Meld. St. 12 (2015–2016) · 2015–2016 Meld. St. 12 7 Kvalitet og pasientsikkerhet 2014 lovforslaget vedtas av Stortinget, vil det bli utar-beidet en forskrift som vil bli sendt

Kvalitet og pasientsikkerhet 2014

Bestilling av publikasjoner

Meld. St. 12(2015–2016)

Melding til Stortinget

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Kord AS

Trykk: 07 Aurskog AS – 11/2015

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

2 Meld. St. 12 2015–2016Kvalitet og pasientsikkerhet 2014

Innhold

1 Åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet ......................... 5

1.1 Meldingens oppbygging og innhold ............................................ 7

Del I Sammendrag av kilder som gir innblikk i kvalitet og pasientsikkerhet ......................... 9

2 Kvalitet og pasientsikkerhet i et internasjonalt perspektiv .. 11

2.1 Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling .................. 11

2.2 Commonwealth Fund .................... 11

3 Pasient- og brukerombudene .. 143.1 Hovedtrekk i årsmeldingen .......... 143.2 Særskilte tema ................................ 14

4 Statens helsetilsyn og fylkesmennene ............................ 17

4.1 Hovedtrekk i tilsyns-virksomhetens rapportering ......... 17

4.2 Særskilte tema ................................ 19

5 Norsk pasientskadeerstatning 205.1 Hovedtrekk i årsrapporten ............ 20

5.2 Særskilte tema ................................ 21

6 Kunnskapssenterets meldeordning ............................... 22

6.1 Hovedtrekk i årsrapporten ............ 226.2 Særskilte tema ................................ 24

7 Nasjonalt kvalitetsindikator-system ............................................ 25

7.1 Resultater ........................................ 257.1.1 En «pakke» av kvalitetsindikatorer 327.1.2 Forskjeller, variasjon og

forbedringer over tid ...................... 34

Del II Oppsummering ............................ 39

8 Departementets oppsummering ............................. 41

8.1 Hovedtrekk fra de ulike kildene ... 418.2 Pasientens helsetjeneste – trygge

tjenester, koordinerte pasient-forløp ................................................ 42

8.3 Kompetanse, læring og ledelse ..... 448.4 Fremme helse og mestring ........... 46

9 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 48

Meld. St. 12(2015–2016)



Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet 27. november 2015, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste.Kvalitet og pasientsikkerhet er et av innsatsområ-dene for å oppnå dette. Med Stortingets behand-ling av Meld. St. 11 (2014–2015) Kvalitet og pasi-entsikkerhet 2013, fikk regjeringen bred tilslut-ning til at det årlig skal legges frem en stortings-melding om kvalitet og pasientsikkerhet. Formå-let med en slik melding er regelmessig å giStortinget anledning til en bred og åpen debatt omstatus og utfordringer for kvalitet og pasientsik-kerhet i helse- og omsorgstjenesten.

Regjeringen legger med dette frem den andreårlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasi-entsikkerhet. Meldingen oppsummerer og gjøropp status for kvalitet og pasientsikkerhet, slik detkommer til uttrykk i årsmeldinger fra pasient- ogbrukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasi-entskadeerstatning, Kunnskapssenterets melde-ordning samt nasjonale og internasjonale kvali-tetsindikatorer og sammenlikninger. Meldingentar for seg hele helse- og omsorgstjenesten; denkommunale helse- og omsorgstjenesten, spesia-listhelsetjenesten, tannhelsetjenesten og privatetilbydere av helse- og omsorgstjenester. Målsettin-gen er økt politisk bevissthet og oppmerksomhet

om kvalitet og pasientsikkerhet i den nasjonalehelsepolitikken. En årlig melding skal bidra tilkontinuitet i dette arbeidet og gjøre det mulig åfølge utviklingen over tid.

Regjeringen og nasjonale helsemyndigheterretter kvalitetsarbeidet særlig mot tre områder:Mer kvalitetsorientert ledelse, systemer som skalbidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet og ensikkerhetsfokusert og lærende kultur i hele tje-nesten. Alle disse tre grepene skal støtte arbeidetmed å skape en mer pasient- og brukerrettethelse- og omsorgstjeneste.

Status og utfordringer

Vi oppnår gode resultater på en rekke områder ihelse- og omsorgstjenesten, og de fleste giruttrykk for at de er fornøyde med de helse- ogomsorgstjenestene de får. Det fremgår både avnasjonale undersøkelser og internasjonale sam-menlikninger. Å lære av de gode resultatene ogerfaringene, er grunnleggende viktig. Systema-tisk deling og bruk av gode resultater må i størregrad inngå i utviklings- og forbedringsarbeidet.Denne meldingen vil likevel rette oppmerksomhe-


ten mot områder der vi har utfordringer og der vihar et forbedringspotensial. Kildene gir et bilde avhvor i systemet det er risiko og tydeliggjør hvordet er behov for å sette inn tiltak. Materialet sompresenteres i denne meldingen, er ikke represen-tativt og kan derfor gi et for negativt bilde avhelse- og omsorgstjenesten.

Kildene som er brukt, er ikke direkte sam-menliknbare, og dataene gir derfor heller ikke etutfyllende bilde av status på områdene kvalitet ogpasientsikkerhet. Det er en utfordring at vi påmange områder ennå ikke har etablert kvalitetsin-dikatorer. Helsedirektoratet arbeider systematiskmed å gjøre data, statistikk og analyser mer til-gjengelige og utvikler nye kvalitetsindikatorer.Direktoratet vil blant annet utarbeide et «dashbo-ard» basert på styringsparameterne i oppdragsdo-kumentet til de regionale helseforetakene. Pådette «dashbordet» vil hyppig oppdaterte resulta-ter kunne vises i et samlet skjermbilde.

Årlige meldinger til Stortinget om kvalitet ogpasientsikkerhet må være konsistente over tid slikat det blir mulig å følge utviklingen. Dataene ogkildematerialet som presenteres i de årlige meld-ingene om kvalitet og pasientsikkerhet, skal gi etgodt grunnlag for å oppsummere og gjøre opp sta-tus på områder som vi særlig må følge med på.Ledere på alle nivåer utfordres til å følge utviklin-gen systematisk og iverksette nødvendige tiltak.Skal vi lykkes med å skape pasientens helsetje-neste, må helse- og omsorgspersonell på allenivåer bidra. Lederne har et særlig ansvar.

Flere undersøkelser viser at det er store varia-sjoner i helse- og omsorgstjenesten. Det er mangeårsaker til variasjon, og det er viktig systematisk åkartlegge og identifisere årsaker til variasjon ogiverksette tiltak for å redusere uberettiget varia-sjon. Det tas sikte på å gi en nærmere omtale avvariasjon i den neste årlige meldingen om kvalitetog pasientsikkerhet.

Materialet for 2014 og tidligere år viser at vihar utfordringer på mange av de samme områ-dene som i 2013. Mangelfull kommunikasjon oginformasjon er ifølge flere kilder, en gjenganger.Flere undersøkelser viser at vi må bli bedre nårdet gjelder informasjon og involvering av pasien-ter og pårørende i behandlingsforløpene. Ifølgeden landsdekkende undersøkelsen av døgnopp-hold innen psykisk helsevern for 2014, oppleversju av ti pasienter at de ikke har fått tilstrekkeliginformasjon om ulike behandlingsmuligheter. 60prosent av pasientene opplever ikke å ha fått til-strekkelig informasjon om sine psykiske plagereller diagnoser. I en tilsvarende undersøkelse veddøgninstitusjoner for ruspasienter, svarer omlag

50 prosent at de ikke hadde fått tilstrekkelig infor-masjon om den behandlingen de mottok på insti-tusjonen. Av de pasientene som tidligere haddevært innlagt ved rusinstitusjoner, svarte kun 14prosent at de syntes oppfølgingen etter utskriv-ning var god eller svært god. Disse resultatene for2014 var om lag lik resultatene for tilsvarendeundersøkelse i 2013.

For somatiske sykehus, ser vi over tid at dethar vært en positiv utvikling i pasientenes opple-velse av informasjon. Samtidig kan sykehusene blilangt bedre når det gjelder utskriving, samhand-ling og ventetid. Slik gir de nasjonale pasienterfa-ringsundersøkelsene viktig informasjon om pasi-entenes opplevelser – informasjon som helse- ogomsorgstjenesten systematisk må bruke til å for-bedre tjenestene.

Disse undersøkelsene og øvrige kilder fortel-ler oss at pasientene må få nok informasjon oginformasjon som man forstår. God kommunika-sjon med pasientene, mellom helsepersonell, mel-lom avdelinger og enheter og mellom sykehus ogden kommunale helse- og omsorgstjenesten, ernødvendig for å styrke samhandlingen innad i ogmellom tjenestene. Informasjon er viktig for sam-valg. Ved samvalg velger pasienten behandling isamarbeid med helsepersonell i den grad og på demåter pasienten ønsker. Målet er å bli enige omog velge det behandlingsalternativet som er mesti tråd med pasientens personlige preferanser. Slikskal pasienten bli en mer likeverdig og aktiv sam-arbeidspartner. Regjeringen vil stimulere til øktbruk av samvalg i helse- og omsorgstjenesten oghar omtalt dette nærmere i Legemiddelmeldingenog i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Det å arbeide kunnskapsbasert og forbe-dringsbasert, er grunnleggende for å oppnå en tje-neste av god kvalitet. Dette dreier seg både omdet å utvikle og å ta i bruk pålitelig, relevant ogoppdatert kunnskap. Det publiseres hvert år myerelevant forskning om helse- og omsorgstjenesterog deres kvalitet. Denne meldingen gir ingenkomplett fremstilling av det faglige arbeidet somgjøres, selv om dette inngår i det helhetlige kunn-skapsgrunnlaget. På flere områder er det mangleri kunnskapen vi har om kvalitet, forløp og bruker-erfaringer i tjenestene. Ikke minst er dette tilfellefor de kommunale tjenestene. Regjeringen harderfor foreslått etablering av et nytt kommunaltpasient- og brukerregister som en viktig kilde tilblant annet kvalitetsforbedring. Lovforslag om åetablere et slikt register har vært på høring. Helse-og omsorgsdepartementet tar sikte på å over-sende en lovproposisjon om å etablere registerettil Stortinget i første halvdel av 2016. Dersom

2015–2016 Meld. St. 12 7Kvalitet og pasientsikkerhet 2014

lovforslaget vedtas av Stortinget, vil det bli utar-beidet en forskrift som vil bli sendt på egenhøring. Det arbeides for at registeret skal etable-res i løpet av 2017. Mangel på data og kunnskaputfordrer evnen til å utøve kunnskapsbaserte tje-nester og arbeide systematisk med kvalitetsfor-bedring og pasientsikkerhet. Derfor er fortsattutvikling av registre, datainnhenting og øktforskning viktig. Helsedata er viktig kilde for bådehelse- og omsorgstjenesteforskning og forskningpå effekt av behandling. Helse- og omsorgs-departementet har lagt frem en handlingsplan forregjeringens oppfølging av strategien Helse-Omsorg 21, hvor dette er ett av temaene.

Regjeringens arbeid

Det legges i denne meldingen ikke frem ny poli-tikk fra regjeringens side. Formålet er å gi Stortin-get en anledning til å behandle temaet kvalitet ogpasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten påen bred måte.

Norge har sluttet seg til Verdens helseorgani-sasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsyk-dommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosentinnen 2025. Regjeringen vil legge målene til grunni utviklingen av nasjonal politikk og styrke innsat-sen på tvers av sektorer for å nå disse målene.Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet er vik-tig for å nå 25 prosent-målet, både når det gjelderkvalitetsutvikling i tjenestene og i det forebyg-gende arbeidet.

Regjeringen har lagt frem eller vil legge fremfor Stortinget meldinger og planer som dekkerstore deler av helse- og omsorgstjenesten. Åskape en trygg og god helse- og omsorgstjenesteer et uttrykt mål også i disse dokumentene. Medikrafttredelsen av endringene i pasient- og bruker-rettighetsloven og fritt behandlingsvalg 1. novem-ber 2015 og innføringen av 28 pakkeforløp forkreft, har vi dessuten etablert et rammeverk for åsikre pasientene helsehjelp innen forsvarlig tid ogtilgang til likeverdige tjenester. Det vil dessutenbli utarbeidet pakkeforløp for hjerneslag, psykiskhelse og rus. I Prop. 125 L (2014–2015) har vi

foreslått å innføre en ordning med kontaktlege ispesialisthelsetjenesten for alvorlig syke pasien-ter. Disse reformene vil bidra til å styrke pasien-topplevd kvalitet og gi pasientene økt forutsigbar-het og trygghet gjennom pasientforløpet. Slikarbeider denne regjeringen systematisk med til-tak for å skape pasientens helsetjeneste.

1.1 Meldingens oppbygging og innhold

Meldingens Del I gir et bilde av kvalitet og pasi-entsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, basertpå rapporter for 2014 fra pasient- og brukerombu-dene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskade-erstatning og meldeordningen til Nasjonalt kunn-skapssenter for helsetjenesten. Nasjonale kvali-tetsindikatorer og internasjonale sammenliknin-ger er også viktige informasjonskilder til meldin-gen. Målet er å gi Stortinget et overordnetinnblikk i hva disse kildene sier om kvalitet ogpasientsikkerhet. Pasientsikkerhetskampanjenble avsluttet i 2013, og i fjorårets melding var slut-trapporten med i kildematerialet. Som en oppføl-ging av pasientsikkerhetskampanjen, er det igang-satt et femårig, nasjonalt pasientsikkerhetspro-gram som skal redusere pasientskader, ved hjelpav målrettede tiltak i hele helse- og omsorgstje-nesten. Dette arbeidet omtales ikke særskilt iårets melding.

I meldingens Del II gis det en overordnet opp-summering av noen sentrale hovedtrekk i Del I. Idenne delen vises det også til tiltak som er iverk-satt for å møte noen av utfordringene som eravdekket. Kildematerialet for 2014 gir grunn til åbelyse noe nærmere helse- og omsorgstjenestertil eldre og til barn og unge, jf også Innst. 195 S(2014–2015) og Stortingets behandling av den før-ste årlige meldingen om kvalitet og pasientsikker-het. Dette omtales nærmere i Del II.

Det er gjennom de fremlagte stortingsmeldin-gene, opptrappingsplanene og fritt behandlings-valg at regjeringen vil skape pasientens helsetje-neste – en helse- og omsorgstjeneste som i størregrad skal sikre kvalitet og pasientsikkerhet.


Del ISammendrag av kilder som gir innblikk i kvalitet

og pasientsikkerhet



2 Kvalitet og pasientsikkerhet i et internasjonalt perspektiv

Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid i andre sam-menlignbare land og i internasjonale organisasjo-ner, er en viktig kilde til kunnskap som kan bru-kes som grunnlag for å videreutvikle arbeidet iNorge. Internasjonale sammenligninger vil imid-lertid også innebære statistisk usikkerhet. I dettekapitlet er det gitt en kort omtale av hvordan dennorske helse- og omsorgstjenesten kommer ut iinternasjonale sammenligninger i regi av Organi-sasjonen for økonomisk samarbeid og utviklingog Commonwealth Fund.

2.1 Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling

Organisasjonen for økonomisk samarbeid ogutvikling (OECD) utgir en rapportserie – Healthat a Glance – som gir oversikt over helse, helsetil-stand, helsevaner, samt helsetjenestens struktur,prosesser og resultater i OECD-landene. Rapport-serien publiseres annethvert år. I tillegg publi-serte OECD regionale rapporter for henholdsvisEuropa og Asia/Stillehavet i 2010, 2012 og 2014.Hensikten med rapportene er blant annet å tilbybeslutningstakere informasjon om organisering,finansiering og resultater av helsesystemet i etland sett opp mot tilsvarende informasjon fraandre land.

OECD-rapporten fra 2014 – Health at a Glance:Europe 2014 – inneholder sammenlignbare datafra 35 europeiske OECD-land, basert på de nyestetilgjengelige data fra 2012. Rapporten viser at helse-tilstanden i Norge generelt er god, med høyereforventet levealder og lavere sykelighet og døde-lighet enn gjennomsnittet for EU-landene i OECD.Norske helsevaner er også bedre enn gjennom-snittet, med lavere forbruk av tobakk og alkoholog høyere inntak av grønnsaker.

Norge skårer godt på en rekke indikatorer, ogOECD fremhever spesielt resultatene for overle-velse etter akutt hjerteinfarkt som svært gode iDanmark, Sverige og Norge. Det er generelt godkreftoverlevelse i Norge. Den er litt over OECD-gjennomsnittet for tykk- og endetarmskreft, mensNorge er det landet som har registrert høyest

overlevelse ved livmorhalskreft. Norge har ogsågod overlevelse ved brystkreft; bare Sverige ogIsland har bedre resultat. Norge skårer noe dårli-gere når det gjelder indikatorene for pasientsik-kerhet og vaksinasjon.

Nedenfor vises resultatene for Norge i en tre-delt rangering: dårligste/midtre/beste tredel avOECD-landene1.

