4 -97

LUNGEPOSTEN

LUNGEPOSTEN

22 -06-06

TEMA:KOLS

– 2 –

KJÆRE NSF FLU MEDLEMMER!

Først vil jeg rette en stor takk til arbeidsgruppen i Kristiansand for et flott Fagmøte med gode faglige inn-legg og fine sosiale arrangementer. Fagmøtet 2006 har for meg vært en kilde til inspirasjon og engasje-ment. Utfordringen blir å overføre og bruke denne nye kunnskapen i min egen praksis som sykepleiere i entravel hverdag.

Jeg vil også rette en stor takk til Kirsten Kongshaug, Reidun Meberg og Janicke Sørensen som gikk ut avstyret ved årsmøtet 2006. Dere har alle betydd mye for NSF FLU. Janicke har som kasserer videreført dengode regnskapsføring og lagt grunnlag for god økonomistyring i vår faggruppe. Kassererjobben er sværtarbeids og tidkrevende og vi er takker for den store innsatsen som er lagt ned i dette vervet. NSF FLU harfra og med 2006 overlatt regnskapsføring og utbetalinger til NSF sentralt og ser frem til at det vil reduserenoe av kasserer arbeidet. Reidun har utført en flott jobb som redaktør av Lungeposten og sørget for for-midling av ny kunnskap til NSF FLU medlemmer. Ved innføring av temanummer har hun bidratt til hevningav det faglige innholdet ved i større grad å få dybdekunnskap innen de ulike emnene og derved en hevningav det faglige nivået. Kirsten har deltatt i styret i 2 perioder og er noe av grunnfjellet i faggruppen. Hunhar med sin lange erfaring, sin reflekterende vesen samt evne til å stille de rette spørsmålene bidratt til engod videreutvikling av faggruppen. Igjen tusen takk til dere alle tre.

NSF FLU ser frem til oppstart av nytt kull med videreutdanningen i lungesykepleie ved Høyskolen i Bergenjan 2007. Det er allerede kommet inn 16 søkere, noe som lover godt i forhold til at det må være 25 studen-ter for at studiet starter opp. Studieplan og søknadskjema finner en på nettsiden til Høyskolen i Bergen(www.hib.no). NSF FLU ønsker å bidra til å stimulere sykepleiere til å søke utdanningen ved å etablereutdannings stipend.. Kriteriene for stipendene finner dere i denne utgaven av Lungeposten og søknadskje-maene finnes på vår nettside.

LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) har satt seg som mål å etablere et nettverk av kontaktsyke-pleiere som organisasjonen kan benytte til å bringe ut informasjon om LHL til lungesyke og pårørendesamt til å fange opp informasjon om lungesykes situasjon og behov. Styret har hatt møte med Irene Stein-svik, leder av prosjektet og stiller oss svært positiv til tiltaket og oppfordrer alle til å gå inn på våre nettsi-der og lese mer om prosjektet.

Helse og sosialdirektoratet har i samarbeid med fag og brukerorganisasjoner utarbeidet en nasjonal KOLSstrategi som i disse dager er til høring i ulike organisasjoner.Vår faggruppe har i dette arbeidet vært representert ved Kari Hvinden, fag og forskningssykepleier vedGlitre klinikken. NSF FLU styret er svært positiv til hovedinnholdet i dokumentet. Vi har i høringssvaretogså gitt tilbakemelding på forhold vi mener ikke er ivaretatt og vektlagt tilstrekkelig. Vår faggruppe harogså gitt høringssvar på Nasjonal Helseplan 2007-20010. Disse må ses i sammenheng med øvrige helsepoli-tiske styrings dokumenter som Nasjonal strategi for det tobaksforebyggende arbeidet 2006-2010. Nasjonalstrategi for kreftområdet 2006-2009.

For å virkeliggjøre de gode intensjonene som er presentert i de ulike planene er det nødvendig at vi jobbermålrettet og bruker ressursene på en hensiktsmessig måte. Et tiltak som vi i styret har stor tro på er lokal-gruppeledersamlingen som vi har planlagt 14.september. Det er sendt invitasjon til alle lokalgruppelede-rene i landet og vi håper at de fleste har anledning å delta. Styret ønsker at lokalgruppelederne skal værebest mulig informert om det som foregår i faggruppen og vil derfor fra og med april 2006 sende alle god-kjente referat fra styremøtene til lokalgruppelederene.

Jeg har også stor tiltro på de nye styremedlemmene som er valgt inn i styret. Kari Lise Åkre fra Bodø harlang erfaring som sykepleier og vil overta kasserer vervet. Kathrine Aas har vært med i arbeidsgruppenfor Fagmøte i Kristiansand, hun er vårt ungdommelige innslag og har fått redaktør vervet. Synnøve Sundefra Trondheim var aktivt med i organiseringen av Fagmøtet 2003 samt Nordisk Kongress i 2005. Hun harlang erfaring som leder av sykepleiefaget og er ansvarlig for lokalgrupplederene. Kjersti Watne er valgtsom nestleder hun har hatt styreverv i NSF FLU tidligere og har i tillegg lang erfaring som leder av syke-pleiefaget.

Ønsker dere alle en fin og velfortjent sommerferie.

Heidi Øksnes Markussen

NSF’s Faggruppe av LungesykepleiereNSF FLU

– 3 –

Utgitt av:NSFs Faggruppe av lungesykepleiere.(NSF FLU)

Internett:www.sykepleierforbundet.no/faggrupper

Styret 2006–2007 består av:

Leder: Heidi Ø MarkussenHaukeland Universitetssykehustlf: 55973549epost: heidi.markussen@helse-bergen.no

Nestleder: Kjersti WatneStavanger Universitetssykehustlf: 51519443epost: wakje@sir.no

Sekretær: Marit FredriksenGranheim Lungesykehus SIHFtlf: 61224300epost:ta-fred@frisurf.no

Redaktør Lungeposten: Kathrine AasSørlandet sykehus Kristiansandtlf: 38073330epost: Kathrine.Aas@sshf.no

Nettredaktør: Anita LindgrenSykehuset i Telemarktlf: 35005952epost: anita. lindegren@sthf.no

Kasserer: Kari Lise AakreNorlande sykehus NLSHtlf: 75534463/ 75534164epost: Kari.Lise.Aakre@nordlandssyke-huset.no

Lokalgruppeleder ansvarlig:Synnøve SundeSt.Olavs hospital Trondheimtlf: 73868586epost: Synnove.Sunde@stolav.no

Adresseforandringer sendes til:Marit Fredriksen2656 Follebu

Søknadsfrister for kursstøtte er den 1.03.Søknad sendes til:Heidi Øksnes MarkussenFalkangervn. 11, 5108 Hordvik

Repro og trykk: Østfold Trykkeri AS, Askim.Tlf.: 69 81 88 99. Fax 69 81 88 90.E-mail: svein@ostfold-trykkeri.no

IINNNNHHOOLLDD

Frister for innlevering av stoff til Lungeposten:Nr. 1.06 - 10. febr. Utgivelsesdato: medio mars.Nr. 2.06 - 15. mai Utgivelsesdato: medio juni.Nr. 3.06 - 15. aug. Utgivelsesdato: medio sept.Nr. 4.06 - 15. nov. Utgivelsesdato: primo desember.

Annonsepriser for Lungeposten :

Format 4 farger Sort/hvitt1/1 side 4.000,- 2.500,-1/2 side 2.500,- 1.500,-

ISSN

- 08

07-1

24

Redaktøren har ordet!Det er med skrekkblandet fryd jeg har gleden av å presentere et nyttlungeposten. Jeg har vært så heldig å overta stafettpinnen etter Reidun Meberg, som har gjort en kjempeflott jobb! Takk Reidun forgode råd og tips. Jeg vil gjerne takk alle som har bidratt med artiklerog innlegg. Jeg vil og takke alle i styret som har laget dette bladet.Dere er en flott gjeng å jobbe sammen med.

Fagmøte i Kristiansand ble en stor suksess. Tusen takk til arbeids-gruppen for et flott fagmøte. Vi har fått masse positiv tilbakemelding,og alle virker fornøyde. Vi har fått inn mange referater, men har bareplass til å trykke noen av de.

Neste nummer av lungeposten vil handle om oksygen behandling. Sitter du inne med kunnskap som andre kan ha nytte av skriv det tiloss!

Vil ønske alle en god sommer!Kathrine Aas

Kathrine.Aas@sshf.no

Bildet på forsiden: God sommer med krabbefiske og andre sysler. Arkivfoto.

