MINNEORD OVER GERD HOLBYE Aktive levende jordnaeligre Gerd er borte Hun sto midt i arbeidet for vern av Saltfjellet og Svartisen da hun omshykom ved en bilulykke bare 58 aringr gammel

Naturen var en viktig del av livet for Gerd og fra naturglede til naturshyvern er ikke veien lang Hun var forshymann i Nordland Naturvernforening i 6 aringr og hun moslashtte flere ganger som vararepresentant i Naturvernforbunshydets landsstyre Hun deltok paring en rekshyke landsmoslashter og fikk paring grunn av sin likefremme maringte aring vaeligre paring mange venner blant delegatene Saeligrlig trivshydes Gerd paring kveldssammenkomstene paring landsmoslashtene Hun elsket aring danse og synge og naringr hun var riktig i godshylag leste hun dikt for oss Alle som var med paring landsmoslashtet i Grong 1982 vil huske da hun leste sitt eget dikt

Sylvi Ofstad til Miljoslashverndepartementet

Redaksjonssekretaeligr i Norsk Natur og inshyformasjonssekretaeligr i forbundet Sylvi Ofstad er ansatt som konsulent i Miljoslashshyverndepartementets informasjonsavdeshyling Etter tre aringr som sekretaeligr i Oslashstlandsshyke Naturvernforening begynte Sylvi i sin stilling i forbundet i 1975 V i bi ter i det sure eplet og gratulerer Miljoslashverndeparshytementet med kuppet Men foslashrst og fremst oslashnsker vi Sylvi lykke til i den nye stillingen

Saltfjellet - Uforanderlig Hun rev alshyle med vi opplevde med henne slitet ved aring ta seg fram i fjellet vi opplevde glede over utsynet fra toppen og freshyden ved aring sette seg ned aring hvile men ogsaring bekymringen for hva som venter dette fjellet

Etter at NVE soslashkte om konsesjon paring utbygging av vassdragene i SaltfjelleUSvartisen-omraringdet i 1978 konsentrerte Gerd seg om arbeidet for aring forhindre denne utbyggingen Hun var med da Folkeaksjonen Spar Saltshyfjellet ble dannet og her var hun hele tiden drivende kraft Vi som kjenner Gerd best fra landsmoslashtene vet at hun var utrettelig naringr det gjaldt aring agitere for Saltfjellet og verve medlemmer til Saltfjellaksjonen Ingen dro fra landsshymoslashtet uten medlemskort i lommen

Senere kom de fine Saltfjellkalenshyderne som alle maringtte kjoslashpe og saring kom Saltfjelltreffene Gerd saring det som en selvfoslashlge at alle gode naturvernere deltok der

Paringgangsmot kraft til aring staring imot skriver Gerd om i Saltfjell-diktet sitt og paringgangsmot og kraft var karaktershyistisk nettopp for Gerd Aring miste en slik ildsjel er et stort tap for naturvershynet Men vi som er tilbake maring legge kreftene til for aring naring Gerds maringl - varig vern av vassdragene og opprettelse av nasjonalpark i fjellomraringdene ved Svartisen og paring Saltfjellet

Hvor glad jeg er for at jeg deltok paring Saltfjelltreffet iaringr For her moslashtte jeg virkelig Gerg i hennes rette miljOslash og ble smittet av hennes glede over det vellykkete arrangementet og den store oppslutningen om treffet Jeg ser henshyne for meg ved baringlet om kvelden ivrig rOslashdkinnet straringlende glad Slik vil jeg alltid huske henne

Takk Gerd for inspirasjon og gleshyde

H onoria Hamre

Guro Tarjem ny informasjonssekretaeligr

Guro Tarjem er ansatt som ny informashysjonssekretaeligr i Norges Naturvernforshybund Hun er candreal og marinbiolog med hovedfagsoppgave om forurensshyningssituasjonen i Oslofjorden

Guro er medlem av redaksjonskomiteshyen i laquoBioraquo tidsskriftet til Biologenes Inshyteresseorganisasjon l de senere aringrene har hun vaeligrt ansatt i Dagbladet Vi oslashnsker Guro velkommen i forbundet I

MILJOslash 85 Ny giv for miljoslashvernundervisningen

Miljoslash 85 staringr som tittel paring en konferanse om miljoslashvemundervisning paring Blindern Oslo juni 1985 Gjennom foredrag eksshykursjoner og utstillinger vil en vise hva som foregaringr av miljoslashvernundervisning paring alle trinn fra barnehagen til universitet og hoslashgskole

Konferansen er et ledd i et nordisk samarbeid i regi av Nordisk Ministerraringd Varingren 1983 bie et liknende arrangement holdt i Stockholm med henimot 1000 deltakere En venter minst det samme anshytall elever studenter og laeligrere i Oslo i 1985

Ansvarlig for planleggingen er et arshybeidsutvalg med representanter for Kirshyke- og undervisningsdepartementet Milshyjoslashverndepartementet Kultur- og vitenshyskapsdepartementet Forbruker- og adshyministrasjonsdepartementet Universiteshytet i Oslo og Norges Naturvernforbund Tre arbeidsgrupper for henholdsvis inshyformasjon utstillingsprosjekter og tekshynisk arrangement er i arbeid Informashysjonsgruppen - hvor Naturvernforbundet ogsaring er representert - vil utgi en inshyformasjonsavis laquoSkole og miljoslashraquo

Fordragene paring konferansen vil vise sammenheng mellom vitenskaplig arbeid og anvendelse av kunnskap Utstillingen vil vise bredden i arbeidet med miljoslashshyvernsposlashrsmaringl og vil legge hovedvekten paring prosjekter der elever og laeligrere har arshybeidet med natur- og miljoslashvern

Paring sentralt hold har altsaring Norges Nashyturvernforbund engasjert seg i dette arshybeidet Det ville vaeligre aring haringpe at ogsaring Forshybundets medlemmer i fylkes- og lokallag bruker denne anledningen til aring knytte en naeligrere forbindelse til skoleverket Flere opplysninger om Miljoslash 85 farings ved henshyvendelse til Naturvernforbundet

SITATET

laquoKraftutbyggingane har opna fjellshyheimen med aLL si helsebot for den store aringlmenta og det er langt viktishygare enn omsynet til medlemmene av Den Norske Turistforening og Norges Naturvernforbund raquo

RedaktOslashr Norvald Stedje i Sogn Dagblad

130

Traring ikke paring mine sirklerNORSKNATUR

NR 5 - OKT 1984 ~ 20 AringRG Tidsskrift for natur og miljoslashvern Utgitt av Norges Naturvernforbund

ANSV ARLIG REDAKTOslashR RAGNAR FRISLID Redaksjonsutvalg Bredo Berntsen Trond A Svensson Ragnar Vik Anders Goksoslashyr gene~ ralsekretaeligren og redaktoslashren

lAV INNHOLDET Uten uroslashrt natur 132 Slagetom sildabull 134 Venn med fjellet 136 Frilufts[iv i naeligrmiljoslashet bullbullbullbull ~ 138 Nordisk friluftspolitikk bullbullbull ~ bull 140 Jeg fant jeg fant bullbullbullbullbullbullbullbullbullbull 142 IStoslashlsheiIilen ~ 144 Naturvern og skogsdrift bullbullbull middot146

INaturvern oslashkologi og overtru 148 Altautbyggingen 151 De genetiske ressursene 153 Min mening bullbullbullbullbull 154

Norsk Natur utkommer med seks nummer aringrlig Aringrsabonnement kr 100- Forsiden Rimfrost Foto Leif Rustand Trykt i rotasjon hos OscareAndersen Offsetrotasjon AlS

NORGES NATURVERNFORBUND Gateadress Akersgt 63 Oslo Postadresse Postboks 8268 -Hammersborg O129 Oslo l Tlf 42 95 00 - Salg 42 08 75 Postgiro 50 9460 2 Bankgiro 600 I 05 70835

Medlemskontingent Personlig medlem pr aringr kr 100- Familiemedlem (hovedmedlems ekteshyfelle eller hjemmevaeligrende barn under 25 aringr) pr aringr kr 10- Pensjonister (inkl Norsk Natur) pr aringr kr 50- Livsvarig medlem kr 2000- Medlem av Norges Naturvernforhund er automatisk medlem av det fylkesshylag vedkommende sokner til

middot Gen sekretaeligr Konsulent Kontorsjef Org sekretaeligr lnf sekretaeligr

Torbjoslashrn Paule Thor Midteng Roar Saeligther Cathrine Soslashberg Guro Tarjem

Ikke en eneste naturvernsak kan gjennomfoslashres og ikke en naturverntanke lanseshyres uten at noen foslashler seg rammet Den vanlige taktikken i slike tilfelle er aring peshyke paring at andre naturvernsaker har sterkere krav paring aring bli tatt opp Moralen er Traringkk ikke paring mine taeligr men gjeme paring andres

Et eksempel er uttalelser som generalsekretaeligren i Norsk sau- og geitaislag kom med i en rovviltdebatt under utstillingen laquoNatura 84raquo i juni i aringr I foslashlge reshyferat i laquoSau og Geitraquo sa han omtrent dette

laquoNaturvernere og oslashkologer boslashr heller (enn aring garing inn for vern av de store rovshydyrene) vende sine oslashyne mot de minste organismene i naturen mikroorgashynismene hvor tusenvis avarter er i ferd med aring bli utryddet uten at noen aner konsekvensene Disse organismene er langt viktigere i det store biologiske kretsloslashpet enn for eksempel bjoslashrn og ulv som i dag ikke staringr i noen fare for utryddelse raquo

Uttalelsen er nesten riktig I senere aringr er det gang paring gang fra naturvernhold blitt hevdet at utryddelsen avarter og foslashrst og fremst smaring organismer som vi knapt nok kjenner er blant de aller viktigste naturvernproblemene i dag Og oslashkologer verden over har forlengst vendt sine oslashyne mot nettopp dette proshyblemet

Men at smaringkryp og mikroorganismer forsvinner i faretruende tempo takket vaeligre menneskenes virksomhet rettferdiggjoslashr ikke utryddelsen av de store Vi skulle tro at selv ikke generalsekretaeligren i Sau- og geitaislaget befinner seg i en slik posisjon at han kan godtas som dommer over liv og doslashd blant jordens svinshynende mangfold avarter Og vi tror at man ogsaring paring det hold boslashr innse at varingre forpliktelser gjelder aller arter - at det ikke fins noe unntak for ulv og jerv og andre dyr som har det til felles med mennesket at de spiser kjoslashtt

Det koster aring ha en bestand av store rovdyr i landet Derfor er det lett aring forstaring at mange protesterer mot vern Men den dagen vi tar et krafttak for aring verne alle arter ogsaring de minste organismene da vil protestene bli baringde betydelig flere og atskillig sterkere For et aktivt vern om alle arter hele naturens samlede arveshymasse vil ikke bare kreve en ny holdning til natur men helt nye metoder i utnyttelsen av naturen

Om vi noen gang kommer saring langt vil det med usvikelig sikkerhet heve seg sterke roslashster for det syn at det er langt viktigere aring verne ulv og bjoslashrn enn alle de ubetydelige smaringkrypene og mikroorganismene For naturvern det vil vi jo alle ha saring lenge det ikke beroslashrer varingr egne sirkler oslash

Vannymfe Foto Birger Areklett

131

VAringR KLODE HISTORIELOslashS

Paring avstand framtrer ulike naturtypel flekkvis fordelt over kloden Disse leshyvende naturmiljoslashene er selve resultatet av livets utvikling fram til i dag Det er fasishyten av flere milliarder aringrs utvelgelse forshybedring og gjensidig tilpasning Vi ser beltet av tropisk regnskog rundt ekvator brune oslashrkenomraringder med glisne kaktusshymarker isdekket land med spredte pingshyvinkolonier i Antarktis og den nordlige halvkules moslashrkegroslashnne barskoger som glir over i aringpen tundra Vi fInner steile fjellmassiver med snoslashdekte topper Vi ser opprevet kystlandskap med skumshymende brenninger og myldrende fugleshyfjell Og rundt kloden i ujevnt moslashnster ligger det duvende myke havet med rasshyke fIskestimer og oslashrsmaringtt plankton Alt dette avspeiler varingr klodes historie og gir planeten dens identitet

Urmiljoslashene forsvinner For 2 - 3 millioner aringr siden oppstod menshynesket en av de nyeste artene paring denne kloden Lenge var det en faringtallig art som levde i samspill med omgivelsene og ikke endret naturmiljoslashet merkbart

Men naring er menneskearten tallrik og er aktiv over hele jordas overflate I loslashpet av de siste faring hundre aringr som i klodens historie kun er som et naringlestikk av tid har mennesket gjort inngrep i alle naturshytyper Vi utrydder i dag plante- og dyreshyarter raskere enn biologene klarer aring reshygistrere og navngi dem Det er allerede for sent aring faring rede paring hvor mange arter varingr klode egentlig I tropisk regnskog prOslashver zoologer naring intenst aring samle insekter og andre dyr for aring bevare disse artene for etshytertiden - paring sprit Omraringder med uparingvirshyket natur er blitt en sjeldenhet Om et par generasjoner kan den levende planeten vaeligre praktisk talt uten opprinnelig natur

Uroslashrt natur er klodens historiske dokumenter De uroslashrte naturmiljoslashene med roslashtter tilshybake til de foslashrste livsformer er aring betrakte som biologiske dokumenter Hver naturshytype med tilhoslashrende plante- og dyreliv viser hva kloden og livet selv fremshybringer under ulike betingelser fra ekvashytor til polene Isolerte kontinenter og oslashyer bar utviklet helt saeligregne og forunshyderlige livsformer Noslashkkelen til aring forstaring tilblivelsen av naturtypene og dyrs og planters tilpasninger ligger i disse uparingvirshykete omraringdene I stort perspektiver dette ogsaring noslashkkelen til varingr klodes identitet Derfor utgjoslashr uroslashrt natur de beste langshytidsbistoriske dokumenter vi raringr over

Naturens frie prosesser var engang eneraringdende over hele planeten - Dersom jeg skulle presentere varingr klodes egenart for en tenkt besoslashkende fra en annen plashynet ville jeg heller vise ham Amazonas enn de ferske meruieskegjorte storbyer

Vi glemmer lett at ogsaring mennesket er utviklet i naturgitte miljoslasher Den uroslashrte skogen savannen tundraen de uroslashrte fjellene slik moslashtte de foslashrste menneskene verden Her maringtte de laeligre seg aring overshyleve All menneskelig bruk av natur bar den uroslashrte tilstanden som utgangspunkt Baringde utivklingshistorisk og kulturelt ligshyger menneskets dypeste roslashtter i uroslashrt nashytur Skulle fremidige generasjoner saring ikke vite hva dette er

Studier av uparingvirket natur kan gi oss dyp erkjennelse Det var gjennom naeligrshykontakt med uroslashrte naturomraringder at Darshywin og Wallace uavhengig av hverandre fant fra-u til de grunnleggende prinsipper om hvorldJl nye arter utivkles i naturen I menneske paringvirkete omraringder er det ikke mulig aring forstaring hvordan naturen arbeider naringr den er overlatt til seg selv

Evolusjonslaeligren samlet mange tanker og erkjennelser i en stor sammenheng Dens perspektiver som inbefatter menshy

neskets tilblivelse engasjerer oss alle Varingrt identitesbehov strekker seg ut over den naeligrmeste slekt fedrelandet varingr vershydensdelog varingr kultur Alt liv skulle vise seg aring vaeligre beslektet - Nyere studier av arvestoffets oppbygning har bekrefte detshyte

Uroslashrt natur er som et speil bakover i aringrmillionene og flere noslashkler ligger utshyvilsomt gjemt der I moderne oslashkologi gir studier i uroslashrte naturmiljoslasher stadig dypeshyre innsikt i livets utvikling og naturens struktur og funksjon Oslashkologien synes ogsaring aring kunne gi oss verdifull innsikt i forvaltningen av baringde natur og samfunn Uten uroslashrt natur som studieomraringder vil varig erkjennelse garing tapt for oss

Naturvernets innerste kjerne Over hele verden er bevaring av uroslashrt nashytur -formelt sett- en prioritert naturvershynoppgave Men kampen med andre intershyesser er hard og hittil er bare mindre flekker av uroslashrt natur sikret for ettertishyden I denne kampen betoner vi gjeme den uroslashrte naturs verdi for forskning unshydervisning og naturoplevelse Vi viser til at mange truete dyre- og plantearter er knyttet til uroslashrt natur I visse tilfelle kan forsiktig turisme gi Oslashkonomisk gevinst Det hender ogsaring at vi argumenterer med den uroslashrt naturs egenverdi Jeg tror at vi sterkt boslashr fremheve et ennaring videre perspektiv som rOslashrer ved selve den innerste kjernen i naturvernarbeidet Det dreier seg om noe saring fundamentalt som aring verne om varingr klodes identitet og dens historiske roslashtter En klode uten uroslashrt natur vil gjort historieloslashs Roslashttene tilbake i tiden vil fOI alltid vaeligre brudt Planetens egenart og virkelige identitet vil vaeligre visket ut Og varingr mulighet til aring fornemme klodens svimlende forhistorie gjennom kontakt med dens urrniljoslasher vil vaeligre tapt

Gjoslashr ikke den levende planeten hsito- _ rieloslashs oslash

Av Sigmund Haringgvar

133

AGET OM SILDA

ltf

shy

f~ 1 w

~ I-ogt ~ middot10 ~

- w

t o i J

4

~ (f)

1shy66 64 62 60 58 56 54

Sild har vaeligrt midtpunktet for mangt et basketak opp gjennom tideshyne Ingen fisk langs hele varingr lange kyst er vel blitt mer foslashlelsesladet omtalt og analysert mer skattet og beskattet enn nettopp silda Silshyda setter gemyttene i kok

Slaget om silda staringr gjerne til havs men naringr sild ogsaring gjoslashres til hoshyvedperson i Namdal herredsrett viser det at sild representerer et mangesidig tema og engasjerer et bredt publikum fra fiskere til landkrabber Forhistorien er denne

Mussa - storsild Silda fonnerer seg i norske kystfarvann og gyter om varingren da den tidligere kunshyne opptre i stim av kolossale dimensjonshyer Sild har alltid hatt sitt sentrale utbredelsesomraringde i Norskehavet og har vaeligrt aring finne langs hele kysten

Den voksne gyteferdige silda kalles storsild Gytinga foregaringr langs kysten fra februar til april Gytende sild blir kalt varingrsild Eggene driver med kyststroslashmshymen nordover Etterhvert klekkes egshygene og larvene utvikles I loslashpet av den foslashrste hoslashsten er de spredt langs hele norskekysten og i fjordene ute i Norskeshyhavet og oslashstover til Munnansk-kysten

Smaringsild er sild i sitt foslashrste levearingr Den kalles ogsaring mussa Silda i sitt andre leshyvearingr kalles bladsild og finnes utenfor kysten av Nord-Norge

Naringr silda er blitt 2 aringr i Soslashr-Norge og 3

aringr i Nord-Norge vandrer storparten til havs Umoden sild kalles feitsild inntil den blir kjoslashnnsmoden i 3-7 aringrs alderen og som storsild soslashker inn til norskekysten igjen fra omraringdene nordvest av Faeligroslashyshyene Selve gytefeltet flyttes nordover i loslashpet aven 70-80 aringrs periode fra Baringhusliin til Kristiansand langs Vestlandet Moslashre- og Troslashndelagskysten hvoretter det bele starshyter soslashrfra igjen

Silde-eventyret Silda havets soslashlv opptraringdte tidligere i eventyrlige mengder og ble snart en gullgruve for folk som disponerte en efshyfektiv fiskeflaringte

Foslashr foslashrste verdenskrig ble sildefisket drevet som drivgarnsfiskeri med seilskip I mellomkrigsaringrene ble motor og bunnshy

traringl innfoslashrt i fiskeflaringtene Etter annen verdenskrig ble sildefisket forandret En rekke elektroniske hjelpemidler til fiske leting og navigering ble innfoslashrt Syntetsishyke fibre ble brukt i fiskeredskapene som denned kunne lages betydelig stoslashrre og langt mer effektive

Med oslashkt maskinkraft ble traringlerne fra de sildefiskende nasjonene i stand til aring fiske over stoslashrre arealer nesten uavhengshyig av vaeligret Snurpenot-fisket i Nordsjoslashen og langs norskekysten ble effektivisert Fisket ble industri

Millioner av tonn blinkende sild ble hentet opp fra havet for aring tjene som raringshystoff til mat sildeolje og mel Atlantershyhavets sild var grunnlaget for et samshyfunnsmessig oppsving Storrederne bygshyde opp flaringten av ringnotsnurpere tok i bruk teknikkens nyvinninger og sikret vekst og velstand i loka~samfunnene

Av Gunnar Holt

134

Alt har en ende Men var dette trygt og hvor lenge ville det vare Mange stilte seg dette sposlashrsshymaringlet i gledesrusen Nors-Troslashndelag Fylshykesfiskarlag ropte et varsko saring tidlig som i 1953 men fikk ingen stOslashtte fra Norges Fiskarlag Fiskerimyndighetene hevdet tvertimot at grunnlaget - en sildebestand paring 7 til 10 millioner tonn - var godt og det var nok av sild aring ta

Men sildefisket gikk den motsatte veien av hva man kunne haringpe I begynnshyelsen av 1960-aringrene ble bestanden sterkt redusert og falt til 16 millioner tonn i 1963 De to neste aringrene oslashkte bestanden noe men fra 1965 til og med 1968 ble gytebestanden naeligrmest utfisket En gulshylalder i norsk fiskeri var slutt

Fangstens sammensetning Med stadig mindre maskestoslashrrelser og en altfor stor fiskeinnsats fikk ikke den unge silda fred til aring vokse seg stor nok foslashr den ble fanget Sildas gjennomsnittsalder ble stadig lavere baringde langs norskekysten og i Nordsjoslashen Mens man tidligere fisket 10--15 prosent av den staringende bestand dvs beskattet den voksne silda moderat oslashkte beskatshyningen av voksen sild voldsomt fra og med 1962 I 1966 tok man 63 av besshytanden og i aringrene som fulgte steg besshykatningsgraden til over 90

Den hoslashye beskatningen av umoden sild fortsatte i 1960- og I 970-aringrene Fisshykerimyndighetene hevdet at masse fangst av mussa ikke hadde noen innflytelse paring sildemengden i havet Men faktum var at den hoslashye totalbeskatningen foslashrte til at bestanden ble utfisket i loslashpet av faring aringr I aringrene 1970--72 fantes det nesten ingen gytende sild paring Norskekysten og fangsshyten besto av inntil 80 umoden sild

Fiskeridepartementet og Havforskshyningsinstituttet i samraringd med Norges Fiskarlag innfoslashrte da en streng reguleshyring med kvotefordelinger som fiskerne selv hevder gjorde det uloslashnnsomt aring drive fiske I 1976 kom saring totalforbudet I 1978 innfoslashrte ogsaring britiske myndigheter forbud mot sildefiske vest for Skottland innenfor britiske farvann Dette beroslashrte franske danske og britiske fiskere som fisket paring Nordsjoslashsilda Sild - som man tidligere betegnet fattigmannskost - var blitt luksusmat

Hvorfor utfisking En fiskebestand er en fornybar ressurs I en naturlig bestand er det balanse mellom tilgang og avgang paring fisk slik at fiskeshy

bestanden over en aringrrekke er noenlunde konstant tross store aringrlige svingninger

Bestanden av et fiskeslag bestaringr av fisk i alle aldre De fleste er unge inshydivider men etter hvert som de blir eldshyre doslashr de paring grunn av sykdom blir spist av fiender blir fisket at oss mennesker eller doslashr av alderdom

Fisk vokser hele livet men veksten er stoslashrst i unge aringr For sildas vedkommende har en i de senere aringr kommet til at en faringr stoslashrste vektutbytte ved aring la silda naring en alshyder av 4 aringr foslashr den fanges forutsatt at det er nok mat til yngelen

Det var saringledes feilvurderinger av havshyforskerne og fiskerimyndighetene som foslashrte til at sildefisket i 1960-aringrene ble et skoleeksempel paring overfisking aven besshytand

~9~9 jcmiddotbullr iJV)LfY~ -==

~ - Dc=~~ bull cfaring ( Ggt ~ e~ cgto-middot_-ltgt~ - ~ ~c- _ -=- v

-cGgt- ~c=gt ~ ~ lt2 ~ ~aeliggtQltOGgt~~ -

Kommer silda tilbake Men vekstraten i sildebestanden synes aring vaeligre hoslashy og en forventer at veksten paringshyny kan bli rask naringr den foslashrste kommer i gang saringfremt en freder de yngste alshydersgruppene Og skal en tro rett er en utvikling i gang i positiv retning men naringr en faringr neste store sildeperiode er umulig aring forutsi Fra fiskerhold blir det hevdet at stimene av kyst- og fjordsild naring er saring betydelige at de spiser opp naeligrshyingsgrunnlget for sei i fjordomraringdene Kystfiskerne er av den grunn optimistshyiske og utaringlmodige etter aring starte sildeshyfisket igjen og et kvoteregulert kyst- og Nordsjoslashfiske har paring ny kommet igang

Oppgjoslashret i Namdal herredsrett Men ikke alle godtar de noslashdvendige reshyguleringer og kvoteringer som myndigheshytene fastsetter Saeligrlig kan det vaeligre vansshykelig aring godta de biologiske vurderinger naringr det samtidig river bort den oslashkonomshyiske sikkerheten Da totalforbud mot silshydefisket kom i 1976 sto kystfiskerne uten levebroslashd

Sildemelfabrikkene gikk over til aring brushyke lodde som raringstoff i tillegg til torsk og makrell

Fiskeridirektoslashren uttalte at Staten utshyvilsomt hadde lov til aring nedlegge totalforshybud men reiste sposlashrsmaringl om oslashkonomisk kompensasjon Storrederne ble tilbudt aring senke baringtene mot aring faring utbetalt erstatning for saring aring garing over til andre typer fiske Kystfiskerne fikk ingen slik erstatning

Erstatningssoslashksmaringlet mot Staten var en meget spesiell prinsippsak om det anshysvar Staten har paringdratt seg gjennom forshybud og kvoteregulering av sildefisket og indirekte ogsaring om Statens generelle anshysvar for forvaltningen av alle biologiske ressurser i landet saringvel i hav og fershyskvann som paring landjorden

Namdal Herredsrett fant ingen grunn til aring felle noen dom over norsk fiskeriposhylitikk gjennom de siste 20 aringr og frikjente Staten paring alle punkter Man sto overfor en opphopning av oslashkonomiske biologisshyke juridiske og utenrikspolitiske tiltak gjennom 20 aringr men fant at Statens vurshyderinger i saken ikke kunne medfoslashre noe erstatningsansvar

Fornuft eller profitt Selv om politikerne etter hvert blir mer oppmerksomme paring rovfiske gir ikke kvotereguleringer noe optimistisk svar Det finnes stadig flere eksempler paring at ogsaring enkeltnasjoner viser uvilje mot reshyguleringer naringr dette truer den oslashkonomshyiske gevinsten

EF-landene hentet i 1977 en sildeshymengde paring 62 000 tonn vest av Skottshyland mens den anbefalte kvoten fra havshyforskerne var satt til 48 000 tonn I strid med internasjonale avtaler tildelte EFshylandene seg selv store sildekvoter siste aringr og fisket 170000 tonn Slaget om silshyda er ikke slutt foslashr silda blir borte for godt

Ogsaring innenfor andre fiskerier finner vi uoverensstemmelser overskridelser og vaeligpnet konflikt paring fiskefeltene

Profitthensyn settes viktigere enn forshynuftshensyn

oslash

Tegn ~ av Erlend Skaare

135

VENNMEE) middot FjELLET

Sulitjelma fjellene I F010 Fred Friberg

Av alle steder skulle vi moslashtes i Danmark Forshy krepsehaler og slottstappet vin faringr ham til aring svekke anledningen var et seminar om nordisk friluftsshy beredskapen og gi avkall paring en flik av sin idenshypolitikk Dit kom Nils Faarlund som en Brand ned titet Som gode venner kan komme til aring likne fra hoslashyfjellet og virket like veltilpasset som en vigeshy hverandre etter mange aringrs samvaeligr har Faarlund landsk granittskulptur i en sjaeligllandsk rugaringker Paring blitt preget av sin venn Selve Fjellet - ikke det striglede stier gjennom det smukke kulturlandskashy stormfulle men det massive tungtveiende og roshypet skrider Faarlund ifoslashrt fjellstoslashvler fjellanorakk lig tiltalende og vadmelsnikkers Selv ikke en festmiddag med

- Nils Faarlund du gjoslashr deg til talsmann for det enkle friluftslivet Hvorfor propper du da ryggsekken full av ftloshysofi naringr du legger av garingrde ut i natushyren Skulle det vaeligre noslashdvendig Er det ikke greit aring si at du liker aring henge i fjellveggen fordi det er goslashy og kiler i magen

