Lederfokus: Toppledergruppen – Mellomledere –Individuell lederutvikling – Tele-coach

Teamfokus: Unngå å bli en uforanderlig bedrifti en foranderlig verden!

Kulturfokus: Sammenspleising og revitalisering.

Bedriftskonferanse: Endring uten motstand!

E-post: asostad@online.no – www.ostad.no – telefon 55 29 97 92

Psykologiske tester, Team, Coaching, Karriere, Utvikling

www.assessio.com, Tidligere testavdelingen i Norsk Psykologforening

Myers-Briggs16PF5Hogan

A-BLAD

EU-VIND: Polens ja tilEU ga også nytt liv i dennorske EU-debatten, menholder vinden seg fram tilvalget i 2005?

SIDE 14

MARKEDSMAKT: Hvaer best – kortsiktig gevinstog misfornøyde kunder ellerlangsiktighet og et godtomdømme?

SIDE 9

OMDØMME: PeggyBrønn ved HandelshøyskolenBIs lanserer en ny og omfat-tende metode for å målebedrifters omdømme.

SIDE 10

FREDAG 13. JUNI 2003 SALGSPERIODE: 13. - 20 JUNI NR. 22 — 16. ÅRGANG LØSSALG KR. 20

– Styretgjorde enekstremtdårlig jobb

etterpåLivet

– Styretgjorde enekstremtdårlig jobb

Christian Paulsen var påtoppen i Evercom. Etterkonkursen har han tenkt:

Christian Paulsen surfet på it-bølgen og var godfor 30-40 millioner kroner. Han satt selv i styretfor selskapet han ledet, og er i ettertid sværtkritisk til hvordan styret håndterte problemenesom dukket opp. Paulsen mener blant annet:

– Styret skal ikke bytte ut ledelsen når det erkrise. Styret skal i stedet styrke ledelsens kapasitet.– Det er styrets jobb å stå last og brast med sindaglige leder – inntil de ikke vil ha ham mer.

Nils Johan Semb,landslagstrener i fotball:

Med hodetpå blokka

SIDE 17

Kaos godtfor endring

SIDE 31

Braathens-sjefi turbulens

SIDE 20-21

Hvem harmest stress?

SIDE 26

Anne Simpson iVerdensbanken omcorporate governance:

– Frivillighetdet beste

SIDE 27

Ukens navn

(Fot

o: A

nita

Myk

lem

yr)

(Fot

o: B

ent O

ve A

ulid

)

(Fot

o: A

rash

A. N

ejad

/Sca

npix

)

LES SAKEN PÅ SIDE 24-25

Sannheten er det første offer i enkrig. På sett og vis aksepterer vi enunntakstilstand fra kravet om kun å

si det som er sant, når det står om liv ogdød og landets vitale interesser er truet.Desinformasjon et virkemiddel i kampenmot fienden. I vårt mediesamfunn kandet føre til at opinionen i perioder blirvilledet.

I USA og Storbritannia stilles det nåspørsmål ved om president Georg W.Bush og statsminister Tony Blair har førtopinionen bak lyset med sine påståttebevis for at Irak hadde og var klar til åbruke kjemiske og bakteriologiskemasseødeleggelsesvåpen. En gigantiskskandale kan være under oppseiling.Tony Blair ligger tynt av fra før av. Detskal ikke mye til før han mister tillitenogså i sitt eget parti.

Faktum er at en storflokk FN-inspektørerog amerikanskeeksperter i månedsvishar lett etter SaddamHusseins farligevåpen. At han har hattslike våpen, er det litentvil om. Han har til og med brukt dem.Men USA og Storbritannia gikk til krigfordi de mente at disse våpnene repre-senterte en overhengende fare for denvestlige sivilisasjon.

Verdensopinionen fikk vite at etterret-ningstjenesten nærmest hadde identifi-sert hvor disse våpnene befant seg. Det

ble vist etterretningsbilder i FN. Uten-riksminister Colin Powell viste i februarfram et lite glass for FNs sikkerhetsrådsom angivelig skulle inneholde detfarlige stoffet anthrax. USA snakket ombevis, ikke indikasjoner.

Tony Blair hengte seg på den ameri-kanske «bevis-retorikken». Selv avslø-ringen av at en påstått etterretningsrap-port var avskrift fra en studentoppgave,var ikke nok til at opinionen begynte åtro at de påståtte bevisene ikke var hold-bare.

John Dean som var rådgiver forRichard Nixon på 70-tallet, og den enestesom la kortene på bordet i senatshøring-ene om Watergateskandalen, menerpresident Georg W. Bush kan komme tilå oppleve noe som får Watergateskandal-

en til å blekne. I USA erdet stor toleranse for hvaen president kan foretaseg. Men store deler avbefolkningen kan ikkeakseptere at en presidentlyver. Målet helliger ikkealle midler, selv ikke i ensituasjon der befolk-

ningen godtar mye i kampen mot terro-risme.

Lederen for FNs våpeninspektører,Hans Blix, har rettet en voldsom kritikkmot den amerikanske administrasjonen.Han har tydeligvis null tillit til en del avstrategene bak den amerikanske uten-rikspolitikken.

Så langt er det lite som tyder på atGeorg W. Bush og Tony Blair vil makte åri stormen av. Det mest sannsynlige er atde første syndebukkene snart blir utpekt.Systemet fungerer slik at man forsøker åbeskytte presidenten og statsministerenlengst mulig. Enten er det politiskeledere eller embetsmenn nede i systemetsom får skylden, eller man forsøker ålegge ansvaret på etterretningstjenesten.Tjenesten er vanligvis svært lojal overforden sittende politiske ledelse, men de larseg ikke utpeke til syndebukker hvis demener det ikke er grunnlag for det.Britiske aviser skriver at etterretnings-

«En gigantisk skandale kanvære under oppseiling.

Tony Blair ligger tynt av frafør av.»

BESØKSADRESSE:Kongens gate 22, Oslo

UTGIVER:Næringslivets Forlag AS

PRIS: 990 kr. pr. år (45 utg.)

TRYKKERI: Orkla-Trykk

OPPLAG: 13 000

■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre ogutgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.

REDAKSJON:Telefon: 22 31 02 10Telefaks: 22 31 02 15E-post: red@ukeavisen.no

ABONNEMENT KL. 9-15:Telefon: 23 33 91 80Telefaks: 23 33 91 51E-post: abo@ukeavisen.no

ANNONSE:Telefon: 22 31 02 10Telefaks: 22 31 02 15E-post: ann@ukeavisen.no

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum0107 Oslo

ANSVARLIG REDAKTØR/DAGLIG LEDER:Magne Lerø 22 31 03 22

red@ukeavisen.no

REDAKSJONSSJEF:Ronny Ruud 22 31 02 20

rr@ukeavisen.no

DESK:Jørn Støylen 22 31 02 06,

jorn@ukeavisen.no

SEKRETÆR: Anne Lise Økland 22 31 02 10

alo@ukeavisen.no

JOURNALISTER:Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14

dhh@ukeavisen.noAnita Myklemyr 22 31 02 19

am@ukeavisen.noEspen Zachariassen 22 31 02 16

ez@ukeavisen.noEinar Ravndal 22 31 02 21

er@ukeavisen.no

FASTE FRILANSERE:Bent Ove Aulid boa@ukeavisen.noFrode Haukenes frodehaukenes@ofir.dk

KONSULENT/REDAKSJONSSJEF WEB:Marianne Reinskou Granerud

22 31 02 17mrg@ukeavisen.no

SALGSSJEF OPPLAG:Henrik Hammarstrøm 22 31 02 50

ANNONSER:Hilde Leitring 22 31 02 12

hl@ukeavisen.noMona Solberg 22 31 02 13

ms@ukeavisen.no

Lederplass

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet,

som har medlemmer fra presseorganisasoneneog fra allmenheten, behandler klager mot pres-sen i presseetiske spørsmål (trykt presse,radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)Adresse: Rådhusgt. 17 Pb. 46 sentr. 0101 OsloTelefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55E-post: pfu@presse.no

Ukeavisen er for ledere og ressurs-personer som er opptatte av verdi-skaping, samfunnsansvar og fagligutvikling. Vi har det viktigste som skjer innen ledelse,politikk, økonomi og næringsliv ifokus.Ukeavisen er fri og uavhengigog ikke et talerør for noen organisasjoner.

www.ukeavisenledelse.no

Denne uken endrer vi navn fra Uke-avisen Ledelse og Næringsliv til bare

«Ukeavisen Ledelse». For to år siden varvi «Næringslivets Ukeavis». Midt på 90-tallet het avisen «Apropos». Vi har ønsketå ha med næringsliv i navnet for åtilkjennegi hvilken tradisjon vi står i. Forto år siden, da vi fusjonerte Næringsli-vets Ukeavisen med Avisen Ledelse, fikkvi nåværende navn. Tanken har heletiden vært å få et enklere og korterenavn etter at avisen hadde innarbeidetseg i forhold til nye lesere. Noen kalleross bare «Ukeavisen» og mener det ernavn godt nok. Vi ønsker imidlertid å haledelse med i det offisielle navnet fordivi anlegger et ledelsesperspektiv på mestmulig av det vi skriver om.

Vi skriver om ledelse fra et individu-elt og et samfunnsmessig perspektiv. Vier også i ferd med å spisse stoffet som vi

bringer i første hoveddel i avisen. Påsidene ØKONOMI OG SAMFUNN har vifokus på lederskap i politikk, størrebedrifter og samfunnsinstitusjoner,verdiskaping, økonomi, samfunnsetikkog utviklingstrekk i tiden som ledere børvære oppmerksomme på.

I seksjonene INNOVASJON OG

NYSKAPING vil vi løfte fram innovatører,gründere og bedrifter som viser vei motframtiden. Her vil det stå mye å lese omsmå og mellomstore bedrifter.

Skal vi lykkes med verdiskaping iårene framover, må vi satse på FORSK-NING OG UTDANNING. På disse sidene vilvi ha et våkent blikk for det som skjer påutdanningssiden, med hovedvekt påutdanning som er mest relevant forledere og arbeidsliv. Vi vil følge med påden del av forskningen som retter seginn mot de områder vi er opptatte av –lederskap, politikk, samfunnsutvikling

og næringsliv.Det er travle og samfunnsbevisste

ledere vi henvender oss til. Hver dagkan du nå motta et nyhetsbrev fra ossmed korte oppsummeringer av nyhets-bildet på de områdene vi dekker. Du fårogså en oversikt over det viktigste somskjer i løpet av uken i vår seksjon SISTE

UKE. I avisen hver fredag utfordrer vi tilrefleksjon og gir kunnskap på områdersom er aktuelle for ledere og ressursper-soner som er opptatte av det ansvar dehar som ledere i forhold til eiere, ansatteog det samfunn de er en del av. I løpetav et år vil også abonnentene få tilgangtil alt som har stått å lese i avisen desiste par årene i en søkbar database pånettet.

AV MAGNE LERØ

redaktør/ adm. dir.

Ukeavisen Ledelse

I USA og Storbritannia stilles det nå spørsmål ved bakteriologiske masseødeleggelsesvåpen.

Mistillit ogvåpenbevis

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 333

tjenesten er rasende fordi DowningStreet har vridd og vrengt på og overdre-vet den informasjon de har gitt. Hvis detkan dokumenteres at den politiskeledelse har misbrukt etterretningsinfor-masjon, vil det ikke bli tatt nådig opp.

Vi har mange eksempler på at denpolitiske ledelsen har måttet strammeopp etterretningstjenesten fordi de hartøyd sine fullmakter og handlet ut fra detde selv mente tjente landets interesser. IUSA er det tatt en rekke oppgjør med enlitt for ivrig og handlekraftig CIA. Nå erbildet et annet. Nå er det den politiskeledelsen som leder an i et korstog mot

terrorisme, og det virker som om manbruker etterretningstjenesten som etinstrument for å iverksette det man forlengst har satt seg fore.

Demokratiet baserer seg på tillitmellom folket og de man velger som sinerepresentanter. Blir tilliten borte, må desom mister tilliten, trekke seg. Det er fortidlig å felle noen dom. Vi må imidlertidkonstatere at Blair og Bush-administra-sjonen er på defensiven. Utsagn som at«ingen tviler på om Saddam Hussein varvirkelig, selv om han er borte nå» erbillig retorikk. USA har en mektig oghandlekraftig politisk ledelse. De satte til

side FN og verdensopinionen da de gikktil krig mot Irak. Men dersom det viserseg at de har satt til side sannheten ibestrebelsene på å få det som de ville, vilde tape til slutt. Sannheten vinner overmakten i et demokrati med en fri oguavhengig presse. Det er en av forskjel-lene i alle fall på England og Irak. Hvil-ken status sannheten har i ulike deler avden amerikanske opinion, er vi ikke sikrepå for tiden.

AV MAGNE LERØ

red@ukeavisen.no

Innovasjonfor velferdKRISTIAN HAMBRO, LEDER AV

FORSKNINGSRÅDET TIL FORSKNING:Innovasjon for å få mestmulig ut av våre naturressur-ser er selvsagt fornuftig. Mendet som virkelig monner erhvordan vi bruker hodenevåre, ikke hvilke naturressur-ser vi rår over. I fremtidens

økonomi vilforskning

utvilsomt være avgjørendefor hvordan et land klarer segi den internasjonale konkur-ransen. Det tar tid å skape etinnovativt samfunn. Derfor erdet ingen grunn til å vente.Vi har det godt i dag, menkan få det enda bedre. Fram-tidens velferd er avhengig avdagens innovasjonspolitikk.

VanskeligeavgjørelserHILLARY CLINTON I SIN NYE BOK

«JEG OG BILL»:De to vanskeligste avgjørel-sene jeg har tatt i mitt liv var å

fortsetteekteskapet

med Bill og å forsøke å bli valgtsom senator for New York.

Andresmening

UKEAVISENS MENING:ENIG

UKEAVISENS MENING:FORSTÅR

Tvilsom maktkritikk Tenk karriereMaster i CRM og MBAInformasjonsmøteOnsdag 6. augustPilestredet 46 i Oslokl. 17.00

For katalogbestilling:• ring 815 33 773• www.omh.no• send MASTER 1960,

oppgi navn og adr.

om president Georg W. Bush og statsminister Tony Blair har ført opinionen bak lyset med sine påståtte bevis for at Irak hadde kjemiske og (Foto: Jason Reed/Reuters/Scanpix)

Ien rapport fra Makt-og demokratiutredningenrettes det kritikk mot for tette bånd mellom

Utenriksdepartementet (UD) og den privateforskningsstiftelsen Fafo, som har røtter i arbei-derbevegelsen. Forsker Ellen Rømming peker påat UDs og Fafos arbeid i Midtøsten ble drevetfram av høyst aktverdige motiver, men at man ibestrebelsene på å støtte fredprosessen overså endel forsiktighetsregler for forholdet mellom etutøvende politisk organ og en privat stiftelse.Samspillet mellom UD og Fafo ble drevet framav et lite nettverk av personer der Terje Rød-Larsen var sentralt.

Det er positivt at Maktutredningen avdekkerhvordan samspillet mellom forskere og politi-kere skjer. Uten tvil har Fafo spilt en avgjørenderolle når det gjelder å legge premisser for norskutenrikspolitikk i Midtøsten. Og selvsagt skalman være på vakt mot at forskere overtar denrollen politikere eller embetsverket skal spille.Her står det om forskningens uavhengighet ogdet politiske ansvar.

Men at det rettes kritikk mot det som faktiskskjedde i norsk Midtøstenpolitikk på 90-tallet,forstår vi lite og ingen ting av. Her melder forske-ren seg ut av den verden hvor politikk i fastlåstesituasjoner utformes. Det var en bragd det UDog Fafo sammen fikk utrettet og som førte tilOslo-avtalen. Skal man spille en rolle i en fastlåstkonflikt, må man gå utradisjonelle veier og spillepå personer som har tillit uavhengig av hvilkeposisjoner de har. Noen ganger er saken så viktigat man kan tillate seg å være dristig i forhold tildet som må gjelde i en normalsituasjon. Denslags prinsipiell etterpåklokskap som Maktutred-ningen her bedriver, har vi liten sans for. Viskulle ikke sagt noe dersom UD og Fafo haddedrevet norsk Midtøstenpolitikk i en retning detikke var politisk flertall for. Men det skjedde ikke.

Straff for ulovlige avtaler,enklere regelverk og bedreinformasjon skal gjøre detlettere å konkurrere omoffentlige kontrakter. En nyhandlingsplan avdekkermangelfull kunnskap ogdårlige rutiner.

AV ESPEN ZACHARIASSEN

ez@ukeavisen.no

En egen handlingsplan i regi avNæringsdepartementet (NHD)har som mål å øke den reellekonkurransen om offentligeinnkjøp av varer og tjenester.Spesielt skal små og mellomsto-re bedrifter (SMB) få større mu-ligheter for å slippe til. For å fåtil dette, må offentlige etater ogbedriftene lære mer om regel-verk og konkurranse. Regjering-ens motiv for det siste er natur-lig nok først og fremst å få mervarer og tjenester ut av hverkrone. Tanken er også at breddeltakelse fra små, nyskapendebedrifter styrker konkurranse-kraften i norsk næringsliv.

SkjerpetFor snaut to år siden kom det enny lov og nye forskrifter om of-fentlige anskaffelser, og spesieltkommunene fikk skjerpet kra-vene sine. I utkastet til hand-lingsplanen fra NHD er detlaget en oversikt over de viktig-ste utfordringene som må løses.Leverandørene mener det er:

– Ulik praksis og manglendeeller uhensiktsmessige inn-kjøpsstrategier hos innkjøper.Dette gjør levering og konkur-ranse vanskeligere.

– Manglende regeletter-levelse, ulovlige direkteanskaf-felser og ufullkommen konkur-ranse.

– Unødvendige og tyngendekvalifikasjons- og dokumenta-sjonskrav fra oppdragsgiversi-den, noe som blir et byråkratiskhinder for å delta i konkurran-sen, særlig for små og mellom-store bedrifter.

– Behov for økt kunnskapom markedsmuligheter, her-under forbedringer i Doffin-da-tabasen der alle offentlige inn-kjøp kunngjøres.Oppdragsgiverne mener det deter:

– Behov for kompetanse omregelverk og organisering og ef-fektivisering av innkjøp, særlig ismå kommuner.

– Behov for «best-practice-modeller» som følge av mang-lende kunnskap om betydning-en av god planlegging avanskaffelsen, bruken av funk-sjonsbeskrivelser og hvordan li-kebehandling av leverandørerkan sikres i praksis.

– Manglende kunnskap ombetydningen av offentlig inn-kjøp som et næringspolitisk vir-kemiddel og som et strategiskvirkemiddel for kostnadseffek-tiv offentlig virksomhet.

EnklereFor å bøte på dette skal det førstog fremst bli enklere å konkur-rere om offentlige kontrakter.Blant virkemidlene er et merbrukervennlig og oppdatert re-gelverk, og en arbeidsgruppeforeslår tilsynsordninger ogstraffetiltak mot offentlige eta-ter som forsømmer dette.

Konkurransetilsynet skal føretilsyn med ulovlig direktean-skaffelser som bryter med kon-kurransereglene. Tilsynet bør fåhjemmel til å bøtelegge opp-dragsgivere som visste ellerburde visst at de foretok en ulov-lig direkteanskaffelse. Tilsynetbør få myndighet til å oppheveulovlige kontrakter. Arbeids-gruppen går også inn forstraffeforfølgelse av personereller foretak ved blant annetmanglende kunngjøringer.

Hele denne pakken forutset-ter en detaljert rapporterings-plikt for offentlige anskaffelserav varer og tjenester.

KanalerPlanarbeidet koordineres avrådgiver Henrik Bjørge ved de-partementets seksjon for næ-ringsrettet offentlig konkurran-sepolitikk.

– Er det behov for å gå harderetil verks mot det kommunale kameraderiet?

– Jeg velger å fokusere på atdet er skjedd en dreining hos of-fentlige etater i retning av åetterleve regelverket. Vi måhuske på at reglene ikke har fåttvirke så lenge. Det er fremdelesbehov for å øke kompetansenom reglene, og noen velger åoverse sine forpliktelser, sierBjørge. En egen rapport omulovlige anskaffelser foreslår til-tak og reaksjonsformer. Den erute på høring i sommer.

– Hvordan vil dere sikre at småog mellomstore bedrifter blir kjentmed de nye reglene?

– Vi har en rekke kanaler,blant annet et samarbeid medKommunenes Sentralforbundog Næringslivets Hovedorgani-sasjon. Begge har egne hjem-meside om offentlige anskaf-felser, slik departementet ogsåhar. Og Bedriftsforbundetsmedlemmer får informasjon viaforbundets arbeid i Kontaktut-valget for offentlige anskaf-felser. I tillegg har Norsk Lys-ingsblad et tilbud ome-postvarsel om utlysing av nyekontrakter, svarer rådgiveren.Han legger vekt på at temaet fårstadig større oppmerksomhet iden offentlige debatten.

– Og flere lokale myndighe-ter har egne fora der de diskute-rer dette med småbedriftene isine kommuner, påpeker Hen-rik Bjørge.

NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE4 ØKONOMI& SAMFUNN

Europeiskhull

– Det europeiske konti-nentet er mangelfullt

dekket i norske medierallment. Men i fjernsy-net er det snakk om et

regelrett hull.MEDIEPROFESSOR

JOSTEIN GRIPSRUD TILDAGENS NÆRINGSLIV

Anti-drømmelag

– En regjering med JensStoltenberg som stats-

minister, Øystein Djupe-dal som finansminister,

og Øystein Hedstrømsom næringsminister,er svært lang fra vårt

drømmelag.DAGENS NÆRINGSLIV

PÅ LEDERPLASS

Gründerråd fra Bakke

– Holdningen din børvære at du tjener peng-ene før du bruker dem.

Derfor bør noe av detførste du gjør, være å

skaffe deg det bestesom finnes av styrings-

verktøy, slik at du harfull kontroll over økono-

mien til en hver tid. Haet realistisk budsjett.

SVEIN BAKKETIL GRÜNDER

Samspill med staten– Norsk investorforum

har erkjent at skalnorsk næringsliv

komme ut av sitt uføre,må det gås nye veier. Vi

tror at løsningene måfinnes i et samspill

mellom staten og pri-vate, slik vi ser blant

annet i Finland, Irlandeller USA.

PER MORTEN VIGTELI VG

Lov om offentligeanskaffelser■ Ny lov og forskrift omoffentlige anskaffelser trådtei kraft 1. juli 2001. Fra sammetidspunkt fikk også kommu-nal sektor krav om å sikrekonkurranse om offentligekontrakter.■ Målet er at bedriftene skalha like konkurransevilkår ogat innkjøpsregelverket skalstimulere til økt konkurranse.■ Årlig kjøper det offentligevarer og tjenester for 220milliarder kroner.

Mer for pengeneNæringsdepartementet er i gangmed og planlegger en rekke tiltakfor å øke bedriftenes mulighetertil å slippe inn på det offentligemarkedet:

■ Best-practice-veiledning: Gi enoversikt over relevante spørsmålog utarbeide veiledningsmateri-ale for å øke bevisstheten blantoffentlige oppdragsgivere ommuligheter og verktøy for anskaf-felser av tjenester som alternativtil egen produksjon.

■ Informasjon og bevisstgjøringom dokumentasjonskrav fraoffentlige oppdragsgivere: Kart-legge og vurdere alternativeløsninger for effektiv innhentingav dokumentasjon og samtidigunngå unødvendige dokumenta-sjonskrav overfor leverandørene.

■ Veileder om offentlig-privat-samarbeid (OPS): Veilede omhvilke prosedyrer som må følgesnår offentlige anskaffelser skjerved kontrakter om offentlig-privat-samarbeid.

■ Oppdatere kunngjøringsskje-maene: Gjennomføre EØS-

Forenkling ogskal øke konkurransenom offentlige kontrakter

Offentlige etater kan risikere straffeforfølgelse

84 prosent av lederposisjonenei Norge besittes av menn.Kvinner har kun 16 prosent avdisse jobbene. Det viser en nyundersøkelse fra Maktutred-ningen.

AV ANITA MYKLEMYR

am@ukeavisen.no

Forskerne Hege Skjeie og MariTeigen konkluderer med at litehar endret seg på toppene avsamfunnet i løpet av de sistetretti årene.

Innenfor forsvarsledelsen ermannsdominansen total. Blantde 238 største norske selska-pene i næringslivet, var detkun fem kvinner som haddetopplederposisjonen. I de 24selskapene som har mer enn4000 ansatte, var det i alt 15kvinner i konsernledelsene.1725 norske toppledere er medi undersøkelsen, som risseropp et bredt bilde av norsk le-delseslandskapet.

Myr av velviljeForskerne beskriver norsk like-stillingslandskap som ei myrav velvilje. Norge vil gjerne halikestilling, og syv av ti lederesier at likestillingen bør føresvidere. Men vi får det altså ikkehelt til. Kvinnene og mennenei undersøkelsen er imidlertidikke helt enige om årsakene tilmannsdominansen.

– Kvinner søker ikke86 prosent av mennene menerårsaken er at det er for fåkvinner som søker seg til leder-stillinger. 77 prosent av kvinne-ne støtter dette synet. 61 pro-sent av kvinnene menerimidlertid også at for mye avrekrutteringen til lederstilling-er skjer gjennom uformellenettverk. Det er et syn kun somstøttes av litt over en fjerdedelav mennene.

Blant tiltakene som finnes

for å få flere kvinner til topps erlederkurs for kvinner, rådgiv-ningsordninger for kvinner,barnetilsyn og andre velferds-ordninger, søkeprosedyrer forå finne kvinnelige kandidater,fortrinnsrett og kvoteringsord-ninger. Både i offentlig og pri-vat sektor er søkeprosedyrerdet mest utbredte tiltaket. Der-etter følger lederkurs og rådgiv-ning for kvinner.

Fire av ti ledere i eliteutvalg-et svarer at de selv har tatt initi-ativ til ordninger for å øke an-delen kvinner. Forskerne harimidlertid funnet ut at flertallet

av mennene er skeptiske ellerimot slike tiltak.

Forskerne går langt i åhevde at den frie forhandlings-retten er årsaken til at krav omlikelønn blir neglisjert. Detteprovoserer LO-leder Gerd-LivValla. Hun sier hun er bådeskuffet og oppgitt over at forsk-erne ikke har satt seg bedre inni forholdene i arbeidslivet, ogpåpeker blant annet at det ikkeskilles mellom offentlig og pri-vat sektor.

Valla sier til Dagbladet at ho-vedproblemet ikke er likelønn.Kvinner og menn har nøyaktig

like tariffer. Utfor-dringen er at enhalv million nord-menn arbeiderdeltid, og at 90prosent av disse erkvinner.

Hun menerogså at forskerneburde være meropptatte av det po-sitive innen like-stillingområdet.LO-lederen viserspesielt til fjorå-rets lønnsoppgjørhvor mangemente at lavtlønte,og da særligkvinner, fikk formye.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 5ØKONOMI& SAMFUNN

Maskulin toppledelse

Andelen mennForsvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 %Ledere i private advokatfirma . . . . 100 %Privat næringsliv, daglig leder/eier . 98 %Politi og påtalemakt . . . . . . . . . . . . . 98 %Privat næringsliv, styreleder/eier . . 98 %Samvirkebedrifter . . . . . . . . . . . . . . 98 %Adm. dir. media . . . . . . . . . . . . . . . . 96 %Kirken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 %Arbeidstakerorganisasjoner . . . . . . 64 %Offentlige kulturinstitusjoner . . . . . 64 %Regjering/statssekretærer . . . . . . . 57 %

(Kilde: «Menn imellom», Makt- og demokratiutredningen)

avtalens krav til kunngjørings-skjemaene og utforme dem såenkle og brukervennlig sommulig. Oppdatere og gjøre skje-maene tilgjengelige for kunngjø-ringer i Doffin- og Ted-databasen.

