demokrati

2

helse

3

økonomi

9

utdanningutdanning

10

forsvar

8

6parti-

oversikt

Foto

: Kar

in F

lølo

/ K

lar T

ale

Foto: Kristine Lindebø / Klar Tale

ALG 2017V

Joakim valgte yrkesfag. Det må flere unge gjøre, ellers får Norge problemer i framtiden.

Nr: Les og hør flere nyheter på: www.klartale.no

LETTLEST UKEAVIS 27. årgang

TORSDAG31.08.201734

UTDANNINGside 10 og 11

HELSEside 3, 4 og 5

PARTI- OVERSIKTside 6 og 7

BYGGER landetHan

– Våre tre viktigste saker

Sengene står tomme på

Rjukan sykehus

2

demokrati

Anummer 34 VLG 2017

DETTE betyr valget

for ossVi snakket med fire ulike velgere om hva det betyr

for dem å stemme.

Foto: NRK, Pensjonistforbundet, UiO og Norske Samers Riksforbund

– Jeg aner ikke hvilket parti jeg skal stemme på. Det skal jeg prøve å finne ut i TV-programmet «Faten tar valget». Det er så utrolig viktig å stemme.

Et demokrati er å kunne si det du mener. Demokrati er et samfunn uten hat og fordommer. Jeg synes at alle skal være veldig uenige hele tiden. Det er lov.

Norge er ikke et perfekt demokrati. Vi må bli mye bedre på å få alle med i samfunnet. Å bo 17 år i et asylmottak er ikke god integrering. Dette er en sak jeg er opptatt av.

Jeg vil aldri stemme på et parti som har noe imot religionen min. Da har de noe imot meg som person. Men jeg er jo mye mer enn en muslim. Jeg er meg, Faten. Jeg er en sterk og modig norsk-irakisk jente. Jeg er litt aktivist og litt sprø – og jeg bruker hijab.

Faten Mahdi Al-Hussaini

Aili Keskitalo

– Jeg er veldig opptatt av å stemme. Det er vår plikt som borgere i et fellesskap. Første gang syntes jeg det var vanskelig. Jeg hadde flyttet for å studere, og jeg ante ikke hvor jeg skulle gå. Vi kan be ungdommer om å stemme på forhånd. Det kan de gjøre overalt.

Demokratiet vårt er verdi-fullt. Jeg er stolt av å være en del av det. Nå har jeg tvilt meg fram til et parti. Dere får ikke vite hvilket. Partiet har gjort en god jobb på Stortinget.

Jeg er blitt en av de eldre på Sametinget. Nå stiller jeg til valg igjen. Vi samer må kjempe for sakene våre. Jeg er opptatt av samiske språk. Vi må også bry oss om klima og miljø. Det gjelder oss alle, uansett hvor vi bor.

59 år, general-sekretær i Pensjonistforbundet

– Jeg kler meg i pene klær på valgdagen, det er ikke tull. Valget er vår rett til å si det vi mener. Den retten skal vi bruke. Jeg ber mine fire barn om å stemme, og det gjør de.

Helse er viktig for meg. De rikeste i Norge skal

ikke få alle de beste legene. Alle barna våre skal være trygge på at de får god helsehjelp. De eldre skal slippe å være ensomme. Vi kan hjelpe dem. Vi kan ta med mennesker på aktiviteter og kafé. Å være ensom er ikke bra for helsa.

Alle partiene snakker varmt om de eldre. Det hadde ødelagt for partiet om de gjorde noe annet. Jeg vil stemme på et godt fellesskap. Alle skal med!

Audun Beyer

– Å stemme er min mulighet til å påvirke. Jeg får si det jeg mener. Jeg kan ikke huske at jeg har droppet å stemme. Jeg er likevel ikke for at folk skal tvinges til å stemme. Det kan være gode grunner til at folk lar være.

Jeg har levd hele livet i Norge. Jeg vet at vi har et godt demokrati. Vi forskere diskuterer gjerne: Hva er et godt demokrati? God informasjon fra mediene er viktig. Mediene er

kanskje for mye opptatt av konflikter? Avisene skrev om en debatt der det var mange avbrytelser. Jeg vet ikke hvor opplyst velgerne blir av slike saker.

Jeg velger det partiet som deler mine verdier. Det er ikke så viktig at vi er enige i alle sakene.

Nå er jeg nesten sikker på hvilket parti jeg skal velge. Jeg har lært av mamma at valget i Norge er hemmelig, derfor vil jeg ikke si det.

