Medlemsblad SlektSlekt 1993 for Slekt · OSLO BYMUSEUM Referat fra DIS-Norges årsmøte 1993 Utskrifter fra DISGEN Del 2. Side 2 Slekt og Data 2/93 Slekt og Data Medlemsblad for DIS-Norge

Side 1Slekt og Data 2/93

SlektSlekt og DataSlektSlekt

SlektSlektSlekt

SlektSlekt

Slekt

Slekt

Løssalg kr. 35,-

Medlemsblad

DIS-Norgefor

19932

Av innholdet:

Formannen har ordet

Redaktørens spalte

Finansiering eller formidling av registrert materiale, hvaerviktigst?

Nederlandse Genealogische Vereniging Computer-dienst

DISTREFF! DIS-Norges forskerdatabase

Hvordan går jeg fram for å lage en fil til DISTREFF-databasen?

Godt besøkt Elverums-møte

IGI-oversikter i gave

svenskeforskning

Pantebøkene gir oss jordeierne

Tradisjon omkring personnavnet

OSLO BYMUSEUM Referat fra DIS-Norges årsmøte1993

Utskrifter fra DISGEN Del 2

Side 2 Slekt og Data 2/93

Slekt og DataMedlemsblad for DIS-Norge

Nr. 2 /1993, Årgang Nr. 4ISSN 0803-0510

Redaktør:Alf Christophersen

Bladets adresse:Postboks 47, 1430 ÅS

Abonnement for bibliotek og liknendeinstitusjoner kan tegnes for kr. 75,- pr. år.

DIS-NorgePostboks 471430 ÅS

Styrets medlemmer:

Leder: Wilhelm FærdenBergslia 19, 0870 OSLO

Tlf. 22 23 23 36

Kasserer: Sjur MadsenPostboks 47, 1430 ÅS

Tlf. 64 94 13 44 (priv.), Tlf. 64 94 20 65 (arb.)Fax: 64 94 25 63

Redaktør: Alf ChristophersenErnæringslinjen, Nordisk Husholdshøgskole

Postboks 1046 Blindern, 0316 OSLOTlf. 22 85 41 97 (arb.), Tlf. 37 16 42 09 (priv.)

Fax: 22 85 41 94 / 37 16 42 09 (e. avt.)

Sekretær:Grethe Flood

Nordtvetvn. 5, 0952 OSLOTlf. 22 66 77 48 (arb.)Tlf. 22 16 49 16 (priv.)

Anne BlakkestadAnkervn. 24, 0390 OSLO

Tlf. 22 49 49 72

Bjørn NilsenGrenseveien 79E, 0663 OSLO

Tlf. 22 65 79 79 (priv.)

Varamedlemmer:

Jo Rune UgulenPostboks 194, 5201 OS

Tlf. 05-30 26 19. Etter 9/9: 56 30 26 19

Nils Peter MarstranderKløftaveien 2, 1352 KOLSÅS

Tlf. og fax: 67 13 15 42

Torill Lone3750 DRANGEDAL

Annonse-priser:

1/4 side

1/2 side

1/1 side

Vedlegg

Slektsforum BBSTelefon 35 99 09 91

Systemoperatør: Gunnar Aabøe

Oversikt over BBS'er som tilbyrSlekt-konferansen:

Oslo: Thunderball CaveLyngdal: Southboard BBS

Sandefjord: Dasan DatabankBodø: Midnight Sun BBS

Bergen: Unibase TBK BergenTrondheim: PC's Nest BBS

Danmark: Danish Key Board BBSUsenet Netnews: no.slekt

Se side 12 for tlf.nr.

4 ganger

kr. 1100,-

kr. 1900,-

kr. 3200,-

1 gang

kr. 350,-

kr. 600,-

kr. 1000,-

kr. 2000,-

Annonser kan tegnes vedhenvendelse til

DIS-Norge

eller til redaktøren

Betaling for originalarbeid


Formannen har ordet

Vennlig hilsenWilhelm Færden

Velkommen til nye medlemmer!På etterfølgende sider finner vi de nye medlemmene tilkommet etter den trykte medlemlisten pr. 22. februar

1993. Som leder av styret må jeg igjen få uttrykke min glede over denne fortsatte store tilstrømning av interesserteslektsforskere og ønske hver især velkommen til DIS-Norge.

Velkommen til DIS - Salten Slektshistorielag!

Fra årsskiftet har DIS-Norge fått sin andre lokalavdeling som holder sine møter i Bodø og som har sitt egetmedlemsblad: SALTEN-SLEKT.

DIS - Salten Slektshistorielag ledes av Aud Davidsen og på DIS-Norges årsmøte 20. mars i Oslo orienterte hunom lokallagets omfattende aktiviteter og for den store interesse som man har for slektsforskning i Nordland fylke.Aud Davidsen er medlem av DIS-Norges valgkomite.

Jeg kan bare ønske hjertlig velkommen og ser med forventning frem til kommende samarbeid.

DIS-TREFF!Sammen med dette heftet av medlemsbladet følger en diskett. Den er første fase i et spennende og effektivt tilbud

for om mulig å finne felles forskerområder (og kanskje felles aner?).

Det blir i heftet redegjort i detalj for opplegget. DIS-TREFF har allerede fått betydelig oppmerksomhet ogvi regner med stor deltagelse. DISTREFF er bevisst tilrettelagt slik at det ikke skal være vanskelig å delta.

På hver enkelt av de 1.000 diskettene, som nå sendes ut, er det innlagt a) et program som lager filen forå innsende data til DISTREFF, b) et lite og hendig kommunikasjonsprogram med norsk bruksanvisning,c) program for å søke i datafiler. Sammen med MEGAREAD, som også er innlagt, er det lillekommunikasjonsprogrammet en inngangsbillett til “BBS-verdenen”.

Kan du ikke bruke disketten nå, så ta likevel vare på den!

Personlig ser jeg med forventning frem til å få treff (kontakt) med forskere som søker slektsopp-lysninger av gjensidig interesse. Dette vil være den tredje fasen i DISTREFF-tilbudet som planleggeså skje i oktober måned.

Takk for innsats og samarbeid!På vårt årsmøte 20. mars i Oslo Bymuseum sluttet styremedlemmet Ragnhild Prøytz, Horten

og foreningens revisor Olaf S. Bakken, Gjerdrum etter eget ønske i sine tillitsverv. Begge harydet DIS-Norge verdifull bistand.

Vi takker Ragnhild Prøytz for hennes deltagelse i styrearbeidet og som vertinne for de avstyremøtene som har vært avholdt i Horten.

Olaf S. Bakken har vært vår første revisor og vi takker ham for hans omsorgsfullt utførterevisjon.


Redaktørens spalte

Mere stoff ønskes!Redaktøren hilser herved leserne

velkommen til enda en utgave avSlekt og Data i vårt nye format.

Det tilflyter redaksjonen en delartikler, heldigvis, men spørsmåleter, har ikke du som leser også noe åbidra med?

Primært satser redaksjonen påstoff som gjelder bruk av EDB i slekts-forskningen, men også stoff om kil-der som blir lite brukt, artikler somforteller om litt artige vrier som førtetil et resultat og lignende er absoluttvelkomment stoff.

Stoff kan du levere på diskett,fortrinnsvis 31/

2", men 51/

4" går også

bra. Formatet bør være WP eller MS-Word, men Pagemaker har en rekkefiltre, så en god del andre går ogsåbra. Unngå ASCII hvis du kan!

Avsnitt markeres med enkelt lin-jeskift, bruk av to eller flere gir bareredaktøren mer-arbeid. Dog må dubruke dobbelt linjeskift hvis du barekan levere ASCII-format. (Enkelt lin-jeskift oppfattes kun som fortsettelseav avsnittet.)

MacIntosh-disketter kan ogsåbenyttes om man ønsker det. Oppgifil-format utenpå disketten!

Når det gjelder stoffet setter re-daksjonen dog en grense ved ren pu-blikasjon av slektsforskningsresul-tater, med unntak av der hvor stoffetinngår som illustrasjoner til en artik-kel eller i etterlysninger og lignende.

Har du ønsker om stoff som viskal ta med? I så fall, skriv til oss ellersend oss en faks.

Etterlysninger!Forøvrig savner vi etterlysnin-

ger! Det er sikkert en rekke medlem-mer som sitter og lurer på “hvor bledet av etterkommerne etter min anex” etc. Kanskje en etterlysning i bla-det kan hjelpe deg med å finne spore-ne. En annen måte er selvsagt å be-nytte seg av DIS-Treff (DisByt) somomtales fyldig i dette nr.

Kurs!På midtsiden har vi forsøkt å starte

et lite kurs i bruk av en PC og MS-DOS. Det ser ut til at majoriteten avvåre medlemmer er innehavere avIBM PC-kompatible maskiner, meni og med at altfor mange ikke fyllerinn enqueten på baksiden av postgi-rolappen, er det vanskelig å gjette.

Enquete

Så du ikke enqueten? I så fall harvi den med i dette bladet på s. 5. Il tilpostkontoret med slippen utfylt! Vedhjelp av opplysningene der kan båderedaktøren og styret ellers vite langtmer om hva medlemmene kan og hvade har behov for av hjelp. Ved hjelpav medlemsregisteret i fremtiden kandu således finne hvem i nær-områdetditt som kan hjelpe deg med dineproblemer med din maskin eller medditt slektsforskningsprogram.

Samarbeid overgrensene

På oppfordring fra medlemmer istyret, har Jan M. Keus tatt kontaktmed foreningen Nederlandsche Ge-nealogische Vereniging (NGV). Enkort rapport om hva NGV arbeidermed er tatt med i bladet. Han har også

Alf Christophersen

tatt opp med foreningen problemetmed å gjenfinne norske som har ut-vandret til Nederland i forrige århun-dre, og har allerede fått en del fore-spørsler fra medlemmer der nede medetterlysninger på Sørlandet. Har dupersoner som reiste til Nederlandblant dine fjerne slektninger, kankanskje en kontakt med NGV væreav interesse.

Jan M. Keus forteller også athans inserat om innvandringen fraNorge i NGV's organ “Gens Nostra”har avdekket et relativt upløyet om-råde i Nederland. Keus har alleredemottat et svar fra Den nederlandskeAdelsforeningens sekretær som for-teller at 4 familier av norsk opprin-nelse er blitt opptatt i Det nederland-ske Patriciat: Eysten fra Bergen, Lu-den fra Bergen, Erzey fra Christianiaog Land fra Egersund.

Et annet spørsmål av interesse erhvordan var det med innvandring fraNederland? Har noen registrert slikeforflytninger mellom Norge og Ne-derland? Kanskje et register om for-flytninger mellom Norge og Neder-land ville være av interesse å ha lig-gende i søkedøren på vår BBS Slekts-Forum, i likhet med registeret medsvenskeinnvandring til Kragerø-dis-triktet. Slike registre bør vel i så fallorganiseres på lik måte med innvan-dringsregisteret i Kragerø, et registerfor hvert kirkesogn.

Alle lesere ønskes herved enriktig

god sommer

Deadlinenr 3/93

6. August 1994


Mange slektsforskere har stilt segspørsmålet om hvorfor Folketellin-gen 1801 eller registreringsmateria-let fra RHD for den saks skyld, ikkeer organisert i søkbar database.

Svaret på dette spørsmålet syneså ha økonomiske årsaker - så derfordette litt spissformulerte spørsmålet:“Finansiering eller formidling?”

Hva med publikums behov? Rik-tignok er materialet tilgjengelig iEDB-utskrift, på diskett eller mikro-ficher. Dette er åpenbart et skritt frem-over, særlig for dem som har lang veitil nærmeste Statsarkiv. Undertegne-de må for eksempel reise 736 kilo-meter til Trondheim, dette tilsvareravstanden fra Oslo til Snåsa. Å skaffeseg materialet fra egen kommunerepresenterer ikke noen uoverkom-melig utgift. Dette er heller ikke pro-blemstillingen bak spørsmålet over.Derimot oppstår problemene når manskal lete etter innflyttere (som vi had-de mange av til Nordland i forrigeårhundre!!!). Det blir fort kostbart ogtungvint å skaffe seg materialet for ethelt sokn, kanskje bare for å lete etteret par, tre navn. La meg derfor slå fastat publikums behov klart er å kunnesøke på enkeltnavn i hele landet.

Som Bjørn Nilsen så klart gjorderede for i nr. 1/93, er det ressurskre-vende å registrere historiske data.Med dagens økonomiske rammevil-kår, er nok enhver inntektskilde ut-over rene bevilgninger kjærkommen.Jeg har derfor en viss forståelse for atde institusjonene som registrerer da-ta, også har et økonomisk perspektivpå sin virksomhet. Det prinsipiellespørsmålet blir da om økonomiskeforhold skal begrense det som burdevære hovedmålet med registreringe-

ne: Å gjøre det materialet som utgjørvår felles kulturhistoriske arv i arki-ver, allment tilgjengelige. Dette erblant annet nedfelt i Arkivverketsinstrukser. De faktorer som begren-ser tilgjengeligheten i dag, er først ogfremst avstander og økonomi. Søk-bare databaser er da den mest revolu-sjonerende mulighet vi har hatt til nåinnen slektsgransking.

Hvordan kan vi finne en god løs-ning på publikums behov? Mitt klareønske er 1801-tellingen og RHDsmateriale på en sentral slektshisto-risk database, for eksempel vår BBS.Materialet kan eventuelt sperres motnedlasting av hele filer, men væreåpent for søk etter enkeltpersoner ihele landet. Dermed kunne vi få til enbalanse mellom finansieringsbehovog formidling til alles beste.

