Miljømerket risiko og ﬂ ere kriser - Dagens Perspektiv · prosjekter. Hagen og Bondevik tåler hverandre ikke. I alle fall tåler ikke Hagen Bondevik. De ville neppe maktet et

A-AVIS

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Miljømerketdrivstoff på veiSIDE 36

Terje Vareberg:

Skal styre HydroSIDE 2

«Kvinner har fått installert en ‘nødpeiler’ i seg.»SIDE 34

ME R E NN J O B B E N:

KOMMER DU?Meld deg på Kommunedagene 2008 nå. www.kskonsulent.no/konferanser

Göran Persson, Kristin Halvorsen og Frederic Hauge kommer!www.ks.no

2. NOVEMBER 2007 NR. 39 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

Med arbeidsrett som verktøy for gode løsninger

Tlf: 67 56 53 00www.norseng.no

Shapes personlighetstest og 12 evne- og ferdighetstester

Markedets eneste DNV-sertifi serte testportefølje for seleksjon og utvikling:

FOT

O: K

LA

US

WÆ

RP

EN

FOT

O: B

JØ

RN

R. J

EN

SE

N

FOT

O: H

EIK

O J

UN

GE

/SC

AN

PIX

FOTO: DAG HÅKON HELL

SAMFUNNS-SAMFUNNS-ANSVARANSVARI KINAI KINA SIDE 41SIDE 41

Må orke risiko og fl ere kriserAlle søker trygghet, men usikkerheten øker. Ledere må lære å styre risiko og mestre kriser. Side 16–18, 26–29

Ragnhild Nilsen:

BRENNER FOR FAIR TRADEBRENNER FOR FAIR TRADESIDE 24

2 NR. 39 – FREDAG 2. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE

I DETTE TILFELLET Olaf Thommessens nettbankkonto, og kontoen til moren Annette A. Thommessens Minnefond. Han er styreformann i fondet og en offentlig person som nestleder i Venstre, men også såpass blakk at da kemneren presenterte en restskatt på over 37 000 kroner, ble fristelsen for stor til å låne litt av mamma. Nok til å kunne

gjøre opp for seg – og så 36 000 kroner

til. Det siste tastetrykket var ikke meningen. Det var en opplagt tastefeil mellom to nærliggende kontoer. Slikt hadde skjedd før, men så snart det ble oppdaget at fondet hadde betalt private regninger for ham etter sleivete omgang med tastaturet, skal beløpene ha blitt betalt tilbake, sier han til VG. I hvert fall i sin andre versjon av denne saken.

Vi undrer oss likevel over den begrensete tankevirksomheten som preger dette fondsstyret: Kom ingen på at styreleders gjentatte tastefeil burde ført til at fondet skiftet bank? Eventuelt skiftet styreleder. Vi venter spent på å få vite mer fra de lukkete stiftelsesmiljøene her i landet og deres noe spesielle omgang med datamaskiner og nettbanker – til egen fordel.

brj

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

U K E N SI DETTE TILFELLET Olaf Thommessens nettbankkonto,

tastetrykktastetrykkSå viste det seg at det nok ikke er så enkelt å ha en tom privatkonto i en nettbank – og

bare et tastetrykk unna, i samme bank, ha tilgang til

en liten pengebinge i form av en ideell stiftelse.

2

U K E N

Så viste det Så i t d tikke er så eprivatkonto

bare et tsamme

en liav

Olaf ThommessenOlaf Thommessen

Terje Varebergs kandidatur til stillingen som styreleder i Hydro ser ut til å ha blitt godt

mottatt. Blant kritikerne er imid-lertid Rogalands Avis, som er en smule gretten fordi de mener den lokale kandidaten går glipp av en større og enda viktigere oppgave. Mannen er kvalifi sert til å ta styre-lederjobben i StatoilHydro, mener avisen, han burde ikke blitt avspist med vervet i «Bare-Hydro».

Men det skinner også igjennom at avisen gjerne hadde sett en lokal styreleder i Eivind Reitens stol, for på den måten å styrke Stavangers stilling i StatoilHydro. I stedet må den tidligere statoil-direktøren Vareberg nå nøye seg med den nest største jobben.

To ganger i StatoilTerje Vareberg er utdannet siviløko-nom fra Norges Handelshøyskole i 1974, og startet sin yrkeskarrière i Industridepartementet og senere Olje- og energidepartementet. Han kom til Statoil første gang i 1979 og arbeidet med markedsføring frem til 1983, da han ble administre-rende direktør i Argo Fellesslakteri. Her var han til han reiste tilbake til Statoil i 1989, hvor han satt i ti år i konsernledelsen. Siden 1999 har Vareberg vært administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank.

Med mindre bedriftsforsam-lingen i Hydro har sterke mot-forestillinger, vil han 8. november

bli valgt til å etterfølge Jan Reinås som styreleder. Reinås ble presset vekk etter bråket om konsernledel-sens opsjonsordninger tidligere i år. Den rødgrønne regjeringen og deres politiske støttespillere sa da tydelig ifra om at de ønsket seg en styreleder som var mer lydhør over for politiske signaler enn hva Reinås hadde vært, og det tror observatørene at de nå har fått.

Vareberg understreker ifølge Dagsavisen at han ikke har noen partipolitisk tilknytning, men han har vært nevnt som et med-lem av partiets såkalte uformelle «oljegruppe».

Bøhler jublerDagsavisen siterer for øvrig også Jan Bøhler, en av de fremste vok-terne av Arbeiderpartiets radikale profi l, som «nærmest jubler» over det nye styret. Bøhler fremhever ikke bare Vareberg, men også tid-ligere Orkla-leder Finn Jebsen.

– Dette blir mye, mye bedre enn med Jan Reinås, sier Bøhler til avisen.

– Jeg er veldig fornøyd. Vareberg og Jebsen har markert seg som ledere som er opptatt av langsiktig tenkning og å bygge industrielle miljø. Nå får Eivind Reiten et styre som i langt større grad vil ha langsiktige holdnin-ger i tråd med rødgrønn politikk, fremhever han.

– Dette blir et styre som styrer Hydro i den retning som er i tråd med hovedeiers holdninger. Det står ikke bare for kortsiktig utsalg for å tekkes børsen, tror Bøhler.

Dagsavisen merker seg at tid-ligere Ap-statsråd Grete Faremo, som foreslås til nestledervervet, ikke er omfattet av Jan Bøhlers hyllest. De øvrige foreslåtte er Bente Rathe, Heidi M. Pettersen og Svein Rennemo.

Norsk Industri fornøydOgså Norsk Industri er godt for-nøyd med innstillingen.

– Jeg er overbevist om at de har funnet en god represen-tant for Hydro, sier talsmann

Finn Langeland ifølge Teknisk Ukeblad.

– Vareberg har bred erfaring, god innsikt og er fl ink med men-nesker, legger han til.

Terje Vareberg har tidligere vært styreleder i Statkraft og i Stavanger Aftenblad, samt styre-medlem i NHO, Dyno Industrier og Kverneland AS.

AV DAG HÅKON HELLEVIK

[email protected]

Terje Vareberg (59)

Foreslått som ny ■styreleder i Hydro

Navn i uken

Statoil-mann skal styre Hydro

FOT

O: K

RIS

TIA

N J

AC

OB

SE

N/S

CA

NP

IX

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

– DET ER LIKE FJERNT at Trygve Hegnar uttaler seg om det jeg driver med, som at jeg skulle uttale meg om økonomi, sier prinsesse Märtha Louise. I et intervju som trykkes i novemberutgaven av bladet Henne tar hun til motmæle mot sin argeste kritiker i engledebatten.

– Det er like fjernt at Trygve Hegnar skal uttale seg om det jeg holder på med, som det ville være hvis jeg uttalte meg om økonomi, sier prinsessen til Henne.

Da det ble kjent at prinsessen skulle starte engle-skole, skrev Hegnar en leder der han harselerte med prinsessen og hennes kontakt med engler.

«Med skolen Astarte Education kan vi alle få delta i det overnaturlige liv, takket være prinsesse Märtha Louise. Dermed har vi fått det konge-

huset vi fortjener og det folket vil ha,» skriver Hegnar i lederen som sto på trykk i Finansavisen i sommer.

Nå tar prinsessen et oppgjør med Hegnar.– Det er like fjernt at Trygve Hegnar skal uttale

seg om det jeg holder på med, som det ville være hvis jeg uttalte meg om økonomi, som jeg ikke har noen bakgrunn for å si noe om. Da kunne jeg – for å sette det litt på spissen – si at «makroøkonomi fi nnes ikke», for dette skjønner jeg meg ikke på, sier hun.

Prinsessen innrømmer samtidig at hun undrer seg over at nettopp Hegnar har fått så mye plass i mediene til å uttale seg om prinsessen og hennes engler. Men selv om Hegnar ikke tror på engler, er englene der for ham likevel, mener prinsessen.

Prinsessen angriper Hegnar

Terje Varebergs kandidatur som styreleder i Hydro er godt mottatt.

// Informere om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene.

// Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via blant annet EURES’ database (http://eures.europa.eu), aviser, fagblader og jobbsentre.

// Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller i utlandet.

// Gi deg tips og råd om innholdet i stillingsannonsen.

// Vi anbefaler også søk på EURES’ CV-online (http://eures.europa.eu), der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV’er.

NAV EURES kan hjelpe deg med å rekruttere fra Europa

Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.eures.no


LEDERPLASSVed redaktør Magne Lerø[email protected]

Det har ikke gått opp for oss hvor alvorlig man-gelen på arbeidskraft kommer til å bli. Vi må få fl ere utlendinger til å komme til Norge for å

holde hjulene i gang og sikre velferdssamfunnet. Når vi skal konkurrere på det internasjonale arbeidsmar-kedet, opplever vi at svensker og dansker ligger foran oss i å tilby gulrøtter og gjør det enkelt for utlendinger å prøve seg i et nytt arbeidsmarked. Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) tror ikke

at arbeidslinjen til regjeringen bringer oss i mål. De vil ta i bruk mer radikale metoder for å få utlendinger til å jobbe her. HSH vil gi utenlandske arbeidstakere lavere skatt i en overgangsperiode på et halvt år.

Seks av ti handels- og tjenestebedrifter har ube-satte stillinger. Det er en kraftig økning fra samme tid i fjor, hvor 34 prosent av handels- og servicebedriftene meldte om arbeidskraftmangel. HSH roper om hjelp.

De har selvsagt fått pepper for forslaget om å

Hagenslegga mot Bondevik

Det som slår en ved å lese Carl I. Hagens bok er ikke oppgjøret med Kjell Magne Bondevik isolert sett.

Det var varslet. En blir slått av intensite-ten i det og den uforsonlighet som etter hvert må ha utviklet seg mellom dem. Carl I. Hagen og Kjell Magne Bondevik stoler virkelig ikke på hverandre. Kjernen i konfl ikten mellom dem er den poli-tiske avstanden. Denne har etter hvert utviklet seg til en personlig konfl ikt. I alle fall for Carl I. Hagen. Han er proppende full av negative følelser som Kjell Magne Bondevik har påført ham. Bondevik er langt mer diplomatisk i sin omtale av Hagen i sin bok som kom i fjor. Forskjellene mellom angrepsskiftet Hagen har levert og Bondeviks memoa-rer er som natt og dag. Det er to ulike personligheter som utfolder seg mellom permene. Hagen beskylder Bondevik for maktbegjær. Er det noen som er en makt-politisk slugger, så er det Carl I. Hagen.

Kjell Magne Bondevik er «the bad guy» i Hagens fortelling. Bondevik fremstår som den som har ødelagt for ham hver eneste gang han har hatt muligheten til det. Hagen ser ut til å mene at Bondevik personlig har sørget for at han ikke har fått den plassen i norsk politikk han mener seg fortjent til. Det er noe bittert «du ga meg aldri sjansen» over hans fortelling. Hagens opplevelse av at det er Kjell Magne Bondevik personlig som har holdt ham nede, er kilden til Hagens bitterhet.

Personkjemi er avgjørende for å lykkes, både i forhandlinger og i samarbeids-prosjekter. Hagen og Bondevik tåler hverandre ikke. I alle fall tåler ikke Hagen Bondevik. De ville neppe maktet et sam-arbeid i en regjering.

Det skal være rundt tredve negative karakteristikker av Bondevik i boken. Han er ikke den eneste som får gjennomgå. Hagen kaller en rekke personer for drittsek-ker. Det er ikke godt å vite hva han vil oppnå. Han har da kapasitet til å bedrive mer intel-ligent utskjelling enn å legge seg på drittsekk-nivå. Er det et forsøk på å gjøre seg selv folkelig?

Denne boken i seg selv vil ikke ødelegge for Frp eller Siv Jensen. Men en ting står enda tydeligere for oss etter å ha lest og hørt en del av det Carl I. Hagen uttalte på sin pressekonferanse denne uken. Det blir ingen ikke-sosialis-tisk regjering uten at Frp er med. Carl I. Hagen forsøker så godt han kan å holde fi ngrene fra det fatet Siv Jensen har fått ansvaret for. Men er det en ting han ikke vil akseptere, så er det at Frp skal fort-sette som et støtteparti for Høyre, KrF og Venstre. Det kommer Hagen til å sørge for ikke skjer. Men det blir ikke noe problem

internt. Siv Jensen mener nok det samme. De skal ikke gå i samme samarbeidsfelle som de havnet i da Bondevik regjerte.

Ingen mestrer mediene som Carl I. Hagen. Det fi nnes ikke tall på hvor mange ganger han temmelig brutalt har benyttet seg av mediene for å ramme sine politiske meningsmotstandere, både i

andre partier og i eget parti. Hagen er kjent for sine slag med stor-slegga, og få har som han evnen og viljen til å ramme der han vet det svir mest. Hagen har neppe tall på hvor mange han har såret. Selv om han er blant de mest tykkhudete i landet, har han erfart at noen slag svir. Hagen vet også hva de betyr å bli jaget i fl okk av

mediene. Men han har hatt en egen evne til å stå opp imot presset. Han har kjeftet tilbake, forsvart seg og angrepet, vekselvis inntatt offerrollen for å vinne sympati eller stått frem som triumfator etter å ha nedkjempet og satt på plass de han mente fortjente det. Med Tore Tønne ble det annerledes for Carl I. Hagen.

Tore Tønne var en meget respek-tert politiker og næringslivsleder. Da Dagbladet begynte å rulle opp saken med Tønnes dobbeltlønn og skjulte hono-

rarbetalinger fra Kjell Inge Røkke via BA-HR, var dette en lissepasning for Carl I. Hagen.

Den som plutselig kommer i medi-ene søkelys med påstander om at en har begått alvorlige feil eller straffbare hand-linger, er i utgangspunktet i en under-legen posisjon. Før en har skaffet seg oversikt, er en naturlig nok sparsom med kommentarer. Tore Tønne ble taus. Han ville vente til Økokrim hadde avsluttet etterforskningen. Tausheten fra de Tønne regnet som sine støttespillere ble etter hvert for tung å bære for Tønne. Han opp-levde å ikke bli trodd, nådde ikke frem, sa han til venner. Som andre politikere lot Hagen Tønne stå i stormen alene.

Hagen skriver at han mange ganger har grått over at han ikke rykket ut med støtte til Tønne, at han skammer seg over sin unnlatelsessynd og ber familien om unnskyldning. Han mener han kunne ha reddet Tore Tønne dersom han hadde forsvart ham. Det ser vi ikke bort fra. Det kunne bidratt til at Tønne ikke mistet alt håp.

Dette er et av eksemplene på selvkri-tikk i Hagens bok. Han forteller også åpent om feil han har gjort i sine politiske vurderinger. Også her skiller han seg ut for eksempel fra Kåre Willoch og Kjell Magne Bondevik. De behandler både seg selv og andre betydelig bedre. Hagen er i en klasse for seg selv både når det gjelder utskjelling og innrømmelser.

anpfoslhå dhmSdlanveå

Hagens opplevelse av at det er Kjell Magne Bondevik personlig som har holdt ham nede, er kilden til Hagens bitterhet.

Carl I. Hagen har av en eller annen grunn valgt Carl I. Hagen har av en eller annen grunn valgt å kalle fl ere av sine motstandere for drittsekker.å kalle fl ere av sine motstandere for drittsekker.

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

Lavere skatt for utlendinger

NR. 39 – FREDAG 2. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 5

BI KompetanseforumNasjonal arena for kompetanseutvikling og innovasjon

KONFERANSE ONSDAG 28. NOVEMBER 2007, OSLO KONSERTHUS

Entreprenørskap & innovasjon – hvordan lykkes

• Lær av Skandinavias beste entreprenører• Hvordan gå fra idé til marked• Verdiskapende innovasjon – suksesskriterier• Hva kjennetegner gode innovasjonsprosesser

For informasjon om påmelding og programmet: www.bi.no/innovasjonskonferansee-post: [email protected] tlf: 46 41 08 88

Mikkel B. RasmussenReD Associates, Danmark

Skandinavias fremste innovasjonsrådgiver belyser bl.a. hvem som lykkes og hvorfor.

Bjørn Kjos Norwegian Air Shuttle

ASA

Ellen Kathrine Lie High Tech Security AS

Vinner av TV 2 Skaperen 2006

Yngve Bergqvist ICEHOTEL

Sverige

Rosenborg har hatt seks trenere på fem år. I forrige uke var det Knut Tørums tur til å få avskjed på

grått papir. Han kjempet med tårene og fremsto som en drøm for et styre som vil sparke en trener. Han sa ikke et vondt ord om noen, snakket om at han bare hadde venner i Rosenborg, synes prosessen som hadde ført til at han måtte slutte var helt grei og ønsket laget alt godt. Etter det har han i forsiktige ordelag understreket vik-tigheten av klare kommandolinjer i den sportslige ledelsen.

Rosenborg er en rik klubb med lange, gode fotballtradisjoner. De er i verdens-klasse når det gjelder bruk og kast av trenere. Det er knapt andre enn ledelsen i Rosenborg som tror det er trenerne det er noe galt med. Det er selvsagt Rosenborg som er problemet.

Rosenborg kan ikke regne med å tiltrekke seg de beste trenerne, av den enkle grunn at ledelsen i klubben ikke er dyktige nok – og de ser det ikke selv.

Sportsdirektør Knut Torbjørn Eggen har vært trener i Fredrikstad. Han kan jo trene laget selv. Hvorfor tar han ikke ansvaret? Han trenger ikke en trener som skal gjøres ansvarlig for at de vinner kampene. Han burde ikke selv gå fri.

Det skal ikke mye til før det kan oppstå en konfl ikt mellom trener og sports-direktør med samme kom-petanse. Det vet Eggen alt om fra tiden i Fredrikstad da Morgan Andersen ble sportsdirektør. Modellen man har i England med en manager som har det fulle sportslige ansvar, må være bedre enn den tode-lingen det legges opp til her til lands. Gi ansvaret til en person som også blir ansvarlig for resultatene. Det vil gi mer langsiktighet, og det blir et sterkere sam-svar mellom ansvar og myndighet.

I Rosenborg fremstår styreleder Terje

Svendsens som endimensjonaliteten selv. Han snakker fortsatt som om han mener det er trenerne som er problemet i Rosenborg. Når han ikke er i stand til å levere en bedre situasjonsanalyse, er det

stor fare for at de kom-mer til å sparke en ny trener neste høst.

Det første Rosenborg må innse, er at de ikke kan kreve av en trener at laget som regel skal vinne. Rosenborg må jekke seg ned, være fornøyd med at de ligger midt på tabellen og at

innse at andre lag er bedre enn dem for tiden. De må gi en ny trener mer enn en sesong på å bevise hva han er god til. Vær realistisk. Sett ikke som mål at man skal vinne cupen eller eliteserien før om tre år.

Og hold Nils Arne Eggen unna. Det virker som om han oppholder seg mye i

kulissene. Sørg for at han ikke snakker i krokene om hvordan den nye treneren gjør det og hva som bør gjøres for at laget skal spille bedre. Ledere som trekker seg tilbake, bør holde avstand. Rosenborg er ikke en familiebedrift.

Styret bør stille sine plasser til dis-posisjon. Det betyr ikke nødvendigvis at de skal sparkes. Men valgkomiteen bør kunne få frie hender til å snekre sammen et nytt styre som har bredest mulig tillit. De trenger en ny start i Rosenborg. Det får man ikke dersom alle i nåværende ledelse fortsetter og man kun får på plass en ny trener som er vil-lig til å forsøke seg.

Det beste Rosenborg kan foreta seg, er å la sportsdirektør Knut Torbjørn Eggen bli manager og ansette to hjelpetrenere. Hvis styret ikke er fornøyd med de resul-tatene laget oppnår, får de sparke Eggen.

I fotballen bør det være som i sam-funns- og næringsliv for øvrig. Hvis noen skal sparkes, er det sjefen.

Rosenborgledelsen i ørska

favorisere utlendinger ved å tilby dem lavere skatt. Med en gang ordet skatt nevnes, kommer alltid en fl okk kjepphester ut av stallen. HSH-sjef Vibeke Hammer Madsen sier selv at hun vil ha lavere toppskatt for å stimulere kunnskapsmed-arbeidere. Trygve Hegnar skriver i Finansavisen at det er bedre å senke det generelle skattenivået.

Det må være mulig å diskutere et virkemid-del uten å ta hele skattedebatten. Hvis redusert skatt fører til at fl ere kompetente arbeidssøkere kommer til Norge, hvorfor skulle vi ikke da benytte oss av det? Redusert skatt det første halve året vil være et utmerke politisk signal å gi

til alle som kommer til Norge for å jobbe. I første omgang gir det noen tapte inntekter til staten. Dersom det bidrar til at fl ere kommer og bidrar til økt verdiskaping, er dette utgifter til inntekters ervervelse.

Et slikt virkemiddel må samholdes med hva staten ellers bruker pengene til. LO krever at staten skal gi regelrett støtte til fullt arbeidsføre arbeidstakere på 62 år som heller vil ha ferie enn å jobbe. Det er stikk i strid med den arbeidslinjen regjeringen sier de står for. LO rasler med strei-kesablene dersom ikke Jens Stoltenberg gir seg.

60 000 stillinger her i landet står ubesatt.

HSHs utspill faller nok dødt til jorden i denne omgang. Kriseforståelsen knyttet til mangel på arbeidskraft er ennå ikke sterk nok. Flere bedrif-ter kommer til å gå dukken på grunn av at de ikke klarer å tiltrekke seg arbeidskraft. Samfunnet kan leve med at en del av de svakeste og minst lønnsomme bedriftene stopper opp. Det er de bedriftene som har størst potensial for fremtiden som trenger arbeidskraften. Og så trengs det fl ere hender innen helse- og omsorg. Her kan det bli skikkelig ille fl ere steder i årene fremover, med mindre vi klarer å få folk til å arbeide lengre eller få fl ere utlendinger i arbeid.

FOTO: JAN PETTER LYNAU/SCANPIX

smt

mkavjfm

Gi alt ansvar til en person som også blir ansvarlig for resultatene.

Mangelen på Mangelen på arbeidskraft arbeidskraft kommer til å bli kommer til å bli alvorlig.alvorlig.


SISTE UKE

Topper sender barna utenlands

NÆRINGSLIVSTOPPER er lei norsk skole og sender barna sine utenlands.

Flere fremtredende næringslivsledere vil gi barna topp skolekvalitet, gode språkkunnskaper og stram disiplin, skriver VG mandag.

Direktør i fi nanshuset Kaupthing, Jan Petter Sissener har sendt to barn utenlands for å gå på skole. Han hevder dat-teren først lærte noe da hun kom seg ut av norsk skole.

– Jeg har et inntrykk av at mine barn ikke har fått det samme kompetansenivå etter å ha gått gjennom norsk skole, som det man kan få fra en del skoler i utlandet. Og det er likevel barn med gode karakterer vi snakker om her, sier han.

Tjener 36 000 i minuttetBILL GATES trenger bare arbeide en times tid for å ha

tjent nok penger til å kjøpe en villa.Økonomitidsskriftet Forbes har beregnet hva verdens

rikeste tjener i minuttet, skriver Dagens Næringsliv fredag.

Faktisk avkastning vil variere mye, og må tas med en klype salt, men gir likevel en pekepinn på hvilke summer det er snakk om.

Bill Gates tjener ifølge beregningene omtrent 36 000 kroner minuttet. Multimilliardæren gir også mye tilbake, hans veldedelige stiftelse gir bort 14 000 kroner minuttet.

Røkke inn i helsekostNÅ KOMMER Røkkes røde rubiner.Det er Kjell Inge Røkkes satsing på krillfi ske som nå gir

konkrete resultater, skriver Dagens Næringsliv.Gjennom selskapet Aker BioMarine har milliardærens

Aker ASA utviklet en fi skeolje, som skal ta opp kampen med tran og omega 3-kapslene som allerede er på markedet.

Life-kjeden skal distribuere helsekostproduktet i sine 500 butikker i Norden.

– Aker driver mye med oljer. Dette er en helseolje og litt atypisk sånn sett, sier Helge Midttun, toppsjef i Aker BioMarine.

Vant over sjefenBERGENSAVISENS ansvarlige redaktør fi kk lønn for

strevet. Nå får han mer for aksjene han hadde i A-pressen.Da LO, Telenor og Fritt Ord i 2003 tvangsinnløste de

øvrige aksjonæ-rene i A-pressen, ville ikke Bergens-avisens øverste sjef Olav Terje Bergo og et knippe andre aksjonærer godta prisen på 155 kro-ner per aksje.

Nå har Bergo og hans meningsfeller fått Oslo Tingretts medhold i at prisen var for lav. I følge en dom må aksjonærene i APR Media Holding nå betale 210 kroner per aksje til de tidligere aksjonæ-rene. I tillegg må eierne av A-pressen betale renter av mellomlegget av de to prisene, melder NA24.

Saken: Denne uken presenterte valgkomiteen i Norsk Hydro ASA forslaget til nytt styre etter at olje- og gassdivisjonen gikk til Statoil – og styreleder fi kk sparken.

Aktørene: Rimeligvis aksjonærer og investorer og andre interessenter, men med staten som storeier er også politikerne på banen, ikke minst fra Aps venstreside.

Perspektivene: Det industrielt lokomotivet Hydro kan bli forsøkt fjernstyrt med røde og grønne signaler fra Groruddalen. Det er bare å venne seg til tanken.

Valgkomiteen i Norsk Hydro ASA har lagt fram sitt forslag til nytt styre i konsernet. De har innstilt adm.dir. i SR-Bank, Terje Vareberg, som ny styreleder

etter at Jan Reinås måtte gå i sommer, etter millionopsjo-nene til Hydros ledere. Grete Faremo, tidligere statsråd og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, er innstilt som nestleder. Tidligere konsernsjef i Orkla, Finn Jebsen, er tiltenkt styreplass. Han fi kk reisepass av styreleder Stein Erik Hagen i Orkla for et par år siden. Videre på valgko-miteens liste står tidligere visekonsernsjef i Gjensidige, nå privat næringsdrivende og seniorrådgiver Bente Rathe.

Sterke kontakterDeretter kommer Heidi M. Petersen. Hun har ledet Kværners Oil & Gas-divisjon, og etter å ha solgt seg ut av Rambøll Oil & Gas er hun investor og har fl ere sty-

replasser. Hun fi kk Ukeavisen Ledelses pris «Godt Lederskap» i 2004. Dessuten er konsernsjef i Petroleum Geo-Services, Svein Rennemo, tiltenkt en plass i det nye styret. Påtroppende styreleder Vareberg har påpekt sin mangel på partipolitisk tilknytning i et styre hvor den rød-grønne regjeringens nye eierskapspolitikk, med et aktivt eierskap, skal gjennomføres. Men Dagsavisen avslørte i 2004 at han sto oppført som ett av medlemmene av Aps såkalte oljegruppe, som var et skjult nettverk.

Sterke meningerMed andre ord har valgkomiteen i Hydro visst å bruke de tre ukene de er på overtid i forhold til når forslaget skulle vært på bordet. Her trenger ikke næringsminister Dag Terje Andersen (Ap) frykte angrep fra sitt partis venstreside – anført av sjefskritiker av Hydro-ledelsen, Jan Bøhler i Oslo Ap. Valgkomiteen har lagt fram et forslag selv han kan godta. I Dagsavisen stråler han: «Jeg er veldig fornøyd. Vareberg og Jebsen har markert seg som ledere som er opptatt av langsiktig tenkning og

å bygge industrielle miljø. Nå får Eivind Reiten et styre som i langt større grad vil ha langsiktige holdninger i tråd med rødgrønn politikk.»

Rødgrønne signalerOg det er det som er avgjørende i 2007. Hans partikame-rat Grete Faremo, Aps påtenkte styreleder i Hydro en gang i fremtiden, som nå begynner på «styrelederskolen» som nestleder, nevnes ikke med et ord. Hun er den eneste som har overlevd fra det gamle styret. Dette kan ikke tolkes som annet enn et lite varsel til Jens Stoltenberg om hva som kan komme av bråk i fremtiden, om Faremo ikke holder sin sti ren. Slike åpne styringssignal fra ytterfl øyen er noe norske statsbedrifter bør begynne å venne seg til. Terje Vareberg skal nok få sitte i førersetet på industriloko-motivet Hydro, men han må nok passe seg for å ignorere de røde og grønne styringssignalene som kan komme fra politikere som Jan Bøhler oppe i Groruddalen.

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

FOT

O: H

ÅK

ON

MO

SV

OL

D L

AR

SE

N/S

CA

NP

IX

FOT

O: K

RIS

TIA

N J

AC

OB

SE

N/S

CA

NP

IX

FOT

O: M

OR

TE

N H

OL

M/S

CA

NP

IX

Næringsliv

N Ø K K E LTA L L

Lokomotiv-føreren

Terje Vareberg skal føre industrilokomotivet Hydro, men kan neppe ignorere de røde og grønne styringssignalene som kan komme fra Jan Bøhler oppe i Groruddalen.

Eg veit i himmerik ei borgJAN WERNER

ELISABETH ANDREASSEN ELIAS AKSELSENKRINGKASTINGSORKESTRET KORK

Frelsesarmeens juleplate

Jan Werner Danielsen var en trofast venn av Frelsesarmeen. Derfor hadde han i mange år lyst til å lage juleplate for organisasjonen.

Like før Danielsens bortgang var avtalen klar – den vakreste juleplaten skulle skapes! Familien ønsker med denne platen å fullføre det som Jan Werner så oppriktig og forventningsfullt gledet seg til.

