Konsumprisindeksen 1995-2000 - SSB

C 680 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Konsumprisindeksen 1995-2000

Statistisk sentralbyrå • Statistics NorwayOslo–Kongsvinger

Norges offisielle I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiskestatistikk regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har

først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig iform av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings-og bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kortoversikt over hovedresultatene.

Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok, Historisk statistikk, Regional-statistikk og Veiviser i norsk statistikk.

Official Statistics of This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accountingNorway systems and results of special censuses and surveys, for reference and documen-

tation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessaryinformation about data, collection and processing methods, and concepts and defi-nitions. In addition, a short overview of the main results is given.

The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway, HistoricalStatistics, Regional Statistics and Guide to Norwegian Statistics.

© Statistisk sentralbyrå, september 2001Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen,vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde.

ISBN 82-537-4980-5

Emnegruppe08.02.10 Konsumprisindeksen

Design: Enzo Finger DesignTrykk: Statistisk sentralbyrå/120

Standardtegn i tabeller Symbols in tables SymbolTall kan ikke forekomme Category not applicable .Oppgave mangler Data not available ..Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ...Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication :Null Nil -Mindre enn 0,5av den brukte enheten

Less than 0.5 of unitemployed 0

Mindre enn 0,05av den brukte enheten

Less than 0.05 of unitemployed 0,0

Foreløpige tall Provisional or preliminary figure *Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series —Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series |Desimalskilletegn Decimal punctuation mark , (.)

Norges offisielle statistikk Konsumprisindeksen 1995-2000

3

Forord

Publikasjonen NOS Konsumprisindeksen 1995-2000 inneholder en detaljertmetodisk beskrivelse av konsumprisindeksen. Publikasjonen inneholder ogsåtidsserier for perioden 1995 - 2000.

Brukere av konsumprisindeksen har et stort behov for informasjon omhvordan statistikken er bygd opp bl.a. i tilknytning til tolkning av utviklingenog ved analyse. Denne NOS er utarbeidet for å gi interne og eksterne brukereen dekkende oversikt over grunnleggende prinsipper, definisjoner ogmetoder i utarbeidingen av den månedlige konsumprisindeksen.Opplysninger om prisutviklingen for perioden 1995 - 2000 er gitt for allehovedgruppene og enkelte undergrupper som inngår i konsumprisindeksen.Opplysningene bygger på resultatene fra de månedlige undersøkelsene idenne perioden. Denne publikasjonen blir også lagt ut på Statistisksentralbyrås web-sider på Internett, på http://www.ssb.no/emner/08/02/10/ .

Randi Johannessen, Ragnhild K. Nygaard Johnsen , Per Espen Lilleås, ogBente Rosnes og har stått for utarbeidingen av publikasjonen. Ansvarligseksjonsleder er Lasse Sandberg, Seksjon for Økonomiske Indikatorer.

Statistisk sentralbyrå,Oslo/Kongsvinger, 8. august 2001

Svein Longva

_________________Olav Ljones

Konsumprisindeksen 1995-2000 Norges offisielle statistikk

4


5

InnholdTabellregister ............................................................................................................................................ 6

Figurregister.............................................................................................................................................. 6

1. Utviklingen i konsumprisindeksen 1995 - 2000................................................................................. 71.1 Konsumprisindeksen samlet.................................................................................................................................. 71.2 Resultater for hoved- og undergrupper................................................................................................................. 7

2. Bakgrunn og formål ........................................................................................................................... 102.1 Bakgrunn............................................................................................................................................................ 102.2 Formål ................................................................................................................................................................ 102.3 Brukere og anvendelsesområder ......................................................................................................................... 112.4 Kopling til andre statistikker................................................................................................................................ 11

3. Opplegg og gjennomføring............................................................................................................... 113.1 Omfang .............................................................................................................................................................. 113.2 Datakilder ........................................................................................................................................................... 113.3 Vare-, tjeneste- og bedriftsutvalg ........................................................................................................................ 113.4 Datafangst.......................................................................................................................................................... 133.5 Revisjon og kontroller ......................................................................................................................................... 143.6 Beregning ........................................................................................................................................................... 15

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger....................................................................................... 164.1 Definisjon av de viktigste begrepene................................................................................................................... 164.2 Definisjon av de viktigste kjennemerkene............................................................................................................ 164.3 Vektstruktur........................................................................................................................................................ 174.4 Klassifisering - gruppering................................................................................................................................... 18

5. Feilkilder og usikkerhet ..................................................................................................................... 215.1 Innsamlings- og bearbeidingsfeil ......................................................................................................................... 215.2 Utvalgsfeil........................................................................................................................................................... 225.3 Ikke-utvalgsfeil.................................................................................................................................................... 22

6. Metodiske endringer i 1999 og 2000................................................................................................ 246.1 Selveiernes bokostnader ..................................................................................................................................... 246.2 Månedlig husleieundersøkelse ............................................................................................................................ 246.3 Ny beregningsmetode på mikronivå.................................................................................................................... 256.4 Nytt referanseår .................................................................................................................................................. 256.5 Ny gruppering..................................................................................................................................................... 26

7. Tilgjengelighet.................................................................................................................................... 267.1 Publisering .......................................................................................................................................................... 267.2 Endringstall i konsumprisindeksen....................................................................................................................... 267.3 Referanseår......................................................................................................................................................... 277.4 Annen dokumentasjon ....................................................................................................................................... 27

Referanseliste ......................................................................................................................................... 28

VedleggA. Tabeller ............................................................................................................................................................. 29B. Representantvarekatalog................................................................................................................................... 34C. Leveringssektor ................................................................................................................................................. 42D. Skjema for prisinnsamling ................................................................................................................................. 48

De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk ................................................. 50


6

Figurregister4.1. Vektandeler hovedgrupper, perioden august 2000 - juli 2001. .......................................................................... 184.2. Oppbyggingen i konsumprisindeksen. ............................................................................................................... 196.1. Offisiell og korrigert konsumprisindeks. Tolvmånedersvekst i prosent. ............................................................... 25

Tabellregister1.1 Hovedgrupper - årlig endring i prosent 1995 - 2000 ........................................................................................... 73.1. Delundersøkelser i konsumprisindeksen............................................................................................................. 133.2. Sesongvarer i konsumprisindeksen .................................................................................................................... 136.1. Konsumprisindeksen og alternativ beregning. Tolvmånedersvekst i prosent....................................................... 257.1. Referanseår i konsumprisindeksen..................................................................................................................... 27


7

1. Utviklingen ikonsumprisindeksen1995 - 2000

1.1. Konsumprisindeksen samletSamlet sett har konsumprisene steget med 14,8 pro-sent fra 1995 til og med 2000. Brutt ned på hoved-grupper er det særlig gruppene alkoholholdige drik-kevarer og tobakk, utdanningstjenester og helsepleie

som viser sterk prisstigning i denne perioden, setabell 1.1. Gruppert etter leveringssektor viser pris-materialet at spesielt tjenester med lønn som domine-rende faktor har hatt en markert prisoppgang.

Prisnedgang på gruppene post- og teletjenester ogklær og skotøy demper den totale prisveksten i perio-den 1995 - 2000. Prisutviklingen på disse gruppeneer medvirkende til at importerte konsumvarer kunhar steget med 0,7 prosent i samme periode.

Tabell 1.1. Hovedgrupper - årlig endring i prosent 1995 - 2000

Gruppe 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Samlet1

Totalindeks 2,5 1,2 2,6 2,2 2,3 3,1 14,8

Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 1,6 1,5 3,4 4,8 2,9 1,8 17,1

Alkoholdrikker og tobakk 4,8 2,9 7,7 9,6 3,1 7,1 40,6

Klær og skotøy 0,8 -3,1 -0,1 -2,0 -0,8 -4,2 -9,2

Bolig, lys og brensel 2,8 2,4 2,6 0,4 2,2 4,8 16,2

Møbler og husholdningsartikler mv. 0,9 0,7 0,4 0,6 1,3 0,6 4,6

Helsepleie 4,4 3,2 3,3 7,6 4,8 3,4 30,0

Transport 4,2 0,3 3,7 2,0 2,9 5,4 20,0

Post- og teletjenester -6,0 -1,3 -2,4 -3,1 -6,7 -3,5 -21,0

Kultur og fritid 2,2 1,3 1,5 1,6 2,2 1,6 10,9

Utdanning 2,3 5,0 4,9 5,6 4,8 5,2 31,0

Hotell- og restauranttjenester 1,7 2,1 2,6 4,5 3,4 3,3 18,8

Andre varer og tjenester 3,7 2,2 2,5 5,3 3,8 2,9 22,1

1 Gjennomsnittlig indeks i 2000 sett i forhold til gjennomsnittlig indeks for 1994.

1.2. Resultater for hoved- og undergrupperI dette kapittelet presenteres utviklingen i konsum-prisindeksen for perioden 1995 til og med 2000. Alleprisendringer som er oppgitt for perioden sett underett, er beregnet ved å se på gjennomsnittlig indeksfor 2000 i forhold til gjennomsnittlig indeks for1995. Indeksserier for årene 1995 til og med 2000 ergitt i tabell 1 - 6 i vedlegg A.

1.2.1. Matvarer og alkoholfrie drikkevarerDet er spesielt prisene på frukt, grønnsaker og suk-kerholdige matvarer som har steget fra 1995 til ogmed 2000. Til dels kraftige avgiftsendringer i 1997,1998 og 1999 er en årsak bak prisoppgangen påsukker og sukkervarer i perioden. Fisk, smør, marga-rin og oljer har også vist en markant prisoppgang idenne perioden. I 1996 økte matvareprisene medrundt 2 prosent. Hovedårsaken til økningen var bort-fallet av momskompensasjon1 på enkelte landbruks-produkter sammen med økte priser som følge avjordbruksoppgjøret. Bortfallet av momskompensa-sjon i juli 1996 førte også til en sterk økning i prisenepå melk, ost og kjøtt utover høsten 1996. Denneøkningen fortsatte i 1997 og matvareprisene steg

1 Det ble innført momskompensasjon på kjøtt, melk og melkepro-

dukter, mot å fjerne forbrukersubsidier i 1993.

med 3,2 prosent fra januar til og med desember det-te året. Prisoppgang på meierivarer, frukt, grønnsa-ker og kaffe bidrog mest til denne utviklingen. I1998 var det først og fremst smør, margarin, grønn-saker og frukt som trakk opp matvareprisene. I 1999og 2000 er det særlig fisk som har hatt en markantprisoppgang. Kaffeprisene har variert kraftig fra1995 til 2000. Dette skyldes blant annet store sving-ninger i produksjonen av kaffe og endringer i forbru-ket av kaffe på verdensmarkedet. I 1995 steg kaffe-prisene med om lag 26 prosent, mens prisene fra1998 til 2000 har falt med rundt 14 prosent.

1.2.2. Alkoholholdige drikkevarer og tobakkGruppen alkoholholdige drikkevarer og tobakk harhatt den kraftigste prisøkningen fra 1995 og frem tilmed 2000. Tobakksvarer har hatt en prisoppgang på53,3 prosent mens prisene på alkoholholdige drikke-varer har økt med 18,5 prosent. Oppgangen i prisenepå alkoholholdige drikkevarer og tobakk skyldes i allhovedsak økte avgifter ved årsskiftet hvert år. Vedårsskiftet 1996/97 var økningene i avgiftene på al-kohol og tobakk spesielt kraftige. Prisoppgangen varda på henholdsvis 4,2 og 11,3 prosent. Sterk avgifts-økning på tobakk ble gjentatt ved årsskiftet 1997/98noe som medførte at prisene på tobakksvarer stegmed i underkant av 14 prosent i 1998. I 1999 blesæravgiftene på tobakk hovedsakelig kun justert for


8

forventet inflasjon, mens avgiftene på brennevin, vinog sterkvin ble noe redusert. Prisoppgangen på to-bakk og alkohol var henholdsvis 4,3 prosent og 2,0prosent i 1999. Markant avgiftsøkning på tobakkføret til at tobakksprisene steg med om lag 11 pro-sent i 2000. Alkohol hadde en prisstigning på knappe4 prosent dette året.

1.2.3. Klær og skotøyEtter sterk vekst i prisene på klær og skotøy i førstehalvdel av 1990-tallet viste prisutviklingen en klartfallende tendens i siste halvdel. I perioden 1995 -2000 falt prisene på klær og skotøy med 9,9 prosentog var dermed en av de viktigste bidragsyterne til ådempe den generelle konsumprisveksten i denneperioden. Sammenlignet med de andre konsumgrup-pene er det kun gruppen post- og teletjenester somhar hatt en lavere prisvekst fra 1995 til 2000. Prisenepå klær og skotøy falt spesielt kraftig i 1996 og 2000.

Prisene på klær har hatt en nedgang på 11,6 prosent.Klesprisene falt med 3,2 prosent fra 1995 til 1996 førde holdt seg relativt stabile gjennom 1996. I 1997fortsatte klesprisene å falle. Fra 1999 til 2000 faltprisene med 5,6 prosent. Prisene på skotøy har værttilnærmet flate hele perioden sett under ett. Fra 1997utviklet prisene på skotøy i en annen retning ennklesprisene. Mens klesprisene har fortsatt å falle, harprisene på skotøy økt med i underkant av 5 prosentfra 1997 til 2000.

Den nedadgående trenden i prisene på klær siden1995 kan ses i sammenheng med den stadig økendekonkurransen innen bransjen. En annen viktig faktorer lavere importpriser gjennom gradvis senking avtollsatser, fjerning av kvotereguleringer og import avtekstiler fra land med lave arbeidskostnader.

Prisutviklingen på klær og skotøy er utsatt for sterkesvingninger som en følge av stor salgsaktivitet ograskt skiftende motetrender. Prisene faller normalt isalgsperioder som januar og juli for så å stige igjen ide etterfølgene månedene når nye produkter kom-mer inn i butikkene.

1.2.4. Bolig, lys og brenselUtgifter til gruppen bolig lys og brensel står for omlag en fjerdedel av husholdningenes samlede for-bruk. Alle undergruppene som inngår er registrertmed prisøkning i perioden 1995 til og med 2000.Gruppen elektrisitet, fyringsoljer og annet brenselhar samlet sett steget med rundt 9 prosent. Det erførst og fremst prisene på flytende brensel som trek-ker opp prisveksten i denne gruppen med en opp-gang på hele 65,5 prosent. Flytende brensel har sær-lig hatt en kraftig prisoppgang i 2000, noe som måses i sammenheng med den markerte veksten i råol-jeprisen dette året. Tilsvarende ble prisene på flyten-de brensel registrert med nedgang i 1998 da råolje-

prisen falt i pris. Prisene på elektrisitet har svingtkraftig i perioden 1995 - 2000. I tidsrommet 1995 til1997 steg elektrisitetsprisene med 8,3 prosent. I1998 og 1999 falt prisene med henholdsvis 7,6 og2,0 prosent. I 2000 viste elektrisitetsprisene en opp-gang på 5,5 prosent.

Husleiekomponenten i konsumprisindeksen består avbetalt og beregnet husleie. Betalt husleie er en veidindeks av indeksene for henholdsvis leieboliger ogandelsboliger (borettslag). Beregnet husleie omfatterselveiernes utgifter til boligkonsumet og baseres påhusleieutviklingen for leiemarkedet. I perioden 1995til 2000 har både betalt og beregnet husleie stegetmed rundt 14 prosent. Økningen i 2000 er noe kraf-tigere sammenlignet med de andre årene, noe somtrolig har sammenheng med en viss renteøkning.

Utgifter til vedlikehold av bolig har steget med omlag 16 prosent i perioden 1995 til 2000. Tjenesterknyttet til vedlikehold har hatt langt kraftigere pris-oppgang enn produkter knyttet til vedlikehold. Pris-økningen har vært hhv. 32,3 og 10,5 prosent. Tjenes-ter til vedlikehold omfatter først og fremst lønns-kostnader for diverse håndverkertjenester. Dette erogså trenden dersom konsumprisindeksen grupperesetter leveringssektor. Denne viser at tjenester medlønn som dominerende faktor har hatt en markantøkning de siste årene.

1.2.5. Møbler, husholdningsartikler ogvedlikehold av innbo

Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av inn-bo har hatt en relativ lav prisoppgang fra 1995 til ogmed 2000. Prisene på møbler, tepper og boligteksti-ler har holdt seg omlag uforandret, mens komfyrer,kjøleskap, vaskemaskiner og andre husholdningsap-parater har hatt en prisvekst på 4,3 prosent samletsett. Det er bare mindre variasjoner i prisutviklingenpå disse varene. Kjøkkenutstyr som kasseroller, spi-sebestikk og stentøy har hatt noe kraftigere vekst,rundt 16 prosent. Prisene på varer og tjenester tilrengjøring og ettersyn av bolig har steget med 7,4prosent. Her er også privat pass av barn inkludert itillegg til en rekke forskjellige rengjøringsmidler.Verktøy og utstyrsvarer for hus og hage har hatt enprisvekst på 8,5 prosent. Mindre verktøy har hatt enkraftigere prisvekst en større verktøy som for eksem-pel gressklippere og slipemaskiner.

1.2.6. HelsepleieKonsumprisindeksen måler prisutviklingen på devarer og tjenester som forbrukere delvis eller fullt utselv betaler for. Ettersom helsetjenester i stor grad erfinansiert av det offentlige, vil den direkte prisenforbrukerene står overfor ved bruk av helsetjenestervære eventuelle egenandeler. I gruppen helsepleiefølges prisutviklingen på helsetjenester som egenan-del ved legebesøk, tannlegetjenester og fysioterapi.


9

Varer som legemidler, briller og kontaktlinser er ogsådefinert under gruppen helsepleie.

Fra 1995 til og med 2000 steg prisene på varer ogtjenester til helsepleie med rundt 24 prosent. Denårlige prisveksten har ligget på rundt 3 til 4 prosent,med unntak av i 1998 hvor prisene økte med i un-derkant av 8 prosent. Helsetjenester har hatt en langtkraftigere prisvekst enn legemidler. Prisene på tann-legetjenester har steget med i overkant av 35 prosenti perioden 1995 - 2000. Egenandeler ved legebesøk isamme periode utviklet seg på linje med tannlegetje-nestene, og gjorde relativt kraftige hopp i 1997 og1998. Prisene på reseptfrie og reseptbelagte medisi-ner, helseartikler og optiske produkt steg med knap-pe 10 prosent fra 1995 til 2000.

1.2.7. TransportGruppen transport inneholder i hovedtrekk biler,produkter til drift og vedlikehold av biler samt tje-nester knyttet til kollektivtrafikk. Bilprisene harsamlet sett vært tilnærmet uforandret i tidsrommet1995 til og med 2000. I etterkant av en avgiftsom-legging på biler ved årsskiftet 1995/1996 falt bilpri-sene med 4,5 prosent i 1996. Prisveksten på bilerflatet noe ut etter dette og prisnivået i 2000 varfremdeles svakt lavere enn nivået før avgiftsomleg-gingen i 1995.

Kostnadene for drift og vedlikehold av biler har øktmed om lag 30 prosent i perioden fra 1995 til 2000.Bensin er den dominerende driftskostnaden. Bensin-prisveksten har variert i styrke i denne perioden,med beskjeden vekst i 1996, tilnærmet nullendring i1998 og relativt kraftige økninger i 1997, 1999 og2000. Totalt steg drivstoffsprisene med rundt 33prosent fra 1995 til 2000. Kostnader for vedlikeholdav biler har utviklet seg mer stabilt og økt litt svakereenn bensinprisene fra 1995 til 2000. Vedlikeholds-kostnader hvor verkstedreparasjoner er inkludert,steg med 30,2 prosent i perioden.

Billettpriser på transporttjenester viste en prisopp-gang på vel 25 prosent fra 1995 til 2000. Priser påflyreiser har hatt kraftigst vekst av de kollektivetransporttjenestene, med en stigning på over 40 pro-sent i samme periode. Prisveksten på transport på veisom er en samlebetegnelse på buss og drosjetjenes-ter, steg med knappe 22 prosent. Billettprisene fortog, bane, trikkereiser og ferger har utviklet seg littsvakere enn grupperingen transport på vei.

1.2.8. Post- og teletjenesterGruppen post og teletjenester består av posttjenester,teleutstyr og teletjenester. Samlet sett har hele grup-pen vist fallende tendens i perioden 1995 til og med2000. Dette skyldes i all hovedsak prisnedgangen påulike teletjenester og -utstyr som har funnet sted desiste årene.

Prisstrukturen på teletjenester har endret seg ve-sentlig i perioden 1995 - 2000. Tidligere var landetdelt inn i ulike soner hvor prisen per samtale varavhengig av avstand og varighet (påbegynte teller-skritt). I 1997 ble antall takstsoner redusert fra 3 til2 ved at kommune- og nærtakst ble slått sammen tilen lokaltakst. Landet bestod da av sone for fjernsam-taler og sone for lokaltakst. Fra 1. juli 1999 ble ogsåsone for fjernsamtaler opphevet slik at hele landetble en sone. Nå er telesystemet delt inn i avgifter fortelefonsamtale henholdsvis innenlands og utenlands.Takseringen av samtaler er også endret. Før ble sam-talene taksert etter tellerskritt-prinsippet. Nå skjertakseringen etter sanntids-prinsippet. Sanntid betyrat kundene betaler per sekund for nøyaktig den tidensamtalen varer og ikke påbegynte tellerskritt. Ogsåprissystemet og samtaletakster for mobiltelefon hargjennomgått markerte endringer i perioden 1995 til2000

Alle takster ble registrert med nedgang i perioden1995 til juli 1999. Spesielt taksten for fjernvalgssam-taler ble registrert med en markant nedgang i denneperioden. Etter juli 1999 har prisen for en utenlands-samtale vist ytterligere nedgang mens prisen på in-nenlandssamtaler har vært uforandret. Grunnavgif-ten (abonnementsavgiften) per kvartal for å ha tele-fon har derimot økt med om lag 27 prosent i perio-den 1995 til 2000. Prisene på teleutstyr har også vistklar nedgang de siste årene. Dette omfatter først ogfremst fallende priser på mobiltelefoner.

Prisen på posttjenester som omfatter portoutgiftertrekker i motsatt retning. Portoutgiftene har steget ijanuar hvert år og de kraftigste endringene har fun-net sted i 1996 og 1999. Samlet har ulike portoutgif-ter steget med knappe 57 prosent fra 1995 til 2000.

1.2.9. Kultur og fritidDenne konsumgruppen består av både fritidsrelaterteprodukter og tjenester og diverse kulturelle tjenester.Undergruppene viser vesentlig forskjellig prisutvik-ling for perioden 1995 til og med 2000. Prisene påaudiovisuelt utstyr som eksempelvis IT-utstyr, farge-TVer og fotoutstyr, falt med drøye 18 prosent i den-ne perioden. Den raske utviklingen på nye produkterog store utskiftninger innen IT-området er en av deviktigste årsakene til de fallende prisene på audiovi-suelt utstyr. De øvrige undergruppene i denne kon-sumkategorien viste, i motsetning til audiovisueltutstyr, en tydelig oppadgående tendens i perioden1995-2000. Andre varige konsumgoder knyttet tilfritid og kultur som for eksempel båter, båtutstyr ogmusikkinstrumenter og tjenester knyttet til fritid ogkultur, deriblant teater- og kinobilletter, har økt medom lag 18 prosent i denne perioden. Også prisene påaviser, bøker og skrivemateriell har økt i tilnærmetsamme størrelsesorden. Prisene for annet utstyr,fritid og hage har derimot vist en mer beskjeden


10

vekst. Prisoppgangen for undergruppen har værtknappe 4 prosent fra 1995 til 2000. Prisutviklingenble dempet av fallende priser på visse typer spill,leker og hobbyartikler.

1.2.10. UtdanningPå lik linje med helsetjenester er en god del utdan-ningstjenester finansiert av det offentlige. Prisutvik-ling på utdanning måles derfor i form av utviklingeni egenandeler knyttet til ulike utdanningsinstitusjo-ner. Egenandelene måles og innarbeides i septemberhvert år. Prisene på utdanningstjenester har samletsteget med vel 28 prosent fra 1995 til og med 2000.Prisoppgangen på utdanningstjenester har vært gan-ske jevnt fordelt utover disse årene med en oppgangpå rundt 5 prosent hvert år, med unntak av 1995 daprisoppgangen var 2,3 prosent.

1.2.11. Hotell- og restauranttjenesterSamlet sett viser gruppen hotell- og restauranttjenes-ter en prisoppgang på knappe 17 prosent i perioden1995 til og med 2000. Restauranttjenester har hatten prisoppgang på 17,6 prosent, mens utgifter tilhotelltjenester viser en økning på 8,7 prosent. I 2000ble for øvrig overnatting på hotell i gjennomsnitt 3,0prosent billigere, mens restauranttjenester hadde enprisoppgang på nesten 4 prosent.

1.2.12 Andre varer og tjenesterGruppen andre varer og tjenester dekker varer ogtjenester innen personlig pleie, sosiale omsorgstje-nester, ulike personlige varer samt forsikringer. Un-dergruppenes prisutvikling har hatt en klar stigendetendens fra 1995 til og med 2000 med unntak avprisene for andre personlige varer som omfattersmykker, ur og reiseeffekter. Prisene for undergrup-pen har vært tilnærmet uforandret i perioden.

