LIVSSTIL - UiT · skreiv A-magasinet at den vesle kommunen Åmli vurderer å tilby innbyggerne ei ukes livsstilskurs for å redusere skyhøyt sykefra-vær. Vi blir syke av maten vi

Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2010 • nr. 4

LIVSSTIL

PORTRETT:

Vidar Vang16. NEW AGE:

Da Märthas engler..34.MALAWI:

Eit av ti born døyr8.

Det er farlig å leve. Forsikringsbransjen har sin egen term for alt som kan vederfare oss og som er utafor vår kontroll, uhell og farer som vi ikke rår over – eller kan forsikre oss mot. De kaller det «dagliglivets risiko».

Men hva med alle de farer vi utsetter oss sjøl for som er resultat av aktive valg, bevisste handlinger og usunne forbilder? Slike farer koster fl ere liv, tar fl ere leveår og koster velferdssamfunnet langt større summer enn uhell, ulykker og skader som «bare skjer». De er livsstils-relaterte helseproble-mer. Nordmenn er sykest i verden, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå, og nylig skreiv A-magasinet at den vesle kommunen Åmli vurderer å tilby innbyggerne ei ukes livsstilskurs for å redusere skyhøyt sykefra-vær. Vi blir syke av maten vi velger å spise, alkoholen vi drikker og den fysiske aktivi-teten vi velger bort til fordel for sofaen og bilen. Vi dør av måten vi lever på.

Når Labyrint denne gangen fokuserer på livsstil er vi vel vitende om at mange på denne tida av året legger bak seg desem-bers utagerende julebord, fettrike ete gilder og innekos og spenner ei stram line til sommer ens solbrune, salatspisende og aktive ideal. I den krevende balansegangen mangler det ikke gode hjelpere. I Labyrint oppsummerer en av våre forskere at dersom en skulle fulgt alle rådene fra amerikanske

helsemyndigheter, ville det kreve en innsats på 7,4 timer – hver dag. Det er ikke sunt med for stort helsefokus heller, slik livsstilseksperter og forskere også peker på. Det forblir krevende å balansere mellom forskningsbasert kunn-skap om helse og livsstil og alle som vil selge oss

lettvinte alternativ som ikke virker. Vi kan uansett ikke forsikre oss mot livsstilsrelatert sykdom. På dette området er nordmenn selv assurandører.

Dagliglivets risiko

Asbjørn Bartnesansvarlig redaktør

Leder

Labyrint

uit.no/nyheter – 77 64 40 00Kunnskapsmagasin utgitt av Universitetet i Tromsø

Nummer 4/2010, 4. årgangOpplag: 10 000

ANSVARLIG REDAKTØR:KommunikasjonsdirektørAsbjørn Bartnes [email protected].: 77 64 53 54

Design: H*K Layout: Tove Midtun, UiTTrykk: Gunnarshaug Trykkeri ASISSN: 1890-565X

Neste nummer kommer mars 2011

Medarbeidere

Redaksjonen:Redaktør: Mona SolbakkJournalist: Maja SojtaricJournalist: Randi M. SolhaugFotogarf: Torbein Kvil Gamst

Bidragsytere

Andreas PalménAskild GjerstadGunnar Graff Elisabeth Øvreberg

Omslagsfoto

Torbein Kvil Gamst

Abonnere?

Det er gratis å abonnere på Labyrint

Send e-post til [email protected], ring 77 64 49 82, eller skriv til

Labyrint

Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontaktUniversitetet i Tromsø9037 Tromsø

Labyrint trykkes på miljøvennlig papir

«Vi dør av måten

vi lever på.»

Vi korrigerer: I forrige nummer av Labyrint kom vi i skade for å kreditere Maja Sojtaric for artikkelen Monstermaster på vidda. Artikkelens forfatter var Askild Gjerstad. I samme artikkel ble forkortelsen kV defi nert som kilowatt. Den rette betegnelsen er kilovolt.

2 ••• Labyrint 4/10 – Universitetet i Tromsø

4 Ny viten 8

Eit av ti døyr

6Skal vi skylde på sola?

Innhold: Labyrint nr. 4 • 2010

Aktuelt:6 Klimadebatt:

SKAL VI SKYLDE PÅ SOLA

8 Malawi:

EIT AV TI BORN DØYR

10 Permafrost:

BAKTERIER SPISER KLIMAGASS

14 God pleie:

DØDEN ER IKKE KALD

34 New Age:

DA MÄRTHAS ENGLER DALTE NED

38 Proteiner:

KAN GI BEDRE KREFTDIAGNOSE

42 Villaks:

SVØMMER DYPERE OG LENGRE NORD

44 Den ukjente historien:

KRIGSFANGENE VED LAKSVATN

Portrett:16 Vidar Vang:

DEN VENNLIGE

Kronikk:

48 Gunnar Sand, UNIS:

NORDOMRÅDESTRATEGIER -

TIL GLEDE OG BESVÆR

Tema: Livsstil22 Den gylne middelvei:

HVORDAN UNNGÅ LIVSSTILSSYKDOM

24 Sykdomsforebygger:

DET VIDUNDERLIGE D-VITAMINET

26 Skaderegister:

LYKKES MED SKADEFOREBYGGING

28 Tannbleking:

GLITRENDE GLIS

30 Psykolog:

– STRESS ER SUNT FOR BARN

32 Risikohysteri:

VI ER ALTFOR FOKUSERTE PÅ HELSE

33 Informasjonsstrøm:

IKKE HØR PÅ ALLE RÅDENE

Spalter:

36 Bildedokumentar:

ENGLENES KROPPER

40 Arkitekturguiden for Nord-Norge og Svalbard:

DE SAMISKE SAMLINGER I KARASJOK

41 LEKSIKON

47 FOTOGRAFIET

13 NATURMANGFOLDÅRET

50 ER DET SANT, PROFESSOR?

51 REKTORS HJØRNE

51 BARNEHJØRNET

Universitetet i Tromsø – Labyrint 4/10 ••• 3

10Bakterier spiser klimagass

13Naturmangfoldåret: Ål

14Døden er ikke kald

NY VITEN

NYE FUNN OM UTMATTELSESSYNDROMEn ny studie viser at kronisk utmattelsessyndrom kan knyttes til økende utbredelse av personlighetsforstyrrelser og tilpasningsvansker i befolkninga. Personlighetsforstyrrelser er også en risikofaktor når det gjelder behandling av syndromet. For eksempel gjenspeiles den i uvilje til å være med på behand-lingsopplegg, en usunn adferd og ustabile sosiale rammer.

Kilde: alphagalileo.org; Personality Features and Personality Disorders in Chronic Fatigue Syndrome: A Population-Based Study. Psychotherpy and Psychosomatics

VOLDELIG NATTELIV I SPANIA23 prosent av spanjoler under 25 år rapporterer at de har vært i slåss-kamp når de har vært ute på byen. Fem prosent hevder at de går ut med våpen. Også britiske og tyske besøkende rapporterer mye vold og trakas-sering når de er ute på byen i Spania. Det er det høye alkohol-konsumet som er hovedårsaken til volden.

Kilde: alphagalileo.org; «Violence in nightlife environments and its relations-hip with the consumption of alcohol and drugs among young Spaniards». Psicothema.

MISUNNELSE ER ØKONOMISK LURTDet er gode evolusjonære grunner for misunnelse. Dette viser en spansk studie om økonomiske årsaker for og konsekvenser av misunnelse.

Hypotesen i studien går ut på at suksess i evolusjonssammenheng var avhengig av å ha mer ressurser enn konkurrentene. Ressurser som man ervervet seg gjen-nom arbeid kunne brukes for å velge den beste partner eller dominere en fl okk. Derfor var det å misunne andres ressurser evolusjonsøkonomisk lurt.

Studien viser at det er mange fenomen i arbeidslivet som blir mye enklere å forklare med en gang man tar hensyn til misunnelsen, som for eksempel interne opprykk og lønnsøkninger.

Kilde: alphagalileo.org; The causes and economic consequences of envy. Series – Journal of the Spanish economic association


34 Art: Engler daler ned

20TEMA: Livsstil

16Portrett: Vidar Vang

Foto: colourbox.com

Foto: colourbox.com

42 Måler vannkvaliteten med fosiler

GRISENS HEMMELIGHETER AVSLØRTHva er den beste, møreste og saftigste biten av grisens kropp? Det har ikke vært enkelt å fi nne ut, selv for de mest erfarne slaktere.

Forskere i Canada kan nå avsløre svinekjøttets hemmeligheter ved hjelp av data-analyser og spektroskopi. Det sistnevnte innebærer en analyse av det synlige og usynlige lyset som kjøttet refl ekterer. Ved hjelp av dette kan man fi nne ut fargen, teksturen og vannholdigheten i kjøttet uten å ødelegge det.

Kjøttindustrien kan ved hjelp av denne teknikken lettere tilpasse kjøttkvaliteten til det som foretrekkes i ulike land.

Kilde: alphagalileo.org

NY VITEN

AMAZONAS MANGFOLDIG I MILLIONER AV ÅRDet usedvanlig høye mangfoldet av arter i Amazonas er mye eldre enn først antatt. Mangfoldet har utviklet seg som en sideeff ekt av hevingen av Andesfj ellene – en prosess som har pågått i 23 millioner år. Mangfoldet var størst for 2,6 millioner år siden.

Kilde: alphagalileo.org; ‘Amazonia through time: Andean uplift, climate change, landscape evolution and biodiversity' Science.

HISTORISK DEBATT ER TABU I ISRAELDen historiske debatten i Israel, som var høyst levende under Oslo-prosessen, stilnet helt etter drapet på Yitzhak Rabin i 1995. Det viser en ny doktorgrad ved Lund Universitet i Sverige.

Skolebøker som tar opp et palestinsk perspektiv på historien i Midtøsten har blitt revidert eller fj ernet fra klasserommene. Historieundervisninga gir også et ideo-logisk bilde av Israels historie og all akademisk kritikk stemples som illojal.

Kilde: alphagalileo.org; Revisiting the past. Israeli identity, thick recognition and confl ict resolution. Lunds Universität.


38 Bedre kerftdiagnose36

Bildedokumentar

40 Arkitekturguiden for Nord-Norge

Foto: fl ickr.com/Thomas Ekeli

Foto: fl ickr.com/Johnk85

Foto: Wikimedia Commons

Forskere ved UiT

har svekket en

hypotese som påstår

at det er sola og

ikke drivhusgassene

som fører til global

oppvarming. Er

klimaendringer

menneskeskapte,

eller kan den globale

oppvarminga skyldes

solas innstråling?

Det er mulig at du for tiden føler deg forvirret når det gjelder hva du skal tenke og tro om klimaendringer. Flere forskere har gått ut og kritisert FNs klimapanel (IPCC), og det er nok til at alle og enhver kan bli forvirret.

– Av de tingene det er en viss usikkerhet om i forhold til klimapanelets arbeid, er solaktivitetens innvirkning i klima-endringene, forteller fysikkprofessor

Kristoff er Rypdal, som for tiden deltar i en vitenskapelig debatt med fysikerne Nicola Scafetta og Bruce West.

UNDERVURDERES SOLA?I 2008 kom Nicola Scafetta og Bruce West med artikkelen «Is climate sen-sitive to solar variability?» I artikkelen argumenterer de for sin hypotese om det de kaller en subtil kompleksitetskobling mellom aktiviteten på sola og variasjo-ner i jordas klima. I hovedsak vil denne hypotesen si at solas aktivitet spiller en avgjørende rolle i klimaendringene på jorda. Deres utgreining er en statistisk gjennomgang av data om variasjoner i jordas temperatur og solas innstråling.

Sola kan stå for så mye som 69 prosent av økningen i jordas gjennomsnittstem-peratur. Noen prognoser forutser at sola vil avkjøles over de neste tiårene. Dette mener Scaff etta og West er gode nyheter fordi denne avkjølinga vil stabilisere jor-das klima og vi vil unngå de katastrofale konsekvensene forutsett i klimapanelets rapport.

Klimapanelet undervurderer grovt solas innfl ytelse på global oppvarming, mener de.

– Scafetta og West er veldig aktive for-kjempere for sola som den avgjørende klimafaktor og er skeptiske til drivhus-eff ekten. Metodene de bruker er dessuten ganske fremmede for klimatologene som argumenterer at det er drivhusgas-sene som forårsaker global oppvarming. Klimatologene har derfor oft e ikke de rette vitenskapelige verktøyene til å motsi dem, og har i stor grad ignorert Scaff etta og Wests forskning. I alle fall gjelder dette forskninga som dreier seg om kom-pleksitetskobling. Mine kolleger og jeg har imidlertid mye av den samme faglige bakgrunnen som Scafetta og West, og vi stusset på deres tolkning av statistisk materiale, forteller Rypdal.

KOMPLEKSE SAMMENHENGERSammen med sin sønn, matematiker Martin Rypdal, gikk han inn for å undersøke de statistiske argumen-tene som Scafetta og West brukte for å underbygge sin hypotese. I sin artikkel «Testing Hypotheses about Sun-Climate Complexity Linking» i det høyt rangerte tidsskrift et Physical Review Letters,viser de at observasjonene som Scafetta og West legger til grunn for sin hypotese kan forklares på andre og langt mer sannsynlige måter.


SKAL VI SKYLDE PÅ

44 Krigsfangene ved Laksevatn

42Villaksen svømer dypere

41Leksikon

SOLA?

Aktuelt

– Kort fortalt hevder Scafetta og West at selv om samvariasjonen mellom solak-tivitet og jordas globale temperatur er svært svak, så fi nnes det felles statistiske signaturer i de to tidsrekkene som ikke kan være tilfeldige. De mener at dette betyr at det er en kompleks sammenheng mellom solas innstråling og jordens klima. Det vi har påvist er at disse felles trekkene faktisk er tilfeldige, og at sammenhengene forsvinner når man korrigerer for trender i tidsrekkene.

BEGREPSFORVIRRING– Den fundamentale svakheten i Scafetta og Wests metode er at de ikke foretar kri-tisk testing av sin egen hypotese. Det er ikke tilstrekkelig å påvise at en hypotese gir enkelte forutsigelser som stemmer med observasjonene. En god hypotese må gi mange korrekte forutsigelser, for-teller Kristoff er Rypdal.

Rypdal mener at noe av problemet kan ligge i at det er vanskelig å defi nere begrepet statistisk trend. Det er viktig å holde seg til presise defi nisjoner av hva en trend er.

– I klimadebatten er det behov for etablering av nye matematiske begreper.

Når det oppstår uklarhet i begrepene, så oppstår det uklarhet i diskusjonen mel-lom forskerne. Hvis vi skal bøte på dette, så er det nødvendig med mange tverrfag-lige møter, sier fysikkprofessoren.

Begrepsforvirring i forskermiljøene fører også til større forvirring i den off entlige debatten, og bidrar til å viske ut skillet mellom vitenskap og politikk.

– Vi må være i stand til diskutere hver-andres vitenskapelige argumenter, for med en gang man begynner å tilegne hverandre politiske motiver er det kon-spirasjonsteoriene som får råde. Og da forvirrer vi allmennheten enda mer.


FAKTA• TIDSREKKER er serier av observasjoner

eller målinger, oft e utført med jevne mel-lomrom. Eksempel: temperaturmålinger over mange år.

• STATISTISK TREND er en langsiktig ten-dens i en tidsrekke. Eksempel: økningen i global temperatur de siste 40 år.

• STATISTISK STØY er tilfeldige variasjo-ner i en tidsrekke. Støy kan ha forskjellige typer «hukommelse», og hvis graden av hukommelse er sterk kan den mistolkes som en trend.

• STATISTISKE SIGNATURER er for-skjellige egenskaper ved de tilfeldige variasjonene. Et eksempel på en signatur er «hukommelsen».

• HYPOTESE er et utsagn om virkelighe-ten som kan testes. En korrekt formulert hypotese kan aldri verifi seres (bekreft es)fullstendig fordi det alltid kan fi nnes alternative forklaringer på en observa-sjon. Men den må i prinsippet kunne falsifi seres(avkreft es) av nye observasjo-ner, ellers så er hypotesen selvoppfyl-lende.

48 Kronikk: Nordområdestrategier

47 Fotografi et

50 Er det sant, professor?

Foto: NASA

Tekst: Maja Sojtarić

Barnedødelighet er ein av dei store

helseutfordringane i land i sør. Medan det i 2008

var ein risiko på fi re promille for at eit norsk barn

døydde før det fylte fem år, var risikoen i mange

av dei afrikanske landa sør for Sahara meir enn ti

prosent.

Eitt av desse landa er Malawi. Professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, Jon Øyvind Odland, har vore ein av initiativtakarane til eit prosjekt som skal redusera barnedødeligheten i landet.

– Då me starta prosjektet fantes det berre ein gynekolog ved sjukehuset. Med 12 000 fødslar i året på sjukehuset, var det eit enormt behov for utdanna personell.