■ Økt tilgang til markedsinfor-masjon/enklere å kunngjøre iDoffin: Øke tilgjengeligheten ogbrukervennligheten av Doffin-databasen.

■ Tilpasset bruk av andre landstiltak for: Kartlegge andre EØS-lands og USAs erfaringer og tiltakfor SMB som ønsker å leverer tildet offentlige.

■ Innkjøpspolitiske retningslinjerfor staten: Få et enhetlig ogenklere styringsverktøy for offent-lig innkjøp i staten og legge tilrette for forretningsmessigeinnkjøp.

■ Evaluering av effekter regionaltog lokalt: Innhente fakta oganalysere av regelverkets sam-funnsøkonomiske effekter etterinnføringen av nytt regelverk.

■ Ulovlig direkteanskaffelser –arbeidsgruppe (Auda): Evalueringav innkjøpsregelverkets sank-sjonsregler og forslag til nye ellerendrede regler/virkemidler.

straff

hvis slurver med å legge oppdrag ut på anbud. (Foto: Per R. Løchen/Scanpix)

Menn holder på lederjobbene

Langt flere større enn mindrebedrifter har tatt i bruk elektro-niske markedsplasser, viser eneuropeisk undersøkelse.

Småbedrifter har ikke penger,kompetanse eller kvalifisertefolk til å henge med i dansen.IKT, transport og logistikk, næ-ringsmiddel, landbruk og byggog anlegg er de ledende e-bran-sjene. Små, mellomstore ogstore bedrifter prefererer uliketyper elektroniske markeds-plasser. Rapporten byggerblant annet på statistikk utar-beidet av e-business Watch. År-saken til at mindre bedrifterhenger etter i utviklingen er atde mangler kvalifiserte folk, atdet koster for mye å etablerenødvendige IKT-systemer og atde ikke klarer å finne ut hvilkeelektroniske markedsplassersom er de rette å koble seg oppmot. Rapporten viser at antallet

elektroniske markedsplasser erredusert siden toppen i år2000, blant annet som følge avnedleggelser og sammenslå-inger. Nå i 2003 er det regis-trert rundt ett tusen slike mar-kedsplasser på verdensbasis –mellom 300 og 500 av dem iEuropa.

BransjetoppenIKT, transport og logistikk, næ-ringsmiddel, landbruk og byggog anlegg er i følge rapportende ledende bransjene til å ta ibruk elektroniske markeds-plasser. Men i forhold til detsamlede antall bedrifter i hverbransje er det ikke mange somhandler på slike arenaer. I Eu-ropa er det totalt ikke mer ennlitt over fem prosent, og dissestår for om lag 6,5 prosent avden samlede sysselsettingen. IIKT-næringen, som en skulletro var den nærmeste til å be-nytte eMarkedsplasser, svarer

bare 12 prosent av bedriftene i2002 at de jevnlig handler her.Ytterligere ni prosent svarer atde planlegger å ta til med elek-troniske markedsplasser og e-handel i 2003.

KatalogkjøpIfølge undersøkelsen er det destore bedriftene som utnyttermarkedsplassene mest. Ti pro-sent sier at de handler her,mens tallet for mindre bedrif-ter er fem prosent.

Katalogbaserte kjøp og til-bud er det som er mest benyt-tet, enten det er store eller småbedrifter. Auksjoner er mindrebenyttet. Hver fjerde oppgir atde svarer elektronisk på til-buds- og anbudsutlysninger.Undersøkelsen antyder at pro-sentandelen her trolig er noehøyere for mellomstore bedrif-ter.

(Kilde: Norsk Lysningsblad)

Små bedrifter taper mot de store

Mannsdominansen på toppen er fortsatt tilnærmet total. (Foto: Scanpix)

NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE6 ØKONOMI& SAMFUNN

Proffe lederemed skreddersydd kommunal opplæringI Østfold jobber Kommu-nenes Sentralforbund meden skreddersydd opplæringfor å skape mer profesjo-nelle kommunale ledere.

AV ESPEN ZACHARIASSEN

ez@ukeavisen.no

Opplæringen er kommet i gangetter initiativ fra politisk ledelsei Fredrikstad kommune. Omor-ganiseringer førtetil økt ansvar forhver enkelt virk-somhetsleder, ogblant annet omleg-gingen til kommu-nalt arbeidsgive-ransvar forlærerne gir nyeoppgaver for rek-torene. Ideen harogså bakgrunn isosialministerensønske om leder-opplæring i helsesektoren.

– I Fredrikstad kommune blemellomledersjiktet fjernet. Det

innebærer en flatere organisa-sjonsstruktur med større ansvarfor en rekke ledere. Det betyrøkt behov for bedre skolering avlederne innenfor helse, skole ogde fleste andre tjenesteområder,forklarer Sverre Hervik, spesial-rådgiver hos KommunenesSentralforbund (KS) Østfold.

SelskapFra en idé om å skaffe kompe-tente lærekrefter for egne ansat-te, har Fredrikstad kommuneutvidet konseptet til en instans

som kan biståmed nødvendiglederopplæringfor kommuneri hele fylket. Ipraksis kan detbli aktuelt å eta-blere et inter-kommunalt sel-skap somk o o r d i n e r e ropplæringen isamarbeid medlærekrefter fra

høyskolemiljøet og fra kommu-nene selv. Nå er det KS Østfoldsom trekker prosessen videre.

– For det første er det snakkom ren oppdatering på ledelse,der poenget er en større bevisst-gjøring. For det andre snakkervi om mer spesialisert opplæ-ring ut fra den enkelte kommu-nes behov, sier Hervik. Mens or-dinær opplæring i ledelse kankjøpes nær sagt hvor som helst,er det en større utfordring ådekke spesialiseringsbehovet.

– Da kan det bli aktuelt åtrekke veksler på kompetansenrundt om i kommunene, trorHervik.

BehovHan ser det største behovet vedskolene, hvor mange rektorerhar fått delegert mye myndig-het.

– I tillegg har kommuneneovertatt forhandleransvaret medlærerne fra staten. Det betyrblant annet at rektorene blir

mer direkte involvert i lønns- ogtariffspørsmål. Det er en del uroom de lokale forhandlingene,og det har vi tenkt å gripe tak ived å sette folk sammen og lagegode rutiner. På den måten børman få et felles grunnlag å styrepå, slik at man unngår for-skjellsbehandling.

– Hvilke gevinster ser du ienden av denne prosessen?

– Når lederne får økt ansvar,betyr det samtidig at de får merfrihet til å bestemme hvordande skal gjøre jobben sin. Det blirpå samme måte som det tota-lansvaret jeg har for KS Østfold.Gjør jeg en feil, må jeg ta det påmin kappe. På den annen sideer det ingen som legger seg oppi hvordan jeg gjør jobben, bareresultatene er gode, svarer spe-sialrådgiveren.

– I tillegg legges det mer vektpå skjønnsavgjørelser, noe som

krever mer av medarbeideren.Det fører både til at lederen fårmer ansvar og tar mer ansvar,noe jeg tror gir økt trivsel. Visnakker med andre ord om etbedre arbeidsmiljø, mener Her-vik.

LandsomfattendeI praksis har det ikke vært likelett å opprette et samarbeid omlederutdanning på tvers av kom-munegrensene i Østfold.

– For øyeblikket ligger dendelen av prosjektet litt i dødvan-net. Imidlertid driver flere kom-muner slik opplæring hver forseg, og vi har ikke lagt vekkideen om en felles løsning. Denbeste løsningen kan være å etab-lere regionale enheter innen fyl-ket, eller større enheter på tversav fylkesgrenser eller for helelandet, sier Sverre Hervik.

Med lokalt forhandlingsansvar får rektorene tøffere oppgaver som krever profesjonell håndtering.(Foto: Berit Keilen/Scanpix)

«…lederen får meransvar og tar mer

ansvar, noe jeg tror girøkt trivsel.»

Sverre Hervik,spesialrådgiver, KS

Lese-, skrive- og regnevansker kan være årsaken til kostbare feilog misforståelser i arbeidslivet. Kvalifisert veiledning av med-arbeidere med disse vanskene kan være et svært effektiviserendetiltak for virksomheten. AOF i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag tilbyr høyskolekurs (15 studiepoeng):

cox

des

ign

Veiledning av medarbeidere medlese-, skrive- og regnevanskerKurset gir kompetanse innen behovs-identifisering, kommunikasjon, selv-oppfatning, motivasjon og veiledning.

Ring 23 06 12 50 eller se www.aof.no

RØYKFRITT PÅ JOBBEN?Det er mange gode grunner til å innføre røykfrihet på arbeids-plassen. Viktigst er hensynet til de ansattes helse og livskvalitet.Innføring av røykfrihet krever tid, engasjement og tålmodighet.Bedrifter er forskjellige og alle må finne ”sin vei” gjennom de utfordringene prosessen mot røykfrihet møter. Bedriftspakkefor røykfrihet er en veiledningsperm som presenterer ulikefremgangsmåter dere kan bruke.

LYKKE TIL MED Å GJØRE DIN BEDRIFT RØYKFRI!

Pakken koster kr 500,– og kan bestilles på tlf. 24 16 35 98, e-post: kac@shdir.no eller www.tobakk.no

I april begynte arbeidet påNorges første såkalte OPS-vei. Et privat selskap skalbygge veien, drive den i 25år og forhåpentligvis tjenepenger på den, før denleveres vederlagsfritt til-bake til myndighetene. AV DAG HÅKON HELLEVIK

dhh@ukeavisen.no

Begivenheten fant sted like sørfor Trondheim, hvor Orkdalsve-gen AS skal drive en 27 kilome-ter lang strekning av E 39 fraKlett i Melhus kommune tilBaardshaug i Orkanger. Avdenne strekningen skal 22 kilo-meter bygges helt nytt, og avdette igjen vil mer enn 10 kilo-meter være tunneler.

Fire konsortier bød på pro-sjektet. Kontrakten gikk til Ork-dalsvegen AS, som i sin tur er etprosjektselskap eid 50-50 avsvenske Skanska BOT AB ogbritiske Laing Roads Ltd. Defikk kontrakten med et bud på1,45 milliarder kroner. For dettebeløpet skal den nye veien byg-

ges, og hele strekningen drivesog vedlikeholdes fra 2005 til2030. Skanska skal selv væreentreprenør på anlegget.

Forutsigbare utgifterFordelen for det offentlige veden OPS-kontrakt er at myndig-hetene ikke skal risikere kost-nadsoverskridelser verken påbygging eller drift. Utgiftene erfaste og forutsigbare gjennomde 25 årene det private selskapethar til rådighet for å nedbetaleanlegget. Selskapet på sin sidekan tjene penger på prosjektetgjennom å arbeide mest muligrasjonelt og økonomisk. Det of-fentlige vil i hele perioden ståsom «eier» av veien og påse atden følger lovbestemte krav tilutforming og standard.

– Og blir ikke kravene opp-fylt, vil vi bli trukket i våre årligeutbetalinger, fastslår dagligleder i Orkdalsvegen AS, KetilSand. Han har vært 18 år i Sel-mer Skanska, har vært regiondi-rektør for anlegg og har sittet ikonsernsledelsen med ansvarfor forretningsutvikling. Hanhar vært med på å bygge bådeOslo City og Aker Brygge i ho-vedstaden, men noen vei har

han aldri bygget før.– Veimyndighetene stiller

svært konkrete krav. Dersom re-gulariteten ikke er bra nok, blirvi trukket i «lønn». Det kan skjedersom vi ikke klarer snøryd-dingen om vinteren, eller hvisveien skulle bli sperret av træreller ras, påpeker Sand.

Likeledes kan bedriften trek-kes dersom ulykkesfrekvensener for høy. Det er utarbeidetnormtall for hvor mange ulyk-ker som vil være normalt forulike typer veier, tall som de pri-vate veiselskapene bør holde segunder. Driftsselskapet kan ogsåfå trekk hvis for eksempel frik-sjonen i veibanen er for svak,hvis det slites for dype spor i as-falten, eller hvis luftkvaliteten itunnelene er for dårlige. Da erdet opp til selskapet å vurdereutgiftene til vedlikehold og ut-giftene ved «lønnstrekk» oppmot faren for ulykker og redu-sert fremkommelighet.

– Til gjengjeld vil vi få bonushvis ulykkestallene er lavereenn normen. Vi vil få større ut-betalinger dersom trafikken påveien blir mer enn 20 prosenthøyere enn de prognosene somligger til grunn for kontrakten,tilføyer han.

IndeksreguleresDen nye veien blir kortere ennden gamle, og gir noe korterereisevei mellom Trondheim ogOrkanger. Den gamle veien ersvingete og smal, og bli lig-gende som en bygdevei langsfjorden. Den nye veien skal

være ferdig 1. september 2005.Den skal i all vesentlighet låne-finansieres, og de årlige utbeta-lingene fra myndighetene skaldekke både avdrag, renter ogdaglig drift. Kontrakten er fast-satt i dagens kroneverdi, og vilbli regulert etter en indeks somer definert i kontrakten.

– Bilistene vil passere enbomstasjon, men bompengenegår ikke til Orkdalsvegen AS.Bomavgiften er myndighetenesmåte å finansiere utbetalingenetil oss på. Men det betyr også at

vår inntjening ikke blir dårli-gere dersom trafikken på veienblir lavere enn forutsatt, forkla-rer Ketil Sand.

60 prosent av budsjettet skalbompengefinansieres, restenskal bevilges over statsbudsjet-tet. Statens vegvesen har hattansvaret for planlegging av pro-sjektet og gjennomføring avgrunnerverv. Dette arbeidet harpågått siden 1996. I tillegg harvegvesenet utviklet den norskeOPS-modellen og gjennomførttilbudskonkurransen fram tilkontrakten med utbyggerne.

Tre veierSom et prøveprosjekt innen na-sjonal transportplan, har Stor-tinget vedtatt at det skal byggestre OPS-veier i Norge i periodenfrem til 2008. Skanska og Lainghar lagt inn et bud også påstrekningen på E 39 fra Lyngdaltil Flekkefjord, her under «pseu-donymet» Listervegen AS. Enannen anbyder er Veidekkes sel-skap Allfarveg, som var «ta-pende finalist» i kampen omstrekningen Klett - Baardshaug.Det tredje prosjektet er E 18 fraKristiansand til Grimstad, hvorkontrakten etter planen skalinngås i 2005.

Laing har vært involvert i enlang rekke lignende prosjekter,både veier og jernbanestrek-ninger i og utenfor Storbritan-nia. For Skanska er privat vei-bygging en nyere erfaring, menkonsernet har gjort ferdig enmotorveistrekning mellomLahti og Helsingfors i Finland.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 7ØKONOMI& SAMFUNN

■ OPS står for OffentligPrivat Samarbeidsmodell.■ Det innebærer at et privatselskap bygger en vei, enjernbanelinje eller en offent-lig institusjon som foreksempel et fengsel, ogdriver dette i en avtalt peri-ode. Betalingen skjer i formav avtalte tilskudd fra detoffentlige.■ Det offentlige får en forut-sigbar utgift i perioden, deprivate får en fortjenestemu-lighet hvis prosjektet holderbudsjettene.■ Etter den avtalte tidsperio-den vil anlegget normaltoverføres til offentlige utenvederlag.■ I perioden 2003 til 2008skal det bygges tre veistrek-ninger etter denne modelleni Norge.

OPS

IKKE FOR MYE AV DETTE: Denne traileren kjørte av veien like ved Orkanger, og blir det for mange ulykker på strekningen, går det ut over inntektene til Orkdalsvegen AS. (Foto: Thor Nilsen/Scanpix)

ORKANGERBørsa

Buvika

Klett

Melhus

TRONDHEIM

E6

E6

E39

Norgesførsteprivatbygde OPS-veiskal lønne seg for alle

Ketil Sand er daglig leder i OrkdalsvegenAS, som sskal drive den 27 kilometerlange strekningen fra Klett i Melhuskommune til Baardshaug i Orkanger.(Kartgrafikk: Jørn Støylen)

NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE8 ØKONOMI& SAMFUNN

Den 1. januar 2003 feiretEUs indre marked sitttiårsjubileum, som ble

markert av Frits Bolkestein,kommissær for det indremarked. Bolkestein uttalte atdet indre marked har forandretEuropa til det ugjenkjenneligepå ti år. Resultatet er millionernye arbeidsplasser og flerehundre milliarder euro i øktvelstand. Innbyggere i EØS-området kan fritt studere ellerarbeide i andre EØS-land.Forbrukerne har et størreutvalg av varer å velge mellom.Bedrifter har adgang til et langtstørre marked, og påføres færreutgifter forbundet med eksport.Bolkestein mente allikevel atdet indre marked kan fungereenda bedre enn det gjør i dag.

Hvorfor et indre marked?Det europeiske integrasjons-prosjektet brukte økonomiskintegrasjon for å oppnå fredeligsamarbeid mellom europeiskeland. Allerede i 1968 var toll-barrierene mellom europeiskeland fjernet. Men arbeidet varikke over. De såkalte «non-tariffbarriers» – ikke-tollrelatertehandelshindringer – var frem-deles et stort problem og øktekostnadene forbundet medeksport til andre EU-landbetraktelig. Tidlige forsøk på åfjerne disse barrierene var

mislykket. Hvert land villeholde på sine regler, og lengevar EF-systemet fullstendighandlingslammet.

Gjennombruddet kom daKommisjonspresident JacquesDelors i 1985 lanserte enreformpakke som skulle slutt-føre det indre marked innen1993. Med dette initiativetklarte han å samle alle EFsmedlemsland. Enhetsakten,som inneholdt traktatsen-dringer som skulle gjøre detenklere å vedta endringer ilovverket, ble vedtatt for å gjøre

det mulig å vedta alle Delors’regler. Mellom 1986 og 1992vedtok EF nærmere 280 for-skjellige lovtekster som skulleåpne de ulike nasjonale marke-dene for hverandre. 12 forskjel-lige nasjonale regler ble erstat-tet med én felles europeisk.

Enklere for næringslivetDet indre marked har gjort livetenklere for svært mange bedrif-ter, ved å redusere byråkratietknyttet til varetransport overgrensene. EUs prinsipp omgjensidig godkjennelse innebæ-rer at bedrifter, ved å overholderegelverket i sitt eget land, kandrive handel i alle landene i detindre marked. EUs regelverk,som ofte kritiseres for å værefor detaljert og byråkratisk, hari mange tilfeller faktisk værtforenklende. Det har erstattetfemten forskjellige regelverk ide ulike EU-landene. Dette harogså bidratt til å åpne eksport-markeder for små og mellom-store bedrifter, som ellers ikkeville hatt ressurser til å delta påmarkedet i de ulike EU-lan-dene.

Til forbrukernes besteForbrukerne har i stor gradvunnet på det indre marked.Bedrifter benytter i økende gradde nye markedene de har fåtttilgang til gjennom det indre

marked. Denne økte konkur-ransen betyr lavere priser ogstørre vareutvalg for forbru-kerne. Undersøkelser utført avEuropakommisjonen viser at80 prosent av befolkningen iEU-landene mener at det indremarked har ført til størrevareutvalg, og 67 prosentmener at det har ført til laverepriser. De senere årene harkonkurranseutsetting av tidli-gere statsmonopoler somtelekommunikasjon og luftfartført til ofte dramatisk laverepriser.

Men det indre marked harogså gitt oss rettigheter. Nårman handler i et annet land idet indre marked, har mansamme forbrukerrettighetersom når man handler i hjem-landet. Over 15 millioner EU-borgere har flyttet over grenserfor å arbeide, studere ellertilbringe pensjonisttilværelsen iet annet EU-land. Også mangenordmenn benytter seg av disserettighetene. En million ung-dommer har tatt deler av studi-ene sine i utlandet ved hjelp avEUs Erasmus-program, somogså Norge deltar i gjennomEØS-avtalen.

Økt velstand10 år etter at det indre markedtrådte i kraft 1. januar 1993, servi at mye har endret seg. Det er

beregnet at sysselsettingen idag er 1,46 prosent høyere ennden ville vært uten det indremarked. Hver husholdningberegnes å ha fått i gjennom-snitt 5700 euro i ekstra inntektde siste ti årene på grunn av detindre marked.

Staten sparer penger somfølge liberalisering og øktkonkurranse på offentligeanbud. Kommisjonen har ogsålagt frem nye forslag for åintegrere markedet for offent-lige kontrakter.

Det indre marked er ikke ferdig!Allikevel er ikke det indremarked fullført. Frits Bolke-stein har planene klare: Under-søkelser viser at EU kan få storemakroøkonomiske effekter aven full finansiell integrasjon,med kanskje så mye som 0,5prosent økning i sysselset-tingen. Det er også behov for åfjerne barrierer for tjenestey-ting over grensene, noe som ersærlig viktig fordi tjenesteytingstår for 70 prosent av EUs BNPog sysselsetting. Dette er sikte-målet for forslag Kommisjonennylig har lagt frem.

Gerhard Sabathil er ambassadørved Europakommisjonens delega-sjon til Norge og Island.www.europakommisjonen.no

Perspektiv& debatt

Av Gerhard Sabathil

«Det europeiskeintegrasjons-prosjektet brukteøkonomiskintegrasjon for å oppnå fredeligsamarbeidmellomeuropeiske land.»

Et enklere liv i det indre marked

www.soriamoria.noVoksenkollveien 60 - 0790 Oslo

Tel 23 22 24 00 - Fax 23 22 24 01

Nytt konferansesenter for lederutvikling

God ledertrening krever et miljø hvor det skapes rom for inspirasjon,refleksjon, ettertanke samt gode forutsetninger for læring og utvikling.

Senteret er bygget med dette i tankene.1200 m2 i håndlaftet tømmer, bestående av plenumsal, grupperom, pausearealer,

stor sal for bespisning og eget kjøkken.Vi ønsker å tilby et komplett tilbud for grupper i størrelse 10–65 personer

som ønsker et unikt konferansesenter, og for de som i enkelte tilfeller har etbehov for å komme vekk fra det «offentlige» rom.

Velkommen til Senter for Bærekraft.Åpnes 1. oktober 2003

40 min.fra Molde

WWW.HUSTADVIKA.NOWWW.HUSTADVIKA.NO

Velkommen til

Tlf. 71 26 47 00

Gode kurs og konferanse fasiliteter

1 time fra Kristiansund

Spennende aktivitetsmenyGod og velsmakende mat

Egen velværeavdelingHøyklasse hotellrom

������������� ��� �� �� �� �� ����������������

���������������� ����

������� ���� ��� ����� ��������������� ��� �����������

�������� �

������������������������ � ����Kurs • Seminarer

Konferanser • Reiser

Vil du annonsere her? Ring 22 31 02 13 og snakk med Mona.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 9ØKONOMI& SAMFUNN

Hva skjer med markeds-makten når stadig flerekunder synes stadigdårligere om den domine-rende markedsaktøren?Telenor tøyer i alle fallgrensene for kundenestålmodighet når et avselskapets styremedlem-mer, Einar Førde, bedriverharselas i en avisartikkel.

AV BENT OVE AULID

boa@ukeavisen.no

For noen dager siden haddeEinar Førde, tidligere kirke-og undervisningsminister ogkringkastingssjef, fått nok avTelenor. I Bergens Tidendefortalte han om da den gamletjenestetelefonen hans skulleoverføres til en ny person ogtil ny betalingsadresse.

Svært mange Telenor-kunder kan trolig fortelle omminst én liknende traumatisknærkontakt med selskapet.Alle er blitt grenseløst irri-terte, selv om fåkanskje har lattseg irritere noktil å ringe Post-og teletilsynet,skifte telefon-selskap og el-lers styre fælt,slik Einar Før-des kone tilslutt gjorde.

Førde selvtar alle avsteng-ningene og alletelefonsamtalene for å få Tele-nor til å rette opp Telenorsegne feil, med det positive.

– Lyspunktet er at jeg nå sitpå eit hysterisk morosamtmateriale som mine venermeiner er nok til å gi meg etnamn som humorist. Detteeposet om Telenors kontaktmed kundane kjem eg nokikkje til å skrive ut før eg hargått av som styremedlem iselskapet, skriver han.

Gamle vennerHvordan i all verden er detmulig å stille seg slik? Det erneppe helt feil å anta at ensom sitter i styret i et selskap,

identifiserer seg med detsamme selskapet. Hvordanhar Telenor maktet å snu et iutgangspunket velvillig men-neske, slik at vedkommendeender opp med å skrive nid-historier i avisen?

– Posten er ikke et selskapfolk er stolte av. Posten må til-passe seg. Posten er påmange måter der Telenor varfor 10-12 år siden, sier DagInge Fjeld, merkevarespesia-list i Bates reklamebyrå.

Lenger siden er det ikke.Siden Telenor var det sidrom-pa Televerket. Som adminis-trerte telefonkøen og ellersplasserte ut røde telefonkios-ker. Lenge før verket ble Tele-nor, it-investeringer og prakt-bygg på Fornebu. Og om

Einar gikk i trekanalar, er detingen tingmot oppstyk-kingen avTelenor. Hvertforretnings-område fikksitt eget navnog sin egenprofil. Minst.

– De atskil-te enhetenevar nyttige for

å takle overgangen fra tele-verkmonopolist. Nå må dettenkes mer på tvers for å blien tydelig enhet i markedet,innrømmet Telenor Norge-sjefen Morten Karlsen Sørbytil It-avisen tidligere denneuken.

ForståeligNå lover Karlsen Sørby øktkundefokus og etablering av«Telenor» som et enda ster-kere navn i markedet. Men erdet for sent? Hva skjer når såmange er så grinete på en be-drift? Riktignok er Telever-ket/Telenor vant til å værehoggestabbe – klager på tele-

fonkøen, klager på teller-skrittprisene og klager på hvadet måtte være – men nå erTelenor blitt en kommersiellaktør med konkurrenter. Hvaskjer da med en bedrift somhar rykte på seg for å irriterekundene og brøyte vekk kon-kurrentene?

Merkevarekonsulent BjørnPetter Ulvær i Markup er ikkesikker.

– Det er et vanskelig spørs-mål. Telenor har på mangeområder en dominerendemarkedsposisjon. Bedriftener flink til å utnytte denne po-sisjonen til å ta ut en høyerepris. De fleste som er i en slikposisjon, gjør jo det. Det er joderfor så mange forsøker åkomme dit.

Kort- og langsiktig– Enhver merkevarestrategiskal øke bedriftens lønnsom-het. Dersom du kan oppnådette målet med andre virke-midler, for eksempel ved å ut-nytte markedsposisjonen, dahar jeg vanskelig for å kriti-sere det på et rent forret-ningsmessig grunnlag, sierUlvær.

Selv om han synes det ervanskelig å kritisere en be-drift som kapitaliserer påmarkedsposisjonen sin,understreker han at det sam-

tidig er viktig å være klar overat alle før eller siden kommertil et punkt der kundene rea-gerer på forholdet mellompris og kvalitet.

– Da blir oppgaven å veiedet langsiktige – merkevarenog omdømmet – mot detkortsiktige, gevinsten du kanta ut der og da, sier Ulvær.

For ham følger det av pro-blemets indre logikk at be-drifter som har en domine-rende markedsposisjon, ogsåsliter med å balansere dette.

– Er du stor, har du oftesvært mange ulike kunde-grupper med ulike interesser.Du kan ikke tilfredsstille allesamtidig.

I tillegg har du den norskeryggmargsrefleksen, som sierat det prinsipielt er uheldig,nesten mistenkelig med enstor markedsadel. Store mar-kedsandeler trigger en anti-monopolistisk holdning – deter ikke til å unngå i Norge.

Det stilles ekstra store kravtil ledelsen i slike bedrifter:De må ha øret på skinne-gangen. Det gjelder å følgemed. Plutselig kan dagensmarkedsbetingelser være heltandre enn de som ga suksessi går. Og da kan et dårlig om-dømme lede til raske tap avmarkedsandeler, advarerBjørn Petter Ulvær.

Kundeservicepå Telenor-vis«Velkommen til kundeservice i Telenor!For å kunne hjelpe deg best mulig,trenger vi å vite om henvendelsen gjelderet privat abonnement eller bedriftsabon-nement. Vennligst svar med PRIVAT ellerBEDRIFT.»