Prisene på tjenester og produkt knyttet til personligpleie har samlet steget med knappe 17 prosent iperioden 1995 til 2000. Spesielt har frisørtjenestersteget kraftig i perioden. Ulike toalettartikler viser enmer moderat prisvekst i perioden.

Undergruppen sosiale omsorgstjenester består blantannet av betalingssatser for kommunale barnehagerog skolefritidsordningen. Samlet sett har dennegruppen hatt en prisoppgang på 23,0 prosent i peri-oden 1995 - 2000. Den sterke veksten i disse utgifte-ne har bidratt til den betydelige prisoppgangen. Må-linger av barnehagesatser og utgifter til skolefritids-ordningen er egne delundersøkelser og gjennomføresto ganger i året. Betalingssatsene for kommunalebarnehager har økt dobbelt så mye som den gene-relle konsumprisveksten i perioden 1995-2000. Bar-nehagesatsene økte samlet med om lag 23 prosent.Det er riktignok store regionale forskjeller i prisut-viklingen. Trøndelagsfylkene har vist den sterkesteveksten med en økning på i overkant av 25 prosent.

Agder/Rogaland og Nord-Norge har på siste halvdelav 1990-tallet hatt den laveste veksten med knappe20 prosent økning i sine satser.

Utgifter til blant annet bil-, bolig- og innboforsikrin-ger har steget med rundt 20 prosent fra 1995 til2000.

2. Bakgrunn og formål2.1. BakgrunnKonsumprisindeksen er en av de mest kjente statis-tikkene som utarbeides av Statistisk sentralbyrå.Historisk har den vært gjenstand for flere store end-ringer. Den mest omfattende skjedde nok i 1960,hvor omfanget av indeksen ble utvidet til gjennom-snittsforbruket i private husholdninger i hele befolk-ningen. I perioden 1914 til 1960 omfattet indeksengjennomsnittsforbruket i arbeiderfamilier i byer ogindustristeder. Fra 1901 og fram til 1914 omfattetindeksen bare arbeiderhusholdninger i Oslo og bleutarbeidet ved Oslo kommunes statistiske kontor.For perioden 1865 til 1900 finnes det en prisindeksfor privatkonsum fra nasjonalregnskapet. Konsum-prisindeksen har også endret navn ved flere anled-ninger. Siden 1960 har indeksen gått under beteg-nelsen konsumprisindeksen. Mellom 1901 og 1960het den periodevis levekostnadsindeks og leveomkost-ningsindeks.

Konsumprisindeksen har internasjonal forankring iInternational Labour Office konvensjon 160, "Con-cerning Labour Statistics" som er ratifisert og forplik-ter Norge å utarbeide en kvartalsvis konsumprisin-deks.

Statistisk sentralbyrå publiserer også en harmonisertkonsumprisindeks hvor formålet er sammenligningav prisutviklingen mellom land. Indeksen er utvikleti samarbeid med EUs statistikkbyrå EUROSTAT.Gjennom egen lovforordning, se EC 1165/98 er Sta-tistisk sentralbyrå også pliktig til å utarbeide enprisindeks for detaljhandel.

2.2. FormålKonsumprisindeksens formål er å måle utviklingen ilevekostnadene til private husholdninger. En leve-kostnadsindeks skal gi svar på spørsmålet om hvormye utgiftssummen må endres når prisene endrerseg fra ett tidspunkt til et annet gitt at et individ skalopprettholde samme levestandard (nyttenivå). Fordien rekke av de faktorer som antas å ha betydning fornyttenivået vanskelig lar seg måle statistisk, får kon-sumprisindeksen i praksis en mer begrenset målset-ting. Ved beregning av konsumprisindekser er pro-blemstillingen derfor å beregne kostnadene for etbestemt forbruk av varer og tjenester på ett tids-


11

punkt i forhold til kostnadene for samme forbruk pået annet tidspunkt.

2.3. Brukere og anvendelsesområderKonsumprisindeksen har anvendelser på mange om-råder i samfunnet. Størst oppmerksomhet er knyttettil bruk av indeksen i forbindelse med lønnsforhand-linger, der indeksen har funksjon som en indikatorfor den prisstigning lønnsmottagerne er stilt overfor isamfunnet. Konsumprisindeksen er imidlertid ikkekorrigert for endringer i direkte skatter på inntekt ogformue og vil derfor ikke uten videre reflektere end-ringer i husholdningenes disponible inntekt. Indirek-te skatter knyttet til omsetning av konsumvarer og –tjenester inngår derimot i indeksen.

Ofte benyttes konsumprisindeksen som et mål forinflasjonen i samfunnet. Inflasjon er et makroøko-nomisk begrep som innholdsmessig burde omfattealle omsatte varer og tjenester i samfunnet. Bruk avkonsumprisindeksen i denne sammenheng vil derforkun være en tilnærmelse. En mer dekkende infla-sjonsindikator burde i tillegg til konsumprisutviklin-gen også omfatte prisutviklingen på bl.a. kapitalva-rer, eksportvarer og offentlig tjenester omsatt i mar-kedet. Et eksempel på en slik indeks er nasjonalregn-skapets prisindeks for bruttonasjonalprodukt ettersluttanvendelse.

Indeksmaterialet brukes også ved deflatering avverditall, dvs. en omregning fra verditall til tall ifaste priser. En sentral bruker er nasjonalregnskapethvor indeksmaterialet benyttes for å måle volumut-viklingen i privat konsum. Indeksmaterialet brukesogså til å utarbeide prisindeksen for detaljhandel,som blant annet brukes til å avlede volumveksten idetaljhandelen.

Utover dette har konsumprisindeksen anvendelse itilknytning til justering av private leiekontrakter ogavtaler i næringslivet. Konsumprisindeksmaterialethar også i noen grad vært anvendt ved undersøkelserav prisnivåforskjeller mellom regioner, se Rapporter91/15.

Indeksens anvendelser har på ulik måte betydningfor detaljutformingen av indeksen. For hvert bruks-område kan det i prinsippet konstrueres en ideellindeks. Ved utformingen av konsumprisindeksen hardet derfor vært lagt stor vekt på bruk av indeksensom et kompensasjonsmål for prisutviklingen i privatforbruk.

2.4. Kopling til andre statistikkerData fra Byggekostnadsindeksen (byggevarer) oglønnsstatistikk inngår i indeksen som en del av pris-grunnlaget. For å beregne vektandeler på represen-tantvarenivå brukes data fra forbruksundersøkelsene,mens det fra terminvis varehandelstatistikk beregnes

geografiske vektandeler per representantvare. Resul-tater overføres til nasjonalregnskapet og brukes ogsåi deflatering av detaljomsetningsindeksen. Ved etab-lering av bedriftsutvalget benyttes Bedrifts- og fore-taksregisteret som kilde. Det er en negativ koordine-ring mellom konsumprisindeksens bedriftsutvalg ogutvalget som benyttes i detaljomsetningsindeksen,dvs. at bedrifter som rapporterer til konsumprisin-deksen i hovedsak er skjermet fra å rapportere tildetaljomsetningsindeksen.

3. Opplegg oggjennomføring

3.1. OmfangMålpopulasjonen for konsumprisindeksen er allevarer og tjenester som tilbys private husholdningerbosatt i Norge. Observasjonsenheter ved undersøkel-sen er bedrifter, husholdninger, kommuner, varer ogtjenester. Det er to typer observasjoner for varer ogtjenester som måles; forbruksandeler og priser. For-bruksandelene måles på årsbasis gjennom et utvalghusholdninger (forbruksundersøkelsen), mens prisermåles månedlig gjennom et utvalg av bedrifter. Hus-holdningene trekkes fra Statistisk sentralbyrås egetregister Det sentrale personregisteret. Utvalget avbedrifter hentes fra utvalgte næringer (SN94-Standard for næringsgruppering 1994)2 i Bedrifts- ogforetaksregisteret (BOF).

3.2. DatakilderDatakildene i konsumprisindeksen er hovedsakeligBOF, varehandelsstatistikken og Forbruksundersø-kelsene. I husleieundersøkelsen trekkes husholdnin-ger (leietakere) fra Det sentrale personregisteret,mens borettslagsleier hentes fra registre hos bolig-byggelag. Elektrisitetsundersøkelsen bygger også påregisterbasert data.

3.3. Vare-, tjeneste- og bedriftsutvalg3.3.1. Vare- og tjenesteutvalgI henhold til internasjonale anbefalinger og defini-sjoner skal konsumprisindeksen beregnes ut ifraprisserier for forbruksvarer og -tjenester av konstantkvalitet. Dette medfører at man ideelt sett følgerprisutviklingen for eksakt samme varetype periodeetter periode. Grunnlaget for beregningen av kon-sumprisindeksen er et utvalg på rundt 900 varer ogtjenester, såkalte representantvarer. Disse skal repre-sentere prisendringene for hele spekteret av varer og

2 Grunnlaget for SN94 er EUs standard NACE Rev.1 (Nomenclatu-

re générale des Activités economiques dans les CommunautésEuropéenes) og FNs standard ISIC Rev. 3 (International Stan-dard Industrial Classification of all Economic Activities). SN94vil bli benyttet som betegnelse på standard for næringsgruppe-ring i denne publikasjonen.


12

tjenester som inngår i husholdningenes private for-bruk. Representantvarene er valgt ut blant annet pågrunnlag av informasjon fra Forbruksundersøkelsenog annen bransjeinformasjon.

Når vi definerer en representantvare er det to vilkårsom er av betydning og som til dels kan være gjensi-dig motstridende;

• varen må spesifiseres slik at oppgavegiveren istørst mulig grad stilles overfor entydige opplys-ninger med hensyn til varens kvalitet og meng-de.

• indeksen må sikres mot brudd i tidsserien pga.overspesifikasjon i representantvarene.

Ved spesifiseringen av representantvaren må en sikreat prisene som rapporteres over tid, relaterer seg tilvarer og tjenester av en bestemt kvalitet og mengde.Ikke alle merker/modeller som finnes innen en be-stemt varekategori er tilgjengelig i alle forretninger.Ved utformingen av varespesifikasjonene åpnes detfor en lokal tilpasning i den enkelte utvalgsforretnin-gen slik at ikke utsalgsstedene skal ha problemermed å finne varianter (produkt) som vil være repre-sentative for representantvaren. Som en hovedregelskal oppgavegiver velge det produktet som selgesmest.

Utvalget av representantvarer kan ikke holdes ufor-andret over en lengre periode. Over tid vil noen avrepresentantvarene ha mindre viktighet i forbruket,mens andre varer som ikke er med i prisgrunnlagetøker i betydning. Representantvarene revideres der-for årlig i august i forbindelse med endringen i vekt-grunnlaget. Enkelte representantvarer med hyppigemodellskift følges opp fortløpende gjennom året. Iforbindelse med den årlige varerevisjonen blir utval-get av representantvarer vurdert av bransjeorganisa-sjoner som kommer med uttalelser om utvalget, valgav nye representantvarer og andre forhold av betyd-ning.

3.3.2. BedriftsutvalgFor å hente inn månedlige priser på vare- og tjenes-teutvalget benytter Statistisk sentralbyrå et utvalg avbedrifter, kommuner og husholdninger. Bedrifteneutgjør et panelutvalg der hver bedrift som blir truk-ket ut normalt skal være med i undersøkelsen i en 6-års-periode. Hvert år blir utvalget ajourført og 1/6 avutvalget utgår. Utvalgets størrelse er om lag 2200bedrifter.

Trekking av bedrifter/forretninger til hovedundersø-kelsen gjøres på bakgrunn av en populasjon definerti BOF. Utvalget av bedrifter hentes blant alle bedrif-ter innen næringene 50, 52, 55, 71, og 93. Bedrifts-

utvalget trekkes etter PPS-prinsippet3, dvs. trekkingmed hensyn på størrelse hvor omsetning er valgt somstørrelsesmål. Trekningen stratifiseres i tillegg etternæring og geografisk område. De geografiske områ-dene følger Statistisk sentralbyrås utvalgsplan. Somett første trinn i utvalgsplanen deles landet inn i femområder. I tillegg er Oslo, Bergen og Trondheim skiltut som egne områder. Dette gir følgende 8 marke-der:

1. Akershus 5. Nord - Norge2. Resten av Østlandet 6. Oslo3. Sørlandet - Vestlandet 7. Bergen4. Møre - Trøndelag 8. Trondheim

Utvalget trekkes i to faser:

• trekking av basisområde (kommune ellergrupper av kommuner)

• trekking av bedrifter i næringshovedgrupper(4-sifret SN94)

Dette utvalget er trukket slik at det har minst muligoverlapp med utvalget av bedrifter i detaljomset-ningsindeksen. Se Notater 96/61 for flere detaljerom utvalgstrekkingen.

For delundersøkelsene rettet mot kommuner brukesegne metoder. I undersøkelsen for kommunale geby-rer er ikke utvalget trukket, men i hovedsak valgt utetter størrelse (cut-off prinsipp). Utvalget består avde 100 største kommunene i Norge i tillegg til 24mindre kommuner. I barnehageundersøkelsen trek-kes 6 kommuner innen hvert fylke, bortsett fra Oslosom er et eget område. Se Notater 2001/37 og Nota-ter 2001/30 for nærmere omtale av disse undersø-kelsene.

I husleieundersøkelsen inngår om lag 75 000 andels-boliger og 1300 utleieboliger. Målepopulasjonen forundersøkelsen er private boliger i Norge. Ettersomdet ikke foreligger et register over slike boliger, erdet ikke grunnlag for direkte trekking av utvalg tilundersøkelsen. Andelsboligene er hentet fra et utvalgboligbyggelag og utgjør en totaltelling av alle an-delsboliger innen det enkelte boligbyggelag. Under-søkelsen av leieboligene bygger på et utvalg av fami-liekjerner trukket fra Det sentrale personregisteret ogadressene som kommer ut bestemmer utvalget avboliger. Utvalget av familiekjerner får tilsendt etspørreskjema som kartlegger eierform og en delegenskaper ved boligen. Eierform "leietaker" selekte-res ut, og adressen/boligen holdes fast i 12 månederog inngår i utvalget av leieboliger uavhengig avhvem som faktisk bor der.

3 Probabilities proportional to size.


13

3.4. Datafangst3.4.1. Skjemabasert prisinnsamlingPrisopplysninger for de fleste varer og tjenester blirsamlet inn ved hjelp av skjema. Den 10. i hver månedsendes skjema til de ulike forretningene og bedriftene.Disse noterer priser gjeldende den 15. i måneden.Skjemaene blir deretter returnert til Statistisk sentral-byrå. Etter en manuell kontroll registreres prisene vedhjelp av optisk lesning.

3.4.2. Elektronisk datainnhentingEn økende mengde av prismaterialet innhentes di-rekte på elektronisk form. Det mottas hver månedscanner data fra bedrifter innen dagligvarehandelenog fra Vinmonopolet. Elektrisitetspriser hentes frainternett. Husleier for utleieboliger samles inn vedbruk av Computer Assisted Telephone Interview(CATI) direkte fra husholdninger, mens husleier forandelsboliger sendes elektronisk fra et utvalg bolig-byggelag basert på deres administrative registre.

Tabell 3.1. Delundersøkelser i konsumprisindeksen

Delundersøkelse Tidspunkt

Abonnement på aviser Januar, april, juli og

oktober

Barnehagetakster Februar og august

Beregnet husleie, bolig Hver måned

Beregnet husleie, fritidsbolig Juni

Betalt husleie, bolig Hver måned

Betalt husleie, fritidsbolig Juni

Brennevin, vin og sterkøl Januar, mai og

september

Drosjetakster Hver måned

Elektrisitet og nettleie Hver måned

Fjernsynskanaler Mars

Fjernvarme Hver måned

Flybilletter Hver måned

Forsikring av biler Januar, april, juli og

oktober

Fritidsbåter og motorer April

Fysikalsk behandling Januar

Hjemmebasert omsorg Februar og oktober

Inngangsbillett til idretts-

arrangement

April og oktober

Kino og teaterbilletter Januar og september

Kjøre opplæring Januar og august

Kollektiv transport Januar

Kommunale avgifter Januar

Legekonsultasjon Januar

Medlemskap på treningsstudio Januar

Pakketurer Juni

Parkerings- og bomveiavgifter Februar og august

Porto på post. Januar

Skolepenger og semesteravgift Januar og september

Skolefritidsordning Januar og august

Tannlegetjenester Januar og august

Telekommunikasjon Hver måned

Det innhentes i tillegg opplysninger fra Statistisk sen-tralbyrås byggekostnadsindeks hver måned ogLønnsindeks i mars, juni, september og desember.

3.4.3. Spesielle delundersøkelserDet standardiserte prisskjema er ikke like godt egnettil å måle prisendringer på alle representantvarene.For noen varer og tjenester reguleres prisene på kjentetidspunkt, andre varer og tjenester er av en slik karak-ter at det er behov for tilleggsopplysninger for å kun-ne måle prisendringene riktig. I disse tilfellene utføresspesielt tilrettelagte delundersøkelser. I tabell 3.1 følgeren oversikt over alle delundersøkelsene i konsum-prisindeksen.

3.4.4. SesongvariasjonerEndringene i konsumprisindeksen fra måned til må-ned varierer gjennom året og disse variasjonene er inoen grad stabile fra år til år. Slike endringsmønstrekalles generelt for sesongvariasjoner og har bakgrunn iulike forhold.

En vanlig kilde til sesongvariasjoner er knyttet tilvariasjoner i tilgangen av frukt, grønnsaker og noentyper ferskvarer gjennom året. Et eksempel er norskejordbær som normalt bare er i salg noen få månederom sommeren. Tabell 4 gir en oversikt over slikesesongvarer i konsumprisindeksen.

Tabell 3.2. Sesongvarer i konsumprisindeksen

Representantvarer Sesongperiode

Makrell, med hode og innmat Mai - august

Hodekål Juli - mai

Epler, norske Oktober - desember

Plommer, friske September

Druer, grønne August - desember

Hasselnøtter Desember

Tyttebær September

Blåbær August

Bringebær August

Jordbær Juli - august

Solbær August

Rips August

Tulipaner Januar - juni

De angitte sesongperiodene er erfaringsmessig tids-rom da disse produktene er allment tilgjengelige. Deaktuelle varene kan også omsettes utenfor disse peri-odene, men da i mindre kvanta og til dels med annenkvalitet.

Observerte priser for de aktuelle varene benyttes iberegningene bare i sesongperioden. Fordi indeksensvektgrunnlag er basert på årsvekter og ikke måneds-vekter, må priser for disse varene estimeres utenforsesongperioden. Det er her valgt en relativt enkelløsning ved at prisen for den enkelte vare holdes kon-


14

stant og lik gjennomsnittlig pris fra den foregåendesesongperiode.

Sesongvariasjoner er også knyttet til endringer i etter-spørsels- eller institusjonelle forhold. Dette kan værevarer som husholdningen har nytte av året rundt, mensesongmessige variasjoner i konsumet (etterspørselen)avhenger av prisnivået. Sesongvariasjoner knyttet tilinstitusjonelle forhold er varer og tjenester hvor selvesesongen er bestemmende for husholdningenes valgav varer og tjenester. Noen flere eksempler kan illu-strere dette:

• Enkelte varer etterspørres kun i visse perioder iåret, f.eks. ski, skøyter, is og ulike feriereiser ogvisse typer oppvarmingskilder

• Grunnet slaktetid vil visse ferske kjøttprodukter istørre grad være tilgjengelig om høsten

• Vanlig sesongsalg av visse varer i forretningene,f.eks. klær og skotøy i januar og juli

• Endringer i offentlige avgifter skjer som regel medeffekt fra 1. januar

Konsumprisindeksen vil til en viss grad vise endringergjennom året bestemt ved Statistisk sentralbyrås ruti-ner for innhenting og innarbeiding av data. Et eksem-pel kan være abonnementpriser på aviser, hvor datae-ne innhentes på kvartalsbasis.

Brukerne har for en del formål interesse av indeks-serier der slike sesongvise variasjoner er tatt bort. Forå lette tolkningen av materialet bearbeider også enkel-te av brukerne de publiserte seriene slik at en del avsesongvariasjonene tas bort. I dag publiseres det se-songjusterte serier kun for den totale konsumpris-indeksen og for prisindeks for detaljhandel. For sliksesongjustering benyttes X12ARIMA.

3.4.5. BoligkonsumI konsumprisindeksen bygger man som en hovedregelpå kjøpsprinsippet. Dette innebærer at de enkeltevarer og tjenester som inngår regnes som konsumertav husholdningene i det de anskaffes. Fra dette prin-sippet er det imidlertid gjort et viktig unntak for boli-ger, som i konsumprisindeksen ikke regnes som envare. Kjøp av bolig betraktes derimot som en investe-ring i boligkapital, som igjen yter husholdningen enstrøm av boligtjenester over boligens levetid. Prisen påboligtjenesten som ytes husholdningen går underbetegnelsen husleie, og består av betalt husleie forhusholdninger i leiebolig og andelsboliger og beregnethusleie for selveiere.

Statistisk sentralbyrå gjennomfører en månedlig un-dersøkelse rettet mot husholdninger i leieboliger ogandelsboliger. I denne undersøkelsen måles endringeri husleien for om lag 1300 utleieboliger og 75000andelsboliger som utgjør grunnlaget for betalt husleie.

Husleieutviklingen i selveiermarkedet baseres på end-ringen i leiene i tilsvarende boliger i leiemarkedet(leieekvivalensprinsippet).

3.5 Revisjon og kontrollerDen interne bearbeiding av datamaterialet skjer i flereetapper. Det er dels en første gjennomgang av skje-maene når disse kommer inn. Forretningenes/opp-gavegivernes merknader vurderes og kodes slik at allinformasjon knyttet til det rapporterte prismaterialetkan trekkes med i den videre bearbeiding. På grunnav store datamengder (om lag 45 000 priser per må-ned) og en kort produksjonstid på indeksen, gis detimidlertid svært begrensede muligheter til å drive om-fattende manuell kontroll med hvert enkelt skjema.Hvis skjemaet er riktig utfylt blir det sendt til data-registreringsenheten hvor skjemaet blir lest optisk.Ved eventuelle problemer med tolkningen blir skje-maet kontrollert og dataene blir registrert manuelt.

Prisene til konsumprisindeksen blir kontrollert i flerefaser. Først kontrolleres dataene for åpenbare regist-reringsfeil. Ett eksempel på dette er såkalt komma-feil; en halvliter brus til 80 kroner som forrige må-ned kostet 8 kroner, bukse til kr. 49,90 som forrigemåned kostet kr. 499,00 osv. Etter at alle åpenbarefeil er rettet, blir dataene gjenstand for en kontrollsom genererer mulige feil, dvs. observasjoner somutfra gitte kriterier blir definert som ekstremverdier.Dette forutsetter at observasjonene kan beskrives vedhjelp av en statistisk fordeling. Ekstremverdiene blirførst kontrollert mot skjemaet for mulige tolknings-feil under dataregistreringen (dataregistreringsfeil),deretter blir observasjonen vurdert mot annen in-formasjon (ny vare, ny bedrift, tilbudspris, osv.). Deekstremobservasjonene som gjenstår og hvor det ikkeforeligger tilleggsinformasjon, vil i all hovedsak bligodkjent.

3.5.1. FrafallDet skilles mellom to hovedtyper frafall. Den enetypen oppstår når oppgavegiverne av ulike årsakerikke returnerer skjema. Dette kalles totalt frafall. Vedinnsendingsfristens utløp ligger dette frafallet på 10 til15 prosent. Etter purringer det totale frafallet reduserttil rundt 5 prosent. Konsumprisindeksen har altsånormalt en månedlig svarprosent på rundt 95.

Den andre typen er partielt frafall. Dette er frafall avenkeltobservasjoner, dvs. at en oppgavegiver larvære å oppgi prisen på en vare som han har oppgittprisen på tidligere. Det kan være mange årsaker til atoppgavegiver slutter å oppgi pris på en vare. Devanligste årsakene er at varen er utsolgt eller utgått.I de tilfeller varen er utgått skal oppgavegiver føreopp en erstatningsvare. Det er standardiserte av-kryssningsbokser på prisskjema, som ved utfylling giropplysning om hva som er årsaken til det partiellefrafallet. Konsumprisindeksen er også kjennetegnet


15

ved tilgang. Total tilgang er i hovedsak nye bedrifter,mens partiell tilgang er nye prisobservasjoner fra"gamle" bedrifter.

Både totale og partielle frafall imputeres maskinelt.Det benyttes fire forskjellige algoritmer for å beregneden imputerte prisen. Det imputeres enten gjennom-snittspriser eller priser basert på endringsrater forinnrapporterte priser i region, eventuelt hele landet.Årsaken til frafallet er bestemmende for hvilkenalgoritme som benyttes.

Etter imputeringer beregnes indekser for kontrollerpå et mer aggregert nivå. På dette stadiet blir utvel-gelsen mer subjektiv, selv om kontrollene baseres påen "top-down" liste basert på bidrag til endring fortotalindeksen siste måned.

