Ledelsesmodeller i den lokale menighet

Einar Aadland

Ledelse i menighet

2

Ledelse i menighet

3

Ledelsesmodeller• Lite brukt begrep i organisasjons- og ledelsesfaget• «Den skandinaviske ledelsesmodellen» = den

demokratiske, joviale, samarbeidende leder, i motsetning til den autoritære, hierarkiske, dirigerende leder

• Men i Den Norske Kirke en langvarig debatt om «modeller», først og fremst om strukturen rundt ledelse i menigheten. Er i praksis en organisasjonsmodell-debatt.

Ledelse i menighet

4

Kjernen i problemstillingen• Først og fremst en spørsmål om organisasjons-struktur:Hva innebærer sokneprestens lederrolle ? pastoral leder, åndelig leder – hva betyr dette i praksis?

Forholdet til daglig leder – underordnet, sideordnet, overordnet?

Hvor skal arbeidsgiveransvaret ligge?

Ledelse i menighet

5

Ledelse, styring• H. Askeland:

Ledelse: Identitetsbygging, verdibevisstgjøring Styring: Ressursfordeling, ansvarsdelegering Mobilisering: Kommunikasjon og relasjon Handling: Iverksette, delta, følge oppT. Sørhaug: Ledelse er grenseregulering mellom innenfor og utenfor.Morgan & Smirchich: Å forvalte meningsdannende prosesser i organisasjonenArnulf: Å skape oppslutning om mål

Ledelse i menighet

6

LIM-prosjektet 1994

Ledelse i menighet:• 5 menigheter i 5 ulike bispedømmer• Aksjonsforskning over 2 år• Konklusjon: Menigheter og lokalkulturelle kontekster er

svært forskjellige, slik at én ledelsesmodell blir fåfengt.

Ledelse i menighet

7

Lokal ledelse?• Du spør om hva som er mitt største problem som sogneprest? For å være ærlig, så

heter mitt problem Ole Nilsen, han er res. Kap., og han sitter der.

• Det er for mye kristelig snillisme hos oss. Her er spenninger, men ingen tør begyne. Jeg tok av 12 kg. I en tidligere konflikt, og il ikke være den som graver opp nye vanskeligheter.

• Hos oss finnes det en norm som heter «Jeg kommer hvis det ikke dukker opp noe annet». Folk tar ikke innkallinger alvorlig, og det lir umulig å planlegge noe som helst. Det dukker stadig opp et skirenn, vakkert turvær eller elgjakt som går foran menighetsarbeiedet

• Ledelse i min menighet er ikke noe problem. Som sogneprest representerer jeg Kirken over alt der jeg er – om jeg så svømmer i det offentlige badet så er Kirken til stede også der.

Ledelse i menighet

8

Hva skal ledes – hva er menigheten? Organisasjon? – medlemmer, produksjon, målsetting Institusjon? - medarbeidere Guds Folk? - borgere Frivillig virksomhet? – ulønnede, engasjerte Kristi legeme? – hender, føtter, ulike funksjoner Ekklesia/Trossamfunn? – «i tro, i verden, i fellesskap,

i bevegelse», «samfunnet av de hellige» (CA7), alle døpte

Tjenestetilbyder? - velferdsleverandør Lokalt gudstjenestefellesskap? – samling om ord og

sakrament

Ledelse i menighet

9

Ledelse – mot hva?• Organisasjoner ledes mot visjoner og mål.• Defineres som «felles innsats mot felles mål»• Har til vanlig produksjon av noe som mål• Weick: Heller «Organizing» enn «organization»• Prosess framfor statisk struktur

• Menighetens mål avgjør ledelsesspørsmålet

Ledelse i menighet

10

Hva er målet?• Misjon: misjonsbefalingen: Forkynne, Lære, Døpe• Visjon: Troens brann rundt land og strand

- Når gikk det av moten å snakke om at «av nåde er du frelst»?

Økt oppslutning om gudstjenesten?Utføre de kirkelige handlingene?Kirkevekst?Være et sted for troende og søkende?

Ledelse i menighet

11

Hvem er toppsjefen?

• Avhengig av overordnet mål. Leder er den helhetsansvarlige for:

• Pastoral ledelse - (ledelse v. forkynnelse, sjelesorg, veiledning)

• Økonomisk ledelse - økonomisjef• Administrativ ledelse - administrasjonssjef• Personalledelse – personalsjef

Ledelse i menighet

12

Todelt, enhetlig ledelse• Kan fungere bra• Har vært gjennomført i avdelingsledelse i sykehus (lege

+ sykepleier). Der ble det likevel skeivfordeling i praktisk utøvelse – «mor og far»

• I universitet og høgskoler: Dekan (faglig) og direktør (administrativ)

• Krever samarbeidsvilje, koordineringsevne. Sårbar for «dårlig kjemi»

Ledelse i menighet

13

Struktur, kultur og kontekst

StrukturKulturKontekst

Ledelse i menighet

14

Fokus i kirkelige dokumenter?• Kirken er overfokusert på struktur (jf. alle utredninger

og betenkninger vedr. ledelsesstruktur). Mindre oppmerksom på kultur og kontekst

• Struktur: 90%• Kultur: 5%• Kontekst: 5%

Ledelse i menighet

15

Kultur• Mønster av verdier og normer som manifesterer seg i

kulturuttrykk. Arkitektur (Innredning, utsmykking) Språk (kanaans, fagspråk, maktspråk, humor) Strukturer (møter, sosialt mønster, status, subkult.) Rutiner, tradisjoner (fortellinger, konfliktmønster) Roller (ytre og indre forventninger)

