Lundebygrenda barnehage Årsplan for 2017

Årsplan 2017 – Lundebygrenda barnehage Side 1 av 14

Lundebygrenda barnehage – Årsplan for 2017

Kreativitet!

Hva skjer når vi maler på snø?

Utforske lys og farger!

Naturen som kreativ base!

Mestre!


Innhold

1 Lundebygrenda barnehage .....................................................2

1.1 Lokale forutsetninger og tilpasninger ................................2

2 Planverktøy ...........................................................................3

3 Verdigrunnlag/barnesyn .........................................................3

4 De tre pedagogene ................................................................4

5 Barnehagens innhold og arbeidsmåter ....................................4

5.1 Omsorg ...........................................................................4

5.2 Læring .............................................................................4

5.3 Prosjekterende arbeidsmåte .............................................5

5.4 Det fysiske miljøet og materialene ....................................5

5.5 ”Hundrespråklighet” ........................................................6

5.6 Smågrupper .....................................................................6

6 Satsningsområder ...................................................................7

6.1 Bærekraftig utvikling........................................................7

6.2 Sosial kompetanse og danning .........................................8

6.3 Nasjonalt Realfagsprosjekt ...............................................9

6.4 Kompetanseheving – videreutdanning i Reggio Emilia-

filosofien ................................................................................ 10

7 Pedagogisk dokumentasjon .................................................. 10

8 Samarbeid barnehage – hjem ................................................. 11

8.1 Tett samarbeid med spesialpedagog ................................ 11

9 Samarbeid andre instanser .................................................... 12

10 Overgang barnehage – skole ............................................. 12

12 Dikt av Loris Malaguzzi – Ett barn har hundre språk ........... 13

13 Årshjul 2017 – tradisjoner og aktiviteter ............................ 14

1 LUNDEBYGRENDA BARNEHAGE

Lundebygrenda barnehage startet sin virksomhet i 2006 som en

2-avdelings barnehage. Med økt søkermasse og ny arealnorm har

barnehagen gradvis vokst seg til 3 avdelinger fordelt etter alder.

Vi har også gradvis utviklet vårt grunnsyn til å tilnærme oss et Reggio

Emilia-inspirert syn. Vårt pedagogiske grunnsyn/barnesyn skal preges av

våre felles verdier. Dette beskriver vi under punktet 3 Verdigrunnlag/

Barnesyn.

1.1 Lokale forutsetninger og tilpasninger

Vår barnehage ligger i en liten bygd, og dermed blir

vårt arbeid med både materialer og prosjekter

preget av dette, hvor naturen og skogen blir en

naturlig del av det fysiske rom.

For våre minste er Lundebygrenda i seg selv ett lite

samfunn. De litt eldre barna kan dra lengre, fra

Hemnes i sør til Aurskog i nord, for aktiviteter og

møte med andre barn og voksne. Våre skolestartere møter andre

skolestartere gjennom ‘Matte på tvers’ – regelmessige møter med

skolestartere ved Hofmoen barnehage og eldre/pensjonister gjennom

ulike fora. De reiser også til hovedstaden på sommertur. Dermed får

barna gradvis et bilde av samfunnet som en liten enhet til at vi er en del

av en større sammenheng.


Reggio Emilia

(5 sentrale verdier/holdninger)

Håp

Fordypet demokrati

ULIKHET

som en verdi i

seg selv

POTENSIELL

barn har enorm

kapasitet for læring og

utvikling

BLIR

barn blir til i møte med

andre mennesker,

materialer og rom

SUBJEKTIVITET

likeverdig - bli tatt

på alvor - bli

respektert

DELAKTIGHET

være delaktive i

egne liv - være

aktiv (ikke passiv)

2 PLANVERKTØY

Lov om Barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og

oppgaver https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/ danner

grunnlag for de verdier, mål og innhold vi jobber etter. FNs

barnekonvensjon er en del av Rammeplan for barnehagen.

3 VERDIGRUNNLAG/BARNESYN

I Lundebygrenda barnehage bygger vi vår pedagogikk på barns

delaktighet. Delaktighet handler om hvordan mennesker er en del av

et felleskapet og får påvirke det som skjer med sine uttrykk og

handlinger. Med rett til ytring menes også tilpasning og

selvbeherskelse i relasjon til omgivelsene.

