Lokal læreplan MATEMATIKK 5

Gol kommune side 1

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5

Lokal læreplan MATEMATIKK 5

Gol kommune side 2

Kjennetegn på måloppnåelse

Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3

Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne:

Tall og algebra

Beskrive plassverdisystemet for heltall

1

Angi på hvilken plass sifferet står i et fler-sifret tall,

f.eks:

På hvilken plass står sifferet 5 i tallet

425? Svar: enerplassen

Kap prøve 1 oppgave 6

Gjøre rede for verdien til sifferet i et fler-sifret tall,

f,eks:

Hva er verdien til sifferet 5 i tallet 425? Svar: 5

Kap prøve 1 oppgave 3

Skrive tallet på utvidet form,

f.eks:

425 = 400 + 20 + 5

Kap prøve 1 oppgave 2

Addere med positive flersifrede heltall.

2.1

Addere og subtrahere med positive tresifrete heltall,

f.eks:

384

+248

=632

Eller andre løsningsmetoder.

Kap prøve 2 oppgave 1o og 2o

Addere og subtrahere med positive femsifrete heltall,

f,eks:

12384

+24248

=36632

Eller andre løsningsmetoder.

Kap prøve 2 oppgave 1□ og 2□

Addere og subtrahere med flere positive heltall,

f.eks:

12384

+ 234

+ 24248

=36866

Eller andre løsningsmetoder og argu-mentere for disse.

Kap prøve 2 oppgave 1∆ og 2∆

Lokal læreplan MATEMATIKK 5

Gol kommune side 3

Utvikle, og bruke metoder for hoderegning med addisjon

2.2

Regne i hodet med tosifrete tall,

f.eks:

62 – 50 =

60 – 50 + 2 =12

Elevane skriv ned krleis dei tenkjer.

Regne tierovergang i hodet med tosifrete tall,

f.eks:

62 – 53 =

60 – 50 – 1 = 9

Elevane skriv ned krleis dei tenkjer.

Regne i hodet med flere ledd,

f.eks:

62 – 50 + 7 =

60 – 50 + 9 = 19

Elevane skriv ned krleis dei tenkjer.

Runde av tall og bruke dette i overslagsregning

2.3

Runde av firesifrete tall til nærmeste tier, hundrer og tusener

(Bruke tallinja for å illustrere korrekt avrunding) Brukar ikkje tallinje.

I 5. Klasse rundar med av til næraste tier og hundrer.

Bruke avrunding til nærmeste tier, hundrer og tusener i overslagsregning

Runde av når siste gjeldende siffer er 5

I 5. Klasse rundar med av til næraste tier og hundrer.

Runde av desimaltall med en desimal til nærmeste heltall

I 5. Klasse rundar med av til næraste tier og hundrer.

Kan lese av klokka

3.1

Analog

Kapittelprøve 3 oppg. 2.

Digital

Kapittelprøve 3 oppg. 2.

Måle tid og beregne tid mellom to klokkeslett

3.2

Måle tid i minutter og sekunder

Regne ut tiden mellom to gitte klokkeslett på hele og halve timer,

f.eks::

Fra 16.30 til 18.00 er 1t og 30 min

Kapittelprøve 3 oppg.

Halvårsprøve oppg.11

(Måle tid i tiendeler og hundredeler) Ikke malt.

Regne ut tiden mellom to gitte klokkeslett,

f.eks:

Fra 16.25 til 18.50 er 2 t 15 min.

Kapittelprøve 3 oppg. 3 og 4.

Finne to klokkeslett, f.eks. i en tabell, og regne ut hvor lang tid turen tar,

f.eks:

Avreise Trondheim S kl. 07.40

Ankomst Bodø kl. 17.25

Svar: 9 t og 45 min

Halvårsprøve oppgave 24.

Lokal læreplan MATEMATIKK 5

Gol kommune side 4

Subtrahere med positive fler-sifrede heltall.

4.1

Addere og subtrahere med positive tresifrete heltall,

f.eks:

384

+248

=632

Eller andre løsningsmetoder.

Kap prøve 4 oppgave 1o og 1□

Addere og subtrahere med positive femsifrete heltall,

f,eks:

12384

+24248

=36632

Eller andre løsningsmetoder.

