Embed Size (px)
Citation preview
ÅRSREGNSKAP OG BERETNING
LINDESNES KOMMUNE
2019
Innhold 1 Innledning ........................................................................................................................................ 3
2 Økonomiske oversikter ................................................................................................................... 4
2.1 Regnskapsskjema 1A og 1B ..................................................................................................... 4
2.2 Regnskapsskjema 2A og 2B ..................................................................................................... 5
2.3 Balanseregnskapet .................................................................................................................. 7
2.4 Økonomisk oversikt drift og investering ................................................................................. 8
3 Noter til regnskapet ...................................................................................................................... 10
4 Årsberetning .................................................................................................................................. 25
5 Revisjonsberetning ........................................................................................................................ 32
1 Innledning
Lindesnes kommune fikk et regnskapsmessig mindreforbruk i drift på 15,6 mill. kr i 2019 i forhold til
budsjett. Brutto driftsresultat uten avskrivinger er positiv med 5,69 mill. kr, og netto driftsresultat
negativt med 9,4 mill. kr. Lindesnes kommune har imidlertid utgiftsført oppsamlet premieavvik av
pensjon, pga. kommunereformen og harmonisering. Det er til sammen utgiftsført premieavvik på
21,6 mill. kr. Hvis vi korrigerer netto driftsresultat med dette premieavviket, så ville netto
driftsresultat vært positivt med 12,1 mill. kr og 2,57 % av driftsinntektene.
Enhetenes rammeområder går samlet med et mindre forbruk på 8,1 mill. kr. Samlet budsjettramme
på enhetene er 332,79 mill. kr.
Regnskapsmessig mindre forbruk i drift kan hovedsakelig forklares med følgende avvik mellom
regnskap og budsjett:
Sentrale inntekter er 5,0 mill. bedre enn budsjett hovedsakelig pga høy skatteinngang i 2019 nasjonalt
Finansresultatet er 2,14 mill. bedre enn budsjett pga lavere renteutgifter på lån og mer renteinntekter på bankinnskudd enn budsjett
Rammeområdene bidrar med 8,1 mill. kr av mindreforbruket
Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Det er noen få prosjekt som har merforbruk, mens de
fleste har brukt en god del mindre enn budsjett. Total ramme på investeringer er 77,9 mill. kr, mens
regnskapet viser at det er brukt 61,28 mill. kr i 2019 på investeringene.
Lindesnes 15.2.20
Elin Falkum
Økonomisjef
2 Økonomiske oversikter
2.1 Regnskapsskjema 1A og 1B
Vedlegg 1
Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet
Tall i 1000 kroner Note
Regnskap
2019
Reg bud
2019
Oppr bud
2019 Regnskap 2018
FRIE DISPONIBLE INNTEKTER
Skatt på inntekt og formue -122 123 -120 120 -120 120 -113 861
Ordinært rammetilskudd -184 583 -180 480 -180 480 -178 811
Eiendomsskatt annen eiendom -11 572 -12 237 -13 237 -11 496
Eiendomsskatt boliger og fritidsboliger -13 296 -13 383 -13 383 -11 112
Andre direkte eller indirekte skatter -46 -41 -41 -41
Andre generelle statstilskudd -1 533 -1 800 -1 800 -1 518
Sum frie disponible inntekter -333 154 -328 061 -329 061 -316 838
FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER
Renteinntekter og utbytte -13 300 -11 640 -11 640 -13 536
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -425 -1 000 -1 000 0
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 8 748 9 810 11 310 10 070
Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 89
Avdrag på lån 19 003 19 000 19 000 17 950
Netto finansinntekter/-utgifter 14 025 16 170 17 670 14 574
AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER
Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0
Til ubundne avsetninger 7 715 7 715 600 2 629
Til bundne avsetninger 0 0 0 0
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -8 115 -8 115 0 -2 227
Bruk av ubundne avsetninger -20 500 -20 500 0 -100
Bruk av bundne avsetninger -200 0 0 0
Netto avsetninger -21 100 -20 900 600 302
FORDELING
Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0
Til fordeling drift -340 229 -332 791 -310 791 -301 963
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 324 623 332 791 310 791 293 847
Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -15 606 0 0 -8 115
Tall i 1000 kroner Regnskap 2019
Reg bud
2019
Oppr bud
2019 Regnskap 2018
Fra Regnskapsskjema 1A:
Til fordeling drift 324 623 332 791 310 791 293 847
Fordeling på etater
Sentraladministrasjonen 17 954 18 125 17 512 14 674
Oppvekst og kultur 117 826 119 940 119 865 115 184
Helse og omsorg 151 765 148 683 144 630 139 411
Teknisk etat 10 396 15 200 14 929 13 268
Kirke 4 393 4 077 4 077 4 343
Politisk 5 367 5 308 5 308 5 385
Finans 16 923 21 458 4 470 1 582
Investering 0 0 0 0
Netto for alle etater 324 623 332 791 310 791 293 847
Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet, fordelt på etater
2.2 Regnskapsskjema 2A og 2B
Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet
Tall i 1000 kroner
Regnskap
2019
Regulert
budsjett
2019
Opprinneli
g Budsjett
2019
Regnskap
2018
FINANSIERINGSBEHOV
Investeringer i anleggsmidler 61 744 78 386 74 133 78 845
Utlån og forskutteringer 9 000 8 000 8 000 10 471
Kjøp av aksjer og andeler 1 898 1 957 1 100 1 152
Avdrag på lån 6 613 8 000 8 000 5 932
Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 10 884
Avsetninger 5 001 0 0 4 581
Årets finansieringsbehov 84 256 96 343 91 233 111 865
FINANSIERING
Bruk av lånemidler -56 450 -71 606 -67 555 -67 626
Inntekter fra salg av anleggsmidler -3 718 -2 000 -2 000 -820
Tilskudd til investeringer -1 177 -300 0 -14 523
Kompensasjon merverdiavgift -7 903 -10 368 -12 578 -10 484
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -6 970 -8 000 -8 000 -8 656
Andre inntekter -14 0 0 -7
Sum ekstern finansiering -76 231 -92 273 -90 133 -102 116
Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 0
Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0
Bruk av avsetninger -8 025 -4 070 -1 100 -9 749
Sum finansiering -84 256 -96 343 -91 233 -111 865
Udekket / Udisponert 0 0 0 0
2.3 Balanseregnskapet
BalanseregnskapetTall i 1000 kroner Note Regnskap 2019 Regnskap 2018
