NIVA-Notat nr. N-08/14Tabell 1 Undersøkte lokaliteter i vannområde Mjøsa høsten 2013 Kommune Lokalitet (vannforekomst) ID-nr. Stasjon kode UTM sone Koordinater Øst Koordinater

06.03.2014

NIVA-Notat nr. N-08/14 Ny versjon

Problemkartlegging i Vannområde Mjøsa, 2013

Maia Røst Kile, NIVA

Innledning Vannforskriften setter som mål at det i alle vannforekomster skal være oppnådd minst god økologisk

tilstand senest 15 år etter at direktivet er trådd i kraft. I vannområde Mjøsa er det gjennomført få

undersøkelser som omfatter begroingsalger som biologisk indikator. For å styrke sitt biologiske

kunnskapsgrunnlag ytterligere ønsket derfor Vassdragsforbundet å gjennomføre begroingsundersøkelser

på 31 lokaliteter i vannområde Mjøsa høsten 2013.

Begroingsalger blir ofte brukt i overvåkingsprosjekter i forbindelse med tilstandsklassifisering fordi de er

svært sensitive overfor eutrofiering og forsuring. De er bentiske primærprodusenter, som vil si at de driver

fotosyntese fastsittende på elvebunnen. Siden bentiske alger (begroingsalger) er stasjonære, kan de ikke

forflytte seg for å unnslippe periodiske forurensinger. Begroingsalger reagerer derfor også på kortsiktige

forurensingsepisoder som er lett å overse med kjemiske målinger. NIVA har utviklet en sensitiv og

effektiv metode for å overvåke eutrofiering og forsuring ved hjelp av begroingsalger: Indeksene PIT

(periphyton index of trophic status; Schneider & Lindstrøm, 2011) og AIP (acidification index periphyton;

Schneider & Lindstrøm, 2009) brukes for å indikere grad av henholdsvis eutrofiering og forsuring.

Materialer og metode Prøvetaking av bentiske alger ble gjennomført 26.-30. august 2013 på 31 stasjoner i vannområde Mjøsa,

fra Lesja i nord til Gran i sør (Tabell 1; Figur 1).

Samtidig ble det tatt vannprøver på samtlige stasjoner, primært for å fastslå elvetypen på de ulike

lokalitetene. I tillegg ble det analysert flere kjemiske parametere på lokaliteten Fossåa i sør Fron. Alle

analyser ble utført av NIVAs akkrediterte laboratorium.

På hver stasjon ble en elvestrekning på ca. 10 meter undersøkt ved bruk av vannkikkert. Det ble tatt

prøver av alle makroskopisk synlige bentiske alger, og de ble lagret i separate beholdere (dramsglass).

Forekomst av alle makroskopisk synlige elementer ble estimert som ‘prosent dekning’. For prøvetaking av

mikroskopiske alger ble 10 steiner med diameter 10-20 cm innsamlet fra hver stasjon. Et areal på ca. 8

ganger 8 cm, på oversiden av hver stein, ble børstet med en tannbørste. Det avbørstede materialet ble så

blandet med ca. 1 liter vann. Fra blandingen ble det tatt en delprøve som ble konservert med formaldehyd.

Innsamlede prøver ble senere undersøkt i mikroskop, og tettheten av de mikroskopiske algene som ble

funnet sammen med de makroskopiske elementene ble estimert som hyppig, vanlig eller sjelden.

Metodikken er i tråd med den europeiske normen for prøvetaking og analyse av begroingsalger (EN

15708:2009).

For hver stasjon ble eutrofieringsindeksen PIT (Periphyton Index of Trophic status) beregnet (Schneider

& Lindstrøm, 2011). PIT er basert på indikatorverdier for 153 taksa av bentiske alger (ekskludert

kiselalger). Utregnede indeksverdier strekker seg over en skala fra 1,87 til 68,91, hvor lave PIT-verdier

tilsvarer lave fosforverdier (oligotrofe forhold), mens høye PIT-verdier indikerer høye

fosforkonsentrasjoner (eutrofe forhold). For å kunne beregne en sikker indeksverdi, kreves minimum 2

indikatorarter per stasjon.

I tillegg ble forsuringsindeksen AIP (Acidification Index Periphyton) beregnet for hver stasjon (Schneider

& Lindstrøm, 2009). AIP er basert på indikatorverdier for tilsammen 108 arter av bentiske alger (kiselalger

ekskludert) og blir brukt til å beregne den årlige gjennomsnittsverdien for pH på en gitt lokalitet.

Indikatorverdiene strekker seg fra 5,13 – 7,50, hvor lave verdier indikerer sure betingelser, mens høye

verdier indikerer nøytrale til lett basiske betingelser. For å kunne beregne en sikker AIP-indeks, må det

være minst 3 indikatorarter til stede på hver stasjon.

