Siste versjon 12.06.2013

Studieplan

Årsstudium i organisasjon og ledelse, studieåret 2013-2014One Year Programme in Organisation and Management

(60 studiepoeng)

Høgskolen i Oslo og AkershusFakultet for samfunnsfag

Godkjent av Høgskolestyret 14. april 2012Siste revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012

InnholdsfortegnelseINNLEDNING.................................................................................................................................................. 3

MÅLGRUPPE..........................................................................................................................................................3OPPTAKSKRAV........................................................................................................................................................3LÆRINGSUTBYTTE....................................................................................................................................................4ARBEIDSFORMER....................................................................................................................................................5OM GRUPPEARBEID.................................................................................................................................................5VURDERING...........................................................................................................................................................5INTERNASJONALISERING...........................................................................................................................................5FLERKULTURELT OG INTERNASJONALT PERSPEKTIV.........................................................................................................5KJØNNS- OG LIKESTILLINGSPERSPEKTIVET.....................................................................................................................6ETIKK...................................................................................................................................................................6

STUDIETS EMNER OG PENSUM...................................................................................................................... 7

ORGANISASJONSENDRING OG ENDRINGSLEDELSE ALORGENLED....................................................................................7SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE KOSTSAMV.........................................................................................................9ARBEIDSRETT KOSTARB.......................................................................................................................................11VALGFAG: LEDELSE OG KOMMUNIKASJON ALLEDKOM...............................................................................................13VALGFAG: PROSJEKTORGANISERING OG PROSJEKTLEDELSE ALPROLED...........................................................................15VALGFAG: OFFENTLIGE ANSKAFFELSER ALOFFA.........................................................................................................17VALGFAG: SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE ALSØKA.................................................................................................21VALGFAG FORVALTNINGSEKSPERTISE ADML3100......................................................................................................24VALGFAG: KULTUR OG SAMARBEID ALKULTSAM......................................................................................................27INTEGRASJON, FELLESSKAP, STAT/NASJON..................................................................................................................28PROSJEKTOPPGAVE KOSTPRO................................................................................................................................29UTFYLLENDE VEDTEKTER FOR PROSJEKT/BACHELOROPPGAVEN VÅREN 2014.....................................................................31

UTFYLLENDE BESTEMMELSER....................................................................................................................... 32

2

InnledningÅrsstudiet i organisasjon og ledelse er et praksisnært studium samtidig som det har en teoretisk forankring. Kombinasjonen av yrkesorientering og teori medvirker til at studentene oppøver evne til analyse og refleksjon og blir i stand til å løse varierende oppgaver i et yrkesliv som er i stadig endring.

Årsstudiet i organisasjon og ledelse har i hovedsak samme emnesammensetning og felles undervisning med 3. studieår ved bachelor i administrasjon og ledelse. Studiet kan inngå som en del av en bachelorgrad eller ses på som et supplement for studenter som allerede har en bachelorgrad f.eks. innen ulike profesjonsstudier.

Studieplanen gir en oversikt over mål, innhold, organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer i de enkelte emnene som studiet består av. Studieplanen inneholder en generell del, deretter presenteres de enkelte emneplanene og til slutt utfyllende bestemmelser.

MålgruppeStudiet egner seg for studenter med toårig økonomisk-administrativ utdanning, eller annen relevant fagbakgrunn (for eksempel sosial/helsefaglig profesjonsutdanning) som ønsker å kvalifisere seg for administrative stillinger, personalforvaltning, økonomistyring eller ledelse, særlig i offentlig virksomhet.

Opptakskrav1. Krav til utdanning:a) 2 års høyere utdanning (120 studiepoeng) med mist 60 studiepoeng innen

økonomi, jus eller samfunnsfag- Søkere med annen fullført 3-årig høyere utdanning (180 studiepoeng)

- Søkere med slik utdanning stiller i utgangspunktet likt, selv om lengden av studiet/utdanningen varierer.

b) Søkere uten slikt utdanning som nevnt under punkt a, kan tas opp på bakgrunn av dokumentert realkompetanse.

Det gis tilleggspoeng for følgende utdanning/praksis:2. Tilleggsutdanning utover minstekravet for opptak av

økonomisk/administrativ karakter ved universitet/høgskole. Det gis 0,5 poeng pr ½ år/30 studiepoeng for slik utdanning, maksimalt 3 poeng.

3. Praksis innen administrativt arbeid eller som leder, herunder lederverv som krever 50 % stilling eller mer. Det gis 0,5 poeng pr ½ år for slik praksis, maksimalt 5 poeng. Det enkelte arbeidsforhold må være av minst ½ års varighet, og arbeidet må tilsvare ½ stilling eller mer.

Rangering av søkere:De søkere som får flest poeng ved å summere punkt 2-3 tas opp. Det gis ikke særskilte poeng for slik utdanning som er nevnt i pkt 1. Dersom en søker tas inn og ikke fullfører utdanning etter punkt 1a, skal tilbudet om studieplass trekkes tilbake. Det kan i særskilte tilfeller dispenseres fra

3

denne regelen. Der hvor to eller flere søkere stiller likt rangeres de etter alder, eldst foran yngst.

LæringsutbytteEn kandidat med fullført Årsstudium i organisasjon og ledelse har følgende læringsutbytte:

KunnskapKandidaten har

brede kunnskaper om ledelse av organisasjoner, spesielt i offentlig sektor forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid. brede kunnskaper i emner som organisasjonsutvikling, arbeidsrett og evt.

offentlige anskaffelse. Hvor spisset disse kunnskapene er vil avhenge av kandidatens valg av fagsammensetning.

FerdigheterKandidaten kan

anvende kunnskap innen organisasjons- og ledelsesfag, jus og økonomi som er relevante for administrasjon og ledelse i offentlig sektor

Generell kompetanseKandidaten

har utviklet sine forutsetninger for samhandling og samarbeid på ulike nivåer på bakgrunn av breddekunnskap og helhetsforståelse.

kan arbeide selvstendig og sammen med andre om faglig problemløsning

InnholdStudiet består av emner på 5 -15 studiepoeng. Studenter som ikke skal ta bachelorgrad kan velge kurs som tilsvarer 60 studiepoeng. Studenter som skal ta bachelorgrad ved HiOA må velge kurs som tilsvarer 45 studiepoeng. Studenter ved årsstudiet i organisasjon og ledelse må ha gjennomført kurset i samfunnsvitenskapelig metode eller dokumentere tilsvarende metodekunnskaper for å velge prosjektoppgave. I tillegg skal de utføre en obligatorisk prosjektoppgave som teller 15 studiepoeng.