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Faste eiendommer og anlegg 596 754 567 247
Utstyr, maskiner og transportmidler 109 113 112 046
Utlån 73 730 68 047
Aksjer og andeler 137 996 136 098
Pensjonsmidler 476 272 449 321
Sum anleggsmidler 1 393 866 1 332 759
OMLØPSMIDLER
Kortsiktige fordringer 33 946 52 507
Premieavvik 10 387 21 608
Aksjer og andeler 17 062 16 636
Sertifikater 0 0
Obligasjoner 0 0
Kasse, postgiro, bankinnskudd 76 755 105 684
Sum omløpsmidler 138 151 196 435
Sum eiendeler 1 532 017 1 529 194
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Disposisjonsfond 1 -33 393 -50 932
Bundne driftsfond 2 -14 513 -16 355
Ubundne investeringsfond 3 -397 -397
Bundne investeringsfond 4 -8 802 -9 418
Regnskapsmessig mindreforbruk -15 606 -8 115
Regnskapsmessig merforbruk 0 0
Udisponert i investeringsregnskapet 0 0
Udekket i investeringsregnskapet 0 0
Kapitalkonto -360 799 -359 202
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inv) 0 0
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 1 259 1 259
Sum egenkapital -432 250 -443 160
GJELD
LANGSIKTIG GJELD
Pensjonsforpliktelser -544 748 -516 073
Ihendehaverobligasjonslån 0 0
Sertifikatlån 0 0
Andre lån -502 247 -499 863
Sum langsiktig gjeld -1 046 994 -1 015 936
KORTSIKTIG GJELD
Kassekredittlån 0 0
Annen kortsiktig gjeld -52 772 -70 098
Premieavvik 0 0
Sum kortsiktig gjeld -52 772 -70 098
Sum egenkapital og gjeld -1 532 017 -1 529 194
Ubrukte lånemidler 18 570 47 020
Andre memoriakonti 1 772 5 415
Motkonto for memoriakontiene -20 342 -52 435
Sum memoriakonti 0 0
2.4 Økonomisk oversikt drift og investering
Økonomisk oversikt - Drift
Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2019
Reg bud
2019
Oppr bud
2019 Regnskap 2018
DRIFTSINNTEKTER
Brukerbetalinger -9 793 -9 401 -9 684 -9 761
Andre salgs- og leieinntekter -45 649 -48 052 -48 984 -40 191
Overføringer med krav til motytelse -54 354 -36 534 -25 138 -49 755
Rammetilskudd -184 583 -180 480 -180 480 -178 811
Andre statlige overføringer -28 042 -30 535 -30 560 -34 059
Andre overføringer -507 -865 -245 -1 333
Inntekts- og formuesskatt -122 123 -120 120 -120 120 -113 861
Eiendomsskatt -11 572 -12 237 -13 237 -11 496
Eiendomsskatt boliger og fritidsboliger -13 296 -13 383 -13 383 -11 112
Andre direkte og indirekte skatter -46 -41 -41 -41
Sum driftsinntekter -469 965 -451 648 -441 872 -450 419
DRIFTSUTGIFTER
Lønnsutgifter 225 593 217 751 206 953 215 581
Sosiale utgifter 76 371 82 893 58 122 56 853
Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod. 51 535 51 704 48 362 51 800
Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod. 77 755 81 484 81 269 79 512
Overføringer 34 640 27 602 26 518 30 148
Avskrivninger 26 546 0 0 27 146
Fordelte utgifter -1 622 -995 -995 -1 043
Sum driftsutgifter 490 818 460 439 420 229 459 997
Brutto driftsresultat 20 853 8 792 -21 644 9 577
EKSTERNE FINANSINNTEKTER
Renteinntekter og utbytte -13 384 -11 724 -11 724 -13 618
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -425 -1 000 -1 000 0
Mottatte avdrag på lån 0 0 0 0
Sum eksterne finansinntekter -13 810 -12 724 -12 724 -13 618
EKSTERNE FINANSUTGIFTER
Renteutgifter og låneomkostninger 8 748 9 810 11 310 10 070
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 89
Avdrag på lån 19 003 19 000 19 000 17 950
Utlån 1 238 800 0 0
Sum eksterne finansutgifter 28 988 29 610 30 310 28 110
Resultat eksterne finanstransaksjoner 15 179 16 886 17 586 14 492
Motpost avskrivninger -26 546 0 0 -27 146
Netto driftsresultat 9 485 25 678 -4 058 -3 076
BRUK AV AVSETNINGER
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -8 115 -8 115 0 -2 227
Bruk av disposisjonsfond -26 544 -27 979 -1 359 -2 544
Bruk av bundne fond -5 433 -4 280 -50 -10 971
Sum bruk av avsetninger -40 093 -40 374 -1 409 -15 742
AVSETNINGER
Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0
Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk 0 0 0 0
Avsatt til disposisjonsfond 11 366 8 770 600 6 215
Avsatt til bundne fond 3 635 5 927 4 867 4 489
Sum avsetninger 15 001 14 697 5 467 10 704
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -15 606 0 0 -8 115
Økonomisk oversikt - Investering
Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2019
Regulert
budsjett
2019
Opprinneli
g budsjett
2019Regnskap 2018
INNTEKTER
Salg driftsmidler og fast eiendom -3 718 -2 000 -2 000 -820
Andre salgsinntekter -14 0 0 -7
Overføringer med krav til motytelse -10 273 -10 368 -12 578 -12 549
Kompensasjon for merverdiavgift 0 0 0 0
Statlige overføringer 0 0 0 -523
Andre overføringer -1 177 -300 0 -14 000
Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 0 0
Sum inntekter -15 181 -12 668 -14 578 -27 899
UTGIFTER
Lønnsutgifter 717 175 0 1 285
Sosiale utgifter 131 0 0 157
Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod. 45 975 67 844 61 555 64 657
Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod. 17 0 0 11
Overføringer 14 903 10 368 12 578 12 734
Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 0
Fordelte utgifter 0 0 0 0
Sum utgifter 61 744 78 386 74 133 78 845
FINANSIERINGSTRANSAKSJONER
Avdrag på lån 6 613 8 000 8 000 5 932
Utlån 9 000 8 000 8 000 10 471
Kjøp av aksjer og andeler 1 898 1 957 1 100 1 152
Dekning av tidligere års udekkede merforbruk 0 0 0 10 884
Avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 0 0
Avsatt til bundne investeringsfondfond 5 001 0 0 4 581
Sum finansieringstransaksjoner 22 512 17 957 17 100 33 021
Finansieringsbehov 69 075 83 676 76 655 83 966
FINANSIERING
Bruk av lån -56 450 -71 606 -67 555 -67 626
Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0
Mottatte avdrag på utlån -4 600 -8 000 -8 000 -6 591
Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 0
Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk 0 0 0 0
Bruk av disposisjonsfond -2 361 -3 457 -1 100 0
Bruk av bundne driftsfond -47 0 0 0
Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 0 -6 152
Bruk av bundne investeringsfond -5 617 -613 0 -3 597
Sum finansiering -69 075 -83 676 -76 655 -83 966
Udekket / Udisponert 0 0 0 0
3 Noter til regnskapet
NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER
Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk.
All tilgang og bruk av midler i løpet av året, som vedrører kommunens virksomhet, fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet, gjøres ikke.
Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger regnskapsføres brutto, også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet for 2018, enten de er betalt eller ikke (anordningsprinsippet).
