Planprogram Forvaltningsplan for bedre

vannkvalitet i Nordland – fase 1 (vedtatt av fylkesrådet 06.11.07)

Første vannområde Ranfjorden: 2007-2009

Fylkesmannen i Nordland

Planprogram Planmyndigheten for Vannregion Nordland

På forsiden: Ø. v. – Torskeyngel

Ø. h. – Glomådeltaet

N. v. – Grilling på Auvikstranda

N. h. – Studenter på Svartisen

Vil du delta i utformingen av ny vannforvaltning i ditt nærmiljø?

Har du spørsmål eller innspill knyttet til implementeringen av EU’s

vannrammedirektiv og arbeidet med en forvaltningsplan for bedre vannkvalitet i

Nordland, kan du henvende deg til:

Vannregionmyndigheten for Vannregion Nordland

Fylkesmannen i Nordland

Statens hus, Moloveien 10

8002 Bodø

eller via e-post til:

mat@fmno.no

For mer informasjon, kontakt:

Vannregionmyndigheten

ved prosjektleder Marit Torsvik,

Telefon +47 75 53 15 56

Planprogrammet og annen informasjon om den nye vannforvaltningen finnes på

www.vannportalen.no

1. Planarbeidets mål .............................................................................................................1

1.1 Målet med den nye vannforvaltningen ..........................................................................1

1.2 Målet med planprogrammet ..........................................................................................1

1.3 Målet med høringsprosessen .........................................................................................1

2. Den nye vannforvaltningen ..............................................................................................2

2.1 God vannstatus – et nytt langsiktig mål for vann i Europa .............................................2

2.2 Hvilke typer vann omfattes?..........................................................................................2

2.3 Vannforvaltningen følger vannets vei ............................................................................3

2.4 Organisering av vannforvaltningen ...............................................................................3

2.5 Miljømål skal gi god vannstatus ....................................................................................6

2.6 Forvaltningsplaner og tiltaksprogram ............................................................................6

2.7 Finansiering ..................................................................................................................7

2.8 Forhold til andre planer .................................................................................................8

2.8.1 Fylkesdelplan for småkraftverk ..............................................................................8

2.8.2 Tiltaksplan for forurensede sedimenter ...................................................................8

2.8.3 Kartlegging av marint biologisk mangfold..............................................................8

3. Planprogram for første vannområde i Nordland ............................................................8

3.1 Hva er formålet med planprogrammet? .........................................................................8

3.2 Hva finner vi i planprogrammet for vannforvaltningen? ................................................9

3.3 Første vannområde ........................................................................................................9

3.3.1 Utvelgelse av første vannområde .......................................................................... 10

3.3.2 Forholdene i vannområde Ranfjorden ................................................................... 10

3.3.2.1 Vassdrag ....................................................................................................... 11

3.3.2.2 Fjord- og kystvann......................................................................................... 13

3.3.2.3 Grunnvann .................................................................................................... 13

3.4 Planprosessen ............................................................................................................. 14

3.4.1 Arbeidet med første vannområde .......................................................................... 14

3.4.2 Hvem gjør hva? .................................................................................................... 14

3.4.3 Framdriftsplan 2007-2009 .................................................................................... 15

4. Høringsprosessen ............................................................................................................ 18 4.1 Hvordan kan jeg bli hørt? ............................................................................................ 18

4.4.1 Hvordan kan jeg påvirke? ..................................................................................... 18

4.4.2 Hvordan blir det lagt til rette for medvirkning? ..................................................... 18

4.2 Kontaktpersoner og nettverk ....................................................................................... 19

1

1. Planarbeidets mål

1.1 Målet med den nye vannforvaltningen

Det er ikke lenger en selvfølge at vannet i nærområdene våre er rent nok for oss selv og det

livet som lever i vassdrag og fjorder. Rammedirektivet for vann har sitt opphav i forståelsen

for at vi som innbyggere må sikre god vannkvalitet og tilgang på vann for fremtiden. Veien

dit går via en helhetlig og økosystembasert vannforvaltning. Implementeringen av forskriften

skal bidra til en mer målrettet og samordnet innsats på tvers av sektorene på vannregionnivå

innenfor eksisterende juridiske og økonomiske handlingsrom. Samarbeidet skal identifisere

kostnadseffektive, samfunnsøkonomisk lønnsomme og treffsikre tiltak som skal resultere i

bedret miljøtilstand i vannforekomstene. Arbeidet skal synliggjøres gjennom

forvaltningsplaner og tiltaksprogram for de ulike vannregionene.

Figur 1. Skisse over noen av de områder og parter som berøres av vannforvaltningen.

1.2 Målet med planprogrammet

Planprogrammet beskriver planprosessen for første vannområde Ranfjorden med arbeidsform,

økonomisk analyse, tidsfrister og medvirkning. Det er mange involverte parter det skal tas

hensyn til. Gjennom planprogrammet vil berørte parter kunne danne seg et bilde av prosessen

som skal ligge til grunn for vedtatt tiltaks- og forvaltningsplan.

1.3 Målet med høringsprosessen

For at viktige hensyn og prosesser ikke skal bli glemt er det viktig at planprogrammet sendes

ut på høring. På den måten vil alle berørte parter få oversikt over og kunne gi innspill til egne

muligheter for å bidra i forvaltningsarbeidet.

Kommunen har mange roller, blant annet skal kommunen sørge for god drikkevannskvalitet og gode rekreasjonsmiljøer. Samtidig er kommunen ansvarlig for vann - tjenester med vannuttak og utslipp av forurensende stoffer fra kommunale renseanlegg, overvannsutslipp mm. Kommunen har et planleggings - og tilsynsansvar for vannressursene og er derfor en viktig part i vann - forvaltningen.

Bedrifter og næringsutøvere kan påvirke vannmiljøet gjennom fysiske inngrep, vannuttak eller utslipp av forurensende stoffer. Aktørene er viktige samtalepartnere i prosessen angående eventuelle unntak fra

miljømål/kvalitetskrav etter direktivet.

Mange bedrifter og næringsutøvere er

avhengig av sikker og god vannkvalitet.

Drikkevann og grunnvann av en viss betydning, skal avgrenses og beskyttes. Eiere av vannverk generelt, både offentlige og private, kan bli berørt sammen med brukere og interessenter ved større grunnvannsforekomster .

Landbruket som bruker og påvirker av vann kan bli berørt på ulike måter av vedtak i vannforvaltningen. Dette kan gjelde uttak og tilgang på vann, vann - reguleringer, utslipp, overgjødsling og bruk av plantevernmiddel.

Friluftsinteresserte , som for eksempel holder på med sportsfiske, seiling og padling kan bli berørt.

Innbyggeres og boligeieres nærmiljø kan påvirkes av vedtak fattet i vann - forvaltningen. Dette kan innebære restriksjoner i bruk av areal - og vann - områder og kan stille krav til endringer i vannuttak og utslipp.

Samferdsel utgjører en stor del av norsk infrastruktur. Transport og infrastruktur påvirker vannforekomster både fysisk og kjemisk, og kan påvirke økologien i vassdrag og fjorder.

2

Det legges opp til tre offentlige høringsrunder à 6 måneder, med unntak av planprogrammet

som har 5 måneders høring:

1. Høring av Planprogrammet.

Høringsperiode 01.05.2007 - 01.10.2007

2. Høring av Liste over vesentlige spørsmål for pilotområdet.

Høringsperiode 01.01.2008 - 01.07.2008

3. Høring av Utkast til forvaltningsplan med tiltaksprogram.

Høringsfrist 01.01.2009 - 01.07.2009

2. Den nye vannforvaltningen

2.1 God vannstatus – et nytt langsiktig mål for vann i Europa

EUs rammedirektiv for vann ble vedtatt av alle medlemsstater i 2000. Norge plikter via EØS

avtalen å følge opp den nye vannforvaltningen. I påvente av at Island anerkjenner direktivet,

har Norge implementert direktivet i norsk lovgiving ved en forskrift

(vannforvaltningsforskriften).

Sammenlignet med det øvrige Europa har Norge store vannressurser og god adgang til vann

av god kvalitet. Vi har imidlertid også vann av dårlig kvalitet, og dermed følger en del

utfordringer også for oss for å møte direktivets mål om god kjemisk og økologisk vannstatus

innen 2015/2021. Det vil kreve stor innsats både arbeids- og ressursmessig for å komme i mål

med den omfattende prosessen som nå settes i gang. Helhetsvurderinger skal gjøres ikke bare

ut fra vannets kvalitet, men også i lys av andre samfunnsinteresser, som energiforsyning,

landbruk og andre næringer, infrastruktur, vannforsyning etc.

