www.lederne.no

02 10JU

NI

- Norge har et lite tidsvindu for å utvikle fremtiden

Ledernefamilien

1970-årenes konflikterved Norsk Hydro

Geografiske lønnsforskjeller i Norsk Ledelsesbarometer 2010

Toril Nag:

OM LEDERNELederne er organisasjonen for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte. I jubileumsåret 2010 har over 15.000 ansatte i vel 1.200 bedrifter valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Disse er fordelt på sju regioner og 125 avdelinger.

Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. Organisasjonen har avtaler med de fleste arbeidsgiver-organisasjoner, og tilbyr blant annet omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien samt økonomisk støtte ved arbeidsledighet.

OM MAGASINET LEDERNEMagasinet Lederne distribueres til alle medlemmer i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger.

OM LESERNEOrganisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekst- og attføringsbedrifter.

UTGIVERLederne, Postboks 2523 Solli, 0202 OsloBesøksadresse: Drammensveien 44, OsloTlf 22 54 51 50, fax 22 55 65 48Hjemmesider: www.lederne.no

ANSVARLIG REDAKTØRSverre Simen Hov, tlf 915 95 055E-post: sverre@lederne.noRedaksjon: Norsk Kunde og MedlemsutviklingE-post: bm@4349.no

TEMANUMMERHvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema.

UTGIVELSESPLAN 2010nr 3 uke 37, nr 4 uke 48

OPPLAG : 17 000 LAYOUT : Norsk Kunde og Medlemsutvikling

TRYKK: Gunnarshaug Trykkeri AS

ISSN 1890-887X (online)ISSN 1504-601X (trykt utg.)

ANNONSER, INNSTIKK/BILAGNorsk Kunde og Medlemsutvikling v/ Tomas Jacobsen E-post: tomas@norskkunde.no Tlf: 51 77 03 39

FORSIDEFOTO: Alf Ove Hansen

Leder

Lederne miks

Lederne 100 år 1910-2010

Sørlandet skiller seg ut når det gjelder likestilling

Sjekk forsikringene

Norge må bruke hodet

-"Kielland" må ikke glemmes

Hovedpoenger fra lønn

i Norsk Ledelsebarometer 2010?

Lederlønn varierer stort fra fylke til fylke

Dramatisk fare for fall i sysselsetting og velferd

7 tips til å lage bedre presentasjoner

-Do you know your people?

Do you love your people?

Hvilke sannheter har du om det å forandre deg?

Rettigheter, pålegg og ansvar

Nytt fra Lederne

Leserinnlegg

Marmorbyen Washington, DC

Veien mot 3-D

3

4

6

14

15

16

20

22

24

24

28

30

32

34

36

49

50

55

Innhold

LEDERNE • JUNI 2010 3

Klar for krasjlanding?

Diskusjonene om

hvorvidt Lofoten og

Vesterålen skal åpnes

for petroleumsak-

tivitet har blitt kraftig aktualisert den siste tiden. Mens noen av oss er

bekymret for at det blir for lite olje og gass i årene som kommer, har SV

tatt turen ”ut på plenen” igjen og mener at vi skal runde av oljealderen

snarest råd. Det er underlig at de som er mest opptatt av gode velferds-

ordninger står i fremste rekke for å rive grunnlaget vekk under dem. Vi

som setter pris på at Norge har oljen og alt den gir oss av arbeidsplasser og

velferd bør våkne opp og spenne setebeltene. Den norske oljealderen kan

fort få en krasjlanding.

Jan Olav Brekke, forbundsleder

Lederne har fått utarbeidet en ECON-rapport som viser konsekvensene av

redusert aktivitet på norsk sokkel, samt hvilke næringsmessige konse-

kvenser en åpning av Lofoten og Vesterålen kan gi. Det er ingen tvil. Den

norske oljealderen har allerede nådd toppen, uavhengig av hva som skjer i

Nord-Norge. Fra 2020 vil nedbyggingen av norsk petroleumsindustri starte

for alvor. Tusenvis av arbeidsplasser langs hele kysten vil bli nedlagt, staten

vil miste enorme inntekter og velferdsordningene våre vil komme under

press. Åpning av Nordområdene for olje og gass kan sørge for at vi får en

mykere landing, og ikke en krasjlanding.

ECON-rapporten viser at petroleumsnæringen står for 25 % av verdiska-

pingen i Norge i dag. Vi har 140.000 arbeidsplasser i næringer som er pe-

troleumsrelatert i Norge. 90.000 av disse er direkte relatert til aktiviteten

på norsk sokkel. I 2009 produserte man 4 mill oljeekvivalenter daglig. I

2030 vil produksjonen ligge på under 2,5 mill. Nedgangen vil være bratt

fra om lag 2020. I takt med mindre produksjon på norsk sokkel forventer

man at antallet årsverk relatert til norsk sokkel vil gå ned med 35.000 frem

til 2030. Det er dette som er de kaldeste og hardeste faktaene om slutten

på den norske oljealderen – hvis vi ikke gjør noe for å dempe fallet.

Det er på tide at Nord-Norge får ta del i petroleumseventyret - et eventyr

som skal leve i tett sameksistens med både fiskeri, havbruk og reiseliv.

Det haster å gi klarsignal for åpning av Lofoten og Vesterålen. Jo lenger vi

venter, jo mer kompetanse og erfaring vil forsvinne fra næringene. Og hvis

vi ikke åpner områdene i nord, vil omstillingene bli smertefulle. Det finnes

andre olje- og gassforekomster andre steder i verden som fremstår som

mer attraktive enn norskekysten, for både norsk og utenlandsk industri.

Hvis ikke norske myndigheter er tydelige på at man ønsker å satse på norsk

sokkel, vil det trolig bli vanskelig å holde på sterke miljøer her i landet.

ECON-rapporten som Lederne nylig har fått utarbeidet viser at aktiviteten

knyttet til utbygging i nord kan utløse enorme ringvirkninger. Selv om

Oljedirektoratet justerte ned sine konservative prognoser for olje- og

gassforekomster nylig, snakker vi likevel om gigantiske ressurser. Dette er

ressurser som vil utløse industri og arbeidsplasser i stort omfang. I selve

utbyggingsfasen snakker vi om 45.000-60.000 årsverk. Og totalt for hele

petroleums- og leverandørindustrien kan det utløses 80.000 årsverk – eller

8.000 årsverk hvert år de første årene. I tillegg kommer all annen nærings-

virksomhet. Bedre infrastruktur på land i Nord-Norge, bedre beredskap

til havs og tusenvis av nye arbeidsplasser vil gjøre at hele Nord-Norge vil

tjene på denne satsingen. I kjølvannet av Snøhvitutbyggingen i Ham-

merfest oppsummerer man med at det var 400 bedrifter i Nord-Norge

som bidro som leverandører. De lokale ringvirkningene ble større enn noen

prognoser tilsa.

Miljø er naturlig nok et viktig tema i sårbare områder. Lederne organiserer

svært mange medarbeidere som leder oljeoperasjoner på norsk sokkel. Vi

vet hvor strenge miljø- og sikkerhetskrav som stilles for å drive oljeaktivitet

til havs. Disse kravene skal selvsagt være i verdensklasse når områdene

utenfor Lofoten og Vesterålen åpnes. Vi skal også huske at 40 år med

norsk oljehistorie ikke har gitt dramatiske miljøkriser. Olje fra norske

installasjoner utenfor kysten vår har enda ikke drevet i land og gjort skade.

Spørsmålet blir til slutt om norske politikere evner å skjære gjennom og

åpne Lofoten og Vesterålen for konsekvensutredning og for leteboring?

Om bare få år kan det bli tøft å være norsk politiker som ser at inntektene

fra olje- og gassindustrien begynner å falle bort og at arbeidsplasser langs

hele norskekysten forsvinner. De som står i fremste rekke og sier nei til

videre utvikling, har et vesentlig ansvar for å peke på alternativene for hva

Norge skal leve av i fremtiden. Jeg håper vi slipper å oppleve krasjlanding

og at vi heller kan åpne et nytt kapittel som heter petroleumseventyret i

nord.

LEDER

I FOKUSSlik er sjefen din Den direkte nordlendingen, den lite aggressive

trønderen og den kalde, selvsikre Oslo-lederen.

Det er store regionale forskjeller på norske

ledere, hevdes det i en ny doktorgradsavhand-

ling, ifølge Dagens Næringsliv.

Lederne fra Vestlandet er i likhet med nord-

lendingene ganske direkte, mens de i innlandet

gjerne går rundt grøten og pakker inn budskapet,

hevder Gillian Warner-Søderholm.

Lektoren ved Handelshøyskolen BI har spurt

710 norske ledere om hvordan de oppfatter

forskjeller i forretningskultur, samt gjort

dybdeintervjuer.

– Det er farlig å ikke forberede deg til møter

med folk som du tror er veldig lik deg selv, sier

hun til DN.

- Nordmenn gir for gode referanserDerfor skal du heller ikke sette for stor lit til det

som blir sagt, mener Adecco-direktør.

- Det er en tendens i næringslivet til at man skal

være litt for snille som referanser fordi man vil

tidligere ansatte godt. Men det er veldig dumt

å gi feil informasjon om en tidligere kollega,

det skader bare alle parter, sier Eilif Solem,

administrerende direktør i Manpower Profes-

sional Executive til E24.

Mister verdiGuri Larsen, direktør i Adecco Select er helt

enig med Solem.

- Ja, og det er derfor man ikke kan sette så stor

lit til det som blir sagt og at referansen ikke har

så høy verdi som mange tror den har, sier Larsen

til E24.

- Det kan være at lederen ønsker vedkommende

ut av stillingen, og gir uforholdsmessig gode

referanser for å bli kvitt den ansatte. Eller bare

ønsker å være hyggelig mot en tidligere kollega

og rett og slett blir for snill. Det er derfor viktig

å sjekke flere referanser, og ikke bare nøye seg

med en eller to.

Kvinner vegrer seg i forhandlingerKvinner er redde for å bli straffet hvis de for

pågående i lønnsforhandlinger, viser amerikansk

studie.

Hvorfor tjener kvinner mindre enn menn?

Kvinners tanker om at de kan bli straffet for

å forhandle aktivt på egne vegne er én faktor,

viser en ny studie fra Emily T. Amanatullah ved

University of Texas og Michael W. Morris ved

Columbia University.

Forhandlingseksperimenter de har gjort viser

at kvinner tror de vil bli straffet hvis de blir

opplevd som for pågående eller krevende. Dette

gjelder hvis de forhandlet sin egen lønn, men

ikke hvis de forhandler på vegne av en venn.

Studien viste for øvrig at kvinnene startet på et

lavere nivå når de forhandlet eget lønn enn når

de forhandlet på vegne av andre, skriver Harvard

Law School i sitt nyhetsbrev om forhandlinger.

I nyhetsbrevet vises det til andre studier som

viser at kvinners frykt for å bli straffet etter

forhandlinger kan være reell.

Slik takler du streikRollen som sjef kan være svært krevende for

mange i streiketider.

- Det er mye man skal være oppmerksom på

og slike arbeidskonflikter er en stor utfordring

når du er en del av ledergruppen, sier Jan Olav

Brekke, forbundsleder i Lederne til E24.

Mange ledere er usikre på hvordan de skal

forholde seg til streiken.

- Både i forkant og når konflikten er en realitet,

så øker det helt klart med henvendelser fra

våre medlemmer som lurer på hvordan de skal

håndtere dette, sier Brekke.

- Inndra mobiler

Jusprofessor og streikeekspert Henning Jakhelln

sier at det er flere ting man bør være klar over

som bedrifsleder når streiken først er et faktum.

- Alt som heter mobiler, firmabiler, laptoper

og annet som brukes til å utføre arbeidet kan

arbeidsgiver kreve at blir innlevert. Og selvføl-

gelig skal ikke arbeidsgiver utbetale lønn dersom

ansatte går ut i streik, sier Jakhelln til E24.

POLLINGPlanlegger du å delta på en eller flere av Ledernes konferanser og kurs denne våren?

Ja 56%

Nei

Usikker

27%

17%

Opplever du at rapporteringsrutiner styrer stadig mer av din ledertid?

ja 75%

nei 25%

Antall stemmer: 86

Antall stemmer: 72

fra lederne.no

via dn.no

via e24.no

via ukeavisenledelse.no

via e24.no

RT @Erik_Sontum: Gode ledere heier på sine medarbeidere - får motiverte medarbeidere og gode resultater. http://bit.ly/agCPuf #ledelse - 10. mai

Følg oss på twitter: http://twitter.com/Lederne

LEDERNE MIKS

6 tips om hvordan du gjenkjenner og håndterer forsøk på manipulasjon: http://is.gd/c2oQa #ledelse - 10. mai

@OLF tilbød generelt tillegg på 1,5 % - Beskylder organisasjonene for manglende økonomisk forståelse - Brudd i sokkel: http://is.gd/bYafV - 7. mai

Flere ledere mener eldre bør sies opp før yngre, og eldre havner bakerst i søknadskøen: http://is.gd/c9YGO #ledelse- 15. mai

Norsk lederlønn: Akershus og Rogaland på topp, Oppland og Hedmark på bunn. http://is.gd/bWGNw - 6. mai

- DU velger selv det livet DU vil leve. Ikke tro du er syk selv om du våkner sengeliggende om morgenen! http://is.gd/bN7LT - 29. apr

- Do you know your people? Do you love your people? (Mor Teresa foran flere hundre businessledere). Mest virkningsfult om lederskap. - 29. apr

RT @HarvardBiz: Why Social Sharing Is Bigger than Facebook and Twitter http://s.hbr.org/aYDCOU - 28. apr

Vanskelig for ledere å få venner på Facebook (ihvertfall i Sverige): http://is.gd/bKTtE - 28. apr

@oddf Konsekvenser av mulig nei til boring i nord: lederne.no/article.php?articleID=1530&categoryID=144- 26. apr

LEDERNE • JUNI 2010 5

LEDERNE I MEDIA

Adressen din kan påvirke lønnen Glem forskjellene mellom menn og kvinner. Det

er hvor du bor som betyr noe.

Det er store geografiske forskjeller i norske

lederlønninger, viser en fersk undersøkelse

gjennomført av organisasjonen Lederne.

Akershus på topp

- Mens ledere i Akershus i snitt tjener 528.600

kroner i året, tjener ledere i Hedmark, nabo-

fylket, 416.000 kroner. Differansen på 112.600

kroner utgjør en forskjell på hele 27 prosent,

sier kommunikasjonsleder Sverre Simen Hov i

Lederne til NA24.

Undersøkelsen Norsk Ledelsesbarometer er

utført blant 3460 ledere og mellomledere over

hele landet.

Større konkurranse

Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne mener

lønnsforskjellene i stor grad skyldes konkurranse

om arbeidskraften i de større fylkene.

- Målingene våre avslører at de mest befolk-

ningsrike fylkene huser Norges best betalte

ledere, sier han til pressenytt.no.

Stor bedrift - høyere lønn

Undersøkelsen avdekker også en klar tendens til

at lederlønningene øker i takt med bedriftens

størrelse. Lederlønnen i en bedrift med 1-10

ansatte ligger i snitt på 435 000 kroner, mens en

leder i en bedrift med over 1000 ansatte i snitt

tjener 666 000 kroner i året.

Brekke mener at det er en naturlig sammenheng

mellom bedriftens størrelse, hvor den ligger i

landet og hva lederen tjener.

Nytt kommentarsystem på lederne.noVi har nå utviklet muligheten til å kommentere på utvalgte artikler på lederne.no. Du kan legge inn helt anonyme kommentarer, eller du kan velge å logge inn, for å identifisere deg, med Facebook eller Twitter konto. Vi vil gjerne høre dine meninger eller synspunkt på det vi skriver om.

6. mai

Prisliste NA24 2008

Annonsepriser fra 1. januar 2008

Last ned dokumentet som .pdf (høyreklikk og velg 'lagre mål som...")

ANNONSE Formater Pris Info Plassering Visning(Tall i 1000)

Unike(Tall i 1000)

Maks kb

Dominans ROS 768x150, 180x500, 468x400 30 øre per visning alle sider 300/dag 130/dag 47/format

Skyskraper ROS 180x500 22 øre per visning alle sider 300/dag 130/dag 47

Netboard ROS 468x400 15 øre per visning alle sider 300/dag 130/dag 47

Superboard 768x600, 768x400 kr 22.500 per dag forsiden 150/dag 100/dag 47/format

Fast stolpe_1 100x130 kr 11.000 per uke v.marg alle sider 300/dag 130/dag 20

Fast stolpe_2 100x130 kr 9.000 per uke v.marg alle sider 300/dag 130/dag 20

Søkeboks 270x65 kr 45.000 per uke alle sider, topp 300/dag 130/dag 20

Søkestripe 754x30 kr 45.000 per uke alle sider 300/dag 130/dag 20

Knapp_1 180x150 kr 20.000 per uke (en av fire) forside 900/uke 300/uke 20

Forsideknapp 160x40 kr 25.000 per mnd forside 900/uke 300/uke 20

Børsknapp 160x40 kr 25.000 per mnd børs 300/uke 100/uke 20

file:///Z|/annette.sand.doerum_bak/Dokumenter2007/annonseweb/annonseweb/na24/NYE%20sider/prisliste_na24_2008.html (1 of 3) [30.09.2008 09:26:00]

23. april

Frykter jobbras uten Lofoten- Det er snakk om å unngå krasjlanding i norsk

oljeindustri, mener fagforeningstopper.

De sitter og peker i en stor blå rapport med en

mengde skarpt nedadgående grafer.

Fagforeningstoppene Norvald P. Holte og Per

Helge Ødegård i organisasjonen Lederne har

fått analysebyrået Econ Pöyry til å regne på

skrekkscenariet: Hvor mange arbeidsplasser som

vil gå tapt i årene fremover dersom oljeindus-

trien ikke får tilgang til nye leteområder, skriver

Dagens Næringsliv.

Grafene viser at 35.000 av 90.000 arbeidsplasser

trolig vil være tapt innen 2030. Innen 2035 vil

halvparten av norske oljearbeidsplasser være

forsvunnet.

- Vi er bekymret. Utviklingen er mye mer

dramatisk enn journalister og politikere har

fått med seg, sier Per Helge Ødegård, som er

hovedtillitsvalgt for Lederne i Statoil.

Het potet

Utspillet fra Lederne kommer midt i den

politiske sluttstriden om hvorvidt oljeaktivitet

ved Lofoten og Vesterålen kan tillates. Innad i

regjeringen er spørsmålet betent, med SV som

kategorisk motstander, Sp som skeptiker og Ap

som splittet tilhenger.

Ifølge Econ-rapporten vil Lofoten-utbygginger

kunne gi mellom 3000 og 8000 varige ar-

beidsplasser, i tillegg til rundt 50.000 årsverk i

anleggsperioden.

- Det er snakk om å dempe fallet, og unngå

krasjlanding i norsk oljeindustri, sier Ødegård.

22. april

LEDERNE MIKS

- 35.000 jobber borte uten boring i nordLederne frykter for velferden hvis regjeringen

sier nei til oljevirksomheten i Lofoten og

Vesterålen.

Organisasjonen Lederne la i dag frem en

rapport fra rådgivningsselskapet Econ-Pövry.

Rapporten tar for seg konsekvensene av å si ja

eller nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

Organisasjonen organiserer arbeidstagere i

ledende og tekniske stillinger i petroleumsin-

dustrien.

Rapporten konkluderer med at norsk petrole-

umsindustri har nådd toppen og at hele 35.000

arbeidsplasser kan gå tapt i årene som kommer.

- En utbygging av nordområdene vil være helt

nødvendig for å forhindre en kræsjlanding for

norsk petroleumsindustri. Uten utsiktene til

utvinning av ressursene i nordområdene kan

tusenvis av norske arbeidsplasser bli nedlagt,

staten vil miste enorme inntekter og velferds-

ordningene våre vil komme under press, sier

forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne.

Han peker på at petroleumsnæringen står for 25

prosent av verdiskapingen i Norge.

«Rapporten fra ECON viser at aktiviteten på

norsk sokkel vil reduseres kraftig fremover, særlig

fra 2020 og utover. Det vil bli dramatisk for

store deler av det norske samfunnet. Vi får stort

tap av arbeidsplasser, vi mister store inntekter

til staten og velferdsordningene våre kommer

under press», skriver Lederne i en kommentar.

PRIVATwww.dn.no

ØKER MEST�

Mandag 4. januar 2010UKE 1 NR. 2 – Årg. 120Løs salg kr. 25300.000 le se re hver dag

Nyheter 4

Uten riks 16

Privat 22

Før Børs 29

Et ter børs 32

Valuta-smellpå 25.000 kroner

Sagamareritt: Eirik Solli og kona dro til Island ifjor høst. Ekteparet fi kk valutasjokk på kredittkort-regningen. Side 22-23

Sjekk listenSide 26-27

Én av syvbekymret for økonomien

Ser million-marked på sms-rabattJeanette Dyhre Kvisvik i Liquid Mobile Barcodes lokker mobilkunder med rabattkuponger på sms.Side 8-9

Stor pågangpå nett-gambling

Side 12-13

De beste fondene

Nordmenn mest redd for vold og krim

Krim topper: I en undersøkelse foretatt for NHO sier bare 15 prosent at de er bekymret for en økonomisk krise. Vold og krim topper bekymringslisten.Oljeredning: – I Norge tar man for gitt at oljepengene vil redde oss ut av enhver situasjon, sier NHO-president Paul-Chr. Rieber.SIDE 4-5

«OLJEPENGENE». Oljepenger skaper trygghet, mener pro-fessor Ola H. Grytten ved Norges Handels-høyskole.

«STATEN». Nordmenn tror at velferdsstaten ordner opp, mener fi losof Einar Øverenget.

«OLJEN». Nord-menns bekymrings-løshet kan være en uting, mener NHO-president Paul-Chr. Rieber.

� ���� ��

Foto

: Tro

nd S

ørås

BDO NORAUDIT HAR BLITT TIL BDO

Vi endret navn fra 1. januar 2010. For mer informasjon, se:www.bdo.no

Foto

: Chr

isti

an H

att

Hovedsponsor for langrenn erBDO samarbeider med Petter Northug jr. - En av verdens råeste skiløpere

Lederne 100 år 1910-2010

Ledernes første 100 år skal feires i byen der den ble grunnlagt i 1910, Bergen. (Foto: Bergen Tourist Board / Willy Haraldsen)

Ledernes jubileumsmiddag blir i Håkonshallen (helt t.v.). Her sammen med Rosen-krantztårnet og Fløybanen. Foto: Bergen Tourist Board / Oddleiv Apneseth.

www.lederne.no/100Ledernes forbundsstyre har nå sendt ut invitasjonene til jubileumsmiddagen i Håkonshallen i Bergen kvelden 17. september 2010. Jubileumsmiddagen er bare en del av alt som skjer i Bergen disse dagene:

• Ledernes kongress arrangeres fredag 17. september i Bergen. Innkal-

ling med sakspapirer sendes ut til kongressdelegatene i juni måned.

• Samme dag blir det kransenedleggelse på graven til forbundets

grunnlegger, C. Jensen, på Møllendal kirkegård i Bergen.

• Torsdag 16. september lanseres vår jubileumsbok på et frokost-

seminar. Samme dag arrangerer Lederne og NHO ledelseskon-

feranse med mange viktige samfunnsaktører som innledere.

Påmelding til disse to arrangementene starter i juni måned.

Dette blir med andre ord en enestående anledning til å delta på faglige

seminarer i en sosial og historisk setting.

Mer informasjon og påmelding til alle arrangementene skjer på www.lederne.no/100

Følg med i nyhetsmailene og på www.lederne.no

LEDERNE • JUNI 2010 7

Fra kontrollrommet til salpetersyrefabrikkene på Herøya, 1970-1979

Allerede siden 1920-årene synes Lederne (daværende Norsk Arbeidslederfor-bund - NALF) å ha hatt problemer med å få et definitivt fotfeste innen Norsk Hydros virksomheter. På den tiden Arbeidslederavtalen ble forhandlet fram, inngikk forbundet samtidig en separat avtale med bedriftens anlegg i Glomfjord og på Herøya, Notodden og Rjukan. I første halvpart av 1970-årene skulle en av disse virksomhetene bli utgangspunktet for den kanskje mest tilspissede konflikten i forbundets historie.

Tekst: Yngve Nilsen (utdrag fra den histo-

riske delen av Ledernes jubileumsbok ”Balan-

sekunstnerne”, som lanseres i september

2010).

Arbeidslederforbundet hadde på det tidspunktet

nylig fått en ny lederduo, formannen Harry

Simonsen fra Thunes Mek. Verksted og nestfor-

mannen Gunnar J. Larsen fra M. Peterson og Søn

A/S i Moss. Sistnevnte hadde altså bakgrunn fra

den bedriften hvor sosiologen Lysgaard i sin tid

hadde hentet sine eksempler på arbeidslederens

vanskelige stilling. Da Simonsen avgikk ved

døden i 1980, overtok den da 44 år gamle

Larsen som leder.

Larsen hadde bred erfaring fra organisasjonslivet.

Han hadde blant annet sittet i Moss bystyre

for Arbeiderpartiet, men valgte å gi avkall på

en politisk karriere til fordel for sitt verv i

NALF. Han ledet forbundet fram til midten av

1990-årene, og satte et tilsvarende preg på det

som tidligere formann Hansen hadde gjort i

mellom- og etterkrigstiden. Det er ellers liten

tvil om at Larsens engasjement var avgjørende

for at forbundet førte striden ved Norsk Hydro

med full styrke, og for at striden på lang sikt falt

ut til NALFs fordel.

