Nr. 3 2012 NæriNg – i Nord

– Av og for Nord-Norge

Nord-Norges største NæriNgsmagasiN

TOTAL DISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIfTER

I NORD-NORGE Opplag: 24.000 – www.nin.no

2 Nr. 3, 2012

Nord-Norge er naturressursenes landsdel, og Nordområdene burde derfor være regjeringens satsningsområde nummer 1, både når det gjelder næringsutvikling og samferdsel.

Nord-Norge er naturressursenes landsdel, og Nordområdene burde derfor være regjeringens satsningsområde nummer 1,

både når det gjelder næringsutvikling og samferdsel.

I følge Konjunkturbarometeret for Nord-Norge utgjør sysselsettingen i industri og bergverk 8% av totalsysselsettingen i Nord-Norge, noe som er litt under andelen i landet samlet sett. Bergverk- og mineralindustrien er økende i Nordområdene. Naturstein, nefelin, kalkstein, olivin og kvarts er blant råvarene områdene er rike på. Malmindustrien i Norge, Sverige og Finland står bak virksomheter som sysselsetter mange mennesker på de ulike sidene av landegrensene, og bidrar også til å binde landene sammen som følge av transport og utskiping.

I dette rike området har vi i Northland valgt å etablere oss. Denne høsten starter vi første produksjon av høykvalitets jernmalm i Kaunisvaara i Nord-Sverige, som vi vil bringe til markedet via bruk av den svenske Malmbanan og den norske Ofotbanen. I Narvik har vi etablert oss med egen utskipingskai på Fagerneskaia, hvor den første båten skal gå fra kai tidlig på nyåret.

Fra vårt ståsted er forbindelsen mellom Nord-Sverige og Narvik en avgjørende faktor: Rike forekomster av jernmalm,

gode transportlinjer og isfri havn med tilknytning til verdenshavene. Vi er ikke alene om å se dette, noe som vises gjennom at det er flere store aktører som opererer i samme nisje, og som er opptatt av de samme rammebetingelsene. For næringslivet i Nord-Norge er dette en styrke, fordi det viser vekstpotensialet som ligger i regionen og innenfor mineral- og bergverksindustrien.

Likevel så er det også slik at det som i utgangspunktet er gode, naturgitte betingelser for næringsvirksomhet, vekst og sysselsetting, har med seg enkelte begrensninger. Ett forhold er opplagt knyttet til miljø. Utslipp og deponering må håndteres på en ryddig og riktig måte, og vi ser ofte tilløp til store diskusjoner om dette når nye utslippstillatelser skal gis. Etter min mening er dette noe vi i industrien kan snu til noe positivt: Vi må ta et stadig sterkere ansvar for miljødimensjonene i vår næringsvirksomhet, og vise hvordan vi kan forvalte vårt samfunnsansvar på en måte som bidrar til vekst, sysselsetting og bosetting innenfor rammen av et bærekraftig miljø. Mange vil her mene at vi allerede gjør en god jobb, men i takt med stadig økende krav er dette noe vi alltid kan og skal bli bedre på.

Et annet forhold, som i mindre grad er overlatt til oss selv å bli bedre på, er transport og kommunikasjon. Da vi åpnet virksomhet i Nord-Sverige var forbindelsen med jernbane

til Narvik en helt avgjørende faktor. Slik er det for alle i vår industri, enten vi skal frakte våre produkter over jernbane eller vei. Som næring er vi i hovedsak eksportrettet, varene våre skal ut på et internasjonalt marked, og derfor vil nettopp samferdselsutvikling være avgjørende for våre muligheter til å sikre vekst og sysselsetting.

Her påligger det sentrale myndigheter et særlig ansvar i å følge opp festtaler avgitt i forbindelse med Nordområdestrategiene med konkrete planer for hvordan vi kan få et moderne og fremtidsrettet samferdselsnettverk i Nord-Norge. Det er dette som skal bidra til at landsdelen ikke skal være avhengig av almisser. Fra min og Northlands side vil en utvikling av Ofotbanen stå høyt på prioriteringslisten, og for næringsfellesskapet som helhet vil en samlet satsning på samferdsel være en viktig forutsetning for vekst og sysselsetting. Vi sitter alle sammen i samme båt. Da må vi også sørge for å ro i samme retning. n

Anders Hvide Styreleder i Northland

«Fra vårt ståsted er forbindelsen mellom Nord-Sverige og Narvik en avgjørende faktor»

Mineralrik framtid

Nr. 3, 2012 3

4 Nr. 3, 2012

tenk frem. tenk sammen.tenk videre...Bærekraftig samfunnsutvikling krever både lokalkunnskap og fremtidsrettede løsninger. Mineralleting i nordområdene berører mange hensyn. Med erfaring fra prosjekter i Norge, Sverige, Finland og Grønland har vi kompetanse til å håndtere helheten både for oppdragsgiveren, miljøet og lokalsamfunnet. Ta kontakt med oss i Tromsø på 77 75 20 00 for å høre mer.

www.raMBoll.No

Bild

e: L

ars

Åke

An

der

sen

, fri

foto

.no

Nr. 3, 2012 5

En næring i vekstI løpet av de siste 5-10 årene har det vært en formidabel etterspørsel etter metaller og mineraler blant annet fra vekstøkonomier som Kina og India. Dette har resultert i høye priser spesielt på metaller, og økende interesse for å finne og utvikle nye mineralressurser, også her oppe.

Likevel inneholdt statsbudsjettet lite nytt om den etterlengtede mineralstrategien i nord. Det gjør det vanskelig for bransjen på flere måter.

Så lenge regjeringa somler med denne viktige strategiplanen, vil blant annet oljebransjen fortsatt være førstevalget til geologistudenter og bygningsingeniører.

Mange investorer sitter også på gjerdet inntil klarere retningslinjer er gitt.

For å kunne jobbe frem bransjens sak i flere av disse viktige spørsmålene har næringen samlet seg i nord.

Tidligere i år ble Mineralklynge nord plukket ut som en av sju nye næringsklynger som får status som Arenaprosjekt.

Bedrifter må delta på den internasjonale konkurransearenaen for å kunne overleve i framtida. Mulighetene er ofte større når bedriftene samarbeider i klynger og nettverk om innovasjon, kompetanseutvikling og internasjonalisering.

Ved siden av bergverk og mineraler, har vi i denne utgaven av Næring – i nord, satt fokus på Saltenregionens mangfoldige næringsliv, og vi har slått av en prat med den stadig mer populære ungdomspolitikeren Sandra Borch.

God lesning.

leder

n Ansvarlig redaktør: Michael Ulriksen, telefon 911 18 493

n Markedsansvarlig: Tor Erling Njålla, telefon 977 89 477

n Opplag: 24.000

Førstesidefoto: LNS

n Grafisk design og produksjon: David A. Erichsen, telefon 970 35 284 www.daesign.no

n Distribueres med Posten Norge AS til alle registrerte foretak i Nordland, Troms og Finnmark.

n www.nin.no

Nr. 3 2012 NæriNg – i Nord

– Av og for Nord-Norge

innhold

47 Portrett av Sandra Borch

50Næringslivet i Salten

110Bedriftsfor. bundet 20 år

«Optimismen som næringen kjenner på har også smittet over til samfunnet»

16Bergverk og mineraler

Michael Ulriksen

n Ansvarlig redaktør

6 Nr. 3, 2012

Når et næringsbygg føres opp eller gjennomgår en større rehabilitering,

er det ofte et problem at de ulike leverandørene av de tekniske

installasjonene ikke prater tilstrekkelig sammen, sier direktør for YIT Nord-Norge,

Tom E. Kristiansen. Dette problemet har YIT løst ved å samle

alt under et tak. YIT har gjennom en årrekke levert

totaltekniske løsninger til et betydelig antall næringsbygg. Filosofien går blant annet ut på utstrakt bruk av behovsstyring av tekniske installasjoner. Dette har de blant annet løst gjennom sin egenutviklede og patenterte KlimaTak-teknologi.

Teknisk moTorvei

– Med KlimaTak installerer vi byggets tekniske motorvei. Her samler vi ventilasjon, data, el, tele, sprinkelanlegg og sentralstøvsuger i en og samme føringsvei i taket, forklarer avdelingssjef ved Bodøkontoret Remi A. Wågan.

En av suksessfaktorene ligger i systemets

evne til å tilpasse ulike innstillinger til hvert enkelt rom i bygget.

– Erfaringsmessig vet vi at det til en hver tid finnes rom og kontorer i et bygg som ikke er i bruk. Ved å ha mulighet til å velge for eksempel varme og ventilasjonsinnstillinger for alle rom , kan man minimere energibruken i de rommene som ikke er i bruk, noe som vil være både energieffektivt og kostnadsbesparende, informerer Wågan videre.

Systemet tilpasses dessuten byggets moduler, noe som gjør det enkelt å flytte, fjerne eller sette opp.

GodT innemiljø = økT produkTiviTeT

Godt arbeidsmiljø gir betydelig produktivitetsøkning. 25 % av produktiviteten er innemiljøstyrt. Dette er dokumentert gjennom et forskningsprosjekt som YIT har vært med å finansiere. For leietakere vil det derfor være svært lønnsomt å investere i gode bygg med moderne tekniske installasjoner.

– Med moderne, integrerte løsninger for ventilasjon, temperaturregulering, lys og andre installasjoner vil man derfor kunne oppnå både økte leieinntekter og lavere driftsutgifter. I tillegg til at bygg med slike installasjoner er mer attraktive på eiendomsmarkedet, informerer Wågan.

I dag teller lønningslistene hos YIT i Bodø 120 medarbeidere. Og det er plass til flere.

– Til tross for at vi er blitt en stor

organisasjon, er det fortsatt en utfordring og få rekruttert nok folk.

YIT i Nord-Norge omfatter 430 medarbeidere i byene Hammerfest, Tromsø, Finnsnes, Harstad, Bodø, Fauske, Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Vi leverer prosjekter og service innen leveranseområdene elektro, klima, rør, kjøling, ventilasjon, energiøkonomisering, automasjon, sikkerhet/brannvarsling, AV og telecom. n

Alt under samme tak

Som eneste aktør i landsdelen med alle tekniske fag samlet under samme tak, skreddersyr YIT i Bodø energieffektive løsninger til alle typer private og offentlige næringsbygg.

www.yit.no

Foto

: Tom

my

And

reas

sen

FV. Avdelingsleder service Kjetil Brendeford, avdelingssjef Bodø Remi Wågan og distrikt-direktør Tom E. Kristiansen.

Nr. 3, 2012 7

66

Vi er stolt av alle de spennende prosjekter vi er med å realisere i Bodø og Fauske.

Vårt klare mål er å være våre kunders førstevalg.Dette ved å tilby skreddersydde løsninger, og rett kvalitet til rett tid.

Våre fagområder:

■ Elektro■ Ventilasjon■ Rør■ Audiovisuelle løsninger■ Nødlys■ Sikkerhet (adgangskontroll, innbruddsalarmanlegg, kameraovervåkning).

■ Kjøling■ Nødstrøm■ IKT■ Automasjon■ Brannvarsling■ Telecom■ Sprinkler■ Varmepumper

Ta kontakt med:Leif Mikalsen på tlf. 481 68 128 nærmere informasjon.

Together we can do it.

Dittførste-valg!

LUFTFARTSTILSYNET - ALT AV TEKNISKE INSTALLASJONER

MOLOVEIEN 4 - ALT AV TEKNISKE INSTALLASJONER

KULTURKVARTALET - RØR OG VENTILASJON

CITY NORD - VENTILASJON

MEDIEGÅRDEN - ALT AV TENISKE INSTALLASJONER

FORSVARET I BODØ - ELEKTRO, VENTILASJON OG ANDRE TEKNISKE FAG

Gidsken Jakobsens Vei 22, 8008 Bodø - Telefon: 75 55 11 00 - Epost: bodo@yit.noPostveien 2, 8200 Fauske. Telefon 75 55 11 00 - Epost: fauske@yit.no

DES

IGN

: BO

DØ

NU

Together we can do it

Mediegården - alt av tekniske installasjoner

8 Nr. 3, 2012

De mange regnskapsførerne er vant til å holde kontroll på tall.

Som en del av Norges største regnskapsbyråkjede kan

tallknuserne fra Narvik tilby det ypperste av kompetanse i faget.

– Vi har tett samarbeid med de andre kontorene i kjeden, og samspillet oss imellom gjør oss til en komplett leverandør av regnskapstjenester og rådgivning til alle bransjer, forklarer eier og daglig leder Rolf Morten Karlsen.

Å være imøtekomne og fleksible er noe de alltid har etterstrebet.

Om kundene ønsker det tar de gjerne plass i deres interne administrasjon, og

regnskapsførerne jobber ofte ute hos kundene.

Helt siden oppstarten av dagens Narvik-kontor, har eierskapet vært lokalt og man har kunnet styre i takt med lokale etterspørsler og behov.

Det har ført til en jevn vekst hele veien, og har resultert i at lønningslistene i dag teller 17 ansatte. Men det skal holdes styr på mer enn bare tall for å få arbeidshverdagen til å gå i hop.

Det skal holdes orden på datasystemer, kantina skal vaskes og klargjøres før hver lunsj, kundenes post skal hentes og de som kontakter regnskapsbyrået skal møtes av blide mennesker både på telefonen og bak skranken.

– Felles for dem er at de alle er like viktige ingredienser i limet som holder bedriften i hop, sier Karlsen.

– Det er helt avgjørende for folks trivsel på jobb, at de føler seg behøvd, sett, forstått og respekter, uansett hvilken oppgave de har i bedriften.

Det er et fokus vi ønsker å ha i Økonor, legger han til.

– Ved å fortsatt sette pris på hverandre og de ulike jobbene vi gjør internt, skal vi vokse videre og posisjonere oss ytterligere i markedet.

Sammen skal vi fortsatt være kundens hverdagshelt og konkurrentens forbilde, avslutter Karlsen. n

Hos Økonor i Narvik handler hverdagen mye om plusser og minuser.

Kontroll på tall

AccouNtor Group

Nr. 3, 2012 9

Rolf Morten Karlsen, 47Med unntak av to små år, har Rolf Morten Karlsen tilbragt hele sitt yrkesaktive liv i et og samme regnskapsbyrå. I dag er han eier og daglig leder.

Å jobbe som regnskapsfører krever i perioder mye, og Rolf Morten fikk tidlig et ønske om eierandeler i firmaet han viet så mye av tiden sin til.

I dag kan han se tilbake på 26 berikende år, hvor gode relasjoner til kunder og flotte kameratslige forhold til kollegaene har spilt, og fortsatt spiller en viktig rolle for å trives gjennom arbeidshverdagen, og som motivasjonsfaktor til å fortsette.

Når han skal senke skuldrene tar han med seg kona, bikkja og fiskestanga til leiligheta på Riksgränsen.

– Vi tilbringer så mye tid som mulig oppe i fjellheimen, og plassen er blitt det naturlige samlingspunktet for hele familien, forteller Karlsen.

Tom Robert Johansen, 41Også Tom Robert kan vise til lang fartstid i samme selskap. Etter å ha startet på avdelingskontoret i Bjerkvik, fikk han etter hvert fast kontorplass ved Økonors Narvikkontor.

Helt siden han fikk de første nære kunderelasjonene, har Tom Robert ønsket å sette seg helt og holdent inn i hverdagen til de ulike kundene. På den måten blir han en naturlig sparringspartner også i spørsmål og problemstillinger som ligger på utsiden av tradisjonelle regnskapsføringsoppgaver.

Når han er ute av korridorene på jobb, er han prisgitt å følge opp 3 aktive barn.

Som tidligere aktiv fotballspiller er det ekstra stas og følge eldstesønnen som nettopp har startet med idretten han selv er så fasinert av.

Men etter tre akiliesbrudd har han selv lagt skoene på hylla, og bruker i stedet energien på sidelinja som ivrig fotballpappa.

Torgun Utheim, 61Til tross for flere tiår i bransjen gleder Torgun seg fortsatt til å gå på jobb . Etter 21 hos regnskapsfirmaet i Sentrumsgården, har kunderelasjonene blitt mange og nære.

Kontakten med disse er avgjørende for trivselen som regnskapsfører. Det samme er det gode og lystige samholdet i bedriften.

– Vi er mange som har vært her lenge, så vi kjenner hverandre godt, sier hun.

Over flere år har hun og de andre jentene på kontoret gjennomført kollegaturer i fjellheimen i nærområdet.

– De båndene man knytter i sånne anledninger er noe helt annet enn hva som er mulig å få til på jobb, legger hun til.

Også Torgun er opptatt av friluftsliv. Når hun ikke er ute å reiser, trives hun godt på hytta i Håkvikdalen sør for Narvik.

Lisbeth Forselv, 50Lisbeth har tilbragt 15 år av sitt yrkesaktive liv hos Økonor. Som teamleder og nestleder handler hverdagen hennes om mer enn tradisjonelle regnskaps-oppgaver.

Når Rolf Morten er borte tar hun en del av hans oppgaver når det gjelder personal og det administrative.

Det gode arbeidsmiljøet og den kontinuerlig læringsfasen man er i, er faktorer som gjør arbeidshverdagen hennes begivenhetsrik og interessant.

Det høye aktivitetsnivået på jobb, tar hun også meg seg på fritiden. I løpet av uken blir det flere ulike sal-timer på helsestudio, og hun får også tid til fjell- og toppturer.

Det gamle huset deres på Helligvær ute i havgapet utenfor Bodø, er blitt en fritidsperle og en yndet familieplass.

Hær tilbringes store deler av sommeren. Når dagene ikke går med til flikking på huset, tilbringes de om bord i båten, tøffende i den fantastiske skjærgården i området rundt sommerhuset.

Robin Jenssen, 42.I motsetning til mange av de andre har Robin kort fartstid hos Økonor. Etter 17 år som revisor, valgte han i fjor å bytte til Økonor.

Gjennom sitt tidligere arbeid, hadde han dannet seg et godt inntrykk av regnskapsbyrået, og trives i dag som autorisert regnskapsfører i bedriften.

Også Robin trekker frem det gode arbeidsmiljøet som en viktig trivselsfaktor, sammen med den store takhøyden blant de ansatte.

At arbeidsdagene er allsidige ingen dager like, er også et stort pluss.

Når Robin ikke sitter fordypet tall og fakturaer, tilbringer han mye av sin fritid ute i naturen med kameraet på slep.

Gjennom mange år har han funnet den ultimate roen ute blant fugler og dyr.

Alt fra ulv og bjørn i Finland til isbjørn og hvalross på Svalbard, er havnet på minnebrikkene hans, og hobbyen har også ført til at Robin har startet sitt eget enkeltmannsforetak, hvor han selger bilder og artikler fra sine mange turer.

Den utstrakte hobbyen har i tillegg gitt han sølv og bronsje i NM i naturfoto.

Rita Eliassen, 47.Da sønnen til Rita var to år begynte hun å jobbe for Økonor i Narvik. I dag er gutten hennes fylt 18, og 16 år i samme selskap er fløyet forbi.

For Rita er den konstante læringsprosessen et interessant aspekt ved jobben.

– Både bransjen og vi som regnskapsførere er i kontinuerlig utvikling, forteller hun.

I løpet året håper hun på å få sin autorisasjon. Hun ønsker å trekke frem en særdeles forståelsesfull arbeidsgiver som har gitt henne rom og tid til å tenke på dette midt oppe i en hektisk arbeidshverdag.

Som mangeårig speider trives Rita best med en tung sekk på ryggen og fjell og vidder i horisonten.

Gjerne sammen med hunden sin, en wheaten terrier.

Hytta på Veggfjellet nord for Narvik blir også flittig brukt, både som avslapningssted, og som base for ulike turer i den nærliggende fjellheimen.

10 Nr. 3, 2012

tidligere i høst gjennomførte de den offisielle åpningen av Storå kraftverk i Tysfjord, et av fem småkraftverk som ble satt i drift i år. I 2013 står tre nye for

tur. I et fantastisk høstvær kunne utbyggings-direktør i Fjellkraft, Børge Klingan, tidligere i høst åpne og innlemme enda et småkraftverk i selskapets allerede imponerende portefølje.

I sin tale benytett Klingan anledningen til å fortelle om Fjellkrafts aktiviteter og utbyggingsplaner- både i Tysfjord og ellers, og om nasjonale mål for utbygging av mer fornybar energi. Ordføreren i Tysfjord, Tor Asgeir Johansen, la på sin side vekt på viktigheten av utbyggingen av fornybar energi i distriktene.

– Vann og vind til fornybar energi er en type ressurser som kan skape verdier for storsamfunnet samtidig som det skaper aktivitet og inntekt for bygdekommunene i landet, mente han. Dette ønsker Tysfjord å bidra mer til framover.

Men han la også vekt på behovet for å

finne en balanse mellom vern og bruk av naturressursene før han trykket på knappen og startet kraftverket.

For Nordkraft ble dette nok et eksempel på konsernets gjennomføringskraft.

BeTydeliGe invesTerinGer

Storå kraftverk er et lite småkraftverk, med en forventet årsproduksjon på 4,5 GwH (millioner kilowattimer). Det tilsvarer strømforbruket til 225 husstander og kan erstatte utslipp av 3 600 tonn CO2. Pr. dags dato har Fjellkraft åtte ulike kraftverk i drift, mens syv er under bygging. Tre i startfasen, og fire snart klar for drift. Ytterligere 16 kraftverk har fått godkjent konsesjon, og 130 nye vannkraftverk er under planlegging. Og aktiviteten er høyest i nord.

Mellom 2004 og 2010 gjennomførte Nordkraft med datterselskaper investeringer for 543 millioner kroner.

25 prosent av investeringene i denne perioden ble utført av regionale leverandører.

– Dette er en noe høyere lokal andel enn andre sammenlignbare bedrifter, sier informasjonsrådgiver Vigdis Bogholm, og viser til samfunnsregnskapet for Nordkraft, utarbeidet av Universitetet i Nordland i 2011.

Og selskapet har allerede flere nye store innvesteringer på blokka.

Frem mot 2020 forventes det at kraftkonser-net gjør innvesteringer på opp mot 3 milliarder, og da er de store vindkraftplanene holdt utenfor.

– Ikke bare gjennomfører vi kraftutbygginger, men vår virksomhet gir ringvirkninger langt utover bidraget til fornybar energi, sier hun og presiserer.

– Aktiviteten til Nordkraft skaper direkte og indirekte mellom 600 og 700 årsverk i privat og offentlig sektor. I tillegg kommer investeringene.

Selv har konsernets administrasjon vokst

Grønn energiskaper – med gjennomføringskraft

Gjennom datterselskapet Fjellkraft er Nordkraft nest størst på småkraft i Norge.

«Nordkraft skaper direkte og indirekte mellom 600 og 700 årsverk»

FV. Torbjørn Torgnes og Erik Indahl.

Nr. 3, 2012 11

Etter store investeringer og langsiktig arbeid, kunne Nordkraft Vind tidligere i år endelig erklære sin nye vindpark på Nygårdsfjellet for åpnet.

For mer enn 100 år siden var det sleggeklang og dynamitt som sprang i fjellene våre da Ofotbanen ble bygd.

Rallaren anno 2011 er grønn og bygger fornybar energi for fremtiden.

På Nygårdsfjellet har mange grønne rallarer fra ulike firmaer bygd 11 nye vindmøller i tillegg til de tre som sto der fra før. Med tilhørende infrastruktur har det vært investert for 350 millioner til denne vindkraftutbyggingen. Det har gitt aktivitet og arbeid lokalt.

På den internasjonale vindkraftdagen 15. juni, ble Nygårdsfjellet Vindpark offisielt åpnet. Åpninga samlet representanter for både NVE, Enova, Natur og Ungdom, tidligere partner Dong Energy, Høgskolen

i Narvik, leverandører, Narvik kommune, Narvik Energinett, prosjektdeltakere og flere andre.

Varaordfører i Narvik kommune, Trond Millerjord, fikk æren av å klippe snora. n

Åpning av vindpark– gir mer grønn energi

ut av sine eksisterende lokaler, og nytt bygg er allerede under oppføring.

Lønningslistene hos kraftprodusenten teller i dag 170 ansatte.

samfunnsByGGer

Som en av Narvik-regionens virkelig store sponsorer og samarbeidspartnere, har Nordkraft de senere årene blant annet bidratt sterkt til at Narvik har fått sin egen ishall, Nordkraft Arena.

– Vi er forpliktet til å gi tilbake, og vi er takknemlige for å være i en posisjon som gjør det mulig for oss og bidra.

– Vi skal derfor også i fortsettelsen være en positiv drivkraft i den lokale samfunnsutviklingen, lover Bogholm.

For Nordkraft er det en fordel at virksomheten foregår i lokalsamfunn som er levende og attraktive å bo i. Da blir det lettere å rekruttere og ikke minst beholde medarbeiderne. Og de trenger enda flere dersom de skal nå målene om produksjonsdobling av fornybar energi.

– Vi har bevist at vi er en aktør med gjennomføringskraft. Det skal vi fortsette med, avslutter hun. n

Grønn energiskaper – med gjennomføringskraft

Varaordfører Trond Millerjord

12 Nr. 3, 2012

Ved siden av allsidige utfordringer og et høykompetent fagmiljø, kan Norconsult i Lakselv og Kjøllefjord, tilby sine ansatte en landsdel og region som syder av flotte natur-opplevelser, behagelig hvilepuls og mer tid til overs.

Helt ut mot Nordishavet, i skillet mellom Øst- og Vest-Finnmark, ligger Kjøllefjord vakkert til mellom hav og fjell. Ved innseilingen til det

velkjente «fiskeværet» og handelsstedet, ligger den værbitte og majestetiske havklippen, «Finnkirka», og ønsker deg velkommen til et eksotisk og spennende tettsted i vårt nordligste fylke.

Her ute i havgapet, omgitt av mektig natur, har Norges største konsulentfirma, Norconsult, etablert en egen avdeling som er underlagt storebror Lakselv, i sør-vest.

Og det var nettopp i Lakselv at bedriftshistorien til begge disse Norconsult-avdelingene startet da konsulentfirmaet Finnmark Teknikk ble opprettet midt på 80-tallet. I 1997 ble Finnmark Teknikk

etablert i Kjøllefjord med eget avdelings-kontor.

Etter å ha bygd opp solid kompetanse og erfaring, gjennom deltakelse på flere av landsdelens større byggeprosjekt, ble Finnmark Teknikk i 2008 oppkjøpt og innlemmet i det enorme Norconsult-konsernet.

I likhet med Kjøllefjord er naturen også i Lakselv av det storslåtte slaget. Lakselva som slynger seg gjennom Lakselvdalen er kjent for å huse storvokste eksemplarer, og ønsker man mer ro rundt fiskeopplevelsen kan man søke opp til et av de mange fjellvannene i nærheten.

Og det er nærheten til den storslagne naturen og det litt roligere livet på utsiden av kontoret som sammen med spennende arbeidsoppgaver i et av Norges fremste ingeniørmiljøer, som skal være med å gi

grobunn for ytterligere vekst hos disse to avdelingskontorene.

TeknoloGien Gjør deT muliG

I 2012 er det ikke nødvendig å sitte i Oslo eller Bergen for å tegne på nytt sykehus eller prosjektere en ny vindpark. Det kan man like gjerne gjøre fra Lakselv eller Kjøllefjord.Gode tekniske løsninger og ikke minst bredbåndsutbyggingen har gjort det mulig å etablere slike avdelingskontor der folk ønsker å leve og bo, sier Øyvind Pedersen ved Kjøllefjordkontoret.

Ved siden av å samarbeidet seg i mellom, har begge avdelingene tette bånd til den øvrige

Spennende utfordringer

– og lav puls

«Vår filosofi handler ikke først og fremst om å bygge opp en-kle kontor, men om å bygge oss opp i en region»

Øyvind Pedersen ved Norconsults Kjøllefor-davdeling nyter den flotte naturen i nord.Foto: Leif Wallenius

Nr. 3, 2012 13

n Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgivningskjede rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering.

n 44 kontorer spredt i hele landet n Kontorer i Europa, Afrika, Asia og Sør- amerika n 2400 ansatte ink. Datterselskap.

Fakta Lakselv

n Administrasjonssenter i Porsanger Kommune n Ca 2250 innbyggere n E6 går gjennom stedet n Mellomstor Flyplass, Banak n Stort utvalg forretninger i forhold til innbyggertall n Rik og mangfoldig natur

Fakta Kjøllefjord

n Administrasjonssenter i Lebesby Kommune n Ca 950 innbyggere n Daglige Hurtigruteanløp n Flyplass 30 km unna n Fiskeri er hovednæringen n Fantastisk kystnatur og kystlandskap n Stort idrets og kulturmiljø

«Norconsult-familien». Og båndene mellom kontorene i Finnmark og de øvrige i nord, er spesielt gode.

– Vår filosofi handler ikke først og fremst om å bygge opp enkle kontor, men om å bygge oss opp i en region, sier kontorleder for avdelingene i Lakselv og Kjøllefjord, Roy Egil Rørnes.

sammen i nord

Ved større prosjekter i landsdelen, samler man gjerne spisskompetanse fra flere av de ulike kontorene i nord, for så å danne en tverrfaglig og sammensatt gruppe på tvers av kontor-grensene. Dette gjør at man kommer nært de andre kontorene og de andre ansatte.

Et viktig poeng er at det alltid er kontoret nærmest kunden som er kontaktpunkt og har det daglige ansvaret.

– På den måten bygger vi en større lokalkunnskap i våre respektive områder, og man oppretter et sterkere og mer lokalt forankret bånd til kundene, forklarer Rørnes videre.

De ulike avdelingene i Finnmark har også posisjonert seg innenfor hver sine fagområder.

– Selv om kompetansen er bred på hvert av de ulike kontorene her oppe, er det for eksempel naturlig at avdelingen i Hammerfest ser mer mot olje og gass, mens avdelingen i Kirkenes jobber mer mot gruveindustrien. Selv har vi i Lakselv og Kjøllefjord bygd en god kjernekompetanse rundt smolt og smoltanlegg, informerer kontorlederen. Kontoret besitter også kompetanse innen vassdragsteknikk.

Disse to avdelingene har også bred og grundig kompetanse innen anleggsteknikk, byggeteknikk og VA-teknikk.

– Vi har blant annet hatt byggeledelse ved flere større flyplassutbygginger i fylket, og var også byggeleder for Kjøllefjord Vindpark, legger han til

fokus på Trivsel

Et annet virkemiddel i arbeidet med å sveise medarbeiderne i fylket sterkere sammen, er det som etter hvert er blitt en fast utenlandstur annethvert år med ulike fagtema. I fjor inviterte Roy Rørnes og Norconsult, alle arbeiderne med sine respektive, til en

storbyweekend i Dublin. De ansatte får i tillegg møte sine faglige kolleger over hele landet, under årlige fagnettverksmøter.

Kombinasjonen av å arbeide i et slikt pulserende og interessant konsern, og samtidig kunne ha all den flotte naturen rett utenfor stuedøra, er litt av det unike ved å jobbe hos Norconsult i Finnmark.

– Her oppe har vi tatt tida litt tilbake. Ingen av oss bruker mer enn fem minutter til jobb, å vi har alt vi trenger i lokalsamfunnet.Vi har rett å slett mer tid til overs, avslutter Øyvind Pedersen.

Kontorene i Lakselv og Kjøllefjord er altid interessert i dyktige medarbeidere. Hvis det høres interessant ut å jobbe i disse omgivelsene, se www.norconsult.no for kontaktinfo. n

14 Nr. 3, 2012

Den storstilte utbyggingen kom som følge av lengre tids planlegging. Selskapet hadde i flere år vært av de mest moderne fiskemottakene

langs kysten, og søker til en hver tid å være innovativ og nyskapende i sitt arbeid.

– En av hovedhensiktene med denne utvidelsen var å kunne gjøre mer av det vi virkelig er gode på. Nemlig ferskpakking av fisk, forklarer Endresen.

– Ferskpakking er en krevende øvelse som fordrer god plass og god logistikk. God nok plass til disse pakkelinjene var noe som hadde stor prioritet under planlegging av nybygget, legger han til.

Det nye tilbygget som knytter dagens fiskebruk

sammen med administrasjons-bygget, gir blant annet selskapet ei ny kar-vaskelinje, de har fått større kjøleanlegg, nye lasteramper og generelt bedre plass til alle deler av produksjonen. I sum har dette ført til større kapasitet og kortere tid fra båten er inne til fisken er ute.

sTore på skrei

Et kjempebra skreiår i 2010, gjorde at selskapet da endte på godt over 7000 tonn mottatt fisk. Det var rundt halvparten av alt råstoff som ble landet i på Myre det året. Selv tre ukers uvær og landligge midt i sesongen klarte ikke å hindre 2010 å bli et veldig godt skreiår

Tall fra Råfisklaget viser også at rundt 500 av i alt 2500 kilo skrei som ble fisket i

Norge i 2010, ble levert til Myre Fiskemottak. Det vil si at selskapet tok i mot 1/5 av all skreien som ble levert her til lands i løpet av 2010-sesongen.

Markedet for fersk skrei er voksende i Europa, og Myre Fiskemottak selger blant annet denne merkevaren til Frankrike, England og Spania.

førsT oG fremsT ferskT

Med millionutbygginga ferdig kan firmaet nå ferskpakke tre ganger så mye fisk som i 2010. Selv om fersk fisk er hovedproduktet, åpner utbyggingen for større satsing også på andre områder.

