Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening.

Postboks 1701 Rosenborg 700'1 Trondheim Postgironummer: 5 9 1 60 77 Trykker i : Offset - Sats , Trondheim ( omslag 1, Okonomitrykk Bod0 ( innhold )

Abonnementspris: Kr. 35.-

I REDAKSJONEN: TOR ALVHE I M (RED ) Forsidebildet:

- JBRN N I KOLAYSEN Myredderkoppen

OVE BERGERSEN DoZomedes f imbriatus

TROND NORDTUG Foto: Tor Alvheim. Biofoto

ODDVAR HANSSEN

ANNE LOHRMANN

TEMA: MILJ0VERN ............................................. Fra redaksjonen.. 3

NEF1s formann har ordet....................................... 4

Fors idedyre t . . ................................................ 6

Hbgvar, Sigmund: Perspekt iv pH ve rnea rbe ide t f o r v i r v e l l a s e dyr (ever tebra ter ) . . . . . . . . . ............................... 8

Andersen, Trond: Myrer, i n s e k t e r og verning ................... 23

Zachariassen, Kar l Er ik : In sek te r og andre i n v e r t e b r a t e r som .............. forurensningsindikatorer.................... 31

Borgersen, B., Halvorsen, D. E., Zachariassen, K. E.:

E ikehjor ten - e t element som f o r s v a n t f r a den norske fauna. 34 Verneverdige i n s e k t l o k a l i t e t e r :

Nielsen, T og Liihr, C. F.: Forslag ti1 vern av Gronndsen i Alta ........................................ komune, Finnmark 37

Lillehammer, Albert: Bverlandselva i Berum ; ..................... 40 HHgvar, Sigmund: Entomologiske verneverdier pa Gressholmen/R.amberg-

0ya i Oslofjorden ........................................ 41 Aarvik, Leif: Somerfuglfaunaen pd de kalkrike ayene i Oslo-

f jorden md bevares. ....................................... 42

............ Aagaard, K. og Dolmen, D: Er vann-nymfer verneverdige? 44

Hdgvar, Sigmund: L i t t e r a t u r om vern av v i r v e l l a s e dyr......... 45

BREV FRA L E S E R N E . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Arsmelding f o r NEF 26.10.1981 - 18.11.198'2.. .................. 5 0

KONKURRANSE...................... .............................. 55

FRA REDAKSJONEN

E n d e l i g h a r d e t l y k k e s 5 f d ti1 e t temanummer a v Insek t -Nyt t .

Hele denne u tgaven er k n y t t e t ti1 temaet "entomologi og n a t u r v e r n " .

Hovedaren f o r a t d e t t e nummeret e r kommet i s t a n d g i s ti1 Sigmund

Hdgvar som har o r g a n i s e r t a r t i k k e l s e r i e n . V i mener a t d e t t e b l a d e t

har f H t t e n form som v i ogs6 b0r f o r t s e t t e med i f r e m t i d e n , f o r

eksempel ved a t d e t g i s u t e t temanummer i d r e t . V i hdper l e s e r n e

kan s k r i v e og g i u t t r y k k f o r s i n e meninger i den f o r b i n d e l s e ( r o s

og -1 Ndr d e t g j e l d e r f r e m t i d e n ti1 I n s e k t - N y t t avhenger mye av

f o r e n i n g e n s i n n t e k t e r i den ncrmes te t i d e n . En e n d e l i g a v g j a r e l s e

v e d r ~ i r e n d e 1983-drgangen v i l b l i t a t t f a r u t g i v e l s e n a v n e s t e num-

mer ( n r . 1, 1983) .

F o r m r i g kan d e t o p p l y s e s a t Oddvar Hanssen e r v a l g t ti1 ny

r e a k t o r i I n s e k t - N y t t e t t e r a t Tor Alvheim a n s k e r d t r a p p e ned pa

a r b e i d e t i n n e n r e d a k s j o n e n .

Denne u tgaven e r r e d i g e r t av Trond Nordtug.

F R I S T FOR INNLEVERING AV STOFF T I L NESTE NR: 1 MARS,

Red.

11 STEDET FOR

11 OPTEC i2 I NEDRE MOLLElvBERGGT 39 A

TRONDHEIM

TLF: 24800 NYTT OG BRUKT

NEF's FORMANN HAR ORDET

ETTER ARSMBTET

Foreningen har l a g t e t n y t t drsmate bak seg - e t Hrsmate som

var p rege t av optimisme. Det nye s t y r e t v i l f d s t e r k t preg av d

vaere e t a rbe idsu tva lg , og v i ven te r a t d e t t e v i l s t y r k e den sen-

t r a l e a rbe idskapas i t e t en i foreningen. Nd e r foreningens akonomi

d e t enes t e skjaer i sjpren. Foreningens evne t i l i l a s e s i n e oppgaver

henger naye sammen med t i l gangen pd penger, og f l e r e t i l t a k e r

i v e r k s a t t f o r d bedre s i t uas jonen .

For d e t f a r s t e b l e medlemskontingenten hevet ti1 kr. 80,- p r .

d r . Enkelte v i l f i n n e d e t t e f o r h ~ y t . T i 1 d e t e r d e t i m i d l e r t i d

fa lgende d si: Med dagens g e n e r e l l e p r i sn ivd s v a r e r d e t t e be l ape t

ti1 3 p i l s , noe de f l e s t e nordmenn u ten be tenke l ighe te r spanderer

pd seg ndr de e r en a f t e n pd by'n. Belapet sva re r ti1 en halv tank

pd b i l e n , en t o g r e i s e Oslo - Hamar e l l e r 4 20-pakninger s i g a r e t t e r .

Dessuten: A l t e r n a t i v e t ti1 d heve kontingenten e r d l a foreningens

r e a l i n n t e k t e r gd ned, noe som pH s i k t med s i k k e r h e t v i l f a r e ti1 a t

foreningen forslummes og synker hen i p a s s i v i t e t . V i e r s i k r e pd a t

de entomologisk i n t e r e s s e r t e ved narmere e t t e r t a n k e v i l f i n n e u t a t

medlemsskap i Norsk Entomologisk Forening e r v e r d t 3 p i l s og f l e r e

til. For d e t andre har s t y r e t v e d t a t t d a rhe ide f o r o p p r e t t e l s e av

e t fond som kan g i midler ti1 u t g i v e l s e av vHre f a g l i g e trykksaker

og av r ige a k t i v i t e t e r . Vi har v s r t i kontakt med Bergen Bank, som

e r foreningens f a s t e bankforbindelse, og v i l p r i o r i t e r e d e t t e

a rbe ide t . Det v i l b l i opp ti1 foreningens medlemrner d h j e l p e ti1 d

ska f fe midler ti1 r e a l i s e r i n g e n av fondet og 5 g j a r e d e t sd s t e r k t

a t d e t be tyr noe.

For d e t t r e d j e har v i e t a b l e r t kontakt med Verdens Vil lmarks-

fond ved Knut Rom og b i l a g t vdr l i l l e d i s p u t t . Det e r k l a r t a t

Norsk Entomologisk Forening og WWF i bunn og grunn har f e l l e s i n t e r -

e s s e r ndr d e t g j e l d e r vern av i n s e k t e r , og v i har f d t t p o s i t i v e

s i g n a l e r om a t WWF kan tenke seg d g i akonomisk s t a t t e ti1 konkrete

p r o s j e k t e r v e d r ~ r e n d e vern av i n s e k t e r . V i har sd l edes hHp om a t v i ,

ti1 t r o s s f o r vdr crenerelt vanskel ige akonomi, s k a l kunne komme i

gang med konkret entomologisk vernearbeid:

I trsd med dette arbeidet er det en glede d registrere at arbeidet for vern av Gr0nnaSen ved Gargia i Finnmark na har munnet

ut i en konkret verneplan, utarbeidet av styremedlem Tore Nielsen

og vart aresmedlem, C. F. Luhr. Denne utmerked planen, som nylig

er oversendt Miljmverndepartementet i regi av foreningen, viser at

man kan £5 gjort mye selv om de okonomiske midlene er sma. Vi ven-

ter at det vil fremkomme flere slike verneprosjekter i tiden som

kommer. Vi h.3per at det foreliggende Naturvern-nummer av Insekt-

Nytt vil oppmuntre ti1 dette.

Hilsen

Karl E r i k Z a c h a r i a s s e n

Medlem av @

INSEKTKASSER I UTSTILLINGSKASSER I LAKKERT B0K ,

TRE

- MED MONTERT GLASS I LOKK - 1 0 MM ISOPOR I BUNN - TOTAL H0YDE 6 CM

PRISER (UTVENDIGE MAL, BREDDE x LENGDE):

4 0 x 5 0 CM: KR, 108,- 30 x 4 0 CM: KR, 102,-

BANKGIRONR. 9449.05.00388 - POSTGIRONR. 5 6 2 3 5 7 4 .TLF. ( 0 4 2 ) 8 0 2 0 0 - 4 6 4 0 FINSLAND

FORSIDEDYRET

MY REDDERKOPP

Av TOR ALVHEIM

I n n under f a m i l i e n P i s a u r i d a e hmrer e t f b t a l l meget s t o r e

edderkopper , som a v u t s e e n d e minner om u lveedderkopper . I S v e r i g e

er f a m i l i e n r e p r e s e n t e r t med t o s l e k t e r og ti1 sammen 3 a r t e r

( T u l l g r e n , 1949).Den e n e a v s l e k t e n e , LbZomedes, b e s t b r a v t o a r t e r ,

med myredderkoppen (LbZornedes f imbriatus) som den m e s t v a n l i g e . Som

f o r s i d e b i l d e t v i s e r er a r t e n f o r s y n t med g u l e e l l e r h v i t e s i d e b e n d

pb framkroppen (cephalothorax) . D i s s e t o bbndene e r m i n s t s b b r e d e

som den mcarke kan ten . Bakkroppen (abdomen) er b r u n s v a r t med e t

h v i t t e l l e r g u l t , r e t t l angsgdende band pb hver s i d e av ryggen.

H v i t e p r i k k e r e r o r d n e t i langsgbende r a d e r mellom d i s s e bdndene.

Unders iden a v bakkroppen er f o r s y n t med 4 l a n g s g a e n d e l y s e l i n j e r .

Myredderkoppen ndr e n k ropps lengde pd 1 0 - 2 0 mm. F a r g e r og t egn-

i n g e r e r i hovedsak l i k e h o s hann og hunn. De t o kan s k i l l e s pd a t

u n d e r s i d e n a v femur ( l b r e t ) hos hannen v a n l i g v i s er s v a r t mens den

Fig. 1. Over-(A) og underside (B) hos en edderkopp,med navn pi kroppsdelene: C, cephalathorax (framkropp). A, abdomen (bakkropp). P, pedipalp. Ch, chelicer. Co, coxa (hofte). Tr, trochanter (lirring). F, femur (lir). Pa, patelle (kne- skil). Ti, tibia (legg). M, metatars. Ta, tars (fat). Sp, spinnvorter. St, Ster- num (brystskjold). L, labium. MI maxill. Ep, epigyn. Col, colulus. (Tullgen 1949)

6

hos hunnen v a n l i g v i s h a r samme g u l b r u n e f a r g e som b e i n a .

Den a n d r e a r t e n i s l e k t e n , Lb'lomedes p l a n t a r i u s , l i g n e r ti1

f o r v e k s l i n g D. f i m b r i a t u s . Fa lgende k a r a k t e r e r s k i l l e r D. p z a n t a r i u s

f r a D. f i m b r i a t u s :

- Framkroppen og bakkroppens l y s e lengdeband e r smale re enn d e n

marke kan ten .

- Beina e r gu l -brune og femurs u n d e r s i d e h a r samme f a r g e .

- B r y s t s k j o l d e t ( s te rnum) e r g u l b r u n t , markere i mid ten og ved

kan tene ( s v a r t b r u n t med l y s e r e b run f l e k k h o s D. f i m b r i a t u s ) .

- F o s k j e l l i g form pb e p i g y n e t ( s e f i g . 2 )

Fig. 2. Formen pa ep igynet hos de t o Lblomedes-artene. A: D. f imbr ia tus , B: D. p' lantarius. E t t e r ~ o l m 1947.

De t o a r t e n e f i n n e s v a n l i g s t pd myr med t i l g a n g pb & p e n t vann.

De j a k t e r o f t e Ute p a s e l v e v a n n e t hvor d e f a n g e r i n s e k t e r som l i g -

g e r & f l y t e r p& v a n n f l a t e n . B y t t e d y r e n e kan v z r e a l l e s l a g s i n s e k t e r .

Begge a r t e n e kan dukke under vann dersom d e b l i r skremt.

Som v i kan s e p& f o r s i d e b i l d e t b a r e r hunnen med s e g e n s t o r

brun eggkokong. L ike f a r k l e k k i n g p l a s s e r e s eggkokongen i e t klokke-

f o r m e t s p i n n som hunnen har l a g e t

Tul lgren , Alber t , 1949. vdra s p i n d l a r . A. ~ o n i e r s f o r l a g , Stockholm.

Holm, Ake, 1947. Svensk spindelfauna 3. U t g i t t av Entomologiska Fareningen i Stockholm .

------------ STBTT VARE ANNONSBRER, DE STQTTER OSS,

PERSPEKTIV PA VERNEARBEIDET

FOR VIRVELLQSE DYR (~vertebrater)

Norsk Entomologisk F o r e n i n g h a r i d e s i s t e d r e n e f i t t en s t e r k -

ere " n a t u r v e r n p r o f i l " . Pd drsmmtet i f e b r u a r 1979 b l e fo rmdlspara -

g r a f e n u t v i d e t s l i k :

"Foren ingen s k a l ogsd a r b e i d e f o r d b e v a r e m a n g f o l d e t a v norsk

i n s e k t f a u n a f o r e t t e r t i d e n . Dette s k j e r gjennom r e g i s t r e r i n g

a v t r u e t e a r t e r og b i o t o p e r , samt omrdder a v s e r l i g v i t e n s k a -

p e l i g e l l e r pedagogisk v e r d i " .

A r b e i d e t med d samle o p p l y s n i n g e r om t r u e t e a r t e r og vernever -

d i g e omrdder h a r s t a r t e t , og i n t e r e s s e n e r akende i f o r e n i n g e n . PA

d e t 5. Norske E n t o m o l o g i m ~ t e t (Sundvolden 2.-4. november 1981) b l e

v e r n a v e v e r t e b r a t e r b e h a n d l e t i e n egen s e k s j o n . H e r d e l t o k ogsd

e n r e p r e s e n t a n t f o r M i l j ~ v e r n d e p a r t e m e n t e t (Hans Stmen) samt den

f r e m s t e r e p r e s e n t a n t f o r d e t svenske en tomolog iske v e r n e a r b e i d e t

(Bengt Ehnstr6m).

I n o r d i s k sammenheng e r d e t n e d s a t t en komite som s k a l a v g i e n

u t r e d n i n g om v e r n av i n s e k t f a u n a e n ti1 n e s t e n o r d i s k e entomologi-

mmte ( t r o l i g i Kabenhavn).

For y t t e r l i g e r e d s t i m u l e r e ti1 e t a k t i v t a r b e i d e pd d e t t e

f e l t e t , e r d e t t e nummeret a v "INSEKTNYTT" v i e t ti1 vernesaken . Per -

s p e k t i v e t er u t v i d e t i f o r h o l d ti1 f o r e n i n g e n s f o r m d l s p a r a g r a f , i d e t

v e r n a v e v e r t e b r a t f a u n a e n g e n e r e l t b l i r d i s k u t e r t .

VERN AV MANGFOLDET I NATUREN

D e t z o o l o g i s k e v e r n e a r b e i d e t h a r h i t t i l v c r t k o n s e n t r e r t om

h v i r v e l d y r , s e r l i g p a t t e d y r og f u g l . D e t t e h a r v c r t e n n a t u r l i g

begynne lse , f o r d i e n h a r h a t t god k jennskdp ti1 h v i l k e a r t e r som

h a r v e r t t r u e t , og h v i l k e n a t u r t y p e r u l i k e a r t e r og dyresamfunn h a r

v e r t k n y t t e t til.

Det overordnete formdl i ve rnea rbe ide t md i m i d l e r t i d v e r e d

s i k r e b io log i sk mangfold g e n e r e l t f o r e t t e r t i d e n . I S tor t ingsmelding

nr. 68 (1980-81) med t i t t e l e n "VERN AV NORSK NATUR" d e f i n e r e s na tur-

v e r n e t s s e n t r a l e oppgave s l i k :

"-81 oppre t tho lde variasjonsrikdommen og de fundamentale 0kolo-

g i s k e prosessene i biosferen" .

Innen d y r e r i k e t l i g g e r tyngdepunktet av variasjonsrikdommen

k l a r t hos de h v i r v e l l o s e dyr . Pd verdensbas is u tg jo r h v i r v e l l a s e

dyr over 95% av a l l e d y r e a r t e r ( t r o l i g e r d e t t e t a l l e t f o r l a v t ,

da en mengde a r t e r ennd ikke e r r e g i s t r e r t ) . Insektene a l ene u t -

g j o r ca . 70% av a l l e k j e n t e d y r e a r t e r . Vern av mangfold f o r e t t e r -

t i d e n md innebare a t d i s s e dyregruppene t r ekkes inn i ve rnea rbe ide t

pd l i k l i n j e med hvi rveldyrene .

Ogsd i sp0rsmdlet om d "oppre t tholde d e fundamentale okologiske

p roses se r " s t d r de h v i r v e l l o s e dyregruppene s e n t r a l t . Disse dyrene

f y l l e r v i k t i g e funksjoner i a l l e okosystemer. E t okosystem v i l ,

funks jone l t s e t t , t a s t o r r e skade dersom d e hv i rve l lo se dyr f j e r - euC

nes , enn om * hvirvel-dyr f a l l e r u t .