2.2 Hvilke typer vann omfattes?

Den nye vannforvaltningen omfatter alt vann, fra brevann til kystvann. Dette inkluderer

innsjøer og elver, grunnvann og kystvann ut til en nautisk mil utenfor grunnlinja. Av praktiske

årsaker settes en nedre størrelsesgrense for beskrivelse og inndeling av de ulike

vannforekomstene. Havet utenfor dette område omfattes per i dag ikke av vanndirektivet, men

EU jobber for et felles regelverk for havområdene.

Alt innlands-, kyst- og grunnvann skal være karakterisert innen utgangen av 2009. Nåværende

tilstand og påvirkningsfaktorer skal beskrives og det skal gis en vurdering av forventet

vannstatus i 2015. Karakteriseringen skal til slutt rapporteres inn til ESA, EUs kontrollorgan.

Målet er å sikre, og, om nødvendig,

forbedre vannkvaliteten i alle

vannforekomster i landet innen

2015/2021.

3

2.3 Vannforvaltningen følger vannets vei

Den nye vannforvaltningen tar utgangspunkt i vannets syklus, og følger derfor vannets vei fra

bre og fjell til fjord og kyst. Vannforvaltningen har fokus på avrenningsområder, dvs

nedbørsfelt med tilhørende fjorder og kystlinje, uavhengig av nasjonalitet og eller fylke- og

kommunegrenser. Vannressursene skal vurderes ut fra naturverdi og som en sosial og

økonomisk ressurs. Vannforvaltningen skal være helhetlig og økosystembasert. Dette

innebærer en samlet vannforvaltning på tvers av myndighetsansvar, hvor de ulike aktørene

jobber mot et felles mål – god kjemisk og økologisk vannstatus i alt vann i vannregionen

innen 2015/2021.

2.4 Organisering av vannforvaltningen

Den norske vannforvaltningen er bygd opp omkring ni vannregionmyndigheter (VRM) (Figur

2). Disse har koordineringsansvar for oppfølging av direktivet innen sin vannregion. Utvalgte

fylkesmenn er vannregionmyndighet i sin region. Fylkesmannen i Nordland er

vannregionmyndighet for vannregion Nordland (vannregion 7).

Figur 2. Kartet viser inndelingen i de ni vannregionene. (Kartkilde: www.vannportalen.no)

4

Organisasjonskart

Figur 3. Organisasjonsskisse for arbeidet med den nye vannforvaltningen. ESA (EFTA Surveillance

Authority) er EFTA-landenes organ for overvåking av gjennomføring av regelverk under EØS-avtalen. I

Nordland er det VRM som sammen med FK leder VRU og som fungerer som sekretariat for VRU, VOG og

RG.

5

Miljøverndepartementet har det nasjonale samordningsansvaret for den nye

vannforvaltningen. Arbeidet foregår i et nært samarbeid mellom Miljøverndepartementet og

berørte sektordepartementer. Departementene har ansvaret for å fastsette de

forvaltningsmessige, juridiske og økonomiske rammer for arbeidet, og å sørge for at de

nødvendige virkemidler for gjennomføringen av tiltaksprogrammene blir stilt til rådighet og

avstemt slik at miljømålene blir nådd.

Direktoratene under berørte departementer har sentrale oppgaver både i forberedelsen og

gjennomføringen av direktivet. Direktoratsgruppen skal blant annet legge til rette for

gjennomføring av direktivets krav om karakterisering og kartlegging, fastsetting av miljømål

og arbeidet med å revidere og etablere overvåkingsprogram. Direktoratsgruppen vil også være

en viktig rådgiver for gjennomføringen av direktivet på regionalt nivå, og vil delta i europeisk

samarbeid om direktivet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) overtar i løpet av 2007

koordineringsansvaret på direktoratsnivå fra Statens forurensningstilsyn (SFT).

Ansvarsfordelingen for utarbeidelse av forvaltningsplan med tiltaksprogram er noe annerledes

enn hva som normalt følger av Plan- og bygningslovens § 19-1 (jf vannforvaltningsforskriften

§§21, 22 og 29). Når det kommer til gjennomføring av vedtatte forvaltningsplaner, så

innebærer vannforvaltningsforskriften ingen endringer i forhold til dagens situasjon. Her vil

berørte myndigheter treffe vedtak om tiltak etter relevante regelverk. Forvaltningsplanen vil

være retningsgivende for denne myndighetsutøvelsen på lik linje med andre fylkesdelsplaner.

Ansvaret for oppfølging av den nye vannforvaltningen er beskrevet i

Vannforvaltningsforskriften. Planprosessen her følger gangen i Plan- og Bygningsloven, med

ett unntak. Forskriften har pekt ut en egen myndighet, Vannregionmyndigheten (VRM), som i

samråd med et utvalg, Vannregionutvalget (VRU), skal utarbeide et utkast til forvaltningsplan

med tiltaksprogram. Dette programmet skal sendes ut på seks måneders offentlig høring. Det

er vannregionmyndigheten som er ansvarlig for utsendelsen.

VRM skal koordinere og lede arbeidet med gjennomføring av ny vannforvaltning. VRM er i

samarbeid med VRU ansvarlig for planprosessen frem til utkast til forvaltningsplan er

oversendt Nordland fylkeskommune for politisk behandling og vedtak i Fylkestinget.

Ansvaret omfatter også utarbeidelse av alle bakgrunnsdokumenter og utredninger som ligger

til grunn for forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. VRU i Nordland består av alle berørte

regionale myndigheter, Nordland fylkeskommune og kommunenes sentralforbund (KS).

Hvert vannområde vil ha en egen vannområdegruppe (VOG). Sammensettingen av

representasjonen i gruppen vil være den samme som i vannregionutvalget, men med større

bruk av lokale representanter. Vannområdegruppen vil ha ulike arbeidsgrupper knyttet til seg.

Disse gruppene vil ha ansvar for å framskaffe faglige utredninger som skal ligge til grunn for

beslutninger i vannområdegruppen og vannregionutvalget. Utredningene danner bakgrunn for

de miljø- og samfunnsmessige hensyn som vannregionutvalget legger til grunn for sine

vurderinger av behov for tiltak i forvaltningsplanen.

Representanter for berørte rettighetshavere, samt private og allmenne brukerinteresser, er nært

knyttet til VRU gjennom en referansegruppe. Referansegruppens medlemmer representerer

ulike bransje- og eller samfunnsinteressert i vannregionen. Disse gruppene skal sørge for at

vurderinger som berører særskilte interesser kommer fram til beslutningstakerne.

6

Referansegruppen er knyttet til vannregionutvalget og vil kunne gi innspill til planen under

veis. Vannregionmyndigheten sammen med Fylkeskommunen fungerer som sekretariat for

VRU, VOG og referansegruppen.

VRM i Nordland legger opp til en prosess med stor grad av medvirkning. Spesielt for

Nordland er at man valgt en form der planmyndigheten består av Vannregionmyndigheten og

Fylkeskommunen. Fylkeskommunen har utkastet til forvaltningsplan til politisk behandling

og vedtak i Fylkestinget. Planen blir deretter sendt til Miljøverndepartementet for endelig

godkjenning av Kongen i statsråd. Miljøverndepartementet rapporterer inn forvaltningsplanen

til EUs kontrollorgan, ESA.

Mer informasjon om arbeidet på nasjonal og regional nivå finner du på www.vannportalen.no.

2.5 Miljømål skal gi god vannstatus

Forvaltningsplanen skal omhandle miljømål for de vannforekomster som ikke ser ut til å nå

god kjemisk og økologisk status innen 2015/2021. Miljømålene skal spesifisere de

kvalitetskrav som må til for at vannforekomsten skal kunne nå direktivets mål. Målene skal

være realistiske og vurdert opp mot andre samfunnsinteresser. Av den grunn vil utforming av

miljømålene avhenge av bruk og forekomst av spesielt verdifulle arter eller vannmiljøer. For

såkalt ”sterkt modifiserte” vannforekomster som for eksempel er sterkt påvirket av

vannkraftutbygging, kan det bli satt mindre strenge miljømål. Det kan i noen tilfeller også

være aktuelt med utsettelse av tidsfrister for å nå de fastsatte miljømålene.

Klasse Status miljømål

Meget god Miljømål tilfredsstilt

God

Moderat Tiltak nødvendig for

å nå miljømål Dårlig

Meget dårlig

2.6 Forvaltningsplaner og tiltaksprogram

Forvaltningsplanen skal inneholde et tiltaksprogram for vannforekomster i de ulike

vannområdene, som ikke ser ut til å nå direktivets mål innen gitte frister. Tiltaksprogrammet

skal på en oversiktlig måte beskrive hva det er behov for å gjøre for å nå målet om god

vannstatus. Tiltaksprogrammet og forvaltningsplanen er ikke juridisk bindende i seg selv, men

vil være retningsgivende for de enkelte kommunale og statlige myndigheter, når disse sørger

for å gjennomføre aktuelle tiltak.

