Militært forsvar av Norge

Tittel: Militrt forsvar av Norge. Skelys p sensitive sprsml. Foto forside: Forsvaret / Commons Wikipedia Copyright Skandia Press Alle rettigheter forbeholdt Utgave november 2014 www.skandiapress.wordpress.com

Militrt forsvar av Norge

Skelys p sensitive sprsml

Edmund M. Kirby

Skandia Press

Innhold

1. Innledning ................................................................................................. 1 2. Dagens forsvarsdebatt. Illusjoner og fortielser ........................................ 2 3. Medgjrlige forsvarssjefer ....................................................................... 3 4. Et illusorisk forsvar. Hvordan er vi havnet i denne situasjonen ? ............ 4 5. Oppfatninger av risiko og trussel ............................................................. 8 6. Hva innebrer NATO-medlemskapet for Norge idag ? .......................... 10 7. Fremsynte politikere, finnes de ? ............................................................. 11 8. Forsvarspolitikken fr og n. Har vi lrt noe av 1940 ? .......................... 12 9. Plakaten p veggen. Et ndvendig og klargjrende direktiv .................... 14 10. Vre frivillige forsvarsorganisasjoner .................................................... 16 11. Etterretningstjenestens rolle og betydning ............................................. 16 12. Villedning og selvbedrag ....................................................................... 17 13. Er vi forberedt p nye former for krigfring ? ....................................... 19 14. Det overraskende angrepet. To ulike scenarier ...................................... 20 15. Konklusjon ............................................................................................. 22 16. Litteratur ................................................................................................. 23

1

1. Innledning

Den som m vekke de sovende, uttrykker seg ikke ved mumling. "Fred, frihet og alt gratis !" For mange r siden var dette slagordet malt med store bokstaver p en reklamesyle ved en lokalstasjon nr Oslo. Under de korte stans ved plattformen kunne passasjerne p lokaltoget betrakte denne tankevekkende korttekst fra en anonym skribent. Uten at han kanskje var klar over det hadde han formulert noe grunnleggende om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Noen ganger kan det vre vanskelig se forskjellen mellom et idyllisk nske og et politisk krav til virkeligheten. "Det viktigste frst !" Slik prioriterer realistiske mennesker i privat sektor. Det betyr i all enkelhet at man styrer alle tilgjengelige ressurser mot den ene oppgaven som anses som uomgjengelig ndvendig og som danner grunnlaget for alt annet. S fr de andre sakene komme i andre rekke. Innen offentlig sektor er det politikerne som bestemmer. De har ofte andre mter prioritere p. Dette frer ofte til selsomme resultater. Fra tid til annen dukker det opp noe som ligner en liten debatt om vrt militre forsvar. I den korte perioden den pgr er den dominert av materiellplaner og budsjettdiskusjoner. Disse forhold er selvsagt sre ndvendige. Men det er noe grunnleggende som mangler. Det ene er forsvarsvilje. De andre er mot. Begge deler er mangelvare i vrt samfunn. Forsvarsvilje m uttrykkes bde i ord og handling. Til dette kreves det bde sivilt mot og militrt mot. Uten en klar og sterk vilje til forsvare dette landet med vpenmakt duger det ikke med all verdens lagre av militrt materiell. Hvis vre myndigheter og toneangivende politikere heller ikke har mot til sette ord p realitetene om dagens forsvar og den latente trussel vi str overfor, vil dette sende negative signaler til hele samfunnet. De som er utpekt som vre verste tillitsmenn har en klar plikt til vise forsvarsvilje og hevde tydelige meninger for styrke forsvaret. Nr dette mangler, m de f hjelp. Denne artikkelen setter skelyset p endel kritiske forhold om Forsvaret. Noen er bare avglemt, andre er militrt sensitive og politisk mtlelige. Denne erkjennelsen preger fremstillingen i det flgende. I denne artikkelen skal vi se nrmere p hvilken militr situasjon Norge kan st overfor. I tillegg skal vi se nrmere p endel viktige faktorer som pvirker vrt militre forsvar. I denne artikkelen settes det derfor ord p en rekke forhold som enkelte vil regne som ubehagelige og nrgende. I tillegg er flere av kommentarene og vurderingene klart kritiske mot norske politikere og militre ledere. Det har lenge vrt en norsk tilbyelighet til tildekke, skjule og bortforklare den svake og urealistiske forsvarspolitikken. P noen omrder er dette drevet s langt at det er blitt bde en tradisjon og en avansert form for offentlig sanksjonert fortielse. Men siden vrt samfunn er vidpent for innsyn fra alle mulige kanter br vi regne med at analytikere i utenlandske etterretningstjenester forlengst har registrert og vurdert dette med skarpere yne enn vi selv er i stand til. Fortsatt fortielse vil bare skade oss selv og vr oppfatning av realitetene. Det kan kjennes smertefullt bli bervet sine illusjoner, men noen ganger er det faktisk ndvendig minne om virkeligheten. Frst da har vi muligheter til rette opp de forhold hvor vi har sviktet og innrette oss p en annen og mer forsvarlig mte. Vi skal ikke glemme at tilstandene i Forsvaret er et resultat av politikernes forsmmelser.


2

2. Dagens forsvarsdebatt. Illusjoner og fortielser.

Dessverre er man ndt til bry seg om politikk, selv om man ikke har lyst. (Susan Sontag)

I den offentlige debatt er det dessverre ikke de riktige sprsmlene som blir stilt. Man velger de sprsml som er mest behagelige og bekvemme. Dette skjer enten instinktivt eller med velberdd hu. De sprsml som virker ubehagelige skyver man tilside, de tas ikke inn p agendaen. Nr det gjelder vrt militre forsvar er det ikke frst og fremst ressurser dette landet mangler. Vi er som kjent et av verdens rikeste land. Det vi mangler i forsvarssammenheng er som nevnt vilje og mot. De ulike etterretningstjenester og beslutningstagere i st og vest kan ikke unng registrere dette forhold. Hva er det som nytter nr det gjelder f Forsvaret p fote igjen ? Det hjelper iallfall lite med foresl flere studier, mer forskning, nye analyser, rapporter, evalueringer, konferanser og mediedebatter. Dette er bare lettvinte metoder for utsette beslutninger som er politisk plagsomme. Enhver beslutning om dramatisk kning av forsvarsbevilgningene vil uvilkrlig bli et pinlig mte med dagens realiteter og pminnelse om grove forsmmelser i nr fortid. Det som mangler er konkrete handlinger og mot til gjennomfre tiltak for f Forsvaret opp p et niv som kan ha tilstrekkelig avskrekkende virkning p en potensiell fiende. "Ja men NATO da, vi er jo medlem der, helt siden 1949 !" For Norge har NATO vrt en meget behagelig sovepute helt siden vi meldte oss inn i denne forsvarsalliansen. Dette har frt til at vi har stolt p andre land i alliansen til ville forsvare vrt eget. Gjennom flere tir har norske politikere forsmt holde vrt militre forsvar p det niv som er ndvendig. I stedet for vedlikeholde og utvikle Forsvaret bestemte de seg for redusere det vesle som var. De brukte ord som "nedbygging", "slanking", "tilpasning" og lignende til begrunne disse nedskjringene. N er disse reduksjonene kommet s langt at Hren iflge en kjent general bare er i stand til forsvare en bydel i Oslo. Selv nr uttalelsen tolkes som en spissformulering, har den tilstrekkelig klargjrende effekt. Forfallet i det norske forsvaret har bde Russland og vre allierte i NATO sikkert merket seg. For NATO er det kritiske sprsmlet om hvordan alliansen i en kritisk situasjon skal kunne komme Norge til unnsetning nr vi selv ikke har gjort de ndvendige forberedelser. Det er en pinlig kjensgjerning at Norge har forsmt seg ved ikke vedlikeholde de ndvendige mottaksplattformer for allierte hjelpestyrker. Dette gjelder i frste rekke militre flystasjoner med ndvendig oppsetning av norske styrker og rakettforsvar. Overfor vre allierte har vi p en spesiell mte forsmt oss ved vr manglende vilje og evne til selvforsvar. Dette er den frste militrfaglige og politiske forutsetning for at vi overhodet skal kunne pregne militr hjelp fra andre NATO-land. Hvorfor skulle utenlandske ungdommer vge sine liv for forsvare oss, nr vi selv ikke gidder ? Et realistisk ml for vr forsvarsvilje er de offer vi er villige til pta oss for verge dette landet mot en militr og politisk fiende. Det eksisterer en spesiell kobling mellom et lands forsvarsvilje og forsvarsevne. Viljen pvirker evnen, og evnen pvirker viljen. Politikernes holdning har en viss signaleffekt. Nytter det eller nytter det ikke ? Det er sprsmlet som mange vil stille seg. Vi br en gang f en regjering som vger vise at de er sitt ansvar bevisst og gjr Grunnlovens paragraf 1 til en realitet. I forsvarsdebatter argumenterer dessverre mange politikere ut fra nsker og illusjoner om virkeligheten, ikke ut fra realiteter. Men selv om nskene er aldri s detaljerte og velbegrunnede, forblir de likevel bare nsker. Norske politikeres uttalelser i forsvarsdebatter synes vre preget av en felles overenskomst om lukke ynene i mte med de ubehagelige realitetene.


