Nr 6 oktober 2010

Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap

Tema:

Brillemoter på Silmo

Optikerbransjen og finanskrisen

FOR MER UTFØRLIG INFORMASJON NØL IKKE MED Å TA KONTAKT.

”Hvorfor skal vi henvise kunder til Argus Øyeklinikk for SYNSKORRIGERING?”

LES MER OM VÅR LIVSTIDSGAR ANTI PÅw w w.argus-syn .no

Argus Øyeklinikk er det riktige valget fordi vi:• har optikere og om nødvendig, kirurger som foretar grundig forundersøkelse

• har erfarne øyekirurger, noen med over 20 års erfaring

• har dyktige sykepleiere

• har optikere og kirurger som foretar grundig oppfølging etter operasjonen

• har behagelige klinikker

• er ISO sertifisert

• er de eneste som tilbyr Livstidsgaranti på våre operasjoner

SamarbeidArgus har i dag 3 klinikker i Norge, men vi bor i et et langstrakt land og ønsker derfor et samarbeid med optikere som kan hjelpe oss med å foreta lettere forundersøkelser. Dette for at kunder skal slippe å reise langt for å få svar på om synskorrigerende behandling er mulig.

FORDI VI KAN GI MANGE AV KUNDENE DERES ET BEDRE LIV

N Å R T R Y G G H E T E R V I K T I G

22 00 59 50

OSLO • BERGEN • SKIEN

Optikeren 6/2008 3

Optikeren har vært på Silmo for å se på brillemotene for 2011. Retro-trenden fortsetter. Det skal være vintage retro neste sommer! Foto: Yaymicro

Deregulering av kontaktlinsesalget er en stor bekymring blant op-tikere i mange land. I Norge forteller generalsekretær Tone Ga-raas-Maurdalen at uregulert salg av kontaktlinser over Internett ikke er et stort problem. Foto: Silmo

Optikerbransjens omsetning holdt seg stabil tross finanskrisen i 2009, men resultatet i prosent av omsetningen gikk ned.

Nyheter

Bransjen stabil tross finanskrise! ........................................................... 6

Ni av ti synes Optikeren er et godt blad ................................................ 8

Svenske forskere utvikler kunstig hornhinne ........................................ 10

Pilotstudie gir optikere utvidet ansvar ................................................... 10

Orto-K-linser igjen på fremmarsj ........................................................... 12

Synsproblemer kan bli dyrt .................................................................... 12

Kroppsvekt og glaukom ......................................................................... 14

Tyske øyeleger får ikke selge briller ....................................................... 14

Tysk optometriutdanning ergrer øyelegene .......................................... 16

En stafett for synshjelp .......................................................................... 18

Uregulert salg av kontaktlinser .............................................................. 20

Uregulert kontaktlinsesalg ikke et stort problem i Norge ..................... 22

Kan det kun være synet? ....................................................................... 23

Frode Larsen – med OCT for øyet ......................................................... 24

Alle Kvinners blad, 1946: Usynlige briller er tingen............................... 26

Kontaktlinser for 66 år siden .................................................................. 27

Synsam ønsker kraftig vekst i Norge ..................................................... 28

Ellen Svarverud: Fersk PhD-grad i dybdepersepsjon ........................... 30

Tema: Brillemoter

l Brilletrender for sommeren 2011 ...................................................... 33

l Vintage retro på Silmo ....................................................................... 34

l Silmo d’Or – fransk gull ..................................................................... 39

l Silmo 2010: Nytt image, nytt sted og nye ambisjoner! .................... 40

Fagartikkel:

Nystagmus och läsning .......................................................................... 42

Kasus

Et ekstremt tilfelle av akkommodasjonsspasme og pseudomyopi...... 46

Fagkonferanse

Verdens synsproblem kan ikke løses isolert ......................................... 48

Faste spalter

Leder: Optiker = optometrist = hva en optiker gjør? ............................ 4

Aktivitetskalender ................................................................................... 5

Optikeren for 20 år siden ........................................................................ 16

Nytt fra NOF ............................................................................................ 50

Leserbrev: Gunnar Optics og Computer Vision Syndrome .................. 51

Bransjenytt .............................................................................................. 52

Forsidebilde: Yaymicro

20060

2

4

6

8

10

12 Resultatgrad

200920082007

6

Innhold oktober 2010

33

20

Ansvarlig utgiver:Norges OptikerforbundØvre Slottsgt.18/20, 0157 OsloTelefon: 23 35 54 50Telefaks: 23 35 54 40E-post: synsinfo@optikerforbund.nowww.optikeren.org

Redaksjon:Inger Lewandowski (Redaktør)Therese Backe Martiniussen (Red. sekr.)

Redaksjon og annonseakkvisitør:Inger ConsultInger LewandowskiLeira 15, 3300 HokksundTelefon: 32 75 09 30E-post: inger@lewi.no

Redaksjonskomité:Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen,Inger Lewandowski, Gro Horgen Vikesdal og Bjørn Westerfjell

Grafisk Formgivning:Pagina AS, www.pagina.no

Trykk:Aktiv Trykk AS

Opplag:2100

ISSN 0333-1598

Planlagt utgivelse:7 nr. pr år

Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist

7/2010 15.11.2010 14.12.2010

1/2011 20.01.2011 21.02.2011

2/2011 09.03.2011 11.04.2011

Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.

Veiledning til artikkelforfattere:Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begren-ses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjek-tet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98.Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på www.optikerne.no.

Optiker = optometrist = hva en optiker gjør?”En optometrist er hva en optometrist gjør” (sitat Brien Holden)

Fra 19.-24. september ble det avholdt to konferanser i Durban, World Congress of Optometric Education 6 og World Con-gress on Refractive Error 2, som delvis samkjørte, overlappet og hadde egne av-delinger. På den ene siden diskuterte man ut-dannelsen sett i perspektiv av globalise-ring og den ideelle modellen i forhold til de globale kompetansestandardene fra World Council of Optometry (WCO) og på den andre siden diskuterte man hvor-dan man kan løse verdens nest største årsak til unødvendig blindhet, nemlig ”refractive error”. Den siste utfordringen er spesiell: Man vet at det lett kan løses med billige synshjelpemidler, men den store utfordringen er menneskelige res-surser og infrastruktur. Sjelden har man vært nærmere å kunne løse en verdens-utfordring og allikevel så langt unna. På den ene og på den andre siden? Ja, av og til ble det slik. Når vi tenker op-tometri har vi ”WCO concept of opto-metry”. Det sier hva profesjonen er. Men hvem er optometristen? Og hvilke løp anbefaler man for å utvikle konseptet i de forskjellige land? Kan man ha flere titler under samme paraply? Kan man utvikle et system der man kan stoppe på forskjel-lige nivåer, men ha mulighet for å hoppe av og kanskje på igjen? Debatten rundt utdanning ender gjerne i anbefaling om å gå for minimum 4 år og helst med diagnostiske medika-menter. ”Refraksjonister” er ikke bra, det undergraver muligheten for forebyg-gende helse, sier man. Når det skrikende behovet for tilgang til synshjelpemidler sitter i bevisstheten, er det vanskelig å diskutere modeller som ikke produserer de menneskelige ressursene som skal til for å hjelpe den store massen. Nå når organisasjoner som Greenpeace, ikke-offentlige organisasjoner og offentlige or-ganisasjoner (som WHO og Vision 2020), enkeltmennesker og ideelle organisasjo-ner deltar i debatten sammen med opti-kere og øyeleger, blir debatten nyansert. Proteksjonisme blir slått ned på og flere veier åpner seg.

Optikere er nå anerkjent som en selv-stendig profesjon innen arbeidet mot unødvendig blindhet. I Norge har vi hatt modige og visjo-nære ledere i faget. Man våget å gå for et ”hårete” mål og svelget de kamelene som noen følte at det var, da alle som fylte kravet for overgang for optikere fra hånd-verk til helsefag fikk offentlig godkjen-ning. Terskelen for godkjenning var ikke høy! Nå står India i samme situasjon: Alle under en paraply i overgangen, og målet er fireårig utdanning! Men… så begynner utfordringen: hvordan går man videre, for man må produsere mange som kan gjøre mye fort! Når millioner trenger hjelp, kan man ikke åpne universiteter som etter 4 år kanskje produserer 10 optikere og som kanskje gradvis får ressurser til å ta inn flere år for år. Målet er 2020! Hvordan kan man skape et utdanningsløp som fører fram til ”det hårete målet”? Ikke en lett oppgave! Men enda har vi ikke definert optometristen: Hvor på kompetansestigen kan man kalle seg optometrist? WCO skal diskutere dette på neste møte i april 2011. Så kan man håpe at myndighetene i de ulike land et-ter hvert regulerer og beskytter faget og tittelen etter anbefalingene. For i dag kan hvem som helst kalle seg optometrist i de fleste land. Det er ingen internasjonalt beskyttet tittel. Ikke rart at myndighetene i land der optometrien er uregulert spør: Hvem er nå denne optometristen som man snakker så varm om? Så får vi se da, om vi i Norge etter april 2011 kan si : Optiker = Optometrist. Vi og den engelske versjonen av autorisa-sjonen vår sier det i dag, og jeg tror vi kan fortsette med det!

ToneGaraas-Maurdalen

Generalsekretær

Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer.

22.-24. oktoberFirst European Congress on Visual ImpairmentValladolid, Spaniawww.eurovisionrehab.com

2.-3. novemberNordisk konferanse om lysbehov og tilrettelegging for personer med nedsatt syn,Høgskolen i Gjøvikwww.hig.no/academics/konferanser/lysbehov

3.-5. novemberHong Kong Optical Fairwww.hkopticalfair.com

13.-14. novemberKontaktlinsekonferanse, KøbenhavnKontakt: do@optikerforeningen.dk

17.-20. novemberAmerican Academy 2010 San Franciscowww.aaopt.org

2011

12.-13. februar Optometridagarna 2011(Det svenske Optikerförbundets årlige faglige arrangement) Stockholmwww.optikerforbundet.se

9.-11. aprilOptrafair, Birminghamwww.optrafair.co.uk

29. april-1. maiNOFs landsmøte og fagkonferanseKongsbergwww.synsinformasjon.no/lm2011/

1.-5. maiThe Association for Research in Vision and Ophthalmology - Annual Meeting (ARVO 2011), Fort Lauderdale, Florida www.arvo.org

6.-8. maiEuropean Academy of Optometry and Optics, Annual Conference, Praguewww.eaoo.info/en/Prague_2011/ (arrangementet inkluderer the European Educators Congress)

26.-29. maiBritish Contact Lens Association - Annual Conference and Exhibition(BCLA 2011) Manchester, UKwww.bcla.org.uk

12.-15. oktoberAmerican Academy of Optometry Annual MeetingBoston, Massachusettswww.aaopt.org

Essilor Norge ASKongensgt. 2, 3602 Kongsberg.Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no

+ RASKERE+ ENKLERE+ SIKRERE

= ENKLERE HÅNDTERING

Ny Produkt og Priskatalog (Essilor brilleglass)• Utvidelse av Xperio

programmet, polariserteOrma, Airwear og Ormixi progressive og enstyrke.

• Varilux Comfort NE,ny Comfort med brederefelter og raskere skiftefra avstand til nær.

• Varilux Liberty, redusererprisspennet mellom Varilux-progressive og kampanje-glassene.

Visioffice med eyecode™• Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder».• En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter.

«Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan viprodusere glassene».

Nytt PD-meter fra Essilor

Essilor informerer:

Essilor flytter 200 m til nye lokaler før jul. TIDENES RYDDESALG, følg med på gode tilbud!

Aktivitetskalender

6 Optikeren 6/2008

Nyheter

Bransjen stabil tross finanskrise!

Det var med stor spenning jeg i høst be-gynte å se på bransjetallene for 2009. Et-ter to år med relativt sterk omsetnings-økning var det spennende å se hvordan finanskrisen hadde virket inn på vår bransje.

Omsetningen har ikke endret seg fra 2008 til 2009, men resultatgra-den sank fra 11 til 8 prosent. Krogh Optikk har høyest omsetning per forretning og høyest resultatgrad, mens C-Optikk fortsatt er kjeden med flest medlemmer og høyest omsetning.

Tekst: Inger Lewandowski

558 optiske forretningerDet var i år enklere å finne tallene fordi Brønnøysundregisteret nå har innført en egen kode for optikere: ”47782 Butikk-handel med optiske varer”. Tidligere har optiske forretninger blitt ført sammen

med ur, gull og foto. Under kode 47782 fant jeg imidlertid en rekke feilførin-ger av urmakere, fotohandlere og andre ikke-optiske forretninger. Jeg fant også optikere som hadde rapportert feil. Etter i tillegg å ha sortert ut alle firmaene fra avløseroptikere og forretninger som ikke lenger er i drift, kom jeg fram til 558 for-retninger, det vil si omtrent det samme som jeg fant i 2008 (554). Likevel er det en endring. Totalt 21 av de forretningene som jeg den gang regnet som optiske forretninger, hadde for 2009 rapportert inn sin omsetning under ur, gull og an-net. Dette er kombinerte forretninger, og jeg har gått ut i fra at dette er gjort fordi forretningene faktisk omsetter mindre optiske varer enn andre artikler, og har derfor ikke tatt disse med i tallene som presenteres her. Når antallet forretninger likevel er stabilt, betyr det at det er eta-blert en del nye forretninger, men at det også har dukket opp noen forretninger som jeg ikke har oppdaget ved tidligere års gjennomgang.

Samme omsetning?I 2008 fant jeg at omsetningen for den optiske bransjen var på 3,14 milliarder kroner. I 2009 er den på 3,16 milliarder. Sannsynligvis ville vi sett en litt større øk-ning dersom de 21 kombinerte forretnin-gene, som nå ikke lenger rapporterer inn sin omsetning til optikergruppen, hadde vært med. På den annen side var det nok noen få optiske forretninger som i 2008 ble oversett og ikke tatt med. Se totalom-setning figur 1.

C-Optikk størst i år også!C-Optikk hadde også i 2009 flest med-lemmer (135) og høyest omsetning (549 millioner) av alle kjedene, mens Specsa-vers nå innehar andreplassen med hen-holdsvis 62 forretninger og en omsetning

■ 2007 ■ 2008 ■ 2009

Alli

ance

Sp

ecsa

vers

Kro

gh

Inte

rop

tik

Fritt

ståe

nde

C-O

ptik

k

Bril

lela

nd

Syn

sam

0

100000

200000

300000

400000

500000

600000

2007 2008 20090

500000

1000000

1500000

2000000

2500000

3000000

3500000Figur 1: Total omsetning (ekskl. mva) i kroner

Figur 2: Kjedenes omset-ningsutvikling

Optikeren 6/2008 7

Nyheter

på 473 millioner. Begge de to kjedene har hatt stor økning fra 2008 til 2009. Se fig. 2.I figur 3 kan vi se hvordan omsetningen er fordelt på alle bransjens aktører.

Totalt dårligere lønnsomhetGjennomsnittlig resultatgrad (resultat i prosent av omsetning) gikk tilbake med ett prosentpoeng og endte i 2009 på 8%. Se fig. 4. Høyest resultatgrad hadde Krogh Optikk med 15,5%, mens Interop-tik kom på andre plass med 12%. Brille-land hadde i 2009 et negativt resultat og en resultatgrad på -3%. Krogh Optikk og Alliance økte sin lønnsomhet fra 2008 til 2009. Se fig. 5.

Forretningenes størrelseGjennomsnittlig omsetning per forret-ning var i 2009 på rundt 5,6 millioner kroner. Hver av Krogh Optikks 20 for-retninger hadde i 2009 en dobbelt så stor omsetning, gjennomsnittlig 11, 3 millio-ner, og hadde dermed de største forret-ningene.

Fakta om undersøkelsen• Tallene er hentet fra ravninfo.no og purehelp.no• Alle tall er eksklusiv merverdiavgift• Omsetningen i 44 enkeltmannsfore- tak er stipulert til 1 mill per ansatt• 21 kombinerte forretninger (ur, gull, optikk) er ikke med i statistikken (slik de var i 2008) fordi de har rapportert sin omsetning annet sted. Andre kombinerte forretninger kan fortsatt være med.• Det er kun sett på tall som har påvirkning for driftsresultatet. Det er ikke tatt hensyn til finansinntekter eller –kostnader, ekstraordinære inntekter etc• Kjedekontorenes regnskap er ikke tatt med

Alli

ance

Specsavers

Krogh

Inte

ropt

ik

Fritt

ståe

nde

C-Optikk

Brilleland

Synsam

14%

7%

12%

17%

15%

7%13%

15%

-5

0

5

10

15

20

Alli

ance

Sp

ecsa

vers

Kro

gh

Inte

rop

tik

Fritt

ståe

nde

C-O

ptik

k

Bril

lela

nd

Syn

sam

■ 2007 ■ 2008 ■ 2009Resultatgrad

0

2

4

6

8

10

2006 2007 2008 2009

Resultatgrad

Figur 3: Kjedenes andeler

i % av total omsetning i 2009

Figur 5: Utvikling

resultatgrad 2007-2009

Figur 4: Gjennomsnittlig

resultatgrad (resultat i prosent av omsetningen)

8 Optikeren 6/2008

Nyheter

Ni av ti synes Optikeren er et godt bladÅrets leserundersøkelse var enda mer positiv enn den som ble gjennomført for to år siden – og det sier ikke lite, for den var historiens beste! Småstoff og nyheter leses mest, men alt leses mye.

Tekst: Inger Lewandowski

Oppsummering av svarene i leserunder-søkelsen viser at Optikerens lesere stort sett er enige i sin dom – rundt 9 av 10 er godt fornøyd med bladet. Totalt bruker litt flere enn hver andre over 30 minut-ter på å lese hvert blad, mens hver tredje bruker mellom 15 og 30 minutter. ”Kun-ne godt tenke meg mer tid til å lese”, suk-ker en av respondentene. Og slik er det vel med flere av oss – tiden strekker ikke alltid til. Derfor er vi også veldig godt for-nøyd med resultatene. Litt flere enn hver tiende (14%) bruker faktisk over en time på bladet.

Antall sider og utgivelser vurderes som ”passe””Mellom 4-6 utgaver i året er sikkert nok” kommenterer en av de som har svart, men der er hun ikke på bølgelengde med sine kolleger. Hele tre av fire synes at syv utgaver i året er passe, og 14% synes at det er for få. Ni av ti synes at 56 sider er et passende antall sider.

Resymeer og antall artikkelsiderPå spørsmålet ”Bør det kun være sam-mendrag av fagartikler i bladet, mens hele versjonen ligger på nettsidene?” var respondentene delt på midten. Litt flere enn halvparten mener at slik bør det være, alltid eller ofte, mens den an-dre knappe halvparten mener at det kan gjøres en sjelden gang (30%) eller at det aldri bør forekomme (15%). Fire av ti mener at lengden på artikler i Optikeren bør være maks to sider, og like mange mener at lengden kan være på 2-4 sider. ”Bedre med flere korte styk-ker enn få lange” kommenterer en, og har flertallet med seg i det. Bare en pro-sent synes at artiklene kan være på over 4 sider.

”Faglige multiple choice-spørsmål er bra””Supert med mulighet for etterutdan-ningspoeng på fagartikler i bladet” jubler en respondent på spørsmålet om det er ønskelig med faglige multiple choice-spørsmål. Hele åtte av ti er enige med henne, og utfordringen går videre til Op-tikerens nye redaktør.

Annonser leses på nettet og i bladetOmtrent halvparten av alle svarer at de leser stillingsannonser på Optikerens nettsider, mens åtte av ti leser annonsene i Optikeren. Ellers er det få som leser hele bladet på nett – kun to av ti svarer at de gjør dette ofte eller alltid. Kun tre av ti bruker i dag Optikerens nettside til å søke etter artikler.

Utseende og språkOver ni av ti synes at Optikerens layout/utseende er meget bra eller bra. ”Synes bladet har en fin layout” skriver en. Kun tre personer har svart at de synes layout er meget dårlig.Bare tre av ti mener at alt stoff i Optikeren må være på norsk. Hele fire av ti mener at det er uvesentlig om språket er norsk el-ler engelsk, mens de resterende synes at det godt kan være ”noe engelsk”.

Nyhetsoppslag og småstoff leses mestHele 95% oppgir at de alltid eller ofte leser nyhetsoppslag og småstoff. Hele ni av ti oppgir dette for så vel minitema, bransjenytt, nytt fra NOF, temanumrene og fagartiklene. Åtte av ti leser lederarti-klene og annonsene, mens profilene og fagkonferanserapportene leses av syv av ti. ”Jeg ønsker flere rapporter fra inter-nasjonale fagkonferanser” skriver en og det store flertallet er enig. ”Jeg synes en del av referatene fra fagkonferansene er

ubrukelig” skriver en annen. Vi er så for-skjellige! Et par etterlyser flere og dypere fagartikler.

Konkrete forslag- ”Optikeren som tittel er utdatert. Jeg mener sterkt at man bør endre dette til Norsk Optometri”. - ”Jeg ønsker kliniske caser”- ”Savner litt humor”- ”Jeg ønsker å vite mer om hva som rører seg innen fagfeltet optometri internasjonalt”- ”Butikkoptikere har ikke alltid så god oversikt over hva som skjer på poliklinikker, hjelpemiddelsentraler, synspedagogiske sentra med mer. Hva med å presentere disse gjennom Optikeren?”