Vi har tatt med en rekke klassikere fra ulike fremførelser som aldri er utgitt. Frelsesarmeens ønske er både å takke ham for at han alltid stilte opp, og på denne måte hedre hans minne. Elisabeth Andreassen, Elias Akselsen og Kringkastingsorkestret (KORK) er med som gjesteartister.

Årets firmagave

Sangene er hentet fra ulike julekonserter Jan Werner holdt:

* O Helga natt

* Glade jul

* Julekveldsvisa

* Nå tennes tusen julelys (m/ Elisabeth Andreassen)

* Eg veit i himmerik ei borg

* Christmas Song

* Det kimer nå til julefest

* Nella Fantasia (Gabriels Oboe)

* Mitt hjerte alltid vanker (m/ Elias Akselsen)

* Air (m/ Kringkastingsorkestret)

* Deilig er jorden (m/ Elisabeth Andreassen og Elias Akselsen)

Les mer om våre julegaver- og kor t på www.frelsesarmeen.no/julekor t eller ring tlf: 51 50 68 68


Ønsker seg SolliedMYE TYDER PÅ at Trond Sollied blir ny

trener for Rosenborg.–Rosenborg viste at det har mange spen-

nende unggutter. Mye spennende stoff som gjør at laget har store muligheter i framtida, sier Trond Sollied til Dagbladet.

I helga hadde han samtaler med Rosenborg, og Knut Torbjørn Eggen innrøm-mer at Sollied er et soleklart førstevalg til trenerrollen.

–Ja, vi sjekker muligheten for å få dette til, men vi må også forholde oss formelt til at Sollied har kontrakt med Gent. Derfor er dette en utfordring, og jeg kan ikke sette perspektiv på hvor lang tid det tar å få en avklaring, sa Eggen i går kveld.

Høyre tar Frp-velgere

HØYRE VOKSER seg store på Frp sine velgere, viser ny meningsmåling.

Høyre får i Synovates måling for oktober en oppslutning på 18,6 prosent, fram 2,8 prosentpoeng fra forrige måned, skriver Dagbladet mandag. Dette er Høyres beste resultat på Synovates målinger siden februar 2004.

Norge + EU = santEUROPAKOMMISJONEN kunngjorde

fredag at de har kommet til enighet med EØS-landene – Norge inkludert – om å

koble sammen deres respektive kvotehan-delssystemer for CO2.

Dette vil danne den første internasjonale avtalen for kvotehandel av sitt slag. Det nye-tablerte systemet vil omfatte 30 land fra hele Europa. Koblingen av EUs kvotehandelssys-tem til Norge, Island og Liechtenstein skjer ved at EU ETS-forordningen – Emissions Trading Schemes, Forordning 2003/87/EC som endret – innlemmes i EØS-avtalen, sier EU-kommisjonen.

Sloss om arvekronerIDEELLE ORGANISASJONER kjemper

om 400 millioner arvekroner i året.Kreftforeningen tar inn mest arv med 121

millioner kroner i året, skriver Dagbladet mandag. Nå kaster fl ere organisasjoner seg inn i kampen.

Flere organisasjoner mistet store inntek-ter når spilleautomatene ble fjernet i som-mer, og trenger sårt nye inntektskilder.

Jan Olav Ryfetten har startet et nettsted der over 50 organisasjoner har kjøpt seg plass. Organisasjonene kan, mot betaling, legge ut informasjon om seg selv. Planen er å få fl ere til å gi arv til ideelle formål.

Vil hjelpe de småHØYRE FORESLÅR skattefradrag for

kontinent til lokalt foreningsliv.Stortinget vil i løpet av høsten behandle

SISTE UKEStum om Hitler-venn

KRF-LEDER Dagfi nn Høybråten vil ikke snakke om sitt vennskap med lederen for det hemmelighetsfulle, kristne brorskapet Fellowship-stiftelsen, som har hyllet Hitler.

Lederen av den amerikanske stiftelsen Fellowship heter Doug Coe, som i en rekke taler har hyllet Hitler for hans forståelse for Jesus.

Høybråten selv nekter å si noe om sitt nære forhold til fellowship-bevegelsen.

Også tidligere KrF-leder Kjell Magne Bondevik har hatt forbindelser med Fellowship, og tidligere utenriksminister Knut Vollebæk (KrF) deltok på de ukentlige bønnemøtene i stiftelsen da han var ambas-sadør i Washington, skriver Dagbladet.

Haga krisemaksimerer

OLJE OG ENERGIMINISTER Åslaug Haga krisemaksimerer konfl ikten med EU om fi nansiering av CO2-lagring, slik at hun selv senere kan komme inn og «løse» problemet. Det mener Bellonas utsending i Brussel, Paal Frisvold, ifølge Dagbladet.

Det er blitt antydet at den norske regje-ringens planer om å fi nansiere et rense- og lagringsanlegg for gassen til kraftverket på Mongstad kan stride mot EUs regler for statsstøtte, og Haga har fremstått som en av de mest bekymrete i den norske regjeringen.

Greit med tregere post nordpå

POSTEN kommer frem så raskt som den skal over det meste av landet, men ikke nordpå.

– Slik må det være i et land med store geografi ske ulikheter, mener Posten-sjef Dag Mejdell.

Myndighetene har krevd at 85 prosent av A-posten skal komme frem over natta, og Postens siste tall viser at 88 prosent kom-mer til mottaker innen denne fristen. Men det er regionale forskjeller. På Østlandet holder 90 prosent av sendingene fristen, i Nord-Norge bare 82 prosent.

Bøyer av i skattestridUTENRIKSMINISTER Jonas Gahr Støre

dropper kravet om at regjeringen må trekke forslaget om skatt på UD-ansattes frie bolig i utlandet.

Utenriksministeren bøyer dermed av for fi nansminister Kristin Halvorsen.

Halvorsen har holdt hardt på forslaget, til tross for at Støre skrev protestbrev etter at statsbudsjettet var lagt fram.

Nå sier han til Dagbladet at han står bak regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Men jeg har også som leder i UD ansvar for at forslaget tar hensyn til de for-pliktelsene vi har overfor de ansatte. Dette vil vi nå fi nne en løsning på, sier Støre til avisen.

Politikere refser postsjefen

Samfunn

Saken: Politikerne refser postsjef Dag Mejdell som mener det er greit at posten kommer senere frem i Nord-Norge.

Aktørene: Posten, politikerne, samfunnet.

Perspektivene: Posten jakter på lønnsomhet, samt ekspansjon utenlands. Det folk forventer, er at posten kommer trygt og raskt frem. Over hele landet.

Det var en gang da det fantes post-kontor i den minste grend, og post-mannen var en hyggelig kar i mør-

kegrønn uniform med lue som hadde god tid til å slå av en prat. Nå kjører de fl este postbudene bil, og det går fort i svingene. De lever i tiden, og de vet at det forventes effektivitet.

Posten har vært opptatt av lønnsomhet i mange år nå, slik myndighetene har sagt de skal være det. Denne uken la Posten frem tredjekvartalstall som viste et svekket resul-tat så langt i år. Justert for engangseffekter ble konsernets resultat før skatt 411 milli-oner kroner, mot 872 millioner kroner for samme periode i fjor.

Det er økte kostnader som spiser av resultatet, og konsernsjef Dag Mejdell

har forklart at noe av årsaken er et stramt arbeidsmarked og kapasitetsmangel i transportbransjen.

Posten kunne imidlertid i samme åndedrag stolt fortelle at leveringen nå går kjappere.

I tredje kvartal ble 88,1 prosent av A-posten levert over natten. Ifølge Posten selv er dette godt over konsesjonskravet på 85 prosent, og det beste resultatet som er oppnådd på tre år.

I samfunnstjenesteRegiontallene viser at på Østlandet kom-mer 90,2 prosent av brevene frem over natten, mens tallet for Nord-Norge er 82,5 prosent. Når konsernsjef Dag Mejdell så svarer at slik må det være i et land som Norge, og derigjennom formidler at det er greit at posten kommer senere frem i nord, legger han imidlertid opp til bråk.

Han er ikke konsernsjef for et hvilket som helst næringslivskonsern. Han er konsernsjef for et selskap som leverer en infrastruktur næringslivet og samfunnet ellers er avhengig av for å fungere optimalt i hverdagen. Han leverer tjenester som i mange tilfeller ligger nærmere politikk enn butikk.

Folk fl est – inkludert næringsliv og politikere – forventer at Posten viser sam-funnsansvar. Det innebærer forventnin-ger om at posten skal raskt frem, men også en forventning om en konsernsjef som helhjertet legger for dagen den

samme forståelsen for alle sine kunder.

Sinte politikereI Nationen har stortingspolitikere refset Mejdell på tvers av partigrensene. Venstre-representant Vera Lysklætt mener at «det postsjefen egentlig sier, er at vi som bor i Nord-Norge bare må fi nne oss i å være annenrangs innbyggere i dette landet.» Hun stiller også spørsmål ved hvordan dette rimer med regjeringens høyt fl aggede satsing i Nordområdene.

Arbeiderpartipolitiker Alf E. Jakobsen hevder Posten legger for dagen en «arro-gant og lite imøtekommende holdning». Han sier til avisen at det ikke akseptabelt

FOT

O: T

ER

JE

BE

ND

IKS

BY

/SC

AN

PIX

FOT

O: T

HO

MA

S R

AS

MU

S S

KA

UG

/SC

AN

PIX


Carl I. Hagen ville kanskje ikke ha vært en politisk stjerne, om han hadde blitt tatt inn i det gode borger-

lige selskap på 1990-tallet.– Det ville vel ha gått med oss som det

har gått for SV. Det ville ha vært meget vanskelig, sa Carl I. Hagen da han på sin boklansering denne uken ble bedt om å tenke kontrafaktisk: Vurdere hva som ville ha skjedd, dersom Høyre, KrF og Sp hadde svart ja på Hagens gjentatte samarbeidsin-vitter fra valget i 1985 og frem til nå.

Partibyggeren sa ikke noe særlig mer enn det. Hvorfor tenke på hvordan det kunne ha gått, når det har gått så bra – når det lille protestpartiet er blitt så stort at det i fullt alvor, og med krav på respekt, kan snakke om å danne regjering alene?

Den hypotetiske problemstillingen er interessant fordi den kan gi et utgangs-punkt for en drøftelse av Fremskrittspartiets historiske betydning og mulige fremtid. Er det dette århundredets arbeiderbeve-gelse vi ser vokse frem, eller er det bare en særdeles godt organisert retningsløs protestbevegelse?

Carl I. Hagens bok gir aller mest støtte til den siste forklaringen – at Frp ikke er noe stort annet enn et protestparti. Det er påfallende hvor mye strategisk, og hvor lite politisk, tenkning det er i boken. Hagen forteller hvordan han «ga etter» for det ene eller andre politiske syn av alt annet enn politiske grunner. Han forteller hvordan han tok stilling for Kleppe og Simonsen, fordi det var de som skaf-fet partiet velgere, og han viser mange ganger til sine gode og sterkt utviklede politiske instinkter. Han skriver om «magefølelse», mange av oss andre kaller det «politisk nese».

Mange av de strategivalgene Hagen har tatt opp igjennom årenes løp ville ha vært umulige dersom Frp hadde vært del av en regjeringskoalisjon. Han kunne heller ikke ha vært så klart-talende som han har vært, og han ville ha måttet forsvare et politisk system som nesten per defi nisjon ikke har den handlekraften Hagen så ofte etterspør.

Fremskrittspartiet ville ha satt tydelige spor etter seg i samfunnsstyringen på noen få områder, dersom partiet hadde kommet i regjering, men det er ingen grunn til å tro at Høyre og sentrumspar-tiene ville ha godtatt at Frp satte store spor. Selv i de periodene der Frp har vært omtrent jevnstort med Høyre, må man kunne anta at Høyre ville ha fått størst gjennomslag, fordi sentrumspartiene all-tid har vært i vippeposisjon på Stortinget, og dermed hadde kunnet true med et reelt alternativ til Frp/Høyre, dersom ikke politikken ble lagt inn mot sentrum.

Den mest sannsynlige konsekvensen av en slik tenkt utvikling, ville ha vært at Carl I. Hagen kom opp i et dilemma – han ville ha blitt tvunget til å velge mel-lom enten makt eller velgeroppslutning. Holdt han seg inne i varmen, ville partiet

forbli lite, gikk han ut, kunne partiet vokse, men det ville bare ha fått indirekte virkning på politikken.

En slik spekulasjon bygger på antagel-sen om at Fremskrittspartiet i bunn og grunn «bare» er en særdeles godt orga-nisert protestbevegelse. Carl I. Hagen gir ikke i sin bok grunnlag for den alternative spekulasjonen: At det er en folkebevegelse for en alternativ samfunnsstyring som nå er blitt stor. Det er bare dersom det hadde

stått en relativt bevisst klasse («folk fl est») bak Fremskrittspartiet, at man kunne anta at partiet ville klare å bli stort samtidig som det gikk ut og inn av maktposisjoner.

Det er noen tilløp til klassisk klassekamp i Hagens bok ved at han skriver om enkeltmen-nesket som blir overkjørt av myndighetene, men det er ingen systematisk tenkning om hvordan den lille mann – enten han er arbeider, småborger eller storborger – kan forene

sine krefter i kampen mot formynder- og klientifi seringsstaten.

Dersom Hagens arvtagere tenker like mye strategisk og like lite politisk som Hagen i sin bok sier at han har gjort, er det faktisk grunn til å anta at Fremskrittspartiet ikke blir en viktig maktfaktor i dette århundret. Det vil kanskje alltid være mange protestvelgere å rekruttere, men protestvelgerne har det til felles at de er misfornøyd med ulike ting, og vil gå i ulike retninger. Dersom Frp får makt, vil partiet måtte velge retning, og da vil en stor del av protestvelgerne forsvinne. Partiet vil stå overfor det samme dilemmaet som Hagen kunne tenkes å ha stått overfor på 1990-tallet.

Frem skrittspartiet vil kunne velge mellom å bli en historisk parentes (ved at det søker makt, og blir lite), eller å bli en indirekte maktfak-tor. Dersom partiet fortsetter å organi-sere og represen-tere misnøyen like godt som Hagen har gjort det, får partiet indirekte makt. Det vil kunne presse de andre partiene til å innta standpunk-ter som de ellers ikke ville ha inntatt i stadig nye forsøk på å demme opp for Frp-bølgen.

Partiet vil være viktig, men bare som katalysator.

Frp – en historisk parentes?POLITISK ANALYSE

ståklaFrekuklasomma

klaHaskrneav detenlillarbsto

«Carl I. Hagen ville kanskje ikke ha vært en politisk stjerne, om han hadde blitt tatt inn i det gode bor-gerlige selskap på 1990-tallet.»

Av Aslak Bondeaslakbonde@

politiskanalyse.no

FOT

O: K

NU

T F

AL

CH

/SC

AN

PIX

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef.Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no

rtiet måtte velge vil en storlgerneiet vilsamme

m Hagen ha stått

0-tallet.partiet

n fak-rtiet ni-

n-ikenre

etil åk-s

ntattøkp for

æree.

onde er frittstående analytiker

et privat forslag fra Høyre om å utvide dagens ordning med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, skriver Vårt Land.

–Ikke lovBARNE- og likestillingsminister Manuela

Ramin Osmundsen tar sterk avstand fra utspillet om at det skal være greit å rise barn.

–I min kulturbakgrunn, både fra Martinique og fra Frankrike, er det ikke uvan-

lig at barn får fysisk straff. Det er beklagelig-vis slik i en rekke andre land verden rundt, sier hun.

–Nettopp fordi jeg er kjent med dette fra min kulturelle bakgrunn er jeg stolt over å være statsråd i Norge hvor det er nulltole-ranse mot å slå barn, sier statsråden, som reagerer sterkt på utspillene fra Hagen og Ahsan.

Stopper utredningREGJERINGEN sperrer uavhengig

juridisk utredning av om redieriskatten er grunnlovsstridig.

I går skapte regjeringspartiene furore blant opposisjonspartiene når den i fi nanskomiteen brukte fl ertallsmakten til å avskjære en uavhengig juridisk vurdering av rederiskatten, skriver Dagens Næringsliv fredag.

Episoden vekker spesielt mye harme siden regjeringen selv skriver i stortingspro-posisjonen at Justisdepartementets lovavde-ling er usikker på om Høyesterett vil godta skatteendringen.

–Den eneste naturlige forklaring er at regjeringen frykter hvilken konklusjon en juridisk utredning vil kunne få, sier Høyres Jan Tore Sanner.

Tvilen dreier seg om hvorvidt lovforsla-get er grunnlovsstridig med bakgrunn i Grunnlovens paragraf 97 om tilbakevirkende kraft.

at Posten, som har enerett på posttjenes-ter, har som uttalt policy at den nordlige landsdel skal slå seg til ro med dårligere tjenester. Høyres Ivar Kristiansen mener også det er lite tilfredsstillende å registrere at Posten-sjefen nærmest resignerer med hensyn til leveringsoppnåelse, og sier saken må opp i Stortinget hvis det er slik at Posten ikke leverer.

Politisk musikalitetNår Dag Mejdell sier Posten oppfyller kon-sesjonskravet på 85 prosent, har han sitt på det tørre, teoretisk og samlet sett.

Når samferdselsministeren i Nationen sier at årsaken til at man har satt i gang

regionale målinger, er at man skal legge en ekstra anstrengelse i at alle deler av landet skal opp på samme nivå, er det imidlertid et politisk signal det ville vært klokt av Mejdell å ha vist at han har tatt til seg. Nå har Liv Signe Navarsete varslet at hun kommer til å ta saken opp med Posten.

Når politikerne reagerer så sterkt som de gjør på Mejdells Nord-Norge utspill, er det imidlertid grunn til å minne om at det faktisk er de selv som sitter med bukten og begge endene: Konsesjonskravene samt Post- og teletilsynet.

AV ANITA MYKLEMYR

[email protected]

FOT

O:K

NU

TFA

LC

H/S

Konsernsjefen i Posten, Dag Mejdell, har ertet Konsernsjefen i Posten, Dag Mejdell, har ertet på seg politikere og nordlendinger med sitt på seg politikere og nordlendinger med sitt utspill om at det er greit at posten kommer utspill om at det er greit at posten kommer senere frem i Nord-Norge enn i resten av landet. senere frem i Nord-Norge enn i resten av landet.

FOT

O: H

EIK

O J

UN

GE

/SC

AN

PIX


SISTE UKE

Røykere ødelegger klimaetBRUKEN av gass-

drevne varmelamper og ovner for at røykere skal kunne ta seg en røyk utendørs på restauranter og serveringssteder, fører til økte utslipp av CO2.

Slike varmelamper bru-ker om lag en kilo propan i timen når den står på fullt, opplyser Kåre Fredbo i leverandørselskapet Futur. En kilo propan gir et utslipp på tre kilo CO2. Det betyr at en varme-lampe med gassbrenner gir opp mot to tonn C02-utslipp i året – eller det samme som å kjøre bil opp til 20 kilome-ter, skriver Vårt Land.

Fryktet korrupsjonINVESTOR ENDRE RØSJØ fi kk en avtale med Hydro

for å få til en deltakelse i et oljefelt i Kurdistan. Avtalen ble kansellert av konsernsjef Eivind Reiten da partnerne skulle være hemmelige.

Røsjø skal ha hatt gode kontakter i de kurdiske selv-styremyndighetene, og Kurdistan lokket store oljefelt. Men da Røsjø nektet å oppgi navnet på partneren i dette døråpningsoppdraget – en fremstående franske politiker – fryktet Hydro-sjef Reiten korrupsjon. Han ville vite hvor

pengene som ble utbetalt, havnet. Avtalen med Røsjø ble derfor kansellert umiddelbart, skriver Dagens Næringsliv.

Økologisk skader de fattigeBUNNPRISSJEFEN Trond Lykke mener vi må la ulan-

dene få slippe satsningen på økologisk mat.– Først må verden bli mett, så går det an å tenke økolo-

gisk, sier Trond Lykke til Handelsbladet FK.Han mener at å forsøke å få bønder i uland til å bytte

over til økologisk landbruk er en ulykke for verdensmarke-det, og skremmende med tanke på verdens fattige.

– Hvis det skal dyrkes mer økologisk, blir det mindre og dyrere mat. Det tåler ikke de fattige i verden, sier han og mener at økologisk mat er uhørt snobberi.

Han har derimot ingen innvendinger mot at norske bønder driver økologisk.

Kårstø åpner uten rensingTIDLIGST OM FIRE ÅR er et renseanlegg på plass.– Det viser jo veldig tydelig problemet med at politi-

kerne ikke tør å kreve full rensing fra dag en på alle gass-kraftverk, sier Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom til NRK.

Natur ig ungdom har kjempet mot gasskraftverket på Kårstø i over ti år.

Men etter mange runder - og mange demonstrasjoner fi kk til slutt Naturkraft bygge gasskraftverk uten rensing. Noe som fi kk regjeringen Bondevik til å rydde pultene sine og gå for sju år siden.

Når utslippene på sikt likevel skal renses er det staten

som tar regningen. Hvor stor den blir er høyst usikkert. Tallene varierer fra halvannan til fem milliarder kroner. Planen er å ta en investeringsavgjørelse sommeren 2009, og at renseanlegget skal være på plass ved årsskiftet 2011/2012, sier prosjektdirektør Ole Rønning.

Det er så fort som det kan gå, er konklusjonen i en studie fra NVE.

Bondevik krever Burma-boikott

KJELL MAGNE BONDEVIK mener Kristin Halvorsen bør instruere oljefondet om å trekke investeringen i Burma.

Bondevik sier til NTB at fi nansministeren ikke bør ta seg tid til å vente på en gjennomgang av de etiske retningslinjene som Etikkrådet for Statens pensjonsfond Utland (olje-fondet) arbeider etter. Han vil at Fondet umiddelbart trekker seg ut, for eksem-pel av franske Total og kinesiske Petrochina.

– Petroleumssektoren er en nøkkelindustri for Burma. Den gir regimet store inntekter, og Norge bør markere at vi ikke ønsker å bidra til at juntaen får disse inntektene, sier Bondevik.

Saken: StatoilHydro er nødt til å satse i tvilsomme land. Alternativet er å bygge ned virksomheten, mener konsernsjef Helge Lund.

Aktørene: StatoilHydro, Den Norske Stat, miljøbevegelsen og en rekke tvilsomme regimer rundt om i verden.

Perspektivene: Flaggskipet i norsk næringsliv kan bli stemplet som en korrupsjonsvennlig miljøversting, og risikerer betydelige økonomiske tap.

I et intervju med Aftenposten denne uken sier konsern-sjef i StatoilHydro, Helge Lund, at selskapet er nødt til å satse i tvilsomme områder i utlandet.Alternativet er å bygge ned selskapets virksomhet

etter hvert som norsk sokkel tømmes for olje og gass, mener han.

MiljøsynderStatoilHydro har allerede pådratt seg miljøbevegel-sens harme etter at de kjøpte seg inn i oljesandfeltet i Canada.

Utvinning av olje fra oljesand karakteriseres som noe av de mest grisete og miljømessig verste form for oljeut-vinning som fi nnes.

StatoilHydro planlegger å slippe ut like mye CO2 i atmosfæren på dette oljefeltet som alle norske privatbiler til sammen. Naturinngrepene er enorme.

I Aserbajdsjan, som er et av StatoilHydros viktigste satsingsområder i øyeblikket, settes det store spørs-målstegn ved det norske statsselskapets holdning til menneskerettighetene.

Politisk risikoI Iran har StatoilHydro utviklet et stort gassfelt, og vur-derer å bygge ut et stort oljefelt i landet.

Men på grunn av den politiske spenningen som følge av Irans atomprogram har USA innført sanksjoner mot selskaper som investerer i landet.

Dette kan også ramme Helge Lund & co, og til syvende og sist medføre betydelige økonomiske tap.

Mange av områdene StatoilHydro nå er eksponert i er land med politisk ustabilitet og mye korrupsjon.

Selskapet har allerede fått en smekk etter omstridte «konsulenthonorar» i Iran i 2002. En sak som endte med at StatoilHydro i et forlik gikk med på å betale til sammen 90 millioner kroner i bøter, og hvor både konsernsjef Olav Fjell og styreleder Leif Terje Løddesøl måtte gå av.

Nå gransker StatoilHydro nye mistenkelige konsulen-thonorarer i Libya som stammer seg fra Hydros tidligere virksomhet i landet.

Sterk etikkHelge Lund sier til Aftenposten at StatoilHydro har et

sterkt verdigrunnlag og en sterk etisk plattform, samt vel-dig sterke retningslinjer for helse, miljø og sikkerhet.

– Jeg vil si at olje- og gassressursene befi nner seg i veldig krevende områder. Jeg tror vi kan operere i disse områdene på en god måte, sier Helge Lund.

Carte Blanche?Den norske stat eier 70 prosent av StatoilHydro og har gitt sin fulle støtte til selskapets ledelse og dens strategi.

Den norske regjeringen har også vært særdeles aktiv i å skaffe StatoilHydro kontrakten med russiske Gazprom om utviklingen av verdens største gassfelt, Shtokman-feltet, i Barentshavet.

Nok et problemfylt område.Om man ødelegger noen naturreservater her og der,

eller går på en milliardsmell i ny og ne, må det bare tas med i beregningen.

Bare det ikke utbetales noen fl ere tvilsomme konsu-lenthonorarer – da smeller det!

AV FRODE HAUKENES

[email protected]

FOT

O: H

EIK

O J

UN

GE

/SC

AN

PIX

FOT

O: S

TIA

N L

YS

BE

RG

SO

LU

M/S

CA

NP

IX

Etikk, miljø & samfunnsansvar

Tvilsom strategi

For ikke å bygge ned virksomheten, må StatoilHydro satse i tvilsomme land, mener Helge Lund.

Nå har vi åpnet P10 med 6000 parkeringsplasser og plassgaranti. Det betyr at det er blitt enda enklere og mer behagelig å ta bilen til Oslo Lufthavn. Dersom det ikke finnes plass i P10, gir vi deg gratis parkering i en måned. Ta kontakt med betjeningen eller se europark.no.


Politikerne skifter agenda tre ganger i uken. Det nytter ikke når man skal drive en virksomhet og kan se fram til at landet vil komme til å mangle 70 000 ansatte om ti år, mener Anders Knutsen.

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

Han er styreleder i danske Danisco, samt styremedlem i fl ere andre selskap, etter tretti år i Bang & Olufsen. Mangelen på arbeidskraft i fremtiden er samfunnets største utfordring, mente Knutsen på HSHs Årskonferanse i Oslo denne uken.

Konkurrere på pris– Det er tre måter å tilnærme seg dette problemet på: En markeds-messig tilnærming, en politisk og en bedriftsmessig.. Bak dette igjen ligger den erkjennelse at det viktigste likevel ikke er de ansatte eller aksjonærene i selskapet, men kundene. Den markedsmes-sige tilnærmingen må derfor gå på å velge å selge på pris eller på poesi. Ikke noe midt i mellom – en

dødens posisjon. Hvor har det blitt av gamle, kjente europeiske brands som Luxor, Blaupunkt, Grundig, og alle de andre? De la seg i dødens posisjon. Derfor er de vekk, sier Knutsen.

Konkurrere på poesi– Å konkurrere på poesi betyr å konkurrere på kvalitet. Å selge mer enn produktet. Medarbeiderne må trekkes inn i virksomhetens verdier. Det må satses på de beste hjernene. Men å fi nne de beste talentene og utvikle dem, er løsningen på lang sikt. De mangler på høyt utdan-nede som kommer nå og i nær-merste årene, den kan bare løses ved arbeidsinnvandring. Problemet er at høyt utdannede ikke vil til Norden, med verdens beste land å bo i. Hvorfor er det slik? Kan det være likhetsidealet her nord som ikke passer, undrer han.

Konkurrere utenlands– Kanskje er det slik at likebehandling er å behandle alle forskjellig: Fra min tid i B&O vet jeg at man i mye større grad må tørre å satse på talentene i en virksomhet. Den eneste måten man kan behandle medarbeiderne likt på er å behandle dem ulikt avhengig av hvilke individer man har på en arbeidsplass. Alle land bør satse på kompetanseutvikling og dyrke frem

talenter. Virksomheter som ikke får den arbeidsskraften de trenger nasjo-nalt, eller gjennom arbeidsinnvand-ring, har på kort sikt bare en mulig-

het: Å fl ytte ut, mener Knutsen.

Konkurrere politisk– Den politiske tilnærminge er

mer frusterende. Mens vi i en ten-ketank kom opp med 23 tiltak for å bedre arbeidskraftsituasjonen, kom et politisk utvalg med 352.

Admin. dir. Espen Gjerde i Meny kunne som vinner av HSHs Årets Servicebedrift 2007 konstatere at prisen, en skulptur av Nico Wiederberg, hadde en betydelig tyngde.Prisen Årets Servicebedrift går hvert år til en bedrift som har mar-kert seg med sin HR-politikk, sin tunge virksomhetsstyring og sitt samfunnsansvar.

KunnskapsbedriftHSHs president Carl Otto Løvenskiold kunne fortelle at valget til slutt stod mellom tre kandidater, og etter avstemming ble dagligva-rekjeden Meny valgt.

– Juryen sier i sin begrunnelse at Meny har satset sterkt på å bli en kunnskapsbedrift innen mat, mat-kvalitet og service. Meny har i den senere tid mottatt fl ere matpriser og har staset spesielt på kvalitet og utvik-ling av sine medarbeidere. Meny kan vise til gode resultater og god virk-somhetsstyring og er en stor inovatør i sin bransje, uttalte Løvenskiold.

Arbeidet fortsetterAdmin. dir. Espen Gjerde takket for prisen på vegne av de mange tusen ansatte i kjeden, og sa mente denne prisen ville være særdeles motiverende.

– Den vil gi oss inspirasjon til å ta fatt på det videre arbeidet vi er i gang med. Meny har satset meget aktivt på HR, med det siktemål at kundene skal oppleve bedre service, skikkelig utvalg og gode ferskvarer. Vi er i et stramt arbeidsmarked, og har derfor satt oss to delmål: Det ene er å ta vare på de medarbeiderne vi har. Det andre er å gjøre oss attrak-tive innenfor en bransje som ikke har så høy status, sa han.

Ingen «happenings»– Disse to delmålene er grunnpi-laren i det HR-arbeidet vi utfører. Dette arbeidet foregår på alle nivåer i bedriften. Og på ledernivå ki kjører dessuten et kraftprogram for våre ledere, som går over tre år. Ingen «happenings», bare systematisk arbeid. Det dere ser i våre butikker et et resultat av vårt ønske om å ta vare på våre medarbeidere og vårt ønske om å utvikle dem, og det hele med ett mål for øye: Dere skal ha kommet i de beste butikkene når dere kommer til oss og handler, sa admin. dir. Espen Gjerde i Meny i sin takketale.

