Menighetsblad fra Metodistkirken i Fredrikstad april 2013

Menighetsblad for Metodistkirken, Fredrikstad81 årgang. April 2013.

2

Menighetens pastor:Ole Martin AndreassenSmedskaret 14, 1671 Kråkerøy.Mobil 916 35 [email protected]

Legleder og menighetsrådets leder:Per Krafft Mobil: 419 08 295

Kontor:Ridehusgata 7C, 1606 FredrikstadTelefon: 69 31 25 [email protected]

Vaktmester:Lars-Erik Andreassen,Ridehusgt.7c, 1606 FredrikstadTlf. 900 83 209

Menighetens webadresse:www.fredrikstad-metodistkirke.no

Pastorens kontortid:Onsdag og fredag: 10.00-12.00Pastoren treffes ellers etter avtale.

Menighetens bankgiro:1000 08 66747

Menighetsbladets redaksjon:Ansvarlig redaktør:Menighetens pastor

Redaktør:Olav Sande ImrikE-post: [email protected]: 911 19 060

Redaksjonskomite:Heidi Marie Faller Andreassen, Nils Hetmann, Beate Molander, Øyvind Nordby, Kolbjørn Westberg,+ redaktør og ansvarlig redaktør.

Budsjef:Håvard Larsen Tlf 69 31 74 63 - Mobil 414 37 513

Annonseansvarlig:Kirkens kontor, telefon 69 31 25 12

Stoff til bladetVil du ha med noe i bladet, send det pr. e-post til redaktøren senest den 1. i måneden før. Har du ikke tilgang til e-post, levér/send stoffet til kirkens kontor en uke tidligere.

Bildene i dette nummer fra:Håvard Larsen, Øyvind Nordby/ølan

Forsidebilde:Våren er over oss igjen. Alt det som skjer i natur og i mennesker når lys og varme får overtak har det vært sagt og skrevet mye om. Vi syns at dette glassmaleriet av kunstterapeuten Mary Ann Mathisen kan skape ordløse vårstemninger i kropp og sinn etter en lang og frustig vintersesong. Gjør som menneskefiguren i bildet; strekk deg etter lys og varme som vår skaper så mildt overøser vårt land år etter år...Foto: Øyvind Nordby

Hurra – alle barn i verden har fått mat!Hurra – Krigen er over!Hurra – ingen mennesker er lenger på flukt fra sine hjem!

Disse tre tankene / drømmene får jeg stadig når jeg leser i avisene og hører på nyhetene. Når avisene tapetserer forsiden med nyheter om kjendiser, eller om hvordan få et bedre liv, tenker jeg at det må bety at de store sakene er løst.

Men slik er det jo ikke. For i en verden som flyter over av nyheter, må noen saker tape og andre vinne. Sånn er verden vi lever i. Men jeg innrømmer at jeg blir ganske irritert når dagsrevyen bruker mer tid på en fotballspiller som melder overgang til belgisk fotball, eller om en kjendis som har slått opp med kjæresten, enn på dype kriser som rammer tusenvis av mennesker. Hvorfor skal vi vite mer om hvem som deltar på «skal vi stupe» istedenfor at millioner av barn dør av mangel av vaksiner. Jeg vet selvfølgelig hvorfor det er slik. Det handler om at vi ikke liker å ta innover oss disse nyhetene

Hurra!Av Ole Martin Andreassen

3

fordi de er for store for oss, vanskelige å fordøye. Og fordi den rører ved komfortsonen vår. Derfor er det viktig å minne hverandre på Arnulf Øverlands kjente strofer: Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Å vise kristen solidaritet handler om å gå ut av komfortsonen vår! Våge å se, våge å høre, våge å gå, og gi en stemme til de stemmeløse som lider i en urettferdig verden.

Bistand ved dødsfallGravstein

GravlykterBlomster

Benjamin Nordling Vakttelefon 69 130 130

Farmannsgate 10

www.jolstad.no Begravelsebyråkjeden Jølstad

Fredrikstad og omegn

Redaksjonen oppfordrer leserne til - ved behov - å benytte en av våre trofaste annonsører og støttespillere.

Ta en titt på annonsene våre - det er hjelp å få til mange anledninger, alt fra praktisk arbeid til livets store og små anledninger.

Menighetens visjonVi ønsker å være et møtested mellom Gud og mennesker hvor tro,

nestekjærlighet og samfunnsansvar utvikles.

4

Vi takker for:

- Jesu frelsesgjerning på korset for

alle mennesker som tror på ham.

- trofaste medarbeidere som stiller

opp og tar ansvar når det behøves.

- at Gud møter oss uansett om vi

søker ham i kirken, i naturen,

i hjemmet, i fellesskapet eller i

ensomheten.

Vi ber for:

- alle som føler seg slitne av

ansvar og bekymringer. Hjelp oss

som medmennesker å bidra til håp

og nye krefter.

- menighetsbladets trofaste med-

arbeidere i budtjeneste, pakking,

redaksjon, samt alle eksterne

støttespillere som trykkeri,

annonsører og givere.

- menighetsbladets funksjon som en

utstrakt hånd til et trygt og

hyggelig fellesskap for alle aldre i

kirken i Fergestedsveien.

Bønn i april

Dager og år

Jorunn Wendel, Ridehusgaten 7 c, 1606 Fredrikstad, fyller 70 år 5. april

Ragnar Fredrik Carlsen, Frøyasgate 70, 1608 Fredrikstad, fyller 80 år 19. april

Dåpsdager

Arnt Edvald Smittil24.04.2011

Emma Helene Skogen Ekeberg11.04.2010

Maja Svendsen Fridh09.04.2006

Leon Sagplass Arntzen24.04.2005

Iacob Iuell-Heitmann20.04.2003

”Å forstå at vi må ta vare på jorda fordi vi trenger den…” Av Solveig Meistad

GRØNTHJØRNE

Tenk deg et øye-blikk hvordan det ville være om du ikke kunne fortelle vennene dine hva du tenker, hva du ser på, hva du har opplevd…. Tenk deg

hvordan det ville være ikke å kunne sette ord på følelsene du har overfor dem du er aller mest glad i. … Tenk også på hvordan det ville være om du var mam-ma eller pappa til et barn som ikke klarte å fortelle om det var sultent eller tørst, at ordene ikke kom, og at barnet ditt aldri kunne fortelle deg hvorfor det gråt…. Tenk å være uten språk … Det er en al-vorlig funksjonshemming. Vår evne til å kommunisere tas ofte som en selvfølge. I mitt arbeid møter jeg barn og unge med ulike former for funksjonsnedsettelser; bevegelsesvansker, forståelsesvansker, sosiale vansker med mer. Mange har også vansker med å kommunisere.