3.6. BeregningKonsumprisindeksen beregnes som en årlig kjedetindeks basert på korttidsindekser. Gjennomsnittligpris for hver vare i juli (juli=100) er prisreferansefor prisutviklingen i korttidsindeksene.Korttidsindeksene gir prisutviklingen for en periodepå 12 måneder - fra og med august år t til og medjuli år t+1. Disse beregningene omfatter alle bearbei-dinger av prisdata fra representantvarenivå og videreaggregeringer til de aktuelle publiseringsnivåer.

Beregningene på det mest detaljerte nivået(mikronivå) skjer ved å ta gjennomsnittet avprisobservasjonene for en gitt representantvare fraspesifikke utsalgssteder innen hver enkelt av de 8markedene som inngår i konsumprisindeksen.Relevant vektinformasjon i form av omsatt mengdeeller utgiftsdata for hver representantvare i detenkelte utsalgssted er ikke tilgjengelig slik at mikro-indeksene beregnes kun basert på prisobservasjonenefor en gitt vare. Indeksene beregnes ved å ta etgeometrisk gjennomsnitt4 av prisobservasjonene imåned m, sett i forhold til det tilsvarende gjennom-snittet i prisreferansemåneden måned 0, for repre-sentantvare i innen et spesifikk marked, z. Formeltkan dette uttrykkes ved:

4 Formel for geometrisk gjennomsnitt ble innført på mikronivå i

august 1999 og benyttes på vel 60 prosent (målt som for-bruksandeler) av vare- og tjenesteutvalget som inngår i konsum-prisindeksen. Det resterende vare- og tjenesteutvalget beregnesved formel for aritmetisk gjennomsnitt.

(1) ∏

=

n/1

0i

mim

izP

PG

hvor : pim

= pris på vare i, måned m

pi0

= pris på vare i, prisreferanse måned (juli)

n = antall prisobservasjoner for vare i

z = 1-8

I alt beregnes det vel 5500 slike mikroindekser hvermåned5. Mikroindeksene veies sammen til en indeksfor selve representantvaren ved å benytte område-vekter. Indeks for representantvare i, måned m, kanuttrykkes:

(2) ∑=

=8

1]

PL]L]

PL ��

hvor: viz = vekt vare i, område z

Videre aggregering til ulike konsumgrupper ogtotalindeksen, baseres på Laspeyres formel hvorvektene som inngår er hentet fraforbruksundersøkelsen.

Laspeyres korttidsindeksen for konsumgruppe g forperioden juli til måned m, er gitt ved:

(3) ∑=

=N

L

PL

EL

PMXOLJ ��

1

,

hvor: k = antall varerog tjenester som inngår i gruppe g

wib = forbruksandelen for vare i, fra

basisperioden b

og ∑= E

L

E

L

E

L

E

L

E

L��

5 Indekser fra om lag 900 representantvarer representert i 8 om-

råder skulle normalt gitt 7200 mikroindekser. Enkelte varer ogtjenester er imidlertid ikke representert i alle områder slik attotale antall mikroindekser er rundt 5500 hver måned.


16

For hver måned innen det enkelte 12-måneders in-tervallet august år t - juli år t+1, beregnes detLaspeyres korttidsindekser gitt ved ligning 3. I dennorske konsumprisindeksen faller ikke prisreferan-semåneden og vektreferansemåneden sammen. Ba-sisperioden i den norske konsumprisindeksen refererseg til et glidende gjennomsnitt av forbruksandelenefor de 3 foregående år, mens prisreferansemånedener foregående juli hvert år. Slike indekser betegnesofte som en modifisert Laspeyres prisindeks.

De publiserte indeksseriene - langtidsindeksen - erutviklet ved at korttidsindeksens utvikling på alleaggregeringsnivåer kjedes til de tilsvarende indeks-serier med basis i 1998, dvs. 1998 = 100.

For desember 2000 kan en kjedet Laspeyresprisindeks med basisår 1998 uttrykkes:

(4) 20002000

20001999

199919982000

1998 100100GHVMXOL

MXOLMXOL

MXOLGHV �

�� ⋅⋅=

4. Begreper,kjennemerker oggrupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begrepeneCOICOP (Classification of individual consumption bypurpose): konsumklassifisering utarbeidet av FN.Klassifiseringskriteriet er sluttformålet med konsu-met.

Forbruksandeler (budsjettandeler): forholdstallmellom forbruket av de enkelte varer og samlet for-bruk per husholdning. Slike forholdstall for gjen-nomsnittshusholdningen beregnes i forbrukerunder-søkelsen og benyttes som vekter i konsumprisindek-sen.

Imputert verdi: beregnet pris når prisobservasjonmangler. Kan beregnes på grunnlag av andre prisob-servasjoner på samme vare.

Laspeyre prisindeks: prisindeks hvor kvantum holdeskonstant mellom referanse- og beregningsperiode.En kjedet Laspeyre prisindeks er en indeks satt sam-men av flere Laspeyres prisindekser med ulike vek-ter. I konsumprisindeksen endres vektene en gang iåret. Fram til august 1982 ble konsumprisindeksenberegnet som en fastkurvindeks hvor vektgrunnlagetkun ble revidert hver 5. år.

Leieekvivalensprinsippet: Selveiernes bokostnaderforutsettes å endre i takt med husleiene for tilsva-rende bolig i leiemarkedet

Makronivå: omfatter representantvarenivå og videreaggregering til ulike konsumgrupper.

Mikronivå: er det mest detaljerte nivået i konsum-prisindeksen. Dette nivået dekker alle prisobserva-sjoner som samles inn for en gitt vare i et gitt geo-grafisk område (marked).

Partielt frafall: frafall av enkeltobservasjoner, dvs. aten oppgavegiver av ulike årsaker lar være å oppgiprisen på en vare som han tidligere har oppgitt prispå.

Totalt frafall: oppstår når oppgavegiver ikke returne-rer prisskjemaet

4.2. Definisjon av de viktigstekjennemerkene

Pris: omfatter faktiske utsalgspriser på varer og tje-nester som etterspørres av husholdningene. Priseneinkluderer dermed indirekte skatter, avgifter og sub-sidier som legges på varer og tjenester. Tilbuds- ogsalgspriser skal registreres. Priser på varer skal in-kluderes i konsumprisindeksen i den måneden deobserveres, mens prisen for tjenester skal inkluderesden måneden forbruket av tjenesten kan starte. Detteinnebærer at selv om prisene for enkelte tjenester ertilgjengelig på et tidligere tidspunkt enn når konsu-met faktisk kan starte, så skal de ikke inkluderes.

Leveringssektor: annen gruppering av representant-varene. Statistisk sentralbyrå publiserer grupperingav representantvarene etter leveringssektor. Innde-lingen består av 6 leveringssektorer med i alt 9 un-dergrupper.

SN94-Standard for næringsgruppering 1994: grunn-laget for SN94 er EUs standard for næringsgruppe-ring, NACE Rev. 1 (Nomenclature générale des Acti-vités economiques dans les Communatués Europée-nes) og FNs standard ISIC Rev 3 (International Stan-dard Industrial Classification of all Economic Activi-ties). Utvalget av bedrifter hentes fra utvalgte nærin-ger i Bedrifts- og foretaksregisteret.

Tolvmånedersrate: uttrykker den prosentvise endringmellom f.eks. siste måneds indeks og indeks forsamme måned året før (jevnføringsmåneden). Allefaktorer som har påvirket indeksens nivå mellomsiste måned og jevnføringsmåneden, preger 12-månedersraten.

Årsvekst: Statistisk sentralbyrå publiserer tall forårsveksten i januar hvert år. Årsveksten beregnes vedå ta gjennomsnittet av månedsindeksene for hele


17

året og ta forholdet mellom tilsvarende gjennom-snittstall for foregående år.

Prisindeks: uttrykk for å belyse prisutviklingen på enutvalgt gruppe varer og tjenester. Registrerer varia-sjoner i forhold til prisene i en bestem periode ellerpå et bestemt tidspunkt (basis), der prisene settes lik100 og forskyvninger beregnes i forhold til dette.

Representantvare: grunnlaget for beregningen avkonsumprisindeksen er et utvalg på rundt 900 varerog tjenester, såkalte representantvarer. Disse skalrepresentere prisendringene for hele spekteret avvarer og tjenester som inngår i husholdningenesprivate forbruk. Representantvarene er valgt ut blantannet på grunnlag av informasjon fra forbruksunder-søkelsen og annen bransjeinformasjon.

Referanseår: året hvor indeksnivået er satt lik 100.Fra og med august 1999 er 1998 benyttet som refe-ranseår i den offisielle konsumprisindeksen.

Prisreferansemåned: måneden hvor prisene somdanner utgangspunktet for prisutviklingen er hentetfra. I konsumprisindeksen er prisene i juli benyttetsom referanse i beregning av korttidsindeksene, dvs.juli=100.

Basisperiode: år/periode hvor vektene er hentet fra.Vektene i konsumprisindeksen bygger på et glidendegjennomsnitt av forbruksundersøkelser for de 3 fore-gående år.

4.3. Vektstruktur4.3.1. ForbruksundersøkelsenVektene i konsumprisindeksen revideres i augusthvert år på grunnlag av resultatene fra Statistisksentralbyrås årlige forbruksundersøkelse. Årlige for-bruksundersøkelser er gjennomført siden 1974. Ho-vedformålet med forbruksundersøkelsen er å gi endetaljert oversikt over private husholdningers for-bruk.

Husholdningsutvalget til forbruksundersøkelsentrekkes blant alle private husholdninger i landet.Datagrunnlaget er bygd på regnskap og intervjuer.Oppgaver over utgiftene hentes inn for 14-dagers-perioder fordelt over hele året for å få med årstidsva-riasjoner. I tillegg foretas et avslutningsintervju ihusholdningen der alle større innkjøp blir registrertsom f.eks. kjøp av varige forbruksartikler (biler, kjø-leskap osv.), utgifter til klær, pakketurer, osv. For devarige forbruksartiklene utgjør forbruksutgiften dif-feransen mellom kjøp av "nye" varer og salg av "bruk-te" varer. Kjøp mot kreditt6 er inkludert i forbruksut-giftene. I tillegg til husholdningenes faktiske for-

6 Som kreditt regnes kjøp på ulike kreditt- og kontokort, avbeta-

lingsordninger, osv.

bruksutgifter noteres også egenproduserte varer(kjøtt, fisk, grønnsaker, bær osv.) og mottatte gaver.Som forbruksutgift regnes også utgifter til kjøp avvarer og tjenester i utlandet. Dette betyr at forbruk-sundersøkelsen inkluderer såkalt grensehandel, detvil si norske konsumenters innkjøp av varer og tje-nester (særlig matvarer, drikkevarer og tobakk) tileget forbruk i grensenære områder i nabolandene.

De totale forbruksutgifter i undersøkelsen omfatterikke husholdningenes utgifter til direkte skatter,gaver til andre, investeringer (ved f.eks. kjøp av boligeller utvidelse av eksisterende bolig), avtalefestetsparing (f.eks. pensjonsforsikringer, avdrag på lån,livsforsikringspremier, osv.). Se Notater 2001/22 former omtale om forbruksundersøkelsen.

4.3.2. Utvikling og endringer i vekt-strukturen

Vektgrunnlaget i konsumprisindeksen bygger på dengjennomsnittlige forbruksutgift per husholdning ilandet. Dette inkluderer også utgifter til kjøp avvarer og tjenester i utlandet. Utregningen av vekt-grunnlaget baserer seg på et gjennomsnitt av resulta-tene fra de 3 siste årlige forbruksundersøkelsene istedet for en enkel undersøkelse7. Dette har blantannet sammenheng med at et vektgrunnlag basert påforbruksundersøkelser over 3 år, normalt viser enstørre stabilitet i forbrukssammensetningen på de-taljert nivå over tid.

Metoden for utregning av vektene bygger på enklelikeveide gjennomsnitt av budsjettandeler for denaktuelle 3-årsperioden. Budsjettandelene uttrykkerforbruket for de enkelte varer i forhold til samletforbruk per husholdning. Ved beregningen av kon-sumprisindeksen vektes de ulike varene/tjenesteneetter disse budsjettandelene. Se figur 4.1 for oversiktover vektene fordelt på ulike hovedgrupper for peri-oden august 2000 til juli 2001.

Før august 1999 utgjorde renteutgifter til boligfor-mål selveiernes bokostnader i konsumprisindeksen. Iaugust 1999 gikk Statistisk sentralbyrå over til åberegne vektandelen av selveiernes bokostnader vedhjelp av leieekvivalensprinsippet. Den metodiskeendringen har ført til at beregnet husleie nå har fåtten høyere vekt i konsumprisindeksen. Dette harblant annet sammenheng med at rentenivået i Norgei årene før omleggingen var relativt lavt.

7 Vekter for perioden august 2000 - juli 2001 bygger på for-

bruksandeler for 1997, 1998 og 1999.


18

Figur 4.1. Vektandeler hovedgrupper, perioden august 2000 - juli 2001

Vektandeler

Utdanning1,0 %

Hotell- og resturanttjenester 4,0 %

Kultur og fritid11,7 %

Post- og teletjenester 2,0 %

Bolig, lys og brensel 26,2 %

Transport 19,9 %

Møbler og hushold-ningsartikler

6,3 %

Helsepleie2,5 %

Andre varer og tjenester

6,0 %

Klær og skotøy 5,8 %

Alkoholdrikker og tobakk 2,8 %

Matvarer og alkoholfrie drikkevarer

11,9 %

4.3.3. Geografiske vekterVed trekking av bedrifter og beregning av konsum-prisindeksen skilles det mellom 8 geografiske områ-der såkalte markeder som vektlegges ulikt. Som om-rådevekt benyttes omsetningstall fra den terminvisevarehandelstatistikken8. Omsetningstallene viser denbetydning ulike varer (klassifisert etter næringsgrup-per) har innen hvert av de 8 markedene. Enkeltevarer og tjenester i konsumprisindeksen har regulertpriser eller priser som ikke viser geografiske for-skjeller. Eksempler på dette er brennevin, vin, portoog telefontakster. Ved beregning av indeks for repre-sentantvare vil slike varer ikke bli veiet med geogra-fiske vekter.

4.4. Klassifisering - grupperingKonsumprisindeksen er klassifisert etter Classifica-tion of Individual Consumption by Purpose(COICOP), se Notater 1999/59 for mer omtale.COICOP deler husholdningenes forbruk av varer ogtjenester i tolv hovedgrupper (2-sifret konsum-gruppe):

01. Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 02. Alkoholholdige drikkevarer og tobakk mv. 03. Klær og skotøy

8 Statistikken bygger på Skattedirektoratets manntall over mer-

verdiavgiftspliktige bedrifter.

04. Bolig, lys og brensel 05. Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av

innbo 06. Helsepleie 07. Transport 08. Post- og teletjenester 09. Kultur og fritid 10. Utdanning 11. Hotell- og restauranttjenester 12. Andre varer og tjenester

Konsumprisindeksen kan dekomponeres til represen-tantvarenivå. Eksempelvis kan den 2-sifrete hoved-gruppen - Matvarer og alkoholfrie drikkevarer - brytesned til den 3-sifrete gruppen Matvarer som består avni 4-sifrete undergrupper, hvorav en er Brød ogkornprodukter som igjen deles opp i seks nye under-grupper, hvorav en er Mel og gryn. For konsumgrup-pen Mel og gryn er det valgt seks representantvarer.Se figur 4.2 for oversikt over oppbyggingen av kon-sumprisindeksen.

Det mest detaljerte nivået i konsumprisindeksen,nivået under representantvarenivå betegnes sommikronivå. Dette nivået dekker alle prisobservasjonersom samles inn for hver vare innen de 8 markedeneog kan betegnes som et vare - marked stratum. Re-presentantvarenivå og videre aggregering til ulikekonsumgrupper betegnes som makronivå.


19

Figur 4.2. Oppbyggingen i konsumprisindeksen

ALLEVARER OGTJENESTER

Matvarer ogalkoholfriedrikkevarer

Matvarer Alkoholfriedrikkevarer

Brød og korn-produkter

Kjøtt

Mel og gryn Flatbrød,knekkebrød,

kjeks osv.

Hvetemel,finsiktet,

pakket, pose

Byggmel,pakket, pose

Havregryn,pressede,

vanlige, pak-ket, pose

Hvetemel,sammalt,

grovt, pakket,pose

Semulegryn(av hvete),

pakket, pose

Risengryn(grøtris),

pakke

REPRESENTANTVARENIVÅ

Alkoholholdi-ge drikkevarerog tobakk mv.

2-sifret konsumgruppe





20

4.4.1. Indeks for varer og tjenester etterleveringssektor

Hovedgrupperingen brukt i konsumprisindeksen erCOICOP. Andre måter å gruppere representant-varene i konsumprisindeksen kan gi økt informasjonom prisutviklingen, og gi en indikasjon på baken-forliggende årsaker. Statistisk sentralbyrå har derforforetatt en gruppering av representantvarene etterleveringssektor. Inndelingen består av seks leverings-sektorer med i alt ni undergrupper.

1. Jordbruksvarer1.1 Mindre bearbeidde1.2 Mer bearbeidde

2. Fiskevarer3. Andre norskproduserte konsumvarer

3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser3.2 Påvirket av verdensmarkedet pga. stort

importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet

3.3 Påvirket av verdensmarkedet pga.konkurranse fra utlandet

4. Importerte konsumvarer4.1 Uten norsk konkurranse4.2 Med norsk konkurranse

5. Husleie, inkl. fritidsbolig6. Andre tjenester

6.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor

6.2 Også med andre viktige priskomponenter

Ved beregning av indekser etter leveringssektorinngår representantvarene med samme vekt som vedberegningen av COICOP indeksene.

Normalt vil prisutviklingen for en varegruppe ikkekunne forklares som resultat av en enkelt årsaksfak-tor, men må antas å bli bestemt ved et innbyrdessamspill mellom sektorene i økonomien. Dette tilsieren viss forsiktighet ved tolking av indeksene. De erikke ment å erstatte analyser som mer direkte tarutgangspunkt i produksjons- og importsektorene.

En annen viktig begrensning ved disse indeksene erat prismaterialet til konsumprisindeksen erutsalgspris fra detaljist. De prisene som ligger tilgrunn for beregningene, er altså ikke produsent-eller importpriser. I tolkningen av indeksserienegruppert etter leveringssektor må en derfor ta ibetraktning at avanse i varehandelen inngår som endel av prisgrunnlaget for disse beregningene.

Det bør til slutt bemerkes at grupperingen avrepresentantvarene etter leveringssektor har ibetydelig grad måttet baseres på skjønn. Enkeltevarer kunne - kanskje med like stor rett - værtplassert i andre grupper. Et eksempel er grønnsakersom betraktes som jordbruksvarer selv om detgjennom året er noe import av disse varene.

4.4.2. Prisindeks for butikkhandel - gruppertetter næring

Fra januar 1997 har Statistisk sentralbyrå publiserten prisindeks for butikkhandel gruppert etter SN94.Indeksen er utarbeidet i tråd med kravene som ernedfelt i lovforordningen EC 1165/98, annex C.Prisindeks for detaljhandel er primært brukt til ådeflatere omsetningstall for å uttrykke volumend-ringer i detaljomsetningsindeksen9. Indeksen erbasert på datagrunnlaget som ligger til grunn forberegning av konsumprisindeksen. Om lag 50prosent av konsumprisindeksen - hovedsakeligtjenester, motorkjøretøy og drivstoff - faller utenforberegningene10.

Prisindeks for detaljhandel skiller seg fra konsum-prisindeksen ved at bedrift og ikke vare benyttes somenhet for beregning. I tillegg bygger vektgrunnlagetutelukkende på omsetningstall og ikke forbruksan-deler som i konsumprisindeksen.

Prisindeks for detaljhandel beregnes ved at det utar-beides en prisindeks for hver enkelt bedrift pågrunnlag av de varer som bedriften rapporterer pri-ser på til konsumprisindeksen. På mikroindeksnivåvelges et aritmetisk gjennomsnitt av prisrelativeneinnenfor den enkelte bedrift. Videre aggregeringskjer ved at det beregnes næringsvise prisindekserfor landet som helhet hvor omsetningstall hentet fraBOF benyttes som vektgrunnlag.

4.4.3 Harmonisert konsumprisindeksStatistisk sentralbyrå utarbeider en harmonisert kon-sumprisindeks som i det vesentlige er basert på kon-sumprisindeksen. Den harmoniserte konsumprisin-deksen er ratifisert gjennom lovforordningenEC 2494/95. Det primære formålet med den harmo-niserte indeksen er internasjonale sammenligningerav prisutviklingen. På de fleste metodiske områderbenytter de to indeksene like løsninger. Deknings-graden av det private forbruket og periodiseringen erderimot forskjellige. Begge indeksene er kjedet etterLaspeyres formel; konsumprisindeksen kjedes i julimens den harmoniserte konsumprisindeksen kjedes idesember. På lik linje med konsumprisindeksen ervektgrunnlaget i den harmoniserte konsumprisindek-sen hentet fra de årlige forbruksundersøkelsene.

9 Prisindeksene er primært ikke beregnet til deflateringsformål. En teoretisk

mer korrekt prisindeks til deflateringsformål, er en Paasches prisindeks eller en

tilnærming etter Paasches formel. Dette vil imidlertid kreve et betydelig større

beregningsarbeid hvor det blant annet er nødvendig å ta i bruk et annet vekt-

grunnlag (løpende vekter).

10 Fra mars 1979 til og med desember 1996 publiserte Statistisk sentralbyrå

en prisindeks for detaljhandel som bygget på International Standard Industrial

Classification of all Economic Activites (ISIC). I tillegg til alle hovedgrupper

innenfor butikkhandel, inneholdt denne indeksen også næringsgrupper som

omfattet salg av motorkjøretøy og drivstoff.


21

Konsumprisindeksen endrer vare- og tjeneste grunn-laget hvert år i august, mens dette skjer i januar iden harmoniserte konsumprisindeksen.

Vare- og tjenesteutvalget i den harmoniserte kon-sumprisindeksen er så godt som full harmonisertmed utvalget i konsumprisindeksen. Per januar 2001er det kun beregnet husleie som viser boligkonsumetfor selveierne som ikke er inkludert i den harmoni-serte konsumprisindeksen. Forsikringstjenester be-handles også ulikt. I konsumprisindeksen er det brut-toutgiftene til forsikring som benyttes i vektgrunnla-get mens det i harmonisert konsumprisindeks ernettoutgiftene.

Harmonisert konsumprisindeks publiseres for alleEU-land, samt Norge og Island. I Norge offentliggjø-res indeksen sammen med den nasjonale konsum-prisindeksen, normalt den 10. i hver måned. Detpubliseres totalindekser og tolvmånedersvekst foralle land hver måned. I tillegg publiseres det årsin-dekser og årsvekster hvert år. Det offentliggjøresogså en totalindeks for EU, EØS og EMU. Indeksen ertilgjengelig på Statistisk sentralbyrås web-sider;www.ssb.no/hkpi.

I referansedatabasen i Fame er totalindeksen forhvert enkelt land tilgjengelig tilbake til januar 1995.I Eurostats database New Cronos lagres alle delta-gende land sine harmoniserte konsumprisindekser.Se Notater 99/18 for mer omtale av den harmoniser-te konsumprisindeksen.

4.4.4. Andre grupperingerFor matvarer og drikkevarer er det i samarbeid medNorsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskningutarbeidet egne grupperinger. Disse er basert påopprinnelse, etter type matvarer, for kjøttvarer etterdyreslag og for matvarer omfattet av råvarepriskom-pensasjon (RÅK varer).

Konsumprisindeksen offentliggjøres kun på nasjonaltnivå, med unntak er kommunale gebyr og egenbeta-ling i barnehager hvor indekser publiseres på regio-nalt nivå og satser på kommunalt nivå. Et stadigtilbakevendende ønske fra brukerne er konsumpri-sindekser brutt ned på regional nivå. Det skilles ho-vedsakelig mellom to typer regionale indekser. Enmulighet er å måle prisendringer over tid innen enregion, en annen mulighet er å måle forskjeller iprisnivået mellom regioner. Utarbeiding av signifi-kante regionale indekser som viser prisutvikling, vilkreve et større antall prisobservasjoner enn hva som idag er grunnlaget for konsumprisindeksen. Den an-dre typen regionale indekser, prisnivåindekser, kre-ver at det hentes inn pris på identiske produkt i alleregioner.

Konsumprisindeksen er først og fremst designet for åmåle prisutvikling. Representantvarene er spesifisertsåpass generelt utsalgsstedene ikke skal ha problemmed å finne et produkt som er representativt. Dettemedfører imidlertid at produktutvalget vil varierebåde innen og mellom regioner. Prismaterialet sominngår i konsumprisindeksen er derfor ikke ideelt forå måle forskjeller i prisnivået mellom regioner.

5. Feilkilder og usikkerhetDet knytter seg en rekke mulige feilkilder tilkonstruksjon og beregning av en konsumprisindeks.Grovt sett kan det skilles mellom innsamlings- ogbearbeidingsfeil, utvalgsfeil og ikke-utvalgsfeil.