Jeg sitter musestille. Selv om enautomatisk dame med teflonstemme bermeg om det, nekter jeg å si tåpelig ordrett ut i luften. Jeg sitter dog i et kontor-landskap.

«For å kunne hjelpe deg best mulig,trenger vi å vite om henvendelsen gjelderet privat abonnement eller bedriftsabon-nement. Vennligst svar med PRIVAT ellerBEDRIFT.»

Allerede på forhånd har jeg tapt. Baretanken på forrige telefon til Telenorkundeservice gjør meg rasende. Jeg vethva som møter meg – og jeg vet hvordanjeg kommer til å reagere. Nemlig somsist gang. Stadig sintere og stadigehøyere ropte jeg «privat» og «faktura»og alskens andre tullete ord inntil jegfølte meg så dum at jeg sprakk og skrek«dustetelenor» så høyt at fruen i heimenlurte på hva jeg holdt på med. Men dasatt jeg tross alt hjemme.

«For å kunne hjelpe deg best mulig,trenger vi å vite om henvendelsen gjelderet privat abonnement eller bedriftsabon-nement. Vennligst svar med PRIVAT ellerBEDRIFT.»

Jeg nekter. Kroppen min rister avsinne. Jeg legger på. Nei – jeg kliner røretpå. Voldsomt. Svært voldsomt.

Annen aktEtter mange telefoner og neste likemange brutte avtaler får jeg beskjed avdamen i den andre enden at det erumulig å gi beskjed om feil per telefon.Jeg må sende en faks. Til noe som heterFindexa og som gir ut telefonkatalogene.

Med rød tusj skriver jeg «Denne erfeil, ring meg!» på tvers av fakturaen oglegger den i faksen. Planen min er åsjekke hvor mange ganger jeg må sendefaksen før jeg i det hele tatt får svar.Etterpå skal jeg finne ut hvem som eransvarlig for Findexa og spørre dennesjefen om hva han eller hun synes omslik kundebehandling.

Ingen ting skjer.Ikke dagen etterpå heller, da jeg sen-

der faksen én gang til. Vel å merke medtydelig påskrift: «Annet forsøk»

Men tredje gangen, ni dager senere,skjer det noe. Det ringer. Utrolig! Enhyggelig stemme som spør hva hun kangjøre for meg.

– Spørsmålet er ikke hva du kan gjørefor meg, men hva du kan gjøre for deg selv.Du trives med arbeidsplassen din, gjør duikke?

– Jo.– Da må du umiddelbart få gjort noe

med den helt utrolige dårlige måten kun-dene blir behandlet på når de ringer 05000.Telenor er bare én av flere telefonleveran-dører, og det er vel for dumt for dere omdere mister kunder bare fordi vi ikke orker åringe 05000. Jeg tuller ikke, for meg er dettegrunn god nok til å bytte telefonselskap.

– Jeg vet det. Du er ikke den førstesom har sagt det. Det er blitt sagt fraoppover, det vet jeg, svarer den hyggeligestemmen.

Hun lover å ordne opp i saken minogså. Jeg krysser fingre. I går var det tomåneder siden hun lovte å gi beskjed tilfakturaavdelingen og at jeg skulle hørefra dem med en gang etterpå.

Markedsmaktut av balansenår kundene mister tålmodigheten

«Oppgaven blir å veiedet langsiktige –merkevaren og

omdømmet – mot detkortsiktige, gevinsten

du kan ta ut der og da.»

Telemarkedet■ Telenor er fremdelessuverent størst på detnorske telemarkedet. Måleter å ha 60 prosent avmobilmarkedet, 63 prosentav ADSL-markedet og 70prosent av all fastlinjetrafik-ken.

Det er grenser for hvor langt kundenes tålmodighet kan tøyes uten atdet går ut over selskapets langsiktige mål. (Foto: Stockmarket/Scanpix)

10 FORSKNING& UTDANNING

Farmasi-selskapet Johnson & Johnson er

det amerikanske selskapet som amerikanerne selvstoler mest på, i følge Reputation Institutes årlige måling avomdømme i næringslivet. Selskapet er en av gigantene innen-for helserelaterte produkter – kremer, babypudder og kontakt-linser for å nevne noen eksempler – og selskapet har holdtførsteplassen på rankingen siden listen ble introdusert i 1999.

Dette skyldes ikke bare at folk er fornøyd med produktene. – Annonsene deres virker ærligere. De snakker ikke til meg

ovenfra og ned, de markedsfører seg på en måte som viser atde tror at forbrukerne kan tenke selv, sier et av intervjuobjek-tene som Wall Street Journal har intervjuet i samme anledning.

Et annet intervjuobjekt legger ut om sine reparasjonsutgifterpå en Ford varebil, som ettermye klatting på verksted blesolgt med tap. At Ford brukteslagord om «kvalitet somjobb nummer én» i sineannonser mot publikum,bidro i hennes øyne til åsvekke bedriftensomdømme, nettopp fordihun følte seg dårligbehandlet .Derimothadde den sammebileieren bare gode erfaringermed sin Harley-Davidson motorsykkel, ognettopp Harley-Davidson er nummer to på RQ-listen for2002. Det til tross for at beryktede Hells Angels sverger tilHarley-en. Det kan jo hende fabrikanten ba intervjuerne spesi-fikt om å spørre motorsykkelgjengene i undersøkelsen.

Nummer tre på 2002-listen er Coca Cola, og nummer fire ergodstransportøren United Parcel Service, UPS. Dell Computers

var det eneste IKT-selskapet på ti-på-topp-listen for 2002.

Microsoft, som har falt fraandre til trettende, og GeneralElectric som har havnet påtjuende, er blant gigantenesom har ramlet nedover pålistene fra 2001 til 2002.General Electric har fått myepepper for en overdådigpensjonspakke til sin tidli-gere konsernsjef Jack Welch.Debatten omkring fallskjer-

mer og lederlønninger eksistererogså i USA, selv om de utbetalte beløpene må

ha en del flere nuller foran kommaet enn her hjemme, føropinionen reagerer. Welchs avtaler føyde seg inn i rekken avøkonomirelaterte skandaler som har trukket selskapetsrenommé nedover.

Helt nederst på listen, som omfat-tet 60 selskaper, finner vi kanskjeikke så overraskende Enron. Enrons«omdømmekvotient», 26,2 av etthundre oppnåelige poeng, er detlaveste som denne målingenhadde registrert på fire år. Top-plasserte Johnson & Johnsonhadde til sammenligning enscore på 82,1.

I samarbeid med det ameri-kanske Reputation Institute(RI) lanserer Handelshøy-skolen BI en ny metode foromdømmemåling i Norge.Metoden er basert på RIsReputation Quotient, eller«omdømmekvotient», enmetode som brukes i over20 ulike land.

AV DAG HÅKON HELLEVIK

dhh@ukeavisen.no

– Dette er en måling som vilkunne gi norske selskaper engrundigere kunnskap om sittomdømme i samfunnet enn demålingene som hittil har værtbrukt i Norge, mener første-amanuensis ved BI, PeggyBrønn.

– Dessuten gjøres tilsvarendeundersøkelser i flere land, slikat norske selskaper kan måleseg opp mot kolleger og kon-kurrenter i utlandet. Resulta-tene av målingene blir ikke of-fentliggjort med mindre dedeltakende bedriftene ønskerdet selv, men alle får en range-ring av seg selv i forhold tilandre deltakende selskaper,både i Norge og internasjonalt.

Reputation Institute er enprivat forsknings- og rådgiv-ningsinstitusjon som har spesi-alisert seg på arbeidet med sel-skapers og organisasjonersomdømme i samfunnet. Insti-tuttet selger omdømmemåling-ene til næringsdrivende ogandre virksomheter, og arrange-rer i neste uke en konferanse iOslo for å komme inn på mar-kedet i Norge.

– BI er med som faglig part-ner. Vi går god for at målingeneer faglig holdbare, og vi vil dess-uten få tilgang til resultatene iforskningsøyemed, sier PeggyBrønn.

Seks hovedpunkterRQ-målingene tar for seg sekshovedpunkter. De måler sam-funnets syn på bedriftens pro-dukter og tjenester, deres visjo-ner og lederskap, finansiellestyrke, samfunnsansvar, bedrif-tens rolle som arbeidsgiver ogbedriftens følelsesmessige ap-pell. For hvert hovedpunktmåles det på to til fire under-punkter, slik at målingen til

sammen omfatter 20 enkelt-punkter.

– To punkter under for ek-sempel samfunnsansvar vilvære om man mener at bedrif-ten behandler mennesker på engod måte, og om man mener atbedriften støtter ideelle organi-sasjoner. På denne måten girmålingene konkrete tilbakemel-dinger på hva de spurte menerer bedriftens sterke og svakesider omdømmemessig. Der-med er det lettere for bedriften ålegge en strategi for å rette pådet som måtte være galt, påpe-ker Brønn.

Hver undersøkelse bygger påsvarene fra mellom 12 000 og15 000 personer. Dette er tiganger så mange som det ervanlig å spørre i en under-søkelse som retter seg mot etrepresentativt gjennomsnitt avbefolkningen.

Målgruppe– Bedriften som bestiller under-søkelsen, kan være med på å be-stemme hvem som skal blispurt. Det betyr at bedriften kanfinne sitt eget omdømme net-topp i de gruppene som er vik-tigst for dem, påpeker hun.

Selv har Peggy Brønn forsketpå bedrifters omdømme i flereår, og har skrevet en bok som erpensum både på BI og påNHH. En lang rekke store nor-ske selskaper og offentlige eta-ter er invitert til norgeslanse-ringen av RQ-målingene.Dersom mange nok er interes-serte, vil de første målingene iNorge bli gjennomført til høs-ten. I Danmark vil RQ-måling-ene i år bli utført for tredje gang.

– I en verden hvor produkterog tjenester blir mer og merlike, vil selskapene og det destår for, bli mer og mer viktig.Da er det viktig for selskapene åvite hvordan de blir oppfattet isamfunnet omkring seg, under-streker Peggy Brønn.

Omdømmemåling■ Omdømmemåling basertpå Reputation Quotientmåler samfunnets syn påbedriftens produkter ogtjenester, visjoner og leder-skap, finansiell styrke, sam-funnsansvar, bedriftens rollesom arbeidsgiver og bedrif-tens følelsesmessige appell.■ Metoden bygger på inter-vjuer med mellom 12 000 til15 000 personer.■ Handelshøyskolen BI stårbak den norske versjonen avmålingen i samarbeid medamerikanske ReputationInstitute.

Kosmetikk og motorsyklerpå omdømmetoppen

Peggy Brønn er sikker på at det blir mer og mer viktig hva slags omdømmeselskapene har i samfunnet. (Foto: Svein Erik Furulund/Scanpix)

Test dittomdømmemed ny og omfattende metode i regi av BI

NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE

Madland og Wara jobbet for Finance

Credit, mistet omdømmet og gikk konk.

Menys omdømme fikk en knekk da matkjeden

solgte gammelt kjøtt.

Hells Angels kjører Harley-Davidson, men har ikke ødelagt ryktet til fabrikken.

(Foto: Ian Hodgson/Reuters/Scanpix)

(Foto: Paal Audestad/Scanpix)

(Foto: Tom A. Kolstad/Scanpix)

Farmasigiganten Johnson&Johnson, som blant annet selger kremer, babypudder og kontaktlinser, topper den amerikanske rankingen.

(Foto: Anne E. Næss/Scanpix)

www.wreiser. no • Pb 1037 • 3704 Skien • tlf 35 90 04 10

Inkluderer fly� skatter� transport� utflukter� ���* hoteller� flere måltider� inngangspenger samt turleder ved minst �� påmeldte:

Sør�Amerika Bolivia� Peru� Brasil� �� dager: avreise ���okt� ���nov� �jan � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �fra �������

Burma Yangon� Bagan� Mandalay� Heho� Inle Lake og Ngapali Beach� �� dager: avreise ���sep � � � � � � � � � � �fra ������

Jorda Rundt Los Angeles� Fiji� New Zealand� Sydney� Darwin� Bali� Singapore� ��dager: ��nov� ���feb � � �fra ������

India Delhi� Jaipur� Agra� Cochin� Kumarakom� Periyar og Mumbay� �� dager: avreise ���sep� ��apr� � � � � � � � �fra �������

Singapore�Lombok�Bali � dager: avreise ���okt� ��nov� � �des� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �fra �������

Mauritius �� dager m/halvpensjon: avreise ���sep� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �fra �������

Inkluderer fly� skatter� transport� �* hoteller� all mat og drikke:

Mexico Hotel Oasis i Cancun� �� dager: avreise ���okt� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �fra �������

Mexico Hotel Oasis i Cancun� �� dager: avreise ��nov (kun kr ���� pr dag!)� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �fra �������

Den Dominikanske Republikk �� dager: avreise ��okt og �� dager: avreise ���nov/���nov� � � � � � � � � � � �fra �������

Flybilletter med Singapore Airlines� samt � netter med frokost på hotell i Singapore � � � � � � �fra ������

Flybilletter� � netter i Singapore� fly til Bali� Lombok� Bangkok� Krabi� Phuket eller Langkawi fra ������

BaliHotel Grand Mirage �*� Pris pr person/natt kr ����

To barn under �� år bor gratis

med � voksne�

LombokHotel Sheraton Senggigi �*� Pris pr person/natt kr ���

To barn under �� år bor gratis

med � voksne�

GRUPPETURER MED TURLEDER:

Mexico Hotel Oasis Puerto Aventuras �* i Cancun� Perioden ��juni � ��oktober:

Pris for fly� flyskatter og � netter på hotell med alt av mat og drikke � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �fra �����

Tillegg pr ekstra natt pr person� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �fra � ��

Mexico Hotel Oasis �* i Cancun� Pris for fly� flyskatter og overnatting i � netter� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �fra ������

Tillegg pr ekstra natt pr person� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �fra ����

NB! � barn under �� år bor gratis på rom m/� voksne på begge hotellene

Den Dominikanske Republikk Viva Dominicus Beach �*. Perioden ��juni � ��oktober:

Pris for fly� flyskatter og � netter på hotell med alt av mat og drikke� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �fra �����

Tillegg pr ekstra natt pr person� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �fra ����

PÅ EGENHÅND MEXICO OG DOMINIKANSKE REPUBLIKK:

SINGAPORE ER NÅ SARSFRITT FÅ GRATISNATT:

HOTELLTILBUD 5*HOTELL MED FROKOST I DOBBELTROM:

Den Dominikanske Rebublikk

Inkludert alt av mat og drikke:

Hoteller (*) fra ��

Hoteller (�*) fra ���

Hoteller (�*) fra ���

Gjelder pr person/natt i dobbeltrom�

Thailand � PhuketSheraton Grande Laguna �*� Pris pr person/natt kr ���

Barn under � år bor gratis med

� voksne�

Thailand � KrabiSheraton Krabi Beach Resort �*� Betal for � netter� bo i �

Ett barn under �� år bor gratis

med � voksne�

Vi hjelper deg å skreddersy din drømmeferie!

Be om katalog over våre reisemål i Østen �

Det Indiske Hav� Stillehavet � Australia og

Karibien� Cruise og flybilletter Jorden rundt�

ROH � tilbud!!

Betal for � netter� bo i

Betal for netter� bo i ��

Flere supre tilbud finner

du i vår ROH�katalog�

Reis trygt med våre samarbeidspartnere: Hotell med frokost

Pris pr person/natt i dobbeltrom:

Bangkok (*) fra ����

Singapore (�*) fra ����

Phuket (*) fra ����

Krabi (�*) fra ����

Bali (�*) fra ����

Lombok (*) fra ����

Penang (�*) fra ����

Chiang Mai (�*) fra ���

Vietnam (�*) fra ��

Europeisk økonomi er ikkebra. BNP-veksten er lav, ar-beidsledigheten er høy og

økende, og flere land har alvorligeproblemer med store underskudd.på de offentlige budsjettene. Rik-tignok er det betydelige forskjellermellom ulike land, der Tysklander i den dårlige enden og Irland iden gode, men samlet sett er bil-det ganske dystert. Hva er opp-skriften på en bedre utvikling?Her vil jeg argumentere for at påkort sikt er det først og fremst la-vere renter som er løsningen, selvom et mer smidig arbeidsmarkedtrolig er viktigst på lengre sikt.

Rigid arbeidsmarkedDen store syndebukken i euro-peiske økonomi har i flere tiårvært såkalte stivheter eller rigidite-ter i arbeidsmarkedet. Omfattendetrygdeordninger med dårlig opp-følging av de trygdede, et stivbentoppsigelsesvern, og kollektive av-taler som vanskeliggjør lokale til-pasninger. En del reformer er blittgjennomført, i varierende grad ogmed varierende suksess i ulikeland. Men mange av reformenehar fått feil fokus, som ved at for-søk på oppmyking av oppsigelses-vernet har medført «lommer» deroppsigelsesvernet ikke gjelder,istedenfor generelt mer smidig-het. I Spania for eksempel, har detstore omfang av midlertidige an-settelser ført til at fast ansatte sitterenda tryggere i jobben, samtidigsom store deler av arbeidsstokkensirkulerer mellom korttidsjobberog ledighetstrygd. Danmark harhatt bedre suksess, ved en serie avmindre endringer der det stillesstørre krav om aktivitet fra de ar-beidsledige, i form av kvalifiseringog jobbsøking, og mindre omfangav passiv inntektsstøtte.

Lavere rentePå kort sikt vil imidlertid et mersmidig arbeidsmarked uansett habegrenset betydning. Det er ikkeførst og fremst stivheter i arbeids-markedet som gjør at bedrifteneikke ansetter flere arbeidstakere.Årsaken er først og fremst at be-driftene ikke har behov for mer ar-beidskraft, fordi etterspørselenetter bedriftenes produkter er forlav. Eksporten er lav på grunn avsvak utvikling internasjonalt, ogen styrket euro som gjør europeis-ke produkter dyrere. Investering-

ene er lave blant annet på grunnav et svakt aksjemarked. Offentligetterspørsel er lav fordi de flesteland har vansker med budsjettba-lansen. I en slik situasjon er detbehov for lavere renter, som gjørdet mer lønnsomt å investere,samtidig som husholdningenesforbruk stimuleres. Lavere rentervil også kunne styrke aksjekur-sene og boligprisene, noe somigjen vil ha gunstig virkning på in-vesteringer og forbruk. Ved at akti-viteten i økonomien stimuleres, vildet offentlige få økte skatteinntek-ter og reduserte trygdeutgifter, slikat budsjettunderskuddene reduse-res, og det blir rom for økt offent-lig forbruk og investeringer. La-vere renter vil også isolert settbidra til svakere euro, som vil væregunstig for eksporten.

Ambisiøst inflasjonsmålHeldigvis mente også Den euro-peiske sentralbanken ESB også atdet var behov for rentekutt, og desenket derfor renten med 0,5 pro-sentpoeng, til to prosent, i forrigeuke. Men europeisk økonomi harbehov for flere rentekutt, og dess-verre antydet ikke ESB noe i denretning. Den sentrale årsaken til atESB gjennomgående har satt høy-ere renter enn det som europeiskøkonomi trenger, er et for ambisi-øst inflasjonsmål. ESB har sommål å holde den årlige inflasjons-raten under to prosent. For å

oppnå det, kreves en svak økono-misk utvikling i mange av Euro-landene. Dette skyldes at stram-mere arbeidsmarked i de avEuro-landene som går bra, rasktslår ut i betydelig høyere inflasjonenn to prosent, slik at det er behovfor tilsvarende lavere inflasjon i delandene som går dårlig. Dessverrekreves det større økning i arbeids-ledigheten for å få inflasjonenunder to prosent, enn den gevinsti form av lav ledighet som en får ilandene med høy inflasjon. Bak-grunnen for dette er at ved infla-sjon ned mot 0-1 prosent vil enstange mot nedre grenser forlønnsveksten, fordi lønnskutt ervanskelig å få til, samtidig som detogså er behov for lønnstillegg fornoen arbeidstakere. Sagt på enannen måte: den lave inflasjonen iland som Tyskland «kjøpes dyrt» iform av svært høy ledighet, samti-dig som gevinsten i form av lavereledighet i høyinflasjonslandene erliten. Dersom en hadde satt et høy-ere mål for inflasjonen, for eksem-pel tre prosent, ville behovet forsvært lav inflasjon i enkelte landblitt mindre, og en ville sluppetden ekstra arbeidsledigheten sominntreffer når en «stanger motgulvet for lønnsveksten». Dermedville arbeidsledigheten i Euro-lan-dene samlet sett blitt mindre.

Kritikk fra flere holdDenne kritikken mot ESBs ambi-siøse inflasjonsmål er ikke ny –mange økonomer (inklusiv under-tegnede) har fremmet lignendesynspunkter lenge. James Tobin,nobelprisvinner i økonomi, ogblant ikke-økonomer mest kjentfor såkalt Tobin-skatt på valuta-transaksjoner, beskrev proble-mene ved å forsøke på for lav in-flasjon i sin «PresidentialAddress» til amerikanske økono-mer i 1971. Det nye nå er at kritik-ken kommer fra stadig nye kanter– seneste The Economist, som pålederplass 26. mai i år argumen-terte for at inflasjonsmålet i Euro-landene burde heves. Dessverre erdette lettere sagt enn gjort – ESBhar knyttet mye prestisje til sitt in-flasjonsmål, og kan ikke så lettendre det. Men det er lov å håpe.

UkeforumUtvalgte skribenter kommenterer og analyserer aktuelle trender og begivenheter innen samfunn, økonomi og næringsliv.E-POST: red@ukeavisen.no

ArildHervikprofessor

SteinarHoldenprofessor

Arne Jon Isachsenprofessor

Hans HenrikRamm

konsulent

MonicaSalthella

viseadm. direktør

RENTENIVÅET

Av Ste inarHo ldenProfessor i samfunnsøkonomi.E-post:steinar.holden@econ.uio.no

«Den europeiskesentralbanken harknyttet myeprestisje til sittinflasjonsmål, ogkan ikke så lettendre det.»

Renten må nedi Euro-landene

Vil presidenten i Den europeiske sentral-banken (ESB), Wim Duisenberg, lytte til

kritikken og gå tilbake på bankens prestisjetunge inflasjonsmål?

(Foto: Bernd Kammerer/AP/Scanpix)

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 13

MatzSandman

fylkesrådmann

SiriBjerke

direktør, NHO

KnutRøedforsker

TorgerReve

rektor ved BI

Terje Mikalsen

adm. direktør

TerjeOsmundsen

fremtidsanalytiker

Siri P.Strandenes

professor

Janne H.Matlary professor

KirstiMethi

direktør, NHO

Når EU-toget går, bør vi forsø-ke å være med på reisen.Dette dreier seg ikke om

medlemskap i EU eller ei, mendet handler om å forsøke å være sågodt som mulig orientert og for-beredt, og å påvirke – der vi kan –alle de ulike prosessene i EU somdirekte eller indirekte vi få konse-kvenser for Norge. Selv om Norgeikke har adgang til de formelle,politiske beslutningsarenaene iEU, så er det likevel ingentingsom hindrer norske aktører i åvære aktive lobbyister vis-à-visEUs institusjoner på linje med decirka 20 000 andre lobbyistene iBrüssel.

På dagsorden?For øyeblikket er det en rekkesaker på EUs agenda som burdepåkalle høy oppmerksomhet frapolitikere og ulike samfunnsgrup-peringer i Norge. Samtlige avdisse temaene burde i det hele tattfigurere på den politiske dagsor-den i Norge fordi de aller fleste avde aktuelle lovforslagene vil endeopp som EØS-regler i Norge. Ek-sempler på saker som er viktige –ikke minst for næringslivet – erdirektivforslagene om miljøan-svar, oppkjøp av selskaper, felles-skapspatent, vikarbyråer og ener-giforsyningssikkerhet. Alle dissedirektivforslagene vil hver for segendre betingelsene for hvem somskal ansvarliggjøres når foruren-sing inntreffer, avgjøre hvorvidtstemmerettigheter i aksjeselska-per kan differensieres og hvorvidtnorske oppfinnere og bedrifterkan benytte seg av de samme pa-tenteringsordninger som EU-lan-dene, for å nevne noen av pro-blemstillingene. Felles for dissedirektivforslagene er at de akkuratfor øyeblikket befinner seg i slutt-fasen av den politiske saksbehand-lingen, og enkelte av disse forsla-gene vil sannsynligvis ende oppsom vedtatte direktiv før sommer-ferien.

HøringsrunderMen det finnes også en rekke pro-sesser i EU som er i selve startgro-pen og hvor det er høy sannsynlig-het for at Europakommisjonen vilforeslå regelverk etter omfattendehøringsrunder. Grønnboken omoffentlige tjenester av allmenninteresse og den nye strategien fordet indre marked er begge eksem-pler på saker hvor EU-toget akku-rat har forlatt stasjonen og har på-begynt en reise som kan ende oppmed et eller flere EU-direktiv medEØS-relevans. Til tross for at Næ-rings- og handelsdepartementet iNorge nylig har sendt ut et hø-ringsdokument om den nye stra-

tegien om det indre marked tilulike interesseorganisasjoner, såer dette likevel ingen garanti for atsakskomplekset vil figurere på vårnasjonale dagsorden de neste må-nedene eller årene. Et eksempelpå hva som befinner seg i forsla-get om den nye indre markeds-strategien, er å liberalisere vann-sektoren. Vil vi få en debatt iNorge om dette temaet før et nyttEØS-regelverk er et faktum?

FragmentertDet er nå arbeidet med å forsvaresine interesser ideelt sett må be-gynne. Det er slik grunnlaget for åpåvirke innholdet av eventuelle di-rektiver best kan gjøres i den vi-dere prosessen på veien mot å bliEU-regulering. Mange norske ak-tører vil primært være involvert iEU-prosesser via sitt medlemskapi ulike europeiske interesseorgani-sasjoner i Brüssel, mens andre vilagere direkte mot systemet uten ågå via «den korporative kanal».Norske myndigheter arbeidergjennom sine kanaler – entensom Efta/EØS-land eller som indi-viduell lobbyist der hvor Norgehar sine egne, nasjonale interes-ser å ivareta som ikke deles av deandre Efta-landene. Sånn sett kanman si at den norske påvirknings-innsatsen mot EU-systemet erfragmentert og interesse- og/ellersektorbasert.

Det er også svært stor variasjonmellom ressursinnsatsen til deulike norske lobbyistene. Noenhar årlige budsjetter som allokerestil en fast representasjon i Brusseleller til et fast antall møter i Brüs-sel pr. år. Andre bruker ressurserkun når det oppstår et problem ogbruker ikke beløp på Brüssel forøvrig. Det er vanskelig å si hvorstor den norske innsatsen mot

EU-systemet er samlet sett. Dettegjelder for øvrig for de fleste land.

I annen rekkeFelles for alle norske aktørene erat de representerer en nasjon somhar frabedt seg formell innflytelsei dette politiske systemet. Det erikke til å komme utenom at dettemedfører en viss konkurranseu-lempe når man jobber i Brüsseleller i forhold til EU-landene. Selvom vi kan påberope oss statussom nesten fullverdig aktør i detindre marked og dermed en slagslegitimitet når det gjelder å hasynspunkter på EØS-relevant re-gelverk, kommer vi i annen rekkenår det gjelder oppmerksomhet,betydning og lobbykraft. Lyspunk-tet i dette bildet er at hvis vi brukermye tid og energi på en systema-tisk og strukturert måte, så har vigode eksempler på at vi kan blihørt, bli tatt hensyn til og har kun-net påvirke prosessen. Det kreverenten stor og intens ressursinn-sats og/eller regelmessig og kom-petent aktivitet over tid.

