Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014...3 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014 Småplukk! Du som skal bruke avløsertilskuddet på familieavløsing/intern arbeidshjelp - kan

2

Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014

Småplukk 3 Kort referat fra årsmøte! 5 Har du kontroll på HMS (helse, miljø og sikkerhet) - arbeidet? 6 Kan du tenke deg å ha russisk praktikant på din gård i 1—2 år? 7 Personal 8 Elektroniske skattekort 9 Avløsere på kurs! 10 Beredskapsavløsere, status i Troms 11 Jordbruksforhandlingene: velferdsordningene og rådgivning 12 Lønnstariffer fra 1.4.2014 14 Møkk er fremdeles bondens gull! 15 Ny faremerking på plantemidler 18 Velferdsavdeling i fjøs 20

Innhold:

Utgiveradresse: Landbruk Nord, P.b. 113, 9059 Storsteinnes [email protected] Tlf.: 77 72 25 40 Trykk:Lyngsalpan Vekst AS

Redaktør: Unni Furumo Forsidefoto: Unni Furumo Opplag: 700

Beredskapsnummer: Landbruk Nord har følgende beredskapsnummer som benyttes ved sykdom eller andre akutte tilfeller hvor du må ha avløser. Når du må ha avløser ved akutt sykdom ring: 90 23 50 71 Dette telefonnummeret er betjent hele døgnet – alle dager.

3


Småplukk!

Du som skal bruke avløsertilskuddet på familieavløsing/intern arbeidshjelp - kan ordne dette jevnt hele året – så slipper du å få store utgifter på slutten av året. Du kan f.eks lønne fast hver måned eller du kan lønne halvparten i første halvår og andre halvpart i siste halvår. Den 5. i hver måned er frist for innlevering av timelister – lønna blir utbetalt den 15.

Husk at vi trenger fødselsnummer og kontonummer til den som er avløser/arbeidshjelp. Avløser må være fylt 15 år, og ikke ha næringsinntekt fra bruket eller være ektefelle/samboer med en som har næringsinntekt fra bruket. Ta kontakt med Landbruk Nord hvis du har spørsmål. Vi hjelper deg gjerne

Det er viktig at ALLE bruker opp sitt avløsertilskudd !!!!

Har du riktig lønn? Når vi får timelister fra en nyansatt vet vi ikke noe om hvilken utdanning og praksis vedkommende har. Vi sørger for at avløsere ikke lønnes under en minstelønntariff. Vi skiller mel-lom avløser med og uten agronom-utdanning. Det er pr. i dag kr 14,- mer i timen på start-lønnen for en med agronomutdanning enn en uten agro-nomutdanning. Hvis vi ikke vet noe om avløseren og det ikke står avtalt lønn på timelisten vil vi sette avløseren på en minste-lønnssats ut fra alder. Vi oppfordrer våre avløsere som jobber mer eller mindre fast hos en eller flere gårdbrukere om å sende inn relevante vitnemål, attester etc som kan gi oss bedre grunnlag for lønnsplassering.

Timelistekafè. Vi har siden desember 2013 arrangert månedlige timeliste-kafeer i Landbruk Nord sine lokaler på Storsteinnes. Her kan avløsere komme og levere inn sine timelister, ta en kopp kaffe, snakke med kollegaer som jobber ute i fjøs og med oss på kontoret. Dette har vært en suksess og kommer til å fortsette med dette. Etter en liten ferie-pause i juli starter vi opp igjen med kafè i august. Oversikt over kafè-tidspunkt – høst 2014:

Tirsdag 5. august Fredag 5. september Fredag 3. oktober Onsdag 5. november Fredag 5. desember

Vi håper mange setter av tid til å komme på kafè mellom klokka 12:00 og 14:00.

Timelistekafe, Gundersen, Camilla og Kamilla. Foto: Anne-Kariin Staff

4


Elektronisk Dialog med ArbeidsGiver = EDAG EDAG har vi hørt mye om, men det har vært lite konkret. Så kom A-ordningen og alt ble mere konkret. A-ordningen er en elektronisk melding til tre etater. Fra 1.januar 2015 skal arbeidsgivere rapportere i a-melding. A-meldingen erstatter lønns- og trekkoppgaver, års oppgave for arbeidsgiveravgift/ følgeskriv til lønn- og trekkoppgaver, termin-oppgaver for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, oppgave til lønnsstatistikk og melding til Aa-registeret. Fra 1.1.15 skal opplysninger om ansettelser og lønn i en kalendermåned rapporters i en a-melding senest den 5. i måneden etter. Dette setter krav til gode rutiner og et lønnssystem som takler dette. Landbruk Nord har Huldt & Lillevik lønnssystem og til rettelegging og endringer i programvaren er kommet langt. Vi tar sikte på å være med på prøvedrift fra høsten av.

Det betyr at vi får øve litt før vi innen 5.februar skal sende første melding for januar 2015. Dette vil få konsekvenser for å dokumentere lønnsutgifter når vi nærmer oss årets slutt. Det betyr at vi må sette en tidligere innleveringsfrist for det som skal lønnes ut på desember måned, da alt må avsluttes innen 31.12. Vi oppfordrer alle til å tenke over dette, og være i forkant! Når A-ordningen er på plass og alle rutiner fungerer, tror vi dette vil dette blir veldig bra.

Årsoppgaver/Fakturakopier

Vi merker en stadig større pågang fra regnskapskontorer som ønsker kopi av fakturaer og årsoppgaver. Det er mange henvendelser og dette tar tid og genererer kostnader å svare på. Derfor ber vi deg om å ta vare på fakturaer vi sender til deg. Buker du regnskapsfører å føre regnskapet så skal faktura leveres dit. Vi tar i dag ikke betalt for å sende ut kopier, men tanken har streifet oss om vi muligens burde gjøre det. For å slippe at dette blir en realitet, ta vare på faktura og årsoppgaver. Dere trenger dette til regnskapet!