– En annen stor fordel med utbygginga er at vi får mulighet til å starte bearbeiding av enkelte produkter. Da tenker vi på gryteklar tørrfisk, ferdig lutefisk og andre produkter.

Hensikten er delvis å sikre flere helårsarbeidsplasser. I dag er det veldig mange sesongarbeidere og desto færre utenfor sesongen. Det er ei utfordring både for oss og dem, sier Endresen.

– Vi har også utvidet produksjonen til å gjelde filett, legger han til

Tredobler kapasiteten på ferskpakking– etter større utbyggingEtter en utvidelse på nesten 2000 kvadratmeter i fjor, er Ted Endresen og Myre Fiskemottak nå bedre rustet enn noen gang for å møte skreisesongen. Med de nye fasilitetene på plass, har mottaket tredoblet kapasiteten for ferskpakking av fisk, og i år utvides produksjonen til også å gjelde filét.

14 Nr. 3, 2012

Foto

: Rol

f M. A

agaa

rd

Nr. 3, 2012 15

Myre Fiskemottak A.S

n Mottak og salg av fersk fisk, lever og rogn.n Filettprodusjonn Produksjon av slag- og lutefisk. n Utleie av rorbuern Daglig leder: Ted R. Endresenn Adresse: Bolstadvei 5,8430 Myren Telefon: 76133200 / 91347380n E-post: ted@kystrederi.no

Tredobler kapasiteten på ferskpakking– etter større utbygging

Den ledige arbeidskapasiteten utenfor høysesong har gjort at Øksnes-bedriften sammen med to andre fiskekjøpere i Myre Havn har gått sammen og dannet et selskap som produserer saltfisk.

Satsingen på tørrfisk har ført til at Myre

fiskemottak har investert i et tørrfiskanlegg på Gimsøy i Lofoten. Notø AS som ble overtatt for et drøyt år siden, fikk i løpet av fjoråret hengt 1000 tonn fisk. Noe i Lofoten, resten på Finnmarka.

Italia, Kroatia, England og Nigeria er de viktigste markedene for selskapets tørrfisksatsing.

– Ved siden av å gi mer arbeid til flere, har

vi tro på at dette kan bli et flott tilskudd til bedriften, avslutter Endresen.

åpenT hele døGneT

Hos Øksnes-bedriften vil fiskerne aldri komme til stengte dører under sesongen. Bedriften tar i mot fisk 24 timer i døgnet.

– Det er viktig for oss å kunne gi de som kommer til Myre et godt tilbud. Mange fiskere er slitne etter en lang dag på havet. Da kan vi tilby dem å ta hånd om fangsten fra den er kommet til kai. Dette er et tilbud som etterspørres mer og mer, og som ser ut til å være noe fiskerne setter stor pris på.

At stadig flere båter ønsker å levere fangsten hos oss, spesielt på vinterstid, tar vi som et tegn på at vi har lyktes i arbeidet med å legge til rette for de ulike fiskerne, sier daglig leder Ted Endresen.

Etterspørselen etter å få levere til fiskemottaket har også ført til at liggekaia er utvidet med rundt 100 meter.

I tillegg til håndtering av fangst, kan bedriften også tilby nye og moderne rorbuer med sanitær anlegg, hvor det er mulig å vaske klær, dusje og lage mat. En flott kai står

disponibel for de som måtte ønske å besøke bedriften, og man kan også tilby bil for de som ønsker å være litt mer mobil mens de deltar i fisket.

Trådløs internettilgang til alle som ligger i kø, er også noe bedriften kan tilby.

– Om årets sesong vil bli like god som de to foregående, slik at alle planene våre kan settes ut i livet, gjenstår å se. Torskekvotene til kystflåten har i alle fall økt, noe som er et tegn på at også torskebestanden er i vekst, avslutter Endresen. n

«Ferskpakking er en krevende øvelse som fordrer god plass og god logistikk»

Nr. 3, 2012 15

16 Nr. 3, 2012

Bedrifter må delta på den internasjonale konkurranseare-naen for å kunne overleve i framtida. Mulighetene er ofte større når bedriftene samarbeider i klynger og nettverk om innovasjon, kompetanseutvikling og internasjonalisering.

Mineralklynge Nord ble tidligere i år plukket ut som en av sju nye næringsklynger som får status som Arenaprosjekt. De sju

regionale klyngene ses på som svært lovende, og vil bidra til å utvikle et moderne og

konkurransekraftig norsk næringsliv.Aktørenes samhandling i Mineralklynge

Nord skal bidra til et sterkt og varig samarbeid, nasjonalt og internasjonalt.

De vil også jobbe for økt innovasjon, lønnsomhet og verdiskaping i

mineralnæringen, samtidig som de ønsker å øke kompetansen og forskningsinnsatsen i bransjen.

nordnorGes skjulTe skaTTer.

I løpet av de siste 5-10 årene har det vært en formidabel etterspørsel etter metaller og mineraler blant annet fra vekstøkonomier som Kina og India.

Dette har resultert i høye priser spesielt på metaller, og økende interesse for å finne og utvikle nye mineralressurser.

Dette har igjen ført til en sterk fokus

Mineralklynge Nord er tatt opp i Arena-programmet

Nr. 3, 2012 17

Mineralklynge Nord er tatt opp i Arena-programmetpå bergverksnæringen i Nord-Norge og på Nordkalotten, der næringen står sterkt og potensialet er stort.

Mineralnæringen har tradisjonelt vært en distriktsnæring, og vil kunne bidra til at folk med høy utdannelse etablerer seg i distriktene.

I forbindelse med den forsinkede mineralressursstrategien som Nærings- og handelsdepartementet skal legge fram til neste år, har Nordland fylkeskommune spilt inn momenter som er viktige for utvikling av denne industrien i Nordland.

I tillegg har Nordland fylkeskommune

støttet Innovasjon Norge Nordland sitt initiativ for etablering av et ARENA-prosjekt i Nordland (og Nord- Norge). Virkemiddel og konkrete tiltak for å øke kompetanse vil bli en meget sentral del av dette prosjektet.

ikke nok ressurser

Dessverre har ikke kompetanseutviklingen fulgt behovene som man har sett komme, og i dag utdannes det ikke nok fagfolk som slik industri trenger, det gjelder hele verdikjeden fra bygg- og anlegg til prosessteknologi og ressursgeologi.

I tillegg slåss man med olje-industrien om kompetente ingerniører og dyktige industrifolk.

Tanken er nå å samle næringen slik at mineral-røsten fra nord blir både sterk og klar. Ved å klynge næringen i nord, vil man stå sterkere både i forhold til muligheter, men også i forhold til problemstillinger.

Sammen vil man kunne presse sterke på for å få på plass relevante utdanninger, en fornuftig avgiftspolitikk, og ikke minst få fokuset rettet mot de enorme verdiene som ligger i bergene her oppe. n

Mineralklynge Nord som var samlet i Narvik, januar 2012

18 Nr. 3, 2012

på oppfordring fra mineralnæ-ringen, har Høgskolen i Narvik i løpet av noen få måneder fått på plass et eget bachelorstudium

innen bergverk og mineraldrift. Og på Svalbard kan de nå tilby forkurs.

– Det ligger i Høgskolens strategi, at vi skal svare raskt på industriens og samfunnets behov, sier Bjørn Solvang dekan ved avdeling for teknologi ved Høgskolen i Narvik

Rett etter årsskifte ble Høgskolen kontaktet av aktører i mineralnæringen som ønsket å få på fote et utdanningstilbud i Nord-Norge, for å imøtekomme morgensdagens behov for kompetent arbeidskraft til næringen.

Norges ingeniør-og teknologiorganisasjon (NITO) har også lenge ment at det er behov for å etablere en gruveingeniør- eller

mineralingeniørutdanning ved Høgskolen i Narvik.

Nå blir de alle bønnhørt.

Tar ansvar

Da forespørselen fra næringslivet og politikerne kom tidligere i år, fikk man umiddelbart styret med på å åpne et vedtak for et slikt studium på HiN.

– Som Nord-Norges største teknologiske utdanningsinstitusjon, har vi et ansvar for å gi ingeniørutdanninger som er tilpasset behovene i landsdelen og som bidrar til å sikre en kompetent bemanning av vår industri, sier Solvang.

At det skjer nettopp i Narvik, som selv er bygd opp rundt LKAB´s omfattende gruveindustri, er med på å gi det hele en litt historisk dimensjon. Når det samtidig skjer i samme periode som

et nytt stort internasjonalt gruveselskap etablerer seg i malmbyen, er man på mange måter tilbake til røttene.

Miljøet i Narvik har lang og god erfaring med mineralnæring, og har et forskningsmiljø som vil sikre kvalitet på utdanningen. I tillegg har høgskolen god erfaring med alternative former for rekruttering av ungdom.

Et felles førsteår for alle studenter på bygglinjen gjør at administrasjonen ved Høgskolen enda har litt tid på å få plass de siste brikkene før reel oppstart neste år.

– Vi er allerede godt i gang med rekruteringen av riktig kompetansepersonell, og oppbygging av moderne og gode laboratorieforhold for denne studieretningen.

En viktig del av jobben fremover blir og invitere det bransjerelaterte næringslivet tettere med i prosessen, både når det gjelder faglig kompetanse og økonomisk bistand, forklarer professor Bjørn Reidar Sørensen, programområdeleder for den nye satsningen ved høgskolen

erfarne samarBeidsparTnere

Parallelt med disse prosessene har de også inne søknader om støtte fra Forskningsrådet i forhold til å få finansiert opp utstyret som trengs i de ulike laboratoriene.

Som en del av oppstartsforberedel-sene har man dessuten tatt kontakt mot det tekniske universitetet i Luleå.

– De er stor på mineralindustri og bergverk, og har lang erfaring innen denne type utdanning, informerer Sørensen

En annen utdanningsinstitusjon man søker å opprette et nært samarbeid med, er NTNU i Trondheim.

– Historisk kan man si at NTNU har vært størst på dette i Norge. Gjennom å dele sin kompetanse med oss vil man kunne trekke ulike synergier for eksempel ved at våre bachelor – studenter går videre og gjennomfører en master i Trondheim.

Rent tematisk kommer det nye studie til å rette mye av fokuset

HiN med nytt mineralstudieÅ være en teknologisk spydspiss innen utdanning i nord, krever at man evner å snu seg raskt etter nye forespørsler og behov.

«Vi er allerede godt i gang med rekruteringen av riktig kompetanse-personell»

Nr. 3, 2012 19

mot drift og hvordan man skal holde en mineralproduksjon gående.

I bunnen vil det ligge en del teori knyttet til geologi. Videre tilfører man fag innen bergme-kanikk, brytningsteknikker, gruveplanlegging og gruvedrift for å nevne noen.

Til svalBard

Tidligere i høst skrev fem aktører under på en avtale som sørger for opprettelsen av et forkurs for ingeniørutdanning på Svalbard.

Meningen med avtalen er å sørge for at ingeniørutdanningen i Longyearbyen skal bidra til å utvikle et nytt og viktig nivå av kompetanseutvikling og kunnskapsfokus i nordområdene. Longyearbyen vil samtidig styrke sin posisjon som infrastruktur- og logistisk kunnskap-nav i nord, i samarbeid med viktige nasjonale aktører.

Rektor ved Høgskolen i Narvik, Arne Erik Holdø, er stolt av avtalen.

– Dette er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag og vi er stolte av å kunne bidra til et levedyktig Svalbardsamfunn.

I tillegg til å være et ledd i satsingen på bergverk og mineraler, er oppstarten av forkurs på Svalbard også et eksempel på HiN´s kreative og sammensatte rekrutteringsstrategi.

– Vi har tatt mål av oss om å være ledende i landsdelen på teknologiutdanning, noe som tvinger oss til å tenke nytt hele tiden forklarer Holdø

– Skal mineralutvinningen skje, er ingeniørenes og teknologenes kompetanse av avgjørende betydning. Svært mange av de som i dag utdanner seg til ingeniører vil i fremtiden jobbe med utvinning og foredling av mineraler, avslutter trioen fra Høgskolen. n

FV; Bjørn Reidar Sørensen, Arne Erik Holdø og Bjørn Solvang

Spørsmålet var i hvilken grad regjeringen hadde tenkt sikkerhet for de som arbeidet i det norske gruvesamfunnet på 78 grader nord; 2

420 kilometer fra regjeringskontorene i Oslo, men bare 1 231 kilometer fra Nordpolen. Ny Ålesund er verdens nordligste samfunn. Geologien er spektakulær. Her finnes islett av rød ørkensand; en ”passasjer” som kom om bord den gang Svalbard var på reise fra sørligere breddegrader. Svalbard er i det hele tatt en åpenbarelse av geologi; et naturlig reisemål for geologer – en viktig kilde for å forstå geologien på norsk sokkel i jakten på olje og gass.

Kullforekomstene ble oppdaget av den engelske hvalfangeren Jonas Poole i 1610. Så fant fiskerne vei til Ny Ålesund for å hente kull for å fyre sine maskiner. Det var før oljealderen. Kullet var verdens første store energirevolusjon. Ennå er ikke kullalderen slutt, verken på Svalbard eller i verden, men i Ny Ålesund var eventyret Kings Bay over etter ulykken i gruven. 11 av de 21 omkomne ble aldri tatt ut av gruven etter eksplosjonen.

Kings Bay Kull Compani AS ble etablert i Ålesund i 1916. Den industrielle virksomhet fant sted i Ny Ålesund på Svalbard, men lønnsomheten ved på bryte kull var svak, og i 1929 ble driften avsluttet. Staten overtok og stedet ble evakuert under andre verdenskrig. Etter krigen startet det statlige gruveselskapet selskapet driften på nytt. Det hadde vært flere dødsulykker i Kings Bay, men tragedien i 1962 var den verste, og den fikk mange konsekvenser.

Mediemangfoldet og nyhetsintensiteten var annerledes for 50 år siden enn i dag, men da nyheten om katastrofen nådde fastlandet, hadde den sin virkning og gjorde sitt dype inntrykk. Etter sjokket kom den politiske analysen. I 1962 var jeg 12 år gammel, og jeg husker fortsatt diskusjonene mellom de voksne: Måtte statsminister Einar Gerhardsen gå av?

Det manglet ikke på alvor, bare 17 år etter at freden hadde kommet i 1945. Tryggheten var på mange måter knyttet den radmagre skikkelse, kommunearbeideren og fangen fra konsentrasjonsleirene, han som ble sjef for det nye Norge, som bygget landet med samhold

og entusiasme, han som talte i radio med mild stemme: Landsfaderen.

Verden sto på terskelen til noe nytt: Cubakrisen polariserte forholdet mellom stormaktene, og forsterket de spenninger som lå bak delingen av Berlin og etableringen av Jernteppet. Krisen synliggjorde atomtrusselen. Min generasjon ble gjort til barn av den kalde krigen.

Gruveulykken i Kings Bay skapte en nasjonal rystelse. Det ble stilt kritiske spørsmål ved statens evne til å drive industri- og næringsvirksomhet. Sikkerheten var forsømt. Det er lysår mellom Industridepartementets tenking om sikkerhet i gruvene for 50 år siden og Arbeidsdepartementets og Petroleumstilsynets tenking om sikkerhet på sokkelen i dag.

I oppgjøret om Kings Bay ble granskingsrapporten fra Tønseth-kommisjonen avgjørende. I rapporten ble sikkerheten i gruvene i Kings Bay sterkt kritisert. Kritikken rammet i første rekke Industridepartementet, men ble hele regjeringens ansvar. Da rapportens innhold ble kjent gikk industriminister Kjell Holler av. I et dramatisk møte besluttet Stortinget å utsette sin egen oppløsning før sommerferien. To dager senere kom stortingsmeldingen om Kings Bay-saken sammen med en proposisjon om avvikling av gruvedriften.

De to sakene ble oversendt til Stortingets industrikomité og kommunalkomité i fellesskap. Innstilling ble avgitt 16. august 1963, og flertallet, Arbeiderpartiets representanter, konkluderte med at det ikke var grunnlag for kritikk verken mot de statsråder som hadde hatt med saken å gjøre, eller mot regjeringen som helhet. Mindretallet, de borgerlige partiers representanter, konkluderte med et klart mistillitsforslag til regjeringen. 50 år senere kan vi gjøre den refleksjon at det ikke finnes et sosialistparti helt til venstre som vil felle regjeringen etter den kritikk som er kommet mot svikten i sikkerheten i forkant av tragedien som rammet nasjonen 22. juli 2011. Etterkommerne av de to politiske opprørerne som felte Gerhardsen sitter nå selv i med regjeringsmakten.

Stortingsdebatten om Kings Bay startet 20. august, og varte i fire dager. Ved avstemningen valgte de to representantene fra Sosialistisk Folkeparti å stemme for mindretallets innstilling. Mistillitsforslaget

ble dermed vedtatt med 76 mot 74 stemmer. Regjeringen gikk av, og en regjering av de fire borgerlige partier under ledelse av Høyres parlamentariske fører, John Lyng, ble utnevnt 25. august. Lyng-regjeringen ble felt etter en ny heftig stortingsdebatt om regjeringserklæringen 18.–20. September. Gerhardsen kom tilbake som statsminister 25. september etter å ha fått ny tillit fra Sosialistisk Folkeparti.

Kings Bay svekket tilliten til regjeringen og styrket troen på et borgerlig alternativ. Mistilliten til Industridepartementet ble i særlig grad synlig. Her kom oljesaken til å spille en viktig rolle.

Kings Bay ble Einar Gerhardsens store og bitre nederlag. I sine erindringer fra årene 1955-65 ”i medgang og motgang” skriver Gerhardsen at Jon Lyngs kongstanke var borgerlig samling.

”Jeg har en mistanke om at han ikke ville legge avgjørende vekt på det saklige grunnlaget”, skriver Gerhardsen. Etter at det absolutte flertall hadde gått tapt for Arbeiderpartiet i 1961, hadde Gerhardsen sondert mot Venstre for å sikre regjeringen et

50 år etter Kings BayI år er det 50 år siden 21 gruvearbeidere mistet livet i gruven «Esther I» i Ny Ålesund. Kings Bay-ulykken endret det politiske Norge.TEKST: Bjørn VidAr Lerøen

Artikkelforfatter Bjørn Vidar Lerøen.

20 Nr. 3, 2012

annet flertall enn det Sosialistisk Venstreparti kunne gi. Dannelsen av SF var en følge av at folk på venstresiden i Arbeiderpartiet brøt ut etter et bittert oppgjør.

Gerhardsen velger å støtte seg til en uttalelse fra partiets industriutvalg, som hadde samling i begynnelsen av august 1963. Her deltok sentrale aktører som Odd Chr. Gøthe, Jens Chr. Hauge og Erik Brofoss.

«Konferansen beklager at opposisjonspartiene bruker en arbeidsulykke i en statsbedrift som et middel i sine politiske forsøk på å felle arbeiderregjeringen og å angripe Arbeiderpartiets industripolitikk og de samfunnseide bedrifter. Det gjelder så meget mer som ulykkens årsak ikke er klarlagt, og spørsmålet om ansvaret for ulykken er under rettslig gransking. Opposisjonen søker å bruke ulykken til å erobre den regjeringsmakt de ikke har klart å skaffe seg på politisk grunnlag. En slik politisk utnyttelse av arbeidsulykker sakner sidestykke i alle land og bidrar til å forsimple virkemidlene og skjerpe motsetningene i vårt politiske liv.»

Maken til selvforherligelse skal man

lete meget nøye etter for å finne i hele norsk politisk historie.

I 1962 kom også det berømte brevet fra Phillips Petroleum med spørsmål om å få rettighetene til å lete etter olje på den norske kontinentalsokkelen. Når oljesaken i sin første fase havnet i Utenriksdepartementet, skyldes det ikke bare at den reiste fundamentale spørsmål om havrett og delelinje, men også det faktum at Industridepartementet etter Kings Bay lå nede for telling. Noen vil endog si at i Kings Bay-saken ligger kimen til et oppgjør med statlig drift.

Kings Bay ble det forrige århundres endestasjon for Arbeiderpartiets flertallsstyre. Saken endret betingelser norsk politikk. Da Exxon satte den første borekronen norsk havbunn fra boreriggen ”Ocean Traveler” 19. juli 1966 klokken 08:20, var det Per Borten fra Senterpartiet som var statsminister, Sverre Walter Rostoft fra Høyre som var

industriminister, Ole Myrvoll fra Venstre som var finansminister og Egil Årvik fra Kristelig Folkeparti som var sosialminister. Kåre Willoch fra Høyre var handelsminister. Ole Myrvoll ble senere nestformann i Statoils styre og Egil Årvik ble formann i bedriftsforsamlingen. Kåre Willoch ble statsminister, og tok det store oppgjøret med Statoils størrelse og makt gjennom SDØE-reformen. Men da Statoil ble børsnotert 18. juni 2001, var Arbeiderpartiet som satt med regjeringsmakten og Jens Stoltenberg var statsminister.

Uten Kings Bay kunne norsk politisk historie tatt en annen retning. I dag forholder vi oss til at det gikk som det gikk, og glemmer selvfølgelig ikke de 21 som mistet livet. Det er selve tragedien. I det smertefulle tap ble også en mer bevisst tenking om sikkerhet født.

Vi tok med oss den kostbare lærdommen fra Kings Bay inn i oljealderen. n

Aftenposten, Harstad 21. november 1962: Sørgetog for de omkomne i gruveulykken gjennom Harstads gater. De ti bårene ble satt på militære lastebiler og kjørt i gangfart opp til kirken. Kings Bay-ulykken er den verste gruveulykken i Norges historie. Det var en gass-eksplosjon i Kings Bay-gruvene i Ny-Ålesund på Svalbard. 21 personer døde. Ti av de døde ble senere hentet opp av gruvene, men forholdene i gruvene var så farlige at alle forsøk på å finne de 11 siste ble avsluttet. Foto: Bjørn Finstad / Aftenposten

Nr. 3, 2012 21

Dette er et ledd i å stille krav til fysisk aktivitet for alle våre ansatte. LNS har et ønske om å bruke opplegget i et langsiktig helseperspektiv for alle ansatte hvor friskhetsgrad kan være et stikkord. Erfaringene så langt er gode og det er etablert treningsgrupper, lokale toppturer og lokalt tilpassede opplegg rundt i bedriftene som er spredd over hele verden.

Nilsen sier at turen til Kilimanjaro, som innad i LNS går under navnet «Mykje artiar», allerde har gjort underverker for bedriften.

–Våre ansatte trener mer, og er i bedre form enn for ett år siden. Også de som ikke skal bestige Kilimanjaro. To nye medarbeidere takket også ja til sine stillinger under forutsetning av at de fikk være med på turen, så også rekrutteringsmessig har dette vist seg å være gull verdt, sier Nilsen.

Med god fysisk form, vil vi alle få det “mykje artiar”, sier Nilsen. n

LNS – fjellstøtt fra pol til polSom en spydspiss for norsk tunnel- og gruveteknologi, leverer LNS komplett entreprenørskap nasjonalt og internasjonalt innenfor sine forretningsområder.

Vi har fokus på å utvikle vår kompetanse og tar i bruk ny teknologi tidlig for å sikre effektiv og lønnsom drift. LNS har deltatt i flere

av de største samferdselsprosjektene i Norge og har bygd flere av de lengste veitunnelene, forklarer markedssjef I LNS Beate Bø Nilsen.

Tunelleksperten skal være en spydspiss for norsk tunnel- og gruveteknologi internasjonalt.

–Med vår nordnorske forankring er vi en uredd og solid bedrift med korte beslutningslinjer. Vår viktigste ressurs er kompetente mennesker som daglig møter utfordringer med sitt engasjement og gode humør til våre oppdragsgiveres tilfredshet, legger Nilsen til.

arkTisk kompeTanse

– LNS er en ledende aktør i polare områder Selskapet er spesialist på å løse prosjekter på steder med krevende og utfordrende logistikk. Kjernevirksomheten er bygging av veger og tunneler samt at vi er gruveentreprenør for egne og eksterne gruveselskaper. Bedriften er sertifisert ISO 2008: 9001, forteller Nilsen

sTadiG mer eTTerspurT

LNS er entreprenør for flere gruveselskaper i Norge og i tillegg er Rana Gruber og Skaland Graphite en del av LNS-gruppen. De har tatt norsk tunnelteknologi ut internasjonalt. LNS gjennomfører internasjonale prosjekter både i Chile, Hong Kong, Island, Grønland, Russland og Antarktis.

fokus på Trivsel oG helse

LNS har valgt å sette fokus på trivsel og helse på alle nivåer i organisasjonen. HMS er ikke bare firmarutiner, men også egne holdninger. God form er et godt grunnlag for god helse i en krevende bransje. Det er tilrettelagt med rådgivning og personlige treningstips og kostholdsråd for alle ansatte. Høsten 2012 har LNS gjennomført to gruppeturer til Kilimanjaro.

22 Nr. 3, 2012

LNS – fjellstøtt fra pol til pol

LNS er tildelt kontrakten på Øvre og Nedre Røssåga i Hemnes kommune. Byggherre er Statkraft. For første gang på 20 år skal det brukes TBM (fullprofilboring) i Norge.

prosjektet består av Øvre Røssåga ca. 5 km og Nedre Røssåga ca. 14 km tunnel. Av dette skal ca. 12 km fullprofilbores. Det skal også sprenges

en kraftstasjon i fjell. Her vil det bli brukt både konvensjonell drift samt at LNS innfører ny teknologi med fullprofilboring både til seg selv og Norge!

Kontraktens størrelse er i overkant av 700 mill. NOK. De fullprofilborede tunnelene

skal bores med en diameter på 6,7 meter. Det er også en opsjon på å øke tverrsnittet på tunnelene til 7, 23 meter. Anleggsstarten vil være i løpet av vinteren og prosjektet er ferdig

i 2015/16. Dette er utbedring av eksisterende anlegg som ble utbygd på 50- og 60-tallet.

–Utbyggingen av Øvre og Nedre Røssåga er et stort og meget spennende prosjekt. At vi tar i bruk fullprofilboring igjen i Norge vil gjøre oss attraktive for andre byggherrer og samarbeidspartnere, både i Norge og internasjonalt, sier adm. dir. Frode Nilsen.

Det har vært en lang prosess før vi nå endelig har landet kontrakten. Men det har vært en svært interessant prosess hvor vi har møtt en profesjonell byggherre som har sett mulighetene i de løsningene som LNS har foreslått. I inneværende år har vi fått kontrakter for nærmere 1 milliard hos Statkraft.

Vi gleder oss svært over prosjektet! n

Kontrakt på Øvre og Nedre Røssåga

Kontraktens størrelse er i overkant av 700 mill. NOK.

Nr. 3, 2012 23

Helt siden oppstarten har LKAB vært firmaets største og viktigste samarbeidspartner.

Malmutskiping fra LKAB i Sverige har i 100 år vært viktigste industrivirksomhet i Narvik. Lokal kompetanse og nærhet til de store gruveselskapene i Nord-Sverige gir unik mulighet til utvikling av nye, fremtidsrettede produkter til gruveindustrien.

Et nært samarbeid med komposittmiljøet rundt Botnviken har også vært en avgjørende faktor for produktutviklingen til Narvik Composite.

på laG med de sTore

Fra ideen om letthåndterlige komposittruller ble lansert for gruvegiganten LKAB, har Narvik-bedriften og gruveselskapet jobbet sammen mot å gjøre Narvik Composite til en global leverandør rettet mot gruveindustrien.

– For oss har samarbeidet med LKAB vært helt avgjørende.

Når de valgte å stole så mye på våre produkter at de plasserte dem i enden av en verdikjede som omsetter for flere millioner i timen, ble det en av våre viktigste milepæler og bekreftelse så langt på veien, forklarer gründer og hovedaksjonær i Narvik Composite, Jarle Vestnes.

Narvik-bedriften har også levert til andre tunge mineralaktører som LKAB Luleå, LKAB Malmberget, LKAB Svappavara og LKAB Kiruna.

I mars 2009 leverte de også et parti underparts testruller til Aitik gruven, Boliden i Sverige. En test som for øvrig ble meget vellykket, og har resultert i videre leveranser til Aitik Boliden.

manGe fordeler

Narvik Composite er spesialisert på konstruk-sjon og produksjon av komposittprodukter basert på vakuumstøping. Selskapet ble eta-blert i 2002, og har helt siden oppstarten vært lokalisert i industriområdet Teknologibyen i Narvik.

– Samlokalisering med andre teknologibedrifter gir raskt og fleksibelt tilgang til spesialkompetanse og utstyr, mener Vestnes.

Arbeidet med å utvikle, produsere og selge komposittruller i et nasjonalt marked, byr på mange ulike utfordringer. Selskapets produkter har i flere prosjekt levert svært lovende resultater, hvor høy driftssikkerhet og slitestyrke kombinert med lav vekt karakteriserer de nye rullene.

– Vi kan tilby en vektreduksjon på våre produkter på mellom 50 og 80 % sammenlignet med konkurrerende transportruller. Dette gir raskere bytting av defekte ruller, og er med på å forbedre arbeidsmiljøet, informerer Vestnes.

Rullene er i tillegg konstruert slik at de ikke blir varme eller skader transportbåndet om de skulle slutte å rulle.

– Dette er kanskje vårt viktigste fortrinn da dette sørger for en sikrere drift hvor man unngår driftsstans i verdikjeder som omsetter for enorme summer i timen, legger Vestnes til

mineralklynGe nord

Som et ledd i arbeidet med å nå ut med sine produkter, har Vestnes og hans firma valgt å gå inn i Mineralklynge Nord, et klyngesamarbeid som skal representere relevante næringsaktører i hele verdikjeden innen mineralutvinning i våre tre nordligste fylker.

Sørger for sikker driftDa Narvik Composite ble bedt om å montere 100 av sine nyutviklede bæreruller ytterst på malmutlasteren til LKAB i 2005, skjønte de at de var på sporet av noe stort.

«Vi kan tilby en vektreduksjon på våre produkter på mellom 50 og 80 prosent»

24 Nr. 3, 2012

– Bedrifter må delta på den internasjonale konkurransearenaen for å kunne overleve i framtida. Mulighetene er ofte større når bedriftene samarbeider i klynger og nettverk om innovasjon, kompetanseutvikling og internasjonalisering, forklarer han.

eierskap

Ved siden av LKAB, har Forskningsparken i Narvik vært en veldig viktig støttespiller for den ambisiøse Narvik-bedriften.

– Sammen med Narvik Kapital har de vært med å bidratt og lagt til rette helt fra første arbeidsdag, roser Vestnes.

Største eier i selskapet er fortsatt Vestnes-familiens eget selskap, ViVision AS. På vårparten valgte også Forte Narvik sammen med Norinnova Invest å gå inn på eiersiden.

– Det er utviklet et høykvalitetsprodukt som retter seg inn mot et globalt marked. Nå forestår oppbygging av markeds- og salgsarbeidet, og dernest den industrielle produksjonen. Narvik Composite og deres ansatte har sterk kompetanse, og bedriften har et naturlig fortrinn, sa Roger Bergersen fra Fortet Narvk, i sin begrunnelse av hvorfor de valgte å gå inn med penger i selskapet.

amBisiøs

I dag produseres det i overkant av 1600 enheter på en førstegenerasjons produksjonslinje. Målsetningen er å kunne tidoble dette antallet i løpet av to år, og videre kunne produsere opp mot 50.000 enheter i 2017.

– Ambisjonene er høye, men vi har stor tro på at vi gjennom målrettet FoU-arbeid og omfattende samarbeid med andre aktører i bransjen vil kunne nå disse målene.

– Vi er også klar over at vi må ligge i forkant av etterspørselen i markedet, og vi er sammen med Luleå Tekniske Universitet og bedriften EISTEC i Luleå i gang med prosjekter som går på å montere sensorer i rullene for å få dem til å kommunisere driftstilstand på egen hånd. Også her er LKAB og Boliden samarbeidspartnere, avslutter Veftnes. n

Nr. 3, 2012 25

Gründer, Jarle Vestnes.

Dette var en viktig begivenhet for flere aktører. Avtalen med LKAB vil forsterke det teknologiske forskningsmiljøet som allerede

er i Narvik. På sikt vil det gi verdifull kunnskap og kompetanse, både for oss som forskningsinstitutt, LKAB som svensk industrikonsern, og som vekstfaktor for Narvik by, sier forskertopp Terje Nordvåg (bildet) i Norut Narvik og utdyper;

– LKAB er en stor industriell drivkraft i regionen, og sammen kan vi skape nye muligheter innenfor prosessteknologi og infrastruktur. LKAB har vært positiv fra dag en i denne prosessen. De ønsker med denne avtalen å få til ting som kan gagne dem som selskap, Narvik som by og Nord-Norge som region, forklarer Nordvåg

LKAB på sin side jobber kontinuerlig med å forbedre seg og leter over hele kloden for å finne ny viten. Som forsknings-, utviklings- og rådgivningspartner fant den store malmprodusenten kompetansen i lille Narvik.

I tillegg til planene om et jernbaneteknisk senter er det også kommet i gang flere andre prosjektet der LKAB og Norut samarbeider, deriblant prosjektet frost i pellets, i tillegg til to doktorgradsprosjekter hvor man arbeider med å legge forholdene til rette hvis ilandføring av gass i Ofotenregionen skulle bli en realitet.

jernBaneTeknisk senTer

Norut Narvik leder nå arbeidet med å utnytte Ofotbanens fortreffelighet til etablering av et forskningsbasert jernbaneteknisk senter, som på sikt kan få 15-20 ansatte.

