggende virksomheter som samarbeider og som forstår sine omgivelser i det internasjon ale markedet. Det er en god utgangsposisjon i en ny oppgang, og ikke minst i den langsiktige kampen om ekspansjon, utvikling og fremgang.

Globale vekstmarkeder gir muligheter

Forsidefoto: ShutterstockMagasindesign: Oktan Stavanger Trykk: Bjorvand & Skarpodde

Innhold

Kristiansand, februar 2011Stein Otto DaatlandNAV Vest-Agder

Dette konjunkturbarometeret er utarbeidet av Oxford Research ASi sammarbeid med Ordkraft og Proba samfunnsanalyse Forfattere: Harald Furre, Stine Meltevik, Petter Natanael Toldnæs, Audun Gleinsvik, Tor Borgar Hansen, Bjørn Brastad, Stein Otto Daatland, Hanne Nyborg Abra-hamsen og Dag Ellingsen. Styringsgruppe: Inger Høiland, Agnes Nordgaard, Egil Lindekleiv,Erling L. Hellum, Elisabeth Haaversen, Johan Pensgård,Nils Langerød, Per Lund, Petter Brinch, Siri Mathiesen, Thorbjørn Thorkildsen, Stein Otto DaatlandRedaksjonen ble avsluttet 15.02.11 Utgivelsesdato 16.02.11

Et samarbeidsprosjekt

7 1215

Leder

Aust-Agderfylkeskommune

Vest-Agderfylkeskommune

Leder 2 Samlet vurdering 4Arbeidsmarkedet 6Industri og energi 7Bygg- og anleggsnæringen 10Forretningsmessig tjenesteyting 12Jordbruk, skogbruk og fiske 15Transport og kommunikasjon 18Varehandel og tjenesteyting 20Reiseliv 22Offentlig sektor 24Fokus på forskning og utvikling 26Fokus på næringsklynger 28Nasjonal og internasjonal økonomi 34Fakta om Agder 38Kilder 39

54

Samlet vurdering

Tilbake på rett kjøl – et overordnet blikk på konjunktursituasjonenBedriftene i Agder ser gjennomgående positivt på utviklingen i 2011. Vi er for alvor på vei ut av nedgangstidene. Årets resultater fra bedriftsunder-søkelsen viser at bedriftene overordnet ser positivt på utviklingen i 2011.

Hovedbildet som skapes på bakgrunn av det totale tallmaterialet i konjunkturbaro-meteret er at Agder er tilbake på rett kjøl. Veksten i arbeidsledigheten avtar og andelen bedrifter som vil ansette flere er økende. Likevel er bedriftene tilbake-holdne med å ansette. Det forventes økt omsetning, høye investeringer og bedre driftsresultater. Det synes imidlertid å være et visst slakk i bedriftene som først skal fylles opp før behovet for økt arbeids-kraft virkelig melder seg. Få bedrifter melder om problemer med å rekruttere. Det er også grunn til å tro at en del bedrifter har tært på reserver i nedgangsperioden slik at de finansielt sett nå står svakere enn før finanskrisen. Agder er ikke tilbake til nivået fra før finanskrisen, men det er som sagt klare tegn til bedring. Antallet konkurser i landsdelen har for eksempel falt sterkt.

BEDRIFTENE VENTER OPPGANG I AGDER58 prosent av bedriftene i Agder forventer høyere omsetning i 2011 enn 2010. Optimismen er større enn på tre år og vi må nå tilbake til toppåret 2008 for å finne høyere tall. Antall bedrifter som forventer nedgang er sterkt redusert siden finanskrise-årene. Sammenliknet med Dagens Næringslivs konjunkturbarometer, ligger nivået for Agder litt lavere enn landsgjen-nomsnittet; 62 prosent av bedriftene i Norge forventer en større omsetning i 2011 i følge DNs undersøkelse.

Til tross for at Agder fortsatt henger litt etter Norge som helhet, ser det altså nå ut til at Agder skyter fart, og det innen de fleste bransjene. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser at minimum annenhver bedrift innen samtlige bransjer forventer en omsetningsøkning i 2011.

Optimismen i Agder varierer fra region til region. Setesdal skiller seg ut på topp, her

forventer hele 85 prosent av virksomhetene en forbedring. Resultatene for Setesdal må imidlertid tolkes med forsiktighet, da det er relativt få bedrifter med tilhørighet i regionen som har besvart undersøkelsen.

I Kristiansandsregionen og Lindesnesreg-ionen ligger forventningene på samme nivå som totalbildet for Agder, nemlig rundt 60 prosent. Det er Lister og Østre Agder som skiller seg ut med mindre optimisme. Dette bildet samsvarer med andre indi katorer for utviklingen i Agder, der ”flankene” ikke holder helt tritt med resten av landsdelen.

LØNNSOMHETEN ØKER NOEI bedriftsundersøkelsen er det spurt om hvordan bedriftene tror lønnsomhetsut-viklingen vil utvikle seg fra 2009 til 2010. Ser man på totalbildet, forventer 15 prosent av bedriftene en forbedring av drifts-marginen fra 2009 til 2010. Det er imidlertid snakk om relativt små forbe-dringer av lønnsomheten. Tilnærmet annenhver bedrift forventer også en økning i driftsresultatet i 2011.

ØKT TILGANG PÅ KAPITAL…Hver fjerde bedrift forventer bedre tilgang på kapital i 2011. Det kan dermed synes som om optimismen er tilbake også i forhold til denne indikatoren; for ett år siden rapporterte nemlig så mange som hver tredje bedrift problemer med å skaffe kapital.

…OG STØRRE INVESTERINGSVILJEInvesteringsviljen synes også forbedret sammenliknet med fjoråret. Kun 1 av 10 bedrifter meldte i 2010 om reduksjon i investeringene som følge av mangel på finansiering, mot hver tredje bedrift i 2009.

Andelen som forventer en økning i investe-ringene er derimot sunket fra 2010 til 2011.

Ser man imidlertid på investeringene målt i kroner, øker beløpene fra 2010 til 2011. Halvparten av bedriftene vil investere det samme som i fjor, mens en av tre bedrifter vil øke investeringene inneværende år.

FLERE ØNSKER UTENLANDSK ARBEIDSKRAFTTotalt var det i 2009 nesten 140 000 syssel-satte i Agder, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Begge Agder-fylkene opplevde en svak nedgang i sysselsettingen fra 2008 til 2009.

Bedriftene som har besvart bedriftsunder-søkelsen rapporterer at gjennomsnittlig

antall årsverk har holdt seg relativt stabilt fra 2009 til 2010. Forventningen til 2011 er videre stabilitet, dog registreres en svak økning. En av tre bedrifter forventer en økning i nyansettelser i 2011 sammenliknet med 2010.

Over 80 prosent av bedriftene opplever ingen, eller utbetydelige, rekrutteringspro-blemer. De relativt få bedriftene som oppgir at de har en utfordring knyttet til rekruttering, har i hovedsak vanskeligheter med å rekruttere fagarbeidere og teknisk personale med universitet/høyskoleutdanning.

I overkant av 20 prosent av bedriftene som har deltatt i bedriftsundersøkelsen benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, og en av tre bedrifter forventer å benytte utenlandsk arbeidskraft i større grad i 2011 enn hva som var tilfelle i 2009. Dette tyder på at flere bedriftsledere på Agder har fått øynene opp for denne ressursen.

STYRKET INNOVASJON OG FOU I 2011I nedgangstider er det svært viktig å opprett-holde satsing på forskning og innovasjon. Imidlertid vet vi av erfaring at FoU-innsatsen i stor grad følger konjunkturene. Dette gir særlig innvirkning på næringslivets fokus på forskning og utvikling.

Tilnærmet alle bedriftene forventer at innovasjonsaktiviteten holder seg på samme nivå eller øker i 2011 sammenliknet med 2010. Det vil i sum bety en styrket satsing på innovasjon og FoU i 2011.

Satsingen varierer fra region til region. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser signifikante forskjeller mellom de fem regionene på følgende indikatorer: utvikling og forbedring av produksjonsprosesser, etablering på nye markeder, organisasjons-utvikling, kompetanseutvikling og utvikling av nettverk/samarbeid.

Kristiansandsregionen skårer jevnt over høyt på de nevnte innovasjonsindikatorene, mens Lindesnesregionen og Østre Agder skårer jevnt over noe lavere.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

2011201020092008

Nedgang Uendret Økning

Utvikling i forventet omsetning 2008-2011

Kilde: Bedriftsundersøkelsen 2008-2011 (n-2011:520)

Østre Agder,

54 %Kristiansands-

regionen, 62 %

Lindesnes-regionen,

60 %

Listerregionen, 49 %

Setestdal,85 %

Forventet økt omsetning i 2011, etter region

Kilde: Bedriftsundersøkelsen 2011 (n-506)

2011201020092008


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Utvikling i forventet investering 2008-2011

Kilde: Bedriftsundersøkelsen 2008-2011 (n-2011:485)

Reduksjon Uendret Økning

Utv

iklin

g av

nettv

erk/

sam

arbe

id

Kom

peta

nseu

tvik

ling

Inns

ats

på F

oU

Org

anis

asjo

nsut

vikl

ing

Eta

bler

ing

på n

ye m

arke

der

Utv

iklin

g og

forb

edrin

gav

pro

duks

jons

pros

esse

r

Pro

dukt

-/tje

nest

eutv

iklin

g

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

Forventet endring på utvalgte innovasjons-indikatorer fra 2010 til 2011 (andel)

Kilde: Bedriftsundersøkelsen 2011 (n-343/418)

FAKTAKonjunkturbarometer for Agder baserer seg på en rekke datakilder. Bedriftsundersøkelsen er imidlertid den viktigste for å vurdere hvordan næringslivet i landsdelen ser på utviklingen fremover.

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret ble gjennomført i desember 2010.

Undersøkelsen har fokus på indikatorer knyttet til omsetning og sysselsetting. I år er det i tillegg tatt med spørsmål om bedriftenes innsats på innovasjon og FoU.Analyser viser at bedriftene som har besvart undersøkelsen er representative i forhold til bransjer og regioner. I tillegg omfatter undersøkelsen de drivende bedriftene i forholdt til salgsinntekter og størrelse.

588 bedrifter har besvart undersøkelsen. I analysene av svarene har vi utelatt bedrifter som har svart ”vet ikke” og ”ikke relevant”. Det gjør at antallet svar som fremkommer i figurene varierer.

6 7

Arbeidsm

arkedet

Tro på økt sysselsetting i 2011Mens sysselsettingen gikk ned i 2010 kan det ligge til rette for at vi i 2011 får en økning i sysselsettingen. Det er nå tegn til en sterkere optimisme i det sørlandske næringsliv og NAV tror flere vil komme i arbeid.

ØKT OPTIMISME OG FLERE I ARBEIDVed inngangen til 2011 var det registrert 4328 helt arbeidsledige i Agder. Dette er 270 flere enn til samme tid i 2010. I Aust-Agder var økningen i 2010 på 12 prosent, mens den i Vest-Agder var på tre prosent. Nå er det imidlertid tegn til at ledighetsutviklingen vil snu til det positive og at flere kommer i arbeid.

Store bedrifter som opererer på det inter-nasjonale markedet har igjen vunnet anbud om oppdrag slik at ordrereservene er gode. Samtidig er det fortsatt et godt tilbud av kvalifisert arbeidskraft innen de fleste yrker og bransjer, noe som gjør rekrutteringen for bedriftene enklere.

NAV venter at gjennomsnittlig antall arbeids-ledige på Sørlandet nå vil gå ned fra 4500 i 2010 til 3900 i 2011.

MINDRE URO OG LAVERE SYKEFRAVÆRNedbemanning, uro og usikkerhet gir vanligvis utslag i økt sykefravær. Slik har det også vært etter finanskrisen satte inn, men markedet roet seg noe i 2010. Dette

gjenspeiler seg i det legemeldte sykefra-været. Antall tapte dagsverk som følge av legemeldt sykefravær gikk i Agder ned med 51.000, fra 384.000 i tredje kvartal 2009 til 332.700 i tredje kvartal i 2010.

De fleste næringer har nedgang i sykefra-været. Størst nedgang finner vi innen industri, bygg og anlegg. NAV forventer uendret eller litt lavere sykefravær i 2011.

VARIABEL LEDIGHET BLANT BRANSJENELedigheten har det siste året økt mest, og er også størst, innen bygg og anlegg, industri samt butikk- og salgsarbeid. Omtrent 45 prosent av de arbeidsledige på Sørlandet tilhører nå disse tre yrkeskategoriene.

NAV BISTÅR BLANT ANNET MED:

•Hjelptilåreduserefravær• Rekrutteringfrainn-ogutland•Hjelptilarbeidssøkende innvandrere•Arbeidsmarkedskursfor arbeidssøkere•Hjelptiltilretteleggingav arbeidsplassen Kontakt: www.nav.no

2009 2010

0

100

200

300

400

500

600

700

800

Und

ervi

snin

g

Ser

vice

yrke

rog

ann

et a

rbei

d

Rei

seliv

og

tran

spor

t

Meg

lere

og

kons

ulen

ter

Lede

re

Kon

tora

rbei

d

Jord

bruk

,sk

ogbr

uk o

g fis

ke

Inge

niør

- og

ikt-f

ag

Inge

n yr

kesb

akgr

unn

elle

r uop

pgitt

Indu

stria

rbei

d

Hel

se, p

leie

og o

mso

rg

Byg

g og

anl

egg

But

ikk-

og

salg

sarb

eid

Bar

ne- o

gun

gdom

sarb

eid

Aka

dem

iske

yrk

er

Antall arbeidsledige per desember 2009 og desember 2010, fordelt på yrkesgrupper

Kilde: NAV

Bransjeanalyse - Industri og energi

Bedrifter med tro på 2011Innen industri og energi ser vi konturene av en optimistisk trend. Bedriftene har for 2011 forvent-ninger knyttet til stabilitet og forsiktig vekst, både i forhold til omsetning og menneskelige ressurser. I tillegg ser vi en bransje med et bevisst forhold til verdien av å ha fokus på innovasjon og FoU.

STABIL INDUSTRIPRODUKSJON I NORGEFra september til og med november 2009 så vi en økning på 2,3 prosent i norsk industri-produksjon. Denne trenden fortsatte til dels inn i 2010. Imidlertid er det små endringer det er snakk om. Fra august til og med oktober 2010 var det en økning på 0,4 prosent i norsk industriproduksjon sammenliknet med tremånedersperioden før, viser sesongjusterte tall fra SSB.

Sammenlikner vi produksjonen i industrien i oktober 2009 med oktober 2010, viser tall fra Statistisk sentralbyrå en økning på 4,0 prosent. SSB begrunner dette først og

fremst med en klar vekst for kjemiske råvarer grunnet økt aktivitet i norsk solcel-lerelatert virksomhet. Sammenliknet med industriproduksjonen i land i eurosonen, hadde norsk industriproduksjon en noe svakere vekst når man sammenlikner september 2009 med september 2010.