Skal fl ere norske fotballklubber kunne bli blant de beste i Europa, må de ta nye grep og sette ha full fokus på talentutvikling, mener styreleder i Norsk Toppfotball, Ernst Ravnaas.I dag fungerre Norge mest som et «farmer»-land, hvor utenlandske spillere – spesielt fra Øst-Europa og Afrika – får komme og utvikle seg og få nok kamper til at de store fotballandene tillater dem å slippe inn. Da reiser de.

Må ta helt nye grep– Eksempelet er den velkjente Mikel-saken, hvor han kom til Norge for at engelske klubber kunne ha kontroll på ham inntil engelske myndigheter ville tillate ham å komme inn i lan-det som 18-åring. Slikt er en bevisst strategi fra engelske klubber. De er på jakt etter de beste, uansett nasjo-nalitet. De 25 spillerne Arsenal har påmeldt til Champion League, er bare to engelske. Den profesjonelle fotballen er internasjonalisert til de grader at norske klubber som vil være blant, la oss si de beste i Europa, må gjøre nye grep om de skal kunne ha noe håp, sier han.

MilliardomsetningDet er stor forskjell på det meste i europeisk fotball, sammenliknet med den norske. Omsetningen innen toppfotballen i Europa er på om lag 90 milliarder kroner i året. De fem største fotballandene – England, Tyskland, Italia, Spania og Frankrike – står for halvparten av dette. Den største enkeltklub-ben i forhold til omsetning er Real Madrid, med om lag 2 milliarder kroner. Til sammenlikning har Rosenborg om lag 200 millioner – kanskje opp mot 100 millioner mer i år, som Champions League-lag. Toppspillernes lønninger i Europa ligger så høyt at Norge har ikke mulighet til å konkurrere på lønn, opp til over 100 millioner kroner.

Fokus på talentene– Lønnskostnadene er store. Det er andre aktører i markedet, agentene, som har egen vinning å tenke på. Norge må gjøre noe annet om det være mulig å komme på sportslig nivå med de beste i Europa: Vi må ha fullt fokus på talentutvikling. Ut fra den store bredden i norsk fotball må de beste talentene føres opp og fram, og tillate at de tjener mange millioner kroner i ung alder. De må være så gode at de kommer på

Mangelen på arbeidskraft preger norsk næringsliv allerede:

– Sats på talentene

Årets Servicebedrift Bli blant de beste

De klokeste hodene vil ha virksomheter med en ledelse som byr på faglighet, som har verdier og hvor nytenkning er en del av bedriftsstrategien, mener Anders Knutsen i Danisco.

De klokeste hodene vil ha virksomheter med en ledelse som byr på faglighet, som har verdier og hvor nytenkning er en del av bedriftsstrategien, mener Anders Knutsen i Danisco.

FOTO: DANISCO A/S


De valgte ikke å prioritere, for ikke å støte noen. For fi re år siden var arbeidsledigheten rekordhøy. Nå er den rekordlav. Vi har dessuten en eldrebyrde i Norden, som bidrar til problemet. I Danmark har vi også en ungdomsbyrde – de bruker fem år mer på utdanning enn ungdom ellers i Europa, forde de blir bort-skjemt av foreldrene. Det er kost-bart, sier han.

Konkurrere innovativtBedriftstilnærmingen må være å bli innovative på andre områ-der enn alle andre. Dessuten å få frem nye produkter så hurtig som mulig. Til det trengs en bedrifts-strategi. I Danmark har halvparten av bedriftene ingen slik strategi. De følger med i avisene hva som skjer og handler ut fra det. Noen talentstrategi har de heller ikke. Synd, for de klokeste hodene vil ha virksomheter med en ledelse som byr på faglighet, som har ver-dier og hvor nytenkning er en del av bedriftsstrategien. Dessuten vil de til bedrifter de de får utfordrin-ger, sier atyreformann i Danisco, Anders Knutsen.

FOTO: KJELL INGE SØREIDE/SCANPIX

«Virksomheter som ikke får den arbeidsskraften de trenger, har på kort sikt bare en mulighet: Å fl ytte ut.»

Onsdag 21. november 09.00 - 16.00

Aker Brygge, Oslo

De beste hodene får ikke alltid bein å gå på

Smakebiter fra programmet

Gode eksempler fra store og små virksomheter

Hva påvirker handlinger og holdninger?

Likestillings- og diskrimineringsombudet inviterer til en

konferanse om personer med nedsatt funksjonsevne og arbeidsliv

Felix

“ Vi garanterer at du blir

klokere på områdene

rekruttering, inkludering og

diskriminering.”

Informasjon om rettigheter og plikter

Stormberg: Lønnsom inkludering i praksisAbelia: Kloke hoder i arbeid

Morten Krogvold: Hva gjør bilder med oss?NTNU/HiST: Overganger fra utdanning til arbeid

Ombudet: Hva sier loven?NAV: Hva finnes av støttemuligheter?

Konferansen er gratis. Se www.LDO.no for fullstendig program. Meld deg på ved å sende en e-post til [email protected]åmeldingsfristen er 12. november

øverste hylle, internasjonalt, og som kan eksporteres om vi greier å pro-dusere mange nok. Dette har vi stor tro opå vi kan greie, sier styreleder i Norsk Toppfotball, Ernst Ravnaas.

De norske talentene må bli så gode at de kommer på øverste hylle, interna-sjonalt, mener Ernst Ravnaas.

Lavere skatt for utlendingerHSH FRYKTER at Norge taper kampen om arbeidskraften. Nå vil de ha lavere beskatning for utenlandske arbeidstakere.– Arbeidskraftsituasjonen i Norge begyn-ner å bli meget alvorlig, sier HSHs leder, Vibeke Hammer Madsen. HSH ber derfor regjeringen vurdere fl ere strakstiltak, blant annet muligheten til lavere beskatning for utenlandske arbeidstakere i en overgangs-periode. Det er snakk om et halvt år. Seks av ti handels- og tjenestebedrifter har ubesatte stillinger. Det er en kraftig økning

fra samme tid i fjor, hvor 34 prosent av handels- og servicebedriftene meldte om arbeidskraftmangel.

I en studie Mandag Morgen har gjen-nomført for HSH denne måneden, forteller fl ere bedrifter at de sliter med å rekruttere og å holde på kompetansen i et arbeidsmar-ked som skriker etter arbeidskraft.

– Langvarige byråkratiske prosesser gjør rekrutteringsprosessen vanskelig. Det går for sakte å få fagfolk fra de østeuropeiske landene som fortsatt har overgangsord-

ninger og land fra andre verdensdeler, sier Madsen, som ber regjeringen overlate mer ansvar til arbeidsgiverne i form av forhånds-godkjenning og kompetansekrav.

Nå vil de ha lavere beskatning for utenlandske arbeidstakere.


Mange bedrifter har vedtatt og innarbeidet kjernever-dier og etiske retnings-

linjer. I deres daglige arbeid blir verdiene testet. Holder de opp mot kravene som kunder, orga-nisasjoner, medier og samfun-net rundt stiller? Holder de mål når bedriftene i praksis møter de dilemmaene de har trent på i teorien?

RettesnorJeg mener det er viktig at verdiene i enda større grad blir en rettesnor for bedriftene i arbeidet overfor kunder og omgivelser. Det er også viktig at fl ere bedrifter blir bevisste på hvilket bidrag deres virksomhet gir til samfunnet: Bedriftene gjør mye mer enn å skape ver-dier, arbeidsplasser og velferd. De løser problemer. Bedriftene bidrar med alt fra teknologi som kan løse klimaproblemer og redusere forurensning, til funksjonelle produkter som kan gjøre hverdagen enklere for funksjonshemmede. Norsk næringsliv er i stadig større grad internasjonalt. Ved sin globale virksomhet kan norske bedrifter bidra til å redusere fattigdom og styrke menneskerettigheter.

Men hvordan kan de gjøre det? Norske bedrifter er gjerne små eller mellomstore. Mange av dem stiller spørsmål ved hvordan de kan bidra med sam-funnsansvar uten å ha store res-

surser til å lage ekstra rapporter eller leie inn konsulenter. Denne gruppen bedrifter utgjør hoved-satsingen for Innovasjon Norge, og her har vi et stort ansvar. Jobben vår er å være pådriver overfor etablerere og overfor små og mellomstore bedrifter som ønsker å vokse i et tøft og krevende marked. Vi tilbyr tjenester for å bidra til innova-sjon. Vår organisasjon er global. Vi forbereder norske bedrifter på virkeligheten i ulike land. Så må bedriftene selv sette samfunns-ansvar om til praksis.

Etiske rettningslinjerVi har selv tyde-lige etiske retningslinjer og en plan for vårt eget samfunnsan-svar. Det gjelder vår egen drift og å holde orden i eget hus, som våre innkjøp og vår egen miljøpåvirkning. Men særlig gjelder det vårt arbeid overfor bedriftene. Vi har også mye å lære for bedre å utøve dette arbeidsområdet. Derfor går vi i partnerskap med andre. Vi sam-arbeider med arbeidslivets orga-nisasjoner, og vi har innledet et samarbeid med Transparency International for å bli enda bedre i antikorrupsjonsarbeidet.

Innovasjon Norges retnings-

linjer er tydelige: Vi har nulltole-ranse for korrupsjon i bedrifter som mottar vår støtte.

ForebyggeMen viktigere er nok vår aktivitet for å forebygge. Vi holder kurs for bedrifter som skal møte nye utfordrende markeder og tilbyr spesifi kk, konkret og nyttig landinforma-sjon. Etikk, forretningskultur

og antikorrup-sjon er sentrale temaer, og metoden som brukes er blant annet dilem-matrening. Vi arrangerer nå også en serie med frokost-seminarer for nærings-

livet og andre interesserte, der dette er sentrale tema. I tillegg samarbeider vi med Utenriksdepartementet, Nærings- og handelsde-partementet og fl ere andre offentlige interessenter om informasjon, forebygging og gode rutiner som kan bidra til å forhindre korrupsjon. Våre nettsider gir tilgang til informasjon og hjelpemidler om antikorrupsjon. Vi bidro til Utenriksdepartementets store konferanse om samfunnsan-svar i Oslo i våres, og vi samar-beider nå med StatoilHydro om

et nytt opplæringsopplegg.De siste dagene har vi fått

nyheten om StatoilHydros avtale med det russiske olje- og gasselskapet Gazprom om del-takelse i det enorme gassfeltet Shtokman. Avtalen gjelder store selskaper og store saker. Men denne avtalen vil utøse aktivitet hos en hel skog av underle-verandører. Svært mange av dem er små og mellomstore bedrifter, ikke minst i Nord-Norge. Shtokman-utbyggingen vil kreve nye miljøløsninger og ny, fremtidsrettet teknologi på en rekke områder. Dessuten vil den utfordre de norske delta-kernes evne til å opptre redelig, ryddig og uredd i et bokstavelig talt tøft farvann.

SatsingDette understreker også betyd-ningen av Innovasjon Norges satsing på Nordområdene og på miljøteknologi. Utvinning av gass i arktiske strøk og langt til havs fordrer løsninger som ikke fi nnes i dag. Her har vi store muligheter for å bidra til samfunnsansvar fra forskning og bedrifter. Dermed kan vi gi et bidrag som strekker seg langt ut over det teknologiske.

Å løse de store utfordrin-gene i verden krever et samspill mellom bedrifter, forskning og ansvarlig myndighet. Ingen kan løse disse oppgavene alene.

I 2008 vil Innovasjon

Norge prioritere arbeidet med samfunnsansvar i små og mellomstore bedrifter. Vi vil gjennom våre fi nansierings-, kompetanse-, og rådgivningstje-nester inspirere til at bedriftene defi nerer sin egen rolle innen-for samfunnsansvar. Fra vår side vil informasjon gjennom møter og materiell bli tilgjenge-lig i hele landet. Vi styrker også vårt eget arbeid, gjennom aktiv deltakelse i KOMpakt – regje-ringens konsultasjonsorgan for samfunnsansvar i nærings-livet – gjennom medlemskap i Transparency International, gjennom trening med oppda-terte dilemmaer. Vi styrker arbeidet med samfunnsansvar også overfor kunder, gjennom strengere krav som en del av vår vurdering av søkere, og vi bygger samfunnsansvar inn i nye ordninger, som for eksem-pel fi nansieringsordningene for Romania og Bulgaria.

Holder Innovasjon Norges verdier når vi møter virkelighe-ten? Vi mener det. Skal bedrifter og organisasjoner lykkes i arbei-det med samfunnsansvar må det være en integrert del av den nor-male virksomheten. Prinsippene må ha solid forankring i ledel-sen, og de må være grunnfestet i strategi og handlingsplaner. Slik er det i Innovasjon Norge, slik er det i stadig større grad hos våre viktigste kunder og samarbeidspartnere.

Det er viktig at verdiene i enda større grad blir en rettesnor for bedriftene i arbeidet overfor kunder og omgivelser, skriver Gunn Ovesen.

Gunn Ovesen er administrerende direktør i Innovasjon Norge.E-post: [email protected]

o

tmbamaom

f

«Holder Innovasjon Norges verdier når vi møter virkeligheten?»

UKEFORUM

DE NNE UK E N:

Hva er verdiene verdt?

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør


LIV & LEDELSE

LEDELSESTREND:

–Ta risikoledelse

FRA GRÜNDER TIL SJEF:

Uerstattelig entusiasme Side 20

Vi blir stadig mer opptatt av usikkerheten i det samfunnet vi lever i. Innenfor ledelse er risikostyring, kriseledelse og sikkerhet blitt viktig og trendy.

Risikoanalyser: Kritisk til lederes bruk av risikoanalyser Side 16-17

Lederverktøy: Risikostyring viktig Side 28

Men SAS tok ledelse Side 18

Kriseledelse: Tenk langsiktig Side 26



AV ANITA [email protected]

Sikkerhet og risikostyring er moderne. Det arrangeres sikker-hetskonferanser. Det skrives tykke sikkerhetsrapporter. Konsulenter og andre fagfolk sannsynlighets-beregner og risi-koanalyserer på et avansert nivå. Oljesektoren var tidlig ute, men nå skjer det i sta-dig fl ere private bedrifter. Og i offentlig sektor.

La oss gjøre det klart først som sist: Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko. Ikke er det sikkert sikkerheten kommer først, heller, slik vi liker å tro.

Risikostyring handler ifølge Terje Aven, professor ved Universitetet i Stavanger og forfatter av boken «Risikostyring», om en avveining mellom risiko og nytte:

– Skulle man vurdert risikoen da Norge startet opp oljevirksom-het på begynnelsen av syttitallet, ville man vært temmelig sikre på at det ville omkomme fl ere hundre mennesker de neste tiårene. Likevel gjorde vi det. Risikoen aksepteres

fordi nytten er så formidabel: Hva hadde Norge vært uten oljen?

Aven har ingen ambisjoner om å svare på det spørs-målet. Poenget hans er at man ikke kan se på aksept av risiko

uten å samtidig se på nytteverdien av en beslutning.

– Lav risiko vil aldri være et mål i seg selv. Det er ikke det som er drivkraften for de aktivitetene vi setter i gang. Det er en viktig erkjennelse. Drivkraften er nytte – om det er å tjene penger, skape noe nytt, øke folks trivsel eller andre ting.

– Halvstuderte røvereRisikostyring er et ungt fagom-råde, med mange halvstuderte røvere, forteller Terje Aven. Han mener det gjøres mye dårlig arbeid rundt omkring, og at dette er noe de lederne og politikerne som bruker risikoanalyser bør være klar over.

Når en hel del ledere samtidig unnviker det ansvaret de har, for å dytte ansvaret over på risikoeksper-tene, kan det være fare på ferde. I en del tilfeller snakkes det i tillegg heller ikke sant om risiko, argu-menterer Aven:

– Når ledere og politikere sier at sikkerheten alltid kommer først, er det en fl oskel uten innhold. De tar alltid en kalkulert risiko. Hvis ambisjonen hadde vært null trafi kk-ulykker, ville det vært fysiske skiller mellom motgående kjørebaner på alle veier i Norge. Dét er det ikke, og årsaken er ulempene og kostna-dene er for høye. Dette er avveining mellom økonomi og andre hensyn, i dette tilfellet menneskeliv. Dét er sannheten, men det snakkes det lite om.

Løper fra lederansvaretSkal ledere og politikere ta gode risikobeslutninger, bør de kjenne de grunnleggende prinsippene

for risikoanalyser og risikosty-ring, mener professoren. I boken «Risikostyring» rydder han opp i, og forklarer, sentrale begreper innen risikostyring. Han skisserer fallgruver man bør være oppmerk-som på, og er krystallklar på at risi-koledelse er et lederansvar. Ikke et ekspertansvar.

– Risikoanalyser er et faglig underlag som gir verdifull beslut-ningsstøtte, men de misbrukes ofte. Resultatene fremstilles som objektive, og brukes gjerne til å slå fast at risikoen er akseptabel. Men nivået på akseptabel risiko er ikke et faglig spørsmål, og det gjelder det å få sagt tydelig ifra om til politikere og ledere: Ikke gi fra dere makten til fagfolkene. Det ledernes og poli-tikernes jobb å avveie risikohen-syn, og avgjøre hva som er aksep-tabel risiko, sier professoren.

Og nettopp en slik avveining var det konsernsjefen i SAS, Mats Jansson, gjorde da han tok den dra-matiske beslutningen om å sette alle selskapets Dash 8 Q400-fl y på bakken for godt. (Se egen artikkel)

Farlige forutsetningerLederen må ta en beslutning på grunnlag av en avveining av ulike hensyn, men han eller hun må også forstå hvilke forutsetninger som lig-ger til grunn for de risikoanalysene som brukes som beslutningsstøtte. Når ekspertene plugger inn tall i den ene enden av avanserte former og modeller, kan man ikke automa-tisk sette to streker under det svaret som kommer ut i andre enden.

– Det eksisterer mye primitiv tro på mekanisering av risikobe-slutninger, men det er ingen klare grenser for hva som er akseptabel risiko. Det handler om ledelse og politikk, sier Terje Aven.

Som leder bør man vite noe om hvilke forutset-ninger ekspertene legger til grunn i modellene sine, og vurdere om man er enig i for-utsetningene. Hva

hvis risikoen for ran blir beregnet med basis i historikk? Da forutset-ter risikoanalytikerne at det ikke vil skje noen som helst utvikling i måten ranerne opererer på i årene som kommer. Nokas-ranet viste at så ikke var tilfelle. Og kanskje vil

– Halvstuderte røvereRisikostyring er et ungt fagom-råde, med mange halvstuderterøvere forteller Terje Aven Han

for risikoanalyser og risikosty-ring, mener professoren. I boken«Risikostyring» rydder han oppi og forklarer sentrale begreper

Farlige forutseLederen må ta grunnlag av en ahensyn men han

Kritisk til lederes bruk av risikoanalyser

kl t f t

fofohaut

amsvmhaikak

t å tidi

«Å aldri skulle gå på akkord med sikkerheten, er en fl oskel uten innhold.»

mhvnilemogmut

«Lav risiko vil aldri være et mål i seg selv.»

LIV & LEDELSE 07 – UKEAVISEN LEDELSE

VI ER IKKE I STAND til å vurdere sik-kerhetsrisiko kun rasjonelt.

Derfor må sikkerhetsselskapene spille på følelser for å selge produktene sine.

– Folk reagerer på følelsen av sikker-het mye mer enn realiteten rundt sikker-het, sier Bruce Schneider, sikkerhetstek-nolog og sikkerhetssjef i BT Counterpane til ComputerWorld.

Det er ingenting som er absolutt sikkert, og dermed handler sikkerhet om å gjøre

avveininger. Schneider viser imidlertid at det ut fra én hendelse ikke er mulig å si noe om risiko. Ganske enkelt for det ikke er nok data. Hysteriet etter terrorangrepet mot tvillingtårnene den 11.september er i så måte forståelig ut fra et psykologisk synspunkt, men ikke ut fra en realitetsvur-dering. Følelsen vant over virkeligheten, skriver datamagasinet.

Hvordan vi oppfatter behovet for it-sikkerhet, handler om «signaler» som rap-

porter, utmerkelser og gjennomgang av et sikkerhetsprodukt. Signaler er imidlertid også hva en kollega eller venn hevder og forteller. Og vi stoler mer på folk vi kjen-ner enn på informasjon fra ukjente.

En grunn til at vi responderer på slike signaler, er at vi ikke har nok data til å vurdere hvilken risiko vi utsettes for. En annen kan være at vi ikke er i stand til å vurdere alle dataene. Dermed vil leveran-dører som er gode til å fortelle en historie

vinne over dem som ikke klarer å formidle sine fortrinn.

– I et marked hvor selger vet mer enn kjøperen blir de dår-lige produktene solgt, mens de gode blir drevet ut av mar-kedet, hevder Schneider.

Følelser vinner over realiteter

Hva er akseptabel risiko? Risikoanalyser kan kjøpes av eksperter, men de gir ikke svar. De må ledere og politikere fi nne selv.


– Risikoanalyser er et faglig underlag som gir verdifull beslutningsstøtte, men de misbrukes ofte, sier Terje Aven, professor i sikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

ranere ta i bruk helt andre metoder om fem til ti år?

– At historikk er det som skal gjelde for fremtiden, det ser vi ofte brukt som en forutsetning i risikoa-nalyser. Det er rimelig absurd. For den som skal ta beslutninger, er his-torikken én faktor, men endringer og overraskelser kan skje og disse må en trekke inn i vurderingene. Å få frem effekter av at forutset-ninger endres, er en viktig del av risikoanalysen.

Advarer mot nåverdierNåverdianalyser er et mye brukt verktøy i kost-nytte-analyser. Metoden sitter nærmest i rygg-margen på økonomer og ingeniører, men Aven advarer imidlertid mot å stole blindt på nåverdianalysene.

I nåverdimodellen beregnes for-ventet samlet effekt av konsekven-ser langt frem i tid ved å diskontere kontantstrømmer (innbetalinger og utbetalinger) tilbake til et basisår ved hjelpe av en valgt rentefot. I sik-kerhetsberegninger vil man eksem-pelvis kunne komme ut med svar av typen: Et sikkerhetstiltak koster 50 millioner kroner per forventet spart liv.

Det er imidlertid ikke opplagt hva slags diskonteringsrente man

bør bruke i slike modeller. Svaret sier eksempelvis ingen ting om hvordan folk opplever risikoen. Metoden er basert på bruk av for-ventningsverdier, som en kan forstå som et gjennomsnitt av et uendelig antall tenkte prosjekter. Men hvor realistisk blir det? Risiko og usik-kerhet blir ikke vektlagt i særlig grad ved bruk av denne metoden.

Nåverdiberegningene er derfor ikke egnet til å fastsette hvor mye en skal investere i sikkerhetstiltak.

LIV & LEDELSE

ØKOKRIM har satt fokuset mot innside-chatting.Innsideproblematikken kan forverre seg for Økokrim etter som

aktørene bruker nye kanaler for å kommunisere.– Vi mener det er grunn til å tro at det inngås avtaler utenom

den tapede samtalen som reguleres av lover, sier sjefen i Økokrim, Einar Høgetveit, til NA24.

Høgetveit advarte også mot at lovbruddene i fremtiden blir mer kompliserte, utfordrende og raffi nerte.

I sin trendrapport slår Økokrim fast at de allerede har sett indi-kasjoner på at investorer samarbeider med meglere med metoder som MSN-chatten og SMS.

Redd for MSN og SMSPositive kunder blir suksessLIGGER nøkkelen til suksess i følelser?

Erfaringer fra en rekke selskaper som har arbeidet med såkalt customer expe-rience, viser at følelsene kundene har til selskapet ditt kan være avgjørende. Omsetningen kan stige eller kostnadene minske dersom virksomheten vekker positive følelser hos kundene.

Colin Shaw er en ekspert i Europa

innenfor customer experience, og har hjulpet en rekke selskaper med å sette det ut i livet. Han forteller om selskap som, gjennom intenst arbeid med kun-deerfaring, har doblet omsetningen på få år. Shaw mener det er så viktig fordi alle produkter, ytelser og kundebehand-ling kommer til å ligne hverandre veldig raskt i et så konkurransepreget samfunn, at det til syvende og sist handler om hvorvidt man kan levere raskere eller billigere, og hvordan gi det inntrykket, skriver danske business.dk.

Økokrim mener inves-Økokrim mener inves-torer samarbeider med torer samarbeider med meglere ved hjelp av meglere ved hjelp av SMS og MSN.SMS og MSN.

ForsiktighetsprinsippetVise forsiktighet når det er knyt-tet usikkerhet til konsekvensene (utfallene), for eksempel gjen-nom å ikke sette i gang en akti-vitet eller ved å innføre tiltak for å begrense mulige skadevirknin-ger. Eksempel: Man sikrer bolig-kvarteret på oljeplattformer med brannsikre paneler av en viss kvalitet på vegger som vender mot prosess- og boreområder. Årsak: boligområdet skal være beskyttet hvis en brann oppstår. Den beregnede sannsynligheten for at det skal oppstå brann som eksponerer boligkvartalet er liten, men man velger like fullt en robust beredskap.

Føre-var-prinsippetMan innfører tiltak eller lar være å sette i gang aktiviteter for å begrense mulige skadevirkninger fordi det er vitenskapelig usik-kerhet (uvitenhet) knyttet til konsekvensene. Eksempel: En bærekraftig utvikling av samfun-net innebærer at dagens aktivi-teter ikke skal gå på bekostning

av fremtidige generasjoner. Etter føre-var-prinsippet vil man ut fra manglende kunnskap om frem-tidige effekter av forurensende virksomhet lagt til en grunn en praksis som tilgodeser miljøet i tvilstilfeller.

Kost-nytte: Goder avveies mot ulemper. Noen kost-nytte-faktorer:

Effekt på risiko for tap av ■mennesker.

Effekt på risiko for ■helseskader.

Betydning for ■trygghetsfølelse.

Politisk betydning. ■Betydning for ■

medieoppmerksomhet. Markedsmessige effekter. ■Betydning i for-■

hold til økonomisk bæreevne.

Kilde: «Risikostyring» av Terje Aven, Universitets-

forlaget.

Viktige risikobegreper:

Saken fortsetter:– Men SAS utøver ledelse


Fortsettelse fra forrige side: Kritisk til lederes bruk av risikoanalyser

Ingen systemfeil på Dash 8 Q400, forsikret fl yprodusenten. Like fullt bytter SAS ut alle sine fl y av denne typen. Da et SAS-fl y av typen Dash8 Q400 havarerte på Kastrup i København lørdag 27. oktober, var det den siste av en rekke hendelser, problemer og ulykker SAS har hatt med akkurat denne fl ytypen.

Havari kommisjonen var ikke ferdig med sitt arbeid, men allerede dagen etter Kastrup-ulykken forsikret fl yprodusent Bombardier om at det ikke var noen systemfeil på fl yene. Samme dag meddelte imidlertid konsernsjef Mats Jansson i SAS likevel at beslutningen var tatt: SAS setter alle sine Dash8 Q400 fl y på bakken, og det med øyeblik-kelig virkning.

Ikke tillit– Tiltroen til Dash 8 Q400-fl yene har minsket betraktelig og kun-dene blir mer og mer skeptiske til å fl y med fl ytypen. Derfor har jeg, med styrets godkjenning, fattet beslutningen om å umiddelbart Dash 8 Q400 ut av drift, meddelte konsernsjef Mats Jansson på en pressekonferanse.

Heller ikke de ansatte har vært fornøyde med det som har skjedd. Ifølge svenske Aftonbladet har

fl ytypen internt i konsernet gått under kallenavnet «Pingvinen», fordi det er så vanskelig å fl y og fordi det så ofte har stått stille på bakken, og fl ere har tatt til orde for å bytte ut fl ytypen.

Etter en ulykke i Vilnius 12. september måtte alle selskapets Dash 8 Q400-fl y stå på bakken i tre uker. Alt i alt mener SAS de har tapt mange hundre millioner kroner på fl ytypen, og har varslet enorme erstat-ningskrav mot fl yprodusenten.

Tok ledelseLedelsen i SAS kunne bruke den faglige risiko-vurderingen fra fl yprodusenten som et underlag i sin vurdering, men konsernsje-fen valgte altså å se utover denne ekspertvurde-ringen.

– SAS har vurdert sikker-hetsproblemene opp mot mulige økonomiske tap. De faktiske hen-delsene taler sitt klare språk, og folk har mistet tiltro til fl yene. SAS har vurdert den totale usikkerhe-ten som så stor at de ikke kan gamble på videre drift med denne fl ytypen, sier sikkerhetsprofessor Terje Aven.

Ulike risikosynOg det er ingen tvil om at SAS har mange hensyn å ta. Den tekniske beregnede risikoen for ulykker er én faktor. Tapene som følge av at fl ytypen stadig har stått på bakken er en annen. Frykten de mange ulykkene skaper blant kundene er en tredje. Med SAS´ stygge his-torikk for kansellerte avganger, er det dessuten viktig for dem å vise omverdenen at dette er et

selskap som fak-tisk ordner opp i problemer.

– SAS balan-serer ulike hen-syn når de driver risikostyring, og her har SAS vektlagt usik-kerhet og risiko langt høyere enn den faglige gjennomgangen fra fl yprodusen-ten skulle tilsi. Grunnen er det

store tapspotensialet som ligger i fl ere slike hendelser og svekkelse av selskapets renommé. Dette er ledelse, konkluderer Aven.

Andre fl yselskap opplever imidlertid risikoen annerledes og vektlegger de ulike hensynene annerledes enn det SAS gjør. SAS har allerede fått fl ere henvendelser fra selskaper som ønsker å overta de kasserte fl yene.

– Men SAS utøver ledelse

Prøv bladet i 6 måneder for kr 2500

gründer nr. 5/2007

NR. 5/2007 kr. 65

ISS

N 1

502-

055X

97

71

50

20

55

04

1

05

Idol-sjefen: – Jeg hadde

RÅFLAKS

Guide for oppstart av bedrift s. 48

Få dem til å kjøpe av DEG s. 44

Slik får du penger s. 54

Kreativitet er angstfylt s. 62

s. 24

ISTIGDRISTIGde råd. Ekspertene vurderer

Ris, ros og gode råd. Ekspertene vurderer

se som gründer s. 6Märtha Louise som gründer s. 6

bl d

Nr. 1 2007 / Kr. 69,50

PORTRETTET:

SIRKUS SHARIF

Historien bak navnet

HELLY HANSEN

NORGES STYREKONGER

Kriseledelse:

GERD-LIV VALLA

9 7 7 1 5 0 2 0 5 5 0 2 7

0 1

PR-kåt provokatør eller dyktig farg

eklatt?