2.2 Commonwealth Fund

The Commonwealth Fund (CMWF) er en stiftelsei USA som har som formål å styrke helsetjeneste-systemer med bedret tilgjengelighet, kvalitet ogeffektivitet. Commonwealth Fund gjennomførerhelsesystemundersøkelser årlig i en rekke land,og Norge deltok for sjette gang i 2014. Spørreun-dersøkelsen inngår i deres «International HealthPolicy»-program. Målet med programmet er å gigrunnlag for nytenkning innen helsepolitikk. Pro-grammet skal også gi beslutningstakere i landenesom deltar innspill til informerte og ansvarligebeslutninger om helsetjenestesystemet.

I undersøkelsen i 2014 svarte representanterfor den del av befolkningen som er 55 år ellereldre på spørsmål som beskriver hvordan landetshelsesystem fungerer. Landene som deltok var:Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Neder-land, New Zealand, Norge, Sverige, Sveits, Stor-britannia og USA.

Resultatet fra 2014-undersøkelsen viste atNorge skårer bedre enn gjennomsnittet av deandre landene på følgende områder2:– Færre oppgir høye kostnader som grunn til

ikke å benytte helsetjeneste.– Flere har fast lege.

1 Mer informasjon om resultatene på OECD og Kunnskaps-senteret for helsetjenesten sine hjemmesider: http://www.oecd.org/els/health-at-a-glance-europe-23056088.htm og http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/norsk-helsetjeneste-sammenliknet-med-andre-europeiske-oecd-land-2014

2 For en mer detaljert presentasjon av resultatene, vises dettil rapporten Commonwealth Funds undersøkelse i 2014blant personer i aldersgruppe 55 år eller eldre: Resultaterfra Norge og ti andre land.


– Bedre tilgjengelighet til helsetjenester utenforkontortid.

– Flere gir omsorg til andre som trenger det.– Flere velger å være uten private tilleggsforsik-

ringer.– Færre har opplevd problem med å betale for

helsetjenester.– Bedre generell vurdering av helsevesenet.

Resultatet fra 2014-undersøkelsen viste at Norgeskårer dårligere enn gjennomsnittet av de andrelandene på følgende områder:– Færre får svar samme dag når de ringer sitt

faste legekontor med et medisinsk spørsmål iåpningstiden.

– Flere må vente på legetime.– Færre erfarer at fastlegen tar seg god nok tid,

oppmuntrer til å stille spørsmål eller forklarerslik at det er lett å forstå.

– Ventetid før time hos spesialist er lenger.– Flere har erfart at fastlegen virket lite opp-

datert om tiltak gjort av spesialist.– Færre har erfart at fastlegen/fastlegekontoret

hjelper til med koordinering av tjenester.– Færre har erfart at spesialister forteller om

behandlingsalternativer og at spesialister invol-verer pasienter i beslutninger om egen helse-hjelp.

Figur 2.1 Norges resultater i Health at a Glance Europe 20141 Lav innleggelsesrate i spesialisthelsetjenesten kan være uttrykk for god behandling i primærhelsetjenesten.2 Annenlinjes antibiotika skal primært benyttes om førstelinjes antibiotika ikke er effektiv. Restriktiv bruk av annenlinjes antibio-

tika bidrar til å redusere antibiotika-resistente bakterier.

KrefbehandlingSmittsomme sykdommer

Kvalitetsindikatorer (fra Health at a Glance Europe 2014) Dårligste tredel Midtre tredel Beste tredel

Innleggelsesrate1 astma

Innleggelsesrate1 KOLS

Innleggelsesrate1 diabetes

Foreskriving av antibiotika

Volum av annenlinjes2 antibiotika

30 dagers overlevelse akutt hjerteinfarkt i og utenfor sykehus

30 dagers dødelighet akutt slag i og utenfor sykehus

Postoperativ blodpropp ben/lunge

Postoperativ sepsis

Gjenglemt gjenstand i kropp etter operasjon

Screening livmorhalskreft

5-års overlevelse kreft livmorhals

Mammografiscreening

Fem års overlevelse brystkreft

Fem års overlevelse endetarmskreft

Barnevaksinasjon difteri, stivkrampe og kikhoste

Barnevaksinasjon meslinger

Farvekoder:PrimærhelsetjenesterAkutte tjenesterPasientsikkerhet


– Blant de som bruker faste medisiner er detlangt færre som oppgir at medisingjennom-gang er gjennomført.

– Blant de som er utskrevet fra sykehus, er detlangt færre som har fått informasjon som ernyttig med tanke på mestring av tilstandenhjemme.

– Færre beskriver helsen si som «God, «Megetgod» eller «Utmerket».

– Færre har bekreftet å ha fått informasjon somskal styrke egen håndtering av kroniske tilstan-der.

– Blant pasienter med en kronisk tilstand er detfærre som har en behandlingsplan, og de nor-

ske respondentene er mer forbeholdne når detgjelder nytten av planen.

– Færre har et helsepersonell som fungerer somstøtte mellom legebesøkene.

– Flere bruker tobakk, og blant dem er det færresom sier de har fått informasjon om helserisikoog råd angående røykeslutt.

– Uttrykt i antall timer, yter gruppen i alder 55 åreller eldre mindre uformell omsorg til andre.

– Langt færre har tatt stilling til hvordan beslut-ninger skal fattes dersom de selv ikke kan giuttrykk for egne preferanser med hensyn tilbehandling ved livets slutt.


3 Pasient- og brukerombudene

Pasient- og brukerombudenes virksomhet erhjemlet i lov om pasient- og brukerrettigheter av2. juli 1999, kapittel 8. Ombudene skal arbeide forå ivareta pasienters og brukeres behov, interesserog rettssikkerhet overfor den statlige spesialist-helsetjenesten og den kommunale helse- ogomsorgstjenesten. Ombudene skal bidra til åbedre kvaliteten i disse tjenestene.

Helsedirektoratet har arbeidsgiveransvaret forpasient- og brukerombudene. Ombudene utøversin faglige virksomhet selvstendig og uavhengig.

Pasient- og brukerombudets arbeid kjenneteg-nes ved:– Tett og direkte kontakt med pasienter, brukere,

pårørende og tjenestesteder– Råd, veiledning og informasjon– Bistand ved henvendelser og klager– Bidrag til bedre kvalitet i helse- og omsorgs-

tjenesten.

3.1 Hovedtrekk i årsmeldingen

Felles årsmelding fra pasient- og brukerom-budene utarbeides hvert år. I tillegg skriver ombu-dene årsmelding for hvert fylke. Gjennom møtermed pasienter og brukere av helse- og omsorgs-tjenesten samler ombudene erfaringer som kanbrukes som grunnlag for å bedre kvaliteten i tje-nestene og bedre samhandlingen med pasienteneog brukerne. Den felles årsmeldingen for 2014vektlegger å formidle noen av disse erfaringene.

I 2014 mottok landets pasient- og brukerom-bud 14 063 saker. Antall saker som omhandletspesialisthelsetjenesten var uendret sammenlik-net med 2013, mens antall saker som omhandletkommunale helse- og omsorgstjenester var 5861,det vil si en økning med 12 prosent. Pasient- ogbrukerombudene mener at det fortsatt er et udek-ket behov for bistand når det gjelder kommunaletjenester.

Pasient- og brukerombudene publiserte ikkestatistikk i sin årsmelding for 2014. I innspill tilHelsedirektoratet opplyser de imidlertid at denhyppigste årsaken til henvendelser til pasient- ogbrukerombudene i 2014 var pasientskade og kom-

plikasjon. De neste store områdene var informa-sjon, ventetid, diagnoseproblematikk, mangel-fulle rutiner og systemsvikt.

Henvendelser fordelt på spesialiteter viser atproblemstillinger knyttet til fastlege utgjør detstørste området. Dernest følger ortopediskkirurgi, voksenpsykiatri, kommunale heldøgns-institusjoner og onkologi.

Ombudene gir også uttrykk for en generellbekymring for rettssikkerheten til pasienter ogbrukere. Denne er knyttet til dårlig kvalitet påkommunal saksbehandling, mangler i klagebe-handlingen og tilsynets oppfølging av helse- ogomsorgstjenestene.

3.2 Særskilte tema

På bakgrunn av sakene som ombudene har hatt tilbehandling i 2014, trekkes flere tema frem i denfelles årsmeldingen som særskilt viktige.

Fastlegenes rolle i helsetjenesten må evalueres

Fastlegenes rolle og kvaliteten på deres tjenesterble berørt i 2264 saker i 2014. Det klages på pasi-entskader, komplikasjoner, oppførsel, sen eller feildiagnose, dårlig eller sen henvisning, spørsmålknyttet til medisinering, ulike problemer knyttettil egenandel og betalingsformer og ikke minst,mangel på informasjon.

Ombudene viser til fastlegens sentrale funk-sjon i helsetjenesten, og særlig som informasjons-kilde for pasienter. Utviklingen av pasientens hel-setjeneste betinger at den enkelte pasient kjennertil aktuelle rettigheter og valgmuligheter. For åsikre at ingen faller utenfor helsetjenestensmange tilbud må alle pasientgrupper sikres til-strekkelig informasjon. Ombudene uttrykkerbekymring for fastlegenes kapasitet og evne til åbidra som leverandør av nødvendig informasjonog påpeker at fastlegen må rustes til å ivareta etstadig økende informasjonsbehov hos pasientene.Det fremholdes også at fastlegene må sette av til-strekkelig tid i møtet med den enkelte. Ombu-


dene etterlyser en evaluering av fastlegeordnin-gen for å sikre likeverdige helsetjenester til alle.

Ombudenes anbefalinger:

– Fastlegenes rolle i helsetjenesten må evalueres.– Pasienter må tilbys kopi av henvisninger, epi-

kriser og prøvesvar.– Pasienter som bruker flere legemidler skal all-

tid få med seg en oppdatert legemiddellisteetter konsultasjon hos fastlege.

Sykehjem – Tid for handling

I 2014 ble det registrert 1209 saker om sykehjem.956 av disse gjaldt langtidsopphold på sykehjem,mens 253 omhandlet korttidsplass. Dette er enøkning fra året før på 35 prosent.

Pasienter og pårørende har over flere år fortaltom mangel på sykehjemsplasser, dårlig kvalitet påhelsehjelpen og uverdige tjenester. Ombudeneanser det dokumentert at sykehjemstilbudet harstore og alvorlige mangler som fører til at enkelt-mennesker ikke får nødvendig helsehjelp, og atgrunnleggende rettssikkerhetsgarantier blir til-sidesatt. Det er variasjoner i kvaliteten på syke-hjemstilbudet, noe de mener er et signal om at detkreves endringer og en mer målrettet styring. Fordem som mottar et utilstrekkelig tilbud, er detliten trøst i at andre får god hjelp.

Ombudene etterlyser konkrete tiltak for åsikre at sykehjemstilbudet i Norge samsvarermed pasient- og brukerrettighetslovens grunnleg-gende formål, som er lik tilgang på tjenester, tje-nester av god kvalitet og ivaretakelse av respektenfor den enkelte.

Ombudene påpeker at kommunene får ansvarfor stadig flere pasienter med komplekse tilstan-der. Etter ombudenes oppfatning har sykehusenekommet lenger enn kommunene når det gjelderviljen til å lære av feil. Ombudene mener at kom-munene må innlemmes i meldeordningen tilKunnskapssenteret om hendelser som har ellerkunne ført til betydelig skade på pasient og varsel-plikten til Statens helsetilsyn om alvorlige hendel-ser. Disse ordningene gjelder i dag kun for spesia-listhelsetjenesten.


– Helsetjenestene i kommunene må innlemmes imeldeordningene til Nasjonalt kunnskapssen-ter og Statens helsetilsyn.

– Det bør i større grad føres stedlig tilsyn medsykehjem, og pasienter og pårørende må invol-veres i tilsynet.

Samhandlingsreformen på rett spor?

Samhandlingsreformen skal sikre at pasienter fårriktig behandling på riktig nivå til riktig tid. Etteretableringen av reformen har mye oppmerksom-het vært rettet mot uenighet om pasienter somskal utskrives fra sykehuset. Pasienter og pårø-rende blir forvirret når behandlingsnivåene skyl-der på hverandre for at tilbudet ikke er godt nok.

Ombudene fremholder at pasientene blirtaperne når kommuner og helseforetak skylder påhverandre når samhandlingen svikter. Skal sam-handlingsreformen lykkes må de involverte par-ter prioritere styrking av samarbeidet fremforansvarsfraskrivelse. Ombudene etterlyser i denforbindelse større åpenhet om hva som er realite-tene.

Ombudene fremhever at pasienter med psy-kiske plager og rusavhengige erfarer at mangelenpå botilbud og kommunale tjenester vanskeliggjørovergangen fra spesialisthelsetjeneste til kom-mune. Utskrivningsklare pasienter opplever atbehandlingen som de har fullført er til liten nyttenår hverdagen etter utskriving er dårlige bofor-hold, mangel på sysselsetting og sporadiskebesøk av hjemmetjenesten. Utviklingen av dis-triktspsykiatriske sentra (DPS) som en mellom-linjetjeneste har ikke gitt brukerne større tilgangpå kompetente lavterskeltjenester. Tvert imot erskillelinjene mellom sykehus og DPS stadig merutvisket. DPS-systemet må ha en sterkere oriente-ring mot kommunene, samtidig som sykehusenedreier sitt fokus mot behandling av de sykestepasientene.


– Epikrise må følge med når en pasient skrives utfra sykehus til hjelpetiltak i kommunen. Det ersykehuset som må beskrive hjelpebehovet,men kommunen avgjør hvordan behovet skaldekkes.

Følges pasient- og brukerrettighetene?

God saksbehandling, grundig og troverdig klage-behandling og oppfølging fra tilsynsmyndighe-tene er vesentlige rettssikkerhetsgarantier forpasienter og brukere av helse- og omsorgstje-nester. Ombudene ser en rekke bekymringsfulle


trekk ved kommunal saksbehandling, klagebe-handling og ved tilsynsvirksomheten.

Lovfestede krav til kommunenes saksbehand-ling er spilleregler som må følges dersom rettsik-kerheten skal ivaretas og tilliten til kommunenskal opprettholdes. Mange av henvendelsene tilombudene gjelder brudd på pasient- og brukeret-tighetslovens saksbehandlingsregler. I flere avsakene ser de at pasienter og brukere ikke får denhjelpen de trenger som følge av mangelfull saks-behandling, fravær av brukermedvirkning og kla-gefrykt.

Ombudene finner at rettssikkerheten til pasi-enter og brukere er ekstra utsatt fordi klager pålovfestede rettigheter ikke alltid følges opp. Kla-ger som ikke tas til følge skal sendes direkte tilFylkesmannen. Dette etterleves i liten grad. Pasi-enter og pårørende er i varierende grad kjent medklagereglene.

Det er et grunnleggende rettssikkerhetsprin-sipp at klager blir behandlet av en uavhengig kla-geinstans. Klageordningen skal bidra til at pasien-ten får avklart sin eventuelle rett til helsehjelp ogskal generelt underbygge tillitsforholdet mellompasienten og helsetjenesten.

Fylkesmennene er både klageinstans og til-synsmyndighet, og pasienter og brukere måkunne ha tillit til at klager som fremsettes overforfylkesmannen blir behandlet raskt, riktig og uav-hengig. Det er imidlertid til dels store variasjonerblant fylkesmennene når det gjelder klagesaksbe-handling, tilsynsrutiner og saksbehandlingstid.Dette undergraver tilliten til tilsynet blant pasien-ter og deres pårørende, men også ute på tjeneste-stedene.

Skal tilsynet ha tillit i befolkningen er det nød-vendig med kortere saksbehandlingstider ogbedre begrunnede avgjørelser. Det er avgjørendeat organiseringen av arbeidet er god og at det sik-res ressurser som muliggjør et nødvendig ogpotent tilsyn.


– Det må iverksettes tiltak for å styrke kompetan-sen til kommunale saksbehandlere.

– Pasienter, brukere og pårørende må tilbys enfelles og oppdatert serviceerklæring med kort-fattet informasjon om sine rettigheter.

– Helseforetakene må sørge for at klagerbehandles i samsvar med klagereglene i pasi-ent- og brukerrettighetsloven.

– Tilsynsmyndighetene må ha tilstrekkelige res-surser og en organisering som bidrar til kor-tere saksbehandlingstid og bedre begrunnedeavgjørelser, samt ivaretar sin uavhengige rolleoverfor helse- og omsorgstjenesten.

Nye ordninger: Fritt behandlingsvalg og Pakkeforløp for kreftbehandling

Pasient- og brukerombudene kommenterer frittbehandlingsvalg og pakkeforløp for kreftbehand-ling i sin årsmelding. Ombudene påpeker at frittbehandlingsvalg innfører enda flere tjenesteaktø-rer på et område som allerede fremstår somuoversiktlig for pasientene. De mener ordningenmå følges tett opp for å hindre at pasienter medstort behov for helhetlig bistand ikke blir tapere.

Hensikten med innføring av standardisertepakkeforløp for enkelte grupper kreftpasienter erå sikre raskere utredning og behandling, samt øktforutsigbarhet for pasientene. Et av virkemidlenesom etableres for å styrke koordineringen oginformasjonen til pasienter, er etableringen av for-løpskoordinator. Ombudene påpeker nødvendig-heten av at det øremerkes midler til egne stillin-ger for denne funksjonen, slik det ble gjort i Dan-mark.