Hvem svarte?- 93% optikere, 5% studenter og 1% annet- 74% ansatt privat, 12% selvstendig næringsdrivende, 11% offentlig ansatte og 3% pensjonister- 59% kvinner og 41% menn- 32% i alderen 18-30 år, 30% i alderen 31-40 år, 20% i alderen 41-50 år og 17% over 50 år- 254 svar totalt

VI MENER AT ALLE FORTJENER ET GODT SYNDerfor støtter vi Vision For All. Denne ideelle organisasjonen vil gjøre det mulig for mennesker som har behov for briller å kunne studere og arbeide.

Vision For All arbeider med de aller fattigste som har størst behov av optikerens innsats. Disse menneskene har ikke mulighet til å betale for en synsunder-søkelse eller skaffe briller.

Fra november til desember donerer CooperVision et bidrag tilsvarende tre synsundersøkelser for hver solgt forpakning av Proclear EP eller Proclear Multifocal.

Kontakt en av våre salgsrepresentanter for mer informasjon om hvordan du kan støtte Vision For All.

Du kan også støtte Vision For All gjennom å sette inn et beløp på deres hjemmeside. Marker bidraget med CV.

Mer informasjon finner du på www.visionforall.no.Takk for din støtte!

10 Optikeren 6/2008

Nyheter

Svenske forskere utvikler kunstig hornhinneNår øyets hornhinne er sterkt ødelagt, nytter bare en transplantasjon, men det finnes for få donorer. Nå har svenske forskere dyrket et syn-tetisk implantat som gir nytt håp til alle som venter på transplantasjon.

Tekst: Inger Lewandowski

Kunstige hornhinner finnes det allerede, men det er en stor fordel å bruke bioma-teriale mener forskerne fra Universitets-sjukhuset i Linköping. De har ledet et pilotprosjekt med ti pasienter, som nylig ble publisert i Science Translational Me-dicine. Høsten 2007 fikk de ti pasientene sine skadede hornhinner fjernet og erstattet av en kunstig hornhinne. Denne ble laget av en syntetisk versjon av menneskelig kollagen, et protein som finnes naturlig i hornhinner. Siden har øyets egne horn-hinneceller og nerver vokst inn i implan-tatet. Resultatet er en ny hornhinne som har de samme egenskaper som den opp-rinnelige.

Synet gjenopprettet hos alleNi av de ti pasientene led av keratoko-nus, den tiende hadde arr etter en skade. Samtlige stod på venteliste for å få en hornhinne fra en donor, men valgte i stedet å operere et av sine øyne med den nye metoden. Alle pasientene hadde like god effekt av implantatet som de ville hatt dersom de hadde fått implantert en hornhinne fra en donor. Synet ble gjenopprettet hos alle ti, og seks fikk be-tydelig bedre syn, mens to opplevde en forverring. Denne kunne imidlertid rettes opp ved hjelp av kontaktlinser. Tåre- og blunkereflekser er like bra som i friske øyne, meldes det.

Enda bedre resultater kan antagelig opp-nås hvis man ikke må bruke tråder ved operasjonen, men i stedet kan bruke et biologisk lim, skriver forskerne. Trådene forsinker prosessen med at cellene og nervene vokser inn i implantatet og på-virker derigjennom helningsprosessen. Det nye implantatet har viktige forde-ler: Det finnes ikke smittefare og det er ikke behov for å undertrykke immunfor-svaret, det vil si at pasientene ikke må ta medikamenter for å hindre avvisning.

Referanse:Fagerholm P, Lagali NS, Merrett K, Jack-son WB, Munger R, Liu Y, Polarek JW, Söderqvist M, Griffith M. A biosynthetic alternative to human donor tissue for in-ducing corneal regeneration: 24-month follow-up of a phase 1 clinical studySci Transi Med, Vol 2, Issue 46, p 46ra61

Kilder: nyteknik.se, nhi.no, spiegel.de

Pilotstudie gir optikere utvidet ansvarPasienter i Nord-London som har øyetilstander som er lette å behandle, henvises nå av sin fastlege til optikere framfor til sykehuset.

Tekst: Inger Lewandowski

Det er National Health Service (NHS) som står bak pilotstudien som foregår i bydelen Enfield i Nord-London. Seks optikerpraksiser deltar i studien, hvor optikere kan behandle sykdommer som inkluderer blefaritt, konjunktivitis, chala-zion, korneal abrasjon, tørt øye, epiphora, inngrodde øyevipper, pinguecula, ptery-gium, tilbakevendende erosjon og rødt øye. Godkjente optikere har fullført til-leggsutdanning for å få lov til å behandle disse tilstandene og har fått sine navn distribuert i pressen. Dr Peter Barnes, medisinsk direktør ved NHS Enfield uttaler at dette er et fan-tastisk og fornuftig opplegg. – Optikere er allerede øyeeksperter og er derfor de ideelle personene til å gi behandling for en rekke lidelser som det er svært enkelt å behandle, sier han. – Vi håper at flere opplegg som dette vil kunne gi behand-ling til flere personer i kommunen og at dette vil bety at færre personer med små problemer dukker opp i ulykkes- og nød-hjelpsavdelingene. Opplegget innebærer også at vi kommer litt nærmere vårt eget mål som er å tilby mer hjelp nær hjem-met.

Kilde: Optometry Today 16.07.2010

*In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotra� lcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal: For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on � le, 2008.

AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL

Precision Pro le Lens Designet gir klart syn på alle

avstander* med jevn overgang fra nær til fjern.

Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å tilpasse

kunder med en begynnende presbyopi og holde dem

til linsebruk lenger.

86% av AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL linsene

fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1

Tydelig

Klart

Syn

På alle avstander*

BEGYNNENDE PRESBYOPI

MEDIUM ADD +1.25D TIL +2.00D HØY ADD> +2.00D

ETABLERTE PRESBYOPER

LAV ADD ≤ +1.00D

Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION®

representant eller vår kundeservice.

DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR VEL PRØVD VEL PRØVD

DEM?DEM?DEM?DEM?

CIBA VISION® Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Datavägen 24, S–436 32 Askim, www.cibavision.no

12 Optikeren 6/2008

Nyheter

Orto-K-linser igjen på fremmarsjDet tyske optikerbladet, DOZ, kan melde at bruken av orto-K-linser igjen har økt med 50% etter en stagnasjonsperiode. Nyere forskning viser at linsene er trygge når de behandles riktig.

Tekst: Inger Lewandowski

Etter stor oppmerksomhet tidlig på 2000-tallet, fikk orto-K-linsene en stag-nasjon i perioden mellom 2003 og 2007. Nå er linsene igjen kommet i skuddet og det har vært en økning på 50% i 2008 og 2009. Økningen ser ut til å fortsette gjen-nom 2010.

Trygge ved riktig behandlingHelen Swarbrick, PhD, har undersøkt nærmere dokumenterte tilfeller av mi-krobiell keratitt i sammenheng med bruk av orto-K-linser. 80% av tilfellene skjed-de i Asia, og spesielt i Kina kunne man få orto-K-linser på nærmeste gatehjørne uten kvalifisert tilpassing og instruksjo-ner om behandling. Det fantes ingen tilpassing slik vi kjenner den, med topo-graf, fluobetraktninger eller etterkontrol-ler. Linsene ble ”rengjort” med vann fra springen, og komplikasjoner og hornhin-nebetennelser var resultatet. Dette førte til at kinesiske myndigheter i en periode forbød orto-K-linser. Swarbrick konkluderte med at stan-dardene for kontaktlinsetilpassing over-holdes i Europa og at det derfor er blitt dokumentert svært få tilfeller at mikrobi-ell keratitis her. Ved regelmessig kontroll

og riktig pleie (ikke ved bruk av vann fra springen!) er risikoen ved bruk av orto-K-linser ikke større enn ved bruk av kon-vensjonelle, formstabile linser. Samme konklusjon hadde Jennifer Choo, OD, PhD etter å ha forsket på om orto-K-linser har en høyere infeksjons-risiko. Når hygiene og pleie foregår på anbefalt måte, er bruken av orto-K-linser sikker.

HornhinneforandringerChoo har i mange år undersøkt forand-ringer i hornhinnen ved bruk av orto-K-linser. Resultatene fra denne forskningen er ennå ikke helt klare, men man vet nå at antallet celler blir færre og komprimeres, epitelet blir tynnere, mens celleantallet og deres størrelser øker i midterste pe-riferi. I periferien blir det en reduksjon i tykkelsen. Forandringene i epitelet er fullstendig reversible. Hornhinneepitelet fornyer seg komplett hver syvende til tiende dag. Det er også i dette tidsrommet at de refraktive forandringene fra ortokeratologien går tilbake, selv om linsene brukes i årevis.

Kilde: DOZ 06-2010

Synsproblemer kan bli dyrt

I UK har The Eyecare Trust annonsert en oppmerksomhetskampanje ”Screen Smart” som oppfordrer britiske arbeids-givere til å ivareta de ansattes øyehelse. Organisasjonen ønsker å sende ut 2.500 gratis informasjonspakker til firmaer. Her forklares de hva som må gjøres for å opp-fylle myndighetenes bestemmelser. Bakgrunnen for initiativet er en un-dersøkelse som viser at 89% av britiske firmaer ikke oppfyller sitt lovpålagte an-svar når det dreier seg om ivaretakelse av de ansattes syn. Informasjonen innehol-der en håndbok, poster og en DVD med en animasjonsfilm. Leder i The Eyecare Trust, Dharmesh Patel, sier til Optometry Today at fors-kningen som er gjort viser at mange ar-beidsgivere ikke oppfyller kravene i loven fordi de ikke kjenner innholdet i den. - Fordelen med å investere i en øyevennlig kultur går langt, fordi godt syn kan forbedre produktivitet, øke jobb-tilfredshet og redusere fraværsdager som skyldes synsrelatert sykdom. Faktisk an-slår vi at arbeidsrelatert synsstress og synsproblemer utgjør kostnader på rundt 1,5 milliarder britiske pund per år på grunn av fravær og redusert produktivi-tet, sier Patel.

Kilde: Optometry Today, 30.07.2010

IllustrasjonsbildeFoto: Yaymicro

I UK anslås det at arbeidsrelatert synsstress og synsproblemer koster 1,5 milliarder pund per år.

Tekst: Inger Lewandowski

Specsavers Optical Group er verdens største privateide optikerkjede. Vi selger stilige kvalitetsbriller til lave priser. Kjeden ekspanderer over hele verden. Vi har nå 1390 butikker i England, Irland, Nederland, Spania, Australia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zealand. Optikerne Doug og Mary Perkins grunnla bedriften i 1984, og Specsavers er fremdeles en familiebedrift. I Norge har Specsavers allerede 65 butikker.

...og hvor vil DU starte?

www.specsaverspartnership.com

VI SØKER OPTIKERE SOM VIL INVESTERE I EN VOKSENDE KJEDE

ER DU INTERESSERT I Å:

Specsavers er en kjede som vet hva det handler om, så hvis sjansen kommer – grip den! Tore Syvertsen, Specsavers Egertorget

Konseptet er rasjonelt, innkjøp og markedsføring styres sentralt, og beslutninger tas av de som har riktig kunnskap.Tore Knudsen, Specsavers Bergen

Vi jobbet tidligere med høyprofilprodukter og var veldig spent på det nye sortimentet. Vi fikk produkter som var minst like gode som de vi hadde; topp produkter til hyggelige priser. Bente Thoresen, Specsavers Horten og Tønsberg

Vi konsentrerer oss om butikk og fag, og markeds-føringen blir tatt hånd om sentralt. Specsavers har et godt rykte og kundene kommer. Hanne A. Veland, Specsavers Bodø

For meg har møtet med Specsavers vært en suksess fra første øyeblikk. Jeg har startet opp ny butikk tidligere og veiledet andre nyetableringer, men ingen kan måle seg med Specsavers. Ole Erik Holmen, Specsavers Molde

ÅPNE NY BUTIKKKONVERTERE TIL SPECSAVERSINVESTERE I EN EKSISTERENDE BUTIKK

KONTAKT:Tone BorgenBusiness development manager Tlf. 97 77 54 85 eller 21 03 02 34 rekruttering@no.specsavers.com

14 Optikeren 6/2008

Nyheter

Kroppsvekt og glaukomI tidsskriftet Ophthalmology for august måned kan man lese at fors-kning antyder at høy kroppsvekt kan bety lavere risiko for glaukom.

Tekst: Inger Lewandowski

Det å beholde en sunn kroppsvekt er vik-tig for å forebygge mange sykdommer, men en ny studie fra Massachusetts Eye and Ear Inmirmary (MEEI) har funnet at bildet kan være noe mer komplekst for primær åpenvinklet glaukom, en av de mest vanlige aldersrelaterte øyesyk-dommene. En stor undersøkelse som har foregått i mer enn 20 år, viser at høyere kroppsvekt (spesielt Body Mass Index, BMI) ikke er assosiert med en høyere risiko for primær åpen-vinklet glaukom, snarere tvert i mot. Kvinner med en høy-ere BMI hadde en signifikant redusert risiko for normaltrykksglaukom (NTG). Men forskerne understreker at man skal være varsom med disse resultatene inntil mer forskning er gjort. Glaukom er en kompleks sykdom som ødelegger synsnerven og potensielt kan gjøre pasienten blind. Primær åpen-vinklet glaukom er den mest vanlige ty-pen. Økt intraokulært øyetrykk (IOP) er sterkt knyttet til synsnerveskade. Det fin-nes effektiv behandling for å kontrollere pasientens øyetrykk og dermed bidra til å bevare best mulig syn. Men for folk med normaltrykksglaukom, skades synsner-ven selv om det intraokulære trykket ikke er høyere enn normalt. Diagnosesetting og behandling av NTG er derfor en utfor-

dring for oftalmologene og pasientene. - Det er rimelig å spekulere i at hor-monkontrollerte faktorer kan endre ri-sikoen for NTG hos kvinner, uttaler dr. Pasquale. – Høyere BMI i kvinner etter overgangsalder er knyttet til høyere øst-rogennivåer, noe som positivt kan ha be-tydning for østrogenreseptorene i syns-nerven. Totalt deltok 78.777 kvinner og 41.352 menn i studien som foregikk fra 1980 til 2004. Resultatene viser at for hver en-hetsøkning i BMI hos kvinner fant man seks prosents reduksjon i risikoen for å få NTG. For menn fant man ikke at BMI hadde noen sammenheng med primær åpenvinklet glaukom. Fordi hovedparten av deltakerne var hvite med europeisk bakgrunn, kan man ikke se bort ifra at resultatene er begrenset til å gjelde for tilsvarende befolkninger. Dr. Pasquale tror at hvis man kan fin-ne ut mer om forholdet mellom primær åpenvinklet glaukom og relaterte kropps-faktorer, kan det bli utviklet ny behand-ling for pasienter med primær åpenvin-klet glaukom, spesielt for dem som har varianten med normalt trykk.

Kilde: www.eurakalert.org

Tyske øyeleger får ikke selge brillerEtter en rekke rettssaker med samme resultat, er det igjen slått fast at tyske øyeleger ikke har lov til å selge briller i sin praksis.

Tekst: Inger Lewandowski

I denne siste saken dreide det seg om en øyelege og en optiker som hadde inngått en samarbeidsavtale. Den gikk ut på at øyelegen skulle presentere 60 forskjel-lige fatninger fra optikeren i sin praksis. Pasientene kunne etter konsultasjonen plukke ut en fatning fra denne mønster-kolleksjonen, og optikeren lagde brillen ut fra styrkeangivelse fra øyelegen. Den ferdige brillen ble enten utlevert direkte fra optikeren eller sendt til øyelegens praksis. Spørsmålene til denne ordningen var følgende:- Hvilke forutsetninger må være til stede for at en øyelege kan henvise sine pasienter til en bestemt optiker?- Når har en øyelege lov til å dele ut briller til sine pasienter?Oberlandesgericht Celle slo fast at en øyelege bare i helt spesielle tilfeller (eksempelvis ved forordning av svak-syntoptikk) kan henvise en pasient til en bestemt optiker. Det samme gjelder utle-vering av en brille. I det tyske tidsskriftet Deutsche Op-tiker Zeitschrift (DOZ) kommenteres saken av en advokat. Han mener at av-gjørelsen er korrekt fordi øyelegen ellers griper inn i konkurranseforholdene mel-lom optikerne, og fordi det ellers fort kan oppstå mistanke om at øyelegen på en eller annen måte tjener på henvisningen. Og dette er ikke tatt ut av luften, bedyrer han. Det har i en tidligere rettssak blitt slått fast at en lege kan tiltales for kor-rupsjon når han, mot å henvise alle sine pasienter til en bestemt apoteker, får apo-tekeren til å renovere sin praksis. Kilde: DOZ 06-2010

Kvinner med høyere BMI hadde redusert risiko for normaltrykksglaukom.Foto: Inger Lewandowski

Komfort som varer fra morgen til sen kveld

Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON™-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1.

Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved bruk, men bidrar til å bev-are tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen.

LACREONTM-teknologi for fuktighet som aldri tar slutt

100

80

60

40

20

00 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

% K

umul

ativ

fuk

tem

idd

el

bev

art

i lin

sen

(ug/

linse

)

Ikke noe tap av

fuktemiddel under bruk

Tid (timer)

1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området.

ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® og LACREON™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2010.

Nå også

for deg med

skjeve

hornhinner

16 Optikeren 6/2008

Nyheter

Tysk optometriutdanning ergrer øyelegeneDet tyske optikerforbundet (ZVA) tilbyr nå en videreutdanning, en såkalt ”Optometrist ZVA” for alle optikere som har tysk mester-utdanning. Dette har resultert i en storm av protester fra den tyske øyelegeforeningen.

Tekst: Inger Lewandowski

Totalt har 50 optikere til nå avsluttet vi-dereutdanningen som inneholder fag-områder som allmenn anatomi, fysiologi, patologi, okulær anatomi, farmakologi og screening, og består av 250 timers under-visning i seks bolker pluss ca 150 timer e-læring. Den avsluttes med en fire timer lang skriftlig og en tre timer lang prak-tisk eksamen. Målet er å få utdanningen godkjent som en del av ECOOs europa-diplom. Ved utarbeidelse av læreplanen fikk man ideen om at eksamen skal regule-res gjennom lovbestemmelser, noe som vil sikre videreutdanningens kvalitet og nøytralitet. Allerede da protesterte den tyske øyelegeforeningen (BVA) og mente at dette ville betyr at optikerne trenger seg inn på det medisinske området. Den mente at ”medisinske kunnskaper innen oftalmoskopi representerer ”djevelsstoff” i hendene på optikerne”. Andre argu-menter som er blitt brukt er at ”optikerne ønsker å overta alt diagnostisk og tera-peutisk ansvar” og at ”førstehjelp utført av optikere utgjør en fare for pasientene”. Sågar enkelte politikere har kastet seg ut på banen og har hevdet at ”optikerne nå ønsker å ta for seg av den milliardstore sykeforsikringskaken”. Dette til tross for

at alle selvsagt bør vite at denne virk-somheten ikke kommer inn under noen refusjonsordning fra sykekassen, skriver Deutsche Optiker Zeitschrift (DOZ).

Lokalt godt samarbeidMen til tross for alle protestene fra den tyske øyelegeforeningen, samarbeider også i Tyskland optikere og øyeleger ofte svært godt på lokalplanet. ”Det er bare de der oppe, som ikke greier det” blir det ofte sagt. I artikkelen i DOZ pekes det imidlertid på at det er viktig med et godt samarbeid med øyelegene. Uansett bør optikerne videreutdanne seg. Kunnskap er viktig, ikke minst i en tid da antallet øyeleger går nedover, hevdes det.

Kilde: DOZ, 08-2010

Optikeren for 20 år siden...

Den diabetiske netthinneI nr. 1/90 side 2–9 hadde overlege Olaf Brinchmann Hansen på Ullevål sykehus, øyeavdelingen, en lang og grundig ar-tikkel om netthinnekomplikasjoner ved diabetes. Han beskriver der utviklingen av retinopati illustrert med gode fargebil-der. Inndeling i proliferativ retinopati og i bakgrunnsretinopati fremstilles på en lett forståelig måte. Han har også listet opp en lang rekke risikofaktorer for utvikling av retinopati, slik de fremkommer ved of-talmoskopi Også de forskjellige behandlings-formene er omfattende beskrevet. Sist i artikkelen omhandler han kontroll og henvisning. Selv om det har gått 20 år si-den denne artikkelen ble skrevet, er den fremdeles aktuell for dem som ønsker en grei oversikt over dette for optikere aktu-elle fagområdet.

Signe Mohn – optikkens førstedameSigne Mohn fra Lillehammer var en av de første kvinnelige optikerne i Norge. I nr 1/90 ble hun intervjuet av daværende re-daktør av Optikeren, Tell Christian Wagle. Hun var født i 1909. Etter som barn å ha flyttet frem og tilbake til USA, slo hun seg ned i Lillehammer der faren Axel J. Mohn i 1922 startet en urmakerforretning. I 1924 ble vareutvalget supplert med bril-leglass. Faren utdannet seg ved kurs på optikerhøyskolen i Jena. Etter handels-skolen ble Signe sendt til det kjente opti-kerfirmaet Nietsche & Gunter i Ratenow der hun gikk i optikerlære. I 1930-årene var det dårlige tider og Axel Mohn utvidet virksomheten til også å omfatte grammo-fonplater. Salget gikk strykende! Faren døde i 1944, og Signe overtok da optikk-delen av firmaet. Signe Mohn var med på å stifte Norges Optikerforbund i 1945. Hun var også innom kommunepolitikken i 19 år. Sammen med Ragna Krohn i Bergen var hun den eneste kvinnelige optikeren i Norge i mange år.