Kap prøve 4 oppgave 3□ og 3∆

Addere og subtrahere med flere positive heltall,

f.eks:

12384

+ 234

+ 24248

=36866

Eller andre løsningsmetoder og argu-mentere for disse.

Kap prøve 4 oppgave 2

Utvikle, og bruke metoder for hoderegning med Subtraksjon

4.2

NB!

Regne i hodet med tosifrete tall,

f.eks:

62 – 50 =

60 – 50 + 2 =12

Elevane skriv ned krleis dei tenkjer.

Regne tierovergang i hodet med tosifrete tall,

f.eks:

62 – 53 =

60 – 50 – 1 = 9

Elevane skriv ned krleis dei tenkjer.

Regne i hodet med flere ledd,

f.eks:

62 – 50 + 7 =

60 – 50 + 9 = 19

Elevane skriv ned krleis dei tenkjer.

Runde av tall og bruke dette i overslagsregning

4.3

NB!

(Runde av firesifrete tall til nærmeste tier, hundrer og tusener) IKKE MÅLT

(Bruke tallinja for å illustrere korrekt avrunding) IKKE MÅLT

(Bruke avrunding til nærmeste tier, hundrer og tusener i overslagsregning) IKKE MÅLT

(Runde av når siste gjeldende siffer er 5) IKKE MÅLT

(Runde av desimaltall med en desimal til nærmeste heltall) IKKE MÅLT

Lokal læreplan MATEMATIKK 5

Gol kommune side 5

Statistikk

Samle inn, ordne, presentere og tolke enkle data

5.1

Samle inn data fra nærmiljøet eller Inter-nett

Sortere data og lage, på papir eller digi-talt, en tabell

Lese av enkle tabeller og søyledia-gram/linjediagram

Prøve kap 5 oppgave 1

Gjennomføre en enkel undersøkelse og lage, på papir og digitalt, tabell og søyledi-agram

Samtale om hva tabellen/søylediagrammet forteller om datamaterialet

Finne informasjon i tabeller og linjedia-gram

Prøve kap 5 oppgave 2

Begrunne valg av tabell og diagram

Lage en tabell med utgangspunkt i et søyle-diagram

Tolke tabeller og søylediagram/linjediagram

Oppgave 3 og 4

8.10

Lage tabell og søylediagram i et regneark

5.2

Lage en lesbar tabell i et regneark Lage et lesbart søylediagram i et regneark Bruke formel for addisjon i tabellen i reg-nearket

Multiplikasjonstabellen fra 1 - 10

6.1

Multiplikasjonstabellen fra 1 - 6 og 10-gangen

Gangetest på tid.

Multiplikasjonstabellen fra 1 – 10

Gangetest på tid.

Bruke multiplikasjonstabellen for å regne ut multiplikasjons- og divisjonsstykker

Kapittelprøve 6 og 9

Bruke ulike metoder for mul-tiplikasjon i praktiske situasjoner

6.2

Skrive gjentatt addisjon som gangestykke,

f.eks.:

3+3+ 3+3 = 4 • 3

Fullføre uttrykk som:

4 •__ = 20

__ • 6 = 24

Lokal læreplan MATEMATIKK 5

Gol kommune side 6

NB! Vite at 5 •4 = 4•5

(multiplikasjon er kommutativ)

Lage og løse oppgaver med multiplikasjon fra 1 - 5- og 10-gangen

Vise at 5 •4 = 4•5

F.eks.:

=

Lage og løse oppgaver med multiplikasjon fra 1 - 7- og 10-gangen

Halvårsprøve oppgave 7b

Lage og løse oppgaver med multiplikasjon fra 1 - 10-gangen.