SideLeder: Kjære NSF FLU medlemmer 2Redaktøren har ordet 3Tema: Kols 4Stress, mestring og livskvalitet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS) 4Hva med pårørende partnere til alvorlig syke? 6Referat fra NSF FLUs Årsmøte i Kristiansand 8Videreutdanning i lungesykepleie ved Høgskolen i Bergen (HIB) 10Erfaringer fra Granheim Lungesykehus 11”Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006-2010” 14Fagmøte i Kristiansand 30. mars – 1. april 2006 16

Bladet distribueres ved hjelp fra AstraZeneca.

––––––––––––––––––––––––––––––––Randi Andenæs disputerte for gra-den Doctor Philosophiae ved Detmedisinske fakultet, Universitetet iOslo, i november 2006. Tittelen påavhandlingen er “Psychological dis-tress, coping, and quality of lifeamong patients with chronic obstruc-tive pulmonary disease (COPD)”––––––––––––––––––––––––––––––––

Bakgrunn for studienSom ved andre kroniske sykdom-mer varierer sykdomsbildet vedKOLS betydelig, fra lange og sta-bile sykdomsfaser, til akutte ogmer dramatiske episoder. Selv omdet er vist stor interesse for mest-ring og livskvalitet hos KOLS-pasi-enter særlig de siste ti år, er detlite forskningsbasert kunnskapom sammenhengen mellom mest-ring, psykologiske stress og livs-kvalitet hos denne pasientgrup-pen. Hensikten med denne studi-en var å undersøke noen av dissefaktorene over tid, og om bruk avenkelte mestringsstrategier vistesammenheng med psykologiskestress.

MetodeStudien hadde et longitudineltdesign. I tillegg til intervju undersykehusoppholdet (Tid 1) blepasientene forespurt om å deltaen måned etter utskrivelsen (Tid2), og etter seks til ni månederetter sykehusoppholdet (Tid 3).

UtvalgNittito KOLS-pasientene blerekruttert og intervjuet førstegang mens de var innlagt pålungeavdelingen på Ullevål uni-versitetssykehus. Av disse ble 51intervjuet alle tre gangene.Aldersmessig var spredningenfra 47 til 87 år, mens hovedtyng-den av pasientene var i alderenmellom 60 og 70 år. De fleste

hadde alvorlig grad av KOLS,med gjennomsnittlig FEV1 40 %predikert. Innsamling av data Det ble brukt anerkjente spørre-skjemaer oversatt til norsk oganvendt i tidligere undersøkelser.Mestring ble undersøkt ved brukav Lazarus’ Ways of Coping. Fore-komsten av psykologisk stressble målt ved hjelp av HopkinsSymptom Checklist (HSCL)-23spørsmål, og livskvalitet med livs-kvalitetsskjemet fra Verdens hel-seorganisasjon (WHOQOL-Bref).

ResultaterResultatene fra denne studienviser at de som innlegges i syke-hus i forbindelse med en akuttsykdomsforverring stort settomfatter den gruppen KOLS-pasi-enter som har mest alvorlig gradav sykdom.

Psykologisk stressPsykologisk stress viste høye skå-rer ved alle tre målingene, menvar signifikant lavere en månedetter utskrivelse (Tid 2) ennunder sykehusoppholdet (Tid 1).Ved Tid 1 kunne hele 64% av pasi-entene regnes i gruppen medpsykologisk stress. Høy fore-komst av psykologisk stress errapportert i flere nyere studier(bl.a. Kunik et al., 2005; Wagena etal., 2005).

Stressende situasjonerIkke uventet oppga hele 69% avpasientene at pusteproblemer vardet de hadde opplevd som meststressende i tiden før sykehusinn-leggelsen. Stressnivået var til delsvurdert som svært høyt. Hosnoen kom pustebesværet brått oguventet, mens hos andre kom detmer snikende. Graden av puste-besvær varierte også, fra følelsen

av å puste gjennom bomull, tilopplevelsen av nesten å bli kvalteller drukne. Nest etter pustepro-blemer kom situasjoner der deopplevde at sykdommen totaltsynes å overta styringen overlivet deres, for eksempel ved ulikeaktiviteter der de ble utslitt vedden minste anstrengelse. Pågående konflikter eller proble-mer i familien var også en vanligstressituasjon.

For mange var studiens oppføl-gingsperiode en roligere fase avsykdommen. Her var det ikke dedramatiske episodene med puste-besvær som ble fremhevet somdet mest stressende, men der-imot bekymringer i hverdagen.Eksempler på stressende situa-sjoner kunne være anstrengelsenved husarbeid, så som å skiftesengetøy, vaske gulv, eller å tilbe-rede selv enkle måltider. Flerefortalte at de hadde smerter nårde utførte disse aktivitetene, ofteryggsmerter, noe de gjerne til-skrev osteoporose.

Erkjennelsen over ikke å orke åutføre dagliglivets gjøremål kjen-tes tung for mange. Her lå en trist-het og skuffelse over alle små tapi det daglige. Følelser som hjelpe-løshet eller skuffelse var gjerneunderliggende i pasientens fortel-ling. Mange uttrykte bekymringover å leve med en så uforutsig-bar sykdom som KOLS. Det gjor-de at de kunne bli engstelige forsituasjoner de tidligere haddebetraktet som relativt enkle.Mange brukte forholdsvis myekrefter på å planlegge aktivitetereller holde avtaler. Det kunnedreie seg om alt fra tannlegebe-søk eller å gå i butikken, til feiringav fødselsdager eller samværmed venner og familie på julaften.

– 4 –

Stress, mestring og livskvalitet hos pasientermed kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS)

Tema : KOLS (k ron i sk ob s t ruk t i v l unge l i de l s e )

Dette kan delvis forklares ved atet kjennetegn ved KOLS nettopper lavt energinivå – som gir segutslag i sterk tretthetsfølelse.Men vi kan også lese sammenhen-gen mellom det fysiske og detpsykososiale. Noen levde også istadig frykt for å få respirasjons-stans. Direkte eller indirekte støt-ter funnene våre også den rollenfølelsene spiller i mestringspro-sessen, som også Lazarus har lagtstadig mer vekt på i sine senerearbeider (Lazarus, 1999; Lazarus,1991).

Mestrings-strategier og psykologiskstressEt sentralt funn var at bruk avproblemfokuserte strategier somå bygge på tidligere erfaringer, ogå søke sosial støtte ved å snakkemed noen som kunne gjøre noepraktisk med problemet, ga litenrisiko for psykologisk stress. Dettyder på at å bruke slike hand-lingsorienterte strategier er hen-siktsmessig, i og med at pasien-tene opplever mindre psykolo-gisk stress. Tidligere erfaringerhandler mye om å vite hva detdreier seg om; altså en type over-sikt eller kontroll over situasjo-nen. Dette er i tråd med tidligereforskning. For eksempel viser enstudie av pasienter med ulike kro-niske sykdommer, deriblantKOLS, at mestring ved å søkesosial støtte samt tro på at syk-dommen kan holdes under kon-troll er relatert til en bedre helse(Scharloo et al., 1998).

Emosjonsfokuserte mestrings-strategier slik som ønsketenk-ning, eller å håpe på et mirakel,var relatert til en høy risiko forpsykologisk stress. I dette utval-get synes også hovedvekten avKOLS-pasientene å være pregetav resignasjon, noe som i sin turkan øke psykologiske stress.

LivskvalitetPå spørsmålet ”Hvordan vil duvurdere kvaliteten på livet ditt?”,svarte 24% god eller svært god ved

Tid 1. En måned etter utskri-velsen var denne prosenten ste-get til 37% og etter 6-9 måneder til41%. Analyser viste også at varia-sjonen i pasientenes subjektivelivskvalitet i større grad ble for-klart av psykologisk stress frem-for av et objekt mål som lunge-funksjonsverdien. Domeneskå-rene i WHOQOL–Bref var lave,men relativt stabile over tid.

Konklusjon Forekomsten av psykologiskstress minket fra sykehusinterv-juet og til målingen etter enmåned, men nivået var høyt vedalle tre målingene.Problemfokuserte mestringsstra-tegier syntes å være mer hen-siktsmessig enn emosjonsfoku-serte strategier. Livskvaliteten tilKOLS-pasientene viste relativtstabile, men lave skårer i alledomenene i løpet av oppfølgings-perioden. Imidlertid bedret densubjektive livskvaliteten seg bety-delig over tid.