5.1. Innsamlings- og bearbeidingsfeil5.1.1. Feil fra oppgavegiverSpørreskjemaet er utformet slik at det fremgår hvil-ken pris oppgavegiver har rapportert de toforutgående månedene. Dette har til hensikt å sikreat det er prisen på den samme varen som oppgishver måned. Denne løsningen kan imidlertid legge tilrette for at oppgavegiver av bekvemmelighetshensynunnlater å innrapportere prisendringer, og kun repe-terer prisene fra forrige måned. Det utføres manuellekontroller for å identifisere de mest opplagte feil avdenne typen. Dersom oppgave giver erstatter utgåt-te/utsolgte varer, skal dette markeres i en egen av-kryssningsboks på prisskjemaet. Unnlater oppgavegi-ver å gjøre dette registeres prisforskjellen på to ulikeprodukter som en prisendring. Omfanget av dennetype feil i konsumprisindeksen er ukjent.

Utgiftene som inngår i forbruksundersøkelsen regist-reres ved regnskapsføring og intervju. Resultatenefra undersøkelsen og dermed vektgrunnlaget i kon-sumprisindeksen, kan gjenspeile skjevheter ved athusholdningene som inngår i forbruksundersøkelsenunderrapporterer faktiske utgifter til enkelte varer ogtjenester som for eksempel alkohol og tobakk.

5.1.2. RegisterfeilBedriftsutvalget trekkes fra enkelte næringsgrupper iBOF. Mulige feil i dette registeret kan være over-eller underdekning og feilklassifisering. Overdekningbetyr at enheter som har opphørt å eksistere fortsatter notert som aktive i registeret. Tilsvarende oppstårunderdekning når nye enheter ikke registreres. Feil-klassifisering oppstår hvis enheter påføres feil kjen-netegn. I den grad slike feil eksisterer i BOF, forårsa-ker dette skjevheter i bedriftsutvalget til konsum-prisindeksen. Ved beregning av prisindekser for bu-tikkhandel hentes omsetningsdata fra BOF. Plasseresbedrifter i feil næringsgruppe i BOF vil dette giskjevhet i vektgrunnlaget for disse prisindeksene.


22

5.1.3. RevisjonsfeilPrismaterialet er av et omfang som gjør manuellkontroll av hver enkelt observasjon vanskelig å gjen-nomføre. Materialet gjennomgås derfor systematiskved hjelp av maskinelle tester for å identifisere po-tensielle feil, som siden kontrolleres nærmere. Fore-ligger mangelfull eller feilaktig tilleggsinformasjonom de observasjonene som plukkes ut for kontroll,kan feil oppstå enten ved at revisor korrigerer en prissom er riktig eller at feilnoterte priser ikke korrige-res. Effekten av revisjonen er avhengig av de maski-nelle testenes evne til å identifisere feil i prismateri-alet.

5.2. UtvalgsfeilFor å sikre at indeksen gjenspeiler forbruksmønste-ret, dvs. har en riktig sammensetning av represen-tantvarer anbefales det hyppige oppdateringer avvare- og tjenestegrunnlaget. Rundt 3 til 5 prosent avdet totale vare- og tjenesteutvalget blir skiftet ut årligav Statistisk sentralbyrå. I tillegg er oppgavegiverneinstruert til løpende å finne erstatninger for varersom ikke lenger selges. Revisjonen av vare- og tjenes-teutvalget baseres blant annet på råd fra ulike bran-sjeorganisasjoner. Grovt sett kan vi skille mellom totyper nye produkter. En del nye produkt er forbed-ringer i forhold til eksisterende produkt i konsum-prisindeksen. Eksempler på dette er nye og bedremodeller av hvite- og brunevarer, andre og størreforpakninger, osv. I tillegg vil det komme nye varerinn på markedet som ikke er en del av den eksiste-rende varekurven. Eksempler er mobiltelefoner ogpc'er, som ble introdusert i konsumprisindeksen ihenholdsvis 1997 og 1998.

Et viktig spørsmål er å avgjøre når nye varer skalintroduseres i konsumprisindeksen. Nye varer er oftekjennetegnet ved lav omsetning og tilsvarende lavbudsjettandel, samt høy pris ved introduksjon i mar-kedet. Etter hvert som varen har eksistert på marke-det, viser ofte prisen en fallende tendens. Dersomnye produkter blir introdusert sent i konsumprisin-deksen, vil ikke indeksen fange opp deler av prisfal-let som typisk kommer tidlig i produksjonssyklusen.Samtidig vil slike varer ha lav vekt (budsjettandel) ifasen før de blir masseprodukt. Påvirkningen på to-talindeksen ved å ikke fange opp dette prisfallet erderfor sannsynligvis liten.

Stratifisering er en metode for å redusere utvalgsva-riansen. Bedriftsutvalget trekkes stratifisert ettergeografisk område og næringsgruppe. Utvalget avbedrifter i konsumprisindeksen fornyes ved at 1/6 avutvalget rulleres ut hvert år. For å reflektere konsu-mentenes handlemønster trekkes bedriftene med ensannsynlighet som er proporsjonal med omsetnin-gens størrelse. Dette krever at kjennetegnene i trekk-registeret til enhver tid må være så oppdatert sommulig, se registerfeil.

I de senere år er det rettet større fokus på effekten avlavpriskjeder som entrer markedet og tar markeds-deler fra detaljister med tradisjonelt høyere priser.Differansen i prisnivået mellom utvalget av nye ut-salgssteder og utgående utsalgssteder antas å giopphav til systematiske skjevheter. Boskin-rapporten(Boskin 1996) anslår skjevheten til 0,1 prosentpoengi den amerikanske konsumprisindeksen. Til sam-menligning anslår rapporten at ren introduksjon avnye produkt og kvalitetsendringer som ikke blir kor-rekt behandlet som en langt større feilkilde med etbidrag på 0,6 prosentpoeng. Det er ikke foretatt be-regninger av utvalgsskjevheten i den norske kon-sumprisindeksen.

Det faktum at forbruksundersøkelsen bygger på etutvalg av norske husholdninger og i tillegg er pregetav et stort frafall medfører at denne og dermed vek-tene i konsumprisindeksen er heftet med noe usik-kerhet.

5.3 Ikke-utvalgsfeil5.3.1. Utilfredsstillende behandling av

kvalitetsendringerMålet med konsumprisindeksen er å måle reneprisendringer. Endringer som skyldes kvalitets-endring skal ikke inngå. Stadige endringer imarkedet medfører at det produktet som den enkelteoppgavegiver rapporterer pris på vil utgå permanentog må erstattes. I de tilfeller det ikke er mulig å finneet erstatningsprodukt av lik kvalitet står en overforproblemer knyttet til kvalitetsendring.

Kvalitetsbegrepet vil i mange sammenhenger væresubjektivt. Forbrukernes kvalitative vurdering av nyeog/eller endrede produkter er ikke nødvendigvis en-tydige. Under revisjon legges det vekt på å utvikle oganvende metoder som i størst mulig grad behandlerproblemstillingene frikoplet fra subjektivevurderinger.

Når et produkt er utgått i en forretning, midlertidigeller permanent, skal den enkelte forretning foretadet endelige valget av merke, modell, kvalitet, enhetosv. for et nytt produkt. De ulike forretningene kan islike tilfelle ha valgt ulike produkter utfra ulikerfaring med produktenes betydning i omsetningeneller fordi forretningene ikke selger de sammeproduktene. Hvis et produkt får mindre betydningfor omsetningen og derved blir mindre representativsom et resultat av kvalitetsendringer eller introduk-sjon av nye modeller, skal forretningen erstatte detopprinnelig valgte produktet med et mer aktueltprodukt i den valgte produkt-/kvalitetsklassen.

Det er forskjellige metoder for å behandle kvalitets-problemer og bruk av metodene varierer tilpasset deforskjellige situasjoner en i praksis støter på. Grovtsett skilles det mellom direkte og implisitt kvalitets-justering. Direkte kvalitetsjustering innebærer at det


23

estimeres en pengeverdi på den kvalitetsendringensom forbruker opplever. En metode som nå brukes istørre grad er såkalt hedonisk regresjon. Metodenforutsetter at prisen for et bestemt produkt på et gitttidspunkt er en funksjon av produktets kvalitets-karakteristika. Direkte kvalitetsjustering stiller ulikekrav til tilleggsinformasjon, noe som vanskeliggjør enomfattende bruk av slike metoder. Den andremetoden, implisitt kvalitetsjustering, antar atprisendringen helt eller delvis utgjør kvalitets-forskjellen. En slik metode benyttes ikonsumprisindeksen.

Ved utformingen av representantvarene legges noeav grunnlaget for kvalitetsarbeidet. Ved å byggeindeksens prismateriale på detaljerte beskrivelser avhver vare og tjeneste, legges forholdene til rette for åskille mellom pris- og kvalitetsendringer. Varespesi-fikasjonene er utformet slik at de reflekterer vissehovedtrekk ved produktene. Av praktiske årsaker måimidlertid spesifikasjonene avgrenses i omfang.Svakheter ved spesifikasjonen er derfor til tider enfaktor bak kvalitetsproblemer i indeksarbeidet.

Videre omfatter prisgrunnlaget på en del områderflere varer og observasjoner enn det som faktiskkommer til anvendelse innenfor visse kvalitets- ellerproduktklasser. Dette reservematerialet holdes blantannet av preventive årsaker for å møte situasjonerder en vare går ut av omsetning. En utgått vare kanda relativt enkelt erstattes.

For noen typer kvalitetsproblemer kreves andre løs-ninger og det legges her vekt på å anvende enklemetoder som sikrer en rimelig akseptabel vurderingav kvalitetsforskjeller mellom utgåtte og nye pro-dukter. Generelt er den informasjon som er til-gjengelig ikke av en slik art at vi kan foreta fullt uttilfredsstillende vurderinger for å skille mellom pris-og volumelementer (inklusive kvalitet).

5.3.2. Substitusjons- og inntektseffekterPrisendringer vil delvis ha en substitusjonseffekt ogdelvis en inntektseffekt. Substitusjon inntreffer nårhusholdningene endrer sin forbrukssammensetningav varer og tjenester som følge av endringer i relativepriser. Inntektseffekten angir virkningen av at real-inntekten samtidig er blitt endret.

Endringer i nominell inntekt vil også gi effekter. Enslik inntektseffekt oppstår når konsumenten brukerrelativt mer av inntekten på spesielle konsumgruppereller tjenesteområder enn tidligere. Et eksempel erredusert utgiftsandel til mat og økt utgiftsandel tilfritidsrelaterte tjenester som indikerer at konsumen-ten samlet sett bruker mindre av inntekten på mat.Dette vil fremgå av de årlige forbruksundersøkelse-ne.

Substitusjon som følge av endringer i relative priserforekommer på flere nivå og i ulike former;

• Mellom ulike produktmerker• Mellom ulike produktstørrelser• Mellom ulike utsalgssteder• Mellom ulike representantvarer innen en

undergruppe, f.eks. mellom farin og raffinade• Mellom ulike grupper og undergrupper, f.eks.

mellom sjokolade og iskrem

De 3 første formene kan betegnes som substitusjonpå mikronivå, mens de 2 siste formene er substitu-sjon på makronivå. Hovedårsaken til målefeil ikonsumprisindeksen som følge av inntektseffekter ogsubstitusjon på makronivå, er for sjeldne revisjonerav vektgrunnlaget og delvis usikker vektinformasjon.Årlige vektrevisjoner og bruk av flere kilder forvektgrunnlaget anbefales. Vektgrunnlaget i dennorske konsumprisindeksen bygger på resultatene frade årlige forbruksundersøkelsene. Statistisksentralbyrå har valg å ikke legge resultatene fra enenkelt forbruksundersøkelse til grunn, men benytterlikeveide gjennomsnitt av budsjettandelene for en 3års periode. Årsaken er at størrelsen på de årligeutvalgene til forbruksundersøkelsen generelt ikke girden stabiliteten i forbrukssammensetningen pådetaljert nivå over tid som en med rimelighet vilforvente.

Statistisk sentralbyrå korrigerer foreløpig ikkeresultatene fra forbruksundersøkelsen med tall fraandre kilder. Økt bruk av scannerdata er et viktigsatsingsområde i Statistisk sentralbyrå, noe som kangi mer informativ vektinformasjon på detaljert nivå.

Substitusjon på mikronivå mellom merker ogstørrelser innen det samme utsalgsstedet fangesdelvis opp ved at oppgavegiverne instrueres til å gipris på det produktet som til enhver tid omsettesmest. Substitusjon mellom utsalgssteder ervanskeligere å fange opp. I tråd med anbefalingenefra International Labour Office (ILO) og Boskin-rapporten har Statistisk sentralbyrå innført formelfor geometrisk gjennomsnitt på det mest detaljertenivået i konsumprisindeksen. Det antas at denneformelen vil gi en total konsumprisindeks som istørre grad gjenspeiler en levekostnadsindeks fordiden i motsetning til formel for aritmetiskgjennomsnitt fanger opp substitusjon ved relativeprisendringer.


24

6. Metodiske endringer i1999 og 2000

Konsumprisindeksen har gjennomgått vesentlig om-legginger i 1999 og 2000. Behandlingen av selveier-nes bokostnader ble endret i august 1999, og fra ogmed januar 2000 ble en av de viktigste komponente-ne i konsumprisindeksen - husholdningenes husleie -innarbeidet på månedsbasis mot tidligere hvert kvar-tal. Andre endringer som ble gjort fra august 1999var overgang fra bruk av aritmetisk gjennomsnitt tilgeometrisk gjennomsnitt ved beregning av såkaltemikroindekser. På samme tidspunkt ble referanseåretendret fra 1979 til 1998, og det ble tatt i bruk en nykonsumgruppering, COICOP. Nærmere omtale av demetodiske endringene er gitt i Økonomiske Analyser8/2000 og Økonomiske Analyser 1/2001.

6.1. Selveiernes bokostnaderKonsumprisindeksen bygger som en hovedregel påkjøpsprinsippet, det vil si at varer og tjenester sominngår regnes som konsumert av husholdningene vedanskaffelse. Kjøp av bolig er et viktig unntak fra detteprinsippet. Kjøp av bolig betraktes som en investeringi boligkapital som yter husholdningen boligtjenesterover boligens levetid. Samme prinsipielle behandlingav boligkjøp gjøres for øvrig også i nasjonalregnska-pet. Tjenesten som selveiere "mottar" av boligen sinomsettes ikke, men kan verdsettes gjennom de ob-serverte prisene i leiemarkedet for tilsvarende boli-ger11.

Prisen på boligtjenester betegnes i konsumprisindek-sen som husleie, og består av:

• betalt husleie for husholdninger i andelsboligerog leieboliger

• beregnet husleie for selveiere

I august 1999 ble det gjort endringer i behandlingenav selveiernes bokostnader. Før endringen blevektandelen for selveiernes bokostnader (beregnethusleie) bestemt utfra deres renteutgifter til bolig-formål. Fra august 1999 er vektandelen for beregnethusleie bestemt ut fra leien for tilsvarende bolig ileiemarkedet. Renteutgifter som uttrykk for selveier-nes bokostnader inngår dermed ikke lenger i vekt-grunnlaget i konsumprisindeksen. Vektgrunnlaget forberegnet husleie bygger på den månedlige husleie-undersøkelsen. Husleieobservasjoner for reine leie-boliger stratifiseres etter geografisk område, typebolig og boligens størrelse, i alt 24 strata. Det bereg-nes en gjennomsnittshusleie for hvert strata og dissegjennomsnittshusleiene benyttes i forbruksundersø-kelsen ved beregning av forbruksutgift for selveierne.

11 Dette omtales som prinsippet om leieekvivalens

Utviklingen i bokostnadene gjennom året ble tidlige-re forutsatt å stige i takt med den gjennomsnittligeveksten i husleiene i både borettslag og i det ordinæ-re leiemarkedet. Fra august 1999 ble dette endret, ogutviklingen i selveiernes bokostnader gjennom åretforutsettes nå å stige i takt med leiene for tilsvarendebolig i leiemarkedet.

Andelen for husholdningenes utgifter til bolig, lys ogbrensel økte vesentlig i august 1999, fra 21,3 til 26,4prosent. Dette skyldes i all hovedsak en kraftig opp-justering av selveiernes bokostnader, som etter om-leggingen ble mer enn doblet og vektandelen komopp på vel 12 prosent. Vektandelen for selveiernesbokostnader ble dermed omtrent den samme somden var gjennom første halvdel av 1990-årene. Sidenvektandelen før august 1999 var bestemt av renteut-giftene på lån til boligformål og rentenivået haddevært avtakende gjennom flere år, var vektandelenhistorisk sett ganske lav på det tidspunktet hvor end-ringen ble gjennomført. På grunn av antatt størrestabilitet i husleiene enn for renteutgiftene vil detsannsynligvis over tid være mindre endringer i vek-tandelen etter denne omleggingen.

6.2. Månedlig husleieundersøkelseFra januar 2000 er endringer i husleiene innarbeideti konsumprisindeksen hver måned - mot tidligeresiste måned i hvert kvartal. I tillegg ble innsamlingav husleier for andelsboliger skilt ut, og hentes nåutelukkende fra administrative registre i et utvalgboligbyggelag. Ettersom hverken konsumprisindek-sen eller delindekser revideres tilbake i tid, har den-ne omleggingen systematisk påvirket vekstratene forbetalt og beregnet husleie og dermed konsumprisin-deksen gjennom 2000.

Frem til desember 1999 ble husleietallene innarbei-det i konsumprisindeksen i mars, juni, september ogdesember. Overgang til månedlig indeks vil kunnepåvirke veksten i konsumprisindeksen i de to førstemånedene i hvert kvartal, men ikke i den tredje. Enmåte å isolere effektene av overgang til månedligundersøkelse er å holde husleieindeksen uendret i deto første månedene i hvert kvartal. Beregninger viserat dersom kvartalsvis innarbeiding var blitt videreførti 2000, ville dette gitt markert lavere vekstrater, sefigur 6.1. Figuren viser hvordan utviklingen i tolv-månedersveksten for konsumprisindeksen i 2000hadde vært med en videreføring av kvartalsvis innar-beiding av husleieindeksen. Heltrukket linje angiroffisiell tolvmånedersvekst og stiplet linje viser korri-gert tolvmånedersvekst. Figuren viser at overgangentil månedlig innarbeiding har gitt utslag i den totalekonsumprisindeksen i alle måneder bortsett fra mars,juni, september og desember.


25

Figur 6.1. Offisiell og korrigert1 konsumprisindeks. Tolvmånedersvekst i prosent

2,2

2,4

2,6

2,8

3,0

3,2

3,4

3,6

jan.00 feb.00 mar.00 apr.00 mai.00 jun.00 jul.00 aug.00 sep.00 okt.00 nov.00 des.00

Publisert vekst Korrigert vekst

1 Indeks med kvartalsvis innarbeiding av husleier

For å finne den samlede virkningen av omleggingen ibehandlingen av bokostnader i konsumprisindeksen,er det foretatt en beregning hvor de gamle metodenefor behandling av bokostnader antas videreført i1999 og 2000. Dette innebærer at det gamle oppleg-get for å beregne vektandel og utviklingen i bokost-nadene til selveierne, samt kvartalsvise innarbeidingav husleieindeksen er beholdt. Resultatet for tolvmå-nedersveksten er gitt i kolonnen "Ingen omlegging" itabell 6.1. Tabellen viser at for år 2000 sett under ettville veksten vært 0,1 prosentpoeng lavere dersomdet gamle opplegget var beholdt. Denne forskjellen iårsvekstene skyldes i all hovedsak innføring av nyindikator og vekt for selveiere. Overgang til månedliginnarbeiding av husleier har for år 2000 sett underett gitt et bidrag til konsumprisveksten på under 0,1prosentpoeng.

6.3 Ny beregningsmetode på mikronivåI tråd med internasjonale anbefalinger ble det fra ogmed august 1999 lagt om til en metode hvor indek-sene på mikronivå beregnes ved bruk av geometriskgjennomsnitt. Målt ved vektandeler i konsumprisin-deksen benyttes nå geometrisk gjennomsnitt pårundt 60 prosent av prismaterialet, mens man harbeholdt aritmetisk gjennomsnitt som beregningsme-tode på de resterende 40 prosentene. Tidligere bledet utelukkende benyttet et aritmetisk gjennomsnittpå mikronivå.

Beregninger fra august 1999 til desember 2000 medbruk av aritmetisk gjennomsnitt på hele prismateri-alet viser at årsveksten ville blitt 3,1 prosent i 2000,altså den samme som ved bruk av geometrisk gjen-nomsnitt. Selv om omleggingen ikke har hatt noensærlig effekt på totalindeksen viser beregningene atmetodeendringen har hatt betydelige konsekvenserfor noen av hovedgruppene. Egenskaper ved formle-ne gjør at sesongmessige utslag blir noe kraftigereved bruk av geometrisk gjennomsnitt enn ved bruk

Tabell 6.1. Konsumprisindeksen og alternativ1 beregning. Tolvmånedersvekst i prosent

KPIIngen

omlegging

1999

August 1,9 1,9

September 2,1 2,1

Oktober 2,5 2,5

November 2,8 2,8

Desember 2,8 2,8

2000

Januar 2,9 2,7

Februar 3,2 3,0

Mars 2,5 2,5

April 2,6 2,4

Mai 2,8 2,7

Juni 3,3 3,3

Juli 3,3 3,2

August 3,5 3,2

September 3,5 3,3

Oktober 3,1 3,0

November 3,2 3,0

Desember 3,0 2,8

Snitt 3,1 3,01 De gamle metodene for behandling av bokostnader beholdes.

av aritmetisk gjennomsnitt. Eksempler på gruppersom består av produkt hvor prisene preges av storesesongsvingninger er klær og sko, møbler og hus-holdningsartikler og hotell- og restauranttjenester.

6.4. Nytt referanseårSiden september 1980 har konsumprisindeksen værtpublisert med 1979 som referanseår (1979=100).Fra og med august 1999 ble dette endret, slik at detnå er 1998 som er referanseår (1998=100). I perio-den 1979 til 1998 var det en betydelig prisvekst, ogendring av referanseår ga dermed en indeksseriemed lavere nivå. Det er en konvensjon i konsum-


26

prisindeksen at en publiserer indekstallene med bareen desimal. Dette gjør at endringstall med utgangs-punkt i den nye indeksen gjennomgående blir utsattfor relativt sett større avrunding enn endringstallberegnet fra den gamle indeksen med høyere abso-lutte tall. Det må understrekes at slik avrunding ikkepåvirker indeksverdiene eller endringstallene syste-matisk, men endringstall beregnet fra den gamle ogden nye indeksserien kan avvike fra hverandre i en-kelte tilfeller. Serien med 1979 som referanseår erden offisielle konsumprisindeksen frem til og medjuli 1999. Etter dette har den offisielle konsumpris-indeksen 1998 som referanseår. De offisielle end-ringstallene har utgangspunkt i de offisielle indekse-ne. For å beregne offisielle tolvmånedersvekstraterfra august 1999 og årsvekst for 1999 og 2000 er dentilbakegående tidsserien med 1998 som referanseårbenyttet.

Det er produsert tidsserier med både 1979=100 og1998=100 for å tallfeste effekten av skifte av refe-ranseår fra august 1999. Bytte av referanseår harikke hatt noen effekt på årsveksten i konsumprisin-deksen. Begge seriene viste årsvekst i 1999 og 2000på henholdsvis 2,3 og 3,1 prosent.

6.5. Ny grupperingEtter at konsumprisindeksen i over 20 år hadde værtpublisert med ni hovedgrupper ble en ny konsum-gruppering med 12 grupper tatt i bruk august 1999.Dette var i hovedsak en ren teknisk omgruppering avhvilke varer som inngår i hvilke undergrupper ogmed hvilke navn. Av hovedgruppene var det barehelsepleie det ikke ble foretatt noen endringer i,mens det for alle de øvrige gruppene ble gjort end-ringer i innhold. Dette medførte at noen av under-gruppene en hadde før omleggingen forsvant, og atprisutviklingen for noen av gruppene med uendretnavn avviker fra tidligere publiserte vekstrater. Kon-sumgrupperingen, COICOP, er opprinnelig en FN-standard som ble tatt i bruk av Eurostat i 1999. Den-ne nye grupperingen gjør det lettere å analysereprisutviklingen på tvers av landegrensene. Klassifise-ringen skal også brukes i flere andre nasjonale statis-tikker og bidrar derfor til nasjonal samordning avstatistikk.

7. Tilgjengelighet7.1 PubliseringKonsumprisindeksen frigjøres den 10. i hver måned -kl. 10.00 eller nærmeste hverdag når den 10. faller ien helg eller på en helligdag.