4

Høst Vår

Studentene velger tre av følgende seks emner av 10 sp:

Ledelse og kommunikasjon Prosjektorganisering og

prosjektledelse Offentlige anskaffelser Samfunnsøkonomisk

analyse1)

Samfunnsvitenskapelige metode

Grunnleggende samfunnsøkonomi

Arbeidsrett2)

15sp Valgfag 15 sp (eventuelt 10sp + 5sp)3)

Prosjekt-/bacheloroppgave 15 sp4)

Organisasjonsendring og endringsledelse 10 sp

Integrasjon, fellesskap, stat/nasjon 10 sp5)

Kultur og samarbeid 5 sp6)

Emner fra Bachelor i økonomi og administrasjon:

o International Legal Relations 7,5 spo Operasjonsanalyse 7,5spo Negotiations 7,5 sp7)

o Cross Cultural Communication 7,5 sp7)

30 sp 30 sp1)Forutsetter samfunnsøkonomi på innføringsnivå 10 sp2) Arbeidsrett kan erstattes med minimum 15 sp fra valgfag3) Under forutsetning av at tidspunktene for undervisningen ikke kolliderer4) Forutsetter 10 sp samfunnsvitenskapelig metode5) Emne fra Bachelor i velferdsfag6) Studenter kan ikke velge både Kultur og samarbeid og Cross Cultural Communication7) Begrenset antall plasser på kurset

Beskrivelser av emner hentet fra Bachelor i økonomi og administrasjon og Bachelor i velferdsfag finnes på nettsidene til de respektive studiene.

ArbeidsformerStudentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig framføring, seminarer etc.

Om gruppearbeidDet forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emne-ansvarlig faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer/veileder.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke møtt» til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

5

VurderingGenerelle regler for eksamen er gitt i "Lov om universitet og høgskoler" og i "Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo". Studentene har plikt til å sette seg inn i disse reglene. Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Ny og utsatt eksamen har samme form som ordinær eksamen. Der eksamen har flere deler, står informasjon om ny og utsatt eksamen nærmere beskrevet under det enkelte emnet.

Oppmelding til eksamenOppmelding til ordinær eksamen skjer når studenten semesterregistrerer seg og bekrefter utdanningsplanen. Når det gjelder ny og utsatt eksamen, så må studenten selv melde seg opp innen fastsatt frist. De nærmere vilkårene for å kunne gå opp til eksamen og muligheten til å ta ny og utsatt eksamen, går fram av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, §§ 4 og 5.De fleste eksamener blir avholdt i slutten av semesteret. Plan for eksamen legges ut på Høgskolens hjemmesider.

InternasjonaliseringPå grunn av studiets varighet åpnes det ikke for å ta deler av studiet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektivÅrsstudiet i Organisasjon og ledelse skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse og gjøre dem i stand til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter.

Kjønns- og likestillingsperspektivetIntegrering av kjønns- og likestillingshensyn vil bli berørt i forbindelse med ulike emner på studiet. Kjønnsperspektivet berøres særlig i studentenes opplæring i ledelse og organisasjonsfag. De juridiske aspektene med diskriminering drøftes særlig i emnet Arbeidsrett.

EtikkEtiske problemstillinger/spørsmål er sentrale elementer i diskusjonen om kvalitetsutviklingen av offentlige tjenester. At etiske hensyn blir ivaretatt styrker også tjenestenes omdømme. Etikk er også viktig i forhold til gjennomføring av undersøkelser og bachelor/prosjektoppgave. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål i organisasjon- og ledelsesfag og i samfunnsvitenskapelig metode og prosjektoppgaven.

6

Studiets emner og pensumOrganisasjonsendring og endringsledelse ALORGENLED(Organizational change and change management)10 studiepoeng Emnet omfatter drivkrefter og strategier for organisasjonsendring og belyser ulike forhold som er viktige for forståelse av endringsprosesser og organisasjonsutvikling.

Læringsutbytte KunnskapStudenten har kunnskaper om:

Hvorfor og hvordan organisasjoner endres Ulike strategier og modeller for organisasjonsendring og ledelsens rolle i

endringsprosesser Faglige tradisjoner i organisasjonsutvikling Læring og medvirkning som grunnlag for organisasjonsutvikling Personalpolitikk, rekruttering og opplæring

FerdigheterStudenten kan:

Bruke noen utvalgte analytiske verktøy til strategisk analyse og beslutningstaking i forhold til organisasjonsendring

Bidra til endringsstrategier og endringsprosesser Ta i bruk ulike arbeidsformer i organisasjonsutvikling som

dialogkonferanser og teamutvikling Vurdere intern og ekstern effektivitet Anvende viktige problemløsningsmetoder Bruke relevante og kvalitetssikrede faglige informasjonskilder Finne fram til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser

en problemstilling

Generell kompetanseStudenten

Kjenner til nytenkning om innovasjonsprosesser Kan bidra til planlegging og gjennomføring av utviklingsoppgaver Kan bidra til rekruttering og opplæring

Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og casestudier, gruppepresentasjoner og skriftlige oppgaver. Temaer for individuelle og gruppeoppgaver vil bli oppgitt i forbindelse med undervisningen. Oppgaveskriving inngår som en del av vurderingen i faget (jf. vurdering). Studentene får tilbakemelding på problemstilling og disposisjon forutsatt at de er innlevert til fastsatte frister.

7

ArbeidskravKurset er prosessbasert. Alle studentene skal i løpet av kurset lede en gruppediskusjon hver og levere et kort referat fra denne gruppediskusjonen. Ledelse av en gruppediskusjon i løpet av kurset er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen.

VurderingStudentene skal i løpet av kurset levere en gruppeoppgave på 8–10 sider. Gruppeoppgaven skal tilfredsstille kravene til kildehenvisninger slik de er beskrevet i mal for oppgaveskriving ved SAM. Maksimum gruppestørrelse er 4 personer. Ved avslutningen av kurset vurderes innleveringsoppgaven sammen med en skriftlig skoleprøve uten hjelpemidler på 3 timer. Den skriftlige oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 % av sammenlagt karakter.

Det benyttes gradert karakaterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Begge eksamensdelene må være vurdert til bestått for å bestå kurset. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakteren på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene.Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått.

PensumBusch, T, Johnsen, E, Valstad, S.J og Vanebo, J.O. (2007). Endringsledelse i et strategisk perspektiv, Universitetsforlaget. 286 sider

Johnsen, Gerry, Whittington, Richard og Kevan Scholes. 2011. Exploring strategy 9th edition. Kap. 1-5, 11-15 (363 s)

Martinsen, Øyvind L. 2003. Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. (380 s)

8

Samfunnsvitenskapelig metode KOSTSAMV(Research methods in the social sciences)10 studiepoeng

Emnet omhandler grunnleggende kunnskap som trengs for å lese, forstå og forholde seg kritisk til samfunnsvitenskapelig forskning. Det omfatter basiskunnskaper i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Emnet er en fordypning i de samfunnsvitenskapelige temaene som tas opp i emnet «Velferdspolitikk og offentlig forvaltning» i første studieår. Samfunnsvitenskapelig metode er grunnleggende kunnskap som letter lesning av forskning og kilder i andre fag, deriblant i arbeidet med bacheloroppgaven.

LæringsutbytteKunnskapStudenten har

kunnskap om grunnleggende vitenskapsteori og vitenskapsteoretiske tradisjoner

kjennskap til ulike forskningsdesign: eksperiment/kvasieksperiment, casestudier, spørreskjemaundersøkelser, intervju og observasjon

kjennskap til forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder innsikt i hvordan samfunnsvitenskapelige undersøkelser gjennomføres fra

valg av tema og problemstilling til innsamling, analyse og rapportering av data

kunnskap om forskningsetiske retningslinjer og juridisk ansvar kjennskap til verktøy for kvantitativ dataanalyse (SPSS)

FerdigheterStudenten kan

vurdere validiteten til samfunnsvitenskapelige undersøkelser arbeide med forskningsspørsmål, formulere problemstillinger og relatere

disse til metodevalg vurdere styrker og begrensninger ved ulike forskningsdesign og -metoder

Organisering og arbeidsmåterUndervisningen i samfunnsvitenskapelig metode veksler mellom forelesninger, diskusjoner,seminarundervisning, oppgaveløsning og gruppearbeid.

