kroppens lemmer har sine basale delerutviklet som enkle kjever. På bakkroppener de første 6 par lemmer utviklet somgjeller og de siste 3 - 6 segmentene bærerikke lemmer i det hele tatt. Halepigg ernormalt utviklet.Til Merostomata hører 3 underklasser

(=~ubklasser): dolkhaler, blankskjold ogsjøskorpioner .

LEDDYR (Phylum Arthropoda) - IlAv Bjørn E. Neumann

Cheliser-dyr - Subphylum Cheliserata.Hit føres leddyr som har s.k. cheliserer, etslags klosakser, på fremste paret lemmer.Normalt er representantene for dennegruppe oppbygde av forkropp (=prosoma)og bakkropp (=opisthosoma) samt halepigg(=telson). Første hovedsegmentet (=ur­hodet) er uten lemmer, men det andrebærer nevnte cheliserer. Forkroppenbestår alltid av 7 segmenter, de 5 bakremed engrenete ,leddelte lemmer.Til dett subphylum hører 2 klasser:Merostomata (=merostomer) og Arachnida(=edder kopper).

Merostomer - Klasse Merostomata.Typisk for merostomene er at munnenstrekker seg over flere segmenter og for-

Fig. 7

A - C. Limulus polyphenus(kO'gekrabben), A viser under­siden med lemmene, B viserryggsiden og C viser ene siden(etter Shrock & Twenhofel,1953), D viser Limuloides sp.fra ryggsiden (etter Hennings­moen 1977).

- ~ chel iserer

d-~~.~~~;g',~,~~~..o

~o<J<, . >~ rrl');,\- .t.;..) •••• 7 '.'

~? --1' \\~

'.'~41,~..'~(xl) rf)..' 2i§) metasomar//'~' Jm/-~

f-;~ie"er ~('") \11-lIMt..e~~~IDES\ l U U.sdur

A' L1~~~US bak~ropp ~~j_'~,,' -'0 ~~~~p_ telson ~/.. _ C

Flg. 7 - naturlig størrelse. ~"'--.:. , .. - .00

19

Mlxopterus kiaeri

21

}

;;-.::J"

-010) \.-o'J- #i

)...J J

1,--_<

l

,

:\ -'--;-;f~'iI I 6

')"6il ,

:( ;'J )

\. ..

l,\'--o

/~ ~.:.;:~

l~~o-:~~

o ) v<:v" '.~~

" o •• ~~: ~i'. -. '\/ f·. i '.1\

I "-o -. : 'Jry '---- -,'

( , )'---l---Pterygo{us rhenantae

lI'

\c'/, -'

_-r

"

Forskjellige sjøskorpioner (etterClarkson 1979). A og B viserstrukturene på ryggside resp.underside.

(o'

[

l-,~{+

fotspor av (>

Mixopterus kiaeri ))/1

---<- \... '--;"l !\ -. ~_ --;;-<", /

.;- ..LC"c\.5L·.. -_ Y1'{~'2~ V~~i ~r -.,: ~ ~

.,' -, . J:.! , ", k". ~..,w..,.0,\

i/,r~y'

'o i~/( ;

'..Y,-' \r,I' f.~

/:~)

l'

...-- ",r

... _- .•.. -

~~- ~ /'+0-.-.~' / - Z -,.-7l

,ref \t1- ~1_•• -I (-~)., . ~,/

',' :-<-.: .. ~ / ,~-'0. ~~{' ~ , .•..~./''r./'/

.(, . ~~~ - -:--....< ...,.-<tIT..", 4~·t \ ;:_~~

1.. - "r '.. '-...- ,," ~ " O>-

/" f •..._ -f"\~~", "L-""YJ- L.~\Lr"\ L ...- " ' •.• \f \ \..-0\/ -I I '"

v '. _ . \;-_ ';[ , j

LLoJ

~

metasoma

G1=' :\\>'...,. .y

, ~"J

Li ~

HughnJ/lleria

Fig. 9 - naturlig størrelse.