3

Det er ogs pfallende at alle sentrale resonnementer om dette tema er styrt av et lite antall klisjer som klktige byrkrater har satt i sirkulasjon. Disse klisjene har en lammende virkning p all selvstendig og kritisk vurdering. Ved sin tilforlatelighet og umiskjennelige preg av Lvebakken-dialekt inviterer de mediene til gjenbruk. Her mter vi et anmassende oppbud av glatte og tilslrende talemter som vi kjenner fra offentlige dokumenter og utredernes pliktlp for byrkratiet. Vi overdynges med fraser som "doble ubalanser, ressursutnyttelsesgrad, alliansetilpasset forsvarsstruktur, budsjettmessig etterslep, strukturrasjonalisering, doktrinetransformasjon, strukturutviklingsplaner, strategiske leveranseml, ressursdrevet planleggingskonsept, osv. " Bare de frreste lesere lar seg bedre av slike formuleringer nr det er behov for klare og ryddige uttrykksformer uten undertoner og uklare betydninger. Et annet lett synlig problem i forsvarsdebatter er at man spontant og kritikklst godtar politikernes problemformulering og s uvilkrlig kobler all sin oppmerksomhet og tankekraft inn p lete etter svar, formulere svar og vurdere svaralternativer. I stedet burde man i frste omgang bruke sin intellektuelle oppmerksomhet mot selve sprsmlsstillingen, dens mulige relevans og gyldighet samt avdekke skjulte premisser og innebygde logiske defekter som frer oss p villspor fra starten av. Noen synes mene at forsvarsplanlegningen br ta tilstrekkelig hensyn til vre nsker om vre militre omgivelser. Hvis vurderingen av de sannsynlige realiteter blir for ubehagelige, skyver vi dem fra oss. Vi justerer vr sikkerhetspolitiske vurderinger til de passer med vre nsker. Men hva skal vi betale for dette ? Minst mulig selvsagt. Iallfall ikke mer enn nabolandene gjr. Politikerne planlegger betale det partiet syns vi har rd til, ikke for det som er landets faktiske behov. Enkelte debattanter har av uforstelige grunner valgt betrakte vrt militre forsvar som en hvilken som helst offentlig virksomhet, omtrent som Veivesenet, Kystverket e.l.. Denne betraktningsmten er kanskje naturlig for visse partitaktikere, men den blir ikke riktig av den grunn, uansett hvilken pondus synspunktet fremsettes med. Forsvarets rolle og betydning har en helt enestende og avgjrende plass i samfunnet. Norges frihet og selvstendighet er en forutsetning for at for at alle andre samfunnsfunksjoner skal kunne eksistere og fungere slik vi kjenner dem n. Det er Forsvarets dramatiske oppgave verne landet med vpenmakt hvis og nr det trenges. Det er de politiske myndigheter, storting og regjering, som har ansvaret for at Forsvaret fr de ressurser som trengs for denne oppgaven. Hvis dette ikke skjer, kan det g galt. Fryktelig galt. 3. Medgjrlige forsvarssjefer

Politikken er for alvorlig til overlates til politikere. (Charles de Gaulle)

Den norske forsvarssjefen er idag innplassert som funksjonr i Forsvarsdepartementet. Det er riktignok i en hytrangerende stilling, men like fullt er det en posisjon i departements-byrkratiet. Forsvarssjefens problem er flersidig. For sikre sin egen posisjon og prestisje er han ndt til tale og skrive i takt med de gjeldende politiske synspunkter i tiden. Det vil si at han er henvist til tale og skrive i de baner som andre har trukket opp for ham. Hva han i egenskap av Forsvarssjef tenker om de viktigste militrpolitiske og fagmilitre sprsml er ikke s lett bli klok p. Det faktum at en offiser med pne yne har gtt inn i en slik umulig dobbeltrolle sier


4


meget om vedkommendes medgjrlighet. Men er det noe vi absolutt ikke trenger av karaktertrekk hos en Forsvarssjef, s er det nettopp medgjrlighet. Forsvarssjefen m tilpasse sin virkelighetsbeskrivelse til det han tror er mulig f aksept for blant sine politiske herrer. Man m jo vre realist, dvs. man utnytter de muligheter som foreligger. En tidligere general og forsvarssjef skaffet seg varig bermmelse for sin overdrevne medgjrlighet overfor de politiske herrer. Ethvert forsvarsbudsjett er tilstrekkelig, var hans vurdering. Noen eksempler fra tidligere tiders debatter forteller at det dengang fantes modige forsvarssjefer som vget tale politikerne midt i mot. "Da Kommanderende General Holtfodt i 1929 fikk beskjed om utrede 30 millioners-forsvaret med en hr til 10 eller 15 mill. i rlig bevilgning, sa han at "dette bare kastet folk blr i ynene og innga det den illusjon at Norge var beskyttet av et militrt forsvar." ( ... ) Holtfodts etterflger som Kommanderende General, Ivar Bauck, sa det s sterkt at Norge i tilfelle ville f ikke en hr, men en del lst sammensatte avdelinger vav tvilsom kvalitet. Det var "blendverk innbilde seg at man ut av disse elementer kan mobilisere divisjoner som straks kan settes inn mot en vet motstander. Jeg finner det vre min embetsplikt som Kommanderende General fremholde dette. Jeg nsker ikke ved forholde meg taus bli skyldig i et folkebedrag som kan bli en katastrofe for landet. 1 Arbeiderpartiet utnevnte ny forsvarsminister i 1939, oberst Ljungberg. Han var bermmet for sin medgjrlighet og elskverdighet overfor politikerne. Vi vet hvordan det gikk. Men offiserskorpset m vel reagere p tilstandene i Forsvaret og synge ut slik at folket fr vite hva som skjer ? Fra politisk hold er det tidligere innfrt en ordning med permanent munnkurv for vre ledende offiserer i forsvarssprsml. Nr vi i tillegg mangler opinionsledere som kan tale Forsvarets sak, hvordan kan befolkningen da f dekkende informasjon om tilstandene i Forsvaret ? Ville vi akseptere at Helsedepartementet innfrte ytringsforbud for leger i sprsml om folkehelsen ? For den forsvarsengasjerte del av befolkningen er det et klart savn at forsvarsgrens-sjefene ikke lenger har faglige mediekanaler som tidsskrifter eller nettsider hvor offiserene kan ytre seg om vrt viktigste fellesanliggende. En tidligere forsvarsminister fra Arbeiderpartiet (Holst) srget for nedlegge alt som dengang fantes av slike tidsskrifter. Det ble ansett som brysomt med tjenestgjrende offiserer som uttrykte faglige synspunkter om vrt militre forsvar. Det eneste organ som fikk lov fortsette var Forsvarsdepartementets eget organ. Dette har siden utviklet seg til et moteriktig magasin og tjener som servilt talerr for departementets politiske ledelse. Her forekommer det ikke selvstendige meninger eller kritisk skelys p svakheter i vrt Forsvar. 4. Et illusorisk forsvar. Hvordan er vi havnet i denne situasjonen ?

Den som gjr seg til sau, fr snart ulven p nakken.

Et grunnleggende betingelse for politikernes forstelse av den militre situasjon er god og hyppig kontakt mellom regjeringen og Forsvarets ledelse. Det tidligere Forsvarsrdet var et slikt organ. Om situasjonen i 1939 skriver general Hgevold flgende: "Forsvarsrdet var det eneste

1 Terje Baalsrud. Politikken mot forsvaret - frem mot 1940. Institutt for forsvarsopplysning. 1985

5


stedet der de militre sjefer i ro kunne snakke med den politiske ledelse med statsministeren i spissen." 2 Det ble etablert i 1934 og skulle ledes av statsministeren. Det var ikke gjennomfrt mter i lpet av ret 1938. Forsvarsrdets oppgave var formidle orientering og samarbeid mellom militre myndigheter og sivile myndigheter. Statsministeren og statsrdene i de viktigste departementene mttes sammen med de militre toppledere. Forsvarsrdet ble senere nyetablert i 1971, men ble nedlagt av Stoltenberg-regjeringen i 2007. En kilde omtaler dagens politiske topporgan for forsvars- og sikkerhetssprsml slik: "Regjeringens sikkerhetsutvalg er det verste organet for diskutere sikkerhetssprsml i Norge og bestr av statsministeren, utenriksministeren, forsvarsministeren, justisministeren og finansministeren. Utvalgets mter, der ogs blant andre sentrale etterretningsfolk noen ganger er til stede, er underlagt den strengeste sikkerhetsgraderingen i Norge." 3 En annen kilde gir en likeartet omtale av utvalget: ""Regjeringens sikkerhetsutvalg drfter saker av forsvarsmessig-, sikkerhetsmessig- og beredskapsmessig karakter som er undergitt en begrenset spredning. Sammensetningen av Regjeringens sikkerhetsutvalg kan variere fra regjering til regjering, men statsministeren, utenriksministeren, forsvarsministeren, justis- og beredskapsministeren og finansministeren er normalt faste medlemmer. " 4 Den politiske ledelses mangelfulle informasjon om tilstandene i Forsvaret oppfattes av mange som forsk p fortielser og unnlatelser av informasjonsplikten. Forsvarsdepartementet utgir riktignok en rekke fargerike trykksaker som foregir vre aktuell informasjon om vrt militre forsvar. Det som er tankevekkende, foruten det ubehagelige glansbildepreget, er den totale mangel p realistisk informasjon som blir utsendt til befolkningen. Et av de mange pfallende trekk er at Forsvarsdepartementet konsekvent unnlater informere om de store og aggressive militrmanvrer som Russland driver nr grensen i Finnmark. Rettidig og dekkende informasjon om avskjring av russiske fly tett opptil vre kystomrder og andre insidenter vedr. russisk militrvirksomhet mot Sverige og Finnland gis heller ikke av departementet. Den som sker opplysninger om dette m ty til andre kilder. Mange mener derfor at departementet fortier viktige opplysninger som angr vr sikkerhet og vrt militre forsvar. Det vi m sprre om er hva som ligger bak denne holdningen. Er det en malplassert "taktflelse" overfor Russland eller er det politikernes nske om skjule ubehagelige realiteter for befolkningen ? Russlands aggressive militrvelser og flytokter nr Norge og vre naboland skaper et truende mnster som vanskelig kan bortforklares. Det stigende antall flytokter i nrheten av norsk omrde samt flere pne provokasjoner med angrepsfly mot Sverige og Finland taler et tydelig sprk. Russland driver store og aggressive militrvelser med bl.a. landgangsstyrker tett opptil norskegrensen i Finmark. Norske myndigheter har konsekvent unnlatt ha noen mening om disse truende hendelsene og har heller ikke informert befolkningen. En uunngelig konklusjon er at Russland tar sikte p skape en militr dominans i dette omrdet. Dermed legges det tilrette for ytterligere maktdemonstrasjoner og press senere. I oktober 2014 gjennomfrte den svenske marine en intens og storstilt militr operasjon for avdekke fremmed ubtvirksomhet i Stockholms skjrgrd. To spesielle russiske fartyer som ble psttt vre potensielle moderfartyer for miniubter viste et meget pfallende seilingsmnster i stersjen under hele denne ukelange episoden. Saken fikk meget omfattende mediedekning, bde i Sverige og i utlandet. Etter en rrekke med sterke reduksjoner var det svenske forsvar nede p et lavml, men klarte tilslutt skaffe bevis for den psttte krenkelsen av svensk territorium. Det vi br sprre om er hvilke ressurser Norge har for drive jakt p fremmede ubter i vre fjorder etter kontortid. Hvor lang tid vil det ta komme oss ut av det ufret vi er havnet i ? 2 John Hgevold. Hvem sviktet. Gyldendal. 1974 3 www.no.wikipedia.org 4 Meld. St. 29 (20112012) om Samfunnssikkerhet