EDAG OG A-ORDNINGEN: hva er det? Kirsti Skog

5


Kort referat fra årsmøtet Landbruk Nord avholdt årsmøte på Vollan gjestestue fredag 25. april 2014. Det møtte 10 medlemmer med stemmerett. Unni Furumo

Styreleder Widar Skogan åpnet møtet og

ønsket velkommen, ordet ble gitt til møteleder Jan Solli. Årsmøtet vedtok årsmeldingen, regnskap for 2014. Arbeidsplan og budsjett ble diskutert, drøftet og tatt til orientering. Det ble drøftet og diskutert på temaene: økonomi prising av tjenestene/rådgivning Oppbygging av en sterkere egenkapital

som er alt for svak i dag. Styret for 2014/2015: Widar Skogan styreleder, Balsfjord Terje Johansen nestleder , Dyrøy Hilde Anita Nyland styremedlem, Salangen Øystein Iselvmo styremedlem, Målselv Tor Sivertsen styremedlem, Lenvik Anne Britt Hanstad 1. vara, Bardu

Widar Skogan legger fram årsmeldingen. Jan Solli er møteleder Foto: Unni Furumo

Årsmøte på Vollan Gjestestue 25.4.2014. Foto: Unni Furumo

6


Internkontroll—roller i HMS– arbeidet: Landbruk Nord er arbeidsgiver med ansvar for arbeidsavtaler, lønnstariffer, forsikringer, ferie-penger, lønnsutbetalinger, lønnslipp, sykepenger, oppfølging av sykemeldte, rapporteringer til skatteetaten, NAV oa. Gårdbrukeren er oppdragsgiver og ansvarlig for opplæring og sikkerhet på gården den ansatte jobber på. Arbeidstaker har også plikter i forhold til arbeids-miljøet, plikter å følge verneinstrukser og sikker-hetsrutiner som er fastsatt på arbeidsstedet. Blir arbeidstaker oppmerksom på feil eller mangler de selv ikke kan rette opp, skal de straks melde fra om dette. Internkontroll: Hva er det? Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksom-heten planlegger, organiserer, utfører og vedlike-holder sin aktiviteter i samsvar med gjeldende regelkrav. Det er viktig å være oppmerksom på at det er flere regler angående produksjon, produkter og tjenester som skal oppfylle ulike sikkerhets- og kvalitetsbetingelser. Det stilles også krav til lokaler, verneinnretninger og tilrettelegging av arbeidet for å sikre ytre miljø og gi trygghet for dem som gjør jobben. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) sier at den som leder virksomheten plikter å sørge for systematisk oppfølging av krav regelverket stiller til HMS i sin bedrift. Hensikten med systemet er å sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Internkontroll er kvalitetssikring. Skriftlig dokumentasjon: Det viktigste er gjennomføring av tiltakene, men deler av HMS-arbeidet skal være skriftlig dokumentert. Det skal gå fram hvordan ulike forhold kartlegges og kontrolleres, og hvordan det skal forebygges og avdekke og rette opp feil. Eksempelvis risikoanalyse: Risikovurdering: En enkel risikovurdering kan gjennomføres i fire trinn: Finn farekilden. Gå metodisk fram og skriv ned det som finnes. Se på alle arbeidsoperasjoner. Hvor oppgavene utføres. Hva kan tenkes å forårsake sykdom eller skade – akutt eller over tid? Hva kan gå galt? Kartleggingen skal gi en oversikt over dette. Fall, belastningslidelser, støy, kjemikalier, farlige maskiner, brann- og elsikkerhet osv.

Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? Hvor alvorlig er konsekvensene? Liten, middels, stor, katastrofal? Hvem kan bli skadet? Hvor sann-synlig er det at det skjer? Hva kan gjøres for å hindre det? Hva kan gjø-res for å begrense skader dersom det likevel skal skje? Har du tatt forholdsregler allerede – er de tilstrekkelig eller må det gjøres mer? Tiltak og videre arbeid. Nå har du en oversikt over farekilder, hva som kan skje, hvor sannsynlig det er, og hva du kan gjøre for å for-hindre det. Mest sannsynlig kan ikke alle tiltakene gjennomføres på likt og med ene gang. Noe kre-ver mer ressurser og mer planleggingen en andre tiltak, og det vil også variere hvor viktig tiltakene er. Sett opp en prioritert liste. Start med det viktigste: betydelige farekilder med høy risiko og stor sannsynlighet. Tiltak som er enkel, raske og rimelige bør også prioriteres høyt. Disse er det ingen grunn til å vente med. Det er viktig å dokumenter hva som gjøres, å ha et aktivt forhold til prosessen. Hva som gjøres, når det skal være gjort og hvem som har ansvaret for gjennomføring. En enkel handlings-plan er et godt verktøy å jobbe etter. Og veldig nyttig å ha når myndighetene kommer på besøk / tilsyn. Når du får en ny avløser/ ansatt på gården: Det er viktig med god opplæring og påse at sikkerheten er ivaretatt. Noe utstyr krever at det dokumenteres at denne opplæringen er gitt. Dette er viktig dokumentasjon å ha for kontroller og tilsyn, og om ei ulykke skulle inntreffe. Det å gjennomgå arbeidsrutiner med avløseren og vise hvor stoppekran er, brannslukkingsapparat, hvordan mekaniske innretninger fungerer og hvor farlige kjemikalier oppbevares er viktig. Hvor er sikkerhetsdatablad som viser hva som skal gjø-res om uhellet er ute. Hvor oppbevares første-hjelpsutstyr. Er det god nok merking og informasjon i din fjøs? Rømningsveier ved brann? Er de tilgjengelig? Det elektriske anlegget? Noe avløseren bør vite? Medisinering av dyr? Gode rutiner er viktig og forebygger at uhell inntreffer. På arbeidstilsynet sin hjemmeside finnes det mye nyttig informasjon om dette.

Har du kontroll på HMS (helse, miljø og sikkerhet) - arbeidet? Alle virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for at regelverket følges. Alle virksomheter som sysselsetter arbeidstakere er pliktig å ha et internkontrollsystem som sikrer at regelverk innenfor arbeidsmiljø og forurensning følges. Kirsti Skog/Unni Furumo

7


Kan du tenke deg å ha en russisk praktikant på din gård i 1 – 2 år? Anne-Kariin Staff

Vi ønsker å orientere de gårdbrukerne som er interessert i prosjektet og som kan tenke seg russisk praktikant. Landbruk Nord har i over 10 år administrert Prosjektet hvor vi i samarbeid med Arkhangelsk Tekhnikum landbruksskole tilbyr praksisplasser for studenter fra skolen til norske gårder i 1 til 2 år. For deg som ønsker og er interessert i å bidra til kompetanse både praktisk og faglig innenfor landbruket, kan dette være en fin mulighet til å bli kjent med en annen kultur og skape framtidige nettverk både på norsk og russisk side. I tillegg avhjelper dette avløsersituasjonen ved at praktikantene etter opplæring og vurdering fra deg som bonde kan jobbe selvstendige og ta fjøset alene. Det kreves at vertene tilrettelegger for bolig og andre praktiske forhold. Praktikantene har i de fleste tilfeller ikke sertifikat, og trenger derfor skyss til for eksempel til butikk, offentlige kontorer, etc.