Tabell 1 Undersøkte lokaliteter i vannområde Mjøsa høsten 2013

Kommune Lokalitet (vannforekomst) ID-nr. Stasjon kode

UTM sone

Koordinater Øst

Koordinater Nord

Lesja Rauma v/ Bjorli 103-93-R RA1 32 457830 6903948

Rauma mellom Bjorli og Lesjaskogsvatnet

103-97-R RA2 32 461904 6900746

Dovre Hindåa, kanalisert 002-1873-R HIN 32 505403 6883321

Dragåa 002-1886-R DRA 32 513105 6872545

Lågen, Dovre søndre del 002-2052-R LÅG 32 516540 6866208

Vågå Nugga nedre del 002-2503-R NUN 32 506228 6859904

Ådalsbekken nedre del 002-2515-R ÅDA 32 511122 6859023

Sel Store Ula Mysosæter bekkefelt 002-2054-R SUM 32 535709 6853163

Ula nedre del 002-491-R ULN 32 528923 6852036

Nord Fron Ruste 002-2202-R RUS 32 538419 6828010

Sula 002-2083-R SUL 32 541466 6829542

Sula nedre 002-2085-R SUN 32 542739 6828053

Sør Fron Sidebekker til Lågen på østsiden i Sør Fron (Brandrudåa)

002-2302-R BRA 32 548663 6826302

Fossåa nedre del 002-2290-R FON 32 551474 6823343

Ringebu Bølbekken 002-1449-R BØL 32 557480 6823887

Gausdal Raua 002-2330-R RAU 32 561169 6792538

Ongsjoa 002-2331-R ONG 32 540059 6800181

Ongsjoa sidebekk 002-2334-R ONS 32 540297 6799862

Lillehammer Bæla nedre del 002-2343-R BÆL 32 576999 6778026

Nevla tilløpsbekker østsiden (Svartbekken)

002-1066-R NET 32 587372 6779180

Mesna fra kroken og ned 002-1076-R MES 32 579480 6776900

Gjøvik Storelva 002-2639-R STO 32 572285 6750994

Storelva bekkefelt 002-2650-R STB 32 570908 6753429

Østre Toten Bekker ved Kapp 002-941-R KAP 32 601939 6732312

Bekker mellom Skreia og Hammerstadelva

002-933-R SHA 32 609249 6225520

Hammerstadelva 002-950-R HAM 32 611016 6724981

Vestre Toten Presteseterbekken 002-2659-R PRE 32 587990 6727974

Bekk nordøst Reinsvoll 002-2661-R REI 32 587768 6728706

Sivesindbekken 002-2771-R SIV 32 587563 6725407

Gran Helgedalselva (nedstr Fellessetra) 002-2583-R HEN 32 590983 6707469

Helgedalselva (oppstr Fellessetra) 002-2583-R HEO 32 592554 6704689

I forbindelse med Vannforskriften er det fastsatt klassegrenser for både PIT- og AIP-indeksen.

Klassegrensene avhenger av elvetype. For PIT-indeksen er Ca-konsentrasjonen avgjørende

(Direktoratsgruppa m.fl. 2013), mens både Ca- og TOC-konsentrasjonen er avgjørende for AIP-indeksen

(Schneider, 2011). For lettere å sammenligne økologisk tilstand både mellom elvetyper innen samme

kvalitetselement og med andre kvalitetselementer, omregnes de absolutte indeksverdiene til normalisert (n)

EQR (Ecological Quality Ratio). Normalisert EQR ligger på en skala fra 0-1, og her er klassegrensene like

uansett elvetype eller kvalitetselement (Tabell 2).

Figur 1 Prøvetakingstasjonene i vannområdet Mjøsa 2013.

PIT-indeksen har vært gjennom en såkalt interkalibrerings-prosess, som vil si at klassegrensene er på

samme nivå som i andre nord-europeiske land (England, Irland, Sverige og Finland). For bioindikasjon av

forsuring ved hjelp av begroingsalger er det fortsatt ikke gjennomført en tilsvarende prosess, slik at

klassegrensene for AIP-indeksen per i dag ikke er bindende.

Tabell 2 Klassegrenser med tilhørende tilstandsklasser for normalisert EQR og miljømål.

Resultater

Biologisk mangfold

Det ble registrert fra 2 til 22 ulike taksa av alger (ekskludert kiselalger) på de 31 undersøkte stasjonene.

Artsrikdommen var generelt høyest innen gruppene grønnalger og cyanobakterier på samtlige stasjoner,

men en sjelden gang dominerte også rødalgene (Appendiks 1).

Nedenfor vises et utvalg bilder av taksa som ble registrert på de 31 undersøkte lokalitetene i Vannområde

Mjøsa 2013.

