Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund Program Våren 2013

VÅREN 2013PROGRAM:KULTURUTVALGETDET NORSKE STUDENTERSAMFUND

3KULTURUTVALGET — PROGRAM VÅREN 2013

Kulturutvalget er Det norske studenter-samfunds debatt- og foredragsforen-ing. Vi forsøker å skape en bredere, tydeligere studentoffentlighet og dermed være en kunnskapsarena og et talerør for studentene i Oslo-området. Samtidig gjør vi det vi kan for å skape en atmosfære som er så intellektuelt og sosialt stimulerende som overho-det mulig, både innad i organisasjonen og hele Det norske studentersamfund som sådan.

Men akkurat i 2013 er vi i tillegg noe mer siden Det norske studentersam-fund fyller 200 år. Vi kan dette året også kalle oss stolte ivaretagere av tradisjoner som har storjubileum; «det frie ordskiftet og utbredelse av ånds-dannelse og broderånd», som det fritt sitert heter i Det norske studentersam-funds formålsparagraf. I og med dette er programmet du nå har i hendene et forsøk på å være jubileet verdig og å sette et godt eksempel for hvordan Kulturutvalget kan se ut også de neste hundre årene, både formatmessig og innholdsmessig.

I vår finner du alt fra en samtale om k-pop til foredrag om Hannah Arendt og forskningsformidling. Det vil bli diskus-jon mellom Jan Egeland og Israels am-bassadør, Naim Araidi, samt debatter om hva enn som måtte vise seg mest aktuelt å ta opp utover våren. Dessuten dukker West Wings Martin Sheen opp og mange andre som det definitivt er verdt å ta turen innom for å høre på, stille spørsmål til og debattere med, både under og etter arrangementet.

Selv om vi nå har god erfaring med å legge til rette for arrangementene er alltid den viktigste ingrediensen for en tydeligere studentoffentlighet den en-gasjerte studenten selv. Derfor ønsker vi i Kulturutvalget så mange som mulig velkommen for å vise at studentene fortsatt har en stemme det er verdt å lytte til.

Martin TvetenLeder av Det Norske Studentersamfunds Kulturutvalg

Det Norske Studentersamfund feirer 200 år i 2013

Foto: Hannah Kristine Lunde

VELKOMMEN!

STUDENTERSAMFUNDET.NO4

DET NORSKE STUDENTERSAMFUND BLE STIFTET 2. OKTOBER 1813 I CHRISTIANIA OG ER NORGES ELDSTE STUDENTERSAMFUND. MED TILHOLDSST-ED PÅ CHATEAU NEUF PÅ MAJORSTUEN HAR DNS SPILT EN SENTRAL ROLLE I NORGES POLITISKE OG KULTURELLE HISTORIE. HER HAR MANG EN POLI-TIKER FÅTT BRYNE SEG PÅ ET KREVENDE DEBATT-PUBLIKUM. OG FLERE HAR STARTET EN POLITISK KARRIERE SOM STUDENTPOLITIKER HER. Universitet i Oslo har som breddeuniversitet stor sans for det brede kulturtilbudet som tilbys av Studenter-samfundets Kulturutvalg. Programmet som du nå har i hendene inneholder arrangementer som inviterer til refleksjon, engasjement og meningsutveksling.

DET NORSKE STUDENTERSAMFUND (DNS) HAR SOM MÅL Å VÆRE ET NATURLIG TILHOLDSSTED FOR OSLOS STUDENTER, OG JEG ER GLAD FOR AT DNS HAR ØKT FOKUS PÅ STUDENTENE VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HIOA). VEIEN ER KORT FRA VÅRT STØRSTE CAMPUS I PILESTREDET TIL CHATEAU NEUF, OG DA IKKE BARE I ANTALL METER.

Kulturutvalgets arrangementer skal tilby landets frieste talerstol. Det er en tanke som er helt i tråd med den akademiske tradisjonen ved HiOA. Våre studenter utdannes til å bli yrkesutøvere med solid vitenskapelig forankring. De skal tenke kritisk, utfordre seg selv, sine profesjoner og sine omgivelser. Dette er egenskaper studenter ved studiestedene i hovedstaden har til felles, til tross for ulike studievalg. Likhetene kan forenes i et felles engasjement i DNS, mens ulikhetene vil berike organisasjonsmiljøet i det viktige studenthuset på Majorstuen.

Høgskolen har etter fusjonen i fjor over 17 000 studenter fordelt på tre studiesteder i Pilestredet, Sandvika og på Kjeller. Her har vi allerede et allsidig foreningsmiljø og et aktivt Studentparlament som står på for sine med-studenter. Jeg håper studentene i stadig større grad også vil finne veien til Kulturutvalgets mange og gode arrangementer, enten de deltar som publikum, bidrag-sytere eller engasjerte frivillige. Jeg ønsker dere lykke til med et spennende vårprogram, som jeg er sikkert på at HiOA-studentene gleder seg til å følge med på.

Kari Toverud Jensen Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Kulturutvalget går med dette programmet løs på sitt 66. år som arrangør og har siden stiftelsen i 1947 bygget seg opp til å bli en av de ledende ar-rangementsforeningene blant Oslos studenter. Kulturutvalget viderefører en tradisjon som begynte allerede da Norges første studentersamfund ble stiftet og studentene etablerte landets frieste talerstol.

Vi ved Universitetet i Oslo er svært glade for at våre studenter har tilgang til Chateau Neuf og det miljøet som Studentersamfundet og Kulturut-valget legger til rette for. Et studentliv blir rikere gjennom meningsfylt innhold også utenom forelesningene og lesesalene. Jeg ønsker lykke til med gjennomføringen av arrangementene og oppfordrer alle studenter i Oslo til å benytte seg av tilbudet.

2013 er et helt spesielt år for DNS. Studentersamfundet feirer sitt 200-årsjubileum, og dette avspeiles i et meget sterkt og spennende program! På vegne av ledelsen ved Universitetet i Oslo vil jeg gratulere med de første 200 år og ønske lykke til med de 200 neste. Dette tør jeg gjøre, da DNS har vist seg som en usedvanlig livskraftig organisasjon. Stå på videre, til beste både for studenter og samfunn!

Ole Petter OttersenRektor ved Universitet i Oslo


VÅRE ARRANGEMENTERUPOPULÆR AFTENHver mandag arrangeres Upop-aften. Her møtes akade-mikere i forskjellige former til intellektuell samtale og debatt om det sære, det spennende, det fascinerende. Trodde du at du var den eneste som interesserte deg for krigsspill? Tidsreiser? Ondskapens finurlige vesen? Tro om igjen.

ONSDAGSDEBATTENHver uke kl. 19:00 arrangeres Onsdagsdebatten i regi av Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund. Onsdags-debatten søker å sikre studentene en talestol og deltagelse i det offentlige ordskiftet, enten det gjelder samfunnsdeb-atter, politiske debatter eller fagdebatter. Gjennom dette håper Kulturutvalget å gi studentene en stemme som bærer også utover grensene mellom studenthverdagen og den øvrige offentligheten. Landets frieste talestol søker å op-prettholde Studenten som samfunnets rabulist, og slik sikre Studentes samfunnsrelevans de neste 200 år.

AKADEMISK VORSPIELPå Akademisk vorspiel presenteres tema og personligheter som har preget akademia og samfunnet. Temaene og per-sonlighetene blir presentert av Norges fremste eksperter – som kan hende under og etter foredraget deltar på vorspie-let. Kulturutvalget fortsetter i hvert fall vorspielet hver fredag i heftig diskusjon om alt fra Machiavelli til Frankfurterskolen!

ØVRIGE ARRANGEMENTERSom landets frieste talerstol er rommet stort for å arrangere debatter og foredrag i tillegg til den vanlige trioen. Dette se-mesteret viderefører vi blandt annet konseptet “En forfatter om en forfatter”, og kan i tillegg i samrabeid med ICAN invi-tere til en ekstraordinær kveld med selveste Martin Sheen.

LayoutKaren Sivertsen SkadsheimHåkon Søiland

KorrekturEmilie RuudHannah Kristine LundeHåkon SøilandJørn Kløvfjell MjelvaMartin TvetenOla SkarSvein Tømmerdal d.y.

ForsidebildeDavid Seymour (Chim), Striking workers at a Renault factory, France, 1936

http://fansinaflashbulb.files.wordpress.com/2009/12/

seymour_david_1081_20021.jpg

Trykkeri Opplag07 Gruppen 1500

[email protected]

Det Norske StdentersamfundSlemdalsveien 150369 Oslo

Program Våren 2013


PROGRAMOVERSIKT VÅREN 2013ONSDAGS-DEBATTEN

ONSDAGER KLOKKEN 19:00 I BETONG

HUGO CHAVES: WORKING CLASS HERO? 16/01 S.9

MESTERMØTE: MULTIKULTURALISME 23/01 S.12

KOMMENTARIATETS DIKTATUR 30/01 S.15

KJØTT TIL BESVÆR? 06/02 S.19

BORDELLER I DAGSLYS: SEKSUELLE TJENESTER 13/02 S.24 I FRI FLYT ELLER FRITT FALL?

POLTISKE BROILERE: STOLTE HANER ELLER 20/02 S.28UNNSELIGE HØNER?

AVSKAFFE DEN ALLMENNE VERNEPLIKTEN? 27/03 S.31

STATSFEMINISMEN 100 ÅR 06/03 S.36

ÅPEN TALERSTOL 13/03 S.40

LØGN, FORBANNET LØGN OG STATISTIKK: 20/03 S.44KAN VI STOLE PÅ SSB?

ONSDAGSDEBATTEN: AKTUELT 03/04 S.46

EYELESS IN GAZA: THE WAR OF PERSPECTIVES 10/04 S.50

SAMARBEIDSDEBATT RADIKALT ØKONOMI - 17/04 S.54NETTVERK: ØKONOMI; ET HØYREVRIDD FAG?

GRUNNLOVEN - KUPPET AV 24/04 S.56MENNESKERETTIGHENE?