- For det foslashrste garingr jeg ikke ut i naturen Jeg garingr inn i den For det andre er ikke tindefriluftslivet akrobatikk i loslashse lufshyten Det er fast knyttet til en tradisjon som gir reflekterte svar paring sposlashrsmaringlet laquoHvorfor friluftslivraquo Jeg blir aggresshysiv naringr klippetumere gir populaeligre svar Folk og massemedier oslashnsker aring hoslashre om rekorder og livsfare Men for oss som er glad friluftslivet og mener det skal vaeligre klasseloslashst - en mulighet innen alles rekkevidde - blir det viktig

aring bevare sposlashrsmaringlet om hvorfor fri- luftsliv

- laquoBevareraquo sier du men kan du ikke ogsaring besvare sposlashrsmaringlet Hvorfor er det saring viktig for deg aring ha en ftlosofi om friluftslivet for aring drive friluftsliv

- Jeg opplever at friluftslivet som saringdant er verdifullt Friluftslivet fyller meg med glede Naring trues opplevelsen og gleden av andre folk som maser fram krav om tekniske inngrep og vil gjoslashre fjellene om til gjennomhullede sveitsshyeroster Vi maring moslashte disse oslashdeleggeme med noe med tradisjon og argumenter som forteller hva de faktisk gjoslashr med oss som staringr i et levende forhold til nashyturen og som avsloslashrer de skader som paringfoslashres de fjellene som er blitt varingre venner

- Venn med fjellet

- Gjennom aring bli kjent med fjellet se det foslashle det foslashlger vennskap Med vennskap foslashlger forpliktelser for eksshyempel forpliktelsen til aring ta en truet venn i forsvar

- Du kaller deg laquovegleder i friluftslivraquo Det forekommer meg at vegledning og vennskap har noe med hverandre aring gjoslashre

- Ja saring avgjort Bak vegledning i frishyluftsliv ligger det aringpne sinns moslashte med fri natur Naring har store deler aven geshynerasjon vokst opp i fravaeligr av natur Disse er fremmede i forhold til naturen og dermed ogsaring fremmede i forhold til de skadelige inngrep som rammer den Vegledning i friluftsliv er den fremshymedes sjanse til aring laeligre naturen aring kjenshyne slik at den oppleves som et hjem og ikke bare som middel og redskap

Nils Faarlund intervjuet av Arild Aringdnem

136

- For de fleste betyr friluftslivet bare en avveksling i forhold til dagliglivet For deg synes friluftslive aring utgjoslashre omtrent hele livet Foslashrer dette til kommunikashysjonsproblemer for deg som vegleder

- Du peker paring den mest fortvilte situashysjon en vegleder kan havne i I fravaeligr av natur aring skulle gi uttrykk for den gleshy

de som moslashtet med fri natur kan gi Egentlig burde jeg avvist alle invitashysjoner til under tak aring formidle friluftsshyopplevelse Bare i naeligrvaeligr av det vi omtaler kan det vi uttaler bli skikkelig forstaringtt

- Men aeligrlig talt jeg synes du ofte omgir deg med en aura av barskhet Hele tishyden snakker du om laquofri naturraquo sommiddot forutsening for friluftslivet I dette oppfatter jeg en avstand til alle oss som ikke bar anledning til aring hive en 25 kilos sekk paring ryggen og garing idagesvis innover i fjellheimen Noen har smaring barn aring ta hensyn til Andre maring ta henshysyn til at den fysiske formen ikke er helt paring topp som foslashlge av alder eller handicap Endelig er de aller fleste stoshyre deler av aringret henvist til kulturlandshyskap og natur i naeligrmiljoslashet som i hoslashyshyeste grad er preget av menneskelig paringvirkning Skal frluftslivet vaeligre en manndomsproslashve Er det ikke mulig aring drive et fullverdig friluftsliv i kultur-

Nils Faarlund er foslashdt paring Toshyten i 1937 Han vokstes opp som gardgutt men forlot aringkrene tit fordel for studier i biokjemi ved NTH SivilinshygeniOslashren F aarlund er imidshylertid ogsaring et tilbakelagt stadium Labratoriet er forshylatt til f ordel for fri natur Der forsoslashker han som vegshyleder i friluftsliv aring selle faeligrshyrest mulig spor etter seg

FOR-UT staringr for Tverrfaglig utvalg for forskshyning og hoslashgere utdanning i natur- og friluftsliv Utvalget er en sammenshyslutning som ble etablert for 10 aringr siden bla for aring utdanne kvalifiserte veg ledere i friluftsliv Veglederstudiet er naring etablert som et 2-aringrig studium og er lagt til Norges Hoslashgfjellsskole i Hemsedal

Adresse FOR-UT vi sekretaeligren 3560 Hemsedal

landskapet Og hva mener du egentlig med uttrykket fri natur Nils Faarlunds ord faller ikke tilfeldig De settes Sakte finner han ord til sine tanker som en tindebestiger omhygshygelig soslashker ut trygge festepunkter for hender og foslashtter Rolig klatrer han forbi intervjuerens overhengende proshyvokasjon

- Friluftslivet leves i spenningsfeltet mellom utfordring og opplevelse

For tiden er samfunnet manisk oppshytatt av utfordringen konkurransen og spenningen Hvis vi ikke passer paring som smeder vil friluftslivet bli til en manndomsproslashve Mange er intershyessert i det De som har oppdaget friluftslivet som vare som utstyr som pakketurer og som barske hisshytorier

- Men du legger altsaring mest vekt paring oppshylevelsen

- Ja den fulltonende gleden friluftslivet kan gi naringr natuen er fri Det vil si naringr naturen faringr foslashlge sin egen rytme gjenshynom doslashgnet gjennom aringret naringr den faringr fullfoslashre sin egen vekstrytme

- Javel Saring fri natur er ikke det samme som uberoslashrt natur

- Saring avgjort ikke Uberoslashrt natur er tegn paring et sykt samfunn Selvsagt skal vi laquoberoslashreraquo naturen Naturen behoslashver ikke bli mindreverdig av det Det er dette som er kultur at vi kan beroslashre og omgarings naturen uten at den tar skade

- Mener du dermed aring si at den frie natushyren faktisk kan begynne ved husvegshygen

- Ja Et lite barn som krabber ut i haven og ser et insekt i en gresstuste opplever et trekk ved den frie naturen Dermed starter et kjennskap som kan foslashre til vennskap For den som er saring heldig aring oppleve dette er et hvert naturlig innshyslag gledesbringende Men samtidig kan vennskapet foslashre til sorg og harme naringr en oppdager skader og forulempshymnger

- Din omtale av friluftslivet er svaeligrt forshyskjellig fra den vi finner i offentlige dokumenter hvor det snakkes om avshyveksling rekreasjon aktiviteter og tilshyretteleging Ved aring legge slik vekt paring fenomener som laquomoslashteraquo laquovennskapraquo laquolivraquo laquoglederaquo og laquosorgraquo gjoslashr du frishyluftslivet til et dypt eksistensielt anshyliggende og et sposlashrsmaringl om livsform Riktig To forhold avskjaeligrer muligheshytene for friluftsliv For det foslashrste mangel paring fri natur og for det andre at man er fremmed for naturen redd eller likegyldig Dette maring moslashtes med naturshyvern og vegledning Dette innebaeligrer at vi maring finne frem til levemaringter som foslashyer seg etter naturrytmene slik at nashytur og landskap kan beholde sine kvalishyteter Dermed tvinges vi til aring kjempe mot det som truer den frie naturen nemlig drivhus-naturen monokultureshyne flatehugsten og reguleringene Paring denne maringten blir friluftslivet en drashybelig metode til samfunnsendring bashysert paring et dypt vennskap til fri natur Og dette vennskapet er ikke til salgs mens vi paring varingr side ikke burde ha betenkeligheter med aring kjoslashpe Faarlunds tanker om friluftslivet Og de selger han mer enn gjeme

137

~

FRILUFTSLIV I

Aringrstidenes veksling naturens egen puls Hoslashsten er her med klare kalde morgener og hoslashye dager Sommerens groslashnne froshydighet er bytte ut med hoslashstens gule og rOslashshyde ild modne frukter og fylte noslashtter Nashyturen forbereder seg paring vinter - og en ny varingr Vissent gras minner om en svunnen sommers lettvinte uteliv med kortbukser og knapt nok det

Utelivet er blitt mer tungvint og omshystendelig Saeligrlig er merarbeidet med klaeligr foslashlbart for de som har smaringbarn Det maring tenkes i luer og votter og stroslashmpeshybukser Saring mange lag klaeligr aring arbeide seg gjennom dersom en bleie skal skiftes

Med uteliv menes ikke en tur som gjoslashshyres unna i hoslashyest mulig tempo for aring rekke fram til dusjen Nei det menes et oppshyhold utendoslashrs (eller hvorfor ikke laquoinne i naturenraquo) hvor man har paring og med seg de noslashdvendige effekter for aring kunne kose seg roe seg ned koble av og kansIge leshyse seg til noe fra naturens hoslashstblader shyLa meg si det med en gang Det er ikke snakk om det ambisioslashse friluftsliv med dyrt utsyr og maringnedslang planlegging Heller det motsatte feks den lille og lishyte pretensioslashse ettermiddagsturen midt i arbeidsuken Slike smaringturer vil bli lette aring gjennomfoslashre naringr man har gjort dem noen ganger Kan hende kan en ryggsekk staring klar fra forrige utflukt med det viktigste av det man trenger

Maringlet for slike turer boslashr vaeligre lett tilshygjengelig Paring en maringte er det naturens naeligrmeste stuekrok vi skal peile oss inn mot Om det er slik at laquonaturkrokenraquo ligshyger et stykke unna begrenser dette mushyligheten for hyppige besoslashk Paring den annen side aring garing et stykke gjennom vekslende naturtyper gir variasjon i opplevelsene Er det kjoslashlig kan det ogsaring hende at man foretrekker naturvandringen framfor en lett hutrende kosestund

Selvsagt kan man ha flere slike naturshykroker eller stamsteder som de ettershyhvert kan bli Stedet med fin ettermidshydagssol ligger kanskje for utsatt til naringr det er vestavind Da kan det vaeligre godt aring ha en annen og lunere plass aring ty til

Et stamsted faringr etterhvert sin betegnelshyse sitt egennavn for eksempel laquoUgleshyhietraquo fordi det er et hult tre hvor kansIge en ugle vil hekke Eller laquoSteinaldersteshy

detraquo fordi noen groper i berget har satt fantasien i sving En prosaisk forklaring om jettegryters tilblivelse holder ikke alltid maringl Har man selv vaeligrt med aring sette navn paring et sted vil man lettere fundere over andre stedsnavn man stoslashter paring Da vet man jo av erfaring at stedsnavn ikke skapes uten grunn De har sin historie

En solbaeligrtoddy ogeller kaffestund med kjeks kan godt vaeligre hoslashydepunktet i et slikt smaringturopplegg Om man vil sette seg ned til tross for fravaeligr av sommershytemperatur saring er foslashlgende lurt aring gjoslashre

1) Ha noe paring hodet selv om du ikke fryshyser paring oslashrene Kroppen soslashrger alltid for at hodet er varmt nok slik at mye varshyme kan tapes her

2) Soslashrge for aring sitte paring noe som isolerer godt Votter aviser reinsskinn eller et vanlig sitteunderlag

3) Plassere foslashttene paring noe som minsker varmeledningen til bakken eller sett dem ned i sekken

Tapt varme kan ogsaring gjenvinnes ved litt dramatikk Eventyrene er kjent stoff for de fleste av oss Kanskje kan stamsteshydet vaeligre hoslashvelig for en liten og improvishysert dramatisering Om man har oslashye for detaljer finner man kanskje en hasselshynoslashtt med et hull i laquoFanden i Noslashttenraquo - Mon tro om det er plass til fanden inni

der eller kan hende er noslashtten allerede opptatt aven larve Vi kan se etter og bruke det som innshy

fallsvinkel til aring laeligre litt Her kan skytes inn at et lite bibliotek av naturoppslagsshyboslashker hjemme kan forlenge og berike det faglige utbyttet aven tur

Men det var snakk om aring holde varmen og det aring pirke i en hasselnoslashtt varmet kanshyskje ikke nok Hva har man da

Kanskje en skogsbilvei og en groslashft Da er det ikke langt til ei bru akkurat saring stor som den de tre bukkene bruse brukte naringr de skulle til seters Saring er det bare aring fordeshyle rollene og sette i gang Ved sterk kulshyde anbefales laquoPrinsessen paring glassbershygetraquo En hoslashyreist furustamme kan fungere som glassberg Kroppsvarme beshyloslashnnes etter innsatsen Mulighetene er leshygio kjenner barna eventyrene fra foslashr har improvisasjonen stoslashrre sjanse til aring lykshykes

138

Av Tor Schmedling I NAEligRMILJOslashET

-

Er minnene og tradisjonene som knytshytes til et sted gode oslashker ofte mulighetene for bruke det Barna kan ha sin klatreshystein sine konglebiler (eller kyr) og barkbaringter

Et annet poeng ved disse smaringturene er at man boslashr konsentrere seg om et begrenshyset antall smaringsteder som man laeligrer seg aring kjenne godt Barn oslashnsker aring kjenne seg igjen Det samme eventyret kan fortelles om og om igjen

Aring laeligre seg et sted aring kjenne innebaeligrer ogsaring aring besoslashke stedet til ulike tider av doslashgnet og under forskjellige vaeligrforhold Gjentatte paringfoslashlgende besoslashk gir en ogsaring mulighet til aring iaktta prosesser i naturen som garingr over lengre tid For eksempel utshyvikling mot hoslashst Forskjellige traeligr gulner til forskjellig tid og paring forskjelJigmaringte

Noen loslashvtraeligr feller groslashnne blad Graringor og svartor har det slik fordi de faringr hjelp av bakterier som skaffer dem nitrogen fra luften Nitrogen fmnes foslashrst og fremst i bladenes klorofyll det som gir bladene groslashnnfarven Oretraeligrne trenger altsaring ikke ta vare paring nitrogenet og lar det falle til bakken med bladene Foslashlgelig jorden under er forholdsvis naeligringsrik Og at floraen i en oreskog er frodig kan vi lett se

For mange hoslashrer kikkerten med i sekshyken den behoslashver ikke vaeligre stor foslashr den er ypperlig til naeligrstudie av fugl

Og hvorfor ikke ta med en lupe i sekshyken Studer for eksempel det fille filishygranlignende arbeidet som dannes av nervenettet i et delvis oppspist ospeblad Vakkert ikke sant

bull Og siden vi snakker om ospeblad Hvorfor rasler ospa saring spesielt med blashydene sine - Rull en ospebladstilk og en bjoslashrkebladstilk mellom fingrene aring se om de kan finne ut forskjellen Da vil du ogshysaring ha aringrsaken til raslingen

Hoslashstturene kan altsaring gjoslashres koselige og innholdsrike Den direkte kontaken med naturen boslashr ikke bare vaeligre forbeshyholdt dagene med maksvaeligr Familie og gode venner er man i lag med baringde i sorg og glede sol og regn

oslash

middotymiddot -gt~t ~ -middot - shy

-

139

NATURVERN SOM BASIS FOR EN NORDISK FRILUFTSPOLITIKK

Av Arild Adnem

Det maring vaeligre et overordnet maringl for en nordisk ne naring de maringl en nordisk friluftspolitikk anshyfriluftspolitikk aring forbedre forholdet mellom befaler menneske og natur Den viktigeste forutsetshy Dette ble innholdet av noen av de konklushyning for aring sikre friluftslivet er aring verne naturen sjoner femti deltakere paring et seminar om nordshyArbeidet med vegledning i friluftsliv boslashr prishy isk friluftspolitikk kom fram til etter grundige oriteres nasjonalet og fellesnordisk for aring kun- droslashftinger

NNV tilstede

Fram for friluftsliv i skiltjungel

mulighetene for samarbeid fra sak En prosjektgruppe for friluftsliv til sak Som eksempel ble nevnt koshyhadde paring vegne av Nordisk Minisshy ordinering av kreftene med henshyterraringd invitert til seminaret som ble blikk paring informasjonstiltak holdt paring Kongskilde Friluftsgaringrd paring Sjaeliglland 12 - 14 september Fra Et utgangspunkt for Norge deltok utsendinger fra 11 orshy samarbeidganisasjoner og dessuten represhy

Det kom imidlertid ogsaring klart tilsentanter for Miljoslashverndepartemenshyuttrykk at de ulike organisasjonenetet og Statens Friluftsraringd Norges hadde temmelig sprikende syn paringNaturvernforbund var representert hva friluftsliv var og burde vaeligre og fikk dermed god anledning til aring Det ble derfor et hovedpoeng aring finshypresentere sitt syn paring fritidsbruk av ne fram til en akseptabel ramme for natur og argumentere for maringlsetshyet eventuelt samarbeid nasjonalttingene og fellesnordisk Etter diskusjon fant deltakerne aring kunne stoslashtte denBehov for samarbeid maringlsettingen for en nordisk friluftsshyAllerede i aringpningsforedraget slo politikk som er tatt med i Minister-Ole LOslashwig Simonsen formann for

Friluftsraringdet i Danmark fast at det ikke eksisterer noen samlet friluftsshypolitikk i Norden Dette er en av grunnene til at friluftslivsinteresshysene staringr svakt i kampen om arealer og oslashkonomi Naringr utbyggerne og alshyle andre brukere av naturen har faringtt sitt faringr friluftslivet det som maringtte vaeligre igjen Simonsen mente derfor at fri1ftsorganisasjonene maring begynshyne aring spille sammen for aring oslashke innshyflytelsen overfor myndighetene Organisajonene burde ogsaring i stoslashrre grad gjoslashre felles sak med lokalbeshyfolkningen og reise miljoslashkrav For et trygt samfunn mot forurensningshyer og rasering av natur

Debatten viste at de enkelte orgashynisasjoner foslashler behov for et samshyarbeid Naturvernforbundets represhysentant var blant dem som foreslo et forum for friluftsliv hvor organishysasjonene kan moslashtes og sondere

Kanskje veien til et forum for friluftsliv i Norge startet i Danmark

140

raringdets program for nordisk samshyarbeid og miljoslashvern

laquoArbeidet med virkeliggjoslashreLsen aven nordisk politikk paring friLuftshysomraringdet skaL ha oslashkt vekt i det fremtidige arbeidet MaringLsettingshyen for ministerraringdet er aring gi aLLe nordiske borgere gode muLigheshyter for friLuftsliv i et variert og rikt naturmiLjoslash tiL daglig i heLgeshyne og i feriene baringde i eget Land og i de Oslashvrige nordiske Land Samtidig skaL bruken av natur tiL friluftslivsformaringL samordnes med de miLjoslash- og vernemesige intershyesserraquo

Deltakerne mente altsaring at denne maringlsettingen kunne fungere som ramshyme for organisasjonenes arbeid med friluftslivssposlashrsmaringl nasjonalt og felshylesnordisk

Videre var det enighet om at mynshydighetene har det overordnede ansvar for gjennomfoslashringen aven friluftsposhylitikk men at organisasjonene boslashr kunne paringta seg oslashkt arbeid for aring faring gjennomfoslashrt denne politikken innenshyfor de rammer som organisasjonenes ressurser tillater

Seminaret konkluderte ogsaring med at saring mange fordeler er forbundet med et nasjonalt forum for friluftslivets orshyganisasjoner at et slikt forum boslashr dannes i alle nordiske land Paring lengre sikt boslashr det etableres et fellesnordisk forum for disse organiasjonene Dette frivillige organ boslashr kunne samarbeide med Nordisk Ministerraringd og samtidig opptre som friluftsorganisasjonenes taleroslashr

Norsk forum for friluftsliv Mot slutten av seminaret moslashttes reshypresentantene for de norske organisashysjonene for aring diskutere en nasjonal oppfoslashlging av seminarets konklushysjoner Det var bred enighet om beshyhovet for et forum hvor organisashysjonene kunne moslashtes med henblikk paring ideskapning konfliktloslashsning og utredning

Man hadde ogsaring felles interesse av aring fOslashlge opp arbeidet med en ny storshytingsmelding om friluftsliv Represhysentanten for Statens Friluftsraringd Mashyrit Wikholm annonserte at raringdet vil kunne innkalle til en konferanse i forbindelse med arbeidet med storshytingsmeldingen Organisasjonene takshyket ja til dette tilbudet Paring denne konshyferansen som vil bli holdt i loslashpet av vinteren vil det ogsaring bli anledning til aring droslashfte etableringen av et organisashysjonenes forum for friluftsliv i Norge

Draringpe Jeg ser en edelsten i briskens grener Jeg tror nok at det er en diamant Nei vent den er jo rund aring se den bevrer det er en draringpe etter regn som rant En liten vanndraringpe en slags fakir som rolig lener seg mot briskens naringler og samler regnbuer av solens straringler

Sissel Gjersum

141

JEG FANT JEG FANT

Redigert av

man jo noslashye seg med noen faring blomster

Men vi har ogsaring en hel del planter som er saring sjeldne at det er helt galt aring plukke dem eller enda verre aring prOslashve paring plante dem i haven Orlaringshydeer er noe vi helst forshybinder med blomserbutikshyker men vi har ca 37 forshyskjellige orkidearter viltvokshyHerman loslashvenskiold sende i Norge og mange av

Tegninger av dem hoslashrer til varingre aller Sissel Gjersum sjeldneste planter Noen av

disse artene stiller saring spesielshyle krav til jord og voksested at de bare finnes noen faring steshyMANGE SLAGS ORKIDEER der i hele landet

Har du noen gang opplevd Marisko den stoslashrste gjensynsgleden ved aring komshy

me tilbake til et sted der du orkideen vet det vokser noen spesielle Marisko er en av varingre stoslashrsshymarkblomster Det kan vaeligshy te og kanskje den vakreste re tidlig om varingren at du med av alle varingre orkideer Den spenning naeligrmer deg blaringshy vokser over store deler av veisstedet Eller du garingr og landet bortsett fra Vestshykikker etter hestehovene i landet men er overalt en veigroslashften Da kan hesteshy sjelden plante Den vokser hovene se ut som smaring soler som regel paring aringpne plasser i som staringr og varmer mellom skogen men bare der det er sneflekkene rikelig med kalk i jorden

Det er ikke bare de foslashrste Skulle du vaeligre saring heldig aring faring varingrblomstene som kan gi se denne merkelige planten i slik gjensynsglede - blir du blomst ved St Hans tider foslashrst kjent med markblomsshy faringr du noslashye deg med aring glede tene gir de deg et lite gledesshy deg over den der den staringr stoslashkk etter hvert som de Riktignok er den bare fredet dukker opp utover somshy ved Porsgrunn og i Junkershymeren Marianoslashklebaringnd og dalen men det er ikke riktig ballblom tjaeligreblomst og aring plukke med seg en saring sjelshyvannliljer Det er som en den plante lengsel eller et oslashnske blir Mariskoblomsten er en oppfylt naringr vi staringr ved et stilshy virkelig felle for insektene ~ le tjern og ser vannliljene Naringr et insekt er lokket ned i igjen ligge og duve langs skoen av blomsterduften bredden Det er fristende aring kommer det ikke ut samme plukke med seg noen vannshy vei det er kommet inn liljer eller andre blomster og Rundt aringpningen er det en som regel gjoslashr det ingenting krave som garingr ned i skoen om man plukker markshy og stenger insektet inne blomster med forsiktighet Naringr saring insektet er fanget Riktignok er det en kjensshy orienterer det seg etter lyset gjerning at blaringveisen mange som slipper inn av smaring vinshysteder er i ferd med aring forshy duer i skoen og ledes frem svinne fordi folk plukker til stoslashvknappene og arret og den bort Men istedenfor aring bestoslashver blomsten paring sin vei plukke hele buketter kan ut av fellen

142

bull bullbullbullbull

Bredflangren shynarkotika for veps Bredflangren er en annen av varingre orkideer Den vokser ogsaring spredt utover landet men mangler i mesteparten av Troms og er ikke funnet i Finnmark Bredflangren kan ofte bli mer enn en 12 m hoslashy og har et langt blomsteshyraks dryssende fullt med blomster

Den vokser som regel i loslashvskog men den krever dyp jord og holder til der det er kalk i jorden Bredflangshyren regnes ikke som virkelig sjelden men den er langt i fra noen vanlig plante Det er i alle fall ingen grunn til aring plukke den med seg hvis middot man skulle vaeligre saring heldig aring treffe paring den Bredflangren staringr foslashrst i blomst i slutten av juli

Orkideene har utviklet de rareste metoder for aring sikre bestoslashvningen Bredflangren lokker til seg vepsearter og det er mye som tyder paring at den forgifter vepsene med et narkotisk stoff Vepsen blir ganske enkelt avhengig av plantens narkotika og holder seg til planten helt til alle blomstene er bestoslashvet

Juninattens orkide Nattfiolen er en av varingre vanligste orkideer Det er i virkeligheten to arter som er ganske like og som begge kalles nattfiol Den stoslashrste og kraftigste heter grov nattfiol den er noe mer sydlig enn den som bare heshyter nattfiol den vokser ogsaring i Finnmark

Nattfiolen er juninattens blomst det er da den staringr i full blomst og svOslashper skogshy

brynet inn i sin intense duft Nattfiolen har inngaringtt ekteshypakt med nattsvermerne Det er de som lokkes til blomstene og henter frem nektaren fra den lange sposhyren samtidig med at de besshytoslashver blomstene Rundt St Hans kan du i skumringen se dem staring stille i luften forshyan blomstene mens de suger nektar med den lange sugeshysnablen

Et lys i moslashrketiden En lykt kan vaeligre fint aring lyse opp med i moslashrketiden Her er et par eksempler paring noen helt personlige som du kan lage selv

Den foslashrste er laget av papp og glanspapir Foslashrst skjaeligrer eller klipper du ut fem sammenhengende like store kvadrater i korsform hvert kvadrat paring ca 23 x 23 cm (se ill nr I) Saring kan du tegne opp figurer paring kvadshyratene (bortsett fra den i midten) feks stjerner maringshyner ellr hva du synes passer som har med lys aring gjoslashre og skjaeligr ut figurene Etterparing fester du glanspapirbiter i forskjellige farger over de aringpne feltene med litt papirshylim Naring kan du brette opp de fire sidene og feste dem sammen med tape paring innshysidene slik at de henger godt sammen (2) Det ser naring ut som en liten eske uten lokk Saring fester du et te-lys (lys i lishyten metallskaringl) med litt lim eller dobbeltsidig tape i sentrum av bunnen paring lykten og snitter et lite hull oslashverst paring midten av hver side og fester en traringd (ca 5 cm)

~

gjelUlom binder traringdendene sammen og stikker en pinne (ca 50 cm) inn der traringdene moslashtes Den er fin aring holde lykten med Saring er lykten fershydig

En liknende lykt kan du faring ved aring skjaeligre over en liten melon eller gresskar ta ut innholdet og skjaeligr ut figurer som paring den andre og likeleshydes feste den i litt traringder og tre inn en pinne til aring holde den med og sette lyset i bunshynen Denne faringr en fin gylden gjennomskinnelig glans Saring er det bare aring garing ut i moslashrke og lyse for folk og dyr derushyte Sissel

143

STOslashlSHEIMEN ElT RIKE I

VESTLAN DSNATUREN Fra Sognefjorden i nord til Bergensbana i soslashr fra kontrast til den smilande frodigheit ved Solrenshyhavet i vest til Naeligroslashyfjorden i oslashst ligg eit landskap ningane med elva buktande i rolege loner nedshyi 900-1200 meters hoslashgd prega av berg og stup over myrene mot oslashst og den raudfarga serpentinshymassevis av vatn men ogsaring lier og trange gjel mineralitten Raudberget speglande i dei grunne med groslashnn idyll Den dramatiske og saeligregne nashy og opprevne smaringvatna i Vassoslashyane Dette er turen i liene langs Finnafjorden og Arnafjorden vishy Stoslashlsheimen eit eige rike i Vestlandsnaturen der ei ser dei oseaniske trekk ved flora og fauna Den mengde stoslashlsvegar snor seg paring kryss og tvers og harde litt goldene villmarksnaturen staringr i sterk foslashrer fram til koselege og stille stoslashlsvollar

Her var det varingr store lyrikar Olav Nygard I omraringdet garingr det ei markert bergshy avsetninger Stoslashlsheimen er eit saeligrleg henta inspirasjon og nettopp naturen i grunnsgrense I vest er det eit gneisomraringshy velegna referanseomraringde for studier av Stoslashlsheimen gjennomvev mykje av hans de med avrunda former og u-dalar Fjella jordsmondannande prosessar Ved Solshydiktning er nakne og lausmassene har oftast form renningane er det paringvist 4-5 meter tjukk

av urar under dei bratte dalsidene Dei torv og dette er truleg noko av det mest iseroderte landskapsformene er tydelege ekstreme ein kan finne av humusoppshy