For øvrig lå stridsspørsmålene ved Norsk

Hydro i en direkte forlengelse av utviklingen

det foregående tiåret. For det første, fremhevet

Arbeidslederforbundet, var denne bedriften en

pådriver for systemet med selvstyrte grupper,

noe som i sin tur lå til grunn for at den førte

en utjevningspolitikk mellom arbeidere,

funksjonærer og arbeidsledere. For det andre

var konflikten en direkte følge av at forbundet

hadde begynt å organisere tekniske funksjonærer,

som i sin tur var knyttet til automatisert produk-

sjon og regulering.

I 1965 og 1966 startet Norsk Hydro ammo-

niakkfabrikker på Herøya − bedriftens første

steg inn i petrokjemisk industri. Driften av de

nye fabrikkene ble styrt fra store kontrollrom,

1970-årenes konflikter ved Norsk Hydro

Lederne 100 år 1910-2010

med lysende paneler og tv-skjermer. De ansatte

ved disse sterkt automatiserte enhetene fikk

betegnelsen kontrollrom- og maskinvakter. Ingen

hadde hatt denne typen arbeid før. Tilhørte de

den betrodde gruppen av tekniske funksjonærer

som var føyd inn i arbeidslederavtalen, eller

tilhørte de den kategorien funksjonærer som ble

omfattet av LOs avtaleverk?

I 1969 og 1971 forhandlet NALF om en

avtale for sine medlemmer blant Norsk

Hydros kontrollrom- og maskinvakter. Ifølge

forbundet skal det ha dreid seg om nærmere

hundre personer. Via riksmeglingsmannen la

arbeidsgiversiden fram et forslag som ville gi

samme vilkår som LO-forbundet Norsk Kjemisk

Industriarbeiderforbund hadde for sine åtte−ti

medlemmer i tilsvarende stillinger. I 1971 brøt

forhandlingene sammen, og NALFs medlemmer

ved Herøya truet med streik. I denne omgang

ble det avverget, etter oppfordring fra bedriften

og arbeidsgiverforeningen. I 1972 og 1974 lyktes

det så forbundet å komme fram til avtaler som

begge parter var fornøyd med. LO hevdet at de

gunstige forhandlingsresultatene for NALF var

uforenlige med andre avtaler som var inngått

med Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund,

men dette ble avvist av Arbeidsretten.

I 1975 ble det alminnelig kjent at en del av

de ansatte på Herøya ville bli flyttet til Norsk

Hydros nye petrokjemiske anlegg på Rafnes.

På det nye arbeidsstedet ble det omkamp om å

organisere kontrollrom- og maskinvaktene. LO

opprettet da et nytt forbund, Norsk Olje- og Pe-

trokjemiske Fagforbud, NOPEF. Oppslutningen

om NOPEF og NALF ved Rafnes ble omtrent

like stor, men sistnevnte hadde en sterk overvekt

blant de såkalte prosessteknikerne.

Våren 1976 forhandlet NAF (nåværende NHO)

og Norsk Hydro med de to arbeidstakerorga-

nisasjonene parallelt. LO-forbundet aksepterte

et tilbud på en økning på tre prosent for alle

arbeidstakere, som var forankret i den såkalte

Kleppe-pakken og kombinerte lønnsoppgjør.

NALF avviste dette svært sentraliserte og

kollektivt orienterte pålegget. 9. august 1976

gikk 127 av forbundets medlemmer ved Rafnes

ut i streik, og i september samme år ble streiken

utvidet med 130 medlemmer ved ammoniakkfa-

brikkene i Porsgrunn. Senere ble det varslet om

å trappe opp streiken til å omfatte Norsk Hydros

fabrikker i Porsgrunn,

Rjukan, Notodden,

Glomfjord og Karmøy,

noe som ville fått

store samfunnsmessige

konsekvenser.

Konflikten endte med

tvungen lønnsnemnd

i midten av ok-

tober, og vilkårene

ble omtrent som

arbeidsgiversidens

tilbud. Hos

forbundet blir

imidlertid saken

husket som en

aksjonsmessig

suksess: ”Vårt

Forbund samlet

hadde på en

imponerende

måte markert

seg som en arbeidsta-

kerorganisasjon med

stor gjennomslagskraft

og oppslutning fra

sine medlemmer om

rettmessige krav som

det står stor respekt

av.”

Forbundet hadde vist seg handlekraftig og

forsvart den frie forhandlingsretten som var

blitt knesatt ved Lex Askim omkring 25 år

tidligere. Ved inngangen til 1980-årene kunne

dessuten Larsen avlive spådommen om at

forbundets medlemsgrupper ville bli overflødige

og forsvinne: ”Det kan […] konstateres fra vår

side og det med støtte fra en rekke hold, at det

så langt vi inn i fremtiden kan skue vil være

plass for arbeidsledere og tekniske funksjonærer

og at deres oppgaver med tilhørende ansvar og

myndighet vil være mange og store innenfor

bedriftene.”

Kanskje noe ironisk var virksomheten til Einar

Thorsrud, en av den tradisjonelle arbeidslederens

farligste ”fiender”, noe av bakgrunnen for at

arbeidslederne på ny ble ansett som en viktig

brikke. Hans arbeidsforskning lå i betydelig

grad til grunn for Arbeidsmiljøloven fra 1977.

Denne inneholdt riktignok bestemmelser

om bedriftsdemokrati som NALF fant pro-

blematiske. Samtidig innebar de nye kravene

til sikkerhet og arbeidsmiljø et større ansvar

og krav til kompetanse for alle typer ledere.

Dermed ble de også viktigere. Allerede fra 1976

deltok NALF i organisering av kurs i vern og

miljø. Denne virksomheten brakte blant annet

forbundet i et samarbeid med de to sterke

organisasjonene Norske Sivilingeniørers Forening

(NIF), og Norges Ingeniørorganisasjon (NITO).

Men det som i aller størst grad ga ny giv for

NALF i 1980-årene, var fremveksten av norsk

oljevirksomhet.

Dette er et utdrag fra jubileumsbokens historiske kapittel. Boken lanseres i løpet av jubileumsdagene i Bergen. Forbundsstyret har vedtatt at alle medlemmer skal få en kopi av boken. Den sendes derfor ut sammen med Magasinet Lederne

3/10 i midten av oktober 2010.

Fra konflikten på Herøya

Faksimilie av jubileums-boken

LEDERNE • JUNI 2010 9

EkstremlederenLedernemedlemmet Tova Kjæmpenes er ekstremlederen for 140 ansatte på servicesenteret ved Førde Sentralsjukehus.

Lederne 100 år 1910-2010

Tekst: Eva Grinde (utdrag fra Ledernes

jubileumsbok ”Balansekunstnerne”, som

lanseres i september 2010)

Foto: Ingrid Harboe

− Se her, sier Tove Kjæmpenes og bøyer seg ned.

Hun fisker opp en slank, veskevennlig bok med

tittelen God Lean Ledelse. − Denne leser jeg nå.

Sjefen for servicesenteret ved Førde Sentralsju-

kehus snakker fort, og med sunnfjorddialektens

karakteristiske rulle-r.

− ”Lean” ledelse?

− Toyota-modellen. Fokus på prosessorientert

tilrettelegging, sier Kjæmpenes.

− …?

− Standardisering av arbeidsoppgavene. Det

er noe jeg holder på å innføre hos oss. Vi

skriver ned instrukser for alle arbeidsprosesser.

For eksempel hva som skjer når en pasient

registrerer seg hos oss, hvilke beskjeder som går

hvor, hva slags dokumentasjon og prosesser det

utløser, hvilke andre avdelinger som involveres,

og så videre. Flytskjema, pasientflyt! Vi skal tåle

at to tredeler blir syke av svineinfluensa. Ingen

skal lure på hva som skal gjøres.

− På denne måten er det også lettere å bytte ut

folk?

− Ja, det høres kanskje brutalt ut, men sånn er

det. Og så vil jeg bli kvitt ekstraarbeid.

Er det noe Tova Kjæmpenes ikke har tid til, så er

det tungvinte arbeidsrutiner. Hun forklarer hva

hun mener, og liksomtegner i bordplaten foran

seg.

− Naboen min har en parkeringsplass her, bak en

fjellknatt der …

Hun ”tegner” knatt og parkeringsplass og drar

fingeren i en bue.

− Der er bilen. Hvis naboen min parkerer med

fronten ut, så må hun kjøre fram i en bue,

deretter rygge, for så å kjøre i en bue igjen før

hun kan komme ut. Men hvis hun parkerer med

fronten inn, kan hun bare rygge og kjøre rett ut.

Ser du! Det er sånne

ekstra sløyfer jeg vil

kvitte meg med.

− Har du nevnt

dette for naboen?

− Ha ha, nei. Men

det er like før. Men jeg har brukt eksempelet for

folk i ledergruppen min. Da skjønner de hva jeg

mener.

Klokken halv fem hver morgen ringer vekker-

klokken. Da står Tova Kjæmpenes opp, drar på

seg treningstøyet og smyger seg over i nabo-

rommet, der apparatene venter. En drøy times

trening før jobb er passe. Hun trenger det for å

holde koken gjennom arbeidsdagene. Basehopp

og fjellklatring uten sikring har hun sluttet med.

− Jeg drev alle mulige former for ekstremsport.

Det ble for mange skader og var vanskelig å

kombinere med jobben.

I stedet har 39-åringen holdt seg til karriere-

messig klatring. Siden hun startet som kontor-

leder ved Helseforetaket i Førde for to år siden,

har rundene med omorganiseringer ført henne

én vei i systemet. Oppover.

− Etter en måned ble jeg

forfremmet til seksjonsleder.

Mitt første oppdrag gikk ut på

å redusere antall kontorsjefer fra 17 til 6. De

hadde latt det skure og gå. Ingen hadde orket å

gjennomføre endringen.

− Hvor lang tid tok det?

− Jeg tør nesten ikke si det.

− ?

− … en måned. Eller to, hvis vi tar med planleg-

ging og forberedelser.

− Gikk noen til sak?

− Nei, og det var ingen som mistet jobben. De

gikk over i andre typer stillinger. Jeg er veldig

opptatt av å samarbeide med fagorganisasjonene,

og å gjennomføre prosesser korrekt. Først hadde

vi informasjonsmøte, så fikk de en uke på seg før

vi hadde drøftingsmøter.

− Informasjon og drøftinger, sier du, men det var

egentlig bestemt på forhånd?

− Ja, avgjørelsen var tatt. Men jeg var opptatt av

å få innspill. De ansatte kan komme med ting

jeg ikke har tenkt på, bedre måter å løse ting på,

for eksempel.

− Fikk du noen råd du fulgte?

− Ja, i dette tilfellet ble vi for eksempel enige

om at endringsoppsigelser var den rette formelle

måten å gjøre det på.

Ikke dermed sagt at alle var såre fornøyd med

Tova Kjæmpenes startet som helsesekretær, nå er hun sjef for 140 ansatte. Med hang til ekstremsport og anlegg for prøyssisk jerndisiplin har hun som neste mål å bli toppsjef. Det første hun skal gjøre da, er å sette seg ned med rengjøringspersonalet.

Jeg er veldig opptatt av å samarbeide med fagorganisasjonene, og å gjennomføre prosesser korrekt.

LEDERNE • JUNI 2010 11

degraderingen.

− Jeg ble ikke populær hos alle, og noen er

fortsatt misfornøyde. Sånn vil det alltid være.

− Hva hvis en av de degraderte hadde fått med

seg Lederne og ville prøvd saken?

− Da hadde jeg måttet sette til side min rolle

som fagorganisert i Lederne, og stått hundre

prosent i rollen som arbeidsgiver, slår Kjæm-

penes raskt fast. Så tenker hun seg om. − Eller så

måtte jeg ha erklært meg inhabil.

Etter halvannet år var det tid for ny forfrem-

melse, og fra februar 2009 har hun hatt jobben

som leder for medisinskfaglige kontortjenester

på sykehuset, med 140 ansatte og en egen

ledergruppe på seks personer. Nå jobber hun

med nye omorganiseringer i servicesenteret.

− Hva er grunnen til denne kometkarrieren, tror

du?

− Jeg vil ikke skryte, men de har vel sett at

jeg gjør en god jobb. Jeg orker å gjennomføre

upopulære beslutninger, sier Kjæmpenes.

− Og så har de kanskje bruk for min tyske

effektivitet.

Personlig shopperTova Kjæmpenes er elegant antrukket i drakt,

lang kåpe, og mørke sko med firkantede høye

hæler. I ørene og rundt halsen har hun små hvite

perler. Klærne er innkjøpt i Hamburg, med

assistanse fra hennes personlige shopper i byen,

en venninne. Shoppingvenninnen har et godt

øye for hva som kan passe, så all research gjøres

på forhånd. Deretter er det bare å gjennomføre

runden. Det er nemlig altfor kjedelig å tråle

butikker.

Forbindelsen til Tyskland går langt tilbake i tid.

Etter å ha gått på fransk kosmetologskole i Oslo

i den tro at hun skulle bli ekspert på hudsyk-

dommer (”Jeg endte opp med å pynte på fine

Frogner-fruer”), reiste 22 år gamle Kjæmpenes

til Hamburg som au pair. Hun ble hos familien i

to år, før hun begynte i lære som helsesekretær.

Opplegget var delt: To dager skole og tre dager

praksis. Deretter gikk hun rett over fra lærlings-

tatus til ansatt. Alt gikk på skinner inntil hun

søkte og fikk sin andre jobb, på en privatklinikk

som spesialiserte seg på akuttmottak etter

alvorlige ulykker.

− Det var det jeg ville drive med. Assistere under

kompliserte akuttoperasjoner, sier Kjæmpenes.

− Ingen problemer med blod og drama?

− Nei, tvert imot. Det er kjempespennende.

Det skulle imidlertid vise seg å bli ubehagelig

”spennende” på andre måter. Det tok ikke lang

tid før hun oppdaget at noe ikke stemte. Den

nye sjefen hennes ga henne unormalt mye

oppmerksomhet.

− Det var et merkverdig styr, det er nesten

vanskelig å forklare. Han var som en hannkatt,

strøk seg inntil, tok på meg på en feil måte. Han

ville kjøpe bil til meg, men jeg sa jeg hadde bil,

og han ble svært fornærmet. Så fikk jeg høre

om min forgjenger, at hun hadde sluttet på

grunn av sextrakassering. Da ble jeg for alvor

oppmerksom på oppførselen hans.

Kjæmpenes passet nå på å stå på andre siden

av bordet under operasjoner, og sørget for å

aldri være alene i samme rom som sjefen. En

samarbeidspartner så hva som foregikk, og tilbød

Kjæmpenes jobb i et annet firma. Hun slo til.

− Jeg slapp unna før det skjedde noe alvorlig. Jeg

var godt trent på den tiden, så hadde han prøvd

seg, hadde jeg slått ham ned, sier Kjæmpenes,

som også har jobbet som dørvakt i Oslo.

Senere kom hele historien med hennes for-

gjenger for en dag. Den endte med at eks-sjefen

ble dømt for voldtekt og fratatt legebevillingen

samt retten til å være medeier i lignende foretak

i fremtiden.

− I det tilfellet hadde det gått så langt at han

hadde kjøpt en bil til henne, kamuflert som

firmabil, dekket den med røde roser og invitert

til en romantisk middag med påfølgende over-

raskelse. Da hun ikke gikk med på det, overfalt

og voldtok han henne i garasjen, der han hadde

vist henne bilen. Jeg er meget takknemlig for at

han fikk den straffen han fortjener. Jeg er glad

jeg fikk den erfaringen.

Dette er et utdrag fra et av portrettene i jubileumsboken. Boken lanseres i løpet av jubileumsdagene i Bergen. Forbundsstyret har vedtatt at alle medlemmer skal få en kopi av boken. Den sendes derfor ut sammen med Magasinet Lederne 3/10 i midten av oktober 2010.

Faksimilie av jubileums-boken

Lederne 100 år 1910-2010

LedernefamilienFamilien Egeland i Bergen har lange tradisjoner i Lederne. I 91 år og gjennom tre generasjoner har medlemskapet gått fra far til sønn.

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

Bjørn (67) og Arild Egeland (64) har begge

mange år som tillitsvalgte bak seg. De er

barnebarn av Knud Egeland som meldte seg

inn i 1919, kun ni år etter stiftelsen i Bergen,

og sønner til Knut Egeland, som var et aktivt

medlem med mange tillitsverv både lokalt og

sentralt.

Bestefar Knud var driftsformann ved USF

(United Sardine Factories, det som nå er kul-

turhuset USF Verftet) på Nordnes i Bergen, og

hadde ingen spesielle tillitsverv i organisasjonen.

Faren Knut derimot, som reiste mye i jobben i

hermetikkindustrien og senere begynte hos syl-

tetøy- og beredskapsrasjonprodusenten Lærum,

hadde mange tillitsverv lokalt og sentralt. Blant

annet var han en periode på 60-tallet formann

for Bergensavdelingen. Han satt også lenge som

kasserer i en tid da kontingenten ble krevd inn

lokalt. I tillegg var han sekretær som blant annet

skrev fyldige årsreferater for Bergensavdelingens

eget mannskor, Arion.

Far måtte ofte gå tidligDet er mye historikk Bjørn og Arild kan fortelle.

- Tidligere var det mye mer aktivitet fra de

lokale styremedlemmene. Vi husker godt at

far ofte måtte gå tidlig fra jobb for å trå til i

forhandlinger i andre bedrifter. Han var sentral i

et utall kurs og regionkonferanser på blant annet

Strand Hotell, Alversund og Solstrand, mimrer

tredje ledd Ledernemedlemmer.

Varehandel, olje og luftfartArild Egeland meldte seg inn i Lederne i 2000,

og satt som kasserer i styret til Bergensavde-

lingen helt til nylig. Han kjenner dagligvare-

bransjen ut og inn fra jobber som mangeårig

distriktssjef og logistikksjef for Ringnes i Bergen,

salg hos dagligvaregrossisten Aksdal, kunde-

konsulent hos Abba Felix Slotts og Nivella,

innkjøpssjef for tørrvare på Bikuben Matsenter

på Oasen, avdelingssjef for dagligvare på Domus

Nesttun (nå Coop Mega) og hermetikk- og

snopsalg hos Kielland. Arild har også drevet

butikk selvstendig på Frekhaug.

Bjørn Egeland var medlem av forbundsstyret fra

2000 til 2004. Han satt seks år i Statoils styre og

to år i bedriftsforsamlingen. Bjørn begynte i SAS

på 60-tallet, og ble fort tillitsvalgt i Luftfartens

Funksjonærforening. I 1981 fikk han jobb i

Statoil, og fra 1986 var han aktiv pådriver for at

ledende personell på norsk sokkel skulle komme

inn i Lederne. Han satt i styret for Ledernes

avdeling 136 for ledende personell i Statoil fra

1986 til 1994, og fra 1994 til i fjor satt han som

leder for avdelingen.

Landsmøtet i 2004De husker begge godt landsmøtet i 2004, da det

var mye bruduljer rundt valgene av forbunds-

leder og nestleder.

- Vi støttet Jan Olav Brekke og Tor Hæhre som

så vidt ble gjenvalgt da, og det var mye jobbing

i kulissene på det landsmøtet, forteller de. Bjørn

Egeland var for øvrig på jobb for Flyktningrådet

i Abkhasia i Georgia da Jan Olav Brekke ble

valgt som forbundsleder første gang på 90-tallet.

- Jeg var veldig interessert, og det var spesielt å

følge med på forbundsledervalget via satellit-

telefon. Dette var før internettets tid.

Levende engasjertBegge er kritiske til at hovedtyngden av

Ledernes kurs avholdes i Oslo.

- Vi tror noe av problemene med tillitsvalgtre-

krutteringen skyldes at de fleste kursene går i

Oslo. De lokale avdelingene får ikke skikkelig

kontakt med de som drar på kurs. Om disse

kursene turnerte mellom regionene ville

avdelingene bli mer involvert og bedre kjent

med de som går på kurs. Det kan også være

penger å spare ved at det trolig vil være flere

som må reise kortere.

Engasjementet for Lederne er fortsatt sterkt hos

både Arild og Bjørn Egeland, selv om de nå er

ute av de fleste verv. Arild er nå vara til styret

i Bergensavdelingen, mens Bjørn fortsatt er

representant i styret for Statoils pensjonskasse.

Siste ord er trolig ikke sagt fra familien Egeland

i Lederne.

LEDERNE • JUNI 2010 13

Bjørn (t.v.) og Arild Egeland med fotografiet av faren Knut Egeland som henger på veggen i Bergensavdelingens lokaler på Laksevåg i Bergen.

LIV OG LEDELSE Emil Hansen

Sørlandet skiller seg ut når det gjelder likestilling

Emil HansenEmil Hansen har omfattende erfaring fra

helsesektoren. Han setter i denne spalten

søkelys på momenter som er sentrale for

Ledernes arbeid og for samfunnet generelt.

Hansen er sosialøkonom fra Universitetet

i Oslo og er i dag administrerende direktør

i Norsk Kompetanseservice. Tidligere har

han vært direktør for Hjelp 24/Gjensidige,

sykehusdirektør ved Hjertesenteret i

Oslo, Horten sykehus og Statens senter

for barne- og ungdomspsykiatri. Han

har vært direktør for Reuma Solsenter i

Spania, statssekretær sosialdepartementet,

økonomisjef hos fylkeshelsesjefen i Nord-

land, forbundsleder for Helsetjenestens

lederforbund, vært styreleder for de private

norske skolene i utlandet samt innehatt en

rekke tillitsverv som bl.a. bystyrerepresen-

tant for Arbeiderpartiet.

Emil Hansen har svært omfattende erfaring fra helsesektoren.

I hele landet er det mulig å skille ut litt over 20 kommuner som er aller minst likestilt. Av disse ligger seks i Vest-Agder og to i Aust-Agder. Basert på en artikkel i Samfunnsspeilet, og med fare for å få Harald Eia på nakken, skal jeg denne gangen prøve å gi svar på hva det er det som gjør at Sørlandsregionen kommer ut som den gjør.

Indeksen om kjønnslikestilling deler alle landets

kommuner inn i fire grupper, etter hvor stor

eller liten forskjell det er mellom kvinner og

menn i kommunen på en rekke levekårsområder

det finnes statistikk om (barnehagedekning,

inntekt, arbeid og så videre). I figur 1 ser en

hvordan Sørlandskommunene kommer ut av

denne inndelingen.

Få kvinnelige ledereSiden dette er en artikkel for et lederorgan,

er det naturlig å starte med lederindikatoren.

Denne viser andelen kvinner i forhold til

andelen menn i lederyrker. Her havner 15 av

de 30 Agder-kommunene i den minst likestilte

firedelen av landets kommuner. Som vi skal

se litt senere har Sørlandskvinnene en noe

svakere innsats i det lønnede arbeidslivet enn

sine medsøstre i resten av landet. Tolkningen av

lederindikatoren må sannsynligvis sees i lys av

dette: Det er vanskelig å bygge opp en karriere

mot en lederposisjon eller et lederyrke når man

har lange perioder utenfor arbeidslivet eller bare

er der på deltid.

Barnehagedekningen er lav Nøyaktig halvparten av de 30 kommunene i

Agder er i den firedelen av kommunene som har

lavest barnehagedekning for barn i alderen 1-5

år samlet. Lav barnehagedekning for de minste

kan tyde på at man i deler av Agder legger

relativt større vekt på at barna skal være hjemme

de første årene. Dette har igjen innvirkning

på kvinners og menns posisjon på arbeidsmar-

kedet, som vi skal se har kvinnene i Agder lav

yrkesdeltakelse, høy andel deltid og medfølgende

lavere inntekt.

Kvinnene i Agder tjener dårligNår det gjelder lønn kommer Agder-kvinnene

særlig dårlig ut. Størst utslag ser vi på inn-

tektene, som i stor grad avspeiler hvor mye

mindre sørlandskvinnene henter fra det lønnede

arbeidslivet enn sine medsøstre i resten av

landet. Agder-kvinners inntekter ligger godt

under landsgjennomsnittet, men utslagene på

indeksen blir særlig store fordi mennene i Agder,

til forskjell fra eksempelvis menn i Finnmark,

har inntekter som ligger nokså nært opp under

landsgjennomsnittet. Indeksen sammenligner jo

menn og kvinner kommune for kommune (se

figur 2)

Sørlandet på deltidstoppenInntektene til kvinner i Agder er lave, og dette er

et resultat av to tendenser. Det er for det første

færre kvinner i arbeidsstyrken enn i resten av

landet, 17 av de 30 sørlandskommunene er i

den svakeste firedelen her. Kvinners noe lavere

yrkesdeltakelse skyldes at flere velger lengre

fravær fra arbeidslivet for å ta seg av familien.

Samtidig er andelen uførepensjonister godt over

landsgjennomsnittet for begge kjønn og særlig

kvinner. Uførepensjonerte kvinners inntekt vil

også være spesielt lav, fordi de har hatt svak

opptjening av pensjonspoeng.

Far mindre «hjemmekjær»?Tilslutt et funn som indikerer at kvinner i Agder

har en sterkere orientering mot hjemme- og

familiesfæren enn i resten av landet. Den samme

orienteringen ser ikke ut til å være til stede blant

menn som har små barn, i det minste hvis vi skal

tolke andelen som tar ut pappapermisjon ut over

det «pålagte» som en indikator på dette. Som for

så mange andre indikatorer er det en overvekt av

Agder-kommuner – 13 av 30 – i den firedelen av

kommunene som skårer svakest her.