Disse barna og ungdommene kan ha vansker både med å forstå det andre sier til dem, og til selv å kunne gi uttrykk for de tanker, ønsker og behov som de selv har. Når de skal lære, trenger de at omgivelsene gjør informasjon så konkret og livsnær som overhodet mulig, fordi de har vansker med å generalisere og abstrahere. Mange strever med å forstå det de ikke kan ta på, føle og kjenne på

selv med sine egne sanser. Når de skal kommunisere, trenger de forståelsesfulle mennesker rundt seg. Mange har også god nytte av alternative og supplerende kommunikasjonssystemer der de på andre måter enn via skrift og tale, kan gi uttrykk for det de har inni seg.

Et av de mest avanserte kommunikas-jonssystemene som finnes, kalles for Bliss (etter ham som skapte det). Jeg skriver om Bliss i dette grønne hjørnet i menighetsbladet fordi jeg tror Blissys-temet har noe å fortelle til oss som er så heldige at vi kan snakke, lese og skrive, men som likevel kan ha lett for å glemme at vi er avhengige av den jorda vi bor på, og derfor må ta vare på den.

Bliss er et grafisk system bestående av piktogrammer – enkle symboler som representerer de begrep som skal sym-boliseres. Ulike tegn kan settes sammen så de blir mer avanserte og gir andre og dypere meninger av ordene. Tegnet for ”spise” består for eksempel av tre enkle symboler: Tegnet for jord, tegnet for munn, samt et lite symbol som indik-erer at ordet er et verb (^). Tegnet for å drikke, er ganske likt, men har i tillegg til tegnene for jord, munn, samt verbsym-bolet, også inkludert det symbolet som betegner vann. Fiffig, ikke sant?

Neste gang du skal spise – tenk et øye-

5

6

blikk på blissymbolet. Mat som vi er så avhengige av, og som vi putter i munnen, ofte uten å tenke på hvor den kommer fra – den er gitt oss fra jorda. Drikke er heller ingen selvfølge. Melka og juicen kommer ikke fra butikken, og vannet i krana kommer ikke dit av seg selv. Jo mer vi forstår at maten vi spiser og det vi drikker, kommer fra jorda og vannet, og er gitt oss av Gud, ser vi at det er en gave - men også en oppgave å ivareta og bringe videre til neste generasjon. Vi er avhengig av ren natur, ivaretakelse av naturressursene, et balansert jordbruk og fordeling av goder for at alle skal få den mat og drikke de trenger for å leve. Og det du forstår at du er avhengig av, det tar du forhåpentligvis bedre vare på. Kanskje er dette noe vi skal bruke vår evne til å kommunisere med, til å minne oss selv og andre på i denne måneden?

”Herre, din jord bærer mat nok for alle. Takk for den delen du vil vi skal ha! Lær oss å dekke et langbord i verden, som alle kan reise seg mette fra. Amen!”Neste gang du skal spise – tenk et øyeb-

likk på blissymbolet. Mat som vi er så avhengige av, og som vi putter i munnen, ofte uten å tenke på hvor den kommer fra – den er gitt oss fra jorda. Drikke er heller ingen selvfølge. Melka og juicen kommer ikke fra butikken, og vannet i krana kommer ikke dit av seg selv. Jo mer vi forstår at maten vi spiser og det vi drikker, kommer fra jorda og vannet, og er gitt oss av Gud, ser vi at det er en gave - men også en oppgave å ivareta og bringe videre til neste generasjon. Vi er avhengig av ren natur, ivaretakelse av naturressursene, et balansert jordbruk og fordeling av goder for at alle skal få den mat og drikke de trenger for å leve. Og det du forstår at du er avhengig av, det tar du forhåpentligvis bedre vare på. Kanskje er dette noe vi skal bruke vår evne til å kommunisere med, til å minne oss selv og andre på i denne måneden?

”Herre, din jord bærer mat nok for alle. Takk for den delen du vil vi skal ha! Lær oss å dekke et langbord i verden, som alle kan reise seg mette fra. Amen!”

Jord + munn+ verbsymbol (^) =spise

Jord + vann + munn + verbsymbol (^) = drikke Neste gang du skal spise – tenk et øyeblikk på blissymbolet. Mat som vi er så avhengige av, og som vi putter i munnen, ofte uten å tenke på hvor den kommer fra – den er gitt oss fra jorda. Drikke er heller ingen selvfølge. Melka og juicen kommer ikke fra butikken, og vannet i krana kommer ikke dit av seg selv. Jo mer vi forstår at maten vi spiser og det vi drikker, kommer fra jorda og vannet, og er gitt oss av Gud, ser vi at det er en gave -‐ men også en oppgave å ivareta og bringe videre til neste generasjon. Vi er avhengig av ren natur, ivaretakelse av naturressursene, et balansert jordbruk og fordeling av goder for at alle skal få den mat og drikke de trenger for å leve. Og det du forstår at du er avhengig av, det tar du forhåpentligvis bedre vare på. Kanskje er dette noe vi skal bruke vår evne til å kommunisere med, til å minne oss selv og andre på i denne måneden?


Jord + vann + munn + verbsymbol (^) = drikke

Jord + munn+ verbsymbol (^) =spise

Jord + vann + munn + verbsymbol (^) = drikke Neste gang du skal spise – tenk et øyeblikk på blissymbolet. Mat som vi er så avhengige av, og som vi putter i munnen, ofte uten å tenke på hvor den kommer fra – den er gitt oss fra jorda. Drikke er heller ingen selvfølge. Melka og juicen kommer ikke fra butikken, og vannet i krana kommer ikke dit av seg selv. Jo mer vi forstår at maten vi spiser og det vi drikker, kommer fra jorda og vannet, og er gitt oss av Gud, ser vi at det er en gave -‐ men også en oppgave å ivareta og bringe videre til neste generasjon. Vi er avhengig av ren natur, ivaretakelse av naturressursene, et balansert jordbruk og fordeling av goder for at alle skal få den mat og drikke de trenger for å leve. Og det du forstår at du er avhengig av, det tar du forhåpentligvis bedre vare på. Kanskje er dette noe vi skal bruke vår evne til å kommunisere med, til å minne oss selv og andre på i denne måneden?