4 Statens helsetilsyn og fylkesmennene

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige til-syn med helse- og omsorgstjenesten i landet, eroverordnet myndighet for klager som gjeldermanglende oppfyllelse av rettigheter og utøvermyndighet i samsvar med det som er bestemt ilover og forskrifter. Fylkesmannen er klage- og til-synsmyndighet og fører tilsyn med helse- ogomsorgstjenesten og folkehelsearbeid i fylket ogmed alt helsepersonell og annet personell somyter helse- og omsorgstjenester.

Statens helsetilsyn skal undersøke om helse-og omsorgstjenestene har etablert styrings- ogkontrolltiltak som sikrer at hver pasient får fagligforsvarlig behandling. Helsetilsynet og fylkesmen-nene undersøker om ledelsen arbeider systema-tisk for å forebygge uønskede hendelser og kri-tiske feil i tjenesten.

Tilsynsmyndigheten får i all hovedsak kunn-skap om svikt og fare for svikt i helse- ogomsorgstjenesten gjennom sitt arbeid med:– varsler om uventede og alvorlige hendelser i

spesialisthelsetjenesten, jf. spesialisthelsetje-nesteloven § 3-3a

– tilsynssaker og rettighetsklager– planlagte tilsyn som fylkesmannen gjennomfø-

rer i kommunale helse- og omsorgstjenester ogspesialisthelsetjenesten

– lovpålagte tilsyn på områdene blod, celler ogvev

– kunnskapsoppsummeringer og kartlegginger.

4.1 Hovedtrekk i tilsynsvirksomhetens rapportering

Tilsynsmeldingen er en årlig publikasjon der Sta-tens helsetilsyn trekker frem ulike sider ved sosi-ale tjenester i Nav, barnevern- og helse- ogomsorgstjenester. I tillegg er årsrapporten fra Sta-tens helsetilsyn, tilsynsrapporter fra fylkesmen-nene og vedtakene i tilsynssakene sentrale doku-menter om tilsynsaktiviteter og funn.

Planlagte tilsyn

De planlagte tilsynene er risikobaserte og rettesmot områder av vesentlig betydning for pasienterog tjenestemottakere. Det vil si at det føres tilsynder kunnskap tilsier at det er størst fare for svikt.Tilsynsfunnene er derfor ikke representative fortilstanden i tjenestene, men de gir et godt bilde avsvikt som har betydning for pasientene.

Som ledd i det landsomfattende tilsynet somundersøkte om kommunene var kommet i gangmed det løpende oversiktsarbeidet som er lovfes-tet i folkehelseloven, ble det gjennomført tilsynmed 50 kommuner i 2014. Tilsynet viste at 35 av50 kommuner har kommet i gang med å holdeløpende oversikt over befolkningens helsetilstandog faktorene som kan påvirke denne. Det blepåvist lovbrudd i 15 av de undersøkte kommu-nene i tilsynet. I tillegg ble det ført tilsyn der kom-munene gjennomførte en egenvurdering. Ledel-sen i de 15 kommunene som ikke hadde kommet igang med et løpende oversiktsarbeid, hadde ikkeforankret arbeidet hos seg og ikke lagt til rette forat det kunne foregå på tvers av tjenesteområdene.Disse kommunene hadde heller ikke tatt stillingtil hvilke forhold det var behov for å følge med på.I kommunene som oppfylte lovkravene viste fyl-kesmannens kartlegging av det løpende over-siktsarbeidet at det var stor variasjon i hvor langtselve gjennomføringen av arbeidet var kommet.

Videre gjennomførte fylkesmennene 50 plan-lagte tilsyn i spesialisthelsetjenesten i 2014. Detble påvist brudd på lov- og forskriftskrav i 5 av de7 systemrevisjonene som inngikk i det landsom-fattende tilsynet med psykisk helsevern for barnog unge. Det ble i tillegg gjennomført tilsyn medandre deler av spesialisthelsetjenesten med temasom blant annet pasientforløp ved kreft, tjenestertil pasienter med falltendens, og rett til nødvendighelsehjelp for pasienter under legemiddelassistertrehabilitering.

Det landsomfattende tilsynet med psykiskhelsevern for barn og unge gikk over to år og bleavsluttet sommeren 2014. Tilsynet ble oppsum-mert i Rapport fra Statens helsetilsyn 3/2015. Til-synet undersøkte om spesialisthelsetjenesten sik-


ret barn og unge forsvarlig psykisk helsevern.Fylkesmennene gjennomførte 23 systemrevisjo-ner, og egenvurderinger ble gjennomført i løpetav tilsynsperioden. Det ble avdekket lovbrudd ialle helseforetak. Flesteparten av lovbruddenegjaldt mangler knyttet til utredning og diagnosti-sering:– Flertallet av helseforetakene og poliklinikkene

hadde ikke god nok kontroll med tjenestenesom ble gitt.

– Mange ledere fulgte for lite med på tjenestenebarn og unge fikk, og uforsvarlig praksis bleikke rettet opp.

– Selv om det fantes rutiner var de ikke alltidkjent og fulgt.

– Det var for mye opp til den enkelte behandler åvurdere hvordan arbeidet skulle gjennom-føres, og med hvilken fremdrift.

Varsel om alvorlige hendelser

Helseforetak og virksomheter som har avtale medhelseforetak eller regionale helseforetak, har plikttil å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendel-ser som skjer i spesialisthelsetjenesten. Medalvorlig hendelse menes dødsfall eller betydeligskade hvor utfallet er uventet i forhold til påregne-lig risiko.

I 2014 mottok Statens helsetilsyn i alt 414 vars-ler etter § 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven. 48prosent av varslene var fra psykisk helsevern og52 prosent var fra somatisk helsetjeneste. Statenshelsetilsyn utgir hvert år en rapport med eksem-pler, erfaringer og oppsummeringer fra Undersø-kelsesenheten sitt arbeid med varslene3.

Akuttmottak

Mange varsler etter spesialisthelsetjenesteloven§ 3-3a omhandler svikt i håndteringen av akuttetilstander der tidsfaktoren er kritisk. I akuttmotta-ket sorteres og prioriteres pasienter ut fra symp-tombildet de har ved ankomst til sykehuset. Til-standen kan imidlertid endre seg raskt for alvorligsyke pasienter. Manglende observasjoner og for-sinket igangsetting av utredning og behandlingkan føre til dårligere prognose for en rekke tilstan-der. Gode systemer for triagering og observasjo-ner i akuttmottaket, avklarte ansvarsforhold ogikke minst god kompetanse hos helsepersonell,kan bidra til å avdekke når pasienters tilstand for-verrer seg og at nødvendige tiltak blir iverksatt.

Alvorlige hendelser i forbindelse med uklar funksjonsfordeling

Statens helsetilsyn ser av varslene om alvorligehendelser at dårlig samhandling ofte er årsak tilsvikt i behandlingen. Samhandlingsutfordringenekan være innenfor samme avdeling, mellomavdelinger innen samme helseforetak, mellomforetak og pårørende, og også mellom ulike tje-nestenivåer. Statens helsetilsyn har i 2014 hattflere saker som handler om uklare ansvarsforholdsom følge av forskjellige funksjonsfordelinger forulike typer tilstander.

Behandling av pasienter med ADHD

Statens helsetilsyn har behandlet flere tilsynssa-ker som dreier seg om behandling av ADHD medfor høye doseringer av sentralstimulerende lege-midler. Dette er et brudd på forsvarlighetskravet ihelsepersonelloven, og Statens helsetilsyn har gittadvarsler og i enkelte saker også tilbakekaltlegers rett til å forskrive sentralstimulerende lege-midler for å ivareta pasientsikkerheten.

Legemidler

Det skjer mange uønskede hendelser rundt brukav legemidler. Det gjelder både legemiddelbe-handling og legemiddelhåndtering. Uønskedehendelser knyttet til legemiddelbruk kan relate-res til at det forskrives feil legemiddel, for mangelegemidler, uheldige kombinasjoner, feil doseringeller at pleiepersonell utleverer feil, administrererfeil eller ikke følger opp at pasienten faktisk tarlegemiddelet. Samhandling mellom ulike aktørerer en utfordring. Uønskede hendelser kan skje imange av kommunenes tjenestetilbud, bådeinnenfor somatikk og psykiatri, på helsestasjonen,på sykehjem, i hjemmetjenesten eller i boliger forutviklingshemmede.

Uønskede hendelser knyttet til legemidler kanogså skje i spesialisthelsetjenesten. Risikoen foralvorlige legemiddelfeil er særlig stor i overgan-gene mellom hjemmetjenesten og institusjoner ogmellom ulike institusjoner. Både varsler fra spesia-listhelsetjenesten og andre tilsynssaker har foreksempel omhandlet dødsfall etter alvorlig feildo-sering av legemiddelet Methotrexate4. Dette skyl-des sviktende kommunikasjon og informasjonsflyti tjenestene.

3 Statens helsetilsyn (2015): Status og erfaringer 2014 fraUndersøkelsesenheten i Statens helsetilsyn.

4 Methotrexate er en form for cellegift som blant annet bru-kes ved behandling av kreftsykdommer og revmatiske syk-dommer.


Statens helsetilsyn behandler årlig et antallsaker som gjelder legers forskrivning av vanedan-nende legemidler. I 2014 mistet seks leger og éntannlege retten til å rekvirere legemidler i gruppeA og B. I tillegg var det seks leger som ga frivilligavkall på retten til å rekvirere disse legemidlene.Brukt på en forsvarlig måte kan disse legemidlenegi god effekt ved søvnløshet, angst og smertetil-stander, men det kan også utvikles skadelig bruk,ofte i kombinasjon med alkohol og/ eller illegalerusmidler og det kan utvikles avhengighet. Brukav vanedannende legemidler kan også gi uheldigekortidseffekter slik som redusert koordinasjon,fall, redusert kognitiv funksjon og ruseffekt. Ufor-svarlig og ukontrollert forskrivning truer pasient-sikkerheten og kan medføre betydelig fare for livog helse.

Pasienter/brukere som forsvinner fra bosted

Noen av tjenestemottakerne i kommunen vil pågrunn av kognitiv svikt, som for eksempeldemens eller annen sykdom/skade, ikke klare åorientere seg og forholde seg til omgivelseneutenfor bosted på en adekvat måte, uten bistandfra tjenesteytere. Helsetilsynet har behandlet fleretilsynssaker der tjenestemottakere har forlattbostedet sitt og utsatt seg for fare. Tjenestene måerkjenne og forholde seg til risikoen for at dettekan skje og iverksette nødvendige tiltak for ålegge best mulig til rette for å trygge tjenestemot-takerne og redusere faren for alvorlige konse-kvenser.

Legevakt

Tilsynssakene vedrørende legevakt kan dreie segom faglig svikt hos helsepersonellet, svikt i kom-munikasjon og samhandling internt, lang vente-tid/reisetid mv. Årsakene er mange, som at pasi-

entene er ukjente for helsepersonellet, at det måtas raske beslutninger eller at samtidighetskon-flikter gjør at det må foretas raske prioriteringer.

4.2 Særskilte tema

Involvering av pasienter og pårørende

Pasienter og pårørende har fått økt uttale- og inn-synsrett i tilsynssaker. Statens helsetilsyn erfarerat den økte involveringen tilfører sakene viktig ogrelevant informasjon. Ofte skaper den ekstrakunnskapen ytterligere nyanser som gjør at ensak fremstår annerledes og mer opplyst. Undersø-kelsesenheten har fått tilbakemeldinger om at detofte er krevende å kommunisere med helsetje-nesten, og også med Helsetilsynet, fordi informa-sjonen som gis forutsetter fag- og systemkunn-skap som pasienter og pårørende ikke kan forven-tes å ha. Økt involvering av pasienter og pårø-rende i alt tilsyn er et satsingsområde for tilsyns-myndigheten de neste årene, og det er opprettetet eget prosjekt i forbindelse med dette arbeidet.

Varslingskultur i helsetjenesten

Det er et viktig å jobbe videre med varslingskultu-ren i helsetjenesten. Alvorlige hendelser, hvorutfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko,skal varsles. Det er stor variasjon i hva som blirvarslet, og helseforetakene gir uttrykk for at deter krevende å vite hva som regnes som påregneligrisiko. Det er satt i gang et arbeid for å klargjørekriteriene for varsling. I 2014 ble det arrangert enkonferanse for somatisk helsetjeneste med erfa-ringsutveksling om varsling, og det ble også star-tet et arbeid for å klargjøre kriteriene for varslinginnen psykisk helsevern. Nær alle varsler innenpsykisk helsevern handler om selvmord og selv-mordsforsøk.


5 Norsk pasientskadeerstatning

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandlererstatningskrav fra pasienter som mener de harfått en skade etter behandlingssvikt i helsetje-nesten. En av NPEs forskriftfestede oppgaver er åbidra med statistiske data til helsesektorensarbeid med kvalitetsforbedring og skadeforebyg-gelse. Fra 1. april 2014 er også pasientskader somskjer som følge av helsehjelp som gis i kommu-nale rusinstitusjoner, barneboliger og aldershjemdekket av pasientskadeloven. Når det gjelder ska-der på pasienter som bor i omsorgsboliger erdisse også omfattet av pasientskadeloven når demottar helsehjelp fra helsepersonell.1 Tidligerevar det bare sykehjemmene som var omfattet avordningen i den kommunale helse- og omsorgstje-nesten.

I forbindelse med endring i økonomiregelver-ket i staten, er det fastsatt nye krav til årsrapporte-ringer fra og med årsrapporten for 2014. I tilleggtil årsrapporten utarbeider NPE årlige rapportersom presenterer statistikk for regionale helsefore-tak og for privat helsetjeneste.

5.1 Hovedtrekk i årsrapporten

Antall saker meldt til NPE økte fra 5065 i 2013 til5217 i 2014. I 2014 fikk 1504 erstatningssøkeremedhold i kravet sitt, mens 3197 fikk avslag. Dettegir en medholdsandel på 32 prosent. Antallet somfikk medhold er større enn noen gang tidligere.

NPE utbetalte erstatning på i alt 1062 millionerkroner. Det er en økning på 116 millioner fra 2013,og er det høyeste erstatningsbeløpet som er utbe-talt i løpet av ett år.

Tallene i seg selv sier ikke noe om det totaleantallet feilbehandlinger i helsetjenesten, men giren pekepinn på risikofaktorer som utløser pasient-skader. NPE sitter på et stort datamateriale somgir et godt grunnlag for å analysere hva som går

galt og som bør brukes av tjenesten og myndig-heter i arbeidet med å gjøre helsetjenesten bedre.

NPE har i 2014 publisert en rapport for regio-nale helseforetak som viser antall saker, med-hold/avslag, årsak til medhold, medisinsk områdeog utbetalinger i femårsperioden 2009–2013. I til-legg har NPE utarbeidet en rapport for privat hel-setjeneste som viser statistikk for de første femårene med pasientskader fra denne sektoren. Deter et siktemål at rapportene skal gi inspirasjon tilforbedringsarbeid i helsetjenesten. Årsrapporteninneholder ikke hovedresultater fra statistikkrap-portene, men det henvises til NPEs nettside fornærmere omtale og tilgang til rapportene2.

I rapport for regionale helseforetak fremkom-mer det at NPE behandler flest saker innenfor demedisinske områdene ortopedi (37 prosent), svul-ster og kreftsykdommer (15 prosent), fødselshjelpog kvinnesykdommer (7 prosent), gastroenterolo-gisk kirurgi (7 prosent) og psykiatri (5 prosent).For at en erstatningssøker skal få medhold, erhovedregelen at det må ha skjedd en skade ellersvikt i helsetjenesten. Svikt i behandlingen er denhyppigste årsaken til medhold, med en andel på55 prosent totalt sett. De fleste av disse svikteneskyldtes feil behandlingteknikk/metode, forsin-ket operasjon eller ikke grunnlag for operasjon/behandling. Forsinket eller feil diagnose utgjørden nest største andelen med 27 prosent. Hele 66prosent av disse tilfellene var knyttet til at funnikke ble fulgt opp eller manglende utredning,mens 20 prosent var knyttet til feiltolkning av prø-vesvar/klinisk undersøkelse.

Rapport fra NPE for privat helsetjeneste(2014) viser nøkkeltall fra privat helsetjeneste fra2009 til 2014. NPE har mottatt 2491 saker i perio-den. Antall saker har økt hvert år siden 2009 ogutgjorde i 2014 11 prosent av sakene. Over halv-parten av mottatte saker gjelder tannbehandling.Kirurger er den nest største helsepersonellgrup-

1 Omsorgsboliger regnes ikke som egne hjem og ikke sominstitusjon under den kommunale helse- og omsorgstje-nesten, og er derfor ikke omfattet av pasientskadeloven pådette grunnlaget.

2 Link til rapport for regionale helseforetak: http://www.npe.no/no/Om-NPE/aktuelt/Ny-rapport-med-statistikk-for-de-regionale-helseforetakene/ og privat helse-tjeneste: http://www.npe.no/globalassets/dokumenter-pdf-og-presentasjoner/rapporter/ph_rapport_2014_web.pdf


pen med 17 prosent. Kirurgi er hovedsakelig knyt-tet til de tre medisinske områdene plastikkkirurgi,ortopedi og gastroenterologisk kirurgi. Hele 74prosent av medholdssakene i privat helsetjenesteer knyttet til svikt i behandlingen. Svikt i diagnos-tikk er årsak til medhold i 13 prosent av sakene,smitte eller infeksjon i 7 prosent og informasjons-svikt i 2 prosent av sakene.

