1

Arbeidshefte

Selvledelse

Lederskolen

2

Selvledelse

”Det kan være vanskelig å løfte blikket i en travel lederhverdag”.

Dette sitatet er hentet fra Lederskolens lille ebok som vi håper du har lastet ned fra leder-skolen.no

sin forside.

Arbeidsheftet er utformet for å hjelpe deg til å løfte blikket og veilede deg i planleggingen av din

utvikling. Vi anbefaler deg å bruke heftet aktivt samtidig som du gjennomgår leksjonene eller mens

du ennå har de åtte e-læringsleksjonene friskt i minne.

Flere kursdeltakere sier at de skaffer seg en pen notatbok hvor de skriver ned egne svar og

refleksjoner. Mange bruker laptopen sin, mens andre liker å printe ut arbeidsheftet og bruker det

som et levende dokument de noterer i.

Uavhengig av hvor og hvordan du noterer; - vår erfaring er at når du noterer kan du lettere følge din

egen utvikling.

Gled deg til innsikt som gir deg bedre utsikt.

3

Leksjon 1 Hvorfor selvledelse?

Se for deg en leder som du beundrer.

Hvilke lederegenskaper ved denne lederen er det du beundrer?

Mange ledere er dyktige til å vise vei, de statuerer gode eksempler og oppfører seg på en måte som

andre synes er inspirerende.

Gjelder det deg?

Hvordan viser du vei?

Ledelse gjennom å være et eksempel, med høy grad av personlig integritet, er et viktig element i

personlig lederskap. Det er noen ganger lettere sagt enn gjort.

Når du tenker over dine lederskapsutfordringer, er den aller viktigste utfordringen å lede deg selv?

I videoleksjonene og gjennom oppgavene blir du utfordret til å reflektere over deg selv og din evne til

selvregulering og selvledelse.

Selvledelse er en lang og noen ganger utfordrende reise. Vi tenker den er verdt det.

Hvorfor?

Din lederstil vil i stor grad preges av ditt personlige engasjement og vilje til personlig utvikling. Det er

avgjørende at du er villig til å utvikle deg for å kunne bidra til utvikling hos andre.

Dersom lederskap er en prosess hvor vi påvirker andre er selvlederskap en prosess der vi påvirker oss

selv til å etablere den retningen og motivasjonen vi behøver for å kunne yte vårt beste.

Når kapasiteten til selvledelse øker vil du i større grad bli i stand til å stille deg selv spørsmålet:

Hva slags ledelse trenger denne situasjonen og mitt team nå?

Selvledelse er tett knyttet opp mot personlig mestring og er ett skritt videre fra personlig utvikling.

Personlig mestring forutsetter at du som leder er i stand til å definere hva du forsøker å oppnå og

definere hvor langt du har kommet mot å oppnå dine mål.

For å lede deg selv effektivt trenger du bevisste tanker eller la oss kalle det en personlig visjon om

hva slags leder du ønsker å være.

For å utvikle din personlige visjon, se deg selv for deg i denne måneden om 3 års tid (eller velg

et annet tall som passer bedre for deg).

4

Datoen vil være:

ELEMENT

NØKKEL-

SPØRSMÅL

s

SPØRSMÅL

BESKRIV HVORDAN HVERT ELEMENT VIL SE UT. BRUK

NÅTID/PRESENS – SOM OM DET SKJER NÅ.

1. Personlige

kvaliteter

På dette tidspunktet i

min tenkte fremtid,

hva slags person er

jeg og hvilke

egenskaper har jeg?

2. Håndgripelige

prestasjoner

Hva har jeg oppnådd i

livet og hvor langt må

jeg fortsatt gå?

3. Pasjoner og

ferdigheter

Hva er jeg god til, og

hva elsker jeg å gjøre?

4. Relasjoner

Hvilke personlige og

profesjonelle

relasjoner er viktigst

for meg?

5. Arv /

ettermæle

Hva har vært mitt

bidrag til verden?

6. Annet

Hva annet har jeg

skapt?

5

Dine personlige ønsker for ditt lederskap påvirker både dine bevisste valg og din innflytelse på andre

på kort sikt. Det påvirker også hvilket omdømme ditt lederskap får.

Selvledelse har mange fordeler, blant annet økt bevissthet og en evne til å observere deg selv i

øyeblikket med ærlighet og objektivitet. Ved å bli bedre på selvledelse og leve i tråd med din

personlige visjon, øker du ekteheten eller autensiteten din. Du oppnår bedre prestasjoner i arbeidet

og føler deg mer tilfreds som leder.

6

Leksjon 2 Hva er selvledelse?

