Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser

Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng

Felleskjøpet Agri SA

Agenda

• Utvikling i produksjonen

• Valg av strategi

• Fôringsrelaterte faktorer og økonomien

2

Svak økning i antall storfe totalt

3

Utviklingen i kjøttproduksjon i Norge

4

• Raskere økning i de største fylkene for ammeku:

• Oppland, Rogaland, Nord-Trøndelag, Hedmark

• Tunge raser mest populær

• Charolais og Limousin 18% økning siden 2010

• Lette raser – øker også

• Hereford 11%• Aberdeen Angus 13%

Utviklingstrekk

5

Fra Årsmelding 2016 - Storfekjøttkontrollen

Trender på resultat, kg kjøtt, fett% klasse

6

Gården din

7

Hva skal du velge?

Intensiv? Ekstensiv?

8

Rase – tung, lett eller kryssning

Tung rase

• Charolais, Limousin

• Tåler godt intensiv oppfôringuten for stor risiko for fett trekk

• Snitt tilvekst, alder og slaktevekt

Lett rase

• Aberdeen Angus, Hereford,

• Kan bli feite med for tøff oppfôring

• Snitt tilvekst, alder og slaktevekt

9

Både og – kryssninger, NRF

Antall plasser i fjøset, tilgang på dyr og grovfôret

Fjøset/antall plasser

Rase/Tilgang på

dyr

GrovfôrKvalitet og mengde

(pris)

10

Hva påvirker det økonomiske resultatet?

• Nibio og Nortura har sett på økonomien og fant for okseoppdrett:- Når det gjelder omsetning er det ikke direkte sammenheng med

høye produksjonsinntekter og høyest inntekt pr kg omsatt kjøtt- Dekningsbidraget på omsatt kjøtt er relativt like for høy og lavgruppa- Stor variasjon i faste kostnader, leid arbeid og avskrivninger

11

Referanse: Økonomien i spesialisert kjøttproduksjon på storfe-resultater fra regnskapsanalyser NIBIO 2017

Kostnadsdrivere - avgrensning

Faste og variable kostnader

fjøs – driftsmidler – lønn – strøm – diesel – avskrivning - osv.

Vi konsentrerer oss om kostnader knyttet direkte mot fôring:

Inntekter på kjøtt

Innkjøp av kalv

Utgifter på fôr � både grovfôr og kraftfôr

12

Fôrkostnader - Grovfôr

13

• Store variasjoner på hva den reelle grovfôrkostnaden er

• Kan være utfordrende å regne på – men gir store utslag på økonomien og valg av strategi

• La oss anta en pris på grovfôr for videre beregninger 2,00 kr pr FEm

Grovfôr

• Avling pr daa – store variasjoner på mengde og kvalitet

• Stor innvirkning på sluttresultatet

• Hvordan virker dette inn på valg av strategi?

14

Hva er mest lønnsomt da?

• Vi må sette noen forutsetninger

• Grovfôret – kvalitet og mengde

• Tilgang på dyr

• Beiter/ikke beiter?