Implikasjoner for praksisFunnene i denne studien tyder påat helsepersonell bør vie KOLS-pasienter med psykologisk stresssærlig oppmerksomhet. Det er etstort behov for intervensjonerinnen det psykososiale området.Selv om forskningen ikke er kom-met særlig langt i å utforske muli-ge fordeler av mestringsteori iutviklingen av intervensjoner forkronisk syke, er det tydelig at en istørre grad må vektlegge hvordanpasientene selv opplever og vur-derer stressende situasjoner, hvil-ke ressurser som foreligger, oghvilke mestringsstrategier somsynes mest hensiktsmessige i demest krevende situasjonene. Deter viktig at også sykepleiere, legerog annet helsepersonell viser for-ståelse for pasientens opplevelseav situasjonen. En sykehusinnleg-gelse kan gi anledning til å gi nød-vendig psykososial støtte i reha-biliteringen av disse pasientene.Det er en utfordring å utvikle ogprøve ut kliniske intervensjoner

for å bedre pasientenes mestringog redusere psykologisk stress.

Funnene er publisert i de føl-gende artiklene:– Andenaes, R. & Kalfoss, M. H.

(2004). Psychological distressin hospitalized patients withchronic obstructive pulmona-ry disease. European Journal ofEpidemiology, 19, 851-859.

– Andenaes, R., Kalfoss, M. H., &Wahl, A. (2004). Psychologicaldistress and quality of life inhospitalized patients withchronic obstructive pulmona-ry disease. Journal of Advan-ced Nursing, 46, 523-530.

– Andenaes, R., Kalfoss, M. H., &Wahl, A. K. (2006). Coping andpsychological distress in hos-pitalized patients with chronicobstructive pulmonary disea-se. Heart & Lung, 35, 46-57.

– Andenaes, R., Moum, T., Kal-foss, M. H., & Wahl, A. K.(2006). Changes in health sta-tus, psychological distress,and quality of life in COPDpatients after hospitalization.Quality of Life Research, 15,249-257.

LitteraturKunik ME - Roundy, K., Roundy, K., Vea-

zey, C., Souchek, J., Richardson, P.,Wray NP - Stanley, M. et al. (2005).Surprisingly high prevalence of anxie-ty and depression in chronic breat-hing disorders. Chest, 127, 1205-1211.

Lazarus, R. S. (1991). Emotion and adap-tation. New York: Oxford UniversityPress.

Lazarus, R. S. (1999). Stress and emotion:a new synthesis / Richard S. Lazarus.New York.: Springer Pub. Co.

Scharloo, M., Kaptein, A. A., Weinman, J.,Hazes, J. M., Willems, L. N., Bergman,W. et al. (1998). Illness perceptions,coping and functioning in patientswith rheumatoid arthritis, chronicobstructive pulmonary disease andpsoriasis. Journal of Psychosom Rese-arch, 44, 573-585.

Wagena, E. J., Arrindell, W. A., Wouters,E. F., & van Schayck, C. P. (2005). Arepatients with COPD psychologicallydistressed? European RespiratoryJournal., 26, 242-248.

Randi.Andenes@su.hio.no

– 5 –

Tema : KOLS (k ron i sk ob s t ruk t i v l unge l i de l s e )

––––––––––––––––––––––––––––––––Bente Nordtug er stipendiat vedInstitutt for nevromedisin ved Detmedisinske fakultet ved NTNU. Hunhar en cand.polit.grad. Hun er høy-skole lektor og sykepleier.––––––––––––––––––––––––––––––––

Gjennom mitt arbeid har jeg ofteerfart at et godt samarbeid medpårørende til pasienter medalvorlige sykdommer har kom-met både pasientene og pårø-rende til gode. De har oppnåddøkt livskvalitet og bedre mest-ring av egen situasjon. Pårø-rende har således klart omsorgs-oppgavene lengre og bedre. Dethar igjen hatt betydning for fami-lie, samfunn og behandlingsappa-rat.

I ”Forskrift om habilitering ogrehabilitering” (2001) er følgendedefinisjon gitt:

Habilitering og rehabilitering ertidsavgrensede, planlagt prosessermed klare mål og virkemiddel,hvor flere aktører samarbeider omå gi nødvendig bistand til bruke-rens egen innsats for å oppnå bestmulig funksjons- og mestringsev-ne, selvstendighet og deltakelsesosialt og i samfunnet (Sosial- oghelsedepartementet 2001)

Enkelte pårørende som har envanskelig situasjon, klarer denbra. Andre der sykdomstilstan-den i seg er mindre belastende,kan rapportere om atskillig merproblemer. Disse forskjellene imestring av stress / omsorgsbe-lastning synes jeg det er viktig åforstå og forklare bedre enn hvavi har mulighet til i dag, og fikklyst til å forske på det.

Tittelen på prosjektet ble derfor:Stress og mestring hos ektefel-

ler / samboere til pasientermed kronisk obstruktiv lunge-sykdom eller demens

Prosjektet utgår fra Instituttfor nevromedisin ved Det medi-sinske fakultet ved NTNU-Norgesteknisk-vitenskapelige universiteti Trondheim i samarbeide medHøgskolen i Nord-Trøndelag.Prosjektansvarlig er dr.med. AreHolen, prodekan ved Det medi-sinske fakultet og tidligere insti-tuttleder ved Institutt for nevro-medisin, NTNU. Andre som ermed: professor dr.med. Rolf Wal-stad og professor dr.med. OlavSletvold; begge tilknyttet Detmedisinske fakultet og St.Olavshospital.

Opplegget for undersøkelsener godkjent av Personvernombu-det for forskning ved Norsk Sam-funnsvitenskapellig Datatjeneste,og Regional Etisk Komitè for hel-seregionen. Prosjektet forventeså være ferdig i løpet av 2008-2009, og per i dag pågår kvantita-tiv datainnsamling.

Prosjektets betydning for sam-funnetI årene som kommer forventesNorges befolkning å bestå av enhøyere andel eldre (Statistisksentralbyrå 2005, Waaler 1999).Det satses på at pasienter kan fåomsorg hjemme så lenge somforsvarlig, noe de fleste pasienterønsker. Prosjektet kan således giviktig innsyn i arbeidet med åstyrke omsorgsevnen til pårø-rende når det gjelder deresbidrag til habilitering / rehabilite-ring. Likeledes kan slik innsiktvære verdifull som grunnlag forpasient- og brukeropplæring.Pasient, familie og samfunn harfelles interesser i å finne godeløsninger som dessuten kanspare ressurser.

Omsorgsoppgavene ved to typerkroniske sykdommer Studien avgrenses til å omfattepårørende partnere til pasientermed demens og pasienter medkronisk obstruktiv lungesykdom.Både demens og kronisk obstruk-tiv lungesykdom er alvorlige til-stander og kan vare i mange årfør pasientene dør. Som oftestvil ektefelle eller samboer gi envesentlig del av omsorgen -, inn-til den syke er så svak at ved-kommende trenger kontinuerligpleie og det er plass ledig påsykehjem eller sykehus.

Demens er en kronisk hjerne-organisk sykdom med svikt ipsykologiske prosesser somspråkevne, læring, hukommelseog tenkning. I tillegg kommersvikt i affektive og motoriskefunksjoner. Den kan ikke kureresog forverrer seg ofte over tid(Engedal og Haugen 1991;Nygård, Eek, Engedal og Kirkvold1995). Sykdommen kan vare i 10til 15 år før døden inntrer.Omsorgsoppgavene for de pårø-rende kan være betydelige ogvedvarende.

Kronisk obstruktiv lungesyk-dom er en progressiv, irrever-sibel lungesykdom bestående avkronisk bronkitt og emfysem.Det medfører luftvegsobstruk-sjon og dyspne. Tilstandene for-verres over tid. Pasientene kanlett få komplikasjoner som corpulmonale, bronkopneumoni ogpneumothorax (Jacobsen, Kjeld-sen, Ingvaldsen, Lund og Solheim2002).