Kilde: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/

Antall Agder-kommuner i hver av fire grupper av landets kommuner, rangert etter

hvor likestilt de er.

Minst likestilte

Nest minst likestilte

Nest mest likestilte

Mest likestilte

Landsgjennomsnitt

0 5 10 15 20Antall kommuner

Største innteksts-forskjeller

Nest største inntektsforskjeller

Nest minste innteksforskjeller

Minste inntektsfor-skjeller

0 5 10 15Antall kommuner

20 25

Antall Agder-kommuner i fire grupper av landets kommuner, rangert etter forskjeller i

inntektsnivå mellom kvinner og menn.

LEDERNE • JUNI 2010 15

Sjekk forsikringene – vinn gavekort- Jeg mener at vi har veldig gode medlemsforsikringer til en bra pris. Derfor er det synd at så mange av våre medlemmer ikke tar seg bryet med å sjekke hva vi kan tilby.

Det er Marita Jansen på Ledernes forsikringskontor som sier dette. For

å gi medlemmene et ekstra puff for å få sjekket pris og vilkår på sine

forsikringer, lover hun nå et gavekort på kr. 5.000 til et medlem som ringer

Ledernes forsikringskontor og ber om tilbud før 1. juli.

- Nå slår vi et slag for Ledernes private skadeforsikringer, som er bil, hus,

hytte, båt, verdisaker m.m. Vi håper så mange som mulig kontakter oss!

Forsikringene er en av de største økonomiske medlemsfordelene, frem-

holder Jansen.

To vinnereDet skal trekkes ut to vinnere: Ett av medlemmene som ringer Ledernes

forsikringskontor om pristilbud på private skadeforsikringer, får det ene

gavekortet. Det andre trekkes blant ett av medlemmene som allerede

har kjøpt slike forsikringer gjennom Lederne. De heldige vinnerne vil bli

kontaktet etter sommerferien.

Alle slags forsikringerGjennom Ledernes forsikringskontor kan du kjøpe omtrent alle de

forsikringene du har bruk for.

- Ta kontakt i dag for gode forsikringsråd og vinnersjanser, oppfordrer

Jansen.

Sjekk priser - vinn gavekort!Vi vil at alle medlemmer skal finne ut hvor bra Ledernes forsikringer er. Derfor har Ledernes forsikringskontor nå følgende kampanje:

Be om tilbud fra Ledernes private skadeforsikringer (bil, hus, hytte, båt, verdisak osv.) innen 1. juli og bli med i trekningen av et gavekort på kr 5.000.

Ta kontakt for å få et godt tilbud – og vinnersjanser!

Ledernes forsikringskontorTlf 22 54 51 50 – tast 2

forsikring@lederne.nowww.lederne.no/forsikring

PS: Tusen takk til alle dere som allerede har flyttet forsikringene til Lederne! Vi takker for tilliten og trekker selvfølgelig

også et gavekort på kr 5 000 blant dere.

TEMA

Norge må bruke hodet

LEDERNE • JUNI 2010 17

Norske sjefer bør miste nattesøvnen over utviklingen i India og Kina. De må straks tenke hjernekraft, mener Toril Nag i KPMG. Det eneste som har tatt litt nattesøvn fra henne selv, er datterens valg av utdanning.

Tekst: Ann-Mari Gregersen

Foto: Alf Ove Hansen

Generøs. Inkluderende. Nyskapende. Offensiv.

Verdiene til revisjonsfirmaet KPMG lyser

mot oss fra en meterhøy vegg i lokalene

i Stavanger sentrum. De kunne like

gjerne vært ordene Toril Nags venner

ville beskrevet henne med.

For 45-åringen har klart å

kombinere karriere og

familieliv med å holde

på gode barndoms-

venner.

-Toril er en utrolig

varmt og

inkluderende

venninne.

Til tross

for et

busi-

nessliv der hun alltid leverer, stiller hun også opp

når noen trenger det.

Det sier en av venninnene. Toril Nag selv er ikke

så interessert i å gå for mye ned langs den veien.

-Jeg er ikke glad i hjemme hos-reportasjer, og sier

nei til det. Derimot liker jeg å snakke om jobben

min, sier hun blid og bestemt.

Lenge i teknologiOg vi kan godt begynne med det, for 45-åringen

har vært ettertraktet til mange stillinger og

styreverv. Ingen tilfeldighet kanskje?

-Jeg har med meg en høy trygghet hjemmefra.

Både far og mor var ledere, innen bank og

sykehus. Støtten var stor hjemmefra. Om jeg

tidlig var et lederemne? Jeg er overbevisst om at

fundamentet for ledelse består av både miljømes-

sige påvirkninger og noe genetisk. Sånn sett var

nok noen av mine lederegenskaper tilstede tidlig,

men om de ble sett av de utenfor nærmeste

familie er jeg mer usikker på, sier Nag.

Selv har hun vært innom Tandberg, Telia, Lyse

og Fokus Bank samt hatt styreverv i blant annet

Trolltech, Kverneland Group, Aarbakke og Bjørge

ASA.

-Jeg tror at flere menn søker makt for maktens

del. Kvinner blir ikke så lykkelige av makt. Selv

har jeg både søkt og tatt posisjoner for å kunne

påvirke. Drivkraften har vært å si ja til stil-

linger og verv som gir energi, ikke tar energi.

Jeg var leder i 15 år i teknologisektoren

før jeg valgte å endre kurs. Endringen

var bevisst. At det ble akkurat bank var

mer tilfeldig. Det siste skiftet til KPMG

var mer opplagt. Her bruker jeg både

kompetansen fra mine tidligere sektorer,

og den jeg har fått gjennom en rekke

styreverv, forteller Nag.

Vil ikke være et gjespVi sitter på komfortable blå

stoler i et nakent, hvitt rom. På

veien dit har vi passert mange

menn i sobre dresser. Toril Nag er selv kledt i en

svart kjole. Men der stopper også det konforme.

Neglene er sølvlakkerte og de lave støvlettene

glitrer matchende. La deg bare ikke lure av at

dette er en kvinne bare opptatt av utseende og

detaljer. Hun har nettopp tatt jegerprøven og

kler også jaktsko godt. Seilbåter er hun heller

ikke fremmed for.

- Mange har en oppfatning av hvordan en skal

kle seg i denne bransjen. Jeg vil derfor ikke skille

meg for mye ut, slik at klesdrakten blir et tema.

Når det er sagt, vil jeg jo ikke bli et eneste stort

gjesp. Så her om dagen hadde jeg for eksempel på

meg en grønn neglelakk. Det gikk ikke upåaktet

hen. «Det var jo revisjonsnær!» sa en kollega og

henviste til våre revisjonsære tjenester.

Nag vil med andre ord beholde personligheten

også på jobb. Hun er den hun er. Svak for

Bollinger i glasset og reiser, og ikke den som

bruker minst penger på klær, sladrer en venninne.

Men rebellgenet har hun ikke. Ungdomsopprøret

besto derfor bare av å tøye innetidene. Så pent

gikk det for seg, at hennes 17-år gamle datteren

nesten nekter å tro på det.

-Hun spurte meg her om dagen om når jeg

var full for første gang. Jeg svarte 22 år, og fikk

følgende svar: «Ærlig talt altså!» Så jeg ble nok

ikke helt trodd, men det er sant, sier Nag og ler.

Som leder blir hun trodd. Hun er nemlig svært

tydelig i sin rolle.

– Jeg er opptatt av at alle jeg arbeider med

får klart mandat og ansvar for å gjennomføre

aktiviteter eller programmer. Jeg er samtidig like

klar i tilbakemeldingene, både når medarbeidere

har gjort en god jobb og når leveransen har lavere

kvalitet enn det jeg forventer. Jeg er nok kjent for

å melde raskt tilbake i begge tilfeller.

Tålmodig nok nåLederstilen har nok endret seg litt. Hun har

jobbet hardt med å bli mer tålmodig.

– Det er noe jeg kan takke min mentor og

tidligere sjef Eimund Nygaard i Lyse for. Han er

Toril Nag har blant annet styreerfaring fra Kverneland, Bjørge og Aarbakke. Når den siste olje er tatt opp, mener hun vi må utnytte spisskompetansjen fra industrien. Hjernekraft er fremtiden.

TEMA

Nag er ikke redd for å skille seg ut, og går gjerne med glitrende neglelakk på jobb

LEDERNE • JUNI 2010 19

veldig rolig, og lærte meg at ting ofte trenger en

ekstra runde. Jeg brukte noen år på å få det med

meg, men nå er jeg tålmodig nok, synes jeg!

Blid er hun også hele veien. Nesten.

- Jeg får ut det meste av aggresjonen gjennom

kickboksing. Så bruker jeg yoga og pilates til

avstressing. Jeg blir sjelden sint på jobb. Men det

har skjedd, og når jeg først blir det, vises det nok

godt...avslører Toril Nag.

Verden går raskt fremover, og Nag har vært med

på noen utrolige utviklingsprosesser.

- Utbredelsen av nettet har overrasket mest.

Det mest interessante med denne utviklingen

er hastigheten på utbredelse og mangfoldet

av anvendelsesområder. Jeg begynte å jobbe

omtrent samtidig som den kommersielle bruken

begynte. Jeg fikk delta aktivt i utviklingen både i

Tandberg, i Lyse Tele, nå Altibox, samt gjennom

styreverv i en rekke teknologiselskaper. Jeg er

like heldig som de som var sentralt i trans-

portsektoren da Henry Ford lanserte T-Forden,

mener Nag.

- Nå lever vi i en oljenasjon. Hva skjer den dagen

vi ikke gjør det mer?

– Jeg er for en slank og effektiv offentlig sektor.

De som i dag har et ønske om å styrke den

gjennom å øke andelen ansatte har et dårlig

veikart mot suksess for AS Norge. Den siste olje

blir nok ikke gitt i min tid, men jeg har tro på at

vi i løpet av de neste 20 årene finner langt mer

effektiv bruk av fornybar energi, som gjør oss

mindre avhengig av olje og gass. Konsekvensen

av det er at vi i Norge kun har et lite tidsvindu

for å utvikle konkurransekraft innenfor andre

sektorer som kan veie opp for de inntektene som

i dag tilflyter oss. Vi har ekstremt god økonomi.

Mye har kommet gratis til oss. Vi føler nok ikke

et press på å gjøre noe akutt, vi har ikke den

nødvendige sulten.

Asia er fremtiden

- Hvem er gode på

fremtiden?

-Singapore, Sør-Korea,

Hong Kong har allerede

bevisst en betydelig

innovasjonskraft. Da

Lyse Tele som første

i Europa lanserte

fibernett, var det allerede

godt utbygd i Singapore.

Industrien rundt var også

på plass. I Norge tenker vi ofte for smått. Det

finnes en rekke eksempler der vekstvirksomheter

blir solgt, i stedet for at de selv vokser ved

å kjøpe opp. I et fremtidsperspektiv er Oslo

Børs IT-indeks og helse-indeks et sørgelig syn i

forhold til antall selskaper og verdi på dem.

Toril Nag mener også at norske sjefer bør miste

nattesøvnen av Kina og Indias planer.

-India har gjort det stort innen outsourcing,

Kina er en stor industrimakt. Europas syn var

at tankekraften ikke var

i Asia, det vi var som

hadde hele vettet. Nå

blir disse landene en stor

maktfaktor. Både norske

næringslivsledere og

politikere bør slite med nattesøvnen.

Så hva skal Norge så leve av? Toril Nag ser én

klar løsning.

– Hjernekraft. Med det kostnadsnivået vi i dag

har og forpliktelsene med velferdsstaten, kan jeg

ikke se andre områder hvor vi i dag har interna-

sjonal konkurransekraft. Det betyr at vi både må

evne å kommersialisere vår kompetanse innenfor

ulike sektorer for å eksportere den. Vi må også

utnytte den til å ta større del av verdikjeden der

vi dag primært er en råvareleverandør. Vi må

være smartere og raskere enn resten av verden.

Når du ser på de vi konkurrerer med, er det en

betydelig utfordring. Vi har mye hjernekraft.

Spisskompetansen vi har på å utnytte oljen, må

vi foredle.

Samfunnslinje? Huff!

Nag mener vi har råd til å bygge opp verdens

ledende undervisningssektor. Sektormessig har

hun tro på blant annet teknologi og helse og der

hvor de møter hverandre: bioteknologi.

-I tillegg bør vi utnytte vår kraftkompetanse og

finansielle stilling til å ta en ledende rolle i den

globale energisektoren. Energiveksten vil være

tiltagende, ikke avtagende i uoverskuelig fremtid.

Toril Nag er en hønemor, og veldig opptatt av

barna sine. Sønnen på 14 år har gått så langt som

å gi henne navnet dragemamma. Arvingene har

fått høre hva mor mener om yrkesvalg.

- Sønnen min er trolig på vei til å bli ingeniør.

Takk for det. Datteren min har derimot valgt

samfunnslinjen. «Har du hørt?! Hvordan kunne

dette hende oss», sa både jeg og eksmannen til

hverandre, sier Nag og ler godt

- Du. Fortell noe om deg selv som få vet...

– Noe som verken står på CV-en eller jeg har

brukt i presentasjoner av meg selv er min

karriere som aerobics-instruktør da jeg var 20.

I tillegg var min første jobb etter studiene på

SINTEF, hvor jeg som forsker fordypet meg

i kunstig intelligens. Mange vil si det var en

perfekt jobb for en blondine!

TORIL NAGTittel: Partner i KPMG, leder for region sørvest. Alder: 45 år.Sivil status: Samboer, to barn, tre bonusbarn.Beste egenskap: Blid! Siste leste bok: «Taking Brand Initiative», Mary Jo Hatch og Majken Schultz.Siste kjøpte plate: The best of Joe Cocker.Favoritt-nettsted: Financial Times, ft.com. Favorittprogram: Dagsrevyen og Urix.Livsmotto: Det er ikke de store som spiser de små, det er de raske som spiser de trege.

Vi må være smartere og raskere enn resten av verden. Når du ser på de vi konkurrerer med, er det en betydelig utfordring.

- "Kielland" må ikke glemmes25. mars ble det avholdt to markeringer etter ulykken med Alexander L. Kiellandplatt-formen på Ekofisk 27. mars 1980. Flere hundre pårørende, overlevende og rednings-personell var samlet i Stavanger domkirke til en markering ledet av domprost Berit M. Andersen. Samtlige navn til de 123 som mistet livet ble lest opp samtidig som det ble tent lys. Stavanger kommune holdt hilsen ved ordfører Leif Johan Sevland. Det samme gjorde administrerende direktør Steinar Våge fra ConocoPhillips.

Tekst & foto: Norvald P. Holte

Det ble deretter en enkel markering på

Smiodden i Kvernevik, rundt monumentet

"Den brutte lenke". Her deltok ConocoPhillips

janitsjar og Det norske sjømannskor, og det ble

lagt ned blomsterkrans. Kommunalråd Odd

Kristian Reme, som mistet sin bror i ulykken,

understreket i sin tale hvor viktig sikkerheten

er enten man jobber ute i havet eller på land,

med togulykken i Oslo dagen før friskt i minne.

Stavanger kommune hadde invitert over 200

personer til en enkel lunsj. Flere arbeidstaker-

organisasjoner deltok i markeringen, inkludert

Lederne.

I følge Stavanger Aftenblad er uførhet og

langtidssykemelding fortsatt utbredt blant over-

levende og redningsarbeidere etter "Alexander

L. Kielland"- katastrofen, en mannsalder etter

ulykken. 30 prosent av de overlevende etter

"Kielland"-ulykken var uføretrygdet eller gikk

langtidssykemeldt i 2007. Forskere

ved NTNU har fulgt 75 overle-

vende fra "Kielland"-katastrofen i

27 år frem til 2007.

Vegard Vermundsen fra Karmøy

ble uføretrygdet etter "Kielland".

Han forsøkte å jobbe etterpå, men etter et par

år i Nordsjøen orket ikke kroppen mer. En

virvel i nakken ble skadet i ulykken og reduserte

førligheten. Han var blitt var for lyder og ble

liggende våken og lytte da han la seg for natten.

- Jeg ville gjerne jobbe. Men klarte ikke. Det var

et forferdelig nederlag, sier han til Stavanger

Aftenblad.

30 år siden:

Enkel Kiellandmarkering på Smiodden i Kvernevik 25. mars 2010 rundt monumentet "Den brutte lenke".

LEDERNE • JUNI 2010 21

Flere uføreRapporten viser blant annet 10 prosent høyere

forekomst av uførhet og langtidssykemelding

hos de overlevende enn hos andre oljearbeidere.

Forskerne har studert hvordan de overlevende

har klart seg sammenlignet med en gruppe

oljearbeidere på Ekofisk som ikke var berørt av

katastrofen. Selv om flere av de overlevende

sliter, viser også rapporten at forskjellene har

jevnet seg ut med årene. I 2007 var 50 prosent

av de overlevende i arbeid, 20 prosent hadde

gått av med pensjon mens 30 prosent var

uføretrygdet eller langtidssykemeldt.

Professor Lars Weisæth ved Universitetet i Oslo

var den som tok initiativet til undersøkelsen

sammen med professor Arne Sund og psykia-

terne Marit Gilje-Jaatun og Eivind Haga fra

Stavanger. Weisæth sier til Stavanger Aftenblad

at "Kielland"-ulykken har betydd mye for

håndteringen av større katastrofer i dag, og han

fremhever blant annet betydningen de overle-

vende har for etterlatte.

Odd Kristian Reme, som var talsperson for

de etterlatte, sier at undersøkelsen bekrefter

inntrykket fra tidligere rapporter, nemlig at

mange fikk varige problemer etter ulykken.

- Men "Kielland"-ulykken ble likevel et

vendepunkt. Blant annet er oppfølgingsarbeidet

overfor overlevende og etterlatte et helt annet

i dag enn den gang, sier Reme til Stavanger

Aftenblad.

Må ikke glemmes- Vi må ikke bli historieløse. Det er viktig å

minnes "Kielland"-ulykken for at også nye

generasjoner skal kunne sette seg inn i katas-

trofen som fant sted for 30 år siden, sa direktør

for Petroleumstilsynet, Magne Ognedal, da han

innledet til debatt om "Alexander L. Kielland"-

katastrofen på Oljemuseet i Stavanger. På

debattmøtet var han i følge Stavanger Aftenblad

opptatt av at ulykken ikke må bli glemt.

- For meg er det ekstremt viktig å minnes det

som skjedde. Vi må ikke bli historieløse, advarte

Petroleumstilsynsdirektøren.

CowboynasjonAt Kielland-ulykken ble et tidsskille for arbeidet

med sikkerhet både på sokkelen og i andre bran-

sjer var det bred enighet om på debattmøtet.

- Norge var en cowboynasjon før "Alexander

L. Kielland". Det er vi ikke lenger, konkluderte

informasjonsdirektør Sveinung Sletten i Petoro.

Odd Kristian Reme understreket på debattmøtet

biskop Sigurd Lundes nøkkelrolle for å få

Stortinget med på å snu Kielland.

- Å snu plattformen for å hente ut de omkomne

og finne årsaken til havariet var avgjørende for

de etterlatte, ifølge Reme. Derfor mener han

at dette må være regelen og ikke unntaket ved

ulykker på havet.

- Vi var skuffet over at Rolf ikke ble funnet, men

det var først da alle rom på "Kielland" var gjen-

nomsøkt at vi følte at havet var blitt en verdig

grav, sa Reme i følge Stavanger Aftenblad.

”Kiellandulykken”Lørdag 27. mars 2010 var det 30 år siden boligplattformen "Alexander L. Kielland" mistet den ene søylen og gikk rundt i Nordsjøen. 123 mennesker omkom i det som ble Norges største ulykke utenom krigstid i dette århundret. Etter sterkt press gikk Stortinget inn for å snu og heve plattformen.

Hovedpoenger fra lønn i Norsk Ledelsesbarometer 2010Lønnsdelen av Norsk Ledelsesbarometer 2010 er nå klar. Nedenfor kan du lese hovedpoenger om lønn fra årets Ledelsesbarometer. På www.lederne.no/ledelsesbarometer kan du laste ned rapporten, og etter innlogging til ”Min side”

finner du Le-dernes lønnstatis-tikk for 2009.

Tekst: Stein Stugu,

De Facto

Store lønnsforskjeller mellom kvinner og mennLedelsesbarometeret

2010 bekrefter behovet

for fokus på kvinnelønn

i lønnsoppgjøret i år.

Det dokumenterer store

lønnsforskjeller mellom

kvinner og menn.

Kvinner blant Lederne

har en årslønn som bare

er ca. 77 % av menns

årslønn. Korrigeres det

for olje og gass, en av

Ledernes store sektorer,

er kvinners årslønn 86

prosent av menns lønn.

Lønnsforskjellene i

mange bransjer er

urovekkende stor.

Eksempel på det er

olje og gassvirksomhet

der kvinners lønn er 79 prosent av menns

samt handel med en kvinnelønn på 79,5 % av

menns lønn. Selv i en kvinnedominert bransje

som barnehage ser det ut til at menn har en

høyere lønn enn kvinner. I barnehagesektoren

er kvinners lønninger på 91,5 % av menns lønn

i samme sektor. Klart unntak fra den generelle

trenden er vekst- og attføringsbedrifter. Selv om

det også her er lavere lønn blant kvinner enn

menn, har kvinner en lønn som er ca. 98 prosent

av menns lønninger innenfor sektoren.

Betydelige geografiske lønnsforskjellerLedelsesbarometeret 2010 dokumenterer

betydelige regionale lønnsforskjeller blant

Lederne. Ledernes lønn varierer fra 110 % av

gjennomsnittet blant Lederne (Akershus) og 106

% (Oslo og Rogaland) ned til ca. 87 % (Hed-

mark og Oppland) og omtrent 93 % (Finnmark

og Nordland). De regionale lønnsforskjeller er

etter at olje og gass er trukket ut. Lønningene

varierer sterkt med det regionale arbeidsmar-

kedet. Lønningene er høyest i sentrale områder

av Østlandet (Oslo og Akershus) samt Sør-Vest-

landet (Rogaland og Hordaland). De regionale

forskjellene er ikke primært uttrykk for forskjell

mellom by og land, lønnsforskjell mellom store

og små kommuner er ubetydelig sammenliknet

med den store forskjellen mellom fylker i

Norge. Et viktig fokusområde i lønnsoppgjøret

bør på denne bakgrunn være de store regionale

lønnsforskjellene i Norge.

Oppsiktsvekkende små lønnsforskjeller basert på utdanningPå bakgrunn av tall fra Norsk Ledelsesbarometer

2010 kan det fastslås at Lederne i stor grad er

avlønnet etter stillingens karakter og ikke på

grunnlag av formell utdanning. For Lederne

er den økonomiske uttellingen ved utdanning

beskjeden. Ledere med utdanning fra høyskole

eller universitet har en årslønn som bare er

12-13 % over sammenliknbare lønninger for

ledere med grunnskole, og 8-9 % over ledere

med videregående skole. Enda mindre er

LEDERNE • JUNI 2010 23

lønnsforskjellen basert på utdanning når lønns-

statistikken korrigeres for olje og gass-sektoren.

Høyskole- og universitetsutdannede har kun

ca. 5 % mer i lønn enn ledere med grunnskole

som høyeste fullførte utdanning. Ledelsesbaro-

meteret 2010 viser at uttelling for utdanning

er betydelig svakere for ledere enn i samfunnet

for øvrig. I følge Statistisk sentralbyrås tall har

universitetsutdannede en årslønn som er 75 %

høyere enn arbeidstakere med grunnskole. Høy-

skoleutdanning gir en lønn som er omtrent 40 %

over lønn for de som har grunnskole. Begge deler

betydelig mer enn tilsvarende lønnsforskjeller

blant Lederne.

Lønnen samsvarer dårlig med forventningen til lønn ut fra stillingEt fokusområde i Ledelsesbarometeret 2010

er hvordan Ledernes lønninger samsvarer med

forventninger til lønn. På tross av at lønn blant

Lederne er over gjennomsnittlig årslønn i Norge

(ca. 25 % over), viser Ledelsesbarometeret 2010

betydelig misnøye med egen lønn blant Lederne.

Omtrent 19 % av Lederne er misfornøyd med

egen lønn, mens 47 % er fornøyd med eget

lønnsnivå. Overraskende er det at enda fler

er lite fornøyd med lønnsnivå når vi ser på

hvordan de vurderer egen lønn sammenliknet

med lønnstrukturen i egen bedrift. Rundt 22 %

av alle ledere mener det er dårlig sammenheng

mellom egen lønn og andres lønninger i egen

bedrift. Rundt 43 % mener sammenhengen er

ganske god eller bedre.

At 57 % i Ledelsesbarometeret 2010 oppfatter

at det ikke engang er en ganske god sammen-

heng mellom egen lønn og det generelle lønns-

nivået i bedriften dokumenterer at det er mye å

hente på å utvikle bedre systemer for fastsetting

av lønn. For å få motiverte arbeidstakere er det

viktig at det er samsvar mellom lønn for hver

enkelt arbeidstaker og de vurderinger som ligger

til grunn for lønnssystemene som anvendes. Det

er et klart ansvar for bedriftene å utvikle lønns-

systemer der den enkelte medarbeider både har

forståelse for eget lønnsnivå og oppfatter det

som fornuftig ut fra det generelle lønnsnivå i

bedriften. Ledelsesbarometeret 2010 viser at her

er det fortsatt mye som kan gjøres bedre i norsk

næringsliv.

