Embed Size (px)
DESCRIPTION
Citation preview
Matavfall fra jord til bord
Dr. techn. Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning
Presentasjon på seminaret”Maten som försvann”Kungliga Skogs- og Landbruksakademien, Stockholm 04.mai 2010
Innhold i presentasjonen
• Kort om Østfoldforskning• Kort om bakgrunn for presentasjonen• Hva viser studier om matavfall i verdikjedene?• Hva er årsakene til at mat blir avfall?• Hva kan gjøres for å forebygge matavfall?• Hva gjøres i ForMat-prosjektet og i
Forskningsprosjektet ”Prevention of Food Waste” i Norge?
Østfoldforskning
• Holder til i Fredrikstad.• Etablert 1. mars 1988 , FoU-selskap fra 1.07.07 .• Ca 18 forskerårsverk og en total omsetning på ca 24 mill/år.
• Arbeider med anvendt FoU for å bidra til ei bærekraftig utvikling med fokus på verdiskaping og effektiv utnytting av tilgjengelege ressurser.
• 2 forskningsgrupper:• Forebyggende miljø • Virksomhets- og
næringsutvikling
Bakgrunn for presentasjonen
Gjennomførte prosjekter• Prosjekt kartlegging av matavfall for Norgesgruppen 2008• EMMA-prosjektet for NOK og LOOP i samarbeid med Mepex
2009• Potensialstudie for biogass i Norge i samarbeid med UMB for
Enova i 2008• Klimaregnskap for avfallsbehandling i Norge for Avfall Norge i
2009
Prosjekter under oppstart/gjennomføring• ForMat – Forebygging av Matavfall for arbeidsgruppe ledet av
NHO Mat og Drikke• Prevention of Food Waste – Forskningsprosjekt som
samarbeid mellom Nofima Mat, SIFO og Østfoldforskning, finansiert av Matprogrammet
Fordeling av nyttbart matavfall i verdikjeden i Norge (fra Norgesgruppen-studie 2008)
• 58 kg nyttbart matavall per år omfatter kun det avfallet som oppstår i husholdningen
1443
278
Generering av nyttbart matavfall gjennom verdikjeden til matprodukter (1000 tonn per år)
Industri
Dagligvarehandel
Forbruker
278 000 tonn nyttbartmatavfall fra forbruker tilsvarer ca. 58 kg/innbygger
Klikk for å redigere tittelstil
454
222,6231,4
580
50
100
150
200
250
300
350
400
450
500
Kg p
er in
nbyg
ger o
g år
Nyttbart matavfall i forhold til total mengde innkjøpt mat
Totalt forbruk av mat
Av dette drikkevarer som ender i avløp
Rest som kan ende i avfallssystem
Beregnet nyttbart matavfall
Ca. 25% av innkjøpt mat i fast form ender som matavfall
Mengde og sammensetning av nyttbart matavfall i Norge 2007
Matavfall fra butikker i Norgesgruppen
Mengde matavfall i tonn fra Norgesgruppen 2007
0,0
500,0
1000,0
1500,0
2000,0
2500,0
3000,0
3500,0
4000,0
4500,0
To
nn
avf
all
Totalt ca. 18 400 tonn – 0,4 tonn per mill omsetning
9
Matavfall fra husholdninger – nye tall fra EMMA-prosjektet
Data fra plukkanalyser av restavfall og våtorganisk utført i kommuner 2006-2009Resultat:87 kilo matavfall per person eller 420.000 tonn/år
Gjennomført nye plukkanalyser for utvalg restavfall fra FredrikstadResultat:54% nyttbart matavfall som tilsier 240.000 tonn/år
Nyttbart54 %
Ikke nyttbart44 %
Blandet miks2 %
Matavfall i husholdninger
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Dram.reg Vestfold V. Agder Oslo Asker/Bærum
kg/p
e/år
kildesort.