Til fjellstil hoslashgd og vidd det er mi saeligrleg i dalfoslashret fraring Stoslashlsvatni til Aringsebotshy hopning i skraringnande terreng traring nane Geologane seier at dalen er ein tyshy Botanikaren professor Knut Faeliggri

til topp og tind or laringge lyrrnre dalar pisk iserodert u-dal med tersklar og melshy gjorde tidl eg framlegg om aring verne fjellshytil fjells der bekken graeligt og vinden lomliggande trau fylte med stein endeshy omraringda i Stoslashlsheimen som eit referanseshy

svalar morenene i Finnafjorden og sidemoreneshy omraringde for vestleg artsfattig fjellvegetashyder Oslashrnen ror i reine himmelblaring ne i Vatnavatni er gode doslashme paring brerand- sjon og fattigmyrar i fjellet Han peika paring

Ved solrenningane i Stoslashlsheimen Foto Helge Sunde

Av Frode Bekkestad

lmiddot

144

l

at omraringdet har verdi for studiar av planshytesamfunn langs ein klima-gradient vest-aust Overgangen mellom gneis- og fylittomraringdet og serpentinomraringdet Raudshyberg gjev utslag i markert vekslingar mellom plantesamfunn under klimatisk relativt einsarta tilhoslashve

Villrein og hjort Stoslashlsheimen har eit vidt spekter av biotoshypar fra fjord til fjell Fjellomraringda paring sOslashrshysida av Sognefjorden har ein fast stanune av villrein Hjorten er mest tallrik Dei bratte fjellsidene ovanfor dei skogkledde

Ol liene er viktige hekkeplassar for klippeshyhekkande rovfuglar som kongeoslashrn fjellshyvaringk og taringrnfalk I fjellomraringde er det heishypiplerke steinskvett og snoslashsporv I lauvskogliene er det eit rikt og variert fugleliv saeligrleg av sporvefuglar og spetshytar

StOslashlane og stoslashlsvegane er saeligrleg intershyessante og viser den tidlere utnyttinga av ressursane i Stoslashlsheimen Fylkeskonsershyvatoren har registrert 28 stoslashlar som ein finn i lia opp fraring fjorden og vidare langt inn paring fjellet Raudbergdalsstoslashlen ligg hoslashgast Heimestoslashlane ligg oftast paring ei hylle eller et slakare parti nedanfor skoggrensa med utsyn ove fjorden og bygda Fraring heimestoslashlane foslashrer stoslashlsvegar vidare til fjellstoslashlane og mange av turistshyloslashypene i Stoslashlsheimen foslashlgjer desse

Dei eldste kulturspora Ved utlaupsosen av Storevatn mellom Bjoslashrnevatna nord for utlaupsosen av Strupefossvatn ved Tvitaringkvatnet og ved 0ksefjellsvatnet er nokre av dei eldste kulturspora i Stoslashlsheimen med dyregrashyver og fangsanIegg Dette tyder paring fangstaktivitet i foslashrhistorisk tid truleg heilt fra steinalderen av I Gryteberget sOslashr for Raudberg har det i gammal tid vorte teke ut kleberstein Det staringr enno halvferdige gryteemne paring staden Det finst og tufter etter stoslashlsdrift jarnvinner

r og fangst i foslashrhistorisk tid i naeligrleiken av dei nyare stoslashJsomraringda Det var paring 1930-tallet at Stoslashlsheimen kom i bruk som turomraringde for folk fra Bergensdistriktet I 1937 vart Skjerjeshyvasshytta og Rappen tekne i bruk som dei foslashrste av turisthyttene i Stoslashlsheimen Bergen Turlag har idag 7 sjoslashlvbetjente turisthytter i rutenettet sitt i Stoslashlsheimen Fraring gamalt av var det mange ferdselsveshygar i Stoslashlsheimen baringde ostoslashlsvegar fraring bygdene og opp i fjellet og vegar mellom stoslashlane Mange av desse vega ne er med i det merka rutenettet til Bergen Turlag

den fullkomne oppleving Den mest nytta inngangsporten til Stoslashlsshyheimen er fra Skjellingen ved VossshyVik-vegen forbi Bjergane-seter og til

I Stoslashlsheimen som strekker seg fra Sogshynefjorden og sOslashrover mot Bergensbanen er et areQ[ paring omkring 410 kvadratkilometer foreslaringtt utlagt som landskapsvernomrcde Disse fjeLLtraktene baeligshyrer sitt navn med rette i aLt er det registrert 28 stoslashLer her

g FinnefjOrde~rBjoslashrnevatna d n

OAs Arnafjordenebotn --J

ltI ST0LSHEIMEN lt ~

Rappen Fra Trefall i Eksingedalen foslashrer ei anna rute fram til Rappen Den er noshyko lenger men garingr gjennom fjellterreng som for dei fleste vil vera den fullkomne oppleving Paring hoslashgda av Kvanndalsleitet vil ein faring auge paring vesle Askjeldalsvatn og Vassoslashyane noko av det mest idylliske og vakre vi har av fjellnatur her vest I lett og vekslande terreng kjem ein vidare forshybi Raubergvatn med Raudberget sin kashyrakteristiske profil Mot nord fra Norshydalshytten garingr det vardevei til Ortnevik i Sogn og fra Brydalssetrene faringr ein ei fashybelaktig utsikt over den flate Ortnevikshygrenda og den frodige dalen innover Paring nordsiden ser ein fjella like til Jostedalsshybreen Fra Nordalshytta foslashrer ogsaring ei anshyna rute sydover til Skjerjevasshytta Den foslashlger Nordalen fram mot Vestrebotn so opp skaret mot Rundevatn og vidare over flotter og flyer fram mot hytta i nordshyenden av vatnet

Landskapsvernom raringde Hoslashsten 1960 mottok Vestlandske Naturshyvernforening eit naudrop fra Bergen Turshylag med sposlashrsmaringl om kva ein kunne gjera for aring hindre kraftutbyggjing i Stoslashlsheishymen Ulf Hafsten daringverande formann i Vestlandske Naturvernforening var samshymen med Birger Refsdal Aksel Foyen og Nils SOslashrensen i Bergen Turlag drivshykraften bak et forslag om en laquonaturparkraquo i Stoslashlsheimen Framlegget fekk tilslutnad fra mange hald og resulterte i StoslashlsshyheimutvaIet som hadde til oppgave aring legshyge tilhoslashva til rette for ei servitutt-bandshylegging av sentrale delar av Stoslashlsheimen I 1979 gjorde Vestlandske Naturvernforshy

ening framlegg til Miljoslashverndepartemenshytet om aring opprette landskapsvernomraringde i Stoslashlsheimen og nylig la fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Hordaland fram eit forslag til landskapsvernomraringde Det omfattar eit omlag 410 km2 stort omraringde

Store konflikter Det er framleis store konfliktar med vershyneinteressene Omfattande kraftutbygshyging i Vik Vaksdal Modalen Masfjorshyden og Hoslashyanger kommuner har foslashrt til at dei ikkje utbygde omraringda no berre utgjer ein liten del av det opphavelege store uroslashrde fjellomraringdet Stoslashlsheimen Dersom plan ane om utbygging av 0stershyboslash-Ortnevik-Mjoslashlsvik vassdraga vert reshyaliserte vil dette redusere dei ikkje utbygde del ane av Stoslashlsheimen ytterlegashyre I prosjektet Samla plan for vassdrag er det ogsaring utarbeidd utbyggingsplanar for Sleipo som drenerer til Arnmafjorshyden og kringliggande vassdrag Alle utbyggingsalternativa vil foslashre til omfatshytande inngrep i den nordaustlege delen av verneplanomraringdet

NS Norwegian Tale sine gruver i Framfjorden er paring det naeligraste toslashmde og det er gjort nye funn i omraringdet Raudshyberget-K vilesteinsvatnet Dersom desse foslashrekomstene viser seg aring vere drivverdishyge kan bergverksdrifta foslashre til store landskapsinngrep innanfor verneplanomshyraringdet

Arbeidet med aring verne Stoslashlsheimen har paringgaringtt i 24 aringr l denne tida har det skjedd store anleggsinngrep i forbindelse med kraftbygging No hastar det meir enn noshykon gong aring faring verna det som er igjen oslash

145

middot

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

Traring ikke paring mine sirklerNORSKNATUR

NR 5 - OKT 1984 ~ 20 AringRG Tidsskrift for natur og miljoslashvern Utgitt av Norges Naturvernforbund

ANSV ARLIG REDAKTOslashR RAGNAR FRISLID Redaksjonsutvalg Bredo Berntsen Trond A Svensson Ragnar Vik Anders Goksoslashyr gene~ ralsekretaeligren og redaktoslashren

lAV INNHOLDET Uten uroslashrt natur 132 Slagetom sildabull 134 Venn med fjellet 136 Frilufts[iv i naeligrmiljoslashet bullbullbullbull ~ 138 Nordisk friluftspolitikk bullbullbull ~ bull 140 Jeg fant jeg fant bullbullbullbullbullbullbullbullbullbull 142 IStoslashlsheiIilen ~ 144 Naturvern og skogsdrift bullbullbull middot146

INaturvern oslashkologi og overtru 148 Altautbyggingen 151 De genetiske ressursene 153 Min mening bullbullbullbullbull 154

Norsk Natur utkommer med seks nummer aringrlig Aringrsabonnement kr 100- Forsiden Rimfrost Foto Leif Rustand Trykt i rotasjon hos OscareAndersen Offsetrotasjon AlS

NORGES NATURVERNFORBUND Gateadress Akersgt 63 Oslo Postadresse Postboks 8268 -Hammersborg O129 Oslo l Tlf 42 95 00 - Salg 42 08 75 Postgiro 50 9460 2 Bankgiro 600 I 05 70835

Medlemskontingent Personlig medlem pr aringr kr 100- Familiemedlem (hovedmedlems ekteshyfelle eller hjemmevaeligrende barn under 25 aringr) pr aringr kr 10- Pensjonister (inkl Norsk Natur) pr aringr kr 50- Livsvarig medlem kr 2000- Medlem av Norges Naturvernforhund er automatisk medlem av det fylkesshylag vedkommende sokner til

middot Gen sekretaeligr Konsulent Kontorsjef Org sekretaeligr lnf sekretaeligr

Torbjoslashrn Paule Thor Midteng Roar Saeligther Cathrine Soslashberg Guro Tarjem

Ikke en eneste naturvernsak kan gjennomfoslashres og ikke en naturverntanke lanseshyres uten at noen foslashler seg rammet Den vanlige taktikken i slike tilfelle er aring peshyke paring at andre naturvernsaker har sterkere krav paring aring bli tatt opp Moralen er Traringkk ikke paring mine taeligr men gjeme paring andres

Et eksempel er uttalelser som generalsekretaeligren i Norsk sau- og geitaislag kom med i en rovviltdebatt under utstillingen laquoNatura 84raquo i juni i aringr I foslashlge reshyferat i laquoSau og Geitraquo sa han omtrent dette

laquoNaturvernere og oslashkologer boslashr heller (enn aring garing inn for vern av de store rovshydyrene) vende sine oslashyne mot de minste organismene i naturen mikroorgashynismene hvor tusenvis avarter er i ferd med aring bli utryddet uten at noen aner konsekvensene Disse organismene er langt viktigere i det store biologiske kretsloslashpet enn for eksempel bjoslashrn og ulv som i dag ikke staringr i noen fare for utryddelse raquo

Uttalelsen er nesten riktig I senere aringr er det gang paring gang fra naturvernhold blitt hevdet at utryddelsen avarter og foslashrst og fremst smaring organismer som vi knapt nok kjenner er blant de aller viktigste naturvernproblemene i dag Og oslashkologer verden over har forlengst vendt sine oslashyne mot nettopp dette proshyblemet

Men at smaringkryp og mikroorganismer forsvinner i faretruende tempo takket vaeligre menneskenes virksomhet rettferdiggjoslashr ikke utryddelsen av de store Vi skulle tro at selv ikke generalsekretaeligren i Sau- og geitaislaget befinner seg i en slik posisjon at han kan godtas som dommer over liv og doslashd blant jordens svinshynende mangfold avarter Og vi tror at man ogsaring paring det hold boslashr innse at varingre forpliktelser gjelder aller arter - at det ikke fins noe unntak for ulv og jerv og andre dyr som har det til felles med mennesket at de spiser kjoslashtt

Det koster aring ha en bestand av store rovdyr i landet Derfor er det lett aring forstaring at mange protesterer mot vern Men den dagen vi tar et krafttak for aring verne alle arter ogsaring de minste organismene da vil protestene bli baringde betydelig flere og atskillig sterkere For et aktivt vern om alle arter hele naturens samlede arveshymasse vil ikke bare kreve en ny holdning til natur men helt nye metoder i utnyttelsen av naturen

Om vi noen gang kommer saring langt vil det med usvikelig sikkerhet heve seg sterke roslashster for det syn at det er langt viktigere aring verne ulv og bjoslashrn enn alle de ubetydelige smaringkrypene og mikroorganismene For naturvern det vil vi jo alle ha saring lenge det ikke beroslashrer varingr egne sirkler oslash

Vannymfe Foto Birger Areklett

131

VAringR KLODE HISTORIELOslashS

Paring avstand framtrer ulike naturtypel flekkvis fordelt over kloden Disse leshyvende naturmiljoslashene er selve resultatet av livets utvikling fram til i dag Det er fasishyten av flere milliarder aringrs utvelgelse forshybedring og gjensidig tilpasning Vi ser beltet av tropisk regnskog rundt ekvator brune oslashrkenomraringder med glisne kaktusshymarker isdekket land med spredte pingshyvinkolonier i Antarktis og den nordlige halvkules moslashrkegroslashnne barskoger som glir over i aringpen tundra Vi fInner steile fjellmassiver med snoslashdekte topper Vi ser opprevet kystlandskap med skumshymende brenninger og myldrende fugleshyfjell Og rundt kloden i ujevnt moslashnster ligger det duvende myke havet med rasshyke fIskestimer og oslashrsmaringtt plankton Alt dette avspeiler varingr klodes historie og gir planeten dens identitet

Urmiljoslashene forsvinner For 2 - 3 millioner aringr siden oppstod menshynesket en av de nyeste artene paring denne kloden Lenge var det en faringtallig art som levde i samspill med omgivelsene og ikke endret naturmiljoslashet merkbart

Men naring er menneskearten tallrik og er aktiv over hele jordas overflate I loslashpet av de siste faring hundre aringr som i klodens historie kun er som et naringlestikk av tid har mennesket gjort inngrep i alle naturshytyper Vi utrydder i dag plante- og dyreshyarter raskere enn biologene klarer aring reshygistrere og navngi dem Det er allerede for sent aring faring rede paring hvor mange arter varingr klode egentlig I tropisk regnskog prOslashver zoologer naring intenst aring samle insekter og andre dyr for aring bevare disse artene for etshytertiden - paring sprit Omraringder med uparingvirshyket natur er blitt en sjeldenhet Om et par generasjoner kan den levende planeten vaeligre praktisk talt uten opprinnelig natur

Uroslashrt natur er klodens historiske dokumenter De uroslashrte naturmiljoslashene med roslashtter tilshybake til de foslashrste livsformer er aring betrakte som biologiske dokumenter Hver naturshytype med tilhoslashrende plante- og dyreliv viser hva kloden og livet selv fremshybringer under ulike betingelser fra ekvashytor til polene Isolerte kontinenter og oslashyer bar utviklet helt saeligregne og forunshyderlige livsformer Noslashkkelen til aring forstaring tilblivelsen av naturtypene og dyrs og planters tilpasninger ligger i disse uparingvirshykete omraringdene I stort perspektiver dette ogsaring noslashkkelen til varingr klodes identitet Derfor utgjoslashr uroslashrt natur de beste langshytidsbistoriske dokumenter vi raringr over

Naturens frie prosesser var engang eneraringdende over hele planeten - Dersom jeg skulle presentere varingr klodes egenart for en tenkt besoslashkende fra en annen plashynet ville jeg heller vise ham Amazonas enn de ferske meruieskegjorte storbyer

Vi glemmer lett at ogsaring mennesket er utviklet i naturgitte miljoslasher Den uroslashrte skogen savannen tundraen de uroslashrte fjellene slik moslashtte de foslashrste menneskene verden Her maringtte de laeligre seg aring overshyleve All menneskelig bruk av natur bar den uroslashrte tilstanden som utgangspunkt Baringde utivklingshistorisk og kulturelt ligshyger menneskets dypeste roslashtter i uroslashrt nashytur Skulle fremidige generasjoner saring ikke vite hva dette er

Studier av uparingvirket natur kan gi oss dyp erkjennelse Det var gjennom naeligrshykontakt med uroslashrte naturomraringder at Darshywin og Wallace uavhengig av hverandre fant fra-u til de grunnleggende prinsipper om hvorldJl nye arter utivkles i naturen I menneske paringvirkete omraringder er det ikke mulig aring forstaring hvordan naturen arbeider naringr den er overlatt til seg selv

Evolusjonslaeligren samlet mange tanker og erkjennelser i en stor sammenheng Dens perspektiver som inbefatter menshy

neskets tilblivelse engasjerer oss alle Varingrt identitesbehov strekker seg ut over den naeligrmeste slekt fedrelandet varingr vershydensdelog varingr kultur Alt liv skulle vise seg aring vaeligre beslektet - Nyere studier av arvestoffets oppbygning har bekrefte detshyte

Uroslashrt natur er som et speil bakover i aringrmillionene og flere noslashkler ligger utshyvilsomt gjemt der I moderne oslashkologi gir studier i uroslashrte naturmiljoslasher stadig dypeshyre innsikt i livets utvikling og naturens struktur og funksjon Oslashkologien synes ogsaring aring kunne gi oss verdifull innsikt i forvaltningen av baringde natur og samfunn Uten uroslashrt natur som studieomraringder vil varig erkjennelse garing tapt for oss

Naturvernets innerste kjerne Over hele verden er bevaring av uroslashrt nashytur -formelt sett- en prioritert naturvershynoppgave Men kampen med andre intershyesser er hard og hittil er bare mindre flekker av uroslashrt natur sikret for ettertishyden I denne kampen betoner vi gjeme den uroslashrte naturs verdi for forskning unshydervisning og naturoplevelse Vi viser til at mange truete dyre- og plantearter er knyttet til uroslashrt natur I visse tilfelle kan forsiktig turisme gi Oslashkonomisk gevinst Det hender ogsaring at vi argumenterer med den uroslashrt naturs egenverdi Jeg tror at vi sterkt boslashr fremheve et ennaring videre perspektiv som rOslashrer ved selve den innerste kjernen i naturvernarbeidet Det dreier seg om noe saring fundamentalt som aring verne om varingr klodes identitet og dens historiske roslashtter En klode uten uroslashrt natur vil gjort historieloslashs Roslashttene tilbake i tiden vil fOI alltid vaeligre brudt Planetens egenart og virkelige identitet vil vaeligre visket ut Og varingr mulighet til aring fornemme klodens svimlende forhistorie gjennom kontakt med dens urrniljoslasher vil vaeligre tapt

Gjoslashr ikke den levende planeten hsito- _ rieloslashs oslash

Av Sigmund Haringgvar

133

AGET OM SILDA

ltf

shy

f~ 1 w

~ I-ogt ~ middot10 ~

- w

t o i J

4

~ (f)

1shy66 64 62 60 58 56 54

Sild har vaeligrt midtpunktet for mangt et basketak opp gjennom tideshyne Ingen fisk langs hele varingr lange kyst er vel blitt mer foslashlelsesladet omtalt og analysert mer skattet og beskattet enn nettopp silda Silshyda setter gemyttene i kok

Slaget om silda staringr gjerne til havs men naringr sild ogsaring gjoslashres til hoshyvedperson i Namdal herredsrett viser det at sild representerer et mangesidig tema og engasjerer et bredt publikum fra fiskere til landkrabber Forhistorien er denne

Mussa - storsild Silda fonnerer seg i norske kystfarvann og gyter om varingren da den tidligere kunshyne opptre i stim av kolossale dimensjonshyer Sild har alltid hatt sitt sentrale utbredelsesomraringde i Norskehavet og har vaeligrt aring finne langs hele kysten

Den voksne gyteferdige silda kalles storsild Gytinga foregaringr langs kysten fra februar til april Gytende sild blir kalt varingrsild Eggene driver med kyststroslashmshymen nordover Etterhvert klekkes egshygene og larvene utvikles I loslashpet av den foslashrste hoslashsten er de spredt langs hele norskekysten og i fjordene ute i Norskeshyhavet og oslashstover til Munnansk-kysten

Smaringsild er sild i sitt foslashrste levearingr Den kalles ogsaring mussa Silda i sitt andre leshyvearingr kalles bladsild og finnes utenfor kysten av Nord-Norge

Naringr silda er blitt 2 aringr i Soslashr-Norge og 3

aringr i Nord-Norge vandrer storparten til havs Umoden sild kalles feitsild inntil den blir kjoslashnnsmoden i 3-7 aringrs alderen og som storsild soslashker inn til norskekysten igjen fra omraringdene nordvest av Faeligroslashyshyene Selve gytefeltet flyttes nordover i loslashpet aven 70-80 aringrs periode fra Baringhusliin til Kristiansand langs Vestlandet Moslashre- og Troslashndelagskysten hvoretter det bele starshyter soslashrfra igjen

Silde-eventyret Silda havets soslashlv opptraringdte tidligere i eventyrlige mengder og ble snart en gullgruve for folk som disponerte en efshyfektiv fiskeflaringte

Foslashr foslashrste verdenskrig ble sildefisket drevet som drivgarnsfiskeri med seilskip I mellomkrigsaringrene ble motor og bunnshy

traringl innfoslashrt i fiskeflaringtene Etter annen verdenskrig ble sildefisket forandret En rekke elektroniske hjelpemidler til fiske leting og navigering ble innfoslashrt Syntetsishyke fibre ble brukt i fiskeredskapene som denned kunne lages betydelig stoslashrre og langt mer effektive

Med oslashkt maskinkraft ble traringlerne fra de sildefiskende nasjonene i stand til aring fiske over stoslashrre arealer nesten uavhengshyig av vaeligret Snurpenot-fisket i Nordsjoslashen og langs norskekysten ble effektivisert Fisket ble industri

Millioner av tonn blinkende sild ble hentet opp fra havet for aring tjene som raringshystoff til mat sildeolje og mel Atlantershyhavets sild var grunnlaget for et samshyfunnsmessig oppsving Storrederne bygshyde opp flaringten av ringnotsnurpere tok i bruk teknikkens nyvinninger og sikret vekst og velstand i loka~samfunnene

Av Gunnar Holt

134

Alt har en ende Men var dette trygt og hvor lenge ville det vare Mange stilte seg dette sposlashrsshymaringlet i gledesrusen Nors-Troslashndelag Fylshykesfiskarlag ropte et varsko saring tidlig som i 1953 men fikk ingen stOslashtte fra Norges Fiskarlag Fiskerimyndighetene hevdet tvertimot at grunnlaget - en sildebestand paring 7 til 10 millioner tonn - var godt og det var nok av sild aring ta

Men sildefisket gikk den motsatte veien av hva man kunne haringpe I begynnshyelsen av 1960-aringrene ble bestanden sterkt redusert og falt til 16 millioner tonn i 1963 De to neste aringrene oslashkte bestanden noe men fra 1965 til og med 1968 ble gytebestanden naeligrmest utfisket En gulshylalder i norsk fiskeri var slutt

Fangstens sammensetning Med stadig mindre maskestoslashrrelser og en altfor stor fiskeinnsats fikk ikke den unge silda fred til aring vokse seg stor nok foslashr den ble fanget Sildas gjennomsnittsalder ble stadig lavere baringde langs norskekysten og i Nordsjoslashen Mens man tidligere fisket 10--15 prosent av den staringende bestand dvs beskattet den voksne silda moderat oslashkte beskatshyningen av voksen sild voldsomt fra og med 1962 I 1966 tok man 63 av besshytanden og i aringrene som fulgte steg besshykatningsgraden til over 90

Den hoslashye beskatningen av umoden sild fortsatte i 1960- og I 970-aringrene Fisshykerimyndighetene hevdet at masse fangst av mussa ikke hadde noen innflytelse paring sildemengden i havet Men faktum var at den hoslashye totalbeskatningen foslashrte til at bestanden ble utfisket i loslashpet av faring aringr I aringrene 1970--72 fantes det nesten ingen gytende sild paring Norskekysten og fangsshyten besto av inntil 80 umoden sild

Fiskeridepartementet og Havforskshyningsinstituttet i samraringd med Norges Fiskarlag innfoslashrte da en streng reguleshyring med kvotefordelinger som fiskerne selv hevder gjorde det uloslashnnsomt aring drive fiske I 1976 kom saring totalforbudet I 1978 innfoslashrte ogsaring britiske myndigheter forbud mot sildefiske vest for Skottland innenfor britiske farvann Dette beroslashrte franske danske og britiske fiskere som fisket paring Nordsjoslashsilda Sild - som man tidligere betegnet fattigmannskost - var blitt luksusmat

Hvorfor utfisking En fiskebestand er en fornybar ressurs I en naturlig bestand er det balanse mellom tilgang og avgang paring fisk slik at fiskeshy

bestanden over en aringrrekke er noenlunde konstant tross store aringrlige svingninger

Bestanden av et fiskeslag bestaringr av fisk i alle aldre De fleste er unge inshydivider men etter hvert som de blir eldshyre doslashr de paring grunn av sykdom blir spist av fiender blir fisket at oss mennesker eller doslashr av alderdom

Fisk vokser hele livet men veksten er stoslashrst i unge aringr For sildas vedkommende har en i de senere aringr kommet til at en faringr stoslashrste vektutbytte ved aring la silda naring en alshyder av 4 aringr foslashr den fanges forutsatt at det er nok mat til yngelen

Det var saringledes feilvurderinger av havshyforskerne og fiskerimyndighetene som foslashrte til at sildefisket i 1960-aringrene ble et skoleeksempel paring overfisking aven besshytand

~9~9 jcmiddotbullr iJV)LfY~ -==

~ - Dc=~~ bull cfaring ( Ggt ~ e~ cgto-middot_-ltgt~ - ~ ~c- _ -=- v

-cGgt- ~c=gt ~ ~ lt2 ~ ~aeliggtQltOGgt~~ -

Kommer silda tilbake Men vekstraten i sildebestanden synes aring vaeligre hoslashy og en forventer at veksten paringshyny kan bli rask naringr den foslashrste kommer i gang saringfremt en freder de yngste alshydersgruppene Og skal en tro rett er en utvikling i gang i positiv retning men naringr en faringr neste store sildeperiode er umulig aring forutsi Fra fiskerhold blir det hevdet at stimene av kyst- og fjordsild naring er saring betydelige at de spiser opp naeligrshyingsgrunnlget for sei i fjordomraringdene Kystfiskerne er av den grunn optimistshyiske og utaringlmodige etter aring starte sildeshyfisket igjen og et kvoteregulert kyst- og Nordsjoslashfiske har paring ny kommet igang

Oppgjoslashret i Namdal herredsrett Men ikke alle godtar de noslashdvendige reshyguleringer og kvoteringer som myndigheshytene fastsetter Saeligrlig kan det vaeligre vansshykelig aring godta de biologiske vurderinger naringr det samtidig river bort den oslashkonomshyiske sikkerheten Da totalforbud mot silshydefisket kom i 1976 sto kystfiskerne uten levebroslashd

Sildemelfabrikkene gikk over til aring brushyke lodde som raringstoff i tillegg til torsk og makrell

Fiskeridirektoslashren uttalte at Staten utshyvilsomt hadde lov til aring nedlegge totalforshybud men reiste sposlashrsmaringl om oslashkonomisk kompensasjon Storrederne ble tilbudt aring senke baringtene mot aring faring utbetalt erstatning for saring aring garing over til andre typer fiske Kystfiskerne fikk ingen slik erstatning

Erstatningssoslashksmaringlet mot Staten var en meget spesiell prinsippsak om det anshysvar Staten har paringdratt seg gjennom forshybud og kvoteregulering av sildefisket og indirekte ogsaring om Statens generelle anshysvar for forvaltningen av alle biologiske ressurser i landet saringvel i hav og fershyskvann som paring landjorden

Namdal Herredsrett fant ingen grunn til aring felle noen dom over norsk fiskeriposhylitikk gjennom de siste 20 aringr og frikjente Staten paring alle punkter Man sto overfor en opphopning av oslashkonomiske biologisshyke juridiske og utenrikspolitiske tiltak gjennom 20 aringr men fant at Statens vurshyderinger i saken ikke kunne medfoslashre noe erstatningsansvar

Fornuft eller profitt Selv om politikerne etter hvert blir mer oppmerksomme paring rovfiske gir ikke kvotereguleringer noe optimistisk svar Det finnes stadig flere eksempler paring at ogsaring enkeltnasjoner viser uvilje mot reshyguleringer naringr dette truer den oslashkonomshyiske gevinsten

EF-landene hentet i 1977 en sildeshymengde paring 62 000 tonn vest av Skottshyland mens den anbefalte kvoten fra havshyforskerne var satt til 48 000 tonn I strid med internasjonale avtaler tildelte EFshylandene seg selv store sildekvoter siste aringr og fisket 170000 tonn Slaget om silshyda er ikke slutt foslashr silda blir borte for godt

