Nr 6/2015Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

ww

w.fl

t.no

Bygger vegog tuneller iNord-Norge

Mattelek i barnehage i Larvik

380 000 nordmenn frykter de misterjobben

Fra stein til varme

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO.

Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte.

Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo

Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo

Telefon: (+47) 23 06 10 29

Faks: (+47) 23 06 10 17

Webadresse: www.flt.no

E-postadresse: postkasse@flt.no

Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes

Redaktør: Astor LarsenE-post: astor.larsen@flt.no

Grafisk produksjon:GLOG asE-post: tor@glog.no

Opplag: 22.000

Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening

Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

Forsidefoto: Tor Berglie

INNHOLD nr 6-2015

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Leder side 3Rockwool: Isolasjon som ikke brenner side 4Nøtterøy: Høyteknologi på sommerøya side 8Finnmark:Tunnel og vei på E 105 side 10Larvik:Matematikk og lek i barnehage side 14Arbeidsmarkedet: Økte forskjeller side 16Arbeidsmarkedet: Frykter å miste jobben side 18«Svenskene kommer» side 20Utdanning:Motivasjonshelg i Addisco-regi side 22Tips for tillitsvalgte side 24Fra Arbeidslivsavdelingen:Endringsoppsigelse side 26Bokanmeldelse:Karriereveiledning side 28Kryssord side 30Fra www.forskning.no:Teknikk, forskning vitenskap side 32Spørsmål og svar: Bank og forsikring side 34

3

Astor Larsen Redaktør

VG har fått informasjon om enkelte punkter i statsbudsjettet som regjeringen kommer til å legge fram. Det regjeringa gjør er å gi enda mer til dem som har mest.

I Matteus-evangeliet (25,29) står det: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». En lettelse i formueskatten – og en lettelse kommer regjerin-gen til å foreslå – vil ikke sette fart i økonomien. Statistisk Sentralbyrå (SSB) hevder dette i en rap-port som regjeringen selv har bestilt. I det hele tatt er ikke skattelette noe effektivt virkemiddel for å fremme økonomisk vekst. SSB forventer en svak vekst i norsk økonomi i år og neste år. KrF og Ven-stre har gått med på å senke prosentsatsen i formu-esskatten fra 1 til 0,85 prosent.

Skattekuttene som regjeringen foreslår vil bare svekke budsjettene og går på bekostning av inves-teringer og aktivitet i offentlig sektor, som på kort sikt ville resultert i økt sysselsetting.

Norge står foran en vanskelig situasjon økono-misk. Arbeidsløsheten er på vei oppover, og SSB sier at i 2016 vil den ligge på rundt 4.1 prosent. Foreløpig er det ikke noen full krise, men den lave oljeprisen og den urolige økonomiske situasjonen i Kina, gjør at det kan komme et jordskjelv. I denne situasjonen trenger vi en aktiv næringspolitikk. Oljenæringen er inne i en kraftig nedgang. Det kan ende med at en av seks jobber forsvinner. Dette er ille i seg selv, men det vil også føre til ringvirkninger. Mange arbeidsplasser er truet på kort sikt, spesielt på Sør- og Vestlandet.

Utenlandske flyselskap legger ned ruter, Lufthansa legger ned sine tre daglige avganger mellom Stavanger og Frankfurt fra og med 25. oktober. Hotellbransjen merker at forretningsrei-sende har fått restriksjoner. Stavanger er den byen i Norge som i forretningssesongen har mest ledig kapasitet. Det er liten trøst at det går dårlig andre steder: 5500 arbeidsplasser i britisk sektor i Nord-sjøen har gått tapt det siste året. Det viser tall fra Storbritannias nyetablerte olje- og gassetat, OGA. Oljeselskapene som opererer i Nordsjøen har blitt hardt rammet av fallet i oljeprisene. Både Shell, BP, Chevron og ConocoPhillips har kuttet bemanningen.

Regjeringen satser på «passive» tiltak. Det som trengs er endringer i permitteringsreglene – det må bli mulig å permittere i lengre tid. Det må settes inn målrettede tiltak for bedrifter i utsatt sektor. Det må settes inn tiltak for å stimulere til grønn omstilling. Det må bevilges mer penger til forskning, kollektivsatsingen må økes, for å nevne noe. Ikke minst må det settes inn målrettede tiltak mot den økende ungdomsledigheten. Her er det viktig med tiltak som styrker kompetansen.

EDAKTØREN HAR ORDET

Baklengs inn i en vanskelig situasjon

astor.larsen@flt.noR

F

oto:

Tor

Ber

glie

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Stian Roll.

– Vi maler opp og smelter stein. Setter til bindingsmiddel og dermed får vi isolasjonsmatter i verdensklasse.

På b

esøk

hos

5

ISOLASJON SOM IKKE BRENNER– Vi er gode på brann og sikkerhet, det går ikke an å brenne isolasjonen fra Rockwool. Dessuten er vi gode på lyd – eller lydisolering for å være mer presis, sier Stian Roll.

Øystein Olsen.

– Legg større vekt på forskning og utvikling i Moss og Trondheim. Ikke alt må gjøres i Danmark.

Stein som blir til varme. Fra venstre: Anortositt, dolomit, gabro, basalt og koks

Det er ikke til å unngå, men et besøk på Rockwwool betyr at det også blir snakk om konkurrenten som er Glava.

–Jeg skal ikke si noe stygt om Glava, sier Stian Roll. Han møter Ledelse og Teknikk sammen med Øystein Olsen på fabrikken i Moss. – Men vi lager altså ikke helt samme produkt, for eksempel er det vi som leverer til offshore og offentlige bygg. Det er på grunn av brannsikkerheten.

Passiv brannsikring er en grunnleggende forutsetning for å sikre en bygning mot brann. Prinsippet bak passiv brannsikring er at alle materialer og konstruksjonsdeler som brukes er valgt med tanke på at de skal hindre en brann i å spre seg. Dermed forlenges bygningens levetid og tryggheten for brukerne øker.

6

Passiv brannsikring fungerer ved å beskytte de kritiske punktene i et bygg mot varme. Så lenge stål eller betong holdes under den for den aktuelle konstruksjons kritiske temperatur, vil det vært trygt å utføre slukkearbeidet. Passiv brannsikring forlenger altså bygningens stabilitet under en brann og gjør slukkearbeidet mulig.

– Glava er for privatmarkedet og er et godt produkt, men har ikke de samme egenskapene som Rockwool.

Skikkelig industri

Rockwool har to fabrikker i Norge, en i Moss og en i Trondheim. I Moss ligger fabrikken ganske nærme sentrum og det ligger mye privatboliger rett i nærheten

– Men vi har ingen problemer med naboene forteller Roll, og vi har ikke tenkt til å flytte. Vi har jevnlige møter med naboene for å eventuelt rette opp i forhold. Og det «snør» ikke lenger steinulldotter over området, det er mange år siden et filter sørget for å eliminere det problemet.

Steinull blir som navnet sier, laget av stein, og det er nok av i Norge. Nå er det riktignok ikke all stein som kan brukes, i dag er det anortositt, hentes på Vestlandet, dolomitt som kommer fra Nord-Norge og gabro som er steinsortene som blir brukt. En orm blir varmet opp med kos

– som kommer fra Spania – og steinen smeltes. Temperaturen kommer opp i 2500 grader, det er mulig fordi det blåses inn varmluft i ovnen. Det som deretter skjer er at det blir laget fibre av den smelta steinen og tilsatt bindemiddel.

Overskuddsvarme

Overskuddsvarmen blir brukt. Det kan Stian Roll fortelle. Men er det spesielt miljøvennlig å bruke kull, fins det ikke andre måter å varme opp ovnen på?

– Jo, det fins andre måter, det er mulig å bruke elektriske ovner, sier Roll. Så legger han til: Men vi forsøker å være miljøbevisste. Vi har gått fra olje og over til flytende gass, vi skal

skifte ut alle gammeldagse lyspærer med ny teknologi. Så legger han til:

Steinull har en god egenskap som det er viktig å nevne: Alt avskjær kan brukes på nytt. Ingenting blir kastet.

Om de to FLT-erne savner noe? Det må eventuelt være at det blir lagt større vekt på forskning og utvikling i Moss og Trondheim

– Det skjer mye forskning i Rockwool-konsernet, men det skjer i Danmark hvor hovedkontoret ligger.

7

FLT-gruppe

Det er 16 FLT-medlemmer på Rockwool i Moss. Også på fabrikken i Trondheim har FLT medlemmer. Stian Roll og Øystein Olsen sitter begge i styret i avdeling 63 Moss.

– Er det noen aktivitet i avdeling 63? Det er spørsmålet som går til de to, henholdsvis sekretær og kasserer?

– Litt er det jo, men ikke mye, vi har styremøte annenhver måned. Vi gjennomfører jo årsmøte som vi skal og og har et skikkelig regnskap. Dessuten har vi penger i kassa.

– Men dere er jo blitt en del FLTere her på Rockwool i Moss?

– Ja, for en del år siden var vi bare 4-5 strykker. Nå er vi blitt 15 eller 16.

– Dere har et godt forhold til IndustriEnergi (IE) som organiserer operatørene på bedriften?

– Ja, det er helt greit. Nå vi IE ha oss tilbake, men det kommer ikke på tale, sier Roll med ettertrykk.

Tilbake til FLT.

– Det er ikke så enkelt i våre dager å få noen til å stille opp på dugnad, gjøre frivillig arbeid. Hadde det ikke vært en ide å slå sammen alle avdelingene i Østfold og eventuelt fått en deltidsansatt. Det kunne ha styrket FLT, påpeker Roll.

– Er det mange som benytter seg av tilbudet til Addisco om etter- og videreutdanning?

– Ikke her på fabrikken i Moss, men jeg veit at flere i Trondheim har tatt kurs, forteller Roll og Olsen.

Konsernet ROCKWOOL

Konsernet Rockwool er verdens ledende leverandør av produkter og løsninger basert på steinull. Konsernet er også blant verdens ledende isolasjonsprodusenter. Sammen med andre produkter til byggenæringen, som for eksempel himlingsprodukter og fasadeplater, blir det sikret at bygg blir energieffektive og brannsikre. Akustikken blir god og inneklimaet behagelig.

• Konsernet har over 11.000 medarbeidere og har hovedkontor utenfor København. Selskapet er notert på NASDAQ Copenhagen. Konsernet har sitt tyngdepunkt i Europa, men har også produksjon, salg og serviceytelser i Nord-Amerika og Asia.

• Et ROCKWOOL isolasjonsprodukt sparer i gjennomsnitt i hele levetiden 100 - 130 ganger den energi- og CO2-mengde som brukes i produksjonen av produktet.

• Isolering er en av de mest effektive måter å redusere CO2 -forbruket i boliger og i industrien. Installert ROCKWOOL steinull sparer pr. år på verdensplan alene 200 millioner tonn CO2 over sin totale levetid.

Vinghøg har blitt Nøtterøy kommunes største arbeids-giver. Bedriften ligger anonymt til ute på øya utenfor Tønsberg, omkranset av privatboliger. Et lite skilt viser vei. Men dette er faktisk landets tredje største forsvarsbedrift etter Kongsberg Gruppen og Nammo på Raufoss, med hele 155 ansatte. De både samarbei-der tett og konkurrerer med Kongsberg Gruppen og Nammo. Lokalt har bedriften fått stor betydning. Vinghøg kjøper årlig varer og tjenester for 150 – 200 millioner kroner, en stor del av dette kjøpes fra lokale leverandører, og har dermed en stor innflytelse på næringsvirksomheten på hele Nøtterøy.

Omstillingsprosess

Helt siden 1950 har Vinghøg vært en viktig leveran-dør til Forsvaret. Det dreier seg om avansert elektro-optisk design og produksjon og solid kompetanse i systems engineering, mekanisk design og konstruk-sjon, elektronikk og programvareutvikling. Høy kompetanse i alle ledd, fra produksjonen på gulvet til utviklingsavdelingen hvor det er flere med doktorgra-der, sørger for høyteknologisk og avansert produk-sjon.