Lokal læreplan MATEMATIKK 5

Gol kommune side 7

Bruke sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon

6.3

Bruke multiplikasjonstabellen fra 1 - 5 og 10-gangen, for å svare på multiplikasjons- og divisjonsstykker,

f. eks.:

15: 3 = 5 fordi 3 • 5 = 15

Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1 - 5 og 10-gangen

Bruke multiplikasjonstabellen fra 1 - 7 og 10-gangen, for å svare på multiplikasjons- og divisjonsstykker,

f. eks.:

36: 6 = 6 fordi 6 • 6 = 36

Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1 - 7 og 10-gangen

Bruke multiplikasjonstabellen 1 - 10, for å svare på multiplikasjons- og divisjonsstykker

Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1 - 10-gangen

Måling

Navngi, tegne, måle og beskrive vinkler

7.1

Bruke gradskive til å måle vinkler på 450, 600, og 900

(Måle vinkler i kvadrat og rektangel – IKKE MÅLT)

Alternativ Kapittelprøve 7 oppgave 4, 5 og 6.

Tegne vinkler på 450, 600, 900, 1800 og 3600

med linjal og gradskive

Tegne og navngi stump, spiss og rett vinkel

Måle og regne med vinkler i trekanter

Alternativ Kapittelprøve 7 oppgave 3, 4, 5 6, 7 og 8.

(Måle og regne med vinkler i firkanter ) IKKE MÅLT

(Tegne tre- og firkanter ut fra en hjelpefigur med oppgitte lengder og vinkler) IKKE MÅLT

Beskrive egenskaper til todi-mensjonale figurer

7.2

Kapittel 13

Finne ut om vinklene i en todimensjonal figur er rett, stump el. Spiss

Alternativ Kapittelprøve 7 oppgave 3

(Finne ut om linjene i en todimensjonal figur er parallelle ) IKKE MÅLT

(Finne diagonalene i en todimensjonal fig-ure) IKKE MÅLT

(Finne ut om diagonalene står vinkelrett på hverandre) IKKE MÅLT

Lokal læreplan MATEMATIKK 5

Gol kommune side 8

Bruke rader og kolonner i et reg-neark

8.1

Peke på raden og kolonnen i et regneark Forklare muntlig eller skriftlig hva raden og kolonnen er,

f.eks::

Kolonne er nedover, rad er bortover.

Vite hva betegnelsen på en celle er,

f.eks::

C4 = kolonne C, rad 4.

Lage og bruke enkle formler i et regneark

8.2

Lage og bruke formel for å addere to celler,

f.eks:

=C4+C5

Lage og bruke formel for å addere tre celler,

f.eks:

=C4+C5+C6

Bruke «summer» for å legge sammen flere celler,

f.eks:

=sum(c4:c8)

Bruke divisjon i ulike praktiske situasjoner

9.1

Løse ulike praktiske divisjonsoppgaver med tosifrete tall delt på ensifret tall

Dele mengder i like store grupper

f.eks.:

52 kort skal fordeles på 4 personer. Hvor mange kort får de hver?

(delingsdivisjon)

Lage og løse ulike divisjonsoppgaver med tosifrete tall delt på ensifrete tall

Finne antall grupper ut fra en mengde,

f.eks.:

I et kortspill skal hver spiller ha 13 kort. Hvor mange kan være med å spille?

(målingsdivisjon)

Lage og løse tekstoppgaver med tosifrete tall delt på ensifrete tall

Fullføre uttrykk som :

__: 5 = 5

60: __ = 20

Bruke sammenhengen mellom Bruke multiplikasjonstabellen fra 1 - 5 og Bruke multiplikasjonstabellen fra 1 - 7 og Bruke multiplikasjonstabellen 1 - 10, for å

Lokal læreplan MATEMATIKK 5

Gol kommune side 9

multiplikasjon og divisjon

9.2

10-gangen, for å svare på multiplikasjons- og divisjonsstykker,

f. eks.:

15: 3 = 5 fordi 3 • 5 = 15

Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1 - 5 og 10-gangen

10-gangen, for å svare på multiplikasjons- og divisjonsstykker,

f. eks.:

36: 6 = 6 fordi 6 • 6 = 36

Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1 - 7 og 10-gangen

svare på multiplikasjons- og divisjonsstykker

Lage og løse ulike divisjonsoppgaver for tall i 1 - 10-gangen

Tall og algebra

Lese og sortere brøk

10.1

Lese brøk

Skrive en brøk når de får oppgitt teller og nevner

Vite at brøk uttrykker en del av en helhet

Sortere brøkene

Sortere brøker, med teller og nevner fra 1 - 10, på tallinja eller som tallrekke

Rangere enkle brøker ved å bruke symbole-ne <, > og =

Forstå brøk som del av en helhet

10.2

Finne oppgitt brøkdel av en mengde, lengde eller figur,

Bestemme brøkdelen av en mengde, leng-de og en figur og uttrykke dette i daglig-språk og som brøk,