6

Fakta om Forsvaret Forsvarsdepartementet utgir hvert r en publikasjon kalt Fakta om Forsvaret. Utgaven for 2013 var pr. november 2014 den sist tilgjengelige. Denne trykksaken gir et lite overbevisende inntrykk. En overflod av abstrakte begreper og fargerike bilder gir leseren inntrykk av at dette er kulisser produsert av et begeistret reklamebyr. Dette kan gi en betydelig distraherende effekt p enkelte lesere. Spaltene som gir kort omtale av operative kapasiteter er de eneste punkter som sier noe om vr militre forsvarsevne. Det som er av betydning er i frste rekke hvilke kampklare styrker forsvarsgrenene kan mnstre i en krisesituasjon. Hovedpunktene i departementets brosjyrer ang. vre operative kapasiteter kan sammenfattes slik: Hren En selvstendig mekanisert brigade (Brigade Nord) samt noen mindre avdelinger ved Rena leir i sterdalen. Luftforsvaret Nominelt: 57 F-16 kampfly, herav et ukjent antall kampdyktige. Antall kampdyktige piloter er ukjent. Sjforsvaret Nominelt: 5 fregatter, 6 ubter, 6 MTB'er. Base kun ved Haakonsvern, Bergen. Ingen i Nord-Norge. Heimevernet Oppsatt kun i mindre forband spredt over hele landet. Vakthold og objektsikring. Personlige vpen. Ingen tyngre vpen. Fra tid til annen kan man lese urovekkende oppslag i avisene som rapporterer om svekket militr kapasitet i forsvarsgrenene. Selv enkeltvis gir disse oppslagene grunn til uro. Det totale bildet er verre: Sjforsvaret har ikke lenger baser i Nord-Norge. Sjforsvaret har problemer med bemanne fregattene med kvalifisert personell o.a.. Resultatet er redusert antall seilingsdgn og fravr av marinefartyer i nordnorske farvann, Luftforsvaret har betydelige problemer med teknisk vedlikehold av flyparken og er avhengig av eksterne ressurser. Antall kampklare jagerfly er sterkt redusert. Hren har f.t. ingen stende avdelinger i Sr-Norge, kun Garden og noen mindre avdelinger i Rena leir. Klartekst fra en pensjonert general Den tidligere general og sjef for luftstridskreftene i Nord-Norge, Kjell Lutnes, ble i oktober 2014 intervjuet av NRK i anledning alvorlige sprekkdannelser p F-16 flyene. Noen aktuelle utdrag fra intervjuet taler et tydelig sprk: "Flyskrogene er i ferd med n sin levealder. Dette er alvorlig og kritisk. Norge er avhengig av F-16 til 2020, sier han til NRK.


7

I april hevdet kilder i Forsvaret til NRK at bare 15 av 57 fly i perioder er operative. rsaken er slitasje og flyenes hye alder. Med et stort antall av Norges kampfly p bakken, er ikke Kjell Lutnes i tvil om at Norges forsvarsevne er svekket. Overfor eventuelle motstandere er vi p et lavml nr det gjelder luftkapasitet og luftmakt. Vi er avhengig av alliert hjelp og skal yte hjelp tilbake. Det er veldig f fly Norge kan bidra med bde hjemme og ute, sier han. Lutnes frykter det vil ta lang tid fr de norske F-16-flyene er p vingene igjen. Det kan g flere mneder og inntil et halvt r fr reparasjonene er fullfrt, sier Kjell Lutnes. Norges flte bestr i dag av 57 F-16 kampfly, og de ble frste gang tatt i bruk her i landet i 1980 De frste F-35 skal komme til rland i 2017, men det vil ta fra fem til tte r fr Forsvaret har utdannet mange nok til at F-35 kan overta alle dagens oppgaver fra den gamle traveren F-16. De siste rene har norske F-16-fly vrt p vingene omtrent 40 ganger i ret for identifisere russiske fly. Vi skulle ikke bygget ned tilstedevrelsen i Nord-Norge. Marinen har for lengst forlatt Nord-Norge. Ved en eventuell hendelse i norske fjorder har vi ingenting sette inn. Vi kan sende et kystvaktfarty, men det har ingen sensorer eller vpensystem til gjre noe som helst, sier Lutnes til NRK. Det at Norge ikke har en operativ F-16-flte forverrer situasjonen, iflge den tidligere militre toppsjefen." Som alle skjnner er betydelige problemer med vedlikeholde de gamle F-16 flyene. Dessuten er mangel p teknisk bakkepersonell s stort at Luftforsvaret har vrt ndt til leie inn teknikere fra utlandet og transportere disse med egne fly til den flyplass de skal tjenestgjre. Luftforsvaret skal jo vre i stand til operere under vanskelige forhold i krigstid. N klarer de med nd og neppe opprettholde virksomheten i fredstid. Hva slags Forsvar blir det ut av slikt ? Istedet for stirre nrsynt p budsjettall fra sosialkonomer br vi ta mot til oss og vurdere vrt eget forsvar med en motstanders yne. Heller enn sprre hvilke forsvars-bevilgninger vi har rd til, br vi sprre om vi har rd til la vre og hva som reelt er ndvendig Manglende velser undergraver Forsvaret For oppve og vedlikeholde militre ferdigheter er det ndvendig med regelmessige velser. Dette gjelder bde kommandoapparatet og styrker i hr, luftforsvar og sjforsvar. Det skjnner vi uten videre begrunnelse. I tillegg trenger selvsagt den sivile og politiske ledelse velse i samordnet opptreden ved realistiske velser p sine omrder. Det er et pent sprsml om dette gjennomfres p en profesjonell mte - og ikke minst hvem som har myndighet til srge for at det virkelig skjer. En ting er drive papirvelser p stabenes skrivebord og i kommandosentra. Noe helt annet er det gjennomfre regelmessige repetisjonsvelser av strre militre forband i feltoppsetning. Bare under slike realistiske forhold er det mulig gi soldater og befal den trening som trengs forat de skal kunne samvirke i kamp. Hvis myndighetene ikke gir Forsvaret muligheter til slike ndvendige velser i strre skala, blir resultatet uvilkrlig at vre soldater blir uskikket til forsvare landet med vpenmakt. Hvis de i en situasjon blir utkommandert mot en angriper, vil det g dem riktig ille. Ansvaret for slik grov forsmmelse hviler tungt p politikerne. Vrt moderne samfunn er etterhvert blitt s srbart at til og med enkle sabotasjeaksjoner kan sette vre viktigste samfunnsfunksjoner ut av spill for lengre tid. Det er tilstrekkelig nevne strmforsyning, telekommunikasjoner og datasystemer av ulike slag p alle omrder i privat og offentlig sektor. Jo mer samfunnet gjr seg avhengig av tekniske systemer, jo mer srbart blir det. Beredskapsplaner mot nye angrepstyper og velser i hndtere slike trusler krever selvsagt nye og kede ressurser.


8


I et meget betimelig avisinnlegg 5 kritiserte tidligere sjef ved Forsvarets forskningsinstitutt hvordan manglene i dagens forsvar ble tildekket ved hjelp av hemmelig-stempling. Han foreslo ogs helt konkret at det burde gjennomfres en stormnstring av hele det norske forsvar for vise vr militre kapasitet i en realistisk velse. Det har ikke vrt mulig registrere noen kommentarer fra Forsvarsdepartementet til dette initiativet. Holdninger til Forsvaret Hvis man vil underske partienes holdning til Forsvaret, er de respektive partiprogrammer et naturlig sted lete. Det er lett gjenfinne programmene p de respektive nettsider, men vanskelig f noe overbevisende inntrykk om partienes oppslutning om forsvarssaken. Pfallende mange av disse tekstene er preget av glatte omtrentligheter og uforpliktende velvilje. Ikke alt som er oppramset har noen konkret eller direkte betydning for styrke Forsvaret. De mange spredte punktene tyder p manglende vilje til konsentrere seg om det vesentlige og uttrykke dette i noen f, lettforstelige og forpliktende utsagn. Folk og Forsvar er en paraplyorganisasjon for landets frivillige forsvarsorganisasjoner. Med jevne mellomrom publiserer de resultatene av sine meningsmlinger om forsvarssprsml. P sine nettsider 6 har de bl.a. publisert resulter og tolkninger av en meningsmling som ble utfrt i lpet av mai 2014. Tallene er basert p 1022 intervjuer i en kvalitativ webunderskelse. Dette er en rlig underskelse hvor holdninger til og kunnskap om det norske forsvaret mles. Noen av tolkningene er interessante:

81 % mener at Norge br ha et militrt forsvar 2 av 3 vil beholde verneplikten 76 % mente at vi burde forsvare oss militrt, selv om resultatet er usikkert Hyre-velgere er mest villige til delta i Forsvaret hvis vi skulle bli angrepet

5. Oppfatninger av risiko og trussel

Det er ingen dre som frykter en fare. Fr 1940 var Arbeiderpartiets holdning til militrt forsvar av landet styrt av to forhold. Det ene var en utenrikspolitikk som var preget av en slags halvnytralitet. Det andre var illusjonen om en forutseende utenriksledelse. Begge deler var bestemt av politikernes nsketenkning og ikke av realitetene. Den nytralitet som regjeringen hevdet utad etter krigsutbruddet i september 1939 var Norge ikke i stand til verne med militrmakt. Til verne om nytralitet kreves selvsagt et effektivt forsvar. Det hadde Norge ikke. Illusjonen om en forutseende utenriksledelse var ogs en frakobling fra realitetene. Den holdning davrende utenriksminister Koht var styrt av, var ogs basert p naive nsker og hp. Det holdt ikke. Strategisk trussel kan vurderes som summen av en stormakts militr angrepskapasitet og politiske intensjon. Den russiske militrkapasitet er stor og kende. P kort tid kan de deployere offensive styrker fra en pgende militrvelse til posisjoner for et direkte angrep. Dette ble vist bde under krigen mot Georgia i 2008 og mot Ukraina i 2014. Men p samme

