BegeistretET MAGASIN FOR KVINNER I NETTVERK HØST 2012

Glade damerI HERRENS TJENESTE

Kvinner i nettverkTEAMTUR TIL INDIA

Regional konferanse UNDRING OG BEUNDRING

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

Du sitter nå med det nye nummer av ”Begeistret”, Kvinner i Nettverks magasin. Med dette magasinet ønsker vi å informere og inspirere hverandre med alt det som Gud gjør iblant oss og taler til oss om. Ha en velsignet lesning…

I denne artikkelen i begynnelsen av bladet vil jeg dvele litt ved det som er tema for årets konferanse; ”Nå skaper jeg noe nytt!” Dette er et tema som står i livets tegn. Gud er livgiver – i naturen, blant oss mennesker, ja også i himmelen. Når vi får leve med ham så er vi koblet på livskilden, en kilde som er sterkere enn dødens krefter. Vi ser det mange ganger i Bibelen, og vi har sett det i våre liv – Gud elsker å skape noe nytt!

I Israel levde det en kvinne som la seg om kvelden med bekymring og våknet om mor-genen med de samme tankene; ”Dette var ikke det livet jeg hadde drømt om…” Hun var enke, hun skulle ta seg av sin sønn og seg selv, og alternative, kreative løsninger var oppbrukt. Det eneste som kunne redde henne nå var noe overnaturlig.

Det er dette som er bakgrunnen for historien i Det Gamle Testamentet som kalles for ”Sareptas krukke”. Utrykket ”Sareptas krukke” har siden blitt et uttrykk for det å aldri mangle noe, å ha et overflodshorn av velsignelse. Etter møtet med Herrens tjener ble hennes beger/oljekukke aldri tomt, og hun som hadde sluttet og drømme våget å drømme igjen. Hun var fortsatt enke og alenemor, men hadde erfart at Gud ser til sine og gir dem en framtid – ja, gir dem håp.

”Nå skaper jeg noe nytt!” La oss sammen våge å drømme – og enda mer; La oss våge å leve! Ditt og mitt liv er ikke langt unna Guds krukke av velsignelse. Vi stopper heller ikke med det; Guds velsignelse er heller ikke langt borte fra der du går ut for å bringe Guds liv og frelse til dem som venter… Det begeistrer meg!!

Gode ønsker fra Elin

Elin Linde FagerbakkeDaglig leder, Kvinner i Nettverk

Utgiver: Kvinner i NettverkAnsv. redaktør: Elin Linde FagerbakkeOpplag: 4000

Layout & produksjon: Reklamebanken

Prosjektleder: Ann Kristin Sollihaug

www.kvinnerinettverk.no

bege

ist

ret

in

nho

ld

BEGEISTRET

innholdJenter i nettverk s 3

Glade damer i Herrens tjeneste s 4

Ulikhet som styrke s 6

Inspirert dame s 7

India Teamtur for KIN s 8

Babyhuset i Mosambik s 11

Konferanse:Nord s 12

Konferanse:Rogaland s 13

Konferanse: Sogn og Fjorane s 14

Profetisk maling s 15

Radikal forandring s 16

2

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

”Da er det kvinnekonferanse igjen, og vi jenter gleder oss veldig! Det er deilig å komme sammen og prise Gud. Fjordårets konfer-anse var storslagen, og i år tror vi det blir enda bedre. Vi jenter i nettverk ønsker at enda flere skal få et personlig forhold til Pappa Gud, og kjenne hans kjærlighet til oss. Det er godt å vite at vi er elsket av en himmelsk pappa som alltid vil oss det beste - en far som er med oss i motgang og gleder. Det er styrkende når vi jenter kommer sammen og kan dele vitnesbyrd med hverandre. Fellesskapet i Jesus er det beste, og vi fryder oss i hans nærvær! ”

Det har vært et voksende antall av yngre på den Nordiske Kvinne konferansen, og det er fantastisk gledelig. En ny generasjon sendes ut i liv og tjeneste med glede og ild i hjertet…

LEDERTEAM KVINNER I NETTVERK I NORGE: Gunhild O. HansenMary MonsenGunvor S. AndresenWenche EgelandElin L. Fagerbakke

KONFERANSE KVINNER I NETTVERK For mer info om nasjonale og internasjonale konferanser Se www.kvinnerinettverk.no

kjærlighet

usikkerhet

GudPappa

Jenter i Nettverk er de unge ”damene” blant oss. De har egne jentemøter, har ansvaret for et fellesmøte og samles ellers til uformelle treffpunkt under konferansene våre. Her kommer en liten hilsen fra en av dem som er i komiteen;

Ingvild Andesen, Elise Vistnes, Cecilie Coward

3

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

- Gleden i Herren er min styrke. Den gleden kan vi ha på tross av, og ikke bare på grunn av omstendighetene, sier forkynner Annie Schaug.

4

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

Å være kristen er en konstant teamvirksomhet, og jeg fikk en direkte tiltale fra Herren om å ta kontakt med Kvinner i Nettverk, forteller Annie. – For meg som forkynner så har dette nettverket betydd enormt mye.

Her får jeg være meg selv, og jeg merker at jeg i langt større grad tør å by på meg selv. Kvinner i Nettverk har gjort meg mer opp-muntret og begeistret i mitt kall! Annie Schaug er overbevist om at Kvinner i Nettverk er en ressursbank inn i de lokale menighe-tene, noe hun merker godt når hun reiser rundt som forkynner.

Undertegnede møtte Annie og Magritt under Kvinner i Nett-verks regionale konferanse på Stjørdal i mars 2012. Møtet med de to forkynnerne åpenbarte først og fremst to glade, begeistrede og sprell levende Herrens budbærere. – Jeg ønsker sterkt å peke på det som er min hjertesak; At gleden i Herren virkelig er vår styrke som kristne, understreker Annie. Jeg har et brennende øn-ske om å få formidle at Jesus er nok for oss! Som kristne i Norge i dag ønsker vi også å ha alt annet i tillegg. Samtidig opplever jeg at mange kristne utvider sine grenser på en negativ måte. Når man reiser rundt til de ulike kristenflokkene, så opplever man dessverre mye motløshet. Dette tror jeg er årsaken til at så mange leter etter substitutter. Man får kanskje ikke bønnesvar, og derfor blir man fristet til å avlegge et besøk hos en healer, en sjaman el-ler noe lignende. Da har man gått over grensen som Gud har satt for oss kristne. Legg merke til det Paulus sa; At han ikke ville vite av noe annet hos oss enn Jesus Kristus og ham korsfestet!