Forvaltningsplanen er en sammenstilling og analyse av kunnskapen om vannforekomstene i

vannregionen og det enkelte vannområdet. Den sier også noe om hva som må gjøres for å nå

7

direktivets mål om god vannstatus. Prosessen med å utarbeide forvaltningsplanen, og likeså

planen i seg selv, er det viktigste informasjons- og kommunikasjonsverktøyet mellom

myndighetene og alle som berøres av de ulike vannspørsmålene i vannområdet.

Forvaltningsplanen som skal rulleres hvert sjette år, skal fungere som en

virksomhetsredegjørelse og et vedtaksgrunnlag for myndighetene. Planen skal også fungere

som informasjons- og planleggingskilde i tillegg til rapporteringsverktøy for vannstatusen i

vannområdet og vannregionen. I planen skal man kunne danne seg et bilde av hvordan

vanntilstanden er i vannregionen. Forvaltningsplanen skal gjenspeile helheten i tilstand, bruk,

belastninger, miljømål og kvalitetskrav, samt tiltak og overvåking av vårt vann.

2.7 Finansiering

Implementeringen av forskriften skal skje innenfor det eksisterende juridiske og økonomiske

handlingsrom. I henhold til forskriftens § 22 har sektormyndigheter, fylkeskommuner og

kommuner innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak og premissene

for fastsettelse av miljømål.

Det forestående arbeidet er en omfattende prosess som vil kreve en betydelig

finansieringsandel fra de involverte deltakerne. Det er imidlertid uklart i hvilken grad de ulike

etatene per i dag besitter de nødvendige ressurser nødvendig for gjennomføringen.

Vannregionmyndigheten er tildelt midler fra SFT som skal gå til gjennomføringen av

prosessen, men midlene er svært begrenset sett i forhold til oppgavenes omfang og dekker kun

en liten andel av det totale behovet. I tillegg til selve prosessen vil det også være behov for

ressurser til framskaffing og sammenstilling av datamateriale som grunnlag for

fullkarakteriseringen og den økonomiske analysen, til gjennomføring av tiltaksprogrammet,

samt til utarbeiding og gjennomføring av overvåkningsprogrammet.

Det vil i første planperiode være anledning for kommunene å søke fylkesmannen om

skjønnsmidler til grenseoverskridende samarbeid. Det kan eksempelvis være aktuelt å søke

midler til finansiering av en stillingsressurs som skal bistå kommunene i prosessen.

Muligheten for tildeling av skjønnsmidler begrenses til fase 1 og første vannområde, da fase 2

vil omfatte svært mang vannområder.

Det vil også være aktuelt å koble arbeidet opp mot programmet ”Livskraftige kommuner” i

regi av KS og MD. Programmet har til hensikt å heve kommunenes miljøkompetanse, og

bidra til å utvikle en mer offensiv politikk for miljø og samfunnsutvikling på kommunalt nivå.

Oppgavene som forskriften pålegger vil gå betydelig ut over dagens økonomiske

handlingsrom, og prosjektet anses per i dag som underfinansiert. Dette vil kunne få

konsekvenser både for kvaliteten på arbeidet og for framdriften. Vannregionmyndigheten i

Nordland jobber i øyeblikket for å få økt bevilgningen fra SFT til arbeidet med

gjennomføringen av selve planprosessen. Det må imidlertid jobbes videre med å finne

løsninger for finansiering av oppgavene som prosessen omfatter. Det er svært viktig at partene

som omfattes av prosjektet arbeider for å få satt av midler innenfor sine ansvarsområder på

kommende års budsjett.

8

2.8 Forhold til andre planer

2.8.1 Fylkesdelplan for småkraftverk

Arbeidet med en fylkesdelplan for småkraftverk i Nordland vil etter planen starte opp ved

årsskiftet 2007 / 2008. Fylkesdelplanen skal bygge på kartlegging og verdivurdering av

verdifulle områder for utvalgte tema, og en konfliktvurdering i forhold til eventuell

småkraftutbygging. Det vil trolig utredes temaer i samsvar med ”Forslag til faglige

retningslinjer for utarbeidelse av fylkesvise planer for småkraftverk” (olje- og

energidepartementet). Utredingene vil hovedsakelig være basert på eksisterende kunnskap.

Flere av temaene som skal utredes vil trolig sammenfalle med temaer som inngår i

fullkarakteriseringen av vannforekomstene i henhold til vannforskriften f.eks.

vannforekomstenes betydning for fisk og fiske, biologisk mangfold og friluftsliv. Arbeidene

bør så langt det er mulig ses i sammenheng for å effektivisere ressursbruken.

2.8.2 Tiltaksplan for forurensede sedimenter

Det er utarbeidet en tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter i Indre Ranfjorden.

Hovedfokus er satt på å redusere tilførsel av tjærestoffer til fjorden slik at dagens kostholdsråd

kan oppheves. Tiltaksplanen er et ledd i regjeringens handlingsplan for forurensede

sedimenter (St. meld nr. 12 ”Rent og rikt hav”, 2001 – 2002). Dette skal danne grunnlag for

gjennomføring av tiltak i regi av de ansvarlige for forurensningen og for myndighetenes

virkemiddelbruk. I arbeidet med vannrammedirektivet, er det naturlig at tiltaksplanen tas med

både i karakteriseringsarbeidet og tiltaksprogrammet.

2.8.3 Kartlegging av marint biologisk mangfold

NIVA og Havforskningsinstituttet har klargjort en startpakke til kommunene for kartlegging

av marint biologisk mangfold. I tillegg har Fiskeridirektoratet kartlagt gyte- og

oppvekstområder for saltvannsfisk. På grunn av manglende bevilgninger har foreløpig ingen

nordlandskommuner startet opp arbeidet med kartlegging av marint biologisk mangfold. På

bakgrunn av at Nordland er Norges største kyst- og fjordfylke med store fiskeressurser og

sannsynligvis også mye annen verdifull og sårbar marin natur, bør en slik kartlegging

prioriteres. Arbeidet vil omfatte sammenfallende tema med vannforskriften og

kartleggingsarbeidet som skal gjøres i denne forbindelse. Det vil derfor være naturlig å se

prosessene i sammenheng for å effektivisere ressursbruken.

3. Planprogram for første vannområde i Nordland

3.1 Hva er formålet med planprogrammet?

Vann er en livsviktig faktor som man med sikkerhet kan si berører samtlige innbyggere i

Nordland. Det er derfor av stor betydning at det legges til rette for at alle de berørte parter får

mulighet til å medvirke i arbeidet underveis. Planprogrammet skal være et verktøy som sikrer

tidlig medvirkning og gode prosesser knyttet til gjennomføringen av den nye

vannforvaltningen. Medvirkning fra og dialog med berørte og interesserte parter, i tillegg til

de involverte fagmiljøer, vil være grunnleggende for å finne ut hvilke tiltak det til en hver tid

er behov for i forvaltningsplanen. En god prosess i forkant av forvaltningsplanen fører til mer

demokratiske vedtak fra vannregionmyndighetenes side.

9

3.2 Hva finner vi i planprogrammet for vannforvaltningen?

Programmet skal på en kort og presis måte vise hva som skal skje på ulike tidspunkter i

planprosessen. I planprogrammet finner vi derfor:

4. En oversiktlig beskrivelse av arbeidet og prosessen med å gjennomføre en ny

norsk vannforvaltning frem til år 2010, samt de ulike myndighetenes ansvar

5. En synliggjøring av når og hvordan medvirkning i prosessen skjer

6. En tilrettelegging for berørte og involverte parters medvirkning i arbeidet og

prosessen

Planprogrammets målgruppe er alle som har interesse i vann og vannets tilstand i

vannområdet. Målgruppen omfatter derfor både myndigheter - kommunale og statlige –

private og allmenne interesseorganisasjoner, rettighetshavere, og den enkelte innbygger.

3.3 Første vannområde

I 2006 utarbeidet Fylkesmannen i Nordland, i samarbeid med regionale etater og

fylkeskommunen, et forslag til inndeling av Nordland i mellom 11 og 13 vannområder (Figur

4). Inndelingen i vannområder tar utgangspunkt i vannets vei fra fjell og bre til fjord og kyst

på en slik måte at nedbørsfeltene knyttes til tilhørende fjord og kystområde. Nordland er et

stort fylke innen vannkraft, og det er tatt hensyn til vannoverføringer i forlaget til avgrensning

av vannområdene.

Figur 4. Forslag til inndeling av Nordland i vannområder. Endelig inndeling vil bli avklart i forbindelse med

andre planperioden (2010-2015).

10

3.3.1 Utvelgelse av første vannområde

Partene har jobbet frem en kandidatliste med tre mulige vannområder. Kravet til kandidatene

var at de skulle være representative for de øvrige vannområdene for å kunne overføre mest

mulig erfaring til den andre planperioden. Samtidig skulle problemstillingene være så

avgrensede at det var mulig å komme i mål.