UPOPULÆRAFTEN

MANDAGER KLOKKEN 19:00 I BIBLIOTEKET

LOBBYISME OG KOMMUNIKASJONSBYRÅ I NORGE 14/01 S.8

TILLATER RELATIVITETSTEORIEN REISER I TIDEN? 19/01 S.11

K-POP 28/01 S.14

NANOTEKNOLOGI - DET STORE I DET LILLE 04/02 S.18

ISLAM I VESTEN 11/02 S.23

HVEM VAR JESUS? 18/02 S.26

BAK LUKKEDE DØRER - OM VOLDTEKT 25/02 S.30

ASEKSUALITET - HVA ER DET? 04/03 S.35

SOPELIMER OG KRUMME NESER? MAGISK PRAKSIS 11/03 S.39I NORSKE SVARTEBØKER

MILJØØKONOMI - Å SETTE EN PRISLAPP PÅ 18/03 S.42NATUREN

“VÅRT SISTE TABU”? 08/04 S.48

FILM NOIR 16/04 S.53

MUSLIMSK FEMINISME TBA S.59

KVINNERETT OG REVOLUSJON: OLYMPE DE TBA S.60 GOUGES


AKADEMISK VORSPIEL

FREDAGER KLOKKEN 19:00 I BIBLIOTEKET

SMERTENS FILOSOFI 18/01 S.10

ARNE NÆSS OG “ EN DEL ELEMENTÆRE LOGISKE 24/01 S.13EMNER”

MOT EN NY OPPLYSNINGSTID: EN SAMTALE OM 01/02 S.16FORSKINGSFORMIDLING

MILJØFILOSOFI - NATUREN SOM MIDDEL ELLER MÅL 08/02 S.22

IDENTITET OG FELLES VERDEN HOS HANNAH 15/02 S.25 ARENDT

FORTELJINGAR OM MORALSKE FELLESKAP 22/02 S.29

ALEKSANDRA KOLLONTAJ 01/04 S.34

INTUITIONS AND THE UNITY OF PHILOSOPHY 08/03 S.38

PEDRO CAMORA-ALVAREZ: 15/03 S.41POESI OG GRENSEOVERSKRIDELSE

BEDRIFTEN OG INNOVASJON I 250 ÅR 22/03 S.45

LANGUAGE CONTACT AND THE EARLY HISTORY 05/04 S.47OF ENGLISH

MUSIKK, RYTME OG BEVEGELSE 12/04 S.52

DØDSHJELP - HVA ER DET? 19/04 S.55

PSYKOLOGISE VIRKNINGER AV 26/04 S.57 MENNESKERETTIGHETSBRUDD KONSEPTKUNST 03/05 S.58

ØVRIGEARRANGEMENTER

EN FORFATTER OM EN FORFATTER: 07/02 S.20TOMAS ESPEDAL OM MARGUERITE DURASBLINDERN AKADEMIKA , 12:15 - 13:00

KULTURUTVALGET OG ICAN PRESENTERER: 02/03 S.32“PRESIDENTEN” - MARTIN SHEENSTORSALEN , 19:00

EN FORFATTER OM EN FORFATTER: 25/04 S.49KETIL BJØRNSTAD OM HANS JÆGERBLINDERN AKADEMIKA , 12:15 - 13:00


I Norge blir profesjonell lobbyisme ofte sett på som upas-sende, og man er raske i sine dommer mot politikere som går rett fra stortinget til PR- eller kommunikasjonsbran-sjen, som selvsagt kun tjener de bemidledes formål. Kiese mener at bransjen er misforstått: “Påvirkning? Nei takk, vi driver ikke med den slags.” Medvirkning er stikkordet. Det handler ikke om villedning eller om å kamuflere fakta, men å formidle korrekt informasjon og gi omverdenen en stemme i stortingets komitéværelser.

Even Westerveld, leder for GKs public affairs i Norge, kommer til Upopulær aften for å klarlegge hva kommuni-kasjonsbyråene faktisk driver med.

LOBBYISME OG KOMMUNIKASJONSBYRÅ I NORGE

UPOPULÆR AFTEN

MANDAG 14. JANUAR KLOKKEN 19:00 BIBLIOTEKET

FOREDRAGSHOLDER

Even Westerholdpartner i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese

ARRANGEMENTANSVARLIG

Thorstein Grüber Sjursen

ER KOMMUNIKASJONSBRANSJEN EN GJENG PENGEGRISKE MANIPU-LATORER, ELLER ER DEN ET VIKTIG BIDRAG TIL EN DEMOKRATISK PROSESS DER DET ER VANSKELIG Å SKILLE DE VIKTIGE POENGENE FRA MYLDERET AV INFORMASJON?

http://w

ww

.flickr.com/p

hotos/stortinget/6004177521/sizes/o/in/p

hotostream/


http://www.flickr.com/photos/quecomunismo/2623956876/sizes/o/in/photostream/

JAN

UA

R

ONSDAGSDEBATTEN

ONSDAG 16. JANUAR KLOKKEN 19:00 BETONG

HUGO CHÁVEZ: WORKING CLASS HERO?

DET SIES AT LATIN-AMERIKA GÅR SÅ DET SUSER. ER DET SANT? HUGO CHAVEZ HAR STYRT VENEZUELA I 20 ÅR. OPPOSISJONEN SKRIKER OM KVALT NÆRINGSLIV OG MANGLENDE DEMOKRATI SAMTIDIG SOM CHAVEZ REISER JORDEN RUNDT OG GJØR SEG STADIG MINDRE POPULÆR.

Dette er mannen som refererte til tidligere president Bush som djevelen fra talerstolen i FNs hovedforsamling. Han er elsket og hatet: Noen mener han har bedret situasjonen for landets mange fattige, andre mener at han styrer et autoritært og udemokratisk regime og kveler opposisjonen. Legitimerer han seg selv som statsleder så lenge han fortsetter å være de fattiges mann, hevner han seg på overklassen, eller det ganske enkelt ideologisk blindhet?

PANELKristian Tonning Riisehøyre

Eirik Voldskribent

Vegard Byeforsker v/ NUPI

ARRANGEMENTANSVARLIGEKim KristensenØivind Thorsen Kullsrud


SMER TENS FILOSOFIAKADEMISK VORSPIEL

FREDAG 18. JANUAR KLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

FOREDRAGSHOLDER

Arne Johan Vetlesenfilosof og professor, UiO


Anders Krosshavn VikDen franske filosofen Jean Paul Sartre hevder at smertefulle tilstander – for eksempel tristhet – på et grunnleggende plan er noe mennesket påfører seg selv, og ikke noe som passivt skjer med oss. Trond i Per Pettersons Ut og stjæle hester mener likeledes: “Du bestemmer sjøl når det gjør vondt”, og professor Arnulf Kolstad sier om vinterdepresjon at “tankene kan presses til å tenke positivt”. Vårt samfunn krever at smerteformer som tristhet stenges ute når omstendighetene krever det. Avler denne selvfor-trengelsen bare mer smerte?

Filosof og professor Arne Johan Vetlesen returnerer til Studentersamfun-det for å snakke om sin bok Smerte og redegjøre for sitt filosofiske syn på smerten. Han kritiserer her den herskende holdningen til smerte som et selvforskyldt resultat av våre frie valg.

http

://w

ww

.flic

kr.c

om/p

hoto

s/d

oug

1021

/448

4455

007/

size

s/o/

in/p

hoto

stre

am/

http://w

ww

.flickr.com/p

hotos/mob

ilestreetlife/4823544595/sizes/o/in/photostream

/


TILLATER RELATIVITETSTEORIEN REISER I TIDEN?

JAN

UA

R

SMER TENS FILOSOFIMANDAG 21. JANUAR KLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

HVORDAN ER MULIGHETENE FOR AT VI MENNESKER KAN REISE FREMOVER I TIDEN?

HVA MED Å REISE BAKOVER I TIDEN?

Tvillingparadokset, markhull og partikler med overlyshastighet vil blant annet bli omtalt når Øyvind Grøn forteller om hva relativitetsteorien sier om tidsreiser. Så stig inn i Tardis’en eller fyr opp flukskapasitatoren, og ta deg deg tid til kveldens foredrag på Det Norske Studentersamfund.

FOREDRAGSHOLDER

Øyvind Grønprofessor i teoretisk fysikk, UiO


Ingvild Aabye

UPOPULÆR AFTEN

http://w

ww

.flickr.com/p

hotos/mob

ilestreetlife/4823544595/sizes/o/in/photostream

/

MESTERMØTE: MULTIKULTURALISME

ONSDAGSDEBATTEN

ONSDAG 23. JANUAR KLOKKEN 19:00 BETONG

PANEL

Grete Brochmann professor ved institutt for sosi-ologi og samfunnsgeografi (UiO)

Thomas Hylland Eriksenprofessor ved institutt for osial-antropologi (UiO)


Svein Tømmerdal d.y.Kine Camilla Jakobsen

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a7/Reach_Toronto.jpg

DAGENS FLERKULTURELLE SAMFUNN PÅVIRKES PÅ ULIKE MÅTER AV AT VI LEVER I EN STADIG MER GLOBALISERT VERDEN. MEN ER DET SLIK AT ØKT INNVANDRING OG IN-TEGRERING GIR ØKT TOLER-ANSE?

Fremmer virkelig idéen om det flerkulturelle samfunnet fellesskapets interesser eller motarbeider den seg selv? Hin-dres personlig frihet og nasjonal integrasjon? Går det kulturelle kollektivets eksistens på bekost-ning av individene?


AKADEMISK VORSPIEL

FREDAG 25. JANUARKLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

FOREDRAGSHOLDER

Fredrik W. Thuepost. dok. historie, UiO


Randi Furuberg

ARNE NÆSS OG “EN DEL ELEMENTÆRE LOGISKE EMNER”

Arne Næss’ En del elementære logiske emner (ELE) er på mange måter et unselig skrift. Første utgave fra 1941 var en tynn, stensilert lefse, som vakte alminnelig avsky blant dannede professorer ved det Historisk-filosofiske fakultet. Senere har generasjoner av studenter revet seg i håret over forfatterens knotete språk, formalistiske system og søkte eksempler. Likevel er ELE med rette blitt løftet frem som programskrift for en ny akademisk dannelse, en portal til etterkrigstidens nye saklighet. Hva var det Næss ville med ELE og de forberedende prøver? Hva oppnådde han? Og hvorfor skapte hans akademiske oppdragelsesprosjekt så høye bølger ved Universitetet?