Konsumprisindeksen blir publisert i Dagens Statistikkpå internett (www.ssb.no/kpi), Økonomiske ana-lyser, Historisk statistikk og Statistisk årbok. Dessu-ten er indeksen også tilgjengelig gjennom abonne-

mentsordninger og wap-tjenesten (wap.ssb.no). Frakl. 10.00 publiseringsdagen gis også de siste aktuelleindekstall på automatisk telefonsvarer. Dagens statis-tikk er også tilgjengelig på Statistisk sentralbyråsengelske web-sider (www.ssb.no/kpi_en). Regelmes-sig offentliggjøres Dagens statistikk i nynorsk versjoni stedet for bokmål.

Web-sidene oppdateres umiddelbart etter publise-ring. Publiseringen på internett omfatter tabeller somviser indekser, prosentvis endring fra forrige månedog endring fra tilsvarende måned året før for:

• hovedgrupper, grupper og undergrupper• indeks for varer og tjenester etter leveringssektor• prisindeks for detaljhandel

I tillegg publiseres det også priser og indekser for etutvalg representantvarer.Konsumprisindekser for utvalgte land publiseres iStatistisk årbok.

For totalindeksen er det beregnet tilbakegående serietil 1865. I referansedatabasen i Fame finnes indekserpå lavere aggregeringsnivå enn totalindeksen tilbaketil januar 1979. Totalindeksen og prisindeks for de-taljhandel presenteres med sesongjusterte tall. Vedsesongjustering benyttes X12ARIMA. Mikrodata,informasjon om utvalgsenheter og populasjon, ogkataloger er lagret i Oracle-databaser.

7.2. Endringstall i konsumprisindeksenKonsumprisindeksen presenteres med indekser itillegg til endringstall uttrykt i prosent. Vanlige bruk-te endringstall er 12-månedersveksten og endring fraforrige måned.

12-månedersveksten uttrykker den prosentvise end-ring mellom f.eks. siste måneds indeks (aktuell in-deks) og indeks for samme måned året før (jevnfø-ringsmåneden). 12-månedersveksten gir et bilde avretningen på prisutviklingen. Alle faktorer som harpåvirket indeksens nivå mellom siste måned og jevn-føringsmåneden, preger 12-månedersveksten. Spesi-elle forhold som har inntruffet i jevnføringsmånedenog som også vil påvirke den aktuelle indeksen, be-tegnes som basiseffekter. Eksempler på slike basisef-fekter er prisendringer i jevnføringsmåneden somikke blir møtt med tilsvarende endringer i den aktu-elle måneden.

Endring fra foregående måned viser den prosentviseendring i indeksen mellom siste måned og foregåen-de måned. Sesongmessige effekter fører til at end-ringstallene kan variere mye fra måned til måned.

I tillegg til disse endringstallene publiserer Statistisksentralbyrå tall for årsveksten i januar hvert år. Års-veksten beregnes ved å ta gjennomsnittet av må-


27

nedsindeksene for hele året og ta forholdet mellomtilsvarende gjennomsnittstall for foregående år.

7.3. ReferanseårReferanseår benyttes om den perioden hvor indeks-tallet er satt lik 100. Med jevne mellomrom er dettereferanseåret blitt endret. Tabell 7.1 gir en oversiktover hvilke referanseår som har vært benyttet i bereg-ning av konsumprisindeksen. Det fremgår av tabellenat bortsett fra perioden mars 1920 til og med juli1940 hvor juli 1914 ble benyttet, har et helt år dannetreferansetidspunktet.

Konsumprisindeksen publiseres med bare en desi-mal. Avrunding til en desimal påvirker ikke indeks-verdiene eller endringstallene systematisk, men end-ringstall beregnet fra indeksserier med et tidligerereferanseår kan i enkelte tilfeller avvike fra endrings-tall basert på den nye indeksserien.

7.4 Annen dokumentasjonEn nærmere beskrivelse av konsumprisindeksen ertidligere gitt i henholdsvis Statistisk månedshefte nr.5/1961, nr. 6/1969, Statistisk Sentralbyrås håndbø-ker nr. 32, Rapporter 80/29, 83/26 og 91/8, Notater96/61 Notater 98/95, Notater 1999/90, ØkonomiskeAnalyser 5/97 og Økonomiske Analyser 8/2000. Detteoretiske grunnlaget for konsumprisindeksen finneshos f.eks. Fisher (1922), Frisch (1936), Allen (1975)og Pollak (1989).

Tabell 7.1. Referanseår i konsumprisindeksen

Periode Referanseår Navn

Fra mars 1920 til og med juli 1940 juli 1914 = 100 Leveomkostningsindeks

Fra januar 1939 til september 1950 1938 = 100 Leveomkostningsindeks

Fra januar 1950 til april 1962 1949 = 100 Levekostnadsindeks

Fra januar 1960 til februar 1969 1959 = 100 Konsumprisindeks

Fra januar 1968 til mars 1975 1968 = 100 Konsumprisindeks

Fra januar 1974 til august 1980 1974 = 100 Konsumprisindeks

Fra januar 1979 til august 1999 1979 = 100 Konsumprisindeks

Fra august 1999 1998 = 100 Konsumprisindeks


28

Referanseliste

Allen, R. G. D. (1975): Index numbers in theory andpractice. Aldine publishing company,Chicago, Illinois.

Boskin, M. J. (1996): Toward a more accurate meas-ure of the cost of living. Final report to the SenateFinance Comittee from the Advisory Comission ToStudy The Consumer Price Index.

Diewert, W .E. (1976): Exact and Superlative IndexNumbers. Journal of Economics, 115 -145.

Fisher, I. (1922): The making of Index numbers.Boston, Houghton Mifflin. Frisch, R. (1936): The problem of the Index Num-bers. Econometrica vol. 4.

Norges Offisielle Statistikk, 1994, C 182, Statistisksentralbyrå: Standard for næringsgruppering.

Notater 96/61, Statistisk sentralbyrå. Bråten, A.:Populasjon og utvalg – konsumprisindeksen. Notater 98/95, Statistisk sentralbyrå. Johannessen,R.: Hotellpriser i konsumprisindeksen. Notater 99/18, Statistisk sentralbyrå. Nossum, Å. ,Sandberg, L.: Harmonisert konsumprisindeks. Notater 1999/59, Statistisk sentralbyrå. Fløttum E.J.: Konsumgrupperinger i offisiell statistikk.

Notater 1999/90, Statistisk sentralbyrå. Hovland, K. ,Nossum, Å. (1999): Flypriser i konsumprisindeksen.

Notater 2001/30, Statistisk sentralbyrå Johnsen, R.N.: Undersøking om foreldrebetaling i barnehager,januar 2001.

Notater 2001/37, Statistisk sentralbyrå. Rosnes, B.:Kommunale gebyrer knyttet til bolig.Januar 2001.

Pollak, R. A. (1989): The theory of cost of living.New York, Oxford University Press.

Rapporter 80/29. Statistisk sentralbyrå: Konsum-prisindeksen.

Rapporter 83/26. Statistisk sentralbyrå: Konsum-prisindeksen.

Rapporter 91/8, Statistisk sentralbyrå: Konsumpris-indeksen.

Rapporter 91/18, Statistisk sentralbyrå: Prisnivå påSvalbard.

Statistisk månedshefte 5/1961 og 6/1969. Statistisksentralbyrå.

Statistisk sentralbyrås håndbøker nr. 32: Konsum-prisindeksen, representantvarer: Gruppering etterleveringssektor og art.

Økonomiske Analyser 5/97. Statistisk sentralbyrå.Koht, B. , Sandberg, L.: Kilder til målefeil i konsum-prisindeksen.

Økonomiske Analyser 8/2000. Statistisk sentralbyrå.Johannessen, R. , Lilleås, E. , Sandberg, L.: Omleg-ging av konsumprisindeksen gir økt målt prisvekst i2000

Økonomiske Analyser 8/2000. Statistisk sentralbyrå.Økonomisk utsyn over året 200.

Council Regulation (EC) No 1165/98 of 19 May1998


29

Vedlegg A

1. Konsumprisindeksen 1865 - 1919. 1979=100

1865 5,5 1884 5,7 1903 5,8

1866 5,5 1885 5,4 1904 5,6

1867 5,7 1886 5,3 1905 5,8

1868 5,8 1887 5,1 1906 5,8

1869 5,6 1888 5,2 1907 6,1

1870 5,6 1889 5,4 1908 6,2

1871 5,6 1890 5,4 1909 6,2

1872 6,1 1891 5,6 1910 6,4

1873 6,5 1892 5,5 1911 6,5

1874 6,8 1893 5,4 1912 6,9

1875 6,6 1894 5,3 1913 7,2

1876 6,5 1895 5,3 1914 7,2

1877 6,5 1896 5,3 1915 8,3

1878 5,9 1897 5,3 1916 9,9

1879 5,5 1898 5,7 1917 12,3

1880 5,9 1899 5,8 1918 17,3

1881 6,0 1900 6,1 1919 18,4

1882 6,0 1901 6,0

1883 5,9 1902 5,81865- 1900 Nasjonalregnskapets prisindeks for det private konsum. 1901- 1913 Oslo kommunes levekostnadsindeks beregnet av Oslo kommunes statistiske kontor.1914- 1959 Statistisk sentralbyrås levekostnadsindeks. For 1914 gjelder indekstallet for juli måned. For 1915- 1919 gjelder indekstallet for mars måned.


30

2. Konsumprisindeksen 1920 - august 1999. 1979=100

Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Snitt.

1920 . . . . . . . . . . . . . . . . . .. .. 19,8 20,1 20,4 20,9 21,2 21,9 22,4 22,6 22,8 22,8 21,41921 . . . . . . . . . . . . . . . . . 22,1 21,0 20,2 20,3 20,0 19,7 19,7 19,8 19,2 19,2 19,0 18,3 19,81922 . . . . . . . . . . . . . . . . . 17,9 17,4 17,0 16,9 16,7 16,3 16,4 16,4 16,2 15,9 15,8 15,6 16,61923 . . . . . . . . . . . . . . . . . 15,6 15,6 15,6 15,5 15,6 15,5 15,6 15,7 15,6 15,6 15,8 16,0 15,61924 . . . . . . . . . . . . . . . . . 16,1 16,3 16,7 16,7 16,7 16,9 17,1 17,3 17,7 17,7 17,9 18,2 17,11925 . . . . . . . . . . . . . . . . . 18,3 18,5 18,6 18,3 17,9 17,7 17,7 17,4 16,9 16,3 15,9 15,8 17,41926 . . . . . . . . . . . . . . . . . 15,6 15,5 15,1 14,8 14,7 14,6 14,7 14,7 14,4 14,4 14,4 14,1 14,81927 . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,8 13,7 13,4 13,3 13,2 13,3 13,4 13,3 13,3 13,2 13,1 13,1 13,31928 . . . . . . . . . . . . . . . . . 12,7 12,7 12,5 12,5 12,5 12,5 12,6 12,4 12,2 12,2 12,1 12,1 12,41929 . . . . . . . . . . . . . . . . . 12,0 12,0 11,9 11,8 11,8 11,8 11,9 11,9 11,9 11,9 11,9 11,8 11,9

1930 . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,7 11,7 11,6 11,5 11,5 11,5 11,5 11,5 11,5 11,4 11,4 11,4 11,51931 . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,3 11,2 11,1 11,0 10,9 10,9 10,9 10,9 10,7 10,7 10,7 10,7 10,91932 . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,7 10,7 10,7 10,7 10,7 10,7 10,7 10,7 10,7 10,7 10,7 10,7 10,71933 . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,6 10,6 10,6 10,6 10,6 10,6 10,6 10,7 10,6 10,6 10,6 10,6 10,61934 . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,4 10,4 10,4 10,6 10,6 10,6 10,7 10,7 10,7 10,7 10,7 10,7 10,61935 . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,7 10,7 10,7 10,7 10,7 10,8 10,9 10,9 10,9 10,9 11,0 11,0 10,81936 . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,0 11,0 11,1 11,1 11,1 11,1 11,1 11,0 11,1 11,1 11,1 11,2 11,11937 . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,3 11,4 11,5 11,7 11,7 11,9 12,1 12,1 12,2 12,3 12,3 12,3 11,91938 . . . . . . . . . . . . . . . . . 12,3 12,3 12,3 12,3 12,3 12,3 12,4 12,3 12,2 12,2 12,1 12,2 12,31939 . . . . . . . . . . . . . . . . . 12,1 12,1 12,1 12,3 12,3 12,3 12,4 12,4 12,4 12,7 12,9 13,1 12,4

1940 . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,1 13,3 13,9 14,1 14,2 14,2 14,3 14,3 15,4 15,5 15,6 16,1 14,51941 . . . . . . . . . . . . . . . . . 16,2 16,4 16,6 16,7 16,9 17,1 17,1 17,3 17,3 17,4 17,5 17,7 17,01942 . . . . . . . . . . . . . . . . . 17,7 17,7 17,9 17,9 18,0 18,1 18,1 18,1 18,1 18,1 18,2 18,2 18,01943 . . . . . . . . . . . . . . . . . 18,3 18,4 18,4 18,4 18,5 18,5 18,6 18,6 18,5 18,5 18,6 18,6 18,51944 . . . . . . . . . . . . . . . . . 18,6 18,6 18,6 18,7 18,7 18,7 18,7 18,7 18,7 18,7 18,7 18,7 18,71945 . . . . . . . . . . . . . . . . . 18,7 18,8 18,8 19,0 19,1 19,1 19,1 19,2 19,3 19,1 19,1 19,2 19,01946 . . . . . . . . . . . . . . . . . 19,3 19,3 19,3 19,4 19,4 19,4 19,5 19,6 19,6 19,6 19,8 19,8 19,51947 . . . . . . . . . . . . . . . . . 19,6 19,7 19,8 19,8 19,8 19,9 19,7 19,6 19,4 19,3 19,3 19,4 19,61948 . . . . . . . . . . . . . . . . . 19,4 19,5 19,6 19,6 19,7 19,6 19,6 19,4 19,4 19,3 19,3 19,3 19,51949 . . . . . . . . . . . . . . . . . 19,3 19,4 19,4 19,4 19,5 19,5 19,5 20,0 19,6 19,5 19,5 19,5 19,5

1950 . . . . . . . . . . . . . . . . . 19,6 19,6 19,6 20,2 20,4 20,4 20,4 20,4 21,1 21,2 21,6 21,8 20,51951 . . . . . . . . . . . . . . . . . 22,0 22,2 22,4 23,4 23,8 24,2 24,4 24,4 24,6 24,4 24,7 24,8 23,81952 . . . . . . . . . . . . . . . . . 25,2 25,3 25,4 25,4 25,4 25,6 26,3 26,3 26,5 26,5 26,5 26,3 25,91953 . . . . . . . . . . . . . . . . . 26,2 26,1 26,3 26,3 26,3 26,4 26,4 26,4 26,5 26,7 26,7 26,7 26,41954 . . . . . . . . . . . . . . . . . 26,7 26,9 27,1 27,2 27,4 27,4 28,2 28,3 28,1 27,9 27,9 28,0 27,61955 . . . . . . . . . . . . . . . . . 27,9 27,7 27,7 27,7 27,8 27,9 28,0 28,0 27,8 27,8 27,9 27,9 27,91956 . . . . . . . . . . . . . . . . . 27,9 28,1 28,3 28,7 29,3 29,4 29,5 29,3 29,1 29,1 29,1 29,2 28,91957 . . . . . . . . . . . . . . . . . 29,3 29,4 29,6 29,8 29,9 29,8 29,7 29,7 29,7 29,8 29,9 29,9 29,71958 . . . . . . . . . . . . . . . . . 30,0 30,1 30,3 30,9 31,1 31,3 31,5 31,7 31,9 31,7 31,7 31,7 31,11959 . . . . . . . . . . . . . . . . . 32,0 31,9 31,5 31,7 31,7 31,7 31,9 31,9 31,9 32,0 31,9 31,9 31,9

1960 31,9 31,9 32,0 32,0 31,9 32,0 32,0 31,9 31,9 32,0 31,9 32,1 31,91961 . . . . . . . . . . . . . . . . . 32,1 32,1 32,2 32,4 32,5 32,6 32,7 32,9 33,1 33,4 33,4 33,5 32,71962 . . . . . . . . . . . . . . . . . 33,6 33,8 34,0 34,2 34,2 34,3 34,8 34,9 35,0 34,9 34,9 35,0 34,51963 . . . . . . . . . . . . . . . . . 35,2 35,4 35,6 35,7 35,2 35,2 35,5 35,2 35,2 35,1 35,4 35,6 35,41964 . . . . . . . . . . . . . . . . . 36,4 36,6 36,8 37,0 37,0 37,1 37,6 37,8 38,1 37,9 38,0 38,1 37,41965 . . . . . . . . . . . . . . . . . 38,4 38,4 38,8 39,0 39,0 39,0 39,3 39,0 39,2 39,0 39,1 39,3 39,01966 . . . . . . . . . . . . . . . . . 39,4 39,4 39,8 39,9 39,9 39,9 40,6 40,7 40,6 40,8 40,8 40,9 40,21967 . . . . . . . . . . . . . . . . . 41,1 41,1 41,3 41,5 41,6 42,2 42,4 42,5 42,4 42,4 42,6 42,7 42,01968 . . . . . . . . . . . . . . . . . 43,0 43,0 43,2 43,2 43,1 43,3 43,6 43,5 43,7 43,9 44,0 44,1 43,41969 . . . . . . . . . . . . . . . . . 44,1 44,3 44,3 44,5 44,5 44,7 45,1 44,9 45,1 45,3 45,4 45,4 44,8

1970 . . . . . . . . . . . . . . . . . 48,0 48,2 48,6 48,8 48,8 49,2 49,9 49,8 50,3 50,6 50,8 51,4 49,61971 . . . . . . . . . . . . . . . . . 51,6 51,7 52,0 52,0 52,2 52,4 52,8 52,8 53,0 53,4 53,8 53,9 52,61972 . . . . . . . . . . . . . . . . . 54,7 54,8 55,3 55,6 55,7 56,3 56,8 56,9 57,4 57,7 57,9 58,1 56,41973 . . . . . . . . . . . . . . . . . 58,4 58,9 59,6 60,0 60,1 60,7 61,0 60,8 61,3 61,9 62,3 62,6 60,71974 . . . . . . . . . . . . . . . . . 63,6 64,3 65,0 65,4 65,4 65,8 66,6 66,9 67,4 68,1 68,5 69,1 66,41975 . . . . . . . . . . . . . . . . . 71,0 71,4 72,2 72,6 72,9 73,7 75,1 74,9 75,9 76,2 76,6 76,8 74,11976 . . . . . . . . . . . . . . . . . 77,7 78,1 79,2 79,8 80,4 81,4 82,1 82,1 82,2 82,3 82,7 82,9 80,91977 . . . . . . . . . . . . . . . . . 84,4 85,1 86,4 87,0 87,6 88,4 89,4 89,4 89,9 90,3 90,3 90,5 88,21978 . . . . . . . . . . . . . . . . . 92,4 92,8 93,8 94,1 94,3 94,9 96,0 96,2 97,4 97,6 97,7 97,8 95,41979 . . . . . . . . . . . . . . . . . 97,6 97,9 98,3 98,7 99,3 99,8 100,3 100,4 100,9 101,7 102,2 102,4 100,0


31

2. Konsumprisindeksen 1920 - august 1999. 1979=100(forts.)

1980 . . . . . . . . . . . . . . . . . 104,0 105,7 107,5 108,1 109,3 110,6 111,9 112,6 113,7 114,8 115,6 116,4 110,91981 . . . . . . . . . . . . . . . . . 119,8 120,7 123,1 123,9 124,4 126,0 127,8 127,8 129,0 129,3 129,9 130,3 126,01982 . . . . . . . . . . . . . . . . . 134,2 135,1 137,3 138,0 138,2 139,6 141,8 141,9 142,9 143,9 145,0 145,6 140,31983 . . . . . . . . . . . . . . . . . 147,8 148,5 150,0 150,6 150,9 151,9 153,0 152,7 154,0 154,7 155,1 155,9 152,11984 . . . . . . . . . . . . . . . . . 157,3 158,1 159,9 160,6 160,8 161,6 162,3 162,1 163,4 164,1 164,4 165,1 161,61985 . . . . . . . . . . . . . . . . . 166,3 166,8 168,7 169,4 169,9 171,1 171,7 171,2 172,9 173,3 173,9 174,4 170,81986 . . . . . . . . . . . . . . . . . 176,2 176,9 178,0 179,2 179,4 182,5 184,4 185,1 187,8 188,5 189,0 189,9 183,11987 . . . . . . . . . . . . . . . . . 192,9 194,6 196,6 197,2 197,6 198,7 199,3 199,6 202,4 202,6 203,1 204,0 199,11988 . . . . . . . . . . . . . . . . . 206,4 207,8 210,8 211,3 211,7 212,9 212,9 212,7 215,4 215,6 215,6 215,5 212,41989 . . . . . . . . . . . . . . . . . 217,1 217,9 219,8 221,0 221,7 223,0 223,2 222,5 224,4 224,7 224,8 224,6 222,1

1990 . . . . . . . . . . . . . . . . . 226,3 227,2 229,8 229,8 230,3 231,0 231,2 231,0 233,2 235,1 235,0 234,4 231,21991 . . . . . . . . . . . . . . . . . 235,4 236,2 237,9 238,6 239,0 239,2 239,4 239,3 241,0 241,0 241,1 241,1 239,11992 . . . . . . . . . . . . . . . . . 241,1 241,7 243,9 244,4 244,7 245,2 245,4 244,8 245,9 246,4 246,5 246,4 244,71993 . . . . . . . . . . . . . . . . . 247,2 247,9 250,1 250,7 250,8 250,9 250,7 250,1 251,2 251,4 251,2 250,9 250,31994 . . . . . . . . . . . . . . . . . 250,4 251,4 252,7 252,9 253,1 253,7 254,2 254,2 255,4 255,6 255,8 255,7 253,81995 . . . . . . . . . . . . . . . . . 257,0 257,9 259,4 259,6 259,9 260,6 260,4 259,9 261,4 261,4 261,2 261,2 260,01996 . . . . . . . . . . . . . . . . . 260,0 260,1 261,3 262,2 262,6 262,9 263,9 263,7 264,9 265,9 265,9 265,8 263,31997 . . . . . . . . . . . . . . . . . 267,8 268,6 269,3 269,0 269,7 270,4 269,8 269,7 270,9 271,6 271,9 272,0 270,11998 . . . . . . . . . . . . . . . . . 273,2 274,1 275,6 275,8 275,4 276,0 276,3 275,4 277,7 277,7 278,2 278,4 276,21999 . . . . . . . . . . . . . . . . . 279,4 280,1 281,9 282,7 282,3 282,5 281,7



32

3. Konsumprisindeksen august 1999 - desember 2000. 1998=100

4. Varer og tjenester, etter COICOP. Hovedgrupper. 1998=100

5. Varer og tjenester, etter leveringssektor. 1998 =100


1999 . . . . . . . . . . . . . . . . . 101,7 102,6 103,1 103,5 103,6 102,32000 . . . . . . . . . . . . . . . . . 104,1 104,6 104,7 105,1 105,1 105,7 105,4 105,3 106,2 106,3 106,8 106,7 105,5

1995 1996 1997 1998 1999 2000

Totalindeks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94,2 95,3 97,8 100,0 102,3 105,5

Matvarer og alkoholfrie drikkevarer . . . . . . 90,9 92,3 95,4 100,0 102,9 104,8Alkoholdrikker og tobakk . . . . . . . . . . . . . . 82,3 84,7 91,2 100,0 103,1 110,4Klær og skotøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105,4 102,1 102,0 100,0 99,2 95,0Bolig, lys og brensel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94,8 97,1 99,6 100,0 102,2 107,1Møbler og husholdningsartikler mv . . . . . . 98,3 99,0 99,4 100,0 101,3 101,9Helsepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87,1 89,9 92,9 100,0 104,8 108,4Transport. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94,2 94,5 98,0 100,0 102,9 108,5Post- og teletjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . 107,1 105,7 103,2 100,0 93,3 90,0Kultur og fritid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95,7 96,9 98,4 100,0 102,2 103,8Utdanning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86,0 90,3 94,7 100,0 104,8 110,2Hotell- og restauranttjenester . . . . . . . . . . . 91,4 93,3 95,7 100,0 103,4 106,8Andre varer og tjenester . . . . . . . . . . . . . . . 90,7 92,7 95,0 100,0 103,8 106,8

1995 1996 1997 1998 1999 2000

Totalindeks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94,2 95,3 97,8 100,0 102,3 105,5

1. Jordbruksvarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90,8 92,4 96,0 100,0 102,8 104,61.1 Mindre bearbeidde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89,0 91,2 95,2 100,0 103,4 106,31.2 Mer bearbeidde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93,1 93,8 97,0 100,0 101,9 102,3

2. Fiskevarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93,6 94,3 96,3 100,0 106,8 112,0

3. Andre norskproduserte konsumvarer. . . . . . . . . . . . . . . 94,0 96,2 99,3 100,0 103,0 108,53.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser . . . . . . . . . . . 95,7 98,4 101,1 100,0 102,1 107,03.2 Påvirket av verdensmarkedet pga stort importinnhold. eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet. . . . . . . . . . . 91,6 94,0 98,9 100,0 105,2 116,23.3 Påvirket av verdensmarkedet pga. . . . . . . . . . . . . . . . . konkurranse fra utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94,3 95,5 97,4 100,0 102,0 103,7