Ogsaring innenfor andre fiskerier finner vi uoverensstemmelser overskridelser og vaeligpnet konflikt paring fiskefeltene

Profitthensyn settes viktigere enn forshynuftshensyn

oslash

Tegn ~ av Erlend Skaare

135

VENNMEE) middot FjELLET

Sulitjelma fjellene I F010 Fred Friberg

Av alle steder skulle vi moslashtes i Danmark Forshy krepsehaler og slottstappet vin faringr ham til aring svekke anledningen var et seminar om nordisk friluftsshy beredskapen og gi avkall paring en flik av sin idenshypolitikk Dit kom Nils Faarlund som en Brand ned titet Som gode venner kan komme til aring likne fra hoslashyfjellet og virket like veltilpasset som en vigeshy hverandre etter mange aringrs samvaeligr har Faarlund landsk granittskulptur i en sjaeligllandsk rugaringker Paring blitt preget av sin venn Selve Fjellet - ikke det striglede stier gjennom det smukke kulturlandskashy stormfulle men det massive tungtveiende og roshypet skrider Faarlund ifoslashrt fjellstoslashvler fjellanorakk lig tiltalende og vadmelsnikkers Selv ikke en festmiddag med

- Nils Faarlund du gjoslashr deg til talsmann for det enkle friluftslivet Hvorfor propper du da ryggsekken full av ftloshysofi naringr du legger av garingrde ut i natushyren Skulle det vaeligre noslashdvendig Er det ikke greit aring si at du liker aring henge i fjellveggen fordi det er goslashy og kiler i magen

- For det foslashrste garingr jeg ikke ut i naturen Jeg garingr inn i den For det andre er ikke tindefriluftslivet akrobatikk i loslashse lufshyten Det er fast knyttet til en tradisjon som gir reflekterte svar paring sposlashrsmaringlet laquoHvorfor friluftslivraquo Jeg blir aggresshysiv naringr klippetumere gir populaeligre svar Folk og massemedier oslashnsker aring hoslashre om rekorder og livsfare Men for oss som er glad friluftslivet og mener det skal vaeligre klasseloslashst - en mulighet innen alles rekkevidde - blir det viktig

aring bevare sposlashrsmaringlet om hvorfor fri- luftsliv

- laquoBevareraquo sier du men kan du ikke ogsaring besvare sposlashrsmaringlet Hvorfor er det saring viktig for deg aring ha en ftlosofi om friluftslivet for aring drive friluftsliv

- Jeg opplever at friluftslivet som saringdant er verdifullt Friluftslivet fyller meg med glede Naring trues opplevelsen og gleden av andre folk som maser fram krav om tekniske inngrep og vil gjoslashre fjellene om til gjennomhullede sveitsshyeroster Vi maring moslashte disse oslashdeleggeme med noe med tradisjon og argumenter som forteller hva de faktisk gjoslashr med oss som staringr i et levende forhold til nashyturen og som avsloslashrer de skader som paringfoslashres de fjellene som er blitt varingre venner

- Venn med fjellet

- Gjennom aring bli kjent med fjellet se det foslashle det foslashlger vennskap Med vennskap foslashlger forpliktelser for eksshyempel forpliktelsen til aring ta en truet venn i forsvar

- Du kaller deg laquovegleder i friluftslivraquo Det forekommer meg at vegledning og vennskap har noe med hverandre aring gjoslashre

- Ja saring avgjort Bak vegledning i frishyluftsliv ligger det aringpne sinns moslashte med fri natur Naring har store deler aven geshynerasjon vokst opp i fravaeligr av natur Disse er fremmede i forhold til naturen og dermed ogsaring fremmede i forhold til de skadelige inngrep som rammer den Vegledning i friluftsliv er den fremshymedes sjanse til aring laeligre naturen aring kjenshyne slik at den oppleves som et hjem og ikke bare som middel og redskap

Nils Faarlund intervjuet av Arild Aringdnem

136

- For de fleste betyr friluftslivet bare en avveksling i forhold til dagliglivet For deg synes friluftslive aring utgjoslashre omtrent hele livet Foslashrer dette til kommunikashysjonsproblemer for deg som vegleder

- Du peker paring den mest fortvilte situashysjon en vegleder kan havne i I fravaeligr av natur aring skulle gi uttrykk for den gleshy

de som moslashtet med fri natur kan gi Egentlig burde jeg avvist alle invitashysjoner til under tak aring formidle friluftsshyopplevelse Bare i naeligrvaeligr av det vi omtaler kan det vi uttaler bli skikkelig forstaringtt

- Men aeligrlig talt jeg synes du ofte omgir deg med en aura av barskhet Hele tishyden snakker du om laquofri naturraquo sommiddot forutsening for friluftslivet I dette oppfatter jeg en avstand til alle oss som ikke bar anledning til aring hive en 25 kilos sekk paring ryggen og garing idagesvis innover i fjellheimen Noen har smaring barn aring ta hensyn til Andre maring ta henshysyn til at den fysiske formen ikke er helt paring topp som foslashlge av alder eller handicap Endelig er de aller fleste stoshyre deler av aringret henvist til kulturlandshyskap og natur i naeligrmiljoslashet som i hoslashyshyeste grad er preget av menneskelig paringvirkning Skal frluftslivet vaeligre en manndomsproslashve Er det ikke mulig aring drive et fullverdig friluftsliv i kultur-

Nils Faarlund er foslashdt paring Toshyten i 1937 Han vokstes opp som gardgutt men forlot aringkrene tit fordel for studier i biokjemi ved NTH SivilinshygeniOslashren F aarlund er imidshylertid ogsaring et tilbakelagt stadium Labratoriet er forshylatt til f ordel for fri natur Der forsoslashker han som vegshyleder i friluftsliv aring selle faeligrshyrest mulig spor etter seg

FOR-UT staringr for Tverrfaglig utvalg for forskshyning og hoslashgere utdanning i natur- og friluftsliv Utvalget er en sammenshyslutning som ble etablert for 10 aringr siden bla for aring utdanne kvalifiserte veg ledere i friluftsliv Veglederstudiet er naring etablert som et 2-aringrig studium og er lagt til Norges Hoslashgfjellsskole i Hemsedal

Adresse FOR-UT vi sekretaeligren 3560 Hemsedal

landskapet Og hva mener du egentlig med uttrykket fri natur Nils Faarlunds ord faller ikke tilfeldig De settes Sakte finner han ord til sine tanker som en tindebestiger omhygshygelig soslashker ut trygge festepunkter for hender og foslashtter Rolig klatrer han forbi intervjuerens overhengende proshyvokasjon

- Friluftslivet leves i spenningsfeltet mellom utfordring og opplevelse

For tiden er samfunnet manisk oppshytatt av utfordringen konkurransen og spenningen Hvis vi ikke passer paring som smeder vil friluftslivet bli til en manndomsproslashve Mange er intershyessert i det De som har oppdaget friluftslivet som vare som utstyr som pakketurer og som barske hisshytorier

- Men du legger altsaring mest vekt paring oppshylevelsen

- Ja den fulltonende gleden friluftslivet kan gi naringr natuen er fri Det vil si naringr naturen faringr foslashlge sin egen rytme gjenshynom doslashgnet gjennom aringret naringr den faringr fullfoslashre sin egen vekstrytme

- Javel Saring fri natur er ikke det samme som uberoslashrt natur

- Saring avgjort ikke Uberoslashrt natur er tegn paring et sykt samfunn Selvsagt skal vi laquoberoslashreraquo naturen Naturen behoslashver ikke bli mindreverdig av det Det er dette som er kultur at vi kan beroslashre og omgarings naturen uten at den tar skade

- Mener du dermed aring si at den frie natushyren faktisk kan begynne ved husvegshygen

- Ja Et lite barn som krabber ut i haven og ser et insekt i en gresstuste opplever et trekk ved den frie naturen Dermed starter et kjennskap som kan foslashre til vennskap For den som er saring heldig aring oppleve dette er et hvert naturlig innshyslag gledesbringende Men samtidig kan vennskapet foslashre til sorg og harme naringr en oppdager skader og forulempshymnger

- Din omtale av friluftslivet er svaeligrt forshyskjellig fra den vi finner i offentlige dokumenter hvor det snakkes om avshyveksling rekreasjon aktiviteter og tilshyretteleging Ved aring legge slik vekt paring fenomener som laquomoslashteraquo laquovennskapraquo laquolivraquo laquoglederaquo og laquosorgraquo gjoslashr du frishyluftslivet til et dypt eksistensielt anshyliggende og et sposlashrsmaringl om livsform Riktig To forhold avskjaeligrer muligheshytene for friluftsliv For det foslashrste mangel paring fri natur og for det andre at man er fremmed for naturen redd eller likegyldig Dette maring moslashtes med naturshyvern og vegledning Dette innebaeligrer at vi maring finne frem til levemaringter som foslashyer seg etter naturrytmene slik at nashytur og landskap kan beholde sine kvalishyteter Dermed tvinges vi til aring kjempe mot det som truer den frie naturen nemlig drivhus-naturen monokultureshyne flatehugsten og reguleringene Paring denne maringten blir friluftslivet en drashybelig metode til samfunnsendring bashysert paring et dypt vennskap til fri natur Og dette vennskapet er ikke til salgs mens vi paring varingr side ikke burde ha betenkeligheter med aring kjoslashpe Faarlunds tanker om friluftslivet Og de selger han mer enn gjeme

137

~

FRILUFTSLIV I

Aringrstidenes veksling naturens egen puls Hoslashsten er her med klare kalde morgener og hoslashye dager Sommerens groslashnne froshydighet er bytte ut med hoslashstens gule og rOslashshyde ild modne frukter og fylte noslashtter Nashyturen forbereder seg paring vinter - og en ny varingr Vissent gras minner om en svunnen sommers lettvinte uteliv med kortbukser og knapt nok det

Utelivet er blitt mer tungvint og omshystendelig Saeligrlig er merarbeidet med klaeligr foslashlbart for de som har smaringbarn Det maring tenkes i luer og votter og stroslashmpeshybukser Saring mange lag klaeligr aring arbeide seg gjennom dersom en bleie skal skiftes

Med uteliv menes ikke en tur som gjoslashshyres unna i hoslashyest mulig tempo for aring rekke fram til dusjen Nei det menes et oppshyhold utendoslashrs (eller hvorfor ikke laquoinne i naturenraquo) hvor man har paring og med seg de noslashdvendige effekter for aring kunne kose seg roe seg ned koble av og kansIge leshyse seg til noe fra naturens hoslashstblader shyLa meg si det med en gang Det er ikke snakk om det ambisioslashse friluftsliv med dyrt utsyr og maringnedslang planlegging Heller det motsatte feks den lille og lishyte pretensioslashse ettermiddagsturen midt i arbeidsuken Slike smaringturer vil bli lette aring gjennomfoslashre naringr man har gjort dem noen ganger Kan hende kan en ryggsekk staring klar fra forrige utflukt med det viktigste av det man trenger

Maringlet for slike turer boslashr vaeligre lett tilshygjengelig Paring en maringte er det naturens naeligrmeste stuekrok vi skal peile oss inn mot Om det er slik at laquonaturkrokenraquo ligshyger et stykke unna begrenser dette mushyligheten for hyppige besoslashk Paring den annen side aring garing et stykke gjennom vekslende naturtyper gir variasjon i opplevelsene Er det kjoslashlig kan det ogsaring hende at man foretrekker naturvandringen framfor en lett hutrende kosestund

Selvsagt kan man ha flere slike naturshykroker eller stamsteder som de ettershyhvert kan bli Stedet med fin ettermidshydagssol ligger kanskje for utsatt til naringr det er vestavind Da kan det vaeligre godt aring ha en annen og lunere plass aring ty til

Et stamsted faringr etterhvert sin betegnelshyse sitt egennavn for eksempel laquoUgleshyhietraquo fordi det er et hult tre hvor kansIge en ugle vil hekke Eller laquoSteinaldersteshy

detraquo fordi noen groper i berget har satt fantasien i sving En prosaisk forklaring om jettegryters tilblivelse holder ikke alltid maringl Har man selv vaeligrt med aring sette navn paring et sted vil man lettere fundere over andre stedsnavn man stoslashter paring Da vet man jo av erfaring at stedsnavn ikke skapes uten grunn De har sin historie

En solbaeligrtoddy ogeller kaffestund med kjeks kan godt vaeligre hoslashydepunktet i et slikt smaringturopplegg Om man vil sette seg ned til tross for fravaeligr av sommershytemperatur saring er foslashlgende lurt aring gjoslashre

1) Ha noe paring hodet selv om du ikke fryshyser paring oslashrene Kroppen soslashrger alltid for at hodet er varmt nok slik at mye varshyme kan tapes her

2) Soslashrge for aring sitte paring noe som isolerer godt Votter aviser reinsskinn eller et vanlig sitteunderlag

3) Plassere foslashttene paring noe som minsker varmeledningen til bakken eller sett dem ned i sekken

Tapt varme kan ogsaring gjenvinnes ved litt dramatikk Eventyrene er kjent stoff for de fleste av oss Kanskje kan stamsteshydet vaeligre hoslashvelig for en liten og improvishysert dramatisering Om man har oslashye for detaljer finner man kanskje en hasselshynoslashtt med et hull i laquoFanden i Noslashttenraquo - Mon tro om det er plass til fanden inni

der eller kan hende er noslashtten allerede opptatt aven larve Vi kan se etter og bruke det som innshy

fallsvinkel til aring laeligre litt Her kan skytes inn at et lite bibliotek av naturoppslagsshyboslashker hjemme kan forlenge og berike det faglige utbyttet aven tur

Men det var snakk om aring holde varmen og det aring pirke i en hasselnoslashtt varmet kanshyskje ikke nok Hva har man da

Kanskje en skogsbilvei og en groslashft Da er det ikke langt til ei bru akkurat saring stor som den de tre bukkene bruse brukte naringr de skulle til seters Saring er det bare aring fordeshyle rollene og sette i gang Ved sterk kulshyde anbefales laquoPrinsessen paring glassbershygetraquo En hoslashyreist furustamme kan fungere som glassberg Kroppsvarme beshyloslashnnes etter innsatsen Mulighetene er leshygio kjenner barna eventyrene fra foslashr har improvisasjonen stoslashrre sjanse til aring lykshykes

138

Av Tor Schmedling I NAEligRMILJOslashET

-

Er minnene og tradisjonene som knytshytes til et sted gode oslashker ofte mulighetene for bruke det Barna kan ha sin klatreshystein sine konglebiler (eller kyr) og barkbaringter

Et annet poeng ved disse smaringturene er at man boslashr konsentrere seg om et begrenshyset antall smaringsteder som man laeligrer seg aring kjenne godt Barn oslashnsker aring kjenne seg igjen Det samme eventyret kan fortelles om og om igjen

Aring laeligre seg et sted aring kjenne innebaeligrer ogsaring aring besoslashke stedet til ulike tider av doslashgnet og under forskjellige vaeligrforhold Gjentatte paringfoslashlgende besoslashk gir en ogsaring mulighet til aring iaktta prosesser i naturen som garingr over lengre tid For eksempel utshyvikling mot hoslashst Forskjellige traeligr gulner til forskjellig tid og paring forskjelJigmaringte

Noen loslashvtraeligr feller groslashnne blad Graringor og svartor har det slik fordi de faringr hjelp av bakterier som skaffer dem nitrogen fra luften Nitrogen fmnes foslashrst og fremst i bladenes klorofyll det som gir bladene groslashnnfarven Oretraeligrne trenger altsaring ikke ta vare paring nitrogenet og lar det falle til bakken med bladene Foslashlgelig jorden under er forholdsvis naeligringsrik Og at floraen i en oreskog er frodig kan vi lett se

For mange hoslashrer kikkerten med i sekshyken den behoslashver ikke vaeligre stor foslashr den er ypperlig til naeligrstudie av fugl

Og hvorfor ikke ta med en lupe i sekshyken Studer for eksempel det fille filishygranlignende arbeidet som dannes av nervenettet i et delvis oppspist ospeblad Vakkert ikke sant

bull Og siden vi snakker om ospeblad Hvorfor rasler ospa saring spesielt med blashydene sine - Rull en ospebladstilk og en bjoslashrkebladstilk mellom fingrene aring se om de kan finne ut forskjellen Da vil du ogshysaring ha aringrsaken til raslingen

Hoslashstturene kan altsaring gjoslashres koselige og innholdsrike Den direkte kontaken med naturen boslashr ikke bare vaeligre forbeshyholdt dagene med maksvaeligr Familie og gode venner er man i lag med baringde i sorg og glede sol og regn

oslash

middotymiddot -gt~t ~ -middot - shy

-

139

NATURVERN SOM BASIS FOR EN NORDISK FRILUFTSPOLITIKK

Av Arild Adnem

Det maring vaeligre et overordnet maringl for en nordisk ne naring de maringl en nordisk friluftspolitikk anshyfriluftspolitikk aring forbedre forholdet mellom befaler menneske og natur Den viktigeste forutsetshy Dette ble innholdet av noen av de konklushyning for aring sikre friluftslivet er aring verne naturen sjoner femti deltakere paring et seminar om nordshyArbeidet med vegledning i friluftsliv boslashr prishy isk friluftspolitikk kom fram til etter grundige oriteres nasjonalet og fellesnordisk for aring kun- droslashftinger

NNV tilstede

Fram for friluftsliv i skiltjungel

mulighetene for samarbeid fra sak En prosjektgruppe for friluftsliv til sak Som eksempel ble nevnt koshyhadde paring vegne av Nordisk Minisshy ordinering av kreftene med henshyterraringd invitert til seminaret som ble blikk paring informasjonstiltak holdt paring Kongskilde Friluftsgaringrd paring Sjaeliglland 12 - 14 september Fra Et utgangspunkt for Norge deltok utsendinger fra 11 orshy samarbeidganisasjoner og dessuten represhy

Det kom imidlertid ogsaring klart tilsentanter for Miljoslashverndepartemenshyuttrykk at de ulike organisasjonenetet og Statens Friluftsraringd Norges hadde temmelig sprikende syn paringNaturvernforbund var representert hva friluftsliv var og burde vaeligre og fikk dermed god anledning til aring Det ble derfor et hovedpoeng aring finshypresentere sitt syn paring fritidsbruk av ne fram til en akseptabel ramme for natur og argumentere for maringlsetshyet eventuelt samarbeid nasjonalttingene og fellesnordisk Etter diskusjon fant deltakerne aring kunne stoslashtte denBehov for samarbeid maringlsettingen for en nordisk friluftsshyAllerede i aringpningsforedraget slo politikk som er tatt med i Minister-Ole LOslashwig Simonsen formann for

Friluftsraringdet i Danmark fast at det ikke eksisterer noen samlet friluftsshypolitikk i Norden Dette er en av grunnene til at friluftslivsinteresshysene staringr svakt i kampen om arealer og oslashkonomi Naringr utbyggerne og alshyle andre brukere av naturen har faringtt sitt faringr friluftslivet det som maringtte vaeligre igjen Simonsen mente derfor at fri1ftsorganisasjonene maring begynshyne aring spille sammen for aring oslashke innshyflytelsen overfor myndighetene Organisajonene burde ogsaring i stoslashrre grad gjoslashre felles sak med lokalbeshyfolkningen og reise miljoslashkrav For et trygt samfunn mot forurensningshyer og rasering av natur

Debatten viste at de enkelte orgashynisasjoner foslashler behov for et samshyarbeid Naturvernforbundets represhysentant var blant dem som foreslo et forum for friluftsliv hvor organishysasjonene kan moslashtes og sondere

Kanskje veien til et forum for friluftsliv i Norge startet i Danmark

140

raringdets program for nordisk samshyarbeid og miljoslashvern

laquoArbeidet med virkeliggjoslashreLsen aven nordisk politikk paring friLuftshysomraringdet skaL ha oslashkt vekt i det fremtidige arbeidet MaringLsettingshyen for ministerraringdet er aring gi aLLe nordiske borgere gode muLigheshyter for friLuftsliv i et variert og rikt naturmiLjoslash tiL daglig i heLgeshyne og i feriene baringde i eget Land og i de Oslashvrige nordiske Land Samtidig skaL bruken av natur tiL friluftslivsformaringL samordnes med de miLjoslash- og vernemesige intershyesserraquo

Deltakerne mente altsaring at denne maringlsettingen kunne fungere som ramshyme for organisasjonenes arbeid med friluftslivssposlashrsmaringl nasjonalt og felshylesnordisk

Videre var det enighet om at mynshydighetene har det overordnede ansvar for gjennomfoslashringen aven friluftsposhylitikk men at organisasjonene boslashr kunne paringta seg oslashkt arbeid for aring faring gjennomfoslashrt denne politikken innenshyfor de rammer som organisasjonenes ressurser tillater

Seminaret konkluderte ogsaring med at saring mange fordeler er forbundet med et nasjonalt forum for friluftslivets orshyganisasjoner at et slikt forum boslashr dannes i alle nordiske land Paring lengre sikt boslashr det etableres et fellesnordisk forum for disse organiasjonene Dette frivillige organ boslashr kunne samarbeide med Nordisk Ministerraringd og samtidig opptre som friluftsorganisasjonenes taleroslashr

Norsk forum for friluftsliv Mot slutten av seminaret moslashttes reshypresentantene for de norske organisashysjonene for aring diskutere en nasjonal oppfoslashlging av seminarets konklushysjoner Det var bred enighet om beshyhovet for et forum hvor organisashysjonene kunne moslashtes med henblikk paring ideskapning konfliktloslashsning og utredning

Man hadde ogsaring felles interesse av aring fOslashlge opp arbeidet med en ny storshytingsmelding om friluftsliv Represhysentanten for Statens Friluftsraringd Mashyrit Wikholm annonserte at raringdet vil kunne innkalle til en konferanse i forbindelse med arbeidet med storshytingsmeldingen Organisasjonene takshyket ja til dette tilbudet Paring denne konshyferansen som vil bli holdt i loslashpet av vinteren vil det ogsaring bli anledning til aring droslashfte etableringen av et organisashysjonenes forum for friluftsliv i Norge

Draringpe Jeg ser en edelsten i briskens grener Jeg tror nok at det er en diamant Nei vent den er jo rund aring se den bevrer det er en draringpe etter regn som rant En liten vanndraringpe en slags fakir som rolig lener seg mot briskens naringler og samler regnbuer av solens straringler

Sissel Gjersum

141

JEG FANT JEG FANT

Redigert av

man jo noslashye seg med noen faring blomster

Men vi har ogsaring en hel del planter som er saring sjeldne at det er helt galt aring plukke dem eller enda verre aring prOslashve paring plante dem i haven Orlaringshydeer er noe vi helst forshybinder med blomserbutikshyker men vi har ca 37 forshyskjellige orkidearter viltvokshyHerman loslashvenskiold sende i Norge og mange av

Tegninger av dem hoslashrer til varingre aller Sissel Gjersum sjeldneste planter Noen av

disse artene stiller saring spesielshyle krav til jord og voksested at de bare finnes noen faring steshyMANGE SLAGS ORKIDEER der i hele landet

Har du noen gang opplevd Marisko den stoslashrste gjensynsgleden ved aring komshy

me tilbake til et sted der du orkideen vet det vokser noen spesielle Marisko er en av varingre stoslashrsshymarkblomster Det kan vaeligshy te og kanskje den vakreste re tidlig om varingren at du med av alle varingre orkideer Den spenning naeligrmer deg blaringshy vokser over store deler av veisstedet Eller du garingr og landet bortsett fra Vestshykikker etter hestehovene i landet men er overalt en veigroslashften Da kan hesteshy sjelden plante Den vokser hovene se ut som smaring soler som regel paring aringpne plasser i som staringr og varmer mellom skogen men bare der det er sneflekkene rikelig med kalk i jorden

Det er ikke bare de foslashrste Skulle du vaeligre saring heldig aring faring varingrblomstene som kan gi se denne merkelige planten i slik gjensynsglede - blir du blomst ved St Hans tider foslashrst kjent med markblomsshy faringr du noslashye deg med aring glede tene gir de deg et lite gledesshy deg over den der den staringr stoslashkk etter hvert som de Riktignok er den bare fredet dukker opp utover somshy ved Porsgrunn og i Junkershymeren Marianoslashklebaringnd og dalen men det er ikke riktig ballblom tjaeligreblomst og aring plukke med seg en saring sjelshyvannliljer Det er som en den plante lengsel eller et oslashnske blir Mariskoblomsten er en oppfylt naringr vi staringr ved et stilshy virkelig felle for insektene ~ le tjern og ser vannliljene Naringr et insekt er lokket ned i igjen ligge og duve langs skoen av blomsterduften bredden Det er fristende aring kommer det ikke ut samme plukke med seg noen vannshy vei det er kommet inn liljer eller andre blomster og Rundt aringpningen er det en som regel gjoslashr det ingenting krave som garingr ned i skoen om man plukker markshy og stenger insektet inne blomster med forsiktighet Naringr saring insektet er fanget Riktignok er det en kjensshy orienterer det seg etter lyset gjerning at blaringveisen mange som slipper inn av smaring vinshysteder er i ferd med aring forshy duer i skoen og ledes frem svinne fordi folk plukker til stoslashvknappene og arret og den bort Men istedenfor aring bestoslashver blomsten paring sin vei plukke hele buketter kan ut av fellen

142

bull bullbullbullbull

Bredflangren shynarkotika for veps Bredflangren er en annen av varingre orkideer Den vokser ogsaring spredt utover landet men mangler i mesteparten av Troms og er ikke funnet i Finnmark Bredflangren kan ofte bli mer enn en 12 m hoslashy og har et langt blomsteshyraks dryssende fullt med blomster

Den vokser som regel i loslashvskog men den krever dyp jord og holder til der det er kalk i jorden Bredflangshyren regnes ikke som virkelig sjelden men den er langt i fra noen vanlig plante Det er i alle fall ingen grunn til aring plukke den med seg hvis middot man skulle vaeligre saring heldig aring treffe paring den Bredflangren staringr foslashrst i blomst i slutten av juli

Orkideene har utviklet de rareste metoder for aring sikre bestoslashvningen Bredflangren lokker til seg vepsearter og det er mye som tyder paring at den forgifter vepsene med et narkotisk stoff Vepsen blir ganske enkelt avhengig av plantens narkotika og holder seg til planten helt til alle blomstene er bestoslashvet

Juninattens orkide Nattfiolen er en av varingre vanligste orkideer Det er i virkeligheten to arter som er ganske like og som begge kalles nattfiol Den stoslashrste og kraftigste heter grov nattfiol den er noe mer sydlig enn den som bare heshyter nattfiol den vokser ogsaring i Finnmark

Nattfiolen er juninattens blomst det er da den staringr i full blomst og svOslashper skogshy

brynet inn i sin intense duft Nattfiolen har inngaringtt ekteshypakt med nattsvermerne Det er de som lokkes til blomstene og henter frem nektaren fra den lange sposhyren samtidig med at de besshytoslashver blomstene Rundt St Hans kan du i skumringen se dem staring stille i luften forshyan blomstene mens de suger nektar med den lange sugeshysnablen

Et lys i moslashrketiden En lykt kan vaeligre fint aring lyse opp med i moslashrketiden Her er et par eksempler paring noen helt personlige som du kan lage selv

Den foslashrste er laget av papp og glanspapir Foslashrst skjaeligrer eller klipper du ut fem sammenhengende like store kvadrater i korsform hvert kvadrat paring ca 23 x 23 cm (se ill nr I) Saring kan du tegne opp figurer paring kvadshyratene (bortsett fra den i midten) feks stjerner maringshyner ellr hva du synes passer som har med lys aring gjoslashre og skjaeligr ut figurene Etterparing fester du glanspapirbiter i forskjellige farger over de aringpne feltene med litt papirshylim Naring kan du brette opp de fire sidene og feste dem sammen med tape paring innshysidene slik at de henger godt sammen (2) Det ser naring ut som en liten eske uten lokk Saring fester du et te-lys (lys i lishyten metallskaringl) med litt lim eller dobbeltsidig tape i sentrum av bunnen paring lykten og snitter et lite hull oslashverst paring midten av hver side og fester en traringd (ca 5 cm)

~

gjelUlom binder traringdendene sammen og stikker en pinne (ca 50 cm) inn der traringdene moslashtes Den er fin aring holde lykten med Saring er lykten fershydig

En liknende lykt kan du faring ved aring skjaeligre over en liten melon eller gresskar ta ut innholdet og skjaeligr ut figurer som paring den andre og likeleshydes feste den i litt traringder og tre inn en pinne til aring holde den med og sette lyset i bunshynen Denne faringr en fin gylden gjennomskinnelig glans Saring er det bare aring garing ut i moslashrke og lyse for folk og dyr derushyte Sissel

