NO9400084

Kvalitetskontroll-håndbok i mammografi

NEI-NO--431

Strålevern • HEFTE 2 ; S r statms IssNtix(i4 4«;jy rum 1W4 * Stvålevem

Strålevern • HEFTE 2

Kvalitetskontroll-håndbok i mammografi

' cf-r Statens

strålevern

Referanse: Staten* strålevern. Kvalitctskonrrollhåndbok i mammo-

grafi. Strålevern, hefte 2. Osteras: Statens strålevern. 1994.

Nokkelord: Mammografi, kvalitetskontroll, tekniske malinger, peri-

odiske kontroller, toleranser. bildekvalitet, stråledose

Resymé: Handboken inneholder prosedvrcr for teknisk kvalitctwkon-

troll i mammografi, med vekt p;i periodiske kontroller surn radiogra-

fer kan utforc med vanlig tilgjengelig kvaliterskonrrollutsrvr. 1 tillegg

beskrives noen vanlige tekniske bildekvalirerfanromcr (or evaluering

av bildekvalitet, samt metode for bercgning av srralcduse ril pasient.

Det er gin anbefalte toleransegrenser, og forslag ril tiltak bvis

nulingene gir \ erdier urcnfor roleransene. Skjemaer ril resrene er gitt

i vedlegget.

Reference: NRPA. Quality control handbook in mammography.

NRPA Radiation Protection Series no. 2. Osteras: Norwegian

Radiation Protection Aurhorirv, 1994. Language: Norwegian.

Key words: Mammography, quality control, technical aspects,

constancy rests, tolerances, image quality, absorbed dose.

Abstract: This publication describes a code of practice for quality

control in mammography. The handbtxik is mainlv intended for

radiographers, and contains technical aspects with respect to X-rav

equipment, film processing and viewing conditions. Methods for

evaluating image quality with technical phantoms and calculation of

dose to glandular tissue are also included. Measuring devices and

quality control equipment needed for the different constancy tests

and status tests arc described. Tolerances to the test results are given,

and when the measurements confirm values outside these tolerances,

certain efforts are suggested.

tis sider

Utgitt igs>4-o--5oo

Opplag: 500 (94-0™)

Tekst: Hilde M. Olerud og Anders Widmark Yorm: Graf, Oslo • Trvkk: Esser Grafisk a.s

Bestille* fra: Statens strålevern. Postboks yt. m+ Osrerå.s Telefon r>- 1+ 41 90 • Fax: t>~ 14 ~4 o -

ISSN* 0^04-492"

Forord Handboken som hittil har forcligget som utkast Versjon 02-91, Statens institutt for strålehygiene, utgis nå i endelig form. De ulike kvalitetskontrollprosedyrene er basert på Nordiske anbefalinger «Om mammografi» (1), men er også supplert i for-hold til utkastet med noen tester basert på anbefalinger fra EF-kommisjonen (2). Handboken har vært behandlet i Nordisk arbeidsgruppe for røntgendiagnostikk (samarbeid mellom Nordiske strålevernsmvndigherer).

Utviklingen innen apparatur og teknologi tilsier at testprosedvrene kun har relevans en viss tid fremover. Handboken må derfor sees på som en status for hva som er hensiktsmessig å gjore idag, og kan tenkes å være nyttig den nærmeste 5-års perio-den.

Norsk Radiografforbund, Oslo fylkeskrets, har siden 1989 arrangert årlige/halv-årlige mammografikurs. Statens strålevern (tidl. Statens institutt for strålehygiene) har vært ansvarlig for to av dagene som har vært tilegnet kvalitetskontroll. Kursene bvgger på denne handboken. Det henvises til læreboka «Mammografi» (3) for bak-grunnsstoff om kvalitetskontroll i mammografi.

Innhold 1 Innledning 7

1.1 Kvalitetssikring i mammografi 7 1.2 Oppbygging av manualen 7

2 Røntgenrør 9 2.1 Fokusstorrelse 9 2.2 Rorspenning 10 2.3 Måling av halvverdilag (HVL) 11 2.4 Doseutbvttc, Lincaritet 12 2.5Lvsfelt-Strålefelt 13 -, ^ , - . . „ r . i . . . . . 1 4

tikk og kompresjon 15 Jtomatikken, konstans 15 .itomatikken, funksjon 16

17

de system 19 19

• 20 akt 21

23 ele kurven 23 timalisering 24 e punkter 26

„ .™,w,*w ., loltt 27

6 Bildekvalitet 29 6.1 Fvsiske bildekvalirersfantomer 29

6.'l.lCGRogNRT 30 6.1.2 Leeds 32 6.1.3 CIRS 33

6.2 Forstorrelses-tekjiikk 33

7 Stråledose 35 7.1 Dose fritt i luft (KERMA) 35 7.2 Stråledose til brystkjertelvev i7 7.3 Dose fritt i luft på hudoverflatcn 39

8 Granskningsforhold 40

8.1 Kontroll av lyskasse og bakgninnsbelvsning 40

9 Ordliste 41

10 Litteratur 44 11 Vedlegg - Skjemaer ril testene 45

1 Innledning 1.1 Kvalitetssikring i mammografi

Mammografi skiller seg fra andre røntgenundersøkelser ved at det benyttes vesent-lig lavere rørspenning og spesielt finttegnende film/folie svstemer med hoy kontrast. Samtidig presiseres at få andre røntgenundersøkelser er så kritisk avhengig av høy og jevn bildekvalitet som mammografi. Dette gjelder både i klinisk mammografi hvor en bruker spesialteknikker og i screening hvor det anvendes færre projeksjo-nen

Med bakgrunn i dette har de nordiske strålevernsmvndighetene utarbeidet en felles anbefaling med krav til utstyr og kvalitetssikringsrutiner i mammografi (1), inne-holdene mottakskontrolU innkjøring av utstyret, optimalisering av bildekvalitet og stråledosen, samt oppfølging via ulike konstanskontroller, EF-kommisjonen har sene-re også utarbeidet anbefalinger til kvalitetskontroll i mammografi (2). Disse kontrol-lene er laget spesielt for marmnografiscreening.

Statens strålevern (tid. Statens institutt for strålehygiene) utga i 1992 råd om kvali-tetssikring i mammografi (4), inneholdene råd om hvilke grupper kvinner som bor gå til mammografi, krav til utstyr, kvalitetskontroll og stedlig kompetanse. Mottakskontroll og innkjøring av apparatur forutsetter vanligvis fysisk/teknisk kompetanse og mer avansert måleutstyr. Etter optimalisering av bildekvalitet og stråledoser skal utgangstilstand dokumenteres ved et sett referanser, som danncr basis for senere konstanskontroller. I denne handboken er det lagt vekt på de feste-ne som radiografene kan utføre med forholdsvis vanlig tilgjengelig kvaliters-kontrollutstryr. Dette omfatter i forstc rekke konstanskontroUene, men også enklere statiiskontroller.

1.2 Oppbygging av manualen

Kontrollene beskrevet i denne handboken er gruppert etter folgende emner :

- Ronrgenror

- Eksponeringsautomatikk og kompresjon - Raster og registrerende system - Film og fremkalling - Bildekvalitet - Stråledoser - Granskningsforhold

Kontrollene er beskrevet etter følgende modell:

k. Kort beskrivelse av testmctode, med hvilket tidsintervall testen bor utføres Ik Nodvendig testutstyr k. Referanseverdier k Måleprosedyre W Storrelser som skal males og beregnes hk. Anbefalte to leransegrenser k . Til tak hvis u tenfor toleransegrensene k . Videre handtering av data

Kapittel 9 inneholder en ordliste til handboka. Første gang ordene opptrer i teksten, er ordet skrevet i kursiv.

Vedlegger inneholder skjemaer tilpasset de ulike testene. Disse skjemaenc blir også levert som losark ved mammografikursene, eller de kan bestilles fra Strålevernet, slik at de kan kopieres opp og brukes på de enkelte mammografisentra.

x

Røntgenrør Fokusstørrelse

Kort beskrivelse av testmetode Fokusstorrelsen skal være i samsvar med nominell fokusstotrelse som opp-gitt av fabrikanten i henhold til Den internasjonale elektriske komite, IEC 336. For å kontrollere mulige avvik f.eks. p.g.a. transportskader, feil mon-tering, og som referanse for senerc konstanstesting, kan en utføre en test med stjerneraster. Ved avbildning av et stjerneraster kan en observere ulike «utviskede» ringer i bildet. Diameteren i den ringen som ligger ytterst mot periferien er et relativt mål for fokusstorrelse. Avlesningen gjøres både normalt og parallelt på roraksen. Testen utføres for begge fokusstor-relser årlig, eller ved mistanke om endring i fokusstørrelse, f.eks. ved endret avlesning av oppløsningsevne i fantom (test 6.1).

Nødvendig testutstyr - Et stjerneraster med eikevinkel 1° eller 0,5°. - Stativ for plassering av stjernerasteret. - Industrifilm eller konvolutr-film. Bruk eventuelt en vanlig kassett,

med en eksponert film (OD > 3) plassert mellom filmen og folien

Referansen Målingene utfort ved installasjon av røntgenapparatet utgjor referanse for senere kontroller. Konstanstesten er basert på at stjernerasteret er plassert symmetrisk i bildeplanet, og at målingene utføres etter samme prosedyre og oppstilling hver gang. Dersom målingen utføres et annet sted i bilde-planet, vil en få awikende resultat fra referansen.

Måleprosedyre - Filmen (eller kassetten) legges opp på pasientbordet (uten raster), fjern

kompresjonsplaten. - Stjernerasteret plasscres i en slik avstand at en forstorrelse på omkring

2,5-3 oppnås. - For å få reproduserbare malinger må stjernerasteret plasseres slik at

avbildningen kommer i sentrum av bildeplanet (symmetrisk). - Ta et bilde av 4,5 cm plexiglass ved 28 kV slik at filmen får en sverming

på mellom 0,8 og 1,4 OD.

Størrelser som skal males og beregnes Fokusstorrelsen beregnes etter folgende formel:

7i e . D 180 M-\

der 9 er vinkelen mellom «eikene» i stjernerasteret og M er forstørrelses-faktoren, som bestemmes fra formelen:

der DxnR er stjernerasterets diameter og DMM.r er målt diameter ved av-bildningen av stjernerasteret.

k. Anbefalte toleransegrenser Det oppgis ingen absolutte toleransegrenser, dette tas delvis vare på via kravene til opplosningsevne (test 6.1). IEC angir folgende norm, som kan bmkes som veiledende verdier :

Fokusstørrelse Bredde (IEC) Lengde (IEC) 0,1 0,15 mm 0,15 mm 0,3 0,45 mm 0,65 mm 0,4 0,60 mm 0,85 mm

En skal ikke vente å få samfaUende resultater med IEC. Målt fokusstorrclse er avhengig av vinkelen på rontgenroret samt hvor i bildeplanet en måler. Avvik fra IEC kan også skyldes forhold knyttet til rorspenning/Vrotfrørø. Det viktigste er å måle den relative forskjellen mellom stort og lite fokus, og folge resultatet over tid.

k. Tiltak hvis utenfor toleransegrensene Dersom måleresultatene endres over tid, og dette folges av at opplosningsevnen i hildene (test 6.1) blir dårligere, må rontgenfirma inn-kalles, for eventuelt å måle opp fokusstorrelsen med en nier nøyaktig metode, og vurdere utskiftning av roret.