Konsekvensene av finanskrisen mindre enn forventet?Norsk ledelsesbarometer 2010 synes å bekrefte

at konsekvensene av finanskrisen i Norge ble

mindre enn forventet. 33,7 % av Ledernes

medlemmer har i Norsk Ledelsesbarometer

for 2010 gitt uttrykk for at finanskrisen har

påvirket deres arbeidshverdag i 2009. Selv om

dette er noe mer enn de 25 % som ga uttrykk

for det samme i 2008, kunne det vært grunn til å

forvente at enda flere hadde blitt direkte berørt i

egen jobb. Dette spesielt på bakgrunn av at 44 %

i fjorårets undersøkelse forventet at finanskrisen

ville påvirke egen bedrift. (se pressemelding fra

Lederne 25/2 – 2009).

Finanskrisens betydning varierer sterkt fra

bransje til bransje. Ikke uventet er industrien

sterkt påvirket, og nær halvparten av Lederne

i industrien (47,7 %) gir uttrykk for at deres

arbeidshverdag er påvirket av finanskrisen. Også

andre konjunkturfølsomme bransjer som luftfart

og bygg og anlegg er sterkt påvirket, henholdsvis

60 % og 43 % gir uttrykk for at de er direkte

påvirket av finanskrisen. I motsatt ende finner

vi ikke-konjunkturutsatte bransjer. Bare få av

Ledernes medlemmer i barnehage og offentlig

virksomhet er påvirket av finanskrisen. Også

handel ser ut til å være mindre påvirket enn

en kanskje kunne forvente, 25 % av Lederne

innefor generell handel er påvirket av krisen,

mens virkningene har vært noe større innenfor

omsetning av kapitalvarer. Således gir oppunder

40 % av Lederne i bilbransjen uttrykk for at de

er påvirket av finanskrisen.

Finanskrisen har likevel betydelig ringvirkninger.

Således gir oppunder halvparten av Lederne

(47,3 %) uttrykk for at finanskrisen har påvirket

deres lønnsutvikling. Og dette er før årets

lønnforhandlinger, der vi vet at krisa vil bli et av

momentene som kommer til å bli diskutert før

lønnsforhandlingene er i havn. Norsk Ledelses-

barometer 2010 bekrefter således at mange som

ikke er direkte berørt av finanskrisen i arbeidsh-

verdagen indirekte påvirkes når lønn fastsettes.

Således vil finanskrisen fortsatt få ringvirkninger

inn også i bransjer som i første omgang ikke er

direkte berørt.

At finanskrisen har betydelige konsekvenser for

lønnsdannelsen i mange sektorer bekreftes ved

at rundt to tredjedeler av Ledernes medlemmer

i bransjer som bil (64,7 %), bygg og anlegg

(65,8 %), hotell og restaurant (69,2 %), industri

(61,7 %) og luftfart (65,9 %) gir uttrykk for at

finanskrisen har hatt negativ betydning for deres

lønnsutvikling. Også her ser vi at virkningene

foreløpig har vært svakest i skjermede sektorer

som barnehage og offentlig virksomhet, der hhv.

7,3 % og 16,4 % gir uttrykk for at finanskrisen

foreløpig har hatt negativ betydning for deres

lønnsutvikling.

Lederlønn varierer stort fra

fylke til fylke

Det er store geografiske forskjeller i norske lederlønninger, viser en fersk undersøkelse gjennomført av Lederne. Mens ledere i Akershus tjener 10 prosent over lønnsgjennomsnittet, befinner Hedmark-ledere seg i motsatt ende av skalaen.

Dette kommer fram i den årlige undersø-

kelsen Norsk Ledelsesbarometer, som er

utført blant 3460 ledere og mellomledere

over hele landet.

Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne

mener lønnsforskjellene i stor grad skyldes

konkurranse om arbeidskraften i de større

fylkene. – Målingene våre avslører at de

mest befolkningsrike fylkene huser Norges

best betalte ledere, sier han.

Stor bedrift - høyere lønnUndersøkelsen avdekker også en klar

tendens til at lederlønningene øker i takt

med bedriftens størrelse. Lederlønnen i en

bedrift med 1-10 ansatte ligger i snitt på

435 000 kroner, mens en leder i en bedrift

med over 1000 ansatte i snitt tjener 666 000

kroner i året.

Brekke mener at det er en naturlig

sammenheng mellom bedriftens størrelse,

hvor den ligger i landet og hva lederen

tjener. – I befolkningsrike fylker er det

naturlig nok flere arbeidsplasser og større

bedrifter. En konsekvens av dette er økt lønn

fordi konkurransen om de beste hodene er

hardere. I tillegg har de store selskapene

større inntjening, som gir bedre lønnsevne,

sier han.

Forbundslederen understreker at det ikke

kun er lederlønninger som er på topp i de

mest befolkningsrike fylkene. – Kostnads-

nivået er ofte i øvre del av skalaen i fylker

med høy befolkningstetthet, sier han.

Lønn som fortjent?Derimot ser ikke Brekke nødvendigvis

noen sammenheng mellom dyktighet og

lønn. – Vi har mange gode ledere som ikke

ligger på lønnstoppen. Lønn dannes som en

konsekvens av konkurransesituasjonen der

bedriften ligger, og de årlige lønnsøkningene

kommer som et resultat av dette, sier han,

og legger til at det er spesielt naturlig at

sjefer med stort personalansvar får høyere

lønn.

– Å være leder for en større gruppe betyr

mer ansvar. Det er viktig at disse lederne

oppnår målene virksomheten ønsker, blant

annet gjennom god personledelse og solide

HMS-resultater, sier forbundslederen.

(Skrevet av Pressenytt for Lederne.)

Snittlønn ledere og mellom-ledere i norske fylker:1. Akershus: 528 6002. Rogaland: 509 3003. Oslo: 509 2004. Hordaland: 502 3005. Sør-Trøndelag: 493 3006. Sogn og Fjordane: 492 5007. Møre og Romsdal: 489 2008. Vest-Agder: 474 9009. Telemark: 472 70010. Troms: 467 80011. Buskerud: 465 10012. Nord-Trøndelag: 452 30013. Østfold: 450 70014. Vestfold: 450 60015. Aust-Agder: 448 40016. Nordland: 447 90017. Finnmark: 446 90018. Oppland: 421 00019. Hedmark: 416 000

Dette er Norsk Ledelsesbarometer:• Norsk Ledelsesbarometer er en undersøkelse som

sendes ut til alle Ledernes medlemmer via e-post.

• I årets undersøkelse deltok 3460

av Ledernes medlemmer.

• Undersøkelsen er utført av De Facto

kunnskapssenter for Lederne.

KONKURRANSEFAKTOR. – Det er naturlig at leder-lønnen er høyere i fylker med mange innbyggere. Der er det flere selskaper og større konkurranse om arbeidskraften, sier Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne.

LEDERNE • JUNI 2010 25

TEMA

Lederne med ny rapport fra Econ Pöyry:

Dramatisk fare for fall i sysselsetting og velferd

Lederne presenterte 22. april på pressearrangementer i Nordland, Oslo og Stavanger en ny Econ-rapport. Rap-porten konkluderer med at norsk petroleumsindustri har nådd toppen og at hele 35.000 arbeidsplasser kan gå tapt i årene som kommer. Lederne mener at en konsekvensut-redning av nordområdene er avgjørende for kunnskap om hvordan fremtidens velferdsordninger skal finansieres.

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

Rapporten “Næringsmessige konsekvenser av

redusert petroleumsaktivitet” viser at 35.000

petroleumsrelaterte arbeidsplasser i Norge vil bli

nedlagt frem til 2030, og at det blir et bratt fall

i investeringene som vil gi dramatiske konse-

kvenser, spesielt for leverandørindustrien.

- En utbygging av

nordområdene vil

være helt nødvendig

for å forhindre en

krasjlanding for norsk petroleumsindustri. Uten

utsiktene til utvinning av ressursene i nordom-

rådene kan tusenvis av norske arbeidsplasser bli

nedlagt, staten vil miste enorme inntekter og

velferdsordningene våre vil komme under press,

sier forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne.

Kan gi 50.000 årsverkEcon-rapporten viser at leteboring i Nord-Norge

tidligst kan starte om fem år og at produksjon

fra nordområdene kan komme i gang tidligst i

2025. Rapporten anslår at investeringsnivået kan

komme opp i 300 milliarder kroner fra 2020. I

en investeringsfase vil dette legge grunnlag for

om lag 50.000 årsverk, trolig i en periode da

investeringene på norsk sokkel går kraftig ned.

Årlig sysselsettingseffekt er beregnet til mellom

3.000 og 8.000.

Faksimile fra rapporten

LEDERNE • JUNI 2010 27

Hovedkonklusjoner i rapporten fra Econ:• Det er ca 140.000 arbeidsplasser i næringer som er petroleumsrelatert i

Norge. 90.000 av disse er direkte relatert til aktiviteten på norsk sokkel.

• Produksjonen på norsk sokkel har allerede nådd toppen. I 2009 produ-

serte man 4 millioner oljeekvivalenter daglig. I 2030 vil produksjonen

ligge på under 2,5 mill. Nedgangen vil være bratt fra om lag 2020.

• Investeringene på norsk sokkel vil holde seg høye, på over 100 milliarder kroner i

året frem til 2020. Utover 2020-tallet vil mange av de store feltene på norsk sokkel

bli stengt. Dermed blir det et bratt fall i investeringene til under 80 milliarder kroner

i 2025, noe som vil gi dramatiske konsekvenser spesielt for leverandørindustrien.

• I takt med mindre produksjon på norsk sokkel forventer man at antallet års-

verk relatert til norsk sokkel vil reduseres med 35.000 frem til 2030.

Econ sier dette om åpningen av Lofoten og Vesterålen: • I beste fall kan leteboringen i nord starte om fem år. Pro-

duksjonen kan komme i gang i 2025-2030.

• Econs prognoser viser at investeringsnivået i området kan komme opp i 300 mil-

liarder kroner over en 20-30 års periode, fra 2020 og utover. Dette kommer i

en periode der investeringene på norsk sokkel for øvrig går kraftig ned.

• Econ legger til grunn et middelnivå på ressurstilgangen i området på 2 milliarder

ekvivalenter. Andre prognoser varierer fra 1,3 milliarder til 3,4 milliarder.

• Åpning av Lofoten og Vesterålen kan bidra til at den norske oljealderen kan vare lenger

og få en mykere landing. Årlig sysselsettingseffekt anslås til å være om lag 8.000

arbeidsplasser i året i første del av perioden og om lag 3.000 arbeidsplasser i siste del.

• Uten åpning av Lofoten og Vesterålen vil det årlige fallet i investeringer på

norsk sokkel være på rundt 40 milliarder kroner etter 2020. Ved åpning av Lo-

foten og Vesterålen vil fallet reduseres til om lag 12 milliarder kroner i året.

• Econ konkluderer med at åpning av Lofoten og Vesterålen vil bidra til å dempe

de negative konsekvensene av redusert aktivitet på norsk sokkel for øvrig.

Rapporten viser at spørsmålet om utnyttelse av

ressursene i nord har betydning for hele landet.

I tillegg til Nord-Norge vil industrien i Stavan-

gerregionen, Hordaland, Nordvestlandet og

Kongsbergregionen være avhengig av en åpning

av nordområdene.

- Uten en slik åpning frykter vi at store deler av

industrien i disse områdene vil oppleve en real

krasjlanding, sier Brekke, som frykter konsekven-

sene redusert verdiskapning vil få for vår evne til

å utvikle fremtidens velferdsordninger.

Det er underlig at de politikerne som er

mest opptatt av gode velferdsordninger står i

fremste rekke for å rive grunnlaget vekk under

dem. Det er på tide at Nord-Norge får ta del i

petroleumseventyret, et eventyr som skal leve i

tett sameksistens med både fiskeri, havbruk og

reiseliv. Jo lenger vi venter, jo mer kompetanse

vil forsvinne, sier Brekke.

Strenge miljø- og sikkerhetskravLederne organiserer mange medlemmer som har

ledende og tekniske stillinger i norsk petrole-

umsindustri, i tillegg til medlemmer på ledernivå

i en rekke private og offentlige bransjer.

- Vi er svært opptatt av hvilke verdier som

skapes i fremtiden for at det norske samfunnet

skal ha en velferd å fordele. Våre medlemmer

vet hvor strenge miljø- og sikkerhetskrav som

stilles for å drive oljeaktivitet til havs. 40 år

med norsk oljehistorie har ikke gitt dramatiske

miljøkriser, sier Brekke.

Hele rapporten kan lastes ned fra

www.lederne.no.

Forbundsleder Jan Olav Brekke på pres-sekonferansen der Econ-rapporten ble

presentert. Til stede var medier, stortingspo-litikere, miljøvernorganisasjoner og bransje-

organisasjoner.

7 tips til å lage bedre presentasjoner

PowerPoint:

De fleste har opplevd lidelsen av å se på klokka hvert minutt, skjule gjespingen og lure på hvor langt unna man er å bli gal av de 18 punktene på skjermen som man ikke aner hva handler om.

Tekst: Oddbjørn Sjøgren, YayMicro

(www.yaymicro.no)

Denne guiden gir deg 7 enkle tips for å unngå at

DU noen gang holder en slik presentasjon.

1. Lag en historieDet viktigste å innse er at et PowerPointdoku-

ment ikke er en presentasjon. Presentasjonen

er en historie du forteller, PowerPointen er en

visuell guide til denne historien. Målet med en

god PowerPoint er å vektlegge poenger, klargjøre

og få folk til å huske historien din.

Når man forstår at en presentasjon er en historie

forstår man også at å åpne PowerPoint ikke er

det første du gjør når du skal lage en presenta-

sjon. Det er faktisk noe av det siste du skal gjøre

i prosessen. Start med et blankt ark for å få ned

poengene i historien din. Lag en klar introduk-

sjon, en midt og en avslutning. Introduksjonen

din skal ta ca. 30 sekunder og har ett mål: Å

skape interesse hos dit publikum. Hvordan

skal du skape interesse? Prøv gjerne å sjokkere

med data, humor, visuelle virkemidler eller still

interessante spørsmål man må ta stilling til. Bruk

kreativiteten!

Til slutt avslutter du

med å oppfordre til

handling og repetere

hovedpoengene slik

at de huskes. Alle

presentasjoner har et

mål, så ikke glem å

få frem hva du vil av

ditt publikum. Målet

kan være ting som ”gi

meg penger”, ”vær

miljøvennlig” eller

”kjøp min bok”.

2. Unngå ”Death by bulletpoints”Har du noen gang begynt å lage

en presentasjon ved å åpne

PowerPoint og startet med å

fylle inn punkttegnene

(bulletpoints) som lyser

mot deg? Av respekt for

ditt publikum: ALDRI gjør det igjen.

Punkttegn oppfordrer til å inkludere for mye

tekst, mens vår hjerne har problemer med sam-

tidig å høre på noen snakke og lese. Så fort ditt

publikum begynner å

lese på ditt lysbilde har

de mistet fokus på deg.

Dessuten glemmes punkttegn fort, hjernen kan

ikke linke dem til noe. Derfor sier eksperter at

det aldri skal være mer enn 7 ord per slide, den

såkalte ”rule of 7”. Selv

LEDERNE • JUNI 2010 29

7 ord kan være nok til å ta konsentrasjonen fra

ditt publikum, så ha et lite pusterom i fortel-

lingen din så de kan lese det selv.

Men hva gjør man om man har mange punkter

som må frem? En PowerPoint skal være et

visuelt hjelpemiddel. Eksempel: Vi skal holde

en presentasjon om fjellvettreglene. Vi åpner

PowerPoint og fyller ut 9 punkter på den ”gale”

måten. Se illustrasjonen.

Det er ingen grunn til å vise en slik slide. Du skal

si det som står på sliden uansett, og du risikerer

at publikum ramler av. Lag heller 9 lysbilder,

bruk ”rule of 7”-regelen på hver av dem, og finn

en illustrasjon. Ta for eksempel fjellvettregel

nummer 5: Gjør et bildesøk på ”ryggsekk fjell”

på den norske bildetjenesten www.yaymicro.

no, og legg bakgrunnsbildet som bakgrunn i

lysbildet. Legg så på en kort, tydelig og enkel

tekst. Hvilket av de to lysbildene kommer du til

å huske om en uke?

3. Bilder, bilder og flere bilderHjernen vår er god til å huske bilder, og den er

også veldig god til å koble bilder til abstrakte

ideer. God bruk av bilder er derfor essensielt

i en god PowerPoint, og et godt bilde klargjør

et poeng uten å ta bort fokus fra historien.

Bildedatabaser som www.yaymicro.no har de

siste årene gjort gode bilder lovlige og tilgjenge-

lige til en komfortabel pris. Si at du er på et

sted i din PowerPointhistorie der noe har gått

veldig galt. Gjør et bildesøk på ”feil” og bruk litt

tid på å lete gjennom resultatene, så finner du

kanskje et bilde som den brente stikkontakten.

Det vil se bra ut, det vil være nytt og folk vil

huske poenget ditt. Alle eksperter bekrefter det

samme: Bruk av bilder er essensielt for gode

presentasjoner.

4. Keep It Simple Stupid (KISS)Uttrykket ”Keep It Simple Stupid” kommer fra

designverdenen. Kort fortalt betyr det: Ikke gjør

ting hvis du ikke må. Gjør deg selv en tjeneste

før du sier deg ferdig med presentasjonen din.

Gå gjennom hvert lysbilde og se på hver eneste

detalj. Spør deg selv: Er dette nødvendig? Bidrar

det til historien? Eller er det bare ”fyll”? Vær

streng med deg selv og fjern alt som ikke trenger

å være der. Vær så klar og presis som du kan.

Kanskje hadde du en stilig graf du ville vise

frem. Men hvis det ikke bidrar til historien tar

du et tungt pust og sletter det.

5. Lysbilder og handouts er forskjellige tingMange printer ut PowerPointene sine og deler

dem ut til publikum. Men når lysbildene er

visuelle guider til presentasjonen din gir ikke

dette lenger mening. En ”handout” er forskjellig

fra lysbildene du bruker under presentasjonen.

For de som ble triste av å miste punkttegnene:

Her er de gode nyhetene. I en handout kan du

godt få lov til å bruke de. En handout skal leses

av publikum i fred og ro etter å ha sett din

presentasjon, og uten din forklarende stemme.

Her kan du putte inn detaljene og alle de stilige

grafene du tidligere fjernet fra presentasjonen.

6. Øv, øv og øv merEn av verdens beste til å presentere heter Steve

Jobs, direktør for Apple. Gjør et Googlesøk på

Apple Keynote og se på et par av dem hvis du

ikke aner hvem dette er. Mange tror Jobs er et

naturtalent og har en karisma man kan drømme

om, og at det er derfor han er så god. Sannheten

er at Jobs er en perfeksjonist som trener på de

presentasjonene han holder om og om igjen.

Har du noen gang hatt en sjef som har fortalt

deg at ”jeg kan dette så godt, jeg trenger ikke

å øve”? Eller har du kanskje vært der selv? Vel,

hvis de beste i verden må gjøre det, hvorfor

skulle ikke vi? Uansett hva man jobber med,

øvelse gjør mester. Så bruk noen timer foran

speilet, en venn, eller et kamera. Vær kritisk og

spør deg selv: Er dette fangende? Er det interes-

sant? Kan jeg gjøre mer?

7. Les Garr Reynolds ”Presentation Zen”Om du ønsker å bli virkelig dreven kan jeg anbe-

fale Garr Reynolds fantastiske bok ”Presentation

Zen”. Den finner du bl.a. på www.amazon.com.

Den er lettlest, og ikke spesielt teknisk. Hans

blogg har adressen www.presentationzen.com.

Anbefaler også disse linkene: www.ted.com,

www.apple.com/quicktime/guide/appleevents

og www.slideshare.net.

Den ”gale” måten å lage PowerPointpresen-tasjon.

Den ”riktige” måten å lage PowerPointpre-sentasjon.

La oss si du er på et sted i din PowerPoint-historie der noe har gått veldig galt. Gjør et bildesøk på ”feil”, så finner du kanskje et bilde som denne brente stikkontakten.

Overskriften er verdens korteste og mest virkningsfulle tale om lederskap. Den ble holdt av Mor Teresa foran flere hundre dresskledde businessledere, og den ble trukket frem på Ledernes HMS-konferanse i Sandefjord 29. april.

Tekst: Sverre Simen Hov

Foto: Bent E. Jonassen

Inkluderende Arbeidsliv (IA) var tema for årets

HMS-konferanse, som hadde et omfangsrikt og

variert program. 60 konferansedeltakere deltok

aktivt.

Første IA-lederMagnar Kleiven satte sitt preg på den spede

begynnelsen av IA-avtalen. Han er en ofte brukt

og engasjerende foredragsholder med lang

erfaring og utradisjonelle innfallsvinkler. Det var

Kleiven som siterte Mor Theresa i sitt innlegg.

- IA er det viktigste som har skjedd norsk

arbeidsliv siden Matteusevangeliet, poengterte

Magnar Kleiven i sitt innlegg som inneholdt mye

humor.

Han var den første lederen for styringsgruppen

for IA, og har arbeidet som bedriftslege ved

Norsk Hydro i Porsgrunn, Skien kommune, San-

defjord og som medisinsk fagsjef i NHO. Kleiven

jobber i dag på Vivilja AS og er utdannet lege,

akupunktør og bedriftsøkonom.

- Lederskap er å skape en verden mennesker

ønsker å tilhøre. DU velger selv det livet DU vil

leve, og det vi har fokus på blir alltid forsterket.

Du skal ikke tro du er syk selv om du våkner

sengeliggende om morgenen!

Mobbing på arbeidsplassenLars Trøan, rådgiver for NAVs Arbeidslivssenter

i Vestfold, holdt et levende og engasjert innlegg

om den nye IA-avtalen og leders handlingsrom

for tilrettelegging og medvirkning. Annik Austad

fra Arbeidstilsynet på Lillestrøm var en av pro-

sjektlederne for det landsomfattende prosjektet

"Jobbing uten mobbing". Hun definerte mobbing

på arbeidsplassen og ga konferansedeltakerne

verktøy for megling.

- Organisasjoner lever av sitt rykte, og det er

kvaliteten ved det relasjonelle samspillet som

langt på vei bestemmer dette ryktet, poengterte

Austad.

Steinar J. Olsen, gründer og daglig leder i Stormberg.

- Do you know your people?Do you love your people?

LEDERNE • JUNI 2010 31

Samfunnsengasjement i StormbergSteinar J. Olsen, gründer og daglig leder for

Stormberg, snakket om Stormbergs filosofi.

Den sier blant annet at 25 prosent av de ansatte

i bedriften skal ha en bakgrunn som gjør det

vanskelig å få innpass i arbeidslivet, for eksempel

innsatte i fengsel og rusmisbrukere. Olsen er

en samfunnsengasjert person, som gjør seg selv

tilgjengelig og deler sitt engasjement gjennom

sosiale medier som Twitter og Facebook.

- Vi ville gjøre verden til et bedre sted.

Underveis brøt vi mange uskrevne regler og

utfordret tankesett, og det har vi tjent penger

på. Det er tragisk at samfunnet har mange titalls

tusen mennesker med ressurser som sliter med å

komme inn på arbeidsmarkedet. Nøkkelen ligger

hos oss arbeidsgivere, og nøkkelen er å stille krav,

understrekte Olsen.

- Vår ansettelsespolitikk har ført til at vi har

fått mange dyktige medarbeidere som vi tjener

penger på. Resultatet er nemlig dyktige, stabile

og lønnsomme medarbeidere. Det er verdifullt

for oss, sa Stormberggründeren, som er en

levende reklameplakat for samfunnsengasjement

og dermed sin egen bedrift.

- Bruk Stormbergs erfaringer til å overbevise

skeptikere dere møter, oppfordret Olsen

Ledernes HMS-konferanse.

Ledernes HMS-utvalgUtvalgets mandat er å sette fokus på HMS-

relaterte emner, gi innspill til aktuelle høringsut-

talelser, avholde konferanser og for øvrig være

rådgivende for ledelsen og styret til Lederne.

For mer informasjon, kontakt Trond Jakobsen på

e-post trond@lederne.no eller tlf. 480 23 162.

10 råd for å forebygge mobbing på arbeidsplassen1. Arbeid systematisk for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø.2. Utarbeid en strategi på arbeidsplassen for hvordan

trakassering, mobbing eller lignende skal fore-bygges og rutiner for å håndtere slike saker.

3. Ha jevnlige møtefora der arbeidsmiljøet diskuteres.4. Gi ledere kompetanse i konflikthåndtering så de

tør og evner å følge opp uakseptabel atferd.5. Skap en kultur som aksepterer uenighet og diskusjon om sak, men

ikke personangrep eller latterliggjøring av andres argumenter.6. Utarbeid gode informasjonsrutiner med åpenhet

om ledelsens intensjoner. Dette kan redusere ryk-tespredning og negative fortolkninger.

7. Opparbeid gode samarbeidsrelasjoner mellom ledelsen og ansattes representanter. Det bidrar til åpenhet, trygghet og erfaring i å håndtere konflikter på en konstruktiv måte.

8. Arbeid for en inkluderende kultur som aksepterer at mennesker er ulike, har ulike synspunkt, evner og arbeidskapasitet.