Restavfall
Matavfall fra forbrukerleddet – hvor stor andel oppgir å ha kastet mat av ulike typer
• Store variasjoner mellom produktgruppene• Brødvarer og grønnsaker på topp, dernest melkeprodukter og
kjøttpålegg
Kasting av mat sist uke
0
10
20
30
40
50
60
Pro
sen
t so
m s
vare
r ja
Avfall i verdikjeden for ulike varegrupper
1088 10601138
118511951217
900
1100
1300
1500
1700
1900
2100
Melkeprodukt Ost Deiger og farser Svinekjøtt Kjøttpålegg Ferdigretter
g/
kg f
orb
rukt
Råvareproduksjon Foredling og pakking Distribusjon Butikk/omsetning Forbruk 1000 g mat forbrukt
Slakte-avfall(ikke nyttbart som mat)
Stiplet linje; 1000 g spist av forbruker
Kasting av mat i ulike aldersgrupper
0
10
20
30
40
50
60
70
80
Fersk
t kjø
tt
Kjøttp
ålegg
Melk
epro
dukte
rOst
Grønn
sake
r
Brødv
arer
Fersk
ferd
igmat
Hermet
ikk/tø
rrvar
er
Pro
se
nt
so
m k
as
tet
ma
t s
iste
uk
e
15-24 25-39 40-59 60 og over
• Yngre kaster i større grad mat enn eldre – dobbelt så høy andel for de mellom 25-39 år som over 60 år.
Kasting av mat - husholdningenes størrelse
0
10
20
30
40
50
60
70
80
Fersk
t kjø
tt
Kjøttp
ålegg
Melk
epro
dukte
rOst
Grønn
sake
r
Brødv
arer
Fersk
ferd
igmat
Hermet
ikk/tø
rrvar
er
Pro
se
nt
so
m k
as
tet
ma
t s
iste
uk
e
1 2 3 4 5+
• Fordeling mellom produktgrupper den samme uavhengig av husholdningens størrelse
• Det kastes dobbelt så ofte mat i store (4+ personer) som i små (1 person) husholdning
Viktigste årsaker til at forbrukere kaster mat
• Viktigste årsakene til at mat kastes oppgis å være utgått på dato, tapt kvalitet og glemt i kjøleskap
Årsak til at mat kastes
0
10
20
30
40
50
60
70
Gått ut pådato
For storeenheter
Kjøper innfor mye mat
Lager forstore
porsjoner
Mat blirglemt i
kjøleskapet
Kaster allerester etter
måltid
Emballasjenfor dårlig
Produktethar mistet
kvalitet
An
del
so
m s
vare
r m
eget
/gan
ske
vikt
ig
B. For store enheter emballert
C. Kjøper for mye mat
D. Lager for mye mat
F. Kaster alle rester
E. Mat glemmes i kjøleskap
A. Gått ut pådato
H. Produkt mistet kvalitet Mat blir avfall
G. For dårlig emballasje
Primære årsaksfaktorer
Sekundære årsaksfaktorer
Tertiære årsaksfaktorer
Gul: Egenskapsrelatert Rosa: Adferdsrelatert
H. Maten har
mistet sin kvalitet
A. Gått ut på dato Mat blir avfall
Årsakskart matavfall hos forbruker
16
Matavfall sortert i 12 hovedkategorier Komponent
1 Brød 2 Andre bakevarer 3 Frukt og grønt nyttbart 4 Frukt og grønt ikke nyttbart 5 Fisk/ kjøtt nyttbart 6 Fisk/ kjøtt ikke nyttbart 7 Meieriprodukter 8 Rester fra tallerken/ gryter 9 Annet nyttbart
10 Annet ikke nyttbart 11 Kaffe/ tea 12 Blandet rest
17
Forskjell sammensetning totalt og nyttbart matavfall
Fordeling nyttbart matavfall Fredrikstad
27 %
31 %
10 %
6 %
15 %
11 %
Brød og bakevarer
Frukt/grønt
Kjøtt/fisk
Meieri
Restemat
Annet
Fordeling av matavfall i restavfall, Fredrikstad
15 %
44 %
15 %
9 %
7 % 2 %
8 %
Bakevarer
Frukt/grønt
Kjøtt/fisk/meieri
Rester fra måltider
Kaffefilter/tea
Annet
Blandet miks
Plukkanalyser – nyttige, men stor variasjon
19
Mye matavfall foreligger i original emballasje
Andel av spiselig matavfall i originalemballasje
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Brød
Andre bakevarer
Frukt og grønt spiselig
Fisk/kjøtt spiselig
Meieriprodukter
Restemat
Annet spiselig
vekt
-%
20
Hva kan forbrukeren gjøre for å unngå at mat blir avfall?Mange enkle ting:• Planlegge innkjøp og handle etter behov• Sikre kvaliteten på maten ved hjemtransport
og under lagring hjemme• Forsyne seg to ganger i stedet for en (for) stor
porsjon• Ta vare på restemat i gryter og fat, og lage
gode restemåltider• Tømme emballasjen helt – vaske ut med
olje/vann• Sjekke kvalitet før maten kastes – kunne den
vært spist?