2.2 Rørspenning

k. Kort beskrivelse av testmetode Kontroll av samsvar mellom innstilt og målt rørspenning, samt reproduserbarhet. Testen gjores halvårlig.

k Nødvendig testutstyr Et digitalt kV f meter, spesielt konstruert og kalibrert for mammografi-kvaliteter.

IO

Maleprosedyre - Gjør malinger for alle klinisk relevante rørspenninger i intervall på 1 kV. - Gjøres for stort og lite fokus. - Gjør repeterende eksponeringer ved den rørspenningen som anvendes

ved kontakt-tcknikk.

Anbefalte toleransegrenser Det anbefales en nøyaktighet i området 25-30 kV på ± 1 kV, og en reproduserbarhet på ± 2 %.

Tiltak hvis utenfor toleransegrensene Kontakt røntgenfirma for justering.

Måling av halwerdilag (HVL)

Kort beskrivelse av testmetode Halwerdilaget males opp ved alle klinisk relevante verdier av rorspenning ved hjelp av ionisasjonskammer og ahiminiumsfiltere. Dette gjøres ved installasjon og senere halvårlig til årlig for å kontrollere strålekvalitcten. Kjennskap til HVL er nødvendig for dosebestemmelsen.

Nødvendig testutstyr - Elektrometer med ionisasjonskammer, 1-5 cm . - Energiavhengigheten i mammografiområdet bør være mindre enn

± 5%. - Kammeret trenger ellers ikke være absolutt kalibrert. - Aluminiumsfilter av ulike tykkelser. Tykkelsen bør kunne males med

1% noyaktighet. Rennet a 99,5%.

Måleprosedyre Halwerdilaget males uten kompresjonsplaten påmontert.

Ionisasjonskammeret stilles opp i sentrum av strålefeltet, 3 cm fra kanten av pasientbordet, som ved dosemålingen (test 2.4). Aluminiumsfilterne plasseres midt mellom fokus og detektor, altså 20-30 cm fra fokus. Feltet blendes inn med et diafragma av bly.

Doscmålinger gjorcs ved ulike tykkelser av aluminium, minst rrc malinger rundt haJwerdilaget. Dosen fritt i luft males både for og etter.

L. Størrelser som skal males og beregnes Enhet for dosemålingen er uten betyding da alle malinger er relative. Dosemålingene med tilhørende verdier av aluminiumstykkelse (mm Al) tegnes inn på et kurvepapir.

Dosen tilhørende halwerdilaget D H V I beregnes ved å dividere målingene fritt i luft med 2. Halwerdilaget finnes ved å lese av tilhørende verdi for aluminiumstykkelse på kurven.

k. Anbefalte toleransegrenser Målte halwerdilag sammenholdes med det som er angitt fra leverandør. Normalt HVL for 25 kV på et mammografiapparat med Mo-anode og Mo- filter ligger rundt 0,25-0,3 mm Al.

Dersom halwerdilaget males opp på samme måte hvert halvår, kan en sammenligne måleresultatet fra gang til gang. HVL bør ikke forandre seg mer enn innenfor måleusikkerheten (± 0,01 mm).

k. Tiltak hvis utenfor toleransegrensene P;rsom HVL forandrer seg, tyder dette på at rorspenningen kan ha endret seg. Hoyere HVL angir hovere kV. Det kan også ha med filtrering-en å gjore. Sjekk om filter og speil er korrekt montert. Gjor test 2.2 eller kontakt rontgenfirma for kontroll av rorspenningen.

2.4 Doseutbytte, linearitet

k. Kort beskrivelse av testmetode Forholdet mellom dose fritt i luft og innstilt mAs (dose per mAs) males for alle klinisk relevante rørspenninger med ionisasjonskammer eller dio-de. Dette gjøres ved installasjon, og senere halvårlig til årlig. Doseutbyttet påvirkes av strålekvaliret og avstand til fokus.

k. Nødvendig testutstyr For nøyaktig dosebestemmelse benyttes elektrometer med kalibrert ionisa-sjonskammer (se test 7.1). Alternativt kan en benytte en kalibrert diode. Vær oppmerksom på at disse er mer retningsavhengig og energiavhengig -nn ionisasjonkammere. For konstanskontroll er dioder imidlertid fullt brukbare.

k. Referansen Måleresultatet ved installasjon er en referanse for senere malinger for å fange opp forandringer i tid.

k. Måleprosedyre Målingene utføres fritt i luft uten tilleggsfiltrering. Kammeret (dioden) stilles opp 4,5 cm over pasientbordet, 3 cm fra kanten i sentrum av stråle-feltet. Kompresjonsplaten stilles direkte over detektoren.

Gjor malinger med innstillinger mellom 10 mAs og 200 mAs, ved alle kli-nisk relevante verdier av kV.

k Størrelser som skal males og beregnes Dersom målingene kun skal brukes til å vurdere lineariteten, kan utslaget på dosimeteret leses av direkte. Dersom resultatet skal bnikes til å bestem-me dose til brystkjertelvev kreves ulike korreksjoner avhengig av tvpen dosimeter og kalibrering (test 7.1).

Beregn forholdet mellom avlest/beregnet dose og innstilt mAs for varie-rende kV- og mAs-verdier.

k Anbefalte toleransegrenser Dose per mAs forholdet bor ligge innenfor ± 5% for alle mAs innstilling-er i området 10 mAs til 200 mAs.

k Tiltak hvis utenfor toleransegrensene Forholdet dose/mAs kan da ikke brukes til dosebestemmelse. Firma bor innkalles for justering.

k. Videre handtering av data Målingen danner referanse for senere tilsvarende malinger. Med mindre rorspenningen eller rorstrommen er justert på, skal dose per mAs- forhol-det være konstant.

2.5 Lysfelt - strålefelt

W Kort beskrivelse av testmetode Strålefeltets storrelse og posisjon i Miniplanet bestemmes for alle klinisk relevante kombinasjoner av fokusvalg, blendere og fokus-film avstanden. Dette gjores ved installasjon, deretter halvårlig ril årlig.

k Nødvendig testutstyr - Fluoriscrende skjerm. - Kassett og film. - Noen små mynter, eller annen markor.

k. Måleprosedyre På en fluoriserende skjerm tegnes en strek med linjal ca 2 cm fra kanten. Streken legges kant i kant med pasientbordets fremkant. Ved å dempe belysningen i rommet kan en ved eksponering på manuell instilling få et visuelt inntrykk av strålefeltets avgrensninger.

Ved å legge en markor ved pasientbordets fremkant, og en i sentrum, vil eksponering av en film gi ytterligere informasjon om strålefeltets størrelse og posisjon.

Testen gjores både for normalfokus og lite fokus.

k. Anbefalte toleransegrenser Strålefeltet skal dekke hele filmen mot thoraxveggen og ikke gå utenfor fil-men med nier enn 3 mm. Ved de andre sidene skal strålefeltet ikke over-skride filmen med mer enn 10 mm.

k. Tiltak hvis utenfor toleransegrensene Innkall røntgenfirma for justering av lysfelt/strålefelt

2.6 Artefakter

k. Kort beskrivelse av testmetode Visuell kontroll mhp. artefakter fra tilleggsfiltere, pasientbord og kompre-sjonsplate utføres ved mottak og senere årlig.

W. Nødvendig testutstyr - Et homogent 2 mm aluminiumfiltcr. - Referansekassetten (test 4.2).

kt Måleprosedyre Plasser Al-filteret ved utgangen av røntgenrøret. Benytt manuell instilling og den laveste rørspenningen som brakes klinisk. Eksponer en film til en sverming på omkring 1,5 OD. Vurder den fremkalte filmen mhp. ujevn-heter som kan stamme fra inhomogeniteter i filtere, pasientbord eller kompresjonsplate.

W Anbefalte toleransegrenser Ingen strukturer skal være synlig i bildet.

H

3 Eksponeringsautomatikk og kompresjon

3.1 Eksponeringsautomatikken, konstans

k. Kort beskrivelse av testmetode Daglig eksponering av et 4,5 cm plexiglassfantom ved de parametre som bnikes for kontakt-teknikk. Forandringer i rørspenning, eksponeringsau-tomatikk og/eller fremkalling vil fanges opp av denne testen.

k. Nødvendig testutstyr - Et plexiglassfantom på totalt 4,5 cm tykkelse. - Densitometer. - Referansekassett.

k . Referansen Avlest mAs o g svertning ved eksponering av 4 ,5 cm plexiglass ved referamebetingekcr. Referanseverdiene dannes ved gjennomsnit te t av malinger fra de første 10 dagene et ter statuskontroll . Ved forandring av rørspenning eller eksponeringsautomatikk etter service, eller ved foran-dr ing av fremkallerparametre, bytte av kjemi, kan verdiene forandre seg. Nye referanser etableres da som gjennomsnit te t av resultatene fra 10 dagers malinger.

kk Måleprosedyre - Sjekk forst at sensitometerkurven er normal (test 5.1 eller 5.3). - Still inn rørspenning og eksponeringsautomatikk som da referansen ble

etablert, bruk referansekassetten, og eksponer plexiglassfantomet av 4,5 cm tykkelse.

k. Størrelser som skal males og beregnes - Les av mAs, eller tid, som eksponeringsautomatikken har valgt. - Fremkall filmen, og les av svertning i senter, 3 cm fra kanten. - Betrakt også filmen med tanke på skjolder og artefakter.

W Anbefalte toleransegrenser - mAs verdien innenfor ± 10% i forhold til referanseverdien. - Svertningen innenfor ± 0,2 svertningsenheter i forhold til referansen.

k. Tiltak hvis utenfor toleransegrensene - Ta en ny sensitometertest for å utelukke at feilen ligger på fremkallings-

siden. - Gjenta eksponeringen av fantomet ved manuell innstilling av mAs og

fremkail filmen. Sammenlign svertningen med referansetilfellet.

Forandringer i rorspenningen indikeres av : - Sverming ved bruk av eksponeringsautomatikk er korrekt, mens mAs

verdien er for hov eller lav. - Svertningen ved manuell teknikk minker respektive oker.