OPTIMISME INNEN ORDREBASERT INDUSTRITall fra SSB viser en oppgang i ordretil-gangen innenlands på 12 prosent fra 2. til 3. kvartal 2010. Sammenliknet med 3. kvartal i 2009 er det en sterk oppgang i ordretilgangen. Veksten er på hele 29 prosent.


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

Tilg

ang

på k

apita

l

Sal

gspr

iser

Drif

tsre

sulta

t

Inve

ster

inge

r

Om

setn

ing

70 %

Utsikter 2011 – økonomiske indikatorer (andel)

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for 2011 (n=73)

Bedrifter innen bygg og anlegg har hatt svært høy bemanning, men en del av nedbe-manningen skjedde gjennom mindre bruk av utenlandsk arbeidskraft. Bedriftene venter samlet sett en økt sysselsetting i 2011.

Innen industri, som påvirkes av et tøft inter-nasjonalt marked og en sterk kronekurs, ventes sysselsettingen å utvikle seg noe forskjellig innen de forskjellige markedene.

Innen offentlig sektor ventes det totalt sett en stabil sysselsetting i 2011. Helse og sosial-sektoren som sysselsetter over 27.000 personer i Agder ventes å være den sektoren som kan øke mest i antall ansatte. Dette på grunn av et stort behov for pleietjenester knyttet til et stadig økende antall eldre. FAKTA

Industri og energi omfatter næringshovedområdene bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitets,gass, damp, og varmtvannsforsyning samt vannforsyning, avløps og renovasjonsvirksomhet. Industri og energi sysselsatte i 2009 totalt litt over 22000 personer i Agder.

Fordelt på næringshovedområde var sysselsettingen:• Bergverksdriftogutvinning:1098 i VestAgder og 1111 i AustAgder• Industri:12046iVest-Agderog 6305iAust-Agder• Elektrisitet,vannogrenovasjon: 987iVest-Agderog499i AustAgder

TallfraSSBviserat13prosentavsysselsettingen på Agder er innen industri. Dette er relativt høyere enn for landet som helhet; 9 prosent av sysselsettingen i Norge er innen denne hovednæringen.

83bedrifterinnenindustriogenergihar besvart bedriftsundersøkelsen.

Foto: Shutterstock

8 9

Bransjeanalyse - Industri og energi

Ordrereservene i innenlandsmarkedet økte med 8 prosent, mens det gikk ned 4 prosent i eksportmarkedet.

Ordremessig går produsenter av skip og oljeplattformer lysere tider i møte. Tendensen er at både de store og de små aktørene i markedet nå får større kontrakter.Situasjonen er imidlertid motsatt for maskinindustri- og kjemiske råvarer. I disse næringene opplevde man en nedgang i ordretilgangen på henholdsvis 26 og 17 prosent i 3. kvartal 2010.

ENERGIFORBRUKET ØKERElektrisitetsforbruket i kraftintensiv industri har økt med 7,9 prosent til og med oktober måned 2010, sammenlignet med samme periode for 2009. Isolert sett for oktober var likevel forbruket 12 prosent lavere enn månedsgjennomsnittet for kraftintensiv industri i perioden 2006-2008.

Omsetningen for vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet var etter første termin i 2010 på 3 milliarder kroner. Sammenlignet med perioden fra 2009 er dette en økning på 18 prosent.

VENTER ØKT OMSETNINGOver halvparten av bedriftene (58 prosent) som har besvart undersøkelsen innen industri og energi, forventer en økning i omset-ningen fra 2010 til 2011. Det kan dermed se ut til at trenden man så i forrige barometer, hvor bedriftene i større grad budsjetterte med en nedgang i omsetningen, har snudd.

7 av 11 bedrifter innen energi forventer en moderat økning, og 34 av 60 bedrifter innen industri forventer en økning i omsetningen i 2011, sammenliknet med 2010.

Et flertall av bedriftene er også positive til utviklingen i salgspriser og driftsresultat. I forhold til investeringer og tilgang på kapital, forventer et flertall av bedriftene enten bedring eller en uendret utvikling i 2011. Dette er i tråd med investerings-statistikken til SSB som viste en lavere investeringsvilje i 2010 sammenliknet med


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

Utv

iklin

g av

nettv

erk/

sam

arbe

id

Kom

peta

nseu

tvik

ling

Inns

ats

på F

oU

Org

anis

asjo

nsut

vikl

ing

Eta

bler

ing

på n

ye m

arke

der

Utv

iklin

g og

forb

edrin

gav

pro

duks

jons

pros

esse

r

Pro

dukt

-/tje

nest

eutv

iklin

g

Forventet endring på innovasjonsindika-torer i 2011 (andel)


På full fart ut i verdenFinanskrisen er et tilbakelagt stadium. Med internasjonal arbeidskraft og verden som marked, har Parat Halvorsen vokst ut av lokalene.

– Etter at vi i 2009 merket etterdønnin-gene av finanskrisen som følge av en sterk omsetningssvikt på omtrent 20 prosent, tegner 2010 til å bli et meget godt år, forteller en entusiastisk daglig leder Yngve Halvorsen.

Finanskrisen – og hvordan denne ville påvirke bedriften – var noe man internt i bedriften var svært spent på da man begynte å se konturene av hvordan ver-densøkonomien utartet seg i 2008/2009. I stedet for å sitte med lua i hånda og se hvordan dette ville påvirke bedriften, laget man en handlingsplan.

– I og med at vi står på tre solide bein, ved at vi leverer både til industri-, skips- og offshoremarkedet, gjorde vi en analyse for å avklare hvor finanskrisen ville slå hardest ned. Med det som bakgrunn rettet vi fokus mot de markedene som ikke i like sterk grad ville bli rammet.

Slik sett arbeidet Parat Halvorsen aktivt med å forebygge effektene av finanskrisen for egen bedrift.

FOKUS PÅ GODE HODER – OGSÅ FRA UTLANDET– Bedriften er avhengig av gode medar-beidere. Parats daglige leder snakker ivrig om hvordan bedriften i større og større

grad skal gå i internasjonal retning, og hvor viktig det da er med gode folk og topp kompetanse for å være en interna-sjonal konkurransedyktig bedrift.

Parat Halvorsen har i dag 65 ansatte fordelt på syv nasjonaliteter, og bedriften har fokus på å rekruttere de beste, uavhengig av bakgrunn. Yngve Halvorsen mener at bedriftsledere i større grad bør ta utenlandsk arbeidskraft på alvor.

– Dette er, og kommer til å bli, en enda viktigere ressurs i framtiden!

Et godt arbeidsmiljø kan med andre ord bli enda bedre med ulike kulturer og nasjonaliteter representert. Tilhørighet er imidlertid viktig, og bedriften gjør sitt for å integrere sine ansatte med utenlandsk bakgrunn både i bedriftens miljø, men også i lokalmiljøet. Blant annet tilbys interne norskkurs.

EGEN TEKNOLOGIPARKParat Halvorsen er i vekst, og er i ferd med å vokse ut av sine lokaler. Det bygges derfor i dag nye lokaler i tilknytning til de nåværende, med mer plass enn bedriften selv har behov for.

– Vi ønsker å ha et teknologi- og kompe-tansesenter som gir oss mulighet til å

2009, men en forventning om at nedgangen vil stoppe i 2011.

FÅ VIL ANSETTE NYEAntall årsverk i de bedriftene som har besvart undersøkelsen, har holdt seg relativt konstant de senere år. Vi ser derimot en liten nedgang i antall årsverk i 2010 sammenliknet med året før. Imidlertid forventes antall årsverk i 2011 i snitt å ligge på til nærmet samme nivå som for 2009.

I forhold til nyansettelser er det en liten optimisme å spore, da i overkant av 30 prosent av bedriftene innen industri og energi forventer en økning. For permitte-ringer, oppsigelser og inntak av lærlinger venter de aller fleste bedriftene (minimum 80 prosent) ingen endring i 2011 i forhold til 2010.

ØKT FOKUS PÅ INNOVASJON OG UTVIKLINGBedriftene innen energi og industri forventer i relativt stor grad å investere i ulike tiltak/aktiviteter knyttet til innovasjon og utvikling i 2011.

Nærmere 50 prosent forventer en økning i midlene som brukes til etablering på nye markeder i 2011. Dette er en økning på 12 prosentpoeng sammenlignet med hva virksomhetene forventet fra 2009 til 2010.

Godt over 40 prosent av bedriftene ser for seg at de skal øke midlene som brukes på forbedring av produksjonsprosesser, mens i underkant av 40 prosent forventer en økning i hvor mye som benyttes til produkt-/tjeneste-utvikling.

Vi ser imidlertid en nedgang i andel bedrifter som forventer en økt satsing på organisasjonsutvikling fra 2010 til 2011, i forhold til fra 2009 til 2010. Dette kan skyldes at man i etterdønningene av finans-krisen i større grad så behovet for å ta orga-nisatoriske grep enn det bedriftene opplever for inneværende år.

styrke fagmiljøet sammen med strate-giske samarbeidspartnere.

Lister Teknologisenter står ferdig i juni 2011, og tanken er altså at samlokalise-ring med komplementære bedrifter øker muligheten for utnyttelse av hverandres ressurser og til å ta på seg større og mer omfattende oppdrag i fellesskap.

– Vi kan gjøre hverandre sterkere, avslutter en ivrig Yngve Halvorsen.


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

Innt

ak a

vlæ

rling

er

Opp

sige

lser

Per

mitt

erin

ger

Nya

nset

tels

er

Forventet endring på sysselsettingsindika-torer 2011 (andel)

Kilde: Bedriftsundersøkelsen for 2011 (n-67)

Yngve Halvorsen

10 11

Bransjeanalyse - B

ygg- og anleggsnæringen

Nedgang snudd til oppgang?Som følge av krisepakken var bygg- og anleggsnæringen en bransje med høy aktivitet i 2008 og 2009. I forrige Konjunkturbarometer ble det registrert en kraftig aktivitetsnedgang. Mye tyder nå på at nedgang har snudd til oppgang.

ØKENDE ORDRERESERVEOrdretilgangen økte gjennom hele 2009 for samtlige produkter innen bygg og anlegg, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Denne økningen fulgte inn i første halvdel av 2010, mens en nedgang for anlegg ble registrert utover i 2010.

For Agders del, viser tall fra SSB en prosent-endring på 37 prosent når man sammen-likner ordrereserven i 3. kvartal 2010 med samme kvartal året før. Verdiindeksen er nå oppe i 140 – et nivå vi må tilbake til 2. kvartal 2008 for å finne igjen (139).

Mens tilgangen på nye boligbygg økte gjennom hele 2010, har den samlede tilgangen på nybygg og rehabiliteringspro-sjekter i næringsbyggesektoren vært relativt stabilt i samme periode.

Tall fra SSB viser videre at ordretilgangen for anleggsprosjekter falt betydelig i 3. kvartal 2010. Sammenliknet med samme kvartal 2009, var imidlertid ordrereserven 13 prosent høyere.

AGDERFYLKENE I HVER SIN RETNINGSSBs omsetningsstatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet viser ulike trender for de to Agderfylkene. Mens Aust-Agder har en nedgang på 37,5 prosent fra 4.termin 2009 til 4. termin 2010, ser man en svak oppgang på 2,7 prosent i Vest-Agder i samme periode.

På landsbasis viser SSBs analyser at omset-ningen var 1,6 prosent lavere i de 8 første månedene i 2010 enn i samme periode i året før.

Bedriftsundersøkelsen viser at halvparten av bedriftene innen bygg og anlegg venter en økning i omsetningen i 2011, sammen-liknet med omsetningen i 2010.

Rundt halvparten av bedriftene venter videre en økning i driftsresultatet og salgs-priser i 2011. Optimismen er noe lavere i forhold til investeringer og tilgang på kapital – flertallet av bedriftene forventer stabilitet på disse indikatorene i inneværende år.

FLERE NYANSETTELSERUtviklingen i antall årsverk viser et stabilt bilde gjennom både 2009, 2010 og forvent-ningene til 2011. Det viser seg imidlertid at hele 42 prosent av bedriftene forventer en økning i forhold til nyansettelser.

Sammenliknet med bedriftenes forventede endringer fra 2009 til 2010, viser resulta-tene fra bedriftsundersøkelsen en positiv utvikling i forhold til nyansettelser og inntak av lærlinger, og en negativ utvikling i forhold til permitteringer og oppsigelser. Dette er i tråd med den endrede konjunk-tursituasjonen for bransjen som helhet.

KLAR SATSING PÅ INNOVASJON OG FOUFlertallet av bedriftene i bygge- og anleggs-næringen vil videreføre satsingen på innovasjon og FoU på lik linje som i 2010. Imidlertid ser vi at en rekke bedrifter forventer økt innsats i 2011, spesielt er dette tydelig i forhold til utvikling av nettverk/samarbeid. Over halvparten av bedriftene som har besvart undersøkelsen forventer en økning i innsatsen rettet mot dette.

Det er kun knyttet til organisasjonsutvik-ling vi ser en nedgang i andel bedrifter som forventer økning i de midlene som forventes benyttet. Dette tyder på at bedriftene er seg bevisst fordelene og behovet for å være aktive i forhold til innovasjon og FoU, til tross for at bransjen har vært gjennom en tøff periode.


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

Innt

ak a

vlæ

rling

er

Opp

sige

lser

Per

mitt

erin

ger

Nya

nset

tels

er

Forventet endring på sysselsettingsindika-torer i 2011 (andel)



0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

Tilg

ang

på k

apita

l

Sal

gspr

iser

Drif

tsre

sulta

t

Inve

ster

inge

r

Om

setn

ing



FAKTABygg og anleggsnæringen hadde totalt 12 580 sysselsatte i Agder i2009;nesten4900personeriAustAgder og knapt 7700 personer i VestAgder, viser tall fra SSB. 59 bedrifter innen bygg og anlegg har besvart bedriftsundersøkelsen.


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Utv

iklin

g av

nettv

erk/

sam

arbe

id

Kom

peta

nseu

tvik

ling

Inns

ats

på F

OU

Org

anis

asjo

nsut

vikl

ing

Eta

bler

ing

på n

ye m

arke

der

Utv

iklin

g/fo

rbed

ring

av p

rodu

ksjo

nspr

oses

ser

Pro

dukt

-/tje

nest

eutv

iklin

g

Forventet endring på innovasjonsindika-torer i 2011


Finanskrisen fulgt av forløsningBygg- og anleggsbransjen fikk lide når andre bransjer strammet inn på investeringene. Etter to magre år ser det nå ut til å løsne, og vi kan forvente å se flere gule kraner i tida som kommer.

– Jeg tror det var to ulike utgangspunkt ved inngangen til 2009. Det var de entre-prenørene som satt på betydelige ordre-reserver som sikret dem god produksjon i 2009 og delvis inn i 2010, og de som hadde mindre ordrereserver eller store byggeoppdrag som ble kansellert eller utsatt. De siste fikk ganske umiddelbart føle markedsendringene på kroppen. Vi tilhørte dessverre den kategorien, og måtte derfor både redusere antall ansatte og tenke nytt, forteller Nicolai Jarlsby.