VERNEMOTIVER: EN SYSTEMATISK OVERS1 KT

I d e t folgende s k a l vernemotivene f o r eve r t eb ra t enes vedkommende

utdypes. Noen v i l sporre : Hvorfor har na tu rve rne t som overordnet mdl

d Verne mangfold? Kan d e t t e grunngis p i en sys temat isk mdte? Det

v i s e r seg a t d e t innen forskning og undervisning knyt ter seg s t e r k e

i n t e r e s s e r ti1 d bevare faunaen i bestemte l o k a l i t e t e r . V i kan d e l e

opp vernemotivene i t r e hovedgrupper:

1. Bevare mangfold av a r t e r og dyresamfunn.

2. Vi tenskapel ige formdl.

3 . Pedagogiske formdl.

Nedenfor v i l h v e r t av d i s s e vernemotivene b l i utdypet og kon-

k r e t i s e r t .

v ~ r n e m o t ~ v _ - L i ~ B _ e _ x a r e _ - r n a n ~ f ~ L ~ ~ a x ~ a _ ~ ~ e _ r ~ o ~ ~ ~ ~ r e _ ~ a r n f u n n ~ ~ s n e r e ~ t ~

Begrunnelse A: Eve r t eb ra t e r har mange v i k t i g e funksjoner i naturen

og g i r okosystemene s t a b i l i t e t og motstandsevne (oko-

l o g i s k begrunnelse) .

Utdyping :

Den enorme a r t s - og individrikdom av e v e r t e b r a t e r v i s e r a t v i

har d g j o r e med fundamentale bygges te iner i naturen . I v i k t i g e pro-

s e s se r som nedbrytning av dodt p l an te - og dy rema te r i a l e , f r i g j a r i g g

av p l a n t e n a r i n g s s t o f f e r og nedbrytning av m i l j o g i f t e r s p i l l e r ever-

t e b r a t e r en meget v i k t i g r o l l e . En l a n g t s t o r r e d e l av energiomset-

ningen i naturen s k j e r gjennom insektene a l ene enn gjennom hv i rve l -

dyrene. Videre e r mange hvi rveldyr h e l t e l l e r d e l v i s avhengige av

hv i rve l lo se dyr som nzringsgrunnlag - enten ved a t de s p i s e s d i r e k t e

e l l e r ved a t de inngar som v i k t i g e ledd i nzringskjedene. Eksempler

p6 s l i k e n ~ r i n g s k j e d e r e r :

sommerfugllarve + snyl teveps + edderkopp + f i r f i s l e + musvak,

b l ad lus + t e g e + l o p e b i l l e 4 spissmus * r a y s k a t t + ugle ,

s t e i n f l u e l a r v e + a r r e t + menneske,

k r i l l + hval + menneske,

plankton + s i l d + menneske,

sneg l + and - menneske,

krabbe + t o r s k + menneske.

Fordi hver av de hoyere dy rea r t ene g j e rne e r s p e s i a l i s e r t ti1

6 s p i s e bestemte a r t e r e l l e r grupper av l ave re d y r e a r t e r , og f o r d i

d i s s e i g j e n e r s p e s i a l i s e r t i sit t matvalg, v i l vern av mangfold

b l an t e v e r t e b r a t e r samtidig s i k r e ner ingsgrunnlaget f o r mange av

hvirveldyrene. En lang rekke f u g l e a r t e r e r i n s e k t e t e r e . Det samme

g j e l d e r f l e r e p a t t e d y r a r t e r (p innsvin , spissmus, g r e v l i n g , f l agge r -

mus-artene) og mange f i s k , krypdyr og amfibier . Betydningen av en

bestemt krepsdyrar t som naering f o r f i s k kan be lyses ved a t o r r e t e n

kan forsvinne dersom krepsdyre t Gammarus b l i r bo r t e , f .eks . p6

grunn av sur nedbor e l l e r r egu le r ing . I Er ie-s jaen i USA, der man

f o r hadde e t s t o r t og okonomisk v i k t i g f i s k e av mange a r t e r , f i n n e s

d e t n6 nes ten ikke f i s k ig j en . En hovedarsak e r a t dognf lue larvene ,

som mye av f i s k e n levde av, har dodd u t p.g.a. forurensning.

Mange t r ekkfug le r e r avhengige av a t d e t l angs t r ekkru tene f i n -

nes grunne ferskvannsomr6der e l l e r . sjoomrbder med r i k bunnfauna av

10

h v i r v e l l a s e dy r , hvor de pd k o r t t i d kan t a ti1 seg s t o r e nsr ings-

mengder ( f .eks . av sneg l , barstemark, muslinger, i n s e k t l a r v e r ,

krepsdyr m.v.1 . Genere l t m a v i kunne s i a t de hvirvellcase dyrene s t d r f o r den

s t m r s t e andelen av de akologiske ncakkelprosessene sorn p d f a l l e r

dyrene. S t a b i l i t e t e n av v i k t i g e p roses se r (energiomsetning, nedbryt-

ning, s i r k u l a s j o n av n a r i n g s s t o f f e r osv.) e r i s t o r grad s i k r e t ved

eve r t eb ra t enes mangfold. B l i r na tu ren u t s a t t f o r en y t e " s t r e s s -

f a k t o r " , som fo ru rensn ing , e n d r e t menneskelig bruk $ u l i k e typer

na tur inngrep, kan i mange t i l f e l l e andre a r t e r o v e r t a r o l l e n ti1 de

a r t e n e sorn fo r sv inne r . I v i r k e l i g h e t e n e r s j e l d n e a r t e r en v i k t i g

r e s s u r s i naturen , f o r d i d i s s e under endre t e mi l j a fo rho ld kan v i s e

seg d v s r e b l a n t dem sorn k l a r e r seg bes t .

Fra en akologisk synsvinkel bar en sake 5 bevare a l l e kompo-

nenter i naturen f o r e t t e r t i d e n . Uanset t dyregruppe bar v i h indre

a t byggesteiner og t a n n h j u l skyves u t av natursystemene.

Begrunnelse B: Mange h v i r v e l l a s e dyr e r , e l l e r kan b l i av v e r d i

f o r menneskene (begrunnelse u t f r a menneskelige

nyttehensyn) . Utdyping :

De h v i r v e l l a s e dyr s t a r i d i r e k t e ny t t e fo rho ld ti1 mennesket

pd mange mater. Som v i s t f o r a n kan de inngd i v i k t i g e naeringskjeder

spm v i henter ydr mat f r a . Avgjrarende f o r o s s e r ogsd in sek tenes

bestavning av blomstene, s l i k a t v i kan h a s t e av l inge r av u l i k e

s l a g . I d i s t r i k t e r med s t o r e rapsakre kan d e t lanne seg d s e t t e u t

bikuber f o r s i k r e bestcavning og f r a s e t t i n g . Edle produkter sorn

honning og s i l k e e r rene insektprodukter . Pd den medisinske f r o n t e n

s e r d e t u t ti1 d vere nye muligheter med utgangspunkt i de s t o r e

ska re r av h v i r v e l l a s e dyr . Nylig e r d e t meldt a t man har i s o l e r t

s t o f f e r f r a en s j e l d e n b lekksprut sorn s e r u t ti1 d kunne h indre

u tv ik l ingen av v i r u s i n f e k s j o n e r og s v u l s t e r . Her l i g g e r t r o l i g

begynnelsen pa h e l t nye kunnskapsomrdder.

I akende grad har man b l i t t i s t and ti1 A bekjempe skadedyr ved

h j e l p av d e r e s egne n a t u r l i g e f i e n d e r ( f .eks . sny l t eveps mot blad-

l u s og rovmidd mot spinnmidd). De t t e e r v i k t i g e f r e m s k r i t t , da kje-

miske bekjempningsmidler o f t e har uanskede b iv i rkninger i naturen .

Forutse tn ingen f o r d e t t e e r i m i d l e r t i d a t v i ikke utrydder d e t r i k e

mangfold av rovformer og s n y l t e r e .

11

Bruken av "indikator-organismer" e r e t annet n y t t , o g lovende

"bruksomrdde" f o r e v e r t e b r a t e r . S a r l i g falsomme a r t e r kan ved s i n e

s p e s i e l l e reaks joner e l l e r l o k a l e t i lbakegang v a r s l e o s s om begyn-

nende skade pd akosystemet. Ved naxmere undersakelser kan man sd

p e i l e i nn drsaken ti1 skadene og dermed hindre a t d i s s e f a r e t a l t -

f o r s t o r t omfang. F.eks. v i l s t u d i e r over de h v i r v e l l a s e d y r e a r t e r

i e t vassdrag kunne f o r t e l l e o s s hvor b e l a s t e t d e t t e akosystemet e r

med forurensninger . Fra v d r t e g e t land v e t v i a t V i s s e krepsdyr og d 5 v r t / 5

snegler fo r sv inne r f a r f i sken n6r e t vann k I v 6 r t fo rho ld ti1 h v i r v e l l a s e dyr inngar ogsd e t e s t e t i s k

moment: Sommerf ug le r ogi mange andre smddyr er sk jannhetsopplevelser

f o r oss . Denne delen ad vdr fauna kan va re en r i k k i l d e ti1 g lede

og undring, og inngd som en v e r d i f u l l d e l av na turopplevelsen .

Ever tebra tene inngdr i mange former f o r anvendt forskning, pd

sd v i d t fo r . sk j e l l i ge f e l t e r som matproduksjon, medisin, genet ikk ,

akologi , m.v. Vi e r her pd g l idende overgang ti1 grunnforskning og

rene v i t enskape l ige i n t e r e s s e r ( s e vernemotiv 2 ) .

Fig. 1. Det e s t e t i ske mcinentet md ogsd t a s med i Betraktningen nar v i vurderer vBrt forhold t i 1 evertebratene. Enkelte sjeldne arter , som mnemosynesommerfuglen (Pamurssius Maemosyne),er bide sjelden og vakker. Fotografiet er t a t t pd Nord- Mare i juni 1901 av Oddvar Hanssen.

12

1 Beqfunnelse C: Menneaket b r ikke uten videre r e t t t i 1 & utrydds andre arter le t iak beqrunnelae).

Utdyping: Det e r et underliqqende prinsipp i a l t naturvernarbeide a t a l t l i v kan t i l l e g g e s en egenverdi. Det e r e t iak e e t t ikke forsvarl ig a t mannesket i s t o r a t i l utrydder andre livsformer. (Hadde v i , menneskene, a t h t t i fare for h b l i utryddet av en annen ( i n t e l l i - gent) a r t , v i l l e v i med styrke hevdet d e t t e ) .

IrernernotLy_2i--vLle_P~kcee_Li )-Ccrm4_l. 1 Begrunnelu: Innen mange kakningagrener if . e k . Y a l o q i , dyregeografi. qenetikk. fyaio logi , r r o l u a j u n a l a s ) . p i l l a r atudis t av mrtmbeatrru an k t y d e l i g

Utdyping: Irolle f o r k l y a n i n g av -1- probl-r.

I den o k o l o g i s k e f o r s k n i n g , sorn b e s k j e f t i g e r s e g rned n a t u r e n s

oppbygging og v i r k e m d t e , s p i l l e r s t u d i e t av d e h v i r v e l l o s e dyre-

g rupper e n h e l t s e n t r a l r o l l e . Mye a v v d r g runnleggende o k o l o g i s k e

v i t e n s k r i v e r s e g f r a s t u d i e r o v e r h v i r v e l l o s e d y r e a r t e r . E t t e r

h v e r t e r d e t b l i t t k l a r t a t d e t e r i menneskehetens egen i n t e r e s s e

a t man k j e n n e r d e g e n e r e l l e p r i n s i p p e r sorn n a t u r e n a r b e i d e r e t t e r .

S l i k kunnskap g i r g r u n n l a g f o r f o r d samarbe ide rned n a t u r e n , i

s t e d e t f o r d m o t a r b e i d e d e n og d e r v e d skape mi l joprob lemer .

J o s t r a r r e spektrum a v a r t e r rned s i n e u l i k e t i l p a s n i n g e r sorn

st& ti1 r d d i g h e t f o r o k o l o g i s k e s t u d i e r , j o s t o r r e s j a n s e e r d e t

f o r a t v i e n gang s k a l oppnd e n d y p e r e f o r s t d e l s e f o r n a t u r e n s

v i rkemdte . O f t e kan e n e l l e r noen f d s p e s i a l i s e r t e a r t e r v i s e t r e k k

ved si t t l e v e v i s sorn dpner h e l t nye p e r s p e k t i v e r i okolog ien .

S j e l d n e a r t e r rned u n i k e t i l p a s n i n g e r kan si o s s mye om hvor l a n g t

d e t e r mulig d samarbe ide rned n a t u r e n , b a r e d e r e t t e s p i l l e r e g l e r

f o l g e s .

F r a a r v e l i g h e t s f o r s k n i n g e n k j e n n e r v i ti1 den enes tdende n y t t e n

man h a r h a t t a v bananf luen . T i d l i g e r e v a r denne b a r e e n a v mange

" u n y t t i g e " og u a n s e l i g e f l u e a r t e r pd i n s e k t f o r s k e r n e s l i s t e r . Det

v a r i m i d l e r t i d d e t t e l i l l e i n s e k t e t som d p n e t v d r e p e r s p e k t i v e r pd

a r v e l z r e n s omrdde. Den v a r l e t t d h o l d e i k u l t u r , f o r p l a n t e t s e g

r a s k t , hadde f d og s t o r e kromosomer, og v i s t e mange y t r e egenskaper

sorn man l e t t kunne fmlge nedarv ingen a v i g e n e r a s j o n e t t e r genera-

s j o n .

E t n y t t og i n t e r e s s a n t p e r s p e k t i v e r a t t i l p a s n i n g e r h o s f . e k s .

i n s e k t e r i f o r h o l d ti1 d e p l a n t e r d e l e v e r a v e l l e r b e s t a v e r , kan

s i s i o s s e n god d e l om hvordan e v o l u s j o n e n f o r e g d r . Mens Darwin

t r a k k opp h o v e d l i n j e n e , begynner man nd d oyne mere i d e t a l j h v i l k e

k r e f t e r og p r o s e s s e r sorn s t d r bak f r e m b r i n g e l s e n a v j o r d a s u t r o l i g

mange organ ismer .

Vi md r e g n e rned a t d e n s t o r e ar tsr ikdommen a v h v i r v e l l o s e dyr

u t g j o r e n b e t y d e l i g r e s s u r s f o r f r e m t i d i g f o r s k n i n g , ogsd l a n g s

ennd u k j e n t e f o r s k n i n g s r e t n i n g e r .

Begrunne lse : E v e r t e b r a t e r e r v e l e g n e t ti1 mange u n d e r v i s n i n g s f o r m d l ,

f .eks . ti1 d belyse grunnpr ins ipper i mkologien, mkolo-

g i s k e arbeidsmetoder og ti1 undervisning i systematikk.

Utdypning:

En g e n e r e l l svakhet ved b io logiundervisningen pd a l l e nivder e r

a t den foregdr mest u t f r a bmker, og l i t e gjennom na tu rkon tak t og

f e l t k u r s . Ekte f o r s t d e l s e f o r , og i n n l e v e l s e i , b io log i ske fenomener

og p rob lems t i l l i nge r f d e s fmrs t og f r ems t gjennom f e l t s t u d i e r . Pd

grunn av a r t s - og individrikdommen, f o r d i dyrene e r smd og o f t e

l e t t e d samle inn , og f o r d i faunaen kan v a r i e r e s t e r k t innen e t be-

g r e n s e t omrdde, e r de hui rvel lmse dyr sierdeles godt egnet f o r demon-

s t r a s j o n e r og f e l tunde rv i sn ing . I pedagogisk sammenheng utgjmr

eve r t eb ra t ene en meget v e r d i f u l l r e s s u r s , som bar u t n y t t e s l a n g t

bedre enn t i l f e l l e t e r i dag.

VERNETILTAK

Konkrete v e r n e t i l t a k f a l l e r i t o hovedkategorier:

1. Oppre t t e l se av verneomrdder.

2 . Hensyn sorn t a s ti1 ever tebra t faunaen utenom verneomrddene.

Bevaring av s p e s i e l l e a r t e r e l l e r dyresamfunn f o r e t t e r t i d e n

kan bare s k j e ved a t ogsd dyrenes l ivsrnil jm b l i r s i k r e t . Oppre t t e l se

av verneomrdder e r d e r f o r en s e n t r a l d e l av ve rnea rbe ide t . I u tpre-

g e t grad g j e l d e r d e t t e f o r faunaelementer sorn e r k n y t t e t ti1 urmrt

na tu r . Det e r en f o r u t s e t n i n g a t omrddene sorn a v s e t t e s e r s t o r e nok

ti1 a t levedykt ige bestander kan oppre t tholdes . Videre md verneom-

rddene va re sd s t o r e a t de kan t d l e en v i s s s l i t a s j e i y t t e rkan ten .

Samtidig sorn o p p r e t t e l s e av verneomrdder fremholdes sorn nmdven-

d i g f o r d s i k r e s p e s i e l l e d e l e r av vdr fauna, e r d e t ogsd v i k t i g d

vare k l a r over a t vernede omrdder i norsk natur a l d r i v i l utgjmre

mere enn noen f d prosent av l a n d e t s a r e a l . Det b l i r d e r f o r ogsd e t

v e s e n t l i g spmrsmdl hvordan man kan t a hensyn ti1 ever tebra t faunaen

i de godt over 90% re s t e rende omrdder av l ande t . F.eks. e r d e t mu-

l i g d t a hensyn g e n e r e l t i skogsdr i f t en , ved vassd rags regu le r inge r ,

ved utforming og d r i f t i ku l tu r l andskape t , osv.