Forandringer i eksponeringsautomatikken indikeres av : - Svertningen ved manuell teknikk er korrekt, mens svertningen ved bruk

av eksponeringsautomatikk er gal.

k. Videre handtering av data mAs og svertning avlest fra denne testen fores daglig inn i skjema der referanseverdiene er lagt inn som en basislinje, og toleransene er lagt inn som linjer over og under. Verdi for folsomhet i fremkallingen fra test 5.3 kan med fordel føres på samme skjema.

3.2 Eksponeringsautomatikken, funksjon

k. Kort beskrivelse av testmetode Eksponeringsautomarikkens funksjon testes med skiver av homogent ple-xiglass av tykkelse 2 cm til 6 cm, ved de rorspenninger og teknikker som er klinisk relevante. Ved kontakt-teknikk testes også svertning mellom kor-reksjonstrinnene og avstand i mAs ved bruk av 4,5 cm plexiglass. Dette bor gjores halvårlig til årlig.

k Nødvendig testutstyr F.t plexiglassfantom på totalt 6 cm tvkkelse, fordelt på 2 cm, 1 cm og 0,5 cm skiver. Ellers som under test 3.1.

L. Referansen Samme kassett må brakes til alle målingene, referansekassetten. Ved opti-mal og stabil frcmkaller, og nvlig kontrollert/justert apparatur, dannes referansene som sammenhorcnde verdier av mAs og svertning etter ekspo-nering av 2 cm, 3 cm, 4.5 cm og 6 cm plexiglass ved alle aktuelle teknikkcr (rorspenninger, med/uten raster).

[ 6

Måleprosedyre - Sjekk først at sensitometerkurven er normal (test 5.1 eller 5.3) - Still inn rørspenning og eksponeringsautomatikk som ved konrakt-

teknikk, bruk referansekassetten, og eksponer plexiglassfantom av tykkelse 2 cm, 3 cm 4,5 cm og 6 cm, uten å forandre på korreksjons-trinnet.

- Eksponer 4,5 cm plexiglass ved den rørspenning som anvendes ved kontakt-teknikk, ved alle korreksjonstrinn (minimum to korreksjons-trinn rundt normal).

- Gjenta funksjonstest med fantomtykkelse 2-6 cm for andre klinisk relevante rorspenninger og teknikker.

Størrelser som skal males og beregnes Etter hver enkelt eksponering : - Les av mAs, eller tid, som eksponeringsautomatikken har valgt. - Fremkall filmen, og les av sverming i senter, 3 cm fra kanten av bryst-

veggen.

Anbefalte toleransegrenser - mAs verdien innenfor ± 10% i forhold til referanseverdiene. - Svertningen innenfor ± 0,2 svertningsenheter i forhold til referansene. - Avstand mellom de ulike korreksjonstrinn svarende til 0,15 i sverming.

Tiltak hvis utenfor toleransegrensene Kontakt røntgenfirma for justering.

3.3 Kompresjon

W Kort beskrivelse av testmetode Kompresjonen males med henblikk på maksimal kompresjon og at innstilt kompresjon samsvarer med den målte. Det siste gjelder for apparatur der kompresjonskraften kan avleses på en måleskala. Det kontrollercs også at kompresjonen loser ut automatisk hvis nettspenningen kuttes. Testen gjo-res ved mottak og siden årlig.

k. Nødvendig testutstyr - Baderomsvekt eller liknende - Håndklarr

k. Måleprosedyre Vekten legges på kassettbordet. For ikke å skade kassettbord eller kompre-

sjonsplate, legges det noen håndkla:r over og under vekten. Maksimal kompresjon males. Hvis røntgenapparatet har mulighet for å vise kompre-sjonskraften, gjøres det noen malinger for å se at målt kompresjon samsva-rer med indikert kompresjon. Målingene gjøres med forskjellig kompre-sjonskraft.

k. Anbefalte toleransegrenser Kompresjonskrafren skal være variabel og gå opp til minst 200 N, men ikke over 300 N. Indikert og målt kompresjon skal samsvare. Kompresjonen skal løses ut automatisk hvis nettspenningen kuttes.

k. Tiltak hvis utenfor toleransegrensene Firma bør innkalles for justering.

\S

4 Raster og registrerende system

4.1 Raster

k. Kort beskrivelse av testmetode Etter installasjon av røntgenapparatet kontrolleres rasteret ved å måle buckvfaktoren. Dette gjøres ved å sammenligne mAs produktet ved eksponering av 4,5 cm plexiglass med og uten raster forfilmsvertning 1,0 ND, eller å måle stråledosen fritt i luft relatert til samme sverming med og uten raster (test 7.1).

k. Nødvendig testutstyr - 4,5 cm plexiglassfantom. - røntgenapparatur med ettervisende mAs-meter. - Referansekassetten (test 4.2).

k. Måleprosedyre - Ta noen bilder med rasterteknikk, ved den rorspenning som anvendes

for gjennomsnitts tykke bryst, ved manuell innstilling av apparaturen. - Avles mAs og sverming i bildene. Ekstrapoler slik at en finner den mAs

verdien som tilsvarer 1,0 ND. - Legg kassetten opp på pasientbordet (uten raster), og gjor det samme,

men korriger mAs verdien slik at den tilsvarer samme fokus-film avstand som ved bruk av raster.

k. Størrelser som skal males og beregnes Buckyfakroren (BF) er definert som raten i absorbert dose til pasient ved bruk av raster i forhold til uten raster ved samme sverming på filmen.

BF-DK/D,

der D K . er dosen med raster og D, er dosen uten raster.

Buckvfaktoren kan også beregnes utfra forholdet mellom mAs verdiene med og uten raster ved 1,0 ND, forutsatt at mAs korrigeres til samme avstand fra fokus til film, siden srrålingsintensiteten er omvendt proposjo-nal med kvadratet av avstanden.

!

k Anbefalte toleransegrenser Buckyfaktor s 3,

Buckyfaktoren er et mål for rastertype, men avhenger også sterkt av rør-spenning og eksponeringstid (resiprositetseffekt). Samme raster anvendt på ulike røntgenapparater kan derfor gi forskjellig buckyfaktor.

Tiltak hvis utenfor toleransegrensene Tvinge rastere (buckyfaktor over 3) vil foruten å oke stråledose ti! pasient, gi lengre eksponeringstider. Vurder utskiftning av rasteret.

4.2 Forsterkerfolier

k Kort beskrivelse av testmetode Relativ folsomhet og attenuasjon for alle kassctter i bruk males ved inn-kjøp og siden halvårlig ved eksponering av 4,5 cm plexiglass og avlcsning av mAs og sverming. Alle kassetter skal være merker med type folie, dato for innkjøp og kassettnummer. Kassettnummer og folie må kunne tilbake-spores på filmen.

En kassett skal velges og merkes REFERANSE. Denne skal alltid brukes i de testene der eksponering av film inngår. Ellers bor kassetten sirkulere i bruk sammen med de andre kassettene.

k Nødvendig testutstyr - Røntgenapparatur med ettervisende mAs meter, der eksponerings-

automatikken gir reproduserbare eksponeringer innenfor ± 5%. - Homogent plexiglassfanrom 4,5 cm tykt. - Densitometer.

k Måleprosedyre Ved prøveeksponcringer på noen av kassettene stilles eksponeringsauto-matikken slik at svcrtningen etter eksponering av 4,5 cm plexiglass, målt i sentrum 3 cm fra kanten, ligger i intervallet 1,0 til 1,5 ND.

Innstillingen av eksponeringsautomatikken skal da være i området -1 til + 1. Dersom ikke dette er tilfellet må rontgenfirma innkalles for å justere automatikken til film/folic/kassett.

Samtlige kassctter eksponcres ved samme innstilling. Filmcne fremkallcs.

W Størrelser sorn skal males og beregnes mAs verdien noteres ved hver eksponering, og svertningen på filmene avleses med densitometer.

Middelverdi av mAs og svertning beregnes. En kassett som ligger nær middelverdi i mAs og svertning velges til referansekassett, og merkes som dette.

k. Anbefalte toleransegrenser - mAs verdiene bør ligge innenfor ± 10% rundt middelverdien. - Svertningen bor ligge innenfor ± 0,1 i forhold til middelverdien.

W Tiltak hvis utenfor toleransegrensene Kassctter utenfor toleransegrensene sorteres ut, og renirneres eventuelt til leverandor.

k. Videre handtering av data Måleverdiene av mAs og svertning, samt eks\ oneringsparametrene tas vare på for sammenligning til neste tilsvarende kontroll. mAs og svertning er imidlertid avhengig av både fremkalling, rorspenning og eksponerings-automatikk, slik at absolutt vil nok verdiene forandre seg noe.

4.3 Film/folie-kontakt

lk Kort beskrivelse av testmetode. Et finmasket metallnett legges direkte opp på kassetten. Filmen eksponeres til en svertning på ca. 0,7-0,8. Filmen henges på lys-kasse og betraktes på ca. 1 til 2 meters avstand. Områder med dårlig film-folie kontakt vil ses som mørkere områder. Testen bor utføres på nye kasserter før de tas ibruk, siden hver 6 måned.

k. Nødvendig testutstyr. - Et finmasket metallnett på ca. 40 mcsh (1 mesh = 1 tråd/tomme) eller

15 tråder/cm. Film-folie-kontaktnett for vanlig diagnostikk er for grove og kan ikke brukes. Det trenger ikke å varre noe utskåret hull for måling av referansesvertning.

- Densitometer. - Lyskasse. - Evt. en 2 cm plexiglassplate like stor som kassetten.

2r

h\ Måleprosedyre. Foliene tengjøres for testen. Ne t t e t legges direkte o p p på kassetten o g eksponeres slik at filmen får ca. 0 ,7 -0 ,8 i sverming. Svermingen males direkte oppå stukturene fra nettet . Er nettet hjemmelaget må man ofte bruke kompresjonen til å presse nettet m o t kassetten. Man kan da bruke en plexiglassplate mel lom kompresjonsplaten o g nettet . Bildene henges o p p på lyskasse o g betraktes på en til to meters avstand.

W Størrelser s o m skal males o g beregnes. Bildet skal være h o m o g e n t o g ha jevn sverming. Mørke partier indikerer dårlig film-folie-kontakt.

hk Anbefalte toleransegrenser. Klin absolutt film-folie-kontakt kan aksepteres.

hv Tiltak hvis utenfor toleransegrensene. Kontroller o m det kan være støv som gir dårlig film-folie-kontakt. Stovkorn vil isåfall synes på bildene. Luft mel lom film o g folie kan også resultere i dårlig film-folie-kontakt. Mistenker en luft mellom film o g folie, kan en få de t bekreftet ved å la kassetten ligge 15 til 30 minut ter erter lading for den eksponeres igjen. Da vil eventuell luft ha forsvuiinet. Kassetter med dårlig film-folie-kontakt tas u t av bruk eller returneres til leverandør.

