Ludvigsen-utvalget

Hvordan serfremtidens skole ut?

Et annonsebilag utgitt av Ludvigsen-utvalget

Sandvika videregående bruker

digitale læremidler i alle fag

Mangfoldig hverdag på

Brandengen skole i Drammen

Bilaget distribueres sammen med Aftenposten i juni 2014

2


Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til

Hege Nilssen, sekretariatsleder

Ludvigsen-utvalgetFremtidens [email protected]

For informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777, eller Torgeir Dahl, tlf.: 473 95 507.

prosjektledere: Bent Mattis Omdal Torgeir Dahl Mikael Blomgrafi sk form: Johnny Thoresenforsidefoto: Haslien Fotografene

tekst: Kjell Jørgen Holbye Inger Ellen Eftevand Orvin Lill-Torunn Kildetrykk: Schibsted Trykk asrepro: Stibo Media

+47 69 20 40 20Wellhavens gate 6A | 1530 Mosswww.markedsmedia.no

Et bilag utgitt av Ludvigsen-utvalget. Distribueres sammen med Aftenposten juni 2014

- makes you visible

E

FREMTIDENS SKOLE

DETTE ER LUDVIGSEN-UTVALGET:

ndrede kompetansebehov i samfunnet og i arbeidsmar-kedet vil kreve fornyelse av skolens innhold. Ludvigsen-

utvalget, som blir ledet av professor Sten Ludvigsen, skal forsøke å peke på hvilke kompetanser fremtidens skole må utruste elevene med – unge mennesker som skal inn i stillinger som ennå ikke fi nnes, og som skal fi nne løsninger på utfordringer vi bare ser konturene av i dag.

Behov for faglig fornyelseUtvalgets arbeid er ikke bygget på spekulasjoner om hva fremtiden vil bringe. I stedet samler utvalget alle-rede eksisterende kunnskap for å fi nne svar på noen av disse spørsmålene. Videre vurderer det sentrale trender og hva disse trendene kan bety for fremtiden.

Én av disse trendene er krav til fag-lig fornyelse i arbeidslivet og behovet for å samarbeide på tvers av ulike profesjoner. Fremtiden er uforutsigbar, og kunnskap utdateres raskere enn før. Derfor vil fremtiden stille større krav til den enkelte samfunnsborger om å holde seg oppdatert, både i arbeidsli-vet og i samfunnet for øvrig.

Men hvordan forberede elevene på en ukjent fremtid? Hvordan legge til rette for læring gjennom hele livet? Dette er viktige oppgaver for skolen, men ikke nødvendigvis så enkelt å få til i klasserommet.

Blant utvalgets oppgaver er å vurdere hva slags innhold undervisningen bør ha for at elevene skal tilegne seg slike kompetanser.

Faglig omstillingSkolen er en del av hele samfunns-strukturen. I en verden med stadig økende omstillingstakt er faglig fornyelse et nøkkelbegrep. Derfor må skolen langt hurtigere kunne omstille seg i takt med det som skjer på forskningsfronten og i næringslivet. En viktig del av fremtiden vil derfor være gode samhandlingsarenaer der skolen møter det lokale samfunnet og arbeidsmarkedet.

Utvalget gjør også en analyse av fagene i skolen slik de er i dag, som et grunnlag for å se fremover. Fag og fagområder i skolen har vært stabile over lang tid, og det stilles store krav til elevenes læring. Dersom fagene gaper over for mye, vil elevene kunne få overfl atisk læring. Elevene må få anledning til å lære i dybden, slik at de får et godt fundament som arbeids-takere og selvstendige borgere.

Sten Ludvigsen, leder for Ludvigsen-utvalget

Lærer elevene i dagens skole det de vil trenge i fremtiden? Dette er spørsmålet som det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-utvalget skal besvare.

Sten Ludvigsen (leder) er profes-sor ved Universi-tetet i Oslo (UiO), med læring og teknologi som spesialfelt.

Jens Rasmussen er professor ved Institut for Uddannelse og Pædagogik (DPU) ved Aar-hus Universitet.

Pia Elverhøi er rektor på Borgtun skole, Tromsø kommune.

Daniel Sundberg er forsker og lærer ved Linné-universitetet i Sverige.

Eli Gundersen er skolesjef i Stavanger Kommune

Tormod Korpås er rektor ved St. Olav videre-gående skole i Sarpsborg.

Kjersti Kleven er medeier og styreleder i skipsbyggings-konsernet Kleven.

Mari Rege er professor i sam-funnsøkonomi ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger og ESOP ved UiO.

Sigve Indregard er journalist og debattansvarlig i Morgenbladet.

Helge Øye er prosjektleder for Musikk-regionen Gjøvik.

Sunniva Rose er doktorgrads-stipendiat i kjernefysikk ved UiO.

Bushra Ishaq er utdannet lege og har bakgrunn innen medisinsk forskning fra UiO.

LUDVIGSEN-UTVALGETEt off entlig utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet. Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv.

Delinnstilling 1. september 2014:

• Historisk utvikling i fagene• Sammenlikning med andre land• Anbefalinger knyttet til krav til

fremtidig kompetanseHovedinnstilling 15. juni 2015:

• Vurdere fagenes innhold iht. fremtidige kompetansebehov

• Vurdere fagenes struktur iht. fremtidige kompetansebehov

Utvalget har valgt å være åpent om sitt arbeid. På utvalgets blogg fi nner du blogginnlegg om de problemstillingene utvalget arbeider med, og alle saks -doku mentene til utvalgsmøtene. (Se adressen eller benytt QR-koden under)

Blogg: http://blogg.regjeringen.o/fremtidensskole/

smartvurdering.nosmartbok.no smarttime.no smarttavle.no

En ny generasjon læreverktøy

«Smartbok gjørhverdagen mye lettere

for elevene. Det er motiverende med et

hjelpemiddel som tar dem på alvor og setter bruker-vennlighet i første rekke.»

Harald Dahle,Undervisningsinspektør,Nesset Ungdomsskole

Foto

: Ing

ebor

g Th

orsl

and Annonse

4


Fremtidens kompetanse – lære å lære

pørsmål knyttet til fremtidens skole engasjerer de fl este. Sko-len griper dypt inn i våre liv, både fordi den legger beslag

på mange år, men også fordi den har så stor betydning for hvilke muligheter vi får senere i livet: Et godt utbytte av skolen øker elevenes mulighet til et godt liv med utdanning og arbeid.

Men skolen har ikke betydning bare for den enkelte elevs muligheter i livet, den har også betydning for samfunnet. Innbyggere med utdannelse og arbeid be-traktes i dag som en forutsetning for vel-ferdsstaten. Man spør ganske enkelt om innbyggeren er fri – noe som er et ideal for alle dannelsesbegreper – om han eller hun har et tilstrekkelig grunnlag for å kunne forsørge seg selv.

Hva består et slikt grunnlag i? Hva skal det undervises i? Hva er det viktig at elev-ene tilegner seg i løpet av skolegangen? Dette er spørsmål som må besvares til alle tider, noe som illustreres av at fi losofen

Schleiermacher allerede for to hundre år si-den spurte: Hva vil den eldre generasjonen egentlig med den yngre?

Inntil nylig var løsningen innholdsori-enterte læreplaner, som anga det innholdet elevene skulle undervises i. Etter hvert er det blitt vanskeligere å fastsette et fast inn-hold for undervisningen; i et moderne, glo-balisert og digitalisert samfunn er informa-sjonsmengden altfor omfattende. Det blir rett og slett ikke plass til alt det aktuelle stoffet. I stedet formuleres det i læreplaner i dag forventninger om hva elevene skal lære seg gjennom undervisningen. Vi snakker om et paradigmeskifte fra innholdsoriente-ring til resultatorientering.

Lære å læreMed overgangen til resultatorienterte læ-replaner vinner det frem en forestilling om at det i stedet for å lære elevene noe bestemt, gjelder å lære elevene å lære. Det er kjent at elever lærer å lære når de be-skjeftiger seg med å lære noe, men med

lære å lære-perspektivet blir det lagt vekt på at elevene står foran en fremtid der det alltid vil være behov for å lære noe nytt.

I tillegg dreier det seg ikke lenger bare om å lære noe bestemt, men også om å lære hvordan og på hvilken måte det lærte kan brukes, samt hvordan kunnskap som ikke lenger er holdbar, løpende kan erstat-tes av kunnskap som er brukbar under nye og endrede forhold. Kompetanse blir derfor et nøkkelbegrep.

Å lære å lære handler både om kom-petanser som fremmer den enkeltes vi-dere læring, om å lære å samarbeide og kommunisere med andre og om å utvikle kompetanser for demokratisk deltakelse og videre utdanning. Både grunnleggende kompetanser i lesing, skriving og regning og kompetanser som problemløsning, ana-lytisk tenkning og kreativitet er en del av å lære å lære. Elevenes motivasjon og en po-sitiv innstilling til å lære er også viktig for å være beredt til å lære gjennom hele livet.

AV JENS RASMUSSEN, PROFESSOR VED INSTITUT FOR UDDANNELSE OG PÆDAGOGIK VED

AARHUS UNIVERSITET OG MEDLEM AV LUDVIGSEN-UTVALGET FOR FREMTIDENS SKOLE.

S

Elevene står foran en fremtid der det

alltid vil være behov for å lære noe nytt. Jens Rasmussen

Annonse

Master i lærerutdanning er en integrert, profesjonsrettet og forsknings basert lærerutdanning der man velger et masterfag der mastergradsoppgaven inngår. Utdanningen gir undervisningskompetanse spesielt rettet mot valgte trinn i grunnskolen.

– Vi har stor tro på at et studium der fag og forskning er koblet sammen gjennom hele studieløpet, bidrar til en god og tydelig, forskningsbasert profesjonskompetanse, sier rektor Anne Husebekk ved UiT. Hun kan glede seg over økt søkning til studiet etter at masterstudentene har gjennomført første del av studiet, og tilskriver suksessen det tette samar beidet mellom UiT og universitetsskolene.

– Studentene har hele tiden tett kontakt med «sin» skole, og studiet er basert på forskning og utvikling som foregår ute i skolene. Med denne tette koblingen mellom teori og praksis mener Husebekk at UiT er helt i forkant av en utvikling som skal styre utdanningen mot fremti-dens skole – til beste for fremtidens elever. – Våre studenter vil være mindre generelle, men kjempegode på sine fag etter endt utdanning, sier Anne Husebekk.

Ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universi-tet (UiT) – kan du ta en master i et fag du brenner for, samtidig som du gjennom fem år har nærkontakt med en av byens seks universitetsskoler.

Integrert master i lærerutdanning• større faglig fordypning

enn fi reårige lærer-utdanninger

• gir lektorkompetanse og lektorlønn

• gir fra kr 37 800 til 68 300 mer i årslønn enn fi reårige utdanninger

• gir et solid grunnlag for å møte fremtidens skole

• 22 uker veiledet praksis som er jevnt fordelt over de fi re første årene

• avtale om internasjonal utveksling (Berkeley)

• samme opptakskrav som de øvrige lærerutdanningene

• utdanning som kan påbygges med ph.d.

Fremtidens skole krever ny lærerutdanning

Anne Husebekk, rektor

5


Fremtidens skole

– hva sier forskningen?ET SAMFUNN I ENDRING KREVER stadig ny kompetanse. Hvordan skal skolen fange opp disse endringene? Svaret ligger i tre F-er, sier Daniel Sundberg, forsker og lærer ved Linnéuniversitetet i Sverige.

Skolens utfordringer i fremtidenDagens kunnskapsintensive samfunn, globaliser-ingen, endrede leve- og arbeidsmønstre, økt segre-gering og andre utviklingstrekk stiller skolen overfor nye utfordringer.