Her er vi også inne på Magritt sin hjertesak, nemlig utholdende og trossterk bønn. – Vår tids kristne ønsker raske svar, og veldig få prioriterer faste og utholdende bønn. Det blir ofte sagt at de gamle snakket om å be seg igjennom, og nettopp det gjorde de. De merket når det ble gjennombrudd i den åndelige verden, og dit hen kan vi komme også. Det har bare en pris… Guds ord taler om å be og ikke få, fordi vi ber galt. Vi kan ikke omskrive teologien ut fra manglende erfaringer. Guds ord står over våre erfaringer og opplevelser og er urokkelig. Det er så viktig at vi

holder fast på Guds ord, og at vi kan vokse i bønn. Vi må forstå Guds vilje, for dermed å be Guds vilje. Ei dame sa til meg at vi heller kunne bedt – og dermed spart oss for en masse arbeid, og jeg tror det ligger mye i det. I dag er det imidlertid ofte sånn at «the show must go on», og det blir mengden av aktiviteter som avgjør om en menighet fungerer godt eller ikke.All «suksess» i Guds rike avhenger etter min mening av et gjenn-ombrudd på «kne-veien», understreker den karismatiske bønne-kvinnen, som gjennom mange år har vært leder for en tverr- kirkelig bønnetjeneste i Tromsø. Der har de blant annet ukentlige bønnemøter i formannskapssalen i forkant av formannskaps- møtene. De har oppnådd veldig god kontakt med flere offentlige instanser som mer enn gjerne ønsker å stå på bønnelista!

Både Annie og Magritt opplever at mange kristne rundt omkring får fornyet tro og nytt mot når de frimodig forkynner at vi uan-sett omstendigheter kan få holde fast ved Guds løfter. Akkurat slik som Abraham, sier Magritt – selv da alt håp var ute, trodde han likevel. – Gud skuffet ikke. Det er et stort privilegium å vite at Gud er evig trofast. Bønnens hus er et Gledens hus, fordi jeg vet at min tro og min bønn skal bære frukt. I en tid som vår trenger vi mer enn noen gang å tale tro til hverandre. Vantroens grep er bare destruktivt i kristen sammenheng.

Annie Schaug har i løpet de siste to årene også tatt steget inn i Statskirken for å tjenestegjøre. – Jeg har gleden av å reise rundt i alle sammenhenger og opplever at etiketter ikke er så viktige lenger. Jeg ser også til min store glede at vekkelse skjer der jeg minst av alt venter det! Om samarbeidet med Magritt, sier Annie. – Det har vært veldig berikende. Magritt er akademiker mens jeg er billedkunstner. I utgangspunktet er nok ikke det noen god miks, men for vår del har det vært fantastisk. Jeg har stor respekt for denne kvinnen og hennes tjeneste i Guds rike.

- AV ARNE-BJØRN FOSSEN

Sammen med forkynnerkollega Magritt Brustad har hun vært et viktig bidrag under Kvinner i Nettverk sine samlinger de fire siste årene. Men ikke bare har de bidratt; Både Annie og Magritt forteller at kontakten med Kvinner i Nettverk har vært en personlig berikelse for dem begge to.

glade damerI HERRENS TJENESTE

5

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

Vi kan ikke være sterke i alt, men – sammen kan vi gjøre hveran-dre komplette! Vi kan trene oss i å se hverandres styrke og forstå hverandres verden. Det vil åpne for nye muligheter ut fra en slik forståelse. Du kan velge å se at forskjellighet er en forutsetning for nyskapn-ing, i stedet for å se på det som en trussel.

I utfordrende situasjoner kan vi erstatte spørsmål som ”Hva er årsaken?” og ”Hvem har skylden?”, med: ”Hva gjør vi for å hånd-tere denne saken?” og ”Hvordan virker mine handlinger på an-dre?” Å forstå handler om å se den større sammenheng og lete etter svar på hva vi holder på med akkurat nå, og for deretter å se hvordan vi kan komme videre herfra. Denne måten å forstå på inviterer til nysgjerrighet og interesse for hvordan den andre opplever forskjellige situasjoner. Det må være mulig å utnytte denne forskjelligheten! Det er viktig at vi unngår at den utvikler seg til en brysom konflikt.

Vi trenger å håndtere forskjellighet på en måte som gjør at vi får utnyttet den maksimalt på en positiv måte. Sjansen for at den ut-vikler seg til destruktive relasjonskonflikter må reduseres. Våger vi å ta et steg ut i dette mangfoldet, som kan være både spen-nende og utfordrende? Forskjellighet gir mangfold, muligheter og det utfordrer. Det har positive ressurser i seg. Vi trenger å akseptere nytten av forskjellighet.Det vakre i forskjelligheten gir oss et viere perspektiv. Respekt for forskjellighet er faktisk respekt for selve menneskeverdet. Gud har skapt oss unike, i Hans bilde – det finnes ikke to mennesker som er like!

Skulle to ulike perspektiv føre til en konflikt, er det ikke nødv-endigvis noe negativt. Tvert imot – en konflikt kan være positiv. Den kan være nødvendig for at en virksomhet skal utvikle seg, og for at nye ideer skal fremkommer. Det kan være utgangspunk-tet og starten på en ny retning, nye sider oppdages, ja en helt ny verden kan inntas ved at en konflikt oppstår. Forskjellighet kan da føre til positive oppdagelser, for oss selv og vår sammenheng.

ULIKHET SOM

Hvordan er det mulig at du som leder kan manøvrere når du skal fungere som støttespiller, inspirator, utfordrer, trener osv., der hvor forskjelligheten dominerer?

Hvordan kan du som leder se de store mulighetene som ligger i forskjellighet i den sammenheng du er leder?

LIV KALAND FJELLSTAD

Liv Kaland Fjellstad er kommunikasjon-/coachutdannet, og Master of Innovation Management fra Karlstads Universitet. Liv underviser på CoachingAcademy, Høyskole for ledelse og teologi, underviser i regi av Høyskolen i Oslo og Akershus og tar oppdrag i privat og offentlig virksomhet.

styrke

6

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

Flere kvinner reiste til den Nasjonale Konferansen i Kristian-sand. Her ble vi både inspirert og fornyet. Det åndelige og so-siale fellesskapet vi opplevede på konferansen var unikt. Det gav mersmak, og vi ønsket å få flere med oss. Vi erfarte imidlertid at det for noen ble litt vanskelig å komme av gårde til denne kon-feransen som ble arrangert såpass langt borte som Kristiansand.

Dette var hovedgrunnen til at vi ville starte regionale konferanser i Bergen. Vi ønsket at flere skulle få oppleve det gode fellesskapet vi opplever på KIN sine konferanser, ved å gjøre konferansen tilgjengelig for kvinner i regionen. Videre ønsket og ønsker KIN å danne nettverk over hele landet, så da var det i grunnen bare å gå for det! Vi har sett at det er viktig å ha en slik kombinasjon av nasjonalt arbeid og lokale/regionale arrangementer. Dette gir et spekter av virksomheter rundt omkring i landet som knyttes sammen med det øvrige arbeidet i landet. Den store nasjonale – nå Nordiske – konferansen blir så den store fellesfesten hvor alle virkegrener samles en gang i året!