Av Stein Bruun

Besøk våre nettsider www.skytterbriller.noEgne priser for optiske bedrifter. post@skytterbriller.no

Se bedre.

En krystallklar nyhet!Solitaire® Crystal fra Rodenstock

Nye coatinger lanseres

1. november

18 Optikeren 6/2008

Nyheter

En stafett for synshjelpOptometry Giving Sight har startet en stafett for å få flere faste givere av et lite eller stort beløp, til beste for synshjelp for mennesker i andre land.

Tekst: Inger Lewandowski

Norge ble i 2009 fullverdig medlem av Optometry Giving Sight (OGS), som har som hovedmål å samle inn penger og støtte til synsprosjekter rundt omkring i verden. Norge gir blant annet støtte til optikerskolen i Malawi, hvor det i lø-pet av de neste årene vil bli utdannet til sammen 130 personer på forskjellig nivå innen øyehelsefaget.

Faste giverePenger har blitt samlet inn gjennom ak-sjonen ”Gi en synsprøve” som gjennom-føres hver høst. I tillegg har organisasjo-nen følgende faste givere:• Interoptik Levanger v/Henning Friedrich• Interoptik Halden Optiske v/Monica Thomsen Lie• Specsavers Thorwiik AS v/Inger Marie Wiik• ProCornea v/Kristine B. Johansen

• Maria Kristine Vannebo• Inger Lewandowski• Tone Garaas-Maurdalen• Åshild Martinsen• Anne Jervell• Ann-Kristin Fugleberg• Buljar Suljov

Tone utfordrer Elisabeth – Inger utfordrer GauteMen det er ønskelig med flere faste gi-vere, og styret i OGS har nå bedt alle som er givere om å utfordre noen de kjenner. Tone Garaas-Maurdalen tok oppfordrin-gen på strak arm og utfordret sin man-geårige venninne Elisabeth Meskestad som aksepterte og vil bringe oss sin ut-fordrer i neste nummer av Optikeren. In-ger Lewandowski utfordret Gaute Mohn-Jenssen som også synes det var fint å bli utfordret. - Jeg har tenkt så mange ganger at jeg

skulle bli giver til OGS, men så har det blitt med tanken, sa han. Og her er Gaute inne på noe vesent-lig: Vi har så lett for å tenke at vi skal gjøre dette eller hint, men i hverdagens travel-het blir det borte for oss.

Hvem vil du utfordre?Hermed oppfordres også de andre giver-ne til å utfordre minst en person hver, slik at listen av givere blir lang – helst så lang at det blir vanskelig å få den med i Opti-keren hver gang! For det er målet vårt å sette giverlista på trykk i hvert nummer og la det gå sport i det å se at den øker fra nummer til nummer og at stafettpinnen går stadig videre!

Gaute Mohn-Jenssen tar utfordring og blir fast giver til Optometry Giving Sight.Foto: Gro Horgen Vikesdal

Din komfortVår forskning

Travel Pack 90 ml- nå på lager!

20 Optikeren 6/2008

Nyheter

Uregulert salg av kontaktlinserDeregulering av kontaktlinsesalget har blitt en het potet rundt omkring i hele verden. Generelt sett kan man si at optikerne jevnt og trutt har jobbet for å få til reguleringer av kontaktlinsesalget over internett, mens myndighetene i de fleste land synes å jobbe i motsatt retning.

Tekst: Inger Lewandowski

I siste nummer av Optikeren kunne vi lese at en endring av svenske lover er på gang fra 1. januar 2011. Fortsatt er det kun legitimerte (autoriserte) optikere som har lov til å utprøve og selge kon-taktlinser i Sverige, og det er forbudt for andre enn helse- og sykehuspersonal å gi ut kontaktlinser. Fra nyttår blir det etter all sannsynlighet en endring på dette, slik at alle kan selge kontaktlinser, enten de er helsepersonell eller ikke. I British Colombia (provins i Vest-Ca-nada) har en tilsvarende deregulering av kontaktlinsesalget skjedd i løpet av 2010. I Storbritannia er salg av kontaktlin-ser fritt, men det er innført krav om at alle salgssteder må kontrollere at kunden kan legge fram en resept utfylt av optiker. Denne må ikke være eldre enn 12 måne-der.

EUI Europa har det uregulerte salget gjen-tatte ganger blitt tatt opp med EU av op-tikerorganisasjonene og leverandørene. Fra sommeren 2008 gikk disse sammen om å samle inn skadetilfeller fra hele Eu-ropa i prosjektet Contact Lens European Evidence Report, CLEER. Rapport om dette ble fremlagt sist vår i København på den årlige kongressen til European Academy of Optometry and Optics. Her kunne man fortelle om 276 rapportører fra 21 land som til sammen hadde rap-portert inn 1276 hendelser i løpet av det vel ett og et halvt året som innsamlingen hadde vart. Her ble det rapportert om en rekke forskjellige øyeproblemer som hadde oppstått ved bruk av kontaktlinser. Når man sammenlignet linser med styrke, uten styrke og fargede linser ga faktainnsamlingen omtrent samme re-sultat. Plane fargede linser gir omtrent like mye problemer som fargede linser med styrke. Derimot kunne man se flere

hendelser for fargede linser sammenlig-net med vanlige linser med styrke. Ved sammenligning mellom regulert og ure-gulert salg av kontaktlinser fant man et signifikant større antall av rapporterte tilfeller av enkelte alvorlige øyeproblemer når salget hadde foregått uregulert.

Uttalelse fra European Court of JusticeI juni i år publiserte The European Court of Justice en uttalelse om Internett-salget av kontaktlinser. Som svar på spørsmål stilt fra en ungarsk rett, uttalte generalad-vokat Paolo Mengozzi følgende om kon-taktlinser:- Kontaktlinsesalg over Internett bør ikke forbys- En regulering kan ikke rettferdig- gjøres for å beskytte forbrukernes helse og liv. Beskyttelse av forbruker- nes helse må skje på måter som er mindre begrensende. Europeisk lov vil ikke bestride en forskrift som binder salget av kontaktlinser til en resept/spesifikasjon, men mener at fordi kontaktlinser er medisinske enheter og ikke legemidler, reduseres behovet for profesjonell informasjon og rådgiving fordi risikoen er forskjellig.- Behovet for informasjon og råd- givning er mindre for forbrukere som har kjøpt disse medisinske enhetene over tid. Internett- operatøren kan verifisere gyldigheten av resepten og gi tilstrekkelig informasjon og rådgivning på passende måte som for eksempel ved en advarsel på Internett-siden som minner forbrukerne på behovet for å konsultere en profesjonell i tilfellet man får problemer, eller man kan legge en bruksanvisning ved pakken.

- Et salg på Internett kan skje hvor tilbudet sikres av kvalifisert betjening.- Salget av harde kontaktlinser trenger en spesifikk oppfølging av tilpassing og kontroll. Men dette er svært mye mindre viktig for myke linser. Videre er behovet for oppfølging av bruken av kosmetiske linser mindre enn for korreksjonslinser.

Fra optikernes side er man ikke enig i alle uttalelsene som ble gitt av gene-raladvokaten. Euromcontact som er or-ganisasjonen til den europeiske kontakt-linse- og kontaktlinsemiddelindustrien, kommenterer at man er fornøyd med at det ikke legges hindringer i veien for å beskytte forbrukerne så lenge dette ikke hindrer fritt salg og fri flyt av varer. Men Euromcontact er uenig i at myke linser trenger mindre profesjonell oppfølging enn harde. Begge linsetyper trenger like mye rådgiving og oppfølging av en pro-fesjonell utøver når det gjelder utvelgelse, tilpassing, instruksjoner og regelmessig oppfølging (en gang i året). Dette gjelder også fargede kontaktlinser uten korrek-sjon, skriver Euromcontact, som venter i spenning på vedtak fattet av The Euro-pean Court of Justice.

Kilder: Brev fra Euromcontact 5.07.2010 og Optik nr 5, 2010

22 Optikeren 6/2008

Nyheter

Uregulert salg av kontaktlinser ikke et stort problem i NorgeInternettsalg av kontaktlinser utenom optiker er antagelig lavere i Norge enn i mange andre land. Grunnen er at NOF har drevet et målrettet opplysningsarbeid gjennom flere år. Likevel ønsker NOFs generalsekretær et krav om at alle som selger linser skal kontrollere at kunden har en gyldig linseresept.

Tekst: Inger Lewandowski

I Norge har det siden januar 2000, da optikerne ble regulert under helseper-sonelloven, vært fritt fram for alle å selge kontaktlinser. I årets store markedsun-dersøkelse svarte 14% av alle linsebru-kerne at de kjøper sine linser på Inter-nett, men det betyr ikke at salget er uten profesjonell oppfølging. Mange norske optikere har datasystemer hvor kundene/kontaktlinsebrukerne kan bestille opp linser når de går tom; de behøver ikke oppsøke optikerforretningen, men blir naturligvis likevel fulgt opp med innkal-ling til kontroller etc. Hvor mange som kjøper sine linser av ikke-optikere på In-ternett har vi ingen tall på.

Ingen kamp mot uregulert salgVi spør generalsekretær Tone Garaas-Maurdalen hva som er gjort i Norge for å forhindre såkalt ”uregulert” salg.- Ingenting, svarer hun. – Norges Opti-kerforbund har aldri prøvd å stoppe det uregulerte salget, men vi har gjennom en årrekke informert våre medlemmer og linsebrukerne om viktigheten av kon-troller og å behandle linsene i henhold til retningslinjene. På den annen side har vi også forsøkt å få myndighetene med på å treffe tiltak for å beskytte publikum ved at det settes krav til at de må vise en gyldig linseresept før de kan få kjøpt linsene på nettet, det vil si den samme ordningen som de har i England. Allerede i 2004 tok Tone kontakt med Sosial- og Helsedirektoratet og ba om et møte for å drøfte mulige tiltak med tanke på pasientens sikkerhet. Så lenge optikerne var regulert under optikerfor-skriften var det kun optikere og leger som hadde lov til å tilpasse og utlevere bril-ler og kontaktlinser. Dette ble opphevet med innføring av helsepersonelloven. I brevene som ble sendt til Sosial- og

Helsedirektoratet ble det påpekt at sunn kontaktlinsebruk krever tett oppfølging av optiker med kontaktlinsekompetanse eller eventuelt lege/øyelege, og at andre land hadde innført krav til fremlegging av linseresept før kjøp blant annet på Inter-nett. - Men dialogen med våre myndig-heter har gått tregt, innrømmer Tone. – I 2005 kom et svar hvor man redegjorde for regelverket som må følges, blant an-net når det gjelder medisinsk utstyr som kontaktlinser kommer inn under. Det ble ikke åpnet opp for noen videre dialog når det gjaldt å sette krav til selger om å kon-trollere at kunden har en gyldig linseres-ept, men det ble informert om at norske myndigheter ønsker å følge de retnings-linjene som EU bestemmer når det gjel-der Europa.

Engasjement i EuropaDette var startskuddet for Norges Opti-kerforbund til å engasjere seg enda mer i den europeiske optikerorganisasjonen, ECOO, og i en årrekke var Tone Garaas-Maurdalen selv leder for ”professional committee” som jobbet nettopp med dis-se spørsmålene. - Her har vi hele tiden vært pådrivere for å diskutere saken på en ikke-protek-sjonistisk måte, sier hun. - Vi har også støttet og styrket arbeidet med CLEER-prosjektet for å synliggjøre at kontaktlin-ser kan være en helserisiko når de ikke brukes og behandles i henhold til ret-ningslinjene. Dette arbeidet pågår enda, og vi føler at vi fikk en liten seier gjennom EU-domstolens uttalelse sist sommer. (Se artikkelen side 20) Her får vi en bekref-telse på at vårt arbeid har vært riktig. - Kanskje er tiden nå inne til å kon-takte myndighetene for å få en ordning hvor salget av kontaktlinser reguleres på samme måte som i UK, det vil si med krav

om framleggelse av gyldig linseresept før salg, sier hun ettertenksomt.

Arbeid hjemmeOgså her hjemme har det gjennom årene blitt arbeidet målrettet for å bevisstgjøre egne medlemmer. Dette har foregått blant annet gjennom brev, foredrag, in-formasjon på landsmøtet og på optiker-forbundets nettsider. Hele tiden har man vært opptatt av å ha kontaktlinsebruke-rens helse og trygghet i tankene. En pro-teksjonistisk linje har aldri blitt ført fra Norges Optikerforbunds side, den har vi aldri hatt noen tro på, sier Tone. - Kli-niske retningslinjer er blitt utarbeidet og det er blitt oppfordret til å gi god pasient-opplæring. Det har også blitt oppfordret til å synliggjøre egne priser. - I henhold til norsk lov skal priser på produkter og tjenester skilles i fakturaen, forteller Tone Garaas-Maurdalen. – Nor-ges Optikerforbund har gjennom mange år vært svært opptatt av at medlemmene skal følge dette, og at prisene på så vel kontaktlinsene som kontrollen og tilpas-singen skal være reelle og synlige for for-brukerne. Dette tror jeg er årsaken til at Internett-selgerne ikke har fått så mange kunder i Norge. En rekke undersøkelser foretatt av forbrukerkontorer og aviser har vist at prisene på kontaktlinser hos optiker og på Internett matcher hveran-dre. Dermed faller jo mye av vitsen med å kjøpe linsene på nettet bort. Dette for-sterkes naturligvis av at mange optikere selv tilbyr sine kunder å kjøpe linsene på eget nettsted. De gjør det dermed lettere å supplere linser.

Arbeid med info til presse/kontaktlinsebrukereNorges Optikerforbunds har gjennom Newswire formidlet informasjon til kon-taktlinsebrukerne gjennom pressen om

Optikeren 6/2008 23

Nyheter

viktigheten av å bruke, rengjøre og des-infisere linsene i henhold til anbefalinger fra optikerne og produsentene. Artiklene har blant annet hatt følgende overskrif-ter: Morolinser ikke alltid moro, Vask kontaktlinsene bedre, Slurver med kon-taktlinsene, Kontaktlinser for alle. Alle artiklene har blitt gjengitt i aviser og tids-skrifter landet rundt. - Jeg tror at den måten Norges Opti-kerforbund og norske optikere har hånd-tert salget av kontaktlinser på, har vært riktig for vår egen bransje, og ikke minst for pasientenes sikkerhet. Vi har unngått et stort uregulert salg uten kontroller og rådgiving, som vi ser fører til både skader og unødvendige synsproblemer, avslut-ter Tone Garaas-Maurdalen, som like-vel håper at både norske og europeiske myndigheter skal gå inn for å sette krav til alle selgere av kontaktlinser om at det skal fremlegges en linseresept som er ny-ere enn 12 måneder for å kunne få kjøpe kontaktlinser. Dette er viktig for pasien-tenes øyne!

Kan det kun være synet?Vil en masterutdanning innen klinisk optometri være nyttig?Hva er en god kliniker?

Tekst: Irene Langeggen, Avdeling for optometri og synsvitenskap, HiBu

Dette var noen av spørsmålene som ble stilt årets masterstudenter innen Master of Science in Clinical Optometry. Disse studentene bruker mange ledige minut-ter på å få kunnskap som gir hverdagen nye utfordringer og spennende kunn-skap. ”Mann, 54 år, klager over tåkesyn, har hatt dette i to dager, verst på venstre øyet.” Dr Derek Mladenovich startet sin undervisningshelg for masterstudentene på denne måten. Mange kasuser som skulle gi innsyn i klinisk tankegang og kunnskap om øyet. Temaet for helgen var uveitter og andre retinale sykdom-mer. Hvordan undersøke pasienter med slike symptomer? Hva er beste under-søkelsesmetode? Hva forventer man av resultater av de ulike undersøkelsesme-todene? Og hvorfor kan man ikke velge kun et bilde av venstre øyet? Har man et ønske om faglig utvikling og fordypning for å styrke kliniske ferdig-heter og ivareta pasienten på en bedre måte, bør man vurdere Master of Science in Clinical Optometry. Dette program-

met gjør at man med kompetanse innen klinisk optometri kan møte morgenda-gens utfordringer som helsepersonell innen førstelinjetjenesten. Noen stikkord for morgendagens optikere er Pasienten først, Tverrfaglig samarbeid og Formell kompetanse. Formell kompetanse er vik-tig innen helsevesenet og innbyr til sam-arbeid på tvers av profesjonene. Og som masterstudent skal du opp-leve gode instruktører innen kliniske tek-nikker. Denne kunnskapen skal brukes når du må undersøke og evaluere pasien-tene på programmets kliniske rotasjoner ved Pennsylvania College of Optometry. Har din praksis behov for et klinisk pro-sjekt du aldri får tid til, kan prosjektet du må gjøre være et godt supplement til egen arbeidsplass. Du får språklig utbyt-te da undervisningen er på engelsk, og du får et unikt nettverk av medstudenter fra hele Norden. Ønsker du å bedre kliniske ferdighe-ter er Master of Science in Clinical Opto-metry et godt alternativ!

“ HURTIG LEVERING ! “

SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER, men tar imot alle typer innslipingsoppdrag.

Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.

Rask og god service

petter Halvorsen innslipningsservicePostboks 214, 2021 Skedsmokorset

Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51E-post: petterhalvorsen@online.no

Besøk min hjemmeside på: www.peha.no

Innsliping av brilleglass utføres

Professor Abraham Gonen fra Pennsylvania College of Optometry, Salus University delte i juni ut vitnemål til de av masterstudentene som ikke hadde vært på seremonien i USA.Foto: Inger Lewandowski

24 Optikeren 6/2008

Nyheter

Frode Larsen – med OCT for øyetFrode Larsen var blant de første som tok en klinisk mastergrad ved HiBu/PCO for ti år siden. Nå har han så smått begynt å snuse på en ny mastergrad – denne gangen en forskningsmaster med tema ”OCT/SLO scan av anterior segment i en optometrisk praksis”.

Tekst og foto: Nikola Savic

Frode Larsen, MSc optiker ved Interop-tik på Bømlo, ble uteksaminert fra HiBu i 1991 og PCO i 2000. Han driver bedriften sammen med sin kone og optikerkollega, Marianne Pleym. Intervjuet ble lagt til en av Frodes studiedager, men på grunn av en misforståelse var timeboken blitt stå-ende åpen, for så å fylles før dagen var kommet. I butikken myldrer det av folk, men han tar seg tid til en kopp kaffe før pliktene kaller ham tilbake til synsprøve-rommet. Du var den første som benyttet en OCT i privat praksis, til forskjell fra mange av dine kolleger som i samme periode tok i bruk Op-toMap. Hva var grunnen til dette? - Prioritering er ofte vanskelig i skogen av mer eller mindre nyttige instrumenter. For oss har det vært viktig at innkjøp av nytt utstyr skal ha en reflektert plass i den kliniske prosedyren vi til enhver tid tilbyr. Jeg mener det da var riktig å velge det ap-paratet som er mest sentralt i forhold til vurdering av symptomgivende netthin-

ne-anomalier. Jeg mener også at OCT/SLO tar oss ett stort skritt videre mot det å kunne følge papilleforandringer over tid på en nokså nøyaktig måte.

Master nummer toDere feirer 17 år her på Bømlo til høsten, både du og kona di tok masteren sammen med det første kullet ved PCO/HiBu, dere har tydeligvis en travel og veldrevet praksis her på Bømlo… Hva får en deg til å gå på ennå en ny runde med utdanning? Er du ikke snart ferdig utdannet? - Det er ti år siden vi tok masteren og når følelsen av stillstand blir for påtren-gende greier jeg ikke å la være å oppsøke nye utfordringer. Den forrige masteren gikk rett inn i kjernen av hva vi gjør dag-lig. Denne gangen prøver jeg å se faget fra et litt annet perspektiv. Det er også nyttig, og gjør at jeg får en fornyet bevissthet i forhold til ulike problemstillinger, klinikk og faget generelt. På høyskolen fikk jeg høre at du jobber

med en masteroppgave som er relatert til OCT. Kan du si noe mer spesifikt om hva dette dreier seg om? - Ja, altså…jeg setter meg kortsiktige mål og så langt ser jeg for meg statistikk og metodekurset nå, og til høsten skal vi gå litt videre med samme tema. Det er så langt jeg planlegger foreløpig. Det å lære seg statistikk når det er nærmere 20 år siden jeg hadde matte på Hibu sist, har vært en ”kaldstart” for å si det mildt! Men jeg er så smått og så vidt i gang og ser at den største utfordringen er å kombinere familie, butikk og studier i en fornuftig miks. Erfaringsmessig går det seg litt til etter hvert. Vi får se om jeg kommer meg i mål med en masteroppgave til slutt. Da skal den ta for seg forekomsten av trange kammer og jeg skal utforske hvilke per-spektiver OCT/SLO scan av anterior seg-ment kan gi i en optometrisk praksis. Den kan trolig på en rask og ikke-invasiv måte hjelpe meg å skille mellom åpenvinklede og okkluderbare forkammer. Metoden mangler imidlertid en fornuftig og klinisk god standardisering, og programvaren er ennå i et tidlig stadium. Det blir et spen-nende felt å følge med på. Frode snakker med engasjement om alle mulighetene som følger med instru-mentet, men meddeler til sist at det tar bortimot en mannsalder å sette seg inn i alle funksjonene og virkelig forstå hva man egentlig måler, før han igjen forsvin-ner inn på synsprøverommet. Da arbeidsdagen var over, inviterte bøm-lingen først på middag, etterfulgt av en grundig omvisning på den naturfagre øya. Da fikk vi tid til å dele noen tanker

Den sjarmante bømlingen Frode Larsen introduserer OCT-maskinen, og demonstrerer hvilke undersøkelsesmuligheter som følger.