Begrepet selvledelse i arbeidslivet er ikke noe nytt. Allerede tidlig på 80-tallet ble dette begrepet

brukt i USA.

Da var mye av fokuset rettet mot å øke prestasjoner med tanke på bunnlinjen.

Prestasjoner er en del av hva selvledelse handler om, samtidig handler det mye mer om en helhet.

Samfunnet blir stadig mer og mer grenseløst og vi trenger å kunne velge bort noe. På jobben får

mange mer ansvar og vi har fått en stadig flatere struktur i arbeidslivet. Flere har jobber i

kunnskapsbedrifter med større grad av autonomi. Behovet for å lede seg selv har derfor blitt

viktigere.

Friheten vi har gir oss også utfordringer. Å ha mange valg kan være stressende. Vi blir stadig stilt

overfor flere tilbud og valg. Sosiale medier og andre forstyrrelser spiser av tiden vår og mange av oss

ville ha glede av å regulere oss selv bedre.

Ta deg noen minutter og svar på disse spørsmålene:

• Når utøvet du sist selvledelse?

• Var det ett konkret prosjekt/mål eller en situasjon?

• Hva opplevde du i deg selv av tanker og følelser?

• Hva gjorde du (handling)?

• Hvilket resultat fikk du?

7

Vil du utøve selvledelse trenger du å utfordre deg selv. Du trenger å bevege deg ut av komfortsonen

og inn i «strekksonen» slik Lene forklarte i videoen. I strekksonen kan du utvikle nye evner og

ferdigheter. Hver gang du «strekker» deg og lærer noe nytt vil du også utvide din egen fleksibilitet.

Hvilke områder ønsker du å utvikle deg på? (Hvor du sitter fast i din komfortsone) Vær konkret.

1.

2.

3.

4.

Nedenfor finner du gode rammer for selvledelse som gir struktur og motivasjon.

Jeg evaluerer meg selv hver dag, slik at jeg fortsetter å utvikle meg.

Jeg er fleksibel og gjør de endringene som kreves for å lykkes.

Jeg kjenner innholdet i det jeg vil oppnå og kan enkelt si nei takk.

Jeg setter av tid ved hver ukeslutt for å evaluere og prioritere. På den måten vet jeg hvor jeg

skal plukke opp tråden i uken som kommer.

Tenk over…..

Hvilke av disse rammene liker du?

Hva er det ved disse rammene som gjør at du liker dem?

Hvilke rammer har du for deg selv?

Skriv ned et par rammer som du vil ha fokus på denne uken for å bli enda bedre til å lede deg selv og

teamet ditt.

8

Leksjon 3 Vaner og valg

I ett selvledelsesperspektiv handler det om å ha ett bevisst forhold til dine vaner og uvaner.

Hvorfor?

- Dine vaner og uvaner påvirker dine valg.

Hva er det som gjør vaner så kraftfulle? Vaner er ikke en bevisst adferd, det er noe vi «bare gjør».

Det starter gjerne med en preferanse, trigger og etter dette er det innarbeidede ferdigheter. Vi kaller

det en vane for jo oftere vi gjentar den, jo flinkere blir vi, enten det er en god eller en dårlig vane.

En vane er en tillært adferd og det er mange faktorer som er med på å skape vanen. Noen kan være

påvirket av omgivelsene. Det være seg rent fysisk som omgivelsene på arbeidsplassen eller sosiale

omgivelser og arbeidsmiljø. Det kan være relasjonelt. Selvbilde, selvtillit og tankemønster påvirker

også vanene som blir etablert.

Når vi er bevisste våre hensiktsmessige og uhensiktsmessige vaner er det også lettere å jobbe med

egen utvikling.

Gjøre mere av det som fungerer og mindre av det som ikke fungerer.

Vaner må effektivt brytes for å rydde plass til nye og bedre.

Tenk over…….. og skriv ned noen stikkord

På vei mot dine mål - hva kan hindre deg?

Hvilke vaner har du som er støttende for deg undervis mot målet?

Hvilke vaner har du som vil utfordre deg på vei mot målet dersom du bestemmer deg for å ikke

endre på dem?

Hvilke vaner vil du gi slipp på og hvilke nye vaner vil du skaffe deg isteden? Vaner som er enda mer

støttende for deg og det du vil oppnå.

Hva må du si nei til for å kunne si ja til nye vaner?

9

I eventyret om de tre små grisene og ulven, blåser ulven ned både husene som er bygget av strå og

tre, mens murhuset står stødig. Slik er det også med vaner; bygger du en stødig grunnmur, vil du

lykkes. Poenget er å legge en og en murstein av gangen, slik at du får et solid mønster som er lettere

å holde over tid.