Vi har håp om en fremtid, sammen, hvor vi lærer og blir til i møte med

andre og hvor ulikhet er viktigere enn likhet, ved at alle «stemmer» skal

høres. Vi skal ha respekt for hverandres egenart, ressurser og kunnskap. Vi

er potensielle medborgere som er en del av en større helhet, hvor hver

og en av oss er viktige brikker.

Våre verdiord skal bidra til å skape en tydeligere retning i vårt

pedagogiske grunnsyn og praksis. Vi ønsker at barna skal lære at det å ta

ansvar for seg selv og for omgivelsene er en selvfølgelighet. Vi skal bidra

med omsorgsfulle relasjoner med realistiske forventinger og krav som

videre gir barna lyst til å leke, eksperimentere, lære og bidra inn i

felleskapet. Vi skal støtte deres vitebegjær, nysgjerrighet og forskertrang.

Vi ønsker å gi barna mot til å ville leve sitt liv sammen med og i respekt

for andre mennesker.

Vi skal ha en organisasjon som er aksepterende og støttende, men som

også utvikler de verdier vi har tatt stilling til. Det ønsker vi skal

gjennomsyre vår barnehage i alle ledd. Respekten for menneskeverdet

og retten til å være forskjellig er grunnleggende holdninger i møtet med

alle mennesker. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet

ivareta barnas behov for omsorg, lek og fremme læring og danning som

grunnlag for allsidig utvikling.

Vi er inspirert av Reggio Emilia filosofien. Reggio Emilia er en by i Nord-

Italia. De har siden slutten av 1940 årene utviklet en pedagogisk

tenkemåte og væremåte ovenfor barn som er blitt internasjonalt

anerkjent.

Den er bygget på demokrati og dialog. Grunnleggeren av Reggio Emilia-

filosofien het Loris Malaguzzi. Grunntanken handler om alles rett til å

være delaktige i sitt eget liv og å være aktive borgere i et demokratisk

samfunn.

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/


4 DE TRE PEDAGOGENE

Denne filosofien er bygget på demokrati og dialog. Grunntanken er at

barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap sammen med andre

barn, omgivelsene sine og nysgjerrige

voksne. Reggio Emilias filosofi sier derfor

at det finnes tre pedagoger:

Barnet som pedagog – som aktive,

kompetente og ressurssterke individer

med en egen lyst og kraft til læring og

utvikling. Som små forskere i sin egen

hverdag.

Den voksne som pedagog – som lytter,

tolker og forstår. Ser hva som opptar

barna og er åpen for undring og kan stille

spørsmål som spinner videre på det barna

er nysgjerrig på. Som støtter, er sensitive,

er anerkjennende og bidrar til gode

samtaler. En tilstedeværende voksen som gir tid og rom for refleksjon,

undring og fantasi. Som er opptatt av barnas kunnskap og kreativitet, og

forstår at hvert enkelt barn er unikt.

Rommet som pedagog – det fysiske miljøet

(både inn og ute) støtter utforsking,

nysgjerrighet, samarbeid og kommunikasjon.

Rommet skal fremme læring og gi skaperglede.

Tilgjengelig og

oversiktlig materiell,

og hvor rommet er i

endring etter barnas

interesser og behov.

Det er ikke barnet og deres prestasjoner som skal evalueres. Barnas

erfaringer og erkjennelser skjer alltid i dialog med omgivelsene. Av «De

tre pedagoger – Barnet – Voksne – Miljøet», er det alltid de to siste som

skal stå i fokus i evalueringsprosessene. Gjennom endrede holdninger og

endringer i det fysiske rom, vil forutsetningene endres og dermed skape

utgangspunkt for bevegelse i barnas være og læreprosesser.

5 BARNEHAGENS INNHOLD OG ARBEIDSMÅTER

5.1 Omsorg

For oss er pedagogikk og omsorg gjensidig forbundet med hverandre og

er også hverandres forutsetninger. Vår definisjon av omsorg blir derfor et

utvidet omsorgsbegrep som innbefatter en lyttende pedagogikk der

sensitivitet, nærhet, omtenksomhet, hensynsfullhet og fordypning står

sentralt.

