Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
VANNOMRÅDEUTVALGET MORSA – ÅRSMELDING FOR 2012 [1]utgitt av vannområdeutvalget morsa
LANGTIDSUNDERSØKELSE AV MINIRENSEANLEGG
– vannmengder og driftsstabilitet
Vannområdeutvalget MorsaPostadresse: Herredshuset1592 Våler i Østfold
www.morsa.orgOrg.nr: 992 243 708
Design omslag og grafisk profil: Aina Griffin.Grafisk produksjon: 07 Media.
Forsiden: Dis over Brønnerødtjernet. Foto: Helge Eek.
DESEMBER 2014
VANNOMRÅDEUTVALGET MORSA
LANGTIDSUNDERSØKELSE AV
MINIRENSEANLEGG –
VANNMENGDER OG DRIFTSSTABILITET
ERIK JOHANNESSEN, PHD – COWI AS ARILD S. EIKUM, PHD – EIKUM MILJØTEKNOLOGI
TOR GUNNAR JANTSCH, PHD – DRIFTSASSISTANSEN I ØSTFOLD
ADRESSE COWI AS
Kobberslagerstredet 2
Kråkerøy
Postboks 123
1601 Fredrikstad
TLF +47 02694
WWW cowi.no
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 2
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 3
INNHOLD
1 Innledning 5
2 Metoder 8
2.1 Vannmengder 8
2.2 Analysemetoder og prøvetaking 8
3 Resultater og diskusjon 9
3.1 Vannmengder 9
3.2 Variasjon i utslipp 14
3.3 Effekt av belastningsvariasjon 21
4 Oppsummering og konklusjoner 23
VEDLEGG
1. Variasjon i vannmengder fra individuelle anlegg (leverandørlogg)
2. Vannmengdedata fra langtidsundersøkelsen
3. Variasjon i utløpskonsentrasjoner – ukentlig
4. Variasjon i utløpskonsentrasjoner – daglig
5. Belastningsvariasjoner (utløpskonsentrasjoner i forhold til vannmengder)
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 4
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 5
Forord
Denne rapporten, som har tittelen Langtidsundersøkelser av minirenseanlegg – vannmengder og
driftsstabilitet, er en oppsummering av flere års forsknings og utviklingssamarbeid mellom
Vannområdeutvalget Morsa, Erik Johannessen COWI, Tor Gunnar Jantsch (DaØ) og professor
emeritus Arild Schanke Eikum.
Denne rapporten inngår i FoU-prosjektet ”Optimalisering av fosforfjerning fra renseanlegg i
spredt bebyggelse” med Vannområdeutvalget Morsa som oppdragsgiver, og er finansiert av
midler fra KLIF, UMB og COWI. I tillegg har Morsa kommunene betalt for tilsyn av anleggene,
og Driftsassistansen i Østfold (DaØ) har stilt data til rådighet.
Samarbeidet om rapporten har vært en faglig berikelse for vannområde Morsa, med de ansatte i
kommunene og andre medlemmer av temagruppe avløp. Arbeidet har bidratt til en omfattende
kunnskapsheving innen fagområdet separate avløpsanlegg, og hvordan disse bør driftes,
vedlikeholdes og forvaltes av myndighetene. Forhåpentligvis vil resultatene fra dette omfattende
og viktige arbeidet bli gjort kjent og tatt i bruk i hele Norge, i forbindelse med det omfattende
arbeidet som er i gang med å oppgradere separate avløpsanlegg for å bedre tilstanden i vann og
vassdrag.
Samtidig som jeg retter en stor takk til de tre forfatterne, takker jeg tidligere daglig leder i
Morsa, Helga Gunnarsdóttir, som har vært en viktig bidragsyter. Jeg ønsker også å takke
Miljødirektoratet som har bevilget tilskudd til dette arbeidet.
Våler desember 2014
Carina R. Isdahl
daglig leder vannområde Morsa
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 6
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 7
1 Innledning
Høsten 2010 og våren 2011 har tilsyn og kontroll av i alt ca. 800 renseanlegg i spredt
bebyggelse vist at det er en del avvik, særlig gjelder dette fosforrensing. Det er derfor
kunnskapsbehov på en rekke delområder i tilknytning til denne type avløpsløsninger. Det
gjelder prosessmessige forhold i forbindelse med hver enkelt anleggstype så vel som forhold
som tildels er uavhengig av anleggstype. Dette gjelder da i første rekke fysisk plassering,
ledningsnettets beskaffenhet, feilkoblinger (taknedløp etc.), organisk og hydraulisk
overbelastning, feil bruk av anlegget osv. I tillegg har tidligere undersøkelse knyttet til
prøvetakingsmetoder også avdekket behov for økt kunnskap og utvikling av surrogatparametere
for å redusere kostnader og forenkle prøvetakingen.
Denne rapporten inngår i FoU-prosjektet ”Optimalisering av fosforfjerning fra renseanlegg i
spredt bebyggelse” med Vannområdeutvalget Morsa som oppdragsgiver, og er finansiert av
midler fra KLIF, UMB og COWI. I tillegg har Morsa kommunene betalt for tilsyn av anleggene,
og Driftsassistansen i Østfold (DaØ), som har utført tilsynet, har stilt data til rådighet.
Leverandører av minirenseanlegg har også deltatt i prosjektet og har stilt data til rådighet, samt
deltatt i møter.
Denne rapporten omhandler langtidsundersøkelse av minirenseanlegg, hvor elementer som
døgn/ukevariasjon, vannmengder og anleggenes driftsstabilitet inngår.
Prosjektet er gjennomført av COWI AS, i samarbeid med DaØ, og rapporten er utarbeidet av
Erik Johannessen (COWI), Arild S. Eikum (Eikum Miljøteknologi) og Tor Gunnar Jantsch
(DaØ).