Administrerende direktør Rune Johannessen fortel-ler at Vinghøg for tiden er nede i en bølgedal og også en omstillingssituasjon. I fjor ble avdelingen i Oslo lagt ned, i alt måtte da 40 personer gå, 30 i Oslo og 10 på Nøtterøy. Hele ledelsen er byttet ut det siste året. Forsvaret investerer mindre og det merker Nøtterøy-bedriften. De siste to årene har økonomien vært van-skelig, men likevel er CEO Johannessen optimist med tanke på framtida.

-Vinghøg skal vokse som bedrift, den sikker-hetspolitiske situasjonen vil nødvendigvis føre til større investeringer i forsvarsmateriell. Det finnes også flere «halvsivile» anvendelsesom-råder for vår teknologi, det gjelder både over-våknings – og sikkerhetssystemer. Dessuten nyter Vinghøg også godt av å være del av et stort fellesskap, Rheinmetall, og det betyr at vi får markeds – og salgshjelp fra vår eier som er en av de største forsvarsbedriftene i verden. Vi hadde stilt mye svakere som et frittstående selskap.

Store forsvarsprosjekter

Vinghøg er for tiden involvert i flere store forsvars-prosjekter. Det største er Kampvognprosjektet, i tett samarbeid med bl.a Kongsberg Gruppen. Vinghøg leverer her Vingtaqs Observasjonssystem og VingPos 81 mm Bombekaster fra høsten 2015, prosjektet be-tegnes som et prestisjeprosjekt med bruk av verdens-ledende teknologi. Det er ikke bare kampvognene som kommer til å ta i bruk Vinghøgs teknologi, utsty-ret skal også brukes til grenseovervåking.

Det andre store prosjektet er nasjonal tilpasning av ulike lastevogner til det norske og svenske forsvaret. Dette er en mangeårig stor kontrakt som Vinghøg har en viktig del av. I tillegg kommer et bærbart ildled-ningssystem, Forward Observation System, benyttes til observasjon dag og natt samt målbestemmelse og ildkorreksjon ved bruk av laser, GPS og avanserte sensorer og algoritmer for retningsbestemmelse. Vingmate er et ildledningssystem for tyngre våpen, systemet har blitt levert til seks nasjoner og har blitt brukt av norske styrker i Afghanistan. Remote Wea-pon Station er en fjernstyrt våpenstasjon som kan monteres på et utall av forskjellige plattformer og benyttes til små og medium kaliber våpen. Systemet ble opprinnelig utviklet av Vinghøg i samarbeid med det Norske Forsvaret, for så å bli industrialisert av Kongsberg Gruppen med Vinghøg som underleveren-

dør på viktige delsystemer. Med dette systemet kan operatøren sitte beskyttet inne i kjøretøyet og operere våpenet med stor nøyaktighet.

Rune Johannessen er vant til et kritisk søkelys på virksomheten på Nøtterøy. Han veit at det kan oppfat-tes som kontroversielt, det de driver med. Men han har svaret klart.

-Vi skal finne oss i kritikk, vi skal tåle å bli sett etter i kortene og folk må kunne stille spørsmål ved hva vi driver med. Vi har en solid etisk plattform og følger norsk lov hundre prosent. Vi må være transparent i alt vi gjør som forsvarsindustri.

FLT størst

En rekke fagforeninger er representert hos Vinghøg, den største er FLT med sine 16 medlemmer. Klub-bleder er utviklingsingeniør Roy Ryvænge (52) som har fagbrev i produksjonselektronikk og som jobber i R & D -avdelingen (Research and Development). Kollega Jan Erik Lilleengen (42) har vært ni år i Ving-høg, etter å ha jobbet i flere andre bedrifter i distrik-tet. Lilleengen har fagbrev i kjemiteknisk industri fra 2000.

- Jeg jobber med noe som heter goniometer, det betyr at jeg kontrollerer vinkler og grader på siktesystemer. Akkurat nå er det bare jeg som jobber med service og

Høyteknologi på sommerøyaTe

kst:

TER

JE H

AN

STE

EN

Foto

: T

ERJE

HA

NS

TEEN

/VIN

GH

ØG

Det startet i et uthus på Nøtterøy i 1950. Tyske feltkanoner ble bygget om til festningsartilleri for Forsvaret. Siden bygde våpensmeden Hans Lund Vinghøg bedriften stein for stein. I dag sysselsetter høyteknologibedriften Vinghøg 155 personer, eies av det tyske konsernet Rheinmetall og omsetter for omlag 400 millioner i året.

Thomas Tokouzpalidis har jobbet 25 år hos Vinghøg.

Anne Hagalund har 14 år bak seg hos Vinghøg.

Mariann Halvorsen har jobbet 12 år hos Vinghøg.

8

oppgradering av slike systemer. Jobben krever nøyaktighet, at man har tunga rett i munnen når man skrur og mye tål-modighet, for alt skal være veldig reint, fortel-ler Lilleengen som trives godt. - Det er hyggelige folk her, jeg har kort vei til jobben, arbeidsmil-jøet er godt og jeg føler at jeg har en sikker arbeidsplass og jeg har utviklingsmuligheter i jobben. Jens Olav Hage-bakken (30), med tek-nisk fagskole i elektro-nikk fra Horten og fag-brev i optronikk fra Vinghøgskolen (Vinghøg er landets eneste lærebe-drift for optronikere), har vært i bedriften siden 2008 og jobber med teknisk tilretteleg-ging av produksjon. - Det jeg jobber med er bindeleddet mellom utvikling og produksjon, ved at jeg ser på produk-sjonsoppsettet og gjennomføringen.

Børre Olsen (39) er produksjonstekniker, det samme er Tommy Plyhn (43), mens Anne Hagalund (59) og Mariann Halvorsen (56) har stillingstittel Elektro Optisk Montør. De to kvinnene har begge langfarts-tid hos Vinghøg, også de skryter av arbeidsmiljøet. En av de som har vært lengst hos Vinghøg er Thomas Tokouzpalidis (46), han har vært med i hele 25 år. Han er også en av dem med lengst fartstid i FLT, han ble medlem for rundt 15 år siden.

Mange nyinnmeldte

Flere av FLT-medlemmene fagbladet snakket med, ble medlemmer så seint som i fjor.

-Det skjedde i forbindelse med omstilling i bedriften, og da føltes det trygt å være med i FLT. Vi føler at forbundet tar godt vare på oss, og det er absolutt verdt medlemsavgiften, sier Tommy Plyhn. Klubbleder Roy Ryvænge sier at han har tro på at klubben kan vokse framover.

-De fleste som jobber hos Vinghøg er jo teknikere som holder på med avansert produksjon. På sikt ser jeg for meg at vi bli rundt 20 medlemmer.

-Hvordan er interessen for tilbudet gjennom Addisco?

-Flere hos oss har tatt studier via Addisco. Det er en veldig fin ordning, og jeg kunne selv tenke meg å ta noe, men det er ikke alltid tiden strekker til, sier Ry-vænge som er lidenskapelig opptatt av Harley Da-vidson motorsykler og som naturligvis skrur selv.

Jens Olav Hagebakken har imidlertid tatt skrittet og blitt deltidsstudent. -Jeg har tatt tre moduler i en-dringsledelse og produksjonsmetoder, nå skal jeg ta teknologiledelse. Etterpå tar jeg kanskje en bachelor. Jeg synes Addisco er en superfin ordning, jeg får muligheten til å kombinere studier med full jobb og familieliv. At det er kostnadsfritt, er et kjempepluss. Jeg er veldig motivert!

– Vinghøg skal vokse som bedrift, sier administrerende direktør Rune Johannessen. Klubbleder Roy Ryvænge har klart å få vervet flere nye medlemmer det siste året. Og flere skal de bli. Fra v. Jan Erik Lilleengen, Jens Olav Hagebakken, Børre Olsen og Tommy Plyhn.

9

10

Bygger tunnel og vei i Nord-Norge– Jeg har jobbet med å

bygge tunneler over hele Norge. Nå er jeg på

kontrollsida. Det er en stor fordel å ha vært med på bygging tidligere. Jeg veit hva som foregår og

hva jeg skal se etter, sier Frank Rune

Haldorsen i Statens vegvesen.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Stedet er Kirkenes, langt øst – som Istanbul – og ikke like langt nord – omtrent som Tromsø. Det er Europavei 105 som ut-bedres. Det er veien som fører fra E 6 og inn til russergrensa og Storskog. Forresten, veien går ikke bare fram til Russland, den fortsetter på russisk side helt til Svartehavet. Russerne driver også med å forbedre veien på sin side.

Haldorsen er ekspert på å bygge tunneler, men har altså skiftet side. Nå kontrollerer han at alt stemmer, at entreprenøren følger tegninger, at det blir brukt nok armering for å nevne noe.

– Det er viktig å ligge et skritt foran så du kan gi svar når du er ute og inspiserer, på-peker han.

11

12

Allsidig

Tunnelen på E 105 er altså ikke den før-ste han bygger. Han har jobbet med tunneler over hele Norge, fra sør til nord. Og denne tunnelen er blant de enkle.

– Fjellet her er hardt, og det gjør det lettere å bygge. Å bygge tunnel i Oslo er – for å nevne et eksempel – er mye verre på grunn av grunn-forholdene. Å få setningsskader på hus er som kjent ganske vanlig i Oslo-området.

– Hva er det som er vanskelig med å bygge tunnel?

– Det enkleste er boring og driving, altså lage selve hullet. Utfordringene kommer med et-terarbeidet, grøfting og legge på betong.

Tunnelen på E 105 er ikke blant de lengste, den er bare 682 meter.

– Men kravene til sikkerhet er de samme i korte og lange tunneler. Alle krav til sikkerhet må oppfylles, det gjelder telefoner, brannsluk-ningsutstyr og vifter i tunnelen som kan blåse ut røyken i tilfelle brann.

Som kjent, det koster å være kar. Det koster å bygge tunnel også.

– Prisen er rundt 130.000 kroner per meter.

Pluss moms, forteller Haldorsen. Det er langt dyrere enn å bygge vei ute i det fri. Dessuten er vedlikeholdskostnadene store. Eksos tærer på alle kabler inne i en tunnel og de må jevnlig etterses og skiftes ut.

FLT

Når han jobbet i det private næringslivet var Haldorsen medlem i Arbeidsmannforbundet. Med jobb i Statens vegvesen valgte han FLT.

– Hvorfor skiftet du side?

– På grunn av utfordringene med å være på kontrollsida. Lønna var det i hvert ikke, forteller han.

– Jeg har jobbet i Veivesenet i et og halvt år, og jeg trives.

Trives gjør han i det store og hele oppe i nord.

– Finnmark er jo et eldorado for å drive med friluftsliv, og det driver jeg med.

– Jakt og fiske?

– Ja, jeg fisker litt etter laks, men det har blitt mindre etter hvert. Jeg er oppover elven for å nyte naturen, ikke stå i timesvis med en fiske-stang. Men det blir elgjakt, det er jo blitt en god del elg her opp, det er nok til alle for å si det

sånn.

Politiker

– Du er aktiv i kommunepolitikken?

– Jeg står på lista til Arbeiderpartiet i Porsanger kommune, men et stykke ned på lista. Jeg deltar fordi jeg ønsker å bevare distriktene, hindre den sentraliseringa vi er vitne til. Alle kan jo ikke bo i store byer. Dessuten er Por-sanger vanstyrt i dag. De blå-blå har makta og for andre gang gjort Porsanger til en Robek-kommune. (Som en parantes: Robek er et re-gister over kommuner og fylkeskommuner som grunnet økonomisk ubalanse krever statlig godkjenning på lånopptak og investeringer som vil føre til langsiktige utgifter.)

Haldorsen og Ledelse og Teknikk er på vei mot russergrensa langs E 105.

– Politikerne i Oslo må slutte med hets og krigspropagandaen mot Russland. Russerne har ikke tenkt å ta Norge, det ville de i så fall ha gjort i 1945. Vi har et godt forhold til rus-serne her.

Så dukker grensestasjonen opp. Det er bare å snu og ta veien tilbake til Kirkenes og ønske Haldorsen lykke til videre.

FLT Statens vegvesen

FLT Statens vegvesen organiserer fleste arbeidsområdene i etaten og har i overkant av 800 medlemmer. FLT tilhører LO-familien og FLT Statens vegvesen er endel av LO Stat.