ArbeidskravStudentene skal i løpet av emnet levere en skriftlig besvarelse. Besvarelsen leveres i grupper på tre til fem studenter. Det skriftlige arbeidet må være godkjent før man kan gå opp til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er tilfredsstillende, må studentene levere en forbedret besvarelse innen en kort frist. Omfanget av oppgaven avtales med faglærer, men ligger på rundt tre til sju sider. Det blir gitt bedømmelsen godkjent/ikke godkjent på arbeidskravet.

VurderingDet er en individuell skriftlig skoleeksamen på fem timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern

9

sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes også ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått. Det er ingen tillatte hjelpemidler til eksamen.

PensumJohannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte og Line Christoffersen. 2010.

Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt Forlag. Ikke kapitlene 23-25. (JTC)

Thomassen Magdalena. 2006. Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hele boken. (MT)

10

Arbeidsrett KOSTARB(Labour law)15 studiepoeng

Emnet omfatter rettigheter og plikter som gjelder i arbeidslivet, spesielt rettsreglene som gjelder for ansatte i kommunesektoren. Både rettsforholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver og rettsforholdet mellom arbeidslivets organisasjoner inngår i emnet. I Arbeidsrett vektlegges anvendelse av juridisk metode, og emnet sees i sammenheng med forvaltningsrett og kommunalrett.

Læringsutbytte Kunnskap Studenten har:

bred kunnskap om den individuelle arbeidsretten som omfatter regler om ansettelse, diskriminering, styringsrett, medbestemmelse, lønn, arbeidstid, ferie, krav til arbeidsmiljøet, permisjon, oppsigelse, avskjed og virksomhetsoverdragelse

innsikt i den kollektive arbeidsretten som omfatter organisasjonsrett, tariffavtalens virkning, rettstvister og interessetvister

forståelse for hvilke hensyn som ligger til grunn for arbeidsrettsreglene kjennskap til hovedpunkter i internasjonal arbeidsrett

Ferdigheter Studenten kan:

identifisere og formulere arbeidsrettslige problemstillinger anvende et bredt spekter av ulike rettskilder ta standpunkt til konkrete, praktiske arbeidsrettspørsmål ut fra en

metodisk tilnærming se betydningen av vurderinger i rettsanvendelsen formidle kunnskap i arbeidsrett på en presis og nyansert måte

Generell kompetanseStudenten

evner å systematisere informasjon ser sammenhengen mellom norske regler og internasjonal rett

Organisering og arbeidsmåter Undervisning i emnet baseres på forelesninger, gruppeundervisning og oppgaveløsning.

Vurdering Skriftlig skoleeksamen på 5 timer Følgende hjelpemidler er tillatt: Ukommenterte lovtekster, forskrifter og tariffavtaler. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått..

11

Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes også ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått

12

Pensum (med forbehold om mindre endringer)

Engelsrud, Gerd. 2013. Styring og vern – arbeidsrett i offentlig sektor, 5. utgave. Oslo : Cappelen Damm Akademisk Forlag.

Engelsrud, Gerd. 2010: Oppgaver i arbeidsrett, 1. utgave Oslo : Capppelen Akademisk Forlag

Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) Kap. 3 pkt 3.2 (Deles ut av faglærer)

Jakhelln / Aune. Nettversjon 2011: Arbeidsrett.no . - kommentarer til internasjonal arbeidsrett av Else Leona McClimans Oslo: Cappelen Akademisk forlag (Deles ut av faglærer)

Tariffavtaler: Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen i kommunal sektor. Kommuneforlaget.

Aktuelle lover/forskrifter (Oppgis ved undervisningsstart)

13

Valgfag: Ledelse og kommunikasjon ALLEDKOM(Management and communication)10 studiepoeng

Emnet omfatter kunnskaper og refleksjoner over lederrollen, og skal sette studentene bedre i stand til å forstå samspillet mellom leder og medarbeider.

Læringsutbytte KunnskapStudenten har

brede kunnskaper om ledelses- og motivasjonsteorier innsikt i hvordan beslutninger fattes i organisasjoner og hvilke

beslutningsfeller man kan gå i kjenner til ulike faktorer som kan virke inn på organisasjonslæring og

kommunikasjonen i en organisasjon innsikt i hva som ligger i lederansvaret og de etiske dilemmaer en leder

kan komme opp i.

FerdigheterStudenten kan

anvende aktuelle teorier og modeller for å forklare og reflektere over problemstillinger innen feltet.

Generell kompetanseStudenten kan

finne fram til og vurdere informasjon og fagstoff og fremstille dette i skriftlige oppgaver slik at det belyser en faglig problemstilling.

Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, og casestudier og skriftlige oppgaver. Temaer/problemstillinger for individuelle og gruppeoppgaver vil bli oppgitt i forbindelse med undervisningen. Oppgaveskriving inngår som en del av vurderingen i faget (jf. vurdering). Studentene får tilbakemelding på problemstilling og disposisjon forutsatt at de er innlevert til fastsatte frister.

ArbeidskravKurset er prosessbasert. Studentene vil ved oppstart av kurset bli delt inn i grupper. Disse gruppene reflekter over og bearbeider tema som belyses i forelesningene.

Vurdering Studentene skal i løpet av kurset levere en gruppeoppgave på 10 sider. Maksimum gruppestørrelse er 4 personer. Ved avslutningen av kurset vurderes innleveringsoppgaven sammen med en skriftlig skoleprøve uten hjelpemidler på 3 timer. Den skriftlige oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 % av sammenlagt karakter.

14

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.. Begge eksamensdelene må være vurder til bestått for å bestå kurset. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes også ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått.

PensumMartinsen, Øyvind Lund (2009) Perspektiver på ledelse. Gyldendal Norsk Forlag

Kaufmann , Geir og Kaufmann Astrid, ( 2009): Psykologi i organisasjon og ledelse;. Fagbokforlaget 2010.

Sætre, Alf Steinar (2009): Kommunikasjon i organisasjoner. Perspektiver og prosesser. Fagbokforlaget.

15

Valgfag: Prosjektorganisering og prosjektledelse ALPROLED (Project organization and project management)10 studiepoeng

Emnet sikter til særskilte oppgaver i organisasjoner, og skal sette studentene bedre i stand til å håndtere utfordringene gjennom å organisere og lede prosjekter.

Læringsutbytte

KunnskapStudenten har kunnskaper om: Prosjekter og organisasjoner Prosjektkart og prosjektorganisering Prosjektfaser og sykluser Teamutvikling og prosjektledelse

FerdigheterStudenten kan Klargjøre prosjektspesifikasjoner Utarbeide WBS (Work Breakdown Structure), Gantt-diagram, CPM (Critical Path

Method) Anvende kraftfelt analyse og ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse) Bidra til gjennomføring, oppfølging og avslutning av prosjekter Bygge team

Generell kompetanseStudenten kan Formidle fagstoff om prosjektorganisering og prosjektledelse Planlegge og gjennomføre prosjekter som strekker seg over tid, alene og som

deltaker i en gruppe, og i tråd med krav om medbestemmelse og medvirkning

Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og casestudier, gruppepresentasjoner og skriftlige oppgaver. Temaer for individuelle og gruppeoppgaver vil bli oppgitt i forbindelse med undervisningen. Oppgaveskriving inngår som en del av vurderingen i faget (jf. vurdering). Studentene får tilbakemelding på problemstilling og disposisjon forutsatt at de er innlevert til fastsatte frister.

