1

Kulturnæringene i Østfold

Steinar Normann Sven Erik Skønberg

Østfoldforskning AS

Fredrikstad, juni 2008

OR 08.08

2

3

RAPPORTFORSIDE

Rapportnr.: OR 08.08 ISBN nr: 978-82-7520-589-4

ISSN nr: 0803-6659

Rapporttype: Oppdragsrapport

Rapporttittel:

Kartlegging av kulturnæringene i Østfold

Forfatter(e): Steinar Normann

Sven Erik Skønberg

Prosjektnummer: 1143 Prosjekttittel: Kartlegging av kulturnæringene i Østfold

Oppdragsgiver(e): Østfold Fylkeskommune

Oppdragsgivers referanse: Programmet for Kultur og Næring

Sammendrag: Kulturnæringene og kulturbaserte næringer som begrep er en konstruksjon som ikke er direkte koblet til størrelser i dataregistre hos SSB som er vanlig å benytte i analyser av næringer. Den statistiske delen av

undersøkelsen er likevel gjennomført på samme måte som tilsvarende undersøkelser gjort andre steder i landet - med de

usikkerheter som er knyttet til dette – men for å kunne sammenlikne med tilsvarende oppdrag utført av andre i andre

regioner. I Østfold har antall sysselsatte i kulturnæringene, slik ”kulturnæring” er definert i denne rapporten, vokst fra

om lag 2900 sysselsatte i 2000 til i underkant av 3278 sysselsatte i 2006. Antall sysselsatte i kulturnæringen utgjør følgelig 2,56 %. Noen næringer har hatt særlig god utvikling, bl.a.”Designvirksomhet” (sterkere enn landet), ”Film- og

videoproduksjon (sterkere enn landet), ”Utøvende kunst” (som landet for øvrig). Vi finner en konsentrasjon av

næringene i byene. Enkelte byer/regioner i Østfold opplever en kraftig oppblomstring av aktører og aktiviteter innen

disse næringene, og noen av dem har nasjonal gjennomslagskraft. Enkeltaktører, –arrangement og arenaer har i kraft av

sin kompetanse, profil og innhold fått nasjonal oppmerksomhet. Flere profesjonelle aktører har sitt markedsgrunnlag

utenfor egen region og fylke. Kulturnæringene sett under ett har lav verdiskaping, men antas å ha stor betydning for

attraksjonskraften lokalt og regionalt.

Strategier og tiltak i Fylkets Handlingsplan for Kultur og næring samsvarer godt med næringsaktørenes behov, men det

er også noen forbedringsområder:

Sterkere bruk av FUNK-modellen som arbeidsprinsipp regionalt/lokalt (partnerskap)

Mer spissede kompetanseutviklingstilbud (kulturledelse, markedsføring, sponsoring)

Inkubatorfunksjon og trainée-ordninger, kobling ”erfarne” og ”nykommere” bør vurderes

Øke kommunenes forståelse for kulturnæringenes betydning samt egen rolle og funksjon i tilknytning til dette

Felles - eller samarbeid om - utnyttelse av lokaler, filmstudio, øvingsrom, verksteder, atelier etc. bør vurderes

De næringene og aktørene som har hatt hovedfokus i denne undersøkelsen – og da spesielt den kvalitative delen – kan

tyde på at en stor del av kultur- og kulturbaserte næringers verdiskapingsbidrag i Østfold først og fremst er knyttet til

økt regional attraktivitet ved styrking av bostedsmiljøet gjennom økt kulturtilbud, særlig i byene.

I denne sammenhengen blir det regionens egenressurser og -kapasiteter for samhandling om innovasjon og utvikling

som kan være avgjørende for om man lykkes også på næringsaktørnivå.

Det kan være formålstjenlig med en tettere kobling mellom ”Kultur og Næringsprogrammet” og ”Reiselivsprogrammet”

– eventuelt også andre programmessige satsinger og virkemidler - på sikt,

Emneord:

Kulturnæring

Kulturbaserte næringer

Kulturbasert næringsutvikling

Analyse

Innovasjon og verdiskaping

Tilgjengelighet: Åpen

Denne side:

Denne rapport:

Antall sider

inkl. bilag: 80

Godkjent

Dato: 09.06.2008

___________________ ____________________

Steinar Normann Knut Aarvak

Prosjektleder Forskningsleder

(sign) (sign)

4

5

FORORD

Vi takker for oppdraget som har vært svært interessant, men også utfordrende, å gjennomføre.

Vi håper og tror at rapporten kan benyttes i den videre satsingen på opplevelsesnæringene

regionalt. Vi vil også takke for et godt samarbeid med oppdragsgiver, preget av gode innspill og

raske avklaringer underveis. Kontaktperson hos Østfold Fylkeskommune har vært prosjektleder

for programmet ”Kultur og Næring”; Kjetil Haugbro. Arbeidet er gjennomført i perioden

desember 2007 til mai 2008.

I 2004 ble det for første gang gjort et mer helhetlig forsøk på å se nærmere på hva de ”nye

næringene” i Norge er, og betyr. Østlandsforskning fikk i oppdrag av Nærings- og

Handelsdepartementet å se på hva som lå i begrepet kulturbaserte og kreative næringer. Det er

siden da gjennomført flere og regionspesifikke kartlegginger og analyser i varierende omfang,

bl.a. i 2005 for Nedre Glomma-regionen, og fortsatt kan det hevdes at det er et stykke vei å gå

m.h.t. å avklare begrepsbruken sett i forhold til tilgjengelig data og statistikk. Regjeringen la

sommeren 2007 frem sin handlingsplan for kultur og næring som et langt stykke på vei bidrar til

en operasjonalisert begrepsbruk, men heller ikke denne er konsistent i.f.t. tilgjengelig

næringsstatistikk fra SSB. Dette har betydd utfordringer i dette – og vi antar - tilsvarende

kartlegginger.

Seniorforsker Sven Erik Skønberg har hatt ansvaret for og gjennomført den statistiske analysen

der også en del av disse utfordringene er nærmere kommentert. Han har også bidratt til den

sammenfattende drøftingens siste del ”Andre forhold”.

Vi takker professor Anne Lorentsen ved Aalborg Universitet som har gitt innspill og

kommentarer til det metodiske opplegget i den kvalitative delen av undersøkelsen.

Vi vil også takke forskningssjef Stig Karlstad i NORUT NIBR for synspunkter i.f.t. enkelte

utfordringer knyttet til Statistisk Sentralbyrås databaser samt Berit Mira Rosentjern og Martin

Skårerhøgda i SSB for bistand til å hente ut de data vi har brukt i undersøkelsen.

Takk til Ingar Guttormsen som har bidratt som ”kvalitetssikrer” av den delen av undersøkelsen

som retter seg mot kultur-/sceniske produksjoner. Han er selv en aktør med lang fartstid i

bransjen og har gjennomført flere av intervjuene. Han har gitt hovedbidraget til oppsummerende

konklusjoner innenfor ”utøvende kunst”, der særlig sceniske produksjoner er hovedtema.

Resultater fra rapporten har vært presentert to ganger og vi takker deltagerne på disse samlingene

for konstruktive innspill og synspunkter. Takk til Månefestivalen for bruk av forsidebilde.

Med innspill og kommentarer til design og struktur på rapporten fra forskningsleder Knut

Aarvak har undertegnende som prosjektleder gjennomført den kvalitative kartleggingen og er

ansvarlig for sammenstilling av rapporten og dens sammenfattende drøftinger og anbefalinger.

Fredrikstad, juni 2008

Steinar Normann

Prosjektleder

6

INNHOLDSFORTEGNELSE

INNLEDNING

Oppdragets mandat ……………………………………………………………. side 5

DEL I: TEORI ……………………………………………………………………………… side 8

Kulturnæringene som begrep

Kulturnæringene som næring

Kulturnæringene i et samfunnsperspektiv

FUNK-modellen

5K-konseptet

DEL II: METODE …………………………………………………………………………… side 15

Kvantitativ metode

Kvalitativ metode

DEL III: ANALYSE ……………………………………………………………………….. side 20

Kvantitative funn med delkonklusjoner ………………………………………… side 40

Kvalitative funn med delkonklusjoner ………………………………………….. side 59

DEL IV: SAMMENFATTENDE DRØFTING ……………………….......……………..….. side 60

Konklusjoner og anbefalinger

Vedlegg

Vedlegg 1: Følgebrev SSB

Vedlegg 2: Kulturnæringer fordelt på kommuner i Østfold

Vedlegg 3: Intervjuguide

7

INNLEDNING

OPPDRAGETS MANDAT

Fylkeskommunens handlingsprogram for kulturbasert næringsutvikling

I Østfold Fylkeskommunes Fylkesdelplan Kultur 2005-2009 fremgår det at opplevelse,

identitetsbygging og kommersialisering skal være viktige målsettinger på kulturområdet. Østfold

Fylkeskommune har nå satt i gang et program1 for å stimulere til kulturbasert næringsutvikling,

et tre-årig program som inngår som et delprogram i ”Fellesprogram for opplevelsesnæringene i

Østfold”. Fellesprogrammet skal legge hovedvekten på utvikling av næringsvirksomhet ”knyttet

til reiseliv, stedbundne kulturtiltak og kulturminner, og kreative næringer”.

Programdelen ”Kultur og næring” har fokus på tre forhold:

Tiltak for å hjelpe kulturlivet i Østfold til å skaffe seg større inntekter i former som ikke

kompromitterer deres kulturelle integritet

Tiltak som stimulerer til økt verdiskaping i skjæringspunktet mellom ordinær

næringsvirksomhet og kulturtiltak/kulturnæring som gjør Østfold attraktivt både for

fastboende og besøkende

Kreative næringer som gjør bruk av kulturelle uttrykk

Programmets formål er å ”stimulere til økt utnyttelse av forretningspotensialet i kulturnæringer

og kulturbaserte næringer i Østfold”.

Dette oppdragets mandat

I tilbudsinnbydelsen til dette oppdraget ble det gitt følgende informasjon og føringer:

”Østfold Fylkeskommune har satt i gang et program for å stimulere kulturbasert

næringsutvikling. For å kunne arbeide målrettet overfor næringene, er det avgjørende å ha

tilgang til oppdatert og relevant dokumentasjon. Det er behov for å kartlegge omfanget av de

relevante bransjene i fylket og verdiskapingen de representerer i dag, samt å vurdere potensialet

for fremtidig vekst. Vi ønsker også å se nærmere på et utvalg bedrifter for å kartlegge deres

ambisjoner, potensial, og hva bedriften selv anser for å være avgjørende suksessfaktorer”.

