Kvinner krysser grenser 1/13

1Oasen – Kvinner krysser grenser 01-13

oasenK v i n n e r K rys s e r g r e n s e r

Hva kan vi gjøre på fritida?

Få deg jobb ved å

snakke med folk!Det er ikke lov å bruke vold i norge

slik får du en

bedre økonomiHvordan kan

barn få det bra i norge?

01/13

NORSK FOLKEHJELP OSLO

2 Oasen – Kvinner krysser grenser 01-13

Innhold 4 Ta en utdannelse – få deg jobb 6 Få deg jobb ved å snakke med folk 8 Barnevernet hjelper barn10 Flere og flere får sykdommen diabetes12 Det er ikke lov å bruke vold i Norge14 Kvinner og menn skiller seg16 Hvordan kan barn få det bra i Norge?18 Hva kan du gjøre på fritida?20 Hva har barn rett til i Norge?22 Slik får du en bedre økonomi

01 13

oasen 01/13

Ansvarlig redaktør: Erlinda MunozRedaktør: Mayka BrevikLayout: Ellen Fossli, www.kirell.noTrykkeri: Follo Trykk – Papir: Artic Gloss 135gForsidefoto: ShutterstockBaksidefoto: Marcelo Corvalan

Norsk Folkehjelp OsloOASEN, Kvinner Krysser GrenserOrmsundveien 16, 0198 OsloTlf.: 23 38 68 00 – 979 73 [email protected]

18

4

ta en utdannelse– få deg Jobb!Utdannelse kan føre til at man får muligheten til å sikre seg selv og sin familie økonomisk, mener Torill Madsen Brandser ved Oslo voksenopplæring.


20

barnevernet HJelper barn

Foreldrene har ansvar for barna sine til de er 18 år. Men noen

ganger kan foreldrene trenge hjelp til å ta

vare på barna sine.

8

Hva Har barn rett

til i norge?Barn er barn til de er 18 år.

Det står i loven. Foreldre kan bestemme over barna til barna er 18 år.

Etter at barna er 18 år, kan de bestemme selv.


Hun har jobbet med utdannelse i flere år, som lærer og nå som leder ved Oslo voksenopplæring. Brandser har mange gode råd til voksne kvinner som vil ta utdannelse.

– De aller fleste som begynner på sin utdanning hos oss får nye venner, lærer seg språket og blir kjent med samfunnet og norske lover og regler. Hvis man ikke vet noe om rettigheter og hvilken vei man skal gå; ta med pass og kom og få hjelp til å finne ut av det, sier hun.

Gode rådGivereHos Oslo voksenopplæring jobber det rådgivere som kan over 25 språk og de tar seg god tid til å finne ut av det man trenger hjelp til. Også hvis man vil ha arbeidspraksis.

– Noen ganger er det enkelte som har mange års erfaring med en jobb de har gjort i hjemlandet. Det hender at disse får arbeidspraksis og kan fortsette med den jobben i Norge. Vi har tester og går nøye gjennom hva de besøkende trenger og ikke trenger.

– Det er noen som kommer og tror de skal ta grunnskole, men så kan det hende at de kan gå på videregående opplæring. Da gir vi gode råd om hvordan de kan komme seg videre, sier hun.

En utfordring man kan møte er for eksempel hvis man har videregående utdannelse fra hjemlandet som ikke godkjennes i Norge, men som likevel ikke gir rett til å gå på videregående ved Oslo voksenopplæring. Brandser mener de som opplever dette, likevel må søke og ikke gi opp.

– De som har rett på videregående utdannelse kommer inn først. Etter det kan de som ikke har rett også komme inn. Vi anbefaler derfor folk som ikke har rett på videregående opplæring til å søke, fordi mange av de som søker kommer inn, sier hun.

Hva er dine mål?Ifølge Brandser er mulighetene mange og hvis man bestemmer seg for å gå på skole, så kommer man også nærmere arbeidslivet. Det viktigste er at man setter seg mål og gjennomfører det. Hun anbefaler at man stiller seg et par spørsmål for å finne ut hva man vil:

Hvem er jeg?Hvor vil jeg jobbe?Hva vil jeg jobbe med?Hva ønsker jeg for fremtiden?Hvorfor vil jeg dette?Hva ønsker jeg for mine barn?