143

STOslashlSHEIMEN ElT RIKE I

VESTLAN DSNATUREN Fra Sognefjorden i nord til Bergensbana i soslashr fra kontrast til den smilande frodigheit ved Solrenshyhavet i vest til Naeligroslashyfjorden i oslashst ligg eit landskap ningane med elva buktande i rolege loner nedshyi 900-1200 meters hoslashgd prega av berg og stup over myrene mot oslashst og den raudfarga serpentinshymassevis av vatn men ogsaring lier og trange gjel mineralitten Raudberget speglande i dei grunne med groslashnn idyll Den dramatiske og saeligregne nashy og opprevne smaringvatna i Vassoslashyane Dette er turen i liene langs Finnafjorden og Arnafjorden vishy Stoslashlsheimen eit eige rike i Vestlandsnaturen der ei ser dei oseaniske trekk ved flora og fauna Den mengde stoslashlsvegar snor seg paring kryss og tvers og harde litt goldene villmarksnaturen staringr i sterk foslashrer fram til koselege og stille stoslashlsvollar

Her var det varingr store lyrikar Olav Nygard I omraringdet garingr det ei markert bergshy avsetninger Stoslashlsheimen er eit saeligrleg henta inspirasjon og nettopp naturen i grunnsgrense I vest er det eit gneisomraringshy velegna referanseomraringde for studier av Stoslashlsheimen gjennomvev mykje av hans de med avrunda former og u-dalar Fjella jordsmondannande prosessar Ved Solshydiktning er nakne og lausmassene har oftast form renningane er det paringvist 4-5 meter tjukk

av urar under dei bratte dalsidene Dei torv og dette er truleg noko av det mest iseroderte landskapsformene er tydelege ekstreme ein kan finne av humusoppshy

Til fjellstil hoslashgd og vidd det er mi saeligrleg i dalfoslashret fraring Stoslashlsvatni til Aringsebotshy hopning i skraringnande terreng traring nane Geologane seier at dalen er ein tyshy Botanikaren professor Knut Faeliggri

til topp og tind or laringge lyrrnre dalar pisk iserodert u-dal med tersklar og melshy gjorde tidl eg framlegg om aring verne fjellshytil fjells der bekken graeligt og vinden lomliggande trau fylte med stein endeshy omraringda i Stoslashlsheimen som eit referanseshy

svalar morenene i Finnafjorden og sidemoreneshy omraringde for vestleg artsfattig fjellvegetashyder Oslashrnen ror i reine himmelblaring ne i Vatnavatni er gode doslashme paring brerand- sjon og fattigmyrar i fjellet Han peika paring

Ved solrenningane i Stoslashlsheimen Foto Helge Sunde

Av Frode Bekkestad

lmiddot

144

l

at omraringdet har verdi for studiar av planshytesamfunn langs ein klima-gradient vest-aust Overgangen mellom gneis- og fylittomraringdet og serpentinomraringdet Raudshyberg gjev utslag i markert vekslingar mellom plantesamfunn under klimatisk relativt einsarta tilhoslashve

Villrein og hjort Stoslashlsheimen har eit vidt spekter av biotoshypar fra fjord til fjell Fjellomraringda paring sOslashrshysida av Sognefjorden har ein fast stanune av villrein Hjorten er mest tallrik Dei bratte fjellsidene ovanfor dei skogkledde

Ol liene er viktige hekkeplassar for klippeshyhekkande rovfuglar som kongeoslashrn fjellshyvaringk og taringrnfalk I fjellomraringde er det heishypiplerke steinskvett og snoslashsporv I lauvskogliene er det eit rikt og variert fugleliv saeligrleg av sporvefuglar og spetshytar

StOslashlane og stoslashlsvegane er saeligrleg intershyessante og viser den tidlere utnyttinga av ressursane i Stoslashlsheimen Fylkeskonsershyvatoren har registrert 28 stoslashlar som ein finn i lia opp fraring fjorden og vidare langt inn paring fjellet Raudbergdalsstoslashlen ligg hoslashgast Heimestoslashlane ligg oftast paring ei hylle eller et slakare parti nedanfor skoggrensa med utsyn ove fjorden og bygda Fraring heimestoslashlane foslashrer stoslashlsvegar vidare til fjellstoslashlane og mange av turistshyloslashypene i Stoslashlsheimen foslashlgjer desse

Dei eldste kulturspora Ved utlaupsosen av Storevatn mellom Bjoslashrnevatna nord for utlaupsosen av Strupefossvatn ved Tvitaringkvatnet og ved 0ksefjellsvatnet er nokre av dei eldste kulturspora i Stoslashlsheimen med dyregrashyver og fangsanIegg Dette tyder paring fangstaktivitet i foslashrhistorisk tid truleg heilt fra steinalderen av I Gryteberget sOslashr for Raudberg har det i gammal tid vorte teke ut kleberstein Det staringr enno halvferdige gryteemne paring staden Det finst og tufter etter stoslashlsdrift jarnvinner

r og fangst i foslashrhistorisk tid i naeligrleiken av dei nyare stoslashJsomraringda Det var paring 1930-tallet at Stoslashlsheimen kom i bruk som turomraringde for folk fra Bergensdistriktet I 1937 vart Skjerjeshyvasshytta og Rappen tekne i bruk som dei foslashrste av turisthyttene i Stoslashlsheimen Bergen Turlag har idag 7 sjoslashlvbetjente turisthytter i rutenettet sitt i Stoslashlsheimen Fraring gamalt av var det mange ferdselsveshygar i Stoslashlsheimen baringde ostoslashlsvegar fraring bygdene og opp i fjellet og vegar mellom stoslashlane Mange av desse vega ne er med i det merka rutenettet til Bergen Turlag

den fullkomne oppleving Den mest nytta inngangsporten til Stoslashlsshyheimen er fra Skjellingen ved VossshyVik-vegen forbi Bjergane-seter og til

I Stoslashlsheimen som strekker seg fra Sogshynefjorden og sOslashrover mot Bergensbanen er et areQ[ paring omkring 410 kvadratkilometer foreslaringtt utlagt som landskapsvernomrcde Disse fjeLLtraktene baeligshyrer sitt navn med rette i aLt er det registrert 28 stoslashLer her

g FinnefjOrde~rBjoslashrnevatna d n

OAs Arnafjordenebotn --J

ltI ST0LSHEIMEN lt ~

Rappen Fra Trefall i Eksingedalen foslashrer ei anna rute fram til Rappen Den er noshyko lenger men garingr gjennom fjellterreng som for dei fleste vil vera den fullkomne oppleving Paring hoslashgda av Kvanndalsleitet vil ein faring auge paring vesle Askjeldalsvatn og Vassoslashyane noko av det mest idylliske og vakre vi har av fjellnatur her vest I lett og vekslande terreng kjem ein vidare forshybi Raubergvatn med Raudberget sin kashyrakteristiske profil Mot nord fra Norshydalshytten garingr det vardevei til Ortnevik i Sogn og fra Brydalssetrene faringr ein ei fashybelaktig utsikt over den flate Ortnevikshygrenda og den frodige dalen innover Paring nordsiden ser ein fjella like til Jostedalsshybreen Fra Nordalshytta foslashrer ogsaring ei anshyna rute sydover til Skjerjevasshytta Den foslashlger Nordalen fram mot Vestrebotn so opp skaret mot Rundevatn og vidare over flotter og flyer fram mot hytta i nordshyenden av vatnet

Landskapsvernom raringde Hoslashsten 1960 mottok Vestlandske Naturshyvernforening eit naudrop fra Bergen Turshylag med sposlashrsmaringl om kva ein kunne gjera for aring hindre kraftutbyggjing i Stoslashlsheishymen Ulf Hafsten daringverande formann i Vestlandske Naturvernforening var samshymen med Birger Refsdal Aksel Foyen og Nils SOslashrensen i Bergen Turlag drivshykraften bak et forslag om en laquonaturparkraquo i Stoslashlsheimen Framlegget fekk tilslutnad fra mange hald og resulterte i StoslashlsshyheimutvaIet som hadde til oppgave aring legshyge tilhoslashva til rette for ei servitutt-bandshylegging av sentrale delar av Stoslashlsheimen I 1979 gjorde Vestlandske Naturvernforshy

ening framlegg til Miljoslashverndepartemenshytet om aring opprette landskapsvernomraringde i Stoslashlsheimen og nylig la fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Hordaland fram eit forslag til landskapsvernomraringde Det omfattar eit omlag 410 km2 stort omraringde

Store konflikter Det er framleis store konfliktar med vershyneinteressene Omfattande kraftutbygshyging i Vik Vaksdal Modalen Masfjorshyden og Hoslashyanger kommuner har foslashrt til at dei ikkje utbygde omraringda no berre utgjer ein liten del av det opphavelege store uroslashrde fjellomraringdet Stoslashlsheimen Dersom plan ane om utbygging av 0stershyboslash-Ortnevik-Mjoslashlsvik vassdraga vert reshyaliserte vil dette redusere dei ikkje utbygde del ane av Stoslashlsheimen ytterlegashyre I prosjektet Samla plan for vassdrag er det ogsaring utarbeidd utbyggingsplanar for Sleipo som drenerer til Arnmafjorshyden og kringliggande vassdrag Alle utbyggingsalternativa vil foslashre til omfatshytande inngrep i den nordaustlege delen av verneplanomraringdet

NS Norwegian Tale sine gruver i Framfjorden er paring det naeligraste toslashmde og det er gjort nye funn i omraringdet Raudshyberget-K vilesteinsvatnet Dersom desse foslashrekomstene viser seg aring vere drivverdishyge kan bergverksdrifta foslashre til store landskapsinngrep innanfor verneplanomshyraringdet

Arbeidet med aring verne Stoslashlsheimen har paringgaringtt i 24 aringr l denne tida har det skjedd store anleggsinngrep i forbindelse med kraftbygging No hastar det meir enn noshykon gong aring faring verna det som er igjen oslash

145

middot

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

VAringR KLODE HISTORIELOslashS

Paring avstand framtrer ulike naturtypel flekkvis fordelt over kloden Disse leshyvende naturmiljoslashene er selve resultatet av livets utvikling fram til i dag Det er fasishyten av flere milliarder aringrs utvelgelse forshybedring og gjensidig tilpasning Vi ser beltet av tropisk regnskog rundt ekvator brune oslashrkenomraringder med glisne kaktusshymarker isdekket land med spredte pingshyvinkolonier i Antarktis og den nordlige halvkules moslashrkegroslashnne barskoger som glir over i aringpen tundra Vi fInner steile fjellmassiver med snoslashdekte topper Vi ser opprevet kystlandskap med skumshymende brenninger og myldrende fugleshyfjell Og rundt kloden i ujevnt moslashnster ligger det duvende myke havet med rasshyke fIskestimer og oslashrsmaringtt plankton Alt dette avspeiler varingr klodes historie og gir planeten dens identitet

Urmiljoslashene forsvinner For 2 - 3 millioner aringr siden oppstod menshynesket en av de nyeste artene paring denne kloden Lenge var det en faringtallig art som levde i samspill med omgivelsene og ikke endret naturmiljoslashet merkbart

Men naring er menneskearten tallrik og er aktiv over hele jordas overflate I loslashpet av de siste faring hundre aringr som i klodens historie kun er som et naringlestikk av tid har mennesket gjort inngrep i alle naturshytyper Vi utrydder i dag plante- og dyreshyarter raskere enn biologene klarer aring reshygistrere og navngi dem Det er allerede for sent aring faring rede paring hvor mange arter varingr klode egentlig I tropisk regnskog prOslashver zoologer naring intenst aring samle insekter og andre dyr for aring bevare disse artene for etshytertiden - paring sprit Omraringder med uparingvirshyket natur er blitt en sjeldenhet Om et par generasjoner kan den levende planeten vaeligre praktisk talt uten opprinnelig natur

Uroslashrt natur er klodens historiske dokumenter De uroslashrte naturmiljoslashene med roslashtter tilshybake til de foslashrste livsformer er aring betrakte som biologiske dokumenter Hver naturshytype med tilhoslashrende plante- og dyreliv viser hva kloden og livet selv fremshybringer under ulike betingelser fra ekvashytor til polene Isolerte kontinenter og oslashyer bar utviklet helt saeligregne og forunshyderlige livsformer Noslashkkelen til aring forstaring tilblivelsen av naturtypene og dyrs og planters tilpasninger ligger i disse uparingvirshykete omraringdene I stort perspektiver dette ogsaring noslashkkelen til varingr klodes identitet Derfor utgjoslashr uroslashrt natur de beste langshytidsbistoriske dokumenter vi raringr over

Naturens frie prosesser var engang eneraringdende over hele planeten - Dersom jeg skulle presentere varingr klodes egenart for en tenkt besoslashkende fra en annen plashynet ville jeg heller vise ham Amazonas enn de ferske meruieskegjorte storbyer

Vi glemmer lett at ogsaring mennesket er utviklet i naturgitte miljoslasher Den uroslashrte skogen savannen tundraen de uroslashrte fjellene slik moslashtte de foslashrste menneskene verden Her maringtte de laeligre seg aring overshyleve All menneskelig bruk av natur bar den uroslashrte tilstanden som utgangspunkt Baringde utivklingshistorisk og kulturelt ligshyger menneskets dypeste roslashtter i uroslashrt nashytur Skulle fremidige generasjoner saring ikke vite hva dette er

Studier av uparingvirket natur kan gi oss dyp erkjennelse Det var gjennom naeligrshykontakt med uroslashrte naturomraringder at Darshywin og Wallace uavhengig av hverandre fant fra-u til de grunnleggende prinsipper om hvorldJl nye arter utivkles i naturen I menneske paringvirkete omraringder er det ikke mulig aring forstaring hvordan naturen arbeider naringr den er overlatt til seg selv

Evolusjonslaeligren samlet mange tanker og erkjennelser i en stor sammenheng Dens perspektiver som inbefatter menshy

neskets tilblivelse engasjerer oss alle Varingrt identitesbehov strekker seg ut over den naeligrmeste slekt fedrelandet varingr vershydensdelog varingr kultur Alt liv skulle vise seg aring vaeligre beslektet - Nyere studier av arvestoffets oppbygning har bekrefte detshyte

Uroslashrt natur er som et speil bakover i aringrmillionene og flere noslashkler ligger utshyvilsomt gjemt der I moderne oslashkologi gir studier i uroslashrte naturmiljoslasher stadig dypeshyre innsikt i livets utvikling og naturens struktur og funksjon Oslashkologien synes ogsaring aring kunne gi oss verdifull innsikt i forvaltningen av baringde natur og samfunn Uten uroslashrt natur som studieomraringder vil varig erkjennelse garing tapt for oss

Naturvernets innerste kjerne Over hele verden er bevaring av uroslashrt nashytur -formelt sett- en prioritert naturvershynoppgave Men kampen med andre intershyesser er hard og hittil er bare mindre flekker av uroslashrt natur sikret for ettertishyden I denne kampen betoner vi gjeme den uroslashrte naturs verdi for forskning unshydervisning og naturoplevelse Vi viser til at mange truete dyre- og plantearter er knyttet til uroslashrt natur I visse tilfelle kan forsiktig turisme gi Oslashkonomisk gevinst Det hender ogsaring at vi argumenterer med den uroslashrt naturs egenverdi Jeg tror at vi sterkt boslashr fremheve et ennaring videre perspektiv som rOslashrer ved selve den innerste kjernen i naturvernarbeidet Det dreier seg om noe saring fundamentalt som aring verne om varingr klodes identitet og dens historiske roslashtter En klode uten uroslashrt natur vil gjort historieloslashs Roslashttene tilbake i tiden vil fOI alltid vaeligre brudt Planetens egenart og virkelige identitet vil vaeligre visket ut Og varingr mulighet til aring fornemme klodens svimlende forhistorie gjennom kontakt med dens urrniljoslasher vil vaeligre tapt

Gjoslashr ikke den levende planeten hsito- _ rieloslashs oslash

Av Sigmund Haringgvar

133

AGET OM SILDA

ltf

shy

f~ 1 w

~ I-ogt ~ middot10 ~

- w

t o i J

4

~ (f)

1shy66 64 62 60 58 56 54

Sild har vaeligrt midtpunktet for mangt et basketak opp gjennom tideshyne Ingen fisk langs hele varingr lange kyst er vel blitt mer foslashlelsesladet omtalt og analysert mer skattet og beskattet enn nettopp silda Silshyda setter gemyttene i kok

Slaget om silda staringr gjerne til havs men naringr sild ogsaring gjoslashres til hoshyvedperson i Namdal herredsrett viser det at sild representerer et mangesidig tema og engasjerer et bredt publikum fra fiskere til landkrabber Forhistorien er denne

Mussa - storsild Silda fonnerer seg i norske kystfarvann og gyter om varingren da den tidligere kunshyne opptre i stim av kolossale dimensjonshyer Sild har alltid hatt sitt sentrale utbredelsesomraringde i Norskehavet og har vaeligrt aring finne langs hele kysten

Den voksne gyteferdige silda kalles storsild Gytinga foregaringr langs kysten fra februar til april Gytende sild blir kalt varingrsild Eggene driver med kyststroslashmshymen nordover Etterhvert klekkes egshygene og larvene utvikles I loslashpet av den foslashrste hoslashsten er de spredt langs hele norskekysten og i fjordene ute i Norskeshyhavet og oslashstover til Munnansk-kysten

Smaringsild er sild i sitt foslashrste levearingr Den kalles ogsaring mussa Silda i sitt andre leshyvearingr kalles bladsild og finnes utenfor kysten av Nord-Norge

Naringr silda er blitt 2 aringr i Soslashr-Norge og 3

aringr i Nord-Norge vandrer storparten til havs Umoden sild kalles feitsild inntil den blir kjoslashnnsmoden i 3-7 aringrs alderen og som storsild soslashker inn til norskekysten igjen fra omraringdene nordvest av Faeligroslashyshyene Selve gytefeltet flyttes nordover i loslashpet aven 70-80 aringrs periode fra Baringhusliin til Kristiansand langs Vestlandet Moslashre- og Troslashndelagskysten hvoretter det bele starshyter soslashrfra igjen

Silde-eventyret Silda havets soslashlv opptraringdte tidligere i eventyrlige mengder og ble snart en gullgruve for folk som disponerte en efshyfektiv fiskeflaringte

Foslashr foslashrste verdenskrig ble sildefisket drevet som drivgarnsfiskeri med seilskip I mellomkrigsaringrene ble motor og bunnshy

traringl innfoslashrt i fiskeflaringtene Etter annen verdenskrig ble sildefisket forandret En rekke elektroniske hjelpemidler til fiske leting og navigering ble innfoslashrt Syntetsishyke fibre ble brukt i fiskeredskapene som denned kunne lages betydelig stoslashrre og langt mer effektive

Med oslashkt maskinkraft ble traringlerne fra de sildefiskende nasjonene i stand til aring fiske over stoslashrre arealer nesten uavhengshyig av vaeligret Snurpenot-fisket i Nordsjoslashen og langs norskekysten ble effektivisert Fisket ble industri

Millioner av tonn blinkende sild ble hentet opp fra havet for aring tjene som raringshystoff til mat sildeolje og mel Atlantershyhavets sild var grunnlaget for et samshyfunnsmessig oppsving Storrederne bygshyde opp flaringten av ringnotsnurpere tok i bruk teknikkens nyvinninger og sikret vekst og velstand i loka~samfunnene

Av Gunnar Holt

134

Alt har en ende Men var dette trygt og hvor lenge ville det vare Mange stilte seg dette sposlashrsshymaringlet i gledesrusen Nors-Troslashndelag Fylshykesfiskarlag ropte et varsko saring tidlig som i 1953 men fikk ingen stOslashtte fra Norges Fiskarlag Fiskerimyndighetene hevdet tvertimot at grunnlaget - en sildebestand paring 7 til 10 millioner tonn - var godt og det var nok av sild aring ta

Men sildefisket gikk den motsatte veien av hva man kunne haringpe I begynnshyelsen av 1960-aringrene ble bestanden sterkt redusert og falt til 16 millioner tonn i 1963 De to neste aringrene oslashkte bestanden noe men fra 1965 til og med 1968 ble gytebestanden naeligrmest utfisket En gulshylalder i norsk fiskeri var slutt

Fangstens sammensetning Med stadig mindre maskestoslashrrelser og en altfor stor fiskeinnsats fikk ikke den unge silda fred til aring vokse seg stor nok foslashr den ble fanget Sildas gjennomsnittsalder ble stadig lavere baringde langs norskekysten og i Nordsjoslashen Mens man tidligere fisket 10--15 prosent av den staringende bestand dvs beskattet den voksne silda moderat oslashkte beskatshyningen av voksen sild voldsomt fra og med 1962 I 1966 tok man 63 av besshytanden og i aringrene som fulgte steg besshykatningsgraden til over 90

Den hoslashye beskatningen av umoden sild fortsatte i 1960- og I 970-aringrene Fisshykerimyndighetene hevdet at masse fangst av mussa ikke hadde noen innflytelse paring sildemengden i havet Men faktum var at den hoslashye totalbeskatningen foslashrte til at bestanden ble utfisket i loslashpet av faring aringr I aringrene 1970--72 fantes det nesten ingen gytende sild paring Norskekysten og fangsshyten besto av inntil 80 umoden sild

Fiskeridepartementet og Havforskshyningsinstituttet i samraringd med Norges Fiskarlag innfoslashrte da en streng reguleshyring med kvotefordelinger som fiskerne selv hevder gjorde det uloslashnnsomt aring drive fiske I 1976 kom saring totalforbudet I 1978 innfoslashrte ogsaring britiske myndigheter forbud mot sildefiske vest for Skottland innenfor britiske farvann Dette beroslashrte franske danske og britiske fiskere som fisket paring Nordsjoslashsilda Sild - som man tidligere betegnet fattigmannskost - var blitt luksusmat

Hvorfor utfisking En fiskebestand er en fornybar ressurs I en naturlig bestand er det balanse mellom tilgang og avgang paring fisk slik at fiskeshy

bestanden over en aringrrekke er noenlunde konstant tross store aringrlige svingninger

Bestanden av et fiskeslag bestaringr av fisk i alle aldre De fleste er unge inshydivider men etter hvert som de blir eldshyre doslashr de paring grunn av sykdom blir spist av fiender blir fisket at oss mennesker eller doslashr av alderdom

Fisk vokser hele livet men veksten er stoslashrst i unge aringr For sildas vedkommende har en i de senere aringr kommet til at en faringr stoslashrste vektutbytte ved aring la silda naring en alshyder av 4 aringr foslashr den fanges forutsatt at det er nok mat til yngelen

Det var saringledes feilvurderinger av havshyforskerne og fiskerimyndighetene som foslashrte til at sildefisket i 1960-aringrene ble et skoleeksempel paring overfisking aven besshytand

~9~9 jcmiddotbullr iJV)LfY~ -==

~ - Dc=~~ bull cfaring ( Ggt ~ e~ cgto-middot_-ltgt~ - ~ ~c- _ -=- v

-cGgt- ~c=gt ~ ~ lt2 ~ ~aeliggtQltOGgt~~ -

Kommer silda tilbake Men vekstraten i sildebestanden synes aring vaeligre hoslashy og en forventer at veksten paringshyny kan bli rask naringr den foslashrste kommer i gang saringfremt en freder de yngste alshydersgruppene Og skal en tro rett er en utvikling i gang i positiv retning men naringr en faringr neste store sildeperiode er umulig aring forutsi Fra fiskerhold blir det hevdet at stimene av kyst- og fjordsild naring er saring betydelige at de spiser opp naeligrshyingsgrunnlget for sei i fjordomraringdene Kystfiskerne er av den grunn optimistshyiske og utaringlmodige etter aring starte sildeshyfisket igjen og et kvoteregulert kyst- og Nordsjoslashfiske har paring ny kommet igang

Oppgjoslashret i Namdal herredsrett Men ikke alle godtar de noslashdvendige reshyguleringer og kvoteringer som myndigheshytene fastsetter Saeligrlig kan det vaeligre vansshykelig aring godta de biologiske vurderinger naringr det samtidig river bort den oslashkonomshyiske sikkerheten Da totalforbud mot silshydefisket kom i 1976 sto kystfiskerne uten levebroslashd

Sildemelfabrikkene gikk over til aring brushyke lodde som raringstoff i tillegg til torsk og makrell

Fiskeridirektoslashren uttalte at Staten utshyvilsomt hadde lov til aring nedlegge totalforshybud men reiste sposlashrsmaringl om oslashkonomisk kompensasjon Storrederne ble tilbudt aring senke baringtene mot aring faring utbetalt erstatning for saring aring garing over til andre typer fiske Kystfiskerne fikk ingen slik erstatning

Erstatningssoslashksmaringlet mot Staten var en meget spesiell prinsippsak om det anshysvar Staten har paringdratt seg gjennom forshybud og kvoteregulering av sildefisket og indirekte ogsaring om Statens generelle anshysvar for forvaltningen av alle biologiske ressurser i landet saringvel i hav og fershyskvann som paring landjorden

Namdal Herredsrett fant ingen grunn til aring felle noen dom over norsk fiskeriposhylitikk gjennom de siste 20 aringr og frikjente Staten paring alle punkter Man sto overfor en opphopning av oslashkonomiske biologisshyke juridiske og utenrikspolitiske tiltak gjennom 20 aringr men fant at Statens vurshyderinger i saken ikke kunne medfoslashre noe erstatningsansvar

Fornuft eller profitt Selv om politikerne etter hvert blir mer oppmerksomme paring rovfiske gir ikke kvotereguleringer noe optimistisk svar Det finnes stadig flere eksempler paring at ogsaring enkeltnasjoner viser uvilje mot reshyguleringer naringr dette truer den oslashkonomshyiske gevinsten

EF-landene hentet i 1977 en sildeshymengde paring 62 000 tonn vest av Skottshyland mens den anbefalte kvoten fra havshyforskerne var satt til 48 000 tonn I strid med internasjonale avtaler tildelte EFshylandene seg selv store sildekvoter siste aringr og fisket 170000 tonn Slaget om silshyda er ikke slutt foslashr silda blir borte for godt

Ogsaring innenfor andre fiskerier finner vi uoverensstemmelser overskridelser og vaeligpnet konflikt paring fiskefeltene

Profitthensyn settes viktigere enn forshynuftshensyn

oslash

Tegn ~ av Erlend Skaare

135

VENNMEE) middot FjELLET

Sulitjelma fjellene I F010 Fred Friberg

Av alle steder skulle vi moslashtes i Danmark Forshy krepsehaler og slottstappet vin faringr ham til aring svekke anledningen var et seminar om nordisk friluftsshy beredskapen og gi avkall paring en flik av sin idenshypolitikk Dit kom Nils Faarlund som en Brand ned titet Som gode venner kan komme til aring likne fra hoslashyfjellet og virket like veltilpasset som en vigeshy hverandre etter mange aringrs samvaeligr har Faarlund landsk granittskulptur i en sjaeligllandsk rugaringker Paring blitt preget av sin venn Selve Fjellet - ikke det striglede stier gjennom det smukke kulturlandskashy stormfulle men det massive tungtveiende og roshypet skrider Faarlund ifoslashrt fjellstoslashvler fjellanorakk lig tiltalende og vadmelsnikkers Selv ikke en festmiddag med

- Nils Faarlund du gjoslashr deg til talsmann for det enkle friluftslivet Hvorfor propper du da ryggsekken full av ftloshysofi naringr du legger av garingrde ut i natushyren Skulle det vaeligre noslashdvendig Er det ikke greit aring si at du liker aring henge i fjellveggen fordi det er goslashy og kiler i magen

- For det foslashrste garingr jeg ikke ut i naturen Jeg garingr inn i den For det andre er ikke tindefriluftslivet akrobatikk i loslashse lufshyten Det er fast knyttet til en tradisjon som gir reflekterte svar paring sposlashrsmaringlet laquoHvorfor friluftslivraquo Jeg blir aggresshysiv naringr klippetumere gir populaeligre svar Folk og massemedier oslashnsker aring hoslashre om rekorder og livsfare Men for oss som er glad friluftslivet og mener det skal vaeligre klasseloslashst - en mulighet innen alles rekkevidde - blir det viktig

aring bevare sposlashrsmaringlet om hvorfor fri- luftsliv

- laquoBevareraquo sier du men kan du ikke ogsaring besvare sposlashrsmaringlet Hvorfor er det saring viktig for deg aring ha en ftlosofi om friluftslivet for aring drive friluftsliv

- Jeg opplever at friluftslivet som saringdant er verdifullt Friluftslivet fyller meg med glede Naring trues opplevelsen og gleden av andre folk som maser fram krav om tekniske inngrep og vil gjoslashre fjellene om til gjennomhullede sveitsshyeroster Vi maring moslashte disse oslashdeleggeme med noe med tradisjon og argumenter som forteller hva de faktisk gjoslashr med oss som staringr i et levende forhold til nashyturen og som avsloslashrer de skader som paringfoslashres de fjellene som er blitt varingre venner

- Venn med fjellet

- Gjennom aring bli kjent med fjellet se det foslashle det foslashlger vennskap Med vennskap foslashlger forpliktelser for eksshyempel forpliktelsen til aring ta en truet venn i forsvar