Optikeren 6/2008 25

Nyheter

Nikola Opland Savić – en syklende optikerNikola Opland Savić (23) avsluttet tre år på optometristudiet med en bachelorgrad i juni måned og kastet seg straks på sykkelen for å dra hjem. Og det var just ingen søndagstur han la ut på, nei han skulle helt hjem til Dønna i Nordland, - og som om ikke det var nok, la han like gjerne turen over Vestlandet. Det ble en både flott, slitsom og opplevelsesrik tur, hvor han besøkte flere av sine medstu-denter som nå hadde flyttet tilbake til sine respektive hjemsteder, og hvor han benyttet sjansen til å snakke med noen godt etablerte optikere. Den første var Frode Larsen på Bømlo, og resultatet er artikkelen som står på trykk her.Totalt brukte Nikola Opland Savić 13 dager på en ca 2000 km lang sykkeltur før han kom hjem til mor på Dønna. Imponerende!

om optikerutdannelsen i dag og hvordan den har utviklet seg siden Frode gikk der.

En doktorgrad i optometri på HiBuI dine øyne, hvilke steg må optikerutdannel-sen ta for å løfte profesjonen et trinn høyere? - Som sagt var jeg veldig fornøyd med den kliniske masteren i regi av PCO som vi fikk anledning til å gjennomføre i 1998-2000. Jeg mener en forlengelse av dette til et doktorgradsnivå ville vært na-turlig, ambisiøst, nyttig og grensespren-gende. Man kan alltid diskutere hva en slik utdannelse skal inneholde, hvordan man skal gjennomføre den osv, men den beste måten å endre folks og andre fag-grupper sin oppfatning av optikere på, er å endre klinisk praksis gjennom økt ge-nerell klinisk kompetanse. Det er i den praktiske utøvelse av faget endringsmo-mentet er sterkest og tar vi ”førstelinje øyehelsetjeneste-begrepet” på alvor, er

det her vi må sette inn ressurser for ut-vikling av ny utdanning. Det at den ame-rikanske OD-utdanningen ikke passer helt inn i fremtidsperspektivet vårt, betyr bare at vi her i Norge må tenke helt nytt og lage en norsk fremtidsrettet utdan-ningsmodell. Vi har nok av visjonære og kompetente mennesker blant våre egne på HiBu, gode kontakter med samarbei-dende universitet og mange oppegående potensielle optiker-doktorer som bare venter på å ”flytte fjell”, sier en engasjert optikerstudent og smiler.

Etter 13 dager og 1883 kilometer på veien, ankommer Nikola destinasjonen Dønna.

Stilling søkes23 år gammel optiker søker jobb i, eller i pendleravstand fra Trondheim. Kontaktinfo: tlf: 47375853E-post: nikolaoplandsavic@gmail.comNikola Opland Savic

26 Optikeren 6/2008

Nyheter

Alle Kvinners blad nr 29-30, 1946:

Usynlige briller er tingenNorsk ung frue, bosatt i New York, forteller om sine ”kontaktlinser” i Alle Kvinners blad nr 29-30 i 1946

Naturligvis er det ikke noen som får min-dreverdighetskomplekser av å gå med briller nå til dags – de dager er heldigvis forbi. Men det er nå ikke noe stas å være avhengig av dem heller. Øyenmusklene fikseres bak dem, og glassene dugger så lett. Rett som det er må en kjøpe nye glass og rammer. En dame kan se søt og kose-lig ut med briller, det er så. Men særlig livsfarlig for det sterke kjønn blir hun nå ikke i dem da! Og hvem kan tenke seg en dramtisk hatt, siste forlokkende skrik, over et par tykke brilleglass? Alle disse ubehagelighetene er nå blitt overvunnet her i New York. Vi har fått oss usynlige briller – en slags falske øyne. De kalles ”invisible glasses” eller ”contact lenses” og er ideelle for nærsynthet. Disse linsene er laget av plastisk ma-

teriale så de knuses ikke. Det påståes at Joan Crawford og mange andre film- og teaterfolk bruker dem. Engang skulle den blåøyede Walter Huston filme en india-ner for technicolor. Ved å bruke usynlige briller fylt med en brunaktig oppløsning ble øynene hans skinnende brune på fil-men. Prisen er hundre og fem og tyve dol-lars, ca. fem hundre kroner. For det får man gratis konsultasjon og tilpasning av linsene hele resten av livet. En fem dollars assuranse hvert år garanterer mot tap el-ler skade. Jeg kjøpte mine usynlige briller for fire år siden hos en optiker i Brooklyn. Da var firmaet ”Keen Sight” ganske lite. Nå er det en veldig forretning med mange vel utdannede assistenter og egen kjemiker.

På veggene henger hundrevis av fotogra-fier av pasienter ”før og etter”, det vil si med alminnelige briller og med de falske øynene. Forskjellen er rent oppsiktsvek-kende! Det første skritt, og det viktigste, var å få målt øynene. For linsene må være helt nøyaktig tilpasset øyet, hvis de ikke skal sjenere. En synsprøve ble også gitt. Så kom en lokal bedøvelse mens en gipsmo-dell ble laget av hvert øye. Tre uker etter var linsene ferdig. Det er lett å lære teknikken med å slippe linsene inn under øyelokkene og å ta dem ut. Man kan bruke en liten sugekopp eller fingrene. Linsene må all-tid holdes våte og fylles med en væske. Denne oppløsningen varierer for de for-skjellige mennesker. Det er derfor firmaet har en kjemiker. Når den rette sammen-setningen av væsken er funnet, kan pa-sienten bruke sine usynlige briller hele dagen. Er oppløsningen galt sammensatt, ser man regnbuer omkring lys og lamper etter noen timers forløp og må hvile øy-nene. Det er en ubehagelig tid før man har vennet seg til å bruke linsene og har funnet frem til den rette væsken, og det er alltid en del pasienter som ikke har tålmodighet nok til å forsøke seg frem, de gir opp på halvveien. Men når man endelig har vennet seg til sine falske øyne og kan bruke dem, er belønningen stor. Synet skjerpes, for øyemusklene får fritt råderom, og man føler seg så vidunderlig normal! Øynene blir store og pene, virkelig ”farlige”. Uvil-kårlig velger man de muntreste, festligste hattene – ja, det gjør i hvert fall jeg!

Åsemor i Flushing

Norske optikere forteller på vår forespørsel at kontaktlinsene foreløpig ikke kan leveres her i landet. Før krigen fikk noen få nordmenn sånne ”usynlige briller” fra Tyskland. Men vi norske optikere anbefaler ikke kontaktlin-sene, sier vår kilde: Jeg vil råde publikum til å holde seg til brillene, da er man i hvert fall på den trygge siden!

Forsiden til Alle Kvinners blad i 1946

Optikeren 6/2008 27

Nyheter

Artikkelen om de usynlige brillene var ledsaget av flotte bilder.

Kontaktlinser for 66 år sidenPå foregående side kan vi lese den kanskje aller første reportasjen om kontaktlinser som stod på trykk i norske medier. Kontaktlinsene ble kalt ”de usynlige brillene”.

Tekst: Inger Lewandowski

Det var Richard Hangaas fra Cooper Vi-sion Nordic AB som fant bladet og tipset oss. - Bladet ble funnet under et anneks tilhørende familiehytta, forteller han. An-nekset som var satt opp på 1950-tallet var i dårlig stand og skulle rives. Under lå en stabel med ukeblader. - Det var naturligvis moro å se på så gamle ukeblader, forteller Richard Han-gaas, - og ekstra moro ble det jo da jeg oppdaget at det stod en artikkel om kon-taktlinser i det ene. Litt spesielt er det jo også å lese at norske optikere den gangen advarte mot disse nymotens greiene! I boken ”Kontaktlinser i Norge” fra 1992 anslås det at 1949 er startåret for mer organisert kontaktlinsetilpasning i Norge, selv om det også før krigen skal ha vært personer med spesielle synsfeil (for eksempel keratokonus) som dro til Tysk-land for å la seg tilpasse med glasslinser.

Annet stoff fra 1946Interessant er det å se at Alle Kvinner i 1946 nærmest forsøkte å oppdra unge jenter til ikke å la seg underkue av man-nen med artikler som ”Vær ikke dørmat-ter” og ”Er ørretfiske en maskulin sport?” Man kan også lese strikkeoppskrift på badebukse for menn (!!) og om en familie på syv (to voksne og fem barn mellom 3 og 8 år) som greide seg på 100 kroner per uke til mat, klær, husleie, strøm og bren-sel. Men det forutsatte at mor sydde alle klærne til barna selv – det meste av gam-melt tøy! Personlighetsspalten var vel kanskje ikke så annerledes enn tilsvarende spal-ter i dag; ensomme sjeler som søker til-svarende. Bare en annonse er annerledes. Her søker ”et forretningspar” å ta til seg ”en liten pike, ca 8-10 md., av norske, om mulig musikalske foreldre”. For mange var ikke livet lett rett etter krigen.

Samler?Richard Hangaas forteller til Optikeren at han selv ikke er noen samler og at han frykter at ukebladet vil gå i oppløsning hvis det ikke ivaretas på en god måte. Så hvis det finnes en samler som leser dette og som vil ha bladet, ta kontakt med Ric-hard Hangaas på telefon 95 86 83 83.

28 Optikeren 6/2008

Nyheter

Synsam ønsker kraftig vekst i NorgeI en pressemelding forteller Synsam at de har 30 prosents markedsandel som mål og at det er satt av 400 millioner kroner til dette. Optikeren har snakket med administrerende direktør Johan Baklund.

Tekst og foto: Inger Lewandowski

- Synsam har nå totalt 74 butikker her i Norge, hvorav den ene halvparten eies av Synsam Norge mens den andre er pri-vateid og franchisetakere, forteller Johan Baklund. – Det er så enkelt som at noen valgte ikke å selge i 2009, men ønsker likevel å samarbeide med oss som fran-chisetaker. Vi er en kjede som har holdt sammen i mange år, og vi har kommet til at med de samme kundene, de samme prisene og den samme servicen, er det ingen grunn til ikke å samarbeide selv om eierskapet er litt forskjellig. Baklund forteller at Synsam i løpet av de neste fem årene ønsker å doble antal-let forretninger som skal eies, og man øn-sker å doble antallet franschise-forretnin-ger. Og det blir ikke gjort noen forskjell på medlemmene om de er sentraleid eller ikke. Alle har like høy stemme og alle hø-res like mye når aktiviteter og planer dis-kuteres, mener han. – De gode ideene er viktige, uavhengig av hvem som kommer med dem. Det viktigste er å være enige om hva vi skal samarbeide om for å nå resultater.

Ikke lykkelig som liten- Grunnen til at vi ønsker å ekspandere er at vi fremover må være store for å kunne påvirke den fremtidige utviklingen innen optikkmarkedet, og være konkurranse-dyktige, sier Johan Baklund. - Det hand-ler om å ha styrke til å utvikle medarbei-derne, butikkene og det faglige tilbudet vårt slik at kundene våre vil foretrekke oss også i fremtiden, og da må vi være flere på lag for at ikke kostnadene skal bli for store pr butikk Han forteller at Synsam er interessert i butikker som er store og lokalt sterke, opptatt av service, kvalitet og mote, da dette vil være Synsams fokusområder også fremover Men hvor skal dere finne disse? De fleste

optiske forretninger er jo allerede medlemmer i en kjede?- Vi vet at noen har bestemt seg for hvil-ken kjede de vil tilhøre, men vi vet også at det er andre som fortsatt er usikre på det og vurderer ny tilhørighet. Vi vil ta kontakt med forretninger som kan være interessante for oss, men er selvsagt også åpne for å bli kontaktet.

Med ett ben i helseJohan Baklund forteller at han tidligere har vært engasjert i andre kjeder på de-taljvarenivå, blant annet dagligvare, ben-sin, kiosk og sist, men ikke minst, apotek.- Jeg jobbet for apotekerbransjen da re-guleringen av den ble opphevet, og jeg var med på å utvikle kjeden Apotek1, forteller Baklund. – På mange måter er jo apotekerbransjen lik optikerbransjen, man har ett ben i helsesektoren. Derfor er jeg også klar på viktigheten av å be-holde den faglige integriteten, selv om optikerne ikke har klinikk, men butikk! Synsam ønsker ikke å ha en lavprisprofil. Vi ønsker heller å ligge på den andre en-den av skalaen, det vil si med god kvalitet og god tid til kundene. Likevel betyr ikke dette at pris ikke er viktig og at alt skal være like kostbart! Hvis løsningen på en kundes problem nettopp er et billigere produkt, da skal det tilbys. Uansett me-ner vi at helse og synskomfort ikke skal gjøres til et prisspørsmål.

En tretrinns rakett- Synsam har brukt mye tid på å effektivi-sere organisasjonen, og vi har i perioden etter at jeg ble ansatt for ett og et halvt år siden, jobbet med mange praktiske ting, forteller Baklund. –Vi er opptatt av å være konkurransedyktige og da må vi ha på plass grunnleggende systemer. Dette er viktig slik at butikksjefene skal kunne konsentrere seg om kundene og medar-beiderne og bruke sin fagkompetanse.

Han ser på utviklingen i Synsam som en tretrinnet rakett: Første trinn med sys-temutvikling og effektivisering innad i kjeden er nå på plass. Andre trinn er opp-kjøp og franchise av nye butikker. Tredje trinn vil være etablering av nye butikker på steder hvor det er plass til flere aktører.

Hvor mange optikerforretninger tror du vil være riktig i Norge?- Det er ikke godt å si, antagelig noen flere enn nå, men dette er jo avhengig av mange faktorer, blant annet befolknings-utvikling. Jeg tror antallet butikker vil øke en periode før det igjen blir færre og større enheter som vil dominere.

Fokus på fagVil Synsam beholde den rene optikerfaglige profilen?- Ja, vi er opptatt av faget og fagkompe-tansen. Muligens kan man i forlengelsen av optikken i framtiden tenke seg nye produkter og tjenester knyttet til helse.- Som sagt har vi fram til nå jobbet mye med å få effektive og hensiktsmessige systemer på plass, men vi er opptatt av fag og kursutvikling og vil med hjelp fra ressurser i kjeden satse sterkt på det i ti-den som kommer. - Det er kundene vi lever av, og det er butikkenes oppgave å kartlegge hvilke behov kundene har og å tilby produkter og tjenester som kundene har nytte og glede av. Johan Baklund er enig i at Synsam har satt seg høye mål, og han vet at det tar tid å gjennomføre målene. Men han mener det er viktig å ha ambisjoner.- Synsam Danmark har 30% av marke-det, Synsam Sverige har også 30% av markedet og det er naturlig og riktig at også Synsam Norge som nå har 17-18% av markedet, skal opp på 30%, sier han.

Optikeren 6/2008 29

Nyheter

Administrerende direktør Johan Baklund forteller at Synsam i løpet av de neste fem årene ønsker å doble antallet butikker i Norge.

30 Optikeren 6/2008

Nyheter

Ellen Svarverud:

Fersk PhD-grad i dybdepersepsjonDet er dybdepersepsjon Ellen Svarverud har forsket på de siste fire årene mens hun har vært i England, og det er med bakgrunn i denne forskningen at hun nå har fått sin PhD-grad. Men hva er nå egentlig dybdepersepsjon?

Tekst og foto: Inger Lewan dowski

- Dybdepersepsjon er vitenskapen om å forstå hvordan vi mennesker oppfat-ter rommet rundt oss, sier Ellen, - og da tenker jeg først og fremst på det rommet som er relativet nært oss, inntil 20 eller 30 meter. Hvilke mekanismer er det som trår i kraft? Hvordan forstår vi hvor objekter befinner seg og hvor de er? - Faktisk er svarene på dette veldig viktige, sier hun, og har nok sett at jeg i mitt innerste lurte på hvorfor dette er noe å forske på. – Når vi skal samhandle med omverdenen, blant annet ved ta opp en ting eller ta i mot en ball, må vi forstå hvor denne tingen eller ballen befinner seg og hvordan den eventuelt beveger seg. Forstår vi ikke det, har vi et problem! Det dreier seg altså om avstandsforståel-ser og objektlokalisering. Ellen forteller at forskningen hennes har foregått ved University of Reading, Avdeling for psykologi. Her har hun de siste fire årene hatte en stipendiatstilling. - Jeg har faktisk alltid vært interessert i synsfunksjonen, sier hun. – For oss opti-kere er det av stor klinisk betydning å for-stå syn. For det er jo synet og funksjonen vi tester, og det er vesentlig at vi forstår hva våre egne målinger går ut på. Ellen Svarverud forstår at vi ikke-for-skere noen ganger kan tenke at forsknin-gen, kanskje spesielt grunnforskningen, kan synes overflødig, men det er som med et byggverk, hevder hun. De grunn-leggende byggeklossene må på plass før man kan komme videre. All synsfors-kning, selv forskning som virker litt fjernt fra den optometriske hverdagen, øker forståelsen for syn og øyne generelt.

EksperimenteneHennes egen forskning har gått ut på å studere hvordan hjernen oppfatter av-

standen til objekter som er lokalisert på ulike steder i rommet. Rent praktisk har den foregått slik at testpersoner har gått inn i en virtuell virkelighet ved at de bru-ker en spesiell hjelm som gir et stereo-skopisk bilde. Den virtuelle virkeligheten er laget ved hjelp av datagrafikk og består av et rom der det er mursteinsvegger og sjakkrutet gulv. Rommet har ingen vin-duer eller dører og har heller ikke noe inventar. Testpersonene kan snu på ho-det og se alle fire veggene og de kan gå og bevege seg i rommet. Det at de kan bevege seg er veldig viktig fordi det gir informasjon om relativ bevegelse mellom testpersonene og omgivelsene. Da mot-tar hjernen informasjon om oppbyggin-gen av rommet fra bevegelsesparallakse og vestibulærsystemet samt propriosep-tiv informasjon fra musklene i bena og nakken. Dette gjør at omgivelsene opp-fattes som realistiske. Eksperimentene går ut på å bestem-me om et flatt testobjekt er nærmere eller lenger unna et referanseobjekt som ble vist like før. Denne sammenlikningen blir gjort mange ganger og på ulike avstander til man har nok data til å si hvilken av-stand testpersonen mener er den samme som referanseobjektet. - I et helt vanlig virtuelt rom greide de dette bra, men det er ikke så interes-sant fordi vi allerede vet at mennesker er veldig flinke til å sammenlikne avstanden til to objekter, forteller Ellen. – Men så utvidet vi rommet mellom presentasjon av referanseobjektet og testobjektet slik at dette ble mye større. Denne utvidelsen skjer omtrent på samme måte som når vi blåser opp en ballong, det vil si at alle murstein og gulvfliser også utvidet seg. Vi kan egentlig kalle rommet vi bruker for et dynamisk Ames rom. Når vi gjør ek-

sperimenter i dette dynamiske rommet oppfatter ikke testpersonene at rommet forandrer størrelse! Og dette er veldig interessant. Hjernen har altså en forvent-ning om at rommet er stabilt, trolig fordi det er slik rom er i den virkelige verden, og de forkaster mye av den tilgjengelige informasjonen for å tilfredsstille denne forventningen! Ellen forteller at noen av testperso-nene etterpå kunne fortelle at de plutse-lig syntes at deres egne bevegelser hadde gått saktere og var blitt mindre, heller enn at det var endringer i rommets størrelse. Eksperimentene viste at dybdeoppfat-telsen endret seg radikalt som en konse-kvens av at rommet endrer størrelse.

Ny kunnskap om hjernenBasert på tidligere forskning har mange ment at hjernen benytter seg av geometri for å vurdere avstander når det er lite in-formasjon og få ledetråder i omgivelsene, sier hun. Hennes forskning tyder på at hjernen gjør vurderingen på en annen måte, men helt hvordan? Nei, det er ikke godt å si for det vet ingen helt sikkert. - Min forskning tyder på at hjernen foretrekker den løsningen som virker mest sannsynlig og at den og forkaster det usannsynlige. Den bruker altså en form for sannsynlighetsberegning. Og det virker jo veldig logisk, men strider i mot mye av tidligere forskning som er gjort på avstandsbedømmelse når den til-gjengelige informasjonen i omgivelsene bare er basert på stereosyn eller bevegel-sesparallakse, sier Ellen Svarverud, som gjerne skulle studert videre på dette, men som nå er tilbake på optometriavdelingen i full undervisningsstilling. - Her har vi ikke utstyret som skal til for at jeg skal kunne forske videre på

Optikeren 6/2008 31

Nyheter

dette, sier hun, - men hvem vet hva frem-tiden vil vise. Hun kunne for eksempel tenke seg å forske på de samme tingene hos barn. Kanskje fungerer barns hjerne annerledes når det gjelder dybdepersep-sjon? Foreløpig vet man ingenting om det. At dette er et viktig område å forske på og lære mer om er Ellen helt overbe-vist om.- Vi optikere må ha en forståelse for hva syn er og hvordan synsfunksjonen un-dersøkes, og dette lærer vi mer om når vi forsker på hvordan vi opplever omgi-velsene rundt oss. Optikere gjør under-søkelser av synsfunksjonen hele tiden, og dette er jo en del av øyehelsen som vi nok kjenner bedre og håndterer bedre enn noen andre yrkesgrupper. Derfor er dette så utrolig viktig, sier hun.

Ellen Svarverud foran HiBus vegg som til forveksling er lik mursteinsveggene i den

virtuelle virkeligheten som testpersonene hennes opplevde under eksperimentene.