EIN AV TI DØYR Ein nyfødd baby i Malawi. Foto: Gideon Mendel/ActionAid/Corbis

MÅ FØDA PÅ GOLVETProsjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom dei tre universitetssjukehusa i Oslo, Bergen og Tromsø og det off entlege sjukehuset Bwaila i Lilongwe, hovud-staden i Malawi.

– Intensjonen var å byggja dette pro-sjektet på utveksling av fagfolk mellom Noreg og Malawi. Me ynskte å bidra med fagfolk til å utdanna helseperso-nell lokalt, og å tilby malawiske helse-arbeidarar praksis i Noreg, seier Jon Øyvind Odland.

Siri Skrøppa, lækjar ved Ullevål Univer-sitetssykehus, er ein av dei norske helse-arbeidarane som har reist på utveksling til sentralsjukehuset Bwaila i Lilongwe. Ho skildrar ein krevjande kvardag på fødeklinikken i Lilongwe i tidsskrift et Gynekologen:

«I løpet av et døgn er det 30-40 føds-ler på en fødestue med 14 senger. De fødende er helt alene, og oft e unge og redde. De må ha med seg eller kjøpe en svart plastduk som de legger på den tynne plastmadrassen slik at det blir minst mulig søl med blod og fostervann. Det er bare to-tre jordmødre på vakt, og disse må også være med på keiser-snitt. Oft e må kvinnene føde på gulvet fordi det er fullt. I gjennomsnitt dør en kvinne i uka og mer enn et barn i døgnet på Bwaila. De aller fl este kvinnene dør av blødninger, infeksjoner og eklampsi (fødselskramper red.anm), og fordi de kommer for sent til sykehuset.»

BETRE RESSURSUTNYTTINGJon Øyvind Odland meiner at stor barne dødelighet har svært negative kon-sekvensar for eitt samfunn.

– Det medfører at ein vesentleg del av neste generasjon ikkje veks opp eller er sjuke og feilernærte. I det store og heile er barnedødelighet eit bilete på dei sosioøkonomiske tilhøva i eit samfunn. Derfor er primærhelseteneste og god svangerskapsomsorg med tilgang på god

næring dei viktigaste verkemidla for betring av situasjonen.

Malawi har store utfordringar knytt til mangel på ressursar som vatn og mat. Vil ikkje redusert barnedødelighet føra til endå meir tilspissa kamp om desse ressur-sane fordi det vert fl eire folk å brødfø?

– Nei, snarare tvert om. Med betre barne helse blir det fl eire som skaff ar res-sursane. Malawi har ikkje hatt hungersnaud dei siste 30 åra. Derimot er kosten einsidig, med mykje maisgraut. Det største ernæringsproblemet er feil-ernæring, ikkje underernæring.

HALVPARTEN FØDER HEIMEI FN sine tusenårsmål er det fj erde målet å redusera barnedødeligheten med to tredjedelar i 2015 i høve til i 1990. Malawi er eitt av dei 23 landa som ifølgje Verdshelseorganisasjonen (WHO) og Unicef er i rute med å greia målsetjinga: Frå 1990 til 2008 er dødeligheten redusert frå 225 til 100 barn per 1000 innbyggjarar.

Kva er årsaka til denne store reduksjonen?

– Delvis talmagi. Registreringa er svært usikker all den tid halvparten av fødslane skjer utanfor institusjon, med fødsels-hjelparar utan kompetanse og mangelfull registrering. Det viser seg alltid at når me startar fullstendig registrering av fødslar i ein populasjon blir tala verre i første fasen. Malawi har uansett ein stor dø-delighet sjølv med 100 av 1000. Mødre-dødeligheten i Malawi er framleis ein av dei aller høgste i verda.

KAN UTARMA FØDEAVDELINGANETil våren vert dei 15 fyrste jordmødrene ferdig utdanna gjennom prosjektet, i tillegg er det fyrste kullet av gynekolo-gar under utdanning. I arbeidet med å utdanna helsepersonell i Malawi, har Odland også fått erfara at innsatsen frå vestlege aktørar kan vera med på å ytter-legare utarma helsesektoren. Det private bistandsfondet som Bill Gates har starta, «Gates-foundation», starta nemleg eit

hiv-prosjekt på fødeavdelinga i Lilongwe i 2008.

– Gates-stift inga betalte dei beste jord-mødrene dobbel løn i ein periode for å forska på utviklinga i arbeidet mot hiv og aids i Malawi. Ved sida av at dette forskingsarbeidet er bortimot overfl ø-dig, har det også ført til at jordmødrene forlèt fødeavdelinga etter at prosjektet var ferdig fordi dei ikkje ynskte å arbeida for vanleg malawisk løn lenger. Den tilsynelatande sjenerøse bistanden har dermed ført til ei ytterlegare utarming av helsesektoren.

Malawi er oft e trekt fram som eitt av dei landa i sør som har størst utfordringar knytt til «brain-drain» eller hjernefl ukt innanfor helsesektoren. Odland under-strekar at hjernefl ukt handlar om meir enn helsepersonell som emigrerer til vestlege land.

– Då me starta prosjektet på fødestova i Lilongwe, fantes det berre ein lækjar med spesialistutdanning i gynekologi der. Ho arbeider no hos ein privat kli-nikk i Malawi, som berre dei rikaste har råd til å bruka, fordi ho får betre løn og arbeidsordningar der. Ved sida av dette, er både nabolanda og vestlege land ein viktig arbeidsmarknad for helsepersonell frå Malawi, seier Jon Øyvind Odland.

Kjelder: Unicef og WHO sin rappport Countdown to 2015 Tidskriftet Gynekologen


Ut i verda

FAKTA

MALAWI

• Innbyggjarar: Omlag 15 000 000• Areal: 118 484 km2• Forventa levealder: 49 år• Barnedødelighet 2008: Ti prosent• 46 prosent av fødslane skjer utan profe-

sjonell hjelp.

Tekst: Askild Gjerstad


BAKTERIER

SPISER KLIMAGASS

Slik ser den ut: Metylobakter tundripaludum. Foto: Mette Svenning.

Biologer har funnet

en spesiell bakterie på

Svalbards våtmarker.

Den spiser den verste

klimagassen av dem

alle: metan.

Det å si at Methylobakter tundripalu-dum spiser metangass, er nok å ta litt i. Bakterien lever i topplaget i Svalbards våtmarksjord. Den fi ltrerer metangassen som dannes i jord og som frigjøres fra permafrosten når denne smelter.

– En bakterie er en enkel, encellet organisme, men den er også en liten fabrikk. Denne bakterien bruker metan til å bygge nytt cellemateriale og til å få energi. Resten blir til CO2, forteller biologiprofessor Mette Svenning.Områder med permafrost er et lager av organisk karbon – 50 prosent av land-jordas karbon er lagret her, på bare 20 prosent av jordas landareal.– Fordi permafrosten har lav temperatur og sesongen med aktivitet i bakterie-fl oraen er kort, går omsetninga av planter og dyr meget langsomt. Det vil si at organisk materiale, som døde planter, sakte brytes ned via anaerobe bakterie-prosesser. Dette er kilden til metano-produksjon, forteller Svenning.

Hvis klimaet blir varmere og perma-frosten tiner, vil denne prosessen bli for-sterket og karbonet vil frigjøres i form av metangass (CH4), som er en klimagass som er 20 ganger mer potent enn CO2.

TILPASSET ARKTISKE FORHOLDBakterier som lever av metan fi nnes også på søppelfyllinger, i rismarker og i jordsmonn. Men Methylobakter tundri-paludum ser ut til å være spesielt tilpas-set arktiske forhold. De er også funnet enkelte steder i Sibir og Alaska.– Noen kan hevde at Svalbard ikke er representativ for arktiske miljøforhold fordi det er ei isolert øygruppe. At disse

bakteriene også fi nnes andre plasser i Arktis viser at det som skjer på Svalbard kan gi oss anledning til å trekke slutnin-ger om mye større områder.

Nå analyseres Methylobakter tundripalu-dum ved Joint Genome Institute i USA for å kartlegge hvilke gener den har. Slik kan den sammenlignes med andre bakterier og man vil få mer informasjon om den arktiske organismen.

– Dette kan bidra til å identifi sere funksjoner som vi ikke er klar over. Vi vet at den har en funksjon i naturen og at den er meget aktiv i økosystemet sitt. Men den tilhører et økosystem som vi i utgangspunktet ikke vet så mye om, så genkartlegging kan avsløre noen hem-meligheter for oss.

Kan disse bakteriene bidra til å senke me-tanutslipp i tilfelle global oppvarming?

– Bakterien lever under ekstreme betin-gelser, og tåler tøff e miljøforandringer. For eksempel har bakterien sin optimale temperatur på 23°C. Det vil si at den vokser best og er mest aktiv mellom 20 og 30 grader. Men den vokser også selv om temperaturen går ned mot 0 grader. Blir det varmere så tiner permafrosten og metanproduksjonen vil øke betrakte-lig. Man kan spekulere i om forbruket av metan også vil øke hvis disse bakteriene blir mer aktive på grunn høyere tempe-ratur, sier Svenning.

– På den andre siden: Hvis oppvarminga tiner permafrosten og nedbørsmengden øker, kan det et bli et høyere vannivå på våtmarkene. Leveforholdene blir mye dårligere for disse bakteriene fordi de krever luft , de er aerobe. Drukner de får man anaerobe forhold hvor de ikke kan utføre sin funksjon. Mer metan vil da slippes ut i atmosfæren.

KARTLEGGER MIKROBIELLE SAMFUNNDet er ikke lett å forstå alle sammenhen-ger i kompliserte økosystem, særlig når man ikke engang har oversikten over de

minste organismenes rolle i dem. Det er mange mikroorganismer som er uopp-daget, eller som man ikke vet funksjonen til.

– Vi har en «bank» med bakterier som vi vet fi nnes i jordsmonnet i Svalbards våtmarker. For tiden undersøker vi hele det mikrobielle samfunnet som lever i disse våtmarkene med sikte på å bedre forstå omsetningen av organisk karbon og metanproduksjonen i arktisk klima, forteller Mette Svenning.

Med på laget har hun stipendiat Alexan-der Tveit som har et omfattende kartleg-gingsarbeid foran seg. For å få dette til bruker en avansert metode kalt pyrose-kvensering.

– Denne metoden gjør at man kan se på funksjonene til hele det biologiske sam-funnet, i motsetning til eksperimente-ring på enkeltbakterier som har vært en vanlig metode til inntil nylig. Dette er en raskere måte å kartlegge ukjente bakteri-ers aktivitet. I tillegg kan man beskrive hvilke typer organismer som er i jorda, forteller Alexander Tveit.

KOMPLISERTE ANALYSER GIR KLIMASVAR– Vi tar prøver fra fl ere våtmarker på Svalbard, og på hver våtmark har vi fl ere prøvepunkter. Prøvene fra disse punk-tene blandes sammen slik at man får et representativt utvalg av bakterier for den enkelte våtmark. Det er de øverste 30-40 cm av jordlaget som er interessante for oss, forteller Svenning.

Forskere blander sammen jord og ulike kjemikalier som man sentrifugerer og behandler i fl ere steg, og til slutt skil-les DNA ut. Hvis man analyserer dette DNA-et kan man blant annet se hvor mye det er av de ulike aktive bakterie-typene i jorda.

– Dette analyses opp mot databaser i hele verden hvor disse genene kan sammen-lignes. Omtrent halvparten av alle


AktueltTekst: Maja Sojtarić

Rundt Neiden i Sør-

Varanger var det

tidli gere mange

myrhauger. Disse er nå

i ferd med å forsvinne

som et resultat av

klimaendringene.

Universitetet i Tromsø deltar i et EU-støttet prosjekt som overvåker metan-oksiderende bakteriefl ora i forskjellige miljø. Forskere fra UiT skal se hva som egentlig skjer med palsaene rundt Neiden.

En pals er forårsaket av permafrost. Det er en torvdekket haug, med kjerne av is

som reiser seg over den omliggende myr- eller vannoverfl aten. Haugenes høyde varierer fra under én (meter) til fl ere meter og ha kan en overfl atedekning på mange hundre kvadratmeter.

Palsmyrsystemer er meget dynamiske over tid som følge av nydannelse, vekst og nedbrytning av palsaene. Over-våkingsdata viser at palsmyrene i Norge forandres som en følge av klimaendrin-ger. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at ut-bredelsen av palsmyr minker, står det på nettsidene til Norsk institutt for natur-forskning (NINA).

– Dette er store berg av jord – som når iskjernen smelter blir til ubetydelige vannpytter. Nå skal vi forske på hva det er som skjer i disse palsaene. De er fulle

av organisk materiale og under nedsmel-tinga kan man tenke seg at det frigjøres mengder av metan. Vi skal undersøke hvor mye metan som slipper ut av pal-saen, forteller Mette Svenning.

Som oft est tenker man geologiske struk-turer når man skal forske på forhøynin-ger i bakken. Men man må ikke glemme at jorda er full av biologiske prosesser som kan forklare mye av det som skjer i grunnen.

– En veldig stor palsa i Neiden forsvant i løpet av bare fi re år. En eldre kjentmann fortalte oss at det i hans barndom var mange av disse strukturene i landskapet. Nå er det bare noen få igjen. Og vi vet enda ikke om det skilles ut mer metan-gass når disse palsaen oppløses.

PALSMYRENE FORSVINNER

sekvensene treff er noe i databasen. De som treff er kan man si koder for en spesifi kk funksjon, som å bryte ned metan, sier Alexander Tveit.Man kan ikke si så mye om enkelt-bakteriene, men man kan blant annet si

omtrent hvor mange bakterier som har denne funksjonen i dette jordsmonnet. – Vi tar sikte på å kartlegge så mye som mulig, men mye vil fortsatt være ukjent for oss. Et par hundre tusen av disse sekvensene får vi ikke gode nok treff

på uansett. Jord er særlig vanskelig å jobbe med da det er mange biologiske og kjemiske prosesser som foregår der, avslutter Alexander Tveit.


Aktuelt

Palsmyr før og etter: Myrhaugen på det ene bildet har smeltet og etterlatt seg en liten dam. Foto: Annika Hoff gaard. Kilde: Overvåkning av palsmyr. Første-gangsundersøkelse i Ferdesmyra, Øst-Finnmark 2008

STATUS PÅ RØDLISTA (2006): KRITISK TRUET (CR)

Status på Rødlista (2010): Kritisk truet (CR)Europeisk ål er av de eldste virveldyrene på Jorden. Den har en slangelignende kroppsform og hunnene kan nå en lengde på 1,5 meter og veie 13 kilo. Hannene er betydelig mindre. Ålen er en katadrom art, det vil si at den vokser opp i fersk-vann og forplanter seg i saltvann. Den er lyssensitiv og hovedsakelig nattaktiv, og lever på bunn under steiner, i mudder og sprekker. Ålen kan bevege seg kortere avstander over land og den gyter kun én gang i livet. Arten er kritisk truet blant annet på grunn av oppdemming av elver og innsjøer, overfi ske og redusert vann-kvalitet. Den gjennomsnittlige nedgang en har vært på 95-99 prosent siden 1980. I 2010 ble det totalforbud mot å fi ske ål i Norge.Kilde: Artsdatabanken, WWF, Direktoratet for Naturforvaltning

FAKTA

Nær 2000 arter i Norge er truet og står på den nasjonale Rødlista. Daglig forsvinner cirka 50 arter på verdensbasis, og utryddelsestakten er raskere enn noensinne. FN har utpekt 2010 som det internasjonale året for biologisk mangfold. Norge og fl ere andre land har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold innen dette året er omme. Rødlista er en vurdering av truede arters risiko for å dø ut, og rangeres blant annet som kritisk, sterkt truet, sårbare eller nær truet.

Labyrint presenterer en truet art i Norge i hvert nummer i 2010.


Foto: Eva B. Thorstad, NINA Trondheim

Naturmangfoldåret

ÅL (Anguilla anguilla)


Aktuelt

DØDEN ER IKKE KALD

De som pleier de døde har fl ere faste rutiner når de steller for de døde og døende. Medisinsk utstyr ryddes bort og det er vanlig å tenne et hvitt lys for den døde. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX

Mange tror at å dø

på et sykehus er en

kald, teknisk og tilslørt

prosedyre, men det er

det ikke. Tvert imot.

– Det er forståelig at mange tror at å dø på sykehus er kaldt og upersonlig, men man kan faktisk gradbøye stell og pleie av pasienter på sykehus. De levende får nøye pleie, de døende får nøyere pleie og de døde får den nøyeste, uttaler Eivind Berthelsen, som er utdannet prest. Han arbeidet i fl ere år som sykehusprest ved Hammerfest sykehus.