FLT Statens vegvesen er en landsomfattende forening i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT). Foreningen er organisert med eget landsstyre og styre for hver regionsavdeling.

FLT Statens vegvesen har partsrett i alle regioner i SVV. I tilegg er vi representert i styret i LO Stat og i Forbundsstyret i FLT

Historie:

Landsforeningen for Oppsynsmenn i Vegvesenet (LOV) var foreningens offisielle navn fra 1920 til 1933. På landsmøtet i Lillehammer i 1933 ble det vedtatt at navnet skulle endres til Norsk Vegoppsynsmannsforening (NVF). Ny navneendring ble vedtatt av landsmøtet på Geilo i 1979 til Norsk Vegteknisk Forening (NVF). NVF byttet navn til FLT Statens

vegvesen 1.1.2010

Dette ble en forening for oppsynsmenn i Statens vegvesen. Dette fordi flere mente at man burde stå samlet i en organisasjon i arbeidet med å bedre oppsynsmennenes arbeids- og lønnsvilkår.

I 1950 ble spørsmålet om å melde seg inn i LO tatt opp, og i 1952 meldte NVF seg inn i det nyetablerte forbundet Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer (NFATF). NFATF, som skiftet navn til Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) 1. juni 1995, har vært en god samarbeidspartner og støttespiller i et aktivt arbeid for våre medlemmer.

Etter som årene gikk ble oppsynsmenn omkodet til ingeniører, man valgte etterhvert å ta imot medlemmer fra andre yrkesgrupper, slik at vi nå organisere de fleste stillingsgrupper i SVV.

13

Statens vegvesen

Statens vegvesen er en norsk, statlig etat med ansvar for bygging og vedlikehold av riksveier og fylkesveier og tilsyn med kjøretøyer og trafikanter. Etaten består av Vegdirektoratet og 5 regioner. Statens vegvesen har 75 trafikkstasjoner (tidligere kalt biltilsynet.). Biltilsynet ble slått sammen med Statens vegvesen i 1995). Store utbyggingsprosjekter organiseres i egne enheter direkte underlagt regionene.

Etaten er underlagt Samferdselsdepartementet, men regionvegkontorene er underlagt fylkeskommunene i spørsmål om fylkesveier.

Produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen ble i 2003 skilt ut i det statlige aksjeselskapet Mesta.

14

Kliss,klass o

g3,14159

Realfagsavdelingen «pi-parken» åpnet for et år siden. Den legger altså vekt på realfag, ikke minst matematikk. Og vi snakker om barn i 4-5 årsalderen. Ikke uten grunn at mitenksomheten presser seg fram. Skal tellekantene be-gynne å gjelde allerede før barna når den ordinære skolen. Skal målehysteri aldr ta slutt?

Men; ingen grunn til å rope var-sko. Det er kliss og klass som møter ledelse og Teknikk i barne-hagen i Larvik. Barna holder på med å blande maisenna-mel med vann. Vannet er tilsatt litt grønn konditorfarge for å gjøre det hele litt mer visuelt.

Det er sju barn som leker og de roper kliss og klass.

– Og min er mer kliss enn din, sier en av de små.

Hva har så dette med realfag å gjøre? Vel, tema er mat, og hva maten inneholder og hva som skjer med den. For eksempel hvis du legger et egg i Coca-Cola. Eller sju prosent eddik. Du kan jo for-søke, barna i «pi-parken» veit sva-ret. (og det er at skallet på egget raskt forsvinner).

Det er Gunnbjørg Hauge som viser oss rundt i barnehagen og forkla-rer hva de holder på med:

– Barna er ikke her for å lære, vi driver ikke med læring. Men det vi formidler er at det gøy å lære noe. Vi forsøker å kurere matte-angst. Angst for matematikk er jo helt sjukt. Mye av det vi driver er mate-

matikk. Og vi vil ha fram gleden i dette. Ha det moro med tall.

ArenaGunnbjørg er utdannet førskolelæ-rer fra Alta. (Yrkestittelen er for-resten igjen barnehagelærer, og det heter igjen barnehage, ikke førskole, men det spiller ingen rolle).

– Det er fire barnehager som deler på «pi-parken». Barna er her i ni uker før de igjen er i sin «egentlige» barnehage. Den grup-pa som er her nå er 21 barn, men vi har hatt 27 barn her, forteller Gunnbjørg.

Og siden undertegnede har en fortid i barnehagefaget, kan jeg si følgende: Lokalene er store og flotte. Uteområdene også, forres-ten. For selv om dette er en real-fagsbarnehage må de små selv-sagt ut hver dag. Det er forresten mye relafag og matte i naturen, telle kongler for eksempel.

Og dessuten er bemanningen på «pi-huset» god. Det er nok voksne og nok utdannede voksne.

Tall– Mange syns

tall er vanskelig og farlig. Det er

det ikke, påpeker Gunnbjørg. Vi leker med tall, vi

bruker spill for at barna skal lære å telle, eller kuleramme. Alle burde ha en kuleramme. Og dessuten, er det noe bedre å la barna leke med sverd og late som om de er kap-tein Sabeltann enn å la dem leke med tall.

– Tallrommet er forresten veldig populært blant barna, påpeker Gunnbjørg.

– Dere har bare fått positive tilba-kemeldinger?

– Ja, fra foreldrene så. Men noen politikere lurte på om dette var en barnehage for eliten, at vi skulle dyrke fram enere. Det skal vi ikke, det er helt vanlige barn som går i iFokus-barnehagene.

– Men kommunen satser ikke på dette området, altså realfagsbar-nehage?

– Nei, de syns visst det er for dyrt, de skjønner ikke at det er snakk om en investering.

– Det er ikke mye leker i denne barnehagen?

Nei, det er ikke det i tradisjonell forstand. Vil barna leke med biler får de lage dem selv, bruke fantasien.

Så bærer det i naturen for hele hurven. For Gunnbjørg er sikker på at uteliv også er bra. Det er ingen som sitter inne og pugger på «pi-parken».

Så påpeker hun følgende: Lurer du eller andre på hva barna syns om opplegget: Spør dem da vel. Ikke minst gjelder dette politikere.

FLTSiden iFokus opprinnelig er en vekst- og attføringsbedrift har FLT også medlemmer i barnehagene iFokus driver. Blant dem Gunn-bjørg.

– Jeg er nestleder i avdeling 20 Larvik, forteller hun. Og fire andre fra iFokus er med i styret. Det gjel-der å holde seg aktiv. Og avdeling 20 er aktiv og dessverre har vi problemer: Denja skal legge ned her i Larvik og produksjonen flyt-tes til Elverum. Leder i avdeling 20, Bjørn Petersen, jobber på Denja.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: JAN LILLEHAMRE

15

Larvik er blitt realfagskommune. Og det gjelder helt ned på barnehagenivå. Avdelingen heter «pi-parken».

16

Større forskjeller på det europeiske arbeidsmarkedet

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Fremdeles finnes det 4 millioner færre jobber i EU-landene enn før finanskrisa, men antallet nye job-ber har vært i vekst mellom 2011 og 2014 – med totalt sett lavere arbeidsledighet som resultat.

Veksten i nye arbeidsplasser har imidlertid vært skjevt fordelt. Først og fremst har de fleste kommet i det øverste sjiktet (de 20 prosent best betalte arbeidstakerne), og mer moderat i det nederste. Med andre ord har antallet jobber med relativt sett høye eller lave lønnin-ger økt.

Den største økningen i arbeids-plasser finner vi innen sektorer som IKT, dataprogrammering og konsulent-virksomhet. Blant lavt betalte jobber er den største vek-sten å finne innen service.

Arbeidsmarkedet «hules ut»

Årsaken til at dette skaper en po-larisering – todeling – er at antallet jobber som er middels godt betalt (hverken de 20 prosent høyeste eller laveste betalte jobbene) har krympet.

Bransjen som har hatt størst ned-gang i antallet arbeidsplasser av slik art er bygg- og anleggsbran-sjen, som har skrumpet inn mellom 3,5 og 5 prosent hvert år mellom 2011 og 2014.

Industriproduksjon («manufac-turing») er den andre store bidrags-yteren til frafallet av mange slike arbeidsplasser. Her har næringen imidlertid helt på slutten av den målte perioden, fra 2013 til 2014, klart å snu fallet til svak vekst.

Ser man forbi det beregnede gjen-nomsnittet vil veksten i høylønte jobber for enkelte medlemsland være såpass dominerende målt mot veksten i lavtlønte stillinger at man kan snakke mer om en opp-gradering av arbeidsstyrken enn en splittelse.

For andre land vil det forholde seg tvert motsatt.

Flere på deltid eller «atypiske»

En annet vesentlig endring i denne perioden er at omfanget av «van-lige» arbeidskontrakter har blitt svekket. Deltidskontrakter har økt raskt på bekostning av heltidskon-trakter. Først fra 2013 begynte heltidskontraktene som smått å øke igjen.

Først og fremst er det blant de best betalte arbeidstakerne at veksten i «standard» heltidsarbeid kan spores. Men generelt er disse tradisjonelle båndene blitt svekket.

Også såkalt atypisk arbeid – tilkal-ling, frilansing eller andre løsere kontraktsforhold – har vært i vekst på EU-nivå.

Enkelte medlemsland bryter selv-sagt også her dette hovedmønste-ret, men den generelle trend i EU blir tydelig ved at de fire mest folke-rike EU-landene – Frankrike, Tysk-land, Italia og Storbritannia – er blant landene hvor atypiske ar-beidsformer brer raskest om seg.

Omfanget av midlertidige stillinger falt imidlertid noe på EU-nivå, men her er variasjonen svært stor mel-lom landene.

Jobber i EU med høye lønninger har økt siden

2011. Det samme har jobber med lave lønninger.

Men antallet jobber med «vanlig» lønn har krympet

i antall, oppsummerer Eurofound.

Ingeniørenes rolle i fremtidens NorgeEndring og omstilling

Tirsdag 13. oktober kl 1000 – 1600 • Hotel Royal Christiania, Oslo1000 Åpning ved LO-sekretær Are Tomasgard og

konferansier Liv Gulbrandsen

1010 En ny nærings- og industripolitikk

Visjoner for en ny nærings- og industripolitikk og behov for ingeniørkompetanse under omstilling.

Innledning ved Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet

Innledninger ved: Jan Bråten, sjeføkonom Statnett Nils Aadland, prosjektleder maritim vestlandsklynge Vegard Laukhammer, Chr. Michelsens research

Diskusjon ledet av Marte Gerhardsen, Tankesmien Agenda.

1200 Lunsj

1300 1899 sekunder om organisering av ingeniører før og nå Frank Aarebrot, professor i sammenlignende

politikk, UiB

1345 Bærekraftige byer Ingeniørenes betydning i bærekraftige byer

Industrikonsernet Siemens gir eksempler på teknologi som bidrar til å gjøre en by mer bærekraftig.

Hvordan planlegge byer for fremtidens klimaendringer? Petter Næss, professor Norges miljø- og

biovitenskapelige universitet

Prosjektet «Fremtidens byer – hva nå?» Øyvind Aarvig, prosjektleder Kommunal- og

moderniseringsdepartementet

1445 Pause

Grønne tak Bent Christian Braskerud, sjefsingeniør Oslo VAV

Fra kloakk til drivstoff Oddvar Torsnes, Interkommunalt vann, avløp og

renovasjon

Et fossilfritt kollektivtilbud i Oslo 2020 Frode Hvattum, markedssjef Ruter

1545 Oppsummering og avslutning.

Utvikling. Trygghet. Styrke

Alle er velkomne, konferansen er gratis. Påmelding gjøres på www.loingenior.no

18

380 000 nordmenn frykter de mister

jobben16 prosent av norske arbeidstakere er redde

for enten å bli permittert eller miste jobben de nærmeste åra. Det viser helt ferske tall, som ble presentert på årets Fafo-konferanse.

n betydelig andel av norske sysselsatte ser mørkt på arbeidsforholdene sine den nærmeste tiden. Tallene er hentet inn av Respons Analyse på oppdrag for Fafo og ble presentert på Fafokonferansen 21. august.