Jord + munn+ verbsymbol (^) = spise

ProtokollerJeg har tidligere skrevet litt om kirke-bøkene i menighetsbladet, men det finnes også andre gamle protokoller i vårt arkiv, blant annet kvartalskonferan-seprotokoll. Som det fremgår av navnet skulle det avholdes en konferanse hvert kvartal (4 ganger i året) og der skulle reisende predikanter, lokalpredikanter, formanere, medhjelpere, kirkeverger, klasseledere og søndagskolebestyrer møte.Her gikk man gjennom rapporter og foretok valg. Den første innføringen i den eldste protokollen er fra 1863,

menighetens stiftelsesår, og begynner slik: Qvartalsmødet for Missionen i Fredriksstad blev holdt i Bedesahlen Torsdag Formiddag den 12te Novem-ber 1863, hvor følgende Medlemer af Conferanscen var tilstæde:

Menighedens Forstander E. ArvesenE. P. Møller KirkeværgeO. Christophersen Kirkeværge Formaner ClasselederH. Bergh KirkeværgeT. J. Moum KirkeværgeC. Myrvold KirkeværgeC. Andersen KirkeværgeO. Bjørnestad FormanerL. Carlberg KirkeværgeJ. Torbjørnsen ClasselederG. Torbjørnsen ClasselederF. Andersen Classeleder

Superintendenten tog Sæde og Conferanscen aabnet med Sang og Bøn af Broder Møller hvorefter

Nils Hetmann fortsetter her med sin fjerde artikkel i forbindelse med vår menighets 150 års jubileum.

Del 4:

Fra Menighetens første tid Denne gangen skal jeg ta dere med tilbake i tiden, til da menigheten startet. Har bladd litt i de eldste protokollene vi har oppbevart i menigheten. Har funnet fram til selve starten av menigheten og bygging av kirken.

7

Min bestefars Formaner-

fullmakt

8

Forretningen begynte. Tar ikke med mere av det som skjedde på møtet, men stopper opp litt ved «Superintendenten» som også hadde skrevet under proto-kollen.

Han het Christian P. Willerup, var dansk av fødsel og hadde som O. P. Petersen kommet til troen i Amerika. Han var opprinnelig emigrant og handelsmann, men sluttet seg til metodistene. Han var en god taler og ble mye benyttet i kirken der borte. Det var også han som begynte innsamlingen av penger og fikk bygget den første skandinaviske metodistkirke i byen Cambridge. I 1855 ble han spurt om han ville bli leder for kirkens arbeid i Norge, Sverige og Danmark, noe han sa seg villig til. Han ble da utnevnte til superintendent (alternativ benevnelse

for biskop) for Norden og reiste til Norge med hele sin familie. De bosatte seg etterhvert i Halden. Willerup var også tilstede når kirkevergene legger fram sin rapport om kirkebygget i Fredrikstad, som ble innviet 22. november 1868. De skriver at kirken nå forsåvidt er ferdig for å benyttes til Guds ords forkynnelse. Forsiden og koret (galleriet) er ikke helt ferdig, ei heller «Forsiringen» (dekoreringen) av søylene i kirkerommet. Til Coret er nu opført en beqvem Trappe saa ogsaa dette kan benyttes, og bliver dette brugt til Sangkoret samt andre Folk naar Kirken er overfyldt. Kirken er indvendig decoreret i Bygningens Stil, let gothisk, vel simpel, men lys og tæk-kelig, saa den har vundet Alles Bifald.De har ikke skaffet midler til å anskaffe orgel til kirken sin, men har et sang-kor av «Mænd og Qvinder» som leder menigheten i salmesang under Gudstje-nesten.

Klassemøter.Fra menighetens første tid hører vi om klassemøter, og vi ser av protokollen at klasseledere har sete i konferansen. Før menighetens stiftelsesdag var det to klasser her, og jeg har vært litt nysgjer-rig på hva dette egentlig var for noe. Vi vet jo at det tidlig ble holdt husmøter og gudstjenester. Etter at O. P. Petersen var ordinert til prest og kom tilbake til Fredrikstad i 1853, fortsatte han det arbeidet som var satt igang i 1849. Selv om de første menighetene ble organi-sert i Sarpsborg og Halden, var det også full virksomhet her i byen og utover i distriktet. Folk fra Lervik i Onsøy, Torsnes, Kjølberg og Lisleby sluttet seg til vennene i Fredrikstad. På tre av de

Christian P. Willerup

9

stedene har Fredrikstad menighet siden bygget kapell.

Skal vi få vite noe om klassemøter må vi se etter i «Disciplinen» eller «Lære og kirkeordning for Den Biskoppelige Metodistkirke», som ble navnet etter hvert. Under kapitelet om nådemidlene finner vi «Klasser og Klassemøder», som forteller hvorledes disse skal organiseres. Tar her med noen punkter – fritt oversatt. Hensikten med ordnin-gen og ansettelse av leder, er for å få til et system som kan nå ethvert medlem i menigheten. Å avholde møter til op-pbyggelse, læring og formaning som kan være et nådemiddel for vårt folk. Lederen skal ved kvartalskonferansen framlegge rapport om klassens til-stand. Videre står det: «Lad hver Leder

omhyggelig undersøge hvorledes hver Sjæl i hans Klasse trives, ikke alene hvorledes Enhver udvortes iagttager Reglerne, men hvorledes han voxer i kundskab og kjærlighed til Gud». Formålet med disse klassemøtene var å undervise medlemmene i hva kirken sto for, og styrke dem i deres kristenliv. Vi må også huske på at dette var en tid da ikke alle kunne lese og skrive, så det var nyttig og nødvendig med opplæring. Nå var det mange praktiske ting som ble tatt opp på disse møtene. Viktigst var bønn, bibellesning og åndelige sanger, men man holdt også rede på hvem som holdt husandakt med sin familie, om de ga penger til kirkens underhold, og om de holdt «kristelige Blade».

Dagens menighet.150 år er en lang tid og ting forandrer seg. Klassemøter i den gamle stilen har vi ikke i dag. Men selv om mye er forandret, så er vi fortsatt en aktiv menighet. Vi mangler et sangkor som må stå på galleriet å synge fordi kirken er full av søkende mennesker, men vi har en lovsangsgruppe på gang. Vi har en stor aktiv speidertropp, tre aktive foreninger og et seniortreff. Flere godt arbeidende komiteer samt barne og ungdomssam-linger. I menigheten finnes også fire bibel/samtalegrupper som har sine samlinger i private hjem. Det er vel det nærmeste vi kommer de gamle klassemøtene. Vil også nevne de to gågruppene som har sitt utgangspunkt i menigheten.Joda, vi er aktive ennå, etter 150 år – og den kirken de gamle møysommelig bygde, den skal vi fortsatt ta vare på.

