Prolog

«Dette er ingen krimgåte,» lød det fra den utbrente sofaen.«En thriller har det vært. Jeg vet ikke, har det ikke det? Jeg serikke på thrillere. Krimgåter liker jeg. De har en ettertenksomro. Men dette har vært for mye av en thriller. Er du ikke enig?»

Resten av rommet var fullstendig ødelagt etter eksplosjo-nen. Alle vinduene var blåst ut. Vinden som kom fra sjøen, varstinn av fuktighet og salt, det luktet svidd overalt. Bak pisto-len som pekte på ham, så førstebetjent Odd Singsaker et smil,det virket fjernt, som om ikke noe av det som hadde skjedd,var virkelighet.

«For meg er det en gåte,» svarte Singsaker.Pistolen pekte først ikke direkte mot ham, men bare i hans

retning. På gulvet mellom dem lå haglen og menneskekrop-pen. Singsaker undret seg. Det å presentere det som haddeskjedd som om det var bilder i en film. Hvordan kunne detvære mulig å distansere seg på den måten?

«Jeg vet du har lyst til å skyte meg, men at du som politi-mann har prinsipper du ikke kan bryte. La meg gjøre det enkeltfor deg: Plukk opp haglen!»

Singsaker ble stående rolig. Nå kunne han nesten se rettgjennom løpet på pistolen, som var seks, sju meter fra ham.

«Plukk opp haglen eller så skyter jeg deg.» Stemmen skalvikke. Tonefallet var flatt.

9

Singsaker tok to skritt framover, fortsatt usikker på hva hanskulle gjøre. Nå sto han med haglgeværet mellom føttene.Hjertet pumpet.

To uker etter at det skjedde …

Odd Singsaker åpnet øynene som han hadde hatt lukket iet forsøk på å se det hele for seg. Det var som om tidenhadde stått stille siden han sto i det huset med haglgevæ-ret ved føttene. Nå satt han i et avhørsrom sammen medKurt Melhus, etterforsker ved Spesialenheten for politisaker,avdeling Midt-Norge, og ble spurt ut om det som haddeskjedd.

«Kan du beskrive følelsene dine da du sto der?» sa Melhusog så på ham med kloke øyne.

«Jeg vet ikke hva jeg følte,» svarte Singsaker.«Var det hat?»«Jeg vet ikke hva hat er, skal jeg være ærlig. Det blir for

abstrakt for meg.»«Har du aldri hatet noen?»«Vet ikke.»«Men kjærlighet, da? Du har fortalt meg i dette avhøret om

din kjærlighet til Felicia Stone.»«Ja,» sa Singsaker og fikk en akutt klaustrofobisk følelse i det

trange avhørsrommet.«Hat er det motsatte av kjærlighet, er det ikke?» Melhus

virket oppriktig interessert i dette temaet.«Ingenting er det motsatte av kjærlighet. Når du elsker, fin-

nes det ingen motsats til det. Jo, sorg, kanskje,» sa Singsakerog så ned i bordplaten mellom dem.

«Mener du virkelig det? Vel, det sies at kjærligheten ikkekjenner sin motstander,» sa Melhus.

10

«Jeg vet ikke om hat finnes. Men la gå. Jeg var sint, rasende,tror jeg.»

«Så du plukker opp geværet?»«Ja, jeg plukket det opp og siktet,» sa Singsaker.«Og så, hva skjedde så?»«Så sa jeg: Du vet jeg aldri kommer til å drepe deg. Ikke så

lenge du ikke har fortalt hvor Felicia er og hva du har gjort medhenne.»