Hele familien, særlig ektefeller/ samboer, påvirkes i større ellermindre grad av demens og avslik lungelidelse. Reaksjonenekan spenne fra overbeskyttelsetil fraværende innlevelse. Bådepasienter med demens og kro-nisk obstruktiv lungesykdom

– 6 –

Hva med pårørende partnere til alvorlig syke?Et doktorgradsprosjekt om pårørende partnere til personer med kroniskobstruktiv lungesykdom eller demens

Tema : KOLS (k ron i sk ob s t ruk t i v l unge l i de l s e )

– 7 –

taper seg gradvis før sykdommenfører til døden. Det kan væreslitsomt og smertelig å se sinenærmeste gå mot døden. Pårø-rende antas å oppleve stress ogtap som må mestres i slike situa-sjoner. Familier som ser på syk-dommen som en felles utfordringog ikke som et problem, harstørst mulighet til å fungere godt(Statens helsetilsyn 2000).

Nyere forskningSelv om mye er uavklaret, erforskningen vedrørende pårøren-des erfaringer med demente per-soner kommet i gang i de senereår. Imidlertid har ingen gjennom-ført undersøkelser av sammen-hengene, mellom personlighet,mestringsstil og opplevelse avsammenheng, måling av stress /påkjenning, kvalitet på ekteska-pelig samliv ved hjelp av stan-dardiserte spørreskjema. I deundersøkelsene som foreliggerpå norsk side, er antallet infor-manter gjennomgående noksåbegrenset. En av de mer omfat-tende undersøkelser medutgangspunkt i en norsk virkelig-het ble gjennomført med inter-vjuer av 28 informanter (Inge-bretsen og Solem 2002).

Enda mindre er gjort for åkartlegge faktorer som innvirkerpå omsorgen hos pårørende tilpasienter med kronisk obstruktivlungesykdom i Norge. Selv småanstrengelser kan gi dyspne, noesom igjen kan gi opphav til angstog begrenset livsutfoldelse.Dette gjør at pårørende må tahensyn til og tilpasse seg densyke. Situasjonen kan følestvingende. Utenlandske studierviser at partnere kan få mange avde samme plagene og utfordring-ene som den KOLS rammede(Cavanaugh og Cannons 1998).

I motsetning til demente per-soner som gradvis reduseresmentalt, beholder pasienter medkronisk obstruktiv lungesykdomsine mentale evner. Dette girulike utfordringer til de pårø-rende; kontrastene er viktige åutforske.

Metode Metodologiske valg baserer segpå problemstilling og hva slagskunnskap man ønsker å få frem(Fog 1994). I undersøkelsen vilmetodetriangulering bli benyttetgjennom en kombinasjon avkvantitative undersøkelserbasert på spørreskjemaer og kva-litative undersøkelser ut frafokusgruppeintervju. Intervjuene er nå utført. De bletranskribert, og funnene katego-risert, analysert og tolket.Grounded theory ble brukt somkvalitativ metode (Krueger R ogCasey MA 2000; Lorensen 1998).På bakgrunn av funnene utarbei-det jeg et kvantitativt spørreskje-ma.

I tilegg benytter jeg anerkjente,standardiserte spørreskjema til åmåle pårørendes opplevelse avstress, deres personlighet, mest-ring og ekteskapelig samliv.Demografiske data og funn fraden kvalitative undersøkelsenblir også registrert hos informan-tene, samt grad av mottattomsorg. Statisktiske analyser vilbli gjennomført ved hjelp avSPSS.

UtvalgetDet benyttes et representativtutvalg av ektefeller eller sambo-ere til personer med diagnosenekronisk obstruktiv lungesykdomeller demens. Til de kvalitativefokusintervjuene hadde jeg cirka5-7 fra hver gruppe. Til de kvan-titative undersøkelsene benytteset representativt utvalg på ca.100 personer fra hver gruppe.Antallet synes å være et realis-tisk estimat ut fra den pasient-mengde av disse slag som finnesi vår del av regionen.

For å nå informantene har jegsamarbeid med aktuelle avde-linger ved sykehusene, rehabili-teringssentre og institusjoner iMidt-Norge. Aktuelle informantergir samtykke til å delta i studien.Deltagelse er basert på frivillig-het og data anonymiseres.

Hvis det gjennom spørreskje-maene eller den kvalitativeundersøkelsen viser seg at noen

trenger akutt hjelp har prosjektetberedskapsplan i bakhånd. Sålangt har ikke det vært nødven-dig å rekvirere slik hjelp.

ForskningsresultatetHvis samsvaret er høyt mellomkvalitative og kvantitative funnstyrker dette holdbarheten avundersøkelsen. Resultatene erplanlagt formidlet i engelskspråk-lige artikler med peer review. Devil inngå i en avhandling somleveres til bedømmelse for enPh.D ved Det medisinske fakul-tet, NTNU.

LitteraturlisteCannon CA og Cavanaugh JC: Chronic ill-

ness in the context of marriage: asystemsperspective of stress and coping in chronic obstructive pulmo-nary disease Families, Systems &Health 1998 Winter 16(4): 401-18

Engedal K og Haugen PK: AldersdemensFakta og utfordringer 1991INFO-banken Granli senter Sem

Fog J: Med samtalen som udgangspunkt1994 Akademisk Forlag AS

Ingebretsen J og Solem PE: Aldersde-mens i parforhold NOVA Rapport 20/2002

Jacobsen D, Kjeldsen SE, Ingvaldsen B,Lund K, Solheim K: Sykdomslære2002. Gyldendal Norsk Forlag AS

Krueger RA og Casey MA: Focus groups2000 Sage Publications London

Lorensen M: Spørsmålet bestemmermetoden 1998 UniversitetsforlagetAS Oslo

Nygård AaM, Eek A, Engedal K og Kir-kevold Ø(red): Ja, tænke det, ønskedet, ville det med..1995

INFO – banken Granli senter Sem Sosial- og helsedepartementet: Forskrift

om habilitering og rehabilitering2001

Statens helsetilsyn: Veileder i habilite-ring og rehabilitering av menneskermed lungesykdommer 2000Statenshelsetilsyn Oslo

Statistisk sentralbyrå: Befolkningsfrem-skrivninger Nasjonale og regionaletall 2003-2050

Waaler HT: Scenario2030. Sykdomsutvik-lingen for eldre frem til 2030 Helsetil-synets utredningsserie; 6/99

Bente.Nortug@hint.no

Tema : KOLS (k ron i sk ob s t ruk t i v l unge l i de l s e )

– 8 –

STED: Radisson SAS Caledonien,Kristiansand 30.3.2006

1. Godkjenning av møteinnkal-ling Godkjent.

2. Valg av møtelederKirsten Kongshaug, Rikshospita-let HF, valgt ved akklamasjon.

3. Valg av referenterCathrine Kjeilen Nygaard, Christi-ne Rosaas Alsaker, HaukelandUniversitetssykehus – Helse-Ber-gen, valgt ved akklamasjon.

4. Godkjenning av sakslistenSakslisten godkjent.

5. Valg av tellekorpsHildegunn Rotnes, Rikhospitalet,Hanne Camilla Heer Drangsholdt!Edrun Moen, Rikshospitalet valgt ved akklamasjon.

6. Årsberetning, lagt ut på nett-sidene til NSF FLU.Gjennomgått ved Heidi ØksnesMarkussen.Kommentar til punkt 9 i forholdtil økonomisk tildeling fra NSF.Dette blir redegjort for i Lunge-posten og i årsberetningen.Kommentar til at det er feil inummerering fra sak 7 og ut.Godkjent med disse kommenta-rer.

7. Regnskap med revisjonsbe-retningGjennomgått av Jannicke Søren-sen, NSF-FLU har en god økono-mi, og går godt i balanse. Styre ifaggruppen ønsker en solid øko-nomi, spesielt med tanke påframtiden og reduserte inntekterpga nye retningslinjer for samar-beid med kommersielle aktører.Fra 2006 har NSF- FLU overlattregnskapsføring og utbetalingertil NSF sentralt. Kasserer vil frem-deles godkjenne alle motsatteregninger, og deretter videre-sende dem til NSF. Denne nyeordningen medfører ingen kost-nader for NSF-FLU. Og NSF_FLUhar fremdeles økonomistyringeni faggruppen.

8. Kirsten Kongshaug presente-rer forslag til handlingsplan forNSF FLU 2006 – 2007, godkjent.Stipend til videreutdanningen, 50000,- er ikke endelig avtalt. For-slag til geografisk prioritering iforhold til videreutdanningssti-pend. Redegjørelse for dette vilkomme i Lungeposten.