- Du kaller deg laquovegleder i friluftslivraquo Det forekommer meg at vegledning og vennskap har noe med hverandre aring gjoslashre

- Ja saring avgjort Bak vegledning i frishyluftsliv ligger det aringpne sinns moslashte med fri natur Naring har store deler aven geshynerasjon vokst opp i fravaeligr av natur Disse er fremmede i forhold til naturen og dermed ogsaring fremmede i forhold til de skadelige inngrep som rammer den Vegledning i friluftsliv er den fremshymedes sjanse til aring laeligre naturen aring kjenshyne slik at den oppleves som et hjem og ikke bare som middel og redskap

Nils Faarlund intervjuet av Arild Aringdnem

136

- For de fleste betyr friluftslivet bare en avveksling i forhold til dagliglivet For deg synes friluftslive aring utgjoslashre omtrent hele livet Foslashrer dette til kommunikashysjonsproblemer for deg som vegleder

- Du peker paring den mest fortvilte situashysjon en vegleder kan havne i I fravaeligr av natur aring skulle gi uttrykk for den gleshy

de som moslashtet med fri natur kan gi Egentlig burde jeg avvist alle invitashysjoner til under tak aring formidle friluftsshyopplevelse Bare i naeligrvaeligr av det vi omtaler kan det vi uttaler bli skikkelig forstaringtt

- Men aeligrlig talt jeg synes du ofte omgir deg med en aura av barskhet Hele tishyden snakker du om laquofri naturraquo sommiddot forutsening for friluftslivet I dette oppfatter jeg en avstand til alle oss som ikke bar anledning til aring hive en 25 kilos sekk paring ryggen og garing idagesvis innover i fjellheimen Noen har smaring barn aring ta hensyn til Andre maring ta henshysyn til at den fysiske formen ikke er helt paring topp som foslashlge av alder eller handicap Endelig er de aller fleste stoshyre deler av aringret henvist til kulturlandshyskap og natur i naeligrmiljoslashet som i hoslashyshyeste grad er preget av menneskelig paringvirkning Skal frluftslivet vaeligre en manndomsproslashve Er det ikke mulig aring drive et fullverdig friluftsliv i kultur-

Nils Faarlund er foslashdt paring Toshyten i 1937 Han vokstes opp som gardgutt men forlot aringkrene tit fordel for studier i biokjemi ved NTH SivilinshygeniOslashren F aarlund er imidshylertid ogsaring et tilbakelagt stadium Labratoriet er forshylatt til f ordel for fri natur Der forsoslashker han som vegshyleder i friluftsliv aring selle faeligrshyrest mulig spor etter seg

FOR-UT staringr for Tverrfaglig utvalg for forskshyning og hoslashgere utdanning i natur- og friluftsliv Utvalget er en sammenshyslutning som ble etablert for 10 aringr siden bla for aring utdanne kvalifiserte veg ledere i friluftsliv Veglederstudiet er naring etablert som et 2-aringrig studium og er lagt til Norges Hoslashgfjellsskole i Hemsedal

Adresse FOR-UT vi sekretaeligren 3560 Hemsedal

landskapet Og hva mener du egentlig med uttrykket fri natur Nils Faarlunds ord faller ikke tilfeldig De settes Sakte finner han ord til sine tanker som en tindebestiger omhygshygelig soslashker ut trygge festepunkter for hender og foslashtter Rolig klatrer han forbi intervjuerens overhengende proshyvokasjon

- Friluftslivet leves i spenningsfeltet mellom utfordring og opplevelse

For tiden er samfunnet manisk oppshytatt av utfordringen konkurransen og spenningen Hvis vi ikke passer paring som smeder vil friluftslivet bli til en manndomsproslashve Mange er intershyessert i det De som har oppdaget friluftslivet som vare som utstyr som pakketurer og som barske hisshytorier

- Men du legger altsaring mest vekt paring oppshylevelsen

- Ja den fulltonende gleden friluftslivet kan gi naringr natuen er fri Det vil si naringr naturen faringr foslashlge sin egen rytme gjenshynom doslashgnet gjennom aringret naringr den faringr fullfoslashre sin egen vekstrytme

- Javel Saring fri natur er ikke det samme som uberoslashrt natur

- Saring avgjort ikke Uberoslashrt natur er tegn paring et sykt samfunn Selvsagt skal vi laquoberoslashreraquo naturen Naturen behoslashver ikke bli mindreverdig av det Det er dette som er kultur at vi kan beroslashre og omgarings naturen uten at den tar skade

- Mener du dermed aring si at den frie natushyren faktisk kan begynne ved husvegshygen

- Ja Et lite barn som krabber ut i haven og ser et insekt i en gresstuste opplever et trekk ved den frie naturen Dermed starter et kjennskap som kan foslashre til vennskap For den som er saring heldig aring oppleve dette er et hvert naturlig innshyslag gledesbringende Men samtidig kan vennskapet foslashre til sorg og harme naringr en oppdager skader og forulempshymnger

- Din omtale av friluftslivet er svaeligrt forshyskjellig fra den vi finner i offentlige dokumenter hvor det snakkes om avshyveksling rekreasjon aktiviteter og tilshyretteleging Ved aring legge slik vekt paring fenomener som laquomoslashteraquo laquovennskapraquo laquolivraquo laquoglederaquo og laquosorgraquo gjoslashr du frishyluftslivet til et dypt eksistensielt anshyliggende og et sposlashrsmaringl om livsform Riktig To forhold avskjaeligrer muligheshytene for friluftsliv For det foslashrste mangel paring fri natur og for det andre at man er fremmed for naturen redd eller likegyldig Dette maring moslashtes med naturshyvern og vegledning Dette innebaeligrer at vi maring finne frem til levemaringter som foslashyer seg etter naturrytmene slik at nashytur og landskap kan beholde sine kvalishyteter Dermed tvinges vi til aring kjempe mot det som truer den frie naturen nemlig drivhus-naturen monokultureshyne flatehugsten og reguleringene Paring denne maringten blir friluftslivet en drashybelig metode til samfunnsendring bashysert paring et dypt vennskap til fri natur Og dette vennskapet er ikke til salgs mens vi paring varingr side ikke burde ha betenkeligheter med aring kjoslashpe Faarlunds tanker om friluftslivet Og de selger han mer enn gjeme

137

~

FRILUFTSLIV I

Aringrstidenes veksling naturens egen puls Hoslashsten er her med klare kalde morgener og hoslashye dager Sommerens groslashnne froshydighet er bytte ut med hoslashstens gule og rOslashshyde ild modne frukter og fylte noslashtter Nashyturen forbereder seg paring vinter - og en ny varingr Vissent gras minner om en svunnen sommers lettvinte uteliv med kortbukser og knapt nok det

Utelivet er blitt mer tungvint og omshystendelig Saeligrlig er merarbeidet med klaeligr foslashlbart for de som har smaringbarn Det maring tenkes i luer og votter og stroslashmpeshybukser Saring mange lag klaeligr aring arbeide seg gjennom dersom en bleie skal skiftes

Med uteliv menes ikke en tur som gjoslashshyres unna i hoslashyest mulig tempo for aring rekke fram til dusjen Nei det menes et oppshyhold utendoslashrs (eller hvorfor ikke laquoinne i naturenraquo) hvor man har paring og med seg de noslashdvendige effekter for aring kunne kose seg roe seg ned koble av og kansIge leshyse seg til noe fra naturens hoslashstblader shyLa meg si det med en gang Det er ikke snakk om det ambisioslashse friluftsliv med dyrt utsyr og maringnedslang planlegging Heller det motsatte feks den lille og lishyte pretensioslashse ettermiddagsturen midt i arbeidsuken Slike smaringturer vil bli lette aring gjennomfoslashre naringr man har gjort dem noen ganger Kan hende kan en ryggsekk staring klar fra forrige utflukt med det viktigste av det man trenger

Maringlet for slike turer boslashr vaeligre lett tilshygjengelig Paring en maringte er det naturens naeligrmeste stuekrok vi skal peile oss inn mot Om det er slik at laquonaturkrokenraquo ligshyger et stykke unna begrenser dette mushyligheten for hyppige besoslashk Paring den annen side aring garing et stykke gjennom vekslende naturtyper gir variasjon i opplevelsene Er det kjoslashlig kan det ogsaring hende at man foretrekker naturvandringen framfor en lett hutrende kosestund

Selvsagt kan man ha flere slike naturshykroker eller stamsteder som de ettershyhvert kan bli Stedet med fin ettermidshydagssol ligger kanskje for utsatt til naringr det er vestavind Da kan det vaeligre godt aring ha en annen og lunere plass aring ty til

Et stamsted faringr etterhvert sin betegnelshyse sitt egennavn for eksempel laquoUgleshyhietraquo fordi det er et hult tre hvor kansIge en ugle vil hekke Eller laquoSteinaldersteshy

detraquo fordi noen groper i berget har satt fantasien i sving En prosaisk forklaring om jettegryters tilblivelse holder ikke alltid maringl Har man selv vaeligrt med aring sette navn paring et sted vil man lettere fundere over andre stedsnavn man stoslashter paring Da vet man jo av erfaring at stedsnavn ikke skapes uten grunn De har sin historie

En solbaeligrtoddy ogeller kaffestund med kjeks kan godt vaeligre hoslashydepunktet i et slikt smaringturopplegg Om man vil sette seg ned til tross for fravaeligr av sommershytemperatur saring er foslashlgende lurt aring gjoslashre

1) Ha noe paring hodet selv om du ikke fryshyser paring oslashrene Kroppen soslashrger alltid for at hodet er varmt nok slik at mye varshyme kan tapes her

2) Soslashrge for aring sitte paring noe som isolerer godt Votter aviser reinsskinn eller et vanlig sitteunderlag

3) Plassere foslashttene paring noe som minsker varmeledningen til bakken eller sett dem ned i sekken

Tapt varme kan ogsaring gjenvinnes ved litt dramatikk Eventyrene er kjent stoff for de fleste av oss Kanskje kan stamsteshydet vaeligre hoslashvelig for en liten og improvishysert dramatisering Om man har oslashye for detaljer finner man kanskje en hasselshynoslashtt med et hull i laquoFanden i Noslashttenraquo - Mon tro om det er plass til fanden inni

der eller kan hende er noslashtten allerede opptatt aven larve Vi kan se etter og bruke det som innshy

fallsvinkel til aring laeligre litt Her kan skytes inn at et lite bibliotek av naturoppslagsshyboslashker hjemme kan forlenge og berike det faglige utbyttet aven tur

Men det var snakk om aring holde varmen og det aring pirke i en hasselnoslashtt varmet kanshyskje ikke nok Hva har man da

Kanskje en skogsbilvei og en groslashft Da er det ikke langt til ei bru akkurat saring stor som den de tre bukkene bruse brukte naringr de skulle til seters Saring er det bare aring fordeshyle rollene og sette i gang Ved sterk kulshyde anbefales laquoPrinsessen paring glassbershygetraquo En hoslashyreist furustamme kan fungere som glassberg Kroppsvarme beshyloslashnnes etter innsatsen Mulighetene er leshygio kjenner barna eventyrene fra foslashr har improvisasjonen stoslashrre sjanse til aring lykshykes

138

Av Tor Schmedling I NAEligRMILJOslashET

-

Er minnene og tradisjonene som knytshytes til et sted gode oslashker ofte mulighetene for bruke det Barna kan ha sin klatreshystein sine konglebiler (eller kyr) og barkbaringter

Et annet poeng ved disse smaringturene er at man boslashr konsentrere seg om et begrenshyset antall smaringsteder som man laeligrer seg aring kjenne godt Barn oslashnsker aring kjenne seg igjen Det samme eventyret kan fortelles om og om igjen

Aring laeligre seg et sted aring kjenne innebaeligrer ogsaring aring besoslashke stedet til ulike tider av doslashgnet og under forskjellige vaeligrforhold Gjentatte paringfoslashlgende besoslashk gir en ogsaring mulighet til aring iaktta prosesser i naturen som garingr over lengre tid For eksempel utshyvikling mot hoslashst Forskjellige traeligr gulner til forskjellig tid og paring forskjelJigmaringte

Noen loslashvtraeligr feller groslashnne blad Graringor og svartor har det slik fordi de faringr hjelp av bakterier som skaffer dem nitrogen fra luften Nitrogen fmnes foslashrst og fremst i bladenes klorofyll det som gir bladene groslashnnfarven Oretraeligrne trenger altsaring ikke ta vare paring nitrogenet og lar det falle til bakken med bladene Foslashlgelig jorden under er forholdsvis naeligringsrik Og at floraen i en oreskog er frodig kan vi lett se

For mange hoslashrer kikkerten med i sekshyken den behoslashver ikke vaeligre stor foslashr den er ypperlig til naeligrstudie av fugl

Og hvorfor ikke ta med en lupe i sekshyken Studer for eksempel det fille filishygranlignende arbeidet som dannes av nervenettet i et delvis oppspist ospeblad Vakkert ikke sant

bull Og siden vi snakker om ospeblad Hvorfor rasler ospa saring spesielt med blashydene sine - Rull en ospebladstilk og en bjoslashrkebladstilk mellom fingrene aring se om de kan finne ut forskjellen Da vil du ogshysaring ha aringrsaken til raslingen

Hoslashstturene kan altsaring gjoslashres koselige og innholdsrike Den direkte kontaken med naturen boslashr ikke bare vaeligre forbeshyholdt dagene med maksvaeligr Familie og gode venner er man i lag med baringde i sorg og glede sol og regn

oslash

middotymiddot -gt~t ~ -middot - shy

-

139

NATURVERN SOM BASIS FOR EN NORDISK FRILUFTSPOLITIKK

Av Arild Adnem

Det maring vaeligre et overordnet maringl for en nordisk ne naring de maringl en nordisk friluftspolitikk anshyfriluftspolitikk aring forbedre forholdet mellom befaler menneske og natur Den viktigeste forutsetshy Dette ble innholdet av noen av de konklushyning for aring sikre friluftslivet er aring verne naturen sjoner femti deltakere paring et seminar om nordshyArbeidet med vegledning i friluftsliv boslashr prishy isk friluftspolitikk kom fram til etter grundige oriteres nasjonalet og fellesnordisk for aring kun- droslashftinger

NNV tilstede

Fram for friluftsliv i skiltjungel

mulighetene for samarbeid fra sak En prosjektgruppe for friluftsliv til sak Som eksempel ble nevnt koshyhadde paring vegne av Nordisk Minisshy ordinering av kreftene med henshyterraringd invitert til seminaret som ble blikk paring informasjonstiltak holdt paring Kongskilde Friluftsgaringrd paring Sjaeliglland 12 - 14 september Fra Et utgangspunkt for Norge deltok utsendinger fra 11 orshy samarbeidganisasjoner og dessuten represhy

Det kom imidlertid ogsaring klart tilsentanter for Miljoslashverndepartemenshyuttrykk at de ulike organisasjonenetet og Statens Friluftsraringd Norges hadde temmelig sprikende syn paringNaturvernforbund var representert hva friluftsliv var og burde vaeligre og fikk dermed god anledning til aring Det ble derfor et hovedpoeng aring finshypresentere sitt syn paring fritidsbruk av ne fram til en akseptabel ramme for natur og argumentere for maringlsetshyet eventuelt samarbeid nasjonalttingene og fellesnordisk Etter diskusjon fant deltakerne aring kunne stoslashtte denBehov for samarbeid maringlsettingen for en nordisk friluftsshyAllerede i aringpningsforedraget slo politikk som er tatt med i Minister-Ole LOslashwig Simonsen formann for

Friluftsraringdet i Danmark fast at det ikke eksisterer noen samlet friluftsshypolitikk i Norden Dette er en av grunnene til at friluftslivsinteresshysene staringr svakt i kampen om arealer og oslashkonomi Naringr utbyggerne og alshyle andre brukere av naturen har faringtt sitt faringr friluftslivet det som maringtte vaeligre igjen Simonsen mente derfor at fri1ftsorganisasjonene maring begynshyne aring spille sammen for aring oslashke innshyflytelsen overfor myndighetene Organisajonene burde ogsaring i stoslashrre grad gjoslashre felles sak med lokalbeshyfolkningen og reise miljoslashkrav For et trygt samfunn mot forurensningshyer og rasering av natur

Debatten viste at de enkelte orgashynisasjoner foslashler behov for et samshyarbeid Naturvernforbundets represhysentant var blant dem som foreslo et forum for friluftsliv hvor organishysasjonene kan moslashtes og sondere

Kanskje veien til et forum for friluftsliv i Norge startet i Danmark

140

raringdets program for nordisk samshyarbeid og miljoslashvern

laquoArbeidet med virkeliggjoslashreLsen aven nordisk politikk paring friLuftshysomraringdet skaL ha oslashkt vekt i det fremtidige arbeidet MaringLsettingshyen for ministerraringdet er aring gi aLLe nordiske borgere gode muLigheshyter for friLuftsliv i et variert og rikt naturmiLjoslash tiL daglig i heLgeshyne og i feriene baringde i eget Land og i de Oslashvrige nordiske Land Samtidig skaL bruken av natur tiL friluftslivsformaringL samordnes med de miLjoslash- og vernemesige intershyesserraquo

Deltakerne mente altsaring at denne maringlsettingen kunne fungere som ramshyme for organisasjonenes arbeid med friluftslivssposlashrsmaringl nasjonalt og felshylesnordisk

Videre var det enighet om at mynshydighetene har det overordnede ansvar for gjennomfoslashringen aven friluftsposhylitikk men at organisasjonene boslashr kunne paringta seg oslashkt arbeid for aring faring gjennomfoslashrt denne politikken innenshyfor de rammer som organisasjonenes ressurser tillater

Seminaret konkluderte ogsaring med at saring mange fordeler er forbundet med et nasjonalt forum for friluftslivets orshyganisasjoner at et slikt forum boslashr dannes i alle nordiske land Paring lengre sikt boslashr det etableres et fellesnordisk forum for disse organiasjonene Dette frivillige organ boslashr kunne samarbeide med Nordisk Ministerraringd og samtidig opptre som friluftsorganisasjonenes taleroslashr

Norsk forum for friluftsliv Mot slutten av seminaret moslashttes reshypresentantene for de norske organisashysjonene for aring diskutere en nasjonal oppfoslashlging av seminarets konklushysjoner Det var bred enighet om beshyhovet for et forum hvor organisashysjonene kunne moslashtes med henblikk paring ideskapning konfliktloslashsning og utredning

Man hadde ogsaring felles interesse av aring fOslashlge opp arbeidet med en ny storshytingsmelding om friluftsliv Represhysentanten for Statens Friluftsraringd Mashyrit Wikholm annonserte at raringdet vil kunne innkalle til en konferanse i forbindelse med arbeidet med storshytingsmeldingen Organisasjonene takshyket ja til dette tilbudet Paring denne konshyferansen som vil bli holdt i loslashpet av vinteren vil det ogsaring bli anledning til aring droslashfte etableringen av et organisashysjonenes forum for friluftsliv i Norge

Draringpe Jeg ser en edelsten i briskens grener Jeg tror nok at det er en diamant Nei vent den er jo rund aring se den bevrer det er en draringpe etter regn som rant En liten vanndraringpe en slags fakir som rolig lener seg mot briskens naringler og samler regnbuer av solens straringler

Sissel Gjersum

141

JEG FANT JEG FANT

Redigert av

man jo noslashye seg med noen faring blomster

Men vi har ogsaring en hel del planter som er saring sjeldne at det er helt galt aring plukke dem eller enda verre aring prOslashve paring plante dem i haven Orlaringshydeer er noe vi helst forshybinder med blomserbutikshyker men vi har ca 37 forshyskjellige orkidearter viltvokshyHerman loslashvenskiold sende i Norge og mange av

Tegninger av dem hoslashrer til varingre aller Sissel Gjersum sjeldneste planter Noen av

disse artene stiller saring spesielshyle krav til jord og voksested at de bare finnes noen faring steshyMANGE SLAGS ORKIDEER der i hele landet

Har du noen gang opplevd Marisko den stoslashrste gjensynsgleden ved aring komshy

me tilbake til et sted der du orkideen vet det vokser noen spesielle Marisko er en av varingre stoslashrsshymarkblomster Det kan vaeligshy te og kanskje den vakreste re tidlig om varingren at du med av alle varingre orkideer Den spenning naeligrmer deg blaringshy vokser over store deler av veisstedet Eller du garingr og landet bortsett fra Vestshykikker etter hestehovene i landet men er overalt en veigroslashften Da kan hesteshy sjelden plante Den vokser hovene se ut som smaring soler som regel paring aringpne plasser i som staringr og varmer mellom skogen men bare der det er sneflekkene rikelig med kalk i jorden

Det er ikke bare de foslashrste Skulle du vaeligre saring heldig aring faring varingrblomstene som kan gi se denne merkelige planten i slik gjensynsglede - blir du blomst ved St Hans tider foslashrst kjent med markblomsshy faringr du noslashye deg med aring glede tene gir de deg et lite gledesshy deg over den der den staringr stoslashkk etter hvert som de Riktignok er den bare fredet dukker opp utover somshy ved Porsgrunn og i Junkershymeren Marianoslashklebaringnd og dalen men det er ikke riktig ballblom tjaeligreblomst og aring plukke med seg en saring sjelshyvannliljer Det er som en den plante lengsel eller et oslashnske blir Mariskoblomsten er en oppfylt naringr vi staringr ved et stilshy virkelig felle for insektene ~ le tjern og ser vannliljene Naringr et insekt er lokket ned i igjen ligge og duve langs skoen av blomsterduften bredden Det er fristende aring kommer det ikke ut samme plukke med seg noen vannshy vei det er kommet inn liljer eller andre blomster og Rundt aringpningen er det en som regel gjoslashr det ingenting krave som garingr ned i skoen om man plukker markshy og stenger insektet inne blomster med forsiktighet Naringr saring insektet er fanget Riktignok er det en kjensshy orienterer det seg etter lyset gjerning at blaringveisen mange som slipper inn av smaring vinshysteder er i ferd med aring forshy duer i skoen og ledes frem svinne fordi folk plukker til stoslashvknappene og arret og den bort Men istedenfor aring bestoslashver blomsten paring sin vei plukke hele buketter kan ut av fellen

142

bull bullbullbullbull

Bredflangren shynarkotika for veps Bredflangren er en annen av varingre orkideer Den vokser ogsaring spredt utover landet men mangler i mesteparten av Troms og er ikke funnet i Finnmark Bredflangren kan ofte bli mer enn en 12 m hoslashy og har et langt blomsteshyraks dryssende fullt med blomster

Den vokser som regel i loslashvskog men den krever dyp jord og holder til der det er kalk i jorden Bredflangshyren regnes ikke som virkelig sjelden men den er langt i fra noen vanlig plante Det er i alle fall ingen grunn til aring plukke den med seg hvis middot man skulle vaeligre saring heldig aring treffe paring den Bredflangren staringr foslashrst i blomst i slutten av juli

Orkideene har utviklet de rareste metoder for aring sikre bestoslashvningen Bredflangren lokker til seg vepsearter og det er mye som tyder paring at den forgifter vepsene med et narkotisk stoff Vepsen blir ganske enkelt avhengig av plantens narkotika og holder seg til planten helt til alle blomstene er bestoslashvet

Juninattens orkide Nattfiolen er en av varingre vanligste orkideer Det er i virkeligheten to arter som er ganske like og som begge kalles nattfiol Den stoslashrste og kraftigste heter grov nattfiol den er noe mer sydlig enn den som bare heshyter nattfiol den vokser ogsaring i Finnmark

Nattfiolen er juninattens blomst det er da den staringr i full blomst og svOslashper skogshy

brynet inn i sin intense duft Nattfiolen har inngaringtt ekteshypakt med nattsvermerne Det er de som lokkes til blomstene og henter frem nektaren fra den lange sposhyren samtidig med at de besshytoslashver blomstene Rundt St Hans kan du i skumringen se dem staring stille i luften forshyan blomstene mens de suger nektar med den lange sugeshysnablen

Et lys i moslashrketiden En lykt kan vaeligre fint aring lyse opp med i moslashrketiden Her er et par eksempler paring noen helt personlige som du kan lage selv

Den foslashrste er laget av papp og glanspapir Foslashrst skjaeligrer eller klipper du ut fem sammenhengende like store kvadrater i korsform hvert kvadrat paring ca 23 x 23 cm (se ill nr I) Saring kan du tegne opp figurer paring kvadshyratene (bortsett fra den i midten) feks stjerner maringshyner ellr hva du synes passer som har med lys aring gjoslashre og skjaeligr ut figurene Etterparing fester du glanspapirbiter i forskjellige farger over de aringpne feltene med litt papirshylim Naring kan du brette opp de fire sidene og feste dem sammen med tape paring innshysidene slik at de henger godt sammen (2) Det ser naring ut som en liten eske uten lokk Saring fester du et te-lys (lys i lishyten metallskaringl) med litt lim eller dobbeltsidig tape i sentrum av bunnen paring lykten og snitter et lite hull oslashverst paring midten av hver side og fester en traringd (ca 5 cm)

~

gjelUlom binder traringdendene sammen og stikker en pinne (ca 50 cm) inn der traringdene moslashtes Den er fin aring holde lykten med Saring er lykten fershydig

En liknende lykt kan du faring ved aring skjaeligre over en liten melon eller gresskar ta ut innholdet og skjaeligr ut figurer som paring den andre og likeleshydes feste den i litt traringder og tre inn en pinne til aring holde den med og sette lyset i bunshynen Denne faringr en fin gylden gjennomskinnelig glans Saring er det bare aring garing ut i moslashrke og lyse for folk og dyr derushyte Sissel

143

STOslashlSHEIMEN ElT RIKE I

VESTLAN DSNATUREN Fra Sognefjorden i nord til Bergensbana i soslashr fra kontrast til den smilande frodigheit ved Solrenshyhavet i vest til Naeligroslashyfjorden i oslashst ligg eit landskap ningane med elva buktande i rolege loner nedshyi 900-1200 meters hoslashgd prega av berg og stup over myrene mot oslashst og den raudfarga serpentinshymassevis av vatn men ogsaring lier og trange gjel mineralitten Raudberget speglande i dei grunne med groslashnn idyll Den dramatiske og saeligregne nashy og opprevne smaringvatna i Vassoslashyane Dette er turen i liene langs Finnafjorden og Arnafjorden vishy Stoslashlsheimen eit eige rike i Vestlandsnaturen der ei ser dei oseaniske trekk ved flora og fauna Den mengde stoslashlsvegar snor seg paring kryss og tvers og harde litt goldene villmarksnaturen staringr i sterk foslashrer fram til koselege og stille stoslashlsvollar

Her var det varingr store lyrikar Olav Nygard I omraringdet garingr det ei markert bergshy avsetninger Stoslashlsheimen er eit saeligrleg henta inspirasjon og nettopp naturen i grunnsgrense I vest er det eit gneisomraringshy velegna referanseomraringde for studier av Stoslashlsheimen gjennomvev mykje av hans de med avrunda former og u-dalar Fjella jordsmondannande prosessar Ved Solshydiktning er nakne og lausmassene har oftast form renningane er det paringvist 4-5 meter tjukk

av urar under dei bratte dalsidene Dei torv og dette er truleg noko av det mest iseroderte landskapsformene er tydelege ekstreme ein kan finne av humusoppshy

Til fjellstil hoslashgd og vidd det er mi saeligrleg i dalfoslashret fraring Stoslashlsvatni til Aringsebotshy hopning i skraringnande terreng traring nane Geologane seier at dalen er ein tyshy Botanikaren professor Knut Faeliggri

til topp og tind or laringge lyrrnre dalar pisk iserodert u-dal med tersklar og melshy gjorde tidl eg framlegg om aring verne fjellshytil fjells der bekken graeligt og vinden lomliggande trau fylte med stein endeshy omraringda i Stoslashlsheimen som eit referanseshy

svalar morenene i Finnafjorden og sidemoreneshy omraringde for vestleg artsfattig fjellvegetashyder Oslashrnen ror i reine himmelblaring ne i Vatnavatni er gode doslashme paring brerand- sjon og fattigmyrar i fjellet Han peika paring

Ved solrenningane i Stoslashlsheimen Foto Helge Sunde

Av Frode Bekkestad

lmiddot

144

l

at omraringdet har verdi for studiar av planshytesamfunn langs ein klima-gradient vest-aust Overgangen mellom gneis- og fylittomraringdet og serpentinomraringdet Raudshyberg gjev utslag i markert vekslingar mellom plantesamfunn under klimatisk relativt einsarta tilhoslashve

Villrein og hjort Stoslashlsheimen har eit vidt spekter av biotoshypar fra fjord til fjell Fjellomraringda paring sOslashrshysida av Sognefjorden har ein fast stanune av villrein Hjorten er mest tallrik Dei bratte fjellsidene ovanfor dei skogkledde