Kan vi også få til en ordning medkostnadsutjevning på tellerskritt?Dersom vår BBS blir en sentral data-base for alt EDB-registrert materiale(som bør være vårt mål!), bør dettevære av stor interesse både for arkiv-verket, kulturdepartementet, forsk-ningsinstitusjoner, museer, historie-lag osv. Med disse i ryggen, kan enkanskje komme til en ordning med“grønt nummer” - eventuelt kommu-netakst for brukere i hele landet.

“I have a dream,” sa Martin Lu-ther King. Dette er mange slekts-forskeres drøm - etter mitt syn langtfra uoppnåelig. Som nytt medlemkjenner jeg ikke i detalj hvilket ar-beid styret har gjort på dette området.Jeg håper dette vil stå sentralt i arbei-det fremover - og dermed gi forenin-gen et kraftig verktøy i slektsfors-kningsarbeidet.

Finansiering eller formidlingav registrert materiale, hva

er viktigst?

Av Oscar Berg


Hvorfor datatjenester?

Slektsforskning betyr ofte sam-ling av store mengder informasjoner.Tidligere ble slike informasjonerskrevet ned på papir eller som notaterog arkivert. Særlig når mengden avnotater øker sterkt, viser det seg snartat en slik fremgangsmåte er kompli-sert. Det er da ikke å forundre segover at flere og flere slektsforskereblir interessert i å bruke databaserthjelp. Men hos mange slektsforskerestopper dette opp på grunn av mangelpå innsikt og erfaringer med bruk avdatamaskiner generelt.

Derfor har den NederlandskeForening for Slektsforskning (NGV)så tidlig som i 1983 opprettet sinsåkalte Computer-dienst. (Data-tje-neste for medlemmene.)

Målsetninger ogarbeidsmetoder

Datatjenestens målsetning er åinformere NGV-medlemmene ombruk av datamaskiner innen slekts-forskning. Tjenestens direkte oppga-ve er utvikling av et programtilbud tilbruk ved slektsforskning. Et antallarbeidsgrupper er blitt opprettet somtilbyr forskjellige tjenester. Den vik-tigste gruppen er den som arbeidermed programutvikling og programan-vendelser. Takket være denne grup-pens anstrengelser er det nå mulig åbenytte datamaskinen ved slekts-forskningen.

En annen arbeidsgruppe arbei-der hovedsakelig med å spre infor-masjon, bl. a. ved å arrangere data-kurs og ved å utgi et tidsskrift (Gens-

Data). Gruppens virksomhet er ikkebare til nytte for etablerte EDB-slekts-forskere (computer-genealoger), mener også en støtte for konvensjonelleslektsforskere. Gruppens annen opp-gave er nemlig å publisere resultate-ne av dataregistreringer, enten i bok-form, eller via diskett. På denne må-ten blir fremskaffelsen av genealo-giske informasjoner stimulert.

Videre bør det nevnes at Data-tjenesten understøtter NGV med densadministrative oppgaver, så som med-lemslister, innbetalingsrutiner, samtden generelle automatiseringen avforeningens aktiviteter. Også på den-ne måten blir offentliggjørelsen avgenealogiske fakta stimulert.

Tidsskrift GensData

Datatjenesten disponerer en egenkommunikasjonskanal, utformet itidsskriftet “GensData”. I denne pub-likasjonen tas opp artikler som errettet mot utvikling av dataassistertslektsforskning.

På denne måten kan NGV-med-lemmene holde seg orientert om ut-viklingen innen dette felt. Nye akti-viteter blir alltid omtalt i GensData.

Dessuten finnes det spalter forspørsmål som enten kan besvares avmedlemmene, eller også av redaktø-ren. Gjennom bladet kan man der-med komme i kontakt med andrecomputer-genealoger.

ProgramanvendelserVed hjelp av programmet Gens/

Data/D90 kan for eksempel viktige,relevante data for en slektsforskerlagres i en PC. Senere kan man dalete i nærmest alle registrerte typerav data. Slike typer er “navn-fødsel-dåp-konfirmasjon-trolovelse-gifte-mål-dødsfall-begravelse”.

Nederlandse GenealogischeVereniging

Computer-dienst

En kort presentasjonoversatt av

Jan M. Keus


Det spesielle ved dette program-met er at alle vanlige genealogiskeuttrykksformer kan brukes; på basisav en kommando kan man av lagredeinformasjoner hurtig skape forskjel-lige oppstillinger, så som anetavler,stamtrær, en serie personkort, fami-lieoversikter etc.

Med programmet Gens/Data/Klapper kan man få tilgang til for-skjellige genealogiske kilder. Etterat kildetekster som kirkebøkene, no-tarielle akter, militære lister og skif-teprotokoller, og de enkelte navn somforekommer i disse, er blitt innført idatabasen, er det ved hjelp av pro-grammet mulig å søke etter en be-stemt person, skape oversikter ogprodusere printouts. Man kan for

eksempel søke etter en person ogbruke forskjellige søkekriterier, såsom “Peder Nielsen, far i perioden1620-1640”.

Genealogiske aktiviteterDatatjenesten organiserer regel-

messig “genealogiske computerda-ger”. På en slik dag avholdes et stortantall foredrag, som beskriver com-puter-genealogi generelt. Utover det-te demonstreres et antall slekts-forskningsprogram. På denne måtenfår besøkende en tilstrekkelig innsikt

i det som er mulig å gjøre i slekts-forskning ved hjelp av en datamas-kin. Mange slektsforskere har dessu-ten problemer med å omgås en PCgenerelt. Det er derfor et stort behovfor skolering. For å bøte på detteorganiserer Datatjenesten regelmes-sig dagskurs. På slike kurs hvor hverdeltager disponerer sin egen PC, blirman kjent med datamaskinen og densprogramvare. Også på andre slekts-forskermøter viser det seg at det fin-nes interesse for datatjenester. Der-for demonstrerer gruppen program-mer regelmessig på slike møter.

Elektronisk Databank(BBS)

Gruppen har en egen BulletinBoard System (BBS). Hver forskersom disponerer en PC, et modem ogen telefon, kan søke kontakt medandre via foreningens BBS. Man kanetterlate en beskjed som andre slekts-forskere leser eller besvarer, ellerman kan besvare andres innlegg. Itillegg er det tilgjengelig en begren-set databank. I denne databank blir

GensData/D87 MSX-COMM 64/128 system vers 1.20 NOK 130,-

GensData/D90 MSDOS-Amiga-Atari-ST system vers. 1.10 Ny NOK 130,-

GensData/Grafikk D90 MSDOS-system vers 1.0 NOK 90,-

GensData/Konv D87 MSX system NOK 90,-

GensData/Klapper MSDOS, vers 2.0 - ATARI ST vers 1.0 NOK 130,-

WordPerfect 5.1 Macro for GensData NOK 50,-

Oppdatering GensData/D87 Vers 1.20 NOK 50,-

Oppdatering GensData/D90 Vers 1.10 Ny NOK 60,-

Meny-struktur og eksempler

GensData/D87 NOK 50,-

Meny-struktur og eksempler

GensData/D90 NOK 50,-

Manual BBS NOK 50,-

PROGRAM OPERATIVSYSTEM PRIS

genealogisk kildemateriell presentertfor benyttelse.

InnkjøpsrådVed hjelp av en stor informa-

sjonsbrosjyre blir potensielle data-genealoger informert om bruk av enPC. Det er også utarbeidet en folderom selve hardvaren. Her blir et antallkriteria nevnt som en PC bør oppfyl-les. I tillegg evalueres de forskjelligemest populære modeller.

Gens Data har adresse:

Gens Data,Computerdienst van de Nedelandse

Genealogische VerenigingBox 976

1000 AZ AmsterdamNederland

Gens Data BBS095 31 4990 77612


DIS-TREFF! DIS-Norgesforskerdatabase

I nr. 2/92 brakte vi en ar-tikkel om DISBYT-databasen.Siden den gang er mange nyemedlemmer kommet til, og idette nummer av Slekt ogData går startskuddet forDIS-Norges forskerdatabase:DIS-TREFF!

Hvor ofte har du ikke lett etterkilder hvor du kan finne spor etterhvor slekta enten kom fra eller komtil? Du blar i kirkebøker, folketellin-ger, militærprotokoller, bygdebøkeretc, for å finne spor, ofte uten resul-tat. Som oftest er det kun tilfeldighetnår du kommer over kilder somnevner din egen slekt.

Veldig ofte sitter det mange an-dre rundt i landet og leter etter desamme personene, eller, kanskje de

kjenner til disse, men leter etter noeni din slekt?

DIS-TREFF er en database medslektsnavn og stedsnavn koplet medårstall med data fram til 1900 hvor duetter hvert kan ha en stadig størremulighet til å finne andre forskeresom har opplysninger om slekta duleter etter. Kunne ikke dette være avinteresse også for deg?

Høres det ut som variant av “sto-rebror ser deg”? I så fall må vi straksile til og si at her er det snakk om datafra før 1900. Videre er alle data ano-nymisert ved at samkjøring skjer påfamilienavn, stedsnavn og årstall.Identifikasjon skjer på gruppenivå,ikke personnivå.

Hva er grunnlaget forDIS-TREFF?

Som grunnlag brukes i utgangs-punktet alle personer som du har re-gistrert i ditt slektsprogram. Hvis du

ønsker bare å bruke en del av dette,må du velge ut dette med søkeruti-ner, presentasjoner eller andre måterdu kan plukke ut en gruppe for pre-sentasjon.

Som oftest har du registrert begi-venheter som født, døpt, gift, død ogbegravet. I samband med slike noti-ser har man gjerne registrert bådedato for begivenheten og stedet fordenne. Hvis du har registrert stedetpå formen “plass, gård, kommune”har du data som er brukbare for ensamkjøring.

Når det gjelder årstallet, så fjer-nes dato og måned. Kun selve åretbenyttes for å fjerne muligheten forfeilregistrering av eksakt dato.

Enkelte programmer kan ogsåregistrere andre begivenheter enn desom er nevnt ovenfor. I DISGEN kanman f.eks. registrere sted og dato forinn- og utflytting, levde, uutforsketog den såkalte spesialnotisen somkan benyttes til alle andre begiven-heter karakterisert med sted og dato.

Idet DIS-TREFF-filen lages trek-kes ut sted og dato for alle slikebegivenheter som du har registrert.Dette kombineres med slektsnavnettil personen det gjelder, samt en iden-tifikasjon av bidragsyteren. Somidentifikasjon brukes medlemsnum-meret for medlemmer av DIS-Nor-ge. Øvrige kan få tildelt nummer vedhenvendelse til DIS-TREFF-ansvar-lig (se neste side).

Hvordan lage DIS-TREFF-fila?

Det er to måter å lage en DIS-TREFF-fil på. Den ene måten tarutgangspunkt i at du benytter DIS-GEN som registreringsprogram. Denandre måten gjelder alle andre pro-grammer som kan lage en GEDCOMfil. På side 10 finner du en detaljertbeskrivelse av hvordan DIS-TREFF-fil kan lages.

Hva brukes?

Hvis du ser på denne filen meden editor eller viser den på en skjerm,så vil du se at den inneholder en god

Vår svenske søsterorganisasjon har utviklet og drevet DIS-BYT-basen ganske lenge, og har et meget stort antall forskerdatainne. Her i Norge har vi drevet prøvedrift et års tid, og har alleredehøstet meget gode erfaringer. Vi bruker det samme programmetsom DIS i Sverige, nemlig DISBYT.

Når vi nå setter i gang “på alvor”, ønsker vi å gi databasen etlitt mer norsk-klingende navn. Siden formålet med databasen er åknytte kontakter mellom forskere som arbeider med de sammeområder/slekter, er det nærliggende å velge et navn som henspei-ler på dette. Derfor vil databasen som inneholder forskerdata franorske forskere heretter bli kalt for DISTREFF.

Dette navnet gir en god pekepinn om at basen er et hjelpemid-del til å treffe andre forskere, som en kanskje kan samarbeide medeller utveksle data med. Og det er nettopp på bakgrunn av gradenav “treff” under samkjøringen mot databasen at man finner fram tildisse nye forskerkontaktene.

DIS-TREFF! DIS-Norgesforskerdatabase

Av Bjørn Nilsen


del linjer med bare slektsnavn, evt.med bare stedsnavn i tillegg til slekts-navn eller bare årstall i tillegg. Slikelinjer forkastes automatisk ved kjø-ring og er ikke nødvendig å fjerne førdu sender inn fila for bearbeiding.Også linjer hvor det er et senere år-stall enn 1900 vil bli fjernet før sam-menlikning.

Hva skjer ?Når DIS-TREFF-operatøren får

filen din vil han først kjøre dine datagjennom et filter-program. Dette fjer-ner alle begivenheter som er senereenn 1900. Videre fjernes alle begi-venheter hvor opplysninger om stedeller dato mangler.

Hvis begivenheten fortsatt er ak-septert, sjekkes stedsangivelsen moten database hvor alle kjente kommu-nenavn er registrert. Hvis stedet ikkefinnes, vil programmet stoppe oppog operatøren må så angi kommune-navn manuelt. Enkelte navn fore-kommer i flere fylker og i slike tilfel-ler blir også en kode for fylke påført.

Hvis man ikke klarer å identifise-re stedet blir begivenheten strøket.Det er derfor viktig at man brukersamme betegnelser på samme stedslik at det blir minst mulig manueltarbeid for operatøren. Gårdsnavn utenkommune blir ubønnhørlig strøket.

