MIKROBIOLOGI I IKKE-HELENDE SÅR

MARCUS GÜRGENALLMENNLEGE

KVINESDAL LEGESENTER4480 KVINESDAL

OVERLEGEKIRURGISK AVDELING

SØRLANDET SYKEHUS HF4400 FLEKKEFJORD

STAVANGER, 7. FEB. 2018

HVA ER EN BIOFILM?

• En strukturert ansamling av mikrober,innleiret i en matriks, som gjør mikrobene mermotstandsdyktig for de fleste antimikrobielle midler og vertensimmunforsvar, sammenlignet med planktoniskemikrober.1

• Lavgradig, kronisk infeksjon

• Påvist i 78,2 % av alle ikke-helende sår.2

1BJARNSHOLT T. THE ROLE OF BACTERIAL BIOFILMS IN CHRONIC INFECTIONS. APMIS 2013;121:1-58.2MALONE M, BJARNSHOLT T, MCBAIN AJ, ET AL.. THE PREVALENCE OF BIOFILMS IN CHRONIC WOUNDS: A SYSTEMATIC REVIEW AND META-ANALYSIS OF PUBLISHED DATA.J WOUND CARE. 2017;26(1):20-25. DOI: 10.12968/JOWC.2017.26.1.20

• Resistens• Toleranse

SOSIOMIKROBIOLOGI!

BIOFILMENS EGENSKAPER

«BIOFILM SAMFUNN»

DESTRUKTIVE TOKSINER OG ENZYMER,

VIRULENSFAKTORER

ANGREP

DESINFEKSJONSMIDLER,ANTIBIOTIKA,

VERTENS IMMUNSYSTEM

FORSVAR

1. Biofilm danner bioaktivestoffer som det enkelte bakterie ikke kan produsere.

2. Anvender kjemiske våpen til å beskytte seg selv. (violacein, rhamnolipid B, pyocyanin).

3. Dreper nøytrofilegranulocytter.

4. Typiske biofilmdannere:• Pseudomonas• Staphylococcus• Legionella

MATZ C, WEBB JS, SCHUPP PJ, ET AL..MARINE BIOFILMS EVADE EUKARYOTIC PREDATION BY TARGETED CHEMICAL DEFENCE. PLoS ONE 3: e 2744.

VENN ELLER FIENDE?

• Parasitter!• Noen er symbiotiske…• Per kroppscelle 1o

bakterieceller• Normal hudflora• Planktoniske bakterier

< 1%, resten organiserti biofilm

• Polymikrobiell flora i sår

SUPPORT BACTERIA!IT’S THE ONLY CULTURE SOME PEOPLE HAVE

http://www.genome.gov/pressDisplay.cfm?photoID=20169

AKUTT VS. KRONISK

• Akutt infeksjon: planktoniske bakterier

• Kroniske infeksjoner («lavgradig infeksjon», «persisting pathology»1) : biofilm– Nedsatt immunforsvar

• Medfødt

• Kronisk sykdom

• Medisinske implantater

• Forårsaker kronisk inflammasjon JEFFERSON KK. WHAT DRIVES BACTERIA TO PRODUCE A BIOFILM? FEMS MICROBIOL LETT

2004;236:163-73.

1HOIBY N, BJARNSHOLT T, GISKOV M, ET AL.. ANTIBIOTIC RESISTANCE OF BACTERIAL BIOFILMS. INT J ANTIMICROB AGENTS 2010;35:322-32.

KONTAMINASJON KOLONISERING LOKAL INFEKSJON SPREADING INFECTION

SYSTEMISK INFEKSJON

RELASJON VERT - PATOGEN

GROR

GROR

IKKE

MIKROBIELL UBALANSEMIKROBIELL BALANSE

BIOFILM

IMMUNSYSTEM

BIOFILM IN-VITRO

QS

EPS

http://transit.berkeley.edu/2015/felber_kovacs/

BIOFILM IN-VITRO

HØY

O2

LAV

STAPH. AUR. PSEUDOMONAS

TOLERANSE

• Påvirkes av…1. Biofilmens «arkitektur» (3-dimensjonal, med O2- og

næringsstoffgradienter, «microenvironment» med forskjellig pH, pCO2 og pO2 som påvirker antibiotika)1