Bruker arBeidsplassenNguyen Thi Trinh har bodd i Norge i fem år og har gått på Oslo voksenopplæring på Skullerud og lært seg norsk. Hun mener det er viktig å kunne norsk for å finne jobb på det norske arbeidsmarkedet.

– Det tar tid å lære seg språket og jeg føler jeg kan bli enda bedre ved å snakke med de gjestene som kommer hit. Noen er veldig hyggelige og tålmodige, og det hjelper, smiler hun.

Servitørjobben har Trinh fått gjennom familien, som eier restauranten.

ta en utdannelse– få deg Jobb!

Utdannelse kan føre til at man får muligheten til å sikre seg selv og sin familie økonomisk, mener Torill Madsen Brandser ved

Oslo voksenopplæring.

tekst og foto JANET OHEmENG


– Jeg har vært heldig med å finne jobb siden familien min eier restauranten. Når jeg blir enda bedre på språket, skal jeg begynne å søke andre type jobber. Jeg vil finne ny jobb som kantinemedarbeider eller i butikk, sier hun.

Fortell venner oG FamilieTorill madsen Brandser mener det er viktig å få støtte fra familie og venner, når man skal begynne på skole. Det er viktig fordi man trenger fred og ro til å lese, og mye ros for å klare å gjennomføre utdannelsen. Hun forteller også at noen kvinner bekymrer seg for hvordan man kan ta utdannelse når man har barn. Kvinner som har blitt gravide eller fått barn trenger ikke være redde for at det er for sent, mener Brandser.

– Vi har dag- og kveldskurs. For de som har rett til norskkurs spesielt, er det viktig å få begynt på dette før det har gått tre år. Etter tre år mister man denne retten og må betale selv. Derfor er det lurt å komme på kontoret og snakke med oss hvis man er usikker.

Brandser forteller om elever som har kjempet hardt for å få seg utdannelse og mange har hatt gode resultater.

– man kan hvis man vil! Jeg beundrer mange av de som kommer hit og som står på egne bein. målet vårt er å få folk i jobb, slik at de kan få råd til seg og sine familier. Det er derfor vi bruker så mye tid på å finne ut hva som er viktig og nødvendig for den enkelte, sier Torill madsen Brandser

– Utdannelse er nøkkelen til arbeidslivet, sier Torill Madsen Brandser ved Oslo voksenopplæring.

Servitør Nguyen Thi Trinh mener det er

viktig å kunne norsk for å få jobb i Norge.

ta kontakt med Oslo voksenopplæring for mer informasjon

telefon: 23 47 00 00 eller www.velkommenoslo.no


få deg Jobb ved å snakke med folk

– I Afghanistan har menn og kvinner forskjellige rettigheter. Kvinnene har ikke frihet til delta i samfunnet. Jeg var hjemme, men jeg ville ha noe å gjøre. Derfor begynte jeg å jobbe som frisør, sier hun.

arBeidspraksisI 2008 flyktet Shahbi til Norge sammen med mannen og sønnen. Hun begynte på introduksjons- programmet i Arendal. Senere flyttet familien til Birkeland, og hun begynte på Norsk med arbeidspraksis (NAP).Det er en ordning for dem som vil kombinere norskkurs med jobb. Det var Shahbis første møte med norsk arbeidsliv. – Det er bra å jobbe i Norge. Du har bra lønn, gode kolleger og det går an å kombinere jobb og barn. Jeg valgte å jobbe i barnehage og hadde praksis i noen måneder samtidig som jeg gikk på norsk-kurs.

Fereshta Shahbi var hjemmeværende mor i Afghanistan. Allerede da så hun hvor viktig det er å være i jobb. Men det var ikke lett å få jobb i hjemlandet. Derfor valgte Shahbi å bruke hjemmet sitt som frisørsalong.