I d e t fmlgende v i l de t o typene v e r n e t i l t a k b l i niermetze u tdypet ,

i l y s av de vernemotiver sorn e r nevnt foran .

Man mmter o f t e d e t argument a t d e t e r unmdvendig med egne verne-

tiltak for evertebrater, da denne delen av faunaen falger med "pa

lasset" gjennom de tradisjonelle verneplaner for ulike naturtyper

osv. Imidlertid forutsetter sikring av de hvirvellase dyregrupper sarskilte kartlegginger og sarskilte verneomrider i tillegg, fordi:

a) Saregne evertebratfunn er ofte lokalisert pd & omrider, som lett faller utenfor andre verneplaner. Eksempler: Smd, ncrings- rike vann; mindre elver og bekker;

smi myrer; smB besgander av hule

eiketrar, osv. Mange sjeldne bille-

arter er for eksempel knyttet ti1

gamle, gjerne dade eksemplarer av

eik og andre varmekjare lauvtrar

(edellavskog) . For tiden er en rekke reservater med edellavskog

under opprettelse i Sar-Norge.

Disse er plukket ut pd botaniske

kriterier, der man har lagt mer vekt pd selve treslag-sammenset-

ningen enn aldersfordelingen av

trarne. Desverre inneholder disse

verneomrBdene svcrt £5 gamle og Fig. 2. Seregne evertebratsamfunn

dade trcr, hvilket betyr at en er o f t e l o k a l i s e r t t i 1 & omrader stor del av den evertebratfaunaen som l e t t f a l l e r utenfor andre

verneplaner. som er knyttet ti1 edellavskog Tegning: Svein El le fsen ikke blir sikret pb denne mdten. - Med tiden vil slike t r ~ r utvikles

i reservatene, men inntil det

skjer (hvilket kan ta flere hundre

dr), me denne delen av vdr fauna

bevares ved at smd bestander og

enkelttrcr av for eksempler hule

eiker blir bevart der de finnes

utenfor verneomridene. Gradvis vil

sd disse artene kunne vandre inn i

reservatene og etablere seg perma-

nent. (Det er viktig at en del av

edellavskogsreservatene fdr utvikle seg helt fritt, slik at det ti1 en Fig. 3 . Mange s je ldne insektarter hver tid finnes tilgang pd dade og er knyttet t i 1 gamle, hule traer.

Tegning: Svein El le fsen . gamle trcr der . )

b) Dyregeografiske hensyn md t r e k k e s inn. Skal man f .eks . s i k r e e t

eksemplar av en bestemt myrtype i Finnmark, v i l den eve r t eb ra t -

faunaen som f a l g e r med "pd l a s s e t " kunne b l i h e l t f o r s k j e l l i g

om myra l i g g e r i @st- e l l e r vest-Finnmark. (Den a s t l i g e eve r t e -

bra t faunaen v i l v e r e den mest i n t e r e s s a n t e av d i s s e t o . )

C ) Truete og unike evertebratsamfunn kan o f t e bare u tp lukkes ved

a t man beny t t e r k r i t e r i e r som l i g g e r i eve r t eb ra t f aunaen s e l v .

Omrdder med s l i k fauna bar l e t e s opp e t t e r rene zoologiske k-ri-

t e r i e r og b l i en p ~ r a l l e l l ti1 verneplaner f o r myr, edellavskog,

osv. (Kort s a g t md seregne a r t e r og dyresamfunn s i k r e s de r de

nd en gang f innes . )

d ) S p e s i e l l e t i l t a k f o r v i t enskape l ige formdl:

Visse omrdder med t i l h a r e n d e eve r t eb ra t f auna kan vrere s a r l i g

godt egnet ti1 s p e s i e l l e typer v i t enskape l ige undersakelser .

Disse omrddene b0r s i k r e s f o r l a n g s i k t i g forskningsvirksomhet.

Beliggenhet i forhold ti1 l e r e s t e d e r og f e l t s t a s j o n e r kan vrere

v i k t i g . Eksempler: L o k a l i t e t e r som e r s a r l i g god t egnet ti1

bestemte typer akologiske undersakelser ( sukses jon , ene rge t ikk ,

konkurranse, populasjonsdynamikk), omrdder de r u l i k e faunaele-

menter s t a t e r sammen (dy regeogra f i ) , m i l j a e r de r a r t e n e v i s e r

t i l p a s n i n g e r ti1 ekstreme be t inge l se r ( f y s i o l o g i ) .

e ) S p e s i e l l e t i l t a k f o r pedagogiske formdl:

Som nevnt fo ran e r e v e r t e b r a t e r ve legnet f o r demonstrasjoner og

f e l t k u r s i mange sammenhenger. E thve r t l e r e s t e d pd a l l e nivder

bar ha mins t e t t s l i k t omrdde t i l g j e n g e l i g . Disse omrddene md

s i k r e s gjennom vern. Det e r t o hovedtyper av s l i k e omrdder:

1. A r t s r i k e l o k a l i t e t e r egnet f o r s t u d i e r i systematikk. 2. Lo-

k a l i t e t e r de r ever tebra t faunaen kan belyse akologiske p r i n s i p -

per og akologisk arbeidsmetodikk (g j e rne s t o r v a r i a s j o n av u l i k e

h a b i t a t e r ) .

En g e n e r e l l r e g e l e r a t v i bar sake d bevare e t s t a r s t mulig

mangfold av na tu rmi l j ae r , bade i s t o r ska la ( u l i k e skogstyper , u l i k e

typer ferskvannsmil jaer , s t r and type r , osd . )og i mindre ska la (unngd

hogst i n n t i l vann og myr, l a smd r a s b r a n t e r s t d i g j e n , behold inn-

s l a g av smd vann og bekker, behold smd "Oyern av skog samt k r a t t

l angs bekkedrag 0.1. i ku l tu r l andskape t , behold inns lag av smd myrer

og andre saregne na tu rmi l jne r , l a gamle stammer av nedfalne t r s r f &

l i g g e og b r y t e s ned n a t u r l i g pd noen s t e d e r , behold n a t u r l i g e inns lag

av edellervskog, l a gamle, hu le e i k e t r s r f d st;, osv . ) .

Ndr d e t g j e l d e r sterrre na tur inngrep, som f .eks . vassdragsutbyg-

g ing, i n d u s t r i e t a b l e r i n g som kan medfnre omfattende fo ru rens ing ,

m.v., e r d e t v i k t i g a t man i s ter rs t mulig grad unngdr f o r r i n g e l s e av

ever tebra t faunaen. De t t e kan b1.a. oppnds gjennom s d k a l t "konse-

kvensforskning". De t t e kan d e l s bes td i d ka r t l egge de konkrete

e f f e k t e r av u l i k e type r na tu r inngrep pd eve r t eb ra t ene , og d e l s bestd

i l a b o r a t o r i e s t u d i e r over t o l e ranseg rense r f o r endr inger i m i l j n e t

(eks. end re t vannstand e l l e r vannkjemi, endre t e temperatur- e l l e r

fuk t ighe t s fo rho ld , e n d r e t vegetas jon og dermed nzr ing , t o l e r a n s e

f o r ol jeserl 1 havet og l a n g s kys ten , t o l e r a n s e f o r n e d f a l l av tung-

me ta l l e r e l l e r sy re f r a s t o r i n d u s t r i , m.v.).

For d kunne kons ta t e re endr inger i faunaen i e t omrdde som re-

s u l t a t av en e l l e r annen menneskelig pdvirkning, har v i behov f o r &

kunne sammenligne med andre omrdder av s a m e na tu r type (g j e rne u r a r t n a t u r ) de r menneskelig innvi rkning e r minimal e l l e r h e l s t ikke f i n -

ner s t e d . Det te e r de s d k a l t e "referanseomrdder". Oppre t t e l se av

vernede referanseomrdder l a n g t f r a menneskelig virksomhet g i r o s s

sd l edes mulighet ti1 bedre d kunne "mdle" innvirkningen av menneske-

l i g a k t i v i t e t pd ever tebra t faunaen. Dernest kan fo rho lds reg le r t a s

s l i k a t en he l e t i d e n prerver d oppre t tho lde e t mangfold i faunaen sd

nsr som mulig opp ti1 referanseomrddets.

GANGEN I EN VERNESAK

Det e r i p r i n s i p p e t mange mdter d "verne" e t omrdde pa. Det kan

s k j e ved a t p r i v a t e g runne ie re skdner omrddet f o r inngrep, ved a t

omrddet holdes u t en fo r utbygging osv. i kommunale p l ane r , e l l e r ved

a t d e t g j a r e s vedtak i s t a t s r d d som kongelig r e so lus jon a t omr&det

s k a l vernes i medhold av naturvernloven. En p r i v a t grunneier e l l e r

en kommune kan l e t t omgjerre s l i k e vedtak h v i s de av en e l l e r annen

grunn f i r "behov" f o r d bruke omrddet ti1 andre formdl. De e n e s t e

s i k r e vernevedtak e r de som s k j e r ved kongelig r e so lus jon . Slil: e r

vdre nas jona lpa rke r , n a t u r r e s e r v a t e r og landskapsvernomrdder opp-

r e t t e t . I p r i n s i p p e t s k a l ve rne t v s r e evigvarende. Det enes t e som

t e o r e t i s k kan oppheve v e r n e t e r en ny kongelig r e so lus jon med mot-

s a t t fo r t egn , men d e t s k a l d e t s v a r t gode grunner til.

V i s k a l her s e pd gangen i en normal vernesak e t t e r naturvern-

loven. Den har fa lgende s t a d i e r :

1. Fe l t a rbe ide : I d e n t i f i s e r i n g av omrdder med verneverdig eve r t e -

bra t fauna (i v d r t t i l f e l l e ) .

2. U ta rbe ide l se av ve rne fo r s l ag . Herunder inngdr en konkret av- grensning av omrddet og f o r s l a g ti1 vernebestemmel-

s e r . En f a g l i g begrunnelse f o r f o r s l a g e t u t a rbe ides .

3 . Behandling i Milj~averndepartementet . Dersom f o r s l a g e t aksep te re s ,

f i npuss@s a l l e d e t a l j e r , og u t k a s t ti1 avgrensning

og vernebestemmelser sendes a l l e b e r a r t e p a r t e r ti1

u t t a l e l s e (grunneiere , kommune, f y l k e , osv . ) . Kon-

f l i k t e r som mdtte fremkomme av u t t a l e l s e n e sakes

l o s t , og d e t u t a r b e i d e s f o r s l a g ti1 kongelig resolu-

s jon .

4. Kongelig r e so lus jon i s t a t s r d d .

I ve rnea rbe ide t f o r eve r t eb ra t ene v i l d e t s a r l i g v a r e t r e "ndl-

ayer" i denne saksgangen:

a ) Manglende k a p a s i t e t f o r ka r t l egg ing og artsbestemmelse.

b) Mangel pd gode k r i t e r i e r f o r utplukking av de verneverdige loka- li t e tene

c ) For s t ae l sen f o r denne de len av vernearbeidet e r f o r e l a p i g l i t e n

i p o l i t i s k e og departementale k r e t s e r . V i s t a r her ove r fo r en

modningsprosess som kan t a t i d . Vi kan i dag muligens r i s i k e r e

a t s e l v de mest velbegrunnete ve rne fo r s l ag s topper opp i depar-

tementet . Det e r d e r f o r v i k t i g a t zoologer i u l i k e sammenhenger

argumenterer f o r v i k t i g h e t e n av d e t t e vervearbeidet .

BRUK AV EVERTEBRATER ELLERS I NATURVERNARBEIDET

Foruten a t eue r t eb ra t ene e r e t verneobjekt i seg s e l v , g i r de

ogsd si t t b idrag i na tu rve rna rbe ide t pd andre mdter. FIalgende t r e

omrdder bor nevnes:

1. Ever t eb ra t e r kan beny t t e s som "indikator-organismer" pd til-

standen i na tu rmi l j ae t ( d e t t e b l i r utdypet s e n e r e ) . Fravar e l l e r

narvar av s p e s i e l l e a r t e r kan sd ledes ind ike re graden av foruren-

rensning, graden av fo r su r ing i vann og vassdrag, e l l e r graden

av u r o r t h e t i naturen (f .eks. e t skogsomrdde).

2. E t v i k t i g omrdde som bygger pd eve r t eb ra t enes ind ika to rve rd i e r

d e r e s anvendbarhet i en kon t inue r l ig overvdkinq av t i l s t a n d e n i

bestemte naturomrdder. F.eks. e r d e t v i k t i g 6 holde 0ye med til-

standen i v i k t i g e r a s t e p l a s s e r f o r t r ekkfug l . I e t s l i k t omrbde,

Bra-omrddet ved F red r iks t ad (ved Glommas munning), e r b1.a.

eve r t eb ra t f aunaen b e n y t t e t ti1 d bedomme skadevirkningene av en

molo, som bev i rke t 0 k t s a l t i n n h o l d i vannet . En kana1 e r nd

g r a v e t , som b r inge r n d v e n d i g ferskvann inn i grunne brakkvanns-

omrdder de r m i l l i o n e r av f u g l r a s t e r vdr og h a s t .

3. Mange verneomrider o p p r e t t e s f o r d i d e t kny t t e r seg f l e r e u l i k e

v e r n e i n t e r e s s e r ti1 omridet samt id ig . Van l igs t e r d e t d vurdere

geologiske , botaniske og o r n i t o l o g i s k e verneverdier . Det b0r b l i

r u t i n e i s t o r s t mulig g rad ogsd d inna rbe ide s t u d i e r av eve r t e -

bra t faunaen i s l i k e ka r t l egg inge r . E t eksempel pd a t d e t t e f o r -

sakes g j o r t i be tyde l ig u t s t r e k n i n g e r a r b e i d e t med verneplanen

f o r vassdrag. I d e t i n t e r v j u e t som f a l g e r nedenfor. v i l d e t t e

b l i utdypet .

Fig. 4. Evertebratfaunaen er viktig nar verneverdien av et vassdrag skal vurderes.

BRUK AV EVERTEBRATER I VERNEPLANEN FOR VASSDRAG

E t i n t e r v j u med zoologen Gunnar Halvorsen i "Rontaktutvalget

f o r vassdragsreguler inger" ved U n i v e r s i t e t e t i Oslo:

Hvilke oppgaver har d e t s d k a l t e "Kontaktutvalget f o r vassdragsregu-

l e r i n g e r "?

- V i prraver d u t a rbe ide p l ane r f o r vern av norske vassdrag.

Arbeidet ved U n i v e r s i t e t e t i Oslo foregdr i samarbeid med kon-

t a k t u t v a l g ved andre u n i v e r s i t e t e r og hrayskoler pd den mdter a t

hve r t l e r e s t e d f o r e t a r ka r t l egg inge r i s i n naprmeste landsdel .

Hvilke k r i t e r i e r bygger d e r e pd ndr d e r e s k a l p r i o r i t e r e vassdrag

f o r f r emt id ig vern?

- F s r s t mb d e t s i e s a t v i a rbe ide r med h e l e n e d s l a g s f e l t , og

ikke ba re med selve, inns jaene og vannlrapene. Noe av d e t v i k t i g -

s t e e r d bevare f o r e t t e r t i d e n eksempler pd typ i ske vassdrag

f o r hver landsdel . Det te e r av avgjrarende betydning f o r f remt i -

d i g forskning og undervisning. Dersom de vernede vassdragene e r

t i l na rme t u r e r t , fungerer de som v e r d i f u l l e "referanseomrdder".

V i vurderer ogsa v i rkningen av p l an lag te inngrep i d i s s e vass-

dragene. Selvsagt e r v i ogsd o p p t a t t av d bevare s j e l d n e og

s p e s i e l l e vassdrag og l o k a l i t e t e r .

Hvordan k l a r e r d e r e d d e f i n e r e hhv. d e t t yp i ske og d e t s p e s i e l l e ?

-Her bygger vi pl unders#kelear innen 4 frgfelt: Caofrg (spesielt kvartmgsologi og geomorfologl). botanikk. ornitologi 09 limnologi. Under 1irnologi.n L o u r evertebratene sterkt inn.

Hvilke qrupper av evertebrater legger dere sarlig vekt pd i kartlegqingene?

-Vi prgver 6 foreta en vurdering ut fra sarntlige evertebratqrupper tilknyttet vann, men pl grunn av mange1 pd taksonomisk ekspertise har man hittil mhttet begrense artsbestemmingen ti1 krepsdyr, steinfluer og dldgnfluer. I visse tilfelle kan vi klare d fd artsbestemt oCfs.3 andre (rrupper. Det er sterkt beklagelig at vi ikke kan fh artsbestemt alt materialet fra vAre undersBkelser, da det qodt kan hende at andre qrupper kunne vlre vel sd godt y e t t i 1 h karakterlsere vassdragene.

Hvorfor e r eve r t eb ra t ene sd v e r d i f u l l e i denne sammenhengen?

- Ever tebra tene e r h e l t s e n t r a l e dyregrupper i vdre vassdrag.

Artenes forekomst g j e n s p e i l e r mi l j a f ak to rene i de u l i k e vass-

drag. Pd den mdten fungerer de som ind ika to re r pd vassd rage t s

type og t i l s t a n d . Videre s p i l l e r eve r t eb ra t ene en be tyde l ig

r o l l e i dyregeograf isk sammenheng. Sammen med p l a n t e r og fugle-

l i v e r eve r t eb ra t ene v i k t i g e i vurderingen av b io log i sk mangfold

og p r o d u k t i v i t e t . V i anser eve r t eb ra t ene f o r d va re en h e l t

nradvendig d e l av d e t t e a r b e i d e t .