2. Forskjellige vekstvilkår avhengig av hvor i biofilmenbakteriene er lokalisert

3. Matrikskomponenter som binder og/eller nøytraliserer antibiotika2

4. Pumper som aktiv fjerner antibiotika fra biofilmen(pseudomonas spp.)1

1WALTERS MC, ROE F, BUGNICOURT A, ET AL.. CONTRIBUTIONS OF ANTIBIOTIC PENETRATION, OXYGEN LIMITATION, AND LOW METABOLIC ACTIVITY TO TOLERANCE OF PSEUDOMONAS AERUGINOSA BIOFILM TO CIPROFLOXACIN AND TOBRAMYCIN. ANTIMICROB AGENTS CHEMOTEHER 2003;47:317-23.2MULCAHY H, CHARRON-MAZENOD L, LEWENZA S. EXTRACELLULAR DNA CHELATES CATIONS AND INDUCES ANTIBIOTIC RESISTANCE IN PSEUDOMONAS AERUGINOSA BIOFILMS. PLoS PATHOG 2008;4:e1000213.

BIOFILM IN-VIVO1

1 MALONE M, BJARNSHOLT T, MC BAIN AJ, ET AL.. THE PREVALENCE OF BIOFILMS IN CHRONIC WOUNDS: A SYSTEMATIC REVIEW AND META-ANALYSIS OF PUBLISHED DATA. J WOUND CARE. 2017;26(1):20-25. DOI: 10.12968/JOWC.2017.26.1.20.

• Ikke soppliknende strukturer

• Små mikrokolonier• Bakterier i dvale• Benytter seg av det den

finner for å lage EPS• Heterogen fordeling• Uavhengig av overflater• Inflammasjon• Påvist slik i 78,2% av ikke-

helende sårCDC/ RODNEY M. DONLAN, PH.D., JANICE CARR (PHIL #7488), 2005

HVA SKJER NÅR ET SÅR BLIR KRONISK?

MARCUS GÜRGENALLMENNLEGE

KVINESDAL LEGESENTER4480 KVINESDAL

OVERLEGEKIRURGISK AVDELING

SØRLANDET SYKEHUS HF4400 FLEKKEFJORD

STAVANGER, 7. FEB. 2018

EN KOMPLEKS PROSESSA. B. C. D. E.

KOAGULASJONSFASE1.VED BLØDNING SETTES TROMBOCYTTENE FRI2. DANNELSE AV EN PLATEPLUGG3. LOKAL VASODILATASJON, FRIGIVELSE AV KJEMOTAKTISKE SUBSTANSER

INFLAMMASJONSFASE4. PLUGGEN STABILISERES5. NØYTROFILE GRANULOCYTTER RENSER SÅRET6. MAKROFAGER FESTER SEG TIL EKSTRACELLULÆR MATRIKS

GRANULASJONSFASE9. FIBROBLASTER PROLIFERERER OG DEPONERER KOLLAGEN10.NEOVASKULARISASJON, SÅRKONTRAKSJON

MODNINGSFASE11. REMODELLERING

INFLAMMASJONSFASE7. AKTIVERTE MAKROFAGER FRIGIR VEKSTFAKTORER OG CYTOKINER8. VEKSTFAKTORENE TILTREKKER FIBROBLASTER

3-4 UKER VED AKUTTE SÅR

SKADE ARR

HVA SKJER VIDERE?

TL

R

SUBSTRAT, I UTGANGSPUNKTET PROTEIN FRA BAKTERIER

KAPILLÆR SIRKULASJON

FRIGIVELSE AV CYTOKINER↑↑↑

↑↑↑

TL

R

KAPILLÆR SIRKULASJON

FRIGIVELSE AV CYTOKINER↑↑↑

↑↑↑

MMP↑TIMP↔ ECM↓

VEKSTFAKTORER↓CELLEMIGRASJON↓

CELLESAMMENSLUTNING↓

NEKROSEDANNELSEBAKTERIER ET VEDVARENDE PROBLEM

MANGLENDE REPARASJONSEVNELOKAL ISKEMI

HVA SKJER VIDERE?

KAN DET VÆRE BIOFILM?