Hvor mange var dere da dere startet opp?Da vi startet opp det regionale arbeidet, var vi 5 kvinner fra ulike menigheter. Etter hvert har vi knyttet til oss personer som kan være med i veiledning, bønn og praktisk arbeid. Disse gjør en uvurderlig innsats, og vi er helt avhengige av hverandre når vi skal drive nettverksbygging. Det som startet opp som et lite team har blitt til noe som berører hundrevis av kvinner i regionen.!

Hvordan har du opplevd at arbeidet har fungert disse årene?Vi har hatt fokus på enhet og ønsker derfor å invitere kvinner fra ulike menigheter. Vi vil være med å skape en arena hvor alle kan oppleve det gode fellesskapet med Gud og hverandre. Det er utrolig berikende å komme sammen på tvers av sammenhenger. Samlingene skal inspirere til videre arbeid i egne menigheter og fellesskap. Jeg tror det er sunt og riktig at vi kan stå sammen – og også vise det på en slik måte.

Hvilke utfordringer har du opplevd disse årene? Har alt gått på skinner?I perioder har det vært krevende å drive kvinnearbeidet. Det er mye tradisjon, kultur og sterke meninger som kan påvirke oss,

men jeg opplever vel at de aller fleste ser at kvinner er en viktig ressurs også i menighetene. Jeg tror vi er kalt til å stå sammen med mennene, ikke som en konkurrent om posisjoner, men fordi vi har ulike gaver og tjenester som kommer til uttrykk ved at vi står sammen.Jeg opplever at Gud har kalt meg til å stå i dette arbeidet, og da er det vanskelig å slippe taket før en kjenner en tydelig ledelse på det. Så håper vi også på at enda flere yngre kvinner etter hvert kan tre inn og overta…

Hvor mange kommer til konferansene dere arrangere?Det kommer gjerne 3-400 kvinner. De er nokså trege til å melde seg på her i Bergen, så vi vet egentlig ikke hvor mange som kom-mer før helgen er der! Her har vi et forbedringspotensiale i Ber-gen og omegn!

Hva er hovedfokus for denne høsten?. Vi har spurt oss selv hvordan vi best mulig kan få det regionale arbeidet til å fungere her i vest. Vi ønsker blant annet å ha et sterkere fokus på bydelene. Våre konkrete planer er å invitere kvinner hjem til frokost eller lunsj. Det er lavere terskel for å takke ja til en slik invitasjon, og dermed lettere å invitere kvinner som ikke har en tilsvarende fellesskaps- eller menighetstilknyt-ning. Et annet satsningsområde er misjon. Vi ønsker å vekke misjonsengasjementet i enkeltpersoner og menigheter. Vi må bli flinkere til å snakke om misjon – også på frokostmøtene. Det er ikke vanskelig å vekke interesse for misjonsprosjekter hvis det er konkrete prosjekter som det går an å følge med på. Minoritets-grupper er også et satsningsområde. Vi må være kreative og se på hvordan vi kan nå denne gruppen kvinner.

Er det flere ting du vil nevne om denne høsten – hvilke drømmer har du – hva ligger foran?Først vil jeg si at vi har gjort endringer i lederskapet. Den yngste og den eldste skal lede arbeidet dette året. Kursen kan bli an-nerledes – det blir spennende…Vi vil være pådrivere for enhet i Bergen og omegn og se kvinner oppreist til det Gud har for dem, det være seg i hjemmet, i me-nighet, i samfunnsliv og på arbeidsplassen.

MED FRAMTIDSTRO!

Mary Monsen har vært leder for Kvinner i Nettverks (KiN) regionale konferanser i Bergen siden de startet opp i 2004. Mary er gift, er mor, farmor og jobber fullt.

inspirert dame

Kvinner er en viktig ressurs!

7

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

Tanken var å samle innfødte misjonærer som jobber oppe i fjellene i Himalaya-regionen til inspi-rasjon, fellesskap og utrustning. Dette er kvinner med en enorm overgivelse til Gud som jobber under svært vanskelige forhold. Mange av dem har ikke mer enn 12 kroner i måneden i fast støtte, og le-ver fra hånd til munn. I tillegg lever de i områder hvor det er forfølgelse av kristne, og det vanskeliggjør også forholdene de lever under. Alt dette har ikke stoppet dem, men bran-nen de har på innsiden lar seg ikke slokke av nød eller forfølgelse. Evan-geliet må ut til alle dem som ikke har hørt og nettopp i det området som de jobber er det den største samlingen av unådde folkegrupper i India.

Til en slik gruppe av ”helter” kommer vi fra det rike Norge, et land hvor vi har alt vi trenger, og hvor vi også har frihet til å forkynne evangeliet. På en måte så skulle en tro at det ville ligge store utfordringer i å kunne

møtes hjerte til hjerte, med så store forskjeller i erfar-inger, leveforhold og kultur. Ville vi kunne nå inn, og ville de kunne føle at de nådde inn til oss?

Vår usikkerhet i forhold til det ble gjort grundig til skamme… For en konferanse vi fikk ha sammen, og for noen dager før og etter arrangementet! Det var som om Gud smeltet oss sammen og utøste sin kjærlighet i blant oss, den kjær-lighet som skaper en enhet som er så nydelig og fargerik. Vi ble rørt til tårer av å høre dem dele, og vi fikk også formidlet det som lå på vårt

hjerte. Noe av nerven i Kvinner i Nettverk er jo dette med;”Guds kvinner i frihet, enhet og mangfold”. Det var herlig å se hvordan vi kunne flyte i en salvelse i å for-midle nettopp dette.

For de 130 flotte kvinnene var dette et budskap som gikk inn… Som troende som lever under tøff motstand

Teamtur for Kvinner i Nettverk

I februar ble det skrevet et nytt kapittel når det gjelder Kvinner i Nettverk og misjon. For første gang dro vi et team fra Norge til India for å kjøre en konferanse som et samarbeid mellom Kvinner i Nettverk og Ungdom i Oppdrag, Nord-India.

Det var som om Gud smeltet oss sammen og utøste sin

kjærlighet i blant oss, den kjærlighet som skaper en enhet som

er så nydelig og fargerik.

Guds kvinner i

frihet, enhet og

mangfold

8

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012fra både mennesker og den åndelige vir-

kelighet, ble det som balsam for sjelen. De lever også i et kastesamfunn som har en ugudelig rangering av mennesker. Når en så i tillegg er kvinne, da kan en risikere å ligge nederst på rangstigen, en plass hvor det er mye forakt og lite verdighet. Der-for var dette budskapet som Gud har lagt på hjertet til oss i Kvinner i Nettverk rett budskap i rett tid til denne forsamlingen. Gud gikk på dypet - og kvinnene opplev-de å løftes opp. Samtidig gikk vi prosesser med Gud hvor han gjorde viktige ting i våre liv også. Gjennom alt dette så ble vi ført sammen, og vi ble inspirert til å gå videre sammen for en felles drøm. Disse dagene ble veldig viktig for den videre op-pbygningen av arbeidet i India.