.,

Bergen).Typisk for alle dolkhaler er et ryggskjoldav kitin som normalt er tre-delt samt en

velutviklet hale pigg (se fig. 7 D). Vi serher ryggskjoldet oppdelt i forkropp(=prosoma), fremre bakkropp (=mesoma)og bakre bakkropp (=metasoma) samthalepiggen (=telson). Hos dolkhalene kanman se en gradvis utvikling mot formermed enda flere sammenvokste segmenteri ryggskjoldet i såvel forkropp som bak­kropp, slik vi ser det hos Limulus. Xipho­sura er representert fra kambrium - nåtidmen er ikke på noen måte så alminneligesom trilobittene .

både sammensatte øyne (=fasettøyne) ogpunktøyne. Første par lemmer bærer småeller store klosakser (=cheliserer). De neste5 par lemmer på forkroppen kan væreutviklet som engrenete gåbein. Det er

Fig. 8 - naturlig størrelse.

Blankskjolden Paleomerus fraunderkambrium (etter Størmer1966). --

I J

Paleomerus

Sjøskorpioner - underklasse Eurypterida.Innen denne gruppe finner vi de allerstørste leddyrene . Pterygotus (Erettop­terus) fra devon kunne bli nesten 2 mlang, men de fleste er under 20 cm lange.Sjøskorpioner er relativt sjeldne som fos­siler og er representert fra tidlig ordo­vicium til øvre perm. Navnet sjøskorpionerkommer av at kroppens bygning ligneren del på skorpionenes. Som hos dolk­halene, har vi en tre deling (fig. 9), for­kroppen eller hodeskjoldet (=prosoma)består av 7 segmenter, fremre bakkropp(=mesosoma) av 6 segmenter, bakre bak­kropp (=metasoma) av 5 segmenter samthalepiggen (=telson). Påforkroppen finnes20

Dolkhaler - underklasse Xiphosura.Hit hører bl.a. Kongekrabben, Limulus,(fig. 7' A - C) som kan betraktes som et»levende fossil», samt mange fossile formerfra kambrium - nåtid.

Limulus lever i grunt vann langs Atlanter­havets nordvestre kyster og kan av og tilkrabbe seg et stykke opp på land. Densvømmer normalt opp og ned og drivesfrem i vannet av både for- og bakkroppensekstremiteter. Lemmene fungerer ogsåsom graveredskap og disse dyrene kangrave seg ned i bunnslammet, noe som girgod beskyttelse for fiender. En mengdeeksemplarer av Limulus kan studeres lev­ende i større offentlige akvarier (f.eks. i

Blankskjold - underklasse Aglaspida.Denne gruppe er tidligere ført til dolk­halene, men p.g.a. viktige forskjeller i opp­byggingen (J .Bergstrøm, 1968) regnes dennå som en egen underklasse. Blankskjoldhar f.eks. et fosfatisk skall, Il - 12 friesegmenter i bakkroppen samt en lang hale­pigg. Cheliserene (klo saksene ) er antakelig4-leddete. Denne gruppe er kun repres­entert i Kambrium og Ordovicium. SlektewPaleomerus fra underkambrium er i Skan­dinavia (se fig. 8).

B

øye

o,):

mandibler

(-~-----\,., il

"- 'J"<.. '/:: ..:._~(x 2)

mage

skall

,,

(>8)

skall

eodene lever både i ferskt og salt vann.De fleste finnes på sjøbunnen, men en deler planktiske , d.v.s. »svever» i vannet.Svømmende former har ofte glatte skall,mens de bunnlevende har rikt ornamen·

terte og piggete skall. Vi ser ofte entydelig forskjell på hann- og hunndyr(en s.k. kjønnsdimorfisme). Hunnen harnemlig et bredere skall, ofte utstyrt medparete, store blæreformete yngel/ammer(=erumina) som best kan studeres hos des.k. beyriehiaeene (se fig 12), en utdøddostraeodgruppe.De fleste ostraeoder er små (typisk mikro-