Jarlsby er styreformann i de tre entrepre-nørselskapene PK Entreprenør AS, PK Jegteberg AS og PK Entreprenør Øst AS. PK Jegteberg AS har base på Hovden, mens de to andre holder til i Søgne. Selskapene hadde en samlet omsetning på omtrent 500 millioner i 2008, som falt til 255 millioner i 2009. I fjor gikk omsetning litt opp, mens inneværende år tyder på å bli langt bedre.

– Fram til 2008 hadde vi mye av vår omsetning knyttet opp mot et fåtall kunder. Dette gjorde oss sårbare, og vi har derfor jobbet målrettet de to siste årene med å utvide kundekretsen. Dette har vi lykkes med og jeg føler nå at vi har en sunnere spredning av våre aktiviteter, og at framtidsutsiktene er rimelig gode.

SMARTERE VEKST FRAMOVERDa markedet buttet i mot i 2008 måtte PK, som andre i bransjen, konkurrere med flere tilbydere om færre jobber med dårligere inntjening.

– Det ble en bekreftelse på livets lærdom. Når du tror ting går bra, går de som regel dårligere enn du tror. Og når du tror ting går dårlig, blir det som regel enda verre.

– Jeg trodde at lavkonjunkturen ville gå raskere over her hjemme, men den har i

alle fall fått oss til å tenke smartere, sier Jarlsby. Selv om pilene nå peker i riktig retning, ser han ikke for seg at de kommer til gå til nyansettelser i noe særlig omfang med det første.

– Vi skal vokse, men vi skal vokse uten å øke egen kostnadsbase. Vi var 135 ansatte før finanskrisen, og er nå nede i ca 85. Veksten vår skal skje uten å ansette vesentlig flere hoder og hender i produk-sjonen, og vi skal i enda større grad basere oss på bruk av underleverandører i våre totalentrepriser.

FINANSIELL FORKJØLELSEJarlsby jobber en del i Irland, og han mener at finanskrisen, som vi omtaler den som i Norge, egentlig bare er en finansiell forkjølelse sammenlignet med andre land i Europa.

– Vi har hatt problemer også i Norge, men når vi ser på Irland, med en blakk stat, skyhøy arbeidsledighet og et eien-domsmarked som har kollapset får i alle fall jeg satt tingene inn i et perspektiv. Flere av de største irske bankene er nasjo-nalisert det siste året og de som til syvende og sist blir skadelidende er irske borgere. De har definitivt ingen Sareptas krukke som vårt oljefond, å ty til når det butter imot.

Nicolai Jarlsby

12 13

Bransjeanalyse - Forretningsm

essig tjenesteyting

En klokere bransje går et godt år i møteFinanskrisen ga finansbransjen nyttig lærdom. 2011 fremstår som et år hvor bedriftene i stor grad forventer stabilitet og videreføring av fjoråret, men samtidig ser vi optimisme og forventet økning på flere av indikatorene som er målt i bedriftsundersøkelsen. I sum vil dermed 2011 bli et bedre år enn 2010.

OPTIMISME I EIENDOMSBRANSJENOptimismen i boligmarkedene er forsterket gjennom 2010. Ifølge Eiendomsmegler-bransjens boligstatistikk, er prisgjennom-snittet for alle boliger på landsbasis 8 prosent høyere i 2010 enn i 2009. Gjennomsnittlig pris per kvadratmeter i Agder-fylkene for alle boliger var i 2009 på 21 900 og på 23 300 i 2010. Dette innebærer en positiv prisutvikling på 7 prosent, mot 5 prosent i perioden 2008-2009.

OMSETNINGSVEKST I REKRUT TERINGSBRANSJENTall fra SSB viser at forretningsmessig tjeneste yting har hatt en positiv omset-ningsutvikling i 2010 på 3,4 prosent sammenlignet med 2009. Spesielt sterk har veksten vært i utleie- og leasingvirksom-heter samt arbeidskrafttjenester. Omset-ningen for bedrifter som driver utleie, rekruttering og formidling av arbeidskraft steg med hele 12,6 prosent fra 3. kvartal 2009 til samme periode i 2010. Det er første gang siden 2008 at denne bransjen har opplevd vekst i omsetningen.

VEKST I NÆRINGSLÅNAnalyser gjennomført av SSB viser at næringsutlånene har økt i alle måneder, med unntak av juli, så langt i 2010. Bankene er den største utlåneren med en andel på 87 prosent. Ulike kredittforetak står for de resterende 13 prosentene. Denne forde-lingen har holdt seg relativt stabil de siste årene. Imidlertid har man sett en tendens til at kredittforetakene har økt sin andel noe de par siste årene, noe som skyldes blant annet at bankene har flyttet næringslån til egne næringskredittforetak.

LYSE UTSIKTER I 2011Nærmere 60 prosent av bedriftene som har besvart bedriftsundersøkelsen forventer en økning i omsetningen i 2011. Det er innen forretningsmessig tjenesteyting forventnin-gene til økt omsetning er tydeligst, hvor samtlige av de 15 bedrifter som har besvart undersøkelsen, oppgir at de forventer økning.

Over halvparten av bedriftene som driver med omsetning og drift av fast eiendom og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting forventer også en økning i omsetningen i 2011.


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %Ti

lgan

g på

kap

ital

Sal

gspr

iser

Drif

tsre

sulta

t

Inve

ster

inge

r

Om

setn

ing

70 %


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Innt

ak a

vlæ

rling

er

Opp

sige

lser

Per

mitt

erin

ger

Nya

nset

tels

er

Utsikter 2011 – økonomiske indikatorer (andel) Forventet endring på sysselsettings-

indikatorer 2011 (andel)



FAKTAForretningsmessig tjenesteyting tar for seg følgende hovednæringsområder:

• Finansierings-ogforsikrings- virksomhet•Omsetningogdriftavfast eiendom• Faglig,vitenskapeligogteknisk tjenesteyting• Forretningsmessigtjenesteyting

Denne bransjen sysselsatte nær 14500personeriAgderi2009.Finansierings og forsikringsvirksomheter sysselsetter klart færrest i begge Agderfylkene, sammenliknet med de øvrige næringene som inngår i denne bransjebeskrivelsen.221 bedrifter innen bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting har besvart bedriftsundersøkelsen.


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

Utv

iklin

g av

nettv

erk/

sam

arbe

id

Kom

peta

nseu

tvik

ling

Inns

ats

på F

oU

Org

anis

asjo

nsut

vikl

ing

Eta

bler

ing

på n

ye m

arke

der

Utv

iklin

g og

forb

edrin

gav

pro

duks

jons

pros

esse

r

Pro

dukt

-/tje

nest

eutv

iklin

g

Forventet endring på innovasjons-indikatorer i 2011 (andel)


EN AV TRE BEDRIFTER INVESTERINGSVILLIGEBlant de aller fleste bedriftene ventes inve-steringene å holdes på samme nivå som i 2010. Resultatene i forrige barometer tydet også på en stabilitet i investeringsviljen i denne bransjen fra 2009 til 2010. Imidlertid vil en av tre bedrifter innen denne bransjen øke investeringene inneværende år.

Investeringsviljen er størst blant bedrifter innen drift av fast eiendom samt forret-ningsmessig tjenesteyting – her forventer over 40 prosent økning i investeringene i 2011, sammenliknet med 2010.

ØKT SYSSELSETTINGInnen næringshovedområdene som inngår i denne bransjeanalysen, har man hatt en vekst i gjennomsnittlig antall årsverk de to siste årene, viser bedriftsundersøkelsen. Forventningene til 2011 er videre vekst, gjenspeilet i at nærmere 30 prosent av bedriftene forventer en økning i nyanset-telser. Nesten ingen forventer en økning i permitteringer og oppsigelser.

Utviklingen har vært tilnærmet lik for de fire næringsområdene som inngår i denne bransjebeskrivelsen. Imidlertid oppgir 13 prosent av bedriftene at de har rekrutte-ringsproblemer, og i hovedsak er det teknisk personale med universitet/høyskoleutdan-ning som er problematisk å rekruttere.

STABIL ØKNING I SATSINGEN PÅ INNOVASJON OG FOUDe fleste bedriftene venter at innsatsen knyttet til innovasjon og FoU vil holde seg på samme nivå i 2011 som i 2010. Når da i tillegg i snitt hver fjerde bedrift forventer økning på de ulike innovasjonsindikatorene, vil 2011 innebære en styrket satsing på innovasjon og FoU, sett i forhold til 2010.

Andelen som forventer en økning på inno-vasjonsindikatorene er høyest for bedrifter innenfor forretningsmessig tjenesteyting.

Det er i forhold til utvikling av nettverk/samarbeid, kompetanseutvikling og etablering på nye markeder at flest bedrifter forventer økning.

Foto: Shutterstock

14 15

Bransjeanalyse - Forretningsm

essig tjenesteyting

Bransjeanalyse - Jordbruk, skogbruk og fiske

Finanskrisen ga nyttig kunnskapFinanskrisen var en dyr lekse for mange, men det gikk bedre enn fryktet for de aller fleste. Bedriftene gjennomførte en selvransakelse, og har med det fått et mer bevisst forhold til egen virksomhet.

– Vi lever med våre kunder, og er avhengig av et godt næringsliv for selv å levere gode resultater, sier leder for Bedrifts-marked Agder, SpareBank 1 SR-Bank, Leif Pedersen.

– Overordnet gikk det jo bedre enn det man forventet og fryktet, legger ansvarlig for små og mellomstore bedrifter Hilde Netland til.

Vi snakker om finanskrisen, en krise som i stor grad er i ferd med å bli erstattet av en ny krise, nemlig gjeldskrisen, i et internasjonalt perspektiv.– Det er fremdeles høy rente på innlån, og vi forventer ikke at denne synker med det første. Næringslivet må derfor forvente at påslaget på lån fra bankene vil holde seg på et relativt høyt nivå også fremover, forteller Pedersen.

DYREKJØPT LÆRDOMKrise vil – i de aller fleste sammenhenger – oppfattes som noe negativt. I etterdøn-ningene av finanskrisen kan det imidlertid se ut til at bedriftene, og bankene selv, har lært noe.

– Krisa har gjort bedriftene mer bevisste på å kartlegge og forstå risikoen i egen

virksomhet. Dette har, ifølge Pedersen, gjort at SpareBank 1 SR-Bank i dag i mye større grad enn forut for krisen, får presentert det han kaller ”godt gjennom-tenkte case”. For bankenes del så er erfaringen at uventede forhold kan inntreffe, og det er viktig å ha med seg i risikovurderingen.

– Vi ser også i dag at bedriftene ”leter” etter hva som gikk feil. På den måten har de nå bedre oversikt over egen kompetanse, en bevissthet som ikke var like sterk forut for krisa, legger Pedersen til.

SPEEDDATING FOR NÆRINGSLIVETSpareBank 1 SR-Bank ønsker å være langsiktig som bank, og ikke skru igjen krana når det butter i mot, som Pedersen selv uttrykker det. Dette krever at man er tålmodige i bankrelasjonen og kjenner virksomhetene godt.

– Våre kunder må gjøre gode valg. Pedersen nevner tre elementer som er viktig i denne forbindelse, nemlig risiko-forståelse, kompetanse og samarbeids-partnere. SpareBank 1 SR-Bank ønsker å bidra med aktiviteter som gir kundene et løft på alle disse parametrene. Møtepunkt Sør er et eksempel på dette.

Forventninger og spor av optimismeOptimisme og forventningene knyttet til den kommende Landbruksmeldingen preger bedriften innen denne bransjen. Mer enn annenhver bedrift som har besvart undersøkelsen, forventer en økning både i forhold til omsetning, investeringer, driftsresultat og salgspriser i 2011 sammenliknet med 2010.

FAKTA

Knapt3200personervarsysselsatt i primærnæringen på Agder i 2009, noe som utgjør ca 2 prosent av den samlede sysselsettingen i landsdelen.22 bedrifter innen jordbruk, skogbruk og fiske har besvart bedriftsundersøkelsen.

FÅ ETABLERINGER I PRIMÆRINGENEEtablering av bedrifter på landsbasis har hatt en økning på 10,6 prosent fra tredje kvartal 2008 til tredje kvartal i 2009. Primærnæringene er imidlertid et unntak. Her falt antallet nye bedrifter med 26 prosent i samme periode, et nivå som ifølge Dagens Næringsliv (28. oktober 2010) også gjorde seg gjeldende i 2010. Disse tallene reflekterer usikkerhet rundt hvordan utvik-lingen i næringene vil bli på sikt.

LANDBRUKSMELDINGENDet er nå knyttet store forventinger til den kommende Landbruksmeldingen som vedtas i 2011. Næringen selv har gitt klart uttrykk for at det er viktig at Stortinget benytter denne til å gi tydelige signaler om mulighetene for etablering og investering i jordbruket.


0

2

4

6

8

10

12

14

16

Tilg

ang

på k

apita

l

Sal

gspr

iser

Drif

tsre

sulta

t

Inve

ster

inge

r

Om

setn

ing

70 %

Utsikter 2011 – økonomiske indikatorer (antall)


Møtepunkt Sør er et samarbeid mellom blant annet Næringsforeningen, Team Works, KPMG og SpareBank 1 SR-Bank. Gjennom arrangementet får 40-80 be drifter mulighet til å speeddate – altså knytte kontakter og nettverk, samtidig som det gjennom et messeområde er gode muligheter til å profilere og presentere bedriften.

Det er også slik at svært mange bedrifter er gode på noe - men ikke på alt. Og de er dermed avhengige av gode samarbeids-partnere. Spesielt er dette viktig for de små bedriftene.

– Møtepunkt Sør håper vi kan gi nytteverdi for deltakerne, samtidig som vi ønsker å knytte kundene tettere til oss, forteller Hilde Netland. Videre legger hun til; - vi ønsker å bidra til at våre kunder lykkes, og gjennom å skape arenaer hvor bedriftene kan knytte til seg samarbeidspartnere og kanskje øke kompetansen sin, har vi tro på at dette kommer til å bli mottatt svært positivt blant de deltakende bedriftene.

Foto: Shutterstock

Leif Pedersen og Hilde Netland

16 17

Bransjeanalyse - Jordbruk, skogbruk og fiske

GENERELT FÆRRE JORDBRUKSBEDRIFTERI 2009 utgjorde jordbruk 0,5 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP). Sysselsettingen i jordbruket utgjorde i 2009 om lag 2 prosent av den totale sysselsettingen i Norge. Statistikk fra SSB viser at jordbru-kets andel av den totale sysselsettingen har minket i hele perioden 1959-2009. I løpet av de siste 25 årene har antall årsverk blitt halvert.

Ser vi på Agder, viser tall fra SSB at det i 2009 var 728 jordbruksbedrifter i Aust-Agder og 1216 jordbruksbedrifter i Vest-Agder.