Tren opp nye vanemuskler gradvis. Ta for deg en eller to ting og hold dem, deretter kan du legge til

nye vaner senere.

Å endre vaner krever en innsats over tid og nettopp derfor er det mange som opplever det som

utfordrende. Ofte er det enklere å fokusere på å lage en god vane, fremfor å fjerne en dårlig en.

Kartlegg hva som er viktig for deg, sett ett konkret mål med en realistisk tidsramme og bevisstgjør

hvilke handlinger som kreves for å komme dit.

Både mentalt og fysisk kan nye gode vaner over tid gi økt livskvalitet og bedre selvfølelse.

Nedenfor finner du fem tips for gode vaner:

1) Definer hva som er viktig for deg. Se for deg hva du ønsker å oppnå og vurder hvilke vaner som vil

gi hensiktsmessige effekter over lengre tid.

2)Prioriter det viktigste først. Ingen er perfekte i alle deler av livet og du trenger ikke å være det

heller.

3)Ta en ting om gangen. Romerriket ble ikke bygd på en dag. Gjør små endringer og hold dem. Når du

har innarbeidet en eller to gode vaner, så kan du legge til en til. Plutselig har du endret en hel masse!

4)Hold igjen på lystprinsippet. Nøkkelen til suksess er kontinuitet. Husk at følelser bare er nettopp

det; følelser. Fokuser på å gjennomføre uansett om du har lyst eller ikke.

5)Senk terskelen – hold fokus over tid. Orker du ikke tanken på å trene etter jobb, så pakk med deg

treningstøyet og tenk at du skal gjennomføre 20 minutter. Litt trening er mye bedre enn ingenting!

Teamet: Alle ovennevnte øvelser kan du også gi medlemmene i teamet ditt og deretter å ha gode

samtaler med den enkelte om fokus og hvordan du på best mulig måte kan bistå dem i prosessen.

10

Leksjon 4

Mindsets

Født slik, vokst opp slik og siden er jeg blitt slik?

Å lære nye ting og mestre nye ferdigheter er en godt dokumentert kilde til motivasjon, mening og

fleksibilitet gjennom hele livet. På jobben kreves det at vi tilegner oss ny kunnskap og henger med på

nye måter å gjøre ting på.

Digitale ferdigheter er blant annet et område som krever kontinuerlig oppdatering og hvor risikoen

for å bli akterutseilt er stor om du av eller annen grunn ikke henger med. Dersom du kjenner

mennesker som vegrer seg for å mestre nye ferdigheter kan det handle om en manglende tro på seg

selv. Kanskje har de begrensende tanker som sier: «Jeg er ikke smart nok». «Jeg er ikke teknisk

anlagt» eller «dette er jeg for gammel til». Disse tankene er alle eksempler på en låst, statisk

oppfatning eller et fixed mindset. Andre personer med mindre låst tankesett kan tenke: «Dette er

vanskelig og jeg vet at jeg kan lære det om jeg er utholdende». «Det er gøy når jeg får det til og jeg

kan lære nye ting uansett alder».

På alle arbeidsplasser er det visse tankevaner (tankesett) som har innvirkning på hvordan vi ser

verden og derfor også på hvordan ansatte tenker og ikke minst handler.

Et growth mindset eller veksttankegang baserer seg på det faktum at evner er noe som kan utvikles,

og ser derfor på både hardt arbeid og feil som naturlige elementer i utviklingen mot mestring og topp

ytelse.

Hvordan er tankesettet på ditt arbeidssted?

- Er dere opptatt av å fremstå som dyktige for enhver pris eller er dere opptatt av læring og

utvikling?

Du er din fremste påvirker. Hvordan du tenker om en situasjon avgjør hva du ser etter. Ditt indre

selvsnakk programmerer dine følelser og dermed din adferd og får avgjørende betydning for hvilke

resultater du oppnår!

Tenk over….

Hvilket mindset skal du ta med deg inn i en krevende situasjon du kanskje er oppe i akkurat nå?

Hva vil du bestemme deg for å ha fokus på?

Hvilket mindset har du i dag mht å lære deg nye ting?

Teamet: Inviter til en åpen diskusjon om hvilke tankesett som preger dere som bedrift og team i dag.

Deretter jobber dere frem hva slags tankesett som er hensiktsmessige for dere å ha mot felles mål og

strategi. Diskuter hva dere må gjøre i hverdagen for å komme dit og bistå hverandre.