Det ble i konkurransegrunnlaget sagt at ”tilbyder skal foreslå en hensiktsmessig avgrensning av

kulturbaserte bransjer og virksomheter med utgangspunkt i Østfold fylkeskommunes

handlingsplan for kulturbasert næringsutvikling” samt at undersøkelsen skal inneholde:

1 Østfold Fylkeskommune, Handlingsprogram, Kulturbasert næringsutvikling 2007-2009

8

En kartlegging av omfanget av kulturbaserte næringer i Østfold Fylke

Indikasjon på den økonomiske verdiskapingen i virksomhetene og ringvirkninger av

dette i andre verdikjeder.

Beskrivelse av ambisjonsnivå, innovasjonsevne og verdiskapingspotensial i et

differensiert utvalg av konkrete virksomheter.

Avgrensning

Forslag til avgrensning er basert på at noen bransjer innenfor begrepene kulturnæring og

kulturbasert næring er særlig relevante i.f.t. programmet og må inkluderes i.f.t.

samspillspotensialet med det som her er definert som kulturbaserte næringer, og det ble foreslått

et særlig fokus på bransjene

- musikk (konserter, musikkfestivaler etc.)

- medier/film/video/foto

- Bibliotek/museum

- Design og kunsthåndverk

- Utøvende kunst (utøvende kunstnere, teater, opera, gallerier m.m.)2

Hovedbegrunnelsen for dette er at det er i samspillet mellom kulturnæringene og de kulturbaserte

næringene at verdiskapingspotensialet i et regionalt utviklingsperspektiv antas å være størst.

Det ble antatt at Fylkeskommunens ”Reiselivsprogram” hadde et spesifikt – og kanskje

tilsvarende – fokus på ”reiseliv og rekreasjon”, ”restauranter”, eventuelt også ”småskala mat”

(næringer som i regjeringens handlingsplan er samlet tematisk, se side 9). ”Arrangementer” kan

imidlertid være et felt som man kan vurdere skal tas med i denne aktuelle undersøkelsen.

Næringene ”annonse- og reklamevirksomhet”, ”arkitektur”, ”TV og radio” ble imidlertid

foreslått nedprioritert eller utelukket.

I et verdikjede- og verdiskapingsperspektiv mener vi også det er nyttig å skille mellom følgende

hovedtyper kulturaktører/-aktiviteter som mulig utgangspunkt for prioritering og ytterligere

avgrensning:

1. Kommunalt/fylkeskommunalt drevet/støttede aktiviteter med lokalmarkedet som

hovedmålgruppe (eksempelvis St. Croix-huset/Kulturskolen i Fredrikstad)

2. Frivillige/amatører med tilskudd til ulike kulturaktiviteter (teater, festivaler, konserter o.s.v.)

med lokalmarkedet som hovedmålgruppe

3. Profesjonelle/kommersielle aktører, med eller uten tilskudd/finansiering fra det offentlige

med et lokalt/nasjonalt/internasjonalt marked (For eksempel Månefestivalen,

Glommafestivalen, Glengfestivalen, Kraft-festivalen, opera/musikk Fredriksten Festning,

Galleri F15, Parkteateret i Moss, Medieparken o.s.v.)

2 Vi vil gjøre oppmerksom på at ”Utøvende kunst” nå er erstattet med ”Selvstendig kunstnerisk virksomhet” i SSBs

statistikker

9

Alle aktørgrupperinger er viktige i et verdikjedeperspektiv, dvs. fra det å vekke og stimulere

kulturinteresse og gi mulighet for utøvelse av ulike kulturaktiviteter til økende grad av

kommersialisering og utbredelse av kulturprodukter og -tjenester (aktørgruppe 2 og 3). Sett i

forhold til hovedmålsettingen for programmet – styrket verdiskaping – er

kommersialiseringspotensialet et sentralt kriterium, noe som også får betydning for metodevalg

gjennomføringsmessig sett. Slikt sett vurderes aktørgruppe 2 og 3 som mest aktuelle å

kartlegge/analysere, mens de mest sentrale i aktørgruppe 1 eventuelt kan beskrives.

I samråd med oppdragsgiver ble det i løpet av prosessen besluttet å utelate en næringskategori i

den kvalitative analysen: bibliotek/museum. Begrunnelsen for dette var, at selv om særlig

muséer kan ha en effekt og har sterk sammenheng med kulturbasert næringsutvikling3, er disse i

all hovedsak offentlig drevet med antatt svært liten grad av kommersielle aktiviteter og/eller krav

til inntjening. Det ble i stedet valgt å prioritere aktuelle ”arrangementer” med særlig tilknytning

til kulturbasert næringsutvikling.

Det er ikke dermed sagt at biblioteker/muséer ikke er viktige i denne sammenhengen og kan

representere et utviklingspotensial ved for eksempel å ta sikte på å øke opplevelsesinnholdet i

tilbudet sitt og/eller utnytte tilganger på nye måter. Dette er det også uttrykt sterk interesse for i

konkretiserte prosjekter hos enkelte museumsaktører4. Det enkelte, offentlige drevne bibliotek

og/eller museum har pr. i dag først og fremst en formidlingsoppgave der generelt knappe

ressurser begrenser økt eller vesentlig endret innholdsproduksjon. Museene kan imidlertid være

særlig interessante i sammenheng med kulturbasert næringsutvikling sett i.f.t. muséenes ressurser

og tilganger,5 som for eksempel

arenaer: bygninger, arealer, fysiske samlinger og annen infrastruktur

kompetanse: høyt utdanningsnivå og spesialkompetanse på ulike områder

Problemstillingene knyttet til muséer og biblioteker har særlig relevans i.f.t. utfordringer om å

utvikle disse ressursene videre fra mer eller mindre standardiserte produkt-/tjenesteleveranser til

mer skreddersydde opplevelser (ref. figur side 13).

Avgrensningen er foretatt i nær dialog og i forståelse med oppdragsgiver.

3 Regjeringens handlingsplan innbefatter følgende bransjer/næringer i begrepet kulturbaserte næringer: Reiseliv og rekreasjon, småskala mat, restauranter og arrangementer

4 Intervju med Ingar Guttormsen på vegne av Fredrikstad Museum

5 Tove Thøgersen, Fredrikstad Museum

10

DEL I: TEORI

Når kulturnæringene har fått økende oppmerksomhet internasjonalt skyldes dette bl.a. at (delvis

etter Haraldsen et. al 2004).

- De har et antatt stort verdiskapingspotensial både knyttet til egen produksjon og som

innsatsfaktor i andre næringer.

- De er innovative og lærende næringer – som er dynamiske egenskaper som etterstrebes i

andre næringer,

- Utviklingen av dynamiske kulturnæringer gir regional attraktivitet, som har betydning for

nærings- og bostedsmiljøer, og bidrar til å trekke til seg ressurser utenfra i form av folk,

arbeidskraft, kompetanse, kapital osv.

Det er ulike drivkrefter som gjør kulturnæringene til vekstbransjer i mange land hvorav noen er

knyttet til:

- Økt innovasjonskonkurranse og differensieringsstrategier i næringslivet generelt øker

etterspørsel etter kunnskapsintensive kreative og kulturbaserte tjenester.

- IKT-teknologi har åpnet nye vekstmuligheter for produksjon innen kulturnæringene, og

integrasjon med andre sektorer som framstiller andre varer og tjenester.

- Økt utskilling av spesialiserte kunnskapsintensive og kreative funksjoner fra tradisjonell

industri og tjenesteyting, og innkjøp via spesialiserte underleverandører

- Økt kjøpekraft og fritid har økt etterspørselen etter kultur og opplevelse i befolkningen

Regional næringsvekst og -utvikling er særlig betinget av to hovedkomponenter6:

1) Regioners egenressurser og -kapasiteter for innovasjon og utvikling,

2) Regioners konkurranse- og attraksjonskraft,

Regional kapasitet for innovasjon er betinget av egenskapene ved regionens ressurser (human,

sosial og kulturell kapital), institusjoner (av betydning for kunnskapsutvikling, innovasjon og

samarbeid) og bebygde fysiske strukturer. Noe forenklet består dette av to sentrale elementer, for

det første spesifikke egenskaper ved det etablerte næringsmiljøet, og for det andre evnen til å

utvikle kompetanse- og innovasjonsgivende nettverk og samarbeid i regionen og eksternt.

Regional konkurranse- og attraksjonskraft går på evnen til å trekke til seg ideer, individer,

organisasjoner, kompetanse og kapital utenfra, og samtidig utvikle kompetanse- og

innovasjonsgivende nettverk og samarbeid utover egen region.

6 NIBR-notat 2005:119

11

Nå er ikke dette oppdragets mandat å utrede alle disse perspektivene, men dette er tatt med for

sammenhengens skyld, og for å ha et mer samlet og overordnet perspektiv for valg av metodisk

tilnærming, analyse og oppsummeringer.

Kulturbaserte næringer som begrep og hva det omfatter

Det er i den senere tid gjort ulike tilnærminger for å definere hva kulturbaserte næringer er, sett

med ”norske” øyne. Vi velger å ta utgangspunkt i Regjeringens ”Handlingsplan for kultur og

næring” 7, som beskriver følgende næringer som kulturnæringer:

Annonse- og reklamevirksomhet

Arkitektur

Bibliotek, museum etc.

Bøker, aviser, blader etc.

Design

Film, foto, video

Kunstnerisk virksomhet (utøvende og skapende kunst, kunsthåndverk)

Musikk

TV, radio

Kulturnæringene består først og fremst av private bedrifter som fremstiller og selger kulturelle

produkter i form av varer og tjenester i markedet, men det er viktig å understreke at mange av

disse bedriftene beveger seg i skjæringspunktet mellom markedsøkonomi og offentlig støttet

virksomhet.8

Det skilles imidlertid mellom kulturnæringer og kulturbaserte næringer. Selv om det skilles

mellom disse næringene begrepsmessig, er det glidende overganger mellom disse næringene og

det er viktig å se disse i sammenheng, spesielt med sikte på Østfold Fylkeskommunes ambisjoner

om å tilrettelegge for ”samarbeid, klyngedannelser og nettverksbygging mellom virksomhetene i

fylket” som sentrale virkemidler for å stimulere til økt verdiskaping.

Regjeringens handlingsplan innbefatter følgende bransjer/næringer i begrepet kulturbaserte

næringer:

Reiseliv og rekreasjon

Småskala mat

Restauranter

Arrangementer

Som vi ser av dette, er det visse utfordringer knyttet til det å foreta en avgrensning basert på

begrepsbruken isolert sett, i og med at disse næringene ikke uten videre kan kobles direkte til

næringskoder etter NACE. En nærmere beskrivelse av utfordringer knyttet til dette er gjort i

kapittelet om ”Metode”.

7 ”Handlingsplan Kultur og næring”, Næringsdepartementet, publikasjonsnummer K-0698B

8 ØF-rapport nr. 10/2004

12

Anvendelse av FUNK-modellen

Av Østfold Fylkeskommunes handlingsplanen for kulturbasert næringsutvikling fremgår det at

det skal tilrettelegges for samarbeid, klyngedannelser og nettverksbygging mellom

virksomhetene i fylket. Programmet fokuserer sterkt på økonomisk vekst og økt konkurransekraft

gjennom økt utnyttelse av forretningspotensialet i virksomhetene.