I figur 2 er det avbildet ulike rentvannsindikatorer. Oedogonium a (Figur 2B) ble registrert makroskopisk på

lokalitetene i Store Ula (Mysoseter bekkefelt) og Helgedalselva (oppstrøms fellessetra), som havnet i

henholdsvis god og svært god tilstand. Denne arten indikerer svært oligotrofe forhold, og har i denne

undersøkelsen kun blitt registrert på stasjoner som er i god eller svært god økologisk tilstand. Oedogonium d

(Figur 2A) ble registrert på lokalitetene i Mesna og Helgedalselva (nedstrøms fellessetra), som begge er i

god tilstand. Dette er en art som trives i vann med litt mer næringssalter enn Oedogonium a, men som

fortsatt er en rentvannsindikator. Microspora amoena (Figur 2A-B) ble bl.a. funnet på lokalitetene i Sula

(nedre), Ula (nedre) og Mesna hvor alle er i god tilstand basert på eutrofieringsindeksen PIT. I tillegg ble

den registrert på lokaliteten i Hindåa, som havnet i svært god tilstand. Ulothrix zonata (Figur 2C) ble bl.a.

registrert på lokalitetene i Lågen, Sula, Sula (nedre) og Storelva, som alle er i god tilstand. Til tross for at de

er rentvannsindikatorer har både M. amoena og U. zonata jevnlig blitt registrert i blandingssamfunn i denne

undersøkelsen, der flere av artene trives i næringsrike vann. Dette har ført til at flere av lokalitetene de har

blitt registrert på har havnet i moderat økologisk tilstand basert på eutrofiering.

Figur 2 Bilder av oligotrofe arter A. grønnalgearter som Microspora amoena og Oedogonium d, B. kiselalgen Didymosphenia geminata og en miks av grønnalgene Microspora amoena og Oedogonium a og C. Grønnalgen Ulothrix zonata

I figur 3 er det avbildet arter som trives i eutrofe vann. Vaucheria sp. (Figur 3A) ble blant annet registrert

makroskopisk på lokalitetene Nugga (nedre), Ruste og Bølbekken, som alle havnet i moderat tilstand, og

på lokalitetene Hammerstadelva og Presteseterbekken, som er i dårlig tilstand basert på

eutrofieringsindeksen. Denne slekten indikerer svært eutrofe forhold og blir sjelden registrert på lokaliteter

som er i bedre tilstand enn moderat. Phormidium favosum (Figur 3B) ble registrert på lokalitetene i

Ådalsbekken (nedre), Ruste og Nevla (moderat tilstand), og i en bekk ved Kapp (dårlig tilstand).

Audouinella hermannii (Figur 3C) ble registrert på lokalitetene i Ådalsbekken (nedre), Bæla (nedre) og Nevla,

som alle havnet i moderat tilstand, og i en bekk ved Kapp, som er i dårlig tilstand. Både Phormidium favosum

og Audouinella hermannii har en markant lavere indeksverdi enn Vaucheria spp, og kan i relativt stor grad

registreres på lokaliteter med god tilstand, til tross for at begge indikerer en viss grad av eutrofi.

A

.

B

.

C

Figur 3 Bilder av typiske eutrofe arter A. gulgrønnalgen Vaucheria sp, B. Cyanobakterien Phormidium spp og C. rødalgene Lemanea fluviatilis og Audouinella hermannii.

Økologisk tilstand

Eutrofiering

Vannområde Mjøsa er et stort område med mye variasjon. Det omfatter alt fra uberørte fjellområder til

skog- og jordbruksområder i lavlandet.

I den nordlige delen av vannområde Mjøsa, fra Lesja i nord til Ringebu i sør, var 4 lokaliteter i svært god

tilstand og 5 i god økologisk tilstand, og oppnådde dermed kravet gitt i vannforskriften (Figur 4A). De

resterende 6 havnet i moderat økologisk tilstand. Av lokalitetene som var i moderat tilstand, lå tre av dem

svært nær grensen til god tilstand. Dette gjaldt Dragåa i Dovre (nEQR = 0,59), Ådalsbekken i Vågå

(nEQR =0,59) og Brannrudsåa i Sør Fron (nEQR = 0,58). Her kreves det altså kun en liten forbedring for

at de også når miljømålet. I tillegg havnet Nugga i Vågå, Ruste i Nord Fron og Bølbekken i Ringebu i

moderat økologisk tilstand. Felles for de nevnte 6 lokalitetene er at de er påvirket av avrenning fra

landbruk.