11

Leksjon 5 Tilstander

Vi mennesker har mange forskjellige tilstander i løpet av en dag. En tilstand er summen av de tanker,

følelser og kroppsfornemmelser du opplever i deg selv akkurat nå. Det du opplever inne i deg

påvirkes av den ytre stimuli du tar inn.

Vi snakker om hensiktsmessige og uhensiktsmessige tilstander.

For å utøve god selvledelse og få de gode resultatene må du være i en hensiktsmessig tilstand. Den

gode selvleder forstår betydning av en god hensiktsmessig tilstand.

Tenk over….Hvilke av dine tilstander benytter du deg av i jobben din? Eks på tilstander:

kreativ, fokusert, rolig, tålmodig etc.

Hvilke fordeler gir det deg i jobben?

Hvilken tilstand kunne du tenke deg å få økt adgang til som er nyttig for deg i arbeid eller privat?

Eks: Ro, flow, planlegning, fokus, kreativitet, tilstedeværelse etc.

Hvilke av dine tilstander ser du kan være uhensiktsmessig for deg?

Teorier om selvledelse baserer seg på flere psykologiske motivasjonsteorier. Blant disse finner vi

teori om indre og ytre motivasjon og teori om målorientering.

Innenfor selvledelse ligger mye fokus på atferdsstrategier og indre tankemønstre, også kalt kognitive

strategier

Adferdsstrategiene baserer seg på bevisstgjøring og selvobservasjon. Formålet er å bli klar over

hvilke arbeidsoppgaver som må utføres og hvilke rammebetingelser jobben innebærer for øvrig.

I tillegg jobber medarbeideren med bevisstgjøring av hvilke sider ved jobben som hun eller han

synes er interessante og som gir arbeidsglede. Over en tidsperiode vurderer medarbeiderne hva de

er dyktig i og hva de kan forbedre i eget arbeid.

Den innledende bevisstgjøring fører til formulering av smarte mål som den enkelte setter for selv.

Dette kan dreie seg om å jobbe mer med de oppgavene de synes er interessante (hvis mulig), jobbe

mindre med enkelte oppgaver, jobbe annerledes eller at man skaffer seg nye ferdigheter og

kunnskap.

12

Adferdsstrategiene inkluderer også strategier for å belønne seg selv. Noen arbeidsoppgaver er så

interessante at de er en «belønning» i seg selv. Belønningsstrategiene bør først og fremst benyttes

på arbeidsoppgaver som er kjedelige og lite lystbetonte.

Du kan for eksempel berike oppgavene gjennom å utføre dem på interessante steder (kafeen på

hjørnet) eller gjøre dem sammen med inspirerende kolleger. Det kan også være lurt å gi seg selv

småbelønninger som en kaffe, 5 min musikkpause eller noe annet for vel utført jobb.

Vår tenkning påvirker også vår evne til selvledelse. Mange tenker av og til at «dette klarer jeg ikke»

eller «dette egner jeg meg ikke til».

Andre tenker slike tanker nesten hele tiden og hindrer dermed seg selv i å få til gode prestasjoner på

nye områder.

De kognitive strategiene (tankestrategiene) er rettet mot å endre negative tankemønstre og

inkluderer metoder og teknikker hentet fra kognitiv adferdsterapi. Her ligger fokus på å utfordre og

endre uheldige tankemønstre.

Du utfordrer egen tenkning gjennom å stille spørsmål av typen “Hva skal til for at jeg kan klare å ...”,

snarere enn å fastslå at “dette klarer jeg ikke”.

Du styrker konstruktiv tenking og handling gjennom tilstandsstyring.

Gjennom denne videoleksjonen har du lært om egenskapen tilstandsstyring.

Du er nå bevist hva du sier til deg selv, du vet at ditt kroppsspråk påvirker energinivå og fokus. Du er

bevisst ditt fokus og vet at det du gir fokus har en tendens til å bli forstørret.

I Norge har vi rundt 350 000 ledere. Det sies at halvparten av disse slutter i rollen før det har gått ett

år og av de resterende 175 000 vurderer halvparten av disse igjen å gjøre noe annet.

Lederskap kan være en stor påkjenning for mange. Mye av dette skyldes at de aller fleste kommer

inn i allerede etablerte rutiner, systemer og en arbeidskultur med forventninger de ikke evner å

håndtere. Stresset tar overhånd og veien ut av lederskap er rask. Evne til å lede egne følelser og egne

tilstander vil ikke bare gi et sunnere liv, men også evnen til å fylle og møte lederrollen på en bedre

måte. En bedre måte for seg selv, sine medarbeidere og organisasjonen.

Godt lederskap er et av de viktigste konkurransefortrinnene gode organisasjoner har.

