Kroppsøving i skolen – ny forskning

Inger-Åshild By og Jorunn Spord Borgen

Seksjon for kroppsøving og pedagogikk

Hva er kroppsøving i skolen? - i følge Læreplanen Kunnskapsløftet:

• Det eneste gjennomgående praktiske og estetiske faget

i grunnskolen og videregående skole.

• Bevegelseskultur i form av lek, idrett, dans og

friluftsliv, og medvirkende til felles dannelse og

identitetsskaping i samfunnet.

• Faget skal medvirke til at mennesket sanser, opplever,

lærer og skaper med kroppen.

• Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør

kroppsøving til en viktig arena for å fremme fair play og

respekt for hverandre.

• Kunnskap om trening, livstil og helse, og bli motivert til

aktivitet og trening.

Et kroppslig fag hvor eleven som kropp står i sentrum

• Bredden i fagets innhold er viktig for å kunne treffe

mangfoldet i elevgruppen.

• Kroppsøving retter seg særlig mot å gi barn og

unge et refleksjonsrom om kropp og bevegelse, og

tilby et godt læringsmiljø for alle.

Hva er fysisk aktivitet?

”All kroppslig bevegelse

produsert av

skjelettmuskulatur som

resulterer i en vesentlig

økning av

energiforbruket utover

hvilenivå”

§1-1a Rett til fysisk aktivitet Forskrift til opplæringsloven 30 juli 2009 nr. 1014

• Elevar på 5.-7. årstrinn skal jamleg ha fysisk aktivitet utanom kroppsøvingsfaget. Tilsaman skal dette utgjere 76 timar innanfor 5.-7. årstrinn.

• Den fysiske aktiviteten skal tilretteleggjast slik at alle elevar, utan omsyn til funksjonsnivå, kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon i skoledagen.

• Reglane om individuell vurdering og reglane om krav til pedagogisk kompetanse for undervisningspersonale gjeld ikkje. Elles gjeld opplæringslova med tilhøyrande forskrifter.

• Her har vi et paradoks i skolen når det gjelder forholdet mellom skolefaget kroppsøving og andre aktiviteter innenfor skolens ramme.

Spenning: medisin/helsebegrunnelser

og sosialisering/danningsbegrunnelser

• Internasjonal debatt om kroppsøving (physical

education PE):

• Peter Arnolds (1988): Egenverdien i kroppsøving/PE

ligger i å lære i bevegelse og om bevegelse. Den

instrumentelle bruken dreier seg om å lære noe annet,

gjennom bevegelse.

• Kirk & Colquhoun (1989): antagelsen står sterkt om at

idrett og fysisk aktivitet = god fysisk form = helse

Hva vet vi om kroppsøvingsfeltet i dag?

En kunnskapsoversikt gjort på NIH over forskning i Norge fra

1978 til 2010 viser følgende hovedtemaer:

Det er mangelfull kunnskap

om

- Spenningen mellom

medisin/helse- og

sosialisering/danningsb

egrunnelser

- Hva elever lærer og

hvordan undervisningen

foregår

- Hvordan kroppsøving

spiller sammen med,

eventuelt speiler

samfunnet

Kilde: Klaudia Jonskås 2010

Spenningen mellom

medisin-/helse-

og

sosialiserings-/dannelsesbegrunnelser

Læreres helseforståelser i kroppsøvingsfaget: en

diskursanalyse av et utvalg kroppsøvingslæreres

forståelser i ungdomsskolen (Cathrine Løvli 2014)

- Helsebegrepet tatt for gitt blant lærerne, de er lite vant til å sette

ord på hva det innebærer.

- Samme måte å snakke om helse på som man gjør i

populærkulturen

- Helse er å spise sunt og å være i fysisk aktivitet, og dermed et

helsemessige valg for den enkelte

- Kroppsform ses på som en indikator for helse – fedme er ikke

forenlig med god helse

- Trivsel vektlegges, elevene skal ha det bra, helse

kommer i bakgrunnen

Dusjing etter kroppsøving som praksis i skolen

• Dusjing som frivillighet eller som tvang?

• Garderobesituasjonen hinder for trivsel og deltagelse i

kroppsøving?

• Historiske argumenter om hygiene og helse lever videre i

skolen som dusjepraksis?

