LANGS VEIEN TIL NIDAROS

Kulturminner fra oldtid og middelalder i bygdene fra Oppdal til Orkdal

Sør-Trøndelag fylkeskommune

LANGS VEIEN TIL NIDAROS- ferd fra fjell til fjord

Kjære leser

Dette heftet utgis av Sør-Trøndelag fylkeskommune til Trondheims 1000-årsjubileum i 1997. Vivil her prøve å kaste lys over eldre kulturminner i bygdene langs veien inn mot Nidaros. Her fan-tes det veier og stier fra lenge før kristendommen ble innført, og langs en del av disse veiene tras-ket pilegrimene.

Området fra Oppdal til Orkdal har et spennende kulturlandskap med mange kulturminner fragammel tid. De fleste av disse er det nok vanskelig å finne fram til uten en veiviser i hånda.

Heftet viser oss et spekter av severdige kulturminner i området fra før reformasjonen. Alle disseer fredet etter Kulturminneloven. For de flestes vedkommende har tilrettelegging for publikumskjedd med innsats fra Sør-Trøndelag fylkeskommune på 90-tallet, i samarbeid med de enkeltekommunene.

Våre eldste kulturminner er sårbare. Når disse er tilrettelagt for publikum, er det i tillit til at be-søkende utviser nødvendig aktsomhet og respekt, slik at også framtidige generasjoner kan få an-ledning til å undre seg over disse minnene.

Sør-Trøndelag fylkeskommuneDivisjon næring, samferdsel og kultur

ønsker deg en god tur!

Gammel og ny tid møtes i landskapet. Pilegrimsleden til høyre går forbidet forhistoriske gårdsanlegget på Skjepphaugen i Rennebu på haugen imidten og til venstre.

Forhistorien finnes bare i vår fantasi ...

Vi mennesker opplever at tiden i vår tid ofte går svært fort. Alt er i kontinuerlig endring slik atdet som en gang var, det forsvinner, og vi lever i håpet på det som skal komme.

I denne prosessen kan det av og til være nyttig å stoppe opp og se på hva som har skjedd tidlige-re der vi bor og ferdes. Dette fordi vi da bedre kan begripe hvorfor ting har blitt slik de er i dag ogkanskje til og med få vite noe nytt om oss selv: Hvorfor er vi blitt slik vi er?

Fortida kan ikke tale til oss direkte. Men gjennom de spor og monumenter som fins etter alle våreformødre og forfedre kan vi danne bilder inni oss omkring det som har skjedd. Fortidsforskningengir oss rammer for vår opplevelse av fortida, men selve opplevelsen er individuell og unik. En rei-se langs gamle og nye veier gjennom Sør-Trøndelag, fra fjellet til sjøen gir oss mange mulighetertil slike opplevelser. I dette heftet har vi villet nevne noen slike muligheter.

Allmannveien - pilegrimsveien til Nidaros

Til Trøndelag og Nidaros gikk det i gammel tid veier fra nord, sør og øst. Fra vest kom en med båtinn fjorden fra kystleia. Etter at skrinet med Hellig Olavs levninger ble anbragt i Kristkirken iNidaros, ble dette stedet, helt fram til reformasjonen, et valfartssted for pilegrimer. Fra sør kompilegrimene ofte langs de gamle ferdselsveiene i innlandet. Kulturminner som er knyttet til pile-grimsveier er kirker, hellige kilder og tradisjoner om sælehus (herberger).

De siste årene har en gjort et forsøk på å revitalisere disse pilegrimsle-dene. Dette har skjedd ved merking av ledene i terrenget samt ved åstake ut en supplerende led der dagens utbygging har fjernet eller til-dekket de gamle veiene. Når disse ledene er ferdig til bruk, sommeren1997, skal en igjen kunne ta seg fram til Nidaros til fots på veier ogstier.

Langs disse veiene fantes det i middelalderen en mengde fortidsmin-ner fra tiden forut for kristningen. En del av disse minnene kan en idag se på når en vandrer langs pilegrimsleden, mens noen ligger noelengre unna. Pilegrimsleden er merket gjennom de kommunene somdette heftet omfatter og går nært inntil følgende steder nevnt i heftet:Vang, Skjepphaugen, Kjønnmoen, Korshaugen, Rikstad og Meldalprestegård.

I

Klebersteinsbruddet på Tilset - tidlig bergverk og masseproduksjon i Oppdal

I området ved gården Tilset fins det en forekomst av kleberstein som går ned gjennom lia.Klebersteinen er spesielt myk og dermed lett å forme til gjenstander av forskjellig slag.

Et stykke ovenfor gården stikker det opp en avrundet bergknaus hvor en tydelig kan se at det ertatt ut slik stein. Her har en hogd ut emner fra berget for videre bearbeiding etterpå. Særlig kanen se at det er uthogd en rekke runde emner til gryter og andre kar. Noen av disse sitter ennå fasti berget. Stedet har en spesiell atmosfære: Det er nesten som om steinhuggerne bare har tatt segen pause i arbeidet ...