For at oppholdet og arbeidet skal bli gjensidig vellykket er det viktig å integrere praktikanten i det daglige virke både i jobben og i familien, spesielt er det viktig å legge et godt grunnlag for dette det første halvåret. Studentene som kan være praktikanter har gått 4 år på Arkhangelsk Landbruksskole på videre-gående nivå. De skal ha et års praksis i forhold til sitt studie. Dette praksisåret har de mulighet til å gjennomføre i Norge med Landbruk Nord som arbeidsgiver. Utvelgelsen av praktikantene foregår med intervju av elevene. Studentene er mellom 18 og 20 år gamle. Landbruk Nord ordner alt av dokumenter, samt ivaretar arbeidsgiverforholdet, med gjeldende regler og lover. Praktikantene lønnes med 60% av tarifflønn for nybegynnere. Fast lønn pr. mnd, påslag og mva må du som bonde betale i forkant av lønnings-dagene til Landbruk Nord. Praktikantperioden varer i utgangspunktet i ett år, men denne perioden kan utvides ytterligere ett år – hvis det er ønskelig både fra vertsfamilien og praktikanten. Språkopplæringen er svært viktig for praktikan-ten, spesielt i startfasen av oppholdet. Studentene har fått litt norsk-opplæring i Russ-land før de kommer til Norge, men den viktigste opplæringen blir etter at de er kommet til Norge. God språkopplæringen bidrar til at praktikanten lærer seg norsk raskt og det blir enklere å kommunisere. Landbruk Nord tar kontakt med voksen-opplæringen i de kommunene hvor praktikanten skal være. Her avtaler vi i samråd med deg som bonde når det passer at praktikanten deltar på norskundervisning. Synes du dette høres interessant ut? Vi vil komme i kontakt med bønder som kan tenke seg å være praksisverter. Neste gruppe med praktikanter som kan komme til Norge vil kanskje være klar i oktober eller november 2014.

Forberedelser til melking på Gåre. Foto: Natalia Nemytova,

8


Personal! Unni Furumo

Kristin Sørensen og Natalia Nemytova har sluttet hos oss. Ønsker begge lykke til i nye jobber.

Kåre Ingvald Kvernmo: Den 19.april 1980 kl 1708 spratt han Kåre Ingvald Kvernmo ut å sa hei til verden å til to stolte ny-bakte foreldre - og etter det har det gått slag i slag. Jeg starta skoleli-vet på barne- og ung-

doms skole i Gratangen før jeg fortsatte på na-turbruk på Gibostad vgs. Etter skolen jobba jeg i Tromsø til jeg skulle i militæret - i Bergen på Herdla Fort. Når de 9 mnd i militæret var ferdig starta et nytt kapittel som fisker - jeg reiste 6 år som fisker på trålbåt. Har også jobbet mange år på Ofoten asfalt og Skanska asfalt. I 2010 kjøp-te min samboer og jeg hus i Gratangen og vi bor sammen med min stesønn. Jeg er født og opp-vokst på gård og jeg stortrives med å jobbe med dyr. For meg er det perfekt jobb å være bered-skapsavløser. Jeg kan ikke tenke meg en bedre jobb enn å jobbe med dyr!!! Kåre ble ansatt fra 1.3.2014 i 50% stilling, og kan jobbe i kommunene: Gratangen, Lavangen, Salangen og Bardu.

Jeanette Myhre Jeg er Jeanette på 27 år som har opphav fra Malangen i Balsfjord og Vardø i Finnmark. Jeg har bodd 20 år på Senja, men bor nå i Malangen. En god blanding fra Nord-Norge. Jeg har to barn, en gutt på 11 og ei jenta på 4 år. Jeg har

forskjellig yrkeserfaring: har jobbet i barnehage, på fiskebruk, som kafearbeider og resepsjonist og nå er jeg beredskapsavløser. Det er en jobb som er utrolig spennende, utfordrende og givende. Da jeg flyttet til Malangen sommeren 2013 fikk jeg tilbud hos onkelen min å få jobbe litt på gårdsbru-ket hans. Ryktet gikk rundt om i bygda og jeg fikk prøve meg på andre gårdsbruk også. Da Land-bruk Nord manglet beredskapsavløser var jeg så tøff at jeg sendte inn en jobb-søknad. Jeg var så heldig å få tilbud om 50% stilling og det takket jeg selvfølgelig JA til. Jeg stortrives i jobben min og håper på flere utfordringer fremover! Jeanette er ansatt fra 27.1.2014 i 50% stilling og hun jobber i Balsfjord kommune.

Hei.

Jeg heter Katja og er nyansatt rådgiver innen jord- og plante -kultur hos Landbruk Nord. Med min bakgrunn som gårdbruker på en gård i Stange i Hedmark og med røtter i Alta har jeg nå havnet her i Troms og i Målselv hvor jeg nå bor sammen med mann og barn. På den faglige siden har jeg utdannelse fra Høgskolen i Hedmark avd. Blæstad i jord og plantekultur, i tillegg så har jeg over 10 års erfaring med gårdsdrift hvor det på gården i hovedsak er drevet med hvetedyrking, grasfrø-produksjon, potet og grovfor-

produksjon til hest. Jeg har også pedagogisk utdannelse fra Høgskolen i Hedmark og Universitetet i Oslo. Utenom dette har jeg holdt på en del med hest på fritiden med egen stall på gården hvor vi har drevet med trening av unghester, konkurranse ridning og noe oppdrett. Jeg ser frem i mot å ta fatt på arbeids-oppgavene som rådgiver hos Landbruk Nord og håper jeg kan være med å bidra positivt til medlemmene.