Totalt nærer 16 prosent av arbeidstakerne en slik frykt. Nærmere bestemt oppgir:

• 3 prosent av norske arbeidstakere at de vil bli permittert det kommende året.

• 7 prosent at de blir sagt opp.

• 6 prosent at de kan bli både permittert og sagt opp.

Disse engstelsene er ikke forbeholdt ansatte i privat sektor. I offentlig sektor svarer 11 prosent av de ansatte at de er redde for at de vil bli oppsagt i løpet av en treårsperiode.

Oljeangsten

Undersøkelsen ble utført i en tid hvor mange setter spørsmålstegn ved oljebransjens videre skjebne som sentral motor for norsk næringsliv og statsfinanser.

Selv om krisene som har rammet Europa og verden for øvrig så langt har fart relativt mildt med Norge kan altså dette endre seg, ifølge Fafo-leder Tone Fløtten.

– Med de kraftige fallene i oljeprisen er det kanskje god grunn til å forvente at vi nå skal få vår krise. Ledigheten stiger i hele landet og den stiger ekstra raskt i Rogaland. Ungdomsledigheten øker også. Mens den var under 8 prosent første kvartal i fjor, har den steget til over 11 prosent andre kvartal i år. I tillegg står en del unge som helt utenfor både arbeidsliv og utdanning, sa hun.

På bakgrunn av denne utviklingen er det kanskje ikke så rart at 16 prosent av norske arbeidstakere er redde for å miste jobben sin eller å bli permittert, poengterte Fafo-lederen.

– Spørsmålet er hva som er den gode politikken og de virkningsfulle tiltakene for å sikre høy sysselsetting og et godt arbeidsliv for alle. Norge trenger en vekststrategi og en arbeidslivspolitikk

som ikke medfører at flere blir stående utenfor arbeidslivet og som ikke medfører at det blir større forskjeller i arbeidslivet.

Dårligere kår eller sikret velstand?

Innledningen satte tonen for det som var tema for Fafokonferansen 2015: «permanent ledighet».

Her tok forskere, politikere og representanter for relevante organisasjoner for seg de mange bekymringsmeldingene som reises for ulike deler av norsk og globalt arbeidsliv.

For Norges del er det store veivalget som følgende, slik Fløtten og Fafo-forskningssjef Sissel Trygstad oppsummerte det i sin innledning:

Må norske bedrifter og arbeidstakere akseptere et mer delt arbeidsmarked, større forskjeller i lønninger og arbeidsvilkår, mindre faste ansettelser og dårligere velferdsordninger for at bedriftene skal kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen og den norske økonomien skal sikres.

Eller finnes det (fortsatt) en alternativ vei, der vekst og velstand kan kombineres med gode arbeidsvilkår og stor grad av likhet?

Har vi lykkes så langt?

Fafo-duoen trakk lengre historiske linjer for å vise at mange av spørsmålene og dilemmaene som nå reises heller ikke er helt nye. De siste 20–30 årene har Norge opplevd en rekke perioder hvor den norske arbeidslivsmodellen har blitt utfordret. Jappetid, «Generasjon X», finanskrisa, og nyliberalisme er merkelapper som gjerne benyttes for noen av disse.

Her kan man både finne tegn på at den norske modellen har kommet seg relativt helskinnet igjennom, ifølge Fløtten og Trygstads innledning. Det er både gode og dårlige tegn.

Gode tegn:

• Fortsatt en relativt høy organisasjonsgrad og oppslutning om velferdsstat, skatteregime og fellesløsninger.

• Ifølge flere rapporter har heller ikke arbeidslivet blitt påtagelig brutalisert.

• Andelen deltidsansatte og midlertidige er relativt stabil.

• Norge har gjennomgående hatt høyere sysselsetting og mindre ledighet enn resten av Europa.

• Norske arbeidstakere (og bedrifter) har også vært gode på omstilling

• Vi har fremdeles en sjenerøs og omfattende velferdsstat

• Ulikheten er mindre i Norge enn i de fleste andre land

Dårlige tegn:

• Organisasjonsgraden har sunket, og er lavest i bransjer der det kollektive arbeidslivet trenges mest, som i privat servicesektor

• Inntektsforskjellene har økt

• Enkelte lommer i arbeidslivet har arbeidsvilkår som kan karakteriseres som brutale. Der presset er stort og sikkerheten liten og basale arbeidstakerrettigheter som arbeidsavtale, jobbsikkerhet og human behandling ikke er noen selvfølge.

• Nylig kom det en EU-rapport som konkluderte med større forskjeller i det europeiske arbeidsmarkedet. De typiske middelklasseyrkene krymper. Tilsvarende endringer ser vi foreløpig ikke i Norge.

E

19

20

Inn i sin tid

rbeidermuseets utstilling «Svenskene kom-mer» fokuserer på forholdet mellom «partysven-sker» og norsk hovmod overfor svensker som tar og har tatt jobb i Norge.

Innvandring fra Sverige har satt tydelige fotav-trykk i norsk arbeidslivs-historie.

Lokalpolitikerne hadde lite å tilføre. Venstre og SP gikk inn for minstelønn, uten å bry seg om miserable erfaringer i andre land. Høyre invi-terte svenskene til valgparty med gratis mat og drikke, men ikke boller og brus på Høyres hus. Rødts kandidat summerte opp hvordan arbeids-søkere utenfra hadde blitt mottatt i Norge. Strømmen kunne snu. Da må unge nordmenn utenlands for å søke tjeneste, kanskje i Russ-land?

LO - en kulturbærer

Trine Lise Sundnes, leder i Handel og kontor, var også på plass. For seks år siden var Sundnes en av pådriverene for å etablere et arbeidermu-seum ved Akerselva. En faglig kulturmønstring på restaurant Månefisken ved Beyerbrua, i Hjula veveris tidligere lokaler, fikk prosessen i gang. Ideen om et arbeidermuseum ble lansert ti år tidligere, under feiringen av LOs 100-års jubi-leum i 1999.

- Politikerne mente at fagbevegelse hadde fått sitt museum med industriarbeider-museet på Vemork, Rjukan. I LO i Oslo hadde vi ikke tenkt å finne oss i det, forteller hun.

Som hun sa på mønstringen dengang: LO er også en kulturbærer som har bidratt betydelig til at det ble industriarbeider- og kraftmuseum på Vemork i Rjukan, og at gruvearbeidermiljøene på Røros og i Sulitjelma ble tatt vare på. LO etablerte Arbeiderbevegelsens Arkiv (ArbArk) allerede i 1908.

– Nå har fått et Arbeidermuseum ved Akerselva også. Jeg skulle gjerne se at det ekspanderte. I sommer hadde jeg gjester som gjerne ville opp-leve det beste av Oslo. De skulle selvfølgelig gå

langs Akerselva. Jeg sa de måtte besøke Arbei-dermuseet. Fantes det et arbeidermuseum i Oslo, ved Akerselva? Nei, det hadde de aldri hørt om.

De har det nå.

Kvinner fikk jobb

Fra 1850 av kom det teglverk, veverier og verk-steder og myldrende virksomhet langs Akers-elva. Hit kom også arbeidssøkende svensker i fleng. Norske byborgere hadde lenge importert barnepiker fra Sørlandet og hushjelper fra Sve-rige. Nå fikk jentene jobb i industrien, arbeids-kamerater og lønningspose. Veveriene var vik-tige fabrikker i tidlig industrialder. Mennene krevde bedre betalt, og arbeidsgiverne vil alltid ha den billigst mulige arbeidskrafta.

Norge hentet hjelp til industrialiseringen utenfra. Borgerne sendte sønner til ingeniørutdanning i sentrale byer i Europa, og hentet inn mestere i mange fag, fagarbeidere og ufaglærte arbeidere av begge kjønn.

På Sagene var en av fem kvinner i nabolaget – 18 prosent – fra Sverige. Svenskene som kom til Norge i andre halvdel av 1800-tallet tok med arbeidsefaring som skomakere, spinnere og ve-vere, snekkere, steinhoggere og anleggsarbei-dere.

Jernbane, veier, kraft

Fabrikkene langs Akerselva var selve driverket i den industrielle revolusjonen i Norge. Kraftverk og -nett, utbygging av jernbane og moderne hovedveier ble bygget der det lå vandreveier før.

I Jan Guillous romansyklus om tre ingeniørbrø-dre fra Vestlandet beskriver han tida etter den første industrialiseringsbølgen langs Akerselva. Beskrivelse av kunnskapsutvikling og samarbei-det mellom storebror Lauritz og rallarbasen Jo-han Svenske om byggingen av Bergensbanen over Hardangervidda og fjellheimen gir et fint

bilde av utviklingen som skjedde etter at indus-trien fant fotfeste langs Akerselva.

Strømmene snur

Det er ingen nyhet at «lykkejegere» og flyktnin-ger beveget seg over Kjølen, begge veier. Indus-trivekst-perioden langs Akerselva ble fulgt av krakk på Oslo børs i 1899, og desperat bolig-mangel i årene etter. Boligbyggingen stoppet opp.

I 1905 ble unionen med Sverige oppløst på frede-lig vis, etter en spent periode mellom de to lan-dene.

I disse årene snur flyttestrømmene.

SSB sammenliknet flytting mellom Norge og Sverige til 100-årsjubileet for unionsoppløsnin-gen. For første gang siden 1850 er det i 1903 flere nordmenn som flytter til Sverige enn vice versa.

I årene før unionsoppløsningen i 1905 førte fa-ren for krig mellom Norge og Sverige til at man-

A

Høsten var som klarest, valgkampen i innspurten. Lokalpolitikerne slapp til i Arbeidermuseet ved Akerselva. Her var også en forbundsleder i LO.

21

ge svenske innflyttere ikke bare søkte arbeid, men også var politiske flyktninger. De fryktet å bli innkalt og havne ved fronten i en mobilise-ring til krig mellom Sverige og Norge.

Etter 1905 flyttet mange svensker tilbake til Sverige, og tok med sin norske familie.

På 1930-tallet kommer mange arbeidsløse nord-menn til naboområdene over Kjølen, og Stock-holm. Statistisk betød det kanskje ikke så mye, men mange flykter til Sverige under den tyske okkupasjonen i 1940-45. Etter krigen er det fort-satt Stockholm, og i tillegg Gøteborg, Bohuslän og Värmland, nordmenn flyttet til.

Fra Tivoli til «partysvensk»

Er «svenskeplagen» større nå enn før? Nå som før er språk og kultur er i slekt. Bedre kommuni-kasjon fører til at flere reiser mye.

«Partysvensker» var selvfølgelig et ukjent ord i andre halvdel av 1800-tallet, og fram til Jaa9 og OnklPs raplåt i 2011. Også de første svenske arbeidssøkerne fikk – like urettferdig – rykte for å være festglade og harde på flaska. Lettlivede fabrikkjenter og mange fristelser på og rundt Tivoli i Oslo, der Rådhuset nå ligger, ga sven-skene et rykte.

De siste årene har dette ryktet på nytt dukket opp i flere medier. I tags og graffiti – «skriften på veggen» ble «Partysvensker - go home» kon-tant besvart på motstående vegg med «Par-tysvensker - go hard» (hold ut).

Samtidig har svensker et godt rykte i arbeidsli-vet, som hardt arbeidende, hyggelige og hjelp-somme.

Fra fabrikk til palassTuren ender ved Akerselvas utløp i fjorden, der Køla-Paulsen lagret kull og Nyland Mekaniske Verksted bygget skip i hine hårde. Nå er den nye nasjonaloperaen bygget på vestbredden av elva, og det nye Munchmuseet planlagt ved Køla-

Paulsens brygge på motsatt elvebredd.

Arbeidermuseet i den gamle Apotekergården ligger der veverskene gikk over Beyerbrua og meldte seg på jobb grytidlig hver arbeidsdag for fire-fem generasjoner siden. Til «Svenskene kommer»-utstillingen har museets egne histori-kere også brukt materiale fra Daniel Bratteteigs masteroppgave om arbeiderbevegelsens historie og Ida Tolgensbakks doktorgradsavhandling om hvordan unge, svenske innvandrere opplever Oslo. Idéen til utstillingen kom fra LO i Oslo, og ble utviklet i samarbeid, bl.a. med lokale histo-rielag.