For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året, ført i investeringsregnskapet. Ubrukt del står registrert som memoriapost.
I den grad de enkelte utgifter, utbetaling, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunkt for regnskapsavleggelse, anslås et beløp, hvis dette kan estimeres rimelig sikkert.
Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler:
I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler som er bestemt til varig eie og bruk for kommunene. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje, er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirer klassifisert om anleggsmidler.
Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler.
Kommunen følger KRS nr 4 – ”Avgrensing mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå, utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet, utover standarden ved anskaffelsen, utgiftsføres i investeringsregnskapet, og aktiveres som anleggsmiddel i balansen.
Klassifisering av gjeld:
Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i Kommunelovens § 50, med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån, jfr KL § 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler, og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld.
Vurderingsregler:
Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi.
Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap.
Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er anskaffet/ tatt i bruk av virksomheten. Anleggsmidler som har hatt vesentlig verdifall som forventes ikke å være forbigående, er nedskrevet til virkelig verdi i balansen.
Vurdering for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldepostens pålydende på det tidspunkt gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyr, provisjon mv), samt over- og underkurs er finansutgifter og –inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/ gjeld, etter samme prinsipp som
gjelder for obligasjoner som holdes til forfall.
Selvkostberegninger:
Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dokument H-3/14.
For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet, gjelder samme retningslinjer.
MVA-plikt og MVA-kompensasjon:
Kommunen følger reglene for mva-loven for tjenesteområdene omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet, krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Fra 2010 ble det lovbestemt at en andel av merverdiavgiftskompensasjonen for utgifter i investeringsregnskapet, skal tilbakeføres som finansiering i investeringsregnskapet. Fra og med regnskapsåret 2014 er hele merverdiavgiftskompensasjonen som gjelder investering bokført i investeringsregnskapet og inngår i finansieringen av prosjektene.
NOTE 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET
Den samlede virksomheten til kommunen er i hovedsak organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon, men n oe virksomhet er lagt til enheter som avlegger eget særregnskap eller andre rettsubjekt.
NOTE 3 INTERKOMMUNALT SAMARBEID
Noten er en oversikt over samarbeid etter Kommunelovens § 27 der Lindesnes kommune er kontorkommune. Noten er ikke et regnskap over samarbeidet, men viser et utdrag.
Lindesnes kommune skal slå seg sammen med Marnardal og Mandal kommuner 31.12.19. I regnskapet er det bokført følgende mellomværende til de to andre kommunene :
Kompetansesenter sør
Interne overføringer, inntekter og disponering av disse;
Overføring fra deltakerkommuner 5 310 288
Salgsinntekter 206 900
Ref fra Nav og staten/sykepenger 472 115
Ref fra staten 940 104
Ovf fra fylkeskommunen 78 319
Rammetilskudd 350 000
Tilksudd fra andre 10 746
Mva komp 65 336
Sum inntekter 7 433 808
Lønn- og sosiale kostnader 6 477 406
Godgjørelse vertskommunefunksjon 156 000
Varer og tjenester 1 990 090
Mva komp 65 336
Intern kjøp regnskapstjenester
Sum utgifter (netto eksklusive mva pga kompensasjonsord) 8 688 832
Netto bruk(+)/avsetning (-)bundet driftsfond pr 31.12. (1 255 024)
Fond 1.1.19
Fond pr 31.12.: 2 050 008
Kortsiktig fordring
Marnardal kommune 60 450
Kortsiktig gjeld
Mandal, barnevern (2 914 956)
Mandal, skatteoppkrever (6 928)
Sum (2 921 884)
NOTE 4 SELVKOSTTJENESTER
For enkelte kommunale tjenester kan kommunen kun kreve brukerbetaling inntil selvkost.
NOTE 5 SPESIFIKASJON AV VESENTLIGE FORPLIKTELSER
Lindesnes kommune har ingen vesentlige forpliktelser som vi er bundet til å betale i fremtiden, bortsett fra pensjon. Det er opplyst i egen note om pensjonsforpliktelsen.
NOTE 6 AKSJER OG ANDELER
(tall i hele kr)
Selskap Eierandel Balanseført verdi Utbytte
ANDEL EGENKAP.INNSK.KLP 12 707 324
KONTROLLUTV.SEKRETÆRIAT 6,25 % 40 000
AKSJER I AGDER ENERGI 40 124 119 000 000 8 756 638
SPECTO AS 100 100 000
ANDELER I BIBLIOTEKSENTRALEN 900
MAREN AS 350 175 000 398 475
VARODD AS 67 9 200
LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS 2 250 76 812
VISIT SØRLANDET AS 3 30 000
AKSJER I STRØMSVIKA 17,50 % 5 856 800
SUM AKSJER OG ANDELER 137 996 036 9 155 113
NOTE 7 FINANSIELLE OMLØPSMIDLER
Finansielle omløpsmidler er bankinnskudd og kortsiktige verdipapirer. I denne oversikten inngår både kortsiktig og langsiktig kapital.
Kommunens eksponering i markedet og fordelingen av plasseringene på aktivaklasser er innenfor de vedtatte rammer i kommunens finansreglement og finansforskriften.
(tall i hele kr)
NOTE 8 ARBEIDSKAPITALEN
Arbeidskapitalen er omløpsmidler minus kortsiktig gjeld, korrigert for ubrukte lånemidler. Endringen i arbeidskapital er negativ, og det vil si at den likvide beholdningen er redusert i forhold til i fjor.
(tall i hele 1000)
Anskaffelse og anvendelse av midler viser også endringen i arbeidskapitalen:
(tall i hele 1000)
Aktivaklasse Markedsverdi 31.12 Bokført verdi 31.12 Resultatført verdiendring 2019
Fondsobligasjoner
Sr forvaltning 549 185 549 185 -
Eiendomsfond:
Aberdeen 16 512 463 16 512 463 425 444
31.12.2019 31.12.2018 Endring
Omløpsmidler 138 151 196 435 -58 284
Korts iktig gjeld 52 772 70 098 -17 326
Endring arbeidskapita l 85 379 126 337 -40 958
Korr for ubrukte lånemidler 18 570 47 020 -28 450
Arbeidskapita l 66 809 79 317 -12 508
Anskaffelse og anvendelse av midler 2019 2018
Anskaffelse av midler
Inntekter driftsdel 469 965 450 419
Inntekter investeringsdel 15 181 27 899
Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 74 860 87 835
Sum anskaffelse av midler 560 006 566 153
Anvendelse av midler
Utgifter driftsdel 464 272 432 851
Utgifter investeringsdel 61 744 78 845
Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 46 499 45 665
Sum anvendelse av midler 572 515 557 361
Korr vedr fond ovf direkte -
Anskaffelse - anvendelse av midler -12 509 8 792
Endring i ubrukte lånemidler -28 450 -9 811
Endring i arbeidskapital -40 959 -1 019
NOTE 9 LIKVIDITETSGRAD
Tall i hele 1000 kr
Likviditetsgrad 1 beregnes ved å dele omløpsmidler i balansen med sum kortsiktig gjeld, og tallet bør være større enn 2. For Lindesnes kommune så er likviditetsgraden 2,6 og litt over «anbefalt» nivå. Den har blitt redusert fra 2018 fra 2,8.