I den sørlige delen av vannområde kan man se tydelige trender innen de forskjellige kommunene som er

undersøkt (Figur 4B). De tre utvalgte lokalitetene i Østre Toten er alle i dårlig økologisk tilstand, mens de

undersøkte lokalitetene i Vestre Toten er i dårlig (Presteseterbekken) og moderat tilstand (Sivesindbekken

og bekk nordøst for Reinsvoll). Samtlige av lokalitetene er påvirket av avrenning fra dyrka mark samt noe

spredte avløp. I Lillehammer er også tre lokaliteter undersøkt, og her ligger alle sammen på grensen

mellom god og moderat tilstand. Bæla og Svartbekken (tilløpsbekk til Nevla) havnet i moderat tilstand

med nEQR = 0,59, mens Mesna havnet i god tilstand med nEQR = 0,63. Det er altså tydelig at det også

her er en viss næringssaltpåvirkning, men at det i disse områdene ikke skal store forbedringen til før de alle

er i god økologisk tilstand. I Gausdal, Gjøvik og Gran er alle lokalitetene hvor det er tilstrekkelig med

indikatorarter, slik at vi kan stole på resultatene, i god eller svært god tilstand. Lokalitetene i disse

områdene oppnår altså miljømålet gitt i Vannforskriften. Ongsjoa og prøvepunktet i Ongsjoas sidebekker

(Gausdal) samt Storelva og prøvepunktet i Storelvas bekkefelt (Gjøvik) ligger omtrent nøyaktig på samme

nivå. Prøvepunktene i Helgedalselva (Gran) skiller seg derimot markant fra hverandre. Oppstrøms

‘Fellessetra’ er det svært god tilstand, mens det kun er god tilstand nedstrøms ‘Fellessetra’.

A B C

Figur 4 Normalisert EQR for eutrofieringsindeksen PIT (Periphyton Index of Trophic status) beregnet for A. 15 lokaliteter i den nordlige delen av vannområde Mjøsa, fra Lesja i nord til Ringebu i sør og B. 16 lokaliteter i den sørlige delen av vannområde Mjøsa, fra Gausdal i nord til Gran i sør. Verdiene angir økologisk tilstand. Blå = svært god, grønn = god, gul = moderat og oransje = dårlig tilstand. Skravert søyle vil si usikker indeksverdi grunnet få indikatorarter Den svarte horisontale linjen markerer grensen mellom god og moderat tilstand.

Forsuring

AIP indeksen er ikke interkalibrert med andre nordiske land, og klassegrensene er derfor ikke bindende.

Indeksen gir likevel et bilde av forsuringssituasjonen i et vassdrag.

Med utgangspunkt i forsuringsindeksen observerte vi at det generelt sett ikke er noe forsuringsproblem i

vannområde Mjøsa. De fleste stasjonene havnet i svært god eller god økologisk tilstand og oppnår med

det miljømålet gitt i Vannforskriften (Figur 5A og B). Unntakene var Rauma ved Bjorli i Lesja og Store

Ula (Mysosæter bekkefelt) i Sel. Disse var henholdsvis i moderat og svært dårlig økologisk tilstand.

0,00

0,20

0,40

0,60

0,80

1,00

RA

1

RA

2

DR

A

LÅ

G

HIN

NU

N

ÅD

A

SU

M

UL

N

RU

S

SU

L

SU

N

BR

A

FO

N

BØ

L

Lesja Dovre Vågå Sel Nord Fron Sør FronRingebu

nE

QR

, P

IT

A.

0,00

0,20

0,40

0,60

0,80

1,00

RA

U

ON

G

ON

S

BÆ

L

NE

T

ME

S

ST

B

ST

O

KA

P

SH

A

HA

M

PR

E

RE

I

SIV

HE

N

HE

O

Gausdal Lillehammer Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran

nE

QR

, P

IT

B.

Figur 5 Normalisert EQR for forsuringsindeksen AIP (Acidification Index for Periphyton) beregnet for A. 15 lokaliteter i den nordlige delen av vannområde Mjøsa, fra Lesja i nord til Ringebu i sør og B. 16 lokaliteter i den sørlige delen av vannområde Mjøsa, fra Gausdal i nord til Gran i sør. Verdiene angir økologisk tilstand. Blå = svært god, grønn = god, gul = moderat og rød = svært dårlig tilstand. Skraverte søyler vil si usikre indeksverdier grunnet få indikatorarter. Den svarte horisontale linjen markerer grensen mellom god og moderat tilstand.

Når det gjelder Rauma, så undersøkte vi to stasjoner i denne elven; den øverste lokaliteten havnet i svært

god tilstand, mens den nederste havnet i moderat økologisk tilstand. Årsaken til denne forskjellen beror

ene og alene på at stasjonene havnet i ulik elvetype. Indeksverdien var faktisk nøyaktig lik; AIP = 6,5.

Dette viser at samme indeksverdi kan gi ulik tilstandsklasse. Elvetypen er avhengig av bl.a. Kalsium-klasse,

og ble bestemt ved en enkelt vannprøve. Grensen mellom Ca-klasse 1 og 2 ligger på 1 mg Ca/L, og de to

stasjonene i Rauma lå svært tett opp til denne (RA2 = 0,95 og RA1 = 1,09 mg Ca/L). Siden begge

stasjonene ligger på grensen mellom to vanntyper er det nærliggende å anta at ingen av dem er alvorlig

forsuret. Men for å fastsette en elvetype vi i større grad kan stole på foreslås det å ta flere vannprøver.