9


Du vil ikke lenger motta skattekortet på papir. I desember sendes informasjon om skatte kortet (skattetrekksmelding) . Der vil du få informasjon om grunnlaget for beregning av ditt skattetrekk. Er du registrert e-bruker får du brevet elektronisk i meldingsboksen din i Altinn. Arbeidsgiver får beskjed hvis du endrer skattekortet ditt, slik at arbeidsgiver alltid vil ha tilgang til det nyeste skattekortet ditt. Frikort er et skattekort som viser at arbeidsgiver ikke skal trekke skatt. Du kan bestille frikort fra det året du fyller 13 år. Du får beskjed når frikortet ditt er klart. Det tar som regel 3 virkedager fra du har bestilt, til det er klart og tilgjengelig for arbeidsgiver. Du må bestille frikort hvert år. Når du har bestilt frikort, henter arbeidsgiver det elektronisk. Derfor trenger du ikke levere noe.

Du får beskjed på e-post og/eller SMS når en ny arbeidsgiver har hentet frikortet ditt. Har du flere arbeidsgivere? Hvis du har flere arbeidsgivere, må du bestemme hvor mye hver arbeidsgiver skal bruke av frikortet ditt. Du kan enkelt dele opp frikortet ditt på flere arbeidsgivere. Arbeidsgiver henter frikortet ditt elektronisk. Derfor trenger du ikke å levere noe til arbeids-giver. Du må selv vurdere hvor mye du kommer til å tjene hos hver arbeidsgiver, og så dele opp frikortbeløpet etter det. Frikortet kan ikke deles før arbeidsgiver har hentet det. Når en ny arbeidsgiver henter frikortet du har bestilt, får du beskjed via e-post og/eller SMS. Tjener du over 39 950 kroner? Hvis du kommer til å tjene over 39 950 kroner i året, bør du bestille skattekort

Elektroniske skattekort Kirsti Skog

Kontakt oss gjerne på [email protected] ellerbesøk oss på snn.no/pro for å avtale møtemed en av våre rådgivere.

Bank. Forsikring. Og deg.

"Kyrne har god tid, mendet har ikke jeg"

Med PRO får du tilgang på kompetentrådgiving og effektive løsninger for alt innenbank og forsikring - på ett sted. Hverdagen blirenklere og du kan bruke mer tid på å skapeverdier på gården.

10


Kaffen var klar da de 12 påmeldt avløserne kom til kurslokalene. Avløserne har forskjellige fagom-råder – de avløser i både ku-, sau-, og geitfjøs. Avløserne på dette kurset jobber til daglig i 8 forskjellige kommuner. Noen avløsere er beredskaps-avløsere som tar oppdrag ved akutt sykdom og/eller dødsfall på gården. Vi tok en rask presentasjon av alle før fysioterapeut Tor-Jørgen Johnsen fra Inveni bedriftshelsetjeneste AS gikk løs på temaene ergonomi og førstehjelp. Alle avløserne måtte være med på en praktisk øvelse med hjerte-lunge-redning og de øvde også på å få lagt en kollega i stabilt sideleie. Dette er viktig lærdom å beherske om noen skulle trenge hjelp. Etter dagens teori var det tid for fjøsbesøk hos bonde Inge Andreassen. Han driver med sau og engasjerte avløsere stilte spørsmål og diskuterte forskjellige temaer med bonden. Etter fjøs-besøket var det lagt opp til sosial prat mens vi spiste taco før vi tok kveld etter en vellykket dag sammen. Neste dag var rådgiver Natalia Nemytova fra Landbruk Nord og foreleste til avløserne om temaet fôring.

Seniorrådgiver Anja Lindegård Aanstad fra Mattil-synet fikk slippe til rett før lunsj med tema om etikk og dyrevelferd. Begge disse temaene er store fagfelt som man ikke blir ferdig ut-lært på i løpet av en dag, men det er temaer som det er viktig å være klar over/minnet på.

Faglig påfyll, sosialt samvær og et lite avbrekk fra en travel avløser-hverdag er viktig for de som gjør en fantastisk jobb ute på gårdene. Vi takker Johan Staff på Staff ferie og fritid for lokaler, Inge Andreassen for fjøs-besøket, Anja Lindegård Aanstad fra Mattillsynet, Tor-Jørgen Johnsen fra Inveni bedriftshelse AS og rådgiver Natalia Nemytova fra Landbruk Nord for flotte foredrag.

Vi håper at våre avløsere hadde utbytte av kursdagene og håper at både de og flere vil være sammen med oss neste gang vi arrangerer kurs.

Avløsere på kurs!! Landbruk Nord arrangerte kurs for sine avløsere 17. og 18.mars 2013. Temaene på kurset var bl.a. førstehjelp, fôring, etikk og dyrevelferd. I tillegg var vi så heldig at vi fikk besøke en saue-fjøs. Anne-Kariin Staff

Håvard og Martin Gundersen i praktisk øvelse med hjerte- lungeredning. Foto: Anne-Kariin Staff

Natalia Nemytova holder foredrag om fôring. Foto: Anne-Kariin Staff

Kursdeltakere på besøk hos bonde Inge Andreassen. Foto: Anne-Kariin Staff

11


Beredskapsavløsere, status i Troms Landbruk Nord har administrert beredskapsordningen i følgende kommuner i Troms: Balsfjord, Dyrøy, Gratangen, Lavangen, Ibestad, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Salangen, Skjervøy, Storfjord, Sørreisa og Tranøy. Kommunene Lyngen, Bardu og Kvænangen har egen ansatt landbruksvikar. Landbruk Nord får tildelt 6,1 årsverk som skal fordeles på overnevnte kommuner etter hvor mange bønder som er berettiget tilskudd ved sykdom. Prosentsatsen for kommunene med få tilskudds-berettigede bønder blir svært lav og danner ikke grunnlag for å ansette vikar. Dette prøver vi å tilrettelegge ved korttidskontrakter på ordinære avløsere. Anne-Kariin Staff