22 år, programleder

Harald Olimb Norman

42 år, forsker og medieviter

48 år, politiker, tidligere president på Sametinget

Av Karin Flølokarin@klartale.no

3

helse

nummer 34AKLAR TALE VLG 2017

Les om konflikten rundt Rjukan sykehus

på neste side

Helse-tjenester Helse-tjenester er viktig i valg-kampen.

Folk er opptatt av hvem som skal betale for helse-hjelp.

AVLG 2017

Hvem skal betale når du blir syk?

– Helse angår folk flest. Helsevesenet er en stor del av et trygt samfunn. Derfor er mange opptatt av det, sier Jon Magnussen til Klar Tale. Han er helse-økonom og forsker ved universitetet NTNU.

Staten bruker over 62.000 kroner på helsa til hver av oss. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Utgiftene til helse

har økt med 65 milliarder kroner. Det er bare de siste fire åra.

I fjor kostet helse 325 milliarder kroner. I 2017 bruker vi enda mer.

Folk bor spredt i Norge. Det blir dyrt å ha leger og sykehus i alle små bygder. Hvor langt unna kan helsetjenester være?

Medisiner er også dyrt. Skal staten betale for alle medisiner? Eller må folk betale selv? Dette er viktige spørsmål før valget.

– La oss si du trenger en ny medisin for å bli frisk. Den koster 300 millioner kroner for staten. Skal du få denne gratis? Eller burde pengene brukes til å hjelpe flere? spør Magnussen.

Politikerne må finne ut hvor pengene gjør mest nytte. Kanskje hjelper pengene flere hvis de brukes til eldreomsorg. Men da har ikke staten råd til å kjøpe dyr medisin til andre syke.

– Kanskje trenger naboen din den medisinen. Men han har også råd til å kjøpe den selv. Ingen kan nekte ham det, sier Magnussen.

Mange mener at dette skaper et delt helsevesen. At de rike får bedre hjelp enn de med mindre penger.

Det er også forskjeller mellom bygd og by. Folk i byer bor nært store sykehus. De får god hjelp raskt. Folk på bygda

må reise lenger for helsehjelp. Sykehusene deres stenger.

Årsaken er at vi får nye og bedre måter å hjelpe på, ifølge Magnussen.– Før kunne kirurger operere alt i kroppen. Nå blir de eksperter på enkelte organer. Kirurgene må samles på større steder, sier han.

Regjeringen har laget en ny plan for helse og sykehus i Norge. Sykehusene skal samarbeide mer. Pasientene skal få det enklere. De skal også få bedre behandling før de kommer til sykehuset.

Magnussen mener helsetilbudene må hjelpe oss til å leve lenge og leve godt.– Da virker de bra, sier han.

Helsa di koster Norge 62.000 kroner i året.

Folk skal velge fritt mellom private og offentlige sykehus. Staten skal uansett betale.

Helsetjenester skal være offentlige, ikke private.

Kristine Lindebø kristine@klartale.no

Illustrasjon: Dreamstime

KR 62.000

4 KLAR TALE Anummer 34 LG 2017 Alle foto: K

ristine Lindebø / Klar Tale

Et rom med en tom, oppredd seng. Ved siden av står senger og stoler stablet. På det lille badet henger håndkleet fortsatt ved vasken.

Men det bor ingen pasienter på rommet på Rjukan sykehus i Telemark. Her har de fleste rommene stått tomme siden 2015.

– Det var urettferdig at de stengte sykehuset. Det var som et overgrep mot Rjukan, sier Tåve Sigrid Inga Andersson til Klar Tale. Hun er leder for foreningen Rjukan Sykehus Venner.

Foreningen har kjempet for Rjukan sykehus siden 1992. Avdeling etter avdeling er

stengt av myndighetene. Siste tunge beskjed kom i 2015. Da ble også akutt-mottaket stengt.

– De sa det ikke var faglig godt nok. Det var som å si at små sykehus ikke er trygge. Dette var et lite sykehus, men med veldig flinke leger, sier Andersson.

Nå går hun i de tomme gangene på sykehuset. Forbi en tom resepsjon. Noen stemmer høres et sted langt unna. Før jobbet rundt 120 personer på sykehuset. Nå jobber bare 12 her.

Deler av bygget brukes av kommunen til rehabilitering. Det er trening for dem som er

SISTE KAMP for en liten by For to år siden ble Rjukan sykehus lagt ned. Nå kjemper folk i byen for det som er igjen av sykehuset.

TRYGG: Wenche Pettersen er glad hun ble flyttet fra Notodden til Rjukan sykehus. Her kan vennene komme på besøk. Det føles trygt.

