Menighetsblad for Metodistkirken, Fredrikstad82 årgang. Februar 2013.

2

Menighetens pastor:Ole Martin AndreassenSmedskaret 14, 1671 Kråkerøy.Mobil 916 35 934fredrikstad@metodistkirken.no

Legleder og menighetsrådets leder:Per Krafft Mobil: 419 08 295

Kontor:Ridehusgata 7C, 1606 FredrikstadTelefon: 69 31 25 12fredrikstad@metodistkirken.no

Vaktmester:Lars-Erik Andreassen,Ridehusgt.7c, 1606 FredrikstadTlf. 900 83 209

Menighetens webadresse:www.fredrikstad-metodistkirke.no

Pastorens kontortid:Onsdag og fredag: 10.00-12.00Pastoren treffes ellers etter avtale.

Menighetens bankgiro:1000 08 66747

Menighetsbladets redaksjon:Ansvarlig redaktør:Menighetens pastor

Redaktør:Olav Sande ImrikE-post: imrik.olav.sande@fredfiber.netMobil: 911 19 060

Redaksjonskomite:Heidi Marie Faller Andreassen, Nils Hetmann, Beate Molander, Øyvind Nordby, Kolbjørn Westberg,+ redaktør og ansvarlig redaktør.

Budsjef:Håvard Larsen Tlf 69 31 74 63 - Mobil 414 37 513

Annonseansvarlig:Kirkens kontor, telefon 69 31 25 12

Stoff til bladetVil du ha med noe i bladet, send det pr. e-post til redaktøren senest den 1. i måneden før. Har du ikke tilgang til e-post, levér/send stoffet til kirkens kontor en uke tidligere.

Bildene i dette nummer fra:Kolbjørn Westberg, Marit Westberg, Tove Arntsen, Adina Adolfsen, Maria D. Imrik, Olav Sande Imrik

Forsidebilde:Velkommen til en av årets mest uforutsigbare vintermåneder! Kald, trist og sur vintermåned, sa du? Se på bildet en gang til, da! Kaldt? Joda, men ikke trist eller surt – heller vakkert og friskt, og det er vinter! Men været skifter, det er sant. Akkurat som dagene våre. Og det er akkurat da – når det er fristende å fokusere på det sure, kalde, negative og triste – at vi får oppmun-tre hverandre til å fokusere på det vakre og friske. Fortsatt god vinter til deg! Tekst og foto: Olav Sande Imrik

I romjulen skrev Georg Apenes en flott artikkel i Fredrikstad blad om «friheten av å bli glemt» om at dagens teknologiske verden ikke klarer å glemme, men at datamaski-nene og dataregistrene alltid vil huske våre synder, for å si

det litt enkelt. Biskop Atle Sommerfelt tok tak i denne problemsituasjonen i sin preken 1. nyttårs-dag i Domkirken, og løftet fram «De blanke arks teologi» - om retten til å kunne starte på nytt, uten av noen skal kunne komme med gamle beskyldinger og gamle merknader. Prøysens sang om de blanke ark og fargestiftene blir for mange nærmest oppfattet som en salme. Det er få sanger som ikke er skrevet med et kristent bakteppe, som forteller om nåden på denne måten. Ja, i vår folkekirkehverdag så kan setningen «Du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter tel» nærmest kalles en trosbekjennelse. I riktig gamle dager kunne man gjøre opp med sin synd ved å dra på pilegrimstur til Nidaros. Ved alteret i den store kirken kunne man legge av seg det man følte var uforenelig med Gud og

De blanke arks teologiv/Ole Martin Andreassen

3

samfunn, og man kunne gå derifra som fritt menneske. Ingen kunne da anklage en beskylde vedkommende for det som lå bak i tid. Dagens samfunn er mer komplisert enn som så, men like fullt trenger vi å bli minnet om «De blanke arks teologi.» Mange som kommer ut av fengslet etter ferdig sonet straff opplever at murene ikke blir borte selv om man står på utsiden av fengselsporten. Rusmisbrukere som har arbeidet seg ut av sitt rushelvete for å få et bedre liv opplever at samfunnet ikke ønsker å se på de med nye øyne, snarere tvert i mot. Og mange av krigens barn som i dag er pensjonister kan fortelle om et vanskelig liv fordi deres foreldre valgte feil side under 2. verdenskrig, mer enn 60 år tilbake i tid.

Du ska få en dag i mårå…, en setning full av håp om en bedre hverdag. Kan vårt nyttårsforsett være at vi må være flinkere til å glemme det som har vært, og heller fokusere på det

Bistand ved dødsfallGravstein

GravlykterBlomster

Benjamin Nordling Vakttelefon 69 130 130

Farmannsgate 10

www.jolstad.no Begravelsebyråkjeden Jølstad

Fredrikstad og omegn

Redaksjonen oppfordrer leserne til - ved behov - å benytte en av våre trofaste annonsører og støttespillere.

Ta en titt på annonsene våre - det er hjelp å få til mange anledninger, alt fra praktisk arbeid til livets store og små anledninger.

som kommer. Være flinkere til å gi rom og mulighet i stedet for å hente frem gamle synder, dele ut nye ark og fargestifter i stedet for å komme med de arkene vi fargela for mange år siden. På den måte vil menneskever-det komme til sin rett.

Derfor vil jeg fremdeles kjempe mot datalagringsdirektivet og lignende registere i det offentlige rom. Ikke alt trenger å bli lagret og husket, ikke alt trenger å bli tatt vare på. Men den viktigste kampen foregår like fullt i mine egne registre, mine egne fordommer og min egen unnlatende holdning til å dele ut håp om nye dager med blanke ark til de jeg møter i mitt liv.

For jeg mener som i sang strofen og bekjennelsen; «Du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt står med blanke ark og fargestifter tel»

Godt nytt år!

4

Dåpsdager

DESEMBER

Frida Greni-Karlsen03.02.2008

Eivind Imrik11.02.2007

TakkHjertelig takk for all omsorg og deltakelse i forbindelse med min kjære mann og vår far Kjell Arnesens sykdom og hjemlov!Kari Arnesen, Per Henrik, Lars Erik og Karianne

Dødsfall

Svein Ivar Holter gikk brått ut av tiden 29/12 2012. Med Svein Ivars bortgang har vi mistet en kjær venn og medarbeider. Spesielt tenker vi vi på den lange tiden han var med i ulveflokken. Vi takker for hans deltakelse i menigheten vår gjennom et langt medlem-skap, og lyser fred over hans gode minne i blant oss.