Når operatøren er ferdig med filt-reringen av alle dine data, gjenstårsamkjøringen. Dine data blir nå sor-tert for å ligge i samme sekvens sombasens data. Deretter samkjøres dis-se, og til sist settes det opp en rapportom hvilke tilslag man har overfor deenkelte bidragsytere.

Denne rapporten pakkes så innmed PKZIP til en fil kaltRESxxxx.ZIP der xxxx er ditt identi-fikasjonsnr. Denne blir så enten sendtmed posten til deg eller du får be-skjed om å hente den på Slektsforumi et innlegg i Slekt-konferansen. Også er det bare å skrive den ut, studereden nøye og kontakte de som synes åha interessante opplysninger.

Under denne vignetten vil vi i Slekt og Data holdedeg à jour med hva som skjer på DIS-TREFF-fronten. Og vi regner med at det kommer til å skjeganske mye her i de kommende måneder!

For at DIS-TREFF skal få en best mulig start, legger vi opp til enkampanje som kommer til å vare til et stykke utpå høsten. Jo større databasener, desto større blir jo det mulige utbytte hver og en kan ha av å få kjørt sinedata mot den.

For at alle som bidrar med sine forskerdata skal være sikre på at de fårkjørt sine data mot en størst mulig database, vil kampanjen bli gjennomførti tre faser.

Fase 1 er innsamlingsfasen, som vil vare fram til 1. september. De somønsker størst mulig utbytte må innen 1. september ha sendt inn en DIS-TREFF-fil. Dette kan skje enten ved å laste opp filen til Slektsforum BBS,eller ved å sende en diskett til DIS-TREFF-kontakten. På neste side kan dulese mer om hvordan du lager en DIS-TREFF-fil.

Fase 2 er samkjøringsfasen. Vi regner med å måtte bruke minst en månedpå å kjøre alles data mot alles. For hver innsender vil det bli generert et settmed resultatfiler, slik som beskrevet et annet sted på denne siden.

Fase 3 er utsendingsfasen. Denne vil starte omkring 1. september. Du vilda få disketten i retur, med tillegg av resultatfilen fra samkjøringen.

I “fase 4” er det opp til deg! Du kan nå i ro og mak studere hvilke “treff”du har fått med andres forskerdata. Dersom graden av sammenfall er stor, vildu kanskje vurdere å ta kontakt med den/de som er aktuelle. Kanskje vil detteføre til at du kommer enda et stykke videre i din forskning!

Noen praktiske opplysningerSom identifikasjonsnummer skal du bruke medlemsnummeret i matrik-

kelen som ble sendt ut sammen med forrige nummer. De som er blitt medlemetter dette, kan finne medlemsnummeret på adresseetiketten. (Har du allere-de kastet den, kan du se på girokvitteringen, evt. ringe kassereren.)

Når du skal sende inn disketten din, skal dette skje til følgende adresse:

DIS-TREFF

c/o Toril Lohne

3750 DRANGEDALLegg ved frankert konvolutt

med returadresse utenpå!


Hvordan går jeg fram for å lage en fil tilDIS-TREFF-databasen?

Som en forberedelse tilkjøring mot DIS-TREFFer det nødvendig å leggedine slektsdata ut til en filpå DISBYT-form. Herbeskrives to måter ågjøre dette på, avhengigav hvorvidt du brukerDISGEN eller et annetslektsprogram.

Til DISBYT fraDISGEN

Dette er den enkleste måten ålage DISBYT-fila på. Du har tohovedmuligheter, enten eksporterehele filer eller et utvalg basert påsøkelisten. Gå til menyen for “listor’,velg “Innställning Utdrag’ og trykkpå <F7> for DISBYT. Oppgi dittidentifikasjonsnr. (bruk medlems-nummeret!) og trykk deretter <CR>.Det vil nå komme frem et oppsett påskjermen og du trykker nå <CR> pånytt for å gå ut av innstillingen.

Velg deretter “Utdrag’. Hvis duhar en søkeliste aktiv, vil du få valgetmellom to muligheter, “Markeradepersoner i söklistan’ eller “samtligapersoner i valda flockar’. Ellers vilbare det siste valget være mulig. Hvisdu velger det siste alternativet, vil dunå få opp en oversikt over alle flok-ker tilgjengelig. Med <F3> og <F4>,samt <Mellomrom> kan du nå velgeut de flokker som skal brukes tilutdraget.

Når du har valgt, trykker du på<CR> og programmet vil lage en fil,FLKREG.RGU. Denne pakker du såinn i en fil DISxxxx.ZIP med pro-grammet PKZIP.EXE, der xxxx erditt identifikasjonsnr., og filen er nåklar for forsendelse.

Til DISBYT via GEDCOM

Hvis du bruker et annet programenn DISGEN, har du to muligheter tilå lage en fil på DISBYT-form. Beggebygger på en GEDCOM-fil. Den en-kleste er å sende GEDCOM-fila somsådan, den andre er å lage DISBYT-fila fra GEDCOM-fila med program-met DBGED.

Dersom du vil bruke program-met DBGED til å lage en fil på DIS-BYT-form må du først få eksportertalle relevante data om personene tilen GEDCOM-fil. Relevante data eraltså alle notiser som inneholder opp-lysninger om en spesifikk begiven-het karakterisert ved sted og dato.M.a.o. primært data som født, dødetc. Du må selv bestemme hva du vilbidra med, hele databasen eller delerav den.

Bruk menyvalget som eksporte-rer til GEDCOM-format til å leggedine data ut til en GEDCOM-fil. Der-etter starter du DBGED programmetog oppgir inn- og utfil.

Eksempel:C:\DBGED SLEKT.GED DIS1234.REG

Utfila må du så pakke inn medPKZIP i en fil som du kallerDISxxxx.ZIP der xxxx er ditt identi-fikasjonsnr. (medlemsnummer).

Forhåpentligvis lager ditt pro-gram en GEDCOM-fil som er bruk-bar for DBGED. (Ved testing har vioppdaget at ikke alle programmergjør det. Hvis ditt program ikke kla-rer å lage en GEDCOM-fil som kankonverteres til en DBGED-fil, er vitakknemlige for å få opplysningerom dette.)

DBGED produserer en logg-filsom det kan lønne seg å sjekke etterkjøring for å se om det er opplysnin-ger som bør korrigeres. Enkelte pro-grammer tillater å lagre kommenta-rer som en del av et dato-felt. Hvisprogrammet ikke fjerner disse kom-mentarene ved en eksport, vil DB-GED gi en feilmelding for denne.

Kun rene datoer må angis i etdatofelt. Kommentarer ang. datoenmå registreres i egen post tilknyttetnotisen.

Fortsatt problemer?Synes du det er vanskelig å få til en fil som kan sendes inn, mådu ikke gi opp av den grunn! Prøv følgende:1. Du behøver ikke bruke pakkeprogrammet PKZIP hvis det byrpå problemer.

2. Du kan gjerne sende inn en vanlig GEDCOM-fil dersomDBGED ikke fungerer slik du ønsker.

3. Du kan skrive noen ord til DIS-Norge for å få råd og tips.4. Dersom du ikke får til hverken utdrag eller omforming tilGEDCOM eller DISBYT-form, kan du gjerne sende inn dekomplette datafilene fra programmet ditt. Vi vil slette disse etterat vi har foretatt utdragene for deg.


Godt besøkt Elverums-møte ErrataTrykkfeildjevelen slår til

når det er mest fatalt!

På s.49 i nr 2/92 [email protected] vært [email protected].

På s.11 i nr 1/93 [email protected] havært [email protected]

Referat ved Bjørn NilsenDIS-Norge arbeider etter en mål-

setting om å spre sine arrangementerså godt som mulig rundt om i landet.Der det er mulig, går vi sammen medlokale historielag om arrangementet.

Et møte i Elverum hadde lengestått på møteplanen, og vi kom tidligi kontakt med Trond Bækkevold fraSør-Østerdal slektshistorielag. Haner en ildsjel i dette laget, og det ble etsærdeles fruktbart samarbeid forandette møtet. Møtestedet var Glom-dalsmuseet, med glimrende fasilite-ter både når det gjaldt møtesal ogtilstøtende salonger. Arrangementetvar lagt til lørdag 12. april, og lagtopp som et heldagsarrangement.

Under åpningen av slektsforsker-dagen fikk de respektive formennenei Sør-Østerdal slektshistorielag ogDIS-Norge anledning til å presenteresine foreninger.

På programmet sto to ellers fore-drag/kåserier. Statsarkivar Per-Øi-vind Sandberg orienterte om hvaStatsarkivet i Hamar kan tilby slekts-forskere, mens undertegnede fortalteom de forskjellige mulighetene somligger i bruk av EDB i slektsfors-kning.

Sandberg holdt et sprudlendeforedrag over sitt emne. Uten å gjen-gi i detalj alle sider ved hva som“skjuler” seg i Hamar, må det likevelfortelles om en særskilt “skatt” somSandberg hadde valgt å avsløre pådette møtet.

Han fortalte at man ved Statsar-kivet i lengre tid har drevet med EDB-registering av kirkebøker etc. Enviktig grunn for dette er å kunneredusere slitasjen på originalmateri-alet. Det som kanskje er det mestinteressante ved dette, er den hold-ningen Sandberg hadde til anvendel-sen av dette materialet. Han var avden oppfatning at man bare kan opp-

IGI-oversikteri gave

Fra Jesu Kristi Kirke av SisteDagers Hellige (mormonerkirken)har DIS-Norge fått i gave to sett av enkomplett oversikt over personhisto-riske arkiver, biografier etc. som dek-ker hele verden! Settene fyller to hele“skoesker” av mikrokort, og veieradskillige kilo. Vi er selvfølgeligmeget, meget takknemlige over den-ne gaven. Den vil gå inn som en delav DIS-Norges bibliotek. Styret vil, isamarbeid med vår bibliotekar Ge-org Sverdrup, finne fram til praktiskemåter som dette materialet kan gjø-res tilgjengelig for den som ønsker åbruke det.

nå besparelse av orginalmaterialetdersom EDB-registreringene ble letttilgjengelig for publikum. Man villederfor ved Statsarkivet i Hamar tilbydette materialet til publikum på dis-ketter mot et meget rimelig ekspedi-sjonsgebyr.

Vi kan nevne at DIS-Norge alle-rede har kjøpt alt materielt som fore-ligger, og har (etter godkjenning fraStatsarkivet i Hamar) lagt dette innsom søkbart materiale på Slektsfo-rum BBS.

Det var også meget stor interessefor orienteringen om bruk av EDB islektsforskning. Av erfaring fra tidli-gere arrangementer, hadde vi også pådette møtet satt av meget god tid tilspørsmål, svar og forskerprat. Detvar kø rundt de PC’ene som var sattopp. Som en del av arrangementet,hadde Sør-Østerdal slektshistorielagogså en såkalt “anebyttedag”. På opp-satte veggtavler hadde medlemmeneslått opp sine slektstavler, og aktivi-teten var stor også rundt disse.

I det hele tatt må hele arrange-mentet oppsummeres som meget vel-lykket. Det var ca. 90 fremmøtte, noesom førte til at ekstra stolrader måttehentes inn i en fei under åpningen.

Og så var det filologipro-fessoren som kom inn i en PC-forretning om ba om å få kjøpeen datum-maskin!

Datum-maskin? De menervel en datamaskin?

Nei, jeg skal bare ha én,ikke flere datamaskiner!


BBS-nyttJeg fikk for en tid siden et tips av

et DIS-medlem om SVAR-tjenestenpå Riksarkivet. SVAR står forSVensk ARkivinformasjon, og inn-går i en avtale mellom norsk og svenskarkivtjeneste. I korthet går det ut påat man kan finne fram til arkivmate-riale som er mikrofilmet i svenskekataloger, og rekvirere disse for brukpå lesesalen i Riksarkivet.

Når mikrokortene kommer, kanman reservere disse i inntil en må-ned. Tjenesten koster ingenting forbrukeren.

Jeg hadde for kort tid siden re-kvirert en del mikrokort over “hus-forhörslengder”. Som en liten digre-sjon kan det jo nevnes at dette er etmeget morsomt materiale å jobbemed. Kirketukten i Sverige var streng,og presten holdt husforhør hvert år.Leseevnen og forståelsen av katekis-men ble vurdert og omhyggelig førtinn i boka i et sinnrikt evaluerings-system.

Resultatet er at man har en slagsfolketelling for hvert eneste år heltfra sent 1600-tall og fram til i dag.Flyttinger innen bygda, sykdom etc.står omtalt, og man kan altså følgepersonene fra år til år. Det er interes-sant å se hvordan de eldste flyttetover som dreng eller pige på nabo-gårdene før de (som i mitt tilfelle)

flyttet ut av bygda og kanskje tilNorge.

Mens jeg holdt på med dette ar-beidet, oppdaget jeg en etterlysningpå Slektsforum BBS. En av brukerneder etterlyste opplysninger om enperson med tilknytning til Tys-mark(?). Jeg antok at dette kanskjekunne være Töcksmark eller Tyx-mark som det også skrives i de gamlebøkene. Tilfeldighetene ville at denpersonen det gjaldt levde i sammeperiode som dem jeg i øyeblikketforsket på.

Og faktisk viste det seg at denpersonen vedkommende etterlystehadde levd i samme bygda på sammetid. Jeg kunne derfor spore opp den-nes foreldre også i samme slengensom jeg holdt på med mine “egne”.