Historiker Fredrik W. Thue gjester Akademisk vorspiel for å gi oss et innblikk i ELE og dens historiske kontekst. Thue har forsket på Arne Næss og universitetshistorie, og har blant annet gitt ut boken Empirisme og demokrati: Norsk samfunnsforskning som etterkrigsprosjekt.

Foto: Randi Furuberg

JAN

UA

R


UPOPULÆR AFTEN

MANDAG 28. JANUAR KLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

FOREDRAGSHOLDER

Robin Jenssenmusikkprodusent


Nora Helset

KOREANSK POPMUSIKK HAR HATT EN ENORM POPULARITETSVEKST I DEN VESTLIGE VERDEN DE SISTE ÅRENE, OG SÆRLIG ETTER AT DEN KOREANSKE SANGEREN PSY LA UT VIDEOEN ”GAGNAM STYLE” PÅ YOUTUBE I 2012 HAR OPPMERKSOMHETEN ØKT DRASTISK. SJANGEREN HENTER SIN INSPIRASJON FRA ANDRE SJANGERE SOM DANCE, ELEK-TRONIKA, HIP HOP, ROCK OG R&B, OG ER KJENT FOR EN SÆREGEN VISUELL STIL.

Musikkprodusent Robin Jenssen er en av grunnleggerne bak det Trond-heimsbaserte selskapet Dsign Music. Selskapet har blant annet produsert musikk for den koreanske jentegruppa Girls Generation. Han gjester oss i Upopulær aften for å gi en innføring i musikksjangeren.

K-POP

http://www.flickr.com/photos/protocolsnow/3682609335/sizes/z/in/photostream/


JAN

UA

R

ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 30. JANUAR KLOKKEN 19:00 BETONG

PANEL

Torbjørn Røe Isaksenhøyre

Kyrre Nakkimpolitisk kommentator, NRK

Eirik Vatnøyskribent

Audun LysbakkenSV

ARRANGEMENTANSVARLIGE

Svein Tømmerdal d.y.Øystein Rustenberg Hveding

KOMMENTARIATETS DIKTATUR

Hvor langt kommer man i politisk diskurs uten at “..Det er klart at det må tas betydelig hensyn om ikke å snakke ned betraktninger om andre i dialog med premissleverandører i forhold til saken.”

Hva er det egentlig politikere ønsker å si til oss? Vil de si noe i det hele tatt, eller søker de kun makt for maktas skyld? Hvorfor i all ver-den har medias svar på politisk tåkeprat blitt å kaste terninger, fokusere på personer frem-for politikk, fortolke ordlyd til å angå “spillet” og redusere taletiden til intervjurobjekter?

Er det slik at vi ser begynnelsen på slutten for den fjerde statsmakta? Blir vi noensinne kloke på hva politikere mener bak alle flosklene? Og hva i all verden er egentlig en “politisk ekspertkommentator”?!

http://www.flickr.com/photos/29671464@N02/8033940323/sizes/o/in/


AKADEMISK VORSPIEL

MANDAG 01. FEBRUAR KLOKKEN 19:00 BIBLIOTEKET PANEL

Jo Røslienbiostatistiker

Nina Kristiansenredaktør Forskning.no


Jørn Kløvfjell Mjelva

FOLK FORSTÅR IKKE STATISTIKK, MEN KJENNER NAVNET PÅ SAMTLIGE «PARA-DISE HOTEL»-DELTAGERE. FORMIDLERNE AV HJERNELØST TULL KLARER AV EN ELLER ANNEN GRUNN Å VEKKE LANGT STØRRE INTERESSE ENN FORMIDLERE AV NYERE FORSKNING. HVORFOR ER DET SLIK? ER DET FORDI FORSKNING I SEG SELV ER SÅ KJEDELIG AT DEN IKKE VEKKER INTERESSE?

Jo Røislien, biostatistiker og programleder for NRK-programmet Siffer, mener svaret på dette spørsmålet er nei. Snarere skyldes den manglende interessen at forsknin-gen har et formidlingsproblem; mens «Paradise Hotel» og lignende konsepter be-nytter seg av et bredt spekter av moderne medier for å nå frem til sitt publikum, lig-ger forskningsformidlingen langt etter. Han etterlyser større bruk av visuelle media for å gjøre forskning og vitenskap mer tilgjengelig.

Akademisk Vorspiel ønsker å bidra til dette prosjektet, og har derfor invitert Jo Røis-lien til samtale med Nina Kristiansen, redaktør for Forskning.no, om hvordan gjøre vitenskap sexy.

MOT EN NY OPPLYSNINGSTID: EN SAMTALE OM FORSKINGSFORMIDLING

http

://u

plo

ad.w

ikim

edia

.org

/wik

iped

ia/c

omm

ons/

a/a0

/Far

aday

_Mic

hael

_Chr

istm

as_l

ectu

re_d

e-


http

://u

plo

ad.w

ikim

edia

.org

/wik

iped

ia/c

omm

ons/

a/a0

/Far

aday

_Mic

hael

_Chr

istm

as_l

ectu

re_d

e-


UPOPULÆR AFTEN

MANDAG 4. FEBRUARKLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

NANOTEKNOLOGI - DET STORE I DET LILLE

FOREDRAGSHOLDER

Ola NilsenFørsteamanuensis


Ingvild Aabye

NANOTEKNOLOGI SKAL VÆRE VÅR MIRAKELKUR FOR ALT. HVA ER EGENTLIG NANOTEKNOLOGI, OG HVORFOR FUNGERER TING AN-NERLEDES NÅR DET BLIR SMÅTT?

Naturen er en overlegen produsent av nanomaterialer. Likevel ropes det

varsko når produksjonen bringes inn i en lab.

Hva er det som gjør oss usikre på hvor dette kan ende? Førsteamanuensis og nanonerd Ola Nilsen gjester Upopulær aften!

http://www.flickr.com/photos/ecstaticist/3462253178/sizes/o/in/photostream/


FNS ORGANISASJON FOR ERNÆRING OG LANDBRUK (FAO) SKRIVER I SIN RAPPORT FRA 2011 AT DEN UTBREDTE OG ØKENDE KNAPPHETEN PÅ LAND- OG VANNRESSURSER UTGJØR EN TRUSSEL MOT EN REKKE SENTRALE MAT-PRODUKSJONSSYSTEMER VERDEN OVER. DET VARSLER EN SVÆRT OMFATTENDE UTFORDRING NÅR DET GJELDER Å BRØDFØ EN BEFOLKNING SOM INNEN ÅR 2050 VENTES Å BESTÅ AV 9 MILLIARDER MENNESKER. INNEN DEN TID MÅ INNTAKET AV ANIMALSKE MATVARER BEGRENSES STERKT.

Det vil ikke være nok vann til å produsere avlinger basert på dagens diett, og kun fem prosent av kaloriinntaket kan bestå av animalske produkter. Samtidig har inntaket og behovet for produksjon av kjøttprodukter i Norge økt kraftig de siste årene. Hvilke tiltak må til for å motarbeide en global matkrise og sikre en bærekraftig utvikling? Er det mulig å få til en kjøttproduksjon som ivaretar lav pris og sikrer nok mat?

ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 6. FEBRUARKLOKKEN 19:00BETONG

PANEL

Aksel Nærstadforfatter og informasjonssjef i Utviklingsfondet

Arild Hermstadleder, Fremtiden i våre hender


Thor Alexander AlmelidKine Camilla Jakobsen

KJØTT TIL BESVÆR?

http://www.flickr.com

/pho

tos/oxfam/6909399053/siz

es/o/in

/pho

tostream

/

FEB

RU

AR


EN FORFATTER OM EN FORFATTER: TOMAS ESPEDAL OM MARGUERITE DURAS

MARGUERITE DURAS (1914-1996) VAR EN FRANSK FORFATTER OG FILMREGISSØR. HUN VOKSTE OPP I EN FRANSK KOLONI, I DET SOM I DAG ER VIETNAM. HENNES RO-MANER KRETSER GJERNE OMKRING SELVBIOGRAFISKE HENDELSER, OG SAMME HENDELSE BLIR GJERNE FREMSTILT PÅ SVÆRT ULIK MÅTE I DE FORSKJELLIGE BØKENE. HENNES FORFATTERSKAP BESTÅR AV NÆRMERE FEMTI BØKER, HVOR DEN MEST KJENTE ROMANEN UVILSOMT ER ELSKEREN.

http

://w

ww

.flic

kr.c

om/p

hoto

s/ja

ysw

ww

/332

8415

18/s

izes

/l/in

/pho

tost

ream

/


TORSDAG 7. FEBRUARKLOKKEN 12:15 - 13:00BLINDERN AKADEMIKA

TOMAS ESPEDAL ER BLANT NORGES STØRSTE NÅLEVENDE ROMANFOR-FATTERE, OG HAR BLITT NOMINERT TIL NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS TO GANGER. HAN ER KJENT FOR Å UTFORSKE FORHOLDET MELLOM LIV OG SKRIFT I SJANGERUTFORDRENDE ROMANER, NÅ SIST I ROMANEN IMOT NATUREN (2011).

Foto: Dag Knudsen

FOREDRAGSHOLDER

Tomas Espedalforfatter


Eivor Elisabeth Daae Mæland


MILJØFILOSOFI - NATUREN SOM MIDDEL ELLER MÅL AKADEMISK VORSPIEL

FREDAG 8.FEBRUAR KLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

FOREDAGSHOLDER

Per Ariansenfilosof


Anders Krosshavn Vik

SIDEN 70-TALLETS MARDØLA-AKSJON OG ARNE NÆSS SINE OPPTREDENER VED ALTAVASSDRAGET HAR MILJØAKTIVISME BLITT VELKJENT I NORGE. DEN KLIMATISKE OG ØKOLOGISKE REALITETEN KOMMER OSS STADIG TETTERE PÅ HUDEN, MEN MENS DE FÆR-RESTE ER UENIG I AT NOE MÅ GJØRES, STRIDES DE FLESTE FREMDELES OM HVA.

