Kulturforskjeller og hvordan de kommer til uttrykk i språk · particular act of language use may result in communication between two ... ostensible speech acts are a type of nonserious

Kulturforskjellerog hvordan de kommer til uttrykk i språk

Noen åpenbare og ikke så åpenbare konsekvenser av å snakke et annet språk

Diana Santos

[email protected]

Høsten 2014

Sammendrag

I dette foredraget skal jeg presentere ideer fra forskjellige skoler som eropptatt av språklig kommunikasjon:

Epistemicídio og engelsk interlinguaMenner fra Mars og kvinner fra Venusbusiness-kommunikasjon i to kulturerhøflighetog språk for å jobbe sammen“svartinger” og “hvitinger”’den andre’ og oss

og jeg bruker autentiske eksempler fra kommunikasjon mellom folk fraportugisisktalende land og Norge. Presentasjonen retter søkelyset motspråk som et komplekst system for verdensforståelse og mellommenneskeligkommunikasjon – for meg den viktigste byggeklossen i samfunnet.

Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten 2014 2 / 30

Epistemicídio: Boaventura de Sousa Santos, en portugisisksosiolog


Epistemicídio

Epistemicídio: Å drepe en måte å skjønne verden på1

Se ERC-prosjektet: ALICE - Espelhos estranhos,lições imprevistas: definindo para a Europa umnovo modo de partilhar as experiências do mundo(Rare speil, uforutsigbare lærepeng(er): å definereen ny måte til å dele erfaringer på for Europa)(ALICE - Strange Mirrors, Unsuspected Lessons: Leading Europe to a new way ofsharing the world experiences)

En av hans aulasmagistrais (magisterklasser) i Coimbra i 2012 het:“Para uma teoria sociojurídica da indignação”

1Av epistemologi(a) – en av de filosofiske grunndisiplinene, der sentrale temaer eropphavet til og gyldigheten av vår kunnskap [wikipedia, 15. juni 2014]


Og hva gjelder språk og engelsk interlingua?

Jo, selv om det kanskje er mer eksotiske kulturer som man tenker på, nårman snakker om epistemicídio, er det viktig å trekke fram at hvert språkhar en måte å representere verden på, en slags kulturelle briller, som gjørfolk mer opptatt av forskjellige ting.

John M. Ellis: “Communication requires thinking”Når det gjelder faren ved engelsk interlingua: Ingen bedre enn KarenBennetts “Galileos revenge”. Å kreve at alle skriver på samme måteer akademisk epistemicídio.


Språkets formål (Ellis, 1993, s. 17)

Nothing seems more reasonable than the assumption that the purpose oflanguage is communication. But there is a subtle trap here: granted, aparticular act of language use may result in communication between twopeople, but much must have happened before they could get that far.Suppose that the two were without a language; do they lack simply themeans of communicating or something more? Surely the latter: without alanguage, they barely have anything to communicate. Language mustfirst have had something to do with what there is to communicateand with what will be counted as communication. It is (...) the locus ofthe process of deciding what information is to be, and of instituting thekind of information that will be available for communication.


Menn er fra Mars...

Hva er språk? Semiotikk, kommunikasjonsteori, biologi, etnografi, osv. harforskjellige svar. Men en del av språket er kommunikasjonsvaner: Hvordanbegynner man en samtale, hvordan svarer man på spesielle typer av input.Det er derfor blitt hevdet av en ekteskapsrådgiver, John Gray, at menn ogkvinner (i vestlige samfunn? i USA?) har forskjellige språk

So much of relationship problems,I’ve found, can be boiled downto simple miscommunication betweentwo partners. Men and women, quitesimply, don’t usually have the languageit takes to communicate effectively withone another. We place different valuesupon different emotions, different waysof being. And then we get so frustratedwhen our significant other doesn’tbehave the way we think they should!!


Menn er fra Mars...?


«Translation»

Tre norske oversettelser fra 1960-tallet (og de svenske og danske utgavene)

[email protected]

Eva Refsdal (ILOS): Representing Latin America: Translation and Reception (in progress)

Stereotyper om menn og kvinner på tvers av kulturer...