5 Aftenposten, 24. april 2014 6 www.folkogforsvar.no

9


mte kan begrepene kapasitet og intensjon brukes for angi noe helt avgjrende om et lands defensive forsvar. Det som er avgjrende er summen av en smstats militre forsvarskapasitet og politiske forsvarsvilje. Tiltross for vakre ord om fred og samarbeid betrakter Russland hele tiden vestlige land som motstandere. Dette er en arv de har overtatt fra det tidligere Sovjetsamveldets ideologi. De har fra langt tilbake innarbeidet et paranoid verdensbilde hvor de hevder at Vesten truer Russlands eksistens og derfor er en klar fiende. Det nvrende regime har skaffet seg nr 100 % kontroll over landets massemedier og utnytter disse kanaler bevisst for spre sin propaganda. I perioder med fred og avspenning omsetter Russland sin militre overlegenhet i politisk dominans. P en mte lever vi da i en slags frihet under oppsikt. Siden Russland under Putin har et sterkt autoritrt styre og en uforutsigbar utenrikspolitikk, er det ikke mulig forutse om og nr den politiske ledelse vil benytte sine militre styrker i pen aggresjon eller til langvarig press. Den eneste naturlige reaksjon p dette er det som ligger i NATOs motto: "rvkenhet er frihetens pris." Her betyr rvkenhet kort og godt mental og militr beredskap. Forholdet mellom Russland og Norge i nordomrdene er spesielt. Bak alle politiske fraser aner man lammets forsk p gjre seg til venns med ulven. Man vil jo ikke bli anklaget for sette det gode naboskap i fare. Russernes strategi er derimot like brutal som den er enkel: "Det som er mitt, er mitt. Det som er ditt skal vi forhandle om." Russlands omfattende militre opprustning i Nordomrdene stiller bde Norge og NATO overfor store og kende utfordringer. Vi lar oss stadig overraske av russernes nrgende militroperasjoner og politiske initiativer. Derfor blir vre reaksjoner, hvis de i det hele tatt finnes, improviserte, forbigende og usammenhengende. En mulig forklaring til dette er at det i flere vestlige land henger igjen en spesiell rest fra den kalde krigen, nemlig den at venstresiden har klart f oss til skamme oss over at vi vil forsvare oss. I tillegg til dette er Norges forhold til Russland preget av en merkelig mangel p symmetri. Som smstat i ubehagelig nrhet av russernes omfattende militre baser i nord, burde vi vre de frste til kreve likevekt i militr tilbakeholdenhet i grenseomrdene. Men vger den norske regjering kreve det ? "Demokraten aner at den totalitre truselen ikke lar seg besverge ved hjelp av kompromisser, ihvertfall ikke den typen kompromisser den tradisjonelle utenrikspolitikken kjenner til. Derfor foretrekker han benekte disse truslenes eksistens. Han blir til og med sint p den som vger se truselen og kalle den ved sitt rette navn. Med rette setter demokraten freden hyere enn andre goder, og etterhvert innbiller han seg at freden bare avhenger av at han selv gir avkall p sin egen forsvarsevne, det eneste elementet han har kontroll over og det eneste han kan skaffe ved enhver forhandling. Det er lettere oppn innrmmelser fra seg selv enn fra motstanderen." 7 Nr lammet samtykker i gjennomfre tillitskapende tiltak i sitt forhold til ulven, da vet vi med sikkerhet at noen har ftt delagt sin virkelighetsoppfatning. Fortsettelsen lover ikke godt.

7 Jean-Franois Revel. Demokratienes undergang. Grndahl. 1986

10


6. Hva innebrer NATO-medlemskapet for Norge idag ?

rvkenhet er frihetens pris. (NATOs motto)

Kjernen i NATO er traktatens artikkel 5. Den fastslr at et angrep p et medlemsland skal anses som et angrep p hele alliansen. Det kan vre nyttig sitere den fullstendige teksten.

Atlanterhavspakten av 1949. "Artikkel 5: Partene er enige om at et vpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle, og er flgelig blitt enig om at hvis et slikt vpnet angrep finner sted, vil hver av dem under utvelsen av retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar, som er anerkjent ved artikkel 51 i De forente nasjoners pakt, bist den eller de angrepne parter enkeltvis og i samrd med de andre parter straks ta slike skritt som den anser for ndvendig, derunder bruk av vpenmakt, for gjenopprette det nord-atlantiske omrdes sikkerhet. Ethvert slikt angrep og alle forholdsregler som blir tatt som en flge av dette, skal yeblikkelig meldes til Sikkerhetsrdet. Slike forholdsregler skal bringes til opphr nr Sikkerhetsrdet har tatt de skritt som er ndvendige for gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. "

Nils rvik gir en grundig behandling av denne saken i sin bok "Norge ved korsveien" 8 I omtalen av Arbeiderpartiets sikkerhetspolitiske rulleblad hevder han at partiets valne holdning til NATO-medlemskapet frte til en usikkerhetspolitikk. For forst dette er det ndvendig minne om et helt avgjrende forhold som har styrt den viktigste del av norsk sikkerhetspolitikk. I 1949 innfrte nemlig Arbeiderpartiets regjering et selvplagt forbud mot at Norge skulle ha utenlandske baser i Norge i fredstid. I realiteten er dette et forbud mot hjelp hvis en krise eller krig er under oppseiling. Effektiv unnsetning av allierte styrker som er remerket for slike oppdrag vil frst kunne komme etter flere uker. Pr. 2014 finnes det ikke slike remerkede oppsetninger i NATO. Et militrt angrep mot Norge kan derimot skje bokstavelig talt over natten og regjeringen vil vre stilt overfor et fullbyrdet kjensgjerning i lpet av noen f dager. Det er uklart om og eventuelt hvordan norske myndigheter har planlagt takle dette dilemmaet. Som kjent undertegnet Norge sammen med de andre landene i vest traktaten om Atlanterhavspakten den 4. 4. 1949. Forut for dette foregikk det en eiendommelig noteveksling mellom den sovjetiske regjering og den norske regjering. Det startet med en note fra den sovjetiske regjering den 29.1. 1949. Den sovjetiske noten var ikke et ultimatum, men en foresprsel. Her het det " ( ... ) Sovjetregjeringen ( ... ) ber ogs opplyst om den norske regjering ptar seg noen forpliktelser overfor Atlanterhavspakten hvor det gjelder opprettelsen av militre fly- eller fltebaser p Norges territorium." rvik skriver om dette: " ( ... ) Som leserne selv kan se fremgr det av teksten at slangt fra vre fremkommet ndt og tvunget ved sovjetisk ultimatum, var det Einar Gerhardsens regjering som hilste den sovjetiske noten velkommen som et "kjrkomment hve". Videre - i stedet for holde seg til de sprsmlene Stalin reiste, nemlig allierte fly- og marinebaser, utvidet den norske regjering forslaget til gjelde alle former for allierte basser p norsk jord - uten tidsbegrensning ! Den sovjetiske noten var ikke - og ble heller ikke behandlet som et ultimatum. For regjeringen Gerhardsen ble den en kjrkommen anledning til fortsette den halvnytrale linjen og holde Arbeiderpartiet samlet om "pose og sekk"- politikken. Disse vidtrekkende forpliktelser ble inngtt uten den vanlige foreskrevne saksbehandling som saker av en slik viktighet tilsier. Arbeiderpartiets behandling av forbudet

8 Nils rvik. Norge ved korsveien - "pose og sekk"-politikken. Prisma Forlag. 1989.

11


mot fast stasjonering av allierte styrker i Norge i fredstid vil bli stende som et lysende eksempel p partiets lettferdige forhold til Norges sikkerhet og selvstendighet og dets ubyelige vilje til sette hensynet til partiet foran landet. " Den naturlige behandling av Stalins henvendelse ville jo vre forelegge den for Stortingets utenrikskomit og forsvarskomiten, hvor alle partier var representert. Regjeringen Gerhardsen unnlot gjre det. Ved den norske regjerings pfallende spontane svar til Sovjet datert 1. 2. 1949 ga regjeringen Gerhardsen strre innrmmelser enn det Stalin fisket etter. Sitat "( ... ) Den norske regjering ber sovjetregjeringen vre forvisset om at Norge aldri vil medvirke til en politikk som har aggressive forml. Den vil aldri tillate at norsk omrde blir brukt i en slik politikks tjeneste. Den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebrer forpliktelser for Norge til pne baser for fremmede makters stridskrefter p norsk territorium s lenge Norge ikke er angrepet eller er utsatt for trusler om angrep. " Stalin fulgte s opp den sikkert overraskende imtekommelsen ved tilby Norge en ikke-angrepspakt. I sin svarnote av 5.2. 1949 uttalte Sovjet bl.a. at - hvis Norge tviler p Sovjets gode naboskapshensikter, vil den tilby en ikke-angrepspakt for derved f enhver tvil ut av verden. Som vi ser srget Gerhardsen-regjeringen for male Norge inn i et sikkerhetspolitisk hjrne som landet to mannsaldrer senere fortsatt ikke klarer komme seg ut fra. Denne selvplagte begrensning for mottak av alliert sttte tar ikke engang hensyn til forhold som den rede motpart mtte forrsake. Heller ikke ble det gitt noen forbehold om varighet av begrensningen. Men det norske baseforbudet er ikke hele historien om norsk unnfallenhet. En tidligere norsk regjering har av ukjente grunner pfrt Norge ytterligere begrensninger i sitt allerede beskjedne forsvar. Denne ekstra innrmmelsen som et lite land selvbedt har plagt seg overfor en stormakt gjelder alliert luftforsvar. "Norsk politikk forbyr alle NATO-fly operere st for 24 grader stlig lengde, med mindre de har uttrykkelig tillatelse fra regjeringen ( ...) " 9 Dette betyr rett og slett at Norge av ukjente grunner har innfrt en sterk begrensning i hvordan allierte flystyrker fra skal kunne operere i Nord-Norge. Lakselv flyplass (tidl. Banak flystasjon) innerst i Porsangerfjorden ligger p 24 grader, 58 minutter, 26 sekunder stlig bredde. Allierte fly kan dermed ikke i bruke denne flyplassen uten ha innhentet spesiell tillatelse. Av selvsagte grunner burde vi kreve at Russland innfrte en tilsvarende begrensning for sine flystyrker og vrige militre styrker. I trd med de etablerte diplomatiske fraser burde vi begrunne kravet med at Russland ellers ville sette det gode naboskap i fare. Men skjer det ? 7. Fremsynte politikere, finnes de ?

Finnes det vilje, finnes det vei. Uttrykket "verbalforsvar" forekommer av og til i spredte innlegg som kritiserer vrt svake forsvar. Det er helst bekymrede sivilister og pensjonerte offiserer som er sterkt urolige over utviklingen som bruker klarsprk p denne mten. Uttrykket dukker opp i hukommelsen hver gang vi opplever politikeruttalelser om Forsvaret og holder dette opp mot deres handlinger.

9 http://en.wikipedia.org/wiki.

12

For flere r siden ble medlemmene i et bredt sammensatt politisk utvalg bedt om komme med innspill til et av vre partier. "Vi nsker ikke detaljer, bare klare alternativer som vi som politikere kan ta stilling til !" Uttalelsen virket bde kurant og tilforlatelig, men skjulte et viktig forhold. Uten elementre kunnskaper om de fakta som l til grunn for anbefalingene ville disse politikere vre ute av stand til veie de ulike handlingsalternativene opp mot hverandre. P grunn av den uunngelige byrkratiske behandling utvalgskonklusjonen fikk, ble det ogs nesten umulig for politikerne fastsette prioriteringer i den aktuelle saken. Eksemplet viser en iboende svakhet i det som med godvilje kan kalles en demokratisk prosess. De fleste politikere lar seg lett lure inn i en vrangforestilling om at hvis bare prosessen er god, vil ogs resultatet bli godt. Ved en rask sjekk p nettsidene for de partier som er representert p Stortinget finner vi navn p noen forsvarspolitiske talsmenn. Ikke alle partier har vget oppgi slike navn. Hva disse menneskene rent konkret utretter for styrke Forsvaret er ikke s lett bli klok p. Celius i Det lykkelige valg gir et tydelig rd til sin kone som er i ferd med havne p Stortinget som nybakt representant: "I militre sprsml br du holde deg til kirkesanger Aflangrud !" Det er i og for seg neppe diskvalifiserende vre kirkesanger, men den metaforiske karakteristikken av en stortingsrepresentant uten overbevisende forutsetninger er fortsatt en aktuell pminnelse om dagens tilstand p Stortinget. Visse politikere simpelthen insisterer p at virkeligheten skal innrette seg etter deres illusjoner. Dette har de et helt klart vedtak p, sier de. Nr politikere viser strre lojalitet til sitt parti enn til fedrelandet, vil det fr eller senere g galt. Begrepet militr forsvarsberedskap er lett forst. Men hva innebrer politisk forsvarsberedskap - rent konkret ? Er dette noe som finnes som en innarbeidet og fast holdning blant vre ledende politikere ? Sagt p en annen mte: Hvor skal vi lete for finne statsmenn av Churchills stpning nr vi en dag trenger dem ? 8. Forsvarspolitikken fr og n. Har vi lrt noe av 1940 ?