Døm selv. Gründer gir deg historien

bak Sharifs suksess.

MEGLERBRANSJENMøt gründerne so

m ble rike

av å megle eiendom

LIFEMASTERING

Test:REGNSKAPSSYSTEMER

VI GJØR DET LETTERE Å LYKKES

e!

e landet!

e

ründer

01/2

007 V

I GJØ

R D

ET L

ETTE

R Å

LYK

KE

S

13-02-07 10:57:07

f k 250250

SN

1502

-055

XS

SN

150

ISS

N 1

502

ISS

N

9997

71

50

20

55

04

17

71

50

7

055

05

efefennnIdol-l-sjjefI : l sjjefefefennIIdol- ::Jeegg hhhaa– J dde ddd

AÅFFLFLLALARÅRÅ KKSgg d

Guide for opoppsttarrtav bedrift s. . 4488

Få dem till å jøppee kjav DEG s. 44444s

Slik får ddu p ngeereeng r5544ss.

Kreativivitet t err fyltangstfy 662ss.

s. . 244

DDRDDRDRRis, ros og gRis,, ros og gMärtha LouMärtha Lou

ISSN 1502-055X

9 7 7 1 5 0 2 0 5 5 0 4 1

0 3

gründ

er nr. 3/2007

NR. 3/2007 kr. 65

Bransjen der vinnerne er gründere s. 6NY SERIE:Markeds-føring

s. 40

RODAHLS LANGE VEI TIL PATENT s. 26OPPSTARTSGUIDEN

s. 62SÅNN VINNER DU FORHANDLINGER

s. 44DETTE MENER SMÅBEDRIFTENE

s. 12

s. 20

GRÜNDEREN MIRA CRAIG:

SULTEN LØVINNE

t i 6 åt i 6

IF

bak nabak nbak navbak navnbbbak navnb vnetetet

HANSENEANSENHANSENAN EANS N

REKONGNGER

KrisERD-

ISSN 1502-055X

9 7 7 1 5 0 2 0 5 5 0 4 1

0 2

gründ

er nr. 2/2007

NR. 2/2007 kr. 65

s. 26

SUKSESS-OPPSKRIFTEN FOR OPPSTARTERE s. 14

BLIR KREATIVE I SACCOSEKKER s. 40KJENDIS-GRÜNDERNE s. 46OPPSTARTSGUIDEN: Foreninger og organisasjoner s. 62

FØRST BITTER, SÅ FANDENIVOLDSK

Gründeren Rebecca Mahboubi

Skaperen-vinner Ånund Olsen: Gråt av glede. s.11

d f

ISSN 1502-055X

9 7 7 1 5 0 2 0 5 5 0 4 1

0 3

NR. 3/200/2007 kkr. 65

GGRRÜÜÜNNNDNDDEEREN MMIRRRAAA CCCRRAIG:

SSSUSUUUUUUULT LLLLLLLLØØ

å

gründ

ernr. 4/2007

NR. 4/2007 kr. 65

IT-GRÜNDERNE

Vil de endre verden igjen? s. 32

Alt du trenger å vite for å starte en bedrift s. 48

ISSN 1502-055X

9 7 7 1 5 0 2 0 5 5 0 4 1

0 4 Gründeren Märtha Louise s. 5

Den gode følelsenÅnund Olsens hevn over tvilerne s. 26

Gründer blant verdens-kjendiser s. 42

Simen Staalnacke

Peder Børresen

Hip mote av bonde-romantikk og glamour

MOODS OF NORWAY:

s. 20

Du kan bestille på grunder.no/kampanje eller send e-post til [email protected]

setispr

sesyrisogvekelanengjefratenGr

«Tiltroen til Dash 8 Q400-fl yene har minsket betraktelig og kundene blir mer og mer skeptiske til å fl y med fl ytypen.»

«Stor, sterk og unik», var ordene konsern sjefen i SAS, Mats Jansson, selv brukte om beslutningen om å sette samtlige Dash 8 Q400 fl y på bakken for godt.

LIV & LEDELSE

Høyest lønn, lavest fraværANSATTE i børsnoterte selskaper har lavere sykefravær enn ansatte andre steder.

148 av landets børsnoterte sel-skaper hadde i fjor 300 000 årsverk i bedriftene sine. I snitt lå sykefraværet blant disse medarbeiderne på 4,2 prosent. Det viser tall Finansavisen har hentet inn fra selskapenes års-beretninger. Til sammenligning lå det totale sykefraværet i Norge på

6,9 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Ifølge Finansavisen viser det seg at mange de selskapene som har kostna-der per ansatt på over en million kro-ner, også har det laveste sykefraværet. Det vil si: De som har høyest lønn er minst borte fra jobben på grunn av sykdom.

– Jeg tror årsakene til at de børsno-terte selskapene har lavere sykefravær,

er at disse bedriftene har et sterkt fokus på økonomiske resultater og på å drive selskapet effektivt, sier Øivind Anti Nilsen, professor ved Norges Handelshøyskole til Finansavisen.

Professoren mener for øvrig at arbeidstagere med høy lønn har mer å tape på å bli tatt med ugyldig sykefra-vær enn ansatt, og at dette kan være en årsak til at fraværet er mindre i disse ansattgruppene.

At ansatte i børsnoterte selskaper har lavere syke-At ansatte i børsnoterte selskaper har lavere syke-fravær enn ansatte andre steder, kan skyldes den fravær enn ansatte andre steder, kan skyldes den sterke fokuseringen på økonomiske resultater.sterke fokuseringen på økonomiske resultater.

BOKGUIDEN

UniversitetsgatenPostboks 1990 Vika0125 Oslo

Porto

Navn:

Adresse:

Postnr/sted:

Telefon:

Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51.Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected]

Jeg bestiller følgende bøker:___ stk. Hvordan organisasjoner fungerer à kr 458,-

___ stk. Innovasjonsledelse à kr 359,-

___ stk. Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet à kr 398,-

___ stk. Å bygge en arbeidsplass à kr 349,-

___ stk. Fra idé til ny virksomhet à kr 329,-

___ stk. Prestasjonskultur og prestasjonsledelse à kr 379,-

___ stk. Trender og translasjoner à kr 399,-

___ stk. arbeidsrett.no à kr 798,-

___ stk. Det gode selskap à kr 499,-

Portoutgifter kommer i tillegg.Vi tar forbehold om trykkfeil.

Ståle Einarsen og Harald Pedersen

Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet Mellommenneskelige konflikter er uunngåelige når men-nesker samhandler. Slikt må håndteres på en saklig, god og rettferdig måte. Boken gir arbeidsgivere, ledere og personal-medarbeidere viktig kunnskap på fagfeltet. I tillegg viser boken hvilke bestemmelser som finnes i lover og regler, og hvordan man kan bruke et juridisk perspektiv for å skape varige løsninger.

Kr 398,-

McKinsey & Company

Fra idé til ny virksomhetEn håndbok for nye vekstselskaper – 2. utgave

Dette er boken du bør lese dersom du har en forretningsidé.Denne håndboken beskriver hvordan man etablerer ny skapende og vekstkraftige bedrifter. Den legger stor vekt på hvordan man utvikler gode forretningsplaner og er skrevet for alle som har en forretningsidé som de vil utvikle og realisere. Boken er dessuten spekket med aktuelle case og eksempler.

Kr 329,-

Sigurd VikPrestasjonskultur og prestasjonsledelseHva skaper unike prestasjoner?

Noen virksomheter gjør det klart bedre enn andre over tid. Men finnes det noe som er allmenngyldig for fremragende prestasjoner? Finnes det likhetstrekk mellom næringsliv, idrett og kultur? Er det noen måter å jobbe og samhandle på som kan være felles for eksempelvis hopplandslaget, Radiumhospitalet og Aker? Hvilke lederegenskaper er frem-tredende blant toppledere, idrettstrenere eller en teatersjef som lykkes?

Kr 379,-

Martin Gjelsvik

InnovasjonsledelseLedelse av innovasjon og internt entreprenørskap

Boken beskriver og analyserer radikale innovasjoner og interne innovasjonsprosesser i bestående foretak, og følger innovasjonene fra ideene til implementering og markeds-føring. Kombinasjonen av relevant teori og beskrivelser av god praksis gir innsikt i hvordan organisasjonen kan legge til rette for kreative, omfattende innovasjonsprosesser, og hvordan slike prosesser kan koples til bedriftenes strategiutvikling.

Kr 359,-

Dag Ingvar Jacobsen og Jan Thorsvik

Hvordan organisasjoner fungerer3. utgave

Boken gir en grundig innføring i de mest sentrale temaene og perspektivene innen organisasjonsteori. Teksten er rik på eksempler, og vil stimulere leseren til å reflektere omkring egne erfaringer i lys av teori. Det er lagt vekt på å holde et kritisk per-spektiv ved å drøfte hva slags empirisk støtte ulike teorier har, og hva som kjennetegner den faglige debatten omkring ulike teorier. Boken vil også fungere godt som en innfallsport til fordypning innenfor fagområdet.

Kr 458,-

Vil du annonsere her?Ring Hilde på telefon 22 31 02 12

Å bygge en arbeidsplass Håndbok for HMS og deltakelse i byggeprosesser

Ved byggeprosjekter som har med arbeidsplassen å gjøre blir ledere/medarbeidere ofte kastet inn i prosjekter de gjerne har lite kunnskap om. Boken gjør at leserne i større grad kan bidra til utformingen av best mulig HMS og arbeidsmiljø. Både nybygg og rehabilite-ring dekkes. Må noe endres i etterkant blir det fort dyrt. En nyttig og prak-tisk håndbok.

Kr 349,-

ÅH

VeledliteBoberinMtis

K

Henning Jakhelln og Helga Aune (red.)

arbeidsrett.noKommentarer til arbeidsmiljøloven, 2 utgave

Boken gir en samlet oversikt over arbeidsmiljøloven og inneholder detaljerte og fyldige kommentarer – et anvendelig oppslagsverk for advokater, arbeidsgivere og arbeidstakere som gjør rettskildene lett tilgjengelig for alle. Henning Jakhelln og Helga Aune har her vært redaktører for totalt 30 andre: advokater med arbeidsrett som spesialområde, jurister fra Arbeidstilsynet og rådgivere fra ulike organisa sjoner i arbeidslivet. Finnes også i nett versjon– se www.arbeidsrett.no!

Kr 798,-

Nils M. Apeland

Det gode selskapOmdømmebygging i praksis

Det gode selskap er den første boken på norsk om omdømme-bygging. I boken beskriver Apeland hvorfor et godt omdømme er lønnsomt, hvordan omdømmet skapes, hvorfor omdømmet må bygges innenfra og hvordan omdømmet kan forsterkes gjennom god kommunikasjon. Egne kapitler omhandler medie håndtering, samfunnsansvar og krisekommunikasjon. En rekke norske ledere er også intervjuet. Boken er lettlest og oversiktlig og har mange bilder, modeller og oppsummeringer.

Kr 499,-

H

aK

BiosJ3juo

K

N

DO

DbemgmEBb

K

Kjell Arne Røvik

Trender og translasjonerIdeer som former det 21. århundrets organisasjon

Samtiden preges av stor tilgang på ideer om hvordan orga-nisasjoner bør utformes, styres og ledes. Som virus spres de raskt og til høyst ulike virksomheter, og utløser mange og tunge omstillingsprosesser. Denne boken handler om tilbud, etterspørsel, over føring og utnytting av slike ideer. Forfatteren identifiserer fem idestrømmer som utløser og legger sterke føringer på de fleste forsøk på å lede, styre og omstille vår tids organisasjoner.

Kr 399,-


FRA GRÜNDER TIL SJEF

LIV & LEDELSE

Roger Larsen har hele tiden hatt Roger Larsen har hele tiden hatt som ambisjon å ta Fronter ut i verden. som ambisjon å ta Fronter ut i verden. Det britiske datterselskapet er å fi nne nær Det britiske datterselskapet er å fi nne nær jernbanestasjonen Liverpool Street, med jernbanestasjonen Liverpool Street, med kjapp forbindelse til Stansted fl yplass.kjapp forbindelse til Stansted fl yplass.



AV DAG HÅKON HELLEVIK

[email protected]

Bedriften er Fronter, som utvikler og selger nett-baserte læringsplattformer til bruk i skoler på alle nivåer. Fronter er størst på dette feltet i Norge, fi kk tidligere i år en kontrakt med 2600 offentlige skoler i London, og er dessuten til stede i ytterligere ni europeiske land. Plattformen Fronter har tre milli-oner solgte lisenser, og bedriften har doblet antallet ansatte fra 35 til 70 i løpet av sommeren.

– Du kan ansette daglige ledere og driftssjefer, du kan bygge en dyktig stab på alt fra jus til mar-kedsføring og økonomi, men det er svært vanskelig å ansette noen som har den samme gløden og entu-siasmen for bedriften og produktet som gründe-ren selv. Det er gründeren som kan inspirere andre gjennom å brenne for saken. Derfor er gründeren en stor ressurs for enhver bedrift på ethvert stadium, også etter at den har blitt etablert på markedet sitt, understreker Larsen.

Lei av konsulentlivetRoger Larsen fra Tromsø er nærmest født og opp-vokst som entreprenør og nyskaper. 14 år gammel laget han databaser for noen leger i byen, samt et rombookingssystem for det lokale sykehuset. 17 år gammel registrerte han sitt første fi rma, og siden 1990 har han vært med i oppstarten av ikke min-dre enn seks virksomheter. Flere av dem ble solgt ut, og det i en periode hvor alle dotcom-piler pekte oppover og investorene satte mange nuller foran komma når de skrev ut sjekker. iFocus ble solgt til Nordlandsdata og IO Consulting gikk inn i Spray og videre inn i Razorfi sh. Innimellom har han vært både kokk, kirketjener, grafi sk designer og multime-dieansvarlig på Nordlysplanetariet.

Han jobbet som datakonsulent til han gikk lei. – Vi jobbet som gale og skrev fete regninger, men

jeg synes ikke jeg fi kk skapt noe fornuftig. Vi gjorde stort sett de samme oppgavene hele tiden, lagde løs-ninger som lignet på gamle løsninger uten å trekke pusten eller å være spesielt kreative. 25 år gammel gikk jeg dessuten tom for bensin. Jeg havnet på ryg-gen i sofaen, fi kk hjertebank hver gang telefonen ringte og grep meg selv i å telle år til pensjonsalde-ren. Jeg var for ung til å gå i gulvet med diagnosen «utbrent», så jeg konkluderte med at tiden var inne til å fi nne på noe annet.

Si nei til avsporing«Noe annet», skulle være et produkt og ikke enda en konsulenttjeneste. Det skulle være et produkt som lot seg serieprodusere og som det var mulig å selge i stor skala. Sammen med medgründer Bjarne Hadland startet han Fronter i 1998, med den for-retningsideen å lage enkle verktøy for samarbeid på internett. I dag er Fronter i bruk ved utdanningsin-stitusjoner på alle nivåer og i mange land, fra grunn-skoler til høyskoler og universiteter.

– I mine øyne handler mye av suksessen om å være tro mot forretningsideen og klare å si nei til prosjekter som kunne ha avsporet bedriften under-veis, fastslår Roger Larsen.

– Vi har sagt nei til mye. En del av forslagene har vært fristende, og selvfølgelig har vi ikke vært upåvirket av det som har skjedd rundt oss. Det skal vi heller ikke være, for når du legger en strategi må du også være i stand til å stille spørsmål ved dine egne prioriteringer. I dag er vi likevel glade for at vi har holdt en rett linje hele tiden.

En fristelse Fronter har sagt nei til, har vært å utvikle nisjeprodukter til bruk for små kundegrup-per. En annen har vært å satse på læringssys-temer for bedriftsmar-kedet eller portaler for innholdsdistribusjon.

– Bedriftsmarkedet ser fristende ut når kurvene peker oppover, men det er også et fl yktig marked. For næringsli-vet vil opplæring alltid være en bigeskjeft, noe man gjør for å støtte opp under det «ordentlige» produktet. Derfor er dette noe av det første virksom-heten slutter med den dagen det går dårlig. I den offentlige skolen derimot, er det opplæringen som er det «ordentlige» produktet. Dessuten er opplærin-gen underlagt lovverk som gjør at skoler på samme nivå i samme land jobber på samme måte, og som leverandør kan du derfor få stordriftsfordeler.

Størst i verdenVisjonen for bedriften har vært den samme siden dag én: Fronter skulle bli størst i verden på sitt mar-ked. Punktum. Men samtidig skulle veksten skje kontrollert. Det er ikke tilfeldig at de markedene Roger Larsen og hans medarbeidere har satset på, alle ligger i Vest-Europa.

– Vi har et produkt som er avhengig av en infra-struktur. Vi kan bygge tog, men vi kan ikke legge skinner. Det må fi nnes et bredbåndsnett, og sam-funnet må ha en generell datakompetanse som gjør at lærere og elever fl est er i stand til å benytte det verktøyet vi kan gi dem. Vi overvåker de viktigste utviklingstrekkene i en lang rekke land, slik at vi skal kunne gjøre et fremstøt den dagen markedet er modent for oss.

For noen år siden valgte selskapet også bort mulighetene til å satse i Kina, fordi muligheten kom litt for tidlig i det gründerne mente var selskapets naturlige livsløp.

– I Kina kunne vi solgt produktet vårt til en serie av landets største universiteter, men vi valgte å trekke oss. Det var riktig prosjekt til feil tid. En sat-sing ville krevd store ressurser i form av emisjoner og en utvanning vi ikke ønsket, og vi valgte derfor å satse på Europa i stedet. Toget har imidlertid ikke gått, og jeg ser for meg at Kina er et land vi har gode muligheter til å komme tilbake til.

Inntjening og nøkternhetFronter har hele tiden tenkt inntjening, kostnader og nøkternhet, og ikke rask vekst og store emisjoner. Bedriften har hatt fokus på en vekst basert på egne ressurser, understreker Roger Larsen.

– Vi har bare tatt inn ni millioner kroner i ekstern kapital, og ved å si nei takk til mer har vi to grün-derne beholdt friheten til å utvikle bedriften etter vårt eget hode. I dag har vi fortsatt to tredjedeler av eierskapet, og sammen med de øvrige ansatte eier vi som jobber her hele åtti prosent. Hadde eiersitua-sjonen vært annerledes, ville nok også bedriftens prioriteringer sett nokså forskjellig ut.

Den veksten Fronter har sagt nei til gjennom ikke å utvide produktspekteret, har bedriften satset på å få på andre måter i stedet. Det har vært å gå inn i fl ere land, og det vært å ta kontrollen over fl ere sider ved sitt eget produkt. Det siste har skjedd ved at lokale bedrifter som opprinnelig var Fronters part-nere i de ulike markedene, er blitt kjøpt opp.

Kontroll over produktet– Vi kan sitte i Norge og lage et produkt, men salg, support, opplæring og implementering må gjøres lokalt. Alt dette har partnerne styrt. En åpenbar fordel var at disse ved å etablere selvstendige virk-somheter tok sin del av risikoen i et nytt marked, men ulempen var at vi som eide rettighetene hadde mindre kontroll over hvordan de jobbet. Vi ønsker at produkt og bedrift skal fremstå som mest mulig helhetlig utad, og det oppnår vi best ved selv å eie nettet av partnere i de modne markedene. I dag eier vi alle unntatt to. Disse oppkjøpene har vi kunnet realisere fordi vi har hatt en god inntjening, og erfa-ringen er at dette har også gründerne i de enkelte landene ønsket.

Fronter har foreløpig valgt vekk en satsing i Frankrike og Italia, og har satset sterkest på det tyske, britiske og spanske Europa i tillegg til Norden. Den våte drømmen er å få innpass i USA.

– Det amerikanske markedet er gigantisk. Du har samme språk overalt, du kan rulle fra stat til stat med det samme produktet, men samtidig kan du brekke nakken hvis du satser for hardt. Vi har valgt å vente, blant annet fordi skolesektoren i USA faktisk ikke er så høyteknologisk som man skulle tro. Dessuten er skolen konservativ, og ikke basert på den samme samarbeidslæringen som i Europa. Det amerikanske markedet er rett og slett ikke helt modent for vårt produkt.

– Men du må til USA for å kunne erobre verden?– Ja for all del, og vi skal fortsette å vokse. Men

vi skal holde oss til den linjen som har fungert for mange andre som er blitt virkelig store. Det som eksempelvis Cola, McDonalds og Starbucks gjør er å holde seg til ett konsept, som fungerer. Det har vi gjort så langt, og det skal vi fortsette med, bedyrer Roger Larsen.

Uerstattelig entusiasme

I i h dl k å

gm

nFogBre

kdå

Roger Larsen fra Tromsø begynte å ta dataoppdrag som 14-åring, ■og registrerte sitt første selskap 17 år gammel.

Siden 1990 har han vært med i oppstarten av ikke mindre enn seks virk- ■somheter. Flere av dem ble solgt ut med god fortjeneste.

I 1998 grunnla han Fronter sammen med Bjarne Hadland. Selskapet selger ■nettbaserte læringsplattformer til skoler i nesten et dusin europeiske land.

m

IRoger Larsen fra Tromsø begynte å ta dataoppdrag som 14-åring■

Roger Larsen

– Det er tull at en gründer ikke kan lede bedriften sin når den har vokst seg stor, sier Roger Larsen. Han trakk seg som sjef etter fem år, men gjorde comeback etter en pause på tre. Nå leder han virksomheten i en vekst som er sterkere enn noen gang tidligere.

LIV & LEDELSE

p under det ordentlige

K–slfsmmahnvr

«Det er svært vanskelig å ansette noen som har den samme entusiasmen for bedriften som gründeren selv.»


Vi serverer tradisjonsrik, hjemme-laget julemat av beste merke! Dans til

levende musikk. Ta årsavslutningen med lunsj, julebord, overnatting og frokost. 20% rabatt på kursopphold i desember.

HURDALSJØENHOTELL OG KONFERANSESENTER

JULEBORD

Telefon 63 95 96 00 - Fax 63 98 78 69 Epost: [email protected] - Internett: www.hurdalsj.no

Kom i julestemning på Sørmarka!

Ta turen til vakre Sørmarka og opplev vårt tradisjonelle og velsmakende julebord.

Fra midten av november kan du og ditt selskap velge mellom julelunsj eller julebord, enten som en verdig avslutning på et møte eller som en ren sosial begivenhet med gode venner og kollegaer. Ønskes overnatting kan vi ordne dette også.

Kontakt oss for mer informasjon og bestilling:Tlf. booking: 64 85 82 00E-post: [email protected]

Enebakkveien 625, 1404 Siggerud

r og ng

.nnnooo

Snart tid for lønnsinnberetning!

Kurs

Info Tjenester er en av Norges ledende informasjons-leverandører innen personal, lønn og regnskap

Info Tjenester AS Telefon 07505 www.infotjenester.no

Info Tjenesters kurs «Lønn innberetning og

oppdatering» er et smart kurs å delta på før

du går i gang med årets lønnsinnberetning

KURSINNHOLD:

• Gjennomgang av de viktigste kodene • Fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester • Arbeidsgiveravgift fra 2007 • Erstatning ved opphør av arbeidsforhold • Godtgjørelser etter statens reiseregulativer • Nyheter og viktige forhold innen reiseutgifter • Andre viktige endringer

Kurset varer 7 timer og arrangeres landet rundt

i november og desember:

Mer om kursene i ditt distrikt/påmelding:www.infotjenester.no eller telefon 07505

OsloBergen Stavanger

Trondheim

LillehammerKristiansund N

Lørenskog

Kristiansand

KongsbergSandefjordÅlesund

Fredrikstad SarpsborgMo i Rana

DrammenHaugesund

Molde ArendalTønsbergPorsgrunn Hamar Førde

Bodø Harstad Narvik

Kurs

KURS OG KONFERANSER

Fått ny toppsjef? Harvard Business Review gir råd om hva du kan gjøre for å ikke miste posisjon.

Når en ny toppsjef trer inn i loka-lene, kan lederne som er der fra før av sitte løst i stolene.

En amerikansk undersøkelse viser at hver fjerde ansatt på ledernivå forlater selskapet, frivil-lig eller ufrivillig, etter at de har fått ny administrerende direktør. Det meldte det danske magasinet

Lederne tidligere i høst. Hva kan så lederne selv gjøre for å ikke miste posisjon? Harvard Business Review har følgende råd:

1 Forklar at du er en spiller som kan regnes med. Ta initiativ, vis at du ønsker å bli

værende på arbeidsplassen og vis handling at du mener hva du sier.

2 Ikke snakk om gamle dager. Snakk i stedet om fremtiden og hva dere kan

gjøre sammen. Legg imidlertid ikke for langsiktige planer før sjefen har rukket å bestemme seg

for om du skal være med videre eller ikke.

3 Studer hvordan din nye sjef jobber og tilpass din egen arbeidsmetode. Det

letteste pleier å være å spørre: Hvordan vil han eller hun ha sine rapporter. Hvordan vil han eller hun kommunisere? Hvilke typer spørsmål skal diskuteres på ledermøtene?

4 Tenk deg selv inn i situa-sjonen. Toppsjefen har behov for å raskt vise

hvem han eller hun er og at rett

person fi kk jobben. Hvordan kan du hjelpe til? Hvordan kan du bidra til konstruktive løsninger?

5 Når dere diskuterer ditt ansvarsområde, vær ærlig og direkte. Si ting som det

er. Da vil ikke sjefen lure på hvor du har lojaliteten og tilhørigheten din. Hvis du velger å sukre beskri-velsen av virkeligheten, vil det på et eller annet tidspunkt merkes.

6 Gi et bilde av hvem du er. Engasjer deg i et prosjekt som sjefen legger merke

til i stedet for å gjemme deg. Da

får sjefen et bilde av deg som kompetent og engasjert.

Kilder: Business.dk, Chef.se, Harvard Business Review.

Det fi nnes råd for hva du kan gjøre for ikke å miste posisjonen når det kommer en ny toppsjef.

Behold makten


HVA SKJER?

NOVEMBER 1–2 Landskonferansen 2007

Vurdering for læring, vurdering av læringRadisson SAS Plaza Hotel, Oslowww.kskonsulent.no/konferanser

2 KvinneGründerDagen07For kvinner opptatt av entreprenør-skap. Christianssands Kunstforeningwww.kvinnegrunder.no

5 Utstråling og stemmens maktdel 2 – Kurs i tale og presentasjonsferdigheter. For deg som kommunisererwww.metaresource.net

5 «Hvordan slutte å prokrastinere og utsette ting»Gratis introduksjons- og temakveld med felles gruppecoaching. Opplev NLP og coaching i praksis.www.metaresource.net

6–7 Gruppecoachingdel 1 – Anvendelse av velprøvde coachingteknikker i en gruppe.For coacher og andre som jobber med grupper. – www.metaresource.net

7 Coachutdanning Erickson inviterer til miniseminarwww.coachutdanning.no

7 Talks Kompetansedag 2007Arne Næss, Jo Kobro og Jon Sæverud Haddal.Oslo – www.kompetansedagen.no

8–11 LederprogrammetLedelse og Kommunikasjon del 3Holmen Fjordhotell, vest for Oslowww.mindtoo.no

9 Relasjoner i organisasjonerVelkommen til inspirasjonsdag for nye ideer og innfallsvinkler til kjente pro-blemstillinger. – Arr: Human Ledelsewww.humanledelse.no

13 Kunst og design i opplevelsesøkonomien Arr: Handelshøyskolen BI, Kunst-høgskolen i Oslo (KHiO) og Forum for kultur og næringslivwww.bi.no/kunstogkapital

13–14 Seniorkonferansen 2007Seniorpolitiske tiltak og strategier i kommunesektorenThon Hotel Bristol, Oslowww.kskonsulent.no/konferanser

13–15 Engelsk for HR ledereOslo – Arr: HR Norge

13–16 The Art & Sience of Coaching ICF godkjent/EricksonModul 2 Oslo – www.coachutdanning.no

14–15 Ny i lederrollenTrondheim – Arr: HR Norge

14–15 Måleverktøy for viderekomneOslo – Arr: HR Norge

19 Internasjonale forpliktelserEen lokalpolitisk utfordring. Mer like-stilt om fi re år?Thon Hotel Bristol, Oslowww.kskonsulent.no/konferanser

20 Gruppecoachingdel 2 – Anvendelse av velprøvde coac-hingteknikker i en gruppe.For coacher og andre som jobber med grupper.www.metaresource.net

21–22 Rekruttering og Intervjuteknikkdel 2 – Stavanger – Arr: HR Norge

21–22 Coaching trinn 2 – Oslo – Arr: HR Norge

22 Skolekonferansen 2007En fordypningsdag om ledelse i skolenClarion Hotel Oslo Airport, Gardermoenwww.kskonsulent.no/konferanser

22–23 Oppstart Executive Coach , The Coaching CompanyEn Coaching Basert lederutdannelseLes mer på www.tccn.no

23 Coaching trinn 3 – treningsdag, OsloArr: HR Norge

26 Internasjonale forpliktelserEn lokalpolitisk utfordring. Mer likestilt om fi re år?Britannia Hotel, Trondheimwww.kskonsulent.no/konferanser

27–29 Norsk kommunesektor og EU/EØSVirkninger – muligheter – begrensnin-ger. Skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektorenLillehammer – www.kskonsulent.no

28 Internasjonale forpliktelserEn lokalpolitisk utfordring. Mer likestilt om fi re år? Radisson SAS Caledonien Hotel, Kristiansandwww.kskonsulent.no/konferanser

29–30 Ny i lederrollenBergen – Arr: HR Norge

29–30 Coachutdanning Erickson gjennomfører lederkurs for BNI medlemmer i kommunikasjonwww.coachutdanning.no

DESEMBER 1–4 Helgekurs!