... er også forskjellige, og dette kan sees f eks i oversettelse mellom spanskfra Latin Amerika og norsk på 60-tallene, slik Eva Refsdal peker pådoktorgradsavhandlingen sin:

Menn blir mer “mannlige” i oversettelseKvinner blir mer “kvinnelige” i oversettelse

Det kom tydelig fram iGuido, Beatriz. 1963: Engelens hus. Oversatt av Karna Dannevig. Oslo:J.W. Cappelens forlagAsturias, Miguel Ángel. 1966: Herr Presidenten. Oversatt av A.S. Seeberg.Oslo: Tiden norsk forlag.


Men hva med business communication? I

Lars Fant utførte en omfattende studie med “business”-studenter iSkandinavia og i spansktalende land for å studere hvordan vanligekommunikasjonsteknikker blir oppfattet av andre grupper.

Not only are there obvious discrepancies inthe “rules-of-the-game”, but also thesedifferences frequently give rise to feelingsof frustration in the conversationparticipants as well as basically negativeattitudes towards the other communityand its members, attitudes which, whenexpressed, may be disguised as ironical orhumouristic remarks, though on a deeperplane they hide prejudice that tends to beconfirmed and strengthened for each timethat interaction takes place.


Men hva med business communication? II

Dette er noen av konklusjonene hans (“predictions on interculturalcommunicative interaction”) :

(1) A Hispanic speaker will interpret a Scandinavian interlocutor’sverbal back-channeling (especially “supportive” variants), not as ameans of confirming attention, but as a true response of agreement orconsent.(7) A Scandinavian speaker will also interpret the absence of verbal(supportive) back-channeling on the Hispanic interlocutor’s behalf aslack of cooperativeness, possibly as a threat to affiliation face andeven as hostility(3) A Hispanic speaker will interpret the absence of interruptions onthe Scandinavian interlocutor’s behalf as an indirect signal to go ontalking.


Men hva med business communication? III

(4) A Scandinavian speaker will interpret interruptions done by theHispanic interlocutor as signs of aggression (autonomy-facethreatening) or as a simple lack of conversational know-how


Og hva lærer man utlendinger her i Norge?

Nordmenn liker ikke konflikter.

Greit nok. Ikke vi, heller!Derfor skal man ikke spørre “hvorfor”.

Øh, hvorfor ikke ?!??


Det kan jo gå galt om man ikke har peiling...

Norsk presentasjon på UiO-seminar om Brasil mai 2012:http://www.uio.no/english/research/cooperation/international/programmes/swb/bioforsk—klingen.pdf


Hva omtaler bildet?


Høflighet

Dette er et område i pragmatikk: Hva er høflighet og hvorfor er den såviktig i mange samfunn? Man sier ting man ikke mener, og man menerting man ikke sier. I følge Herbert Clark, er dette en av de verste kildenetil kulturelle misfortåelser. Han mener språk henger sammen med resten avkonteksten, man kan ikke bare ta språket ut av den og skjønne hva somskjer.Tre eksempler:

Vil dere ha? Invitasjon som viser høflighet, ikke nødvendigvisgavemildhetHåret var fint! Kommentar som handler om nå, men kan misforståsom forrige hårklipp (“Dette var god kaffe, fru Jensen!”)Maten smaker ikke godt.... Påstand for å få ros, ikke sant.


Managing across cultures (Richard D. Lewis, 2000)


Områder hvor kulturer er forskjellige

møtekultur (forutsetninger, forberedelser, mål)tids(mis)brukrom, humor, gaver, “small talk”autoritetsspørsmåldata-oriented, dialogue-oriented and listening cultures


Oslo summer school 1995

Herbert Clark snakket om “ostensible invitations”, se Isaacs & Clark(1990:508):

(...) ostensible speech acts are a type of nonserious language use– a form of mutually recognized pretense – that also includesplay acting, irony, sarcasm, facetiousness, and teasing. (...)Nonserious language use is common enough in ordinary discoursethat no theory of language use can be complete without anaccount of it.


Svartinger og hvitinger? Eller bleikfiser?

Det er rart at man beskylder ord for å være begrep, slik at man ikkekan snakke om folks farge, fordi det oppfattes som rasisme.Man kan også vinne ordkrig – og i hvert fall man kan slå tilbake medordene, ikke ved å forby dem.