BevegelsesparallakseNår vi beveger oss oppstår det en relativ bevegelse mellom oss og omgivelsene, dette kalles bevegelsesparallakse. Det vi holder blikket festet på ser ikke ut til å be-vege seg, mens det som er nærmere har en relativ bevegelse i motsatt retning av vår bevegelse og det som er lenger unna har en relativ bevegelse i samme retning. Objekter som befinner seg i stor avstand til det vi holder blikket festet på ser ut til å bevege seg mer enn objekter som er nærmere. Bevegelsesparallakse er en av mange visuelle ledetråder som hjelper oss å danne et bilde av avstander til og mellom objekter.

Vestibulær informasjonEn av ørets funksjoner er å holde rede på hvilken orientering hodet vårt har og om det er noen endring i hodets bevegelse. Sansecellene i øret gir signaler til hjernen både om statisk posisjon, feks at vi har ho-det på skakke, og om endring i posisjon, feks dersom vi roterer hodet eller bremser farten når vi kjører bil.

Proprioseptiv informasjonMuskelspolene i armer, ben, rygg og nak-ke forteller hjernen om kroppens stilling og hvilke bevegelser vi utfører. Sammen med vestibulærsystemet gir propriosepsjon viktig informasjon om hvor vi befinner oss i forhold til omgivelsene rundt oss.

model: tilde 2433 design: anna mälstad www.scandinavianeyewear.com

G E N U I N E S C A N D I N A V I A N E Y E W E A R S I N C E 1 9 4 8

Optikeren 6/2008 33

Tema: Brillemoter

Brilletrender for sommeren 2011- en 100% glamorøs sesong!For HAM:Sommeren 2011 – det er fornyelse eller ingenting! Retro-inspirerte fatninger ses på på nytt og vil kunne overraske eller forbause. Designere våger å blande inspi-rasjoner og å bruke stilartene fra 50- til 80-tallet på en annen og trygg måte. I 2011 vil det være viktig å bruke moderne retro med trygghet. Høyteknologisk og mer moderne design vil finnes side om side med retro eller tradisjonelle former.

AntrekkFølgende skal brukes sammen med et off-beat retro look: oppbrettede beige langbukser, kort skjorte i kontrastfarger med en kort denim-jakke. Eller veldig prangende for et rockabilly-look med en 80-tallsfølelse.

Former og materialerEn fin blanding av materialer. For eksem-pel acetat og kirurgisk stål for et look som er både vintage og moderne. Eller teks-turerte biologisk nedbrytbare materialer, tre-look, hvor det meste er farget for å få et organisk bohem-chic look.

Denne sesongens farger For menn er sommeren 2011 fargerik, men ikke for mye! Hovedsakelig svart gir en nøktern følelse. For de mer eventyr-lystne, som våger å bruke giftige farger: eplegrønt, rubin, tropisk blå etc, enten som hovedfarger eller som tilbehør.

For HENNE:Etter XXL-galskapen de siste sesongene, kommer 2011 tilbake til XL som er litt mer behersket, avrundet og raffinert. De-signene er inspirert av 50- og 60-tallet og bringer tilbake 60-tallets popmusikkår med en dæsj humor og nonchalance.

AntrekkAntrekkene er freshe og spontane: bystil blå denim eller et vanlig farget kort skjørt med en basic liten topp og en strukturert regnfrakk gir et strålende, men kontrol-lert look. Ikke glem at komfortable, na-turlige organiske materialer er et ”must” denne sesongen.

Former og materialerGjør plass for farget acetat og transpa-

rens. Hovedmoten er rundere og tillater plass til forskjellige ideer. Mandelforme-de glass skaper dådyrøyne. Øko-ansvar-lighet er viktig, og materialer som kan gjenvinnes foretrekkes.

Sesongens fargerDenne sesongen, våg å bruke farger som er giftige, men naturlige. Orange skygger, plomme, høyrød, anisgrønt og turkis, alt kombinert med transparens og en ener-gisk stil.

Jeg elsker: Moderniserte og sterkt fargede brillefar-ger for mer gnistring og livsglede.

Jeg hater: Brillefatninger som er for futuristiske eller for kantete, og dermed gir et for seriøst utseende.

Silmo Mondia de l’optique ogGroupe Carlin International

Foto: Inger Lewandowski

34 Optikeren 6/2008

Tema: Brillemoter

Vintage retro på SilmoAv de nordiske landene var det Danmark som skilte seg ut på Silmo med flest utstillere og også med flest messebesøkende, men vi fant også en norsk utstiller. Den norske og den danske Optikeren har oppsummert sine inntrykk fra messen.

Af Bjarne Hansen og Inger Lewandowski

Ifølge Sonia Chevalier, der er projektle-der på de interne inspirations forum på Silmo, går den overvejende del af mo-den i retning af vintage retro. Den usikre periode har givet en reaktion hen imod det enkle og rolige i livet. Ny teknologi giver et væld af muligheder, men det er de basale livskvaliteter og komfort, der er i forgrunden. Krisen, som man taler åbent om nu, hvor den ser ud til at være fortid, har gi-

BellingerBellinger har stoppet op for at genfinde de basale værdier: Passion, glæde og stolthed ved arbejdet samt respekt og be-slutsomhed skal bringe firmaet tilbage til det gamle topniveau.

vet mange firmaer anledning til at vende blikket indad mod de oprindelige værdier og bruge dem som afsæt til at skabe inn-ovation og ny fremgang.

Det er resulteret i, at farverigdommen både internt i medarbejderstaben og kollektioner er kommet tilbage. En helt bevist designstrategi med fokus på inno-vation og glade farver har givet en god messe, og kunderne kan glæde sig til de flotte farver i både acetat og titanium.

BellingerFoto: Bellinger

Optikeren 6/2008 35

Tema: Brillemoter

FleyeFleye lægger vægt på at de ikke bare producerer briller. Det er et helt service-koncept, hvor der kræses for optikeren. Det hele begyndte for åtte år siden, hvor de tre indehavere med hver sin bag-grund i optikerbranchen valgte at slå sig sammen. De ville lave lette, stærke og allergivenlige briller med god pasform i smarte salgbare modeller. Allerede dengang begyndte de med store briller, så hele øjet blev rammet ind. Og den gode pasform blev tilgodeset ved, at acetatfatningerne blev monteret med sidesteg, hvilket viste sig at være en stor fordel på især det japanske marked. Når optikerne modtager brillen, er den pakket ind i en lækker lyseblå æske med sløjfe, så det er den vare optikeren først pakker op. Her ligger brillen med en stor brugervenlig pudseklud i Fleye-orange og en beskrivelse af brillen. Fleye var de første med ombytnings-service, og det har betydet, at optikerne tør tage de lidt mere vovede briller hjem, og de sælger dem. Blandt nyheder på Silmo er en lækker og flot børnebrille. Brillen var nomineret til en Silmo d’Or pris i kategorien, men det var en anden brille, der løb med pri-sen.

Daglig leder Hanne R. Anderson på Fleyes utstilling i Silmo. I hånden har hun brilleetuiet som følger med brillene. Ved oppbevaring kan det klappes sammen og bli flatt slik at det ikke tar mye plass.Foto: Inger Lewandowski

To av brillene til Fleye. Merk sidesteg på acetatfatningen.

Foto: Fleye

36 Optikeren 6/2008

Tema: Brillemoter

LindbergLindberg lever og har det godt, fordi de har en fantastisk evne til at spotte tidens trend. Lindberg evner at forny sig og har gennem alle årene været tro mod kerne-værdierne i firmaet: Komfort, funktion og design, som giver brillebrugeren en uovertruffen helhedsoplevelse. Air Titanium Rim er Lindbergs mest succesfulde kollektion gennem tiden. De seneste nyheder med runde, ovale og større markerede former afspejler den brede variation, kollektionen skal have for at møde den meget varierede kunde-gruppe, der er til Rim brillen. Her er valgt et billede fra Lindberg 1000 Acetanium kollektionen. Aceta-nium har for alvor vist sin styrke på det globale marked. Kombinationen af en karakterfyldt brille og optimal bærekom-fort er slået igennem hos den kræsne og modebeviste brillebruger. Nyhederne er inspireret af strømningerne i den retro-klassiske stil. Glasfaconerne fås både i afrundede og kantede udgaver af volumi-nøse fronter i flotte naturlige farver.

Pro DesignFokus på retro er også kodeordet hos Pro Design, og i modsætning til de fleste an-dre firmaer kan Pro blot finde de gamle stel og tegninger frem fra arkiverne. Fir-maet har været der al den tid, hvor ordet mode har eksisteret i branchen. Flotte farver og hyppige stelskift var personifi-ceret med Pro Design i 70’erne, og det var revolutionerende dengang. Det betyder, at tilpasset retro i de gamle havanna farver og den karakteris-tiske grå graduerede brille er rykket frem i front. Der er også blevet plads til en ny tita-nium kollektion med en ”rubber-raised” overflade, der føles behagelig på huden. Fælles for de nye kollektioner er, at de er blevet større.

LindbergFoto: Lindberg

Pro DesignFoto: Pro Design

Optikeren 6/2008 37

Tema: Brillemoter

Face a FaceDen franske acetatspecialist lægger stor vægt på håndværket. Der skal hele 5 års oplæring til, før en medarbejder kan del-tage i poleringen af en Face a Face brille. Kvaliteten mærkes også straks, man har en brille i hånden. Det er behagelige afrundede former, der gør det lækkert at føle på brillen. Mange af de nye fatnin-ger har hentet inspiration fra faconerne i 50’erne. Farverne er mere kulørte igen og med mange utraditionelle farvesammen-sætninger. Flere af modellerne er med en udsmykning inspireret af art nouveau.

LafontDette års nyheder er resultatet af en grundig analyse af, hvad optikere forven-ter af Lafont. Resultatet er masser af nye farver og materialesammensætninger og en pasform, der viser, at det er kolleger, der producerer til kolleger.Fatningerne er blevet større, og der produceres stel i både stål- og titani-umfatninger, som er monteret med acetatfatninger. Det giver mulighed for farverigdom og let tilpasning på samme tid.

Danish EyewearDanish Eyewear er ikke længere blot Ja-cob Jensen. På Silmo præsenteres 2 nye serier i acetat med sidesteg. Det er flotte acetatfatninger i primært havanna og sort. Modellerne er relativt store retro med en god pasform, og de er blevet taget godt imod på messen.

J F RayStilen er blevet mere diskret, men J F Rays lyst til udskæringer og bukkede fronter med markante udsmykninger er stadig dominerende. Stængerne fås i mange varianter, hvoraf flere er med meget do-minerende natursten. Farverne er overve-jende klare og kraftige i deres udstråling. Det er meget synlige briller på den spæn-dende måde.

Danish EyewearFoto: Danish Eyewear

J F RayFoto: J F Ray

Face a FaceFoto: Face a Face

LafontFoto: Lafont

38 Optikeren 6/2008

Tema: Brillemoter

Flo ScandinaviaPå en liten stand midt i hall 5 finner vi Norges eneste utstiller på Silmo, Flo Scandinavia fra Bergen, med brillekollek-sjoner for klesmerkene Bruuns Bazaar og Cheap Monday. Det er Helge Flo og hans to kollegaer som bemanner standen. Helge forteller oss at han selv designer brillene som er beregnet på unge i alderen 15-30 år, og at han føler det helt naturlig å samarbeide med motebransjen. Briller er også mote og nå er det retro som er in! Han tar ut-gangspunkt i merkeklærne og designer produkter som matcher.

Men hva er egentlig mote?- Vi må nærme oss dette på forskjel-lig måte avhengig av om vi tenker på 45-åringer og 25-åringer, sier Helge Flo. - Retromoten er spesielt for de unge. De kan uten problemer bruke brillene slik de så ut på 60-70-tallet. Den brillen som personer på 45+ skal ha, må være utvi-klet på nytt. Det kan gjerne være en re-trobrille, men den må gis et løft som gjør at man ser forskjellen fra før ellers vil den se gammeldags ut. De unges mote er an-nerledes. De unge er ute etter å finne sin identitet, og inntil de finner den går de i flokk.

Studerer prosessene- Jeg går ofte ut i butikken og sjekker hva som skjer interaktivt med kunden. Ser på prosessene, forteller Helge Flo. – Et ek-sempel er spenningen mellom mor og datter i valg av produkt. Datteren vil ha retro, mens moren sier nei. Dette er et ledd i datterens frigjøringsprosess, og jeg er opptatt av nettopp denne prosessen. Flo Scandinavia selger sine produk-ter gjennom Synsam i Norge, Sverige og Finland og gjennom Profil Optik i Dan-mark. De bygger distribusjon over hele verden. Til orientering for de som husker Flo Optikk fra mange år tilbake: Det var far til Helge Flo, og han drev med kikkerter og luper, noe sønnen etter eget utsagn ikke syntes var spesielt sexy! Derfor startet han med briller og ble brilledesigner, og var altså å finne på Silmo.

Helge Flo med noen av brillene fra Flo Scandinavia. Foto: Inger Lewandowski

En av Flo Scandinavias brillemodellerFoto: Flo Scandinavia

Optikeren 6/2008 39

Tema: Brillemoter

Silmo d’Or – fransk gullSilmo d’Or-utdelingen byr på glitter og stas, gulltrofeer og ære. Vi var der, klappet, hørte og så, men med våre heller sparsomme franskkunnskaper forstod vi lite av hva som ble sagt.

Tekst: Inger Lewandowski

- Yesss! Den stemte jeg på! Det er kollega Bjarne Hansen fra det danske Optikeren som kommer med utbruddet. Vi er på noe som mest av alt ligner en fantastisk flott fransk herregård. Her har vi og noen hun-dre andre spesielt innbudte gjester blitt traktert med champagne og fingermat før høydepunktet kommer: Utdeling av pri-ser i åtte klasser, Silmo d’or. Og Bjarne, ja han har sittet i juryen og har vært med på å bestemme hvem som skulle vinne.

Ett nordisk firma nominert- Jeg har ikke fått være med og vurdere alle de innsendte produktene, forteller Bjarne. - Når vi jurymedlemmer kommer inn i bildet har allerede et ekspertpanel bestående av optikere og designere fra moteindustrien gjort jobben med å nomi-nere fra to til fem produkter i hver klasse. Vi får så stemme på en av de nominerte. Bjarne forteller at kun ett nordisk firma er nominert, og det er det danske firmaet Fleye som er nominert for en bar-nebrille. Og Bjarne hadde stemt på deres barnebrille, ikke fordi den er dansk bedy-rer han, men fordi den etter hans mening, ganske enkelt var den fineste. Dessverre var ikke flertallet av de rundt 50 jurymed-lemmene enige med ham i dette, og det var firmaet Logo som vant. Dermed ble det ikke gull til Danmark, men det er na-turligvis også en ære å bli nominert.

And the winners are …Og her er vinnerlisten i de forskjellige ka-tegoriene:• Syn: BBGR med produktet ”Anateo Mio” • Optikerens verksted: NIDEK med produktet ”ME 1200”• Svaksyntoptikk/optisk instrument: Swarovski Optik med produktet ”Jumelles El Swarovision”• Barn: Logo med fatningen ”Frou Frou 6114” fra kolleksjonen Barbapapa

• P.o.s. utstyr: Logo med produktet ”Automatique Tag Heuer”• Optiske brillefatninger: Rolf med fatningen ”Giulia”• Solbriller: Wood Optic Diffusion med brillen ”Boucheron Arabesque bes 148.03”• Sportsutstyr: Julbo for programmet ”RX Trem” I tillegg ble det delt ut to spesialpriser. Den ene var for ”développement durable” og vi undret oss stort hva det var for en pris og et produkt. På bildefremvisningen viste man noe som kanskje kunne tyde på et landbruksprodukt, men hva skulle det ha å gjøre på en optisk messe? Det var ikke lett å begripe for oss ikke-fransk-talende. Dagen etter fikk vi forklaringen fra daglig leder i Silmo, Eric Lenoir. Det var en pris for utvikling av miljøvenn-lige produksjonsmetoder innen optikk, og vinneren var et lite, fransk firma, CTS France, som har gjort en betydelig innsats på dette feltet. Juryens spesialpris gikk til Jacques Durant Lunetier med fatningen ”VW02 – Veronika Wilgruber”.

Mange deltakereEric Lenoir fortalte at alle som stiller ut sine produkter på Silmo kan sende inn ett eller flere produkter til vurdering for Silmo d’or-utmerkelsen, og svært mange deltar.

- Onde tunger sier at det kun er franske firmaer som vinner, sier han, - men det stemmer slett ikke! Han tror at misforståelsen kommer av at de som tar imot prisene som oftest er de franske representantene for de uten-landske firmaene. Dermed skapes det for utenforstående et inntrykk av at alt er fransk, men det er det altså ikke! - I år var halvparten av de innsendte produktene fra Frankrike, og franske fir-maer fikk halvparten av prisene, så det er vel meget naturlig, sier Eric Lenoir.

Men hvorfor foregår alt på fransk?- Faktisk ble jeg både sint og skuffet da jeg hørte det i går. Er helt enig i at det er alt for dårlig, især med tanke på at det er 60% internasjonale gjester på Silmo d’or-utdelingen. Jeg skal love at jeg skal gjøre alt jeg kan for at det blir oversettelse til engelsk neste år!

Det var brillefatningen Giulia fra den østerrik-ske fatningprodusenten Rolf som vant klassen Optiske brillefatninger. Den er lagd av tre, har stang-endestykker i buffalo horn og er svært lett. Naturlige materialer er Rolf-brillenes vare-merke. Foto: Rolf

40 Optikeren 6/2008

Tema: Brillemoter

Silmo 2010:

Nytt image, nytt sted og nye ambisjoner!Over 40 år gammel fremstår Silmo ny og frisk i nye lokaler og med nye tilbud til sine rundt 1000 utstillere og 33.000 besøkende. Fokuset på fag og etterutdanning er nytt, men skal utvikles videre i årene som kommer, forteller daglig leder Eric Lenoir.

Tekst: Inger Lewandowski og Bjarne Hansen

Det er et nypolert Silmo vi i år ser i nye lokaler utenfor Paris’ bykjerne, men nær-mere hovedflyplassen, Charles de Gaulle. Ikke alle er like glade for det nye stedet. En rask rundspørring på messens første dag viste at mange savner det gamle ut-stillingsstedet i byen. Dette hadde nærhet til alt som forbindes med Paris, butikker, severdigheter og atmosfære. Men alle-rede dag 2 (og det holdt hele lørdagen) var stemningen overveiende positiv i for-hold til de nye lokalitetene. Logistikken er bedre, der er mer luft og god plass og

gjestene kommer fra morgenen av og er der hele dagen. Generelt var det oppfat-telsen, at der var mange gjester med stor kjøpelyst. Og der var ros fra mange for tilbudet med Shuttle-busserne mellom messen og sentrum og mellom messen og fly-plassen. Flere av de faste gjestene savnet den flotte utstillingen som var på mellomgan-gen i den gamle lokaliteten. Den ga et godt overblikk over nyheter og stilarter. Det kan gjøres bedre neste gang.

Vi spurte daglig leder for Silmo-messen, Eric Lenoir, hvorfor de valgte å flytte. - Det er så enkelt som at vårt forrige ut-stillingsområde om to år skal bygges om til kontorer. Dette betyr at vi før eller si-den i alle fall måtte ut, sier han. – Vi valgte å flytte ut nå, mens vi enda hadde mulig-heten til å velge blant flere utstillingshal-ler her i Paris-Nord. Nå har vi fast avtale på å bruke hallene 5 og 6 også i årene som kommer! Eric Lenoir er ikke enig i at det er en ulempe å ha flyttet ut av sentrum.

Daglig leder for Silmo-messen, Eric Lenoir, ved inngangen til hall 6. Foto: Inger Lewandowski

Optikeren 6/2008 41

Tema: Brillemoter

- For det første er dette utstillingsområdet nær hovedflyplassen Charles de Gaulle, dessuten har jeg observert at alt blir mer ef-fektivt her. Besøkende til utstillingen venter allerede utenfor når porten åpner kl. 09.30, og det virker som om de blir her hele dagen. Før opplevde vi at folk mer kom og gikk. Ved større ef-fektivitet på messen frigjøres kanskje en hel dag til å gå i byen, og det er vel bedre for alle parter, mener han.

Silmo – ikke bare messeDere markedsfører dere med nye ambisjoner. Hva går de ut på?- Det dreier seg om nyutvikling etter noen vanskelige år. I 2007 hadde Silmo sitt beste år noensinne, men så kom krisen. Noen firmaer sluttet å komme, messen ble mindre og det ble stilt spørsmål om hva som var vitsen med å dra på messen. Vi måtte tenke nytt.. Eric Lenoir forteller at man nå har tatt grep for å utvide Silmo til å være noe mer enn en fire dagers messe en gang i året. Silmo er et merkenavn som de ønsker å bygge ut og kommunisere- Vi ønsker å få det til å skje noe hele året rundt, sier han, og ser det som en fordel at Silmo kan være samlende for alle bransjens aktører. Et resultat av dette ser vi på årets messe, hvor det i tillegg til presseklubben som er åpen for alle journalister, finnes en Silmo-klubb for spesielt inviterte viktige personer fra inn- og utland, en internasjonal klubb hvor internasjonale besøkende kan få hjelp og informasjon på flere språk og en klubb for franske for-retningsledere. Nytt av året er også et sted hvor grupper, firmaer og frittstående optikere som søker nye medarbeidere, kan møte optikere, selgere og salgsrepresentanter som søker jobb. Silmo ønsker med andre ord å utvikle et møtested for bransjens aktø-rer.