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 8
2 Metoder
2.1 Vannmengder
Vannmengdedata i forbindelse med dette del-prosjektet består av 2 forskjellige datagrunnlag:
i) Det første datagrunnlaget består av vannmengdedata fra Biovac's anlegg i Hobøl kommune. I
forbindelse med tilsyn utført av Morsa, ble det avdekket en del anlegg med relativt dårlig
renseeffekt for fosfor. Anlegg i Hobøl kommune ble valgt ut, da man her hadde sikker
informasjon om antall beboere som var tilknyttet det enkelte anlegg. Datagrunnlaget består av
loggførte vannmengder som servicepersonell har samlet inn ved sine anleggsbesøk.
ii) Langtidsundersøkelsen omfatter 10 anlegg som er fulgt opp i en seks måneders periode fra
januar til juni 2012. Her ble det utført anleggsbesøk med ukentlige og daglige intervaller, og
vannmengdedata ble hentet ut fra styringsenheten på det enkelte anlegget.
2.2 Analysemetoder og prøvetaking
I datagrunnlaget inngår ca. 350 parallelle analyser av biokjemisk oksygenforbruk (BOF5),
suspendert stoff (SS), Total-fosfor (TP) og løst reaktivt fosfor (PO4-P). BOF5 er analysert ved
Eurofins i Moss iht. NS-EN-1899-1, SS iht. NS-4733-2, TP iht. NS-EN-ISO 15681 og PO4-P
iht. NS-EN-ISO 15681-2. Anleggstypene som inngår i dette datasettet er Odin Maskin og
Biovac.
All prøvetaking er utført som stikkprøver som beskrevet i rapporten: "Evaluering av
prøvetakingsmetoder for renseanlegg i spredt bebyggelse" (Johannessen m.fl. 2011).
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 9
3 Resultater og diskusjon
3.1 Vannmengder
3.1.1 Data fra registreringer ved servicebesøk
Det er innhentet vannmengdedata fra Biovac's anlegg i Hobøl kommune. Totalt er det ca. 100
Biovac anlegg i kommunen. Det viste seg imidlertid vanskelig å få gode data fra alle disse
anleggene i kommunen, og totalt er det 48 anlegg som var loggført med sikre vannmengdedata.
For disse anleggene inngår det imidlertid fra 2 til 7 vannmengdeavlesninger, og totalt inngår det
derfor 233 enkeltdata i grunnlaget.
Resultatene viser relativt stor variasjon i vannmengdene som blir tilført det enkelte anlegget. I
figuren nedenfor er samtlige enkeltdata for loggførte vannmengder vist som liter per person og
døgn (l/p*d), oppdelt i grupper hvor blå del er ≤ 150 l/p*d, rød del er mellom 150 og 200 l/p*d
og grønn del er de avlesningene som hadde vannmengder større enn 200 l/p*d.
Figur 1. Loggførte vannmengder for 233 enkeltdata (48 anlegg).
Figur 1 viser at 62 % av de loggførte vannmengdene var lavere enn 150 l/p*d, mens 15 % lå på
mellom 150 og 200 l/p*d og 23 % hadde større vannmengder enn 200 l/p*d. Det var relativt stor
variasjon mellom anleggene, samt at vannmengdene for det enkelte anlegget kunne variere
relativt betydelig. Variasjon på det enkelte anlegg er illustrert ved to stolpediagram nedenfor
hvor anlegg "8" har lite variasjon mens anlegg for anlegg "4" varierte de loggførte
vannmengdene fra ca. 70 l/p*d til over 200 l/p*d. Tilsvarende stolpediagram for hvert anlegg
finnes i Vedlegg 1.
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 10
Figur 2. Variasjon i vannmengde for enkelt anlegg.
Det må understrekes at datagrunnlaget er loggførte avlesninger med 6 måneders mellomrom i
forbindelse med servicebesøk. I en slik sammenheng kan store variasjoner for det enkelte
anlegget tyde på at anlegget er utsatt for fremmedvann f.eks. i forbindelse med nedbør eller
snøsmelting. En annen forklaring er at det kan ha vært vekslende antall beboere i husstanden i
de ulike måleperiodene.
Dersom man sorterte dataene for de enkelte anlegg etter antall beboere tilknyttet anlegget var
det en tydelig trend at det var høyere spesifikke vannmengder med færre beboere. Dette
kommer frem av figur 3 som viser gjennomsnittlig spesifikk vannmengde for anlegg med 1 til 5
personer i husstanden. Som figuren viser var den spesifikke vannmengden i gjennomsnitt ca.
260 l/p*d med kun én person i husstanden, og noe over 100 l/p*d når det var 4-5 personer
tilknyttet.
Figur 3. Spesifikk vannmengde i forhold til antall personer i husstanden.
Som nevnt ovenfor var det relativt stor variasjon mellom anleggene. Dette gjelder også for de
anleggene som hadde samme antall personer tilknyttet. I figur 4 vises gjennomsnittlige
spesifikke vannmengder for alle anleggene i undersøkelsen sortert etter antall personer i
husstanden. Som en ser av figuren er variasjonen størst for de anleggene med færrest personer.
Figuren viser i tillegg en regresjonslinje som underbygger trenden med at det er høyere
spesifikk vannmengde jo færre personer det er som bor i husstanden.
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 11
Figur 4. Spesifikk vannmengde per person for alle anlegg fordelt etter personer i husstanden.
Resultatene i figur 3 og 4 viser som nevnt samme trend, og en kan se at spredningen avtar med
økende antall beboere i husstanden.
Som nevnt ovenfor var disse anleggene plukket ut med bakgrunn i at det alle hadde dårlig
renseevne mht. fosfor. En forklaring på dette kunne derfor være at de var hydraulisk
overbelastet. Dersom man tar utgangspunkt i at et anlegg er dimensjonert for 150 l/p*d vil et
enkelthus anlegg ha en dimensjonerende vannmengde på 750 l/p*d, et 2-hus anlegg 1500 l/p*d,
osv. Vi har derfor gjennomgått alle registrerte vannmengder (Q) og dividert med
dimensjonerende vannmengde (Qdim). Dersom svaret er under 1,0 opplever anlegget i teorien
en lavere belastning enn hva det er dimensjonert for, mens det er teoretisk overbelastet dersom
tallet er høyere enn 1. I figur 5 har vi sortert alle registreringer på de 48 anleggene (totalt 233
registreringer) i en varighetskurve og sortert dem etter stigende registrert vannmengde /
dimensjonerende vannmengde forhold (Q/Qdim). Ved Q/Qdim = 1 mottar anlegget like mye
vann som det er dimensjonert for.