Store Ula (SUM) havnet som allerede nevnt i svært dårlig økologisk tilstand. Denne lokaliteten hadde en

kalsium konsentrasjon på 6,54 mg/L og havnet derfor i Ca-klasse tre, som fører til en elvetype med svært

smale klassegrenser. Avgjørende for klassifiseringen var at det i tillegg ble registrert mikroskopiske

0,00

0,20

0,40

0,60

0,80

1,00

RA1 RA2 DRA LÅG HIN NUNÅDA SUM ULN RUS SUL SUN BRA FON BØL

Lesja Dovre Vågå Sel Nord Fron Sør FronRingebu

nE

QR

, A

IP

A.

0,00

0,20

0,40

0,60

0,80

1,00

RA

U

ON

G

ON

S

BÆ

L

NE

T

ME

S

ST

B

ST

O

KA

P

SH

A

HA

M

PR

E

RE

I

SIV

HE

N

HE

O

Gausdal Lillehammer Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran

nE

QR

, A

IP

B.

forekomster av grønnalgen Mougotia a/b. Dette er en alge som ifølge Direktoratsgruppa m.fl. (2013)

indikerer sure betingelser. Men ut fra vår erfaring og faglige bakgrunn regner vi med at indeksverdien satt

på denne arten kan være misvisende. Hvis denne ene taksaen blir fjernet fra beregningen av AIP indeksen

vil lokalitetens tilstandsklasse endres fra svært dårlig til moderat tilstand. Den vil altså likevel være noe

forsuret. SUM er en liten bekk som ligger 861 m.o.h. Den er sannsynligvis påvirket av noe sur nedbør,

som den ikke har kapasitet til å bufre. Dette stemmer overens med at bufferkapasiteten generelt sett er

dårligere på fjellet enn i lavlandet. På den måten vil samme mengde sur nedbør ikke nødvendigvis ha noen

synlig effekt på andre lokaliteter.

Videre ble det ikke registrert noen indikatorarter på to av lokalitetene undersøkt, slik at disse ikke kunne

klassifiseres. I tillegg er fem lokaliteter klassifisert på et svært usikkert grunnlag da det kun ble registrert en

eller to indikatorarter på disse lokalitetene, mens det kreves et minimum av tre indikatorarter for å få en

sikker indeksberegning.

Vannkjemi

Fossåa

På lokaliteten i Fossåa i Sør Fron (FON) ble ulike kjemiske parametere analysert. Lokaliteten ble satt til

elvetype nr 7, som vil si at den er i lavlandet, moderat kalkrik og klar.

De kjemiske parameterene ble klassifisert i henhold til Vannforskriften (Direktoratsgruppa m.fl. 2013).

Målinger av total fosfor og total nitrogen sier begge noe om graden av eutrofiering i elva. Begge

parameterene ga svært god tilstand i Fossåa i 2013 (Tabell 3). For elvetype nr 7 strekker tilstandsklassen

‘svært god’ for tot-P seg fra 1-15 µg/L. For tot-N strekker samme tilstandsklasse seg fra 1-425 µg/L.

Målinger av pH sier noe om forsuring i et vassdrag. Analysene gjort av pH indikerer at det ikke er noen

forsuringsproblematikk på denne lokaliteten (Tabell 3). Disse målingene støtter opp om resultatene fra

PIT og AIP- indeksen, med begroingsalger som bioindikator.

Tabell 3 Analyseresultater for de ulike kjemiske parameterene målt i Fossåa 2013. Resultatene er basert på en vannprøve tatt 28.08.2013. Blå = svært god tilstand.

Analysevariabel Fossåna

pH 7.61

KOND (mS/m) 5.24

TURB860 (FNU) 0.59

Tot-P/L (µg/L) 8

Tot-N/L (µg/L) 290

NH4-N (µg/L <2

NO3-N (µg/L) 125

TOC (mg/L) 2.5

Cl (mg/L) 0.61

SO4 (mg/L) 3.70

Ca/ICP (mg/L) 6.42

K (mg/L) 0.27

Mg (mg/L) 1.14

Na (mg/L) 0.62

ANC er vannets syrenøytraliserende kapasitet og betegner et områdes evne til å motta og nøytralisere sure

tilførsler. ANC beregnes ved hjelp av summen av basekationer (Ca, Mg, Na, K, NH4) minus summen av

syrers anioner (Cl, SO4, NO3). På lokaliteten i Fossåa ble ANC = 352, som er en høy verdi som gir en

høy tålegrense.