Den biskoppelige metodistkirkes Troeslære og Disiplin av 1876

10

Gruppeleder’n har ordet:Gruppeledelsen har bestått av:Gruppeleder: Rita Standal, Kasserer: Beate Molander, Regnskap: Vidar Hermansen,

Gruppeassistenter: Aage Kristian Halvorsen, Geir Kristiansen, Adina Adolfsen, Håvard Larsen, Varamedlem: Erica Kurahachi Gruppeledelsen har hatt 4 møter i 2012, og i tillegg har vi jobbet veldig bra via telefon og e-post. Styret har tatt seg av en del av fellesaktivitetene som vi har hatt i gruppa dette året. Medlemstall Medlemstallet i 2012 har gått noe ned. Dette skyldes noe svakere tilsig av nye småspeidere, og at troppen har hatt en del speidere som har gitt seg pga andre aktiviteter. Dette gjør at gruppa må nå se på mer aktiv rekruttering i alle enhetene for å opprettholde en god stamme. Men vi mener at potensialet for å opprettholde en stabil stamme er god. Fellesaktiviteter Det har vært flere fellesaktiviteter enn i 2011. Speiderparadene har vært fine, men hatt noe varierende oppmøte.

Det ble arrangert en meget vellykket vintertur våren 2012 til Skirva leirsted for bevere og småspeidere med familier.Troppen hadde en vellykket vintertur til Blestølen for sine speidere.Høstens Turdag ble arrangert på tradisjonelt vis ved Skihytta. Her hadde alle enheter tilbud om overnatting, og tradisjonen tro hadde vi friluftsgudstjen-este på søndagen.

Gruppa vurderer å endre på konseptet for turdagen, da vi i 2012 mener å oppleve at det er færre som kommer opp i skogen. Diskusjonen går nå på om vi skal prøve å ha en dag i vollgravene i gamlebyen med ulike speideraktiviteter, kanopadling. Vi ønsker å drive aktiv markedsføring i rekrutteringsøyemed på lørdag, og overnatting ved vår lavo for alle enheter etterpå. Her ser vi for oss en Scouts own søndag ved vårt flotte lavoområde, som vi gjerne viser frem til alle som har lyst til å benytte seg av fasilitetene der oppe. Troppens leder-assistenter har høsten 2012 jobbet mye med lavoområdet til speidergruppa, og har nå lagt en plan for sluttføring våren 2013. Det er nå satt opp huker, og det jobbes med bålplasser og nye sitteplasser. Økonomi Loppemarked for speidergruppa ble arrangert i månedskiftet oktober–

11

november, med et tilfredstillende økonomisk resultat. Vi kolliderte i år med Ramadan, slik at det var begrenset besøk fra andre kulturer i år. Dette gjorde noe utslag på sluttresul-tatet, men 50.000 kroner er allikavel et godt resultat. Vi søkte om tilskudd fra «Vi er der du er» til klatreutstyr, og deltok i en «likes»-konkurranse på Fa-cebook der hver likes gav 5 kr i tillegg. Her fikk vi 10.000,- kroner + 1700 kr i likes, og vi supplerer nå vårt klatreutstyr for denne summen. Økonomien i gruppa er pr d.d god. Generellt Gruppestyret vedtok høsten 2012 å bidra med to komplette sett bord og stoler til menighetssalen, når den står ferdig pusset opp. Beverene og småspei-derene deltok i regi av kretsen på felles leir i Tredalen i begynnelsen av juni. Troppen arrangerte sammen med Gress-

vik speidergruppe en leir på Letteretan-gen i Onsøy. Her deltok i overkant av 60 speidere. Flere av våre patruljeførere og assistenter har i regi av kretsen fått ulike kurs i patruljeledelse. I tillegg sendte vi patruljeførere og rovere til Lederløft i Stavanger i slutten av august. På slutten av utleiesesong for kanoene, opplevde vi at to av våre kanoer ikke ble levert tilbake til avtalt tid. Disse kanoene er fortsatt på avveie, og det jobbes nå formelt med å prøve å få disse tilbake. Det ser ut til at utleieinntekter ikke vil bli mulig å inndrive, men gruppeledels-en er av den oppfatning at om vi klarer å få kanoene tilbake er vi fornøyd. Ønsker til slutt å takke alle ledere, hjelpere, foreldre og speidere for et flott speiderår, og ser fram til 2013 med glede.

Rita Standal, gruppeleder

Årets småspeiderkull er ikke stort, vi er kun 10, og alle er gutter. Men gjengen er ikke stille for det. Aktivitetsnivået er høyt, og læringskunnskapen er stor. Nå på denne siden av vinteren har vi hatt ett utemøte, og det var den 17 januar, noe som undertegnede vil huske svært godt. Den dagen hadde vi bål som tema, men vi burde heller hatt førstehjelp, med bandasjering av brukket håndledd. Det hadde vi på et møte litt lengre ute i januar. Ellers så har vi hatt bakedag på Trosvik Skole, og vi har lært om knuter.

Søndag den 3. mars hadde vi kanskje ett av de kuleste møtene, vi leide klatresen-teret på Lisleby i 2 timer, og dette var meget populært. I midten av mars skal vi på vintertur sammen med beverne, og turen går til Leikvinjar som ligger utenfor Hønefoss. Herfra er det kort vei opp til Ringkol-len, som er ett yndet utfartssted for å gå på ski. Vi kommer tilbake med en større sak om dette i neste nummer av menighetsbladet i mai. Håvard Larsen

Her kommer en liten oppdatering fra småspeideren.

12

Aquila non capit muscas - Ørnen jakter ikke fluerMotto for Purpurrose-ordenen (Fredrikstad krets, NSF)

Fredrikstad Krets avholdt sitt årsmøte torsdag 7. mars på speiderhuset. Kretsen har mange speiderledere som har bidratt med stort engasjement og brukt mye tid for speiderarbeidet i kretsen gjennom mange år.

Følgende personer fra MS-gruppen fikk tildelingen: Beate Molander, Fredrikstad MS Terje Baardsen, Fredrikstad MSGeir Andre Moum, Kjølberg MS

I tillegg fikk Oskar Rogstad, Karl Erik Onstad, Gunnar Strømnes Andresen, Hans Peter Dahl og Inger Lise Evensen utmerkelsen.