På samme måte som i Norge, har man også i Sverige satt fokus på opplevelsesnæringene. KK-

stiftelsen9 har siden 2000 arbeidet med å øke kunnskapsgrunnlaget innen bl.a.

opplevelsesnæringene og som i 2005 resulterte i ”FUNK-modellen”10

. FUNK er en forkortelse

for Forskning, Utdanning, Næringsliv og Kultur. Dette hevdes å være en ”tilväxtmodell for

upplevelsesindustrin” og har hatt som målsetting å forklare hvordan tilvekst kan støttes og

stimuleres i opplevelsesindustrien i tillegg til å vise hvordan kritiske ressurser må sikres og

samarbeidet mellom ulike aktører kan forsterkes for å skape tilvekst. Forfatterne mener at

modellen fyller et tomrom m.h.t. å analysere, planlegge og stimulere til utvikling og tilvekst

innen opplevelsesindustrien sammenliknet med andre modeller benyttet i det mer tradisjonelle

næringslivet.

Ett utgangspunkt for å utvikle modellen, var at i Sverige består kulturbaserte næringer oftest av

små bedrifter med et svakt samspill mellom forsknings- og utdanningssektoren sammenliknet

med tradisjonell industri. FUNK beskriver en modell for å bedre dette.

Ett annet utgangspunkt har vært spørsmålet om hvorfor og hvordan ulike aktører bør samarbeide

for å stimulere opplevelsesnæringene. Det hevdes i beskrivelsen at bakgrunnen for at modellen

ble utviklet, var at et helhetlig perspektiv har manglet og at en hensiktsmessig infrastruktur11

dermed heller ikke har blitt utviklet, noe som har hemmet profesjonalisering og vekst.

Forfatterne mener at modellen tilbyr en systematisk tilnærming til en langsiktig og strategisk

satsing innenfor opplevelsesindustrien der alle aktørene oppfordres til å ta et ansvar. Modellen

synes imidlertid ikke å være like tydelig på prosess og aktørperspektivet som på ressurs-

perspektivet. Andre modeller, som for eksempel triple-helix, vektlegger aktørperspektivet enda

sterkere12

, mens ressursperspektivet er noe mindre beskrevet.”Triple Helix” er, forenklet

beskrevet, en modell for trilateralt samarbeid og interaksjon der relasjonene mellom

hovedaktører som offentlige myndigheter, næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøer

vektlegges for å oppnå (radikal) innovasjon og økonomisk vekst.

9 KK-stiftelsen – Stiftelsen för kunskaps- och kompetensutveckling - er et offentlig drevet organ som arbeider med å

styrke Sveriges konkurransekraft 10

Tobias Nielsén et al (2005), “FUNK – en tillväxtmodell för upplevelsesindustrin”, KK-stiftelsen. Stockholm 11

Forfatterne nevner I denne sammenhengen møteplasser(klubbhus, scener etc.), bransjeforeninger,

interesseorganisasjoner, system for talentutvikling og –oppfølging, felles verdigrunnlag m.m. som ingredienser i

begrepet infrastruktur 12

Etzkowitz, H. (2002), ”The Triple helix of University-Industry-Government. Implications for Policy and Evaluation”. Institutet för studier av utbildning og forskning. Stockholm, Sverige. ISSN 1650-3821

13

Figur 1 FUNK-modellens hovedaktører

Nielsén peker på at liknende tilnærminger som FUNK-modellen kalt ”quadro helix” er kjent,

bl.a. senere benyttet a Lexander (2006)13

i sin artikkel om ”Klynge-initiativ i pop & rock-miljøet

i Hedmark”. Her forsøker Lexander å tydeliggjøre aktørperspektivet i en mer kjent triple-helix

modell som utgangspunkt for å legge til en fjerde dimensjon; kultursektoren.

Når vi denne sammenhengen har fattet interesse for FUNK-modellen og dens klare paralleller til

”triple helix”-prinsippet, har dette utspring i en gradvis anerkjennelse og tillemping av triple

helix som samhandlingsprinsipp innenfor tradisjonelle næringer. En stor del av

virkemiddelpolitikken innefor innovasjonsområdet i Norge er bl.a. basert på dette prinsippet som

ett av flere kriterier for å lykkes. I Norge er dette også en ”kjernefilosofi” i offentlige

innovasjonsvirkemidler som bl.a. VRI, ARENA-programmet og NCE (Norwegian Centre of

Expertise)

Anvendelse av 5K-konseptet

Som Nielsén peker på m.h.t. de kulturbaserte virksomhetene, er de små og relativt nyetablerte.

Vi har i utgangspunktet antatt at dette også er tilfelle for virksomhetene i Østfold, og at det er

adskillig flere undergrupper og spesialisering blant næringsaktørene enn det den statistiske

analysen kan vise.

Å finne eller utvikle en felles metode for relativt forskjellige aktører og bransjer har ikke vært en

opplagt sak gitt i dette prosjektmandatet, så ulike vurderingskriterier er benyttet basert på

erfaringer og modeller fra forskjellige sammenhenger. Et konsept – 5K-konseptet – som er

beskrevet i det etterfølgende, har sin opprinnelse i forbindelse med arbeidet med Næringsplan for

Nedre Glomma i perioden 2002-2003, ble benyttet i et tilsvarende prosjekt i Nedre Glomma i

13

Lexander, P. (2007); ”Cluster initiative in pop & rock music in Hedmark County, Norway”. Conference paper, Regional Studies Association, Conference in Lisbon 2007

Forskning

Utdanning

Næring Kultur

14

200514

. Denne tilnærmingen kan betraktes som et lokalt/regionalt forsøk på operasjonalisering av

begrepet innovasjonssystem15

.

Konseptet peker på de mest sentrale forutsetningene som må være på plass for å nå det

overordnede målet som den gang var formulert som ”en region preget av samhandling,

innovasjonsevne og aktiv næringsutvikling” og kan karakteriseres som utpreget ressurs- og

prosessorientert:

Kreativitet: idérikdom (og teknologi-utvikling)

Kompetanse: kompetanse i og om hele verdikjeden og produkters/bedrifters

livssyklusfaser og omgivelsesbilde

Støttende FoU- og UoH-institusjoner

Kapital: evne til finansiering i hele verdikjeden (fra sparepenger til børs)

Kommunikasjon: evne til informasjonsflyt, etablering av møteplasser, samhandlingsarenaer,

hensiktsmessig aktørsammensetning og bygging av infrastruktur og

relasjonsbygging

Kraft: eierskap, vilje, utholdenhet, gjennomføringsevne, mot, risikovilje

Det kan her være naturlig å trekke paralleller til entreprenørielle mekanismer, der vilje og evne

til å skape noe nytt (endre det bestående) ved å se nye muligheter – og ved å sette nye løsninger

ut i livet (gjennomføre) står sentralt (Spilling 2002). Dette samsvarer også godt med definisjonen

av elementer i et innovasjonssystem som beskrevet foran og i note.

Konseptet er ytterligere forankret i bl.a. Spillings forskning på entreprenørskap (1998) som

hevder at den grunnleggende faktoren for den entreprenørielle utviklingen er tilgangen på

personressurser – personer med entreprenørielle holdninger, forretningsmessig kompetanse og

faglig kompetanse av betydning for virksomhetene som skal startes og utvikles videre. En og

samme person kan besitte de ulike kompetansene som trengs, men det vanlige er at flere enn én

person står bak og at de ulike deltagerne tilfører virksomheten forskjellig typer kompetanse.

Disse aktørene påvirkes av ulike motivasjonsfaktorer og de vil være avhengig av ulike typer

14

NIBR-notat 2005:19. ”Næringsmiljø- og utvikling i Fredrikstad-regionen – med søkelys på kultur og kreative næringer”. Et samarbeidsprosjekt mellom NIBR og Stiftelsen Østfoldforskning i april 2005. Konseptet er videreutviklet av Østfoldforskning AS v/Steinar Normann.

15 Et innovasjonssystem er et organisert samarbeid mellom bedrifter, og mellom bedrifter og institusjoner for kunnskapsutvikling og –formidling, samt offentlige myndigheter og virkemiddelaktører. I Norge har det vært relativt omfattende forskning på innovasjonssystemer, og sentrale forskere er Asheim og Isaksen. Disse definerer et innovasjonssystem som ” de regionale institusjonene som bestemmer innovasjonskapasiteten i egen region”. Med institusjoner mener de både foretak/bedrifter/UoH- og FoU-institusjoner, offentlige og private institusjoner som gir fagopplæring, regionale myndigheter og uformelle institusjoner som vaner, holdninger og erfaringsbasert kunnskap (Asheim&Isaksen 1997)

15

ressurser. Spilling (1998) utdyper bl.a. motivasjonsfaktorer til å ha sammenheng med bestående

næringsstruktur (bransjemiljø), basisressurser i form av kapital, lokaler/tomter og

infrastruktur/kommunikasjon. En annen sentral ressursparameter er forretningsmessige

nettverksressurser som består av samarbeidspartnere, veilednings-, informasjons- og

kunnskapsnettverk.

5K-konseptet representerer slikt en oppsummering og forenkling forankret både i et teoretisk

grunnlag og praktiske erfaring/realkompetanse fra ulike personer, i ulike roller og institusjoner,

som har arbeidet med innovasjon, entreprenørskap og næringsutvikling. Som nevnt over, er det

vår vurdering at FUNK-modellen er mer aktør-orientert enn ressursorientert, og at de relevante

ressursene som beskrevet over er kritisk viktig å få klarlagt om de er tilstede eller ikke.

I hvilken grad disse fem K´ene er tilstede i et system, vil således kunne gi en indikasjon på

potensial og innovasjonsevne (fra idé til aksept i marked), identifisere systemsvikt og/eller

benyttes til å definere nødvendige stimuleringstiltak i systemet.

Verdikjede og verdiskapingsformer

De ressursene, relasjonene og samhandlingsmønstrene vi har ønsket å se nærmere på, har foruten

det som er beskrevet under ”FUNK-modellen”, vært selve verdikjeden. De ulike verdiskapings-

prosessene er ikke kartlagt i detalj for hver enkelt aktør (utenfor mandatet), men en grunnmodell

kan benyttes som støtte for diskusjonen med aktørene. Innenfor de aktuelle kulturnæringene slik

de er avgrenset i dette oppdraget, kan modellen benyttes for enkeltleveranser representert ved

enkeltaktører samt aktører som dekker hele eller større deler av verdikjeden.