9. Unngå stress over tid, det virker negativt på vår toleranseevne.10. Ha rutiner for sykefraværsoppfølging.

Magnar Kleiven satte sitt preg på den spede begynnelsen av IA-avtalen. Han er en ofte brukt og engasjerende foredragsholder.

Kilder: Arbeidstilsynet og www.jobbingutenmobbing.no

Alf Inge Stiansen

Alf Inge er partner og NLP Trener i NLP Leadership, og er ansvarlig for Ledernes kurs i coaching. Han har en Mastergrad i Strategy og Inter-national business, og er en av få som vitenskaplig har dokumentert hvilken lederadferd som best utvikler medarbeidere og skaper ønske om å prestere. Han trener og sertifiserer i dag ledere i NLP, blir brukt som mental trener innen toppidrett og støtter selskaper til å heve sine prestasjoner.

Hvilke sannheter har du om det å forandre deg?Hvor lang tid tar det å skape en forandring? Det kommer selvfølgelig an på hvilke temaer det arbeides med og hvor sterkt forankret det er. Å gå gjennom en forandringsprosess krever i seg selv en rekke beslutninger. Du kan ønske forand-ringen men har ikke utviklet en sterk nok “beslutningsmuskulatur” for å ta det endelige steget for at det blir konsistent og varig. Forandring handler om å bytte ut en gammel vane med en ny.

Tekst: Alf Inge Stiansen, partner og trener i

NLP Leadership

Hva med organisasjoner som ser at man er nødt

til å gjøre forandringer for å ikke tape markeds-

andel, eller gjøre strukturelle endringer for å

tilpasse seg et nytt marked? I mange organisa-

sjoner kan dette ta veldig lang tid, og det er først

når de røde lampene virkelig begynner å ule at

man innser at nå må man bare NØDT til å gjøre

noe. Noe som da kan oppleves som brutalt. En

annen versjon er at organisasjonen snakker om

endring og endringsprosesser uten at det skjer

de store forandringene. Men bare det at det

snakkes mye om det i alle fora kan øke stress- og

ubehagsnivået på team og individnivå dramatisk.

Endringen tar for lang tid. Beslutningsvegringen

har slått rot og misnøyen begynner å spre seg.

I det påfølgende skal jeg beskrive en 6-stegs pro-

sess for forandring. Prosessen er anvendbar både

på individ- og organisasjonsnivå, og vil gi deg en

forståelse for årsaker til at vi ikke gjør forand-

ringen selv om vi vet at vi burde gjøre det – eller

hva som virkelig skal til for at beslutningen om å

gjøre forandringen blir solid nok.

Steg 1: Hva er målet med forandringen?Still deg selv spørsmålet: Hva vil jeg effekten av

å gjøre forandringen skal være, på kort sikt og på

lang sikt? Her skal du ikke beskrive selve foran-

dringsprosessen men resultatet av å gjøre den!

Dette skal bli din sterke HVORFOR motivasjon.

Eksempelvis: Om du ønsker å komme i gang

med trening, er målet med forandringen muli-

gens sunn helse, mer energi og overskudd eller

økt styrke for å kunne kjøre ned hele fjellsiden

på telemarkskiene – i ny pudder – uten pause og

kjenne på det adrenaliet det gir. Selve treningen

er virkemiddelet for å oppnå noe annet. Beskriv

dette “noe annet” slik at det blir attraktivt nok

for deg å gjennomgå forandringsprosessen.

Når du har gjort dette, vær 100 prosent ærlig

med deg selv og beskriv hva er det som har

hindret deg frem til nå å gjøre denne foran-

dringsprosessen? Erfaringsmessig er forandrings-

prosesser for mange mennesker noe de har tenkt

på lenge og ikke fått gjort noe med. Modellen

utfordrer deg derfor til å beskrive for deg selv

hvilke barrierer som eventuelt har hindret deg

frem til nå. Få de opp i bevisstheten og legg en

plan for hvordan du skal forholde deg til disse

barrierene fremover på en annen måte som ikke

hindrer deg fremover. Rydd de vekk! Om det er

personlige overbevisninger – sannheter du har

etablert om deg selv som holder deg tilbake –

tilfør deg selv nye, positive og sterke sannheter

som er mer hensiktsmessig for deg fremover.

Steg 2: Skap nok ubehag og nok behagDette er en viktig fase i forandringsprosessen.

Hvorfor gjør vi som vi gjør? Vi mennesker

er drevet av to grunnleggende drivkrefter: 1)

redselen for å mislykkes og/eller 2) muligheten

for å lykkes. Om det er sterkt nok ubehag ved

å fortsette å gjøre det samme vil det i seg selv

kunne skape energi nok til å gjøre forandringen.

Still deg selv spørsmål som: Hva er de negative

konsekvensene av å fortsette å gjøre akkurat det

samme som jeg har gjort frem til nå? Gi deg

selv nok årsaker. Hva vil det bety for deg som

person?

“One decision can change your life forever!”– Anthony Robbins

LEDERNE • JUNI 2010 33

Denne fasen er viktig å avslutte med behag.

Dette for at du skal kunne knytte forandrings-

prosessen til noe positivt. Hva vil det gi deg å

virkelig lykkes med denne forandringsprosessen?

Se deg selv inn i fremtiden hvor forandringen

har funnet sted og blitt en naturlig del av deg.

NB! Om vi 1) ikke etablerer nok ubehag på

det å fortsette å gjøre det samme, og/eller 2)

etablerer nok behag ved å gjøre forandringen,

så er det naturlig at vi fortsetter å gjøre akkurat

som før. Det er mer behagelig å fortsette og

gjøre det samme!

Steg 3: Bryt gammelt mønster markant!Når målet med forandringen er beskrevet og

du har etablert nok ubehag / behag ved å gjøre

forandringen, bryt det gamle mønsteret ditt

markant! Gjør en eller annen “rituell” handling

som du vil huske for alltid. Dette for å markere

for deg selv at beslutningen er tatt. Dette er en

handling som du vil huske om mange år. Det kan

for eksempel være å invitere alle dine nærmeste

til en herlig middag og holde en tale der du

forteller hva du har bestemt deg for. Og så ber

du alle gi deg minimum en oppmuntring som

skal støtte deg gjennom videre. I denne fasen

handler det bare om å være kreativ og sikre seg

at du sender nok sterke signaler til nervebanesys-

temet ditt at forandringen har skjedd!

Steg 4: Etabler et nytt og tydelig mønster!Nå er du disiplinert og beskriver tydelig hva som

er ditt nye mønster (vane). Noe som er forplik-

tende for deg selv. Noe du lett kan forholde deg

til. Jeg møter til stadighet mennesker som sier de

har sluttet å røyke, og at de nå bare “festrøyker”.

Selv forklarer de at grensene til en fest blir bare

mer og mer “rund” og til slutt er de tilbake i det

gamle mønsteret. Vær presis! Da er det enklere

å holde forandringen vedlike. I dette tilfelle blir

det mer attraktivt å fortsette som før og fase 2

har tydeligvis ikke vært effektiv nok.

Steg 5: Legg en plan for repetisjon og belønning!Når og i hvilke situasjoner skal den nye vanen

være gjeldende? Og hvordan vil du belønne

deg selv? Om du skal komme i gang med

trening: Hvor ofte og hvor lenge og med hvilken

intensitet. Få det ned i kalenderen din slik at

ikke andre “oppdukkende” gjøremål stjeler tiden

fra ny vane.

Kroppen vår liker en feedbackmekanisme

som tydeliggjør fordeler ved å gjøre som en

gjør. Enkelt prinsipp hentet fra den anerkjente

russiske forskeren Pavlov som beskrev stimulus –

responssammenhengen i motivasjon. Stimuluset

er din nye vane, og responsen er det du gir deg i

belønning for å gjort forandringen.

Steg 6: Evaluer fortløpende behovet for videre forandring!Fleksible mennesker har et fortrinn fremfor

mindre fleksible mennesker, og det eneste

konstante er at vi utvikler oss. Utvikle derfor en

evne til å evaluere deg selv og de mønstrene du

har. Fremover i tid kan det være andre mønstre

som er mer hensiktsmessig. Utfordringen starter

i det vi “gror fast” i låste mønstre som gjør oss

lite fleksible og tilpasningsdyktige. På denne

måten trener du deg selv på selvledelse og evnen

til å utvikle deg i takt med deg selv og i de omgi-

velser du er i. Enkelte undersøkelser påstår at 10

prosent av befolkningen er naturlige “selvledet”

– de har en evne til å briefe og debriefe seg selv.

60 prosent påstås å være “passive” og trenger

guiding til å ta valg og beslutninger. Underteg-

nede har sterk tro på at gjennom bevisstgjøring

og trening vil du utvikle evnen til å lede deg

selv og være i stand til å vurdere hvor og når du

ønsker forandring.

Fredrik Naalsund

Daglig lederNorsk Kunde og MedlemsutviklingSamarbeidspartner/leverandør til Lederne

Tekst: Fredrik Naalsund

Rettigheter, pålegg og ansvar

Det er mange regler å forholde seg til som arbeidsgiver, fra en ansettelsesprosess og frem til avslutningen av arbeidsforholdet. Gjennom det juridiske oppslags-verket på lederne.no er det mulig å finne det aller meste av relevant og vesentlig informasjon.

I bedrifter uten dedikerte ”spesialister” innen de

enkelte fagfelt blir det ofte mange rettigheter,

lover, pålegg og ansvar som er vanskelige å holde

oversikten over. Hvilke krav stilles for eksempel

til HMS eller uttak av ferie? Under følger et lite

utdrag av noe av det som er å forholde seg til.

FerieDen store ferieavviklingen er rett rundt hjørnet,

og for enkelte har den kanskje allerede begynt.

I hovedferie-

perioden, som

er definert fra

1. juni til 30.

september kan arbeidstakere kreve å få avviklet

3 uker sammenhengende ferie. Her er det opp

til arbeidsgiver når han vil legge ferien innenfor

hovedferieperioden, slik at arbeidstaker ikke

kan kreve å få sin hovedferie i for eksempel juli

måned.

Generelt skal tidspunkt for uttak av ferie baseres

på enighet. Dersom enighet ikke oppnås har

arbeidsgiver, med noen unntak, styringsrett ved

fastsettelse av ferietidspunkt.

En vesentlig endring som trådte i kraft med virk-

ning fra 1. januar 2009 i ferieloven omhandler

avvikling av ferie. Det er ikke lenger lov å

”selge” eller motta økonomisk kompensasjon

for ikke-avviklet ferie. Loven stadfester at

både arbeidsgiver og arbeidstaker har en plikt

til å sørge for at avvikling av ferie skjer i løpet

av ferieåret. En naturlig tolkning av den nye

overføringsregelen er at automatisk overføring

av gjenværende feriedager til neste ferieår skal

skje når ferie ikke er tatt ut i henhold til loven.

Forebyggende helsearbeid forsømmesEn forskningsrapport fra FAFO viser at 75 % av

norske virksomheter

arbeider med HMS

(helse, miljø og

sikkerhet) i praksis.

Sikkerhet og skadeforebygging har størst fokus,

mens forebyggende helsearbeid er forsømt.

En viktig del av HMS-arbeidet er å sikre et fullt

forsvarlig arbeidsmiljø og forsvarlige arbeids-

plasser. Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø stiller

blant annet krav til lysforhold og ventilasjon på

arbeidsplassen. Systematisk HMS-arbeid består

ofte i kartlegging av ulike forhold og planlegging

og prioritering av tiltak.

Er risikoforholdene i virksomheten av en slik

art at det er nødvendig å knytte til seg en

bedriftshelsetjeneste (BHT) skal arbeidsgiver

gjøre dette. Det er ikke størrelsen på bedriften,

men risikoforholdene som avgjør hvorvidt en må

knytte seg til en BHT. Det er arbeidsgiver som

har ansvaret for at arbeidsmiljøet i en virk-

somhet er fullt forsvarlig. Intensjonen med loven

er at BHT skal bistå arbeidsgiver og de ansatte

med å følge med arbeidsmiljøet og komme med

forslag til forbedringer.

1. januar 2010 trådte nye ordninger i kraft for

bedriftshelsetjenesten. Endringene består av:

• Bransjeforskriftens bestemmelser om

hvem som skal ha bedriftshelsetjeneste er

blitt utvidet med nye bransjer/sektorer.

• Det er innført en godkjenningsordning

for bedriftshelsetjenesten i bransjene

som er pålagt å ha en slik ordning.

For utfyllende informasjon kan dette finnes via

min side på lederne.no (Juridisk oppslagsverk)

eller via arbeidstilsynet.no.

“Feriedager som ikke er avviklet plusses på neste års ferie”

LEDERNE • JUNI 2010 35

Kilder:

• Ledernes juridiske oppslagsverk

(Compendia Personal) på min side

• Fafo

• Arbeidstilsynet.no

• Regjeringen.no

• Nav.no

Selve begrepet arbeidsplass er for øvrig ikke

definert i loven. Begrepet arbeidsplassen

forstås slik at det omfatter alle steder hvor

arbeidstakerne utfører sitt arbeid. Alle faste

samt midlertidige anlegg, lokaler, installasjoner

m.v. hvor arbeidstakeren oppholder seg under

arbeidet vil komme inn under lovens begrep.

Utendørs arbeidsplasser dekkes også av be-

stemmelsene. Det samme gjelder sanitæranlegg

samt velferdsrom.

Arbeidsplassen skal innredes og utformes på en

slik måte at uheldige fysiske belastninger for

arbeidstakerne unngås.

Arbeidsmiljøloven § 4-4 (2) tar sikte på å fastslå

arbeidsgivers plikter når det gjelder å redusere

belastningsskader. Dette må sees i sammenheng

med lovens krav om at arbeidsgiver skal stille

nødvendige hjelpemidler til arbeidstakers rå-

dighet for å hindre uheldige fysiske belastninger.

Pensjoner - OTPGenerelt har alle arbeidsgivere med minst

en ansatt i tillegg til bedriftseieren krav om

å opprette en privat pensjonsordning som

supplement til folketrygden, OTP (obligatorisk

tjenestepensjon).

Tjenestepensjon innebærer at arbeidsgivere

tilbyr fremtidige pensjonsytelser som en del av

godtgjørelsen for arbeidet. Tjenestepensjoner

er pensjonsordninger som tilbys av arbeidsgi-

veren og tjenes opp i arbeidsforholdet som en

rettighet.

OTP kan være en foretakspensjon som ytelsesba-

sert alderspensjon, eller en innskuddsbasert

ordning. Det finnes ulike varianter både av

foretakspensjon og innskuddspensjon, men den

sentrale forskjellen mellom disse to typene av

pensjon, knytter seg til om det er pensjonsytel-

sene eller innbetalingen til ordningen, som er

fastsatt på forhånd.

Minstekravet er at bedriften årlig skal betale

innskudd tilsvarende 2 prosent av de ansattes

lønn mellom 1G og 12 G.

I tillegg til sparebeløpet på 2 prosent av lønn,

må bedriften dekke kostnaden ved pensjonsord-

ningen. Bedriften skal også dekke kostnadene

ved innskuddsfritak ved uførhet, dvs. at

pensjonssparingen fortsetter selv om den ansatte

blir ufør.

Ledernes juridiske oppslagsverkAlle medlemmer av Lederne har tilgang til

oppslagsverket Compendia Personal. Dette

oppslagsverket tar for seg alle temaer fra denne

artikkelen, i tillegg til mye annet. Logg inn på

”Min side” på lederne.no for å lese mer – eller se

hvilke rettigheter og plikter som gjelder disse og

andre temaer.

Skjermbilde av Compendia Personal

OLF tilbød generelt tillegg på 1,5 %- Beskylder organisasjonene for manglende økonomisk forståelse - Brudd i sokkelforhandlingene

Det ble brudd i forhandlingene mellom OLF og Lederne 3.-6. mai 2010 om revisjon av sokkeloverenskomsten. Lederne brøt på grunn av tilbudet på skift- og konferansetillegget samt det generelle tillegget.

Tekst: Sverre Simen Hov

OLF skriver på sine websider at ”det er bekymringsverdig at fagbevegelsen

ikke i større grad tar innover seg den økonomiske virkeligheten industrien

befinner seg i.”.

OLF tilbød 1,5 prosent på grunnlønnen for Ledernes grupper. Dette

er under halvparten av andre sentrale oppgjør som er gjennomført i år.

Samtidig melder selskapene om store resultatforbedringer og varsler nye

og lukrative bonusutbetalinger til toppledelsen. Dette er den økonomiske

virkeligheten vi befinner oss i.

- Tilbudet vi fikk etter fire dager var enkelt og greit ikke godt nok, sier en

enstemmig forhandlingsdelegasjon.

Tilbudet på det generelle tillegget til Ledernes medlemmer hadde en

ramme på under 1,5 prosent, noe som er langt under andre oppgjør.

- Vi er ikke fornøyd med profilen på skifttillegget i forhold til våre krav, og

særlig for de tradisjonelle fagarbeiderne i operatørbedriftene er tilbudet for

dårlig. Tilbudet inneholdt også begrensninger på det lokale oppgjøret.

Det var langdryge forhandlinger med få eller ingen tegn til gjennombrudd

over de fire dagene. OLF og Lederne, Industri Energi og SAFE utvekslet

mandag 3. mai sine krav. OLFs forhandlingsleder Jan Hodneland beskrev

allerede ved forhandlingsstart avstanden mellom partene som stor.

Oppgjøret går nå til mekling. Ytterligere informasjon legges ut på www.

lederne.no/oljeoggass når den er klar.

Forhandlingsutvalget bestod av forhandlingsleder Jan Olav Brekke

(Lederne), Per Helge Ødegård (Statoil), Ingelill Handeland (Statoil/OFS),

Arne Reidar Danielsen (ConocoPhillips), Werner Frøland (Shell), Finn

Roger Døvik (Statoil), Knut Inge Isaksen (Statoil), Terje Herland (Statoil)

og Nils Helland (Statoil). I tillegg deltok områdelederne Gudmund

Gulbrandsen (Lederne) og Norvald P. Holte (Lederne) samt kommunika-

sjonsleder Sverre Simen Hov (Lederne).

Ledernes forhandlingsrom i OLF-bygget i Stavanger. (Foto: Arne Reidar Danielsen og Nils Helland)

Nytt Coop-lager på ØstlandetCoop Norge Handel AS (datterselskap av Coop Norge SA, eks-Coop NKL BA), har kjøpt tomt på 200 mål for bygging av nytt lager på Gardermoen. Lageret skal på sikt erstatte dagens lager på Grorud i Oslo, og skal tas i bruk tidligst i 2014.

Kjøpet er i følge en pressemelding gjort for å

sikre økt kapasitet i Coops lageranlegg totalt og

spesielt på Østlandet.

Coop Norge Handel AS forsyner Coopbutikkene

med varer og hadde i 2009 en omsetning

på 27,7 milliarder kroner. I tillegg er bedriften

ansvarlig for kjede- og formatkonseptene,

innkjøps- og logistikkvirksomhet, samt markeds-

og medlemskommunikasjonen i Coop.Coop Norge Handel AS har kjøpt tomt for nytt lager på Gardermoen av Bergmoen AS. F.v.: Tore Espe (adm.dir. i Bergmoen AS), Halvor Nassvik (logistikkdirektør i Coop Norge Handel), Hans-Christian Jahren (ei-endomsdirektør i Bergmoen, Hege Galtung (direktør i Kistefos AS) og Svein Fanebust (adm.dir i Coop Norge Handel). Foto: John Terje Pedersen.

LEDERNE • JUNI 2010 37

Hovedavtaleforhandlinger mellom Lederne og SAMFO på historisk grunn

Lederne og SAMFO arrangerte samarbeidskonferanse med hovedavtaleforhand-linger på historiske Oscarsborg i Oslofjorden 10. og 11. februar 2010.

Tekst: Sverre Simen Hov

Under forrige runde med hovedavtaleforhandlinger mellom Lederne og SAMFO ble det gjennomført

et omfattende utvalgsarbeid som munnet ut i endringer for å gjøre hovedavtalen mer tidsriktig. Det

var derfor ikke store revisjoner denne gangen. Den nye hovedavtalen gjelder fra 1. januar 2010 til 31.

desember 2013, med gjensidig svarfrist tirsdag 16. februar 2010. Endringene er disse:

• ”§ 3-2 Oversikt over tariffbundne bedrifter” endres første avsnitt til ”Lederne

og SAMFO skal i revisjonsåret utveksle oversiktslister pr. 1. februar over ta-

riffbundne bedrifter.”. Det vil si at det i overenskomstens revisjonsår, som er

annethvert år, skal leveres ut oversikt over tariffbundne bedrifter.

• ”§ 5-1 Representasjon” endres til ”Om ikke annet er avtalt, kan Ledernes medlemmer velge inntil:

2 tillitsvalgte for butikksjefer/salgssjefer og 1 tillitsvalgt for administrative ledere pr. bedrift.”.

• I ”§ 8-3 Varsel om permittering”, endres nr 7 første punktum til ”Dersom en permitteringspe-

riode avbrytes, og arbeidstaker inntas i arbeid i mer enn 6 uker, skal ny permitteringsperiode

anses som ny permittering i relasjon til bestemmelsen om vilkår, drøftelser, varsler, mv.”.

• § 12 Seniorpolitikk får nytt siste avsnitt: ”Fra det år medarbeideren fyller 57 år skal

det gjennomføres en årlig seniorsamtale dersom medarbeideren ønsker det. Sam-

talen skal være en fortrolig samtale og ha som mål å kartlegge den enkelte ansattes

ønsker, ambisjoner, fremtidsutsikter og behov for kompetanseutvikling. Samtalen

skal danne grunnlag for planlegging av den videre arbeidssituasjonen.”.

Foruten hovedavtaleforhandlingene ble det gjennomført seminar om konflikthåndtering, herunder

relasjonsbygging og kroppsspråk.

Fra SAMFO deltok på samarbeidskonferansen forhandlingsleder Torgeir Kroken (direktør i SAMFO),

Njål Stokkenes (styreleder i SAMFO og administrerende direktør i Coop Vestviken), Vuokko Hassel

(HR-direktør i Coop Norge), Jan Aksel Knudsen (HR-leder i Coop Trondos), Sølvi Jensen (styreleder

i Coop Nord), Svein Helland (administrerende direktør i Coop Lofoten), Grete Marie Eikebu (styre-

leder i Coop Orkla Møre), Merete Furesund (advokat i SAMFO), Astrid Flesland (advokatfullmektig

i SAMFO og Laust Poulsen (juridisk rådgiver i SAMFO).

Fra Lederne deltok på samarbeidskonferansen forhandlingsleder Jan Olav Brekke (forbundsleder

i Lederne), Kåre Jon Langberg (regionutvalgsleder for region FLF og driftssjef i Coop Oppdal),

Susanne Persson (områdeleder i Lederne), Ann Marit Sletnes (butikksjef i Coop Orkla Møre), Hege

Wold (butikksjef i Coop Oppdal), Ivar Dvergsdal (varehussjef i Coop Vest), Thor-Ivar Kaldhussæther

(butikksjef i Coop Vestfold og Telemark), Helge Sørum (eiendomssjef i Coop Øst), Sverre Simen

Hov (kommunikasjonsleder i Lederne), Christen Wallekjær Olsen (områdeleder i Lederne) og Alf

Kåre Knudsen (advokat for Lederne).

Vulkankrøll for Ledernes barnehage-lederkonferanse

Ledernes barnehagelederkonferanse ble arrangert på Gardermoen 14.- 15. april 2010 med over 60 engasjerte deltakere, som heldigvis var ankommet konferansehotellet dagen før vulka-naske fra Island lammet all luftfart i Nord-Europa.

Tekst: Marit Garmannslund

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var invitert

til konferansen for å foredra om departementets

visjon for gode barnehageledere, men måtte

dessverre melde avbud på grunn av regjerings-

møte. I hennes sted møtte statssekretær Lisbet

Rugtvedt. Hennes innlegg skapte engasjement og

mange interessante spørsmål. Advokat Nikolai

Norman i Norman & Co redegjorde om temaet

”Jus i hverdagen”, som var spesielt rettet mot

barnehageledere, og deres daglige juridiske

utfordringer. Han refererte fra aksjeloven, bar-

nehageloven, arbeidsmiljøloven, samt Ledernes

lover og tariffavtaler, og belyste deretter flere

generelle juridiske eksempler fra barnehagene.

Programmet for dagen ble stokket om flere

ganger på grunn av de uforutsette hendelsene

med kansellert flytrafikk og usikkerhet med

hensyn til hjemreise for deltakerne. Grup-

peoppgaver, ble derfor valgt som dagens siste

tema, for å gi deltakerne en god anledning til

oppsummering av konferansen, diskutere viktige

og relevante bransjerelaterte utfordringer, og til

å komme med relevante forslag og innspill til

bransjeutvalget for barnehageledere. Lederne

ba gruppene se på hvilke hovedområder som

bør fokuseres på, og arbeides målrettet mot

fremover. Vi tør avsløre at besvarelsene ga oss

svært mange og konstruktive innspill, som

bransjeutvalget vil jobbe videre med.

Sverre Simen Hov, kommunikasjonsleder i

Lederne, skulle orientere om mediehåndtering,

men ble dessverre forhindret fra å komme på

grunn av problemene vulkanasken skapte for

flytrafikken.