Det ga meg mer arbeidserfaring, og jeg lærte språk, forklarer hun. Shahbi fikk tilbud om fast jobb i barnehagen. Hun mener man må delta i samfunnet for å få jobb. – Jeg har lært mye i Norge. Her blir jeg motivert til å komme meg ut og få meg jobb og utdanning. Da blir jeg mer selvstendig. Her har jeg frihet, og den vil jeg bruke, sier hun. Bli kjent med naBoenLoveleen Rihel Brenna vet mye ominnvandrere i Norge. Hun er daglig leder i Seema AS. Seema AS jobber forat flere kvinner skal få jobb og gjøre det bra i Norge. Brenna har mange gode råd om hvordan du kan finne jobb. – Tenk på hva du kan lære! Bygg deg opp en god CV med gode referanser.

tekst JANET OHEmENG

Loveleen Rihel Brenna, daglig leder i SEEMA AS har som mål å få flere minoritetskvinner inn i norsk arbeidsliv.


Det kan være lurt å snakke med naboen, en fra klassen, en frivillig organisasjon eller andre steder man kommer i snakk med folk. Da får du vite om ledige jobber.

– Hvis du ikke kjenner mange i Norge, kan du finne mennesker fra eget land som gir gode råd. Ta kontakt med JobbX, Stella og andre organisasjoner. De kan gi mye god hjelp, sier hun.

Barn er døråpnereBrenna sier at også barn kan være viktige døråpnere. – Barn gjør det lettere å komme å bli kjent med folk. Vi foreldre har foreldremøter, bursdagsfeiringer, fotballtrening, barnehage og mange andre steder hvor vi møter andre mennesker, sier hun. Hun mener også det er viktig hva man velger å bruke tiden på.

– Det er viktig å tenke på hva du velger. I en periode kan du for eksempel velge bort gjester for å få gjort det du må for deg selv og familien, sier hun. tryGGHet Først!Fereshta Shahbi mener at kvinner må tenke på hvor mange barn de får.

– Jeg venter med å få flere barn, fordi jeg vil lære meg språket, få meg en god utdannelse, kjøpe meg hus, få bil og alt jeg trenger for å kunne gi barnet mitt en best mulig oppvekst. Jeg vil ikke føde barn inn i problemene jeg har. Jeg må være trygg for å kunne gi trygghet til andre, forklarer hun. vil åpne eGen FrisørsalonGmannen til Shahbi klarte ikke å finne jobb i Birkeland. Derfor flyttet familien til Oslo. Her jobber han

som skredder. Hun selv jobber som vikar og har mange planer om veien videre. – Jeg kan tenke meg en egen frisørsalong. Jeg har lyst til å ta en frisørutdannelse på privatskole. Selv om det koster mye, så er det en god investering, sier hun.

Fereshta Shahbi har arbeidserfaring fra barnehage i Norge, og kunne tenke seg å starte egen frisørsalong i fremtiden.

Foto

: Shu

tters

tock


Barnevernet skal hjelpe barn og unge som har det vanskelig. Når foreldrene trenger hjelp, har barnevernet et ansvar for å hjelpe til. Hva er Barnevernet?Både staten og kommunene skal hjelpe familier som har det vanskelig. Alle kommuner har barnevern. De som jobber i barnevernet, hjelper familier i vanskelige situasjoner. Barnevernet må følge en lov som heter barnevernloven. Hva Gjør Barnevernet?Barnevernet kan gi råd, finne ut om det er alvorlige problemer for barna, kanskje sende saken til fylkes- nemda , og bestemme hva familien skal gjøre. Barnevernet samarbeider ofte med skole, helsevesenet og barnehage. Barnevernet snakker med foreldrene og samarbeider med foreldrene for å gjøre livet lettere for familien.

barnevernet HJelper barn

Foreldrene har ansvar for barna sine til de er 18 år. Men noen ganger kan foreldrene trenge hjelp

til å ta vare på barna sine.

tekst ANNE m. KALTENBORN LuNDE foto SHuTTERSTOCK

tiltakBarnevernet jobber for at familien skal klare å ta ansvar for barna selv. Barnevernet kan foreslå forskjellige tiltak for familien, for eksempel barne- hageplass, fritidsaktiviteter eller besøkshjem som barna kan være hos av og til. I blant er det ikke nok. Da må kanskje barnevernet ta barna ut av hjemmet en stund.