5.2 Læring

Vår praksis tar utgangspunkt i at mennesker lærer både individuelt og i

gruppe. Vi er overbevist om at læring sammen med andre er den mest

kvalifiserte form for læring. Vi bygger vår pedagogikk på at hvert enkelt

barn skal være en ressurs for gruppa og at gruppa er en ressurs for hvert

enkelt barn.


Det handler altså ikke nødvendigvis om å bli enige – men å lytte til den

andre. Lære å respektere andres syn og meninger og dermed oppnå å

lære og skape på nytt og på nytt.

For å gjøre dette mulig bygger vi vår virksomhet og vår pedagogikk på:

Kreativitet

Eksperimentering og utforsking

Læring i fellesskap

Kommunikasjon

Vennskap og glede

Økologi

Disse verdiene fører til at vi utvikler en praksis som bygger på:

Prosjekterende arbeidsmåte

Det fysiske miljøet som den tredje pedagog

At materialene har iboende egenskaper /eller at det er /finnes

en tanke bak materialvalget

Fokus på prosessen

Pedagogisk dokumentasjon

Hundrespråklighet

Atelierkultur

Aktivitet i små grupper

5.3 Prosjekterende arbeidsmåte

Denne arbeidsmåten er kompleks/mangesidig. Det er en måte å tenke på

og prøve å forstå hva som skjer. Det er en relasjon, noe som foregår hele

tiden og der alt er avhengig av hverandre. Det handler ikke om ett

bestemt prosjekt eller tema. Det handler om barnet og barnets relasjon til

verden. «Hva forteller barnet oss?» Barnas ideer, interesser, tanker og

nysgjerrighet skal vise vei for læring. Vi som voksne skal lytte, være

nysgjerrig, organisere, inspirere, iscenesette og formidle. Vi har ansvar for

at barna får være deltagere i meningsskapende aktiviteter og lek sammen

med andre barn og voksne.

5.4 Det fysiske miljøet og materialene

Barn skal ha tilgang til ulike områder/soner med et mangfold av

materialer. Vi utvikler disse områdene og gjør materialet inspirerende og

tilgjengelig. Materialene skal gi barna lyst til å utforske sammen med

andre. Materialet kan bli til noe annet, på nytt og

på nytt (transformasjon). Barna skal få bruke sine

egne teorier og på den måten videreutvikle sin

fantasi og kreativitet. Personalet skal utvikle og

iscenesette møteplasser ved å tilføre nytt

materiale.

Gjenbruksmateriell – Vi lever i et

forbrukssamfunn. Vi ønsker å skape en motvekt

til denne utviklingen og bidra til å skape verdier

slik at barna ser betydningen av å gjenbruke og

ikke forbruke. Derfor vil vi gi barna tilgang på

utforskningsbare gjenbruksmaterialer i

kombinasjon med tradisjonelle leker. Dette får barna erfaringer med

gjennom lek og aktiviteter.

«Læring skjer gjennom dialogen. Målet er ikke enighet- men å få

frem ulike stemmer. Det er i motsetningsfylte spenningsfelt vi kan

oppnå ny og dypere innsikt. Målet er en økt erkjennelse.»

(Mikhail Bakhtin)


5.5 ”Hundrespråklighet”

Grunntanken i filosofien er at alle mennesker, uansett alder, har

kapasiteter som er en ressurs for samfunnet. Barna i Reggio Emilia

inkluderes også i denne tanken og barnas stemmer er stadig hørbare i

byen gjennom bruk av ulike språk. Loris Malaguzzi hevdet at et barn har

hundre språk, men frarøves nittini av dem. I det legger han at mange

bare aksepterer det verbale språket når noe skal læres eller uttrykkes, men

at det finnes så mange andre måter som er

like verdifulle når man skal være i dialog med

omgivelsene.

Å gi rom og tid til fordypning og skapende

virksomhet bidrar til å utvikle barns hundre

språk – en metafor for å beskrive de enorme

mulighetene som finnes i det enkelte barn, det

enkelte menneske, og som omfatter alle barns

måter å kommunisere på. Barn er ulike. De

uttrykker, gjør og erfarer verden på sin unike

måte.

Å lære handler også om å fordype seg og

prøve å forstå sammenhenger i livet. Vi

ønsker å jobbe mot en kultur (atelierkultur)

som gjør at barn får undersøke verden ved

hjelp av «hundre språk» (på hundre måter).