Dette bruddet er antatt fra middelalderen (ca 1000 - 1537 e Kr). I denne perioden brukte en kle-ber til mange ting, som gryter, øser, fiskesøkker og tranlamper. Også i jernalderen, perioden for-ut for middelalderen, var kleber mye brukt og ble til og med eksportert utenlands.

II

Gravfeltet på Vang - et av de største i Norden

Bildet på forsida av dette heftet viser oss en av de ca 750 gravhaugene på Vang i Oppdal. Detteer Norges største gravplass fra førkristen tid og en av de aller største i Norden. Over et areal pårundt 100 dekar ligger det gravhauger, og det antas at det i tillegg også kan finnes et større antallgraver uten synlig merke over bakken.

De fleste gravhaugene inneholder en begravelse fra yngre jernalder (ca 600-1000 e Kr) mens gra-vene under bakken er fra eldre jernalder.

Vang-feltet er en del av det gamle bygdesenteret Vang, der veier fra flere landsdeler møtes. Detble bygd kirke her tidlig i middelalderen, like ved det hedenske fellesgravfeltet for bygda.

III

Skjepphaugen og Kjønnmoen - "nabogårder" i jernalderen.

På Skjepphaugen og Kjønnmoen i Rennebu fins det rester etter to gårdsanlegg fra jernalderen.Anleggene har tufter etter hus av en type som var vanlig i eldre jernalder (ca 500 f Kr - 600 e Kr).Slike anlegg er sjeldne i Sør-Trøndelag.

På Skjepphaugen ligger det ei ca 20 meter lang firkantet tuft etter et langhus, midt i et felt medrundt 50 lave steinrøyser. Disse røysene er grav-røyser eller rydningsrøyser. I eldre jernalder vardet vanlig at gravplassen lå inntil husene på går-den.

Hustufta på Skjepphaugen er delvis undersøkt,og den har etter alt å dømme vært i bruk en gangmellom år 340 og 535 etter Kristi fødsel.

Gårdsanlegget ligger vakkert til i et opplevelses-rikt kulturlandskap.

Kjønnmoen har to hustufter med enrekke gravrøyser rundt. Dennegravplassen har opprinnelig værtmye større, men mye av området erdyrket vekk. I nærheten av feltetstår en bautastein av monumentalstørrelse som trolig har vært en delav gravplassen tidligere.

Fra området stammer en del gjen-stander fra kvinne- og mannsgraver.Disse viser at stedet har vært brukttil forskjellige tider i jernalderen.På tegninga vises en kvinne i et se-leskjørt som var vanlig i vikingtida.På selene var det festet bronsespen-ner av en type som er funnet her påKjønnmoen.

Riss av hustufta ved Skjepphaugen.

Sørgende hustru ved graven - Kjønnmoen.

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

� ��

�

� ��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

� ��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

� ��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

� ��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

�

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

� ��

��

�

�

�

�

�

�

�

Gravhauger i Orkladalføret

Nedover dalføret langs Orkla finnes det noen til dels store gravhauger fra førkristen tid. Gjennombronsealderen og jernalderen (ca 1800 f Kr - 1000 e Kr) var det skikk å gravlegge sine døde i re-gelmessig oppbygde runde eller avlange hauger og røyser. Den døde ble da gravlagt sammen medsine personlige eiendeler, som smykker for kvinner eller våpen for menn. Noen ganger er liketbrent til aske, mens en andre ganger begravde liket ubrent.

Korshaugen, i hjertet av RennebuKorshaugen i Vollagrenda skal ifølge lokal tradisjon ha hatt et steinkors reist i toppen. Mangetegn tyder på at dette er en gravhaug fra forhistorisk tid. Det er sannsynlig at dette er en av dehaugene historikeren Gerhard Schøning omtaler fra sin reise gjennom Rennebu i 1773. Haugenligger meget sentralt og dominerende til i bygda, slik det var vanlig å anlegge slike hauger.

Gravhaugen på RikstadDette er det største gravminnet vi kjenner i Meldal. Haugen er rund og har en diameter på 17 me-ter og en høyde på nærmere 2 meter. Den er bygd av jord og sand. Grøfta rundt foten av haugentyder på at den er fra yngre jernalder (ca 600 - 1000 e Kr). Det var ofte storfolk som fikk et grav-minne av slike dimensjoner som dette. Gravhauger ble ofte anlagt langs ferdselsveier, trolig fordide skulle bli sett av de som kom forbi. Her ved Rikstad har det gått en gammel vei forbi grav-haugen, ned mot et fergeleie over elva til Snoen på motsatt side.

VI

Meldal prestegårdOgså på Meldal prestegård ligger det en gravhaug, slik det ofte gjør på prestegårder andre steder.Mange av disse gårdene var storgårder allerede i forhistorisk tid, og gravhaugene ligger her ogvitner om kontinuiteten på gården. Historikeren Gerhard Schøning nevner flere gravhauger i det-te området i 1773. I dag er det bare denne ene på innmarka igjen.