Silmo AcademySilmo Academy er den franske optikersektorens første viten-skapelige konferanse i regi av Silmo. Over to dager ble det i år arrangert foredrag med temaene: refraktiv kirurgi, visuell ergo-nomi og aldring og syn.- Silmo Academy er for både franske og internasjonale deltakere. Dette betyr at foredragene oversettes, forteller Eric Lenoir.- Det er vår ambisjon etter hvert å bli et etterutdanningsinstitutt for optikerbransjen. Det finnes per i dag ikke noe krav til etterut-danning for franske optikere, men etterutdanning er viktig ikke minst for å motbevise øyelegenes påstand om at optikere bare er brilleselgere! Årets akademi er bare en begynnelse, og Lenoir håper at det skal bli arrangert 3 – 4 etterutdanningssamlinger allerede fra neste år.

Også ferskvare på SilmoI Norge er det enkelte som sier at alle motenyheter vises om våren på Mido og at det derfor er bortkastet tid å dra på Silmo. Sjarmerende og hyggelige Eric Lenoir ser på oss og rister på ho-det. Han er ikke enig i påstandene.- Når Silmo arrangeres er vinterens og vårens solbrillekolleksjon klar for presentasjon, og også neste års nye design- og vintage-produktene presenteres her på Silmo, sier han. - På Mido pre-senteres årets høst- og vinterkolleksjoner, og på Opto i München presenteres det også noen nye produkter. - Mange av de små firmaene kommer hit til Silmo uten en enes-te brille. De blir ettersendt direkte hit, og noen kommer natten før åpningen! Helt ferskvare, smiler han.

informerer

Vi takker våre medlemmerfor en hyggelig og

inspirerende messe påThon Hotell Oslofjord.

Vi ønsker dere en fortsattgod salgshøst og minner

om: Alliance

ArbeidsplassoptometrikursDel 2

fredag 5. og lørdag 6. november 2010

i Kongsberg.

Storgt. 6, 3. etg.

Postboks 724, 3606 Kongsberg

tlf. 32 76 61 40 - Fax 32 76 61 42

e-post: post@allianceoptikk.no

www.allianceoptikk.no

42 Optikeren 6/2008

Fagartikkel

Av Krister Inde, synpedagog, författare och föreläsare – Indenova i Karlstad AB Illustrasjonsbilder: Se mer-prosjektet

Nystagmus och läsning – förslag till synförbättrande metoder vid ofrivilliga ögonrörelser

De flesta som har nystagmus eller ofri-villiga ögonrörelser har det sedan fö-delsen. I den systematiska synträningen har ”nystagmus” länge ingått som en av de grupper som tränats att använda sina synrester till en bättre synförmåga eller snarare förmåga att se. (Bäckman-Inde: Synträning med optik, Liber-Hermods 1975, Inde: Synträning, Indenova, 2005) Men det finns inte särskilt många kon-kreta sammanställningar av de kliniska erfarenheter som genom åren hämtats in i arbetet med barn och vuxna med ned-satt syn av ögonläkare, optiker, ortoptis-ter och synpedagoger. Av de barn som ingick i SE MER-projektet i Lund (Metodbok - Synträning för barn med nedsatt syn, Certec, LTH, 2005) hade 14 av 17 barn nystagmus av varierande typ. Den kunde vara verti-kal, horisontell, rotatorisk och i vissa fall kombinerade med vågformiga rörelser (undulerande nystagmus). På olika sätt stimulerades dessa barn att använda sin syn och samtidigt utveckla sin synlust, sina synstrategier, sin syntillit, sitt syn-minne med flera synfunktionen. Man kan med fog säga, att nystagmus är ett outforskat område, där ett antal tekniker som inte är särskilt beprövade

föreslås i det kliniska arbetet med barn. Många av dessa metoder skulle - om det var möjligt - behöva verifieras i tester på ett vetenskapligt plan. Men i brist på beprövade och evidensbaserade studier, kan ju kliniska fynd vara skott i mörkret som ibland träffar rätt. Se presentationen nedan som ett antal alternativa möjlighe-ter att pröva och dra nytta av eller förkas-ta. Det är därför jag nu här försökt sam-manställa de tankar som florerar och som i snart fyrtio år använts för att få barn så tidigt som möjligt och vuxna i möjligaste mån att kunna se mer under längre tid trots sin nystagmus. Andra metoder som diskuterats är ”audiobio-feedback” och kanske det är en metod som hjälper någon. Men i det här sammanhanget handlar det inte om att begränsa nystagmusen utan att kon-trollera den och kompensera för den ny-stagmus som faktiskt är där. Dessutom har min inställning alltid varit att man måste försöka finna eller utveckla något nytt eller hoppingivande för att ”se hur det går”. Forskningens primära mål är ju att få fram ny kunskap, och för att få fram den krävs att man provar, försöker och utvecklar idéer och metoder. Gör man det i ett multiprofes-sionellt team kan resultatet också bli bät-tre än om man gör det var och en för sig. Delad kunskap kan ge fördubblad nytta. (Människonära design, Certec, Lund, 2005 Jönsson, B, Inde K med flera). I en presentation jag använt många gånger nationellt och internationellt har följande principer eller idéer om hur man skulle kunna göra listats. De har dock bara funnits i power-point-punkter och inte skrivits ner på det här sättet. Jag tar de här punkterna en och en och presen-terar dem i den här artikeln som sedan förhoppningsvis kan diskuteras bland föräldrar, vuxna nystagmiker, barn, ögon-

läkare, lärare, optiker och andra som vill åstadkomma det som Anne L. Corn be-skrev som ”expanding visual reach”, att utvidga barnens synområde, med och utan optiska hjälpmedel. Det är förvisso så, att om man ser mer så förstår man också bättre samman-hang, dimensioner, begrepp, föremål, människor och hur allt hänger ihop. Man ser också mer av världen på ett större av-stånd, och det är också berikande. Kan man dessutom lägga till ett större mått av uthållighet, så är det ännu mer vunnet. Inom Anne Corns projekt ”Providing Ac-cess to Visual Environment” och det pa-rallella SE MER-projektet i Lund (2003-2005) använde vi en filosofi som har stor bäring i det här sammanhanget: ”Elever i skolan ska få väl utprovade hjälpmedel vid nedsatt syn. Samtidigt ska de få god och grundlagsskyddad utbildning. Barn som har användbar, funktionell syn och ännu inte lärt sig använda den, ska få hjälp att göra det på ett meningsfullt sätt och se-dan utveckla synen vidare med de hjälpme-del de behöver.” Enligt denna filosofi ska det alltså finnas effektiva metoder för att utveckla sin funktionella syn, inte sin synfunktion. I konskevens med den här tanken må-ste man ju då sätta sig ner och se vilka möjligheterna är i förhållande till de be-gränsningar som finns. En utgångspunkt är förstås att ”det är inte skadligt att an-vända ögonen” (Birgitta Bauer i ”Synträ-ning”, kapitel 1, 2005). En annan är att man måste undvika sådant beteende som alstrar mer ögondarr eller nystagmus. Här är principerna som säkert kan adderas av fler tänkbara möjligheter, men se de här ”reglerna” som rekommendationer som i enskilda fall fungerar väldigt bra och som i andra lägen måste anpassas till att indi-viden är på ett annat sätt än regelboken föreskriver.

Hitta rätt blickriktningMan kan inleda diskussionen med ett barn eller en vuxen patient med att fråga

Artikkelforfatteren Krister IndeFoto: Stefan Wettainen

Optikeren 6/2008 43

Fagartikkel

om patienten vet i vilken blickriktning han/hon kan se bäst under lång tid. Om det inte spontant finns en sådan blickrikt-ning, eller om han vill prova något nytt, då kan man välja åtta olika riktningar och testa var ”nystagmusen”, eller ögondar-rets frekvens, är så låg som möjligt. 1. Uppåt åt vänster2. Uppåt i mitten3. Uppåt åt höger4. Till vänster5. Till höger6. Neråt åt vänster7. Neråt i mitten8. Neråt åt högerFör att göra det ännu lättare att ockulärt kunna bedöma var rörelserna är minst, kan man öka nystagmusen genom att ockludera ett öga. Då förstärks i många fall frekvensen av nystagmus.

Flytta texten och huvudet - inte ögonen vid läsningNär seende läser så rör man ögonen i korta snabba rörelser med pauser. Läs-ningen äger rum under pauserna eller fixeringarna. Rörelserna mellan fixerin-garna kalls för fixeringsrörelser och rad-byten kallas återgångsrörelser. Fixerin-garna utgör 95 % av lästiden, 4 % utgörs av fixeringsrörelseer och den resterande procenten åtgår åt radbytena. Det inne-bär, att ju färre fixeringar, desto snabbare läshastighet. En konsekvens av detta är självklart att det är meningsfullt att för-söka utvidga fixeringsfälten. Men det är inte meningsfullt för pa-tienter med nystagmus att försöka kon-trollera sina ögonrörelser. Då ökar ofta nystagmusen, kanske inte direkt men i nästa alla fall är det inte meningsfullt att ”läsa med samma beteende som se-ende”. Istället ska man - utifrån den bästa blickriktningen - röra huvudet i sac-cadiska ögonrörelser. Huvudrörelserna övertar ögonens fixeringsrörelser. När man behärskar detta kan man också pa-rallellt röra papperet med texten i mot-satta rörelser. Man rör alltså huvudet från vänster till höger och papperet med tex-ten från höger till vänster - och snabbt til-lbaka igen. Den här tekniken tar en vecka eller två att lära sig, men på sikt handlar det om att vidmakthålla beteendet, sär-skilt med tanke på att man vill få en bät-tre uthållighet. Ett sätt att åstadkomma dessa nya läsrörelsemönster är att börja läsa på av-stånd. Skriv till exempel korta ord på en whyteboard-tavla och låt patienten läsa

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

44 Optikeren 6/2008

dessa genom att röra huvudet i den bästa blickriktningen. Då åstadkommer man förståelse för hur det sedan kan gå till på nära håll. När man går över och läser på rätt läsavstånd (beroende på förstorings-behovet) så kan man också använda öv-ningar som överdriver det man behöver träna, fixeringsrörelserna med huvudet. Därefter håller man i texten och lär sig läsa med samtidiga textrörelser.

Undvik ocklusionSom nämnts under den första punkten, så är det inte gångbart att sätta för (ock-ludera) det ena ögat. Då ökar ögondar-ret betänkligt. Däremot fann vi under SE MER-projektet, att det inte är bättre att använda binokulära kikare. Det främsta skälet är säkert att patienter med nystag-mus inte har samsyn. Man tjänar inte på att använda båda ögonen samtidigt, eftersom det inte är meningsfullt. Där-för tyckte alla barnen i projektet att det var bäst att använda monokulär kikare samtidigt som man inte ockluderar eller blundar med det andra ögat. Man håller kikaren i höger hand om man använder det vänstra samtidigt som det högra ögat är öppet men bortkopplat. Den högra handen ”håller för” det högra ögat och hjälper därmed till att man kan se med det vänstra. Det här är observationer som säkert kan kompletteras med andra iakttagel-ser hos enskilda patienter, eftersom alla är unika. Men om man tar dessa rekom-mendationer som allmänna och gene-rella, så kan de tjäna som utgångspunkter och påminnelser i tillpassnings- och trä-ningsarbetet.

Fotofobi och nystagmusNågot som är mycket viktigt att tänka på, det är att se vilken ljusmängd man kla-rar bäst. För att vara helt säker kan man också se om patienten är känslig för olika våglängder, till exempel att de ser mest optimalt med enbart ”det goda ljuset” mellan 500 och 800 Nanometer i ljus-spektrat. Genom att använda rätt filter (450, 511, 527, 550) och komplettera det bästa filtret med rätt polariserande filter kan man försöka förbättra den funktio-nella synen till en högre och mycket ef-fektivare nivå.

Förstoring anpassad till behovenFör att se något som är för litet måste man förstora det. Förstoringen åstadkoms ofta genom relativ avståndsförstoring och i

Gutt med fotofobi

Illustrasjonsbilde

Fagartikkel

Optikeren 6/2008 45

vuxen ålder behöver man ackommoda-tionshjälpmedel för att kunna se tydligt på det kortare avståndet på grund av den allmänt förekommande presbyopin. Men om man är yngre, då kan man ju ackom-modera? Ja, det är sant, men ytterligare en klinisk observation är att barn med ny-stagmus visserligen kan ackommodera, men att detta över tid leder till ökad ny-stagmus efter ackommodationen ofta är kombinerad med kontrollerade, nystag-musalstrande ögonrörelser i samband med att barnet försöker konvergera, se på samma punkt med båda ögonen. Man kan även se om inte barn med relativt god synskärpa och nystagmus skulle kunna använda ackommodations-hjälpmedel för att få hjälp med att kon-vergera och därmed minska tendenser till att ögondarret ökar. Även om man inte i förstone ser någon förbättring, måste man kontrollera om det inte ger bättre uthållighet och - i kombination med den bästa blickriktningen - högre läshastig-het. I det här sammanhanget gäller inte reglerna för förstoringsbehov. Man bru-kar ju allmänt säga, att för vuxna gäller det att ge förstoring så att man på av-stånd får visus på 0,5. En person med

visus 0.1 skulle då behöva 5X förstoring och en person med 0,2 skulle behöva +10 dioptrier i läsglasen eller 2,5X förstoring. Men för barn gäller principen om att ge hälften av dessa förstoringsgrader. Om detta gäller för personer med nystagmus, som behöver hjälp med ackommodatio-nen, det får man pröva i varje enskilt fall.

Ett öga i taget ger högre uthållighet En annan teknik som ofta ger goda re-sultat är att utnyttja det faktum att man nästan aldrig har samsyn som nystag-miker. Det innebär, att man då kan börja läsa med det högra ögat och sedan, när man känner sig trött, byter till det andra ögat. Många använder den här formen av ”alternerande syn” vilket ger förmågan att läsa fler sidor och under längre tid utan att tröttas för fort.

Snabba huvudrörelser vid fixeringMan ser ofta att personer med nystag-mus rör huvudet i snabba rörelser när de försöker se något tydligt, fixera eller fo-kusera på avstånd eller nära. Det är lätt att tro, att huvudrörelserna kompenserar för ögonrörelserna, men det är nog en

Fagartikkel

• Kravtildatautstyr:Damyeavundervisningenerbasertpå e-læringogdigitalkommunikasjonmådenenkeltekursstudent hatilgangpåenmoderneinternettilknyttetbærbardatamaskin.• Søknadsskjema:Benyttegetsøknadsskjemasomfinnes påHiBusnettsider• Dettasforbeholdommuligeendringer• Kurskoordinator:FørsteamanuensisRigmorC.Baraas (rigmor.baraas@hibu.no;Tel:+4732869787)• Ytterligereinformasjonomkurset,inkludertsøknadvia søknadsweb,finnespåHiBusnettsiderpåwww.hibu.no/AFOS. Velgder”Master-synsvitenskap”ogdetaktuellekurset.• NB!Desomfølerdeharbehovforåfriskeoppstatstikk- kunnskapeneogsomønskeretoppfriskningskursbesom åtadirektekontaktmedRCBaraaspåemail.

SøKNADSFRiST:15.NOVeMBeR2010

UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUDVitenskapsteori, Forskningsmetoder og Statistikk – Kurskode MVS2-RMS -2011Utgjør del av modul 2 Obligatoriske metodekurs i Mastergradsutdanningen i Synsvitenskap

• Målgruppe:Optikere,annethelsepersonell,ogpersonermed realfagsbakgrunnsomønskerålæreomforskningsmetoderog rammeverketforådrivemedforskning,ogfordesomønsker åtaenMastergradiSynsvitenskapellerendoktorgradinnen relevantefagfelt.• Kurssted:HiBu-Kongsberg• Opptakskrav:Minimumbachelorutdanningellertilsvarende ioptometri,helsefag,ellerrealfag• Kursomfang:10studiepoeng• Kursopplegg:totre-dagers-samlinger(torsdag,fredagoglørdag), ogento-dagers-samling(torsdagogfredag)påKongsberg spredtoverenperiodepåseksmåneder.itilleggtilforelesninger påsamlingenevilomfattendeselvstudierværepåkrevd.Noeav kursetsinnholderlagtoppsome-læring.Dettegjennom obligatoriskeoppgaver,fagartiklertilgjengeligoverinternett ogelektroniskkommunikasjon.• Søknadsfrist:15.november2010• Deteringenkursavgift,kunordinærsemesteravgift.• Planlagtkursdager:Kursi:13.-15.januar,7.-9.aprilog26.og27. mai2011.enavsluttendeeksamenden27.mai,oginnleveringav prosjektprotokollmedfrist24.juni2011.

felaktig observation eller slutsats. Det är i förstone inte möjligt att föra huvudet lika snabbt som ögonen. (”Snabb som ögat” innebär just att ögonen är mycket snab-bare än många andra rörelser.) Vid samti-diga ögon- och huvudrörelseregistrerin-gar finner man heller inget ”samband”. Sanningen är väl snarare att man försöker nå ett slags balans - genom att röra huvudet får man inte en fullständig kompensation för ögonrörelserna, men man stabiliserar blicken och det ”känns bättre” som en patient beskrev det. Skulle det inte kännas bättre så vore det inte en så allmän och spridd metod hos ny-stagmiker, vilket innebär att man ska ha full respekt för detta och inte ändra eller tvinga någon att avstå från den här sta-biliserande metoden att ”kontrollera sin syn” vid fokusering. Kunde de här synpunkterna och förslagen ge bättre läsförmåga, läsförstå-else och synkomfort vid läsning, så har vi åtminstone åstadkommit just detta. Skul-le de här synpunkterna också kunna vara ett uppslag till mer och fler studier av den här patientgruppen inom Synrehabilite-ring så är det ännu ett plus i utvecklingen av ny och dokumenterad kunskap.

46 Optikeren 6/2008

Et ekstremt tilfelle av akkommoda-sjonsspasme og pseudomyopiAv Stein Bruun, førstekonsulent/optiker, øyeavdelingen, Oslo Universitetssykehus Ullevål, Tanja Hovland, overlege, øyeavdelingen, Universitetssykehuset i Stavanger og Eva Meling, overlege, øyeavdelingen, Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Kasus

Synsforstyrrelser på psykogen bakgrunn er et velkjent fenomen. Typisk dreier det seg om ungdom i pubertetsalderen og med en overvekt av jenter. Bakgrun-nen kan være problemer på skolen eller hjemme, forelskelser eller andre emosjo-nelle forhold. Det er ofte ikke helt tilfel-dig at problemene projiseres til synsfunk-sjonen. Pasienten kan fra før av ha hatt ”noe med synet”, slik som refraksjonsfeil, skjeling eller andre, oftest bagatellmes-sige, synsforhold. Den hyppigste form for synsproblem er nedsatt visus med el-ler uten rørformet synsfelt. Prognosen er best hos unge uten synsfeltforandringer (1-2). Et annet karakteristikum er en ofte påfallende mangel på bekymring når det gjelder synstapet. Det er viktig å merke seg at psykogen synsnedsettelse ikke er en bevisst og viljestyrt simulering (”ma-lingering”).

Kasuistikk Pasienten er en 19 år gammel kvinne som i lengre tid har hatt store psykiske pro-blemer. Hun har i perioder vært suicidal og hatt flere innleggelser på psykiatrisk sykehus. Hun ble henvist til øyeavdelin-gen Oslo Universitetssykehus, Ullevål, for poliklinisk behandling av chalazion i øvre og nedre øyelokk på venstre side. Hun oppga en del ubehag og smerter i forbindelse med dette. Under anamne-sen fremgikk det at hun lenge hadde sett dårlig, men uten at hun kunne tidfeste debuten for dette. Hun hadde som barn også fått briller med ukjent styrke, men hadde angivelig ingen nytte av disse. Ved innkomstundersøkelse ble hennes sub-jektive refraksjon og visus funnet å være hø. ca -6,0, visus 0,3, venstre ca. –6,0 cyl. -1,5x0, visus 0,5. På grunn av betydelig fluktuerende visus og refraksjon ble det utført refraksjonsbestemmelse i cyclople-gi med 1% cyclopentolat. Refraksjon ble da målt til hø. +0,5 cyl –0,5x14, vø. +1,5 cyl –1,0x10. Andre funn i spaltelampen var iridodonese og grunt forkammer sen-tral, men med normal dybde i periferien. Hun ble deretter satt på Atropin

1% og refraksjonen ble da omtrent den samme som ved cyclopentolat. Visus på høyre 0,2, venstre 0,3. Det ble utført en MR av hodet, men uten at det ble på-vist patologi. Synsfeltene a.m. Donders hadde normale yttergrenser og var ikke rørformet. Det ble tatt kontakt med hen-nes behandlende psykolog. Hun hadde der fått diagnosen ”posttraumatisk stres-syndrom”. Det fremkom at hun hadde et meget nært forhold til hester og at hun reagerte kraftig da hennes egen hest måtte avlives. Hun informerte også om at hun flere ganger hadde falt av hester og ”slått hodet”. En grundig oftalmologisk/optometrisk undersøkelse viste imidler-tid intet påfallende ut over akkommoda-sjonsspasmen. Etter ca 14 dager var effekten av atropin borte. Med tørr skiaskopi i mørkt rom ble refraksjonen da vurdert til ca em-metropi OU, men det var tydelig å se at både skiaskyggen og pupillestørrelsen fluktuerte kraftig. Samsynsundersøkelser viste god stereopsis (80”) på Titmus Flue. Akkommodasjonen ble målt til 8 D på RAF stav, PCT ukorrigert avstand og nær viste en lett variabel esofori, KNP til ne-sen. Det fremkom ved denne undersø-kelsen at hun sterkt ønsket å ta førerkort for bil. Hun hadde også ”droppet ut” av videregående skole – ”ble for slitsomt”. Det ble bestemt å forlenge behand-lingen med atropin. Hun fikk da +2,5 som midlertidig nærbrille. Etter 8 uker med atropin ble doseringen trappet ned til 1 dråpe pr uke i en kort periode og deretter seponert helt. Ved neste under-søkelse så hun 1,0 ou ukorrigert. Refrak-sjon hø.-0,25, ve. cyl.-0,5x10. Ved telefon-oppfølging etter ytterligere tre måneder oppga hun å være fortsatt symptomfri med hensyn på synet. Hun hadde også tatt sine første kjøretimer!