– Hvordan skolen skal omstille seg i denne samfunnsomveltningen, er et av de store samfunns-spørsmålene i vår samtid, påpeker Daniel Sundberg.

– Mange ser til skolen når det gjelder å løse vikti-ge samfunnsspørsmål, som demokratisk deltakelse, kvalifi sert arbeidskraft og deltakelse i arbeidslivet. Det har over lang tid foregått en gjensidig læring når det gjelder reformer innenfor utdanning og skole i de nordiske landene. I dag er en slik dialog enda viktigere, i og med at det dreier seg om å vide-reutvikle de etiske, egalitære verdiene som nordisk skole er bygd på, sier han.

– Fremtidens skole må bygge på forskning Skolen i Norden står altså foran utfordringer som vi må håndtere. Hva slags kompetanse kommer frem-tiden til å kreve av de oppvoksende innbyggerne? Vil nåværende fag og innhold i skolen være holdbare i fremtiden? – I tillegg til engasjement og ambisjoner på elevenes vegne er et robust kunnskaps-grunnlag viktig når innholdet i fremtidens skole skal defi neres. Blant annet vet vi mye mer i dag enn tidligere om hvordan elever lærer, og hva slags undervisning som ska-per læring, sier Sundberg, som lister opp noen viktige punkter fra aktuell forskning:

• Det legges mer vekt på sosialt samspill og læringsarenaen enn før, ikke bare elevenes individuelle læring.

• Fokus har blitt fl yttet fra tilegnelse av faktakunnskaper til hvordan elevene skal greie å bruke kunnskaper og ferdigheter i ulike sammenhenger.

• Elevens utvikling av begreper og læringsstrategier er viktige for læring.• Et godt læringsmiljø tar hensyn til individuelle forskjeller og gir alle elever

utfordringer som gjør at de må strekke seg.• Gode tilbakemeldinger bidrar til elevenes læring

Forskningen utfordrer måten elevenes læringsmiljø har vært utformet på, både i den tradisjonelle skolen og i mange tilfeller også i dagens skole.

Veien videre?– Det er viktig å huske at spørsmålet om skolens læreplaner – hvilken kunnskap, hvilke ferdigheter og hvilke holdninger skolen skal arbeide mot – aldri kan løses og besvares én gang for alle. For å navigere på en god måte inn i fremtidens kunn-skapssamfunn er det nødvendig med samarbeid, sier Sundberg. – Tre F-er kan fungere som retningsgivende: Holdbar Forandring grunnet på robuste Forklaringer og en god Forståelse for skolens indre liv og virksomhet, avslutter forskeren.

Hvordan skolen skal

omstille seg i sam-funnsomveltningen, er et av de store samfunnsspørs-målene i vår samtid Daniel Sundberg

Annonse

FOTO

: KR

ISIT

N S

VOR

TE

I 150 år har Folkeuniversitetet vært der for de som ikke fi kk ta utdanning andre steder, som trengte muligheten på hjemstedet, som ville lære noe morsomt å holde med på fritiden eller som ville ha påfyll av kunnskap og impulser for å få et rikere liv.

FleksibilitetKravene og forventningene til kompetanse endrer seg stadig. Forventningene til fl eksibilitet i utdanningen endrer seg også kraftig. Undervisningen på Folkeuniversi-tetet går på dag- og kveldstid, hverdag og helg. Vi følger også med i utviklingen og tilbyr en rekke kurs helt eller delvis over Internett.

Livslang læringKristian Kjelling spiller proff håndball i Danmark og studerer organisasjon og ledelse ved Folkeuniversitetet samtidig. Han har store forventninger til studiene.

– Folkeuniversitetet har lang erfaring med godt tilrettelagte studier som er tilpasset mennesker som ellers ofte har en travel hverdag. Studiene er lagt opp slik at de kan kombineres med vanlig jobb ved siden av. At fl ere studier gir studiepoeng, ser jeg også som en stor fordel, sier Kristian.

Vi er der du er!

www.folkeuniversitetet.no

– Jeg har sterk tro på livslang læring, og jeg har forventninger om godt faglig påfyll og personlig utvikling. Jeg gleder meg veldig!

Kristian Kjelling, håndballspiller

6


os oss er det ikke bare norsklæ-rerne som underviser i skriving. Skolen deltar i Normprosjektet og skriving er en av de fem

grunnleggende ferdighetene i lærepla-nene. Alle lærerne er skrivelærere, og vi har fokus på skriving i alle fag, sier rektor Wenke Sørensen.

– Det gir oss en trygghet i forhold til hva vi kan forvente av elevene på ulike trinn, sier Cecilie Hansen, norsklærer på 4. trinn.

SkrivehjuletI bunnen for all jobbing med skriving lig-ger skrivehjulet (se ramme), utarbeidet av Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning. Der er de gamle sjanger-begrepene plukket fra hverandre, og skri-vingen er defi nert som ulike handlinger – rettet mot mottakere. Skrivehandlingene er delt inn i seks hovedområder ut fra en tanke om at all tekst har et formål. Form og innhold bestemmes ut fra skrivingens hvorfor: Hvem er det du skriver for? Gjen-nom disse skrivehandlingene skal elevene lære og utforske, drøfte, fortelle og fore-stille seg, for å nevne noen få.

Den store ballongdagenVi besøker fjerde klasse mens de er i gang med utforskende skrivehandling. I forkant har de fått utdelt en skriveram-me, eller et stillas, som det også kalles. Cecilie har modellert hva som forventes av en utforskende tekst. Det hjelper elevene å defi nere hvilke mu-ligheter som ligger i denne typen tekst, både når det gjelder innhold, struktur og valg av ord og begreper. De har også fått beskrevet og diskutert det forsøket som ligger i bunnen for teksten de skal jobbe med.

Når skrivingens høydepunkt er blåsing av ballonger i alle farger, er det ikke noe å si på motivasjonen. Alle blåser med liv og lyst. Spenningen stiger. Vil det skje, det som de har gjettet på i skriverammen? Olje og trepinner er satt frem – vil ballon-gen tåle presset? Eller går det hull? Hvor mye sterkere blir ballongen om den får et kryss av malingstape?

Fjerdeklassingene vet akkurat hva som forventes av deres tekst. De vet hvordan de skal begynne, og de vet hva som skal vurderes.

Skriving som smeVED FAGERENG SKOLE I TROMSØ triller skrivehjulet parallelt med årshjulet. Det fører gjerne til fargerike timer, høye smell og mye latter. Og mange målrettede ord.

H

Vi sender fra oss flinke elever.

Det er vi stolte av. Wenke Sørensen, rektor

Strukturert grubling og klare kriterierI dette tilfellet blir skriverammen et red-skap for strukturert grubling. For elevene er dette inngangsporten til å bli gode drøf-tere. Dette er de beina de skal stå på senere.

– Gode skriverammer er en enorm res-surs, både for lærere og elever, mener Cecilie Hansen. Enkelte ganger samler skolen opp mot 40 elever som får modellert en skrive-handling samtidig, enten den skal brukes i norskfaget eller i et annet fag.

Når elevene senere skal skrive rapporter i andre fag, vet læreren hvilke rammer som er brukt, og hvilke begreper elevene har lært.

Skrivehjulet er et utmerket redskap for planmessig vurderingsarbeid. Skolen bruker også skrivesenterets forventningsnormer ak-tivt når de utarbeider vurderingskriterier.

– Enkelte ganger har vi fokus på ulike ut-trykksmidler, som illustrasjoner, skrifttegn, tematiske avsnitt eller bruk av Word, sier Cecilie Hansen.

Kjenn din mottaker!Som norsklærer opplever Cecilie Hansen at mottakerbevissthet virkelig utgjør en for-skjell når elevene skal skrive.

– Vi så et strålende eksempel da elev-ene skulle skrive argumenterende tekster til foreldrene sine. Oppgaven lød slik: «Du har snart bursdag og ønsker deg en ting eller en opplevelse. Skriv en tekst for å overbevise foreldrene dine om hvorfor de må gi deg

Forsøket. Lærer Cecilie Hansen følger nøye med når Simen E. Abrahamsen, Benedicte G. Hansen og Stijn Julian Veld-Rendahl utfører den praktiske delen av utforskende skrivehandling.

ALL

E FO

TO: I

NG

UN

A. M

ÆH

LUM

7


Kompetanse for fremtidenKunnskapsskolen i Buskerud er fylkes-kommunens overordnede plan for videregående opplæring. Hovedmålet er å maksimere læring og minimere frafall, med ambisjon om å oppnå resul-tater langt over landsgjennomsnittet.

– Opplæringstilbudet i Kunnskapssko-len skal preges av helhet og sammen-heng, men også av bredde, mangfold og spesialiserte tilbud, sier fylkesutdan-ningssjef Jan-Helge Atterås i Buskerud fylkeskommune, som er opptatt av at

tilbudene skal være fremtidsrettet og treff e ulike elevers og lærlingers ønsker, samtidig som de skal samsvare godt med arbeidslivets behov.

– Vi vet at god kvalitet i opplæringen er svært viktig for gjennomføring. Motiverte elever og lærlinger – som har dyktige lærere og instruktører – gjør en bedre innsats og oppnår bedre resultater. Derfor skal alle oppleve mestring og faglig utfordring hver dag i Kunnskapsskolen i Buskerud.

ller

Skriveglede. Tro det eller ei, men skriving er en viktig del av denne aktiviteten på fjerde klassetrinn.

NYTTIGE SKRIVETIPSVED FAGERENG SKOLE HAR LÆRERNE TATT I BRUK «SKRIVEHJULET» SOM ET NYTTIG VERKTØY I HVERDAGEN. Det er utarbeidet av Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning i Trondheim og beskriver inngående seks ulike skrivehandlinger. Elevene skal i grove trekk lære å samhandle, refl ektere, fortelle, utfor-ske, forestille seg og overbevise. Her fi nner vi en progresjon gjennom ulike teksttyper og vanskelighetsgrader. I tillegg visualiserer Skrivehjulet viktige uttrykksmidler som grammatikk, skrifttegn, skriveredskaper osv. Skrivesenteret har også publisert «skriver-ammer» – en igangsetter som elevene kan ha nytte av før de begynner å skrive. De får hjelp til å strukturere innhold og får eksempler på hvordan de kan starte egnede setninger. Fagereng skole bruker disse rammene til å modellere tekster før elevene begynner å skrive.

Gjennom normprosjektet, som skolen også deltar i, er det laget en oversikt over hva det forventes at elevene skal beherske etter 5. og 8. trinn. Disse normene er langt mer spesifi kke enn dem vi fi nner i kompetanse-målene for samme årstrinn.

Kilde: www.skrivesenteret.no

dette.» Der kjente elevene mottakerne og eide virkelig innholdet.

I forkant hadde elevene fylt ut skri-verammen samtidig som læreren model-lerte. De hadde planlagt innledning, og de hadde tenkt ut tre ulike argumenter. En av elevene vil at familien skal reise til Thailand. «Det er veldig god mat der. Maten er veldig sterk og annerledes enn i Norge», skriver eleven i argumentram-men. Skal vi gjette at denne familien er opptatt av god mat?

Kultur for læringSkolen startet med blanke ark i 2006. Mottoet var «Kultur for læring med fo-kus på tilpasset opplæring.»

– Kultur for læring har vi klart å ska-pe, mener Wenke Sørensen. – Vi ser at systematisk leseopplæring og en bevisst-gjøring rundt at lesing, regning og skri-ving er en del av alle fag, gir resultater.

Skolen har blant annet en kartleg-gingsplan for grunnleggende ferdigheter, og den jobber systematisk med nasjo-nale prøver og tilpasser undervisningen med egenutviklede dataprogram som verktøy. Små grep som forenkler at alle elever får sin egen, personlige arbeids-plan.