9. Fastsette kontingentIngen forslag til endring, god-kjent.

10.Innkomne sakerForslag fra styret og fra leder avO2 –forum Margun Gravdal ommulighet for å starte flere inter-essegrupper under NSF FLU.Eventuelle undergrupper må habudsjett og årsrapport, og detskal være fokus på faglighet.Debatt: Medlemmer i O2- forummå være medlemmer i NSF FLU.Møtene er åpne for alle, menman må være medlem for å væremed i forumet.

Dette er innlemmet i NSFFLU sine vedtekter.

11.• Ved Anny Sekkingsstad LHL,

NSF står i samarbeid medulike organisasjoner.2005- 2006 for Lungesykes årProsjekt: Kontaktsykepleierfor lungesyke. Sykepleier kanmelde inn behov til LHL. Hvaer behovene og hva har LHL åbidra med. Mange vet ikke omhvilke tilbud som finnes. LHLhar gode tilbud eks, til pårø-rende. Mer informasjon pånettsidene til NSF FLU

• Rehabiliteringskonferanse 22-23/1-07 SAS Plaza, Oslo. Infor-masjon ved Anita LindgrenGi informasjon til henne omprosjekter som kan presente-res på Rehabkonferansen

• NSF FLU sin nettside blir for-bedret

• Informasjon om videreutdan-ning i Lungesykepleie vedHeidi Øksnes Markussen.Dette står også på HiB sinenettsider.

• Kurs: Fra ide til abstrakt. SeNSF FLUs nettside

12.BudsjettGjennomgått av Jannicke Søren-sen, og godkjent av fagmøtet.Kommentar vedrørende budsjett:Bred støtte fra fagmøte om atstyremedlemmer skal mottagodtgjøring. Styret får fullmakt tilå viderebehandle denne saken.Godtgjørelsen skal samsvaremed tilsvarende faggrupper.

13.ValgVed valgkomiteens leder Inger-Johanne Haaland Wang.Følgende kandidater stilte tilvalg: Leder: Heidi Øksnes Markussen,Helse Vest RHF, Bergen. Nestleder. Kjersti Wathne, HelseVest RHF, Stavanger

Valg av styremedlemmer:- Synnøve Sunde, Helse Midt-

Norge, Trondheim- Kari Lise Aakre, Helse Nord,

Bodø- Kathrine Aas, Helse Sør, Kris-

tiansandValgt ved akklamasjon.

NSF FLU styret har nå følgendesammensetning:Heidi Øksnes Markussen– lederKjersti Wathne– nestlederMarit Fredriksen -sekretærAnita Lindgren - nettredaktørSynnøve Sunde – styremedlem Kari Lise Aakre - styremedlemKathrine Aas - styremedlemValg av revisorer:Valg av revisor utgår da NSF har

overtatt denne oppgaven.

Valgkomiteen 2006-07Leder: Inger Johanne Haaland

Wang Øvrige medlemmer:Kathe Storelv LienAina SolbakkenHeidi Korstø

Referenter______________________________Cathrine Kjeilen Nygaard

Christine Rosaas Alsaker

Referat fra NSF FLUs Årsmøte i Kristiansand

– 9 –

Lungenettet – www.lungenettet.noThorax – www.thorax.noERS – www.ersnet.orgERCA – www.eurorespicare.comNorsk forening for lungemedisin- www.lunge.noLHL – www.lhl.noSosial- og helsedirektoratet – www.shdir.noSosial- og helsedirektoratet – www.tobakk.noNorges astma og allergiforbund – www.naaf.noFolkehelseinstituttet – www.fhi.noVerdens helseorganisasjon – www.who.intGold guidelines – www.goldcopd.comNice guidelines – www.nice.org.uk

Lover og forskrifter – www.odin.noNRTC – www.nrtc.org.ukSykepleien – www.sykepleien.no

Nyttig litteratur:Det ligger liste over nyttig litteratur på våre nettsider: www.sykepleiereforbundet.no/faggrupper

Nyttige nettsider:

Velkommen til Oslo/Akershus22. til 24. mars 2007

Vi i arbeidsgruppa fra Oslo og Akershus har tatt over stafettpinnen fra arbeids-

gruppa i Kristiansand, og ønsker nå alle velkommen til et nytt fagmøte i Oslo

22- 24 mars 2007.

Vi vil lage et spennende program som alle kan få faglig utbytte av, både gamle

og nye NSF Flu medlemmer. Programmet kommer ut i lungeposten rett etter

sommeren.

Våren 2007 starter det opp etnytt kull på videreutdanning iklinisk sykepleie – Lungesyke-pleie dersom det er minst 25søkere.Studiet er nå utvidet fra 30 studi-epoeng/ 10 vekttall til 45 studie-poeng/15 vekttall.Sykepleiere med videreutdanningi lungesykepleie 30 studiepoenggis mulighet til å utvide utdan-ningen til 45 studiepoeng.Det arbeides også med at de stu-dentene som ønsker det, kanutvide studiet ytterligere med enmetodedel som da vil telle 15studiepoeng/5 vekttall.

MÅLGRUPPE:Studiet vil rekruttere sykepleierefra hele landet og eventuelt ogsåfra de øvrige skandinaviske land.

OPPTAKSKRAV:Sykepleiere som har minst to årsrelevant arbeidserfaring, framedisinske-/lungeavdelinger,poliklinikker, rehabiliteringssen-tre, sykehjem og hjemmesyke-pleien.

HVA STUDIET KVALIFISERERFOR:Kandidater som har gjennomførtvidereutdanning i lungesykepleiekvalifiserer til å arbeide somsykepleiefaglig ressursperson forlungesyke både i sykehus påmedisinske-/lunge- avdelinger, iprimærhelsetjenesten og innen-for andre relevante helsetjeneste-tilbud. Videreutdanningen vil ogsåkunne inngå i Norsk Sykepleier-forbunds kriterier for klinisk spe-sialist i sykepleie. Tilsvarendeantall studiepoeng (45) vedandre kliniske videreutdanningerhar resultert i at man blir avløn-net som spesial sykepleier etterlokale lønnsforhandlinger.

INNHOLD:Modul A: Felles generell del –12 studiepoeng Sykepleiefaglige emnerPedagogiske emnerHelse- og sosialfaglige emnerModul B. Lungesykepleie, 18studiepoeng Sykepleiefaglige emnerMedisinske emnerDel C: Fordypningsdel: 15.studi-epoeng Når det gjelder del C kan for-dypningsemne være innen eteget interessefelt samt innenegen arbeidsgivers behov for øktkompetanse. Fordypningsområde må godkjen-nes av høgskolen.

ARBEIDSFORMER:Det vil bli vektlagt at studentenutvikler en reflektert holdning tilteori og praksis gjennom bevisst-gjøring av egen yrkeskompetanseog yrkesidentitet og hvilke pasi-entresultater sykepleieren arbei-der for å nå. I tillegg til foreles-ninger vil studentaktive metoderbli vektlagt gjennom selvstudie,gruppearbeid, praksisrapport ogfremlegg for medstudenter.

VURDERINGSFORMER:Vurderingsformene vil tilpassesinnholdet i utdanningen. Det vil sibåde i prosjektarbeid og skoleek-samen. Et individuelt skriftligarbeid vil knyttes til modul C.

ORGANISERING:Studiet er organisert som deltids-studie over 3 semestre (1? år)med til sammen 7 ukesamlinger. Istudiet inngår 4 ukers hospite-ringspraksis som gjennomføres i3. semester Studenten kan selvvære med å påvirke valg av prak-sis sted.

PRIS: Studiet finansieres med deltaker-avgift på ca. kr. 12.000,- pr. semes-ter.I tillegg kommer utgifter til littera-tur, semesteravgift til Student-samskipnaden o evt. reise- ogboutgifter. Studiet er godkjent forlån i Statens Lånekasse. Det vilogså være mulig å søke NSF FLUom stipend til studiet, informa-sjon om dette vil komme på fag-gruppens nettside.

SØKNADSFRIST:1. oktober 2006 Informasjon om studiet og søk-nadsskjema vil bli lagt ut på Høy-skolen i Bergen sin nettside:www.HIB.no

– 10 –

Videreutdanning i lungesykepleieved Høgskolen i Bergen (HIB)

NSFs FAGGRUPPE AV

LUNGESYKEPLEIERE

European Respiratory Care Assosciation, ERCA

Educational Forum for respiratory therapists, nurses, physiotherapists and pneumonologists

Kongresss i Aten 29.–31. oktober 2006.

Spennende kongress med etklinisk og praktisk fokus.

Se NSF FLU nettside for ytter-ligere informasjon.