The Art & Sience of Coaching ICF god-kjent/Erickson. Modul 1 Oslowww.coachutdanning.no

3 «Go-følelsen»Vi runder av sesongen med en skikke-lig boost av gode følelser!Gratis introduksjons- og temakveld med felles gruppecoaching. Opplev NLP og coaching i praksis.www.metaresource.net

3–4 Utstråling og stemmens makt – del 1Lær deg å fortrylle andre – og deg selv, med pust og stemme! Kurs i tale og presentasjonsferdigheter. For coacher og andre som kommunisererwww.metaresource.net

5 Coachutdanning Erickson inviterer til miniseminarwww.coachutdanning.no

6 Lean seminar om kriseberedskap «Hvor forberedt er man på det uforut-sette?».UBC Business Loungewww.lean.no

6–9 LederprogrammetLedelse og Kommunikasjon del 4Holmen Fjordhotell, vest for Oslowww.mindtoo.no

11–13 Praktisk prosjektledelseOslo – www.prosjektforum.no

UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS

Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected]

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser:www.kskonsulent.no- konferanser

COACHING-GUIDEN

www.ctinorway.no

The Coaches Training Institute (CTI) fra Californiatrener deg i Co-active coaching, en av de mestbrukte modeller for fremragende resultater. Grunnkurset og de neste 4 modulene egner seggodt for ledere som ønsker bedre teknikker for ågjøre medarbeidere gode (superledelse).

Fortløpene informasjonsmøter og kursstart.Se www.ctinorway.no for studiekalender.

Spørsmål og påmelding: CTI Norway ASTlf. 2420 0667, [email protected]

Co-active CoachingProfesjonell coachingutdannelse

COACHING KOMPETANSE I EGNE REKKER?

«Coaching handler om å bevege mennesker til en ønsket tilstand og viktig måloppfyllelse»

VI UTDANNER DINE NØKKELPERSONER!

Møt oss på: www.coaching-nlpskolen.no

Sertifiseringsutdanning● Business Coaching ● NLP Practitioner● Personal Coaching ● NLP Master Practitioner

Godkjent av Den Norske CoachforeningFor påmelding og informasjon:

Telefon: 971 902 80 – E-post: [email protected]: www.coachinginstitute.no

… din coaching-leverandørdin coaching-leverandør

COACHINGERICKSON

Nytt for høsten:

Helgekurs modul 1 1.- 4. desember.

Begynn din ICF godkjente coach-/kommunikasjons- utdanning nå!

Møt våre trenere og delta i demonstrasjon av coaching, hver første onsdag i hver måned gratis miniseminar! Meld deg på via www.erickson.no eller ring 400 41 204

Du kan ta hele utdanning hos oss for å bli en ICF-sertifi sert coach eller du kan velge å bare ta modul 1+2 hos oss å gå privatist veien via ICF for å bli en sertifi sert coach.

Coachguiden 93x65.indd 1 11-10-07 11:02:01

24 NR. 39 – FREDAG 2. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

Luxus-Lexus for TelenorSTYRTRIKE Telenor sparer ikke på kronene

når de kjøper representasjonsbil: En Lexus LS 600h – h for hybrid – står nå til disposisjon for konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og hans selskap.

– Limousinen skal bare benyttes i spesielle anledninger, som når har vi har type statsministre og ambassadører på besøk. Sikkert ikke mer enn en gang i uka, forteller pressetalsmann i Telenor, Kai Rosenberg, til VG.

Telenor har nettopp

Gründer, kunstner og forretningskvinne

Etter mer enn 20 år som selvstendig rådgiver og partner i fi rmaet Coach Team as, velger Ragnhild Nilsen, for alvor, å etablere seg som

kunstner og gjennomføre sitt viktigste prosjekt «Global Fair Trade». Med mottoet «Trade before aid» skal prosjektet gi arbeid, inntekt og et anstendig liv for tusenvis av fattige bønder i Egypt og andre u-land.

Nonne, lektor og terapeutHun forteller at hun nå vil leve ut de drømmene hun allerede hadde som ung jente i Kristiansand. – Da jeg var 19 hadde jeg store planer om å konvertere og bli nonne i et kloster i Tyskland. I mange år hadde jeg vært glødende opptatt av Erik Dammann og Mor Teresas ideologi om å leve det enkle, organiske liv.

– Vår klodes fremtid og menneskers liv har alltid engasjert meg, forteller hun. Hun sier at hun heller ønsket å «forlate» den materiali-serte verden for å medi-tere og vie seg til huma-

nitære oppgaver enn å bli en del av samfunnet rundt henne. Men slik skulle det tydeligvis ikke gå. Etter et år reiste hun hjem igjen. Tok syv års utdannelse og ble lektor og terapeut.

– Tidligere skattedirektør Bjarne Hope, som døde i fjor, var min mentor. Jeg lærte mye av ham da jeg trådte inn i forretningslivet som coach.

Møtte veggenHun forteller at også hun til slutt møtte veggen. Det skjedde i 2001. Hovedgrunnen mener hun selv var en kombinasjon av alvorlig sykdom i familien, skilsmisse og over 20 års hardt og krevende arbeids-press. – Å gi andre råd, holde foredrag og seminarer krever mye av deg. Du skal gi alt du har og engasjere, motivere og også være delaktig i å endre andre men-neskers holdninger. Mennesker som ofte, i tillegg, besitter stillinger høyt oppe i hierarkiet. Jeg var på scenen og i rampelyset. Ble profi lert og hadde utro-lig mye å gjøre. Men det kostet. Heldigvis driver jeg nå ikke lenger for meg selv, men har mange fl otte kolleger i CoachTeam.

I dag er hun partner og kreativ leder. Firmaet har 12 kompetente rådgivere innen kommunika-sjon og ledelse samt en skole for å utdanne nye

coacher. Alt samlet i den gamle og tradisjonsrike Sjømannsskolen beliggende på Ekebergåsen over Oslo.

Kunstneren og forfatteren «Rangini»Ragnhild er og har alltid vært en kunstnersjel, hev-der hun. I leiligheten sin har hun store fargerike malerier malt av venner. – Motivene står i stil med mitt innerste meg. Forfatteren Ragnhild Nilsen skri-ver sine bøker enten i sitt krypinn på Sørlandet eller hos sin tyskfødte ektemake i Volda.

I alt har hun forfattet 12 bøker. Alt fra krimlit-teratur til en fabel. Hennes neste bok, som blir utgitt på Cappelen, har tittelen «Perledykkeren» og er en fortelling om å fi nne sine talenter og bruke dem. Bøkene hennes er utgitt på mange språk og har hatt store opplag. Hun forteller at som ekspert på retorikk og ledelse så har hun, også tatt for seg disse temaene i noen av bøkene hun har utgitt, blant annet i boken «Talekunstens 12 hemmeligheter».

Sammen med det nye bokprosjektet forløser hun nå fi lmer og to cd-er.

– Filmene har sammenheng med mitt nyeta-blerte fi rma Global Fair Trade.

– Film om prosjektet, ja vel, men cd-utgivelse?– Ja, kan du tenke deg. Jeg skal faktisk gi ut hele

to cd-er snart. Ryktene sier at dama til og med er en habil san-

ger. – Jeg elsker å synge. Først nå har jeg fått mulig-heten til å vise meg offentlig som sanger. Det blir veldig spennende. Tror du det går bra?

«Infotaineren» – Jeg kaller meg en «infotainer». Kanskje man kunne tillegge og si at jeg bedriver «standup med mening». Selv om det både er et faglig og seriøst budskap om endringsledelse, arbeidsglede og øko-logi jeg formidler, så bruker jeg entertaineren i meg

til å få frem budskapet. Gjør jeg ikke det, vil det ikke bli absorbert på samme måten hos mitt publikum. Humor er et deilig virkemiddel for å få budskapet ditt frem, uansett om du er leder eller foredragshol-der, ikke sant?

– Jeg digger å «stå på scenen», men ønsker nå å satse mer internasjonalt både på GlobalFairTrade og CoachTeam og rollen som «infotainer».

Økologi og mikrobusiness– Dette er min drøm. En drøm jeg har hatt i mange, mange år. Jeg er reisevant, har opplevd mange land, kan fl ere språk og har et godt nettverk både nasjo-nalt og internasjonalt. Dette skal jeg bruke for å gjennomføre dette viktige løftet. Global Fair Trade arbeider for å gjøre livet og hverdagen langt bedre og meningsfylt for fattige i u-land og å skape en økolo-gisk revolusjon i bomullsdyrkingen verden over.

De landene som står hennes hjerte nærmest er helt tydelig Egypt og Nepal. Derfor har mange av hennes utenlandsturer gått nettopp til disse lan-dene, og særlig i det siste. Begge, mener Ragnhild, er eksempler på land hvor både undertrykkelse og urettferdighet er fremtredende.

– I u-land som Nepal er det et enormt behov for å skape både selvstendige og ikke minst rettferdige arbeidsplasser, som igjen skal gi inntektsmulighet for den enkelte og lokalsamfunnet. Rent vann og skoler er et annet presserende behov. Visste du at omtrent 20 000 fattige bønder dør hvert år som følge av giften de sprøyter bomullsmarkene med?

Økologisk import Global Fair Trade har som mål å være den første i verden med produksjon av økologisk fairtradeserti-fi serte frottéhåndklær fra Egypt. Håndklærne er av aller beste kvalitet. GFT vil også produsere/impor-tere en hel rekke andre økologiske fairtrade-produk-ter som matvarer, krydder, oljer og så videre, forteller deres hjemmeside www.globalfairtrade.com.

– Ville du for eksempel kjøpt et par vakre sko i butikken om du visste at de som hadde laget sko-ene, levde i ytterste fattigdom og ikke hadde penger til et måltid om dagen? Jeg er helt overbevist om at det enkelte mennesket kan reise seg selv fra fattig-dom. Det gir langt mer selvrespekt for den enkelte at hun/han selv kan opprettholde livet enn kun å motta økonomisk bistand.

Giftig bomull– Jeg vil i hvert fall være sikker på at når jeg tørker meg i et badehåndkle etter en dusj, så skal ikke det håndkleet ha drept eller forgiftet en fattig arbeider på veien til meg. Lenge trodde jeg bomull var ren og at arbeiderne som hadde laget klærne jeg kjøpte hadde fått lønn som de kunne leve av. Dessverre stemmer ikke dette. Faktisk er det mange uopplyste nordmenn som lever i denne villfarelsen. Det har

dd

sC

Ø–mkngamg

h

Fødested: KristiansandBosted: Ekeberg i OsloSivilstand: Gift, 3 barn Utdannelse: Cand.Musicol., Norge, og MA grad i kommunikasjon og bevegelsesterapi fra USAKarrière: Kirkelig Kulturverksted, kursholder/foreleser, Partner CoachTeam as, forfatter, Gründer GlobalFairTrade. Brenner for: Ecological and Responsible living.

tbH

tbH

F d t d K i ti d

Ragnhild Nilsen (49)

Under navnet Ragnhild N. Grødal har hun lært fl ere tusen ledere og medarbeidere retorikk og presentasjonsteknikk. Nå tar hun steget videre og realiserer sine drømmer.

og terapHun fortevil leve ut hun allereung jente i– Da jegUnder navnet Ragnhild

LEDERSPEILET

KlausWærpen

[email protected]

L E D E R E I FA R T E N

FOT

O: T

ER

JE

BE

ND

IKS

BY

/SC

AN

PIX

LuxSTY

når de k

Jon Fredrik Jon Fredrik BaksaasBaksaas Får milliarder for

milliardtapMERRILL LYNCH-SJEF Stanley O’Neal får

nærmere en milliard for å ha svidd av 45 milliarder kroner.

Stanley O’Neal må slutte som konsernsjef for investeringsbanken etter at eierne synes kjempe-satsingen hans på amerikanske boliggjeldspapirer (subprime) har kostet dem litt vel mye.

I natt har Stanley O’Neal, ifølge Guardian, for-handlet med Merrill-styret om en fallskjerm på 160

inngått en ny avtale med Volvo, Ford, Volkswagen og Audi om tjenestebiler, og har fl ere tusen biler i tjeneste, med Lexus er et datterselskap av Toyota.

– I avtalene har vi vektlagt miljø-vennlighet som den viktigste faktoren. I tillegg premierer vi ansatte som velger biler med lavt CO2-utslipp, sier Rosenberg til VG.

Lexus LS600h er en hybridbil, som går på både bensin og strøm. CO2-utslippet er noe mindre i denne bilen enn i andre biler med 450 hestekrefter.

NR. 39 – FREDAG 2. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 25LIV & LEDELSE

gjennom Global Fair Trade å bidra til å utvikle et bedret kvinnesyn, blant annet gjennom våre ulike samarbeidspartnere.

Religion, tro og livskriseRagnhild legger ikke skjul på at hun er dypt religiøs. Hun tror på englers berøring i våre hverdager og at hun har en karma eller et kall. Hun forteller at hun som ganske ung en gang satt i Roma i Italia og under Akropolis i Hellas. Begge stedene fi kk hun et sterkt bilde av at hun en gang skulle sitte der og signere en bok. – 23 år etterpå gjorde jeg akkurat det. Er det ikke underlig?

– I 2001, da jeg var igjennom min dype livskrise, dro jeg til København for å oppsøke en numerolog, en ekspert på navns betydning for ens oppgave i livet. Han kunne ikke forstå at mitt etternavn var Grødal. Jeg sa at jeg egentlig het Nilsen, men at jeg hadde vært gift Grødal en gang. – Nåh, svarte han.

Det er Nilsen som stemmer energetisk med din livsoppgave.

– Jeg har vel aldri før tenkt på Nilsen-navnet som særlig sexy. Derfor våger jeg å gå ut i denne fasen av livet mitt som moden 50-åringen og vis kvinne, med nytt navn, ny bok, ny cd, ny fi lm og et stort nytt prosjekt under armen, sier multikunstneren, forfatteren og forretningskvinnen Ragnhild Nilsen, alias Rangini.

FOT

O: K

LA

US

WÆ

RP

EN

jeg tenkt å gjøre noe med. Jeg skal rett og slett drive med folkeopplysning de neste årene.

– Skal dette være din nye inntektskilde?– Først og fremst er jeg idealist og brenner sterkt

for økologisk og etisk handel. Men selvfølgelig håper jeg også, på sikt, å tjene på min innsats. Tross alt legger jeg ned stor egeninnsats og kapital i dette prosjektet. Jeg kan ikke se noe galt i at en idealist samtidig skal kunne tjene penger på prosjektene sine.

Firmaet Global Fair Trade bygger på samme ideologi som Mohammed Junus og hans Grameen Bank. Junus mottok, som kjent, i fjor Nobels freds-pris for dette arbeidet.

Også kvinnenes rolle i u-land er Ragnhild svært opptatt av. – Her i Norden har vi sterke kvinner. De har fått sjansen til å hevde seg og vise hva de er gode for. I andre land, som for eksempel Egypt og Nepal, er dette mer fraværende. Derfor ønsker jeg

«Jeg skal rett og slett drive med folke-opplysning de neste årene.»

Bildetekst

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIXOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX

Karita Karita BekkemellemBekkemellem

millioner dollar eller 860 millioner kroner, melder E24.Han har ifølge Guardian fortalt nære venner at han

planlegger å gå på pensjon etter å ha påført investerings-banken sitt største tap noensinne og mistet styrets tillit.

Fallskjermen kommer på toppen av fjorårslønnen på en kvart milliard kroner.

O’Neal har jobbet for Merrill Lynch i 21 år.Merrill har anslått at de tapte 8,4 milliarder dollar på

kredittkrisen. Det er 20 prosent av bankens egenkapital. Men analytikere i Deutsche Bank tror tapene er enda større og forventer at Merrill må skrive ned 12 milliarder dollar. Dermed er mer enn 25 prosent av egenkapitalen blåst bort.

Dobbel lønn til KaritaVED Å GÅ RETT tilbake fra statsrådsposten

til plassen i Stortinget kan Karita Bekkemellem (Ap) heve månedslønn fra både regjering og storting på en gang: Totalt 126 000 kroner før skatt.

Også avgåtte miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) og kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) får en måneds etterlønn fra regje-ringen, men Djupedal har en måneds permisjon uten lønn fra Stortinget, og Bjørnøy begynner ikke i på sitt gamle arbeidssted Kirkens Bymisjon

før over nyttår, skriver VG.– Ordningen er ikke så vanvittig gullkantet.

Mange har ingen jobb å gå tilbake til. Så jeg tar den til etterretning, sier Bekkemellem.

Bjørnøy har søkt om to måneders ekstra lønn, som avgåtte statsråder har rett til om de ikke har arbeids- eller næringsinntekt. En månedslønn for statsråder er om lag 75 000 kroner, og for stortingsrepresentanter i overkant av 50 000 kroner, skriver VG.

– Sannsynligheten for at jeg kommer til å benytte etterlønnsordningen ut over en måned, er veldig stor, sier Bjørnøy.

Ragnhild Nilsen brenner for sitt nye prosjekt Global Fair Trade.

Hemmeligheten med ledelse er ikke å vise ■seg selv mest mulig, men å vise til visjonen.

Hemmeligheten med ledelse er ikke å kriti- ■sere, men å være konstruktiv.

Hemmeligheten med ledelse er ikke å le ■mindre, men å le mer.

Hemmeligheten med ledelse er ikke å vise ■

Ragnhilds ledertips


Slik får du de beste medarbeiderne til å bli. Har du medarbeidere som trives på jobb kan du klare å beholde dem selv om de skulle bli tilbudt høyere lønn hos andre arbeids-givere. Steinar Hopland, erfaren rekrutterer og rådgiver, sier til dn.no at forutsatt at lønnen er middels god, så viser det seg

at fornøyde medarbeidere blir værende selv om lønnen de har i dag ikke ligger i øvre kvartil av den konkurrerende lønnen.

I en større undersøkelse har arbeidstagere fortalt hva det er som får dem til å forsette i jobb, og Hopland ber ledere som vil beholde de fl inkeste medarbei-derne bite seg merke seg stikkor-dene fra denne krevende listen:

Gi støtte til vekst ■Vis respekt ■«Energize the job» ■Den gode famliefølelsen ■Informasjonsdeling ■Mentor ■ Lidenskap – få frem at man ■jobber for en god sak Belønn mer til de som yter mer ■Vær ekte og sann ■Skyv myndighet nedover ■

Forstå – lytt dypere ■Viktig med forbindelser ute ■

I tillegg viser rekruttereren til 12 nyttige spørsmål fra The Gallup Organization (se nedenfor). Har du som leder medarbeidere som svarer ja på åtte-ni av disse, mener Steiner Hopland det god sjanse for at du får beholde dem. Dette er smørbrødlisten:

Vet jeg hva som er ventet av 1. meg? Har jeg riktig utstyr til å utføre 2. jobben? Får jeg gjøre det jeg er fl inkest 3. til? Har jeg fått oppmuntring den 4. siste uken? Bryr noen på jobben seg om 5. meg som person? Er det noen som oppmun-6.

Behold de beste

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

Det mener administrerende direk-tør og partner i Nordic Crisis Management, Herbert Francke og kommunikasjonsrådgiver og leder av Burson-Marsteller AB i Sverige, Anders Bylund.

Vær forberedtSammen holdt de foredrag om hvordan en bedrift eller organisasjon kan organisere sine ressurser i en krisesituasjon på Handelshøyskolen BIs kriseledelses-konferanse denne uken.

– Nøkkelordet ved kriseledelse er informasjon, og behandlingen av den, samt at man så snart som mulig må komme tilbake til normal drift for hele organisasjonen – og at det under krisen opprettholdes normal drift på de områdene som ikke er ram-met av krisen. Det blir med andre ord et spørsmål om hvordan ulike hendelser skal håndteres for at de

ikke skal utvikle seg til kriser, og hvordan kriser – når de kommer, det må man også være forberedt på – skal håndteres, sier Francke

Kriseledelse– For at man så snart som mulig skal kunne gå tilbake til normal drift og få det til må virksomheten ha en kriseledelse, en krisehåndte-ringsplan og et kriserom man kan arbeide ut ifra. I korthet en fast

møteplass med de fasiliteter som trengs for å kunne gjøre den jobben man skal for å komme tilbake til en normaltilstand. Uansett hvilken type virksomhet er det viktig at man ikke lar seg lamme av hendel-sen som medfø-rer en krise, men sørger for at den delen av organi-

sasjonen som ikke er i krise drives videre og at en spesiell kriseledelse tar seg av krisen, poengterer han.

Korte møter– Denne kriseledelsen kan bestå av ledere som ikke har dette som

hovedoppgave til daglig, men som trer inn når det er behov, og leder en gruppe som koordinerer de ope-rative, medie- og kommunikasjons-rettede, samt de psykososiale forhol-dene krisen skaper. Kriseledelsen gjør ikke dette arbeidet selv. Saks-behandlingen skal foregå i «bak-grunnen», i organisasjonen utenfor kriseledelsen, i avdelingene, etter de linjer kriseledelsen trekker opp. Kriseledelsen bør holde statusmøter med fem minutters varighet med fast mellomrom, hvor situasjonen oppdateres, alternativer vurderes, tre-fi re fokus for arbeidet videre bestemmes samt at det i avdelin-

gene skal utarbeides aksjoner for hver av dem. Når neste møte skal holdes må også avtales, fortsetter Bylund.

Ulike aktører– I tillegg kommer det langsiktige perspektivet, det strategiske perspek-tivet. Det er fl ere aktører som må hol-des informert ved en krise, som har betydning for selskapets omdømme og muligheter til å fungere etter at selve krisen er øst. Det kan være aktø-rer i markedet, det er eiere og andre organisasjoner, det er investorer, myndigheter og andre, som uten å bli holdt informert kan begynne å gjøre

egne grep eller på annen måte sikre seg selv på en måte som ikke vil være i selskapet inter-esse på lengre sikt. Slike strategiske grep i et selskap med en krise kan være, noe som SAS gjorde ved Linate-ulykken, å forskuttere forsi-kringspengene til de etter-latte, som ellers ville kunne vært en sak som hadde for-lenget krisen. SAS kom for øvrig omdømmemessig styrket ut av ulykken på den måten, forteller han.

Faste fokus– Med en struktur for kriseledelsen på plass, er deres viktigste oppgave å håndtere informasjon. Å holde orden på denne, og hva som blir bestemt skal gjøres, og hva som er gjort, betyr at kriseledelsen må holde seg med en logg, som vises

Bryr noen på jobben seg om 5. meg som person? Er det noen som oppmun-6.

or aler

e

egnegrepeller påannen måte sikreseg selv på enmåte som ikke vil være i selskapet inter-esse på lengre sikt. Slikestrategiske grep i et selskap med en krise kan være, noesom SAS gjorde ved Linate-ulykken, å forskuttere forsi-kringspengene til de etter-latte, som ellers ville kunne vært en sak som hadde for-lenget krisen. SAS kom forøvrig omdømmemessig styrket ut av ulykken på den måten, forteller

Kriseledelse:

Tenk langsiktig

I en krise er det en strengere lederstil som gjelder, og mindre rom for diskusjon, mener Anders Bylund i Burson-Marsteller og Herbert Francke i Nordic Crisis Management.

FOTO: BJØRN R. JENSEN

mdetregjmkoenUtyermlaseresøde

«Nøkkelordet ved kriseledelse er at man så snart som mulig må komme tilbake til normal drift for hele organisasjonen.»

7 råd for kriseledere:Hva er det som kjennetegner god kriseledelse? Blant annet disse syv punktene, mener Herbert Francke i Nordic Crisis Management og Anders Bylund i Burson-Marsteller:

1KontrollHa kontroll i forhold til situa-sjonen du er i. Kontroll får du

gjennom planer for krisehåndtering, altså gjennom å ha foretatt en risi-kovurdering. Dessuten at det kom-mer sammen en kriseledelse med den kompetanse som er nødvendig.

2IsolasjonIsoler selve krisen, og fortsett normal drift i de

avdelingene i selskapet hvor det er

mulig. Det betyr at krisen ikke skal «ta» hele virksomheten, selv om en krise kan komme som et sjokk om man kan bli lammet av det.

3RessurserUtnytt tilgjengelig kompe-tanse og ressurser. Det vil

alltid være noen i en organisasjon som selv mener at dette kan de best. Men det er en fryktelig dårlig løsning. Kriseledelse er slitsomt og må spres utover på mange.

4InformasjonSørg for å fylle de infor-masjonsbehov som

oppstår. Det vil være et betydelig mediepress, gjerne over lengre tid. Samtidig skal nøkkelaktører som f.eks. eiere, myndigheter og marked også holdes spesielt informert.

5SkyldSpekuler ikke i skyld mens en krise pågår. Sats

på å gi riktige informasjon om selve krisen, uten å gå inn på vurderinger om skyldspørsmål. Det som er sant i en time er usant i neste. Sats på standardi-serte svar her.

6EmpatiVis empati dersom det er mennesker som er ram-

met, og ta vare på dem. Dette er en sikker vinner. Legg vekt på å si at det er jobb nummer 1 å ta vare

Midt i en krise i et selskap er det viktig å ikke glemme å drive den øvrige delen av virksomheten som normalt – og heller ikke glemme de langsiktige strategiene.


MUSKEL- og skjelettplager koster Norge 30 milliarder kro-ner årlig, viser ny beregning fra Arbeidstilsynet.

Kostnadene oppstår når folk i arbeid er borte fra jobb på grunn av sykdom, blir uføremottakere og/eller må ha behandling for disse lidelsene i helse-vesenet, melder hmsmagasinet.no.

Det er Nils Henning Anderssen, rådgiver hos Arbeidstilsynet, som

har beregnet seg frem til reg-ningen på 30 milliarder kroner. Beregningen, som er presentert i bladet Arbeidervern, er gjort med basis i 2005 tall. Da utgjorde mus-kel- og skjelettplager 46,6 prosent av langtidssykefraværet og 33 prosent av uførepensjoneringen.

Det svimlende tallet 30 milliarder kroner er ifølge Anderssen et forsik-tig anslag.

Muskel- og skjelettplager Muskel- og skjelettplager annslås til å koste Norge annslås til å koste Norge 30 milliarder kroner årlig.30 milliarder kroner årlig.

vesenet, melder hmsmagasinet.no.Det er Nils Henning Anderssen,

rådgiver hos Arbeidstilsynet, som

Dkrontig an

Det som kan bety mest er medmenneskelighet og til-stedeværelse, et teppe over seg, en arm rundt seg, sier psykolog Magne Vik i Psykologbistand AS.


for alle i kriseledelsen. Den er et viktig juridisk dokument i etter-tid. Dessuten en fokustavle, eller aksjonstavle, som slår fast hva som er gjeldende fokus og hvor langt organisasjonen har kommet i for-hold til å ferdigbehandle dem. Det er viktig å presisere at kriseledelsen ikke skal saksbehandle eller få lov til å utvikle seg til en konferanse –

Psykolog Magne Vik mener det kan stilles spørsmål om det er riktig å stille opp med en stor, ytre organisasjon – som kriseteam – for å ivareta det menneskelige aspektet ved en krise.

Det er slett ikke sikkert at dette er riktig, for folk er forskjellig, og en ytre organisasjon går i stor grad etter generaliserte reaksjonsmønstre hos dem som trenger krisehjelp, mener han

Standardisert– Årsaken er at det er mange som reage-rer annerledes enn fagmiljøenes tenk-ning omkring ulike stadier i en krise og hvordan folk reagerer. De som reagerer annerledes kan ende opp med ikke å få den hjelp de trenger. Den ytre organisa-sjonen har også en tendens til å komme

sterkt inn i begynnelsen, men den forsvinner forholdsvis

fort – og kanskje tidligere enn enkelte kan ha behov for. Jeg tror det er viktig å legge opp til individuelle løp i krisehjelpen, sier han.

Ulike utslagVik er partner i

Psykologbistand AS som til daglig arbeider med leder- og

organisasjonsutvikling for bedrif-ter og ansatte som opplever kriser.

Denne presenterte han det men-neskelige aspektet i kriser på BIs

kriseledelseskonferanse.– Kriser og stressreaksjo-

ner gir mange, ulike utslag, både kroppslige, mentale og følelsesmessig. Det kan for

eksempel påvirke sosial funk-sjon, endrete sanseopplevelser og

tidsopplevelser, hukommelsesvanskeligheter og apati, sier han.

Individuelt– Men det betyr ikke at det nødvendigvis er en sam-tale med en psykolog som er den rette for mennesker i begynnelsen av en krise. Det som kan bety mest for den enkelte er medmenneskelighet og tilstedeværelse, et teppe over seg, en arm rundt seg. For å komme igjen-nom kriser er viktig at hver enkelt har en «vei inn» til hjelp, men det må ikke i noe tilfelle være gjennom et «press» til å få hjelp. Å ha er arbeidsplass som kan håndtere en situasjon for ansatte som er rammet av en krise, gjør også at folk står sterkere. Men det er selvsagt de som har vært i en krisesituasjon som trenger mer enn dette. Da må kanskje psykologen eller andre inn, sier psykolog Magne Vik i Psykologbistand AS.

Menneskelighet viktigst

på ofre, etterlatte og ansatte ellers i organisasjonen – og lyv aldri om dette.

7TidHold kontroll med tiden. Krisehåndtering er i all

korthet en kamp mot klokken, samt systematikk.

(Kilde: Nordic Crisis Management/Herbert

Francke og Burson-Marsteller AB/Anders Bylund)

og dermed bli reaktiv – men at det skal bestemmes. Det betyr at i en krise er det en strengere lederstil som gjelder, og mindre rom for dis-kusjon, forklarer Francke.

Worst case– Det kan være nyttig å ha en «dje-velens advokat» knyttet til krisele-delsen, slik at worst case scenarier kan presenteres. Dette både i for-hold til hva som faktisk kan være det verste som kan skje, men også psykologisk: Å ha tenkt det verste gjør at det kan være lettere å hånd-tere problemer som ikke er så alvor-lige. En lederoppgave blir derfor i forkant å kalibrere kriseledelsen. Det er også viktig å ha mulighet til å gi vide fullmakter til de som skal stå for handlingen i en krise, og det er bedre å legge inn for mange res-surser til å begynne med – for så å «avbestille» seinere – enn å komme på etterskudd. Husk at det er svært slitsomt å drive kriseledelse, blir de siste rådene fra Herbert Francke og Anders Bylund.

Når du trenger et effektivt verktøy for å sjekke at:

Ring 934 40 606 så tar vi en prat om løsningen og nytteverdien. Send e-post til [email protected] eller gå til www.inmente.no

QuickScanEnkle analyser - hurtig feedback360º målinger og spørreundersøkelser

Verdiene praktiseres Lederprinsipper følges

Kvalitetsrutiner etterleves

Kompetanse brukes riktig Dere har riktig kompetansemix Klima og trivsel er på høyde

QuickScan® er et enkelt og fleksibelt verktøy. Velg fra spørsmål fra ulike bibliotek eller lag dine egne. Bruk det til rask sjekk av klima og kultur. Bruk det også til ledervurderinger, gjerne en komplett 360º måling.

Enkelt, raskt

og rimelig.