03 Metodistkirkens Misjonsselskap Leder Torill Langbråthen

Misjonssekretær Tove Odland 10 Sarpsborg og Tune Pastor Torgeir Tveter

17 Halden Pastor Hilde H. Tveter

30 Hammerfest Pastor Per Bradley

Søndagsbønnen i februar

Menighetens visjonVi ønsker å være et møtested mellom Gud og mennesker hvor tro,

nestekjærlighet og samfunnsansvar utvikles.

Hjertelig takk for all vennlig deltagelse og vakre blomster ved min kjære mann og pappa Svein Ivar Holters bortgang.Brit Iren og Renè

5

Her gjelder det ikke bare en utøver, men hele laget. Det kan lære oss noe. Den første etappen er oftest den etappen som legger grunnlaget

for hvordan det endelige resultatet vil bli. Men det er heldigvis ikke alltid slik det skjer. Det å sette likhetstegn mellom situasjonen etter den første etappen og sluttresul-tatet kan lett bli feil. For løpet må fullføres av alle før resultatet kan proklameres. Ser du etter, finner du at alle som stiller til start på hver sin etappe har ansvar. For en utenforstående er det spennende. Makter de å hente inn forspranget? For den som følger med i konkurransen er det nettopp det som gjør det hele så spennende. Makter de andre å innhente den som er foran? Det er en annen fase også, og den er like viktig som starten. Du har sik-kert sett det at noen ganger blir det kluss i vekslingen, og rekkefølgen for sluttresultatet kan fort endre seg med det. Nettopp det er det vel verd å merke seg for en menighet som runder et jubileum.

Nå er vi i gang med menighetens

Kristenlivets stafettløpv/Yngvar Sæll

Alle som har fulgt med på ulike idrettsarrangement i stafett på TV eller ute på arenaene, vet at stafett er en vanskelig øvelse.

150-ende arbeidsår. Her har mange, kvinner og menn vekslet fra etappe til etappe opp gjennom årene. Noen med ansvar for sangkrefter, andre for barneaktitviteter, atter andre for misjon og mannsarbeid og slik kunne vi fortsette. Alle utført i en heroisk hengivenhet. Derfor er vi der vi er i dag.

Men legg nøye merke til følgende; vi kan se på historien og bli blanke i øynene. Ja, det er lov det. Men nå, i dag, gjelder det ikke alle de som vekslet før oss, og deres etapper. Nå er det vår tur til å gripe stafettpinnen. Din og min.

Da blir det brått så annerledes. Det

6

var så greit så lenge det var snakk om alle de andre vekslingene. De som historien forteller leverte stafettpin-nen med et godt resultat å vise til.Det er prisverdig for oss å se tilbake på det. Det var jo det som brakte fremgang og vekst, slik at vi er der vi er i dag.

Ennå en gang må vi sette en strek under dette, så vi ikke ser oss blinde på historien, Derfor; glem ikke bort at det var da. Nå er det oss, deg og meg, det gjelder. Er det ikke un-derlig, for når vi sier dette, blir det plutselig ikke så spennende lenger med hele vekslingen. Hvorfor? Jo, nettopp fordi det setter fokus på meg selv. Hvordan blir min veksling? Min avlevering av stafettpinnen? I en idrettskonkurranse er alle etappene i stafetten like viktige. Derfor er det alvor i det som møter oss i et jubile-umsår, i vår etappe. 150 år er en lang epoke. Hver etappe var ikke så lang. Men historien forteller oss at det var mange som var ”ildsjeler”, som brant for det de hadde opplevet gjennom ordet som sto i den gamle bibelbo-ken. ”For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det”.(Matt.10-8)

Hvordan ble resultatet etter alle disse årene? Jo, i hver etappe er mange navn skrevet inn i livets bok. Ofte fordi det var noen som viste vei med sine helstøpte liv. Som både i ord og gjerning var veivisere til målet; Guds evige rike. Det er vi takknemmelige for.

Se det gir perspektiver, for det er net-topp det en menighets liv handler om.

Hvor langt makter vi å spre det gode, glade budskapet, tilbudet som er gratis for alle som vil ta imot. Se, det er nettopp det som er med på å skrive historien om din og min veksling i menighetens videre liv. Generasjoner før oss var begeistret. De hadde fått del i noe som absolutt måtte deles med andre. I søndagsskole og ung-domsarbeid som fengslet sin generas-jon. Ildsjeler som formidlet det som var viktig for dem. Frelsens storslåtte gave for den enkelte.

Selv er jeg en av dem som fikk ta del i dette i unge år, gjennom de som ble forbilder, og som i dag opplever at det holder gjennom alt som har møtt meg gjennom livet, både godt og vondt.Men hva hjelper det i dag å si seg å være i den og den etappen om jeg ikke makter å gi stafettpinnen til neste generasjon? Tanken på det gjør meg nesten svett.

Så står vi her, du og jeg. Hva gjør vi, hvordan går vi videre?Det er bare en vei som er farbar, og det er dette; vi må alle være grepet av Kristus. Nettopp det har jeg sett holder i liv og død. Derfor hjelper vissheten om Guds nåde og frelsens gave vi har fått motta vederlagsfritt oss alle til å fortsette vår etappe.

Det er det som vi, du og jeg, er bet-rodd å formidle til nye generasjoner.Er du med på det?Det er utfordringen Kristus gir oss alle, ung som eldre, i menighetens jubileumsår.

7

Vi takker for:

- vinterdager med eller uten snø,

muligheter for turer og lek i skog

og mark.

- det unike menighetsfellesskapet

der vi kan møtes på tvers av

generasjoner.

- hver enkelt person, liten eller stor,

gammel eller ung, med de kvaliteter

det innehar og som bidrar til det

gode fellesskapet..

Vi ber for:

- virksomheten som drives i Hjelpe-

foreningen, MK’s misjonsgruppe,

Kirkeringen og Seniortreffet.

- alle som er forhindret fra å delta i

menighetens aktiviteter pga syk-

dom eller høy alder.

- mennesker som opplever

vanskelige overganger i livet og

som må tilpasse seg en ny livs-

situasjon.

- menighetens 150 års jubileum; at vi

med Guds hjelp kan være et

levende trosfellesskap med mye

hjertevarme, stor takhøyde og et

brennende samfunnsengasjement.

Bønn i februar

Metodistkirken i Fredrikstad takker hjerteligst BORGE RØR AS for den flotte julegaven til kirkens diakoniarbeid julen 2012! Gaven var på 10.000 kroner, og disponeres av menighetens diakoniutvalg. Vennlig hilsen pastor Ole Martin Andreassen

8

Etter at O. P. Petersen hadde virket i Fredrikstad en tid, så han seg om etter nye steder for å utvide virksomheten.