Spørsmål vedrørende konferansen kan rettes til

Marit Garmannslund på tlf: 982 88 864, e-post

marit@lederne.no. Forelesningsnotater kan lastes

ned fra www.lederne.no/barnehage.

“Stor nok til reell innflytelse, liten nok til personlig service” - nå også i offentlig sektor!Den 25. mars 2010 ble det første møtet i bransjeutvalget for offentlig sektor i Lederne avholdt. Lederne har opprettet et samarbeid med KS og er tilsluttet KS sin hovedavtale og hovedtariffav-tale fra 1. november 2009. Dette er en gledelig utvikling som medfører muligheten til å kunne imøtekomme nåværende og potensielle medlemmers forventninger om at deres fagorganisasjon må ha forhandlingsgrunnlag på tariffavtaler for at de skal kunne stå som medlem i Lederne.

Tekst:Tova Kjæmpenes

Foto: Marit Garmannslund

Bransjeutvalget for offentlig sektor består

av primæransvarlig Marit Garmannslund,

sekundæransvarlig Christen Wallekjær Olsen

og fire medlemmer fra ulike virksomheter i

offentlig sektor: Nicholas Williams, Jan Christian

Nordhus, Emil Hansen og Tova Kjæmpenes.

Utvalget har som mål å være et arbeidsutvalg

for medlemmene innenfor offentlig sektor, i

tillegg til å være høringsinstans for høringer fra

det offentlige. I mandatet ligger bl.a. også det å

være ansvarlig for koordinering og behandling

av aktiviteter og saker i tillegg til å arrangere og

avholde bransjekonferanser for medlemmene.

Bransjeutvalget for offentlig sektor skal også

innstille til forbundsledelsens syn på bransje-

relaterte saker av faglig politisk og prinsipiell

karakter, med betydning for Lederne. Videre

skal utvalget søke og opprettholde kontakt med

arbeidsgiverorganisasjonene, som en viktig del av

arbeidsområdet til utvalget.

Offentlig sektor er et stort og utfordrende

fagområde med mange store aktører, og

bransjeutvalget er ivrig etter å komme i gang

med arbeidet. Det er planlagt ytterligere tre

møter i år der utvalget bl.a. skal jobbe med å

få på plass handlingsplan,

strategiplan, økonomiske

rammer og å planlegge den

første bransjekonferansen for

medlemmer i stat og kom-

mune, som forhåpentligvis

vil kunne avholdes i 2011.

Utover dette vil utvalget i etableringsfasen ha

fokus på å få på plass struktur og rammer rundt

eget arbeidsområde og de ulike funksjonene,

samt å utarbeide en strategi som kan virke over

tid. Markedsføring og rekrutteringskampanjer

vil derfor være viktige virkemidler for å kunne

arbeide strategisk og målrettet. Et tett samarbeid

med våre medlemmer er essensielt, og gode

forslag og innspill blir imøtesett. Mer informa-

sjon om utvalget og medlemmene finnes på

www.lederne.no under ”Bransjer” og ”Offentlig

sektor”.

Bransjeutvalget for offentlig sektor i Lederne. F.v.: Jan Christian Nordhus, Christen Wallekjær Olsen, Marit Garmannslund, Tova Kjæmpenes og Nicholas Williams. Emil Hansen var dessverre forhindret fra å delta.

Olje- og gasskonferansen/regionmøtet på KielferjaLedernes region Olje og gass avholdt olje- gasskonferansen på Kielferja 9. - 11. mars. Det var god deltakelse med påmeldte fra alle distrikter. Det ble lagt opp til orienteringer og godt faglig program med fokus på aktiviteter i forbundet, regionen og pensjonsord-ninger.

Tekst: Norvald P. Holte

Lokalitetene ga en hyggelig ramme med god mat og prat. Havet var stort sett nesten helt flatt og

medvirket til at ingen ble sjøsyke. En av våre advokater Vidar Lindbekk fra firmaet Norman & Co

var også med i tillegg til forbundet ledelse. Tema om AFP og pensjon ble gjennomgått og var utfra

engasjementet veldig interessant og aktuelt.

Neste regionmøte skal være i Haugesund i tidsrommet 31. august til 1. september 2010.

LEDERNE • JUNI 2010 39

Årsmøte i Ledernes avdeling 158 Teknikere i Statoil

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

I forbindelse med presentasjonen av avdelin-

gens beretning for 2009 fortalte avdelingens

leder Per Helge Ødegård om et krevende år,

der den mest arbeidskrevende oppgaven var

integrasjonsprosessen i selskapet. Samtidig har

avdelingen hatt en god medlemstilgang i 2009

som har kompensert for bortfallet av mange

58+-pensjonister.

- Summa summarum har vi prestert veldig bra i

2009 under vanskelige forhold, poengterte Øde-

gård. Beretning, regnskap og revisjonsberetning

for 2009 samt budsjett for 2010 ble godkjent.

Nils Helland ble gjenvalgt som nestleder og

Gudmund Olsen som kasserer, begge ved ak-

klamasjon. Valgkomiteens innstillinger til revisor

og ny valgkomité ble også enstemmig godkjent.

Forhandlinger 2010Det skal forhandles sentralt i år. Lederne har i

mange år arbeidet med skifttilleggproblema-

tikken, og dette prioriteres i årets forhandlinger.

Årsmøtet ga forhandlingsutvalget nødvendige

fullmakter til å sluttføre årets forhandlinger.

Det ble dessuten orientert om handlingsplan for

2010, HMS-rapport og organisering av Ledernes

avdeling 158.

Jens Petter Egeland, som leder Statoil UPNs

enhet for styringsenheter, orienterte om hvordan

UPN nå jobber for å få det beste ut av styrings-

systemene fra gamle Statoil og Hydro.

Orienteringer fra forbundet sentralt

Nestleder Tor Hæhre orienterte om medlems-

utviklingen og debattopplegget ”Lederne mot

de neste 100 år”, mens kommunikasjonsleder

Sverre Simen ga en status om forbundets

kommunikasjonskanaler internt og eksternt.

Forbundsleder Jan Olav Brekke orienterte

om forbundets økonomi, 100-årsjubileet, nye

avtaleforhold.

Ledernes avdeling 158 Teknikere i Statoil arrangerte sitt årsmøte på Forus i Stavanger 17. og 18. februar 2010.

Leder for Ledernes avdeling 158 Teknikere i Statoil, Per Helge Ødegård foran.

Region FLFs kvartalsmøte i Trysil

Regionutvalget i Ledernes region FLF avholdt sitt kvar-talsmøte i vakre Trysil 15.-17. mars. Med på møtet var det også invitert avdelingsledere fra Midt-Troms, Rogaland og Agder, Øst og Vestviken.

Tekst & foto: Susanne Persson

Regionutvalgsmedlem Erling Røn-

ning hadde lagt til rette for et flott

arrangement for oss. Vi bodde i

en storhytte der møtet også ble

holdt. Temaene for møtet var

LederneUka og planlegging av pa-

neldebatten om medbestemmelse

i Coop og debatten ”Lederne mot

de neste 100 år". Det ble friske

debatter og spennende vinklinger

som kom frem under møtet. Alle

avdelinger skal innen 15. mai, ha

sendt inn sine skriftlige svar.

Alle svar fra hele region FLF skal

sys sammen til en felles rapport

som overleveres til organisa-

sjonsutvalget i Lederne. Dersom

høringssvaret krever forslag til

endringer av vedtektene, må dette

sendes til forbundskontoret i god

tid før 15. mai.

I forbindelse med møtet, var det

også lagt til rette for en felles

motivasjonsdag i flotte Gørdalen

i Sverige. Se bildene fra den flotte

turen på fjellet.

Årsmøte i Ledernes avd 1 Trondheim 9. mars

Ledernes avdeling 1, Trondheim, avholdt årsmøte 9. mars 2010 på Sandmoen Kro, Heimdal. Det var åtte fremmøtte til årsmøtet, og dette var et skuffende lavt antall tatt i betraktning av at avdelingen har 250 aktive medlemmer.

Tekst: Marit Garmannslund

(områdeleder)

Møtet gikk gjennom årsmøtesa-

kene, og kunne konkludere med

at det har vært god deltakelse på

både lokale og sentrale kurs i løpet

av 2009.

Deretter orienterte områdeleder

Marit Garmannslund om aktuelle

saker fra sentralt hold. Selv om

deltakelsen var lav, ble det gode og

konstruktive diskusjoner i møtet.

Kjell Engelsås, som har vært

medlem siden januar 1990, fikk

utdelt 20-årsmerket med diplom.

Kjell har vært en sentral kontakt-

person i avdelingen i mange år, og

har god kunnskap om avdelingens

arbeid og historie. Med sin lange

erfaring har han vært et bindeledd

og en viktig ressurs i avdelings-

styret med å involvere unge og

nye styremedlemmer i avdelingen

og i styret.

F.v. områdeleder Marit Gar-mannslund, Kjell Engelsås som fikk 20-årsmerket og avdelingsleder Tore Kristiansen.

Vårens vakreste eventyr er i havn for butikksjefer i Coop

Forhandlingene er i havn for denne gang og Lederne er fornøyd med årets resultat. Protkoll fra møtet kan lastes ned på nettet. Vi vil berømme motparten for en god dialog underveis i forhandlingene, vi har snakket samme språk.

Tekst: Susanne Persson

Foto: Ann Marit Sletnes

I 2008 fikk butikksjefer og salgssjefer sin egen

selvstendige overenskomst og vi hadde paral-

lellforhandlinger sammen med HK. I år startet

Lederne først med sine forhandlinger, da vi har

flest på området. Det har vært viktig for Lederne

å markere at vi er størst og vi skal være førende

i forhandlingene for våre ledere. Det har vi fått

gehør for i årets forhandlinger.

Vi fortsetter det gode arbeidet med å videreut-

vikle vår egen tariffavtale i tråd med det våre

medlemmer ønsker. Dette er og skal være en

lederavtale som tar hensyn til lederens hverdag

og det ansvar de har i sine butikker og enheter.

Vi har fått på plass full lønn under svangerskap,

fødsel og adopsjon. Dette er noe administrative

ledere har hatt i sin avtale i mange

år og nå er butikksjefer/salgssjefer

også likestilt på dette området.

Det betyr et lønnsløft for våre

medlemmer når de går ut i slike

permisjoner. Tidligere fikk man kun

dekket inntil 6 G (G = grunnbe-

løpet i folketrygden).

Vi har også fått på plass endringer i

§ 10 – Lønnsbestemmelsene. I be-

drifter der det henvises til bilag 7 i

det lokale lønnssystemet, oppfordres

partene til å ta systemet inn i den

lokale avtalen i sin helhet.

Det kommer inn et nytt kulepunkt

som sier klart at det skal utveksles

krav og tilbud før lokale forhandlinger. Det har

vært et viktig punkt for oss, da det har vist seg

at mange samvirkelag har valgt å ikke legge frem

et tilbud i forkant av forhandlingene. Dette

har vært en kime til frustrasjon og gjennom

dette punktet håper vi nå å få rettet på dette.

Organisasjonene skal heretter orienteres når de

lokale partene har fremforhandlet et lønns-

system. Dette gir oss en bedre oversikt over de

som har forhandlet og de som ikke har fulgt

overenskomstens bestemmelser.

Det skal i tariffperioden arbeides aktivt for lokal

lønnsdannelse gjennom reelle lokale forhand-

linger og utvikling av lokale lønnssystemer. Det

tas derfor sikte på å avvikle bilag 7 innen neste

tariffperiode. Det er også blitt enighet om en

protokolltilførsel: Det skal nedsettes et utvalg

med tre representanter fra hver side, som skal se

på konsekvensene av å fjerne bilag 7. Utvalget

skal også fremme forslag om hvordan dette i

praksis skal gjennomføres i de bedrifter som

ennå ikke har avtalt eget lønnssystem. Utvalget

starter sitt arbeid i august 2010 og skal være

ferdig innen utgangen av august 2011.

Vi har også fått på plass en styrking av bestem-

melsene om kompetanse. Ledernes medlemmer

er opptatt av kompetanseheving og ser at det

er meget viktig å satse på økt kompetanse for

butikksjefer og salgssjefer for å vinne kampen

om markedsandeler og økt fortjeneste. Det

er dessuten kommet på plass en skjerping av

bestemmelsene om permisjon i bilag 1. For å få

permisjon en hel dag på grunn av sykdom, må

en ha vært på jobb i minst tre timer. Går man

før disse tre timene, må man bruke egenmelding.

På økonomisiden har partene blitt enige om å

øke basislønnen med kr. 12.500. Ny basislønn

blir da kr. 344.750.

Partene diskuterte også manglende medbestem-

melse. Partene presiserte at siden dette er et

tema for hovedavtaleforhandlingene, tas det ikke

med noe om dette ved disse forhandlingene.

Men SAMFO og Lederne vil i samarbeid

utarbeide informasjon vedrørende manglende

medbestemmelse ved innføring av nye/endrede

driftsforhold i det enkelte samvirkelag. Partene

gjør oppmerksom på viktigheten av kap. 9 og

understreker at brudd på hovedavtalen mellom

SAMFO og Lederne er meget alvorlig.

Overenskomsten har nå byttet navn til Overens-

komst for butikksjefer m.fl. Protokoll kan lastes

ned fra www.lederne.no/flf.

F.v. Torgeir Kroken (direktør i SAMFO) og Jan Olav Brekke (forbundsleder i Lederne) ved undertegnelsen av protokollen.

LEDERNE • JUNI 2010 41

Kommandolinjene i Coop skaper mindre medbestemmelse

Etter flere års omorganisering og om-strukturering i Coop, har butikksjefer over det ganske land merket en gradvis implementering av nye systemer og rutiner – samt mindre og mindre medbestemmelse i egen butikk. Nylig inviterte Lederne til debatt og dialog.

Tekst & foto: Vigdis Askjem Dahl

- Lederne har over tid vært vitne til misnøyen

blant butikksjefer. Mange mener de har for lite

medbestemmelse i hvordan butikk skal drives,

sier områdesjef Susanne Persson i Lederne.

- Skal man få til endringer må man i det minste

begynne å kommunisere, slik at alle vet hvor

skoen trykker.

Må frem i lyset- Det er viktig for den enkelte butikksjef å ha

innflytelse på de beslutninger som tas, innledet

Persson, da hun ønsket velkommen til den første

debatten mellom toppsjefer i Coop sentralt,

toppsjefer i butikker lokalt, samt representanter

fra Lederne. Begivenheten fant sted 20.-23. april

i LederneUka 2010 på Hurdalsjøen Hotell og

Konferansesenter.

Persson forteller at de fleste av deltagerne er

både tillitsvalgte i Lederne og butikksjefer i

Coop-butikker. Mange er lite fornøyde med

utviklingen i Coop. De opplever kjedesamar-

beidet som svært tidkrevende og med lavere

lønnsomhet.

- Coop er kun tuftet på demokratiske prosesser.

Alt som skjer er besluttet i avtaler som eierne

selv har tatt, innledet Svein Fanebust fra Coop

Norge Handel. Han minnet om at eierne er 1,2

millioner mennesker med medlemskap.

Stå på!Fanebust mente at det handler om å klare å

tilpasse seg nye systemer og rutiner, og sam-

menligner med et flyselskap.

- Hver gang en pilot setter seg bak spakene er

det en mengde kontrollrutiner som skal gjen-

nomføres. Disse er innført fordi det fungerer, sa

Fanebust, og manet butikksjefene til å ta initiativ

og å vise tydelighet i sin lederrolle.

- Mulig vi ikke har samme forståelse av hvordan

organisasjonen er skrudd sammen, sa Torgeir

Kroken, som representerte arbeidsgiverforening

for samvirkeforetak (SAMFO). Han tok til

orde for at butikksjefer spiller en viktig rolle i

videreutvikling av Coop.

På glidFlere butikksjefer ønsker mulighet til mer

kremmervirksomhet, nettopp fordi de besitter

kompetansen i å drive butikk med best mulige

resultater. Mange føler seg umyndiggjort hvor

innføringer av rutiner fører til irritasjon og

lenger arbeidstid, og igjen mindre arbeidsglede.

Thor-Ivar Kaldhussæther, butikksjef i Coop Vest-

fold og Telemark, ba om at butikksjefer skulle få

faste plasser i Coops fora hvor beslutninger tas

sentralt.

- Vil det ikke nå vært klokt å ta butikksjefene

mer med på råd? undret Alf Kåre Knutsen,

advokat i Hodneland & Co.

Mer enn ord?Er det mulig å sette ned et prosjekt som ser

på medbestemmelser i henhold til lov- og

avtaleverket? spurte Persson, som berømmet

Coops tette bånd til fagbevegelsen. Fanebust

lovet å ta med innspill videre.

- Som deltager på butikksjefsmøter regionalt

og sentralt vil jeg på neste møte ta opp temaet

involvering og tilstedeværelse av butikksjefer.

Jeg vil videreformidle disse sterke signalene som

jeg har fått her i dag, og oppfordre eierne til å

utnytte butikksjefsressursene bedre, sa Fanebust.

Paneldeltagerne trakk frisk vårluft ved Hurdalsjøen før temaet ”medbestemmelse i alle avgjørelser som fattes” stod på dagsorden. F.v. butikksjef i Coop Vestfold og Telemark, Thor-Ivar Kaldhussæther, administrerende direktør i Coop Norge Handel, Svein Fanebust, advokat i Hodneland & Co Alf Kåre Knutsen, direktør SAMFO, Torgeir Kroken og områdeleder i Lederne, Susanne Persson.

Advokaten svarer

Ny alderspensjon fra 62 år fra 2011 og viktig AFP-frist 1. desember i årVed lov av 5. juni 2009 er det gjort betydelige endringer i folketrygdlovens regler om alderspensjon. De viktigste endringene er muligheten for å ta ut alderspen-sjon fra 62 år, at alderspensjon kan tas ut i kombinasjon med arbeidsinntekt uten avkortning i pensjonen og innfasing av nye opptjenings- og beregningsregler. Mange av endringene innføres fra 1. januar 2011. Fra neste år innføres også en ny AFP-ordning. De som kan velge mellom dagens AFP-ordning og ny ordning, må passe på viktig frist 1. desember i år.

Tekst: Oddvar Lindbekk, advokatfirmaet

Norman & Co

Ny alderspensjon fra folketrygdenBakgrunnen for de nye pensjonsreglene er ald-

ringen av befolkningen og at forholdet mellom

yrkesaktive og pensjonister på sikt vil kunne gi

knapphet på arbeidskraft. De nye reglene skal

derfor motivere til å bli i jobb. Reglene gir også

større mulighet til individuell tilpasning til den

enkeltes behov.

Det innføres nå regler om fleksibelt uttak av

pensjon fra 62 til 75 år, hel eller gradert pensjon,

ingen avkortning mot arbeidsinntekt og regler

om levealdersjustering for årskullene fra og med

1943 med virkning fra 1. januar 2011. Dette

gjelder uavhengig av hvilke opptjenings- og

beregningsregler man omfattes av.

Fleksibelt uttak innebærer at man kan velge

om man vil ta ut pensjon fra 62 år eller velge å

utsette uttak for spare opp mer til en større årlig

utbetaling senere. Det er en forutsetning for

uttak før 67 år at man har en viss opptjening.

Gradering av pensjon innebærer at man kan

velge hvordan de opptjente rettighetene skal

fordeles over tid. Man kan ta ut pensjon med 20,

40, 50, 60, 80 eller 100 prosent, og graderingen

kan endres en gang pr. år. Hensikten er å legge til

rette for kombinasjon med arbeid og muligheten

for tilpasning til en gradvis overgang fra arbeid

til pensjon.

De nye reglene innebærer videre at man kan

jobbe samtidig som man tar ut pensjon uten

avkortning i pensjonen. Man bruker en del av

sine opptjente pensjonsrettigheter samtidig som

man tjener opp nye rettigheter.

Størrelsen på pensjonen er i stor grad avhengig

av når man tar ut pensjonen. Desto lengre man

venter med å ta ut pensjonen jo høyere blir

den. Effekten er størst for de som omfattes

av de nye opptjenings- og beregningsreglene.

Ved ny opptjeningsmodell og en lønn på 6 G

(kr. 414.648,-) fra 22 år er det anslått en årlig

pensjon på kr. 173.864,- ved uttak fra 64 år og

en årlig pensjon på 271.066,- ved uttak fra 70

år. Ved opptjening etter dagens modell, samme

inntekt og 40 opptjeningsår er det anslått en

årlig pensjon på kr. 182.241,- ved uttak fra 64

år og en årlig pensjon på kr. 254.841,- ved uttak

fra 70 år.

De nye opptjenings- og beregningsreglene

karakteriseres ved at man får en årlig

pensjonsopptjening, som bygges opp til en

”pensjonsbeholdning”, og at den årlige pensjonen

er pensjonsbeholdningen delt på gjenstående

leveår. Alle opptjeningsår teller med, til forskjell

fra dagens regler om de 20 beste år og maksimalt

40 års opptjening. De nye opptjenings- og bereg-

ningsreglene fases inn fra og med 1954-kullet.

Det innføres også levealdersjustering for å ta

hensyn til endring i forventet levealder.

AFP – endringer og viktig fristDe som tar ut AFP i år vil følge dagens regler.

Fra og med 2011 innføres en ny AFP-ordning i

privat sektor tilpasset den nye alderspensjonen.

AFP-ordningen endres fra å være en tidsbe-

grenset pensjonsordning mellom 62 og 67 år til

å bli et livsvarig tillegg til fleksibel alderspensjon

fra 62 år. Er man født i 1943 eller tidligere

berøres man ikke av endringene. Er man født i

desember 1948 eller senere kan man bare ta ut

ny AFP.

NB! De som er født i 1944 til og med november

1948, kan innen 1. desember 2010 velge å søke

uttak av AFP etter dagens regelverk. Det er

derfor viktig å undersøke om man kvalifiserer

til AFP etter begge ordningene. Dersom man

bare kvalifiserer til AFP i dagens ordning, mister

man retten til å ta ut AFP dersom man ikke

søker uttak innen 1. desember 2010. Tar man ut

dagens AFP mister man retten til å ta ut ny AFP.

Nye vedtekter skal tre i kraft fra 1. mai 2010.

TjenestepensjonForeløpig er det ikke vedtatt endringer i de pri-

vate tjenestepensjonsordningene. Banklovkom-

misjonen har fått i oppdrag og utrede og foreslå

endringer til de private tjenestepensjonsordnin-

gene for å tilpasse disse til ny alderspensjon og

ny AFP-ordning. Utredningen skal overleveres

finansministeren og publiseres 5. mai 2010.

Advokatfullmektig Oddvar Lindbekk hos Norman & Co setter i denne artikkelen søkelys på ny alderspensjon fra 2011 og den viktige AFP-fristen 1. desember i år.

LEDERNE • JUNI 2010 43

Tekst & foto: Trond Jakobsen

Distriktsrepresentantene i region Nord hadde

lagt sitt seminar om Ledernes debattopplegg til

samme sted, og deltok på jubileumsmiddagen

om kvelden.

Avdelingsleder Harry Evjen holdt en velkomst-

tale med takk til regionen som hadde bidratt til

å få avviklet jubileumsmiddagen. Med laks fra

Sulitjelmaområdet, reinkjøtt fra Saltfjellet og

multer fra Sulisfjellene i en pannacotta kan man

virkelig snakke om kortreist mat!

Forbundets nestleder Tor Hæhre innledet taler-

listen med å gratulere Sulitjelma med jubileet

og trakk en linje til forbundets eget 100-års ju-

bileum til høsten. Han overrakte blomster og en

pengegave til avdelingen. På vegne av distriktene

Nordland og Troms, Finnmark & Svalbard holdt

forbundsstyredelegat fra Ledernes region Nord,

Kjell Bogstrand, en hilsningstale og overrakte

også pengegaver fra avdelingene.

Underveis tok tidligere områdeleder for

Ledernes region Nord og æresmedlem Egil A.

Setså ordet. Han kom innom litt historikk, og

han fortalte videre at han var takknemlig og rørt

over at så mange fra regionens avdelinger kunne

bidra til Sulitjelmas jubileum.

Avdelingsleder Harry Evjen hadde utarbeidet et

hefte med sanger man i de tidligere aktive tider

med gruvedrift pleide å synge når foreningen var

samlet på fast møtested i Sulitjelma.

Denne skribent kan bare skrive under på at

med blide gjester, god mat og drikke, taler med

gode historier, gaveoverrekkelser, mye sang og

dans etter kaffen, hadde vi alle ingredienser som

skulle til for et vellykket 100-års jubileum!

Debatt i region Nord om Ledernes fremtidDe avdelingstillitsvalgte i de fleste avdelingene i Ledernes region Nord var 13. mars samlet på Sulitjelma Hotell. I forbindelse med avdeling Sulitjelmas 100-års jubileums-middag, hadde regionutvalget invitert til gruppearbeid med temaer fra Ledernes debattopplegg "Lederne mot de neste 100 år".

Tekst: Trond Jakobsen

Foto: Kjell Bogstrand

Avdelingsrepresentantene arbeidet i grupper sammensatt på tvers av

distrikt, bransje og kjønn. Gruppearbeidet ble foretatt i flere deler,

med korte oppsummeringer og statusrapporter i plenum etter hvert

del-tema, og fra hver gruppe ble det innlevert skriftlige innspill for

hvert tema. Engasjementet var stort, og det ble gjennomført grundige

diskusjoner i gruppene. Samtidig ble nye representanter tatt inn i det

etablerte nettverket av avdelingstillitsvalgte.