De har, i samarbeid med Jernbaneverket og LKAB Malmtrafik, etablert Norsk Jernbaneteknisk Senter (NorJeTS).

Med hovedfokus på tung jernbanetransport, har det nye senteret tatt mål av seg til å bli Norges fremste jernbanetekniske kompetansearena.

Det skal også forskes på jernbanedrift i kaldt klima.

NorJeTS er etablert som en selvstendig forskningsgruppe i Norut Narvik.

– Senterets overordnede mål er å bidra til utvikling av sikker og kostnadseffektiv jernbanetransport, forklarer daglig leder hos Norut Terje Nordvåg.

Derfor er hovedaktiviten til NorJeTS å fremme nasjonale og internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter og å gjennomføre disse. Gjennom NorJeTS kan man tilby utstyr og fagpersonell til eiere/medlemmer og andre jernbaneaktører, som ønsker å gjøre bruk av Ofotbanens muligheter for gjennomføring av fullskalatester samt innsamling, systematisering og analyser av testdata.

Jernbaneteknisk senter skal etter hvert ha 15-20 ansatte. I tillegg ser man også for seg at dette senteret vil bane vei for nye industrialiseringer og kommersialiseringer. Et jernbaneteknisk senter i Narvik vil for øvrig ha et utstrakt samarbeid med Järnvägstekniskt Centrum i Luleå.

Når det gjelder tidsplanen for prosjektet, er det meningen at senteret skal etableres tidlig i 2013 med gradvis oppbygging. Fra 2015 forventes det at sentret vil ha budsjett på om lag 20 millioner kroner årlig.

inTernasjonal møTeplass

Som et ledd i arbeidet med oppbyggingen av senteret, ønsker man nå å gjøre Narvik til en internasjonal møteplass.

– Ofotbanen og Narvik Banegård utgjør,

sammen med byens jernbanemiljø, en unik plattform for å skape en nasjonal og internasjonal møteplass. - Eller om man vil en ARENA Narvik - innen jernbaneteknologi med spesielt fokus på "Heavy Haul" (ekstreme belastninger) og klimarelaterte utfordringer, sier Nordvåg

Gjennom NorJeTS planlegger man å arrangere flere små og større konferanser. Den første ARENA Narvik-konferansen ble arrangert 21.- 22. november 2012.

Norske og utenlandske foredragsholdere

Banebrytende samarbeidTidligere i år inngikk Norut Narvik og LKAB en samarbeidsavtale som på sikt kan tilføre Narvik betydelig vekst og arbeidsplasser.

26 Nr. 3, 2012

til finansiering av kjernevirksomheten for senteret er allerede satt i gang med Nordland fylkeskommune. n

miljøkonsekvensene. Samarbeid med LKAB, Swerea MEFOS, Luleå Tekniske Universitet og PRISMA, gir tilgang til førsteklasses pilotanlegg og forskningsfasiliteter, forklarer Nordvåg.

Senteret er tenkt som en paraplyorganisasjon som koordinerer og integrerer kunnskap og kompetanseutvikling som er utviklet i industrien.

Det norske utenriksdepartementet har gitt midler til å utvikle nettverk i den nordlige regionen, og en dialog med hensyn

ga interessante presentasjoner rundt temaer som sporkrefter og vinterdrift.

nyTT kompeTansesenTer for GeoGass

NORUT Narvik er også i ferd med å etablere et strategisk forsknings-og utviklingssenter basert rundt prosess-og miljøteknologi. Det nye Geogass-senteret skal ha et særlig fokus på gass- og mineralbehandling.

– Det vil fokuseres på forbedringer av eksisterende næringer for å redusere forbruket av råvarer og energi og redusere

Nr. 3, 2012 27

LNS-Gruppen skal utvinne rubiner på Fiskenæsset, Vest-Grønland

LNS-gruppen er unik i polare strøk og har aktiviteter på Svalbard og i Antarktis. Som et ledd i den polare satsing, etablerte LNS seg på Grønland

og kjøpte opp Greenland Mining Services (GMS) i januar 2012. Nå skal LNS-gruppen utvinne rubiner på Fiskenæsset, Vest-Grønland.

Siden mars 2012 har GMS vært i dialog med det børsnoterte kanadiske selskapet True North Gems Inc. (TNG) med tanke på å sikre grønlandsk deltagelse i forbindelse med oppføring og drift av den kommende Aappaluttoq rubin gruven i nærheten av Fiskenæsset på Vest-Grønland. Forekomsten, slik den er boret nå, er anslått til 400 millioner

karat rubiner. Dette skal være den største kjente forekomsten av rubiner i fast fjell. Foreløpig er det påvist drift for 9 år, men vi tror at det er rubiner for 30 års drift.

LNS-gruppen har gjennom oppkjøpet av GMS hatt en visjon om å bli den beste på leverandør av komplette entreprenør- og serviceytelser til mineralindustrien på Grønland. LNS-gruppen bidrag inn i GMS er erfaring med mange års drift av gruver i polare områder. Det er derfor en glede å kunne meddele at vi har inngått en avtale

med TNG om å etablere den neste gruven på Grønland og dermed sikre maksimal lokal deltagelse og innflytelse på projektet. Fokuset vårt er å sikre så mange lokale arbeidsplasser som mulig. LNS-Gruppen vil gjennom avtalen få en eierandel i det nye gruveselskapet TNG Greenland på 20%.

Kombinasjonen av LNS-gruppen og GMS på Grønland var avgjørende for at avtalen kunne komme i stand. TNG har som ønske å samarbeide med et selskap som er lokalt forankret i det Grønlandske samfunn. n

Rubiner på Grønland

Foreløpig er det påvist drift for 9 år

28 Nr. 3, 2012

Bli en del av etledende industrimiljøSterke kompetansemiljøer og en avansert infrastruktur utgjør basis for omlag 115 bedrifter og ca. 1900 ar-beidsplasser i Mo Industripark. Her utnyttes ressursene bedre og kostnader deles på mange i et lønnsomt fellesskap. Det kan bli lønnsomt også for din virksomhet!

Mo Industripark AS (MIP AS) er eiendoms- og driftsselskapet i industriparken. Vi disponerer et areal på 2.700 da, og utleielokaler

for verksteder, kontorer og produksjonsanlegg på ca. 110.000 kvadratmeter. Selskapet har som hovedoppgave å drive og utvikle eiendommer og infrastruktur. Derfor tilrettelegger vi også arealer og nye bygg for våre leietakere, etter kundens behov.

Det er fortsatt plass til flere bedrifter i industriparken, og som infrastrukturselskap kan Mo Industripark AS skreddersy gode løsninger for produksjons- og kontorlokaler for nær sagt ethvert behov.

I Mo Industripark er det lokalisert prosessindustri, verkstedsindustri og

leverandørbedrifter. Smelteverkene Fesil Rana Metall AS, Glencore Manganese Norway AS og Celsa Armeringsstål AS er blant landets fremste prosessindustribedrifter, mens Momek Group AS og Miras-bedriftene utgjør landsdelens sterkeste miljø innenfor verkstedindustrien.

Ranaindustrien og leverandørbedriftene har stor konkurransekraft i et internasjonalt marked. Her er logistikk ett av flere sterke felt, sammen med gjenvinning/miljø, laboratorie- og testtjenester og engineering.

rana rikT på malmer oG mineraler

Det har vært kjent i mer enn 350 år at Rana har rike malm- og minerallforekomster. I 120 år har det vært drevet industriell gruvedrift i regionen, og i dag er Rana Gruber hovedaktøren med sin jernmalmutvinning. Det er utført omfattende kartlegging av forekomster for ny drift av malmer og mineraler, som vil gi grunnlag for slik virksomhet også i tiårene som kommer.

sTerkesTe verksTedsindusTri i nord-norGe

Momek Group AS er i dag den største aktøren innenfor verkstedsindustrien i landsdelen, med omfattende virksomhet i hele nordområdet. De deltar i oppdrag både offshore og onshore, med fabrikasjon, bygg, og vedlikehold og modifikasjon.

MIP AS samarbeider tett med virkemiddelapparatet, som blant Rana Utviklingsselskap AS, Inkubator Helgeland AS, for å legge forholdene best mulig til rette for nye og eksisterende aktører.

Ta kontakt for informasjon om mulighet til etablering – i landsdelens trolig mest lønnsomme industriklynge for så vel bedrift, ansatte som miljø. Vi hilser enhver henvendelse velkommen! n

Adm. dir. Bjørn Bjørkmo,E-post: bjorn.bjorkmo@mip.no

Det er fortsatt plass til flere bedrifter i industriparken Fakta om MiP AS:

Mo Industripark AS (MIP AS) er eiendoms- og driftsselskapet i industriparken.MIP AS er morselskap til Rana Industriterminal AS (100%), Mo Fjernvarme AS (60%), samt MIP Regnskapsservice AS (100%). Til sammen utgjør dette MIP-konsernet.MIP AS eies av 6 bedrifter med tilknytning til industriparken. De største eierne er FESIL AS, Celsa Armeringsstål AS og Helgeland Invest AS.

Nr. 3, 2012 29

resultatet av dette var at antallet utdannede kandidater med malmgeologisk bakgrunn de siste årene har vært svært lavt. I løpet

av de seneste årene har det imidlertid skjedd en dramatisk økning i aktiviteten innen malm-prospektering, både i Norge og i resten av verden. Nord-Norge har tradisjonelt vært et viktig område for bergverksdrift, og det er også her satsingen og potensialet i framtiden er størst med tanke på ressurser. Et problem for mineralnæringen i dag er imidlertid at det er vanskelig å finne norske kandidater med kompetanse i malmgeologi. Mye av rekrutteringen til norske prospekteringsselskaper skjer i dag fra Sverige, Finland og Danmark.

flere uTdanninGsTilBud

Som en respons på den økte aktiviteten innen malm-prospektering i nord, har Institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø (IG/UiT) de siste 5-6 årene jobbet målrettet for å bygge opp utdanningstilbud og kompetanse med fokus mot mineralressurser. Underveis har vi blitt møtt med stor entusiasme og velvillighet fra både nasjonale og lokale myndigheter, offentlige institusjoner og mineralindustrien.

I Nord-Norge, spesielt i Finnmark, har forholdet mellom bergverksdrift og reindriftsnæring tradisjonelt vært fylt av konflikter. For å unngå konflikter er det viktig at bergverksindustrien har en inngående kunnskap om de lokale forholdene. Universitetet i Tromsø ligger geografisk sentralt i forhold til samiske kjerneområder, og rekrutterer mange studenter nordfra, inkludert Finnmark. Videre har Universitetet i Tromsø et betydelig fokus mot samisk kulturforståelse. Vi mener derfor at Universitetet i Tromsø har en unik posisjon for å utdanne malm/ressurs geologer som i framtiden skal arbeide i Finnmark og resten av Nord-Norge.

Siden 2009 har vi kunnet tilby tre kurs i malmgeologi per år, og i 2011 bevilget UD et fullt professorat i malm- og ressursgeologi. I tillegg bevilget UD 4 mill. kroner som delfinansiering av et scanning elektron mikroskop.

Over 5 millioner fra Troms Fylkeskommunes RDA-midler har også vært med på å styrke satsingen som gjøres.

samarBeid

I løpet av de siste årene har IG/UiT posisjonert seg i forhold til de fleste aktørene

innen mineralressurser i landsdelen. Vi har løpende kontakt med NGU, SINTEF og NTNU, samt en rekke gruveselskaper og prospekteringsselskaper når det gjelder utvikling av mineralbransjen i landsdelen.

Videre har vi samarbeid som involverer masterstudenter med flere prospekteringsselskaper som er aktive i Nord-Norge, og vi forventer en betydelig økning av samarbeid med industrien i tiden som kommer.

IG/UiT har også posisjonert seg internasjonalt ved at vi har tatt initiativet til et Tematisk Nettverk under University of Arctic, med fokus mot geologiske ressurser i Nord. Foreløpig består nettverket av russiske og kanadiske partnere i tillegg til UiT, men det forventes at nettverket vil bli betydelig utvidet.

Universitetet har også utstrakt forskningssamarbeid med Russland innen berggrunnsgeologi. I dette samarbeidet inngår også ekskursjoner og studentutveksling som i seg selv er et verdifullt bidrag til kompetanse- oppbygning i berggrunnsgeologi ved IG. En utbygging av kompetansen i malmgeologi ved UiT med samtidig utbygging av kontakten mot Russland, kan ha en stor betydning for framtidig utvikling av det norsk-russiske samarbeidet innen bergindustri. n

Bygger kompetanse – på berggrunnsgeologiEtter olje og gassfunnene på kontinentalsokkelen utenfor Norge på 1980 og 1990 tallet, økte fokuset på bransjen enormt, samtidig som fokuset på forskning og utdanning knyttet til berggrunnsgeologi sank.

www.uit.no

30 Nr. 3, 2012

Gjennom forskning skal det skapes innovasjon og verdiskaping.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon» (VRI) er Forskningsrådets særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske

regioner. VRI skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv.

– I Nordland satses det på reiseliv, olje og gass og ikke minst ny fornybar energi. Satsingen er et økonomisk spleiselag mellom Forskningsrådet, Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune, forteller Eivind Sommerseth, som er spesialrådgiver i Norges forskningsråd.

På slutten av året møttes aktørene til workshop på Høgskolen i Narvik. På programmet sto ny fornybar energi med en gjennomgang av status for løpet så langt, og planlegging av kursen videre. Det er Norut Narvik som har ansvaret for dette delprosjektet, og gjør en strålende jobb som leder av delprosjektet.

Høgskolen i Narvik er en viktig samarbeidspartner. Næring i Nord møtte deltakerne i lunsjpausen. Da var det spesielt solenergi som hadde vekket begeistring etter gjennomgangen.

– Solfangere er god, gammel teknologi, forteller Sommerseth. – Vi har funnet at dette er en løsning som også fungerer her i nord. Virkningsgraden er bare litt under hva de

oppnår i Stockholm, hvor bruk av solenergi er mer brukt, forteller han.

– Solvarme er egnet både for private boliger og næringsbygg, understreker Sommerseth.

Regnestykket deres viser at en nyinstallasjon gjerne vil koste rundt 65 000 kroner. Installasjonen vil kreve et område på opp til 10 kvadratmeter av villaen. Med en årlig besparelse på 40 prosent vil investeringen være nedbetalt i løpet av 6-7 år, har de regnet seg frem til.

– Det er viktig å dimensjonere anleggene riktig, opplyser prosjektleder Karin Kristensen fra Nordland fylkeskommune, og de viser til at det finnes et nullenergihus så langt nord som i Tromsø.

– Det lar seg også gjøre å installere dette i eksisterende bygg. Grunninvesteringen vil da være mer kostbar, og estetikken vanskeligere å få til, sier Sommerseth.

Det nordiske klimaet fordrer også at solenergi må kombineres med andre løsninger, siden den kalde årstiden her nord også tilbyr minst lys.

– Utfordringen er å få byggebransjen med på laget. Mens det er standardiserte løsninger for solfangere andre steder, finnes det ikke her, forteller Sommerseth.

Mens VRI-prosjektet har funnet at å

fange solstrålene er verdt å satse på, er ikke regnestykkene like oppløftende for biogass.

– Biogass er ikke lønnsomt med dagens strømpriser, forteller styreleder Jørn Sørvik. – Det er likevel mulig å bruke gassen i andre sammenhenger, mener han.

– I Fauske er det en bonde som varmer opp gården med gass av møkk fra egen kjeller, skyter Sommerseth inn.

– Det er mange forskjellige industrielle prosesser å se på, mange regnestykker og mye arbeid som gjenstår, avslutter Sommerseth idet de avslutter lunsjen for å stake ut neste fase av forskningsinnovasjonen i Nordland. n

Ny VRI i nord

Trenger ditt utviklingsprosjekt forskningskompetanse, eller trenger du en forsker i din bedrift?Bedrifter i Nordland som har utviklingsprosjekter eller utviklingsbehov som krever forskningskompetanse kan få hjelp gjennom virkemidlene som VRI Nordland finansierer. VRI Nordland er et bredt konsortiesamarbeid for å utvikle og styrke nord-norsk næringsliv. Prioriterte innsatsområder er ny fornybar energi, leverandørindustri olje/gass og opplevelsesbasert reiseliv.

Les mer på: www.nfk.no/vri eller kontakt oss på vri@nfk.no

INNOVATØRER: Bård Arntsen (Norut), Hanna Persson (Norut), Tobias Boström (Norut), Karin Kristensen (Nordland fylkeskom-mune), Elisabeth Román (HiN) og Ross Wakelin (Norut).

Bygger kompetanse – på berggrunnsgeologi

Nr. 3, 2012 31

NYE FLYMAGNETISKE DATA FOR 22. LISENSRUNDE

www.ngu.no/flymag

Norges geologiske undersøkelse • ngu@ngu.no • Tlf:, 73 90 40 00 • www.ngu.no

Som en av to bedrifter i Norge med en dokumenterbar VPI-prosess (Vacuum Pressure Impregnation), kan de nå tilby

mineralnæringens hardt arbeidende maskiner en impregneringsmetode som garanterer dem færre stopp og lengre liv.

Helt siden oppstarten i 1951, har Teknor jobbet med å forlenge levetiden for elektriske maskiner.

Med deres inngående kompetanse og lange erfaring har de nå bidratt til å fremme teknologien og arbeidsmetodene i dette arbeidet.

enesTe i landsdelen

Det har resultert i at Teknor i dag er eneste bedrift i Nord-Norge med en dokumenterbar VPI-prosess. I følge daglig leder i selskapet, Torstein Broderstad, den absolutt beste metoden for å forlenge levetiden til elektriske maskiner.

En del maskiner, spesielt i gruveindustrien, utsettes jevnlig for ekstreme påkjenninger. Noen står i korroderende miljøer, mens andre stadig utsettes for meget hard drift.

Sammen med SINTEF har de utviklet en impregneringsmetode som er svært effektiv for slike og lignende maskiner.

– Lakk tilføres maskinenes viklinger

under vakum. Dermed suges den inn i alle sprekker og hulrom. Deretter utsetter vi maskinens vikling for trykk, slik at lakken trenger ytterligere inn. Gjennom optimalisering av lakkmengde, vakuum og trykk har vi kommet frem til en svært effektiv og sterk impregneringsmetode, hvor resultatet blir stabil isolasjonsmotstand, lengre levetid, og bedre driftsøkonomi for kunden, forklarer Broderstad.

Det er også mulig å kjøre nye maskiner gjennom denne prosessen før de tas i bruk.

– Det vil i praksis gjøre en ny motor sterkere og mer solid enn den er når den leveres ny fra fabrikk, informerer Broderstad.

mineralklynGe nord

Etter at styringsgruppen i Mineralklynge nord inviterte Teknor inn i klyngesamarbeidet, har Harstad-bedriften fått en glimrende arena til å fronte sine leverandørfordeler inn mot næringen.

– Skal vi få oppmerksomhet som underleverandører for de store selskapene, må vi være store selv, og det er vi i klyngen, sier Broderstad

– Mineralbransjen representerer enorme resurser i nord, og er et stort marked for oss. Vi har allerede opparbeidet oss bransjeerfaring med leveranser til flere av de største aktørene i mineralindustrien. Gjennom Mineralklynge nord vil vi lettere bli sett og får en talerstol for vårt budskap og våre tjenester.

I tillegg til at de har mange maskiner som påføres store belastninger, er det også naturlig for oss å tilby våre tjenester inn mot bransjens transport- og logostikksystem som ofte består av tog og togtransport. Vi er en av to aktører i Norge som er godkjent til å vikle togmotorer, avslutter han. n

«Havarerte elektriske maskiner skal hurtigst mulig tilbake i normal drift»

Holder maskineriet i gang Sammen med Sintef, har Teknor i Harstad utviklet en impregner-

ingsmetode som forlenger levetiden til elektriske maskiner.

77 04 17 00 — www.teknor.as

Nr. 3, 2012 33

Forståelig nok mottas nyheten om finnenes ønsker, med jubel og glede hos NHO Finnamrk.

– Nå må norske myndigheter skynne seg å komme på banen.

Et flertall i den finske transportkomiteen vil ha jernbanen lagt til byen.

Regiondirektør i NHO Finnmark, Marit Helene Pedersen, ser svært positivt på forslaget om jernbane fra finske gruver til Kirkenes.

handle raskT

Om Finland går for planene må det komme man handle raskt også her i Norge, mener Pedersen.

– Vi vet at næringsliv og myndigheter i Finland jobber veldig raskt, og da må vi bare snu oss rundt hos norske myndigheter og klare å planlegge raskt.

Det er arealplaner som skal legges, man må legge traséer, man må jobbe veldig raskt, sa Pedersen til NRK da ønske fra naboene i øst ble kjent.

Tidligere i høst besøkte en finsk næringslivsdelegasjon Kirkenes

for å se på mulighetene for å legge jernbane fra finske gruver til byen.

Alternativene er Murmansk og Kirkenes, hvor den nordnorske byen har

fått flertall i den finske transportkomiteen. Avgjørelsen vil bli tatt innen 6 måneder.

Og ifølge lederen for den finske

delegasjonen,Timo Lohi, er målet å få jernbane til Kirkenes innen 2030:

– Gruver i Finland som trenger jernbane i fremtiden, og i nær fremtid, kan få en effektiv jernbanerute som server gruvene. Samtidig kan vi gjennom å transportere mineraler til Kirkenes nå Asia via Nordsjøen, men også Amerika og Rotterdam, sa Lohi til NRK.

juBler for jernBane

Beliggenheten, god infrastruktur, dypere hav, samt økende olje- , gass- og mineral- aktivitet. Dette gjør Kirkenes til en attraktiv endestasjon for en jernbanerute fra Finlands gruver, og som utgangspunkt for sjøtransport ut i verden. Marit Helene Pedersen bejubler saken:

– Vi er veldig opptatt av at logistikken skal være bra til næringslivet, og når det finske næringslivet kommer og spør om en utshippingshavn i Norge, så sier vi selvfølgelig ja, fordi det vil jo skape virksomhet og muligheter for mange bedrifter også i Norge, vi vet jo hva Narvik har bedtydd for den sida, sier Pedersen. n KILDE: NRK

Jubler for ønske om finsk jernbane til Kirkenes

34 Nr. 3, 2012

Statskog handler mindre og mindre om fiskekort og hyttetomter og mer og mer om forvaltning av næringsressurser.

tomtefeste, jakt, fiskekort, hyttetomt og skogbruk er noen av virksomhetene som Statskog tradisjonelt er kjent for.

De forvalter en femtedel av Norge, og nær halvparten av Nord-Norge. Det kan utgjøre store næringsmessige muligheter.

– Statskog skal påse bærekraftig utvikling av verdien som landeområdene utgjør. Det innebærer en balansegang mellom ulike bru-kerinteresser og næringsutvikling, forklarer seniorkonsulent Harald Rundhaug i Statskog.

Statskog forteller om seg selv at de «har som hovedmål å utvikle alle verdier på fellesskapets grunn og øke egen og andres verdiskaping med utgangspunkt i Statskogs eiendommer».

Én del av næringsutviklingen består i satsing på fornybar energi.

– Energiprosjektene utvikles i hovedsak i samarbeid med aktører i kraftbransjen og andre berørte grunneiere. Det satses på vann-kraft, vindkraft og bioenergi. Vi har mange prosjekter gående, også i Salten og i Nord-Norge, forteller Rundhaug.

Rundhaug har også mye å si om et annet, spennende satsingsområde:

– Det er et tydelig tegn i tiden at både stat og næringsliv ser behov og muligheter for mineralressurser. Prisene er høye og det trengs

mer selvforsyning i Europa. I første rekke må det kartlegges. Sverige og Finland har stort sett oversikt over sine ressurser, mens Norge har hatt ensidig fokus på oljen etter at olje-eventyret startet. Nå må vi tenke fremover og finne ut hvilke muligheter som finnes i berget vårt, legger han ut.

– Kartleggingen er også viktig med henblikk på naturvern. Det er viktig å vite hvor vi også har mineralressurser før man tar avgjørelser om hvor man legger nasjonalparker, påpeker han.

Harald Rundhaug trekker frem tre mineralprosjekter i Nordland som Statskog er involvert i.

– Salten Verk driver silisium-produksjon, og ønsker nå å utnytte en kvartsforekomst på Salt-fjellet, i Rana kommune. Den kan utgjøre 150 000 tonn i året i et perspektiv på 30-40 år. Ved Ljøsenhammeren, i Bodø kommune, er det fun-net et felt med dolomitt (kalkstein), der Statskog er medeier i Svenska Mineral Nordland. Dette er et stort bruksfelt beregnet til 50 000 tonn i året. I Hamarøy, Linnajavra, er det kartlagt et felt med kleberstein (talk). Dette er et Nord-Europas største talk-forekomster. Dette er et nærings-svakt område, så det er stor interesse lokalt for mulighetene funnet gir, lister han opp.

– Det er altså store muligheter for næ-ringsutvikling som avdekkes på Statskogs grunn, fastslår Harald Rundhaug. n

STATSKOG• Norges største grunneier• Kjerneområder: eiendom, energi, skog, friluftsliv• Står bak nettstedene inatur.no og godtur.no

Viktig næringsaktør

«Én del av nærings-utviklingen består i satsing på fornybar energi»

Bilder fra Linnajaure.Foto: Ola Torsteinsen

Nr. 3, 2012 35

I en hektisk hverdag kan det være godt å vite at vi er til stede akkurat når du trenger oss. Er det noe du lurer på kan du ringe oss på 04800 - hele døgnet, alle dager, også i julen. I romjulen har våre kontorer åpningstid kl 10.00 – 14.30.

Vi ønsker alle våre kunder en riktig god jul og et godt nytt år.

GOD JUL OG GODt nytt år

for Alltid åpentA

Nylig fikk de sin egen, og Nord-Norges «tøffeste» mobilkran.

For Anders Uteng og resten av TM Transport, er prosjektet på

Fagernesterminalen blitt et spennende og utfordrende oppdrag på mange områder.

– Prosjekter av denne størrelse og kompleksitet blir gjerne til mens man bygger. Det resulterer i stadig nye utfordringer og problemstillinger som man ikke så tidligere i prosjektet, forklarer Anders.

fra sjøen

Som underleverandør til Nordisk Fundamentering har vi montert og satt sammen perlerørene som kommer opp fra havet, disse var opp mot 40 meter lange og veide rundt 20 tonn. For Peab har krangutta fra Narvik blant annet hatt ansvaret for setting av søylearmeringer til kaifundamentene.

Enkelte enheter har veid over ni tonn, og vært over 35 meter lange. For å få på plass disse ute i havnebassenget i Narvik, har man blitt nødt til å frakte mobilkranene ut på lekter og jobbet fra sjøsiden.

– Vi har under leveranseperioden hatt opp mot fem mobilkraner i drift samtidig. I tillegg til vår egen, har vi leid inn Vestkran og Ovik som er to gode samarbeidspartenere, forklarer Uteng, som selv har fungert som kranfører under prosjektet. Nå er vi i gang med montering av frontelementene til kaia.

Mange tunge løft til tross. De tyngste løftene gjenstår. Dette skjer når båndgangen fra lager hallen og ut til utlasterenskal monteres ved juletider. Til å håndtere denne delen av oppdarget vil man måtte bruke to enorme kraner samtidig, legger Uteng til.

nord-norGes «TøffesTe»

Samarbeidet med Vestkran strekker seg lengre enn til hvert enkeltprosjekt. Som hovedsamarbeidspartner i nord, er det TM Transport som formidler deres krantjenester i hele Nord-Norge.

Sammen med Vestkran utførte TM Transport i fjor sitt største enkeltoppdrag noen sinne. Med en sluttsum på rundt 9 millioner ble riving og gjenoppbyggingen av Lundbergsjakta til LKAB et oppdrag helt øverst på referanselista til den velrennomerte kran- og transportleverandøren fra malmbyen.

I forbindelse med oppdraget de nå utfører for Peab i Narvik, gikk transportbedriften fra malmbyen nylig til innkjøp av sin første egne mobilkran.

– I tillegg til at vi hadde bruk for den til dette oppdraget, kommer anskaffelsen også som følge av en mer strategisk og målrettet satsing på denne

type leveranser i vårt eget nærområde, forteller

Uteng.Eier og Daglig leder av

selskapet, Pål Iver Skogvoll, er godt så fornøyd med den nye

investeringen.– Utseende kombinert med våre

farger, gjør den til Nord-Norges tøffeste mobilkran, sier han med glimt i øye. n

Med totalansvaret for mobilkranleveransene til Northlands nye malmkai i Narvik, har kranførerne hos TM Transport fått mange og uvanlige utfordringer og bryne seg på.

Utfordrende kranoppdrag– for TM Transport

«Enkelte enheter har veid over 20 tonn, og vært over 40 meter lange»

Nr. 3, 2012 37

I en tid preget av stor optimisme i og rundt malmbyen Narvik, er Northlands etablering selve symbolet på «den nye rallartiden».

Man er på mange måter tilbake der man startet. Et nytt malmselskap og ny optimisme.

Tidlig i 2013 er transportkjeden som skal frakte malmen for Northland fra Nord-Sverige til Narvik klar.

Prøveproduksjonen er allerede igang, slik at produktet er trimmet og finslipt til første lass forlater Narvik Havn rett over årsskifte.

For tiden er selskapet inne i en hektiske oppbyggings- og etableringsfase hvor det jobbes parallelt både i Nord-Sverige og i

Narvik. I Narvik er det havneanlegget med tilhørende fasiliteter som har hovedprioritet.

I Sverige er arbeidet konsentrert rundt ferdigstillelse av ulike byggmasser i Svapavara, samt en omlastningsterminal

fra land til bane i Piktejaavri. Som en følge av Northlands satsing har Jernbaneverket valgt å ruste opp jernbanesporet fra Narvik sentrum og ut til utlastingsterminalen på Fagernes, slik at strekket skal tåle 30 tonns akseltrykk.

enorme invesTerinGer

Den totale investeringsrammen til selskapet i denne første fasen i Narvik, er stipulert til rundt 1,1 milliard kroner.

En prosjektkostnad som bringer dem inn på en eksklusiv liste over milliardprosjekt i nord. I tillegg er disse investeringene bare i et midlertidig anlegg hvor selskapet skal være de neste 10 årene.

Om få år starter arbeidet med selskapets fremtidige og permanente utskipningsanlegg. Også dette en investering i milliardklassen.

Men til tross for skyhøye investeringer og høye løpende kostnader, sover ikke eierne og lederne av selskapet dårlig.

Før de har tatt ut et eneste kilo malm, er

over ti års produksjon allerede solgt til aktører over hele kloden.

Man antar at den årlige produksjonen vil komme til å ligge på 5 millioner tonn, noe som betyr at selskapet har forhåndssalg på rundt 50 millioner tonn.

– Vi vet vi har reserver som sikrer oss drift i flere tiår, forklarer Project Manager i selskapet Willy Sundling.

Selskapet venter å produsere 1,4 millioner tonn jernmalm i 2013, og venter å nå en annualisert produksjon på 4,0 millioner tonn i begynnelsen av tredje kvartal 2014.

møTT mye velvilliGheT

At man er kommet så langt på forholdsvis kort tid, skyldes ifølge Sundling velvilje og positive innstillinger fra flere viktige aktører.

– Uten Narvik Havn, Narvik Kommune og Jernbaneverket hadde denne drømmen ikke vært mulig for oss. Vi har opplevd en hurtig og ryddig prosess fra alle aktørene, forklarer han, som også roser innstillingen til byens befolkning.

Malmindustrien på Nordkalotten er helt avhengig av optimal Logistikk for å hente ut det enorme potensialet som finnes her oppe. Det har de ikke på Ofotbanen i dag. For å

De nye rallarene

Når resultatet

teller

Ditt resultater vårt Fokussika viscoFlow er jokeren du trenger for å styre betongens brukstid, med minimal retardering

•Minimalt konsistenstap•tilsettes etter ønske•Doseringen styrer brukstiden•over 60% høyere 1 døgns fasthet enn ved bruk av P-stoff eller retarder

38 Nr. 3, 2012

kunne utløse det enorme potensialet må det satses på jernbane både på norsk, svensk og finsk side.

– Vi håper virkelig våre regjeringen ser viktigheten av å sette av ressurser til utbedring av jernbanen da den åpenbart er viktig for

mye av utviklingen i hele Nord-Skandinavia, avslutter han. n

De nye rallarene

Nr. 3, 2012 39

Foto

: Pea

b

Samarbeidet har fungert utmerket og vi er en av flere fornøyde lokale aktører.

76961930 – www.ibv.no – post@ibv.no

Vi har levert ca 350 tonn armering og

stål til prosjektet

www.imosveis.no – Telefon: 480 25 070

Vi har leid ut brakkerigg, maskiner og maskinførere til PEAB.

Når det første toget ruller inn på Fagernesterminalen har det vært hektisk byggeaktivitet på området i over et år. Allerede i september i

fjor rigget totalentreprenør Peab for oppstart og bygging.

Etter en del forarbeid startet den reele anleggsperioden ved årsskifte.

ByGGer opp kaikompeTanse

Ved siden av kaien skal det også bygges en lagerhall på nesten 9 mål.

– I hallen på 140 * 65 meter skal det kunne lagres 230.00 tonn malm, forklarer Anders Diesen, anleggsleder for Peab.