FosterHjemBarnevernet har lov å sende barnet til et fosterhjem eller til en institusjon . men det gjør de ikke ofte. Barnevernloven sier at barna skal bo hos foreldrene så lenge det er mulig. Foreldrene kan selv ta kontakt med barnevernet hvis de har problemer. Andre kan også ta kontakt med barnevernet. Du kan snakke med barnevernet uten at noen andre får vite om det

Oasen – Kvinner krysser grenser 01-13

Du kan få vite mer på barnevernkontoret i kommunen der du bor. I Oslo kan du ringe til:

• Barnevernsvakten, Sentrum politistasjon, telefon 22 70 55 80 eller 22 70 55 81, mobil 928 38 328

• Barneombudet, telefon 22 99 39 50

• Du kan også lese mer på www.norge.no eller telefon 800 30 300. Du kan kjøpe barnevernloven i en bokhandel

Her kan du Få vite mer


Flere og flere får sykdommen diabetes

tekst uzmA RANA foto SHuTTERSTOCK/uzmA RANA

Det er viktig å trene og spise sunt hvis du har diabetes. Da blir livet med sykdommen lettere.

Oasen – Kvinner krysser grenser 01-13 11

– Det er 20 år siden jeg fikk diabetes, forteller Nasrin Khan.

Hun fikk diabetes da hun var gravid. Etter fødselen trodde legen at hun var blitt frisk, men sykdommen kom tilbake. Det skjedde etter en tid da hun hadde vært mye stresset.

– Jeg er veldig glad i søtsaker, så det er ofte vanskelig å holde meg til sukkerfri mat, forteller hun. Khan forteller at hun måtte forandre nesten helt på hva hun spiste.

– Jeg kuttet ut karbohydrater. Og jeg begynte å trene mer. Jeg er veldig glad i å gå lange turer, og så har jeg alltid arbeid å gjøre hjemme, sier Khan. arvet sykdommen Fra morDa hun ble syk, ble hun ofte tørst og måtte ofte på toalettet. Hun ventet for lenge med å gå til legen. Derfor blir hun ikke kvitt sykdommen. Hun må leve med sykdommen resten av livet. Hun fikk tabletter, men har nå også begynt med insulinsprøyter. – Det er vanskelig å passe på hva man spiser fordi deter sukker i nesten all mat, men familien følger med på hva jeg spiser og gir meg råd, sier Khan. HvorFor Får vi diaBetes?Shahid Javaid er lege ved Oslo Legevakt. Javaid forteller at folk får diabetes både fordi de arver det av foreldrene, og fordi de har en usunn livsstil. Det betyr at de spiser for mye sukker og fett og trener for lite.

Hvis du får diabetes, må du ofte på do. Du blir også tørst og slapp, forteller han. Når du har diabetes, får du mer sukker i blodet. Det kaller vi høyt blodsukker. Det gjør at kroppen ikke greier å ta opp sukkeret. Du blir slapp, trøtt og sliten. Du blir også mer sulten, men du går likevel ned i vekt fordi musklene brytes ned.

Gå til leGenHvis du får noen av disse problemene, bør gå til legen,sier Javaid. Hvis du er for tykk og ikke trener, kan du få diabetes. Men dette kan også være arvelig. – Om dine foreldre har diabetes 1 eller 2, er det størrefare for at du også får det, forteller han.

unnGå diaBetes– Det går an å forebygge diabetes 2, men diabetes type 1 kan ikke forebygges. Javaid forteller at om man har fått diabetes 2, så er det også mulig å bli kvitt sykdommen ved å trene mer, gå ned i vekt og spise sunnere. spis mer GrønnsakerBaljit Kaur er ernæringsfysiolog. Hun er ekspert på hva som er sunt å spise. Hun forteller at diabetes er lettere å leve med hvis du spiser mindre raske karbohydrater, som hvitt mel, pasta og sukker. – Se for deg middagstallerkenen din foran deg. Halv- parten må være grønnsaker eller salat, en fjerdedel kjøtt, fisk eller bønner/ linser/kikerter, og siste fjerdedel er trege karbohydrater som grovt brød eller ris, forteller Kaur.