NOTE 10 -A FOND
(Tall i hele kr)
Avsetning og bruk av fond på enhetene i skjema 1a og 1b
Likviditetsgrad 1 2019 2018
Omløpsmidler 138 151 196 435
Kortsiktig gjeld 52 772 70 098
Likviditetsgrad 1 2,6 2,8
Disposisjonsfond 1.1 Art 50 932 058
Avsetning fond 540 11 365 760 Bruk av fond drift 940 26 544 489 Bruk av fond inv 940 2 360 763
Disposisjonsfond 31.12 33 392 566
Bundne driftsfond 1.1 16 254 946
Avsetning fond 550 3 635 421
Bruk av fond drift 950 5 433 046
Bruk av fond inv 950 46 700
Diff fond 102 618
Bundne driftsfond 31.12 14 513 239
Ubundne investeringsfond 1.1 397 037
Avsetning fond inv 550
Bruk av fond inv 950 -
Ubundne investeringsfond 31.12 397 037
Bundne investeringsfond 1.1 9 418 239
Avsetning fond inv 550 5 001 025
Bruk av fond inv 950 5 617 450
Bundne investesteringsfond 31.12 8 801 814
Konto Fondstype Regnskap
2019 Vedtatt budsjett
Revidert
budsjett
15409 Avsetning til disposisjonsfond - 1B 3 650 526 - 1 054 425
Avsetning til skanning av arkiv 1 630 000
Avsetning til dispfond OK (tilskudd lærlinger ) 1 392 886 630 000
Avsetning til fond HO 627 640 424 425
19409 Bruk av disposisjonsfond - 1B 6 044 489- 1 359 000- 7 478 500-
Bruk av disposisjonsfond HO 1 210 476- 1 582 000-
Bruk av disposisjonsfond OK 1 156 346- 653 000-
Bruk av disposisjonsfond tek 438 331- 43 500-
Bruk av dispfond tilskudd "under" og reformstøtte 3 200 000- 5 200 000-
Bruk av disposisjonsfond andre 39 335-
Netto bruk disp.fond - 1B 2 393 963- 1 359 000- 6 424 075-
15400 Avsetning til disposisjonsfond - 1A 7 715 233 599 900 7 715 133
Avsetning overskudd 2018 7 715 233 7 715 133
19400 Bruk av dispfond - 1a 20 500 000- - 20 500 000-
Bruk til inndekning premieavvik 20 500 000- 20 500 000-
Netto avsetning disp.fond - 1A 12 784 767- 599 900 12 784 867-
15500 Avsetning til budne fond 1A -
19500 Bruk av bundne driftsfond - 1A 200 000- - -
Tilskudd til tilpasning (husbanken) 200 000-
Netto avsetning budne driftsfond 1A 200 000- - -
15509 Avsetning til bunde fond 1B 3 635 421 4 867 000 5 927 000
Avsetning til bunde fond HO 2 603 858 660 000
Avsetning til bunde fond OK 144 778
Avsetning til bunde fond TEK 416 696 4 867 000
Avsetning andre 470 089 400 000
19509 Bruk av bundne driftsfond 1B 5 233 046- 50 000- 4 280 390-
Bruk av bunde driftsfond - HO 3 337 884- 762 000-
Bruk av bunde driftsfond - Ok 410 473- 50 000-
Bruk av bundne driftsfond - tek 134 095-
Bruk av bunde driftsfond - kompetansesenteret 1 255 025- 3 468 390-
Bruk av bunde driftsfond - andre 95 569-
Netto avsetning bundne driftsfond 1B 1 597 625- 4 817 000 1 646 610
05500 Avsetning til bunde inv fond 5 001 025 - -
Avsatt tilskudd fylkesmannen til skibmannsheia 500 000 - -
Avsatt avdrag formidlingslån 2019 2 159 049 - -
Avsatt tilskudd fylkesmannen til Herstøl 690 625 - -
Avsatt tilskudd fylkesmannen veilys Hestehaven - Egeland 1 651 351 -
09500 Bruk av bunde driftsfond til inv 46 700- - -
Bruk av midler til Herstøl Inv 46 700- - -
09580 Bruk av bunde inv fond 5 617 449- - 613 000-
Bruk ekstraordinært avdrag formidlingslån 4 200 000- - -
Bruk av avsatte midler til skibmannsheie 489 551- - -
Bruk av inv fond til bla bålyveien, rådhusplassen 927 898- - 613 000-
09400 Bruk av dispfond i inv 2 360 763- 1 100 000- 3 456 800-
Bruk Ek innskudd KLP, aksjer strømsvika 1 897 788- - 1 856 000-
Bruk av disp fond inv vei (gs presthus-stokke) - - 1 500 000-
Bruk Hestehaven bhg uteområde 462 975- - -
09480 Bruk av ubunde inv fond - - -
Netto bruk bunde inv fond 3 023 887- 1 100 000- 4 069 800-
Oversikten viser avsetning og bruk av fond foretatt på enhetene med hjemmel i delegert myndighet.
NOTE 10 -B OVERSIKT OVER SAMLEDE AVSETNINGER OG ENDRINGER I ÅRET
Samlede avsetninger består i tillegg til bundne og ubundne fond av egenkapitalkontoen og resultatkontoene «Udisponert fra investeringsregnskap» og «Regnskapsmessig mindreforbruk fra drift».
NOTE 11-A KAPITALKONTOEN
Kapitalkontoen viser hvor stor andel av anleggsmidlene som er egenfinansiert.
(tall i hele 1000 kr)
Saldo 01.01. Bruk Avsetning Saldo 31.12.
Samlede avsetninger 85 217 48 115 35 608 72 710
Drift 0 40 092 30 607
Investering 0 8 023 5 001
Tall i hele 1000 kroner
Balanse pr. 01.01. 359 202
Salg, fast eiend./anlegg 930 Akt., fast eiend./anlegg 47 139
Av/nedsk. fast eiend/anl./utst 26 546 Akt. Utstyr og transportmidl 6 910
Salg utstyr, transportmidler Kjøp, aksjer og andeler 1 898
Salg, aksjer og andeler Oppskr.,aksjer og andeler
Nedskriving aksjer, andeler Utlån 10 237
Nedskrivning utlån
Mottatte avdrag på utlån 4 600 Avdrag, eksterne lån 25 616
Bruk av eksterne lån 56 449 Korreksjon anlegg, netto
Gevinst, salg fast eiend.