Hvorfor kan man ikke beskrive de forskellige hudfargene og er nødt til åvise seg fargeblind? Hvorfor skal man sensurere det som man ser ellerhører eller lukter, av sosiale grunner?Les den brasilianske sosiologen Gilberto Freyre eller den angolanskeforfatteren Pepetela: Er det ikke mulig å oversette dem til norsk, om manhar forbudt ord som beskriver hudfarge eller rase? Eller hvordan skal enellers oversette:

caboclos, negros, mulatos, cabritos, pardos, mestiços, etc.


I steden for å forby ord

Det finnes en annen vei: å ta tilbake ordet igjen, gi det en positivmening i tillegg.

Léopold Senghor har brukt den filosofiske konsept Négritude (fraAimée Cesaire) som svar på nedsettende europeisk blikk til Afrika:

la Négritude, c’est l’ensemble des valeurs culturelles dumonde noir, telles qu’elles s’expriment dans la vie, lesinstitutions et les oeuvres des Noirs. Je dis que c’est là uneréalité: un noeud de réalités

(sett med de kulturelle verdiene til svarte verden, som de uttrykkerseg i livet, institusjonene og verk av svarte. Jeg mener at der finnes envirkeligheten: en knute av virkeligheter)Et godt eksempel er “gay pride”, hvor et opprinnelig nedsettende ordble grunn til stolthetAndre mer lokale eksempler, men som jeg har sett i mitt egen liv iportugisisktalende land: portuga, comuna, turra, facho, tucanoDiana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten 2014 21 / 30

Identitetsspørmål

Hvordan definerer man seg selv? Hva er vi, hva er jeg, hva er de andre?Man har bare få verktøy:

i likhet med... – i motsetning til...nærmer meg til - det er helt fjern for megvi/dere, jeg/du, hjemme... borte

Men det er viktig å legge vekt på at likhet og forskjeller også erkontekstavhengige. I en lærersammenheng er det to ting jeg ønsker å si:

Ungdom er nødt til å føle seg som en del av noe (og der stereotypierog modeller er viktige for at man kan prøve seg)Ungdom er nødt til å føle seg unik, spesiell (og der er stereotypierogså greit, for det er lett å distansere seg fra dem)Ungdom fra flere kulturer må i tillegg sørge for å ikke representereverken den ene eller den annen, noe som gir dem ekstraidentitetsproblemer: De må finne noe de er komfortable med som hardeler av begge verdener, vanligvis “imot” voksne som bare skjønneren av de to kultureneDiana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten 2014 22 / 30

Hva er egentlig “kultur”?

Delfim Santos, filosof og pedagog, skrev på 60-tallet:Vitenskap samler medlemmene sine, mens kultur gjør folkforskjellig. Vitenskap handler om innhold, kultur om aktiviteter,og aktivitetene avhenger av verdiene som legger dem i rekkefølge.(...) Merk at verdiene læres på en annen måte enn vitenskap.Vitenskap trenger intelligens, mens verdiene skaper på grunnlagav emosjoner. Man forandres ikke av vitenskap, men man skapes,omskapes og forandres radikalt gjennom verdiene som han/huninkluderer i sin sjel gjennom livet.

Det er to grunner til at jeg nevner dette her: For det første fordi det erinteressant i seg selv. For det andre fordi nordmenn skal få høre omtenkere fra andre land.


Verdier og forskjellig rekkefølge

Kultur er egenskapen å skjønne og forstå verdiene.

For å trekke dette litt nærmere hverdagen vårt, kan vi bruke oversettelsereller kulturelle formidlingssituasjoner for å vise forskjellige rekkefølger når“de samme verdiene” velges.

familie vs. jobb (Prioritere hvilke sfære? Nepotisme ellerfamiliesolidaritetet?)ære eller økonomiske fordeler? (Kan man betales for alt, eller fins detting som ikke har noen pris?)samhold eller ærlighet?respekt for individ og solidaritet til gruppe, jobb, land?respekt for... barna? Eller for gamle?