Hun forteller at det er ganske lett å spise sunnere. Å bruke grovt mel og fullkornsprodukter istedenfor hvitt mel gir gode resultater.

dette Bør du spise:• Spis 4-5 måltider daglig, ikke bare to store varme måltid• Spis mindre av hvit ris, pasta, pommes frites og hvitt mel• Bruk mer grønnsaker, linser, bønner, erter, frukt og nøtter• Spis mer umettet fett (det sunne fettet) og mindre frityrstekt mat• Drikk vann, eller bytt til lettbrus og lettsaft. Ikke drikk brus eller saft med sukker • Bruk brun ris og grovere mel



Vold betyr å slå eller skade noen på kroppen. men vold er også psykisk vold som å true, skremme, tvinge noen, hindre noen i å gå ut, sperre noen inne. Hvis en person tvinger en annen til å ha sex, kalles det voldtekt. Politiet skal hindre at noen gjør noe ulovlig.

ulovliG Politiet straffer de som gjør noe ulovlig. De skal passe på at ingen bruker vold. Hvis du opplever vold, kan du få hjelp av politiet. Politiet beskytter også personer som forteller om vold. Du kan melde om vold til politiet uten å si navnet ditt, og ingen andre får vite navnet. Du får ikke straff hvis du sier fra om vold til politiet.

snakke! Det er viktig å si fra når det er vold i hjemmet eller i familien. Barna kan kanskje bli ødelagt for resten av livet. Personer som vet om at noen bruker vold mot andre må si fra for å få slutt på volden. Personene som opplever vold må også prøve å si fra om volden

det er ikke lov å bruke vold i norge! Ingen kan bruke vold mot kvinner, barn eller menn i Norge. Det står i loven.

tekst ANNE m. KALTENBORN LuNDE foto SHuTTERSTOCK

Hvem kan Hjelpe deG mot vold?

• Du kan melde fra om vold til politiet. Politiet finnes på alle steder i landet og i alle bydeler i Oslo. Du finner telefonnummer i telefonkatalogene står telefonnummer og adresse til politiet. Telefonkatalogen finnes også på Internett, www.telefonkatalogen.no

• Barnevernsvakten, Sentrum politistasjon, Oslo, kan rykke ut på kort tid i alvorlige situasjoner. Tlf 22 70 55 80/81, mobil 928 38 328

• Krisesenter kan du også gå til. Telefon krisesenter Oslo: 22 48 03 80. Krisesenter finnes i alle fylkene. www.krisesenter. com kan oppgi telefon nummer til alle krisesentrene.


Før du kan skille deg, må du ha vært separert i ett år. Separasjon betyr deling. Det betyr at mann og kone ikke bor sammen lenger. Separasjonen kommer før skilsmissen. Separasjon gir oss tid til å tenke. Vi trenger tid til å bestemme oss for om vi virkelig vil skille oss. Etter ett år kan både mann og kone kreve skilsmisse.

Du kan få separasjon selv om mannen eller kona ikke vil. Det er nok at én av ektefellene vil ha separasjon. Du må sende søknad til Fylkesmannen. Du er fremdeles gift selv om du er separert. Det står i loven. Det betyr at ektefellene kan flytte sammen igjen når de vil. Da er separasjonen slutt, og du er fremdeles gift. men det betyr også at du ikke kan gifte deg på nytt mens du er separert.

kvinner og menn skiller seg

Skilsmisse betyr at du ikke er gift lenger. Ekteskapet er slutt. Men hva må du gjøre hvis du vil skille deg?

tekst ERLINDA muñOz foto SHuTTERSTOCK


Hvordan skiller jeG meG? Dette må du gjøre hvis du skal skille deg:

1. meklinG Ektefeller med barn under 16 år skal møte til mekling før separasjon eller skilsmisse. Alle som er gift og har barn under 16 år, må ha gyldig meklingsattest før fylkesmannen gir separasjon eller skilsmisse.

2. separasjonFor å få separasjon må du sende søknad til Fylkesmannen.

Du må sende vigselsattest sammen med søknaden. Hvis du har barn under 16 år, må du også sende meklingsattest.

Så lenge du er separert, er du fortsatt gift.

3. skilsmisseEtt år etter at du har fått separasjon, kan du kreve skilsmisse. Du må sende søknad til Fylkesmannen.

meklinG

Alle som har barn under 16 år og vil skilles, må til mekling. En godkjent mekler kan du finne på alle familievern- og familierådgivningskontorer. Men også andre kan være meklere.