Figur 2 En basismodell for kulturproduksjoners verdikjede

Overordnede funksjoner: prosjektledelse

finans, økonomi, drift, ledelse, logistikk

Idé/manus Produksjon Salg/ markedsføring

Booking Bruker-opplevelse

Lyd

Regi

Reklamebyrå

Design

Scenografi

Lys

Skuespillere

Koreografi

Kostyme

Markedsavd.

Kjøp

Eget

Musikere/ studio

Out- source

Eget

Arrangement

Formidling

Arena-leverandør

Innholds-leverandør

16

Kommentar til figuren: arrangement kan i denne sammenhengen forstås som festivaler,

”markeder”, muséer, gallerier, sceniske produksjoner (teater, konserter etc.) som enkeltutøvere,

grupper og/eller organisasjoner bidrar til å realisere.

Utviklingstrekk

I et næringsutviklingsperspektiv vil potensial i stor grad handle om å skape merverdi og

attraksjonskraft ved å endre fokus fra produkt til opplevelse. I markedsføringsterminologi

beskrives ofte utfordringen som forskjellen mellom standardiserte transaksjoner til mer

personlige relasjonsbaserte opplevelser. I kultursammenheng kan dette beskrives i følgende

modell16

Figur 3 Utviklingsperspektiv

Dette betyr for eksempel at de stedlige arenaer, plasser, hus, bygninger, festninger, landskap etc.

i større grad fylles med tilleggselementer som kan gi en unik kombinasjon ingen andre steder

har.

I følge Pine&Gilmore17

utvikles betalingsvilligheten desto mer opplevelsespreget og

skreddersydd tilbudet blir. Dette kan for eksempel bety at hoteller blir mer opptatt av - og

avhengige av - hva nærområdene har å tilby av kulturprodukter og tjenester når de skal

markedsføre seg. Det antas også at det samme gjelder for handelsstanden og restaurantnæringen

og at det er det samlede opplevelsestilbudet som utgjør steders attraksjonskraft.

Det hevdes også at store bedrifter og eiendomsutviklere er opptatt av lokale kulturtilbud og –

miljøer både i rekrutteringssammenheng og lokaliseringsspørsmål.

16

SNF-rapport nr. 07/06

17 Pine, J. & Gilmore, J., (1999): ”The experience economy – Work is Theatre & Every Business a Stage”

Bibliotek/Bokhandel Museum + liv i stuene (dyr, tradisjonelle

aktiviteter

Teater/litteratur/film

Organisert som festival, stedets egenart, natur

og lokal mat

Produkt/tjeneste Opplevelse, skreddersydd

17

DEL II: METODE

For å beskrive og vurdere omfang, potensial, innovasjonsevne og forutsetninger for økt

verdiskaping, er vi av den oppfatning at dette ikke kan foretas som en ren statistisk kartlegging

og analyse ved fremskrivninger av kvantitative data hentet ut av tilgjengelige registre. Selv om

nå SSB synes i økende grad å endre statistikkgrunnlaget til å kunne registrere større grad av

nyansering, er etterslepet i oppdateringen av tallmessige data så stort og dynamikken i etablering

og død i foretakspopulasjonen høy. Bedriftsstatistikken er ikke like oppdatert som

sysselsettingsstatistikken, og vi er enige med SSB om at å benytte ren statistikk på femsiffernivå

(bedriftsstatistikken) ikke er pålitelig nok sett i.f.t. dynamikken i bedriftspopulasjonen. Av den

grunn er undersøkelsen komplettert med en kvalitativ undersøkelse i felt for å finne informasjon

om ”dynamikken”, produkt-/tjenesteforhold, relasjoner, o.s.v. for å få bedre kunnskap om den

delen av undersøkelsen som handler om ambisjoner, innovasjonsevne og verdiskapingspotensial.

KVANTITATIV METODE

18

Avgrensning av datamaterialet

I norsk, offentlig statistikk er ”næringer” kodet etter et internasjonalt kodesystem. ”Kultur-

næringer” er ikke en del av dette kodesystemet. I denne analysen har vi derfor hentet ut

undergrupper av næringer fra de etablerte næringskodene og satt dem sammen til en ”ny” næring

som vi har kalt ”kulturnæringene”. I dette arbeidet har vi dratt veksler på forsknings-

publikasjoner fra bl.a. Høgskolen på Lillehammer19

og fra Norut/NIBR20

.

I analysen omtaler vi ”kulturnæringer” på tre ulike nivåer:

Et nivå som baserer seg på en ”bred” forståelse av ”kulturnæringene” og som omfatter

alle de næringsområdene som en kan finne omtalt i internasjonale beskrivelser og

analyser av ”kulturnæringene”, og der både offentlig og privat sektor er tatt med.

Begrunnelsen er at vi ønsker å legge til rette for at det materialet vi har samlet inn skal

kunne brukes i komparative analyser.

Et nivå som baserer seg på en ”snevrere” forståelse av kulturnæringene, med vekt på

næringskategorier som vektlegger det bidrag kulturnæringene gir til innovasjon og

verdiskaping. Utvalget av næringer og undergrupper av næringer følger tilsvarende

analyser som er gjort i andre fag- og forskningsmiljøer i Norge.

Et nivå som omfatter ni hovedgrupper av næringer og som er valgt ut i dialog med

oppdragsgiver.

18 Datamaterialet som er benyttet i analysen er ikke tilgjengelig i offentlig statistikk, men er bestilt som

spesialkjøringer av dataregistre i Statistisk sentralbyrå, SSB. Vi vil takke Berit Mira Rosentjern og Martin

Skårerhøgda i SSB for bistand til å hente ut de data vi har brukt i undersøkelsen. 19

Tone Haraldsen, THE ECONOMIC CONTRIBUTION AND GROWTH POTENTIAL OF THE CULTURAL INDUSTRIES IN NORWAY, Høgskolen på Lillehammer. Instituttpublikasjon.

20 Stig Karlstad: Kulturnæringer lengst i nord. Rapport 2005:15.

18

Hvilken inndeling som er brukt, fremgår av de ulike tabellene og figurene. Når vi i teksten

sammenholder tall fra Østfold med nasjonale tall er det et poeng at leseren holder klart for seg på

hvilket av de tre nivåene sammenligningen skjer på.

Det statistiske materialet

Arbeidet er basert på spesialkjøringer av dataregistre i Statistisk sentralbyrå, SSB. Disse

registrene bygger på internasjonale manualer for hvordan statistiske data skal registreres og

kodes (NACE-koder). Disse (NACE-) næringskodene opererer med standarddefinisjoner for

næringer der kulturnæringer – slik vi bruker begrepet – ikke er en egen kategori, slik vi har nevnt

i innledningen til. ”Kulturnæringene” som kategori er derfor en konstruksjon basert på at vi ut

fra en definisjon av hva kulturnæringene omfatter gir kategorien innhold ved å hente ut deler av

(undergrupper) av andre næringer slik disse næringene er definert av NACE-næringskodene.

Kodene for de næringene vi har plukket ut fremkommer av tabellene.

Næringsstatistikken er bygget opp som hovednæringer og undergrupper av næringer. Til hvert av

nivåene er det tilordnet en tallkode. Det øverste nivået, hovednæringene, er tildelt en tallkode

som består av to sifre. Det laveste nivået, som er den minste undergruppen en næring er splittet

opp i, er tildelt en tallkode som består av fem sifre. SSB kvalitetssikrer datamaterialet på to og

tresiffernivå, men ikke på lavere nivå, og har derfor reservasjoner i forhold til kvalitetssikringen

av data på fire- og femsiffernivå. Konsekvensen er at det knytter seg usikkerhet til tallmaterialet

på fire- og femsiffernivå. SSBs presisering av kvaliteten på datamaterialet, og av de

reservasjoner SSB ønsker skal fremkomme, er tatt med som vedlegg 1 i rapporten.

I tillegg til data hentet fra næringsstatistikken er det brukt data fra Bedrifts- og foretaksregisteret,

BoF, som inneholder data med ”enkeltbedrift” som minste enhet. I prinsippet er det mulig å

hente ned svært detaljert informasjon om enkeltbedrifter fra dette registeret, bl.a. basert på

årsrapporter og regnskapstall. Kostnadene ved å bestille data på enkeltbedriftsnivå er imidlertid

svært store, fra tidligere undersøkelser har vi erfaring for at de ligger i området NOK 1000

kroner pr. bedrift om en skal få data som viser utviklingen over tid.

Derfor har vi i analysen av bedriftene basert oss på dataregistre i SSB der data fra BoF er

tilrettelagt på aggregert nivå. Konsekvensene av dette valget gjør vi greie for i kapittelet som

analyserer foretakene/bedriftene i kultursektoren.

19

KVALITATIV METODE

Vi har i denne sammenheng valgt å benytte FUNK-modellen og 5K-konseptet i tillegg til en

verdikjedemodell som hoveddelen av grunnlag for å utvikle det kvalitativt baserte

forskningsdesignet.

Det er utviklet en intervjuguide (se vedlegg 3) som bygger på dette underlaget.

Metodiske utfordringer

Når man skal gjøre nærmere vurderinger av enkeltmiljøers, bransjer og næringers ambisjons-

nivå, innovasjonsevne og verdiskapingspotensial, kan man benytte flere metodiske tilnærminger.

Metodene er ressurskrevende fordi de både er kvantitative og kvalitative i sin karakter og krever

bl.a. både strukturelle næringsdata og dybdeintervjuer av informanter fra aktører og interessenter

knyttet til miljøet for å gi en fullverdig beskrivelse.

Når det gjelder verdiskapingspotensial, vil dette først og fremst bli beskrevet og analysert i

rapportens del som omhandler den ”Kvalitative analysen”, mens det i ”Kvalitative analysen” vil

omhandle den enkelte aktørs eller virksomhets status og ambisjoner i.f.t. egne utsagn og

vurderinger om fremtidig vekst.

Valg av informanter for intervju

Et sentralt element i identifiseringen av informanter for intervju, var en henvendelse til

kulturansvarlige i den enkelte kommune, som ble bedt om å bistå i å foreslå personer med

betydning for kulturlivet i kommunen.

Samtlige 18 kommuner i Østfold samt Østfold fylkeskommune ble kontaktet med forespørsel om

bistand i kartleggingsarbeidet. Henvendelsen hadde to hovedformål:

Etablere en økonomisk oversikt og fordeling av kulturmidler (i.h.t. avgrensning gitt

foran)

Identifisere nøkkelpersoner for dybdeintervju

Henvendelsen ble sendt ut i begynnelsen av uke 7/2008 og lød slik (utdrag):

Vi vil be om bistand til følgende:

DEL 1: En liste over hvilke aktører og organisasjoner på området som får økonomisk støtte samt beløpets

størrelse, gjerne fordelt slik:

1. Tiltak, aktører, arrangementer og organisasjoner som drives i ren kommunal regi

2. Tiltak, aktører, arrangementer og organisasjoner som drives i samarbeid mellom kommunen og private

aktører

3. Tiltak, aktører, arrangementer og organisasjoner som drives i ren privat regi

4. Hvilke får ”permanent” støtte?

5. Hvilke vurderes fra år til år?

6. Eksempler på avslag om økonomisk støtte

Om det er mulig å fremskaffe en slik oversikt over siste 3 år, er det svært nyttig.