I tillegg hadde det vært en storfordel hvis man i Norge kunneenes om en nasjonal, EØS-strate-gisk handlingsplan som fra år tilår kunne justeres i forhold til EUsårlige og flerårlige sykluser, for-mannskapenes prioriteringer ogEUs egne handlingsplaner innen-for ulike, relevante områder. Detkunne ha gitt en felles retning ognasjonal definisjon av de mestEØS-relevante problemstillingenebåde for sentrale og lokale myn-digheter samt alle typer interesse-organisasjoner som ønsker å væreaktive i forhold til utviklingen iEU.

HjemmeleksenEU/EØS-arbeid handler jo ikkekun om å jobbe i Brüssel og motEUs institusjoner. Det handlerlike mye om å arbeide med sakenei Norge; gjøre hjemmeleksen.Uten grundige, faglige analyser ogpolitisk debatt i Norge om ulikekonsekvenser av for eksempel nyEØS-lovgivning, vil det være lite åjobbe for i Brüssel. Vi må vite hvavi vil med Brüssel hvis vi først rei-ser dit. Det betyr at vi må ha grun-dige og gjennomtenkte argumen-ter, dokumentasjon oginngangsbillett til de riktige miljø-ene til rett tid.

Da er det en styrke for alle nor-ske miljøer at det har vært en na-sjonal prosess, en viss grad av of-fentlighet og politisk debatt rundtulike sakskomplekser. Det styrkeross alle – både faglig og psykolo-gisk – til å være med på de mangetogavgangene i EU.

Når EU-toget gårEU/EØS

Av K i rst i Meth iDirektør i NHO i Brüssel .E-post: kirsti .methi@nho.no

«Det hadde værten stor fordel hvisman i Norge kunneenes om ennasjonal, EØS-strategiskhandlingsplan.»

Det ble Arbeiderpartiet ogThorbjørn Jagland som foralvor dro i gang den parti-

politiske debatten om norskmedlemskap i EU. Og nei-sidenvar raske med å avfeie argu-mentene påvant manér.

Jaglands ar-gumenter drei-er seg omumyndiggjø-ringen avN o r g egjennom loverog regler lan-det blir pålagtgjennom EØS-avtalen. Ogikke minst ut-videlsen av EUøstover i Euro-pa, med etmassivt ja iden polske fol-keavstemning-en som baktep-pe. Han fårstøtte av sinpartileder JensStoltenberg. De mener tiden ermoden for en EU-debatt, og atoppgjøret må komme ved Stor-tingsvalget høsten 2005. Egent-lig mener de at vi skulle tatt etstandpunkt nå, men det er død-født så lenge sammensetningenpå Stortinget utgjør et nei-flertall i denne perioden.

Nei siden slår tilbake. Lederav Nei til EU, Sigbjørn Gjelsvik,mener Polen ikke spiller noenvesentlig rolle for norsk med-lemskap, mens hans nestlederÅgot Valle trekker frem selvrå-

deretten ved åvise til et Tysk-land somtrenger fi-nanspolitiskevirkemidler –men som eravhengig av åfå med seg deandre ØMU-landene ogden europeis-ke sentralban-ken.

SverigeOgså i Sverigebraket detnylig løs meden ny EU-de-batt – nær-mest oversamme lestsom før den

norske folkeavstemningen i1994. Denne gang dreier detseg om svensk medlemskap iden monetære unionen, sombetyr farvel til den svenskemynt. Parallellen til Norge erbruddet med de partipolitiskeskillelinjene. Tilhengere ogmotstanderne finnes i nærmest

alle politiske avkroker. Avgjø-relsen faller om ett hundredager, og for øyeblikket er detnei-folket som leder menings-målingene. Kampen står om enstor porsjon tvilere, og skepsi-sen dreier seg både om følelserog om uvisshet om egen innfly-telse.

AvtalenUnder forhandlingene om enutvidet EØS-avtale har den nor-ske siden vært mildt sagttilbakeholdne med opplysning-er til allmenheten. Det mestesom er stått på trykk underveis,har journalister hentet fra kilderi andre land i Efta eller på EU-siden. Etter at Polen ga etter forEU-press og aksepterte forslagetsom forhandlingspartene varblitt enige om før påske, harUtenriksdepartementet beslut-tet å gi allmenheten en aldri såliten kikk på innholdet i den ut-videde EØS-avtalen. Vi har fåtten brøkdel av de kvotene Norgeønsket seg, og ingen tollfrihetslik det var med land i øst førderes EU-medlemskap. Prisenfor tilgang til det indre markeder 1,84 milliarder kroner årligfor de tre Efta-landene Norge,Island og Liechtenstein. Norgeskal betale 1,79 milliarder kro-ner av denne felles kontingen-ten – ti ganger så mye som idag. Sp-leder Åslaug Haga kon-

UtsattmaksprisAvisene rapporterer omutveksling av brede smilmellom stortingsrepresentan-tene etter barnehageforliket.Opposisjonens krav ommaksimalpris på 1500 kronerfra neste år er utsatt ett år,mens maksimalsatsen blir på2500 kroner neste år. Satsenekan bli revurdert hvis det ikkeer blitt full barnehagedek-ning, skriver Vårt Land.

UtsattfritakStortingsflertallets løfte omskattefritak for barnehagebetalt av arbeidsgiver erutsatt og snevret kraftig inn,skriver Dagens Næringsliv.

Vil granskeBaneTeleKontrollkomiteen på Stor-tinget vil at Riksrevisjonengransker Samferdselsdeparte-mentet, Jernbaneverket ogden tidligere ledelsen i Bane-Teles disposisjoner i dethelstatlige selskapet, skriverDagens Næringsliv. Avisenhar tidligere avdekket flereøkonomiske forhold somførte til at direktør TrygveTamburstuen trakk seg fraselskapet. Komiteen vil hagransket blant annet organi-sasjonsmodellen for sty-ringen av BaneTele.

Tiltak forFinnmarkFiskeriministeren vil gi Finn-mark nye inntekter for å bøtepå nedturen i fiskerinæ-ringen. Næringen, kystordfø-rere og stortingsrepresentan-ter arrangerte et seminar omutfordringene i går, hvorstatsråd Svein Ludvigsenvarslet blant annet en avgiftsom skal sørge for at lokal-samfunnene får en del avinntektene fra råstoffer somhentes ut i området. Hanvurderer også leveringspliktav fiskeråstoff for trålerne.

Ap-tiltakmot ledighetArbeiderpartiet ønsker åbruke 1,2 milliarder kroner påen tiltakspakke mot økendearbeidsledighet, men bare enbrøkdel av forslagene vil fåflertall i revidert nasjonalbud-sjett, skriver Avisenes Nyhets-byrå i Dagsavisen. Blantforslagene er 377 millionerkroner i generelle virkemidleroverfor næringslivet, der myeer kanalisert gjennom Statens

Nærings- og Distriktsutvi-klingsfond (SND).

UansvarliglederskapAp-leder Jens Stoltenberganklages for uansvarliglederskap av forskningslederJohan P. Olsen ved Europa-forskningsprogrammetArena. Årsaken er at Stolten-berg ikke følger opp utfor-dringene fra nei-siden, menvil vente med en dypere EU-debatt til partiet har snekretferdig sitt debattoppleggnærmere 2005, skriver Natio-nen.

Mistillittil fiskeriÅtte av ti finnmarkingerkrever mer styring medfiskerettighetene og fiskeripo-litikken, viser en undersø-kelse som i dag presenterespå seminaret «Fiskeri bakpolitikernes rygg?» i Oslo,skriver Aftenposten.

SV-nei tilEU-regjeringSV-leder Kristin Halvorsen girklar beskjed om at Ap ikkekan få i pose og sekk. Der-som partiet velger ny EU-søknad, velger Jens Stolten-berg samtidig bortregjeringssamarbeid med SV,skriver Aftenposten.

– Makt-arrogantKarita Bekkemellom Orheim(Ap) anklager utdanningsmi-nister Kristin Clemet formaktarroganse. Orheimmener statsråden hastergjennom saker i skolerefor-men for å bli ferdig med mestmulig før et regjeringsskifte,skriver Dagbladet.

– PinligFN-politikkFlyktningerådets leder Ray-mond Johansen, menerregjeringen driver en pinligFN-politikk ved å trappe nedinnsatsen i Afrika og sendesoldater til Irak, skriver Dag-bladet.

Boligskattfor trikkI Oslo ønsker Arbeiderpartietog Sosialistisk Venstreparti åinnføre boligskatt for å finan-siere billigere trikkebilletterog renere bygater, skriverDagsavisen. Skatten skalberegnes på grunnlag aveldre takster, som vil gi enskatt på rundt 200 kroner ogtotalt 500 millioner kroner ikommunekassen.

E U R O P A

Ny vindi euro-

flaggene

EU, EØS og ØMU

■ 1. mai neste år utvides EUmed ti nye land og vil beståav 25 medlemsstater.Norge har tilgang til EUsindre marked gjennom EØS-avtalen. Den sikrer norsknæringsliv et visst innpass tilEU-landenes frie flyt av varer,tjenester, kapital og arbeids-kraft. Til gjengjeld må Norgeta inn i norsk lov direktiversom EU vedtar på noenområder.ØMU er den europeiskeøkonomiske og monetæreunion, med felles valuta ogpengepolitikk. Danmark,Sverige og Storbritannia stårutenfor ØMU.

Unge Warsawa-innbyggere feirer ja-resultatet i den polske folkeavstemningen om EU-medlemskap. Er tiden moden for en

POLITIKK

Forts. neste side

Siste uke

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 15

kluderer med at EØS-avtalen erfor dyr og for dårlig. Densamme stemningen går igjen iFrp og SV.

Den eneste synlige begeist-ringen høres fra Eksportrådetsdirektør Arild H. Blixrud. Hanmener avtalen gir norsk ek-sportnæring forutsigbarhet imange år fremover.

Møkka leiDen jevne holdningen til EØS-løsningen i forholdet til EU kantrolig oppsummeres i resultatetav en undersøkelse som tids-skriftet The Economist har fåttgjennomført: Den viser at nord-menn er lei av å betale høye bi-drag til EU uten å kunne påvir-ke utformingen av deEU-direktivene Norge likevelmå følge. Fagfolk mener vindenfra øst mot et ja vil øke i styrke.Professor i statsvitenskap, An-ders Todal Jenssen, forklarer fe-nomenet med at nordmenn fåret tryggere forhold til eurofelles-skapet når Baltikum går med.Kommer vinden til å holde segfrem til valget 2005? Nei-gene-ral Gjelsvik kan ha et poeng i atselv ikke svenskenes ja ga EU-tilhengerne det nødvendige stø-tet.

AV ESPEN ZACHARIASSEN

ez@ukeavisen.no

Sentralbanksjef SveinGjedrem anklages for åhandle i etterpåklok-

skapens panikk når hanvarsler kraftige rentekutt.

Verken økonomer ellerp o l i t i k e r eviser mannensærlig nåde.Kritikken frafaglig holdgår i korthetut på at hanikke klarte ålese markeds-utviklingenog gjorde enbrøler i å setteopp renten ijuli i fjor.Allerede davar krone-kursen i ferdmed å ta livetav eksport-industrien, ogarbeidsledig-heten begynteå stige.Signalene nåom at detsiste kuttetkommer til åbli fulgt oppav flere rente-nedsettelser,oppfattes somat Gjedreminnrømmer tabben og at tarigjen det forsømte.

OverdommerPolitisk kommer SVs finans-politiske talsmann ØysteinDjupedal med den skarpestetilbakemeldingen. Han be-tegner sentralbankens hånd-tering av renteverktøyet somslett, og viser til at inflasjon-en har vært mye lavere ennberegnet. I tillegg har ensterk valutakurs gitt et ras iproduksjon og sysselsetting.Djupedal hevder Gjedremhar oppnevnt seg selv tiloverdommer.

Bør gåLandsorganisasjonen retterskytset mot tolkningen avForskrift om pengepolitik-ken, hvor Norges Bank harsett for mye på prisstigning-en og gitt mer eller mindreblaffen i valutakursen. Da

Gjedrem og styret i NorgesBank valgte å sette rentenned, kom det signaler om athan burde ta sin hatt og gå:Sjeføkonom Knut AntonMork i Handelsbanken opp-

fattet det soma tsentralbank-sjefen haddegitt etter forpolitisk pressog vanskeligkunne fort-sette.

NettverkGjedrem hari m i d l e r t i dikke bare sit-tet på gjerdetinntil kritik-ken begynte åhagle overham. Riktig-nok har hanikke slått t i l b a k eg j e n n o mmedia, mensom den fag-mann han er,har han settetter mulig-heter for ågjøre enbedre jobb. Etproblem for

sentralbanken er at man for-holder seg til statistisk mate-riale, som kan være noe ieldste laget i forhold til denaktuelle økonomiske situa-sjonen. Løsningen ble «Nor-ges Banks regionale nett-verk» som gjennomintervjuer med ett tusen per-soner et par ganger i åretfôrer sentralbanken medmer oppdatert informasjonom tilstanden i norsk øko-nomi.

Tiltakene kommer i seneste laget med hensyn tilkronekursen. Også den europeiske sentralbankenhar fortsatt å kutte. Dermeder det store sjanser for atrenteforskjellen mellomNorge og EU ikke reduseres,og det reduserer sjansen forat kronekursen går ned.

AV ESPEN ZACHARIASSEN

ez@ukeavisen.no

P E N G E P O L I T I K K

Gjedrem fårgjennomgå

Skatte-smellSosialminister Ingjerd Schou(H) vil fjerne inntil 12 000kroner i skattefordel forfamilier med én hjemmevæ-rende ektefelle. Familieminis-ter Laila Dåvøy (KrF) menerdet er i strid med Regjering-ens politikk, skriver Aftenpos-ten. Schou kommer medforslaget i en høringsuttalelsetil skattekommisjonen, ogmotivet er å fjerne forskjells-behandling mellom sambo-ende og gifte. Dette kolliderermed familiepolitikken til KrF.

Revidert-slalåmSlalåmkjøringen fra sak til saki revidert nasjonalbudsjett er igang på Stortinget. Forhand-lingene med Frp og deretterAp falt i grus, og da gjenstårdet for regjeringen å kjempefor flertall i hver enkelt sak.Foreløpig er det et flertallblant opposisjonspartiene påStortinget for å plusse på 800millioner kroner i forhold tilregjeringens forslag, skriverNationen. Regjeringen kom-mer til å samle flertall for detmeste av sine saker, skriverDagsavisen. Finanskomiteenskal fremme sin innstillingsenest lørdag 14. juni.

Kirke-ølKirken eier en stor aksjepost iOrkla, og en firedel av omset-ningen i Orkla kommer fra øl.Men dette er ikke noe pro-blem sier lederen for kirkensfond, Egil Sundbye, til VårtLand.Lederen i kirkerådet, ThorBjarne Bore, mener fondetikke bør investere i slikeselskaper, men Sundbyebetegner Orkla som «et solidnorsk selskap som har vistansvar, har god miljøpolitikkog god ledelse».

Tjenerpå rentaBankene drøyer med å senkeutlånsrentene, og tjenerderfor stort på Norges Banksrentereduksjoner fastslårAftenposten. Pengemarkeds-renten synker i påvente avden annonserte rentereduk-sjonen fra Svein Gjedrem 25.juni, men bankene tar fortsatt«gammel» pris på sine utlån.Bankene selv hevder at detteikke er en lukrativ situasjon,og viser blant annet til at deter en omfattende operasjon åvarsle kundene om renteen-dringer.

Helt sykti OsloSykefraværet i Oslo kom-mune er skyhøyt. I førstekvartal var fraværet 10,5prosent. 3300 ansatte erborte fra jobben hver dag, ifølge Aftenposten. Overhalvparten av disse er syke-meldt mer enn 56 dager iåret.

Det gjennomsnittligefraværet for alle virksomheteri hovedstaden er 6,4 prosent,og for hele landet 7,8 prosent.

Nokia viltilbakeNokia øker markedstrykketfor å ta tilbake tapte markeds-andeler, skriver Finansavisen.Særlig ille er det i USA, hvorNokia ikke lenger er nummerén på listen over telefonpro-dusenter. Men det skal satsesmer for å ta de tapte ande-lene tilbake, lover selskapet.

Opeckutter ikkeOpec kutter ikke oljeproduk-sjonen før tidligst til høsten,skriver Klassekampen. Analy-tikere venter et prisfall nårproduksjonen i Irak kommerfor fullt, men det vil ikke skjefør om et par måneder.

EnskildatopperEnskilda Securities er kåret tildet beste meglerhuset iNorden. DnB-markets gjør etkraftig byks oppover på listenog havner på tidendeplass.USB ligger på andre plass ogABG Sundal Collier er påtredjeplass, skriver DagensNæringsliv

RekordhøytoljeresultatHøy oljepris førte til at de åttestørst oljeselskapene pånorsk sokkel fikk et årsresul-tat på 118 milliarder i fjor.

Økt farefor flyttingDen høye utenlandske eieran-delen i norsk leverandørin-dustri, kan gjøre den mersårbar dersom oljeprisenfaller. – Utenlandske eiere vilikke være like opptatt av åopprettholde arbeidsplasserog bevare virksomheten iNorge som norske eiere, sierforskningsleder Martin Gjels-vik ved Rognlandsforskningtil Aftenposten.

Sentralbankensverktøy

■ I Forskrift om penge-politikk står det:§1. Pengepolitikken skalsikte mot stabilitet i dennorske krones nasjonaleog internasjonale verdi,herunder også bidra tilstabile forventninger omvalutakursutviklingen.Pengepolitikken skalsamtidig understøttefinanspolitikken ved åbidra til å stabilisereutviklingen i produksjonog sysselsetting.Norges Banks operativegjennomføring av penge-politikken skal i samsvarmed første ledd rettesinn mot lav og stabilinflasjon. Det operativemålet for pengepolitik-ken skal være en årsveksti konsumprisene somover tid er nær 2,5 pro-sent.

ny EU-debatt i Norge?(Foto: Czarek Sokolowski/AP/Scanpix)

ØKONOMI& SAMFUNN

Forts. neste side

Svein Gjedrem er altfor sen. (Foto: Knut Fjeldstad/Scanpix)

Siste uke

Flagger utforskningNorske Skog vurderer åflagge ut forskning fordiselskapet ikke stoler påpolitikerne, skriver Dagsavi-sen. Bakgrunnen er at regje-ringen har flagget høyt sinemål om økt satsing på områ-det for å komme opp påOECD-nivå – mens den påden annen side kutter i dennæringsrettede forskningen irevidert nasjonalbudsjett.

HemmeligavslagBiskop Per Lønning reagererskarpt på avslaget om publi-seringstøtte han fikk fraForskningsrådet. Avslagetbygger på en hemmeliguttalelse fra en hemmeligekspert, og beslutningen kanikke overprøves, skiver Aften-posten. Nå skal Forskningsrå-det gå seg selv nærmere etteri sømmene om hemmelig-hold etter at avisen harfokusert på forholdene.

AngriperkjønnsforskningForskningsjournalist BjørnVasnes går til frontalangreppå kjønnsforskningen iNorge. I tidsskriftet Prosa idag mener han forskningenbaseres på okkultisme ogmagi, at den fornekter ensammenheng mellom biologiog kjønn, og at forskningenhar sveket kvinnekampen.

Utdanning forsuperlærereNorges teknisk-naturvitenska-pelige universitet (NTNU) harstartet egen linje for framtidasteknologilektorer. Om fem årskal den første puljen avsuperrealfagslærere ut i norskskole, skriver nettstedet forsk-ning.no. Etter endt utdanningskal de både ha realfag nok tilå være sivilingeniør, og formid-lingskompetanse nok til å blilærere, skriver nettstedet.

Bedrifts-samarbeidHandels- og Servicenæring-ens Hovedorganisasjonstøtter Kvalitetsutvalgetsanbefaling om at elever påungdomstrinnet skal kunneta fag i videregående opplæ-ring, samtidig som at opplæ-ringen på ungdomstrinnet i

sterkere grad skal forankres ipraksis og forpliktende sam-arbeid med bedrifter.

– Dette vil styrke den yrkes-faglige utdanningen og gi ettilbud som er mer tilpassetarbeidslivets behov, sier adm.direktør Vibeke Madsen i HSH.

Fond for kvinner– 20 prosent av ekstrabevilg-ningen for innovasjon ognyskaping som Regjeringenforeslår bør øremerkes kvinner!

Nasjonalt Nettverk forKvinner og Innovasjon frykterat det nye virkemiddelsyste-met for næringsutviklingskreddersys for menn.

– Regjeringen overser hvasom skal til for å få flerekvinner til å starte bedrifter.Vi setter nå vår lit til at Stor-tinget legger klarere premis-ser for at kvinners deltakelseog muligheter til å startebedrifter ivaretas, sier KirstiKierulf, Anne Grethe Solberg,Bitten Schei, Gunn KarinKarlsen og Elisabeth Gullner.

Forretnings-englerForskningsparken i Oslo ogorganisasjonen My VentureLab leter etter folk som kantenke seg å være med påsåkalte «business angel»-nettverk i Norge, skriverDagens Næringsliv.

«Business angels» er etuttrykk som beskriver perso-ner med solid økonomi ogbred erfaring fra næringslivet,og med motivasjon for å gåinn i nye småbedrifter. Hen-sikten er ikke bare å gå innmed penger i nye prosjekter,men like mye å veilede ogrettlede oppstarterne.

Initiativtakerne ønsker åetablere to nettverk av «eng-ler», ett med kompetanse påIKT og ett med kompetansepå bioteknologi, skriver DN.

Svikterseniorene– Mange bedrifter ser at deter viktig for landet å beholdefolk i arbeid så lenge sommulig, men de ser ikke at deter viktig for bedriftene der ogda, sier forsker Helene Bergved Econ, Senter for økono-misk analyse, til Dagsavisen.Nesten 4000 bedrifter harskrevet under avtalen om etmer inkluderende arbeidsliv,men en rapport som Econhar utarbeidet viser at det erfå bedrifter som har gjort noefor å øke pensjonsalderen.

INNOVASJON& NYSKAPING

FORSKNING& UTDANNING

Denne uken kunne småaksjonærene iNorway Seafood juble over seier overKjell Inge Røkke i Høyesterett. Det er en

prinsipiell avgjørelse omtvangsinnløsing av minori-tetsaksjonærer som nåforeligger.

Et selskap som aleneeller gjennom dattersel-skap eier over 90 prosentav aksjene i et dattersel-skap, kan tvangsinnløse deøvrige aksjene i dattersel-skapet, heter det i allmenn-aksjelovens § 4.25. Dennemuligheten har Kjell IngeRøkke benyttet seg av, oghan tilbød småaksjonærene i Norway Seafood16 kroner per aksje ved tvangsinnløsingen.

Men de 300 småaksjonærene var alt annetenn fornøyde med prisen. De mente at under-liggende verdier i selskapet burde ligge tilgrunn for prisfastsettelsen, og gikk til sak motRøkke og fikk Høyesteretts medhold.

Ny runde i lagmannsrettenInvestor og fisker Bertin Torgersen sier tilDagens Næringsliv at han tror småaksjonær-ene kan få et sted mellom 40 og 50 kroner peraksje etter en ny behandling i lagmannsret-ten. For Kjell Inge Røkke kan dommen bli dyr.I tillegg til denne saken er Røkke involvert itvangsinnløsingssaker i Aker RGI og AkerMaritime, og ifølge beregninger Aftenpostenhar gjort, kan det dreie seg om flere hundremillioner kroner i ekstra utgifter for finans-mannen.

Ulike synTrygve Hegnar, redaktør i Finansavisen, skri-ver på lederplass at dommen fra Høyesterettikke bør bli stående. Han refererer til at Høy-esterett uttaler at morselskapet kunne bli fris-tet til å spekulere i det innløsingstidspunktetsom gir størst mulig gevinst på minoritetsak-

sjonærenes bekostning, dersom børskurs leg-ges til grunn. Hegnar snur problemstillingen,og sier at Høyesterett ikke nevner at det nå blir

vel så sannsynlig at aktø-rene i aksjemarkedet vilkunne spekulere i at en lavbørskurs vil være basert påmye usikkerhet om fremti-den, men at en innløsningkan gi en høyere kurs ba-sert på de underliggendeverdier.

Hegnar mener at løs-ningen er å legge børskur-sen, som han mener gjen-speiler markedsfaktorer ogunderliggende verdier, til

grunn ved prisfastsettelse. Han mener at detkun bør avvikes fra dette ved store avvik fra ak-sjekurs rett før innløsing, eller ved åpenbarkursmanipulasjon. Hans poeng er at den vir-kelige verdien av et selskap bestemmes avblant annet av markedsutsiktene, noe somgjenspeiles i børskursen.

God virksomhetsstyringParallelt med rettssaker som denne, økerinteressen for minoritetsaksjonærenes ve ogvel. God virksomhetsstyring, eller corporategovernance, er et stort tema i næringslivet.Kravene om rettferdighet og åpenhet økteetter næringslivsskandaler som Enron, og detjobbes på høyt nivå nasjonalt og internasjo-nalt for å få til god sedvane på området. Ett avde viktige spørsmålene i denne debatten er li-kebehandling av aksjonærer. Oslo Børs ber isin anbefaling norske børsnoterte selskaperom å gjøre rede for sin holdning til like-behandling av aksjonærer i årsrapporten.De oppfordres også til å si noe om hvilke til-tak de setter i verk for å sikre likebehandlingav aksjonærene.

AV ANITA MYKLEMYR

am@ukeavisen.no

Advokat Bertel O. Steen og småaksjonær Kjell Bronken. (Foto: Svein Erik Furulund/Scanpix)

T V A N G S I N N L Ø S I N G

De små vantover Røkke

Høyesterett avgjorde

■ Røkke har tilbudt småaksjo-nærene i Norway Seafoodbørskurs ved tvangsinnløsing.Småaksjonærene svarte dettevar for lite, og mente at under-liggende verdier skulle ligge tilgrunn for prisfastsettelsen.Småaksjonærene vant sakeni Høyesterett.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003

Hver tiende norske rådmann harfått sparken siste år, men hvis detror de har det ille, kan de jo

forsøke seg som fotballtrenere. I ennormalsesong ryker et sted mellom toog fire av de fjorten eliteserietrenernepå hodet ut, en dødelighet som langtovergår det som måtte foregå i de mestblodige kommunale korridorer.

Nils Johan Semb kan ha vært ettvilsomt idømt straffespark fra å fåhodet skilt fra kroppen etter landskam-pen onsdag. Hadde Solskjær sleivet fra11-meteren ville 1-1 mot Romania blitttil 0-1 mot Romania, og det kunne hakostet sjefen jobben. En skjebnensironi i så fall, for Sembs aller førstekamp som norsk landslagstrener, varen minst like begredelig 0-0-kamp motsamme Romania i august 1998.

Drillo har sagt offentlig at han synesNils Johan Semb har vært lat. Men dasnakket han ikke om Semb som sinetterfølger på landslaget, men derimotsom Semb som kantspiller på ØrnHorten på 70- og 80-tallet. Lat somtrener, er det ingen som beskylderSemb for å være, men de lærde stridesom hvorvidt han er den taktiske bega-velsen og den unike inspiratoren somforgjengeren var. Spillerne forsvarerham varmt, men annet er vel ikke åvente, for hvis de begynner å skjelle uttreneren, kan de vel ikke forvente å fåspille den neste kampen.

Drillo var den dristige og ustyrlige

individualisten,som i følge ubekref-tede rykter klatretover brua i Fredrik-stad, fra den enesiden av Glomma til den andre, førdekket var lagt på vegbanen. Semb erden sindige odelsgutten med gård iÅsgårdstrand som aldri har gått idemonstrasjonstog eller stemt på RV.Den aktive landbrukskarrièren begren-set seg til en femårsperiode hvor hansatte bort jobben med jorda for åoppfylle den driveplikten som heftetved gården da han overtok. Som ungvar han mer opptatt av skøyter enn avfotball. Vestfoldingen Fred Anton Maiervar en større inspirasjon enn de engel-ske lagene som flimret over skjermen itippekampens barndom. Derfor fikkSemb aldri noen engelsk favorittklubb, imotsetning til de mange millionenemed nordmenn som fortsatt kan 70-tallsoppstillingene til Wolverhampton,Stoke og Sunderland utenat på rams.