Følgende tekst ble lest opp før tildeling:

Purpurrose ordenIkke alle kan tenne et bål, men alle kan få tent en gnist. Om gnisten finner sitt rette element og blir et bål, er ikke alltid ens egen skyld, og ikke alltid like velkomment. Men om vi alle nører litt opp under gnisten, blir det et bål å minnes og varme oss ved.I Baden-Powells ånd driver vi speiding, bygget på gamle ridder-idealer. Noen av speidertidens øyeblikk er blitt for oss flotte minner, og de må kunne gjenska-pes ved at vi får mulighet til å minnes dem, helst gjennom menneskene som var med å skape dem.Andre øyeblikk er til for å vekke opp

minnene og skape nye; på det hverd-agslige speidermøtet og under leirbålet på en enkel tur. Dette er vel så viktig. Dette skaper sammenheng i vår over 100-årige speidertradisjon i Fredrikstad, hvor tusener av mennesker har hatt – og garantert vil få – gode unike speider-minner.Vi tror at alle medlemmer, små og store, utgjør en forskjell, i sine god tørn for seg og sine medmennesker. Som leder er den viktig og avgjørende for mange, på hvert møte, på hver tur!“Up-to-standard” het det en gang som et mål på hvor dyktig en patrulje var. Alle og enhver har sin egen “Up-to-standard”, og nettopp dette gir oss en rik og mangfoldig speiderkrets vi kan og skal være stolte av å tilhøre, den lille forskjellen som utgjør en forskjell!Vi vil i dag utpeke riddere av Fredrik-stad Krets’ egen Rose-orden, som har klart å skape flotte minner, og fortsatt er viktige motivasjonsmennesker. Dette er på ingen måte en hedersbevisning for et speiderliv som er avsluttet, men heller en utmerkelse hvor både mottagerne og alle vi andre må bruke deres ferdigheter og kunnskaper rett, uansett verv og aktivitetsnivå.

13

14

Småspeidere i klatreveggen

Tidligere Lisleby kapell har fått et helt annet uttrykk etter at kunstterapeuten Mary Ann Mathisen overtok bygget. Som dere kan se, har hun beholdt deler av tidligere innredning; blant annet kapellets gamle orgel og deler av alterpartiet. Les mer om henne i egen artikkel annet sted i bladet.

Takdrypp, restene av snø og is som forsvinner, de tusen drypp fra tak hører til et tidlig komme av vår her oppe i nord. Dagens lengde øker fra vintersol-verv, våren er i anmarsj. De aller fleste levende vesener påvirkes av solen. Se på trærne; døde kvister får knopper, knoppene svulmer opp og blir seige å ta på, sevjen stiger i trær og planter. Løkplantene titter opp blant snø og gamle rester av gress

og løv. På leirholdig jord titter heste-hoven fram. Jo, solens tilbakekomst fra den sørlige vendesirkel gjør godt på mange vis. Vi venter på en god varm sommer. På våre breddegrader feirer vi påske midt i våryret. Før påsken kommer fastetiden med 40 annerledesdager. Jeg vet ikke hvorledes den enkelte feirer dette, men kanskje vi skulle kalle fastetiden for «Påskens advent», og la fasten bli en ventetid mot det

Det våres... noen tanker og inntrykk. Jeg åpner med å omskrive innledningen av diktet «Regn» av Sigbjørn Obsterfelder; «Tikk takk, det drypper fra tak». Øyvind Nordby

15

16

store under, påskens gudgitte myste-rium. Tenk å kunne ta imot påskens budskap på samme åpne måte som vi vel alle ønsker våren velkommen. Vi behøver ikke å vente til neste år med det.

Jeg blir glad når jeg ser og hører at våren er på vei. Ved min daglige morgenrutine til postkassen for å hente dagens aviser merker jeg den litt hustrige luften, ofte med litt kald sno, men solen skinner, og i buskaset kvittrer spurv og pilfink, kjøttmeisene høres med sin karrakteristiske «sykkelpumpe-sanglyd». Svarttrosten dukker opp igjen fra der den har over-vintret, og sammen med sola viser den seg fram. Og en av de virkelig små

fuglene, rødstrupen, blåser opp fjæra og ser ut som en liten rødbrun ullball. Skjæra spankulerer i hagen, det synes som den har funnet sin partner alt, de plukker kvist til felles reir mens de skvattrer fornøyd. Denne uken hørte jeg også hakkespettens skarpe rop for å markere sitt revir. Jeg kaster et blikk i blomsterbedet og ser at knopper skyter opp av den nest-en frosne jord. Solen gir varme til alt og alle, naturen forandrer seg, våren er i gang og forbereder sommeren. Midt i dette foraar, som den gamle dikter skrev, feirer vår menighet 150 års jubileum. Med ønske om en glad feiring til hver enkelt: la det våres i kropp og sjel.

17

Se Meldinger for flere opplysninger om det som skjer i menigheten vår.

Onsdag 3. april11.30 Hjelpeforeningen20.00 Menighetsråd

Torsdag 4. april16.00 Konfirmanter18.00 Speidergruppa

Søndag 7. april10.30 Bønn ved Iacob Iuell Nordby11.00 Generasjons-gudstjeneste med speiderparade ved Ole Martin Andreassen. Spiro synger.Skriftleser: Yngvar KristiansenKirkeverter: Yngvar Kristiansen, Rino HermansenTellere: Berit og Yngvar Kristiansen, Nanny og Nils HetmannKollektører; Yngvar Kristiansen, Ragnar CarlsenBilskyss: Per Ø. Arnesen 69 31 73 73/958 02 772Søndagsskole.Kirkekafé.

Møtevirksomheten i april

Onsdag 10. april19.00 MK-Misjonsgruppe

Torsdag 11. april16.00 Konfirmanter18.00 Speidergruppa

Fredag 12. april19.00 Con Dios

Søndag 14. april17.00 Ettermiddags-gudstjeneste m/ kveldsmat og temakveld ved Ole Martin Andreassen. Lovsangsgruppe.Skriftleser: Nils HetmannKirkeverter: Nanny og Nils HetmannTellere: Berit og Yngvar Kristiansen, Nanny og Nils HetmannKollektører: Yngvar Kristiansen, Ragnar CarlsenBilskyss: Rino Hermansen 900 91 788

Tirsdag 16. april18.00 Redaksjonskomite

Torsdag 18. april 11.00 Seniortreffet16.00 Konfirmanter18.00 Speidergruppa

Søndag 21. april11.00 Fellesgudstjeneste i Domkirken.Bilskyss: Jan Hermansen 69 31 13 77/988 65 267

Torsdag 25. april16.00 Konfirmanter1800 Speidergruppa.Søndag 28. april10.30 Bønn ved Per Ø. Arnesen11.00 Gudstjeneste ved Yngvar SællSkriftleser: Per Ø. ArnesenKirkeverter: I rene Moe, Olga JohansenTellere: Irene Moe, Olga Johansen, Gro og Jon EkebergBilskyss: Edel Andreassen 69 34 00 39/913 66 840Kollektører: Per Ø. Arnesen, Tom SimensenSøndagsskole.Kirkekafé.

18

Hjelpeforeningen har møte onsdag 3. april med moteoppvisning med FRECCKA. Forretningen har fått ny eier og vi gleder oss til å bli kjent med Vigdis N. Hauglund, som er en koselig og blid dame. Vi ønsker henne og damene velkommen til oss denne dagen. Det blir som van-lig andakt, bevertning og loddsalg. Alle er hjertelig velkommen til oss.