For Peab har kaiprosjektet blitt starten for en større satsing på kaikompetanse.

Med begrenset erfaring på området fra tidligere, har en del av prosjektet nærmest vært for nybrottsarbeid å regne for den kjente entreprenøren.

– Selv om mye har vært nytt, har vi likevel ansatt en del erfarne folk til dette prosjektet, som også vil bli sentrale i oppbyggingen av en

bredere kompetanse rundt kaifundamentering og kaibygging i Peab, forklarer Diesen.

veien Blir Til mens man Går

Prosjekter av denne størrelsen er ofte komplekse og selv om man har en plan fra begynnelsen, viser erfaringen at denne ofte må endres underveis.

Dette prosjektet er intet unntak.Først tenkte man at man skulle bruke det

gamle Nako-bygget som omlastningsstasjon, der malmen skulle fraktes på transportbånd under de eksisterende sporene på terminalen.

Nytt malmeventyr rundt hjørnet I Narvik nærmer Northland seg sin første utskipning av malm. For ikke å få en for oppstykket drift vil

malmen nå isteden bli fraktet direkte til lagerbygg ute på kaianlegg.

– Denne avgjørelsen har ført til betydelig bedre logistikk for hele terminalen, og betydelig mindre byggestøy for naboene rundt terminalen, sier han videre.

Bjørn Bygg, en av Peabs heleide datterselskap, står for alt arbeidet på selve omlastingsterminalen.

De har ansvaret for byggingen av lagerbygg, lossestasjon, siktestasjon og avisningsanlegg samt en kulvert fra lossestasjonen til lagerbygget.

dryppeT på manGe

Omfanget av milliardprosjektet har også gjort at mange lokale aktører og leverandører har fått sin del av kaka.

– Ved siden av direkte involverte bedrifter har vi også brukt over 100

«Avgjørelsen har ført til betydelig bedre logistikk for hele terminalen»

40 Nr. 3, 2012

Vi har serviceavtale med Peab, og har utført alt forfallende elektroarbeid.

www.haneseth.no | Tlf. 76955550

Vi har leid ut diverse maskiner og utstyr, samt levert byggestrøm

Tlf 915 10 434 – narvik@cramo.com – www.cramo.no

Nytt malmeventyr rundt hjørnet I Narvik nærmer Northland seg sin første utskipning av malm. millioner på tjenestebasert næring i byen.,

informerer Diesen.

inTernasjonalT samarBeid

Fremdriftsplanen som ble laget i forkant av oppstart, har man klart og følge, og totalt er det rundt 100 personer i sving på hvert skift.

Det er gruveselskapet Northland som står som eier av den nye utskipningshavna i de neste ti årene. Deretter skal Narvik Havn overta anlegget.

Det Bergensbaserte selskapet Grieg Logistics skal stå for omlasting og lasting av malmbåter, mens det amerikanske selskapet Savage står for transporten fra gruven i Pajala til Narvik. Togene vil bli kjørt av Green Cargo. n

Anders Diesen foran kaifun-damentene i Narvik

Nr. 3, 2012 41

LEONHARD WEISS er din kompetente partner for all renovering , vedlikehold

og bygging av Jernbanetekniske anlegg I NORGE. Vi har topp moderne mas-

kinpark og høyt motiverte medarbeidere. Vi kan garantere den beste kvalitet,

tilgjengelighet, pålitelighet og høy ytelse. Vår maskinpark inneholder 3 spo-

rombyggingstog med høy ytelse, 18 sporjusteringsmaskiner og ballastforde-

lere og tre jernbanekraner med høy ytelse.

OPPLEV GLEDEN VED Å BYGGE

MED DIN STERKE PARTNER FOR JERNBANE-INFRASTRUKTUR

KONTAKTLEONHARD WEISS GmbH & Co. KG

Hedmark NæringsparkBygg 3/Building 32312 Ottestad

P +47 91657404F +47 62586100

bau-no@leonhard-weiss.com, www.leonhard-weiss.no

42 Nr. 3, 2012

De har fått totalansvaret for driften av terminalen. Med 125 års erfaring grunnlagt på rederivirksomhet, er det ingen fersk aktør som skal sørge for den daglige driften

ved det nye utskipningsanlegget.Selskapet driver i dag lignende virksomheter

andre steder i landsdelen, blant annet i Mosjøen for Alcoa Aluminiums.

Gradvis oppTrappinG

Anlegget de skal styre er dimensjonert for å ta unna opp til 5 millioner tonn malm i året.

– Om man skal sette et lite bilde på det, betyr det i snitt en malmbåt i uka, forklarer nyansatt daglig leder ved Griegs avdeling i Narvik, Bård Andreassen (bildet).

For Grieg handler neste år først og fremst og å komme i gang.

– Anlegget skal ferdigstilles , og vi skal gradvis trappe opp aktiviteten, forklarer han.

Målet er at opptrappingen skal skje gradvis frem til i 2015 hvor man håper å være i full gang og kunne utnytte maks-kapasiteten på anlegget.

– Da vil vi kjøre 5-skifts ordninger hele døgnet, året gjennom, forklarer Andreassen, og legger til han da ser for seg en plass mellom 30–35 ansatte på terminalen.

lanG horisonT

Kontrakten Grieg Logistics har inngått med Northland, er av det langsiktige slaget.

– Vi tar sikte på å være her så lenge Northland har aktivitet her, forklarer Andreassen.

For Grieg-konsernet er det viktig å komme seg inn i Narvik.

Northlands gjennomslag i malmbyen har gjort at også flere mineral- og gruveselskap har fattet interesse for å skipe ut sine produkter fra Narvik Havn.

– Ved siden av gode og isfrie havneforhold, er Ofotbanen mellom Narvik og Kiruna en avgjørende faktor for at mange ser mot Narvik. Vi har en strategi i konsernet om at vi skal vokse på terminaldrift, og da er det viktig å være posisjonert i et området som det er knyttet store forventninger til i tiden fremover, informerer Andreassen.

God respons

Til nå er 25 nye stillinger utlyst, og responsen har vært overveldende.

Selskapet har fått inn hele 300 søkere på disse stillingene, hvor veldig mange av dem er godt kvalifisert til de ulike oppgavene.

– Vi har allerede besatt rundt 15 av de utlyste stillingene, og regner med ansette flere frem mot jul, informerer han.

Etter det vil man vokse i takt med aktivitetsøk-ning til gruveselskapet.

– Når alt er i ful drift både her i Narvik, og i gruvene i Pajala, vil vi ta imot 4 togsett i døgnet på den nye terminalen.

Da er det våre folk som skal sørge for at malmtransporteringen fra lossestasjonen, gjennom lageret og ut til utlasteren går som planlagt.

Dette er et arbeid vi har sett frem til lenge, og som vi gleder oss å komme i gang med, avslutter Andreassen. n

Skal styre det heleNår malmtogene til Northland ankommer lossestasjonen på den nye terminalen på Fagernes utenfor Narvik, er det Grieg Logistics som tar over styringen.

Nr. 3, 2012 43

Vi har levert betong til anlegget.Telefon nr: 769 65790

Vi har levert gravetjenester i forbindelse med vann- og dreneringssytem. Vi har også utført arbeid rundt fundamentering av nytt spor samt bidratt med grunnarbeider til lageret på kaia.

Vi har levert leiebiler i anleggsperioden.

– Vi har solgt sko og klær, samt bistått med sikkerhetspersonell

– Vi har montert alt av byggestrøm.

Vi har utført på oppdrag for Lintho Steinmiljø AS, utlegging av øvre bærelag og settelag for belegningsstein.

Vi har levert sementen

Starten pået nytt eventyr

Vi gratulerer Northland med etableringen i Narvik.

Narvik Havn KFwww.narvikhavn.no

Vi takker alle som gjør dette mulig

Vi takker for tilliten som terminaloperatør

TLF: 769 40707

Vi ønsker Northland velkommen

Vi har levert festemateriell, forbruksmateriell, klær og verneutstyr med mer.

Utleie av maskiner og utstyr til bygg og anleggn Midlertidige el- anleggn Brakker og containeren Rigg og drift

Vi har gjort diverse rørleggerarbeid

Vi har utført riving av BR-Bygget og lagerhall.

44 Nr. 3, 2012

Vi har levert alt armerring.

Avd. Tromsø 776 47912Vi har levert betongtilslag

Vi har utført diverse rørleggerarbeid.

Vi har levert maskintjenester. Takk for tillitten!

Vi har levert pukk og grus

Vi har tatt hand om avfallet

Vi har levert diverse pukkprodukter, blant annet jernbanepukk.

www.rombakpukkverk.noTelefon: 76 95 03 30

Vi har levert trelast og byggevarer

I Narvik er man litt tilbake til start. Det som en gang var selve hjørnestenen i oppbyggingen av Narviksamfunnet, malmindustrien, har på nytt etablert seg i byen in-nerst i Ofotfjorden.

Gjennom hektisk anleggsarbeid har Northland evnet å starte gruve-drift i Nord-Sverige, parallelt med

at de har bygd lager og utskipning-sanlegg i Narvik.

Resultatet er at de tidlig i 2013 sender ut sin første leveranse med kvalitets-malm fra Nordkalotten.

Mange leverandører har bidratt for å gjøre dette mulig.

Vi er alle takknemlige for tilliten, og ønsker Northland lykke til.

Vi har transportert sementen

www.afgruppen.noLeirfossveien 27, 7838 Trondheim

Telefon 22 89 16 34 • Fax 22 89 11 01

Vi har tatt hånd om forurenset masse og bistått med rivearbeidet.

www.ovik.no | Tlf. 76 12 35 55BJØRN OVIK AS

Mobilkrantjenester utføres blant annet av vår 220 tonns mobilkran

Vi har utført alt avgrunn- og utearbeid

Takk for oppdraget!

amarkussen.no

Vi har utført alt avgrunn- og utearbeid

Takk for oppdraget!

amarkussen.no

Vi har utført grunnarbeid og tining.Takk for oppdraget!Vi har hatt totalansvar

for mobilkrantjenester.

Nyskapende, sulten og kreativ

Betongpumping utført av

Tlf. 22787100 Epost: betong@tobullbetong.noHjemmeside: www. tobullbetong.no

Vi utførte Grunn og rivingsarbeider

www.afgruppen.noLeirfossveien 27, 7838 Trondheim • Telefon 22 89 16 34 • Fax 22 89 11 01

Vi har levert betongprodukter.

Vi vil ønske Northland velkommen til Narvik.

Nr. 3, 2012 45

Næring – i nord - nr. 2-2009 17

Vi snur alt på hodetfor å få godset frem

TogMiljøvennlige transporter Nordkalotten/Barents Spedisjon og fortollingEffektive grensepasseringer er en forutsetning for effektive internasjonale transporter! FlyfraktMarkedet for fersk fisk og sjømat er økende. Til fjerntlig-gende markeder som USA og Østen er fly eneste mulighet. SpesialtransporterNord-Norsk Spedisjon AS har siden oppstarten i 1988, utført spesialtransporter av ulike slag. LandtransportGodt utbygd nettverk vedr. transport med bil og bane SjøtransportNord-Norsk Spedisjon AS har tilbud på alle typer sjøtran-sporter.

Terje DypvikAdministrerende direktørTlf: +47 76 92 21 90Mob: + 47 91 69 90 05E-post: terje.dypvik@nnsped.no

Odd Willy KarlsenEksport/salgsansvarligTlf: + 47 76 92 21 90Mob: +47 90 62 35 73E-post: odd.willy@nnsped.no

Kristel ØienImportansvarligTlf: + 47 76 92 21 90Mob: + 47 91 19 28 64E-post: kristel@nnsped.no

www.nnsped.no

46 Nr. 3, 2012

Godt synligUtsatt for partilederens vrede. Ja til oljeleting i Lofoten og

Vesterålen. Platinablondt hår og lettkledde bilder i egen kalender. Sandra Borch trenger ikke lenger å stå på en ølkasse for å synes.

portrettetIllustrasjon: Jørgen Ulriksen

Nr. 3, 2012 47

Det føltes bare ikke sånn der hun vokste opp innerst i Norges stilleste fjord. Med fjøslukt og åtte elever i klassen

Men hvorfor henne? Så vidt hun vet er det ingen andre i

familien hennes som har vært kortvokste.Det handler mest sannsynlig om noe

som helt inntil nylig har vært en godt bevart hemmelighet for de fleste.

Mannen som hun har vokst opp med, og har kalt pappa gjennom hele livet, er ikke hennes biologiske far.

– Han bor i Panama, og vi vet at han var om bord i en båt som i 1988 ble utsatt for omfattende stråling fra en atomkraftulykke.

Flere av de som var om bord har opplevd å få barn med ulike handicap og skavanker, og det har i ettertid vært kjørt rettsaker og reist erstatningskrav, noe jeg har valgt å ikke delta på.

Jeg er Sandra fra Lavangen på 142 cm. Det må jeg finne meg i å leve med, og penger kan ikke endre på det.

For noen år siden valgte hun å opprette kontakt med faren hun aldri hadde truffet, mest på grunn av sine fem halvsøsken.

– Møte var spesielt, men ”pappa” vil alltid være han som har fulgt meg opp siden jeg var liten jente.

vikTiGe cenTimeTer

Selv om Sandra er lita i dag, kunne hun vært enda mindre.

Hun var 13 år og ungdomsskoleelev den gangen hun tok avgjørelsen som skulle forandre henne radikalt. Rent fysisk handlet det om noen cm. Psykisk betydde det så uendelig mye mer.

Ryggen hennes var krummet 78 grader fremover. Etter at de hadde forsøkt å rette henne med stramme korsett som hun måtte bære døgnet rundt, bestemte hun seg for å ta operasjon.

Det var ikke uten risiko.Arrene langs hele den ene siden av

overkroppen hennes vitner om en omfattende og komplisert operasjon.

Hun har fortsatt 30 skruer festet til ryggraden.

– Jeg husker godt episoden, og en ting har brent seg ekstra godt fast. En ting som

Sandra er definitivt ikke som andre Senterparti-politikere. Til tross for at de siste ukene og månedene har vært tøffe med hardkjør fra

partiledelsen så vel som fra media, trives den lille nordnorske blondina i rollen som rebell.

– Det er liksom en del av oppgaven til ungdomspartiene og være litt ulydige og provoserende.

Likevel er hun fortvilt over at konfliktene og oppgjørene i partiet har en lei tendens til å gå via media.

– Den kulturen må vi komme til livs.Episoden som utspilte seg på det

ungdomspolitiske seminaret i Dyrøy i Troms tidligere i høst, bragte Sandra inn i rampelyset for alvor.

Partileder Navarsete hadde nettopp avsluttet sitt innlegg på scenen før hun gikk ned til Sandra bakerst i salen, å tok et høylytt oppgjør med den unge jenta fra Lavangen. Sakens kjerne dreide seg om en uttalelse

Sandra hadde gitt i et intervju til Aftenposten, hvor hun så at hun så for seg Ola Borten Moe som partiets fremtidige leder.

Sånt blir det bråk av.– For meg var det ydmykende å bli skjelt

ut på den måten foran 200 mennesker, men fremfor alt var det en meget uheldig situasjon for partiet.

– Noen måtte faktisk dra henne vekk for å få slutt på utskjellingen hennes.

Saken kulminerte med at Navarsete måtte krype til korset, og komme med en uforbeholden unnskyldning overfor Senterungdommens leder.

ja Til olje

Men det stoppet ikke der. Sandra og senterungdommen fortsatte å snakke partiledelsen midt imot. I slutten av oktober åpnet sentralstyret for en ny debatt om oljeleting i Lofoten og Vesterålen.

Senterungdommen har tidligere vært imot slik leteboring, men snudde, som det eneste rødgrønne ungdomspartiet.

Dermed ønsket ungdomspartiet også å bryte med den linjen partileder Liv Signe Navarsete lenge har frontet i denne saken.

– Dette vil nok overraske mange. Men med tanke på dagens teknologi og utvikling mener jeg det er håpløst å si nei til oljeutvinning bare for å si nei. Dersom kunnskapsinnhentingen gir positive resultater, hvilket det tyder på at den gjør, ser jeg ikke problemet med å gå inn for en konsekvensutredning, sa Borch da hun måtte svare for sitt avvikende syn på saken.

Til tross for at hun ikke fik det som hun ville, klarte Sandra nok en gang å havne på forsidene på grunn av meningers mot

annerledes-sandra

Det verste Sandra viste var å dra til byen på kjøpesentrene. Alle blikkene. Kommentarene fra alle ungene som sa akkurat det de tenkte. Å leirskolen.

Hun gråt å ville hjem, gjemte seg inn på et rom der ingen kunne se henne. Utenfor trygge Lavangen, raste det meste for «annerledes-Sandra».

For hun er annerledes, født annerledes.

«Det er liksom en del av oppgaven til ungdoms- partiene og være litt ulydige og provoserende» SANDRA BORCH, SP

48 Nr. 3, 2012

bekrefter at Lavangen var Norges beste bygd og vokse opp i.

Med midler gitt av lokalt næringsliv, klarte skolen å få på plass nok penger til å sende resten av klassen min, slik at de kunne komme å besøke meg å gi meg støtte mens jeg lå i sykesengen å samlet krefter.

Det forteller litt om samholdet og det trygge miljøet vi fikk vokse opp i.

Klassekompisene var mine livvakter, og sørget for og bygge meg opp.

TryGGe lavanGen

I ettertid har jeg kommet fram til at oppveksten i lille Lavangen har vært helt avgjørende i forhold til hvem jeg er i dag.

Stayerevnen kom tydelig til syne da Sandra var nødt til mer eller mindre å holde sengen i nærmere et år etter inngrepet.

– Jeg nektet å være hjemme. Det ble ordnet slik at sengen min kunne trilles inn i klasserommet slik at jeg fikk være sammen med vennene mine og kunne henge med i undervisningen.

Ukesvis på sykehus og enorme smerter til

tross. Valget om å gjennomføre operasjonen var den gang enkelt, og avgjørelsen står for Sandra i dag som en av de viktigste i hennes liv.

Operasjonen gjorde den lille jenta 10 cm høyere.

10 cm som har gjort henne tøffere og gitt henne mer selvtillit, akkurat som politikken.

inGen opplaGT poliTiker

At hun skulle bli en politiker av nasjonal størrelse var på ingen måte opplagt. Heller tvert i mot.

– Jeg så på politikk og mange av de menneskene som drev med det, som veldig kjedelig.

Da ordføreren ringte og spurte om hun ville bli senterpartipolitiker, sa hun tvert nei.

Det varte ikke så lenge.Og hun husker hvor nervøs hun var i sitt

første kommunestyremøte. Hun klatret opp på ølkassa som var satt fram bak talerstolen, og hun skalv i stemmen.

Siden den gang har hun alltid drasset på en ølkasse.

I fjor ble hun valgt til leder av

Senterungdommen, og flyttet til Oslo. Utenfor kontordøra ventet en personlig hilsen og ei ølkasse fra Christian Ringnes.

I november blåste det opp igjen. Da kom senterungdommens egen kalender, med representanter fra partiet som poserte på bilder med sterke seksuelle undertoner.

Reaksjonene lot ikke vente på seg, og den lille rebellen fra Lavangen var nok en gang på alles tunger.

Selv stiller hun opp lettkledd med en kalv. For å redde Bygde-Norge.

– Et ungdomsparti skal være litt friskt. Det trenger Senterpartiet, og det bør de venne seg til.

Vi blir lagt merke til nå.Til tross for politisk kometkarriere

og medias massive oppmerksomhet, har hun ingen planer om å ta steget fra ungdomspartiet å rett inn moderpartiet.

– Jeg ønsker ikke å bli en politiker uten relevant arbeidserfaring. Jeg har valgt å studere jus, og kommer til å fullføre både skolegang og praksis før jeg tar det politiske steget fullt ut.

Der er jeg ufravikelig. n

portrettet

Nr. 3, 2012 49

FOTO: SVERRE HJØRNEVIK

wideroe.no

Hele Norge. Hele tiden.Ikke for å skryte, men ingen fl yr mer i Norge enn Widerøe. Hos oss fi nner du fl est avganger til fl est destinasjoner, faktisk over 40, fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord. Greit å vite neste gang du skal på reise, enten du er på jobb eller på ferie.

20121004-WID-Næringsliv i Nord-210x285mm.indd 1 04.10.12 15.13

FOTO

: SVE

RR

E H

JØR

NE

VIK

wideroe.no

Hele Norge. Hele tiden.Ikke for å skryte, men ingen fl yr mer i Norge enn Widerøe. Hos oss fi nner du fl est avganger til fl est destinasjoner, faktisk over 40, fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord. Greit å vite neste gang du skal på reise, enten du er på jobb eller på ferie.

20121004-WID-Næringsliv i Nord-210x285mm.indd 1 04.10.12 15.13

50 Nr. 3, 2012

Tilgang på arealer har i mange tiår vært en utfordring for Bodøs næringsvekst.

Når vi den 14. juni i år fikk Stortingets endelige avklaring om at kampflybasen flyttes til Ørlandet gjordet det ondt – men bare en liten

stund. Som nordlendinger flest var vi kjapt tilbake til normalen og klar for å se på de alternative mulighetene vår region kan by på.

Flystripen vi har er gammel og må enten oppgraderes eller flyttes. Uansett hva politikerne bestemmer seg for når det gjelder flystripen, så frigis det mellom 3000 og 3400 dekar ledige areal, og mye av dette er sjønære områder. Dette gir oss muligheter for å bygge opp og legge til rette for det vi vil av både industri, leverandørindustri, næringsarealer, havneområder, for å ta noen få eksempler. Det er få som har både sjø, vei, bane og fly – en kilometer, eller 100 meter for den saks skyld – fra hverandre.

Universitetet i Nordland har tatt initiativet til en dialog med Forsvaret for å se på hvilke kompetanse- og utdanningsbehov som melder seg som en konsekvens av vedtaket om flytting av hovedflystasjonen fra Bodø til

Ørlandet. Universitetet vil i løpet av høsten ha møter med Forsvarssjefens stab for å diskutere om det kan være behov for konkrete og målrettede tiltak innenfor utdanning som kan være aktuelle å tilby forsvarsansatte i Bodø. Vi ønsker naturligvis alle som ønsker

å være igjen hjertelig velkomne! Vi er også veldig fornøyde med at Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik har inngått et samarbeid. Ikke bare tilbys forkurset i ingeniør i Bodø, men nå er også første året på ingeniørutdanning lokalisert her – og etterspørselen er formidabel. I tillegg skjer det høyst spennende aktiviteter på Universitetet i Nordland og da tenker jeg spesielt på Fakultet for biovitenskap og akvakultur og Handelshøgskolen i Bodø. Kombineres bioforskning på FBA med innovasjon og entreprenørskap på HHB så snakker vi om mange nye næringer innen den kommende Bioøkonomien.

Næringslivet i regionen er også dyktig og lykkes med å rekruttere utenfra, selv om stol-leken ikke er til å unngå. Med den veksten som næringslivet har og skal ha så blir det aldri nok, derfor er vi sultne på ung kompetanse og særlig ingeniører. ”Sulten ulv jakter best” er kanskje den mest passende beskrivelse på Bodøregionen akkurat nå.

Det ble for lenge siden vedtatt å bygge kulturhus og bibliotek i Bodø. ”Stormen” er navnet og den skal gi oss alt fra stormende jubel til masse vind i seilene når vi nå bygger et kulturhus for hele Bodøregionen. Vi har et rikt og varierende kulturliv som de siste årene har hatt en formidabel utvikling – til glede for oss som blir underholdt. Vi koser oss med både Nordland Musikkfestuke og Parkenfestivalen og vi gleder oss til åpningen av Stormen i november 2014. Strekker du langt nok på halsen og opp i høyden må du opp med to hender for å telle alle Liebherr-kranene som står rundt om kring – vi bygger offentlige og private næringsbygg for nærmere 17 milliarder, det er ikke småtteri!

Her er god driv i Bodøregionen og en særdeles god dialog mellom alle partene i regionen vår. Næringslivet vokser jevnt og trutt, er dyktig på leveransene sine og tar stadig nye markeder - og vi fryder oss over hverandres suksesser! n

Sulten ulv jager best

«Det er få som har både sjø, vei, bane og fly – en kilometer, eller 100 meter for den saks skyld – fra hverandre»

Nr. 3, 2012 51

Vi kobler gode forretningsideer med nødvendig kompetanse og kapital. Vi har stort fokus på å hjelpe etablerere med den vanskelige

oppstarten og samtidig bidra til utvikling av eksisterende bedrifter, forklarer daglig leder Eirik Pedersen.

GründeruTviklinG oG inkuBaTor

Som driver av inkubatorsatsningen Inkubator Salten, er en av primæroppgavene til Kunnskapsparken i Bodø å stimulere gründere i etableringsfasen med kompetanse, nettverk og moderne fasiliteter.

Prosessen fra utforming av forretningside til etablering og drift av selskap er sentralt i dette arbeidet. I dag har vi inkubatorbedrifter innen IKT, kultur, helse, industri, miljø, men har og en spesiell satsning mot leverandørbedrifter innen petroleum, fornybar energi og beredskap.

KPB hjelper også eksisterende bedrifter med prosjektutvikling, prosjektgjennomføring og prosjektfinansiering

– Vi hjelper bedrifter å finne og søke samarbeidspartnere og finansieringskilder til sin forskning, utvikling og vekst. Til dette arbeidet benytter vi en stor regional, nasjonal

og internasjonal kontaktflate som vi har opparbeidet oss over mange år, sier Pedersen. I tillegg hjelper vi bedrifter med å designe og drive prosjektene slik at de blir interessante for samarbeidspartnere.

nærinGsklynGer

Som brobygger i næringslivet, har de også bred erfaring i utvikling og drift av næringsklynger hvor flere bedrifter går sammen om å løse felles utfordringer.

KBP er koordinator for blant annet NCE aquaculture, Arena Beredskap og den nylig etablerte Arena Mineralklynge Nord.

– Bedrifter må hevde seg på den internasjonale konkurransearenaen for å kunne overleve i framtida. Mulighetene er ofte større når bedriftene samarbeider i klynger og nettverk om innovasjon, kompetanseutvikling og internasjonalisering, sier Pedersen.

Brobygger i nordMed et bredt nettverk av aktører innenfor næringslivet og FoU-miljøene i landet, arbeider Kunnskapsparken i Bodø for nyskaping og vekst i hele regionen.

52 Nr. 3, 2012

Totalt har vi samlet et par hundre bedrifter i forskjellige klyngetiltak. Dette gir oss en unik og særdeles verdifull tilgang til kompetanse og kontakt mot sterke næringsaktører.

Gjennomfører analyser

– KPB har siden 2003 vært Norges Bank sin regionale kontakt i Nord Norge, og gjennomfører i den sammenheng rundt 200 intervju med næringslivsledere om den økonomiske utviklingen. Dette innebærer at selskapet over tid har bygd en unik kompetanse om næringslivet i landsdelen både i privat og offentlig sektor.

– Det er få aktører i nord som har den breddekunnskapen om næringslivet samlet under ett tak som det vi har hos oss, sier Pedersen.

Med dette som utgangspunkt gjennomfører KPB også evalueringsoppdrag

og næringslivsanalyser alene eller i samarbeid med andre både lokalt og nasjonalt.

Vi sitter på mye spisskompetanse om vårt næringsliv, men vi erkjenner samtidig at det er andre som også har unik kompetanse, derfor er det viktig for oss å samarbeide med de andre dyktige miljøene rundt oss, både i nord og sør når det gjelder utvikling av næringslivet.

Landsdelen er full av muligheter innenfor en mengde bransjer de neste 20 årene; petroleum, fornybar energi, fiskeri/havbruk og mineraler er bare noen av de mulighetene som er rett utenfor «stuedøra». Men det er viktig at kunnskapen om landsdelen blir større hos de sentrale myndigheter i sør som skal ha fokus på vår landsdel. Vi ser i flere sammenhenger at kunnskapen om næringslivet i nord er fraværende i viktige organer i sør. Vi jobber for å synliggjøre denne verdiskapingen

KPB er et privat selskap etablert i samarbeid mellom næringslivet, Nordland fylkeskommune og SIVA, og har 10 årsjubileum i 2012.

Kunnskapsparken har i dag 16 ansatte ved siden av 10–12 traineer og 2–5 prosjektansatte.

– Gjennom samhandling med næringslivet, FoU-miljø og virkemiddelapparatet skal KPB bidra til økt innovasjon og verdiskapning i næringslivet i hele landsdelen, avslutter Pedersen. n

Brobygger i nord

www.kpb.no Følg oss også på Facebook

Nr. 3, 2012 53

Havnedirektør Ingvar M. Mathisen (bildet) i Bodø Havn

forteller stolt om den nye hurtigrutekaien, hvor selve kaifronten etter planen skal ferdigstilles i januar 2013.

– Den nye kaifronten får en lengde på 180 meter, i tillegg til en innhuk på rundt 45 meter, forteller Mathisen om nykaia. Byggingen ble påbegynt før jul i 2011.

Den nye kaia skal betjene passasjerer og gods fra Hurtigruten, Nor Lines’ godsskip, og godsførende hurtigbåter.

– Vi tar sikte på å oppgradere Vestfjordfergeleiet til det mest moderne i Norge i sitt slag, for å betjene de nye Lofotfergene M/S «Landegode» og M/S «Værøy», forteller en offensiv havnedirektør.

De nye og mye større fergene er de mest moderne i innenlands fergetrafikk, drevet av naturgass (LNG) og med bedre og større kapasitet både for passasjerer og kjøretøy.

– Naturgass har mange fordeler. Blant annet er det betydelig mindre støy og skitt på gassferjer. LNG-gass kan gi 90 prosent reduksjon i utslipp av NOx og cirka 25 prosent reduksjon i klimagassutslipp. Det blir etablert et LNG-bunkringsanlegg i tilknytning til fergeleiet i Bodø, sier Mathisen om miljøaspektet ved de nye fergene.

Havnesjefens andre, store hjertebarn er «Nord-Norgelinjen». Konteinerskipet M/S «Tege» har i 25 år forlenget Nordlandsbanen via sjøveien til Lofoten, Vesterålen, Troms og Finnmark.

– Bodø Havn er i dag ikke bare landsdelens største konteinerhavn, men faktisk også Norges nest største konteinerhavn for innenlands transport, bedyrer han.

Driftskontrakten går mot avslutning, og det

Bodø Havn har en lang historie med mange milepæler bak seg. Samtidig er noen av de største løftene rett rundt hjørnet.

Mye i havn

54 Nr. 3, 2012

aldrende M/S «Tege» er modent for og erstattes av et moderne og mer energieffektivt skip. Bodø Havn utreder i samarbeid med Tromsø Havn, Tollpost Globe, DB Schenker, Bring, CargoNet, Jernbaneverket, LU, rederiet Chriship og Nordland fylkeskommune muligheten for å videreføre og modernisere transportkonseptet som i dag dekkes med M/S «Tege».

– Hovedkonklusjonene er at Nord-Norgelinjen er bedriftsøkonisk lønnsomt gitt visse forutsetninger, at linjen er meget viktig for Nordlandsbanen og at det er viktig for Nord-Norge med to hovedkorridorer for godsfremføring fra Oslo. Dette både rent konkurransemessig og driftsmessig, med tanke på for eksempel ras eller kapasitetsutfordinger. Utfordringen er den økonomiske risikoen

forbundet med investering i nytt skip, avslører Mathisen fra utredningen.

– Nord-Norgelinjen vil representere den raskeste og mest miljøvennlige transportkorridoren mellom den sørlige og nordlige landsdelen, understreker han.

Et annet, satsningsområde for Bodø havn er petro (olje og gass) iht. strategien som er vedtatt av Bodø kommune og Salten regionråd.

– Bodø og Saltenregionen er meget strategisk lokalisert med hensyn til lovende olje- og gassfelt, og da særlig Nordland 6. Bodø har bymessig infrastruktur, kompetansemiljøer, og god transportlogstikk både for passasjerer og gods. Fly, tog, vei og ikke minst havn er veldig kompakt lokalisert her, avslutter havnesjefen i Bodø. n

BOdø HAVn KF

n Historie tilbake til 1856-årene n Strategiområder: Logistikk, Passasjer, Fiskeri, Cruise, Petro

n Nettsted: bodohavn.no n Norges nest største containerhavn for innenlands transport

n I underkant av 500 småbåtplasser i Bodø sentrum

n Gjestehavn med ca. 100 gjesteplasser. Nominert til Årets gjestehavn 2010, 2011 og 2012.

Nr. 3, 2012 55

Vi ønsker å være en finan-siell partner som hjelper kundene våre å realisere sine drømmer.

uansett om det handler om lokale kystfiskere eller lokale maskinentreprenører, bærer de alle på mål og visjoner for seg selv og

bedriften de styrer.– I svært mange tilfeller trenger man en

finansiell partner med på veien mot målet.Nord-Norge består i hovedsak av små

og mellomstore bedrifter, og det er derfor vi i Nordea ønsker å være en som oppfyller drømmer for alle bedrifter, uansett størrelse, forklarer banksjef Rune Halsos hos Nordea i Bodø.

Vi har som mål å være en aktiv partner som virkelig bryr oss om kunden, og som er oppriktig interessert i hva han driver med.

– Gjennom jevnlige oppfølgingssamtaler skal vi sørge for at de finansielle ordningene er gode, og samtidig kunne avdekke nye behov.

På den måten blir vi ikke bare en bankforbindelse, men en aktiv samarbeidspartner.