KORT OM VERN AV HVIRVELLBSE DYR I ANDRE LAND

Det e r nd en r a s k t akende i n t e r e s s e f o r vern av in sek te r og an-

d r e h v i r v e l l a s e dyr verden over. De t t e har sammenheng med a t man

mange s t e d e r opplever en pd tage l ig reduksjon i a r t s a n t a l l e t . B1.a.

e r d e t t e t y d e l i g over s t o r e d e l e r av Mellom-Europa, hvor menneske-

l i g virksomhet har e l i m i n e r t e l l e r s t e r k t omformet de f l e s t e na tur- omrdder. Her bes td r mye av d e t g e n e r e l l e na tu rve rna rbe ide t f a k t i s k

i " re s t au re r ing" av n a t u r , b1.a. ved d l a g e kunst ige dammer, bekker

og vdtmarker, hvor t r u e t e a r t e r kan over leve . Norge e r e t land som

har en unik s j a n s e ti1 d s i k r e samfunn av h v i r v e l l a s e dyr i natur-

l i g e m i l j a e r , som ti1 og med o f t e har u r a r t preg.

I saerklasse i g l o b a l sammenheng s t d r den u t r o l i g e rikdommen av

h v i r v e l l a s e dyr i de t r o p i s k e regnskogene. I d i s s e omrddene utryd-

d e s mange a r t e r d a g l i g , og l a n g t r a s k e r e enn v i k l a r e r d besk r ive faunaen. Med den h a s t i g h e t d e t r o p i s k e regnskogene fo r sv inne r , v i l

tusener pd tusener av h v i r v e l l a s e dyr da u t f a r noen zoolog f d r an-

ledning ti1 d r e g i s t r e r e e l l e r s tude r dem. Hele 40% av verdens t r o - p i ske regnskoqer e r a l l e r e d e &cg r a s e r i r g e n f o r t s e t t e r med

en £ a r t av 20 hektar i minu t t e t .

I d e t v e l k j e n t e t i d s s k r i f t e t Annual Review of Entomology b l e d e t

i 1981 p r e s e n t e r t en l enge re a r t i k k e l over temaet " I n s e c t conser-

vation". Ar t ikkelen oppfordrer ti1 samlet i n t e r n a s j o n a l i n n s a t s f o r

h indre omfattende t a p av h io log i sk mangfold. Fra Russland fore- l i g g e r b1.a. l i s t e r over t r u e t e e v e r t e b r a t e r f r a u l i k e d e l e r av lan-

de t . Mange mellomeuropeiske land har ogse u t a r b e i d e t s l i k e l i s t e r ,

hovedsakelig f o r sommerfugler og b i l l e r . I f l e r e av d i s s e landene,

saerlig England, har man s a t t forbud mot innsamling av en rekke

t r u e t e a r ter . I Danmark har man s i d e n 1969 h a t t e t s d k a l t "Fredningsutvalg"

innen Entomologisk Forening. De t t e u t v a l g e t har l a g e t l i s t e r over

b io toper som i entomologisk henseende e r av m r l i g v e r d i f o r Sam- l e r e , taksonomer, dyregeografer og biologilaerere. Disse opplysning-

ene e r s t i l t ti1 d i s p o s i s j o n f o r myndighetene, s l i k a t de kan inn-

a rbe ides i planer f o r a r ea lb ruk og vern.

I Sver ige har man b1.a. u t r e d e t hv i lke i n s e k t a r t e r som e r t r u e t p.g.a. moderne skogbruk. Noen verneomrdder e r a l l e r e d e o p p r e t t e t

h e l t e l l e r d e l v i s u t f r a en entomologisk begrunnelse.

Det e r dpenbart a t v i i r e s t e n av 80-drene v i l oppleve e t aken-

de p r e s s pd myndighetene f o r d komme a k t i v t i gang med d s i k r e ver-

dens mangfold av e v e r t e b r a t e r f o r e t t e r t i d e n . Men d e t h a s t e r , og v i

f d r hdpe a t denne delen av ve rnea rbe ide t v i l "modne" r a s k t , ikke

minst p o l i t i s k .

Utdypende l i t t e r a t u r om ever tebra t -vern i andre l and f i n n e s i

l i t t e r a t u r l i s t e n bake r s t i d e t t e h e f t e t .

Nye bmger om sommerfugle Skandinaviens Dagsommerfugle i Naturen. 1982.

HENRIKSEN 8 KREUTZER, 218 SIDER~ 102 HELSIDES FARVETAVLER

MED IALT 860 FOTOS, UDBREDELSESKORT FOR ALLE ARTER, INDB, DANSK ELLER ENGELSK UDGAVE, PRIS: D,KR, 540,-

Panske Natsommerfugle. 1981. FIBIGER 8 SVENDSEN, DANSK FAUNISTISK BIBLIOTEK B I N D 1. 272 SIDERI 278 KORT, TEGNINGER OG FOTOS, 6 FARVETAVLER,

PRIS: D,KR, 200,-

I Norge er ca. 30 millioner dekar dekket av myr, hvorav ca. 1/3

ligger over tregrensen, og myrer utgjar et viktig element i skog og

fjellomrbder. Myrene dannes i omrbder hvor avrenningen er liten og

grunnvannstanden star hayt. Pd grunn av liten oksygentilfarsel gdr nedbrytningen av organisk materiale langsomt og organisk materiale

i form av torv hopes opp. En mye brukt definisjon pd myr er at det

skal ligge et torvlag pb minst 30 cm over mineraljorden. Myrer kan

vare vsart forskjellige bdde topografisk og vegetasjonsmessig.

De kan grovt deles i to hovedtyper, tilsigmyrer og nedbarsmyrer.

Tilsigmyrene fdr tilsig av naring fra omliggende omrbder, og kan ha

en rik vegetasjon. Nedbarsmyrene fbr det vesentlige av sin vanntil-

farsel direkte i form av nedbar, og de er ofte meget naeringsfattige.

Det finnes en rekke varianter av av disse to hovedtypene, alt etter

hvor tarr eller vat myren er, om den er overgrodd med trar eller om

den har starre dpne partier med gress og starrvegetasjon, eller myr-

hull med bpent vann osv.

Fig . 1. Myrer kan o f t e ha en saeregen og verneverdig insektfauna. Tegning: Svein E l l e f sen.

23

I fmrste rekke er det vel dagsommerfugler en forbinder med

insektlivet pa myser, om en da ser bort fra mer innpdslitne skap-

ninger som mygg og klegg. En rekke store og vakre dagsommerfugler

er knyttet ti1 myrer: Den gule myrsommerfuglen CoZias pazaeno, den

grdbrune grassommerfuglen Oenis jufta, grassommerfuglene Erebia

embZa og E. disa, starrsommerfuglen Coenonympha tuZZia, den svart-

vingede perlemorsommerfuglen Argynnis eunomia, Friggas perlemorsom-

merfugl A. frigga og den vanlige myrsommerfuglen A. aquitonaris.

Alle er utbredt i kontinentetale deler av landet, og frekvensen av

de fleste minker mot vest og smrvest. Ingen stiller spesielt strenge

mkologiske krav, i alle fall ikke innen hovedutbredelsesomradet.

Alle finner naringsplanter pa de fleste myrtyper og utbredelsen er

nok vesentlig klimatisk betinget. Dagsommerfuglene egner seg derfor

neppe som indikatorarter i vernesammenheng, og vi bmr rette opp-

merksomheten mot andre, mer artsrike insektgrupper.

NAr vi skal lete etter indikatorarter i andre insektgrupper

stater vi straks pa problemer. Vi vet sd alt for lite om insekt-

faunaen pd norske myrer. I Norsk Entomologisk Forening innsa man

dette og satte i gang innsamlinger pa myrer i Eidskog i Hedmark.

Fig. 2. Den gule myrsommerfuglen Colias pakzeno. ~ o t o : Ove Bergersen.

Disse undersakelsene har g i t t v i k t i g e b idrag , men d e t mangler f r en -

d e l e s meget. Jeg kan nevne a t jeg sommeren 1977 tok vare pd e n k e l t e

av de kleggene sorn b e t meg mens jeg drev f e l t a r b e i d pd myrer i Vest-

f o l d . R e s u l t a t e t b l e 16 a r t e r , hvorav 2 ikke t i d l i g e r e var t a t t i

Norge. Begge d i s s e " s j e ldne" a r t e n e b l e t a t t i f l e r e eksemplarer pd

de f l e s t e myrene jeg besakte . Samme dr f ange t jeg vdrf luen HageneZZa

c l a t h r a t a (Phryganeidae) pd Bj0rn~mmyra ved Sandefjord. Denne a r t e n

e r t i d l i g e r e bare r a p p o r t e r t f r a Nordland og Finnrnark, men u t f r a

u tbredelsen i Sver ige burde den v a r e u t b r e d t i de kon t inen ta l e

omrider av l ande t . De t t e bare unders t reker a t d e t t r e n g s grundige

f a u n i s t i s k e inven te r inge r av en rekke myrer f a r en kan avg ja re

hv i lke i n s e k t a r t e r sorn e v e n t u e l t kan t j e n e sorn i n d i k a t o r a r t e r i

vernesammenheng.

U t f r a d e t jeg har s k r e v e t v i r k e r d e t kanskje sorn om d e t e r

l i t e a k t u e l t d bruke i n s e k t e r sorn i n d i k a t o r e r i vernesammenheng.

Men om v i ikke t a r hensyn ti1 insek tene v i l u tv i l somt mange s v a r t

verneverdige myrer g i t a p t . I dag b l i r myrene s t o r t s e t t v u r d e r t u t

f r a botaniske k r i t e r i e r . Myrplanter og plantesamfunn e r godt under-

s s k t , og man kan u t f r a en r e l a t i v t rask befar ing avg ja re myrenes

botaniske verneverdi , men d e t er l a n g t f r a s i k k e r t a t en u t f r a en

s l i k vurder ing fanger opp verneverdige insektsamfunn.

For i belyse d e t t e v i l jeg t a utgangspunkt i myrene i Vest fo ld .

I fo rb inde l se med na tu rve rn rdde t s

landsplan f o r myrreservater

besakte F la tbe rg (1971) 42 s t a r r e

og mindre myrer bg myromrdder i

Vest fo ld sommeren 1970. Underssk-

e l s e n b l e f o r e t a t t i l s p e t av 12

dager h v i l k e t g i r e t g jennomsni t t

pd 3,5 myrer p r . dag. Denne under-

sakelsen danner grunnlaget f o r d e t

v ide re a r b e i d e t med verneplanen

f o r myrer i f y l k e t . I f s l g e "ut-

k a s t ti1 verneplan f o r myrer i

Vest fo ld fy lke" (Hagelund 1976) e r

d e t r e g i s t r e r t 46 myrer i Vest fo ld .

Av d i s s e b l e 21 v u r d e r t sorn "om- Fig. 3 . Torvmyrer i Vestfold som om- r i d e sorn bQr g i s r e s e r v a t s t a t u s " . tales i artikkelen. 1) Veggermyra, 2 ) Av disse igjen ble behandlet som Bj0rnumyra, 3 ) Gjennestadmyra, 4 )

Stokkemyra, 5) Akersmyre, 6 ) myra ved vernesaker i ~dtmarkssammenhen~ Innlaget.

25

e l l e r i f o r b i n d e l s e med verneverdige edel lavskogsbes tander , mens

d e r e s t e rende 15 b l e behandlet u t f r a d e r e s betydning som myrer.

Ves t fo ld e r e t r e l a t i v t t e t t b e f o l k e t f y l k e og s a r l i g i de y t r e

strcakene e r adeleggelsen av mange myrer kommet l ang t . I d e t t e om-

rbde t har man s p e s i e l t v a r t o p p t a t t av b Verne l o k a l i t e t e r med r i k

eu t ro f vegetas jon . Pb u t s iden av Raet , mellom Sandefjord og Horten

l b d e t t i d l i g e r e en rekke s t a r r e og mindre torvmyrer (ombrotrofe og

minerot rofe f a t t i g m y r e r ) . Pb f l e r e av d i s s e , som pb den s t o r e Akers-

myra, som.s t rakte seg f r a Akersvannet og nordover mot Sem sentrum,

har d e t v a r t t a t t t o r v g~ennom f l e r e generas joner . Restene av myren

b l e d r e n e r t og bep lan te t f o r omkrin 10 - 15 br s iden, og i dag f i n -

nes d e t ikke bpne myr f l a t e r pb Akersmyra. Syd f o r Akersvannet l i g g e r

stokkemyra. Ogsd her b l i r d e t t a t t u t s t o r e mengder t o r v , og myren

e r ikke nevnt i u t k a s t e t ti1 verneplan f o r myrer i Vest fo ld (Hage-

lund 1976). Derimot nevnes t r e andre torvmyrer, myren v e s t f o r

I n l a g e t i Sem, myren mellom I l eb rekke og Gauterad i Sem og Strengs-

dalsmyra pd Nat teray , men a l l e e r g i t t fa lgende vurder ing: "Omrbde

av mindre naturvernmessig betydning" med begrunnelsen: "Uaktuelle i

vernesammenheng pa grunn av odeleggelser e l l e r l ignende". Andre .

torvmyrer av noe s t a r r e l s e e k s i s t e r e r ikke lenger pb u t s iden av

Raet.

Re t t innenfor Raet, ca . 4 km sydves t f o r Akersvannet l i g g e r

Gjennestadmyra. Den e r ca, 155 dekar , og avgrenset av dy rke t mark

mot nord og a s t , mot scar og v e s t l i g g e r d e t e t k ~ p e r t skogkledd om-

rbde. Imyrkantene vokser d e t noe f u r u , Men d e t meste av myrf la ten

e r dpen. Da vurderingen av Gjennestadmyra b l e f o r t a t t (Hagelund

1976) f o r e l b d e t p laner om oppdyrking av d e l e r av myra, og konklu-

sjonen b le : "Lokal i te ten e r e t t e r en samlet vurder ing f r i g i t t ti1

landbruksformbl".

Sammen med Ar i ld F j e l l s d har jeg samlet sommerfugler i Vest fo ld

gjennom en rekke dr og v i har besakt u l i k e b io toper over d e t meste

av f y l k e t , d e r i b l a n t en rekke myrer og sumper. Sommerfuglfaunaen i

de r i k e r e sump og myr loka l i t e t ene omfa t t e t en rekke a r t e r som kan

va re i n t e r e s s a n t e i vernesammenheng, a l l e har en begrenset u tbre-

d e l s e l angs ves t s iden av Oslofjorden. Men f l e r e av d i s s e a r t e n e

£ant v i pb mange l o k a l i t e t e r , og de l o t ti1 b k l a r e seg utmerket

s e l v pb s v a r t begrensede l o k a l i t e t e r sdsant na r ingsp lan ten (e )

voks te de r .

Faunaen pa torvmyrene l o t derimot ti1 5 va re mer t r u e t . Av de

torvmyrene v i besakte hadde Gjennestadmyra den mest i n t e r e s s a n t e

26

Fig. 4. Den Skandinaviske utbredelsen av A: Tischeria heinemanni og B: BuckZeria patudwn. Landskap hvor artene er funnet er skravert. Funnstedene i Vestfold er avmerket med prikker.

sommerfuglfaunaen. Ved s i d e n a v e n r e k k e mer u t b r e d t e " t o r v m y r a r t e r "

tok v i h e r f l e r e a r t e r som v i i k k e £ a n t i g j e n pd noen a v d e a n d r e

myrene v i underscakte. B l a n t s to rsommerfug lene v a r v e l s i g d v i n g e n

B e p a n u c u r v a t u l a (Drepanidae) den mes t i n t e r e s s a n t e . Den har en

v e s t l i g u t b r e d e l s e i Norge, og e r f u n n e t i oreskoger f r a Vest-

Agder i syd ti1 Mcare i nord. A r t e n kommer i g j e n i Syd-Sverige, men

den e r i k k e t i d l i g e r e t a t t pd B s t l a n d e t . B l a n t smdsommerfuglene tok

v i f l e r e g o d b i t e r : N e p t i c u l a p o t e r i i ( N e p t i c u l i d a e ) l e v d e pd m u l t e r

pH Gjennstadmyra. Den e r i k k e t i d l i g e r e t a t t pd B s t l a n d e t , s e l v om

den har e n s tcarre u t b r e d e l s e nordover i Norge. Multer v a r ogsd - n a r i n g s p l a n t e n ti1 T i s c h e r i a heinemanni ( T i s c h e r i i d a e ) , og Gjenne-

s tadmyra e r d e t e n e s t e s t e d e t i Norge hvor denne a r t e n e r f u n n e t .

I S v e r i g e e r d e n t a t t i Skdne, pd d l a n d og Got land , og d e n e r u t -

b r e d t i Syd-Finland ( f i g . 4 A ) . Derimot mangler den i Danmark og p i

d e B r i t i s k e cayer, men kommer i g j e n i Mellom-Europa. Rkynchopacha

p r u i n o s e l Z a ( G e l e c h i i d a e ) v a r v a n l i g pd Gjennestadmyra. Den l e v e r

pd rcasslyng og a n d r e l y n g a r t e r og e r i Norge t i d l i g e r e kun f u n n e t

i Hordaland og Finnmark. O l e t h r e u t e s t u r f o s a n a ( T o r t r i c i d a e ) e r e n

b o r e a l a r t som e r u t b r e d t o v e r d e t m e s t e a v l a n d e t , Men den e r

s j e l d e n i Syd-Norge og b l e i k k e f u n n e t a n d r e s t e d e r i V e s t f o l d .

Fjarmcallen B u c k l e r i a paludum ( P t e r o p h o r i d a e ) tok v i bdde p i Gjenne-

s tadmyra og pd S t rengeda lsmyra pd N c a t t e r ~ y . A r t e n l e v e r pd so ldogg ,

og den e r i k k e t a t t a n d r e s t e d e r i Norge. Narmeste l o k a l i t e t e r l i g -

g e r i Syd-Sverige og Danmark, e l l e r s e r d e n u t b r e d t sydover i

Europa ( f i g . 4B).