Sjølsagt var dette en lykkelig til-feldighet. Men det viser at det nytterå benytte seg av etterlysninger, entendet er på BBS’en eller i Slekt ogData. Det er faktisk ganske mangesom har fått “napp” på sine etterlys-ninger på Slektsforum BBS. Tenk littover om du ikke skal ta skrittet og blioperativ “på tråden”. Jo flere sombenytter denne måten å få kontakt på,jo større er mulighetene for alle til åfå et “napp”!

Oversikt over BBS'er som kjører

Slekt-konferansen:SANNIDAL: Slektsforum, Tlf. 35 99 09 91

OSLO: Thunderball Cave, Tlf: 22 29 94 41 / 22 29 94 42

BERGEN: Unibase TBK-Bergen, Tlf: 05 94 82 98 / 05 94 83 38

TRONDHEIM: PC's Nest, Tlf: 07 88 13 70

LYNGDAL: Southboard BBS, Tlf: 38 34 38 80 (fire linjer)

SANDEFJORD: Dasan Databank, Tlf: 33 45 95 30 / 33 45 83 77 / 33 45 86 62

BODØ: Midnight Sun BBS, Tlf: 081 84545 / 081 84645

DANMARK: Danish Key Board BBS, Tlf: +45 33 25 50 80

USENET: no.slektUSENET E-mail gateway: [email protected]

En litenhistorie om

BBS-etterlysningog svenske-

forskning

Av Bjørn Nilsen


Pantebøkene gir ossjordeierne

Skifteprotokollene gir ossinnblikk i hva den enkeltebesitter av jordisk gods. Menhvordan vedkommende erblitt eier, eller tidspunktet forervervelsen, sier de sammeprotokollene sjelden noe om.

For å finne svar på dissespørsmålene, må vi over tilen annen viktig kilde, nemligpantebøker med tilhørenderegister.

All handel med fast eiendom bleført inn i tingbøkene, men i 1632 bledet bestemt at hvert herredsting skul-le ha en egen bok, den såkalte pante-bok, hvor all omsetning av gods skul-le bli innskrevet. Dette kom av atkreditorer gjerne ville ha en sikker-het for at pantet i en eiendom ikke vargitt til andre tidligere.

Norsk Lov av 1687 tok opp dettepåbudet om egne pantebøker. I defølgende årene var det flere og fleresorenskrivere som tok til å føre egnepantebøker.

Pantebøkene skulle inneholdepantebrev, makeskifter, skjøtebrev,gavebrev og manningsbrev. Men vikan finne mange eksempler på atogså andre forhold ble notert av so-renskriveren i pantebøkene. Det varnemlig svært lemfeldige regler forhva det gikk an å tinglyse.

Pantebøkene ble ofte værendesvært lenge på embetskontorene førde ble sendt inn til arkivene, og avden grunn er det mange som er blittødelagt i tidens gang.

I de første pantebøkene var detsvært dårlig med register, og det kanvære svært tidkrevende å finne fremtil det notat man er på jakt etter. I1738 kom det påbud om føring avegne register til pantebøkene. Disseble kalt realregister eller panteregis-ter. Her finner vi når de forskjelligeeiendommene skifter eiere, og når deble tinglyst, med henvisning til enbestemt side i panteboken. (Gjernefolie-henvisning.) I pantebøkene erså dokumentene innført i sin helhet.Hvert matrikulerte gårdsbruk skulleha sin egen side i realregisteret.

Panteregistrene er de første manbør rekvirere når man skal benyttedenne kilden. Ved å slå opp i registe-ret på brukets navn, vil man finne enoversikt over de dokumentene somangår gården. Her kan man lese dato,år, navn på de personene som får ensak, dessuten et resymé av den an-gjeldende sak.

På 1800-tallet ble disse registre-ne løsrevet fra pantebøkene, og detble egne bøker med blad for hvergård.

Pantebøkene gir oss et innblikk iden verdien jorden hadde. Man kun-ne kjøpe og selge den som en annenvare, og man fikk greit et pantelånom man hadde jord å sette i pant. Allomsetning av jord og eiendom haddevanligvis en nær tilknytning til slekt,da man nødig ønsket å selge noe ut avslekten. Av den grunn kan pantebø-kene ofte trekke inn fjernere slekts-forhold som vi ikke visste om. Detsamme var tilfelle når lån skulle opp-nåes, man gikk helst til slekten. Der-som man ikke kunne innløse pantet,ble i alle fall jorda i slekten.

Odelsretten var en hemsko foromsetning av eiendom, og det duk-ker stadig opp personer som får tilba-ke gården på odel.

De noteringene som pantebøke-ne inneholder, finner vi på 1600-tallet i de såkalte tingbøkene. Disseer av så stor interesse at de vil blibehandlet for seg.

Musqueter HansBaardsen

Morsslekten til Anne Regine An-dersdtr. er nå ført ned på 1700-talet,og den ser ut til å være forholdsvisgrei å forske videre. Det er da riktig åse mer på farsslekten, for det er viktigå ha så mange navn som mulig nårman driver med kilder fra sammeperiode. Ofte kan vi da ha mangepersoner å lete etter når vi holder påmed f.eks. en kirkebok fra Eidsberg.Dette er meget tidsbesparende, ogsvært ergerlig er det når man oppda-ger kort etter et arkivbesøk at det iden samme kirkeboken vi brukte,også antagelig kunne stå data omandre slektsgrener.

Hans Baardsen kom til Eidsbergi 1817 fra Idd, og vi fant hans døds-fall i Eidsberg i 1852. Han var dahusmann på plassen Raskerud i Eids-berg og 76 år gammel. Han skullefølgelig være født omkring 1776-1777, men hvor?

Det er naturlig å begynne meddet prestegjeldet han bodde i ved sittdødsfall, nemlig Eidsberg. I kirkebo-ken finner vi at 16. mars 1777 bleHans døpt, og foreldrene var IndersteBaar Andersen Haugs Eie og AnneAndersdtr. Det var små kår Hans blefødt inn i, for indersten var faktiskdårligere stilt enn husmannen. Inder-sten var en leieboer som ikke haddefast arbeid, og heller ikke egen jord.Han måtte ta forefallende arbeid sombød seg, og det sier seg selv at detunder slike forhold måtte bli smal-hans. Det var en del inderster på 17-1800-tallet, og ofte var de husmanns-sønner som ikke hadde fått egen plass.Når det ble en plass ledig, var detindersten som flyttet inn. Ofte haddeinderstene en eller annen profesjon,f.eks. skredder, skomaker, slakter e.l.Betegnelsen Haugs Eie betyr at Baarbodde på en husmannsplass, og hanleide en plass under Haug.

Av Svein Skahjem


Myndighetene så med sterk mis-tro på at husmennene hadde indersteri stua, og det kom strenge påbud motå ha flere enn en inderste. Flere vardet vel egentlig ikke plass til i ei litahusmannstue.

Folketellingen i 1801 inneholderfor Eidsbergs vedkommende ingenperson ved navn Hans Baardsen, oghan må da ha vært bosatt i en annenkommune.

Men hva skulle en sønn av fattig-folk ta seg til, og ikke hadde hanmulighet til å overta noen som helsteiendom, og da var det få veier åvelge. En utvei var å bli vervet soldat,og når vi husker at Hans bodde noenår i Idd, er ikke veien lang til Fred-riksten der man hadde vervede sol-dater. Folketellingen for Fredrikstenfestning bekrefter denne antagelsen,for i Braque 11 vinner vi Hans Baard-sen 23 Aar, ugift. Corporal og Soldataf Søndenfjeldske Gevorbne Regi-ment.

Det er svært viktig for en slekts-forsker å kombinere de opplysningerhan sitter inne med slik at han setteropp arbeidshypoteser for den videreforskning. Man bygger altså på detman sitter inne med, og skaper anta-gelser som man så prøver å finne svarpå.

Det er vel dette som er det mestfascinerende ved slektsforskingen,slår antagelsen til, eller er det enbom?

Det vi nå mangler på Hans Baard-sen, er hans ekteskap med HelleEvensdtr. Mest sannsynlig ble detinngått i Eidsberg. Andre mulige ste-der er Idd, Halden eller en av nabo-bygdene. Etter å ha gått gjennommange kirkebøker, fant jeg dette iSkiptvet kirkebok: “Søndagen den17de Aug. Musqueter af det Sønden-fjeldske Gevorbne Infanteri Regi-ment Ungkarl Hans Baarsen og pigeHelle Evensdtr. Kios. Registrert 13.Juli 1807.”

Det var overraskende å finne gif-termålet så sent, for i 1817 hadde deen datter, Anne, på 16 år. De måttealtså hatt denne datteren i 6 år før de

inngikk ekteskap. Det blir nå spen-nende å se hva kirkeboken sier omdette, men det får utestå til neste

Tradisjon omkringpersonnavnet

Av Svein Skahjem

I eldre tid var slektsfølelsensterk, og det enkeltemenneske hadde lite å betyuten som medlem av enslekt. Navnet og slektenhørte uløselig sammen. Deeldste i slekten gikk på enmåte igjen i de unge,bestefaren levde opp igjen isønnesønnen som barnavnet hans. Ordspråk somdette: “Samme navnet gjørsamme gagnet”, viser at folktrodde på en dyperesammenheng mellom personog navn.

Det måtte være noe særskilt iveien, dersom ikke en gutt eller pikeskulle få et navn som var i familien.

Navnet skulle skille den enkelteut fra massen, men samtidig haddenavnet en viss magisk funksjon. Fraog med vikingtiden inntrådde et fastmønster med oppkalling etter en el-dre person i familien.

Når navnet kom opp igjen, kalteman det å reise opp en person. Denman først og fremst skulle reise opp,var den sist avdøde i slekten. Dernestskulle første sønn oppkalles etter far-faren, neste sønn etter morfaren, ogtilsvarende for jentene. Dette var etmønster som sjelden ble brutt, men

artikkel, der vi dessuten skal selitt på personog familienavnene ogoppkallingsmønsteret.


noen unntak var det. Giftet en guttseg til en gård, og slo seg ned hossvigerforeldrene, ble vanligvis mor-faren oppkalt først, da navnet skullefølge gården. Det spilte vel også innat barna skulle vokse opp sammenmed morfar og mormor. Om beggede mannlige besteforeldrene haddesamme navn, kunne det hende at toav guttene ble hetende det samme.Da ble det som regel Stor-Ola ogVesle-Ola. Dersom et barn var sværtsykelig og det ble født et nytt barn ifamilien, kunne det nye barnet blidøpt det samme som det syke barnet.Dermed sikret man seg at navnet blebevart. Det kunne så hende at detsyke barnet ble friskt igjen, og så bledet igjen to med samme navn.

Så snart en var ferdig med å opp-kalle etter de som sto øverst på listen,hadde foreldrene en viss valgfrihet.Man kunne da velge navn fra histori-en, kjenter personer, eller øvrigheteni bygda. Men det var en regel at manså sant det var mulig skulle be om lovtil å kalle opp. Dersom det var et godtforhold mellom husmann og hus-bondsfolket, var det ofte at husbon-den eller hans kone ble oppkalt. Davar det også vanlig at gårdkona barbarnet, mens noen av husbondsfol-ket var faddere.

Alt før reformasjonen tok tyskeog danske navn til å bre seg ut overbygdene, og samtidig gjennomgikkde gamle norske navn store endrin-ger. I det hele tatt er det moter inavneskikken, og navnene skifter fratid til tid, og fra bygd til bygd. Mel-lom storfolkene var det en gammelskikk å gi barna to navn, og på 1700-tallet og særlig på 1800-tallet ble detogså vanlig for almuen.

I dag er det gamle oppkallings-mønster gått i oppløsning. Det skjed-de først i byene, deretter på landet.Jeg tror at vi har mistet noe verdifullti forholdet mellom de yngste og eld-ste i familien ved å bruke motenavninspirert ved film, popmusikk elleridrett. Navnetradisjonen knytter men-neskene sammen, og hvorfor ikkebruke et av de navnene som har værti slekten? Dessuten tror jeg at mange

vil sette større pris på et navn som hartilhørt en i slekten.

I kirkebøkene er bare fornavnetinnført, og det har sammenheng medat skikken med familienavn var sværtlite utbredt. Men mer om familienav-nene neste gang.

Lejermaal i familienHans Baardsen inngikk ekteskap

i 1807 med Helle Evensdtr. og de bleviet i Skiptvet kirke. Deres førstebarn var imidlertid 16 år i 1817, oghun måtte derfor være født omkring1801. Det er med spenning vi begyn-ner å lete i kirkeboken for å finnehennes fødsel.

Når man søker opplysninger ikirkeboken, sier det seg selv at manikke kan lese alt som står på hver sidenår man leter etter en person. Vanlig-vis er navnene på de døpte sværttydelige og markerer seg i forhold tilresten av teksten. I tillegg er oftenavnet understreket så det er ekstralett å finne. Av den grunn behøverman kun å lete på navnene når blikketfarer nedover sidene.

Vi slår opp under døpte i 1801,og allerede på første side finner vi enpike ved navn Anne, og vi ser derfornærmere på teksten. Det kan jo værevår Anne.

1801. No 4. Samme Dag (Søn-dag Septuag.) døpt uægte Pige, An-ne. Moderen er Pigen, Helle Evens-dtr. Kiose Pladsen (første Lejermaal)og Barnets Fader blev angiven atvære Gevorben Soldat ved GeneralMansbaks Kompagnie Hans Baar-sen (3dje Lejermaal). Fadd: JohanneSvendsdtr. Kioseplds., Katarine Pe-dersdtr. Kios, Jon Eriksen Kios, JensKiosplds., Zacharias Svendsen Ru-ug. - Født 29de Januari.