Rauma

På 3 stasjoner i Rauma ble det gjennomført undersøkelser av ulike vannkjemiske parametere i 2013 (Aulie,

2014). På samtlige lokaliteter ble det registrert svært god økologisk tilstand basert på total fosfor og total

nitrogen. På alle stasjonene, men spesielt på stasjon VRA2, ble det tidvis registrert høye verdier av

tarmbakteriene E. coli og intestinale enterokokker. Basert på konsentrasjonen av E. coli havnet

lokalitetene i henholdsvis svært god (VRA1), moderat (VRA2) og god (VRA3) tilstand. Dette tyder på

forurensningsepisoder av organisk materiale oppstrøms lokalitet VRA2.

De vannkjemiske lokalitetene (VRA1-3) ligger i samme område som lokalitetene undersøkt for

begroingsalger (RA1 og RA2; Figur 6). Den øverste lokaliteten (RA2) havnet i god tilstand, mens den

nederste (RA1) havnet i svært god tilstand basert på eutrofieringsindeksen PIT.

Figur 6 Prøvetakingsstasjoner i Rauma 2013. Blå sirkler markerer lokalitetene der det ble tatt vannprøver (VRA1-3), mens røde sirkler markerer lokalitetene for begroingsalgeprøver (RA1-3).

Nevnte resultater gir godt samsvar. Kombinasjonen av de vannkjemiske analysene kan forklare resultatene

for begroingsalger. Konsentrasjonene av tot-P og tot-N tyder på generelt lite eutrofiering. Samtidig er det

tidvis høye konsentrasjoner av tarmbakterier, spesielt på VRA2, noe som tyder på episodiske

forurensninger av organisk materiale. Dette ser ut til å påvirke begroingsalgene til en viss grad, i og med at

stasjon RA2 er i god økologisk tilstand og ikke i svært god tilstand slik konsentrasjonen av næringssalter

tilsier. Selvrensingsprosessene i elva gjør at det tilførte organiske materiale brytes ned, og dette får sitt

utrykk i at PIT indeksen på stasjonen lengst ned i elva havner i svært god tilstand.

Konklusjoner Med utgangspunkt i eutrofieringsindeksen PIT ble 16 av de 31 undersøkte lokalitetene klassifisert til god

eller bedre tilstand, og oppnådde med dette målet gitt i Vannforskriften (Tabell 4). De 14 resterende

lokalitetene havnet i moderat eller dårlig økologisk tilstand hovedsakelig grunnet næringstilførsel via

avrenning fra landbruk. En lokalitet kunne ikke klassifiseres med sikkerhet grunnet for få indikatorarter.

Forsuringsindeksen AIP ga indikasjoner på at det i liten grad er forsuringsproblemer i området som ble

undersøkt. Alle lokalitetene med unntak av to ble klassifisert til god eller svært god økologisk tilstand

(Tabell 4). Rauma ved Bjorli og Store Ula (Mysusæter bekkefelt) ble derimot klassifisert til henholdsvis

moderat og svært dårlig økologisk tilstand. Men resultatene for begge stasjonene regnes som noe usikre

grunnet en viss usikkerhet rundt elvetypen i Rauma og usikkerheten rundt verdien til en spesifikk

indikatorart i Store Ula. Selv om denne arten fjernes vil Store Ula havne i moderat tilstand, og dermed

fortsatt til en viss grad være forsuret. 7 av lokalitetene har usikre indeksverdier eller ingen indeksverdi i det

hele tatt grunnet få eller ingen registrerte indikatorarter.

Tabell 4 PIT og AIP indeksverdier, EQR, nEQR og tilstandsklasser på 31 stasjoner i Vannområde Mjøsa. SG = svært god, G = god, M = moderat, D = dårlig og SG = svært dårlig økologisk tilstand. Lys grå vil si usikker klassifisering grunnet få indikatorarter. AIP klassegrensene er ikke interkalibrert og dermed ikke bindende.

De kjemiske parameterene analysert i Fossåa (Sør Fron) støtter opp om resultatene vi fikk basert på

begroingsundersøkelsene både innen eutrofiering og forsuring. Når det gjelder Rauma, kan

vannkjemidataene herfra (Aulie, 2014) forklare klassifiseringen gjort basert på eutrofieringsindeksen for