– Vi sender fra oss fl inke elever. Det er vi stolte av, sier rektor Wenke Søren-sen.

Spennende skrivehandling. Smeller det – eller smeller det ikke? Fjerdeklassingene Noah A. Taraldsen (t. v.) og Stijn Julian Veld-Rendahl midt i forsøket som legger det praktiske grunnlaget for hva teksten skal inneholde.

Annonse

Annonse

Les mer på www.ks.no: Kom nærmere og Fra Ny GIV til varig givende.

Kommunesektorens organisasjon

KS støtter medlemmene i

utviklingen av et strategisk

skoleeierskap som vektlegger:

8


Foto

: Eva

The

rese

Jens

sen

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) tilbyr fordypningskurs på bachelor-, master- og PhD-nivå innen arktisk biologi, geologi, geofysikk og teknologi. UNIS har 500 studenter fra 30 land hvert år, og vi er Norges mest internasjonale utdanningssted, der halvparten av både studentene og lærerne er utenlandske. Engelsk er derfor arbeidsspråket hos oss.

Hands-on Arctic experienceAlle kurs vi tilbyr, har felt- eller toktaktiviteter, noe som betyr at du som student ikke bare lærer teori, men at du også får en unik mulighet til å få testet ut lærdommen i Svalbards mektige natur. UNIS’ plassering gjør at studenter og lærere har en unik mulighet til å bruke den arktiske naturen som laboratorium og jobbe med klimarelaterte spørsmål.

Våre studenter får ikke bare en «hands-on Arctic experience», men også muligheten til å bli kjent og jobbe med teknologibe-drifter som er langt fremme på sitt felt. UNIS samarbeider med Store Norske Kullkompani i Longyearbyen i tillegg til bedrifter på fastlandet som SINTEF, LNS, ConocoPhillips, Statoil og en rekke andre aktører som har interesser i Arktis.

UNIS er eid av Kunnskapsdepartementet og samarbeider tett med alle universitetene i Norge, og norske studenter får støtte fra Statens lånekasse for å studere ved UNIS.

Søknadsfrister: 15. april og 15. oktober

Verdens nordligste utdanningssted holder til på 78° N i Longyearbyen på Svalbard.

Vi utdanner morgendagens arktiske eksperter!

Fremtidskompetanser VI UTDANNER I ØKENDE GRAD UNGE MENNESKER TIL EN FREMTID VI IKKE KJENNER – til jobber som ikke finnes ennå. Dagens elever skal forberedes til å løse problemer som ennå ikke har oppstått.

Ola Erstad er professor ved Insti-tutt for pedagogikk ved Univer-sitetet i Oslo og forsker blant annet på skoleutvikling og IKT

samt barns medievaner og -kunnskap. Vi spør ham hva som gjør en fornyelse av skolen nødvendig?

Endrede vilkår– Samfunnet endrer seg stadig fortere, og med det vokser det frem nye og endrede kunnskaps- og kompetansebehov – særlig når utdanningsinstitusjonene skal forholde seg til en generasjon elever som er vokst opp med digitale medier som en del av hverdagen. Faktisk er endringene såpass omfattende og raske at bare det å utvikle mekanismer for elevvurdering og kompe-tanseutvikling som er tilstrekkelig dyna-miske til å holde tritt med utviklingen, er en utfordring, sier Ola Erstad.

Forskeren peker også på en annen stor utfordring, nemlig at vi i økende grad utdan-ner unge mennesker til en fremtid vi ikke kjenner – til jobber som ikke fi nnes ennå. Dagens elever skal forberedes til å løse pro-blemer som ennå ikke har oppstått.

Elevene må kvalifiseres

for fremtiden, selv om vi ikke kan være sikre på hva denne fremtiden vil bringe. Ola Erstad

– Dette er en situasjon som dagens skole ikke er tilrettelagt for. Vi må vurdere nye mo-deller for skolen basert på kompetansebehov i en fremtid som vi bare ser konturene av. Vi må strebe etter en skole som gir fremtidskompetan-ser. Elevene må kvalifi seres for fremtiden, selv om vi ikke kan være sikre på hva denne fremti-den vil bringe.

Et mangfoldig feltHva er så fremtidskompetanser? I internasjo-nal utdanningspolitikk er ordet mye brukt, men Erstad mener likevel at det ikke er tydelig avklart hva som legges i begrepet.

– I USA skrives det mye om «21st century skills», mens det i Europa betegnes som «key competences». Her er kompetanse forstått som en kombinasjon av kunnskap, ferdigheter og holdninger som utgjør enkeltmenneskets grunnlag for å handle på bestemte måter i be-stemte sammenhenger. Det handler altså om mer enn kunnskap alene, understreker Erstad.

– Vår forskning viser at det er ti kompetan-seområder som går igjen både i internasjonale og nasjonale sammenhenger. Disse kan vi gruppere i tre hovedområder som vokser frem i samspill med hverandre: grunnleggende kom-

petanse, metakompetanse og livskompetanse (se faktaboks).

En skole for fremtidens eleverDagens skole forholder seg allerede til noen av disse fremtidskompetansene, sier Erstad, og pe-ker blant annet på fagkompetanse og problemløs-ning. Professoren understreker at det også fi nnes nye utfordringer som skolen må møte i fremtiden, og peker på noen sentrale forutsetninger for dette arbeidet.

– Det er avgjørende at vi ikke snevrer inn dis-kusjonen til å gjelde grunnleggende ferdigheter. Fremtidens nøkkelkompetanser er sammensatte og omfatter kunnskap, ferdigheter og holdninger i mange ulike sammenhenger, sier Erstad. Han fremhever også fremtidskompetanser som tverr-faglige.

– Fremtidskompetansene er knyttet til avanserte ferdigheter og kunnskaper i møte med komplekse problemer, der teknologi i stadig større grad inngår.

At fremtiden vil bringe store endringer, er Erstad sikker på.

– Vi må være forberedt på nye måter å forstå elevenes kompetanseutvikling på, og vi må være forberedt på endringer i skolen – til det beste for den enkelte og for fremtidens samfunn.

Annonse

www.facebook.com/UNIS.Svalbard @UNISvalbard

www.unis.no

9

Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale!

Telefon: 22 03 41 00

E-post: [email protected]

www.gyldendal.no/kompetanse

Fra venstre: Nils Christian Børresen, Line Tyrdal, Soufi a Aslam, Bente Johnsrud, Camilla Frølich, Per-Christian Harr

Har du riktig kompetanse for å undervise i fremtidens skole?

Gyldendal Kompetanse utvikler kurs og etterutdanning for lærere og skoleledereVi bidrar gjerne for å støtte din skole i å drive bedre og mer læringsfremmende opplæring. Siden 2009 har vi vært en av landets ledende aktører innenfor korte og lange kompetansetiltak i skolen. I samarbeid med kommuner og fylker i hele landet kurset vi i fjor over 15.000 deltakere.

Skolebasert kompetanseutvikling, læringsmiljø, læringsledelse, læringsstrategier, læreplanforståelse, vurdering og grunnleggende ferdigheter.

Tilfredse kunder:Våre oppdragsgivere evaluerte den faglige kvaliteten på kompetanseprogrammet til 5,5 på en skala fra 1 til 6 (høst 2013).

TI FREMTIDS –KOMPETANSER:Grunnleggende kompetanse 1) Fagkompetanse2) Digital kompetanse

Metakompetanse3) Kommunikasjon og samarbeid4) Kreativitet og innovasjon5) Kritisk tenkning og problemløsning6) Metakognisjon, lære å lære

Livskompetanse 7) Personlig og sosialt etisk ansvar8) Kulturell bevissthet9) Liv og karriere10) Borgerskap – lokalt og globalt


Annonse

FOTO: ISTOCK

— Internasjonalt pågår det fl ere prosesser og prosjekter som omhandler sammenhengen mellom opplæring i skolen og kompetansebehov i arbeidslivet.— Med dagens tilgang til teknologi og kunnskap er det behov for andre typer kompetanser enn tidligere.— Eksempler på dette er dybdeforståelse, fl eksibilitet, evne til å fi nne kreative sammenhenger og samarbeid. I tillegg blir det viktig å lære å lære.— Opplæring handler ikke lenger om kun å lære spesifi kke områder, men også om å kunne anvende kunnskap og fi nne frem til ny kunnskap når man har behov for andre fagfelt enn man har formalkompetanse på, eller når kunnskapen er utdatert.

21ST CENTURY SKILLS

10

elkommen til det digitale klas-serommet! Vi møter utviklings-leder Ann Sørum Michaelsen omgitt av elever i andre klasse

på studieforberedende linje. På timepla-nen står internasjonalt engelsk, og elev-ene sitter i små grupper, fordypet på hver sin PC. For her er det langt mellom lære-bøkene. I stedet utnytter Ann Michaelsen de mulighetene Internett gir for kommu-nikasjon og læring.

– Hele samfunnet er i endring – alt rundt oss endrer seg. Spør voksne arbeids-takere, og alle vil svare at de bruker nettet. Så hvorfor i all verden skal vi ikke bruke det i skolen? spør hun retorisk.

Bevisste på kompetanseI det digitale klasserommet er lærebøkene erstattet av Internett, og elevenes kladde-bøker er blitt til blogger. Kompetansemå-lene fi nner elevene på Anns egen blogg, og alle elevene benytter sine egne blogger til skolearbeidet. De følger læreplanen, men i dette klasserommet fi nner elevene veien til kompetansemålene ved hjelp av nettet.

– Uten lærebøker blir elevene bevisste på selve kompetansemålet som skal dek-kes, i stedet for å huske lærestoff som blir presentert ferdigtygd i en lærebok. Det skaper en annen og mer fl eksibel læring, sier Ann Michaelsen.

Elevene Haakon Bakker og Jørgen Fry-denberg er enige. – Det er spennende å få tilgang til mer enn det som fi nnes i en lærebok, sier Haakon. Kompisen Jørgen supplerer: – Og dette ligner mer på måten vi kommer til å jobbe på når vi skal ut i arbeidslivet. Det er nyttig, fastslår han, og legger til: – Og det er klart at vi skjerper oss mer når vi alt vi skriver, kan leses av alle. Vi har ikke lyst til å dumme oss ut, heller. Ann Michaelsen nikker.

– I fremtiden vil arbeidsgivere vurdere søkernes digitale fotavtrykk før de anset-ter. Derfor er det utrolig viktig å være be-visst på hva man legger ut på nettet. En konstruktiv, ryddig og velformulert blogg fra skoletiden blir en slags digital CV som elevene vil ha stor glede av senere, påpe-ker hun.

Men for Ann Michaelsen og klassen i internasjonalt engelsk er Internett mer enn blogger og websider. Via Skype har klas-sen holdt kontakt med elevgrupper rundt om i verden – fra Kina til Sør-Afrika. Gjen-nom Internett blir klasserommet globalt, og direktekontakt med folk fra hele verden utvider perspektivene.

– Vi er opptatt av at elevene skal bli i stand til å etablere nettverk, og at de skal

Læring og teknoloPÅ SANDVIKA VIDEREGÅENDE SKOLE står faglig bruk av IKT i fokus, og både lærere og elever er klare på at effektiv bruk av teknologi i undervisningen gir stort læringsutbytte. Utviklingsleder Ann Sørum Michaelsen fronter utviklingen.

V

Rettslære er et annet fag der digitale ressurser har tatt plassen til den tradi-sjonelle læreboken. Sigrid Hagemann har kastet ut papiret og ønsker i stedet å bevisstgjøre elevene på virkelighetens juss.