I sin doktorgrad fra Det helsevitenskape-lige fakultet i Tromsø har han studert nettopp pleiepersonalets erfaringer med å pleie døende og deres stell av døde. Det han fant var varme, omtanke og respekt.

SNAKKER MED DEN DØDE– Jeg intervjuet elleve sykepleiere og tre

hjelpepleiere, og studien min viser at de som pleier de døde har fl ere faste prose-dyrer de gjør for de døde og døende. Tempoet endres når en pasient dør. Alt går saktere og pleierne rydder unna alt av medisinsk utstyr og annet som ikke passer inn. Pleierne ber en liten bønn eller gir en siste hilsen som en æres-markering. Vinduet åpnes slik at sjelen kan befris og gardinene stenges for å for-hindre innsyn. Det er også vanlig å tenne et hvitt lys på nattbordet, oppsum-merer Berthelsen, som legger til noe som viser en spesiell omtanke og respekt for den døde:

– Pleierne vasker den døde med lunket vann og de fortsetter å prate med den døde. De forteller for eksempel at de nå skal løft e på armen så de kan få vasket, sier Berthelsen.

BLE FORLEGENEivind Berthelsen forteller at for pleierne så er ikke pasienten «død» før ansiktet er dekt til med laken og den døde er på kjølerommet.– Det er viktig at pleiernes erfaringer blir satt ord på. Døden er faktisk et arbeid, ikke bare et fi losofi sk spørsmål. Pleie-personalet skaper et sted for døden, og de markerer døden gjennom metaforer og en abstrakt bruk av symboler.

I dag jobber Berthelsen som vikarprest ved Universitetet i Agder. Doktorgraden ble til ved at han som sykehusprest ble bedt om å holde forelesninger for pleie-personalet.

– Temaene for disse forelesningene kan samles i overskrift en: Å møte og kom-munisere med alvorlig syke og døende mennesker. Det jeg la merke til i disse forelesningene, var at jeg ble forlegen. Forlegenheten skyldtes ikke temaet eller dårlig selvtillit. Min forlegenhet skyldtes simpelthen det selvsagte i at jeg sakte men sikkert forsto at jeg snakket til et pleiepersonal som hadde betydelig farts-tid fra det å arbeide med døende og av-

døde. Jeg forsto at pleierne satt inne med betydelig erfaring, forteller Berthelsen.

LITE BELYST TEMADen tidligere sykehuspresten mente at kunnskapen til pleierne var av en taus karakter. Erfaringene deres var under-kommuniserte. Han mente at deres stell av døde og døende måtte belyses, for de gjør et viktig arbeid. Pleierne utsetter nemlig ikke sin pleie av døde og døende selv om pasienten har pårørende inne hos seg.

– Pleierne utfører stell av døde som om avdøde var levende. Pleierne erfarer ikke at den avdøde pasienten er død selv om hun er biologisk død. Det tar tid å dø på sykehus. Avdøde er et individ, en person. Avdøde er en blant mange, men likevel er avdøde en som dør sin død for første gang. Å pleie døende og å stelle døde er å arbeide og forberede det høy-este øye blikk. I bunn og grunn er det et for beredelsesarbeid som skal sikre den døende som snart blir den avdøde, den tryggeste overfart til den andre siden. Det religiøse innslaget inne hos den avdøde er ikke alene knyttet til sykehus-prestens nærvær, kommenterer Berthelsen, og avslutter:

– Det er verdt å merke seg at bak gardi-nene arbeides det med å gjøre avdøde reiseklar. Det er et arbeid som langt på vei er usynelig for mange, men det betyr ikke at pleierne gjør døden usynlig. Tvert imot.

Prest og forsker Eivind Berthelsen. Foto: Elisabeth Øvreberg


Tekst: Elisabeth Øvreberg

Vil du lese fl ere doktorgrader? De kan du fi nne på UiTs åpne viten-arkiv Munin: http://www.ub.uit.no/munin/

Tekst: Maja SojtaricFoto: Torbein Kvil Gamst

DEN VENNLIGE

VIDAR VANG

Portrett

VIDAR VANG


Vidar Vang er klar

over at den historien

han bærer med seg

er relevant for den

musikken han skriver

i dag. Og historien

er full av lidenskap,

kjærlighet, røtter og tap

Ved første blikk oppfyller Vidar Vang alle overfl atiske fordommer man kan ha til en ung skaper av delikate, melan-kolske melodier. Den svarte kåpen er trekvart lang og ettersittende, over den ene skulderen har han en svart skinnves-ke, rundt halsen er skjerfet knyttet som tørkle. Ansiktet er blekt og alvorlig der han kommer fra Oslos novemberkulde og inn på en av de siste brune barene i byen: Café Sara.

Men der blir det slutt på det innad-vendte, hippe og urbane inntrykket som lett kunne nørt opp under feilaktige forventninger om en dyster samtalepart-ner. Han hilser med fast håndtrykk og et skjevt smil som sjeldent forsvinner i løpet av intervjuet. En hovedstadborger har kommet inn døra, men det er en bjerkviking som setter seg ned med en kopp kaff e for å prate åpenhjertig om viktige ting i livet: sterke familiebånd, livslange vennskap, rotfast kjærlighet til Nord-Norge. Og hvordan alt dette smit-ter over til den musikken han lager.

Søsteren din sier at du er så smart at du kunne ha blitt hva som helst. Men du tok et modig valg og gikk for musikken?

– Hun har nok rett i at jeg var skolefl ink, smiler Vidar. Det å komme fra et lite sted i Nord-Norge og ønske å etablere seg som musiker kan kanskje virke som et modig steg å ta. Jeg tror at familien min opplevde det som et frustrerende valg. De hadde forhåpninger til at jeg skulle ta en lang skolevei, som er forståelig nok.

Det å leve av noe som er så usikkert som å skrive sanger er ikke et vanlig valg i livet. Etter hvert som jeg ble eldre så skjønte jeg at mamma og pappa rynka litt på nesen.

Vang ble profesjonell musiker 24 år gam-mel, en avgjørelse som ga seg selv men som han ikke tok lett på.

– Jeg tenkte først at jeg måtte gjøre noe fornuft ig, så jeg begynte på lærerskolen i Bergen. Og det er synd å si, men jeg er nok en av dem som gikk på lærerskolen fordi det var en grei plattform å ha, ikke fordi jeg hadde så voldsomt lyst å bli lærer.

UNDER SIX STRINGSI am under six strings off to fi nd/ a naked trace/ life as I wanted it.

Etter to år sluttet han på lærerskolen, pakket gitaren og dro alene til Mexico, Cuba og USA i fem måneder. Og liv-nærte seg på musikken.

– Jeg hadde lyst å fi nne roen og la meg inspirere, og få tid til å skrive låter. Jeg havnet på turné i Texas med det ameri-kanske bandet Reckless Kelly i seks uker og utviklet meg mye. Jeg fi kk også god respons på mine låter fra noen andre enn mine kompiser, og det ga meg større selvtillit.

Da Vang kom hjem til Norge igjen, visste han at det var musikken som telte. Han satt på et omfattende låtmateriale, og fi kk sin første platekontrakt ganske kort tid etter at han kom hjem.

– Jeg slet jo litt med meg selv, jeg følte jo at jeg forlot noen av mine evner, og ga opp noen muligheter. Men det er det man gjør når man tar valg. Og jeg har ikke angret siden.

Debutskiva Rodeo, som ble nominert til Spellemannsprisen for beste rockeplate i 2002, handler om ønsket om å skrive musikk og om veien frem til et eget ut-trykk. Den fi kk også Vang ut på veien

for alvor, og ut på scenen hvor han trives godt. Anmeldere beskriver han som en karismatisk underholder, en lavmælt men utadvendt musiker som fra scene-kanten vinner stort på sin gutteaktige sjarm og sitt smittende vesen.

Hva betyr det for deg å stå på scenen?

– Jeg får en enorm glede av å stå foran folk og spille musikken min. Man er kan-skje tre uker i studio også skal man ut og se denne musikken leve blant publikum. Jeg har ambisjoner for konsertene mine og har lyst at de skal romme mange følelser. Publikum har jeg dyp respekt for, de er der for å oppleve noe og det er min oppgave å gjøre mitt ytterste for å underholde dem.

LET’S PRETEND…… this cofee is champagne.

Folk minnes ham som en naturlig under-holder fra tidlig alder: Han sang Samid Ædnan i tantas bryllup som femåring, han sang til radioen på vei til hånd-ballkamper og han sang i kirka. Alltid frempå og glad i oppmerksomheten.

Så da fi re trettenåringer i Bjerkvik engang tidlig på nittitallet bestemte seg for å starte band og bli nye Beatles, falt valget på Vidar som vokalist. Jan Roger, Vidar, Ole Ivar og Robert kledde på seg überkule svarte skinnjakker, gikk på gatekjøkkenet i den lille bygda og delte en liten porsjon chips og store drømmer.

– Vi trodde alle vi skulle bli rockestjer-ner, forteller Ole Ivar Storø som har vært venner med Vidar «siden vi var null år gammel.»

NAVN: VIDAR VANG

ALDER: 34

HVA: MUSIKER

«Noen forlater de plassene de kommer fra og ser seg aldri tilbake.Jeg ser meg ofte tilbake.»


– Det er sånn det skal være. Jeg har fortsatt store drømmer og ambisjoner for det jeg gjør og jobber med, så det har ikke forandret seg så mye, sier Vidar som selv føler at han kan takke ildsjeler og sjenerøse sambygdinger for at han fi kk utvikle sin musikkinteresse så tidlig.

– Jeg har minner om en veldig musikalsk bygd. De som var eldre og hadde utstyr lånte det til oss villig vekk. Bjerkvik hadde et raust og inkluderende musikk-miljø. Vi fi kk lov å spille på musikkverk-stedet tidlig på kvelden, for så å bli kastet ut når alkoholserveringa begynte. Jeg husker vi gledet oss til det hele året! Jeg har mange ganger tenkt på hvor viktig det er for unge musikere å få en scene å spille på. Tenk hvis du bare fi kk trene på fotball og aldri spille en kamp. Da er det lett å gi opp.

Ole Ivar sier at du begynte som en rocker og endte opp som Halvdan Sivertsen.

– Det er nok ikke så langt unna sannhe-ten, og det er ikke så lang vei mellom de to tingene. På samme måte som det ikke er lang vei mellom Creedence og danse-bandmusikk, ler Vidar. Vi vokste opp i ei lita bygd hvor man ikke hadde platebu-tikk. Den musikken vi hørte på var Iron Maiden og AC/DC-kassetter som vi fi kk av dem som var eldre enn oss. Men etter hvert fant jeg Echo platebar i Narvik og oppdaget mine band: REM, U2, Oasis.

– Også begynte jeg å gå tilbake til den musikken foreldrene mine hørte på: Bob Dylan og Paul Simon, Bruce Springsteen og Leonard Cohen.

Er du en nostalgiker?

– Jeg tror ikke jeg er nostalgisk. Men jeg er bevisst at den historien som jeg har med meg, er relevant for den musikken jeg skriver i dag. Jeg føler meg veldig hjemme i den musikktradisjonen hvor jeg kan fortelle historier.

… OF THE NORTHERN MANOh when the ship goes down/ it’s time to make it home

Vang bor i Oslo og trives godt der, men lengter tilbake til Bjerkvik og Nord-Norge.

Dine venner sier at du romantiserer Nord-Norge, at du nesten har et helt ukritisk forhold til din hjemplass.

– Nei, det tror jeg ikke at jeg har. Men jeg liker jo å være hjemme. Det er der jeg kommer fra og der jeg hører til. Det er så enkelt i alle fall for meg. Noen forlater de plassene de kommer fra og ser seg aldri tilbake. Jeg ser meg oft e tilbake. Både i musikken og ellers i livet. Jeg tenker mye på røttene mine.

– Tidligere fylte jeg ut fl yttemeldinga hver gang jeg dro hjem på ferie, ler han. Jeg er ikke er der ennå selv om jeg og kona mi prater seriøst om å fl ytte fami-lien nordover.Men Vidar Vang har også Bjerkvik i Oslo. Han omgås fortsatt sine barn-domsvenner som bor i hovedstaden. Og de siste ti årene har han skrevet de aller fl este låttekstene sammen med bjerkvi-king Gaute Fredriksen.

– Vi har et forhold som baserer seg på stor tillitt og han er ikke redd for å kritisere meg. Det er ikke altfor oft e det skjer, men når han er kritisk så lytter jeg. Det er en konsekvens av at jeg er alene og ikke et band, jeg trenger folk som er direkte med meg og kan røske opp i ting. Han har nok ikke vetorett, men hans innspill er oft e akkurat det låten trenger.

Det er en langsiktighet og stabilitet over forholdene til Vidar Vang., - han er blant annet gift med sin ungdomskjæreste - og dette er ingen unntak.

– Jeg håper på at jeg kan ta på turné når jeg er åtti. Dette er defi nitivt et livsløp jeg har valgt. Og jeg ser for meg at Gaute er med på den.

Gaute sier at du er veldig glad i å planleg-ge og har alle dine tekster organisert i en mappe? Er du forberedt på at det uventede kan skje når du jobber med musikk? Eller er alt planlagt til det miste detalj?

– Jeg enig med Artur Arntzen som i et intervju sa at inspirasjon kunne komme av konsentrasjon. Da kan det kanskje


Foto: Julia Naglestad

Portretthjelpe at man er litt systematisk i sine arbeidsmetoder. Jeg er nok enda mer systematisk med andre ting enn med musikken. Låtskriving er mye inspira-sjon og mye arbeid, men det er også en god porsjon tilfeldigheter. Det siste er et oversett faktum.

SLEEPLESS SONGSIs it true what they say?/ I see the day-light fade away/ I wander and I stray/ Don’t leave me here.

Gaute Fredriksen forteller at Vidar er «jævlig utålmodig», han stresser med å få ting til å skje. Sin selvtitulerte tredje skive spilte han inn på fem dager, live i studio. Men ting forandret seg i 2007 da den siste plata Sleepless songs skulle spilles inn.

Robert Burås, gitarist i Madrugada, frontfi gur i My Midnight Creeps og ikke minst en av de fi re skinnkledde drøm-mere i Bjerkvik, døde bare 31 år gammel. Dødsfallet sjokkerte hans fans, lamslo hans venner og gikk hardt inn på Vidar Vang og Madrugadabassist Frode Jacob-sen som produserte Sleepless songs.

– Livene våre ble satt på vent en stund. Innspillinga tok lengre tid og mange av sangene tok en annerledes vending enn forventet. Det ble ikke en plate skrevet i skyggen av Roberts død, slik som mange kanskje trodde, men det skjedde noe med de sangene. Ting som skjer i livet mitt preger musikken min også. Det snek seg inn et alvor, en lengsel og et savn som preger en del av låtene.

Plata tok tre år å lage, men sett i ettertid

var det bra at den fi kk modnes, mener han. Vang og Jacobsen fi kk tid til å tenke mye på stemninger.

– Jeg og Frode snakket mye om Robert i studio når vi jobbet med plata, og hans innstilling til musikk: det var et være eller ikke være. Den fandenivoldskheta hans ville vi gjerne ha med. Det skulle faen meg være så godt levert. Det syns jeg vi klarte og plata ble veldig helstøpt. Det er den skiva jeg er mest fornøyd med.

NO ONE KNOWSEverything comes to an end/ everyt-hing starts all over again

Det er ikke bare musikken som ble pre-get av Robert Burås sin død. Paradokset med hans død er at den førte oss som var igjen tettere sammen, forteller Ole Ivar Storø.

– Hvem i guds navn skulle trodd at man skulle miste barndomskameraten når man knapt nok er 30 år gammel. Vi fi kk nok noen øyeblikk der vi gikk gjennom livene våre. Du ser ting litt klarere i en periode. Døden gir deg sånne lommer der du er dømt til å refl ektere over en del ting. Man ender opp med å ville stake ut ny kurs, fi nne nye ståsted, sier Vidar Vang.

– Jeg husker spesielt en lang samtale med Ole Ivar hvor man fi kk ransake seg selv. Det å ha gode kompiser som man kan snakke med i tunge stunder er uunnvær-lig for meg. Det er klart at når man får egen familie så får man kanskje mindre tid til sine venner, men det er utenkelig

for meg at jeg og Ole Ivar ikke skal være nære venner resten av livet.

Ole Ivar sier at det blir sjeldnere anledning til spontane fyllekuler nå når du har blitt familiefar?

– Vi har hatt ganske god anledning til det i ganske mange år, så alt til sin tid, ler Vang. Det er foreløpig ikke et savn.

Fornyelse er i vinden for Vidar Vang. Han venter sitt andre barn og spiller for tiden inn en ny plate. Og utålmodigheten er kanskje tilbake også. På hans face-bookstatus for få uker siden kunne man lese: Akkurat lagt ned 10 låter i studio. 10 nye i morgen. Go, go!