Dette krever at barn har tilgang til et

mangfold av materialer og uttrykksmåter.

5.6 Smågrupper

Barn skal delta i smågrupper. Å være deltager i en liten gruppe bidrar til

at barna har større mulighet for å bli kjent med seg selv og andre

gjennom deres felles møte rundt materialene i leken eller aktiviteten.

Barn vil ha mulighet til å erfare at andre mennesker tenker ulikt seg selv,

bli inspirert og få erfaring med å inspirere andre med det de gjør og

tenker. Den voksne blir bedre kjent med enkeltbarnet og dets styrker.

Inndelingen i smågrupper skjer på bakgrunn av gruppesamspillet/

samarbeid mellom barn og antall barn og voksne.

Vi er overbevist om at barn har en sterk drivkraft og et fantastisk

potensiale for læring gjennom oppdagelser og utforskning.

«Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man

gjør forstår man.» (Loris Malaguzzi)


6 SATSNINGSOMRÅDER

6.1 Bærekraftig utvikling

Vi har globale utfordringer. Barn skal lære å ta vare på seg selv,

hverandre og naturen. Det forutsetter at barn får anledning til å utvikle

en identitet som en verdensborger. Barnehagen skal arbeide for at alle

utvikler en gryende forståelse av seg selv som en del av en større

sammenheng og medansvarlig for naturen og en felles verden.

Vi ønsker å legge til rette for gode naturopplevelser med bevisst fokus på

detaljer og observasjon av nærmiljøets forandring gjennom årstidene. Vi

har et håp om at det sammen med et bevisst fokus fra de voksnes side om

hvordan vi kan bidra positivt for å bevare naturen og miljøet rundt oss,

kan bidra til barns begynnende forståelse av bærekraftig utvikling.

«Tenke globalt – Handle lokalt»

Barna skal lære mer om:

Gjenbruksmateriell – Forlenge materialenes levetid og inspirere til

miljøbevissthet gjennom å undersøke mulighetene for gjenbruk i vår

barnehage. Skape en stasjon for et mangfold av materialer til bruk i det

pedagogiske arbeidet.

Kildesortering – Alle, både barn og

voksne, har ansvar for å sortere sitt avfall

etter måltidene. Plast og Restavfall i

søppeldunken. Matrester skal i

matavfallsdunken. Barnehagen har egne

dunker for Glass/Metall og Papir/papp.

Alle avdelinger har egne dunker for

papiravfall som sammen med barna

tømmes en gang i uka. Barna sorterer

sammen med voksne, papir som videre

kan egne seg til klipp og lim. Vi ønsker

også som barnehage å sende mest mulig

informasjon digitalt for å begrense

papirmengden.

Kompostering – De eldste har ansvar for komposteringen, og bringe noe

av matavfallet videre til kompostbingen. De er også med å tømme

kompostbingen en gang i året. Komposten brukes på blomster og planter

i barnehagen.

Vi oppfordrer dere foreldre til å kildesortere hjemme også!


6.2 Sosial kompetanse og danning

I Lundebygrenda arbeider vi med sosial kompetanse sett i lys av Reggio

Emilias verdier: sammen blir vi til i et fellesskap. Vi er alle potensielle og

likeverdige, hvor respekt for hverandres ulikheter, styrker og ressurser skal

stå sentralt.

Med begrepet danning tenker vi først og fremst at det er en prosess som

skjer i møtene mellom mennesker. I barnehagen møtes mennesker med

ulik bakgrunn, kultur, religion og erfaringer. Å møte ulikheter gjør at man

får ulike erfaringer, og blir bevisst hvem man er som menneske – man

dannes.

Vi mener at det vil gi barna en tro og et håp om seg selv som

kompetente og en viktig brikke i et fellesskap, noe vi igjen håper kan

bidra til å styrke barnets selvfølelse. Vi organiserer for å fremme sosial

kompetanse gjennom smågrupper hvor vi enklere kan se enkeltbarnet og

hva det er opptatt av. Her kan også barna lettere utvikle vennskap og

trygghet.