Ledere som vil støtte medarbeideres evne til å jobbe selvstendig og autonomt trenger å kunne

metodene i selvledelse for å kunne gi råd og utfordringer når det trengs.

For å lykkes trenger medarbeidere å få anledning til å jobbe systematisk med slike metoder og

bevisstgjøring.

13

Leksjon 6 Visualisering

Den gode selvleder visualiserer ønsket resultat, evaluerer og justerer for å komme til ønsket resultat.

Å visualisere betyr å se for seg mentale bilder av ting som har skjedd og ting som skal skje i

framtiden.

Alle mennesker visualiserer hver eneste dag, men mange av oss tenker ikke over at vi gjør det.

Dersom du henter opp minner av fantastiske hendelser kan du gjenskape den samme følelsen du en

gang hadde og påvirke hvordan du har det akkurat her og nå.

En av fordelene med visualisering er muligheten det gir til å trene på ting du ikke får trent på i

virkeligheten. For eksempel utfordringer som kan oppstå i en salgssituasjon, en krevende samtale

eller hvis du gruer deg til å holde en presentasjon

Når du visualiserer en tenkt situasjon har du flere muligheter og større frihet enn i en ekte situasjon.

Du kan repetere mye mer når du visualiserer.

Det spennende er at hjernen din ikke skiller mellom reelle og tenkte situasjoner, selvom du vet

forskjellen. Du bruker mange av de samme nerveforbindelsene når du trener mentalt som du bruker

i ekte situasjoner. I tillegg lager du nye forbindelser som du får nytte av i de ekte situasjonene.

Når du øver mentalt flere ganger på forhånd har du allerede testet ut hvordan du for eksempel takler

å måtte si nei, hvordan du overvinner frykten eller hvordan du tar det sunne valget. Øvingen øker

sannsynligheten for at du gjør det du ønsker og har planlagt adferden når situasjonen oppstår.

Det følgende er en enkel visualiseringsøvelse.

Les øvelsen steg for steg og gjennomfør den etter beste evne. Husk at desto flere detaljer du

visualiserer, jo skarpere blir ditt mentale bilde av det som skjer og desto bedre vil du oppleve

effekten av denne øvelsen. Ta deg god tid på hvert punkt.

Visualiser døren til kjøleskapet ditt

Åpne døren og se for deg en knallgul sitron. Legg merke til hvor sterk fargen på sitronen er.

Plukk den opp og kjenn det kjølige, ru, skallet mot huden din. Legg merke til hvor fersk og saftig den

kjennes.

Visualiser at du bruker en liten kniv for å dele opp sitronen i båter. Hør hvordan kniven skjærer

gjennom skallet og sitronen og treffer skjærefjøla under. Kjenn og se hvordan sitronsaften spruter

mens kniven skjærer gjennom

Løft en av båtene opp mot munnen og ta en stor, saftig bit av det sterke fruktkjøttet. Kjenn den sterke

sitrussmaken som brer seg over tungen din og fyller munnen mens du tygger på fruktkjøttet.

Hva skjedde med deg nå?

Flere forteller at de produserer mer spytt, mens andre forteller at de kjente sitronen i munnen. Noen

tenkte nydelig, andre fikk gåsehud.

14

Slik øver du med visualisering:

1. Bestem deg for hva du ønsker å endre eller utvikle, for eksempel en følelsestilstand eller en

ferdighet. Finn ut hva du ønsker å oppnå, begynne med eller bli bedre på (heller enn hva du

ønsker å ikke gjøre, slutte med eller unngå). Eksempler: Jeg vil være mer rolig og balansert.

Jeg vil skåre på straffespark. Jeg vil formidle med kraft og overbevisning. Jeg vil ta krappere

svinger i slalåm.

2. Gjør deg mentalt mottakelig for øvelsen ved å være konsentrert og fri for stress og

bekymringer. Sitt i en stol og «scann» kroppen i inntil fem minutter ved å føle foten, leggen,

lårene, overkroppen, armene, hodet. Kjenn kontakten med stolen. Hent fram minnet om et

behagelig sted der du kjenner deg trygg.

3. Se for deg stedet der du skal befinne deg. Hvis det handler om å trene langrenn, står du i

løypa. Eller på talerstolen hvis du skal snakke til en forsamling. Ikke bry deg om forstyrrende

tanker, som for eksempel publikum eller været. Det er helt vanlig at det dukker opp bilder og

tanker du ikke vil ha, som ikke passer inn eller som ødelegger. Din oppgave er å ta et valg,

bestemme deg for hva du skal tenke på og holde fokuset. Dette krever trening, men øvelse

gjør mester.