Nordea i Nord-Norge har i den senere tid vært gjennom en større omorganisering, hvor blant annet selskapets bedriftskompetanse er samlet i færre og større enheter.

– Det vil gjøre oss bedre rustet til å opprettholde en best mulig kompetanse i et bedriftsmarked som blir stadig mer krevende.

Kortere responstid på ulike problemstillinger er noe av det som skal komme kundene til gode, avslutter Halsos. n

Realiserer drøm mer

«Gjennom jevnlig oppfølgingssamtaler skal vi sørge for at de finansielle ord-ningene er gode, og samtidig kunne avdekke nye behov»

56 Nr. 3, 2012

Fikk hjelp – da det gjaldt som mestDa Sten Antonsen i 2004 fikk mulighet til bidra som underentreprenør på et større kraftverksprosjekt i Sundsfjord, fikk han den nødvendige håndsrekningen fra Nordea.

– Hadde ikke de trodd på meg den gangen, hadde ikke S. A. Anlegg eksistert i dag, sier Antonsen.

Kontrakten som sikret han millionleveransen til Veidekkes kraftprosjekt, ble også starten på det som den gang het SA Maskin, som også var Antonsens første firma.

– På mange måter var Nordea den avgjørende aktøren mot drømmen om å starte eget firma, forklarer Antonsen.

Etter å ha levert varene i tre gode år ble selskapet kjøpt opp av M3 Anlegg i Bodø.

Etter oppkjøpet jobbet Antonsen to år i sitt game firma, før han i 2009 etablerte S. A. Anlegg. Siden den gang er to ansatte blitt til 23, og omsetningen strakk seg i 2011 opp mot 35 millioner. Antonsens nye selskap har bygget opp en spisskompetanse rundt små og mellomstore veiprosjekt og kraftutbygginger. Selv om veksten

frem til nå har vært av det bratte slaget ser han ikke for seg samme utvikling fremover.

– Vi føler vi har funnet en fin balanse i antall ansatte, og kommer nå til å ha fokus på de gode folkene våre og kvaliteten på arbeidet vi leverer.

For å kunne finspisse leveransene sine, både kvalitetsmessig og med tanke på effektivitet, er de avhengig av moderne og velfungerende maskiner og utstyr.

Det betyr jevnlige investeringer.– Med en finanspartner som er av

samme oppfatning, ligger alt til rette for et godt samarbeid med Nordea også i fremtiden, avslutter Antonsen. n

Investerer 100 millionerDet tradisjonelle kystfiskerselskapet Einar Erlend AS i Meløy er i ferd med og investere 100 millioner i ny båt og utvidede kvoter. Da er det godt og ha et erfarent finanshus i ryggen.

– Da jeg vokste opp var ikke yrkesalternativene så mangfoldige som de er i dag. Med en far som var fisker fikk jeg tidlig stifte bekjentskap med yrket, og ble i ung alder fasinert av livet på havet, forteller Einar Erlend´s opphavsmann Johan Meløysund.

Firmanavnet er også navnene til de to sønnene hans som i dag er medeiere i bedriften sammen med faren.

Selv om Johan begynner å bli en godt voksen mann, er han fortsatt sterkt involvert i driften.

Med 14 ansatte har de to fulle skift som bytter på arbeidsoppgavene om bord.

– Vi jobber en måned på, og har en måned fri, forklarer far Meløysund.

Når de er på jobb handler det om tradisjonelle fiskeslag som torsk, sei, sild, makrell og lodde.

Fisket forgår i all hovedsak fra russergrensen til Nordsjøen.

Da fiskerne fra Meløy i 2007 tok en liten runde og sjekket ut potensielle samarbeidspartnere på finans, skilte Nordea seg ut som det beste alternativet.

– Vi fikk tidlig i prosessen en følelse

av at Nordea var oppriktig interessert i kundene sine, og hva de driver med. For oss betyr det mye, sier Meløysund.

Den nye Einar Erlend vil bli bygget i Polen og utrustet ved Vestværftet ApS fra Hvide Sande på Jylland i Danmark. Levering er satt til desember 2013.

Nå som store investeringer skal gjøres, og mye penger skal brukes utenfor Norges grenser, er det ekstra trygt for Meløy-fiskerne å ha Nordea med på laget.

– Helt siden vi kom inn i banken har vi fått jevnlig oppfølging, og vi har ved flere anledninger blitt invitert til ulike sammenkomster hvor både faglige problemstillinger og sosialt samvær har stått i sentrum.

Solstrand Tradeing as har designet nye Einar Erlend i nært samarbeid med rederiet og er således skreddersydd redernes ønsker.

– Det er i hele prosjektet lagt vekt på anerkjente norske produkter, avslutter Meløysund. n

Realiserer drøm mer

Banksjef Rune Halsos sammen med to av rådgiverne Nancy Nesheim og Tor Jakola i frisk bris foran banklokalene i Bodø.

FV. Einar, Johan og Erlend Meløysund.

Sten Antonsen og kona Karianne Laksosnes.

Foto

: Tom

my

And

reas

sen

Nr. 3, 2012 57

You need long experience to handle challenging conditions

multiconsult.no

Multiconsult har en enestående erfaring og kompetanse på utbygginger i arktiske strøk. Vi har erfaring fra noen av de viktigste prosjektene som noen gang er gjennomført i nord. Med spisskompetanse innen planlegging og design for utbygginger i arktiske strøk og kaldt klima, vil Multiconsult bli en enda viktigere aktør i nordområdene i årene som kommer. Vi ønsker derfor enda flere dyktige medarbeidere til våre kontorer i Nord-Norge.

58 Nr. 3, 2012

You need long experience to handle challenging conditions

multiconsult.no

Multiconsult har en enestående erfaring og kompetanse på utbygginger i arktiske strøk. Vi har erfaring fra noen av de viktigste prosjektene som noen gang er gjennomført i nord. Med spisskompetanse innen planlegging og design for utbygginger i arktiske strøk og kaldt klima, vil Multiconsult bli en enda viktigere aktør i nordområdene i årene som kommer. Vi ønsker derfor enda flere dyktige medarbeidere til våre kontorer i Nord-Norge.

Nr. 3, 2012 59

Med fokus på å finne gode og prisgunstige produkter til det norske markedet, jobber Orient konsernet og deres 20 medarbeidere i Kina mot mer enn 1000 ulike leverandører.

I 2011 eksporterte de varer for mer enn 12 millioner dollar ut av Kina.

– Selv om vi hadde mindre leveranser til Sverige og USA, handlet det i all hovedsak

om varer til Norge, forklarer gründer og medeier i selskapet, Stephen Fu.

Fra hovedkontoret i Bodø styrer han selskapet som i fjor håndterte 191 ulike prosjekter for kunder og samarbeidspartnere her hjemme.

Til sammen resulterte fjorårets aktivitet i 162 ulike ordrer, og som involverte 62 kinesiske fabrikker.

Orient Import og Cathay Import er de norske driftsselskapen, og begge selskapene bruker et felles avdelingskontor i Kina som drives av Orient Holding AS.

Orient import eies i dag av konsernets holdingselskap, Orient Holding, og Felleskjøpet.

kan levere alT

Når det gjelder type produkter, er det i utgangspunktet ingen begrensninger for hva de kan levere.

– Vi har håndtert forespørsler i alle mulige kategorier tidligere.

Er kundene profesjonelle og ønsker et nært samarbeid, kan vi ordne det meste. I nettverket vårt finnes det et bredt

spekter av leverandører, informerer Fu. Likevel er det områder de har spesialisert seg mer på.

– Hittil i år har de blant annet levert 80 gravemaskiner til Felleskjøpet. Vi har også et sterkt nettverk på båt og utstyr knyttet til fiskeri og oppdrettsnæringen. På dette området samarbeider vi tett med Moen Marine AS.

sTrenGe krav

Retningslinjene de følger er strenge og omfattende.

– I kina finnes en mylder av produsenter og leverandører. For å forsikre oss om at

produkter så vel som produsenter holder høy kvalitet, gjør vi omfattende undersøkelser i forkant av et samarbeid, forklarer Fu.

– Vi er også ISO sertifisert for de prosessene vi gjennomfører, legger han til.

Med en overordnet målsetning om å fremskaffe kvalitetsvarer fra Kina, håper Fu å fortsette den sterke veksten fra i fjor.

En av suksesskriteriene er raske og kostnadseffektive leveringinger, uten fordyrende mellomledd.

– Et effektivt innkjøps- og logistikksystem hvor vi jobber direkte mot produsenter og hvor alle mellomledd er fjernet, gir kundene våre en økt konkurransekraft i markedet, sier han.

I utgangspunktet er alle kinesiske produsenter veldig volumfokuserte med høye krav til mengden varer.

Nedgangstidene i Sør-Europa har imidlertid gjort at disse kravene er senket

noe, til en størrelse som passer fint til det norske SMB-markedet.

I tillegg opplever vi at Nord-Europeiske kunder blir mer og mer atraktive som en følge av de problene lenger sør i Europa, avslutter Fu. n

Importør med stort nettverk i Kina

Med fokus på å finne gode og prisgunstige produkter til det norske markedet, jobber Orient konsernet og deres 20 medarbeidere i Kina mot mer enn 1000 ulike leverandører.

www.orientimport.no

Stephen Fu.

60 Nr. 3, 2012

En vårdag i Bodø i 1964 startet drømmen om et IT-eventyr i Nordland. I dag er iTet en landsdekkende leverandør av

IKT-løsninger til privat og offentlig sektor.

Bedriftsideen var enkel. Ved siden av å tilby tjenester som reduserte papirarbeid gjennom mer samordnede løsninger, har de hele veien lagt stor vekt på de menneskene de har jobbet mot.For oss i iTet er det viktig å huske at informasjonsteknologi handler om mennesker. Det er menneskene som driver verden fremover, og en bedrift er bare så bra som de medarbeiderne som jobber der og de løftene de innfrir.

Derfor skal våre løsninger bære preg av at vi forstår mennesker og grupper,

og at vi forstår hvordan vi som individer presterer og utvikler oss.

Vi mener at investeringer i kommunikasjonsløsninger handler om investering i mennesker. Det gjør oss til en forretningspartner som både tilbyr de smarteste løsningene og den veiledningen du trenger for å kunne velge riktig, forklarer Jensen.

Helt siden 1964 har vi jobbet iherdig med å holde det samme fokuset. Vi skal hjelpe kundene med å nå sine mål.

I iTet feirer vi når våre kunder når sine mål. Dette gjør vi fordi iTet har vært med på kundens reise mot målet. Hver dag løser vi små og store oppgaver, for at våre kunder, kolleger og samarbeidspartnere skal nå sine mål.

Det er nemlig det som er vårt mål.

Nasjonal nordlending–Vi pleier å si at vi er født i Bodø, oppvokst i Nord-Norge og har levd deler av voksenlivet i hele landet, sier markedsdirektør ved Itets Bodøkontor, Frode Schjenken Jensen.

itet.no Hver dag leser vi små og store oppgaver, for at våre kunder, medarbeidereog samarbeidspartnere skal nå sine mål. Hvilke mål trenger DU hjelp til å nå?

rV 80 Hunstadmoen-Thallekrysset er et delprosjekt i Vegpakke Salten, og er et av de største samferdsels-prosjektene som er utlyst i region

nord. Strekningen på ca 4 km omfatter en 2-løps tunnel på ca 2750 m, et betydelig antall konstruksjoner og et omfattende veganlegg i dagen. Prosjektet medfører i tillegg betyde-lige endringer i eksisterende veg-, kryss- og trafikkløsninger og krever en rekke ulik fag og ingeniørkompetanser for å løses.

– For å håndtere et slikt stort og utfordrende prosjekt, har man bruk for en rekke fagområder. Det vitner om at vi innehar et sterkt tverrfaglig miljø her i Bodø, forklarer daglig leder hos Norconsult, Mona Ågnes.

TverrfaGliG laGinnsaTs

I tillegg til å bruke egne folk på prosjektet, har Bodø-avdelingen også god hjelp fra kontorene i Sandvika og Trondheim. Prosjektet som ble påbegynt i fjor, er ventet å ferdigstilles i 2017.

– Prosjektet er viktig for Statens Vegvesen Region Nord og for Bodø kommune. Det er derfor spesielt gledelig at Norconsult i Bodø som lokal tverrfaglig rådgiver har vunnet denne kontrakten. Dette betyr mye for Norconsults videre satsing på å bygge opp et større planleggingsmiljø innenfor markedsområde samferdsel, sier hun.

Kontoret har også stor styrke på markedsområdet bygg og eiendom. Store oppdrag som løses ved tverrfaglig laginnsats er blant annet Kulturkvartalet i Bodø, og nye sykehus på Stokmarknes og i Kirkenes.

Kontorets spisskompetanse innenfor markedsområdene miljø, brann, plan og VA benyttes i dag også av andre kontorer i region nord.

amBisiøs vekssTraTeGi

For selv om Bodø-kontoret i dag teller hele 60 medarbeidere, har Norconsult en helt bevist vekststrategi frem mot 2015.

Dagens 60 skal etter planen bli til 80.

– Som en del av Norges største rådgivende ingeniørselskap er vi trygg på at de utfordringene og mulighetene vi kan tilby våre eksisterende og nye ansatte, gjør oss til en attraktiv arbeidsplass.

– Selv om vi opplever at det kan være vanskelig å rekruttere til regionene, har vi erfart at aktivitet avler aktivitet, og jo sterkere fagmiljøer vi klarer å opparbeide oss, jo mer attraktive fremstår vi ovenfor nye medarbeider, mener hun.

på flyTTefoT

For å imøtekomme den fremtidige veksten, velger Ågnes å ta med seg sine medarbeidere å flytte inn i nye kontorlokaler 1. mars.

– Vi kommer til å flytte vår virksomhet fra Alsgården hvor vi er i dag, til den nye PBL-bygget bak Thon-hotellet i Bodø-sentrum.

Vi har sikret oss tilstrekkelig med arealer, så dette er en plass vi kan vokse på og trives i, avslutter hun. n

Norconsult– Med fokus på samfunns- planlegging og prosjekteringTilslaget på prosjektet rundt nye Riksvei 80, selve innfartsåra til Bodø, vitner om et sterkt og sammensatt fagmiljø ved Norconsults Bodøkontor.

62 Nr. 3, 2012

n Norconsult leverer i dag tverrfaglige, tekniske, økonomiske og samfunnsmessige tjenester nasjonalt og internasjonalt.

n Tjenestene leveres gjennom alle faser av et prosjekt, fra de tidligste forprosjektstudier via planlegging og prosjektering til byggeledelse, drift og vedlikehold.

Daglig leder hos Norconsult, Mona Ågnes.

PBL-bygget, Norconsults nye arbeidsplass fra 1. mars.

Norconsult i Bodø utfører tverrfaglige ingeniørtjenester innen bygg- og anleggsteknikk, brannteknikk, plan ogsamferdsel, miljø og kommunalteknikk, landmåling, VVSog klimateknikk, elektroteknikk og prosjektadministrasjon.

Kontoret er i vekst og skal fl ytte inn i nye kontorlokaler i nybygg i Bodø sentrum våren 2013. Vi ønsker å styrke våre kontorer, både i Bodø og Fauske, med fl ere fl inke og engasjerte ingeniører/ sivilingeniører innen:

• Byggeteknikk• Brannteknikk• VVS • Automasjon • Veg • Vann og avløp • Landskapsarkitektur• Prosjekteringsledelse• Byggeledelse

- smarte folkUtfordrende oppgaver

• Byggeteknikk• Brannteknikk• VVS • Automasjon • Veg • Vann og avløp • Landskapsarkitektur• Prosjekteringsledelse• Byggeledelse

Se full utlysning på www.norconsult.no

Bli venn med oss på Facebook og følg med på nye stillinger regelmessig.

Nr. 3, 2012 63

og det er god plass til flere. Ved flere av elektro-gruppens avdelinger i Nord-Norge er det behov for både elektrikere og folk med fagbrev

innenfor telekommunikasjon. I tillegg er det plass til flere ingeniører.

I løpet av første halvdel av 2012 passerte Haneseth-gruppen et tresifret antall millioner i omsetning, og har en foreløpig ordrereserve på 80 millioner.

Siste store oppdrag på bordet var prosjektering og utførelse av elektro og teleteknikk samt automatisering i Nordkrafts nye administrasjonsbygg i Narvik.

Denne Jobben ville Haneseth aldri kunne tatt på seg uten nettet av heleide og majoritetseide avdelinger i regionen.

– Dette er et godt bevis på hvorfor vi ønsker tilstedeværelse i hele Nord-Norge med et tett nett av avdelinger som kan jobbe sammen og bistå hverandre under slike store oppdrag. På den måten kan vi ta på oss hva som helst

innenfor de fagfeltene vi driver i, forklarer Per Gårseth.

– Vi er i dag lokalisert i Mo i Rana, Fauske, Bodø, Kjøpsvik, Steigen, Hamarøy, Stokmarknes, Narvik, Harstad og Tromsø.

I Harstad og Narvik har selskapene kjøpt sine egne forretningsbygg.

GodT moTaTT

Siden opprettelsen av Narvik-avdelingen i 2007 har antall ansatte firedoblet seg fra 3 til 12.

– Den gode mottakelsen vi har opplevd i Narvik har ført til jevn og sunn vekst fra første dag, forteller daglig leder ved Narvik-kontoret, Kenneth Voie.

Oppdraget de har ansvaret for på Nordkrafts nye administrasjonsbygg er avdelings hittil største enkeltoppdrag, og har en verdi på 7,5 millioner ink. mva.

– Prosjektet vil strekke seg i overkant av et år, og i snitt kommer vi daglig til å ha rundt fem mann i arbeid her, informerer Voie.

Sammen med serviceleder Ernst Ove Fagerjord har han eierandeler i selskapet.

– Det er en bevist strategi fra holdingselskapets side at en del av eierandelene skal ligge lokalt. På den måten skapes en mer fokusert og motivert bedriftskultur, hvor alle er med å bidrar på en bedre måte, legger Voie til.

Med 10 avdelinger spredt fra Mo i Rana i sør til Tromsø i Nord, er det meste av regionen dekket. Likevel finnes et lite hull i Midt –Troms.

Det jobbes nå veldig konkret med en etablering i området.

– Ikke bare er regionen viktig for å få et mer helhetlig nettverk langs aksen, men det er også en meget interessant region hvor blant annet Forsvaret står for en betydelig aktivitet.

På ønskelisten over steder å etablere seg står flere sentrale plasser i Finnmark.

– Dett er et spennende fylke på mange måter, ikke minst med tanke på det som skjer innen olje og gass, sier Gårseth.

reGion håloGaland

I region Hålogaland, fra sør-Troms til nordre Nordland, er Haneseth-gruppen 55 ansatte, spredt på avdelingene i Stokmarknes, Hamarøy, Tysfjord, Steigen, Narvik og Harstad.

Elektrosatsing i medvindFra å være en liten bedrift med 10 ansatte i Bodø i 2001, har Haneseth gruppen i dag passert 185 ansatte, og bare i år er 30 nye medarbeidere ansatt.

FV Daglig leder i Narvik, Kenneth Voie og serviceleder Ernst Ove Fagerjord

64 Nr. 3, 2012

I Haneseth har vi en drøm-å jobbe for alle med strøm

Dette gjør at de kan påta seg store elektro-, teletekniske-, sikkerhets- og automasjonsoppdrag i konkurranse med de største.

Store oppdrag er bra, men ikke de viktigste. Små serviceoppdrag og faste kunder er vel så viktige.

Derfor har gruppen oppnådd å få servicekontrakter med både lokale og landsdekkende aktører innen Industri, hotellkjeder, utbyggere og kjøpesenter, for å nevne noen.

– Det er viktig å få frem at ingen kunder er for små, og ingen for store. Alle er like viktige og gis høy prioritet, presiserer Gårseth.

fokus på medarBeidere

Det koster å vokse fra 10 til 180 ansatte. Men med sunn og god forretningsdrift i alle ledd, og ikke minst flinke medarbeidere, så har dette gått meget bra. Skal man lykkes må man ha større fokus på medarbeidere, enn på kunden. Har man fornøyde medarbeidere, så blir automatisk kunden fornøyd. Det er ikke noe trylleformel her, men sunn fornuft, høy arbeidsmoral, godt arbeidsmiljø og god forretningsskikk. Alt dette henger godt sammen med fornøyde kunder, avslutter Gårseth. n

I Haneseth har vi en drøm-å jobbe for alle med strøm

Elektrosatsing i medvind

Mo i Rana, Fauske, Bodø, Kjøpsvik, Steigen, Hamarøy, Stokmarknes, Narvik, Harstad og Tromsø

www.haneseth.no

I Haneseth har vi en drøm-å jobbe for alle med strøm

Nr. 3, 2012 65

I 66 år har de utført forskriftsmessige rør-, ventilasjons- og automatikkarbeider for private så vel som for bedrifter i og rundt Salten-regionen. Med sitt utspring fra Heidenreich &

Co som i 1904 ble grunnlagt i den tids Christiania, er Bodø-bedriften i dag en del av en stolt og ærverdig bedriftshistorie.

Selv om noen forretningsområder er avsluttet og andre kommet inn, handler det i dag som den gang, om rørlegging og vvs.

Over tid har stadig flere selskaper knyttet seg til kjeden, og Oras er i dag en landsdekkende VVS-entreprenør med datterbedrifter fra Kristiansand i sør til Bodø i nord.

Veletablert i Nordlands fylkeshovedstadMed base i moderne lokaler på

Rønvikleira i Bodø ligger alt til rette for å serve sitt eget definerte markedsområdet som i følge distriktsleder, Jøran Inge Marthinussen, er hele Salten-regionen.

– Det er nok ikke umulig å finne oss på prosjekter også utenfor Salten, men det blir mer sporadisk og i utgangspunktet kun på større oppdrag, forklarer.

Som nordligste avdeling av i alt 16, i den landsomfattende Oras-kjeden, har Bodø-bedriften helt siden oppstarten i 1946 hatt en jevn organisk vekst. I dag teller lønningslista rundt 60 ansatte som alle har høy fokus på service og kvalitet i sin daglige drift.

Produkt- og leveranselista til vvs-entreprenøren er lang og innholdsrik.

– Våre produkter strekker seg fra totale rørtekniske og klimatekniske anlegg, til brannvern, automatisering, og prosjektgjennomføring, sier han

– Som totalentreprenør kan vi redusere kostnader forbundet med planlegging, installasjon, drift og vedlikehold for oppdragsgiver, forklarer Marthinussen.

Å være en del av Oras-konsernet, gir

dessuten Bodø-bedriften tilgang til en rekke ressurser som kommer kundene deres til gode.

Får vi tilslag på flere større oppdrag samtidig, kan vi for eksempel hente inn arbeidskraft fra noen av våre andre avdelingskontorer. Vi har ved flere anledninger samarbeidet med Oras i Trondheim, informerer distriktslederen videre.

Oras AS har også en serviceavdeling som utfører vedlikeholdsoppdrag på sprinkleranlegg, ventilasjonsanlegg, automatikk, gassfyrte kjeler, vannbehandlingsanlegg, medisinske gassanlegg og varmepumper etc.

referanseprosjekTer

I 2009 ble det besluttet å helsprinkle terminalbygget til Bodø Lufthavn for å gjøre bygget sikrere. Her utførte Oras mye av arbeidet som blant annet inkluderte røropplegg med uttak for brannvann i alle etasjer i tårnet.

– Vi leverte i tillegg diverse sanitæranlegg, samt kjøle- og varmeanlegg i forbindelse med ombygging av lufthavnen, forklarer Marthinussen.

Ved årsskiftet 2008-2009 sto en ny hangar på 4500 m2 ferdig og klar til bruk for 330-skvadronen i Bodø.

Den nye Hangar B har tre dokker for helikoptrene og nødvendige fasiliteter for vakthavende – verksted, kontorer, tilstedevakt med hybler etc. – slik at utrykkingstiden er redusert til et minimum.

Også her var Oras en sentral aktør, hvor de sto for leveransen av sprinkler, trykkluft, komplett sanitæranlegg med separat avløp til oljeutskiller, samt varmeanlegg inkludert snøsmelteanlegg.

Oppdraget krevde stor grad av samspill med andre entreprenører for å løse logistikkutfordringer underveis. I løpet av prosjektperioden ble det gjort flere større endringer for å sikre en mest mulig energiøkonomisk drift, sier Marthinussen.

Private Barnehagers Landsforbunds nybygg er også en spennende leveranse. Det vil bli Bodøs første energiklasse A kontorbygg. Til dette prosjektet leverer Oras, vannn til vann varmepumpe som henter varme fra grunnvannet.

En rørtang med i det meste

Både sykehus, lufthavn og nye skolebygg har de senere årene nytt godt av den mangeårige kompetansen til vvs entreprenøren Oras i Bodø.

«Vi har ved flere anledninger samar-beidet med Oras i Trondheim»

66 Nr. 3, 2012

I Maxmat sin fabrikk på Rønvikleira har Oras levert energigjenvinning fra kjøle- og fryseanlegg som blant annet benyttes til produksjon av tappevann, oppvarming av bygget og snøsmelting i lastesoner. Kunden har valgt Oras som samarbeidspartner også på neste byggetrinn hvor leveransen allerede er startet.

sTørsTe enkelToppdraG

Den store utbyggingen og fornyingen på Nordlandssykehuset de siste årene representerer de største enkeltoppdragene for Oras.

– Vi har vært med under begge byggetrinnene i denne andre fasen av sykehusoppgraderingen.

Nordlandssykehusets laboratoriebygg som var første trinn i denne fasen, var et prestisjeprosjekt for oss.

Tilfredshet hos kunden gjorde at vi ble valgt som leverandør av vvs tjenester også i neste byggetrinn.

Det tar jeg som et tegn på at vi har gjort en god jobb, sier Marthinussen.

– Vi sørger alltid for å holde oss i forkant av utviklingen, og i kraft av vår størrelse og konsekvente satsing på logistikk, IT-teknologi, engineering og HMS kan vi tilby gode løsninger både når det gjelder sikkerhet, totaløkonomi og valg av energikilder. avslutter distriktslederen. n

Oras AS - avd. Bodø

n Etablert i 1946, og holder på Rønvikleira i Bodø.

n Mer enn 60 år i bransjen n Besitter i dag unik erfaring og

fagkompetanse. n Har høy fokus på service og kvalitet

har gjort Oras til et naturlig førstevalg både for private og profesjoneller eiendomsbesittere.

n Bedriften teller i dag 60 ansatte. n 24 timers vakttelefon: 952 97 121

Jøran Inge Marthunussen og Jostein Hansen.Foto: Tommy Andreassen

Nr. 3, 2012 67

Sterkt Signal

Fylkeskommune og Brønnøysundregistrene viser dette profesjonaliteten til selskapet. Privatproduktet Altibox blir naturlig nok fremmet i mange sammenhenger, men det er et godt poeng at vi gjennom kompetansen i selskapet har lyktes godt i bedriftsmarkedet, sier han.

TrofasT sTorkunde

Bodøbedriften DIPS leverer programvare til sykehus over hele landet. Derfor er de avhengige av stabile og raske kommunikasjonsløsninger.

IT-sjefen i bedriften, Dag Morten Rasmussen, mener det er svært viktig med en lokal leverandør som kan være teknisk behjelpelig på kort varsel.

– Vi har systemer som krever at linjene er stabile. Dersom vi trenger hjelp, er det en kjempefordel at vi benytter en lokal leverandør som Signal. Vi har direkte tilgang til de mest kompetente teknikerne, og får raskt hjelp, sier Rasmussen.

siGnaler om fremTiden

– Verdien av selskapet har vokst betydelig, og den kommer til å fortsette å stige, forteller Adm. dir. Hans Larsen. – I 2008 laget vi en

Signal har fra oppstarten i 2002 vært et fremtidsrettet selskap. Med en forretningsidé om å levere bredbåndtjenester primært på fiber

til privat, næring og offentlige markeder fra oppstartet var selskapet allerede den gangen langt forut for sine konkurrenter.

sTørsT i nord

– I et krevende marked i stadig endring, både teknologisk og strukturelt viser denne satsningen i dag at Signal gjorde rett, sier administrerende direktør Hans Larsen. Gjennom lokal forankring, forkjærlighet

for landsdelen og framtidsrettede produkter til det nordnorske markedet er Signal i dag Nord-Norges største telecomselskap.

I 2012 fyller Signal 10 år, og er svært stolte av bedriften. Selskapet har i løpet av denne perioden vokst fra 3 til 40 medarbeidere, og øker fortsatt. Nye områder bygges ut, og stadig flere privat- og bedriftskunder kan glede seg over å få tilgang til Signals fibertilbud.

– Selskapet går nå mot «puberteten», og vi er bevisst at det vil kreve mer av alle, samtidig som kundene nå også forventer mer, sier Larsen, som er like opptatt av kunde- og produktutvikling, som vekst og lønnsomhet.

sTørsT i BedrifTsmarkedeT

Salgssjef Stein Roar Kristiansen viser til at det mange ikke vet, er at 70 prosent av verdiskapningen til Signal er fra bedrifts- og offentlige markedet, på kommunikasjon.

– Med en kundeliste bestående av de fleste Nordlandskommunene, store og små private selskaper samt flaggskip som Nordland

«Signal får største-delen av omsetnin-gen fra bedrifts- markedet.»

I løpet av 10 år har Signal bredbånd vokst til å bli Nord Norges største leverandør av bredbåndstjenester på Fiber.

Sterkt Signal

68 Nr. 3, 2012

Sterkt Signal

prognose for selskapet på omsetning, resultat, investeringer og annet. Den prognosen går frem til 2020, basert på mulighetene vi så i markedet da. Vi følger den prognosen ganske godt. Vi klarte å se noe i glasskula som er blitt en realitet. I 2020 er vi en betydelig nordnorsk aktør uavhengig av bransje, med store markedsandeler på nasjonalt nivå, avslutter Larsen. n

SiGnAL BredBÅnd AS

n Signal har solide eiere i ryggen. Eierne er lokale kraftselskaper i Nordland, som på samme måte som Signal selv ønsker å bidra til langsiktig næringsutvikling i regionen.

n Signals kjerneverdier er (GREP) Grensesprengende, Respekt, Entusiastisk og Profesjonell.

eierkonstellasjonen er slik:

n Salten Kraftsamband AS: 38,50 % n Bodø Energi AS: 18,25 % n HelgelandsKraft AS: 16,67 % n Dragefossen Kraftlag AS: 12,50 % n Fauske Lysverk AS: 12,50 % n Sørfold Kraftlag AS: 1,58 %

nøkkeltall

n Omsetning: 122* millioner kroner n Antall ansatte: 40 stk,

fordelt på Fauske, Bodø, Mo i Rana og Narvik.

n Privatkunder: 11 000 n Bedrift/off. kunder: 1600

*Estimert pr. 31.12.2012

«Signal har i løpet av sin tiårige levetid vokst fra 3 med- arbeidere og en omsetning på 3 mill til 40 medarbeider og en oms. på ca 122 mill.»

Salgssjef Stein Roar Kristiansen

Nr. 3, 2012 69

under mottoet «Vi gir deg bedre tid» leverer PowerOffice administrasjonsverktøy som effektiviserer arbeidsprosessene

innenfor prosjektplanlegging, timeregistrering og fakturering for små og mellomstore bedrifter. Effektiv oppdragsplanlegging, dokumentasjon og kvalitetssikring gir komplett oversikt over alle oppdrag, samtidig

som det tilfredsstiller dagens lovpålagte krav. Administrerende direktør Heidi Therese Thommesen (bildet) forteller at hovedtyngden av kundene er innenfor regnskap og revisjon,

og at de er en av landets ledende innenfor dette segmentet. I dag teller kundemassen rundt 1000 kunder og 8000 brukere.

– Vi opplever nå økt etterspørsel fra andre tjenesteytende næringer som arkitekter, rådgivende ingeniører, bedriftsrådgivere, IT-bransjen og tilsvarende. PowerOffice Prosjekt er et prosjektstyringsverktøy som løpende gir en meget god oversikt over status

Du får bedre tidPowerOffice i Bodø har etablert seg som en av landets største leverandører av programvare rettet mot regnskap og revisjon. Det har også gjort dem til en «leverandør» av bedre tid.

70 Nr. 3, 2012

på alle prosjekt, spesielt mht. den økonomiske situasjonen i prosjektene. Dette er godt tilpasset behovet til slike bedrifter, gjerne sammen med timeregistrering, fakturering og CRM, forteller hun.

fornøyde kunder

Thommesen viser fornøyd til undersøkelser som forteller at kundene er positive til PowerOffice i år etter år, og at det blant annet er et resultat av satsing på langsiktige kundeforhold.

– PowerOffice er videre et fleksibelt system med mange mulige løsninger, og vi har en styrke i at vi er en liten og effektiv organisasjon som lett tilpasser oss kundens

behov, sier hun offensivt. Brukervennlig interaksjonsdesign er en grunnstein i PowerOffice.

– Først bygger vi brukergrensesnittet, deretter de teknologiske løsningene, avslører Thommesen om noe av suksessformelen.

Kursing er en annen viktig bestanddel for at brukerne skal få mest mulig ut av det PowerOffice tilbyr.