RELATIVT STORE SKOGEIENDOMMER I AUSTI alt er om lag 123 800 kvadratkilometer, eller godt og vel en tredjedel av landarealet vårt, dekket med skog i en eller annen form, og sysselsettingen i skogbruket utgjør omkring 3 800 årsverk på landsbasis.

Tall fra SSB, viser at det i 2009 var henholdsvis 4318 skogeiendommer i Aust-Agder og 5459 skogeiendommer i Vest-Agder (eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal).

I forhold til gjennomsnittstørrelse på skog-eiendommene – er denne svært variabel mellom fylkene. Mens Finnmark har det største gjennomsnittet, finner vi Aust-Agder med det femte største snittet.

NEDGANG I ANTALL FARTØY I AGDERSer vi på fiskerisektoren, viser analyser gjort av SSB at veksten i produksjon og salg av oppdrettsfisk fortsatte i 2009. Det ble solgt i underkant av 1 million tonn fisk til en verdi av 22,4 milliarder kroner. Veksten i næringen gjenspeiles også i nyetablering og sysselsetting. I 2009 var det 68 flere tillatelser for laks- og ørretproduksjon og 216 flere ansatte enn i 2008. For skalldyr-produksjonen var det nedgang i 2009, en trend som har pågått siden 2005.


0

2

4

6

8

10

12

14

Utv

iklin

g av

nettv

erk/

sam

arbe

id

Kom

peta

nseu

tvik

ling

Inns

ats

på F

oU

Org

anis

asjo

nsut

vikl

ing

Eta

bler

ing

på n

ye m

arke

der

Utv

iklin

g og

forb

edrin

gav

pro

duks

jons

pros

esse

r

Pro

dukt

-/tje

nest

eutv

iklin

g


0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

Innt

ak a

vlæ

rling

er

Opp

sige

lser

Per

mitt

erin

ger

Nya

nset

tels

er

Forventet endring på innovasjons-indikatorer i 2011 (antall)

Forventet endring på sysselsettings-indikatorer 2011 (antall)



Stor vilje og full ressursutnyttelse- Vi har i grunn ingen stor hemmelighet å avsløre. Vår oppskrift har vært stor arbeidsvilje og best mulig utnyttelse av de ressursene en besitter. Vil du en ting nok, så får du det til, forteller Ann Iren Sæthra og Halvor Skjerkholt.

Ekteparet driver allsidig, og i november ble gården deres ved Tvedestrand tildelt Bygdeutviklingsprisen i Aust-Agder. Kriteriene er strenge, og det legges blant annet vekt på økonomisk resultat, nyskaping og lokale ringvirkninger.

– Finanskrisen ga oss en kort periode med nedgang i tømmerprisene, men bortsett fra det har vi merket lite til den, forteller Halvor.

ALLSIDIG GÅRDSBRUKHele virksomheten har i dag fem ansatte, og omsatte for 3,3 millioner kroner i 2009. Familiens slektsgård ble overtatt av Halvor for en god stund tilbake, og har i tillegg til gårds- og skogsdrift tilegnet seg ettertraktet kompetanse på lafting. Denne virksomheten er den største i omsetning i dag.

Tømmeret til laftingen hentes fra nærområdet, og gjennom mye arbeid med dette har Halvor lært flere laftetek-nikker. Denne kunnskapen har blitt så god, at han nå blir anvendt at Riksanti-kvaren ved restaurering av gamle bygg.

LOKALE DELIKATESSERNår Ann Iren kom inn i bildet ble det bygget en laftehall. Her finner vi i dag serveringsdelen Eldhuset, med plass til drøyt 100 gjester. Flere ganger i uka mottar hun gjester til lunsj eller middag, og på menyen står det bær, rådyr, hjort og andre delikatesser som bokstavelig talt er hentet utenfor stuedøra.

– Halvor er tradisjonsbundet på sitt felt, og jeg på mitt. Som Halvor utnytter hele treet, utnytter jeg hele dyret, sier Ann Iren. Det er gøy å jobbe med norsk tradi-sjonsmat, og det er gøy å kunne hente nesten all maten vi serverer fra lokalmiljøet.

I TILLEGG TIL SERVERING, ER DET OGSÅ KURS I BRUK AV BAKEROVN. – Jeg ser positivt på framtiden! Vi har foreløpig hatt bedre resultater enn vi forventet, og markedsføringen går av seg selv. Den beste reklamen du får er praten fra fornøyde gjester og kunder, sier Ann Iren.

Tall for Vest-Agder og Aust-Agder, viser at antall registrerte fiskefartøy har hatt en klar nedgang i perioden 1997-2007.

TRO PÅ 2011 I AGDERBedriftene som har besvart bedriftsunder-søkelsen synes å ha et optimistisk syn på 2011. Over halvparten av de bedriftene som har besvart undersøkelsen, forventer en økning både i forhold til omsetning, investeringer, driftsresultat og salgspriser i 2011, sammenliknet med 2010. Forvent-ningene til den kommende Landbruksmel-dingen er en medvirkende årsak til dette.

SMÅ ENDRINGER I SYSSELSETTINGENGjennomsnittlig antall årsverk i bedriftene som har besvart bedriftsundersøkelsen, er redusert med ett årsverk fra 2009 til 2010. I 2011 forventes sysselsettingen å holde seg på samme nivå som for 2010.

At det forventes stabilitet i sysselsettingen, understrekes også av at 11 av 15 bedrifter ikke forventer noen endringer i forhold til nyansettelser i 2011.

INNOVASJON I LANDBRUK OG MATSEKTORENI 2010 gjennomførte NIFU STEP en kartleg-ging av forskning og innovasjon innen landbruks- og matsektoren. Rapporten viser at næringslivets forskningsandel innen landbruks- og matsektoren er lavere enn for andre sektorer. Det er i denne sammenheng interessant å se nærmer på resultatene av bedriftsundersøkelsene på innovasjonsindi-katorene som inngår i denne.

Det er først og fremst produkt-/tjenesteut-vikling og etablering på nye markeder som virksomhetene melder om økt satsing på i 2011. Overordnet er imidlertid bildet at bedriftene vil videreføre satsingen fra 2010.

Ann Iren Sæthra og Halvor Skjerkholt

18 19

Bransjeanalyse - T

ransport og komm

unikasjon

På god vei tilbakeForrige Konjunkturbarometer viste at transportbedriftene var over kneika. Årets undersøkelse underbygger dette, og resultatene viser positive trender, både i forhold til økono-miske utsikter og satsing på innovasjon og FoU.

VEKST I TRANSPORTNÆRINGENTransportsektoren opplevde positiv utvikling i Norge i 2010. Sammenlignet med 3. kvartal 2009 var det i 3. kvartal 2010 en omset-ningsvekst for bedrifter innenfor transport og lagring på 6,3 prosent. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er spesielt bransjer som driver med hjelpetjenester i transportsektoren som har merket den positive utviklingen. Også spedisjon, skips-megling, drift av bomstasjoner og sjøfarts-næringen har merket positiv utvikling. For godstrafikk til og fra de største norske havnene økte denne med 3,9 millioner tonn fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010, en vekst som tilsvarer 10,2 prosent.

Antall passasjerer til og fra norske lufthavner økte med over 20 prosent fra tredje kvartal i 2009 til tredje kvartal i 2010. Mens antall ferjepassasjerer på landsbasis gikk noe ned fra andre kvartal 2009 til 2010, opplevde Kristiansand havn derimot en økning i antall passasjerer med nermere 24.000 personer.

BEDRE PRISER I 2011Godt og vel annenhver bedrift som har besvart bedriftsundersøkelsen forventer en økning i omsetningen og driftsresultatet i 2011. Den forventede økningen er på tilnærmet likt nivå innen områdene transport og lagring og informasjon og kommunikasjon.

Forventningene i forhold til tilgang på kapital er noe mer tilbakeholdne. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser også at investe-

ringer i liten grad ble utsatt i 2010 som følge av manglende finansiering.

Salgsprisene synes videre å styrkes i forhold til 2010, da nærmere annenhver bedrift forventer enten stabilitet eller økning i disse i inneværende år.

SMÅ ENDRINGER I SYSSELSETTINGENGjennomsnittlig antall årsverk har holdt seg mer eller mindre stabilt i 2009 og 2010, dog med en svak nedgang i 2010. Forvent-ningene til 2011 er en svak økning, slik at gjennomsnittlig antall årsverk er tilbake på 2008-nivå. I forhold til nyansettelser er det en viss optimisme å spore. Vi ser også her en økning i forhold til 2010. Det overord-nede bildet i forhold til sysselsetting og rekruttering er imidlertid preget av stabilitet.

OPPRETTHOLDER SATSING PÅ INNOVASJON OG FOUIngen av bedriftene som har besvart under-søkelsen innen denne bransjen, forventer en reduksjon i forhold til innovasjonsindi-katorene i 2011. Bildet er imidlertid delt mellom bedrifter som venter stabilitet og bedrifter som forventer økning på de forskjellige indikatorene. For eksempel venter transportbedriftene stabilitet i produkt- og tjenesteutviklingen, mens informasjons- og kommunikasjonsbedrif-tene forventer økt satsing i 2011.

Totalt sett vil satsingen på innovasjon og FoU i 2011 være styrket i forhold til hva bedriftene forventet for 2010.


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Innt

ak a

vlæ

rling

er

Opp

sige

lser

Per

mitt

erin

ger

Nya

nset

tels

er


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

Tilg

ang

på k

apita

l

Sal

gspr

iser

Drif

tsre

sulta

t

Inve

ster

inge

r

Om

setn

ing

70 %

Forventet endring på sysselsettings-indikatorer 2011 (andel)




FAKTATransport og kommunikasjon omfatter bransjekodene transport og lagring, samt informasjon og kommunikasjon.Overordnetkanmansiatdette bransjekapittelet tar for seg infrastruktur.Sysselsettingen i 2009 innen transport og lagring var i VestAgder noe over 4000personer,ognær2700personeri AustAgder.Informasjon og kommunikasjon sysselsatte 1787 personer i VestAgder og1076personeriAust-Agder.51 bedrifter innen transport og kommunikasjon har besvart bedriftsundersøkelsen.


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

Utv

iklin

g av

nettv

erk/

sam

arbe

id

Kom

peta

nseu

tvik

ling

Inns

ats

på F

oU

Org

anis

asjo

nsut

vikl

ing

Eta

bler

ing

på n

ye m

arke

der

Utv

iklin

g og

forb

edrin

gav

pro

duks

jons

pros

esse

r

Pro

dukt

-/tje

nest

eutv

iklin

g



Transport med fokus på omdømme– Bileierne og sjåførene må ta høyde for omdømmet, sier Reidar Øvland, daglig leder i Vennesla Transport. Møt transportbedriften som jobber bevisst med ryktet – og tjener penger på det.

Med 40 biler fordelt på ti bileiere, gjør Vennesla Transport AS seg i stadig økende grad gjeldende som en sentral aktør blant transportbedriftene på Agder.

SLUTT PÅ IRRITERENDE VOGNTOGI en konkurranseutsatt og konjunk-turømfintlig bransje, er det spennende å høre Øvland prate ivrig om bedriftens fokus på omdømme.

Det han snakker om er hvordan sjåførene opptrer i trafikken, hvordan man møter kundene, standard på utstyr og sikkerhet både for sjåfør og last.

– Alle slike elementer spiller inn, fortsetter Øvland. Vi har jo alle irritert oss over et vogntog som skaper kø eller som ligger helt oppi støtfangeren på bilen sin i trafikken – slike ting er med på å påvirke omdømmet negativt.

Vennesla Transport har med andre ord fokus på at omdømme er sentralt i alle ledd i bedriftens virke, noe som har skapt et godt grunnlag for stor vekst og økonomisk lønnsomhet.

SLUTT PÅ HALVFULLE BILERI omdømmetenkningen ligger også et bevisst forhold til hvordan bedriften kan sikre samfunnet gjennom miljømessige besparelser. Dette gjøres kontinuerlig ved at bedriften daglig jobber med å sikre den beste og mest optimale plan-leggingen av rutene som kjøres og bilene som benyttes.

FINANSKRISETIDERTil tross for at Vennesla Transport har opplevd en stor vekst de senere år, merket bedriften finanskrisen på kroppen.

– Vi opplevde det som alle andre, nemlig nedgang i begynnelsen av 2009, sier Øvland. 2009 endte likevel på plussiden for bedriften, med en vekst på 2,5

prosent i omsetningen fra året før. Nedgangen i begynnelsen av kriseåret skyltes i all hovedsak bråstopp i markedet. Folk sendte mye mindre varer, for eksempel kjøpte mellomstore bedrifter mye mindre enn vanlig for de ville ikke ta risikoen med å ha varer på lager. Slikt påvirker bedrifter som vår direkte, fortsetter daglig leder.

Med bakgrunn i gode relasjoner til kunder, et godt arbeidsmiljø, stor kompetanse og erfaring, god innsats og jobbutførelse fra alle, stod selskapet godt rustet til å gjennomleve det økonomiske ruskeværet.

SER MED SPENNING PÅ 2011– Overordnet har bedriften en vekststra-tegi, men vi er spent på 2011, sier Øvland. Bedriften har på mange måter en spesiell markedssituasjon, hvor 6 prosent av kundemassen står for over 80 prosent av omsetningen. Dette gjør bedriften sårbar – samtidig er det en styrke i det at vi har svært gode kunderelasjoner til disse, og opplever forholdet som stabilt gjennom stor kundelojalitet.

Bedriften har per desember 2010 allerede ca 60 prosent av kundemassen ferdig i kontrakter. Imidlertid ser man at de store kundekonstellasjonene presser prisene og begynnelsen på året kan bli like tøff som begynnelsen på 2010, avslutter Øvland.

Reidar Øvland

20 21

Bransjeanalyse - V

arehandel og tjenesteyting

Flere lyspunkter i 2011

Bedriftene innen varehandel og tjenesteyting ser lyst på 2011, uten at man forventer noen ny kjøpefest. Videre avdekker bedriftsundersøkelsen en solid satsing på innovasjon og FoU.

VEKST I VAREKONSUMETIfølge SSB har omsetningen i varehandelen økt jevnt de siste ti årene. Detaljhandelsbu-tikkene har opplevd en omsetningsøkning på over 60 prosent. I perioden 2007-2009 brukte private husholdninger i gjennom-snitt 395 000 kroner per år på forbruk. Dette er en realøkning på 7,8 prosent i forhold til perioden 2004-2006. Det er spesielt boligutgiftene som dominerer. Disse utgjør 31 prosent av de totale utgiftene, mens transportutgiftene teller 16 prosent.

OPPTUR FOR DETALJHANDELENTall fra SSB viser at detaljhandelsbedrif-tene i Norge økte omsetningen med 6,1 milliarder kroner de første åtte månedene i 2010, sammenlignet med samme periode i 2009, en vekst tilsvarende 2,4 prosent. Omsetningen i detaljhandelen i Agder-fylkene var i 4. kvartal mer moderat. Med unntak av motorvogner var veksten totalt på 0,6 prosent fra 4. kvartal 2009 til samme periode 2010.