Barn er født sosiale og med en enorm kapasitet til å videreutvikle sine

sosiale evner. Sosial kompetanse videreutvikles i møte med andre

mennesker. Barnehagen skal i

samarbeid med foreldrene

videreutvikle denne

kompetansen. Det er vesentlig

hvordan barn møtes og

hvordan vi går inn og ut av

relasjonen med enkeltbarn og

grupper av barn.

Derfor er det viktig at vi bruker god tid dersom barn trenger veiledning

når det oppstår uenigheter med andre. Vi synliggjør barna for hverandre

ved først å utforske hvilke følelser barna har og siden hva uenigheten

gjaldt. Vi må finne løsningene sammen, og ofte overrasker barna oss

med selv å finne denne gode løsningen både for seg selv og den andre.

Viktige refleksjonsspørsmål for den voksne etter slike møter kan være:

Hva kan barnet ha lært om seg selv, det andre barnet og den voksne?

Har jeg (voksen) bidratt til å styrke barnet/barnas tro på seg selv som

kompetente problemløsere i konflikter/uenigheter med andre barn?

Viktige egenskaper hos den voksne er evnen til sensitivitet, omsorg,

empati, anerkjennende holdning for å kunne bidra til å videreutvikle

barns sosial kompetanse.

Vi er bevisste på å synliggjøre

barna for hverandre ved å sette

ord på gode handlinger også når

de gode handlingene blir

misforstått av den andre. Det må

derfor gjøres med ydmykhet og

respekt for begge parter.

Denne måten å forholde oss til barna på ser vi har skapt positive

ringvirkninger, ved at barna i større grad får mulighet for å vise sine

sosiale evner. De viser omsorg for hverandre, både når det gjelder å gi

trøst, men også å ta i mot trøst, tilby hjelp og det å ta imot hjelp fra

andre barn. De kan i større grad gi fra seg leker, som i utgangspunktet

var «stridens kjerne». De finner oftere i fellesskap (uten oss voksne) egne

løsninger, ved eksempelvis at de finner en tilsvarende leke og tilbyr den

andre eller inkluderer andre i leken sin.


6.3 Nasjonalt Realfagsprosjekt

Aurskog-Høland kommune deltar i det

nasjonale realfagsprosjektet «Tett på realfag».

Derfor deltar vår barnehage i dette prosjektet.

Målgruppen for prosjektet er barn i alderen 5-

10 år. Vårt barnesyn tar utgangspunktet i at vi

ser på barnet som født forskende, skapende,

nysgjerrig og kreativt.

Derfor legger vi til rette for

og iscenesetter for

videreutvikling av barns

realfagskompetanser/interesser fra de begynner i

barnehagen. Loris Malaguzzi sier: «At erkende og lære

om steder, lyde, størrelsesforhold, mål og tal er dele

af børns livserfaringer og relationer fra det øjeblik, de

fødes.» (Sko og metermål 1997:20).

I hverdagen ser vi at barnet tilegner seg

naturvitenskaplige og matematiske erfaringer gjennom

sin egne aktive kropp. Kroppen til barnet er barnets

første og beste måleinstrument. Vi voksne skal være

bevisste på å ta tak i hverdagssituasjonene og tilføre

det «lille ekstra» som gjør at

utforskningen/nysgjerrigheten og fordypning i et tema

kan skje.

Vi mener det er viktig at barnet, i barnehagealder, får

mange og varierte erfaringer med egen kropp i møte

med naturfenomener, byggkonstruksjon og form/farge

i mønster for å nevne noen områder. Vi mener Loris

Malaguzzi beskriver barns tilegnelse til realfag på en god måte. Han sier:

«Barn nærmer sig den matematiske tænkning gennom deres erfaringer

med at orientere sig, gennom leg og valg af relationelle og beskrivende

udtryk.» (Sko og metermål 1997:20).

Eksempler på barns kompetanse i realfag

Bygging med duplo – barn erfarer tidlig konsekvensen av tyngdekraften:

Flere barn er samlet rundt duplo. Oliver 4,6 år sitter i vinduskarmen og

ser ned på oss rundt byggebordet. Gry (voksen) setter klosser oppå

hverandre, til det barna kaller en trapp. Hun har satt ca seks stykker

oppå hverandre. Oliver ser på henne og sier: «Du veit det, Gry, bygger

du mer nå så knekker den.» «Gjør den det? sier hun.» «Ja, den blir for

lang og tung» svarer han. Hun prøver forsiktig med en til, trappa

knekker. Oliver smiler og sier: «Det var jo det jeg sa.»