Jeg v i l ogsd t rekke £ram e t par andre a r t e r som v i bare tok pd

Strengedalsmyra. De t t e e r en r e l a t i v t l i t e n torvmyr overvokst av

s t a g n e r t furuskog. Som nevnt b l e Strengedalsmyra v u r d e r t som e t om-

rdde av mindre naturvernmessig betydning (Hagelund 1976). Her tok

v i MeriostoZa vaccinieZZa ( P y r a l i d a e ) , en a s t l i g a r t som er s j e l d e n

i he le si t t utbredelsesomrdde. Strengedalsmyra e r e n e s t e funnsted i

Norge. Mdleren Cepphis advenaria (Geometridae) var meget t a l l r i k .

Den e r e g e n t l i g ingen r i k t i g "myrart", l a rven l e v e r b l a n t annet p&

bldber . Den b l e r a p p o r t e r t ny f o r Norge f r a Sandefjordsomrddet i

s l u t t e n av 60-drene, men u i har ikke s t a t t pd den andre s t e d e r i

Ve s t f o l d

Vi kan ikke vente a t faunaen pd en myr s k a l f o r b l i uendre t ,

s e l v om myren vernes. Myrene l i g g e r o f t e som smd ayer i landskapet .

Insektpopulasjonene pd myrene e r d e r f o r sd rba re og e n k e l t e a r t e r

kan d0 u t . Om ar ten kommer t i l b a k e v i l b l a n t annet avhenge av a r t e n s

spredningsevne og avstanden ti1 andre myrer. Men e t t e r h v e r t som

s t a d i g f l e r e myrer dyrkes opp e l l e r bep lan te s v i l spredningen f r a

myr ti1 myr b l i vanskel igere .

Det te a t insektpopulasjonene pd myrene e r smd og i s o l e r t e g j a r

dem i n t e r e s s a n t e i en annen sammenheng. Jeg har gjennom f l e r e 5 r

undersakt va r i a s jonen i a n t a l l p r ikke r pd undersiden av bakvingene

hos starrgrassommerfuglen, Coenonympha t u l t i a , pd myrene i Vest fo ld .

Starrgrassommerfuglen f i n n e s pd de f l e s t e torvmyrene i f y l k e t , og

populasjonene e r o f t e bare pd e t t i t a l s i nd iv ide r . Den s t ~ r s t e pop-

u las jonen £an t jeg pd Gjennestadmyra, hvor d e t sommeren 1980 ti1

en hver t i d f l a y 40 - 70 ind iv ide r . F lyget iden va re r en mdned, f r a

s l u t t e n av j u n i ti1 s l u t t e n av j u l i , og indiv idene l eve r gjennom-

s n i t t l i g en uke, s e l v om e n k e l t e kan b l i mer enn 3 uker gamle.

Pd undersiden av bakvingene har starrgrassomrnerfuglen f r a 0 ti1

6 (7 ) p r ikke r . Hver pr ikk bes tdr av en y t r e l y s r ing og en indre

mark k jerne , inne i kjernen pd s t a r r e p r ikke r kan d e t f i n n e s l y s e

s k j e l l . Ved d r e g i s t r e r e a n t a l l hanner u ten p r ikke r , med en pr ikk ,

t o prikker osv. p i u l i k e myrer, £an t jeg a t populasjonene pd de

e n k e l t e myrene v i s e r en k a r a k t e r i s t i s k p r ikk fo rde l ing . Figur 5 v i s e r

fordel ingen pd Bjarnumyra, myra mellom I lebrekke og Gautersd og pd

Veggermyra i 1977. Pd Bjarnummyra f l a y d e t i nd iv ide r med f r a 0

ti1 6 pr ikker og d e t var f l e s t i nd iv ide r med 2 e l l e r 3 pr ikke r .

Pd myra mellom I l e b r e k k e og Gaute-

rod v a r d e t f l e s t i n d i v i d e r med 6

p r i k k e r og p o p u l a s j o n e n i n n e h o l d t

i k k e i n d i v i d e r med 0 el ler 1 p r i k k .

PA Veggermyra mangle t i n d i v i d e r

med 5 e l l e r 6 p r i k k e r . Den e n k e l t e

p o p u l a s j o n s p r i k k f o r d e l i n g h o l t

s e g s t o r t s e t t u e n d r e t f r a d r ti1

d r . F i g . 6 v i s e r p r i k k f o r d e l i n g e n

pd Gjennestadmyra i 1976 og -77.

S e l v om d e t e r noen f a r r e i n d i -

v i d e r med 4 p r i k k e r i 1977, er f o r -

d e l i n g e n o m t r e n t den samme.

Man a n t a r a t p r i k k a n t a l l e t er

g e n e t i s k f o r a n k r e t og s t y r e s a v

f l e r e g e n e r som ogsd s t y r e r a n d r e

f u n k s j o n e r . A t hver s t a r r sommer-

f u g l p o p u l a s j o n h a r e n k a r a k t e r i s t -

i s k p r i k k f o r d e l i n g , som h o l d e r s e g

f r a d r ti1 d r , kan d e r f o r s e e s som

e t u t t r y k k f o r a t d e e n k e l t e pop-

u l a s j o n e n e h a r bygd opp e t u n i k t

genom, noye t i l p a s s e t f o r h o l d e n e

pd d e n e n k e l t e myr. Myrene er sd-

l e d e s e n e s t d e n d e " f r i l u f t s l a b o r a -

t o r i e r " hvor e n r e k k e problem-

s t i l l i n g e r i n n e n o k o l o g i s k gene-

t i k k , som founder e f f e k t , g e n e t i s k

d r i f t , s e l e k s j o n osv . , kan s t u d -

eres. I t i l k n y t n i n g ti1 d e starre

u n d e r v i s n i n g s s e n t r e n e burde d e r f o r

e t a n t a l l nogenlunde e n s a r t e d e

myrer v e r n e s .

Fig. 6. Prikkfordelingen pa undersiden av bakvingene hos Starrgrassomner- fuglen, Coenonympha t u l l i a , pi Gjenne- stadmyra i A: 1976 og B: 1977.

prikker Fig. 5. Prikkfordelingen (individer med 0, l,..... eller 6 prikker som % av totalt antall) pa undersiden av bakvingene hos hanner av Starrgras- sommerfuglen Coenonympha t u t t i a , i 1977 p6 A: Bjernummyra, B: myra mel- lorn Ilebrekke og Gauterd, og C: Veggermyra.

0 1 2 3 4 5 6 prikker

Gjennom de 6 - 7 brene jeg har a r b e i d e t med starrgrassommer--

fug len i Vest fo ld har jeg v a r t v i t n e ti1 a t torvmyrene i d e t t e om-

rbde t sys temat isk og i ra sk rekkefa lge b l i r mdelagt og fo r sv inne r .

Disse myrene e r l i t e i n t e r e s s a n t e i botanisk sammenheng. F a t t i g e

torvmyrer har v i mange av ,b l an t annet i ind re strmk av Bst landet .

Boreale ms t l ige faunaelementer e l l e r mer boreoalp ine elementer v i l

derved u tv i l somt f i n n e egnede b io toper ogsb i frerntiden. Hvor l a n g t

u t mot kysten de en gang gikk, kan synes mindre i n t e r e s s a n t . Men

nbr d e t ikke vernes torvmyrer i den y t r e k y s t s t r i p e n kan d e t fmre

ti1 a t syd l ige faunaelementer som T i s c h e r i a heinernanni og B u c k l e r i a

paludurn, fo r sv inne r f r a den norske faunaen. De t t e e r a r t e r som e r

k n y t t e t ti1 torvmyrer i Syd-Skandinavia og Mellom-Europa og popula-

sjonene pa myrene i Vest fo ld e r kanskje " r e l i k t e r n f r a varmere

per ioder da a r t e n e hadde s tmrre u tb rede l se . Om v i i t i l l e g g ikke

begynner b r e g i s t r e r e insekt faunaen pb d e t som e r i g j e n av d i s s e

myrene, v i l kunnskapen om d i s s e faunaelementene f o r a l l t i d gb t a p t .

Torvmyrene i Vest fo ld e r bare e t t eksempel pb t i l f e l l e r hvor en

verning u t f r a botanjske k r i t e r i e r ikke omfat ter myrer med en

e t t e r min mening verneverdig fauna. Selv om myrene i Vestfo ld s i k -

k e r t e r s p e s i e l t u t s a t t , f r y k t e r jeg a t d e t s a m e s k j e r ogsb i

andre pressomrbder. Undersmkelser av insekt faunaen pb myrer bar

d e r f o r p r i o r i t e r e s meget hayt. Men f a r v i f b r bedre kunnskaper om

denne faunaen bmr v i pbse a t d e t b l i r t a t t va re pa e t b red t spekter

av u l i k e myrer over h e l e l ande t . S c r l i g bar v i v c r e pa vak t i de

mer te t tbygde s t r akene av l ande t . Man s k a l ikke kunne si: "Denne

myren dyrker v i opp, s l i k e myrer har v i j o sb mange av andre s t e d e r

i l ande t " .

Flatberg , K . 1971. My&rs@keZser i fylkene Vestfold, Buskerud, Telernark og Oppland sommeren 1970. Arpport i forbindelse rned Naturvernrc?dets Landsplan for rnyrreservater og IBP-CT-TELMLIS rnyrunders@kelser i Norge. U n i v e r s i t e t e t i Trondheim, Det kongel ige Videnskabers Selskab, Museet. 62 pp.

Hagelund, K. 1976. Utkast tit vexmeplan for myrer i Vestfold fylke. Fylkesmannen i V e s t f o l d , dok. 10.878. 62 pp.

INSEKTER OG ANDRE INVERTEBRATER

SOM FORURENSNINGSINDIKATORER

Av KARL ERIK ZACHARIASSEN

Luft og vann har i mange d r v a r t u t s a t t f o r forurensninger av

f o r s k j e l l i g e s l a g . Selv om problemene i k k e p i noen mdte e r nye og

ikke g j e l d e r indus t r i samfunnet s p e s i e l t , e r d e t neppe t v i l om a t de

har a k t i omfang med vdr teknologiske u tv ik l ing . Siden vdre tekno-

log i ske inngrep f a r s t a d i g s t a r r e omfang, e r d e t grunn ti1 5 regne

med a t forurensninger i l u f t og vann v i l kunne u t g j a r e e t be tyde l ig

problem i a l l overskuel ig f remt id .

V i har mange e r f a r i n g e r f o r a t forurensninger kan bekjempes

e f f e k t i v t gjennom teknologiske t i l t a k av f o r s k j e l l i g e s l a g , f o r

eksempel rens ing av avlapsvann og gasse r sorn s l i p p e s u t f r a indu-

s t r i og husholdninger. Disse t i l t a k e n e e r i m i d l e r t i d sorn o f t e s t

meget kos tbare (Mjasaksjonen k o s t e t omtrent en m i l l i a r d k rone r ) , og

d e t e r v i k t i g a t r e s su r sene s e t t e s inn p i de v e s e n t l i g s t e omrdder

og der de har s t a r s t e f f e k t .

E t e f f e k t i v t vern mot forurensninger f o r u t s e t t e r a t v i v e t

hv i lke type r f o r u ~ e n s n i n g e r som e r a l v o r l i g e og hv i lke sorn e r min-

d r e a l v o r l i g e , og a t v i ti1 s t a d i g h e t kan overvake s i tuas jonen .

Disse ansker e r d e t i k k e a l l t i d l e t t d oppfy l l e , b l a n t annet f o r d i

mange typer av forurensninger kan ha e t l i t e a k u t t preg og u t v i k l e r

seg pd e t snikende v i s u t en a t de dermed e r mindre f a r l i g e p i l eng re

s i k t . Tanken har d e r f o r meldt seg om a t man kan beny t t e levende

organismer sorn i n d i k a t o r e r pa forurensninger .

Som forurensningsindikatorer i vann kan en rekke organismer

benyt tes . S a r l i g s e n t r a l t s t a r i nve r t eb ra t ene , som s t a r i in t im

fysisk/kjemisk kontakt med d e t omgivende vannet gjennom g j e l l e n e ,

sorn d e t f i n n e s mange a r t e r av og som med s i n ko r t e gene ras jons t id

i p r i n s i p p e t v i l r eage re r a s k t pa en mi l jaendr ing . Mens inve r t e -

bra tene i u t l a n d e t har s t i t t s e n t r a l t sorn forurensningsindikatorer,

e r de b l i t t v i e t pd fa l l ende l i t e n i n t e r e s s e i v d r t land. Vdre an-

s v a r l i g e naturforvaltningsorganer synes d v i l l e basere he l e na tur-

fo rva l tn ingen pa organismer sorn o p p f a t t e s sorn i n t e r e s s a n t e p i grunn

31

av umiddelbare akonomiske eller rekreative betydning. Saledes er

det fugl og fisk som har st6tt i fokus som forurensningsindikatorer.

Disse organismene vil imidlertid oftest reagere tregt pd milja-

forandringer, idet de gjerne reagerer sorn falge av akutte forurens-

ninger og ved dramatiske endringer i invertebratfaunaen. De er lite

falsomme sorn indikatorer. A bruke fugl som indikatorer pd milja- forstyrrelser er som d benytte timeviseren ti1 tidtagning p6 60-

meteren.

Bruk av invertebrater som forurensningsindikatorer kan baseres

p6 to prinsipper. Det ene er de dramatiske endringer som ofte fin-

ner sted i invertebratfaunaen som falge av en kronisk forurensning.

Ulike arter av invertebrater har ulik toleranse for tilstedevarelse

av ulike typer kjemiske komponenter sorn kan opptre som forurens~

ninger i miljaet. Dermed kan en forurensning av en bestemt type

fare ti1 at enkelte arter forsvinner, mens andre arter opptrer i

uvanlig store mengder. Hvilke arter sorn forsvinner og hvilke som

overtar er avhengig av forurensningsformen. Ved d studere artssam-

mensetning og diversitet i et vassdrag kan man £6 beskjed om hvilke

gifter (eller eventuelt naringsemner) som dominerer i vassdraget.

Det andre prinsippetfor bruk av invertebrater i forbindelse med

forurensningsproblematikk er 6 ta utgangspunkt i de fysiologiske

endringer som kan finne sted hos dyr som er utsatt for endringer i

miljaet. Mange miljagifter er aktive ved at de griper forstyrrende

inn i energiomsetningen eller i transportmekanismer for ulike typer

laste stoffer. Giftvirkningen er sdledes ledsaget av karakterist-

iske endringer i kroppsvaskekonsentrasjonene av ulike typer ioner

og andre typer laste stoffer. Dyrene er oftest i stand ti1 d tdle

relativt store forandringer i konsentrasjonene av laste stoffer i

kroppsvasken far de dar av det. Narvaret av forurensningskomponenter

kan saledes avslares ved mdling av et antall fysiologiske starrel-

ser forurensningen har £art ti1 at individene dar og arten for-

svinner fra omr6det. Denne formen for forurensningsindikasjon vil

vare svart falsom og i prinsippet spesifikk for de ulike typer av

forurensningsfaktorer. Den vil dermed ogsd kunne gjare det mulig 6 slutte seg ti1 hva slags forurensning man star overfor i en situa-

sjon der drsaken ti1 for eksempel fiskedad i et vassdrag er uklar.

Bruk av denne metoden forutsetter at man kjenner utbredelse og

biologiske forhold hos et antall sentrale arter av invertebrater,

som det kan vare aktuelt d basere metoden pd. Karen Anna og Jan

0kland ved Universitetet i Oslo har utfart et omhyggelig kartlegg-

Steinf lue

Fig. 1. Nedgang i kon- sentrasjon av natrium

" 2 og klorid i blodet t i 1 insektlarver og marflo holdt ved pH 5 . 0 og 400

2 mg aluminium pr. l i t e r " $ i 6 dragn. Sorte f e l t e r

angir dradelighet. Fra .. Staurnes, Martini og

Bremdal 1982 Dager ved pH=5 og 400 mg A l / 1

ingsarbeide for marflo og andre ferskvannsdyr, som kan vare av stor

betydning i denne sammenhengen. Ved Universitetet i Bergen har

Gunnar Raddum arbeidet med bruk av invertebrater i denne sammen-

hengen, og blant annet funnet en art sorn synes b vare en glimrende

indikator for pH under et visst omrdde Ved Universitetet i Trond-

heim er det utviklet en mikroanalyseteknikk sorn vil kunne egne seg

ti1 dette arbeidet. Resultatene av et praveprosjekt utfart av

hovedfagsstudenter ved Zoologisk Institutt i Trondheim ble lagt

fram pd sur-nedbar-konferansen i Oslo i desember 1982.l Man er sd-

ledes et godt stykke pd vei ti1 d utvikle et slikt system ti1 et

operativt nivd. - Nbr det gjelder luftforurensninger vet man svart lite om Sam-

menhengen mellom de vanligste forurensningsformene og dyreartene.

Fysiologiske forandringer hos planter, sarlig lav, har vart benyt-

tet sorn indikatorer for svoveldioksyd, og det er i prinsippet intet

i veien for at ogsb insekter kan vare vel egnet.

Konklusjonen er at invertebratene kan vare av stor betydning

i en miljaforvaltningssammenheng, ikke bare sorn verneobjekter, men

sorn nyttige hjelpemidler ti1 d forstb hva sorn foregdr i miljaet i

en langt videre sammenheng. Insekter og andre invertebrater bar

derfor vies mye starre oppmerksomhet i det fremtidige miljavern-

arbeidet.

'staurpes, M.L Martini, S. og Bremdal, S. Effekter av surt vann og aluminium pd Na og C1 -konsentrasjonene i kroppsvaesken hos marflo og noen insektlarver. Abstract ti1 SNSF-mate, Oslo, 1982.