Vi fikk også møte slumarbeidet i Dehli. Det går ikke an å være forberedt på en del av det vi fikk se der. Vi i Norge har blitt litt kjent med noe av arbeidet i India gjen-nom det arbeidet som Moder Teresa har gjort i Calcutta. Nå sto vi selv midt oppi det og så det med egne øyner, luktet på det med egen nese og hørte med egne ører. Ei av dem som gjorde sterkest inntrykk var den lille jenta på 7 år som gjennom dagen måtte passe sine to yngre søsken på 1 og 3 år mens mammaen var ute og prostituerte seg. Pappaen var også hjemme, men lå for døden i det lille skuret på noen få kvadrat. Kan dere se det for dere? Dette var ei lita jentes hverdag i slummen i Dehli, et møte som vi aldri kommer til å glemme.

Teamtur for Kvinner i Nettverk

Vi ønsker i Kvinner i Nettverk også å fortsette å bidra inn i dette arbeidet, i tillegg til det som vi gjør i Mosambik, Ukraina og andre nasjoner. Da ønsker vi både å lindre en slik type nød, og vi ønsker å stå sammen med kvinnene som jobber i Nord-India for Ungdom i Oppdrag. Det er over 200 av dem, og de fleste lever på et eksistensminimum.

9

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

Fra Lone Jakobsen har vi fått en presentasjon av de ulike tjenestene som vi står sammen med henne og de indiske kvinnene om:

HillCraftHillCrafts motto er å se kvinners drøm bli til virkelighet. Vi ska-per et livsforvandlende arbeidsmiljø, og gjennom dette ser vi stor vekst og forandring i kvinnenes liv. Alt overskudd i HillCraft går direkte tilbake kvinnene og deres familier. I dag er vi 47 kvinner som jobber i HillCraft, og det kryr av liv, glede og kreativitet i våre produksjonslokaler.

Profil:Deepa har jobbet hos oss siden mars 2012. Hun ble gift for 3 år siden, men mannen var sjalu og voldelig. En dag fant famil-ien henne slått både gul og blå, og med trusselen hengende over hodet om at mannen ville drepe det 8 måneders gamle barnet i magen hennes om det ble ei jente. Familien tok henne med seg hjem, og en måned senere fødte Deepa ei skjønn lita jente som akkurat nå har feiret sin 1 års dag. Deepa vil aldri bli gift igjen, og hun må leve med sårene og smerten fra et ødelagt ekteskap. Men jobben i HillCraft gir henne mulighet til å stå på egne ben og et søsterfellesskap med mye oppmuntring og moralsk støtte. Det stråler av Deepa, og hun er en mester i å lage ”Crown Card.” Deepa og datteren hennes er juveler i Guds krone, og vår bønn er at de må lære sin himmelske Far å kjenne, han som aldri vil svikte dem. Sjekk nettsiden vår: Hillcraftindia.com

Slumarbeidet i DelhiI Sør-Delhi jobber et UiO-team i 3 slumområder, hvor de driver skoler, barnehage, klinikk, hjelpearbeid, husmenigheter m.mer. I en av slummene, som Kvinner i Nettverk besøkte i februar i år, fikk vi se noen av de verste leveforholdet man kan drømme om. Vi fikk også treffe flere mirakelbarn som var blitt reddet gjennom UiOernes program for å dele ut vitamin- og mattilskudd. Vi var på besøk hos en familie som er blitt kristne, og kunne tydelig se

hvordan Jesus hadde forandret livene deres. De utstrålte Guds kjærlighet og hadde en verdighet som vi ikke så i livene til de som ennå ikke hadde møtt Jesus. I tillegg var huset deres rent! Kvinner i Nettverk støtter driften av dette arbeidet i slummen i Delhi.

KvinnearbeidetKvinnearbeidet i Nord-India ble grunnlagt på et profetisk ord om at vekkelsen vil fødes fram gjennom tårene til kvinnene i Nord-India. Vi startet opp for ca. 7 år siden, og i dag er vi et lederteam på 7 kvinner. Vi arrangerer en årlig konferanse for kvinnene som jobber i Ungdom i Oppdrag, og vi arrangerer også regionale konferanser. Flere av kvinnene har startet opp lokale nettverksgrupper som bl.a. arrangerer lokale konferanser, driver med ledertrening, bønnearbeid og etablering av inntektsgivende prosjekter.

Kvinner i Nettverk Norge er en viktig partner som gjennom for-bønn og økonomisk støtte til konferansene er med på å bygge opp dette viktige arbeidet i Nord India.

Lone Jakobsen, Nord-India

Fadderordning:Vær med å sponse en indisk kvinne med 200 kr i måneden! De fleste av de 2-300 kvinnene som jobber i UiO. Nord-India, er in-volvert i kirkeplanting, hjelpearbeid, opplæring med mer. Mange bor på geografisk avsidesliggende steder, under tøffe forhold både materielt og åndelig. Mange vet ikke hvor neste måltid skal komme fra, og når det ikke finnes mat i huset, så faster de i stedet og setter sitt håp til Gud. Disse kvinnene er helter i våre øyne, og vi vet at de er det i Guds øyne også. Som sagt har mange av dem har ikke mer enn 12 kr i månedlig støtte, og hvis du blir med som fadder du kan gi dem en lønnsøkning på hele 1600 prosent! Dette er vel investerte penger. Blir du med som fadder, vil du få tilsendt en profil med et bilde av kvinnen du støtter. Send en mail til wenche@kvinnerinettverk.no for å registrere deg som fadder for disse søstrene i Himalayafjellene!

Kvinner reist opp til liv og verdighet i

NORD-INDIA MOSAMBIK

10

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

Kvinner i Norge responderte med kjærlighet og giver-glede, og da et team fra Norge var på besøk ble penger overbrakt og byggingen umiddelbart satt i gang. Det er ikke noe langt byråkrati for å beslutte noe og satse

på noe i Kvinner i Nettverk! Etter som månedene så gikk reiste det seg et hjem for de minste i Pemba som ble kalt Casa Shalom, det betyr Fredens Hus. Fantastisk å ønske de svakeste av de svake velkommen hjem til Fredens Hus og Fredens Gud…

Vi har fått oversendt en frisk rapport fra Mosambik som vi her oversetter;”Barn, stab og misjonærer samlet seg på utsiden av vår nye byg-ning. Begeistring, lettelse og glede fylte oss over at denne dagen endelig hadde kommet. Vårt nye Babyhus var ferdigstilt!! Klar til å ta imot opp til 30 babyer og gi arbeid til opp til 14 lokale kvin-ner. Klare til å gå videre med visjonen vi har; å si ja til ethvert barn i nød…å stoppe for den ene.