Utelek i akebakken – barna gjør seg erfaringer med friksjon og fart:

Tre gutter, alle 4,5 år, er ivrige i akebakken. De aker på rompa uten

akebrett. Opp og ned igjen og igjen. En av guttene setter seg ned på

rompa og legger kroppen bakover. Deretter setter han utfor. «Dette gikk

mye fortere» sier han og roper til de andre gutta: «Gutter, dere må legge

dere ned, da går det skikkelig fort.»

Barn sammenligner egen høyde i forhold til omgivelsene (se de tre

bildene på siden):

Magnus og Kaja (4-5 år) har bygget høyt sammen, nå sammenligner

Magnus høyden til Kaja med byggverket og han peker og sier: «Den er

høyere enn deg nå». De byttet side og Kaja strakk armen oppover

bygget for å måle, så måler Magnus sin egen høyde mot bygget.


6.4 Kompetanseheving – videreutdanning i Reggio Emilia-filosofien

Barnehagens pedagoger har tatt en samlingsbasert videreutdanning (ett

år) i Reggio Emilia-inspirert arbeid. I 2014/2015 gjennomførte Tove

(eier), Gry Kathrine og Harriet videreutdanningen. I 2015/2016 er det

Jøran og Gry L som gjennomfører videreutdanningen. De som studerer

deler med oss andre og utfordrer oss mellom samlingene, på denne

måten utdannes hele organisasjonen, noe som er intensjonen med

videreutdanningen.

7 PEDAGOGISK DOKUMENTASJON

«Sammen tenker vi og skaper vi på nytt og på nytt».

Dokumentasjon skal synliggjøre praksis, mens pedagogisk dokumentasjon

skal sette den i bevegelse.

Pedagogisk dokumentasjon er et viktig verktøy for evaluering. Refleksjon,

vurdering og utvikling skjer i denne prosessen. Vi ønsker å arbeide videre

med å dokumentere gjennom ulike former for materiell, bilder og film for

å kunne bruke dette videre i arbeidet med pedagogisk dokumentasjon.

Vi ønsker også å øke personalets kompetanse i bruk av digitale verktøy.

Dette for at barna også etter hvert skal oppleve digitale verktøy som en

selvfølgelig del av hverdagen (som tegnesaker, materiell mm er i dag).

Dette for å øke nysgjerrigheten for det digitale som et av de hundre

språk. Det skal oppleves som gledefylt, lystbetont og motiverende slik at

kreativitet og lekenhet kan prege det pedagogiske arbeidet.

Pedagogisk dokumentasjon skal relateres til Rammeplanen og er et

prosessorientert arbeid som består av ulike deler:

Observasjon

Dokumentasjon

Refleksjon

Tolkning/valg

Nye tanker/ handlingsmønster

Rammeplanens fagområder er:

Kommunikasjon, språk og tekst

Kropp, bevegelse og helse

Kunst, kultur og kreativitet

Natur, miljø og teknikk

Etikk, religion og filosofi

Nærmiljø og samfunn

Antall, rom og form

Ved å bruke denne arbeidsmåten sammen med andre, både barn,

foreldre og ansatte sikrer vi at flere tanker/»stemmer» har mulighet for å

reflektere/tolke det som har skjedd og hva som kan skje. Det er en

demokratisk arbeidsmåte.

Observasjon

Dokumentasjon

Refleksjon Tolkning/Valg

Nye tanker/holdninger


Ved å reflektere i etterkant

av en aktivitet kan barna

minnes og fortelle om sine

opplevelser, lytte til andres

opplevelser og sammen

planlegge hva en kan gjøre

videre. På den måten sikrer

vi barns delaktighet i

arbeidet, og bringer inn flere

måter å se ting på gjennom

en lyttende pedagogikk.

Vi skal jobbe for at refleksjonskulturen skal bli en sterkere del av

utviklingsarbeidet i barnehagen. Dette vil skje i hverdagen, på

avdelingenes refleksjonsmøter, pedagogiske ledermøter, personalmøter

på kveldstid og planleggingsdager. For foreldrene vil de kunne

påvirke/reflektere gjennom foreldresamtaler, foreldremøter og ved

kontakt med SU (samarbeidsutvalget i barnehagen).