,,,

\lemmer

maxiIle

mandibel

fasettøyehjerte

Forskjell ige skall typer hos ostracoder

A

punktøye

antenner

Fig. 11

23

Muslingkreps - underklasse Ostraeoda.Denne gruppe har fått sitt navn fordi delever innelukket i et toklappet skall avkitin innleiret med kalk som minner noe

om muslingskall. Det er ryggskjoldet(=earapax) som er utviklet på dennemåten. Skallhalvdelene er hengslet påryggsiden og kan åpnes og stenges ved hjelpav muskler. Hodet bærer et par antenner,ett par punktøyne, ett par fasettøyne ogkjevekstrukturer som ett par mandiblerog ett par maxiller, (fig. 11). Kroppen ermeget redusert i størrelse og har maksi­malt 3 par grenete ekstremiteter. Ostra-

Ostracodenes bygning. A viser de indre strukturene, B viser skal/et med utstrakte an­tenner og lemmer. Se el/ers billedteksten (etter Shrock & TwenhofeI1953).

l

Iryggsk iol det

/t carapax over

,/ \ cephalothoraxi', .-----<pye

Fig. 10

eostraea med hummer, krabber, reker ogkreps), kvistføttinger Cirripedia med feks.rur), bladføttinger (=Branehiopoda), åre·føttinger (Copepoda) og muslingkreps(Ostraeoda) med flere. Karakteristisk forkrepsdyrene er en primær tre deling, hode(=eephalon), forkropp (=eephalon) ogbakkropp (=abdomen). Hos mange harimidlertid hodet vokst sammen med for­

kroppen til et s.k. cephalothorax (se fig.10). Iblandt finnes et løst skjold utvikletpå ryggsiden av forkroppen (=carapax).

/!

hale \ Utxrx

gåloein~~"'~E~~~~ __~!XI

Krepsdyrenes bygning (Shrock & Twen­hofellY53 j. - Vanlig kreps fra siden.

Crustaeeene ånder med gjeller og vi har2-grenete lemmer med gåbein og gjelle­gren utgående fra 3. segmentet fra feste­punktet. Disse lemmene ligner en del påde vi finner hos trilobittene, men de sen­ere grener seg opp ved 1. segmen tet isteden.Lemmene er ofte meget spesialiserte. Påhodet finnes normalt 2 par antenner,både fasettøyne og punktøyne samt etkomplisert kjeveapparat bestående av ettpar mandibler og 2 par maxiller med tyg­geflater. Også på forkroppen finner vilemmer med tyggeflater (s.k. maxilli­peder eller kjeveføtter). Hodet er alltidlaget av 5 segmenter, men antall segmenteri forkropp og bakkropp varierer sterkt.Crustaeeene finnes som fossiler helt siden

kambrium og er i dag representert medflere enn 25 000 arter.I denne sammenheng skal vi kun se littnærmere på en av de mange fossile grup­pene, da den er spesielt viktig som lede­fossiler, nemlig muslingkreps.

Mandibeldyr - Subphylum Mandibulata.Karakteristisk for denne kjempestoregruppe er at de får utviklet mer komp­liserte kjever, s.k. man dib ler . De er repre­sentert fra kambrium til nåtid og omfatterbl.a. tusenbein (Myriapoda), insekter (In­seeta) og krepsdyr (Crustaeea).

imidlertid meget individuelle spesialiser­inger av forkroppens ekstremiteter. Påden fremr bakkroppen er ekstremiteteneomvandlet til gjeller, mens den bakre bek·kroppen mangler lemmer. Sansynligvislevde sjøskorpionene et hummerlignendeliv. De levde sansynligvis i brakkvannog ferskvann og var ofte hurtigsvømmenderovdyr. Et av de fineste funn av sjø­skorpioner er den over 70 em langeMixopterus kiaeri fra silur-lag på Ringe·rike, (se fig. 9 A - B). Konkrete funn avgå-spor av dette dyret (fig. 9 B) dannetgrunnlag for en 3-dimensjonal rekon­struksjon av kroppen og dens funksjoner(Hanken og Størmer, 1975). Mixopterushar det 2. og 3 . par lemmer på forkroppenomdannet til en imponerende stor fangst­kurv . Halepiggen fungerte sansynligvis(som hos skorpionene) som giftpigg. Defundne gåsporene stemmer vel overensmed lemmenes lengde og plassering.Fine modeller av Mixopterus kan studeresved Paleontologisk museum i Oslo og vedGeologisk museum i Bergen.