Som uuttalt premiss for miljøbevegelsen, ligger ulike oppfatninger om naturens moralske og ontologiske sta-tus og menneskers forpliktelser overfor den. Er vi kun forpliktet til å beskytte det som er verdifullt for men-nesket, bør vi minimere sanselige veseners smerte, eller har all natur en uavhengig verdi i seg selv? Miljøetiske betraktninger som disse er fundamentale, men blir sjelden gransket selvstendig.

En kursorisk innføring i miljøfilosofi ved mangeårig miljødebattant og filosof Per Ariansen søker derfor å gi en grov dekning av de mange begrunnelsene for miljøvern, og bør være en nødvendig forutsetning for enhver opplyst miljødebatt.

http

://w

ww

.sho

ckis

tics.

com

/wp

-con

tent

/up

load

s/20

12/0

8/Sh

ocki

stic

s.jp

g


UPOPULÆR AFTEN

MANDAG 11. FEBRUAR KLOKKEN 19:00

BIBLIOTEKET

FOREDRAGSHOLDER

Oddbjørn Leirvikprof. interreligiøse sturdier, UiO


Hawa MuuseEmilie Ruud

DEN MUSLIMSKE INNVANDRINGEN TIL NORGE BE-GYNTE SOM SMÅTT PÅ STARTEN AV 1970-TALLET, OG SIDEN DEN TID HAR VI FÅTT ET STERKERE MUS-LIMSK NÆRVÆR I NORGE OG VESTEN.TIL TROSS FOR AT ISLAM IKKE LENGER ER NYTT ELLER UKJENT, ER DERES PLASS FORTSATT OMDIS-KUTERT OG ROT TIL KONFLIKT.

Den vestlige befolkningens bilde av islam og mus-limer er i stor grad formet av det mediene velger å skrive om. Er dette problematisk? Gir mediene et nyansert bilde av muslimer i vesten? Og hva slags verdimangfold finner vi om vi spør vestlige muslimer hva de mener?

Oddbjørn Leirvik, professor i interreligiøse studier ved UiO og forfatter av ”Islam og kristendom, kon-flikt eller dialog?”, gjester Upopulær aften for å sn-akke om Islams stilling i vesten.

ISLAM I VESTEN

http://www.flickr.com/photos/68667892@N00/4763818633/

http://www.flickr.com/photos/29745454@N04/4543131185/sizes/o/in/photostream/

FEB

RU

AR


ONSDAGSDEBATTEN

FREDAG 13. FEBRUAR KLOKKEN 19:00BETONG

PANEL

Julie Lødruparbeiderpartiet

Følg studentersamfundet.no for paneloppdateringer


Hanne Linn Skogvang

BORDELLER I DAGSLYS: SEKSUELLE TJENESTER I FRI FLYT ELLER FRITT FALL?

http://www.flickr.com/photos/saynine/456229624/sizes/z/in/photostream/

SKAL MAN KUNNE KJØPE SEX? NOEN STEMMER TAR TIL ORDE FOR OFFENTLIG REGULERTE BORDELLER. MEN HVORDAN VIL EN SLIK INSTITUSJON SE UT, OG HVEM VIL DRIVE DEN?

Prostitusjonen har lenge vært knyttet til en offerrolle utenfor det moralske konsensus. Hvor vil så grensen gå mellom ”daglig leder” og ”hallik”? Vil lovlige bordeller være en arena som truer eller ivaretar menneskeverdet? Må vi erkjenne sexsalg som en tjeneste som alltid vil være i rift, eller kan kommersialisering av det seksuelle innenfor lovens rammer gjøre det enda vanskeligere å fange opp de som virkelig faller utenfor offentlighetens blikk?

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/36/Christian_Krogh-Albertine_i_politil%C3%A6gens_ventev%C3%A6relse2.jpg?uselang=nb


AKADEMISK VORSPIEL

FOREDRAGSHOLDER

Helgard Mahrdtfilosof


Randi Furuberg

HVEM ER JEG? ER MIN IDENTITET DEFINERT GJENNOM MIN TILHØRIGHET TIL EN ETNISK GRUPPE, TIL EN NASJON, TIL ET KJØNN? ELLER KAN JEG BESTEMME HVORDAN OMVERDEN SKAL OPPLEVE MEG?

Kan menneskets liv fortelles før livstrådene er spunnet ferdig eller lar livshistorier seg fortelles først når livet er forbi? Er jeg su-veren eller angår den verden jeg lever i meg? Er det viktig for min identitet å erfare verden som felles og virkelig? Hvorfor har min evne til å gi og holde løfter betydning for min identitet? Våger jeg meg ut i offen-tligheten som «individ», som «person» eller som «subjekt»? Og hvordan er det når jeg tenker, er jeg da isolert fra verden eller er tenkning en virksomhet som fremmer sansen for fellesskap? Filosof og Arendt-forsker Hel-gard Mahrdt vil med utgangspunkt i Hannah Arendts filosofi ta for seg spørsmål tilknyttet menneskets identitet og væren-i-verden.

IDENTITET OG FELLES VERDEN HOS HANNAH ARENDT

FREDAG 15. FEBRUARKLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

http://thinkingwithshakespeare.org/Shakespeare/shakesImages/Arendt.jpg

FEB

RU

AR


UPOPULÆR AFTEN


FOREDRAGSHOLDER

Halvor Moxnesprofessor, UiO


Emilie Ruud

HVEM VAR JESUS?

TIL TROSS FOR AT DET ER OVER 2000 ÅR SIDEN JESU’ DØD, ER HAN FORTSATT EKSTREMT POPULÆR!

I kristen tradisjon regnes han som Guds sønn, og en del av den hellige treenighet. I Koranen omtales han som en av de 25 profeter - et menneske sendt av Gud. Med sitt fokus på nestekjærlighet og tilgivelse har han gjennom historien stått som et livsstilsideal for ufattelig mange mennesker. Men hva vet vi egentlig om han? Rent historisk sett - hvem var han egentlig?

Halvor Moxnes, professor ved Universitetet i Oslo, gjester Upopulær aften for å fortelle oss om den moderne forskningen på Jesus.

http://www.flickr.com/photos/36829113@N05/3392951243/sizes/m/in/photostream/



ONSDAGSDEBATTEN

ONSDAG 20. FEBRUARKLOKKEN 19:00BETONG

PANEL

Tom Hetlandkommentator, Stavanger Aftenblad

Følg studentersamfundet.nofor paneloppdateringer


Jørn Kløvfjell MjelvaKristin Celius

Politikk blir stadig oftere en fulltidskarriere. I flere par-tier ser vi nå politiske broilere som gjør karriere uten å ha en utdannelse eller erfaring fra arbeidslivet utenfor politikken. Kan det føre til et samfunn for mye styrt av politkernes strategiske hensyn og for lite styrt av rett kompetanse? Fører for lite mangfold blant de folkevalgte til for stor distanse til velgerne? Og hva blir konsekvensene av at kompetansen er satt til departementene, heller enn i Stortinget der beslutningene skal tas?

POLITISKE BROILERE: STOLTE HANER ELLER UNNSELIGE HØNER?

http

://w

ww

.flic

kr.c

om/p

hoto

s/cm

ozz/

6174

0665

98/s

izes

/o/in

/pho

tost

ream

/


FREDAG 22. FEBRUARKLOKKEN 19:00

BIBLIOTEKET

FEB

RU

AR

AKADEMISK VORSPIEL

FOREDRAGSHOLDER

Kristian Bjørkdahlforsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo


Anna Rosa Strassegger

ME HELD TANKEN OM MENNESKAS LIKEVERD SOM GRUNNLEGGANDE RETT OG HØGVERDIG, SJØLV OM DET IKKJE ER LENGE SIDAN SLAVERIET OPPHØYRDE Å VERA ANERKJEND PRAKSIS. KVEN INNGÅR I VÅRE MORALSKE FELLESKAP, OG KVIFOR?

Med utgangspunkt i John Deweys tanke om at “ Art is more moral than moralities” og pragmatismens idé om at moralske felleskap blir utvikla gjennom forteljingar, skal konk-rete historiske eksempel under lupa. Opphøyret av slaveriet, kvinnefrigjering og men-neskerettigheitserklæringa er alle mogleggjorte av nyskrivne forteljingar. Å undersøke desse eksempla kan gje oss innblikk i vår tids forsøk på å skrive ei forteljing der også dyr inngår i felleskapet.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/99/Bundesarchiv_Bild_105-DOA0120%2C_Deutsch-Ostafrika%2C_Schimpanse_Hamiss.jpg

FORTELJINGAR OM MORALSKE FELLESKAP


UPOPULÆR AFTEN


FOREDRAGSHOLDERE

Anne Bitschforfatter og stipendiat v/ Senter for tverrfaglig kjønns-forskning, UiO

Anja Kruseforfatter og krimonologistudent, UiO


Oda Oftung

BAK LUKKEDE DØRER - OM VOLDTEKT

DE VANLIGSTE VOLDTEKTENE I NORGE FOREKOM-MER I RELASJONER MELLOM OFRE OG OVERGRIP-ERE SOM KJENNER HVERANDRE LITT ELLER MYE.HVA SLAGS SYN HAR SAMFUNNET PÅ DISSE VOLD-TEKTENE, OG IKKE MINST HVA SLAGS SYN HAR OFRE OG OVERGRIPERNE SELV? HVORDAN BLIR VOLDTEKTSANKLAGER MØTT I LOKALSAMFUNN, MEDIA OG RETTSSYSTEM?

Forfatterne av boken ”bak lukkede dører” Anja Kruse og Anne Bitsch kommer for å avdekke mytene vi hører om voldtekt og inviterer til dialog om hvordan vi bedre kan forstå voldtekt som forbrytelse og sam-funnsfenomen med tanke på forebygging.

http

://w

ww

.flic

kr.c

om/p

hoto

s/g

mac

orig

/224

9355

370/

size

s/l/i

n/p

hoto

stre

am/


ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 27. MARSKLOKKEN 19:00BETONG

PANEL



Kristian Bjørke

AVSKAFFE DEN ALMENNE VERNEPLIKTEN?