Nils Johan Semb går for å være likesindig og avslappet som en bonde skalvære når han ikke befinner seg påkamp eller på trening. Da forandrer hanpersonlighet og blir i stand til både åbite og å klore om kapp med Nils ArneEggen. Innerst inne synes han at profe-sjonelle fotballspillere tjener alt formye, men samtidig forsvarer han deresrett til å være selvopptatte og egoistiskeog lite opptatt av annet enn det de selv

driver med. Det er en måte å være bestpå, og det å bli best må være målet tilenhver idrettsutøver som ønsker åhevde seg internasjonalt.

Men den siste uka har ikke detnorske landslaget vært påfallende myebest. Semb insisterer på at han har gjortalt som var riktig og nødvendig, noeverken drosjesjåfører, sportsjournalistereller andre forbipasserende har værtsærlig enige med ham i. Men hanreddet i hvert fall skinnet takket være eniskald Ole Gunnar Solskjær og et brutaltidømt straffespark mot Romania. Så fårvi se hva som skjer etter bortekampenmot Bosnia i september. Med seier der,

er Norge i det minste sikret andreplass ipuljen og en ny sjanse i en ny kvalik-runde på seinhøsten.

Derfor skal vi overhode ikke minneverken Semb eller leserne på hva somskjedde i den påfølgende kampen sistNorge hadde spilt uavgjort mot Roma-nia. Da tapte vi 1-3 for Latvia, et lagsom kom til Ullevål som slakt etter å hablitt banket 4-1 av Island.

Med et slikt resultat mot Bosnia servi ikke bort fra at godseieren på Kjærgård ved Åsgårdstrand kan komme til åsøke om melkekvoter og fôrtilskuddmed sikte på å skaffe seg annet inn-tektsbringende arbeid sommeren 2004.

NAVN: Nils Johan SembALDER: 44 årSTILLING: Trener for herrelands-laget i fotballAKTUELL: Sjef for to svake EM-kamper i løpet av siste uke

Ukens navnAV DAG HÅKON HELLEVIK

Med hodet på blokka

Karita BekkemellemOrheim,(Ap), anklager utdan-ningsminister KristinClemet for maktarro-ganse. Orheim menerstatsråden hastergjennom saker iskolereformen for å bliferdig med mestmulig før et regje-ringsskifte, skriverDagbladet.

Anders Pedersen, laksekongen ved Fjordlaks, har fått deansatte på nakken, forteller VG. 2. pinse-drag troppet han opp med videokameraog filmet de ansatte. Hensikten var åsjekke om de ansatte arbeidet hardt nok,forteller VG.

Kristian Siem,investor og leder av Siem Industrier,mener vi er blitt mer dekandente. Det erikke naturlig at vi skal tjene i bøtter ogspann, sier han til Dagens Næringlisliv.En hel generasjon er vokst opp medmuligheten for å tjene penger lettvint ogen del folk innen investment-banking ervirkelig overbetalte mennesker, sier Siem.

Anders Elguren, forlagssjef i Pantaguruel, har tjent noenmillioner på boken «Bagateller» ogrøykeavvenningsboken «Endelig ikke-røyker» som har solgt i 56 000 eksem-plarer. Han fikk selv hjelp til å slutte årøyke ved å lese boken og vil nå selvstarte røykeavvenningsklinikk.

Bernie Ebbers, sjef for WorldCom kan bli tiltalt forbedrageri. En granskningsrapport viserat han medvirket til triksingen medregnskapene.

Thor Bjarne Bore,leder av Kirkerådetmener menighetene iDen norske kirken måklare å samle inn merpenger til menighets-arbeid. Aftenpostenkan fortelle at kirkenmangler 400 millioner for åopprettholde driften.Bore tror det blirvanskelig å få stat ogkommune til å øke bevilgningen slikkirken mener det er behov for i åreneframover,

Jens Stoltenberg,Ap-leder, anklages for uansvarlig leder-skap av forskningsleder Johan P. Olsen

ved Europa-forskningsprogrammetArena. Årsaken er at Stoltenberg ikkefølger opp utfordringene fra nei-siden,men vil vente med en dypere EU-debatttil partiet har snekret ferdig sitt debat-topplegg nærmere 2005, skriverNationen.

Jan Kåre Pedersen,toppsjef i Bravida, gårav som toppsjef iselskapet. Bravida-sjefen kom i fokustidligere i vår da detble kjent ble kjent athan i fjor tjente 15,1millioner i lønn ogandre utbetalinger.Pedersen går av ettereget ønske og går inni selskapets styre.Amund Skarholt, fra blant annet IBM ogSecuritas, tar over sjefsstolen.

Randi Bjørgen,YS-leder, krever at myndighetene vur-derer å lovfeste sluttvederlagsordningertilsvarende tyske ordninger, for å bidra tilå motvirke nedlegging av lønnsommearbeidsplasser i Norge. Målet er åstoppe nedleggelse og utflagging avoverskuddsbedrifter.

Bjørn Carlsen har begynt som Direktør Forretningsut-vikling i IT-selskapet CSC. Hans hoved-

oppgaver blir å videreutvikle selskapet iNorge og skaffe nye outsourcingkontrak-ter.

Bjørn Carlsen (44) kommer fra selska-pet Korn/Ferry Futurestep, der han hararbeidet som headhunter siden 2001.Carlsen har arbeidet med å rekruttereledere til IT- og telekombransjen.

Svein Aaserblir konsernsjef ogGjensidige Nors OlavHytta blir styrefor-mann i det nyfusjo-nerte DnB Nor, skriverDagens Næringsliv.De to partene får hversin visekonsernsjef,nemlig Tom Grøndahl,finans (fra DnB) ogKarl-Olav Hovden,strategi og utvikling(fra Gjensidige Nor)De øvrige åtte funksjonene i konsern-ledelsen er delt likt. Men ytterligere åttemedlemmer av de to ledergruppene blirforbigått og må bivåne arbeidet i den nyekonsernledelsen fra sidelinjen.

Eirik Andersen er ansatt som ny kommunikasjonsdirek-tør i Accenture. Han vil arbeide sammenmed administrerende direktør NilsØverås og resten av ledergruppen.Accenture ansatte tidligere i år DanBjörn som ny nordisk markedsdirektør.

Ledere i farten

Foto: Tor Richardsen/Scanpix17

Flertallet av politikerne på Stor-tinget er imot Stortingets poli-tikk. De vil ikke ha barnehage-

reform, økte pensjoner og uklartansvarsforhold mellom storting og re-gjering, men de klarer ikke å si nei.

Politiske synsere har lett for å blimoralistiske og å fordømme politiker-nes spill. Det blir ropt på resultater, ogofte betraktes en enig-het i seg selv sombedre enn fortsatt poli-tisk spill. Denne vårener resultatene blittverre enn spillet. Ikkeobjektivt sett, men setti forhold til hvordanpolitikerne egentligønsker samfunnsut-viklingen.

TrygdeoppgjøretTil høsten kommerpensjonkommisjonen med sin inn-stilling der hovedmålet er å få enhåndterbar vekst i fremtidens trygde-utbetalinger. Alle partier utenom Frp,og muligens SV, er enige om at det ernødvendig med tiltak for å hindre ek-splosiv vekst. Neste torsdag kommerStortinget til å vedta et trygdeoppgjørsom gjør at pensjonistene blir blantårets lønnsvinnere.

Bakgrunnen er at Stortinget fornoen uker siden knyttet veksten i tryg-dene til lønnsveksten. De eldre skalikke bare beholde sin kjøpekraft – deskal også være med på fremtidig vel-standsøkning. Det kan være både rettog galt, men det er helt sikkert i stridmed partienes intensjoner, som kom-mer til uttrykk i arbeidet med pen-sjonskommisjonen.

Binder milliarderRegjeringen fikk også for noen måne-der siden en rapport fra en skatte-kommisjon, som, i et forsøk på å for-enkle regelverket, foreslo å fjerne

praktisk talt alle fradragsordninger ogunntaksbestemmelser. I prinsippet eri hvert fall regjeringspartiene og Apenige, men i denne ukens barnehage-avtale har man utvidet en ordningmed skattefritak for jobb-betalte barnehager. Den ble ikke så omfat-tende som Frp ønsket, men den er li-kevel utvidet.

Hovedpoenget medbarnehagepolitikken erlikevel at Stortinget nåhar samlet seg om enreform som vil bindeopp minimum seksmilliarder kroner årlig istatsbudsjettene frem-over. Det blir ikkemange penger igjen tilå prioritere skole ogforskning.

Uønskede resultaterDe to politikkfeltene er ikke tilfeldigvalgt. Dersom man vurderer politiker-nes løfter, er det nemlig ikke mulig åse at de på noe tidspunkt har priori-tert barnehager over skole og forsk-ning. Det har faktisk vært brederestøtte i Stortinget for å forsterke sat-singen på skole og forskning enn påbarnehager. Den barnehagepolitikkenvi nå har fått, var ikke prioritert avandre enn SV – selv det partiet vil nåoppleve at dets førsteprioritet, skole,blir skjøvet ned på andre plass.

Det er det politiske spillet som harprodusert de uønskede resultater.Spillet har vært mulig fordi ansvars-og maktforholdet mellom storting ogregjering er uryddig. Regjeringens re-presentanter annonserte i vinter og ivår at man denne gangen skulle settegrenser – at man ville markere at detfaktisk er Regjeringen som styrer lan-det. Et kabinettspørsmål i behand-lingen av revidert nasjonalbudsjetthar lenge svevet i luften. Det kan fort-

satt komme, men nå er det meget litesannsynlig.

Fra skanse til skanseRegjeringen er nemlig blitt drevet fraskanse til skanse. Den protesterte motoppjusteringen av trygdene, mer serut til å godta det. Den protesterte motbarnehageavtalen, men godtar denetter å ha fått inn noen meget viktigejusteringer. Den økonomiske nedtu-ren har gjort at det også blir underligom Regjeringen setter sin stilling innpå et stramt budsjett. Økonomisk an-svarlighet er noe annet nå enn fornoen måneder siden.

Regjeringen har rett og slett ikkefunnet noen sak å sette på spissen. Imediesamfunnet er det ikke lett å fågjennomslag for helhetlige resonne-menter, og regjeringsstrategene fryk-tet at de ville fremstå som motstanderav flere og billigere barnehager – ellersom pensjonistfiendtlig.

La det skure og gåBondevik ville gjerne være tøff, menhan var redd for å bli upopulær og åmiste velgere. Spesielt vanskelig bledet for ham fordi forgjengeren, JensStoltenberg, heller ikke ser seg tjentmed å bli oppfattet som upopulær.Han presset sitt eget parti til å si nei tilpensjonistene i fjor vår, og det vil hanåpenbart ikke gjenta.

Sett fra Regjeringens ståsted bledermed alternativet til dagens resulta-ter at man både risikerte å miste mak-ten og å miste velgere. Da valgte manheller å la det skure og gå videre –med de mulighetene det gir for nyespill, og nye uønskede resultater.

AV ASLAK BONDE

aslakbonde@politiskanalyse.no

Siste uke

Opposisjonens forhandlingsleder Trond Giske (Ap) informerte om avtalen på en pressekonferanse på Stortinget. Her sammen med regjeringspartienes forhandlingsleder Sonja Sjøli (H) ( i midten) og Dagrun Eriksen (KrF). (Foto: Jarl Fr. Erichsen/Scanpix)

P O L I T I S K A N A L Y S E

Politikerne lageruønsket politikk

Les mer om politikk:www.politiskanalyse.no

«Det er det politiskespillet som har produ-

sert de uønskederesultater.»

Rente: Pengemarkedsrentenefalt etter at Statistisk sen-

tralbyrå tirsdag meldte at underliggende in-flasjon var 1,2 prosent i mai. Inflasjonen erdermed utenfor slingringsmonnet på pluss/minus ett prosentpoeng rundt 2,5prosent, som er retningslin-jene for Norges Banks ren-tesetting. Harald MagnusAndreassen, sjeføkonom iFirst Securities og blant lan-dets fremste økonomer, trorimidlertid ikke at den laveinflasjonen vil føre til ytter-ligere rentekutt.

– Prisveksten skyldes i betydelig gradden sterke kronen vi hadde. Men krone-kursen har svekket seg, og etter en stund vildette føre til at importvarene oppfører segmer vanlig, sier han til Dagens Næringsliv.Derfor stiller han seg tvilende til markedetsforventninger til at sentralbanken vil kuttestyringsrenten helt til 3 prosent fra dagens5 prosent. – Valutakursen har falt og fallertrolig ytterligere. Dette tar bort noe av be-hovet for å trå gasspedalen rett i bunn pårentesiden, sier Andreassen.

Valuta: Inflasjonstallene utløsteen ny kronesvekkelse.

Utsikter til større rentereduksjoner og til-hørende innsnevring av rentedifferansenmot utlandet førte til at eurokursen steg til8,24 kroner. Dette innebæ-rer en svekkelse på mer enn14 prosent siden toppnote-ringen i januar. Men mar-kedet svinger, og siden tirs-dag har kronen igjenstyrket seg. SeniorøkonomHerbert Kristoffersen iGjensidige Nor og analyse-sjef Marius Lømo i NordeaMarkets tror begge at euro-kursen vil bevege seg mot 8,30. – Hoved-begrunnelsen er at renten går kraftig nedog kronen blir mindre attraktiv. Det tilsierytterligere svekkelse, sier Lømo til DagensNæringsliv.

Olje: De ti medlemmene i Organi-sasjonen av oljeeksporterende

land, Opec, ble denne uken enige om ikkeå kutte oljeproduksjonen. Dette var i trådmed markedets forvent-ninger, og oljeprisen holdtseg i ro. – Lave oljelagre,spesielt i USA, og fravær avolje fra Irak er årsakene tilat oljeprisen har steget i detsiste, sier spesialrådgiverTor Kartevold i Statoil til Aftenposten. Irakproduserer nå bare 700 000 fat om dagen,mot 2, 5 millioner før krigen.

Børs: Norske ener-giselskaper

steg etter Opec-møtet, Sta-toil med 3,2 prosent ogNorsk Hydro med 3 pro-sent. Dette bidro til å heveOslo Børs til ny årsbeste.Også tankrederiet Frontlinesteg tirsdag, etter at selska-pet offentliggjorde at detselger fire skip og kommermed ekstraordinært utbyt-te.

AV EINAR RAVNDAL

er@ukeavisen.no

N Ø K K E L T A L L

Forsterketrentefall

Rente

4,10%▼ 0,20

3 måneders NIBORpengemarkedsrente

Olje

28,60$▲ 1,37

Brent Spot, per fat

Euro ¤

8,22kr▲ 0,13

Dollar $

7,01kr▲ 0,07

Oslo

▲2,4%Oslo Benchmark Index

Europa

▲2,2%FTSE Eurotop 100

USA

▲1,1%S&P 500

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 191919

Absolutt sist i uken

– Økonomene spår rente ned mot treprosent. Det lureste er å la pengenebli liggende i madrassen.

BERGENS TIDENDE PÅ LEDERPLASS

Ukens gjemmested

– Jeg leser fort og alltid flere bøkerpå samme tid. Så jeg holder også påmed Jehovas Vitners versjon av Detgamle testamente. Jeg brukteforresten tre kvarter på Ari Behns 95sider. En rystende negativ opplevelseav bortkastet tid. Og han er sammen-lignet med Hemingway? Himmel oghav.

TIDLIGERE SJEF FORNORDLANDSBANKEN, NILS MOE,

TIL FINANSAVISEN

Ukens bok

Ukens klipp

– Det er noen skritt lengre tilTostrupkjelleren og Stortinget. Menvesentlig nærmere mer modernelivsform.

SJEFREDAKTØR EINAR HANSEIDI AFTENPOSTEN

Ukens flytting

Denne sykkelen er utviklet spesielt for sentralbanksjefer og bygget i tråd med alleEU-direktiver for sykler som kan benyttes til å trå vannet mens man venter på atkritikkbølgene fra politikere og økonomer skal legge seg. Spesifikasjonene sieringen ting om sykkelen er egnet til å senke renten med , eller om den vil flyte opp.

BAARD FIKSDAL er informasjons-bestyrer i Reiselivsbedriftenes Lands-forening. Det er RBL-bedriftene somskummer fløten når 47 prosent av ossnordmenn, i følge Nationen, er såskremt av uro, bomber og SARS-epidemier at vi ikke tør reise på ferie tilutlandet i år.

– Er det ikke deprimerendefor den norske reiselivsnæ-ringen at det må verdenska-tastrofer til for at nordmennskal ønske å feriere i Norge?

– I alle år har mellom 50 og 60prosent av alle nordmenn ferierti eget land. Undersøkelsen sierderfor ingenting om hvordanfrykten påvirker vår faktiske rei-seadferd. Langt viktigere er detnok at svakere økonomi, dyrestrømregninger, økende ledig-het og generell usikkerhet omframtiden gjør folk mer forsikti-ge med pengene. Forøvrig me-ner RBL prinsipielt at det er full-stendig unødvendig å feriere iutlandet.

– Hvor reiser du og familienpå ferie i år?

– Toppen av lykke er en ukesfisketur på Jølstraholmen Cam-ping i Sogn og Fjordane. Dessu-ten skal min sønn og jeg bo påDr. Holms hotell på Geilo, ogmin kone skal sammen medvåre to døtre dra en uke tilTromsø. Dette innleder jeg medfordi det er et slags svik at vi harleid et sommerhus i Danmark,men det var det min kone somfant på, og noe jeg aldri i livetville ha gjort hvis jeg fikk be-stemme noe som helst.

– Er det du, kona eller ungenesom bestemmer reisemålet?

– I min familie står kona øverstpå maktstigen, dernest kommertre barn i synkende alder og al-ler nederst, ute ved søppelspan-nene, står jeg og røyker midtvin-ters fordi alle de andre har be-stemt at det ikke er lov å ta segen blås inne.

– Hva er det flotteste norskereisemålet for en familie somhar en uke og en noenlundenormal lommebok til disposi-sjon?

– Tenk deg å dra fra sted til stedi Lofoten, midsommers underen høy blå midnattsol-himmel.Blir du ikke forelsket og snill oglykkelig da, blir du det aldri.

dhh@ukeavisen.no

(Foto: AFP/Scanpix)

Annonsens

Fokus på det viktigste

Hvis du vil være en god leder

e-post til . . .baard.fiksdal@rbl.no

■ ■ Det er ikke rart stemningen erelektrisk, når kandidat 21 (sefaksimile til venstre) er matforgif-tet allerede før middagen skalserveres.

Død ogpine!

(Denne annonsen er utarbeidet i tråd medForbrukerrådets nye pelsreklameregler.)

Død ogpine!Tilbud på groteske pelsdyrkadavre flådd levende og lefset sammen til stinkendevinterkåper.Henv. CHRISTIANIA PELSFORRETNING

(Foto: Scanpix)

NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE20 LEDELSE

Knut Anders Solberg (53), administrerende direktør i Braathens. Tiltrådte 1. september 2002. Familie:

Gift, to voksne barn og fire barnebarn. Oppvekst: På Heimdal utenfor Trondheim. Bor: På Lysaker. Utdan-

nelse: Hovedfag i biokjemi. Karriereglimt: Vitenskapelig assistent på genetisk institutt på Blindern, avde-

lingsingeniør i Statens forurensingstilsyn, avdelingssjef i Arbeidsgiverforeningen, ansvarlig for å bygge opp verne-

og bedriftshelsetjenesten i SAS. Øvrige lederstillinger i SAS – deriblant personalsjef. Satt i en periode i 2002 i sty-

ret til Braathens. Fritid: Sportsinteressert. Spiller golf. Engasjerer mest akkurat nå: Hvordan Braat-

hens skal tilpasse seg den omverdenen selskapet lever i. Hvordan ser flybransjen ut tre-fire år frem i tid?

Mor medgod tid

– Intervju med damersom jobber og som har

barn, havner ofte isamme støpeform ogkommer ut som små

Gro Harlem Brundtlan-der. Men det jeg skulle

si, var at jeg begynte påmastergraden etter

fødselen. Jeg troddedet skulle bli så slit-

somt å få barn, men såsov han hele tida. Så damåtte jeg finne på noe

å gjøre etter at jeghadde ryddet i alle

skapene. KJERSTI LØKEN

STAVRUM, REDAKTØR IKVINNER OG KLÆR (KK)

Snakkmindre

– gjør mer– Mål må være klare.Både for selskap og

ansatte. Med klare ogforståelige delmål.

Ansatte i nøkkelposisjo-ner bør evalueres ofte.Mellomledere som ikke

kan eller vil henge med,bør forflyttes eller

fjernes. Det må snakkesmindre og gjøres mer.

TRYGVE HEGNARI KAPITAL

Forbilde for Friele

– Eg skal med interessefølgje Herman Frieles

inntog i politikken.Dersom han er på jaktetter førebilete blant

konservative politika-rar, kan eg kanskje

driste meg til å føreslåBenjamin Disraeli. 68 årgamal heldt Disraeli einstor og engasjert tale iFree Trade Hall i Manc-hester. Talen varde i 3timer. Disraeli konsu-

merte to flasker brandypå den tida. Dei lagarikkje politikarar av så

hard ved lenger.EINAR FØRDE

I BERGENS TIDENDE

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 21LEDELSE

Motorduren fra et ensomt fly på vei innover gamle Fornebu finner veien tilBraathens hovedkontor og glasshus –

«diamanten» – på Lysaker. Ideelt sett skulleKnut A. Solberg gjerne hatt kontor der hankunne kjenne lukten av flybensin rive i nesebo-rene. Men det er ikke så ille å se hjem dit manbor fra kontoret heller.

17 år i SASI motsetning forgjengerne, har ikke Solbergskapt overskrifter i mediene. Trønderen tokmed seg sine 17 år med ledererfaring fra SASog landet ganske stille hos Braathens. Han harvært personalsjef, kommersiell sjef for Vest-Norge og ansvarlig for alle stasjonene i Skandi-navia.

– Jeg har sett hver krok i SAS, sier Solberg.Han har aldri sittet bak spakene, men har at-

skillig ansiennitet som passasjer. I løpet avårene i SAS skiftethan beite mangeganger, og i åtte årpendlet han til Sveri-ge.

– Er du rastløs?– Ja, på det viset at

det må ligge noen ut-fordringer der. Jeghar ikke legning foralt for mye forvalt-ning og rutine.

Da styreformannen i Braathens spurte omSolberg ville ta toppjobben, var Solberg admi-nistrerende direktør i SAS Commuter.

– Hva tenkte du da du fikk tilbud om lederjob-ben?

– Jeg tenkte at, ja, dette har jeg lyst til. Jegopplevde Braathens som en spennende og ri-melig kostnadseffektiv bedrift. Og det siste erjeg genuint opptatt av. Braathens har også enutrolig sterk bedriftskultur som setter enkelhetog folkelighet i høysetet.

Historien om Braathens og SAS er historienom to arge konkurrenter som fløy vinge vedvinge på rutene i Norge. Det endte som kjentmed at Braathens ble kjøpt av konkurrentenSAS.

– Det var mye følelser i disse prosessene, sierSolberg, som er ytterst forsiktig når han omta-ler oppkjøpet.

Ansatte til rettssakFra avisspaltene vet vi imidlertid at sinnene vari kok i Braathens. Misnøyen toppet seg da drif-ten av bakkestasjonene ble satt ut til et eget sel-skap, Scandinavian Ground Services (SGS),SGS ble i hovedsak bemannet med folk fraSAS, og Braathens-ansatte mente at konsernetfavoriserte SAS-medarbeidere, mens de selv bleforbigått. LO tok saken, som snart skal opp irettsapparatet.

Kampvilje– Hva møtte deg som leder, da du kom til Braat-hens?

– Mye av dette var avsluttet, men jeg møtteen organisasjon som hadde vært igjennom enturbulent tid. De hadde imidlertid fightervilje, ipositiv forstand, og ville ut og kjempe i marke-det.

– Ingen frustrasjoner?– Jo, det er klart, men siden vi snart skal ha

en sak opp i domstolen, vil jeg ikke si noe omdette. Det ville ikke være riktig av meg å gjøredet, sier Solberg.

– Ble du sett på som SAS’ mann?– Noen tenkte nok det, men jeg tror jeg opp-

leves som Braathens mann. Jeg har min hoved-oppgave her, men i tillegg skal jeg selvfølgeligogså ha blikk for helheten.

Med SAS i sidespeilet– Hvem tar beslutningene i Braathens, Braathenseller SAS?

– Beslutningene i Braathens ligger i Braat-hens styre, ledelse og administrasjon. Vi be-stemmer eksempelvis hvor vi vil åpne nyeruter, sier Solberg og ramser opp nye flyvning-er. Han innrømmer imidlertid at det må tashensyn til de øvrige selskapene i SAS.

– Hva hvis Braathens kan fly en rute mer effek-tivt enn SAS?

– Da må saken tas opp på konsernnivå. Detteer som å være enebarn kontra å ha mange søs-ken. Enebarn kan være ganske egenrådige fordide kun har seg selv og sine foreldre å forholdeseg til. I en søskenflokk må man ta hensyn tilhverandre, og det synes jeg er sunt.

Go’fotHan tar fram en sort snusboks, og tar steget rettinn i Nils Arne Eggens go’fot-teorier. Ettertenk-somt fremført på teoriens morsmål, trøndersk,er det ikke så helt ulikt originalen.

– Det handler om å utnytte hverandres styr-ke og om å gjøre hverandre gode. Konkurranseom å levere det beste produktet er viktig ogsunt, men vi trenger ikke ødeleggende konkur-ranse.

– Hvordan har det påvirket organisasjonen atden har fått nye eiere?

– Trafikkmønsteret er endret. Braathens hargått tyngre inn på områder der SAS var tunge.På andre områder er vi ute. Selskapene kon-kurrerer ikke lenger om de samme rutene pådet samme tidspunktet.

Solberg står imidlertid fast på sin tiltredel-seserklæring om at det skal bygges videre på detsom finnes i Braathens.

– Vi skal ta vare på og styrke den kulturen ogden kostnadsstrukturen vi har. Det er mye bra iBraathens, men samtidig krever omverden at vimå tilpasse oss og bli enda mer effektive.

Lagspill på to hjulEn mann som Solberg burde vite at det går flymellom Trondheim og Oslo. Like fullt har hansyklet strekningen en rekke ganger. Han smilerover det fargerike slipset.

– Selv om det ikke ser sånn ut nå, har jeg all-tid vært genuint opptatt av sportslige aktiviteter.Jeg er opptatt av sykkel for egen del, men sykkeler også en lagaktivitet: Den som sykler alene,kommer sjelden raskest fram.

Han tegner buer i luften. Én ligger først i fel-tet og drar, han slipper seg bakover og leggerseg noen meter bak lagkameraten. Det roteresog det gjelder å sykle slik at man har den bestebeskyttelsen mot vinden.

– Det gikk greit å sykle Trondheim-Oslo.Unntatt én gang da jeg hadde et uheldig møtemed asfalten, med hodet først.

Han ler.– Men jeg tror ikke jeg fikk noen varige mén. Solbergs største bekymring nå for tiden, er at

folk flyr mindre. Ved slutten av 2002 var imidlertid Braathens

ett av få flyselskap som kunne vise til gode re-sultater. Overskuddet var på 600 millioner nor-ske kroner. 2003 er like fullt blitt et vanskelig år.

– Vi er i gang med en prosess der vi går

igjennom kostnader, inntekter og produkter,sier Solberg. Hvilke tiltak og omstillinger somer aktuelle, vil han foreløpig ikke si noe om.

Enda flere omstillingerFlybransjen er presset, men Solberg sier at hanikke føler noe ekstraordinært press. Han trivesnår det koker litt.

– Men det er viktig for meg som leder, å ty-deliggjøre en framtidstro. Vi skal utvikle osssom et sterkt selskap.

– Er det ikke en trøtthet i organisasjonen i for-hold til omstillinger nå når folk har vært igjennomså mange av dem?