– Vi gjennomfører skreddersydde kurs ute hos bedriftene. Dette sikrer at kundene kommer godt i gang, forteller hun.

løsninGer for alle

PowerOffice er et svært fleksibelt system for mange ulike bransjer. -Vi har kunder med

flere hundre ansatte samtidig som vi leverer til en rekke mindre bedrifter med få ansatte, sier hun. Selv om selskapet har størst kundemasse i østlandsområdet, har de en spesiell nærhet til markedet i nord.

PowerOffice teller i dag 23 ansatte, som alle er lokalisert i Bodø.

– Felles for oss alle er at vi jobber for å gi kundene bedre tid, avslutter Thommesen. n

Du får bedre tid

Satser mot himmelenTjenester i nettskyen (cloud computing) er på full fart fremover, og PowerOffice jobber også i den retningen.

– Vi jobber med et helt nytt forretningssystem som vil være skybasert, sier Thommesen, uten å ville avsløre alt for mye. Det hun kan avsløre er at løsningen skal lanseres i 2013.

– Både Innovasjon Norge og Norsk Designråd støtter utviklingen, forteller hun stolt. n

«Vi er meget godt fornøyd med PowerOffice!»Erling Vestgård, Økonor Vest-Lofoten

«PowerOffice har gitt oss 12% økt lønnsomhet»May-Liss Christensen, DMC Regnskap AS, Drammen

«Timeføring og fakturer- ing går knirkefritt»Laila Puck hos SG Arkitekter AS, Halden

«PowerOffice har gitt oss en enklere hverdag»Jan Myhre, adm. direktør hos OBOS Prosjekt AS, Oslo

www.poweroffice.no

PowerOffice

n Etablert 1998 på Fauske n Eies av de ansatte.

Gründerne Trond Eirik Kildal Paulsen og Tor Sivertsen er majoritetseiere.

n Holder til i Bodø n 23 ansatte n AAA kredittrating (Dun&Bradstreat) n Egenkapital over 30 prosent n Nettsted: PowerOffice.no

Nr. 3, 2012 71

Sørger for åpne rør

72 Nr. 3, 2012

varmevekslere og lignende. Vi har utført oppdrag som fjerning av banemerking på flyplasser, rens av varmevekslere og rustfresing på båter og lignende- Med utstyret vi benytter kan vi spyle med opptil 1200 bars trykk, og har et bredt utvalg av dyser som sørger for at jobben utføres effektivt og grundig uansett rørstørrelse.

deTeTekTiver

I forkant av større gravearbeid og anleggsvirksomhet, kan det i enkelte tilfeller være vanskelig å vite nøyaktig hvor rørtraseer og rørgater ligger. Med spesialutstyr og lang erfaring, er også dette en oppgave Høytrykksteknikk er vant med å løse.

– Vi kan utføre opplytting av vann og avløpsrør. Vi har muligheter for både sondesøk, induktiv og konduktiv søking, og vi kan finne traseer med stor nøyaktighet helt ned til ca 3 meter.

Med kunder innen de fleste bransjer og kategorier, har Nordlands-bedriften god erfaring med å kunne imøttekomme de fleste behov og forespørsler. Gjennom kompetanse, erfaring og produktutvikling er vi markedsledende i Nordland på vårt fagfelt.

– Ved kjennskap til kundenes behov, skal vi levere riktige løsninger, punktlig og i henhold til avtaler og til konkurransedyktige priser, avslutter han. n

tilby våre tjenester i forhold til reparasjon av eventuelle skader og mangler, legger han til.

Høytrykksteknikk kan inspisere rør fra 32mm til 1000mm.

TininG

Nordnorske vintre med mye barfrost og mange kuldegrader gjør også at det i perioder handler mye om tining av rør.

Høytrykksteknikk kan tine rør fra Ø25mm og oppover i lengder på opptil 120 meter. Både vann og steam benyttes, alt etter hva som er best egnet

– Vi har steamkjeler som produserer opptil 300kg pr t.

Disse er best egnet til å tine stikkrenner og større rør og traseer. Til tining med vann bruker vi våre spylebiler med egne slanger for dette formålet, sier Johansen

spylinG

Selskapet har i dag 3 stk Spylebiler som er spesiallaget for å spyle innvendige avløpsrør, samt en kombinert spyle og sugebil, for spyling av større rørdimensjoner, samt tømming av sandfang. Vi har også vannsuger og pumper med i bilene, slik at vi kan lense vann etter mindre og større oversvømmelser, sier han videre. I tillegg til dette har Nordlandsbedriften en høytrykksunit på 1200 bar. Dette er en transportabel dieseldrevet unit, som har mange bruksområder, som f.eks fjerning av frostsprengt betong, rustfjerning, malingsfjerning,

Itillegg til erfarne fagfolk benytter de topp moderne maskiner og utstyr for å holde den underjordiske infrastrukturen åpen.

Som medlem av Rørfornying Norge har Høytrykksteknikk tilgang til de beste og mest anvendelige produkter innen No Dig.

– Dette er en arbeidsmetode som gjør det mulig å rehabilitere gamle rør eller legge nye rør uten graving, eller riving, forklarer Hallvard Johansen hos Høytrykksteknikk.

rørinspekjon

Rørinspeksjon har utviklet seg til å bli den viktigste metoden for dokumentasjon av kvaliteten på gamle og nye rørledninger.

– Er det begynnende problemer kan disse ved jevnlige inspeksjoner oppdages på et så tidlig tidspunkt at de enkelt, og uten alt for store inngrep, lar seg reparere, informerer Johansen.

Etter endt inspeksjon har Høytrykksteknikk proffe og detaljerte rapportsystemer hvor man rapporterer om alle eventuelle feil i rørtraseen.

Alle rørinspeksjonene lagres digitalt, og blir oversendt oppdragsgiver, sammen med en fullstendig rapport, som oppfyller kravene til Norvar standard.

– For våre kommunale kunder som er pålagt slike inspeksjoner, kan alle data i våre rapporter enkelt eksporteres til kommunenes egne VA-program som for eksempel Gemini VA, legger han til.

– I etterkant er det også naturlig for oss å

Siden 2001 har Høytrykksteknikk inspisert, spylt, fornyet, rehabilitert og tint opp rør og rørtraseer for private og næringslivskunder i hele Nordland.

Nr. 3, 2012 73

I 2012 har VHSS pågående avtaler med Helse Nord RHF og Arbeid og velferds-direktoratet, og kan gi et sammensatt tilbud om arbeidsrettet rehabilitering (ARR) til om lag 260 bruke-re, de aller fleste fra Nord-land, Troms og Finnmark.

Innen ARR-døgntilbud er VHSS eneleverandør til NAV i Nordland, Troms og Finnmark.

Hva er god arbeidsrettet rehabilitering?For oss ligger kjernen i et ARR-tilbud i å

styrke den enkeltes forståelse og fortolkning av egen situasjon, og bidra til at den enkelte kan foreta egne, rasjonelle og realistiske valg hva gjelder arbeidslivsdeltakelse og egen situasjon. Kort sagt: lære hvordan jeg kan mestre min arbeidshverdag på en enda bedre måte. Dette forsøker vi å oppnå gjennom samtale/veiledning, fysisk aktivitet, opplevelse av mestring og oppøving av trygghet.

Hvem er målgruppen og hva er innholdet i tilbudet?

Vår primære målgruppe er brukere som har utfordringer med å klare å stå i arbeid over tid. Vanlige grunner for dette er ofte en sammensatt helseproblematikk knyttet til muskel- og skjelettplager og lettere psykiske lidelser, slik som angst og depresjon. Våre tilbud på dette området er diagnoseuavhengige. De er derimot avhengig av den enkeltes motivasjon og ønske om å kunne delta eller øke sin deltakelse i arbeidslivet.

Vårt tilbud har et bredt spekter av tilnærmingsmåter, men helt sentralt står tilpasset fysisk aktivitet, prosessarbeid og en helhetlig tilnærming til den enkelte. Gjennom tilrettelegging for bruk av, og fokus på, fysisk aktivitet erfarer vi at brukeren opplever fysisk, mental og sosial fremgang og mestring.

Tett dialog mellom alle involverte

instanser er sentralt for å kunne forankre brukernes egen plan for videre deltakelse i arbeidslivet.

På forespørsel fra våre avtalepartnere tilbyr vi et differensiert opplegg med ulik varighet.

Faglig spydspiss – på hvilken måte?Vi har høy faglig kompetanse og god

erfaring på området. Pr. i dag har vi 2 tverrfaglige team med felles leder som arbeider med arbeidsrettet rehabilitering.

Våre ansatte har lang erfaring og solid spisskompetanse på relevante fagområder.

Fokuset vårt på kvalitet har gjort at vi har fått internasjonal godkjenning av de faglige programmene våre, og har i tillegg iso-

sertifiserte styringssystemer innen kvalitet og miljø.

Vil det være lønnsomt å bruke ressurser på arbeidsrettet rehabilitering?

I tillegg til at produktiviteten påvirkes, så er sykemeldinger kostbart for bedriften. Arbeidsrettet rehabilitering er ikke bare for de som av ulike årsaker har ramlet ut av arbeidslivet. Det passer også for de som sliter på jobb og med fare for kortere/lengre sykemelding. Arbeidsrettet rehabilitering vil være et godt forebyggende og behandlende tiltak. Innsøking til VHSS kan gjøres via lege eller lokal saksbehandler i NAV. Se vår hjemmeside; www.vhss.no for nærmere informasjon. n

Spydspiss for økt arbeidsdeltakelse

74 Nr. 3, 2012

VHSS har også, sammen med arbeidsgiver, nAV og lege, i mange år hjulpet brukere med utfordringer knyttet til arbeidslivet.

Vi tilbyr:Arbeidsrettet rehabilitering 4 uker:

n Gruppebasert med individuell tilnærming n Prosessorientert og tverrfaglig spesialisert

rehabiliteringstilbud med fokus på tilpasset fysisk aktivitet, endringsprosesser, undervisning og individuell oppfølging.

n Kontakt med aktuelle samarbeidspartnere

lokalt (NAV, arbeidsgiver og lokalt hjelpeapparat) via telefon, møter og eventuelt besøk i hjemkommunen.

Tverrfaglig funksjonsvurdering 3-5 dager/2 uker:

n Tverrfaglig kartlegging i forhold til arbeid og helse, utprøving og observasjon i aktivitet, vurdering og anbefalinger i forhold til veien videre. 2 ukers varianten inneholder også undervisning og mer veiledning og fysisk trening.

Vi har avtaler med både Helse Nord og Arbeid og velferdsdirektoratet og innsøking kan gjøres

via lege eller lokal saksbehandler i NAV. Ta gjerne kontakt med oss på forhånd for diskusjon om hvilken avtale/tiltak som er mest hensiktmessig for deg.

Helsedager n Fokus på arbeid, helse og aktivitet n Innhold planlegges i samarbeid med bedriften, og

gjennomføres på VHSS eller på annet egnet sted.

For nærmere informasjon se vår hjemmeside www.vhss.no.

Har du utfordringer med å stå i jobb eller komme tilbake til arbeidslivet?VHSS er 30 år i 2012 og tilbyr habilitering og rehabilitering på spesialisert nivå. Våre ansatte har lang erfaring og solid spisskompetanse på relevante fagområder, og årlig får 800 brukere med funksjonsnedsettelser tilbud om ulike opphold hos oss. Vi har en nasjonale kompetansetjeneste «Aktiv ung» og på enkelte av områder har VHSS et landsdekkende tilbud.

Spydspiss for økt arbeidsdeltakelse

Nr. 3, 2012 75

Løvold as tilbyr komplette systemer til fortøyning av oppdrettsanlegg og andre flytende installasjoner i havet. Fra beregning til ferdig design og drift. Vi fører også alt innen wire og løfteutstyr. Vårt verksted er et av Norges største, hvor store mengder tauverk, anker og kjetting bearbeides til ferdige fortøyninger. Her bearbeides også kran-, fiskeri- og heiswire mm. og vel 100.000 wirestropper

i året, levert over hele landet. Vi er sertifisert til å foreta kontroll og godkjenning av fortøyninger, løfteredskaper og fallsikring. Våre medarbeidere er kunn-skapsrike fagfolk som vil møte deg med bred kompetanse og erfaring. Bedriften selger også engros-/ importvarer til bedrifter for videresalg, samt en maritime og fiskeindustri-relaterte produkter.

Vi er totalleverandør på bekledning, verneutstyr, verktøy, gass, sveis, hydraulikk, slanger og mye annet utstyr. Vi forsyner industrien og bygg/anlegg med forbruksmateriell og industrirekvisita. Vi fører produkter fra sterke og kvalitetssikre leverandører, og som en del av Nordens største industrivare-kjede TOOLS, omfatter vårt tilgjengelige sortiment mer enn 500 000 artikler.

Hos oss møter du fagfolk med høy kompetanse og lang erfaring fra bransjen. Det betyr trygghet for våre kunder. Vi tilbyr flere typer kurs i HMS, blant annet fallsikring og bruk av verneutstyr, og foretar også kontroll og sertifisering av verktøy og maskiner. Alle bedrifter er tjent med en velfungerende logistikk, og at utstyr og materiell finnes lett tilgjengelig til en hver tid. Derfor inngår vi gjerne avtaler om lagerløsninger i tilknytning til den enkelte bedrift - noe som gir deg både forutsigbarhet og kostnadseffektivitet.

Bodø, Glomfjord, Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen

En nordnorsk leverandør til industrien i Nordland

Løvold i Breivika

TOOLS Løvold senter i Bodø

Vi tilbyr trygghet gjennom kompetanse. Vi gjør det mulig! www.lovoldas.no

Under GeoNor- konferansen vil du møte representanter for mineralselskap, foredlings- og prosessindustri, gassproduksjons- og distributør selskap, myndigheter og forskningsmiljøer.

Velkommen til Mo i Rana!

Jeanette Iren Moen,Nærings- og handelsdepartementet

Pekka Nurmi, Geological Survey of Finland

Lennart Gustavsson, Georange

Beate Bø Nilsen, Mineralklynge Nord

Industriell verdiskaping basert på geologiske ressurser i Nordområdene

31.januar - 1.februar

31. januar og 1. februar arrangeres GeoNor-konferansen i Mo i Rana som baserer seg på GeoNor- rapporten som ble utarbeidet for å belyse mulighetene for industriutviklingsprosjekter basert på geologiske ressurser i Nordområdene. Årets konferanse har et internasjonalt preg med fokus på fi nsk, svensk og norsk mineralstrategi.

Konferansen retter seg mot beslutningstakere i industrien, teknologi- og forskningsmiljøer, politiske myndigheter, virkemiddelapparatet, premissgivere, og offentlig forvaltning regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

I etterkant av konferansen kan deltakerne velge mellom tre ulike utfl ukter/ekskursjoner. 1. februar kl 13.30

1. Grottevandring i Grønligrotta.

2. Omvisning ved Glencore Manganese Norway.

3. Omvisning og besøk i gruven til Rana Gruber.

Registreringved påmelding til konferansen! Begrenset antall plasser.

Kontaktperson:Monica HagenKunnskapsparken Helgeland AS

monica.hagen@kunnskapsparken.comTlf 75 13 7710 | Mob 902 54 733

Påmeldingslink:https://response.questback.com/kunnskapsparkenhelgelandas/2zlozmtwbm

For mer informasjon; http://www.sintef.no/geonor-konferansen2013/

76 Nr. 3, 2012

Store investeringer har ført Sisomar tilbake til start. Det som startet som et rent sette-fiskanlegg for snart 30 år siden, skal igjen reindyrkes som nettopp det. Over 100 mil-lioner er allerede investert, og nye oppgra-deringer er på gang.

Etter å ha prøvd seg både som rognprodusent og matfisk-oppdretter, har Sisomar i Sørfold de siste årene satset over 100 millioner på

modernisering og opprustning av bedriftens hovedfokusområde, smoltproduksjon.

130 millioner skal Brukes

Da selskapet for en tid siden fikk utvidet konsesjon både i forhold til mer vannuttak fra Straumenvannet, og til å øke produksjonen av smolt, startet planleggingen av ny pumpestasjon og nye produksjonshaller.

Disse er nå ferdigstilt, og nå er det selskapets utstyrspark som skal overhales og fornyes. Denne oppgraderingen er beregnet til godt over 20 millioner.

– Med de nye produksjonshallene og den nye pumpestasjonen på plass, har vi en totalkapasitet på produksjon av rundt seks millioner smolt i året. Vi ser for oss ei totalinvestering på 130 millioner kroner når

hele anlegget er totalmodernisert, forklarer daglig leder ved settefiskanlegget, Pål Dypaune.

Sammen med 8 andre ansatte har han ansvaret for den daglige driften ved anlegget i Sørfold, som helt siden 1986 har produsert og levert smolt.

Moderniseringen selskapet nå foretar seg, er et resultat av en trinnvis utbygging og oppgradering som har pågått over flere år.

lokale rinGvirkninGer

Men det er ikke bare Sisomar som nyter godt av de siste års investeringer. Rundt 50 % av alle pengene som er brukt, er lagt igjen hos lokalt næringsliv i Sørfold og på Fauske.

– For oss gir det mening i å kunne bruke lokale aktører. At våre satsinger kan gi positive ringvirkninger i vårt lokalsamfunn synes vi er kjempeartig, sier Dypaune.

Han ønsker også å trekke frem kommunen og ø g lokalbefolkning som er, og alltid har vært, meget positive innstilt til næringsutvikling i Sørfold.

– Under siste års anleggsfase har vi krysset hele Straumen sentrum, gravd oss gjennom en campingplass og berørt flere andre grunneiere med vårt arbeid uten at noen har hatt noe i mot det vi har holdt på med. Dette er noe vi setter umåtelig stor pris på, avslutter Dypaune. n

Storsatsing på smoltproduskjon

FAKTA

– Opprettet i 1986– Eies av Lofoten Sjøprodukter, Eidsfjord Sjøfarm og AB Aqua.– Totalkapasitet på 6 millioner smolt i året

www.sisomar.noDaglig leder: Pål Dypaune

Nr. 3, 2012 77

Fauske Næringsforum ble stiftet 30. septem-ber 1986 av daværende Ordfører Andreas Moen – Næringssjef Egil Ostad og Adm. dir i SKS Harald Mellerud.

Med fokus på samarbeid som ressurs gjorde disse 3 herrer et godt og

utstrakt arbeid som vi har sett mange gode resultater av. Fauske Næringsforum har i dag 186 medlemsbedrifter i Fauske og Sørfold.

Som samarbeidsorgan for næringslivet ønsker vi å ha fokus på et godt og kon-kurransedyktig næringsliv med gode rammebetingelser.

Vi ønsker å sette Fauske og Sørfold på kartet som næringsvennlige kommuner i en region i stor utvikling.

Forumet er i dag en medlems- og interesseorganisasjon for næringslivet i Fauske og omegn. Samarbeid i Fauske og på tvers av kommunegrensene er av stor betydning og er avgjørende for en positiv utvikling i regionen. Vi ønsker å være en kanal for næringslivet og gjennom jevnlige møter skape en arena som en

naturlig sosial møteplass. Som samarbeidsorgan for næringslivet ønsker vi å ha fokus på et godt og konkurransedyktig næringsliv med gode rammebetingelser.

Fauske Næringsforum har i dag 186 medlemsbedrifter i Fauske og Sørfold. Fauske ligger 58 km fra Bodø med flyplass og gode båtforbindelser.

Tettstedet er et av de største knutepunkter i nord med hensyn til logistikk og varetransport.

Her utgjør jernbane – E6 nordover og dypvannskai hos Elkem Salten viktige elementer.

Fauske har store ledige næringsarealer nært gode logistikkløsninger.

Nord-Norges største kraftprodusent Salten Kraftsamband har hovedkontor i Fauske.

Som dyktig arrangørby har Fauske i 2012 arrangert NM på ski og VM i dans.

Velkommen til Fauske – der alle trives. n

Nord-Norsk produsent av-Maskindeler-Sveiste konstruksjoner-Mekanisk arbeid-Alle typer mobil maskineringKundegrupper:-Smelteverk-Gruveindustri-Sementverk-Papirindustri-Fiskeindustri-Skipsverft-Landbruk-Offshore

Maskinering A/S Adr. : Olav V. gt. 98 N-8004 Bodø VAT: 985130825 TLF + 47 75 50 64 00Fax + 47 75 50 64 01 E-mail : firmapost@maskineringas.no www.maskineringas.no

Etablert 1974

Bildet viser mobil maskinering av løpering Ø8000X1200for pelletsovn LKAB Kiruna.

Bildet viser produsert veivaksling forstålverk. Råemne: Ca 5 500 kg.

Næringsarena gjennom 26 år

78 Nr. 3, 2012

I dag er bedriften et av Nord-Norges største avfallsselskap med et bredt spekter av tjenester som sikrer kundene et komplett tilbud. For Østbø er det hele veien

viktig å kunne imøtekomme alle behov og forespørsler.

– Vi har lenge jobbet med store aktører og har utviklet kvalitetssystemer og rutiner i samarbeid med noen av de mest krevende kundene i bransjen.

Det har gjort oss til en løsningsorientert gjenvinningsbedrift som kan tilby et komplett system med all nødvendig rapportering og dokumentasjon, forklarer administrerende direktør Anders Mjaaland.

fra avfall Til råvare

Østbø har som målsetning at mest mulig av avfallet de håndterer skal bli en råvare som

kan brukes i produksjon av nye produkter eller i produksjon av energi.

– Det gjør at vi har stort fokus på å bringe gjenvinnbart avfall tilbake til kretsløpet og å fjerne farlig avfall fra kretsløpet. Vi har interne rutiner som sikrer at ressurser ikke kommer på avveie, og kan garantere for at avfall blir forskriftsmessig behandlet, der myndighetenes krav er våre minimumskrav, informerer Mjaaland videre.

landsdelsdekkende

Med flere avdelinger spredt rundt om i Nordland fylke, er Østbø i dag en av Nord-Norges største aktører innen avfall og gjenvinning.

Med utgangspunkt i Bodø har selskapet kunder i hele Nord-Norge.

De leverer tjenester til alle bransjer, og av 85 ansatte, er 25 til en hver tid ute på ulike oppdrag.

De har også mer enn 30 biler i kontinuerlig trafikk på de nordnorske veiene, som henter inn avfall til gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling.

innlemmeT i nordnorsk GiGanT

I 2006 ble Østbø en del av SB konsernet, Nord-Norges største aktør på frakt av gods, bussdrift og miljøtjenester. Dette gjør mor- og datterselskap til et sterkt fagmiljø innen logistikk og miljø. De senere år har selskapet satset stort mot bygg og anleggsnæringen.

Som gjenvinningsbedrift går de lenger inn i verdikjeden enn mange andre. Selskapet påtar seg alt fra miljøkartlegging, miljøsanering og riving, i tillegg til «ordinære» tjenester som transport og håndteringen av avfallet.

Gjennom å tilby det lille ekstra har vi av mange blitt den fortrukne samarbeidspartner på miljøsiden. Det vil vi fortsette med, avslutter Mjaaland. n

Bredden er styrkenHelt siden oppstarten i 1979 har Østbø vært en nasjonal pioner innen håndtering av spesialavfall.

www.ostbo.no

Næringsarena gjennom 26 år

Nr. 3, 2012 79

Derfor var det naturlig for oss å velge Elektrisk Byrå som hovedsamarbeidspartner i nord, sier Kjell S. Norberg, salgssjef i

Scandinavian Electric.Ved installasjon av kondensatorbatterier

vil man kvitte seg med alt reaktivt forbruk, og den totale investeringen er ofte nedbetalt på under 2 år. Belastningen vil i mange tilfeller reduseres med 20-40 %, dette er virkelig energieffektivitet.

– Som aktuelle installasjoner kan det nevnes kjøl-fryseanlegg, sagbruk, asfalt og knuseverk, fiskeindustri, sykehus, skiheis anlegg og annen industri, forklarer daglig leder ved Elektrisk Byrå, Bernt-Johnny Storøy.

Elektrisk Byrå og Scandinavian Electric kan sammen tilby kunden et energieffektivt anlegg, og dertil en meget god investering.

fasekompenserinG

Sammen med Scandinavian Electric på levering og montering av fasekompenseringsanlegg, har vi i 2011 og

2012 levert og montert flere store anlegg, både for 400V og 690V.

Vi ser at myndighetene i stadig større grad setter fokus på strømforbruk, både i privat og industriell sektor. Dette sammen med en generelt økende strømpris, setter også et sterkt fokus på kontroll med unødvendig bruk av reaktiv energi, forklarer Storøy.

Elektrisk Byrå tar konsekvensen av dette og kan tilby fasekompenseringsanlegg som en del av våre spissprodukter.

– Vi har måle- og loggeutstyr for å kartlegge reaktive energier i anlegget, og er i stand til å beregne riktig størrelse og type fasekompenseringsanlegg, informerer han.

den spede sTarT

Forretningsideen til Bernt-Johnny Storøy var enkel.

Han ville skape en bedrift som kunne bli en ledende tavleleverandør og kompetansepartner for kundene sine.

Siden etableringen av enmannsbedriften for 15 år siden, er arbeidsstokken jevnlig økt i takt med oppdragsmengden, og i dag teller lønningslista 35 ansatte.

Selskapet har sin administrative stab i Bodø, mens man finner tavlefabrikker i både Bodø, Trondheim og Tromsø.

– Gjennom ansettelse av dyktige medarbeidere, og samarbeid med profesjonelle leverandører, er det en glede å se at vi stadig evner å ta nye markedsandeler innenfor levering av ulike typer elektriske apparattavler til elektroentreprenørene i vårt nedslagsfelt, sier Storøy.

Scandinavian Electric AS har solgt konden-satorbatterier i det norske markedet i 15 år. Erfaringen deres viser at det er svært viktig med god kompetanse og riktig utstyr for å analysere den aktuelle installasjonen.

«Våre kunder skal føle seg trygge på at kvalitet og el- sikkerhet er ivaretatt i våre produkter»

Tar energi-sparing på alvor

80 Nr. 3, 2012

På bakgrunn av gjentatte henvendelser fra kundene, har Bodø-bedriften også valgt å satse på transformatorer, elektromotorer, frekvensomformere, softstartere og andre starterløsninger.

TavleByGGer

Elektrisk Byrå AS ble våren 1998 godkjent som opplæringsbedrift i tavlemontørfaget og tok inn lærling i september 1999.

– Bedriften har siden da hatt lærlinger i tavlemontørfaget, hvert år, sier Storøy som selv er formann i Prøvenemnd for tavlemontørfaget, i Nordland Fylke.

Som en del av bedriftens målsetting inngår det at den høyeste fagkvalitet skal legges til grunn for tavleproduksjonen.

– Våre kunder skal kunne føle seg trygge på at kvalitet og el-sikkerhet er ivaretatt i våre produkter.

Fremtiden er elektrisk, og det er vi også! I dag er vi en vital tavlefabrikant, som kan mer. Som prosjektpartner jobber vi sammen med både kunder og leverandører. Sammen med oss er fremtiden elektrisk, avslutter Storøy. n

www.elektriskbyraa.no

Nr. 3, 2012 81

Kontakt oss på e-post anleggnord@veidekke.no eller et av våre kontorer: BOdø FAUSKe HArSTAd ALTAVeidekke Entprenør AS Veidekke Entreprenør AS Veidekke Entreprenør AS Veidekke Artic ASJernbanev 34 Sjøgata 56 Klubbholmen 11 Raipasv 134, 9516 AltaPostboks 758, 8001 Bodø Postboks 14, 8201 Fauske Postboks 3147, 9498 Harstad Tlf 75 64 10 50 Tlf 75 64 10 50 Tlf 77 00 23 00 Tlf 75 64 10 50

Kort presentasjon av noen prosjekter vi utfører i dag, eller som nylig har blitt ferdigstilt:

samferdsel: e-10 vesT-lofoTen:Sikre E-10 mot ras i Lofoten. Breddeutvidelse av fjellskjæringer - utsprengning av ca. 190.000 m3. Fire rasoverbygg på til sammen 975 m i betong (15.000 m3). Bygging av ca. 2,5 km komplett veg. Lage sjøfylling/skuldermolo (ca. 100.000 m3).

Byggherre: Statens Vegvesen, ferdigstilles desember 2014

lunckefjell – svalBard:Arbeidet består av i hovedsak 2,8 km veg over Marthabreen, utfylling for daganlegg, tunneldriving, vann- og avløpssystemer, strømforsyning og daganlegg med bygninger og konstruksjoner. Byggherre: Store Norske Spitsbergen Gruvekompani, ferdigstilles september 2013

drifT oG vedlikehold:Veidekke utfører drift og veivedlikehold på ca 15 % av riks- og fylkesvegnettet i Norge for Statens Vegvesen. Drift og veivedlikehold omfatter alle tjenester som utføres for å sikre fremkommelighet, trafikksikkerhet og ta vare på selve veien. Vi har pr i dag 7 kontrakter i Nord Norge, de er fordelt som følger: D&V Sør-Salten, D&V Evenes, D&V Hinnøy, D&V Nordkapp, D&V Sør-Varanger, D&V Lyngen og D&V Mo i Rana.

VEIDEKKE ENTREPRENØR AS, Distrikt Nord: Vi utfører små og store bygg- og anleggsjobber i et langstrakt distrikt. Vi har hele Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard som markedsområde. Distrikt Nord har flere kontorer i landsdelen. Blant annet i Bodø, Fauske, Harstad og Alta.

nærinGs- oG indusTriByGG: fjernvarme- senTral harsTadVarmesentralen består av 2 bygg, kjelhall / adm.bygg samt flislager. Områdets infrastruktur er også opparbeidet av Veidekke i forbindelse med entreprisen.Byggherre: Statkraft Varme AS

Den ruvende fôrfabrikken ligger godt synlig på den nordlandske halvøya, Furøy. At lokalbefolkningen har omdøpt Furøy til «Fôrøy»,

understreker hvor viktig EWOS-satsingen er for Halsa. Med over 50 ansatte i sesongen, representerer EWOS en hjørnestein i lokalsamfunnet.

Anlegget var opprinnelig en sildeoljefabrikk, bygget sent på 40-tallet. I 1985 ble denne nedlagt, men lokale krefter overtok og startet i 1989 med produksjon av fôr for Felleskjøpet. På slutten av 90-tallet

kom Ewos på banen og innlemmet selskapet i sitt verdensomspennende konsern.

Topp moderne

I produksjonsanlegget blir råvarer malt, blandet, ekstrudert, tørket og tilsatt olje,

før de nedkjøles og pakkes. Graden av automatisering er høy, og moderne teknologi gjør det mulig å følge hele den kompliserte prosessen fra kontrollrom der video- og dataskjermer lyser og formidler all mulig informasjon.

Nylig utvidelse av den ene produksjonslinjen gjør at man kan produsere fem tonn ekstra i timen. Skiftene på fabrikken reguleres i forhold til sesong, og i de mest hektiske periodene kjøres det fire skift med helkontinuerlig drift.

– Fôr er ferskvare. Holdbarheten er maksimalt tre måneder, og man kan ikke produsere i januar hvis leveransen skal skje i

august. Desto viktigere er det med en fleksibel og velvillig arbeidsstokk som står på og brenner for jobben, påpeker fabrikksjefen.

Ambisjonene er klare.– Vi skal være best i EWOS-systemet, ja,

helst best i verden. Alt ligger til rette med de folkene som jobber her.

sTor verdiskapninG

Sett i relasjon til annen industri i Meløy er fabrikken med på å gi kommunen et mer variert næringsgrunnlag, og det er ikke utenkelig med utvidelser av driften i fremtiden.

– Vi kan utvide dersom EWOS sentralt ønsker det. Området rundt fabrikken er i de siste årene klargjort og regulert for utbygging, og vi kan dessuten bygge i høyden, sier Kildal og viser til at dagens linjer løper over fem-seks etasjer.

– Da får vi flere gode arbeidsplasser i en fremtidsrettet bransje som kommer til å bestå i mange mange år, mener Kildal, som ikke frykter utflagging.

– Å lage fôr er så komplisert at den ikke uten videre kan flyttes til lavkostland. Dette er ingen vaffelproduksjon, det er online vitenskap, avslutter han. n

HALSA – vil være best

www.ewos.no

Fiskefôrprodusenten EWOS i Halsa ønsker å være best i klassen når det gjelder kostnader og kvalitet. Nytilsatt fabrikksjef Steffen Kildal (32) har høye ambisjoner og ønsker gjerne å utvide aktiviteten i en kommune som sårt trenger arbeidsplasser.

«Å lage fôr er så kom-plisert at den ikke uten videre kan flyttes til lavkostland»

Fabrikksjef Steffen Kildal.

eWOS HALSAeWOS HALSA

n Antall ansatte er 52 i sesongen, inkludert seks sesongarbeidere og sju lærlinger. Seks av staben er kvinner.

n Kapasitet råvarer: Ca. 16.000 tonn mel fordelt på 34 siloer og ca. 10.000 tonn fordelt på 6 tanker.

ViKTiGe MiLePæLer:

n Sildoljefabrikk fra 1949 til 1985. n Fiskefôrfabrikk med én linje etablert

i 1989 med 12 ansatte. n Linje 2 etablert 1996. n Automatisk storsekkpakkeri

i 2000. n Utvidet produksjonskapasitet

i 2001 fra 25 til 35 tonn i timen.

n Renseanlegg for utslipp til luft satt i drift i 2007.

n Bulksiloer for ferdigprodusert vare tatt i bruk i 2009.