I fremtiden håper Gaute Fredriksen at Vang kommer med den skiva på norsk som han lenge har ruget på.

– De låtene har jeg foreløpig ikke engang spilt for min kone. Men den plata kom-mer. Og når den kommer så skal den synges på nordnorsk dialekt!

Utenfor Café Sara har den mørke tiden også satt preg på Oslo by. Fotografen har satt opp utstyret sitt utenfor Jacobkirka hvor Det kirkelige kulturverksted holder sine konserter. Det er foreløpig stille før stormen i helgeoslo.

De aller fl este vi har snakket med sier bare gode ting om deg? Det er nesten for godt til å være sant. Har Vidar Vang noen mørke sider?

– Det får vi ta i et annet intervju, smiler han hutrende og spytter på fortauet.


Tema: LIVSSTIL


LIVSSTILLivsstil blir svært ofte knyttet til

helse og livskvalitet, og daglig

bombarderes vi med motstridende

råd om hvordan vi bør leve.

Det kan virke som om alle har

en mening om hva vi bør spise,

hvordan vi bør se ut, hvilke

aktiviteter vi bør bedrive osv.

Tidligere var det å fi nne livet sitt

meningsfullt en god grunn til å ta

vare på helsa. Med alt helsefokuset

i samfunnet i dag, kan det derimot

virke som selve meninga med

livet nå er å ha en så frisk kropp

som mulig. Og hvis dette er

målet, hvordan skal vi klare å nå

det når helserådene spriker i alle

retninger? Svarene er dessverre

ikke alltid så lett tilgjengelig.


Tema: LIVSSTIL

Det er nå rundt nyttår

de fl este av oss for

alvor vurderer vår

egen livsstil. Og for å

leve lenge og unngå

livsstilssykdom, er det

i grunn bare to råd du

trenger å følge.

Det mener i alle fall professor i sam-funnsmedisin Eiliv Lund ved Universi-tetet i Tromsø (UiT).

Å endre livsstil er ikke enkelt. Så da kan kanskje to råd virke lite og svært over-kommelig, men for mange nordmenn vil nok rådene by på litt problemer.

HELSESKADELIG– Det første rådet mitt er: Ikke røyk! Vi vet nå at summen av all sykdom som røyk forårsaker, er så stor at vi anser det som veldokumentert at røyk er helse-skadelig. Og det fi nnes ingen studier som viser at det er fordelaktig å røyke, sier Eiliv Lund, som leder Kvinner og kreft studien i Norge hvor 172.000 kvin-ner deltar.

Ifølge Folkehelseinstituttet røyker en tredjedel av den voksne befolkninga i Norge, enten daglig eller av og til. An-delen er imidlertid på vei ned. Røyking øker blant annet risikoen for de store folkesykdommene; hjerteinfarkt og andre karsykdommer, kreft og lungesyk-

dommen KOLS.For Lund er det et paradoks at vi for eksempel bruker store ressurser på å fj erne asbest fra tak og husvegger for å for-hindre kreft , når vi ikke har klare data på hvor stor helsegevinsten er. Spe-sielt når en av de aller verste kreft frem-kallende stoff er (karsinogener) fås kjøpt i butikken helt lovlig.

SOFROSYNEDet andre rådet for å unngå livsstilssyk-dom er egentlig ikke noe nytt. Det er noe vi har visst i 2500 år.

– De gamle grekerne Platon og Aristo-teles hadde et eget ord for det: sofrosyne. Det kan oversettes til måtehold på norsk. Eller den gylne middelvei om man vil, forteller Lund.

Hva innebærer den gylne middelvei når det for eksempel gjelder kosthold?– I praksis vil det si at man kan spise noe av alt; grønnsaker, fi sk og kjøtt. Det tra-disjonelle franske kostholdet er et godt eksempel, for de spiser jo veldig vari-ert. Men porsjonene er små. Det norske kostholdet inneholder litt for mye fett. Vi burde spise mer grønnsaker og fi sk.

KROPPEN ER FLEKSIBELDet handler stort sett om å fi nne en rimelig balanse, mener Eiliv Lund. Krop-pen vår har en utrolig evne til å omgjøre det vi putter i den. Og kroppen er fl eksi-bel, så den tåler svingninger. Altså at det noen ganger blir litt mye av noe, og litt lite av noe. Men i det store og hele liker den balanse.

– Det betyr blant annet at vi ikke må drikke for mye alkohol. Men i Norge har vi en tendens til å kjøre i oss støtdoser av alkohol, slik at vi blir fulle. Det er selvsagt ikke sunt. Å vise måtehold er for eksempel å bare drikke litt vin.

Hvor mye er litt vin?– For kvinner vil det si maks et glass om dagen. Menn tåler mer, kanskje to glass. Røyking er forresten den eneste aktivi-teten hvor vi vet at den gylne middelvei ikke fungerer, legger Lund til.

TRENING UTEN MENING?Hva med trening? Hvor mye må man for eksempel løpe?– Hvorfor skal du løpe? Bevegelse er helt klart bra, men det er fremdeles uklart hvor mye vi må bevege oss for å få en helseeff ekt. Man kan jo spørre seg hva det er med de som har blitt gamle i vårt samfunn – hvorfor har de nådd en alder av 90 år? De har neppe jogget så mye, men de har hatt jobber som har holdt dem i jevn aktivitet. Det er rett og slett omstridt hvor mye man har igjen for å trene, sier Lund og fortsetter:

– Det vi vet er at kroppen liker å være i bevegelse, og vi har registrert økt dødelighet hos de som sitter for mye stille. Hvis du trener så mye at du svetter og får økt puls, så vil formen din uten tvil bli bedre og du orker mer. Men lever man noe lenger? Det har vist seg vanske-lig å bevise. Onde tunger vil si at den tida du eventuelt tjener på å trene, er den tida du har brukt på å trene. Nei, gå til og fra jobb – det holder nok lenge.

LIVSSTILSSYKDOM


HVORDAN UNNGÅ

Tekst: Randi M. Solhaug

Helsedirektoratet er ikke uenig. De anbefaler at voksne driver fysisk aktivitet med moderat intensitet minimum 30 minutter daglig, for eksempel i form av en tur med rask gange der en blir varm og får økt puls.

HAR GOD HELSEOver halvparten av voksne har en syk-dom eller skade. Til tross for sykdom, skavanker og funksjonsproblemer sier 8 av 10 at de har god helse, skriver Statis-tisk Sentralbyrå (SSB). Noen sykdommer øker likevel i utbredelse, blant annet kreft :

– Antall kreft tilfeller øker i Norge, og det er fordi livsstilen vår har endret seg. Vi er for overvektige, vi røyker, vi får barn sent i livet, vi spiser hormoner og drikke-vanene våre har endret seg, sier Lund.

FÅ TREFIRE BARNFor at kvinner skal minimalisere risikoen

for kreft i bryster, livmor, eggstokker og livmorhals, kan vi i alle fall ikke sitte på latsiden.Straks etter puberteten bør vi nemlig få mange barn - og gjerne ti etter hver-andre. Alle bør amme. To barn kan nok høres ut som en gyllen middelvei for de fl este, men er egentlig ikke det:

– Vi er det eneste dyret som kan befruk-tes året rundt, så vi er skapt til å lage mange barn. Tidligere fødte man jo oft e, selv om man ikke hadde så mange barn ettersom spedbarnsdødeligheten var høy. Men dersom vi ser på dødelighet av alle årsaker, så er det beste å ha tre-fi re barn gjerne født sent i livet. Det skyldes at mange svangerskap og fødsler øker risikoen for en del andre dødsårsaker, så da er det straks litt mer sofrosyne også her. Dessuten bør vi ha minst mulig antall sexpartnere for å redusere sjansen for livmorhalskreft forårsaket av virus, sier Lund.

KAN HA LITT FETTTil slutt noe vi alle har fått høre utallige ganger: Vi bør ikke bli for overvektige. For mye fett på kroppen er assosiert med fl ere livsstilssykdommer, som diabetes. Nyere tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at sju av ti nordmenn er overvektige.


FAKTA

Sofrosyne; sindighet, måtehold, en av de fi re greske kardinaldyder. Hos Platon er sofrosyne den begjærende sjelsdels spesielle dyd, hos Aristoteles brukes sofrosyne om den streben som er modifi sert av tenkningen på en slik måte at den er i stand til å treff e middelveien i enhver situasjon.

Kilde: Store Norske Leksikon

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Tema: LIVSSTIL

– Blir barn som aldri

eksponeres for stress

sterke mennesker?

Neppe, sier psykolog

og forsker Oddgeir

Friborg.

I en verden der alle fokuserer på det negative ved stress, går psykolog Oddgeir Friborg motsatt vei. Han mener stress er sunt, spesielt for barn.

– Alle trenger å oppleve stress. Det er da man lærer å løse utfordringer, man øker

sin kunnskap og tilegner seg nye ferdig-heter. Også barn bør få oppleve stress, sier Friborg, som er førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Tromsø.

Friborg har tatt doktorgrad i resiliens (psykologisk motstandskraft ) med fokus på faktorer som beskytter og fremmer mental helse. Han mener barn i dag blir altfor skjermet av sine foreldre.

– Man kan sammenligne stress med vaksiner som gir deg motstandskraft . Så lenge stresset er innenfor det spekteret man kan tåle, er stress sunt, forklarer han, og kaller enkelte av dagens foreldre for curlingforeldre. Med det mener han at foreldre koster åpen vei uten hind-

ringer for sine barn. Han liker ikke den utviklingen. Barn trenger nemlig å møte humper og motstand.

MÅ PUSHE BARNA– Har man for eksempel barn som er sky eller sjenert og som vil trekke seg unna barn i lek, må de bli pushet på en støttende, men myndig måte. Foreldre kan ikke tilrettelegge alt for barna. Lærer barn i tidlig alder å overvinne sjenansen, vil de utvikle trygghet og en følelse av å mestre sosiale situasjoner, sier han, og trekker inn fl ere eksempler.

– Foreldre er også redde for at barn skal komme i konfl ikter. Krangler barn med venner eller søsken, er det lurt å tillate

STRESS ER SUNTFOR BARN

Foto:colourbox.com


Tekst: Elisabeth Øvreberg

dem konfl iktene. La barna prøve å løse dem selv, det vokser de på, erklærer han.

– Det er også snakk om at barn som ikke liker å prate fremfor medelever på skolen kan slippe dette, men er det riktig? Det er helt klart riktig å pushe dem, for de må lære å mestre dette. Dette vil bygge opp barnas mestringskompetanse, og de vil stå bedre rustet til å takle utfordring-ene de møter videre i livet. Hvis barn ikke lærer å møte stress og konfl ikter, hvordan skal de klare å håndtere stress og konfl ikter som voksne, spør Friborg.

MÅ SE GRENSENMen det er ett tydelig «men» ved det å pushe ungene til å gjøre ting som for-årsaker stress.

– Den som pusher MÅ vite grensen. Man skal ha fokus på å utvikle barnas psykologiske motstandsstyrke, ikke rive den ned. Da må man vite hvor grensen går. Foreldre må legge til rette for at mestring er mulig, det er viktig. Barna skal jo bygges opp! Det gjøres best ved å vise forståelse for barnets følelser og ved å gi støttende og konkrete råd.

Friborg forteller at de som takler stress har en bedre subjektiv helse og ser mer optimistisk på livet.

– Å takle stress frigjør masse positive emosjoner. Lysten til å lære mer øker. Mennesker som mestrer stress har enkle-re for å glemme det negative og vonde, de kommer seg enklere videre i livet.

– De som kan takle stress i hverdagen har mindre plager og «vondter». Stres-sede personer retter større oppmerksom-het på alt som er galt, og det er jo helt naturlig. Føler kroppen en fare, identifi -serer den faren. Hjernen er utviklet til å være mer oppmerksom på det negative, og man kommer inn i en negativ spiral.

SYK AV STRESSFriborg legger til at de som ikke takler stress generelt spiser mer usunt. De får en mer usunn livsstil – spiser fetere mat,

drikker mer eller trener mindre. Dermed fører stress indirekte til dårlig helse både fysisk og mentalt.

Takler man ikke stress, kan det være direkte sykdomsfremkallende.

– De som ikke klarer å håndtere stress, og som ikke klarer å løse oppgavene de har, kan føle seg hjelpeløse. Stress-hormonene øker, og dette kan være syk-domsfremkallende. Blodtrykket stiger, man kan over tid utvikle diabetes og få svekkede muskelfi bre. Det kan påvirke læring, hemme vekst, svekke immun-forsvaret og medføre saktere tilfrisk-ning etter sykdommer eller infeksjoner, ramser Friborg opp.

MOTSTANDSDYKTIGHETIfølge Oddgeir Friborg fi nnes det fak-torer som gjør oss motstandsdyktige overfor stress.

– Man må utvikle personlige ferdig-heter og ressurser som gir en følelse av kontroll og mening. Det er også viktig med sosial kompetanse. Mennesker som opplever seg mer sosialt kompetente, mestrer stress bedre. Trolig fordi de har lettere for å snakke med andre om problemene. Er du sosialt kompetent, er du rustet til å regulere ned stresset, kom-menterer psykologen.

Andre beskyttende faktorer som gjør deg motstandsdyktig er familieressurser.

– Samholdet i familien er viktig. Har familien konfl ikter og dårlig samhold, takler man stress dårligere. Andre for-mer for sosiale ressurser blir da ekstra viktig, slik som venner eller andre i stor-familien. Man skal dyrke gode vennskap. Man trenger ikke å ha mange venner, men det er viktig med noen få man kan lene seg på i livskriser, avslutter Oddgeir Friborg.


Sjenerte barn bør presses av myndige foreldre til å overvinne sjenansen. Foto: Colourbox.com

Tema: LIVSSTIL

Når solstrålene treff er huden vår lager kroppen D-vita-min. Lite sol kan føre til lavt D-vitaminnivå, og kanskje fl ere sykdommer. Men det er mye forskerne ennå ikke vet om dette vitaminet Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

De siste 30 årene er D-vitaminet dratt fram i mange forskningsrapporter som forebyggende på enkelte sykdommer, og særlig kreft . Det begynte for alvor i 1980 da Cedric og Frank Garland publiserte forskning i In-ternational Journal of Epidemiology som

viste en sammenheng mellom enkelte kreft former og lave D-vitaminverdier. Til nå er over 6000 artikler publisert, og de siste fem årene er det publisert om lag 35 artikler i måneden om D-vitaminets betydning for helsa, ifølge den amerikan-ske databasen Pubmed.

BRA MOT BEINSKJØRHETDet man vet så langt er at D-vitamin-mangel er knyttet til en rekke sykdom-mer, blant annet beinskjørhet som det fi nnes mye av i Norden.– Det fi nnes gode forskningsresultater ved osteoporose (beinskjørhet, red.anm),

Flere forskningsrapporter konkluderer med at D-vitamin kan forebygge

enkelte sykdommer. Andre fi nner ingen sammenheng. Hvor viktig

sykdomsforebygger er egentlig vitamin D?


DET VIDUNDERLIGE

DVITAMINET


og en antydning ved multippel sklerose, reumatisme, hjertekarsykdommer og diabetes, sier Alina C. Porojnicu, lege og forsker ved Det norske radiumhospitalet. Hun job-ber i forskningsgruppa til Johan Moan ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på vitamin D i 15 år og publisert over 30 vitenskapelige artikler om emnet.

Hva med kreft ?– Det er ikke enkelt å konkludere angående sammenheng. Svært mange kliniske studier viser redusert risiko for å utvikle kreft ved høyt D-vitaminnivå, men det er også en del studier som ikke viser noen eff ekt. Noen få studier viser til og med forhøyet kreft risiko. Ser man på den samlede eff ekten ved fl ere studier, tyder det på at det er en sterk, konse-kvent sammenheng mellom risiko for tykktarmkreft og D-vitaminstatus. Vi ser derimot ingen sammenheng når det gjelder prostatakreft og eff ekten er bare minimal ved brystkreft .

INGEN SAMMENHENGDet siste støttes av Kvinner og kreft -studien ved Universitetet i Tromsø hvor over 40.000 norske kvinner har vært med. Studien viser ingen sammenheng mellom lave verdier av D-vitamin og brystkreft .

– Vi sjekket dette i forhold til bosted – om de fi kk mye sol, samt kosthold. Vi fant likevel ingen sammenheng. Men derimot fant vi sammenheng mellom brystkreft og de såkalte «standard-farene»: arv, antall barn etter fylte 30 og hormonpreparater som østrogen økte faren for kreft , forteller forsker Kåre Edvardsen, som har skrevet doktorgrad om dette.