– Det er en risiko, men næringslivet er blittslik at man kontinuerlig må være under tilpas-ning. Du må bare – selv om det er vanskelig –være innstilt på forandringer.

Tydelig takhøydeTydelighet. Takhøyde. Lite dødtid. Dette er sti-len som faller naturlig.

– Jeg er ikke en type som kan sitte i et møteog luske som katten rundt grøten særlig lenge.

– Får du reaksjoner på den direkte tonen?– Det har ikke vært noe handikap, snarere

tvert imot. Men jeg går ikke ut med alle seilheist i en fremmed kontekst. Man skal ha re-spekt for andre mennesker.

– Jeg er opptatt av å få fram synspunkter. Detgir de beste beslutningene. Jeg trives ikke medfolk som snakker meg etter munnen, og omgirdu deg med en gjeng som er enig med deg i alt,er du på farlige veier. Noe av det første jeg gjor-de, var å halvere ledergruppen for å skape trygg-het og rom for takhøyde. Hver og en har ansvarfor sitt område, men alle skal ta ansvar for hel-heten. Det handler om det Eggen snakker om:Å gjøre hverandre gode.

– Hvem tyr du til når du har behov for å snak-ke med noen?

– Jeg snakker tre steder: Med min egen le-dergruppe, med min styreformann og medmin kone. Jeg ber ikke mine kone om råd, menman trenger et sted å slippe ut litt tanker. Detblir som en trykkventil.

Mister alltid noe– Du har vært leder i mange år. Har du mistet noepå veien?

– Ja, spesielt i den perioden da familienbodde i Norge, mens jeg jobbet i Sverige. Kan-skje har jeg også mistet noe på vennesiden. Dajeg var hjemme, hadde jeg mest behov for åvære sammen med familien.

– Er dette et bevisst valg du har tatt?– Jeg tror ikke det er noe bevisst valg du tar.

Det bare blir sånn.Han ville imidlertid valgt det samme om

igjen. Tiltrekkingen til resultater tilsier det.

Tanker om tidKnut Solberg har ingen fjelltopper han vil be-stige eller jordomseilinger som skal utføres.Han blir tankefull.

– Fra tid til annen reflekterer jeg over hvor-dan det hadde vært om jeg selv kunne bestem-me over all min tid. Mange tror at man somleder kan bestemme over egen tid, men du gjørikke det. Hverdagen styres hele tiden av situa-sjonsbestemte hendelser.

Det måtte være fint å disponere tiden sin heltfritt.

AV ANITA MYKLEMYR

am@ukeavisen.no

«Jeg er ikke en type som kanluske som katten rundt grøtensærlig lenge.»

Knut A. Solberg sluttet som administrerende direktør i SAS Commuter og overtok som toppsjefi Braathens 1.september 2002. Oppgaven var å lede en bedrift som nærmest hadde vært i krigmed nettopp SAS.

Trygg i turbulent bransje

Lederspeilet

NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE22 LEDELSE

Irmelin Drake snakker i sinartikkel i Ukeavisen nr. 20om vinnerne som blir til

tapere. «Det er mitt inntrykk atarbeidslivet er fullt av halvfor-nøyde medarbeidere som erdyktige, pliktoppfyllende ogtilsynelatende lojale, men sombrenner etter noe mer. Somønsker å bruke mer av seg selvi jobbene sine, som ønsker å hamer autentiske og helhetlige livog karrièrer», skriver hun blantannet. Det er grunn til å tro atDrake her snakker om engruppe mennesker som istadig større antall hoper segopp i norske bedrifter, fordidynamikken som kjennetegneret levende næringsliv er borte.Og uten dynamikk intet omløpav arbeidstagere, deres ressur-ser, kreativitet og visjoner.

Overutrustet«I disse tider skal man væreglad for at man har en jobb», eromkvedet. Men føles det slikfor den som er fanget i enbakevje? Har ikke også densom har en jobb en rett til åønske seg nye utfordringer?Professor i idéhistorie, GuttormFløistad, snakker om det over-utrustede individ, arbeids-takeren som ikke får utnyttetsine evner. De sitter der sompropper i organisasjonen. Deutfører sin jobb av plikt og intetannet, for deres engasjementhar forsvunnet. De hever sinlønn fordi de trenger den, men

de er ellers ikke med på å heveorganisasjonens kreativitet ogdynamikk. Og fordi de mistri-ves i sine jobber, er de hellerikke noe positivt bidrag til sineomgivelser. De er som udeto-nerte bomber, fordi deresubehag ved ikke å få tilfredsstiltsine evner til slutt blir uuthol-delig. Og ofte kommer dettesom en overraskelse på omgi-velsene, fordi «han hadde jojobb», sier man, «han burde daha vært tilfreds». Nei, han varikke det, han agerte tilfreds,men dypere nede ulmet det, ogtil slutt kom utilfredsheten tiloverflaten som sydende lavasom rant nedover fjellsiden og

truet med å ødelegge familierog nære relasjoner.

Angsten for å satseDet råder en angst i næringsli-vet i dag, både på bedriftsnivåog individnivå. Det er angstenfor å satse, angsten for å mistesin jobb og angsten for å stag-nere. Det hele summerer segopp til et paranoia, hvor ingentør noe ting, man går bare ogser seg over skulderen ogkjenner usikkerheten puste inakken. Alle går og priser seglykkelige for at det fortsatt er livlaga, for at det fortsatt finnes etarbeidssted å gå til. Og midt idette står de som har arbeidmen som ikke vil være der. Påsett og vis representerer de enskjult arbeidsledighet, for de erbærer av mange av de sammesymptomene som den arbeids-ledige; svakt selvbilde, mang-lende initiativ og motløshet.Men de blir ikke lagt merke til,fordi de har jo jobb. I en tid avhøykonjunktur ville dissearbeidstagerne blitt fanget oppav næringslivets dynamikk.Men ikke en tid av stagnasjon,da blir de surrende rundt i sinebakevjer som hjelpeløse trestyk-ker, uten evne til å komme segvidere. Noen må oppdage demog hjelpe dem ut, men det skjerikke. De er ikke lenger én blantti i en søkerliste, men kanskjeén blant hundre, eller endaverre: én blant flere hundre. Ogikke har de tilgang til profesjo-

nell jobbsøkerhjelp, stilt tilrådighet av en nedbemannendearbeidsgiver. De er overlatt tilseg selv, for ingen vet om dem,de har ikke noe nummer i enarbeidsledighetskø. Og heletiden vokser frustrasjonen, sommyldrende stokkmaur spiserden opp selvbildet.

Den utfordringsløseNaturligvis er det en størretragedie og nederlag å bliarbeidsløs, men den utfor-dringsløse har også sitt åkjempe med. Kanskje har hangjort det i flere år. Duger jegegentlig til noe? er et spørsmålhan stadig vender tilbake til.Svaret varierer med dagsfor-men. Noen dager går trappenopp til kontoret i et byks, andreganger er trinnene som magne-ter.

Den utfordringsløsesskjebne har ikke samme dra-matikk over seg som denarbeidsløses. Man finner hamikke i avisenes overskrifter.Men han er der, og han repre-senterer ressurser som liggerunyttet. Sammen med denarbeidsledige står han for denmanglende dynamikken inæringslivet. Det er hos disseindividene kreativiteten ogvisjonene ligger. Derimotfinnes det ingen skaperkrafthos dem som går og priser seglykkelige over at de har jobb,fordi de er for opptatt med åpasse på det de har.

Den utfordringsløses pro-blem er også at hans mang-lende initiativ og motivasjonmistolkes i den organisasjonenhan befinner seg i. Han blir etproblemtilfelle. Organisasjonenvil helst bli kvitt ham, men hanbiter seg fast, fokuserer på åoverleve, til det byr seg enmulighet til å komme segvidere. Men den mulighetenkommer ikke. Ingen skip vil haham som passasjer, og der hanbefinner seg føler han seg somen blindpassasjer.

Forløse og dyrkeIrmelin Drake mener at dennegruppen menneskers skjebneburde engasjere flere. Det harhun naturligvis rett i. Blantannet bør de være et anliggendefor Arbeidsmarkedsetaten. Menkanskje først og fremst bør devære et anliggende for sinearbeidsgivere. Å ignorere demblir en tap-tap situasjon. For detmå være lov å være halvfornøydog føle at utfordringene ikkestrekker til, da gir man tross altet signal om at man har et mål itilværelsen. Man vil noe, ogman besitter en drivkraft somde fleste bedrifter aldri får nokav. Det gjelder bare for bedrif-ten å forstå hvordan krefteneskal forløses og dyrkes.

Alexander Berg jr. er journalist og sivil-økonom med masterstudier i anvendtorganisasjonspsykologi.

Innenfor ledelseslitteraturen har et vell av forfat-tere i løpet av de siste ti årene beskrevet de

underliggende paradigmeskifter som skjer på defleste områder på vår klode. Paradigmeskifter

finnes innen bådefamiliestrukturen ogforretningssyste-mene. Et paradigme-skifte trengergjennom vår hverdagsom en ubemerkettyv i natten og lar ossvåkne opp til foran-derlighet. Det skjerikke plutselig, mensnikende.

Paradigme er etflott ord, spesielt påengelsk, og jeg hørtedet for første gang påIMD da jeg formange år siden var

deltager på et program innen Human Resources.Paradigme betegner et skifte og et nytt mønsterskomme. På papiret har verden tilsynelatendeundergått en gjennomgripende forandring, foreksempel fra hierarki til nettverksorientering ogfleksibilitet.

For mange år siden ble det også snakket ommål og resultat. Nå skal det handle om identitet.Før var harmoni og homogenitet et mål i seg selv,i dag skal det være meningsfulle forskjeller. Vi

rekrutterte tidligere kompetanse og trente hold-ningene mens vi i dag vet at holdninger er detviktigste og at vi heller trener kompetansen.Holdningene er uerstattelige, mens kompetansekan læres. Ledelsesstil utviklet seg fra det dogma-tiske til det inspirerende. Titler forsvant og alletalte om bidrag istedenfor.

På papirer fremstår paradigmeskifter somspennende. Men faktum er jo at verden ikke harforandret seg vesentlig – ei heller har de høyskolerog universiteter som har huset forfatterne tillitteraturen om de store gjennomgripende globalemønsterskift.

Det er etter min oppfatning ikke tale om egent-lige fundamentale paradigmeskifter, men at dissefragmentarisk finner sted er selvfølgelig og natur-lig. Vi lever derimot i paradoksenes tid og det erriktig at vårt næringsliv tjener på for eksempelfleksibilitet. Men hånd i hånd med denne går ogsåen skånselsløs stram strukturfascisme. En butikk-sjef i Deli de Luca eller 7-Eleven vil oppleve enindividuell frihet, men samtidig være en brikke iet særdeles sentralistisk hierarki fordi nettoppinnkjøp, allianser, personalutvikling og eiendommå være sentralstyrte aktiviteter – det er simpelt-hen lønnsomt og nødvendig.

Noen forfattere har beskrevet perioden 1950-64som «The Tonne Age» (stål, skipsindustri, teksti-ler, construction). 1965-74 ble beskrevet som «TheKilo Age» (biler, forbrukerelektronikk). «TheGram Age» var perioden fra 1974-90 og innbefat-tet mikroelektronikk og robotindustri. Fra 1990

har vi levd i «The Vacuum Age» som innbefatterservice, media og så videre. Igjen er min påstandat disse bevegelser til enhver tid vil finne sted og atdisse delvis opptrer samtidig og overlappendemed et vell av variasjoner som gjør en rigid inn-deling umulig og uhensiktsmessig fordi en slikkategorisering ikke kan sammenlignes medvirkeligheten. Den speiler utelukkende vårt men-neskelige behov for å opprette en logikk og rasjo-nalitet i en til stadighet mer uforutsigbar verden.

Klimaet forandrer seg, gradstokken kan endresfra år til år, det kan bli kaldere flere år på rad, mendette betyr ikke nødvendigvis at en ny istid nær-mer seg. At USA har ikledd seg en dominantherskerrolle, behøver på ingen måte å bety at vårtfremtidige samfunn blir mer militant – kanskjetvert om fordi naturloven om at trykk avler mot-trykk ikke kun er et fysisk fenomen.

Som mennesker er vi i konstant bevegelse, ogdet er fortrøstningsfullt om vi tidvis kan feste vårtblikk på tilsynelatende sannheter. Vi føler ossmindre alene om vi har noen å dele vår forståelsemed – rett eller galt, og det er menneskets storeprosjekt.

«Som mennesker ervi i en konstantbevegelse og det erfortrøstningsfulltom vi tidvis kanfeste vårt blikk påtilsynelatendesannheter.»

Fortrøstningsfullt i paradoksenes tidHodejegeren

LARS ESHOLDT ER

HODEJEGER

I HUMAN CAPITAL GROUP.E-POST: le@hcg.no

AV LARS ESHOLDT

Perspektiv& debatt

Av Alexander Berg jr.

«Det er hos disseindividenekreativiteten ogvisjonene ligger.»

De halvfornøyde og frustrerte

DINAMO RRA62 Foto: M

assimo Leardini

Det spiller ingen rolle om du bare skal på en kort kjøretur – hvis du ikke kommer tilbake. Husk bilbeltevegvesen.no/bilbelte

NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE24 LEDELSE

Før konkursen var ChristianPaulsen en av it-bransjensglade hurragutter og godfor 30-40 millioner kroner.Han tar ikke fallet så tungt:– Enten jobber jeg meg utav det, eller så legger jegdet bak meg og glemmerdet. Den tredje mulighetener ikke noe for meg.

AV BENT OVE AULID

boa@ukeavisen.no

Han har sagt opp. Men i stedetfor å forlate stillingen som sjeffor den norske delen av Ever-com, lar han seg overtale til åoverta som konsernsjef.

– Jeg burde sagt «nei». Det erlett å se i ettertid.

På dette tidspunktet, septem-ber 1999, har pc-leverandørenEvercom en halv milliard kro-ner i omsetning. Elleve år ergått siden Christian Paulsen be-gynte å skru sammen pc-er i enbakgård på Grünerløkka i Oslo.To år er gått siden fusjonen medNetwork Technical, et ganskelikt, svensk selskap. Og halvan-net år er passert siden børsin-troduksjonen som gjorde Paul-sen 13,5 millioner kroner rikere.

Og, ikke å forglemme, det erkun noen uker siden Evercominnfusjonerte Datagrossisten,en dansk pc-produsent.

– En klassisk tabbe! Sier Christian Paulsen i dag. – De hadde en sterkere ukul-

tur enn vi hadde kultur.

På papiret så alt greit ut. Mar-kedsandeler og regnskap og altsom hører til.

– Men det var et par mykeverdier vi hadde oversett. Måtenå jobbe på, for eksempel.

«Lean and mean» var ånden ibåde den norske og den svenskedelen av Evercom-konsernet.Alle hadde sin oppgave og allevar med og dro lasset sammen.Med danskene kom det en «settdeg ned og vent»-holdning inn iselskapet.

– Da de fikk nye eiere, sattede seg ned og ventet på at viskulle ta over styringen. MenEvercom hadde verken kultureller folk til å styre andre, sierhan.

Ikke kultur til å styre seg selvheller, skulle det senere vise seg.

Enkelt og greitPå det meste sto det 11 biler i ga-rasjen. Nesten bare Jaguarer.Det var da. Før konkursen. Nåhar han «bare» tre igjen: En E-

type, en Sovereign og en MKX. Selve oppussingen har aldri

vært noe for ham. Men kosenmed å ta vare på bilene – denbytter han ikke bort. Motorsy-klene derimot, de bygger hanselv. Harley-Davidson, tre i tal-let. To choppere og én med side-vogn.

– Ordentlig moro. Mentalhelse. Ikke vanskelig. Hjernenkan gå på tomgang, akselerererordene ut av ham.

– Ikke minst moro å gjøre detselv. Moro å få det til helt alene.Fikse det sjæl. Og så er det ikkedyrt. Først ta bort alt du ikketrenger, deretter feste restengodt. Det er også en grei lederfi-losofi: Ta bort alt du ikke treng-er. Folk gjør så mye rart. Gjørdet enkelt i stedet, sier Paulsen.

Christian Paulsen er en byg-ger. En etablerer. En gründer.Og han lykkes. Lykkes fordi hangjør ting enkelt og greit. Ukom-plisert.

– Stillstand er en modus jegikke vil være i. Ikke på noe om-råde. Det er helt uaktuelt. Det eralltid noen områder som kanforbedres, om så kun litt. Bareinflasjonen gjør jo at all «like-godt-som-i-fjor-tenking» i rea-liteten til en tilbakegang. Er detikke Dylan som synger «Hewho isn’t busy being born, he isbusy dying»? Så vidt jeg husker,er det en gammel fredsparole,men formuleringen sier ogsånoe klokt om ledelse.

Utvikling og framdriftOg han lykkes av én grunn til:Han bygger kompetente medar-beidere rundt seg ved å vise

dem tillit og gi dem rom til åvokse i.

– Da vi bygde pc-er, var vi alleenige om at kvalitetskontroll varet godt prinsipp, særlig for osssom kun solgte skreddersyddeløsninger. Men kvalitetskontroller også en umyndiggjøring.Derfor monterte vi en ringe-klokke i stedet: Ti mann skrud-de pc-er og hadde det fulle an-svaret fra tomt skall til de selvkvitterte pc-en «ferdig» i syste-met. Sto en mann fast, plingethan i klokken og fikk hjelp avnoen som var dyktigere ennham selv. Lønnen var en kombi-nasjon av vanlig akkordlønn ogbonus for feilfrie produkter. Slikfikk vi ti veldig gode pc-byggere,istedenfor fem gode og fem ok,sier Paulsen.

Essensen i Paulsens ledersyner at gode medarbeidere må tilfor å få utvikling, for å få fram-drift. Samtidig må slike medar-beiderne selv oppleve utviklingog framdrift. En lagerarbeiderkan få prøve seg i produksjonennår muligheten byr seg. Etter åha skrudd pc-er en stund, kanhan kanskje ha lyst til å prøveseg som selger.

– Hold ikke folk nede! Ingenglede er større enn å få tilbudom en ny og bedre jobb. Ikkealle takker ja, men alle må få ensjanse, helst to, sier han.

Han har selv opplevd å bliholdt nede og unner ingensamme skjebne.

– Men man må passe seg,slik at man ikke løfter folk opptil udugelighet, slik jeg ble.

– Ble du?– Det føltes slik. Det opplev-

des som et utrolig nederlag ikkeå få til det jeg skulle. Å kjennepå kroppen at du ikke har sty-rets tillit. Jeg lot meg kue. Jegjobbet meg inn i et hjørne, bleusikker og følte at jeg ikke fikkoppbacking fra styret.

Egne pengerI etterpåklokskapens klare lys erPaulsen knallhard:

– Styret gjorde en ekstremtdårlig jobb. Vi så det gikk galt,men klarte ikke gjøre noe meddet.

Christian Paulsen sier «vi».Som største aksjonær i selska-pet, satt han selv i styret. Og forå kjøpe seg handlekraft, bruktehan 15 millioner av egne pengerpå å kjøpe den danske gründe-ren helt ut av konsernet. Menhan er ikke imponert over hjel-pen han som konsernsjef fikkfra resten styret.

– Jeg ville ta over ansvaret iDanmark, reise ned, lærebusinessen og grave i årsakenetil at det gikk så dårlig. I stedetfikk jeg beskjed fra styreforman-nen om at jeg som konsernsjef,måtte lære meg å jobbe gjennomandre, sier Paulsen.

– Da burde jeg definitivt hagått av, innser han i dag.

CHRISTIAN PAULSEN (39) eta-blerte i 1988 pc-selskapet Evercom.På det meste omsatte selskapet foren halv milliard i året. Selskapet,som nå var blitt morselskapet i etbørsnotert konsern, gikk konkurs i2001. Paulsen tapte alt han haddeog endte opp med å skylde bankenen del millioner.

etterpåLivet

Christian Paulsensråd til andre ledere:

■ Du skal ikke bytte ut ledelsennår det er krise. Styret skal istedet styrke ledelseskapasiteten.

■ Det er styrets jobb å stå last ogbrast med sin daglige leder – inntilde ikke vil ha ham mer.

■ Det er når noe begynner å gågalt, at styret må grave seg ned idetaljene.

– Jeg ble for operativ.Og helt alene.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 25LEDELSE

Tidlig 2000 blir august2000. Evercom flytter all pc-produksjon til Danmark – ogoppdager at den forespeiledeproduksjonskapasiteten er solgtinn urealistisk høyt.

– Den flyttingen var en kata-strofe, sier Paulsen.

November 2000 er det slutt.Christian Paulsen får beskjedom å gå.

– Det var enda en feil fra styr-et. Da var det krise. men dahadde vi endelig skoa i riktigretning. Da skulle vi ikke byttetut ledelsen. Styret skulle i stedetstyrket ledelseskapasiteten,mener han.

Det skulle gåenda ett år og tremåneder før kon-sernet endte ikonkurs.

Enten eller– Jeg har lært mye, blant annetat det er styrets jobb å stå last ogbrast med sin daglige leder –inntil de ikke vil ha ham mer.Det er en svart-hvitt-situasjon.Av eller på. I det øyeblikk styretbegynner å diskutere om dagligleder er den riktige, allerede daer tiden inne til å bytte ham ut.Da er det skjedd noe med sty-

rets mentale støtte, tillit og for-ventninger til lederen.

Videre har jeg forstått at teo-rien om at styret ikke skal inter-essere seg for detaljer, er feil.Det er når noe begynner å gågalt, at styret må grave seg ned idetaljene. Det blir helt feil å beadministrasjonen utrede, den erallerede overarbeidet nok somden er.

Den gangen hadde jeg formange hatter, derfor klarte jegikke ta på meg den riktige. Jegble for operativ. Og helt alene,tro du meg! Det ble stilt mangefine spørsmål i styret, men det

var ingen hjelp åfå. Men, dette erlett å se i etter-kant, sier han.

– Jeg satt på20 prosent av ak-sjene. Jeg kunne– skulle! – bedt

styret gå. Men jeg var ung, dettevar jo tross alt min første tur påbørs. Og jeg var blåøyd. Jegtrodde det var min feil at detgikk som det gikk. Lei meg villejeg ta konsekvensene av at detikke gikk bra. Piss! Sannhetener at jeg jobbet som f..., men atjeg ikke fikk den backingen frastyret som jeg skulle.

I dag ser han også hvordanstoltheten hans bidro til fallet.

– Klart jeg falt for smiger.Her hadde jeg sagt opp, og såblir jeg tilbudt konsernsjefstil-lingen i stedet.Smiger er denenkleste måten ånå en mann. Ognår jeg førsthadde tatt job-ben, var jeg såforbanna stolt at«dette skulle jegklare». Der sto jeg med forbere-dende og påbegynt jusstudium.Klart det gjør noe med en mannuten særlig utdannelse å hamaktet å løfte en liten butikkfrem til en halv milliard i om-setning. Det er heller ikke lett åse sånt når du står midt oppidet. Men for all del: Jeg angrerikke! Jeg gjorde det jeg troddevar riktig. Jeg gjorde så godt jegkunne.

Lyn på lyn1. februar 2002 var det krokenpå døra for det børsnoterte Ever-com Holding ASA. Mens bobe-styrer prøver å selge dattersel-skapene, prøver ChristianPaulsen å redde stumpene avprivatøkonomien. Alt han tidli-

gere hadde tatt ut av selskapetog mer til, var gått med til åkjøpe ut dansken.

Det tok ti grå måneder, mentil slutt var saken blitt jekket

høyt nok opp ibanksystemet tilat de kom fremtil en avtale.

– Heldigvisinnså banken atdet verken varJaguarene ellerhuset som var

mine største «assets», men der-imot evnen min til å skape noe.

Avtalen med banken gir hamtid til å etablere et nytt liv. I dagpendler han fra Åsgårdstrand tilOslo og jobben som daglig lederi Hippopotamus, en papir- ogtrykksakbedrift som uteluk-kende selger produkter avresirkulerbart papir.

– Men det hadde ikke gåttuten Hilde. Uten at hun haddebrettet opp ermene og sagt atdette skal vi klare. Interessante,godt betalte jobber vokser ikkepå trær i Vestfold, men minpendling gjør at mange felles-oppgaver faller på Hilde. Vikunne selvfølgelig flyttet, mendet ville vi begge sett på som etstort nederlag. Vi flyttet ut for at

barna skulle få vokse opp uten-for Oslo, sier han.

– For meg er det ikke etspørsmål om jeg kommer til åtjene penger eller ikke, mennår. Så lenge banken lar meg fåtid, skal jeg gjøre opp for meg.Noen vil sikkert si at det er surtå måtte betale gammel moro.Jeg synes det er helt ok, sier hanog virker som om han menerdet.

Og mye moro har det vært.«Jeg brukte så det holdt», kunnedet godt vært inngravert på min-nestenen over denne periodenav hans liv. Overgangen fra«The Big Spender» som alltidtok hånd om barregningen, tilhvermannsen som drar påHarry-tur for å spare noen kro-ner, har gått relativt smertefritt,synes han selv. Cabrioleten, enJaguar XK8 til 1,4 millioner kro-ner, er byttet ut med en 89-modell Passat stasjonsvogn til18 000 kroner. Selv om viner tiltusen kroner flasken klart sma-ker bedre, er vin til hundre kro-ner flasken drikkbare de også.

– Heldigvis har jeg vennersom ikke opplever det som noeproblem. Men mange rundtmeg lurer på akkurat dette:«Hvordan er det ikke å ha peng-er? Er du trist?» Vi har det bra,vi. Penger til mat og penger tilferier. Men nå shopper også vibilligbilletter, i stedet for å ta detpå sparket to dager før avreise,slik vi pleide. Det er en egenglede å få det til å gå rundt. Mendet innrømmer jeg: Planen er åjobbe meg ut av det. Lynet fårvær så god slå ned to gangersamme sted.

«De hadde en sterkereukultur enn vi hadde

kultur.»

Christian Paulsen harlevd på en grønn gren,og er sikker på at hankommer seg opp igjen.Tidligere ansatte ser athan har begynt på etnytt liv, ringer og viljobbe sammen medham igjen. – Bedre at-test kan jeg ikke få,sier Christian Paulsen.

(Foto: Bent Ove Aulid)

«Så lenge banken larmeg få tid, skal jeggjøre opp for meg.»

En 45 år gammel hjelpepleier jobber på en indremedisinsk avdeling. Her erdet et høyt oppdrevet tempo og stadig mas. Det er stor pågang av pasienter.De fleste av dem som innlegges trenger øyeblikkelig hjelp. På avdelingen erdet nesten alltid fullt, og pasientene må ofte ligge i korridorene. Personaletpå avdelingen har pause på et vaktrom der telefonen kimer uavbrutt, ogbesøkende kommer fra tidlig om morgenen til sent på kveld. Mange gangerer det knapt tid til en kopp kaffe , så pause i den forstand har man ikke.Hjelpepleieren forteller:

«Når jeg kommer hjem fra en travel arbeidsdag,er jeg så trett i armer og bein, og ikke minst i hodet,at jeg må sove middag i flere timer, hvis jeg skalgreie å være sosial resten av dagen». Nå er hun blittsykemeldt og hun opplever seg utbrent på grunn avdet harde arbeidspresset over lang tid. Hun vet ikkenår hun orker å gå på jobben igjen.

Nå er det kanskje noen i denne hjelpepleierenssituasjon som skylder på jobben, mens det egentliger andre ting som ligger til grunn for sykefraværet.Det er for eksempel lettere å si at man er sykemeldtpå grunn av stress på jobben enn at det kommer avproblemer i samlivet. Men selv om det er under-søkelser som viser at storparten av de ansatte trivesmed arbeidssituasjonen og er ved god helse, kan detvære at bortimot hver tredje eller fjerde arbeidstakerer misfornøyd med jobben og føler at den gjør demsyke og behandlingstrengende.