Vi legger merke til at de latinskenavnene på kirkesøndagene er brukt,men heldigvis er fødselsdagen kom-met med. Det er vanlig at fødselsda-gen ikke er tatt med, for kirken vardet dåpsdagen som var den viktigste.De barna som ble født utenfor ekte-skap, ble benevnt uægte, noe somegentlig kun er en forkortelse forutenfor ekteskap. En del prester førte

disse barna for seg selv bakerst ikirkeboken, og man bør undersøke idisse listene før man gir opp. Det varikke uvanlig at barn ble født uten atforeldrene var inngått i ektestanden.Lenge var trolovelsen den viktigstehandlingen, og det kunne gå år ogdag før man inngikk ekteskap. Detvar ikke uvanlig at trolovede flyttetsammen, og etter en tid fikk de nokpåpakning fra presten. I de eldstekirkebøkene er det trolovelsesdagensom er innført, med navn på de forlo-vede, cautionister (forlovere), alderog navn på fedrene. Vielsesdatoenblir så lagt til når de er blitt viet.

Fikk man barn utenfor ekteskap,var loven streng mot de som haddeforbrutt seg. Det var bøter, og tukt-hus kunne også forekomme. I dettetilfellet er det første leiermål for Hel-le, mens Hans har to saker fra tidlige-re. Man skulle derfor tro at han kunnevente seg en hard straff, men detviser seg at påtalemyndighetene nær-mest tolererte slike utflukter fra lan-dets soldater. Man så faktisk gjen-nom fingrene med straffen når ensoldat var delaktig i ugjerningen. Menfor slektsforskere skaper det vanske-ligheter å finne frem til barnefedre-ne, da soldatene ofte ble forflyttet.

Fadderne er knyttet til gårdenKios i Skiptvet, og det er da sannsyn-ligvis morens bosted. Når det er uæg-te barn som fødes, legger vi merke tilat barnefaren kommer i annen rekke.I alle papirer figurerer mannen først,bare ikke i slike saker.

Vi bør også notere oss at hantilhørte General Mansbaks kompag-nie, for i de militære rullene vil detkunne være interessante opplysnin-ger å finne, f.eks. høyde, vekt, strids-dyktighet og flittighet.

Det er nå nærliggende å undersø-ke folketellingen for Skiptvet 1801,under gården Kios. Her vil vi kanskjekunne finne opplysninger om Hellesslekt.

Under gården Kios finner vi somførste familien Truls Hansen, 49 årgammel, bonde, og hans hustru Jo-hanne Larsdtr. 64 år. 4. familien be-står av Hanse Evensen, 30 år gam-


mel, husmann, hans kone MariaHansdtr., 31 år, sønnen Even Han-sen, 4 år, og tjenestepiken HelleEvensdtr., 30 år gammel.

Men dette er ikke så mye å byggepå. Hun er født omkring 1771. HansEvensen er antagelig en slektning,men sikkert er det ikke.

12. Georg Sverdrup bleforeslått som ny revisor, da Olaf S.Bakken ønsket avløsning. Andreforslag fremkom ikke og Georg Sver-drup ble valgt til revisor for ett år.

13. Det ble fremmet følgen-de forslag på medlemmer til valgko-miteen: Erik Noer, Oslo, Halldis OsThue, Oslo, Aud Davidsen, Nord-land. Andre forslag fremkom ikke,og disse ble enstemmig valgt til forett år.

14. Det var ikke innkom-met noen forslag til behandling.

15. Styrets forslag om åbeholde kontingentsatsene uendretogså i 1994 ble enstemmig vedtatt.

16. Møteleder gjennom-gikk forslaget til budsjett, og kunneopplyse at styret bevisst tok sikte påå legge opp en liten kapital for åkunne møte større utfordringer eller“gale” vedtak. I budsjettet legges detopp til ytterligere møter utenfor Osloog økt kurstilbud. Budsjettet bleenstemmig vedtatt.

17. Under posten øvrigesaker, ble det orientert om andre pla-ner styret arbeider med. En veiled-ning i DOS for slektsforskere blirsannsynligvis kjørt som serie i Slektog Data. Foreningen har etablert enbiblioteksordning som Georg Sver-drup vil ta seg av i startfasen. Det tasher sikte på både en ren biblioteks-ordning etterhvert som foreningenfår mer litteratur og en oppbevaringav slekstforsker-materiell. Det frem-kom ønske om at terminlisten skullekomme på baksiden av Slekt og Da-ta.

18. Årsmøte ble hevet, for-mannen takket for den tillit han blevist ved gjennvalget. Han takketogså revisor Olaf S. Bakken og styre-medlem Ragnhild Prøytz for deresinnsats for foreningen. Til sist takkethan Sjur Madsen for ledelsen av års-møtet spesielt men også som foren-ingens kasserer.

1. Møtet ble åpnet av formannWilhelm Færden som ønsket velkom-men til de ca. 50 fremmøtte deltage-re.

2. Sjur Madsen ble valgt til mø-teleder og Anne Blakkestad ble valgttil referent.

3. Møteleder opplyste at innkal-lingen ble postlagt på Ås Postkontorden 3. mars. Innkallingen til møtetog dagsorden ble deretter enstemmiggodkjent.

4. Styrets beretning om virkso-heten ble gjennomgått. Foreningenhar utvist stor aktivitet med møterbåde i og utenfor Oslo. Det er eta-blert lokallag i Hordaland og i Nord-land og foreningen har formelt over-tatt og driver sin egen BBS, Slektsfo-rum. Møteleder opplyste at forenin-gen p.t. hadde 754 medlemmer. Detvar ingen kommentarer til styret be-retning.

5. Regnskapet med resultatregn-skap, balanse og noter ble gjennom-gått hver for seg og godkjent.

6. Revisor beretning ble lest avformannen som hadde fått denne til-sendt i original.

7. Etter denne gjennomgåelsenav styrets beretning, regnskapet ogrevisors beretning, ble styret enstem-mig gitt ansvarsfrihet.

8. Kontingent for 1993 ble fast-satt i overensstemmelse med styret

forslag og er uendret fra forrige år.Satsene er: Hovedmedlem kr. 150.Ektefelle/ungdom kr. 75. Forenin-ger kr. 250. Abonnement kr. 75.Refusjon fra DIS-Norge til lokalfo-reninger er satt til kr. 50.

9. Styrets forslag til vedtekter bleav møteleder foreslått endret slik:Pgf. 4, 3.ledd, 2. setning Det er kunfysiske personer som kan være med-lem i et lokallag. strykes. Pgf. 4,6.ledd tilføyes etter ‘ ... registrertsom legges til grunn.’ ny setning :Eventuelle lag teller som 1 medlem.Med disse endringer ble vedtekteneenstemmig godkjent.

Styret fikk også årsmøtets full-makt til i samarbeid med lokallageneå utarbeide normregler for lokallagsom skal gjelde inntil disse kan frem-legges for nytt årsmøte.

10. Wilhelm Færden, SjurMadsen og Grethe Flood som allevar på valg, ble enstemmig valgt foren ny periode; formannen for 1 år ogde andre for to år. Da RagnhildPrøytz ønsket seg fritatt fra styrevervble Anne Blakkestad enstemmig valgtfor resten av perioden (1 år).

11. Det ble fremmet følen-de forslag på varamedlemmer: TorilLohne, Telemark, Jo Rune Ugulen,Hordaland, Nils Petter Marstrander,Akershus. Andre forslag fremkomikke, og disse ble enstemmig valgt tilvaramedlemmer for ett år.

Kirkeboken for Skiptvet innehol-der ingen Helle Evensdatter født iperioden 1768-75, og hun må derforvære en innflytter. Panteboken forSkiptvet inneholder opplysninger omat Truls Hansen Kios, tidligere bod-de på Lille Løchen i Spydeberg. HarHelle fulgt med på flyttelasset, en-gang på slutten av 1790-tallet?

Protokoll fra årsmøte i DIS-Norge

lørdag 20. mars 1993.


Etter DIS-Norges generalforsam-ling holdt museumslektor HaraldMoberg foredrag med etterfølgendeomvisning i museet for de vel 50fremmøtte. Oslo Bymuseum er para-doksalt nok et bymuseum på dentidligere bondegården Frogner. Nav-net Frogner - på gammelnorsk Frau-nar - betegner et sted hvor det grorgodt/gjødseslhaug.

Frogner var klostergods underHovedøen kloster og senere kron-gods frem til 1660-årene. På 1600-tallet var det stor drift på gården, sombesto av flere bruk. Den hadde egenmølle tilknyttet damanleggene. Deteldste huset på gården, et tømmer-hus, stammer fra denne tiden. Frog-ner var i stor utstrekning blitt drevetav leilendinger, som selv eide gårderandre steder. Den siste leilendings-sønnen var Ole Frogner. Han ble selvsvigersønn til de nye eierne, som varbyfolk, i en tid da det var blitt vanligat byfolk kjøpte gårder.

Slottsprest Bernt Sverdrup anlapark på stedet, og det ble plantet trærpå området fra 1770-tallet. Senereutvidet Bernt Anker både arealet ogbebyggelsen. Anker kjøpte herregår-den i 1790 og oppførte det meste avden eksisterende bebyggelsen på går-den. Bare kjellere og gamle drenge-stuer ble beholdt. Frogner ble Oslosfjerde hovedgård da Anker kjøpteUllevål som underbruk til gården.Ved 1801-folketellingen var det hele28 personer tilknyttet husholdet påstorgården.

Grosserer Morten Anker, gene-ralkonsul Benjamin Wegner og god-seier Fredrik Georg Gade var senere

eiere av Frogner, og Harald Moberggjenga i sitt foredrag morsomme his-torier fra deres selskapelighet og fa-milieliv.

Store deler av Frogner-eiendom-men tilhører i dag Oslo kommune.Frognersetra i Holmenkollåsen blesolgt til Thomas Heftye i 1864 og avhans arvinger senere til kommunen,som bygde restaurant og sportsstue iområdet. Familien Gade solgtehovedgården til Oslo kommune i1896. Den gamle hagen ble utlagt tilparkanlegg - Frognerparken.

I dag opptas det meste av arealetpå selv gården av Oslo Bymuseum.Museet har sin opprinnelse i forenin-gen “Det gamle Christiania”, stiftet i1905. Fra 1909 har det private muse-et hatt faste lokaler på Frogner Hoved-gård. Museet ble betydelig utvidet i1985 bl.a. med en nyinnredet fløy.Det viser Oslos historie ordnet etteremner og inneholder bl.a. en popu-lær kjøkkenavdeling, mye interiørfra 1700- og 1800-tallet og en stormalerisamling, men er mest kjent forå ivareta en av landets største institu-sjonelle fotosamlinger med ca.500.000 bilder.

Under en rask gjennomgang avnoen av museets mange utstillinger,fikk vi besøke fotoarkivet, som ogsårommer en stor adressebok-samlingog dokumenter fra 1600-tallet ogfremover. Fotoarkivet er ordnet bådetopografisk etter adresse og biogra-fisk og dokumenterer byggeskikk.Videre finnes det en emnekatalog.Tilveksten av fotografier fra de sisteårene er registret på EDB.

Bymuseet gjør bruk av systemetDATAFLEX, som også benyttes vedflere andre museer. I DATAFLEX erbildene sortert på bl.a. type - svart-hvitt/farger, registreringsår og -em-ne. Tilknyttet hvert foto finnes opp-lysninger om fotografen, bygninger

OSLO BYMUSEUMReferat fra DIS-Norges årsmøte 1993

Referat ved AnneBlakkestad

- Er det sant at Mona ertremenningen min?- Ja, for pappa er filleonkelenhennes.- Hva blir jeg til barnet hennes da?Til Lisa?- Å, jeg er ikke helt sikker.Fillefilleonkel kanskje. Ellerfiremenning.- Nei, jeg tror at Lisa ertomenningen min og så er jegenmenningen hennes. For vi er jomindre enn dere, vet du. Lisa ogjeg er like gamle.Forresten tror jeg at Lisa og jeg ertvillinger, jeg. For vi er så like, også er vi like gamle.


og personer som er avbildet og om giver eller selger avbildet m.m. Det er også lagt inn referanser til eventuelleopplysninger i det regulære arkivet. Det er mulig å kjøreDQRY-søk i systemet.

Astrid Alnes ga en interessant innføring i oppbyg-ningen av fotoarkivet og demonstrerte hvorledes søkforetas.

Her kan det være mye å hente for slektsforskere medtilknytning til Oslo. Fotografier kan utgjøre et fint sup-plement til ordinære slektsopplysninger ved å illustrerebo- og arbeidsmiljøer.

Fotoarkivet er tilgjengelig for publikum tirsdag-fredag kl. 12.00-15.00. Man kan kjøpe kopier av fotos iformater fra 12x16 cm opp til plakatstørrelse til priser frakr. 3,- til kr. 60,- + moms.

Vi takker for interessant foredrag og omvisning itrivelige omgivelser, og for at det ved Oslo Bymuseumsstore imøtekommenhet ble det skapt en fin ramme rundtDIS-Norges tredje årsmøte.