ArbeidskravKurset er prosessbasert. Alle studentene skal i løpet av kurset lede en gruppediskusjon hver og levere et kort referat fra denne gruppediskusjonen. Ledelse av en gruppediskusjon i løpet av kurset er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen.

16

VurderingStudentene skal i løpet av kurset levere en gruppeoppgave på 8–10 sider. Gruppeoppgaven skal tilfredsstille kravene til kildehenvisninger slik de er beskrevet i mal for oppgaveskriving ved SAM. Maksimum gruppestørrelse er 4 personer. Ved avslutningen av kurset vurderes innleveringsoppgaven sammen med en skriftlig skoleprøve uten hjelpemidler på 3 timer. Den skriftlige oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 % av sammenlagt karakter.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Begge eksamensdelene må være vurdert til bestått for å bestå kurset. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes også ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått.

PensumAl-Araki, Magid. 2011. Oktografen. Prosesser, ansvar, etikk og endrinslogikk.

Oslo: Høgskolen i Oslo. HiO-rapport, 2011 nr. 15. (228 sider)

Frame, Davidson J. 2002. Managing projects in organizations: how to make the best use of time, techniques and people. San Francisco, Calif: Jossey-Bass. Part 1, 2 & 3. (221 sider)

Nylehn, Børre. 2002. Prosjektorganisering. Bergen: Fagbokforlaget. (250 sider)

Westhagen, Harald, Ole Faafeng, Kjell Gunnar Hoff, Tor Kjeldsen og Erik Røine. 2008. Prosjektarbeid: Utviklings- Og Endringskompetanse. Oslo: Gyldendal akademisk. (352 sider)

To engelske artikler blir avtalt i begynnelsen av semesteret og skal brukes som bakgrunnsstoff til gruppeoppgaven. Nettressurser kommer i tillegg. (I alt. 100 sider)

17

Valgfag: Offentlige anskaffelser ALOFFA(Public procurement law)10 studiepoeng

Emnet omfatter rettsreglene om hvordan det offentlige skal og kan foreta sine anskaffelser og sanksjonssystemet ved brudd på regelverket. Emnet ses i sammenheng med emnene juridisk metode og kommunalrett

Læringsutbytte KunnskapStudenten har

bred kunnskap om reglene om virkeområdet til anskaffelsesregelverket, valg av konkurranseform, gjennomføring av konkurranser og avslutning av slike

innsikt i hvilke formål reglene om offentlige anskaffelser skal ivareta og de grunnleggende kravene som stilles til offentlige oppdragsgivere

oversikt over hvilke følger brudd på regelverket kan få

FerdigheterStudenten kan

finne fram til rettslige problemstillinger ut fra en beskrivelse av en anskaffelsesprosess, drøfte problemstillingene og ta stilling til dem

anvende hensynene i anskaffelsesregelverket i drøftelser av praktiske rettslige problemstillinger

se etiske utfordringer når det offentlige inngår kontrakter

Generell kompetanseStudenten kjenner til

hvordan EØS-avtalen og EU-domstolens avgjørelser har betydning for utformingen og utviklingen av norsk rett

betydningen av konkurranse og konkurranseregler når det offentlige markedseksponerer sin virksomhet

Organisering og arbeidsmåterUndervisningsopplegget er basert på individuelt arbeid, gruppearbeid og plenumssamlinger. For å oppnå målsettingene i kurset vil et viktig element være bruk av eksempler og løsning av praktiske oppgaver (caser). Det forventes at studentene arbeider aktivt med disse oppgavene og rettskildematerialet som finnes på området.

VurderingSkriftlig skoleeksamen på 5 timer. Alle skriftlige hjelpemidler er tillatt. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått..

Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de

18

ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes også ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått.

19

PensumBakken, Espen og Thomas Nordby. 2012. Offentlige anskaffelser. Fagbokforlaget. 255 sider

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. 2012. Veileder til reglene om offentlige anskaffelser. 200 sider.

Wiggen, Janicke. 2009. Interkommunalt samarbeid og egenregi – en avklaring fra EF-domstolen. Lov og rett nr. 6. Oslo: Universitetsforlaget. 20 sider.*)

*) Artikkelen blir delt ut av fagansvarlig

20

Valgfag: Grunnleggende samfunnsøkonomi ALINNSØ(Economics)10 studiepoeng

Tematikk som inngår i kurset er:o Innføring i sentrale samfunnsøkonomiske begrepero Produksjon og tilbudo Forbruk og etterspørselo Markedsanalyse og ulike markedsformero Konjunktur-, inflasjons- og vekstmodellero Arbeidsmarkedet og arbeidsledigheto Økonomisk politikko Samfunnsøkonomiske perspektiver på internasjonale fenomener som

handel og globaliseringo Spillteori

LæringsutbytteKunnskapStudenten

har grunnleggende kunnskaper om ulike samfunnsøkonomiske problemstillinger og sentrale begreper i faget.

kjenner til enkelte sentrale teorier innen mikroøkonomi og makroøkonomi, slik som tilbuds-, etterspørsels- og markedsanalyse, konjunktur-, inflasjons- og vekstmodeller, arbeidsmarkedet og arbeidsledighet

har blitt introdusert for samfunnsøkonomiske perspektiver på internasjonale fenomener som handel, utvikling og globalisering

FerdigheterStudenten kan:

Redegjøre for noen sentrale begrep og teorier innen samfunnsøkonomifaget

Gjennomføre enkle analyser av hendelser og fenomener i norsk og internasjonal økonomi

Krav til forkunnskaperEmnet forutsetter kunnskaper i matematikk tilsvarende forkurs i matematikk ved bachelor i administrasjon og ledelse, HIOA

VurderingDet er skriftlig skoleeksamen på fire timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelser. Enkel kalkulator kan medbringes; for øvrig er ingen hjelpemidler tillatt.

21

PensumFrank, Robert H. and Ben S. Bernanke. 2009. Principles of microeconomics, 4. ed. NY: McGraw Hill/Irvin. Kapittel 1-10 og kapittel 12 (5. utgave av boken kommer våren 2012 og kan også brukes. Oppdatert pensumliste med kapittelreferanser til 5. utgave vil bli publisert ved studiestart.) (Obligatorisk)

Steigum, Erling. 2004. Moderne makroøkonomi. Oslo: Gyldendal Akademisk forlag. Kapittel 1, 2, 3, 5, 6 (bortsett fra 6.2 og 6.6), 7, 8, 9.1, 9.2, 10, 11.1, 11.2, 12, 13.1, 13.2, 14.2 og 14.3. (Obligatorisk)

Steigum, Erling og Hansen, Roberg G. 2005. Hjelper til moderne makroøkonomi. 2.utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. (Supplerende)

St. meld. Nr 1 (2012-2013). Nasjonalbudsjettet 2013. Oslo: Finans- og tolldepartementet. (Obligatorisk)

Norges Bank. 2012. Finansiell stabilitet siste to utgaver. (Obligatorisk)

Norges Bank. 2012. Pengepolitisk rapport siste to utgaver. (Obligatorisk)

Hansen, Robert G. Pristeori, studieguide fra BI Nettstudier, 2007. Kan bestilles fra www.nettstudier.bi.no (Supplerende)

Forelesningene vil også ta i noen grad ta opp andre temaer fra bøkene, og det understrekes at stoff gjennomgått på forelesningene også er pensum, og at det til eksamen kan gis oppgaver både fra skriftlig pensum og fra stoff tilknyttet det som er gjennomgått i forelesningene. For øvrig vises det til emnebeskrivelsen.