5.2 Særskilte tema

NPE bidrar i pasientsikkerhetsarbeidet først ogfremst ved å gjøre skadestatistikk og informasjonom læringsverdien av sakene sine tilgjengelig forhelsetjenesten og -myndighetene. I 2014 opprettetNPE en stilling som fagsjef for pasientsikkerhetog statistikk for å ta dette arbeidet videre. NPElegger vekt på å opprette faste kontakter og møtermed viktige aktører i helsetjenesten for å få til etsamarbeid om bruk og læring av materialet. NPEhar et pågående samarbeid med Helse Vest RHF.Helse Vest bruker NPE-materialet innen områ-dene ortopedi og trygge fødsler som en del av sittkvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid. I tillegg er

det startet et prosjekt innen gastroenterologiskkirurgi med utgangspunkt i sakene fra NPE.

Sakene til NPE er sentrale, blant annet fordidet er pasienten selv som melder saken til NPE. Iandre meldingsinstanser er det helsepersonell/virksomhet som melder fra. Det er ikke alltid deter samsvar mellom disse to. NPE har startet oppet samarbeid med flere helseforetak for å kart-legge i hvilken grad sakene der NPE har gitt pasi-enten erstatning også er registrert i helseforetake-nes avvikssystem. NPE har også initiert en kart-legging av saker knyttet til feil eller forsinket diag-nose, noe som kan gi viktig informasjon til bådeprimær- og spesialisthelsetjenesten.

NPE har innledet et samarbeid med pasient-skadeordningene i Sverige, Danmark og Finland.Formålet er å få et bilde av frekvensen av forskjel-lige typer skader for å identifisere områder somhar forbedringspotensial.

I 2014 utarbeidet NPE en ny strategi for perio-den 2015–2017. Et av delmålene i strategien er atde skal bidra til bedre pasientsikkerhet. Tilnær-mingen til dette strategiske delmålet er konkreti-sert gjennom flere tiltak i virksomhetsplanen for2015.


6 Kunnskapssenterets meldeordning

Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten haretter § 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven plikt til åsende melding til Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten om betydelig personskade på pasi-ent som følge av ytelse av helsetjeneste eller vedat en pasient skader en annen. Det skal også mel-des fra om hendelser som kunne ført til betydeligpersonskade.

Formålet med meldeplikten er å forbedre pasi-entsikkerheten. Meldingene skal brukes for åavklare årsaker til hendelser og for å forebygge attilsvarende skjer igjen. Kunnskapssenteret gir til-bakemeldinger til tjenesten med råd og forslag tilvidere håndtering av uønskede hendelser. Det ervirksomhetene selv som har ansvar for å følge oppog bruke hendelsene til læring og forbedring slikat pasientsikkerheten bedres.

Kunnskapssenteret ved meldeordningen girsvar på mottatte enkeltmeldinger og har i 2014publisert tre læringsnotater som er distribuertvidt for at man skal kunne lære på tvers av virk-somheter. Ved mistanke om alvorlig systemsviktsom utgjør stor fare for at pasienter vil bli påførtbetydelig skade i fremtiden, skal meldeordningenvarsle Statens helsetilsyn. Meldinger til meldeord-ningen kan ikke brukes i tilsyns- eller straffesakmot helsepersonell.

Meldeordningen ble evaluert av SINTEF helsei 2014. Evalueringen viste blant annet at det erblitt enklere å melde og at ordningen har ført tilstørre oppmerksomhet om meldekultur oglæring. Nytteverdien av læringsnotater ble vur-dert som langt høyere enn tilbakemeldinger påenkeltmeldinger. Meldeordningen er i gang med åfølge opp evalueringen ved å publisere flerelæringsnotater og å videreutvikle den faglige tilba-kemeldingen på de innkomne meldingene. Evalu-eringsrapporten inngår også i kunnskapsgrunnla-get til Arianson-utvalget.

Som følge av omorganiseringen av den sen-trale helseforvaltningen flyttes meldeordningen tilHelsedirektoratet fra og med 2016.

6.1 Hovedtrekk i årsrapporten

Meldeordningen mottok 9536 meldinger i 2014.Dette er like mange meldinger som i 2013. Avdisse er 8063 (87 prosent) av hendelsene klassifi-sert med utgangspunkt i WHOs rammeverk forklassifisering av uønskede hendelser. Antall meld-inger sier noe om en institusjons evne til å opp-dage og rapportere uønskede hendelser. Detrepresenterer ikke nødvendigvis forekomst avuønskede hendelser. Antall meldinger kan hellerikke brukes til å si noe om kvaliteten på forskjel-lige virksomheter siden antall uønskede hendel-ser også påvirkes av virksomhetens størrelse,type, pasientgrunnlag og behandlingsnivå.

I 19 prosent av meldingene var hendelseneassosiert med betydelig personskade eller død.Av disse var det 137 selvmord. I 34 prosent av hen-delsene var det ikke registrert skade på pasient,mens de resterende hendelsene førte til mild ellermoderat skade på pasient. Alle innmeldte hendel-ser er potensielt alvorlige, og i et læringsperspek-tiv er alle meldinger viktige.

Figur 6.1 viser fordeling av de klassifisertehendelsene i hendelsestyper og alvorlighetsgradfor skade på pasient, med antall hendelser angitt ide respektive felt for alvorlighetsgrad. Hendel-sene er i gjennomsnitt klassifisert i 1,3 hendelses-typer. Derfor overstiger summen av hendelsene ide ulike kategoriene antall hendelser totalt.

Figuren viser at hendelser knyttet til Kliniskeprosesser/prosedyrer forekom hyppigst, deretterfølger kategoriene Legemidler og Pasientuhell.Pasientadministrative forhold var også en hyppigforekommende kategori.

Oppsummering av meldinger mottatt i 2014

– Svikt knyttet til klinisk prosess/prosedyreutgjorde hele 48 prosent av de klassifisertehendelsene (3878 meldinger). Den størsteundergruppen var knyttet til svikt ved utførelseav prosedyre, behandling og intervensjon(2546 meldinger). Hovedområder for avvik var:– Retningslinjer/prosedyrer ikke fulgt

(n=1031). Blant disse var det 227 hendelser


med betydelig pasientskade og 49 hendel-ser der pasienten døde.

– Forsinket behandling (n=596). Mange avdisse beskrev at lege ikke ble tilkalt pågrunn av manglende forståelse av alvorlig-hetsgrad eller at lege ikke var tilgjengeligpå grunn av samtidighetskonflikter.

– Feil ved utført prosedyre var beskrevet i561 meldinger. Ofte var dette hendelser derviktig pasientinformasjon ikke var tilgjen-gelig ved behandlingstidspunktet.

– Videre var det i 670 meldinger registrertproblemer knyttet til diagnose/vurderingav pasienter. Dette var hovedsakelig hen-delser der det var:– Kapasitetsproblemer for å få utført kli-

nisk undersøkelse– Kapasitetsproblemer ved undersøkelse-

senheter (radiologi, patologi)– Svikt i administrative rutiner for oppføl-

ging av prøver og undersøkelser.– 1569 hendelser gjaldt legemiddelhendelser.

Feil ved utdeling av legemidler forekom hyp-pigst (n=1091), hovedsakelig gjaldt dette at detble gitt feil legemiddel eller det ble gitt lege-middel i feil dose, styrke eller frekvens.

– 1451 hendelser gjelder pasientuhell hvorav1347 hendelser gjaldt fall; oftest fra seng ellertoalett. Mange meldinger beskrev utfordringermed å kunne utføre fallforebyggende tiltak i entravel hverdag eller at fallreduserende utstyrikke var tilgjengelig (for eksempel anti-skli-

matte, fallmatte og sengehest). Mange meldin-ger beskrev at bremser ikke var satt på (påseng, rullestol, båre, rullator) og at dette forår-saket fallet.

– Svikt i pasientadministrasjon var beskrevet i1098 meldinger. Av disse var det 186 hendelsermed betydelig skade og 75 hendelser der pasi-enten døde. Det var to hovedområder for svikt:– Feil ved overflyttinger og/eller overføring

av pasientansvar mellom avdelinger og mel-lom institusjoner (n=454)

– Forsinket respons på akuttsituasjoner(n=233).

Et fellestrekk var at problemer vedrørende kom-munikasjon, informasjonsflyt og IKT-løsningerhar vært bidragende faktorer til at hendelseneskjedde.

Kunnskapssenteret påpeker i sin årsrapport atforbedring av dokumentasjons- og informasjons-prosesser synes å være et viktig innsatsområdefor økt pasientsikkerhet. Uønskede hendelser islike prosesser var beskrevet i 834 meldinger,men var bidragende faktor i langt flere hendelser.Kurveføring1 synes å være det området med

Figur 6.1 Alvorlighetsgrad for skade på pasient i de ulike hendelsestypene. N=8063

195

28

299

97

208

12

19

36

900

4

462

1158

411

129

20

696

174

102

14

3

8

363

15

151

846

259

96

4

289

234

44

1

5

6

140

37

73

733

161

43

2

120

101

24

1

2

9

65

64

44

759

113

21

1

13

162

5

1

1

20

7

16

229

69

25

9

34

28

14

1

2

81

3

88

153

85

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Ressurser/organisatorisk ledelse, n=502 Infrastruktur/bygninger/inventar, n=64

Pasientuhell, n=1451 Atferd, n=796

Medisinsk utstyr, n=397 Oksygen/gass/sug, n=29

Ernæring, n=30 Blod og blodprodukter, n=62

Legemidler, n=1569 Infeksjon, n=130

Dokumentasjon, n=834 Klinisk prosess/prosedyre, n=3878

Pasientadministrative forhold, n=1098

Prosentandeler

Ingen Mild Moderat Betydelig Død Skadegrad ikke klassifisert

1 Med kurve/pasientkurve menes et skjema som brukes fordokumentasjon av ordinering og utdeling av legemidler, ogfor å få strukturert og oversiktlig nedtegnelse av vitale pasi-entdata, som for eksempel blodtrykk, puls, temperatur,væskebalanse, eliminasjon. Ordinasjon av annen behand-ling kan også dokumenteres i en pasientkurve.


størst forbedringspotensial for økt pasientsikker-het, særlig for uønskede legemiddelhendelser.

6.2 Særskilte tema

Meldeordningen har publisert tre læringsnotater i2014 med følgende titler:– Varmetiltak kan gi brannskade– Uønskede pasienthendelser i sykehus knyttet

til manglende oppfølging av prøver og undersø-kelser

– Uønskede hendelser under svangerskap, fød-sel og barseltid.

Årsmeldingen er publisert på Kunnskapssente-rets hjemmeside2, og inneholder utdypendelæringsinformasjon om de ulike hendelsestypene.

2 http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/arsrapport-2013-for-meldeordningen-for-uonskede-hendelser-i-spesialisthelsetjenesten


7 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem

Kvalitetsindikatorene har flere formål. De gir pasi-enter og pårørende et grunnlag for å kunne ta kva-lifiserte og informerte valg, de gir offentligheteninformasjon om kvaliteten i helse- og omsorgstje-nestene og benyttes til kvalitetsstyring og kvali-tetsforbedring. Det er et overordnet mål å utviklekvalitetsindikatorsystemet til å bli et bærekraftigog helsepolitisk relevant system for realistiskesammenligninger på lokalt, nasjonalt og interna-sjonalt nivå.

Helsedirektoratet fikk fra januar 2012 et lovpå-lagt ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholdenasjonale kvalitetsindikatorer for hele helse- ogomsorgstjenesten. Som en videreutvikling av kva-litetsindikatorsystemet, ble det i 2014 utarbeideten tre-årig handlingsplan med følgende visjon:Vise kvaliteten i en helse – og omsorgstjeneste iutvikling. Handlingsplanen med 20 konkrete tiltaker tilgjengelig på helsedirektoratet.no.1

Antall nasjonale kvalitetsindikatorer økte fra54 indikatorer i 2013 til 66 i 2014. De nasjonalekvalitetsindikatorene fordeler seg på områdenesomatisk helsetjeneste, psykisk helsevern, rus ogkommunale helse- og omsorgstjenester. 49 av de66 indikatorene er for spesialisthelsetjenesten.Kvalitetsindikatorene dekker svært få fagområderi den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ognoen flere, men langt fra alle i spesialisthelsetje-nesten. Antall publiseringer av kvalitetsindikato-rer på helsenorge.no økte fra tre i 2013 til fire i2014.

I 2014 ble det etablert en nasjonal forsøksord-ning med kvalitetsbasert finansiering av syke-husene. Formålet er å få mer oppmerksomhet omkvalitet og kvalitetsarbeid, og innebærer at enandel av budsjettet gjøres avhengig av måloppnå-else på kvalitetsindikatorer. Forsøksordningenevalueres i 2015 i regi av Helsedirektoratet.

Utfordringene ved å utvikle og publisere kvali-tetsindikatorer er først og fremst knyttet til man-gel på data innenfor en rekke områder og varier-ende datakvalitet i de kildene som finnes. Detnasjonale kvalitetsindikatorsystemet skal så langt

det er mulig, benytte seg av eksisterende registreog datakilder. I dag foreligger det ikke et entydigkodeverk på alle fagområder, og vi har utfordrin-ger med enhetlig forståelse og bruk av kodeverk,noe som påvirker registreringspraksis i tjenesten.Det kan mangle rapportering fra enkelte behand-lingssteder og det kan være mangelfull rapporte-ring.

I tillegg er innsamling og kvalitetssikring avdata tidkrevende. Mange av registrene og datakil-dene er ikke er i stand til å levere data før en godstund etter at dataene er samlet inn. Noen kildersamler dessuten inn data kun årlig. Resultatene avindikatorene kan derfor ofte oppleves å ha relativtliten aktualitet.

7.1 Resultater

Nasjonale kvalitetsindikatorer er et sett av indika-torer som til sammen skal si noe om kvaliteten ihelse- og omsorgstjenesten. Nasjonal strategi forkvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten2

beskriver en helsetjeneste av god kvalitet som:– Er virkningsfulle– Er trygge og sikre– Involverer brukere– Er samordnet og preget av kontinuitet– Utnytter ressursene på en god måte– Er tilgjengelig og rettferdig fordelt.

I det følgende gis en samlet presentasjon av over-ordnede resultater fra alle nasjonale kvalitetsin-dikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsys-temet fra 2014. De nasjonale kvalitetsindikato-rene er gruppert i tråd med kvalitetsdimensjo-nen i kvalitetsstrategien, men en kvalitetsindika-tor kan godt plasseres under flere dimensjoner.De fleste resultatene i denne analysen er bereg-net med utgangspunkt i data fra 2014, sammen-liknet med data for 2013. Det betyr at et positivtresultat først og fremst er uttrykk for en god

1 Treårig handlingsplan 2014-2017 for nasjonalt kvalitetsindi-katorsystem

2 Sosial- og helsedirektoratet, Veileder IS-1162 (2005): … Ogbedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring isosial- og helsetjenesten.


utvikling fra 2013 til 2014 og viser ikke nødven-digvis grad av måloppnåelse. For enkelte indika-torer er resultater for 2014 ikke tilgjengelig førmot slutten av 2015 eller begynnelsen av 2016.

For disse indikatorene er resultater fra 2013benyttet, og der vi har data for tidligere perioder,er disse resultatene sammenliknet med resulta-ter for 2012 eller tidligere.

Figur 7.1 Resultater for samtlige nasjonale kvalitetsindikatorer 2014

Følgende ligger til grunn for vurderingen av resultatene i figurene:Grønn: Positiv utvikling eller godt resultat.Gul: Stabil utvikling eller ingen utvikling.Rød: Negativ utvikling eller langt unna oppsatte mål.

1 Basert på data fra 2013 på RHF nivå – se Kunnskapssenteret sin rapport http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/30-dagers-overlevelse-og-reinnleggelse-ved-norske-sykehus-for-2013

VirkningsfulleKvalitetsindikatorer Kommentar

30-dagers overlevelse sykehusinnleggelse uansett årsak

Helse Sør-Øst er signifikant dårligere enn referanseverdien1

30-dagers overlevelse ved hoftebrudd Helse Vest har en signifikant bedre overlevelse enn referanseverdien, og Helse Sør-Øst har en signifikant dårligere overlevelse enn referanseverdien.1

30-dagers overlevelse ved hjerteinfarkt Svak positiv utvikling fra 2012 til 2013. Ingensignifikante forskjeller mellom helseregionene.1

30-dagers overlevelse ved hjerneslag Helse Sør -Øst er signifikant dårligere enn referanseverdien.1

5 års overlevelse etter tykktarmskreft Stabilt nivå over tid på landsbasis, noe høyre sannsynlighet for overlevelse blant kvinner.

5 års overlevelse etter endetarmskreft En positiv økning i sannsynligheten for overlevelse blant menn fra 2009 til 2013 på landsbasis, og et stabilt nivå for kvinner over tid.

5 års overlevelse etter lungekreft Lav sannsynlighet for overlevelse for både kvinner og menn, men det har vært en positiv økning i sannsynligheten fra 2009 til 2013 på landsbasis.

5 års overlevelse etter brystkreft Stabil høy sannsynlighet over tid på landsbasis. 5 års overlevelse etter prostatakreft Positiv utvikling fra 2009 til 2012 på landsbasis. Stabilt

høyt nivå fra 2012 til 2013.