– Vi bruker det samme verktøyet som advokater. Med Lovdata har vi tilgang til lovtekster, dommer og forarbeider, og elevene får et innblikk i juridisk metode slik den praktiseres i domstolene, sier hun. – Dessuten søker vi opp de sakene vi studerer, i media. Slik får vi et innblikk i hvordan jussen vurderer de sakene vi leser om.

Elevene er samstemte i sin dom: Lovdata er både morsommere, mer en-gasjerende og mer interessant enn lære-bøker. – Det som er et puggefag på andre skoler, er interessant og levende her.

Anne Cathrine Gotaas (t. h), lektor i matematikk, rektor Arne F. Opsahl og Ann Sørum Michaelsen.

Utviklingsleder Ann Sørum Michaelsen ønsker velkommen til klasserommet.

Lærer i rettsdata Sigrid Hagemann har kastet ut papiret til fordel for Lovdata.

MED LOVBOKEN PÅ SKJERMEN


1111

gi i alle fag DOKUMENTARER FRA HELE VERDEN

bli åpne for å lære gjennom samhandling og kommunikasjon, sier Ann Michaelsen, som sammen med elevene har gitt ut bo-ken Connected Learners. Hun er ikke redd for at elevene skal kaste bort tiden på Fa-cebook eller andre sosiale medier.

– Det er skolens oppgave å sørge for at dette ikke skjer, blant annet ved å tilby et engasjerende miljø for læring og utvik-ling, sier hun.

VideoinstruktørenPå lærerværelset møter vi Anne Cathrine Gotaas, lektor i matematikk og superen-gasjert lærer. I fl ere år har hun praktisert såkalt Flipped Classroom – en under-visningsstrategi der instruksjonsvideoer erstatter tradisjonell klasseromsunder-visning.

– Elevene tilegner seg stoffet hjemme, i eget tempo – noe som gjør at vi kan bruke timene til regneoppgaver, repetisjon og oppfølging av hver enkelt elev. Metoden frigjør masse tid som kan brukes til indi-viduelt tilpasset undervisning på skolen, sier Gotaas entusiastisk. Dessuten er me-toden tidsbesparende for læreren – på litt lengre sikt.

– I begynnelsen er det selvsagt mye ar-beid knyttet til innspillingen av videoene, sier Gotaas, – men etter hvert vil jo mye av dette materialet være klart – og enda mer tid vil være frigjort til undervisning.

I økonomilærer Inger Merethe Nisteds klasse var det elevene som begynte å lage instruksjonsvideoer.

– Jeg tror vi inspirerte lærerne til å tenke nytt, sier Simen Bydal, som var med fra begynnelsen. I dag har Nisted selv begynt å lage fi lmer, og også hun

ser store fordeler med «omvendt under-visning». – Det stimulerer til samarbeid og kompetansedeling blant elevene. Dessuten bidrar det til å gjøre et teore-tisk tallfag mer variert og engasjerende, sier hun til samtykkende nikk fra Simen. – Og så er det inspirerende for oss elever å være aktivt med i læringsarbeidet, fast-slår han.

Tilbake i Ann Sørum Michaelsens klas-serom møter vi en lærer med store visjo-ner for fremtiden. – Det er et klart behov for å endre skolen for å møte fremtiden. Hva vet vi for eksempel om fremtidens yrker? spør hun. Michaelsen er overbe-vist om at den viktigste kompetansen blir evnen til å lære – og omstille seg. Den erfarne læreren storkoser seg midt i den digitale skolerevolusjonen. – Det er så morsomt å undervise i dag! Så mange gode ideer og kolleger. Og verktøykassen blir bare større og større!

SANDVIKA VIDEREGÅENDE SKOLE

• Tilbyr følgende utdannings-program: studiespesialisering, medier og kommunikasjon, helse og oppvekstfag

• 900 elever• Har et klart uttalt mål om å være ledende i den teknolo-giske utviklingen

• Bruker digitale hjelpemidler i alle fag

Økonomilærer Inger Merethe Nisted og videoinitiativtaker Simen Bydal.

I psykologitimene til Elisabeth Buchholdt brukes engelskspråklige og norskprodu-serte dokumentarer og fi lmer for å gi en praktisk forståelse av faget, og for å inklu-dere elevene i nyeste forskningsresultater om temaer vi jobber med. Det er elevene glad for.

– Psykologi er et teoretisk og ganske komplisert fag. Derfor er det nyttig og spennende å se dokumentarer fra virkelig-heten i tillegg til teorien – det gjør stoff et levende og faget mer interessant. Det sier Siri Solstad, og medelevene Rohit Luthra,

Sindre Bondi, Mehak Chawla og Karoline Nondal er enige. Buchholdt er ikke i tvil om at bruk av både dokumentar- og spillefi lmer om psyko logiske temaer i undervisningen inspirerer elevene, blant annet til å få fl ere perspektiver på lærestoff et og til å skape variasjon.

– Her på skolen har vi fagdager for at elev-ene skal få anledning til å konsentrere seg om en oppgave uten å måtte omstille seg mentalt. Da blir det også viktig å variere undervisningen for å holde engasjementet oppe.


ALLE FOTO: HASLIEN FOTOGRAFENE

– Vi ønsker at elevene våre skal få gode jobber og bli frem-tidens foretrukne arbeidstakere, sier rektor Geir Farstad Pettersen ved Skjetten skole i Skedsmo kommune.

På Skjetten skole har alle elevene fra 4.–7. klasse hver sin PC. Men det betyr ikke at elevene jobber alene. De samarbeider ofte i grupper. – Elevene skal bruke IKT som en grunnleggende ferdighet i alle fag. IKT er ikke et eget fag man bedriver i et datarom, sier Farstad Pettersen.

Ut av skolegårdenBruk av data i undervisningen kan også åpne for kommunikasjon med andre elever og lærere over hele verden med video- og lydkommunikasjonsløsninger som Skype og Lync. – Det er den pedagogiske bruken av IKT som er viktig, hvis ikke blir PC bare en ekstra dyr kladdebok. Økt bruk av IKT gir også flere verktøy, til bruk for eksempel i spesialundervisning, sier Farstad Pettersen. Elevenes teknologikompetanse skal også brukes aktivt i prosjekter. Sammen med pensjonistene i det lokale «Sagelvas Venner» skal de høsten 2014 åpne en digital natursti, der elevene har tatt i bruk film, lyd, spillprogram, blogging og QR-koder for å skildre miljøet og det historiske rundt den gamle oppgangssaga.– Da vi tok kontakt med pensjonistene, var de allerede godt i gang med å lage egne QR-koder, forteller rektoren. Verktøy for kvalitetssikringI tillegg til utbredt bruk av teknologiske verktøy har Skjetten skole satset på fire pro-grammer for kompetansebygging fra Microsoft: 21th Century Learning Design, PIL School Research, Innovative Schools Toolkit og Microsoft Educator Network.– 21th Century Learning Design er et planleggings- og evalueringsverktøy for å kvalitetssikre de ulike ferdighetene man lærer bort. Vi er opptatt av å jobbe mot OECDs satsing mot det 21. århundrets ferdigheter. Det er ferdigheter elevene vil trenge for å kunne mestre å jobbe i fremtidens yrker. Også yrker som ikke eksisterer i dag, sier Ivar Berg, leder for Partners in Learning i Microsoft.

PIL School Research er et verktøy for ståstedsanalyse og brukes ofte sammen med et rammeverk for organisasjonsutvikling, Innovative Schools Toolkit, som gir innsikt i hvordan man kan lede skolen mot det 21. århundrets ferdigheter.– Microsoft Educators Network (www.pil-network.com) er også sentralt og inne-holder et omfattende sett med gratis ressurser og kurs for lærere og skoleledere. Dette er verdens største nettverk for skoler, med nesten 1,2 millioner registrerte brukere. Her kan du utveksle erfaringer, ta kurs på nettet, få tilgang til mye materiell og for eksempel koble deg til NASAs stjernekikkert, forteller Ivar Berg.

Synliggjør skolearbeidetHva synes lærerne om økt bruk av IKT i skolen?– Lærerne er veldig begeistret. De ser at digitalkompetanse er viktig som grunn-leggende ferdighet i barnas utvikling, og jeg er stolt av jobben de legger ned, sier rektor Geir Farstad Pettersen.Også foreldrene er involvert i teknologibruken på Skjetten skole. – Foreldre synes det er spennende å arbeide på andre arenaer; de kan blant annet lese bloggene våre. De kan følge med på skolens indre liv via informasjon på hjemmeside, læringsplattform, Instagram, Facebook og Twitter. All ranselpost fra skoleadministrasjonen er borte, og det gir en bedre og raskere oversikt, sier han.

Ved Skjetten skole har hver elev i 4.–7. klasse sin egen PC eller sitt eget nettbrett. Likevel satses det mye på opplæring av ferdigheter i samarbeid. F. v. Linn Siren Stuge (12), Marcus Aas (11) og Elisabeth Heggelund (11)

IKT -en grunnleggende

ferdighet

– Økt kompetanse hos lærerne gir smart bruk av teknologi, sier rektor Geir Farstad Pettersen ved Skjetten skole. – Det hindrer at elevene svever av gårde inn på nettet, sier han.

Annonse

Elevene på Tislegård ungdomsskole bruker nettbrett i klasserommet. For Knut Ole Kvilhaug Magnus-sen og Kaia Sofie Engeset er bruk av presentasjoner, tankekart, regneprogrammer og felles digitale mapper en del av skolehverdagen.

Samarbeid, samarbeid, samarbeid …Hva slags ferdigheter tror elevene selv de trenger når de blir store? Vi spurte Marcus, Elisabeth og Linn Siren i 6. klasse ved Skjetten skole.– Jeg vil jobbe med PC eller bøker, jeg har god fantasi og vil lage his-torier og programmere. Og så må vi kunne samarbeide, sier Marcus.– Jeg vil bli veterinær eller spilldesigner. Jeg tror vi må kunne mye matte, det kan brukes til alt, og så må vi kunne samarbeide, sier Elisabeth.– Jeg vet ikke helt. Da jeg var liten, ville jeg jobbe i butikk. Men det vil jeg ikke lenger. Helst noe med dyr. Og så må vi samarbeide, da får vi flere ideer og slipper å gjøre alt selv. Du kan bruke den evnen du har og så får du hjelp av de andre som har andre evner enn deg selv, sier Linn Siren.

Microsoft Mentor SchoolSkjetten skole har status som Microsoft Mentor School. Målet er økt kompetanse om hvordan man skal jobbe fram ferdigheter elevene trenger i det 21. århundre. Programmet er bygget rundt samarbeid, kunnskapsbygging, egenregulering, problemløsning (virkelig-verden-problemer og innovasjon), bruk av IKT for læring og kommunikasjon. 80 skoler over hele verden er med i programmet.

Microsoft Innovative SchoolFlere skoler i Norge er med i Microsofts Innovative Schools program. Her jobber skoleledere i nettverk på tvers av kommune- og fylkesgrenser for å øke fokuset på 21. århundrets ferdigheter på sin skole.

Norsk Data Senter er rammeleverandør til Skjetten skole. NDS/Dustin har en visjon om “fremtidens skole”, og ønsker å bidra til å etablere en ny begeis-tring for elever, lærere og foresatte i skolen ved å vurdere nye læringsverktøy og metodikk. - Vi har tro på at et godt samarbeid mellom rektor, lærere, elever, foresatte og oss på leverandørsiden vil gi gode resultater i forhold til læringsprosess og mo-tivasjon. NDS/Dustin har etablert en dedikert satsning rundt disse løsningene, og denne satsningen er høyt prioritert i våre strategier, sier Tor-Ove Henriksen i Norsk Data Senter.