Film og fremkalling Sensitometri, hele kurven

Kort beskrivelse av testmetode Utfra film eksponert i sensitometer kan en tegne en kurve som viser hvor-dan svertning varierer med eksposisjon. Kurvens utseende avhenger av filmtype og fremkallingsparametre (tid, temperatur, kjemi). Ukendig bor hele kurven tegnes opp og vurderes med hensyn til grunnsslor, folsomhet og kontrast.

Nodvendig testutstyr - Et sensitometer med 21 trinn, slik at avstanden er 0,15 i Jog E mellom

hvert trinn, der E er den relative eksponeringen av filmen. Sensitometeret bor ha innstilling for både gront og blått lys.

- Et densitometer - Kurvepapir med 15 delstreker mellom hvert trinn på x-aksen er en

fordel ved avlcsning av log E.

Referansen Sensitometerkurven etter at fremkallingsprosessen er optimalisert (test 5.2), med tilhorende verdier fovcfritnmlør, folsomhet og kontrast i tre deler av kurven. Kjemien må først stabilisere seg over et par dager. Referansene dannes deretter som gjennomsnittsverdiene etter malinger over 10 dager. Bvtte av kjemi, eller nv filmbatch, kan gjore at nye referan-severdier må etabieres, uten at det er nodvendig å gjore noen nv optimali-sering.

Måleprosedyre - Send gjennom noen blanke filmer først, dersom fremkalleren nettopp

er skrudd på. - Eksponer en film på mørkerommet med lys som svarer til filmen (som

regel gront). Emulsjonen (den lyse siden) skal ligge mot lyskilden i sensitometeret. Eksponer den ene langsiden. Send gjennom frem-kalleren på samme måte hver gang.

- Les av svertningstrappen med densitometer. - Tegn opp filmens karakteristiske kurve ved å avmerke svertning langs

y-aksen og trinn-nummer langs x-aksen.

Størrelser som skal males og beregnes - Gninnsloret leses på trinn I, eller 2 cm foran trinn 1, dersom det er

avvik mellom disse verdiene.

- Kontrast og følsomhet gis ved verdier av netto sverming. Når en skal inn på kurven å lese av, må derfor grunnsløret legges til.

- Følsomhet angis som verdien av log E ved netto sverming 1,0. - I tillegg skal verdien for log E avleses for følgende verdier av netto

svertning: 0,25, 0,5, 1,5 og 2,0. - Gjennomsnirtelig gradient (filmkontrast) beregnes for tre områder av

kurven, angitt mellom nettosvertninø: kurvens «tå» (0,25 - 0,5), kurvens rette del (0,5 - 1,5) og for hele området (0,25 - 2,0).

Gjennomsnittlig gradient beregnes etter følgende formel:

Iog£,- log£,

der D2 og D, er filmsverming (netto eller avlest, differansen blir den sam-me) og E2 og E, er relativ eksponering av filmen (log E verdiene avlest fra sensitometerkurven).

k. Anbefalte toleransegrenser - Grunnslør innenfor + 0,03 i forhold til referansekurven. - Folsomheten innenfor ± 10% (tilsvarer log E = 0,05). - De tre kontrastverdiene innenfor ± 3%.

Det har vist seg at variasjon i «tå»-kontrasten må kunne tillates å variere noe mer enn ± 3%, siden avlesningsunoyaktighea-n alene ligger i denne størrelsesorden.

W Tiltak hvis utenfor toleransegrensene Avklar først om det har vært bytte i kjemi, eller om det er åpnet film av nytt batchnummer. Slike endringcr kan fore til at nye referanser må etable-rcs. Økning i grunnslør alene kan ha med morkeromsforhold å gjore, test 5.4.

k. Videre handtering av data Verdiene for grunnslør, følsomhet og kontrast fores inn på hver sine kur-ver der referanseverdiene er angitt som basislinjer, slik at utviklingen kan folges over tid. Tolcransene tegnes også inn på kurvene.

5.2 Fremkalling optimalisering

k. Kort beskrivelse av testmetode Sensitomctritester av typen 5.1 ved suksessivt okendc fremkallingstempc-

raturer og tider, slik at man avhengig av teknikk 'raster/ikke raster) kan finne den temperatur og tid som gir optimal folsoiiiher og kontrast ved akseptabelt grunnslør ved bruk av gitt fremkallingsrr.askm. r\ jøres ved installasjon, siden ved behov.

Nødvendig testutstyr Det samme som under test 5.1.

Referansen Sensirometrikurven en kommer frem til ved denne optimaliseringen er i utgangspunktet referanse for fremtidige konstanskontroller. Kurven er knvttet til sensitometeret, slik at en ved fremtidige konstanskontroller må benytte samme sensiromerer. Se ellers test 5.1 for hvordan referansene eta-blercs.

Måleprosedyre - Sett temperaturen til 35 °C. Fremkallingsriden okes suksessivt fra 3 min

til 4,5 min, avhengig av hvilke mulighcrcr apparaturen gir, i intervaller på rundt 1 5 - 3 0 sekunder.

- Sensitometerkurvene eksponeres og avleses som under test 5.1. - Ved optimal tidsinnstilling okes nå fremkallingstemperaruren suksessivt

fra 32 °C til 38 °C, med tilhorende eksponering og avlesning av sensi-tometerkurvene .

Størrelser som skal males og beregnes Optimal fremkallingstid og temperatur velges på bakgrunn av evaluering av sensitometerkurvene. Verdiene for grunnslor, folsomhet og kontrast (gjennomsnittelig gradient) i de ulike deler av kurven, beregnes som beskrevet under test 5.1.

Anbefalte toleransegrenser Sensiromerrikurven for valgte optimale fremkallingsparamerre bor til-fredsstille nordiske anbefalinger hva angår grunnslor, folsomhet og kon-trast. Filnikontrast er beregnet som i test 5.1, for tre ulike deler av sensito-meterkurvcn, angitt i områder av sverming.

Veiledende Tabell 1: Bakgrunn s 0.20 Vciledcndc Folsomhet - rcrdierfar Kontrast -Ti- (0.25-0.5 ) a 1.6 sensitometer

••Rette del" (0.5-1.5) «3,0 kurvens ut-"Hele kurven" 10.25-2.0 l a 2.8 scende

Valg av fremkallingsparametre må skje med samtidig vurdering av bilde-kvalitet og stråledose. De anbefalte toleransegrensene er kun veiledende. Det overordnede prinsipp er at valget av fremkallingsparametre skal gi sta-bil og god bildekvalitet ved en akseptabel stråledose. Det som videre er viktig er å folge stabiliteten ved test 5.1 og 5.3.

k. Tiltak hvis utenfor toleransegrensene Folgende momenter må vurderes ved valg av framkallings-paramerre :

- Ved rasterteknikk kan det vurderes å gå noe opp i temperatur for å bedre folsomheten.

- Hove temperarurer og lange tider gjor det vanskeligere å få til stabil kjemi.

- Det er viktig å folge leverandørens awisninger til mengde og rate av foniyermengde.

- Det kan være vanskelig å få til stabil kjemi dersom det kun er få mammografibilder som kjores gjennom fremkalleren daglig. I slike tilfeller kan det være bedre å samle mammografiundersokelsene til en eller to dager i uken.

- Bruk av annen film enn mammofilm i fremkallermaskinen, for eksempel slik at riden stadig endres, antas å gi ustabile forhold. Forurensninger i kjemien fra annen film kan også gi artefakter på mammografifilmene.

Det skal også anføres at fargen på emulsjonen i enkelte ryper film gjor at gmnnslor avlest med densitometer seiv ved moderate temperaturer og tider kommer opp mot grenseverdien, uten at dette har noen klinisk betvJning.

5.3 Sensitometri, tre punkter

k. Kort beskrivelse av testmetode Daglig avlesning av tre punkter på svertningstrappen gir mål for gmnn-slor, folsomhet og kontrast. «Folsomhetstrinnet» og «kontrasttrinnet» bestemmes utfra referanse-sensitometrikurven.

k. Nødvendig testutstyr Det samme som under test 5.1.

k. Referansen Ta utgangspunkt i referansesensitometrikurven. Folsomhetstrinnet velges som det trinnet på referansekurven som ligger nærmest 1,0 i netto svert-

26

ning. Kontrasttrinnet velges som det trinnet på referaiisekurven som ligger nærmest over 2,0 i netto sverming. - Grunnslor leses på trinn 1, eller 2 cm foran. - Folsomhet defineres som svertningen på folsomhetstrinnet. - Kontrast defineres som differansen i sverming mellom kontrasttrinnet

og folsomhetstrinnet.

k Måleprosedyre - Eksponer og fremkall en sensitometrifilm som beskrevet under test 5.1. - Les av gninnsloret og svertningen på folsomhetstrinnet og på kontrast-

trinnet.

k Størrelser som skal males og beregnes - Grunnslor, lest på trinn 1 eller 2 cm foran. - Folsomhet er svertningen på folsomhetstrinnet. - Kontrast er differansen i sverming mellom kontrasttrinnet og

folsomhetstrinnet.

W Anbefalte toleransegrenser - Gninnsloret bor ikke oke mer enn + 0,03. - Svertningen på folsomhetstrinnet innenfor ± 0,15. - Kontrasten bor ikke forandre seg mer enn svarende til s 0,1 i

svertningsdifferanse.

W Tiltak hvis utenfor toleransegrensene Gjor test 5.1.

k Videre handtering av data Verdien for grunnslor og svertningen på folsomhetstrinnet og kontrast-trinnet fores på kurvepapir som basislinjer med toleransene innrcgner, likeledes verdien for kontrast.

5.4 Mørkeromsforhold

k Kort beskrivelse av testmetode Morkerommets lvsterthet og morkeromsbelysningen kontrolleres årlig ved visuell inspeksjon og bruk av forhåndseksponert film. Tcstene utfores også når det er mistanke om ivslekkasje pga. hojt grunnslor e.l.

k Nødvendig testutstyr - Densitometer.

2"

- 5 mynter.

Måleprosedyre l)Lyslekkasje. Alt lys i mørkerommet, inkludert mørkeromsbelysning, skal være avslått, utenfor mørkerommet skal all belysning være på. Stå inne i mørkerommet i minst fem minutter før hele mørkerommet inspiseres for lyslekkasje, spe-sielt området rundt fremkalleren. Bruk en forhåndseksponert film (svert-ning 1,0 ND) for å måle den ekstra svertningen som tilføres filmen pga lyslekkasje. Mørkeromsbelysningen slås av og filmen legges med emulsjo-nen opp på det bordet der filmhåndteringen normalt skjer. Filmen dekkes med fem mynter. Begynn tidtagningen når den forste mynten plukkes vekk. Ta vekk en mynt hvert minutt.