Finne helheten når brøken er gitt,

Lokal læreplan MATEMATIKK 5

Gol kommune side 10

f.eks:

Plukk ut ¼ av kulene i posen

Del linjestykket i 4 like deler,

f.eks:

Fargelegg ¼ av rutene

f.eks:

- hvor stor del er jenter i klassen vår?

- hvor stor del av brikkene er gule

- hvor stor er hver del når vi bretter et tau i fire like deler

- hvor stor del av figuren er fargelagt?

f.eks:

- i en klasse på 20 elever er 1/4 jenter Hvor mange jenter er det i klassen?

- hvis 1/5 av tauet er 20 cm, hvor langt er tauet?

Denne ruta er 1/3 av hele figuren. Tegn hele figuren.

Oversette hverdagsspråket til brøk,

f.eks:

Hvor mange lag får vi når vi tar «inndeling til fire»?

f.eks:

Skriv «halvparten av» og «en av fire» som brøk

Addere brøker med lik nevner

10.3

Addere brøker med lik nevner,

Addere brøker som er eller blir større en 1,

Lage regnefortellinger med addisjon av brøk

Lokal læreplan MATEMATIKK 5

Gol kommune side 11

f.eks: 2/4 + ¼ = f.eks:

Subtrahere brøker med lik nevner

10.4

Subtrahere brøker med lik nevner,

f.eks:

Subtrahere brøker som er eller blir større en 1,

f.eks:

Lage regnefortellinger med subtraksjon av brøk

Finne likeverdige brøker

10.5

Finne likeverdige halve og kvarte brøker,

f.eks:

f.eks:

finne likeverdig brøker til

Finne likeverdige brøker og forklare hva dette betyr

f.eks:

Regne om fra brøk til desimaltall og prosent

10.6

Regne om fra hel og halv brøk til desimal-tall og prosent

f.eks:

Regne om fra kvart brøk til desimaltall og prosent,

f.eks:

Regne om fra brøk til desimaltall og prosent

f.eks:

Lokal læreplan MATEMATIKK 5

Gol kommune side 12

Beskrive sammenhengen mellom desimaltall og brøk

10.7

Vite at 1/10 er det samme som 0,1 Vite at 3/10 er det samme som 0,3 osv. Forklare hvorfor 1 = 10/10 og 1/1.

Plassere brøk på tallinja

10.8

Plassere 1/10 Plassere ½

Plassere 1/5

Plassere 1/10 – 10/10 på tallinja

Tall og algebra

Bruke og rangere desimaltall

11.1

Peke på tidelen i et desimaltall

Si verdien til første siffer etter komma i et desimaltall,

f.eks.:

I tallet 4,2 har 2 verdien to tideler

Plassere desimaltall på tallinja

Rangere desimaltall

Regne med desimaltall

Fullføre tallrekker med desimaltall

Plassere tideler og hundredeler på en tallinje

11.2

Kunne plassere 0,1 på en gradert tallinje. Kunne plassere 0,1 på en gradert tallinje og deretter plassere 0,01.

Beregne vha en tallinje hvor langt det er mellom to gitte punkter,

f.eks: 0,1 til 0,25

Det er 0,15 mellom 0,1 og 0,25

Vite sammenhengen mellom tide-ler og hundredeler

11.3

Skrive tallene 0,1 - 0,9 som hundredeler,

f.eks:

0,1 = 1 tidel = 10 hundredeler.

Bestemme hvilke tall som er størst av f. eks: 0,79 og 0,9.

Sortere en mengde tideler og hundredeler i stigende rekkefølge.