K

K

K

K

J

J

J

J

J



Trygge og sikreKvalitetsindikatorer Kommentar

Sykehusinfeksjoner Positiv utvikling over tid på landsbasis.

30 dagers oppfølging av infeksjonsstatus etter

innsetting av totalprotese (hofte)

Stabilt høyt nivå for 2. og 3. tertial 2014 på landsbasis. Liten forskjell

mellom regionene.


innsetting av hemiprotese (hofte)

Svak positiv utvikling fra 2. tertial 2014 til 3. tertial 2014 på landsbasis.


aortakoronar bypassStabilt høyt nivå for 2. og 3. tertial 2014 på landsbasis.


fjerning av galleblære

Stabilt nivå for 2. og 3. tertial 2014 på landsbasis. Stor variasjon blant

regionene.


koloninngrepStabilt høyt nivå for 2. og 3. tertial 2014 på landsbasis.


utført keisersnittStabilt nivå for 2. og 3. tertial 2014 på landsbasis.

Epikrisetid ved utskriving (Somatikk) Positiv utvikling over tid. Andelen epikriser sendt innen 1 dag og 7

dager etter utskrivning fra somatisk helsetjeneste har økt fra 2011 til

2014 på landsbasis.

Epikrisetid ved utskrivning fra døgnbehandling i

Psykisk helsevern, voksne (PHV)

Positiv ut vikling over tid. Andelen epikriser sendt innen 1 dag og 7

dager etter utskrivning fra PHV har økt fra 2011 til 2014 på landsbasis.

Epikrisetid ved utskrivning fra døgnbehandling i

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Positiv utvikling fra 2011 til 2013 på landsbasis, men en nedgang fra

2013 til 2014 i andelen epikriser sendt innen både 1 dag og 7 dager

etter utskrivning fra TSB.

Fødselsrifter Svak positiv nedgang over tid. På landsbasis oppsto det fødselsrifter

av grad 3 og 4 i 2,5 % av alle vaginale fødsler (både med og uten bruk

av instrumenter) i 2009, mens andelen har gått ned til 1,9 % i 2013.

Trombolysebehandling Andelen pasienter som får trombolysebehandling har økt fra 2013 til

2014 på landsbasis for alle helseregioner, unntatt Helse Sør-Øst som

har hatt en liten nedgang.

Lårhalsbrudd operert innen 24 timer og 48 timer Positiv utvikling fra 2013 til 2014 på landsbasis. En svært høy andel

pasienter får operert lårhalsbrudd innen 48 timer.

Registrering av hovedtilstand, psykisk helsevern

barn og unge (PHBU)

Positiv utvikling over tid fra 75,8 % av pasientene registrert med

hoveddiagnose i 2011 til 89,6 % i 2014 på landsbasis.

Registrering av hovedtilstand, PHV Stabilt høyt nivå over tid på landsbasis.

Registrering av hovedtilstand, TSB Stabilt høyt nivå over tid på landsbasis.

Henvisningsformalitet ved henvisning til PHV Positiv utvikling i 2014 på landsbasis med en økning i andel nye

henvisninger med registrert henvisningsformalitet. Kun 2014-tall

publisert på helsenorge.no.

Tvangsinnleggelser i PHV Andel tvangsinnleggelser har vært på et stabilt nivå de siste to årene

på landsbasis.

Forekomst av antibiotikabehandling Antallet utskrevne resepter med antibiotika per 1000 innbyggere per

år har gått ned de siste fem årene på landsbasis.

Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos

barn, 0 -9 år

Svak positiv utvikling de siste årene med økt andel resepter for

fenoksymetylpenicillin av alle resepter med luftveisantibiotika på

landsbasis.

Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos

befolkningen, 10 -79 år

Svak positiv utvikling de siste årene med økt andel resepter for

fenoksymetylpenicillin av alle resepter med luftveisantibiotika på

landsbasis.

Antibiotikabehandling ved urinveisinfeksjoner hos

kvinner, 20-79 år

Relativt stabilt nivå de siste fem årene på landsbasis, med en svak

positiv utvikling fra 2012 til 2014 på landsbasis.

Kompetanse i kommunalt rusarbeid Nedgang fra 2012 til 2013 på landsbasis, fra 71 % årsverk innen

kommunalt rusarbeid med relevant høyskole/universitetsutdannelse

per 1000 innbyggere til 65 % i 2013.

Kompetanse i psykisk helsearbeid Stabilt nivå på landsbasis de siste årene, men stor variasjon blant

fylkene.

K

K

K

KK

K

K

K

L

JJ

J

J

J

J

J

J

J

J

J

J

J

J

J


Figur 7.3 Resultater for samtlige nasjonale kvalitetsindikatorer 20141 Basert på data fra 2013 på RHF nivå – se Kunnskapssenterets rapport http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/

30-dagers-overlevelse-og-reinnleggelse-ved-norske-sykehus-for-20132 Basert på data fra 2011–2013 på fylkesnivå – se Kunnskapssenterets rapport: http://www.kunnskapssenteret.no/nyheter/

hver-syvende-eldre-blir-lagt-inn-igjen-i-sykehus3 Basert på data fra 2011–2013 på RHF nivå – se Kunnskapssenterets rapport: http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/

30-dagers-reinnleggelse-av-eldre-20112013.resultater-for-sykehus-og-kommuner

Samordnet og preget av kontinuitet Kvalitetsindikatorer KommentarReinnleggelse blant eldre 30 dager etter utskrivning

Ingen signifikante forskjeller mellom helseregionene. Kun data fra 2012 og 2013 som er publisert på helsenorge.no.1

Reinnleggelse blant eldre 30 dager etter utskrivning per kommune

Troms og Opland har signifikant lavere sannsynlighet for reinnleggelse enn referanseverdien, mens Hordaland, Østfold, Nord-Trøndelag og Oslo har signifikant høyere sannsynlighet for reinnleggelse. Det er store variasjoner blant kommunene. Kun publisert data for 2013.2

Reinnleggelse innen 30 dager for eldre pasienter etter sykehusinnleggelse for lungebetennelse

Helse Vest har signifikant høyere sannsynlighet for reinnleggelse. Kun publisert data for 2013.3

Reinnleggelse innen 30 dager for eldre pasienter etter sykehusinnleggelse for hjerneslag

Helse Nord og Helse Sør-Øst har signifikant lavere sannsynlighet for reinnleggelse. Helse Vest har signifikant høyere sannsynlighet for reinnleggelse. Kun publisert data for 2013.3

Reinnleggelse innen 30 dager for eldre pasienter etter sykehusinnleggelse for hjertesvikt

Helse Nord har signifikant lavere sannsynlighet for reinnleggelse. Helse Midt-Norge har signifikant høyere sannsynlighet for reinnleggelse. Kun publisert data for 2013.3

Reinnleggelse innen 30 dager for eldre pasienter etter sykehusinnleggelse for brudd

Helse Midt-Norge har signifikant lavere sannsynlighet for reinnleggelse. Helse Sør-Øst har signifikant høyere sannsynlighet for reinnleggelse. Kun publisert data for 2013.3

Reinnleggelse innen 30 dager for eldre pasienter etter sykehusinnleggelse for astma/kols

Helse Nord har signifikant lavere sannsynlighet for reinnleggelse. Kun publisert data for 2013.3

Fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp i PHBU

Positiv utvikling fra 2011 til 2014 på landsbasis, andelen fristbrudd har gått ned fra 15,2 % til 2,7 %.

Fristbrudd for pasienter som står på venteliste i PHBU

Positiv utvikling fra 2011 til 2014 på landsbasis.

Fristbrudd f or pasienter som har påbegynt behandling i PHV


Fristbrudd for pasienter som står på venteliste i PHV


Fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp i TSB


Fristbrudd for pasienter som står på venteliste i TSB

Andelen fristbrudd har økt fra 3. tertial 2012 til 3. tertial 2014 på landsbasis.

Fristbrudd for pasienter som har startet helsehjelp i somatisk helsetjeneste


Fristbrudd for pasienter på venteliste i somatisk helsetjeneste


Fastlegers erfaring med distriktpsykiatriske sentre (DPS)

Resultatene i denne undersøkelsen viser en positiv utvikling på nasjonalt nivå, men det går langsomt. På et område, henvisninger, er det statistisk signifikant tilbakegang. Kun data for 2011 og 2014 er publisert på helsenorge.no

Brudd på vurderingsgarantien for pasienter i PHV Positiv utvikling de siste årene på landsbasis. Brudd på vurderingsgarantien for pasienter i TSB Positiv utvikling de siste årene på landsbasis.Brudd på vurderingsgarantien i somatisk helsetjeneste

Svak negativ utvikling fra 2012 på landsbasis, men lav andel fristbrudd.

Barne - og ungdomsgarantien, andel vurdert innen 10 dager


Barne - og ungdomsgarantien, andel startet helsehjelp innen 65 dager


Utsettelse av planlagt operasjon Positiv utvikling fra 2011 til 2014 på landsbasis.Startet behandling av brystkreft innen 20 arbeidsdager (Utgått fra 27.08.15)

Nedgang i andelen som har startet behandling av brystkreft innen 20 arbeidsdager fra 2012 til 2014 på landsbasis, fra 66,8 % til 55 %.

Startet behandling av lungekreft innen 20 arbeidsdager (Utgått fra 27.08.15)

Relativt stabilt over tid, med en svak nedgang fra 2010 på landsbasis.

Startet behandling for tykktarmskreft innen 20 arbeidsdager (Utgått fra 27.08.15)

Relativt stabilt over tid, med en svak nedgang fra 2010 på landsbasis.

Individuell plan for barnehabilitering Stabilt nivå på landsbasis de siste to årene. Individuell plan ved diagnose schizofreni i psykisk helsevern for voksne

Svak negativ utvikling over tid. Andelen voksne med schizofreni som har fått individuell plan i PHV har gått ned fra 36,3 % i 2011 til 31,1 % i 2014 på landsbasis.

K

K

K

K

K

K

K

KK

K

J

J

J

JJ

J

J

J

JJ

J

JJ

L

L

L

L




Involvere bruker og gi innflytelseKvalitetsindikatorer Kommentar

Pasienterfaringer ved somatiske sykehus

Generelt positiv utvikling over tid på landsbasis, der pårørende, pleiepersonellet og legene scorer høyest, og utskrivning og samhandling scorer lavest.

Brukererfaringer ved fødsel og barselomsorgen

Positive erfaringer ved alle indekser, der spørsmål om barseloppholdet får lavest score og spørsmål om fødeavdelingen får høyest score på landsbasis. Det foreligger kun data for 2012 publisert på helsenorge.no.

Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no (PHBU)

Positiv utvikling fra 2012 til 2014 på andel oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no på landsbasis.

Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no (PHV)


Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no (TSB)


Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no (fysisk helse)

Økning i andel oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no fra 2013 til 2014 på landsbasis. Andelen gikk ned fra 2012 til 2013.

K

J

J

J

J

J

Utnytte ressurserKvalitetsindikatorer Kommentar

Keisersnitt Andelen akutte og planlagte keisersnitt har vært på et stabilt nivå på landsbasis de siste årene, med lavest andel akutte og planlagte keisersnitt i Helse Vest.

Amputasjoner blant diabetespasienter Stabilt over tid på landsbasis.Korridorpasienter Nedgang i andel pasienter plassert på korridor fra 2011

til 2014 på landsbasis. Fortsatt noe variasjon mellom helseregionene, der Helse Midt-Norge har lavest andelpasienter plassert på korridor.

Sykefravær blant ansatte innen pleie- ogomsorgstjenesten

Stabil utvikling over tid for andelen egenmeldt sykefravær og andelen legemeldt sykefravær, men med en marginal økning fra 2013 til 2014 på landsbasis.

Tanntilstand for 12-åringer med mest karies

Gjennomsnittlig antall tenner med hull, fyllinger ellertenner som er trukket på grunn av karies har gått ned de siste årene for den tredjedelen av 12-åringer med dårligst tanntilstand på landsbasis.

Andel undersøkte 18-åringer med dårligst tanntilstand

Andelen av undersøkte eller behandlede 18-åringer med ni eller flere tenner med hull, fyllinger eller tenner som er trukket på grunn av karies har gått ned de siste årene på landsbasis.

K

K

K

J

J

J



Hvis det over tid observeres at sektoren ikke kla-rer å nå ambisjonen som er gitt gjennom politiskeføringer, lover og forskrifter, kan de nasjonale kva-litetsindikatorene fungere som et verktøy for å gåi dialog med sektoren om hvilke tiltak som måiverksettes.

Et eksempel på dette er andel pasienter som fårstartet behandling for kreft innen 20 dager. Resulta-tene har vært stabile gjennom hele perioden 2011–2013, men med avvik fra måloppnåelse. Pakkefo-rløp for kreft er under implementering i 2015. Denasjonale kvalitetsindikatorene som i dag målerandel kreftpasienter som har startet behandlinginnen 20 arbeidsdager, er derfor erstattet med andelpakkeforløp gjennomført innen normert tid ogandel nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp.

Disse to nye kvalitetsindikatorene målerimplementeringen av pakkeforløp for kreft.Måloppnåelsen i implementeringsfasen var sværtgod, samtidig som vi må ta forbehold ved datakva-litet. Blant annet så inngår ikke, av medisinskeårsaker, alle pasientene i pakkeforløp:– På landsbasis er 77,7 prosent av pakkefor-

løpene for lunge-, bryst-, prostata-, tykk- ogendetarmskreft gjennomført innen standardforløpstid i 1. tertial 2015. Målet er 70 prosent iløpet av 2015.

– På landsbasis er 57,6 prosent av nye kreft-pasienter med lunge-, bryst-, prostata-, tykk-eller endetarmskreft registrert i et pakkeforløpi 1. tertial 2015. Målet er 70 prosent i løpet av2015.

Tilgjengelig og rettferdig fordeltKvalitetsindikatorer Kommentar

Gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes i PHBU.

Positiv utvikling over tid, fra gjennomsnittlig ventetid på 59,5 dager i 2011 til 50,9 dager i 2014 på landsbasis.

Gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes i PHV

Stabilt nivå på landsbasis de siste årene.

Gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes i TSB

Positiv utvikling over tid, fra gjennomsnittlig ventetid på 71,8 dager i 2011 til 55,2 dager i 2014 på landsbasis.

Gjennomsnittlig ventetid i somatisk helsetjeneste

Svak positiv utvikling over tid, fra gjennomsnittlig ventetid på 77,6 dager i 2011 til 73,9 dager i 2014 på landsbasis.

Andel personell med fagutdanning i sykehjem

Stabilt på landsbasis, men store forskjeller mellom fylker og kommuner.

Andel brukere med tilpasset enerom Positiv utvikling over tid fra 63,3 % i 2007 til 81,2 % på landsbasis i 2014, men store forskjeller mellom fylker og kommuner.

Andel legetimer per uke per beboer i sykehjem

Positiv utvikling over tid, og med jevn økning frem til 2007 på landsbasis. Noe variasjon mellom fylker, fra 0,36 i Hedmark til 0,66 i Østfold.

Antall innbyggere per tannlege Stabilt antall over tid på landsbasis.Antall innbyggere per tannlegespesialist Nedgang i antall innbyggere per tannlegespesialist de

siste årene på landsbasis. Antall innbyggere per tannpleier Stabilt antall over tid på landsbasis.Andel undersøkte 18-åringer uten karies Økning i andelen undersøkte 18-åringer uten karies de

siste årene på landsbasis. Pakkeforløp for kreft (ny indikator i 2015)

Andel pakkeforløp for lunge-, bryst-, prostata- og tykk-og endetarmskreft gjennomført innen normert forløpstid er godt over målsetningen på 70 prosent for 1. tertial 2015 på landsbasis og for alle regionene.

Nye kreftpasienter i Pakkeforløp for kreft (ny indikator i 2015)

Andel nye kreftpasienter i pakkeforløp for lunge-, bryst-,prostata- og tykk- og endetarmskreft var på 57,6 prosent for 1. tertial 2015 på landsbasis. Målet er at 70 prosent av alle pasientene inkluderes i et pakkeforløp for kreft.

K

K

K

K

K

J

J

J

J

J

J

J

J


7.1.1 En «pakke» av kvalitetsindikatorer

Nasjonale kvalitetsindikatorer er et sett av indika-torer som sier noe om strukturer, prosesser ogresultater, og til sammen skal de si noe om kvalite-ten i helse- og omsorgstjenesten. Ved å etablereen «pakke» av kvalitetsindikatorer vil vi kunne giet mer samlet bilde av kvaliteten på helsetjenesteninnenfor et fagområde. Vi kan eksempelvis seresultat på behandling, tilgjengeligheten på helse-tjenesten, behandlingsforløp og brukeropplevelsei et helhetsperspektiv innen de fleste fagområder.

Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet inne-holder fire kvalitetsindikatorer som gjelder fødselog barselomsorg. Dette er det nærmeste vi kom-mer en «pakke» av indikatorer i dag innenfor etfagområde:– Andel alvorlige fødselsrifter (grad 3 og 4) (Data-

leverandør: Medisinsk fødselsregister)– Andel keisersnitt (Dataleverandør: Norsk pasi-

entregister)– Kvinners erfaringer med fødsels- og svan-

gerskapsomsorgen (Dataleverandør: Kunn-skapssenteret)

– Andel pasienter med oppfølging av infeksjons-status 30 dager etter utført keisersnitt (Datale-verandør: Norsk overvåkingssystem for anti-biotikabruk og helsetjenesteassosierte infek-sjoner)

Brukerundersøkelsen for fødsel og barselomsor-gen fra 2012 viser at Helse Vest skiller seg nega-tivt ut. Samtidig skiller Helse Vest seg positivt ut

med markant lavere andel keisersnitt i perioden2011 til 2012, og med en positiv utvikling i andelfødselsrifter som lå under gjennomsnittet for lan-det i 2012. Vi ser derfor at det ikke er en selvfølgeat en slik positiv utviklig medfører at pasienter ogbrukere har en god opplevelse av dem. Utviklin-gen fra 2012 viser at Helse Vest fortsatt har lavandel keisersnitt, men andel fødselsrifter har øktnoe fra 2012 til 2013. Selv med lav andel kei-sersnitt har Helse Vest også den laveste andelenpasienter med oppfølging av infeksjonsstatus 30dager etter keisersnitt for 3. tertial 2014.

Fødselsrifter3

På landsbasis i 2012 oppstod det 2,1 prosent fød-selsrifter av grad 3 og 4 sett alle fødsler under ett,som er uendret fra 2011. Helse Nord skiller seg utfra de andre regionene, med lavest andel på 1,7prosent og uendret fra 2011. Helse Midt-Norge(2,3 prosent) og Helse Sør-Øst (2,2 prosent) liggerstabilt og på tilnærmet samme nivå som i 2011.Helse Vest med 2,0 prosent i 2012 er en svak ned-gang fra 2,2 prosent i 2011.

På landsbasis i 2013 oppstod det 1,9 prosentfødselsrifter av grad 3 og 4 sett alle fødsler underett. Variasjonen mellom regionene er liten som enfølge av at Helse Vest ligger stabilt, Helse Nordhar negativ utvikling, og Helse Midt-Norge ogHelse Sør-Øst har en positiv utvikling.

3 Her har vi resultater fra 2013. Neste publisering er februar2016, med oppdaterte tall fra 2014.

Figur 7.7 Andel fødsler med fødselsrifter grad 3 og 4 blant alle vaginale fødsler.

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

2009 2010 2011 2012 2013

%

Hele landet Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF


Keisersnitt

På landsbasis hadde 16,3 prosent av gravide gjen-nomført keisersnitt i 2013, som er stabilt fra 16,3prosent i 2012. Helse Vest skiller seg ut fra deandre regionene, med lavest andel på 12,9 prosenti 2013. For 2014 hadde 16,4 prosent av gravidegjennomført keisersnitt i 2014, som er stabilt fratidligere år. Helseregionene ligger tilnærmet sta-bilt fra 2013 til 2014.

Kvinners erfaringer med fødsels- og svangerskapsomsorgen4

Kvinner har generelt en positiv opplevelse av fød-sels- og barselomsorgen i Norge. Fødeavdelingen

får høyest score samlet, og indeks for rammer ogorganisering av tjenesten har størst påvirkning påden totale tilfredsheten. Generelt er det de mindrefødestuene som får best resultat når det gjelderopplevelse av tjenesten.

Oppfølging av infeksjonsstatus 30 dager etter utført keisersnitt

Dette er en ny indikator i 2015, og det finnes kundata for 2. og 3. tertial 2014 publisert på hel-senorge.no. På landsbasis fikk 90 prosent pasien-ter oppfølging av infeksjonsstatus innen 30 dager

Figur 7.8 Andel fødsler med keisersnitt

0

5

10

15

20

25

janua

r-apri

l 201

1

mai-au

gust

2011

septe

mber-d

esem

ber 2

011

janua

r-apri

l 201

2

mai-au

gust

2012

septe

mber-d

esem

ber 2

012

janua

r-apri

l 201

3

mai-au

gust

2013

septe

mber-d

esem

ber 2

013

janua

r-apri

l 201

4

mai-au

gust

2014

septe

mber-d

esem

ber 2

014

%


4 Her har vi kun oppdaterte tall fra 2012. Brukerundersøkel-sen er ikke utført etter 2012.

Tabell 7.1 Kvinners erfaring med fødsels- og svangerskapsomsorgen.

Skår på den enkelte indeksen

Relasjonentil persona-let på føde-avdelingen

Rammer ogorganise-

ring påføde-

avdelingen

Ivareta-kelse av

partnerenpå føde-

avdelingen

Relasjonentil persona-

let underbarsel-

oppholdet

Informa-sjon om

kvinnenshelse under

barsel-oppholdet

Informa-sjon om

barnetunder

barsel-oppholdet

Rammer ogorganise-

ring underbarsel-

oppholdet

Ivareta-kelse av

partnerenunder

barsel-oppholdet

Helse Sør-Øst RHF 82 77 85 77 58 67 66 75

Helse Vest RHF 78 73 81 73 56 64 61 65

Helse Midt-Norge RHF 81 76 85 81 62 70 72 80

Helse Nord RHF 80 75 83 78 56 67 66 72

Nasjonale resultater 80 75 84 76 58 66 65 73


etter utført keisersnitt i 3. tertial 2014. Helse Sør-Øst har en oppfølgingsprosent på 91 prosent.Helse Vest har lavest oppfølgingsprosent på 84prosent i 3. tertial 2014. Helse Nord 95 prosent ogHelse Midt-Norge 90 prosent.

7.1.2 Forskjeller, variasjon og forbedringer over tid

Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem skal bidra til åsikre befolkningen likeverdig tilgang på helse- ogomsorgstjenester uavhengig av hvem pasienten erog hvor i landet man befinner seg. Forskjeller ipraksis og utførelse av helsetjenester over tid kanderfor gi en indikasjon på at pasientene ikke mot-tar et likeverdig tilbud, og at behandlingstilbudetvarierer i urimelig grad mellom behandlingsste-der. Nasjonale kvalitetsindikatorer kan bidra til åvise forskjeller i praksis over tid. Eksempler pånasjonale kvalitetsindikatorer der vi ser betyde-lige forskjeller over tid, er andel pasienter sommottar trombolysebehandling ved hjerneslag ogandel keisersnitt for fødende kvinner. Geografiskeutfordringer, som for eksempel avstand mellombehandlingssteder eller forskjeller i pasientsam-mensetningen, kan være faktorer som kan bidratil å forklare variasjon mellom behandlingssteder.Det bør likevel følges opp hvorvidt forskjellenemellom behandlingssteder er reelle forskjeller ipraksis og utførelse av helsetjenester, eller om dekan forklares av andre årsaker.

I det følgende presenteres flere eksempler påfagområder der vi ved hjelp av kvalitetsindikatorer

ser betydelige forskjeller over tid, generelt dårligresultat fra måltall, liten forbedring over tid ogikke minst god utvikling over tid. Det bør her stil-les spørsmål ved om det er ønskelig at slike for-skjeller i praksis over tid skal forekomme. Viderebør vi lære av erfaringer virksomhetene gjør seg,der vi ser en god utvikling over tid.

Pasienter med hjerneslag som mottar trombolysebehandling

Når det gjelder indikatoren som viser andel pasi-enter som mottar trombolysebehandling ved hjer-neslag, er dette et eksempel på et område der alleregionene har hatt en positiv utvikling over tid.Samtidig er det fremdeles tydelige variasjonermellom regionene. Helse Vest har høyest andelpasienter som får trombolyse, mens Helse Midt-Norge har lavest andel.

Re-innleggelse av eldre pasienter

Sannsynligheten for akutt re-innleggelse av eldrepasienter etter utskriving fra somatisk sykehus eren kvalitetsindikator som viser signifikante for-skjeller og behov for forbedring. Disse indikato-rene beregnes på årsbasis, og de siste beregnedeindikatorene baserer seg på tall fra 2013. Høysannsynlighet for re-innleggelse er ikke et entydigmål for lavere kvalitet på behandlingen hos etenkelt behandlingssted. Forhold som kan påvirkeresultatene er:– Geografi

Figur 7.9 Oppfølging av infeksjonsstatus 30 dager etter utført keisersnitt

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

mai-august 2014 september-desember 2014

%



– Organisatoriske forhold– Kodepraksis– Datakvalitet– Behandlings- og pleietilbudet som pasienten

mottar etter utskrivning

I mars 2015 ble sannsynligheten for akutt re-inn-leggelse av eldre pasienter per kommune publi-sert som nasjonal kvalitetsindikator for førstegang. Resultatene fra denne indikatoren viser atTroms og Oppland har signifikant lavere sannsyn-lighet for re-innleggelse enn gjennomsnittet forfylkene. Hordaland, Østfold, Nord-Trøndelag og

Oslo fylke har signifikant høyere sannsynlighetfor re-innleggelse.

Fordelt i grupper med sammenlignbare kom-muner er det de store kommunene som har gjen-nomgående signifikant høyere sannsynlighet forre-innleggelse av eldre5.

Sannsynlighet for reinnleggelse publiseresogså for disse diagnosegruppene per sykehus, ogi mai 2015 ble diagnose-spesifikke nasjonale kvali-tetsindikatorer som måler sannsynligheten for re-

Figur 7.10 Andel pasienter med akutt hjerneinfarkt som får intravenøs trombolysebehandling.

0

5

10

15

20

25

2011 2012 2013 2014


5 Jf. http://www.kunnskapssenteret.no/nyheter/hver-syvende-eldre-blir-lagt-inn-igjen-i-sykehus

Tabell 7.2 Sannsynlighet for re-innleggelse av eldre pasienter med primærinnleggelse for astma/KOLS, hjerneslag, brudd, hjertesvikt og lungebetennelse som er akutt re-innlagt innen 30 dager etter utskrivning.

Sannsynlighet for re-innleggelse av pasienter over 67 år

2013

Astma/KOLS Hjerneslag Brudd Hjertesvikt

Lunge-betennelse

Samletsannsynlighet

for 11 ulikediagnoser

Helse Midt-Norge RHF 29,8 11,2 8,4 25,4 19 15,7

Helse Nord RHF 26,4 9,4 9,1 21 18,9 14,6

Helse Sør-Øst RHF 32,1 10 9,7 20,3 19,8 15,4

Helse Vest RHF 29,4 12,4 9,1 23,5 20,7 15,8

Hele landet 28,6 10,7 9,1 23,3 19,6 15,4


innleggelse av eldre pasienter publisert for førstegang. Indikatorene omfatter diagnosene astma/KOLS, lungebetennelse, hjerneslag, hjertesviktog brudd. Astma/KOLS er diagnosegruppen medhøyest sannsynlighet for re-innleggelse, med 28,6prosent på landsbasis i 2013.

Pasienterfaringer ved somatiske sykehus

Pasienterfaringer ved somatiske sykehus er ennasjonal kvalitetsindikator beregnet på grunnlagav en nasjonal brukererfaringsundersøkelse somhar vært gjennomført årlig i perioden 2011–2014av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.Kvalitetsindikatoren viser at det har vært en posi-tiv utvikling i pasienterfaringer med sykehusenepå flere områder over tid. Resultatene viser ogsåstor variasjon i pasienterfaringer mellom behand-lingssteder.

Kunnskapssenteret skrev i sin rapport fra20156 at pasienter innlagt ved somatiske senge-poster i 2014 hadde bedre erfaringer med legene

enn pasienter i 2013. Sammenligner vi resultatenefra 2011 har det vært en bedring i pasienters erfa-ring med pleiepersonalet, legene, informasjon,organisering, utskriving og ventetid.

Pasienter rapporterte best erfaringer innenområdene ivaretakelse av pårørende, pleieperso-nellet og legene i 2014. Dette er i tråd med tidli-gere år. Undersøkelsen viser at det er forbedrings-potensial i norske sykehus sett fra pasientenesperspektiv, spesielt på indikatorene utskriving,samhandling, ventetid og organisering av syke-husets arbeid. Dette er de samme områdene somfra tidligere undersøkelser.

Sykehusinfeksjoner7

For landet som helhet var forekomsten av syke-husinfeksjoner høsten 2014 på 4,7 prosent og hol-der seg på samme nivå som våren 2014 da fore-komsten på landsbasis var på 4,8 prosent. Fra ogmed våren 2013 til og med høsten 2014 har resul-tatene på landsbasis ligget stabilt rundt 5 prosent,og i perioden våren 2009 til og med høsten 2012 lå

6 PasOpp – rapport – Brukerundersøkelse: Pasienterfaringermed norske sykehus: Nasjonale resultater 2014. http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/pasienterfaringer-med-norske-sykehus-i-2014.nasjonale-resultater

Figur 7.11 Pasienters erfaring med sykehus for følgende områder: ventetider for elektive pasienter, samhandling, utskrivning, standard, pårørende, organisering, informasjon, legene og pleiepersonalet.

76,0

76,0

73,0

68,0

80,0

72,0

58,0

63,0

65,0

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0

Pleiepersonalet

Legene

Informasjon

Organisering

Pårørende

Standard

Utskrivning

Samhandling

Ventetid for elektive pasienter

2014

2013

2012

2011

7 Data til denne nasjonale kvalitetsindikatoren leveres av Fol-kehelseinstituttet. Lenke til rapport fra Folkehelseinstitut-tet om undersøkelsen i november 2014: http://www.fhi.no/dokumenter/3932fea0e6.pdf


forekomsten på landsbasis på rundt 6 prosent. Detkan se ut som det har vært en forbedring over tidnår det gjelder forekomst av sykehusinfeksjoner.Vi antar at noe av årsaken til dette kan være fokuspå måling og oppfølging av sykehusinfeksjoner,som en del av pasientsikkerhetsprogrammet «Itrygge hender» (2014–2018).

Epikrisetid

Den nasjonale kvalitetsindikatoren som måler epi-krisetid viser andel epikriser som ble sendt til fast-lege innen sju dager etter utskrivning og innen1 dag etter utskrivning. Etter utskrivning er detviktig at epikrisen sendes raskt til fastlegen for åsikre trygg og riktig oppfølging av pasienten. Pålandsbasis i 2014 ble 36,1 prosent av epikrisene isomatisk helsetjeneste, 25,9 prosent av epikrisenei psykisk helsevern for voksne og 23,9 prosent avepikrisene i tverrfaglig spesialisert rusbehandlingsendt ut innen én dag etter utskrivning. 68,8 pro-sent av epikrisene i somatisk helsetjeneste, 71,9prosent av epikrisene i psykisk helsevern voksneog 63,4 prosent av epikrisene i tverrfaglig spesiali-sert rusbehandling ble sendt ut innen sju dager.

Innen somatiske helsetjenester har andelenepikriser sendt ut innen både én og sju dager øktfor alle helseregionene fra 2013 til 2014. Det betyrat helseregionene sender ut en høyere andel epi-kriser i løpet av sju dager, og de sendte ut flere avepikrisene raskere i 2014 enn i 2013. Også innenpsykisk helsevern voksne, ble en høyere andel avepikrisene sendt ut innen sju dager i alle helse-

regionene i 2014 enn i 2013. Innen tverrfaglig spe-sialisert rusbehandling hadde derimot Helse Sør-Øst en nedgang på 18,9 prosentpoeng fra 2013 til2014. Denne nedgangen trakk også ned landsgjen-nomsnittet i 2014 sammenliknet med 2013. BådeHelse Sør-Øst og Helse Midt-Norge sendte ut enlavere andel av epikrisene i tverrfaglig spesialisertrusbehandling innen én dag i 2014 enn i 2013.

Figur 7.12 Prevalensundersøkelse for forekomst av sykehusinfeksjoner på somatiske sykehus.

0,00

1,00

2,00

3,00

4,00

5,00

6,00

7,00

8,00

9,00

mai 2009 november 2009

mai 2010

november 2010

mai 2011

november 2011

mai 2012

november 2012

mai 2013

november 2013

mai 2014

november 2014


Figur 7.13 Andelen epikriser som er skrevet og sendt ut innen 1 og 7 dager etter utskrivningsdato fra somatisk helsetjeneste.

36,1

25,4

38,7 36,2 41,4

68,8 72,3 72,0 64,4

76,8

Hele la

ndet

Helse M

idt-N

orge R

HF

Helse N

ord R

HF

Helse S

ør-Øst

RHF

Helse V

est R

HF

Andel sendt innen 1 dag Andel sendt innen 7 dager


Figur 7.14 Andelen epikriser som er skrevet og sendt ut innen 1 og 7 dager etter utskrivningsdato fra psykisk helsevern voksne.

25,9 18,1

30,8 26,6 27

71,9

84,2

70,3 69,2 70,4

Hele la

ndet

Helse M

idt-N

orge R

HF

Helse N

ord R

HF

Helse S

ør-Øst

RHF

Helse V

est R

HF


Figur 7.15 Andelen epikriser som er skrevet og sendt ut innen 1 og 7 dager etter utskrivningsdato fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

23,9

41,2 41,3

17,2 24,5

63,4

85,8

64,0 56,0

70,6

Hele la

ndet

Helse M

idt-N

orge R

HF

Helse N

ord R

HF

Helse S

ør-Øst

RHF

Helse V

est R

HF



Del IIOppsummering



8 Departementets oppsummering

Del 1 avdekker utfordringer knyttet til kvalitet ogpasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.Når vi oppsummerer, finner vi at vi gjennomgå-ende har utfordringer innen områdene (i) kom-munikasjon og involvering av pasienter og pårø-rende og (ii) kompetanse, læring og ledelse.Norsk helse- og omsorgstjeneste oppnår goderesultater i internasjonale sammenligninger, blantannet når det gjelder overlevelse for sykdommersom kreft, hjertesvikt og hjerneslag. Vi er gode påoverlevelse, men ikke nødvendigvis på opplevelse.For mange pasienter blir unødig skadet som følgeav ytelser eller mangel på ytelser i helse- ogomsorgstjenesten. Mangelfull samhandling, koor-dinering, kommunikasjon og medvirkning bidrartil pasientskader, unødig ventetid og ekstra belast-ning for pasienter og brukere.