Tap, salg transportm. Gevinst salg utstyr mv 0
Pensj.forpl./arb.g.avg. 28 675 Pensjonsmidler 26 951
Balanse 31.12 360 799
Sum debet 477 999 Sum kredit 477 953
46
Diff skyldes bilag 11901635 tilbf renter
NOTE 11-B ANNEN EGENKAPITAL
Endring av regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapitalen, drift
(tall i hele 1000)
Regnskapsmessig mindreforbruk
Disponeringen er gjennomført iht. Kommunestyrets vedtak ved behandling av årsregnskap og årsberetning for 2018. Regnskapsmessig mindreforbruk pr 31.12 disponeres i forbindelse med Kommunestyrets behandling av årsregnskap for 2019.
Udekket i investeringsregnskapet
Udisponert i investeringsregnskapet
Endringer i løpet av året Saldo 01.01. endringer d.å. Saldo 31.12.
Prinsippendringer som påvirker arb.kapitalen, drift 1 259 0 1 259
Prinsippendringer som påvirker arb.kapitalen, inv 0 0 0
(Tall i hele 1000 kr)
Endringer i løpet av året Saldo 01.01. Bruk Avsetning Saldo 31.12.
Regnskapsmessig mindreforbruk 8 115 8 115 15 605 15 605
(Tall i hele 1000 kr)
Endringer i løpet av året Saldo 01.01. Bruk Avsetning Saldo 31.12.
Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0
(Tall i hele 1000 kr)
Endringer i løpet av året Saldo 01.01. Bruk Avsetning Saldo 31.12.
Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0
NOTE 12 EKSTERNE LÅN
Fordeling av langsiktig gjeld i kommunen på ulike områder
Gjennomsnittlig gjenværende løpetid på lån til investeringer i bygg og anlegg er 20 år. Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på kr 19,0 mill. Minste lovlige avdrag etter KL §50 er beregnet til 17,65 mill kr. Årets avdrag på 19,0 mill kr er dermed innenfor kommunelovens minimumskrav.
Balansen mellom innlån og utlån formidlingslån
(tall i hele 1000)
31.12.2019 31.12.2018 Neste års avdrag Gj.sn løpetid (år)
Kommunalbanken 446 887 359 976 0,40
KLP - 85 913
Husbanken 55 359 53 972 8 000 20
Sum bokført langsiktig gjeld 502 246 499 861
Herav selvfinansierende gjeld 208 759 217 411
Kommunens samlede eksterne lånegjeld 502 246 499 861
Renteutgiftene på kommunens lånegjeld sikres i samsvar med gjeldende reglement for finans- og gjeldsforvaltningen.
Langsiktig gjeld med fast rente
Rentebytteavtaler
Swap
nr Lån
Volum
(mill.)
Løper fra
dato Løper til dato Betaler Mottar
Formål med
sikringen
Finans-
reglementet
1 Swap DNB 50 24.05.2012 24.05.2022 3,640 3M nibor Kontanstrømsikring § 3.4
Rentebytteavtalen er inngått i henhold til finansreglementet punkt 3.4. Kommunen har inndekning
i fastrenteavtalen fram til 2022. Det ligger i økononmiplanen.
(tall i hele 1000)
31.12.2019 31.12.2018
Utlån 71 709 67 263
Ubrukte lånemidler formidlingslån 967 1 967
Avdragsfond formidlingslån
Startlån og formidlingslån (gjeld) (55 359) (53 972)
Balanse innlån/utlån pr 31.12. 17 317 15 258
NOTE 13 GARANTIER
NOTE 14 VARIGE DRIFTSMIDLER
NOTE 15 FORHOLD VED REGNSKAPSÅRETS SLUTT MED BETINGET UTFALL, SAMT HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Det er ingen vesentlige forhold eller hendelser å berette om.
(Tall i hele 1000 kr)
Stilt overfor: 2019 Utløp % andel
Specto 1 983 2028 100
Vigeland bedehus 200 2031 100
Stiftelsen Lindesnes fyr 1 250 2029 100
Brannvesenet Sør IKS 528 2035 8,42
DDV 1 887 2021 9
Sum pr 31.12. 5 848
Tall i 1000 kr
Driftsmidler Ikt/kontor- Inventar og Tomter Tekniske Veier/bolig Rådhus/ Sum
maskiner maskiner anlegg skole/bhage institusjon alle
Anskaffelse pr 1.1 20 264 36 187 8 983 180 304 560 879 201 171 1 007 788
Akk. Avskr (17 088) (25 145) - (82 477) (130 709) (73 078) (328 497)
Bokført verdi 1.1 3 176 11 042 8 983 97 827 430 170 128 093 679 291
Tilgang i år 1 762 3 817 300 1 331 46 260 579 54 049
Avgang i år (36) (1 226) (1 262)
Avskriving i år (607) (1 571) - (7 628) (12 473) (3 934) (26 213)
Bokført verdi 31.12 4 331 13 288 9 283 91 494 462 731 124 738 705 865
Levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år
NOTE 16 PENSJON
Generelt om pensjonsordningene i kommunen
Premiefond
2019 2018
Innestående på premiefond 01.01. 64 978 39 553
Tilført premiefondet i løpet av året 3 684 607 5 587 021
Bruk av premiefondet i løpet av året 3 644 621 5 561 602
Innestående på premiefond 31.12. 104 964 64 972
Regnskapsføring av pensjon
Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer
ytelsesbasert pensjon for de ansatte.
Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med
samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV.
Etter § 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige
forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som
betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt
pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet.
Premieavviket tilbakeføres igjen med 1/1 per år for premieavvik oppstått i 2019, med 1/7 per år for premieavvik oppstått fra 2014 til 2018
og med 1/10 per år for premieavvik oppstått fra 2011 til 2013 samt 1/15 per år for premieeavik oppstått fra 2002 til 2010.
Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig
premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier.
Kommunen har endret amortiseringsperiode i regnskapsåret, hvor kun premieavvik oppstått i 2019 er oppført i balansen per 31.12.19.
Dette medfører at regnskapet har kr 15 mill høyere kostnad premieavvik og balanseverdi premieavvik er k r 15 mill lavere verdi pr
31.12.19 enn uten planendring. Endringen er gjort for å tilpasse lik føring for de tre sammenslåingskommunene fra og med 2020.
Akkumulert premieavvik til og med 31.12.18 er utgiftsført i året.
Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet om at alle kjente utgifter
og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år (kl § 48 nr 2). Regnskapsføringen av premieavvik og amortisering
av premieavvik har hatt innvirkning på netto driftsresultat i 2019 ved at regnskapsførte pensjonsutgifter er kr 9,8 mill høyere enn faktisk
betalte pensjonspremier.
Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis
anleggsmidler og langsiktig gjeld.
KLP SPK
4,50 % 4,20 %
4,00 % 4,00 %
2,97 % 2,97 %
2,97 % 2,97 %
Diskonteringsrente
Forventet årlig lønnsvekst
Forventet årlig G- og pensjonsregulering
Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden
Forventet avkastning pensjonsmidler
NOTE 17 Vesentlige poster
Uvanlige og vesentlige poster som er sentrale for å forstå og analysere regnskapet er spesifisert i tabellen under.