Hvordan bruker du nettbrettet?Knut Ole Kvilhaug Magnussen: – I undervisningen bruker vi mest nettbrettet når vi får oppgaver eller når vi ser på presentasjoner. Før ble jeg veldig fort lei av å skrive. Jeg skrev fortere og fortere, og da ble skriften bare mer og mer utydelig. Til slutt kunne ikke læreren skjønne hva jeg skrev. Men nå er det mye enklere, for læreren skjønner hva vi skriver uansett fart, så lenge vi skriver ordene riktig.

Hvordan bruker du nettbrettet?Kaia Sofie Engeset: – På skolen bruker vi nettbrettet til å notere stikkord og tekster, og vi bruker Excel til å regne i matte-timene. Vi går også inn på forskjellige læringsnettsider og svarer på oppgaver. Når vi begynner på ett nytt tema i et fag, pleier vi å lage tankekart på nett-brettet. Dette gjør vi med en app som lager tankekart. På nettbrettet kan du også flytte tankekartet fra appen til OneNote (den digitale ringpermen), slik at læreren kan se hva du har jobbet med. Vi bruker nok nettbrettet mer til vår egen fornøyelse hjemme.

www.microsoft.com/education

Tar grep om teknologienVed Tislegård ungdomsskole i Kongsberg kobler man på næringslivet i regionen for å få en bedre skole. – Vi må se hvordan næringslivet faktisk jobber, og forberede elevene på dette, sier rektor Marianne Thorrud.

– I næringslivet samhandler man i den digitale verden; man sitter ikke i et rom og mottar kunnskap fra én person. Vårt samfunnsoppdrag krever at vi gir barna digital kompetanse, sier Thorrud.Tislegård ungdomsskole har også utstyrt elevene med hvert sitt Microsoft Surface-nettbrett.– Før tok det kanskje 20 minutter før alle i klassen hadde fått logget seg på. God infrastruktur måtte på plass før vi kunne komme i gang med undervisningen. Vi fikk kontakt med næringslivet i Kongsberg og skaffet oss støttespillere, sier hun.

Digital ringpermSkolen har i dag et samarbeid både med utstyrsleverandør, opplæringskonsulent og programleverandør. – Vi bruker OneNote som hovedverktøy, en digital ringperm der man deler hele bøker med hverandre. Lærerne trenger ikke lenger samle inn kladdebøker til retting, og man har hele tiden oversikt over elevens arbeid og hvor han/hun befinner seg. Det gir bedre muligheter for tilpasset opplæring. Med teknikken på plass kan vi fokusere mer på pedagogikken, sier Thorrud.Hun mener økt bruk av teknologi fører til bedre samarbeid og en ny delingskultur. – Vi lærer av hverandre og får større selvtillit. Vi ser at vi får det til.

Digital dømmekraftHva med elever som bruker nettet på sin egen måte?– Før vi startet, var vi bekymret for om elevene kom til å gjøre det de skulle, eller om de bare havnet på Facebook. Nå kan Facebook godt brukes til opplæring, men ikke hele tiden. Nå bruker vi nettbrett som elevene bare kan lukke igjen og åpne raskt. Det gir god oversikt. Men vi jobber selvfølgelig også med å øke den digitale dømme-kraften – kompetansen om lov og rett og etikk, sier hun.

Foto: Lill-Torunn Kilde

Foto: Kristin Svorte



Annonse

14


UNIK - Universitetssenteret på Kjeller

www.unik.no

UNIK er UiO og NTNUs forlengede arm på Kjeller. Vi samarbeider med forskningsmiljøet på Kjeller og næringslivet om utdanning og veiledning på master og ph.d.-nivå innen følgende områder:

Trådløst nettverk og sikkerhetKybernetikk og industriell matematikkElektronikk og fotonikkEnergi og miljø

Ønsker tettere kontakt mellom skolen og arbeidslivetHVILKE KOMPETANSER KOMMER fremtidens næringsliv til å ha bruk for? Hvordan kan skolen utvikle seg for å møte disse behovene? Vi har spurt Kjersti Kleven om hennes perspektiv. Hun er opptatt av at skolen skal være virkelighetsnær og ha tett kontakt med omgivelsene.

Samfunnet er alltid i en gradvis endringsprosess, men den går raskere og raskere, og skolen må være med på utviklingen. Næ-

ringslivet må være i stand til å følge med, og det betyr at fremtidens arbeidstakere må være i en kontinuerlig læringsmodus og hele tiden være villige til å omstille seg. Videreutvikling blir helt sentralt i fremtiden. Dette gjelder ikke bare faglig, men også personlig og sosialt – og stiller nye krav til kreativitet og innovasjon på alle plan, sier Kjersti Kleven på telefon fra Ulsteinvik, der familiebedriften Kleven, der hun er styreleder, har hovedkvarter.

Hva er det som driver utviklingen i denne retningen?– Norge er et høykostland, og det både må og skal vi være – det er den eneste måten vi kan opprettholde velferdsstaten på. Men det betyr at vi må produsere de mest avanserte produktene og ivareta de største og mest kompliserte prosjektene. Det som er mindre avansert, vil foregå i land med lavere kostnader. Dette gjør at vi må ha kontinuerlig fokus på pro-duktivitet og effektivitet, slik at vi kan forsvare de høye kostnadene. Det krever stadig omstilling, innovasjon og produktutvikling. Det er viktig å ha med seg at dette gjelder både i privat og offentlig sektor.

Hva slags arbeidskraft trenger vi fremover?– Vi trenger både ingeniører og

Ved å styrke relasjonen

mellom skolen og lokale næringslivs-aktører oppnår vi en utveksling mellom skolen og omgivel-sene knyttet til kompetansebehov. Kjersti Kleven

fagarbeidere. Det viktige er å ha dyktige folk på alle nivåer. Det kan være en svakhet ved dagens system , dette at det liksom er under-forstått at alle skal inn i et høyere utdannings-løp og ta mastergrad. Her må vi arbeide for å få fl ere inn i fagutdanningsløp på en god måte.

Hvordan skal vi få til dette?– For meg er det en hjertesak å bidra til at skolen blir tettere knyttet til fl ere arenaer for læring – for eksempel det lokale næringslivet. Ved å styrke relasjonen mellom skolen og lo-kale næringslivsaktører oppnår vi en utveks-ling mellom skolen og omgivelsene knyttet til kompetansebehov. Partene holder hverandre oppdatert på hvilken kompetanse som er re-levant og nødvendig. Slik får næringslivet vist de unge hva de kan tilby av fremtidige arbeids-plasser, og elevene får knyttet undervisningen opp til virkelige problemstillinger. Dette er like relevant for offentlige virksomheter.

Betyr det at du tenker deg en mer desentralisert skole enn dagens?– Nei, nei, det er viktig at enhetsskolen består. Skolen har allerede i dag stor fl eksibilitet til å tilrettelegge undervisningen lokalt – mens de overordnede kompetansemålene er de samme for alle. Jeg tror skolen vil trenge fl ere arenaer å spille på for å ta alle elevenes ulike behov innenfor enhetsskolen på alvor.

Handler det om å tilføre elevene den rette kunnskapen? – Utfordringen i dag er at all kunnskap er så tilgjengelig – det er bare å søke på nettet. Før var faktakunnskap viktig fordi den var van-

skeligere tilgjengelig. I fremtiden blir det mye viktigere å kunne vurdere og anvende kunn-skap enn å tilegne seg den – og aller helst i samarbeid med andre.

Og her kommer arbeidslivet inn?– Det er jo slik det fungerer på de fl este ar-beidsplasser – man arbeider sammen om å nå store mål. Men arbeidslivet kan også bidra med å gjøre kunnskapen relevant for elevene ved å vise hvordan den i virkeligheten kommer til nytte og brukes. Her i vår kommune har det for eksempel vært gjennomført bedriftsbesøk på ulike klassetrinn – der elevene blant annet kunne se hvordan den matematikken de lærte, ble anvendt. Det gir faget en helt annen rele-vans, og det er noe skolen har problemer med å få til – særlig siden det er så mange andre ting som lokker elevene.

Hva er nødvendig for å skape tettere kontakt mellom arbeidsliv og skolen?– Her etterlyser jeg mer systematisk arbeid for å evaluere de samarbeidsprosjektene som har blitt gjennomført, slik at vi vet mer om hva som fungerer, og hva som ikke gjør det. Her har vi rett og slett behov for en verktøykasse som kan tas inn i lærerutdanningen og gi både skolen og bedriftene en systematikk å jobbe et-ter. Dette vil også skape variasjon og gi elevene spennende utfordringer. Hvordan man lærer, henger sammen med hva man lærer.

Du er opptatt av samarbeid?– Samarbeid og evnen til å forholde seg til an-dre på en god måte – sosiale evner – kommer til å bli stadig viktigere ettersom prosesser blir

Annonse

15


Vi vil at det skal være enklest mulig for alle foreldre å følge med. Derfor jobber vi med å gjøre lærings plattformen Fronter enda mer tilgjengelig på mobil og nettbrett. Denne jobben vil vi gjøre sammen med deg.

Fortell oss hvilken informasjon om ditt barns skolehverdag du ønsker tilgjengelig på nettbrett og mobil. Ved å svare på 2 spørsmål kan du være med i trekningen av en iPad Air - og bidra til at det blir enklere for foreldre å følge opp barn i skolen.

Hva er det aller viktigste for at ditt barn skal lykkes i skolen?At du deltar!

fronter.no

mer kompliserte – det er ikke lenger slik at enkelt-personer kan oppnå all verden på egen hånd. Her har norsk skole vært god, med mye bruk av pro-sjektarbeid og forskjellige samarbeidsformer. Men det er kanskje ikke lagt stor nok vekt på å måle det faglige utbyttet av slike arbeidsformer – det er nok det sosiale som har blitt satt i høysetet. Jeg savner tydelige kvalitetskrav til disse undervisningsfor-mene.

Er skolen god nok til å gi de riktige tilbakemeldingene? – Jeg er usikker. Læring er vanskelig, og noen gan-ger oppleves det som tungt. Derfor må vi ta høyde for perioder der elevene sliter med stoffet, og be-nytte måter å gi tilbakemeldinger på som virker faglig stimulerende.

Har du selv og Kleven deltatt i samarbeids-aktiviteter med skolen lokalt?– Ja, sammen med andre lokale bedrifter jobbes det for tiden med Ungt entreprenørskap på ungdoms-

skolen. Jeg har selv vært mentor for en elevbedrift på videregående – et konsept jeg har stor tro på. Det er veldig nyttig for elevene å følge en bedrift gjennom hele livssyklusen – etablering, drift og nedleggelse – gjennom et skoleår. Det gir innsikt i hvordan ting fungerer i virkeligheten.

De som tror at Kleven-eieren bare er opptatt av de tekniske fagene, tar feil. Sosiolog Kjersti Kleven er opptatt av at norsk næringsliv for en stor del opererer i eksportrettede og internasjonale bran-sjer. Da blir både kulturforståelse, språk og innsikt i internasjonale forretningsprosesser viktig. Det samme gjelder etikk.

– Etikk er viktig; det blir jo tydeligere og tydeli-gere. Også i teknologibedrifter er det derfor mange dimensjoner som må hensyntas, og det gjør at fag som samfunnsfag og religionsfag også er viktige i fremtidens skole. Jeg tror ikke det er så stort be-hov for å endre fagene dramatisk. Det som blir vel-dig viktig, er å stimulere elevenes nysgjerrighet og inspirere dem til å få til ting med det de kan.