Som øyer i et hav stikker gravhaugene på Re i Meldal opp av kornåkeren i solnedgangen.

Vahaugen i Meldal - et klassisk sted i trøndersk arkeologi

Arkeologen Theodor Petersen besøkte Vahaugen i 1917, etter at det var kommet fram graver un-der nydyrkingsarbeid her. I de påfølgende to år undersøkte Petersen 211 graver på stedet og detble klart at det her hadde vært en stor gravplass i eldre jernalder, fra 300-tallet til 500-tallet et-ter Kristi fødsel. Sannsynligvis har stedet vært gravsted for flere gårder.

Vahaugen er et spesielt gravsted ved at gravene ikke hadde noen særlig ytre markering. De dødevar brent på likbål, og de brente beina sammen med utstyr som var medgitt i graven var samletopp og lagt i en beholder av never eller skinn. Denne beholderen var så blitt lagt i ei grop i jorda,og det var lagt ei steinhelle som lokk oppå. Denne spesielle måten å gravlegge på var gått av brukfor lenge siden andre steder i landet, derfor kan dette vitne om en sterk lokal tradisjon.

Fra gravene stammer forskjellig personlig utstyr som kammer, kniver og pilespisser. Både mennog kvinner er gravlagt her. I alt er det 16 sikre kvinnegraver, 2 sikre og 14 sannsynlige manns-graver og noen mulige barnegraver.

VII

Bautaen på Grøtte

Like ved kirka på Fannrem står det oppreist en bautastein. Den har trolig blitt flyttet fra et sted inærheten på den gården Grøtte, som den tilhører. Ifølge et utsagn skal steinen være tatt ut av kir-kemuren da den gamle kirka her ble revet. Gården Grøtte nevnes flere ganger av Snorre som engård der det bodde stormenn.

Slike bautaer som dette er vanligvis ei gravmarkering fra jernalderen, en minnestein over grava.Andre ganger kan steinen være kun en minnestein og ikke ha noe med gravanlegg å gjøre.

Fra utgravingen i 1917-18. Dekkheller fra gravene er tatt opp.

Gravplassen på Geitaneset

Ute på Geitaneset i Orkdal ligger en gravplass som vi antar stammer fra jernalderen (500 f Kr -1000 e Kr). Den består av åtte gravrøyser som ligger noe spredt utover i terrenget. Dette er deteneste gravfeltet fra forhistorisk tid vi kjenner fra Orkdal kommune. Trolig har dette vært grav-plassen til en nærliggende gård som kan ha ligget der Geita-gårdene ligger i dag.

Geitaneset er det mest markerte neset på Østsiden av Trondheimsfjorden. Det stikker langt utmot den gamle hovedleia inn fjorden. Dette er trolig noe av grunnen til at en her anla en grav-plass: Den skulle være synlig fra hovedleia. Kanskje skulle også den gravlagte kunne skue utover sitt område?

VIII

Gravrøyser har ofte vært utsatt forplyndringsforsøk, som har medførtat røysene er blitt delvis ødelagt.Også de fleste røysene påGeitaneset har plyndringsgroper itoppen. I 1992 ble ei av disse røy-sene restaurert til en form omtrentslik vi mener den må ha sett ut daden ble bygd.

Gravplassen på Geitaneset ligger iet mye brukt friluftsområde medvakker natur.

Til slutt ...

Innen området som er beskrevet i dette heftet har det bodd folk i rundt 10 000 år. Så gamle er deeldste sporene ved Gjevilvatnet i Oppdal og på Geita i Orkdal. De er samtidig spor av Norges eld-ste befolkning, fra Fosna-tradisjonen. Fra da av og til våre dager kan vi gå ut fra at det har levdfolk i disse traktene. Det fins således tusenvis av spor og minnesmerker etter fortidas menneskeri området. Svært mange av disse er ennå ikke oppdaget, men ligger ute i marka og venter på dennysgjerrige finner ...

Along the Road to Nidaros

This guide is being issued on the occasion of Trondheim's 1000-year anniversary in 1997. It istitled "Along the Road to Nidaros - Journey from Mountain to Fjord".

The guide introduces some of the most spectacular ancient monuments from prehistoric and themedieval times which can be found in the districts from Oppdal to Orkdal parishes.

Sites of interest are indicated on the map in the centrefold; the place names correspond with tho-se mentioned in the text in the guide. One of the pilgrimmage routes to Nidaros (moderndayTrondheim) passes through this region. In recent years this route has been resurrected and sign-posted as "The Pilgrims Way".

This region has an interesting history, and one can experience some of this by visiting the actualsites listed in the guide. Whether one visits Norway`s largest prehistorical burial ground at Vangin Oppdal or the farm complex at Skjepphaugen in Rennebu, one will be able to sense some ofthe atmosphere from a time long past.

The majority of places included in this guide are signposted with a short subtext in English.

The County of Sør-Trøndelag wishes you a good visit!

10 000 år gammel flintøks, funnet av en nysgjerrigper ien åker på Geita i 1993.

Documents

LANGS VEIEN TIL NIDAROS