Han fikk en mulighet i Sarpsborg distriktet og slo seg ned på plassen Bråten under Hafslund. Der fikk ha bo hos Petter Bråten. Herfra bredte virksomheten seg i Østfold. Petter Bråtens sønn, senere metodistpastor Joacim Pettersen og pastor i Fredrik-stad 1892, forteller i sin dagbok at en snekker Andersen bygde et to etasjes hus til O. P. Petersen i Sarpsborg. Der var det bolig-enhet i første etasje og menighetsal med prekestol og alter-ring i annen etasje. Dette var starten på det som skulle bli til Metodistkirk-ens utbredelse i Norge.

Selv om det ikke var blitt etablert noe organisert virksomhet i Fredrikstad, slik som i Sarpsborg, så var det stor virksomhet også her. Det ble holdt klassemøter og gudstjenester. Petersen og andre brødre var her og holdt møter. Man holdt møtene i lokale hjem, men de ble for små etterhvert som det ble flere som sluttet seg til. En tid leide man et lokale på Moum-løkken på Østsiden, men det ble også for lite, og frem til de bygde kirke i 1868 ble møtene holdt i den såkalte

Vår utmerkede historiker Nils Hetmann fortsetter her med sin andre artikkel i forbindelse med vår menighets 150 års jubileum. Følg også med i bladutgivelsene i løpet av jubileumsåret, der det vil komme interessante artikler med samme tema.

Fredrikstad metodistmenighets 150 års jubileum

9

Lystad-salen i Nygaardsgaten. Det var mest legfolk som drev menighetsarbeidet her i byen fram til 1859, da me-nigheten fikk egen prest.

PresterFire år før menig-heten ble stiftet, kom den første ansettelsen av menighetsforstander. Hans navn var Lars Dobloug og var født i Furnes på Hedemarken i 1822. Han ble omvendt til Gud i Sarpsborg i 1854 under O. P. Petersens virksomhet, og gikk inn i metodistkirken der. Ble klasseleder og lokalpredikant i 1856, og gikk inn i misjonens tjeneste i 1857. Han var i Fredrikstad til 1861 da han ble sendt til København for å bistå arbeidet der. Kom senere tilbake til Norge, der han betjente flere menigheter og et par ganger var tilsynsmann. På årskon-feransen 1891 gikk han i pensjon og bosatte seg i Levanger, hvor han døde 1892. I minneskriftet etter han er det skrevet: Br. Dobloug var en Kirkens og Bønnens Mand, en dyktig Prædikant og elskelig Broder. Fast og bestemt, men øm og god.

Den neste prest som kom til byen var Johan P. Larson. Han var født i Sver-ige, men utvandret til Amerika. Der ble han omvendt til Gud i «Bethel-skibet». Han kom til Fredrikstad fra København i 1861, og var her bare et par år. Reiste senere tilbake til Sver-ige, og virket der som pastor i mange år.

Den prest som var her når menig-heten ble stiftet var Engebret Arvesen. Han ble født i Torsnes i 1826 og ble omvendt til Gud blant haugianerne, og han talte ofte blant vennene der. Da O. P. Petersen kom til Sarpsborg og begynte med regelmessig møtevirksomhet, var Arvesen en av de første som sluttet seg til metodistene. Før han kom til Fredrikstad var han flere år i Porsgrunn og var med på å starte arbeidet blant metodister i Grenland-sområdet. Fra Fredrikstad dro han til Amerika hvor han arbeidet i mange år.

Kirkeboka, eller Ministerialboka som det het, er påbegynt allerede i juli 1856. Her er innført inn- og utmeldte av menigheten, døpte, døde, viede og konfirmerte. Før menighetsstiftelsen i 1863 var 57 personer innført som tilhørende metodistkirken i Fredrikstad. På denne tiden var det en del bevegelse i folkemengden. Det var ikke lett med arbeid, og folk flyttet på seg. Av kirkeboka kan man se at flere reiste fra stedet, bl. a. til Amerika, og noen få ble «udelukket for umoralsk Vandel». På stiftelsesdagen 8. mai 1863 ble det innført 25 nye navn i kirke-boka. De fleste var overført fra Sarpsborg og Halden. På dette tidspunkt hadde menigheten 82 medlemmer.

Det første barnet som står innført som døpt i kirkeboka 12. juni 1863 het Hermand. Han var sønn av Ole Christophersen og Anne Marie Nils-datter fra Forstaden. Disse to hadde

10

meldt seg inn i Metodistkirken da menigheten fikk sin første prest. Fredrikstad hadde nå fått sin egen menighet, og neste post var å få seg en egen kirke. I 1866 ble det skrevet grunnbok på den tomt som kirken nå står på. Det var grosserer Jacob-sen som eide tomten, og den årlige avgiften var på 15 spesidaler og 40 skilling (vel 60 kroner). To år etter sto kirken ferdig til innvielse.

Det hadde vært et anstrengende ar-beid hvor mye var utført på dugnad, men nå hadde de sitt eget kirkebygg og fra nå av vokste menigheten seg større.

Jubileum. I september 1949 ble det i Fredrik-stad avholdt en minnehøytidelighet for å markere 100 års minnet for O. P. Pettersen og den vekkelse han var årsak til når han kom tilbake til byen i 1849. Fra torsdag 8. septem-ber til søndag 10. september ble det holdt minnehøytideligheter med mange prominente gjester fra inn- og utland. Sang- og musikkrefter fra alle Østfoldmenighetene deltok. Det siste møte i denne feiringen ble holdt søndag kl. 1800, og i program-met står det følgende: Høitidsmøte. Tale av biskop Theodor Arvidson, tilsynsmann Alf Lier, biskop Raymond J. Wade og Dr. Meister. Hilsner fra represen-tanter for byen, kirker og organ-sisasjoner. Solosang av fru Julie Bernhardt. Sangkor. Musikkforening. Møte ledes av pastor Bernhardt.

Tett opp mot jul ble troppens julebord for de fra 7. klasse og oppover ar-rangert av Roverne i menighetsalen i kirken. Her var det dekket langbord, flott pyntet. Julemat ble servert av et par av troppens ledere og vakkert pyntede ungdommer i dresser, kjoler

og høye heler!19 personer deltok, og festen var ifølge kilder vellykket. Det er planlagt at troppen skal ha dette som en årlig hendelse oppunder jul. Noe å glede seg til også neste år, altså!

Blide juleborddeltakere; Adina, Heddam, Pål, Didrik, Ida, Jørgen, Astrid,

Troppens julebord for de fra 7. klasse

… og Trygve, Markus og Hermann.