Barnehagen må legge til rette for refleksjon hvor hele personalet skal

være delaktige, og hvor det forventes at alle ønsker å utfordre seg selv og

sine tanker og sannheter og barns være og læreprosesser. Hvor

refleksjonen skal føre til ny bevissthet, og endringer i vårt arbeide med

barna.

Vi ønsker å være i dialog med barnehageeier og foreldre omkring tema

som angår utviklingen av barnehagen som organisasjon. Vi oppfordrer

foreldre til å ta kontakt med avdelingene, styrer og SU i saker dere tenker

er viktig å drøfte for utviklingen av barnehagen.

8 SAMARBEID BARNEHAGE – HJEM

Barnehagen er en arena der barnet opptrer i kraft av seg selv, som en

medborger i et samfunn, og som får mulighet til å videreutvikle sin

identitet i møte med andre barn og voksne utenfor familien. Møte andre

rom enn det hjemlige, med andre muligheter for lek og utforskning.

Barn, familier og barnehage vil sammen og samtidig bidra i

danningsprosesser. Vi er og blir til i møte med hverandre. Noe som

krever ulike møteplasser, dialoger og respekt for ulike relasjoner. Med

blikk for barnet skal vi:

Være aktive i dialog med barnets familie

Fortelle om barnet som enkeltindivid og som en del av et

fellesskap

Fokusere på positive opplevelser og erfaringer

Være åpne for tilbakemeldinger fra familiene

Være tydelige profesjonsutøvere

Vi ønsker at barn, foreldre og ansatte skal kjenne tilhørighet til, føle

ansvar for og ønske å bidra til å utvikle Lundebygrendas barnehagekultur

videre! SAMMEN!

8.1 Tett samarbeid med spesialpedagog

Lundebygrenda har et tett samarbeid med spesialpedagog, Ellen Gangnes,

som er tilknyttet vår barnehage. Vi benytter henne både i forhold til

veiledning av personale i sitt samspill med barna og samspill mellom

barn. Foreldre har også mulighet for veiledning med spesialpedagogen.

Vi bruker henne også i anonyme samtaler for råd og veiledning i forhold

til barn «vi lurer på». For at Ellen skal kunne gi oss veiledning/observere

et enkelt barn i barnehagen må det alltid foreligge et skriftlig samtykke fra

dere foreldre.


9 SAMARBEID ANDRE INSTANSER

Vi samarbeider også med andre tjenester og institusjoner i kommunen,

som Helsestasjon, Barnevern og Pedagogisk utviklingstjeneste (PUT) hvor

blant annet PPT ligger under. Kommunen har ansatt en Språkpedagog

som bistår barnehagene med veiledning i forhold til språkmiljøet i

barnehagen. Mer informasjon finner du på vår hjemmeside, under fanen

Lenker, velg Samarbeid øvrige instanser, eller linken under:

http://lundebygrenda.barnehage.no/Innhold/Side/70978

Kommunen har også en utvidet Fysioterapeuttjeneste v/Lina F. Lorentzen

– henvisning fra lege ikke nødvendig for avtale. Foreldre, helsestasjonen

og barnehagene kan ta direkte kontakt og det oppfordres til å bruke

tjenesten. Hun har også mulighet for å komme å observere barnet i

barnehagen. Mer informasjon finner du på vår hjemmeside, under fanen

Lenker, velg Fysioterapeut, eller linken under:


Lundebygrenda barnehage har forpliktet seg til å benytte Aurskog-Høland

modellen i møte med barn og deres familie, mer informasjon om hva det

innebærer finner du på vår hjemmeside, under fanen Lenker, velg

Aurskog-Høland modellen, eller linken under:


10 OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE

Overgangen fra barnehage til skole er forankret i Rammeplanen for

barnehagen og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det enkeltes barns

kompetanse fra hjem og barnehage må videreføres i skolen for å sikre

positiv utvikling. For å legge til rette for livslang læring forutsetter det at

barnehage og skole kjenner hverandres kulturer.