Det har vært en gradvis forbedring av resulta-ter over tid på mange av de nasjonale kvalitetsindi-katorene. Det tyder på at systematisk forbedrings-arbeid gir resultater. Men kunnskap om kvalitet,og dermed mulighet til å følge utviklingen, har vibare på et begrenset utvalg områder. Særlig erdette en utfordring i den kommunale helse- ogomsorgstjenesten, der vi har få kvalitetsindikato-rer som kan brukes til å måle utviklingen somgrunnlag for forbedringsarbeid.

8.1 Hovedtrekk fra de ulike kildene

I de årlige rapportene fra pasient- og brukerombu-dene, Helsetilsynet, Norsk pasientskadeerstat-ning og Kunnskapssenterets meldeordning får viinformasjon om fagområder og risikofaktorer somkrever særlig oppmerksomhet for å unngå uøn-skede hendelser. Hver for seg gir ikke disse kil-dene et representativt bilde av kvalitet og pasient-sikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, men sam-let inneholder de kunnskap som tjenesten børbruke til læring og forbedring.

Norsk pasientskadeerstatning og Kunnskaps-senteret sitter på et betydelig datamateriale. Dettematerialet bør i enda større grad brukes somgrunnlag for analyse, forbedringsarbeid ogforskning. Det gjelder statistikkbanken til Norsk

pasientskadeerstatning og meldeordningen forspesialisthelsetjenesten i Kunnskapssenteret.

Det særegne ved Norsk pasientskadeerstat-nings materiale er at det er pasientene selv sommelder skadene. Det er helseforetakene som mel-der til Kunnskapssenteret om hendelser som har,eller kunne ha ført til, betydelig skade på pasienteller at en pasient skader en annen. Et prosjekt iregi av Norsk pasientskadeerstatning kartleggerom sakene som de har behandlet, også er meldtav helsepersonell internt i helseforetakene. Fore-løpige resultater tyder på at det ofte ikke er slik.

De fleste sakene i Norsk pasientskadeerstat-ning gjelder ortopediske inngrep. Psykisk helse-vern er det fjerde største området, men her er detfærre som får medhold enn på de fleste andreområdene. Svikt i behandlingen er den hyppigstegrunnen til at pasienter får medhold. Feil eller for-sinket diagnose kommer på annen plass. Dette ersaker som gir viktig informasjon om risikoom-råder knyttet til kompetanse, pasientforløp ogsamhandling, både i de kommunale helse- ogomsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten.

I 2014 mottok Kunnskapssenterets meldeord-ning mer enn 9 500 meldinger fra spesialisthelse-tjenesten om hendelser som førte til, eller kunneha ført til, betydelig skade på pasienten. Dette erlike mange meldinger som i 2013. Meldinger omhendelser som kunne ha ført til betydelig skade,er viktige i et læringsperspektiv fordi de kan inne-holde informasjon om hvorfor hendelsen ikkemedførte skade likevel. De fleste meldingene tilKunnskapssenteret er knyttet til svikt ved utfø-relse av prosedyre, behandling eller intervensjon,eller svikt i pasientadministrasjon og dokumenta-sjon. Kunnskapssenteret påpeker at forbedring avdokumentasjonsprosesser og informasjonsflytsynes å være et viktig innsatsområde for økt pasi-entsikkerhet. Forebygging av fall og riktig brukav legemidler er andre områder med betydeligforbedringspotensial.

Pasient- og brukerombudene arbeider for åivareta pasienters og brukeres behov, interesserog rettssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.De fleste henvendelsene i 2014 skyldtes pasient-skade og komplikasjon, informasjon, ventetid,


diagnoseproblematikk og mangelfulle rutiner ogsystemsvikt. Dette samsvarer med erfaringene fraNorsk pasientskadeerstatning og meldeordnin-gen. Ombudene får stadig flere henvendelser omden kommunale helse- og omsorgstjenesten. Sær-lig er de opptatt av de store variasjonene i kommu-nene. De mener at fastlegens rolle i helsetjenestenmå evalueres. Ombudene anser det som doku-mentert at sykehjemstilbudet har store og alvor-lige mangler som fører til at enkeltmenneskerikke får nødvendig helsehjelp, og at grunnleg-gende rettssikkerhetsgarantier blir tilsidesatt. Depåpeker at kvaliteten i sykehjemstilbudet varierer,og påpeker behov for mer målrettet styring. Pasi-ent- og brukerombudene ser også en rekkebekymringsfulle trekk ved kommunal saksbe-handling og klagebehandling.

Statens helsetilsyn har et bredt mandat. Til-synsmeldingen peker på risikoforhold som eravdekket, og som tjenesten kan bruke somutgangspunkt for læring og forbedring. Psykiskhelsevern for barn og unge, akuttsituasjoner,uklar funksjonsfordeling/samhandling og utfor-dringer knyttet til legemidler er spesielt omtalt imeldingen. Mangler knyttet til kommunikasjon,kompetanse, læring og ledelse er fellestrekk i til-synets erfaringer og funn.

Vi har i dag 66 nasjonale kvalitetsindikatorer,hvorav 13 for de kommunale helse- og omsorgstje-nestene. Indikatorene bidrar til at vi får stadigbedre innblikk i kvaliteten i ulike deler av tje-nesten, og for ulike pasientgrupper. Etter hvertsom det utvikles nye kvalitetsindikatorer, kan visette sammen indikatorer fra flere områder og fået mer samlet bilde av kvaliteten på et fagområde.Det nærmeste vi kommer en «pakke» av indikato-rer i dag, er fødsel og barselomsorg der vi har firekvalitetsindikatorer.

8.2 Pasientens helsetjeneste – trygge tjenester, koordinerte pasient-forløp

Regjeringens ambisjon er å skape pasientens hel-setjeneste. Sett fra pasientens ståsted er det enselvfølge at unødig skade skal unngås i møtet medhelse- og omsorgstjenesten. Likevel er det altformange pasienter som blir unødig skadet somfølge av ytelser eller mangel på ytelser i tjenesten.Pasientens helsetjeneste innebærer at tjenesten istørre grad organiserer seg og virker ut fra pasi-entens behov. I pasientens helsetjeneste er pasien-ten en likeverdig samarbeidspartner, og samvalgskal etterstrebes. Pasienten skal få nødvendig

informasjon slik at han eller hun har forutsetnin-ger for å sette seg inn i hva de ulike behandlings-alternativene går ut på. Målet er at behandler ogpasient sammen skal velge det behandlingsalter-nativet som er mest i tråd med pasientens behovog preferanser. Slik skal pasienten bli en likever-dig og mer aktiv samarbeidspartner; ingen beslut-ninger skal tas om meg, uten meg. Mangler knyt-tet til informasjon, kommunikasjon og involveringav pasienter og pårørende utfordrer pasient- ogbrukersikkerheten, gode pasientforløp og pasient-medvirkning.

Tiltak for å skape pasientens helsetjeneste harvært et gjennomgående tema i alle stortingsmel-dinger i 2014 og 2015.

Regjeringen la i mai 2015 frem Meld. St. 26(2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste –nærhet og helhet. I meldingen vektlegges områdersom vil få betydning for kvalitet og pasientsikker-het i den kommunale helse- og omsorgstjenesten;brukermedvirkning, kompetanse, ledelse ogteam.

Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldin-gen – Riktig bruk – bedre helse ble også lagt frem imai 2015. Regjeringens legemiddelpolitikk skalblant annet sikre god kvalitet ved behandling medlegemidler. Det skal være god kvalitet i alle leddfra utvikling av legemidler, i kliniske studier, god-kjenning ved markedsføringstillatelse, produk-sjon, distribusjon, forskrivning og bruk av lege-midler. God kvalitet forutsetter at pasientsikker-heten er ivaretatt og at pasientene har nytte avbehandlingen. Et forslag i meldingen er å utredeen felles legemiddelliste slik at opplysninger omhvilke legemidler pasienten bruker, blir tilgjenge-lig både i primær- og spesialisthelsetjenesten.Videre foreslås å forskriftsfeste plikt for kommu-nene til å gjennomføre systematiske legemiddel-gjennomganger på sykehjemmene. Det foreslåsogså en rekke tiltak for å bedre informasjon omlegemidler til pasienter og helsepersonell.

Det er samtidig viktig å videreføre pågåendetiltak som bidrar til å fremme riktig legemiddel-bruk. I dag er det et krav at fastlegen skal ha opp-datert legemiddelliste og gjennomføre legemid-delgjennomgang for listeinnbyggere som brukerfire legemidler eller mer. Pasientsikkerhetspro-grammet «I trygge hender» (2014–2018) tilbyropplæring i samstemming av legemiddellister ogriktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetje-neste. Tiltakene er for fastleger, sykehus, syke-hjem og hjemmetjeneste. Det er laget brosjyrerfor pasienter og brukere med oppfordring om åetterspørre utskrift av egen legemiddelliste.


Selvbetjeningsløsninger, brukervennlig infor-masjon, bildeskrift, samvalgsverktøy og utviklingav velferdsteknologi er viktige virkemidler for åoppnå bedre kommunikasjon og mer likeverdigetjenester. Det er en særlig utfordring å sikre at allepasientgrupper forstår språket og informasjonensom gis. Mange innvandrere har begrensedespråkferdigheter i norsk – noe som kan påvirke til-gangen til, og kvaliteten på helse- og omsorgstje-nesten. Den samiske befolkningen har språkligerettigheter i møtet med helse- og omsorgstje-nesten. Personer som utvikler demens, misterofte sitt førstespråk – noe som kan være proble-matisk i møtet med helse- og omsorgstjenestene.Regjeringen vil komme tilbake til hvordan NOU2014: 8 Tolking i offentlig sektor – et spørsmål omrettssikkerhet og likeverd skal følges opp. Demens-plan 2020, som regjeringen legger frem i høst,skal bidra til gode, fleksible og tilpassede løsnin-ger for personer med demens. Personer meddemens og deres pårørende har hatt en sentralrolle i utviklingen av planen.

Pårørendeprogrammet for en aktiv og fram-tidsrettet pårørendepolitikk (2014–2020) viderefø-res. Programmet har tiltak som gjør det lettere åkombinere arbeid og omsorg, og styrker samspil-let mellom pårørende og helse- og omsorgstje-nestene. Det dreier seg blant annet om fleksibleavlastningsordninger, pårørendestøtte, informa-sjon, opplæring og veiledning, og forbedring avomsorgslønnsordningen. Høsten 2015 sendteHelse- og omsorgsdepartementet på høring et for-slag om styrket pårørendestøtte i helse- ogomsorgstjenesteloven.

Den nasjonale nettportalen helsenorge.no skalvære den viktigste offentlige informasjonskildenog kommunikasjonskanalen for pasienter og bru-kere. Portalen har selvbetjeningstjenester som girpasienten innsyn i blant annet resepter og kjer-nejournal. Flere tjenester er under utvikling, foreksempel løsning for digital dialog mellom inn-byggere og helsepersonell. Enkelte helseforetakog legekontor har gitt pasienter elektronisk til-gang til egne journalopplysninger, mulighet for åbestille og endre time og enkelte former for digi-tal kommunikasjon. På sikt er det et mål at hverinnbygger skal ha én journal der nødvendigehelseopplysninger er samlet. Helsedirektoratetutreder hvordan målet kan realiseres teknisk,organisatorisk og juridisk.

Flere kommuner prøver ut velferdsteknologifor trygghet og mestring gjennom Nasjonalt pro-gram for utvikling og innføring av velferdstekno-logi 2014–2020. For å sikre en helhetlig tjenestehvor systemer fungerer sammen, er det nødven-

dig å ta i bruk felles standarder for velferdstekno-logi. Regjeringen vil legge til rette for å ta i brukvelferdsteknologi og mobil helseteknologi (m-helse) for behandling og oppfølging av personermed kroniske sykdommer.

Mange hendelser som meldes til Kunnskaps-senteret, Norsk pasientskadeerstatning, Helsetil-synet og pasient- og brukerombudene skyldessvikt i pasientadministrasjon og brudd i pasient-forløpene. Digitale verktøy, som elektronisk pasi-entjournal og pasientadministrative systemer, ernødvendig for at helsepersonell kan håndtere ogha lett tilgang til nødvendige helseopplysninger.Svikt i systemene kan føre til at informasjon somhar avgjørende betydning for behandlingen, ikkeer tilgjengelig og at pasienter ikke blir innkalt itide. Etter at intern revisjon avdekket svikt i pasi-entadministrasjon i Helse Sør-Øst RHF, har deregionale helseforetakene drevet et omfattendearbeid gjennom prosjektet «Glemt av sykehuset».Rapporteringer viser at det er gjennomført bety-delige forbedringer i det pasientadministrativesystemet. Det er innført standardiserte krav tilrutiner, prosedyrer, oppfølgingsarbeid og opplæ-ring, og det er blitt bedre styring og kontroll i detpasientadministrative arbeidet i alle helseforeta-kene.

I 2015 er det innført 28 pakkeforløp for kreft.Alle helseregionene har etablert tverrfaglige diag-nosesentre for pasienter med mistanke om krefteller annen alvorlig sykdom. Målet er gode og for-utsigbare pasientforløp og at diagnosen stilles ras-kere ved at flest mulig undersøkelser gjøres sam-tidig. De gode erfaringene med pakkeforløp ogdiagnosesentre for kreft, gjør at det er satt i gangarbeid med å utvikle pakkeforløp for hjerneslag.Det vil dessuten bli utarbeidet pakkeforløp innenpsykisk helse og rus. Så langt er det lovenderesultater for pakkeforløp for kreft. Pasientenekommer raskere i gang med utredning ogbehandling, og ordningen gir bedre forutsig-barhet for pasienter og pårørende.

Pasient- og brukerombudene er særlig opptattav sykehjemstilbudet og fastlegeordningen. For åsikre bedre kvalitet i de kommunale helse- ogomsorgstjenestene har regjeringen løftet fremnye og forsterkede tiltak i meldingen om primær-helsetjenesten og i regjeringens plan for omsorgs-feltet 2015–2020 (Omsorg 2020). Fastlegens rollei flerfaglige team i den kommunale helse- ogomsorgstjenesten er omtalt i meldingen.

Et sentralt tiltak i stortingsmeldingen om pri-mærhelsetjenesten er å utvikle primærhelseteamog oppfølgingsteam. En teambasert førstelinjetje-neste vil gi et mer samordnet tilbud, bedre tilgjen-


gelighet, større bredde i tjenestetilbudet og rikti-gere bruk av personellet. Primærhelseteamet vilvære befolkningens primære kontaktpunkt medhelse- og omsorgstjenesten. Kjernen i et primær-helseteam består av fastleger, sykepleiere ogadministrativt personell og kan beskrives som enutvidet fastlegepraksis. Teamet kan suppleresmed flere yrkesgrupper og tilpasses lokale for-hold. Organisering i primærhelseteam kan bidratil at legenes ressurser og kompetanse i størregrad kan prioriteres til brukere med store og sam-mensatte behov. Regjeringen vil vurdereendringer i regelverk for organisering og finan-siering for å legge til rette for primærhelseteam.Fastlegens rolle i en teambasert primærhelsetje-neste er et vesentlig element i den videre utred-ningen. Oppfølgingsteam kan ivareta strukturertoppfølging av personer med store og sammen-satte problemer og sykdom som medfører behovfor mer enn de tjenestene som leveres av et pri-mærhelseteam. Oppfølgingsteamet kan koordi-nere og tilrettelegge for et helhetlig tilbud gjen-nom samarbeid med andre kommunale tjenesterog spesialisthelsetjenesten. En sykepleier viloftest være koordinator i teamet, og andre yrkes-grupper trekkes inn etter behov.

Andre tiltak i primærhelsemeldingen for åstyrke likeverdig behandling, pasient- og bruker-rettigheter og kapasitet, er forsøk med statligfinansiering av omsorgstjenestene, forslag om lov-festet rett til heldøgns pleie og omsorg og til-skuddsordning til heldøgnsplasser i sykehjem ogomsorgsboliger.

Et forsøk med statlig finansiering av omsorgs-tjenestene skal settes i gang i 2016. Målet er åfinne ut om nasjonale tildelingskriterier og statligfinansiering gir økt likebehandling på tvers avkommunegrenser og riktigere behovsdekning.Utredningsarbeidet begynte i 2015. Forsøket skaldrives i 20 kommuner over tre år, og to modellerskal prøves ut. Forsøket omfatter alle omsorgstje-nester og brukergrupper.