Nr. 3, 2012 83

på mange måter er fleksibiliteten og omstillingsevnen blitt vår styrke og vårt varemerke. Jobber du for Terje Halsan AS må du ta høyde

for å bli satt til mange ulike oppgaver. Vi har ikke plass til mennesker med hvite tresko, som kun godtar å sitte i en lastebil, forklarer maskinentreprenør og daglig leder Kristen Halsan.

fra Bonanza Til full sTopp

Selskapet har de senere år drevet i et område med store endringer preget av høye og lave konjunkturer.

Under årene med REC-vekst i Glomfjord, nærmest vasset bedriften i oppdraget, og navnene på lønningslista økte fra 7 til 16 på få år.

Da nedbyggingen av de samme bedriftene skjedde like raskt var Halsan nødt til å ta med seg sine ansatte inn i en større omstillingsprosess.

– Ved å påta oss flere og andre typer

transportoppdrag, har vi evnet å holde alle mann i arbeid, forklarer Kristen som også har startet med lagerutleie til andre bedrifter.

håndTerer avfall

Når ikke gravemaskiner, hjullastere og kraner er i sving, handler det mye om søppel.

I dag er søppel i større grad enn tidligere som et råstoff å regne. Det meste gjenvinnes og selges til ulike formål. Vi er nå godkjent mottaker av betong, jern og restavfall, og videreforedler dette i eget hus.

For oss har dette representert et flott tilskudd etter hvert som kundene i industriparken har forsvunnet. I likhet med containertransport og utskipning for gjødselprodusenten Yara Glomfjord.

saTser på conTainere

– Vi etablerte Meløy Havnebygg AS og containerhavnen i samarbeid med Meløy Næringsutvikling og YARA i 2010, og økningen ser svært lovende ut, forklarer Kristen.

I dag står YARA alene for en containerflyt på mellom 600 og 700 containere i året.

– Vi håper at stadig flere vil se fordelene med dette, og da tenker vi ikke bare på industriparken, men for eksempel på næringslivet i Søndre Meløy.

I dag sendes det ut containere til hele verden

fra Glomfjord Industripark.Like viktig i omstillingsprosessen, har

satsingen på kompetanseheving vært.Det kreves spesialkompetanse å drive med

boring og sprenging, som vi nå er begynt med.Vi har satset bevisst på opplæring innen

nye forretningsområder og prøver hele tiden å se fremover og tenke nytt, avslutter han. n

Byggeboom og like snare nedbygginger har gjort at Terje Halsan AS i Glomfjord hele tiden har måttet tilpasse seg nye markeder og behov.

Meløy Havnebygg AStlf: 908 67 393

Terje Halsan ASTlf: 4827 4827

Daglig leder Kristen Halsan

Med rak rygg – ut av omstillingen

84 Nr. 3, 2012

Risnakken

Storflåget

Solvågtinden

og nasjonal leverandør

- en Vekstbedrift

VEV-AL-PLASTAS

uske 2012, Fa Fi, ok to s :å B p jøM rN n a Lr .F Olsen

Da Vev-Al Plast AS var med på sette internasjonale standarder i forbindelse med produksjon av løypeskillere til

VM på ski i Holmenkollen, viste de at de var en vekstbedrift litt utenom det vanlige.

Lokal, regional

Risnakken

Storflåget

Solvågtinden

og nasjonal leverandør

- en Vekstbedrift

VEV-AL-PLASTAS

uske 2012, Fa Fi, ok to s :å B p jøM rN n a Lr .F Olsen

Da Vev-Al Plast AS var med på sette internasjonale standarder i forbindelse med produksjon av løypeskillere til

VM på ski i Holmenkollen, viste de at de var en vekstbedrift litt utenom det vanlige.

Lokal, regional Risnakken

Storflåget

Solvågtinden

og nasjonal leverandør

- en Vekstbedrift

VEV-AL-PLASTAS

uske 2012, Fa Fi, ok to s :å B p jøM rN n a Lr .F Olsen

Da Vev-Al Plast AS var med på sette internasjonale standarder i forbindelse med produksjon av løypeskillere til

VM på ski i Holmenkollen, viste de at de var en vekstbedrift litt utenom det vanlige.

Lokal, regional

Ved siden av å skape muligheter for mennesker i ulike livssituasjoner, har VAP også et profesjonelt og forretningsmessig fokus på arbeidet

de utfører.– Mye av det vi selger konkurrerer i et

ordinært anbudsmarked, hvor kvalitet på produkt og leveranser, sammen med pris og leveringskapasitet er med på å avgjøre om vi blir foretrukket eller ikke. Derfor er det veldig viktig for oss å ha fokus både på mennesker og produksjon.

På den måten får vi en dobbel verdiskapning, forklarer daglig leder Trine Stenvold.

Gode på plasT

At de er store på plastproduksjon er for mange en godt bevart hemmelighet.

Men da det ble klart at de skulle få levere løypeskillere og arenadelere til WC i skiskyting i Holmenkollen og VM i dans på Fauske, fikk de for alvor vist sin kompetanse på området, og plastprodusenten VAP ble mer kjent.

– Disse oppdragene er noe vi er meget stolte over, og som vi har plassert høyt på vår referanseliste, sier Stenvold

Bedriften har i dag flere faste kunder på ulike plastprodukt.

En av de store er Nexans, som kjøper store parti med plastkroker som benyttes for å feste strømkabler i gulv.

allsidiG

VAP har også overtatt ekspertisen og produksjonsutstyret til Landteknikk Metaplast, og er nå en spesialprodusent av storsekker, klimasekker av barrieremateriale samt Bag-In-Box poser til næringmiddelindustrien.

– Vi leverer løsninger for ulike flytende

næringsmidler som øl, melk, fløte, vann mm, og vi har stor kompetanse og et moderne og spesialisert produksjonsanlegg.

Ellers er VAP en bedrift med et bredt mangfold av produkter. Råmaterialene spenner fra det helt harde og til det bløte. Opp gjennom årene er det produsert flere hundre ulike produkter – noen har et langt liv i markedet, mens andre går ut.

Kompetansen rundt skiltproduksjon er kanskje den som er mest kjent blant folk flest, mens produksjonen av grensemerker i aluminium til kommuner og jordskifteverk er en produksjon som ha fulgt bedriften siden oppstarten på begynnelsen av 90-tallet.

– Vi satser sterkt på å delta i produktutvikling innen plast og metall. Dette skjer gjennom nært samarbeid med andre bedrifter, produktutviklere og oppfinnere fra hele landet.

fokus på mennesker

Den menneskelige verdiskapningen er selvfølgelig minst like viktig som den produktmessige, og bedriften jobber hver dag for å være en meningsfull arbeidsplass og mellomstasjon for mennesker som ønsker seg videre.

Med dobbel fokus kreves det ekstra mye av oss, men så får vi også dobbel verdiskapning igjen avslutter Stenvold. n

- en Vekstbedrift

VEV-AL-PLASTAS

Da Vev-Al Plast AS (VAP) var med på sette internasjonale standarder i forbindelse med produksjon av løypeskillere til VM på ski i Holmenkollen, viste de at de var en vekst-bedrift litt utenom det vanlige.

«På den måten får vi en dobbel verdiskapning»

Risnakken

Storflåget

Solvågtinden

og nasjonal leverandør

- en Vekstbedrift

VEV-AL-PLASTAS

uske 2012, Fa Fi, ok to s :å B p jøM rN n a Lr .F Olsen

Da Vev-Al Plast AS var med på sette internasjonale standarder i forbindelse med produksjon av løypeskillere til

VM på ski i Holmenkollen, viste de at de var en vekstbedrift litt utenom det vanlige.

Lokal, regional

Risnakken

Storflåget

Solvågtinden

og nasjonal leverandør

- en Vekstbedrift

VEV-AL-PLASTAS

uske 2012, Fa Fi, ok to s :å B p jøM rN n a Lr .F Olsen

Da Vev-Al Plast AS var med på sette internasjonale standarder i forbindelse med produksjon av løypeskillere til

VM på ski i Holmenkollen, viste de at de var en vekstbedrift litt utenom det vanlige.

Lokal, regional

Nr. 3, 2012 85

GIFAS er en selvfinansierende forsøksstasjon som siden 1989 har jobbet for å utvikle norsk havbruksnæring, og har blant

annet spilt en viktig rolle i utviklingen av dagens oppdrettsfôr.

– Vi har vært med helt fra utvikling og test av fôrråvarer og ingredienser, til testing av kommersielle fôrtyper, forklarer arbeidende styreleder i GIFAS, Kjell Lorentsen.

Utvikling og testing av fôringsregimer har også vært et viktig forretningsområde for bedriften som også er en viktig forskningspartner i utvikling og testing av ny oppdrettsteknologi.

vikTiG for reGionen

Forskerne fra Gildeskål gjennomfører forskningsprosjekter innen teknologiske og biologiske problemstillinger, både i småskala og full kommersiell skala.

I arbeidet benyttes sjøanlegg på fem lokaliter.

– To FoU-konsesjoner, undervisnings konsesjon i samarbeid med Meløy

Videregående Skole, samt kommersiell konsesjon for laks og ørret sikrer oss stor kapasitet og fleksibilitet, informerer Lorentsen.

Gjennom det tette samarbeidet med Meløy videregående skole, Kunnskapssenteret i Gildeskål, og Opplæringskontoret for fiskerifag i midtre Nordland, er GIFAS på alle måter en sentral havbruksaktør i regionen.

I tillegg er de medeiere i Sundsfjord Smolt as og Fiskekroken as, som begge representerer to store arbeidsplasser i Gildeskål kommune.

Her drives henholdsvis produksjon av settefisk og slakting/videreforedling av laks.

Bedriften er også medeier i andre havbruksbedrifter i Nordland som driver

stamfisk, yngel, settefisk, matfisk, slakteri, foredling, salg/eksport.

inTernasjonal akTør

Av 17 ansatte jobber 10 direkte med forskning og utvikling.

– På listen over våre partnere, finnes både nasjonale og internasjonale aktører som blant annet inkluderer fôr og råvareprodusenter, universiteter, forskningsinstitutter, oppdrettsselskap og farmasøytisk industri, avslutter Lorentsen. n

Med snart 25 års erfaring innen forskningsarbeid rettet mot havbruk, har Gildeskål Forskningsstasjon (GIFAS) spilt en viktig rolle i utvikling av næringen.

GiFAS tilbyr:

n Anlegg og fisk til gjennomføring av FoU-prosjekter

n Hjelp til planlegging og design av prosjekter n Dedikert bemanning n Fleksibilitet i tilrettelegging og gjennomføring n Hjelp til organisering av prosjekter

Preger utviklingen av norsk havbruk

«Av 17 ansatte jobber 10 direkte med for-skning og utvikling»

86 Nr. 3, 2012

Helt siden begynnelsen av 60-tallet, da det første anlegget med brygge og kai sto ferdig på Halsa i Meløy, har selskapet kunne tilby sine

kunder nødreparasjoner, vedlikehold og lagring av nøter. I tillegg har de med tiden også utviklet sine egne høykvalitets nøter som produseres lokalt på Meløynot.

Meløynot har tradisjoner tilbake til 1963. Fra starten ble notbøteriet hovedsakelig bygd for å betjene eget bruk. I tillegg til reparasjoner ble det laget nye sei- og sildenøter.

Senere begynte bøteriet å tilby tjenester for andre fiskebåter.

i modern innpakninG

Meløynot har hele veien opplevd en sterk vekst. I 2002 ble kapasiteten på anlegget

sprengt og bedriften satte i gang en større utbygging. I dag fremstår anlegget moderne og tilrettelagt for effektiv produksjon.

– Fiskeflåten preges av stadig større enheter. De store båtene er avhengig av mest mulig fisketid, og mannskapet har ikke tid til å reparere eget anlegg. Et effektivt notbøteri er garantisten for at båtene får mest mulig

produktiv tid på sjøen, forklarer daglig leder Roy Grønås.

I dag har bedriften 14 ansatte som har meget høy faglig kvalitet. De har en moderne bøterihall på 750 m2.

God kapasiTeT

– Vi har lang erfaring med vedlikehold av små og store bruk. I vårt moderne anlegg har vi tre produksjonsbaner og stor takhøyde. Det gir oss muligheten til å arbeide raskt og effektivt. Vi har 24 store siloer på 150 m3 i tillegg til 17 mindre. Det sikrer god kapasitet for alle våre kunder. De fleste av våre vedlikeholdskunder benytter seg av våre tjenester for lagring av sine bruk, forklarer Grønås.

– Vi har også et varelager som dekker behovet for små og store reparasjoner. Som kunde vil du bruke kort tid ved kai. På lageret legges nota med traverskran. Derfor trenger båten kun å stille med en person på land.

Vi er bevisst på at båten skal komme seg hurtigst mulig ut på havet igjen, smiler Grønås.

allTid BeredT

På sjøen er tid penger. Derfor har notbøterne fra Helgeland 24 timers vakttelefon. Et moderne og effektivt anlegg sørger for at nødreparasjonene gjennomføres meget effektivt av kyndige fagfolk som alltid er beredt til å yte full innsats.

Meløynot eies av Egersund Trål (66%) som i konsernet har lang erfaring med levering av fiskeredskap, og Sørheim Holding (34%). n

50 år med nøter Til neste år kan Meløynot se seg stolt tilbake og feire sin egen 50 års dag.

«Vi er bevisst på at båten skal komme seg hurtigst mulig ut på havet igjen»

meloynot.no

Foto

: Ann

e R

yum

Ols

en

Nr. 3, 2012 87

Nå utredes nok et konsesjonsinnvilget kjempeprosjekt i Rødøy og Lurøy kommune. Gjennom Sulitjelma Aktiebolag var selskapet med å

starte den første generatoren i Sulitjelma for over 100 år siden. I dag teller lønningslista 160 medarbeidere og konsernet er en betydelig kompetanseleverandør og bidragsyter til Salten- kommunene.

SKS konsernet er sterkt sammensatt med produksjon, kraftomsetningstjenester og entreprenørvirksomhet.

De er i dag en aktiv krafthandelsaktør og har bygget opp et solid krafthandel- og forvaltningsmiljø på Fauske.

Konsernet er også landsdelens tredje største kraftleverandør av strøm i sluttbrukermarkedet.

Som majoritetseier av et entreprenørselskap med god kompetanse

innenfor bygging og vedlikehold av kraftlinjer, kan de også besørge oppbyggingen av elektrisk infrastruktur.

I tillegg er SKS også, alene eller sammen med andre selskap, involvert i en rekke engasjement som vil kunne øke kraftproduksjon av fornybar energi betydelig i landsdelen.

noe sTorT på GanG

SKS er stadig i utvikling og er delaktig i mange spennende kraftprosjekter og utbygginger.Gjennom datterselskapet SKS Produksjon AS driver konsernet med produksjon av elektrisk energi fra vannkraft.

SKS Produksjon er Nord-Norges største kraftprodusent, og eier i dag 11 vannkraftverk.

Totalt har disse en gjennomsnittlig kraftproduksjon på vel 1,8 TWh/år (milliarder kilowattimer), noe som gjør selskapet til Nord-Norges største kraftprodusent utenom Statkrafts anlegg i Nord-Norge. Til sammenligning er totalproduksjonen fra

vannkraftverk i Norge ca 120 TWh/år. I mars besluttet regjeringen å gi SKS Produksjon konsesjon til utbygging av vannkraftverkene Smibelg og Storåvatn i kommunene Rødøy og Lurøy. Kraftverkene vil kunne dekke strømforbruket til 10.000 husstander og vil i så fall bli den største vannkraftutbyggingen i landsdelen på lenge.

– Utbyggingen av Smibelg og Storåvatn vil gi et betydelig bidrag både til ny fornybar og regulerbar kraftproduksjon. Med denne utbyggingen får vi et bidrag som virkelig monner når det gjelder å nå Regjeringens mål om utbygging av fornybar energi, sa olje- og energiminister Ola Borten Moe, da konsesjonen var et faktum.

Smibelg og Storåvatn ligger på hver sin side av fjorden Gjervalen sør for Melfjorden på Helgeland. Prosjektene er omsøkt og konsesjonsbehandlet under ett. Utbyggingen innebærer at seks vann reguleres i hovedsak ved senking, noe som gir et mer skånsomt naturinngrep enn tradisjonelle damanlegg. I tillegg overføres avløpet fra en rekke mindre vann og bekker til kraftverkene. Reguleringene gjør at kraften kan produseres når forbruket er størst og tilsiget minst.

– I et kraftsystem med stadig mer uregulerbar småkraft og vindkraft har slike reguleringer ekstra stor verdi for kraftforsyningssikkerheten, kommenterte olje- og energiminister Ola Borten Moe.

Utbyggingen vil gi inntekter til distriktet blant annet i form av skatter og avgifter. I tillegg avsettes det et næringsfond på fem millioner kroner til Rødøy kommune, der det vesentligste av utbyggingen skal skje.

uTfordrinGer

Men det er fortsatt en del utfordringer som må løses før en investeringsbeslutning foreligger.

I alt 70 grunneiere i fire ulike fjorder vil bli berørt av den planlagte utbyggingen, da SKS i dag hverken eier grunnen eller fallrettighetene til det planlagte prosjektet.

Prosjektet er også veiløst, noe som betyr at både personell og materiell må transporteres med ferger og båt.

– Det vil i praksis si at vi må bygge kaier og ilandføringssystemer på flere ulike plasser, forklarer prosjektleder avdelingsleder for vassdrag hos SKS, Terje Holm Nygård.

I følge reglene for vassdragsutbygging må

KRAFTigst i nord Kraftkonsernet SKS er Nord-Norges største kraftpro-

dusent etter Statkraft. Med en årlig produksjon på 1 900 GWh vannkraft fra 12 kraftstasjoner i regionen, sørger de for strøm til 90.000 husstander.

«Utbyggingen av Smi-belg og Storåvatn vil gi et betydelig bidrag både til ny fornybar og regulerbar kraft-produksjon»

Kosernsjef i SKS Leif Finsveen med sine ansatte i ryggen

88 Nr. 3, 2012

det tas en beslutning på utbygging i løpet av fem år etter innvilget konsesjon. Deretter må produksjonen iverksettes i løpet av fem nye år.

– Målet vårt er å kunne ta en investeringsbeslutning i løpet av 2015. Er denne positiv ser vi for oss å være i full drift løpet av 2020, forklarer Nygård.

En av grunnene til at man ønsker å være i drift før utgangen av 2020, er blant annet dagens lovgivning rundt grønne sertifikater.

El. sertifikater er et effektivt virkemiddel som fremmer utbygging av ren, fornybar energi, og tildeles produsenter av ny fornybar energi. At alle kraftleverandører er pålagt å kjøpe en viss menge sertifikater, skaper en etterspørsel etter disse, og sørger for at produsentene kan hente ut en ekstra inntekt.

– Ordningen for disse sertifikatene gjelder per i dag kun kraftanlegg som settes i produksjon før utgangen av 2020, informerer Nygård videre.

Et annet spennende prosjekt er Govvdesåga i Beiarn Kommune. Nygård regner med å ha en tillatelse til utbygging i løpet av våren 2013, og ser for seg byggestart allerede neste høst.

– Går alt etter planen kan vi levere kraft fra dette anlegget i 2017, forklarer han om prosjektet som er på 58 GWh.

Også flere prosjekter ligger på tegnebrettet hos selskapet som til tross for sin betydelige posisjon i landsdelens kraftbransje, ser for seg ytterligere vekst i nær fremtid.

Med nye kraftutbygginger skapes nye muligheter.

Vi skaper muligheter, avslutter han. n

«El. sertifikater er et effektivt virkemiddel som fremmer utbyg-ging av ren, fornybar energi, og tildeles produsenter av ny fornybar energi»

Innløfting av sugerør i forbindelse med utbyggingen av Storelvvatn Kraftverk i Sulitjelma.

Nr. 3, 2012 89

Mens Gildeskål Kommune er i gang med å omregulere ytterligere areal til industriformål rundt Salten Havbruksområdet, jobber

næringsselskapet nå med et forprosjekt rundt en fremtidig oljebase på Saura.

– Selskapets formål er å være et utviklings- og investeringsselskap, som skal ta initiativ, rådgi og bidra med kapital til etablering av nye, robuste arbeidsplasser, i nye og eksisterende næringsvirksomheter i Gildeskål og Beiarn kommuner, sier selskapets daglige leder Sverre Andersen.

Derfor er han også villig til å utrede alle muligheter som byr seg.

Han har vært i jobben siden 1. januar 2008 og har stor aktivitet knyttet til selskapet. Som daglig leder i SNU er han også styremedlem i 6 ulike selskaper og styreleder i 4. Det er en omfattende del av jobben som daglig leder.

SNU har så langt investert ca. 9 mill.kr. Det er investert i mange forskjellige bransjer. Selskapet har etablert kontor i eget bygg på Inndyr i Gildeskål, samt på Storjord i Beiarn.

Blir senTer for havBruksnærinGen

Etter at Salten Havbrukspark AS ble stiftet i oktober 2011, har det vært jobbet systematisk for å utvikle området nedenfor veien i Sundsfjord i Gildeskål til en egen næringspark for havbruksnæringen.

Som første bedrift er Sundfjord Smolt allerede etablert i området, og sammen med GIFAS AS, planlegger de et større bygg for laboratorier og forskningsvirksomhet på området.

Området rundt den nye havbruksparken er stort, og nå er kommunen i gang med å regulere ytterligere deler av område til industri.

På forespørsel fra Gildeskål Kommune er Rambøll Norge i gang med utarbeidelse av ny reguleringsplan. Målet er å ha den klar før jul.

Infrastrukturen er også på plass, og flere større kraftverk sørger for rikelig tilgang på elektrisk kraft.

– Flere interessante aktører har allerede meldt sin interesse for parken, og vi har som mål at området skal bli et samlingspunkt og en

«Flere interessante aktører har allerede meldt sin interesse for parken»

«Næringssjefer» – med fokus på havbruk og olje

Som leder i Sjøfossen Næringsutvikling AS (SNU), ser Sverre Andersen ingen motsetninger med å legge til rette for både havbruksnæringen og oljebransjen i en og samme kommune.

Utsikt over Saura med Bodø i bakgrunnen.

90 Nr. 3, 2012

så neste punkt på lista vår blir å kontakte fremtidige samarbeidspartnere, fortrinnsvis baseoperatører, avslutter Andersen. n

dyptgående fartøy, sier Andersen.

Den positive omtalen av området har gjort at Sjøfossen Næringsutvikling AS nå har gått i gang med et forprosjekt for å kartlegge de mulighetene området har i en fremtidig oljesatsing i nord.

– Vi har deltatt på konferanser hvor vi har

kommet i dialog med representanter for blant annet Statoil.

I dag fremstår området nærmest ubebodd. Kun noen få hytter befinner seg innenfor det aktuelle arealet.

– Dette betyr at vi må opparbeide all infrastruktur fra scratch. At det blir både omfattende og dyrt er det ingen tvil om,

kompetanseklynge for næringen i regionen, sier Andersen.

Mer konkret ser vi for oss å kunne skape mellom 40 og 50 nye arbeidsplasser i et 15 – 20 års perspektiv.

fremTidiG oljeBase?

En nylig utgitt rapport av Barlindhaug, på bestilling fra blant annet Statoil, forteller at området Saura i Gildeskål kommune er meget godt egnet for etablering av basevirksomhet i forbindelse med oljeutvinning i nord.

Området som i utstrekning måler over 1000 mål er både flatt og godt egnet for etablering av større bygg og lokaler. Mest spesielt er likevel havdybden i innseilingen og ved land.

– Med en dybde på over 200 meter rett utenfor fjæresteinene er området meget godt egnet for å kunne ta imot rigger og andre

«Næringssjefer» – med fokus på havbruk og olje

Daglige leder Sverre Andersen.

Nr. 3, 2012 91

Det å være tidlig ute har betydd mye for den driftige Bodø-væringen.

– Ikke har vi bare fått være med og fulgt utviklingen i bransjen

helt fra den spede start, vi har også fått være direkte med på å utvikle den, forklarer Arntsen.

Han har blant annet vært en pådriver i etableringen og drift av instruktørforeningen ATIL, nå NOORSI (norsk organisasjon for sikkerhetskompetanse).

Han ble selv organisasjonens første formann, og jobbet en del år for å heve kvaliteten på opplæringen og den sakkyndige kontrollen som ble tilbudt i bransjen.

– Helt fra begynnelsen av, og spesielt i den senere tid, opplever vi at NOORSI er blitt et viktig samlingspunkt for landets mange sikkerhetsaktører, sier han..

nasjonal eTTerspørsel

Gjennom utførelse av flere hundre kurs i hele landet, men med Nordland og Troms som naturlig geografisk arbeidsområde, har Sikkerhetsopplæring drevet med opplæring på arbeidsutstyr gjennom snaue 3 tiår.

Per Arntsen startet sitt første truckførerkurs i september 1985.

Etterspørselen etter flere kurstyper meldte seg raskt, og opplæring for bruk av lastebilkraner ble det neste tilbudet som virkelig slo an.

Som en av få aktører med et slikt tilbud på den tiden, fikk Arntsen oppdrag over hele Norge. I løpet av en tre-års periode først på 90 tallet, holdt han hele 76 slike lastebilkranførerkurs med til sammen nesten 900 deltakere.

I samme periode kom han også i gang med traverskranførerkurs.

Først på 90-tallet startet han med maskinføreropplæring, først med innleide instruktører, så med egne.

BredT TilBud

I dag teller kurslista 17 ulike tilbud som strekker seg fra tradisjonelle sikkerhetskurs til kjemiske helsefarekurs.

Rundt 500 elever er årlig innom Sikkerhetsopplæring, som i tillegg til bedriftskunder, opplever en økende

Mye er skjedd både i bran-sjen, og med firmaet til Per Arntsen, siden han startet opp sitt første truckførerkurs i september 1985. En ting er likevel det samme nå som da. Fokuset på sikkerhet.

Fokus på sikkerhet

etterspørsel av sine tjenester hos privatpersoner.

– Vi er fleksible i måten vi avholder våre kurs på, og vi arrangerer også kurs ute hos kunder, avslutter Arntsen. n

www.sikkerhetsopplaering.no

92 Nr. 3, 2012

MBA HHB | Master of business adMinistration

Næringsliv og offentlig forvaltning preges av store, globale endringer. For næringslivet har dette ført til hardere konkurranse på så vel hjemmemarkedene som på de internasjonale markeder. Også offentlig sektor møter i økende grad utfordringer knyttet til effektivitet og omstilling.

I dette bildet står virksomheter, ledere og ansatte overfor store utfordringer knyttet til hvordan fremtidens organisasjoner skal designes og ledes. For å møte disse utfordringene er det avgjørende å øke kompetansen innenfor ledelses- og økonomifag også for andre yrkesgrupper.

Handelshøgskolen i Bodø har derfor utviklet en MBA (Master of Business Administration) for deg.

57 % av våre studenter melder at de har fått økt lønn med bakgrunn i MBA tittelen

Bodø | Tromsø | Helgeland

HANDELSHØGSKOLEN I BODØ ∞ HHB

www.uin.no | www.hhb.no

MBA studiet er for dem som har en bachelor kompetanse innenfor andre fagområder enn økonomi og ledelse. Slike MBA’er svært populære internasjonalt.

MBA-programmets visjon er å skape en dynamisk læringsarena.Koblingen mellom vitenskap og praksis skal bidra med å skape deltakere som har den nødvendige kompetansen til å kunne designe og å lede fremtidens organisasjoner.

Vi har laget et samlingsbasert studium, slik at det skal være mulig for personer som er i jobb å ta denne MBA utdanningen.

Første kull med MBA studenter ble tatt opp i Bodø høsten 2007. Siden den gang har vi utvidet med studiested Tromsø og Helgeland. 200 MBA studenter har så langt fullført sin utdanning.

I tillegg startet vi opp MBA Luftfartsledelse (Bodø) høsten 2010, mens MBA i økologisk økonomi (Bodø) og MBA Business in Russia (Bodø) hadde oppstart høsten 2011.

MBA-studiet ved Handelshøgskolen i Bodø har gitt økonomisk effekt.LArS LuNDAmO,markeds- og logistikksjef ved ASKO i Tromsø.

- Jeg ønsket å jobbe som leder og manglet faglig bakgrunn innen økonomi. Graden MBA er kjent både nasjonalt og internasjonalt, men det viktigste for meg var det gode ryktet økonomiutdanningen i Bodø har.

- Den faglige standarden til foreleserne, opplegget med intensive samlinger og den varierte bakgrunnen til studentene er det jeg vil trekke frem. Opplegget med intensive samlinger og ”hjemmearbeid” mellom gjorde det mulig å tilpasse studiene til jobb og familie

- Det er så gøy og inspirerende at ekstraarbeidet ikke føles som en byrde.ANNE JAHr HEGDAHL,Økonomileder i united media Group Norway AS i Oslo

Ved Handelshøgskolen i Bodø fikk jeg muligheten til å ta en MBA til kostnaden av semesteravgiften. Utdanningen er veldig relevant for meg. Jeg jobber med økonomi, strategi, markedsføring, prosjekter og ledelse. Disse temaene har vært representert i fag-kombinasjonen vi har. Så det har gitt meg masse kunnskap, påfyll og inspirasjon. Det er utrolig givende og ta disse fagene. Studiet har gitt meg en ekstra trygghet i jobben min.

Jeg synes også studiet er godt bygget opp, og det er veldig relatert til virkeligheten, men fundamentert i vitenskapen. Vi har gode inspirerende forelesere og interessante fag, så det kan ikke bli så mye bedre. Jeg kan også nevne at det er et veldig godt miljø blant oss studentene, og at jeg har fått et bra nettverk i Nord-Norge og noen veldig gode venner.

Nr. 3, 2012 93

ring Jan i Nordlandskrana hvis noe er vanskelig å løfte eller flytte på.

Kenneth Pedersen forteller at dette er et tilbakevendende utsagn

som beskriver essensen av firmaets anseelse i markedet. Faren, og Bodø-firmaet, er vel kjent og har over mange år bygd seg opp et godt renommé.

BeredT yil å overTa

Ved nyåret skal Kenneth overta den daglige driften og omdømmet som faren, Jan Karstein Pedersen, har bygget opp.

– Pappa er en ringrev i yrket, alle kjenner ham, sier Kenneth.

Like fullt er den godt voksne junioren beredt for oppgaven, da far og sønn har jobbet side om side i 23 år.

Selskapet har siden 1980 utviklet seg fra å kun drive med utleie av mobilkraner, til i dag å utføre det meste av spesialoppdrag innen løft og transport. Dette innebærer alt fra enkle løft, til betongelementmontasje med krav til sentral godkjenning.

– Vi har et vidt spekter av kunder, sier

Kenneth, men utdyper: – Mobilkraner leies hovedsakelig av store entreprenører.

farTsfylT reGion

Nordlandskrana har sakte, men sikkert vokst seg til et solid selskap, og lønningslista teller i dag 20 personer. Langsom vekst har vært en bevisst strategi.

– Det er byggeboom i Bodø nå, og vi har mange oppdrag. Men erfaringen har vist oss at man ikke skal investere for mye når markedet er på topp. Da må man tenke langsiktig, konkluderer Pedersen.

Bedriften har like fullt bygd seg opp en bred maskinpark. De kan stille med fem mobilkraner som løfter opp til 220 tonn, én

lastebilkran, to trekkvogner og én Manitou teleskoptruck.

– En av de siste investeringene er en mobilkran på 130-tonn. Den har en bomm på 60 meter og en jibb som gjør at krana kan strekke seg ytterligere 34 meter, informerer Pedersen.

konTroll på deT mesTe

Også med hensyn til mannskap løfter Bodø-firmaet langsiktig.

– Vi er blitt godkjent lærlingebedrift og har for tiden to nye lærlinger hos oss, forteller Pedersen stolt.

Både maskinpark og personell må pleies godt når det flyttes tonn.

– Vi setter kontroll av ansatte og maskinpark veldig høyt.

Med sentral godkjenning og gjennomgående rutiner for alt vi driver med, ivaretar vi sikkerheten på best mulig måte.

– Dette fører til at vi har høy kompetanse blant våre ansatte, høy kvalitet på utstyret vi bruker i arbeidet, og vi leverer alltid den tjenesten kunden ber om, avrunder Kenneth Pedersen. n

Tar de tunge løfteneNordlandskrana løfter både stort og smått, og skal man flytte et helt hus vet man hvem man skal ringe.

«Vi setter kontroll av ansatte og maskinpark veldig høyt»

Fra venstre er, Torger Hansen(montør), Leif Gunnar Kristiansen(montasje bas), Jan Pedersen( daglig leder), Kenneth Pedersen(Leder, daglig leder fra nyttår) Almar Alfheim(montasje bas), Steffen Ågnes (Lærling kranfaget)

94 Nr. 3, 2012

MASKinPArK

n Mobilkraner: Faun 220 tonn Faun 130 tonn Faun 110 tonn Faun 80 tonn Faun 60 tonn

n Lastebilkran Palfinger n 2 trekkvogner n 1 lift, 22 metring 4x4 n 1 Manitou teleskoptruck

nOrdLAndSKrAnA

n Etablert i 1980 n 20 ansatte n Eies av Jan Karstein Pedersen,

Torbjørn Engen og Jess-Owe Johansen

n Nettsted: nordlandskrana.no

Nr. 3, 2012 95

96 Nr. 3, 2012

170 ansatte produserer årlig omlag 740.000 tonn NPK-gjødsel og kalksalpeter, og sørger dermed for

at Yara Glomfjord er hovedleverandør av mineralgjødsel til det norske markedet.