Det er for eksempel prester og advokater, de som jobber på sosialkontoret og andre. Fylkesmannen kan fortelle deg hvor du finner godkjente meklere.

de med Barn må snakke sammen Alle som har barn under 16 år, må til mekling før de kan få separasjon eller skilsmisse. meklingen skjer hos godkjente meklere. Loven sier at vi må tenke på barna når vi vil skille oss.

I en skilsmisse skal vi spørre barn som er mer enn sju år gamle om hvem av foreldrene de vil bo hos. Foreldrene som vil skille seg, må snakke med familievernkontoret i kommunen om hva som er best for barna. Hvis foreldrene ikke blir enige ved en skilsmisse, vil en dommer i tingretten bestemme blant annet hvor barna skal bo. Dommeren vil også bestemme hvem som skal ha foreldreansvar og samværsrett.

Hva skjer etterpå? Du trenger ikke å si hvorfor du vil skille deg. Du trenger heller ikke å spørre om lov fra mannen eller kona. Det er nok at én av ektefellene vil skille seg. men du må ikke ha bodd sammen med ektefellen i det året separasjonen varte. Da blir separasjonen ugyldig.

Da må du vente før du kan få skilsmisse. Søknaden sender du til Fylkesmannen. Når du har fått skilsmisse, kan du gifte deg på nytt. men du må vente til skilsmissen er endelig . Det betyr at du og ektefellen har fått beskjed fra Fylkesmannen eller domstolen.

skilsmisse ved lovBrudd Domstolen kan gi skilsmisse hvis for eksempel mannen har prøvd å drepe kona eller barna, eller har mishandlet dem alvorlig.

Det er ikke lov å gifte seg med nær familie, for eksempel bror og søster. Hvis ektefellene er foreldre og barn, eller søsken eller halvsøsken, kan de kreve at ekteskapet blir oppløst. Hvis ingen av ektefellene gjør noe, skal fylkesmannen reise sak for å oppløse ekteskapet.

Du kan kreve skilsmisse hvis ektefellen har giftet seg med en annen uten å ha skilt seg fra deg først


Oasen magasin snakket med Kamil Øzerk. Han vet mye om barn og barneoppdragelse i Norge. Han er professor i pedagogikk.

– Hvorfor er det viktig for barn å gå i barnehage?

– Nesten alle barn i Norge går i barnehage. Her lærer de mye. De får også mange venner. Venner er veldig viktig for barn. De får noen å leke med. Da blir barna glade og lærer å være sammen med andre mennesker. Det gjelder også oss voksne. Vi mennesker er sosiale, vi trenger å være sammen med andre, sier Øzerk.

Det er også fint om du tenker på hvordan barna i nabolaget har det.

– Hvis du har naboer som har barna hjemme, er det bra om du blir kjent med dem. Du kan snakke med foreldrene og spørre hvorfor barna ikke går i barnehage. Du kan også invitere barna til å leke med dine barn. Da får barna flere venner, sier han.

Øzerk mener det viktigste foreldrene kan gjøre for barna, er å hjelpe dem å få venner.

– Barn lærer mye av andre barn. De lærer den norske lekekulturen. De lærer også språk. Hvis du vil at barnet ditt skal bli flink i norsk, trenger ungen gode venner. Det er også viktig for barn å delta i fritidsaktiviteter, mener Øzerk. Nesten alle norske barn er med på aktiviteter på kvelden. Det er for eksempel fotball,

Hvordan kan barna få det bra i norge?

Barn trenger venner. De trenger også å bevege kroppen mye.

tekst ARE VOGT mOum foto/illustrasjon SHuTTERSTOCK


håndball eller dans. Det finnes også mange andre kurs og aktiviteter barn kan gå på.

– Barn i Norge er ofte med i to forskjellige foreninger eller klubber. mange har organiserte aktiviteter tre ganger hver uke! Her lærer de mye, får trent kroppen og får mange gode venner. Derfor er det viktig at barn er med på idrett eller andre aktiviteter på kvelden, sier Øzerk. men det er også viktig for foreldrene.