4. Skap følelsen du vil ha inne i deg før du begynner å øve på adferden du ønsker å

oppnå. Følelser regulerer adferd mye sterkere enn noe annet. Lag et bilde på denne følelsen,

som for eksempel kan være styrke, energi eller mot. Bruk gjerne metaforer eller minner hvor

du har hatt denne følelsen tidligere.

5. Beskriv detaljerte indre bilder av hva du gjør, hvordan du gjør det, hvordan kroppsspråket

ditt er, hvordan stemmen er og hvor du har blikket. Det er her den virkelige øvelsen starter,

de forrige punktene er forberedelser. Noe av det viktigste er å unngå å tenke på hva

du ikke skal gjøre. Tenk «nå må jeg snakke tydelig» i stedet for «nå må jeg ikke snakke fort».

Fokuser på hva du konkret vil gjøre.

6. Etter å ha gjort denne øvelsen noen ganger blir du kjent med hva du faktisk skal gjøre i den

aktuelle situasjonen. Nå kan du lage en forenklet mental «filmsnutt» med noen stikkord for

sted, følelse og handling. Disse mentale bildene henter du opp når du trenger dem.

God selvledelse er nettopp evnen til å influere egne tanker, følelser og handlinger. Visualisering er ett

av verktøyene du får gjennom denne leksjonen.

15

Leksjon 7 Om å sette gode mål for deg selv og teamet

Mange drømmer om å gjøre noe annerledes, skape det livet de ønsker seg, men det blir med

drømmen. Andre sliter daglig uten å komme så mange steg fremover. Essensen i å sette seg og nå

mål er klarhet. Klarhet rundt hva du ønsker og hvordan du skal få det til. Det handler om å finne

mening, motivasjon og ikke minst ta de rette valgene.

Finn ut hva du ønsker deg – og ikke hva du ikke ønsker deg. Dette høres kanskje selvsagt ut! Et av de

mest grunnleggende prinsippene innenfor en coachende tilnærming er: «Du kan ikke få det du ikke

ønsker deg».

Sett deg et mål du kan nå! Med det mener vi ikke «positiv tankegang» som en mental innstilling, men å sette et mål som du kan bevege deg til og ikke bort fra. Altså et positivt mål.

Her er noen eksempler på negative mål:

• Jeg vil ikke ha en ni-til-fire jobb • Jeg vil ikke skrike til kjæresten min mer • Jeg vil ikke lengre røyke • Jeg skal ikke komme for seint igjen Når du tenker på denne måten blir fokuset på det du ikke ønsker deg. Det gjør det enda mer sannsynlig at du vil fortsette å gjøre det som du i utgangspunktet ønsker å endre.

Kan du nå se hvorfor vi ikke kan få det vi ikke ønsker oss?

Finn positive formuleringer på målet ditt. Tenk på hva du ønsker deg og ikke hva du ikke ønsker deg. Isteden for «Jeg vil ikke skrike til kjæresten min mer», tenk «Jeg ønsker et bedre og kjærligere forhold til kjæresten min». Heller enn å si at du ikke vil røyke lenger, si «Jeg vil være sunnere og ha friske lunger.»

Med andre ord, når du setter mål, start dem på følgende måte: • Jeg vil... • Jeg ønsker... • Jeg jobber med ting jeg elsker Tillater du deg selv å tenke på det du ønsker i livet fremfor det du ikke vil ha?

Tenk over…..

Finn frem til noe du virkelig ønsker å oppnå eller gjøre:

Er dette målet skikkelig attraktivt for deg? Er det noe du ønsker deg eller virkelig trenger i livet ditt?

16

Din viktigste motivasjon ligger i at du forstår ditt hvorfor i forhold til målet ditt. Nedenfor kommer noen gode spørsmål du kan stille deg selv. Vær tydelig:

Hva er attraktivt for deg med dette målet? • Når du når målet, hva vil det gi deg?

Hva slags verdi har det for deg?

Hvorfor er dette viktig for deg?

Hva vil det gi deg å nå målet ditt?

Skriv ned svarene på disse spørsmålene. Ledere som oppnår ekstraordinære resultater har klare mål med det de ønsker å oppnå. For at et mål skal være motiverende og effektivt kan vi benytte SMART modellen. Når du jobber med mål anbefaler vi deg å være helt spesifikk både med hensyn til hva du ønsker å oppnå og hvorfor dette er viktig for deg. I tillegg ber vi deg være spesifikk på NAR du skal være i mål, hvor du skal være og eventuelt med hvem.