ENGROSHANDELEN ØKER I AGDEROmsetningen til bedrifter med næring engroshandel økte med 5 prosent, de første åtte månedene i 2010 sammenlignet med samme periode i 2009. Engroshandel på Sørlandet har opplevd en sterkere vekst fra fjerde termin 2009 sammenlignet med samme periode i 2010. Veksten tilsvarer nærmere 7 prosent for begge Agder-fylkene.

KLAR FORVENTNING OM ØKT OMSETNINGRundt 60 prosent av bedriftene som har besvart undersøkelsen, forventer en økning i omsetningen og driftsresultatet i 2011, sammenliknet med 2010. Av de hovednæ-

ringsområdene som inngår i denne bransje-beskrivelsen, er det innen varehandel og personlig tjenesteyting at forventningene er størst.

LITT FLERE NYANSETTELSERAntall årsverk har holdt seg mer eller mindre stabil de to siste årene innen denne bransjen. Resultatene antyder imidlertid en tendens til svak vekst. Det faktum at hver tredje bedrift forventer økning i nyanset-telser i 2011 underbygger dette.

I forhold til permitteringer, oppsigelser og inntak av lærlinger er utviklingen preget av stabilitet. Vi ser imidlertid en svak økning i forhold til inntak av lærlinger; en av ti bedrifter forventer inntak av flere lærlinger i 2011, enn i 2010.

Nær hver femte bedrift som har besvart undersøkelsen, gir uttrykk for rekrutte-ringsutfordringer. Problemene er først og fremst knyttet til fagarbeidere. Imidlertid viser resultatene at kun 20 prosent av bedriftene benytter utenlandsk arbeids-kraft. Nær hver fjerde av de bedriftene som faktisk benytter utenlandsk arbeidskraft vil imidlertid benytte seg av dette i økende grad i 2011.

ROBUST SATSING PÅ INNOVASJON OG FOUFlertallet av bedriftene innen varehandel og personlig tjenesteyting forventer en videreføring av satsingen på innovasjon og FoU fra 2010 i 2011.

Samtidig ser man at en høy andel av bedriftene forventer videre økende satsing – noe som i sum betyr at satsingen på innovasjon og FoU i denne bransjen vil være større i 2011 enn det den var i 2010.


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Innt

ak a

vlæ

rling

er

Opp

sige

lser

Per

mitt

erin

ger

Nya

nset

tels

er


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

Tilg

ang

på k

apita

l

Sal

gspr

iser

Drif

tsre

sulta

t

Inve

ster

inge

r

Om

setn

ing





FAKTA

Dette kapittelet omhandler følgende bransjer:•Varehandel;reparasjonav motorvogner•Undervisning•Helse-ogsosialtjenester•Kulturellvirksomhet,under- holdning og fritidsaktiviteter•Annentjenesteyting• Lønnetarbeidiprivatehus- holdninger

Varehandel og tjenesteyting sysselsattei2009littover16600personer iAust-Agderog26900personeriVestAgder, viser tall fra SSB.174bedrifterinnendennebransjenhar besvart bedriftsundersøkelsen.


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

Utv

iklin

g av

nettv

erk/

sam

arbe

id

Kom

peta

nseu

tvik

ling

Inns

ats

på F

oU

Org

anis

asjo

nsut

vikl

ing

Eta

bler

ing

på n

ye m

arke

der

Utv

iklin

g og

forb

edrin

gav

pro

duks

jons

pros

esse

r

Pro

dukt

-/tje

nest

eutv

iklin

g



IKEA spent på fortsettelsen– Mottagelsen på Sørlandet har vært veldig god på alle måter. Myndigheter har ekspedert oss i rekordfart, antallet jobbsøknader har overgått alle forventninger og kundene har strømmet til. Nå venter vi spent på å se utviklingen framover.

Solrun Hitland er varehussjef for IKEA Sørlandet, og hun forteller ivrig om IKEAs etablering i landsdelen. I en tid preget av forsiktig optimisme og forholdsvis lav arbeidsledighet, var selskapet usikker på hvor enkelt det ville bli å rekruttere nok medarbeidere med god kompetanse.

– Ledergruppa ble plukket ut i slutten av 2009, mellomledere i starten av 2010 og masserekrutteringen foregikk i mai samme år. Vi fikk totalt 4.500 søkere til 270 stillinger, så det må jeg få lov til å kalle en suksess.

Hitland peker på en sterk merkevare og en stor entusiasme rundt det å endelig få IKEA til Sørlandet som viktige suksess-faktorer.

– Jeg har jobbet 12 år i IKEA-systemet, men aldri opplevd maken til begeistring over å få til denne etableringen. Det rare er jo at så mange av våre ansatte hadde hørt at vi hadde godt arbeidsmiljø, gode velferdsordninger og at vi lå over tariff – selv om nærmeste varehus ligger titalls mil unna, forteller Hitland.

PROFESJONALITET SKAPER TILLIT– Vi har ikke vært perfekte i alt vi har foretatt oss i rekrutteringsprosessen, men jeg kan i alle fall skrive under på at vi har brukt så store ressurser som mulig på å tilstrebe profesjonalitet. Vi har lest alle søknader, og vi har møtt folk med respekt. Det tror jeg man får igjen for siden. Forhåpentligvis gjør gode prosesser det lettere å rekruttere folk seinere.

Alle nyansatte går gjennom kurs, og får vite hva IKEA forventer av hver enkelt. Det er også mulighet for videre opplæring, og en stor del av lederne har jobbet seg oppover i systemet.

SKJERPET KONKURRANSE FRAMOVERAv flere årsaker vil konkurransen om kundene spisse seg ytterligere. Så langt har det nye varehuset hatt godt over 400.000 besøkende, og varehussjefen har derfor innfrid målene som er satt så langt.– Prognosen fra Handelens og servicenæ-ringens hovedorganisasjon (HSH) viser en utflating av møbelsalget i 2011. Det vil skjerpe konkurransen. I tillegg blir forbrukerne stadig mer bevisste i valg mellom like produkter. Da må vi vise at vi går foran ved å tilby mer bærekraftige produkter til lave priser. Internt må vi se nærmere på hva vi gjør i hver enkelt fase i IKEA-produktenes livsløp. Dette gir oss muligheten til å bidra til forbedringer for mennesker og miljø. Disse forbedrin-gene legger vi til en liste vi har kalt ”den uendelige listen”, uendelig fordi vi aldri kan bli helt fornøyde - det vil alltid være rom for forbedringer.

– Til syvende og sist handler det om å hjelpe kunden til å skape et mer bære-kraftig liv i hjemmet, avslutter Hitland.

Solrun Hitland

22 23

Bransjeanalyse – R

eiseliv

Utenlandsturistene på vei tilbakeResultatene fra bedriftsundersøkelsen gir et noe uklart bilde av forventningene til 2011 i reiselivsbransjen. Overordnet er dette likevel en bransje preget av optimisme og energi, og reiselivsnæringen på Sørlandet går spennende tider i møte.

SVINGNINGER I OVERNATTINGERTall fra SSB viser at aktiviteten i reiselivs-næringen på landsbasis har økt med 1,7 prosent i perioden januar til og med oktober 2010 i forhold til samme periode i 2009. Aktiviteten i Agder-fylkene i 2010 har vært tilnærmet lik som i 2009. Til og med oktober 2010 var antall overnattinger i den samlede reiselivsnæringen i begge fylkene i overkant av 1775000. Dette er en svak økning fra samme tid i 2009 med 1,4 prosent.

TURISMEN FRA UTLANDET STIGER Overnattinger blant utenlandske turister i Agder-fylkene var til og med oktober 2010 på 323 848, og har økt med ca. 10 000 fra 2009. Dette utgjør hele 41,6 prosent av den totale økningen i overnattinger. Det er spesielt tyske turister som er tilbake, med en økning på 6,3 prosent fra samme periode i 2009. Totalt er hele 74,8 prosent av den økte utenlandske turismen fra Tyskland, etterfulgt av Sverige med en svakere økning på 7,4 prosent. Overnattinger for nederlen-dere har derimot sunket med nærmere 7000 netter, i kontrast til en generell økning på landsbasis.

BEST PÅ GJENKJØP!Reiselivsnæringen på Sørlandet går spennende tider i møte. Visjonen til Visit Sørlandet er å bli best på gjenkjøp, og hovedmålet lyder: ”9 av 10 gjester som besøker Sørlandet kommer tilbake for å besøke mer av landsdelen (…)”. Målset-ningen er en økning i gjestevolum på 10 prosent per år, en målsetning som forteller om ambisjoner og vilje til å satse i regionen.

ULIKE FORVENTNINGEROver 60 prosent av bedriftene som har besvart bedriftsundersøkelsen forventer en økning i omsetningen i 2011, halvparten av bedriftene forventer videre en positiv utvikling i driftsresultatet i 2011, sammen-liknet med 2010. I overkant av 20 prosent av bedriftene forventer imidlertid en nedgang i driftsresultatet i 2011.

I forhold til investeringer viser resultatene at 35 prosent av bedriftene venter en nedgang i 2011, mens 24 prosent forventer en økning.

Bildet av reiselivsbedriftene i forhold til disse økonomiske parametrene er med andre ord noe uklart og sprikende, noe som kan tyde på en usikkerhet i bransjen. Bildet bryter videre noe med det bildet som ble tegnet av bransjen i forrige barometer; der var det en tydeligere positiv trend på de økonomiske parametrene som ble målt.

STABILITET PÅ DEN MENNESKELIGE FRONTBedriftene som har besvart undersøkelsen, rapporterer i hovedsak om små endringer knyttet til nyansettelser, permitteringer, oppsigelser og inntak av lærlinger.

I forhold til rekruttering ser det ut til at reiselivsbransjen ikke forventer å møte store utfordringer i året vi er inne i; 7 av 20 bedrifter melder at de ikke opplever rekrut-teringsproblemer, mens 8 av 20 bedrifter sier de opplever ubetydelige rekrutterings-problemer.

POSITIV UTVIKLING PÅ ENKELTE INNOVASJONSOMRÅDERReiselivsbransjen lever av å selge produkter – slik sett er det positivt å observere at hele 63 prosent av bedriftene som har besvart undersøkelsen, forventer en økning i satsingen på produkt-/tjenesteutviklingen i 2011.

Bedriftene forventer i stor grad en økning i utvikling og forbedring av produksjonspro-sesser, samt midlene som brukes til etablering på nye markeder. På de øvrige innovasjonsdimensjonene som er undersøkt, forventer bedriftene å opprettholde satsingen i inneværende år på samme nivå som i 2010. I sum betyr dette en økt satsing på innovasjon og FoU i 2011, sammenliknet med fjoråret.


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Innt

ak a

vlæ

rling

er

Opp

sige

lser

Per

mitt

erin

ger

Nya

nset

tels

er


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

Tilg

ang

på k

apita

l

Sal

gspr

iser

Drif

tsre

sulta

t

Inve

ster

inge

r

Om

setn

ing

70 %





FAKTAReiselivomfatterovernattings-ogserveringsvirksomhet.Sysselsettingeni2009vartotalt4686personer i Agder, henholdsvis 1805 i AustAgder og 2881 i VestAgder, viser tall fra SSB.21 reiselivsbedrifter har besvart bedriftsundersøkelsen.


0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Utv

iklin

g av

nettv

erk/

sam

arbe

id

Kom

peta

nseu

tvik

ling

Inns

ats

på F

oU

Org

anis

asjo

nsut

vikl

ing

Eta

bler

ing

på n

ye m

arke

der

Utv

iklin

g og

forb

edrin

gav

pro

duks

jons

pros

esse

r

Pro

dukt

-/tje

nest

eutv

iklin

g

Forventet endring på innovasjons-indikatorer i 2011 (andel)


Fra fiasko til suksess?

Fra å være en vinterdestinasjon i fare for å sakke akterut, står Destinasjon Hovden nå klar for å ta sats etter tøffe omstruktureringer.

Eigil Rian, styreformann i reiselivssel-skapet, kan reiseliv. Og han kan fjell. Etter å ha arbeidet i Alpene hele studie-tiden og med flere sportsarrangementer internasjonalt, har han høstet lærdom og erfaring om turisme og reiseliv til vinter-destinasjoner.

TØFF OMSTRUKTURERING NØDVENDIG FOR Å LYKKESErfaring til tross, så har utfordringen med å etablere Destinasjon Hovden som et dynamisk og fungerende destinasjons-selskap ikke vært enkel.

– Hovden tapte terreng på alle mulige områder, forteller Rian.

– Utfordringene stod i kø - med samhand-lingsproblemer, uklare politiske signaler og uklare og ulike mål, fortsetter han.

Gjennom en tøff restrukturering, hvor man blant annet stengte bookingen, etablerte et nytt styre bestående av beslutningstakere, en grundig merke-vareprosess og reposisjonering av desti-nasjonen, står selskapet i dag sterkere enn noensinne.

I utviklingen av destinasjonsselskapet har man vært bevisst på viktigheten av overgangen fra å være en tilskuddsbedrift til å bli en kommersiell aktør. – Destinasjonsselskapene må tjene sine egne penger, for eksempel gjennom ulike typer arrangementer, forteller Rian.

Partnerstruktur, linker mellom aktører, utnytte destinasjonselskapet som kommu-nikasjonskanal og et selskap som er frampå – er alle elementer som Rian fremhever som nødvendig for å lykkes i den tøffe konkurransen som preger reise-livsbransjen.

– Hovden har en rekke fordeler det er viktig å bygge på og utnytte, fortsetter han. For eksempel er det et tettsted med tilbud som er geografisk samlet, man har en trofast kundegruppe og flere tilbud enn det mange andre vinterdestinasjoner kan skilte med.

LYSERE TIDER I MØTEEtter et par tøffe år preget av finanskrisen, er optimismen nå tilbake i reiselivsbransjen. – Effekten av finanskrisen for vår bransje var måtehold. Man bor ikke på hotell når det er usikkerhet i økonomien, sier Rian.

Til syvende og sist, og over tid, er det antall senger som er belagt som teller. For reiselivsbransjen er dette parameteret som gjelder, legger Rian til.

Utfordringene i 2011 er blant annet knyttet til synlighet. – Vi har en kommunikasjonsutfordring, og det er å bli mer synlige. For å bli det må vi kommunisere bedre. Destinasjon Hovden har for lengst tatt i bruk sosiale medier som Facebook, og på den måten når vi ut til et bredere publikum enn det vi gjorde tidligere.

I tillegg står Destinasjon Hovden nå på hoppkanten – klar til å ta sats. – I 2011 må alle de mulighetene som nå ligger i det å ha et velfungerende destina-sjonsselskap materialiseres. Det er nå gevinsten skal tas ut, avslutter en entusi-astisk Rian.