Hvert barn hadde tatt på seg det fineste tøyet de hadde, og de le-kte med fargerike ballonger, mens de ventet på æresgjesten som skulle komme. ”Kvinner i Nettverk” har sådd så mye inn i dette nye Babyhuset, og det var en fryd å kunne overlevere saksen til Gunnen og Målfrid fra Kvinner i Nettverk, Norge. De fikk æren av å klippe over båndet. Heidi Baker hadde så en stund med bønn og bibel for barna, og hun delte også visjonen for dette nye huset. Vi priste Gud sammen og takket Gud for alt han hadde gjort for oss. Casa Shalom var blitt åpnet!

I dag har vi 5 barn som bor i dette huset sammen med 2 stab, og det er forberedelser for å ta imot mange til. Det bringer oss så mye glede at vi nå kan kalle dette et ”Hjem”. Vi har lekerom , utearealer og et stort soverom til dem alle. I tiden som har gått

etter at de flyttet inn har vi sett en stor forvandling i de små. Der det var aggresjon ser vi nå fred og glede. Vi har også lagt merke til at barna utvikler seg mye raskere enn det som vi ellers ser.

Ei av jentene som har flyttet inn i Casa Shalom er Madalena. Hun er ei søt liten 5-åring, som på grunn av sin bakgrunn ikke har utviklet seg slik andre 5-åringer – hun er ikke der hun skulle ha vært, etter sin alder. Vi har tro for at hun en dag skal bli i stand til å kunne springe omkring sammen med brødrene og søstrene her. Når Madalena kom var hun kledd i filler og hun var bare skinn og ben. Hun ble brakt til Heidi under en av gudstjenestene våre, og hun ble tatt imot som et nytt familiemedlem hos oss. Nå er hun i det nye huset, og det gir oss muligheten til å møte hennes behov slik det ikke har blitt gjort før. Hun stimuleres av kjærligheten, tryggheten og livet på senteret.

En annen av jentene som bor på Casa Shalom, Fredens Hus, er Margarida. Hun er 18 måneder gammel og hun går fortsatt med klær som er ment for babyer på 3 måneder. Hun er ei spe lita jente som har opplevd lidelsen av å miste sin mamma mens Margarida bare var noen måneder gammel. Den første dagen vi hadde henne hos oss, var hun dehydrert og svært svak. Men etter bare 24 timer var hun i stand til å sette seg opp og begynne å leke med de andre, ta til seg mat og hun sluttet å gråte. Det er fantas-tisk å se henne nå, og hun har funnet seg så bra til rette. Nå har hun lært å krabbe på gulvet for å finne leker, og hennes motorikk ligger ikke langt etter barn på hennes egen alder! Margarida er et fantaststisk vitnesbyrd om Guds godhet og kraft!”

Dette var altså en liten rapport fra Babyhuset, Pemba og Mosa-mbik. Det er fantastisk å få være med på noe sånt. For en opp-muntring til å fortsette å involvere oss i bønn, givertjeneste og teambesøk! Å stoppe for den ene…

Mange av dere har fulgt med på og til og med gitt til babyhus-prosjektet som Kvinner i Nett-verk har vært involvert i på basen til Heidi Baker i Mosambik. KiN kjente en spesiell tiltale fra Gud til å respondere på utfordringen om at grunnet manglende lokaliteter så maktet Irish Ministry ikke å ta imot flere av de minste barna.

MOSAMBIKBabyhuset i

11

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

Vi har fått mange positive tilbakemeldinger, og vet at konfer-ansene har betydd mye for mange. Det er veldig oppmuntrende for oss i komiteen, og vi har allerede startet å glede oss med tank-en på neste års konferanse i Honningsvåg. Så inspirerende det er å samarbeide med hverandre og med Gud! Så fasinerende å prøve å lytte til Guds tanker for landsdelen og for kvinnene der. Det å så ta skritt i lydighet – kanskje med litt ”skjelvende tro”, å se at Gud er trofast og gjør det vi føler Han har talt til oss om; det er stort!! Nytt av året var at vi hadde avslutningen på konferansen med gudstjeneste i Honningsvåg Kirke. Dette ble til gjensidig glede for konferansedeltakere og menighet, og de lokale gudstjenest-edeltakerne har gitt positiv respons på dette fellesarrangementet. Det har nok åpnet en trygg dør for mange til det kvinnekonfer-ansen representerer. En dør som vi fortsatt ønsker skal være åpen til gjensidig glede og inspirasjon. Vi er supertakknemlige for det Kvinner i Nettverk nasjonalt (KiN) har bidradd med, og det har betydd mye for mange her i nord. KiN har vist et levende engasjement og en enorm raushet. Som en liten smakebit av virkningene av konferansene her har vi bedt noen deltakere på årets konferanse om å dele sine vit-nesbyrd.

Elin Mikkelsen bor i Alta og skriver: Jeg ble frelst i begynnelsen av 80-åra. Etter noen år begynte jeg å gå min egen vei, og både bønn og bibellesing ble borte fra min hverdag. Etter mange år ute i verden følte jeg kallet fra Gud sterkere og sterkere.

I 2010 fikk jeg høre at noen bekjente skulle reise til Honnings-våg på ”stevne”. Jeg tok kontakt med ei venninne fra Havøysund og spurte om hun trodde dette kunne være noe for meg. Ja, selvfølgelig, var svaret. Alle de jeg kjente trakk seg, men jeg hadde en så sterk følelse at jeg skulle dit, så jeg reiste alene.Det første møte forandra mitt liv. En av lederne sto frem og talte

rett inn i mitt hjerte. Jeg tenkte at dette var sikkert ikke til meg. Men da møte var slutt, og dama kom rett til meg og spurte om jeg ville følge Jesus, var jeg ikke i tvil. Det ble et stort vendepunkt i mitt liv.

Jeg fikk en følelse av et sterkt nærvær av Den Hellige Ånd. Følelsene raste inne i meg. Gråt og latter. Flotte damer som tok seg av meg, og som ba for meg. Etter fire fine dager reiste jeg hjem med et sug etter å få oppleve mer med Jesus. Jeg er i dag en levende kristen som har funnet min plass i en menighet, takket være det jeg fikk oppleve sam-men med Kvinner i Nettverk. Jeg må også tilføye at jeg må tilbake til Honningsvåg hvert år… Herlige kvinner og gode forkynnere, flott lovsang, og et sterkt nærvær av Jesus og Den Hellige Ånd.Kvinner i Nettverk har betydd ALT for meg.!