Seniortreffet har møte torsdag 18. april kl 1100. Vi får denne gangen besøk av en gruppe fra Skjeberg Mannsmusikk som vil synge og holde andakt. Det blir bevertning og utlodning. Vi håper å se deg denne dagen, alle er hjertelig velkommen.

Kirkeringen har IKKE møte 29. april som planlagt. Vi deltar på en felles misjon den 8. mai, på menighetens stiftelsesdag. Alle er velkommen dit.

Dugnad

Tirsdag 30. april samles vi til dugnad i kirken, både innenfor og utenfor. Kirken skal være pen til jubileum og konfirmasjon.Alle har vi bruk for; både unge og gamle, svake og sterke.Det blir to økter; en formiddagsøkt fra kl 10, og en ettermiddagsøkt fra kl 17.

Kom når det passer for deg. Vel møtt!

Jubileums-skrift/DVDEn jubileumsberetning er under utarbeidelse. Det blir en kombinasjon-sløsning som vi håper vil falle i smak:Jubileumsskriftet fra 100-årsjubileet vil bli trykket opp på nytt, og de siste 50 årene vil bli minnet med ord og bilder i en DVD som blir lagt ved. I tillegg står Nils Hetmann for en serie historiske artikler i menighetsbladet gjennom jubileumsåret, og han står også for en planlagt historisk utstill-ing av diverse bildema-teriell og andre arkiv-saker fra menighetens virke.

Meldinger

Gaver til Menighetsbladet Asta Lier, Sissel Nygaard, Unni og Robert Moræus, Bjørg Karlsen,

Åsmund Ilegard, Randi Olsen, Else Marie Faleth, Torunn og Thor Torkildsen, Bodil Anderå, Solveig Brandt Pettersen,

Eva Helene Holmskau.

Vi takker våre gode givere og kvitterer for kr. 2000!

19

Ja, slik uttrykker hun seg, eierinnen av menighetens gamle kapellbygn-ing på Lisleby. Som kjent ble virksomheten på Lisleby overført til

Metodistkirken i Fredrikstad for noen år siden og eiendommen ble senere solgt til kunstterapeuten Mary Ann Mathisen.Redaksjonen var litt spent på hvem Mary Ann M. var, hvor kom hun fra, hvorledes hadde hun fått innredet huset til bolig og atelier? Frimodig oppsøkte undertegnede Mary Ann M., og fikk en avtale om å møtes og prate sammen. Dagen for samtale opprant, og jeg ble ønsket velkommen med nystekte vafler og kaffe, kunne opptakten bli bedre!Mary Ann M.er født på Vega, en øy ytterst mot havet på Helgelandskysten. Det er kun båtforbindelse med fastlan-det, og i dag bor det ca.1600 personer der. Øya har blitt delvis fraflyttet. Og Mary Ann reiste fra øya i yngre år. Hun har en allsidig bakgrunn fra forskjellige yrker, men ved studier på universitet i Oslo ble hennes krea-tive evner «vekket». Dette resulterte blant annet i videre utdannelse på kunstnerveien, med skolegang på Nansenskolen Lillehammer (for øvrig samme lærer som undertegnede) og

God energi i huset gir god søvn!

Eksempler fra hennes kunstneriske arbeider, på det siste bildet har vi tatt med intervjuob-jektet, Mary Ann Mathisen.

20

Granums Malerskole i Oslo. I dag bruker Mary Ann tittelen kunsttera-peut etter flere års ytterligere utdan-nelse i Gaabjerg, Danmark med faget kunstpsykoterapi. Dette er en metode som viser hva kreative skaperevner kan lære oss for å få kunnskap om oss selv i søken om å bli et helt menneske. Redskaper som å male, tegne, forme i leire, collager og kroppsspråk inngår i denne terapien. Kursvirksomhet med bruk av kreative evner har Mary Ann M. planer om å starte opp med i august 2013. Kurset blir lagt opp med samlinger i atelier, samt skriving av prosjektoppgaver (temaer) som hjem-meoppgaver. Kurset går over 3 år med 4 uker spredt utover i hvert år. Her er alla ønsket velkommen til å delta. Kontakt Mary Ann på email [email protected] eller stikk in-nom det gamle kapellet i Lislebyveien

om du ønsker nærmere opplysninger. Her kan du også se hennes malerier og glassarbeider.Nå glemmer nesten intervjueren å spørre; hvorfor og hvorledes havnet du i Fredrikstad? Mary Ann drar på smilebåndet og sier: Jeg hadde etter et lengre opphold i Mo i Rana flyttet videre til Oslo, og etter en tid der bodde jeg en stund i Vestfold. Men jeg trengte større plass, og solgte huset der. Så fant jeg på finn.no annonsen til Metodistkirken. Alt passet, størrelse, pris og historien om at det hadde vært et samlingsted for folk i årtier, levende mennesker, dåp, s.skole, bryllup og festsamlinger. Huset var som skapt til kreativ utfold-else, så nå er jeg her.Det er jo en tid siden du kom, og jeg ser du har ominnredet endel, og fått salen til et flott atelier. Inngangspartiet

Inngangspartiet er blitt TV-stue og spisestue med et kjempefin åpen kjøkkenløsning

21

er blitt TV-stue og spisestue med et kjempefin åpen kjøkkenløsning. Har huset svart til forventningene? lurer vi på. Huset har en god energi, her får en god søvn. Jeg er vel fornøyd . Glad for å få et sted hvor jeg har mu-ligheten til å medvirke på min måte med kjærlighetsbudet «Det du vil at andre skal gjøre mot deg skal du gjøre mot dem». Her i dette huset håper jeg

at menneskets frie vilje og muligheter fortsatt kan utvikles på en positiv måte, sier Mary Ann Mathisen. Vi takker for et hyggelig bekjentskap, en god prat, og ønsker lykke til med ar-beidet! Kan hende vi dukker opp igjen ved en annen anledning – og svaret kommer; alle er hjertelig velkommen til å stikke innom. -ølan-

Velkommen til jubilumslunch 150-jubileet

5. mai 2013

PRIS PR PERSON:Voksen: 300 kronerBarn under 16 år: 50 kronerBarn under 5 år: gratis

VARIERT PROGRAM, GOD MAT.