22

Valgfag: Samfunnsøkonomisk analyse ALSØKASamfunnsøkonomisk analyse10 studiepoeng

Innledning

Følgende tematikk inngår i kurset: Produksjonsteori, markedsøkonomi, offentlig økonomi Nyttekostnadsanalyse Valutakurs/udekket renteparitet, stabiliseringspolitikk Økonomiske systemer, økonomiske kriser Befolkningslære og økonomisk demografi Aktuelle samfunnsøkonomiske problemstillinger Eksempler på anvendt samfunnsøkonomisk analyse

Forkunnskapskrav

Kurset kan tas av alle høgskolens studenter som har forkunnskaper i elementær mikroøkonomi og makroøkonomi (minimum 10 studiepoeng), med eksamenskarakter D eller bedre. Det må dokumenteres kunnskaper i matematikk minimum tilsvarende forkurs i matematikk ved Bachelor i administrasjon og ledelse.

LæringsutbytteStudenten tilegner seg kunnskaper om:

Hvordan enkle økonomiske modeller konstrueres og kan anvendes analytisk, for å oppnå innsikt i sammenhenger mellom produksjonsprosesser og kostnader, hvordan produsenter opptrer i et marked, og hvordan markedsmekanismer fungerer, især i henhold til den nyklassiske fagtradisjonen.

Grunnlaget for offentlig virksomhet og hvordan enkle økonomiske modeller konstrueres og kan anvendes analytisk, for utforming av hensiktsmessige offentlige ordninger (typisk avgiftsfastsettelse), for å kunne dimensjonere offentlig virksomhet, og for å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å iverksette et tiltak eller et prosjekt.

Hvordan enkle økonomiske modeller konstrueres, for analyse av valutakursendringer, finans- og realøkonomiske sammenhenger og makroøkonomisk stabilitet, og for utforming av effektiv finans- og pengepolitikk, især innenfor rammen av multiplikatormodeller.

Hvordan historiske og strukturelle forhold i samfunnet – herunder økonomiske systemer (som kapitalisme og forbrukssystemer) og befolkningssituasjonen – har betydning for samfunnets økonomi, samt hvordan man kan uttrykke formelt et helhetlig markedsøkonomisk system.

Økonomiske kriser og aktuelle utviklingstrekk i verdensøkonomien og i norsk økonomi.

23

Hvordan økonomisk teori kan anvendes i analyse av ulike konkrete problemstillinger, bl.a. eksemplifisert ved kulturforvaltning, straff for kriminell virksomhet og endringer i boligprisene.

Studenten tilegner seg følgende ferdigheter: Å kunne gjennomføre enkle nyttekostnadsanalyser. Å kunne foreta faglige vurderinger på grunnlag av dokumentasjon som

inneholder samfunnsøkonomiske resonnementer og enkle samfunnsøkonomiske analyser.

Å kunne utforme og i noen grad anvende enkle versjoner av analysemodeller som inngår i kurset, eventuelt å kunne konstruere visse modellelementer, på grunnlag av nærmere spesifiserte opplysninger.

Arbeids- og undervisningsformer

Inntil 45 timer organisert undervisning, i form av forelesninger, løsning av øvingsoppgaver, diskusjon og veiledning. Undervisningsform tilpasses antall studenter. Det gis to frivillige innleveringsoppgaver, som rettes av faglærer (det er ingen obligatoriske arbeidskrav).

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Det avholdes 5 timers skriftlig skoleeksamen. Alle besvarelser vurderes både av faglærer og ekstern sensor. Det benyttes karakterer etter gradert skala, med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått.

Hjelpemidler til vurdering/eksamenDet er ingen tillatte hjelpemidler.

PensumSamlet omfang av pensumlitteratur utgjør inntil 585 sider fra bøker og artikler, inkludert inntil 50 sider aktualitetsstoff som fastsettes i begynnelsen av semesteret. Som pensum regnes også øvingsoppgaver, samt eventuelle tabeller, figurer, oversikter, mininotater etc som distribueres gjennom semesteret. Det tas forbehold om at mindre justeringer i avsnitt/sidetall kan gjøres i løpet av semesteret. Eventuelle justeringer dokumenteres i separate skriv på fronter.

Astrup, Kim Christian. 2012. Boligprisutviklingen i Norge – forventningenes rolle. Sidene 39-55 i boka Boligmarked og boligpolitikk, Berit Irene Nordahl (red.). Akademika Forlag, Trondheim. [17 sider]

Brunborg, Helge og Marianne Tønnessen. 2012. Befolkningsutviklingen. Økonomiske analyser, nr 2/2012. Sidene 3-11. (Eller en nyere utgave; publiseres av SSB normalt en gang pr år). http://www.ssb.no/oa/ [9 sider]

Dyrvik, Ståle. 2004. Den demografiske overgangen. Samlaget, Oslo. Kapittel 2. [19 sider]

Eide, Erling og Endre Stavang. 2008. Rettsøkonomi. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo.

24

Sidene 514-540 (kap 22.3-22.6). [27 sider]

Finansdepartementet. 2005. Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Finansdepartementet, Oslo. Kapitlene 1-4 (unntatt avsnittene 4.3.4.-4.3.8), 6, 7.3, 7.5 og vedlegg 1. [42 sider]http://www.sfso.no/templates/Page_619.aspx

Hwang, Flater Dag. 2013. Grunnleggende samfunnsøkonomi. Kompendium. Oslo. [ca 30 sider]

Jensen, An-Magritt. 2003. Fra nyttebarn til byttebarn. Barns verdi og demografi. Gyldendal Akademisk Forlag, Oslo. Kapittel 4. [28 sider]

Munthe, Preben. 1990. Befolkningslære. Universitetsforlaget, Oslo. Kapittel 12. [8 sider]

Munthe, Preben. 1993. Markedsøkonomi. 4.utgave. Universitetsforlaget, Oslo. Sidene 280-310.

[31 sider]

Ringstad, Vidar. 2002. Mikro- og markedsøkonomi. 5. utgave. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Sidene 76-103 (kap 4.2-4.4, unntatt siste avsnitt om flervareproduksjon). [28 sider]

Ringstad, Vidar. 2005. Kulturøkonomi. Cappelens Forlag, Oslo. Sidene 43-78. [36 sider]

Ringstad, Vidar. 2011. Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk for turbulente tider. 5. utgave. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Kapitlene 7-11, unntatt avsnittene 7.6, 8.4-8.5, 10.6, «Hvorfor flertallsavgjørelser?» (s. 116-118), «Eksempel på inntektsskatt» (s. 147-149), «Majoritetsavgjørelser i forbindelse med dimensjonering av et kollektivt gode» (s. 164-165). [81 sider] (Det er fullt mulig å bruke tilsvarende kapitler i 4. utgave av boka, fra 2004, med tittelen Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk.)