Eigil Rian

24 25

Bransjeanalyse – O

ffentlig sektor

Mindre drahjelp fra kommuneneResultatene fra Kommuneundersøkelsen viser at investeringsutgiftene vil gå ned fra 2014. Dette viderefører trenden som ble avdekket i forrige barometer. Næringslivet må altså belage seg på mindre etterspørsel fra kommunene i årene som kommer.

MER PENGER TIL KOMMUNENEI statsbudsjettet for 2011 er de samlede inntekter til kommunene anslått til å øke med ca. 7,1 mrd. kroner fra 2009 til 2010. Av dette anslås de frie inntektene til å øke reelt med 3,9 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 prosent.

Rammetilskuddet til kommunene økes for å dekke merutgifter knyttet til blant annet foreldrebetaling i barnehager, til den videre opptrappingen av driftsstøtten til ikke-kommunale barnehager og helårsvirkningen knyttet til økningen av undervisningstime-tallet i grunnopplæringen.

POSITIV UTVIKLING I DRIFTSRESULTATETI forrige Konjunkturbarometer for Agder ble det klart at gjennomsnittlig netto drifts-resultat for kommunene i Agder var på minus 1,5 prosent i 2008. Tall fra KOSTRA viser at gjennomsnittlig netto driftsresultat for 2009 ligger på 3,1 prosent. Resultatet for 2009 ligger for øvrig også noe over landsgjennomsnittet.

FLERE JOBBER I BARNEHAGE OG BARNEVERNI kommunene som har besvart kommune-undersøkelsen, viser resultatene at forvent-ningene i forhold til utviklingen i antall årsverk i 2011 varierer. Henholdsvis 48 og 38 prosent av kommunene forventer nedgang i sysselsettingen innen grunn-skolen og administrasjon i 2011. Innen kommunehelse vil antall årsverk holde seg stabilt i 2011 i samtlige kommuner som har besvart undersøkelsen. Imidlertid forventer nær annenhver kommune en økning i antall årsverk i barnehagesektoren, samt innen barnevern og andre sosiale tjenester.

Kun en av de 21 kommunene som har besvart undersøkelsen, oppgir at de har alvorlige rekrutteringsproblemer, mens 7 kommuner mener de opplever en del rekrutteringsproblemer. Til sammen utgjør disse 40 prosent av kommunene. Det er særlig ingeniører og sykepleiere som oppleves som vanskelig å rekruttere.

FORTSATT REDUKSJON I INVE STERINGENE I SMÅKOMMUNENEKommunenes planlagte gjennomsnittlige brutto investeringsutgifter vil gå fra 112 mill kroner i 2010, til 105 mill kroner i 2011. Dette viderefører trenden som ble avdekket i forrige barometer. 57 prosent av kommunene som har besvart undersø-kelsen forventer en nedgang i investerings-

Ned Stabilt Opp

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Adm

inis

tras

jon

Tekn

iske

tjen

este

r

Bar

neve

rn o

gan

dre

sos.

tj.

Kom

mun

ehel

se

Ple

ie o

g om

sorg

Gru

nnsk

ole

Bar

neha

ge o

g S

FO

Reduksjon Stabilt Økning

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

201420132012

rventet utvikling i antall årsverk 2011

Forventete endringer i kommunens investeringer, 2012-2014

Kilde: Kommuneundersøkelsen 2011 (n=21)

Kilde: Kommuneundersøkelsen 2011 (n=21)

Sykehuset står foran store investeringerEtter flere år med trange rammer, får endelig Sørlandet sykehus økte midler til helt nødvendige investeringer og oppussing og vedlikehold av bygningsmasse. Det vil komme bygg- og anleggs-bransjen i regionen til gode.

Økonomidirektør Per Bertil Qvarnstrøm i Sørlandet sykehus HF kan fortelle at prognosene for de neste tre årene, inntektsmessig, peker oppover. Med en realvekst i inntektene på tre prosent i 2011, og videre vekst fram til 2014, blir det slutt på den historiske underfinan-sieringen av helseforetaket.

– Vi er en stor innkjøper av varer og tjenester, og har et stort vedlikeholdset-terslep å ta igjen. Men som organisasjoner flest er vi underlagt krav til lønnsomhet i de investeringene vi foretar oss. Nå jobber vi med å oppgradere dagkirurgi og opera-sjonsstuer i Kristiansand, og det vil til syvende og sist gagne både pasientene og de ansatte.

ALDERSBØLGEN OG SAM HANDLINGSREFORMEN GIR USIKKERHETSelv om helseforetaket kan melde om forbedrede rammer fra de tre neste årene, er det mange store usikkerhets-faktorer som er utenfor deres kontroll.

– Hvordan aldersbølgen, samhandlings-reformen og folketallet utvikler seg, vil styre våre rammer i stor grad. Det er ingen politiske signaler som tyder på at aldersbølgen også vil bringe med seg tilsvarende økte finansieringsrammer, og samhandlingsreformen vil sannsyn-ligvis redusere våre inntekter. Samtidig må kommunene kjøpe inn tjenester fra oss for å kunne tilby lovpålagte oppgaver, forteller Qvarnstrøm. Vi har allerede landets korteste liggetider, takket være et godt samarbeid med kommunene i regionen i en årrekke.

Sørlandet sykehus kommer svært godt ut på pasienttilfredshet, og scorer som en av de tre beste på kreftbehandling i en ny pasientundersøkelse. Å beholde

denne posisjonen er svært krevende, fordi det ikke er penger nok til å kjøpe det nyeste utstyret.

INTERNASJONAL ORGANISASJONSørlandet sykehus er en av landsdelens største arbeidsplasser med omtrent 5.000 ansatte. For å få dekket kompetansebeho-vene, jobber organisasjonen aktivt med videreutdanning av egne ansatte og rekruttering av spesialister utenlands.

– Vi har et godt samarbeid med Universi-tetet i Agder, og vi sponser i noen grad kostnadene for videreutdanning av blant annet spesialsykepleiere. Det er et stort behov for operasjons- og anestesisyke-pleiere. Men vi henter også inn leger fra Tyskland, og flere andre land i Europa, for å dekke mangelen i det norske arbeids-markedet.

Arbeidstagere som er rekruttert fra utlandet gjennomgår som regel et halvt års språkskole, og det er forholdsvis lite godkjenningsproblematikk med søkere med utdanning fra Nord-Europa. Antall ansatte med utenlandsk bakgrunn er ventet å øke noe de neste årene.

– Vi er vel en av de mest internasjonale organisasjonene på Agder allerede, og jeg tror vi vil få et noe større innslag framover for å kunne dekke alle fagområdene våre, avslutter Qvarnstrøm.

budsjettet i 2011, mens en tredjedel forventer en økning. Omregnes planlagte investeringsutgifter i kroner og øre, viser resultatene fra kommuneundersøkelsen at utgiftene vil øke med 4,8 prosent i 2011. Det er med andre ord i hovedsak de små kommunene som forventer en nedgang i investeringsutgiftene.

Hele 60 prosent av kommunene vil benytte 71 prosent eller mer av investeringsbud-sjettet på nybygg og rehabilitering. Til sammenlikning vil kommunene kun benytte 20 prosent eller mindre av investe-ringsbudsjettet på vei i 2011.

I årene framover venter man i økende grad en reduksjon i investeringene, vurdert mot nivået for 2010. Kun hver femte kommune forventer en økning i de kommunale inves-teringene i 2012, mens i 2014 er det ingen av kommunene som forventer en økning i investeringene. Vi ser altså at langt på vei de fleste kommunene er samstemte i hvordan utviklingen på investeringssiden kommer til å arte seg de neste årene.

FYLKESKOMMUNAL OG STATLIG FORVALTNINGInnen det som er definert som offentlig sektor i bedriftsundersøkelsen har 11 slike forvaltningsorganer besvart undersøkelsen. Hovedbildet er at ingen av disse forventer store endringer i 2011 i forhold til 2010, verken for økonomiske indikatorer eller mer sysselsettingsmessige faktorer.

Tall fra KOSTRA viser at netto driftsre-sultat for 2009 lå på 8,6 prosent for Vest-Agder Fylkeskommune og 0,3 for Aust-Agder Fylkeskommune. Dette er hen-holdsvis i hver sin ende av skalaen når man sammenlikner med landsgjennomsnittet (uten Oslo), som ligger på 4,5 prosent.

FAKTAOffentligforvaltningomfatterstatlig,fylkeskommunal og kommunal forvaltning og tjenesteproduksjon. De store tjenesteområdene er barnehage, undervisning, pleie og omsorg, helse, sosialtjenester, i tillegg til offentlig administrasjon.Offentligforvaltningsysselsatte16897 personer i AustAgder i 2009, og28041personeriVest-Agder.Detteutgjordehenholdsvis35,7og32,9prosentavdentotalesyssel-settingen i de to fylkene.

Kommuneundersøkelsen som er gjennomført i forbindelse med årets barometer, er besvart av 10 kommuner i AustAgder og 12 kommuner i VestAgder. Til sammen omfatter disse 22 kommunene 80 prosent av befolkningen i Agderfylkene.Deter30kommuneriAgder,15 i hvert fylke.

Per Bertil Qvarnstrøm

26 27

Fokus på forskning og utvikling

Agder henger etterBedriftsundersøkelsen viser at det skjer en betydelig, og økende innovasjon i næringslivet. Det totale bildet hva gjelder forskning i landsdelen, sett i forhold til resten av landet er imidlertid utfordrende.

”Det norske forsknings- og innovasjonssys-temet – statistikk og indikatorer” er en årlig publikasjon som utgis av NIFU, SSB og Norges forskningsråd. Dette kapittelet vil se nærmere på rapporten, med særlig fokus på kapittelet som omhandler regionale sammenligninger av innovasjonsaktivitet og ressurser til FoU.

UTVIKLINGSARBEIDI perioder med lavkonjunkturer som den vi har sett prege verdensøkonomien i senere tid, skapes det rom for bedriftene til å tenke nytt og være fleksible i forhold til blant annet organisering, fokus på FoU og innovasjon. Utviklingsarbeid kan i perioder som dette være et viktig stikkord for bedriftene.

FoU-virksomheten i Norge henger nært sammen med geografi, og fokus har i lang tid vært på å stimulere og legge til rette for forskning og innovasjon i regionene. Som en del av dette arbeidet, har en opprettet regionale forskningsfond. De regionale fors-kningsfondene skal mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. Det er opprettet et eget fond for Agderfylkene, og dette tildelte midler for første gang i 2010.

LITE FORSKNING PÅ AGDERIkke overraskende, viser analysene at Hoved-stadsregionen dominerer FoU-virksomheten

i Norge; mer enn 44 prosent av de totale FoU-utgiftene ble brukt i denne regionen i 2008. Dette tilsvarer 17 400 kroner per innbygger. Regionen huser landets største universitet, i tillegg til Universitetet for miljø- og biovitenskap, en rekke høyskoler og flere store forskningsinstitutter og tunge helseforetak.

Omtrent 3 prosent av FoU-utgiftene i 2008 ble brukt i Agder-fylkene. Dette tilsvarte 4630 kroner per innbygger, noe som plasserer Agder nest nederst på lista. Ser vi på de samlede FoU-utgiftene og FoU-utgiftene per innbygger i regionene, fordeler de seg slik:

• Hovedstadsregionen:44prosent, 17 400 kr. per innbygger• Midt-Norge:18prosent,11700kr.per innbygger• Vestlandet:17prosent,7300kr.per innbygger• Oslofjordregionen:10prosent,4800kr. per innbygger• Nord-Norge:6prosent,5400kr.per innbygger• Agder:3prosent,4630kr.perinnbygger.• Innlandsregionen:2prosent,2000kr. per innbygger

I 2008 ble det brukt nærmere 13 mrd. kroner på forskning og utvikling i universi-tets- og høgskolesektoren. Ser vi på estimater for totale FoU-utgifter for universitets- og

Agder skåret nest lavest både på utgifter til FoU, antall FoUpersonale og FoUutgifter per innbygger. Agder er den minste forskningsfondsregionen målt i antall innbyggere og antall sysselsatte. Næringslivet stod for en stor andel av FoUutgiftene. Andelen sysselsatte med høyere utdanning var relativt lav, det samme var doktorgradstettheten.

høgskolesektorene fordelt på forsknings-fondsregion, skårer Agder lavest sammen med region Innlandet og region Oslo-fjorden. Det samme bildet tegner seg i forhold til FoU-ressurser i instituttsek-toren, og næringslivet – selv om sistnevnte står for en noe høyere andel enn de to øvrige sektorene.

Næringslivet er den sektoren der FoU-virk-somheten er minst konsentrert og langt mer korrelert med totalt antall sysselsatte enn for universitets- og høgskolesektoren. I Agder utførte næringslivet nærmere 74 prosent av den totale forskingen, universi-tets- og høyskolesktoren 15 prosent og instituttsektoren 11 prosent. Næringslivet på Agder står videre sterkt målt i antall forskere. Samtidig har Agder, sammen med Hovedstadsregionen og Oslofjordregionen, den laveste doktorgradsandelen i nærings-livet.

Ser vi på de tre sektorene i forhold til FoU-personale, var universitets- og høyskolesek-toren markant større enn instituttsektoren. Nærmere 40 prosent av FoU personalet var å finne i universitets- og høyskolesektoren, mot 10 prosent i instituttsektoren. Dette til tross for at det kun var en forskjell på 4 prosentpoeng i FoU-utgiftene mellom de to sektorene.

HVORFOR SKÅRER AGDER LAVT PÅ FOU?Hvorfor Agder skårer lavt på FoU kan ha flere ulike årsaker. Her er de tre mest opplagte:

• FoU-personaletinnenuniversitets-og høyskolesektoren utfører lite FoU sett i forhold til hvor mange de er. Dette skyldes at denne sektoren i Agder har vært preget av profesjonsutdanninger der det har vært større tradisjon for utdanning enn forskning. Til tross for at vi har fått et universitet i Agder, finansieres UiA fortsatt som en høyskole. Statens bidrag til forskningen har ikke økt som en følge av universitetsstatus.• InstituttsektorenpåAgdererliten. Agder utfører kun 1 prosent av den totale nasjonale forskningen gjennom instituttsektoren.• Agdersnæringslivdomineresavnæringer som forsker en god del, men er likevel ikke av den typisk FoU-intensive typen. Det er mer den skrittvise – inkrementelle innovasjonen – som har bidratt til å gjøre landsdelens næringsliv konkurransedyktig, ikke den forskningsbaserte – radikale – innovasjonen.

Foto: Shutterstock

28 29

Fokus på næringsklynger

OffensivenæringsklyngerFinanskrisen har styrket samarbeidet mellom bedriftene i landsdelens tyngste næringsklynger. Man skulle kanskje tro at krisetider betyr at bedriftene må fokusere kun på sitt eget, men utviklingen viser det motsatte; klyngene blir enda viktigere når det røyner på.