• Manglende effekt av antibiotika• Forverring etter gjennomført

antibiotikabehandling• Forsinket tilheling til tross for

optimal lokal behandling ogadekvat behandling av såretsbakenforliggende årsaker

• Økt eksudat/fukt i såret• Lavgradig vedvarende

inflammasjon• Sekundære infeksjonstegn

(hypergranulasjon, dårliggranulasjonsvev,lukt, smerte, fargeforandringer)

INTERNATIONAL WOUND INFECTION INSTITUTE (IWII) WOUND INFECTION IN CLINICAL PRACTICE.WOUNDS INTERNATIONAL 2016PERCIVAL SL, VUOTTO C, DONELLI G, LIPSKY BA. BIOFILMS AND WOUNDS: AN IDENTIFICATION ALGORITHM AND POTENTIAL TREATMENT OPTIONS. ADV WOUND CARE 2015;4(7):389-97.

GROR SÅRET SOM

FORVENTET?

GROR IKKE, TIL TROSS FOR: • KORREKT SÅRDIAGNOSE

• BEHANDLING BAKENFORLIGGENDE ÅRSAKER

SLOUGH?

NEKROSER?

LOKALE INFEKSJONSTEGN?

INFLAMMASJON?

BEDRING ETTER ADEKVAT

ANTIMIKROBIELL TERAPI?

BIOFILM-BASERT

BEHANDLING:

• REGELMESSIG

NEKROSEKTOMI

• + ADEKVATE

ANTIMIKROBIELLE

TILTAK

GRANULASJONSVEV?

JA

JA

FORTSETT VALGT

STANDARDBEHANDLING

NEI

NEI

JA

JA

NEI

JA

JA

JA

NEI

NEI

VERT MOT PATOGENER

MIKROBER ER OPPTATT AV Å SKAPE BALANSE, MENS DET ER VERTENS

IMMUNSYSTEM SOM SKAPER KAOS …

KONSEKVENS?

LOOK AT THE WHOLE PATIENT

BEFORE YOU LOOK AT THE HOLE IN

THE PATIENT!

ØKT INFEKSJONSRISIKO VED…

SYSTEMISKE FAKTORER• DIABETES• ETTER KIRURGI• RADIATIO/KJEMOTERAPI• DÅRLIG OKSYGENTILFØRSEL TIL VEV

• ANEMI• CVI• HJERTE-/LUNGESYKDOM• ARTERIOSKLEROSE• NYRESVIKT• RA• SJOKK

• IMMUNSVIKT• FEIL-/UNDERERNÆRING• ALKOHOL-/TOBAKK-/NARKOTIKAMISBRUK

LOKALE FAKTORER• SÅRETS ALDER• SÅRETS STØRRELSE• DYPDE• LOKALISERING• LOKAL SIRKULASJON• HEMATOM• FREMMEDLEGEMER• NEKROSE• FUKTIGHET

MILJØFAKTORER• SYKEHUS• HÅNDHYGIENE• DÅRLIG HYGIENE• INADEKVAT SÅRBEHANDLING• MANGLENDE AVLASTNING• GJENTATT TRAUME

BEHANDLING BIOFILM

• Nekrosektomi

• Antimikrobiell:• PHMB

• Antibiotika

• Sølv

• Jod

• Honning

• Microdacyn (HOCl)

• Dialkyl carbamoyl klorid (DACC)

• Eddik

• Surfactant

• Octenidin

• Gr. III steroid

• Behandling rettet direkte mot biofilmdannelse:• Lactoferrin

• Xylitol

• Gallium

• EDTA

• Dispersin B

• Bakteriofager

• Glukoseoksidase

• Quorum sensing inhibitor/anti-QS-peptider

• Diguanylcyklaseinhibitor

RHOADS DD, WOLCOTT RD, PERCIVAL SL. BIOFILMS IN WOUNDS: MANAGEMENT STRATEGIES. J WOUND CARE 2008;17(11):502-8GÜRGEN M. EXCESS USE OF ANTIBIOTICS IN PATIENTS WITH NON-HEALING ULCERS. EWMA J 2014;14(1):17-22..WOLCOTT RD, KENNEDY JP, DOWD SE. REGULAR DEBRIDEMENT IS THE MAIN TOOL FOR MAINTAINING A HEALTHY WOUND BED IN MOST CHRONIC WOUNDS. J WOUND CARE 2009;18(2):54-6.WU H, MOSER C, WANG HZ, HØIBY N, SONG ZJ. STRATEGIES FOR COMBATING BACTERIAL BIOFILM INFECTIONS. INTERNATIONAL JOURNAL OF ORAL SCIENCE 2015; 7: 1–7.