DiskusjonTilstanden ble bedømt til å være en used-vanlig kraftig og sterkt fluktuerende ak-kommodasjonspasme - opp til 6 diop-trier med påfølgende pseudomyopi. Det

er rimelig å anta at tilstanden hadde sin bakgrunn i psykogene forhold. Atropin-behandlingen ble satt i gang i håp om å ”bryte en vond sirkel”. Det er tidligere rapportert tilfelle med akkommodasjons-spasme etter hodetraumer (3-4). Man kunne i dette tilfelle ikke påvise noen sik-ker organisk årsak og tilstanden ble der-for vurdert som sannsynlig funksjonell. Effekten av behandlingen forsterket dette inntrykket. Ved siste kontakt med pasienten i juli 2010 kom det frem at hennes psykiske problemer fremdeles var tilstede og at hun var fortsatt under behandling hos psykolog. Det kan bli interessant å se om hun over tid får tilbakefall av sitt synspro-blem eller om hun eventuelt vil projisere til andre somatiske områder.

Referanser1. Bruun, Stein, ”Psykogen synshemming” Optikeren 1990; 3:.2-42. Sletteberg O, Bertelsen T, Høvding G, “The prognosis of patients with hysterical visual impairment” Acta Ophthalmologica 1989;67:159 – 163.3. Chan RV, Trobe JD (2002), “Spasms of accommodation associated with closed head trauma” Jrn. Neuroophthalmology” 2002;22 (1):15-17.4. McMurray, CJ.Burley, CD, Elder, MJ.”Clear lens extraction for the treatment of persistent accommodative spasm after head trauma” J..Cataract Refractive Surgery 2004; 30(12):2629-2631.31

Bevisste forbrukereVed å se hvordan kundene lever og hva de er interesserte i, er det lettere å tilby dem de riktige produktene. Dersom du identifiserer forskjellige kundegrupper og ser deres ulike behov, har du som kontaktlinseoptiker unike muligheter til vekst i din virksomhet.

Med hånden på hjertet, hvor ofte tenker du på hvilket forbrukermønster kundene dine har? Dersom det ikke er så ofte, er det på tide å tenke på nytt. Kundene og deres øyehelse er hjertet av virksomheten og det daglige arbeidet, og på lang sikt dermed virksomhetens gevinst. Å være bevisst på hvilke prosesser som påvirker kundens be-slutning kan være helt avgjørende i en stadig økende konkurranse.

Et eksempel er trenden om bærekraftighet som raskt har blitt til en livsstil. Å ta bevisste, bærekraftige samfunnsbeslutninger i dag er mer enn bare en trend, det er en dokumen-tert bevegelse som får mye oppmerksom-het, som stadig blir mer populær.

I Europa har ideene rundt en bærekraftig livsstil og miljøfokus vært sterke siden 1980-tallet. Med den økte globaliseringen har flere og flere mennesker sluttet seg til det man kaller LOHAS, Lifestyle of Health and Sustainability.

Steget til at tanken om bærekraftighet smyger seg inn i kundens bevissthet når de velger øyepleie er ikke langt borte. Hva kom-mer du som optiker til å anbefale dem da?

Dette er LOHASDu møter dem sikkert i ditt daglige arbeid.

Det er en kundegruppe som er sterke kjøpere av Fair Trade-produkter, spesielt de som har med helse og velvære å gjøre. De er ofte trendige unge voksne, som raskt tar til seg nyheter, spesielt når det kommer ny teknologi, media og velvære.

Ca. 15-20% av alle forbrukere kan kategori-seres som LOHAS. Allerede i 2006 så man at dette kundesegmentet representerer over 400 milliarder euro over hele verden. Det er et tall som deretter har økt – og fortsatt øker – dramatisk.

Hvorfor er det da så viktig å vie oppmerk-somhet til denne kundegruppen?

Jo, dels er det en gruppe med sterk kjøpe-kraft. Dels ser man på dem som forbilder og de inspirerer andre forbrukere til et endret kjøpemønster. De skaper og driver nye tren-der og påvirker utviklingen av nye produkter.

Men for å kjøpe må de ha tillit til at bedriften, virksomheten eller varemerket hjelper dem i sin streben etter å få et mer etisk og ærlig samfunn.

Eksempel på hvordan LOHAS påvirker utviklingen av nye produkter er:

LOHAS produkter

Vanlige produkter inspirerte av LOHAS

El-bilerVerktøy som bruker

lite energi

Organiske klær Organisk mat/drikke

Fornybar energi Lavenergilamper

Så hør på dine kunder og behovene deres, og vær litt ekstra oppmerksom på dine LOHAS-kunder og hvilke produkter de etterspør. Ved å ligge et skritt foran, holde utkikk etter nyheter og tilby dem produkter som tiltaler deres livsfilosofi, kan du samtidig få din egen virksomhet til å vokse.

LOHAS er kommet for å bli, og vi har bare sett begynnelsen av en utvikling som kom-mer til å gå mot et mer bevisst og sunt samfunn. De som lærer seg å identifisere dette forbrukersegmentet, og blir kjent med deres viktigste holdninger og hva som driver deres oppførsel ved kjøp, kommer til å bli morgendagens vinnere.

LOHAS – en rask oversikt

•Dedikerttilpersonlighelseogensunnplanet

•Livsstilsorientert,kvinne,kultureltdannet

•SterkekjøpereavFairTrade-produkter

•Stårforca.20%avforbrukerneglobaltsett

•Ansvarligforenmarkedsandelpå400milliarder euro, og den bare vokser

•Villigetilåbetalemerforproduktersomer i samsvar med kroppen

•Tartidligtilsegnyemedier

TREND WATCH

References1 Euromonitor International, 9 April 2008.

www.academyofvisioncare.com

BL_adv_LOHAS_NO_Optikeren_210x297.indd 1 2010-07-15 16:33:21

48 Optikeren 6/2008

Verdens synsproblem kan ikke løses isolertDurban i Sør-Afrika var vertsted for den andre verdenskongress om refraktive feil. Tema for kongressen var synskorreksjon som en viktig del av utviklingshjelp og hvordan det å korrigere synsfeil med en synsunder-søkelse og et par briller, har blitt et av de viktigste satsningsområdene for VISION 2020 – The Right to Sight.

Tekst: Bjørn Westerfjell

Arrangementet ble åpnet av professor Kovin Naidoo som også var ansvarlig for konferansen. Han sitter i styret for Inter-national Centre for Eyecare Education (ICEE) og er direktør for internasjonale programmer i organisasjonen. De av våre medlemmer som var på landsmøtet på BCC i Stokke i 2008 kunne høre Kovin tale der. Gorden Street Girls Choir, et barneskolekor var hyret inn til åpningen og det var spesielt å sitte i Sør-Afrika å høre dem blant andre sanger, synge, You Raise Me Up av Rolf Løvland.

- Ukorrigerte refraktive feil største årsak til synshemmingBlant innlederne var også Dr. Nag Rao som var president i International Agency

for the Prevention of Blindness (IAPB) fra 2004 til 2008 og fortsatt er en av lederne i VISION 2020 kampanjen. Han er i dag styreleder i ICEE. Nag Rao er øyelege, in-ternasjonalt anerkjent for sitt humanitæ-re engasjement i bekjempelsen av blind-het. I 1986 returnerte han fra USA og grunnla LV Prasad Eye Institute i Hyde-rabad i India og er fortsatt leder her. Han ga en kort og interessant fremstilling av hvordan ukorrigert refraktiv feil har gått fra å være ansett som en uvesentlig årsak til synshemming og blindhet til i dag å være anerkjent som den største årsak til synshemming og den nest største årsak til blindhet, bare etterfulgt av katarakt. Dette problemet er i dag vel definert, vi kjenner løsningen – en synsundersøkelse og et par briller, men vi kjenner ikke helt måten å løse det på enda. Målet er at alle som trenger det innen 2020 skal ha til-gang til en synsundersøkelse og et par briller.

- Optometrien har en viktig rollePeter Ackland, direktør i IAPB påpekte viktigheten av fortsatt sterk fokus på kampanjen. De 670 millionene som fak-tisk er unødvendig blinde eller svaksynte på grunn av refraktive feil utgjør 10% av verdens befolkning. Optometrien er og må være en vesentlig bidragsyter i bekjempelsen av unødvendig blindhet. Professor George Woo, president i World Council of Optometry (WCO), Dr. Mo-hammed Babar Qureshi fra Internatio-nal Council of Ophthalmology (ICO) og

Professor Brien Holden fra Brien Holden Vision Institute hadde også åpningshils-ninger til konferansen. Andre seksjon på konferansen hadde generell utviklingshjelp som tema og ta-lere fra blant annet Greenpeace og Am-nesty International. Dette viste med ty-delighet hvordan utviklingen på alle plan må sees i sammenheng. Klima og miljø, fattigdom, sult, manglende likestilling, rettigheter – politiske og menneskelige og rett til helse er alle faktorer som også vil påvirke arbeidet med rettigheter til syn og synshjelpemidler.

FNs tusenårsmålKonferansen viste også hvordan VISION 2020 – The Right to Sight kampanjen nøye henger sammen med kampanjen End Powerty 2015, de 8 tusenårsmålene som ble vedtatt av FNs medlemsland ved tusenårsskiftet. Mål 1 – utrydde ekstrem fattigdom og sult Mål 2 – Sikre grunnskoleutdanning for alle barnMål 3 – Fremme likestilling og styrke kvinners stillingMål 4 – Redusere barnedødelighetenMål 5 – Forbedre helsen til gravide og fødende kvinnerMål 6 – Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommerMål 7 – Sikre en miljømessig bærekraftig utviklingMål 8 – Utvikle et globalt partnerskap for utvikling Vi vet at et unødvendig blindt eller svak-synt barn oftest er en jente (mål 3 ), er fat-tig (mål 1)og har svært redusert mulighet for skolegang (mål 2). Dødeligheten (mål 4) er også større enn hos normalt seen-de. Konferansen ga en god oversikt over

Fagkonferanse

Kovin Naidoo var ansvarlig for verdenskonferansen i Durban.Foto: Petter Garaas

Optikeren 6/2008 49

alle globale partnerskap (mål 8) innen øyehelse og deres arbeid for å sikre en bærekraftig utvikling (mål 7) av øyehel-setilbud til flest mulig av verdens befolk-ning. Konferansen gikk over tre dager med nyttig og god informasjon fra alle de forskjellige bidragsyterne i kampen mot unødvendig blindhet. Inntrykket er at mye positivt har skjedd på de 3 årene som er gått siden den forrige konferan-sen. Ved kongressen i 2007 ble ”Durban Declaration on Refractive Error & Ser-vice Development” vedtatt av de over 650 deltagerne fra øyehelseprofesjoner, forskere, myndigheter og industri fra hele verden. Denne erklæringen erkjenner de faktiske forhold rundt ukorrigerte re-fraktive feil og at WHO og IAPB lanserte VISION 2020 – The Right to Sight - som den globale kampanjen for utrydding av unødvendig blindhet. Deltagerne på konferansen erklærte sin fulle støtte til dette initiativet og forpliktet seg til aktivt å arbeide for måloppnåelse.

”Durban Commitment 2010”Forpliktelsen til denne erklæringen ble ved årets kongress forsterket ved at ”Dur-ban Commitment 2010 – Vision Health

and Development ” ble vedtatt. Dette do-kumentet anerkjenner verdens enorme fattigdom, at helse er en grunnleggende menneskerett og at det er en nøye sam-menheng mellom helse og utvikling. Vi-dere understrekes det at synskorreksjon har en vesentlig påvirkning på velferden til individer og samfunn, noe som kre-ver at forebygging og kontroll må bli et hovedsatsningsområde for myndigheter. Ukorrigert synsfeil fratar barn rettigheten til utdanning og læring og ekskluderer voksne fra sosial og økonomisk delta-gelse i samfunnet. WHO, WCO, ICO og IAPB må fortsatt og i samarbeid ha vik-tige roller i dette arbeidet.

Refraksjonfeil og svaksynthet lite kjentRefraksonsfeil og svaksynthet er fortsatt en lite kjent del av øyehelsetjenesten glo-balt. Nyhetssøk på nett gir få treff på disse temaene og enda gjenstår mye arbeid før refraksjonsfeil er en vel integrert del pri-mærhelsesystemet. Konferansen ga vide-re en god oversikt over det arbeidet som gjøres internasjonalt og hvilke utfordrin-ger man står overfor. Selv om mye gjen-står, er inntrykket fra konferansen at mye

Fagkonferanse

UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUDSpesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing - Kurskode 2011 - 1

• Kursavgiftenerforeløpigstipulerttil:NOK44.500,-• Planlagtkursstart:mandag7.februar2011.• Planlagtekursperioder:del1;ukene6,7og8;del2; ukene18og19ogdel3;ukene35og36(2011).• Ytterligereinformasjon:HøgskoleniBuskerud, StudiestedKongsberg,Postboks235,3603Kongsberg, telefon(sentralbord)32869500.Kursinformasjon ogsøknadsskjema(søknadsweb)finnespåhøgskolens websiderhttp://www.hibu.no/AFOSSe:Kurs,etter- ogvidereutdanning-spesialistutdanning ikontaktlinsetilpassing.

SøKNadSfriSt:1.deSemBer2010

• målgruppe:autoriserteoptikeresomønskeråtilpasse kontaktlinser.Gjennomførtogbeståttkurskvalifisererfor spesialistautorisasjonikontaktlinsetilpassingetterlovom helsepersonellm.v.av2.7.1999,ogegenforskrifthjemletidenne.• Kurssted:HøgskoleniBuskerud,StudiestedKongsberg, avdelingforoptometriogsynsvitenskap.• Opptakskrav:Spesialistutdanningenforutsetterfagligkompetanse tilsvarendeoptikerutdanningenvedhøgskolen. Offentliggodkjenteellerautoriserteoptikeremed1års relevantpraksisharadgangtilkurset.Søkereblirprioritert ihenholdtilopptaksreglement.• Vitnemål:deltakernevilfåvitnemåletterbeståtteksamen ihenholdtilgjeldenderegler.desomharstudiekompetanse ellergodkjentrealkompetansefårgodtgjort30studiepoeng tilbrukiakademisksammenheng.• Kursledelse:førstelektoranne.Ystenæs• Søknadsfrist:1.desember2010• antalldeltagere:20.dersomdetikkeblirnokkvalifiserte søkere,vurderesdetomkursetkanavholdestilenhøyerepris, medfærredeltakere.

er oppnådd på de 3 årene som er gått si-den forrige kongress. Synssentere er åp-net i flere land, først og fremst i Afrika og optometriutdanning er igangsatt i flere land, blant andre Malawi der vi gjennom aksjonen ”Gi en synsprøve” har bidratt i finansieringen og norsk optiker og opti-kerstudenter har deltatt i undervisningen. Arbeidet som gjøres bygger på ”de 4 A´er” – Available, Affordable, Accessible og Ac-ceptable. All verdens folk skal ha tilgang til en synsundersøkelse (accessible), ha muligheten til kunne skaffe seg briller (available) av akseptabel kvalitet og til en overkommelig pris. Dette skal være til-gjengelig for 3 $, 1 $ for undersøkelsen, 1 $ for innfatningen og 1 $ for glassene. Fokus er ellers rettet mot utdanning av øyehelsepersonell og å bygge varig lokal infrastruktur, som for eksempel Norges Optikerforbund har vært med på ved Haydom Hospital i Tanzania. Hovedinntrykket fra kongressen er at mye er gjort, men at mye også gjenstår for at vår del av VISION 2020-kampanjen skal bli oppfylt innen år 2020. Optome-trien vil fortsatt ha en viktig og vesentlig rolle i dette arbeidet.

50 Optikeren 6/2008

Stipend 2011Norges Optikerforbund utlyser kontaktlinsestipend på opptil kr. 15000 til forskning

og videreutvikling av kontaktologien. Dette stipendet gjelder for hele år 2011.

Støtteordningen er åpen for kontaktlinsetilpassere og studenter.

Mottakere av stipend må kunne redegjøre for hvordan pengene er benyttet og dokumentere det faglige utbyttet av arbeidet gjennom en skriftlig rapport.

Styret i Norges Optikerforbund behandler søknadene og tar endelig beslutning om stipendutdeling.

Søknadsfrist: 10. januar 2011

Søknadsskjema og nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sekretariatet ved generalsekretær Tone Garaas-Maurdalen.

NORGES OPTIKERFORBUNDE-post: bjorn@optikerforbund.noTelefon: 23 35 54 50

Halvårsrapport fra NewswireNyhetsbyrået Newswire skriver og sen-der ut pressemeldinger for Norges Opti-kerforbund. De fører også statistikk over hvor mange avis- og internett-oppslag som kommer med bakgrunn i pressemel-dingene. Rapporten fra første halvår 2010 viser at især to pressemeldinger har gått spesielt bra. Pressemeldingen ”Sjekker lyset hos eldre” har hatt til sammen 45 oppslag i media, mens ”Ser for dårlig til å kjøre bil” hadde hele 67 oppslag. Oppslagene er jevnt fordelt over hele landet. Presse-meldingene om våre kolleger som fikk utmerkelser på landsmøtet sist vår, ble plukket opp av lokalavisene, mens pres-semeldingen ”skuddsikre solbriller” ble til åtte artikler. Totalt har pressemeldingene ført til 86 Internett-oppslag, 92 oppslag i lokalavi-ser, 15 i regionaviser, fire i riksaviser og to i fagpressen i tillegg til ett i ukeblad og ett i tidsskrift.

Hvem skal vi sette pris på? Har du forslag til optikere eller personer

NOFs styreledelseLeder Hans Torvald Haugo og nestleder Anne Jervell kan nås på følgende mail-adresser:hans.torvald@optikerforbund.no oganne@optikerforbund.no

Juridisk rådgivningAdvokat Trygve Nodeland gir i henhold til avtale enkel, kostnadsfri konsultasjon til våre medlemmer. Benytt e-post node-land@kindemco eller telefon 22 34 61 00 / 920 42 955.

NOFs sekretariatTelefon 23 35 54 50 mellom 09.15 og 15.00 mandag – fredagDirekte kontakt kan nås på telefon eller mail:Tone telefon: 23 35 54 55e-post: tone@optikerforbund.noPelle telefon: 23 35 54 56 e-post: pelle@optikerforbund.noBerit telefon: 23 35 54 51e-post: berit@optikerforbund.noBjørn telefon: 23 35 54 57e-post: bjorn@optikerforbund.noInger telefon: 23 35 54 54e-post: inger@lewi.no

tilknyttet bransjen som bør anerkjennes for sitt arbeid? Norges Optikerforbund og Synsinformasjon ønsker kandidater til våre utmerkelser som er: Beste forbilde, Innovasjonsprisen, Samfunnsprisen og Norges optikerforbunds hederstegn i gull samt Hommerstadprisen.