I DET 21. ÅRHUNDRE HAR VI SETT EI BETYDELEG ENDRING I FORSVARETS UTFORMING DER VI HAR GÅTT FRÅ EIT MOBILISERINGSFORSVAR TIL EIT INNSATTSFORSVAR. NY TEKNOLOGI OG DAGENS KOMPLEKSE TRUSSELBILDE KREV EIT HØGT KOMPETANSENIVÅ HOS SOLDATANE, SOM FØRER TIL EIT MINDRE FORSVAR MED SPESIALISERTE AVDELINGAR MED HØG FLEKSIBILITET. NOKON SOM KREV FÆRRE SOLDATAR MED MEIR OMFATTANDE UTDANNING.

Har situasjonen i dag gjort dei opphavlege grunngjevingane for allmenn verneplikt udaterte? Og om det er tilfellet, bør forma til den allmenne verneplikta revurderast slik at den passer til dagen situasjon?

Før og nå. Bildemontasje: Trondherim Byarkiv og PRT Meyhmaneh fra flickr.com

MA

RS


LØRDAG 2. MARSKLOKKEN 19:00STORSALEN

DU KJENNER HAM KANSKJE SOM PRESIDENT BARTLET I THE WEST WING, SOM CAPTAIN WILLARD I APOCALYPSE NOW, ELLER VED HANS FØDENAVN RAMÓN ANTONIO GERARDO ESTÉVEZ. MEN VISSTE DU AT SKUESPILLEREN MARTIN SHEEN OGSÅ HAR EN LANG KARRIERE SOM POLITISK AKTIVIST?

2. MARS KOMMER HAN TIL OSLO FOR Å SNAKKE OM BE-HOVET FOR Å KICK-STARTE FORHANDLINGER OM EN IN-TERNASJONAL AVTALE SOM FORBYR ATOMVÅPEN. ENDELIG EN MULIGHET TIL Å SE THE ACT-ING PRESIDENT OF THE UNITED STATES PÅ NÆRT HOLD!

Denne dagen har ICAN en stor konferanse på Studentersamfun-det med disse temaene på agen-daen, som avrundes med Martin Sheen i Kulturutvalgets regi

Konferansen er en del av ICANs arbeid, og et skritt på veien mot målsetningen om å få på plass full avskaffelse av verdens atom-våpen gjennom en internasjonal avtale som forbyr produksjon, lagring, bruk og trussel om bruk av atomvåpen, samt en utvetydig tidsplan for når dette skal gjen-nomføres. ICAN Norges mål er å få den norske regjeringen til å ta initiativ til eller støtte aktivt opp om en slik forhandlingsprosess, og vil oppnå dette ved, først, å bygge et stort og solid nettverk

av norske og internasjonale or-ganisasjoner og bedrifter som støtter det politiske kravet om et forbud mot atomvåpen, og dernest arbeide systematisk for å få denne støtten kanalisert mot media og utenrikspolitiske beslutningstakere.

PRESIDENTEN

KULTURUTVALGET OG

INTERNATIONAL CAMPAIGN TO ABOLISH NUCLEAR WEAPONS (ICAN)

PRENSENTERER:

http

://u

plo

ad.w

ikim

edia

.org

/wik

iped

ia/c

omm

ons/

5/58

/Mar

tin_s

heen

.jpg

FOREDRAGSHOLDER

Martin Sheenskuespiller og politisk aktivist


ICAN ved Magnus NystrandMartin TvetenHåkon Søilandm.fl.


http

://u

plo

ad.w

ikim

edia

.org

/wik

iped

ia/c

omm

ons/

5/58

/Mar

tin_s

heen

.jpg


ALEKSANDRA KOLLONTAJ

FREDAG 1. MARS KLOKKEN19:00

BIBLIOTEKET

AKADEMISK VORSPIEL

FOREDRAGSHOLDER

Ingvild SørbyeKollontaj-spesialist


Anna Rosa Strassegger

100 ÅR ETTER AT ALLE MYNDIGE I DETTE LANDET FEKK STEM-MERETT, MARKERAR KULTURUTVALET DEN INTERNASJONALE KVINNEDAGEN 8.MARS MED Å GJERE EIT DJUPDYKK I LIVET TIL EIN AV DEI FREMSTE KVINNESAKSFORKJEMPARANE I HISTORIA: ALEKSANDRA KOLLONTAJ (1872-1952).

Kollontaj markerte seg tidleg i det førre hundreåret som sosial-istisk agitator, skribent og talskvinne for ein friare seksualmoral. Som Lenins kurer i Kristiania hadde ho nære band til norsk ar-beidarrørsle og Martin Tranmæl, men òg til kvinnesaka i Noreg. I 1917 ble Kollontaj fyrste kvinnelege regjeringsmedlem under Lenin. Seinare talte ho partiet midt imot som leiar for Arbeida-ropposisjonen, før ho vende attende til Kristiania som verdas fyrste kvinnelege diplomat.

http

://w

ww

.rosa

lux.

de/

filea

dm

in/im

ages

/Log

os/p

erso

ns/A

lexa

ndra

_Kol

lont

ai_1

200.

jpg

Korleis kan ho kasta lys over sambandet mellom den norske arbeidarrørsla og den framveksande sovjetstaten? Og kva rolle spela feminismen i kommunismens framvekst?

Yngvild Sørbye arbeidar med ein ny Kollontaj-biografi og har forska lenge i denne kvinna.


ASEKSUALITET - HVA ER DET?

MANDAG 4.MARSKLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

UPOPULÆR AFTEN

FOREDRAGSHOLDER

Randi Gressgårdforsker ved Senter for kvinne - kjønnsforskning, UiB


Emilie Ruud

HVA VIL DET SI Å VÆRE ASEKSUELL? ER ASEKSUALITET EN SEKSUELL ORIENTERING PÅ LIK LINJE MED HOMOFILI? ER EN FØDT SLIK, ELLER BLIREN SLIK?

For de fleste mennesker er seksuelle relasjoner ønskelig og føles naturlig. Aseksuelle men-nesker føler derimot ikke det samme behovet. I et samfunn med stort fokus på seksualitet er det kanskje ikke så rart at aseksualitet er blitt et slags tabu. Førsteamanuensis ved Universite-tet i Bergen, Randi Gressgård, har forsket på aseksualitet. Hun mener at nettopp fordi vestlige lands medieoffentligheter er så fokusert på sex, fremstår aseksualitet enten som noe eksotisk og spennende, eller en sykdomstilstand som krever behandling. Den internasjonale aseksuelle bevegelsen krever derimot anerkjennelse for det den hevder er en egen seksuell orientering.

Randi Gressgård, forsker ved Universitetet i Bergen gjester Upopulær aften for å fortelle oss om aseksualitet!

http://www.flickr.com

/pho

tos/sw

ayze/2823208129/siz

es/z/in

/pho

tostream

/

MA

RS


Redigert bilde: Øystein Rustenberg Hveding


PANEL

Mathilde Fastingprosjektleder i Civita og fast skribent for Minerva

Følg paneloppdateringerpå studentersamfundet.no


Øystein Rustenberg Hveding Hanne Linn Skogvang

I 1913 FIKK NORGE FOR ALVOR ALLMENN STEMMERETT VED STORTINGSVALG, OG KVINNER FIKK VÆRE MED PÅ Å BESTEMME HVEM SOM SKULLE SITTE I VÅR LOVGIV-ENDE FORSAMLING.

Siden har ikke bare lover blitt endret for å fjerne begrensninger kvin-ner er blitt pålagt av staten, men også lover med den hensikt å gi kvinner muligheter de ellers ville vært foruten, som fødselspermisjon, likelønnskrav, kvotering og barnehager.

Mange mener at staten i dag har utspilt sin rolle for aktiv kvinne-frigjøring, og at det er på tide å slippe taket. Andre trekker linjer fra de som ønsker mindre statlige inngrep i dag til de som stemte mot kvin-ners stemmerett i 1913. Har fremdeles statens inngrep en viktig rolle for kvinnefrigjøringen, eller står den i veien for at kvinner skal få kunne klare seg selv?

STATSFEMINISMEN 100 ÅR ONSDAG 6.MARSKLOKKEN 19:00BETONG

ONSDAGSDEBATTEN

Redigert bilde: Øystein Rustenberg Hveding

MA

RS


AKADEMISK VORSPIEL

FRIDAY MARCH 8.7:00 P.MBIBLIOTEKET

INTUITIONS AND THE UNITY OF PHILOSOPHY

DOES ANY METHODOLOGICAL PRINCIPLE UNIFY PHILO-SOPHICAL ACTIVITY?

It is often suggested that reliance on intuitions about cases (or thought experiments) is such a unifying method. That view of philosophy has, for example, triggered the so-called ex-perimental philosophy movement. This talk tries to show that a) the suggestion is mistaken, so, b) experimental philosophy is a misguided research program, and c) it is deeply confused to think that there’s any kind of unifying method underlying philosophy.

Herman Cappelen is a professor of philosophy at the Uni-versity of St Andrews, where he works at The Arché Philo-sophical Research Centre. He is a director of the Linguistic Agency component of Center for the Study of Mind in Nature (CSMN) at the University of Oslo.

http

://u

plo

ad.w

ikim

edia

.org

/wik

iped

ia/c

omm

ons/

9/99

/Joh

n_W

illia

m_W

ater

hous

e_-_

The_

Cry

stal

_Bal

l.JPG

SPEAKER

Herman Cappelenprof. philosophy, University of St. Andrews

ORGANIZER

Rune Eidsaa


SOPELIMER OG KRUMME NESER?

MAGISK PRAKSIS I NORSKE SVARTEBØKER

UPOPULÆR AFTEN

MANDAG 11. MARSKLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

FOREDRAGSHOLDER

Ane Ohrvikstipendiat i kulturhistorie


Hannah Kristine Lunde

TRYLLEORD, FLYVENDE OBJEKTER OG SVARTKLEDDE VESENER MED SKREMMENDE UTSEENDE ER ALLE ELEMENTER SOM HØRER MED TIL DE MODERNE STEREOTYPE FORESTILLINGENE OM HEKSER, TROLLMENN OG MAGISK PRAKSIS.