– 11 –

––––––––––––––––––––––––––––––––Kari Wiegaard LungesykepleierGranheim Lungesykehus, Gausdal––––––––––––––––––––––––––––––––

Jeg har arbeidet på GranheimLungesykehus i Gausdal sidenjeg var ferdig på sykepleiersko-len i 1991. Granheim Lungesyke-hus er ett av to spesialsykehus iNorge som driver med rehabilite-ring for lungesyke. I stor grad erdet pasienter med KOLS som erinneliggende hos oss. Høsten2003 fikk 2 sykepleiere hos ossanledningen til å starte påvidereutdanning i lungesykepleiei Bergen. Etter mange år iarbeidslivet var det en utfordringå begynne på skolen igjen, bådedet å lese og det å skrive var noevi måtte sette oss inn. Men vikom sammen med mange andresom hadde samme interesse somoss nemmelig lunger, og derforble vi en veldig sammensveisetgjeng i løpet av skoletiden. Denproblemstillingen jeg valgte

synes jeg var høyst aktuell påmitt arbeidssted og noe jegmøter daglig i min jobb.

Problemstillingen er som følger:HVA KAN VI SOM SYKEPLEIEREGJØRE FOR AT PASIENTEN IKKESKAL GLI INN I EN PASSIV PASI-ENTROLLE I EN REHABILITE-RINGSINSTITUSJON.

Valget av sykepleierteori falt påDorothea Orem’s egenomsorgste-ori. For å kunne drive rehabilite-ring må pasienten ha en vissform for egenomsorg.

«Rehabiliteringssykepleie er åta initiativ til samhandling i sam-svar med de problemer, denkapasiteten og restfunksjonenpasienten har.» (ibid). Det vil sien balanse mellom å hjelpe pasi-enten og veilede ham til å utføreoppgavene selv der vi ser at haner i stand til det. Rehabiliterings-sykepleie skal som all annensykepleie være individuell, hel-hetlig og kontinuerlig og skal gi

pasienter bedre forutsetningerfor helsefremmende atferd

KOLS er en samlebetegnelsepå flere sykdommer i luftveienesom kjennetegnes ved at det ervarig nedsatt lungefunksjon pågrunn av forandringer i luft-veiene. Sykdommen skyldes i 80-90 % røyking og symptomer ertung pust, hoste og slimdan-nelse, piping i brystet, luftveisin-feksjoner, tretthet og slapphet,vekttap, og psykiske og sosialeplager. Disse symptomene er imer eller mindre grad ettersomsykdommen har utviklet seg,(Veiledningshefte for pasienter,Boehringer Ingelheim, 1998)

De aller fleste med denne syk-dommen vil i større eller mindregrad komme i kontakt med helse-vesenet i løpet av livet, både iakuttsykehus eller til rehabilite-ring. Dermed vil de også bli endel av en pasientrolle frivilligeller ufrivillig. Når en innlegges ien institusjon vil en miste sinevanlige roller i dagliglivet for

Erfaringer fra Granheim LungesykehusTema : KOLS (k ron i sk ob s t ruk t i v l unge l i de l s e )

Personalet ved Granheim samlet til fotografering.

– 12 –

eksempel som mor, ektefelle.Dette vil gjøre noe med de flesteog vanlig er at det påvirker selv-følelsen og mestringsevnen, ogdet innebærer ofte en stor sorghos de fleste innlagte. Institusjo-nens rutiner vil også kunne gjørepasienten fra et aktivt subjekt tilet passivt subjekt. Dette kan fåpasienten til å gjennomgå endepresjonsprosess og det starterallerede ved innleggelse når pasi-enter går inn i en upersonligpasientrolle (Bjørk, Helseth,Nordtvedt, 2002).

For å kunne hjelpe pasiententil å ikke gli inne i en passiv rollemå vi vite noe om reaksjonsmøn-ster hos kronisk syke pasienterog grunnen til deres sykdomsat-ferd. Sykdomsatferd sier noe ommenneskets reaksjonsmønster oghandlingsmønster ovenfor egensykdom. Den kan våre totalt ulikslik pasienter er til vanlig, mendet kan også være likhetermellom væremåte som syk ogfrisk (Håkonsen, 1999). Hvordanden enkelte personen vil klareseg og mestre situasjonen han eri, er ikke alltid avgjørende forhvor syk han er. Det er ofte denenkeltes innsatsvilje som avgjørutfallet, og støtten fra familie,

sosial støtte og faglig støtte vilogså være avgjørende (ibid).Følelse av maktesløshet kandukke opp når en blir syk. Mak-tesløshet opptrer gjerne når enmister kontroll og den er avheng-ig av hvor store endringer det erfor den enkelte.

«Å arbeide med døgnbasertrehabilitering er svært krevende,særlig fordi forventningene omhjelp gjerne er større enn for-ventningene om støtte til egen-omsorg.» (Bredland, Linge, Vik).Personalet på Granheim er veldigstabilt, og mange av pasientenegjengangere. Det gjør at mangeav dem blir godt kjent med ruti-nene og aktivitetene som foregår.Derfor oppstår det en del for-ventninger, og ikke minst frustra-sjoner bland personalet når pasi-enten blir innlagt igjen, og detviser seg at de må forklares ogoppmuntres til de samme ting-ene gang på gang. Noen har vårttil opphold både 5 og 6 ganger.Ved å prøve å oppnå de mål somlungerehabilitering står for trorjeg at vi langt på vei vil hjelpepasienten til å ikke gli inn i enpassiv pasientrolle. Det å kunneøke kunnskapen om det de kanklare og å øke innsikten i egen

sykdom, er viktige tiltak. Når pasienten kommer til

Granheim blir de tatt i mot aventen en sykepleier eller hjelpe-pleier. Det blir gjennom et kar-dexsystem tatt opp opplysningerom pasientene og det blir ogsåspurt om egne mål for opphol-det. Mange av pasienten har ikkenoen klare mål ved innleggelse,og noen ganger sitter vi igjenmed den følelsen at vi harbestemt pasientens mål for opp-holdet.

Brukermedvirkning sier noeom at pasienten og pleieren skalvære på samme lag for å oppnåfelles mål (Bredland m/flere,2002). Det første vi må gjøre er åbli kjent med pasienten, og deter viktig at de opplysningene vifår skaper positive forventningerbåde til pasienten og personalet.Derfor er det viktig at vi møtermed åpent sinn og ikke lager ossformeninger ut fra hva vi får somførsteinntrykk. Vi bør finne pasi-entens sterke sider før vi tar foross svakheter og problemer. Vedå møte pasienten med åpent sinnvil også vise ham at vi har tillit,og det vil styrke pasientens selv-følelse og innsatsvilje til ågjennomføre målene.

For en tid tilbake innførte viprimærsykepleie på Granheim.Det har vært diskutert mangeganger om det skulle gjennomfø-res nettopp fordi vi har med enkrevende pasientgruppe å gjøre.Den sykepleieren eller hjelpeplei-eren som tar i mot pasienten skalprøve å følge opp med en midt-samtale og en sluttsamtale. Nårpasienten har vært innlagt 14dager blir de kalt inn til et tverr-faglig møte hos legen der pasien-ten selv kan si hvordan han hardet, og om det er noe som kanforandres til det bedre de siste14 dagene av oppholdet. Det blirogså snakket om det pasientenhar vært med på til da, og enviss konfrontasjon om det haneventuelt ikke har vært med påav tilbud. Når det er sagt er allform for undervisning og treningobligatorisk. Noen som jobberdeltid synes nok til tider at det

Tema : KOLS (k ron i sk ob s t ruk t i v l unge l i de l s e )

Undervisning ved en av legene.

– 13 –

er vanskelig å følge opp jobbensom primærkontakt, men selvtror jeg at det kommer pasien-tene til gode. Han får et ansikt åforholde seg til, og som kan følgeham spesielt opp.

Hvis det nå skal oppstå proble-mer med pasienten blir det pri-mærkontakten som må prøve åordne opp, og ikke alle behøver åblande seg borti alt. Den passivepasienten vil da bli fanget opp,og lettere kunne bli tilbudt etopplegg som er tilpasset hamuten at alle skal bry seg. Dettetror jeg på sikt vil hindre oss i åbli utbrent i jobben med dennepasientgruppen som er kjent forå være krevende. Ikke minst trorjeg det vil hjelpe oss langt på veimed den passive pasient. Vel åmerke må vi ikke glemme at vi eret team, og at det er viktig å haen felles strategi som bør værenotert ned slik at alle kan se det,og gjennomføre det hvis nødven-dig.