Pensjonskostnad og premieavvik KLP 2019 KLP 2018 SPK 2019 SPK 2018
Årets pensjonsopptjening, nåverdi 20 355 582 19819508 3 561 374 3811650
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 18 484 345 17303911 2 308 052 2349070
Forventet avkastning på pensjonsmidlene -18 019 930 -17143790 -1 874 149 -1749336
Adminstrasjonskostnad 1 274 344 1478827 129 451 125001
A Beregnet netto pensjonskostnad (inkl. adm) 22 094 341 21 458 456 4 124 727 4 536 385
B Forfalt pensjonspremie (inkl. adm.kostnader) 30 783 599 26906488 4 539 278 4235112
C Årets premieavvik (B-A) 8 689 258 5 448 032 414 551 -301 273
Pensjonsutgifter i drifts- og investeringsregnskapet 2019 Arb.giv.avg 2018 Arb.giv.avg
B Forfalt pensjonspremie (inkl. adm.kostnader) 35 322 877 31 141 600
C Årets premieavvik -9 103 809 -1 283 637 -5 146 759 -725 693
D Amortisering av tidligere års premieavvik 18 937 933 2 670 249 3 382 890 476 987
E Brutto pensjonsutgift etter premieavvik og amortisering (SUM B:D) 45 157 001 29 377 731
G Pensjonstrekk ansatte 3 994 081 3 793 457
Årets regnskapsførte pensjonsutgift (F-G) 41 162 921 25 584 274
Akkumulert premieavvik 2019 2018
Sum gjenstående premieavvik tidligere år (pr. 01.01.) 18 937 933 17 174 071
Årets premieavvik 9 103 809 5 146 759
Sum amortisert premieavvik dette året -18 937 933 -3 382 890
Akkumulert premieavvik pr. 31.12 9 103 809 18 937 940
Arbeidsgiveravgift av akkumulert premieavvik 1 283 637 2 670 250
Sum akkumulert premieavvik inkl. arb.g.avgift 10 387 446 21 608 190
Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser KLP 2019 KLP 2018 SPK 2019 SPK 2018
Netto pensjonsforpliktelser pr. 01.01. 39 070 947 59 700 485 19 432 227 18 176 379
Årets premieavvik -8 689 258 -5 448 032 -414 551 301 273
Estimatavvik (ført direkte mot egenkapitalen) 16 993 836 -15 181 506 -6 379 737 954 575
Virkningen av planendringer (ført direkte mot egenkapitalen)
Netto pensjonsforpliktelser pr. 31.12. 47 375 525 39 070 947 12 637 940 19 432 227
Herav:
Brutto pensjonsforpliktelse 472 714 950 442 936 202 63 570 718 64 887 483
Pensjonsmidler 425 339 425 403 865 255 50 932 778 45 455 255
Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse 6 679 949 5 509 004 1 781 950 2 739 944
Tekst Konto Beløp 2017 Beløp 2018 Beløp 2019
Overføring fra andre kommuner, Kompetansesenter 17500-1206 4 671 5 378 5 310
Bruk av bunde driftsfond, Kompetansesenteret 19509-1206 1 154 1 290 1 255
Avsetning formidlingslån til nedbetalaling 05500-2830 3 581 4 148 2 159
Bruk av fond formidlingslån 09580-2830 3 052 3 573 4 200
Utgiftsført akkumulert premieavvik 10904-1840 - - -18 938
Årets premieavvik 10904-1840 2 705 5 147 9 104
* tall i 1000
NOTE 18 HONORARER mm
NOTE 19 INVESTERINGSPROSJEKTER
Nedenfor er de største investeringsprosjektene vi har hatt de siste årene listet opp:
NOTE 20 TILSKUDD/BIDRAG TIL FINANSIERING AV INVESTERINGER
Kommunestyret har vedtatt at vi kan inngå avtaler med utbygger av boligområder, der utbygger opparbeider vei, vann og avløp. Når anlegget er ferdig, kan det overdras det til kommunen. Utbygger har ikke krav på merverdiavgift av investeringene, men denne kan overdras til kommunen. Oversikten under viser investeringer i slike utbyggingsområder, samt justeringsretten som kommunen har overtatt.
(Tall i hele kr/antall årsverk)
2019
Ant årsverk pr 31.12. 215
Godtgjørelse rådmann kr 1 138 680,00
Godtgjørelse ordfører kr 943 330
Revisjonskostnader kr 743 000
Prosjekt Prosjektnavn År
Anslått
ferdig
ramme
totalt netto
Regnskap
tidligerer år
Regnskap
2019
(eksl. Mva) Regnskapsført hittil alle år
141100 Hovedplan vann Løpende 2 830
141120 Hovedplan avløp Løpende 1 585
341020 Hestehaven - Egeland 2017 2020 19 500 19 928 7 874 27 802
Va-prosjekter
320002 Utbygging Nyplass skole og sfo 2018 2020 33 500 584 16 710 17 294
330007 Smibakken bofelleskap 2018 6 000 - 3 822 3 822
342032 Spangereidhallen 2017 2019 17 730 16 390 1 042 17 432
342036 Vigelandshallen 2019 2020 50 000 - 1 426 1 426
355005 Rehab spangereid kirke 2018 2019 7 000 - 7 000 7 000
Prosjekt Utbyggingsavtale
Regnskap
2019
02300 nybygg 554 625
02300 Nybygg justering -554 625
04290 mva utgift komp ordning 110 925
185001 Utbyggingsavtale Bålymoen - justeringsrett vei mva komp 110 925
02300 Nybygg VA 325 732
02300 Nybbygg justering VA -325 732
185001 Utbyggingsavtale Bålymoen - justeringsrett VA mva -
02300 nybygg 261 640
02300 Nybygg justering -261 640
04290 mva utgift komp ordning 52 328
185002 Utbyggingsavtale Vallemoen - justeringsrett VEI mvakomp 52 328
02300 nybygg 72 002
02300 Nybygg justering -72 003
185002 Utbyggingsavtale Vallemoen - justeringsrett VA mva -
02300 nybygg 76 024
02300 Nybygg justering -76 024
04290 mva utgift komp ordning 15 205
185003 Utbyggingsavtale Møgedalsveien - justeringsrett VEI mva komp 15 205
4 Årsberetning
Dette kapittelet inneholder den pliktige årsberetningen etter Kommunelovens § 48, pkt 5.
Regnskapsresultatet for 2019
Lindesnes kommune kan legge frem et årsregnskap på drift for 2019 med et udisponert resultat på
15,6 mill. kr. Dette tallet fremkommer etter Kommunestyrets bruk og avsetninger til fond.