Foreldrene i barnehagen skal være trygge på at barnet blir ivaretatt i

overgangen mellom barnehage og skole. For at barn skal være motivert

for læring, må det i overgangen mellom barnehage og skole legges vekt

på å ivareta og styrke barns sosiale selvoppfatning og trygghet. I

barnehagen legges grunnlaget for livslang læring. Gjennom lek og

opplevelser stimulerer vi til undring og nysgjerrighet, og evnen til å søke

kunnskap. Vi legger som tidligere nevnt stor vekt på videreutvikling av

sosial kompetanse og selvstendighet. Barna utfordres også i forhold til

utvikling innenfor de syv fagområdene.

Det er Løken skole vi samarbeider mest med i overgangen. De fleste av

barna våre sogner dit, og her vil det være naturlig med overgangsmøter

med skolen ved behov. Det er også ett felles foreldremøte på våren,

hvor både barnehage og skole representeres. ‘Matte på tvers’ er et

samarbeid mellom barnehage og skole, hvor våre skolestartere møter

3.klasse fra Løken til en felles aktivitetsdag. Om barna sogner til andre

skoler forsøker vi å legge til rette for møte i forkant av skolestart.

«Vi ønsker at barn skal tenke med hender, handle med hodet, lytte og snakke, forstå med glede og la seg henføres og

overraskes. Vi ønsker at leken og arbeidet, det virkelige og uvirkelige, vitenskapen og fantasien, himmelen og jorden,

fornuften og drømmene skal gå sammen og ikke være hverandres motsetninger.» (Loris Malaguzzi)





12 DIKT AV LORIS MALAGUZZI – ETT BARN HAR HUNDRE SPRÅK

Ett barn har hundre språk

Dikt av Loris Malaguzzi

Til norsk ved Kari Carlsen og

Jan-Erik Sørenstuen

Et barn er laget av hundre.

Barnet har hundre språk

hundre hender

hundre tanker

hundre måter å tenke på

å leke og snakke på

Hundre alltid hundre

måter å lytte på

å undres på og like på

hundre lyster til å forundre seg og like

hundre lyster til å synge og forstå

hundre verdener å oppdage

hundre verdener å finne opp

hundre verdener

å drømme fram

Et barn har hundre språk

(og hundre hundre hundre til)

men frarøves nittini.

Skolen og kulturen

skiller hodet fra kroppen.

Vi ber barnet om:

å tenke uten hender

å handle uten hode

å lytte men ikke snakke

å forstå uten gleden ved

å henføres og overraskes

annet enn til påske og jul.

Man ber dem om:

å bare oppdage

den verden som allerede finns

og av alle hundre

frarøver man dem de nittini andre.

Man sier til dem:

at leken og arbeidet

virkeligheten og fantasien

vitenskapen og fantasteriet

himmelen og jorden

fornuften og drømmene

er hverandres motsetninger.

Vi sier til dem:

at det ikke finnes hundre.

Men barnet sier:

Tvert imot, det er jo hundre som

finns!


13 ÅRSHJUL 2017 – TRADISJONER OG AKTIVITETER

Årshjul 2017

Tradisjoner og aktiviteter i

Lundebygrenda barnehage

Januar

Planleggingsdag 2.jan

Foreldremøte 19.jan

Snø- og isaktiviteter

Februar

Ski- og akedag 17.feb

Karneval 28.feb

Mars

Vi venter på våren!

April

Påskefrokost 6.april

Jakten på vårtegn

Plante/så i mormors hage

Mai

Brannvernuke - i uke 18

17.mai-markering 16.mai

Planleggingsdag 26.mai

Kunstutstilling 30.mai

Juni

Fotografering

Foreldremøte nye foreldre

Sommerfest

Juli

Sommerbarnehage

Bhg stengt 2 uker

August

Tilvenning

Bli kjent og trygg på omgivelsene

Sanke naturmateriale

September

Planleggingsdag 1.sep

Brannvernuke - i uke 38

Foreldremøte 21.sep

Torgdag m/høstsuppe 28.sep

Oktober

Høst - hva skjer i naturen

FN-dagen markeres 24.okt

November

Tur - naturen gjør seg klar til vinter

Planleggingsdager 2.-3.nov

Desember

Juleaktiviteter for barna

Nissefest 5.des

Lucia-feiring 13.des

Julemiddag

Documents

Lundebygrenda barnehage Årsplan for 2017