KOSTHOLDET AVGJØRENDED-vitaminstatusen til en person er avhengig av både kosthold og solvaner, derfor er den ikke helt enkel å beregne. På Andøya i Nordland er det likevel gjort to forsøk i regi av UiT og Norsk institutt for luft forskning (NILU) for å fi nne ut om det er kostholdet eller sola som har

mest å si for D-vitaminstatusen til nord-lendinger på senvinteren.

I ni uker i månedsskift et februar/ mars avga 15 andværinger blodprøver og svarte på spørsmål om kosthold. I tillegg ble sollyset målt med et lite instrument for å fi nne ut hvor mye sol de fi kk.– Konklusjonen er at det er kostholdet som har mest å si for hvor mye D-vita-min de fi kk i seg, sier Kåre Edvardsen.

SOLARIUM?Sollyset er egentlig vår hovedkilde til D-vitamin, men i Norge har vi også en såkalt «vitamin D-vinter». Det er den tiden vi nå er inne i, og hvor intensiteten i sollyset ikke er tilstrekkelig for D-vita-minproduksjon i huden. Derfor strides de lærde om vi burde tilføre ekstra sollys ved hjelp av solarium.

– Solarium er omdiskutert. Det gir vita-min D men det kan øke hudkreft risikoen for enkelte, sier Alina C. Porojnicu.– I Norge er det om lag 250 tilfeller av hudkreft årlig. Sett at folk gjennom soling økte vitamin D-statusen sin, da vil det være sannsynlig at antall tilfeller av hudkreft også økte. Men det kan tenkes at andre typer kreft ville fått en større nedgang enn økningen i antall hudkreft -tilfeller. Dette på grunn av en helse-messig sunnere vitamin D-status, sier Edvardsen. Det er gjort lite forskning på denne type sammenligninger, så han vil likevel anbefale folk å være forsiktige med å sole seg for mye. Aller viktigst er det å unngå å bli brent.

– Er du i Syden kan et kvarter i solen være nok for å produsere D-vitamin, sier han.

TAR TILSKUDDFor å minske hudkreft risikoen så kan D-vitamin også tilføres gjennom mat og som kosttilskudd. Professor i Samfunns-medisin ved UiT og leder av Kvinner og Kreft studien, Eiliv Lund, mener fokuset på Vitamin D ikke er noe nytt. Det har faktisk lange tradisjoner i Norge.

– Vi hadde bare et annet navn på det: Tran. Og du kan få i deg nok ved å spise et måltid med fet fi sk en gang i uka, mener Lund.

Likevel er det få i Norge som spiser så mye fi sk, og da kan kosttilskudd være mer aktuelt. Bør vi spise det?– Jeg mener vi burde hatt en rutine for å få målt D-vitaminnivået hos fastlegen eller på sykehuset. Og vi bør alle ta til-skudd ved mangel. Hvor mye D-vitamin vi skal spise er avhengig av hvor oft e og lenge vi soler oss, hva vi spiser, alder og hudfarge. Jeg synes absolutt at et tilskudd på 10 mikrogram per dag er for lite. Jeg ville anbefalt et daglig inntak på 25-35 mikrogram, særlig om vinteren, sier Alina C. Porojnicu.

– Jeg tar selv D-vitamintilskudd om vinteren, og har generelt et kosthold som bidrar. Men selv om D-vitamin kan være forebyggende, så er det viktig å huske at det ikke løser alle verdens sykdoms-problemer. Det er dessverre ikke så enkelt, avslutter Kåre Edvardsen.


FAKTA om VITAMIN D:

• Vitamin D (kalsiferol) er et fettløselig vitamin. Det er viktig for reguleringa av kalsium og fosfat i blodet, og noe vi behøver for normal og sterk dannelse av skjelett og tenner.

• Kroppen lager selv vitamin D når du er ute i solen.

• Det fi nnes også i fet fi sk (makrell, ørret, laks og sild), fi skerogn, lever og tran. I Norge er margarin og smør og noen melketyper tilsatt vitamin D.

• Anbefalt daglig dose er 7,5-10 mikro-gram for voksne. Øvre tolerable nivå for langvarig inntak av vitamin D er av EUs Scientifi c Committee on Food satt til 25 mikrogram per dag for barn, og 50 mikrogram for voksne.

Kilde: Apotek 1, Helsedirektoratet

Tema: LIVSSTIL

Barn brenner seg,

ungdom skades i

trafi kkulykker og eldre

brekker hofta. Men ved

å legge om livsstilen

kan vi unngå mye av

dette.

Det viser Skaderegisteret i Harstad. Siden 1985 har alle personskader som trenger behandling i dette området blitt registrert ved Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad. Det har gitt en unik oversikt over hvilke typer skader folk har pådratt seg, samt hvor og når det skjedde.

Dermed har man også mulighet til å drive målrettet forebygging og forskning.– Vi har registrert cirka 3500 personska-der hvert år. Dette er alt fra småskader til større ulykker. Ut i fra dette har vi kunnet identifi sere tre områder hvor man driver med målrettet forebygging, forteller Børge Ytterstad, professor II i skadeforebygging ved Institutt for sam-funnsmedisin ved UiT. Han er også leder for skaderegisteret i Harstad.

TRAFIKK OG BRANNSKADERDet første forebyggingsområdet er trafi kkulykker. Den mest utsatte grup-pen i trafi kken er ungdom. I 2009 var 29 prosent av de omkomne mellom 15

og 25 år. Dette til tross for at de kun står for sju prosent av trafi kken, ifølge Trygg Trafi kk.

– Ved å registrere hvor ulykkene skjer, så har vi kunnet videreformidle informa-sjon om hvilke veistrekninger og kryss som er særlig utsatt. Deretter har man kunnet utbedre disse veiene noe som igjen forebygger trafi kkulykker, sier Yt-terstad.

Det andre forebyggingsområdet er brannskader hos barn under fem år.– Barn får oft e skåldingsskader og kontaktskader. Den verste skaden oppstår når kjeler med kokende innhold velter fra komfyren. Dette er fryktelige skader som oft e vansirer ansiktet og krever operasjoner og transplantasjoner. Det gir merker for livet. Det er veldig viktig at foreldrene er årvåkne og setter opp barnesikring i form av komfyrvern. Antallet skader går nå ned, og her har vi hatt veldig god hjelp fra helsesøster-tjenesten som har gitt foreldre informa-sjon om hvordan de sikrer seg, mener Børge Ytterstad.

HOFTEBRUDD I HJEMMETDet tredje området for målrettet forebyg-ging er beinbrudd hos eldre mennesker. Forsker Nina Emaus ved UiT har vært med å lage statistikk om hoft ebrudd fra 1994 til 2009 i Harstad:

– Vi ser at antall brudd holder seg stabilt i denne 15-årsperioden. Det er i hoved-

sak eldre over 75 år som er utsatt, og spesielt kvinner. De fl este hoft ebrudd skjer inne. Utebruddene forekommer stort sett bare om vinteren, og selv da utgjør de bare 25 prosent av det totale antallet. Det er i hjemmet de fl este ska-der seg, og vi har ikke funnet noen rom som skiller seg ut. Man kunne jo tro at det var trappa som var verstingen, men det er like mye hoft ebrudd i stua og på kjøkkenet.– Jeg tenker at det er kjempeviktig å strø utendørs om vinteren for å hindre bruddskader, men det er kanskje mest å hente på å redusere antall brudd innen-dørs, mener Nina Emaus.Tall fra norsk pasientregister viser at cirka 9000 voksne nordmenn brekker hoft a årlig, og åtte av ti er kvinner. Ifølge Folkehelseinstituttet er det 50 prosent større risiko for hoft ebrudd i Oslo enn i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag.– Da vi analyserte våre data fant vi ut det samme: sammenlignet med Oslo er det klart færre brudd i Harstad. At Norge ligger på verdenstoppen i antall hoft e-brudd er fordi Oslo trekker opp snittet. Hvorfor det er mindre brudd i distrikt-ene vet vi ennå ikke, forteller Emaus.

LIVSSTIL SPILLER INNOver halvparten av hoft ebruddene kan forklares ut i fra livsstil og levevaner, og faktorer som har betydning er:

• Fysisk inaktivitet, lav vekt, vekttap og kortisonbehandling. Høyest risiko for hoft ebrudd har tynne, røykende

LYKKES MED SKADEFOREBYGGING



Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

kvinner ettersom røyking reduserer beintettheten.

• Lite sol øker risikoen, og dette har tro-lig sammenheng med omsetningen av vitamin D.

• Høyt alkoholforbruk øker risikoen for hoft ebrudd hos begge kjønn.

Antall fall hos eldre antas å øke de neste 25-30 år, skriver WHOs europakontor i en ekspertrapport om fall og fallforebyg-ging blant eldre (2004). I rapporten står det at cirka 30 prosent av eldre over 65 år faller hvert år. Tallene er enda høyere for dem over 75 år.– Vi ser at mellom 50-65 år så er det

håndleddet som ryker når kvinner faller. Mellom 60-75 år er det ryggen det går ut over, og etter 75 år er det hoft a som oft est brekker, sier Nina Emaus.

PLANLEGGER NYTT REGISTERDa Skaderegisteret i Harstad ble etablert for 25 år siden, var det også slike registre ved sykehusene i Drammen, Stavanger og Trondheim. Alle registrerte ska-der etter en nasjonal mal. Til sammen registrerte man om lag ti prosent av alle personskader som krever behandling i Norge.

Etter at denne nasjonale skaderegi-streringa opphørte i 2003, har det blitt

arbeidet med å opprette et nytt skade-register med et litt annet innhold. Dette arbeidet har ikke kommet i havn ennå, opplyser Børge Ytterstad.

Kilder: www.tryggtrafi kk.no, Sosial- og helse-direktoratet, www.fhi.no


Tema: LIVSSTIL

GLITRENDE

GLIS


Skinnende, nesten blendende smil er mer og mer ettertraktet. Kommer vil alle til å få blendende hvite Barbie-glis om noen år? Foto: Torbein Kvil Gamst


Stadig fl ere vil bleke

og pynte tennene

sine, men bør

tannhelsepersonell

tilby bleking bare

fordi det er etterspurt?

Odontologiprofessor

ved UiT er skeptisk til

det.

Synes du mange rundt deg plutselig har fått hvitere tenner? Det er ikke usann-synlig at de har prøvd tannbleking, for det er en behandlingsform som har økt merkbart de siste ti årene.

– Det skjer stadig oft ere at folk kommer innom klinikken og etterspør tannble-king, sier professor og instituttleder ved Klinisk odontologi ved Universitetet i Tromsø, Harald Eriksen.

Han har merket seg at tilbud om estetisk og kosmetisk tannbehandling i stadig større grad brukes i markedsføring, særlig av tannleger i privat praksis og i områder med stor tannlegetetthet. Selv er han ikke spesielt glad for denne utviklingen:

– Selv om det er ønsket av pasienten, er det ikke alltid forenlig med min defi ni-sjon av helsearbeid. Argumentet om at «det er bedre at vi som tannhelse-personell utfører slik behandling enn å overlate det til amatører» er etter min mening en farlig holdning. Jeg mener at vi som tannhelsepersonell også må stille spørsmål ved hvilket skjønnhetsideal vi vil være med på å utvikle. Jeg synes det er en plikt at vi diskuterer dette, sier Harald Eriksen.

KNYTTET TIL POPKULTUR

Som fagperson skiller Eriksen mellom estetisk og kosmetisk tannbehandling. Førstnevnte har som mål å korrigere av-

vik fra det som oppfattes som normalt og ønskelig. Bleking og korrigering av tann-stilling er eksempler på estetisk tannbe-handling, og kan ifølge Eriksen bidra til økt livskvalitet hos mange. Kosmetisk tannbehandling omfatter både påliming av smykker på tennene og piercing av tunge/ leppe, og ligger stort sett utenfor det han oppfatter som helsearbeid.

Hvorfor er dette blitt så populært? Ifølge Eriksen henger det sammen med end-ring av kroppsidealer, stort mediefokus på ungdommelighet og sterk markedsfø-ring. Et strålende og blendende hvitt smil symboliserer det mange helst vil være: Unge, vakre og vellykkede.

– Estetisk tannbehandling er sterkt knyt-tet til en vestlig ungdoms- og popkultur. Det er spesielt mange unge mennesker som ønsker å pynte og bleke tennene sine, og kvinner ser ut til å være i fl ertall, forteller Harald Eriksen.

Førstelektor i klinisk odontologi ved UiT, Catarina Wallman, er enig med Eriksen:– Samfunnet er blitt mer fi ksert på det estetiske. I tillegg fi nnes det fl ere prepa-rater på markedet nå enn tidligere.

BARBIEDOLL-SYNDROMET

For noen går det litt for langt, og på samme måte som det fi nnes mennesker som er sykelig opptatt av slanking og kosmetiske operasjoner, så fi nnes det mennesker som er sykelig opptatt av å ha et feilfritt smil. Man gir seg ikke med det som er normalt, men vil ha noe ekstra-ordinært. Noen snakker om Barbiedoll-syndromet: man strekker seg etter en standard som er uoppnåelig.

– Noen er fi ksert på hvite tenner og bleker mye og oft e. Men det går an å overbleke tennene. De blir da så lyse at de mister sin translucens, det vil si at de ikke lenger slipper igjennom lys. Det gjør at de mister glansen og minner mest om kritthvite baderomsfl iser, sier Wallman.

For å bleke tennene brukes hydrogenpe-

roksid og karbamidperoksid. Førstnevnte er samme stoff som brukes til hårbleking og det er ganske lett tilgjengelig.

– Dette er sterke preparater. Jeg vil abso-lutt anbefale at man enten bleker tennene på tannklinikken, eller tar en hjemmebe-handling som er styrt fra tannklinikken. Dessuten er det ikke alt som kan blekes. Hvis man derimot får informasjon om hvordan dette skal anvendes riktig, så kan resultatet bli bra.

KOMMET FOR Å BLIÅ pynte tennene sine er egentlig noe nytt. I mange kulturer har kosmetisk tannbehandling lange tradisjoner. I noen afrikanske kulturer ble tennene slipt ned eller trukket, og innen Maya-kulturen var det ikke uvanlig med edelstener i tennene.

Verken Eriksen eller Wallman tror at folk vil slutte å pynte eller bleke tennene sine.– Nei, det er nok helt klart kommet for å bli. Derfor er det viktig at vi sprer kunn-skap om det i stedet, sier Wallman.

Kan det skade tennene?– Estetisk tannbehandling slik det utfø-res av tannhelsepersonell, inkludert de fl este former for «hjemmebleking», er stort sett ikke skadelig. En har observert ising i tennene etter bleking og forbigå-ende skader på tannkjøtt, men perma-nente skader er sjeldne. Når det gjelder kosmetisk tannbehandling er det ubety-delige skader knyttet til å lime smykker på tennene. Disse kan lett slipes av igjen. Piercing har langt fl ere uheldige og ska-delige bivirkninger, forteller Eriksen.

– Men det er nå engang slik at noen få mennesker har naturlig hvite tenner, mens de fl este av oss har tenner som er litt grå eller gule. Og det er viktig å påpeke at det er helt normalt, avslutter Harald Eriksen.


Tema: LIVSSTIL

Ulykker, sjukdom og

død vert nærmast sett

på som administrative

tabbar i dagens

samfunn. Årsaka er

fokuset på helserisiko

og trua på at det

meste ligg innanfor

menneskelig makt.

Det seier fi losof og professor emeritus ved Universitetet i Tromsø, Jon Helles-nes.

Som befolkning har vi aldri vore friskare enn vi er i dag. Likevel er vi fi kserte på å unngå sjukdom og ulykker.

– Det vi ser i dag, er at stadig fl eire ønskjer seg stadig sterkare forsikringar om at dei er friske. Privatlivet til friske menneske blir i aukande grad gjort til eit medisinsk problem. Kampen mot det unormale blir skjerpa, og toleransen for avvik mindre, seier Hellesnes.

UAKSEPTABLE UHELLHan påpeikar at altfor mange trur at det meste ligg innanfor menneskeleg makt. Dei trur at alle problem bør kunne løysast, særleg av andre. Det vil si styres-makter, politi eller helsevesen.

Det er oft e difor ein kan lese i avisa etter ei ulykke at «no må det gjerast noko for å hindre at det skjer igjen». Vi forventar at alle moglege ting vert gjort for å redusere alle trugsmål mot helsa vår.

– Ekstremvarianten går ut på at uhell,

ulykker, sjukdom og død nærmast er administrative tabbar. Ut ifrå ein slik idé skal ingenting lenger aksepterast som eit hendeleg uhell, ein tilfeldig katastrofe, ein uavvendeleg sjukdom eller naturleg død. I staden skal alt tolkast som eit vitnemål om ein kritikkverdig mangel ved dei administrative rutinane, den politifaglege planlegginga, den medisin-ske forskinga, dei statlege sikringstiltaka eller den politiske prioriteringa, seier Jon Hellesnes.