Skarstein, Rune. 2008. Økonomi på en annen måte. Abstrakt Forlag, Oslo. Sidene 13-33. [21 sider]

Svendsen, Lars F.H. 2007. Forbruksteorienes idéhistorie. Sidene 35-52 i boka Forbrukersosiologi. Makt, tegn og mening i forbrukersamfunnet, Gerhard Emil Schjelderup og Morten William Knudsen (red.). Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. [18 sider]

Sørgaard, Nils E. 2012. Stabilitet og stabilisering i en åpen økonomi. Undervisningskompendium, Høgskolen i Telemark, Bø. Unntatt vedleggene B, D, E, F. [84 sider]

Sørgard, Lars. 1990. Kultur, marked og ensretting. Sidene 82-99 i boka Næringsøkonomi. 13 norske bransjestudier, Lars Sørgard (red.). Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo. [18 sider]

Vale, Per Halvor. 2010. Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? 3. utgave. Abstrakt Forlag, Oslo. Kapittel 14. [38 sider]

25

Noe pensumlitteratur er tilgjengelig på nettet. Visse artikler og utdrag av bøker vil foreligge i en artikkelsamling. Opplysninger om tilgjengeliggjøring og anskaffelse av pensumlitteratur oppgis ved semesterstart. For noen deler av pensum – især i mikroøkonomiske emner – fins rikelig med alternativ litteratur; faglærer kan kontaktes om dette.

26

Valgfag Forvaltningsekspertise ADML3100Public Administrative Knowledge and Expertise10 studiepoeng

Innledning

Studentene skal ha kunnskap om og til dels kunne nyttiggjøre seg noen utvalgte verktøy og teknikker som brukes av eksperter og andre spesialiserte faggrupper i offentlig forvaltning, typisk i departementer og direktorater. Følgende tematikk inngår i kurset:

1. Generelt om ekspertfunksjoner og ekspertiseteknikk i offentlig forvaltning2. Utredning og analyse i forvaltningen; utarbeidelse og kvalitetssikring av beslutningsgrunnlag3. Regelverksutvikling og økonomisk regulering4. Forhandlinger

Forkunnskapskrav

Kurset forutsetter grunnleggende kunnskaper om offentlig forvaltning, herunder generell stats- og forvaltningskunnskap, juridisk metode, offentlig rett, virkemidler i økonomisk politikk og kostnadsteori. Kurset bygger på tidligere kurs ved bachelorstudiet i administrasjon og ledelse, især offentlig politikk og administrasjon, forvaltningsrett og samfunnsøkonomi.

LæringsutbytteKunnskapStudenten vil ha kunnskap om:

ekspertenes roller og oppgaver i offentlig forvaltning, samt oversikt over sentrale instrumenter i forvaltningsekspertise;

formelle og faglige krav til utredning og beslutningsgrunnlag, herunder kunnskap om utredningsprosesser, konsekvensutredning, evalueringsmetodikk, gjennomføring av høringer, utarbeidelse av høringsuttalelser og kvalitetssikring av beslutningsgrunnlag;

rettslig regulering av økonomiske aktiviteter og økonomiske forhold, herunder kunnskap om evaluering av rettsregler og kunnskap om hvordan økonomisk teori kan anvendes, for å gi adekvat rettslig veiledning, især ved utvikling av regelverk;

ulike former for forhandlinger, planlegging og gjennomføring av forhandlinger (forhandlingsprosessen) samt utarbeidelse av en forhandlingsstrategi.

FerdigheterStudenten vil kunne:

utarbeide opplegg for gjennomføring av høringer og gjennomføring av enkle utredningsprosjekter i forvaltningen;

vurdere kritisk kvaliteten på et beslutningsgrunnlag på saksområder der kandidaten har grunnleggende faglig kompetanse;

27

bistå eksperter med forvaltningstekniske og faglige oppgaver i forbindelse med saksutredninger, evalueringer, regelverksutvikling og kvalitetssikring av beslutningsgrunnlag, og i forhandlinger.

Generell kompetanseStudenten vil ha kjennskap til ekspert- og profesjonsetiske utfordringer i forvaltningen, bl.a. knyttet til misligheter.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning i form av forelesninger, praktiske øvinger, simuleringer, diskusjon og veiledning i grupper. Undervisningsform vil bli tilpasset antall studenter. Det er ingen obligatoriske arbeidskrav, men som regel forutsettes at studenten gjør forberedelser til undervisningen.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Vurderingsformen er muntlig eksaminasjon (normal varighet er 30 minutter). Det benyttes en intern og en ekstern sensor. Karakterskala er gradert med fem trinn fra A til E for bestått, og med F for ikke bestått.

Hjelpemidler til vurdering/eksamenTillatte hjelpemidler er trykt lovsamling og eventuelt særtrykk av lover/forskrifter oppgitt av faglærer (datautskrifter er ikke tillatt).

PensumSamlet omfang av pensumlitteratur utgjør ca 600 sider fra bøker, artikler og offentlige publikasjoner. Som pensum regnes også lover, oppgaver, notater og praktiske øvinger som utgjør en del av undervisningen. Det tas forbehold om at mindre justeringer i avsnitt/sidetall mv kan gjøres i løpet av semesteret. Eventuelle justeringer i pensum dokumenteres i separate skriv på fronter.

Erling Eide og Endre Stavang. 2008. Rettsøkonomi. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Sidene 129-146, 153-155, 554-586. [54 sider]

Finansdepartementet. 2010. Reglement for økonomistyring i staten. Bestemmelser om økonomistyring i staten. Finansdepartementet, Oslo. Sidene 9-17, 50-57. [17 sider]

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. 2007. Utredningsinstruksen med veileder i utredningsarbeid. Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Oslo. Sidene 2-25, 39-42, 53-67. [43 sider]

Torstein Hjellum. 2007. Politisk korrupsjon som demokratisk problem. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Sidene 215-222. [8 sider]Dag Flater Hwang. 2013. Forvaltningsekspertise. Kompendium, Oslo. [ca 25 sider]

28

Justis- og politidepartementet. 2009. Evaluering av lover. Med tilsvarende anvendelse på forskrifter og andre rettsregler. Veileder fra Justisdepartementet og Senter for statlig økonomistyring, Oslo. Sidene 2-11, 25-26 [12 sider]

Ole Jonny Klakegg. 2010. På sporet av relevans og levedyktighet. Concept temahefte nr 2. NTNU, Trondheim. [25 sider]

Anders Molander og Jens-Christian Smeby [red.]. 2013. Profesjonsstudier II. Universitetsforlaget, Oslo. Sidene 17-43 [27 sider].