Men hvordan ble magi utført i Norge på 1700-tallet, og hva ble magien brukt til? Svaret finnes i de såkalte svartebøkene, hvor all slags sorte kunster ble nedskrevet.

Ane Ohrvik gjester Upopulær aften. Hun er stipendiat i kulturhistorie og har skrevet en doktoravhandling om norske svartebøker.

AKADEMISK VORSPIEL

FRIDAY MARCH 8.7:00 P.MBIBLIOTEKET

SPEAKER

Herman Cappelenprof. philosophy, University of St. Andrews

ORGANIZER

Rune Eidsaa

Norsk svartebok: Stavangerboka fra ca. 1750http://www.hf.uio.no/ikos/forskning/aktuelt/bilder/2012/svartebok-stavangerboka-300.jpg

MA

RS


ONSDAGSDEBATTEN

ONSDAG 13. MARS KLOKKEN 19:00 BETONG


Jørn Kløvfjell MjelvaMartin Tveten

ÅPEN TALERSTOLHAR DU LENGE HATT NOE PÅ HJERTET SOM DU ØNSKER Å DELE MED STUDENTOFFENTLIGHETEN? ELLER ØNSKER DU BARE Å FÅ I GANG EN DISKUSJON OM DE INTERNASJONALE JØDE-MARXISTENE FRA PROXIMA CENTAURI SOM STYRER VERDEN FRA DEN INTERNASJONALE ROMSTASJONEN?

http://i.images.cdn.fotopedia.com/flickr-1630513190-hd/People_around_the_World/Europe/France/Demonstration_92_-_18Oct07_Paris_France.jpg

Onsdagsdebatten ønsker anarkiet velkommen til Betong denne onsda-gen. Forbered et innlegg, kom på Betong og la stemmen din høres. Onsdagsdebatten skal sørge for at den får en plass i evigheten.

Kveldens panel vil bestå både av in-terne og eksterne engasjerte studenter, for slik å sikre en flyt i debatten. Det vil være åpent for publikum å tegne seg når som helst til innlegg eller spørsmål.

Dette er muligheten til å få til en deb-att av studenter, for studenter, men det krever noe av deg som student.

Utgangspunkt for debatten vil være en aktuell studentrelevant sak.


AKADEMISK VORSPIEL

FREDAG 15. MARSKLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

PEDRO CAMORA-ALVAREZ: POESI OG GRENSEOVERSKRIDELSE

Poesi berører på tvers av kulturelle og sosiale, for ikke å si språklige grenser. Hvilke utfordringer knytter seg til å finne konsistens i poesi skre-vet av i utgangspunktet vidt forskjellige mennesker, under vidt ulike omstendigheter, og

FOREDRAGSHOLDER

Pedro Camora-Alvarezforfatter


Ola Skar

http

://w

ww

.flic

kr.c

om/p

hoto

s/w

ilwrig

ht/5

6997

2530

5/si

zes/

l/in/

pho

tost

ream

/

MA

RS

http

://w

ww

.flic

kr.c

om/p

hoto

s/eu

seb

ius/

4607

9288

09/s

izes

/o/in

/pho

tost

ream

/

til å danne seg en sammenhengende forestilling av den? Hvilken form kan arbeidet med å løse disse utfordringene ta?

Den prisbelønte og kritikerroste lyrikeren, gjendikteren, og for-fatteren Pedro Carmona-Alvarez forteller om sitt arbeid med dik-tantologien Verden finnes ikke på kartet. Poesi fra hele verden.


FOREDRAGSHOLDER

Karine Nyborgprof. v/ Økonomisk Institutt,UiO


Ingvild Aabye

HVA ER EN TRUET FUGLEART VERDT? KAN VI REGNE UT HVOR MANGE FOSSER SOM BØR VERNES? HVA MENES MED AT ET MILJØTILTAK ER SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMT ELLER ULØNNSOMT? VERDSETTING OG NYTTE-KOSTNADSANALYSE BRUKES MYE AV MILJØØKONOMER, MEN ER OGSÅ KONTROVERSIELT.

Professor Karine Nyborg, forfatter av boken “The Ethics and Politics of EnvironmentalCost-Benefit Analysis”, vil snakke om miljø, økonomi og verdsetting avnaturen.

MILJØØKONOMI - Å SETTE EN PRISLAPP PÅ NATUREN

MANDAG 18. MARSKLOKKEN 19:00BIBLIOTEKETUPOPULÆR AFTEN

http

://w

ww

.foto

ped

ia.c

om/it

ems/

flick

r-286

0256

508

RED

IGER

T


http

://w

ww

.foto

ped

ia.c

om/it

ems/

flick

r-286

0256

508

RED

IGER

T


ONSDAGSDEBATTEN

ONSDAG 20. MARSKLOKKEN 19:00BETONG

PANEL



Svein Tømmerdal d.y.Antoinette Lind

KUNNSKAPSSKANSEN I JERN-TRIANGELET - STATISTISK SEN-TRALBYRÅ (SSB) ER UTVILSOMT ET AV DE MEKTIG-STE APPARATENE I NORGE. MANDA-TET HAR DE AV DET NORSKE FOLK, OG FORMÅLET ER OB-JEKTIV ANALYSE OG OBSERVASJON-ER OM DET SOM VEDGÅR DET NOR-SKE FOLKET. 85-90% AV ALL OFFISIELL STATISTIKK I NORGE ER PRODUSERT OG PUBLISERT AV SSB.

Men er det mulig å være objek-tiv som et demokratisk betinget organ? De senere år har me-

todekritikk av SSBs arbeid vært et springbrett til kritikk av et nav-lebeskuende, politisk motivert

arbeid. Særlig har denne kritik-ken ulmet vedrørende spørsmål om innvandring.

Fra utstrakt opti-misme til knusende pessimisme har vi fått høre SSBs analyser om innvan-dringsspørsmål. Er simpelthen datag-runnlaget endret og kritikerne uvillig til å erkjenne forandring,

eller er resultatene formet med hensikt å fremme bestemte in-teresser utover SSBs mandat?

LØGN, FORBANNET LØGN OG STATISTIKK:KAN VI STOLE PÅ SSB?

http://www.nscblog.com/wp-content/uploads/2009/04/howtolie.png


AKADEMISK VORSPIEL

FREDAG 22. MARSKLOKKEN 19:30BIBLOTEKET

FOREDRAGSHOLDER

Tor Haugneshøyskolelektor, BI


Øivind Thorsen Kulsrud

BEDRIFTEN OG INNOVASJON I 250 ÅR

De siste 250 årene har store deler av verden opplevd en velstandsvekst uten like i forhold til verdenshistorien forøvrig. Den industrielle revolusjon, som skapte dagens overflodssamfunn, settes ofte ved siden av landbruksrevolusjonen i verdenshistorisk betydning. Den grunnleggende drivkraften bak de siste 250 års økonomiske vekst har vært innovasjon. Det er først og fremst ny teknologi (i ordets videste forstand) som ligger bak den økonomiske veksten. Hvilken rolle har bedriften spilt i denne utviklingen? Har dens rollen forandret seg over tid?

Tor Haugnes, høyskolelektor ved BI, kommer for å snakke om innovasjon og bedriftens rolle i økonomien i historisk perspektiv.

Foto: Henry Ford

http

://u

plo

ad.w

ikim

edia

.org

/wik

iped

ia/c

omm

ons/

1/18

/Hen

ry_f

ord

_191

9.jp

g

MA

RS

http://www.nscblog.com/wp-content/uploads/2009/04/howtolie.png


ONSDAGSDEBATTEN: AKTUELT ONSDAG 3. APRIL

KLOKKEN 19:00BETONG

ARRANGEMENTANSVARLIGEJørn Kløvfjell MjelvaMartin Tveten

VI HOLDER DATOEN ÅPEN FOR SAKER SOM DUKKER OPP I DET OFFENTLIGE ORDSKIFTET. DEBATTEN VIL BLI LANSERT I FORKANT BÅDE PÅ FACEBOOK OG STUDENTERSAMFUNDET.NO


AKADEMISK VORSPIEL

FRIDAY APRIL 5.7:00 P.M.BIBLIOTEKET

SPEAKER

Michael Benskinprofessor of Older English at the University of Oslo

ORGANIZER

Antoinette Lind

FROM ITS VERY BEGINNINGS, CONTACT WITH OTHER LANGUAGES HAS BEEN PART OF THE HISTORY OF ENGLISH. THE FIRST GERMANIC PEOPLES – ANGLO-SAXONS IN THE MAKING – WHO SET-TLED IN BRITAIN VARIOUSLY DISPOS-SESSED, SUBJECTED AND ASSIMILATED A CELTIC-SPEAKING NATIVE POPULA-TION.

For the Anglo-Saxons, language contact left traces in word order and the gram-matical system. In recent years, several such features have been claimed as evi-dence for ‘the Celtic roots of English’. The Scandinavian elements in English raise the question as to what counts as ‘Eng-lish’, and likewise the question as to what counts as Scandinavian.

Last, in spite of its overwhelmingly Ger-manic beginnings, English is no longer a Germanic language in respect of its overall vocabulary. Predominantly it is Ro-mance. However, ‘predominantly’ involves counting, and counting is less straightfor-ward than is commonly imagined.

LANGUAGE CONTACT AND THE EARLY HISTORY OF ENGLISH

APR

IL

http://www.flickr.com/photos/nlscotland/5372135829/sizes/o/in/photostream/


UPOPULÆR AFTEN

MANDAG 8. APRILKLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

FOREDRAGSHOLDER

Tor Levin Hofsgaardpresident i Norsk Psykologiforening

“VÅRT SISTE TABU”?PSYKOLOGSPESIALIST OG PRESIDENT I PSYKOLOGFORENINGEN TOR LEVIN HOFSGAARD KALLER DEPRESJON DEN NYE FOLKESYKDOMMEN OG VÅRT SISTE TABU.

Depresjon kalles den nye folkesykdommen, og sies å være en av de største helseutfordringene i samfunnet. Hvordan skjedde det? Er det jaget etter lykke, og gapet mellom det vi sier vi vil, og det vi får til, som gjør at vi går i mental spagat? Og hvem opplever vi egentlig at vi kan fortelle om dette til, når fasaden skal være så fin?