SÅRBEHANDLINGSPRINSIPP SOM PASSER DE FLESTE

IKKE-HELENDE SÅR

MARCUS GÜRGENALLMENNLEGE

KVINESDAL LEGESENTER4480 KVINESDAL

OVERLEGEKIRURGISK AVDELING

SØRLANDET SYKEHUS HF4400 FLEKKEFJORD

STAVANGER, 7. FEB. 2018

LOKAL SÅRVURDERING

• Størrelse

• Dybde

• Sårkanter

• Nekroser

• Mengde nekrotisk vev, granulasjonsvev og epitelisertvev

• Inflammasjons-/infeksjonstegn

• Type og mengde sårvæske

• Huden omkring såret

• Smerte

TIMENEKROSER

JA NEI

INTAKT SIRKULASJON?

TIL KARKIRURG

JA NEI

NEKROSEKTOMI

TILHELER SÅRET

JA NEI

INFLAMMASJON?INFEKSJON?

VÆSKEHÅNDTERING

RENT OG GRANULERENDE SÅR?

SÅRKANT

T I

M

E

PÅ NORSK: DRIV!

• Diagnose/årsak

• Rensing = debridering, nekrosektomi eller rengjøring

• Inflammasjon/ infeksjon

• Væskebalanse = passe fuktig i såret og omkring

PUKSTAD B. KRONISKE LEGG-OG FOTSÅR-PRINSIPPER FOR SÅRHELING:DRIV. BEST PRACT 2015;1:28-31.

NEKROSER

• Nekroser består av døde celler og avfallsstoffer

• Paré (1509-1590): fjernelse av nekroser fremmer tilheling

• Bakterier trives under nekroser

• Ingen oversikt over sårbunn ved nekroser tilstede

«SLOUGH» «ESCHAR»

SVART NEKROSE

NEKROSEKTOMI METODER

MEKANISK NEKROSEKTOMI

AUTOLYTISK OG ENZYMATISK NEKROSEKTOMI, HONNING OG ABSORBERENDE PRODUKTER

BIOLOGISK NEKROSEKTOMI

TEKNISKE LØSNINGER

SKARP OG KIRURGISK NEKROSEKTOMI

SÅRBEHANDLING?

INFEKSJON• 105 pasienter • Bakteriologisk prøve tatt hos

33 (31,4 %) pasienter.• Penselprøve tatt: antibiotika

systemisk hos 84,5 % .• 60 (57,1 %) pasienter fikk

behandling med antibiotika av fastlege før henvisning til spesialist.

• 56 (53,3 %) fikk behandling med systemisk antibiotika.

• Gjentatte behandlinger med antibiotika: 14 (13,3 %) pasienter.

27

23 22

10

5 6

2 1 2

5

2 1

18 18

8

3 2 2 1 1 0

3

0 00

5

10

15

20

25

30

GÜRGEN M. EXCESS USE OF ANTIBIOTICS IN PATIENTS WITH NON-HEALING ULCERS. EWMA J 2014;14(1):17-22.

43 %

7 %7 %7 %

7 %

3 %

7 %

3 %

13 % 3 %STAPH. AUREUS

STREPTO

GRAMNEG. BLANDING

GRAMNEG. STAVER

PROTEUS

PSEUDOMONAS

ENTEROKOKKER

E.COLI

NORMAL HUDFLORA

INGEN VEKST

INFEKSJON - INFLAMMASJON

INFEKSJON - INFLAMMASJON

BIOFILM

LOKALBEHANDLING

SYSTEMISKINFEKSJON

SYSTEMISKBEHANDLING

•Gror ikke•Økt væsking•Hypergranulasjon•Misfarget granulasjonsvev•Nekroser•Lukt

•2 eller flere av følgende tegn:•Lokal varme •Lokal hevelse•Smerte•Cellulitt (rødhet) > 2 cm

•Kontakt med ben/osteomyelitt•Påvist streptokokker gr. A

DET MAN SPØR OM FÅR MAN SOM SVAR…

http://labolytic.no/produkter/mikrobiologi/metode/vekstmedie-skal-film-diskhttp://labolytic.no/produkter/mikrobiologi/metode/vekstmedie-skal-film-disk

BEHANDLING INFEKSJON/INFLAMMASJON

IKKE ANBEFALT:

• Systemisk antibiotika ved manglende indikasjon

• Lokalantibiotika

• Desinfeksjonsmidler

ANBEFALT:

• Håndhygiene, kontaktsmitteregime

• PHMB

• Sølv

• Jod

• Honning

• DACC

• Microdacyn™

• Steroidkrem

• Biofilmrettet behandling

• Systemisk antibiotika hvor indisert (nasjonal veileder)

VÆSKING

DOWSETT C, HARDING K, GRONEMANN MN. TAKING WOUND ASSESSMENT BEYOND THE EDGE. WOUNDS INT 2015;6(1):19-23.