KommuneStas jons

kode

Ca-

klasse

TOC-

klasse

Antal l

indikatorerPIT EQR nEQR

Økologisk

ti l s tand

Antal l

indikatorerAIP EQR nEQR

Økologisk

ti l s tand

RA1 2 19 5,63 1,03 0,95 SG 14 6,51 0,79 0,51 M

RA2 1 1 11 7,10 0,96 0,76 G 8 6,50 0,98 0,93 SG

DRA 3 7 16,73 0,82 0,59 M 2 7,09

LÅG 3 10 12,01 0,91 0,72 G 6 7,00 0,95 0,74 G

HIN 3 7 9,36 0,96 0,80 SG 8 7,09 1,00 0,87 SG

NUN 3 9 24,10 0,68 0,49 M 3 7,36 1,14 1,00 SG

ÅDA 1 1 (2) 11 15,26 0,82 0,59 M 6 7,04 1,38 1,00 SG

SUM 3 15 7,89 0,98 0,86 SG 7 6,64 0,76 0,19 SD

ULN 2 15 9,85 0,95 0,79 G 10 6,71 0,91 0,73 G

RUS 3 5 22,10 0,72 0,52 M 3 7,26 1,08 1,00 SG

SUL 3 6 11,68 0,91 0,73 G 4 7,09 0,99 0,87 SG

SUN 3 7 13,62 0,88 0,67 G 5 7,11 1,01 0,90 SG

BRA 3 4 17,76 0,80 0,58 M 2 7,19

FON 3 6 8,34 0,98 0,84 SG 4 6,99 0,94 0,71 G

Ringebu BØL 3 8 19,01 0,78 0,56 M 2 7,22

RAU 3 1 36,81 0

ONG 2 8 10,09 0,94 0,78 G 6 7,07 1,13 1,00 SG

ONS 2 7 9,38 0,96 0,80 SG 5 7,05 1,11 1,00 SG

BÆL 3 5 16,23 0,83 0,60 M 6 7,12 1,01 0,91 SG

NET 3 12 16,41 0,83 0,59 M 7 7,13 1,01 0,91 SG

MES 2 17 15,05 0,85 0,63 G 10 7,15 1,17 1,00 SG

STB 3 10 11,81 0,91 0,73 G 7 7,09 0,99 0,86 SG

STO 3 11 11,56 0,92 0,74 G 7 7,02 0,96 0,77 G

KAP 3 5 31,64 0,54 0,39 D 3 7,22 1,06 1,00 SG

SHA 3 6 37,76 0,43 0,31 D 2 7,31

HAM 3 2 39,48 0,40 0,29 D 0

PRE 3 4 40,90 0,37 0,27 D 1 6,50

REI 3 6 19,76 0,76 0,55 M 3 7,16 1,03 0,95 SG

SIV 3 7 26,10 0,65 0,47 M 4 7,23 1,07 1,00 SG

HEN 3 13 13,71 0,88 0,67 G 6 7,16 1,03 0,95 SG

HEO 3 11 6,80 1,00 0,90 SG 7 6,99 0,94 0,71 G

Østre

Toten

Vestre

Toten

Gran

Les ja

Dovre

Vågå

Sel

Nord Fron

Sør Fron

PIT AIP

Gausdal

Li l lehamm

er

Gjøvik

begroingsalger. Konsentrasjonene av tot-P og tot-N indikerer svært god tilstand i Rauma, mens

bakterienivået tyder på en viss påvirkning av organisk belastning på stasjon VRA2/RA2.

Litteratur Aulie, A. (2014): Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma. Fylkesmannen i Oppland,

miljøvernavdelingen, Rapp. nr. 2/14, 19 s.

EN, European Committee for Standardization, 2009. Water quality - Guidance standard for the surveying, sampling

and laboratory analysis of phytobenthos in shallow running water. EN 15708:2009.

Direktoratsgruppa m.fl. 2013. Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk

klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av

vanndirektivet. 263 s.

Schneider, S. & Lindstrøm, E.-A., 2009: Bioindication in Norwegian rivers using non-diatomaceous benthic algae:

The acidification index periphyton (AIP). Ecological Indicators 9: 1206-1211.

Schneider, S. & Lindstrøm, E.-A. (2011): The periphyton index of trophic status PIT: A new eutrophication metric

based on non-diatomaceous benthic algae in Nordic rivers. Hydrobiologia 665(1): 143-155.

Schneider, S. C. (2011). "Impact of calcium and TOC on biological acidification assessment in Norwegian rivers."

Science of the Total Environment 409(6): 1164-1171.

Appendiks 1 Liste over registrerte begroingselementer fra 31 lokaliteter i vannområde Mjøsa 2013. Hyppigheten er angitt som prosent dekning. Organismer som

vokser på/blant disse er angitt ved: x=observert, xx=vanlig, xxx=hyppig.