- ET DYR SOM FORSVANT FRA DEN NORSKE FAUNA

Den europeiske e ikeh jo r t en , Lxcanus cervus , e r den s t ~ r s t e

b i l l e a r t i vdr verdensdel . Arten kan b l i o p p t i l 8 c m lang, og d e t

sorn f e r s t og f remst k a r a k t e r i s e r e r den e r hannens k r a f t i g e k j eve r ,

sorn s t d r frem som t o g e v i r a k t i g e dannelser pd hodet . Kjevene brukes

ndr hannene om sommeren utkjemper voldsomrne parringskamper om de

l a n g t f a r r e hunnene. Under d i s s e kampene legger b i l l e n e f o r dagen

en s t e r k a g r e s s i v i t e t og kan g r i p e hverandre med de k r a f t i g e kjev-

ene og s lenge hverandre rundt . Alvor l ige kves t e l se r s k a l i m i d l e r t i d

hare ti1 s je ldenhetene . Arten u t v i k l e r seg i morkne s tubber og stam-

mer av e i k , i en v i s s u t s t r ekn ing ogsd av bak. Den t r enge r o p p t i l

10 d r pd d f u l l f e r e s i n u t v i k l i n g ti1 voksent i nd iv id . Arten g j e r

ingen skade.

I Mellom-Europa e r a r t e n v a n l i g , b l a n t annet i parkene i mange

byer, og de r b e t r a k t e s den sorn e t kjarkomment og spennende inns lag

i byb i l l ede t . Europeerne har s t o r r e spek t og a k t e l s e f o r f o r s i n e

e i k e h j o r t e r . Eikehjor ten har ogsd i n s p i r e r t mange b i l l edkuns tne re

gjennom drene; mest k j e n t e r kanskje Albrecht Diirers t r e s n i t t av

T i d l i g e r e var e i k e h j o r t e n v a n l i g u t b r e d t bdde i Sver ige og i

Danmark. I de s i s t e f emt i d r e r den i m i d l e r t i d b l i t t s t a d i g s j e l d -

nere i vdre naboland, og den s k a l v i s s tnok vaere forsvunnet f r a

Danmark. I Sver ige f i n n e s den nd f s r s t og f remst pd os tkys t en , d e r

den er t a t t h e l t nord ti1 Uppland. Pd ves tkys ten e r den t a t t nord

ti1 Bghuslsn. T i 1 t r o s s f o r a t d e t f o r e l i g g e r f l e r e p d l i t e l i g e rap-

p o r t e r , ogsd f r a nyere t i d , om a t a r t e n har v a r t set t og ti1 og med

vaert f ange t i Norge, f o r e l i g g e r d e t ikke hoe eksemplar sorn kan

bekre f t e dens forekomst her i l ande t . Arten f i g u r e r e r sd l edes ikke

i norske f a u n a l i s t e r .

Det synes i m i d l e r t i d d vaere v e l dokumenteret a t a r t e n har eks i -

s t e r t her i l ande t . I boken "Na tu rh i s to r i e f o r barnn som utkom i

1842 b e r e t t e r e v e n t y r f o r f a t t e r e n og zoologen Pe te r Chr i s t en

34

Asbjarnsen a t e i k e h j o r t e n f i n n e s i "Grevskaberne", d e t v i l s i i Vest fo ld . Det te h a r e s meget r ime l ig u t , i d e t bdde Vic tor an sen^ og

B. 0. and in^ oppgir a t a r t e n kan u t v i k l e seg i gamle bmkestubber.

For eksempel kunne den r e l a t i v t s t o r e bokeskogen i Larvik s i l e d e s ha

g i t t grunnlag f o r en s t a b i l populasjon av e i k e h j o r t e r . Det e r v ide re

grunn ti1 d t r o a t a r t e n i e l d r e t i d kan ha h a t t v id u tb rede l se i

de s t o r e eikeskogene i den syd l ige de l en av v d r t l and , men a t den

f o r s v a n t e t t e r h v e r t sorn d i s s e eikeskogene b l e hugget u t f o r i

s k a f f e t a m e r ti1 de nordeuropeiske handels- og k r i g s f l d t e r . Ndr

a r t e n ti1 s l u t t har bukket under o g s i i v i r e skoger, e r d e t r ime l ig

d kny t t e d e t sammen med de s a m e fo rho ld sorn sorn har u t ryddet e l l e r

t r u e r a r t e n med u t rydde l se i v i r e naboland; den sys temat iske og

s k i n s e l s l a s e opprydning i skogene, med f j e r n i n g av a l l e gamle s tub-

ber og stammer sorn a r t e n kan u t v i k l e seg i. Moderne skogbruk og de

krav sorn e r b l i t t s t i l t ti1 e t "ungt og f r i s k t " preg i parker og

andre rekreasjonsomrdder har ode lag t l i v sg runn lage t f o r denne, og

t r o l i g o g s i en rekke andre i n s e k t a r t e r sorn e r k n y t t e t ti1 morkne

t r c r . Ar tens undergana i Norse m i o p p f a t t e s sorn e t eksempel pd a t

den menneskestyrte u t v i k l i n a e n e r kommet vernebes t rebelsene i

f o r k j a p e t n&r d e t g j e l d e r en a r t

sorn v i l l e ha u t g j o r t e t s c r d e l e s

i n t r e s s a n t og a t t r a k t i v t i nns l ag

i v&r insekt fauna .

Ndr d e t g j e l d e r andre a r t e r

sorn e r forsvunnet f r a , e l l e r

b l i t t s j e l d n e i den norske fauna - har man g repe t a k t i v t inn f o r 5

r eve r se re en u t v i k l i n g man f i n -

ner grunn ti1 d beklage. Man har

s i l e d e s g j e n i n n f a r t moskusdyr og

d reve t u t s e t t i n g s f o r s a k med

hubro. Enkel te v i l kanskje f i n n e

d e t noe krampaktig d s e t t e u t

insektyngel i norsk n a t u r , men

n i r d e t g j e l d e r e i k e h j o r t e n ,

synes v i a v g j o r t a t tanken f o r -

t j e n e r H tenkes h e l t u t . Vi v i l

minne om a t nesehornbi l len i s i n

t i d b l e i n n f a r t ti1 l a n d e t , og

denne a r t e n har e t a b l e r t seg sorn

e t f a s t faunaelement i de syd-

F i g . 1. Den europeiske e ikehjor ten , Lucanus cervus (hann i n a t u r l i g s t a r r - e l s e ) . Tegning:Oddvar Hanssen.

35

l i g e d e l e r av l ande t . Norsk Entomologisk Forening har p laner om i g j ~ r e e t a l v o r l i g fo r sak ogsd med e ikeh jo r t en . Tanken har v s r t

l u f t e t uformel t med World W i l d l i f e Fund i Norge, og de r har man ut-

t r y k t i n t e r e s s e f o r saken. Det kunne vaere mest a k t u e l t d fo r sake 5 fo r sake i g jen innfo re a r t e n i bokeskogen ved Larvik, og saken v i l

b l i t a t t opp med Larvik kommune med s i k t e pd d £5 i s tand en ord-

ning som kan s i k r e a r t e n e t f r emt id ig eks is tensgrunnlag . Selve

u t s e t t i n g e n m i u tv i l somt fo rbe redes meget grundig , b l a n t annet med

tanke pd i i n n f a r e ind iv ide r som e r t i l p a s s e t no rd l ige breddegrader.

LIrnRATuR.

1. Asbjernsen, Peter Christen, 1842. Naturhistorie for bijrn.

2. Hansen, V. og Henriksen, K., 1925. Damarks Fauna, Biller V I I : Torbister. G. E. C. Gads Forlag, Kffbenhavn.

3. Landin, B. O., 1970. F%ltfauna/Insekter 2:l . Natur og kultur, Stockholm.

I

i r- en bank du bsr

se mmmere p$!

Vi p resen te re r her en d e l na tu r type r og s p e s i e l l e omrdder som

md b e t r a k t e s som verneverdige u t f r a e t entomologisk synspunkt.

Omtalen av Granndsen i A l t a kommune e r d e t f ~ r s t e ve rne fo r s l ag som

e r fremmet gjennom NEF. F o r s l a g e t e r u t a r b e i d e t av Tore R. Nie lsen

og C a r l F red r ik LEhr.

Red.

FORSLAG TIL VERN AV GRONNASEN I ALTA

KOMMUNE , FINNMARK

Norsk Entomologisk Forening f r emse t t e r herved f o r s l a g om vern

av f j e l l e t Gronndsen i A l t a kommune, Finnmark.

Det a k t u e l l e verneomrddet l i g g e r i l u f t l i n j e ca 22 km S0 f o r

A l t a sentrum, og s0 r og 0st f o r Gargia F j e l l s t u e . Omrddet avgrenses

av Al t ae lva i nord og 0st og av Gargiae lva i 0st. Omradets s t a r r e l s e 2 e r ca. 20 km og e r i nn tegne t med r ~ d l i n j e ved lag t k a r t , s e d e t t e .

Topografi : Verneomrldet domineres i s t o r grad av den f o r h o l d s v i s

f l a t e Gr0nnastoppen h v i s mvre hundre meter l i g g e r over t regrensen.

Liene nedenfor er bevokst med f j e l l b j 0 r k e s k o g a v e r s t , og med bland-

ingsskog (b j a rk og f u r u ) lenger neds. Mindre myrdrag f i n s i skrd-

ningene, s a r l i g mot v e s t og nordvest .

Geologi og p l a n t e l i v : Berggrunnen i G r ~ n n a s e n e r i d e t vesent-

l i g s t e dominert av f y l i t t og kalkholdig s k i f e r . P l a n t e l i v e t e r d e r f o r

ogsa r i k e r e og mer v a r i e r t enn pd d e t su re g r u n n f j e l l e t en £ inner

blank annet s0r f o r verneomrddet. Kalkkrevende p l a n t e r som r e i n r o s e

(&tryas) og f j e l l s m e l l e ( S i t e n e ) e r t a l l r i k e i omrddet.

Fig. 1. Kart med angivelse av verneomrddet.

INSEKTLIV OG MOTIVER FOR VERN

Gjennom l i t t e r a t u r e n e r d e t k l a r t a t Grannasen i mer enn hundre

A r har vaert k j e n t som en s j e l d e n t god i n s e k t l o k a l i t e t . Hele 96 som-

merfugl-arter e r k j e n t f r a omrbdet. Likevel e r d e t u t v a l g e t og meng-

dene av s j e l d n e dagsommerfugler som gjlar Grannbsen s H uniX u t f r a

forsknings- og samlermessige hensyn. F l e r t a l l e t a r t e r som f l y r pa

Grannasen har e t suba rk t i sk e l l e r +haynordisk u tb rede l se , mange

har s i n sydgrense i Troms e l l e r Nordland (og f i n s h e l l e r ikke andre

s t e d e r i Europa), og innen d e t t e utbredelsesomradet opp t r e r mange

av a r t e n e s p r a d t og f a t a l l i g . Med s i n haye a r t s - og i n d i v i d t e t t h e t

har Grannbsen bade b l a n t norske og utenlandske samlere d e r f o r h a t t

r y pa seg som noe av e t samlerparadis hvor en kunne oppna s e r i e r av

a r t e r som e l l e r s var uk jen te f r a Europa.

Av haynordiske a r t e r med l o k a l rikdom p i Grannssen kan b l a n t

andre nevnes d i s s e :

Ctoss iana char i c t ea

CZossiana poZaris

CZossiana improba

CoZias n a s t e s

CoZias hec ta

Oeneis bore

Norsk Entomologisk fo ren ing har i nnhen te t u t t a l e l s e r f r a en

rekke norske og u tenlandske f o r s k e r e , hvorav f l e r e har besakt om-

rdde t gjennom en drrekke.

Dr. Gerhard Hesse lbar th , Diepholz, Vest-Tyskland

Fars tekonservator L i t a Greve Jensen ,Zoolog iskMuseum,Univ . i

Bergen

S i v i l i n g e n i a r Tor B. Lund, Stavanger

S i v i l i n g . , d i r . Mogens Schl i i te r , Nastved, Danmark

Dr. Mark R. Shaw, The Royal S c o t t i s h Museum, Edinburgh

Larer Leif Aarvik, A s

Som en konklusjon pd d i s s e u t t a l e l s e n e mener Norsk Entomologisk

Forening a t GrannAsen-omrddet bar s i k r e s som e t u n i k t r e fe ranse -

omrdde f o r norsk d y r e l i v .

TYPE AV VERN

Norsk Entomologisk fo ren ing v i l f o r e s l d a t d e t avmerkede omrddet

f o r f remt iden s i k r e s mot a l l e typer na tur inngrep og - forandr inger ,

d e t t e v i l s i k r e a t a r t e n e f o r t s a t t f i r o p p f y l t s i n e l i v sbe t ing - e l s e r . Den e n k e l t e a r t s e t t e r h e l t s p e s i e l l e krav ti1 va lg av

na r ingsp lan te r bdde som l a r v e og som voksne i n s e k t e r , v ide re d i r e k t e

e l l e r i n d i r e k t e krav ti1 jo rd fuk t ighe t , mikroklima m.m. - d e t t e

a v s p e i l e s j o gjennom d e t snevre utbredelsesomrdde mange av a r t e n e

har. Granndsens f o r s k j e l l i g e b io toper (na tu r type r ) huser d i s s e l i v s -

be t inge l sene i dag, og d e t e r d e r f o r av avgjarende betydning a t

na turen i omrddet ikke fo randres .

E t ve rn av omrddet bar d e r f o r omfat te forbud mot:

- f j e r n i n g og fo randr ing av skog og annen vegetas jon gjennom

hogst , s v i i n g , oppdemming e l l e r drener ing .

- u t t a k av f j e l l - e l l e r lasmasser/ jordmasser

- nybygging av v e i e r , s t r ekk ing av jord- e l l e r l u f t k a b l e r

- hus- e l l e r hyttebygging

- g j a d s l i n g , kalking e l l e r sp ray t ing av kjemiske midler i ut -

marksomrddene

- andre t i l t a k som v i l fo randre na tur- e l l e r mi l ja forholdene i

omrddet

E t t e r vdr mening bar d e t f o r t s a t t vare adgang ti1 d kunne f o r e t a

innsamling av v i t e n s k a p e l i g m a t e r i a l e f r a ornradet.

V i hdper Miljaverndepartementet v i l s e p o s i t i v t pd f o r s l a g e t .

OVERLANDSELVA I BERUM

- E N V E R N E V E R D I G B I O T O P F O R F E R S K V A N N S I N S E K T E R

AV ALBERT LILLEHAMMER

B v e r l a n d s e l v a e r e n i n t e r e s s a n t og v e r d i f u l l l o k a l i t e t f o r f e r s k -

v a n n s i n s e k t e r . A r t s a n t a l l e t i n n e n f l e r e g rupper e r hay t . B l a n t s t e i n -

f l u e n e kan man f i n n e 21 av d e 28 syd-norske a r t e n e pH en s t r e k n i n g

av 20 mete r . Den haye ar tsr ikdommen s k y l d e s e n g u n s t i g kombinasjon

a v f l e r e f a k t o r e r . For d e t f a r s t e l i g g e r omrddet h e l d i g ti1 r e n t

d y r e g e o g r a f i s k , i d e t d e t i n n e h a r e l e m e n t e r f r a bHde n o r d l i g e og s 0 r -

l i g e innvandrere . For d e t a n d r e e r b u n n s u b s t r a t e t s t e r k t v a r i e r e n d e ,

f r a g r o v s t e i n b u n n ti1 f i n l e i r e . For d e t t r e d j e e r r a n d v e g e t a s j o n e n

s v a r t r i k og v a r i e r t , s l i k a t e l v a t i l f a r e s b e t y d e l i g e mengder med

u l i k e t y p e r b l a d e r og s t r a . D v e r s t i e l v a e r d e t barskoger og myrer

pd s u r e b e r g a r t e r , mens mar ine a v l e i r i n g e r l e n g e r nede b l a n t a n n e t

g i r r i k l avskog . P l a n t e m a t e r i a l e t som t i l f a r e s e l v a e r nar ingsgrunn-

l a g e t f o r mange a v d e vannlevende i n s e k t e n e . For f o r s k n i n g og u n d e r v i s n i n g

over rennende vanns a k o l o g i e r

denne l o k a l i t e t e n l i t t av e t "smar-

aye" . Her kan man s t u d e r e og demon-

s t r e r e mange u l i k e p r i n s i p p e r , til-

pasn inger og l e v e v i s . Omrddet v i l

v c r e s v a r t g o d t e g n e t f o r e t f e l t -

l a b o r a t o r i u m . Det e r ogsd e t

p r a k t i s k p o e n g , a t Dver landse lva

l i g g e r n a r U n i v e r s i t e t e t og Zoolog-

i s k Museum i Oslo.

En a v armene ti1 Dver landse lva ,

Sa te rbekken , e r t i d l i g e r e f o r e s l A t t

v e r n e t , u t e n a t noe e r s k j e d d . Det

bar nA b lHses l i v i d e t t e Verne-

f o r s l a g e t . H e l s t bar h e l e v a s s -

d r a g e t og d e t s n c r m i l j a b e v a r e s

mes t mulig i n t a k t f o r e t t e r t i d e n .

Fig. 2. Bekker kan ha en interessant insektfauna. Tegning: Svein Ellefsen.

(Opplysningene er notert av S. Hagvar over telefon).

ENTOMOLOGISKE VERNEVERDIER PA GRESS-

HOLMEN/ RAMBERGBYA I OSLOFJORDEN ( U t t a l e l s e a v g i t t ti1 Oslo he l se rdd , Mil javernkontore t 19/8 -82, i

f o r b i n d e l s e rned a t kon to re t a r b e i d e r rned v a r i g vern av oyene.)