I 2006 ble forslag til inndeling av fylket i vannområder sammen med kandidatlisten for første

vannområde sendt på høring til kommunene i Nordland, samt til fylkesmennene og berørte

kommuner i Troms, Nord-Trøndelag og i Sverige. Kandidatlisten ble også lagt ut på

Fylkesmannens nettside slik at høringen samtidig ble gjort tilgjengelig for interesserte.

Følgende kandidater ble foreslått, angitt som fjordområder med tilhørende

nedbørsfelt/vassdrag (fra nord til sør):

7. Vannområde Skjerstadfjorden: Saltenfjorden, Skjerstadfjorden og Mistfjorden

(område 7)

8. Vannområde Sør-Salten: Holandsfjorden, Glomfjorden og Beiarfjorden (område 8)

9. Vannområde Ransfjorden: Ranfjorden, Sørfjorden og Sjonafjorden (område 10)

Vannregionmyndigheten presenterte kandidatlisten for vannregionutvalget og

referansegruppen i forbindelse med åpningskonferansen 24.-25. januar 2007. Gruppene var

enig i at det lokale engasjementet var den viktigste faktoren for å komme i mål med arbeidet.

Vannregionmyndigheten kontaktet de berørte kommunene og la frem en prioritert

kandidatliste for vannregionutvalget og referansegruppen. Forslaget ble deretter sendt over til

fylkesrådet for politisk behandling og endelig vedtak. Fylkesrådet vedtok den 27.03.07

Ranfjorden, Sørfjorden og Sjonafjorden, med tilhørende vassdrag/nedbørsfelt, som første

vannområde.

3.3.2 Forholdene i vannområde Ranfjorden

Vannområde Ranfjorden strekker seg fra Røssvatnet i sør til Svartisen i nord og fra området

langs svenskegrensen i øst til øyene Tomma og Hugla i vest (jf. fig. 5). Vannområdet utgjør

ca. 8270 km2 og omfatter ca 15 % av vannforekomstene i vannregion Nordland.

Nedbørfeltene til Ranaelva og Røssåga, Nordlands andre og tredje største vassdrag etter

Vefsna, dekker en stor del av vannområdet. Nordre del av Ranaelvas nedbørfelt er

brepåvirket, med store vanntilførsler fra Svartisen, Norges nest største isbre. Norges nest

største innsjø, Røssvatnet, drenerer ut i Ranfjorden/Sørfjorden via Røssåga. Området er

sammen med Saltendistriktet Nordlands og Norges mest grotterike region, med mye

kalkholdige bergarter. Den ca 7 mil lange Ranfjorden er den største fjorden på

Helgelandskysten, og en av de fem største fjordene i Nordland.

Vannområdet har stor industrivirksomhet, med blant smelteverk og gruver i Mo i Rana og

mange store vannkraftverk. Industrien på Mo er knyttet til større havneanlegg. Mo i Rana er et

knutepunkt for landtransport (veg og jernbane) i fylket og over til Sverige. Det drives også

aktivt jordbruk flere steder, blant annet på Nesna, i Bardal, Utskarpen/Straumbygda, Røssvoll,

Bjerka, Korgen og Leirskarddalen. Skogbruket er i hovedsak lokalisert til de store dalførene

langs Ranaelva og Røssåga. I de ytre strøkene drives en del havbruk, hovedsakelig i form

lakseoppdrett. I Hattfjelldal og langs Røssvatnet er det etter hvert bygd flere landbaserte

oppdrettsanlegg for røye som har gjort dette område til et kjerneområde for denne typen

11

oppdrett i Norge. Svartisen, grottene og Polarsirkelen er store turistmagneter. I hele

vannområdet finnes det gamle båtbyggertradisjoner.

Det finnes også økologisk verdifulle vannforekomster og områder med høy verneverdi i

vannområdet. I nordre ligger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Herfra strekker det seg store

sammenhengende landskapsverneområder. I tillegg finnes en rekke naturreservat. Ranaelva

og Ranfjorden er vedtatt som nasjonalt laksevassdrag og laksefjord. Fiskebestandene i

Ranaelva og Røssåga er på full fart tilbake etter rotenonbehandling mot lakseparasitten

Gyrodactylus salaris i 2003-2004

og påfølgende utsettinger av laks

fra Statkrafts genbankanlegg på

Bjerka. Prognosen er at

vassdragene skal være friskmeldte

innen 2010. Store laksebestander

og storvokst sjøørret gjør Ranaelva

og Røssåga og fjordområdene

utenfor svært attraktive for

fritidsfiske.

Indre deler av Ranfjorden er per i

dag belagt med kostholdsråd for

skjell. Gjennom systematisk

tiltaksarbeid over mange år er

miljøtilstanden i fjorden stadig

forbedret, og det er håp om å

kunne friskmelde fjorden fra

dagens kostholdsråd innen noen år.

Ranfjorden og Sørfjorden var

tidligere viktige områder for

yrkesfiske etter saltvannsfisk. En

friskmelding av Ranfjorden vil

bidra til å gjøre område mer

attraktivt for yrkesfiske, fritidsfiske

og havbruk.

3.3.2.1 Vassdrag

Nordland er etter Sogn og Fjordane det største vannkraftfylket i Norge og vannområde

Ranfjorden utgjør et tyngdepunkt for vannkraftutbygging i Nordland. Ranavassdraget er sterkt

regulert og har 4 kraftverk: Rana, Reinforsen, Langvatn og Ildgruben. Røssågavassdraget er

også sterkt regulert med 3 kraftverk: Øvre og Nedre Røssåga og Bjerka. Utenom Rana og

Røssåga finnes det to større kraftverk beliggende i Holmelvvassdraget. Fagervollan Kraftverk

drenerer til Holmvatnet som igjen er inntaksmagasin til Sjona Kraftverk. Sjona Kraftverk

ligger ved Sjonafjorden. I tillegg er det de seinere år gitt konsesjon for bygging av flere

småkraftverk i sideelver til Ranavassdraget og Røssågavassdraget. Flere nye småkraft ligger

inne til konsesjonsbehandling i NVE og enda flere er under planlegging.

På bakgrunn av vannkraftutbyggingens omfang og til dels omfattende effekter på

vassdragsmiljøet vurderes vannkraftutbygging som den største påvirkningfaktoren på

vassdragene i vannområde. Vannkraftutbygging påvirker miljøverdiene i og langs

vassdragene gjennom reduksjon/tørrlegging av elver, regulering/oppdemming av innsjøer,

overføring av fiskearter mellom vassdrag, endringer i sedimenttransport, begroing m.m. I

Mo i Rana

Ranfjorden

s

Junkerfjellet

Okstinden

Røsvatnet

Sjona

Figur 5. Forslag til avgrensning av første vannområde Ranfjorden

12

tillegg påvirkes landskapsbildet og friluftsinteressene. I flere av de regulerte vassdragene har

regulanten blitt pålagt tiltak som for eksempel utsetting av fisk, bygging av fisketrapper og

terskler for å kompensere for reguleringens negative effekter på blant annet fiskebestander og

fiske. Endringer av manøvreringsreglementet i form økt minstevannføring, pålegg om

lokkeflommer og lignende kan i utgangspunktet kun vedtas i forbindelse med revisjon av den

aktuelle vassdragskonsesjonen.

Det er ikke bare vannkraftutbygging som har effekt på de hydrologiske forholdene (eks.

vannføringen) i vassdragene. Landbaserte oppdrettsanlegg og kommunale vannverk kan også

fraføre en betydelig del av vannføringen i mindre elver og bekker. I vannområde Ranfjorden

finnes det flere landbaserte oppdrettsanlegg for røye. Det har etter hvert blitt et aktivt miljø

for denne virksomheten i deler av Hemnes og Hattfjelldal kommuner, særlig i området ved

Bleikvassli og Røssvatn. I tillegg til redusert vannføring nedstrøms vannuttaket kan landbasert

oppdrett medføre fare for spredning av fiskesykdommer, rømming av fisk samt utslipp av

forurensning. Ved landbasert oppdrett av røye er det stilt krav om bruk av lokale

røyestammer. Dette reduserer de skadelige effektene på villfisken i vassdragene dersom fisk

rømmer.

Flere av vassdragene i vannområdet, særlig Røssågavassdraget og Ranavassdraget, har i

tillegg til omfattende vannkraftutbygging blitt utsatt for betydelige tekniske inngrep i form av

elveforbygninger/flomsikringer, kanalisering/elveutretting, vegfyllinger, kulverter, bruer m.m.

Dette er inngrep som kan ha betydelige negative effekter på vassdragsmiljøet. I de seinere år

har de vært økende fokus på miljøtilpasning av gamle vassdragsinngrep.