Gro Rugseth og

Jorunn Spord Borgen

Barns nysgjerrige lek i natur.

Gjennom egenstyrt lek i natur gjør barna seg kjent med

hver «tue og rot» de løper over og kryper under. Med alle

sanser tilegner de seg personlig kjennskap til de

muligheter og begrensninger som samspillet mellom egen

kropp og omgivelser rommer, på måter som en bare kan

leve og leke seg til. Dette kaller forskerne Utforskende

dannelse. (Sanderud, J.R. & Gurholt, K. P. (2014). Barns nysgjerrige lek i natur: Utforskende dannelse. Nordic Studies in

Education. 34 (1). 3-20.)

Hva lærer elever og hvordan foregår

undervisning i kroppsøving?

Forskningsprosjekter

Hva skjer i skolen? Masteroppgaver 2014:

• Assessing with Foucault: a critical study of

assessment in physical education (Thomas Anders Palm

2014)

• "Jeg vil velge selv": et kvalitativt

aksjonsforskningsprosjekt med elevers valgmulighet

i kroppsøving (Eirik Aarskog 2014)

• Hvilken betydning tilskriver elever med ulikt

ferdighetsnivå i kroppsøving sin lærer? (Martin

Langerud Sannes 2014)

• Elevene er refleksive om at de lærer mest av medelever når

kroppsøvingslæreren har lite kompetanse

• Vygotsky: nærmeste utviklingssone vs proximale sone

• Barns kroppslige læring i kroppsøving og

skolehverdagen (Laura Suominen, Vegard Fusche Moe, Gunn

Engelsrud, start 2013)

• Barns kroppslige læring i studien Active Smart Kids

(ASK-studien). Barn og lærere ved fire skoler deltar

i intervensjonsstudien (to intervensjonsskoler og to

kontrollskoler).

• Elever med multifunksjonshemming og deres

erfaringer av deltagelse i kroppsøving (Kristin

Vindhol Evensen, start 2013)

Vurdering for læring i kroppsøving? En undersøkelse av vurderingspraksis og elevenes oppfatninger av vurdering i kroppsøving ved seks videregående skoler. (Petter Erik Leirhaug)

Doktorgradsprosjektet har til hensikt :

1. Å studere elevers og læreres erfaringer med og

oppfatninger av vurdering i kroppsøving, og forhold

mellom disse, ved seks norske videregående skoler.

2. Å undersøke og dokumentere betydning (mulige

effekter) av formative vurderingsprosesser i

kroppsøving.

Tidsramme 2010 - 2014

HEIA-prosjektet, en skolebasert intervensjon for å forebygge overvekt hos 11-13 åringer

Intervensjonskomponentene rettet mot både hjem og skole

• «Kick-off» møter

• Undervisning om energi-balanse

• Aktiv transport til skolen

• «HEIA-pauser»

• Fakta-ark til foreldre

• «Aktivitets-kasser»

• Fokus på uteareal (Aktiv ute)

• KRØ inspirasjons kurs (SPARK)

Resultater • Intervensjon hadde en positiv effektiv på fysisk aktivitet for:

• jenter, men ikke gutter

• lav-aktive, men ikke høy-aktive

• normalvektige, men ikke overvektige

• elever med foreldre med medium utdannelseslengde

• Intervensjonen lyktes i å redusere stillesittende tid blant jenter, men

ikke gutter

(Grydeland et al, 2013)

• Barna ved tiltaksskolene rapporterte om høyere sosial støtte til fysisk

aktivitet fra lærere, men en uventet (negativ) effekt på mestringsfølelse.

• De overvektige barna opplevde mindre glede knyttet til fysisk aktivitet.

• Stor innsats av skolen synes å ha betydning for effekten på barna.

(Bergh et al,2012

Økt trivsel i kroppsøvingsfaget – Learning the difference. On-the-job training of PE-teachers and its effect on upper secondary students. (Per Midthaugen 2007-2010)

• Tilpasset, gjennomført og evaluert lærerkurs med

kroppsøvingslærere i norske videregående skoler.

• Kartlagt lærernes utbytte og erfaringer underveis og

etterpå.