Psykologspesialist og president i psykologforeningen Tor Levin Hofsgaard kommer til Upopulær Aften for å snakke om depresjon.

http://www.flickr.com/photos/ranoush/2807285054/sizes/l/in/photostream/


Oda Oftung


EN FORFATTER OM EN FORFATTER:KETIL BJØRNSTAD OM HANS JÆGER

TORDAG 25. APRILKLOKKEN 12:15 - 13:00BLINDERN AKADEMIKA

Ketil Bjørnstad (1952-) er en av Norges mest produktive kunstnere, forfatter av minst tredve bøker, klassisk pianist, jazzmusiker og komponist. Han er internasjonalt anerkjent for både sin musikk og litteratur. I tillegg til skjønnlitteratur, poesi og essays, har Bjørnstad skrevet flere biografier om kunstnere fra norsk gullalder, blant annet om bohemen Hans Jæger.

Hans Jæger (1854-1910) var norsk forfatter, anarkist og bohem. Jæger livsstil har kanskje preget norsk litteratur i større grad enn hans egen litterære produk-sjon, selv om bøkene hans ble beslaglagt og han selv sendt i fengsel for dem. På 1880-tallet hadde han stor innflytelse som midtpunkt for den såkalte Kristiania-bohemen, en gruppe studenter og kunstnere som vendte borgerskapet og den konvensjonelle livsførsel ryggen.

TA MED DEG MATPAKKEN TIL BLINDERN AKADEMIKA OG HØR KETIL BJØRNSTAD FOR-TELLE OM EN FORFATTER SOM HAR PROVOSERT OG INSPIRERT MANGE, INKLUDERT BJØRNSTAD SELV.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a6/Hans_J%C3%A6ger.jpg?uselang=nohttp://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a6/Hans_J%C3%A6ger.jpg?uselang=no

FOREDRAGSHOLDER

Ketil Bjørnstadforfatter


Thea Hilding

APR

IL


http

://w

ww

.flic

kr.c

om/p

hoto

s/ha

rmyd

/548

0461

944/

size

s/o/

in/p

hoto

stre

am/

ONSDAGDSDEBATTEN PRESENTERER:

«EVERYONE WITH THEIR LITTLE PERSPECTIVE. PERSPECTIVE SHUTS OUT THE UNIVERSE; IT KEEPS THE LOVE OUT.» - CAROL, TAKING WOODSTOCK

Konflikten mellom Israel og Palestina foregår vel så mye i mediene som på slagmarken. Ulike perspektiver kjemper om definisjonsmakten; hver side har sin måte å fremstille seg selv og konflikten på.

Det Norske Studentersamfunds Kulturutvalg ønsker å adressere og utfordre disse perspektivene, og inviterer derfor til en debatt om Israels selvforståelse. Vi spør: Hvilket selvbilde har Israel? Hvordan forstår de sin rolle i verden generelt og Midtøsten spesielt? Hvordan opplever de verdenssamfunnets reaksjoner på politikken de fører? Og hvilket bilde har de selv på konflikten de per i dag befinner seg i?

Ambassadør Naim Araidi ved den israelske ambassaden vil fremlegge sin versjon av Israels selvforståelse, og vil bli imøtegått av synspunktene og erfaringene til Jan Egeland, fredsforsker og nåværende Europa-direktør ved Human Rights Watch.

EYELESS IN GAZA: THE WAR OF PERSPECTIVES


ONSDAG 10. APRILKLOKKEN 19:00STORSALEN

PANELNaim Araidiambassadør ved den israelske ambassadeJan EgelandEuropadirektør ved Human Rights Watch og gjesteforeleser ved Universitetet i Stavanger


Jørn Kløvfjell MjelvaHanne Linn SkogvangKim Kristensen m.fl.

APR

IL


AKADEMISK VORSPIEL

FREDAG 12. APRILKLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

FOREDRAGSHOLDER

Hans T. Zeiner-Henriksenførstemanuensis i musikkvitenskap, UiO


Selma Louise Viktoria Zosel

MUSIKK, RYTME OG BEVEGELSE

HVORDAN KAN MUSIKK SETTE I GANG BEVEGELSE I OSS?

Om vi danser, tramper takten eller gynger med til musikken foregår det prosesser der vi tilpasser våre kroppslige rytmer til musikkens puls og rytme. Hvordan foregår disse prosessene, hva i musikken er med på å forme de og hvordan er de med på å formidle musikkens stemning og emosjonelle karakter?

Hans T. Zeiner-Henriksen er førsteamanuensis i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. I sitt doktorgradsarbeid har han studert forbindelser mellom rytme, sound og bevegelse i ulike former for elektronisk dansemusikk, og for tiden arbeider han med det samme bevegelsesperspektivet knyttet til sterke emosjonelle opplevelser med musikk.

http

://u

plo

ad.w

ikim

edia

.org

/wik

iped

ia/c

omm

ons/

4/41

/Bak

er_C

harle

ston

.jpg


UPOPULÆR AFTEN

MANDAG 16. APRILKLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

FOREDRAGSHOLDER

Fredrik Wandrupjournalist og forfatter


Nora Helset

FILM NOIR

FILM NOIR ER EN EPOKE INNENFOR HOLLYWOOD-FILM SOM HADDE SIN STORHETSTID PÅ 1940-TALLET MED FILMER SOM THE MALTESE FALCON (1941), DOUBLE INDEMNITY (1944) OG OUT OF THE PAST (1947).

Film noir-epoken er kjent for en sære-gen dunkel lyssetting, historier om de-tektiver, kriminelle og farlige kvinner. Stilen hadde sine røtter i tysk ekspres-jonistisk film fra 1920-tallet.

Fredrik Wandrup er journalist i Dag-bladet og forfatter. Han gjester oss i Upopulær aften for å gi en innføring i epoken.

http

://w

ww

.flic

kr.c

om/p

hoto

s/w

hatin

die

nig

hts/

6165

8461

22/s

izes

/o/in

/pho

tost

ream

/

APR

IL


ONSDAG 17. APRILKLOKKEN 19:00BETONG

PANEL

Følg paneloppdateringer på studentersamfundet.no


RØN ved Joakim Møllersen

NÅR BRORPARTEN AV DE GRUNNLEGGENDE ØKONOMISKE MODEL-LENE ANTAR ET HELT FRITT MARKED SOM DET MEST “EFFEKTIVE” UT-FALLET, TAR DET FOR GITT AT MARKEDENE ER SELVREGULERENDE, OG PÅ VEI TILBAKE TIL LIKEVEKT OM DET IKKE ALT ER DER. DERMED GÅR DE OGSÅ UT FRA AT MENNESKET ER ET “NYTTEMAKSIMERENDE” VES-EN SOM KUN LEGGER EGET VELVÆRE TIL GRUNN FOR HVERDAGENS AVGJØRELSER. KAN MAN DA KALLE ØKONOMIFAGET VERDINØYTRALT?

Etter finanskrisa traff verden har økonomisk teori blitt brukt for å legitimere kutt i lønn, pensjoner og velferdstjenester. Snakker vi om en fagdisiplin som er høyrevridd, og ute av kontakt med omverdenen, eller gir økonomene svarene vi trenger?

ONSDAGSDEBATTEN I SAMARBEID MED RADIKALT ØKONOMINETTVERK:

ØKONOMI; ET HØYREVRIDD FAG?

http://www.flickr.com/photos/cassanaya/7179098245/sizes/l/in/photostream/


AKADEMISK VORSPIEL

FREDAG 19. APRILKLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

FOREDRAGSHOLDER

Lars Johan Materstvedtprofessor i filosofi, NTNU


Kristin Andrea Wilmann

DØDSHJELP - HVOR GÅR GRENSENE?HVA ER DET VI EGENTLIG SNAKKER OM NÅR VI DISKUTERER FOR ELLER IMOT DØDSHJELP, OG ER SKILLET MELLOM ”AKTIV” OG ”PASSIV” DØD-SHJELP BARE EN ILLUSJON?

Medisinsk mord, assistert selvmord eller å avstå fra livsforlengende behan-dling; begrepet ”dødshjelp” benyttes i mange vidt forskjellige sammen-henger. I Nederland praktiseres eutanasi lovlig, og i Belgia høster man organer fra de som mottar dødshjelp.

http://www.flickr.com/photos/certo/4253668317/

Lars Johan Materstvedt, professor i filosofi ved NTNU og tidligere forsker i Kreftforeningen, er blant Norges fremste eksperter på temaet. I løpet av kvelden vil han rydde opp i en del misforståelser rundt begrepet ”død-shjelp” og gi et innblikk i hvordan dette følsomme temaet har blitt behandlet i det internasjonale rettsapparatet gjen-nom tidene. Prof. Materstvedt vil også presentere vitenskapelige funn på hvorfor pasienter ber om dødshjelp, og hvordan det oppleves for legene å utføre eutanasi.


ONSDAGSDEBATTEN

ONSDAG 24. APRILKLOKKEN 19:00BETONG

PANEL

Eivind Smith professor i jus, UiOGeir Ulfsteinprofessor i jus, UiOHallgeir H. LangelandSV

Følg paneloppdateringer på studentersamfundet.no

ARRANGEMENTANSVARLIGEHåkon SøilandJulie Sandene

GRUNNLOVEN SKAL FORANDRES, OG DET I STOR STIL. STERKE KREFTER VIL AT MEN-NESKERETTIGHETENE SKAL VIES ET HELT KAPITTEL I GRUNNLOVEN, OG MYE TYDER PÅ DE VIL FÅ VILJEN SIN: DE FLESTE AV FORSLAGENE ER RENE KOPIER AV MEN-NESKERETTIGHETSUTVALGETS EGNE FOR-SLAG SOM BLE FREMMET I EN 260-SIDERS RAPPORT TIL STORTINGET.

Den opplyste og brede debatten både før og etter fremleggelsen i Stortinget har også vært tilnærmet fraværende. Onsdagsdebatten in-viterer derfor politikere, akademikere og ikke minst dere, folket, til debatt om hva mennesk-erettighetenes plass i grunnloven bør være.