SÅR

SÅRBUNN

HUD OMKRING SÅRETSÅRKANTENE

INFLAMMASJON/INFEKSJONEKSUDATNEKROSE

MASERASJONEKSKORIASJONTØRR HUDHYPERKERATOSE

MASERASJONUTTØRKETUNDERMINERINGFORTYKKET/KRØLLET

VÆSKING

• Nekrosektomi• Behandling infeksjon• Bandasjer• Kompresjon

– Bind– Strømper– IPC

• Vakuumterapi• Fysisk aktivitet• Medikamentell behandling ødem• Hudpleie

SÅRKANT

• Fjerne overhengende hud

• Fjerne hyperkeratoser

• Beskytte granulasjonsvev og nydannet hud = verne sårkantene

• Monitoring av tilhelingsprosessen– Målinger

– Fotodokumentasjon

• Oppfølging til fullstendig epitelisert

RIKTIG BEHANDLINGSVALG HVIS…

• Frisk og stabil hud omkring såret

• Granulasjon

• ↓ antall skiftninger

• ↓ lukt

• ↓ smerte

• Epitelisering

RIKTIG BRUK AV BANDASJER

MARCUS GÜRGENALLMENNLEGE

KVINESDAL LEGESENTER4480 KVINESDAL

OVERLEGEKIRURGISK AVDELING

SØRLANDET SYKEHUS HF4400 FLEKKEFJORD

STAVANGER, 7. FEB. 2018

DET ER IKKE HVA MAN LEGGER PÅ…

• Sårvurdering

• Sårdiagnose

• Behandling av bakenforliggende årsaker

• TIMEwww.comptonhistory.com/images/pare.jpg

Je le pansai, Dieu le guérit!

VALG AV BANDASJE

• Komfort

• Absorpsjonsevne, også under kompresjon

• Beskytte huden omkring såret

• Smertereduksjon

• Ukomplisert / smertefri fjernelse

• Kostnadseffektivitet

HVA TRENGER VI?

BANDASJE SÅRSTATUS KOMMENTARER

PU-SKUM MODERAT VÆSKING

FINNES I FLERE TYKKELSER, TILPASSET MENGDE SÅRSIVVARIANTER TILSATT PHMB ELLER SØLV

ALGINATER MODERAT TIL MYE VÆSKING EGNET TIL KAVITETER

HYDROFIBER MYE VÆSKINGEGNET TIL KAVITETERNOEN PRODUKTER INNEHOLDER SØLV

SUPERABSORBENTER MYE/EKSESSIV VÆSKING

SILIKON ALLE TYPER VÆSKING

FORHINDRER AT SEKUNDÆRBANDASJE FESTER SEG I SÅRET, HAR INGEN EVNE TIL Å HÅNDTERE VÆSKE

ENKLE ABSORBERENDE BANDASJER

MYE/EKSESSIV VÆSKING RIMELIG BANDASJE

SÅRFILM ALLE TYPER SÅR BESKYTTER SÅRKANTENE

TRANSFERBANDASJE MYE/EKSESSIV VÆSKINGTRANSPORTERER VÆSKE TIL SEKUNDÆRBANDASJE

HVA TRENGER VI?

• Ett antibakterielt middel til lokal bruk:– PHMB– Honning– Jod– Microdacyn– Sølv

• Sårvaskemiddel• Skarp skje, pinsett, kyrette, skalpell• Produkter til fiksering• Kompresjonsprodukter (for AAI > og < 0,8)• Enkle hudpleieprodukter

VAKUUMBEHANDLING

1.Fjernelse av interstitiell væske▪ fjernelse av skadelig eksudat▪ bedret cellulær funksjon▪ reduksjon av antall bakterier

2.Mekanisk virkning(sårkontraksjon)3.Forbedret kapillarsirkulasjon/økning i antall kapillarer▪ forbedret lokal sirkulasjon▪ autolytisk nekrosektomi▪ bedre immunforsvar▪ økning i antall vekstfaktorer

4.Fuktig sårmiljø

ANBEFALINGER

• Kjenne bandasjenes prestasjonsevne

• Skriftlig prosedyre

• Lojalitet overfor prosedyren

• Begrense antall produkter

• Kreve dokumentasjon når nye produkter introduseres

BEHANDLINGSPRINSIPPER FOR DE VANLIGSTE SÅRDIAGNOSENE

MARCUS GÜRGENALLMENNLEGE

KVINESDAL LEGESENTER4480 KVINESDAL

OVERLEGEKIRURGISK AVDELING

SØRLANDET SYKEHUS HF4400 FLEKKEFJORD

STAVANGER, 7. FEB. 2018

VENØSE LEGGSÅR

• 75 % av alle leggsår

• Kun 40 % av alle pasienter med VL får kompresjon!

