En faktabok skrevet av elevene ved Tverlandet skole 2014/2015

Kv ern eriby g da v år

Forord

Denne faktaboka er laget av elevene ved Tverlandet skole.

Bakgrunnen for boka er de opplysningene elevene har funnet i sin

forskningsoppgave om kverner i bygda. Resultatet av

forskningsoppgaven ga oss mange og gode opplysninger om hvor det

har vært kverner i bygda vår. I arbeidet med denne

forskningsoppgaven har vi fått vite om kvernene som var i bygda, og

det kom frem at det ikke er så mange andre som vet det vi har funnet

ut. Vi valgte derfor å lage denne faktaboka slik at disse opplysningene

blir tatt vare på, og kan være til hjelp for andre i fremtiden.

Faktaboka inneholder de fakta som vi har klart å finne ut av i forhold

til de kvernene som var i bygda vår. Vi må ta forbehold om at ikke alle

opplysningene er helt sikre, noe av det vi har fått vite er slik en tror

det har vært. Faktaboka inneholder fakta om følgende kverner:

Kverna på Forsland

Kverna på Nyland

Kvernene på Valberg

Kvernene på Otting

Kverna på Lading

Kart over kvernplassene

Vi takker Karstein Albertsen, Trond Erik Gärtner, Sigmund og Astrid

Andreassen, Ole Johan Valberg, Ove Valberg, Lars Otting, Ole Lunde,

Lilly Bach, Jan Magnus Olsen, Inge Larsen og Jorunn Antonsen for at

vi fikk intervjue dem slik at vi fikk samlet opplysninger til

forskningsoppgaven. Vi har også hatt stor hjelp fra opplysninger om

kverner i Leirfjord, samlet inn av Kåre Hjartland.

Kverna på Forsland

Kverna på Forsland sto på berget som ligger opp mot åkeren

Kverna ble eid av tre gårder. Petter murer eide yttergården som var

hovedgården. De andre gårdene ble eid av Ola Rasmusso

(Rasmussen) og Torvald Jonsso (Johanessen), han hadde tinglyst rett

til vei og kvernstøe på Ole Rasmussen`s eiendom. Nå er dette

Karstein Albertsen sin eiendom.

Påstein til kverna på Forland Puinstein til kverna på Forsland

Karstein tok vare på kvernsteinene for mange år siden. Nå står de

oppe ved gammel-huset til Karstein. Vi vet ikke hvem som bygde

kverna. Kverna er kanskje 300 – 400 år gammel. Karstein mener at

kverna var sist i bruk på slutten av 1800 tallet, mulig rundt 1880 –

1890.

Her sto fjøsen på gården Her ble det dyrket korn

Kverna på Nyland

Kverna i denne bekken stod på venstre siden av bekken på bildet.

Kverna ble eid av Anders Grønbech og Bertin Jenssen. Kverna lå rett

nedenfor veien på en berghylle i bekken som kommer fra Remma

br.nr.1 og renner ut i Nylandselva.

Hovedgården til denne kverna var Remma gård som du ser på bildet.

De dyrket kornet sitt på åkeren nedenfor huset sitt på Remma

gård.

Kverna på Valberg

Kverna som tilhørte Valberg gård rant vest for husene på gården til

Ove Valberg (nå bak fjøsen) og endte i elva. Bekken er nå delvis

borte, den er lagt i rør. Ole Johan Valberg visste ikke at det hadde

vært en kvern i denne bekken før vi fortalte han det. Han fortalte at

de har en liten kvernstein på gården som da kanskje kommer fra

denne kverna.

Deler av bekken der bekke kverna sto, er nå lagt i rør

Vi tror det er omtrent her bekkekverna sto

Den som eide denne kverna var trolig Ole Johansen (oldefaren til Ole

Johan Valberg). Han eide også kverna i Valbergselva gbr. nr.71.1

Bekken på bildet har blitt lagt i rør. Det er åker der bekken tidligere rant ned til havet. Vi tror kverna

sto på området med berg nederst til høyre på bildet

På disse åkrene ble det dyrket korn, som havre og bygg.

Denne kverna har neppe vært i bruk siden midten av 1800 tallet.

Kverna på Valberg gård

Kverna lå rett nedenfor husene på gården til Ove Valberg (det blåe

huset – gammelstua på gården) på Valberg siden av Valbergselva.

En mener at kverna sto her

Den siste som eide kverna het Andreas Ås Sørensen. Han var bonde

og lærer, født i ca 1850. Han malte korn for andre folk. Han overtok

nye, ubrukte kvernsteiner fra Peder Johan Zahl Jakobsen Hjartland.