V

5 nummer 34AKLAR TALE LG 2017

ORDFØRER: Bjørn Sverre Birkeland ville beholde sykehuset. Da det stengte, sluttet han i partiet Høyre. Nå er han ordfører for Senterpartiet.

KJEMPER: Tåve Sigrid Inga Andersson og Elin Haatvedt kjemper ennå for sykehuset i Rjukan. De har samlet inn millioner av kroner med foreningen Rjukan Sykehus Venner.

blitt syke. Legevakten er også i bygget.

– Det gikk bra med Rjukan sykehus. De hadde nok penger, og bygget er godt. Vi ble et offer fordi vi lå langt unna, sier Elin Haatvedt. Hun er nestleder i Rjukan Sykehus Venner. Helse Sør-Øst måtte spare penger. Det er de som styrer helsevesenet i Sørøst-Norge.

Nå må folk behandles ved Notodden sykehus. Det er over én time unna. Eller i Skien, nesten to og en halv time unna. Andersson og Haatvedt er ikke i tvil: Folk i Rjukan er mindre trygge nå. – Hva hvis noen får problemer med hjertet? De kan få ambulanse, men bare hvis det er ledige biler, sier Andersson.

– Små steder trenger også trygghet og nærhet. Å reise lengre koster også penger. Det har de ikke tenkt på, sier Haatvedt.

I spiserommet sitter Wenche Pettersen og smiler bredt. Den

eldre kvinnen fikk et plutselig anfall for noen uker siden. Hun brakk beinet og ble sendt til Notodden sykehus.

– Der løp de rundt og stresset. Det var gammelt og slitt. Her i Rjukan ble jeg møtt av en jeg kjente. Vennene mine kom med klær. Jeg fikk dusje og sov helt til halv ni. Det var som å komme til himmelen, sier Pettersen.

Hun jobbet selv på Rjukan sykehus da hun var yngre. Nå er hun pasient på kommunens rehabilitering. Hun ble lei seg da sykehuset stengte. – Det var så trist at jeg kunne gråte, sier hun.

Rjukan Sykehus Venner har samlet inn millioner av kroner og kjøpt viktig utstyr. Folk i Rjukan er veldig engasjerte, mener de. I 2014 gikk de og tusenvis av andre gjennom

gatene i Oslo. «Ikke rør Rjukan sykehus» og «Uten akutten er det slutten», stod det på plakatene deres. De demonstrerte mot å stenge små sykehus.

– Det var til ingen nytte, sier Andersson. Hun sukker. Like etterpå bestemte Helse Sør-Øst at Rjukan sykehus måtte stenge. Det var en tung beskjed å få. – Det handler ikke bare om sykehuset. Det er samfunnet vårt! sier hun.

Bjørn Sverre Birkeland var politisk aktiv i kampen for sykehuset. – Vi følte oss lurt, vi følte oss sviktet! Vi mistet mange jobber. Og vi mistet tryggheten vår, sier han.

Han var leder i partiet Høyre i Tinn kommune. «En stemme til Høyre, er en stemme til

sykehuset», sa han til velgerne. Slik ble det ikke.

Bent Høie fra partiet Høyre er helseminister. Han reddet ikke sykehuset. Da sykehuset stengte, meldte Birkeland seg ut av partiet. I dag er han ordfører i kommunen, for Senterpartiet. De jobber mye for å bevare lokalsamfunn.

Som ordfører jobber Birkeland for å få nye tilbud i det gamle sykehuset. Kanskje vil kommunen kjøpe bygget. Da kan de samle helsetilbud her. Resten kan de leie ut til private helsetjenester. Rjukan Sykehus Venner forventer et slikt helsesenter. Kommunen skal bestemme seg senere i høst.

– Jeg mener kommunen gjorde alt den kunne. Vi har mistet mye. Hva gjør vi nå? Min jobb er å samle folk og finne ut av det, sier Birkeland.

Han håper på en ny regjering til høsten. Noen som skjønner at små sykehus på små steder også er viktige.

Kristine Lindebø kristine@klartale.no

«Små steder trenger også trygghet og nærhet.» Elin Haatvedt, nestleder i Rjukan Sykehus Venner

AVLG 2017Små sykehus Mange små sykehus stenger.

Staten vil spare penger. Rjukan sykehus stengte i 2015.

Folk føler seg mindre trygge.