Lesja Dovre Vågå Sel Nord Fron Sør Fron Ringebu Gausdal Lillehammer Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Gran

RA1 RA2 DRA LÅG HIN NUN ÅDA SUM ULN RUS SUL SUN BRA FON BØL RAU ONG ONS BÆL NET MES STB STO KAP SHA HAM PRE REI SIV HEN HEO

Cyanobakterier

Calothrix spp. x x

Chamaesiphon amethystinum xxx

Chamaesiphon confervicola xxx xxx x xxx xx xxx x xxx

Chamaesiphon incrustans xxx x xxx

Chamaesiphon investiens x

Chamaesiphon rostafinskii xx x x xxx xxx

Cyanophanon mirabile xxx xxx

Dichothrix orsiniana xxx

Heteroleibleinia spp. xxx xxx xxx xxx x xx x xx xxx xxx x x

Homoeothrix janthina xxx xxx xxx xx <1 xxx xxx

Homoeothrix spp. xxx xxx xxx x xxx X 40 xx x x x

Homoeothrix varians xx

Hydrococcus rivularis xxx xx xxx

Leptolyngbya batrachosperma xxx xxx

Leptolyngbya gloeophila xxx

Leptolyngbya spp. x xxx

Nostoc spp. <1 1

Phormidium autumnale <1 <1 <1 xxx 6 xxx <1



Phormidium favosum <1 xxx <1 xxx 1 <1 <1 <1 xxx 1 1 1 <1 xxx

Phormidium inundatum <1 <1

Phormidium retzii <1

Phormidium spp. x x x x x

Phormidium tinctorum <1

Rivularia biasolettiana 1

Schizothrix spp. x

Stigonema mamillosum 1 <1

Tolypothrix distorta <1 <1 <1 x xxx

Tolypothrix penicillata xxx <1 <1

Uidentifiserte coccale blågrønnalger xxx 1 xxx <1 <1

Grønnalger

Binuclearia tectorum xxx xx

Bulbochaete spp. 10 xx 20

Chaetophora elegans <1

Chaetophorales ubestemt x

Cladophora glomerata <1 10 <1

Cladophora rivularis <1 <1

Closterium spp. x x x X x x x x x x x xx xx x

Cosmarium spp. x x x x x x X x x x x x x

Draparnaldia glomerata <1 <1 <1



Euastrum spp. x x

Klebsormidium rivulare xxx xxx <1

Microspora abbreviata xxx

Microspora amoena x 1 <1 <1 <1 <1 x x 15 5 xx <1 20 <1

Microspora amoena var. gracilis xx x x

Microspora floccosa xxx

Microspora palustris var minor xxx

Mougeotia a (6 -12u) x x x

Mougeotia a/b (10-18u) 20 x

Mougeotia c (21- ?) x

Mougeotia d (25-30u) 15 x

Mougeotia e (30-40u) <1 x

Oedogonium a (5-11u) xxx <1 1

Oedogonium a/b (19-21µ) xx x

Oedogonium b (13-18u) x x

Oedogonium c (23-28u) xx x x xxx x

Oedogonium d (29-32u) <1 1 x

Oedogonium e (35-43u) x

Penium x x



Prasiola <1

Spirogyra a (20-42u,1K,L) x xx <1 1 x x x

Spirogyra d (30-50u,2-3K,L) xx x x 5

Spirogyra sp1 (11-20u,1K,R) x

Spirogyra sp6 (70-75u,2K,L) <1

Staurastrum spp. x x x x x

Staurodesmus spp. x

Teilingia granulata x

Uidentifiserte coccale grønnalger <1 1 <1 <1

Ulothrix tenuissima <1 xxx xxx <1

Ulothrix zonata 40 1 xxx xxx x 30 <1 1 1 <1 x xx <1 1

Zygnema b (22-25u) 1 2 <1 <1 xxx <1 <1 xxx

Gullalger

Hydrurus foetidus <1 15 <1 1 20

Kiselalger

Didymosphenia geminata 20 5 <1 1 <1 X 60 2 <1 <1 5 <1

Melosira spp. 20 <1 20

Tabellaria flocculosa (agg.) xxx xxx x x x xxx xxx xxx x x x x x xx xx xxx x 20

Uidentifiserte pennate xxx xxx xxx 1 xxx <1 xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx x xxx <1 xxx 10 xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx 1

Rødalger

Audouinella chalybaea <1 <1 1 xx

Audouinella hermannii <1 <1 <1 <1 <1 <1 xx <1 <1 <1 xxx 5 1



Audouinella pygmaea <1 xxx x Xx xxx xxx x <1 <1 xxx <1 xxx 60 5 xx

Batrachospermum boryanum 20

Batrachospermum confusum 2

Batrachospermum gelatinosum <1 2 <1

Batrachospermum spp. x

Lemanea borealis <1 1 <1 5

Lemanea fluviatilis 5 1 1 <1 <1 <1 1 2

Gulgrønnalger

Vaucheria spp. 5 <1 <1 <1 <1 <1 30 x <1

Tribonema spp. xxx

Nedbrytere

Ciliater, uidentifiserte <1 <1 <1

Sopp, hyfer uidentifiserte x xxx

Sphaerotilus natans x

Documents

NIVA-Notat nr. N-08/14Tabell 1 Undersøkte lokaliteter i vannområde Mjøsa høsten 2013 Kommune Lokalitet (vannforekomst) ID-nr. Stasjon kode UTM sone Koordinater Øst Koordinater