Kulturtema: Det man snakker om, er opptatt av

Ledelse i menighet

16

Kontekst• Endring og tilpassing nødvendig• Samfunnet endrer seg:

Flerkultur Sekularisering Pluralisme NPM – regel- og kontrollsamfunnetJf. Peters & Waterman: «In search of exellence» 1981HSH-rapporten 2006

To veier til god lederpraksis:Vei nr. 1: regler, retningslinjer• 1. Regler, retningslinjer, instrukser og gode rutiner angir

hva som er normalt og hva som er galt Gir rettledning, markerer grenser normalt/avvik Eksempel: Trafikkregler hindrer ulykker. Lover gir rettferdighet og forutsigbarhet i arbeidslivet Sosiale regler for takt og tone gir trygghet

Vei nr. 2: Godt skjønn• 2. Ved utvikling av skjønn, dømmekraft og klokskap

Gir økt trygghet i de unike situasjonene Virkeligheten preget av tilfeldigheter og uforutsette

faktorer (bussen kommer for seint, muren faller, noen blir syke, noen nekter å legge seg, renta stiger) Ting skjer sjelden ”etter boka”

Godt skjønn bedre enn regler i slike anledninger Styrker lederes troverdighet (autentisitet)

Det rette, det gale, og det gode.

GaltRett

Det Gode

Grenselinje

Ledelse i menighet

20

Filosofi – teori – verktøy • Ledelse kan behandles på flere nivå

Ledelsesfilosofi: a) «Philosophy of leadership». Handler om vitenskapsteoretisk posisjon, virkelighetsoppfatning, verdensbilde

b) (My) «Leadership philosophy» (personlig stil). Mitt motto, slagord, fokus Ledelsesteori: Målstyring, selvledelse, regelstyring,

verdibasert ledelse,, Lederverktøy/Ledelsesmodeller: Tiltak, modeller: SWOT,

SMART-plan, medarbeidersamtale, strategiplan, ISO 9000, Balanced Scorecard, TQM

Ledelse i menighet

21

Modeller• Soknemodell

Arbeidsgiver-, økonomi- og tilsettingsansvar i soknet. I Sverige er Kyrkohärden leder. Ressurskrevende

• Prostimodell De ulike ansvar legges til Fellesråd, evt. prostiråd.

Mellomløsning• Sokne- og bispedømmemodell

Arb.g. på bispedømmenivå, soknet juridisk enhet• «Robuste ordninger som ikke står og faller med god

personkjemi» (PFs betenkning)

Ledelse i menighet

22

Stjerne, hjerne, joker• «Enhver organisasjon trenger en Stjerne, en hjerne og

en joker» (Arild Odden, leder av Black Metal-bandet Satyricon)• Vokalisten samler oppmerksomhet, organisatoren får samarbeid

og avtaler på plass, humoristen løser opp når det blir tight• Jf. Erik Johnsen: Enhver organisasjon trenger tre lederfunksjoner:

Strategen, administratoren, menneskekjenneren.• Målformulerende, problemløsende, språkskapende• Soknepresten = vokalisten• Daglig leder = hjernen• Diakonen = jokeren

Ledelse i menighet

23

Tendenser• Menigheter søker i sterkere grad egenart og

selvstendighet (f.o.fr. urbant fenomen) Tidligere: Kirkevekst-menighet, høykirkelig profil, etc.,

men først og fremst nasjonal enhet i gudstjenesten Nå: Kulturkirke, «åpen kirke», konsertkirke

Fellestrekk med offentlig sektor: styrking av lokal identitet, spesialisering, konkurranse om studenter, pasienter, brukere • Geografiske menighetsgrenser erstattes av særpreg,

strategisk nisje, omdømme

Ledelse i menighet

24

Tendenser II• Større fokus på aktiviteter, på «markedsføring», på

særskilte tilbud.• Utvikling av egen organisasjonsidentitet – autonomi –

særegen profil

• Styrker menigheten som kirkelig grunnenhet• Krever tydeligere ledelseskompetanse

Ledelse i menighet

25

Lederkompetanse• Presters lederkompetanse:

MFs studieplan (1970): «Bli i stand til å identifisere kjetteri på høyre og venstre side»

Luther som ideal: «Her står jeg (alene) og kan ikke annet» (dårlig samarbeidsinnstilling?)

Lokalmenigheters ledere må kunne noe om ledelse!Verdibasert ledelse er midt i blinken for menighetsledelse

Overordnet mål for verdibasert ledelse• Å styrke etisk sensitivitet i organisasjonen• Gi medarbeidere selvstendighet og ansvar, utvikle

klokskap og dømmekraft• Øke troverdigheten og bedre omdømmet• Forfølge virksomhetskritiske verdier – organisasjonens

”telos” (endegyldige mål)

Ledelse i menighet

27

Organisasjonskultur Organisasjonskultur kan defineres som:

Mønster av åpne og skjulte verdier, som manifesterer seg i kulturuttrykk. Kulturmønsteret plasserer seg langs to skalaer:

Homogenitet ________________________ Mangfold Stabilitet ________________________ Endring