Kommunevis status pr. mai 2014: Balsfjord kommune: Jeanette Myhre er ansatt i 50% stilling (vikariat) som beredskapsavløser. (se egen presentasjon) Solfrid Ramberg – vår klauvskjærer – er også disponibel som beredskapsavløser utenom den mest hektiske klauv-sesongen. Nordreisa kommune: Einar Georg Woldstad jobber i 60% stilling som beredskapsavløser. Han har i tillegg 40% stilling hos en bonde. Gratangen, Lavangen, Salangen og Bardu kommune: Kåre Ingvald Kvernmo er ansatt i 50% stilling som beredskapsavløser. (se egen presentasjon) Vi jobber med å få til en permanent ansettelse i Bardu kommune i tillegg. Dyrøy, Lenvik, Målselv, Ibestad, Skjervøy, Storfjord, Sørreisa, og Tranøy kommune: I disse kommunene har vi ikke noen fast ordning. Vi bruker beredskapsavtaler fra oppdrag til opp-drag. Lyngen, og Kvænangen kommune: Disse kommunene har egen ansatt kommunal landbruksvikar som administreres av kommunen. Vi har egen avtale med Lyngen og Kvænangen kommune om å bruke deres landbruksvikar i akutte situasjoner. Det er viktig at dere som er bønder i de kommunene vi har avtaler med faste beredskapsavløsere bruker avløseren også i ferie/fritids-avløsing. Ta en telefon til oss på kontoret for å sjekke om avløseren er ledig. Det er viktig med god planlegging og vi bruker «først- til-mølla-prinsippet» med oppsett av arbeidsplan. Akutt sykdom kommer selvfølgelig først, men med godt samarbeid så bruker vi å få ting til i de fleste situasjoner.

Vil du jobbe som avløser? Landbruk Nord har ledig faste stillinger i ulike stillingsstørrelser som beredskapsavløser i Målselv, Dyrøy, Sørreisa og Lenvik. Stillingsprosenten i hver kommune varierer, men kan kombineres til større stilling. Vi tilbyr en spennende og variert jobb, og søker må være fleksibel og kunne jobbe selvstendig ved bønders sykefravær. Agronomutdanning og traktorsertifikat er en fordel, men ikke et krav. Erfaring fra melke-produksjon og annen relevant praksis blir vurdert. Det settes krav til pålitelighet, nøyaktighet og hygiene. Søker må disponere bil. Norsk språk må beherskes både skriftlig og muntlig. Søknad med CV og referanse sendes til [email protected]. For nærmere informasjon kontakt: Anne-Kariin Staff, telefon: 46 62 87 15

Mariia i melking. Foto: Natalia Nemytova

12


Jordbruksforhandlingene: Velferdsordningene og rådgivning Staten har lagt frem sitt tilbud i jordbruksforhandlingen, og det er ikke spesielt lystig lesing. Profilen i tilbudet gir en klar indikasjon på et ønske om stordrift og sentralisering av jordbruket. Statens for-handlingsutvalg mener det er viktig å opprettholde aktiviteten i rådgivning i god agronomi. Bygge-teknisk planlegging innenfor landbruksbygg, er foreslått videreført. Det er også positivt å se at det er et ønske om gode velferdsordninger. Unni Furumo

Velferdsordningene: Statens forhandlings-utvalg foreslår: Uendrede satser i tilskudd til avløsning ved

ferie og fritid og ved sykdom. I ordningen tilskudd til avløsning ved ferie

og fritid likestilles alle typer foretak med krav om dokumentasjon av avløserutgifter. Det innføres en felles sats for alle melkekyr og alle melkegeiter.

Det gjennomføres en evaluering av ordningen tilskudd til avløsning ved sykdom m.m. med sikte på en forenkling for å oppnå en mindre krevende forvaltning og mer forutsigbarhet for tilskuddsøkerne. Ordningen tilskudd til tidligpensjons-

ordningen for jordbrukere avvikles, men opprettholdes for de som allerede er inne i

ordningen.

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid: Statens forhandlingsutvalg foreslår at maksimal-beløpet videreføres uendret og at satsene videre-føres i hovedsak på samme nivå for 2015. Vilkår for tildeling av tilskudd: Statens forhandlingsutvalg foreslår at alle foretaks former må dokumentere sine kostnader knyttet til bruk av ekstern avløser. Forslag om at bonden ikke kan bestemme

at avløsertilskuddet ferie/fritidstilskudd ut-betales til avløserlag. Dette begrunnes

med at det er prinsipielt uheldig å utbetale tilskudd som tilkommer foretaket, til en utenforstående juridisk tredjeperson. Dette innebærer i realiteten også at andre kreditorer tilsidesettes på bekostning av avløserlaget. Statens forhandlingsutvalg foreslår derfor at særbehandlingen av avløserlag som egne tilskuddsmottakere avvikles, og at avløsertilskudd ved ferie og fritid kun kan utbetales til søker av tilskuddet, tilsvarende som for andre tilskuddsordninger. Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v: Statens forhandlingsutvalg foreslår at maksimal dagsats for tilskuddsordningen videreføres. Ordningen skal evalueres på grunn av at

den er arbeidskrevende å administrere både for søkere og forvaltning.

SLF gis ansvaret for gjennomføringen av evalueringen. Med grunnlag i evalueringen

skal SLF framlegge en rapport til avtale partene til jordbruksforhandlingene i 2016. Det vurderes om ordningen med at bonden får dekt de først 16 dagene gjennom velferdsordningen skal avvikles. Det er sett i sammenheng til at bonden på lik linje med andre næringsdrivende må tegne egen forsikring gjennom Nav.

Avløser Natalia og Mariia på jobb i fjøset. Foto: Natalia Nemytova

13


Det vil bli satt i gang en utredning til jordbruksoppgjøret 2015 om tilskuddsordningen skal avvikles slik den er i dag. Det vurderes bl.a om jordbrukere, som andre selvstendige næringsdrivende kan bruke NAVs forsikringstilbud.

Landbruksvikarordningen/beredskapsavløsning: Det er ikke foreslått noen økning i tilskuddet til landbruksvikarordningen. Dagsats ved sykdom øker ikke, det betyr at ordningen vil bli dyrere for LN å administrerer og færre bønder vil få hjelp. Dette var ikke intensjonen da vi overtok ordningen fra kommunen, og kan i verste fall føre til at LN må vurdere om vi klarer å opprettholde tilbudet.

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at bevilgningen til Norsk Landbruksrådgiving over jordbruksavtalen økes med to millioner. Forslaget til bevilging til rådgiving er i tråd med innspillet fra Norsk Landbruksrådgiving. I jordbrukets krav påpekes det at norsk landbruk er i rask utvikling, og bondens muligheter til å utnytte gardsbrukets produksjonsressurser på en agronomisk god måte er viktig for å kunne øke matproduksjonen. Riktig kompetanse er av stor betydning når

det gjelder å møte klimaendringer, miljø- og kvalitetskrav. Dette krever et styrket rådgivningsapparat.