Annonse

Lesing, skriving og regning må til for å lykkes i arbeidslivet

«En stor andel unge mangler fortsatt viktige basisferdig-

heter når de går ut av grunnskolen. Altfor mange av dem

dropper senere ut av videregående. Lykkes fremtidens

skole bedre på dette området, vil fl ere unge komme i

arbeid, og færre havne hos NAV.» Joakim Lystad, direktør i NAV

Se mulighetene og gjør noe med dem

«Evne og vilje til å ta initiativ, nytenkning og kreativitet,

risikovilje, selvtillit, samarbeidsevne og sosiale ferdig-

heter. Dette er personlige egenskaper og holdninger som

er og vil fortsette å være svært viktige i samfunns- og

arbeidslivet. Skal vi lykkes med å utvikle de nødvendige

personlige egenskapene og kompetansene, må vi fi nne en

god måte å måle dette på også. I dag måles barn og unge

kun i fag og grunnleggende ferdigheter.»

Anne Kathrine Slungård, Ungt entrepenørskap

Teknologiforståelse og samfunns-forståelse – to sider av samme sak

«Fremtidens samfunnsborgere vil bli stadig mer

avhengige av både å kunne bruke og kontinuerlig ut-

vikle sin kunnskap om IKT – ikke minst for å forstå hvilke

utfordringer og potensielle farer det også representerer for

samfunnet og den enkelte at vi har gjort oss så avhengige

av IKT.» Geir Øien, dekan, NTNU

SAKSET FRA BLOGGEN

Les mer på http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole.

FOTO: TOM-GULDBRANDSEN

Viking Princess bygget av Kleven Verft for Eidesvik.

16

Tidlig læring er en godinvestering i fremtidenINVESTERING TIDLIG I BARNS LÆRING gir avkastning både personlig og samfunnsmessig, sier professor Mari Rege. Hun er også opptatt av at trening i sosiale og emosjonelle kompetanser, for eksempel selvregulering i skolen, kan gi barn likere muligheter til å lykkes.

Fullført videregående opplæring er viktig for å få seg jobb og delta i samfunnet i dag, og det blir enda viktigere i fremtiden.

Det blir stadig færre jobber som ikke krever videregående opplæring, sier øko-nomiprofessor og medlem av Ludvigsen-utvalget Mari Rege. Hun er bekymret for at dette kan forsterke utfordringen med at fattigdom går i arv.

– Vi ser at barn med foreldre med lav utdanning og lav inntekt er sterkt overre-presentert blant de som ikke lykkes med å fullføre videregående opplæring.

– En elev uten fullført videregående opplæring vil ikke ha den kompetansen fremtidens arbeidsmarked krever, sier Rege. I dag er det 30 prosent som ikke full-fører. Hun er spesielt opptatt av to tiltak: tidlig læring og styrking av barns evne til selvregulering.

Rege er opptatt av at vi må begynne å investere i barns læring tidlig i livet.

– Forskning viser at tidlig stimulering av matematikk og språkforståelse, samt so-siale og emosjonelle kompetanser allerede i barnehagealder, gir vanskeligstilte barn bedre muligheter til å lykkes med utdan-ning og i arbeidslivet. Rege støtter seg på en omfattende empirisk forskningslittera-tur av blant andre nobelprisvinner i øko-nomi James Heckman.

Evnen til å lære nye

ting blir stadig vik-tigere for å lykkes i et kunnskaps-basert arbeidsliv med hyppige omorganiseringer. Mari Rege

Rentes rente-eff ekt av læring– Vi kan si at tidlig læring skaper en rentes ren-te-effekt, idet læring fører til mer læring – en god sirkel som kommer både individet og sam-funnet til gode, påpeker Rege. Derfor er tidlig investering i små barns læring det mest effek-tive virkemidlet for å gi barn likere muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og i arbeidslivet.

Rege er også opptatt av betydningen sosiale og emosjonelle kompetanser som for eksempel selvregulering har for elevers – og senere ar-beidstakeres – evne til mestring og læring.

– Evnen til å lære nye ting blir stadig vikti-gere for å lykkes i et kunnskapsbasert arbeidsliv med hyppige omorganiseringer. Selv om det kan være gøy å lære nye ting, kreves det også tålmo-dighet, innsats og hardt arbeid – det vil si evnen til selvregulering.

Selvregulering handler om evnen til å kon-trollere tankene og følelsene sine for å nå et langsiktig mål, til å prioritere kjedelige oppgaver fremfor øyeblikkets gleder. Det minner om det vi ofte kaller å være iherdig, driftig, fl ittig, ambi-siøs og arbeidsom. Forskning viser at evnen til selvregulering er helt sentral for å lykkes, både på skolen og senere i livet.

Sosial bakgrunn – Forskning viser at evnen til selvregulering i stor grad påvirkes av oppvekstmiljøet, fortel-ler Rege. Personkarakteristikker som iherdig, driftig, fl ittig, ambisiøs og arbeidsom oppfattes

gjerne som statiske egenskaper, men slik er det ikke nødvendigvis. Evnen til selvregulering er en ferdighet som kan oppøves, spesielt i barne-hagealder, men også i skolealder er den form-bar, viser forskningen.

Også her er sosial bakgrunn viktig. Interna-sjonale studier viser at evnen til selvregulering i gjennomsnitt er dårligere blant barn fra vanske-ligstilte familier.

– Faglitteraturen kan tyde på at trening i selv-regulering i skolen kan være et effektivt grep for å gi barn likere muligheter til å lykkes, sier Rege.

Kanskje er sosiale og emosjonelle kompetan-ser som for eksempel selvregulering viktigere enn god, gammeldags faktakunnskap?

– Vi ser fra PISA at den norske skolen har en stor andel elever på de laveste ferdighetsnivå-ene i matematikk og naturfag. Elevenes faglige kompetanse er viktig, og norsk skole har fort-satt utfordringer knyttet til å løfte for eksempel elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Men denne utfordringen bør kanskje ses i sam-menheng med betydningen av å arbeide syste-matisk for å øke elevenes evne til selvregulering, sier Rege, og fortsetter: – Men utvalget har ikke konkludert, og det er klart at det er mange fak-torer som skaper god læring, avslutter økonomi-professor Rege.


FOTO

: IST

OC

K

17

Et annonsebilag utgitt av Ludvigsen-utvalgetAnnonse

Annonse

Matematikksenteret, NTNU 7491 TrondheimTlf: 73 55 11 42

Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen (NSMO) har som oppgave å bidra til utviklingen av bedre arbeidsmåter i matematikkopplæringen fra barnehage til videregående skole. Nyansatt leder Kjersti Wæge vil endre matematikk-undervisningen og gjøre matematikk til et morsomt fag.

Mange har dårlig selvtillit i matematikk og husker matema-tikkundervisningen fra skoletiden uten særlig glede. De husker en matematikk-undervisning hvor læreren står ved tavlen og presenterer regler. Men fremtidens matematikkundervisning vil bli annerledes, om Wæge får det som hun vil.

– Matematikk handler ikke om bare å huske regler. Tradisjonell matematikk-undervisning legger stor vekt på å vise hvordan man fi nner det riktige svaret. Å vite hvorfor og det å se sammenhenger har fått mye mindre oppmerksomhet, sier Wæge. – Matematikk handler om å se mønstre og systemer, og i fremtiden vil vi i mye større grad involvere elevenes egen tenkning i undervisningen.

Metoden hun viser til heter Undersøkende matematikkundervisning. I en slik undervisningskontekst setter læreren opp læringsmålene, men lar elevene selv utforske problemene for å fi nne mønstre og systemer. Elevene driver aktiv matematisk utforskning og diskuterer egne løsningsstrategier med hverandre. Metoden øker både motivasjon og læringsutbytte betydelig, viser blant annet Wæges egen forskning. En av grunnene til det, er at det er lov å gjøre feil!

– Feil, og det å lære av feilene vi gjør, er en del av matematikken det også. Når elevene får lov til å utforske et felt og diskutere hvordan de tenker med hveran-dre, oppdager de at matematikk slett ikke er et tørt fag som består i å huske hva læreren har sagt. I stedet blir det til et spennende og aktivt fag som utforsker virkeligheten på elevenes egne premisser. Og da oppdager de at matematikk er gøy!

www.matematikksenteret.no

Lærerkurs med fokus på praktisk metodikkProvinsen Alberta i Canada er blant de beste i verden på opplæring av ungdommer (PISA).

I forbindelse med sommerskolen Energy Camp arrangerer vi et tredagers kurs for lærere i grunnskolen og videregående skole. Her får du møte dyktige kanadiske lærere med dr. Bob Ritter, University of Alberta, i spissen. De viser og gjør rede for hvordan de underviser i aktivitets basert læring. Du vil lære praktiske, varierte og utfordrende aktivi teter som kan gjøre din undervisning mer spen-nende, relevant og enga sjerende for elevene. Du vil også møte elevene som deltar på Energy Camp. Vår målsetting er at fl ere elever skal motiveres til å velge videre studier innen realfag og naturviten-skapelige fag.

Temaer: Eleven i det 21. århundre, Problembasert læring, Aktivitetsbasert læring, Vurdering for læring – kriterier og kjennetegn, Entreprenørskap.

5.–7. august på Hvam vgs, Nes kommune. Temadag for skoleledere mandag 4. august.Info og påmelding: www.energycamp.no. E-post: [email protected].

Aktuell kunnskap

TI formidler kompetanse for både fagarbeidere og akademikere, og har kursholdere som også er rådgivere for næringslivet. På den måten blir opplæringen relevant i forhold til den kompetanseheving et konkurranseutsatt næringsliv krever.

- Erfaringsutvekslingen mellom kursdeltakerne i samspill med en erfaren kursholder er en viktig del av læringen i våre åpne kurs, sier administrerende direktør Vibeke Strømme. Kunnskapsdeling på tvers av fagdisipliner og nivåer, og evne til samarbeid og egenevalu-ering er viktige kriterier i OECDs krav til ferdigheter i det 21. århundre.

Kompetanseheving av fagarbeidereTI leverer en rekke praktiske kurs for fagarbeidere, og kobler kursene opp mot godkjen-ninger og sertifikater. I Haugesund har selskapet opplæring og sertifisering for gasstekni-kere som prosjekterer og installerer gass- og sprinkleranlegg. Her finnes også egne kurs for gassmåling rettet mot olje- og gassnæringen.

I Stavanger foregår opplæring av platearbeidere, sveisere, rørleggere og NDT-operatører, som får kompetansebevis eller sertifikat hos Teknologisk Institutt.Sveiseskolen, som også er lokalisert til Stavanger, har inngått et samarbeid med NAV.- Resultatet så langt er at 90 % av kursdeltakerne får praksisplass. Dette er et svært godt resultat, men målet er at alle skal komme seg i arbeid, sier Strømme.

Hun berømmer deltakernes motivasjon.- Vi kurser voksne med reell nærhet til arbeidslivet. De sitter ikke stille på skolebenken, men er aktive og ansvarlige for egen læring. Når alle som deltar på kurset har vært ute i in-dustrien, blir læreboka en notatbok og kunnskapsinnhentingen kommer fra det som skjer der og da, fortsetter Strømme entusiastisk.

Tilpasset arbeidslivetTI satser stort på etterutdanning også innen mer akademiske yrker. Selskapet tilbyr modul- baserte kurs og opplæring som gir studiepoeng, som for eksempel Kvalitetslederskolen som gir 30 studiepoeng og HMS-Verneingeniørskolen som gir 60 poeng. Både kurs og etterutdanning skal være relevante for næringslivet.- Våre veiledere er ute i industrien og tilrettelegger undervisningen etter de behovene som er der. Vi tilpasser oss det moderne og dynamiske arbeidslivet, der yrkesaktive del-takere har mye hjemmearbeid og kan ta kursene over tid. E-læring er også et område vi vil styrke ytterligere i framtiden, avslutter Strømme.