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 12
Figur 5. Varighetskurve for registrert vannmengde / dimensjonerende vannmengde (Q/Qdim).
Som det kommer frem av figur 5 er det ca. 5 % av registreringene som er over dimensjonerende
vannmengde, dvs. Q/Qdim > 1,0. Det betyr imidlertid ikke at det kun er 5 % av anleggene som
er overbelastet. Som nevnt ovenfor er disse avlesningene utført i forbindelse med servicebesøk,
dvs. ca. hver 6 mnd. Det betyr at svært mange av de anleggene som er i nærheten av Q/Qdim =
1,0 med stor sannsynlighet også har tidvis Q/Qdim over 1,0. Det er dermed grunn til å tro at en
betydelig andel av anleggene som har dokumentert dårlig renseevne for fosfor er negativt
påvirket av hydraulisk overbelastning. Dette er det med vårt datagrunnlag imidlertid ikke mulig
å tallfeste nøyaktig.
Dersom en imidlertid beregner relativt standardavvik for samtlige anlegg, finner man at dette
ligger på ca. 24 %. Dvs. at i snitt er forventet variasjon i vannmengder fra disse anleggene +/-
24 %. På figuren ovenfor er relativt standardavvik (variasjonsområdet) merket med grønt for det
punktet hvor vannmengdenes variasjon kan forventes å overstige Q/Qdim = 1. Som en kan se
ligger dette om lag ved 85 % percentilen. Dette antyder at om lag 15 % av anleggene tidvis har
høyere hydraulisk belastning enn hva de er dimensjonert for.
3.1.2 Vannmengdedata fra langtidsundersøkelse
Som nevnt ovenfor består registreringene av ukentlige og daglige intervaller. Det er
gjennomført 15 uke-registreringer og 3 intensivuker med daglige registreringer gjennom alle
ukedagene. Registrerte vannmengder for samtlige anlegg finnes i Vedlegg 2. Som en vil se i de
ulike figurene i Vedlegg 2 er det noen vannmengdedøgn som mangler. Dette har sin årsak i at
det for enkelte anlegg ikke var registrert vannmengder, dvs. at belastningen var så lav at pumper
ikke hadde slått inn. For andre anlegg var styringsenheten nullet ut, slik at registrering måtte
startes på nytt. Gjennomsnittlige spesifikke vannmengder for de enkelte anlegg er vist i figur 6.
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 13
Figur 6. Gjennomsnittlige spesifikke vannmengder for anlegg i langtidsundersøkelsen.
Som figuren viser er det også her relativt stor variasjon mellom anleggene. I figuren er
anleggene angitt med prefiks "B" Biovac anlegg, mens anlegg "O" er Odin anlegg. Dersom man
ser på anleggstypene isolert sett var vannmengde belastningen for Biovac anleggene i
gjennomsnitt 197 l/p*d og for Odin anleggene 163 l/p*d. I gjennomsnitt var det 1,8 personer pr.
husstand for Biovac anleggene mot 4,2 for Odin anleggene. Dvs. trenden for disse anleggene
med høyere spesifikk vannmengde jo færre personer som bor i husstanden samsvarer med
funnene i datagrunnlaget fra anleggsleverandørens servicelogg (jfr. kap. 3.1.1).
Det enkelte anlegg viste også her relativt stor variasjon både på uke- og dagnivå. Dette er
illustrert i figur 7 og 8 hvor henholdsvis uke- og dagvariasjon er vist for anlegg O7.
Figur 7. Ukevariasjon i spesifikk vannmengde for anlegg O7.
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 14
Figur 8. Dagvariasjon for intensivuke nr. 1 for anlegg O7.
3.2 Variasjon i utslipp
3.2.1 Ukevariasjon
Gjennom det meste av langtidsundersøkelsen ble det foretatt ukentlige anleggsbesøk, hvor
vannmengder ble registrert og prøver tatt for analyse av de aktuelle parameterne. Til sammen
ble det tatt prøver ved 17 anleggsbesøk. Resultater fra samtlige anlegg foreligger i Vedlegg 3,
og i figurene nedenfor er resultatene for ett anlegg vist som eksempel.
Figur 9. Variasjon i utløpskonsentrasjon for fosfor fra uke til uke for anlegg nr. B3(rød strek viser
utslippsgrensen på 1,0 mg Tot-P/l) .
0,8
0,2 0,2
1,00,9
1,5
0,4 0,3
1,0
0,2
1,0
4,7
1,3 1,2
0,2
5,2
2,1
0,20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,3
0,0
3,4
0,9
0
1
2
3
4
5
6
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Tot-P
PO4-P
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 15
Figur 10. Variasjon i utløpskonsentrasjon for BOF5 og SS fra uke til uke for anlegg nr. B3 (rød strek viser
utslippsgrensen for BOF5).
Det var ulikt variasjonsmønster for det enkelte anlegget, noe som kan observeres ved å
sammenligne diagrammene i Vedlegg 3. Det var også ulike årsaker til variasjonene.
Eksempelvis ser vi av diagrammene ovenfor at det i uke 12 var høyt samtidig utslipp av
suspendert stoff (SS) og totalfosfor (Tot-P) mens det var fortsatt lav konsentrasjon for løst
reaktivt fosfor (PO4-P). Ukene før og etter var det relativt sett en god del lavere konsentrasjoner
for dette anlegget. Dette skyldes sannsynligvis at man for dette anlegget hadde en midlertidig
driftsforstyrrelse som førte til slamflukt. Så ser man økt utslippskonsentrasjon av både Tot-P og
PO4-P i uke 16-17, samtidig med relativt lav SS konsentrasjon. Dette tyder ikke på slamflukt,
men peker mer i retning av at anlegget i disse ukene hadde problemer med
kjemikalietilsettingen.