2) Morkeromsbelysning. Inspiser morkeromslysene med tanke på sprukne filtere e.l. Bruk en for-håndseksponert film (sverming 1,0 ND) for å måle den eksrrasvertningen som kommer fra mørkeromsbelysningen. Slå av morkeromsbelvsningen, og evnt. belysningen i umiddelbar nærhet til mørkerommet. Filmen leg-ges med emulsjonen opp på bordet der filmhåndteringen normalt skjer. Filmen dekkes raskt med fem mynter og tidtagningen startes når morke-romsbelvsningen slås på, straks etter at den siste mvnten er plassert. Ta vekk en mynt hvert minutt.

Størrelser som skal males og beregnes Mål svertningsforskjellen mellom områder der myntene har ligget (D h ) og det intilliggcnde området (DJ. Mål alltid svertningsforskjellen i en linje langs rorets akse, for å unngå påvirkning av hæl-effekt. Den ekstra svert-ningen D, regnes ut i henhold til:

D = D - D.

Anbefalte toleransegrenser 1) Lyslekkasje.

D, s 0,02 OD på 4 minutter.

2) Morkeromsbelysning. D„ s 0,10 OD på 4 minutter.

6 Bildekvalitet 6.1 Fysiske bildekvalitetsfantomer

k Kort beskrivelse av testmetode Minst en gang i måneden bor det kontrolleres at bildekvaliteten holder seg pi et akseptabelt godt nivå. Dette kontrolleres med bildekvalitetsfantoin, som eksponeres ved referanseberingelser for normalteknikk og evnt. for-storrelsesteknikk. Bruk av bildekvalitetsfantom er også viktig ved innkjø-ring av ny apparatur når en skal optimalisere bildekvalitet og stråledose til pasient.

k. Nødvendig testutstyr Et godt bildekvalitetsfantom skal inneholde ulike testobjekter som gir mulighet for mest mulig objektiv evaluering av folgende parametere :

- Tallfestet verdi for kontrast. - Hoykontrast oppløsning, opp til 20 lp/mm. - Lavkontrastdetekterbarhet, ved ulike storrelser av blotvevsdetaljer

og/eller lavkontrast linjeraster. - Svnbarhet av forkalkninger eller hoykontrastdetaljer, tallfestet i

storrelse. - Angivelse av spredt stråling.

Bildekvalitetsfantomet skal også ha tydelig avmerking av hvor referansc-si'ertningen skal avleses. Med referansesvettning menes svertningen under en noytral del av fantomet, f.cks under 4,5 cm plexiglass.

Det skal folge med en god bruksanvisning, og avleste referansebilder fra leverandør. I tillegg bor en sorge for å få tatt referansebilder av eget fan-tom ved et aniiet anerkjent mammografisenter. Statens strålevern kan være behjelpelig ved avlesningen. De avleste referansebildene skal både angi en mal for hvordan fantombildene skal leses, og gi et mål for akseptabel bil-dekvalitet, og kan være et viktig verktoy under optimaliseringen.

For avlesning av fantombildene trengs et densitometer og et forstorrelses-glass. Granskningsforholdene bor ha vært kontrollert i fig. test 8.1. Anvend også Martsonkikkert.

k Referansen For fremtidig konstanskontroll tas referansebilder av fantomet på stedet. På forhand må det da ha rørt gjort mortakskontroll av rontgenapparani-

2

ren og fremkalleren må være optimalisert for valgt teknikk. Ta referansebil-der ved kontakt-teknikk og evnt. \cdforstørrelses-teknikk. Referansesvertningen bør ligge rundt 1,2 ± 0,05 OD, dersom ikke leve-randøren av fantomet angir noe annet. Hvis det er vanskelig å oppnå passe sverming i bildene kan eksponeringsautomatikken «lures» ved å legge noen filmer mellom kassett og automatikk.

Bildene avleses som angitt av leverandør, og/eller som anbefalt av Statens strålevern. De ulike verdiene for kontrast, oppløsning, lavkontrastdetek-terbarhet, minste svnbare diameter av forkalkninger osv, utgjor referanse-verdiene for senere kontroller. mAs-verdien er av mindre verdi som refe-ranse fordi en liten forflytning av fantomet forandrer testobjektenes posi-sjon slik at de kan forstyrre eksponeringsautomatikken.

k. Måleprosedyre Skjolder på filmene fra dårlige fremkallingsforhold og dårlig film-folie kontakt på\'irker lett avlesningen av bildene. Test 2.6, 4.3 og 5.1 bor gjo-res på forhand. Benytt referansekassetten (test 4.2).

Still opp fantomet på bordet som angitt i bniksanvisningen for fantomet, eksponer og fremkall på vanlig måte. Pass på at kammeret for ekspone-ringsautomatikken står der det stod da referansebildet ble tatt.

Hvis nodvendig juster med eksponeringsautomatikken slik at referanse-svertningen blir den samme som på referansebiIdene tatt med stedets apparat. For at ulike fantombilder skal kunne sammenlignes må referanse-svertningen ligge innenfor ± 0,05 i svertning.

1 avsnitt 6.1.1-6.1.3 nedenfor er det gitt råd og veiledning i bmken av ulike bilde-kvalitetsfantomer som Strålevernet har erfaring med. Uavhengig av fantom og avlesningprosedyrer, er det nyttig å henge opp fantombikiet ved siden av referanse-bildene, og gjore en rent visuell sammenligning.

6.1.1 CGRogNRT

k. Størrelser som skal males og beregnes - Mål svertningen under filterne av aluminium, kopper og bh', sammen

med referansesvertningen (angitt som «bakgrunn» i manualen). - Beregn som angitt verdiene for kontrast og raten av sprcdt stråling i

forhold til primær (S/P). - Les av linjerasteret i de to retningene. - Les av minste diameter som sees klart avgrenset av lavkontrastdctaljcne

50

innenfor hver kontrastgruppe. - Forsok å si noe om svnbarheten av forkalkninger.

Lavkontrastobjektene har også vært forsøkt evaluert med «score»-system. Det enkelte sirkula:re objektet vurderes da nøye ved bruk av Mattson-kikkert. En gir 1 poeng for et objekt som avbildes som en skarp, ubrutt sirkel, 0,5 poeng for en noe mer uskarp sirkel der noe av konturen er brutt, 0,25 poeng for en diffus men avgrenset flekk. To «nabo» objekter som ikke avbildes separat gis folgelig kun samlet 0,25 poeng. Summen av poeng for alle lavkontrastobjektene utgjor samlet «score». Avlcsning av «score» krever trening, og det er en fordel om minst to personer på stedet skafTcr seg erfaring i dette.

W Anbefalte toleransegrenser

KONTRAST Slik aluminium og kobberfilterne er dimensjonert i CGR- og NRT-fanto-mcne er det lite som skiller mellom god og dårlig kvalitet, i storrelsesor-den 0,02 for kontrast under aluminium. Det vil derfor også være vanskelig å fange opp små kvalitetsvariasjoner over tid v.h.a. denne paramerercn.

Sammenlign måleresultatet med kontrastverdiene fra egne rcferarisebilder og de referansebildene som ftilgte fantomet/ble tatt ved annet mammogra-fisenter.

SPRKDT .STRÅLING Beregning av spredt stråling er litt forskjellig for de to fantomene CGR og NRT. I begge tilfelle ligger den store forskjellen i om avbildningen er gjort ved rasterteknikk kontra uten raster. Hvis fremkallingen fungerer optimalt er det ingen grunn til at verdicne for S/P skulle forandre seg i forhold til egne referanser.

01TI.OSNING

Nordiske anbefalinger angir at opplosningsevncn midt i et 4,5 cm plexi-glassfantom skal være > 15 lp/mm. I CGR- og NRT-fantomene ligger lin-jerastcrne plassert på denne måten. CGR har kun mulighet for avlcsning opp til 16,6 lp/mm, NRT opp til 20 lp/mm. Avlesningen skal ikke endre seg i forhold til egen referanse. Et avvik kan skyldes forandring av fokus eller dårlig rilm/folie-kontakt.

IAVKONTRAST ninEKTF.RRARHKT De tre gruppene av Iavkontrast testobjekter har litt forskjellige kontrast-verdicr i CGR i forhold til NRT. NRT har 1 % kontrast som minste verdi.

-,i

og dette gir litt bedre muJighet til å skille på kvalitet. «Score» systemet gjør det noe enklere å skille mellom endringer i kvalitet. Rasterteknikk gir gjennomgående bedre «score» enn uten raster, utenom dette skiller ikke god og dårlig kvalitet svært mye ved avlesning.

KALK

Forkalkningene er «siktet» i fire grupper. Siden hver gruppe inneholder ganske forskjellige størrelser, er det vanskelig å vurdere synbarhet av kalk ut fra dette.

6.1.2 Leeds

k. Størrelser som skal males og beregnes - Mål med densitometer som angitt i bruksanvisningen bakgrunns-

svertnittø, svertningen i målepunktene for «hov svcrtning» og «bak-grunnsstoy», samt på svcrtningstrappa, trinn 1 og folsomhetstrinnet.

- Beregn bidrag av spredt stråling, kontrastindex og visuell kontrast. - Les av hoykontrast opplosningsevne i to retninger. - Les av hoykontrastdetekterbarhet ved antall klart synbare 0,5 mm og

0,25 mm detaljer, med tilhorende grenser for kontrasrdetekterbarhet. - Les av lavkontrast opplosningsevne. - Les av lavkontrastdetektcrbarhet ved antall klart synbare 6 mm detaljer,

med tilhorende grense for kontrastdetekterbarhet.

De sirkulære lavkontrastobjekrene kan evt. avleses med «score»-system, som bcskrcvcr for NRT-fantomet. Avlcsning av lavkontrast-linjcrastcr kan tenkes å gi supplercnde informasjon. I tillegg kan det ligge mye nyttig informasjon i å lese av svertingen langs kontrasttrappa i Leedsfantomct. En kurve tegnet med kontrasrtrinn langs x-aksen og sverming langs y-aksen gir et bilde av radiografisk kontrast i bildet.

k Anbefalte toleransegrenser De ulike bildekvalitetsparametrcnc som fantomet gir mal for, sammenlig-ncs med tilsvarende vcrdier fra egne refcransebilder, og evnt. referansebil-dcr tatt ved andre sentra. Toleranser for variasjonen i de ulike bildekvali-tetsparametrcnc er angitt i bruksanvisningen.

Når tcstobjekrplatcn plassercs på toppen av pJexiglassplatenc vil avlesning av opplosning gi dårligerc resultat enn tilsvarende for CGR og NRT (geo-metrisk uskarphet).

6.1.3 CIRS

Størrelser som skal males og beregnes Bruksanvisningen til dette fantomet er mangelfull, avleste referansebilder mangier. Fantomet er imidlertid billig og fullt brukbart med noen tillemp-ninger.

- Det mangier anvisning av hvor rcferansesvertning skai avleses. Les av 3 cm innenfor kanten i sentrum.