TEKNOLOGISK INSTITUTTTeknologisk Institutt ble etablert i 1917, og har i dag 200 med-arbeidere lokalisert i Oslo, Kongsberg, Stavanger, Haugesund, Bergen, Trondheim og Gøteborg. Selskapet er nært knyttet opp mot de mest konkurranseutsatte industriene i Norge, som olje og gass, forsvarsindustrien, luft- og romfart og bygg og anlegg.TI har opplæringsvirksomheter innenfor kvalitet, risiko, miljø, HMS og overflatebehandling. TI har et unikt opplæringssenter for gass, brannvern og slukkesystemer i Haugesund, og er en av de største kursleverandører til olje og gassindustrien innenfor sveisetekno-logi, NDT-metoder og inspeksjon. TI tilbyr over 100 ulike kurstitler for ufaglærte, nyutdannede og for etter- og videreutdanning, og har 3 500 kursdeltakere i året.I tillegg til kurs og utdanning tilbyr TI tjenester innenfor material-teknologi, kalibrering, produktutvikling og sertifisering.

Administrerende direktør i TI, Vibeke Strømme.

www.teknologisk.noTelefon: +47 22 86 50 00

- Vi fyller en viktig funksjon mellom utdanningssektoren og næringslivet, sier administrerende direktør Vibeke Strømme i Teknologisk Institutt (TI).

Annonse

I drammensskolen er vi hele tiden opptatt av å forbedre oss. Utviklingsbasen «Norges Beste Skole», skolene og skoleeier jobber profesjonelt med lærernes og skoleledernes læring for å bedre elevenes læring. Vår visjon er:

«En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske»

Vi har alltid behov for flere dyktige og engasjerte lærere og skoleledere. Ønsker du spennende utfordringer i en spennende by? Da er du velkommen til Drammen.

Les mer om hvordan drammenskolen jobber med kvalitetsutvikling på www.drammen.kommune.no/slik-bygger-vi-laget

For andre opplysninger om drammenskolen: Ta kontakt med utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal på e-post: [email protected]

På tide å bytte lag?Velkommen til Drammen!

www.drammen.kommune.no

Ann

onse

20

randengen er en sentrums-skole, og når vi kommer for å møte lærere og elever, er skolegården full av barn

med bakgrunn fra alle verdenshjørner. Vi spør rektor Gro Tveten om hvor man-ge nasjonaliteter som er representert.

– Det er ikke så viktig å telle. Egentlig er ikke mangfold noe spesielt; alle men-nesker er forskjellige, og vi må uansett ta hverandre på alvor. Det viktige er å se hver elev som et individ som skal sik-res best mulig oppfølging. Målet er at vi skal gi hver enkelt elev læring og utvik-ling i tråd med Drammensskolens visjon: «En skole der hver enkelt elev utvikler sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske.»

Inkluderende fellesskapVeien til hver enkelt elev går via et in-

kluderende fellesskap. På Brandengen feires hvert år FN-dagen, Holocaustda-gen og FNs dag for kulturelt mangfold i tillegg til den store sommerfesten i juni: «Verden på Brandengen skole og Brandengen skole i verden». Elevrådsre-presentantene Anthonett Koikoi, Tonje-Malin Rhrich og Oskar Langeli går alle i sjuende klasse og kan fortelle om en feiring av FN-dagen som blant annet in-kluderer faglig læring om FN, mennes-kerettigheter, forestilling og smak av mat fra hele verden. De kan også fortelle om «Lurt-å-si»-kampanjen, «bra-kort» – og en attraktiv gullboks.

– Vi får bra-kort når vi sier noe hyg-gelig til hverandre, og dem putter vi oppi gullboksen. Når klassene har samlet et avtalt antall bra- kort, får vi en belønning som er avtalt på forhånd, forteller Oskar.

– Det kan være en time ute med fri lek

eller lov til å ta med spill og andre ting hjemmefra til en hyggetime, sier Antho-nett. Tonje-Malin er opptatt av at dette ikke bare går én vei – også læreren får bra-kort.

– Elevrådet bestemte at lærerne skulle få bra-kort av elevene, og nå er det blitt konkurranse om å få dem, smiler hun. Lærerne er enige. – Det er alltid hyggelig å bli sett og anerkjent, slår avdelingsleder Janne Stubsjøen fast.

Men så må dere ikke glemme Bad Hair Day, sier en av lærerne. Det er dagen da alle kan være merkelige på håret, men li-kevel gi komplimenter til hverandre. Igjen er det fokus på evnen til å gi – og motta – gode tilbakemeldinger.

– Ofte er det lettere for oss mennesker å si negative ting til hverandre. Vi arbei-der for at det skal bli like naturlig å være positiv, sier Tveten.

Brandengen jobber systematisk med skolens læringsmiljø. De ansatte legger vekt på positiv involvering og oppmunt-ring og forutsigbare reaksjoner på negativ adferd. Slik fremmes positiv adferd, noe som igjen skaper god sosial og skolefag-lig læring.

Med vi i sentrum ved BPÅ BRANDENGEN BARNESKOLE i Drammen er det «vi» som gjelder. – Her hos oss er mangfold en del av hver dagen, sier rektor Gro Tveten, som ikke er opptatt av mangfold som en utfordring.

B

Virkeligheten er som den er, og vår

oppgave er å skape et så godt læringsmiljø som mulig for de elevene som går her. Gro Tveten

Engasjerte elever og lærere på Brandengen skole. Fra venstre Anthonett Koikoi, lærer Ayse Koca, Oskar Langeli og Tonje-Malin Rhrich.

21


randengen

V

SKOLEN I ET MANGFOLDIG SAMFUNN

erden er i endring. Handel, migrasjon, spredning av kulturelle impulser og annen samhandling mellom samfunn har foregått i tusener av år. Det nye ved vår tids globalisering er tempoet og omfanget av internasjonal samhandling. Det som skjer ute

i verden, får raskere ringvirkninger her hjemme. Vi kan ikke lenger bare være nordmenn, men må i stadig større grad forberede oss på å være verdensborgere.

Globaliseringen medfører mangfold Noen ser det store mangfoldet i samfunnet vårt som en berikelse og en naturlig konse-kvens av dagens globale og mobile verden. Andre opplever den demografi ske utviklin-gen som skremmende. Sentralt står frykten for at de fremmedkulturelle, ikke-vestlige innvandrerne, underforstått muslimene, skal dominere i fremtiden på bekostning av den norske kulturarven, identiteten og ver-digrunnlaget. Debattanter peker på bydeler i den norske hovedstaten der majoriteten av beboerne har minoritetsbakgrunn, og der skolene i disse områdene domineres av elever med minoritetsbakgrunn. Sammen med frykt for gettofi sering ses selvmords-bombere, terror, korrupsjon og fattigdom som en del av den fremmedkulturen som kan få fotfeste i Norge.

Økt innvandring – fra EuropaInnvandringen til Norge er doblet det siste tiåret. Det skyldes først og fremst arbeids-innvandring fra Europa, blant annet Sverige og Polen. I dag er det fl est innvandrere med polsk bakgrunn i Norge.

Det er områder i Oslo med overvekt av innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn. Dette handler i stor grad om at innvandrere bosetter seg i lavkostnadsområder fordi de sjelden har råd til å bosette seg andre steder. I tillegg diskrimineres de på boligmarkedet. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har ved fl ere anledninger dokumentert diskriminering i boligmarkedet basert på etnisk bakgrunn. Innvandrere med muslimsk bakgrunn kommer verst ut.

Hva om du var et problem for samfunnet?Mange unge muslimer opplever fremmedgjøring. Hvordan er det å vokse opp i et samfunn der din identitet hele tiden er under angrep – og du fø-ler at du med din blotte eksistens er et problem for samfunnet du lever i? Ikke bare er dette et av utgangspunktene for at unge trekker seg unna storsamfunnet med potensialet for radikalisering, men den polariserte debatten forsterker også avstanden mellom muslimer og majoritets-samfunn der diskriminering, fordommer og hatkriminalitet får stadig sterkere fotfeste.

Det er viktig at vi belyser de utfordringene innvandring og mangfold byr på. Erkjennelse og kritisk søkelys er viktig; virkeligheten skal ikke forskjønnes. Men tilnærmingen bør være balansert og løsningsorientert. Det har vi et felles ansvar for.

Skolen er viktig i et mangfoldig samfunnSkolen og barnehagen er individets første møte med samfunnet. Derfor er skolen ikke bare en læringsarena, men også i stadig større grad en arena for utvikling av selvbilde og identitet når forskjellene i samfunnet vårt øker. Fremtiden er preget av usikkerhet og raske endringer, men også et stort potensial for økte forskjeller – ikke bare økonomisk, men også sosialt, etnisk og religions- eller livssynsbasert. Fremtidens skole bør i større grad ha fl eksibiliteten og evnen til å fornye seg selv i takt med endringene i samfunnet.

Et viktig mål for fremtidens skole bør være å forberede samfunnsbor-gerne på en konstruktiv tilnærming til ulikheter, uenigheter og konfl ikt-håndtering. Da er det viktig at man ikke bare satser på å møte forskjel-lene i form av elevmangfold, men at også læringsinnholdet tilbyr innsikt av den typen. Det er viktig at skolen til enhver tid gjenspeiler samfunnet den befi nner seg, og tilbyr et rom for alle.

Vi kan ikke lenger bare

være nordmenn, men må i stadig større grad forbe-rede oss på å være verdensborgere. Bushra Ishaq

God kontakt mellom lærere og elever– Det er enormt viktig for læring at vi klarer å etablere og opprettholde et godt forhold til elevene, sier Janne Stubsjøen, avdelings-leder for 5.–7. trinn. Hun passer alltid på å gi små og store spørsmål gjennomtenkte svar. Og hver morgen går det enkelte trinns lærer ut og henter sine elever, hilser på hver enkelt og gir dagen en god start.

– Vi vil gjerne sikre oss et gyllent øyeblikk med hver enkelt elev, sier Jill Harviken, avdelingsleder for 2.–4. klasse.

Uttrykke følelserLærer Ayse Koca er selv tospråklig, med tyr-kisk og norsk. Hun understreker hvor vik-tig det er for elevene å oppnå høy språklig kompetanse, ikke bare for forståelse, men også for å uttrykke følelser. Det store spriket i norskkompetanse på en skole som mottar nye elever gjennom hele skoleåret, er noe det er nødvendig å være oppmerksom på. Mye av dette arbeidet handler om å gjøre elever kjent med begreper og bli i stand til å gi uttrykk for følelser og opplevelser.

– I kommunikasjon i et mangfoldig miljø er det viktig å være så presis så mulig. Da blir språk sentralt.

Brandengen skole har også deltatt i inter-nasjonalt samarbeid gjennom EUs Comeni-us-prosjekt «Over the Rainbow to Europe», et toårig prosjekt om antirasisme, og UNESCOS skolesamarbeid Associated School Project, som tar sikte på å fremme samarbeid og for-ståelse på tvers av kulturer.

– Dette er et godt eksempel på en situa-sjon der mangfoldet vi har her hos oss, er en ressurs, siden vi blant annet har så stor språkkompetanse, sier rektor, som også me-ner at det er viktig å ha nettverk som når ut over egen skole. Det gir perspektiv.

I januar i år mottok Brandengen skole – som feirer 100-årsjubileum i år – Benjamin-prisen for 2013 for sitt langsiktige, systema-tiske og konkrete arbeid for integrering og mot rasisme. Det er Gro Tveten både glad for og stolt av.

– Men samtidig er jeg er opptatt av at vi ikke skal fremstå som om vi har funnet noen fasit, understreker hun. Rektoren er ydmyk overfor oppgaven hun har påtatt seg.