DIS-DanmarkFormann Svend-Erik Christian-senHvedebjergvej 24DK-8220 BRABRANDDanmark

Datateknik för SläktsforskningBox 264SF-00171 HELSINGFORSFinland

Föreningen DISSandgatan 10kvS-582 35 LINKÖPINGSverige

DIS-Västc/o Roger BjörkstamTungevägen 74S-442 50 YTTERBYSverige

DIS-ÖstFormann Göran TengnérKyrkvägen 13S-182 74 STOCKSUNDSverige

DIS-MittFormann Bernth LindforsForellvägen 12S-860 20 NJURUNDASverige

Adresser til de andre nordiske foreningene: Væroppmerksom på

at du sommedlem kan få

rykke inn"rubrikk-

annonser"gratis i

Slekt og Data!(Eneste betingelse er atinnholdet er relatert til

databehandling islektsforskning, og at det er av

ikke-kommersiell art.)

Vi trenger hjelp!Kan du tenke deg å være behjelpelig i forbindelse

med arrangering av møter, kurser og annet? I så fall kandu si i fra ved å sende inn slippen på s. 5. Vi håper å kunnearrangere en del møter utenfor Oslo-området i løpet avhøsten 1993 og våren 1994, men trenger hjelp av folk påstedet, bl.a. for å finne frem til egnet møtested, hjelp vedmattillaging og servering etc. Planlagte steder for møte-ne finner du på siste side.

E-mail adresserEn del av våre medlemmer har etterhvert fått tilgang

til E-mail, enten via jobb, via televerkets E-mailtjenesteeller ved hjelp av BBS'er som har E-mail som tilleggstje-neste. Vi håper å kunne ha en egen del for slike adresseri neste medlemsliste (1994), men trenger da din hjelphvis du er interessert i at andre medlemmer kan nå deg viaslike tjenester.

Hvis du er interessert i at andre får vite din E-mailadresse, benytt slippen på s. 5 for å sende den inn til DIS-Norge. Vi vil gjerne ha adressen på både RFC822-form(f.eks. [email protected] eller X.400 form,C = n o ; A D M D = ; P R M D = u n i n e t t ; O =uio;OU=nutri;G=Alf;S=Christophersen; (Da jeg aldribruker X.400 adressering kan jeg ikke garantere forkorrekthet av den angitte X.400 adresse)


I mange sammenhenger har man behov for åskrive ut lister, oversikter over personene islektsregisteret. Det kan være renenavnelister, eller oversikter over personermed opplysning om når de levde ogflokknr:individ. etc. I utskriftsspalten dennegang skal jeg forsøke å gi noen tips når detgjelder oppsett for slike utskrifter.

Utgangspunktet for listene i dis-se eksemplene kan være forskjellig.Det kan f.eks. være personer i enanetavle du nettopp har kjørt ut. Detkan være en søkeliste som er plukketut etter helt bestemte kriterier, ellerdet kan rett og slett være alle perso-nene i en eller flere flokker i DIS-GEN.

Når dette utdraget er definert, erdet særlig to av hovedmenyene i DIS-GEN som vi skal konsentrere ossom: “Listor” og “Register”. Jeg vilvise bruken av disse oppsettmenyenegjennom et par eksempler.

Anta at du ønsker en utskriftomtrent som denne:

Etter at du har valgt ut de perso-ner du vil ha med i oversikten, setterdu opp innstilling i menyen “Listor/Innställning Utdrag” som vist til høy-re. Legg merke til at mellom hvertelement i oversikten legges det innen kode for “ny rad vid utskriften”.

I dette tilfelle vil denne kodenbli erstattet med et tabulatortegn nårvi i den neste menyen (“Register/Innställning”) setter opp formatet forselve utskriften.

Viktig: Ikke fall for fristelsen tilå sette antall spalter til f.eks. 4! Vedtabulering må denne ha verdien 1.

Husk dessuten å velge “utdrags-register” i hovedmenyen for Regis-ter. (Som vist til høyre.)

Dette er andre artikkel i en liten seriemed tips til de som strever litt medutskrifter fra DISGEN. Forrige artikkelsto i Slekt og Data nr. 1/93.

Av Bjørn Nilsen

Utskrifter fra DISGENDel 2

Vald utdragsbeskrivning <startmarkering, skrivs ej ut>E - Alla efternamnZ - Ny rad vid utskriftenF - Alla förnamnZ - Ny rad vid utskriftenL - Levnadstid (född år - död år)Z - Ny rad vid utskriftenI - Individnummer (flk:ind)

REGISTERSlag (utdragsregister)UtskriftTa bort filerInställning

Amundsen Jørgen 1600-1663 7:88Amundsson Arne 1732-1786 7:337Amundsson Murud Ola 1623-1679 7:308Andersdotter Hovin Anne 1739-1784 6:158Andersdotter Sætern Karen 1719-1800 6:122

INSTÄLLNING REGISTERTabulerad utskrift, endast utdrag (Ja)Använd "*antal" (Ja)Antal spalter (1)Antal tecken mellan spalter (4)Antal tecken indragning mellan delar (2)Sidformat (3)Punkter mellan namn och siffror (Ja)


Register til slektsbok

Det vil alltid være nyttig å ha etregister med sidehenvisninger vedutskrift av f.eks. en “slektsbok”. Medslektsbok mener jeg i DISGEN-sam-menheng en anetavle eller slektstav-le som er skrevet ut i såkalt tabell-format.

Med biografiske opplysninger fratekstfelter etc. i en slik utskrift, fårman det hele på en form som medrette kan kalles en slektsbok.

Første trekk for å lage et side-register for personene i denne ut-skriften, er å slå på opsjonen “Per-sonregister skapas” i menyvalget“Tavlor/Generella innställningar”.

Etter at selve tavlen er skrevet ut(evnt. til en fil), er turen kommet tilregisteret. Som nevnt i forrige artik-kel er det viktig å faktisk foreta enutskriftsoperasjon (enten mot fil el-ler mot skriver). Det er nemlig underdenne operasjonen at underlagsfilen(PERSORT.REG) lages!

I Register-menyen må du nå vel-ge “personregister” i stedet for “ut-dragsregister”:

REGISTERSlag (personregister)UtskriftTa bort filerInställning

Under “Innställning register” kandu nå f.eks. velge to spalter, om du vilha prikket linje mellom navn og side-tall etc. Velger du to spalter, bør dubruke et sideformat hvor du på for-hånd har lagt inn “komprimert skrift”(som gir 132 tegn pr linje).

Eksperimenter!

Jeg har nå vist hvordan du brukerde to hovedtypene utdragsregister ogpersonregister. Eksperimenter litt vi-dere på egenhånd (også med orts-register!), så skal jeg komme litt til-bake igjen neste gang.

Lykke til!

Etterlysing 93/1Tune/Sarpsborg

Har noen kjennskap til familiersom bodde på “Sarp” i begynnelsenav 1800-tallet? Skulle svært gjernefinne foreldre og søsken til:

Jens Johannesen Sarp, g.m.

Anna Maria Gulbrandsdatter

Kjenner ei datter Marta(e) MariaJensdtr., f. 6/12 1835 i Tune.

Ole Andersen Sarp, f. ca. 1817i Østre Sarp. “Ungkar, arbeidsmannved Hafslund Brug, fød ved ØstreSarp, 27 år, far: Anders Halvorsen” -da han giftet seg 28/3 1844 med pikeKari Marie Olsd. Rødsøen (hun nevnti “Tune” bind 4, Gårdshistorie del II,s. 660). Sønn: Andreas Olsen Aarumf. 18/5 1845.

Toril Lohne3750 Drangedal

Etterlysing 93/2Sverige /Gudbrandsdalen

Jeg har i mange år irritert megover et tomt hull i mine slektstavlerog forsøker en etterlysning her, selvom jeg har svært lite opplysninger åkomme med:

Det gjelder min mormors mor-far. Han kom fra Sverige og arbeidetsom jernbane-slusk i Gudbrandsda-len etter hva jeg har fått opplyst. Hanhet Ferdinand Emanuel Viger og varfødt 1853 (vet ikke hvor akkurat detårstallet er).

I 1879 fikk han et uekte barn medMarit Hansdtr. Rødalshaugen i Rin-gebu i Gudbrandsdalen. Barnet er ikirkebøkene oppført som: Hanna Fer-dinandsdtr. Rødalshaugen.

Er det noen som kan hjelpe megvidere i søket etter Ferdinand? Hvorkom han fra i Sverige, og finnes detetterslekt etter ham eller hans søskeni Sverige i dag? Jeg er takknemlig forALLE opplysninger og mulige kil-der å lete videre i.

Jan Magne LangsethPetterjordet 2, 2600 Lillehammer

Etterlysing 93/3Storelvdal / Aust Torpa /Eide

Prøver med dette å komme i kon-takt med noen som kan gi meg opp-lysninger om Jakob Halsteinsen Dra-ger født i Storelvdal ca. 1787. Hanble gift 1821 med Anne PedersdatterKinnseie fra Aust Torpa. De fikkbl.a. en datter Anne Jakobsdatter født31.08.1828 i Rudseie i Vesttorpa.Jakob flyttet senere til Skjelvik i Eidekommune. Hvor han døde 4/4 1841.Hans datter Ane Jakobsdatter ble se-nere gift med Jo(n) Hansson Hegge-liet fra Fron. De flyttet og bosatte segpå en husmannsplass i Nesset.

Det hadde vært fint å få kontaktmed noen som kan gi meg flere opp-lysninger om mine slektninger.

Bjørn Eide6530 Bruhagen

Etterlysing 93/4Hol / Voss

Noen av mine aner kom fra Øst-landet. Ola Knutson Espedal f.1672og Jorand Aslaksd. Villand, f.1696kom til Voss hvor de giftet seg ogkjøpte gården Mosafinn. Jorand komfra Villand i Hol, men hvor Ola oghans aner kommer fra, har jeg ikkeklart å oppspore. Ifølge Kindem skalhan ha reist omkring med handel.Kan noen hjelpe meg med opplys-ninger?

Anders SkjervheimÅsbygda 3520 Jevnaker

Etterlysninger fra Slektskonferansen!


Etterlysing 93/5Eiker

Er det noen som har kjennskap tileller har hørt om: Smed Ole Sander-sen f.1754 og d. i Eiker i 1809. Hanvar gift med Dorte Kristoffersdatter.Er det noen som vet om han er fraHallingdal?

Ragnhild PrøytzTveitenvn. 22A

3186 Horten

Etterlysing 93/6Lillehammer / Alvdal /Kragerø

Følgende melding er tidligere tattinn i Slekt-konferansen uten respons.Jeg forsøker derfor også her.

Etter nesten 90 år uten kontakt,har jeg nå gjenfunnet noe slekt somutvandret til USA. Min tremenning,Sandra Stenkowski, ber meg etterly-se hennes mors og farmors familie iNorge. Hennes far er fetter av minfar, så denne delen av familien har vi“gjenfunnet”.

Farmor: Karen Odegaard (Øde-gård?) født 22. sept. 1873 i Lilleham-mer. Reiste til USA i 1904 for åbesøke sin onkel, Chris Engh i Nia-garan North Dakota. Arbeidet en tidved Bruflat Academy i Portland. Traffmin fars onkel, Martin Sathre (Sæ-tre) på båten, og ble gift med han den21. nov. 1908. Døde i 1940.

Mormor: Marie Andershaug Ol-son, født 22. juli 1879 i Alvdal. For-eldre Ole og Marit Anderhaug. Emi-grerte til USA i 1905. Gift med JensNess (nedenfor). Morfar: Jens Carl-son Ness født 9. april 1865 i Kragerø.Reiste til USA i 1881, og slo seg tilslutt ned i Minot, N Dak. Gift medMarie Andershaug Olson.

Som nevnt er min tremenningmeget interessert i å vite mer om sinenorske aner, og jeg er takknemlig foropplysninger, dersom noen der utehar kjennskap disse familiene.

Harald SætreRabben 1, 5087 Hordvik

Etterlysing 93/7Høland i Akershus

Denne gangen søker jeg etter an-dre som har vært borti slektenSKREPPESTAD i Høland i Akers-hus. En av mine aner heter GudmundSkreppestad, videre Amund Gunner-son Skreppestad (ca.1590). Er detnoen som har etterkommere etter dis-se.

Rune BrattfossGaupeveien 20

1914 Ytre Enebakk

Etterlysing 93/8Karin g. Raaum

Ettersøker opplysninger om Ka-rin f. 9. Desember 1836 i Karlshamn,Sverige og gift med Nils AntonRaaum, født ant. i Brevik, se neden-for. Datteren Mary Raaum var giftmed bryggerieier Carl Jacobsen iKøbenhavn hvis mor igjen også eroppgitt å være en Raaum.

Kan noen som har adgang til kir-kebøker etc. for Karlshamn i Sverigesjekke hvem Karin var? Hun ble i flg.Lassesen begravet i Karlshamn, Sve-rige 7. Aug. 1905. Lassesen saksetdette fra dødsannonse i Morgenbla-det no. 394, 2. Aug. 1905. I følgemine papirer skulle hun være CarlJacobsens svigermor, og Nils AntonRaaums tredje (4. ??) kone. Hvisnoen har kjennskap til Nils AntonRaaums andre ekteskap og barn ogetterkommere, er jeg meget interes-sert. Antar at mesteparten av dissekanskje lever i Danmark. Nils AntonRaaum var født 25. Sep. 1842, ant. iBrevik, sønn av klokker og lærer iBrevik, Jørgen Nielsen Raaum, hvisbror eller onkel kom til Københavnog var ved universitetet der, studentav en matematiker Steenbloch, somtok seg av ham. En av Jørgens sønnerble for øvrig oppkalt etter denne,Cornelius Steenbloch Raaum, somhadde en manufakturforretning i Bre-vik.