– Vel halvparten av 540.000 tonn NPK/Fullgjødsel, produsert i Glomfjord, går til det norske markedet. Halvparten av NPK i Glomfjord går til innenlandsk marked og totalt dekker Yara ca 90% av det norske markedet, sier fabrikksjef ved fabrikken i Glomfjord, Arve Jordal.

– I tillegg produseres 200.000 tonn Kalksalpeter, det meste som høyrenset spesialvare beregnet for veksthus og teknisk anvendelse. 80 prosent av disse varetypene går til eksport, legger han til.

korT hisTorikk

Tilgang til store mengder elektrisk strøm gjorde at Norsk Hydro startet byggingen av en ammoniakkfabrikk i 1947. Denne ble satt

i drift 1. juli 1949, og flytende ammoniakk ble transportert til Porsgrunn og benyttet i produksjonen der. I 1955 ble en NPK-fabrikk bygget og produksjonen ble senere utvidet. Produksjonen av ammoniakk, som er et viktig råstoff i mineralgjødselproduksjonen, ble lagt ned i 1993, og denne skipes i dag til Glomfjord.

GloBal leverandør

– Etter at ammoniakkproduksjonen ble nedlagt tidlig på 1990-tallet, har Yara Glomfjord aktivt medvirket til etablering av en rekke spennende industribedrifter som sammen danner en industripark innenfor Hydros gamle industriområde, forklarer fabrikksjefen.

Yara International ASA er verdens ledende leverandør av mineralgjødsel, med produksjon, salg og distribusjon over hele verden. Selskapet har også en sterk posisjon i nisjemarkeder for industrigasser og nitrogenkjemikalier.

Yara er representert på alle fem kontinenter, med salg til mer enn 120 land og kontorer i 50 land. Totalt antall ansatte er nå 7500, hvorav 1350 i Norge, og selskapet er et av de 10 største selskapene notert på Oslo Børs.

– Yara Glomfjord er en enhet i datterselskapet Yara Norge AS, og er også eier av Glomfjord Industripark som medfører et ansvar for infrastruktur og beredskap for parken, avslutter Jordal. n

Verdens nordligsteInnerst i glomfjorden, nord for Svartisen, omgitt av høye bratte fjell ligger verdens nordligste gjødselfabrikk.

«Yara International ASA er verdens ledende leverandør av mineralgjødsel»

Nr. 3, 2012 97

Enter Service AS i Bodø er et ungt og ambisiøst firma med spesialkompetanse på porter og dører til privatmarkedet så vel som proff markedet.

Som oppsummering kan man si at vi leverer alt som er i og rundt en portåpning, forklarer daglig leder og salgssjef, Jøran Nohr.

Selv om Bodø-bedriften ikke har eksistert i mer enn to gode år, representerer de likevel både erfaring og kompetanse innenfor sitt fagfelt.

– Flere av våre ansatte har mange års erfaring som arbeidere og ledere hos flere av våre konkurrenter, forteller Nohr som selv har rundt seks år som distriktssjef for en leverandør i samme bransje.

Flesteparten av bedriftens 8 ansatte har mekanisk eller elektromekanisk bakgrunn.

En av deres virkelige forser er at de leverer og monterer porter fra en av verdens ledende leverandører

Med Hörmann-produkter i kofferten kan Enter Service tilby produkter og konsepter fra Europas ledende i sitt fag.

Med over 6000 ansatte omsetter Hörmann-konsernet for over 1 milliard euro i året.

Et finmasket nett av over 50 egne filialer og en rekke avtalepartnere i over 30 land garanterer leverandøren kort vei til kundene.

Siden Hörmann-konsernet startet med plassbesparende leddporter på 60-tallet, har produktspekteret blitt utvidet kontinuerlig. I dag viser produktlista et bredt spekter av portløsninger i alle mulige utførelser og sjangre.

kompleTT serviceparTner

Som Hörmann-leverandør er det naturlig at de tar det meste av service hos kundene de har installert porter for.

I tillegg opplever Enter Service at stadig flere ønsker å benytte deres kompetanse i ettertid av leveranser også fra andre leverandører.

– Det har ført til at vi nå har etablert betydelige lager på deler også for konkurrerende merker og produkter.

Vi prioriterer i tillegg å kurse våre andre ansatte på andre systemer enn våre egne,

Portleverandør – med sterk aktør i ryggen

«Lokal tilstedeværelse har vært viktig for oss fra første dag, og det skal være lett for kundene våre å få tak i oss»

98 Nr. 3, 2012

slik at våre mange servicekunder skal kunne oppleve god kvalitet på våre serviceoppdrag, informerer Nohr.

ser moT helGeland

Oljeboomen på Helgeland har ført til at port-bedriften nå er i ferd med å etablere seg midt i mulighetenes marked.

Foruten avdelingen i Bodø, har selskapet montører på Rognan, Ørnes, Sortland og Leknes.

– Lokal tilstedeværelse har vært viktig for oss fra første dag, og det skal være lett for kundene våre å få tak i oss. Det representerer også en viktig del av Hörmanns forretningsstrategi, forklarer Nohr.

sTørsT i nordland?

Siden Enter Service As ble Hörmann-forhandler i 2010, har bedriften opplevd en sterk vekst, og er nå på full fart mot å bli Nordlands største leverandør av portsystemer.

– Det har vært et eventyr, sier Nohr.

– Vi har virkelig bitt fra oss, og tatt mange gode anbud.

Vi liker å være offensive, og satser alltid på vekst. Vi har et mål om å bli størst i Nordland på relativt kort tid, og derfor er det flott å ha et firma som Hörmann i ryggen. De deler vår tankegang og tør å satse, legger han til.

Enter Service hele tiden strukket seg etter å oppleves annerledes enn sine konkurrenter.

– Vi har lagt vekt på å skille oss ut gjennom å profilere oss som et friskt pust i bransjen. Gjennom godt humør og et trivelig arbeidsmiljø skal det vises at guttene våre trives på jobb og i faget, avslutter Nohr. n

Portleverandør – med sterk aktør i ryggen Jøran Nohr, daglig leder og salgssjef.

www.enterservice.noTlf. 916 51 114

Foto

: Ray

mon

d E

ngm

ark

Nr. 3, 2012 99

ÅF er et ledende teknisk konsulentselskap med ca. 7 000 ansatte i mer enn 20 land. Våre fokusområder er energi og miljø, infra-struktur og industri. Vår base er i Europa, men virksomheten og våre kunder finnes over hele verden. I september i år kjøpte ÅF prosjektledelsesselskapet Advansia, og doblet dermed antall ansatte i Norge til ca. 250.

I ÅF hjelper vi våre kunder med å skape de mest lønnsomme, sikre og bærekraftige løsningene for fremtiden. I ÅF har vi lang erfaring med teknisk rådgivning innenfor bl. a. kultur-, skole-, helse- og næringsbygg, hvor vi leverer tjenester innen VVS, energi, miljø, elektroteknikk, byggteknikk og brannrådgivning.

Noen av våre største prosjekter i Norge de siste årene er Stavanger Konserthus, Nordlandssykehuset HF, Regjeringens Representasjonsanlegg, Nordlysbadet og Bergen Tinghus.

ÅF i Norge har kontorer Oslo, Lillestrøm, Sandefjord og Bodø. Bodø-kontoret har spisskompetanse på utforming av anlegg for flyplasser, militære anlegg og helseinstitusjoner, og jobber mye med kunder som Avinor og Forsvaret.

Våre medarbeidere er vår viktigste ressurs i ÅF. Les mer om ÅF på afconsult.com/no eller følg oss på facebook.com/afnorge.

ÅF i Bodø - lang erfaring skaper spisskompetanse

Great performance and passion for infrastructure sollutions - by ÅF

“Energy efficiency requires the best technique and the right mindset to make you a winner” ÅF- employee

100 Nr. 3, 2012

Den papirløse eBilletten er i fremmarsj.

– Vårt hjertebarn har hele tiden vært å gjøre billettkjøp og

inngang så enkelt som mulig for billettkjøper og arrangør, forklarer daglig leder hos dx, Oddvar Jenssen.

Det Bodø-baserte selskapet har ved hjelp av ny teknologi utviklet et system som gjør at mange nordmenn nå bare kan ta med seg mobilen neste gang de skal på kino eller på et kulturarrangement.

– Med appen, eBillett, kan kinogjengere kjøpe billetter på mobiltelefonen og deretter vise den frem ved inngangen i form av en såkalt QR-kode på skjermen, forklarer daglig leder Oddvar Jenssen.

Til tross for at løsningen ikke brukes av kinoene i de største byene, benytter likevell de fleste av landets kinoer seg av eBillett som sin hovedkanal for billettsalg.

Så langt har dx hatt 150.000 nedlastninger av appen, og 65 av kinoene og kulturhusene på kundelistene deres har tatt i bruk denne muligheten.

i fronT

dx kom med en oppgradering av eBillett samtidig med at Apple laserte den nye versjonen av operativsystemet for mobiltelefoner og iOS6. En av nyhetene i iOS6 er Passbook, og eBillett er den første norskutviklede appen som støtter integrasjon med Passbook.

– Passbook ligger på telefonen som en tjeneste på samme måte som kalender eller epost. Tanken er at tredjeparts utviklere som oss kan lage pass som lagres i Passbook, forklarer Jenssen.

God BuTikk

Bedriftens ni ansatte representerer en flott miks av voksen rutine og ungdommelig pågangsmot.

Siden 1997 har de jobbet med utvikling av billettløsninger for kinoer, kulturhus og teater.

I dag er har dx reindyrket sin satsing mot nettopp billettløsninger.

dx har etter hvert fått mange kunder på systemet over hele landet. Siden oppstarten har vi sakte bygd stein på stein, informerer Jenssen.

I følge regnskapet er det hele blitt en god butikk for de lokale eierne.

Selskapet omsatte i 2011 for snaue 14 millioner, og hadde et resultat på nærmere 5,5 millioner kroner før skatt.

sTor familie

dx-familien består idag av en komplett serie moduler for billettsalg både lokalt og på internett, samt moduler for administrasjon

av kinoer, kulturhus, festivaler og andre arrangementer.

– Vi ønsker å være en partner som gjennom våre produkter og vår service bidrar i hele verdikjeden knyttet til salg av billetter. Fra forberedelse og salg til oppgjør. Videreutviklingen av våre løsninger bestemmes gjennom de ønsker og behov som våre kunder formidler til oss, avslutter Jenssen. n

eBillett på mobilenI 2003 var Dialog eXe, pop-ulært kalt dx, først ute med hjemmeprint av billetter til kino og kulturarrangement. Nå er de igjen først ut med det siste.

www.ebillett.nowww.dx.no

Utvikler av:

Nr. 3, 2012 101

Evnen til å omstille seg i tider med store strukturendringer, har gjort at Saltens Bilruter i år kan feire sitt 75-års jubileum, og samtidig se frem mot

en lys horisont.Etter 62 år som rendyrket busselskap, og

med innføring av anbud i næringen så Saltens Bilruter det formålstjenlig å ha flere bein å stå på. Nordland fylkeskommune innførte bruttoanbud på busstransport, noe som medførte betydelige omstillinger i næringen.

Vår rolle ble endret fra å være en servicebedrift til å bli en produksjonsbedrift med hovedfokus på enhetskostnader.

Omstillingen har vært vellykket og vi har økt vår markedsandel fra ca. 30% til ca. 60% i Nordland fylke, og dermed en av de største i Nord-Norge.

Bredere saTsinG Ble en suksess.

Som en alternativ strategi valgte vi å satse på to nye områder; gods og miljø. En kunne innen disse områdene utnytte eksisterende kjernekompetanse. Med 15 avdelinger fra Tana i nord til Mosjøen i sør, en bilpark på ca. 500 kjøretøy, 650 medarbeidere og en omsetning på ca. 600 mill., har Hunstad tro på forbedring av inntjening og ytterligere vekst fremover.

I dag er SB Transport Nord-Norges største godstransportør på vei og dekker hele landsdelen med sine biler. Samlasting og effektive logistikkløsninger reduserer miljøbelastningen og skaper en konkurransedyktig pris og kvalitet i en tøff bransje. Nærhet til markedet er en stor fordel.

hvorfor miljø?

Miljøaktiviteten i SB-konsernet skjer via selskapene Østbø AS, Stokland Bilruter og SB Transport AS

Vi tror at markedet vil være i vekst i årene som kommer. Hele miljøbransjen har lenge

Flerbent 75-åring – med tro på fremtiden

102 Nr. 3, 2012

årsberetning2011SB Buss

SB Gods

SB Miljø

75år

1937-2

012 75år

1937-2

012

vært, og er fortsatt inne i en strukturendring, hvor den får stadig større fokus. Valget på miljø falt ganske naturlig, da transport er en stor del av avfallshåndtering. Nye pålegg og mer detaljerte sorteringskrav gjør at dette markedet vil øke i omfang de neste årene.

SB Transport driver anbudskontrakter for interkommunale renovasjonselskaper. Stokland Bilruter utfører slamsugingstjenester i 39 kommuner i Norge.

BussvirksomheTen

SB Nordlandsbuss omfatter i dag blant annet rutebusser, ekspressbusser, skolebarnkjøring,

handikappkjøring og turbusser. SB-konsernet har vært konkurransedyktig i de siste års anbudskonkurranser. For bedre å møte fremtiden har vi startet egen skoleavdeling som følge av nye lovpålagte

krav om videreutdanning av yrkessjåfører. Dette gjelder både gods og buss. Skolen har vært svært vellykket og opplever stor pågang også fra eksterne bedrifter.

Med gode stabile eiere og lojale medarbeidere har vi fått mulighet og ro til å

endre oss i takt med markedene. SB-konsernet har vokst til å bli ledende i Nord-Norge innen buss, gods og miljø. Med både eiere, medarbeidere og kundene med på laget, skal vi også i fremtiden frakte folk dit de skal, kjøre varer til butikker og bedrifter og ta hånd om det avfallet som oppstår.

Vi ønsker å være det naturlige førstevalg! n

Flerbent 75-åring – med tro på fremtiden

En del av de ansatte på glattkjøringskurs i 2011. Administrerende direktør Wilhelm Hundstad (lille bilde) ser lyst på fremtiden.

Nr. 3, 2012 103

Mye har forandret seg siden Saltens bilruter ble etablert i 1937.

Gjennom skiftende tider med endringer av kjøretøy så vel som buss-struktur, har den nordnorske kjempen evnet å henge med i

svingene, slik at de i år kan feire sitt eget 75 års jubileum.

Det som opprinnelig var et rendyrket busselskap er i dag blitt et flerbent konsern med betydelige virksomheter også innenfor gods og miljø.

Fra hovedkontoret i Bodø styrer de både moderselskapet og dets seks døtre.

Merkevaren er viden kjent i vår nordligste landsdel hvor SB-konsernet har avdelinger fra Tana i nord til Mosjøen i sør.

SB er i dag det største kombinerte selskapet innen kollektivtrafikk, gods- transport og miljøvirksomhet i Nord-Norge. Konsernet har ca. 650 medarbeidere og disponerer ca. 500 kjøretøyer.

Med gode støttespillere og eiere som gir konsernet rom til å utvikle seg, skal de også i fremtiden sørge for at mennesker og gods kommer trygt frem i vår nordligste landsdel, parallelt med at de bidrar til et bedre miljø her oppe.

Vi gratulerer så mye med jubileet, og ønsker lykke til videre. n

Sprek jubilant

Fauske nye rutebilstasjon fra åpningen 1955 - knutepunkt mellom Bodø, Lønsdal og Narvik.

Vi gratulerer SB med 75-årsjubileumet

104 Nr. 3, 2012

Bussen om bord på Saltens Bilruters ferge mellom Vågan og Skjerstad. Ferga var "Skjerstadfjord" og sjåfør Johan Fastvold, Misvær.

W-3582 Scania Vabis 1952 mod. Karosseri: Larvik Karosserifabrikk. Bussen var utstyrt med kjøkken og kjøleskap. Vognfører Olav Henriksen og guide Liv Sandberg.

W-2035 Henschel 1941 mod. 33 seters buss orginalbygd i Tyskland. Selskapets største bil til da, både i bredde, vekt og passasjertall.

STEIgEN KoMMuNE

SØRFoLD KoMMuNE

Nr. 3, 2012 105

Fargerik naturMichael Ulriksen er ved siden av å være redaktør i Næring – i nord, en ivrig naturfotograf.

Bildene hans strekker seg fra landskap og lys, til fugler og dyr. Han er særdeles opptatt av fiske, som ved siden av fotointeressen tar det

meste av fritiden. Det begynte som frilanser i lokalavisen Fremover. Siden den gang har det egentlig bare tatt mer og mer om seg. Som frilanser har han levert stoff til alt fra friluftsmagasiner til VG og Dagbladet. Han har også skrevet en del reiseskildringer og levert bilder fra ulike turer rundt om kring i verden.

Før han startet eget næringslivsmagasin var han fast ansatt i Mediehuset Narvik, hvor han jobbet som fotograf og journalist.

– Selv om jeg kategoriserer meg selv som naturfotograf, har jeg nok et annet uttrykk enn mange andre naturfotografer. Til vanlig har jeg vel et slags kunstnerisk tilsnitt i en del av bildene mine, noe som gir mer grafiske naturbilder. Av og til faller jeg likevel for fristelsen til å leke med alle de fantastiske fargene som finnes der ute, slik som i de bildene jeg her presenterer.

Ulriksen har jobbet med foto og journalistikk i snart 15 år.

Han har også hatt flere separat utstillinger de siste årene.

Se mer på: www.miulrik.blogspot.com n

Galleri Nord-Norge

106 Nr. 3, 2012 106 Nr. 3, 2012

Nr. 3, 2012 107

– Det er en komplisert affære å bygge et kraftverk, understreker informasjonssjef i Statkraft, Bjørnar Olsen.

– Derfor er det gledelig at det er kompetente nordnorske leverandører som har fått de første og største anbudene på Kjensvatn kraftverk, sier han. Olsen forteller at Statkraft satser på lokale leverandører når det er mulig, men at kraftutbygginger ofte kan være for store til at lokale leverandører kan håndtere oppdragene.

Kjensvatn kraftverk er et opprustnings- og utvidelsesprosjekt i Rana kraftverks reguleringsområde. Utbyggingen vil gi en årlig produksjon som dekker behovet til cirka 3750 husstander. Dette inkluderer også en mindre produksjonsøkning i Rana kraftverk.

Prosjektet har en investeringsramme på 360 millioner kroner.

– Kjensvatn kraftverk er det største vi har gjort etter Svartisenutbyggingen, sier Olsen.

Vannveier og kraftstasjon skal i sin helhet ligge inne i fjell. Utbyggingen innebærer blant annet kraftstasjon, 7 kilometer tunnel og nytt

vann fra Durmålsvatnet og Gråfjellbekken til Gressvatnet.

Det er entreprenørfirmaene Leonhard Nilsen & Sønner ( ), Bleikvassli Gruber og Troms Kraft Entreprenør som har dratt til fjells med utstyr og mannskap og startet på prosjektet.

– Alle oppdragene er tildelt etter anbudskonkurranse, presiserer informasjonssjefen.

Leonhard Nilsen og Sønner fikk kontrakten ved Kjennsvatnet, Bleikvassli Gruber fikk kontrakten ved Durmålsvatnet, Troms Kraft Entreprenør bygger nytt linjenett, mens Voith Hydro AS leverer turbin og generator.

Statkraft er størst i Europa innen fornybar energi. Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene.

– Med Kjensvatn kraftverk fortsetter Statkraft satsingen på miljøvennlig, ren energi, påpeker Bjørnar Olsen. n

KjenSVATn KrAFTVerK

n Dekker cirka 3750 husstander (75 GWh) n Investeringsramme på 360 millioner kroner. n Anleggsoppstart våren 2012 og

anleggsperioden avsluttes i løpet av 2014.

Nordnorsk krafttakStatkraft bygger Kjensvatn kraftverk med hjelp fra nordnorske entreprenører.

108 Nr. 3, 2012

Det er langt dette landet.Det meste er nord.– Rolf Jacobsen

Statkraft er Europas ledende produsent av fornybar energi, og har ambisjoner om å vokse videre ved å utvikle mer ren energi fra kreftene som finnes i naturen. Vi søker deg som har ambisjoner om å utvikle din karriere i et spennende internasjonalt konsern, ved å bidra til å skape muligheter for Statkraft. Les mer om mulighetene i Statkraft på www.statkraft.no

Scan for å se mulighetene

Pekestreker - bruk disse i layout

Pekestreker - bruk disse i layout

Pekestreker - bruk disse i layout

Økonomi Vann (kan også brukes på vind)

i

1 r T t

t

t 1

T

Økonomi Vann (kan også brukes på vind)

i

1 r T t

t

t 1

T

Teknisk Vann

Midt i fossen Nederst i fossenØverst i fossen

246x365 Statkraft Mulighetene Er Her Karrieredag Narvik.indd 1 01.10.12 16.44

Det er langt dette landet.Det meste er nord.– Rolf Jacobsen

Statkraft er Europas ledende produsent av fornybar energi, og har ambisjoner om å vokse videre ved å utvikle mer ren energi fra kreftene som finnes i naturen. Vi søker deg som har ambisjoner om å utvikle din karriere i et spennende internasjonalt konsern, ved å bidra til å skape muligheter for Statkraft. Les mer om mulighetene i Statkraft på www.statkraft.no

Scan for å se mulighetene

Pekestreker - bruk disse i layout

Pekestreker - bruk disse i layout

Pekestreker - bruk disse i layout

Økonomi Vann (kan også brukes på vind)

i

1 r T t

t

t 1

T

Økonomi Vann (kan også brukes på vind)

i

1 r T t

t

t 1

T

Teknisk Vann

Midt i fossen Nederst i fossenØverst i fossen

246x365 Statkraft Mulighetene Er Her Karrieredag Narvik.indd 1 01.10.12 16.44

Nr. 3, 2012 109

Det var viktig å markere 20 år som talsrør for bedriftene, sier administrerende direktør i Bedriftsforbundet, Lars Erik Sletner,

da Næring i Nord møter forbundet i Narvik. Tidligere i år feiret Bedriftsforbundet sitt

20-årsjubileum. Bak seg har forbundet en lang liste endringer til det bedre for bedriftene, som de har medvirket til. Det er snakk om regel- og skjemaforenklinger, redusert aksjekapitalkrav, foreldre- og fødselspenger for selvstending næringsdrivende, fjerning av investeringsavgiften og fjerning av delingsmodellen for aksjeselskaper.

– Tidligere i år ble den tidligere fylkesinndelingen med Finnmark, Troms og Nordland slått sammen til Bedriftsforbundet Region Nord, forteller prosjektleder Tove Hassel.

– Til tross for store avstander i nord, greier forbundets medlemmer allikevel å møtes. Det viser hvor viktig forbundets arbeid er for medlemsbedriftene, påpeker Sigfred Steien, som er leder av Region Nord.

I Narvik er det nettopp småbedriftenes plass i nordområdesatsingen det handler om. Til paneldebatt stiller statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, Roger Ingebrigsten, stortingsrepresentant Irene L. Nordahl (medlem av næringskomiteen) og stortingsrepresentant Kenneth Svendsen (medlem av finanskomiteen). I salen sitter

representanter for medlemsbedriftene og blant andre et pent knippe Høyre-ordførere; med Jardar Jensen fra Evenes, Anne-Rita Nicklasson fra Ballangen og Einar Aune fra Skånland.

– Små bedrifter opplever å bli diskriminert i anbudskonkurranser under

offentlig regi. Det offentlige Norge handler for omlag 300-500 milliarder årlig. Dette burde bety mange muligheter for mindre bedrifter, forteller Sletner, og fortsetter: – Statlige innkjøpere innen bygg og anlegg utformer totalentrepriser i stor skala, hvor kun pris teller. Det betyr at mange potensielle, mindre bedrifter i praksis utelukkes fra deltakelse.

– Utfordringen gjelder ikke bare bygg- og anleggssektoren. Både Forsvaret, helseforetak, kommuner og fylkeskommuner må gå i seg selv, istemmer regionsleder Steien.

Paneldebattantene lovet å se på problemstillingen. Ønsket om lavere skatter og satsing på infrastruktur i forma av jernbane og bedre veier fikk ikke like god mottakelse. – Skattene betaler for infrastrukturen, var den klare beskjeden fra Ingebrigsten.

Selv om forbundet har oppnådd mye i løpet av sine første 20 år, er det fortsatt god bruk for innsatsen de gjør for medlemmene, idet Bedriftsforbundet nå tar steget inn i moden alder. n

Bedriftsforbundet for de aller fleste av oss

Over nitti prosent av privat næringsliv i Norge er små eller mellomstore bedrifter. Her kommer Bedriftsforbundet inn.

Små bedrifter opp-lever å bli diskriminert i anbuds-konkurranser

110 Nr. 3, 2012

Bildetekst: Både administrerende di-rektør Lars Erik Sletner og regionleder Sigfred Steien lot seg rive med av den sceniske utsikten fra Linken Restau-rant og Bar i Narvik.

Bedriftsforbundet for de aller fleste av ossdATinGneTTSTed FOr nærinGSLiVeT i nOrdØst-vestsamarbeid er en het potet her nord for tiden. Bedriftsforbundet tipser om nettstedet Partnerbook.no som knytter sammen bedrifter på tvers av landegrensene.

FAKTA OM nærinGSLiVeT• 99,5 prosent av alle bedrifter i Norge har færre enn 100 ansatte.• Små og mellomstore bedrifter

sysselsetter 1.1 millioner mennesker i Norge.• 61,3 prosent av alle ansatte i privat sektor jobber i små eller mellomstore bedrifter.• Hvert tredje enkeltpersonforetak er etablert av kvinner.• De fleste nyetablerte bedrifter skjer innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting.• 70 prosent av alle nyetableringer er borte etter 5 år. BedriFTSFOrBUndeT• Totalt cirka 3000 medlemmer på landsbasis.

• Forbundet jobber for god næringspolitikk for små og mellomstore bedrifter, med fokus på enklere regler, fleksibelt arbeidsliv og bedriftsvennlige skatter.• Bedriftsforbundet Region Nord består av de tidligere fylkesforeningene i Nordland, Troms og Finnmark, og representerer 215 små og mellomstore bedrifter i regionen.

VVSplan as, Mo i RanaRådgivende ingeniørerwww.vvsplan.no

Vi ønsker å gratulerer bedriftsforbundet med 20-årsjubileet:

Nr. 3, 2012 111

Network Norway fokuserer på å tilby mobilløsninger til bedrifter, og påberoper seg å ha markedets beste trådløse kommunikasjonsløsning.

Officer Nord forhandler Network Norways telekom-løsninger i hele Nord-Norge.

Daglig leder Knut-Bjørnar Braathen i Officer Nord forklarer suksessen med at de er konkurransedyktige på både løsninger og pris, og blant annet derfor får fornøyde kunder.

– To år på rad har Network Norway blitt kåret til mobiloperatøren med de mest fornøyde bedriftskundene, forteller Braathen fornøyd.

– Dessuten er vi hyggelige nordlendinger, og det er også et konkurransefortrinn, sier han med glimt i øyet.

Det må dog mer til enn godt nordnorsk lynne for å gjøre mobilsukess.

– Vi er svært fokusert på kundens behov og skreddersyr løsninger til kunden, understreker Knut-Bjørnar Braathen.

I 2007 startet Network Norway utbyggingen av landets tredje mobilnett. I 2011 ble de landets

tredje største mobiloperatør med 540 000 kunder og selskapet er den mobiloperatøren som vokser raskest i Norge. Braathen er stolt over at Officer Nord var den første forhandleren av Network Norways løsninger.

– Veksten til Officer Nord er sterkt knyttet til Network Norways suksess. Det hårete målet er at alle i nord skal bli Network Norway-kunder, sier Braathen ubeskjedent om fremtidsutsiktene.

Produktet Mobil Bedrift inkluderer konferanseløsning, fraværsmarkering, køhåndtering, sett-over funksjonalitet og alle andre essensielle sentralbordløsninger.

Kombinasjonen av Internett og mobil utgjør mye av oppskriften til to av kjerneproduktene.

– Moderne bygningskonstruksjoner med mye stål og energiglass gir ofte dårlig innendørsdekning for mobiltelefoner, og det er naturlig nok en utfordring for bedrifter. Network Norway tilbyr en løsning med suveren innendørsdekning. Løsningen

er bredbåndsbasert, og gir meget god mobildekning innendørs, skryter Braathen.

Network Norway var først ute i Norden med en slik løsning, og er den eneste på markedet som tilbyr dette per i dag.

Et annet kjerneprodukt er løsningen «mobil IP».

– Mobil IP passer perfekt for bedrifter som sender medarbeidere til utlandet. Alle vet at kostnadene kan bli skyhøye med utenlandssamtaler. Med Mobil IP kan man ringe gratis i utlandet. Løsningen er Internettbasert, men man ringer inn og ut med eget mobilnummer. Kostnadsbesparelsene kan være betydelige, frister Braathen. n

OFFiCer nOrd

n Nettsted: www.officer.no n Oppstart i 2007 n Eiere: Knut-Bjørnar Braathen

og Robert Strømsør

Mobile innovatørerFra lille Setermoen i Bardu utfordrer Officer Nord de store telekom-aktørene ved å tilby de beste løsningene.

IT-ansvarlig hos Officer Nord Robert Strømsør. Foto: Riise Foto

112 Nr. 3, 2012

Ring fra nullkroner per minuttfra hvor som helsti verden til hvorsom helst i Norge.

Med vår nye tjeneste Mobil IP kan du ringe hjem til Norge med ditt eget mobilnummer fra null kroner per minutt, uansett hvor i verden du er. Alt du trenger å gjøre er å laste ned Mobil IP-applikasjonen, motta en tilgangskode via SMS og sørge for at du er koblet til et Wi-Fi-nettverk. Kontakt din lokale forhandler eller se networknorway.no for mer informasjon.

Officer NordTlf 91 76 90 00 epost nord@officer.noKontaktperson Knut-B. Braathen

NWN_MobilIP_officerNord.indd 1 27.11.12 13:38

Nr. 3, 2012 113

Det har resultert i en helt ny flerspråklig løsning fra ACT.

ACT Logimark har levert merke-, kontroll- og

systemløsninger til Skandinavisk industri i to tiår og har fått et solid fotfeste innen fiskeriindustrien langs store deler av kyst-Norge.

Nylig leverte selskapet en komplett merke- og kontrolløsning til Mainstream Hammerfest som bestod av helautomatisk etikettmerking, veiekontroll og metalldeteksjon på produksjonslinjene.

Fiskerikundene hos ACT har hele verden som sitt marked. Det stiller spesielle krav til merking av produkter. Spesielt er det behov for etikettmerking på forskjellige skriftspråk.

uTfordrinG på manGe språk

Mainstream Hammerfest hadde behov for en merkeløsning som kunne skrive etiketter på kyrillisk (russisk), kinesisk pluss samtlige europeiske språk, integrert i en og samme løsning. Tidligere har dette vært løst av ulike leverandører ved å sende statiske bilder med de ulike språkene til etikettskriverne. Dette er både tungvint og lite fleksibelt.

spesialuTvikleT proGramvare

ACT Logimark tok utfordringen og kontaktet en av sine leverandører. Sammen har de

utviklet en spesiell firmware som nå gjør det mulig å sende de ønskede språkene direkte til etikettprinterne. Det nye systemet håndterer språkene rent alfabetisk, og er fleksible nok til å sende ønsket skriftspråk, der og da.

Alle de forskjellige fontbibliotekene1 er lagt inn i etikettskriverne, og teksten sendes dynamisk - direkte fra datasystemet. Informasjonen som skal på etiketten skrives med andre ord direkte ut på det ønskede skriftspråket, enten det er på fransk, russisk eller kinesisk.

enesTe i verden

Leveransen er gjort sammen med islandske Valka2 som har levert det overordnede datasystemet og styring av prosessene i fabrikken. Per i dag er ACT Logimark den eneste leverandøren på verdensbasis som har en løsning som håndterer alle disse tre fontbibliotekene1 i en og samme etikettprinter.

– Vi har dermed det mest fleksible systemet som finnes for utskrift av etiketter på ulike språk, hvor alt kan skrives direkte ut fra en overordnet systemløsning. Det hele er laget slik at det ikke er behov for å oppdatere eller bytte layouter i selve etikettprinterne, ettersom all tekst sendes dynamisk fra systemløsningen. n

1 Fontbibliotek er et tegnsett som ligger i en etikettprinter. Den tolker alle bokstaver som blir sendt til den, for deretter å skrive bokstaven på riktig skriftspråk ut på etiketten.2 Valka er en islandsk leverandør av systemløsninger for fiskeribransjen. De har blant annet løsninger som styrer merkemaskiner etc.

Hjelper kundene ut i verden- ACT med unik etikettløsningKunder med hele verden som nedslagsfelt skaper stadig nye utfordringer og krav til merking og etiketter.

«Det mest fleksible systemet som finnes for utskrift av etiket-ter på ulike språk»

www.act-gruppen.com

114 Nr. 3, 2012

Nr. 3, 2012 115

– Sammen skal vi dra lasset og innfri!

Sammen for vekst– i Nord Det ligger store forventninger

til næringsutvikling i nordområdene.

ARCTIC OIL AND SHIPPING ADVISORS

Pure health from Norway www.bioform.no