Et annet tiltak er forslag om lovfestet rett tilheldøgns pleie og omsorg. Et lovforslag om rett tilopphold i sykehjem og tilsvarende bolig særskilttilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstje-nester er sendt på høring. Retten til sykehjem-splass er foreslått presisert i pasient- og bruker-rettighetsloven. Videre er det foreslått at det skalfastsettes kriterier for tildeling av langtidsplass ogplikt til å føre ventelister over pleietrengende somventer på slik plass. Lovforslaget vil styrke rettig-hetene til eldre pleietrengende.

Et tredje tiltak er å øke kapasitet og kvalitet iomsorgssektoren ved hjelp av investeringstilskud-

det til heldøgns omsorgsplasser. Kommunene kanmotta tilskudd til utbygging, utskiftning og reno-vering av heldøgns omsorgsplasser. Regjeringenhar styrket tilskuddet ved å øke gjennomsnittligtilskuddsandel per plass fra 35 til 50 prosent avmaksimal godkjent anleggskostnad, samt økt til-skuddet for pressområdekommuner. Regjeringenhar videre vedtatt å videreføre investeringstil-skuddet etter 2015. Det er innledet et samarbeidmed KS om et løpende planarbeid for å kartleggeframtidige behov for heldøgns omsorgsplasser.Planarbeidet vil bygge på en forutsetning omnetto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Inves-teringstilskuddet er en sentral del av regjeringenssatsing på omsorgstjenestene, og må ses i sam-menheng med andre viktige tiltak i Omsorg 2020.

Regjeringen vil etablere et prosjekt som skalutvikle en trygghetsstandard for kvalitet i syke-hjem. Trygghetsstandarden skal bidra til at bebo-ere på sykehjem skal ha et godt og likeverdig til-bud. Bruker- og pårørendeorganisasjoner, KS ogyrkesorganisasjonene samt aktuelle fagmiljø erinvitert til å delta i prosjektet.

8.3 Kompetanse, læring og ledelse

Systematisk arbeid med kvalitet og pasientsikker-het er et ansvar for ledere på alle nivåer i tje-nesten. Ledere som arbeider nær pasienten ellerbrukeren, har en nøkkelrolle. Arbeidet skal foran-kres i toppledelsen og ledelsen skal etterspørreresultater for kvalitet og pasientsikkerhet. Ledel-sen må ha kunnskap om virksomhetens kompe-tanse og områder med risiko for svikt.

Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid handlerom å skape en lærende kultur i organisasjonen.Åpenhet om kvalitet og uønskede hendelser er enforutsetning, og flere virksomheter har ivaretattdette. Avgjørende for å lykkes er evne og vilje til åforandre og forbedre, god ledelsesforankring påalle nivåer og et system og en kultur som stimule-rer til læring og forbedring på tvers av avdelingerog personellgrupper. Tiltak og virkemidler pånasjonalt nivå kan bidra til å støtte tjenesten i dettearbeidet. Nasjonale myndigheter har også etansvar overfor befolkningen for å synliggjøre inn-hold og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Deårlige meldingene om kvalitet og pasientsikkerhetskal bidra til dette.

God ledelse er avgjørende for faglig utvikling,god kvalitet og innovasjon. Personell og kompe-tanse er lederens viktigste ressurser. God planleg-ging og styring av personellressursene er grunn-leggende for at virksomheten kan yte gode helse-


og omsorgstjenester. God ledelse og planlegginger avgjørende for gode tjenester, faglig utviklingog forbedring av tjenestene.

Blant annet viser erfaringer fra tilsyn at det erbehov for ledere med mer kompetanse om ledelseog tjenestene de skal lede. Regjeringen har sendtpå høring forskrift om styringssystem i helse- ogomsorgstjenesten. Forskriften stiller krav til sty-ring og ledelse i helse- og omsorgstjenesten. Denviderefører innholdet i dagens internkontrollfor-skrift, og utdyper i tillegg de lovbestemte kravenetil systematisk arbeid med kvalitetsforbedring ogpasientsikkerhet. Formålet med forskriften er åbidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgs-tjenester, at det arbeides systematisk med kvali-tetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, ogat helse- og omsorgslovgivningen etterleves. For-skriften utdyper også nærmere hvor ansvaretligger på ulike nivå i spesialisthelsetjenesten og ikommunene.

For å styrke kompetansen blant virksomhets-ledere i de kommunale og fylkeskommunalehelse- og omsorgstjenestene, er det etablert enNasjonal lederutdanning for primærhelse-tjenesten. De første to klassene startet i høst iOslo og Bergen/Stavanger. Utdanningen tilsva-rer 30 studiepoeng på mastergradsnivå.

Siden sykehusreformen i 2002 har helseforeta-kene hatt ledelse og ledelsesutvikling som sat-singsområde. Det er lagt ned en betydelig innsatsi det enkelte foretak, på regionalt nivå og gjennomNasjonal lederutvikling. Det er utviklet et nasjo-nalt topplederprogram som skal bidra til verdifor-ankring og til utvikling av et felles sett av kunn-skap og ferdigheter hos de fremtidige topple-derne i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet følgesopp og konkretiseres i regi av Nasjonal lederutvi-kling. Kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet inn-går som tema. Nasjonal lederutvikling og KS haret felles prosjekt om hvordan lederutdanningenkan styrkes på de to nivåene og bidra til erfarings-overføring mellom spesialisthelsetjenesten og dekommunale helse- og omsorgstjenestene.

Kompetanseløft 2020 er regjeringens plan forrekruttering, kompetanse og fagutvikling i dekommunale helse- og omsorgstjenestene. Måletmed planen er å bidra til en faglig sterk tjenesteog sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompe-tent bemanning. Gjennom Kompetanseløft 2020samles alle eksisterende og nye tiltak i en fellesplan. Tiltakene handler blant annet om bedreledelse på alle nivåer, tilstrekkelig faglig breddeog om endret innretning på videreutdanningeneslik at de er tilpasset utfordringene.

Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hen-der» (2014–2018) videreutvikles. Programmet til-byr verktøy for ledere og helsepersonell for bedrepasientsikkerhet. Programmet er lagt opp på enmåte som skal bidra til å fremme kompetanse iforbedringsarbeid og pasientsikkerhet hos helse-personell, ledere og brukere i helse- og omsorgs-tjenesten. Programmet tilbyr konkrete tiltakspak-ker på risikoområder og opplæring i gjennomfø-ring og implementering gjennom læringsnettverk.Spesialisthelsetjenesten er gjennom oppdragsdo-kumentet pålagt å delta i programmet, mens kom-munene inviteres og oppfordres til å delta. Mangekommuner bruker tiltakspakkene, men det erbehov for å knytte arbeidet tettere til ledelsesnivå-ene i kommunen. Tønsberg kommune samarbei-der med programmet om piloten «pasientsikkerkommune».

Nasjonale faglige retningslinjer og nasjonalekvalitetsindikatorer skal bidra til kunnskapsbasertpraksis og gi oss kunnskap om kvaliteten i tje-nesten. For å kunne forvalte, lede og utvikle tje-nesten, er det behov for data om ulike forhold ihelse- og omsorgstjenesten. Det er etablert flerenye kvalitetsindikatorer de siste årene. Systemetskal videreutvikles, og pasientopplevd kvalitetskal tillegges like stor vekt som faglige indikato-rer. I dag finnes det 13 nasjonale kvalitetsindikato-rer innen kommunale helse- og omsorgstjenester,hvorav fire for omsorgssektoren. Det er behov forflere slike indikatorer. Helsedirektoratet arbeidermed indikatorer som gir informasjon om bruker-nes tjenestetilbud, herunder muligheter for å haen aktiv og meningsfull tilværelse med andre. Dehar også fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårø-rendeundersøkelser som metode for kvalitetsut-vikling i den kommunale helse- og omsorgstje-nesten.

Nasjonal helseregisterstrategi skal sikremodernisering og samordning av sentrale helse-registre og nasjonale medisinske kvalitetsregis-tre, og den skal legge til rette for at disse utnyttesenda bedre som datakilde. Vi har 52 medisinskekvalitetsregistre med nasjonal status. Registrenepubliserer årlig informasjon om kvalitet og resul-tater av behandling ved norske sykehus på kvali-tetsregistre.no. Fortsatt mangler vi datagrunnlagpå mange områder. Departementet vil legge fremet lovforslag om å etablere et kommunalt pasient-og brukerregister. Helsedirektoratet har fått i opp-drag å forberede etablering av registeret. Psykiskhelsevern og rus er fagområder der det er behovfor bedre datagrunnlag. Norsk kvalitetsregisterfor behandling av spiseforstyrrelser fikk nasjonalstatus i 2015, som det første innen psykisk helse-


vern. Nasjonalt folkehelseinstitutt utreder etable-ring av et fellesregister for psykisk helse og rus.

Målet med helseregisterprosjektet er å unngådobbeltrapportering og å vri ressursbruken frainnhenting av data til analyse og bruk. Viktige til-tak er å ta i bruk standardisert kodeverk, termino-logi og strukturert informasjon i pasientjournalen.Det videre arbeidet med nasjonal helseregister-strategi skal ses i sammenheng med andre tiltakpå e-helseområdet. Direktoratet for e-helse etable-res 1. januar 2016 og skal bidra til sterkere nasjo-nal styring og koordinering av IKT-utviklingen.

Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet harvært forankret i konsultasjonsordningen mellomregjeringen og kommunesektoren, representertved KS. Avtalen angir mål og strategier for kvali-tetsutvikling og nye løsninger, tjenesteutvikling,personell og kompetanse. Konkrete tiltak er utar-beidet i felleskap mellom partene og følges opp ijevnlige dialogmøter. Helse- og omsorgsdeparte-mentet og KS vil vurdere å utarbeide en ny bilate-ral avtale før kvalitetsavtalen utløper i 2015.

Utvalget som har vurdert hvordan alvorligehendelser og mistanke om lovbrudd i helse- ogomsorgstjenesten skal følges opp, leverte sinutredning 2. november 2015 (NOU 2015: 11 Medåpne kort – Forebygging og oppfølging av alvorligehendelser i helse- og omsorgstjenestene). Den skalsendes på høring. Arianson-utvalgets mandat harblant annet vært å vurdere om melde- og vars-lingsplikten i spesialisthelsetjenesten også børomfatte den kommunale helse- og omsorgstje-nesten og å fremme forslag til hvordan en under-søkelseskommisjon for helsetjenesten kan organi-seres.

Uavhengig av om det etableres en nasjonalmeldeordning også for kommunene, er det viktigat kommunene gransker, evaluerer og vurderertilbudet sitt i samarbeid med brukere og pårø-rende. God kvalitet og trygge tjenester forutsetterat det er åpenhet om kvalitet og uønskede hendel-ser, og at kommunestyrene etterspør redegjørel-ser, tilsynsrapporter og data om kvalitet i egne tje-nester.

8.4 Fremme helse og mestring

Personer som trenger hjelp av helse- og omsorgs-tjenesten, skal oppleve at de får god og riktig hjelpog ikke utsettes for unødige komplikasjoner ogskader. Regjeringen vil samtidig stimulere til hel-sefremmende tiltak for å forebygge sykdom ogbidra til mestring.

Mål og tiltak i Meld. St. 19 (2014–2015) Folke-helsemeldingen – Mestring og muligheter har storbetydning også for helse- og omsorgstjenesten. Eteksempel er målet om 10 prosent reduksjon i hof-tebrudd. Målet skal nås ved å ta inn fallforebyg-ging i arbeidet med kvalitetsindikatorer, hjemme-besøk, pasientsikkerhetsprogrammet og i dettverrsektorielle folkehelsearbeidet. Norge liggerpå verdenstoppen i hoftebrudd. I tillegg til høydødelighet og redusert funksjon og livskvalitet,medfører hoftebruddene høye kostnader forhelse- og omsorgstjenesten. Skadedata fra Norskpasientregister er av stor verdi for arbeidet medforebygging av ulykker i kommunen. Det er kun42 prosent av alle typer skader som registreres,og det arbeides med å få registreringsandelenopp.

Antibiotikaresistens er en av de største helse-truslene verden står overfor (Verdens helseorga-nisasjon 2012). Moderne medisinsk behandling avlidelser med stor risiko for infeksjoner, som vedkirurgi, kreftbehandling og nyfødtmedisin, forut-setter at det finnes virksomme antibiotika. Regje-ringen vedtok i juni 2015 en tverrdepartementalNasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015–2020). I løpet av 2015 vil Helse- og omsorgs-departementet fremme en handlingsplan motutbredelsen av antibiotikaresistente bakterier.Målet er å redusere antibiotikabruken i befolknin-gen med 30 prosent innen utgangen av 2020.

Helsetilsynet avdekket lovbrudd i alle helse-foretak som ble undersøkt i det landsomfattendetilsynet for barn og unge i psykisk helsevern. Bar-neombudets fagrapporter Helse på barns premis-ser og Grenseløs omsorg – om bruk av tvang motbarn i barnevern og psykisk helsevern, avdekkerogså mangler i helsetilbudene til barn. Rappor-tene bygger på opplevelser og uttalelser fra barnog unge og gir en rekke konkrete råd og anbefa-linger som er viktige bidrag for å fremme kvalitetog pasientsikkerhet i tjenestetilbudene til barn ogunge.

Helse- og omsorgstjenester til barn og unge eret viktig satsingsområde for regjeringen. Densterke veksten i ressursinnsatsen i psykisk helse-vern for barn og unge har bidratt til at stadig flerefår behandling. I 2014 ble det til sammen behand-let om lag 55 000 barn og unge i offentlige institu-sjoner og hos avtalespesialistene. Dette utgjør 5prosent av befolkningen under 18 år. Vi har setten gradvis nedgang i ventetid til behandling desenere årene. Helsedirektoratet har laget en stra-tegi for å sikre tverretatlig oppfølging av barn ogunges psykiske helse, og det gis tilskudd til satsin-ger for barn og unge i skolealder. Regjeringen vil i


2016 følge opp vedtaket fra Stortinget om åfremme en opptrappingsplan som skal redusereforekomsten av vold i nære relasjoner samt styrkeivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep,jf. Innst. 315 S (2014 – 2015).

Forebyggende tjenester og tidlig innsats gjen-nom helsestasjons- og skolehelsetjenesten er deviktigste tjenestetilbudene for å fremme helse ogmestring blant barn og unge. Det er igangsatt etarbeid med en ungdomshelsestrategi som skaldekke aldersgruppen 13–25 år. Strategien skalbelyse hvordan man sikrer tilgjengelighet, kapasi-tet og godt koordinerte tjenester til ungdom, ogsånettbaserte tjenester. Et panel bestående av ung-dom med ulik bakgrunn skal gi innspill til strate-gien. Utviklingen av gode helse- og omsorgstje-nester til barn, unge og deres familier må ses isammenheng med annet arbeid rettet mot dennegruppen, som regjeringens strategi mot barnefat-tigdom, ungdomshelsestrategien, Trygghet, del-takelse og engasjement – regjeringens arbeid forbarn og ungdom, og det tverrdepartementale sam-arbeidet om utsatte barn og unge mellom 0–24 år.

Regjeringen har lagt frem en opptrappingsplanfor rusfeltet (Prop. 15 S (2015–2016) Opptrap-pingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Hoved-temaene er tidlig innsats, behandling og oppføl-

ging/ettervern. Målet med planen er en forbe-dret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet inn-sats for grupper som står i fare for, er i ferd med åutvikle eller har utviklet et rusproblem, for perso-ner med alvorlig rusavhengighet og deres pårø-rende. Brukernes og de pårørendes behov skalvære utgangspunktet for omfanget av og innhold itjenestene.

Røyking er fortsatt den viktigste enkeltårsa-ken til sykdom og for tidlig død i Norge. Hvert årdør 6 600 personer av røyking; noe som utgjør 16prosent av alle dødsfall. Det er fortsatt store sosi-ale forskjeller i røyking, selv om andelen røykeregår ned i alle grupper. Samtidig som færre røyker,har snusbruk blant unge økt kraftig de siste 15årene. Selv om snusbruk er mindre helseskadeligenn røyking, kan også snusbruk føre til alvorligehelseskader. Regjeringen ønsker å verne barn ogunge mot skadevirkningene av tobakk, gjennom ågjøre tobakk mindre tiltrekkende for barn ogunge. Et forslag om standardisert innpakning avtobakksprodukter har vært på høring. De vik-tigste grepene i arbeidet mot tobakk er fortsatt etrestriktivt lovverk, høye tobakksavgifter, informa-sjon om tobakkens skadevirkninger og hjelp til åslutte med tobakk.


9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Stortingsmeldingen gir et overordnet innblikk istatus og utfordringer og inneholder ikke forslagtil nye tiltak. Systematisk arbeid med kvalitet ogpasientsikkerhet er en del av den ordinære virk-somheten i helse- og omsorgstjenesten og skalføre til bedre helse i befolkningen, mer tilfredsebrukere og pasienter og bedre ressursutnyttelse.Arbeidet for å bedre kvalitet og pasientsikkerhetskal skje innenfor gjeldende økonomiske rammerog administrative systemer.

Helse- og omsorgsdepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet27. november 2015 om Kvalitet og pasientsikker-het 2014 blir sendt Stortinget.


Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Kord AS

Trykk: 07 Aurskog AS – 11/2015

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

Meld. St. 12(2015–2016)


Documents

Meld. St. 12 (2015–2016) · 2015–2016 Meld. St. 12 7 Kvalitet og pasientsikkerhet 2014 lovforslaget vedtas av Stortinget, vil det bli utar-beidet en forskrift som vil bli sendt