Suvi Järvensivu bor i Utsjok i Finland og skriver:Jeg har vokst opp i en liten bygd i Nord-Finland på grensen til Norge. Siden jeg var tenåring har jeg hatt på hjertet mitt å bli kjent med flere troende på den norske siden av grensen.Denne sommeren ble drømmen en realitet da jeg satt i samme rom som kvinner fra Kautokeino, Karasjok, Tana og andre små steder i Finnmark.Gud er en Gud som oppfyller drømmer han legger i våre hjerter! Mens vi fikk høre vitnesbyrd fra hele Finnmark, forstod jeg at det er de samme utfordringene for kristne på begge sider av grensen. De er små flokker i små bygder som strever med å komme gjen-nom mørketiden, både åndelig og i det naturlige. Men da vi var samlet så jeg at vi ikke er så få likevel!!Det var fantastisk å komme sammen, og fantastisk å stå sammen. Vi kunne i fellesskap kjenne på Guds hjerte for nordområdene, gjennom at vi ba og tryglet Faderen om å øse ut sin Ånd over dette området Han har plassert oss. Må Guds ild falle på våre liv, så vi mer og mer kan være Hans lys i mørket!

Undring og beundring!

REGIONAL KONFERANSE I NORD:

Av og til bruker vi formuleringen at ”vi står undrende å ser på” det som Gud gjør… En slik formulering er fristende å bruke etter vår femte regionale kvinnekon-feranse i Nord. På den andre siden så er det jo sånn at når vi vet hvor fantastisk vår Gud er, så blir vi ikke overrasket når han griper inn i våre liv. Derfor er ordet ”be-undrende” enda mer dekkende enn ”undrende”. Hvilken Frelser, Far, Herre og Venn Gud er… Salme 103 sier at; ”…han fyller mitt liv med det som godt er!” Vi som står i bresjen for konferansene i nord føler at vi mer legger forholdene til rette praktisk og i bønn, så er det Gud som gjør det, som kommer til oss med sitt mektige nærvær. Vi blir tilretteleggere for et møtepunkt mellom Gud og ”kvinnfolkan” i nord!

Fra venstre: Tone Sæverås, Randi Jørstad, Britt Ingeborg Hansen.

12

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

Hva med denne gangen? Det er ikke sånn at en bare kan legge blåpapir på tidligere ”suksesser”, og skli inn i et nytt arrangement og tro at gammel erfaring er nok. Nei, vi kjenner at det er fullt trykk fra himmelen på at Han vil møte mennesker i dag - Han har drømmer om å bringe frelse, legedom og utrusting til dem som har vært med oss før og dem som er helt nye i sammen-hengen.

Responsen på konferansen var enorm! Ca. 500 deltakere samlet seg i Frøyland-Orstad kirke. Tonen settes umiddelbart, og det er ingen tvil; Det er Gud som skal ha æren og vårt fokus denne helgen! Rudi Rossbakk Nordbø m/ team fra Fredheim Arena var et nytt bekjentskap for oss, og det var et ungt og ”fresh” team som ”gjorde det lett” å gi seg hen i lovsang og tilbedelse. Lovsang er en viktig del av Kvinner i Nettverks DNA, og det bar absolutt konferansen preg av. Forkynnere denne gangen var Annie Schaug og Magritt Brustad. Disse er ærlige, radikale og varme forkynnere med et hjertespråk

som gjør at forsamlingen blir glad i dem. Det var tydelig å se at de nådde hjertene til deltakerne, og at mange følte trygghet og trang til å åpne seg for alt det Gud hadde. Mange formidlet en lengsel etter å leve nær Jesus, og det er jo en lengsel som rører ved Guds hjerte. Det er en bønn som Gud ønsker å svare omtrent før den er bedt! Annie og Magritt hadde også et spesielt mandat fra Herren til å formidle ny salvelse fra Gud og bringe enkeltper-soner inn i de gaver Gud har for dem. Mange ble berørt av Her-ren, to ble frelst og flere ble åndsdøpt! All ære til Jesus!

Dagene ble en oppmuntring for oss i Kvinner i Nettverk Roga-land. Vi kjenner begeistring for å gå videre med Jesus – og for Jesus… Talene er slike som godt kan høres igjen og igjen. Disse ligger for øvrig ute på nettsidene våre, slik at dere som ikke var der også kan få del i det som Gud hadde lagt på forkynnernes hjerter denne gangen.

Hilsen lederteamet i Rogaland, v/ Astri Dahle Nærbø

Festhelg med frelse, åndsfylde og utrusting!

REGIONAL KONFERANSE I ROGALAND:

I februar arrangerte Kvinner i Nettverk den fjerde regionale kvinnekonferansen i Rogaland. Det var med spenning og forventing vi gikk inn i denne helgen.

Vi hadde arrangert flere flotte konferanser i årene i forkant, og gang på gang har vi sittet målløse igjen når vi har sett hva Gud har gjort.

Det er Gud som skal ha

æren!

13

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

I september var det så klart for den første regionale konfer-ansen i Kvinner i Nettverks-regi, der leder av Kvinner i Nettverk, ElinL.Fagerbakke ble med som forkynner på hele konferansen, sammen med Torill Th.Eidsaa og Silje Husum. Lovsangsledere var blant andre Lene Nupen og Hege Heggkvist fra Volda. Anne Kristin P. Nygård bidro med sang og et sterkt vitnesbyrd.

Rammen omkring arrangementet var perfekt. Innvik var badet i klar høstsol og den røffe vestlandsnaturen viste seg fra sin beste side. Fjellene speilet seg i den blå fjorden og det var skyfri him-mel og krystallklar høstluft. Det var en gudsopplevelse bare å op-pleve disse rammene som vi hadde omkring årets arrangement! I tillegg så gjorde forkynnelsen, lovsangen, gudsnærværet og tje-nestegjøringen det hele komplett – til Guds ære!

Tema for denne konferansen var; ”Kom avsides meg meg…og hvil dere litt” Det var dette vi hadde kjent at Gud hadde på hjertet for disse dagene. Vi fikk i sannhet kjenne at Gud møtte oss ak-kurat på denne måten.

Guds fred rådet på en påtakelig måte, og i en slik atmosfære var det lett å åpne opp for tjenestegjøring og en stille berøring fra

himmelen. Gud gikk på dypet – og forsamlingen fikk ta imot på en naturlig og uanstrengt måte. Det var tårer og latter i skjønn forening og takknemmeligheten og tilbedelsen bare vokste utover i helgen. For en Gud vi har!

Vi i Kvinner i Nettverk, region Sogn og Fjordane har en visjon om at flere skal få erfare hvem Jesus er helt personlig. At de skal få et hjerteforhold til ham og bli oppmuntret til å gå dypere med Gud – inn i hans nærvær. Vi er mange som vet hvem Jesus er - Men kjenner vi Ham? Vårt ønske er at Jesus skal få prege våre liv, slik at hver og en av oss blir den diamanten Han ville vi skulle være. KiN er tverrkirkelig, og vi ønsker enhet blant alt Guds folk. Jesus ba om at vi alle måtte være ett!