DEL 2: Det skal gjennomføres dybdeintervju blant noen utvalgte aktører som har ansvaret for tiltak,

arrangementer eller organisasjoner som vurderes som spesielt viktige eller interessante for kommunen sett i et

næringsutviklings- og verdiskapingsperspektiv. Vi ønsker bistand fra den kulturansvarlige i kommunen til å

20

foreslå 2-5 personer for dybdeintervju. Dette bør være en kombinasjon av kommunale virksomhetsledere og

private aktører (både amatører og profesjonelle).

Av de 18 forespurte kommunene fikk vi svar fra 7 og som utgjør en svarprosent på ca. 39 %.

Dette er få tilbakemeldinger, og i tillegg kom svarene gjennomgående meget sent selv etter

gjentatte purringer og nye frister, slik at utvelgelsesprosessen ikke har fått den forankringen i

lokal kunnskap om aktører det var lagt opp til i utgangspunktet. Det underlaget som kom inn fra

kommunene, varierer såpass mye i.f.t. bestillingens Del 1 at vi i denne undersøkelsen ikke finner

det formålstjenlig å benytte underlaget i det videre arbeidet.

Oppdragsgiver (Fylkeskommunen) ble på samme måte forespurt om en oversikt over aktuelle

informanter, slik at man i sum satt med en liste på ca. 350 potensielle informanter.

Avgrensing av antall informanter har skjedd i samråd med oppdragsgiver. Kriteriene for utvalg

bl.a. har vært at private, kommersielle virksomheter skulle prioriteres fremfor offentlige

virksomheter med betydelig – eller fullstendig - offentlige tilskudd til drift. Det er gjort ett

unntak fra dette i.f.t. Pkt. Ø i Moss, som nå har fått en knutepunktfunksjon for samtidskunst etter

kvalitetsreformen i museumssektoren.

Flere potensielle informanter var ikke tilgjengelig ved forsøk på kontakt eller hadde ikke

anledning til å stille til intervju i den aktuelle perioden eller på kort varsel. Dette var en

konsekvens av at liste over potensielle informanter ikke kunne ferdigstilles raskt nok grunnet sen

eller manglende informasjon fra flere av kommunene.

Prosjektet har hatt en budsjettmessig ramme til å gjennomføre minimum 15 intervjuer. 20

intervjuer er gjennomført. Av disse er 17 ”næringsaktører”, en kulturansvarlig i en kommune, et

kulturrådsmedlem samt en aktør i bransjen som også har deltatt i utviklingen av intervjuguiden.

Intervjuene er gjennomført i ukene 7, 12 og 13.

De virksomhetene der intervju er gjennomført, er

Musikk (konserter/festivaler) Utøvende kunst

Månefestivalen/Måneproduksjoner v/J. Olsen Alexander Hermansen, utøver og produsent

Tangen Lyd og Lys v/Frank Tangen Terje Brevik, skuespiller

Down on the Farm v/ Johan Thoresen Parkteateret AS v/ Per Olav Sørensen

Momarkedet v/ Arild Bodahl og Freddy Hagen Galleri Henrik Gerner AS v/ Dag

Frontlight v/Per Espen Johansen (forenklet intervju) Airplay Productions, Frank Wisur

Silvertone Studios v/Rune Jørgensen

Design/kunsthåndverk Pkt. Ø v/ Dag Aak Sveinar

Lannem Keramikk v/Thor Lannem Ferieselskapet v/Terje Johansen

KulturVærste v/Hans Petter Thøgersen Medie/film/video/foto

Medieparken AS v/Stein Georg Lillemoen

Tiger Studio v/Alf Helge Arntzen

Selv om antall informanter er få, gir det etter vår oppfatning godt nok grunnlag i en eksplorerende undersøkelse som den kvalitative undersøkelsen bygger på.

21

DEL III: ANALYSE

Analyse av det statistiske materialet

I analysen har vi to hovedtilnærminger21

, som dels springer ut av de forhold vi ønsker å

analysere, dels er en følge av at analysene må utføres på de datasettene som er tilgjengelige.:

Nærings- og sysselsettingsutviklingen i kulturnæringene fordelt på kommuner i

Østfold.

Datamaterialet er hentet fra registre i SSB som viser sysselsatte etter hovednæring og fra

Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) slik dette er tilrettelagt i registre i SSB..

Datamaterialet er gjort tilgjengelig gjennom spesialkjøringer i SSB.

Strukturanalyse og økonomidata for foretak/bedrifter.

Vi har inndelt datamaterialet i de ulike registrene etter en typologi som identifiserer type

kulturnæring, bedriftenes størrelser, om bedriftene er enkeltmannsforetak med mer. Vi

har også hentet ut data knyttet til bedriftenes totalomsetning.

Data knyttet til bedriftenes totalomsetning er spesielle for undersøkelsen vi har

gjennomført. Ellers følger analysen tilsvarende kartlegging av kulturnæringene som er

gjort i andre deler av landet. Det gjør at analysen av kulturnæringene i Østfold – om

ønskelig – kan sammenlignes med andre deler av landet der slike datasett foreligger.

I hvilke hovednæringer er jobbene? I dette kapittelet gir vi oversikt over hvor mange jobber det er i det vi har identifisert som

”kulturnæringene i Østfold”. Oversikten viser både hvor mange jobber det er i kulturnæringene

totalt i forhold til landet som helhet, og den viser utviklingen i antall jobber over en

seksårsperiode. Datasettene vi bygger på spenner fra 4.kvartal 2000 til 4.kvartal 2006.

Næringskodene for registrering av sysselsatte ble endret mellom 2001 og 2002. Datamaterialet er

derfor ikke direkte sammenlignbart. I tabellene er derfor antall sysselsatte i perioden 2000-2001

og i perioden 2002-2005 fremstilt hver for seg. På grunn av tabellenes størrelse er tallmaterialet

for Østfold og for landet som helhet skilt ut i separate tabeller. I analysen som følger etter

tabellene er tallmaterialet sammenholdt.

21

Denne inndelingen følger naturlig av det tilgjengelige datamaterialet. Det tilsvarer også inndelingen som er

gjort i en tilsvarende analyse av kulturnæringene i Finnmark, se NORUT NIBR Finnmark Rapport 2005:15.

22

Tabell 1. Sysselsetting i kulturnæringene i hele landet 2000 - 2001 etter hovednæring.

Offentlig og privat sektor summert. Sysselsatte etter bosted.

Hovedkategori privat og offentlig sektor, NACE-koder

2000 2001

22.110 Forlegging av bøker 3777 3706

22.130 Forlegging av tidsskrifter og ukeblader 2953 2802

22.140 Forlegging av lydopptak 260 228

22.150 Forlagsvirksomhet ellers 769 713

222 Grafisk produksjon og tjenester tilknyttet grafisk produksjon 11530 10925

22.320 Reproduksjon av videoopptak 94 83

36.220 Prod. av smykker og varer av edle met., edel- og halvedelstener 921 810

51.434 Engroshandel med plater, musikk- og videokassetter 435 364

52.452 Butikkhandel med plater, musikk- og videokassetter 1337 1263

52.453 Butikkhandel med musikkinstrumenter og noter 312 311

52.471 Butikkhandel med bøker og papir 4497 4348

52.482 Butikkhandel med gull- og sølvvarer 2591 2718

74.201 Arkitektvirksomhet 4226 4375

74.400 Annonse- og reklamevirksomhet 8089 7393

92.110 Film- og videoproduksjon 1347 1406

92.130 Filmframvisning 977 943

92.200 Radio og fjernsyn 6269 6034

92.310 Selvstendig kunstnerisk virksomhet 2949 3130

92.320 Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk virksomhet 3239 3223

92.330 Drift av fornøyelsesetablissementer 455 594

92.340 Underholdningsvirksomhet ellers 593 561

92.400 Nyhetsbyråer 639 661

92.5 Drift av biblioteker, arkiver, museer og andre kulturetablissementer 6493 6837

Delsum, snever definisjon 64752 63428

80.424 Kommunal musikkskolevirksomhet 1837 2447

85.323 Drift av fritidsklubber for barn og ungdom 1020 995

91.330 Interesseorganisasjoner ellers 4665 4610

92.6 Sport og idrett 7684 7999

92.7 Annen fritidsvirksomhet 2309 2468

Delsum, utvidet kulturbegrep 17515 18519

SUM 82267 81947

Hele landet

23

Tabell 2. Sysselsetting i kulturnæringene i Østfold 2000 - 2001 etter hovednæring.

Offentlig og privat sektor summert. Sysselsatte etter bosted.

Hovedkategori privat og offentlig sektor, NACE-koder

2000 2001

22.110 Forlegging av bøker 125 120

22.130 Forlegging av tidsskrifter og ukeblader 91 98

22.140 Forlegging av lydopptak 12 9

22.150 Forlagsvirksomhet ellers 39 48

222 Grafisk produksjon og tjenester tilknyttet grafisk produksjon 938 921

22.320 Reproduksjon av videoopptak - 2

36.220 Prod. av smykker og varer av edle met., edel- og halvedelstener 38 32

51.434 Engroshandel med plater, musikk- og videokassetter 10 7

52.452 Butikkhandel med plater, musikk- og videokassetter 50 67

52.453 Butikkhandel med musikkinstrumenter og noter 25 27

52.471 Butikkhandel med bøker og papir 231 244

52.482 Butikkhandel med gull- og sølvvarer 152 162

74.201 Arkitektvirksomhet 143 162

74.400 Annonse- og reklamevirksomhet 316 304

92.110 Film- og videoproduksjon 22 19

92.130 Filmframvisning 64 69

92.200 Radio og fjernsyn 171 170

92.310 Selvstendig kunstnerisk virksomhet 108 131

92.320 Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk virksomhet 56 59

92.330 Drift av fornøyelsesetablissementer 25 25

92.340 Underholdningsvirksomhet ellers 35 24

92.400 Nyhetsbyråer 26 25

92.5 Drift av biblioteker, arkiver, museer og andre kulturetablissementer 244 247

Delsum, snever definisjon 2921 2972

80.424 Kommunal musikkskolevirksomhet 83 86

85.323 Drift av fritidsklubber for barn og ungdom 47 50

91.330 Interesseorganisasjoner ellers 167 175

92.6 Sport og idrett 363 369

92.7 Annen fritidsvirksomhet 210 212

Delsum, utvidet kulturbegrep 870 892

SUM 3791 3879

Østfold

24

Tabell 3. Sysselsetting i kulturnæringene i hele landet 2002 - 2006 etter hovednæring.