Tilsvarende mønster ser man for andre anlegg også, hvor man i perioder har midlertidige
prosessrelaterte problemer. Tilsynelatende er problemene knyttet til slamflukt og/eller
problemer med den kjemiske fellingen mht. fosfor.
Også temperatur ser ut til å ha en viss innvirkning på resultatene. Dette gjelder for både fosfor
og organisk stoff. Trender for det enkelte anlegget mht. temperatur er også vist i Vedlegg 3, og
ett eksempel er vist i figur 11 og 12.
3 3 3 6 5 4 3 3 3 3
11 93 3 3 3 3
21
7 6
37
28
43
913
26
11
29
120
2417
6
2732
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
130
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17
Sto
ffko
nse
ntr
sjo
n (
mg/
l)
Antall uker
BOF5
SS
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 16
Figur 11. Sammenheng mellom temperatur og Tot-P konsentrasjon for anlegg nr. O6.
Figur 12. Sammenheng mellom temperatur og BOF5 konsentrasjon for anlegg nr. O6.
Trenden er relativt entydig for både fosfor og organisk stoff, hvor renseeffekten øker med
økende temperatur. Dette er jo ikke overraskende mht. organisk stoff, men det er interessant at
det også er så entydig og har så stor effekt mht. reduksjon av fosfor. Hele 8 av 10 anlegg viser
denne trenden.
Som det kommer frem av diagrammene i Vedlegg 3 stiger temperaturen relativt jevnt utover
våren for alle anlegg. Som eksempel på dette er det gjennomført en enkel følsomhetsvurdering.
Denne er basert på at gjennomsnittstemperaturen for de første 9 ukene sammenlignes med de
siste 8 ukene, hvor man samtidig har sett på gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon for fosfor.
Resultatene av dette er vist i tabell 1 nedenfor. I dette datagrunnlaget er anlegg nr. B4 fjernet av
årsaker som kommer frem nedenfor, anlegg O3 som hadde midlertidige problemer med
slamflukt og kjemisk felling (jfr. beskrivelse ovenfor), samt anlegg O10 som gjennomgående
hadde slamflukt som påvirket resultatene.
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 17
Tabell 1. Oversikt over temperaturens innvirkning på Tot-P konsentrasjon for 7 anlegg.
*ΔT/ΔP = forskjell i temperatur/fosfor fra første periode (uke 1-9) til andre periode (uke 10-17)
Som tabellen viser ble utslippskonsentrasjonene for Tot-P i gjennomsnitt redusert med 36 % ved
en gjennomsnittlig temperaturøkning på 3,6 °C. Som man også kan se av tabellen er anleggene
med gjennomgående med god renseeffekt, dvs. anlegg B1 og B3 minst påvirket av
temperaturøkningen, med henholdsvis 17,3 og 4,0 % ytterligere lavere konsentrasjon. Relativ
prosentvis reduksjon i de øvrige anleggene varierte fra 23,8 til 61,2 %, med et gjennomsnitt på
46,2 %. Dette indikerer at en økning i temperaturen på 3,6 °C tilsvarer ca. 50 % lavere
utslippskonsentrasjon for fosfor.
En annen meget interessant observasjon ble gjort i forbindelse med anlegg nr. B4.
Stolpediagram for dette anlegget er vist nedenfor. Som diagrammene viser hadde dette anlegget
stabilt meget høye utslippskonsentrasjoner for alle parametere fra uke 1 til og med uke 9, for
deretter å ha stabilt lave utslippskonsentrasjoner i resten av prøveperioden. Dette skyldes at man
i uke 9 ble oppmerksom på at det var problemer med kjemikaliedoseringen på dette anlegget.
Faktisk så var det ingen dosering overhodet i uke 1-9 da sugeslangen til doseringspumpen ikke
var ført ned i kjemikaliebeholderen. Dette ble rettet på i uke 9, og resultatene ble umiddelbart
gode. Dette er således et meget godt eksempel på hvilken effekt korrigerende tiltak gir med
hensyn til denne type anleggs ytelse.
Figur 13. Variasjon i utløpskonsentrasjon for fosfor fra uke til uke for anlegg nr. B4.
Uke 1-9 Uke 10-17 Uke 1-10 Uke 10-18
B1 6,5 9,3 0,1 0,1 2,8 0,02 17,3
B2 5,2 8,1 0,9 0,4 2,8 0,5 52,8
B5 4,2 8,2 0,2 0,2 4,0 0,01 4,0
O6 6,7 11,1 1,4 0,8 4,4 0,7 46,5
O7 6,7 11,1 1,4 0,8 4,4 0,7 46,5
O8 7,0 10,0 5,4 4,2 3,0 1,3 23,8
O9 3,3 7,3 2,1 0,8 3,9 1,3 61,2
Snitt 5,7 9,3 1,7 1,0 3,6 0,6 36,0
%Anlegg ΔTTemperatur (gr. C) Tot-P (mgP/l)
ΔP
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 18
Figur 14. Variasjon i utløpskonsentrasjon for BOF5 og SS fra uke til uke for anlegg nr. B4.
Et annet prosessfaglig poeng blir også meget godt belyst av disse diagrammene. Som en kan se
av figur 14 er utslippskonsentrasjonene for BOF5 stort sett gode gjennom hele prøveperioden.
Det skjer riktignok en reduksjon av BOF5 når feilen ble rettet, men anlegget var hele tiden under
utslippskravet. Dette viser at det biologiske rensetrinnet i utgangspunktet fungerer
tilfredsstillende for dette anlegget. Videre illustrerer dette meget godt at biologisk rensing og
kjemisk rensing er 2 enhetsprosesser som er tilnærmet uavhengig av hverandre. Det åpenbare
reduksjonen av BOF5 er knyttet til avskilling av partikler, som først ble effektiv når den
kjemiske fellingen ble bragt i orden. Dvs. forskjellen skyldes at resterende organisk stoff var i
partikulær form.