Nå planlegger vi ny konferanse, sett av datoen allerede nå: 8-10 mars, 2013 på Innvik Fjordhotell, med bl.a Annie Schau som ta-ler. Så ønsker vi alle Guds døtre velkommen til fellesskap i Guds nærvær - med den vakre naturen rundt hotellet som ramme rundt konferansen! Kari, Jorid og Bodil

REGIONAL KONFERANSE I SOGN OG FJORDANE:

For to år siden kom noen damer fra Kvinner i Nettverk (KiN) til Sandane i Nordfjord for å ha inspirasjonsdag for damene her oppe. Det ble starten på det som har blitt til flere arrangementer og mye velsignelse for vår region. Blant annet hadde vi ifjor høst en kvinne-konferanse med KiN på Misjonsheimen, Innvik, hvor Elin L.Fagerbakke, Liv K.Fjellstad,Else Mari Skeie og Torill Th.Eidsaa var talere.Vi var i underkant av hundre damer, og vi erfarte at Gud virkelig var iblant oss. Det var ekstra oppløftende at det kom så mange unge jenter. Vi var der og da klare til å gå videre og se fremover til nye arrangementer.

Fra venstre: Bodil Skogli, Kari Runde, Jorid Lunde.

Vi er mange som vet hvem

Jesus er!

14

”Vi i Kvinner i Nettverk, region Sogn og Fjordane har en

visjon om at flere skal få erfare hvem Jesus er helt personlig.”

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

Profetisk maling er noe som mange etterhvert har stiftet kjennskap til, spesielt på større konferanser. Jeg har flere år stått på scenen og malt profetiske budskap, både på Kvinner i Nettverk og på Oase! Livgivende, spennende og ikke minst

utfordrende! Mange kommer og takker i etterkant fordi de har blitt møtt gjennom budskapet i bildene.

Men hva er egentlig profetisk maling? Du vil kunne få mange forskjellig svar her. Jeg for min del har mange års utdannelse og enda flere års erfar-ing som proffesjonell kunstner og illustratør. Jeg får bruke håndtverket mitt og gavene mine på lik linje som en musiker bruker sine i lovsang. Gud taler gjennom ord, men også gjennom andre media som kunst og bilder! Han har også skapt oss forskjellig, og for noen kommuniserer faktisk bilder sterkere enn ord! Det å male på scenen er ikke ment som sceneshow. Men du som ser på; vær åpen for å imot budskapene som formidles om det er noe til akkurat deg! Ikke sammenlikn eller evaluer!

Min oppgave som kunstner å lytte til Gud, og i stillhet søke han for hva som er på hans hjerte for akkurat dette møtet! Kanskje er det et budskap til en enkelt person i salen, eller noe til hele forsamlingen! Ofte starter det med en ide, som i neste omgang blir til en skisse, som så blir til et bilde malt på scenen!

Janteloven er sterk i Norge, og ”du skal ikke tro at du er noe!” Jeg står der så utrolig synlig, og det er lett å være selvkritisk. Men, halleluja, jeg kan få lov til å stå på scenen med hele min identiet i Gud. Ikledd Kristus og med et fokus på han! Gjennom de gavene og talentene jeg har fått kan jeg få velsigne andre gjennom det visuelle, gjennom bilder.

Gro T. Rykkelid

PROFETISK MALING

15

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

Adrian var frisk så lenge han kun fikk morsmelk. Prob-lemene startet da han var ca. et halvt år gammel og skulle begynne med grøt. I løpet av de neste måned-ene prøvde foreldrene ut alle mulige dietter i sam-

råd med sykehuset, men Adrian ble stadig tynnere. Han kastet kontinuerlig opp og hadde veldig mye vondt. Etter 8 mnd med prøving og feiling, var Adrian så svak og underernært at han fikk innlagt et intravenøst kateter for å avlaste tarmen. Da ble han merkbart bedre og nesten smertefri, og legene skjønte at smert-ene hans skyldtes ernæringen.

I en alder av 15 mnd fikk han innlagt sitt første permanente sen-tralvenøse kateter. Han fikk all ernæring rett i blodet over 16-17 timer hvert døgn. Familiens hjem ble omgjort til et lite ”privat-sykehus”, og foreldrene fikk opplæring i sterile prosedyrer og høysykepleie for å kunne pleie Adrian hjemme.

Etter hvert ble det klart at immunforsvaret til Adrian var svek-ket, og i perioder var han innlagt på sykehus med livstruende episoder hver 14. dag. Fra han var 4 år, begynte han å bruke rullestol utendørs, og etter hvert ble det også behov for rulles-tol innendørs. Familien bygget tilpasset bolig for at Adrian ikke skulle bli så utslitt av vanlig dagligliv. Han klarte ikke å gå på skolen, men fikk undervisning av lærer fra den lokale skolen, to timer pr dag i familiens hjem. Adrian var en tapper liten gutt som selv oppi alt dette kunne si; ”Jeg synes jeg har et godt liv!”

Både Marian og Thomas har vært troende hele livet. I 2011 beg-ynte de begge å lengte etter mer av Guds nærvær, og å få oppleve mer av Ham. De bestemte seg for å satse på et familieprosjekt; noe som familien på 5 kunne oppleve sammen og som også kunne markere Marian og Thomas’ bryllupsdag. De drømte om å reise til Bethel Church i Redding, California.

I juni 2012 reiste de til USA. I forkant hadde flyselskapene nektet å gi noen garanti for at Adrian kunne få være tilkoblet intravenøs ernæring og smertelindring om bord i flyene. Familien sto på

flyplassen, først på Sola og så i Frankfurt, med 110 kg medisinsk utstyr i bagasjen uten å vite om de faktisk fikk komme om bord. Men de opplevde at Gud gikk foran, og de fikk gå rett gjennom.

I Bethel Church hørte de mange vitnesbyrd om helbredelser, og det var trosstyrkende og det gjorde noe med dem. De så flere kreative mirakler finne sted, og fikk også bekreftet at helbredels-er følger av Guds godhet; det handler ikke om ”trosprestasjoner” eller hva man har fortjent eller ikke. Under dag to ble Adrian bedt for første gang.

Etter møtet dro hele familien på restaurant. Alle snakket i mun-nen på hverandre om hva de hadde opplevd, og fikk ikke med seg at Adrian faktisk spiste en brødpinne. Senest en uke før avre-ise hadde han prøvd en liten melonbit og blitt kontant dårlig, og nå hadde han plutselig spist brødmat etter mer enn ti år på intra-venøs ernæring! Senere på kvelden ble Adrian bedt for i et nytt

forandringMarian Nygård er veileder i Kvinner i Nettverk, og sammen med mannen sin, Thomas Stornes, bor hun på Sandnes. Minstemann i familien, Adrian, har levd med alvorlig sykdom siden han var baby, men i sommer opplevde 12-åringen å få livet sitt radikalt forandret.