D e t e r k j e n t a t Gressholmen/Rambergaya e r verneverdig u t f r a e t

botanisk og o r n i t o l o g i s k synspunkt. I a r b e i d e t rned 5 Verne mang-

f o l d e t i norsk fauna f o r e t t e r t i d e n , e r d e t v e s e n t l i g a t ogsd

v i r v e l l a s e dyregrupper t r ekkes rned i vurderingen. Hovedtyngden av

d e t zoologiske mangfoldet l i g g e r i d i s s e dyregruppene. Ogsd f o r

forskning og undervisning e r d e t v i k t i g a t l o k a l i t e t e r rned en sc r -

egen v i r v e l l a s fauna b l i r bevar t .

H i t t i l har d e t kun v a r t f o r e t a t t s t i kkprave r av insekt faunaen

p& Gressholmen/Rambergaya. Det v i s e s ti1 rappor t e r om b i l l e r og

maur, samt ti1 en o v e r s i k t over Collemboler i jordbunnen. Disse

s t ikkpravene ind ike re r i m i d l e r t i d a t ayene har en s a r p r e g e t i n sek t -

fauna , som bar sakes b e v a r t f o r e t t e r t i d e n . F l e r e a r t e r e r k n y t t e t

ti1 d e t s p e s i e l t varme kl imaet , som i g j e n henger sammen rned en s c r -

egen geo log i ( k a l k r i k t f j e l l ) og f l o r a . OgsH b l a n t tegene kan

undertegnede nevne funnet av en k a r a k t e r i s t i s k varmekrevende a r t

(Trop i s t e thus h o t o s e r i c e u s ) . Blant sommerfuglene f i n n e s ingen a r t s -

l i s t e , men d e t e r k j e n t a t andre l o k a l i t e t e r rned t i l s v a r e n d e f l o r a

har en s v a r t r i k og v a r i e r t somrnerfuglfauna. Den nare sammenhengen

mellom vegetas jon og sommerfuglfauna kommer av av a t de u l i k e

sornrnerfuglartene e r k n y t t e t ti1 f o r s k j e l l i g e p l a n t e a r t e r i larve-

s t a d i e t . Vern av Gressholmen/Rambergaya mH d e r f o r a n t a s H ha s t o r gene-

r e11 zoologisk ve rd i .

Pd vegne av NEF:

Sigmund Hdgvar

Fig. 3. De tarre , varme og kalkrike ayene i Oslofjorden har bade en s p e s i e l l f l o r a og e t unikt i n s e k t l i v . Naturmiljaet pa en d e l av d i s s e ayene md bevares f o r e t t e r t i d e n . Tegning: Svein El le f sen .

SOMMERFUGLFUGLFAUNAEN PA DE KALKRIKE

OYENE I OSLOFJORDEN MA BEVARES

A V LEIF A A R V I K

Kombinasjonen av r e l a t i v t varmt klima og usedvanlig r i k f l o r a

( s a r l i g pd grunn av ka lk r ike b e r g a r t e r ) g j a r a t oyene i ind re OsXo-

f j o r d huser f l e r e sommerfuglarter enn noe annet omrdde i landet .

Jeg v i l i d e t fa lgende nevne noen £5 a r t e r som e r k a r a k t e r i s t i s k e

f o r omrbdet, i d e t de f l e s t e ikke e r p d v i s t andre s t e d e r i landet .

I. Dagsommer f u g l e r :

Lycaeides argyrognomon (Bergs t r aes se r , 1779).

En r e l i k t som e l l e r s i Skandinavia kun f i n n e s f d s t e d e r i Smd-

land og Ostergdt land i Sverige. Arten e r k n y t t e t ti1 AstragaZus

gZycyphyZZos.

11. Mdlere:

Thetidia smaragdaria (Fabr i c ius , 1787)

I d e t t e drhundre e r den bare funne t pd Boraya og Ostaya i

Barum. Det e r t o gamle funn f r a Oslo. Arten mangler i Sver ige

og Danmark. Man md h e l t ti1 Syd-Finland f o r d f i n n e den ig j en .

Nar ingsplanter e r Artemisia, Achitea og Chrysanthemum vutgare.

111. Smdsommerfugler :

Pyrausta sanguinalis (Linneaus, 1767)

Det e r noen f d gamle funn f r a Oslo-omrddet, og n y l i g e r a r t e n

k o n s t a t e r t pd Brannaya i Asker. Den e r k n y t t e t ti1 t a r r e , varme

og ka lk r ike l o k a l i t e t e r .

ApomyeZois bistriateZZa (Huls t , 1887)

Denne a r t e n e r uhyre s j e l d e n i h e l e d e t europeiske u tbredelses-

omrddet. I Norge kun funnet i etteksemplar pd BronnPrya i Asker.

Cydia paZZifrontana (Lienig & Z e l l e r , 1846)

I Norge e r d e t gamle funn f r a Oslo. Den e r n y l i g gjenoppdaget

pd Nesoya og Bronnaya i Asker. Ar t en - l eve r pd AstragaZus

gZycyphyZZos.

P e Z o c r i s t a caecimakuZana (Hiibner, 1799)

A r t e n f i n n e s pd t a r r e og varme l o k a l i t e t e r . Den har s v e r t f d

f i n n e s t e d e r i Norge. A r t e n forekommer pd k a l k b e r g e n e pd a y e n e

i i n d r e O s l o f j o r d . Larvene l e v e r pd r a t t e n e a v Centaurea .

CochyZid ia r i c h t e r i a n a ( F i s c h e r von Rcslers tamm, 1837)

A r t e n f i n n e s pd l i g n e n d e b i o t o p e r som foregdende og l e v e r pd

A r t e m i s i a c a m p e s t r i s . F o r u t e n gamle f u n n f r a O s l o , e r d e t funn

f r a Snaraya og O s t a y a i Bzrum, samt Bronnaya i Asker .

Ethmia pusieZZa ( L i n n a e u s , 1758)

F o r u t e n gamle f u n n f r a O s l o , er a r t e n n y l i g k o n s t a t e r t pd

Brannaya d e r den l e v e r p3 Lithospermtim o f f i c i n a l e .

A g o n o p t e r i x q u a d r i p u n c t a t a (Wocke, 1857)

A r t e n e r k n y t t e t ti1 S e s e l i Z i b a n o t i s og e r i Norge b a r e f u n n e t

pa Bronnaya i Asker . I S v e r i g e f i n n e s d e n pd b l a n d og Got land .

Heinemannia ZaspegreZZa (Hfibner, 1796)

Denne v a k r e a r t e n e r i Norge kun f u n n e t i e t e n k e l t eksemplar

p a Brcannaya i Asker . Det e r £ 3 og s p r e d t e f u n n f r a den s y d l i g e

d e l a v S v e r i g e .

D i s s e funnene er r e s u l t a t a v b e g r e n s e t i n n s a m l i n g s a k t i v i t e t .

Nayere u n d e r s a k e l s e r v i l g a n s k e s i k k e r t v i s e a t mange f l e r e a r t e r e r

s p e s i e l l e f o r omrddet . D e t er v i k t i g a t n a t u r m i l j o e t b e v a r e s i n t a k t

pd noen a v d i s s e oyene f o r e t t e r t i d e n .

Lycaeides argyrognomon ( E t t e r H i g g i n s & Riley, 1 9 7 0 ) . Tegning: Trond Nordtug.

VANN- NYMFER VERNVEVERDIGE ?

A V KAARE AAGAARD OG DAG DOLMEN

(Avsn i t t f r a a r t i k k e l e n "Vann-nymfer i Norge", p u b l i s e r t i Fauna

1977 (nr . 2 ) , s i d e 61 - 74 .)

F l e r e av vann-nymfeartene e r bare funnet £5 s t e d e r i Norge.

Coenagrion armatum e r i Nord-Europa en av a r t e n e som s e r u t ti1 a vaere t r u e t , b3de i England og pa kon t inen te t . Arten forekommer i

Norge, s A v i d t v i v e t , bare i noen £5 naeringsrike sma t j e r n pa

0 s t l a n d e t og i Trandelag. Mange av d i s s e l o k a l i t e t e n e , som o f t e

ogsd rommer andre saregne i n s e k t a r t e r og p l a n t e r , l i g g e r i utkanten

av Akrer, og kan g i noen e k s t r a m a 1 jord ved d rene r ing og opp-

dyrking. Sp0rsm.5let e r om forekomsten av d i s s e i n s e k t a r t e n e g j a r a t

d i s s e sumpomradene m a b e t r a k t e s som verneverdige p3 l i k l i n j e med

t r u e t e v i r v e l d y r s h a b i t a t e r . Vi e r av den oppfa tn ing a t mennesket

ikke bar utrydde a r t e r som har e k s i s t e r t i Artusener, l i kegy ld ig om

d e t d r e i e r seg om rovfugler e l l e r vann-nymfer. Det e r d e r f o r v i k t i g ,

f a r d e t e r f o r s e n t , 5 f a k a r t l a g t og bevar t s l i k e s j e l d n e f e r sk -

vannsbiotoper og a r t e n e som forekommer der . A l l e d i s s e a r t e n e

b id ra r ti1 balansen i naturen og ti1 d e t mangfold en m a f o r u t s e t t e

e r av v e r d i f o r menneskets e s t e t i s k e opplevelser .

Vann-nymfen Agrion virgo. Foto: Tor Alvheirn. Biofoto

LITTERATUR OM VERN

VIRVELLIBSE DYR

Ahlh, I., Ehnstrom, B. & Ingelog, T. 1975. Bevarande av vilda djur

och vaxter - forskning om hotade och missgynnade arter i skogs- mark. Side 121-125 i Svenska Naturskyddsforeningens Arsbok 1975.

Anonym 1981. Biotop- und Artenschutz bei Schmetterlingen. Referate

des 11. Europaischen Kongress fur Lepidopterologie vom 9.-12.

April 1980 in Karlsruhe. Beih. ver&ff. Naturschutz Landschafts-

pflege Bad.-Wiirtt. 21, 1-232.

Anonym 1982. Arter menneskeheten kanskje trenger for d overleve,

dmr ut. Aftenposten 14/1-82.

Bangsholt, F. 1979. Status over Danmarks lmbebiller (Coleoptera-

Carabidae). Ent. Meddr. 47: 1-21.

Baranowski, R. 1977. Natur vid Nedre Dalalven 2. Insektinventering.

Statens Naturvdrdsverk, Planeringssekretariatet. Rapport SNV PM

849. 73 s.

Bistrom, 0. 1978. Coleoptera and Heteroptera in a natural forest in

MBntyharju (Southern Finland). Notulae Entomol. 58, 95-100.

Coulianos, C.-C. 1979. fir insekter interessanta vid naturressurs-

inventeringar? Innlegg pd det 18. nordiske entomologim~te,

Stockholm 1979. Ent. Tidsskr. 100, 237-240.

Downes, J.A. (ed.) 1980. Temporal and spatial changes in the Cana-

dian insect fauna. The Canadian Entomologist 112(II): 1087-1238.

(Symposium med 9 artikler).

Ehnstrom, B. 1979. Vdrd av den lagre faunaen i skogbruket. Side 31-

39 i Faunavdrd i Skogsbruket. Skogsstyrelsen.

Ehnstrom, B. 1981. Skogens hotade smdkryp. Side 73-77 i Urskogen,

Svenska Naturskyddsf6reningens Arsbok 1981.

EhnstrBm, B. 1981. Entomologisk naturvdrd i Sverige. Foredrag pi

det 5. Norske Entomologimmte (2.-4.11.1981). Insektnytt 6, 17-

19.

Ehnstrcm, B. 1982. Skogens hotade och missgynnade insekter. Fore-

drag pd det 5. Norske Ent0m010gim~te (2.-4.11.1981. Insektnytt

7, 21-23.

EhnstrGm, B. Lista Ever arter upptagna i det pbbijrjade arbetet Ever

de av det moderna skogsbruket hotade insektarterna. (Fullsten-

dig oversikt er under utarbeidelse.)

Else, G., Felton, J. & Stubbs, A. 1978. The conservation of bees

and waspsi Nature Conservacy Council. 13 s.

Fischer, C. 1980. Die Mehrzahl unserer Tiere sind "Wirbellose".

Bauernblatt/Landpost 9, 3 pp.

Haarl8v, N. 1972. Fredning af insekter i Danmark - mbl og midler. Ent. Meddr. 40, 1-8.

Hauge, E., Meidell, B.A. & Solhay, T. 1975. Edellavskog pb Vestlan-

det. Evertebrater. Bind 1-111. 79-98-100 s. Zoologisk museum,

Universitetet i Bergen.

Heydemann, B. 1982. Problems of the conservation of species and

ecosystems in relation to ever tebrates - especially insects. Abstract from 11. European Congress of Entomology, Kiel Univer-

sity 27. Sept.-2. Oct. 1982, 1 page.

Hdgvar, S. 1975. Vern av virvellase dyr. Norsk Natur. 114-116.

Hbgvar, S. 1978. Perspektiv pa vernearbeidet for de hvirvellase

dyregrupper. Innlegg pa det 17. Nordiske Entomologimate (Bergen

1977). Norw. J. Ent. 25, 78-79;

Hbgvar, S. 1982. Vern av jordas dyreliv. Dagbladets kronikk 26/7-82. (Hovedvekt pd vern av hvirvellase dyr.)

Lundberg, S. 1978. Skalbaggsarter, som inte aterfunnits pb lang tid

- ndgra tips (Coleoptera). Ent. Tidsskr. 99, 121-126. Meidell, B. 1978. De antropochore arters betydning for vurdering av

grad av menneskets pdvirkning i naturlige samfunn. Innlegg pd

det 17. Nordiske Entomologimate (Bergen 1977). Norw. J. Ent.

25, 82-83.

Mikkola, R. 1979. Vanishing and declining species of Finnish Lepi-

doptera. Notul. Ent. 59, 1-9.

Milj~verndepartementet 1981. Vern av norsk natur. Stortingsmelding

nr. 68 (1980-81). 76 s.

Palmgren, P. 1977. Notes on the spiders of some vanishing habitats

in the surroundings of Helsingfors, Finland. Men. Soc. Fauna

Flora Fenn. 53, 39-42.

Pyle, R., Bentzien, M. & Opler, P. 1981. Insect conservation.

Annual Review of Entomology 26, 233-258.

Solh~y, T. 1978. Anvendelse av samfunns-parametre ved registrering

av verneverdige biotoper. Innlegg p5 det 17. Nordiske Entomolo-

gimmte (Bergen 1977). Norw. J. Ent. 25, 82.

Tanasiychuk, V.N. 1981. Data for the "Red Book'' of insects of the

USSR. Entomological Review, 168-186.

Zoologisk Museum, Kabenhavn 1972. Status over den danske dyreverden.

Symposium ved Kijbenhavns Universitet 26.-28.nov. 1971. 268 s.

1) Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera: Aculeata)

Insecta Norvegiae Vol. 2, 1982. 56 pp.

Av Torstein Kvamme.

Utbredelseskarter (EIS-systemet) over 46 norske maurarter.

Engelsk tekst. Pris kr. 10,- for medlemmer.

2) Norske Edder kopper

Norske insekttabeller 2. 1982.

Av Erling Hauge.

Bestemmelsestabell over norske edderkopper ti1 familie.

Norsk tekst. Pris kr. 10,- for medlemmer.

Publikasjonene bestilles fra Jac. Fjelddalen, p.boks 70, 1432 As-NLH.

Svar pd Karl Erik Zachariassens innlegg i nr . 2/82.

Nei, jeg vetnok f a g l i g l i t e om insek te r b o r t s e t t f r a d e t l i l l e

jeg har annammet som s p o r t s f i s k e r .

Jeg f o r s t d r i a l l e f a l l sd meget av Zachariassens svar a t bdde

NEF og W F har d e t i f e l l e s s k a p a t a l l e levende a r t e r som e r t r u e t

t renger vern og jo mere de e r t r u e t , j o s i k r e r e m i ve rne t vere.

VVF har ikke kunnet a rbe ide med truede insek te r . Om s l i k e f i n -

nes, og d e t g j a r de v e l , bar de v e l k a r t l e g g e s / r e g i s t r e r e s - hv i s

mulig. La o s s derfor enes om a t v i i f e l l e s ans t r enge l se r f inne r

frem ti1 s l i k e r e g i s t r e r i n g s p r o s j e k t e r og Ear bragt dem frem ti1

gjennomfaring. I s l i k e r e g i s t r e r i n g e r l i g g e r i a l l f a l l grunnlaget

f o r e t s i k r e r e vern, nemlig f o r biotopen f o r a r t e n , s l i k a t f . eks.

Apollo-sommerfuglen f o r t s a t t kan f i n n e s her i l ande t .

Den nye na tu rve rns t r a t eg ien (WCS) g i r j o ogsd k l a r t u t t rykk f o r

a t t v i l s k a l komme t i l t a l t e ti1 gode, dvs: Vet man f o r l i t e e l l e r

i n t e t om en a r t bar beskatning/samling vaere saerlig k o n t r o l l e r t .

Oslo 29/11 1982

Knut Rom

------------

STBTT VARE ANNONSBRER, DE STBTTER OSS,

-------L----

ARSMELDING FOR NEF 26,IO, I981 - 18,11e1982,

I PERIODEN HAR FORENINGEN HATT FBLGENDE PERSONER I OMBUD:

Styre t : Formann: Farsteamanuensis Karl Erik Zachariassen, Trondheim. Nestformann: Forsker Sigmund Hagvar, As. Sekretrer : Amanuensis Trond Hofsvang, As . Kasserer : Cand. r ea l . Lise Hofsvang, As. Styremedlemmer: Vit.ass. Trond Andersen, Bergen.

Fagass is tent Torstein Kvanune, As. Lektor Tore R. Nielsen, Sandnes.