Frode Nyeng. 2011. Etikk og samfunnsansvar. Historie, teori og ledelse. Abstrakt Forlag, Oslo. Sidene 247-267. [21 sider]

Nærings- og handelsdepartementet. 2009. Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). Ot.prp. nr 43 (2008-2009). Nærings- og handelsdepartementet, Oslo. Sidene 9-11, 58-66, 85-91, 117-122, 125-128. [29 sider]

Jørn K. Rognes. 2008. Forhandlinger. 3. utgave. Universitetsforlaget, Oslo. Sidene 13-140, 173-202. [158 sider]

Senter for statlig økonomistyring. 2007. Evaluering av statlige tilskuddsordninger. Veileder fra SSØ, Oslo. Sidene 2-45, 48-49. [46 sider]

Bjørn Stordrange. 2007. Forbrytelser mot vårt økonomiske system. Utroskap, bestikkelser og investorbedrageri. 2. utgave. Fagbokforlaget, Bergen. Sidene 2-6, 11-35, 51-57. [37 sider]

Kjell J. Sunnevåg (red.). 2007. Beslutninger på svakt informasjonsgrunnlag. Tilnærminger og utfordringer i tidlig fase. SNF-rapport nr 06/07. SNF, Bergen. Sidene 21-30, 32-37, 69-75, 79-82, 86-87, 141-143, 148-167, 171-172. [54 sider]

Lars Inge Terum [red.]. 2008. Profesjonsstudier. Universitetsforlaget, Oslo. Sidene 54-66, 261-265, 270-274, 386-394. [31 sider]

Christian Fr. Wyller. 2009. Boligrett. 5. utgave. Christian Fr. Wyller, Stavanger. Sidene 135-145, 492-501. [21 sider]

29

Valgfag: Kultur og samarbeid ALKULTSAMCulture and cooperation5 studiepoeng

Emnet omfatter kulturens rolle i arbeids- og organisasjonsliv, og skal sette studentene bedre i stand til å reflektere over flerkulturelle situasjoner og utfordringer.

Læringsutbytte

KunnskapStudenten har Forståelse for hvordan kulturforskjeller oppstår gjennom

sosialisering Refleksjoner over kulturens rolle i samfunns- og arbeidsliv Kunnskap om organisasjoner som kulturelle systemer Kunnskap om gruppeprosesser og samhandling

FerdigheterStudenten kan Reflektere som aktiv samarbeidspartner i en flerkulturell kontekst Skille mellom kulturelle trekk og personlige egenskaper Bidra til konflikthåndtering i organisasjons- og arbeidsliv

Generell kompetanseStudenten Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med

bakgrunn innenfor fagområdet og bidra til utvikling av kommunikasjon og samarbeid

Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og casestudier, gruppearbeid og presentasjoner.

ArbeidskravKurset er prosessbasert. Studentene vil ved oppstart av kurset bli delt inn i grupper. Disse gruppene reflekterer over og bearbeider tema som belyses i forelesningene. Gruppedeltagelse er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen.

VurderingRefleksjonen skjer i form av en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler på 3 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.. Et uttrekk på 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakteren på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle besvarelsene.

30

Pensum Al-Araki, Magid. Kulturanalyse: et verktøy for god kommunikasjon mellom

mennesker. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2009. (162s.)Bang, Henning. Organisasjonskultur. Oslo: Universitetsforlaget, 2011 (226 s.)Et utvalg av klassiske og moderne artikler fra forfattere som Wilfred Ruprecht Bion, Niklas Luhmann, Habermas, Bourdieu, Geert Hofstede, (ca. 100 s)

Integrasjon, fellesskap, stat/nasjon (Integration, Commenwealth and Nation) 10 Studiepoeng

Emnet omfatter kunnskap og ferdigheter om sentrale spørsmål om integrasjon: hva er forutsetningene for vellykket integrasjon? Hva kan gå galt med integrasjonsprosessen? Det gis innsikt i sentrale bidrag på området.

LæringsutbytteKunnskapStudenten har

Kunnskap om prinsipielle spørsmål om integrasjon Kjenner sentral litteratur om nasjon og nasjonalisme Kan reflektere rundt forholdet integrasjon/etnisitet/individ Kunnskap om rasismens vesen

FerdigheterStudenten kan

Gjengi sentrale argument for og mot integrasjon Gjengi og drøfte spørsmål om nasjonalismens utvikling Kjenner til sentrale problemer ved fenomenet modernitet Kjenner sentrale sosiologiske begrep om fellesskap i det moderne samfunn

Organisering og arbeidsmåter Undervisningen er basert på forelesninger og diskusjoner i plenum. Undervisningen er problembasert og vil illustrere teoretiske poeng med praktiske eksempler fra både nådig og historie.

VurderingStudentene skal avlegge en 5 timers skriftlig skoleeksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern og ekstern sensor benyttes på alle besvarelser.

Pensum (med forbehold om endringer)Baumann, Zygmunt. 2005. Moderniteten og Holocaust, med forord og etterord.

Oslo: Vidarforlaget, 334 sider.

Berger, Peter L. og Thomas Luckmann. 2000. Den samfunnsskapte virkelighet: Bergen: Fagbokforlaget (med innledning), 206 sider

Gellner, Ernest. 1998. Nasjonalisme. Oslo: Spartacus Forlag, 127 s. med innledning

Østerud, Øyvind. 1994. Hva er nasjonalisme? Oslo: Universitetsforlaget, 144 sider

*Grete Brochmann. 2005. Lykksalighetens rike og den nye etniske forstyrrelsen.

31

Innvandring og det flerkulturelle Norge. I Det norske samfunn, red. Ivar Frønes og Lise Kjølsrød. Oslo: Gyldendal. side 357-383, 15 sider

*Hroch, Miroslav. 1993. From National Movement to the Fully-formed Nation. The Nation-Building process in Europe. New Left Review 198, april 1993, Verso, London, 18 sider

*Hutchinson, John. 1994. How modern is the nation? Fact of History or Modern Myth? Kap. 1 I Modern nationalism. London: Fontana Press, '. 37 s.

Bidrag merket * blir utdelt på kurset, til sammen 881 sider.

Prosjektoppgave KOSTPRO(Project Assignment)15 studiepoeng

I prosjektoppgaven skal tema fra studiets fagområder belyses gjennom systematisk bruk av samfunnsvitenskapelige metoder. Studentene velger selv tema for oppgaven. Temaet skal ha tilknytning til norsk offentlig politikk og forvaltning.

Læringsutbytte Kunnskaper Studenten

har kjennskap til aktuell teori og forskning på det området som oppgaven omhandler

Ferdigheter Studenten

har oppøvd evne til å anvende teori og metode fra studiets fagområder for å belyse en faglig problemstilling

er i stand til å innhente, analysere, vurdere og organisere relevant datamateriale

er i stand til å gjennomføre og formidle et selvstendig arbeid under veiledning og i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanseStudenten

kan vurdere metodebruk i, og resultater fra samfunnsvitenskapelige undersøkelser

har innsikt i etiske normer knyttet til forskning og faglig forfatterskap

Krav til forkunnskap i samfunnsvitenskapelig metode Studenter ved årsstudiet i organisasjon og ledelse må ha gjennomført kurset i samfunnsvitenskapelig metode eller dokumentere tilsvarende metodekunnskaper for å velge prosjektoppgave.

32

Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformen for emnet er veiledning, og oppgaveseminar der studentene forutsettes å arbeide aktivt med prosjektoppgaven. Det vil også bli undervist i litteratursøking på internett. Studentene tilbys inntil 6 timer veiledning per oppgave. Tildeling av veileder forutsetter at gruppene/studentene leverer en skriftlig redegjørelse for tema og problemstilling i prosjektoppgaven. Tildeling av veileder skjer primært i løpet av vårsemesterets to første uker. Siste frist for innlevering av redegjørelsen er siste fredag i januar. Studenter som ikke overholder denne fristen vil ikke få veiledning. Prosjektoppgaven skrives som hovedregel i grupper på maksimalt tre studenter. Det gis mulighet for å skrive en individuell oppgave, men det åpnes ikke opp for å skrive i grupper på mer enn tre studenter. Oppgaven skal være på mellom 30 og 40 sider med halvannen linjeavstand og 12 punkt Times New Roman. Sideanvisningen inkluderer forside og litteraturliste, mens innholdsfortegnelse, eventuelt forord og vedlegg kommer i tillegg.