Å jobbe med lungesyke er ikkebare krevende men en veldigspennende jobb og ikke minst gavidereutdanningen et ekstra løfttil å fortsette med det samme.

Derfor vil jeg oppfordre alle til åsøke når det settes i gang igjen.Stå på!

wiegaard@bbnett.no

Tema : KOLS (k ron i sk ob s t ruk t i v l unge l i de l s e )

Undervisning

NSF-FLU stipend for videreutdanning a kr.5000.- deles ut en gang i året.

Hvem kan søke:Stipendet gis til sykepleiere som:har vært medlem i NSF FLU i minst to år.tar videreutdanning i lungesykepleie tilsva-rende 45 poeng.

Fordeling av stipend:Stipendet fordeles etter skjønnsmessig vur-dering av styret i NSF FLU.

Formål:NSF- FLU ønsker å bidra til utvikling ogutdanning innen sykepleie til menneskermed lungesykdom.

Rapportering:Den som mottar stipend forplikter seg til åskrive en artikkel i medlemsbladet ”Lunge-posten.” For eksempel i form av utdrag fraoppgaver eller prosjekter i forbindelse medutdanningen. Artikkelen bør være levertinnen 6 måneder etter avsluttet videreut-danning.

Søknadsfrist: 1. september 2006

Søknadssjema finner du på NSF- FLU sinnettside eller ved å kontakte styret.

Søknad sendes til : Marit FredriksenSekretær NSF FLU ta-fredr@frisurf.no

NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE.

STIPEND FOR VIDEREUTDANNING

Nytt og viktig dokument fra Helse-og omsorgsdepartementet og Regje-ringen!

På oppdrag fra departementethar Sosial- og helsedirektoratetutarbeidet en ny strategi for dettobakksforebyggende arbeidet iNorge. Strategiplanen skal væreretningsgivende for dette arbei-det fremover – synliggjort bla.gjennom budsjettrammene fradepartementet.Det overordnede målet for pla-nen er ”å fremme helse i alledeler av befolkningen og gi flereleveår med god helse gjennomredusert tobakksbruk”.

Strategiplanen er et dokumentpå ca. 50 sider og bør leses avalle som jobber med helseutfor-dringer relatert til røyking. Forri-ge gang en lignende plan ble lagtfrem var i 1999.Dokumentet inneholder trehovedområder der de to førstebeskriver bakgrunnsmateriale,rammer og grunnlag for innsats-områder. Del tre er en grundigog detaljert gjennomgang av målog strategiske innsatsområder –selve innholdet i strategien.

Visjonen frem til 2010 er:” Andelen røykere har sunketbetydelig og ligger under 20 pro-sent. Særlig blant unge er det blittfærre røykere. Det er utviklet røy-kesluttmetoder som passer flereenn i dag. Det finnes tiltak rettetmot grupper som i dag ikke nås

godt nok. De sosiale ulikhetene itobakksbruk er betydelig redusert.Tobakksforebygging er del avutdanningen til alle som jobbermed barn og unge, samt innenalle sektorer innenfor helsetjenes-ten, og helsepersonell er meropptatt av tobakksforebygging ogrøykeslutt. I samfunnet er røykingsjelden synlig. Voksne tar sinfunksjon som rollemodeller forunge på alvor. Ingen gravide ellerpartnere røyker under svanger-skapet eller i tiden etterpå, somsmåbarnsforeldre. Det er legitimtå si nei til røyk, samtidig som desom røyker uten å plage andre,blir respektert.

Strategien tar for seg åtte strate-giske satsningsområder sombeskrives med egne mål og til-tak:Forebygging av røykestartRøykesluttVern mot eksponering fortobakksrøykSnusForskning, overvåkning og evalu-eringInformasjonstiltak og generellkommunikasjonTobakksforebygging som en delav lokalt folkehelsearbeidTobakksforebygging i internasjo-nalt perspektiv

Det skal i perioden 2006 – 2010satses betydelig på røykeslutt!Dette er et område der Norgestår relativt svakt sammenlignetmed andre europeiske land. Hel-

segevinstene ved røykeslutt ergodt dokumentert, og hjelp tilrøykeslutt er kostnadseffektivetiltak sammenlignet med mangeandre helsetiltak. Det tydeliggjø-res at ”veiledning” skal værebasistilbudet ved hjelp til røyke-slutt, og styrking av det tobakks-forebyggende arbeidet som utø-ves i helsetjenesten angis somsvært viktig! Dette er en utfor-dring til oss sykepleiere somjobber med mennesker med kro-nisk lungesykdom i spesialisthel-setjenesten, men også i storgrad til ansatte i andre deler avhelsetjenesten, eksempelvis pri-mærhelsetjenesten.

Strategiplanen kan bestilles fra Statens forvaltningstjenesteKopi og distribusjonsservicewww.publikasjoner.dep.noE-post:publikasjonsbestilling@ft.dep.noTelefaks 22 24 27 86.Oppgi publikasjonskode 1-1112B

Dokumentet bør leses av allesom leser ”Lungeposten”!God lesing!

Kari HvindenForsknings- og fagutviklingssyke-pleier Glittreklinikken A/S.

kah.glittre@LHL.NO

– 14 –

”Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006-2010”

Hold deg oppdatert på kurs og konferanser på våre nettsider. www.sykepleierforbundet.no/faggrupper

– 15 –

Endelig tid for fagmøte igjen ogseksten lungesykepleiere frabegge sengepostene og polikli-nikken ved St. Olavs Hospitaltok turen til Kristiansand. Vel innkvartert på Hotell Cale-donien fikk vi en taktfast vel-komst av Trommesøstrene Sør-landet og velkomsttale av ordfø-rer Jan Oddvar Skisland.

Det er alltid interessant å hørehvordan kolleger arbeider, ogsykepleierne Marit Honganvik ogMarit Moland ga oss et fint bildeav Lungemedisinsk Dagsenter,oksygennettverk og hjelpemidde-lenheten på SSK.

En meget engasjert Marie Aakresnakket om Etisk regnskap isykepleierpraksis. Hva er verdi-ene verdt? Hun kom med enbekymringsmelding: Omsorgsver-diene har det trangt i vår tid, ogvi sykepleiere har et stort ansvarfor, og muligheter til å passe påat menneskeverdet blir tatt varepå.

Så var det markering av NSFFLUs 15 (16) – års jubileum medkort gjennomgang fra det i 1988 -inspirert av svenske sykepleiere– ble planlagt faggruppe for lung-espl., oversikt over alle fagmøter;hva og hvor. , ledere og viktigebegivenheter. Oppfordring om åsøke videreutdanning i lungefa-get ved Høyskolen i Bergen. – detkreves minst 25 søkere for opp-start. Det ble også oppfordret omå melde seg inn i NSF FLU. Oppfordring om at flere kan søkeAGAs stipend. I år fikk fjerde eta-sje på Glittre stipend som de skalbruke til å hospitere i Køben-havn. Og Geir Kristian Godtlieb-sen fra Harstad skal bruke sittstipend til å hospitere i Kristian-sand!

Resten av ettermiddagen/kvel-den gikk med til Årsmøtet ogutflukt til Christiansholm Fest-ning der vi ble underholt medmusikk og sang, og vi fikk ser-vert god pizza!

Fredagens første tema var barnog unge som pårørende til alvor-lig syke og døende ved GretheSæbø fra Den Norske kreftfor-ening. Et foredrag til ettertankemed oppfordring om åpenhet ogmed ønske om at alle bør haopplevd at noen forsøkte å hjel-pe!Hun avsluttet med å vise en filmsom fokuserte på to familier medalvorlig sykdom. Filmen ga ytter-ligere innsikt i denne svært van-skelige situasjonen, og ga megsom sykepleier en bekreftelse påhvor viktig det er med åpenhet.

Paralellsesjonene omhandletlungekreft, retningslinjer for O2 –behandling, utfordringer i tbc-behandling av innvandrere ogsykepleier fra lindrende teamved SSK fortalte om palliasjon ipraksis. Hovedmålet er at pasien-ten skal kunne være hjemme sålenge som mulig, og eventuelt fådø hjemme. Mange ender likevellivet på sykehus men, det viserseg at der det finnes lindrendeteam vil mange flere dø hjemme.