Næringa har i dag et godt utbygd, uavhengig rådgivningsapparat i hele landet gjennom NLR. Jordbrukets forhandlingsutvalg forventer at den pågående organisasjonsprosessen sikrer helhetlig rådgiving over hele landet, heter det i jordbrukets krav.

Fra 1.1.2010 har NLR (Norsk landbruks-rådgivning) hatt ansvar for en landsdekkende tjeneste for byggetekniske planleggere innen landbruksbygg. Det er utbetalt en ramme på landsbasis på 6,0 millioner, forhandlingsutvalget foreslår fortsatt bevilgning på samme kronebeløp for 2015. HMS-rådgivning ble overført fra 1.1.2014 til NLR som en egen fagavdeling. Denne forventes blir styrket gjennom NLR. Skal bl.a bidra til effektiv norsk matproduksjon uten alvorlige skader og ulykker.

Kristina i forsøksarbeid på felt, sesongen 2013 Foto: Landbruk Nord

Nyfjøset til Bjørnsen i Bardu Foto: Svein Johnsen

14


Uten agronomutdanning. Med agronomutdanning.

Timelønn/25% helg

Daglønn Årslønn Timelønn/ 25% helg

Daglønn Årslønn

16-17 år 98,90/ 24,73 741,75 192.855,- 17-18 år 101,40/ 25,10 760,50 197.730,- Nybegynner 18

129,30/ 32,33 969,75 252.135,-

143,30/ 35,83 1.074,75 279.435,-

1 års praksis 131,65/ 32,91 987,38 256.717,50

145,65/ 36,41 1.092,38 284.017,50

2 års praksis 135,15/ 33,79 1.013,63 263.542,50

148,15 /37,04 1.111,13 288.892,50

4 års praksis 143,95 /35,99 1.079,63 280.702,50

156,95/ 39,15 1.177,13 306.052,50

6 års praksis 150/ 37,50 1.125,- 292.500,-

162/ 40,50 1.215,- 315.900,-

8 års praksis 154,95/ 38,74 1.162,13 302.152,50

166,95/ 41,74 1.252,13 325.552,50

Lønnstariffer, minstelønnssatser Fra 1.april 2014. Kirsti Skog

Arbeid på lørdager – helge/ helligdagstillegg

Helgetillegget utbetales fra lørdag kl. 13.00 og alle søndager/ helligdager kl. 24.00 med 25 % tillegg pr. arbeidet time. Mellom kl. 1300 og 2400 jul- og nyttårsaften. Mellom kl. 0000 og 2400 på bevegelige helligdager og 1. mai og 17. mai. Delt dag: kr. 2,50 pr. time Avløsere: Den alminnelige arbeidstid pr. uke er 37,5 timer, 1 dag er 7,5 timer, pr. mnd. 162,5 timer. Arbeidstida skal være effektiv, matpauser og kjøring kommer utenom. Utenlandsk arbeidskraft: Følger minstelønnstariffen. Ingen skal lønnes under tariffen, da dette er en minstelønnstariff. Lønningsdager Lønningsdag er den 15. i. hver måned, og vi må ha timelistene innen den 5. i hver måned. Vi må ha personnummer og kontonummer. Og gjerne e-post adresse Alle avløsere som blir lønnet gjennom Landbruk Nord er forsikret for yrkesskade og ansvar.

15


Møkk er fremdeles bondens gull! Husdyrgjødsel inneholder viktige næringsstoffer som plantene trenger. Innholdet av næring kan variere fra år til år, blant annet etter gjødsling, fôring og vanninnblanding. Det viser seg likevel at innholdet varier mest fra gård til gård. I tillegg tilfører husdyrgjødsla organisk materiale til jorda. Ellen Reiersen

Næringsinnholdet har forandret seg Den gamle normen for innhold av næringsstoffer i husdyrgjødsel er fra 1993. Siden den gang har både gjødsling og fôring forandret seg. Siden næringsinnholdet i husdyrgjødsla varierer blant annet med disse faktorene, tok Bioforsk og Landbruksrådgivinga i årene 2006-2011 ut ca 350 husdyrgjødselprøver for analyse. Halv-parten av prøvene var fra storfe, resten fra sau, svin og fjørfe. Det ble ikke tatt så mange prøver fra Nord-Norge, men resultatet kan kort oppsum-meres slik: For storfegjødsel lå gjennomsnittsinnholdet av nitrogen likt med gammel norm, fosforinnholdet lå vel 10 % under, og kaliuminnholdet lå 28 % over gammel norm.

I sauegjødsla var det ca 10 % mindre nitrogen, 6 % mindre fosfor og bortimot 60 % mindre kalium enn gammel norm. Det var ikke tatt prøver av blaut geitgjødsel, men prøver som Landbruk Nord har tatt i årene 1996 til 2005 viste at total-nitrogeninnholdet lå på 3,6 %, fosforinnholdet på 0,89 % og kaliuminnholdet på 2,57 %. Tørrstoff-prosenten lå i snitt på 8,7 %. I Skifteplan (gjødslingsplanleggingsprogrammet) opereres det med 3,7 % totalnitrogen, 0,9 kg fosfor og 2,4 kg kalium pr tonn ved 8 % tørrstoff i geitgjødsel. Altså størst forskjell i kaliuminnhold.

Tabellen viser et utdrag av gjennomsnittsverdier for tørrstoffprosent og innhold av plantenæringsstoff (kg per tonn) i husdyrgjødsel, 2006-2011. (Kilde: Bioforsk Rapport 7 (24) 2012).

Ei god blautgjødselvogn er god å ha. Også når bøndene aksjonerer mot årets jordbruksoppgjør, her på Storslett, 15. mai 2014. Foto: Ellen Reiersen.