V

6 KLAR TALE Anummer 34t

parti-oversikt

VLG 2017

Dette er partienes tre viktigste saker

Høyre (H)

Fremskrittspartiet (Frp)

Venstre (V)

Kristelig Folkeparti (KrF)

111 1

222 2

33

33

– Vi vil at foreldre og barn skal få mer tid

sammen. Folk skal få mer barnetrygd. Kontantstøtten skal bli bedre. Det skal være nok voksne i barnehagene.

– Lærerne skal ha nok tid til hver enkelt elev. Det

må komme en grense for hvor mange elever en lærer kan ha. Vi vil ha flere som jobber med helse på skolene. Skolen skal gi elevene gode verdier og holdninger. KrF vil kjempe hardt mot mobbing.

– Vi vil ikke at ett av to foster skal kunne fjernes.

Det gjelder også foster med genfeilen Downs syndrom. Vi må hjelpe foreldre som trenger ekstra hjelp. Vi vil kjempe for sårbare personer, som rusavhengige.

Leder: Knut Arild HareideLeder: Trine Skei Grande

– Lærerne skal få mer utdanning. De skal få mer

tid til barna. Vi vil ha gratis barnehage og skolefritids-ordning (SFO) til familier som trenger det.

– Vi jobber for et rent hav, fritt for plast og

søppel. Vi vil ha flere miljøvennlige biler. Buss og T-bane må bli billigere. Vi sier nei til olje i Lofoten, Vesterålen, Senja og Mørefeltet. De store rovdyrene skal vernes. Vi vil ha slutt på oppdrett av pelsdyr.

– Vi støtter gründere og småbedrifter. Folk som

jobber for seg selv, skal ha lik rett til sykepenger og pensjon. Nye bedrifter skal slippe avgiften som arbeidsgivere må betale.

Leder: Erna Solberg

– Vi vil ha flere tusen eksperter som hjelper

barna med å skrive, lese og regne. Vi skal fortsette å satse på yrkesfagene. Fagskolene skal bli bedre, og flere skal få drive yrkesfagskoler.

– Pasienter må få raskere helsehjelp. De skal ikke

vente lenger enn 50 dager i gjennomsnitt. Mer hjelp til barn og unge som sliter psykisk. De eldre skal få det bedre. Vi jobber med en plan som heter «Leve hele livet».

– Vi trenger flere jobber som bidrar med penger til

staten. Vi vil gjøre det enklere å starte egne bedrifter. Flere unge skal jobbe. De skal få tilbud om aktivitet og arbeid. Folk og varer skal fraktes fram raskere, på bedre vei og bane.

Leder: Siv Jensen

– Politikken rundt innvandring har vært dårlig

i mange år. Det må komme færre innvandrere. Det må stilles strengere krav til dem som skal bli en del av det norske samfunnet.

– Gode og trygge reisemåter er viktig, både

for bedrifter og folk. Den forrige regjeringen tok for dårlig vare på veier. Vi har startet nye prosjekter, som selskapet Nye veier.

– Folk skal betale mindre skatter og avgifter. Folk

flest må betale mindre skatt med Siv Jensen som finansminister. Det blir billigere å kjøpe bil, båtmotor og å arve verdier. Frp vil ikke at kommuner skal få kreve skatt på eiendommer.

Valg til Sametinget:

39 politikere velges til Sametinget. De skal jobbe for samer over hele Norge. De tilhører både vanlige partier og andre partier.

Du stemmer til Same-tinget samtidig som stortingsvalget 11. september.

Du kan stemme om du er på lista valgmanntallet i Sametinget. Du må være norsk statsborger og over 18 år. Det er nok å fylle 18 år i valgåret.

Du kan også stemme hvis du er svensk eller finsk same. Det gjelder hvis du står i norsk folkeregister.

Det gjelder også noen samer fra andre land.

Du må forhånds-stemme hvis du bor i kommuner med under 30 personer i valg-manntallet. Fristen er 8. september.

I år er det også valg til Sametinget. Slik foregår det:

7 nummer 34AKLAR TALE VLG 2017

Dette er partienes tre viktigste saker

Arbeiderpartiet (Ap)

Senterpartiet (Sp)

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Rødt (R)

Sosialistisk Venstreparti (SV)

Talspersoner: Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson

Leder: Audun LysbakkenLeder: Jonas Gahr Støre

– Regjeringen har gjort de rikeste rikere.

Fattige, uføre og syke har fått mindre penger. Vi vil at de rikeste skal betale mer skatt.

– 2016 var det varmeste året noen

gang. Vi får mer flom og mer storm. Norge må forurense mindre. SV vil ikke at det letes etter mer olje. Vi vil bruke penger på tog, buss og trikk. Vi vil ha lyntog i stedet for flyplasser.