Prøv, det virker

®

Jobber du med: Coaching Kompetanseutvikling Kvalitetssikring Lederutvikling

SpørrebibliotekStandardbibliotek:LederferdigheterArbeidsmiljøArbeidslivskompetanseKursevaluering

Spesialbibliotek:LederevalueringTeamkompetanseLedelse i offentlig sektorKlima for innovasjonm-flInk

ludert

Saken fortsetter:Risiko styring viktig

trer meg til videre utvikling? Blir jeg lyttet til? 7. Har jobben min en 8. mening for andre men-nesker slik at jeg kan identifi sere meg med jobben? Leverer mine kolleger 9. også godt arbeid? Har jeg gode venner 10.

på jobben? Har jeg i løpet av de 11. siste seks månedene diskutert min fremtid og fremgang med noen? Har jobben gitt meg 12. muligheter til å vokse og lære?

Kilde: dn.no

Rådyre muskelplager


AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

– Å jobbe med risiko gir heller ingen høy status, for når noe går galt, skylder vi på ufl aks. Når noe går bra, tar vi æren selv, sier førstea-manuensis ved Handels høyskolen BI, Magne Aarset.

Sette måleneHan har blant annet erfaring fra europeisk romfart og luftfart. Han har skrevet lærebøker innen Risk Management og holdt en innled-

ning på BIs kriseledelseskonferanse i forrige uke.

– Enhver som er ansvarlig for en virksomhet må ha et bevisst forhold til både den risiko virk-somheten er utsatt for, og den risiko virksomhe-ten skaper overfor seg selv og sine omgivelser. De som ikke forbereder seg på mulige

kriser, vil ikke lykkes. På den annen side er det håpløst å tenke risiko helt uten videre. Det første steget i en risikoa-nalyse blir derfor å skaffe seg en riktig forståelse av hvorfor den virksomheten som skal ana-lyseres, skal utføres. Det må der-

for foreligge et mål med denne prosessen, sier han.

Identifi sere– Hvordan iden-tifi sere risiko i en virksomhet? Det beste er å benytte ulike skjemaer, som et funksjons-

orientert fl ytskjema. Her kan det for

eksempel gå frem hvordan man for-holder seg til en underleverandørers varer man skal benytte i produksjo-nen. På et stadium må det avgjøres om varen skal benyttes. Blir den ikke akseptert, skal det klages til underleverandør og denne må for-bedre varen. Det ville vært risika-belt å benytte en vare som hadde feil eller mangler. Det samme med

et objektorientert fl ytskjema, hvor det for eksempel går frem hvilke avdelinger som har ansvar for hva, i forbindelse med mottak av varer – med vekt på hva som skal gjøres om noe ikke er i henhold til skjemaet.

Analysere– I forhold til å identifi sere trus-ler, er det viktig å identifi sere sce-

fmph

I–teDbse

Det viktigste er å identifi sere scenarier som kan føre til skade på mennesker, miljø og verdier.

Risiko styring viktig

Om politiet «overtar» kriseledelsen betyr ikke det at bedriften skal legge ned sin kriseledelse, understreker Herbert Francke.

Budskapet bør være både empatisk, situasjons- og løsningsorientert, for både kort og lang sikt, mener Anders Bylund.

Vanlige intervjuspørsmål – og de rette svareneNoen spørsmål dukker opp i nesten alle jobbintervjuer. Lær deg hva rekruttererne er ute etter.

Rekrutteringskonsulent Kristina Jakobsson fra Poolia har i den svenske avisen Expressen tips om hvordan du bør svare på noen av de vanligste intervjuspørsmålene.

«Fortell om bakgrunnen din.» Tenk på stillingen du har søkt på. Du rekker sjelden å gå igjennom hele bakgrunnen din. Begynn derfor med det som er interes-sant for akkurat denne stillingen. Underveis kan du lure inn ting du gjerne vil fortelle om deg selv som det kan være vanskelig å komme inn på i andre svar.

«Hva er dine styrker og svakheter?»– Det handler ikke om at man skal være perfekt. Imidlertid er det negativt om man ikke kan komme på noe dårlig om seg selv. Det tyder på dårlig selv-innsikt, sier Kristina Jakobsson. Rekrutteringskonsulenten synes ikke man skal forsøke å snu posi-tive egenskaper til negative når det

spørres om svakheter. Hun mener det er bedre om man forteller hvor-dan man kan utnytte sine styrker for å kompensere for svakhetene.

«Hvorfor vil du bytte jobb?»Selv om du skulle være veldig misfornøyd med nåværende jobb, ikke prat stygt om arbeidsgiveren din. Det er heller ikke lurt å lyde som et offer som ikke har kontroll.

hd

Det er lurt å være forbredt til Det er lurt å være forbredt til et intervju og kunne svare på de et intervju og kunne svare på de vanligste spørsmålene.vanligste spørsmålene.

Når er krise har utviklet seg og politiet overtar «ansvaret», er det viktig at bedriften ikke legger ned sin kriseledelse, men fortsetter å arbeide for sitt omdømme.

Det mener administrerende direktør Herbert Francke i Nordic Crisis Management. Han mener det er to forhold som må ha prioritet når en krise inntreffer: At den ikke får anledning til å utvikle seg, samt at det arbeides for å begrense skadeomfanget.

– I utgangspunktet må bedrif-

ten kunne vise til at den har tatt ansvar for den forebyggende sikkerhet, for førsteinnsatsen, for informasjon og for de psy-kososiale forhold. Etter som en krise utvikler seg, kan det skje at politiet «overtar». Det må ikke bety at bedriften legger ned sin kriseledelse, poengterer han.

Årets lederBedriften må fortsette å infor-mere egne ansatte, publikum og pårørende – etter avtale med politiet – og ivareta de deler av virksomheten som ikke er ram-met. Dette har stor betydning

for omdømmet. Et eksempel er «Rocknes»-ulykken, hvor rederiet var drillet i krisehåndtering, og hvor fartøyets eier, Atle Jebsen, hele tiden frontet rederiet. Han ble kåret til «Årets Leder 2004». «Rocknes» ble gjenopp-bygget og seiler nå som «Nordnes» i samme rute – uten at det stilles noen spørs-mål ved det, sier Herbert Francke.

Tenk omdømme

Fortsettelse fra forrige side: Tenk langsiktig

Alle ønsker en leder som tar en risiko, og lykkes. Ingen vil ha en leder som søker trygghet. Heller ikke en som tar en risiko, og som mislykkes.


narier som kan føre til skader på mennesker, miljø og fi nansielle verdier. Også til det formål fi n-nes det standardskjema som let-ter analyseprosessen. Deretter vil mange organisasjoner ønske å anslå kostnadene for de uønskete hendelsene som er identifi sert, og hvor stor sannsynlighet de har for å inntreffe. I tillegg hvor hyppig

en hendelse kan skje, og hvilke konsekvenser det vil ha om den inntreffer. Dette kan tegnes inn i et risikoprofi l-diagram. Med et slikt utgangspunkt kan de største risikoene en virksomhet er utsatt for, bli identifi sert. For disse kan det foreslås både skadeforebyg-gende og skadereduserende tiltak, sier han.

Optimalisere– Det vanligste nå vil være å se hvordan man skal kunne spre risi-koen, blant annet opp mot aktuelle forsikringsordninger, og deretter ta en kostnytte vurdering av de beslutningene vi vil ta. Hva vil så en riktig beslutning være, når det først kan avgjøres i etterkant, etter at konsekvensen er kjent. Rådet bør i hvert fall være å aldri prøve å ta en riktig beslutning. Det vil kreve at vi kjenner alle konsekvenser av våre handlinger, pluss alle andre kon-sekvenser. Med andre ord håpløst. Sats heller på å være systematisk og kreativ – for øvrig en sjelden kombi-nasjon av egenskaper – i forhold til å analysere risiko, og søk så å ta en optimal beslutning, ut fra de infor-masjoner du har i dag, sier Magne Aarset.

RisikoanalyseDet er ikke bare å begynne å tenke på alt som kan gå galt. Skal risikoanalyse har noe for seg, og kunne danne grunnlag for beslutninger om handlemåte og innsats, må arbeidet struktureres. Disse åtte punktene er i korthet grunnstammen i en slik prosess:

1 BevissthetGjør bedriften bevisst på hvilken risiko den kan skape for seg selv og sine omgivelser.

2 ForberedelseDe som ikke forbereder seg på mulige kriser, vil ikke lykkes når en krise først rammer.

3 MålsettingDet er håpløst å tenke risiko uten videre. Det må foreligge klare mål for analysearbeidet.

4 StrukturFor å kunne analysere risiko må det legges en struktur på arbei-det, for eksempel gjennom skjema.

5 ScenarierDet er viktig å identifi sere hva som kan skade mennesker, miljø og fi nansielle verdier.

6 Risikoprofi lUt fra analysen kan det foreslås både skadeforebyggende og skadereduserende tiltak.

7 Kost-nytteVurder spredning av risikoen og ta deretter en kostnytte vurde-ring av mulige beslutninger.

8 BeslutningPrøv aldri å ta en riktig beslutning, men en optimal besluttning, ut fra den informasjon du har i dag.

(Kilde: M. Aarset/Risk Management prosessen)

Risikoanalyse

LEDERVERKTØY

AL

LE

FO

TO

: BJ

ØR

N R

. JE

NS

EN

Sats på å være systematisk og kreativ i forhold til å analysere risiko, og søk en optimal beslutning, ut fra de infor-masjoner du har i dag, sier førsteama-nuensis Magne Aarset.

Når stressnivået er høyt, er det stor

sannsynlighet for at folk oppfatter

informasjoner svært ulik, mener

psykolog Magne Vik.

Tipset er å konsentrere seg om det positive. Se fremover og snakke om de nye mulighe-tene man ser med en ny jobb.

«Hvilke mål har du satt deg?»– Målet trenger ikke være formulert i detalj, men hvis man har en plan for fremtiden viser det at man har en tanke

med det man gjør, mener Jakobsson. Også her bør man imidlertid tilpasse svaret til den jobben man søker. Hvis man sier at målet er å bli sjef i et intervju hos en bedrift der dette ikke er mulig, kan intervjueren tenke at du er en person som ikke kommer til å bli værende særlig lenge i bedriften.

– DET ER VIKTIG at man som kvinne ikke er redd for å ta økonomisk resultatan-svar, sier Signhild Arnegård Hansen, leder i Svenskt Näringsliv.

Signhild Arnegård Hansen stakk nylig av med utmerkelsen «Ruter Dam», en pris som årlig deles ut til innfl ytelsesrike kvinner i næringslivet i Sverige. Arnegård Hansen er leder for svenskenes NHO, Svenskt Näringsliv, og driver i tillegg potetgullbedriften Lantchips, som kjemper

i hard internasjonal konkurranse. I et intervju med avisen Dagens Industri

sier entreprenøren at hun aldri har hatt ambisjoner om å gjøre karriere. Hennes fi losofi er at for den som jobber hardt, vil sjansen dukke opp.

Hun har imidlertid ett tips til kvinner som vil gjøre karriere: Ikke vær redd for å ta økonomisk resultatansvar. For den som vil videre er det viktig å ikke bli sittende fast i stabsfunksjoner.

Kvinnetipset

FOTO: ANDERS WIKLUND/SCANPIXFOTOFOTO: ANDERS WIKL

Signhild Signhild Arnegård Arnegård HansenHansen

Et poeng ved god kriseledelse er at den skal dempe stressnivået i organisasjonen, som naturlig følger av en krise.

Stress er slitsomt. Kriseledelse er også å legge inn hvile for dem som er operative i krisen. Det demper stressnivået, var blant utsagnene til psykolog Magne Vik i Psykologbistand AS på BIs kriseledelses-konferanse i forrige uke.

– Stressreaksjoner i krisesituasjoner påvirker hver enkelt på mange forskjellige måter. Høyt stressnivået gir stor sann-synlighet for at folk oppfatter informasjon svært ulikt. Å senke stressnivået kan også føre til at de som ikke er trent i krisesitua-sjoner ikke utvikler irritasjon og sinne i

forhold til beslutninger som blir tatt, og binder handlingene til personene og over tid forsurer arbeidsmiljøet, sier Vik.

KriseledelseHan presenterte en lang «sjekkliste» for god kriseledelse. Her er et lite utvalg:

Gi riktig hjelp til riktig tid■Vis medmenneskelighet, ikke terapi.■Skap en rolig og trygg atmosfære.■Vær tålmodig og lytt. ■ Ikke ta på deg et ■større ansvar enn du kan og skal bære.

Kriseledelse er også kommunikasjon. Det VG defi nerer som en krise vil bli oppfattet som en krise – og en kritisk situasjon er per defi nisjon en toppsak i ethvert medium.

Det mener Anders Bylund i Burson-Marsteller i Sverige. Han har deltatt operativt i over 200 kriser og mener det er farlig for virksomheter å være fraværende i informasjonsbildet.

– Da vil andre komme inn i dette vaku-umet, med andre agendaer og innfallsvin-kler, som media selv, som konkurrenter og opinionsdannere. Ikke å kommunisere er også en form for kommunikasjon. Folk fl est vil begynne å spekulere og fylle inn de hullene bedriften legger åpne. Medias

spørsmål er forutsigbare, de går på fakta, årsak og ansvar. Budskapet bør være både empatisk, situasjons- og løsningsorientert, for både kort og lang sikt, understreker Bylund.

Fem dilemmaHan sammenfattet utfordringen for ledelsen i fem såkalte dilemma for kommunikasjon:

Vis ansvar, uten å ta på seg skylden■ Påpek alvor, uten å skremme ■unødvendig Avgrens krisen, men uten å ■bagatellisere Vis samsvar mellom holdninger og ■handlinger Ikke svar passivt på spørsmål du får, ■men lever et budskap.

Breaking news Demp stresset


ADVOKAT GUIDEN

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer medca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam-arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land.

Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger

Arbeidsrett• Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser,

• Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og

• Prosessoppdrag

www.arntzendebesche.noOslo - Stavanger

nedbemanning, pensjonsforhold m.v.

avskjed

Et av landets fremste og største fagmiljøer innen arbeidsrett og pensjon.

ww

w.s

elm

er.n

o

www.haavind.noTlf. 22 43 30 00

SPØR OSS OM LOV11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, somer et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norskeog utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen-for arbeidslivsområdet.

Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.AndersenDet er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

MNA ANS

DUE LUND

ADVOKATFIRMAET

Den mest effektive måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.noKontaktpersoner:Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT

Spør juristene om råd

Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål

om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo

E-post: [email protected]@[email protected]

HelseopplysningerSPØRSMÅL: Slik jeg forstår det er opplysninger om sykefravær og helseopplysninger vernet gjennom arbeidsmiljølovens diskrimineringsbe-stemmelser. Jeg har hørt fl ere uttale at arbeidsgiver er i sin fulle rett til å stille arbeidssøkere spørsmål om sykdoms-bilde, sykefravær, behandlings- situa-sjon og så videre. Er det lov å stille slike spørsmål?

SVAR: AML er nok ikke i sin ordlyd så klar som du skisserer. Lovgiver har kun oppstilt et forbud mot for-skjellsbehandling på grunn av funk-sjonshemming. Disse reglene bygger igjen på EU-direktiver. EU-domstolen har slått fast at sykdom ikke faller inn under kategorien «funksjons-hemming». Følgelig hjemler ikke diskrimineringsreglene et særskilt vern for syke arbeidssøkere. Det er ikke dermed sagt at det er fritt frem for arbeidsgiver verken å spørre om, eller å legge vekt på tidligere syk-domsbilder ved ansettelse. Husk at arbeidsgivers utøvelse av styringsret-ten alltid skal være saklig. For det første må vektlegging av sykdommen kunne forsvares som saklig opp mot den stilling vedkommende skal bekle. Videre er det et klart politisk signal gjennom lovgivning og de senere års arbeid med inkluderende arbeidsliv at alle skal i jobb. Arbeidsgiverne må dermed ta en del av disse kostnadene. Tar man ikke kostnadene, så har man heller ikke opptrådt saklig. Når det gjelder konkret innhenting av hel-seopplysninger ved ansettelse så er dette regulert i arbeidsmiljøloven § 9-3 som lyder:

«§ 9-3. Innhenting av helseopplys-ninger ved ansettelse

(1) Arbeidsgiver må ikke i utlysnin-gen etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkerne skal gi andre helseopplysninger enn dem som er nødvendige for å utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente helse-opplysninger på annen måte»

Denne bestemmelsen skal tolkes strengt jf. «nødvendig for å utføre de arbeidsoppgaver...». Det er ikke anledning til å stille spørsmål om sykdomshistorie, kun spørsmål knyttet til hvilke muligheter arbeidstakeren vil ha til å utføre oppgavene i sin even-tuelle nye jobb. Man kan således kun være fremtidsrettet. Eksempel på hva som kan tenkes tillat er spørsmål om arbeidssøker kan mestre fysiske oppga-ver og spørsmål om forhold som kan ha betydning for tilpasning til arbeids-miljøet. Dette må som nevnt knyttes strengt opp mot de arbeidsoppgaver som skal utføres. Utspørring om mer hypotetiske forhold er under ingen omstendighet tillatt.

Svaret på ditt spørsmål er nok således nei – man kan ikke spørre om

tidligere sykdomsbilde og sykefravær, kun om vedkommendes mulighet til å utføre den nye jobben. For de fl este stillingers vedkommende er følgelig opplysninger om søkerens helsetil-stand en uaktuell problemstilling.

Inkluderende arbeidslivSPØRSMÅL: Kan jeg reise erstat-ningssak mot arbeidsgiver som doku-mentert ikke har overholdt IA-avtalens plikter når det gjelder oppfølging av meg som sykemeldt? Frem til dags dato har det ikke vært noen form for oppfølging fra arbeidsgiver. Hvilke regler gjelder for brudd på IA-avtalen, og hvor kan jeg be om hjelp?

Til orientering kan opplyses at jeg er medlem av en forening, men lederen som er innblandet i konfl ikten er også medlem av samme forening, og jeg får ikke fått noe hjelp fra forbundet.

SVAR: 1. ERSTATNINGSKRAVETBrudd på IA-avtalen og arbeidsmiljølo-vens bestemmelser om oppfølging av sykemeldte samt arbeidsmiljølovens krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø, kan gi grunnlag for erstatningssøks-mål. Dette fordrer at det foreligger et såkalt ansvarsgrunnlag, i dette tilfelle vil ansvaret kunne ligge i selve lov-bruddene. Videre må du ha blitt påført et økonomisk tap, hvilket du trolig har blitt eksponert for da du i perioder har mottatt rehabiliteringspenger i stedet for fulle sykepenger. Videre må det foreligge årsakssammenheng mellom arbeidsgivers manglende oppfølging, manglende sikring av arbeidsmiljøet og dine helseskader. Dette kan rent bevismessig være vanskelig. Et gene-relt utgangspunkt er nok dessverre at det ofte kan være vanskelig og nokså risikabelt å anlegge erstatningssøks-mål av denne typen. Det er vanskelig for meg å gi et mer presist svar da jeg ikke kjenner saken nærmere.2. FAGFORENINGENS OPPTREDENDette er åpenbart en sak din fagfore-ning skal hjelpe deg med. Det at andre som er innblandet i saken også er medlem i foreningen endrer ikke dette. Dersom foreningen nekter å hjelpe deg, bør du be om en skriftlig begrunnelse for dette. For det tilfelle at fagforeningen ikke vil bistå, kan Arbeidslivssenteret, alternativt Arbeidstilsynet være et sted å starte. Alternativt bør du ta kontakt med advokat. Men, som nevnt innled-ningsvis: det er ofte vanskelig å nå frem med slike saker.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett

ari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen

S P Ø R J U R I S T E N EAdvokatene Kai Advokatfirma

om arbeids

Postadre

E-pos

Advokatene Ka

S P Ø R

l i

O M A R B E I D S R E T T


Som styreleder i StyreAkademiet Sunnmøre hadde jeg gleden av å være

foredragsholder på den store Gründerdagen 2007 på høysko-len i Ålesund. Dagen var veile-dende for potensielle gründere, og man fi kk mulighet til å skape kontakter samt inspirert til å bli en fremtidig gründer. Utrolig artig å møte så mange ressurs-sterke ungdommer som er lærevillig, uredd, kreativ og som ønsker resultater.

Hva skal så til for at disse lykkes ute i næringslivet? Holder det å være lærevillig, uredd og kreativ?

Vi kjenner jo til Innovasjon Norge og Møre og Romsdal fylke som store bidragsytere til å få i gang gründere. Dette gjen-nom blant annet kampanjen «hoppid». De er bidragsytere på «første linjen», startfasen. Videre er de bidragsytere til faget styrekompetanse i samarbeid med fylkeskommunen, dette anbefales nok til alle gründere. Men hva når man er i gang?

Innovasjon Norge har ordnin-ger som gjør at man kan få hjelp til å synliggjøre kompetansen

man trenger i styret, det er et fl ott tiltak. Men bør vi gå lengre?

Burde Innovasjon Norge, eller en samarbeidspartner, være delaktig i å plukke aktuelle styremedlemmer for å sikre mangfoldet i styret i forhold til fasen bedriften er i?

Tilbakemeldinger jeg får, som styreleder i en forening som arbeider for å øke styrear-beidet i vår region (Sunnmøre),

er at mange gründere har liten eller ingen kompetanse om styrearbeid.

En typisk gründer har ikke penger til å skaffe eksterne styremedlemmer i en oppstart-fase. Samtidig er oppstarts-fasen den fasen man trenger ekstern kompetanse mest. Noen benytter seg av kunnskaps-parker i sitt område, de har Inkubatorordningen som hjelper gründerbedrifter med vekstpo-tensial. De får rettledning til å velge styre, samt at man kan få hjelp til å sette inn et erfarent styremedlem.

Hva om Innovasjon Norge og Møre og Romsdal fylke dekker 50 prosent av kostnaden ved å ha et eksternt styremedlem, eventuelt Styreleder, de to første årene (valgperiode) for så å tilby en mindre prosentvis dekning av denne kostnaden i enten to eller fi re år til? Som vi vet kan ikke Innovasjon Norge gi driftsstøtte, men dette er en oppstartsfase for bedriften.

Jeg tror at dette ville hatt mange positive virkninger, som blant annet:

Gründerbedrifter hadde fått

ekstern styrehjelp, som medfø-rer mangfold, i deres styre delvis gratis.

Gründerbedrifter ville unn-gått en del barnesykdommer for bedriften fordi de har mer erfaring i styret sitt.

Gründerbedrifter ville fått mer struktur på styrearbeidet. Godt styrearbeid fra starten av vil skape en kultur i bedriften om at «slik gjør vi styrearbeidet her».

Innovasjon Norge har selv kunne aktivt brukt sin styre-kandidatbase som de har vært med på å bygge opp, www.styrekandidater.no.

Det ville ha vært avgjørende at gründerbedriften ikke mottok pengene men selve tjenesten (styrehjelp). Er dette et virkemiddel som kan virke? Vil fl ere gründer-bedrifter klare å komme over den kritiske oppstartsfasen?

Dette er tiltak som er fullt ut mulig å måle i etter-kant i forhold til resultater i gründerbedriftene.

Ikke minst ville kanskje fl ere turt å starte for seg selv når

de får drahjelp, faglig sett, de første årene.

Da kan vi nettopp opp-leve gründersuksess via godt styrearbeid!

Jeg er for likestilling, abso-lutt, og med likestilling mener jeg at vi må stå fritt

til å velge utdannelse, yrke og karriere uavhengig av kjønn og nasjonalitet, og at vi får lik lønn for likt arbeid. Det må vi aldri slutte å kjempe for.

Utover dette synes jeg nå at likestillingsdebatten er på vei til å spore av, at likestilling handler mer om å få kvinner til å tenke og oppføre seg som menn, og vice versa.

Hver dag oppfordres kvinner til ta lederstillinger, styreverv, høy utdannelse og infi ltrere arenaer der mannen domine-rer. Dette setter kvinner under et voldsomt press i forhold til å lykkes. Karriere er blitt den viktigste måleparameteren for egen vellykkethet. Omsorg for familie og barn er blitt nedprioritert.

Menn og kvinner har fått

tildelt særegne fantastiske egen-skaper, som gjør at vi sammen kan skape barn – livets største mirakel. Vi har begge egenska-per til å dele denne oppgaven. På noen områder er vi like gode, på andre er det våre mannlige, kvinnelige eller unike personlige egenskaper som er avgjørende.

Hvor langt skal vi tilnærme oss i egenskaper før vi er i fare for å bli et intetkjønn?

Det er viktig at kvinner får utdannelse og kan gjøre kar-riere. Det er viktig at mannen slipper til og får mer ansvar i forhold til omsorg av egne barn. Det er forenlig med en god samfunnsutvikling.

Vi må allikevel se i øynene, være seg kvinne eller mann, at karriere, lederstillinger, styreverv ikke gir tilstrekkelig tid og fl ek-sibilitet til omsorg og nærhet til egne barn. Lange arbeidsdager, hardt arbeidspress, stort ansvar – det er ikke noe man kan delegere. For kvinner betyr det først og fremst at man må kompromisse med egne grunnleggende viktige

verdier, som igjen gir dårlig samvittighet og vekker følelsen av utilstrekkelighet. Dette sliter på kvinner, på relasjonen mann og kvinne, og barna får ikke den oppfølging, nærhet og oppmerk-somhet de trenger for å utvikle seg til sunne samfunnsborgere.

Likestillingsdebatten er etter min mening på ville veier, og ut fra dette uforenlig med en god samfunnsutvikling. Vi må utvi-kle et samfunn som anerkjenner egen karriere og omsorg for barn som like viktige, være seg mann eller kvinne. Vi må utvikle et samfunn som legger forholdene til rette for begge deler, slik at vi i livets ulike faser får større valg-frihet, uten at det ene utelukker det andre.

Kvinner er kvinner, og menn er menn, og vi må aldri utfordres i å bli helt like, men gi aksept og vise respekt for forskjellene, og bruke og utvikle hverandres egenskaper positivt. Vi trenger ikke å være konkur-renter på alle arenaer. Vi må jobbe for likeverd.

For oss som er ICF-coacher er det viktig å få frem at coachingbransjen faktisk

har systemer for sertifi sering og kvalitetssikring gjennom inter-nasjonale standarder.

International Coach Federation ICF, har sørget for dette siden midten av 1990 tal-let. ICF har over 15 000 medlem-mer i 82 land. Organisasjonen vokser på verdensbasis med 3-400 medlemmer per måned.

Det stilles krav til ICF-coacher om sertifi sering på tre ulike nivå hvor MCC (Master Certifi ed Coach) er det stren-geste. Det stilles også krev til fornying av sertifi seringer. ICF sin sertifi seringsordning er internasjonal og krever at du har utdanning ved en skole som er godkjent. ICF coacher må coache på et nivå som tilfreds-stiller elleve kjernekompetan-sene for coaching. Det fi nnes også et etisk utvalg internasjo-nalt hvor man kan klage inn coacher som ikke lever opp til

standarden. Et etisk råd for nor-ske ICF-coacher vil være etablert i slutten av november 2007. De etiske retningslinjene forplikter alle ICF-coacher til å følge.

Standard Norge kunne gjennom en tydeligere og mer internasjonalt orientert ledelse av arbeidet ha valgt å legge de standarder som allerede fi nnes til grunn for sitt arbeid for å komme frem til en norsk standard. Ingen er tjent med at vi reduserer kravene til coaching utført i Norge. Målet burde tvert imot ha vært å heve kravene og sette en høyere standard.

Å velge en ICF-coach borger for at man velger en coach som det blir stilt krav til og som kan settes under lupen hvis hun/han ikke gjør en faglig eller etisk god nok jobb.

Dør i oppstartsfasen

ICF-coacher tar ansvar Likestillingsdebatten på ville veier

i d

st

pstfafaekbpIngrtevehst

M50å

■ Av styre-leder i Styre-Akademiet Sunnmøre Wenche Fjørtoft

«En typisk gründer har ikke penger til å skaffe eksterne styremedlemmer i en oppstartfase.»

INNLEGG

skakanmiperPå på kviege

ossfor

utdrierslipforDesam

■ Av kvinne, mor, rådgiver og coach Cecilie DuusE-post: [email protected]

«Kvinner er kvinner, og menn er menn, og vi må aldri utfordres i å bli helt like.»

INNLEGG siea

giadfifsvuis

■ Av president i International Coach Federation Norge Lene Rønning-Arnesen

«ICF har fulgt en standard for coaching i over ti år.»

INNLEGG

e har mer

ville fått earbeidet.starten av vil

driften om at eidet her». har selvin styre-

e har vært www.

avgjørendeikken selve). Er

en?m er e i etter-ultater i

kanskje fl ereselv når

Menn og kvinner trenger ikke være konkurrenter på alle arenaer.Menn og kvinner trenger ikke være konkurrenter på alle arenaer.

Coacher som ikke lever opp til forventningene kan klages inn for et etisk utvalg internasjnalt.


Hvordan få frem det beste i dine medarbeidere?

LEDERFOKUS

Hvis du som salgsleder har stort gjennomtrekk av ansatte, er det ikke nødvendigvis de ansatte som er problemet, skriver Steinar W. Næss.

FAG F O L K I L E D E L SE – O M L E D E L SE – T I L O G F O R L E D E RE

Hvis du som salgsleder vil oppnå suksess, må du skape en atmosfære som gjør dette mulig. Det må eksistere en positiv og litt

robust holdning.Hvis du som salgsleder har stort gjennom-

trekk av ansatte, er det ikke nødvendigvis de ansatte som er problemet. Husk at hvis dine ansatte skal lykkes, er det du som må sørge for et godt miljø, oppmuntring, riktig verktøy og opp-læring. En salgsleder må skape et miljø preget av offensive holdninger. Det er viktigere å spørre «Noe nytt?» enn «Hvordan går det?» for å stadig være fokusert fremover.

Da jeg var salgsdirektør i en stor norsk bedrift, kunne jeg på lang avstand høre om en av mine selgere snakket med en kunde eller en person internt – som regel var selgerne mye spissere i tonen når de snakket med en fra bak-apparatet i bedriften. De glemte at man også skal rose internt. Både som selger og salgsleder er det viktig å bruke sine salgsegenskaper internt i bedriften. Du er avhengig av både dem som er ute og dem som er inne.

Som leder er det viktig at du stiller deg selv noen sentrale spørsmål:

I hvilken grad oppmuntrer jeg til suksess?■Anerkjenner jeg gode prestasjoner?■Medvirker jeg til å skape et miljø der feil ikke ■

er skjebnesvangre? Tar jeg kritikk på en ordentlig og konstruktiv ■

måte?Er jeg fl ink nok til å holde min egen motiva-■

sjon oppe?Har jeg evnen til å presisere hva medarbei-■

derne skal gjøre – ikke nødvendigvis hvordan?