Målt tørrstoff

%

Total- nitrogen kg/tonn

Fosfor kg/tonn

Kalium kg/tonn

Melkeku 6,2 3,1 0,48 3,4 Ammeku, talle 38,4 1,3 0,27 1,5 Sau, blaut 12 5,5 1,13 6,3 Sau, talle 28 3,0 0,95 5,8 Høns 59,7 18,8 8,1 10,3

16


Økonomisk gevinst Sprer du husdyrgjødsla over det meste av arealet, er det gode penger å spare. Et veldig grovt regneeksempel, der bare selve utgiftene til innkjøp av mineralgjødsel er tatt med, viser at 50 kg fullgjødsel 22-2-12 på 100 daa koster tett innpå 2000 kr (tall fra Skifteplan). 55 kg 18-3-15 pr daa, kommer på vel 2250 kr totalt på 100 daa. Sprer du 3 tonn blaut storfegjødsel og 25 kg OPTI-NS 27-0-0(4S) vil kostnadene til innkjøpt gjødsel komme på bare bortimot 800 kr pr 100 daa, det vil si under halvparten av kostnadene ved å bruke bare fullgjødsel. Frakt er ikke tatt med, men forholdet vil bli omtrent det samme. Når vi lager gjødslingsplaner ser vi ofte flere tusen kroner forskjell på innkjøpslista på bruk som utnytter husdyrgjødsla maksimalt og de som ikke gjør det. Sparer kalk Utnytter du husdyrgjødsla maksimalt, vil forsuringsprosessen i jorda gå langsommere. Mineralgjødsel vil forsure jorda ved at det frigjøres H+-ioner når gjødsla omdannes og tas opp av plantene. Jo mer mineralgjødsel, jo flere H+-ioner og desto surere blir jorda. Men, kutter du ut mineralgjødsla får du jo heller ikke den avlinga du må ha… Men ikke like enkelt for alle.. For de som har myrjord som tørker seint opp, kan det være en løsning å spre møkka der etter første slått. Da er jorda tørket bedre opp, og ikke så utsatt for kjøreskader som på våren. For mange sauebønder blir også våren travel nok, med lamming og utslipp av dyr på beite. Sprer man møkka på enga seint på høsten, uten nedmolding, vil det ofte være bare fosforet igjen til våren, og litt av kaliumet… For å få utnytta næringsstoffene i møkka best, er det derfor bedre å kjøre møkka på arealer som likevel skal pløyes eller er pløyd, og pløye/molde ned møkka raskt, helst innen 2-3 timer. Gjødselprøve En gjødselprøve kan gi deg en nyttig pekepinn om hvordan næringsinnholdet i husdyrgjødsla er på din gård. Ønsker du å ta en prøve, bør den tas etter ei god omrøring, og omtrent når du er midt i kjøringa (dvs midt i møkkakjelleren!).

Bruk ei halvliters brusflaske og frys ned prøven. Merk den godt og send den inn til for eks Eurofins for analyse. Innsending på mandag eller tirsdag. En analyse koster ca 1000 kr. Det anbefales å spre husdyrgjødsla først så snart det er kjørbart, og mineralgjødsla etterpå. Landbruk Nord gir gjerne råd om prøvetaking og kan hjelpe deg hvis du er usikker på hvordan det gjøres.

Kilder: Bioforsk Rapport 7 (24) 2012. Utnytt møkka maksimalt. Nytt fra Landbruks-rådgivinga nummer 1, 2014. Østlandet. Husdyrgjødsel i Troms. Skriv av Troms Landbruksrådgiving og Nord-Troms Forsøksring, 2005.

Ungdyr på beite Foto. Natalia Nemytova

Ensileringsmidler gir: 1. Mindre tap av tørrstoffEnsil stopper grasets forbruk av næring.

2. Rask pH-senking uten forbruk av sukkerForsøk viser at Ensil bevarer 105 av 140 gram sukker i graset.

3. Økt grovfôropptakGraskonservering med Ensil senker pH. Mindre organiske syrer i graset gir bedre smakelighet.

4. Redusert forbruk av proteinEnsil sikrer rask pH-senking - proteinet i graset bevares.

5. Redusert etanolinnholdPropionsyre reduserer faren for etanolgjæring. Etanol i grovfôret kan gi smaksfeil på melk. Ensil Pluss inneholder propionsyre.

6. Mindre fare for sporerEnsil sikrer rask pH-senking, og forholdene for sporer blir vanskelige. Kofasil knekker sporer direkte.

7. Redusert/utsatt varmgangEnsil Pluss eller Kofasil Ultra forsinker naturens nedbrytingsprosess.

8. Bedre hygienisk kvalitetEnsil Pluss eller Kofasil Ultra reduserer faren for mugg, botulisme og listeriose.

www.felleskjopet.no

8 fordelerved bruk av ensileringsmidler

18


Ny faremerking på plantevernmidler

Kilde: www.mattilsynet.no

19


VIPS er en varslingstjeneste som gir informasjon om fare for angrep og skader av sykdommer, skadedyr og ugras i de viktigste jord– og hagebrukskulturene. Informasjonen er gratis tilgjengelig på internett via mobiltelefon, pc og nettbrett.

Værdata for landbruket LMT er et prosjekt i Bioforsk, og har som hovedoppgave å skaffe metrologiske data for varslingstjenester og forskning fra de viktigste jord– og hagebruksdistrikt i landet.

VIPS - Varsling Innen PlanteSkadegjørere

LandbruksMeterologisk Tjeneste—LMT

Brosjyrene finner du også hos Landbruk Nord. Landbruk Nord har værstasjon hos Olav Grundnes i Målselv kommune, samt VIPS varsling.

Mer info finner du på: www.vips-landbruk.no

Mer info finner du på: imt.bioforsk.no

Avlingsverdi

Avlingsverdi er summen av avlingsmengde og avlings-kvalitet. Valg av gjødseltype påvirker avlingsverdien og dermed totaløkonomien på gården.

Aktuelle gjødseltyper til gras, enten alene eller i kombinasjon med husdyrgjødsel:

Med mineralgjødsel fra Yara får du gjødsel med balansert innhold av næringstoffer, tilpasset norsk landbruk. Du er sikret høy leveringsdyktighet, produktkvalitet og gode spredeegenskaper.

Yara er eneste produsent med klimagaranti, og garanterer mindre enn 3,6 kg CO2-ekv. pr. kg N.

Kontakt din forhandler av Yara-gjødsel.