"Man br alltid tro mer p truslene fra sine fiender enn p lftene fra sine venner." (Elie Wiesel)

Tiltross for politikernes generelt unnvikende holdning og sosialistens aggressive holdning til vrt militre forsvar i slutten av 1930-rene fantes det likevel offiserer som gikk mot den rdende holdning. Men en frittalende offiser fikk skarp advarsel av regjeringsorganet. Om dette skriver Terje Baalsrud bl.a.

"( ... ) det foredrag som kaptein ivinn y holdt i Militre Samfunn den 6. mars 1939. Det hadde tittelen "Det strategiske overfall", der han slo fast at slik som Norge l pent for stormaktene i et farlig Europa, kunne en fremmed makt "i natt" sette seg fast i Oslofjord Ytre Festning uten lsne et skudd. Dermed ville myndighetene vre satt ut av spill. "Tidens Tegn" ga et oppsiktsvekkende referat av foredraget, "Arbeiderbladet" ga bde referat og kommentarer ( ... ) Her skrev regjeringsorganet "Med denne overskrift gr foredraget inn i rammen av den hysteriske agitasjon som n drives omkring vrt forsvar."


13


Resten av Arbeiderbladet kommentar er en kraftig hn av kapteinens foredrag "og kalte det "flkjefteri" og fordmte hans foredrag som misbruk av ytringsfrihet." 10

Det er p sin plass minne politikerne om den skammelige perioden 1935 1940 som frte oss inn i en femrig tysk okkupasjon. Motstanden mot et eget militrt forvar ble ledet av sosialistene, p politisk toppniv ble det gjennomfrt av Arbeiderpartiets regjering. Dette er dokumentert i en lang rekke kilder. Det er et skrekkens eksempel p hvordan kombinasjonen av politiske illusjoner, norsk naivitet og kriminell udugelighet kan ende opp som en katastrofe for landet. Sprsmlet er om den nvrende regjering og dagens storting overhodet har en klar innsikt i hva som skjedde av langvarige feilvurderinger og feilhandlinger i denne frkrigsperioden. Kanskje de burde f et eget, obligatorisk kurs hvor de fikk et konsentrat av nasjonens erfaringsmateriale som pensum ? Hvordan var situasjonen i Forsvaret fr vi ble okkupert av den tyske militrmakt ? General Hgevold forteller om det. 11 "Vi manglet vpen, stridsvogner, panservern og luftvern, for ikke snakke om ammunisjon, klr og velser. Vi hadde praktisk talt bare infanteri inne til tjeneste. De andre like viktige vpenartene, som Koht ikke kjente til, artilleri, kavaleri, ingenir- og sambandstropper hadde vi ikke. Kystbefestningene hadde sterkt reduserte besetninger og en rekke andre mangler." Hvordan var situasjonsforstelsen og beredskapsholdningen hos den militrpolitiske ledelse ? Den 2. april opplyste forsvarsminister Ljungberg i Stortinget at fra 15. april 1940 ville det bli gjort innskrenkninger i beredskapstiltakene (!). I statsrd den 5. april ble ingen av de meldingene som forel om den farlige situasjonen nevnt eller drftet. Den 6. april var det igjen mte i Stortinget med en utenrikspolitisk orientering av Koht. Han nevnte ikke med et ord de truende noter fra England og Frankrike eller advarselen fra Tyskland. Heller ikke nevnte han meldingene om et forestende angrep. Tiltross for en tydelig og kende strm av varsler og advarsler fra plitelige utenlandske kilder om en nr forestende tysk invasjonsstyrke unnlot utenriksminister Koht reagere p disse. Den tyske militrmakt baserte seg p to avgjrende faktorer i sine forberedelser. Total hemmelighold om forberedelsene for operasjonen og total overraskelse. Grunnet operasjonens omfang lekket det likevel ut tilstrekkelig med informasjon til gi mange varsler og advarsler til Norge. Takket vre den mentale tilstand som den norske regjering hadde hensatt seg i, lyktes Hitler likevel med overraskelsesmomentet. Fortvilelsen i generalstaben over regjeringens uforstelige likegladhet under forspillet til okkupasjonen kommer tilsyne gjennom general Hgevolds beretning. (sitat) "Mandag 8. april 1940. Mte i Stortinget kl. 1715. Da mtet var slutt lp Hatledal (oberst i Generalstaben) etter (forsvarsminister) Ljungberg ut i korridoren og spurte for femte gang om vi ikke n skulle f mobilisere. Han forklarte at personellet satt nede i generalstaben og ventet p beskjed. Ljungberg svarte at Regjeringen skulle ha mte og at personellet kunne g hjem. Hatledal skulle f beskjed neste dag. Det meldte Hatledal til (Kommanderende general) Laake. ( ... ) "Regjeringen mistet sin evne til handle effektivt p grunn av den langvarige parlamentariske virksomhet i Storting og komit, p grunn av manglende kontakt mellom Regjeringens medlemmer innbyrdes og mellom Regjering og den militre ledelse. " For gjre tragikomedien fullstendig insisterte forsvarsministeren senere p innfre "delvis og stille mobilisering" - selv etter at fienden var kommet til landet (!) De forbitrede protestene fra generalstaben mot denne vanvittige ordren ble ikke hrt.

10 Terje Baalsrud. Politikken mot forsvaret - frem mot 1940. Institutt for forsvarsopplysning. 1985 11 John Hgevold. Hvem sviktet ? Gyldendal. 1974

14

Statsminister Nygaardsvold og utenriksminister Koht var blant de som flyktet til England etter at regjeringen hadde kapitulert for Tyskland. De forlot landet den 7. juni 1940 ombord p en britisk destroyer som gikk ut fra Troms. Dette skjedde tre dager fr den hytidelige kapitulasjonserklringen ble undertegnet av den norske regjerings representant. Alts: Frst flukt til et sikkert oppholdssted - s total kapitulasjon. Her forpliktet den norske regjering seg til ikke gripe til vpen mot den tyske stridsmakt slenge krigen varte. Bde Nygaardsvold og Koht overlevde krigen. Men det gjorde ikke de over 10.000 nordmenn som mtte bte med livet i perioden 1940 - 1945. Regjeringen Nygaardsvold lp derimot bort fra oppgjret for de liv som gikk tapt og de skader de hadde pfrt landet. Takket vre et iherdig politisk spill skjedde det utrolige - ble ingen i regjeringen eller stortinget stilt til ansvar og ingen ble tiltalt. S utrolig det enn kan hres ut ble Nygaardsvold tvertimot tildelt landets hyeste sivile utmerkelse - Borgerddsmedaljen i gull. Den hadde han vel fortjent ? Det var hans partifelle Einar Gerhardsen som i egenskap av statsminister srget for det. Krigen ute i Europa hadde pgtt i 7 mneder fr Tyskland angrep Norge. I denne tiden hadde folket stolt p at regjeringens politiske linje med "vpnet nytralitet" og "en forutseende utenriksledelse" ville vre tilstrekkelig. Det var det alts ikke. Hvis Norge skulle bli angrepet av en fremmed makt i fremtiden, vil kongen og regjeringen igjen klare flykte til utlandet ? Vi har en lang og tragisk historie bak oss som illustrer hva grove og bevisste forsmmelser vil fre til. Den kriminelle udugelighet som de politiske partiene med Arbeiderpartiet i spissen la for dagen i rene 1935 - 1940 fikk tragiske konsekvenser for befolkningen. Men tragedien fikk ingen konsekvenser for de som hadde ansvaret for at det gikk slik. Etter okkupasjonen srget de davrende politikere for at deres partikamerater gikk straffri for sine unnlatelser, grove misgrep og svik mot landet. De politikere som var ansvarlige ble ikke stilt for noen juridisk rett. I stedet ble deres forhold glattet over, bortforklart og lagt tilside med unnskyldende fraser. P denne mten fyde partiene og deres politikere skam til skaden. Med disse bitre minner og erfaringer er det p sin plass sprre hva slags politikere vi har idag. P hvilken mte ivaretar de n sitt ansvar for holde Norge med et stridsdyktig og sterkt nok forsvar ? Slagordet "Aldri mer 9. april !" trenger presisering. Vi burde heller si: " La oss aldri velge s udugelige politikere at vi risikerer bli okkupert pnytt". Hvor lang tid tar det bygge opp igjen vrt forsvar ? Dette sprsmlet er av den sorten som instinktivt blir feiet under teppet. Det svaret man aner skaper s tydelig ubehag at man helst vil snakke om noe annet. Innen fagmilitre kretser regner man med i beste fall 8 r, i verste fall 12 r. Dette betyr 2 - 3 stortingsperioder. I begge fall forutsettes faste planer og heldekkende bevilgninger. Men det kreves mer enn penger for kunne gjennomfre slike tiltak. 9. Plakaten p veggen. Et ndvendig og klargjrende direktiv

Den som nsker fred, m vre forberedt p krig. " (Vegetius, romersk forfatter, ca. r 450 )

NATOs motto sier at rvkenhet er frihetens pris. Omsatt til hverdagssprk betyr dette at bde politisk beredskap og militr beredskap er ndvendige forutsetninger for en fri og selvstendig nasjon. I det kritiske ret 1949 ble det vedtatt en kongelig resolusjon. Den omtales ofte som "Plakaten p veggen." Dens fullstendige tittel er Direktiver for militre befalingsmenn og