Regionutvalget vil etterhvert sammenfatte de ulike innspillene og

vurdere hvordan regionen skal arbeide videre med de. Alternativene

er jo enten å sende de inn til forbundet for behandling i utvalg og

forbundsstyre, eller/og å fremme endringsforslag overfor kongressen.

Trond Jakobsen, under presen-tasjonen av debattopplegget om Ledernes fremtid.

På årsmøtet til Ledernes avdeling Tromsø 6. mars overlot avdelingsleder gjennom 15 år, Kjell Bogstrand, vervet til Anita Lervik. Hun har vært nestleder gjennom flere perioder.

Tekst: Trond Jakobsen

Foto: Kjell Bogstrand

Årsmøtet ble avholdt på Ølhallen hos Mack, og under saken valg

skjedde det et altså lite frivillig generasjonsskifte. Forbundstyremedlem

og avdelingsleder for Ledernes avdeling Tromsø gjennom drøyt 15 år,

Kjell Bogstrand, vil framover "kun" være styremedlem i lokalavdelingen

utenom de sentrale vervene han har i forbundsstyret og organisasjons-

utvalget.

Vervet som avdelingsleder vil nå bli ivaretatt av Anita Lervik, som har

vært nestleder gjennom flere perioder. Anita Lervik er forøvrig nylig ut-

pekt som nytt medlem i Ledernes Kompetanse- og serviceutvalg. Hun

er videre engasjert i styret i bedriftsgruppen ved Tromsprodukt, som i

antall medlemmer representerer den største bedriften i avdelingen.

Forøvrig har avdelingen god medlemsvekst og god økonomi, og vil også

i 2010 fortsette med sin "Lederkafè" for medlemmene.

Alle medlemmer med følge fra Ledernes avdeling 8 Sulitjelma var invitert til Sulitjelma Hotell den 13. mars 2010 for å feire avdelingens 100-årsjubileum. Eldste deltaker var Ernst Evjen på 90 år.

100-årsjubileum i Sulitjelma

Tidligere områdeleder for Ledernes region Nord, Egil A. Setså, holder tale til jubileums-middagen i Sulitjelma.

Generasjonsskifte i Ledernes Tromsøavdeling

Ledernes region Nord debatterte Ledernes fremtid på sitt møte i Sulitjelma.

Det nye styret i Ledernes av-deling Tromsø (fra høyre): Kjell Bogstrand, Bjørn Hjemgård, ny avdelingsleder Anita Lervik, Hanne Sofie Roaldsen og Trude Pettersen. Lis Pedersen var ikke tilstede.

1. plass: Mona Tveitan - "Siste dag i 2009, Hengebrua i Bø i Telemark"

2. plass: Torbjørn Fredlund - "Nevernes havn"

LEDERNE • JUNI 2010 45

Vinner av Ledernes bildekonkurranseVi har lagt en ekstraordinær vinter bak oss, og nå er vinneren av Ledernes bilde-konkurransen, som hadde vinter som tema, kåret. Av 94 innsendte bidrag var det Mona Tveitans bilde "Siste dag i 2009, Hengebrua i Bø i Telemark" som gikk av med seieren. Konkurransen ble avsluttet mandag 12. april og vi vil takke alle som deltok for en flott innsats! Det var svært mange virkelig gode vinterbilder som gjorde at det ble en tøff konkurranse.

4. plass: Bjørn Ove Sletten - "Storm i støa"

5. plass: Ken Roger Jensen - "Lettere kjøling i fjæra"

6. plass: Hans Olaf Fossdal - "Gammel steinbro i vinterkulda"

3. plass: Dag Magnus Ringås - "Blåtimen"

Hydro sikret råstoff i BrasilEtter flere tiårs bekymringer for mangel på råstoff i aluminiumsproduksjonen samtidig som Kinas råstoffappetitt har vokst, sikret Hydro seg for hundre år med tidenes klart største norske oppkjøp i utlandet.

Tekst: Sverre Simen Hov

2. mai kom nyheten: For 27,2 milliarder kroner

får Hydro en av verdens største bauxittgruver,

halvparten av et aluminiumsverk, en kraftig

økt eierandel i verdens største aluminaraffineri

og 3.600 ansatte i Brasil fra den brasilianske

gruvegiganten Vale. Dermed er Hydros

aluminiumsverk i Norge, Europa og Midtøsten

sikret råstoffet de trenger i hundre år.

- Vi ser svært positivt på dette. Dette kjøpet

sikrer en god del av verdikjeden vår, og på sikt

kan det ha medvirkning på Hydros videre satsing

her hjemme. Men det forutsetter langsiktige og

gode strømavtaler i Norge, sier tillitsvalgt for

Lederne på Hydro Karmøy, Ove Ellefsen.

På jakt i 20 årVale har vært partner med Hydro siden

1970-tallet, og selskapene kjenner hverandre

godt. I nesten ett år har ledelsen i de to metall-

kjempene ført samtaler om en mulig handel.

Rundt juletider fikk næringsdepartementet

meldingen.

- Hydro har vært ute etter råstoffproduksjon i

20 år. Dette har vært akilleshælen i selskapet,

sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg til

Aftenposten.

Mer robust selskapHydro er i praksis gjeldfritt etter handelen siden

det hentes inn ti milliarder kroner i en emisjon.

Styreleder Terje Vareberg sier handelen redu-

serer risikoen for Hydro i årene som kommer.

–Etter utskillelsen av oljevirksomheten har

Hydro vært et mer usikkert og sårbart selskap.

Nå blir vi et mer robust selskap. Jeg har en

sjeldent god magefølelse med denne avtalen, sier

han til Aftenposten.

Staten vil kjøpeStatens eierandel

vannes med han-

delen ut fra dagens

43,8 prosent til om

lag 34,5 prosent

ved at Vale øker sin

eierandel i Hydro.

Staten beholder

likevel negativ

kontroll på Hydros

generalforsamling.

Næringsminister

Trond Giske (Ap)

varsler likevel at

Regjeringen vil

kjøpe seg opp igjen

i Hydro.

- Et av de siste togene Giske (Ap) sier til Aftenposten at

Hydro-handelen med Vale var en av

de siste mulighetene selskapet hadde

til å sikre egen råstofftilgang.

- Dette var et av siste togene som

gikk i så måte, for det er ikke mange

malmressurser som ikke allerede er

eid av verdikjeder og produsenter.

Dette er en av de viktigste milepæ-

lene i Hydros historie, sier Giske.

Han mener det er veldig godt nytt

også for arbeidsplassene i Norge.

- Hydro har hatt kraft i hundre år,

nå er de også sikret sin egen malm

i hundre år. Jeg ser dette i sam-

menheng med det som skjer i Kina

og India, som har en voldsom vekst.

Kina posisjonerer for råvarer over

hele verden. Den kampen kommer

bare til å bli tøffere, sier Giske.

Verdens største aluminaraffineri, Alunorte, som nå eies 91 prosent av Hydro. Foto: Jo Michael (Hydro).

Dette kjøpes • Paragominas - verdens største bauksittgruve.

• Hydro øker fra 34 til 91 prosent i Alunorte,

verdens største aluminaraffineri.

• Eierandelen i aluminaraffineriprosjektet

CAP økes fra 20 til 81 prosent.

• Hydro får over 51 prosent av Albras, et aluminiumsverk

Råstoffene • Bauksitt er en naturlig forekommende, heterogen alumi-

niummalm. Om lag 85 prosent av all verdensproduksjon

av bauksitt foredles til aluminiumoksid, som igjen brukes

som råstoff for produksjon av aluminium. Hovedkilder for

bauksitt er land som Jamaica, Surinam, Brasil og Australia.

• Alumina, eller aluminiumoksid, er den største

enkeltkostnaden for aluminiumproduksjon. Alu-

mina av høy kvalitet er avgjørende for kvaliteten

på produsert metall og for miljøforhold.

Aktuelle ledere:

Åge Hareide

LEDERNE • JUNI 2010 47

Navn?Åge Hareide

Stilling?Hovedtrener Viking FK

CV i korte trekk?Utdannet skatterevisor/fotballtrener

UEFA proliscens

Personlige ambisjoner? Vinne noe med Viking FK

Hobbies?Fiske

Viktigste egenskap for ledere?Plan og struktur, samt oppfølging av

enkeltspillere.

Hvilken leder beundrer du, og hvorfor?Nils Arne Eggen, plan og stahet for sin

plan.

Favorittreisemål i Norge og utlandet?Fjordene ved Molde

Favorittdings?Ingen

På hvilken måte er du miljøbevisst?Generelt bevist på alt

Anbefal en bokVidunderbarn Roy Jacobsen

Hva gjør du om 10 år?Jeg er mer opptatt av morgendagen enn

10 år frem.

Aktuelle ledere:

Åge Hareide

Flere kvinner inn i styret til Ledernes avdeling BergenLedernes avdeling Bergen avholdt sitt årsmøte 17. mars 2010. I tillegg til valg og vanlige årsmøtesaker ble det her delt ut 20-årsmerker. Avdelingen er med sine 107 år Ledernes eldste.

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

Etter årsmøtet, som ble avholdt i avdelingens

lokaler i Carl Konows gate 35, består det nye

styret av leder Egil Holgersen (Activ Service

Bergen), nestleder Liv Spjeld By (Fretex Vest),

kasserer Torill Gjelsvik Tombre (Prinsess

Vestkanten), sekretær Else Marie Pedersen (of-

fentlig sektor), styremedlem Eivind Mikkelsen

(Hole Glass), styremedlem Halstein Holmedal

(Bergen Mek. Verksted), styremedlem John

Alvheim (Frank Mohn Fusa) og styremedlem

Arild Egeland (seniorgruppen).

Styrets beretning og regnskap for 2009 samt

budsjett for 2010 ble godkjent. 2009-regnskapet

viser et pent overskudd, noe som hovedsakelig

skyldes mindre oppussingskostnader i avdelin-

gens lokaler i Bergen.

Områdeleder i Ledernes region Vest, Bjørn

Tjessem, delte ut 20-årsmerke til Sigbjørn

Hole fra Bergen Group. I tillegg fikk Kjell-Inge

Thorkildsen, Bernhard Sælen og Geir Grenby

20-årsmerker. Disse var imidlertid ikke til stede.Årsmøtet i Ledernes eldste, 107 år gamle avdeling i Bergen.

Seriemester Sverige, Helsingborgs IF 1999

Seriemester Danmark, Brøndby 2002

Seriemester Norge, Rosenborg 2003

Cupmester, Norge, Molde 1994

Cupmester, Sverige, Helsingborgs IF 1998

Cupmester, Norge, Rosenborg 2003

Trener Molde FK sølv 87 og 95, bronse 88 og 90,

cupmester 94

Trener Helsinborg sølv 98, gull 99, cupmester 98

Trener Brøndby sølv 2000, 2001, gull 2002

Trener Rosenborg gull 2003 og cupmester 2003

Trener Norge playoff VM 2005 trener fra 2004 - 2009

Viking FK 2010 i en to årskontrakt

Glimt fra bokaSamvirkelag i TrøndelagSom en forskjell til dagens butikk-standard, kjøpesentra og ikke minst levekår, er det ganske interessant og tankevekkende å lese boka ”Samvir-kelag i Trøndelag” av Randolf Arnesen.

Tekst: Alf Gangstad

Boka som kom ut i 1945, omhandler kooperativt

stoff fra Trøndelagsfylkene helt tilbake til

de vanskelige 1870-årene. Den beskriver og

forteller om de mange tillitsmenn og samvir-

kelagsbestyrere som utførte et banebrytende

arbeide som det står stor respekt av. Det skader

derfor ikke med et lite historisk tilbakeblikk til

ettertanke.

Bokas forord: Henry Røsoch som har skrevet så mye godt

og vakkert om Trøndelag skriver: ”Gjennom

hele landets historie er det ingen landsdel som

opptrer i så utpreget grad som en e n h e t

som nettopp Trøndelag. Det finnes knapt nok

noen egen betegnelse på folk som er fra byen i

motsetning til folk fra Trøndelags-bygdene. Alle

er trøndere, både bymann og bonde uten skille.”

I Trøndelagskooperasjonen merker man tydelig

sannheten i disse ord, da trøndernes gode

egenskaper har lettet samarbeidet i betydelig

grad, og derfor har kooperasjonen også hatt en

god grobunn og slått sterke røtter over hele

Trøndelag.

Kooperasjonen i 1870-årene hadde en sterk stilling i TrøndelagHistorien forteller at Trøndelag kom ganske

tidlig med i den kooperative bevegelse.

Syttiårenes store forbrukerbevegelse som gikk

over landet under ledelse av Væringsåsen og

departementsmannen Jacob Neymann Mohn,

ble ganske omfattende i vårt land. Det var i alt

24 foreninger i Søndre og Nordre Trondhjems

amt, som Levanger Forbruksforening (stiftet i

1866), Inderøens Spareforening (stiftet i 1870)

og Ytterøens Spareforening (stiftet i 1871).

Etter amtmannens oppgaver gikk bevegelsen

framover i de følgende år, og i 1885 var det

33 foreninger i Søndre amt og 15 foreninger i

Nordre amt. Men i 1885, da rørsla var størst i

Trøndelag, var den allerede i nedgangens tegn i

de øvrige fylker i landet. Det var da i hele landet

221 forbruksforeninger, og Trøndelagsforenin-

gene utgjorde da vel en femtedel av samtlige.

70-årenes forbrukerkooperasjon var en ganske

representativ bevegelse som hadde kyndige og

ideelt innstilte tillitsmenn i sentralledelsen, og

disse strevde i mange år for å lede rørsla fram

i et rett spor. Når likevel nedgangen kom, så

hadde dette mange årsaker som ikke ledelsen

var skyld i. Den store medlemsskare på over 30

000 var til dels en almue som ikke alltid fant de

rette styremedlemmene og bestyrere til å lede

foreningene.

De dårlige tider rammet alltid småkårsfolket

mest. Det var den gruppen som fikk problemene.

Nedgang i arbeidslønn og stor arbeidsledighet

rammer alltid først matbutikkene, og i denne

mismotets tid fikk folkets oppdrift en ny retning

som enkelte år utartet til feber - Amerika-feber.

Amund Helland forteller i sitt store verk

”Norges Land og Folk” at det i Nordre Trond-

hjems amt i 1905 var 12 kooperative foreninger,

med til sammen 2144 medlemmer og kr.

634.250 i årsomsetning.

Norges Kooperative Landsforening (NKL) ble stiftet 27. juni 1906 På stiftelsesmøtet var 29 foreninger representert

med i alt 41 deltakere. Fra Trøndelag møtte Hans

Braset (Sparbu Forbrukslag), Johannes Minsås

(Ørens Handelsforening i Verdal og Johan

Klemmesen (Hommelvik Aktiehandelsforening).

Stiftelsen av Norges Kooperative Landsforening

var resultatet av et seigt og utholdende arbeid av

advokat Dehli, og som rimelig var ble han også

valgt til formann.

NKLs filial i TrondheimI 1907 var engrosvirksomheten godt i gang

og foreningene meldte seg litt etter litt inn

i rekken, og i 1911 hadde vareomsetningen

passert millionen. Den 13. november 1911 ble

filialen åpnet i Trondheim i Kjøbmannsgate 19.

At filialen i Trondheim ble den første av NKLs

mange filialer, hadde sin særlige grunn i handels-

standens aggressive opptreden mot foreningene

i Trøndelag.

Engrosomsetningen hadde naturligvis en

beskjeden begynnelse slik som forholdene lå

an. Lagerlokalene omfattet bare en etasje av en

leid eiendom, og omsetningen fra 13. november

og ut året var kr. 30 000. Trondheimslageret

har gjennom årene vært samlingsstedet for de

kooperative bestyrere i Trøndelag. Her fikk de

ordnet sine innkjøp. Her var revisjonsavdelingens

kontor og til og med arkitektavdeling.

Filialen i Trondheim passerte millionomsetning i

1914. I 1917 var omsetningen over 3 millioner,

og i varemangelens år 1918 gikk den ned til 1,4

millioner. Men straks krigen var over tok den sitt

monn igjen.

KjøpestevnerI den første tid av lagerets virksomhet ble det

arrangert årlige kjøpestevner om høsten med

vareutstilling i Trondheim. Til disse stevner

møtte bestyrerne og enkelte tillitsmenn fra hele

Trøndelag, Nordmøre og Helgeland. Det var

stort oppmøte, og i forbindelse med stevnet var

det foredrag og drøftelse av aktuelle saker av stor

interesse. Disse stevnene var meget populære.

Her kom kooperatørene sammen fra de forskjel-

lige lag og kunne utveksle erfaringer, og stevnene

hadde stor verdi ved at man fikk sveiset sammen

de samarbeidende krefter. Det var likevel

vanskelig å ekspedere alle disse bestyrere i løpet

av 3 dager. Det var store ordres som skulle

ekspederes. NKL gikk derfor over til å ha faste

reisende til å besøke foreningene således at man

kunne ofre mer omhu på hvert enkelt lag. Men

det er mange som husker de gamle kjøpestevner

og beklager at de ble avskaffet.

Litt statistikkSamvirkelagene i hele Trøndelag hadde i året

1917 til sammen 9 300 medlemmer og ved

utgangen av 1941 i alt 28 704 medlemmer.

Medlemstallet ble mer enn 3-doblet i disse år.

Hele Trøndelag hadde ved utgangen av 1941

i alt 100 samvirkelag med i alt 161 butikker.

Disse butikker var gjennomgående langt større

enn private butikker pleide å være, og de solgte

alt mulig, både mat og klær, jernvarer, glasstøy,

bygningsartikler, radioer og elektrisk materiell.

Nord-Trøndelag kooperative distriktsforeningDa distriktsforeningen ble stiftet på Levanger

21. oktober 1917 fikk denne den beste støtte av

Trondheimslageret. Her møttes alle tråder, og

her fikk foreningen verdifull hjelp i opplysnings-

arbeidet. I dette året var det i Nord Trøndelag

fylke 15 innmeldte samvirkelag med i alt 2611

medlemmer, og vareomsetningen i disse lag var

2,3 millioner kroner. Til møtet var det møtt fram

16 representanter fra 9 lag. Distriktsforeningen

skal bl.a. overvåke at kooperasjonen er levende i

alle samvirkelag.

LEDERNE • JUNI 2010 49

LESERINNLEGG Audhild Mork

Skap kultur for arbeidsnærvær!

Media og den politiske debatten har siste måna-

dene hatt oppslag som omhandlar sjukefråver.

Årsak til fråver og behovet for kartlegging

av fråver. Vinklinga har vore at om vi berre

fokuserer nok på kartlegginga av årsak, så bidreg

vi til at problemet fråver vert løyst.

Eg ynskjer ikkje at denne debatten skal gå i

bølger. Eg ynskjer at kvar og ein av oss snart skal

forstå (uavhengig av kva rolle vi har) at dette

handlar om å jobbe med bedriftskultur. Vi kan

ha retningslinjer, rutiner og reglar for handtering

av fråver, men kva vi FAKTISK gjer, er kulturen

eit utrykk for. Det vil seie at dette er noko som

må jobbast med konstant. Vi må skape ein

kultur for arbeidsnærver, og da må vi vite kva

som skapar nærver AKKURAT der vi jobbar!

Vi kan altså ikkje finne løysingane til alle andre;

men kva kan virka her hjå oss.

Derfor har eg i over 1 år jobba med å skape ei

Bedriftskulturkonferanse, som har undertittel:

Korleis skape kultur for arbeidsnærver. På denne

konferansen får vi høyre folk som har erfaring

med å snu fokuset – og jobbe med det som skal

til for å skape nærver på arbeidsplassen.

Eg trur at alle, uavhengig av kva rolle vi har på

ein arbeidsstad, er samde i at vi må ha fokus på

kva som skal til for å få til auka arbeidsnærver.

Men eg trur at det vi gjer; ofte fører til det

motsette.

Min ståstad, basert på mange års erfaring

med temaet, er at eg ikkje er så oppteken av å

kartlegge årsaka til sjukefråveret. Eg trur nemleg

at kunnskapen om årsak allereie finst på mange

arbeidsstader. Mi erfaring er at kartlegging av

årsak kan føre til meir av det vi ikkje vil ha.

Nemleg fråver. Eller fokus på fråver.

Eg ser at vi ofte leitar etter hendingar over

”havoverflata” for å finne årsak til fråver. Dermed

vert handlingane ofte risikobaserte. Vi har

statistikkar som syner oss endringar i fråveret.

Og kvar det er størst. Er det ikkje da slik at vi

ved auka fråver lett byrjar å leite etter kvifor

det har auka? Og dersom fråveret er større

ein stad/avdeling, så grev vi litt ekstra djupt i

den avdelinga for å finne årsak? Mi erfaring er

da at vi ofte bidreg til å skape ein kultur med

fordeling av skuld, påpeiking av manglar og feil,

f.eks i leiing og/eller kommunikasjon. Skaper

dette lyst og kreativitet blant alle tilsette til å gå

laus for å skape endring? Svaret er ofte ”nei”.

Kva om vi hadde sett på kva som skaper isfjellet

som vi stadig køyrer på. Kva om vi hadde hatt

større fokus på verdiar og haldningar som skaper

nærver. Slik vi tenker, snakkar vi. Og språk

skaper verklegheit. Vi får meir av det vi snakkar

om. Og vi har eit val! Eg har tru på å skape

kultur for nærver. Kva er det vi gjer bra? Kva

fungerer godt?

For meg er det uråd og snakke om auka nærver,

utan også å snakke om den einskilde og organi-

sasjonen si haldning til dette. Kva er det kultur

for? Kan kulturen ha element som motvirkar

auka fokus på nærver? Er her ei fortøyning (ein

måte å tenke på) som må løysast opp? Kva er

det som gjerast i dag for å få til større nærver?

Ikkje kva det er planverk og rutiner for; men kva

som faktisk gjerast på den einskilde arbeidsstad

(det er det som er utrykk for kulturen):

• For å hindre fråver.

• For å handtere fråver.

Den einskilde leiar er kulturbærar for korleis

det vert jobba for å skape auka nærver. Og alle

tilsette må vere med å seie noko om kva kultur

vi vil ha. Kva skal vi igjenkjennast på?

Kva gjer den einskilde leiar i dag for å vere

kulturberar for å skape nærver? Og virkar det?

Gjer vi i dag noko som ikkje virkar, som vi må

slutte med? Eller noko vi må gjere meir av?

Eller eitkvart vi må forbetre? Vert oppfølgings-

samtaler med sjukmelde prioritert? Vert

tilrettelegging prioritert? Kva gjer den einskilde

tilsette? Veldig viktig at eigne haldningar for å

stå i arbeid vert gitt fokus. Kvifor går vi på jobb?

Kva er drivkrafta?

Det må vere kultur for å snakke om nærver. Eg

trur ikkje det fører oss i rett retning å skape ein

kultur for å snakke om fråver, ei heller konse-

kvensane av det.

Eg ynskjer at alle tilsette skal oppleve

motivasjon for arbeidet med nærver. Og eg er

overbevist om at fokus på korleis skape større

nærver skaper større motivasjon, enn å jobbe

med kartlegging av årsak til fråver. Eg ynskjer at

tilsette skal oppleve stor meistring i arbeidet sitt,

og ikkje tapskjensle.

Så spør det som har skorna på; dei som er borte

frå arbeid. Spør; ikkje berre lag antagelsar. Snakk

med dei.

Til slutt; kva vert leiarane målt på? Det må

øverste leiing i ei verksemd ha ei meinng om.

Vert dei målt på korvidt dei held budsjettet sitt,

eller også kor dyktige dei er til å motivere? Det

leiarane vert målt på, kan også ha betydning for

nærveret.

Vi har eit val. Og vi kan få det til.

Velkomen til Seilet Hotell i Molde 4.juni.

Audhild MorkDagleg leiarAura Consulting – Moldewww.auraconsulting.no

TEMA

LEDERNE • JUNI 2010 51

Marmorbyen Washington, D.C.

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

USAs hovedstad er fortsatt verdens makt-

sentrum, tross omdømmetapet fra årene

med George W. Bush og Dick Cheney. Her

møtes hele denne sammensatte nasjonen. For

første gang regjerer en farget person i 1600

Pennsylvania Avenue og verdens mest kjente

hus – White House.

Jeg var i byen høsten 2008. Bush forberedte

flyttelasset, og valgkampen var i sine intense

siste dager. Det var en euforisk opplevelse å

se Obamas siste valgrally kvelden før valget.

Nasjonens hovedstad var i en elektrisk tilstand.

På barer, i butikker og på gatehjørner ble det dis-

kutert, og da valgresultatet var klart eksploderte

byen i festrus. Det var vanskelig å vite om gleden

til byens mektige innbyggere skyldtes Obamas

seier eller lettelsen over å bli kvitt Bush…

Vibrerende atmosfæreI Washington, D.C. blandes ambassader, politiske

tenketanker, nyhetsbyråer, internasjonale

institusjoner og politiske maktsentre med

en enorm mengde immigranter, noe som gir

byen en helt unik dynamikk (og også sosiale

problemer) i et mer oversiktlig område enn

New York City. Områder som U Street, Dupont

Circle, Adams Morgan og Georgetown flommer

over av personligheter og etnisitet, og anbefales

for mat og uteliv. Her finnes også plenty av

intriger: Ved elvebredden kneiser for eksempel

Watergatekomplekset som førte til at president

Nixon måtte gå.

Sammen med mange av nasjonens sterkeste

symboler gir alt dette energi til byen ved

Potomac River.