3.2.2 Dagvariasjon
Det er gjennomført 3 intensivuker, hvor daglige vannmengder er registrert og prøver tatt for
analyse. Til sammen ble det tatt prøver ved 22 anleggsbesøk i disse 3 periodene. En utfordring i
forbindelse med såpass hyppig prøvetaking var at det i hus med få beboere ikke var produsert
nok avløpsvann til at prøvebeholderen var fylt opp. Dette gjaldt kun Biovac-anleggene som
pumper 250 liter i hver syklus. Disse dagene var det dermed ikke mulig hverken å registrere
vannmengder eller ta prøver for analyse. Resultater fra samtlige anlegg foreligger i Vedlegg 4,
og i figurene nedenfor er resultatene for ett anlegg vist som eksempel.
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 19
Figur 15. Utløpskonsentrasjoner for fosfor i 3 intensivuker for anlegg B10.
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 20
Figur 16. Utløpskonsentrasjoner for BOF5 og SS i 3 intensivuker for anlegg B10.
Diagrammene ovenfor illustrerer et mønster man ser for de aller fleste anleggene: Gjennom
uken er det relativt beskjeden variasjon fra dag til dag, mens det kan forekomme relativt stor
variasjon mellom ukene. Dvs. det er tilsynelatende ikke så stor variasjon gjennom én uke, mens
det kan være relativt stort forskjell fra uke til uke.
Dette antyder at det gjennomgående ikke er noe mønster å spore mht. hvilken ukedag prøvene er
tatt ut på. En skulle kanskje antatt at en kunne se effekter av f.eks. helger i forhold til
arbeidsdager, men disse resultatene gir ikke noe grunnlag for en slik hypotese.
Sammenholder man disse resultatene med resultatene fra ukevariasjonsdataene i kap. 3.2.1 og
resultatene fra en tidligere undersøkelse vedr. prøvetaking (Johannessen m. fl. 2011) er det
tilsynelatende en trend hvor anleggenes variasjon er proporsjonal med tidsperioden mellom hver
prøvetaking. Dette tyder på at anleggene er relativt stabile innenfor kortere tidsrom, mens det
kan forekomme lengre perioder med samme gode eller dårlige ytelse.
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 21
Det forekommer svingninger som er mer fremtredende enn for anlegget som er vist i figurene
ovenfor. Her gir imidlertid datagrunnlaget tilleggsinformasjon, og som for ukevariasjonsseriene
er det midlertidige problemer knyttet til slamflukt og/eller kjemisk felling som viser seg å ha
størst innvirkning på resultatene.
Dette er også synlig i diagrammene i figur 14 og 15 hvor man kan se at nivået er høyere i
intensivuke 1 sammenlignet med uke 2 og 3, noe som antyder at det var større problemer med
slamflukt i den første uken sammenlignet med de to siste. Dette kan også være påvirket av
temperatur, hvor det i intensivuke 1 var en gjennomsnittstemperatur på 6,1 °C, mot henholdsvis
12,5 og 13,2 °C i uke 2 og 3. Dette underbygger argumentasjonen fra ukevariasjonsdataen at
temperatur har relativt stor innvirkning på avskilling og den kjemiske fellingen.
3.3 Effekt av belastningsvariasjon
Som vist ovenfor er det en viss variasjon i renseresultatene både fra uke til uke og fra dag til
dag. Dette gjelder både utslippskonsentrasjoner og vannmengder. Et interessant spørsmål er da
hvordan anleggenes ytelse er påvirket av den hydrauliske belastningen. I figur 17 er
utslippskonsentrasjonen for Tot-P vist som en funksjon av registrerte vannmengder.
Datagrunnlaget består i både ukentlige målinger og data fra intensivukene. Resultater fra de
første 9 ukene for anlegg nr. B4 er ikke med i datagrunnlaget, av årsaker som fremkommer
ovenfor.
Figur 17. Utløpskonsentrasjon av totalfosfor (Tot-P) som funksjon av vannmengde.
Som en kan se av figuren er det som ventet en positiv korrelasjon mellom
utslippskonsentrasjoner og vannmengde. Korrelasjonen er imidlertid svak, noe som skyldes
enkelte anlegg som hadde svært god ytelse selv om den spesifikke belastningen var relativt høy.
Dette kan ytterligere forklares ved at det disse anleggene hadde få beboere (1-2 personer) slik at
de var relativt langt unna dimensjonerende belastning.
Det var uansett av interesse å se hvordan det enkelte anleggets renseresultater var påvirket av
vannmengdene gjennom renseanlegget. For hvert anlegg er derfor intensivukene nærmere
analysert mht. variasjon i utløpskonsentrasjon sett i sammenheng med vannmengdevariasjon.
Kurver for alle anlegg er vist i Vedlegg 5, og eksempler på dette er vist i figur 18 og 19.
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 22
Kurvene viser på reelle data og bevegelige gjennomsnitt. Et bevegelig gjennomsnitt gir
trendinformasjon som et enkelt gjennomsnitt av alle de reelle verdiene ville skjule. I tillegg
brukes bevegelig gjennomsnitt vanligvis for tidsseriedata for å glatte ut kortsiktige svingninger
og markere langsiktige trender eller sykluser. I denne applikasjonen vil disse kurvene tydeligere
markere hvorvidt vannmengder og utløpskonsentrasjoner svinger i takt, noe som evt. vil antyde
at utløpskonsentrasjonene er påvirket av vannmengden. I figurene nedenfor er bevegelig
gjennomsnitt markert med stiplede linjer.
Figur 18. Variasjon av Tot-P og vannmengde i intensivuke 1 for anlegg nr. B1.
Figur 19. Variasjon av Tot-P og vannmengde i intensivuke 1 for anlegg nr. O7.