Arbeidskrav Studentene skal levere en skriftlig redegjørelse på 2-3 sider for problemstillingen for prosjektoppgaven, hvilken faglitteratur som skal benyttes, valg av metode og hvilke data oppgaven skal bygge på. Arbeidskravet er obligatorisk og frist for innlevering er siste fredag i februar. Studenter som ikke får arbeidskravet godkjent vil miste sin mulighet for veiledning.

Vurdering Frist for innlevering av prosjektoppgaven er første fredag i mai. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor og veileder benyttes til vurdering av alle prosjekt/bacheloroppgaver. Dersom prosjektoppgaven blir vurdert til ikke bestått, har studenten(e) rett til å levere inn en bearbeidet oppgave i begynnelsen av høstsemesteret til ny sensur. Studenten(e) kan få en times ekstra veiledning i forbindelse med forbedring av oppgaven. Studenter som ikke består ved utsatt levering, må ved neste ordinære eksamen levere ny prosjektoppgave med ny problemstilling. Studenter som har bestått prosjektoppgaven, men som ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny oppgave med ny problemstilling. De har ikke krav på ytterligere veiledning.

33

Utfyllende vedtekter for prosjekt/bacheloroppgaven våren 2014

Oppmelding til eksamen og tildeling av kandidatnummerKandidaten melder seg opp til eksamen ved semesterregistreringen. Kandidatnummer tildeles automatisk 2–3 uker før fristen for innlevering av oppgaven.

Grupper og veiledningDet forekommer at studenter/grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også atstudenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere faglig ansvarlig for prosjekt/bacheloroppgavene, opprinnelig veileder og ny veileder. Dette er av vesentlig betydning både for veiledningens kvalitet og i forbindelse med sensurering hvor veileder er en av sensorene.

Bestemmelse om utgiftsdekning ved kopiering av sluttrapportTrykking av oppgaven må studenten selv ordne ved bruk av egen utskriftskvote eller trykke på eksternt trykkeri og dekke kostnadene selv. Oppgaven skal leveres i tre eksemplarer.

Bestemmelse om bruk av HiOA/Fakultetets konvolutterI visse tilfelle kan studenter som arbeider med bacheloroppgaven bruke HiOAs/Fakultetetskonvolutter utgiftsfritt. Før slike konvolutter/forsendelser sendes ut skal veileder forespørres.Studieleder vil eventuelt gi tillatelse.

OpphavsrettOpphavsretten til resultatet av prosjekt/bacheloroppgaven er regulert av åndsverkloven. På omslaget til oppgaven skal det stå følgende: ”Utarbeidet av kandidatnummer XX, XX, og XX ved Fakultet for samfunnsfag studieåret 20XX/20XX”. På omslaget skal det videre stå: ”Høgskolen har intet ansvar for synspunkter eller innhold i prosjekt/bacheloroppgaven. Framstillingen og synspunktene står utelukkende for student(ene) sin regning og ansvar”.

Publisering av prosjekt/bacheloroppgaven på LæringssenteretAlle oppgaver som får karakteren B eller A blir bli publisert på Læringssenteret. Studenter som ønsker å reservere seg mot publisering av oppgaven må levere en skriftlig begrunnet melding til fakultetet innen tre uker etter sensur er gjort kjent.

Etiske retningslinjer og personvernFor arbeidet med prosjekt/bacheloroppgaven gjelder ”Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi”, gitt av Den nasjonale komité for samfunnsvitenskap og humaniora, og gjeldende regler for forskning og personvern. Studenten forutsettes kjent med innholdet i disse.

34

Dersom undersøkelsen som gjennomføres er meldepliktig, skal bekreftelse på at den er meldt til Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (kopi av brevet fra NSD) ligge som vedlegg i oppgaven.

Vi understreker spesielt at den oppgaven som leveres inn skal: Være resultat av eget arbeid. Ikke ha vært brukt til annen eksamen/innlevering ved annen

utdanningsinstitusjon. Ikke være basert på eller sitere andres arbeid uten at dette er oppgitt. Ikke være basert på eller sitere eget tidligere arbeid uten at dette er

oppgitt. Oppgi alle kilder både i teksten og i litteraturlisten (referanselisten).

Brudd på disse reglene er å betrakte som fusk.

Når prosjekt/bacheloroppgaven skrives i gruppe, skal gruppen bekrefte at det enkelte medlem har deltatt i besvarelsen av oppgaven. Bekreftelsen kan framgå i en felles erklæring i oppgaven. Følgende kan for eksempel stå i forordet: ”Denne prosjekt/bacheloroppgaven er utarbeidet i samarbeid mellom XX, XX og XX, som alle sammen har gitt vesentlige bidrag i arbeidet”.

FritakStudenter ved det 3-årige studiet i administrasjon og ledelse kan ikke søke fritak for bacheloroppgaven.

Utfyllende bestemmelserReglement for arbeidskrav i form av obligatoriske skriftlige oppgaver i studiene i administrasjon og ledelse, organisasjon og ledelse og politikk og forvaltning.

§ 1. InnledningDet skal leveres obligatoriske oppgaver i emner der dette framgår av emneplaner.

Formålet med de obligatoriske oppgavene er å stimulere studentene til aktivt studiearbeid gjennom utarbeidelse av skriftlige oppgaver.

§ 2. Omfang, frister m.m.Faglærer bestemmer i samråd med studieleder omfanget på de enkelte oppgavene. Den løpende teksten (brødteksten) skal være i 12 punkt Times New Roman med linjeavstand 1,5 (som forhåndsinnstilt i Word). Topp- og bunnmarger, samt sidemarger skal også være som forhåndsinnstilt i Word

Studentene skal levere oppgavebesvarelse til informasjonssenteret, som krysser av i listen etter levering. Dette gjelder også oppgaver som blir levert etter at fristen er gått ut.

Dersom det foreligger spesielle omstendigheter, kan det gis utsettelse på oppgaveinnlevering. Søknad må da legges frem før innleveringsfristen er gått ut. Faglærer kan gi inntil 1 ukes utsettelse. Videre utsettelse må behandles av studieleder og dokumenteres med sykemelding. Slik utsetting skal bare gis etter skriftlig søknad.

35

§ 3. Godkjenning av oppgavenOppgaven skal vurderes av faglærer som skal gi studenten skriftlig vurdering av arbeidet.

Dersom oppgavebesvarelsen holder tilfredsstillende faglig mål, vil faglærer godkjenne besvarelsen.

Dersom oppgavebesvarelsen ikke er tilfredsstillende, må studenten levere en forbedret besvarelsen innen enn kort frist.

Når oppgaven blir utført som gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har oppfylt dette kravet ved å gi en felles erklæring om dette i oppgaven.

§ 4. Tap av eksamensrett/godkjenning av praksisperiode Studenter som ikke har levert den/de obligatoriske oppgavene i vedkommende fag, eller ikke har fått oppgavebesvarelsen godkjent eller akseptert som fullføring av oppgaven, mister retten til å gå opp til eksamen i vedkommende fag.

36