- Fantomet inneholder grupper av forkalkninger, plassert ulike steder i fantomet. Navngi plasseringen og angi ned til hvilken størrelse kalken er klart synbar. Angi også ved for hvilken størrelse kun en viss % del er synbar (teli flekker).

- Det mangier anvisning av hvordan kontrast skal males. Velg to trinn på kontrasttrappen, f. eks. trinn 5 og trinn 4, og les av svertingen her. (D,og D 4) Et brukbart mål for kontrast er gitt ved :

Kontrast = D = - A

- Lavkontrastdetekterbarhet kan leses som hvilken diameter en klart ser og hvilken diameter en kan skimte, eller vurderes etter «score»-system.

- Linjeraster mangier. Dette kan eventuelt kjøpes lost og legges oppå fantomet ved avbildning.

Anbefalte toleransegrenser Anbefalingsvis skal en kunne detektere kalk ned til 0,2 mm i mammografi. Fantomet gir mulighet for evaluering av dette.

Forøvrig vil både detebjon av kalken i fantomet, lavkontrastdetekterbar-het og kontrast som beregnet over, fange opp variasjoner i kvalitet like godt som de andre fantomene.

6.2 Forstørrelses-teknikk

Objektene i brystet forstorrcs av rent geometriske årsaker når avstanden mellom filmplanct og brystet oker. Film/folie-systemet avbilder et større objekt bedre enn er mindre fordi informasjonsmengden per arealenhet minker. Samtidig fordi fokus ikkc er er punkt, men har en viss utbredelse, vil objektene avbildes mer og mer uskarpt ved okende forstorrelse. Disse to faktorcne drar i motsatt retning når det gjelder bildekvalitet. Optimal grad av forstorrelse er en faktor 1,7-2 som tilsvarer at objektet avbildes omtrent midt imellom fokus og film.

For å redu geometrisk uskarphet til et minimum brakes mikrofokus ved for-storrelsesteknikk. Dette betyr hardere slitasje på anoden. For å kompensere for det-te er rorstrommen (mA) lavere ved forstørrelsesteknikk enn ved normalteknikk. Dette betyr av eksponeringstiden må økes for å få riktig svertning i bildene.

For lange eksponeringstider fører til bevegclscsuskarphet. Det er derfor vanlig å gå opp 2-3 kV for å oke gjennomtrengeligheten. Det er også svært viktig å komprime-re skikkelig.

W Kort beskrivelse av testmetode Kontroll av eksponeringstiden ved forstørrelses-teknikk etter installasjon av rontgenroret, og siden årlig.

k. Nødvendig testutstyr 4,5 cm plexiglassfantom, og som ved test 3.1.

k. Måleprosedyre Ta et bilde av plexiglassfantomet ved forstørrelses-teknikk, slik at svert-ningen i bildet blir 1,0 ND avlest i sentrum 3 cm fra brystveggen. Bruk den rorspenningen som anvendes ved gjennomsnitts rykke og tette bryst.

W Storrelser som skal males og beregnes Mål eksponeringstiden, eller beregn den ved å lese av mAs produktet og finne mA fra apparathåndboka for mikrofokus/innstillt rorspmning.

k Anbefalte toleransegrenser Eksponeringstid ikke vesentlig over 2 sekunder

;+

7 Stråledose 7.1 Dose fritt i luft (KERMA)

k. Kort beskrivelse av testmetode Denne testen beskriver de ulike korreksjonene og tillempningene som anvendes for å bestemme dose fritt i luft utfra en måling med ionisasjon-kammer. I mammografi er dose fritt i luft det samme som KERMA i luft (kinetic energy released in matter). Begge angis i enheten Gy (eller mGy). Ionisasjonkammeret forstvrrer eksponeringsautomatikken når det plasse-res i senter av strålefeltet. Derfor anvendes vanligvis manuell teknikk ved dosemålinger i mammografi. Målt stråledose skal da være proposjonal med innstilt mAs verdi. Ved måling av doseutbvttet, test 2.4, for videre beregning av stråledose til brystkjertelvev, test 7.2, brukes korreksjonsfak-torene angitt i denne testen.

k. Nødvendig testutstyr - Kalibrert dosimeter med ionisasjonskammer, 1-5 cm'. - Energiavhengigheten i mammografiområdet bor varre mindre

enn± 5%. - Termometer, barometer, målebånd. - Stativ for å stille inn kammeret fritt i luft.

W Måleprosedyre Kammeret stilles inn i strålefeltet i onsket avstand fra fokus (4,5 cm over bordet), med kompresjonplaten direkte over kammeret. Kammcrets fol-somme volum er ofte avmerket. Avstand til fokus skal males fra dette. Planparallelle kammere skal plasseres normalt på stralebimrcns akse.

k Sterrelser som skal males og beregnes

/ ; Komksjtmfor trykk op temperatur, kd Kalibrering av ionisasjonskammere er normalisert ril en viss temperatur og trykk. Målingen korrigcres for dette ved en klimakorreksjonsfaktor kj:

li = 7 6 0 . (f+273) '' P (t„, + 273)

der/) og t er dagens trykk (mm Hg) og temperatur (°C ) og t^ er refcransetempcrarur (20 °C eller 22 °C)

KJimakorreksjonsfaktoren ligger i størrelsesorden fira 0-4%, så en gjør normalt ingen stor feil ved å la være å korrigere for dette.

2) Korreksjon for kammerets energiavhengighet, k

Ionisasjonkammere er energiavhengige. Utslaget på instrumentet er altså korrekt kun for en referanse-strålekvalitet. For andre strålekvaliteter korri-geres med energikorreksjonsfakrorer k, girt i kalibreringsbeviset som fol-ger ionisasjonskammeret. Seiv for kammere som angivelig er spesielt kon-struert for mammografikvaliteter, kan energikorreksjonsfaktoren komme opp i 30 - 40%, så det er viktig å ta hensyn til dette.

3) Dosimetre med avlesning i mGy

IiistmmenrutslagetjM (mGy) korrigeres med energikorreksjonsfaktor k og klimakorreksjonsfaktor kd, etter følgende ligning :

KUl =M(mGy) •*,•*„

For noen dosimetre er det mulig å legge inn klima- og energikorreksjon-faktorer elektronisk.

4) Dosimetre med avlesning i nC

Ionisasjonskammeret er da levert med en kermakalibreringsfaktor N K med enhet mGy/nC, samt korreksjonsfaktorer for energi. Kalibreringen er også normalisert til gitt trykk og temperatur, slik at det må korrigeres for klima.

KIM = JK(nC)- AT» (mGy/nC) •*,-*<

5) Dosimetre med avlesning i mR

Den gamle enheten for cksposisjon var rontgen (R). Det finnes fremdeles instrumenter på markeder med avlesning i R eller mR.

Omregning til KERMA i luft gjores ved sammenhengen 1 R = 8,77 mGy

Det må videre også korrigeres for energiavhengighet og klima som over.

Videre handtering av data Måling av dose fritt i luft er nodvcndig for bcstemmclse av dose til bryst-kjcrtelvev (test 7.2). Fordi en er interessert i dosen ved de cksponerings-

iis

verdiene eksponeringsautomatikken velger, er det imidlertid dose per mAs-forholdet (test 2.4) som er interessant i denne sammenheng.

7.2 Stråledose til brystkjertelvev

Metoden for å bestemme stråledose til brystkjertelvev er forenklet og standardisert. Det er gjort med hensikt for enkelt å se effekten av ulike dosebesparcnde tiltak, og for å kunne sammenligne stråledose til pasient ved ulike mammografisentra og ved ulike teknikker. Stråledose ril den enkelte pasient på stedet vil variere med bryst-tykkelse og tetthet i forhold til dosen målt etter denne testen.

kt Kort beskrivelse av testmetode Dose til brystkjertelvev beregnes utfra kjennskap til strålekvalitet og KER-MA i luft ved hudoverflaten (5). «Standardbrystet» antas å være sammen-satt av 50% fett og 50% brystkjertelvev, og antas å være hardt komprimert ved fotografering. Dosen knyttes til en netto filmsvertning på ! ,0, etter eksponering av et 4,5 cm homogent plexiglassfantom. Dosen bestemmes for kontakt-teknikk, og bor males halvårlig til årlig.

Metoder gjor bruk av kjennskap til strålekvalitet og dose/mAs-forholdet, slik at test 2.3 og 2.4 (korrigert etter test 7.1) må være gjort på forhand.

k. Nødvendig testutstyr (se også test 7.1) - Et homogent 4,5 cm plexiglassfantom. - Densitometer.

k. Referansen Ved innstallasjon og innkjoring av et m-vnniografilaboratorium, er stråle-dosen en viktig parameter i optimalisei ingsprosessen. Når en har fått til gode bilder ved akseptable doser, er stråledosen likcledex en viktig referan-se for senere kontroller. Det er viktig at samme kassett brakes ved senere malinger. Dette bor være en kassett som etter sortering (test 4.2) er nær gjennomsnittet i folsomhet.

k. Måleprosedyre - Fremkalleren må fungere optimalt, dette kontrolleres med sensitometer

(Test 5.1-5.3) - Plasser plexiglassfantomct på pasientbordet, og eksponer referanse-

kassettcn ved innstilling av automatikken som for normalbryst. - Juster automatikken til en oppnår nettosvertning 1.0 på filmen avlest

3 er. i rra kanten i sentrum.

- Avles mAs.

Størrelser som skal males og beregnes - KERMA fritt i luft 4,5 cm over bordet finnes som produktet mellom

avlest mAs verdi ved 1.0 nettosvertning og dose/mAs forholdet fra test 2.4 (mGy/mAs), korrigert ved test 7.1.

- Ved kjennskap til halwerdilaget for aktuell strålekvalitet, kan over-gangsfaktoren mellom KERMA fritt i luft og DOSE til brystkjertelvev leses fra tabell 2.

HVL Komprimert brysrtykkelse, mm mm Al 30 40 45 50 60 70

Mo-anode 0,25* 0,3 250 200 180 160 130 110 0,4

W- anode 0,3 250 210 190 170 145 115

165* 200 180 160 130 250 225 200 165

210 190 170 145 270 245 220 185 0,4

Tabell 2: Absorbert dose til brystkjertelvev i mGy per 1 Gy KERMA fria i luft fed inngang hud. Dataene gjelder hardt komprimerte bryst bestående av 50%

fett og 50% brystkjertelvev (5). * Ekstrapolert verdi

- Dose til brystkjertelvev beregnes etter fblgende ligning:

DL = mAs (1.0 ND) • K™ ( m G y > • CV (mGy/mGy)

mAs

der CF er overgangsfaktoren mellom KERMA frittiduft og absorbert dose til brystkjertelvev. ( Q* I

Anbefalte toleransegrenser Stråledose til brystkjertelvev beregnet på denne måten bor ved et godt optimalisert system ligge < 0,6 mGy når en ikke bcnytter raster, og < 1,5 mGy ved rasterteknikk.