Redaksjonen av Fauna norvegica Ser. B. (Norwegian Journal of Entomology): Redaktcar : Professor Ole A. Sather, Bergen. Medleminer av F0rstekonservator Albert Lillehammer, Oslo. redaksjons- Fcarstekonservator John 0. Solem, Trondheim. kmiteen: Konservator Arne Nilssen, Tromsa.

Redaktcar av Insecta Norvegiae: Fcarstekonservator John 0. Solem, Trondheim.

Norsk medlem av redaksjonskomiteen i Entomologica Scandinavica: Dosent Laur i tz S0muie, Oslo.

Dis t r ibuter : Adm.dir. Jac. Fjelddalen, As. Revisor : Fung. statsentomolog Trygve ~ y g g , As. Valgkomite: Fsrsteamanuensis Johan Andersen, Tromsca.

Fsrsteamanuensis Erling Hauge, Bergen. Kontaktmann vedr. norske insektnavn: Amanuensis Trond Hofsvang, As . Redaksjonen av Insekt-Nytt:

Redaktar : Cand. r ea l . Tor Alvheim, Trondheim. Sekretrer : Fotograf Jcarn Nicolaysen, Trondheim. Red.med1. Stud. rea l . Ove Bergersen, Trondheim.

Cand. sc ient . Trond Nordtug, Trondheim. Stud. rea l . Oddvar Hanssen, Trondheim. Laborant Anne Lohrmann, Trondheim.

MEDLEMSTALL PR. 18.11.1982: 264 norske og 29 utenlandske = 293.

MBTER ARRANGERT AV HOVEDFORENINGEN: 2.-4.11.1981: 5. norske entomologmte. Sundvolden hote l l . Inkl.

minisymposium: Insekter og naturvern. 39 deltakere. 3.12.1981. Reidar Mehl: Skadedyrkontrol1en.ved SIFF. S t a tus og

f remtidsplaner . Sommerens fangst . Julemcate. 15 deltakere. Felles- bygget, As.

29.4.1982: Trond Hofsvang: Stankelbein (TipuZidae; aptera) . 8 deltakere. Fellesbygget, As.

STYREMBTER: STYREMBTER: Det har vaert holdt 3 styremcater.

FAUNA NORVEGICA SER. B (NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY): Vol. 29 no. 1 ble sendt u t i a p r i l 1982 og vol. 29 nr. 2 b l e sendt u t i oktober 1982. Det b le b e t a l t kr. 25 pr. medlem ti1 Norsk Zoologisk T ids sk r i f t s en t r a l (NZT) f o r t i d s s k r i f t e t . ,Styret i NEF har bescarget pakking og forsendelse fo r spare NZT f o r u n d i g e u tg i f t e r .

INSEKT-NYTT: Argang 6, hefte 3 utkom i november 1981. " 6 " d m januar 1982. " 7 " 1 " april 1982. " 7 " 2 " juli 1982. " 7 " 3 " november1982.

LOKALE GRUPPER: NEF-avd. Romerike ble stiftet 17.3.1982. Formann: Harald Gjerde, postboks 25, 1900 Fetsund.

0VRIGE AKTIVITETER: Styret sokte 24.11.1981 om stotte Era Miljoverndepartementet ti1 et forsk-

ningsprosjekt om insekter i hule trar. Soknaden ble funnet "interessant", men ble avsldtt av "budsjettmessige drsaker".

Styret har oversendt en uttalelse ti1 NAVF der det uttrykker bekymring for usikkerheten som rAder med hensyn ti1 den videre utvikling for Entomologica Scandinavica. Uttalelsen var en stotte-erklaring ti1 redaktor Lennart Cederholm.

Formannen besokte i manedskiftet april/mai lokalavdelingene pd Romerike, i Drammen, Larvik og pa Jeren.

Styret ved sekre-ren har utarbeidet lister over medlemmene i NEF ti1 Entomo- logica Scandinavica. Som takk mottok styret boken "Skandinaviens dagsommerfugle".

Styret har sokt Miljoverndepartementet om foreningstilskudd pi kr.20 000,- for 1983.

Styret har skaffet nytt kontor for Insekt-Nytt i Nonnegaten i Trondheim, ikke langt fra Universitetet Rosenborg. Kontoret, som ligger i lokaler som Universi- tetet leier i en privat bygBrd, disponeres av foreningen uten leie og er satt delvis i stand pd dugnad.

Styret har sokt om stotte fra Studieforbundet Natur og Miljo ti1 foredrags- holdere i lokalavdelingen pd Jaren med kr. 580,-.

Styret har inngatt avtale om produksjon og salg av insektkasser med Grindland Trevare, Finsland. Kassenes dimensjoner svarer ti1 tidligere anvendte standardmil.

Styret har arrangert utlodning av boken "Skandinaviens dagsommerfugle" for A stotte okonomien i Insekt-Nytt. Det kom inn kr. 2860,-.

PA "vernefronten" har nestformannen utarbeidet to uttalelser pd vegne av foreningen. I forbindelse med oppfolgingen av Stortingsmelding nr. 68 (Vern av Norsk Natur) er Miljwrerndepartementet blitt anmodet av foreningen om A innleme evertebratene i naturvernforskning og praktisk vernearbeide pA lik linje med hvirveldyrene. Det vises b1.a. ti1 at Stortingsmeldingen definerer naturvernets sentrale opwave slik: "- opprettholde variasjonsrikdommen og de fundamentale prkologiske prosesser i biosfaeren' (s. 5). Innen dyreriket ligger tyngdepunktet av variasjonsrikdomen hos de hvirvellose dyr, og disse dyrene deltar ogsd i sentrale okologiske prosesser.

Den andre uttalelsen ble gitt ti1 Kontoret for natur- og miljovernsaker ved Oslo helserAd. Dette kontoret arbeider b1.a. for d Verne to av de verdifulle kalk- oyene i Oslofjorden (Gressholmen/Rambergoya). Opplysninger samlet inn fra flere medlemmer i foreningen viste at insektfaunaen pa disse oyene er verneverdig. Disse opplysningene ble oversendt med oppfordring om at slike vernemomenter blir tillagt vekt pA linje med de geologiske, botaniske og ornitologiske verneinteresser som foreligger.

Interesserte kan fd tilsendt kopi av de to uttalelsene ved henvendelse ti1 nestformannen.

Foreningens binokularlupe har vert utldnt ti1 1 person. Norske dyrenavn B. Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. 2. utgave ble trykket

i tidsskriftet Fauna nr. 2 1982. Dette heftet ble sendt foreningens medlemmer i September 1982.

FORENINGENS TILSTAND: OgsA i dr er det bade positive og negative sider ved foreningens tilstand. De

lokale avdelingene later ti1 drive en jevnt bra virksomhet. Med forsiktig opp- muntring vil trolig antallet lokalavdelinger fortsette d oke. Ogs6 Insekt-Nytt har

51

funne t en v e l l y k k e t form, og u t g i v e l s e n synes s i k r e t i o v e r s k u e l i g f remt id ved h j e l p av en k j e r n e av dykt ige redaksjonsmedarbeidere. Foreningens rakonomi er imid- l e r t i d f o r svak ti1 a t v i makter a g i b l a d e t u t i s i n navarende form i t i d e n som kommer. En s t y r k i n g av foren ingens rakonomi e r d e r f o r en hrayt p r i o r i t e r t oppgave. Vi s e r ogsa en nedgang i foren ingens medlemstal l f o r f ra r s te gang p i en drrekke. Denne nedgangen sky ldes ikke a t gjennomtrekken i foren ingen e r f o r s t o r , i d e t an- t a l l e t medlemmer som ikke fornyer sitt medlemsskap e r meget l a v t . Det e r vdr evne ti1 .3 t r ekke nye medlemmer ti1 o s s som er u t i l s t r e k k e l i g . S t y r e t mener v i nA b r p r i o r i t e r e f a g l i g s k o l e r i n g s v i r k s m h e t og PR.

XarZ Er ik Zachariassen (formann) Trond Hofsvang ( s e k r e t a r )

ENTOMOLOGISK KLUBB I BERGEN v/ L i t a Greve Jensen, Zoologisk museum, ~ u s 6 p l a s s 3, 5000 Bergen.

Varsemesteret : 1 m~rte. W s t s e m e s t e r e t : 1 mrate. Sa lg a v i n s e k t n a l e r .

JEREN ENTOMOLOGKLUBB Formann: Knut Rognes, Havrarnbrautene 7 A, 4040 Madla.

vdrsemes te re t : 4 mrater + 1 ekskursjon. Hrastsemesteret: 4 m t e r + 1 ekskursjon. 21 medlemmer.

LARVIK INSEKT KLUBB Kontaktmann: Bjrarnar Borgersen, Gonveien 61 B, 3 2 6 0 ' 0 s t r e Halsen.

1982: 6 mrater + 4 ekskursjoner . 9 medlemmer.

DRAMMENSLAGET NEF Formann: Devegg Ruud, Tomineborgveien 52, 3000 Drammen.

Vdrsemesteret: 3 mrater + 3 ekskursjoner . Hrastsemesteret: 3 mrater + 1 ekskursjon.

OSLO-AVD. NEF Kontaktmann: Preben Ot tesen , Zoologisk i n s t i t u t t , Blindern, Oslo 3.

Vdrsemesteret: 3 mrater + 1 ekskursjon.

NEF AVD. ROMERIKE Formann: Harald Gjerde, postboks 25, 1900 Fetsund.

varsemes te re t : 5 m t e r + 3 ekskursjoner . Hrastsemesteret: 1 mrate.

TRBNDELAGSGRUPPA NEF Formann: Per Sveum, SINTEF, NTH

Varsemesteret : 4 medlemsmrater + 4 arbeidsmrater. Hrastsemesteret: 3 medlemsmrater + 2 arbeidsmrater. O p p r e t t e l s e av a rbe idsgrupper f o r sommerfugler, b i l l e r og vanninsek te r

52

P o s t g i r o k o n t o 5 44 09 20 pr.. 23.10.1981 Bergen Bank, 3 mnd., p r . 23.10.1981

INNTEKTER:

Kont i n g e n t S a l g a v saertrykk og k a r t e r Werskudd entomologmotet Sundvolden Ren te r

kr . 2 102,OO kr. 4 553,82

kr. 1 7 038,50 " 2 219,50

49,80 227,69

UTGIFTER:

Por t o Insek t -Nyt t Fauna norv. Ser . B R e k v i s i t a D i v e r s e

kr . 3 175,20 " 6 700,OO " 7 567,OO " 1 144,80 0 180,OO

Werskudd kr . 1 8 767,OO

768,49

STATUS PR. 31.10.82.

Aktiva: P o s t g i r o k r . 2 6 4 2 , 8 0 Bergen Bank " 4 781,51

k r . - - z -d?dr~~

Oslo, den 18.11.82

kasserer

P a s s i v a : K a p i t a l k o n t o k r . 7 424,31

R e v i d e r t , As d e n 20.11.82

r e v i s o r

REFERAT FRA MOTE I NEF 25,11,1982, ZOOLOGI SK INSTITUTT, BLINDERN

Sommerens fangst . Fred Midtgaard f o r t a l t e om k lekk ing a v sommerfugler f r a k j u k e r , T o r s t e i n

Kvamme om s n u t e b i l l e r (Apion s p . ) som s t a d i g u t v i d e r sitt u t b r e d e l s e s a r e a l i Norden, J a c . F j e l d d a l e n om nye l andskaps funn f o r f l e r e a r t e r a v sommerfugler, Preben O t t e s e n om i n t e r e s u n t e b i l l e f u n n , b1.a. f r a F inse .

Lauritz S~mme: Insekter i Antarkt i s Somme fortalte fra sine turer ti1 Antarktis, b1.a. fra selve kontinentet,

Sor-Georgia og Bouvetrya. Pd kontinentet dominerer collemboler og midd, men pa enkelte av de sub-antarktiske oyene, b1.a. Ser-Georgia, forekommer biller (se Insekt-Nytt 3/82). Tilpassinger i levevis ti1 disse ekstreme forholdene, dyre- geografi og spredningsbiologi ble niermere belyst. Foredraget ble illustrert rned flotte lysbilder.

ARSMBTE I NEF.

1. Arsmelding. Innhold og fiiglig niva i Insekt-Nytt ble diskutert. De fleste uttrykte til-

fredshet rned den navierende form. Men apenbare feil bar unngas. Kontaktpersoner b0r utnevnes i de forskjellige lokalforeningene.

Okonomien vedr. Insekt-Nytt ble drnftet. Det ble spurt om prisen pa trykking av forside i farger sammenlignet rned trykking av resten av innholdet. 1982: 4 forsider/omslag: kr. 5500,-, trykking av innhold: kr. 2200,- pr. hefte. Trond Nordtug fra redaksjonen ga uttrykk for at forside i farger b1.a. ga et mer solid inntrykk overfor potensielle annonsnrer. Betaling for forsidetrykk for 1982 er ikke inkludert i det fremlagte regnskapet, men er na nylig betalt senere i novem- ber. For 1983 vil det ikke bli tatt noen avgjorelse om forsidetrykk i farger frr NEF £81' beskjed om evt. strtte ti1 drift fra Miljoverndepartementet i februar 1983.

Det ble spurt om det var mulig sende ut arsmeldingen samtidig rned innkal- lelsen ti1 arsmtet. I s& fall ma det en lovendririg til. I frlge foreningens lover skal styret legge frem arsmelding og regnskap pa ~rsmtet. En utsendelse av en forelrpig arsmelding pa 5-6 sider ti1 300 medlemmer er kostbart. Arsmeldingene trykkes senere i Insekt-Nytt. Men sekretaeren vil i fremtiden redegjere mer ut- fnrlig i innkallelsen om de mer "kontroversielle' sakene som skal behandles pa arsmrtet.

Det ble hevdet at den foreslatte kontingentforhqelsen ti1 kr. 80,- var for hay. Styrets begrunnelse er frlgende: I de siste 8 arene er kontingenten blitt hevet rned kr. 10,- hvert 2. Ar. Det er n& 2 &r siden siste forheyelse. For 6 holde tritt med inflasjonen pd lo%, burde kontingenten for 1983 viert hevet ti1 kr. 73,-. Men i tillegg kommer en kraftig ekning i portoutgiftene som teller meget i regn- skapet. I 1983 er det varslet portoforhryelse fra kr. 2,- ti1 kr. 2,50 for vanlig brevporto, alts6 en okning pa 25%. Pd denne bakgrunn foreslar styret kr. 80,- i kontingent for 1983.

Arsmeldingen ble godkjent.

2 . Regnskap. Regnskapet ble godkjent under forutsetning av at styret i fremtiden forsoker

A £6 vedlagt en oversikt over inntekter og utgifter ti1 Insekt-Nytt. Denne over- sikten skal settes sammen av redaksjonen og ikke NEF' s kasserer.

3 . va1g. Frlgende styremedlemmer ble valgt:

Karl Erik Zachariassen (formann), Trond Hofsvang (sekretier), Fred Midtgaard (styremedlem) og Hans Olsvik (styremedlem). Dette var i overensstemmelse rned valgkomiteens forslag.

Oddvar Hanssen ble valgt som ny redaktrr for Insekt-Nytt.

Det ble avgitt 13 sterner. 16 medlemmer hadde sendt inn stemmeseddel rned valg- komiteens forslag. Andre innsendte forslag: 5.

4. Eventuelt.

Kontingentforheyelse ti1 kr. 80,- for 1983 ble vegltatt.

Referat: Trond Hofsvang.

FOTO: Tor Alvheim (Biofoto).

Konkurransedyret denne gangen er d f i n n e meget t i d l i g pd vdren. A l l e som mener d v i t e hva denne "skobarsten" kan va re kan sende

sitt f o r s l a g inn ti1 Insekt-Nytt innen 1 mars 1983. A l l e s o m kommer fram ti1 r i k t i g evar b l i r med i t rekningen f o r d kdre den he ld ige

vinneren.

PA grunn av f o r r i n k e l r a n med f o r r i g e nummer v i l s v a r e t pa kon-

kurransen i nr . 3/83 f m r r t b l i o f f e n t l i g g j o r t i nes t e nummer. Fore lapig s e r d a t u t ti1 a t rasponeen pA den f o r r i g e "nat ten" e r uvanl ig s t o r e l v i hapot a t minr t l i k e mange f a l g e r opp deane

gangen.

BLI MEDLEM AV NEF ... - - > ABONNER' PA INSEKT

DERSM DU BL IR MEDLEM AV NEF FAR DU INSEKT-NYTT 60 FAUNA NORVEGICA SER B F IRE GANGER I ARET. I TILLEGG FAR DU INSECTA NORVEG I A E (ATLAS OF THE

NOR WAY)^ SOU KQMMER UT UREGELMESSIG,

SKAP I NEF KOSTER KR, 60.- BBONEME~~. PA INSEKT&&YTT KOSTER KR , 35. -

SKONTINGENTE~ BETALES TIL:

STBOKS 70, 1432 AS-NLH, POSTG IRONR , 5 44

BBONEMENT PA INSEKT-NYTT BETALES T I L :

NSEH-NYTT, POSTBOKS 1701 ROSENBORG 8 7001 POSTGIf@jfR. 591 60 77 - **>

1 .--. - i - - - - - - - - -

:: '.! '"+

STEREOMIKROSKOP ;

I b- .* . "I- d , L+ . SWIFT MSSBH . w .l

-, *- :. . e

t ,-s-

I - , ... .i- -a

- 4 . 1.. s* . 20 X OG 40 X FORSTORRELSE +:-: 1

1 I

! PAFALLENE OG GJENNOMFALLENDE LYS ,,

I PRIS. PR. 31/6-81; A WJ

-31

. I.> DRUMT imo

..J 4

4 , .

,.r .C - r '"2 LASOIATOI IEUTSTYl KJEUIKALIEI UNDt IV ISNINBSUATEI IELL

4 ., Q

. -