Den suksessfulle salgslederFastsett realistiske og oppnåelige mål og sørg ■

for at dine medarbeidere har et eierforhold til målet. For høy målsetning fører til resignasjon; for lav målsetning gir ingen utfordring.

Studer nøye dine medarbeideres behov/■ønsker.

Forvent det beste av deg selv og dine ■medarbeidere.

Se positivt på markedspotensialet.■Ha klart for deg at den desidert viktigste ■

lederegenskapen er menneskekunnskap.Gi dine medarbeidere og samarbeidspartnere ■

hyppig informasjon og tilbakemeldinger.Gå foran med et godt eksempel.■Ha en positiv holdning.■Sett – og nå – mål sammen.■Hold deg oppdatert og vær selger selv også, ■

slik at du hele tiden vet hva kunden ønsker – dette skjerper din egen evne til å selge.

Lær noe nytt hver eneste dag. Les bøker og gå ■på kurs. Bruk en time om dagen på det. En time

om dagen, syv dager i uken tilsvarer ni ukers sammenhengende arbeid i løpet av et år.

Gå i stabens sko iblant. Foreta «cold calls» ■sammen med dine selgere – det gir deg en naturlig autoritet.

Foreta noen oppfølgingsoppringninger – hold ■deg i kontakt med potensielle kunder for å fi nne ut hvilke behov og synspunkter de har. Formidle din erfaring til selgerne dine

Ta imot noen klagetelefoner selv – fi nn ut hva ■kundene opplever som problematisk.

Ring tapte salg – fi nn ut hva som gikk galt.■Ring kunder etter et salg – en telefon fra ■

salgslederen kan være en god begynnelse på neste salg.

Besøk dine viktigste kunder sammen med ■dine medarbeidere – så ofte du kan.

Ring fornøyde kunder også – fi nn ut hva det ■er som gjør dem fornøyde.

Be om feedback – fra selgerne dine, ledelsen ■og kundene.

Bruk det du får høre – vis medarbeiderne ■dine at du lytter. Det vil oppmuntre dem til fl ere positive forslag og øke moralen. Vis at du har evne til å forandre deg og vokse på nye erfaringer.

Støtt medarbeiderne dine. Hvis en kunde har ■et problem, så forsvar medarbeiderne dine og tro på dem. Ikke døm før du har hørt begge sider av historien.

Gi medarbeiderne dine oppmuntrende mel-■

dinger ofte. Ha ti ganger så mye positivt å si som negativt. Oppmuntre til suksess med støttende atferd.

Bruk tid til opplæring og motivasjon. Still ■krav til dyktighet og aktivitet.

Gi oppmuntring – alle kan gjøre feil, du også. ■Oppmuntring vil gjøre at dere unngår mange fl ere feil enn en reprimande vil gjøre. Vær en trener, tilby støtte.

Hvis du må gi en reprimande, så gjør det ■raskt og under fi re øyne – og ikke fortell noen andre om det.

Ikke ha «favoritter» – det vil ødelegge både for ■deg, moralen og «yndlingen». Dette betyr ikke at du ikke skal belønne eksepsjonelt godt arbeid.

Vær inspirerende – send oppmuntrende ■meldinger. Se deg omkring på kontoret. Finner du inspirerende ting på veggene? Følger du dine egne råd, eller er de bare grunne påminnelser om hva du selv også burde gjøre?

Vær en person som følger opp og får jobben ■gjort.

Hold øynene åpne for muligheter til å bli ■bedre. Hvis du er våken og nysgjerrig og oppnår resultater, vil det også inspirere medarbeiderne dine.

«Det må eksistere en positiv og litt robust holdning.»

Steinar W. Næss (www.vendo-norge.no) har skrevet suksessboken «Viljen til å lykkes –Effektivt salg».E-post: [email protected]

For å oppnå suksess, må du skape en atmosfære som gjør dette mulig.

LIV & LEDELSE

Begrenset antall plasser. Spesielle betingelser gjelder.

Ferietelefonen 815 59 919www.ticket.no

Ticket Reisebyrå selger alle typer reiser! De største charteroperatørene, cruise i alle prisklasser, flybilletter, hotell, spaferie, temareiser, feriehus, skireiser mm...

Dyrt &

deilig!

Madeira er Atlanterhavets blomstrende øy med dra-matisk natur, steile klipper som stuper i havet, tropisk frodighet, mildt klima, botaniske haver, havbasseng, kunstig strand, 2 fine og store golfbaner, og kasino! Du bor på designhotellet C S Madeira Atlantic & Spa Resort***** som er en opp-levelse i seg selv, uansett hvor kresen du måtte være! Bo på lekre 39 kvadratmeters dobbeltrom med blant annet plasma-TV, internett, telefon! Rommene har balkong eller terrasse med fantastisk utsikt, og frokost er selvsagt inkludert.Priseksempel:Avreise fra Oslo i vinterferien 18.02. Inkludert fly t/r og 1 uke opphold. Fra 7.785,- per person.

Madeiras flotteste designhotell!

I Indiahavet, 20 grader sør for ekvator og øst for Madagaskar, finner du Mauritius - det eksotiske ferieparadiset med korallrev, windsurfing, shopping, dykking, snorkling, botanisk have og golf!Og når du først unner deg en slik oplevelse, er kun det beste godt nok - og da bor du på Hilton Resort&Spa*****!Hotellet har en førsteklasses beliggenhet på stranden, og du bor i dobbeltrom eller juniorsuiter med alle fasiliteter. Vi anbefaler

halvpensjon med frokost- og middagsbuffè, hvilket er inkludert i priseksempel nedenfor. Priseksempel:Avreise fra Oslo 04.12. Inkludert fly t/r og 1 ukes opphold. Fra 17.445,- per person.

Liberty of the Seas – eksotiske opplevelser og overdådig luksus!Haiti, St. Martin, San Juan - opplev den eksotiske regnskogen, dra på guidet kajakktur i Arawak-indianerenes farvann, besøk nye steder hver dag , nyt fantastiske måltider og service i verdensklasse om bord, og hygg deg med førsteklasses underholdning i luksuriøse omgivelser! 7 netters luksuscruise i østlige Karibien fra Miami. Alt inkludert: Cruise i dobbellugar, alle måltider, underholdning og de fleste aktiviteter ombord, tips samt skatter og avgifter.Priseksempel: Avreise fra Miami 24.11 og 08.12. i lugar med balkong. Fra 7.938,- per person. Ticket gir deg tilbud på fly t/r Miami.

På tematurens 2 dager i Asias nye metropol - Shanghai - opplever du The Bund langs Huangpu-elven, kolonitidens mest fasjonable strøk; Yu Yuan-hagen og Yo Fo Si-tempelet, og akrobatforestilling om kvelden. I Xian er vi i 2 dager og spaserer på bymuren og ser Terrakotta-arméen, et av verdens mest oppsiktsvekkende arkeologiske funn. Vi avslutter med 2 dager i Beijing med Den kinesiske mur, Den forbudte by, Den Himmelske Freds Plass, og noen spesielle, kinesiske kulinariske opplevelser. Priseksempel: Avreise fra Oslo 26.02. Inkludert fly t/r og 1 ukes rundtur med alt inkludert. Fra 14.295,- per person.

Verdens største cruiseskip

Drømmen om et ferieparadis – Mauritius!

Høydepunkter i Kina – Shanghai, Xian og Beijing!


Hva kommer det av at kvinner, etter at de har sagt noe alvorlig eller noe de mener sterkt, alltid ler litt?

Vi var på ledertrening og var på slutten av en økt med konstruktivt og godt gruppearbeid. Spørsmålet kom bardus på oss – og fra en av gruppens mannlige medlemmer. Vi damer så spørrende på hverandre. Ler vi for mye? Noen avviste påstanden.

– Jeg ler absolutt ikke, sa en kvinnelig leder og smilte litt.

– Jamen, nå gjør du det igjen! sa han.– Gjør jeg? sa hun. – Det la jeg ikke merke til.Nå ble det en smule forvirring i gruppen.

Flere av mennene mente bestemt at hun hadde smilt/ledd, mens noen av kvinnene ikke hadde sett det. Dette var interessant. Var det så at kvin-ner og menn så forskjellige ting? Og hadde mannen rett i at kvinner sukret sine budskap med å le og bruke humor? Flere av oss følte oss litt truffet, jeg innrømmer det. Og hvis dette stemmer, hvorfor gjør vi det? Og hvilke virkning har det for de som hører på – menn eller kvinner?

Episoden fi kk meg til å tenke på et foredrag jeg hørte for mange år siden av Sissel Gran, samlivsekspert og aktuell med ny bok; «Kjærlighetens tre

porter». Gran kan mye om forskjellen mellom hvordan menn og kvinner kommuniserer – også på jobb. Den gang siterte hun Rousseau: «Kvinner er underlagt det største åket av alle: Å behage andre».

Grans poeng er at kvinner og menn siden barnsben har fått helt forskjellige tilbakemeldin-ger på hva som er bra og hva som ikke er bra. Gutter er oppdratt til konkurranse og å være fl inke. Jenter derimot, får tilbakemeldinger på hvor fl inke de er sosialt og hvor godt de er likt. Kvinner er derfor programmert til å bruke de midlene som står til rådighet for å få sagt og gjort det hun ønsker, men på en måte som ivare-tar den gode stemningen. Her er noen av disse «teknikkene»:

Utstrakt bruk av formildende småord «Jeg er jo ikke noen ekspert på dette, men kunne det vært en idé å kanskje ta en titt på markedsanalysen?» er et utsagn du neppe ville hørt fra en mann. Heller ikke: «Ja, men vi går jo inn for seks timers dag, ikke sant?» Denne måten å søke etter bekreftelse og pakke inn sine

meninger på er i stor grad forbeholdt kvinner. Målet er å unngå å støte noen.

Stort fokus på hva de andre menerKvinner har fått installert en «nødpeiler» i seg som hele tiden gir utslag hvis noen av tilhørerne virker som de er uenige, kjeder seg eller generelt sett ikke har det bra. Kvinnen er opptatt av å involvere disse, lytte til det de sier og bekrefte dem på ulike måter.

Smil og humorSiden kvinner er oppdratt til å ta vare på den gode stemningen, faller det dem naturlig å være raus med smil, vennlige ord og latter. Graden av dette trappes opp eller ned alt etter hvilke beskjed «nød-peileren» sender om hvordan det står til med stemningen.

Grans poeng er at kvinner anvender disse teknikkene auto-matisk, men at de har forskjellig virkning på de to kjønnene. Eller sagt på en annen måte: Kvinners relasjonelle kompetanse kan være både en styrke og en felle.

Teknikkene beskrevet over er eksempler på forventningen til kvinners utstrakte grad av «andre-orientering»; relativt beskjeden, felles-skapsorientert, omsorgsfull, vennlig og med et behagelig ytre. I selskapslivet blir dette applau-dert av alle, mennesker som bekrefter andre er alltid godt likt.

Problemene oppstår for eksempel når kvinner er ledere. Mannens tradisjonelle idealer om syn-lighet, kraft og besluttsomhet hos en leder rimer

ikke med denne smilende, empatiske kvinnen som er hans sjef. Hva mener hun egentlig? Er hun så usikker som hun fremstår for ham? Er det viktigere for henne å være godt likt enn å ta de riktige beslutningene?

La oss nå tenke oss at denne kvinnelige lederen oppfatter hans skepsis og justerer stilen sin. Hun har aldri vært spesielt usikker, men passer nå på å luke ut småord som kan svekke

budskapet hennes, sørger for å ta litt mer plass i møtene, smiler litt mindre og er mer saks- enn personorientert. Dette fungerer godt for mannen: Hans respekt for henne øker.

Problemet nå er at kvinnelige medarbeidere synes hun har forandret seg. For eksempel har hun tatt litt lett på dette med medarbeidernes fødselsdag. Den kvinnelige lederen får ord på seg for å ikke være tilstrekke-lig empatisk. Å ikke være empa-tisk er som å stryke i hovedfag i kvinnelighet – empati ER

kvinnelig het. Noen av de mannlige medarbei-derne, de som er uenige i lederens faglige stand-punkt, mener også at hun er en «jern-kvinne» – eller et mannfolk i skjørt. Og det er ikke ment som et kompliment.

Konklusjon? Grans konklusjon var at kvinner må være «to-språklige» fordi hun beveger seg i så forskjellige verdener. Og min konklusjon: Hvis dette stemmer, er det ikke rart det er få kvinnelige ledere.

Men hva gjør vi med det? Det krever nok en egen spalte. Minst.

Ellen Kjos-Kendall

Jan Spurkeland

l j ll

buta litpegofo

mfohumDpåligtisi k

k i li h t N

«Kvinner og menn har siden barnsben fått helt forskjellige tilbakemeldinger på hva som er bra og hva som ikke er bra.»

LIV & LEDELSE

Hvorfor ler kvinner når de sier noe alvorlig eller noe de mener sterkt?

Berit Cappelen

Morten Müller-Nilssen

GryEspedal

LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALTbesøk www.zinio.no i dag!

Flere av mebestemt at hledd, mens ikke hadde interessantner og menting? Og haat kvinner smed å le ogav oss følte innrømmerstemmer, hOg hvilke vde som hørkvinner?

Episodentenke på et for mange åGran, samlmed ny bok

MER ENN JOBBENAv LISA WADELisa Wade er trebarnsmor, forfatter og rådgiver i The Performance Group.E-post: [email protected]

Kvinnens problematiske nødpeiler


ETIKK, MILJØ & SAMFUNNS-

ANSVAR

MILJØVENNLIG DRIVSTOFF:

Satser stort på svanemerking

GJENBRUK:

Nytt liv til gamle mobiltelefoner Side 40

Nå kan de miljøbevisste begynne å lete etter Svanemerket når de skal fylle bensin. Bla om!


FOT

O: A

RA

SH

A. N

EJ

AD

/SC

AN

PIX

— M

ON

TAS

JE

: JØ

RN

ST

ØY

LE

N


Bioetanol fra hvete og mais og sukkerrør, biodiesel fra olje fra raps, palme, solsikke og soya, samt biogass. Nå skal de få det nordiske miljømerket Svanen.

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

– Miljøvalget er ditt, sier prosjekt-leder Marte K. Thommesen i Nor-disk Miljømerking, som om et par uker sender et forslag til kriterier på slik miljømerking av drivstoff ut på høring.

Halvt om halvtMed en innblanding på minst 50 prosent fornybare råstoffer i eksis-terende drivstoff – som bensin og diesel – kan slikt drivstoff oppnå Svanemerket. Men det er langt fl ere kriterier som må oppfylles.

– Og samtlige av dem også opp-fylles for å kunne bruke Svanemer-

ket. Med fornybart råstoff regner vi også avfall fra jord- og skogbruk, en del industriavfall og avfall fra kommunal sektor som oppfyller kravet. Med fornybart råstoff har vi også satt et hundreårsperspektiv på reproduksjon av dette materialet i naturen., sier Thommesen.

Sporbarhetskrav Bioetanol fra sukkerproduksjon har foregått i mange år. Å ta i bruk korn og oljevekster er rimelig nytt. Proble-met har vært å fi nne en måte å serti-fi sere slike produkter som drivstoff.

– Vi setter som krav at alle råvarer som benyttes i bioetanol og biodiesel skal være 100 prosent sporbare. Det betyr at produsenten må kunne vise til hvor råvarene kommer fra. Det er et sporbarhetskrav vi alltid stiller til miljømerkede produkter. I tillegg fi nnes også et såkalt «oppfangings-krav» i stiller: Om vi fi nner ut råvarer kommer fra miljøer med høy biolo-gisk eller sosial verdi, kan vi trekke tilbake lisensen, påpeker hun.

CO2-nøytraleÅ lage drivstoff av korn og olje-planter kan være energikrevende.

I kriteriene er det derfor en forut-setning at det skal gå med mindre energi til produksjonen av drivstof-fet, enn energimengden tilsvarende samme mengde fossilt brensel ville representert.

– Fornybare energikilder reg-nes som CO2-nøytrale. Likevel vil vi kreve at forbruket av energi ved produksjon av svanemerket driv-stoff ikke skal overstige energifor-bruket knyttet til de fossile alterna-tivene – det vil si bensin, diesel og gass – og samtidig legge vekt på at utslipp i bruken av drivstoffet som kan ha negativ helseeffekt, ikke skal være større ved bruk av svanemer-ket drivstoff enn ved bruk av tra-disjonelle drivstofftyper, fortsetter Thommesen.

EUs miljøgrenseBak dette arbeidet ligger fremtidige norske og nordiske utslippskrav, som EUs miljøgrense på 120 gram såkalte CO2-ekvivalenter per kilo-meter for kjøretøyer.

– Det tallet har EU kommet med etter at vi begynte merkingspro-sessen. Vi tok for oss en liste over typiske utslipp og bestemte ioss for

120 gram CO2. Samferdselsdepar-tementet har varslet at deres klas-sifi sering av biler i miljøklasse 2 vil sette en grense på maksimum 120 gram, basert på de faktiske utslip-pene som er oppgitt i typegodkjen-ningen. stiller likevel strengere krav til drivstoffet enn EU og Sam-ferdselsdepartementet vil gjøre Vi ønsker å kreve at samlede utslipp skal være mindre enn 120 gram for hele kjøretøyets levetid, sier hun.

Flere miljøhensynMen utslipp fra drivstoff er mer enn CO2: Nitrogenoksider, partikler, kullos og hydrokarboner skal det også stilles krav til for at drivstoffet skal kunne oppnå Svanemerket.

– Nordisk Miljømerking vil der-for også stille krav om at drivstoff med vårt miljømerke i tillegg opp-fyller aktuelle standarder for driv-stoffkvalitet. I den forbindelse er det viktig å bruke standardiserte systemgrenser og beregnings-grunnlag slik at vi kan sammen-ligne ulike drivstoffalternativer. Utviklingen av drivstoffet har fore-gått i en åpen prosess der vi har hatt løpende kontakt med representan-

ter fra bil- og drivstoffbransjen, sier Thommesen.

For hele Norden– Et spørsmål kan være om den infra-strukturen det miljømerkede bioetanol og biopdiesel trenger, fi nnes allerede?

– Så vidt jeg vet, trengs det ikke noe spesielt utstyr, tanker eller tap-peanlegg for å kunne selge slikt drivstoff på bensinstasjonene, mener hun.

– Har de som skal produsere mil-jødrivstoffet, oljeselskapene, sagt noe om hvor det nye miljødrivstoffet vil bli solgt?

– Nei, men i teorien kan det sel-ges over hele landet, samt at det vil få en nordisk miljømerking, slik at det kan selges over hele Norden, påpeker Thommesen.

Fra smått til stort–Det betyr at drivstoffet kanskje heller ikke vil bli produsert her i landet?

– Det vil det nok fortrinnsvis bli, det som skal brukes i Norge, fortset-ter hun.

– Men råstoffer som oljeplan-ter og sukkerrør må i alle tilfeller importeres?

Halvparten fornybart, halvparten fossilt:

–Miljøvalget er ditt

Stillingstittel Arbeidsgiver StedRegionsjef, Region Midt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) TrondheimProduktsjef-mobil Network Norway OsloMarkedssjef for elektroentrepriser Maritime Systems AS StavangerDaglig leder Sarens Transig VerdalGruppeleder VVS OBOS OsloAdministrerende direktør Bodø Industri AS BodøAvdelingssjef Farled Kystverket Midt-Norge ÅlesundDisiplinleder elektro Maritime Systems AS StavangerVarabrannsjef/leder for brannforebyggende avdeling

Røyken kommune Røyken

Avdelingsledere ICA Maxi BærumAvdelingsleder produksjon Hadelandprodukter AS GranLogistikksjef Volvo Aero Norge AS Kongsberg

Ukens utvalgte stillinger

Se lederjobb.no for nærmere informasjon, kontakt oss på e-post: [email protected] eller tlf 815 44 110

Se fl ere lederstillinger på lederjobb.no

For deg som vurderer nye utfordringer!

ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR


– Målet vil være at råstoffet til mil-jøbensin med tiden blir laget av mer lokale planterester, som cellulose fra for eksempel skogbruket, eller fra halm i korndyrkingen. Nå foregår pro-duksjonen av råstoff til miljødrivstoff i Norden mest lokalt og i småskala. Vi kan vente oss at denne produksjonen vil konsolidere seg i storskala-anlegg etter som etterspørselen for råstoff øker, tror Thommesen.

Norden og EU– I EU, som benytter EU-blomsten for miljømerking, gjøres det ulike forsøk med biodrivstoff?

– Det foregår et arbeid iblant annet Nederland og Storbritannia – hvor de har kommet ganske langt – men det er for tidlig å si hvordan systemet i EU blir. Dette arbeidet har ikke kunnet bidra noe til det arbeidet vi har utført her, for våre kriterier for Svanemerket. Det er likevel klart at det fi nnes biodrivstoff på markedet i dag som ikke vil klare våre krav for å bli miljømerket. Forbrukerne skal være sikre på, at svanemerket drivstoff skal være blant de beste på markedet, sier hun.

Miljøvalg og etikk– Klimavalg blir i stor grad betrak-tet som etikkvalg her i landet, nå for tiden. «Grønt» selges i stadig mer ulike produktgrupper – snart også drivstoff med hvite svaner på grønn bunn?

– Det begynner å bli uetisk å ikke ta hensyn til kommende generasjo-ner i valg av energi, så nå vil det også bli det opp til deg som bileier å ta etisk valg og et klimavalg ved drivstoffpumpen. Veitrafi kken står for om lag en femtedel av utslippene av klimagasser her i landet. Både miljøet lokalt og globalt, og klimaet, har mye å tjene på at du bytter ben-sin og diesel med alternativer som miljømerket drivstoff, sier prosjekt-leder Marte K. Thommesen i Nor-disk Miljømerking.

Først i verdenOm et par uker går kriteri-ene for å kunne miljømerke bio etanol og biodiesel ut på høring. Institutt for fysisk ressursteori ved den tek-niske høyskolen Chalmers i Sverige har vært konsulen-ter i arbeidet.

Miljøkravene går til høring til berørte instanser. Det skal både produseres slikt drivstoff, det skal kunne distribueres og det skal fi n-

nes kjøretøy som kan benytte det miljømerkede dieselen eller etano-len – som de første i verden.

Start til våren– Når begynte dere å interessere dere for miljømerking av drivstoff?

– Det er et par-tre år siden vi begynte dette arbeidet, etter å ha undersøkt interessen for det i de berørte bransjene. Vi har for øvrig hatt nær kontakt med bran-sjen gjennom hele prosessen. Nå avsluttes arbeidet med kriteriene for at drivstoff kan oppnå miljømerket Svanen. Vi håper produsentene deretter begynner å produsere bio-diesel og bioetanol etter disse kri-teriene og tilbyr dette drivstoffet til markedet, sier Marte K. Thommes-sen i Nordisk Miljømerking.

Ditt eget ansvar– Finnes det kjøretøy som kan benytte denne typen drivstoff i dag?

– Alle såkalte fl exifuel-kjøretøy kan benytte det. Slike har det blitt en god del av i spesielt Sverige. Dessuten vil dieselkjøretøy kunne benytte biodieselen, etter å ha byttet et fi lter i motoren. Flere typer biler vil med årene trolig kunne bruke slikt drivstoff. På et tidspunkt vil det derfor ære opp til myndighetene – gjennom ulike virkemidler – å få til en raskere fornyelse av bilparken, med mer miljøvennlige motorer som kan benytte dette drivstoffet, sier hun.

Importert råvare– Råvarene til bioetanol log biodiesel har til nå i stor grad vært basert på sukkerplanter?

– Av den bioetanolen som selges i Norden i dag, er råvarene impor-tert, som mye bioetanol laget på sukkerrør eksportert fra Brasil. I Norden er det spesielt Sverige som er den store mottakeren. I både

Sverige, Norge og Finland produseres det stadig mer rapsbasert biodiesel, basert på importert rapsolje. Pal-meolje fra Indonesia og Malaysia er aktuelt råstoff. Soya, etter hvert. Mais er ikke er så interessant for de nordiske markedene, men vi må alltid regne med at råstoffet kommer fra andre land, sier hun.

Første i verden– Kjenner du til at drivstoff er blitt miljømerket noen andre steder i verden?

– Nei, så vidt jeg vet, vil svanemerket drivstoff være det første i verden. Dette er for øvrig også et helt nytt produkt-gruppe for oss, sier hun.

– Svanemerket lisensfi nansieres – hvor mye kommer svanen til å koste produsentene?

– Det er det ikke tatt standpunkt til, ennå, siden dette er et helt nytt produktområde. Men det vil bli bestemt i god tid før første lisens gis, sier prosjektleder Marte K. Thom-mesen i Nordisk Miljømerking.

– Vi setter som krav at alle råvarer som benyttes i bioetanol og biodiesel skal ha vært dyrket fram på en bærekraftig måte og at alle råstoffene skal være sporbare, sier prosjektleder Marte K. Thommesen i Nordisk Miljømerking.


FOTO: NORDISK MILJØMERKING

«Det begynner å bli uetisk å ikke ta hensyn til kommende generasjoner i valg av energi.»

Fra våren neste år kan kanskje norske biler tanke drivstoff merket med det nordiske svanemerket.


Bloggene:

TURISTENE OM

NORGE 42

SMÅBEDRIFTS-

TRENDEN 50

Bedriftseier Sæming Hanestad:

FORBANNET PÅ

ORDFØREREN 38

Eget bilag:

16 SIDER FIRMABIL

TE-SLABBERAS

MED KRISTIAN

SIEM 46

Vi blir16-32

GRÜNDER-PRINSESSEN 66

Norge blir et skatteparadis.

Truslene om rederifl ukt

er tomme ord.

ELISABETH

GRIEG

Rederne:

OM

ISK

RA

PP

OR

TN

R. 11/2

00

7 ww

w.o

rap

p.n

o

Nr. 11/200746. årg.kr. 75

ISS

N 1

501-

9403

97

71

50

19

40

19

5

11

www.


Med økt produksjon og lavere strømforbruk enn forventet, kan Norge få overskudd på strøm.

AV TURID SYLTE

[email protected]

Seksjonssjef i Norges vassdrags- og energiverk, Tor Arnt Johnsen, påpeker ifølge Teknisk Ukeblad at strømforbruket i Norge vokser mindre enn forventet, og betydelig saktere enn den økonomiske vek-sten. Med planer om økt produk-sjon av strøm, kan landet får mer strøm enn vi trenger, og mer enn vi klarer å overføre til utlandet.

Det kan gi lavere strømpris i deler av landet, fordi Norge ikke har stor nok kapasitet til å kunne eksportere hele overskuddet til utlandet.

Likevel vil kraftunderskud-det i Midt-Norge fortsatt være et overhengende problem, og de omstridte mobile gasskraftver-kene vil fortsatt være der som reserver.

MildereKnut Lockert, ansvarlig for sam-funnskontakt i Statnett, bekref-ter at utviklingen går i retning av kraftbalanse, ikke bare i Norge, men store deler av Norden.

– Landet totalt sett går i den retningen. Men vi har lokale utford-ringer, som for eksempel i Midt-Norge, som har under-skudd på kraft, sier Lockert.

Han under-streker at det er vanskelig å gi sikre anslag for hvordan forbruket av strøm vil være om ti år. På produksjons-siden ser man hvilke prosjekter som planlegges.

Ifølge sesongvarselet til Meteorologisk institutt blir gjen-nomsnittstemperaturen de neste tre månedene mellom 0,5 og 2,5 grader høyere enn normalt.

– Det vil ha betydning for det

private forbruket, men ikke for strømforbruket i kraftkrevende industri, sier Lockert.

Produksjonen svingerHan påpeker at variasjonene i

nedbørsmeng-dene er en stor utfordring for kraftforsynin-gen i Norge, siden bortimot 100 prosent av den kommer fra vannkraft.

– Derfor kan svingningene fra et tørt år til et vått år være på opp mot 30 TWh.

Ifølge Lockert er det å gjøre Norge mindre sårbart for disse svingningene en av hovedbegrun-nelsene for den nye kabelen til Nederland som etter planen skal være klar i november. Kabelen kan eksportere kraft når Norge har for mye, og importere når landet har underskudd. Men kapasiteten er begrenset.

Vil tilpasse segKristian Pladsen, kom-munikasjonsdirektør i Energibedriftenes landsfore-ning (EBL), er ikke bekym-ret for at Norge kommer til å produsere mer kraft enn vi har bruk for og mer enn vi kan eksportere.

– Hvis det blir veldig lave kraftpriser, vil inves-teringsnivået gå ned. Dette vil regulere seg selv fordi vi har et fritt marked, sier han og påpeker at det også er en del andre elementer som kan påvirke strømfor-bruket, som for eksempel elektrifi sering av instal-lasjoner i Nordsjøen eller hvor mange som kommer til å kjøre hybridbiler som tar strøm fra strømnettet.

Ubalanse til 2012I Midt-Norge sluker Ormen Lange-anlegget rundt 1,2 TWh, og et par andre bedrifter i området bruker mye kraft. Problemet er for liten kapasitet til å overføre kraft fra andre deler av landet og til dette

området. Dermed kan situasjonen bli at for eksempel Sør-Norge får lav strømpris mens Midt-Norge har for lite kraft.

– Det jobbes med å øke over-føringskapasiteten. Hvis tingene går som planlagt vil vi ha en bruk-bar balanse i Midt-Norge rundt 2012, mener Lockert.

Norge kan få kraftoverskuddMen Midt-Norge kan likevel få behov for mobile gasskraftverk

Med økt produksjon av strøm kan Norge få mer strøm enn vi trenger og mer enn vi klarer å overføre til utlandet. Likevel vil kraftunderskuddet i Midt-Norge fortsatt være et overhengende problem. Her kraftlinjer fra Eresfjord i Møre og Romsdal.

FOTO: ROLF M. AAGAARD/ /SCANPIX

k

deutkrgesid10defra

svfraet på30

If l L k

«Hvis tingene går som planlagt vil vi ha en brukbar balanse i Midt-Norge rundt 2012.»


Ifølge NVE ser strøm forbruket ■for 2007 ut til å bli 128 TWh. I et normalår er produksjonen av strøm i Norge 123 TWh.

Siden 2007 har vært et år rikt på ■nedbør, har Norge sendt 2 TWh kraft ut av landet. Medregnet pumpekraft og nett-tap til eksporten, blir forbru-ket i Norge i år 126 TWh.