Udisponert resultat kan forklares med følgende avvik mellom regnskap og budsjett:
Sentrale inntekter er 5,0 mill. bedre enn budsjett pga høy skatteinngang nasjonalt
Finansresultat er 2,14 mill. bedre enn budsjett pga lavere renteutgifter på lån og mer
renteinntekter fra bankinnskudd i forhold til budsjett
Rammeområdene har til sammen brukt 8,1 mill. mindre enn budsjett
Rammeområdenes bidrag til det udisponerte resultatet i drift fordeler seg slik:
Investeringsregnskapet viser samlede utgifter på 61,28 mill. kr, mens justert budsjett er 77,9 mill. kr.
Det var til sammen 39 prosjekter i 2019.
Finansresultat
Finansresultatet er 2,14 mill. bedre enn budsjett. Det skyldes noe mer renteinntekter og utbytte enn
budsjett, samt lavere renteutgifter på lån.
Lånegjelden utgjorde 502,2 mill. kr per 31.12.19, av dette er kr 55,36 mill. lån til videre utlån, og
208,7 mill. kr er selvfinansierende gjeld (selvkostområdet). Betalt avdrag i drift 2019 er kr 19,0 mill.
og kr 6,6 mill. i investering. Det ble foretatt et nytt låneopptak på 20 mill. kr til investering i 2019,
samt 8 mill. kr i lån til videre utlån (startlån).
Netto utgift rammeområder Regnskap Budsjett Avvik
Sentraladministrasjonen 17 954 18 125 171
Oppvekst og kultur 117 826 119 940 2 114
Helse og omsorg 151 765 148 683 -3 082
Teknisk etat 10 396 15 200 4 804
Kirke 4 393 4 077 -316
Politisk 5 367 5 308 -59
Finans (pensjon) 16 923 21 458 4 535
Sum 324 624 332 791 8 167
Utvikling i brutto og netto driftsresultat
Brutto driftsresultat for 2019 uten avskriveringer utgjør 5,7 mill. kr i pluss, mens netto driftsresultat
er utgjør 3,07 mill. kr.
Lindesnes ligger under anbefalt nivå på 1,75 % i netto driftsresultat av driftsinntektene, vi burde hatt
et netto driftsresultat på minst 8,2 mill. kr. Noe av årsaken til det dårlige resultatet er utgiftsføring av
oppsamlet pensjon (premieavvik), se avsnittet under for korrigert brutto driftsresultat.
Tabellen under viser utviklingen i brutto og netto driftsresultat fra 2013 frem til i dag. Denne er eksl
avskrivinger.
Tall i 1000 kr
Brutto og netto driftsresultat for Lindesnes er forverret vesentlig fra 2018 til 2019, mest pga
utgiftsføringen av pensjon (premieavvik).
Korrigert brutto driftsresultat
Lindesnes kommune har i 2019 utgiftsført oppsamlet premieavvik på til sammen 21,6 mill. kr inklusiv
arbeidsgiveravgift. Denne utgiftsføringen skulle normalt vært fordelt over flere år, men pga
samordning vedr kommunereformen, har man valgt å endre fra 7 års utgiftsføring til 1 års
utgiftsføring av premieavviket. Hvis vi korrigerer for denne utgiftsføringen, og for årets premieavvik
på 10,3 mill. kr, så ville brutto og netto driftsresultat vært 10,7 mill bedre.
Soliditet
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Brutto driftsresultat 35,4 6,4 11,4 17,8 29,2 17,5 5,7
Netto driftsresultat 29,5 3,5 8,3 10,1 18,7 3,1 -9,48
-15
-10
-5
0
5
10
15
20
25
30
35
40
Brutto og netto driftsresultat
2017 2018 2019
Gjeldsgrad 2,4 2,3 2,4
Gjeldsgrad = Sum gjeld / Sum Egenkapital
Gjeldsgraden forteller hvor mange kroner det er i gjeld pr. krone i egenkapitalen. Gjeldsgrad 2 betyr
at gjelden er dobbelt så høy som egenkapitalen.
Jo mindre gjeldsgraden er, jo høyrere soliditet har kommunen og mer evne til å tåle tap.
Gjeldsgraden har økt fra 2018 til 2019 med 0,10. Egenkapitalen har blitt redusert med 10,9 mill. fra
18 til 19, mens gjelda har økt med 31,0 mill. kr. Høy gjeldsgrad medfører sårbarhet i forhold til
stigende renter.
Likviditet
Arbeidskapitalen er omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Omløpsmidlene er den kortsiktige delen av
eiendelene vi har i balansen, som for eksempel bankinnskudd, fordringer på kunder og andre,
momskompensasjon mv. I tabellen under ser man at arbeidskapitalen har gått ned fra 79,4 mill. i
2018 til 66,8 mill. i 2019. Med andre ord så har den likvide beholdningen blitt redusert med over 12,5
mill. kr i samme periode. Årsaken til nedgangen er blant annet bruk av fondsmidler i drift og
investering.
Likviditetsgrad 1 kommer man frem til ved å ta omløpsmidler og dele på kortsiktig gjeld.
Likviditetsgrad 1 bør normalt være over 2, og i Lindesnes kommune er den på 2,6 i 2019, den har blitt
redusert fra 2018, men er noe over anbefalt nivå.
Likviditetsgrad 2 finner man ved å ta de mest likvide omløpsmidlene (dvs kasse og bankinnskudd) og
dele på annen kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 bør normalt være over 1, og også her ligger vi over
normtallet.
31.12.2019 31.12.2018 Endring
Omløpsmidler 138 151 196 435 -58 284
Korts iktig gjeld 52 772 70 098 -17 326
Endring arbeidskapita l 85 379 126 337 -40 958
Korr for ubrukte lånemidler 18 570 47 020 -28 450
Arbeidskapita l 66 809 79 317 -12 508
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Likviditetsgrad 1 3,0 3,0 3,4 3,4 2,9 2,8 2,6
Likviditetsgrad 2 1,7 2,1 2,4 2,3 1,9 1,5 1,5
Avvik mellom regnskap og budsjett
Der er avvik mellom regnskap og budsjett totalt på rammenivå, samt noe avvik på sentrale inntekter
og på finansområdet.
Sentrale inntekter er 5,0 bedre enn budsjett, og det skyldes i hovedsak skatteinntekter.
På finansområdet er det renteinntekter/utbytte som gir størst avvik på 1,6 mill. kr bedre enn
budsjett, renter på lån har et avvik på 1,06 mill. kr bedre enn budsjett.
På enhetsnivå skyldes budsjettavviket bla følgende:
Oppvekst og kultur
Ikke kommunale barnehager står for det største mindre forbruket, kr. 1,5 mill. Det skyldes at det er private tilskuddsplasser som ikke er fylt opp.
Merinntekter gjesteelever i andre kommuner
Helse og omsorg
Merutgifter sosialhjelp
Økte behov og økte utgifter innenfor avdeling for funksjonhemmede
Teknisk etat
Området er teknisk sett i balanse i forhold til budsjett. Renter og avdrag i forbindelse med
selvkostregnskapet er ført som en finansutgift, og ikke belastet området teknisk etat.
Finans
Mindreforbruket her skyldes i hovedsak mindre utgifter til pensjon enn budsjett.