• Undersøkt og evaluert utbyttet til elevene til de

deltakende lærere (1 klasse pr. lærer)

Hovedfunn

Sammenheng mellom lærernes kursdeltagelse og økt trivsel og samhandling blant elevene (minst 3 økter i løpet av 12 uker)

Elevene:

• høyere trivsel i kroppsøving og på skolen generelt (spesielt de som trivdes dårlig tidligere, og jenter)

• mindre opptatt av å sammenligne seg med andre

• mer åpne og bevisst på medelevers ulike forutsetninger

• mindre usikkerhet i møte med kroppsøvingsfaget

• forbedring uavhengig av skolens demografiske beliggenhet eller elevenes bakgrunn.

Dans etter egen pipe Doktorgradsprosjektet dreier seg om:

• Å fortolke og forstå danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon.

• Tar for seg ulike sammenhenger hvor danseimprovisasjon og

kontaktimprovisasjon inngår, blant annet dans i skolen.

• En del av avhandlingen handler om erfaringer studenter ved NIH

har gjort gjennom å bli undervist i danseimprovisasjon og

kontaktimprovisasjon.

• Studentene har mange og ulike erfaringer i dansesjangre de ikke

tidligere hadde kjennskap til.

• Studentene fikk en utvidet forståelse for hva dans er, og nye ideer

med hensyn til dans og bevegelsesaktivitet i kroppsøvingsfaget.

Hilde Rustad 2013

To teach or not to teach gymnastics

1. Undersøker holdninger, opplevd kompetanse og faktisk anvendelse av

faginnhold i kroppsøving, spesielt rettet mot gymnastikk og turn, blant 470

lærere som underviser kroppsøving i grunnskolen. Analyser frem til nå

viser at lærere som underviser kroppsøving på barne- og ungdomstrinnet

er positive både til å inkludere turn i kroppsøvingsfaget og til sin egen

undervisningskompetanse, men ønsker samtidig mer kompetanse både

generelt og rettet mot spesifikt faginnhold.

2. Et utvalg faglærerstudenter i kroppsøving og idrett, har i løpet av sitt

aktivitetslærekurs «Turn i skolen» svart på spørreskjema ang erfaringer

og holdninger, opplevd kompetanse og mestringsforventninger med tanke

på turn.

Kristin Axberg (doktorgradsprosjekt start 2012)

Hvordan spiller kroppsøving sammen med,

eventuelt speiler samfunnet?

«Prosjekt perfekt» - en analyse av perfeksjonering,

kroppspress og skjønnhetsidealer. Relevans for

kroppsøvingsfaget? (Stine Kongsten, Adele Hasle, Gunn Engelsrud.)

• Om TV programmet «Prosjekt Perfekt». Hvordan kan

kroppsøvingsfaget bidra i arbeidet med barn og unge som

opplever kroppspress, stress og hvordan har

skjønnhetsidealer «makt» over ungdom?

“Ordinary Kids”- Everyday life experiences of

children with disabilities (Mona Asbjørnslett,

doktorgradsprosjekt under arbeid)

Transkulturell analyse av (minoritets)barn og

unges forhold til natur, friluftsliv og kroppslig

bevegelse i storbyen. (Tuva Broch, doktorgradsprosjekt

under arbeid)

REPAC: Relevance of Physical Activity Contexts in the everyday life of adolescents (Reidar Säfvenbom)

Prosjektet følger 3000 elever i ungdomsskole og

videregående skole over tre år, og undersøker:

• Hvordan ungdom erfarer ulike aktivitetsarenaer

(idrett og selvorganiserte aktivitetsformer) og

kroppsøving i hverdagen

• Hvordan ulike aktivitetserfaringer i og utenfor skolen

er med å forme ungdommenes utvikling.

• Oppstart høsten 2013

Oppsummering

Skolens oppdrag, skolen og

lærerne

Fysisk aktivitet

Medisin-/

helse-

begrunnelser

Kroppsøving

Sosialiserings-/

danningsbegrunnelser

•Når lærere i skolen snakker

om fysisk aktivitet er

begrunnelsene sosialisering

og danning. Eks

trivselsagentene på

åpningsseremonien

•Helse er en del av skolens

oppdrag, MEN i

Kunnskapsløftet er

kroppsøving først og fremst et

kunnskaps- og kulturfag som

bidrag til sosialisering og

danning

•Kroppslig læring i

kroppsøving bidrar til å styrke

elevenes medbestemmelse og

autonomi i forbindelse med

fysisk aktivitet i skolen