Offentlig og privat sektor summert. Sysselsatte etter bosted.

Begrepet ”Barneverntjenester” brukt i tabellen knytter seg til kulturtiltak rettet mot dette området

Hovedkategori privat og offentlig sektor, NACE-koder Hele landet

2002 2003 2004 2005 2006

22.110 Forlegging av bøker 3427 3244 3295 3305 3251

22.130 Forlegging av blader og tidsskrifter 2814 2906 2963 2988 3196

22.140 Forlegging av lydopptak 236 241 267 280 334

22.150 Forlagsvirksomhet ellers 687 735 699 673 717

22.2 Grafisk produksjon og tjenester tilknyttet grafisk produksjon 9857 9194 8827 8803 8693

22.320 Reproduksjon av videoopptak 89 67 59 49 52

36.220 Produksjon av smykker og varer av edle met., edel- og halvedelstener 727 696 713 718 716

51.434 Engroshandel med plater, musikk- og videokassetter og CD- og DVD-plater 392 380 370 399 420

52.452 Butikkhandel med plater, musikk- og videokassetter og CD- og DVD-plater 1272 1198 1200 1184 1112

52.453 Butikkhandel med musikkinstrumenter og noter 328 352 400 392 393

52.471 Butikkhandel med bøker og papir 4328 4301 4268 4133 4101

52.482 Butikkhandel med gull- og sølvvarer 2730 2624 2650 2654 2679

63.305 Opplevelses-, arrangements- og aktivitetsarrangørvirksomhet 132 131 200 234 249

74.201 Arkitektvirksomhet 4325 4114 4240 4444 4824

74.400 Annonse- og reklamevirksomhet 7357 7192 6965 7145 7639

74.810 Fotografvirksomhet 1808 1707 1730 1780 1933

74.852 Oversettingsvirksomhet 692 785 902 983 1193

74.872 Designvirksomhet 859 1234 1433 1669 2157

74.873 Interiørarkitekt- og interiørkonsulentvirksomhet 180 275 294 355 498

92.110 Film- og videoproduksjon 1344 1419 1311 1511 1783

92.130 Filmframvisning 948 1008 1080 1038 1027

92.200 Radio og fjernsyn 5873 5999 6293 6381 6562

92.310 Selvstendig kunstnerisk virksomhet 3447 4131 4751 5683 7095

92.320 Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk virksomhet 3513 3422 3508 3587 3808

92.330 Drift av fornøyelsesetablissementer 312 261 339 252 358

92.340 Underholdningsvirksomhet ellers 615 611 672 645 662

92.400 Nyhetsbyråer 701 709 775 869 901

92.5 Drift av biblioteker, arkiver, museer og andre kulturetablissementer 6845 7152 7353 7285 7629

Delsum, snever definisjon 65838 66088 67557 69439 73982

80.424 Kommunal musikkskolevirksomhet 2475 2733 2858 2931 2917

85.323 Barnevernstjenester 3632 4989 5561 6492 6274

92.6 Sport og idrett 8505 8403 8804 9095 9967

92.7 Annen fritidsvirksomhet 2406 2436 2544 2426 2444

85.332 Fritidsklubber for barn og ungdom 1158 1179 1241 1502 1515

91.330 Interesseorganisasjoner ellers 4170 4527 4729 4642 4784

Delsum, utvidet kulturbegrep 22346 24267 25737 27088 27901

SUM 88184 90355 93294 96527 101883

25

Tabell 4. Sysselsetting i kulturnæringene i Østfold 2002 - 2006 etter hovednæring.

Offentlig og privat sektor summert. Sysselsatte etter bosted.

Begrepet ”Barneverntjenester” brukt i tabellen knytter seg til kulturtiltak rettet mot dette området

Hovedkategori privat og offentlig sektor, NACE-koder

2002 2003 2004 2005 2006

22.110 Forlegging av bøker 100 94 103 82 88

22.130 Forlegging av blader og tidsskrifter 90 92 99 95 112

22.140 Forlegging av lydopptak 7 4 6 8 8

22.150 Forlagsvirksomhet ellers 45 45 28 26 30

22.2 Grafisk produksjon og tjenester tilknyttet grafisk produksjon 807 757 792 745 747

22.320 Reproduksjon av videoopptak - 1 1 1 2

36.220 Produksjon av smykker og varer av edle met., edel- og halvedelstener 34 25 22 23 22

51.434 Engroshandel med plater, musikk- og videokassetter og CD- og DVD-plater 5 12 43 41 34

52.452 Butikkhandel med plater, musikk- og videokassetter og CD- og DVD-plater 64 56 54 59 61

52.453 Butikkhandel med musikkinstrumenter og noter 24 26 27 28 28

52.471 Butikkhandel med bøker og papir 222 216 215 212 226

52.482 Butikkhandel med gull- og sølvvarer 162 151 158 146 155

63.305 Opplevelses-, arrangements- og aktivitetsarrangørvirksomhet 4 2 2 3 3

74.201 Arkitektvirksomhet 177 156 128 132 138

74.400 Annonse- og reklamevirksomhet 313 323 311 324 361

74.810 Fotografvirksomhet 97 84 80 82 89

74.852 Oversettingsvirksomhet 17 17 27 34 46

74.872 Designvirksomhet 33 53 59 66 110

74.873 Interiørarkitekt- og interiørkonsulentvirksomhet 1 6 7 13 16

92.110 Film- og videoproduksjon 19 31 26 27 32

92.130 Filmframvisning 67 64 84 79 84

92.200 Radio og fjernsyn 177 178 194 189 188

92.310 Selvstendig kunstnerisk virksomhet 156 189 215 253 321

92.320 Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk virksomhet 68 56 56 60 56

92.330 Drift av fornøyelsesetablissementer 28 25 20 13 42

92.340 Underholdningsvirksomhet ellers 38 25 18 26 24

92.400 Nyhetsbyråer 22 20 22 19 31

92.5 Drift av biblioteker, arkiver, museer og andre kulturetablissementer 243 226 235 231 224

Delsum, snever definisjon 3020 2934 3032 3017 3278

80.424 Kommunal musikkskolevirksomhet 81 79 92 82 78

85.323 Barnevernstjenester 373 419 328 420 432

85.332 Fritidsklubber for barn og ungdom 53 64 79 70 83

91.330 Interesseorganisasjoner ellers 178 178 166 163 157

92.6 Sport og idrett 393 391 493 539 592

92.7 Annen fritidsvirksomhet 176 146 143 145 127

Delsum, utvidet kulturbegrep 1254 1277 1301 1419 1469

SUM 4274 4221 4333 4436 4737

Østfold

26

Utviklingen i sysselsettingen i kulturnæringene

I det videre arbeidet legger vi til grunn de næringene som i tabellene ovenfor er skilt ut i gruppen

”snever definisjon” av kulturnæringene. Det er disse næringene som er oppfattes som spesielt

interessante i en verdiskapingssammenheng. Næringene er avgrenset til følgende NACE-koder:

22.110 Forlegging av bøker; 22.130 Forlegging av tidsskrifter og ukeblader; 22.140 Forlegging av lydopptak;

22.150 Forlagsvirksomhet ellers; 222 Grafisk produksjon og tjenester tilknyttet grafisk produksjon; 22.320

Reproduksjon av videoopptak; 36.220 Produksjon av smykker og varer av edle metaller, edel- og halvedelstener;

51.434 Engroshandel med plater, musikk- og videokassetter; 52.452 Butikkhandel med plater, musikk- og

videokassetter; 52.453 Butikkhandel med musikkinstrumenter og noter; 52.471 Butikkhandel med bøker og papir;

52.482 Butikkhandel med gull- og sølvvarer; 74.201 Arkitektvirksomhet; 74.400 Annonse- og reklamevirksomhet;

92.110 Film- og videoproduksjon: 92.130 Filmframvisning; 92.200 Radio og fjernsyn; 92.310 Selvstendig

kunstnerisk virksomhet; 92.320 Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk virksomhet; 92.330 Drift av

fornøyelsesetablissementer; 92.340 Underholdningsvirksomhet ellers; 92.400 Nyhetsbyråer; 92.5 Drift av

biblioteker, arkiver, museer og andre kulturetablissementer.

I figuren nedenfor har vi sammenstilt utviklingen for disse næringene i syvårsperioden

2000-2006.

Figur 4. Antall sysselsatte i kulturnæringene i Østfold i årene 2000 – 2006. Kilde SSB22

Av figuren fremgår det at det var en jevn vekst i de tre første årene, at antall sysselsatte så gikk

tilbake/stabiliserte seg i perioden 2003-2005, og at det skjedde en relativt sterk vekst i antall

sysselsatte i 2006 – som om trenden fra de tre første årene ble ”plukket opp igjen”. Totalt er

veksten i antall sysselsatte fra 2000 – 2006 på 12 %. I figuren på neste side har vi sett på

sysselsettingsutviklingen i landet som helhet for samme periode.

22

Merk at figuren ikke har naturlig nullpunkt og at endringen visuelt ser mer dramatisk ut enn den faktisk er.

2700

2800

2900

3000

3100

3200

3300

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

27

Figur 5. Antall sysselsatte i kulturnæringene i Norge i årene 2000 – 2006. Kilde SSB23

I landet som helhet vokste antall sysselsatte i kulturnæringene fra 64752 i år 2000 til 73982 i år

2006. Dette gir en vekst på om lag 14 %. Veksten i antall sysselsatte på landsbasis har derfor

vært om lag 2 % større enn det den var i Østfold i den samme tidsperioden. 24

SSB har publisert tall for det samlede antall sysselsatte i landet for år 2001, som var 2 275 000,

og år 2006, som var 2 389 000.25

Veksten i antall sysselsatte på landsbasis var i perioden 2001-

2006 om lag 5 %. Veksten i de næringene vi har skilt ut var i den samme perioden noe over 16

%, altså mer enn tre ganger så stor som i alle næringene samlet. Dersom en kun sammenligner

den prosentvise veksten er dette en dramatisk forskjell. Men da er det viktig å legge vekt på at de

næringene vi studerer utgjør en marginal andel – om lag 2,7 %, av den samlede sysselsettingen i

landet. En dramatisk prosentvekst i en liten næring kan gi svært liten effekt målt i det faktiske

antall arbeidsplasser som skapes i sektoren. En vekst på 1 % i kulturnæringene i Østfold tilsvarer

i år 2006 i underkant av 33 sysselsatte.

Det tilgjengelige statistiske materialet gjør det mulig å analysere hvor veksten i antall sysselsatte

i kultursektoren i Østfold har funnet sted. Siden NACE-definisjonene gjennomgikk en endring i

2002 vil vi velge 2002 som basisår og sammenligne dette året med 2006. Resultatet av

sammenligningen fremgår av figur 6 på neste side.