– Hvis du ikke har bodd lenge i Norge, er barnas trening en god sjanse til å bli kjent med andre foreldre. Det betyr at du som er forelder, må være med. Du må følge barna til trening, du må hjelpe til og du må snakke med de andre foreldrene. Da lærer du mye om

hvordan livet er i Norge, og hvordan folk tenker her, sier Øzerk.

Det er også vanlig at folk i Norge hjelper hverandre med barna.

– Ikke vær redd for å snakke med naboene. Ta kontakt med naboene så fort du flytter til et nytt sted. Hvis du ikke har bil, kan kanskje naboer som også har barn hjelpe med å kjøre sønnen eller datteren din til trening. Alle forstår at de som nettopp har kommet til Norge, trenger litt ekstra hjelp i begynnelsen, sier han


Hva kan vi gJøre på fritida?

Fritid er når vi ikke jobber, går på skole eller gjør annet arbeid. Hva kan vi gjøre da?

tekst ANNE m. KALTENBORN LuNDE foto mARCELO CORVALAN

Vi kan gjøre alt mulig og ingenting. Det beste er å kunne velge selv og gjøre hva en vil. Det er likt for alle som bor i Norge, for kvinner og menn, jenter og gutter. Alle kan velge fritt hva de vil gjøre i fritida. manGe muliGHeterDet finnes foreninger for sport, musikk, politikk og masse annet. Å gå på kino, konserter, utstillinger kan være spennende. Slike arrangementer finnes ofte i byer og småsteder. men det koster vanligvis noe.

koster liteDu behøver ikke å bruke penger i fritida. Det er gratis å gå på tur i skogen, leke i snøen, se på en vakker utsikt.

Du kan sitte i en god stol og lese en bok, høre på musikk, se på tv. Eller du kan kose deg med å gjøre ingenting. Du kan være sammen med gode venner, familie og andre du er glad i. Det gir varme og glede i hverdagen Ha en god fritid!

18

ordForklarinGer

Fritid – tid når vi ikke arbeider, når vi ikke må gjøre noeForeninger – aktiviteter vi gjør sammen med andre i en organisert formArrangementer – aktiviteter som er laget istand, organisertKonsert – der noen spiller musikkUtstilling – malerier som er hengt opp i et rom for å vises framUtsikt – et pent syn av en skog, en by, et hus eller annetGratis – koster ikke penger

?


Hva har barn rett til i norge?


Loven bestemmer hvordan barna skal ha det. Alle barn i Norge har rett til en god oppvekst. Det betyr at barn skal ha alt de trenger. De voksne må beskytte barn mot overgrep. Det finnes seksuelle, psykiske og fysiske overgrep.

rettiGHeter oG plikterAlle lover i Norge gjelder også for barn. Hvis barn gjør noe ulovlig, som for eksempel å knuse vinduer, må kanskje foreldrene erstatte det barna har ødelagt. Hvis barna ødelegger noe med vilje, må ofte foreldrene betale. Det gjelder særlig for større barn, ikke for små barn.

Barn og ungdom har rett og plikt til å gå på skolen. Det betyr at alle må gå ti år på skolen. Barna har også rett til å gå på videregående skole. De har rett til gratis grunnskole. Det gjelder alle som bor lovlig i Norge.

jenter oG Gutter er likeJenter og gutter har de samme rettigheter og de samme plikter. Det er ingen forskjell på hva jenter og gutter kan gjøre eller mene. De går på de samme skolene, i samme klasse, de kan ta den samme utdanningen og være med i de samme fritidsaktivitetene.

Barn Har rett til å si sin meninGBarn har rett til å uttale seg, for eksempel om sine levekår, det som skjer i nabolaget og på skolen. Barn

Barn er barn til de er 18 år. Det står i loven. Foreldre kan bestemme over barna til barna er 18 år. Etter at barna er 18 år, kan de bestemme selv.tekst ANNE m. KALTENBORN LuNDE foto mARCELLO CORVALAN

Hva har barn rett til i norge?


over syv år har rett til å uttale seg i en skilsmisse eller separasjon. Barn over syv år skal bli spurt av en offentlig person om de vil bo hos moren eller faren etter en separasjon/skilsmisse. Eller barna kan ønske å bo litt hos begge foreldrene etter tur. Etter at barna er 12 år, skal deres mening bety mye. Ved en skilsmisse eller separasjon skal foreldrene gjøre det som er best for barna.