15

militre sjefer ved vpnet angrep p Norge. Dette dokumentet er det eneste i sitt slag som gir en klar anvisning p hvordan forsvarskampen skal fres hvis Norge blir angrepet. Til tross for dette er direktivet sjelden eller aldri nevnt i skrift eller tale fra Forsvarsdepartementet eller Stortinget. Plakaten utmerker seg ved sin klare tekst og br gjres kjent overalt i det skiftende politiske milj, frst og fremst i regjeringskretser og p Stortinget, men ogs i departementene og i de politiske partiene. Noen utdrag klargjr hva det dreier seg om: "Vpnet angrep som utlser full og yeblikkelig mobilisering. Et vpnet angrep skal gjelde som ordre til full og yeblikkelig mobilisering over hele landet, dersom Kongen (Regjeringen) blir satt ut av spillet av fienden. Ordre, som utstedes i Regjeringens navn, om avbryte mobiliseringen, skal betraktes som falske. Ved full og yeblikkelig mobilisering gjelder bestemmelsen i punkt 6 for alle befalingsmenn. Grunnsetninger for forsvarskampen. Ved planlegging og gjennomfring av forsvar mot vpnet angrep skal militre befalingsmenn flge disse grunnsetningene: a) De skal uten videre gjre motstand mot et vpnet angrep med alle midler som str til rdighet og sette all kraft inn p forsvaret i lpet av kortest mulig tid. b) De skal gjre motstand selv om de blir stende alene og selv om situasjonen ser vanskelig eller hpls ut og uten hensyn til om fienden truer med eller gjr alvor av represalier om det gjres motstand (f.eks. bombe byer eller lignende). c) De skal fortsette forsvarskampen uavhengig av de paroler som blir utstedt i Kongens (Regjeringens) eller annen overordnet myndighets navn, dersom disse er tatt til fange eller satt ut av funksjon p annen mte. d) De skal, dersom det er uomgjengelig ndvendig gi opp vedkommende distrikt eller landsdel til fienden, gjre hva de kan for komme med i forsvarskampen sammen med sin avdeling, p andre frontavsnitt i Norge eller utenfor Norge. e) De skal, dersom Norge blir helt eller delvis besatt av en fiende fr de har ndd fram til sin avdeling, ske til kjempende norske myndigheter i eller utenfor landets grenser, s sant de er feltdyktige. f) De skal ikke avgi resord til fienden om de blir tatt til fange. Grunnsetninger for forsvarskampen. Militre sjefer skal ha et srlig ansvar nr det gjelder etterleve de grunnsetninger som er nevnt i II. punkt 8. Femtekolonister. a) De militre sjefer skal regne med at femtekolonister vil komme til bli satt inn fr eller samtidig med et vpnet angrep. b) De militre sjefer er i fred og i krig ansvarlig for sikringen av militrt omrde mot femtekolonister innenfor rammen av sine hjelpemidler. c) De militre sjefer plikter med de midler de rder over sikre mobiliseringen og de vpnede styrker mot femtekolonister. d) De militre sjefer skal i fred og i krig samarbeide med politiet og andre sivile myndigheter om de sikringsoppgaver som er nevnt under a-c etter de bestemmelser som til enhver tid er gitt."


16

10. Vre frivillige forsvarsorganisasjoner

Den som gir fra seg grunnleggende frihet for oppn en liten midlertidig sikkerhet, fortjener hverken frihet eller sikkerhet.

(Benjamin Franklin) Den brede forstelsen av at vrt land har et klart behov for et militrt forsvar har frt til opprettelsen av frivillige, sivile forsvarsorganisasjoner. Den eldste av disse ble dannet s tidlig som i 1886. Oppslutningen er selvsagt varierende og alltid avhengig av tillitvekkende og engasjerte ledere. De fleste fr en beskjeden finansiell sttte fra Forsvarsdepartementet, men baserer seg dessuten p medlemskontingenter og annen foreningsvirksomhet. Aktiviteten bestr bl.a. av innlegg i forsvarsdebatter p sentralt og lokalt hold. P denne mten synliggjres det folkelige engasjement i forsvarssaken. S langt fra vre toppstyrte masseorganisasjoner er dette uttrykk for grasrotas holdning og engasjement. Disse frivillige organisasjonene drives av idealister, de fleste med en liten sentral administrasjon og spredte lokalforeninger med egen administrasjon. Nytteverdien av disse organisasjonene, bortsett fra det eksistere ved felles og samlende navn, er at de p hver sine omrder virker som en konstant pminnelse til politiske ledere og den offentlige forvaltning om at forsvarssaken er et fast tema som favner alle generasjoner og dermed fres videre gjennom nye slektsledd. Til daglig gjr de kanskje ikke s mye av seg i mediebildet, men de representerer en holdning og en lojalitet som lar seg mobilisere. Det er verd merke seg at hver av disse organisasjoner er resultatet av privatpersoners initiativ og interesse. For Storting og regjering tjener de dessuten som en konstant pminnelse om at det fortsatt finnes uegennyttige organisasjoner som er verd offentlig oppmerksomhet og anerkjennelse. For tjenestgjrende soldater og befal utgjr de frivillige forsvarsorganisasjonene det synlige tegn p at sivilsamfunnet engasjerer seg, bde i den praktiske og den idelle siden av Forsvaret. De strste av disse organisasjonene fortjener nevnes ved navn: Folk og forsvar, Institutt for forsvarsopplysning, Kvinnenes frivillige beredskap, Norges forsvarsforening, Norges Lotteforbund, Norske Reserveoffiserers Forbund, Skyttervesenet m.fl.. De fleste av dem har egne nettsider med ytterligere informasjon om virksomheten. 11. Etterretnings- og sikkerhetstjenestenes rolle og betydning

Krig er fortsettelse av politikken med andre midler. (Clausewitz)

Norges etterretningstjeneste sies vre av et betydelig omfang, i hvertfall relativt sett. Vi kan trygt anta at dette er en av de f grener av Forsvaret som har ftt ressurser som i noen grad samsvarer med oppgaven. Men med et s ubetydelig forsvar kan man jo sprre hva vi skal med en spass betydelig etterretningstjeneste. Siden Norge ikke er i stand til hjelpe hverken seg selv eller andre nr ufred og krig truer, br vi betrakte vr etterretningstjeneste som et hyst pkrevet bidrag til det allierte felleskap vi deltar i. I motsetning til etterretningstjenesten i flere andre land er den norske etterretningstjenestens forfatningsmessige grunnlag og oppgaver uttrykt i norsk lov og supplert med egen instruks. Begge er offentlig tilgjengelig.


17

En effektiv etterretningstjeneste er en ndvendig forutsetning for Forsvaret, men selvsagt ikke en tilstrekkelig sdan. Bare de frreste politikere viser tegn p at de skjnner forskjellen. De innbiller seg visst at vi alltid vil f varsel i god tid hvis en dramatisk militr situasjon skulle utvikle seg. For de fleste stanser tankerekken akkurat der, fr de gr over til andre saker p agendaen. Siden slike naive holdninger har en farlig smittevirkning er det dessverre ndvendig sette ord p noen selvflgeligheter. I denne vurderingen er det to forhold som er avgjrende: I beste fall vil et forvarsel komme 3 - 4 uker forut. I denne perioden gr det med tid til hektiske politiske og militre drftelser og vurderinger. Nr en beslutning er tatt, vil det g med tid til forberede de ndvendige tiltak. Vi br ikke tro at motstanderen holder seg passiv i denne kritiske fasen. Norske myndigheter vil da oppdage at de mest av alt mangler ressursen tid. Allerede ved begynnelsen til den kalde krigen ble det klarlagt i en kongelig resolusjon at Forsvaret mtte regne med femtekolonnevirksomhet i opptakten til et angrep (ref. Plakaten p veggen fra 1949) . To mannsaldrer senere viser erfaringer fra andre land at dette ikke bare er teori, men realiteter. Slik fordekt virksomhet p et nabolands territorium ble til fulle vist ved de russiske militroperasjonene mot Ukraina i 2014. Der var russiske agenter utplassert i god tid fr militroperasjonene startet. Villedning innebrer i frste rekke mlbevisst manipulering av offerets etterretnings- og sikkerhetstjenester. Dette vil arte seg som en kombinert operasjon hvor bde pne kanaler som radio, fjernsyn, Internett og aviser blir utnyttet sammen med skjulte kanaler som etterretnings- og sikkerhetstjenestene rutinemessig overvker. Under krigen mot Ukraina i 2014 har vi sett hvordan omfattende informasjonskrigfring ble satt inn i en tidlig fase med en rekke forskjellige virkemidler. Et lands etterretnings- og sikkerhetstjenester er sledes det frste og viktigste ml for en motstanders informasjonskrigfring, det vil si propaganda, psykologiske operasjoner, villedningsoperasjoner o.l.. Det er ogs disse tjenester som burde ha de beste forutsetninger for oppdage og analysere slik virksomhet rettet mot Norge. I to tilfeller vil imidlertid ethvert forsvarstiltak og enhver handling fra regjeringens side vre ubnnhrlig for sent og dermed forgjeves. Det ene er nr det foreligger en s alvorlig situasjon at etterretningstjenesten m gi advarsel om en militrstrategisk farlig situasjon. Den andre er at ledende militre offiserer har mistet troen p en kompetent ledelse av Norges sikkerhetspolitikk og vr militre forsvarsevne. 12. Villedning og selvbedrag

Maktpolitikk er den diplomatiske betegnelsen p jungelens lov. (Ely Culbertson)

"You can fool some of the people all of the time and all of the people some of the time. but you cannot fool all of the people all of the time." Dette kjente sitatet fra Abraham Lincoln har en viss beroligende effekt. I rent selvforsvar for vr egen opptreden tolker vi det omtrent slik: "De andre vil nok bli bde lurt og narret, men ikke vi !" Det man imidlertid br vre klar over er at i villedningsoperasjoner er det tilstrekkelig lure noen sentrale beslutningsfattere og deres nre medhjelpere i en bestemt fase. Intet annet, fordi dette er nok til pvirke de kritiske beslutninger som tas. Om desinformasjon skriver den franske forfatteren Revel flgende: "Den beste desinformasjonen bestr i sttte seg til Vestens og den tredje verdens hemmelige nsker,