Ol liene er viktige hekkeplassar for klippeshyhekkande rovfuglar som kongeoslashrn fjellshyvaringk og taringrnfalk I fjellomraringde er det heishypiplerke steinskvett og snoslashsporv I lauvskogliene er det eit rikt og variert fugleliv saeligrleg av sporvefuglar og spetshytar

StOslashlane og stoslashlsvegane er saeligrleg intershyessante og viser den tidlere utnyttinga av ressursane i Stoslashlsheimen Fylkeskonsershyvatoren har registrert 28 stoslashlar som ein finn i lia opp fraring fjorden og vidare langt inn paring fjellet Raudbergdalsstoslashlen ligg hoslashgast Heimestoslashlane ligg oftast paring ei hylle eller et slakare parti nedanfor skoggrensa med utsyn ove fjorden og bygda Fraring heimestoslashlane foslashrer stoslashlsvegar vidare til fjellstoslashlane og mange av turistshyloslashypene i Stoslashlsheimen foslashlgjer desse

Dei eldste kulturspora Ved utlaupsosen av Storevatn mellom Bjoslashrnevatna nord for utlaupsosen av Strupefossvatn ved Tvitaringkvatnet og ved 0ksefjellsvatnet er nokre av dei eldste kulturspora i Stoslashlsheimen med dyregrashyver og fangsanIegg Dette tyder paring fangstaktivitet i foslashrhistorisk tid truleg heilt fra steinalderen av I Gryteberget sOslashr for Raudberg har det i gammal tid vorte teke ut kleberstein Det staringr enno halvferdige gryteemne paring staden Det finst og tufter etter stoslashlsdrift jarnvinner

r og fangst i foslashrhistorisk tid i naeligrleiken av dei nyare stoslashJsomraringda Det var paring 1930-tallet at Stoslashlsheimen kom i bruk som turomraringde for folk fra Bergensdistriktet I 1937 vart Skjerjeshyvasshytta og Rappen tekne i bruk som dei foslashrste av turisthyttene i Stoslashlsheimen Bergen Turlag har idag 7 sjoslashlvbetjente turisthytter i rutenettet sitt i Stoslashlsheimen Fraring gamalt av var det mange ferdselsveshygar i Stoslashlsheimen baringde ostoslashlsvegar fraring bygdene og opp i fjellet og vegar mellom stoslashlane Mange av desse vega ne er med i det merka rutenettet til Bergen Turlag

den fullkomne oppleving Den mest nytta inngangsporten til Stoslashlsshyheimen er fra Skjellingen ved VossshyVik-vegen forbi Bjergane-seter og til

I Stoslashlsheimen som strekker seg fra Sogshynefjorden og sOslashrover mot Bergensbanen er et areQ[ paring omkring 410 kvadratkilometer foreslaringtt utlagt som landskapsvernomrcde Disse fjeLLtraktene baeligshyrer sitt navn med rette i aLt er det registrert 28 stoslashLer her

g FinnefjOrde~rBjoslashrnevatna d n

OAs Arnafjordenebotn --J

ltI ST0LSHEIMEN lt ~

Rappen Fra Trefall i Eksingedalen foslashrer ei anna rute fram til Rappen Den er noshyko lenger men garingr gjennom fjellterreng som for dei fleste vil vera den fullkomne oppleving Paring hoslashgda av Kvanndalsleitet vil ein faring auge paring vesle Askjeldalsvatn og Vassoslashyane noko av det mest idylliske og vakre vi har av fjellnatur her vest I lett og vekslande terreng kjem ein vidare forshybi Raubergvatn med Raudberget sin kashyrakteristiske profil Mot nord fra Norshydalshytten garingr det vardevei til Ortnevik i Sogn og fra Brydalssetrene faringr ein ei fashybelaktig utsikt over den flate Ortnevikshygrenda og den frodige dalen innover Paring nordsiden ser ein fjella like til Jostedalsshybreen Fra Nordalshytta foslashrer ogsaring ei anshyna rute sydover til Skjerjevasshytta Den foslashlger Nordalen fram mot Vestrebotn so opp skaret mot Rundevatn og vidare over flotter og flyer fram mot hytta i nordshyenden av vatnet

Landskapsvernom raringde Hoslashsten 1960 mottok Vestlandske Naturshyvernforening eit naudrop fra Bergen Turshylag med sposlashrsmaringl om kva ein kunne gjera for aring hindre kraftutbyggjing i Stoslashlsheishymen Ulf Hafsten daringverande formann i Vestlandske Naturvernforening var samshymen med Birger Refsdal Aksel Foyen og Nils SOslashrensen i Bergen Turlag drivshykraften bak et forslag om en laquonaturparkraquo i Stoslashlsheimen Framlegget fekk tilslutnad fra mange hald og resulterte i StoslashlsshyheimutvaIet som hadde til oppgave aring legshyge tilhoslashva til rette for ei servitutt-bandshylegging av sentrale delar av Stoslashlsheimen I 1979 gjorde Vestlandske Naturvernforshy

ening framlegg til Miljoslashverndepartemenshytet om aring opprette landskapsvernomraringde i Stoslashlsheimen og nylig la fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Hordaland fram eit forslag til landskapsvernomraringde Det omfattar eit omlag 410 km2 stort omraringde

Store konflikter Det er framleis store konfliktar med vershyneinteressene Omfattande kraftutbygshyging i Vik Vaksdal Modalen Masfjorshyden og Hoslashyanger kommuner har foslashrt til at dei ikkje utbygde omraringda no berre utgjer ein liten del av det opphavelege store uroslashrde fjellomraringdet Stoslashlsheimen Dersom plan ane om utbygging av 0stershyboslash-Ortnevik-Mjoslashlsvik vassdraga vert reshyaliserte vil dette redusere dei ikkje utbygde del ane av Stoslashlsheimen ytterlegashyre I prosjektet Samla plan for vassdrag er det ogsaring utarbeidd utbyggingsplanar for Sleipo som drenerer til Arnmafjorshyden og kringliggande vassdrag Alle utbyggingsalternativa vil foslashre til omfatshytande inngrep i den nordaustlege delen av verneplanomraringdet

NS Norwegian Tale sine gruver i Framfjorden er paring det naeligraste toslashmde og det er gjort nye funn i omraringdet Raudshyberget-K vilesteinsvatnet Dersom desse foslashrekomstene viser seg aring vere drivverdishyge kan bergverksdrifta foslashre til store landskapsinngrep innanfor verneplanomshyraringdet

Arbeidet med aring verne Stoslashlsheimen har paringgaringtt i 24 aringr l denne tida har det skjedd store anleggsinngrep i forbindelse med kraftbygging No hastar det meir enn noshykon gong aring faring verna det som er igjen oslash

145

middot

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

AGET OM SILDA

ltf

shy

f~ 1 w

~ I-ogt ~ middot10 ~

- w

t o i J

4

~ (f)

1shy66 64 62 60 58 56 54

Sild har vaeligrt midtpunktet for mangt et basketak opp gjennom tideshyne Ingen fisk langs hele varingr lange kyst er vel blitt mer foslashlelsesladet omtalt og analysert mer skattet og beskattet enn nettopp silda Silshyda setter gemyttene i kok

Slaget om silda staringr gjerne til havs men naringr sild ogsaring gjoslashres til hoshyvedperson i Namdal herredsrett viser det at sild representerer et mangesidig tema og engasjerer et bredt publikum fra fiskere til landkrabber Forhistorien er denne

Mussa - storsild Silda fonnerer seg i norske kystfarvann og gyter om varingren da den tidligere kunshyne opptre i stim av kolossale dimensjonshyer Sild har alltid hatt sitt sentrale utbredelsesomraringde i Norskehavet og har vaeligrt aring finne langs hele kysten

Den voksne gyteferdige silda kalles storsild Gytinga foregaringr langs kysten fra februar til april Gytende sild blir kalt varingrsild Eggene driver med kyststroslashmshymen nordover Etterhvert klekkes egshygene og larvene utvikles I loslashpet av den foslashrste hoslashsten er de spredt langs hele norskekysten og i fjordene ute i Norskeshyhavet og oslashstover til Munnansk-kysten

Smaringsild er sild i sitt foslashrste levearingr Den kalles ogsaring mussa Silda i sitt andre leshyvearingr kalles bladsild og finnes utenfor kysten av Nord-Norge

Naringr silda er blitt 2 aringr i Soslashr-Norge og 3

aringr i Nord-Norge vandrer storparten til havs Umoden sild kalles feitsild inntil den blir kjoslashnnsmoden i 3-7 aringrs alderen og som storsild soslashker inn til norskekysten igjen fra omraringdene nordvest av Faeligroslashyshyene Selve gytefeltet flyttes nordover i loslashpet aven 70-80 aringrs periode fra Baringhusliin til Kristiansand langs Vestlandet Moslashre- og Troslashndelagskysten hvoretter det bele starshyter soslashrfra igjen

Silde-eventyret Silda havets soslashlv opptraringdte tidligere i eventyrlige mengder og ble snart en gullgruve for folk som disponerte en efshyfektiv fiskeflaringte

Foslashr foslashrste verdenskrig ble sildefisket drevet som drivgarnsfiskeri med seilskip I mellomkrigsaringrene ble motor og bunnshy

traringl innfoslashrt i fiskeflaringtene Etter annen verdenskrig ble sildefisket forandret En rekke elektroniske hjelpemidler til fiske leting og navigering ble innfoslashrt Syntetsishyke fibre ble brukt i fiskeredskapene som denned kunne lages betydelig stoslashrre og langt mer effektive

Med oslashkt maskinkraft ble traringlerne fra de sildefiskende nasjonene i stand til aring fiske over stoslashrre arealer nesten uavhengshyig av vaeligret Snurpenot-fisket i Nordsjoslashen og langs norskekysten ble effektivisert Fisket ble industri

Millioner av tonn blinkende sild ble hentet opp fra havet for aring tjene som raringshystoff til mat sildeolje og mel Atlantershyhavets sild var grunnlaget for et samshyfunnsmessig oppsving Storrederne bygshyde opp flaringten av ringnotsnurpere tok i bruk teknikkens nyvinninger og sikret vekst og velstand i loka~samfunnene

Av Gunnar Holt

134

Alt har en ende Men var dette trygt og hvor lenge ville det vare Mange stilte seg dette sposlashrsshymaringlet i gledesrusen Nors-Troslashndelag Fylshykesfiskarlag ropte et varsko saring tidlig som i 1953 men fikk ingen stOslashtte fra Norges Fiskarlag Fiskerimyndighetene hevdet tvertimot at grunnlaget - en sildebestand paring 7 til 10 millioner tonn - var godt og det var nok av sild aring ta

Men sildefisket gikk den motsatte veien av hva man kunne haringpe I begynnshyelsen av 1960-aringrene ble bestanden sterkt redusert og falt til 16 millioner tonn i 1963 De to neste aringrene oslashkte bestanden noe men fra 1965 til og med 1968 ble gytebestanden naeligrmest utfisket En gulshylalder i norsk fiskeri var slutt

Fangstens sammensetning Med stadig mindre maskestoslashrrelser og en altfor stor fiskeinnsats fikk ikke den unge silda fred til aring vokse seg stor nok foslashr den ble fanget Sildas gjennomsnittsalder ble stadig lavere baringde langs norskekysten og i Nordsjoslashen Mens man tidligere fisket 10--15 prosent av den staringende bestand dvs beskattet den voksne silda moderat oslashkte beskatshyningen av voksen sild voldsomt fra og med 1962 I 1966 tok man 63 av besshytanden og i aringrene som fulgte steg besshykatningsgraden til over 90

Den hoslashye beskatningen av umoden sild fortsatte i 1960- og I 970-aringrene Fisshykerimyndighetene hevdet at masse fangst av mussa ikke hadde noen innflytelse paring sildemengden i havet Men faktum var at den hoslashye totalbeskatningen foslashrte til at bestanden ble utfisket i loslashpet av faring aringr I aringrene 1970--72 fantes det nesten ingen gytende sild paring Norskekysten og fangsshyten besto av inntil 80 umoden sild

Fiskeridepartementet og Havforskshyningsinstituttet i samraringd med Norges Fiskarlag innfoslashrte da en streng reguleshyring med kvotefordelinger som fiskerne selv hevder gjorde det uloslashnnsomt aring drive fiske I 1976 kom saring totalforbudet I 1978 innfoslashrte ogsaring britiske myndigheter forbud mot sildefiske vest for Skottland innenfor britiske farvann Dette beroslashrte franske danske og britiske fiskere som fisket paring Nordsjoslashsilda Sild - som man tidligere betegnet fattigmannskost - var blitt luksusmat

Hvorfor utfisking En fiskebestand er en fornybar ressurs I en naturlig bestand er det balanse mellom tilgang og avgang paring fisk slik at fiskeshy

bestanden over en aringrrekke er noenlunde konstant tross store aringrlige svingninger

Bestanden av et fiskeslag bestaringr av fisk i alle aldre De fleste er unge inshydivider men etter hvert som de blir eldshyre doslashr de paring grunn av sykdom blir spist av fiender blir fisket at oss mennesker eller doslashr av alderdom

Fisk vokser hele livet men veksten er stoslashrst i unge aringr For sildas vedkommende har en i de senere aringr kommet til at en faringr stoslashrste vektutbytte ved aring la silda naring en alshyder av 4 aringr foslashr den fanges forutsatt at det er nok mat til yngelen

Det var saringledes feilvurderinger av havshyforskerne og fiskerimyndighetene som foslashrte til at sildefisket i 1960-aringrene ble et skoleeksempel paring overfisking aven besshytand

~9~9 jcmiddotbullr iJV)LfY~ -==

~ - Dc=~~ bull cfaring ( Ggt ~ e~ cgto-middot_-ltgt~ - ~ ~c- _ -=- v

-cGgt- ~c=gt ~ ~ lt2 ~ ~aeliggtQltOGgt~~ -

Kommer silda tilbake Men vekstraten i sildebestanden synes aring vaeligre hoslashy og en forventer at veksten paringshyny kan bli rask naringr den foslashrste kommer i gang saringfremt en freder de yngste alshydersgruppene Og skal en tro rett er en utvikling i gang i positiv retning men naringr en faringr neste store sildeperiode er umulig aring forutsi Fra fiskerhold blir det hevdet at stimene av kyst- og fjordsild naring er saring betydelige at de spiser opp naeligrshyingsgrunnlget for sei i fjordomraringdene Kystfiskerne er av den grunn optimistshyiske og utaringlmodige etter aring starte sildeshyfisket igjen og et kvoteregulert kyst- og Nordsjoslashfiske har paring ny kommet igang

Oppgjoslashret i Namdal herredsrett Men ikke alle godtar de noslashdvendige reshyguleringer og kvoteringer som myndigheshytene fastsetter Saeligrlig kan det vaeligre vansshykelig aring godta de biologiske vurderinger naringr det samtidig river bort den oslashkonomshyiske sikkerheten Da totalforbud mot silshydefisket kom i 1976 sto kystfiskerne uten levebroslashd

Sildemelfabrikkene gikk over til aring brushyke lodde som raringstoff i tillegg til torsk og makrell

Fiskeridirektoslashren uttalte at Staten utshyvilsomt hadde lov til aring nedlegge totalforshybud men reiste sposlashrsmaringl om oslashkonomisk kompensasjon Storrederne ble tilbudt aring senke baringtene mot aring faring utbetalt erstatning for saring aring garing over til andre typer fiske Kystfiskerne fikk ingen slik erstatning

Erstatningssoslashksmaringlet mot Staten var en meget spesiell prinsippsak om det anshysvar Staten har paringdratt seg gjennom forshybud og kvoteregulering av sildefisket og indirekte ogsaring om Statens generelle anshysvar for forvaltningen av alle biologiske ressurser i landet saringvel i hav og fershyskvann som paring landjorden

Namdal Herredsrett fant ingen grunn til aring felle noen dom over norsk fiskeriposhylitikk gjennom de siste 20 aringr og frikjente Staten paring alle punkter Man sto overfor en opphopning av oslashkonomiske biologisshyke juridiske og utenrikspolitiske tiltak gjennom 20 aringr men fant at Statens vurshyderinger i saken ikke kunne medfoslashre noe erstatningsansvar

Fornuft eller profitt Selv om politikerne etter hvert blir mer oppmerksomme paring rovfiske gir ikke kvotereguleringer noe optimistisk svar Det finnes stadig flere eksempler paring at ogsaring enkeltnasjoner viser uvilje mot reshyguleringer naringr dette truer den oslashkonomshyiske gevinsten

EF-landene hentet i 1977 en sildeshymengde paring 62 000 tonn vest av Skottshyland mens den anbefalte kvoten fra havshyforskerne var satt til 48 000 tonn I strid med internasjonale avtaler tildelte EFshylandene seg selv store sildekvoter siste aringr og fisket 170000 tonn Slaget om silshyda er ikke slutt foslashr silda blir borte for godt

Ogsaring innenfor andre fiskerier finner vi uoverensstemmelser overskridelser og vaeligpnet konflikt paring fiskefeltene

Profitthensyn settes viktigere enn forshynuftshensyn

oslash

Tegn ~ av Erlend Skaare

135

VENNMEE) middot FjELLET

Sulitjelma fjellene I F010 Fred Friberg

Av alle steder skulle vi moslashtes i Danmark Forshy krepsehaler og slottstappet vin faringr ham til aring svekke anledningen var et seminar om nordisk friluftsshy beredskapen og gi avkall paring en flik av sin idenshypolitikk Dit kom Nils Faarlund som en Brand ned titet Som gode venner kan komme til aring likne fra hoslashyfjellet og virket like veltilpasset som en vigeshy hverandre etter mange aringrs samvaeligr har Faarlund landsk granittskulptur i en sjaeligllandsk rugaringker Paring blitt preget av sin venn Selve Fjellet - ikke det striglede stier gjennom det smukke kulturlandskashy stormfulle men det massive tungtveiende og roshypet skrider Faarlund ifoslashrt fjellstoslashvler fjellanorakk lig tiltalende og vadmelsnikkers Selv ikke en festmiddag med

- Nils Faarlund du gjoslashr deg til talsmann for det enkle friluftslivet Hvorfor propper du da ryggsekken full av ftloshysofi naringr du legger av garingrde ut i natushyren Skulle det vaeligre noslashdvendig Er det ikke greit aring si at du liker aring henge i fjellveggen fordi det er goslashy og kiler i magen

- For det foslashrste garingr jeg ikke ut i naturen Jeg garingr inn i den For det andre er ikke tindefriluftslivet akrobatikk i loslashse lufshyten Det er fast knyttet til en tradisjon som gir reflekterte svar paring sposlashrsmaringlet laquoHvorfor friluftslivraquo Jeg blir aggresshysiv naringr klippetumere gir populaeligre svar Folk og massemedier oslashnsker aring hoslashre om rekorder og livsfare Men for oss som er glad friluftslivet og mener det skal vaeligre klasseloslashst - en mulighet innen alles rekkevidde - blir det viktig

aring bevare sposlashrsmaringlet om hvorfor fri- luftsliv

- laquoBevareraquo sier du men kan du ikke ogsaring besvare sposlashrsmaringlet Hvorfor er det saring viktig for deg aring ha en ftlosofi om friluftslivet for aring drive friluftsliv

- Jeg opplever at friluftslivet som saringdant er verdifullt Friluftslivet fyller meg med glede Naring trues opplevelsen og gleden av andre folk som maser fram krav om tekniske inngrep og vil gjoslashre fjellene om til gjennomhullede sveitsshyeroster Vi maring moslashte disse oslashdeleggeme med noe med tradisjon og argumenter som forteller hva de faktisk gjoslashr med oss som staringr i et levende forhold til nashyturen og som avsloslashrer de skader som paringfoslashres de fjellene som er blitt varingre venner

- Venn med fjellet

- Gjennom aring bli kjent med fjellet se det foslashle det foslashlger vennskap Med vennskap foslashlger forpliktelser for eksshyempel forpliktelsen til aring ta en truet venn i forsvar

- Du kaller deg laquovegleder i friluftslivraquo Det forekommer meg at vegledning og vennskap har noe med hverandre aring gjoslashre

- Ja saring avgjort Bak vegledning i frishyluftsliv ligger det aringpne sinns moslashte med fri natur Naring har store deler aven geshynerasjon vokst opp i fravaeligr av natur Disse er fremmede i forhold til naturen og dermed ogsaring fremmede i forhold til de skadelige inngrep som rammer den Vegledning i friluftsliv er den fremshymedes sjanse til aring laeligre naturen aring kjenshyne slik at den oppleves som et hjem og ikke bare som middel og redskap

Nils Faarlund intervjuet av Arild Aringdnem

136

- For de fleste betyr friluftslivet bare en avveksling i forhold til dagliglivet For deg synes friluftslive aring utgjoslashre omtrent hele livet Foslashrer dette til kommunikashysjonsproblemer for deg som vegleder

- Du peker paring den mest fortvilte situashysjon en vegleder kan havne i I fravaeligr av natur aring skulle gi uttrykk for den gleshy

de som moslashtet med fri natur kan gi Egentlig burde jeg avvist alle invitashysjoner til under tak aring formidle friluftsshyopplevelse Bare i naeligrvaeligr av det vi omtaler kan det vi uttaler bli skikkelig forstaringtt

- Men aeligrlig talt jeg synes du ofte omgir deg med en aura av barskhet Hele tishyden snakker du om laquofri naturraquo sommiddot forutsening for friluftslivet I dette oppfatter jeg en avstand til alle oss som ikke bar anledning til aring hive en 25 kilos sekk paring ryggen og garing idagesvis innover i fjellheimen Noen har smaring barn aring ta hensyn til Andre maring ta henshysyn til at den fysiske formen ikke er helt paring topp som foslashlge av alder eller handicap Endelig er de aller fleste stoshyre deler av aringret henvist til kulturlandshyskap og natur i naeligrmiljoslashet som i hoslashyshyeste grad er preget av menneskelig paringvirkning Skal frluftslivet vaeligre en manndomsproslashve Er det ikke mulig aring drive et fullverdig friluftsliv i kultur-

Nils Faarlund er foslashdt paring Toshyten i 1937 Han vokstes opp som gardgutt men forlot aringkrene tit fordel for studier i biokjemi ved NTH SivilinshygeniOslashren F aarlund er imidshylertid ogsaring et tilbakelagt stadium Labratoriet er forshylatt til f ordel for fri natur Der forsoslashker han som vegshyleder i friluftsliv aring selle faeligrshyrest mulig spor etter seg

FOR-UT staringr for Tverrfaglig utvalg for forskshyning og hoslashgere utdanning i natur- og friluftsliv Utvalget er en sammenshyslutning som ble etablert for 10 aringr siden bla for aring utdanne kvalifiserte veg ledere i friluftsliv Veglederstudiet er naring etablert som et 2-aringrig studium og er lagt til Norges Hoslashgfjellsskole i Hemsedal

Adresse FOR-UT vi sekretaeligren 3560 Hemsedal

landskapet Og hva mener du egentlig med uttrykket fri natur Nils Faarlunds ord faller ikke tilfeldig De settes Sakte finner han ord til sine tanker som en tindebestiger omhygshygelig soslashker ut trygge festepunkter for hender og foslashtter Rolig klatrer han forbi intervjuerens overhengende proshyvokasjon

- Friluftslivet leves i spenningsfeltet mellom utfordring og opplevelse

For tiden er samfunnet manisk oppshytatt av utfordringen konkurransen og spenningen Hvis vi ikke passer paring som smeder vil friluftslivet bli til en manndomsproslashve Mange er intershyessert i det De som har oppdaget friluftslivet som vare som utstyr som pakketurer og som barske hisshytorier

- Men du legger altsaring mest vekt paring oppshylevelsen

- Ja den fulltonende gleden friluftslivet kan gi naringr natuen er fri Det vil si naringr naturen faringr foslashlge sin egen rytme gjenshynom doslashgnet gjennom aringret naringr den faringr fullfoslashre sin egen vekstrytme

- Javel Saring fri natur er ikke det samme som uberoslashrt natur

- Saring avgjort ikke Uberoslashrt natur er tegn paring et sykt samfunn Selvsagt skal vi laquoberoslashreraquo naturen Naturen behoslashver ikke bli mindreverdig av det Det er dette som er kultur at vi kan beroslashre og omgarings naturen uten at den tar skade

- Mener du dermed aring si at den frie natushyren faktisk kan begynne ved husvegshygen

- Ja Et lite barn som krabber ut i haven og ser et insekt i en gresstuste opplever et trekk ved den frie naturen Dermed starter et kjennskap som kan foslashre til vennskap For den som er saring heldig aring oppleve dette er et hvert naturlig innshyslag gledesbringende Men samtidig kan vennskapet foslashre til sorg og harme naringr en oppdager skader og forulempshymnger

- Din omtale av friluftslivet er svaeligrt forshyskjellig fra den vi finner i offentlige dokumenter hvor det snakkes om avshyveksling rekreasjon aktiviteter og tilshyretteleging Ved aring legge slik vekt paring fenomener som laquomoslashteraquo laquovennskapraquo laquolivraquo laquoglederaquo og laquosorgraquo gjoslashr du frishyluftslivet til et dypt eksistensielt anshyliggende og et sposlashrsmaringl om livsform Riktig To forhold avskjaeligrer muligheshytene for friluftsliv For det foslashrste mangel paring fri natur og for det andre at man er fremmed for naturen redd eller likegyldig Dette maring moslashtes med naturshyvern og vegledning Dette innebaeligrer at vi maring finne frem til levemaringter som foslashyer seg etter naturrytmene slik at nashytur og landskap kan beholde sine kvalishyteter Dermed tvinges vi til aring kjempe mot det som truer den frie naturen nemlig drivhus-naturen monokultureshyne flatehugsten og reguleringene Paring denne maringten blir friluftslivet en drashybelig metode til samfunnsendring bashysert paring et dypt vennskap til fri natur Og dette vennskapet er ikke til salgs mens vi paring varingr side ikke burde ha betenkeligheter med aring kjoslashpe Faarlunds tanker om friluftslivet Og de selger han mer enn gjeme

137

~

FRILUFTSLIV I

Aringrstidenes veksling naturens egen puls Hoslashsten er her med klare kalde morgener og hoslashye dager Sommerens groslashnne froshydighet er bytte ut med hoslashstens gule og rOslashshyde ild modne frukter og fylte noslashtter Nashyturen forbereder seg paring vinter - og en ny varingr Vissent gras minner om en svunnen sommers lettvinte uteliv med kortbukser og knapt nok det

Utelivet er blitt mer tungvint og omshystendelig Saeligrlig er merarbeidet med klaeligr foslashlbart for de som har smaringbarn Det maring tenkes i luer og votter og stroslashmpeshybukser Saring mange lag klaeligr aring arbeide seg gjennom dersom en bleie skal skiftes

Med uteliv menes ikke en tur som gjoslashshyres unna i hoslashyest mulig tempo for aring rekke fram til dusjen Nei det menes et oppshyhold utendoslashrs (eller hvorfor ikke laquoinne i naturenraquo) hvor man har paring og med seg de noslashdvendige effekter for aring kunne kose seg roe seg ned koble av og kansIge leshyse seg til noe fra naturens hoslashstblader shyLa meg si det med en gang Det er ikke snakk om det ambisioslashse friluftsliv med dyrt utsyr og maringnedslang planlegging Heller det motsatte feks den lille og lishyte pretensioslashse ettermiddagsturen midt i arbeidsuken Slike smaringturer vil bli lette aring gjennomfoslashre naringr man har gjort dem noen ganger Kan hende kan en ryggsekk staring klar fra forrige utflukt med det viktigste av det man trenger

Maringlet for slike turer boslashr vaeligre lett tilshygjengelig Paring en maringte er det naturens naeligrmeste stuekrok vi skal peile oss inn mot Om det er slik at laquonaturkrokenraquo ligshyger et stykke unna begrenser dette mushyligheten for hyppige besoslashk Paring den annen side aring garing et stykke gjennom vekslende naturtyper gir variasjon i opplevelsene Er det kjoslashlig kan det ogsaring hende at man foretrekker naturvandringen framfor en lett hutrende kosestund

Selvsagt kan man ha flere slike naturshykroker eller stamsteder som de ettershyhvert kan bli Stedet med fin ettermidshydagssol ligger kanskje for utsatt til naringr det er vestavind Da kan det vaeligre godt aring ha en annen og lunere plass aring ty til

Et stamsted faringr etterhvert sin betegnelshyse sitt egennavn for eksempel laquoUgleshyhietraquo fordi det er et hult tre hvor kansIge en ugle vil hekke Eller laquoSteinaldersteshy

detraquo fordi noen groper i berget har satt fantasien i sving En prosaisk forklaring om jettegryters tilblivelse holder ikke alltid maringl Har man selv vaeligrt med aring sette navn paring et sted vil man lettere fundere over andre stedsnavn man stoslashter paring Da vet man jo av erfaring at stedsnavn ikke skapes uten grunn De har sin historie

En solbaeligrtoddy ogeller kaffestund med kjeks kan godt vaeligre hoslashydepunktet i et slikt smaringturopplegg Om man vil sette seg ned til tross for fravaeligr av sommershytemperatur saring er foslashlgende lurt aring gjoslashre