17

Hva kan hindre deg? Gode selvledere ligger i forkant og ser på hindringer og lager løsninger for disse i forkant. Det er klart at det kan dukke opp uforutsette ting underveis, men det er essensielt at du i forkant tenker igjennom hva som kan oppstå og tenker ut gode løsninger for å forsere hindre. Det kan være egne tankemønstre, fristelser og manglende motivasjon, så vel som eksterne faktorer som penger, tidsbruk, manglende bistand som du planlegger for. Det kan faktisk være gøy og motiverende å finne ut alt som kan gå galt og ha tenkt ut gode strategier for løsning. Da kan vi nesten bli skuffet over at det vi hadde tenkt ikke blir en utfordring allikevel. Når vi gjør denne jobben hører vi ofte at ordet utfordring blir benyttet fremfor problem. Merker du hvor mye mer løsningsorientert ordet utfordringer høres ut? Har du satt liknende mål tidligere? Da har du en pekepinn på hvorvidt du nådde målet den gangen eller ikke. Og om målet ikke ble nådd, har du garantert lært noe av den opplevelsen. Hva fungerte? Hva fungerte ikke?

Still gjerne disse spørsmålene:

Hva ønsker du å oppnå?

Hva er beviset ditt for at du har nådd målet?

Hvordan skal du komme dit?

Hva kan stoppe og hindre deg?

Hvordan vil du løse det som kan stoppe deg?

Hvordan skal du feire at du har nådd målet?

Hva er det viktigste du kan tenke for å ha troen på ditt mål?

I denne videoleksjonen fikk du eksempler på smarte mål

SMART modellen er en forkortelse for ordene:

Spesifikt:

Målet må være sansbart og tydelig og det er derfor viktig at du beskriver nøyaktig hva du ønsker.

Målbart:

Målet må være uttrykt slik at det kan måles i kroner, prosent, tid, vekt eller andre enheter. Dersom

målet ditt ikke er målbart, blir det vanskelig å vite når du har nådd ditt mål.

18

Attraktivt:

Målet må være så attraktivt at du virkelig er villig til å jobbe aktivt for å realisere det. Det er lite

sannsynlig at du kommer i mål, dersom du ikke er motivert for å gjøre det som skal til for å oppnå det

du ønsker deg.

Realistisk:

Målet du setter opp bør være realistisk slik at du virkelig tror at du kan oppnå det. Mange mennesker

har ofte for store ambisjoner og ønsker å nå mange og store mål på kort tid. Ofte fører dette til

skuffelse og en følelse av å ha mislykkes. Det er derfor viktig å tenke gjennom en fornuftig tidsplan,

som både vil øke sjansen for å ha det greit i prosessen og framtidig suksess.

Tidsbundet:

Målet og delmålene må være satt opp slik at det skal oppnås innen et bestemt tidspunkt.

Handlingsplan:

Ledere som når sine mål har klare handlingsplaner som angir:

Hva de skal gjøre

Hvordan de skal gjøre det

Når de skal gjøre det

Hvilke ressurser de har og hva de trenger for å nå sine mål

Når målet skal være oppnådd

Ledere som når sine mål har stor grad av gjennomføringsevne. Et mål uten handling har liten verdi og

det som påvirker oss til å handle kalles for de essensielle drivkreftene. Dette innbefatter verdier,

trossystem, følelser, selvsnakk og referanser.

Verdier er det som er viktig i livet vårt og som har en sterk innflytelse på hver eneste beslutning vi

tar. Det er derfor helt sentralt å bli bevisst våre verdier og forsikre oss om at de er samkjørte mot

målet.

Trossystemet vårt, våre overbevisninger, fungerer som en kommando til nervesystemet. Det

innebærer at dersom vi tror at målet er oppnåelig er det stor sannsynlighet for at vi handler i forhold

til det. Like sannsynlig er det at handling uteblir dersom vi innerst inne tror at målet er uoppnåelig.

Følelser kan være drivkraft til ekspensjon eller destruksjon. Det kan være nyttig å tenke gjennom

hvilket ubehag du vil ha av å bli værende i den uønskede situasjonen og ha fokus på all den

tilfredsstillelsen du vil føle ved å nå målet.

Selvsnakk innebærer hvordan vi kommuniserer med oss selv. Hva du sier til deg selv har en tendens

til å bli selvoppfyllende profeti. Dersom du sier til deg selv at «dette klarer jeg, uansett hva som

skjer», så vil det naturligvis skape en helt annen dynamikk enn om du sier til deg selv «dette er for

vanskelig, dette klarer jeg ikke».

Referanser handler om det vi har opplevd tidligere i livet, både av positiv og negativ karakter.