STED: Cicignon skoleTIDSPUNKT: Søndag 5. mai klokka 13.30

Påmelding og betaling innen 21. april til prestens kontor

22

Anne Marie Nordby forteller om sin utreise til Angola, og om hvordan kom-munikasjonen var på den tiden. Egentlig skulle hun reise ut i 1957, på den

tiden da Fredrikstadbrua skulle innvies, men visumet kom ikke. Før hun reise ut til Angola hadde hun tatt sykepleien på Betanien, jordmorskole og teologisk skole i Gøteborg. Hun reiste så på college i England, hvor hun var i syv måneder. Der jobbet hun også litt ved siden av. Deretter var hun au pair i Sveits for å lære fransk. Videre gikk turen til Portugal hvor hun leste portugisisk i et år. Den gangen var misjonærene vel for-beredt da de reiste ut. Det var meningen at de skulle være ute i lengre tid. I dag reiser de rett ut og er en kortere periode.Da hun reiste til Angola første gangen tok hun båt til Lisabon og dro derfra til Angola. Det var en fin passasjerbåt, og

reisen tok to uker. Fra 1959 til 1961 fikk hun satt seg inn i arbeidet. Så kom krigen og alt ble forandret. Selv da hun var i Portugal ble hun passet på. Det var alltid politi på hjørnet der hun bodde. En politimakt skulle passe på, samtidig som hun skulle være venner med portu-giserne. I kolonitiden hendte mye forferdelig fra 1961 til 1975. Det var massevis av tropper og mye ble ødelagt før det ble fred. Vi gikk i fare hvor vi enn var, forteller Anne Marie. Misjonærene sto på de innfødtes side, og de innfødte var glad i dem. Alt måtte vi søke om og alt ble overvåket. Utenfor misjonsstasjonen kunne vi bli drept. Det var krig mellom de hvite og de svarte. De innfødte som hadde fått en utdannelse som lærer eller prest, ble fengslet og mange ble drept. Kvinnene opplevde forferdelige ting.Når det gjaldt kommunikasjon, så var den vanskelig. Brever (aerogrammer) ble sensurert. Mest det som ble sendt ut av landet, men også inngående post ble sen

I vår moderne tid med en mobilitet via mobiltelefon-er, internett og diverse sosiale medier som gjør oss tilgjengelige for hverandre nærmest både i tide og utide, kan det kanskje være en liten aha-opplevelse å lese litt om mennesker som har levd og arbeidet under helt andre forhold, der stemmene til familie og venner kanskje lot seg høre bare en gang i året(!). Vi besøkte en av våre misjonærer for å høre litt om arbeidsvilkår og kommunikasjonsmuligheter under slike forhold.

Misjonsarbeid på 60-tallet

Ved Kolbjørn Westberg

23

surert. Stadig ble misjonærer arrestert. Engelskmenn, amerikanere, canadiere og sveitsere. Hun skrev hjem hver søndag, men brevene tok lang tid, gjerne to, tre uker. Hvis man skulle sende en pakke hjem så måtte man sende dem med noen som skulle til Europa. Brevene kunne faktisk ligge flere uker på post-kontoret før de ble sendt. Hun visste at de hjemme og menigheten ba for henne. Det å ringe hjem var umulig. Da måtte hun reise til hovedstaden, som var en dagsreise unna. De kunne prøve ambas-saden, men hun gjorde aldri dette.De hadde en slags telefon med sveiv på misjonsstasjonen, som de kunne ringe med. Den rakk fra en til 1 til 1,5 km. To sveiv, så måtte den som hadde to svare. Det var sykehuset. Den som hadde fem sveiv/ring måtte vente og se hvor mange ganger det ringte for å vite om det var til dem samtalen skulle. Det ringte altså hos alle samtidig. Den som hadde to ring, kunne være sen til og svare. De hadde en såkalt nødtelefon til en by, 14-15 km unna, men det var svært dårlig kontakt. Det var den siste tiden hun var

der. Derfra fikk de beskjed om arrestas-joner av misjonærer.Oppgaven til Anne Marie var å fortelle dem om Jesus og lære dem opp til å gjøre en jobb for samfunnet. Så snart de kunne det, måtte de lære opp andre til nye oppgaver. Det var jo meningen at de skulle klare seg selv.

På grunn av krigen måtte hun ha ansvar for internatet. Elevene måtte lære praktiske oppgaver som husstell, håndarbeid og hygiene. Hun måtte også ta seg av administrasjonen med ansvar for økonomien. Det var jobb hele tiden, og hun hadde alltid åpen dør. Barn kom ofte inn og satte seg på gulvet hos henne. Hun hadde fire jenter som bodde hos henne. De skulle lære å stelle et hus. En kokk var med dem. Angola er et rikt land, men det ble tappet for mineraler og ressurser, deriblant olje, kobber og diamanter. Hun reiste hjem i 1964, da var hun hjemme i ett og et halvt år. Hun tok en tur til Amerika, og videre en tur til Belgia i denne perioden, for å lære mere fransk. Hun ble lovet visum og innreise, men etter et halvt år hjemme fikk hun beskjed om at hun ikke fikk reise verken til Portugal eller Angola. Det ble etter hvert et nytt styre i Angola, og hun besøkte dem i 1975 og 1985. Da var mye ødelagt i landet, men kirken lever. Da hun skulle reise til Kongo tok hun Petter Wessel, og ble kjørt med bil til Antwerpen av sin fetter. Derfra tok hun en båt som var en kombinert lastebåt

24

og passasjerbåt til Matadi. Det var en tre ukers båtreise. De var innom mange havner langs Afrikakysten. Stanken av tørrfisk, spesielt utenfor Liberia, var forferdelig. Sykehuset var annerledes da hun kom til Kongo. Der var det fire-fem hundre pasienter, og der var det flere nas-jonaliteter som jobbet. Sykehuset skulle lære opp de innfødte, altså et undervis-ningssykehus. De utførte mange oper-asjoner. Hun jobbet i landsbyene med helsestasjon og hjalp til med å bygge toaletter, noe som var viktig. Det var det nemlig mange som ikke hadde. Det er nok ufattelig for oss nordmenn, men slik var det altså. Hun var med på 100 års jubileumet til kirken i 1985 i Angola og fikk anledning til og besøke misjons-stasjonen der hun arbeidet tidligere. På flyplassen lå cubanske soldater og inn-fødte og ventet på dem. Det var skikkelig skummelt. Hjemover ble hun overtalt av

en svensk misjonær til å bli med dem i en landrover. De stoppet utenfor en by for å gå på toalettet. Rundt om kring der var det så stille at hun følte det var ånder der. Det var umulig å vite om noen lå i buskene med ladet gevær mot dem. Dette var veldig skummelt, så hun var glad da de kom til Luanda.Anne Marie var ute tilsammen i 17-18 år, hvorav to ganger fire år i Kongo. Det var ingen ferie mens hun var ute, så hun reiste hjem på ferie etter to år. Et annerledes liv uten blant annet den kommunikasjonsfriheten en mobiltelefon gir. Og Anne Marie er en fornøyd dame som ikke tar seg selv for høytidelig. Det er godt å kunne glede seg over småting, sier Annemor, selv om hun er glad for alle reiser og alt hun har opplevd. Etter en hyggelig kveld hjemme hos henne avslutter hun med at det alltid er noe å være takknemlig for.