Figurene ovenfor illustrerer godt at utløpskonsentrasjonene svinger i takt med vannmengdene.
Av de 10 anleggene som inngikk i undersøkelsen viste 5 av de at det var sammenheng i
variasjonsmønsteret. Det skal tillegges at denne sammenligningen ikke kunne gjennomføres for
3 av Biovac anleggene pga. for lite vannføring (jfr. beskrivelse ovenfor). Dvs. at av de
anleggene man hadde tilstrekkelige data for å kunne vise denne sammenhengen (7 stk) viste
altså 5 av dem den samme trenden, dvs. utløpskonsentrasjonen svinger i takt med vannmengden.
Dette gir en klar indikasjon på at også vannmengdene har effekt på renseresultatene.
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 23
4 Oppsummering og konklusjoner
Vannmengdedata fra leverandørenes egne registreringer er innhentet og analysert. En viktig
trend fra disse dataene er at den spesifikke vannmengden er omvendt proporsjonal med antall
beboere i husstanden. Dvs. jo færre personer som er tilknyttet anlegget jo høyere spesifikk
vannmengde. Det er videre interessant å merke seg at det er relativt sett lavere variasjon i
vannmengdene for husstander med flere personer i.
Samtlige anlegg som inngår i datagrunnlaget for loggførte vannmengder hos leverandørene (jfr.
kap. 3.1) hadde relativt høye utløpskonsentrasjoner mht. Tot-P (> 4,0 mgP/l), og vannmengdene
var i første omgang innhentet for å se om høye vannmengder hadde innvirkning på
renseresultatene. Dersom man ser på alle registreringer var kun ca. 5 % av vannmengdene
høyere enn hva anleggene var dimensjonert for. Viktig i denne sammenhengen er dog at disse
avlesningene er foretatt ved hvert servicebesøk, dvs. det er ca. 6 mnd. intervall mellom dem. Ser
man dette i sammenheng med de variasjonene de øvrige undersøkelsene avdekker, er det derfor
relativt tydelig at langt fler enn 5 % av anleggene er påvirket av tidvis for høye vannmengder.
Datagrunnlaget gir dessverre ikke grunnlag for å tallfeste dette.
For flere anlegg var denne variasjonen så stor at det er grunn til å tro at anlegget tidvis mottar
fremmedvann, f.eks. fra taknedløp eller innlekking av smeltevann/grunnvann. Dette er uheldig
og vil kunne ha stor innvirkning på ytelsen for disse anleggene.
Resultatene fra langtidsundersøkelsen viste også relativt store variasjoner i vannmengder, både
fra uke til uke og fra en dag til en annen. Samtidig analyse av utløpskonsentrasjoner og
vannmengder viser at det er en klar sammenheng mellom utløpskonsentrasjonen og
vannmengdene. For flertallet av anleggene man hadde tilstrekkelige data fra svingte
utløpskonsentrasjonen i takt med vannmengdene, noe som tyder på at anleggene er påvirket av
vannføringen.
Utslippene varierte relativt betydelig når prøvetakingsintervallet var ukentlig. Når
prøvetakingsintervallet var daglig var det ikke like stor daglig variasjon. Dette tyder på at når
disse anleggene får problemer med ytelsen, vil dette vare over lengre perioder. Motsatt kan det
sies at i kortere tidsperspektiver er disse anleggene relativt stabile mht. utslipp.
Flere anlegg viste tydelige tegn til midlertidige problemer med slamflukt og kjemisk felling.
Disse problemene var synlige i både tidsmessig kort og lang skala. Ved anlegg som
korrigerende tiltak ble gjennomført, ble det umiddelbart observert forbedring i renseresultatene.
Dette viser viktigheten av behovet for både regelmessig oppfølging i forbindelse med service,
men også at tilsyn vil ha positiv innvirkning på renseresultatene på denne typen anlegg.
Temperatur har tilsynelatende større innvirkning på den kjemiske renseprosessen enn tidligere
antatt. Hele 8 av 10 anlegg hadde en tydelig trend hvor utløpskonsentrasjonene ble lavere jo
høyere vanntemperatur man målte. Undersøkelsen viser videre at ved en gjennomsnitt
temperaturøkning på 3,6 °C reduseres utløpskonsentrasjonen med nærmere 50 % for anlegg som
ikke kunne vise til svært god rensing ved lave temperaturer. For anlegg som også fungerte
meget godt ved lavere temperaturer var effekten mer beskjeden.
Langtidsundersøkelse av minirenseanlegg 24
Disse resultatene viser at kontinuerlig oppfølging av separate renseanlegg er svært viktig. I
tillegg vil det være en naturlig variasjon i anleggenes ytelse, slik at ved tilsyn bør det brukes
skjønn i forhold til å følge opp eventuelle avvik som registreres. Det er også slik at større
variasjoner i vannmengder påvirker renseresultatene, og her bør servicepersonell være
aktsomme dersom svært høyt vannforbruk registreres. Slike tilfeller kan tyde på feilkoblinger,
slik at fremmedvann tilføres anlegget.