Når det gjelder investeringsregnskapet, så er det en del avvik mellom regnskap og budsjett. Budsjett
ble justert i møte 5.9.19 av Kommunestyret i Lindesnes. Det er imidlertid en del prosjekt som burde
vært justert ned mer på slutten av året pga utsatt fremdrift. Det gjelder bla. Vigelandshallen, Valle
kirkegård og investeringer i Vann og Avløp.
Ansatte og likestilling
Kjønnsfordeling ansatte i Lindesnes kommune
Andel kvinner som har et tilsettingsforhold i Lindesnes kommune utgjør pr. 31.12.19 85 %.
Kommunens lønnspolitikk de siste årene har gitt grupper av ansatte i sammenlignbare stillinger likt
lønnstillegg ut fra utdanningsnivå og ansvar uavhengig av kjønn. Lønnskillet følger profesjon og ikke
kjønn.
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse
Tabellen viser gjennomsnittlig stillingsprosent. Noen ansatte har mer enn en stilling – for disse er
stillingsprosentene slått sammen som om det var én. Det er viktig å være klar over at pensjonist -og
studentstillinger (helge-stillinger), AFP-pensjonister, delvis uføretrygdede er med i grunnlaget, og
påvirker tall-materialet. Lærlingene er også medregnet i grunnlaget.
Som dere ser av tabellen har stillingsstørrelsen økt gradvis de siste årene. Vi må fortsette å arbeide
for å øke stillingsstørrelsen til ansatte. Dette gjelder særlig innenfor helse- og omsorgsetaten hvor
det er størst utfordringer knyttet til stillingsstørrelse. Behovet for tjenester som skal dekkes er ulikt i
løpet av døgnet, dette slår igjen inn på bemanningsbehov og turnusplanlegging. Arbeid med
heltidskultur vil bli et viktig satsingsområde i «Nye Lindesnes».
Etikk og betryggende kontroll
I hht kommunelovens § 48 nr.5 skal det gjøres rede for tiltak som er iverksatt og planlagt for å ivareta
betryggende kontroll og høy etisk standard.
Etiske retningslinjer for ansatte og politikere i Lindesnes kommune er vedtatt av kommunestyret i
2013. Felles etiske retningslinjer skal bidra til å øke befolkningens tillit til folkevalgte og offentlig
ansatte. Gode etiske holdninger er en forutsetning for tilliten til lokaldemokratiet og kommunens
omdømme. Etiske retningslinjer har vært tema på ledermøter og personalmøter i kommunen, og det
er et tema som vi stadig kommer tilbake til.
Kvalitetssystemet IKKS er innført i hele kommunen, det gir mulighet til å informere ansatte om ting
som skjer. Her ligger det aller meste av dokumentasjon, dvs. prosedyrer, reglementer, rutiner,
skjemaer etc. som alle ansatte har behov for. Det er kommunens administrative ledelse som har
ansvaret for at dokumentasjonen er oppdatert til enhver tid.
En annen viktig funksjon er at systemet gir mulighet for varsling av avvik og kritikkverdige forhold.
Avvik meldes også i systemet. Avvikene følges opp og behandles av nærmeste leder.
Personalarbeid: HMS arbeid, sykefravær, arbeidsmiljø
I Lindesnes kommune har mye av arbeidet i 2019 vært preget av planlegging inn mot ny kommune.
Det har vært mange arbeidsgrupper i forhold til aktuelle tema innen HMS.
Arbeidsmiljøutvalget består av tre representanter fra arbeidsgiversiden og tre representanter fra
arbeidstakersiden (tillitsvalgte og verneombud). I tillegg deltar Bedriftshelsetjenesten (BHT) på
møtene.
I 2019 ble det avholdt tre ordinære AMU-møter og tre felles AMU-møter på tvers av Marnardal,
Lindesnes og Mandal kommune. Her har blant annet overordnet HMS-rutiner, varslingsrutiner og
antall verneområder for ny kommune, vært oppe som sak.
Samarbeidet mellom Bedriftshelsetjenesten Mandal og Lindesnes kommune.
I 2019 har Bedriftshelsetjenesten på flere måter bidradd med sine tjenester i Lindesnes kommune,
både i form av direkte deltagelse ved helsekontakt, ergonomisk kartlegging, rådgivning i forbindelse
med nybygg, div. kurs, tilrettelegging for enkeltansatte, samtaler med enkeltansatte m.m.
Medarbeiderundersøkelse – Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse for 2019. Det vil bli
gjennomført 10-faktor undersøkelse etter kommunesammenslåingen.
I budsjett og økonomiplan har Lindesnes kommune hatt som mål at sykefraværet skal være så lavt
som mulig, og stabilt på 6,5%. Og at ingen enhet over året har et høyere fravær enn 9%.
Sykefraværet i 2019 for hele kommunen totalt var på 7,75 %. Vi har ikke klart å nå målet vårt i 2019,
og det er vi ikke fornøyd med.
Årsaken til at fraværet er så høyt er sammensatt, og det er ingen enkel forklaring. Sykefraværsarbeid
er et vanskelig arbeid. Ulike årsaker som går igjen er svangerskap, operasjoner, sykdommer og
personlige utfordringer. Det jobbes kontinuerlig med sykefraværet i de ulike enhetene i kommunen.
Det viser seg at det er helt nødvendig å ha fokus på nærvær hele tiden, det er en kontinuerlig
prosess.
En enhet som over tid har hatt høyt fravær har i 2019 gjennomført en prosess sammen med NAV.
Sykefraværsoppfølging ble behandlet i AMU i juni
At sykefraværet varierer fra år til år skyldes flere naturlige årsaker, blant annet kan flere
langtidssykemeldte som går over på AAP/uføretrygd påvirke sykefraværsprosenten.
Utvikling i sykefravær fra 2007-2019
Kritiske faktorer og utfordringer fremover
Fra 1.1.2020 blir vi slått sammen med Marnardal og Lindesnes kommune, til en ny kommune på ca
23000 innbyggere. Mange systemer skal slås sammen, og det er mange kritiske aktiviteter som skal
gjennomføres. Sentrale personer i administrasjonen er engasjert i arbeidet. Samtlige ansatte i
administrasjonen jobber med prosjektet i større eller mindre grad, i tillegg til mange ledere,
tillitsvalgte og ansatte ute på tjenesteområdene. Prosjektet mottok 35,9 mill. kr i reformstøtte i 2017
til å dekke engangskostnadene ved sammenslåing, det kommer nye 20,0 mill. kr i 2020 etter at
sammenslåingen er gjennomført.
Lindesnes kommune har en utfordring når det gjelder befolkningssammensetning og demografi. Vi
har en lavere vekst i antall innbyggere enn resten av landet, noe som medfører mindre
rammetilskudd.
0
2
4
6
8
10
12
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Sykefravær Lindesnes kommune
Totalt 2019 Totalt 2018
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
9,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Sykefravær 2007-2019
5 Revisjonsberetning