Disse steinene viste seg å være for store for vannføringen i elva. De

ble derfor liggende ubrukt lenge nede ved elva, inntil de ble overtatt

av Torolf Mørk, Leland i ca 1950. Gården på Valberg ble delt i to i

1850. De som bodde på husmannsplassene kunne få kornet malt på

kverna som tilhørte gården. Gården drev også med leiekverning til de

som ikke hadde kvern selv. I 1883 fikk nabogården (gården som

tilhørte Otto Kibsgård) rett til å bruke kvernen. Dette står skrevet i

gangforretningen. Kverna var bygd av stein og treverk.

Det eneste som er igjen av kverna i dag er to kvernsteiner. Den ene

kvernsteinen skal befinne seg hos Årlaug Jåstad, og den andre

kvernsteinen er hos Ove Valberg, det er puinsteinen.

Dette er puinsteinen til kverna på Valberg

Kverna på Vedding gård

Denne kverna sto også i Valbergselva, men på andre siden av elva,

det vil si Vedding siden av elva. I berget ved elva står det enda en

jernbolt som en mener viser helt nøyaktig hvor kverna har stått.

Dette er restene av jernbolten fra kverna på Vedding gård

Denne plassen ble kalt for ”Mølnhusneset”.

Kverna ble eid av Ole Johansen og kona Pernille Jonsdatter. Denne

kverna har vært i drift til ca år 1850.

Fossen der jernbolten er festet i berget

Området rundt fossen der kverna på Vedding har stått

Kverna på Otting

Kverna på Otting gnr 74/1 var like nedfor brua som går over Ottings

elva i dag, men den var på Otting – siden av elva. Han som eide

kverna het Ole Ivarsen Otting, kverna ble senere eid av Edvarth

Eliassen.

På Otting – siden av elva fant vi to kvernsteiner der man kan se både påstein og punnstein

Kverna var i drift rundt 1920. Den kan ha vært i bruk senere, men det

har vi ingen informasjon om. Kvernhusene var ganske små, og det var

to kvernsteiner i hvert kvernhus.

Her har vi løftet opp påsteinen for å se på punnsteinen,

Kverna på Otting

Kverna på Otting gnr 74/2 ble eid av Anders Pedersen Otting. Den sto

på Otting siden av Ottings elva, der var det to kverner i samme foss.

Denne kverna sto vegg i vegg med kverna fra gnr 74/1.

Her har den ene kverna på Otting stått, dette er rester etter muren på kvernhuset. Nedenfor muren

lå det rester av kvernsteiner.

Det ble sagt at de to kvernene gikk i helt forskjellig tempo, og at den

raskeste skravlet: ”skrokko på karn, skrokko på karn,” mens den om

gikk sakte og mumlet: ”to om leiven, to om leiven.” Han som eide

den kverna som sa ”skrokko på karn” var raus, for en skrokke er en

leiv,og det betydde at en person fikk en leiv. Han som eide den som

sa ”to om leiven” var gnien, der måtte to personer deles om en leiv.

Her har de dyrket korn i Dagsvik, som ble tresket på den ene Dagsvik – kverna.

Det var to kverner til i Ottingselva, de sto på Dagsvik siden av elva og

ble brukt av gårdene i Dagsvika. En vet ikke helt nøyaktig hvor disse

kvernene har stått. Det er ikke funnet noen rester fra disse kvernene

som kan fortelle oss det.

Ole Lunde har vist oss området der en tror at disse to kvernene kan

ha stått.

Området der en tror at de to kvernene tilhørende gårdene i Dagsvik kan ha stått

Kverna på Lading

Dette bildet viser hvor kverna lå. Der det er mye stein i forgrunnen, lå den.

Anders Eriksen, født ca 1830, hadde ei kvern med vannhjul i en bekk

rett nord for husene på gården.

Kverna var ikke stor, kanskje brukt som håndkvern. Kverna var laget

av tre (gran) som antageligvis ble hentet fra Vefsn. Det kunne være

litt stål på kverna også. Denne kverna kunne alle på Lading bruke.

Her ser vi begge kvernsteinene som ble brukt i kverna på Lading. Disse kvernsteinene henger på

fjøsveggen, hos Inge Larsen.

Dette bildet viser hvor bekken ble demmet opp, for å få nok vannføring til kverna

Bekken som kverna lå i, er regulert vekk og lagt i rør i dag. Det vil si at

den er lagt i rør med masse jord oppå.

Dette er bildet av muren til kvernhuset.

De som ikke hadde kvern kunne bruke den når det var nødvendig.

Kverna ble brukt på høsten, for da var kornet tørket og kunne males.

Bygg og havre ble mest brukt, de brukte melet til å lage brød og

bakevarer.