Jentene svinger seg…

Speiderne samlet rundt julebordet

12

JuletrefestLørdag 5. januar var det igjen tid for juletrefest for store og små i regi av speiderne og BUR. Alle juletrefester in-neholder elementer som leker, konkur-

ranser og gang rundt juletre. Årets fest var intet unntak. I tillegg kom det en overraskelse fra troppen ved patruljeførerne Pål og Jørgen. Disse to guttene har vært på Norge rundt

i NRK med sine diablo-ferdigheter. I tillegg viste de imponerende fer-digheter i sjonglering av baller, ringer og kjegler. Dette er gutter som har trent mye, og som imponerte alle som var tilstede. Til slutt dukket julenissen opp for alle barn som har vært snille det siste året! Speiderne ønsker alle; store og små, unge og gamle, foreldre, tanter og onkler og kusiner og fettere og gode venner og skolekamerater og menighetsmedlemmer et riktig godt nyttår! Rita

Du grønne, glitrende tre, god dag…

13

Lek og moro på juletrefest

… uten mat og drikke…

Søndag 3. februar 10.30 Bønn ved Yngvar Kristiansen. 11.00 Generasjonsguds- tjeneste med Speider- parade. Ole Martin Andreassen. Skriftleser: Øyvind Nordby Kirkeverter: Torild og Øyvind Nordby. Tellere: Torild og Øyvind Nordby, Liv og Sverre Monsen. Kollektører: Yngvar Kristiansen, Ragnar Carlsen. Bilskyss: Edel Andreassen 913 66 840. Kirkekafé.

Onsdag 6. februar 11.30 Hjelpeforeningen.

Torsdag 7. februar 18.00 Speidergruppa.

Fredag 8. februar 19.00 Con Dios 19.00 Lederfest for speidere

Møtevirksomheten i februar

Se Meldinger for flere opplysninger om det som skjer i menigheten vår.

Søndag 10. februar 10.30 Bønn ved Anne Marie Nordby. 11.00 Gudstjeneste ved Ole Martin Andreassen. Nattverd. Skriftleser: Per Krafft. Kirkeverter: Edel Andreassen, Karin Sandvik Tellere: Øivind Beck- Andersen, Karin Sandvik, Per Krafft. Kollektører: Per Krafft, Turid Hermansen. Bilskyss: Jan Hermansen 69 31 13 77/988 65 267. Søndagsskole. Kirkekafé.

Tirsdag 12. februar 18.00 Nominasjons-komité.

Onsdag 13. februar 19.00 MK-Misjonsgruppe.

Torsdag 14. februar 16.00 Konfirmanter. 18.00 Speidergruppa.

Søndag 17. februar 17.00 Ettermiddags- gudstjeneste med kvelds-mat og temakveld ved Knut Magne Ellingsen og Ole Martin Andreassen.Skriftleser: Øivind Beck-Andersen

Kirkevert: Øivind Beck-Andersen.Tellere: Øivind B. Andersen, Karin Sandvik, Per Krafft. Kollektører: Per Krafft, Turid Hermansen. Bilskyss: Karin Sandvik 69 39 92 12.

Torsdag 21. februar 11.00 Seniortreffet .

Søndag 24. februar 10.30 Bønn ved Irene Moe. 11.00 Gudstjeneste ved Jorunn Wendel. Skriftleser: Per Ø. Arnesen Kirkeverter: Per Ø. Arnesen, Rino Hermansen. Tellere: Eva Lisbet Imrik, Aud Kristiansen, Per Ø. Arnesen. Kollektører: Per Ø. Arnesen, Tom Simensen. Bilskyss: Klara Solgaard 69 31 50 76. Kirkekafé.

Mandag 25. februar 11.30 Kirkeringen. Torsdag 28. februar 16.00 Konfirmanter. 18.00 Speidergruppa.

Meldinger

MERK: Regnskap for under-avdelingene må leveres Eva Lisbet Imrik snarest mulig, og senest innen utgangen av februar. Menigheten benytter samtidig anledningen til å takke deg som fører regnskap gjennom året i «din» avdeling – og på forhånd takk for at du passer tidsfristen for levering! Det betyr mye for at alt skal komme med og være klart til årsmøtet i mars.

Hjelpeforeningen samles onsdag 6. februar i menighetsalen klokka 11.00. Solveig og Harald Bjørn Sæther vil synge og spille for oss. Ellers blir det andakt, bevertning og loddsalg. Vel møtt til en hyggelig formiddag i Metodistkirken.

Seniortreffet samles torsdag 21. februar kl.11.00 i menighetsalen. Alle er hjertelig velkommen! Kirkeringen samles mandag 25. feb-ruar kl. 11.30 i menighetsalen. Dagens gjest er Roy S. Johansen. Ta gjerne en venn med deg, vi har plass til flere. Alle er hjertelig velkom-men. Messekomiteen vil med dette takke hjertelig alle som har bidratt til det flotte resultatet på kroner 113.000! Og det er mange som har deltatt; loddselgere – både privat og på butikk- sentrene, alle som har laget/kjøpt og gitt gaver, alle som deltok på forskjellig vis de to

dagene messa var i gang, og i dagene rett før opp-start, kjøkkenpersonalet, Trivselskoret fra Rolvsøy, Barnekoret Spiren, vår trykkeri-forbindelse Møklegaard Printshop, og sist men ikke minst vår egen pastor!

Tor-Øivind Andreassen ønsker å si ”Tusen takk for nydelig julemusikk” som han fikk av messe-komiteen. Han tar gjerne mormors bok neste år også, sier han. – Og det ser vi frem til, Tor-Øivind! Takk for innsatsen!

Velkommen til Mosseveien 37

i Fredrikstad Vi tar imot møbler, hvitevarer o.a. til Tante Blå gjenbruk!

Ta gjerne kontaktogså ang. dødsbo.

Henv.: 69 30 18 10 / gjenbruk@blaakors.no

Vi tilbyr bilpleie.Videre har vi et nytt, stort og moderne vaskeri

tlf. 69 30 18 10 man-fre 07.30-15.00

ma-to 10.00-17.00 lør 10.30-14.00 fre 10.00-15.00

Se vår hjemmeside for mer info: www.blaakors.no/fas

16

Tidligere konfirmanter var spesielt invitert til den første gudstjenesten i det nye kirkeåret, og her ser vi de to eldste (65-års jubilanter), Ingebjørg Skeie og Gunnhild Øverby, i samtale med pastor Ole Martin Andreassen under kirkekaffen

Starten på det nye kirkeåret – og dermed menighetens 150 års jubileum – første søndag i advent 2012, ble ekstra flott, med medlemsopptakelse av Elisabeth Iren og Bjørn Harald Tømmerbakk, og barnedåp av deres fire barn Rebekka, Anna, Joel og Markus. Vi ønsker dere alle velkommen, og håper dere finner dere godt til rette hos oss!