Trekk som går igjenHva er det i jobben som de reagerer på? Detavhenger naturligvis av hvilken jobb de har. Det erstor forskjell på belastningene i de enkelte yrker ogpå de forskjellige arbeidssteder. Men det er enkeltetrekk som går igjen når det tales om jobbrelatertstress. Mange uttaler at det er blitt mer travelt påarbeidsstedet, et økende tidspress, kortere pauser, økte krav om prestasjonog effektivitet, mer omstilling og endring, uforutsigbare arbeidsdager ogfrykt for å miste jobben.

Hva slags yrker er mest stressbetont? Det er ikke så lett å si hvilke somer de tøffeste jobbene. Det er nemlig ikke bare kravene i yrket som spillerinn. Stresset avhenger også av hvilken frihet og autonomi man har i job-ben. I noen yrker har man ingen kontroll over arbeidssituasjonen. Man måbare ta det som kommer, og det er ingen mulighet til å utsette noe til nestedag. I andre yrker har man kanskje anledning til å utsette oppdraget, og daoppleves ikke stresset så sterkt. Dessuten spiller det en stor rolle hvilkenstøtte man får i arbeidssituasjonen. Har man en sjef og/eller kolleger sombakker en opp, betyr det veldig mye for graden av opplevd stress. Det erutrolig hva vi klarer av tøffe arbeidssituasjoner hvis vi har det godt medhverandre og får støtte fra ledelsen. Men hvis det er konflikter på jobben,tåler vi ikke så mye stress. Da skal det ofte lite til før vi blir slitne.

Ulike yrkerDet er ulike krav som stilles i de forskjellige yrker. Jeg har selv studertpsykiatrisk behandlingsbehov i yrker innenfor helsevesenet, skolen ogkirken. De som arbeider innenfor disse ulike omsorgsyrkene, har heltforskjellige problemer å slite med. I helsevesenet må vi ta oss av sykemennesker som trenger forståelse og støtte. Vi møter lidelse og død, opple-ver stort ansvar med vanskelige avgjørelser, har ofte lange og krevendevakter, og møter pasienter som er seg bevisst sine rettigheter. Det er merkrevende å være helsearbeider i dag enn tidligere, da befolkningen haddemindre forventninger. Som helsepersonell overvåkes vi av mediene, og viopplever mer vold enn tidligere, særlig innenfor psykiatrien hvor vi risike-rer å få spark og slag.

Andre problemerI skolen er det helt andre problemer man strir med. Her sliter lærerne medstore klasser som skal ha undervisning samtidig som de må ta seg avenkeltelever med alvorlige problemer. Det er ikke lett å mestre 3-4 elevermed psykiske atferdsproblemer i klassen, samtidig som man skal sørge forat de resterende skal få den opplæring som de har krav på. Krevende møtermed foreldre som har sterke meninger om skolen, alle forandringene som

skjer her, og lærernes synlige posisjon er med å gjøre yrket tøft. Mangelærere klager over den vanskelig arbeidssituasjonen, og bare 7 prosent avdem står i yrket frem til de er 67 år. De øvrige går av tidligere med avtalefes-tet pensjon eller uføretrygd. Særlig de eldre lærerne synes det er vanskelig åholde ut. Kanskje det er lettere å arbeide med barn når man selv er ung.

I Kirken er det andre problemer man strir med. Prestene har et kallsyrkehvor forpliktelsen står sterkt. Da er det lett å forstrekke seg. De har et

ustrukturert yrke med uregelmessig arbeidstid.De arbeider ofte når andre har fri, nemlig påkvelden og om søndager. Det er gjerne storeforventninger til presten. Han/hun skal stille oppfor mennesker i forbindelse med kriser og død.Prester må ofte flytte på seg, noe som kan værebelastende for familien.

Subjektive helseplagerI de fleste undersøkelser som foreligger, erarbeidstakere blitt spurt om det vi kaller subjektivehelseplager, nemlig smerter, tretthet, angst, depre-sjon med mer. Subjektive helseplager er symp-tomer uten objektive funn og er vanskelige åregistrere. Man har bare pasientens opplysningerå forholde seg til. I de nevnte undersøkelser hvordet er benyttet spørreskjema, er det noen gruppersom rapporterer stor grad av slitasje. Det gjelderblant annet lærere og sykepleiere. Sykepleiereopplever seg for eksempel mer utbrente ennhjelpepleiere. De sistnevnte har imidlertid høyeresykefravær. Det siste er et mer objektivt mål påhelsetilstanden og lar seg lettere registrere, imotsetning til de ulike symptomer hvor man måholde seg til det pasienten forteller.

InnleggelserJeg har undersøkt i hvilken grad de ulike gruppene innenfor helsevesenet,skolen og kirken har hatt behov for psykiatrisk hjelp i form av innleggelse.Det gjelder leger, sykepleiere, hjelpepleiere, lærere og prester. I min under-søkelse kom overraskende nok lærerne best ut. Lærerne hadde minst behovfor psykiatrisk innleggelse, mens hjelpepleierne var den gruppen somhyppigst ble innlagt. En psykiatrisk innleggelse er et relativt objektivt krite-rium på psykiske helseplager og lar seg lett registrere. Nå er det slike at detlangt fra bare er arbeidsstress som fører til innleggelse i psykiatriske insti-tusjoner. I de fleste tilfeller er det helt andre grunner enn problemer påjobben som gjør at mennesker blir innlagt. Men hyppigheten av psykia-triske innleggelser for en yrkesgruppe kan være en gjenspeiling av hvorkrevende jobben er. Hjelpepleieryrket kan for eksempel være spesieltstressfylt, slik at denne gruppen er mer utsatt enn andre for å trenge psyki-atrisk behandling. Men dette behøver ikke å være den riktige forklaringen.De hyppige psykiatriske innleggelsene kan også skyldes seleksjonen tilyrket, nemlig at de som søker til hjelpepleien, utgjør en gruppe som er merutsatt enn andre for psykiske lidelser.

Det er viktig å få kunnskap om hvordan jobben virker inn på mennes-kers psykiske helse. Det høye sykefraværet gjør det særlig aktuelt med merforskning på dette området.

Atle Roness er overlege og professor i psykiatri ved Haukeland Sykehus.

E-post: atlr@haukeland.no

Mange mennesker opplever at de blir stresset av jobben. En rekke undersøkelser viser dette. Tallene i de forskjellige studiene spriker noe, men så mange som 40 prosent oppgir at jobben gjør dem syke.

«Det er ikke så lettå si hvilke som er detøffeste jobbene.Det er nemlig ikkebare kravene i yrketsom spiller inn.»

Liv

&le

dels

e

ATLE RONESS:

Stress på jobben

NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE26 LEDELSE

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 27LEDELSE

– Det er lite hensiktsmessig åutarbeide ett sett med interna-sjonal lovgivning for god virk-somhetsstyring, sier AnneSimpson fra Verdensbanken. Hunmener at så lenge bedrifter harbehov for kapital, så har de ogsået incitament til å gå inn i godvirksomhetsstyring frivillig.

AV ANITA MYKLEMYR

am@ukeavisen.no

OECD og Verdensbanken er påverdensturné i anledning revi-sjon av OECDs prinsipper forgod virksomhetsstyring. Denneuken var de to institusjonenesfelles forum, Global CorporateGovernance Forum, i Oslo meden av sine rundebordskonferan-ser. Konferansen samlet topperfra norsk og europeisk nærings-liv. Hensikten var å gi forumetnoen innspill i det videre arbei-det med reformene.

Kulturelle forskjellerAnne Simpson, leder av GlobalCorporate Governance Forum,sier at målet er å lage ett inter-nasjonalt sett med prinsipperfor god virksomhetsstyring.Hun understreker imidlertid atdet her er snakk om prinsipper,ikke standarder.

– Prinsipper er generelle oginternasjonale, som ansvarlig-het, rettferdighet og åpenhet.Det er imidlertid ulike måter åhåndtere disse prinsippene på.Noen steder er det vanlig medto styrer, ett ledelsesstyre og etkontrollstyre, mens det i andredeler av verden er vanlig medett styre. Begge systemene kanvære gode, sier Simpson.

– Så det er ikke noe mål å ut-arbeide ett sett med lover?

– Nei, det finnes for mangeulike lovtradisjoner, ulike møn-stre av eierskap og ulike kultu-

relle verdier til at det er mulig.Overordnede prinsipper omåpenhet og ansvarlighet erinternasjonale, men den prak-tiske tolkningen må skje lokalt.

Frivillighet forenerNår norsk næringsliv skal en-dres, ender man gjerne opp i endiskusjon om frivillighet og lov-pålegg. Næringslivet ønsker fri-het, både nasjonalt og interna-sjonalt, og Anne Simpson trorat utviklingen går i retning av etfrivillig system.

– Det positive med et systembasert på frivillighet, er at lan-dene nærmer seg hverandre imåten de praktiserer prinsip-pene på. Dette fordi alle selska-per ønsker å trekke til seg kapi-tal i et internasjonalt marked.Og de er alle under økendepress fra interessenter som kre-ver at de er ansvarlige overforsamfunnet. USA fulgte tidligereaksjonær-modellen, mens Eu-ropa var mer styrt etter interes-sent-modellen. Nå ser vi imid-lertid at Europa må være merimøtekommende overfor inves-torer, mens USA må bli mer so-sialt ansvarlige.

Et spørsmål om businessAnne Simpson mener at selska-pene verden over vil bli nødt tilå ta stilling til hvordan de driverforretningene sine.

– Selskapene må gjøre dettefordi de ønsker kapital ogfordi måten de styrer på, vir-ker inn på omdømmetderes. Politiske reformerer vanskelige på dette om-rådet, men frivillige ord-ninger regulert av marke-det er mer positive forselskapene. Rett og slettfordi det handler om åoppnå fordeler i forretning-er.

OECD jobber medgod virksomhetssty-

ring med basis i sine medlems-land. OECDs prinsipper for godvirksomhetsstyring er imidler-tid i ferd med å bli adoptert somprinsipper for virksomhetssty-ring for det internasjonale sam-funnet. Verdensbanken har en-gasjert seg fordi de ønsker atutviklingslandenes stemmerskal høres i denne diskusjonen.

– Asia-krisen viste Verdens-banken at disse temaene varsvært viktige i utviklingsland.Under krisen forsvant vestligkapital fra Asia, noe som igjenparalyserte lokal økonomi ogforhindret en gjenoppbyggel-sesprosess. OECD og Verdens-banken gikk derfor inn i et sam-arbeid for å fremme dialog omOECD-prinsippene for god virk-somhetsstyring i ulike regioner,forklarer Simpson.

Nye prinsipper i 2004Rundebordskonferanser lig-nende den som har vært i Oslo,har vært arrangert i Russland,Asia, Latin-Amerika og Sør-ØstEuropa. Konferansene samlerdeltakere på høyt nivå fra offent-lig og privat sektor. De diskute-rer reformer innen virksom-hetsstyring, og noe avhensikten er å få fram spesiel-le regionale utfordringer.

Rammen for diskusjonene erOECDs prinsipper for god virk-somhetsstyring fra 1999. Etterde regionale diskusjonene

utarbeides det såkalte whitepaper, som er anbefalinger tilreformer. I november 2003 skalinnspillene oppsummeres.Denne oppsummeringen er etav nøkkelinnspillene til OECDsom etter planen skal revidereprinsippene sine i 2004.

Norske problemstillingerAnne Simpson bet seg merke inoen særnorske problemstil-linger som kom opp under kon-feransen i Oslo.

– Jeg synes det ble reist noeninteressante spørsmål om tema-er i norsk virksomhetsstyring.Vil ansattrepresentanter opptreuavhengig i et styre, eller har dedoble interesser? Bør profesjo-nelle styrer kvotere inn kvinnerfordi de er kvinner? Hvordanpåvirker statlig eierskap profe-sjonaliteten i et styre?

I Norge, som i de andre lan-dene, har deltakerne etterlystpraktiske verktøy. En muligheter at selskaper kan måle seg oppmot rammeverk og standarder.En annen mulighet er å opp-rette sertifiseringsordninger.

Hovedutfordringene er kor-rupsjon og motivasjonen til ågjøre noe med virksomhets-styringen, mener Simpson.

– Det kreves harde bevis forat investorer bryr seg. Bedrif-tene må se at godt omdømme eren konkurransefordel. De må seat det er slik de tiltrekker seg debeste talentene. Målet er ikke åheve en moralsk pekefinger.

THE GLOBAL CORPORATE GOVERNANCE

FORUM ble stiftet i forståelse mellomOECD og Verdensbanken i april 2002.Formålet er å fremme globale, regio-nale og lokale initiativ som støtterreformer innen god virksomhetssty-ring. Forumet jobber sammen meddet internasjonale samfunnet for åminske fattigdom gjennom å …… fremme den private sektor som envekstmotor… redusere utviklings- og vekstøko-nomienes sårbarhet overfor finansi-elle kriser… gi selskaper impulser til å inves-tere og drive godt på en sosialtansvarlig måte.

– Frivillighet bestfor god virksomhetsstyring i bedriftene

CorporateGovernance

■ CORPORATE GOVERNANCE

oversettes gjerne med EIERSTYRING eller GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Denne definisjonen er fra detdanske Nørby-utvalget:■ Målene et selskap styresetter samt de overordnedeprinsipper og strukturer somregulerer samspillet mellomledelsesorganene i selskapet,eiere og andre interessentersom direkte berøres avselskapets virksomhet ogdisposisjoner. Selskapetsinteressenter omfatter blantandre medarbeidere, kredito-rer, kunder og lokalsamfunn.

Anne Simpson i Verdensbanken leder GlobalCorporate Governance Forum. Hun var denneuken i Oslo for å diskutere god virksomhets-styring med europeiske finans- ognæringslivstopper. Jan-Olaf Willums, styreformann i Stiftelsen for næringsliv ogsamfunn, var blant initiativtakerne for å fåkonferansen til Norge.

(Foto: Anita Myklemyr)

NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE28 LEDELSE

Så lenge mennesker handlermed mennesker vil den men-neskelige faktoren være avgjø-rende, og små detaljer kanavgjøre forskjellen mellomsuksess og fiasko. Denne bokengir deg svaret på hvorfor noenselgere lykkes oftere enn andre,og hvordan også du kan bli en«superselger».

Forfatteren, Arne JørgenHeddejord, har drevet med salgpå alle nivå i en årrekke. På 80-tallet ble han kåret til «Norgesbeste selger» av Kapital, somskrev den gang:

«Når det gjelder Heddejordsutrolige salgsresultater er detneppe nok å snakke om enga-sjement, faglig dyktighet og ’åsette seg inn i kundens proble-mer’. Heddejord synes i tillegg åha en eventyrlig evne til å bindekunden til seg personlig – enslags karismatisk begavelse.Bransjefolk sier det enklere, ogbetegner ham som ’et råskinn’til å selge.»

I denne boken avslørerHeddejord sine hemmeligheter,

dette er boken for deg som vildoble dine salgsresultater. I dagdriver Heddejord egen konsu-lentvirksomhet innen salg, itillegg til at han er gründer ogdaglig leder i Ownersbuy.

MRG

Arne Heddejord:Vinn eller forsvinnSlik blir du en superselgerHegnar Media

Nye bøkerAngrefrist ved bokverkVi selger ulike bokverk til forbrukere over internett. I den forbindelse har vi fåtthøre at det er noen nye regler på gang for når angrefristen skal begynne å løpe.I dag er det jo slik at kunden kan sitte og vente på at hele bokverket er mottattfør angrefristen begynner å løpe. Dette innebærer at en kunde kan «vente»med å angre seg helt til det siste bindet av for eksempel et leksikon er levert også returnere hele bokverket kanskje etter flere år. Er du kjent med innholdet i denye reglene og i tilfelle, fra når vil de gjelde? DAGLIG LEDER

SVAR: Det er riktig at det er vedtatt ny regler for angrefristen for bokverk. Denye reglene vil innebære at ved kjøp av bokverk, som etter avtale skal leveressom delleveranser over tid, begynner fristen å løpe når forbrukeren har mottattdet første bindet og de opplysninger som kreves om opplysningsplikten vedavtaleinngåelse er gitt på foreskreven måte. Forutsetningen er at dette gjør detmulig for forbrukeren å danne seg en oppfatning av hele bokverket. Fristenløper uansett ut senest tre måneder etter at det første bindet er mottatt elleretter ett år dersom opplysninger om angrerett ikke er gitt. I tilfeller der forbru-keren ikke har mottatt opplysningene som kreves om opplysningsplikt vedavtaleinngåelse på foreskreven måte, regnes tilsvarende frist om tre månederog ett år fra mottakelsen av hvert enkelt bind. De nye reglene vil trådte i kraft 1. juni 2003.

Salg på tollfrankovilkårVi er blitt kjent med at man kan fremkalle filmer gjennom et engelsk postordre-selskap. Dette blir svært billig, fordi man slipper å betale toll og merverdiavgiftpå fremkallingen. Årsaken er at pakken fra utlandet har en verdi på under 200kroner, og fordi selskapet sender den som en DDP-leveranse. Jeg har forstått atdette betyr salg på tollfrankovilkår. Hva menes egentlig med salg på tollfranko-vilkår? FOTOFORHANDLER

SVAR: Med salg på tollfrankovilkår menes at (utenlandsk) selger har påtatt segansvar for fortolling og betaling av blant annet innførselsmerverdiavgift samtinnenlands transport frem til kjøpers bestemmelsessted. Avgiftsmyndighetenehar ved flere anledninger lagt til grunn at utenlandske næringsdrivende somleverer varer i Norge på tollfrankovilkår eller DDP (delivered duty paid) erregistreringspliktige og dermed avgiftspliktige her i landet. Utenlandskenæringsdrivende som har slik omsetning i Norge plikter altså å registrere segved representant dersom de øvrige vilkårene for registreringsplikt er oppfylt.Grensen for registreringsplikt er for tiden 30 000 kroner. Overskridelse avdenne grensen antar vi vil skje ganske raskt dersom det utenlandske postor-dreselskapet regelmessig selger sine varer til norske kunder. Det betyr at der-som det engelske selskapet selger filmfremkallinger fritt levert til en norskforbruker (tollfranko) plikter det å registrer seg i Norge ved en representant ogberegne 24 prosent utgående merverdiavgift av omsetningen, såfremt selska-pets omsetning overskrider grensen på 30 000 kroner Dette gjelder selv omdet ikke skal beregnes innførselmerverdiavgift på varene ved innførsel tilNorge. Avgiftsmyndighetene har imidlertid problemer med å føre kontroll medom de norske reglene blir overholdt, og de er således avhengige av at nærings-livet utøver bransjejustis på området.

Retting av mangelJeg har hatt problemer med min mobiltelefon helt siden jeg kjøpte den. Telefo-nen har vært inne til reparasjon tre ganger nå uten at man har klart å fiksefeilen. Nå ønsker forhandleren å reparere den for fjerde gang, mens jeg hellerkan tenke meg en ny telefon. Er det ingen grense for hvor mange ganger for-handleren kan forsøke å reparere telefonen før jeg kan få en ny?

FORBRUKER

SVAR: Det følger av forbrukerkjøpsloven at selgerens avhjelpsforsøk av sammemangel er begrenset til to forsøk, med mindre det foreligger særlige grunnersom gjør at ytterligere avhjelp er rimelig. Såfremt det ikke foreligger særligegrunner som vi ikke kjenner til, bør selgeren nå tilby deg en ny telefon.

Registrering av design i EUJeg mener å ha sett omtalt at det nå skal være mulig å få registrert beskyttelsefor design i EU via kun en søknad. Kjenner dere til disse endringene?

MØBELDESIGNER

SVAR : Siden 1. april i år har det vært mulig å beskytte en design i hele EUgjennom én enkelt registrering. Formålet med systemet er å gjøre det lettereog rimeligere for bedrifter i EU å beskytte sine design, ved at man ikke lengerbehøver å foreta registreringer i hvert enkelt land etter ulike nasjonale prosedy-rer. Registreringen vil gi en sikker og ensartet beskyttelse som gjelder for heleEU. Det generelle EU-regelverket om rettslig beskyttelse avdesign er en del av EØS-avtalen, men det er høyst usikkertom systemet for felles registrering vil bli innarbeidet iavtalen. Det finnes imidlertid en bakdør inn i systemetfor norske bedrifter. Ved å la seg representere av advo-kat i et EU-land eller en profesjonell designekspertoppført i en liste hos OHIM, kan man få sin designregistrert og beskyttet.

VED TORILD M. BRENDEDirektør for Næringsjuridisk seksjon i Handels- og

Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

Har

du s

pørs

mål

om

næ

ring

sjus

?Se

nd d

itt s

pørs

mål

til

Ukea

vise

n le

dels

e og

næ

rings

liv, P

ostb

oks

1180

Sent

rum

, 010

7 Os

lo.

E-po

st: r

ed@

ukea

vise

n.no

Slik dobler du salget

Boken gir en oversikt overreguleringen av kollektive ogindividuelle pensjonsavtaler.Sentralt i fremstillingen erregelverket for skattefavorisertepensjonsordningers etter lovom foretakspensjon og lov ominnskuddspensjon i arbeidsfor-hold.

Bokens aktualitet illustreresved at det før lov om foretaks-pensjon og lov om innskudds-pensjon trådte i kraft 1. januar2001 i realiteten kun var énalternativ måte å organisere entjenestepensjonsordning på,mens det nå er 42 alternativemodeller å organisere tjeneste-pensjonsordning etter. Pen-sjonsavtalenes stilling vedstrukturendringer og transaksjo-ner i næringslivet står ogsåsentralt i fremstillingen.

Målgruppene for boken eraktørene i pensjonsmarkedet,

ansatte, styremedlemmer ogandre som arbeider med ellerhar beslutningsmyndighet itilknytning til pensjonsspørs-mål. MRG

Petter Hammerich og KlausHenrik Wiese-Hansen:Kollektive og individuellepensjonsavtalerGyldendal Akademisk

Pensjonsavtaler

Næ

ring

sjus

Ledere i norsk næringsliv ogforvaltning foretrekker å benytteseg av teknologi når de skalkommunisere. Det viser enundersøkelse Norsk Gallup hargjort på oppdrag fra Telenor.

Drøyt 600 ledere fra Norge,Sverige og Danmark har værtmed i undersøkelsen, og nord-mennene utpeker seg som demest teknologivennlige. IfølgeAftenposten svarer 37 prosentav de norske lederne at e-poster deres viktigste kommunika-sjonskanal. 12 prosent svergertil mobiltelefon, 24 prosentbruker fasttelefon, 2 prosentsvarer telefaks og 24 prosentmener at det tradisjonelle,personlige møtet er den viktig-

ste kommunikasjonskanalen dehar.

Undersøkelsen viser atsvenske og danske ledere leggerlangt større vekt på det person-lige møte enn norske ledere.

AM

Norske ledere velger e-post

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 29LEDELSE

Arbeidsmiljøloven har i kapittel 12 detaljerteregler om hvordan arbeidsgiver skal gå frem

ved oppsigelse (og avskjed) av arbeidstakere. Detoppstilles her blant annet krav til oppsigelsensform og innhold og oppsigelsesfrister. Generelt

gjelder det et kravom forsvarlig saks-behandling. Ensentral bestemmelsesom i praksis ofteoverses av arbeidsgi-vere, er arbeidsmiljø-lovens paragraf 57nr. 1 vedrørendegjennomføring avdrøftingsmøte.Bestemmelsen lyderslik:

«Før arbeidsgiverfatter beslutning om

oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktiskmulig, drøftes med arbeidstakeren og medarbeidstakerens tillitsvalgte, med mindre arbeids-takeren selv ikke ønsker det.»

Som det fremgår av bestemmelsens ordlyd, skaldrøftelsene gjennomføres før beslutning omoppsigelse treffes. Bestemmelsen forutsettersåledes reelle drøftelser mellom partene, noe sominnebærer at arbeidsgiver fremdeles må væreåpen for en diskusjon med arbeidstager om alter-native løsninger.

Forsvarlig saksbehandlingFormålet med drøftingsplikten er å gi arbeidstakerog tillitsvalgte mulighet til å fremsette synspunk-ter som kan påvirke beslutningen med hensyn tiloppsigelse. Den endelige beslutningen skal såle-des baseres på en vurdering av eventuelle opplys-ninger som fremkommer under møtet. Poenget erat arbeidstakers synspunkter blir vurdert som etledd i en forsvarlig saksbehandling. Hva somkreves her må avgjøres konkret. Hvis det ikkefremkommer nye opplysninger av vesentlig betyd-ning kan en etterfølgende vurdering være for-holdsvis summarisk. Vi anbefaler ofte at endelig

avgjørelse tas dagen etter drøftingsmøtet. Arbeids-giver bør derfor ikke overlevere en ferdig oppsi-gelse i slutten av møtet.

Det fremgår av bestemmelsen at drøftingsmøteskal gjennomføres «så lang det er praktisk mulig».Dette kriteriet skal etter forarbeidene til loventolkes strengt. Det vil først og fremst være i situa-sjoner der drøftinger ikke gjennomføres på grunnav forhold på arbeidstakers side, at oppsigelse kanmeddeles uten drøftingsmøte. Eksempler er atarbeidstaker ikke møter til drøfting fordi vedkom-mende ikke ønsker det, eller fordi arbeidsgiverikke oppnår kontakt ved henvendelse til oppgittadresse.

Arbeidsgiver skal innkalleDet er alltid arbeidsgiver som skal innkalle tildrøftingsmøte. Arbeidsmiljøloven oppstiller ingenformkrav til innkallingen, men vi anbefaler atinnkallingen skjer skriftlig og at det i brevet opply-ses at arbeidstakeren kan ta med seg tillitsvalgt(eller annen rådgiver) i møtet dersom dette erønskelig. Innkallingen bør gis med noen dagersvarsel.

Ved tvist om sakligheten av en oppsigelse vilsaksbehandlingen forut for oppsigelsen bli vur-dert. Hvis drøftelsesmøte kunne vært holdt ogarbeidsgiver likevel har unnlatt dette, vil domsto-lene lett komme til at det foreligger en saksbe-handlingsfeil. Oppsigelsen vil da kunne bli ansettugyldig. Manglende drøftinger vil i dennesammenheng nemlig kunne få betydning forhvorvidt arbeidsgiver hadde godt nok grunnlag forå meddele oppsigelse. Dette gjelder særlig hvisfeilen har betydning for oppsigelsen, det vil si atarbeidsgiver har oversett eller feiltolket vesentligeopplysninger.

Åpen dialogI drøftingsmøtet bør man bestrebe å få en åpendialog med den ansatte. Ved oppsigelse (elleravskjed) begrunnet i arbeidstakers forhold er detviktig at arbeidsgiver under møtet redegjør for hvasom er grunnlaget for at man vurderer en sliksanksjon. Ved oppsigelse som skyldes driftsinn-

skrenkninger og rasjonaliseringer plikter arbeids-giver å undersøke hvorvidt det er mulig å foretaomplassering av den ansatte, samt foreta enulempeavveining etter arbeidsmiljølovens para-graf 60 nr. 2. Det sistnevnte innebærer at arbeids-giver må foreta en interesseavveining mellomvirksomhetens behov og ulempene for arbeidsta-ker. For at denne vurderingen skal bli reell, måman ha gitt arbeidstaker anledning til å kommemed de argumenter som kan tale for at vedkom-mende vil bli påført særlige ulemper ved en oppsi-gelse.

Et drøftelsesmøte vil vanligvis kunne åpne fordiskusjon av frivillige løsninger, for eksempel enavtale om at arbeidstakeren slutter mot en formfor økonomisk kompensasjon. Vi anbefaler vanlig-vis at man vurderer denne muligheten.

Dersom arbeidstaker ikke ønsker å gjennom-føre drøftinger, eller nekter å uttale seg, måutgangspunktet være at arbeidsgiver kan forholdeseg til de opplysninger som foreligger. Drøftelses-møtet er en mulighet for arbeidstaker til å påvirkebeslutningsgrunnlaget, ikke nødvendigvis en plikt.Hvis det foreligger mistanke om alvorlige forhold,må imidlertid utgangspunktet være at arbeidsta-ker har plikt til å bidra til oppklaring.