– Skolene må få flere lærere. Vi vil ha et

måltid på skolen hver dag. Vi vil at barna er fysisk aktive én time hver dag. Leksene skal gjøres på skolen, sammen med en lærer.

1111

1

22

2

2

2

3

3

3

3

3

– Vi vil skape nye jobber i hele landet.

Vi vil sikre at alle har trygge jobber. Kommunen skal skaffe ungdom jobb. Det er for mange uten arbeid i Norge.

– Elever som sliter med lesing, skal få hjelp

med én gang. Vi vil ha flere lærere. De eldre skal få bo i eget hjem så lenge som mulig.

– Fisk og vannkraft skal tilhøre oss alle. Det

gjelder også viktig, norsk industri. Når verdier er solgt, er de borte. Vi vil at alle skal få bruke naturen, jakte og fiske.

Leder: Trygve Slagsvold Vedum

– Norge skal ha gode tjenester i både bygd og

by. Folk skal få bo der de vil. Vi trenger eldreomsorg, sykehus, barnehage, skole, brannvesen og politi. Verdiene i landet vårt er ikke samlet på ett sted.

– Makta skal spres utover til der folk bor.

Avgjørelser skal tas nært folket. Fylkeskommuner og kommuner bør få flere oppgaver. Innbyggerne skal få være med og påvirke.

– Det må lages mer mat i Norge. Norge

bruker lite medisiner i dyrefôret. Norsk mat sikrer jobber i hele landet. Kortreist mat er bra for klimaet.

Av Karin Flølokarin@klartale.no

Leder: Bjørnar Moxnes

– Våre barn og barnebarn må få samme trygghet som

i dag. Vi vil skape et samfunn som ikke ødelegger miljøet.

– Samfunnet skal ikke handle om stress og

kjøpepress. Folk skal jobbe færre timer i uka i framtiden.

– Vi vil ta vare på maten i naturen. Vi skal sikre rent

hav og rene fjorder. Vi skal respektere dyrene. Landbruket skal forurense mindre.

– Vi vil gjøre noe med forskjellene. Folk på toppen

i samfunnet får stadig mer. Vanlige mennesker får det mindre trygt.

– Skattepenger skal brukes til velferd. De skal

ikke gjøre at noen få, private eiere tjener milliarder på tjenester til folk.

– Dagens økonomiske vekst ødelegger jorda. Norge må

vise at vi kan ha velferd uten å ødelegge klimaet og naturen.

Slik velges folk til Stortinget:

Vi velger 169 politikere til Stortinget. Plassene på Stortinget kalles mandater. De velges fra alle fylkene våre.

Stemmeseddelen er en liste med navn. Det er folk som partiene vil ha på Stortinget. Listen gjelder for ditt fylke.

Egne regler bestemmer hvor mange mandater et parti får.

Både folketall og størrelsen på fylket teller. Slik blir det rettferdig for fylker med få folk.

Til slutt regnes det ut utjevnings-mandater. Det er 19 slike – ett for hvert fylke. De går til partier som var nær å vinne et mandat i et fylke. Partiene får bare utjevnings-mandater hvis de har mer enn 4 prosent

støtte totalt i landet. Det kalles sperre-grensa.

Vil du vite hvordan du stemmer? Bla til siste side.

Kilder: valg.no og stortinget.no

Klar Tale ba partiene plukke ut saker de

kjemper for.

8

forsvar

nummer 34KLAR TALE ALG 2017

Krangler om ForsvaretForsvar og sikkerhet

Norge må bruke mer penger på forsvar.

Det mener de fleste partiene i Norge.

De må først finne ut hva slags forsvar de vil ha, mener forsker.

AVLG 2017

Færre soldater til å beskytte folk og bygninger. Flere fly, stridsvogner og raketter som stanser fienden. Forsvaret i Norge skal endre seg. Det skjer først etter valget.

Én plan handler om Hæren og Heimevernet. Den andre planen handler om digitalt forsvar: Hvordan skal vi beskytte oss mot angrep som kommer via internett? Slike angrep kan slå av strømmen eller stoppe togene.

– Vi snakker for lite om det digitale forsvaret. Jeg tror ikke alle politikere forstår hvor avhengige vi er av det, sier Sofie Nystrøm. Hun er direktør ved Cyber-senteret ved universitetet NTNU.

I mange år har landene i verden brukt mindre penger på våpen og soldater. Nå vil Norge og andre land bruke mer penger. Årsaken er frykten for terror, angrep på internett og angrep fra andre land.