Tiltak hvis utenfor toleransegrensene Valg av film/folie og kasscttcr er faktorer av betydning for stråledose.

;.s

Forutsetningen for å oppnå doseverdiene foran er videre et godt optimali-sert fremkallingssysrem.

Ved rasterteknikk er det vanlig å øke rørspenningen med 2-3 kV for å hol-de stråledosen på et akseptabelt nivå. Dersom en likevel ikke greier å kom-me ned i dose kan det være ?.c rasteret er for «tungt».

De fleste endringer ved røntgenapparatet og/eller fremkaJlingssysremet vil resultere i at stråledosen forandrer seg. Slike forandringer fanges opp av de ulike konstanskontrollene som er beskrevet i denne handboken.

7.3 Dose fritt i luft på hudoverflaten

k. Kort beskrivelse av testmetode I endel studier benyttes TL-dosimetre for å måle stråledosen på hudover-flaten i mammografi. Måleresultatet vil da inneholde tilbakesprcdt stråling fra brystet til dosimeteret. Produktet mellom doseutbyttet (mGy/mAs) og mAs (1,0 ND) i test 7.2 gir dose fritt i luft i 4,5 cm hoyde over bordet. Tilbakespredt stråling i mammografi ligger på omkring 7%. Dersom en multipliserer med 1,07 vil en ha beregnet dosen ved hudoverflaten, til sammenligning med måling med en TLD på et 4,5 cm rykt brvst.

8 Granskningsforhold 8.1 Kontroll av lyskasse og bakgrunnsbelysning

W Kort beskrivelse av testmetode Lyskassen kontrolleres med henblikk på lysintensitet, variasjoner i intensi-tet over lysflaten og fargetemperatur. Reflekser fra andre lyskilder, varia-sjoner melJom forskjellige lyskasser for mammografi, bakgrunnsbelys-ningen og det innfallende lystets intensitet kontrolleres i tillegg. Testen gjores månedlig, eller ved skifte av lysstoffrør.

k. Nødvendig testutstyr - Lux-meter.

k. Måleprosedyre Lux-meteret leggcs mot lyskassen. Målingen utføres i seks forskjellige kva-drenter over flaten. Lux-meteret snues 180° og det innfallende lyset fra vinduer og rombelysning males.

Lyskassen inspiseres med tanke på artefakter og reflekser fra andre lyskil-der. Sjekk at det er samme type lysstoffrør i kassen (fargetemperatur etc).

k Anbefalte toleransegrenser Lysintensiteten bør være > 6000 Lux og ikke variere mer enn ± 10% fra gjennomsnittsverdien målt i de seks kvadrantene. Fargetemperaturen bor være blå/hvit ved bruk av blå-basefilm. Alle lyskasser som brakes til mam-mografi på ert sted bør ha samme lysintensitet og fargetemperatur. Det innfallende lyset bør være < 50 Lux.

k Tiltak hvis utenfor toleransegrensene Rengjøring av lysstoffrør og overflate. Skifte .av lysstoffrør (alle skiftes samtidig). Dempning av bakgrunnsbelysning eller avblending av vinduer med gardiner.

4 0

9 Ordliste Basislinje

Referanseverdien legges som en basislinje der linjen utgjør en tidsakse. Toleransene tegnes inn som linjer over og under basislinjen. Måleverdien fra konstanskontroll føres inn som punkter rundt/på tidsaksen.

Filmsvertning Filmens sverming males med densitometer og angis ved optisk densitet (OD). Kan også angis som nettosvertning (ND).

Forstørrelses-teknikk Fotografering med et luftgap mellom brystet og filmen, for å oppnå for-storrelse av mistenkelige funn. Teknikken innebxrer bruk av mikrofokus og ofte en annen rorspenning enn ved kontakt-teknikk, samt lavere ror-strom.

Grunnslør Avlest sverming på en fremkalt ueksponert film.

Halwerdilag (HVL) Den tykkelsen av et gitt materiale som reduserer strålingsintensiteten til det halve. I mammografi gitt som mm aluminium (Al).

Konstanskontroll Hver enkelt kontroll i en serie malinger, som gjores for å se ar utvalgte parametrer holder seg innenfor toleransegrensene, som kan muliggjore tidlig oppdagelse av drift i funksjonen.

Kontakt-teknikk Standardfotografering uten forstorrelses-teknikk. I begrepet inngår også normal innstilling av eksponeringsparametre som kV, sverrningskorrek-sjon og raster/ikke raster som brukes til gjennomsnitts tykke og tette bryst.

Kvalitetskontroll Den del av kvalitetssikringen som gjennom malinger, prover eller under-sokelser fastslår om er produkt eller tjeneste er i henhold til fastlagte kvali-tetskrav.

Kvalitetssikring Alle de planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å få tilstrek-kelig tiltro til at et produkt eller en tjeneste vil tilfredstille angitt krav til kvalitet.

mAs-produkt Produktet mellom rørstrøm i milliampére og eksponeringstid i sekunder (s).

Mottakskontroll Omfattende kontroll som gjøres i samarbeid med leverandør, etter at nytt utstyr har blitt installert eller etter større modifikasjoner ved eksisrerende utstyr, for å bekrefte at gitte spesifikasjoner holdes.

Nettosvertning Differansen mellom avlest filmsvertning og grunnslør, netto densitet (ND).

Optimalisering Valg av teknikk, valg av eksponeringsparametere og fremkallingsparamete-re, som i tilsammen gir best mulig bildekvalitet ved en akseptabel stråledo-se. I dette ligger å prøve seg fram med ulike alternativer til best mulig resultat.

Optisk densitet (OD) Avlest filmsvertning med densitometer.

Plexiglass Vevseksvivalent plastmateriale med kjemisk betegnelse polymetyl meta-krylat (PMMA), også kjent under betegnelsen Perspex.

Referansebetingelser Under hvilke betingelser de ulike referansene er kjørt. Konstanskontrollene må senere gjøres ved de samme betingelsene. Her inngår valg av teknikk (rørspenning, eksponeringsautomatikk, raster), hvilken kassett som er brukt, fremkallingsparametere osv.

Referansebilder Bilder av et fantom som skal brukes til sammenligning enten ved optimali-sering av ny apparatur, eller som konstanskontroll av egen bildekvalitet.

Referansesverting Avlest svertning under et nøytralt område av et bildekvalitetsfantom

Referanse Referanse-måleverdi for en funksjon som er fastlagt ved statuskontroll eller som en middelverdi av en serie konstanskontrolkr. Referanscne eta-bleres etter at optimalisering er foretatt.

Rørspenning Spenningen over røntgenrøret, oppgitt i kV

Rors trøm Strømmen over røntgenrøret, oppgitt i milliampere.

Statuskontroll Kontroll som utføres for å fastsette funksjonen ved et utstyr på et gitt tids-punkt.

Strålekvalitet Røntgenstråling emmitteres i et spekter av energier. Rørspenningen bestemmer den maksimale energien i spekteret. Strålekvaliteten karakteri-seres ved rørspenning, anodemateriale og filtrering. Et mål for strålekvali-tet er halwerdilaget.

Testobjekt Objekt innlagt i homogent fantom som brakes til å evaluere bildekvalitet.

Toleransegrenser Etablerte kriterier for akseptable variasjoner i måleresiiltater ved konstans-kontroll.

-H

10 Litteratur ( 1 ) Leitz W, et al, red. Om mammografi: Kvalitetssikring vid mammografi-

prestanda- odi konstanskontroller. Nordisk rapportserie i strålskydds-frågor, 1990:1. Stockholm: Statens strålskyddsinstitut, 1990.

( 2 ) European protocol for the quality control of the technical aspects of mam-mography screening. Appendix to chapter 4, Technical Aspects In: Kirkepatrick A, Tomberg S, Thijessen MAO. European guidelines for quality assurance in mammography screening. Report EUR 14821. Luxenbourg: Office for Official Publications of the European Communities, 1993.

( 3 ) Ween B, red. Mammografi. Oslo: Universitetsforlaget, 1992.

( 4 ) Fosmark H, Olerud HM. Kvalitetssikring i Mammografi. SIS Råd 1992:1. Østerås: Statens institutt for strålehygiene, 1992.

( 5 ) Rosenstein M, Andersen LW, Warner GG. Handbook of glandular tissue doses in mammography. HHS Publication FDA 85-8239. Rockville: Department of Health and Human Services, 1985.

4+

Vedlegg Skjemaer til testene

Dette vedlegget inneholder kopier av skjemaene som skal brukes til testene omtalt i heftet.

Skjemaer til å fylle ut er laget i A4-format og kan bestilles fra Statens stråle-vern, Postboks 55, 1345 Østerås, tlf. 67 14 41 90 , fax 67 14 74 07.

Eksponeringsautomatikken, konstans Ktr. 3.1

Eksponeringsautomatikken, funksjon Ktr. 3.2

Forsterkcrfolier Ktr. 4.2

Scnsitometri Ktr. 5.1-5.3

Sensitomctri, hele kurven Ktr. 5.1

Fremkalling - optimalisering Ktr. 5.2:1

Fremkalling - optimalisering Ktr. 5.2:2

Fremkalling - optimalisering Ktr. 5.2:3

Scnsitometri, tre punkter Ktr. 5.3

Bildekvalitetsfantomcr Ktr. 6.1 N RT, CG R og Leeds

+<

CO

c «J CO c o c" 0)

JX *3 CO

E o

•»-> 3 CO to en _c

"C

• sti-Statens

strålevern Ktr.3.2

Eksponeringsautomatikken, funksjon

Parameter kV raster kass.nr følsomhet(ktr.5.1)

Funksjon lykkelse(cm) mAs svertninci 2 3

4,5 6

Korreksjonstrinn

i

t +

korr.trinn mAs svertninq

Utført av dato

# .

Ktr.4.2 Sin Kt»

strålevern

Forsterkerfotier

Kassett nr. filmmerkinq mAs svertning

Middelverdi ±

Toleranser ±10%

±0,1

Sortert ut nr:

Utført av dato

Ktr 5.1-5.3 .St (item

strakvem

ZZIZ~ZZ~'Z2~iZZl%Z?2t~^t~T^-Z-~~£.-~~~-~-~T.~-~~~ZZZ-~~~~-

"""r::":"i:::"!:;-*l!!j_:"::""i:zt:";:"::::":::*;z:"^:x:T z--zz-zzzzzz»z„zi..zi :±::±:.;;.;:;;;: r;:,:..-Lh_i *.,.

1;;; ; . ;_:; ; : : ; i : : ; : ; i : ; : : i t : : ; ;3;; : : ; ; ; . ; ; : ; : : : t j ; : ;r . ; - ; ; . :

^; ; .3 .x: ; : : : : : i : ::::;:::::::::::::::::::::::;:;::;:::::::;: ± : ^ i : ; : : : : : r : : i : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : ; ; : : ; ; ; ; ;" : :":

'•W " * "t" " F T • • " • " • • " • " " X " " " " J ' i i * M *** '•' i * 1 '^

f +f r i ••-

4- -T£ -J ! - I ^ ± _Lf . . . , . . . . , . = » , . .