18


besettende drmmer og indre uenighet, i kaste ut agn som mottagerne vanligvis svelger, for selv pta seg alt bryderiet med den videre utarbeidelsen og spredningen av desinformasjonen. Dette gjelder i s hy grad at Vesten utrettelig bedriver sin egen desinformasjon .... " 12 I rene som ledet opp til katastrofen i 1940 var regjering og ledende politikere dominert av uviljen mot ta realitetene inn over seg. Vi har grunn til frykte at dagens politikere ogs vil drive uforsvarlig nsketenkning. Det som n er den store fristelsen er bruke NATO som er behagelig sovepute og regne med at vi dermed er sikret, uansett hvor lite vi selv gjr. Vi blir hele tiden villedet av politikernes tabeller med desimalnyaktighet og forfrende fargerik grafikk som viser at norsk andel av BNP til Forsvaret slett ikke er s ille. "Ja, du kan jo bare se selv. Tall kan ikke lyve, de er hentet fra plitelig offentlig statistikk. Utfra dette br vi ikke skamme oss over vrt forsvarspolitikk, heller ikke over Forsvaret !" Det som er utslagsgivende i forsvarssammenheng er ikke et prosenttall i forhold til brutto nasjonalprodukt. Det er ikke p denne mten Forsvarets styrke skal mles. Norske politikeres energiske bruk av statistikk som forsvarstiltak m derfor antas ha relativt begrenset avskrekkende virkning p en mlbevisst og aggressiv militr stormakt. Det er nok andre forhold som vil veie tyngre i dens militre lnnsomhetskalkyle. Styrt av sin besnrende nsketenkning med et overforbruk av byrkratisk terminologi og diplomatiske fraser srger vre politikere for tilslre realitetene bde for seg selv og befolkningen. (ref. Clausewitz). Tankefeil i stressituasjoner frer ofte til feilhandlinger. Et godt eksempel p dette har vi fra aprildagene i 1940. Etter at den militre ledelse den 8. april for 4. (fjerde) gang hadde henvendt seg direkte til forsvarsministeren og nrmest tryglet ham om f mobilisere, krevde han at generalstaben da skulle regne ut hva et visst mobiliseringsalternativ ville koste (!) "Noen beslutning eller noe lfte var det ikke mulig f ut av ham." 13 For slippe ta ubehagelige forvarsler om en forestende invasjon p alvor, har offeret mange metoder til rdighet. Foruten de uunngelige problemer som skyldes alminnelig stress, forsinkelser og misforstelser samt tydelige tegn til forvirring og kaos, er evnen til selvbedrag den farligste faktor. 14 Bo Hugemark beskriver en slik situasjon i boken "Urladdning". Av hans fremstilling skjnner vi det er tale om en spesiell sinnstilstand hvor offeret veksler mellom isnende frykt og befriende trst. Den lammende tanken om at det aller verste er i ferd med skje blir i korte yeblikk avlst av forestillingen om at det gr nok snart over - bare vi er tlmodige og venter litt til. I slike situasjoner hvor flelsene forvirrer forstanden vil illusjoner, tankefeil og selvbedrag lett pvirke beslutninger og handlinger - eller like ofte - mangel p handlinger. De signaler som indirekte eller direkte utsendes fra offeret fungerer som nyttig tilbakemelding til angriperen som har satt det hele i scene. Med slik fersk informasjon kan han iverksette neste trekk. Slike strategiske villednings- og pvirkningsoperasjoner rettet mot et lands ledelse er en form for informasjonskrigfring vi br vre forberedt p. Det foreligger allerede omfattende strategiske studier om emnet. Bortsett fra krigen mot Ukraina i 2014 er det ikke alltid lett finne eksempler p slik virksomhet i pne kilder. Av gode grunner vil bde den offensive part og ofrene for slike operasjoner holde kortene tett inntil brystet. Ingen vil innrmme hva de vet, hva de har utfrt eller hvordan de selv er blitt villedet. Konsekvensene av dette er at massemediene bare kan gi glimtvise bilder av hva som virkelig foregr p dette plan mellom nasjonene. I utenriks- og forsvarspolitikk er det innarbeidet vane for at ledende politikere tiltar seg retten til beskrive de faktiske forhold og dessuten definere hva de aktuelle problemer bestr av. Siden norske medier ikke har tilstrekkelig skarpskodde redaktrer som kan korrigere og utfylle dette bildet, er befolkningen henvist til ske alternativ informasjon i utenlandske medier.

12 Jean-Franois Revel. Demokratienes undergang. Grndahl. 1986 13 Generalmajor John Hgevold. Hvem sviktet ? Gyldendal, 1974 14 Bo Hugemark. Urladdning. Probus Frlag. 1990.

19


Politiske og militre doktriner som vedtas av det russiske regimet br alltid studeres med lupe. Som regel inneholder disse spesielle formuleringer som er omhyggelig utarbeidet med tanke p vre grunnlag for senere tiltak. P denne mten kan man tolke slike doktriner som forhndsplassering av militrpolitiske begrunnelser. Hvis og nr behovet oppstr, aktiviseres de tvetydige formuleringer slik at de danner en plausibel begrunnelse for de militre og politiske tiltak som iverksettes. De f personer som sitter i topposisjoner i vrt lands ledelse er hele tiden avhengig av de informasjoner, vurderinger og rd som deres viktigste medarbeidere kommer med. Mlet med et angrep mot Norge er ikke ndvendigvis overvinne de militre styrker i pen strid. Siktemlet for en angriper er istedet konsentrert om ptvinge landets ledelse sin politiske vilje. Dette innebrer at det er motstandsviljen hos de f personer i toppledelsen som er mlet for angrepet. Tiltakene for knekke denne viljen settes inn p flere omrder for oppn maksimal effekt p kortest mulig tid. Det er sagt at sosialdemokrater innbiller seg at freden bare avhenger av at de selv gir avkall p sin forsvarsevne. 15 I sin politiske kommunikasjon med en aggressiv stormakt inntar smstaten Norge beredvillig offerets rolle. Nr lammet samtykker i gjennomfre tillitskapende tiltak i sitt forhold til ulven, da vet vi med sikkerhet at noen har ftt delagt sin virkelighetsoppfatning. Fortsettelsen lover ikke godt.

13. Er vi forberedt p nye former for krigfring ?

Det er en gammel sannhet at man i politikken ofte m lre av fienden. (Vladimir Lenin)

Et viktig ml for en angripers informasjonskrigfring i en startfase er avskrekke offeret fra ke den militre beredskap. I det truende sprk som vil bli brukt i slike situasjoner vil offeret bli "advart mot gjennomfre provoserende militre tiltak som vil ke spenningen i omrdet." I klartekst betyr dette omtrent flgende "Hvis dere gjr tegn til ville forsvare dere, m jo vi reagere. Vi kan jo ikke finne oss i slike provokasjoner fra et NATO-land. Vi forbeholder oss retten til svare med militre midler p den situasjon dere har skapt. " Den stat som vil forsvare seg mot profesjonell informasjonskrigfring m i frste rekke beskytte de sentrale beslutningstagere mot psykologiske operasjoner, dvs. villedning og pvirkningskampanjer. Det vil ikke bli lett for godtroende politikere som ikke vet hva de vil bli utsatt for og heller ikke har utdannelse eller trening i oppdage og avvise slikt. Det er derfor de frreste av vre politikere og militre ledere som har en dekkende forstelse av hvordan storstilte villedningsoperasjoner kan gjennomfres i fredstid. Dette skyldes to forhold. De stater som har etablert organisasjoner og systemer for slike operasjoner holder dette hemmelig. Dette gjelder bde motiver, metoder og resultater. De som selv er blitt offer for villedningsoperasjoner nekter innse dette faktum bde for seg selv og overfor andre. For opprettholde sitt antatte renomm overfor egen befolkning skjuler ofrene ubehagelige kjensgjerninger ved hjelp av koordinerte fortielser. Forutsetningen for en vellykket villedningsoperasjon er ta utgangspunkt i offerets nsketenkning og behov. For vre sikker p at villedningen virker, trengs det returkanaler fra offeret (les statsledelsen, offisielle medier, sosiale medier eller etterretningstjenesten). Slik feedback gjr det mulig tilpasse informasjonen til den mest virkningsfulle form.

15 Jean-Franois Revel. Demokratienes undergang. Grndahl. 1986

20


Hovedtrekkene i en militr-politisk villedningsoperasjon kan beskrives slik:

1) Angriperen skaper spesielle kanaler for senere distribusjon av villedende informasjon. Dette omfatter bde pne og skjulte kanaler samt returkanaler for feedback. 2) Den villedende informasjon baserer seg p de illusjoner og den nsketenkning som offeret har. 3) De informasjonskanaler som offeret vanligvis stoler p blir mistenkeliggjort, bragt i vanry og latterliggjort. 4) Deretter settes spillet i gang. Her er mlgrupper, informasjonsinnhold, nyttige medlpere o.a. fastlagt.

I den kritiske fasen mens forvarslene er svake og utydelige er det offerets politiske og militre ledelse som frivillig ptar seg ansvaret for at spenningen i omrdet ikke ker. Man venter i det lengste med ta sine forholdsregler eller innfre konkrete mottiltak. Med en ubegripelig lovmessighet vil disse vre preget av vre "for lite og for sent". Demokratienes tilbyelighet til selvbedrag er grundig behandlet av Revel. "Den slvheten som gjr demokratiene s lette fre bak lyset, skyldes delvis en intellektuell svikt i vurderingen av de faktiske forhold, vurdering av truslene, av hvilke reaksjonsmter som skal velges, svikt i forstelsen av metodene og i selve den intuitive oppfatningen av motstanderens natur. " 16 Vi kan vel tilfye at nr offeret dertil er et bredt utviklet demokrati med tydelige sangvinske strmninger, m vi regne med at tilbyeligheten til selvbedrag er godt utviklet. 14. Det overraskende angrepet. To ulike scenarier.

Nr huset str i brann, er det forsent anskaffe brannsikring. Vi kan i hovedsak skille mellom to ulike scenarier for et mulig angrep mot Norge. Det ene kan arte seg som et strategisk overfall i stor skala av typen Hitlers "Weserbung" i 1940. Det andre kan vre som en mlrettet og begrenset operasjon for okkupere f.eks. Finnmark og nordre del av Troms. Russland har ved sine militroperasjoner i Georgia i 2008 og Ukraina i 2014 vist at de p kort tid kan sette inn militrstyrker for sikre seg kontrollen over begrensede deler av et nabolands territorium. P denne mten unngr de en militr konfrontasjon med landene i vest. Hensikten med et overraskelsesangrep er sette offeret ut av balanse. Den politiske og militre ledelse vil bli utsatt for sjokk som hindrer at planlagte beredskapstiltak blir gjennom-frt. Fordi en angriper alltid vil ha kommet lengre i sine forberedelser og operasjoner enn offeret, vil den angrepne bli henvist til reagere p motpartens tiltak. Hvis angrepet iverksettes med store styrker p flere steder samtidig, er det lett skjnne at offerets begrensede ressurser vil mtte gi tapt p et tidlig stadium. En angripers naturlige ml er skape et fait accompli s raskt som mulig. Nr offerets politiske og militre ledelse bli stilt overfor en fullbyrdet kjensgjerning, vil de bli "invitert" til delta i forhandlinger "for minske spenningen i omrdet". Anklager om at offeret gr