Forurensning av vassdrag i form av tilførsler av næringssalter er i hovedsak knyttet til

områder med aktiv jordbruk, f.eks. Nesna, Bardal i Leirfjord, Utskarpen/Straumbygda og

Røssvoll i Rana og Korgen/Bjerka/Leirskarddalen i Hemnes. I de store hovedvassdragene

som for eksempel Ranaelva og Røssåga er fortynningseffekten såpass stor at tilførselen av

næringssalter fra landbruksaktivitet har liten effekt på vassdragsmiljøet. I mindre vassdrag og

i sideelver/-bekker til de store vassdragene kan imidlertid påvirkningen være betydelig.

Tidligere har det vært omfattende gruvevirksomhet både i nedslagsfeltet til Ranavassdraget

(Rana gruver) og Røssågavassdraget (Bleikvassli gruver). I dag er det kun Rana gruver som

fortsatt tar ut malm, mens gruvevirksomheten i Bleikvassli ble innstilt i 1997. Ranaelva og

Røssåga (Bleikvasselva) tilføres fortsatt tungmetaller via avrenning fra massefyllinger,

slagghauger og gruveganger.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris som tar livet av over 90 % av laksyngelen i de vassdrag

der den opptrer, har trolig vært den største tapsfaktoren for villaksproduksjonen i Nordland.

G. salaris er en parasitt som opprinnelig ikke fantes i Norge, men som ble innført fra Sverige

via transport av infisert laksesmolt på 1970-tallet. Spredningen til de enkelte vassdrag har i

hovedsak skjedd gjennom utsettinger av infisert laksyngel/-smolt på slutten av 1970 tallet og

seinere gjennom vandring av infisert fisk i fjordene. I vannområde Ranfjorden har parasitten

utryddet laksestammene i Bardalselva og Bjerkaelva, mens laksestammene i Ranaelva og

Røssåga har vært bevart i den levende genbanken på Bjerka (Statkrafts anlegg) og gjennom

nedfrysing av laksesæd. Som en del av den nasjonale handlingsplanen mot Gyrodactylus

salaris ble det i årene 2003 - 2004 gjennomført en bekjempelsesaksjon med rotenon i alle

infiserte vassdrag i Ranaregionen. Parasitten har ikke vært registrert i noen av vassdragene i

ettertid. Dersom videre overvåking også er positiv vil regionen kunne friskmeldes ca 2010.

Reetableringen av laksestammene i Ranaelva og Røssåga/Leirelva har startet opp gjennom

storstilte utsettinger av laks fra Statkrafts genbankanlegg på Bjerka. Allerede i 2006 førte

dette til god tilbakevandring og fangst av laks. På grunn av sitt store potensiale for produksjon

13

av laks har Regjeringen tilrådd ovenfor Stortinget at Ranaelva og Ranafjorden/Sørfjorden skal

få status som henholdsvis nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Dette ble vedtatt av

Stortinget våren 2007.

3.3.2.2 Fjord- og kystvann

Ranfjorden og Sørfjorden har historisk vært preget av utslipp fra smelteverksindustri

respektive gruvenæring. Omstillingsprosesser og systematiske tiltak for å redusere utslipp av

forurensende stoffer har ført til en stadig bedre miljøtilstand i Ranfjorden. Fjorden ligger godt

an til å bli friskmeldt dersom de landbaserte kildene reduseres noe ytterligere. Sørfjorden bør

følges opp med tilsvarende utredninger for å vurdere behovet for en tiltakspakke i dette

området. En friskmelding av Ranfjorden/Sørfjorden vil være av stor betydning for bruk av

fjordområdet til yrkesfiske, fritidsfiske og havbruk.

Indre deler av Ranfjorden er sterkt påvirket av bremateriale og uorganiske partikler fra

gruveavgang. Ranelva, og utslipp av næringsstoffer fra kommunalt avløp og overløp ser ut til

å ha en overgjødslende effekt på bunnfaunaen innerst i fjorden. Området er ellers kalkrikt og

ikke preget av langtransportert, luftbåren forurensning.

Ute ved kysten er det en del havbruksaktivitet, spesielt oppdrett av laks. Utslipp fra åpne

merdanlegg kan være en kilde til overgjødsling. Rømming av oppdrettsfisk, oppkonsentrering

av lakselus er andre negative effekter havbruk kan ha.

3.3.2.3 Grunnvann

Alt grunnvann stammer fra og fornyes av nedbøren. Mengden grunnvann vil derfor variere

med nedbør- og avsmeltningsforholdene. Når grunnvann skal utnyttes til vannforsyning må en

finne en eller flere grunnvannsmagasiner (akviferer), det vil si geologiske formasjoner som

inneholder utnyttbart grunnvann. Akviferer i løsmasser vil i Norge bestå av permeabel

sand/grus og i områder med oppsprukket fjell. Vi skiller mellom lukkede (dypt liggende

magasiner) og åpne akviferer (grunne magasiner).

Drikkevannskildene i vannområdet er dårlig kartlagt i nasjonale databaser. Kommunene i

vannområdet har mer detaljert informasjon om private og offentlige vannverk gjennom sine

hovedplaner for vannforsyning.

Vi kan forvente å finne grunnvannsforekomster i morenemateriale og andre avleiringer fra

istiden. Disse områdene finner vi hovedsakelig i de indre deler av vannområdet. I tillegg

inneholder vannområdet en rekke grus og pukk forekomster. Bergartene i vannområdene er

omdannede bergarter, med rikelige kalkholdige bergarter langs de større elvene og mer

nøytrale eller sure bergarter i ytre og indre strøk. Grunnvannets kjemiske sammensetning

gjenspeiles av den aktuelle bergarten rundt akviferen. Granittholdige bergarter vil generelt

være mer sure, og kalkholdige bergarter mer basiske.

I kystnære områder kan kloridinnholdet være høyt pågrunn av inntrengende sjøvann.

Drikkevannet kan ha forhøyede nivåer av næringsstoffer i områder med landbruk. Noen

bergarter vil også naturlig kunne gi høyere innhold av radioaktive stoffer (radon etc).

Problemet med radioaktive stoffer i drikkevannet er mest sannsynlig ikke så stor.

Grunnvannet i vannområdet kan i noen tilfeller også være påvirker av utlekking fra gamle

søppelfyllinger, fra gruvedrift og fra tungindustri. Det finnes per i dag ingen oversikt over

tilstand og omfanget av eventuell forurensning av slike grunnvannsforekomster.

14

3.4 Planprosessen

3.4.1 Arbeidet med første vannområde

Målet med arbeidet i det første vannområdet er å få utarbeidet et utkast til forvaltningsplan

med tilhørende tiltaksprogram i løpet av første planperiode (2007-2009). En rekke utredninger

og vurderinger vil ligge til grunn for utkastet til forvaltningsplan. Tiltaksprogrammet skal

omfatte realistiske tiltaksalternativer for de vannforekomster som står i fare for ikke å nå

målet om god kjemiske og økologisk status innen 2015. Erfaringene fra planprosessen og de

faglige utredningene vil gi et godt grunnlag for videre arbeid med øvrige vannforekomster i

vannregionen i andre planperiode (2010-2015).

Arbeidet med første vannområde vil i hovedsak omfatte de problemer i vannområdet som er

beskrevet i kapitlene foran. Fullkarakteriseringen av vannområdet vil gi oss et bedre bilde av

hva de største utfordringene er og om omfanget av ulike belastninger. I de tilfeller hvor

vannforekomsten av ulike årsaker ser ut til ikke å ha eller forventes å nå god status innen 2015

men dokumentasjon mangler, er det viktig å få på plass et overvåkingsprogram.

Vannkraftutbygging og revisjon av eksisterende konsesjoner vil være en viktig del av

arbeidet. Vannuttak i større og mindre skala påvirker ikke bare vannføringen i berørte

innsjøer, elver og bekker men også grunnlaget for næring, biologisk mangfold, rekreasjon etc.

Landbaserte oppdrettsanlegg og kommunale vannuttak vil også påvirke vannstanden i

innsjøer, bekker og elver. Friskmelding av Ranfjorden fra dagens kostholdsråd er et annet mål

for å oppnå bedre tilstand i kystvannet. Overgjødsling fra landbruk, kommunal kloakk og

havbruk er et annet tema som må håndteres, både i lokale bekker, elver, vann og i kystvannet.

Utslipp av forurensende stoffer fra industri og annen næring må følges opp, spesielt i forhold

til stoffer som står på regjeringens prioritetsliste.

3.4.2 Hvem gjør hva?

Ansvaret for oppfølging av den nye vannforvaltningen er beskrevet i

Vannforvaltningsforskriften. Planprosessen følger gangen i Plan- og Bygningsloven, med ett

unntak. Forskriften har pekt ut en egen myndighet, Vannregionmyndigheten, som i samråd

med et utvalg, Vannregionutvalget, skal utarbeide et utkast til forvaltningsplan med

tiltaksprogram. Dette programmet skal sendes ut på seks måneders offentlig høring. Det er

vannregionmyndigheten som er ansvarlig for utsendelsen.