– Alt dette er det vanskelig å forberede seg på. Derfor må bedrifter og Forsvaret jobbe sammen for å beskytte oss mot cyber-angrep, sier Nystrøm.

Vi må bruke mer penger på forsvar, mener Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Men skal vi bruke penger på nye stridsvogner, fly, ubåter eller flere soldater? Partiene er uenige om hvilke deler av

Forsvaret som skal få mer penger.

– Forsvaret er en forsikring. Du kan aldri bruke nok penger på å sikre deg mot angrep. Forsvaret må være sterkt nok til å skremme noen fra å angripe oss, sier Karsten Friis. Han forsker på forsvar og sikkerhet ved senteret NUPI.

Norge trenger Nato for å forsvare seg. 29 land er med i forsvars-samarbeidet. Landene har lovet å bruke mer penger på forsvar. Det skal skje innen 2024. Norge må bruke 15 milliarder kroner mer i året på Forsvaret for å nå målet.

Friis mener politikerne krangler for mye om penger

og ulike deler av Forsvaret. Han mener de glemmer det viktigste: Hvilken trussel skal Forsvaret beskytte oss mot?– Politikerne sier at verden endrer seg. Russland er en trussel. Årsaken er at landet bruker mer penger på forsvar og våpen. Terror og angrep på internett truer. Ingen sier hva som skal forsvares, sier Friis.

Norge bidrar i Nato med soldater i Baltikum. Neste år skal vi delta et annet sted. Da må Norge sende færre soldater til Baltikum.– Det viser hvor få soldater Hæren har. Dersom Norge blir angrepet, er det et problem, sier Friis.

SIKKERHET: Politikerne er uenige om hvordan de skal bygge opp Forsvaret.

Politikerne skal bruke mer penger på Forsvaret. Likevel kutter de soldater og militærleirer.

Bjørn Ivar Voll bjornivar@klartale.no

Foto: Henrik Røyne / ForsvaretV

9

økonomi

KLAR TALE Anummer 34 VLG 2017

Hvert år tjener Norge omtrent 1.000 milliarder kroner.

– Staten får mest penger fra skatter og avgifter. Før tjente staten mye penger på produksjon av olje, men nå er prisen på olje lav, sier Steinar Holden til Klar Tale. Han er leder for økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

70 prosent av inntektene til staten kommer fra skatter og avgifter. Mest kommer fra inntektsskatten. Det er skatten vi betaler av pengene vi tjener.

Etter stortingsvalget danner ett eller flere partier en ny regjering. Noe av det første den gjør er å komme med et nytt statsbudsjett.

Statsbudsjettet er hvert år på cirka 1.200 milliarder kroner. Pengene blir brukt på skoler, sykehus, politi, forsvar, vei og andre offentlige goder.– Staten bruker mest penger på trygder, som pensjon og støtte til folk uten jobb. Mye

brukes også til lønn til folk i skolen og helsevesenet, sier Holden.

Det har blitt snakket mye om skatt i valgkampen. Høyre og Fremskrittspartiet (Frp)vil at folk og bedrifter skal betale mindre skatt. Da blir det mindre penger for staten å bruke.– Mer skatt gir mer penger til offentlige tjenester. De kan for eksempel brukes på flere lærere eller sykepleiere, sier Holden.

Men skatt er ikke bare bra.– Skatt på det folk tjener kan gjøre at folk jobber mindre. Selskapsskatt gjør at bedrifter flytter jobber til andre land. Det gjør at politikerne ikke kan kreve for høye skatter, sier Holden.

Politikerne har også diskutert formuesskatt i valgkampen. Det er skatt på det du eier: penger, aksjer, hus, hytte, bil og båt. Høyre og Frp vil fjerne skatten. Andre partier mener forskjellene mellom fattig og

rik har blitt større i Norge. Derfor vil de at de rikeste betaler mer.

– Formuesskatt er en viktig del av den skatten de rike betaler. Men det er en liten skatt. Skatten fra inntekt er viktigere. Det er mer penger for staten å hente der, sier Holden.

Hvor mye penger kan egentlig en regjering flytte på?

– Hvis regjeringen har flertall på Stortinget, kan den flytte på mye penger. Når regjeringen er i mindretall, er det vanskeligere. Da må de ha støtte fra andre partier. Og pengene brukes jo allerede til mye bra. Jeg tror ikke de kan flytte på mange penger uten at det byr på problemer, sier Holden.

Pengene politikerne kjemper om

Penger Staten tjener penger på skatt.