O velho, o rapaz e o burro (“Den gamle, gutten og eselet”)

Fra Esop, men de fleste tror dette er en gamle portugisiske historie, somviser... at det er forskjellige måter å verdsette ting på, og at man ikke kanfølge (alle) andres meninger: Tenk selv.


Er kultur en egenskap ved individet eller samfunnet?

Begge deler.Kultur handler om verdier, og måten å realisere kulturen på eralltid ulik, alt avhengig av den evnen som hvert folk har til åforstå disse verdiene.

Finnes det praktiske konsekvenser? I hvert fall har UiO uttalt seg om dem iet svar til Forskningsrådet:

Tematiske områder som er svært viktige for UiOs samarbeid medBRICS (...) er språk og kultur, filosofi og historie. Humaniora eren døråpner og helt sentral for å få innsikt i viktige forhold isamarbeidslandene. Samtidig som kulturell misforståelse kanundergrave samarbeidsforsøk.


Sammendrag

som man kan finne på programmet ihttp://www.uio.no/om/samarbeid/skole/fagped-dag/program/:

I dette foredraget presenterer jeg ideer fra forskjellige skoler somer opptatt av språklig kommunikasjon: ‘Epistemicídio’ og engelskinterlingua; “Menn er fra Mars og kvinner fra Venus”;business-kommunikasjon i to kulturer; høflighet og språk for åjobbe sammen; “svartinger” og “hvitinger”; ’den andre’ og oss,og jeg bruker autentiske eksempler fra kommunikasjon mellomportugisisktalende land og Norge. Presentasjonen fokuserer påspråk som et komplekst system for verdensforståelse ogmellommenneskelig kommunikasjon, som er den viktigstebyggeklossen i samfunnet.

Takk til min kollega Kristin Bech.


http://www.uio.no/om/samarbeid/skole/fagped-dag/program/

Opprinnelig sammendrag

Er språk bare en måte å gi navn til ting på, som cadeira og stol?Eller er det et komplekst system av verdensforståelse og måter åkommunisere mellom mennesker på, en viktig byggekloss isamfunnet?Jeg skal presentere ideer fra forskjellige skoler som er opptatt avspråklig kommunikasjon fra ganske forskjellige vinkler:Epistemicídio og engelsk interlingua; Menn er fra Mars og kvinnerfra Venus; business kommunikasjon i to kulturer; høflighet ogspråk for å jobbe sammen; “svartinger” og “hvitinger”; denandre og oss, og i tillegg skal jeg krydre presentasjonen medekte tilfeller mellom portugisisktalende land og Norge.Presentasjonen er ment å være provoserende for å vekkeinteresse for seriøse studier i medmenneskelig kommunikasjon,gjerne for brasiliansk eller portugisisk kultur.


Referanser I

Bennett, Karen. “Galileo’s Revenge: Ways of Construing Knowledgeand Translation Strategies in the Era of Globalization”, SocialSemiotics 17, 2, June 2007, pp. 171-193.Ellis, John M. Ellis, John M. Language, Thought and Logic.Evanston, IL: Northwestern University Press, 1993.Fant, Lars. “Cultural mismatch in conversation: Spanish andScandinavian communicative behaviour in negotiation settings”.Hermes 3, 1989, pp. 247-265.Gray, John. Men Are from Mars, Women Are from Venus, HarperCollins. 1992.Isaacs, Ellen A. & Herbert H. Clark. “Ostensible invitations”.Language in Society 19, 1990, pp. 493-509.Lewis, Richard D. When Cultures Collide: Managing successfullyacross cultures, Nicholas Brealey Publs., 2000.


Referanser II

Santos, Boaventura de Sousa. Epistemologies of the South. Justiceagainst Epistemicide. Boulder - London: Paradigm Publishers, 2014.

Santos, Boaventura de Sousa, Ana Cristina Santos, Madalena Duarte,Carlos Barradas & Magda Alves. Cometi um crime? Representaçõessobre a (i)legalidade do aborto. Porto: Afrontamento, 2010.

Santos, Delfim. “Sentido e valor da cultura”. In Obras Completas,vol. III, pp. 495-502.


Documents

Kulturforskjeller og hvordan de kommer til uttrykk i språk · particular act of language use may result in communication between two ... ostensible speech acts are a type of nonserious