Sørlandet er industritungt, og noen nærings-klynger er dominerende i regionens utvikling. Den kraftintensive industrien, nå samlet i EYDE-klyngen, utgjør den tradisjonelle, men fortsatt svært vitale ryggraden i lands-delens næringsliv. De siste årene har næringsklyngen innen offshore olje og gass (NODE) vokst sterkt og fremstår i dag som den dominerende næringsklyngen i landsdelen. NODE-klyngen er et utpreget eksempel på hvilken innovasjon og nyskap-ning som kan bli skapt når bedrifter i samme bransje i en region konkurrerer og samarbeider. Til tross for en roligere periode under finanskrisen, viser tallene at fremgangen fortsetter og planene fremover er offensive.

KLYNGER STIMULERERVi er opptatt av klynger fordi de anses å ha noen egenskaper som stimulerer innova-sjonsevne og konkurransestyrke for bedrifter som er med i dem. Det vil si at omgivelsene i klyngene stimulerer bedrif-ters konkurransestyrke i større grad enn tilsvarende bedrifter utenfor klyngene. Klyngeinitiativ – som NODE og EYDE-nett-verket – skal utløse og forsterke disse meka-nismene. Hvilke mekanismer er det vi ser i næringsklynger som gjør dem innovative?

KLYNGEBEDRIFTENE UTFYLLER HVERANDREEn grunnleggende oppgraderingsmeka-nisme er komplementaritet (eller ’localisa-

tion economies’ på forskerspråket), som tenkes å oppstå når en næring oppnår en viss kritisk masse i et område. Komple-mentaritet består i at bedrifter i området opparbeider en rekke felles produksjons-faktorer. De trekker til seg og lærer opp arbeidskraft som mange bedrifter har nytte av. Bedriftene kan sammen gi et marked for mange underleverandører og servicebe-drifter. Det kan også oppstå spesialisert utdanning og forskning rettet mot den dominerende lokale næringen, og teknolo-gisk kunnskap og innovasjoner kan bygges opp og spres mellom bedrifter i samme næring.

KLYNGEBEDRIFTER PRESSES TIL INNOVASJONDen andre oppgraderingsmekanismen er knyttet til innovasjonspress. Innovasjons-press oppstår særlig når et område har krevende kunder og når det er flere lokale leverandører som konkurrerer om å tilfreds-stille kundene. Innovasjonspresset kan også spres bakover i verdikjeden gjennom at leverandørene er krevende kunder for sine underleverandører.

Ettersom bedrifter gjerne opererer på et nasjonalt og internasjonalt marked, vil krevende kunder som regel finnes utenfor regionen. I regionale klynger kan det imidlertid være flere bedrifter som konkur-rerer om leveranser til krevende nasjonale eller internasjonale kunder. Kommunika-

OPPGRADERINGSMEKANISMER I NÆRINGSKLYNGER

Kritisk masseFelles base av kvalifisert arbeidskraft, lokale leverandører, nettverk, møtesteder, utdanningstilbud.

InnovasjonspressKonkurranse mellom bedriftene, sterke lokale kunder.

Kunnskapsutvikling og spredningDaglig informasjonsspredning, spinnoffs, flyt av arbeidskraft, samarbeid og nettverk.

Kollektiv læringSamarbeid om krevende innovasjonsprosjekter, felles utdannings og forskningsaktiviteter.

Globale forbindelserStrategiske partnere utenfor klyngen, samarbeid med internasjonale innovasjons og produksjonsnettverk.

Innovasjon og konkurranseevne

Foto: Shutterstock

30 31


sjonen mellom kunder og leverandører kan også bli spesielt rik og åpen når disse er lokalisert i det samme området.

KUNNSKAP UTVIKLES OG SPRES FORTEREDen tredje oppgraderingsmekanismen omfatter utvikling og spredning av kunnskap. Ny kunnskap spres særlig raskt i regionale klynger gjennom at nærliggende bedrifter kopierer vellykkede produkter og løsninger hos andre bedrifter, for deretter kanskje å utvikle innovasjonen et skritt videre. Kunnskap spres når arbeidstakere bytter arbeidssted og tar kunnskap med seg mellom lokale bedrifter, når bedrifter benytter de samme konsulenter og spesia-lister som ”problemløsere”, gjennom uformell kontakt mellom ledere og arbeids-takere i ulike bedrifter og ved formelt samarbeid.

Videre spres kunnskap gjennom etablering av nye bedrifter som knoppskyter fra universiteter og andre ”kunnskapsskapere”,

og der bedriftenes mål er å kommersialisere forskningsresultater.

STYRKER FELLES LÆRINGKollektiv læring, som er den fjerde oppgra-deringsmekanismen, baseres på samarbeid og felles utvikling av kunnskap mellom partnere. Tanken er at kunnskapen som utvikles ikke kan være utviklet av hver enkelt partner alene. Videre krever kollektiv læring tett samarbeid og utvikling av tillits-baserte relasjoner mellom partnere. Det anses å kreve tid for å utvikle slike relasjoner. Relasjonene utvikles gjennom stadig interaksjon mellom partnere, noe som kan være enklere å få til når partnere er samlokaliserte. Tillit og felles forståelse anses nødvendig for utveksling av strategisk viktig kompetanse mellom bedrifter, som er av stor viktighet for samarbeid om å utvikle mer omfattende innovasjoner.

Tanken er altså at samlokalisering av bedrifter i samme næring kan gi grunnlag for utvikling av mindre, stegvise innova-

sjoner, mens utvikling av mer radikale innovasjoner krever tett og langvarig samarbeid mellom bedrifter og med andre aktører. En slik form for samarbeid stimuleres når bedrifter er lokalisert i samme område.

KAN BLI SEG SELV NOKDet er viktig å være klar over at det også er en mulig fare knyttet til tette, lokale nettverk. Det kan føre til såkalt negativ ”lock-in” eller fastlåsing. Tette nettverk mellom en fast kjerne av bedrifter og andre institusjoner kan hindre at aktører får tilførsel av alternativ kunnskap og andre måter å se verden på fra ”utenforstående”. Fastlåsing bidrar da til å hindre innova-sjonsvirksomhet.

Løsningen på problemer med ”lock-in” anses å være at i hvert fall noen viktige bedrifter og institusjoner i et område har kontakter ut av områder, at de har såkalte global pipelines. Spesielt anses det som viktig at noen klyngebedrifter bygger opp

tette relasjoner med kunnskapsrike bedrifter eller kunnskapsmiljøer andre steder. Slike bedrifter vil da fungere som en slags kanal for klyngen til ny kunnskap fra andre steder. Gjennom prosesser i klyngen kan denne kunnskapen spres til andre lokale bedrifter. Klyngebedrifter kan også få tilførsel av ny kunnskap og oppleve inno-vasjonspress gjennom deltakelse i globale verdikjeder og gjennom å ha krevende kunder eller eiere utenfra. Klyngeprosjekter etableres for å stimulere disse oppgraderingsmekanismene. I en studie utført av NIFU fremgår det at finanskrisen har hatt betydning for næringsklynger i Norge blant annet ved at den har bidratt til å utløse mer samarbeid og innovasjonsakti-vitet blant aktørene i klyngen, og den har bidratt til å forsterke samarbeidet utad, bl.a. til høgskoler og forskningsmiljøer. I denne sammenheng har klyngeorganisa-sjonene hatt viktige roller, både med hensyn til å tilrettelegge møteplasser for aktørene i klyngen, og gjennom ulike aktiviteter rettet

mot kompetanseutvikling, innovasjons- og utviklingsprosjekter, ekstern profilering og arbeid med tilrettelegging av rammebetin-gelser.

– Arbeidet i EYDE har vært gjennomført som planlagt selv under finanskrisen bekrefter styreleder i EYDE, direktør Kai-Rune Heggland i Alcoa på Lista.

-Krisen har heller styrket enn svekket samarbeidet, uttaler NODEs daglige leder Kjell O. Johannessen.

KLYNGENE PÅ AGDERAgder har en rekke næringsklynger. Noen av dem er organisering i klyngeprosjekter som NODE (olje og gass), kraftintensiv industri (EYDE), fritidsbåtindustrien (ARENA fritidsbåt) og reiseliv (USUS). Andre klynger utvikler seg på en innovativ måte uten noe ”prosjekt” som stimulerer utviklingen.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

2009200820072006200520042003

NODE EYDE

Driftsinntekter i Mrd. NOK

Omsetningsutvikling i NODE og EYDE-klyngene 2003-2009 (mrd NOK)

Kilde: Proff-forvalt/Oxford Research AS

Foto: Shutterstock

32 33


Tallene viser at de to største klyngene, NODE og EYDE har utviklet seg svært ulikt de senere årene. Mens den kraftkre-vende industrien har holdt seg på et stabilt nivå, har omsetningen innen olje og gass eksplodert. Hvordan blir så 2010 og 2011? Styreleder Kai Rune Heggland i EYDE-nettverket forteller at krisen traff bedriftene kraftig høsten 2008 og som tallene viser ble omset-ningen i 2009 noe preget av dette. I 2010 snudde utviklingen og prisene økte igjen, særlig i andre halvår. I andre halvår var det særdeles høy aktivitet i EYDEs medlems-bedrifter. I snitt blir 2010 derfor et gjennom-snittlig godt år. De høye metallprisene fortsetter inn i 2011 og etterspørselen er der.

– Det er Kina som driver utviklingen, og det er naturligvis usikkert hvordan det går der. Foreløpig ser det ut som om etterspør-selen i Kina og de andre nye industrilan-dene i Østen og Syd-Amerika holder seg høy. I Europa er våre bedrifter eksponert mot Tyskland, og der går jo økonomien svært godt. Det sydlige Europa betyr lite

for oss. Naturligvis skal også våre leveran-dører ha sin del av kaken – prisene på våre innsatsfaktorer stiger, men 2011 ser likevel bra ut avslutter Heggland.

DEN FANTASTISKE VEKSTEN I NODENODE-klyngen har hatt en formidabel vekst de siste fem årene. I 2009 omsatte NODEs medlemmer for over 40 milliarder, 8 ganger så mye som i 2005.

– Det tok en generasjon, fra 1979 til 2005, å komme opp i 5 milliarder. Den utvik-lingen som har skjedd de siste fem årene er vanskelig å fatte. Volummessig vil nok 2010 representere en nedgang, men bedriftene har beholdt kompetansen slik at grunnla-get for videre ekspansjon er til stede. På toppen av dette går bedriftene sammen og legger planer for å øke ytterligere frem mot 2020. Jeg tror få i landsdelen har tatt inn over seg hva dette betyr, uttaler Kjell O. Johannessen i NODE.

NODE har en vesentlig del av norsk eksport av høyteknologisk utstyr til olje- og gassin-dustrien, anslått til en tredjedel av den

samlede eksporten. Bedriftene er globale markedsledere innen boresystemer, bølge-kompensering og laste-, losse- og forankrings-systemer.

NOEN HAR TYNNE ORDREBØKERDen internasjonale finanskrisen har satt sitt preg på klyngen, men påvirkningen har vært mindre negativ enn forventet. Høsten 2008, da krisen satte inn, hadde næringen en historisk høy ordrebeholdning – ca 80 milliarder - som sikret omsetningen i en periode da kundene satt på gjerdet og ikke bestilte nytt. Innen ordreboken var tom, var kundene igjen i stand til å bestille og den senere tid har ordrene begynt å strømme inn igjen. Dette overordnede ganske positive bilder skjuler imidlertid en virkelighet der noen av bedriftene i klyngene har hatt betydelige problemer de par siste årene.

– Bryteren ble slått av i oktober 2008. Ingen nye ordre kom inn. Vi har levd på ordreserven, og de 80 milliardene som allerede var kontraktsfestet har hatt enorm betydning for regionen i denne perioden.

Det er likevel noen leverandørbedrifter som har slitt kraftig i perioden, særlig høsten 2010. Fra NODEs side har vi tatt initiativ til å styrke dialogen mellom de store bedriftene og underleverandører. Jeg opplever at det er en felles forståelse for at det er i alles interesser at kompetansen hos underleverandørene beholdes. Forhåpentlig kommer nye ordre nå så raskt inn at ingen bedrifter går overende, sier en litt urolig Johannessen.

BRASIL POR FAVORSiden sommeren 2010 har aktiviteten i salgsavdelingene igjen tatt seg opp kan NODE-lederen berette. Brasil er viktig fremover, men det er ikke bare der det skjer. Aktiviteten er betydelig i hele verden. Brasil er imidlertid særdeles spennende, og Sørlandet er i en spesiell situasjon.

– Brasil sitt oljeselskap, Petrobras, har prekvalifisert kun to leverandører innen boreutstyr. Begge ligger i Kristiansand! Alle verft i verden som vil levere instal-lasjoner i Brasil, må hente boreutstyret på Sørlandet!

NODE-klyngens utvikling er som tatt ut av læreboken. De oppgraderingsmekanismene beskrevet i forrige avsnitt gjør seg alle gjeldende i klyngen. Klyngen er utviklet med basis i krevende kunder i Nordsjøen. Noen pionerer skapte de sentrale bedrif-tene, og av disse er det blitt en samlet utvikling som nå har et imponerende omfang. De siste årene, ikke minst stimulert av NODE-prosjektet, er det blitt mye mer samarbeid mellom bedriftene og mellom bedriftene og forsknings- og under-visningsaktører, i særdeleshet Universitetet i Agder.

– At National Oilwell Varco (NOV) her i Norge får lov til å bruke 3,1 milliarder til å

kjøpe Advanced Production and Loading (APL) i Arendal viser hvor attraktiv klyngen er. Nå har både NOV og Aker boreutstyr i Kristiansand og laste og losse-utstyr i Arendal. Dette styrker klyngen fastslår Johannessen.

SAMMEN OM STORE PLANERNODE-prosjektet har lagt grunnlaget for at bedriftene har så stor tillit til hverandre at de nå setter seg sammen rundt bordet for å planlegge fremtiden. Nylig fremla de sentrale aktørene i klyngen et fremtidspro-gram kalt ”NODE – en næringsklynge i ver-densklasse”. Visjonen er at NODE skal forbli en verdensledende energi- og tekno-logiklynge, samtidig som den tar ledende posisjoner innenfor nye nisjer i nye markeder.

I 2020 skal klyngen ha vokst til i størrelses-orden 100 bedrifter, med basis i knoppsky-ting, organisk vekst og oppkjøp. Det er et mål at ytterligere 3-5 internasjonale konserner har etablert seg i regionen. Det forventes at minst 10 av bedriftene skal være nyetableringer etter 2010 og at antall ansatte i klyngen øker fra 6 250 i 2010 til 10 000 i 2020.

Den viktigste strategien for å nå målet er å videreutvikle teknologi og kompetanse i verdensklasse, skape en mer miljørobust klynge og sette den menneskelige og finansiell kapital i sentrum.

Bedriftene har gitt meg en enkel oppgave, sier NODE-lederen med et smil:

– Bygg kunnskap, bygg kunnskap, bygg kunnskap! Mellom bedriftene, i utdannings- og forskningsmiljøene, i regionen. Det er kunnskapen i regionen som gjør oss konkur-ransedyktige.