Lokal læreplan MATEMATIKK 5

Gol kommune side 13

Addisjon av desimaltall

11.4

Addere tall med en desimal,

2,5 + 3,2 = 5,7

Addere med en desimal vha standardalgo-ritmen

2,5

+ 3,2

= 5,7

Addere tall med to desimaler vha standard-algoritmen

2,51

+ 3,24

= 5,75

Beskrive plassverdisystemet for heltall og desimaltall

11.5

Angi på hvilken plass sifferet står i et fler-sifret tall med og uten desimaler,

f.eks::

På hvilken plass står sifferet 5 i tallet

4,25? Svar: hundredelsplassen

Gjøre rede for verdien til sifferet i et fler-sifret tall, med og uten desimaler,

f.eks:

Hva er verdien til sifferet 5 i tallet 4,25? Svar: 0,05

Skrive tallet på utvidet form,

f.eks:

4,25 = 4 + 0,2 + 0,05

Plassere desimaltall på tallinja.

11.6

Plassere 0,1 på tallinja Plassere 0,5 på tallinja

Plassere 0,2 på tallinja

Plassere 0, 1 – 1,0

Subtraksjon av desimaltall

11.7

Subtrahere tall med en desimal,

5,5 - 3,2 = 2,3

Subtrahere med en desimal vha standard-algoritmen.

5,5

- 3,7

= 1,8

Subtrahere tall med to desimaler vha standardalgoritmen,

5,51

- 3,72

= 1,79

Lokal læreplan MATEMATIKK 5

Gol kommune side 14

Måling

Måle lengder og gjøre om mellom målenhetene

12

Gjette/anslå lengder i millimeter, centi-meter, desimeter og meter

Velge hensiktsmessig måleredskap for lengder

Måle lengder i millimeter, centimeter, desimeter eller meter

Gjøre om fra cm til m og motsatt,

f.eks::

100 cm = 1 m

Gjøre om fra mm til m og fra dm til m, og motsatt

f.eks:

1000 mm = 1 m

20 dm = 2 m

Skrive millimeter som mm, centimeter som cm, desimeter som dm og meter som m og kilometer som km

Gjøre om mellom kilometer, meter, desime-ter, centimeter og millimeter, og motsatt,

f.eks:

32 dm = 3,2 m

3,21 m = 321 cm

Geometri

Navngi og beskrive egenskaper til tre- og firkanter

13.1

Navngi

kvadrat, rektangel og rettvinklet trekant

Beskrive egenskaper, som vinkler og like lange sider i disse figurene

Egenskaper til parallelle linjer

Navngi

parallellogram, trapes, likesidet og like-beint trekant

Beskrive egenskaper som vinkler, like lange sider og parallelle sider i disse figu-rene

Regne ut vinkler i trekanter

Beskrive egenskaper som vinkler, lengde, diagonaler og parallelle sider til figurene nevnt i mestringsnivå 1 og 2

Regne ut vinkler i firkanter

Måle og beregne omkrets av mangekanter

Velge hensiktsmessig måleredskap, og oppgi lengden i hele centimeter eller

Oppgi lengdemålinger som desimaltall

Se et mønster når de måler omkrets av kvadrater og rektangler

Lokal læreplan MATEMATIKK 5

Gol kommune side 15

13.2

meter, med to desimaler Regne ut omkretsen av mangekanter

Tegne kvadrat og rektangel når omkretsen er gitt

Vurdere unøyaktigheter ved målingen

Måle og beregne areal av mange-kanter

13.3

Beregne areal ved å telle kvadratiske ruter

Oppgi areal i kvadratcentimeter og kvad-ratmeter

Regne ut areal av firkanter

Oppgi areal i cm2, m2 og km2

Dele sammensatte figurer i kjente geomet-riske figurer, som trekanter og firkanter, og beregne arealet

Se et mønster mellom areal og omkrets av rektangler

Tegne kvadrat og rektangel når arealet er gitt

Regne ut arealet av trekanter

Matematiske tekster

Finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne valg av regneart

14

Lese og finne relevant informasjon i tabel-ler, tekstoppgaver og problemløsing

Bruke relevant informasjon, i tabeller tekstoppgaver og problemløsing,

til å velge og vise regneart

5.6

Begrunne valg av regneart i tabeller, tekst-oppgaver og problemløsing