… og som seg hør og bør ble det servert nydelig marsipan jubilumskake!

Etter gudstjenesten ble det invitert til kirkekaffe i menighetsalen

17

Mange forskjellige tanker, bønner og ønsker symboliseres når lysene i lysgloben tennes av ivrige barnehender…

Juletrefesten lørdag 5. jan fikk besøk av nissen, her i intens dialog med en ung festdeltaker!

18

Det er sikkert mange lesere som kjenner Lasse fra hans tid i byen som barn og ungdom, la oss al-likevel komme med noen stikkord. Lasse tok del i vår sønd-

agsskole og vårt speiderarbeid. Nå er han kasserer i Barne- og ungdomsrådet, noe han har vært i flere år.

Etter gjennomført videregående skole i Fredrikstad, ble det studier i Oslo. Først juridiske fag ved Universitetet, deretter markedsføring og ledelse ved BI.Lasse traff også sin ektefelle Voica i Oslo. De giftet seg og bosatte seg etter hvert i Fredrikstad. Sammen har de tre barn, Mathias (20), Maria (15) og Nora (13).

På spørsmål om hobbyvirksomhet drar Lasse på smilebåndet. Tja, kommer svaret: Lytte til musikk (nesten alte-tende), lese bøker, følge med på fotball (FFK og Leeds), og kanskje aller mest

treningsløping i skog og mark. Ja, også å følge opp barnas oppvekst, men det er vel ikke å betrakte som hobby, snarere en glede jeg deler med min bedre halvpart, sier Lasse.Lasse har vært ansatt mange år i Amnesty International, en verdensom-spennende organisasjon som ivaretar menneskerettigheter. Organisasjonen

I en nyopprettet stilling for de administrative funk-sjoner i Kirkens Bymisjon Østfold (SKBØ) er et av vår kirkes menighetsbarn (sønn av Eva Lisbet og Olav S. Imrik) ansatt, Lasse Imrik. For å bli litt bedre kjent med Lasse og hans nye rolle, tok vi en prat med ham.

Adm. leder i Kirkens Bymisjon Østfoldv/Øyvind L. Nordby

19

ble startet i England i 1961, og etablerte seg i Norge i 1963. Lasse jobbet som markedssjef i organisasjonen.Da SKBØ trengte administrativ for-sterkning i Fredrikstad, søkte Lasse stillingen. Det å være med å bygge bymisjonens virksomhet videre i hjembyen og Østfold, lokket. Likeså det sosiale og samfunnsnyttige arbeidet som organisasjonens driver, basert på både rent humanistiske og diakonale forutsetninger. Kontorsted i Fredrikstad var jo heller ikke et drawback, etter mangeårig pendling til Oslo.Bymisjonen ledes av gateprest Per Kristian Skauen, og Lasse tar seg av økonomi, administrative gjøremål og eksterne relasjoner/nye samarbeidspart-nere. SKBØ har nå 16 ½ stillingshjem-ler og ca.45 frivillige medhjelpere. Arbeidet er delt opp i avdelinger: «Britannia Kafe» er vel kjent i Fredrik-stad, blant annet for hyggelig atmos-fære, god mat, og rause porsjoner. «Pedalen» kalles sykkelstallene i Fre-drikstad og Halden. Prosjektet «Lønn som fortjent» er etablert i Fredrikstad og Sarpsborg. Denne virksomheten gir arbeidstrening med mulighet til inntekt for de som har falt utenfor det vanlige arbeidslivet av forskjellige årsaker. I Sarpsborg er «Krambua» opprettet, her produseres ulike pyntegjenstander og andre produkter. I tillegg utfører de også mindre møbelreparasjoner.

Metodistkirken Fredrikstad var med i stiftelsen av Kirkens Bymisjon Fre-drikstad, som senere ble omdøpt for å omfatte hele Østfold (Stiftelsen Kirkens Bymisjon Østfold). Mange av menighetens medlemmer er involvert i

forskjellige gjøremål innen SKBØ.Metodistkirkens Diakonale Stiftelse vil bruke frigitte midler til å kjøpe bygn-ingsmassen i Britanniakomplekset som SKBØ vil trenge for sin virksomhet der, og de to styreorganer har inngått en samarbeidsavtale, foreløpig 15 år fram i tid. Dette vil jo ytterligere styrke samarbeidet mellom SKBØ og Meto-distkirken. I andre deler av landet er Den norske kirke sentral i bymisjonens virksomhet, men i Østfold er dette mer delt, noe Lasse synes er positivt.Vi spør Lasse til sist: Hva er SKBØ sin visjon, og hva ser du som utfordringer i framtiden? Skal vi skrive bok, eller? svarer Lasse og fortsetter: Bymisjonens visjon er at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Det kristne budskapet ligger naturligvis bak, men jeg oppfatter sosialt og hu-manitært arbeid basert på en lav terskel og god takhøyde som det sentrale. Organisasjonen har et grunnleggende godt renommé, men mitt ønske er å nå bredere ut og med mer aktivitet enn vi gjør i dag, både i Fredrikstad og resten av Østfold. Et av målene er å starte opp i Moss så raskt som mulig. Vi ønsker også å samarbeide mer og bedre med lokalt og regionalt næringsliv, fagfore-ninger og menigheter.

Jeg håper også vi lykkes med å jobbe mer strategisk med kommunikasjon-sarbeid, både på nett, i trykte medier, og på tvers av ulike målgrupper i samfun-net. Vi får ta steg for steg. Den største utfordringen i dag er knyttet til res-surser og litt sårbar økonomi.Vi takker for samtalen og ønsker Lasse Imrik Guds rike velsignelse i hjem og i arbeidsliv.

20

Torsdag 3. januar 2013 var det rundt 50 glade og festkledde mennesker i menighetssalen. Det var invitert til menighetens juleselskap. Bordene var dekket med hvite duker, røde lys og tulipaner. Riktig fest altså. Presten vår, Ole Martin Andreassen, ledet selska-pet. Innledningen kom på lerretet med en liten gutt som fortalte lignelsen om den bortkomne sauen på sin måte. Hovedsaken er at vi alle forstår at vi er verdifulle og er elsket av Jesus. Vi må ta vare på hverandre.