4. Importerte konsumvarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100,2 98,1 99,3 100,0 99,7 98,74.1 Uten norsk konkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98,8 96,6 98,2 100,0 99,9 99,94.2 Med norsk konkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102,5 100,7 101,0 100,0 99,3 96,1

5 Husleie, inkl fritidsbolig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93,8 95,4 97,7 100,0 102,8 107,1

6. Andre tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90,5 92,9 95,4 100,0 103,9 108,66.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor . . . . . . 85,5 88,9 93,4 100,0 106,5 112,96.2 Også med andre viktige priskomponenter . . . . . . . . . . 92,4 94,4 96,2 100,0 102,9 107,0


33

6. Varer og tjenester etter COICOP. Hoved- og undergrupper. 1998=100

1995 1996 1997 1998 1999 2000

1 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer . . . . . . . . . . . . 90,9 92,3 95,4 100,0 102,9 104,811 Matvarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91,0 92,7 95,7 100,0 103,2 105,0111 Brød og kornprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95,4 96,1 96,9 100,0 102,5 103,8112 Kjøtt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94,1 94,2 96,7 100,0 102,7 103,5113 Fisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93,6 94,3 96,3 100,0 106,8 112,0114 Melk, ost og egg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90,0 91,9 96,3 100,0 101,3 102,3115 Oljer og fett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86,6 87,9 91,4 100,0 103,2 105,1116 Frukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82,0 87,4 93,7 100,0 103,7 105,0117 Grønnsaker inkl. poteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84,4 89,5 91,5 100,0 104,4 108,9118 Sukker, sjokolade og andre sukkervarer. . . . . . . . . . 90,9 93,3 95,6 100,0 104,4 107,4119 Andre matvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93,2 93,3 96,0 100,0 103,7 105,6

12 Alkoholfrie drikkevarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90,9 88,8 93,4 100,0 100,6 103,2121 Kaffe, te kakao. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91,4 84,3 95,0 100,0 92,8 92,2122 Mineralvann, leskedrikker, og juice . . . . . . . . . . . . . 91,3 91,3 92,9 100,0 104,2 108,4

2 Alkoholdrikker og tobakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82,3 84,7 91,2 100,0 103,1 110,421 Alkoholholdige drikkevarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89,3 90,5 94,3 100,0 102,0 105,822 Tobakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75,5 79,1 88,0 100,0 104,3 115,7

3 Klær og skotøy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105,4 102,1 102,0 100,0 99,2 95,031 Klær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105,8 102,4 102,5 100,0 99,0 93,532 Skotøy og annet fottøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102,9 100,3 99,1 100,0 100,5 103,9

4 Bolig, lys og brensel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94,8 97,1 99,6 100,0 102,2 107,141 Betalt husleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93,7 95,4 97,7 100,0 102,8 106,842 Beregnet husleie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93,8 95,4 97,7 100,0 102,8 107,443 Vedlikehold og reparasjon av bolig . . . . . . . . . . . . . 93,2 95,0 97,5 100,0 105,0 108,644 Andre tjenester knyttet til bolig . . . . . . . . . . . . . . . . - - 97,7 100,0 102,5 105,345 Elektrisitet og brensel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99,1 104,1 107,9 100,0 98,9 107,9

5 Møbler og husholdningsartikler mv. . . . . . . . . . . . . 98,3 99,0 99,4 100,0 101,3 101,951 Møbler, tepper og reparasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . 100,3 101,1 100,7 100,0 99,7 99,152 Boligtekstiler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101,4 101,0 100,8 100,0 100,5 99,353 Husholdningsapparater, inkl. rep. . . . . . . . . . . . . . . 98,6 98,3 99,2 100,0 102,4 102,854 Kjøkkenutstyr, glass, dekketøy mv. . . . . . . . . . . . . . 93,1 94,9 95,8 100,0 103,2 107,955 Verktøy og utstyr for hus og hage . . . . . . . . . . . . . . 95,1 95,9 98,4 100,0 102,6 103,256 Rengjøring og ettersyn i bolig . . . . . . . . . . . . . . . . . 97,4 99,4 99,1 100,0 102,2 104,6

6 Helsepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87,1 89,9 92,9 100,0 104,8 108,461 Legemidler, helseartikler, briller, mv.. . . . . . . . . . . . 94,7 96,4 96,4 100,0 102,3 104,062 Helsetjenester utenom institusjon . . . . . . . . . . . . . . 82,4 85,9 90,7 100,0 106,7 111,6

7 Transport. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94,2 94,5 98,0 100,0 102,9 108,571 Kjøp av egne transportmidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . 101,8 97,0 98,9 100,0 99,6 100,372 Drift og vedlikehold av transportmidler . . . . . . . . . . 90,2 92,3 97,9 100,0 106,1 117,473 Transporttjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90,8 94,3 96,3 100,0 104,7 114,0

8 Post og teletjenester. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107,1 105,7 103,2 100,0 93,3 90,082 Teletjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110,0 107,8 104,6 100,0 92,1 88,7

9 Kultur og fritid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95,7 96,9 98,4 100,0 102,2 103,891 Audiovisuelt utstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110,6 106,2 103,5 100,0 95,4 90,292 Andre varer, kultur og fritid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88,5 92,6 96,6 100,0 102,3 104,793 Annet utstyr, fritid og hage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98,7 97,5 99,3 100,0 102,3 102,294 Tjenester, kultur og fritid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90,8 93,2 95,3 100,0 103,5 107,595 Aviser, bøker og skrivemateriell . . . . . . . . . . . . . . . . 92,2 95,9 98,4 100,0 105,2 110,4

10 Utdanning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86,0 90,3 94,7 100,0 104,8 110,2

11 Hotell og restauranttjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . 91,4 93,3 95,7 100,0 103,4 106,811 Restauranttjenester. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91,4 93,3 95,7 100,0 103,5 107,5112 Hotelltjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91,7 94,0 96,2 100,0 102,8 99,7

12 Andre varer og tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90,7 92,7 95,0 100,0 103,8 106,8121 Personlig pleie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91,6 94,0 96,2 100,0 103,9 106,9123 Andre personlige varer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99,8 98,3 98,5 100,0 98,2 99,0124 Sosiale omsorgstjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90,0 92,8 96,6 100,0 105,8 110,7125 Forsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88,1 89,8 91,5 100,0 103,6 105,8


34

5(35(6(17$179$5(1$91 9(.7(5

��

�� 106,4

�� 15,60HO�RJ�JU\QHvetemel, finsiktet, pakket, poseByggmel, pakket, poseHavregryn, pressede, vanlige, pakket, poseHvetemel, sammalt, grovt, pakket, poseSemulegryn (av hvete), pakket, poseRisengryn (grøtris), pakke

)ODWEU¡G��NQHNNHEU¡G��NMHNV�HWF�Sukkerkavringer, pr. poseFlatbrød, 2 typerKnekkebrød, pakkeKjeks, 2 typerSaltstenger, importerte, pose

%U¡GHveteloff, vanlig, stk.Grovbrød, stk.Vitabrød, stk.Vørterkake, stk.Rundstekt husholdningsbrød, stk.Kneippbrød, stk.Sigdalsbrød, eller annet fiberrikt grovbrød, stk.Helkornbrød, stk.

.DNHUHveteboller uten rosinerFyrstekake, vanlig, rundWienerbrødFylte linserTørre småkaker

)URNRVWEODQGLQJHU�RJ�SDVWDSURGXNWHUHonni CornSpaghetti, uten egg, pakkePuffet ris, poseCorn Flakes, pakkeBokhvete pastaskruer, glutenfri, økologiskFrokostblanding, Mysli, eller lignende

$QGUH�PHO��RJ�NRUQSURGXNWHUPotetmel, pakket, posePizza, frystMaltekstrakt

�� 25,6

)HUVNW�NM¡WW�RJ�IOHVNOkse, bankekjøttOkse, mellommørbradOkse, T-benstekLam, stek med mørbradSvin, skinkestek uten knokeSvin, midtkoteletter uten spekkHøne, dypfryst, pakketOkse, høyryggOkse, bibringe/brystOkseleverOkse, flatbiff i skiver, mørnetOkse, indrefiletSvin, nakkekoteletter uten spekkLam, fårikålkjøttSvin, ferskt sideflesk med benSvin, bog uten knokeReinsdyrkjøtt, stek, surret

6DOWHW��U¡NW�RJ�W¡UNHW�NM¡WW�RJ�IOHVNSvin, sideflesk uten ben, lettsaltet

9(.7(5Spekeskinke med benBacon, oppskåret, vakuumpakketSalami, vakuumpakketStabburspølse, vakuumpakket, oppskåretFenalår med benFårepølse, kval. 1, vakumpakket

.M¡WWKHUPHWLNNKjøttboller, hermetiskeLeverpostei, hermetiskKjøttkaker, hermetiske

)HUVNH�SURGXNWHU�DY�NM¡WWWienerpølser, vakuumpakketKjøttdeig, vanlig, forbrukerpakketKjøttpølser, kokte og røkteGrillpølser, vakuumpakketLungemosKokt skinke, vakuumpakketFarseKalverulade, vakuumpakketLeverpostei, fersk, forbrukerpakketKarbonadekaker, kartongKylling, grillstektKarbonadedeigMedisterpølse, koktKjøttpuddingBlodpølseOkserull, vakuumpakketServelatpølse, vakuumpakket

�� 7,4

)HUVN�ILVNTorsk, med hode og innmat (koketorsk)Flyndre, med hode, uten innmatHvitting, fersk filetLaks, 2-3 kg, oppskåretSei, fersk, renskåret filetHyse, fersk, renskåret filetRegnbueørret, 1-2 kg, med hode, uten innmatTorsk, over 1,5 kg, uten hode og innmatSei, stor (over 1,5 kg), uten hode og innmatKveite, stor (over 6 kg), oppskåretMakrell, med hode og innmat (ikke småmakrell)FjordsildTorsk, fersk, renskåret filet

)U\VW�ILVNTorsk, dypfryst filet, pakkeTorsk, panetter, dypfryst, pakkeSei, dypfryst filet, pakkeMakrell, dypfryst filet, pakkeØrret, rundfryst, vakuumpakket, 1-2 kg

6DOWHW��W¡UNHW�RJ�U¡NW�ILVN�RJ�VNDOOG\UTorsk, sprengt filet med øreben og skinnTorsk, lutefiskTorsk, klippfisk, pakkeMakrell, rund, sløyet, hodekappet, varmrøktTorsk, røkt filet med øreben og skinnRøkt ørret, en side, 0,8-1,2 kg, vakuumpakketUer, lettsaltet, flekketHyse, røkt, uten hode og innmatSaltet fetsild, med hode, i løs vektReker

0LGGDJVKHUPHWLNN�RJ�DQGUH�IDUVHSURGXNWHUFiskepudding, vanligTorskerogn, hermetiskSeikaker, hermetiskeFiskeboller, hyse, hermetiske

Vedlegg B


35

6PnKHUPHWLNNGaffelbiterMakrellfilet i tomatBrisling (sardiner) i tomat, ett lags vareKrabbe, naturellKaviar, i tube

�� 19,8

0HON��\RJKXUW�RJ�IO¡WHH-melk (homogenisert), i engangsemballasjeSkummet kulturmelk, i engangsemballasjeLettmelkKremfløte 38%, i engangsemballasjeYoghurt med frukt eller bær, lite begerSkummet søt melk, i engangsemballasje

2VWNorvegia, helfet, F 45Nøkkelost, helfet, F 45Gudbrandsdalsost, helfet, G 35, pakkeGeitost (ekte), F G 33, pakkePultost, eskeBaconost, eskeRidderostJarlsbergost F45Normannaost, helfeit, F 50Fløtemysost, helfeit, F 33, pakkeGammelost, løs vektPrimula, eskeRekeost, eske

$QGUH�PHONHSURGXNWHUMorsmelkerstatning, pakkeKondensert melk, norsk, usukretSjokoladepudding

(JJEgg, kartong a`12 stk.

�� 2,7

6P¡UMeierismør, normalsaltet, pakkeMeierismør, setertype, pakke

0DUJDULQ�RJ�ROMHSoya lightMargarin, animalskMargarin, plantemargarinVegetabilsk matolje (Soyaolje), i flaske

�� 7,8

)ULVN�IUXNWDruer, grønneAppelsinerEpler, utenlandske, første sortBananerEpler, norske, Gravenstein, Standard 1Plommer, friskePærer

7¡UNHW�IUXNW�RJ�Q¡WWHURosiner, i pakkeHasselnøtter, med skallSvisker, californiske, medium, pakkeAprikoser, spanske, pakkeMandler

)ULVNH�E UTyttebærBlåbærBringebærJordbærSolbærRips

.RQVHUYHUWH�IUXNW�RJ�E UHermetisk ananasJordbær, dypfryste, pakke

�� 10,1

)ULVNH�JU¡QQVDNHUPoteter, løs vektPoteter, pakket, poseKålrotHodekålBlomkål Gulrøtter i plastposePaprika, rødLøk (vanlig matløk, ikke sjalottløk)Agurker (slange-), kl. 1Tomater, kl. 1Sellerirot

.RQVHUYHUWH�JU¡QQVDNHUErter, husholdnings-, hermetiskeErter, grønne, normalvare, pakkeSurkål i pakkeAgurker, glassSpinat, dypfryst, pakkeErter, gule, normalvare, pakkeBønner, brune, pakkeRødbeter, glassErter, dypfryste, plastposePotetgull, vanlig, norsk, pose

�� 11,5

6XNNHUFarin, pakket, poseRaffinade, pakket

6\OWHW¡\��PDUPHODGH�RJ�NRPSRWWJordbærsyltetøy, kartongTyttebærsyltetøy, glassJordbærkompott i plastposeAppelsinmarmelade, glassBringebærsyltetøy, glassJordbærsyltetøy, glass

$QQHW�V¡WW�SnOHJJHonning, boksSunda i pappemballasje, begerSirupNugatti, beger

,VNUHPIskrem, myk-isIspinne, stor glasurovertrukketIskrem, pinne, pakke

6MRNRODGH��NRQIHNW��GURSV�HWF�KokesjokoladeSpisesjokolade, 5 typerPastiller, 2 typerKonfektsjokoladeDrops, 4 typer

�� 5,9Tomatketchup, sprutflaskeErtesuppe i poseMeksikansk gryte i poseMajones, poseItaliensk salat, i plastemballasjeMandelpuddingpulverGelepulverBuljongterninger, hønsebuljongHusholdningssalt, pakkePepper, sort, malt, ca. 15 gramTomatpureTomatsuppe, vanlig, poseFiskesuppe, vanlig, pose


36

Barnemat, kjøtt med grønnsaker, glassBarnegrøt, pakkeBakepulver, boksEddik, 7%Sennep, flaskeHavsalt, grovTaco DinnerPytt i panne, frossen poseBrun LapskausLasagne, frossen

�� 12,7

�� 4,1Kakao, pakkeTe, 2 typerKaffe, brent, i vakuumpakket plastpakkeKaffe, brentPulverkaffe, glass

�� 8,6

0LQHUDOYDQQ�RJ�EUXVBrus, 3 typerFarris Brus, boks

6DIW�RJ�MXLFHSolbærsirup, flaskeAppelsinjuice i pappemballasjeHusholdningssaft, flaskeAppelsinsaft, flaske

��!��

�� 15,5

�� 4,1Brennevin

"�� 5,5RødvinHvitvinRosevin, musserende vinerHetvin

# 5,9Sterkøl PilsenerølLettøl Pilsnerøl, boks

$�!�� 12,1Sigaretter, 2 typerSigarillosTobakk, 2 typerSweetzentSnusSigarettpapir, pakke

�%��& ��

�%� 49,2

$�&�� 0,7Kjoletøy, silke, 110 cm bredtKjoletøy, syntetiske fibre, 140 cm bredt

�� 45,7

+HUUH��VNMRUWHU��GUHVVHU��EXNVHU��MDNNHU��JHQVHUHHerre V-genser, ullHerre mansjettskjorte, hvitHerre mansjettskjorte, ikke hvitHerre sports- og fritidsskjorteHerre dress (jakke og bukse), ullHerre dressjakke, ull

Herre bukse, ullHerre skjorte, kortermet

'DPH��EOXVHU��NMROHU��VNM¡UW��MDNNHU��JHQVHUHTopp, 100 % silkeDame jakke, strikket, ullDame kjole, alm., enkelDame skjørt, rett, ullDame skjortebluse, bomull, korte ermerDame skjortebluse, bomull, enkel utforming, lange ermerDame kjole, todelt, syntetiske fibrerDame genser, acryl, glattstrikket, lange ermer, rund hals

+HUUH��\WWHUSODJJ��IULWLGHerre vinterfrakk, ullHerrekappe, polyester/bomullHerre fjellanorakk, poplinHerre skinnjakke, nappaskinn, klassisk fasongHerre fritidsjakke

'DPH��\WWHUSODJJ��IULWLGDamekappe, polyester/bomullDongeribukse (jeans), denim, str.40Dame langbukse, vevet stoff, bomullDame skinnjakke, nappa-skinn, lang (klassisk fasong)Dame joggedress, bomull/syntetiske fibreDamekåpe, klassisk modell, ullDame strechbukse, bomull/elastanDamejakke, 3/4 lang, microfiber

%DUQH��RJ�XQJGRPVNO UStrømpebukse for barn, str. 90 (2 år), syntetiske fibre/bomullSparkebukse, 0-1 årDongerijakke, gutt, 12-14 årLangbukse for barn, dongeri, str. 10 årBarnebukse, plastbelagt tekstil, str. 4 årBarnejakke, plastbelagt tekstil, str. 4 årDynejakke, gutt, str. 10 årBabybody, bomull,str. 80Parkdress, bevernylon uten for, str. 110

9RNVQH��XQGHUW¡\��QDWW¡\��W�VKLUWV��VRNNHU��VWU¡PSHU��ORQJVRaggsokker, str. 12, ullDame knestrømper, nylon, 20 den.Tennissokker, frott‚, bomull/syntetiske fibreT-shirt av bomullHerre longs, bomullHerretruse, bomullDametruse, bomullDametruser, kunstige fibre (rayon)Herre pyjamas, poplinDame nattkjole, lang, lange ermer, bomullsjerseyHerrelongs, ullDame strømpebukse, 20 den., nylonTennistrøye, korte ermer, bomullspiqueHerre ankelsokker, ullHerre ankelsokker, bomullDame, strømpebukse, ull/syntetiske fibreSinglet, 100 % bomull, voksen størrelse

$QQHWCollege genser, bomull, rund halsRegnjakke i lett nylon, voksen størrelseFleece genser, voksen størrelsePologenser, bomull, høy hals, voksen størrelseLammeullsgenser, voksen størrelseSykkelshorts, bomull/elastanSvømmedrakt, polamid/elastanTreningsdrakt, 100 % polyester, voksen størrelseBoksershorts, bomullstrikot, bomull/elastanAllværsjakke, Gore-Tex, voksen størrelse

��!��%� 2,5

+DWWHU��OXHU�RJ�KDQVNHUDamehansker, skinn, strikket ullforLue, strikket, bomull


37

Vanter, strikket, ullSixpence lue uten øreklaffer

*DUQ�RJ�V\WUnGKamgarn, farget, norskKardegarn, farget, norskAcrylgarnTrådsnelle, bomull, mercerisertTrådsnelle, syntetisk trådStoppegarn, ullBomullsgarnGlidelås, 20 cm lang

'��%� 0,3Rensing av dress (jakke og bukse)Rensing av ullkjoleVask og stryking av en mansjettskjorte

��& 8,8

�� & 8,7Dame snøresko, fotvennlig, nr. 39. Overdel av skinn. Kraftig gummisåleHerre dagligsko (snøre),nr. 42. Alm. enkel modell.Overdel av skinn. Klebet syntetisk såleHerre moccasin, nr. 42, alm. enkel modell. Overdel avskinn. Syntetisk såleDame pumps, nr. 38. Alm. enkel modell. Overdel avskinn. Klebet, syntetisk såle. Halvhøy hælBarnesko, nr. 33. Fritidssko. Lett enkel type (ikkejoggesko), skinn overdel. Syntetisk såleDamemoccasin, nr. 38, alm. enkel modell. Overdel avskinn (ikke chevreau). Syntetisk såleGummistøvler, seilerstøvler, nr. 40Dame gummistøvler, langeStoffsko med gummisåle, nr. 40Herre skoletter, nr.42. Skinn overdel. Foret. Klebet,syntetisk såleJoggesko, nr. 39. Overdel av nylon. Synt. såleBarnestøvletter, "Cherrox", eller tilsv. nr. 32Tresko, vanlige, overdel av lær, sorteJoggesko, overdel av skinn, såle av gummi, nr. 42Dame, lett enkel sommersko, nr. 39. Skinnoverdel, lav hæl, syntetisk såleHvit ullsåle

"�� & 0,1Hælflikking av alm. damesko

��&��!��

�� 40,5

��!�� 38,4Betalt husleie, bolig

�� !�� 2,1Leie av fritidshus

�� 123,2

��!�� 119,5Beregnet husleie, bolig

�� !�� 3,7Beregnet leie, fritidsbolig

"�� 43,5

(��!�� 26,9Panelovn m/ bryterMaling, 4 typerGulvlakk, 2 typerBeisTapet, vinylFaspanel

GulvbordSement, sekkKombinasjonsklosettElektrisk ledning, plasttype, flertrådet, lukket anleggVedovnVarmtvannsberederVinduSponplaterHalvhårde fiberplaterOljekamin

$�� !�� 16,6Lønnskostnad, malerLønnskostnad, murerLønnskostnad, elektromontørLønnskostnad, tømrerLønnskostnad, rørlegger

��&��!�� 12,9Kommunale gebyrer knyttet til egen bolig, inkl.fritidsbolig

)��!�� 41,9

)�� 34,7Elektrisitet og nettleie

�&��!�� 3,6Parafin til fyringFyringsolje nr. 1

��!�� 3,5Koks, importert, tilkjørtBjørkeved, kappet, tilkjørt

�� 0,1Fjernvarme

��!��

��!�� 24,1

��!��*�� 22,6

0¡EOHUUngdomssofa, brisk, furuBarneseng, sprinkelseng, uten madrass, malt eller lakkertSalongbord, uten hylle, ca. 140 x 80 cm, furu lakkert/beiset/oljetKommode med 4 skuffer, heltre furu, eik eller hvitmaltSkap ca. 100 cm bred, underskap m/2 dører. Overskapm/glassdører. Furu, malt eller mahogny.Spisebord, rektangulært ca. 130 x 90 cm, med 2 løsplater, lakkert furu/bøk eller eikLeksepult for barn m/skuffeseksjon, ca. 100 x 60 cm, finer eller folie.Spisestuestol, enkel, stoppet sete, trerygg, furu eller bøkKjøkkenstol, heltre, lakkert / oljet furu eller bøkHvilestol, ekte hud, regulerbar med svingMadrass med enkelt fjærinnlegg, str. 75 x 200 cmSpisestuestol, stoppet rygg og sete, mahogny, eik, malteller furuTreseters sofa, overstoppet med løse puter, norsk eller uten-landsk stoff, norskprodusertDobbeltseng 150 x 200 cm, med løse nattbord, malt eller lak-kert/beiset/oljetEntresett, kommode med 2 skuffer, høyt speil, finer,malt eller heltre

'HNRUDVMRQVDUWLNOHUPoster (plakat), storSølv lysestake

/DPSHU�RJ�ODPSHWWHUBordlampe, 2 typerVegglampeGulvlampe, 2 typer


38

$��!�� 1,5Vegg til vegg- teppe av synt. fibrer, tuftet, ikke skåret,latex eller gummiunderlagGulvteppe, ull, orientalsk mønster, 2 typerGulvbelegg, vinyl, vanlig, 2 m bred

�� 5,5Dundyne, kanalsydd m. andedunUllteppe, enkelt, alm. kval., vekt ca. 1,2 kgStretchlaken, bomull, 90 x 200 cmLaken, farget, glatt, str. 140 x 235 cmDynetrekk, krepp, str.140 x 200 cmFrottehåndkle, ca. 50 x 100 cm, vekt ca. 200 gPledd, ull, 140 x 190 cmGlasshåndkle, helin, ca. 50 x 70 cmKjøkkengardiner, 2 fags, buemodellChinz, bomull/polyester, 150 cm bredGardin- og dekorasjonsstoff av synt. fibrer, acryl e.l.,120 cm bredtHelårsdyne, kanalsydd, str. 140 x 200 cm, innhold polyester

+�� 13,5

�� 10,9

.RPI\UHU�RJ�DQGUH�NRNH��RJ�YDUPHDSSDUDWHUMikrobølgeovnKomfyrer, 2 typer

6W¡YVXJHUHStøvsugere, 2 typerSentralstøvsuger

9DVNHPDVNLQHU�RJ�RSSYDVNPDVNLQHUVaskemaskiner, 3 typerOppvaskmaskin

.M¡OHVNDS�RJ�IU\VHVNDSKjøleskap, 4 typerHjemmefryser, 3 typerKombinert kjøle- og fryseskap