Vedlegg 1
VEDLEGG 1
Vedlegg 1
Vedlegg 2
VEDLEGG 2 – Vannmengdedata fra langtidsundersøkelse
1. Ukevariasjon
Vedlegg 2
Vedlegg 2
Vedlegg 2
Vedlegg 2
Vedlegg 2
2. Dagvariasjon
0
100
200
300
400
500
600
man tir ons tor fre lør søn
Q (
l/p
*d)
Intensivuke 3 - B1
Vedlegg 2
Vedlegg 2
Vedlegg 2
Vedlegg 2
Vedlegg 2
Vedlegg 2
Vedlegg 2
Vedlegg 2
Vedlegg 2
Vedlegg 3
VEDLEGG 3 – Variasjon i utløpskonsentrasjoner - ukentlig
1. Fosfor
Vedlegg 3
Vedlegg 3
Vedlegg 3
Vedlegg 3
2. Stoffbelastning (BOF5 og SS)
Vedlegg 3
Vedlegg 3
Vedlegg 3
Vedlegg 4
VEDLEGG 4 – Variasjon i utløpskonsentrasjoner - daglig
1. Fosfor
Anlegg B1
0,030,06 0,04 0,05 0,03
0,07
0,26
0,47
0,00 0,00 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01
0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
man tir ons tor fre lør søn man
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 1
Tot-P
PO4-P
0,090,05 0,05 0,06
0,12
0,54
0,10
0,01 0,00 0,00 0,00 0,010,03
0,01
0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
ons tor fre lør søn man tir
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 2
Tot-P
PO4-P
0,05 0,04 0,030,06 0,05
0,08 0,06
0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01
0
0,1
0,2
0,3
0,4
ons tor fre lør søn man tir
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 3
Tot-P
PO4-P
Vedlegg 4
Anlegg B2
0,09
0,29
0,20
0,08
0,13
0,01 0,01 0,00 0,00 0,00
0
0,1
0,2
0,3
0,4
man tir ons tor fre lør søn man
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 1
Tot-P
PO4-P
0,43
0,480,45
0,01 0,01 0,01
0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 1
Tot-P
PO4-P
Vedlegg 4
Anlegg B3
0,98
0,260,18
0,370,41
0,15
0,38
0,030,09
0,020,07
0,040,01 0,02
0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1
1,1
man tir ons tor fre lør søn man
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 1Tot-P
PO4-P
5,20
3,60
3,00
2,302,10
3,40
1,30
0,88
0,28
0,86
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
5
5,5
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 2 Tot-P
PO4-P
1,50
1,90
1,50 1,50
2,70
0,550,47
0,68 0,670,86
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 3Tot-P
PO4-P
Vedlegg 4
Anlegg B4
0,580,49
0,380,33
0,63
0,49
0,08 0,08 0,100,06 0,05 0,05
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
1,2
1,4
man tir ons tor fre lør søn man
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 1Tot-P
PO4-P
1,00
0,63 0,59
0,11 0,110,04
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
1,2
1,4
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 2 Tot-P
PO4-P
0,88
1,20
0,71 0,72
0,210,28
0,11 0,09
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
1,2
1,4
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 3 Tot-P
PO4-P
Vedlegg 4
Anlegg B5
0,11 0,10 0,100,05 0,05 0,03 0,06 0,05
0,01 0,01 0,01 0,01 0,00 0,01 0,01 0,01
0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1
man tir ons tor fre lør søn man
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 1 Tot-P
PO4-P
0,61
0,77
0,620,58
0,69
0,24
0,02 0,02 0,040,01 0,02 0,01
0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 2 Tot-P
PO4-P
0,40
0,23
0,13
0,37
0,20
0,01 0,03 0,02 0,03 0,02
0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 3 Tot-P
PO4-P
Vedlegg 4
Anlegg O6
0,98
0,37 0,35
0,66
2,40
0,50 0,55
0,81
0,06 0,03 0,02 0,03
0,77
0,03 0,09 0,04
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
man tir ons tor fre lør søn man
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 1 Tot-P
PO4-P
0,63 0,54 0,62 0,55 0,59 0,56 0,54
0,04 0,02 0,010,10 0,07 0,14
0,04
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 2 Tot-P
PO4-P
0,43 0,51 0,600,47
0,590,78
0,63
0,25
0,05 0,07 0,020,10 0,07 0,04
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 3 Tot-P
PO4-P
Vedlegg 4
Anlegg O7
2,70
3,90
4,80
2,70
0,45
1,80
4,90
2,70
0,41
2,30
1,30
0,52
0,07
0,51
3,20
0,98
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
5
man tir ons tor fre lør søn man
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 1 Tot-P
PO4-P
0,75
0,49 0,46
0,36
0,56
0,35
0,24
0,03 0,03 0,02 0,02 0,02 0,01 0,010
0,2
0,4
0,6
0,8
1
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 2 Tot-P
PO4-P
0,41
0,21 0,240,18
0,61
0,38
0,22
0,01 0,01 0,03 0,010,06
0,03 0,010
0,2
0,4
0,6
0,8
1
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 3 Tot-P
PO4-P
Vedlegg 4
Anlegg O8
5,00
4,30 4,304,00 4,00
3,00
3,90
4,80
0,91
0,40 0,440,73 0,63 0,48
1,000,71
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
5
5,5
6
man tir ons tor fre lør søn man
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 1 Tot-P
PO4-P
2,10 2,002,30
2,002,30
2,70
1,90
0,500,68 0,77 0,65 0,71
1,10
0,67
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
5
5,5
6
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 2 Tot-P
PO4-P
1,902,20 2,30
2,10
3,20 3,203,00
0,640,92 1,00 1,00 1,00 1,10 1,00
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
5
5,5
6
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 3 Tot-P
PO4-P
Vedlegg 4
Anlegg O9
0,72 0,63
0,33 0,36 0,45 0,40 0,44
1,60
0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,00 0,00 0,030
0,5
1
1,5
2
2,5
3
man tir ons tor fre lør søn man
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 1 Tot-P
PO4-P
2,00 2,00
2,90
1,60 1,701,90
1,70
0,23 0,240,34
0,17 0,16 0,16 0,12
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 2 Tot-P
PO4-P
2,50
1,60
2,30
1,90 2,00
2,30
1,70
0,16 0,17 0,21 0,18 0,22 0,18 0,18
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 2 Tot-P
PO4-P
Vedlegg 4
Anlegg O10
3,303,80 4,00
4,404,10
3,30 3,403,70
0,89 0,89 0,84 0,71 0,80 0,73 0,65 0,64
00,51