1 It. : , s ; i . . E . .L . tn : . , £ . . ; . . — 1 * 2 x"'" — • • ; - • • " ••--

T | J £ . . . , . tf J . Zj. 1 2 .1 4 5 6 7 » V ! • It 12 1.1 U Trfnn n «M« n j «U< * » »*« * • 1*1 U » .M U 1.4.4 IJI i.«* ! * • »

# . S w r?MI ttråltvtrn Sensitometri, hele kurven Ktr.5.1

G (ND 0.25 - 0.5)

Referanse

G (ND 0.25 -2.0)

Referanse

G (ND 0.5-1.5)

Referanse

Følsomhst (logEvedNOI.O)

Referanse

Grunnulør Referanse

O a f o

-fr * itr

Sin tem strålevern

Ktr. 5.2:1

Fremkalling-optimalisering

Film utført av dato

Sensltom.fllm nr. Temperatur FK TldFK

Trinn 1

2 3

4 i 5 i 6

7

B

9

10

11

12

13 _ ^ J _ 14 ' 15 —

---16 __._ —

--- •- -17

__._ —

--- •- -

18 — — — ....

— - • - - -"

19 — — —

.... — - • - - -

"

20

— — — ....

— - • - - -"

21

- -"

QninnMlar Q (ND 0.25-0.5) Q (ND 0.6 -1.5) G (ND 025-2.0) Fatawnhet logE I

-ft Ktn 5.2:2

Statens •nUveni Fremkalling-optimalisering

Temp.FK film utfort av dato

G (ND 0.25-0.5)

3 3.5 4 4.5 5 min 3 3.5 4 4.5 5 r.in Fremkallingstemperatur

følsomhet (logE ved ND 1.0) Grunnslør

3 3.5 4 4.5 5 min 3 3.5 4 4.5 5 min' Fremkallingstemperatiif

-fc. Ktr. 5.2:3 Fremkalling-optimalisering TidFK Film utført av dato

G (ND 0.25-0.5) G (ND 0.25-0.5)

32 34 36 38 40 C° 32 34 36 38 40 C°

Fremkallingstid

lolsomhet (logE ved ND 1.0) Grunnslør

32 34 36 38 40 C° 32 34 36 38 40 C° Fremkallingstid

ifc SiattM strålevern Følsomhet Witt på trinn

Sensitometri, tre punkter 5 3

Temp.FK TiciFK Film måned 19

Kontrast T r i n n _ - . •_

Bakgrunn*

llllll

llllll

llllll

| | | | |

llllll

llllll

llllll

l |

| | | | i i = 1 |

llllll

llllll

llllll

l

| i | 1

1 i | | 1 | |

llllll

llllll

llllll

l

imi = nm

3 = = = = =

inn = =

nm = Hil

= = lllll

= = 5 = = = 5 = = = = .1111

S I 55 s S m S3 BZ s cg m OE m 3E s caa en za BX EB BX xo XE ES BE m as •x ™ s BX

= nm

s = nm

= = = = = 5 = = = =

lllll lllll = = 1 = i 1 = j= = = = Illlllllll Illl

llllll

m

iiiiii

i Illlllllll 5 miii

iiii illlllllll Il

llllll

ll Illlllllll Illlll

llll

j= Illlllllll Ill

llllll

l Ill

llllll

l Ill

llllll

l

|

Illlllllll Illlll

llll Illlllllll

Illlllllll

=

Illlll

llll

miii

iiii

£

Illlll

llll

= = s s

Illll

lllll

nm

=

nm nm

HUI mm

nm = = nm

=

lllll lllll

lllll lllll = 3 lllll

= = S lllll

= = ! = = == == == = == = == = — — — — = = == == = == = ~ == = ~ = == = = == = BX CDJ

IIIIIE

SB =£ mun £ xa min a i aa UX SU] ox rna * i a pac za llll

lf =5 OM

lllllf

s us X B

IIIIII

IIHHI

IIII

miii

iiiiii

iiii

iiiiii

iiiiii

mii

llllll

llllll

llll

llllll

llllll

llll

imiii

iiiim

ii llllllllllllllll illlll

llllll

lllll

illlll

llllll

lllll illllllllllllllll

Illllllllllllllll llllllllllllllll Ill

llllll

llllll

ll Ill

llllll

llllll

ll Ill

llllll

llllll

ll lll

llllll

llllll

l Ill

llllll

llllll

ll .ll

llllll

llllll

ll

Illllllllllllllll Illllllllllllllll Illllllllllllllll Ill

llllll

llllll

ll

illllllllllllllll Illlll

llllll

lllll

Illlll

llllll

lllll

llllll

llllll

llll

Illlll

llllll

lllll

Illlll

llllll

lllll

Illlll

llllll

lllll

Illlll

llllll

lllll

1 1 1 l 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 l 1 l 1 1 1 1 1 1 1 1 lllllll i mini lllllll lllllll imiii lllllll lllllll mun nulli lllllll lllllll lllllll lllllll lllllll lllllll lllllll lllllll lllllll lllllll i llll

lll lllllll lll

llll

= = lllllll

=

lllllll i = mi

mi

lil

l SS ss lill

=

im = s = == 3 = s lill lill lill

lill s lill = = = = ss lill

= mi

1

iiiiii

iiiiii

ii iii

iiiiii

iiii

Illlll

llllll

l

1

IIIIII

IIIIII

I ill

llllll

lllll

Illlll

llllll

l IIIIIIIIIIIII. IIIIII

IIIIII

I Illllllllllll1 Il

llllll

lllll Illllllllllll. Il

llllll

lllll

Illllllllllll .Illll

llllll

ll

|

Illlll

llllll

l Ill

llllll

lllll Illllllllllll

Illllllllllll. Illlll

llllll

ll ill

llllll

lllll

.Illll

llllll

ll Ill

llllll

llll

'Illll

llllll

ll ill

llllll

lllll Illllllllllll

Illllllllllll IIIIIIIIIIIII

Illlll

llllll

lll iiiiiiiiiiiiiii III

IIHIII

IIIIE 3 D as

minim

um

IIIIIH

IIIIII

IE illllllllllllll illllllllllllll Ill

lllUl

lllllt

Illllllllllllll

|

Illllllllllllll lllll

llllll

lllf

iiiiii

iiiiii

iii illllllllllllll Ill

llllll

llllll

III

IIHIII

IIIIE

III

IIHIII

IIIIE

Illllllllllllll illllllllllllll

acq BBt

£

nat

llllll

llllll

llt

i

Illllllllllllll lllll I

llllll

lll

SE

S==™==lisi==l=sl========gS=lg=|

lillil

llilll

llllll

iii

iiiiii

iiiiii

iii llllllllllllllllll

llllllllllllllllll llllll

llllll

llllll

III

IIIIII

IIIIII

III

Illlll

llllll

HUI

lll

llllll

llllll

lll llllllllllllllllll

liimiim

miiii III

IIII

IIII

IIII

III

llllll

llllll

llllll

lll

llllll

llllll

lll

llllll

llllll

llllll

IIIIIHIIIIIIIIIII llllll

llllll

llllll

lll

llllll

llllll

lll

llllll

llllll

llllll

llllllllllllllllll llllll

llllll

llllll

lll

llllll

llllll

lll

IIII

IIII

IIII

IIII

II lll

llllll

llllll

lll IIIIIIIIIIIIIIIIII

IIIIIIIIIIIIIIIIII

s

iiiiim

iiim

iiii

llllll

llllll

llllll

lll

llllll

llllll

lll

IIIIII

IIIIII

IIIIII

• 1 i i i i 1 1 1 • i i i I i 1 1 1 i i 1 1 1 1 i 1 1 i I i m • '

• m • • B B 8 9 s B a 9 • 8 9 B 9 B 9 8 B 8 a 8 a 9 B 9 8 9 8 8 B sl • i • • •

• m • 1 • • • i •1 Dag 5 10 15 20 25 30

-fe Statens strålevern NRT Ktr. 6.1.1 Sted. dato utført av _

P a r a m e t e r

kV Dose: mAs Density: D(AI) Density: D(Cu) Density: D(Bg) Density: D(Pb1) Density: D(Pb2) Contrast Al Contrast Cu

Scatter/primarv ratio R1 : lo/mm R2: lp/mm Magn.factor

Contrast-detail CD (3%) Contrast-detail CD (2%) Contrast-detail CD (1%)

D - L> " B g " « I

D„_ - D„. —D„ - D

* Nrømts strålevern

CGR Ktr. 6.1.1

Sted dato utført av

P a r a m e t e r

kV

Dose: mAs Density: D(AI) Density: D(Cu) Density: D(Bg) Density: D(Pb) Contrast Al Contrast Cu

Scatter/primary ratio RI : lp/mm R2: lp/mm Contrast-detail CD(3,4%) Contrast-detail CD (2%) Contrast-detail CD(0,6%)

Mikrotorkalninger M1 Høydeforvregning M2

C - D 6a ' DCa s/p - Pw»

• «tv Statens

strålevern

L E E D S Ktr. 6.1.2

Sted- dato utført av_

P a r a m e t e r

kV Dose: mAs Density: D(Bg) • High density ® Base-plus-fog © Base-plus-fog (step one) O

Scatter 1 ( O ) minus ( • ) 1 Speed index (step ) ©

Contrast index I ( • ) minus ( O ) l Visual contrast 11 minus ( O ) i 1 (•) ' RHS: Ip/mm

LHS: Ip/mm Low contrast groups/lp.mm

6mm details, numb.det./thresh.contr. 0.5 mm details, numb.det./thresh.contr. 0.25mm details, numb.det./thresh.contr. Particle stepwedge, smallest detecteble

Mammografi er en røntgenologisk undersøkelse av brystene der en leter etter små vevforandringer som er typiske for brystkreft, og som kan være vanskelig å skille fra normalt brystvev. Det stilles svært strenge krav til bildekvalitet i mammografi, derfor er det viktig med hyppige kontroller av kvaliteten på røntgenapparatet og tilhørende utstyr.

Handboken inneholder prosedyrer for teknisk kvalitetskontroll i mammografi, med vekt på periodiske kontroller som radiografer kan utføre med vanlig tilgjengelig måleutstyr. Det er også beskrevet metoder for evaluering av bildekvalitet, samt beregning av stråledose til pasient. Anbefalte toleransegrenser er gitt, samt forslag til tiltak dersom målingene gir verdier utenfor toleranscne. Kontrollene skal kunne avdekke forhold rundt røntgenapparat og fremkallingsmaskin som feil, slitasje, suboprimal innstilling eller feilbruk.