$QQHWVifteovnSymaskiner, 2 typer

�� 1,9Strykejern, med termostatKjøkkenmaskinMixmasterKaffetrakterVannkoker

'�� 0,7Lønnskostnad, elektromontør

��&��&�� 4,1

3RUVHOHQ��VWHQW¡\��JODVV�RJ�VSLVHEHVWLNN

Tallerken, flat, flint m/overglasur-dekorKaffekopp, flint, m/overglasur-dekorTallerken, flat, porselen m/overglasur-dekorKaffekopp, porselen, m/overglasur-dekorKjøkkenglass, presset, uten stett, 2 dl, pakkeIldfast formBordkniver med skaft i tre, rustfritt bladSpiseskjeer, rustfritt stålSpiseskje, liten av sølvBlomsterglass, 180 mm høytJuleplatte

.RNHNDU�PY�Kasserolle, alum., tykkbunnet, 22 cm, 4 literKaffekjele, alum., tykkbunnet, 1,5 literKasserolle, rustfritt stål eller aluminium, m/lokk, ca. 3 liter

Jernstekepanne, 26 cm, plandreidKasserolle, 3,2 liter, m/lokk

$QQHW�NM¡NNHQXWVW\UBøtte av plast, 10 literPlastboks med lokk, 0,6 liter, til kjøle- og fryseskapBrødboksHusholdningsvektØse, rustfritt stål, størrelse mellomstor

"��&��&�� 5,4

��& 1,6Gressklipper, motordrevetDrill

��&��!�� 3,8

0LQGUH�YHUNW¡\Øks med skaftHammerHåndsag

$QGUH�MHUQ�RJ�PHWDOOYDUHUVedbeholder av kobberSylinderlåsnøkkel

/\VS UHU�PY�Lyspære, 40 watt, mattSparepære, 11 wattHalogenpære, 20 wattTransistorbatterier, 1,5 volt

'��&��!�� 10,7

'�� 7,7

9DVNH�RJ�SXVVHPLGOHUGrønnsåpe, vegetabilskVaskepulver, pakke, 5 typerFlytende vaskemiddel, 4 typerVindusvaskemiddelSkurekrem, 2 typerSølvpuss, 2 typerMaskin oppvaskpulverSkokrem, 2 typerHusholdningsåpeToalettrensMessingpussStålull m/såpeWhite spiritTøymykner

$QGUH�YDUHUSkureklutStearinlys, plastpose a`10 stk.Fyrstikker, pakkeSkurebørsteMatpapir, 50 m

,��!�� 3Vask og rulling av et dynetrekkPass av barn- privat

+��

,��!�� 10,8

,�� 6,5StyrkemedisinTranVitapanperlerVitaminpiller, 4 typerLegemidler, 26 typer


39

�� 0,5Sårplaster�� 3,8Brilleinnfatning (ikke metall)LeseglassKontaktlinser, en dags brukKontaktlinser, 14 dagers bruk

+�� 14,2

,�� 3,2Legekonsultasjon

$�� 8,4Tannlegetjenester, 10 behandlingstyper

(�� 2,6Fysikalsk behandling

$��

�� 106,9

�� 101,4Personbil, 3 klasserStasjonsvogn, 2 klasserBrukte biler

��&�� 3,1Motorsykkel, 2 typerMoped

�&�� 2,4Sykkel, 2 typer

-�� 59,6

'��!�� 7,2Radialdekk, sommerdekkRadialdekk, vinterdekk, med piggerRadialdekk, vinterdekk, piggfrieBilbatteri 12 volt, 60 amp. timerTennpluggPoleringsvoks til bilFrostvæske, plastflaske

-�� 34,3MotoroljeBilbensin, 3 typer

"�� 13,5Støtfanger til personbil, 2 typerForskjerm til personbil, 2 typerKomplett eksosanlegg, 2 bilmerkerSmøring av personbil, 1 bilmerkeSkifting av motorolje (inkl. olje), 1 bilmerkeAvbalansering av dekkUtvendig vask av personbil med såpeFrontrute (ekskl. arb.), 2 bilmerkerClutch m/disk og lammeller (ekskl. arb.), 2 bilmerkerUtskifting av en stk oksygenføler (lamdasonde), inkludert feilsø-kingTimepris på bilverksteder, personbilreparasjon

��!�� 4,6AutodieselParkometeravgiftMotoroljeBensinTimebetaling ved sjåførskoler

$�� 32

(��!��$*!�� 6,73DVVDVMHUWUDQVSRUW�PHG�MHUQEDQHTog, spesifiserte strekninger og billettyper

3DVVDVMHUWUDQVSRUW�PHG�7�EDQH�RJ�WULNNTrikk og T-bane, ulike billettyper for barnTrikk og T-bane, ulike billettyper for voksne

(��.�� 11,9

3DVVDVMHUWUDQVSRUW�PHG�EXVVBuss i og fra Oslo, spesifiserte strekninger og billettyperBuss i Bergen, spesifiserte strekninger og billettyperBuss i Trondheim, spesifiserte strekninger og billettyperBuss i Stavanger, spesifiserte strekninger og billettyperBuss i Bodø, spesifiserte strekninger og billettyper

3DVVDVMHUWUDQVSRUW�PHG�GURVMHDrosjetakster i OsloDrosjetakster i BergenDrosjetakster i TrondheimDrosjetakster i StavangerDrosje, vanlig kilometertakst

(�� & 8,8Flytakster

(��!.� 4,6Ferge fra Oslo, spesifisert strekning og billettypeFerge fra Stavanger, spesifisert strekning og billettypeFerge fra Bergen, spesifisert strekning og billettypeFerge fra Trondheim, spesifisert strekning og billettypeFerge fra Narvik, spesifisert strekning og billettype

(��*��

(�� 0,9Porto, pakkePorto, vanlig brev og postkort, innenlandsPorto, postgiro

$��&� 1,1Mobiltelefon, 3 typerBatteri til mobiltelefonDigital trådløs telefonHeadset til mobiltelefon

$�� 18,2Avgift for telefonsamtale, innenlandsAvgift for telefonsamtale, utenlandsInstallasjonsgebyr, telefonGrunnavgift (abonnementsavgift)Takster, mobiltelefonInternettabonnement

��

��&� 27,1

��&� 12,7Stereo Rack-systemCD-spillerFarge-TV 28" Farge TV 25"VideospillerStereo reiseradioRadioDVD spiller


40

��&�� 2,3Kamera, 3 typerVideo-kamera, 2 typerLupe

/$*��&� 6,7PC, 2 typerFargeskriverLommekalkulatorScanner

��0-�� 5,1Kassett, uinnspiltVideokassett, uinnspiltFilm, sort/hvit, småbildefilm, 24 eksponeringerFilm, negativ farge, 135, 24 eksponeringerCompact Disc (CD)Film til digitalt kameraCD-ROM

'��&�� /$*��&� 0,3Lønnskostnad, elektromontør

�� 8,6

�.��!.��&� 5,4BåtmotorerBåter m/ innenbordsmotorLandstedbåtBåter for utenbordsmotorTur- og havseilbåtPåhengsmotor, outboards

��*��!!&��&� 3,2Akustisk gitarMunnspillBlokkfløytePiano, importertElektronisk piano

��&�� 17,5

��!!& 2,9BarbiedukkeKunnskapsspillKortstokkLego byggeklosserLekebilDataspill, 2 typer

1��&�� 3,9Herre skistøvler, nr. 42, av impregnert sportslær.Påvulkanisert eller påklebet yttersåle. HelforetHerre gummistøvler, modell jaktstøvler, nr. 43TurskiRottefella skibindingSparkstøtting, vanlig størrelseTennisballerSoveposeSkismurningFotball, lær, sort/hvit

�� 6,2NellikerTulipanerGrennellikerBlomstergjødning, flaskeBlomsterjord, poseSaint PauliaFresiaRose, langstilketMärthaliljer, pr klokkeKrysantemunn, plante

IldtoppGerbra, planteFredslilje, litenDracena, storGullranke, uten stammeBregne, liten

��%��&� 4,5HundematSolsikkefrø, pose

$�� 26,5

��*�� 9,8Årsavgift for fri trening i helsestudioInngangsbillett på idrettsstevnerDanseskole

�� 16,7

.LQREHV¡NBillett på kino i OsloBillett på kino i BergenBillett på kino i Trondheim

7HDWHUEHV¡NTeaterbilletter i OsloTeaterbilletter i BergenTeaterbilletter i Trondheim

/HLH�DY�YLGHRILOP��RJ�XWVW\UDen mest populære, utleide videofilm for voksne iden enkelte månedDen mest populære, utleide videofilm innen kategorientegnefilm i den enkelte månedLeie av videospiller og èn videofilm for voksne -månedens mest populære filmDen mest populære, utleide DVD-film for voksne iden enkelte måned

.DEHO��79�RJ�79�OLVHQVTV-lisens, farge-tvKabel-TV abonnement

)UHPNDOOLQJ�RJ�NRSLHULQJ�DY�ILOPFramkalling og kopiering av negativ fargefilm,24 eksponeringerKopiering av fargebilde, 10 x 15Framkalling av fargefilm, diapositiv, 35 mm,24 eksponeringerFramkalling av digital film, 10 x 15 cm, 25 stk.

��!�� 18,3

�� 6,5RettskrivingsordbokLeksikonOrdbøkerUngdomsbøkerRoman

�� 10,2

Abonnement på aviser6 ukeblad

�� 1,6Forretningskonvolutt, hvit, c-6Skriveblokk, 100 ark m/linjer, A-4KulepennKulepenn, refill

�� 18,7Selskapsreiser til forskjellige land


41

1��

��!�� 1,4Privat barneskole

1��.�� *�� 3,6FolkehøgskolerHandelsskolePrivat gymnas

+�� 5,1Private høgskolerStudieavift for et semester ved to universitet

+��*��

'�� 36,2

'�� 33,2Varm pølse m/lompe, u/løkLakserett med tilbehørSteinbitrett med tilbehørTorskerett med tilbehørDagens middagsrett ekskl. evt. forrett og/eller dessertBiff Chopsuey, med risOksefilet (biff) med tilbehørFriterte reker i sursøt saus m/ris (vanlige reker)Reinsdyrfilet med tilbehørDessert, fritert banan m/isDen mest solgte pizzarettPizza med biffkjøtt og champignonElg/hjorterett med tilbehørSmørbrød med kokt skinkeKaffe, koppPilsener på restaurantLasagneMineralvann på restaurant, 3 typerOksekarbonadeKokt torskSvinekoteletterSmørbrød m/karbonadeKaffe, kanne

�� 3Baguette m/ost og skinkeSmørbrød m/gaudaost

+�� 3,7Enkeltrom m/bad og frokost, pr. person, pr. døgn,helg og hverdagDobbeltrom m/bad og frokost, pr. person, pr. døgn,helg og hverdagFamilierom m/bad og frokost,weekendopphold,2 voksne, 2 barn

��

(�� 20,1

+.�� 7,9

Hårklipp, herreHårklipp, dameHel permanent, kjemisk, med klipp og legg, dameVask og legg med leggevann uten farge, dameVask, klipp og føning, herreVask, klipp og føning, dame

)�� 0,5BarbermaskinElektrisk tannbørsteDigitalt termometer

$�� 11,7

.RVPHWLNN��KnU��RJ�KXGSOHLHPLGOHUBarberkremBarberskumBarbervann, 2 typerHårgeleHårkrem, BrylcreemSolkremHudkremPudderNeglelakkLeppestift, 2 typerBalsamDeodorant, 2 typerShampo, 2 typerHjemmepermanentHårsprayHårskumHårfargeAfter shaveEau de CologneDagkremHåndkrem

7RDOHWWVnSH��WDQQNUHP�PY�Flytende såpe, 2 typerToalettsåpe, pakke, 3 typerTannkrem, 3 typer

$QGUH�WRDOHWWDUWLNOHUBabybleier, pakkeSanitetsbind, pakkeToalettpapir, crepe, pakkeTannbørste, 2 typerBarberblad, pakke

�� 5,1

��&�� 2,8Halskjede av gullHalskjede av sølvVekkerklokke, quartsHerre armbåndsur, stål, quarts, med visere, dato, rem

�� 2,3Ryggsekk, 3 typerKoffert, 2 typerDokumentmappe i sort skinnBarnevogn, dyp vogn, liggevogn

�� 13,3SkolefritidsordningenBarnehagetaksterLønn til husmorvikarLønn til hjemmehjelp

�� 18,9

��*��!� �� 6,8Forsikring av bolig, inklusive fritidsbolig

�� 12,1Ansvars- og kaskoforsikring for forannevnte biler

�� 1

�� 1Tjeneste fra finansinstitusjoner

�� 1,2Andre tjenester


42

Leverings- Coico Representantvare/ Leveringssektor varebeskrivelse sektorenskode vekt

1. -RUGEUXNVYDUHU 62,8�� -RUGEUXNVYDUHU��PLQGUH�EHDUEHLGGH 36,7

0112 Høne, dypfryst, pakket0112 Lam, fårikålkjøtt0112 Lam, stek med mørbrad0112 Okse, bankekjøtt0112 Okse, bibringe/bryst0112 Okse, flatbiff i skiver, mørnet0112 Okse, høyrygg0112 Okse, indrefilet0112 Okse, mellommørbrad0112 Okse, T-benstek0112 Okselever0112 Reinsdyrkjøtt, stek, surret0112 Svin, bog uten knoke0112 Svin, ferskt sideflesk med ben0112 Svin, midtkoteletter uten spekk0112 Svin, nakkekoteletter uten spekk0112 Svin, skinkestek uten knoke0112 Bacon, oppskåret, vakuumpakket0112 Fenalår med ben0112 Spekeskinke med ben0112 Svin, sideflesk uten ben, lettsaltet0112 Kylling, grillstekt0114 H-melk (homogenisert), i engangs-

emballasje0114 Kremfløte 38%, i engangsemballasje0114 Lettmelk0114 Skummet kulturmelk, i engangsemballasje0114 Skummet søt melk, i engangsemballasje0114 Egg, kartong a` 12 stk.0116 Epler, norske, Gravenstein, Standard 10116 Plommer, friske0116 Blåbær0116 Bringebær0116 Jordbær0116 Rips0116 Solbær0116 Tyttebær0116 Jordbær, dypfryste, pakke0117 Agurker (slange-), kl. 10117 Blomkål0117 Gulrøtter i plastpose0117 Hodekål 0117 Kålrot0117 Løk (vanlig matløk, ikke sjalottløk)0117 Paprika, rød0117 Poteter, løs vekt0117 Poteter, pakket, pose0117 Sellerirot0117 Tomater, kl. 10117 Erter, dypfryste, plastpose0117 Spinat, dypfryst, pakke0118 Honning, boks0933 Bregne, liten0933 Dracena, stor0933 Gerbra, plante0933 Gullranke, uten stamme0933 Ildtopp0933 Krysantemunn, plante0933 Märthaliljer, pr klokke0933 Rose, langstilket0933 Tulipaner

�� -RUGEUXNVYDUHU��PHU�EHDUEHLGGH 26,10112 Fårepølse, kval. 1, vakumpakket0112 Salami, vakuumpakket0112 Stabburspølse, vakuumpakket, oppskåret0112 Kjøttboller, hermetiske0112 Kjøttkaker, hermetiske0112 Leverpostei, hermetisk

Leverings-Coico Representantvare/ Leveringssektor varebeskrivelse sektorenskode vekt

0112 Blodpølse0112 Farse0112 Grillpølser, vakuumpakket0112 Kalverulade, vakuumpakket0112 Karbonadedeig0112 Karbonadekaker, kartong0112 Kjøttdeig, vanlig, forbrukerpakket0112 Kjøttpudding0112 Kjøttpølser, kokte og røkte0112 Kokt skinke, vakuumpakket0112 Leverpostei, fersk, forbrukerpakket0112 Lungemos0112 Medisterpølse, kokt0112 Okserull, vakuumpakket0112 Servelatpølse, vakuumpakket0112 Wienerpølser, vakuumpakket0114 Yoghurt med frukt eller bær, lite beger0114 Baconost, eske0114 Fløtemysost, helfeit, F 33, pakke0114 Gammelost, løs vekt0114 Geitost (ekte), F G 33, pakke0114 Gudbrandsdalsost, helfet, G 35, pakke0114 Jarlsbergost F450114 Normannaost, helfeit, F 500114 Norvegia, helfet, F 450114 Nøkkelost, helfet, F 450114 Primula, eske0114 Pultost, eske0114 Rekeost, eske

0114 Ridderost0114 Kondensert melk, norsk, usukret0115 Meierismør, normalsaltet, pakke0115 Meierismør, setertype, pakke0117 Agurker, glass0117 Rødbeter, glass0117 Surkål i pakke0118 Bringebærsyltetøy, glass0118 Jordbærkompott i plastpose0118 Jordbærsyltetøy, glass0118 Jordbærsyltetøy, kartong0118 Tyttebærsyltetøy, glass0118 Iskrem, myk-is0118 Iskrem, pinne, pakke0118 Ispinne, stor glasurovertrukket0119 Barnemat, kjøtt med grønnsaker, glass0119 Tomatketchup, sprutflaske0122 Husholdningssaft, flaske0122 Solbærsirup, flaske

� )LVNHYDUHU 7,4�� 0113 )LVNHYDUHU��PLQGUH�EHDUEHLGGH 4,9

0113 Fjordsild0113 Flyndre, med hode, uten innmat0113 Hvitting, fersk filet0113 Hyse, fersk, renskåret filet0113 Kveite, stor (over 6 kg), oppskåret0113 Laks, 2-3 kg, oppskåret0113 Makrell, med hode og innmat (ikke

småmakrell)0113 Regnbueørret, 1-2 kg, med hode, uten

innmat0113 Sei, fersk, renskåret filet0113 Sei, stor (over 1,5 kg), uten hode og innmat0113 Torsk, fersk, renskåret filet0113 Torsk, med hode og innmat (koketorsk)0113 Torsk, over 1,5 kg, uten hode og innmat0113 Makrell, dypfryst filet, pakke0113 Sei, dypfryst filet, pakke0113 Torsk, dypfryst filet, pakke0113 Torsk, panetter, dypfryst, pakke0113 Ørret, rundfryst, vakuumpakket, 1-2 kg0113 Makrell, rund, sløyet, hodekappet, varmrøkt0113 Reker

Vedlegg C


43

0113 Røkt ørret, en side, 0,8-1,2 kg,vakuumpakket

0113 Saltet fetsild, med hode, i løs vekt0113 Torsk, klippfisk, pakke0113 Torsk, lutefisk0113 Torsk, røkt filet med øreben og skinn0113 Torsk, sprengt filet med øreben og skinn0113 Uer, lettsaltet, flekket

�� 0113 )LVNHYDUHU��PHU�EHDUEHLGGH 2,50113 Fiskeboller, hyse, hermetiske0113 Fiskepudding, vanlig (ikke fløtepudding)0113 Seikaker, hermetiske0113 Torskerogn, hermetisk0113 Brisling (sardiner) i tomat, ett lags vare0113 Gaffelbiter0113 Kaviar, i tube0113 Krabbe, naturell0113 Makrellfilet i tomat

�� $QGUH�QRUVNSURGXVHUWH�YDUHU 248,9�� $QGUH�QRUVNSURGXVHUWH�YDUHU�OLWH

SnYLUNHW�DY�YHUGHQVPDUNHGHWV�SULVHU 98,00111 Byggmel, pakket, pose0111 Havregryn, pressede, vanlige, pakket, pose0111 Flatbrød, 2 typer0111 Flatbrød, 2 typer0111 Sukkerkavringer, pr. pose.0111 Grovbrød, stk.0111 Helkornbrød, stk.0111 Hveteloff, vanlig, stk.0111 Kneippbrød, stk.0111 Rundstekt husholdningsbrød, stk.0111 Sigdalsbrød, eller annet fiberrikt grovbrød,

stk.0111 Vitabrød, stk.0111 Vørterkake, stk.0111 Fylte linser0111 Fyrstekake, vanlig, rund0111 Hveteboller uten rosiner0111 Wienerbrød0111 Potetmel, pakket, pose0114 Morsmelkerstatning, pakke0117 Erter, husholdnings-, hermetiske0117 Potetgull, vanlig, norsk, pose0118 Nugatti, beger0119 Bakepulver, boks0119 Buljongterninger, hønsebuljong0119 Eddik, 7%0119 Fiskesuppe, vanlig, pose0119 Havsalt, grov0119 Tomatsuppe, vanlig, pose0122 Brus, 3 typer0122 Brus, boks 0122 Farris 0213 Lettøl 0213 Pilsenerøl0213 Pilsnerøl, boks0213 Sterkøl 0220 Sigarettpapir, pakke0431 Faspanel0431 Gulvbord0431 Oljekamin0431 Varmtvannsbereder0431 Vedovn0431 Vindu0451 Elektrisitet og nettleie0454 Bjørkeved, kappet, tilkjørt0511 Bordlampe0520 Dundyne, kanalsydd m. andedun0540 Jernstekepanne, 26 cm, plandreid0540 Kaffekjele, alum., tykkbunnet, 1,5 liter0540 Kasserolle, 3,2 liter, m/lokk0540 Kasserolle, alum., tykkbunnet, 22 cm, 4 liter0561 Skurebørste0611 Tran0611 Vitapanperler0932 Sparkstøtting, vanlig størrelse0933 Blomsterjord, pose0951 Leksikon

0951 Roman0951 Ordbøker0951 Ungdomsbøker0951 Rettskrivingsordbok0952 Abonnement på aviser0954 Forretningskonvolutt, hvit, c-60954 Skriveblokk, 100 ark m/linjer, A-41111 Varm pølse m/lompe, u/løk

�� $QGUH�QRUVNSURGXVHUWH�YDUHU�SnYLUNHW�DYYHUGHQVPDUNHGHW�SJD��VWRUW�LPSRUWLQQKROG�HOOHU�UnVWRIISULVHU�EHVWHPW�Sn�YHUGHQV�PDUNHGHW 68,2

0111 Hvetemel, finsiktet, pakket, pose0111 Hvetemel, sammalt, grovt, pakket, pose0111 Semulegryn (av hvete), pakket, pose0119 Maltekstrakt0114 Sjokoladepudding, norske meierier0115 Margarin, animalsk0115 Margarin, plantemargarin0115 Soya light0115 Vegetabilsk matolje (Soyaolje), i flaske0118 Appelsinmarmelade, glass0118 Aprikoskompott i plastpose0118 Sunda i pappemballasje, beger0118 Spisesjokolade, 4 typer0118 Kokesjokolade0118 Konfektsjokolade0118 Drops, 4 typer0118 Pastiller, 2 typer0119 Barnegrøt, pakke0119 Ertesuppe i pose0119 Gelèpulver0119 Italiensk salat, i plastemballasje0119 Majones, pose0119 Mandelpuddingpulver0121 Kakao, pakke0122 Appelsinjuice i pappemballasje0122 Appelsinsaft, flaske0312 Dame skinnjakke, nappa-skinn, lang

(klassisk fasong)0431 Maling, 4 typer0431 Gulvlakk, 2 typer0431 Elektrisk ledning, plasttype, flertrådet,

lukket anlegg0431 Beis0453 Fyringsolje nr. 10453 Parafin til fyring0455 Fjernvarme0511 Sølv lysestake0540 Spiseskje, liten av sølv0552 Vedbeholder av kobber0561 Grønnsåpe, vegetabilsk0561 White spirit0561 Matpapir, 50 m0561 Skureklut0611 Styrkemedisin0611 Vitaminpiller, 4 typer0612 Sårplaster0722 Bilbensin , 3 typer0722 Motorolje, 2 typer0724 Autodiesel0724 Bensin0933 Blomstergjødning, flaske1213 Toalettpapir, crepe, pakke1231 Halskjede av gull1231 Halskjede av sølv1232 Ryggsekk

�� $QGUH�QRUVNSURGXVHUWH�NRQVXPYDUHUSnYLUNHW�DY�YHUGHQVPDUNHGHWSJD��NRQNXUUDQVH�IUD�XWODQGHW 82,7

0111 Kjeks, 2 typer0111 Knekkebrød, pakke0111 Tørre småkaker0111 Corn Flakes, pakke0111 Frokostblanding, Mysli, eller lignende0111 Puffet ris, pose0111 Honni Corn0111 Spaghetti, uten egg, pakke


44

0111 Pizza, fryst0118 Spisesjokolade0119 Meksikansk gryte i pose0119 Sennep, flaske0119 Tomatpure0119 Pytt i panne, frossen pose0119 Brun Lapskaus0119 Lasagne, frossen0220 Sigarillos0220 Tobakk, 2 typer0220 Sigaretter0220 Snus0311 Kjoletøy, silke, 110 cm bredt0312 Dame jakke, strikket, ull0312 Herre fjellanorakk, poplin0312 Parkdress, bevernylon uten for, str. 1100312 Herre longs, bomull0312 Herrelongs, ull0312 Herretruse, bomull0312 Raggsokker, str. 12, ull0312 Allværsjakke, Gore-Tex, voksen størrelse0313 Sixpence lue uten øreklaffer0313 Kamgarn, farget, norsk0313 Kardegarn, farget, norsk0321 Tresko, vanlige, overdel av lær, sorte0431 Halvhårde fiberplater0431 Kombinasjonsklosett0431 Panelovn m/ bryter0431 Sement, sekk0431 Sponplater0511 Barneseng, sprinkelseng, uten madrass,

malt eller lakkert0511 Dobbeltseng 150 x 200 cm, med løse

nattbord, malt eller lakkert/beiset/oljet0511 Entresett, kommode med 2 skuffer, høyt

speil, finer, malt eller heltre0511 Hvilestol, ekte hud, regulerbar med sving0511 Kommode med 4 skuffer, heltre furu, eik

eller hvitmalt0511 Leksepult for barn m/skuffeseksjon,

ca. 100 x 60 cm, finer eller folie.0511 Madrass med enkelt fjærinnlegg,

str. 75 x 200 cm0511 Salongbord, uten hylle, ca. 140 x 80 cm,

furu lakkert/beiset/oljet0511 Skap ca. 100 cm bred, underskap m/2 dører.