Alf Christophersen(red.)

Etterlysing 93/9Anne Marie Thistedsaner, ant. i Rakkestad

I dag fant jeg endelig en del opp-lysninger om min tipptippoldemorAnne Marie (Johannesdtr) Olsen g.m. smedmester Anders AndersenTHISTED i Stavern (et hus er visst-nok kalt Smedmesterens hus etterham).

Her følger det jeg har funnet omhenne:

Anne Marie Johannesdtr Olsen(1:2). Født 20 Jun 1790 i Rakkestad(Dato Stavern kb. 7 fol. 305 nr 27,sted 1865 ft Stavern). Død 1 Nov1877 i Stavern (ibid.). Begravet 8Nov 1877 i Stavern (ibid.).

Far Johannes Olsen (?) (14:262).Født .... i ?. Død .... i ?.

Biografi

Levde og var logerende enke 74år gl fra Rakkestad, 1865 i Stavern(Ft. 1865 matr. 63). Kalt Olsen vedAnders’ dåp.

Kan ikke finne noen Anne Mariedøpt i Rakkestad omkring oppgitttidspunkt, med unntak av et uektefødt barn hvis far er helt annerledesenn Ole eller Johannes. I flg. ft. 1801for Rakkestad er det to 9 år gamleAnne Marie Olsdtr. I 1791 døpes detfor øvrig en Anne Marie Johannesdtri august. Kan det være denne? I såfaller fødselsdato oppgitt i dødsproto-kollen for Stavern feil. De to potensi-elle fedre i Rakkestad er Ole Svein-ungsen g. m. Kari Gierlougsdtr, He-jer lille. Denne er døpt 13 Mar 1791.Johannes Svennungsen døper enAnne Marie Johannesdtr 28 Aug1791. En klokker Ole Monsen ogMarthe Larsdtr har en 9 år gammelAnne Marie Olsdtr på en plass underRakkestad prestegård i 1801. Kanikke finne denne overhodet i kirke-boka.

Gift 26 Mai 1811 i Fredriksværnmed (Fredriksværn kb. 4/7/ /1811)Anders Andersen Thisted (1:1). Fødtantakeligvis 1775 i København, Dan-mark. Død før 1865 .... i Stavern.


Smed ved Fredriksværn verft og flå-testasjon.

Barn

Fredrikke Cathrine AndersdtrThisted (2:1). Født 11 Apr 1812 iFredriksværn. Døpt 1 Jun 1812 i Fred-riksværn (Fredriksværn kb. 4). Dødsom enke 80 år gl. 23 Des 1892 iChristiania (Lassens samlingers.107).

Anders Nils Andersen Thisted(1:10). Født 27 Mar 1813 i Fredriks-værn. Død 2 Aug 1875 i Kalleberg,Svarstad, Lardal. Begravet 1875.Lensmann i Lardal..

Bolette Marie Andersdtr Thisted(2:8). Født 2 Feb 1816 i Fredriks-værn. Død .... i ?.

Amalie Christine Andersdtr Thi-sted (2:9). Født 24 Nov 1818 i Fred-riksværn. Død 1883 i ? Begravet 1883i ?.

Charlotte Marie Andersdtr This-ted (2:10). Født 23 Feb 1821 i Fred-riksværn. Død .... i ?.

Hans Carl Andersen Thisted(2:11). Født 28 Feb 1823 i Fredriks-værn. Død .... i ?.

Michael Johan Andersen This-ted (2:12). Født 7 Okt 1825 i Fred-riksværn. Død 1894 i ? Begravet 1894i ?

Amalie Christine er for øvrig ant.bryggerieier Carl Jacobsens grands-vigermor. (Sønnedatteren MaryRaaum skal i flg. mine papirer havært gift med en Kongelig bryggeri-eier Carl Jacobsen i København, somjeg ikke får til annet enn må værepersonen som faren kalte opp sittbryggeri etter, Carlsberg. Kan noenbekrefte/avkrefte dette?? For øvrigskal i flg. de samme papirer, CarlJacobsens mor også være en Raaum.Se for øvrig etterlysing 93/8.)

Alf Christophersen(red.)

Etterlysing 93/10Fredrikstad Østre

Min tipp-tipp oldefar Hans An-dersen var kursmed og dyrlege i Fred-rikstad Østre i 1807. Han var giftmed Dorothea Nielsen. Iflg. folketel-lingen for Fredrikstad 1807 var han28 år = født ca. 1779 og hun 21 år =født ca. 1786. I 1807 var det opplystat de hadde bodd i Fredrikstad 3/4 år.Jeg fant dem da heller ikke på 1801-tellingen.

De har i alle fall 5 barn:1. Johanne Margrethe Hansdatter,

f. 18072. Andreas Hansen f. 18093. Anna Maria Hansdatter f. 18114. Antonethe Hanna Hansdatter f.

18135. Hans Hansen f. 1815

Er takknemlige for opplysningerom hvor dette ekteparet kom fra.

Er det noen som kjenner noe tilde fire siste barna? Er takknemlig forsvar.

Tove BexrudTrymsvei 1

3115 Tønsberg

Etterlysning 93/11Ramsnes

Er det noen som kjenner til ekte-paret Ole Haagensen og Mari/MarenOlsdatter i Ramnes? De er gift29.4.1792 i Ramnes, Vestfold. Hanbodde da på Øvre Løn og hun påNedre Løn i Vivestad, Ramnes.

Han var 50 år i 1801 og er dagar-beider. Hun er 34 år.

Jeg har funnet 5 barn:1. Hans f. 1793, Nordre Re, Ram-

nes2. Karen f. 1795, Øvre Vivestad,

Ramnes3. Gunhild f. 1797, Krogeli, Ram-

nes4. Olea f. 1803, Vivestadplassen,

Ramnes5. Ole f. 1806, samme sted.

Maren er enke når datteren Oleablir konfirmert i 1818.

Er takknemlig for opplysningerom hvor dette ekteparet kom fra oghvem som er deres foreldre samt even-tuelle andre ting.

Tove BexrudTrymsvei 1

3115 Tønsberg

Etterlysning 93/12Skien/Arendal

Don Swensen i Florida, USA,etterlyser aner og etterkommere tilfølgende personer:

Theodor Andreas TØNNESENf. 11. Mai. 1896 i Skien, gift medHilda Amelia (Andersen) Swensen,født. 17. Jan. 1896 i Halifax, NovaScotia

Theodor Andreas Tønnesens farvar angivelig en Tønnes Tønnesenfødt i Arendal, gift med Liv Østensenf. 15. Okt. ?? I Skotfoss.

Tønnes og Liv hadde 5 barn:Theodor Andreas - (avdød)Arne - (avdød)Sigrid (Swensen) Sørensen, sist

kjente sted Arendal, Jan. 1990Karl - (avdød)Lilli (Swensen) Hansen, sist kjente

sted Dedham, MA, USA, Jul.1990

Hilda Amelia (Andersen)Swensen var datter av Lars Ander-sen, f. 1868, Larvik, d. 1945 i USAog Henrietta Wilhelmina (VonSchoppe) Andersen, f. 1871,Halifax, N.S., d. 1935 i USA.

Donald Swensen418 Filbert Avenue NE

Palm Bay, FL, USA 32907

(tlf. 095 1 407 768 1876)


3774 Taraldset, Olav G Lars Hilles gt. 20 C 5008 BERGEN3775 Stene, Morten Løsvingen 47 7700 STEINKJER3776 Joner, Geir Rådyrvn. 21 1914 YTRE ENEBAKK3777 Hansen, Vidar Nymovn. 23 3500 HØNEFOSS3778 Eidhamar, Lars K. 6380 TRESFJORD3779 Olsen, Jan Roger Jan Mayenvn. 6 9013 TROMSØ3780 Werness, Ulf 7136 LENSVIK3781 Blomquist, Terje Lyngvn. 3 A 3930 PORSGRUNN3782 Styve, Magne Jølster 6850 SKEI I JØLSTER3783 Martin, Bølgen Vardøvn. 9 A 9600 HAMMERFEST3784 Vinkenes, Roald 8066 NORDFOLD3785 Jensen, Paul Hyttebakken 25 8011 BODØ3786 Andreassen, Margrethe Skavmoen 8250 ROGNAN3787 Grønås, Gudleif Solhaug 19293788 Holden, Finn Apalveien 4 0369 OSLO3789 Melsæter, Jan Børre Gamlevn. 20 6420 AUKRA3790 Espeland, Gunnar Bokfinken 15 4626 KRISTIANSAND S3791 Sørgård, Sissel N. Sandvåg 8924 VIK I HELGELAND3792 Sandnes, Jon Kremlegrenda 46 1352 KOLSÅS3793 Dahl, Harald Maglehøj 86 DK-3520 FARUM/DANMARK3794 Sæterbø, Bjørg 6650 SURNADAL3795 Småvik, Magnus Bernhard Tegelverket 38 7048 TRONDHEIM3796 Helgesen, Per Postboks 1157 Solvang 5501 HAUGESUND3797 Kirkerud, Trond Nordbyringen 23 1474 NORDBYHAGEN3798 Samuelsen, Stig Bjarte Mårdalen 10 5045 SKJOLDTUN3799 Lundqvist, Knut Erik Måltrostvn. 102 0390 OSLO3800 Backe, Fredrik André Flår 3178 VÅLE3801 Andersen, Bjørn Arve Urds gt. 3 3927 PORSGRUNN3802 Nes, Lars-Oluf 6622 ÅLVUNDFJORD3803 Grønland, Marit Bernts Jonsrudvn. 1 F 0274 OSLO3804 Østebø, Runar Kolheisvingen 19 4033 FORUS3805 Hammervold, Bjørn Ivar Sykehusvn. 10 C 8500 NARVIK3806 Melbø, Egil Fjordvn. 9 8372 GRAVDAL3807 Kjemperud, Audun Tempelveien 63 3475 SÆTRE3808 Arntzen, Ove Holmquist Ravnkroken 28 F 1254 OSLO3809 Pedersen, Eilif Nordslettveien 65 7038 TRONDHEIM3810 Marstrand, Vivi Poppelveien 5 7058 JAKOBSLI3811 Rystad, Jarand Klæuvn. 42 7030 TRONDHEIM3812 Hjortås, Olav Lyshovden 308 5033 FYLLINGSDALEN3813 Norin, Terje Håbakken 121 4344 KVERNALAND3814 Nossen, Svein Harriet Backers vei 1 1415 OPPEGÅRD3815 Klingenberg, Jan Kvila, Skjelnan 9022 KROKELVDALEN3816 Eliassen, Harry Sandsgt. 6 C 5500 HAUGESUND3817 Granaas, Kjell Erik Håkon Jarls vei 3 1412 SOFIEMYR3818 Holthe, Frode Hyllanvn. 5 7570 HELL3819 Thoresen, Bjørnar Postboks 63 8140 INNDYR

Nye medlemmer siden sistVi har den store glede å ønske nedenfor-

stående nye medlemmer velkommen til DIS-Norge


3820 Wad, Arne Casper Lundes vei 2 B 7078 SAUPSTAD3821 Høye, Helge Solvangen 102 2013 SKJETTEN3822 Finstad, Ingar Blåmeisvn. 10 1555 SON3823 Skre, Brita Mastmovn. 20 2400 ELVERUM3824 Sætren, Krtistian Fredrik Maths Pedersens gt. 6 2300 HAMAR3825 Rønning, Kjell Linge 6210 VALLDAL3826 Kristoffersen, Arthur A. G. Nordvis gt. 10 9800 VADSØ3827 Unsmo, Eivind Furuhaugvn. 40 7061 TANEM3828 Sørmo, Rune 9220 MOEN3829 Skahjem, Svein Solheimsvn. 20 1609 FREDRIKSTAD3830 Colbjørnsen, Morten Rødtvetvn. 33 0955 OSLO3831 Sanden, Alf Holshågåvegen 57 2620 FOLLEBU3832 Smitt-Amundsen, Jon Gamle Trysilvei 32 2400 ELVERUM3833 Lislevatn, Knut Sophus Lies vei 10 3600 KONGSBERG3834 Alveberg, Per Emil Stangs vei 19 D 1346 GJETTUM3835 Alveberg, Marie-Louise Emil Stangs vei 19 D 1346 GJETTUM3836 Skatvedt, Knut Kajavn. 28 1430 ÅS3837 Enevoldsen, Leif Vardestien 4 4050 SOLA3838 Håklev, Per Steinar Vestavn. 46 1476 RASTA3839 Håklev, Solveig R. Vestavn. 46 1476 RASTA3840 Hellum, Ørnulf Leikvollvn. 4 A 1370 ASKER3841 Hauglid, Kjartan Prøven Suhmsgt. 14 0362 OSLO3842 Lassen, Beate H Skjolds vei 48 5045 SKJOLDTUN3843 Granaas, Kjell-Erik Håkon Jarls vei 3 1412 SOFIEMYR3844 Reitan, Rune Baadnes Bjerregaards gt. 20 0172 OSLO3845 Siqveland, Gunnar Postboks 68 4362 VIGRESTAD3846 Jensen, Jørn Saksarlia 63 5049 SANDSLI3847 Antonsen, Arthur Solvangen 159 7027 TRONDHEIM3848 Hoston, Edvar Hoston 7320 FANNREM3849 Lund, Roar Jakob Sandes v. 22 6900 FLORØ3850 Neskvern, Bernt Olav 2263 BRANDVAL3851 Holm-Olsen, Inger Marie Finnhvalveien 48 9100 KVALØYSLETTA3852 Briskelund, Hans Arne Grinivn. 400 1340 BEKKESTUA3853 Wiencke, Tom Durudveien 58 1346 GJETTUM3854 Lømo, Hans Petter Mellomåsveien 40 1414 TROLLÅSEN3855 Larson, Roger Box 53212 S-400 16 GÖTEBORG/SVERIGE3856 Smedal, Harald O. Bygdø Allé 25 B 0262 OSLO3857 Juel, Einar Kalkfjellet 61 1370 ASKER3858 Skahjem, Svein Solheimsvn. 20 1609 FREDRIKSTAD3859 Røed, Ole Fjordvn. 37 B 1322 HØVIK3860 Engen, Olav H. Nadderudvn. 140 1343 EIKSMARKA3861 Holm, Unni Venke Nadderudvn. 140 1343 EIKSMARKA3862 Robertsen, Roald Vinkelvn. 8 8008 BODØ3863 Storøy, Bernt Johnny 8052 BERTNES3864 Moland, Rolf Løpsmarka 12 8061 LØPSMARKA3865 Amundsen, Arne Furusetveien 9 B 1053 OSLO3866 Selliaas, Arnt-Erik Vevelstadåsen 20 1405 LANGHUS3867 Blikås, Bjørn Dalabrekka 4 B 6500 KRISTIANSUND N3868 Hansen, Tom F. Børserudvn. 9 2040 KLØFTA3869 Ranum, Arnulv Krøsshaugen 11 2943 ROGNE3870 Pedersen, Eivind P. Hagen 1 8646 KORGEN


Vedtekter for

DIS-Norgevedtatt på årsmøtet 20.mars 1993

1. NavnForeningens navn er DIS-Norge. DIS står for Databehandlingi Slektsforskning.

2. FormålForeningens formål er å skape et landsomfattende forum fordatabehandling i slekts- og personalhistorie, spre kunnskapom dette og for øvrig stimulere norsk slektsforskning generelt.