En referansegruppe er knyttet til vannregionutvalget og vil kunne gi innspill til planen under

veis. Normalt ville denne del av prosessen blitt gjort av planmyndigheten. I Nordland har man

valgt en form der planmyndigheten består av Vannregionmyndigheten og Fylkeskommunen.

Fylkeskommunen har utkastet til forvaltningsplan til politisk behandling og vedtak i

Fylkestinget. Planen blir deretter sendt til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning av

Kongen i statsråd. Miljøverndepartementet rapporterer inn forvaltningsplanen til EUs

kontrollorgan, ESA (Figur 3).

Hvert vannområde vil ha en egen vannområdegruppe. Sammensettingen av representasjonen i

gruppen vil være den samme som i vannområdeutvalget, men med lokale representanter i de

ulike vannområdene. Vannområdegruppen gis delegert myndighet av VRU til å utarbeide

utkast til forvaltningsplan med tiltaksprogram for vannområde Ranfjorden. VRU vil dermed

delta ved prosessens oppstart, samt avslutningsvis bl.a. for å gjennomgå erfaringene fra fase I

som grunnlag for hvordan arbeidet i fase II skal legges opp. Vannområdegruppen vil ha ulike

15

arbeidsgrupper knyttet til seg. Disse gruppene vil ha ansvar for å ta frem faglige utredninger

som skal ligge til grunn for beslutninger i vannområdegruppen og vannregionutvalget.

Utredningene danner bakgrunn for de miljø- og samfunnsmessige hensyn som

vannregionutvalget legger til grunn for sine vurderinger av behov for tiltak i

forvaltningsplanen.

I vannregionen finnes ulike referansegrupper til vannregionmyndigheten. Referansegruppens

medlemmer representerer ulike bransje- og eller samfunnsinteressert i vannregionen. Disse

gruppene skal sørge for at vurderinger som berører særskilte interesser kommer fram til

beslutningstakerne.

Sekretariat skal sørge for at planprogram, liste over vesentlige spørsmål og utkast til

forvaltningsplan blir sendt ut på offentlig høring innen gitte frister i

vannforvaltningsforskriften.

Nordland Fylkesting har vedtatt oppstart av fylkesdelplanen for den nye vannforvaltningen i

vannregion Nordland ”Bedre vannkvalitet i Nordland – fase 1”1. Nordland Fylkesråd vil

behandle og fatte vedtak under veis i prosessen når politisk behandling er påkrevd.

Arbeidet med å framskaffe bakgrunnsdokumenter til VRU for første vannområde i Nordland

vil foregå via vannområdesgrupper, hvor de berørte kommunene deltar sammen med

regionale etater, Fylkeskommunen og lokal fagkunnskap.

3.4.3 Framdriftsplan 2007-2009

I første omgang skal det utarbeides en forvaltningsplan med tiltaksprogram for et ”første

vannområde” i vannregionen. Den første planperioden strekker seg fra 2007 og ut 2009. I

neste runde skal tilsvarende planer utarbeides for alt øvrig vann i vannregionen. Den andre

planperioden strekker seg fra 2010 og ut 2015. I det følgende beskrives hvordan

vannmyndigheten vil arbeide med vannforvaltningen i fase I.

Følgende saker utredes av vannregionmyndigheten i samråd med vannregionutvalget,

vannområdegruppen og referansegruppen, og skal ligge til grunn for forvaltningsplanen:

Utvelgelse av et første vannområde (”pilotområde”) i vannregionen

Pilotområdet skal tilsvare ca. 20 % av alt vann i vannregionen og gi viktig erfaring for

arbeidet med de resterende vannområdene. Prosessen med fremstilling av en kandidatliste for

pilotområde i Nordland ble startet i 2006. Vannregionmyndigheten arrangerte 24.-25. januar i

år en åpningskonferanse for den nye vannforvaltningen. Organisering og første vannområde

var tema for drøftingene. Fremstilling av en kandidatliste for første vannområde ble gjort i

2006, i samråd med regionale etater, fylkeskommunen og berørte kommuner, og var ut på

åpen høring for alle interesserte. Vannregionutvalget og referansegruppen konkluderte med at

lokalt engasjement var nøkkelen til å lykkes med forvaltningsplanarbeidet.

Vannregionmyndigheten kontaktet på nytt kommunene og la frem et forslag til første

vannområde for vannregionutvalget og referansegruppen. Fylkesrådet fattet vedtak om

pilotområde for vannregion Nordland den 27. mars i 2007.

Planprogram

Vannregionmyndigheten har sammen med sekretariatet bestående av fylkesmannen og

fylkeskommunen i første del av 2007 utarbeidet og lagt frem oppstartsmelding for den nye

vannforvaltningen, forslag til første vannområde og utkast til planprogram. Planprogrammet

beskriver planprosessen med arbeidsform, økonomisk analyse, tidsfrister og medvirkning.

16

Planprogrammet er sendt på offentlig høring etter vedtak i fylkesrådet, med høringsfrist

01.10.2007. Sekretariatet sørger videre for å legge ut informasjon og aktuelle dokumenter

fortløpende på den regionale vannportalnettsiden.

Fullkarakterisering og overvåkingsprogram:

Så snart Vannregionutvalget og Vannområdegruppen for første vannområde Ranfjorden er

formelt konstituert, starter det faglige arbeidet med fullkarakterisering for første vannområde

og utarbeidelse av overvåkingsprogram for aktuelle vannforekomster. Det er tidligere foretatt

en grovkarakterisering av vannforekomstene i vannregionen. Fullkarakteriseringen er en mer

detaljert kartlegging av tilstand og belastninger i alt vann i første vannområdet. Arbeidet vil

utføres av vannområdegruppen, med mandat fra vannregionutvalget, og i samarbeid med

tilhørende faglige arbeidsgrupper. Alle interesserte vil ha adgang til innsyn i dette arbeid ved

å følge med på den regionale vannportalsiden. Her finnes en GIS-basert kartløsning som viser

tilstanden i alle vannforekomster i vannregionen. Dersom du har informasjon som kan bidra

til å klargjøre tilstanden i vannforekomster er du velkommen til å gjøre dette ved å kontakte

de ulike arbeidsgruppene eller ved å ta direkte kontakt med vannregionmyndigheten. Arbeidet

med fullkarakterisering og overvåkingsprogram skal ferdigstilles innen 01.10.07.

Oversikt over vesentlige spørsmål

Det skal utarbeides en oversikt over vesentlige spørsmål i forhold til arbeidet med

forvaltningsplan. Listen skal være ferdigstilt innen utgangen av 2007. Fylkesrådet vedtar å

sende listen ut på fem måneders offentlig høring. Oversikten over de vesentlige spørsmålene

skal beskrive konklusjonene fra fullkarakteriseringen. Vannregionmyndigheten vil her peke

på de viktigste spørsmålene og utfordringene som finnes i vannområdet og som må løses i det

framtidige arbeidet. Oversikten fremlegges for fylkesrådet som fatter vedtak om seks

måneders offentlig høring. Alle interesserte har gjennom dette mulighet til å komme med

innspill. Høringsperioden vil være fra 01.01.08 – 01.07.08

Forslag til forvaltningsplan med tiltaksprogram

Forslag til forvaltningsplan med tiltaksprogram skal ferdigstilles innen utgangen av 2008.

Fylkesrådet vedtar å sende planforslaget ut på seks måneders offentlig høring. Endelig plan

skal være vedtatt av Fylkestinget og av Kongen i statsråd innen utgangen av 2009.

Register over beskyttede områder skal være ferdig innen 2009.

17

Tabell 1. Fremdriftsplan for første planperiode (2007-2009). Mørkeblå felt markerer offentlige høringsperioder.

Grønne felt angir utredningsperiode. Lyseblå felt markerer tidspunkter for vedtak.

2007 2008 2009

Etablering av vannregionutvalg

og referansegruppe

Utarbeidelse av

planprogram

Planprogram ut på

offentlig høring

Vedtak om

planprogram

Utvelgelse av

første vannområde

Fullkarakterisering av

første vannområde

Fullkarakterisering av

øvrige vannområder

Overvåkingsprogram for

første vannområde

Utarbeidelse av oversikt over

vesentlige spørsmål

Offentlig høring av

vesentlige spørsmål

Vedtak oversikt over vesentlige

spørsmål

Fremstilling av tiltaksalternativ og

Kost-nytteanalyse

Tiltaksvurdering

Fremstilling av realistiske

miljømål

Begrunne unntak fra miljømål

Utarbeidelse av tiltaksprogram

Utarbeidelse av utkast til

forvaltningsplan

Offentlig høring av

forvaltningsplanen

Vedtak av forvaltningsplanen

Register over beskyttede områder

Møter i vannregionutvalget 1

Møter i vannområdegruppene

Møter i referansegruppene

Møter i VRM

1 Ved behov kan det avtales flere møter i Vannregionutvalget (VRU).

18

4. Høringsprosessen

4.1 Hvordan kan jeg bli hørt?

Arbeidet med den nye vannforvaltningen i Norge skal være åpen og inkluderende.