Sykepleier/rådgiver Maj-Len Sun-din fikk avslutte denne dagensforelesninger med å gi oss et his-torisk perspektiv på sykepleier-rollen samt utfordre oss på utvik-ling av faglig identitet – en forut-setning for å være profesjonell.Avslutningsvis oppfordret ogsåhun til å ta ansvar for MENNES-KEVERDET!

Noen timer fri fredag ga ossanledning til å rusle en tur i solai en ennå vinterlig by. Da vi igjenentret Caledonien Hall var det

pyntet til festmiddag og vi bleoppvartet rikelig med deilig matog drikke, sang og musikk.

Lørdagen startet med foredragom kronisk sykdom/KOLS og sek-suell helse av Torild MossingBreistein, sykepleier og seksolo-gisk rådgiver. Hun satte søkely-set på at seksuelle spørsmål varvanskelig å ta opp med helseper-sonell. Vi må lære å bli døråp-nere. Det kan for mange kanvære svært viktig å få hjelp ogråd om seksuallivet, når sykdomog aldring påvirker.

Cabadraget avsluttet årets Fag-møte med sang, stor stemning ogettertanke. De snakket om moti-vasjon og arbeidsglede. OddvarRuud og Arne Møller tok ossmed inn i en verden av Beatlessanger, begeistring og glede. Noeav det de fokuserte på var : Vimå ikke glemme å bli begeistret !Alle blir bedre av å øve ! Vi måtenke over hvordan det kan pul-sere litt mer på jobben !

Neste års Fagmøte blir i Oslo. Viønsker arbeisdsgruppen lykke tilog ser fram til et nytt faglig ogsosialt treff med lungesyke-pleiere fra hele landet.

Vi fra St. Olavs Hospital, Trond-heim vil takke for innholdsrikedager – et flott Fagmøte!

Hilsen Eva Marie Wangen,

Sigrunn OpsalInger-Lise Ude

Mona Lund JohansenSolfrid Jakobsen Lunde

Laila WehnBirgit JohansenHeidi Bjørgvik

Lungepost 420. april 2006

Fagmøte i Kristiansand 30. mars – 1. april 2006

– 16 –

Vi i arbeidsgruppa fra Oslo og Akershus har tatt over stafettpinnenfra arbeidsgruppa i Kristiansand, og ønsker nå alle velkommen til etnytt fagmøte i Oslo 22- 24 mars 2007. Vi vil lage et spennende program som alle kan få faglig utbytte av,både gamle og nye NSF Flu medlemmer. Programmet kommer ut ilungeposten rett etter sommeren.

Hilsen Arbeidsgruppa v/leder Karin H Danielsen

Poster og abstract: Jobber du med et forbedrings prosjekt som andrekan ha nytte av? Del det med dine kollegaer. Frist for innsending avposter og abstract 1.desemberSendes NSF-FLUV/ leder Heidi Ø. MarkussenHeidi.Markussen@helse-bergen.no

Hvis du har behov for veiledning og hjelp til utforming av poster ogabstract, vil det bli arrangert kurs i fra idé til prosjekt medio oktober.

– 17 –

I mars 2006 ble det arrangertfagmøte i Kristiansand. Det helestartet som en liten idè påvåren 2005. Det var Lena MarieHaukom som ivret for prosjek-tet. Hun dro med seg hele lung-eavdelingen i Kristiansand. Detble laget små arbeidsgruppersom hadde hver sine ansvars-områder. Den gruppen som nokhadde mest å gjøre fra begyn-nelsen av, var sponsor gruppen.De ble en prøveklut for de nyereglene for samarbeid medmedisinfirma, men med godhjelp fra styret i NSF-FLU ble deten orden på det.

Våren og høsten gikk, hotell blebooket, foredragsholdere invitertog planer for det sosiale blelaget. Lena hadde oversikten påalt og kontrollen på oss alle. Detvar nok først i de siste månedeneog ukene før arrangementet at vialle virkelig fikk merke hvor stortdette prosjektet skulle bli oghvor mye arbeid som måtte til.

Nå skulle alle detaljer på plass.Det ble mye møter og telefoner idenne tiden. Vi synes selv vihadde vært flinke til å fordeleoppgaver og folk hadde god kon-troll på det de selv skulle gjøre.Det gjorde at ting ble effektiv oggrundig gjort.

Torsdag 30. mars braket det løs.Hotell Caledonien ble det rasktfylt opp med lungesykepleiere fra

hele landet. Jorunn Bjørkekjæråpnet det hele sammen med ord-føreren i Kristiansand Jan Odd-var Skisland. Jorunn ledet ossgjennom tre dager med fagmøte.En skulle ikke tro at den damengjorde noe annet enn å ledemøter, for det gjorde hun medhumor og stil. Den delen avarbeidsgruppa som hadde ansva-ret for det faglige innholdethadde også gjort en god jobb.Hele arbeidsgruppa var enige i atalle foreleserne var veldig dykti-ge.

Det var en gjeng entusiastiskejenter som var satt sammen i enarbeidsgruppe som skulle arran-gere festen på Christianholmfestning. Vi hadde bestemt ossfor at det skulle være en avslap-pet atmosfære, og følte at Chris-tianholm festning var den riktigeplassen å arrangere en så storfest. Det skulle være en lett oguformell tone, og vi ønsket atfolk skulle sirkulere rundt for å

Fagmøtet i Kristiansand

Arbeidsgruppa i Kristiansand samlet.

Jorunn Bjørkekjær var med ååpne fagmøtet.

– 18 –

bli kjent med nye kolleger ogutveksle erfaringer. Litt under-holdning og noe å bite i måtte vijo også ha. Hvem andre enn våregen ”moromann”, overlegeFrode Gallefoss, var selvskreventil denne jobben. Han fikk somvanlig med seg hele salen. Detble rene ”vekkelsesmøtet” deralle sto på stolene med hendenei været. Før dette hadde viunderholdning fra musikkonser-vatoriet.

Menyen bestod av brus og pizzafra Pizzabakeren. De hadde lovetat de skulle klare en slik mega-leveranse, men noe problemerble det da maten ikke kom tilavtalt tid. Det ble mye ventingfor sultne gjester som ikke kunnela være å lure på om det ble noemat å få. I ettertid ser vi at vi måta selvkritikk for at vi gav for dår-lige opplysninger om de forsin-kelsene som oppstod, men kaffe,twist og flott danderte fruktfatble servert på slutten av kvelden.

Vi i arbeidsgruppa hadde detmorsomt mens vi forberedte fes-ten. Hardt fysisk arbeid ble detogså da vi måtte bære tungebruskasser opp til andre etasje.Heldigvis hadde vi fått låne ekte-fellen til Grete som bidro med enhjelpende hånd. Stoler og bordskulle og rigges til, men det bleikke store jobben på hver av ossetter at vi hadde fordelt arbeids-oppgavene imellom oss.

Fredags kvelden var fagmøtetshøydepunkt med festmiddag iCaledonien hall. Her kunne alle iarbeidsgruppen slappe litt merav, nå følte vi at ting hadde godtbra. Vi fikk masse positivetilbakemeldinger. Denne kveldenskulle vi bare bli vartet opp ogbli underholdt. Underholdningensto Jens Olai Justvik og AsbjørnArntsen for.

Lørdagen fikk en hei dundraneavslutning med Cabadraget. Defikk revet oss alle med i et fore-

drag om arbeidsglede. Ogarbeidsglede har det vært iarbeidsgruppen hele tiden. Enes-te skår i gleden var at Lena ikkefikk være med å oppleve fagmøtesom hun hadde jobbet så hardtfor. Lena fikk i stedet oppleve åfå ei lita datter. Julie kom litt tid-ligere enn planlagt, men hun vari tankene våre under hele fagmø-tet. Og du Lena, skal ha en stortakk og mye ære for at fagmøteble det det ble!

Vi vil takke for godt oppmøte påfagmøtet og en kjempejobb avarbeidsgruppen. Det har værtlærerikt og fremfor alt minneriktå få være med på å arrangere fag-møtet. Vi ønsker arbeidsgruppeni Oslo lykke til med fagmøte2007.

På vegne av arbeidsgruppai Kristiansand

Grete JohannessenMirjam Flygstveit

Kathrine Aas

GGGGoooodddd ssssoooommmmmmmmeeeerrrr

tttt iiii llll aaaallll lllleeee vvvvåååårrrreeee

mmmmeeeeddddlllleeeemmmmmmmmeeeerrrr!!!!