Overskap m/glassdører. Furu, malt ellermahogny.

0511 Spisebord, rektangulært ca. 130 x 90 cmmed 2 løsplater, lakkert furu/bøk eller eik0511 Spisestuestol, enkel, stoppet sete, trerygg,

furu eller bøk0511 Treseters sofa, overstoppet med løse puter,

norsk eller utenlandsk stoff, norskprodusert0511 Ungdomssofa, brisk, furu0511 Vegglampe0512 Gulvbelegg, vinyl, vanlig, 2 m bred0520 Dynetrekk, krepp, str.140 x 200 cm0520 Helårsdyne, kanalsydd, str. 140x200 cm,

innhold polyester0520 Laken, farget, glatt, str. 140 x 235 cm0520 Ullteppe, enkelt, alm. kval., vekt ca. 1,2 kg0531 Komfyrer, 2 typer0531 Vifteovn0540 Blomsterglass, 180 mm høyt0540 Bordkniver med skaft i tre, rustfritt blad0540 Juleplatte0540 Kaffekopp, flint, m/overglasur-dekor0540 Spiseskjeer, rustfritt stål0540 Tallerken, flat, flint m/overglasur-dekor0540 Tallerken, flat, porselen m/overglasur-dekor0540 Kasserolle, rustfritt stål eller aluminium,

m/lokk, ca. 3 liter0540 Brødboks0540 Bøtte av plast, 10 liter0540 Husholdningsvekt0540 Plastboks med lokk, 0,6 liter, til kjøle- og

fryseskap

0540 Øse, rustfritt stål, størrelse mellomstor0552 Håndsag0552 Øks med skaft0552 Sylinderlåsnøkkel0552 Halogenpære, 20 watt0552 Lyspære, 40 Watt, matt0552 Sparepære, 11 watt0552 Transistorbatterier, 1,5 volt0561 Flytende vaskemiddel, 3 typer0561 Vaskepulver, pakke, 5 typer0561 Skurekrem, 2 typer0561 Vindusvaskemiddel0561 Messingpuss0561 Skokrem, 2 typer0561 Stålull m/såpe0561 Maskin oppvaskpulver0561 Husholdingsåpe0561 Sølvpuss, 2 typer0561 Tøymykner0561 Stearinlys, plastpose a` 10 stk.0611 Legemidler, 3 typer0713 Sykkel, 2 typer0721 Frostvæske, plastflaske0921 Båter for utenbordsmotor0921 Båter m/ innenbordsmotor0921 Landstedbåt0921 Tur- og havseilbåt0932 Rottefella skibinding0932 Turski0932 Skismurning0934 Hundemat0932 Sovepose0952 6 ukeblader1213 Barberkrem1213 Barbervann1213 Deodorant1213 Hjemmepermanent1213 Hårspray1213 Hudkrem1213 Leppestift1213 Balsam1213 Solkrem1213 Pudder1213 Shampo1213 Tannkrem, 2 typer1213 Flytende såpe1213 Toalettsåpe, pakke, 3 typer1213 Sanitetsbind, pakke1213 Tannbørste1232 Barnevogn, dyp vogn, liggevogn1232 Ryggsekk, 2 typer

�� ,PSRUWHUWH�NRQVXPYDUHU 268,3�� ,PSRUWHUWH�NRQVXPYDUHU�XWHQ�QRUVN

NRQNXUUDQVH 189,60111 Risengryn (grøtris), pakke0111 Bokhvete pastaskruer, glutenfri, økologisk0116 Appelsiner0116 Bananer0116 Druer, grønne0116 Aprikoser, spanske, pakke0116 Hasselnøtter, med skall0116 Mandler0116 Rosiner, i pakke0116 Svisker, californiske, medium, pakke0116 Hermetisk ananas0117 Bønner, brune, pakke0117 Erter, grønne, normalvare, pakke0117 Erter, gule, normalvare, pakke0118 Farin, pakket, pose0118 Raffinade, pakket0118 Sirup0119 Husholdningssalt, pakke0119 Pepper, sort, malt, ca. 15 gram0119 Taco Dinner0121 Kaffe, brent0121 Kaffe, brent, i vakuumpakket plastpakke0121 Pulverkaffe, glass0121 Te, 2 typer


45

0211 Brennevin0212 Hetvin0212 Hvitvin0212 Rosevin, musserende viner0212 Rødvin0312 Topp, 100 % silke0312 Dame strechbukse, bomull/elastan0312 Damejakke, 3/4 lang, microfiber0312 Damekåpe, klassisk modell, ull0312 Herre ankelsokker, bomull0312 Tennistrøye, korte ermer, bomullspique0312 Boksershorts, bomullstrikot, bomull/elastan0312 Lammeullsgenser, voksen størrelse0312 Svømmedrakt, polamid/elastan0312 Sykkelshorts, bomull/elastan0321 Barnestøvletter, "Cherrox", eller tilsv. nr. 320321 Dame gummistøvler, lange0321 Gummistøvler, seilerstøvler, nr. 400321 Joggesko, nr. 39. Overdel av nylon.

Synt. såle0321 Stoffsko med gummisåle, nr. 400431 Tapet, vinyl0454 Koks, importert, tilkjørt0511 Poster (plakat), stor, ca. 70x100 cm0512 Gulvteppe, ull, orientalsk mønster, 2 typer0520 Frottèhåndkle, ca. 50 x 100 cm, vekt ca.

200 g0531 Støvsugere, 2 typer0531 Oppvaskmaskin0531 Vaskemaskiner, 3 typer0531 Hjemmefryser, 3 typer0531 Kjøleskap, 4 typer0531 Kombinert kjøle- og fryseskap0531 Symaskiner, 2 typer0531 Sentralstøvsuger0532 Kjøkkenmaskin0532 Mixmaster0532 Strykejern, med termostat, vanlig0532 Kaffetrakter0532 Vannkoker0540 Ildfast form0551 Drill0561 Fyrstikker, pakke0611 Legemidler, 11 typer0613 Brilleinnfatning (ikke metall)0613 Kontaktlinser, 14 dagers bruk0613 Kontaktlinser, en dags bruk0613 Leseglass0711 Brukte biler0711 Personbil, 3 typer0711 Stasjonsvogn, 2 typer0712 Moped0712 Motorsykkel, 2 typer0721 Poleringsvoks til bil0721 Radialdekk, sommerdekk0721 Radialdekk, vinterdekk, med pigger0721 Radialdekk, vinterdekk, piggfrie0721 Tennplugg0723 Clutch m/disk og lammeller (ekskl. arb.),

2 bilmerker0723 Forskjerm til personbil, 2 typer0723 Frontrute (ekskl. arb.), 2 bilmerker0723 Komplett eksosanlegg, 2 bilmerker0723 Støtfanger til personbil, 2 typer0820 Batteri til mobiltelefon0820 Mobiltelefon, 3 typer0820 Digital trådløs telefon0820 Headset til mobiltelefon0911 CD-spiller0911 Farge TV 25"0911 Farge-TV 28" 0911 Radio0911 Stereo Rack-system0911 Stereo reiseradio0911 Videospiller0911 DVD spiller0912 Kamera, 3 typer0912 Video-kamera, 2 typer

0912 Lupe0913 Lommekalkulator0913 Scanner0914 Film, negativ farge, 135, 24 eksponeringer0914 Film, sort/hvit, småbildefilm, 24 ekspo-

neringer0914 Kassett, uinnspilt0914 Videokassett, uinnspilt0914 Film til digitalt kamera0914 CD-ROM0922 Akustisk gitar0922 Blokkfløyte0922 Elektronisk piano0922 Munnspill0922 Piano, importert0931 Barbiedukke0931 Dataspill, 2 typer0931 Lego byggeklosser0931 Lekebil0932 Fotball, lær, sort/hvit0932 Herre gummistøvler, modell jaktstøvler,

nr. 430932 Tennisballer0933 Fredslilje, liten0954 Kulepenn0954 Kulepenn, refill1212 Barbermaskin1212 Elektrisk tannbørste1212 Digitalt termometer1213 Barberblad, pakke1231 Herre armbåndsur, stål, quarts, med

visere, dato, rem1231 Vekkerklokke, quarts1232 Dokumentmappe i sort skinn.1232 Koffert, 2 typer

�� ,PSRUWHUWH�NRQVXPYDUHU�PHG�QRUVNNRQNXUUDQVH 78,9

0117 Saltstenger, importerte, pose0116 Epler, utenlandske, første sort0116 Pærer0220 Sweetzent0220 Sigaretter0311 Kjoletøy, syntetiske fibre, 140 cm bredt0311 Trykt kjolestoff, 90 cm bredt, vekt ca.

125 g pr. 1.m., bomull0312 Herre bukse, ull0312 Herre dress (jakke og bukse), ull0312 Herre dressjakke, ull0312 Herre mansjettskjorte, hvit0312 Herre mansjettskjorte, ikke hvit0312 Herre skjorte, kortermet0312 Herre sports- og fritidsskjorte0312 Herre V-genser, ull0312 Dame genser, acryl, glattstrikket, lange

ermer, rund hals0312 Dame kjole, alm., enkel0312 Dame kjole, todelt, syntetiske fibrer0312 Dame skjortebluse, bomull, enkel utforming,

lange ermer0312 Dame skjortebluse, bomull, korte ermer0312 Dame skjørt, rett, ull0312 Herre fritidsjakke0312 Herre skinnjakke, nappaskinn, klassisk

fasong0312 Herre vinterfrakk, ull0312 Herrekappe, polyester/bomull0312 Dame joggedress, bomull/syntetiske fibre0312 Dame langbukse, vevet stoff, bomull0312 Damekappe, polyester/bomull0312 Dongeribukse (jeans), denim, str.400312 Babybody, bomull,str. 800312 Barnebukse, plastbelagt tekstil, str. 4 år0312 Barnejakke, plastbelagt tekstil, str. 4 år0312 Dongerijakke, gutt, 12-14 år0312 Dynejakke, gutt, str. 10 år0312 Langbukse for barn, dongeri, str. 10 år0312 Sparkebukse, 0-1 år


46

0312 Strømpebukse for barn, str. 90 (2 år),syntetiske fibre/bomull

0312 Dame knestrømper, nylon, 20 den.0312 Dame nattkjole, lang, lange ermer,

bomullsjersey0312 Dame strømpebukse, 20 den., nylon0312 Dame, strømpebukse, ull/syntetiske fibre0312 Dametruse, bomull0312 Dametruser, kunstige fibre (rayon)0312 Herre ankelsokker, ull0312 Herre pyjamas, poplin0312 Singlet, 100 % bomull, voksen størrelse0312 Tennissokker, frotté bomull/syntetiske fibre0312 T-shirt av bomull0312 College genser, bomull, rund hals0312 Fleece genser, voksen størrelse0312 Pologenser, bomull, høy hals, voksen

størrelse0312 Regnjakke i lett nylon, voksen størrelse0312 Treningsdrakt, 100 % polyester, voksen

størrelse0313 Damehansker, skinn, strikket ullfor0313 Lue, strikket, bomull0313 Vanter, strikket, ull0313 Acrylgarn0313 Bomullsgarn0313 Glidelås, 20 cm lang0313 Stoppegarn, ull0313 Trådsnelle, bomull, mercerisert0313 Trådsnelle, syntetisk tråd0321 Barnesko, nr. 33. Fritidssko. Lett enkel type

(ikke joggesko), skinn overdel. Syntetisk såle.0321 Dame pumps, nr. 38. Alm. enkel modell.

Overdel av skinn. Klebet, syntetisk såle.Halvhøy hæl.

0321 Dame snøresko, fotvennlig, nr. 39.Overdel av skinn. Kraftig gummisåle.

0321 Dame, lett enkel sommersko, nr. 39.Skinnoverdel, lav hæl, syntetisk såle

0321 Damemoccasin, nr. 38, alm. enkel modell.Overdel av skinn (ikke chevreau).Syntetisk såle.

0321 Herre dagligsko (snøre),nr. 42. Alm. enkelmodell. Overdel av skinn. Klebetsyntetisk såle

0321 Herre moccasin, nr. 42, alm. enkel modell.Overdel av skinn. Syntetisk såle.

0321 Herre skoletter, nr.42. Skinn overdel. Foret.Klebet, syntetisk såle.

0321 Hvit ullsåle0321 Joggesko, overdel av skinn, såle av gummi,

nr. 420511 Kjøkkenstol, heltre, lakkert / oljet furu eller

bøk0511 Spisestuestol, stoppet rygg og sete,

mahogny, eik, malt eller furu0511 Bordlampe0511 Gulvlampe, 2 typer0512 Vegg til vegg- teppe av synt. fibrer, tuftet,

ikke skåret, latex eller gummiunderlag0520 Chinz, bomull/polyester, 150 cm bred0520 Gardin- og dekorasjonsstoff av synt. fibrer,

acryl e.l., 120 cm bredt0520 Glasshåndkle, helin, ca. 50 x 70 cm0520 Kjøkkengardiner, 2 fags, buemodell0520 Pledd, ull, 140 x 190 cm0520 Stretchlaken, bomull, 90 x 200 cm0531 Mikrobølgeovn0540 Kaffekopp, porselen, m/overglasur-dekor0540 Kjøkkenglass, presset, uten stett, 2 dl, pakke0551 Gressklipper, motordrevet0552 Hammer0561 Flytende vaskemiddel0561 Toalettrens0611 Legemidler, 12 typer0721 Bilbatteri 12 volt, 60 amp. timer0913 Fargeskriver0913 PC, 2 typer

0914 Compact Disc (CD)0921 Båtmotorer0921 Påhengsmotor, outboards0931 Kortstokk0931 Kunnskapsspill0932 Herre skistøvler, nr. 42, av impregnert

sportsær. Påvulkanisert eller påklebetyttersåle. Helforet.

0933 Fresia0933 Grennelliker0933 Nelliker0933 Saint Paulia1213 Barberskum1213 Barbervann1213 Dagkrem1213 Deodorant1213 Hårskum1213 After shave1213 Håndkrem1213 Hårfarge1213 Hårgele1213 Hårkrem, Brylcreem1213 Leppestift1213 Neglelakk1213 Eau de Cologne1213 Shampo1213 Flytende såpe1213 Tannkrem1213 Babybleier, pakke1213 Tannbørste

�� +XVOHLH��LQNO��IULWLGVEROLJ 183,40411 Betalt husleie, bolig0412 Leie av fritidshus0421 Beregnet husleie, bolig0422 Beregnet leie, fritidsbolig0440 Kommunale gebyrer knyttet til egen bolig,

inklusive fritidsbolig1252 Forsikring av bolig, inklusive fritidsbolig

�� $QGUH�WMHQHVWHU 229,2�� $QGUH�WMHQHVWHU�PHG�DUEHLGVO¡QQ

VRP�GRPLQHUHQGH�SULVIDNWRU 64,20314 Rensing av dress (jakke og bukse)0314 Rensing av ullkjole0314 Vask og stryking av en mansjettskjorte0432 Lønnskostnad, elektromontør0432 Lønnskostnad, maler0432 Lønnskostnad, murer0432 Lønnskostnad, rørlegger0432 Lønnskostnad, tømrer0533 Lønnskostnad, elektromontør0562 Vask og rulling av et dynetrekk0621 Legekonsultasjon0622 Tannlegetjenester, 10 behandlingstyper0623 Fysikalsk behandling0723 Avbalansering av dekk0723 Smøring av personbil, 1 bilmerke0723 Timepris på bilverksteder,

personbilreparasjon0723 Utskifting av en stk oksygenføler

(lamdasonde), inkludert feilsøking0723 Utvendig vask av personbil med såpe0724 Timebetaling ved sjåførskoler0915 Lønnskostnad, elektromontør0941 Danseskole1010 Privat barneskole1020 Folkehøgskoler1020 Privat gymnas1020 Handelsskole1040 Private høgskoler1211 Hel permanent, kjemisk, med klipp og legg,

dame1211 Hårklipp, dame1211 Hårklipp, herre1211 Vask og legg med leggevann uten farge,

dame1211 Vask, klipp og føning, dame1211 Vask, klipp og føning, herre1240 Lønn til hjemmehjelp


47

1240 Lønn til husmorvikar�� $QGUH�WMHQHVWHU�RJVn�PHG�DQGUH

YLNWLJH�SULVNRPSRQHQWHU�HQQ�O¡QQ 165,00322 Hælflikking av alm. damesko0562 Pass av barn- privat0723 Skifting av motorolje (inkl. olje), 1 bilmerke0724 Parkometeravgift0731 Tog, spesifiserte strekninger og billetter0731 Trikk og T-bane, ulike billettyper for barn0731 Trikk og T-bane, ulike billettyper for voksne0732 Buss i Bergen, spesifiserte strekninger og

billettyper0732 Buss i Bodø, spesifiserte strekninger og

billettyper0732 Buss i og fra Oslo, spesifiserte strekninger

og billettyper0732 Buss i Stavanger, spesifiserte strekninger

og billettyper0732 Buss i Trondheim, spesifiserte strekninger

og billettyper0732 Drosjetakster i Bergen0732 Drosjetakster i Oslo0732 Drosjetakster i Stavanger0732 Drosjetakster i Trondheim0732 Drosje, vanlig kilometertakst0733 Flytakster0734 Ferge fra Bergen, spesifisert strekning og

billettype0734 Ferge fra Narvik, spesifisert strekning og

billettype0734 Ferge fra Oslo, spesifisert strekning og

billettype0734 Ferge fra Stavanger, spesifisert strekning

og billettype0734 Ferge fra Trondheim, spesifisert strekning

og billettype0810 Porto, pakke0810 Porto, postgiro0810 Porto, vanlig brev og postkort, innenlands0830 Avgift for telefonsamtale, innenlands0830 Avgift for telefonsamtale, utenlands0830 Grunnavgift (abonnementsavgift)0830 Installasjonsgebyr, telefon0830 Internettabonnement0830 Takster, mobiltelefon0941 Inngangsbillett på idrettsstevner0941 Årsavgift for fri trening i helsestudio0942 Billett på kino i Bergen0942 Billett på kino i Oslo0942 Billett på kino i Trondheim0942 Teaterbilletter i Bergen0942 Teaterbilletter i Oslo0942 Teaterbilletter i Trondheim0942 Den mest populære, utleide videofilm for

voksne i den enkelte måned0942 Den mest populære, utleide videofilm innen

kategorien tegnefilm i den enkelte måned0942 Den mest populære, utleide DVD-film for

voksne i den enkelte måned0942 Leie av videospiller og èn videofilm for

voksne - månedens mest populære film. 0942 Kabel-TV abonnement0942 TV-lisens, farge-tv0942 Framkalling av fargefilm, diapositiv, 35 mm,

24 eksponeringer0942 Framkalling og kopiering av negativ fargefilm,

24 eksponeringer0942 Framkalling av digital film, 10 x 15 cm, 25 stk.0942 Kopiering av fargebilde, 10 x 150960 Selskapsreiser til forskjellige land1040 Studieavift for et semester ved to universitet1111 Biff Chopsuey, med ris1111 Mineralvann på restaurant, 3 typer1111 Dagens middagsrett ekskl. evt. forrett og/eller

dessert1111 Den mest solgte pizzarett1111 Dessert, fritert banan m/is1111 Elg/hjorterett med tilbehør

1111 Friterte reker i sursøt saus m/ris (vanligereker)

1111 Kaffe, kanne1111 Kaffe, kopp1111 Kokt torsk1111 Lakserett med tilbehør1111 Lasagne1111 Oksefilet (biff) med tilbehør1111 Oksekarbonade1111 Pilsener på restaurant1111 Pizza med biffkjøtt og champignon1111 Reinsdyrfilet med tilbehør1111 Smørbrød m/karbonade1111 Smørbrød med kokt skinke1111 Steinbitrett med tilbehør1111 Svinekoteletter1111 Torskerett med tilbehør1112 Baguette m/ost og skinke1112 Smørbrød m/gaudaost1120 Dobbeltrom m/bad og frokost, pr. person, pr.

døgn, helg og hverdag1120 Enkeltrom m/bad og frokost, pr. person, pr.

døgn, helg og hverdag1120 Familierom m/bad og frokost,

weekendopphold, 2 voksne, 2 barn1240 Barnehagetakster1240 Skolefritidsordningen1254 Ansvars- og kaskoforsikring for forannevnte

biler1262 Tjeneste fra finansinstitusjoner1270 Andre tjenester


50

C 639 Dødsårsaker 1997 Causes of Death 1997. 2001.96s. 140 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4886-8

C 640 Sosialhjelp og barnevern 1999 Social Assistanceand Child Welfare Statistics 1999. 2001.60s. 140 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4897-3

C 641 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen2001. Tillegg til Månedsstatistikk overutenrikshandelen 2001. 2001. 188s. 190 krinkl. mva. ISBN 82-537-4898-1

C 642 Jordbruksstatistikk 1999 Agricultural Statistics1999. 2001. 122s. 155 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4905-8

C 643 Commodity List External Trade 2001.Supplement to Monthly Bulletin of ExternalTrade 2001. 2001. 153s. 190 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4906-6

C 644 Kriminalstatistikk 1998 Crime Statistics 1998.2001. 116s. 155 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4909-0

C 645 Den individbaserte utdanningsstatistikken.Dokumentasjon 2000. 2001. 36s. 115 kr inkl.mva. ISBN 82-537-4910-4

C 646 Barnehager 1999 Kindergartens 1999. 2001.56s. 140 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4911-2

C 647 Olje- og gassvirksomhet 3. kvartal 2000.Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 3rd

Quarter 2000. Statistics and Analysis. 2001.110s. 125 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4914-7

C 648 Skogstatistikk 1999 Forestry Statistics 1999.2001. 71s. 140 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4915-5

C 649 Inntektsstatstistikk for personer og familier1993-1998 Income Statistics for Persons andFamilies 1993-1998. 2001. 67s. 140 krinkl.mva. ISBN 82-537-4917-1

C 650 Industristatistikk 1998. NæringstallManufacturing Statistics 1998. IndustrialFigures. 2001. 138s. 155 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4923-6

C 651 Olje- og gassvirksomhet 4. kvartal 2000.Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 4th

Quarter 2000. Statistics and Analysis. 2001.79s. 140 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4926-0

C 652 Jordbrukstelling 1999. Vestfold. 2001. 85s.50 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4931-7

C 653 Jordbrukstelling 1999. Buskerud. 2001. 94s.50 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4932-5

C 654 Jordbrukstelling 1999. Telemark. 2001. 87s.50 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4933-3

C 655 Jordbrukstelling 1999. Hedmark. 2001. 95s.50 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4934-1

C 656 Jordbrukstelling 1999. Oppland. 2001. 107s.50 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4936-8

C 657 Jordbrukstelling 1999. Østfold. 2001. 88s. 50kr inkl. mva. ISBN 82-537-4937-6

C 658 Jordbruksteljing 1999. Rogaland. 2001. 103s.50 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4938-4

C 659 Jordbrukstelling 1999. Nord-Trøndelag. 2001.95s. 50 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4939-2

C 660 Jordbrukstelling 1999. Akershus og Oslo. 2001.94s. 50 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4940-6

C 661 Jordbruksteljing 1999. Møre og Romsdal. 2001.121s. 50 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4941-4

C 662 Jordbrukstelling 1999. Vest-Agder. 2001. 81s.50 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4942-2

C 663 Jordbrukstelling 1999. Aust-Agder. 2001. 84s.50 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4943-0

C 664 Jordbrukstelling 1999. Nordland. 2001. 117s.50 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4944-9

C 665 Jordbrukstelling 1999. Sør-Trøndelag. 2001.96s. 50 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4945-7

C 671 Statistisk årbok 2001. 2001. 543s. 260 kr inkl.mva. ISBN 82-537-4959-7

C 674 Sjølvmeldingsstatistikk 1999 Tax ReturnStatistics 1999. 2001. 77s. 140 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4972-4

C 675 Utenrikshandelen 2000 External Trade 2000.2001. 150s. 190 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4973-2

De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikkRecent publications in the series Official Statistics of Norway

Documents

Konsumprisindeksen 1995-2000 - SSB