Både folk og bedrifter betaler ulike skatter og avgifter.

Noen partier vil ha mer skatt, andre vil ha mindre.

AVLG 2017

Valg er kampen om å få styre over Norges penger. Staten får penger fra deg og meg.

«Staten bruker mest penger på trygder, som pensjon og støtte til folk uten jobb.»

Steinar Holden, leder ved økonomisk institutt på UiO

Trygder35 prosent

Andre utgifter33 prosent

Foto: UiO

Kommuner og fylkeskommuner12 prosent

Helse11 prosent

Forsvar og politi6 prosent

Utdanning3 prosent

Slik ser statsbudsjettet ut i dag:

Av Bjørn Ivar Voll bjornivar@klartale.no

10 KLAR TALE Anummer 34 VLG 2017

utdanning

– Mange tror yrkesfag bare er for elever som er leie av skolen, sier Georg Thoresen. 18-åringen skal bli tømrer. Han vil bygge hus, fikse tak og vegger.

Lufta er støvete. Arbeidere river tynne plater av taket i stekende sol. Husene i et borettslag på Tranby i Buskerud skal bli som nye. Det fungerer dårlig med høydeskrekk i denne jobben.

– Vi trenger ikke solstudio for å bli brune, vi. Joakim Melby Langbråten ler. 21-åringen kan gjerne smile. Slike som ham er ettertraktet. Nå har selskapet Madsen og Giseth sikret seg den unge tømreren.

Norge skal endres. Om lag 50.000 jobber innen olje er borte. Siden 2014 er flere blitt arbeidsledige. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Bedriftene roper etter folk. Men de trenger flere fagarbeidere. De

som kan mure, bygge veier og hus. De som valgte yrkesfag framfor universitet og jobb på kontor.

Bedrifter sier at de mister kunder. Andre sier at de ikke kan vokse. Det viser en undersøkelse fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). De har fått svar fra over 5.000 bedrifter i Norge.

– De trenger folk fra alle bransjer. Kokker, frisører, malere, elektrikere og tømrere, sier Kristian Ilner i NHO.

Mangel på fagarbeidere får følger. Oppdrag må droppes. Men bedriftene kan også lete etter folk utenfor Norge.

Det har de gjort i mange år allerede. Dansker, svensker og polakker har bygget biter av Norge. De lager mat til oss på restauranter. De steller våre gamle.– Norge kan ikke være så avhengig av utlandet, mener Ilner.

Halvparten av ungdommene velger yrkesfag på videregående skole. Det ser bra ut. Helt til de slutter.

– Vi mister dem på veien. For mange slutter før de er ferdig utdannet, sier Ilner. Yrkesfag krever både skole og jobbing i bedrift. NHO ber bedriftene om å ta imot flere lærlinger. I dag er det for få plasser.

Akkurat nå er det 40.000 lærlinger i landet. Det viser tall fra Utdannings-direktoratet. Lærlingene ser for seg en framtid som fagarbeidere. Noen vil la seg friste av livet som ingeniør.

– Det finnes så mange muligheter. Jeg tror ikke alle vet om dem, sier Langbråten. Han ble nylig kåret til årets beste lærling i Asker i Akershus. Nå har han fast jobb.Unge må snakke med andre unge. Det mener lærling Georg Thoresen. Han kan gjerne snakke om jobben sin. Det kan friste

SLIKE

Norge trenger flere med sag og hammer. Likevel velger altfor få

ungdommer yrkesfagene.

ungdommervil Norge ha

– Skolene trenger nytt utstyr. Ap vil bruke 1 milliard kroner på yrkesfagene. Vi vil at elevene begynner i bedrift tidligere enn i dag.

– Fagskolene skal få mer penger. Slik utdanning skal bli mer verdifull. Studentene skal få flere rettigheter. Dyktige rådgivere skal hjelpe unge å velge.

11 nummer 34AKLAR TALE LG 2017

Yrkesfagene Omtrent halvparten

av ungdommene velger yrkesfag på videregående skole.

For mange slutter før de er ferdig utdannet.

Bedriftene trenger flere slike arbeidere i framtiden.

AVLG 2017flere til å velge yrkesfag. Samtidig må mange flere bedrifter si ja til lærlinger.

– Elevene må få begynne å jobbe tidligere. Det er så mye bortkastet tid på skolen, sier Langbråten.

Sjefen Steinar Madsen suser forbi. Han er fornøyd med lærlingene sine. Selskapet hans har hatt 20 lærlinger. Mange av dem jobber der fortsatt.