Krepsdyr - klasse Crustaeea.Crustaeea omfatter svært mange, uhyreforskjellige grupper som storkreps (Mala­22

Edderkoppdyr - klasse Araehnida.Denne gruppe omfatter skorpionene somer kjent allerede fra silur, og de vanligeedderkoppene som er kjent fra karbon.De er hovedsakelig landdyr som åndermed s.k. boklunger eller trpcheer.Araehnida omfatter 11 ordener hvorav 4er utdødde. Vi har mer enn 2000 arter avnålevende edderkopper.

fossiler) og ncrmalstørrelsen er fra mindreenn 1 mm - 3 mm. Imidlertid finnes deten del store former som rekker opp til vel20 mm. Basert på studier av både fossileog nålevende ostracoder kan vi se at deskifter skall fra 6 til 9 ganger i løpet avvekstperiodena Forskjellige slekter og arterav fossile ostracoder identifiseres på grunnav skallform, ornamentering på skallet,hengsel- og låsstrukturer og muskelav­trykk. De indre strukturene og lemmeneer hittil ikke funnet på fossilt materiale.Ostracodene er svært viktige ledefossilersom også er gode indikatorer på for­skjellige levemiljø. De er flittig brukt sombiostratigrafiske indikatorer, spesielt ipaleozoiske lag hvor vi ikke finner såmange brukbare foraminiferer. Minst 900fossile slekter og en stor mengde arter ertil nå beskrevet. Ostracodene forekommersom fossiler fra kambrium - nåtid. Man

finner dem ofte vel bevart i kalksteiner ogmergler.

Her er det kun plass til å beskrive de vikt­igste fossile gruppene. De som ønsker åvite mer om de omtalte og andre fossile

leddyr, kan med fordel studere neden­forstående referanser som har ligget tilgrunn for denne artikkel.

Bergstrøm, Jan - 1973: Glimtar fråntrilobiternas varld. Fauna och flora,årgång 68, nr. 4 s.156 - 160,Stockholm.

Clarkson, E.N.K. - 1979: Inverte­brate Palaeontology and Evolution.George Al/an & Unvin Ltd. Surrey.

Henningsmoen , Gunnar - 1977:Paleozoologi, Evertebrater. Komp­endium utgitt avUniversitetsforlaget Oslo.

Henningsmoen, Gunnar - 1977:Norske forsteininger, Trilobitter.Paleontologisk museum, Oslo.Småskrifter nr. 15.

Martinson, Andres - 1973: Vad mankan gara av palaeocopa ostracoder.Fauna och Flora, årgång 68, nr. 4,s. 147 - 155.

Fig. 12

A og B hunndyr resp.hanndyr av ostracod­arten Hemsiella hem­siensis (etter Martins­son 1973).

GJENGLEMTE TING FRA STEINMESSEN I SKIEN.

Steinmessen er over for iår, men for osssom stod midt oppi det er det ennå mangeting å ordne. Blandt annet noen gjen­glemte ting. Det skulle nesten bare manglemed så mange folk tilstede. Her er de:En liten eske med svovelkrystaller , bådeløse og i matriks.Et par solbriller med brunt glass og sortinnfatning.En rød barnelue av typen »vaskehatt».24

En campingstol med rødt/grønt bloms­trete trekk.

En mørkeblå sommerskjorte (herre?),kortermet, størrelse 3940, som lå i ensvensk bærepose.

Er det noen som savner noe av dette kan

de henvende seg til Alf Olav Larsen, ØvreLundevei 87,3940 Heistad.