Etterhvert finnes mange glass- og betong para-debygg langs nedre del av Akerselva. Opp mot disse paradebyggene er Arbeidermuseet en av-deling i Oslo bymuseum, beskjedent. Mulighe-tene for vekst, ikke minst via digital formidling, er store.

Det egentlige museet er den åtte kilometer lange vandringen langs industriens og arbeiderklas-sens første tid

Tekst: ØYSTEIN HAGEN Foto: TOR BERGLIE

22

Motivasjonssamling for Addisco-studenter

Tekstog foto: TOR BERGLIE

– Det er ikke til å komme fra at enkelte sliter med å henge med på studiene og å få levert inn opp- gavene i tide. Vi følte vi måtte «pushe» litt nå på forsommeren, sier Per Hegli som var en av innle-derne på seminaret.

Forbundsleder Jonny Simmenes orienterte om utviklingen i FLT, mens universitetslektor Gunnar Wettergren orienterte om nyheter og endringer i kursopplegget ved Stockholm universitet.

Rosinen i pølsa var imidlertid Olav Schewe som blir karakerisert som «superstudent». Han holdt et to timer langt foredrag om studieteknikk. Uten ett dødpunkt – uten pause – la han frem sin måte å skaffe seg utdanning på.

Schewe kom inn på et studie ved Oxford University som han visste kom til å bli beinhardt. Han havnet blant de 6 prosent beste av en million søkere fra hele verden. Det første han gjorde var å kjøpe all verdens bøker om studieteknikk. Til nå har han lest 40 av dem. Etterhvert tok han ut det beste fra hver enkelt og laget sin egen bok med tittelen: «Super-student. Lær mer effektivt, få bedre karakterer»

Samtlige av oss som var på samlingen fikk et ek-semplar. Det er verdt å bruke tid på å lese denne. Da kan du nemlig spare mye tid på studiene dine.

Her er et kort utdrag fra forordet:

«Jeg er ikke spesielt begavet.» (Jeg vil påstå at det er å begynne med en løgn) «Blir jeg introdusert for tre personer på en fest, har jeg glemt navnet på den første før den siste har presentert seg. På barne-skolen lå jeg rundt gjennomsnittet. Men for ti år siden skjedde det noe. På ungdomsskolen var jeg plutselig sammen med en gruppe som var opptatt av å gjøre det bra. Samtidig ble jeg introdusert for studieteknikk. Jeg begynte å jobbe målrettet med hvordan jeg kunne forbe-dre mine egne karakterer og har siden den gang aldri mistet interessen for hvordan man kan lære mer effektivt og få bedre resultater. Min erfaring viste meg at det er fullt mulig å bli bedre på å studere.»

Utover kvelden på idylliske Sørmarka var det sam-ling i gapahuken med grilling og sosialt samvær. Studentene har hatt såpass mange samlinger at de etterhvert er blitt godt kjent med hverandre.

Vi hadde laget en quiz som ble vunnet av alle, siden juks for en gangs skyld var tillatt.

Alle hadde vi fornemmelsen av at samlingen var vellykket, så nå gjenstår det bare å se. Eller som Olav Schewe skriver: «Studieteknikker erstatter desverre ikke innsats, men sørger iallfall for at du får maksimalt ut av tiden du bruker.»

Påmelding til per.hegli@flt.no

Addisco har gleden av å invitere deg til motivasjonssamling

for studenter ved Master in Project Management.

Samlingen blir arrangert fra fredag 19. juni kl 1400 til lørdag 20. juni.

Vi skal være på Sørmarka kurs- og konferansesenter (http://www.sormarka.no).

PROGRAM

Velkommen v/Nina Henriksen Addisco 1400 – 1415

Videokonferanse – MPM, høsten 2015, nyheter og endringer v/Gunnar Wettergren Stockholm Universitet 1415 - 1515

Hvordan lære mer effektivt* v/Olav Schewe 1530 - 1800

Nytt fra FLT v/Forbundsleder FLT Jonny Simmenes 1815 – 1845

Oppsummering v/Nina Henriksen Addisco 1845 – 1900

Middag og sosial aktivitet 1930 – 2300

Frokost og utsjekk 0900 – 1100

Bussavgang hjemreise 1130

* Hva kan vi gjøre for å forstå ting raskere og huske bedre? Hvordan kan vi bli mer motiverte og utnytte tiden bedre? Hva kan vi gjøre for

å maksimere sjansene for en god karakter på eksamen og på innleveringsoppgaver?

Dette er ting som Olav Schewe har vært opptatt av i over 10 år og som han vil dele med oss. Olav er en av Norges fremste eksperter på

studieteknikk og forfatter av boka «Superstudent – lær mer effektivt, få bedre karakterer». Selv beskriver han seg som en gjennomsnittlig smart

person som ved hjelp av studieteknikk klarte å gå ut med et av de beste vitnemålene fra prestisjeskolen University of Oxford. Olav har holdt en

rekke kurs og foredrag i smart læring og har også vært blogger for Dagens Næringsliv.

tor@

glog.

no

Styr mot en som i Addisco!

Med Per Hegli og Nina Henriksen i spissen la Addisco opp til «Motvasjonssamling på Sørmarka».

18 av studentene som tar sin MBA ved Stockholm universitet kom fra fjern og nær for å delta. Det ble en fin helg med et tett og interessant program.

23

Sett SMARTE mål: Spesifikke. Målbare, Ambesiøse, Realistiske, Tidsavgrensende, Engasjerende– Olav Schewe

T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N

Velkommen til TillitsvalgtseksjonenTillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no

24

Gratis kurs for FLT-medlemmer

Påmeldingsfrister for kurs med oppstart høsten

2015 og i januar/februar 2016:

1. november 2015: European Work Councils (oppstart 12. januar 2015)

2. november 2015: Arbeidsmiljøskolen Trinn 1 (oppstart 24. januar 2016)

15. november 2015: Arbeidsrett – Rettskilder (oppstart 10. januar 2016)

22. november 2015: LO-skolens modul Læring (oppstart 26. januar 2016)

29. november 2015: LO-skolens modul Solidaritet (oppstart 8. februar 2016)

Med forbehold om endringer.

Mer informasjon og påmelding: www.aof.no/toppskolering

FLT-medlemmer som får plass på Toppskoleringskurs, kan søke forbundet om dekning av tapt arbeidsfortjeneste i sin helhet.

European Work Councils

(fra AOFs nettsider om Toppskolering)

Er du EWC-representant i bedriften din, har du sannsynligvis behov for å møte andre som har den samme rollen som du for å utveksle erfaringer og utvikle din kompe- tanse. Og siden internasjonal kommunikasjon er hele poenget med en EWC, er det også viktig å ha en arena hvor du kan praktisere engelsk i trygge rammer. På AOFs EWC kurs får du muligheten til å dekke disse behovene. Temaene er kultur, praktisering av direktivet og global økonomi. Arbeidsspråket er engelsk.

Kursvarighet: 12.-14. januar 2016. Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Arbeidsmiljøskolen Trinn 1

Arbeidsmiljøskolen er et tilbud om videreskolering for hovedverneombud, verne- ombud, tillitsvalgte eller andre som arbeider med verne- og miljøspørsmål.

Skoleringen består av to trinn.

Trinn 1 tar deg videre fra grunnopplæ-ringen, du møter mange spennende meddeltakere og du får bl.a. mulighet til å ”bryne deg” på problemløsning.

AOFs Toppskolering Veiledning til medlemmer når andre er i konflikt

I lønnsoppgjørene kan vi få situasjoner som gjør at du som medlem av FLT blir permittert som følge av konflikter i andre avtaleområder. Nedenfor har vi forsøkt å gi en orientering om situasjonen som kan oppstå og hvordan du skal forholde deg.

1. Årsak og varsel om permittering

A. Deler av bedriften er rammet av konflikt. Dette gjør at andre i bedriften ikke kan sysselsettes på rasjonell måte.

B. Konflikt i annen bedrift kan for eksempel føre til at råstofftilgangen stopper og bedriften må innskrenke eller

stoppe virksomheten. Kapittel VIII i Hovedavtalen regulerer hvordan dette skal håndteres.

Vi understreker at før varsel blir gitt skal det konfereres med de tillitsvalgte. Årsaken til permittering skal komme

klart fram. Permittering gitt under henvisning til punkt A skal ha 14 dagers varsel, mens permittering etter punkt

B ikke har noen frist, men det er en forutsetning at varsel blir gitt så tidlig som mulig. De lokale tillitsvalgte skal

forhandle seg fram til rimelige varslingsfrister.

2. Permittering - NAVNår permittering foreligger, har du plikt til å melde deg på arbeidskontoret for registrering og utfylling

av søknad om dagpenger. Dagpenger utbetales fra tidligst den dagen du søker om stønad. Du kan

altså ikke få etterbetalt dagpenger for en periode du har gått arbeidsledig, men ikke søkt om

dagpenger.

Vanligvis utbetales det ikke dagpenger de tre første dagene etter man har meldt seg ved

arbeidsformidlingen som reel arbeidssøker. Husk å ta med lønns- og trekkoppgave for siste år, samt

skriftlig bekreftelse på årsaken til permittering. Du har plikt til å ta eventuelt arbeid som

arbeidskontoret måtte tilvise i permitteringstiden.

3. Kan noen nektes dagpenger?Lov om folketrygd har bestemmelser som gir anledning til å avslå dagpenger under bestemte forhold.

Bl.a. tapes retten når den permitterte er ansatt i konfliktrammet bedrift

og «det må antas at hans lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfallet av tvisten». Dette er i

høyeste grad et vurderingsspørsmål. Praksis varierer fra fylke til fylke.

4. Avslag - Anke - Frist

Får du avslag på søknaden om dagpenger, kan du anke denne til fylkesarbeidskontoret, direktoratet

eller i siste instans Trygderetten. Arbeidskontoret plikter å informere

deg om ankemuligheter, samt være behjelpelig med utfylling av skjemaer. Ankefristen er i alle tilfelle

seks uker regnet fra den dagen du har mottatt melding om vedtaket.

Selv om du har fått avslag på søknaden om dagpenger, skal du fortsatt melde seg hos arbeidsformidlingen på

vanlig måte så lenge du er arbeidsledig og anken ikke er endelig avgjort. Blir anken imøtekommet, utbetales

dagpenger bare for den tiden kontakten med arbeidsformidlingen har vært opprettholdt.

5. Kontakten med avdelingen/tillitsvalgte

Ved avslag på søknaden om dagpenger må du ta med avslaget og ta kontakt med de tillitsvalgte/

avdelingen, som vil gi deg nærmere informasjon om hvordan dette ordnes praktisk.

25

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen.

Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder.

Kjetil Holm Klavenes – kommunikasjonsrådgiver

Tormund Hansen Skinnarmo – kommunikasjonsrådgiver

Mathias Ytterdahl – kommunikasjonsrådgiver

Frode Janborg – utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen

Elisabeth M. Mogård – rådgiver i organisasjonavdelingen

Marius Træland – jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen

Tone P. Eriksen – avdelingsleder medlemsservice

Rebecca Heggbrenna Florholmen – avdelingsleder økonomi-avdelingen

Ret

t på

tråd

en –

Anbefalt nettside: www.tankesmienagenda.noTankesmien Agenda er en partipolitisk uavhengig tankesmie som bidrar til samfunnsanalyse og

politikkutvikling for det moderne sentrum-venstre.

På nettsidene deres får du informasjon om arran-

gementer og debatter du kan delta på, lese innlegg

og notater om aktuelle politiske tema og diskutere

aktuelle saker med andre i kommentarfeltet.

Torstein Engevik, 53 år

Verv i FLT: Leder i bedriftsklubb Aker Solutions MMO, fellestil-litsvalgt i Aker ASA, styremedlem avdeling 22.

Hvorfor ble du medlem av FLT? Det var det riktige forbundet for meg med tanke på arbeidets art. For meg er det også viktig at forbundet og hovedorganisasjonen har en grunnleggende ideologi som forklarer og driver fram det arbeidet vi står oppe i.

Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Ut fra et ønske om å bidra. Har du lært noe som tillitsvalgt? Ja, har lært om samspillet ledelse-ansatte, organisasjonskunnskap, lover og avtaler, og om utfordringene i arbeidslivet i nedgangstider. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Fungerende bedriftsgrupper, inkludere flest mulig, være synlig. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Å få stoppet Norges amatørmessige flørt med TISA/TTIP da en eneste signatur her fra noe i nærheten av en minister vil undergrave grunnloven og den norske modellen umiddelbart og det vil være irreversibelt. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Hyppige «fremvisninger» på stand i bedriftene og også å utnytte de mulighetene som de store infoskjermene der vi i FLT representerer på i mange bedrifter. Logoen og medlemstilbudet vil da etter hvert bli kjent. Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor? Det er viktig å beholde stillingsvernet og ordnet arbeidstid i en tid hvor arbeids-miljøloven har blitt svekket og arbeidslivet brutaliseres. Hva liker du å gjøre i fritiden? Jeg liker å reise men helst i gode tider med sterk krone. Så akkurat nå er det båt og hytte.

Av Kjetil Holm Klavenes

Kurs og konferanser, høsten 2015FLT mottok før sommeren 33 søk-

nader for opplæringstiltak høsten

2015. Alle søknader er behandlet,

og avdelinger er tilskrevet om ved-

tak eller status i saksbehandlingen.

Godkjente kurs og konferanser

finnes i aktivitetskalenderen på

www.flt.no.

På www.flt.no under ”Tillitsvalgt”

og ”Kurs- og konferansevirksom-

het” kan avdelingene finne mer

informasjon og nødvendige

skjemaer for den lokale skolerings-

virksomheten.

Vi ønsker alle arrangøravdelinger

lykke til med planlegging og

gjennomføring!

FLTs Arbeidstidskonferanse 2015Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo 16. - 17. november

– en tid f� alt...

FLTs Arbeidstidskonferanse 2015Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo 16. - 17. november

– en tid f� alt...

Tirsdag 17. november vil FLT arrangere en Arbeidstidskonferanse. Dagen før vil vi invitere til middag og et kort

kveldsprogram. Vårt mål med konferansen er å sette tilgjengelighetsteknologi, det grenseløse arbeidslivet og hvor-

dan fremtidens teknologi vil påvirke det fremtidige arbeidslivet på dagsorden. Sett gjerne av datoen. Invitasjon vil

legges ut på hjemmesidene.

26

Om endringene er så vesentlig at stillingens grunnpreg forandres vil dette være en endringsoppsigelse. Formelt er en endringsoppsigelse en oppsigelse av en arbeidsavtale med tilbud om en ny.

Endringsoppsigelse?Ikke alle endringer av arbeidsforholdet vil være endringsoppsigelser. Ar-beidsgiver har rett til å gjøre visse endringer på bakgrunn av styringsretten. Små endringer som ikke endrer grunnpreget i stillingen må arbeidstaker derfor godta. Eksempelvis vil arbeidsgiver ofte kunne pålegge arbeidstaker å bruke et nytt it-system i bedriften. Slike små endringer vil sjeldent medføre at stillingens grunnpreg endres. Motsatt hvor en funksjonær blir satt til å gjøre operatørop-pgaver i bedriften. Arbeidet vil her ofte være endret i en slik grad at stillingens grunnpreg vil være borte. Endringene vil da kunne utgjøre en endringsopp-sigelse.

Når en skal vurdere om endringene utgjør en endringsoppsigelse er det naturlig å ta utgangspunkt i arbeidsavtalen. Om det står i arbeidsavtalen at arbeidssted er Bergen vil avtalen hindre arbeidsgiver å flytte arbeidstaker til Oslo.

Andre ganger kan dette skillet være mer uklart. En tittel som «arbeidsleder» vil naturlig avgrense mot visse oppgaver. Men hvor skillet går vil ofte være van-skelig å fastslå. Ved vurderingen av hvor store arbeidsgivers begrensning er vil også andre forhold være av betydning. Stillingsinstruks, omstendighetene rundt ansettelsen, hva som er vanlig i bransjen/stillingen vil være av betydning. Om det står i stillingsutlysningen til en stilling at stillingen vil ikke innebære reisevirksomhet vil arbeidsgiver som utgangspunkt ikke pålegge arbeidstaker slik reise.

SaksgangSom nevnt er endringsoppsigelser formelt oppsigelse av en arbeidsavtale med tilbud om en ny. Derfor må arbeidsmiljølovens regler om oppsigelse følges. Ar-beidstaker skal innkalles til et drøftelsesmøte før beslutning om oppsigelse tas. Arbeidstaker skal motta en skriftlig oppsigelse. I oppsigelsen skal arbeidstaker varsles om at arbeidstaker kan kreve forhandlingsmøte. Arbeidstaker har her anledning til å få prøvd om endringsoppsigelsen er saklig. Først etter denne prosessen er gjennomført og oppsigelsestiden er utløpt kan arbeidsgiver iverk-sette endringene.

Veien videreOm en pålegges vesentlige endringer vil en måtte vurdere om endringene ligger innenfor styringsretten eller om dette er å regne som en endringsoppsigelse. Om endringene er å regne som en endringsoppsigelse kan en kreve forhan-dlinger med arbeidsgiver. Som nevnt skal en da motta en skriftlig oppsigelse fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan ikke gjennomføre endringen før etter utløpet av oppsigelsestiden.

F R A A R B E I D S L I V S AV D E L I N G E N

Endringsoppsigelser Av Marius Træland Rådgiver/jurist

Arbeidsavtalen er grunnlaget i arbeidsforholdet. Stillingstittel- og instruks setter grenser for hvilke oppgaver arbeidstaker kan pålegges. Om arbeidsgiver ønsker å gjøre vesentlige endringer i arbeidsforholdet vil dette ofte være en endringsoppsigelse.

27

Kurses som aldri førÅrlig er det rundt 1000 deltakere som deltar på kurs og konferanser i regi av FLT. Og det er ingen ting som tyder på at forbundets medlemmer begynner å bli mettet på opplæring og skolering, bare i helgen er over 100 personer på SuperKursHelg på Sørmarka.

For FLT er det et mål å være det forbundet som satser mest på etter- og videreutdanning. Dette skjer både gjennom vårt utdanningsselskap Addisco, og ulike kurs og konferanser som initieres av lokale tillitsvalgte og forbundet sentralt. Hensikten er uansett det samme; FLT sine medlemmer skal ha muligheten til å utvikle seg, og få kompetan-se som bidrar til karriereutvikling og et sikrere arbeidsliv.

Siste helgen i august ble det i igjen arrangert SuperKursHelg (SKH), noe som innebærer at over 100 FLTere bruker helgen på Sørmarka for å delta på kurs. Det arrangeres fire kurs parallelt, i tillegg til at det er lagt opp til sosialt samvær på kveldene. Før-ste SKH ble arrangert for seks år siden. Helgens arrangement er det tiende i rekken og både antall kurs og deltakere har økt siden den gang.

Førnøyd med tilbudet

Jørn Kroksvik har vært medlem i FLT i fem år, og har i løpet av den tiden deltatt på flere ulike kurs i forbundet, i tillegg til å ha tatt 30 studiepoeng på Høyskolen i Bergen i regi av Addisco.

– Forbundets tilbud om kurs og etterutdanning er meget bra. I tillegg til å delta på SuperKurs-Helg og andre kurs, begynner jeg også på mitt tredje Addisco-

kurs denne høsten. Jeg vil oppfordre alle medlemmer om å benytte seg av tilbudet. Spesielt nye medlemmer tror jeg kan ha nytte av kurs for å lære blant an-net mer om tillitsmann ordningen, sier Krosvik.

Det er ikke bare forbundets egne kurs som er etterspurte. Øyvind Hvidsten som har ansvar for medlem og tillitsvalgt sko-lering i AOF var på plass under SKH og forteller om engasjerte og godt opplyste medlemmer.

- Vi merker en voldsom opp-gang de siste årene fra FLT sine medlemmer. De jeg har snakket med i dag har god kjennskap til

vårt tilbud, og stiller spesifikke og konkrete spørsmål knyttet til opplæringen. Spesielt innen toppskolering er det veldig på-gang, og da spesielt LO-skolen og Yorkshireskolen. Så vi i AOF kan jo ikke noe annet en å være

veldig fornøyde med FLT sine medlemmer, avslutter Hvidsten.

Tekstog foto: MATHIAS YTTERDAHL

28

En himmel over karriereveiledningen

Intet mindre. Slik lyder visjonen i arbeidspsyko-log Arne Svendsruds nye fagbok Karrierevei-ledning i et karrierlæringsperspektiv. Den byrå-kratiske tittelen tildekker at vi har å gjøre med en begivenhet, som fortjener et bredt publi-kum, nemlig den første helhetlige framstillingen av karriereveiledningsfeltet på norsk. Det far-gerike omslaget av Bård Gundersen med far-gerike legoklosser gir imidlertid en pekepinn om bokens spenstige innhold.

Svendsruds visjon gjør det klart at vi har å gjø-re med et felt som ikke bare er av betydning for de som står i fare for å falle ut av skole- og arbeidsliv. I et stadig mer krevende og omskif-telig arbeidsliv er behovet stort for tjenester, redskaper og refleksjon som kan hjelpe også folk i jobb å få bedre oversikt over hvilke mulig-heter som finnes, for å realisere disse. I en tid hvor psykiske problemer florerer, og rotløs ungdom står i fare for å bli rekruttert til ter-rorisme, så er karriereveiledningsfeltet ikke bare av arbeidspolitisk, men også helsemessig og altså sikkerhetspolitisk betydning.

Tatt i betraktning den samfunnsmessige betyd-ningen av karriereveiledning, så er det tanke-vekkende hvor lite etablert karriereveiledning er som fagfelt i landet. Dette kom fram i en OECD-rapport i 2002, som påpekte at karriere-veiledningstilbudet er overlatt til tilfeldighetene og lite profesjonalisert. Noe har skjedd siden: I 2004 sluttet Norge seg til EU-resolusjonen om livslang karriereveiledning ELGN, og som resul-tat av Stortingsmeldingen Kultur for læring samme år ble det satt i gang forsøk med fyl-kekommunale karrieresentra. I 2009 ble kom-petansesenteret Nasjonal enhet for karrierevei-ledning etablert ved VOX som koordinerende organ for satsing på karriereveiledning. Høg-skolene i Oslo og Akershus og i Lillehammer

har siden etablert studietilbud innen karriere-veiledning, som moduler på bachelor-nivå.

Svendsrud som en av landets fremste kapasite-ter innen karriereveiledning er den beste guide på området. Vi er mange som har fått oppleve ham som en glitrende og brennende engasjert foredragsholder og kursholder, som engasjert for bransjeforeningen Attføringsbedriftene og utvikler av anerkjente karrierveiledningsverktøy som Work Interest Explorer, Job Pics og Struk-turert karriereintervju. I boka gir Svendsrud en informert vitenskapshistorisk framstilling av kar-riereveiledningsfeltets framvekst fra den spede begynnelse med amerikaneren Frank Parsons Choosing a vocation i 1909. Siden karrierevei-ledning handler om den enkeltes personlige livsløp er det naturlig at Svendsrud i boka gene-røst bruker eksempler fra eget liv og karriere, fra å skulle bli elektriker til å ende opp som arbeids-psykolog. Framstillingen krydres også med ek-sempler fra egne barn og personer han har vært veileder for, som demonstrerer teorienes rele-vans og forklaringskraft.

Sentralt for Svendsruds framstilling er et para-digmeskifte som har funnet sted innenfor kar-riereveiledningen som fagfelt, som gjenspeiler seg i hans egen faglige utvikling. Han bekjen-ner at han som student på feltet var «testgal», og delte den opprinnelige klokketroen på ver-dien av personlighetstester. Samfunnet var mekanisk, og karriereveilederen en ekspert som med sine tester kunne avdekke hvor den enkelte passet best inn, som tannhjul i sam-funnsmaskineriet. Svendsrud har siden 90-tal-let vært med på en faglig omveltning, hvor samfunnet framstår organisk, den enkelte veisøker løftes fram som eksperten på eget liv og muligheter, og karriereveilederens rolle blir å fasilitere en konstruktiv erkjennelsesprosess.

Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv

Av Arne Svendsrud

Universitetsforlaget 2015

Anmeldt av Sigurd Lydersen

« Å koble alle menneskene til alle mulighetene, med det mål at den enkelte utvikler seg og tar ut sitt potensial, og samfunnet utvikler seg videre»

29

Mellom representanter for opprinnelig person-lighetstesting som Parsons og «ekstremkon-struktivister» som Vance Peavey og Norman Amundson, inntar Svendsrud en mellomposi-sjon. Han kaller denne moderatkonstruktivisme med Mark L. Savicka som en hovedteoretiker. Savicka er teoretikeren på feltet Svendsrud identifiserer seg sterkest med. For Svendsrud er Savickas karrierekonstruksjonsteori en mulighet til å omdefinere tradisjonelle klassifiseringer og tester til hjelpemidler for veisøkerens selvrealise-ringsprosess. Svendsrud trekker spesielt fram den anerkjente psykologiske femfaktormodellen for personlighet og yrkespersonlighetsmodellen RIASEC utviklet av John L. Holland. Begge klas-sifiseringssystemene er sentrale i karriereveiled-ningsverktøyene Svendsrud har utviklet for nor-ske forhold. Historien om hvordan Holland kom fram til distinkte interessetyper gjennom sitt arbeid som rekrutterer for det amerikanske forsvaret under andre verdenskrig er samtidig spennende vitenskapshistorie.

Svendsruds informerte framstilling av den teo-retiske bakgrunnen for hans egen posisjon, verktøy og metoder i bokas første del, gjør at bokas andre del viet den praktiske karrierevei-ledningen framstår enda mer forståelig, ja nær-mest selvforklarende. Det konstruktivistiske perspektivet innebærer en spørrende og åpen holdning, hvor i prinsippet alle formulerte re-fleksjoner hos veisøker er av verdi og et mål for veiledningen. Karriereveilederen besitter ingen fasit, men skal sørge for at refleksjonen ikke stopper opp, og grave dypere og videre. Svendsrud demonstrerer samtidig hvordan karriereveiledningsverktøy i praksis kan hjelpe veisøker til å treffe mer kvalifiserte valg.

Hele boka bærer preg av Svendsruds formid-lingsglede og intense faglige engasjement, og

gjør den høyst lesverdig. Spe-sielt i partiet som omhandler Savickas og hans eget begrep om karrierenar-rativet åpen-bares en filosofisk- og politiske himmel over karrierevei-ledningen. Med Witt-genstein forklares den konstruktive veiledningspraksisen med at ut-fordringen ikke er å tilføre ny informasjon, men å rearrangere det vi allerede vet.

En karriere kan deles inn i tre nivåer, de små fortellingene som sys sammen i en personlig sammenhengende fortelling, som igjen står i et samspill med samfunnets store fortelling. Svendsrud tar for seg eksempler på ulike lokale narrativer, og viser hvordan disse i stor grad former den enkeltes karriere. Han reiser det interessante spørsmålet om det finnes en sam-lende grand narrativ for det norske samfunnet, slik han har opplevd det i USA, når de lar seg begeistre over hans jobbutsikter som psykolog.

Den konstruktivistiske vendingen i karrierevei-ledningen og oppmerksomheten på den enkel-tes karrierenarrativ og karrieren som en rekke personlige prosjekter peker i retning av karri-ere som et læringsfelt mer enn et veilednings-felt. Målet er å sette veisøkerne, dvs. oss alle, i stand til på egen hånd å skaffe seg oversikt og skape og gjøre bruk av muligheter. Dette inne-

bærer et endelig farvel til den tra-disjonelle rollen som karriereveile-deren som ek-spert utstyrt med personlighets- og interessetester. Slik innebærer karriere-læringsperspektivet en etablering av karriereveiledningen som et rom for re-fleksjon rundt hver enkelts karrierenar-rativ i samspill med samfunnets grand

narrative. Uten karriereveiled-ningen som ramme framstår dette rommet som låst. Arne Svendsruds generøse og engasjerte fagbok er en nøkkel for å låse dette rommet opp

30

FLTs KRYSSORD Vinner av forrige nummers kryssord er: • Kari Martiniussen • 1658 Torp

S S A K M V A F T P

T O P P S K O L E R I N G F O R O U L R I K E N T Y N G D E K R A F T

A D J Ø E L G J A K T E A V L E E E U N N E N E E R Y L E T T

G N I E R E N I G R Å S I E R M T N T F R E D A G R A T T M O

E M N E N E E S L E D E I S E S E T E I K E S T E T E R R A D D E T A L J E N E V L F E L L E

A L K E S E I E N E L E F A N T E N E T U L N E D R O N E E M S

S M E D Å T S T E T T T E Å M E S N I T T E N E L E T T E R L E

A K E R T I T E E U R O E R T A R E S E E R B R E T T E N A

S P R E T T E R T E N I R E L E E R

Send løsningen sammen med denne kupongen til:FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 6. oktober 2015

BRUK BLOKKBOKSTAVER

Navn:

Adresse:

Postnr: Sted:

E-post:

LO- OPP- GAVE

PARTI- PRAT I MEDIA

TAR URNA FRUKT LETT ENTRE FLÅTE KAN GLASS-

RØR

SKÅTE

STIL- LINGER

I TIL- LEGG ORDNE REISER

OFTE ASIAT-

ER KLIPPE

SINT

KNAS

BE- DRIFT

ATALE

ELV

INSEKT GUD TÆRE

ESSET

DANNE

SCENE VESEN-

ER

ØY

SJØ- GRESS

FYLT

KÅRER VILT KURD.

ORG.

RØRTE

TIND

AKTE LEVE KUNN-

SKAP

EN

OPP- RØRER

TOE TV- TITTER

TETT- STED LAND

LAND

SJARM

BØY

SLEKT- NING-

EN

TALL RO-

LIGE TOPP TUTE RADIUS SPIS-

TE HØYRE- NAVN

SPANIA

VIN- DUER

GNAG- DE

SKUET MILJØ-

TILTAK BOLLE GRAF-

ER IKKE DER ARME

FLUOR

LEGER

INFI- SERER

HARSK ATENE STØT-

TET

KOM- PLOTT

ART. OPP-

ILDNE FASE

GRUPPE PLAGER

RET- NING BE-

GRIPE

GRØNNSAK

MALE- RI

NED-KJØLE

BAK- VERK

DIKTER GLO

LAND

AS-

FALT

VIND

SITTE PÅ

HEST

KLANG

GRUNN- STOFF

TALL

VAGE VOKAL-

ER FERD DOVEN

BIDIGE

STØL

ÅSSIDE

VEKK BYRÅ JR

SEL- SKAP

STAV- KIRKE

MÅL DRIKK

HVER- DAG

SPION LAND TALL

ENE- BOERE

SETTE PRIS PÅ

Løsning i nr 5 - 2015

Vinner av forrige nummers kryssord er: • Kari Martiniussen • 1658 Torp

ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

@

Med fokus på de unge

LOfavør er opptatt av å imøtekomme de unges livssituasjon. Derfor fi nnes det en rekke medlemsfordeler for deg som er ung.

LOfavør StudentforsikringDenne forsikringspakken inneholder både helårs reiseforsikring og ulykkes-forsikring. Sammen med innboforsik-ringen som du allerede har gjennom medlemskapet ditt, er dette en super trygghetspakke.

Forsikringen kan kjøpes hos SpareBank 1 og koster kr 952 per år.

LOfavør BSUHar du muligheten, bør du benytte deg av BSU. Du må være under 34 år, og bruke pengene i forbindelse med boligkjøp. Sparer du maksbeløpet på kr 25 000, mottar du hele kr 5 000 i skattefradrag per år.

Husk at du har medlemsfordeler på BSU hos SpareBank 1.

Du får: ■ 0,25 prosentpoeng høyere rente på toppen av deres allerede gode BSU-rente

LOfavør BoliglånEr du mellom 18 – 34 år og skal kjøpe egen bolig? Husk at du har medlems-fordeler på boliglån hos SpareBank 1.

Du får:■ 0,20 prosentpoeng i rentefordel ■ Halv pris på etableringsgebyr

LOfavør DepositumslånSkal du leie leilighet men mangler penger til depositum? Nå lanserer vi en ny medlemsfordel til deg mellom 18 – 34 år.

Med depositumslånet kan du låne pengene du mangler uten krav tilsikkerhet hos SpareBank 1.

Medlemsfordeler:■ 2 prosentpoeng lavere rente enn andre SpareBank 1 – kunder■ Halv pris på etableringsgebyret ■ Lån opptil 30 000 kroner■ Opptil 5 års nedbetaling

NY

MEDLEMS-

FORDEL!

FORBEDRET

FORDEL!

Sjekk alle fordelene dine i appen eller på lofavør.no

Kilde: www.forskning.noFoto: Tor Berglie

32

Jo, visst var vi klar over at vi mennesker står i særstil-ling i økosystemene på jorda. Vi har eksplodert i antall og spredt oss over alle klodens kontinenter. Vi allierte oss tidlig med hunder og har med åra utviklet jakt-teknologi uten sidestykke.

Men hvordan påvirker vi egentlig alle dyra som vi jakter på til lands og til vanns, sammenlignet med de andre rovdyra på planeten? Vi utnytter disse bestan-dene mer enn rovdyret som dreper mest. Spesielt i havet tar vi flere bytter enn andre rovdyr til sammen.

Vi feller i all hovedsak voksne bytter.Det kan bety at vi endrer kursen på evolusjonen hos dyrearter over hele verden, tror forskerne.

Kan drepe hva vi vilJakt er ikke enkelt eller kostnadsfritt. Byttedyra er ofte gode til å komme seg unna, og noen av dem kan sparke solid fra segn. Skal jegeren øke sjansene for middag og redusere risikoen for skader, bør den angripe et bytte som er lite, svakt og uerfarent:

Et ungdyr.Men vi mennesker har skaffet oss jaktteknologi som er ekstremt mye mer effektiv enn de andre rovdyra. Den gjør det lettere og tryggere å ta bytter. Dermed kan vi velge hvilke dyr vi vil. Og vi velger altså voksne dyrDet kan få konsekvenser slik at vi endrer dyra vi jakter på.

Sau fikk mindre hornDet er gjort mye forskning på såkalt høstings-indusert evolusjon. Det er for eksempel kjent at tykkhornsau har fått mindre horn i løpet av de siste 30 åra. Noen forskere mener det er fordi jegere foretrekker bukkene med størst horn. Dette kan gjøre at genene for digre horn dermed blir mindre vanlig etter hvert.

I bestander som vi driver mye fiske på, ser vi en utvikling

mot at fiskene blir kjønnsmodne når de er yngre og

mindre enn før. Da har de større sjanse til å få barn før de

blir store nok til å havne i nota.

Isbjørnene er i fin formForskere som teller isbjørn på Svalbard, konstaterer at dyrene synes å være i godt hold. Skåret i gleden er at russerne, ifølge forskerne, ikke samarbeider om prosjektet.

Isbjørnene ser ut til å være i god form, Årsaken er at det har vært godt med sjøis det siste året. Det er første gang på elleve år at det telles og registreres isbjørn på Svalbard. Forskerne er spente på resultatet fordi isforholdene har endret seg mye siden forrige telling. Isbjørnene er sårbare for klimaendringene, og bilder av isbjørner som kaver på små isflak, har vakt bekymring verden over.

Ikke på russisk side

Barentshavbestanden (Norge og Nordvest-Russland) av isbjørn er estimert til rundt 1 900– 3 600 dyr. Forrige telling gikk fra Spitsbergen i vest til Frans Josefs land i øst og var et samarbeid med Russland. Det vakte derfor oppsikt da rus-serne denne gangen sa nei til et samarbeid og nektet forskerne å telle isbjørn på russisk side.

Det blir en mindre presis statistikk. Men uansett er det bedre enn ingenting. Det er mulig at russerne vil foreta sin egen telling senere, men det betyr uansett større usikkerhet om dataene.

Benekter avslag

Den russiske ambassaden i Oslo har forklart til Svalbardposten at de ikke avslo den norske søknaden, men at slike søknader tar lang tid å behandle.