MEDIKALISERINGHellesnes meiner dette kjem av at det er altfor mye fokus på helse i dagens samfunn.

– Mange har nok lagt merke til at dis-tinksjonane mellom sunt og usunt, helse og uhelse, normalt og unormalt har tatt over ein del funksjonar som distinksjo-nane mellom godt og vondt, ikkje-syndig og syndig hadde tidlegare. Helseprofesjo-nar er hamna i det åndelege landskapet der kyrkja før heldt til.

Ifølgje fi losofi professoren visar dette seg blant anna som ein aukande tendens til medikalisering:

– Medikalisering betyr at stadig fl eire livsområde blir ein del av det helsefagle-ge feltet, og at for eksempel livskriser blir oppfatta som sjuklege. Eit menneske i krise blir oppfatta som hjelpetrengjande, som ein pasient. Kort sagt: Meininga med livet ligg i det å ta vare på helsa. Før oppfatta ein det omvendt; det å fi nne livet meiningsfullt gav eit poeng til det å ta vare på helsa, seier Hellesnes.

ØYDELEGG MEISTRINGSEVNAHan vil ikkje legge skylda på helsefi kse-ringa hos legar og anna helsepersonell:

– Det er eit lyspunkt at helsefi kseringa hos folk ikkje møter velvilje hos alle medisinarane. Det er faktisk blant medi-sinarane vi fi nn dei hardaste kritikarane av denne tendensen. Fleire samfunnsme-disinarar og epidemiologar har levert so-lide argument for følgjande standpunkt: Den helseideologiske risiko-orienteringa, verstefallstenkinga og medikaliseringa av livsproblema er sjølv eit helseproblem.

– Slike tendensar øydelegg meistrings-evna som er ein viktig del av folkehelsa. Dessutan fører den ideologiske sjuk-domsfi kseringa til eit atferdsmønster som inneber overbelastning av eit of-fentleg helsevesen. Sjølve prinsippet om ei statleg helseteneste kjem i fare, meiner Jon Hellesnes.

– Professor i samfunnsmedisin Eiliv Lund meiner at det beste vi kan gjere er å vise måtehald – sofrosyne. Har vi glømt dette i den moderne verda?

– Eg er einig i at sofrosyne i vid forstand er viktig, og at slikt manglar i dag.

PÅ HELSE


ALTFOR FOKUSERT


Vi bombarderes daglig

med motstridende

råd om hvordan vi bør

leve, og det er ikke

lett å avgjøre hvilken

informasjon vi skal tro

på.

Skulle du for eksempel fulgt alle helse-rådene amerikanske myndigheter anbefaler, ville du brukt 7,4 timer på det – hver dag. Det tilsvarer nesten hele arbeidsdagen for folk fl est, og så mye tid vil de fl este av oss neppe ha til rådighet for å pleie helsa vår.

– Nei, vi klarer ikke ta inn over oss hele informasjonsstrømmen. Og vi kan selvfølgelig ikke slutte i jobben for å følge alle mulige helseråd, da er vi over i psykiatrien. Så det vi gjør, er at vi siler ut informasjon, sier professor ved Institutt for psykologi ved UiT, Bente Træen.

GAMMEL VANE, VOND Å VENDEDet er ikke tilfeldig hvilken informa-sjon vi velger ut. Som regel velger vi det som allerede virker kjent og som passer inn i vår verdiverden. Er vi for eksempel glad i rødvin, så vil informasjon om at litt rødvin er godt for hjertet være veldig velkommen. Råd som viser det motsatte vil vi ikke legge så stor vekt på.

Alle som jobber med å endre folks helsevaner, vet at de etablerte vanene er vanskeligst å gjøre noe med. Er det blitt en vane å se TV i sofaen hver kveld, så skal det mye til for å bytte dette med trening.

– Når man sender et budskap så skiller man gjerne mellom tre ulike typer mot-takere. Den første er den forsvarsløse, den som bare tar inn over seg alt. Den andre er den gjenstridige, den som gjør

motstand. Å påvirke andre er vanskelig, for de fl este har ikke lyst til å forandre seg. Eller de ønsker å forsvare sin egen overbevisning. Den tredje er den infor-masjonssøkende mottakeren, den som ønsker en endring og leter etter en måte å gjøre det på, sier Træen.

Dersom vi bestemmer oss for å trimme eller slanke oss, så møter vi fl ere hinder på veien. De fl este av oss klarer nemlig ikke å forholde oss til at belønningen kommer på sikt. Vi vil helst se resultatet med én gang, og dersom det ikke kom-mer – så er det lett å gi opp. Dessuten kan det være smertefullt også; å kutte ut godteri er for mange å ofre kosen. Det vil vi ikke.

MEDIESKAPTÅ unngå sykdom og bli så gamle som mulig er et mål for de fl este, men hvor-dan skal vi klare det når rådene spriker i alle retninger? Tabloide helseråd i media slår hverandre i hjel og bidrar til usikker-het framfor trygghet.

– Jeg tenker at mye av dette er medie-skapt. Mediene bidrar til at det blir mye fokus på dette. Kjendisene påvirker oss, og i tillegg er det et marked der ute som gjerne vil selge produkter, sier Træen.

Professor i sosialmedisin, Eiliv Lund, er enig i at media spiller en betydelig rolle:

– Jeg skjønner veldig godt om folk blir forvirret. Forskere er jo pålagt å drive forskningsformidling, men problemet er at de kun forsker på enkelttemaer. Derfor kommer det jo bare ett og ett forskningsresultat av gangen. Enkeltfunn får stor oppmerksomhet, men det gjør at budskapet blir forvirrende. Media spiller en betydelig rolle her. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi leser at «Kreft ens gåte er løst», men det er jo ikke tilfelle. Mange forskere samler riktignok forskning på området og lager oversikter, men resulta-tet er oft e for kjedelig for media.

–VI MÅ SILE UT


Foto: Flickr_verbeeldingskr8

ENGLER DALTE NEDDA MÄRTHAS

PriPriPriPriPriPririPP nsensenseeeeeeen eeeessssessssssssessessssssssss M M Mä Määärththrthrthrthrthhhtha La La La La Laa Laa ouiouiouiouiuiuiouiuuiuiiiuiiiuiiiuise se sesesess ogogogg g EEEEEEliEEEEEEEE sabsabbethethe Sa SaSSaSaSaSaaamnømnømnømnømnøøm øy sy sy sy sssssy sssy ssttårtårtårtårtårtårtårtårtårtårårtårårttttårrr babababababa ba babababbbb k engllnglleskeskeskeskoleoleooleolen AAAAAAAAAstAstAstAstAstAstAstAsttAA aartartartrttte e e Ee EEEEEe EEEEEe e duducducddd atiatiatiatiatiaatitiatiiionononon on on onon oog og og oog oog harharhhhhaharharharhhhhhhahhhhhhhhhh sasa sa saa sammmmmmmmmemmmmmm n gn gggittitt utututuut utu bo bo boboboooboooka kakaka kakaka kkkakaka MMMMMMMMMMMøtMMMMMMMMMMM din skytkytytytky sensensensengelgelgelgelgel i i i i 2020022200000 9. 9. 9DetDetDetDetDeDetDettD t er er eereree Mä Mä MäMäMäMäMMMMäMäMMMMMMäM rthrthrthhrthrtrthrthrthrththrrthrrt a La LLa La La La Lououououiouiiiiiiiuiissessesessssssssssssss en eneneneengleglegleglegleeglg tttrotrotrotrotrotrotrotrottrooo so soooos m hm hm hm hhm hm m ar ar ararar arraar aaa gjogjogjogjogjogjogjogg rt rt rt t t enenengngnggggggengengngnenennengnggglenlllll e til l førførføførførstestess sidsidddeopeopopppopppslpslpslpslpslag agagag agde dededede de ddd sississisisisiisssss teteteeeee tee te ååreåreåreåreårårårreååreå nnne.n FoFooooototo:toto:to:tto: Te Te TTeT TeTerjerjerjerjerjeje Be Be BeBe Be Beendindindiddddidndidndindidddiddiiiksbksbksbksbksbk y/Sy/Sy/Sy/Sy/Sy/S/Sy/S/Sy/SScancancancancanncanannnnnannnacannnpixpixpixpixpixpixppp xpixpixpixixpixxxppixixixixpixpixppixpixpixxixxppppppp



Englene er overalt i Den

norske kirke: I salmene,

i vindusmaleriene og

i evangeliene. Men

de er ikke å fi nne i

teologiutdanningene.

Dermed vet ikke kirka

hvordan den skal

forholde seg til englene

- eller til de nyreligiøse

som tror de kan snakke

med dem.

– Engler er et sentralt tema for de ny-religiøse som prinsesse Märtha Louise tilhører. De er veldig viktige i populær-kulturen som i ukebladene og TV-kanalen FEM. Englene er også viktige i den folkelige troen. Det er blant annet mange nettsteder hvor døde barns etter-latte beskriver barna enten metaforisk eller bokstavelig som engler. Men rent teologisk er det uavklart i Den norske kirka hva man skal tro om engler, fortel-ler Siv Ellen Kraft . Hun har forsket på nyreligiøsitet og har skrevet en artikkel om mediedekningen av prinsesse Märtha Louises engleskole.

TAUSE BISKOPERI 2007 kom opprettelsen av denne skolen som en bombe på folk: Særlig det at prinsesse Märtha Louise trodde på engler og har hatt kontakt med sin egen engel vakte sterke reaksjoner i mediene.

– Norske medier og kritikere av Märtha Louise hadde absolutt ingen hemninger når det gjaldt å latterliggjøre henne, for-teller Kraft som mener at de sekulariserte (verdsliggjorte, red.anm.) medieaktørene ble direkte sjokkert av dette. Enkelte pres ter i Den norske kirke tok ifølge Kraft Märtha Louise spakt i forsvar. Biskopene var påfallende tause.

– Hvis de støttet henne ville de få en konfl ikt med lavkirkelige miljøer som

mente at dette var å lefl e med demoner. Hvis de støtt henne i fra seg ville de også støtt bort de mange nyreligiøse som også anser seg selv som kristne, og som Den norske kirke vil ha innenfor kirke-dørene. Dette var symptomatisk for den tradisjonelle kristendommens forhold til nyreligiøsiteten, sier Siv Ellen Kraft .

DINE EGNE ENGLER– Nyreligiøsitet har eksistert til alle tider, og har stort sett alltid vært oppfattet av motstandere som problematisk – blant annet ut ifra en ide om at «ekte» religio-ner er gamle, forteller Siv Ellen Kraft .

Hun har i sin doktorgrad skrevet om Teosofi sk Samfunn som ble etablert i New York i 1875. Teosofi en la grunnlaget for mye av det som i dag er kjent under merkelappen New Age, deriblant vekt på selvutvikling og ideen om en opprinne-lig visdomstradisjon som alle religioner kan forstås ut fra. Gud er nærværende i selve mennesket, og tolkningen av det guddommelige ble ikke avgrenset av autoriteter og religiøse doktriner.

Dette gjelder Märtha Louises engletro også:

«Vi i Astarte Education gir deg mulig-heten til å komme i kontakt med dine egne engler og bruke dem i dagliglivet. På våre kurs kan du fi nne din indre sannhetskilde og gjenoppta din naturlige kontakt med englene og det guddomme-lige univers. Suksessen vil alltid avhenge av din egen tilnærming.», står det på nettsidene til Märtha Louise og Elisabeth Samnøy sin engleskole.

Englene oppfattes ikke som guddomme-lige hærskarer underlagt strenge hierar-kier som vokter Vårherres trone. De er ikke et mellomledd mellom en fj ern Gud og mennesket, de er nært knyttet til hvert enkelt individ og forstås som en ressurs til egen utvikling. Og for mange nyreligiøse eksisterer de uavhengig av Gud.

«Møt din skytsengel tar deg på en vand-ring i et ærlig og kjærlighetsfylt møte med deg selv gjennom kroppen, auraen,

hjertet, jorden, universet og i møte med skytsengelen din.», skriver de to om sin bok.

– Englene beskrives som lys, nærmest direkte koblet til din egen individu-elle aura. I prinsippet kan alle lære seg teknikker for å nå sin innerste engel, så lenge de er åpne for å ta imot dem.

MODERNE OG INDIVIDUALISTISKTil tross for den omfattende kritikken av Märtha Louises engletro og nærings-virksomhet , fi kk hun også mye støtte. For det moderne mennesket er denne typen religionstolkning svært passende. Den oppfyller den åndelige lengselen i vår tid, uten å krenke de viktige sekulære verdiene.

– De nyreligiøse er optimistiske på indi-videts vegne. De mener at alle mennes-ker har et nærmest ubegrenset potensial, og at hvert enkelt liv – eller inkarnasjon – er en mulighet til å realisere stadig mer av dette potensialet. Alle er ansvarlige for å stake ut sin egen vei, og ingen andre skal ha autoritet over ditt eget liv.

– Deres retorikk er nært knyttet til etablerte, lett gjenkjennelige kulturelle verdier, som engler. Og dette lar seg også kombinere med kristendom. Så vidt meg bekjent har ikke Märtha Louise frasagt seg sin kristne tro, sier Siv Ellen Kraft .


Aktuelt

Uten underliv: Teologer var lenge usikre om englene kunne avbildes. Th omas Aquinas (1225-1274) hevdet at de besto av rent intellekt og var uten fysisk form. I middelalderen var englene avbildet som hoder med vinger, eller til nød med et utydelig underliv. De var kjønnsløse skikkelser. Giotto di Bondone ( 1266-1337). Freske i Arenakapellet.

Flyvende kropper: Etter hvert som kunstnere fremstilte menneskekroppen mer realistisk ble også englene mer kroppslige. Og dermed måtte de få bedre vinger som kunne tåle kroppens tyngde. Renessansekunstnere studerte store fugler, som svaner, når de skulle utforme englenes vinger. Guido Reni (1575 – 1647) Erkeengel Mikael

Vakre erkeengler: «Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus». Det var erkeengel Gabriels bud til Maria ifølge Lukasevangeliet. I renessansen begynte man å avbilde Gabriel som en vakker ung mann, med en lilje i hånden når han varsler Jesu fødsel, og en trompet når han varsler Dommedag. Sandro Boticceli (1445-1510) Bebudelsen


DET ER SNARERE KUNSTEN ENN BIBELEN SOM HAR GITT OSS VÅRE FORESTILLINGER OM ENGLER.

ENGLENES KROPPER

Englene beskrives allerede i Det gamle testamentet, men det er først gjennom Dantes Den gudommelige komedie (1308-1321) og John Miltons Det tapte paradis (1667) at de detaljerte visjonene om englene dukker opp. Disse ble overført til lerret, tre, gips og papir. Den fysiske avbildingen av englene har kun eksistert siden middelalderen.

Det lubne, lille barnet: Kjeruber har gjennomgått en voldsom fysisk endring i vår bevissthet. De gikk fra å være fryktinngytende vesener som forsvarer Guds trone med glødende sverd i middelalderen, til å bli Cupido-lignende guttebarn som tilber Jesus. Rafael (1483-1520) Den sixtinske Madonna

Lysende vesener: I nyreligiøse fortellinger har englene gått tilbake til å være lysende, kroppsløse vesener. – De er knyttet til hver enkeltpersons aura og ikke underlagt guddommelig hierarki, forteller Siv Ellen Kraft . James Tissot (1839-1902) Bebudelsen.

Skytsengler: Først i det 19. århundre ble englene fremstilt som kvinner. I vår tids folke-bevissthet og populærkultur fremstår englene i stor grad som kvinner og barn. Særlig døde barn betegner man som engler, sier Siv Ellen Kraft . William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) Syngende engler.


BildedokumentarTekst: Maja Sojtaric

Alle bilder: Yorck Project og Wikimedia Commons. Copyright utløptKilde: Engler i kunsten. Nancy Grubb

KAN GI

Lars Uhlin-Hansen viser utstyret man bruker ved kreft diagnose. Foto: Torbein Kvil Gamst.


BEDRE KREFTDIAGNOSE

Aktuelt


Antistoff er laget av

UiT-professor Ari

Rinne gir håp om mer

spesifi kk diagnose av

forskjellige typer kreft.

Det er derfor patentene

har blitt kjøpt av to

multinasjonale selskap.

Å oppdage et nytt protein (antigen) er ikke hverdagskost for forskere – Ari Rinne har brukt store deler av sin aktive forskerkarriere på det. Han har deretter laget antistoff er mot antigenet og fått de kommersialisert. Kommersialisering av denne typen grunnforskning er viktig.

Antistoff er mot ulike proteiner kan nem-lig brukes til å diagnostisere forskjellige sykdommer, inklusive kreft Skulle du være så uheldig at din lege mistenker at du er kreft syk vil du bli glad for at noen tok seg bryet med å utvikle antistoff er.