25

Denne teksten kjenner sikkert mange igjen fra Kaptein Sabeltann og Skatten i Kjuttaviga. Den er så altfor sann, og det er så deilig å høre den søte melodien og innse ordenes betydning.Det siste døgnet har jeg lært enda mer om hvordan folk kan være, og jeg har lært enda mer om hvem som virkelig står bak meg. Det er ingen tvil i verden om at de som er rundt meg nå, er der for en grunn. De jeg kan kalle støttespillere og venner i livet mitt, de er mennesker som stikker seg ut i situasjoner der det virkelig blåser hard storm rundt en. Folk som kanskje ikke har så mye å si ellers, men som plutselig vender ordet inn og støtter opp en som har det vanskelig.Jeg tenker alltid at jeg er så utrolig hel-dig fordi alle de jeg velger å kalle mine venner er fantastiske på hver sin måte. Alle sammen lyser opp med fantastiske egenskaper og verdier, og alle har noe jeg virkelig setter pris på. Men det er ikke før noen viser seg fra en annen side at man virkelig ser hvem som er der.

Ikke det at noen ikke betyr noe lenger fordi de ikke var der, men noen få stik-ker seg ut og støtter opp. Det er da jeg virkelig ser hvor mye vennene mine er verdt for meg. Det er ikke alle jeg har like god kontakt med året rundt, men det er ikke alle det trengs med heller. Selv om jeg gjerne ville, er det sånn at jeg kan ta opp tråden der jeg slapp den sist, og varmen i vennskapet er der, like god som før. Så med dette innlegget, vil jeg egentlig bare fortelle alle venner, familiemedlemmer og støttespillere i livet mitt, hva de betyr for meg. Selv om det er vanskelig å beskrive med ord. Jeg setter pris på hver og en av dere. Jeg er glad i hver og en av dere, og jeg vil alltid være der tilbake på en eller annen måte. Hva enn jeg kan gjøre, så vil jeg gjøre det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg finner de rette ordene som gjør at dere forstår meg, men jeg hadde ikke vært der jeg er nå, om jeg ikke hadde hatt dere rundt meg.Takk. Tusen takk. Fra hele meg.

Venner er gjerne tilstede når det er fest i ditt hus, venner kan dele din glede og juble i seiersrus! Men venner som blir når andre går, som gir deg sin støtte, som tror og forstår... det er venner du skal ta vare på.

Venner er gjerne tilstede når det er fest i ditt hus...Av Heidi Marie Faller Andreassen – Frk. Fallera

26

Hans Kjøstelsen Farvehandel A/STelefon 69 36 74 50

ARNE NILSEN AS

COMFORT RØRLEGGERGelertsens gt 7, Fredrikstad

Telefon 69 31 02 [email protected]

Klær for voksne jenterNygaardsgt 32, FredrikstadTlf 69 30 39 85 – 41 43 05 48

Vi har tid til degMer info på vår hjemmeside: www.oyvik.no

Vårt varemerke er kvalitet og personlig service

Gamle Bedding vei 21, 1671 Kråkerøy • E.mail: [email protected] • Tlf 69 36 89 10 - Fax 69 36 89 11

26

Kjære leser – her har vi ledig annonseplass!

Noe for deg og din forretning? Ta kontakt med pastor Ole MartinAndreassen (se s. 2, spalte 1) for en prat.

Vi er meget takknemlig for en hverglad annonsør!

32560 Metodisten Oktober 2011.qxd:- 18-10-11 11:32 Side 26

Hans Kjøstelsen Farvehandel A/STelefon 69 36 74 50

ARNE NILSEN AS

COMFORT RØRLEGGERGelertsens gt 7, Fredrikstad

Telefon 69 31 02 [email protected]

Klær for voksne jenterNygaardsgt 32, FredrikstadTlf 69 30 39 85 – 41 43 05 48


Vårt varemerke er kvalitet og personlig service

Gamle Bedding vei 21, 1671 Kråkerøy • E.mail: [email protected] • Tlf 69 36 89 10 - Fax 69 36 89 11

26

Kjære leser – her har vi ledig annonseplass!

Noe for deg og din forretning? Ta kontakt med pastor Ole MartinAndreassen (se s. 2, spalte 1) for en prat.

Vi er meget takknemlig for en hverglad annonsør!


Din Renhold & Service AS Stangerholmveien 122 - 1626 Manstad Tlf. 482 04 781, E-post: [email protected]

KJÆRE LESER/ANNONSØR:Som dere ser har vi nå 3 ledige annonsemoduler. Vi er jo svært avhengig av våre forskjellige inntekter for å utgi bladet vårt.

Derfor spør vi om det er noen av våre annonsører som kunne tenke seg å «utvide» annonsen sin? Eller kanskje noen av leserne kjenner noen som kunne tenke seg å annonsere?

Vi blir veldig glade for innspill, og du kan ta kontakt med kirkens kontor, presten eller redaktøren i sakens anledning.

LEDIG PLASS

27

Norén Maler ogByggtapetserfirma As

Telefon 69 34 75 73Mobil 905 25 067

Maler og byggtapetsermesternegaranterer kvalitet

Vennelystveien 14KråkerøyTlf 69 33 09 33

Ellen Margareth ByeBiveien 21, Torp – Telefon 69 34 53 35

Farmannsgate 10Telefon 69 31 66 50 - 69 31 44 92

TELEFON: 69 35 49 99BJØRNENGVEIEN 161664 ROLVSØY

SORGEn verdig gravferd fjerner ikke sorgen, men gjør den enklere å bære.

fredrikstadbeg.no Veumvn. 51 69 31 30 62 hele døgnet


27


Storveien 3B, Ørebekk – Tlf 69 35 34 17

Returadresse: - på vei..., Metodistkirkens Menighetsblad, Fredrikstad, Ridehusgaten 7C, 1606 Fredrikstad

Møk

lega

ard

Prin

t S

hop

- 6

9 35

49

99

Torsdag 7. mars var det uvanlig liv i menighetssalen. Barn og voksne var utkledd som spøkelse, cowboy, kaptein sabeltann, mini mus, askepott, spiderman, petter pan, panter, leopard, snekker, indianer, baby, tigergutt, heks, panda, bakuga, ridder, gresskar, batman, dronning, og klovn.Dagen startet med lysbildeshow med bilder som har blitt tatt gjennom dette året. (2012/2013) Deretter spiste vi pølser, drakk brus og koste oss. Etter maten danset vi, lekte og etterpå fikk vi is. Etter at isen var fortært, gikk vi til avslutning med beversangen og Speiderbønnen.

Stor karnevaldag for Beverne!

Documents

Menighetsblad fra Metodistkirken i Fredrikstad april 2013