Vannregionmyndigheten skal legge til rette for medvirkning fra alle berørte parter. Vedtak om eventuelle

tiltak må bygge på best mulig informasjon om tilstand og bruk av vannområdene. Det er derfor viktig å

arbeide bredt, med medvirkning fra og dialog med berørte og interesserte parter.

4.4.1 Hvordan kan jeg påvirke?

Vannregionmyndigheten oppfordrer til stort lokalt engasjement. Det er viktig at du engasjerer

deg i den demokratiske prosessen. Du kan påvirke ved å skriftlig gi innspill til ulike deler av

planprosessen, under for eksempel utarbeidelse av planprogram og forvaltningsplan med

tiltaksprogram (høringsrunder). Du kan delta på informasjonsmøter om vannforvaltningen i

din vannregion, og du kan ta direkte kontakt med kontaktpersonene i vannregionmyndigheten

eller medlemmer i utvalget, arbeidsgruppene og referansegruppen.

4.4.2 Hvordan blir det lagt til rette for medvirkning?

Underveis i prosessen vil det bli lagt opp til et omfattende informasjonsarbeid. Dette er

nødvendig for at involverte parter skal få de opplysningene som trenges for å utøve best mulig

medvirkning. Det vil bli opprettettet passende arenaer og møtesteder slik at ulike interesser

kan nå fram og bli diskutert. Under tiden finner du all informasjon og dokumenter som tas

frem under utarbeidelsen av forvaltningsplanen på vannregionens nettside

(www.vannportalen.no). Her kan du også abonnere på nyhetsbrev og finne all informasjon

som berører din vannregion.

Vannkartet gir deg en oversikt over vannets tilstand i vannregionen og hvilke belastninger

som påvirker de ulike vannforekomstene. Data som er samlet inn i forbindelse med

kartlegginger og analyser, overvåking, utarbeidelse av miljømål og tiltaksprogram er samlet i

en nasjonal database . Det er en åpen database som viser alt bakgrunnsmaterialet som ligger

til grunn for vurdering av vannets tilstand, samt hvem som er kontaktperson for de enkelte

utredningene.

19

4.2 Kontaktpersoner og nettverk

Adresseliste Vannregion Nordland

VANNREGIONMYNDIGHET (VRM), SEKRETARIAT: Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

Fylkesmannen i Nordland, leder for

vannregionmyndigheten/assisterende fylkesmann

Moloveien 10 8002 Bodø Ola Bjerkaas 75 53 16 10 obj@fmno.no

Fylkesmannen i Nordland, vara som leder for

vannregionmyndigheten/fylkesmiljøvernsjef

Moloveien 10 8002 Bodø Roar Høgsæt

75 53 15 62

rho@fmno.no

Nordland Fylkeskommune, sekretariat

Fylkeshuset 8048 Bodø Hans-Christian Engum 75 65 05 91 hans-christian.engum@nfk.no

Fylkesmannen i Nordland, sekretariat og samordner

for grunnvann

Moloveien 10 8002 Bodø Marit Torsvik 75 53 15 56 mat@fmno.no

Fylkesmannen i Nordland, samordner for ferskvann Moloveien 10 8002 Bodø Lars Sæther

75 53 15 51

lsa@fmno.no

Fylkesmannen i Nordland, samordner for kystvann

Moloveien 10 8002 Bodø Torgeir Fahle 75 53 15 63 tfa@fmno.no

VANNREGIONUTVALG (VRU):

Sektormyndigheter/regionale myndigheter i Nordland

Navn Adresse Poststed Kontaktperson (er) Telefon e-postadresse

Fiskeridirektoratet Region Nordland Pb. 323 8001 Bodø Arnt Olsen

Gyda W. Lorås

75 00 93 22

75 50 60 05

arnt.olsen@fiskeridir.no

gyda.loras@fiskeridir.no

postmottak.bodo@fiskeridir.no

Kystverket Nordland Pb. 23/24 8309 Kabelvåg Steinar Randby

Kjersti Johansen

76 06 96 17

steinar.randby@kystverket.no

post@kystverket.no

Mattilsynet Region Nordland, Felles postmottak Pb. 383 2381 Brumunddal Karl Erik Birkeland 76 19 25 18 karl.erik.birkeland@mattilsynet.no

postmottak@mattilsynet.no

NVE Region Nord Pb. 394 8505 Narvik Aage Josefsen 76 92 33 60 aaj@nve.no

Statens Vegvesen Region Nord Dreyfushammarn 31 8012 Bodø Egil Revhaug 75 55 29 31 egil.revhaug@vegvesen.no

firmapost@vegvesen.no

20

Kommunenes Sentralforbund Nordland Moloveien 12 8002 Bodø Sissel Jakobsen 41 63 44 78 sissel.jakobsen@ks.no

ks@ks.no

Nordland fylkeskommune, Enhet for plan og miljø Fylkeshuset 8048 Bodø Dag Bastholm dag.bastholm@nfk.no

Fylkesmannen i Nordland, Landbruksavdelinga Moloveien 10 8002 Bodø Toril Austvik 75 54 78 43 tau@fmno.no

Fylkesmannen i Nordland, Helseavdelinga Moloveien 10 8002 Bodø Tom Berger Solli 75 53 15 09 tbs@fmno.no

Reindriftsforvaltningen Nordland Sjøgt. 78 8200 Fauske Yngve Granum Stang yngve.granum.stang@reindrift.no

fauske@reindrift.no

Sametinget Pb. 144 9735 Karasjok samediggi@samediggi.no

Riksantikvaren Pb. 8196 Dep., 0034 Oslo riksantikvaren@ra.no

Statens kartverk 3507 Hønefoss Anders Westlund 32 11 87 76 anders.westlund@statkart.no

firmapost@statkart.no

Bergvesenet Pb. 3021 Lade 7441 Trondheim Henriette Kleppe

Per Zakken Brekke

73 90 40 50 henriette.kleppe@bergvesenet.no

per.brekke@bergvesenet.no

mail@bergvesenet.no

Jernbaneverket Pb. 4350 2308 Hamar Kristine Jessen

Astrid Busengdal

32 27 58 26

kristine.jessen@jbv.no

alb@jbv.no

dsft@jbv.no

Landsdelskommando Nord Norge Reitan 8002 Bodø Stig Skarvik sskarvik@mil.no

VANNOMRÅDEGRUPPE (VOG) FOR FØRSTE VANNOMRÅDE (RANFJORDEN):

Sektormyndigheter/regionale myndigheter i Nordland

Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

Fiskeridirektoratet Region Nordland Pb. 323 8001 Bodø Arnt Olsen

Gyda W. Lorås

Marit Olsen

Øyvind Olsen

75 00 93 22

75 50 60 05

arnt.olsen@fiskeridir.no

gyda.loras@fiskeridir.no

marit.olsen@fiskeridir.no

oyvind.olsen@fiskeridir.no

Kystverket Nordland Pb. 23/24 8309 Kabelvåg Anniken N. Aasjord anniken.aasjord@kystverket.no

Mattilsynet Distriktskontoret for Nord-Helgeland

Felles postmottak

Pb. 383 2381 Brumunddal Line Kristine

Lillerødvann

75 12 32 09 likli@mattilsynet.no

NVE Region Nord Pb. 394 8505 Narvik Gunnar Kristiansen

Morten Kielland

76 92 33 65 gek@nve.no

mhk@nve.no

Statens Vegvesen Region Nord Mathias Brunsgt. 12 8663 Mosjøen Geir Risvik 93 66 19 59 geir.risvik@vegvesen.no

Kommuner i vannområde Ranfjorden

21

Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

Hattfjelldal kommune O. T. Olsensvei 3A 8690 Hattfjelldal Bjarne Haugen bjarne.haugen@hattfjelldal.kommu

ne.no

Hemnes kommune Sentrumsveien 1 8646 Korgen Sturla Lenningsvik

Trond Møllersen

sturla.lenningsvik@hemnes.kommu

ne.no

trond.mollersen@hemnes.kommune

.no

Leirfjord kommune 8890 Leirfjord Terje Evertsen terje.evertsen@leirfjord.kommune.n

o

Nesna kommune Movn. 24 8700 Nesna Lodve Dalsbø 75 06 73 12 lodve.dalsbo@nesna.kommune.no

Rana kommune Pb. 173 8601 Mo i Rana Bjørnar Bergh

Sverre Selfors

75 14 52 40

bjornar.bergh@rana.kommune.no

sverre.selfors@rana.kommune.no

Vefsn kommune Postboks 560 8651 Mosjøen Sverre Stokka

Harald Hoel Hammer

sverre.stokka@vefsn.kommune.no

harald.h.hammer@vefsn.kommune.