ANTISTOFFER OG ANTIGENERDette vil komme til å skje: Du vil bli innkalt for å få tatt en vevsprøve, for eksempel en beinmargsprøve hvis det er mistanke om blodkreft . Da vil noen stikke deg i hoft ebeinet med en stor nål for å hente ut beinmarg. Denne vil blandes sammen med et antistoff og kjø-res gjennom komplisert maskineri ved bruk av en teknikk som heter immun-histokjemi. Her vil antistoff bindes til protein (antigen).

Karakteristisk for antistoff ene er at de er spesifi kke, det vil si at et gitt antistoff bare reagerer med ett bestemt antigen. Ved immunhistokjemi vil antigener som har bundet antistoff bli farget. Vevsprø-ven undersøkes deretter i mikroskop av en lege.

– Slik farging er et viktig hjelpemiddel ved kreft ettersom kreft celler oft e uttryk-

ker andre antigener enn normale celler, forteller professor Lars Uhlin-Hansen.

FORSKER PÅ BLODKREFTLars Uhlin-Hansen er i gang med et forskningsprosjekt som skal se om antistoff mot cystatin A, som er navnet på antistoff et Rinne laget, kan brukes til å diagnostisere blodkreft . Sørkoreanske forskere har allerede funnet ut at det kan brukes i diagnostikk av visse typer leverkreft .

– Det fi nnes en rekke forskjellige typer blodkreft . Ved å gjøre diagnostikken mer spesifi kk angående hvilken type det gjelder så kan pasientene få optimal behandling, forteller Uhlin-Hansen.

I 2008 var det 792 nordmenn som fi kk blodkreft . Blodkreft er en sykdom med utspring i benmargen. Den kjennetegnes ved en ukontrollert økning av unor-male hvite blodceller i benmargen som fortrenger produksjonen av normale blodceller. Dette vil over tid føre til at benmargen ikke fungerer som den skal.

KAN BLI EN KOMMERSIELL SUKSESS– Skulle det vise seg at antistoff mot cys-tatin A kan brukes i omfattende diagnos-tikk av kreft , så kan det bli en kommer-siell suksess, forteller Jarl Bøgwald som har samarbeidet med Ari Rinne og sett etter disse proteinene i fi sk. Kjemikalieselskapet Sigma har alle-rede kjøpt rettighetene til antistoff et, mens selskapet Alexis Biochemicals har kjøpt rettighetene til et annet av Rin-nes antistoff er – cystatin B. Det er ifølge Bøgwald ganske uvanlig at industrien kommer inn i grunnforskningsprosjek-tene så tidlig som i dette tilfellet.

I utgangspunktet utviklet man disse stoff ene til bruk i egen forskning, skriver Rinne til Labyrint. Disse proteinene fi nnes i store mengder i kroppen og har fysiologiske funksjoner som fortsatt ikke er forstått.Imidlertid skjedde det en økende inter-esse for denne typen forskning på 1980

og -90 tallet. Dette medførte at fi rmaene søkte forskerne direkte om å få legge antistoff ene til sine produktkataloger. Lars Uhlin-Hansen er usikker på hvor stor verdi oppdagelsen av dette antistof-fet kan ha, men forteller at man ved Avdeling for klinisk patologi, Universi-tetssykehuset Nord-Norge, bruker opp mot 150 forskjellige typer antistoff er i kreft diagnostikk.

– Antistoff er til immunhistokjemi er et verktøy som alle moderne sykehus bru-ker for å si hva slags sykdom du er utsatt for. I tillegg kan antistoff mot cystatin A brukes til å forstå funksjoner av proteinet i kroppen, i mer normale prosesser og ikke tilknytta sykdom. Og antistoff et kan allerede kjøpes fra Sigma av forskergrup-per som er interessert i å forske mer på cystatin A, sier Uhlin-Hansen.


FAKTA

Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som gir ny kunnskap om grunnlaget for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Svarer på spørsmål som: Hvordan blir man gravid?

Anvendt forskning er også virksom-het av original karakter som utføres for å skaff e til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid ret-tet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Svarer på spørsmål som: Hjelper akupunktur mot morgen-kvalme?

Kilde: Store norske leksikon, nifab.no

Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard

Museumsbygningen for

De Samiske Samlinger/

Sámiid Vuorká-Dávvirat

i Karasjok åpnet dørene

i 1972 og var den

første kulturbygningen

oppført i Sápmi.

Arkitekter er Magda Eide Jessen og Vidar Corn Jessen, men det indre er sterkt preget av Iver Jåks’ utsmykking og utstillingsdesign. Ute fi nnes en samling av gamle samiske bygninger og kon-struksjoner.

De Samiske Samlinger ligger mellom furutrær på en naturlig terrasse i

terrenget over sentrum av Karasjok, og den lavmælte bygningskroppen under-streker topografi en. Bygningen er delt i to: Utstillingsdelen av bygningen brer seg ut mot øst i kuber av ubehandlet betong, med tydelige spor av treforskal ingen. Be-tongveggen er åpnet med glass i enkelte hjørner, som fungerer som museums-montre sett utenfra.

Bygningens administrasjonsdel ligger mot vest og er trukket som en arm langs ankomstveien, med kontorer, bibliotek og andre funksjoner organisert på rekke og magasiner i kjelleren. Ytterveggene er i kontrast til utstillingsdelen kledd i svartbeiset og liggende furupanel. De brakke liknende kontormodulene er markert med vertikale elementer mellom regelmessige vindusåpninger, variert med kontrastfargen rødt i enkelte om-ramminger.

I interiøret danner vindusåpninger og «rå» naturmaterialer rammen om utstil-lingen – furu i vegger, skifer og sisal på gulv. Arkitektene gir materialene en funksjonell begrunnelse: de er enkle og solide og lar rommet framstå nøytralt, uten å trekke oppmerksomheten fra gjenstandene som stilles ut.

Museumsbygningen for De Samiske Samlinger demonstrerer en dyrking av material-kvaliteter som er karakteristisk for senmodernismen og den retnin-gen som oft e omtales som brutalisme. Idealene om det nakne og enkle er her iverksatt gjennom bruken av furu og betong. I 1960- og 70-tallets arkitektur-diskurs ble særlig betongen eksponert og gitt mening som både ærlig og uttrykks-full. Forskalingene står som spor av byggeprosessen og gir både eksteriør og interiør en grov, sansbar kvalitet.

DE SAMISKE SAMLINGER Tekst og foto: Elin Haugdal

I KARASJOK


DEN NETTBASERTE ARKITEKTUR-

GUIDEN for Nord-Norge og Svalbard gir innblikk i og smakebiter på lands-delens arkitektur.

www. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord

Utarbeides av HSL-fakultetet og UB i samarbeid med Nord-Norges Arkitektforening. Guiden inneholder nå 380, det utvides stadig og målet er over 600. .

Svibel, eller hyasint. Står nær liljefami-lien. Løkvekster med klokkeformede blomster. Den stammer fra Sørvest-Asia og har vært dyrket i fl ere århundrer. Alle-rede i 1768 var det kjent cirka 1800 sorter av den. Særlig i Nederland har dyrkingen foregått i stor målestokk, og derfra fås fremdeles de beste løkene. Blomstene har en sterk, søtlig lukt, og sortene har en rik variasjon i farger. Kilde: Store Norske Leksikon.

Herøy, kommune i Nordland på Helge-landskysten utenfor Sandnessjøen. 1618 innbyggere i 2010. Herøy består av 1700 øyer. De største og med mest bosetting er Nord-Herøy, Sør-Herøy, Tenna, Ytre og Indre Øksningan, Seløy og Staulen, som er sammenbundet med broer. På Sør-Herøy ligger Herøy kirke, en steinkirke fra 1100-tallet. På Nord-Herøy ble Petter Dass født. Herøy deler navn med en kom-mune i Møre og Romsdal.Kilde: Store Norske Leksikon.

Uterlig, utuktig; liderlig; svinsk. Kan bety noe som på en usømmelig måte har med det kjønnslige, kjønnsorganene, det in-time å gjøre; uanstendig. Foreldet betyd-ning: uterlig sykdom - kjønnssykdom.Kilde: ordnett.no

Brigaden i Nord(Brig N), en av Hærens viktigste avdelinger. Utdanner 4000 soldater hvert år. Har 11 utdanningsavde-linger eller bataljon ved Bardufoss, Seter-moen og Skjold. I tillegg er jegerbataljo-nen i Porsangmoen i Finnmark underlagt brigaden. Brigaden har hovedkvarter ved Heggelia.Kilde: Forsvaret. Store Norske Leksikon, caplex.com

Dverggås, Anser erythropus. Vår minste gåseart. De eneste gjenværende norske hekkeområdene er nå i Finnmark. Den norske bestanden anslås til rundt 30 par. Viktigste rasteplass i trekktidene, både vår og høst, er Valdakmyra ved Porsan-gerfj orden.Kilde: Store Norske Leksikon.


LEKSIKON

Herøy. Foto: fl ickr.com/Andreas Solberg

Svibel. Foto: fl ickr.com/Kj

OG LENGRE NORD


VILLAKS SVØMMER DYPERE

Professor Audun Rikardsen setter ut en merket laks i havet. Foto: Salmotrack


Ved hjelp av

satellittmerking har

forskere klart å avsløre

mange av villaksens

hemmeligheter.

Villaksen er liten og befi nner seg i et gigantisk hav. Det er derfor ikke så rart at vi hittil har visst svært lite om hvor den drar og hva den gjør. Men nå har forsk-erne i prosjektet Salmotrack tatt i bruk den nyeste teknologien som er tilgjenge-lig for å fi nne dette ut.

POPUPSATELLITTMERKING Noe av forklaringa på hvorfor vi vet så lite om laksen ligger i dens spesielle livs-syklus. De første leveårene i elva, samt når den kommer for å gyte, så er den lett å fi nne og observere. Men når den forlater kysten og drar ut i storhavet, har den vært umulig å følge.

– Vi vet at laksen har hatt økt dødelighet i havet de senere årene, og mye skyldes forhold vi ikke har oversikt over. Fram til nylig var det helt umulig å følge laksen på dens vandring i havet. Til forskjell er det mye lettere å følge et dyr over vann, men nå kan vi endelig avsløre laksens «privatliv» ute i havet ved hjelp av satellitteknologi, sier professor Audun Rikardsen ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT, og viser fram en avlang liten «datamaskin» som festes til laksens rygg:

– Denne henger på laksen og måler dybde og temperatur der den svømmer. I tillegg registrerer den soloppgang og solnedgang. Dette er data som vi bruker til å avsløre hvor laksen har vært og hva den har gjort i havet. Den er forhånds-innstilt til å løsne på et bestemt tids-punkt. Da fl yter den til overfl ata og avgir sine data og posisjon til satellitter som igjen sender dataene til oss, altså såkalt «pop-up-satellittmerking». Det er som rene julekvelden når vi får inn slike data og utrolig spennende, sier han.

LANGS POLARFRONTENBasert på begrens ede data har man tidli-

gere trodd at når den nord-norske laksen legger på svøm ut i havet, så drar til områdene rundt Færøyene. Ved hjelp av Salmotrack, så har man kunnet vise at det gjør den vanligvis ikke.

Satellittmerkinga har vist at laksen sprer seg over et større område i Barents-havet, og opp langs vest-kysten av Svalbard og inn mot Grønnland. Den kan dra så langt som 80 grader nord, og så langt nord har man aldri før registrert laks. I tillegg har målingene vist at laksen svømmer langt dypere enn man tidligere trodde.

– Utstyret ble først programmert til å måle ned til 550 meters dybde fordi vi ikke trodde laksen svømte dypere. Men vi ser at spesielt på vinteren, når det er mindre mat i overfl ata, så dykker laksen mange ganger dypere en 550 meter. Det er ikke usannsynlig at den går betydelig lengre ned.

Foreløpige analyser viser også at laksen i stor grad følger den produktive sonen langs polarfronten. Her møtes kaldt vann fra ishavet og varmt vann fra Golfstrøm-men. Sannsynligvis holder laksen seg her fordi det er her den fi nner mest mat.

Siden 2008 er over 100 laks blitt merket og mange svømmer rundt i havet akkurat nå. De er blitt fanget med stang, og for å få jobben gjort har forskerne fått bistand fra fl ere lokale sportsfi skere. For å kartlegge hvor laks fra andre steder vandrer i havet, er det også merket laks fra Trondheimsfj orden, Irland og Grønland.

AVSLØRER LAKSENS PRIVATLIVFor villaksen er framtidsutsiktene ganske dårlige: Det går jevnt nedover. I Norge er derimot situasjonen bedre enn i resten av Europa og på østsiden av Nord-Amerika.– Den nye datateknologien vil i framtida gi viktig informasjon om laksen og andre marine dyrs « hemmeligheter». For framtidig forvaltning er det viktig å vite

om disse, blant annet for å kunne lage bedre prognoser og kvoter. Seks ulike na-sjoner er involvert i denne forskningen, sier Audun Rikardsen.

– Er det ikke plagsomt for fi sken å svømme rundt med dette på ryggen?– Den merker det nok, men det blir om-trent som om vi skulle bære en lett liten ryggsekk. Våre data viser at fi sken vokser normalt og har det bra selv om den har hatt dette på ryggen. Vi er ekstremt nøye på at merket skal ha minst mulig påvirkning, ellers vil jo dataene våre vært bortkastet. Derfor merker vi også kun så stor fi sk som mulig og har brukt lang tid på å utvikle en god merkemetode, sier Rikardsen.


Aktuelt

Denne lille «datamaskinen» festes på laksens rygg og gjør at forskerne kan følge den ved hjelp av satellitt.Foto: SalmotrackFoto: Salmotrack

SiSig lnaler ffra dedd dedddddddddddddddddddddddddddddddddddddd n merkerkrkrrkrkrrrrkrrrrkrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrk dede l laksekseeeeeeen fnnnnnnn fnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnn anges ppopp avv sa sa sssssssss t ltellitlittt og sensendesdes vi viderrrderee te te te te te til iiil i forforskeskesksksksssssksssssssssssssssssssssssksss rnernes ds datatataaaaataaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaamasmaskinkinerer. IllIll tustrasjjon: AAAAAAAA: AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAuduuduuduuduuduuduu n Rn n Rnn Rnnnnnnn nnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnn ikika drdsen////en///n//n//////////////////n///////// SaSa llmottra kck


KRIGSFANGENEMange i bygda husker den russiske legen (t.v.), men ingen husker hva han heter eller vet hva som har skjedd med han i ettertid.

VED LAKSVATN

Finurlig utsmykkede

trefi gurer i stua til en

gammel dame, forteller

om et krigsdrama som

få minnes, og enda

færre har hørt om.

Dette er en fortelling

om 500 sovjetiske

krigsfanger i Balsfj ord.

Fortellingen handler om med-menneskelighet, om tanke, mot og vilje til å trosse den brutale tyske okkupa-sjonsmakta

– Vi var på besøk hos en gammel dame for å se på noe gammelt krigsmateriell som hun hadde på låven. Men det var mye is på gårdsplassen, så vi fi kk ikke kommet oss ut til låven. Det var da hun trakk frem disse små trefi gurene. Og da visste vi hva vi hadde med å gjøre, fortel-ler Leif Arneberg fra Tromsø Forsvars-museum.

I krigsfangeleirene i Norge var det vanlig at fangene laget små fi gurer av tre og metall som de byttet mot mat. Da man begynte å stille spørsmål omkring disse fi gurene, fi kk man fram historien om en snart glemt krigsfangeleir ved Laksvatn i Balsfj ord.

BYGDE VEI TIL ULSFJORDENLeiren ble bygget i desember 1944 da tyskernes krigslykke var på hell. Antage-lig kom krigsfangene fra frontområdene rundt Kirkenes, spekulerer Per Helge Nylund fra Tromsø Museum, Univer-sitetsmuseet (TMU). Han har i samar-beid med Tromsø forsvarmuseum laget utstillinga Gjennom piggtråden om disse fangene.– Det fi nnes ikke noen opplysninger om hvor disse mennene ble tatt til fange. Vi vet heller ikke hva som skjedde med dem etter frigjøringa, forteller Nylund.

De sovjetiske krigsfangene bygde store deler av infrastrukturen i Norge – et viktig strategisk byggeforetak for Hitler. De aller fl este jobbet med byggingen av Nordlandsbanen, skriver Marianne Neerland Soleim i sin doktorgrad Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945. Antall organisering og repartriering. Sovjetiske slavearbeidere oppgraderte og vedlikeholdt også norske veier, som riksvei 50 mellom Lakselv og Karasjok som var den viktigste forbindelsen for

militære forsyninger for Wermacht.

Også for tilbaketrekning trengte tyskerne gode veier.

– Krigsfangene på Laksvatn bygde en seks kilometer lang vei mellom Ulsfj ord og Balsfj ord som skulle lette forfl yttingen av tyske tropper. Det var strategisk viktig for tyskerne å unngå Tromsø ved en tilbaketrekning fordi byen var en fl aske-hals, forteller Per Helge Nylund.