• Antibiotika vanligvis ikke indisert

• Aktivisere pasienten– Mosjon

– Vektreduksjon

• Varicekirurgi

1.• NEDSATT LEGGMUSKELPUMPEFUNKSJON

• VENØS HYPERTENSJON

• UTVIDETE BLODÅRER

• ØDELAGTE VENEKLAFFER

2.• WHITE CELL TRAPPING

• INFLAMMASJON I KARVEGGEN

• FORANDRET PERMEABILITET

3.

• LEKKASJE AV BLODLEGEMER, PROTEIN OG VANN

• INTERSTITIELL ØDEM

• REDUSERT OKSYGEN/NÆRING TIL HUDCELLENE

• NEDSATT REPARASJONSEVNE VED BAGATELLTRAUMER

ANKEL-ARM-INDEKSAB

0,9 - 1,1 NORMALVERDI

0,5 - 0,9 ART. KARSYKDOM

< 0,5 KRITISK ISKEMI

> 1,4 MEDIASKLEROSE

ARTERIELLE SÅR

• Ingen nekrosektomi før diagnosen er sikret og behandling igangsatt

• Antibiotika nytter ikke

• Behandling:– Angiografi med

• PTA

• Stent

– Karkirurgi

– Gåtrening

– Amputasjon

FONTAINE-STADIUM SYMPTOMER FOREKOMST BEHANDLING

I ASYMPTOMATISK 66-90% INGEN

II CLAUDICATIO INTERMITTENS

10-30% ELEKTIV

II a > 200 M GANGDISTANSE

II b < 200 M GANGDISTANSE

III HVILESMERTER 3% PRIORITERT

IV GANGREN 1-6% PRIORITERT

ANKEL-ARM-INDEKSAB

0,9 - 1,1 NORMALVERDI

0,5 - 0,9 ART. KARSYKDOM

< 0,5 KRITISK ISKEMI

> 1,4 MEDIASKLEROSE

TRYKKSÅR

• Avlastning

• Forflytningsteknikk

• Mobilisering

• Ernæringsstatus

• Inkontinens

• Antibiotika kun ved osteomyelitt

• Lokalbehandling

• Kirurgi (nekrosektomi, sjelden rekonstruktiv kirurgi)

1.•BEGRENSET MOBILITET

•KOMORBIDITET

2.

•TRYKK

•FRIKSJON

•SKJÆREKREFTER

3.

•KAPILLÆR SIRKULASJON STOPPER OPP

•VEVET DØR

•SÅRDANNELSE

DIABETISKE FOTSÅR

• Teamwork!

• Avlastning

• Behandling av infeksjon

• Behandling av iskemi

• Blodsukkerkontroll

• Behandling av ledsagende sykdommer

• Opplæring

• Nasjonale retningslinjer

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes

TRAUMATISKE SÅR

• Skader er årsak til de fleste sår vi behandler –CVI, arteriell sykdom, diabetes osv. er ofte kompliserende faktorer

• Følg DRIV-prinsippene• Tidlig intervensjon med

f.eks. kompresjon forhindrer langvarige forløp

• AB forhindrer ikkekomplisert forløp!

POSTOPERATIVE SÅRINFEKSJONER

• DRIV-prinsippene– Ta ut sting

– Rens

– Fjern nekroser

– AB hvis syst. infeksjon/lokal infeksjon > 2 cm omkring såret, baktus hvis AB

– Sek. sårheling

• Om infeksjon etter protesekirurgi, ta kontakt med opererende avdeling, ikke gi AB før!

1 http://www.idsociety.org/2013_Surgery_Infections_Guideline/

KUTIS

SUBKUTIS

FASCIE OG MUSKULATUR

HULROM/ORGANER

OVERFLADISK SÅRINFEKSJON

DYP SÅRINFEKSJON