– Vi lærer hele tiden, og vi gjør feil. Når mennesker skal leve og arbeide sammen, er det aldri enkelt – og det gjelder uansett bak-grunn, poengterer hun. – Vi leter hele tiden etter bedre måter å gjøre tingene på.

BRANDENGEN SKOLE• Skole i Drammen sentrum• Elever fra 1.–7. trinn• Skolebygningen tegnet av

arkitekt Arnstein Arneberg• Feirer 100-årsjubileum i

skoleåret 2014/2015• Ca. 450 elever• Ca. 50 lærere• Tildelt Benjaminprisen for 2013

for arbeid mot rasisme og diskriminering

FOTO

: KR

ISIT

N S

VOR

TE

22

Et annonsebilag utgitt av Ludvigsen-utvalget Annonse

Ved WANG Toppidrett får elevene verktøyene de trenger for å lykkes både i idretten og i livet.

For mange elever handler utdannelsen ved WANG om å bli best med ball, i skisporet eller på håndballbanen. Men ifølge rektor Vilhelm Lae er det langt mer enn bare idrettsprestasjoner som skal til for å lykkes.

– Det grunnleggende er basisferdighetene. Du må ha et godt verktøyskrin med deg for å lykkes. Det er viktig for oss å skape en forståelse for at det er en sammenheng mellom det å være god i matte, lesing og skriving og det å mestre idretten, sier Lae. Hvis det er en hemmelighet bak, så er det troen på den enkelte elev både akademisk og idrettslig som er vår suksess-oppskrift, sier toppidrettssjef Håvard Johansen.

WANG har utdannet elever i over 100 år og er en av de eld-ste privatskolene i Norge. Skolen ble opprinnelig etablert som handels skole, men siden 1984 har hovedfokuset vært idrett i tillegg til studiespesialiserende løp. I dag er det WANG-skoler i Oslo, Tønsberg, Stavanger og Fredrikstad. Hele 90–95 % av elevene fullfører og består utdanningsløpet på tre år, og fl ere blir profesjonelle idrettsutøvere allerede mens de går på sko-len.

– Det er ingen enkel oppgave å utdanne toppidrettsutøvere. Det krever ekstrem innsats, med systematisk og hardt arbeid over lang tid, både fra skolen og fra den enkelte elev. Vi har tro på den enkelte elevs mulighet til å lykkes, men det er også noen

av dem som må vekkes litt, forklarer Lae, og viser til at det kan være en utfordring å holde motivasjonen oppe i hverdagen.– Det er de som evner å være til stede i undervisning og trening hver dag, som over tid klarer å utnytte potensialet sitt maksi-malt. Vi får elevene til å refl ektere rundt hvordan de kan utvikle og forbedre seg. Som elev ved WANG skal du utvikle deg litt hver eneste dag, sier Johansen.

Et av målene til WANG Toppidrett er å gi den enkelte elev til-passet opplæring. Det å gi alle like muligheter betyr ikke å behandle alle likt. Du må se individet og gi det mulighet til å utvikle seg. Du må fremme og holde elevene i komfortsonen, men samtidig utfordre dem. Vår sterkeste side er at vi er genu-int opptatt av elevene våre og tar den enkelte elevs ambisjoner på alvor, sier Lae.

Akkurat som med ingeniørkunst kan ingen si hvordan idretten kommer til å være 20–30 år frem i tid. Men det vi vet med sik-kerhet, er at idretten stadig vil sprenge nye grenser. Det ligger i toppidrettens natur. – Vi skal tråkke stier i utrådd mark og hele tiden strekke oss mot å utvikle elevenes kompetanse og grunnleggende ferdigheter. Vi vet at fremtidens toppidrettsutø-vere ikke bare er gode i skisporet eller på fotballbanen. De har allmenndannelse og er gode samfunnsborgere. Hos oss skal alle elevene få verktøyene de trenger for å lykkes både i livet og i idretten, og så håper vi å inspirere dem på veien, avslutter Lae.

En skole for livetHva er det Stig Inge Bjørneby, Linn-Kristin «Linka» Riegelhuth Koren, Isabelle Pedersen og Tom Hilde har felles? Svaret er at de i likhet med mange av Norges mest kjente idrettsutøvere, har vært elever ved WANG Toppidrett. Men hva det er det egentlig som gjør at så mange av elevene som går på WANG, lykkes i livet og i idretten?

OSLO – TØNSBERG – STAVANGER – FREDRIKSTAD www.wang.no

23

Et annonsebilag utgitt av Ludvigsen-utvalgetAnnonse

– Målet vårt er å samle hele utdanningssektoren i et pedagogisk utviklingsarbeid og gi barn et klart bedre fundament for å lykkes i fremtiden. Vi bretter opp skjorteermene alle mann, sier Øivind Jacobsen, som er leder av prosjektet FLiK, «Forskningsbasert læringsmil-jøutvikling i Kristiansand».

FLiK-prosjektet innebærer en storsatsing for å gi alle barnehagebarn og skoleelever et så godt læringsmiljø som mulig. Prosjektet startet i 2013 og varer ut 2016, og 2800 ansatte ved alle grunnskolene, de kommunale barnehagene og de aller fl este private barnehagene er med.

– Bakgrunnen for prosjektet er at vi ikke kan være fornøyd med de resultatene vi har, forklarer Jacobsen.

– Vi erkjenner at vi har et problem både i barnehage og skole, og vi tar grep for å bedre situasjonen. Det handler om barns sosiale og og språklige ferdigheter i barnehagen og elevers faglige prestasjoner i skolen, men også om barns sosiale tilhørighet og trivsel på begge arenaer. Jacobsen peker på at mange elever faller fra i den videregående skolen som et resultat av at de ikke har med seg gode nok basiskunnskaper fra grunnskolen.

– Hovedproblemet i skolen er at vi ikke greie å min-ske de for store forskjellene mellom elevene. Vi kan ikke forklare forskjellene bare med elevenes bakgrunn. Det handler om møtet med opplæringsregimene våre, forklarer Jacobsen.

Omfattende forskningKristiansand setter nå et grundig søkelys på utdan-ningsinstitusjonene. Og med seg på laget har de

forskere og profesjonsutviklere blant annet fra Aalborg LSP (Laboratorium for forskningsbaseret skoleudvikling), Högskolan i Borås, Universitetet i Agder og Høgskolen i Hedmark.

– Dette er ikke et eksperiment. Det interessante og spennende med FLiK-prosjektet er at det er kunnskaps-basert gjennom omfattende forskning. Vi vil vite noe om utgangspunktet, og vil vite noe sikkert om virknin-gen av det vi gjør, sier Jacobsen.

Store forskjellerProsjektet deles inn i ulike faser, og den første fasen, i 2013, innebar en kartlegging av læringsmiljøet og opp-læring for alle ansatte i strategiene for utviklingsarbei-det. Undersøkelsene viser at det er store forskjeller når det gjelder trivsel, inkludering og læring ved de ulike barnehagene og i skolene. I tillegg er det store forskjel-ler mellom elever og elevgrupper. Den samme kartleg-gingen skal foregå senere i satsingen for å vise utviklin-gen og resultater så langt av arbeidet. – Vi satser på å skaff e oss solid innsikt i utfordringene og legger opp til en systematisk evaluering, forklarer Jacobsen.

– Mye av problemet i dag er at skolene ikke greier å gjøre noe med 2/3-samfunnet. En for stor del av befolk-ningen føler seg utenfor. For mange ender opp med en uviss fremtid, og for mange ender opp på trygd senere i livet. Det er her skolene og barnehagene kan ta et mer systematisk ansvar for sin rolle. Det endelige målet for denne satsingen er økt sosialt og faglig læringsutbytte for alle barn. Dette kan oppnås med systematisk arbeid over tid gjennom inkluderende læringsmiljøsatsing slik FLiK legger opp til, avslutter Jacobsen.

Kristiansand kommune med storsatsing på læringsmiljøet Det mangler ikke ambisjoner når det gjelder utdanningssektoren i Kristiansand kommune. Nå har kommunen lansert det som kanskje er Skandinavias største pedagogiske satsing på grunnutdanningen i en kommune.

Barneshantykoret som direktør Arild Rekve snakker til er et kor bestående av noen de eldste barnehagebarna fra barnehager i Kristiansand.

Les mer om FLiK-prosjektet på www.kristiansand.kommune.no

Ledelsen for FLiK-prosjektet. Fra venstre Bente Nyborg, Øivind Jacobsen og Marianne Godtfredsen.

Foto: Helge Dyrholm, Kristiansand kommune.

– Siden da har skolen utviklet seg og fornyet seg mange ganger. For å kunne feire 100-årsjubileum må man det. Det har vært en utdanningsodyssé som startet i en tid da utdanning var forbeholdt noen få, privilegerte i samfunnet, og som har utviklet seg til dagens kunnskapsnasjon, med 235 000 høyskolestudenter og 16 000 fagskolestudenter. Vi blir ydmyke når vi tenker på at vi i disse årene har utstedt vel tre millioner eksamensbevis og vitnemål, sier Solfrid Lind, administrerende direktør for CK.

I dag består CK av Markedshøyskolen, Norges Kreative Høyskole, Norges Helsehøyskole og NKS Nettstudier. Visjonen er den samme som i 1914, men i 2014 tilbyr høyskolen både masterstudier, bachel-orstudier og fagskolestudier.

– Vi har lyktes i hundre år fordi vi alltid har hatt en pedagogikk som ikke bare forbereder studentene til eksamen, men også til tiden et-ter eksamen. Vår strategi for læring er praksisnære studier. Målet er at studentene skal være operative fra dag én når de kom-mer ut i arbeidslivet. Her er vi nådeløse mot oss selv. Det er denne fi losofi en som gjelder når vi ansetter fagstab og bestemmer emne-områder og evalueringsformer. Studentene får en unik kombinasjon av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, og de får opplæring i moderne IT-verktøy i kombinasjon med kreativitet, sier Trond Blindheim, rektor ved CK.

– Vi vet at mange søker seg til oss fordi de vil ha en utdanning som ligger tett opptil bransjene vi utdanner for. Kandidatundersøkelser viser at ni av ti studenter har jobb innen et halvt år etter at de er ferdige hos oss, supplerer Solfrid Lind.

– I tillegg til å satse på digitalisering og nettstudier er vi opptatt av å rekruttere forelesere som har kunnskap om yrkene vi utdanner til. Teori uten praksis er tomt, og praksis uten teori er blindt. Studi-ene våre er prosjektorganiserte og problemorienterte. Det sikrer at studentene får arbeide med forretningsmessige, kreative og forebyggende problemstillinger hentet fra arbeidslivet. Det er viktig at fagstaben liker å undervise og evner å bruke moderne undervis-ningsteknologi. I 1914 var brevkurs moderne og banebrytende; i dag er det digitalisering som gjelder, sier Trond Blindheim.

– Ingen vet hva fremtiden bringer, men praksisnære studier og nettstudier blir nok enda viktigere i fremtiden. For oss handler det om å bli enda bedre på det vi er gode på, avslutter Solfrid Lind.

1914–2014: en utdanningsodyssé

Annonse

Foto

: Pet

er M

ydsk

e

Les mer om CK på www.c-k.no.

I jubileumsåret skal vi synliggjøre den viktige rollen vi har spilt i utdanningssektoren, sier Solfrid Lind og Trond Blindheim ved Høyskolen Campus Kristiania.

Få norske utdanningsinstitusjoner har like lange tradisjoner i å drive undervisning som Stiftelsen Høyskolen Campus Kristiania (CK). Skolens grunnlegger, Ernst G. Mortensen, tuftet Norsk Korrespon-danseskole på ideen om at utdanning og personlig utvikling skulle være for alle. Det var i 1914.

Documents

Ludvigsen-utvalget