16 Jean-Franois Revel. Demokratienes undergang. Grndahl. 1986.

21


stormaktenes (les USAs) rend og dermed str ansvarlig for den situasjon som er oppsttt blir s fremsatt i aggressive formuleringer med tilhrende trusler om mer dramatiske tiltak. Velplasserte pvirkningsagenter som utnytter det uunngelige oppstyret i massemediene vil samtidig opptre med koordinerte innspill i norske medier. Et militrt angrep mot Norge, uansett omfang, vil av mange gode grunner vre forberedt i detalj forut og en rekke innsatsfaktorer vil bli brukt. Vi br vre forberedt p diplomatisk ptrykk, pvirkningsagenter i mediene, spioner, villedningsoperasjoner og sabotasjehandlinger som opptrer i angrep. I en slik hektisk periode vil regjeringens evne og vilje til treffe modige beslutninger under stort psykologisk press bli satt p en hrd prve. Det mest kritiske vil bli om regjeringen vil vge aktivisere NATOs artikkel 5 og be om omgende hjelp fra vre allierte. Prinsippet om solidarisk opptreden mellom allierte i ndens stund ser betryggende ut p papiret, men hvordan er det i virkeligheten ? Har noen av vre NATO-partnere stende styrker som kan komme oss til unnsetning p kort varsel ? Det er neppe galt anta at akkurat dette vet motstanderen mer om enn den norske befolkning og de fleste norske politikere. De fleste overraskelsesangrep lykkes fordi offeret ikke har evne til sette seg inn i angriperens tankegang og heller ikke klarer tilpasse seg den situasjonen som er oppsttt. En slik handlingslammelse i ledelsen vil vre resultatet av spesielle psykologiske forhold. N vil det vre tale om mangel p handlingsalternativer, og vi vil vre lammet fordi vi ikke har tilstrekkelige militre virkemidler. rsaken til en slik tilstand kan da skes i regjeringens disposisjoner og partienes manglende sttte til tidligere foresltte forsvarstiltak. Flere militranalytikere har derimot hevdet at et fremtidig angrep p Norge neppe vil arte seg som en moderne kopi av Hitlers strategiske overfall i 1940. Det er flere grunner til at dette ikke er hensiktsmessig fremgangsmte. Ogs i dette tilfellet er Russland den eneste sannsynlige angriperstaten. Gjennom langvarig og omfattende spionasje samt studier av vrt skalte forsvar og vre politikere, kan de neppe ha oversett den mulighet som hylles av den kinesiske militrstrategen Sun Tzu. Det sentrale i hans lre 17er vinne uten bruk av krigsmakt i pen strid. I dette scenariet vil strategien mot oss best i tlmodig anvendelse av salamimetoden, dvs. at vi utsettes for en lang rekke med sm og strre provokasjoner som setter vr politiske og militre motstandsvilje p prve. Norske politikeres blyde mentalitet er gi etter for press og forsvare bllenasjonens opptreden med velvillige bortforklaringer ved enhver anledning. Vr nabo i st flytter hele tiden sine brikker fremover. De spiller sjakk mot oss, mens vi tror vi er deltagere i et ludospill. Etter lengre tid med press og provokasjoner fra Russland og demonstrert ettergivenhet fra Norge vil det en dag komme en avgjrende prve. Dette vil mest sannsynlig oppst ved en krise i nordomrdene. Russland kan f.eks. kreve at Norge skal avgi sin overhyhet over Svalbard eller kreve forhandlinger om midlertidige grensejusteringer i Finnmark. De kan hevde at dette ndvendig for bedre sikkerheten for alle russere i fylket e.l.. Vil den norske regjering i en slik situasjon vge oppheve baseforbudet og be om hjelp fra NATO ? Ved omhyggelig valg av tidspunkt og foranledning med omfattende utenrikspolitisk regi, vil Russland kunne flytte sine posisjoner to skritt frem og s et lite skritt tilbake det siste for vise samarbeidsvilje, selvsagt. Hvis vi ikke godtar deres lsningsforslag, risikerer vi bli mtt med den aller groveste beskyldning i diplomatsprket, nemlig at Norge setter det gode naboskap i fare. Russland vil s uttale at de vil forbeholde seg retten (!) til ta de ndvendige skritt for sikre sine interesser. P denne mten vil det fortsette inntil vre politikere i lettelse takker ja til inng en spesielt fordelaktig vennskaps- og samarbeidsavtale mellom de to land. En rekke lovende opplegg om utvidet samarbeid i nordomrdene og spesielle prosjekter for det norske nringsliv er da ppasselig innlagt i denne totalpakken. 17 Sun Tzu. Krigskunsten. Hegnar Media. 2005

22

Uttrykket ikke-angrepspakt vil ikke bli brukt, man har jo sans for ordenes valr, for ikke si historie. Etter en passende tid med "videreutviklet vennskap" vil den nye avtalen bli reforhandlet slik at den inntar i seg alle de mindre avtalene som er inngtt tidligere. Som vi skjnner vil Norge vre det ideelle offer for en slik politisk operasjon som gjennomfres med militr trussel i bakgrunnen. Skkrikt, utenfor EU, usikker p om de skal vge be om hjelp fra NATO, ettergivende politikere og en overmett befolkning som bare holder seg med et teatralsk forsvar. Hva mer kan en angriper nske seg ? 15. Konklusjon

Vi str ikke bare til ansvar for det vi gjr, men ogs for det vi unnlater gjre.

I en krise eller i en krigstruende fase vil regjeringen mtte fatte beslutninger av dramatisk rekkevidde. Tre dokumenter fremstr som dominerende i en slik situasjon.

Kgl. resolusjon av 1949 "Direktiver for militre befalingsmenn og militre sjefer ved vpnet angrep p Norge. (Plakaten p veggen)

Norges baseforbud, med tydelig reservasjon mot alliert hjelp, slik den er formulert i regjeringens baseerklring av 1949.

NATOs artikkel 5 vedr. generell avtale om alliert militr hjelp. Disse dokumentene dekker litt forskjellige sider av hovedtemaet, nemlig den situasjon som landets politiske og militre ledelse vil bli stilt overfor.

Det frste dokumentet gjelder for Forsvaret fra det yeblikk angrepet et faktum. Det andre angr mulig opphevelse av det tidligere selvplagte baseforbudet Det tredje gir (teoretisk) adgang til be om militrhjelp fra NATO. Det pne sprsml

er bare om regjeringen vger rette en slik henvendelse og om det overhodet finnes innsatsklare militre styrker som i strrelse og utrustning er egnet for oppdraget.

Det avgjrende sprsml som enten ligger latent eller uttales pent er om Norge har gjort de ndvendige forberedelser til motta slike allierte hjelpestyrker. I den forvirring som garantert vil oppst i en slik situasjon er det dessuten hyst usikkert om ansvarlige ledere vil klare holde disse handlingsreglene opp mot hverandre. Vi br vel sprre om de har vet seg p takle slike situasjoner ved aktiv deltagelse i beredskapsvelser, krisehndteringsvelser eller krigsspill. Nr en krise er under oppseiling, vil massemediene spille av avgjrende rolle for opinionens situasjonsforstelse. Forsidene i tabloidpressen og utallige nettsider vil kappes om gi den mest opprivende dekning av situasjonen. Deres fotografer og reportere vil dramatisere alt de komme over og bidra med spekulasjoner og rykter i sterk konkurranse med informasjon fra myndighetene. I en slik opphetet situasjon blir det usikkert hva politiske kjendiser og andre opinionsledere vil bidra med. I fredstid br vi fremfor alt vre p vakt mot politikere som indignert og hyrstet krever at det m bli ro om forsvarssaken. Det er et sikkert tegn p at de oppfatter folks bekymring som nrgende og ubehagelig. Et naturlig sprsml er derfor hvilke politiske maktsentra den norske opinion br pvirke for skape strre forstelse for et sterkt militrt forsvar. Regjeringen er det mest nrliggende organ, men den er avhengig av partiene p


23

Stortinget for f sitt forslag til statsbudsjett godkjent. De organer som har innflytelse p dette er i frste rekke ledelsen i de politiske partiene og deres stortingsgrupper. Er det overhodet mulig for befolkningen fremfre synspunkter og appeller om kt forsvarsinnsats til disse ? En ting er komme med appeller og meninger, noe annet er det bli hrt. Et naturlig tiltak kan jo vre at befolkningen sender direkte henvendelse med appeller til hver av stortingsrepresentantene. I vrt demokrati bli vi jo alltid oppfordret til hevde vre meninger om viktige saker. Akkurat det har vi vel mot til ? Sprsmlet om appeller til politikerne br vurderes i situasjonsbestemt tidsperspektiv. Enten gjres dette i fredstid, det vil si mens vi fortsatt tror vi har tid og at det derfor kan nytte ta slikt initiativ. Det andre er en situasjon hvor den militrpolitiske utvikling har kommet oss i forkjpet og satt oss i en tilstand med direkte krise eller krig. I den sistnevnte situasjon er det penbart for sent for opinionen ta initiativ. Det vil ogs vre for sent for regjeringen gjre noe effektivt utover bruke det forsvar vi har. Da er det bare et himmelsk hp om at NATO kan redde oss ut av situasjonen. Da vi ble angrepet forrige gang hadde Norges regjering i en rrekke basert seg p selvbedrag og urealistiske hp om at Norge ville unng krigen. For individer er selvforsvar en moralsk plikt. For selvstendige stater er selvforsvar en enda strre plikt. Det er statens oppgave beskytte borgernes frihet og verne om rikets selvstendighet og uavhengighet. Da nytter det ikke med prat og resolusjoner, det kan bli ndvendig med militrt maktbruk. Et effektivt militrt forsvar kan ikke improviseres den dag vi plutselig vil f bruk for det. Derfor m vi ha en troverdig militr beredskap bde i strrelse og kvalitet. Forutsetningen for en militr forsvarsevne er en sterk forsvarsvilje i folket. Det er vr ansvarlige politikere som frst og fremst m formulere denne og vise den i form av konkrete tiltak. Bde tidligere og nvrende regjering har forsvart den prosentbaserte bruk av Oljefondet til diverse sivile forml. Er det ikke snart p tide bruke noe av denne ressursen til styrke Forsvaret ? Dette kan bli utslagsgivende i hindre at en aggressiv stormakt lager seg et pskudd til sikre seg bde vrt land og dermed vre ressurser til eget forml. `Vi burde kanskje minne politikerne om dette ?

* * *

Litteratur

Bo Hugemark. Urladdning. Probus Frlag. 1990. Edward J. Epstein: Deception. Simon and Schuster. 1989 Jean-Franois Revel. Demokratienes undergang. Grndahl. 1986 John Hgevold. Hvem sviktet ? Gyldendal. 1974 Nils rvik. Norge ved korsveien - "pose og sekk"-politikken. Prisma Forlag. 1989. Oliver H. Langeland. Dmmer ikke. Familieforlaget. 1948/2009 Plakaten p veggen. Kgl. res. av 1949. Direktiver for militre befalingsmenn og militre sjefer ved vpnet angrep p Norge. (http://lovdata.no) Sun Tzu. Krigskunsten. Hegnar Media. 2005 Terje Baalsrud. Politikken mot forsvaret - frem mot 1940. Institutt for forsvarsopplysning. 1985 www.no.wikipedia.org


Mil forsv Forside LO RES i PDF, komplettMilitrt forsvar av Norge, redigert, gjenopprettet, Versjon B, inkl alle funksjoner

Documents

Militært forsvar av Norge