Årsaker til at mat kastes i verdikjeden?• Produktene har for kort gjenværende
holdbarhetsperiode – varerulleringen bør effektiviseres/endre merkeordningene
• Tap av kvalitet gjennom distribusjonskjeden - Sikre kvalitet i hele verdikjeden for å unngå tap av kvalitet (temperatur, lys, beskyttelse mot støt etc)
Emballasje og matavfall – noen mulig forbedringsområder
• Visse emballasje-/produktløsninger gir (unødvendig) mye rester av produkt i emballasjen når den kastes (eksempel ketchup, sennep, dressing, drikkeyoghurt)
• I et samfunn med over 50% husholdninger med 1-2 personer, kan for store emballasje-enheter gi unødvendig mye matavfall
• Bedre barriereløsninger som sikrer økt holdbarhet for produktet frem til forbruk
• Åpne/lukkemekanismer som bevarer kvaliteten bedre
• Informasjon på emballasjen om riktig oppbevaring av produktet
• Endring fra ”Siste forbruksdato” til ”Best før”
Emballering og matavfall – forbedringsområder
ForMat - Forebygging av Matavfall
• Næringslivsdrevet, i nært samarbeid med FoU og myndigheter
• Fireårig prosjekt med fokus på forebygging, formidling og kartlegging
• Inkluderer hele verdikjeden fra produsent til konsument, med hovedfokus på hvordan næringslivet kan bidra til å redusere nyttbart matavfall
Prevention of food waste in value chains
• Forskningsdrevet, med næringslivet og myndighetene som samarbeidspartnere
• Fireårig prosjekt – fokus på hvor og hvorfor mat blir avfall og hva som kan gjøres for å forebygge
• Inkluderer hele verdikjeden, med hovedfokus på konsumenten og hvordan vi som konsumenter kan kaste mindre mat
To nye prosjekter innenfor matavfall i Norge
Hva skal utføres i prosjektene
ForMat:• Gallupundersøkelser blant forbrukere i Norge 3
ganger per år i fire år • Kartlegging av hva slags mat som kastes fra 30
butikker i Norge gjennom året (scanning av det som kastes)
• Industrielle nettverk for sammen å finne løsninger som kan redusere mengden nyttbart matavfall
• Opplysning og informasjon til ”samfunnet”
Prevention of Food Waste in Value Chains• Dr.gradsarbeid på forbrukernes rolle i forhold til
nyttbart matavfall• ”Dypdykk” i materialet fra ForMat for å
identifisere årsaker til og mulige tiltak for å minimere nyttbart matavfall (gallup, data fra dagligvarehandel, industrielle nettverk)
• Plukkanalyser kombinert med loggføring blant et utvalg forbrukere
• Studier av teknologiske løsninger som kan bidra til å minimere mengden matavfall
• Internasjonalt nettverk med fagmiljøer fra Sverige (SIK), Danmark, Holland, England
Matavfall – fra jord til bord – til jord- Biogassen brukes til energiformål- Bioresten benyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel
Klimagassutslipp ved produksjon av og behandling av matavfall i Norge – det er 10 ganger bedre å forebygge!
536160
4356,3
-53616-100000
0
100000
200000
300000
400000
500000
600000
Klimagassutslipp fra produksjon av mat
Klimagassutslipp fra behandling av matavfall i dag
Klimagassutslipp med biogassproduksjon fra matavfall
(erstatter diesel til kjøretøy)
Tonn
klim
agas
suts
lipp
per å
r
Klimagassutslipp fra matavfall i Norge