1,52
2,53
3,54
4,55
5,56
man tir ons tor fre lør søn man
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 1 Tot-P
PO4-P
2,80 2,80 2,802,50 2,50 2,40 2,30
1,00 1,10 1,10 1,00 0,90 0,980,73
00,51
1,52
2,53
3,54
4,55
5,56
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 2 Tot-P
PO4-P
2,502,00 2,00 2,10 1,90 1,80 1,80
0,69 0,71 0,70 0,70 0,72 0,70 0,75
00,51
1,52
2,53
3,54
4,55
5,56
man tir ons tor fre lør søn
Fosf
or
(mgP
/l)
Antall uker
Intensivuke 3 Tot-P
PO4-P
Vedlegg 4
1. Stoffbelastning (BOF5 og SS)
Anlegg B1
3 3 3 3 3 3
7 8
2 24 4
2
6
16
20
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
22
man tir ons tor fre lør søn man
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 1
BOF5 SS
3 3 3 3 3 3 3
6
3 3
4
9
17
6
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
ons tor fre lør søn man tir
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 2
BOF5 SS
32
3 3 3 3 33
6
34
34
6
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
ons tor fre lør søn man tir
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 3
BOF5 SS
Vedlegg 4
Anlegg B2
7
3
0
43 3 3
19
3
0
13
6
4
6
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
man tir ons tor fre lør søn man
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 1BOF5 SS
8 87
22 2223
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
22
24
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 2
BOF5 SS
Vedlegg 4
Anlegg B3
11
3 3 3 3 3
6
29
87 7
9
5
19
0
5
10
15
20
25
30
man tir ons tor fre lør søn man
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 1
BOF5 SS
3 3 3 3 3
27
43
58
33 32
0
10
20
30
40
50
60
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 2BOF5 SS
3 4 3 3 3
21
36
18 18
30
0
5
10
15
20
25
30
35
40
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 3BOF5 SS
Vedlegg 4
Anlegg B4
3 3 3 4 46
4
67 7
12
7
0
5
10
15
20
25
30
man tir ons tor fre lør søn man
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 1BOF5 SS
3 3 3
16
119
0
5
10
15
20
25
30
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 2BOF5 SS
23 3 3
13
27
1211
0
5
10
15
20
25
30
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 3 BOF5 SS
Vedlegg 4
Anlegg B5
4,63,8 3,4 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0
9 87
13
2 2
4
2
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
man tir ons tor fre lør søn man
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 1BOF5 SS
3 3 3 3 3 3
34 3335
25
37
13
0
5
10
15
20
25
30
35
40
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 2
BOF5 SS
32
3 3 3
16
11
8
16
11
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 3BOF5 SS
Vedlegg 4
Anlegg O6
19,016,0
8,9
19,0
50,0
16,014,0
28,030
26
19
31
48
23
13
30
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
man tir ons tor fre lør søn man
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 1BOF5 SS
18
29
34
14
2219 18
3028
3229 28
2023
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 2BOF5 SS
14,0
22,0 21,0
14,0
8,6
24,0 23,022
2825 25 24
31
43
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 3 BOF5 SS
Vedlegg 4
Anlegg O7
110
69
98
50
1523
61
19
56
66
79
58
12
22
5449
0
20
40
60
80
100
120
man tir ons tor fre lør søn man
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 1BOF5 SS
10 1012
4 43 3
28
21
17
15
21
15
13
0
5
10
15
20
25
30
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 2BOF5 SS
5 43 3
65 5
19
11
14
9
20
11
14
0
5
10
15
20
25
30
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 3BOF5 SS
Vedlegg 4
Anlegg O8
250
160
130
76
130
45
11098
120110
8573 80 80
100 97
0
50
100
150
200
250
300
man tir ons tor fre lør søn man
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 1 BOF5 SS
4944
54
2835
43
26
54 5248
53 5460
42
0
20
40
60
80
100
120
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 2 BOF5 SS
25
110
24 27
4449 4846 46 46
42
7267 67
0
20
40
60
80
100
120
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
sjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 3 BOF5 SS
Vedlegg 4
Anlegg O9
16,0 15,0
11,0
6,2
9,0 8,0 7,8
23,022
20
12
2
12
9
18
27
0
5
10
15
20
25
30
man tir ons tor fre lør søn man
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 1 BOF5 SS
3026
1117
138
16
59
50
62
54
44 4448
0
20
40
60
80
100
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 2 BOF5 SS
17,012,0 9,4 12,0
17,0
26,022,0
69
47
5450
47
75
54
0
20
40
60
80
100
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 2 BOF5 SS
Vedlegg 4
Anlegg O10
30
43 4146
41
2328
16
52
6166
81
74
54
7065
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
man tir ons tor fre lør søn man
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 1BOF5 SS
20,024,0 27,0
12,06,0 3,9
13,0
40
48
40
55
42 40 38
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 2 BOF5 SS
19,012,0
6,911,0 12,0 12,0
6,3
57
46
34 33
2529
33
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
man tir ons tor fre lør søn
Sto
ffko
nse
ntr
asjo
n (
mg/
l)
Intensivuke 3 BOF5 SS
Vedlegg 5
VEDLEGG 5 – Belastningsvariasjoner (utløpskonsentrasjoner i forhold til vannmengder)
1. Fosfor
Anlegg B1
Intensivuke 1
Intensivuke 2-3
Vedlegg 5
Anlegg B2
Intensivuke 1
Vedlegg 5
Anlegg B3
Intensivuke 1
Intensivuke 2-3
Vedlegg 5
Anlegg B4
Intensivuke 1
Intensivuke 2-3
Vedlegg 5
Anlegg B5
Intensivuke 1
Intensivuke 2-3
Vedlegg 5
Anlegg O6
Intensivuke 1
Intensivuke 2-3
Vedlegg 5
Anlegg O7
Intensivuke 1
Intensivuke 2-3
Vedlegg 5
Anlegg O8
Intensivuke 1
Intensivuke 2-3
Vedlegg 5
Anlegg O9
Intensivuke 1
Intensivuke 2-3
Vedlegg 5
Anlegg O10
Intensivuke 1
Intensivuke 2-3
VANNOMRÅDEUTVALGET MORSA – ÅRSMELDING FOR 2012[4] www.morsa.org