Scan kode med smarttelefon for mer informasjon om mineralgjødsel og avlingsverdi og Yaras øvrige gjødselsortiment. www.yara.no

• YaraMila® Fullgjødsel® 25-2-6• YaraMila® Fullgjødsel® 22-2-12

•Høyt svovelinnhold som er viktig for avlingsnivå og kvalitet•Balansegjødsling med kalium, kalsium, magnesium

og bor for optimal avling og god dyrehelse•Ikke mer fosfor enn nødvendig. P-innhold godt

tilpasset grasdyrking

• OPTI-NK™ 22-0-12 (3S + Se)

• OPTI-NS™ 27-0-0 (4S)

21


Skibotn i Storfjord er bl.a. kjent for at det har vært en betydelig aktivitet innen sauenæringa opp gjennom årene. Selv om næringa har slitt med tap av sau på beite på grunn av rovdyr, er det fremdeles noen få som satser friskt for å opprettholde sauetallet i kommunen. Stedet er også et yndet ferieområde siden det er lite nedbør og tidlig vår i forhold til mange andre steder i fylket. En av landets beste camping-plasser kan skibotsværingene også skryte av. Men så var det det med skogens konge da.

Svein Eriksen, som er pensjonert toller og nå driver med produksjon av høy, har i løpet av året hatt mange møter med elg på innmarka. Men synet som møtte Svein en dag han var for å se til jordene sine, er vel ikke dagligdags? Flere elger lå på kne å beita på eng som overhodet ikke hadde begynt å spire. Hva som var så fristende er ikke så godt å si, men tydelig vis fant dyrene både smak og mineraler i det tørre graset. Artig i alle fall og kunne dele dette spesielle bildet med leserne.

Elg som beiter på innmark Foto: Svein Eriksen

TROMS fylkeskommune

ROMSSA fylkkasuohkan

Informasjon om Troms fylkeskommune på: www.tromsfylke.no

Senja videregående skole/Troms landbruksfaglige senterØke kompetansen i hele landbruksnæringa ved å tilbytilrettelagte aktiviteter for læring i et brukerstyrt marked ogved å være møteplass for alle med tilknytning til næringa.

Vi tilrettelegger for kurs, seminarer og etterutdanning forvoksne. Utdanningen gjennomføres i nært samarbeid medandre aktører tilknyttet næringen.

For nærmere opplysninger kontakt: Oddny: tlf 907 47 636, e-post: [email protected]: tlf 901 13 767, e-post: [email protected]

Besøk også vår hjemmeside: www.fagsenter.no

frantz.n

o

22


I fjøs med melkerobot plasseres avdelingen "bak" roboten og med fri tilgang til den. Roboten melker dermed to dyregrupper uavhengig av hverandre; hovedgruppa av kyr foran roboten og en mindre gruppe som beveger seg i en egen slynge bak roboten. Egne velferdsavdelinger ble først vanlige i store kufjøs med melkestall i utlandet. Hos oss har disse avdelingene i fjøs med melkestall gjerne bestått av en ventebinge med liggebåser og en behandlingsbinge pr. 25. ku.

Nå ønsker en å samle flere funksjoner i en velferdsavdeling. Tilsyn, sykdomsbehandling, tilvenning av kviger til melking, kalving inkludert skjerming før og restitusjon etter er funksjoner mange ønsker å samle. Ved å plassere sinkyrne inntil velferdsavdelingen uten at sinkyrne får tilgang til robot/melkestall, får man en mer fleksibel løsning i mindre besetninger.

Velferdsavdeling Mange ønsker å få vurdert velferdsavdelinger i sine kufjøs. Velferdsavdelingen er en mindre avdeling i fjøset der dyr som trenger særlig oppmerksomhet får plass. Løsningen letter bondens hverdag ved at krevende funksjoner samles.

Svein Johnsen

Velferdsavdeling i fjøs for 50 melkekyr. Hovedløsdriften til venstre for melkerobot. (Plan og tegning Landbruk Nord /SJ)

23


Velferdsavdelingene brukes litt ulikt. Noen tar kyrne inn i avdelingen 2-3 uker før kalving og lar kyrne restituere seg en stund etter kalving før de slippes ut i den store flokken. Dyr som skal venne seg til roboten tas inn i avdelingen for spesiell oppfølging og får å være skjermet fra forstyrrende dyr. Syke dyr og dyr som skal utrangeres kan ledes via velferdsavdeling til behandlingsbinge og evt. utlastingsområde. Dersom sinkuavdeling ligger inntil velferdsavdelingen kan en også avsine kyr her. Enkelte framhever at det er lettere å være i forkant med behandling, justering av melke-frekvens eller andre tiltak før problemer får utvikle seg. Tilvenning av kviger i velferdsavdeling synes å være mer effektivt samtidig som melkingen i hovedflokken forstyrres mindre. Plass for høydrektige dyr, kalvingsbinger og spekalvbokser kan med fordel plasseres i velferdsavdelingen. Dermed reduseres avstandene dyra flyttes over samtidig som hendelser som krever særlig oppmerksomhet skjer i et oversiktlig område i fjøset. I norske løsdriftsfjøs skjer 35-40% av kalvingene i flokken sammen med andre dyr. Det er vesentlig flere dødfødsler ute i løsdriften enn i kalvingsbingene.

(Olav Østerås, [email protected] i Norks Landbruk) I skjermede omgivelser er det lettere å forebygge sykdom og stress slik at både kalven og kua får en bedre start etter fødselen. Klauvskjæring bør utfører i tilrettelagte ganger i løsdriften og ikke i velferdsavdelingen for å redusere trafikk, støy og trekk som ofte følger med klauvskjæring. Vi har foreløpig lite erfaring med hvor mange liggebåser det bør være i en velferdsavdeling. Noen antyder 10% av antall årskyr, andre mener det bør være flere. Avdelingen krever litt mer plass enn systemet med ventebinge. I mindre besetninger vil det ikke være egen kraftfôrautomat i velferdsavdelingen. Tilrettelegging for kraftfôrtildeling utover melkerobotens tildeling er derfor nødvendig. Ta gjerne kontakt om du ønsker utkast til løsninger for ditt fjøs.

Husk å kalke!

Jorda trenger kalk for å gi den beste avkastningen

Ta kontakt med nærmeste gjødselforhandler eller entreprenør Stig Are Rydningen tlf. 902 05 555

Følg oss på Facebook

Med deg på vårt Nyhetsbrev og få oppdaterte nyheter rett til din e-post:

www.kalk.no/Selskapsnytt

Documents

Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014...3 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2014 Småplukk! Du som skal bruke avløsertilskuddet på familieavløsing/intern arbeidshjelp - kan