For å oppnå dette skal foreningen blant annet:a) være et bindeledd mellom medlemmene.b) utgi et tidsskrift med minst fire nummer hvert år.c) være behjelpelig med å etablere lokale avdelinger av DIS-Norge der hvor det er tilstrekkelig interesse for det.d) arrangere kurs og seminarere) bidra til at nye grupper av mennesker får interesse for slektsforskning.f) delta i nordisk og internasjonal sammenheng der dette synes naturlig.g) andre tiltak som bidrar til å oppfylle foreningens formål.

Foreningen er nøytral i forhold til religion og politikk. Foren-ingen har ingen økonomiske interesser i maskin- ellerprogramvare.

3. MedlemskapMedlemskap i DIS-Norge kan tegnes av personer samt avforeninger og lag med sammenfallende mål. Offentlige insti-tusjoner og andre foreninger og lag kan tas opp somstøttemedlem uten stemmerett.Bibliotek og offentlige institusjoner kan tegne abonnement påforeningens tidsskrift. Et abonnement er kun en forretnings-messig tilknytning og gir ingen rettigheter på linje medmedlemskap.

Medlemskap oppnås ved henvendelse til foreningen og gjelderfor det kalenderår det er tegnet, med mindre annet fremgår avtegningen. Utmelding skjer skriftlig til foreningen og gjeldermed virkning for det påfølgende kalenderår. Et medlemskapkan strykes når kontingentrestansen utgjør to års kontingent.

4. Lokale avdelingerMedlemmer har anledning til å organisere lokale avdelingerhvis arbeid skal være å fremme foreningens formål lokalt ogfor øvrig ta seg av rent lokale spørsmål.

Opprettelse av og vedtekter for avdelingen må godkjennes avforeningens styre og for øvrig være i overensstemmelse mednormregler fastsatt av foreningens årsmøte.Lokalavdelingens navn skal alltid være DIS-(stedsnavn) medsamme logo og skrifttype som foreningens. Det skal alltidangis at det er en lokalavdeling av DIS-Norge.

Medlemmene av de lokale avdelinger må være medlemmer avforeningen. Foreningens styre kan fastsette regler for hvormange medlemmer som kreves for at disse skal kunne danne

en lokal avdeling.

Lokalavdelingene kan forelegges alle saker som antas å væreav prinsipiell betydning. Hvis avdelingens styre anser det fornødvendig, skal avdelingens formann innkalles når sakenfremlegges for behandling av foreningens styre.

Lokalavdelingen får overført midler fra foreningen med etfast beløp pr. medlem. Det ydes samme beløp for vanligmedlem, ektefelle og andre foreninger/lag.

Lokalavdelingen har stemmerett på foreningens årsmøte ihenhold til antall medlemmer pr. 31.12. året forut for årsmø-tet. Det er det antall medlemmer som foreningen har registrertsom legges til grunn. Foreninger/lag teller som ett medlem.

Mindre enn 25 medlemmer gir 8 stemmer.Mindre enn 35 medlemmer gir 12 stemmer.Mindre enn 60 medlemmer gir 15 stemmer.Mindre enn 80 medlemmer gir 17 stemmer.Mindre enn 100 medlemmer gir 20 stemmer.Mer enn 100 medlemmer gir 22 stemmer.

Det kan ikke samtidig avgis stemmer fra enkelt-medlem avavdelingen, og avdelingenes stemmer kan til sammen ikkeoverstige 1/2 av de avgitte stemmer.Lokalavdelingen må velge representant til DIS´ årsmøte, ogresultatet av dette valg må være styret i hende senest 3 dagerfør årsmøtet.

5. OrganerForeningens organer er:1) Årsmøtet2) Styret3) Valgkomiteen4) Lokalavdelingene

6. ÅrsmøtetDet ordinære årsmøte holdes hvert år innen utgangen av aprilmåned. Senest 2 måneder før årsmøtet skal medlemmenevarsles om berammelsen.

Skriftlig innkalling til årsmøtet sendes av styret til samtligemedlemmer minst 14 dager før møtet.Med innkallingen skal følge dagsorden med angivelse av desaker som skal behandles, styrets årsberetning, revidert regn-skap og valgkomiteens innstilling til valg.

Hvert fremmøtt medlem har en stemme på årsmøtet.Dette forutsetter at medlemmet ikke har kontingent- restan-ser. Et medlem kan møte med fullmakt for inntil 3 andremedlemmer. Denne begrensning gjelder ikke for den repre-sentant som stemmer for en lokal avdeling.

Styret innkaller til ekstraordinært årsmøte når det finner detnødvendig, eller når minst 1/5 av foreningens medlemmerforlanger det. Innkalling til ekstraordinært årsmøte skjer medminst 14 dagers varsel.

Årsmøtet velger møteleder.


Forslag som ønskes fremmet på det ordinære årsmøtet, måsenest 6 uker før dette skal avholdes være innsendt til forenin-gens styre.

7. Saker som behandles på årsmøtet

På det ordinære årsmøte skal følgende behandles:

a) Styrets årsberetning og revidert regnskap.b) Eventuell godtgjørelse til tillitsvalgte.c) Retningsgivende budsjettrammer for inneværende år.d) Kontingent for neste år og sats for refusjon til lokale avdelinger.f) Andre saker som er nevnt i innkallingen.

Videre skal det foretas følgende valg:

a) Styret i henhold til vedtektenes prg. 8.b) Revisor.c) Valgkomité i henhold til vedtektenes prg. 9.

8. Styre og ledelseForeningens virksomhet ledes av et styre med minst 6 medlem-mer inklusive formann.

Styrets oppgave er å forvalte og å lede foreningen bådeforretningsmessig og organisasjonsmessig på en slik måte atdet faller sammen med foreningens mål.

Formann velges for 1 år og de øvrige styremedlemmer for 2 årav gangen. Hvis et av de styremedlemmer som ikke står på turtil å uttre blir valgt til formann, velges i hans sted et nyttmedlem for 1 år. Dersom det er nødvendig, foretas valg tilerstatning for fratrådt styremedlem.

Et medlem kan ikke sitte i styret mer enn 4 år sammenheng-ende. Denne begrensning er ikke til hinder for å velgevedkommende til formann.Hvert år velges 3 vararepresentanter til styret. Varamedlem-mene møter kun ved forfall til styret.

Styret innkalles av formannen, og møte skal holdes når minst3 styremedlemmer forlanger det. Styret er beslutningsdyktignår minst 4 stemmeberettigede er tilstede. Varamedlemmeneer stemmeberettigede når de møter for et styremedlem.Over styrets forhandlinger skal det føres protokoll. Avskrift avprotokollen skal sendes samtlige styremedlemmer og vara-medlemmer.

Styret forplikter foreningen utad ved underskrift av styrefor-mann og 1 styremedlem i fellesskap.

9. ValgkomiteenValgkomiteen består av 4 medlemmer. 3 medlemmer velgesav årsmøtet, fortrinnsvis fra forskjellige landsdeler, og 1medlem oppnevnes av styret. Funksjonstiden er 1 år. Etmedlem kan ikke sitte i valgkomiteen mer enn 4 år sammen-hengende. Valgkomiteen velger selv sin formann.

Komiteens oppgave er å avgi veiledende innstilling til alle valgpå det ordinære årsmøtet. De foreslåtte kandidater skal væreforespurt og ha sagt seg villige.

10. StemmegivningAlle beslutninger på årsmøtet, i styret og i andre organer treffesved alminnelig flertall av de avgitte stemmer når ikke annet erbestemt i disse vedtekter. Ved stemmelikhet for valg tiltillitsverv foretas omvalg, men ved fortsatt stemmelikhet av-gjøres valget ved loddtrekning. Ved stemmelikhet ved valg avvaramedlemmer til styret foretas loddtrekning uten forutgå-ende omvalg.

Ved stemmelikhet ellers avgjør formannens dobbeltstemme.

Valg på årsmøtet skal foregå skriftlig dersom det er foreslåttflere kandidater til samme verv. Ved skriftlig avstemning vedvalg anses blank stemmeseddel som ikke avgitt stemme.

Den som skal stemme med fullmakt må registrere dette hosmøteleder ved møtets begynnelse eller ved registrering førmøtet begynner.

11. Regnskap og kontingentForeningens regnskap følger kalenderåret.

Medlemskontingenten forfaller innen 1. mars hvert år.Dersom en avdeling ønsker lokal kontingent, skal denneinnkreves av foreningen sammen med vanlig kontingent. Vedinnmelding får medlemmet tilsendt de nummer av tidsskriftetsom allerede er utkommet det året.

12. Endring av vedtekteneVedtektsendringer kan vedtas av årsmøtet med 2/3 flertall avde avgitte stemmer. I slik avstemning kan lokale avdelinger tilsammen ikke avgi flere stemmer enn at det utgjør inntil 1/3 avde avgitte stemmer.

13. Opphør av foreningenBeslutning om opphør kan bare fattes på ordinært årsmøte.

Til gyldig beslutning kreves 3/4 av de avgitte stemmer.I slik avstemning kan lokale avdelinger til sammen ikke avgiflere stemmer enn at det utgjør inntil 1/3 av de avgitte stemmer.Dog må minst 1/3 av foreningens medlemmer avgi stemme.

Dersom ikke tilstrekkelig antall medlemmer er tilstede, avgjø-res saken på neste årsmøte med 3/4 flertall av de møtende.

Det årsmøtet som treffer endelig vedtak om oppløsning avforeningen, treffer også vedtak om anvendelse av foreningensmidler.


InnholdFormannen har ordet 3

Redaktørens spalte 4

Finansiering eller formidling av registrert materiale, hva er viktigst? 5

ENQUETE 5

Nederlandse Genealogische Vereniging Computer-dienst 6

DISTREFF! DIS-Norges forskerdatabase 8

Hvordan går jeg fram for å lage en fil til DISTREFF-databasen? 10

Godt besøkt Elverums-møte 11

IGI-oversikter i gave 11

En liten historie om BBS-etterlysning og svenskeforskning 12

BBS-nytt 12

Oversikt over BBS'er som kjører Slekt-konferansen: 12

Pantebøkene gir oss jordeierne 13

Tradisjon omkring personnavnet 14

Protokoll fra årsmøte i DIS-Norge lørdag 20. mars 1993. 16

OSLO BYMUSEUM Referat fra DIS-Norges årsmøte 1993 17

Adresser til de andre nordiske foreningene: 18

Utskrifter fra DISGEN Del 2 20

Etterlysninger 21

Vedtekter for DIS-Norge vedtatt på årsmøtet 20.mars 1993 26

Møter 28

Dette bladet skal til: Returadresse:

MøterHuskeliste for høsten 93 og våren 94

25. septemberRiksarkivet kl 13.

medio oktoberDataslektsforskertreff

Rogaland

torsdag 11. novemberOslo byarkiv

2. desemberRiksarkivet

1994januar

Medio februar (lørdag/søndag)Dataslektsforskertreff på Agder

Lørdag 12. Mars kl. 1100 - 1600

Årsmøte i Norsk FolkemuseumMuseumsvn. 10

Bygdøy

Medio aprilOpplandsarkivet

Medio maiDataslektsforskertreff Molde

DIS-NorgePOSTBOKS 471430 ÅS

Documents

Medlemsblad SlektSlekt 1993 for Slekt · OSLO BYMUSEUM Referat fra DIS-Norges årsmøte 1993 Utskrifter fra DISGEN Del 2. Side 2 Slekt og Data 2/93 Slekt og Data Medlemsblad for DIS-Norge