Det kan være tøft å finne nok folk. Også Madsen henter hjelp fra utlandet. Det kan av og til være vanskelig med forskjellige språk.

Han ønsker at flere unge vil satse på yrkesfag.– Vi arbeidsgivere må hjelpe til. Vi må skape gode jobber med gode miljøer, sier han.

Karin Flølokarin@klartale.no

18 år

Georg

Thoresen

skal bli tømrer

Joakim Melby Langbråten21 år

er tømrer

Sigurd Tjelle17 årskal bli tømrer

Les mer om yrkesfag på klartale.no Klar Tale følger valget på nettklar

tale.no

V

Returadresse: Mediaconnect AS,Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

KLINKENDE KLART:

Gøril Huse, redaktør

Slik stemmer du

Andre viktige ord i valget

Hvor mange unnskyldninger har du? «Det er vanskelig å velge hvilket parti jeg skal stemme på.» «Jeg er opptatt på valgdagen.» Eller: «Jeg gidder ikke.»

11. september er det stortingsvalg i Norge. Da kan du stemme om du er over 18 år. Du er med på å avgjøre hvem som skal styre landet de neste fire årene.

Å stemme er en rettighet, men det er også en plikt. Et demokrati trenger at folk påvirker hvordan deres hverdag skal være.

Partiene lager politikken som former livet ditt. Den påvirker jobben, familielivet og skolen. Eller omsorgen på eldre-senteret og sykehuset.

To av ti lot være å stemme ved forrige stortingsvalg.

Gjør noe med det: Stem på partiet du mener bør ha mest makt. Partiet som styrer til det beste for deg, meg og andre i Norge.

Du trenger ikke fortelle noen hvem du stemmer på. Det er hemmelig valg. Men ved å stemme, blir du hørt.

Bare stem! Godt valg!

Bare stem!

Stortingsvalget er 11. september. Du kan stemme hvor som helst i kommunen din. Nærmeste plass står på valgkortet du har fått i posten.

Ta med gyldig bevis på hvem du er. Valgkortet er ikke bevis alene. Men ta med det også. Da går det raskere å stemme.

I valglokalet jobber det valgfunksjonærer. De viser deg et ledig valgavlukke. Gå inn og trekk for gardinen.

Velg stemmeseddelen du vil bruke. Her står det en liste med navn. Det er personene som partiene vil ha på Stortinget. Eller det kan være at folk har gått sammen om å lage en liste uten å ha parti.

Personen som er øverst på lista, er den partiet helst vil ha på Stortinget. Det kalles listetopp.

Du kan bytte rekkefølge på navnene på lista. Sett nye nummer til venstre for navnet. Eller du kan stryke

en person. Da setter du et kryss i en rute ved navnet.

Brett arket slik at ingen ser hva du har stemt. Gå til pultene der funksjonærene sitter. De ser på beviset ditt og valgkortet. Så får du et stempel på seddelen. Til slutt legger du den i valgurnen.

Gratulerer, du har stemt!

KONTAKT KLAR TALE

REDAKSJONEN

Deskjournalist Ingvild Eilertsen

ingvild@klartale.no

JournalistKristine Lindebø

kristine@klartale.no

JournalistBjørn Ivar Voll

bjornivar@klartale.no

Redaktør Gøril Huse

goril@klartale.no

JournalistCathrine Kahrs

cathrine@klartale.no

Journalist Karin Flølo

karin@klartale.no

Besøksdresse:Grubbegaten 6

Postadresse:Postboks 1180

Sentrum0107 Oslo

E-post: melding@klartale.noTelefon: 22 310 260

Abonnement: Ring 23 339 191

eller gå tilklartale.no/abonnement

Utgis av: Stiftelsen Klar Tale

Klar Tale arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Klar Tale følger valget på nett!

klar tale.no

Forhånds-stemme: Du kan stemme på forhånd til og med 8. september. Da kan du stemme i andre kommuner enn der du bor. Finn et lokale på valglokaler.no.

Stemmerett: Du har rett til å stemme hvis du er norsk statsborger over 18 år. Det er nok at du fyller 18 år i valgåret. Bor du i utlandet? Da gjelder egne regler. Se valg.no.

Manntall: Oversikten over de som har stemmerett. Du skrives inn automatisk. Unntak: Har du ikke bodd i Norge de siste ti årene? Da må du søke. Du må også søke for same-manntallet.

Foto: NT

B scanpix

Foto: valg.no

demokrati

2

helse

3

økonomiøkonomi

9forsvar

8

6parti-oversikt

utdanning

10