no

REFERANSEGRUPPE (RG):

Landbruksorganisasjoner/ Grunneierorganisasjoner

Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

Nordland Bondelag 8646 KORGEN Tore Kyllingmo 48 15 63 74 tkyll@senseware.com

Nordland Bonde- og Småbrukarlag Ljønes 8100 MISVÆR post@smabrukarlaget.no

Nordland Sau- og Geitalslag 8260 INNHAVET Ragnhild Johansen nsg@nsg.no

Allskog BA Ingvald Ystgaardsv. 13A 7047 TRONDHEIM Kåre Sjåvik 95 96 76 35 kaare@online.no

firmapost@allskog.no

Statskog Nordland Strandgt. 12/16 8656 MOSJØEN Ivar Asbjørn Lervåg

Wenche Hjelmseth

97 54 17 46

75 15 79 57

ivar.asbjorn.lervag@statskog.no

wenche.hjelmseth@statskog.no

nordland@statskog.no

Norskog Pb. 123 0216 OSLO firmapost@norskog.no

Forsøksringene i Nordland Kleiva 8410 SORTLAND Ragnhild Renna nordsalten@lfr.no

Prosjekt Utmark Pb. 383 8001 BODØ Geir Rune Rauset 75 50 60 68 prosjekt.utmark@bondelaget.no

Røssåga Elveierlag Bakklandet 8646 KORGEN Frode Solbakken 75 19 05 72

90 83 45 35

frodesolbakken@c2i.net

22

Næringsliv/ Industri

Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

Næringslivets Hovedorganisasjon Pb. 343 8001 BODØ Paul Lillestøl 76 06 79 00 paul@lpas.no

nho.nordland@nho.no

Landsorganisasjonen i Nordland Nyholmsgt. 15 8005 BODØ 75 54 96 50 nordland@lo.no

Norsk Industri Oscars gt. 20 0352 OSLO post@norskindustri.no

Norsk Havneforbund Pb. 1022, Sentrum 0104 OSLO post@havn.no

Mo i Rana Havn Pb. 185 8601 Mo i Rana Per Anders Nygaard 75 13 47 03

75 13 47 00

pa.nygaard@rana.kommune.no

havna@rana.kommune.no

Norges Rederiforbund Pb. 1452, Vika 0116 OSLO post@rederi.no

Energibedriftenes Landsforening Pb. 7184, Majorstuen 0307 OSLO 23 08 89 00 tj@ebl.no

Avinor AS Pb. 150 2061 Gardermoen post@avinor.no

Vannkraftregulanter

Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

Foreninga for norske småkraftverk BA Pb. 123, Lilleaker 0216 OSLO Bjørn Lauritzen 22 51 89 10 bjorn.lauritzen@norskog.no

Statnett Region Nord-Norge Raipas 9509 ALTA 78 44 46 00 firmapost@statnett.no

Statkraft Region Nord-Norge

Pb. 163

Pb. 200, Lilleaker

8503 NARVIK

0216 OSLO

Bjørn Grane

Arve Tvede

75 19 25 08

24 06 78 69

bjorn.grane@statkraft.com

arve.tvede@statkraft.com

Helgelandskraft AS Pb. 569 8651 MOSJØEN Ottar Olsen 75 10 02 63 ottar.olsen@helgelandskraft.no

firmapost@helgelandskraft.no

Mo Industripark AS Pb. 500 8601 MO I RANA Eilif Nermark 75 13 62 39 eilif.nermark@mip.no

mip@mip.no

Fiskeri- og oppdrettsorganisasjoner

Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

Nordland Fylkes Fiskarlag Pb. 103 8001 BODØ Steinar Jonassen 75 54 40 70 steinar.jonassen@nff-fisk.no

firmapost@nff-fisk.no

Norges Kystfiskarlag 8380 RAMBERG Turid Ringstad turid@norgeskystfiskarlag.no

post@norgeskystfiskarlag.no

FHL Havbruk Pb. 845 8001 BODØ Marit Bærøe 90 54 10 42 marit.baroe@fhl.no

firmapost@fhl.no

Reiseliv/ Turisme

23

Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

Nordland Reiseliv AS Pb. 434 8001 BODØ nordland@nordlandreiseliv.no

Reiselivsbedriftenes Landsforening Pb. 5465 Majorstua 0305 OSLO 23 08 86 20 firmapost@nhoreiseliv.no

Destinasjon Helgeland AS Pb. 314 8901

BRØNNØYSUND

Tove Nordaas post@visithelgeland.com

Miljø- og kulturvernorganisasjoner

Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

Naturvernforbundet i Nordland Pb. 1447 8602 MO I RANA Erling Solvang erlsolv@online.no

naturvern@naturvern.no

Natur og Ungdom i Nord Norge Pb. 386 9254 TROMSØ info@nu.no

Samarbeidsrådet for naturvernsaker i Nordland Rensåsvn. 8 8005 BODØ Terje Øyesvoll

Verdens Naturfond Pb. 6784 St. Olavspl. 0130 OSLO info@wwf.no

Fremtiden i våre hender Pb. 545 8001 BODØ arild@framtiden.no

Greenpeace Norge Pb. 6803 St. Olavs gt. 11 0165 OSLO info@nordic.greenpeace.org

Miljøstiftelsen Bellona Pb. 2141 Grünerløkka 0505 OSLO info@bellona.no

Norges Miljøvernforbund Region Nord Pb. 446 9255 TROMSØ holm@nmf.no

Grønn Hverdag Grensen 9B 0159 OSLO post@gronnhverdag.no

Fortidsminneforeningen Nordland avdeling Pb. 502 8001 BODØ Trygve Breivik 75 75 81 16 trygve.breivik@nordfjorden.no

nordland@fortidsminneforeninge

n.no

Norges kulturvernforbund Stortingsgt. 12 0161 OSLO 22 42 22 32 post@kulturvern.no

Friluftslivsorganisasjoner

Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland Pb. 222 8201 FAUSKE Trygve Næss nordland@njff.org

Turistforeningene i Nordland Nautveien 10 8200 FAUSKE Solbjørg Asbjørnsen

Rana Turistforening Pb. 1254 8602 MO I RANA redaktor@ranaturistforening.no

Forum for Natur- og Friluftsliv Nordland Storgt. 17 8006 BODØ Eirik Bjørkhaug 75 52 02 70 nordland@fnf-nett.no

Nordland Idrettskrets Aspmyra Stadion 8039 BODØ nif-post@idrettsforbundet.no

Nordland Orienteringskrets Markusbakken 3 8646 KORGEN Jan Gaute Buvik nof@orientering.no

Nordland 4H Moloveien 10 8002 BODØ arne.farup@4h-no.stat.no

Norsk Grotteforbund Postboks 1301 8602 MO I RANA Anders Westlund goj-aw@bodo.online.no

ngf@speleo.no

Norges Padleforbund Service boks 1, Ullev.

stadion

0840 OSLO 21 02 90 00 sven.n.anderssen@padling.no

24

Biologiske foreninger m.m.

Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

SABIMA Pb. 6784 St. Olavsplass 0130 OSLO sabima@sabima.no

Norsk Botanisk Forening Trondheimsveien 23 B 0560 OSLO blyttia@nhm.uio.no

Norsk Orkideforening Weldrig Olsens vei 11 0694 OSLO steinar.s.myhre@c2i.net

Salten naturlag Pb. 851 8001 BODØ

Norsk ornitologisk forening Nordland Trollstien 6 8372 GRAVDAL Helge Totland nof@birdlife.no

Norsk Zoologisk Forening Avd. Nordland Pb. 1301 - Sentrum 8601 MO I RANA Per Ole Syvertsen 75 14 61 84 per.ole.syvertsen@helgelandmuse

um.no

Norsk limnologforening Pb. 86 Blindern 0314 OSLO

Norsk Biologforening Pb. 1066 Blindern 0316 OSLO post@bio.no

Norske Havforskeres Forening Biologisk Institutt NTNU 7491 TRONDHEIM 73 59 62 96 nhf@havforsk.no

Norsk Vannforening Pb. 2312 Solli 0201 OSLO post@vannforeningen.no

Vannbevegelsen Buerstranda 6 3234 SANDEFJORD Trude M. Thomassen 33 47 38 59 watermov@online.no

Samiske organisasjoner.

Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse

Norske Reindriftssamers Landsforbund Pb. 508 9255 TROMSØ 77 69 68 20 nrl@nrl-nbr.no

Nordland Reindriftssamers Fylkeslag 8683 MAJAVATN Betty Kappfjell

Norske Samers Riksforbund Pb. 173 9521 KAUTOKEINO nsr@nsr.no

Samenes landsforbund Kirkemo 9826 SIRMA

Samisk kultursenter i Hattfjelldal Sveanv. 20 8690 HATTFJELLDAL