Landsmøtet og fagkonferansen 2011Neste års store happening foregår på Kongsberg fra 29. april til 1. mai! Sett av helgen allerede nå! Der skal det blant an-net velges nye styrer, og valgkomiteen starter snart sitt arbeid med å finne kandi-dater. Har du ønske om å gjøre en innsats eller har du forslag til mennesker som du tror kan bidra til beste for bransjen, kan valgkomiteens leder Olaug Skrøppa kon-taktes på olaug.skroppa@gmail.com

Nytt fra NOF

Optikeren 6/2008 51

Gunnar Optics og Computer Vision SyndromeI bransjenyttspalten under overskriften NY LEVERANDØR AV DATABRILLER i Op-tikeren nr. 5, har DigLife – Gunnar Optiks, en informasjon om et nytt produkt : ”Gunnar Optiks – nå med Carl Zeiss produsert Scree-nwear for den digitale livsstilen”. Det hev-des at dette produktet skal løse alle proble-mer med Computer Vision Syndrome, videre forbedre skjerminteraksjon osv. Øynene får også bedre beskyttelse (mot hva?). Vi har ved HiBu fått stilt til rådighet et par slike briller og sett litt nærmere på disse. De fremstår som et par fancy briller med lett fargede glass. Ved måling viser det seg at det er lagt inn +0,25 DS sfærisk styrke i glassene, og det er et lett gulfilter – som ved måling viser cut off fra ca. 450 nanometer. Dette vil et gulfilter nor-malt vise. Glassene er antirefleksbehandlet. Utover en umiddelbar behagelig effekt, som man kan få ved litt plusstyrke og gulfilter, er det ikke lagt frem overbevisende dokumenta-sjon på at dette produktet løser alle problem. Det er i annonsen referert til dataforskriften – men her går man seg vill. Det står i an-

nonsen at: ” I arbeidsmiljølovens forskrifter om arbeid ved dataskjerm §11, tilbys det da-tabriller til alle arbeidstakere i Norden betalt av arbeidsgiveren”. Dette er ikke korrekt – det stilles klare krav til hva som er en databrille i lovens forstand, og jeg vil vise til forskriften og vei-ledningen – som finnes på Arbeidstilsynets sider: http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=78901http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/down-load2.php?tid=92935

Jeg sakser fra veiledningen: ”Arbeidstaker er berettiget til å få briller, jfr. forskriftens § 11, dersom det skriftlig kan dokumenteres:1. at synshjelpemidlet (brillen) som skal brukes ved skjermarbeid, er forskjellig fra arbeidstakerens egen brille, dvs. at egen brille ikke kan benyttes. Dette vil som regel gjeldepersoner over 40-45 år;

eller 2. at det er aktuelt med korreksjon av relativt svak langsynthet (hypermetropi) og/eller skjeve hornhinner (astigmatisme) eller liknende hos yngre mennesker som har spesielle problemer ved dataskjermarbeid, og som ikke bruker briller til daglig. Det vil da kreves særskilt og skriftlig begrunnelse fra øyelege/optiker i hvert enkelt tilfelle. ”Det er viktig at vi som optikere er nøye her, så vi ikke forskriver noe som er uten-om regelverket. Jeg kan ikke se at dette produktet kan falle inn under dette regel-verket. Og til slutt – for ordens skyld – un-dertegnede har ingenting med dette pro-duktet å gjøre – de har bare helt tilfeldig valgt et flott navn!Gunnar Horgen - Professor, dr philos / optiker

Til vår forretning i Nordregate søker vi en energisk og dyktig butikk-sjef. Stillingen krever at du er selvstendig, strukturert, liker utfor-dringer og har høy arbeidskapasitet. Du må like å jobbe med høy-profi lerte produkter og være opptatt av kvalitet i alle ledd. Vi har et aktivt og spennende miljø der ektraordinær kundeservice og topp faglig ekspertise står i høysetet.

Til den rette person kan vi tilby en interessant og faglig utviklende jobb, gode betingelser samt et stimulerende og meget sterkt faglig miljø der kontinuerlig utvikling står på agendaen.

Tiltredelse etter avtale.

Vi gleder oss til å få din søknad, som du mailer til marit@kroghoptikk.no

Søknadsfrist: snarest og senest innen 10. november 2010.

Sch

jærv

en D

esig

n • 1

01

0 F

oto:

Jonn

y O

lson

Krogh Optikk er en sentralstyrt kjede med 20 avdelinger i Oslo-området, Bergen, Vestfold og Trondheim. Krogh Optikk er ledende innen høy-profi lsegmentet i Skandinavia. Vår administrasjon holder til i Karl Johans-gt. 2 i Oslo, og den betjener alle våre avdelinger og over 200 hyggelige medarbeidere.

BUTIKKSJEF/OPTIKERTRONDHEIM

kroghoptikk.no

Til vår forretning i Nordregate i Trondheim søker vi selvstendig og utadvendt optiker. Du må like å jobbe med høyprofi lerte produkter og være opptatt av kvalitet i alle ledd. Vi har et aktivt og spennende miljø der ektraordinær kundeservice og topp faglig ekspertise står i høysetet.

Til den rette person kan vi tilby en interessant og faglig utviklende jobb, gode betingelser samt et stimulerende og meget sterkt faglig miljø der kontinuerlig utvikling står på agendaen.

Tiltredelse etter avtale.

Vi gleder oss til å få din søknad, som du mailer til marit@kroghoptikk.no

Søknadsfrist: snarest og senest innen 10. november 2010.

OPTIKER TIL SPENNENDE JOBB

Krogh Optikk er en sentralstyrt kjede med 20 avdelinger i Oslo-området, Bergen, Vestfold og Trondheim. Krogh Optikk er ledende innen høy-profi lsegmentet i Skandinavia. Vår administrasjon holder til i Karl Johans-gt. 2 i Oslo, og den betjener alle våre avdelinger og over 200 hyggelige medarbeidere.

kroghoptikk.no

Sch

jærv

en D

esig

n • 1

01

0 F

oto:

Jonn

y O

lson

Leserbrev

52 Optikeren 6/2008

Bransjenytt

Rodenstock styrker teametEtter tre år i Norge, reiser Armin Braun som planlagt tilbake til hovedkontoret i Tyskland for å lede avdelingen for inter-nasjonale kunder. Vi er glade for at Armin fremdeles vil være i kontakt med oss, og at vi har en mann sentralt i konsernet som forstår de norske behovene ut og inn. Under Armins ledelse har det skjedd store endringer i vår organisasjon. Vi har gått fra å være en produksjonsbedrift til en markedsorganisasjon og jobber konti-nuerlig mot å bli en stadig mer profesjo-nell aktør – uten å miste det autentiske Rodenstock vi har bygget opp siden star-ten i 1987. Tidene endrer seg i vår bransje. Vi ser et stadig mer prisaggressivt marked, mer bevisste og vitebegjærlige forbrukere – kort sagt, en mer utfordrende hverdag. Det holder ikke lenger med faglig tyngde alene, man må i tillegg være sterk både på forretning og kommunikasjon. Som arvtager for Armin har vi fått med oss Morten Dyrberg på laget. Morten kommer fra stillingen som salgsdirektør i Tele2 og har før det lang og tung fartstid i Lego og Coca Cola. Vi er veldig glade for at Morten er blitt en rodenstock’er og at vi med hans kompetanse kan stå sammen med dere i bedre business for fremtiden. I tillegg har vi fått med oss kompetent kraft i nord. Anne Lise Fossum er master i klinisk optometri og vil ha ansvaret for glassdivisjonen i Midt- og Nord Norge. Hun kommer fra tilsvarende stilling i Hoya. Anne Lise er en herlig kombina-sjon av godt humør, kompetanse og ar-beidsiver. Vi er trygge på at de nordlige kundene våre vil være i de beste hender.

Ny administrerende direktør i Rodenstock Morten Dyrberg

Fargerike og personlige brilleetuierSønnens kreativitet i håndarbeidstimene utviklet seg til en forretningsidé. Nå er det norske brilleetuiet EyePOC tilgjenge-lig for forhandlere. 13 år gamle Nicolai kom hjem fra sko-len med en gave til faren sin: Et håndlaget brilleetui med påskriften ”Pappas brille-etui”. Far selv ble selvfølgelig svært glad, og tok stolt brilleetuiet i bruk. Det viste seg raskt at det ikke bare var den stolte pappa som likte brilleetuiet, stadig flere bemerket det håndlagde, fargerike etuiet, etter hvert også en optiker som ville selge etuiet i sin butikk. Ideen om å gjøre noe mer ut av etuiet var født. I dag er firmaet EyePOC en rea-litet. Foruten mange optikerbutikker har EyePOC fått ledende gave- og design-forretninger på kundelisten. Etuiene har altså slått an i tradisjonelle så vel som utradisjonelle kanaler, noe som viser at produktene treffer bredt i markedet.

Foreløpig har EyePOC over 50 forskjel-lige designs. Grunntanken er den sam-me: Fargerike, håndlagde brilleetuier, personifisert med navn og en liten histo-rie. Historiene er utformet som en syns-test, hvor teksten blir stadig mindre. Slik som på Bestemors brilleetui: ”Bestemor er kjempekul hun gir meg sjokolade og annet digg som jeg ikke får hjemme. Da bestemor var liten hadde de ikke mobiler og det er synd for hun er så glad i å prate hele tiden” Brilleetuiene fra EyePOC tilfører ek-stra farge og personlighet i optikeres va-reutvalg, og det er tydelig at produktene faller i smak – de optikerne EyePOC har vært i kontakt med så langt har bestilt hele sortimentet. For mer informasjon: Torbjørn Sætvedt Mobil: 902 00 122 E-post: tsa@eyepoc.no

Optikeren 6/2008 53

Bransjenytt

Bot til brilleglasspro-dusenterI Optikeren nr 5 kunne vi lese at tyske kartellmyndigheter hadde gitt fem bril-leglassprodusenter en bot på totalt 115 millioner euro for å ha deltatt i et pris-samarbeid. Bransjen er opprørt over det som har skjedd, og forretningsfører Joac-him Goerdt i det tyske optikerforbundet (ZVA) synes at saken er betenkelig. ”ZVA har erfart at en person i Bun-deskartellamt i Bonn er både etterfor-sker, saksøker og dommer,” skriver han. ZVA er tiltalt for å ha snakket med bril-leglassprodusentene vedrørende økning av merverdiavgiften og kalkulasjonsfor-melen for brilleglass. I henhold til Goerdt har Bundelskartellamt i årtier tolerert kal-kulasjonsformelen, og målet med samta-lene var ikke å øke eller senke prisene, men å gi ut veiledende prislister som var praktiske og realistiske. At de veiledende prislistene midlertidig har blitt forbudt, er et vedtak som neppe kan gjennomføres, mener Goerdt, og viser til at nye prislister dukker opp overalt.Kilde: ZVA-REport 07-2010

Den ultimate kjørebrillen i høstmørket!TAG Heuer er sterkt involvert i sport og jobber kontinuerlig med innovasjon av glass tilpasset enhver sportsgren og ak-tivitet. TAG Heuer benytter materialer av høyeste kvalitet og med eksepsjonell finish. TAG Heuers nyeste innovasjon er SQUADRA NIGHT VISION. Denne eks-klusive og avant-garde brillen har et unikt konsept, og TAG Heuer er de eneste som har kommet med en slik brille. Squadra Night Vision er en nyteknologisk nattbril-le med gule glass som korrigerer nattmy-opi. Vi opplever alle sammen at synet blir svekket når mørket kommer frem. Denne brillen korrigerer nærsyntheten på -0,25 som vi alle får i kveldsmørket. Brillen for-bedrer synskvaliteten og kontrasten, og

Svenske optometribøker Lasse Müller gjør oppmerksom på at hans bøker finnes på lager og kan bestil-les hos ham selv på telefon 00 46 510 294 30 eller på fax hos Alcon Sverige AB, 00 46 8 80 67 17. Bøkene det dreier seg om er Klinisk optometri (1984), Optometri vid läs- og skrivsvårigheter (2006), Optometri vid ackommodationskramp (2007) og Op-tometri vid astigmatism (2009). Flere av bøkene er tidligere anmeldt i Optikeren.

Kontaktlinsekonferan-se i KøbenhavnDen 13. og 14. november arrangerer Dan-marks Optikerforening en stor kontakt-linsekonferanse med foredragsholdere fra så vel innland som utland. Mange kjente navn står på talelisten, blant an-dre Johanna Tukler Henriksson, Jonathan Walker, Phil Morgan, og Sarah Morgan.Påmelding og informasjon fås fra Dan-marks Optikerforening på e-post: do@optikerforeningen.dk

Brillens unike design og avant-garde teknologi førte til at TAG Heuer vant den prestisjefulle internasjonale prisen: Red Dot Design Award.

bidrar til at du får optimalt syn i høstmør-ket og på denne måten reduserer at du blir sliten i mørket! Squadra Night Vision er dessuten tes-tet og godkjent av profesjonelle kjørere. Den har TAG Heuers patenterte bevege-lige stenger, som gjør brillen meget kom-fortabel å ha på seg, samtidig som tilpas-ningsmulighetene sikrer at brillen sitter som den skal. Squadra Night Vision er en ideel kombinasjon av perfeksjon, komfort og trygghet!

Rolf Lund, ProVista, signerte den 8. september en intensjonsavtale med et ledende kinesisk øy-ehospital i Beijing. De to partene vil danne et felles selskap som skal utvikle teknologi, produkter og løsninger for synshemmede kinesere. Da det finnes bare to øyeleger i byen er Beijing-markedet enormt for ProVista, heter det. Signeringen ble foretatt i forbindelse med åpningen av Norwegian Healthcare & Life Science Innovation på Expo i Shanghai. Her viste totalt åtte norske firmaer fram sine produkter og løsninger til kinesiske helsearbeidere, sykehus og myndigheter. Kilde: Newsletter from Oslo Medtech

54 Optikeren 6/2008

Interoptik Halden Optiskesøker optiker medkontaktlinsekompetanseInteroptik har hovedfokus på øyehelse, det optiske faget og høy kvalitet på varesortimentet. Vi har 69 butikker over hele landet og bruker store ressurser på utvikling av de ansatte i kjeden når det gjelder fag, salg, service og ledelse.

Interoptik Halden Optiske AS søker optiker, helst med Master-grad, men minimum med kontaktlinsekompetanse. Vi går en spennende tid i møte med flytting av butikk. For tiden har vi to godt utstyrte synsundersøkelsesrom og et forundersøkelsesrom. Av utstyr bruker vi bla. optomap, topograf og perimetri. Vi har også eget verksted. Vi søker en optiker med sterk faglig interesse. Det er viktig at du er tillitsskapende og har positive kommunikasjons-evner. Vi legger vekt på å begeistre våre kunder og å ta vare på våre kolleger, samtidig som vi hele tiden søker å ha stor faglig tyngde. Du vil være en av to optikere. Den andre optikeren har også Mastergrad. Arbeidet vil i hovedsak bestå av synsundersøkelser, men verkstedarbeid og noe kunderådgivning i butikk vil også bli aktuelt. Gleder oss til å høre fra deg!

Søknad med CV, attester og referanser sendes til montlie@online.no eller Interoptik Halden Optiske AS, att: Monica Lie, Postboks 533, 1754 Halden.Spørsmål om stillingen kan rettes til Monica Lie på tlf. 97 18 49 95.Søknadsfrist: 10. november. Tiltredelse snarest.

www.interoptik.no

IO-Halden-StAnn_86x169.indd 1 21.09.2010 11:02:30

Optiker søkes1 årsvikariat med mulighet til forlengelse

Vi er en forretning i C-Optikk,

sentralt plassert i Oslo sentrum. Normale åpningstider og lørdagsfri!

Vi er 3 optikere som jobber i et tett samarbeid med varierte oppgaver. Synsundersøkelser, linsetilpasning, svaksyntsoptikk,

verkstedsarbeid, kundeveiledning og oppfølging m.m. Vi setter personlig service i høysetet.

En av oss går ut i svangerskapspermisjon og vi søker derfor etter en optiker som er utadvendt og positiv.

For nærmere opplysninger, ring Morten Brinck-Mortensen 91 76 56 97 eller e-mail: morten@brillespesialisten.no

Skriftlig søknad med CV sendes til:

Brillespesialisten ASV/Morten Brinck-Mortensen

Storgaten 2, 0155 OSLO

Jobb

norg

e.no

Øyeavdelingen, ElverumØyeavdelingen, Elverum er hovedsenter for øyefaget i Sykehuset Innlandet HF som dekker ca. 360.000 mennesker. All strabismekirurgi i regionen uføres i Elverum. På avdelingen arbeider bl.a. 6,50 overleger, 3 leger i spesialisering, 0,4 ortoptist og 1 optiker. Avdelingen har stor operativ og poliklinisk virksomhet, godt faglig nivå, hensiktsmessig utstyr og et godt arbeidsmiljø.

Optiker/Ortoptist (Ref.nr. 776576329)50 % faste stilling, ledig fra 01.12.2010

Arbeidsoppgaver:• Samsynsutredningerinkl.Lee-screenogsynoptofor.• Strabisme–preogpostoperativevurderinger.• Amblyopi–vurderingogoppfølging.• Nevro-oftalmologiskeundersøkelser.• Synsfeltundersøkelserogandrerelevanteoppgaver ipoliklinikken.

Søkerenmåhanorskautorisasjonsomoptikerellerortoptistogbeherskeetskandinaviskspråkskriftligogmuntlig.Optikersomsøkerbørhatilleggsutdanninginnenbarnogsamsyn.

Lønnetteravtale.

Kontakt: AvdelingssjefJanErikArnestad,tlf.48218219 ellere-post:jan.erik.arnestad@sykehuset-innlandet.no

SykehusetInnlandetHFbrukerelektroniskverktøytilrekruttering(WebCruiter). Gåinnpåvårehjemmesiderwww.sykehuset-innlandet.no foråsøkestillingogforfullstendigutlysningstekst.Søknadsfrist: 12.11.2010.

Brukte oftamologiske instrumenter til salgsOculuc Centerfield perimeter med bord, 45.000,-

HS Spaltelampe 900BM med Goldmann applanasjonstonometer 28.000,-

Pachymeter, quantel medical, 15.000,- Nidek LM990 Autolensmeter, 5000,-

Møller Wedel unit MR combi, med på kjøpet.

Øyelege Forouzan Riazati Fredrikstad Øyelegekontor

Nygaardsgate 3, 1606 Fredrikstad Tlf: 47 65 60 77

Optikeren 6/2008 55

Brilleland AS er Norges største kapitaleide optikerkjede med 68 butikker, over 450 ansatte og ca. 0,5 milliarder i årlig omsetning. Brilleland forebygger og avhjelper synsproblemer med optiske hjelpemidler av høyeste kvalitet, og kan tilby et stort utvalg av kjente merkevarer, både innenfor kontaktlinser, briller og solbriller. Kjeden er en del av Synoptik Norge AS, med Interoptik som søsterselskap. Totalt er kjedene ledende i det norske optikermarkedet. Synoptik Norge AS er en del av Pearle Europe, ledende innen optikerbransjen i Europa med 2600 butikker i 21 land. Brilleland er et stort foretak med rike muligheter for personlig utvikling. Uansett om dine evner og kunnskaper ligger innenfor det optiske, det administrative, eller det salgsmessige. Vi hjelper deg med den rette utdannelse og opplæring, slik at du kommer til rette blant mange dyktige og hyggelige medarbeidere.

Karrieremuligheter i Brilleland Søker du nye opplevelser og utfordringer? Brilleland søker

DYKTIGE OPTIKERE med linsekompetanseSom optiker kreves det at du er opptatt av å yte topp service. Ved å ha god produktkunnskap samt evne til å formidle på en god måte oppfattes du som en dyktig og troverdig optiker. Vi er opptatt av at du skal ha mulighet til å utvikle deg videre både som optiker, selgerog menneske.

Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og bonusordninger.

Søknadsfrist 30.11.2010. Tiltredelse etter avtale.

Spørsmål om stillingen kan rettes tilAngelika W. Otten på tlf. +47 900 42 104.Søknad og cv sendes til HR@synoptik.no

Sandvika Øyelegesenter søker optikerVi skal ansette optiker i 100 % stilling. Du vil arbeide sammen med øyelegene Øyvind Fygd og Tore Tveter. Arbeidet består i undersøkelse og behandling av ulike pasientkategorier ved vår poliklinikk: Cataract, glaucom, diabetes, barn, øyeblikkelig hjelp etc. Du vil jobbe tett med øyelegene. Full opplæring og konti-nuerlig veiledning vil bli gitt. Stillingen innebærer en enestående sjanse til faglig utvikling og fordypning.

Vi tilbyr:• Interessante og utviklende arbeidsoppgaver i et faglig ambisiøst og sosialt godt miljø• Tett faglig oppfølging/veiledning

Du er:• Faglig ærgjerrig• Selvstendig• Utpreget serviceinnstilt• En person som får tingene unna

Oppstart: 1.12.10 (Fleksibelt.)

Søknad innen 1.9. til Sandvika Øyelegesenter, Postboks 112, 1300 Sandvika.Spørsmål vedr. stillingen/event. søknad: ofygd@sandvika-oyelegesenter.no

Vi søker:

Optiker til lillehammer Optiker til GjøvikVi søker etter optikere til våre butikker på Lillehammer og Gjøvik (100% stillinger) med snarlig tiltredelse.

kontakt oss:Spørsmål om stillingene rettes til Arnt Thomassen på tlf: 95757094 eller 61251275Søknad sendes på mail til:eier.lillehammer@st.no.specsavers.com

Specsavers er verdens største privateide optikergruppe og verdens tredje største optikerkjede. Med mer enn 60 butikker, 430.000 kunder og over 1.000.000 solgte par briller i Norge, er Specsavers en av lan-dets mest fremgangsrike optiker-kjeder. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer: kvalitet, faglig kompetanse og lave, tydelige priser. www.specsavers.no

Optikerforretning avvikles Varelager, inventar, datautstyr og optisk utstyr selges.

For mer informasjon samt bilder,

kontakt Ragnhild Nordheim, tlf 98 21 99 24e-mail: klarsikt@online.no

Stilling søkes Jeg er en 25 år gammel gutt som nettopp har fullført en

Master of Optometry grad fra Australia, og søker en jobb i Oslo og Akershus området. Hvis dette kunne være

interessant for deg, ta gjerne kontakt med meg på 92868518 eller steffen.kolstad@gmail.com.

Steffen Kolstad.

*In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotra� lcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal: For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on � le, 2008.

AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL

Precision Pro le Lens Designet gir klart syn på alle

avstander* med jevn overgang fra nær til fjern.

Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å tilpasse

kunder med en begynnende presbyopi og holde dem

til linsebruk lenger.

86% av AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL linsene

fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1

Tydelig

Klart

Syn

På alle avstander*

BEGYNNENDE PRESBYOPI

MEDIUM ADD +1.25D TIL +2.00D HØY ADD> +2.00D

ETABLERTE PRESBYOPER

LAV ADD ≤ +1.00D

Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION®

representant eller vår kundeservice.

DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR DU HAR VEL PRØVD VEL PRØVD

DEM?DEM?DEM?DEM?

CIBA VISION® Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Datavägen 24, S–436 32 Askim, www.cibavision.no

Returadresse:Norges OptikerforbundØvre Slottsgate 18/20NO-0157 Oslo

B - Economique