23

Merk at figuren ikke har naturlig nullpunkt og at endringen visuelt ser mye mer dramatisk ut enn den faktisk

er.

24 Fra 2006 ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale

anbefalinger. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av

referansetidspunktet. Dette ga 10 000 flere sysselsatte i 4. kvartal 2005, som det også er laget nye sammenlignbare

tall for. Økningen i antall sysselsatte fra og med 2005 er derfor påvirket av endringen i den statistiske definisjonen

av ”sysselsatt”. Vi antar at denne endringen ikke gir store ulikheter på landsplan og på fylkesplan, slik at det gir

mening å se på den relative endringen i sysselsetting mellom Østfold og landet som helhet.

25 Se foregående note. Det samme resonnementet legges til grunn også for denne relative sammenligningen.

58000

60000

62000

64000

66000

68000

70000

72000

74000

76000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

28

Figur 6. Antall sysselsatte i kulturnæringene i Østfold fordelt etter næring i år 2002 og

2006. Kilde SSB.

0

100

200

300

400

500

600

700

800

9002

2.1

10

Fo

rleg

gin

g av

bø

ker

22

.13

0 F

orl

eggi

ng

av b

lad

er o

g ti

dss

krif

ter

22

.14

0 F

orl

eggi

ng

av ly

do

pp

tak

22

.15

0 F

orl

agsv

irks

om

het

elle

rs

22

.2 G

rafi

sk p

rod

uks

jon

og

tjen

este

r ti

lkn

ytte

t gr

afis

k p

rod

uks

jon

22

.32

0 R

epro

du

ksjo

n a

v vi

deo

op

pta

k

36

.22

0 P

rod

uks

jon

av

smyk

ker

og

vare

r av

ed

le m

et.,

ed

el-

og …

51

.43

4 E

ngr

osh

and

el m

ed p

late

r, m

usi

kk-

og

vid

eoka

sset

ter

og

CD

-o

g …

52

.45

2 B

uti

kkh

and

el m

ed p

late

r, m

usi

kk-

og

vid

eoka

sset

ter

og

CD

-o

g …

52

.45

3 B

uti

kkh

and

el m

ed m

usi

kkin

stru

men

ter

og

no

ter

52

.47

1 B

uti

kkh

and

el m

ed b

øke

r o

g p

apir

52

.48

2 B

uti

kkh

and

el m

ed g

ull-

og

sølv

vare

r

63

.30

5 O

pp

leve

lses

-, a

rran

gem

ents

-o

g ak

tivi

tets

arra

ngø

rvir

kso

mh

et

74

.20

1 A

rkit

ektv

irks

om

het

74

.40

0 A

nn

on

se-

og

rekl

amev

irks

om

het

74

.81

0 F

oto

graf

virk

som

het

74

.85

2 O

vers

etti

ngs

virk

som

het

74

.87

2 D

esig

nvi

rkso

mh

et

74

.87

3 In

teri

øra

rkit

ekt-

og

inte

riø

rko

nsu

len

tvir

kso

mh

et

92

.11

0 F

ilm-

og

vid

eop

rod

uks

jon

92

.13

0 F

ilmfr

amvi

snin

g

92

.20

0 R

adio

og

fjer

nsy

n

92

.31

0 S

elvs

ten

dig

ku

nst

ner

isk

virk

som

het

92

.32

0 D

rift

av

etab

lisse

men

ter

tilk

nyt

tet

kun

stn

eris

k vi

rkso

mh

et

92

.33

0 D

rift

av

forn

øye

lses

etab

lisse

men

ter

92

.34

0 U

nd

erh

old

nin

gsvi

rkso

mh

et e

llers

92

.40

0 N

yhet

sbyr

åer

92

.5 D

rift

av

bib

liote

ker,

ark

iver

, mu

seer

og

and

re …

2002

2006

29

Det fremgår av figuren at NACE-kode 22.2, Grafiske næringer, har over dobbelt så mange

sysselsatte som den næringen som sysselsetter nest flest medarbeidere, NACE-kode 74.400,

Annonse- og reklamevirksomhet. Grafiske næringer har hatt en viss tilbakegang i antall

sysselsatte i perioden, mens Annonse- og reklamevirksomhet har hatt vekst. Størst relativ vekst

har NACE-kode 74.872 Designvirksomhet, mens NACE-kode 92.310 Selvstendig kunstnerisk

virksomhet kan vise til størst vekst i absolutte tall. Av de 28 næringene vi har identifisert som

”kulturnæringer” er det verdt å merke seg at 18 har mindre enn 100 sysselsatte i 2006. Av de

gjenstående ti har fem under 200 sysselsatte, to under 300 sysselsatte, to under 400 sysselsatte og

den siste næringen under 800 sysselsatte.

Vi har tilgang til datamateriale som gjør det mulig å fordele de sysselsatte i kulturnæringene etter

kommune for året 2005. Tabellen og figuren nedenfor viser fordelingen:

Tabell 5 og figur 7: Sysselsatte i kulturnæringene etter bostedskommuner i Østfold 2005.

Kilde SSB.

Kommune Sysselsatte

RØMSKOG 0

AREMARK 1

MARKER 5

HOBØL 6

SKIPTVEDT 7

TRØGSTAD 12

VÅLER 16

HVALER 23

RÅDE 32

RAKKESTAD 41

SPYDEBERG 60

RYGGE 121

ASKIM 240

HALDEN 340

EIDSBERG 408

MOSS 434

SARPSBORG 605

FREDRIKSTAD 867

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1000

RØ

MSK

OG

AR

EMA

RK

MA

RK

ER

HO

BØ

L

SKIP

TVED

T

TRØ

GST

AD

VÅ

LER

HV

ALE

R

RÅ

DE

RA

KK

ESTA

D

SPYD

EBER

G

RYG

GE

ASK

IM

HA

LDEN

EID

SBER

G

MO

SS

SAR

PSB

OR

G

FRED

RIK

STA

D

Sysselsatte

Figuren viser, naturlig nok, at de

mest befolkningsrike kommunene har

flest sysselsatte – også i

kultursektoren. Men det finnes

unntak. Det gjelder kommuner som

har store bedrifter i sektoren. Et

eksempel er Eidsberg.

30

Foretakene/bedriftene i kulturnæringen i Østfold

Vi har tilgang til data som viser antall foretak (bedrifter) i kulturnæringene i Østfold i 2000 og i

2005. Bedriftene kan inndeles etter om de er enkeltmannsforetak eller om de har andre

organisasjonsformer, slik tabellene nedenfor viser.26

Tabell 6. Kulturforetak i Østfold, 2000. Kilde SSB.

HOVEDKATEGORI Antall foretak Enkeltm. Andre org. form

Annonse/reklame 115 53 62

Arkitektur 62 32 30

Bibliotek/museer 16 2 14

Bøker, aviser, blader 224 68 156

Film, video, foto 62 30 32

Kunst/håndverk 44 19 25

Musikk 57 27 30

TV/radio 15 3 12

Utøvende kunst 104 34 70

Sport og idrett 89 19 70

Annen fritidsvirksomhet 24 6 18

Interesseorganisasjoner 55 - 55

SUM 867 293 574

Tabell 7. Kulturforetak i Østfold, 2005. Kilde SSB.

HOVEDKATEGORI Antall foretak Enkeltm. Andre org.form

Annonse/reklame 130 72 58

Arkitektur 72 41 31

Bibliotek/museer 7 1 6

Bøker, aviser, blader 213 91 122

Design 99 85 14

Film, video, foto 113 85 25

Kunst/håndverk 43 15 28

Musikk 49 27 22

TV/radio 12 4 8

Utøvende kunst 147 117 30

Sport og idrett 117 49 68

Annen fritidsvirksomhet 29 14 15

Interesseorganisasjoner 28 - 28

SUM 1059 601 455

26

Tabellene er bygget opp om de samme NACE-kategoriene som vi har gjort rede for tidligere. Materialet som

foreligger i SSBs registre bygger på sammenslåtte kategorier. Bedriftsstatistikken er ikke like oppdatert som

sysselsettingsstatistikken. Det siste året vi har statistikk for er derfor 2005 (og ikke som i sysselsettingsstatistikken

2006)

31

Tallmaterialet vårt gjør det mulig å vise hvordan kulturbedriftene fordeler seg (er lokalisert) i

kommunene i Østfold for året 2005:

Tabell 8 og figur 8. (Kultur)foretak etter lokalisering i kommuner i Østfold 2005. Kilde

SSB.

Kommune Antall foretak

RØMSKOG 0

AREMARK 2

SKIPTVEDT 5

MARKER 9

TRØGSTAD 10

VÅLER 10

HOBØL 10

SPYDEBERG 16

RÅDE 18

HVALER 20

RAKKESTAD 26

RYGGE 45

EIDSBERG 49

ASKIM 53

HALDEN 95

MOSS 151

SARPSBORG 187

FREDRIKSTAD 353

0

50

100

150

200

250

300

350

400

RØ

MSK

OG

AR

EMA

RK

SKIP

TVED

T

MA

RK

ER

TRØ

GST

AD

VÅ

LER

HO

BØ

L

SPYD

EBER

G

RÅ

DE

HV

ALE

R

RA

KK

ESTA

D

RYG

GE

EID

SBER

G

ASK

IM

HA

LDEN

MO

SS

SAR

PSB

OR

G

FRED

RIK

STA

D

Antall foretak

Som tabellen og figuren

viser, er hovedtrenden at det er

en klar korrelasjon mellom

kommunenes størrelse –

forstått som størrelsen på

befolkningen – og hvor

bedriftene er lokalisert.

Fredrikstad, Sarpsborg og

Moss har til sammen nesten

dobbelt så mange bedrifter

(691) som de andre

kommunen i fylket har til

sammen (368).

32

Vektlegging av hovedkategoriene

I tabellene ovenfor er det tatt med et bredt antall hovedkategorier for å gi tilgang til data for

kulturbedriftene forstått ut fra en bred definisjon av begrepet. I oppdraget som er grunnlaget for

denne rapporten blir følgende hovedkategorier prioritert:

Design

Film, foto, video

Kunstnerisk virksomhet (utøvende kunst)

Kunsthåndverk

Musikk27

Kategorier som i det statistiske materialet fremstår som store i form av omsetning og

sysselsetting, er ikke tillagt den samme vekt. Slike kategorier er:

Annonse- og reklamevirksomhet

Arkitektur

Bibliotek- museum

TV, radio

I fremstillingen av materialet vil vi i tabellene som følger nedenfor først gi en oversikt over

samtlige kategorier, slik at dette materialet blir tatt vare på i forhold til for eksempel komparative

analyser, og deretter skille ut de prioriterte kategoriene.

I tallmaterialet for 2005 er ”Design” kommet til som egen kategori. I analysen av utviklingen av

bedrifter i perioden 2000 – 2005 må vi utelukke ”Design” som kategori fordi denne kategorien

ikke var skilt ut som egen kategori i 2000.