ForeninGerBarn og ungdom har rett til å være med i organisasjoner og foreninger for barn og ungdom, for eksempel idrettsforeninger, skolekorps, musikkforeninger og politiske ungdomsorganisasjoner (hvis foreldre tillater det og kan betale for det).

inGen kan slå BarnIngen har lov til å slå eller mishandle barn eller ungdom. Hverken foreldre, andre slektninger, religiøse ledere, lærere på skolen eller andre har lov å slå barn eller ungdom. Ingen har lov til å utnytte barn eller ungdom seksuelt.

Dersom du vet at barn eller ungdom blir mishandlet eller utnyttet, er det viktig at du sier fra til politiet, til skolen, helsestasjonen eller til barnevernet. Du kan si fra anonymt. Det betyr at du kan si fra uten å si navnet ditt. Det er viktig å hjelpe slik at barna ikke lider.

Fns BarnekonvensjonFN vedtok i 1989 en barnekonvensjon. Nesten alle land i verden har skrevet under på den, også Norge. Den gjelder som norsk lov. Den som bryter loven, kan få bøter eller fengsel.

Barnekonvensjon BestemmelserBarnekonvensjonen har 42 bestemmelser. De viktigste er at alle barn har de samme rettigheter. Alle tiltak som gjelder barn skal ta hensyn til barnets beste. Alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt i saker som gjelder dem. Alle barn har rett til å tenke og tro på det de selv ønsker. Staten skal beskytte alle barn mot fysisk og psykisk mishandling

?Fritidsaktiviteter – noe barna gjør når de har fri fra skolen, for eksempel spille fotballUttale seg – si hva de menerMishandle – skade eller true andreUtnytte – bruke makt eller true til seg noeBøter – penger som må betales som en straffSkilsmisse/separasjon – når to ektefeller slutter å være giftKonvensjon – en bestemmelse som myndigheter har gjort

ordForklarinGer

En offentlig person – en som er ansatt av myndighetene for å bestemme og hjelpe i en skilsmisse/separasjonLevekår – hvordan de har det, forhold barna vokser opp iBeskyttelse – passer på så ikke noe galt skjerOvergrep – skade, true, gjøre noe vondt mot barnaErstatte – betale for


tekst mAyKA BREVIK foto SPAREBANK 1

de Beste økonomiske tipsene til ForBrukerøkonomen:

• Få gode handlevaner: Planlegg innkjøpene og unngå impulskjøp• Vær prisbevisst – Handle der det er billigst og sjekk prislappen før du handler. Prut der du kan• Let etter billigere alternativer, enten i matbutikken eller når det gjelder klær og sko• utnytt salg og tilbud, men ikke handle mer enn du faktisk trenger. • Selg ting du ikke bruker• Vurder å kjøpe brukt, second hand eller på loppemarked. Bytt med venninner• Er du medlem av en forening, sjekk ut medlemstilbudene• Du kan låne bøker, aviser og filmer gratis på biblioteket• Utnytt gratistilbud på f.eks finn.no• Ikke lån penger til forbruk. Det er dyrt

Magne Gundersen er forbrukerøkonom i SpareBank 1. Her kommer han med noen gode tips som du kan følge for å få bedre råd.

Gundersen er opptatt av at jobb er viktig. – uten inntekt blir du helt avhengig av mannen din eller NAV, sier han. Han sier også at økonomi handler om at man som familie må samarbeide om hvordan man bruker penger selv om familien bare har en inntekt.

Forbrukerøkonomen er i tillegg opptatt av sparing. – Å spare er alltid smart. Du blir tryggere når du vet at du tåler en liten økonomisk baksmell. Og sparing er en god vane å bringe videre til barna. De som sparer unngår lettere økonomisk krise enn de som ikke sparer, sier han.

slik får du en bedre økonomi


norsk folkeHjelP oslo

oasen, kvinner krysser grenser er norsk folkehjelp oslo sin satsing på integrering og likestilling og er i første rekke et program som tilrettelegger for samarbeidet mellom foreninger og grupper av innvandrerkvinner og ulike frivillige og offentlig institusjoner.

oasenK v i n n e r K rys s e r g r e n s e r

Documents

Kvinner krysser grenser 1/13