MODIG LOKALBEFOLKNINGKrigsfangene ved Laksvatn levde i brak-ker med jordgolv: 25 til 30 stykker i hytter med plass til 12. Spor etter disse brakkene hvor 500 mann levde er nesten umulig å se i dagens landskap. Spor etter deres liv ville også vært helt utvisket, hvis det ikke var for deres trefi gurer og min-ner som folk i bygda har igjen etter dem.

I mai 1945 besiktiget en komité utstedt fra den norske regjeringa leiren. Denne fangeleiren sto ikke på noen tyske lister. Den eneste dokumentasjonen som eksisterer om disse mennene er en rap-port denne komiteen kom med – og bildene til den svenske fotografen som reiste med dem.

– På disse bildene ser fangene ut som om de er i god forfatning. De er ikke ut-magret, og jeg tror det skyldes kontakten med lokalbefolkninga, forteller Karen Marie Christensen, formidlingsleder ved TMU.

Fangene tok i skjul imot bestillinger på fi ne trefi gurer som de skar ut i bytte mot mat. Noen var skreddere og sydde klær, andre laget sko. Og balsfj ordingene tok ikke hensyn til forbudet mot å omgås krigsfanger. Forbudet som Reichskom-missar Josef Terboven kom med i 1941 virket ikke avskrekkende selv om mange betalte en dyr pris for dette.

Marianne Neerland Soleim skriver: «Nordmenn som hadde hjulpet sovje-tiske eller jugoslaviske krigsfanger ble



Foto: Sven Hörnell/ Kamratföreningen Lapplands Jägar

Aktuelt

Aktuelt

etter at de var dømt sendt videre til en av leirene i Norge, eller konsentrasjonsleir i Tyskland.»

I en egen monter på TMU står en tre-fi gur av en stridsvogn som forteller hvilke kreative skritt folk gikk til for å hjelpe fangene.

– Stridsvognen ble sendt inn til oss av en mann i Tromsø som fi kk den som gutt. Hans familie sendte mat inn til fangene fra Tromsø via en bekjent. Folk brukte melkebåten Sterling til å frakte mat til fangene ved Laksvatn. Den fraktet som vanlig melk fra gårdene til byen, men den ble også brukt til å smugle mat. Den bekjente av mannens familie plasserte

maten ved en stein i skogen. Og en dag sto det en leketanks der som takk for maten. Den er så nøyaktig laget at man kan si at det er en tysk KW1 tanks. Denne lekte han med som gutt, og tok godt vare på i alle disse år, forteller Per Helge Nylund.

Museet fi kk leketanksen fordi mannen ble oppmerksom på at det var laget en utstilling om krigsfangene. Leif Arneberg håper at enda fl ere skal få liv i gamle minner fra krigens dager og fangeleieren ved Laksvatn. Museene bak utstillinga er opptatte av å få samlet inn så mye fakta som mulig mens det ennå er tid.Og fl ere som har sett utstillinga har allerede kommet med sine vitnesbyrd fra

den nesten glemte krigsfangeleiren.

DEN RUSSISKE LEGENDe husker blant annet den russiske legen godt. Han har man ikke navn på, men folk husker at han fi kk lov å ta imot barn i bygda og at han ville fl ykte.

– Han ønsket å fl ykte da krigen nærmet seg slutten slik at det i det minste ble dokumentert ett fl uktforsøk. Sovjetunionen viste oft e ikke nåde med de som ble tatt til fange – det ble ansett som lands forræderi. Soldatene ble bedt om å spare den siste kulen til seg selv, framfor å bli tatt til fange. Så et fl uktfor-søk tok seg bedre ut når man etter hvert ble sendt hjem til Sovjetunionen. Det var jo galskap, for om tyskerne tok han så ville han uansett blitt henrettet. Det ble ikke noe av dette forsøket, forteller Karen Marie Christensen.

Leif Arneberg sier at ingen vet hva som skjedde med legen i ettertid. Flere har forsøkt å spore han opp uten hell.

Ifølge Marianne Neerland Soleim er det uklart hva som skjedde med mange av de sovjetiske fangene når de kom hjem, men mottakelsen var alt annet enn varm. Hun skriver at mannskapet på hospital-skipet Stella Polaris, som gikk to turer fra Nord-Norge til Murmansk med krigs-fanger i juli 1945, rapporterte følgende:

«Da de gikk i land ble de transportert vekk som kveg, og på meg virket det som om de ikke hadde ventet en slik mottagelse. De var opprømte da de fi kk se sovjetisk land, men alle, også de syke som var blitt kjørt til kaien i ambulanser i Norge, ble kjørt vekk på åpne laste-biler».

Enkelte ble henrettet i et skur på kaia i Murmansk, andre ble sendt til nye år med tvangsarbeid i Sibir. Noen få rapporter eksisterer om lykkelig slutt, hjemføring og medaljer. Men den slette behandlingen av hjemvendte krigsfanger er fortsatt en plett i Russlands historie, og tabu i den russiske off entligheten, fortelles det i Soleims avhandling.


De russiske fangene levde under kummerlige forhold, men ser ikke ut som de har sultet. Årsaken kan være at de fi kk mat fra lokalbefolkninga som trossa tyskernes forbud.

Fotografi et

Motiv: Dorthea og Arne Munch-Ellingsen med Mercedes 450 sl 1974 modell. Sted: Tromsø, Norge. Dato: 8.september 2010

Tromsø Museum utfører fotodokumentasjoner av samtida. I høst fotograferte de 183 biler med sine eiere/sjåfører. De ønsket på denne måten å dokumentere bilister i 2010 og vår tids nære relasjon mellom menneske og bil.


Fotograf: Tomasz A. Wacko / Adnan Icagic / Mari Karlstad, TMU

Det mangler ikke på strategier for forskning

i nord. Regjeringen, departementene og

Forskningsrådet er på banen med hver sine og i

ulike varianter. Spørsmålet er om resultatene vil

stå i forhold til satsingene.

Og – henger strategiene sammen?

Kronikk av Gunnar Sand, adm. direk-tør for Universitetssenteret på Sval-bard (UNIS)

De siste årene har vi fått et assortert knippe med nordområdestrategier: Regjeringens nordområdestrategi med forskningskomponenten «Barents 2020» avledet satsinger fra fl ere departementer, særlig Miljøverndepartementet. Norges forskningsråd var tidlig ute med sin


TIL GLEDE OG BESVÆRNORDOMRÅDESTRATEGIER

Foto: Rudi Caeyers

nordområdestrategi, som understøttes av en polarforskningsstrategi, som igjen omfatter IPY (International Polar Year). Svalbardmeldingen har et forsknings-kapittel som blant annet peker på Svalbard Science Forum og NySMAC, som igjen har sine strategier, begge forankret i Forskningsrådet. Nei, det mangler ikke på strategier.

Under Forskningsrådets nordområde-konferanse i Tromsø i november ble det åpenbart at IPY har vært spydspissen i satsingen på forskning i nord. Polaråret har gitt spennende vitenskapelige resultater på en rekke områder som igjen danner basis for nye tidsserier som vil stå sentralt i miljø- og klimaovervåkingen. Neste generasjon klimaforskere er sikret gjennom et stort antall uteksaminerte doktorander som for en stor del har arbeidet innenfor brede internasjonale nettverk. Alt i alt må IPY sies å ha vært en suksess.

TYDELIGE SUKSESSKRITERIERHvorfor ble IPY-programmet så vellyk-ket? Suksesskriteriene er fl ere: For det første var IPY en relativt stor satsing basert på friske midler heller enn om-fordeling av «gamle penger». For det andre ble programmet administrert av Forskningsrådet gjennom åpne kon-kurransearenaer og var gjenstand for rådets gode rutiner for kvalitetssikring. Sam arbeidsprosjekter, inkludert inter-nasjonalt samarbeid, ble belønnet, og programmet omfattet egne prosjekter for så vel utdanning som formidling.

Hva er utsiktene for polarforskningen etter IPY? Her er det positive trekk og mindre positive trekk. Det mest posi-tive er at Forskningsrådet vil etablere et post-IPY program i størrelsesorden 45 millioner kroner per år som vil bidra til å videreføre internasjonalt samarbeid og sentrale tidsserier. Satsingen på infra-struktur er i godt gjenge gjennom et eget program i Forskningsrådet. ESFRI-prosjektet SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) er i etableringsfasen og tar sikte på å utvikle et komplett system for miljø- og klima-

overvåking på Svalbard. 27 institusjoner fra 14 land har meldt seg på.

Romforskning står i en særstilling med negativt fortegn. Her er det gjort store investeringer over fl ere tiår, særlig i nord, men parallelt med investeringene har midlene til forskning blitt kraft ig redu-sert. Her må noe gjøres. Det må være en sammenheng mellom satsing på infra-struktur og satsing på forskning, hvis ikke kaster vi penger ut av vinduet.

HELHET OG KVALITETStatsråd Tora Aasland holdt et fl ott foredrag under konferansen i Tromsø og la blant annet vekt på behovet for en helhetlig forskningsstrategi i nord. Det er ikke enkelt, da departementene mer og mer får smaken av å være forskningsråd selv. Vi har fått en reduksjon av åpne konkurransearenaer og mindre kvali-tetssikring av programmene. Den nye trenden er at politikere beslutter forskningskvalitet heller enn at miljø-ene må demonstrere kvalitet gjennom konkurranse i åpent lende. Forsknings-politikken og sektorpolitikken spiller ikke alltid godt sammen.

Utdanningen er inne i en positiv trend. Nye og større ungdomskull krever økt kapasitet ved universitetene og Kunn-skapsdepartementet er på ballen. UNIS har i likhet med Universitetet i Tromsø fått midler til fl ere studieplasser. Dok-torandenes fremtid er mer usikker, for hvor skal alle dem som ble uteksaminert som del av IPY få jobb?

Mange av dem som var til stede under konferansen ba om en sterkere nærings-profi l når strategien nå skal revideres. Mulighetene er mange i nord, enten man snakker om petroleum, mineralressur-ser, marine ressurser eller IKT. Samtidig er holdningen til verdiskaping viktig. Nord-Norge inkludert Svalbard er deler av kongeriket hvor verneinteressene står sterkt. Det er langt fra en selvfølge at res-surser skal utnyttes.

UNIS SOM SAMARBEIDSARENAUNIS er en unik blomst i den norske

universitetsfl oraen. Vi er etablert for å tilby utdanning og utføre forskning med bakgrunn i Svalbards særegne natur og geografi ske plassering og mulighetene det gir. UNIS er universitetenes polare forlengelse med en kursportefølje som ligger integrert i katalogene på fastlan-det. På vegne av nasjonen har UNIS en oppgave i å styrke Svalbard som interna-sjonal forskningsplattform. Det gjør vi gjennom et nettverk som i løpet av 2010 bringer 400 studenter og 150 gjeste-forelesere fra 32 land til Longyearbyen.

Nå er ikke hverdagen alltid enkel for oss heller. Da våre forskere med stor entusiasme sendte inn to prosjektforslag til Forskningsrådets Norsatsing pro-gram, hvor formålet er kunnskapsbasert næringsutvikling i Nord-Norge, gikk det kun kort tid før søknadene kom i retur. Longyearbyen er ikke del av Nord-Norge, var beskjeden tilbake, med henvisning til Kommunal- og Regional-departementets geografi ske defi nisjoner. UNIS ligger altså FOR langt nord til å kunne ta del i denne nordområde-satsingen.

KRONIKK

GUNNAR SAND

Adm. direktør for Universitets-senteret på Svalbard (UNIS)


Foto: Rudi Caeyers

Tekst: Gunnar Sand

Foto: Rudi Caeyers

Er det sant at man kan vokse av seg stam-ming?

Ja, gjesping er smittsomt. Ei rekke dyre-artar De fl este barn som stammer, vokser det av seg. Det er cirka en prosent av be-folkningen som stammer, men cirka fem prosent har i et halvt år eller mer hatt stamming som et trekk i talen sin. Dette betyr at omtrent 80 prosent av de som stammer, slutter med det. Noen av disse har gått i behandling hos logoped, men de aller fl este blir kvitt det uten profesjo-nell hjelp. Opphøret av stamming skjer nesten alltid før tenåringsalder, og aller oft est i førskolealder. Verken logopedisk, psykologisk eller medisinsk behandling er noen garanti for bortfall av stamming, men det kan bidra til at stammingen blir lettere og at det ikke utvikles andre atferdsproblemer.

Det er viktig å skille mellom stam-ming og småbarnshakking. Begge deler forstyrrer fl yten i talestrømmen, men ved småbarnshakking gjentas hele ord og fraser, det stoppes opp mellom ord og det kan være mye «æ-ing» og «ø-ing». Dette er helt normalt, og forekommer særlig oft e i 3-5 årsalderen. Ved stam-ming stoppes det opp inne i enkelte ord, typisk de viktigste, slik at det for eksem-pel sies «k-k-k-katt» eller «llllllang».

Med vennlig hilsen Bertil Bjerkan, amanu-ensis i psykologi.

Er det sant, professor?


LIVSLANG

STAMMING?

Foto: Colourbox.com

BONUSSPØRSMÅL: Ved magesjau og omgangssyke så anbefales det å drikke et glass med 50/50 med eplesider og farris og det er et godt råd som virker. Hvorfor? Hilsen Inger Lise Hansen Selnes via Facebook

Man må få tilført både sukker, salt og væske ved diaré. Eplesider inneholder sukker og farris inneholder salt.

Med vennlig hilsen Kjetil Elvevold, forsker i medisinsk biologi.

HAR DU EN MYTE, et kjerringråd eller en påstand du ønsker etterprøvd av vitenskapsfolk, kan du kontakte oss: [email protected]

Nummeret av Labyrint du holder i hånden, handler om livsstil. Jeg vil mene at det å være forsker er en livsstil. I bunnen ligger en stor porsjon nysgjerrighet. Dernest vilje og evne til også om nødvendig å bruke lang tid på å fi nne frem til løsninger og svar. Vilje til å ta inn over seg og formidle også resultater som ikke passer med utgangshypotesen, er et annet adelsmerke på fri forskning. De fl este forskere er verken rike eller berømte, men mange er fornøyd med tilværelsen. Store nettverk av kolleger og venner nasjonalt og internasjonalt er et stort tilleggsgode. Virksomheten er også stort sett forenlig med noenlunde sunn livsførsel. Universitetet i Tromsø i 2010 står på skuldrene av fl ere generasjoner slike forskere.

Nylig publiserte Norsk institutt for studier av innovasjon, fors-kning og utdanning (NIFU STEP) sin oversikt over nordområdeforskning i Norge. Universitetet i Tromsø er nå nummer en av de norske universite-tene. Fordi historien vår tilsier det og fordi vi nå satser strate-gisk, kommer dette ikke som noen overraskelse på meg. Mye av det vi i dag kaller nordområdeforskning, har vært sentralt for universitetets forskere fra starten i 1972. Våre folk har brukt

sin defi nisjonsmakt til å studere samfunns-, kultur- og naturviten-skapelige fenomener i nord som basis for en global kunnskap. Når vi nå rangeres som nr 1, er det for det første fordi vi gjennom tildelingen av statsbudsjettet fi nansi-erer forskere som holder på med nordområde-forskning og som altså i lange tider har gjort det, og for det andre fordi vi konkurrerer bedre på forskningsarenaer som har fått mye opp-merksomhet og nye merkelapper, bl.a. i Norges Forskningsråd. Vi er øverst på pallen, vi skal bruke våre ressurser og strategier for å sikre posisjonen. Jeg siterer ofte en amerikaner som hadde jogget seg i synlig bedre form: Staying there is harder than get-ting there. Det gjelder oss – nok en gang.

Rektors hjørne

REKTOR JARLE AARBAKKE

BarnehjørnetUniversitetet i Tromsø – Labyrint 4/10 ••• 51

Kilde: Nordnorsk vitensenter

I TOPPFORM

Kunnskapsmagasinet Labyrint

Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontaktUniversitetet i Tromsø – 9037 Tromsø

Telefon: 77 64 41 66 / 77 64 49 81E-post: [email protected] / [email protected]

Internett: http://uit.no/nyheter

ABONNÉR GRATIS PÅ LABYRINT!

Neste nummer kommer mars 2011

Send e-post, ring eller skrivog du vil få magasinet gratis tilsendt fi re ganger i året.

Avsender: Avd. for kommunikasjon og samfunnskontaktUniversitetet i Tromsø, 9037 Tromsø

Documents

LIVSSTIL - UiT · skreiv A-magasinet at den vesle kommunen Åmli vurderer å tilby innbyggerne ei ukes livsstilskurs for å redusere skyhøyt sykefra-vær. Vi blir syke av maten vi