• Bondens ønsker

Sette mål for drifta

15

Eksempel på en «både og» rase - NRF

• Grovfôr: relativt godt grovfôr 0,86 FEm /kg TS, pris 2,00

• Kalver 150 kg er ca 4 mnd- Innkjøpt 4 mnd, 150 kg – kvalitetstillegg

• Ønsket slaktevekt 330- Forventet noe variasjon på betaling

ut fra intensiv/ekstensiv

• Formel Biff – 2 eller 5 kg

• Fjøset har plass til 50 okser

16

NRF – 2 kg kraftfor Ekstensiv plan

17

Økonomisk resultat – uten tilskudd Ekstensiv

18

Økonomisk kakyle for kjøttproduksjon

NRF

Okse 19,6mnd

Antall dyr 38,5dyr

Produksjonsinntekter Kvantum Kg Pris kr/kg Sum

Oksekjøtt Klasse 330 kr 48,00 kr 15 840,00

Fetttrekk 20 % -1,3 kr -0,26 kr -85,80

Innmeldingstillegg kr 3,00 kr 990,00

Klassetillegg 45 % 0,6 kr 0,27 kr 89,10

(etterbetaling) kr 0,58 kr 191,40

Kvalitetstilskudd (kvalitet O) 30 % 2,5 kr 0,75 kr 247,50

Kvalitetstilskudd ( kvalitet O+) 15 % 7,5 kr 1,13 kr 371,25

Sum Produksjonsinntekter kr 17 643,45

Kostnader kalv og fôr

% av fôrkrav FEm pr enhet Var. Kost kr/FEm Sum

Fôr 100 % 3282 kr 8 057,31

Kraftfôr 26 % 853 kr 3,75 kr 3 199,95

Grovfôr 74 % 2429 kr 2,00 kr 4 857,36

Innkjøp av kalv kr 6 060,00

Sum kosnader Innkjøp kalv og fôr kr 14 117,31

Kjøtt - Fôr pr dyr kr 3 526,14

kjøtt-fôr på besetnig kr 135 620,77

NRF – 5 kg kraftfor Intensiv plan

19

20

Oversikt økonomi – uten tilskudd IntensivØkonomisk kakyle for kjøttproduksjon

NRF

Okse 16mnd

Antall dyr 50,0dyr

Produksjonsinntekter Kvantum Kg Pris kr/kg Sum

Oksekjøtt Klasse 330 kr 48,00 kr 15 840,00

Fetttrekk 10 % -1,3 kr -0,13 kr -42,90

Innmeldingstillegg kr 3,00 kr 990,00

Klassetillegg 60 % 0,6 kr 0,36 kr 118,80

(etterbetaling) kr 0,58 kr 191,40

Kvalitetstilskudd (kvalitet O) 40 % 2,5 kr 1,00 kr 330,00

Kvalitetstilskudd ( kvalitet O+) 20 % 7,5 kr 1,50 kr 495,00

Sum Produksjonsinntekter kr 17 922,30

Kostnader kalv og fôr

% av fôrkrav FEm pr enhet Var. Kost kr/FEm Sum

Fôr 100 % 2977 kr 8 975,66

Kraftfôr 58 % 1726,66 kr 3,75 kr 6 474,98

Grovfôr 42 % 1250,34 kr 2,00 kr 2 500,68

Innkjøp av kalv kr 6 060,00

Sum kostnader kalv og fôr kr 15 035,66

Kjøtt - Fôr pr dyr kr 2 886,65

kjøtt-fôr på besetnig kr 144 332,25

Tallen sett sammen:

• Jo mer intensiv fôring jo kortere tid er oksen i fjøset – og jo flere dyr kan vi få gjennom fjøset

• kost per dyr øker jo mer intensivt vi fôrer med kraftfôr – inntekt går ned

• Noe variasjon på tillegg på slaktet kan forventes

• Flere dyr gjennom fjøset gir større inntekt totalt

Slakte alder Antall dyr Pr dyr Fjøset

NRF Intensiv 16 50 2 887kr 144 332kr

NRF Ekstensiv 19,6 38,5 3 526kr 135 621kr

Slakt - (fôr+kalv)

Hva skjer når vi endrer pris på grovfôret?

22

kr400,00

kr1 400,00

kr2 400,00

kr3 400,00

kr4 400,00

kr5 400,00

kr20 000,00

kr40 000,00

kr60 000,00

kr80 000,00

kr100 000,00

kr120 000,00

kr140 000,00

kr160 000,00

kr180 000,00

kr200 000,00

kr220 000,00

0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5

Grovfôrpris (kr/FEm) og inntjening

Ekstensiv total Intensiv total Ekstensiv pr okse Intensiv pr okse

Konklusjon

• Intensiv oppfôring gir en høyere kostnad pr dyr

• Forutsatt flere dyr gjennom fjøset vil intensiv oppfôring gi en bedre økonomi totalt

• Prisen og tilgang på grovfôret er avgjørende for bunnlinja

• Valg av strategi må vurderes ut fra - Dyras potenisale- Tilgang på dyr- Tilgang på grovfôr og pris- Kvalitet på grovfôr- Bondens ønsker

23