ProtokollEtter loven er det ikkek noe krav om at det skalutarbeides en protokoll fra møtet. Av dokumenta-sjonshensyn vil vi imidlertid anbefale at dettegjøres. Det bør fremgå av protokollen at det dreierseg om et drøftingsmøte og hvem som var tilstedepå møtet. Det er ikke nødvendig å innta konkrethva som ble uttalt i møtet, men man bør få med atarbeidstakeren fikk anledning til å redegjøre forsitt syn på saken, herunder ulempene ved enoppsigelse (avskjed). Protokollen undertegnes avde tilstedeværende i møtet. Dersom arbeidstake-ren ikke ønsker å undertegne protokollen, børarbeidsgiver utarbeide et referat fra møtet somoverleveres arbeidstakeren.

«I drøftingsmøtetbør man bestrebe åfå en åpen dialogmed den ansatte.»

Individuelle drøftingsmøter ved oppsigelse og avskjedJus& ledelse

AV ADVOKAT

ANNIKA E. J. LINDSTRÖM,ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE DA

Utenlands-studierkan bli dyrereLavere stipendandel, forslåret offentlig utvalg som harsett på finansieringen avutdannelse i utlandet. Hen-sikten er å motivere fremti-dige studenter til å velgebilligere studiesteder.

Utvalget stiller spørsmålved om det er hensiktsmes-sig at 80 prosent av skole-pengestipendene havner hosstudiesteder i Storbritannia,USA, Canada, Australia ogNew Zealand.

Mens 30 prosent avnorske økonomistudenter iutlandet studerer i Australia,står Australia for 0,1 prosentav Norges utenrikshandel.Tyskland, som utgjør 12prosent av utenrikshandelen,mottar én prosent av denorske økonomistudentene.Og tyske offentlige høyskolerog universiteter krever ikkeskolepenger.

BOA

Vil avskaffeopsjoneneDen nye styreformannen i ISS, Erik Søren-sen, vil avskaffe ISS-styrets aksjeopsjoner.Han begrunner manøveren med at dette erviktig for styrets integritet. ISS er fra før avkjent for å være blant de konsernene somhar vært først og størst med opsjonsord-ninger for ledere i Danmark.

Erik Sørensen, som for øvrig er toppsjef ikonsernet Chr. Hansen, sier i et intervjumed avisen Børsen at han sverger til verdi-ene ordentlighet og anstendighet.

Kvinner vil ikke være ordførere– Det er vanskelig å få kvinner til å stillesom ordførere, sier Oddbjørn Tomter fraHamar Arbeiderparti til NRK. I fylkeneHedmark og Oppland er det kun tre kvinne-lige ordførere.

Tomter tror at noe av årsaken er atkvinner fortsatt har mer ansvar i hjemmetenn mannen. Sølvi Amundsen Aas, somstår på andreplass på Arbeiderpartiets liste iElverum, tror også at det kan ha noe medkvinners selvtillit å gjøre. Hun menerkvinner er pliktoppfyllende og redde for ågjøre feil.

Billigere seminarpå KretaEt 30-talls ansatte fra Høgskolen i Finnmarker på samarbeidsseminar på øya Kreta iMiddelhavet.

– Det er ikke bare bedre, men ogsåbilligere enn å ha møtet i Norge, sier høy-skolerektor Sonni Olsen til NRK Finnmark.Rektor forventer både gode faglige resulta-ter og et styrket arbeidsmiljø som resultatat turen.

Overrasket overpersonangrepRingnes skal legge ned Tou Bryggeri. Dethar medført at administrerende direktør iRingnes, Jan Bodd, har hatt sine verstedager som direktør. Særlig styrken i perso-nangrepene har overrasket ham, sier han tilStavanger Aftenblad.

– Jeg var selvsagt forberedt på at detteville bli hardt, men å se bildet av meg selvbli spyttet på og brent på tv, er ille. Jeg erikke mer enn et menneske, og jeg har ogsåbarn som ser tv og som lurer på hva somskjer, sier Bodd i et intervju med avisen.

Han står imidlertid fast ved at beslut-ningen om å legge ned bryggeriet er riktig.Ringnes har fått kritikk for at de legger ned

en bedrift som går med overskudd, mendette avvises av Bodd. Bodd mener det ergalt å si at Tou har gått med overskudd desiste årene. All administrasjon og markeds-føring ligger under konsernet i Oslo, og haner overbevist om at Tou hadde gått medmillionunderskudd uten Ringnes.

Jan Bodd opplevde å se bilder av seg selv blispyttet på og brent. (Foto: Nils Bjåland/Scanpix)

NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 – UKEAVISEN LEDELSE30 ANNONSE

Enkelt, stabilt og forutsigbart skatte- ogavgiftssystem.Lavere skatter og avgifter.Flatere skatt for å fjerne delingsmodellen. Alternativt erstatte delingsmodellen meduttaksmodeller for alle selskapsformer. Fjerne formuesskatten og arveavgiften.Omlegging av skattesystemet for å stimuleretil investering og nyskapning.Revidere avgiftssystemet, herunder momsen.

Dette er Bedriftsforbundets fremste krav til denforestående skattereformen, fremsatt i hørings-uttalelse om Skatteutvalgets innstilling.

FORUTSIGBARE OG LAVERE SKATTERVårt første krav er et mest mulig enkelt, over-siktlig, stabilt og forutsigbart skattesystem utenplutselige endringer som svekker grunnlaget forinvesteringer og drift.

Lavere skatter og avgifter står også sentralt. Deter av største betydning at vi får et internasjonaltkonkurransedyktig skatte- og avgiftssystem og -nivå for å beholde og videreutvikle norsknæringsliv. Skatter og avgifter for bedrifter ogeiere må ses i sammenheng, for det er summensom teller.

DELINGSMODELLENBedriftsforbundet har helt siden 1992 vært enpådriver for å avskaffe delingsmodellen.Alternativt må den erstattes av uttaksmodellerfor alle selskapsformer. Forslag bør foreleggesStortinget som en del av et samlet utkast tilskattereform. Hvis det ikke er tid til dette, børdagens delingsmodell videreføres inntil videreslik at bedrifter slipper å tilpasse seg nye løs-ninger for en kortere periode.(Aksjonærmodellen - se egen sak).

En innstrammet delingsmodell, slikSkatteutvalget subsidiært foreslår, vil være etfeilskritt. Det vil gi langt flere delingspliktige

selskaper og berørte personer ogøke kompleksiteten i systemet.Hvis delingsmodellen videreføres,vil det være behov for vesentligeforenklinger og utbedringer slik atregelverket blir lettere å forstå ogetterleve, mener forbundet.

FLATERE SKATTBedriftsforbundet ber regjeringenom å følge opp Sem-erklæringenfor å få "et flatere og mer rettfer-dig skattesystem med redusertavstand mellom skatt på arbeids-inntekt og skatt på kapitalinn-tekt". Vi mener at tilnærmingenhovedsakelig bør skje ved å redu-sere marginalskatten over år slikat delingsmodellen kan fjernes.

Utvalget anslår forskjellen på kapital- og per-sonskatt til 15-20% inklusive arbeidsgiveravgiftfor å fjerne delingsbehovet, mens forskjellen iutvalgets forslag er maksimum 26,2%.

AVVIKLE FORMUESKATTEN OG ARVEAV-GIFTENVi mener at skattesystemet må legges om medsikte på å styrke privat eierskap i norsknæringsliv, hvor staten eier en større andel enn inoe annet OECD-land. Fjerning av formuesskattog arveavgift er viktige elementer i dette.

Formueskatten har mange uheldige virkningerpå sparing og investering. Den er en skatt påbeholdning og ikke på inntekt. Den tapper indi-rekte bedrifter for kapital og påvirker mulighe-tene til langsiktig finansiering og vekst. En hal-vering av formuesskatten for senere nedtrap-ping, slik utvalget foreslår, vil gi liten stabilitetog forutsigbarhet.

Arveavgiften bør avskaffes, i alle fall ikke økefra dagens nivå, slik Skatteutvalget foreslår.

Mange familiebedrifter har store problemer meden arveavgift på dagens nivå. Avgiftsskjerpelsevil forsterke problemene.

OMLEGGING AV SKATTESYSTEMETSkattesystemet bør legges om for å stimulere tilinvestering og sparing i næringsvirksomhet. Myeprivat kapital er bundet i bolig og eiendommens næringslivet generelt lider av mangel påkapital, mener Bedriftsforbundet.

Skattesystemet bør også stimulerer til forskningog utvikling i bedrifter, nyetableringer og inves-teringer i såkorn- og venturefond. Skattefunnbør videreføres. Det bør åpnes for fondsavset-ninger til å utvikle egen virksomhet og investerei nye bedrifter.

Vi støtter utvalgets forslag om å fjerne el-avgif-ten for bedrifter og revidere avgiftssystemet,herunder merverdiavgiftssystemet, med sikte påå få et bredere skattegrunnlag. Særordningersom kompliserer skattesystemet bør fjernes, sålangt det lar seg gjøre.

Den foreslåtte aksjonærmodellen innebærer flerefordeler. Den vil erstatte delingsmodellen foraktive aksjonærer og likestille aktive og passiveeiere. Overskudd vil ikke bli ilagt ekstra skattfør det tas ut av næringsvirksomhet. Det vilstyrke bedriftenes likviditet sammenlignet meddagens kildemodell, hvor inntekter blir skatte-lagt ved opptjening, skriver Bedriftsforbundet isin høringsuttalelse til regjeringen.

Men modellen har klare svakheter.Kapitalinntekter ut over en fastsatt normalav-kastning vil bli skattelagt med 28 prosent,basert på aksjens kostpris. Det vil føre til skatte-

skjerpelse for mange aksjonærer. Modellen mårettes opp for at den kan være akseptabel foraksjonærer uten egne investeringsselskaper, somer de modellen vil omfatte.

Kostpris må reflektere aksjonærens reelle inves-tering. Selskaper med lav aksjekapital i forholdtil utbytte vil ellers betale urimelig mye skatt.Kunnskapsbedrifter og nystartede bedrifter måfå en beregnet tilleggsverdi, idet verken kompe-tanse eller personlige garantier fremkommer ibedriftsregnskapet. Skjermingsrenten må ilegges en risikopremiefor å stimulere til investeringer i næringsvirk-

somhet sammenlignet med risikofrie investering-er, og nivået på utbytte- og gevinstbeskatningenmå vurderes i forhold til andre land for ikke åsvekke Norges muligheter til å beholde og til-trekke seg investeringer.

Vår skepsis skyldes også at modellen vil værekomplisert å administrere for aksjonærer ogmyndigheter. Vi frykter at kompleksiteten vil gåut over legitimiteten til systemet og gjøre detutsatt for stadige endringer.

Bedriftsforbundet

Aksjonærmodellen

Enkelt og forutsigbart skatte- og avgiftssystem

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 22 – FREDAG 13. JUNI 2003 31LEDELSE

Kompleksitet, ledelse og forandringvar temaet på et seminar i regi avSenter for Kompleksitet og Ledelse

hvor professor Patricia Shaw, Universityof Hertfordshire i England, bidro. Hunhar PhD i ledelse med utgangspunkt ikompleksitetsforskning.

Denne forskningen stiller storespørsmål ved og utfordrer tradisjonellelederteorier og troen på at lederen harkontroll. Patricia Shaws budskap var atkompleksitetsforskingen gir nye mulig-heter til å forstå organisasjoner først ogfremst som menneskelige interaksjoner.

Dette er et syn som tar på alvor atorganisasjoner skapes og gjenskapes ide daglige ordinære møter mellommennesker og at mål, planer, budsjetterog så videre aldri kan bli noe mer ennintensjoner i nåtid – mer eller mindrehensiktsmessige verktøy for å regulerevår samhandling.

Kompleksitets- og kaosforskningenbruker analogier fra matematisk kaos-og kompleksitetsforskning og fokusererpå det paradoksale i våre liv og ikke-lineære årsak/virkning-forhold for åforstå organisasjoner. (Kaos er et mate-matisk begrep som forteller oss om vårebegrensede muligheter til å forutsiframtiden og ikke slik vi forstår begrepeti vår dagligdagse tale: «bare rot».

Menneskelige relasjonerVår verden er paradoksal, den er stabilog ustabil på samme tid. Nye ideer ogløsninger vokser spontant frem i selv-organiserende prosesser mellom men-nesker. Når kunne du sist bestemmedeg på forhånd for når du skulle få envirkelig ny idé i hodet ditt? Eller er detmulig på forhånd å vite om den ideendu «fikk» er så god at den snur opp nedpå hele virksomheten? Nato holder på åsplittes, ikke som en konsekvens av entoppleders beslutning, men som enkonsekvens av ulike menneskers hand-linger over tid. Kompleksitetsforsk-ningen er opptatt av å forstå slike selvor-ganiserende prosesser i nuet hvorfremtiden skapes kontinuerlig i møtetmellom mennesker, hvor alt det vi gjørinkludert det å ikke handle har potensi-elle konsekvenser.

Denne måten å forstå organisasjonerpå bryter dramatisk med arven frasystemtenkingen med mange rasjonelleøkonomi- og ledelsesverktøy. Ved hjelpav ulike kontrollsystemer prøver ledereifølge denne tradisjonen å registrereavvik fra den planlagte kurs og å styreden totale virksomheten mot en ønsketfremtid.. Dette synet er basert på at deter mulig i dag å sitte og beslutte vårfremtid, ja, noen tror til og med det ermulig å komme til fremtiden før andre!De aller fleste opplever store overras-kelser underveis, hva er det som gjør atdet ikke gikk slik vi hadde planlagt?

Til nå er oftest managementteorier ogorganisasjonstenkning basert på kogni-tiv psykologi og systemtenking. Komp-leksitetsforskningen stiller spørsmål veddisse retningene og hevder at kunnskaper et relasjonsfenomen som vokserspontant fram i møter mellom oss,omtrent som service er noe som barekan oppleves i relasjoner. Vi har lært noenytt når vi kan si noe til oss selv, som viikke har kunnet si til oss selv tidligere.Læring skjer i møte mellom menneskereller som en konsekvens av møtemellom mennesker.

Årsak/virkning eller kausalitet Tradisjonell vitenskap stammer fraNewton og Bacon og deres samtidige.God vitenskap var basert på en forstå-else av årsak/virkning av typen hvis-så.Kunne en finne slike årsak/virkningforhold, de universelle tidløse lovene,mente en å kunne kontrollere naturen.Dette kjenner vi igjen blant annet fraScientific Management og tidsstudier.

Filosofen Emmanuel Kant foreslo atfenomener i naturen viste selvorganise-rende atferd – delene og helheten utvik-let seg sammen fra for eksempel eneikenøtt til et voksent eiketre. Dette ersystemtenkingen i et «nøtteskall».Denne tenkingen forklarer ikke hvordannoe genuint nytt kan oppstå, kun hvor-dan noe som eksisterer implisitt iutgangspunktet utvikler seg mot en mermoden form av seg selv. Den naturviten-skapelige modell og Kants forståelse avselvorganisering er fortsatt mye avgrunnlaget for vår organisasjonsten-king.

Forskerne ved Santa Fe Instituttet iUSA simulerte på 1980-tallet hva somskjer mellom mange aktører i nettverk.Skal det vokse noe genuint nytt frem,må aktørene være ulike. Dette er en avanalogiene som en har dratt inn i orga-nisasjonsforskningen. Hvis dette erriktig, utfordrer det ideene om å utviklesterke organisasjonskulturer hvor allegår i samme retning: «Er du ikke formeg, er du mot meg!» Kompleksitets-forskerne hevder at uten en viss kon-flikt, ulydighet, opposisjon eller lig-nende, blir det ingen endringer, darepeterer vi oss selv og forblir de vi var igår.

Endringer i samtalerHovedtemaet i seminaret var samtalermellom mennesker. Patricia Shaw harnettopp utgitt en bok om forandringer iorganisasjoner basert på forandringer isamtaler. Hun har i sin forskning påvistat de fundamentale endringene i organi-

sasjoner skjergjennom foran-dringer i samta-ler. Både ved atvi tar opp foreksempel tabu-belagte temaereller at vi snak-ker sammen påandre måter enntidligere. Slikeendringer hev-der PatriciaShaw alltidhandler omendringer imakt. Det er vedå forandresamtaletemaerat vi blir enigeom å kjøpe enny virksomhet,si opp ansatte,gå til innkjøp avet nytt it-system,utvide virksom-heten og så videre. Selv om direktørervanligvis kan påvirke langt mer enn enansatt, så viser det seg at alle er påvirke-lige, selv den sterkeste leder eller presi-dent.

Noen av konsekvensene for ledereFørst av alt kan ledere slutte med å gjøreen del ting. Mye av den rutinemessigeplanleggingen som gjøres, hevderkompleksitetsforskerne, har helt andrehensikter enn de rasjonelle. Ofte ermange av de systemene en bruker førstog fremst «angstdempende». System-tenkingen er basert på troen at det gåran å kontrollere vår ferd inn i fremtiden.Kompleksitetsforskningen hevder atledere ikke kan ha kontroll i en verdensom er ikke-lineær, hvor én årsak ellerén handling kan få en rekke muligeutfall. For ledere blir det viktig å kunneutvikle mot, ikke et heroisk mot, men ethverdagslig mot til å ta steget ut i det

ukjente uten å ha den «kontrol-len». Og enhver (liten) borgerkan skape store endringer.(Patricia Shaws bok: ChangingConversations in Organizati-ons.)

Eget utdanningsprogramComplexity and ManagementCentre UK (CMC UK)gjennomfører nå et eget pro-gram som leder til enten MA iOrganisational Change ellerDoctor of Management. Pro-grammet som nå pågår, harnorsk deltakelse. ProfessorRalph D. Stacey er direktør vedsenteret.

CMC UK utforsker komplek-sitetsperspektivet i organisasjo-ner sammen med ledere, andreforskere, konsulenter, utviklere,skribenter med flere. Sentralepersoner ved CMC har i vesent-lig grad brakt kompleksitets-forskning anvendt på organisa-

sjoner videre og har i dag internasjonalanerkjennelse for sitt arbeid. De utgir nåen egen litteraturserie: «Complexity andEmergence in Organisations» og hardessuten gitt ut en rekke «Complexityand Management Working Papers».Litteraturen benyttes bl. annet vedBedriftsøkonomisk Institutt (BI) og påNorges Handelshøyskole (NHH) iBergen.

Bjørner Christensen er blant initiativtakernetil stiftelsen the Complexity and ManagementCentre Norge. Hensikten er å plassere Norge ifront av nyere forskning innenfor komplek-sitet og ledelse. (www.Labor.no).

Torny Annina Berg er seniorkonsulent i for-retningsprosesser/OU i HydroTexaco og fag-redaktør for kunnskapsledelse på www.Mindstep.no.

Faglig innspill

Av Bjørner Christensen ogTorny Annina Berg

Kompleksitet, ledelse og forandring

«Defundamentaleendringene i organisasjonerskjer gjennomforandringer i samtaler.»

Fremtiden skapes kontinuerlig i møtet mellom mennesker. Det er disse prosessene kompleksitetsforskerne forsøker å finne ut av.(Foto: Ingar Storfjell/Scanpix)

TROND GISKE, BARNEHAGEONKEL:– Det er nå forhandlingene skal begynne.

OLAV THON, HOTELL- OG EIENDOMSKONGE MED PLASTPOSE:– Cubus er like bra som Gore-tex.

TRINE SKEI GRANDE, VENSTRELEDER I LØNNSFORHANDLINGER:– Jeg vil ha like mye som Jens.

TOR ERLING STAFF, FORSVARER AV DET UBEVISSTE:– Ærede rett. Det finnes noe som heter underbevisst nødverge.

Klar tilå forhandleBarnehagekameratene ogregjeringen er enige. Detskal bli makspris på barne-hager i Norge neste år, ogdet skal bli full barnehage-dekning over hele landet i2005.

– Jeg er overlykkelig. Nåer vi endelig klar til å for-handle, sier en fornøydTrond Giske til Ukeavisen.

– Forhandle, er det ikkedet dere har gjort?

– Det har bare værtsonderinger. Nå begynnerforhandlingene. Full barne-hagedekning, for eksempel,det er nå vi skal forhandleom hva «full» betyr?

– Og hva kan «full»bety?

– Alle tror selvfølgelig atdet betyr at vi er enige omat alle som vil, skal habarnehage. Men det kanogså bety at alle barnehagerskal være fulle. De flestebarnehager er selvsagt fulle,men trenger vi egentlig nybarnehage på Flisa hvis deter ledige plasser i Løren-skog? Det er dette vi måforhandle om. For fullt.

Også maksimaltakstene ibarnehagene skal opposi-sjonen og regjeringen nåstarte samtaler om. I forli-ket heter det at en privatbarnehage kan ta mer ennmakstaksten hvis den blirtruet av konkurs.

– … men hva betyr truetav konkurs? Betyr det atbarnehagen kan gå konkursi morgen hvis den ikke økerprisen i dag, eller at dettekan skje et senere år hvisman ikke tar høyere prisernå for å gardere seg motlavere priser senere? Dessu-ten er det lov til å ta ekstrabetalt for ekstra ytelser.Betyr det at en barnehagesom gir barna brødskivemed brunost bare kan tamakspris, mens de somsper på med skinke ogsyltetøy kan få ta mer ennmaksimalt? Dette skal vi nåforhandle om. Jeg gledermeg til å komme i gang,dette skal vi klare å ryddeopp i, småbarnsforeldrenekan nå se frem til at detendelig skal skje noe, detteskal vi klare i løpet av et åreller to, sier en jublendeTrond Giske.

DHH

I år fyller hotell-og eiendoms-konge Olav Thon 80 år. Hankan selvsagt velge å feire dagen29. juni i Olavsuiten i sitt egethotell Bristol Stephanie i Brüs-sel, men han vil helst markeredagen på hytta. Den ligger ødeog forblåst på et usentralt sted iHallingdal. Langt fra vei. Uteninnlagt vann. Utedo. Et rommed kjøkkenkrok, spiseplass,køyer og en hems.

Olav Thon er en fjelletsmann og en markas venn. Haner på tur i naturen 50 helger iåret, sies det. Sprek som få, for-teller Fjell og Vidde.

For en tid tilbake var han påfottur sammen med flere le-dere i Den norske turistfor-ening. Mens de rastet, begyntedet å regne. Følget stupte ned isekkene sine etter siste mote

innen Gor-Tex-bekledning. Alleunntatt Olav Thon. Han fantfram en stor plastpose fraCubus, rev hul til hode ogarmer og tredde posen nedover skuldrene, leser vi i Fjellog vidde.

Noen ledere fra Turistfor-eningen under ledelse av Sver-re Larssen, dro også Thon medseg på befaring til koia i Lillo-marka. Larssen ønsket å fåmidler til isolering av koia og laut med stor entusiasme om be-hovet og planer for isolering.Fra Thon var det laber responså hente. Han hadde selv vokstopp i små og trekkfulle hus ogkjente flere hallingdøler somhadde gjort det samme. Ingenhadde tatt skade av det, menteThon.

Thon med plastpose framfor Gor-Tex

En næringslivsleder i Bærumkrever 250 000 kroner i kom-pensasjon på vegne av konafordi det bodde innvandrere inabolaget. Kravet er rettet motselger av en leilighet. Hanmener selgeren skulle opplystat det bodde innvandrere iblokka.

Ville det ikke vært en idé å få

dette med på taksten? På slut-ten av en takst er det gjerne enpost for fradrag for alder, omtomten er festet og så videre.En kunne for eksempel hatttakster for hvor mye prisenskulle reduseres hvis det boddeen pakistaner i blokka, i nabo-huset eller innen en radius aven kilometer fra boligen.

Blokk uten innvandrere

I Enebakk protesterer hytteei-ere mot vannsportentusiasterpå Mjærvannet. GruppelederJan Wickstrøm (Frp) mentetiden nå kunne være inne for åleie inn noen russere. På spørs-mål om hva han mente meddet, svarte Wickstrøm: – Nåtror jeg det er på tide å få skuttdisse hytteeierne.

Et alternativ er å få det ny-skolerte partimedlem, Martin

Schanche, til å meie dem ned istor fart.

I følge ordfører Jorunn Buer(Ap) har Wickstrøm et frodigspråk og avleverer kraftsatsenemed et smil.

–Det er bare sagt noe tull.Tullprat hele greia. Hvis manikke skjønner noen morsom-heter, får man vaske øra, sierWickstrøm til Dagbladet.

Skyt en hytteeier

Formannen i Den norske For-fatterforening, Geir Pollen, harskrevet en kronikk i Dagbladetder han skriver at uten forfatterog lesere er forlag og bokhand-lere i grunnen helt uinteres-sant. Vi takker Pollen – og Dag-bladet – for at vi nå vethvordan tingene henger sam-men i bøkenes verden.

ML

Den ledelsen i Mediebedrif-tenes Landsforening (MBL)helst ville ha som ny direktør,ville ha en lønn på rundt 1,8millioner kroner. Det skaptestrid i MBL og dermed sa hantakk for seg. Men hvem var nådenne påtenke direktøren? PåMBLs årsmøte forrige uke,kunne man konstatere at sje-

fen i Posten, Kåre Frydenberg,hadde meldt avbud til årsmøtetog årsmiddagen. Og alle tenktesitt.

– Jeg fikk så mye å gjøre påjobben, så derfor fikk jeg ikkeanledning til å være med pådette, forklarte postsjefen tilDagens Næringsliv.

Kåre Frydenberg kom ikke på middag

Venstre er motstander av atstortingsrepresentanters lønnskal differensieres ut fra vervog om en er parlamentariskleder.

– Jeg godtar ikke lavere lønnenn Jens. At lønnen skal diffe-rensieres etter partiets stør-relse, er et kraftig angrep på depremisser parlamentarismener bygget på, sier Venstres par-lamentariske leder, Trine Skei

Grande, i en pressemelding.Dette med parlamentarisme

har Venstre innført, og det harde fortsatt god greie på. En måogså tenke på at man i det of-fentlige tar hensyn til ansien-nitet når lønn skal fastsettes.Når Venstre er vårt eldste parti,må Grande få et skikkelig al-derstillegg. Da når hun nokopp på det nivået Jens er.

Se & hør meg

Olav Thon foretrekker plastpose. (Foto: Knut Snare/Scanpix)

ABONNEMENT:Telefon: 23 33 91 80Telefaks: 23 33 91 51E-post: abo@ukeavisen.no

REDAKSJON OG ANNONSE:Telefon: 22 31 02 10Telefaks: 22 31 02 15E-post: red@ukeavisen.no

RETURADRESSE: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

Forfatterformann presiserer

Geir Pollen minner om at det vik-tigste er å skrive en bok.

(Foto: Terje Benidksby/Scanpix)

Lik lønn som JensTrine Skei Grande vil ha like mye som Jens. (Foto: Siv Seglem/Scanpix)

Staff i nødverge Mannen som likviderte TrondMartin Reistad på åpen gate,har valgt Tor Erling Staff somforsvarer. Staff har nå startetprosedyren og kan opplyse føl-gende til Dagbladet: I forholdtil den livstruende situasjonenhan har vært i, kan det væreubevisst preventiv nødverge.

At det går an å handle i nød-verge, har vi aldri tvilt på. Hvisman er redd for hva som kankomme til å skje, er det en vel-kjent taktikk å skyte først. MenStaff vil altså ha det til at under-bevisstheten har tatt styringenslik at bevisste handlinger blirubevisste. Og da så.

Vakkertoppgjør– Tarifforhandlingene omta-les ofte som vårens vakresteeventyr. Noe vakkert eventyrble det ikke i år, skriver JanErik Gulbrandsen på leder-plass i STAFO-nytt. Vi trod-de det var Holmenkollstafet-ten som var vårens vakresteeventyr, men vi forstår godtat lønnsoppgjørene de sisteårene har fått en slik beteg-nelse. For alt hva vi vet, kanman internt i NHO snakkeom vårens grusomste mare-ritt.