Istedenfor å dvele ved det negative kan det være viktig å finne fram til ressursene i det som skjedde.

Dermed kan det bidra til positiv læring både for deg selv og andre.

19

GJENNOMSLAGSPLAN – medarbeider/kollega

Navn: ___________________________________________________

Styrker: ____________________________________________________

Hva vil du ha aksept på? _____________________________________________________________ _____________________________________________________________ _____________________________________________________________ S Hva er ditt mål, hva vil du at din kollega skal forstå og gjøre, helt spesifikt? Hva er det du gjerne vil med vedkommende, hva vil du oppnå? M Hvordan vil du vite at du har nådd ditt mål? Hva kan være gode bevis på at din kollega har endret atferd/handlet slik du vil og at du har nådd ditt mål? (hva ser du og hører du da?) A Er dette målet virkelig viktig for deg? Er det virkelig attraktivt? Kan dette målet være attraktivt for din kollega – i så fall hvorfor? Er dette et middel for å nå et bakenforliggende mål? Hvilke verdier får du oppfylt ved å nå dette målet? Hvorfor er det viktig? Hvilke verdier ligger bak – er drivkraften bak ditt mål? R Er målet realistisk ift. tid, ressurser, rammebetingelser og lignende. Annet? T Presist når vil du se at du har lykkes med ditt mål? Hvilken dato? Ø Er det noe du vil miste/mangle ved å nå dette målet? Er det positive sidegevinster ved å nå målet? Er det andre faktorer du skal ta i betraktning? Er helheten tatt i betraktning? Er dette målet bra for ”økologien”, er det viktig for helheten? Er ditt mål økologisk for den det gjelder? F Sørg for at målet er formulert positivt og få frem fordelene.

20

S A R

Situasjoner der jeg har tatt tak i

mitt forbedringsområde:

Arbeid jeg har gjort

spesifikt for å forbedre meg: Resultatet av dette ble:

21

Leksjon 8 Oppsummering og refleksjon

Omfattende forskning viser at autonomi eller selvstendighet er forbundet med bedre resultater og

andre positive effekter i arbeidslivet. Vi kan dermed forvente gunstige resultater ved å gi

medarbeidere stor selvstendighet i jobben.

For at autonomi skal gi de ønskede effektene er det likevel en forutsetning at medarbeidere har

tilfredsstillende ferdigheter i å jobbe selvstendig. Slike ferdigheter kaller vi for selvledelse. Selvledelse

er evnen til å lede seg selv.

Noen er dyktige i dette, men ferdighetene kan også være mangelfulle. Opplevelse av stress, mye rot

og lav mestringstro er mulige signaler. For ledere er det sentralt å ha kunnskap om selvledelse, slik at

de kan gi medarbeidere som trenger det råd og støtte til å videreutvikle sin evne til å jobbe

selvstendig.

Vi anbefaler deg å oppsummere dette kurset med å gi deg selv støtte til økt selvledelse ved å arbeide

grundig med følgende refleksjonsoppgaver:

Forestill deg at det skal holdes en festtale for deg på jobben om x antall mnd/år hvor du blir

beskrevet med tre setninger - det er avtrykket du har lagt igjen. Hva skal sies da?

Hva du ønsker å utvikle deg på? Hvilke steg kan du gjøre for å utvikle ditt lederskap? Hvilke

handlinger, tiltak eller aktiviteter er det nødvendig å gjennomføre med tanke på tre områder du

ønsker bevisst utvikling på?

Skriv også ned hvordan du vil vite at du har fått det til. Hva er ditt bevis på at du har klart det?

22

Refleksjon

Avslutningsvis anbefaler vi deg også å oppsummere din viktigste læring gjennom kursmodulen Ledelse og

Lederskap:

Mine sterke sider som leder relatert til selvledelse er: (Hvor er jeg sterk?)

Mine forbedringsområder innen selvledelse er: (Hvor kan jeg vokse og bli bedre?)

Det viktigste jeg lærte om meg selv i løpet av denne e-læringsmodulen var:

Relatert til selvledelse, hvilken leder ønsker jeg å være: (Hva er min visjon for meg selv?)

23

Hva må jeg endre på for å oppnå dette? (Ferdigheter, kunnskap, overbevisninger, adferd?

Hvilke hindre og utfordringer vil jeg måtte håndtere? (Hva hindrer meg i å være der nå?)

Hvilke verdier vil understøtte denne endringen? Hvorfor er dette viktig for meg?

Hvilke engangshandlinger vil jeg gjennomføre og hvilke atferdsendringer må til for å skape endringen?

24

Hvordan vet jeg at jeg har oppnådd ønsket endring?