Foto: Shutterstock

34 35

Nasjonal og internasjonal økonom

i

INTERNASJONAL ØKONOMI – INN STRAMNINGER DEMPER VEKSTEN I ÅRI Europa og USA bidrar kraftige innstram-ninger på offentlige budsjetter til at veksten trolig vil avta noe igjen fra i fjor til i år. En rekke europeiske land har fått svekket kredittverdighet som følge av høy og økende offentlig gjeld. Innstramningene kan bidra til at forverring av krisen unngås, men situasjonen virker ustabil og uforut-sigbar. Mens offentlig sektor må stramme inn, ser man tegn til at både husholdninger og næringsliv er klare for vekst. Hushold-ningenes sparing steg sterkt som reaksjon på finanskrisen, men man ser nå tegn til at spareraten har passert toppen og at bolig-byggingen tar seg opp i mange land. Dessuten er næringslivets lønnsomhet forbedret og investeringene har igjen begynt å øke både i Europa og USA. Finansnæringen begynner dessuten å fungere som normalt i de fleste landene, og bankenes utlån vokser moderat.

Både i Asia (utenom Japan), Latin-Amerika og Afrika har de fleste landene klart seg godt gjennom finanskrisen, og veksten er solid. Man ser tegn til inflasjonspress i en del land, blant annet fordi råvareprisene på verdensmarkedet har steget. Kina har økt renten for å dempe veksten noe, men veksten forventes likevel å holde seg rundt 10 prosent både i år og neste år.

Det mest sannsynlige forløpet er at veksten i våre markedsland avtar noe fra i fjor til i år, men tiltar gradvis gjennom 2012. Det blir neppe behov for betydelige rente økning før neste år, og også i 2012 vil rentene ligge betydelig lavere det man så før 2008.

STOR RISIKO KNYTTET TIL OFFENTLIG GJELDHvis man opplever at et europeisk land eller en delstat i USA ikke oppfyller sine gjeldsforpliktelser, vil man kunne oppleve en ny krise i finansmarkedene. Dette kan gi

Trange tider ute, men oppgang i NorgeSannsynligvis vil den samlede veksten i verdensøkonomien ta seg svakt opp framover, men en ytterligere forverring av gjeldskrisen kan gi en ny nedgangs-periode. I Norge forventes det god vekst. Oppgangen har hittil vært svakere i Agder enn i resten av landet, men vi forventer at dette jevner seg ut.

et nytt fall i formuesverdier og investe-ringer og en sterk nedgang i verdensøkono-mien. En slik utvikling er ikke helt usann-synlig, men de aller fleste vil påføres tap i et slikt scenario, og viljen til å unngå alvorlige kriser er sterk i de fleste land. Dette under-strekes av at Kina har indikert at de vil kunne øke sine kjøp av europeiske statso-bligasjoner.

Krisen kan utløses enten ved at en stor bank overholder sine forpliktelser eller at en stat eller delstat gjør det. I Europa har staten og sentralbanken i de fleste land i praksis garantert for de store bankene. I en del land har staten nå ikke kapasitet til å påta seg større forpliktelser, men kan likevel se seg tjent med å gjøre det fordi dette kan utløse støtte fra andre stater. Nye redningsaksjoner kan være vanskelig å arrangere, og det er dessuten heller ikke opplagt at gjeldslandene er tjent med å påta seg større framtidige forpliktelser istedenfor at kreditorene tar en del av tapene slik man har sett tidligere, for eksempel i Latin-Amerika. Hvis en stat eller stor bank stopper sin gjeldsbetjening, vil mange banker kunne få problemer, og likviditeten i finansmarke-dene kan tørke opp slik man så etter at Lehman Brothers stoppet sin gjeldsbe-tjening.

Risikoen for betalingsstans i Europa vil kunne forbli høy gjennom både 2011 og 2012.

FRA BRA TIL BEDRE I NORGE, MEN AGDER HAR HENGT ETTER HITTIL Norges overskudd på statsbudsjettet har gitt handlingsrom for å absorbere mye av virkningen av finanskrisen. Aktivitetsni-vået falt derfor mindre hos oss enn i Europa for øvrig. Svært lave renter i utlandet har også gitt lave renter hos oss. Lønnsveksten var moderat (3-3,5 prosent) i fjor. Det forventes at denne veksttakten holder seg

0

10

20

30

40

50

60

70

nov.

10

sep.

10

mai

. 10

feb.

10

nov.

09

sep.

09

apr.

09ja

n. 0

9no

v. 0

8au

g. 0

8m

ai. 0

8m

ar. 0

8ja

n. 0

8ok

t. 07

aug.

07

mai

. 07

mar

. 07

jan.

07

nov.

06

aug.

06

mai

. 06

mar

. 06

jan.

06

nov.

05

sep.

05

mai

. 05

mar

. 05

jan.

05

Hele landet Region Sør

-40

-30

-20

-10

0

10

20

30

40

50

60

Aust-Agder Vest-Agder

Norge for øvrig

2008 2009 2010

Figur 1: Kapasitetsproblemer (andel av bedriftene som vil ha problemer med å møte økt vekst i etterspørselen). I prosent.

Figur 2: Pågående byggevirksomhet målt i antall kvadratmeter. Agder-fylkene og landet for øvrig. Vekst siste 12 måneder. 3 måneders glidende gjennomsnitt. I Prosent.

Kilde: Norges Bank, data fra Regionalt nettverk

Kilde: SSB, Byggearealstatistikk

Foto: Shutterstock

36 37

Nasjonal og internasjonal økonom

i

FARE FOR BOLIGBOBLE I NORGE?I tillegg til den nevnte risikoen for en ny akutt finanskrise utløst av svake offentlige finanser i andre land, er det også risiko for sterke svingninger i boligmarkedet i Norge. Ser man på historiske forholdstall mellom boligprisene og leiepriser eller husholdnin-genes inntektsnivå. Dette er forholdstall som ofte brukes for å vurdere om boliger er overpriset. Makroøkonomiske faktorer tilsier at boligprisene vil øke framover, og at overprisingen vil øke. Dette tilsier at det er en betydelig fallhøyde i prisene. På kort sikt er det vanskelig å se hva som skal kunne utløse et fall. Når renteoppgangen kommer eller hvis en internasjonal krise svekker likviditeten og risikoviljen i Norge, kan man da tenke seg at fallet blir ekstra sterkt. Det er imidlertid tvilsomt om en slik utvikling i prisene vil gi sterke utslag i samlet produksjon og sysselsetting. Trolig vil det i hovedsak være bygg- & anleggsnæ-ringen som vil rammes.

Det er ikke opplagt om det er større fallhøyde i boligprisene i Agder enn i resten av landet. Ifølge boligprisstatistikken fra Norges Eien-domsmeglerforbund er prisnivået i Kristian-sand litt over landsgjennomsnittet og høyere enn flere byer på samme størrelse. Sammen-ligner man prisene i Agder for øvrig med prisnivået utenfor de store byene i andre fylker, finner man både fylker som ligger lavere og noen som ligger høyere. Prisveksten i Agder-fylkene har imidlertid vært vesentlig sterkere enn i landet forøvrig siden 2005.

tendensen gjaldt både for boliger og for andre typer bygg. Mye av forklaringen ligger nok i at nivået i 2009 var svært lavt. I Vest-Agder var utviklingen mer på linje med resten av landet.

Oppgangen internasjonalt gir økende produksjon og investeringer i deler av industrien og visse tjenesteytende næringer. I den siste konjunkturundersøkelsen for industrien fra SSB, rapporteres det om en svakt positivt tendens i priser og produk-sjonsvolum og noe bedre utsikter framover. Kapasitetsproblemene i industrien øker, men fra et lavt nivå. Agder skiller seg fra gjennomsnittet for resten av landet ved å ha relativt høy andel av de sysselsatte i indust-rien og bygg og anlegg og noe mindre i privat tjenesteyting. Det er tjenesteytende næringer som har sterkest vekst i sysselset-tingen. Den noe svakere arbeidsmarkedsut-viklingen i Agder-fylkene kan likevel neppe bare tilskrives næringsstrukturen. Agder har også en relativt høy andel av sysselset-tingen innenfor trelastindustri. Dette er en av bransjene som har sterkest produksjons-vekst for tiden, ifølge SSBs konjunkturun-dersøkelse. Figur 3 viser at bedriftene i Region sør (Agder, Telemark og Vestfold) opplevde en relativt sterk nedgang i forbin-delse med finanskrisen, men at de ved siste måling i november 2010 var vel så opti-mistiske som bedriftene i resten av landet. Hovedbildet er at Agder hittil har hengt litt etter i konjunkturoppgangen, men at det er håp om gjeninnhenting i tiden som kommer. I Norge totalt har arbeidsledigheten falt noe de siste månedene, men ikke mer enn det vanlige sesongmønsteret tilsier. I Agder-fylkene, og da særlig Aust-Agder, er utviklingen svakere. Ut fra forventningene om produksjonsvekst, bør det også være godt håp om at arbeidsledigheten avtar minst like sterkt i Agder som i resten av landet.

både i år og neste år. Med en viss vekst i sysselsettingen samt lav prisvekst og bare svakt økende rentenivå, vil veksten i kjøpe-kraft bli sterk selv med moderat lønnsvekst. Husholdningene økte sin sparing i forbin-delse med finanskrisen. Det forventes at denne utviklingen snur i år. I sum tilsier dette at forbruksvekst vil kunne komme opp mot 4 prosent i år og neste år. Hushold-ningenes sterke økonomiske stilling vil trolig også gi boligprisvekst og økt bolig-bygging.

I petroleumsvirksomheten øker investe-ringsetterspørselen. I SSBs siste investe-ringstelling for oljevirksomheten anslo selskapene investeringene i 2011 til 149 mrd.kr. Ett år tidligere anslo selskapene investeringene til 136 mrd.kr. eller nesten 8 prosent lavere.

Samtidig opplever mange bransjer økende etterspørsel fra utlandet. I sum gir dette økt produksjon og kapasitetsutnyttelse. Figur 1 viser andel av bedriftene i Agder (”Region Sør) og hele landet som opplever kapasitetsproblemer. Figuren viser at kapa-sitetsproblemene lå på et moderat nivå ved undersøkelsen i november i fjor, men at problemene var økende. Agder ser ut til å ha blitt mer påvirket av finanskrisen enn det resten av landet ble, men også her øker kapasitetsproblemene.

Økende kapasitetsutnyttelse er en viktig drivkraft for økte investeringer. Økt inves-teringsetterspørsel i Norge gir særlig sterkt utslag i bygg- og anleggsnæringen. Bygge-bransjen ble hardt rammet av finanskrisen. Nedgangen var sterkere i Agder enn i resten av landet, men det var også oppgangen. Figur 2 viser årsveksten i antall kvadrat-meter pågående bygg. Særlig tidlig i 2010 opplevde Aust-Agder veldig sterk vekst sammenlignet med samme periode i 2009. Bakgrunnsmaterialet viser at denne

-4

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

nov.

10

sep.

10

mai

. 10

feb.

10

nov.

09

sep.

09

apr.

09ja

n. 0

9no

v. 0

8au

g. 0

8m

ai. 0

8m

ar. 0

8ja

n. 0

8ok

t. 07

aug.

07

mai

. 07

mar

. 07

jan.

07

nov.

06

aug.

06

mai

. 06

mar

. 06

jan.

06

nov.

05

sep.

05

mai

. 05

mar

. 05

jan.

05

Hele landet Region Sør

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

4,5


Agder

2006 2007 2008 2009 2010

Figur 3: Produksjonsutvikling - Bedriftenes forventninger om produksjonsutviklingen neste 6 måneder. Skala fra -5 til +5. Region Sør og Norge totalt.

Figur 4: Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken i Agder-fylkene og Norge for øvrig.

Kilde: Norges Bank, data fra Regionalt nettverk

Kilde: NAV, Månedsstatistikk for arbeidsmarkedet Foto: Christopher Jonassen

38 39

Fakta om A

gder Fakta om Agder

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

201020092008


Agder

0

20000

40000

60000

80000

100000

120000

140000

160000

180000

200000

220000

240000

260000

280000

300000

2010200920082007


Agder

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500

5000

2010 tom nov

20092008200720062005


Agder

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

140 000

160 000

2010200920082007


Agder

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

20102009200820072006


Agder

0

3000

6000

9000

12000

15000

18000

21000

24000

27000

30000

20102009200820072006200520042003


Agder

NYE FORETAK (antall nye foretak per kvartal)

BEFOLKNING (folketall ved inngangen til kvartalet)

ARBEIDSLEDIGHET (antall ledige, årlig gjennomsnitt)

SYSSELSETTING (antall)

KONKURSER (antall konkurser per kvartal)

BEDRIFTER (antall etter første kvartal hvert år)

Kilde: SSB

Kilde: SSB

Kilde: NAV

Kilde: SSB

Kilde: SSB

Kilde: SSB

Kilder

KilderAsgeir Skålholt, Olav R. Spilling og Taran Thune: Norske næringsklynger under finanskrisen. NIFU 2010.Den europeiske sentralbanken (ECB) – månedsrapporter finans/økonomi.Eiendomsmeglerbransjens boligstatistikk (Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Eiendomsmeglerforeta-kenes Forening (EFF), Finn.no, og Econ Pöyry).IMF – oppdatert konjunkturbarometer. KOSTRA.Landbruket i Norge 2009; Jordbruk – Skogbruk – Jakt. Ole Rognstad og Trond Amund Steinset (Statistisk sentralbyrå).NAV.NHO – Økonomisk overblikk 4/10.NIFU (2004): Utrag fra OECDs “Frascati Manural” i norsk oversettelse. Oslo.NIFU STEP (2010): Innovasjon i matvare- og skogsektoren. Rapport 35/2010.NIFU STEP, SSB og Norges forskningsråd (2010): Det norske forsknings- og innova-sjonssystemet – statistikk og indikatorer.Norges Banks regionale nettverk. Runde 2010 4.OECD - Economic Outlook.OECD (2002): Frascati Manual. Proposed Standard Practice for Surveys of Research and Experimental De-velopment. Paris, OECD.Proff-forvalt. SSB – statistikkbanken.SSB – økonomiske analyser.SSBs investeringsstatistikk.Asheim, B. T. and M. S. Gertler (2005), The Geography of Innovation: Regional Innovation Systems. In Fagerberg, J., D. C. Mowery and R. R. Nelson (Eds.), The Oxford Handbook of Innovation. Oxford University Press, Oxford.Bathelt, H., A. Malmberg and P. Maskell (2004), Clusters and knowledge: local buzz, global pipelines and the process of knowledge creation. Progress in Human Geography, 28, 1.Asgeir Skålholt, Olav R. Spilling og Taran Thune: Norske næringsklynger under finanskrisen.

Returadresse:SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 250, 4066 Stavanger

Okt

an S

tava

nger

Vest-Agderfylkeskommune

Aust-Agderfylkeskommune

Documents

Konkjunkturbarometeret for Agder - februar 2011