Det var nydelig mat fra Delikatessen og praten gikk livlig rundt alle bor-dene. Det ble også en konkurranse som presten hadde laget, hvor vi skulle fylle i rett årstall på en del spørsmål. For å hjelpe oss var alle årstall satt til høyre

på arket, men hvor de passet inn var det opp til oss å finne ut. Vår gode organist Mats André Soli spilte flere stykker for oss, og hans introduksjon mellom den nydelige musikken var både morsom og lærerik. Nils Hetmann hadde en liten introduks-jon om 150 årsjubileet til menigheten og der fortalte han om O.P. Petersen. Siden Nils er slektsforsker har han gått grun-dig til verks og funnet ut at O.P. Petersen ikke er født i Fredrikstad, men på Myr-ratoppen i forstaden til Fredrikstad. Og så var det dette brevet som han sendte til jenta si hvor han fortalte om sin omv-endelse og om metodistene i Amerika. Tenk at et slikt brev gikk fra hus til hus og hjertene ble satt i brann. De ønsket å høre mer, og dette var starten på det som

Menighetens juleselskapv/Marit Westberg

Over 50 personer takket ja til invitasjonen til årets Juleselskap, som ble et hyggelig minne å ta med seg fra julefeiringen i kirken.

21

i dag er vår menighet. Nils hadde også en «musikalsk» konkurranse, men er det noen som kan alle vers på sanger fra den gamle skolesangboka?

Et utrolig morsomt brev fra en mor ble lest opp av Nils. Sønnen var sjømann. Nils leste og han måtte ta en del pauser fordi vi lo alle sammen. Tenk å begynne slik: «Jeg skriver dette brevet langsomt fordi jeg vet at du leser sakte… La meg si det sånn at fantasien var det ingenting i veien med. Moren avsluttet med å skrive at hun skulle ha sendt med noen penger, men det får være til en annen gang, for nå har jeg forseglet konvolutten.

Vi drakk kaffe og spiste is, konfekt og frukt, så her var det nok av alt. Det er ingen tvil om at dette selskapet er populært sa menighetsrådets leder Per Krafft. Så vi forsetter med det til neste jul også. Han takket alle som har stått

for festen, og de som leder foreningene i menigheten.

Undertegnede gleder seg allerede til neste juleselskap. Vil du være med så heng deg på. Vi har mange ulike sam-linger i løpet av året, så kom og finn din plass.Vi sang «Ingen er så trygg i fare» sammen før presten avsluttet med en annerledes og fin velsignelse. Så dro vi hjem med nye, gode minner i bagasjen.

God mat hører med i hyggelig selskap, og det var både velsmakende og variert.

Over 50 personer takket ja til invitasjonen til årets Juleselskap, som ble et hyggelig minne å ta med seg fra julefeiringen i kirken.

Vår kjære organist Mats André var med og tryllet frem vakker musikk til glede for deltakerne.

22

Seniortreffets julemiddag

Seniortreffets julemiddag ble også i år en vellykket samling. Her glimt fra middags- og kaffebord.

Håkon Seterang var med og underholdt,

det var også Heidi-Marie og Hilde Andreassen.

23

Kommunikasjon – hvordan skal menigheten kommunisere i 2013? Metodistkirken i Fredrikstad har helt siden den ble grunnlagt annonsert sine møter gjennom avis-annonser og egne blader/flyers, samt oppslag ved kirken. Slik har det vært, men skal det fortsatt være sånn?

Web-gruppa i menigheten skal i tiden fremover jobbe litt med temaet kommu-nikasjon; hvordan skal vi som menighet kommunisere med menigheten, med aktive / ikke aktive, med nærmiljøet og byen forøvrig. Det viktig at vi har en samtale i menigheten om disse spørsmålene. Nå er kommunikasjon er stort begrep. I denne sammenheng snakker vi om annonsering og bekjent-gjørelser, men det kan også handle om gudstjenestens innhold, språkbruk med mer.

I dag har vi ulike plattformer for annonsering:

· MenighetsbladVi har et menighetsblad som det brukes mye tid og krefter på. Det er et godt produkt som vi er stolte av. Det deles ut til medlemmer, nåværende og tidligere speidere, venner av menigheten osv. Vi har i det siste begynt å dele det ut i gatene rundt kirken.

· HjemmesideVi har sin egen hjemmeside. Vi venter på en bedre plattform fra Metodistkirken i Norge, da den plattformen vi har i dag er vanskelig og utdatert.

· Annonser og aviserMenigheten annonserer i Fredriksstad Blad hver uke. En annonse koster mel-lom 600 – 750 kroner, noe som utgjør en kostnad på rundt 30000 kroner i året. Vi leverer også stoff til «hva skjer-notisen» i Fredriksstad blad. Her er det avisen som redigerer, og vi vet ikke helt hva som kommer på trykk. Vi får ikke lov til å ta med klokkeslett, bare «søndag formiddag», «mandag formiddag» osv.

· Felles kalenderMange abonnerer på menighetens kalender hvor alt som skjer i kirken er notert. Fungerer for alle som har en Gmail-konto.

· NyhetsbrevPastor Ole Martin Andreassen sender ut et nyhetsbrev hver uke.

· Faceook Menigheten har en aktiv facebook side med info.

· TwitterMenigheten er pt ikke på Twitter

· BloggMenigheten har ingen blogger

24

· SMSVi prøver å bruke SMS til å sende ut info om søndagsskolen.

· OppslagDet er generell info i skapet utenfor kirken. Spørsmålet nå er hvordan vi vil kommunisere fremover? Og hvordan skal vi i denne sammenheng forvalte våre midler? Skal vi fortsette å annonsere i avisen,

kanskje også i Demokraten?Eller skal vi fokusere på menighetsblad, nettbruk, Twitter og SMS og liknende?

Har du innspill til debatten? Vi vil gjerne høre din stemme.Ta kontakt med pastor Ole Martin Andreassen eller redaktør av menighets-bladet Olav Sande Imrik, direkte, pr telefon eller e-post. Telefonnummer og e-postadresser står på side 2 i menighets-bladet.

Første søndag i advent sang Cantare under lysmessa i kirken

Andre søndag i advent var Spiro som sang under gudstjenesten på Kirkens bymisjons kafe.

Bildedryss...

25

Tredje søndag i advent hadde vi – tradisjonen tro – hyggelig besøk i kirken av Stabburkoret som sang julen inn.

Og Ingrid Andreassen tenner lysene i advent- kransen.

På kalenderårets første gudstjeneste i kirken vår deltok hele tre metodistprester, der nylig «hjem-flyttede» Roy Johansen holdt dagens preken.Her tre blide gutter, fra v.: Yngvar Sæll, Ole Martin Andreassen og Roy Johansen.