Er det ønskelig at Grunnloven skal gi flere og flere konkrete rettigheter, à la den amerikanske konstitusjonen? Sementerer grunnlovsforsla-gene debatter som egentlig hører hjemme i politikken og ikke høyesterett? Hvilken versjon av menneskerettighetene skal man basere seg på? Og vil en grunnlovsforandring i det hele tatt utgjøre noen substansiell forskjell for det norske folk og statsforvaltning?

I lys av disse spørsmålene vil vi også diskutere et konkret grunnlovsforslag, nemlig ny §107: “Statens myndigheter skal respektere den enkeltes kulturelle identitet...”

GRUNNLOVEN - KUPPET AV MENNESKERETTIGHETENE?



APR

IL

http://www.flickr.com/photos/cushinglibrary/4876279508/

AKADEMISK VORSPIEL

ONSDAG 26. APRILKLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

FOREDRAGSHOLDER

Nora Sveaasførsteamanuensis, psykologisk institutt, UiO


Ola Skar

AT TORTUR, HJEMSTEDSFORDRIVELSE OG ARBITRÆR VOLDSUTØVELSE MED GOD GRUNN ER FORDØMT PRAKSIS HERSKER DET LITEN UENIGHET OM. ALIKEV-EL ER DET ALTFOR LETT Å MISTE AV SYNE LIDELSENE SOM ER MED PÅ Å GI MENNESKERETTIGHETENE BE-TYDNING, OG AT DE PSYKOLOGISKE VIRKNINGENE AV BRUDD UNEKTELIG ER ALVORLIGE.

For å belyse disse virkningene kommer Nora Sveaas, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved UiO. Nora Sveaass er blant annet mangeårig forsker på psykologiske konsekvenser av menneskerettighets-brudd, vinner av Amnesty International Norges men-neskerettighetspris, samt medlem av FNs torturkomité.

PSYKOLOGISKE VIRKNINGER AV MENNESKERETTIGHETSBRUDD

http://www.flickr.com/photos/truthout/4041932701/sizes/m/in/photostream/



AKADEMISK VORSPIEL

FREDAG 03. MAIKLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

FOREDAGSHOLDER

Ina Blom


Randi Furuberg

Det meste av det som skjer i samtid-skunsten kan sies å være en form for konseptuell kunst. Da konseptkunsten oppstod på 1960-tallet var målet å fokusere på kunsten som meningspro-duserende og på å kommunisere med publikum; det var en motreaksjon på modernismens tilbaketrekning fra ver-den og dens ensidige fokus på form. Vil konseptkunsten fortsatt kommun-isere med sitt publikum eller har den blitt utilgjengelig?

Professor i kunsthistorie ved UiO, og leder for Estetisk seminar, Ina Blom vil se nærmere på motivasjonene for konseptkunsten da den oppsto og på hva konseptkunst er i dag.

KONSEPTKUNST

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/82/Arambol-give-tylicki.jpg


MA

IUPOPULÆR AFTEN

DATO - TBAKLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

FOREDRAGSHOLDER

Lena Larsen


Hawa Muuse

MUSLIMSK FEMINISMEHØRT OM DEN MUS-LIMSKE FEMINISTEN? HVILKE KAMPSAKER HAR HUN, ELLER HAN, OG FINNES DET HER FELLESTREKK MED KAMPSAKER EN SER I VESTLIGE SAMFUNN?

I Islam sies det at en-hver kvinne er dron-ningen i sitt hjem, mens i liberale vestlige samfunn er ofte den muslimske kvinnen st-akkarsliggjort som den undertrykte i et manns-dominert samfunn. Noen mener at ordet

Islam og feminisme er to uforenlige begrep-er. Er det rettferdig å fremstille den muslim-ske kvinnen som pas-siv og uten stemme? Hvordan fremstilles kvinnens rolle i de re-ligiøse tekstene, og er realiteten i samsvar eller motstridene – i så fall hvilke bevegel-eser har en i muslimske samfunn som korrig-erer eller forsterker? Feministiske bevegels-er i muslimske samfunn i og utenfor vesten er et aktuelt og spen-

nende tema å ta opp!

Upopulæraften invi-terer Lena Larsen til å holde foredrag om temaet. Larsen har lenge hatt en viktig stemme i debatter som omhandler disse mange spørsmål. Hun fullførte sin dok-toravhandling på uni-versitetet i Oslo 2011, og har mye akademisk kunnskap om kvinner i Islam og muslimske miljøer.

http

://e

n.w

ikip

edia

.org

/wik

i/File

:Isla

mic

_Fem

inis

m_S

ymb

ol.s

vg


UPOPULÆR AFTEN

DATO - TBAKLOKKEN 19:00BIBLIOTEKET

KVINNERETT OG REVOLUSJON: OLYMPE DE GOUGES

“KVINNEN HAR RETT TIL Å BESTIGE SKAFOTTET. HUN MÅ HA LIKE STOR RETT TIL Å BESTIGE TALERSTOLEN”

Kulturutvalget markerer 100-års jubileet for kvinners stemmerett med en Upopulær aften om forfatteren og feministen Olympe de Gouges (1748-93). De Gouges var politisk aktiv rundt den franske revolusjon, og skrev i 1791 Erklæring om kvinnens og borgerinnens rettigheter. Denne kom som en reaksjon mot Borgerrettighet-serklæringen fra 1789, som i praksis var forbeholdt menn. Hun ble giljotinert under terroren i 1793.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a2/Marie-Olympe-de-Gouges.jpg

FOREDAGSHOLDER

Følg studentersamfundet.nofor paneloppdateringer


Hannah Kristine Lunde


TAKK TIL...Ønsker du å holde debatter for landets frieste talerstol? Arrangere foredrag om din største interesse? I Kulturutvalget er det rom både for det sære og det aktuelle, for utfordrende deb-atter og dypdykk i det kuriøse. Det Norske Stu-dentersamfunds Kulturutvalg er synonymt med mangfold, noe som reflekteres både gjennom arrangementenes temaer og ved studentene som utarbeider disse. Å engasjere seg gir en unik mulighet til å bli en del av en forening med studenter fra vidt forskjellige studieprogram og utdanningsinstitusjoner. I år gir det dessuten privilegiet av å være aktiv under Studentersam-fundets 200-års jubileum.

Send en mail til [email protected] for mer informasjon, eller meld din interesse på et av våre arrangementer. Hjertelig velkommen som aktiv eller publikum!

Hannah Kristine LundeNestleder for Det Norske Studentersamfunds Kulturutvalg

ENGASJER DEG I KULTURUTVALGET!

Vi takkerVi takker gamle aktive for gode råd og kloke innspillVi takker Hovedstyret ved Det Norsk Studentersamfund samt resten av foreningene ved Det Norske StudentersamfundChateau Neufs førsteklasses og uerstattelige teknikere, slottsmestre og sivilarbeidereKorrekturleserne for god innsats Våre samarbeidspartnere, deriblant International Campaign to Abolish Nu clear Waepons (ICAN), Utenriksdepartementet, Radikalt ØkonominettverkRektor for Universitet i Oslo, Ole Petterr Ottersen, samt øvrig rektorat for deres deling av kunnskap og kompetanseAkademika Blindern for godt samarbeid

Til sist takker vi vårt stadig voksende, engasjerte og kunnskapstørste publikum, som gjør vårt arbeid verdt sin andel slit


AKTIVE MEDLEMMER VÅREN 2013

Nora Helset - Kultur og kommuniukasjon (UiO)Thorstein Grüber Sjursen - Tysk (UiO)Ingvild Aabye - Biologi (UiO)Trine Pedersen Krigsvoll - Kultur og ledelse (BI)Hawa Muuse - Samfunnsgeografi (UiO)Oda Oftung - Kunsthistorie (UiO)Gunhild Nyaas - Statsvitenskap (UiO)

Anna Rosa Strassegger - Arkitur - og designhøgskolen i OsloRune Eidsaa - Filosofi (UiO)Anders Krosshavn Vik - Filosofi (UiO)Kristin Andrea Wilmann - Master i medisin (UiO)Randi Furuberg - Einar Granum Kunstfagskole, filsofi (UiO)

lederMartin Tvetenfilosofi/matematikk (UiO)nestlederHannah Kristine Lundekulturuhistorie (UiO)økonomiansvarligSvein Tømmerdal d.y.retorikk(UiO)pr-koordinatorHåkon Søilandfilosofi (UiO)

redaktør for Upopulær aftenEmilie Ruud kulturhistorie (UiO)

redaktør for OnsdagsdebattenJørn Kløvfjell MjelvaFAM, filosofi (UiO)

redaktør for Akademisk VorspielOla Skarfilosofi (UiO)

ONSDAGSDEBATTENS REDAKSJON

UPOPULÆR AFTENS REDAKSJON AKADEMISK VORSPIELS REDAKSJON

STYRET

KULTURELITENS RÅD

Kim Kristensen - Samfunnsgeografi (UiO)Krisitan Bjørke - Fysikk (UiO)Marianne Langfeldt - Sykepleie (UiO)Øivind Thorsen Kulsrud - Historie (UiO)Kristin Celius - Statsvitenskap (UiO)Antoinette Lind - Juss, retorikk, engelsk (UiO)Øystein Rustenberg Hveding - Filosofi (UiO)Hanne Linn Skogvang - Enkteltemner teologi (UiO)Kine Camilla Jakobsen Thor Alexander Almelid - Historie (UiO)Robin Kubara - Filosofi (UiO)

Ane Dommersnes Jølbo - Sykeplaie (HiOA)Ingeborg lauvhjell - Tysklandstudier (UiO)Åse Sjøstrand - Spesialpedagogikk (UiO)

AKADEMIKA-ANSVARLIGE

Eivor Elisabeth Daae Mæland -Tverrfaglige kjønnstudier, filosofi (UiO)Thea Hilding - Internasjonale studier (UiO)


DU FINNER ALLTID FERSK INFORMASJON, HARDE

FAKTA OG OPPDATERTE ARRANGEMENTER PÅ:

STUDENTERSAMFUNDET.NO KULTURUTVALGET @KULTURUTVALGET

facebook.com/kulturutvalget

Documents

Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund Program Våren 2013