– Informasjonen i norske medier om at russiske myndigheter skal ha avslått å gi tillatelse til gjennomføring av toktet, er feil, sier presseattaché Andrej Kulikov.

Han sier også at man håper å gjennomføre tellinger på begge sider av grensen.

Som en fjert i motvindAlle mennesker fiser, men volumet varierer fra 0,4 til 1,4 liter per dag. Tarmgass er dels svelget luft (cirka 25 prosent) og dels gasser som dannes av mikroorganismer ved gjæring i tarmen. Mesteparten av dette siste er metan.

Gjæring skjer når tarmen ikke kan bryte ned bestanddeler i maten man spiser, gjerne noen spesielle såkalte oligosakkarider som det kan finnes mye av i bønner, men også for eksempel laktose hos laktoseintolerante personer. Jo lengre og hardere man koker bønner og erter, jo mindre ufordøyelige oligosakkarider vil de inneholde. Hermetiske og ferdigkokte bønner gir derfor ofte mindre produksjon av gass. Metan veier 0,62 gram per liter, så vi vil i snitt fise ut 0,3–0,4 gram metan per dag. Til sammenlikning raper en norsk ku rundt 300 gram metan per dag.

Ellers kan vi nevne at bare én prosent av gassene i fisen lukter noe. Dette er svovelholdige gasser, for eksempel hydrogensulfid. Yoghurt inneholder bakterier som motvirker fermentering i tarmen, så en yoghurtdessert etter en ertesuppe kan kanskje redde kvelden.

Den vil imidlertid kun være som en fjert i motvind for å redde klimaet.

Mennesket er et superrovdyr

Vi er jordas mest effektive jegere. Og i motsetning til andre rovdyr, vil vi ta store, voksne bytter. Hva gjør det med økosystemene?

Foto

: Tor

Ber

glie

Foto: Tor Berglie

Foto

: Tor

Ber

glie

Stor økning av døde trær – naturvernere jublerMengden av døde trær i norske skoger har økt med 45 prosent i løpet av 16 år. Naturvernere jubler over økningen som kan være med på å sikre større artsmangfold.

I fjor var det 82,5 millioner kubikk død ved i den produktive skogen i Norge. Det er en økning på 45 prosent siden i 1998, viser Landsskogtakseringen. Utviklingen er med å sikre artsmangfoldet i norsk natur. For 16 år siden var det 57 millioner kubikk død i skogene våre, skriver Nationen.

Tallene skaper glede hos blant andre Naturvernforbundet og WWF-Norge. Begge organisasjonene har i mange år arbeidet for å ta vare på mer død og døende skog over hele landet.

– En veldig stor del av natur- og artsmangfoldet i de nordlige skogene er knyttet til nettopp død ved. Vi gleder oss over økningen – og at skogbruket selv har startet flere tiltak for å få enda flere døde trær i skogene våre, sier rådgiver Sverre Lundemo i WWF-Norge.

Veksten av død ved er størst i den eldre og mest utilgjengelige skogen. Det er skogene i Oppland, Buskerud, Vestfold og Vestlandet som har hatt størst økning av død ved de siste 16 årene.

– Den minste økningen av døde trær er registrert i Telemark, Agder-fylkene og Trøndelag, sier seniorforsker Ken Olaf Storaunet i Norsk institutt for bioøkonomi

33

Cellegift gjør mer skade enn nytte mot slutten av livetCellegift kan redusere livskvaliteten uten å gi noen helsegevinst for kreftpasienter i sluttfasen av behandlingen.

Bør kreftpasienter få cellegiftbehandling når den skader mer enn den hjelper? En amerikansk undersøkelse viser at cellegift reduserer livskvalite-ten for de mest aktivt fungerende pasientene. I USA er det økende tendens til å aggressivt behandle kreftpasienter i sluttfasen med cellegift. Et ekspertpanel fra American Society of Clinical Oncology har kalt cellegiftbehandlin uten klare kliniske gevinster «den mest, sløsende og unyttige praksis i onkologien» – en behandling som ikke forlenger eller forbedrer livet, men reduserer livskvaliteten og øker risikoen for en traumatisk død.

– Ikke nok med at cellegiftbehandling ikke hjalp pasienter, uansett deres helsetilstand – den hadde verst effekt for pasienter med god kropps-funksjone. Det var fordi denne pasientgruppen hadde den beste livskvaliteten i utgangspunktet, og ble mest redusert fra de skadelige bivirknin-gene av cellegiften.

Her i Norge anbefales bruk av cellegift for palliativ, eller lindrende, behandling på en individuell basis. Behandlingen skal enten forlenge livet, forebygge eller lindre symptomer. Ifølge retningslinjene bør legene ha en samtale med pasienten og pårørende for å klargjøre forventede bivirk-ninger, forventet effekt og situasjoner der behandlingen bør stanses.

Blåserekord i Oslofjorden i sommer. Aldri har meteorologene registrert mer vind i Oslofjorden.

Også resten av Norge har hatt mye vind i sommer. Men på Østlandet og Sørlandet blåser det sjelden så mye som i vest og nord, så det er nok her mange synes det har vært en ekstra vindfull sommer. Vinddata fra Oksøy fyr utenfor Kristiansand viser at det også der blåste veldig mye denne sommeren, selv om Sørlandet ikke fikk rekord i blåsedager. Meteorologene har kun gode vinddata for alle døgnets timer, fra de aller siste tiårene. Disse dataene er ikke helt sammenlignbare med vinddata fra tidligere tiår.

Likevel gir de en klar indikasjon på at det har blåst mye denne sommere. Sommeren 2014 vil nok mange huske som tidenes godværssom-mer. Da var det også vindstille. I Oslofjorden må man tilbake til 1980 for å finne en sommer med mindre vind enn fjorårets. Lavtrykk er forklaring på hvorfor det har vært så mye vind i sommer. Forskerens forklaring er altså så enkel at du nok kan ha kommet på den selv al-lerede: Fordi det har vært så dårlig sommervær – så har det også blåst mye. I juli var det spesielt mye lavtrykksaktivitet. Det stabile som-mergodværet var fraværende store deler av den måneden.

Når værforskerne skal uttale seg om hvorvidt det har vært en fin sommer eller ikke, så kikker de gjerne på temperaturen og nedbøren. For juli 2015 var temperaturen under normalen i hele landet, og på deler av Østlandet kom det to til tre ganger mer nedbør enn normalen. I august lår temperaturen over normalen i hele landet – og spesielt den siste uka var varm.

34

Spørsmål sendes på e-post til magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til:Sparebank 1 Gruppen, v/Magne GundersenPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo.

Alle skader skal meldes til 02300Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet.Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56)Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Elektrisk rullestolVil eventuelle skader som jeg ved uhell måtte påføre andre med min elektriske rullestol være dekket av innboforsikringen min?

Olaf A.

Ja, forsikringen dekker rettslig erstatningsansvar for skade du i egenskap av privatperson påfører andre eller andres gjenstander. Forutsetningen er at rullestolen ikke kan gå fortere enn 25 km/t. Samlet erstatningsansvar er inntil 5 000 000 kroner for hvert skadetilfelle. Egenandelen er 3 000 kroner.

Det som dekkes er personskade, det vil si død, skade eller sykdom som er påført en annen person. Ansvarsdekningen gjelder imidlertid ikke for skade på familiemedlemmer.

I tillegg dekkes tingskade, det vil si løsøre, dyr og fast eien-dom som tilhører andre og som er påført fysisk skade. Her er det noen begrensinger i dekningen, blant annet for ting som du eier sammen med andre eller som du ikke eier, men som disponeres av eller på vegne av deg.

Magne Gundersen

Taper på sparingJeg har noen hundre tusen på sparekonto i banken, men er det lurt - nå som renta er så lav? Mange sier at jeg taper på å ha penger i banken siden skatt og prisstigning er større enn rentene?

Trond L.

På en måte har de rett: Når du trekker fra prisstigningen og skatten på renteinntektene kan du nå oppleve å få ingen eller negativ avkastning på sparepengene. Er du i posisjon for formueskatt blir avkastningen ytterligere forverret.

Men det finnes alternativer. Nedbetaling av lån betyr sparte renteutgifter, og siden lånerenta er høyere enn sparerenta er dette en gunstig måte å plassere pengene på.

For langsiktig sparing anbefaler jeg å spare i aksjefond eller kombinasjonsfond. Sparing i fond gir muligheten for en bedre avkastning enn i bank. Men det er alltid risiko forbundet med fondssparing fordi verdien svinger og i perioder kan du oppleve at fondene kan falle i verdi.

Uansett mener jeg at det er godt å ha noen kroner stående på konto. Der står de står trygt og du har pengene lett tilgjengelige når du trenger dem.

Magne Gundersen

StudentVi har to barn på 20 og 23 år som bor borte og stu-derer. Er de dekket av vår LOfavør kollektiv hjem-forsikring?

Ragnhild C.

Ja, så lenge barna har samme folkeregistrerte adresse som deg som LO-medlem er de omfattet av forsikringen. Kravet er at de enten studerer eller er i førstegangstjenesten.

De vil da ha like gode vilkår som om de bodde hjemme og trenger ikke kjøpe egen forsikring.

Barn som flytter hjemmefra og melder flytting er ikke omfattet av din hjemforsikring etter at de har fylt 20 år. Barna er heller ikke omfattet hvis de studerer utenfor Norden.

Magne Gundersen

Forsinket bagasje Bagasjen ble over et døgn forsinket til utlandet og nå har jeg ventet i over seks uker på å få dekket mine utlegg til toalettartikler og klær fra flyselskapet. Skal jeg vente lenger eller kan jeg søke utleggene dekket av reiseforsikringen nå?

Martin N.

Når bagasje er forsinket i minst 4 timer ved utreise erstattes dokumenterte utgifter til nødvendige klær og toalettsaker med inntil kr. 5 000.

Du kan bare kontakte SpareBank 1 Forsikring på telefon 02300 med en gang og informer om hva som har skjedd og at du venter på tilbakemelding fra flyselskapet. Da skal du få dekket dine utlegg ganske raskt.

Magne Gundersen

Foto

: Tor

Ber

glie

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem.  Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

35

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem.  Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

Havørnen blir mellom 87 og 100 cm lang. Voksne hunner kan ha et vingespenn på opp-til 240 cm – hannene er noe mindre. Havør-nen kan bli opptil 50 år gammel, men det er sjeldent. Arten bygger store reder av kvister og greiner som den fôrer med lyng, tang, mose og gress. Den bruker gjerne samme rede i flere år. Eggene legges mellom slutten av mars og mai. Den legger to til tre egg som ruges i 35 til 45 dager av begge foreldrene. Havørnen lever av fisk og sjøfugl, men den tar også åtsler.

Ungfuglen har svart og brun stjert med noe lyst i, og svart nebb. De voksne fuglene har hvit stjert og gult nebb. Kjønnene har samme utseende.

Havørnen hekker langs kysten fra Finnmark til Vest-Agder, men den er mest utbredt i Nord-Norge. I 2008 ble det registrert vellyk-ket hekking av havørn ved Drøbak i Oslofjor-den, og et havørnpar innledet hekking på samme sted i 2013. Trolig det samme paret hekket på en annen lokasjon like ved både i 2014 og 2015. Paret fikk to unger på vingene både i 2013 og 2014. I 2015 er det klekket en unge. Havørnens utbredelsesområde utvides stadig, og en videre spredning mot Tele-markskysten og Oslofjorden de kommende år er ikke usannsynlig.

Etter at havørnen fra Salten først berget den norske bestanden etter at den ble totalfredet i 1968, har den også reddet bestandene på

De britiske øyer. Etter at bestanden i Norge var kommet på normalnivå begynte arbeidet med å hjelpe andre land. I Skottland og Irland var ørnen helt utryddet inntil den norske ør-nen ble fløyet over Nordsjøen. Prosjektet har gått i tre perioder. Fra 1975-1985, 1993-1998 og fra 2007 frem til i dag. I dag er rundt 60 hekkende par i Skottland.

Havørn i OslofjordenHavørn (Haliaeetus albicilla) er Nord-Europas største rovfugl og den fjerde største ørnen i verden. Arten er en av flere rovfugler i haukefamilien.