Her sakser vi fra Domkirkens menighetsblad artikkelen «Side by side…», som avrunder med følgende; En uvanlig «løs snipp» skapte stemning og smil gjennom hele gudstjenesten. Og smilene ble enda bredere da organisten i Metodistkirken dro til med den gamle swing-melodien «Singing a song, singing along, side by side». Ganske passende på en ekumenisk gudstjeneste, spør du oss…

26

De mest synlige tingene var at vi skulle begrense bruk av engangsservice, papir, energi, og ha fokus på søppelsortering. Vi har jobbet med papirmengden i vår daglige drift, redusert brevmengde, og som mange har sett har pastoren gått over til å bruke lesebrett i gudstjenesten i stedet for papirnotater.

Vi har hatt flere «gå- og sykle til kirken aksjoner», miljøgudstjenester og miljø-seminar. I miljøfyrtårnet er de ansattes arbeidsvilkår og HMS-avtaler viktige brikker. Menigheten skal være stolte av hvordan arbeidet men miljøtårnserti-fiseringen har gått til nå. Det er innført forandringer i driften vår, og ikke alt har vært like lett å ta innover seg.

Det var med litt spenning vi mottok brev fra Miljøtårn-ledelsen som minnet oss på at i 2013 måtte vi sertifiseres på nytt. Miljøtårnsertifiseringen gjelder kun 3 år av gangen. Hva dette skulle bety for oss, var Miljøtårn-ledelsen fornøyd med det arbeidet vi hadde gjort?

Onsdag 16. januar tok vi imot sertifisør Unni Mathisen til samtale og befaring i kirken vår. Etter en god samtale hvor vi la frem det vi hadde arbeidet med, og en gjennomgang av rapportene våre skjønte vi at dette gikk veien for oss. Vi hadde klart å holde oss innenfor de rammer vi skulle være og sertifisøren var godt fornøyd med vårt arbeid!

Vi fikk nye mål å strekke oss etter innen-for HMS-arbeidet, og selvfølgelig fort-sette arbeidet med å holde miljøtiltakene levende. Dagen etter fikk vi bekreftelsen i posten om at vi var sertifisert for 3 nye år. HURRA!

Menigheten takker miljøgruppa i spissen for dette arbeidet, men det er også en lagseier der vi alle har vært med å bidra til at Metodistkirken i Fredrikstad lager litt mindre fotspor etter seg til generas-jonene som kommer etter oss. Bra jobba alle sammen! OleM

MILJØGRUPPAI år er det tre år siden menigheten ble miljøtårnser-tifisert. I forkant av dette ble det lagt ned et stort arbeid for å få alle bitene på plass slik at vi kunne godkjennes.

27

28

Ei venninne av meg har et prosjekt for tiden. Ho har satt av hele novembermåned til å tenke på ting ho er takknemmelig for. Dette gjør ho ved å poste minst en

status på Facebook daglig om noe ho er takknemmelig for. I skrivende stund har dette pågått i ti dager alt, og jeg må si det er utrolig inspirerende å lese. Ho nevner alt fra nye vennskap til et lite snøfnugg, men essensen er den samme hele tiden. Ho er takknemmelig for at ho lever. Ho har ikke hatt det godt på lenge, og har vært igjennom store utfordringer. Etter at ho begynte på dette prosjektet, har jeg sett en helt utrolig endring i hele væremåten hennes, og da slår det meg samtidig at det er utrolig hvordan du endrer deg hvis du bare viser litt tak-knemlighet. At det gir en enorm glede å ha noe å være takknemlig for, og hvor lett det brått er å glemme det der med å tenke over hva du faktisk har i livet ditt.

I hverdagens stress og mas, selv for meg, er det lett å bare flyte med strøm-men. Ikke tenke, bare handle. Det er litt trist egentlig. Jeg skulle ønske jeg var flinkere selv. Vi har mye å være tak-knemlig for. Det å leve er i seg selv verdt å føle seg takknemlig for, til tross for livets store prøvelser. Og livet er ikke lett. Det er ingen som har sagt at det skal være lett heller. Det er derfor det er viktig å stoppe opp, puste ut og takke

for livet. Både det å ha et liv, og det du har i det. For min del, er jeg takknemlig utenfor alle grenser for at jeg er født inn i nettopp min familie. Jeg er takknemlig for begge settene med besteforeldre, mamma, pappa, brødrene mine, alle tanter, onkler, søskenbarn og resten. Jeg er takknemlig for at jeg har overlevd både store og små prøvelser. Takknemlig for alt jeg har lært, og alt jeg har vokst på. Vennene som har kommet og gått i løpet av livet, og spesielt de som ble da ting ble tøft. Jeg har venner som stiller opp i hver minste situasjon, som jeg vet vil være der i lang tid. Jeg er takknemlig for at jeg kan le av ting. Og gråte, om nødvendig. Jeg er takknemlig for at en liten pelsdott på fire ben (les; hund) kan få deg til å smile bare ved å logre med halen. Og jeg er utrolig takknemlig hver gang en fremmed på gata smiler til meg.

Jeg er ikke særlig krevende når det kommer til å være positiv. Jeg liker i alle fall å tro at jeg ser lyst på ting. Det skal veldig lite til. Men så kommer det en dårlig dag, da. Alle kan ha det. Noen har det ofte, andre har det sjelden, men alle har en dårlig dag innimellom. Det er da det er så deilig når noen gir et lite tegn. Et smil. Det er da det er fint å ha noen rundt seg. Noen som kan få deg til å le igjen. Minne deg på alt du har som er godt. Minne deg om at prøvelsene du går igjennom vil gjøre deg sterkere til slutt. Så husk å være takknemlig, hva? Det er så lett å glemme det i disse tider…

Om takknemlighet…v/Heidi Marie Andreassen – Frk. Fallera

29

I 2011 startet vi opp med gudstjeneste på julaften, og det var en del mennesker som møtte opp hos oss for å høre juleevangeliet og få julestemningen

på plass. I år (2012) var det enda fler som fant veien til kirken vår, og sanger som «Jeg er så glad hver julekveld», «Nå er den hellige time», og «Deilig er jorden» runget i veggene!

Ole Martin holdt en flott tale rundt juleevangeliet, og hadde på forhånd lagt ut lys i alle benkeradene slik at vi kunne ta med oss et lys opp til globen

og tenne det. Det var lagt ut papirhjert-er i benkene med mulighet for å skrive navnet på noen man tenkte spesielt på, og legge det på et glasshjerte som han hadde lagt fram. Bønnekrukken var tatt fram til bruk. Glasshjertet var laget av knust glass, men satt sammen og smeltet til et flott hjerte! Dette symbol-iserte at ting som så ødelagt ut kunne få nytt liv hvis vi ga det sjansen. Rammen rundt det hele var utrolig flott, og jeg hadde en god følelse inne i meg da jeg gikk ut av kirken og på vei hjem til julemiddag og videre feiring!Håper vi sees på julaften 2013 i Me-todistkirken i Fredrikstad. Du er alltid hjertelig velkommen til metodistkirken – også på julaften!