På de neste sidene har vi vist utviklingen i antall (kultur)foretak i Østfold for årene 2000 og

2005, fordelt etter organisasjonsform.

27

Tilbudet knyttet til oppdraget, s. 2.

33

Figur 9. Utvalgte hovedkategorier, kulturforetak i Østfold 2000. Samlet og etter

organisasjonsform. Kilde SSB.

0

100

200

300

400

500

600

700

800

An

no

nse

/rek

lam

e

Ark

itek

tur

Bib

liote

k/m

use

er

Bø

ker,

avi

ser,

bla

der

Film

, vid

eo, f

oto

Ku

nst

/hån

dve

rk

Mu

sikk

TV/r

adio

Utø

ven

de

kun

st

SUM

Antall foretak

Enkeltm.

Andre org. form

34

Figur 10. Utvalgte hovedkategorier, kulturforetak i Østfold 2005. Samlet og etter

organisasjonsform. Kilde SSB.

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1000

An

no

nse

/rek

lam

e

Ark

itek

tur

Bib

liote

k/m

use

er

Bø

ker,

avi

ser,

bla

der

Des

ign

Film

, vid

eo, f

oto

Ku

nst

/hån

dve

rk

Mu

sikk

TV/r

adio

Utø

ven

de

kun

st

SUM

Antall foretak

Enkeltm.

Andre org.form

35

Figur 11. Utvalgte hovedkategorier, kulturforetak i Østfold 2000 og 2005.

Kilde SSB28

.

28

Som det fremgår av teksten ovenfor er Design ekskludert fra tallmaterialet i denne sammenstillingen.

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

An

no

nse

/rek

lam

e

Ark

itek

tur

Bib

liote

k/m

use

er

Bø

ker,

avi

ser,

bla

der

Film

, vid

eo, f

oto

Ku

nst

/hån

dve

rk

Mu

sikk

TV/r

adio

Utø

ven

de

kun

st

SUM

2000

2005

36

Av tabellene og figurene ser vi at for de hovedgruppene av foretak vi har trukket ut var det i

Østfold i 2005:

Totalt 885 foretak

Av disse var 518, eller om lag 59 % enkeltmannsforetak.

Den største gruppen foretak er gruppen ”Aviser, bøker og blader” med 213 foretak.

Den nest største er ”Utøvende kunst” med 147 foretak.

Gruppene ”Annonse og reklame” og ”Film, video, foto” omfatter hver for seg mer enn

100 foretak.

De andre gruppene består av færre enn 100 foretak.

Sammenligner vi antall foretak i år 2005 med antall foretak i 2000 (699 foretak), har det vært en

vekst på 186 bedrifter. Da er ”Design” tatt med i tallmaterialet for 2005. I 2000 var 268 foretak,

eller 38 % av foretakene, registrert som enkeltmannsforetak. Det har derfor skjedd en svært stor

endring i sammensetningen av foretakenes organisasjonsform. Antall enkeltmannsforetak har

vokst sterkt i perioden. Tallmaterialet gir ikke grunnlag for å vurdere hvor stor del av

enkeltmannsforetakene som har kommet til som ”nye foretak” og hvor stor del av

enkeltmannsforetakene som har kommet til som en følge av endring i organisasjonsform. Vi ser

at det særlig er innenfor hovedkategoriene ”Kunsthåndverk” og ”Utøvende kunst” at

organisasjonsbildet har endret seg. I år 2000 var det en klar overvekt av ”andre

organisasjonsformer” i disse kategoriene – i år 2005 er det en svært klar overvekt av

enkeltmannsforetak.

Dersom en ser på foretaksveksten i landet som helhet var antall foretak i de næringsgruppene vi

har valgt ut i år 2000 15038, og antall foretak i år 2005 21628, noe som gir en samlet vekst på

om lag 30 % prosent.

I Østfold var veksten av foretak i samme periode om lag 21 %, dvs. at den var 2/3 av

gjennomsnittet for landet som helhet.

37

Kulturforetakenes økonomi i Østfold

SSB har registre som inneholder økonomiske data knyttet til bedriftenes omsetning. Disse

datasettene inneholder imidlertid ikke data for enheter (aggregater) som inneholder tre eller færre

bedrifter.29

Denne begrensningen gjør at det finnes gode data for landet som helhet, men mindre

gode data for fylkesnivå. På kommunenivå blir problemet med tilgang til gode datasett så store at

det er vanskelig å gjennomføre gode faglige analyser.

Vi har derfor valgt og ikke å foreta sammenligninger mellom landet som helhet og Østfold fylke,

men velger å gi en så god fremstilling av utviklingen av totalomsetningen til foretakene (i de

hovednæringsområdene vi har trukket ut) i Østfold som datasettene gir anledning til. I tabellene

nedenfor har vi markert hvilke datasett som er slettet av SSB, og som vi derfor ikke har tilgang

til.

Tabell 9. Omsetning for et utvalg hovedkategorier av kulturbedrifter i Østfold 2000. Enhet 1000

kr. Kilde SSB.30

HOVEDKATEGORI Antall

foretak Total

omsetning

ENK Andre org.

former

total omsetning

Total omsetning

Annonse/reklame 115 319959 12747 307212

Arkitektur 62 95962 12657 83305

Bibliotek/museer 16 28432

Bøker, aviser, blader 224 1299651 36830 1262821

Film, video, foto 56 120405 11614 108791

Kunst/håndverk 44 122195 27119 95076

Musikk 57 123778 14659 109119

TV/radio 15 26918

Utøvende kunst 104 41171 6026 35145

SUM 693 2178471

29

SSB er underlagt reguleringer inntatt i 'Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå' samt Datatilsynets

vedtak av 16.03.2006. I korthet medfører dette at SSB ikke har anledning til å offentliggjøre data som kan

medføre risiko for identifisering av statistisk enhet – noe som fra et forskningssynspunkt er lett å akseptere for

persondata, men som er tilsvarende vanskelig å akseptere når enheten er ”bedrift”. Det fører til den paradoksale

situasjon at datasett som er offentlig tilgjengelige fra andre registre er ulovlig å utlevere fra SSB. I vårt tilfelle er

data på bedriftsnivå tilgjengelig fra Bedrifts og foretaksregisteret i Brønnøysund (BoF) men ikke fra SSB.

Kostnadene ved å hente ned bedriftsdata fra Brønnøysund er imidlertid for store til at dette lar seg gjennomføre

innenfor prosjektrammene. Konsekvensen er at SSB utleverer statistikk for næringene vi undersøker, men ”blanker

ut” datasettene når enheten (aggregatet av bedrifter) består av tre eller færre bedrifter, eller når vurderingen ellers er

at tallmaterialet kan føre til identifisering av statistisk enhet. Vi har derfor ikke tilgang til data som SSB vurderer

slik at de ikke har lov til å utlevere dem. .

30

Data slettet av SSB

38

Tabell 10. Omsetning for fire utvalgte hovedkategorier31

av kulturbedrifter i Østfold

2000. Enhet 1000 kr. Kilde SSB.

Det fremgår av tabellen at de fire hovedkategoriene utgjør om lag 38 % av bedriftene som er

summert i tabell 9. Om vi sammenligner omsetningstall for gruppene av bedrifter i de to

tabellene, er totalomsetningen om lag 2,2 milliarder kr. Av dette er omsetningen til de prioriterte

hovedgruppen av bedrifter om lag 408 millioner eller om lag 18 %. I forhold til det vi vanligvis

regner til omsetningen i kultursektoren, utgjør de prioriterte hovedområdene i underkant av 1/5.

Tabell 11. Omsetning for et utvalg hovedkategorier av kulturbedrifter i Østfold 2005. Enhet 1000

kr. Kilde SSB.32

HOVEDKATEGORI Antall foretak Total omsetning ENK

Andre org. former

total omsetning

Total omsetning

Annonse/reklame 130 263571 30193 233378

Arkitektur 72 94460 14208 80252

Bibliotek/museer 7 18160

Bøker, aviser, blader 213 1397161 37632 1359529

Design 99 47259 17971 29288

Film, video, foto 110 0

Kunst/håndverk 43 121735 15849 105886

Musikk 49 104661 18808 85853

TV/radio 12 86321 2211 84110

Utøvende kunst 147 37953 658 37295

SUM 882 2171281

31

Design er ikke skilt ut som egen kategori i SSBs materiale og kan derfor ikke identifiseres

32 Som note 16

ENK Andre org. former

total omsetningTotal omsetning

120405 11614 108791

122195 27119 95076

123778 14659 109119

41171 6026 35145

407549 59418 348131SUM 261

Musikk 57

Utøvende kunst 104

Film, video, foto 56

Kunst/håndverk 44

HOVEDKATEGORI

Antall foretak Total omsetning

39

Tabell 12. Omsetning for et utvalg hovedkategorier av kulturbedrifter i Østfold 2005.

Enhet 1000 kr. Kilde SSB

Tabell 13 . Total omsetning for et utvalg hovedkategorier av kulturbedrifter i Østfold i

2000 og 2005. Enhet 1000 kr. Kilde SSB

HOVEDKATEGORI 2000 2005

Annonse/reklame 319959 263571

Arkitektur 95962 94460

Bibliotek/museer 28432 18160

Bøker, aviser, blader 1299651 1397161

Kunst/håndverk 122195 121735

Musikk 123778 104661

TV/radio 26918 86321

Utøvende kunst 41171 37953

SUM 2058066 2124022

Dersom vi prøver å sammenholde totalomsetningen i næringene Annonse/reklame, Arkitektur,

Bibliotek/museer, Bøker/aviser/blader, Design, Film/video/foto, Kunst/håndverk, Musikk,

TV/radio og Utøvende kunst for år 2000 og år 2005, viser summen for totalomsetningen - en

nedgang, fra om lag 2,178 milliarder kroner til om lag 2,171 milliarder kroner. Imidlertid

mangler vi data for kategorien ”Film, video og foto” for 2005. I 2000 var omsetningen i denne

hovednæringen i overkant av 120 millioner kroner. Antall bedrifter i denne hovedkategorien har

doblet seg i perioden, fra 56 foretak i 2000 til 110 foretak i 2005. Det virker som en sannsynlig

hypotese at dersom vi hadde hatt tilgang til omsetningstall fra næringen ”Film, video og foto” for

2005 ville de nominelle omsetningstallene ikke vist en nedgang, men en økning. Men hvor stor

denne økningen faktisk ville være, er det ikke mulig å ha noen formening om, siden vi ikke får tilgang til

tallmaterialet.

ENK Andre org. former

total omsetning Total omsetning

Design 99 47259 17971 29288

Film, video, foto 110 0

Kunst/håndverk 43 121735 15849 105886

Musikk 49 104661 18808 85853

Utøvende kunst 147 37953 658 372