The National MallByens ”tre M-er” – monumenter, museer og

minnesmerker – er plassert rundt en fjerde M:

The Mall. Et stort større manifest for en nasjon

finnes ikke. Alt som symboliserer USA – hvite

marmorbygg, store flagg og Abraham Lincoln er

plassert innenfor National Mall hvor innbyg-

gerne protesterer, slapper av i solen, besøker

museer og suger til seg nasjonale symboler. De

tre gressdekte kilometerne kryr av ekorn, og har

i den ene enden Lincoln Memorial der Martin

Luther King jr. ytret ”I have a dream” i 1963, og

Washington, D.C. – kun en kjedelig og byråkratisk by? Nei. Du skal lete lenge etter en by der så talentfulle, hardtarbeidende og ambisiøse innbyggere fester hardere.

Flaggreisingen på Iwo Jima. Monumentet

står utenfor Arlington National Cenetery.

Obelisken Washington Monument står midt

i National Mall, og er byens desidert høyeste

byggverk. Derfor finnes det heller ingen

skyskrapere i Washington, D.C.

På krigskirkegården Arlington National Cemetery er 245.000 militærveteraner fra alle

amerikanske kriger siden revolusjonen gravlagt.

LEDERNE • JUNI 2010 53

Fakta om Washington, D.C.• USAs hovedstad siden 16. juli 1790 etter et kompromiss mellom nordlige og sør-

lige politikere. Byen ligger i midten av USAs opprinnelige 13 kolonier.

• Byen ble offisielt døpt Washington 9. september 1791 etter

George Washington, som selv aldri kalte den annet enn Den føderale byen.

• Byen Washington var opprinnelig en egen kommune innenfor Territory of Columbia

frem til 1871, da byen og territoriet ble slått sammen til District of Columbia. Derfor er

byen, som strengt tatt heter District of Columbia, bedre kjent som Washington, D.C.

• 600.000 innbyggere bor her, men ukependlere gjør at det bor én million

mennesker i byen i ukedagene. Washington Metropolitan Area, som Washington,

D.C. er en del av, har 5,3 millioner innbyggere og er niende størst i USA.

• Befolkningen består av 56 prosent svarte, 36 prosent hvite, tre prosent asiater og en

del andre minoriteter. Blant byer med en høy prosent afroamerikanere er Washington,

D.C. unik fordi den helt siden grunnleggelsen har hatt en høy andel afroamerikanere.

Dette er et resultat av slavefrigjøring etter den amerikanske revolusjonskrigen.

• Distriktet styres av den amerikanske Kongressen, som har

delegert en del makt til byens myndigheter.

• Washington, D.C. er fødested til bl.a. Duke Ellington, Marvin Gaye og Al Gore.

• The National Cherry Blossom Festival (www.nationalcherryblossomfestival.org) er en årlig

festival som feirer våren i Washington, D.C. i mars-april. Dette er byen på sitt vakreste,

da byens mange kirsebærtrær blomstrer samtidig. De var en gave fra Japan i 1912.

• Mer informasjon om Washington, D.C.:

http://en.wikipedia.org/wiki/Washington,_D.C og det offisielle turistbyrået: http://washington.org.

Washington, DC

New York

Los Angeles

i den andre enden Capitol Hill med Kon-

gressen. Innimellom ligger White House og

verdenskjente monumenter og minnesmerker

som Vietnam Veterans Memorial, et gripende

enkelt monument med de inngraverte

navnene til 58.000 døde soldater.

Smithsonian Museums huser en mengde museer

rundt National Mall. Overalt er det gratis

inngang til alt fra månelandingsfartøyet, Charles

Lindberghs Spirit of St. Louis-fly, da Vinci-

maleri, the declaration of independence, the bill

of rights, Magna Carta og grunnloven.

De folkevalgtes høydeCapitol Hill er storslått og mektig som så

mye annet amerikansk. Her har landets

lovgivende forsamling skrevet landets lover i

over 200 år. Kongressen består av Senatet (100

representanter) og Representantenes Hus (438

representanter). Guidede turer er gratis og fak-

tisk ganske underholdende. Min fargerike, eldre

og smittende blide guide snakket tro det eller

ei språkene til alle nasjonalitetene som deltok

på hans tur. Han hadde vært lenge i Bergen, og

snakket selvsagt derfor også norsk.

Krigskirkegården ArlingtonRett over Potomac River, i delstaten Virginia,

ligger enorme Arlington National Cemetery.

Dette er gravsted for over 245.000 militær-

veteraner fra alle amerikanske kriger siden

revolusjonen. En evig flamme brenner på graven

til John F. Kennedy. Den ukjente soldats grav

symboliserer uidentifiserte døde soldater og

har et severdig vaktskifte hver time, og utenfor

gravplassen kneiser monumentet som viser

andre verdenskrigs berømte flaggreising på den

japanske øya Iwo Jima.

Sosiale problemerOmtrent halvparten av Washington, D.C.s

innbyggere har en universitetsgrad. Likevel har

byen store sosiale problemer. Mens den har

utviklet seg som et tempel for landets politiske

myndigheter og bosted for offentlig ansatte,

har den også blitt en urban getto for afroame-

rikanere og immigranter. Kontrasten er slående:

USAs mektige hovedstad møter sine gjester med

marmorbelagte monumenter og brede gater som

både utviser ekstrem makt og ekstrem nød.

Lærerik studietur for forbundsstyret i USA

Det kom mange gode tilbakemeldinger etter forbundsstyrets studietur til Washington DC i mars. Sentralt på det omfattende programmet sto innledninger og foredrag om amerikanske forhold, spesielt relatert til finanskrisen som også stor grad har påvirket norske forhold og norsk økonomi.

Tekst: Tor Hæhre

Foto: Irene Hegg Mikkelsen

Studieturen startet med et besøk i den norske ambassaden, hvor styret

fikk møte blant andre ambassadør Wegger Strømmen. Strømmen ga en

innledning om de viktigste arbeidsoppgavene som ambassaden arbeider

med. Han fortalte at de følger utviklingen i amerikansk politikk nøye. Et

sentralt spørsmål var hvordan utfallet av helseforsikringsspørsmålet ville

bli. I hvilken grad president Barack Obama generelt ville lykkes med sitt

omfattende program, var også sentrale spørsmål under besøket.

Aftenpostens korrespondentAftenpostens korrespondent Alf Ole Ask hadde tatt turen fra New York

til Washington for å møte styret. Han fortalte om sitt arbeid som norsk

journalist i USA og sine arbeidsforhold. Ask fortalte at mange nordmenn

ikke vet svært mye om USA, og nærmest betrakter USA som ett land.

Noe overraskende var det nok derfor at det på enkelte områder, spesielt

innenfor lovgivningen, er større forskjell på amerikanske stater enn på

europeiske land. Han fortalte også fra sine besøk til Haiti og Chile under

jordskjelvkatastrofene som rammet disse landene for en tid siden.

Styret fikk også møte blant andre Clarke Judge, en av tidligere president

Ronald Reagans taleskrivere. Taler er viktige i USA, fordi det er på den

måten presidenter hovedsakelig får sitt budskap ut til befolkningen

gjennom TV-kanalene.

I tillegg til det rent faglige innholdet, var det også ekskursjoner til

Arlington kirkegård hvor alle tre brødrene Ken-

nedy ligger begravd, i tillegg til Gettysburg hvor

et av de avsluttende slagene i den amerikanske

borgerkrigen sto.

Aftenpostens korrespondent i USA, Alf Ole Ask, delte sine erfaringer med forbundets delegasjon om hvordan det er å arbeide som norsk journalist i USA og Latin-Amerika.

LEDERNE • JUNI 2010 55

Veien mot 3-DBilde fra 3-D filmen Avatar

Vi har i flere år blitt fortalt at 3-D har vært rett rundt hjørnet, men nå ser det endelig ut som analytikerene har truffet riktig med spådommen. James Cameron sin film; Avatar, har gjort 3-D mer populært enn noen gang. Elektronikkselska-pene håper at du ikke kun tar til takke med 3-D på kinoen, men at du ønsker å få samme opplevelse hjemme også.

Tekst: Tomas Jacobsen

Selv om du er opprømt over tanken på en ekstra

dimensjon, kan veien mot sterioskopisk lykke

bli dyr i første omgang. Hva vil en 3-D klar

stue trenge? Mer spesifikt, hvilket utstyr i din

stue er allerede utdatert? Den flatskjermen du

kjøpte for litt siden? For flat. Det viktigste i et

hvert 3-D hjemmesystem vil være en ny HDTV

(minimim 24 000,-) som kan vise vekslende

bilder fra en smule forskjellig perspektiv for

å lage den optiske illusjonen av en tredje

dimensjon. Flere av de nye 3-D tvene kommer

ikke engang med de batteri-drevne brillene som

gjør at øynene kan se på den flate skjermen

og oppfatte at svevende fjell og 3 meters blå

romkatter kommer ut av tv-en.

Du må nok forvente å bla opp en del hundre-

lapper for et par slike briller — håper ikke du

har mange i familien som skal se på samtidig.

Har du tenkt å velge en av de noe billigere "3-D-

ready" tvene må du også mest sansynlig kjøpe en

egen infarød-sender som synkroniserer brillene

og tvbildene (På tide å lete mellom sofaputene

etter et par hundrelapper til en slik også).

Selv om noen 55 000,- + tver lover å legge til

dybde på standard bevegelige bilder, vil de fleste

3-D tver kun kunne vise dette ved spesiallaget

innhold, og spesielt innhold vil trenge en spesiell

spiller. Hiv ut den et år gamle Blu-ray spilleren

på finn.no, du er i markedet for en 3- til

5000,- kroners spiller, spesielt designet for 3-D.

Har du allerede en Sony Playstation 3 spiller vil

du kunne bruke denne til å vise 3-D innhold.

Sony har i en pressemelding lovet å komme med

en gratis oppdatering til Playstation 3 som vil

gjøre det mulig å få ut 3-D til tven.

Føler du ikke for å bruke rundt 30 000,- for en

ekstra dimensjon, bare sitt rolig. De fleste analy-

tikere er enige om at det meste av audiovisuelt

utstyr vil være 3-D kompatibelt i løpet av et

par år. Prisen vil nok etter alle solemerker bli

billigere etterhvert. Og bryr du deg ikke over en

tredje dimensjon i det hele tatt? Slapp av. Alt

slik utstyr vil ha en "3-D-av" instilling.

Forsikringer i LederneAlle kontingentbetalende medlemmer har livs-

og familieulykkesforsikring. Alle yrkesaktive

medlemmer blir også med i en

omfattende livs- og uføreforsikring som ikke

krever helseerklæring. Denne kan man reser-

vere seg mot. Medlemmer kan frivillig tilknytte

seg innbo-, reise- og ytterligere familieulykkes-

og livs- og uføreforsikringer. Vi har også prisga-

ranti på en del andre private skadeforsikringer.

Sjekk www.lederne.no/forsikringer for ytterli-

gere informasjon.

Støtte til etter- og videreutdanning

Støtten gis blant annet til fulltidsutdanning med

inntil kr. 60.000, deltidsutdanning med inntil kr.

30.000 og korte kurs o.l. med inntil kr. 20.000.

Forutsetter ett års betalt medlemskap.

Andre fordeler

•Nettverkblantledereiallebransjer

(totalt 15.000 medlemmer).

•Omfattendekursogkompetanseutviklingfor

tillitsvalgte.

•Sværtgodeogomfattendeforsikrings-

ordninger (kontakt Ledernes forsikrings

kontor på tlf. 22 54 51 50 – tast 2).

Stønader i Lederne

Begravelsesbidrag

Etter det kalenderår medlemmet fyller 67 år

og fram til og med det året man fyller 75 år utbe-

tales følgende begravelsesbidrag:

•Vedmedlemmetsdødutbetalesdetkr.15.000.

•Vedmedlemmetsektefelle/samboersdødutbe-

tales det kr. 15.000.

Etter det kalenderår medlemmet fyller 75 år utbe-

tales følgende beløp:

•Vedmedlemmetsdødutbetaleskr.6.500.

•Vedektefelle/samboersdødutbetales

kr. 6.500.

Begravelsesbidraget utbetales til avdødes ekte-

felle/samboer eller til avdødes barn. Utbetaling

ved ektefelle/samboers død gjelder så lenge med-

lemmet er i live. Hvor medlemmet ikke har ekte-

felle/samboer eller barn utbetales det kr. 3.750.

Stønad under arbeidsledighet

Aktive medlemmer som har betalt kontingent i 12

måneder, er arbeidsføre og som uforskyldt blir ar-

beidsledige, ytes økonomisk stønad fra forbundet

etter søknad. Det ytes kr. 115 pr. dag i stønad i inntil

100 dager for det enkelte medlem. Etter 100 da-

gers ledighet kan medlemmet søke om å få redu-

sert kontingent så lenge man går arbeidsledig slik

at det i den perioden kun betales forsikring/adm.

kontingent.

Julebidrag

Medlemmer som har vært sykemeldt ut over ett år

og fortsatt er syk eller på attføring, eller som har

fått utbetalt maksimal arbeids-ledighetsstønad og

fortsatt er arbeidsledig, kan søke om å få utbetalt

julebidrag. Bidraget er på kr. 2.500.

30 års medlemskap

Yrkesaktive medlemmer som oppnår 30 års uav-

brutt fullt betalende medlemskap er berettiget til

en gave på kr. 2.500 fra forbundets stønadskasse.

Juridisk bistand

Medlem og grupper av medlemmer som på grunn

av forhold knyttet til sine lønns-,

arbeids-, forsikrings- og ansettelsesvilkår trenger

veiledning og rettshjelp, kan søke forbundet om

fri juridisk bistand. Medlemmer kan søke om juri-

disk råd og veiledning (ikke rettshjelp) også i andre

saksforhold. Kontakt din regionale områdeleder for

nærmere informasjon.

Forsikringer og medlemsfordeler i Lederne• For mer informasjon om medlemsforde-

lene kontakt Lederne på telefon 22 54 51 50 eller se www.lederne.no/fordeler. • For mer informasjon om forsikringene

i Lederne, kontakt Ledernes forsikrings-kontor på tlf. 22 54 51 50 - tast 2 eller se www.lederne.no/forsikringer.

Medlemsavtale med StatoilMedlemmer i Lederne tilbys følgende fordeler med

Statoil Personkort eller Statoil Mastercard:

•Ingenårs-ellerfakturagebyr.

•Innfil36ørerabattpr.literbensinogdieselpåalle

Statoilstasjoner i Norge det første året. Etter 12 må-

neder er rabattene 15 øre over 750 liter - 28 øre

over 1500 liter og 36 øre over 2000 liter pr. år.

•45dagerrentefribetalingsutsettelsemedmulighet

til å fordele tilbakebetaling over tid.

•Hver6.vaskgratis(hver5.vaskgratisforgullmed-

lemmer - gullkortet får de som har benyttet kortet

for varekjøp og drivstoff for mer enn kr 20 000,- i

løpet av de 12 siste måneder).

•Opptil100prosentbilfinansieringtilgunstigebetin-

gelser for de som innehar Gullkort.

Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.

Telefoni med VenteloLederne har avtale med Ventelo der du som

medlem får tilgang til gode betingelser på mo-

bilabonnement, fasttelefon, IP-telefon og bred-

bånd. Fordeler med avtalen: Priser forbeholdt

storkunder, Telenors mobildekning, bedriftsa-

bonnement fra Ventelo kan knyttes opp mot

familiens private mobiler, samlefaktura på alle tje-

nester, personlig oppfølging.

www.lederne.no

MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50

www.lederne.no

LEDERNE • JUNI 2010 57www.lederne.no

MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50

Feriereiser til Hellas og BulgariaLederne har avtale med Lilleput Reiser som

tilbyr utsøkte, greske og bulgarske reisemål. Le-

dernes medlemmer får en rabatt på 5 prosent.

Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.

For mer informasjon om medlemsforde-lene kontakt Lederne på telefon 22 54 51 50 eller se www.lederne.no/fordeler. For mer informasjon om forsikringene i Lederne, kontakt Ledernes forsikrings- kontor på tlf. 22 54 51 50 - tast 2 eller se www.lederne.no/forsikringer.

Eurocard Gold og Diners Club

Ledernes medlemmer får en redusert års-avgift

på kr. 295 pr. år (ordinær pris kr. 645).

•Gebyrfrittvedkjøpavvarerogvedfakturering.

Rabatter hos Choice Hotels/ Hertz bilutleie

Hotellavtalen med Choicehotellene Comfort,

Quality og Clarion i Norden gir: 10-12

prosent rabatt på overnatting, oppgradert rom

ved ledig kapasitet, 20 prosent i rabatt på leiebil

i Norden/Europa, samt rabatter på svært gun-

stige ferie/fritidspriser i verden for øvrig, 15 pro-

sent rabatt på både hvite og grønne avganger

hos NSB, bedre valutakurs enn den ordinære

dagskurs hos FOREX vekslingskontor. Søknads-

skjema for Choicekort fås ved henvendelse til

forbunds-kontoret.

Billigere strømLederne har valgt NorgesEnergi som strømleve-

randør for våre medlemmer. NorgesEnergi er en av

Norges største lavprisaktører og er ved en rekke

anledninger kåret til en av landets rimeligste strøm-

leverandører. Se www.lederne.no/fordeler for mer

informasjon

Kjøp av dekk og felger

Ledernes medlemmer tilbys avtale på kjøp

av dekk og felger med en rabatt på fra

50 til 60 prosent ved kjøp fra et av Megahjul sine

dekkvarehus.

Avtale om leie av hytterHyttene ligger på solsiden av Dagalifjell og ved

porten til Hardangervidda med nydelig turter-

reng og bare 200 meter til alpinsenter med

skiskole. Det er også tilbud på jakt og fiske. Jakt-

tilbud: Småvilt fra kr. 400. Hyttene er utstyrt med

dusj og toalett og noen også med badstue og

kabel TV.

Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.

www.lederne.no

Høyrentekonto med rentega-ranti og uten uttaksbegren-sningerSom medlem i Lederene kan du benytte deg

av Plasseringskonto i Bank2 med rentegaranti.

Plasseringskonto er en høyrentekonto som

sikrer deg høy rente på dine innskudd til enhver

tid. I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger.

Bank2 garanterer at dine betingelser er blant de

tre beste på Norsk Familieøkonomi sitt høyren-

tebarometer på www.norskfamilie.no. Garantien

måles ut fra innestående beløp på henholdsvis

50.000 kroner og 500.000 kroner, og beregnes

på løpende rente.

Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.

Hotellbooking

Lederne har en avtale med AJM Hotellmegleren

som gir medlemmer av Lederne mulighet til å

booke hotellrom

direkte på nett og få tilgang til rabatterte hotell-

priser på 90.000 hoteller i hele verden.

Ved å gå inn på www.hotellmegleren.no og re-

gistrere deg som bruker, får du en medlems-

fordel som kan benyttes privat så vel som i

jobb. Klikk “Ny bruker” nederst i ruten til høyre

på siden og registrer deg der. Merk “Medlem

Lederne” i feltet for spørsmål/kommentarer.

I løpet av 24 timer får du en e-post som be-

krefter registreringen og kan da benytte ditt

brukernavn og passord for å få tilgang til ra-

batterte hotellpriser på 90.000 hoteller i hele

verden. Du kan søke etter ledige rom uten å

være registrert bruker, men de rabatterte avta-

leprisene i Norge er kun tilgjengelig med egen

logg in.

AJM Hotellmegleren AS kan også kontaktes på

tlf. 23 13 15 15 eller e-post

firmapost@hotellmegleren.no.

For mer informasjon kontakt Lederne på tlf 22 54 51 50 / www.lederne.no

www.lederne.no

BRANNSIKKERHETModum brannstige. Med utfellbar brannstige fra

Modum, er det enkelt å komme seg ut fra soverom i andre eller tredje etasje.

VARMEPUMPEMitsubishi varmepumper leveres

ferdig montert.

RABATT på utvalgtemodeller

Inntil

kr 2.000

25% RABATT

5–50% RABATT

TAKTEKKING/

BLIKKENSLAGERBetongtakstein, takrenner,

takpapp og shingel, takstiger, snefangere m.m.

For bestilling gå inn på www.tic.no

MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50Ved bruk av rabattene på denne siden må du vise ditt medlemskort i Lederne med …tic-logoen på baksiden.

Brannsikring hjemme er ditt ansvar!Medlemspriser på brannsikkerhet.

Deltronic trådløst seriekoblede røykvarslere.Med Deltronic PHR 1211 som reagerer bådepå røyk og varme, er din familie garantert tidligvarsling ved brann.Vi har også Deltronic Vannvarsler,Gassvarsler og CO-varsler

Medlemspris:

Kr. 632,- per stk.

HusbrannslangeEn brannslange er lett åbruke for store og små.

Medlemspris:

Kr. 590,-

Modum Brannstige Med Modum utfellbarbrannstige, er det enkeltfor barn og voksne åkomme seg raskt ut frasoverom i andreeller tredje etasje

Be om gratis befaring !Vi sørger for monteringover hele landet.

Medlemspris:

25 % rabatt

Modum ”Brannpakke”3 stk PHR 12111 stk Husbrannslange1 stk 4 meter brannstige

Medlemspris:

Kr. 4.890,-

Du kan bestille direkte via e-mail: post@modum.com eller på tel. 51 81 74 00- Se også www.modum.com for oversikt over våre sikkerbutikker.

Oslo - S tavang er - Berg en - Trondhe im - Bodø - Tromsø

ADVOKATTJENESTERIndividuell juridisk bistand.

19–25% RABATT

PROGRAMVARERabatt på da Tax

programmer.

20% RABATT

For bestilling gå inn på www.tic.no

For bestilling gå inn på www.tic.no

www.lederne.no

LEDERNE • JUNI 2010 59www.lederne.no

MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50Ved bruk av rabattene på denne siden må du vise ditt medlemskort i Lederne med …tic-logoen på baksiden.

Sjekk også våre nettsider

www.lederne.no

www.lederne.no

Ledernes forbundsledelse og ansattePostadresse:

Postboks 2523 Solli 0202 OSLO

Besøksadresse:

Drammensveien 44, OsloTelefon: 22 54 51 50 Telefaks: 22 55 65 48 Epost: lederne@lederne.no

Regionkontor Stavanger: Hetlandsgata 35, Stavanger

Forbundsleder:

Jan Olav Brekke Epost: jan@lederne.no Mobiltlf: 982 88 861

Nestleder:

Tor Hæhre Epost: tor@lederne.no Mobiltlf: 982 88 859

Administrasjonsleder:

Kommunikasjonsleder:

Kjetil HaaveEpost: kjetil@lederne.noMobiltlf: 934 01 496

Sverre Simen HovEpost: sverre@lederne.noMobiltlf: 915 95 055

Bjørn Tjessem (Sogn og Fjordane/ Hordaland/Rogaland) Epost: bjorn@lederne.no Mobiltlf: 900 42 387

Områdeleder Region Nord:

Områdeleder Region Vest:

Områdeleder Region Midt Norge:

Områdeleder Region Øst:

Områdeledere Region Olje og gass:

Norvald P. Holte Epost: norvald@lederne.no Mobiltlf: 982 88 860

Trond Jakobsen (Finnmark/Troms/Nordland/ Svalbard)Mobiltlf: 480 23 162Epost: trond@lederne.no

Marit Garmannslund (Nord Trøndelag/Sør Trøndelag/ Møre og Romsdal) Mobiltlf: 982 888 64 Epost: marit@lederne.no

Einar Mortensen (Østfold, Akershus, Oppland, Oslo og Hedmark) Mobiltlf: 982 88 872 Epost: einar@lederne.no

(Også direkte tilsluttede medlemmer) Gudmund Gulbrandsen Mobiltlf: 982 88 870 Epost: gudmund@lederne.no

Områdeleder Region Sør:

Områdeleder Region FLF:

Konsulent kurs/kompetanse:

Konsulent:

Konsulent medlem:

Susanne Slaatsveen (Lederne i Coop)Mobiltlf: 908 80 991Epost: susanne@lederne.no

Christen Wallekjær Olsen (Buskerud, Vestfold, Telemark Aust-Agder, Vest-Agder) Mobiltlf: 982 88 862 Epost: christen@lederne.no

Karin Backer Epost: karin@lederne.no Mobiltlf: 982 88 857

Inger Haave Mobiltlf: 982 88 858Epost: inger@lederne.no

Ann-Christin Lauten Mobiltlf: 982 88 865Epost: christin@lederne.no

Få bedreøkonomi!

Ring 06632

Som medlem i Norsk Familieøkonomi vil du kunne benytte våre medlemsavtaler og spare tusenvis av kroner på ditt husholdningsbudsjett. Vi reforhandler kontinuerlig avtalene, slik at du som er medlem slipper å tenke på å undersøke hvem som til enhver tid er billigst på strøm, telefoni, bank osv. Dette ordner vi for deg!

Våre medlemmer har også tilgang til økonomisk rådgivning innenfor privatøkonomiske og juridiske forhold og du får tilgang til vårt økonomi-styringsprogram. Du får tilsendt magasinet Norsk Familieøkonomi 6 ganger i året som inneholder nyttige tips og råd.

Bli medlem i Norsk Familieøkonomi!

eller gå inn på vår hjemmesidewww.norskfamilie.no

Bedre råd. Enklere hverdag

Gisle Høyland,seniorrådgiver i Norsk Familieøkonomi

B-bladReturadresse:Lederne, c/o Kunde og Medlemsservice postboks 4, 4349 Bryne