RADIKAL

16

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

møte. I etterkant av møtet ville han ha brødskive – og fikk det. Normalt ville Adrian ha blitt ekstremt syk etter å ha spist denne maten. Gjennom det siste tiåret hadde han kun drukket små mengder vann, og ellers kun levd på intravenøs ernæring. Dette var en helt uvanlig situasjon. Foreldrene visste at enten hadde de den verste natta noensinne foran seg, eller så hadde Gud gjort et under.

Adrian sov til neste morgen, helt uten smerter. Han våknet og gikk ut på badet. Plutselig hørte de et brøl, og foreldrene sprang opp! Det viste seg at Adrian hadde avføring på normalt vis for første gang, og han visste ikke hva som skjedde eller hvordan i alle dager man skulle gjøre dette?!

Etter konferansen bestemte familien seg for å besøke The Healing Room, der en får forbønn for konkrete ting som man presenterer for forbederne. De viste ingen ting om ernæring-sproblematikken til Adrian, fordi det var an-dre ting vi hadde satt opp på listen. Under samtale og bønn fikk en av veilederne en pro-fetisk hilsen til Adrian som gikk ut på at Gud spurte Adrian; ”Do you want a snack?” ”Vil du ha noe godt å spise?!” Der og da ble han tilbudt sjokoladekake, og han forsynte seg! Utenkelig og uvirkelig for et par døgn siden…

Under oppholdet begynte Adrian å gå en del, rullestolen ble et-ter hvert brukt kun til avlastning. Foreldrene merket hvordan gutten ble sterkere i kroppen for hver dag. Gud tåler at vi tester og dokumenterer. Derfor er det tatt blodprøver, motoriske tester og ultralyd etter at familien kom hjem til Norge. 1 uke før de reiste til USA, hadde Adrian gjennomgått omfattende motor-iske tester hos sin faste fysioterapeut. Hun fant da at tilstanden progredierte, han ble stadig svakere og at hennes oppgave ville hovedsakelig bestå i å forhindre nye betennelser og forebygge belastningsskader.

Etter USA og før fysioterapeuten visste hva de hadde opplevd, tok hun nye tester. Hun utbrøt: ”Men her er det jo nye, sterke muskler!” Nå bekrefter hun forbedringer av muskulaturen uke for uke. Også overlegen på sykehuset har fulgt Adrian i mange år. Da Adrian kom gående inn på kontoret hans, og ikke i rullestol, ble legen veldig stille. Han ble veldig glad på Adrians vegne. Over-legen fulgte utviklingen tett og tok stadig prøver for å forsikre seg om at alt gikk bra med Adrian. Den intravenøse ernæringen ble trappet ned etter hvert som man fikk dokumentert at gut-ten spiste nok selv og at han hadde en fin vektoppgang. Nylig bestemte overlegen at Adrian kunne tas av intravenøs ernæring. Hele sykdomshistorikken til Adrian og helbredelsen hans er

grundig dokumentert i sykehusjournaler.

Hverdagen til Adrian er nå helt forandret. Han går på skolen hver dag, noe han aldri har kunnet gjøre før. Han elsker å være sammen med de andre barna på skolen, leke og løpe og utfolde seg. Favorittaktiviteten i friminut-tene er stikkball! Alle fagfolkene rundt Adrian er forundret over det som har skjedd, men de er først og fremst oppriktig glade. De merker forandring på gutten fra uke til uke. Han leg-ger på seg, strekker seg, har fått fin ansikts-farge, spiser alle typer mat, og har ikke lenger behov for tilsyn av nattevakter.

Marian og Thomas forteller at Adrians fordøyelsessystem ble helbredet umiddelbart, mens det nye muskelvevet vokser fram gradvis. De påpeker at det fremdeles foregår en helbredelsespros-ess i kroppen til Adrian, og sier at familien har trengt denne prosessen for å vende seg til det nye livet som ligger foran dem.

Adrian gleder seg til neste vår. Han har lyst å lære å sykle til som-meren, og så vil han spare til ny tur til Bethel Church.

Foreldrene merket hvordan gutten ble

sterkere i kroppen for hver dag.

Uansett hva Gud

har for meg,

så vil jeg ha det,

for det er det beste

for meg!

17

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

Tlf. 41 67 20 11 - post@marthawoll.no

_ _ _ _ _ _ _MARTHA BREISTIG WOLL _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

_ _ _DESIGN _ _ _GRAFISKE TJENESTER _ _ _ REKLAMEARTIKLER_ _ _

Nettverkfor Menn

Talere: David Hathaway, Francois Botes,Kristoffer Stokke og Geir Fagerbakke

NASJONAL MANNS- KONFERANSE

www.nettverkformenn.no

”NY KRAFT -NYTT MOT”

1.-3. FEB. 2013FILADELFIA, VENNESLA

Kan kjøpes i Stevnebutikken til Prokla Media under kvinnerkonferansen. Forfatterne vil være til stede å signere boken!

VÅR LEVERANDØR AV LUNSJ OG MIDDAG UNDER

KVINNEKONFERANSEN.W W W.ALPHA- OMEGA.NO

Tlf. 380 22 444

Gi en gave!Ønsker du å gi en gave til vårt arbeide kan du sende det til:

Misjonskonto: 3000.23.88193

Driftskonto: 3000.14.64473

18

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

Vi har laget magasinet Begeistret for Kvinner i Nettverk.Bruk oss du også!

www.reklamebanken.comTlf. 932 78 500

H J E R T E S P R Å K

«Når jeg ser hva vi prater om er det alltid lettere å forstå!»

- et unikt visuelt kommunikasjonsverktøy

INSPIRASJON og PÅFYLL ENDRING og MESTRING UTVIKLING og VEKST HJERTESPRÅK tilbyr illustrerte kurs, seminar og foredrag; Se, høre og forstå med hjertet!

For 8 år siden begynte jeg å tegne hjerteskisser med forskjellige tema. Bildene ble malt, de ble vist på utstilling, og de berørte mennesker! Dette gjorde meg nysgjerrig på å jobbe videre med det som nå er blitt til ”Hjertespråk”! Serien teller i dag over 100 motiv, og motivasjonen bak bildene er det kjente bibelverset; ”Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut i fra det!” Jeg må være til stede i eget liv, og gjennom å forstå meg selv kan jeg bedre forstå andre!

Hjertespråk tilbyr i dag illustrerte kurs, seminar og foredrag. Vi som jobber med hjertespråk opplever arbeidet som personlighetsutviklende og helsebyggende! Det er mulig å bestille trosnøytrale kurs inn i bedrifter, skoler og profane settinger. Men aller helst ønsker vi å tilby”full pakke” kurs med et kristent perspektiv, med Gud og en åndelig dimensjon tilstede.

WWW.HEART-LANGUAGE.COM«Styrke»

Gro T. Rykkelid

19

Bege

istre

t // o

ktob

er 2

012

REK

LAM

EBANKEN

.CO

M

20