Julaftens gudstjenestev/Kolbjørn Westberg

Gaver til Menighetsbladet Bjørg Skauen, Yngvar Sæll, Kari Arnesen, Solveig Melgaard, Ragnhild M. Arntzen, Irene Moe, Irene Andersen, Karin Sandvik, Inger Bråthen,

Inger Christiansen, Hilde Moster, Sigurd Grosås, Gerd Arnesen, Gro Ekeberg, Sten Dagfinn Bratland, Arne Sten Gulliksen, Per Arild

Andersen, Asbjørn Andersen, H. M. Lindsund, Marit og Roger Westberg, Aud Kristiansen, Bjørg og Herbert Brorson, Johnny Gundersen,

Edel Aasnes, O. Pettersen, Else Liv Johannessen, Kari Oden Hansen, Alf Hauge, Olga Johansen, Erik Møllerhagen, Ruth Olsen,

Aud Svendsen, Ivy Seterdahl, Egil S. Hansen, Steinar Riise Jensen, Elsa og Bjarne Larsen, Solveig og Terje Baardsen, Torill Gulliksen,

Fam. Evensen, Eva Brask, Berit Ruud Hansen, Aadne Myhre, Gerd og Per Ø. Arnesen, Solveig Brandt Pettersen, Ole Henrik Leister, Elisabeth Lanaas, Grete Christophersen, Gina Nilsen Veidal

2 anonyme

Vi takker våre gode givere og kvitterer for kr. 10.350 !

30

Hans Kjøstelsen Farvehandel A/STelefon 69 36 74 50

ARNE NILSEN AS

COMFORT RØRLEGGERGelertsens gt 7, Fredrikstad

Telefon 69 31 02 03fredrikstad@comfort.as

Klær for voksne jenterNygaardsgt 32, FredrikstadTlf 69 30 39 85 – 41 43 05 48

Vi har tid til degMer info på vår hjemmeside: www.oyvik.no

Vårt varemerke er kvalitet og personlig service

Gamle Bedding vei 21, 1671 Kråkerøy • E.mail: post@oyvik.no • Tlf 69 36 89 10 - Fax 69 36 89 11

26

Kjære leser – her har vi ledig annonseplass!

Noe for deg og din forretning? Ta kontakt med pastor Ole MartinAndreassen (se s. 2, spalte 1) for en prat.

Vi er meget takknemlig for en hverglad annonsør!

32560 Metodisten Oktober 2011.qxd:- 18-10-11 11:32 Side 26

Hans Kjøstelsen Farvehandel A/STelefon 69 36 74 50

ARNE NILSEN AS

COMFORT RØRLEGGERGelertsens gt 7, Fredrikstad

Telefon 69 31 02 03fredrikstad@comfort.as

Klær for voksne jenterNygaardsgt 32, FredrikstadTlf 69 30 39 85 – 41 43 05 48

Vi har tid til degMer info på vår hjemmeside: www.oyvik.no

Vårt varemerke er kvalitet og personlig service

Gamle Bedding vei 21, 1671 Kråkerøy • E.mail: post@oyvik.no • Tlf 69 36 89 10 - Fax 69 36 89 11

26

Kjære leser – her har vi ledig annonseplass!

Noe for deg og din forretning? Ta kontakt med pastor Ole MartinAndreassen (se s. 2, spalte 1) for en prat.

Vi er meget takknemlig for en hverglad annonsør!

32560 Metodisten Oktober 2011.qxd:- 18-10-11 11:32 Side 26

Din Renhold & Service AS Stangerholmveien 122 - 1626 Manstad Tlf. 482 04 781, E-post: jor-elli@online.no

KJÆRE LESER/ANNONSØR:Som dere ser har vi nå 3 ledige annonsemoduler. Vi er jo svært avhengig av våre forskjellige inntekter for å utgi bladet vårt.

Derfor spør vi om det er noen av våre annonsører som kunne tenke seg å «utvide» annonsen sin? Eller kanskje noen av leserne kjenner noen som kunne tenke seg å annonsere?

Vi blir veldig glade for innspill, og du kan ta kontakt med kirkens kontor, presten eller redaktøren i sakens anledning.

LEDIG PLASS

31

Norén Maler ogByggtapetserfirma As

Telefon 69 34 75 73Mobil 905 25 067

Maler og byggtapetsermesternegaranterer kvalitet

Vennelystveien 14KråkerøyTlf 69 33 09 33

Ellen Margareth ByeBiveien 21, Torp – Telefon 69 34 53 35

Farmannsgate 10Telefon 69 31 66 50 - 69 31 44 92

TELEFON: 69 35 49 99BJØRNENGVEIEN 161664 ROLVSØY

SORGEn verdig gravferd fjerner ikke sorgen, men gjør den enklere å bære.

fredrikstadbeg.no Veumvn. 51 69 31 30 62 hele døgnet

Vi har tid til degMer info på vår hjemmeside: www.oyvik.no

27

32560 Metodisten Oktober 2011.qxd:- 18-10-11 11:32 Side 27

Returadresse: - på vei..., Metodistkirkens Menighetsblad, Fredrikstad, Ridehusgaten 7C, 1606 Fredrikstad

Møk

lega

ard

Prin

t S

hop

- 6

9 35

49

99

Vi snakker ofte om å bruke vårt talent, og det bør vi fortsette med. Å bruke og utvikle våre egne, samt se andres talent og oppmuntre til å bruke og utvikle dem, er med på å gi oss et bedre liv. Tenk, såpass? Ja, sånn er det. Bra for den enkelte å føle seg «brukanes», bra for de rundt, både i heimen, blant venner, på skole, i jobb – og i menigheten. To som bruker sitt talent presenterer vi her:Tor-Øivind Andreassen selger lodder for Julemessa. Ikke bare selger; han er den beste! Han begynte for flere år siden, og er en trofast støttespiller.Så er det søster Heidi-Marie Andreassen. Hun er flink til å sette tanker og meninger på papir, bare les hennes artikler i menighetsbladet – bl a i dette nummeret. Og begge ungdommene har et godt synlig talent til; de har et smittende smil å gi til deg og meg. Bare se på bildet! Dette siste er et talent som alle kan – og bør – bruke og videre-utvikle hele tiden. Dette talentet kan faktisk gjøre forskjellen på en god og dårlig dag for et menneske. Og var det ikke en som sa at smilet er nøkkelen til din nestes hjerte?