Hvis gasskraftverkene på Kårstø ■og Mongstad og småkraftutbyg-ginger tas med, regner NVE med at den årlige strømproduksjonen gan-ske snart blir over 130 TWh.

Fra nyttår innføres et nytt kvo- ■teregime for CO2 som vil føre til at kraftprisen stiger, både i Norge og på kontinentet.

Ifølge NVE ser strømforbruket■

Mindre strømforbruk


AV DAG HÅKON [email protected]

Da kan den havne på det voksende asiatiske markedet for brukte tele-foner. I tillegg bidrar du også med femti kroner til Plans humanitære arbeid.

Innsamlingsordningen ble dratt i gang for to år siden som et samarbeid mellom Plan og telefondistribu-tøren Dangaard, som selger nær halvparten av de 2,2 millioner telefonene som bransjen regner med å omsette i Norge i 2007.

– Vi tar sikte på å samle inn ett hundre tusen telefoner i året, fastslår Otto Kalvø, direktør for forretningsutvikling i den norske delen av Dangaard.

– Knappe fem prosent av totalen, altså?

– Selvfølgelig er det for lite, det er egentlig skandaløst lite. Foreløpig har vi dessuten bare fått inn 120 000 på to og et halvt år.

Magre resultaterFor det er ikke lett å få hverken bedrifter eller privatpersoner til å levere inn brukte telefoner, fastslår Kalvø. Dangaard har prøvd lenge, særlig gjennom forhandlerne, men med magre resultater.

– Telefonene blir stort sett ikke kastet i søpla. De blir liggende hjemme hos folk i skuffer og skap, og de fl este ser ikke på dem som noe forurensningsproblem. Men

de representerer jo en ressurs hvis de ble levert inn til gjenbruk eller resirkulering, påpeker han.

For å gjøre noe med dette tok Dangaard kontakt med norske Plan i 2005. Tanken var at det kanskje var lettere å samle inn telefonene med en humanitær organisasjon i ryggen. Plan fronter i dag innsamlingen og får en fem-tilapp per telefon, mens Dangaard

tar seg av jobben. Rent praktisk skjer innsamlin-gen ved at ferdig-frankerte grønne esker settes opp i forretninger, ved skoler og etter hvert også i bedrifter, og

ved at nye telefoner selges med en egen pose som den gamle kan returneres i.

Ikke bare almissePlan brukte de første pengene fra telefonsamarbeidet til et prosjekt i Sri Lanka i bakkant av tsunamien julen 2004. Senere er det gått «tele-fonpenger» til Malawi og Sudan.

– Dette programmet er god res-sursforvaltning og god bistands-politikk, men for oss er det vik-tig at samarbeidet representerer noe mer enn bare en almisse, påpeker generalsekretær Sandro Parmeggiani

Dette prosjektet foregår innen-for kjernevirksomheten til den bedriften vi samarbeider med. En slik forankring betyr som regel at de ansatte legger mer av sin egen stolthet i prosjektet, noe som er

viktig både for resultatet og for bedriftens omdømme. Så kan vi bygge på det som er fundamentet for samarbeidet, og i Dangaards tilfelle ser vi at svært mange ansatte er blitt faddere gjennom Plan, sier han.

Eksport til DubaiDe innsamlete telefonene gikk fra begynnelsen av til gjenvinning i det godkjente norske mottaksap-paratet, men Dangaard har nå også begynt med innsamling for gjen-bruk. Det skjer ved at telefonene eksporteres til Dubai, etter at det mest åpenbare skrotet er tatt vekk under en grovsortering i Norge. 60–70 prosent av det som leveres inn kan nemlig fortsatt brukes, fastslår Otto Kalvø.

– Som god sunnmøring syntes jeg at det å kaste telefonene var en ressursforvalt-ning som grenset til galskap. Vi har nå en partner i Dubai som vi har kvalitetssikret på alle måter. De har en forsvarlig avfalls-håndtering, og de sletter minnet på alle telefonene på en tilfredsstil-lende

måte. De kan bygge opp en ny telefon fra deler fra fl ere, i tillegg til at de selvfølgelig håndterer de mange telefonene som det ikke er noe galt med i det hele tatt.

Noen få hundrelapperDette er håndarbeid som bare kan gjøres i land hvor arbeidskraften er billig. De brukte telefonene distribueres over store deler av Asia, hvor det er et økende mar-ked for andrehånds elektronikk. Folk som ikke har råd til å betale tre tusen kroner for årets modell, kan få fjorårets for to–tre hundre i stedet.

For Dangaard går prosjektet noenlunde i null. Innsamlingen koster 20–30 kroner per apparat i administrasjon, mens Plan får sine 50. Så selges telefonen til

Dubai for 70–80.En innsam-

ling av ett hundre tusen i året betyr at det fortsatt gjenstår et par millioner før det norske mar-kedet er «støvsugd» for mulighe-ter. Drømmen den dagen innsam-lingsprosjektet blir litt større, er et samarbeid med Grameen Phone og Muhammad Yunus.

– Det ville innebåret at vi hjalp til med å sette opp en fabrikk for remontering og reparasjoner

av telefoner i Bangladesh. Da kunne vi også bidratt til å

støtte fredsprisvinnerens arbeid i hans hjemland

mer direkte, sier Otto Kalvø.

Avlagte mobiler får nytt liv

Tøm skuffen for gamle telefoner – og legg dem i Plans papp esker i stedet, sier Otto Kalvø (til høyre) og Sandro Parmeggiani.

taRRskgefresi veeti

«Vi tar sikte på å samle inn ett hundre tusen telefoner i året.»

FOT

O: D

AG

HÅ

KO

N H

EL

LE

VIK

li h d i

Plan er en bistandsorga- ■nisasjon som arbeider med barnerettet utviklingsarbeid.

Plan ble grunnlagt i 1937, ■som en konsekvens av beho-vet for hjelp i Spania etter borgerkrigen. Plan Norge ble etablert i 1996.

Plan tilbyr giverne å være ■fadder for et barn, men dette er en hjelp som rettes mot barnas familie og lokalsam-funn i tillegg til barnet selv.

Plan støtter 1,3 millioner ■fadderbarn i 49 land ved hjelp av bidrag fra givere i 17 land.

Plan er en bistandsorga-■

Fakta om Plan

Når næringslivet bytter sine ansattes telefoner så ofte som hvert år er ikke det en sløsing med ressurser. Det er en nødvendighet ut fra både effektivitet og sikkerhet, mener Otto Kalvø.

Telefonselgeren i Dangaard har ikke sans for oppfordringen Fremtiden i våre hender kom med i Ukeavisen for noen uker siden. Organisasjonen oppfordret både private og profesjonelle brukere til å benytte telefonene lengre, og på den måten spare ressurser.

– Selv har jeg hele kontoret mitt

i telefonen min. En del bedrifter er dessuten særlig nødt til å tenke sikkerhet, og det er i seg selv en grunn til å bytte telefoner. Når det kommer modeller med bedre sik-kerhet enn den gamle, vil det være uforsvarlig ikke å skaffe ny.

– Men det er tenåringene som bytter oftest, ikke de profesjonelle

brukerne i dress?– Tenåringer får ofte mors eller

fars avlagte modell, så at de bytter ofte behøver ikke bety at de byt-ter i nytt. Dessuten får telefonen stadig fl ere bruksområder. Når du kan få radio, musikkspiller og kamera i tillegg til «bare» telefon, betyr det at mange går rundt med

betydelig færre «dingser» enn de ellers ville hatt. Dermed blir dette en besparelse for miljøet, snarere enn en belastning, etter-som brukeren faktisk sparer de ressursene det ville tatt å bygge en ekstra mp3-spiller og et ekstra fotografi apparat i tillegg til telefo-nen, påpeker han.

Nesten halvparten av de fi re–fem millionene mobiltelefoner som benyttes i Norge, byttes ut hvert år. De færreste havner mottaksapparatet for elektronikkavfall. Men hvis du gir ditt avlagte elektroniske kosedyr til Plan Norge blir den kanskje ikke avfall i det hele tatt.

– Nye telefoner er ikke sløsing


AV ANITA MYKLEMYR OG DAG HÅKON HELLEVIK

I august ble over 18 millioner leker som var produsert i Kina, tilbake-kalt. Lekene var enten malt med blyholdig maling, som kan føre til hjerneskader hos barn, eller de inne-holdt små magneter som kunne løsne, og som barn kunne sette i halsen.

70 000 leker ble tilbakekalt bare i Norge, og historien gikk inn i rekken av industriskandaler fra Midtens rike. Forgiftet barne-mat og slavearbeid på kinesiske teglstensfabrikker er bare noen saker som har skapt inter-nasjonale overskrifter de senere årene. Kina har et nokså frynsete rykte som næringslivsnasjon, både hva angår forurensing og dårlige arbeidsforhold for arbeidere.

Ting skjer?Ting er imidlertid i ferd med å skje, skal vi tro The Economist. I takt med at omverdenens press på Kina øker, øker også antallet selskaper som prøver å forbedre imaget sitt gjennom samfunns-ansvarlig arbeid.

Alt i alt har bortimot 25 kine-siske selskaper rapportert til aksjonærer og offentlighet om sine sam-funnsansvars-prosjekter. Til sammenligning var det færre enn ti selskaper som gjorde det samme i fjor,

registrerer nettstedet syntao.com. Dette er et nettsted som holder øye med god samfunnsansvarsprak-sis i Kina.

– De fl este av de største selska-pene har forpliktet seg til å gjøre noe, sier Syntaos sjef Guo Peiyuan

til The Economist. – Dette til forskjell fra tidligere,

da den store majoriteten av kine-siske selskaper var ensidig foku-sert på vekst og lønnsomhet, uten tanke på hvilken innvirkning akti-vitetene deres hadde på miljøet og samfunnet.

Oppmerksom på omdømmetDreiningen kom for noen få år tilbake. Samfunnsansvar var ikke lenger bare et tema som ble dyt-tet på Kina av andre. Ifølge Zhou Weidong, som driver den kinesiske fi lialen av den britiskbaserte orga-nisasjonen «Business for Social Responsibility», er Kina i ferd med å gjøre temaet til sitt eget.

Zhou og andre krediterer i stor grad myndighetene for det presset de legger på bedrifter om å bidra til et harmonisert samfunn, som er det kinesiske uttrykket for å satse på sosial utvikling samtidig med økonomisk ekspansjon. Kinesisk næringsliv begynner dessuten å bli oppmerksomme på at eget omdømme kan være viktig for global ekspansjon. Både når det gjelder å kapre kunder og å få inn nye investorer. Her konkurrerer de med vestlige selskaper, men også med indisk næringsliv, som

ofte fremstår som mer ansvarlige og stabile.

Ikke sett mange endringerEn rekke norske selskaper utfører i dag produksjon i Kina, og mange av dem forsøker å bruke sin inn-fl ytelse for å få sine leverandører til å ta mer samfunnsansvar. Seniorrådgiver Chen Wei i norsk LO har jevnlig besøkt kinesiske industribedrifter, blant annet som kontrollør på vegne av nor-ske oppdragsgivere.

– Temaet samfunnsansvar har vært på dagsordenen i ti år, blant annet som del av den dia-logen om menneskerettigheter som norske myndigheter fører med Kina. Det er ingen tvil om at interessen omkring Corporate Social Responsibility (CSR) er økende. Men tiltakene er basert på frivillighet, og på det praktiske plan har vi nok ikke sett så mange endringer, mener han.

NHO mer positivBjørn Willadsen, prosjektleder for samarbeid med Kina i NHO, har deltatt i det samme arbeidet. Han er noe mer positiv til den kine-siske endringsviljen.

– Vi får tilbakemeldinger på at det ikke bare er snakk om en

interesse for temaet, men at det også skjer positive ting i en del kinesiske bedrifter. Vi har hatt 1300 kinesiske ledere involvert i seminarer og programmer over en rekke år, og vi merker at de er svært opptatte av å gjøre ting i egen bedrift. Tilbakemeldinger vi får, fra bedriftene, fra våre kine-siske samarbeidsorganisasjoner og fra en undersøkelse i regi av det norske arbeidsforskningsin-stituttet, bekrefter at det faktisk skjer en del ting.

Som eksempel nevner Willadsen at en gruppe ledere fra private kine-siske kullgruver har vært i Norge og fått innføring i helse-, miljø og sikkerhet for ansatte. Andre ledere har vært her og fått innføring i energieffektivisering. Slike forhold har både med arbeidsmiljø og med ytre miljø å gjøre.

– Skjer det noe som ikke skyl-des direkte press fra utenland-ske kunder mot enkeltstående leverandørbedrifter?

– Press fra kunder er en viktig drivkraft, det skal vi ikke nekte for, men vi ser også at folk reiser hjem og gjør endringer i egne bedrifter på eget initiativ også. Kineserne som vi har kontakt med er veldig opptatt av å lære nytt, mener Bjørn Willadsen.

Skeptisk: Chen Wei i norsk LO mener det ikke har skjedd så mye i praksis.


siraakofomfuprsavaensosa

«Temaet samfunnsansvar har vært på dagsordenen i ti år.»

Også i Kina begynner næringslivet å tenke samfunnsansvar for å nå opp i den internasjonale konkurransen. Norske NHO mener å ha sett den samme tendensen, mens LO er noe mer skeptisk.

Corporate Social Responsibility:

Gryende samfunns-ansvar også i Kina

42 NR. 39 – FREDAG 2. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSEETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR

Norske skipsverft er store miljøsyndere. Mange har ikke kontroll over hva de slipper ut av miljøgifter.

AV ELISABETH [email protected]

En kontroll Statens forurensnings-tilsyn og Fylkesmannen har gjort av skipsverft, offshoreverft og mekaniske verksteder viser at 80 av 84 verft bryter forurensnings-loven. Mange av verftene har for dårlig håndtering av farlig avfall, og mange har for dårlig eller ingen kontroll av utslipp i sjøen.

– Verfts industrien må ta foru-rensningsfaren mer alvorlig. Vi vil ikke akseptere at denne bransjen fortsatt forurenser fjorder og havner, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

– Mange vet ikke engang hva de slipper ut. Nå skal myndighetene bruke mye penger på opprydning i havner og fjorder, da er det avgjø-

rende at de som er ansvarlig for mil-jøutslippene stanser utslippene, sier aksjonsleder i seksjon for produkt- og offshorekontroll i SFT, Håkon Oen.

ForbudtMidlertidig forbud eller advarsler mot å spise fi sk eller annen sjømat på grunn av for høyt blyinnhold, kvikk-sølv eller andre miljøgifter har blitt en del av vår hverdag. Utslipp fra skipsverft er en viktig årsak til denne utviklingen.

– Problemene med verftene er at de har hatt lite trøkk på forurens-ning og miljøvern, samtidig som de tradisjonelt har vært en kilde til forurensning, sier Oen.

Mange av verftene mangler dokumentasjon på at spylevann som slippes ut i sjøen ikke inne-holder miljøskadelige stoffer, og ulovlige utslipp av miljøskadelige stoffer til sjøen, de bytter ikke ut farlige stoffer med mindre farlige stoffer og håndterer ikke farlig

avfall forskriftsmessig.Kontrollene ble gjort ved verft i alle

landets fylker i fjor høst. Nærmere 170 verft er kontrollert de siste fem

årene, og kontrol-lene fortsetter i år. Samtidig arbeider forurensnings-myndighetene med å skjerpe regelverket for verftene.

– Det kan bli snakk om strenge reaksjoner som politianmeldelser og bøter, sier Oen.

NedslåendeMøre og Romsdal er et av vestlands-fylkene som opplever en verftsin-dustri på høygir. Det går så det gri-ner, aldri har industrien hatt fl ere oppdrag, aldri har den tjent mer. Samtidig har fylkesmannen ned-slående resultater å vise til når det gjelder miljøutslipp fra den samme industrien. Ni skipsverft er kontrol-lert og resultatene er langt fra bra.

– Det generelle inntrykket er dårlig. Situasjonen for verftene er

mindre god, skriver fylkesmannen i sin rapport fra kontrollene.

Kleven Verft har fl est anmerk-ninger og topper listen over de verf-tene som ble kontrollert. Nesten alle verftene får karakteren dårlig når det gjelder utslipp, blant annet ble det funnet at farlig avfall ikke hånd-teres forskriftsmessig. Bare Ulstein verft får skryt etter kontrollen fra SFT. Verftet har et gjennomført

opplegg som andre burde kopiere, konkluderer fylkesmannen.

Røkke i fokus20 verft har fått varsel om at det vil bli foretatt miljøtekniske undersø-kelser av miljøet til vanns og lands i området rundt.

– Skipsverftene har tradisjo-nelt vært store miljøsyndere, og det er viktig at det fokuseres på

Verftene store miljøsyndere

Aker Yards’ Brattvaag og tre andre Røkkeeide verft i Møre og Romsdal må nå rapportere

ift h blitt

åleSfommrv

D t k bli

«Mange vet ikke engang hva de slipper ut.»

GAMLE LOGEN -nye opplevelser

Grev Wedels plass 2

Telefon 22 33 44 70

www.logen.no

BANKETT MOTTAGELSE BRYLLUP

KONSERT KURS & KONFERANSE

– Oslos eldste og vakreste kulturhus


DET SKJEDDE — neste ukeSøndag 4.

Ottar og Otto har navnedag. i 1737 ble verdens eldste ope- ■

rahus, San Carlo i Napoli, åpneti 1973 vedtok de arabiske land ■

store kutt i oljeproduksjonen, og det ble oljekrise i mange land, også i Norge fra 24. november

i 1980 vant Ronald Reagan ■presidentvalget i USA

Mandag 5.

Egil og Egon har navnedag, og i England feirer de Guy Fawke’s Day.

i 1935 ble ■brettspillet Monopol gitt ut for første gang

i 1950 ble ■Thorbjørn Jagland født

i 1962 ■krevde den siste eksplosjonsu-lykken i Kings Bay-gruven på Svalbard 21 menneskeliv

Tirsdag 6.

Lennart og Leonard har navne-dag, den er den dominikanske republikks grunnlovsdag, det er fl aggdag i Sverige pga. Gustav II Adolfs dødsdag og det er en av Tycho Brahes 32 ulykkesdager.

i 1814 ble Adolphe Sax, oppfi n- ■ner av saksofonen, født

i 1956 ble det inngått ■våpenhvile i Suez-krigen, og nasjonalisering av den tidligere britisk–franske Suezkanalen var et faktum

i 2003 satte Tafjord varme-■rekord for november med 21,6 °C

Onsdag 7.

Ingebrigt og Ingelin har navnedag.

i 1879 ble ■Lev Trotskij, russisk politi-ker, født

i 1972 ble ■Richard Nixon valgt til president i USA

i 2001 gjenopptok overlyds-■fl yet Concorde ruten mellom Paris og New York, etter å ha blitt innstilt i 2000 etter en

ulykke der alle om bord omkom

Torsdag 8.

Ingvild og Yngvild har navnedag. i 1519 mottok ■

Aztekerhøvdingen Montezuma den spanske krigeren Fernando Cortes

i 1923 gjorde Adolf Hitler ■og general Erich Ludedorff et mislykket statskupp i München, «Ølstuekuppet»

i 1946 begynte NRK med ■samiske sendinger

Fredag 9.

Teodor og Tordis har navnedag, og tornekrone-festen ble holdt til minne om at en torn av Kristi tornekrone kom til Norge og ble høytidelig oppstilt i Apostelkirken i Bergen i 1274. I dag er det Kambodsjas nasjonaldag.

i 1935 ble jernbanen til Arendal ■åpnet

i 1938 ble Krystallnatten, ■med fryktelige jødeforfølgelser, innledet i Tyskland. Mer enn 7000 jødiske forretninger ble plyndret, hundrevis av syna-goger satt i brann og mange tusen jøder arrestert og sendt tilkonsentrasjonsleirer

i 1990 ble Mary Robinson ■Irlands første kvinnelige president

Lørdag 10.

Gudbjørg og Gunveig har navnedag.

i 1814 ■møtte Carl Johan for første gang i Stortinget

i 1969 ■ble bar-neprogrammet Sesame Street (Sesam stasjon) sendt på den amerikanske TV-kanalen National Educational Television for første gang

i 1981 ble den første auto-■matiske mobiltelefonsentralen opprettet i Oslo

Ukeavisen Ledelses Sudoku sponses av Agresso AS –din leverandør av kunde-og fakturaløsninger.

SUDOKU nr. 0739

Vanskegrad: Middels

Løsning på nr. 0738:

© www.djape.net

8 36 5

65 3 1 2

9 8 1 44 1 2 652 97 1

4 1 2 3 5 6 7 8 93 5 6 7 8 9 2 4 17 8 9 4 2 1 3 5 65 6 3 8 7 2 9 1 48 9 4 5 1 3 6 2 71 2 7 9 6 4 5 3 82 4 5 1 9 7 8 6 36 7 1 2 3 8 4 9 59 3 8 6 4 5 1 7 2

X-sudoku spilles slik: Fyll rutene med tallene fra 1 til 9 slik at hver rad, kolonne, boks (3x3 ruter) og diagonal har kun én forekomst av hvert tall.

■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.

REDAKSJON:Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL. 9-15:Telefon: 22 31 03 40Telefaks: 22 31 03 05E-post: [email protected]

ANNONSE:Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15E-post: [email protected]

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloBESØKSADRESSE: Kongens gate 22, OsloUTGIVER: Mentor Medier ASPRIS: kr 1265 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk AS

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER:

Magne Lerø 22 31 03 22 — [email protected]

REDAKSJONSASSISTENT:

Siv Kristiansen 22 31 02 07 — [email protected]

JOURNALISTER:

Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 — [email protected]

Anita Myklemyr 22 31 02 19 — [email protected]

Marit Rasten 22 31 02 44 — [email protected]

Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 — [email protected]

Wanda Kristiansen (permisjon)22 31 02 13 — [email protected]

DESIGNSJEF / WEBMASTER:

Jørn Støylen 22 31 02 06 — 92 43 80 [email protected]

WEB:

Marianne Reinskou Granerud Redaksjonssjef — 22 31 02 [email protected]

Gry Watn Journalist – 22 31 02 [email protected]

ANNONSER:

Arnt-Ove Drageset Salgs- og markedssjef annonse22 31 02 18 — 92 44 58 [email protected]

Hilde Leitring — Key Account Manager22 31 02 12 — 98 61 71 [email protected]

Per Myhre — Salgskonsulent22 31 02 21 — 47 85 09 [email protected]

Lise Hjertaas — Key Account Manager22 31 02 28 — 90 98 83 [email protected]

Arne Aardalsbakke — Salgskonsulent90 04 32 [email protected]

Camilla Larntvet — Salgskonsulent22 31 02 29 — 47 02 60 [email protected]

Tommy Schou — Salgskonsulent22 31 02 32 — 90 74 66 [email protected]

Arne Bergsli — Prosjektleder nett22 31 02 17 — [email protected]

Geir Johansen Salgs- og markedskoordinator22 31 02 34 — 91 81 42 [email protected]

OPPLAG:

Stian Almli — Salgssjef 22 31 02 70 — [email protected]

Mona Røkke — Salgsleder22 31 02 72 — [email protected]

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling.Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv.Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

www.ukeavisenledelse.no

PFU er et klage-organ opp nevnt av Norsk Presse-forbund. Organet,

som har medlemmer fra press-eorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i pres-seetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected]


om forurensingstilstanden i forbindelse med virksomheten.

Thorbjørn Jagland

Richard Nixon

Ambisiøse topp- og mellomledere, HR og prosjektledereoppnår synlige og målbare resultater med Coaching Basert Ledelse. Les om våre bedriftsinterne utviklingsforløp og åpne utdannelser påwww.tccn.no

www.tccn.no · [email protected] · tlf. 22550525

Mer enn 2000 danske lederes foretrukne ledelses-redskap

Resultatskapende lederutdannelser basert på coaching

dem. Men fl ere av verftene har ikke engang svart på henvendel-sen vår, sier Kolbjørn Megård ved Fylkesmannens kontor i Møre og Romsdal. Verftene vil få pålegg om å rydde opp etter seg dersom de ikke følger regelverket.

– Myndighetene har store pla-ner om å rense sjøbunnen, da er det vesentlig at utslippene stanses først, sier Megård. Innen utgangen av 2008 skal forurensningssitua-sjonen for drøyt 100 verftsområder undersøkes. Det er verft som har hatt eller som har en virksomhet som er vurdert å ha et høyt poten-sial for forurensing, og der data viser at sedimentene i nærområdet er sterkt forurenset.

Hele fi re Røkke-verft er med på listen over verft i Møre og

Romsdal som nå må rapportere til Fylkesmannen. Det er Aker Aukra, Brattvåg Skipsverft, Langsten og Tomren Verft. Alle hører inn under Røkke-eide Aker Yards.

Direktør Oddbjørn Hjelle ved Aker Yards sier verftene nå bruker penger på å få utarbeidet rapporter over tilstanden ved de fi re verftene, og at de er innstilt på å gjøre opp for seg, dersom det viser seg at de er ansvarlig for utslipp.

– Vi forurenser ikke mer enn det som er vanlig i bransjen vår, og vi er tilfreds med situasjonen ved våre verft. Dessuten er skrogbyggingen, som gjerne innebærer forurensing, fl yttet fra Vestlandet til Romania. Der har vi for øvrig bygget anlegg som skal ta hånd om problemene, sier han.

FOTO: AKER YARDS.

Grønn luksusDAGENS NÆRINGSLIV har kommet ut med et magasin som er usedvanlig stilig og kjø-lig. Det var ikke annet å vente enn at hovedoppslaget i første nummer var grønn luksus. Her uttaler den steinrike eieren av

en økovilla, Laura Turner Seydel: Hvis vi klarer å utvikle hus

som har den høyeste luksus -standard, og samtidig er miljø-vennlige, så vil dette etter hvert sige nedover til folk fl est.

Vi er enige med Klassekampen: Fabian Stang kunne ikke sagt det bedre.

Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloFO

TO

: HÅ

KO

N M

OS

VO

LD

LA

RS

EN

/SC

AN

PIX

Hagens ris og refsCARL I. HAGEN MENER det må være greit å gi barna litt ris. Ikke mye, bare litt. Etter å ha lest deler av boken hans, kan det neppe være tvil om at Hagen også mener det kan være på plass med litt korporlig avstraffelse av politiske motstandere som oppfører seg usedvanlig bøllete og som det ikke nytter å snakke til. Kjell Magne Bondevik hører til denne klassen. Vi kan ikke bevise det, men må peke på at det er temmelig sannsynlig at Eli Hagen, som jo slår enda hardere enn Carl, har rådet Carl Ivar til å gi Bondevik en på tygga. Men som den heders-mann Hagen mener han er, har han avstått fra det fysiske. Istedenfor har han laget en lang liste med alle de negative karakteristikkene knyttet til Kjell Magne Bondevik han har kunnet komme på, og dandert dem ut på 20–30 steder i boken.

Som hund, så innvandrer– BÅDE INNVANDRERE, barn og hun-der må lære seg å tilpasse seg samfunnet rundt dem, sier byråden i Bergen, Øistein Christoffersen. Han ble møtt av en mur av kritikk. Det ble ikke så mye bedre da han forsvarte seg blant annet med å si at «det virker som enkelte ønsker å mis forstå bevisst. Alle som har hund, skjønner hva jeg mener». Vi skylder å gjøre oppmerksom på at opplæring til å «gi labb» ikke er direkte sammenlignbart med tanke på innvandrere. Det endte med at Christoffersen måtte legge seg fl at i selvkritikk, omtrent som om noen hadde sagt «dekk» til ham.

SIDEN SIST

U K E N S O F F E R :– VI MÅ TÅLE AT NOEN BLIR SPIST av bjørn, sier miljøverner Kurt Oddekalv til VG nett. Det må det være lov å mene. Spørsmålet er vel heller hvem det bør bli. Eller er det tilfeldighetene som skal råde på dette området? Vi får inderlig håpe det ikke er folk i arbeidsfør alder som må ofre seg. Vi trenger jo hver eneste som orker å ta et tak.

FOT

O: H

ÅK

ON

MO

SV

OL

D L

AR

SE

N/S

CA

NP

IX

– Ligg unna Carl, din megge, ellers drrreper jeg deg!

HUN ER NORGES BESTSELGENDE forfatter og hennes bøker er utgangspunkt for noe så sjeldent som en vellykket norsk tv-serie. Men hvem har glede av det, så lenge man ikke er blant de 36 forfatterne som henger på veggen i Litteraturhuset?

Anne B. Ragde, her fotografert med en litteraturpris hun har stjålet, var imidlertid ikke tapt bak en låst dør. Hun brøt seg inn i rommet der de 36 utvalgte hang, klistret sitt eget portrett i pannen på Jon Fosse, og brøt seg ut igjen. Innbruddet skjedde ved hjelp av neglefi l, visakort og champagnerus. Låsen ble ødelagt, noe som tyder på at damen har tjent så mye penger at hun besitter et meget solid visakort.

Ragde ler godt av sitt eget stunt i etterkant. Hun ser ikke konsekven-

sen av det inntrufne. Andre norske forfattere, nesten like store som henne selv, har fått angre sine lov-brudd i årtier etter sin død. Vi synes vi ser debattene i Adresseavisen om 50 år når bystyret skal behandle forslaget om å omdøpe byens torg til Nobelprisvinner Ragdes Plass. Da kommer det til å gå med henne som med Knut Hamsun – tidligere for-brytelser vil bli tillagt større vekt enn litteratur, og forslaget blir nedstemt med forakt.

Damen kommer til å bli nektet et evig liv som brostein i sin barndoms by på grunn av en fyllekule og et knu-gende mindreverdighetskompleks. Hun kommer til å snu seg i sin grav av ergrelse i mange år før hun rekker å havne i den!

dhh

HUN ER NORGES BESTSELGENDE Hf f h b k

sen av det inntrufne. Andre norske f f l k

UK ENS FORBRY T ER :

REDAKSJON OG ANNONSE:Telefaks: 22 31 02 15Telefon: 22 31 02 10E-post: [email protected]

ABONNEMENT:Telefon: 22 31 03 40Telefaks: 22 31 03 05E-post: [email protected]

GDkosoligenu

p g p 3

FOT

O: B

JØ

RN

SIG

UR

DS

ØN

/SC

AN

PIX

Documents

Miljømerket risiko og ﬂ ere kriser - Dagens Perspektiv · prosjekter. Hagen og Bondevik tåler hverandre ikke. I alle fall tåler ikke Hagen Bondevik. De ville neppe maktet et