1) Ha noe paring hodet selv om du ikke fryshyser paring oslashrene Kroppen soslashrger alltid for at hodet er varmt nok slik at mye varshyme kan tapes her

2) Soslashrge for aring sitte paring noe som isolerer godt Votter aviser reinsskinn eller et vanlig sitteunderlag

3) Plassere foslashttene paring noe som minsker varmeledningen til bakken eller sett dem ned i sekken

Tapt varme kan ogsaring gjenvinnes ved litt dramatikk Eventyrene er kjent stoff for de fleste av oss Kanskje kan stamsteshydet vaeligre hoslashvelig for en liten og improvishysert dramatisering Om man har oslashye for detaljer finner man kanskje en hasselshynoslashtt med et hull i laquoFanden i Noslashttenraquo - Mon tro om det er plass til fanden inni

der eller kan hende er noslashtten allerede opptatt aven larve Vi kan se etter og bruke det som innshy

fallsvinkel til aring laeligre litt Her kan skytes inn at et lite bibliotek av naturoppslagsshyboslashker hjemme kan forlenge og berike det faglige utbyttet aven tur

Men det var snakk om aring holde varmen og det aring pirke i en hasselnoslashtt varmet kanshyskje ikke nok Hva har man da

Kanskje en skogsbilvei og en groslashft Da er det ikke langt til ei bru akkurat saring stor som den de tre bukkene bruse brukte naringr de skulle til seters Saring er det bare aring fordeshyle rollene og sette i gang Ved sterk kulshyde anbefales laquoPrinsessen paring glassbershygetraquo En hoslashyreist furustamme kan fungere som glassberg Kroppsvarme beshyloslashnnes etter innsatsen Mulighetene er leshygio kjenner barna eventyrene fra foslashr har improvisasjonen stoslashrre sjanse til aring lykshykes

138

Av Tor Schmedling I NAEligRMILJOslashET

-

Er minnene og tradisjonene som knytshytes til et sted gode oslashker ofte mulighetene for bruke det Barna kan ha sin klatreshystein sine konglebiler (eller kyr) og barkbaringter

Et annet poeng ved disse smaringturene er at man boslashr konsentrere seg om et begrenshyset antall smaringsteder som man laeligrer seg aring kjenne godt Barn oslashnsker aring kjenne seg igjen Det samme eventyret kan fortelles om og om igjen

Aring laeligre seg et sted aring kjenne innebaeligrer ogsaring aring besoslashke stedet til ulike tider av doslashgnet og under forskjellige vaeligrforhold Gjentatte paringfoslashlgende besoslashk gir en ogsaring mulighet til aring iaktta prosesser i naturen som garingr over lengre tid For eksempel utshyvikling mot hoslashst Forskjellige traeligr gulner til forskjellig tid og paring forskjelJigmaringte

Noen loslashvtraeligr feller groslashnne blad Graringor og svartor har det slik fordi de faringr hjelp av bakterier som skaffer dem nitrogen fra luften Nitrogen fmnes foslashrst og fremst i bladenes klorofyll det som gir bladene groslashnnfarven Oretraeligrne trenger altsaring ikke ta vare paring nitrogenet og lar det falle til bakken med bladene Foslashlgelig jorden under er forholdsvis naeligringsrik Og at floraen i en oreskog er frodig kan vi lett se

For mange hoslashrer kikkerten med i sekshyken den behoslashver ikke vaeligre stor foslashr den er ypperlig til naeligrstudie av fugl

Og hvorfor ikke ta med en lupe i sekshyken Studer for eksempel det fille filishygranlignende arbeidet som dannes av nervenettet i et delvis oppspist ospeblad Vakkert ikke sant

bull Og siden vi snakker om ospeblad Hvorfor rasler ospa saring spesielt med blashydene sine - Rull en ospebladstilk og en bjoslashrkebladstilk mellom fingrene aring se om de kan finne ut forskjellen Da vil du ogshysaring ha aringrsaken til raslingen

Hoslashstturene kan altsaring gjoslashres koselige og innholdsrike Den direkte kontaken med naturen boslashr ikke bare vaeligre forbeshyholdt dagene med maksvaeligr Familie og gode venner er man i lag med baringde i sorg og glede sol og regn

oslash

middotymiddot -gt~t ~ -middot - shy

-

139

NATURVERN SOM BASIS FOR EN NORDISK FRILUFTSPOLITIKK

Av Arild Adnem

Det maring vaeligre et overordnet maringl for en nordisk ne naring de maringl en nordisk friluftspolitikk anshyfriluftspolitikk aring forbedre forholdet mellom befaler menneske og natur Den viktigeste forutsetshy Dette ble innholdet av noen av de konklushyning for aring sikre friluftslivet er aring verne naturen sjoner femti deltakere paring et seminar om nordshyArbeidet med vegledning i friluftsliv boslashr prishy isk friluftspolitikk kom fram til etter grundige oriteres nasjonalet og fellesnordisk for aring kun- droslashftinger

NNV tilstede

Fram for friluftsliv i skiltjungel

mulighetene for samarbeid fra sak En prosjektgruppe for friluftsliv til sak Som eksempel ble nevnt koshyhadde paring vegne av Nordisk Minisshy ordinering av kreftene med henshyterraringd invitert til seminaret som ble blikk paring informasjonstiltak holdt paring Kongskilde Friluftsgaringrd paring Sjaeliglland 12 - 14 september Fra Et utgangspunkt for Norge deltok utsendinger fra 11 orshy samarbeidganisasjoner og dessuten represhy

Det kom imidlertid ogsaring klart tilsentanter for Miljoslashverndepartemenshyuttrykk at de ulike organisasjonenetet og Statens Friluftsraringd Norges hadde temmelig sprikende syn paringNaturvernforbund var representert hva friluftsliv var og burde vaeligre og fikk dermed god anledning til aring Det ble derfor et hovedpoeng aring finshypresentere sitt syn paring fritidsbruk av ne fram til en akseptabel ramme for natur og argumentere for maringlsetshyet eventuelt samarbeid nasjonalttingene og fellesnordisk Etter diskusjon fant deltakerne aring kunne stoslashtte denBehov for samarbeid maringlsettingen for en nordisk friluftsshyAllerede i aringpningsforedraget slo politikk som er tatt med i Minister-Ole LOslashwig Simonsen formann for

Friluftsraringdet i Danmark fast at det ikke eksisterer noen samlet friluftsshypolitikk i Norden Dette er en av grunnene til at friluftslivsinteresshysene staringr svakt i kampen om arealer og oslashkonomi Naringr utbyggerne og alshyle andre brukere av naturen har faringtt sitt faringr friluftslivet det som maringtte vaeligre igjen Simonsen mente derfor at fri1ftsorganisasjonene maring begynshyne aring spille sammen for aring oslashke innshyflytelsen overfor myndighetene Organisajonene burde ogsaring i stoslashrre grad gjoslashre felles sak med lokalbeshyfolkningen og reise miljoslashkrav For et trygt samfunn mot forurensningshyer og rasering av natur

Debatten viste at de enkelte orgashynisasjoner foslashler behov for et samshyarbeid Naturvernforbundets represhysentant var blant dem som foreslo et forum for friluftsliv hvor organishysasjonene kan moslashtes og sondere

Kanskje veien til et forum for friluftsliv i Norge startet i Danmark

140

raringdets program for nordisk samshyarbeid og miljoslashvern

laquoArbeidet med virkeliggjoslashreLsen aven nordisk politikk paring friLuftshysomraringdet skaL ha oslashkt vekt i det fremtidige arbeidet MaringLsettingshyen for ministerraringdet er aring gi aLLe nordiske borgere gode muLigheshyter for friLuftsliv i et variert og rikt naturmiLjoslash tiL daglig i heLgeshyne og i feriene baringde i eget Land og i de Oslashvrige nordiske Land Samtidig skaL bruken av natur tiL friluftslivsformaringL samordnes med de miLjoslash- og vernemesige intershyesserraquo

Deltakerne mente altsaring at denne maringlsettingen kunne fungere som ramshyme for organisasjonenes arbeid med friluftslivssposlashrsmaringl nasjonalt og felshylesnordisk

Videre var det enighet om at mynshydighetene har det overordnede ansvar for gjennomfoslashringen aven friluftsposhylitikk men at organisasjonene boslashr kunne paringta seg oslashkt arbeid for aring faring gjennomfoslashrt denne politikken innenshyfor de rammer som organisasjonenes ressurser tillater

Seminaret konkluderte ogsaring med at saring mange fordeler er forbundet med et nasjonalt forum for friluftslivets orshyganisasjoner at et slikt forum boslashr dannes i alle nordiske land Paring lengre sikt boslashr det etableres et fellesnordisk forum for disse organiasjonene Dette frivillige organ boslashr kunne samarbeide med Nordisk Ministerraringd og samtidig opptre som friluftsorganisasjonenes taleroslashr

Norsk forum for friluftsliv Mot slutten av seminaret moslashttes reshypresentantene for de norske organisashysjonene for aring diskutere en nasjonal oppfoslashlging av seminarets konklushysjoner Det var bred enighet om beshyhovet for et forum hvor organisashysjonene kunne moslashtes med henblikk paring ideskapning konfliktloslashsning og utredning

Man hadde ogsaring felles interesse av aring fOslashlge opp arbeidet med en ny storshytingsmelding om friluftsliv Represhysentanten for Statens Friluftsraringd Mashyrit Wikholm annonserte at raringdet vil kunne innkalle til en konferanse i forbindelse med arbeidet med storshytingsmeldingen Organisasjonene takshyket ja til dette tilbudet Paring denne konshyferansen som vil bli holdt i loslashpet av vinteren vil det ogsaring bli anledning til aring droslashfte etableringen av et organisashysjonenes forum for friluftsliv i Norge

Draringpe Jeg ser en edelsten i briskens grener Jeg tror nok at det er en diamant Nei vent den er jo rund aring se den bevrer det er en draringpe etter regn som rant En liten vanndraringpe en slags fakir som rolig lener seg mot briskens naringler og samler regnbuer av solens straringler

Sissel Gjersum

141

JEG FANT JEG FANT

Redigert av

man jo noslashye seg med noen faring blomster

Men vi har ogsaring en hel del planter som er saring sjeldne at det er helt galt aring plukke dem eller enda verre aring prOslashve paring plante dem i haven Orlaringshydeer er noe vi helst forshybinder med blomserbutikshyker men vi har ca 37 forshyskjellige orkidearter viltvokshyHerman loslashvenskiold sende i Norge og mange av

Tegninger av dem hoslashrer til varingre aller Sissel Gjersum sjeldneste planter Noen av

disse artene stiller saring spesielshyle krav til jord og voksested at de bare finnes noen faring steshyMANGE SLAGS ORKIDEER der i hele landet

Har du noen gang opplevd Marisko den stoslashrste gjensynsgleden ved aring komshy

me tilbake til et sted der du orkideen vet det vokser noen spesielle Marisko er en av varingre stoslashrsshymarkblomster Det kan vaeligshy te og kanskje den vakreste re tidlig om varingren at du med av alle varingre orkideer Den spenning naeligrmer deg blaringshy vokser over store deler av veisstedet Eller du garingr og landet bortsett fra Vestshykikker etter hestehovene i landet men er overalt en veigroslashften Da kan hesteshy sjelden plante Den vokser hovene se ut som smaring soler som regel paring aringpne plasser i som staringr og varmer mellom skogen men bare der det er sneflekkene rikelig med kalk i jorden

Det er ikke bare de foslashrste Skulle du vaeligre saring heldig aring faring varingrblomstene som kan gi se denne merkelige planten i slik gjensynsglede - blir du blomst ved St Hans tider foslashrst kjent med markblomsshy faringr du noslashye deg med aring glede tene gir de deg et lite gledesshy deg over den der den staringr stoslashkk etter hvert som de Riktignok er den bare fredet dukker opp utover somshy ved Porsgrunn og i Junkershymeren Marianoslashklebaringnd og dalen men det er ikke riktig ballblom tjaeligreblomst og aring plukke med seg en saring sjelshyvannliljer Det er som en den plante lengsel eller et oslashnske blir Mariskoblomsten er en oppfylt naringr vi staringr ved et stilshy virkelig felle for insektene ~ le tjern og ser vannliljene Naringr et insekt er lokket ned i igjen ligge og duve langs skoen av blomsterduften bredden Det er fristende aring kommer det ikke ut samme plukke med seg noen vannshy vei det er kommet inn liljer eller andre blomster og Rundt aringpningen er det en som regel gjoslashr det ingenting krave som garingr ned i skoen om man plukker markshy og stenger insektet inne blomster med forsiktighet Naringr saring insektet er fanget Riktignok er det en kjensshy orienterer det seg etter lyset gjerning at blaringveisen mange som slipper inn av smaring vinshysteder er i ferd med aring forshy duer i skoen og ledes frem svinne fordi folk plukker til stoslashvknappene og arret og den bort Men istedenfor aring bestoslashver blomsten paring sin vei plukke hele buketter kan ut av fellen

142

bull bullbullbullbull

Bredflangren shynarkotika for veps Bredflangren er en annen av varingre orkideer Den vokser ogsaring spredt utover landet men mangler i mesteparten av Troms og er ikke funnet i Finnmark Bredflangren kan ofte bli mer enn en 12 m hoslashy og har et langt blomsteshyraks dryssende fullt med blomster

Den vokser som regel i loslashvskog men den krever dyp jord og holder til der det er kalk i jorden Bredflangshyren regnes ikke som virkelig sjelden men den er langt i fra noen vanlig plante Det er i alle fall ingen grunn til aring plukke den med seg hvis middot man skulle vaeligre saring heldig aring treffe paring den Bredflangren staringr foslashrst i blomst i slutten av juli

Orkideene har utviklet de rareste metoder for aring sikre bestoslashvningen Bredflangren lokker til seg vepsearter og det er mye som tyder paring at den forgifter vepsene med et narkotisk stoff Vepsen blir ganske enkelt avhengig av plantens narkotika og holder seg til planten helt til alle blomstene er bestoslashvet

Juninattens orkide Nattfiolen er en av varingre vanligste orkideer Det er i virkeligheten to arter som er ganske like og som begge kalles nattfiol Den stoslashrste og kraftigste heter grov nattfiol den er noe mer sydlig enn den som bare heshyter nattfiol den vokser ogsaring i Finnmark

Nattfiolen er juninattens blomst det er da den staringr i full blomst og svOslashper skogshy

brynet inn i sin intense duft Nattfiolen har inngaringtt ekteshypakt med nattsvermerne Det er de som lokkes til blomstene og henter frem nektaren fra den lange sposhyren samtidig med at de besshytoslashver blomstene Rundt St Hans kan du i skumringen se dem staring stille i luften forshyan blomstene mens de suger nektar med den lange sugeshysnablen

Et lys i moslashrketiden En lykt kan vaeligre fint aring lyse opp med i moslashrketiden Her er et par eksempler paring noen helt personlige som du kan lage selv

Den foslashrste er laget av papp og glanspapir Foslashrst skjaeligrer eller klipper du ut fem sammenhengende like store kvadrater i korsform hvert kvadrat paring ca 23 x 23 cm (se ill nr I) Saring kan du tegne opp figurer paring kvadshyratene (bortsett fra den i midten) feks stjerner maringshyner ellr hva du synes passer som har med lys aring gjoslashre og skjaeligr ut figurene Etterparing fester du glanspapirbiter i forskjellige farger over de aringpne feltene med litt papirshylim Naring kan du brette opp de fire sidene og feste dem sammen med tape paring innshysidene slik at de henger godt sammen (2) Det ser naring ut som en liten eske uten lokk Saring fester du et te-lys (lys i lishyten metallskaringl) med litt lim eller dobbeltsidig tape i sentrum av bunnen paring lykten og snitter et lite hull oslashverst paring midten av hver side og fester en traringd (ca 5 cm)

~

gjelUlom binder traringdendene sammen og stikker en pinne (ca 50 cm) inn der traringdene moslashtes Den er fin aring holde lykten med Saring er lykten fershydig

En liknende lykt kan du faring ved aring skjaeligre over en liten melon eller gresskar ta ut innholdet og skjaeligr ut figurer som paring den andre og likeleshydes feste den i litt traringder og tre inn en pinne til aring holde den med og sette lyset i bunshynen Denne faringr en fin gylden gjennomskinnelig glans Saring er det bare aring garing ut i moslashrke og lyse for folk og dyr derushyte Sissel

143

STOslashlSHEIMEN ElT RIKE I

VESTLAN DSNATUREN Fra Sognefjorden i nord til Bergensbana i soslashr fra kontrast til den smilande frodigheit ved Solrenshyhavet i vest til Naeligroslashyfjorden i oslashst ligg eit landskap ningane med elva buktande i rolege loner nedshyi 900-1200 meters hoslashgd prega av berg og stup over myrene mot oslashst og den raudfarga serpentinshymassevis av vatn men ogsaring lier og trange gjel mineralitten Raudberget speglande i dei grunne med groslashnn idyll Den dramatiske og saeligregne nashy og opprevne smaringvatna i Vassoslashyane Dette er turen i liene langs Finnafjorden og Arnafjorden vishy Stoslashlsheimen eit eige rike i Vestlandsnaturen der ei ser dei oseaniske trekk ved flora og fauna Den mengde stoslashlsvegar snor seg paring kryss og tvers og harde litt goldene villmarksnaturen staringr i sterk foslashrer fram til koselege og stille stoslashlsvollar

Her var det varingr store lyrikar Olav Nygard I omraringdet garingr det ei markert bergshy avsetninger Stoslashlsheimen er eit saeligrleg henta inspirasjon og nettopp naturen i grunnsgrense I vest er det eit gneisomraringshy velegna referanseomraringde for studier av Stoslashlsheimen gjennomvev mykje av hans de med avrunda former og u-dalar Fjella jordsmondannande prosessar Ved Solshydiktning er nakne og lausmassene har oftast form renningane er det paringvist 4-5 meter tjukk

av urar under dei bratte dalsidene Dei torv og dette er truleg noko av det mest iseroderte landskapsformene er tydelege ekstreme ein kan finne av humusoppshy

Til fjellstil hoslashgd og vidd det er mi saeligrleg i dalfoslashret fraring Stoslashlsvatni til Aringsebotshy hopning i skraringnande terreng traring nane Geologane seier at dalen er ein tyshy Botanikaren professor Knut Faeliggri

til topp og tind or laringge lyrrnre dalar pisk iserodert u-dal med tersklar og melshy gjorde tidl eg framlegg om aring verne fjellshytil fjells der bekken graeligt og vinden lomliggande trau fylte med stein endeshy omraringda i Stoslashlsheimen som eit referanseshy

svalar morenene i Finnafjorden og sidemoreneshy omraringde for vestleg artsfattig fjellvegetashyder Oslashrnen ror i reine himmelblaring ne i Vatnavatni er gode doslashme paring brerand- sjon og fattigmyrar i fjellet Han peika paring

Ved solrenningane i Stoslashlsheimen Foto Helge Sunde

Av Frode Bekkestad

lmiddot

144

l

at omraringdet har verdi for studiar av planshytesamfunn langs ein klima-gradient vest-aust Overgangen mellom gneis- og fylittomraringdet og serpentinomraringdet Raudshyberg gjev utslag i markert vekslingar mellom plantesamfunn under klimatisk relativt einsarta tilhoslashve

Villrein og hjort Stoslashlsheimen har eit vidt spekter av biotoshypar fra fjord til fjell Fjellomraringda paring sOslashrshysida av Sognefjorden har ein fast stanune av villrein Hjorten er mest tallrik Dei bratte fjellsidene ovanfor dei skogkledde

Ol liene er viktige hekkeplassar for klippeshyhekkande rovfuglar som kongeoslashrn fjellshyvaringk og taringrnfalk I fjellomraringde er det heishypiplerke steinskvett og snoslashsporv I lauvskogliene er det eit rikt og variert fugleliv saeligrleg av sporvefuglar og spetshytar

StOslashlane og stoslashlsvegane er saeligrleg intershyessante og viser den tidlere utnyttinga av ressursane i Stoslashlsheimen Fylkeskonsershyvatoren har registrert 28 stoslashlar som ein finn i lia opp fraring fjorden og vidare langt inn paring fjellet Raudbergdalsstoslashlen ligg hoslashgast Heimestoslashlane ligg oftast paring ei hylle eller et slakare parti nedanfor skoggrensa med utsyn ove fjorden og bygda Fraring heimestoslashlane foslashrer stoslashlsvegar vidare til fjellstoslashlane og mange av turistshyloslashypene i Stoslashlsheimen foslashlgjer desse

Dei eldste kulturspora Ved utlaupsosen av Storevatn mellom Bjoslashrnevatna nord for utlaupsosen av Strupefossvatn ved Tvitaringkvatnet og ved 0ksefjellsvatnet er nokre av dei eldste kulturspora i Stoslashlsheimen med dyregrashyver og fangsanIegg Dette tyder paring fangstaktivitet i foslashrhistorisk tid truleg heilt fra steinalderen av I Gryteberget sOslashr for Raudberg har det i gammal tid vorte teke ut kleberstein Det staringr enno halvferdige gryteemne paring staden Det finst og tufter etter stoslashlsdrift jarnvinner

r og fangst i foslashrhistorisk tid i naeligrleiken av dei nyare stoslashJsomraringda Det var paring 1930-tallet at Stoslashlsheimen kom i bruk som turomraringde for folk fra Bergensdistriktet I 1937 vart Skjerjeshyvasshytta og Rappen tekne i bruk som dei foslashrste av turisthyttene i Stoslashlsheimen Bergen Turlag har idag 7 sjoslashlvbetjente turisthytter i rutenettet sitt i Stoslashlsheimen Fraring gamalt av var det mange ferdselsveshygar i Stoslashlsheimen baringde ostoslashlsvegar fraring bygdene og opp i fjellet og vegar mellom stoslashlane Mange av desse vega ne er med i det merka rutenettet til Bergen Turlag

den fullkomne oppleving Den mest nytta inngangsporten til Stoslashlsshyheimen er fra Skjellingen ved VossshyVik-vegen forbi Bjergane-seter og til

I Stoslashlsheimen som strekker seg fra Sogshynefjorden og sOslashrover mot Bergensbanen er et areQ[ paring omkring 410 kvadratkilometer foreslaringtt utlagt som landskapsvernomrcde Disse fjeLLtraktene baeligshyrer sitt navn med rette i aLt er det registrert 28 stoslashLer her

g FinnefjOrde~rBjoslashrnevatna d n

OAs Arnafjordenebotn --J

ltI ST0LSHEIMEN lt ~

Rappen Fra Trefall i Eksingedalen foslashrer ei anna rute fram til Rappen Den er noshyko lenger men garingr gjennom fjellterreng som for dei fleste vil vera den fullkomne oppleving Paring hoslashgda av Kvanndalsleitet vil ein faring auge paring vesle Askjeldalsvatn og Vassoslashyane noko av det mest idylliske og vakre vi har av fjellnatur her vest I lett og vekslande terreng kjem ein vidare forshybi Raubergvatn med Raudberget sin kashyrakteristiske profil Mot nord fra Norshydalshytten garingr det vardevei til Ortnevik i Sogn og fra Brydalssetrene faringr ein ei fashybelaktig utsikt over den flate Ortnevikshygrenda og den frodige dalen innover Paring nordsiden ser ein fjella like til Jostedalsshybreen Fra Nordalshytta foslashrer ogsaring ei anshyna rute sydover til Skjerjevasshytta Den foslashlger Nordalen fram mot Vestrebotn so opp skaret mot Rundevatn og vidare over flotter og flyer fram mot hytta i nordshyenden av vatnet

Landskapsvernom raringde Hoslashsten 1960 mottok Vestlandske Naturshyvernforening eit naudrop fra Bergen Turshylag med sposlashrsmaringl om kva ein kunne gjera for aring hindre kraftutbyggjing i Stoslashlsheishymen Ulf Hafsten daringverande formann i Vestlandske Naturvernforening var samshymen med Birger Refsdal Aksel Foyen og Nils SOslashrensen i Bergen Turlag drivshykraften bak et forslag om en laquonaturparkraquo i Stoslashlsheimen Framlegget fekk tilslutnad fra mange hald og resulterte i StoslashlsshyheimutvaIet som hadde til oppgave aring legshyge tilhoslashva til rette for ei servitutt-bandshylegging av sentrale delar av Stoslashlsheimen I 1979 gjorde Vestlandske Naturvernforshy

ening framlegg til Miljoslashverndepartemenshytet om aring opprette landskapsvernomraringde i Stoslashlsheimen og nylig la fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Hordaland fram eit forslag til landskapsvernomraringde Det omfattar eit omlag 410 km2 stort omraringde

Store konflikter Det er framleis store konfliktar med vershyneinteressene Omfattande kraftutbygshyging i Vik Vaksdal Modalen Masfjorshyden og Hoslashyanger kommuner har foslashrt til at dei ikkje utbygde omraringda no berre utgjer ein liten del av det opphavelege store uroslashrde fjellomraringdet Stoslashlsheimen Dersom plan ane om utbygging av 0stershyboslash-Ortnevik-Mjoslashlsvik vassdraga vert reshyaliserte vil dette redusere dei ikkje utbygde del ane av Stoslashlsheimen ytterlegashyre I prosjektet Samla plan for vassdrag er det ogsaring utarbeidd utbyggingsplanar for Sleipo som drenerer til Arnmafjorshyden og kringliggande vassdrag Alle utbyggingsalternativa vil foslashre til omfatshytande inngrep i den nordaustlege delen av verneplanomraringdet

NS Norwegian Tale sine gruver i Framfjorden er paring det naeligraste toslashmde og det er gjort nye funn i omraringdet Raudshyberget-K vilesteinsvatnet Dersom desse foslashrekomstene viser seg aring vere drivverdishyge kan bergverksdrifta foslashre til store landskapsinngrep innanfor verneplanomshyraringdet

Arbeidet med aring verne Stoslashlsheimen har paringgaringtt i 24 aringr l denne tida har det skjedd store anleggsinngrep i forbindelse med kraftbygging No hastar det meir enn noshykon gong aring faring verna det som er igjen oslash

145

middot

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

Alt har en ende Men var dette trygt og hvor lenge ville det vare Mange stilte seg dette sposlashrsshymaringlet i gledesrusen Nors-Troslashndelag Fylshykesfiskarlag ropte et varsko saring tidlig som i 1953 men fikk ingen stOslashtte fra Norges Fiskarlag Fiskerimyndighetene hevdet tvertimot at grunnlaget - en sildebestand paring 7 til 10 millioner tonn - var godt og det var nok av sild aring ta

Men sildefisket gikk den motsatte veien av hva man kunne haringpe I begynnshyelsen av 1960-aringrene ble bestanden sterkt redusert og falt til 16 millioner tonn i 1963 De to neste aringrene oslashkte bestanden noe men fra 1965 til og med 1968 ble gytebestanden naeligrmest utfisket En gulshylalder i norsk fiskeri var slutt

Fangstens sammensetning Med stadig mindre maskestoslashrrelser og en altfor stor fiskeinnsats fikk ikke den unge silda fred til aring vokse seg stor nok foslashr den ble fanget Sildas gjennomsnittsalder ble stadig lavere baringde langs norskekysten og i Nordsjoslashen Mens man tidligere fisket 10--15 prosent av den staringende bestand dvs beskattet den voksne silda moderat oslashkte beskatshyningen av voksen sild voldsomt fra og med 1962 I 1966 tok man 63 av besshytanden og i aringrene som fulgte steg besshykatningsgraden til over 90

Den hoslashye beskatningen av umoden sild fortsatte i 1960- og I 970-aringrene Fisshykerimyndighetene hevdet at masse fangst av mussa ikke hadde noen innflytelse paring sildemengden i havet Men faktum var at den hoslashye totalbeskatningen foslashrte til at bestanden ble utfisket i loslashpet av faring aringr I aringrene 1970--72 fantes det nesten ingen gytende sild paring Norskekysten og fangsshyten besto av inntil 80 umoden sild

Fiskeridepartementet og Havforskshyningsinstituttet i samraringd med Norges Fiskarlag innfoslashrte da en streng reguleshyring med kvotefordelinger som fiskerne selv hevder gjorde det uloslashnnsomt aring drive fiske I 1976 kom saring totalforbudet I 1978 innfoslashrte ogsaring britiske myndigheter forbud mot sildefiske vest for Skottland innenfor britiske farvann Dette beroslashrte franske danske og britiske fiskere som fisket paring Nordsjoslashsilda Sild - som man tidligere betegnet fattigmannskost - var blitt luksusmat

Hvorfor utfisking En fiskebestand er en fornybar ressurs I en naturlig bestand er det balanse mellom tilgang og avgang paring fisk slik at fiskeshy

bestanden over en aringrrekke er noenlunde konstant tross store aringrlige svingninger

Bestanden av et fiskeslag bestaringr av fisk i alle aldre De fleste er unge inshydivider men etter hvert som de blir eldshyre doslashr de paring grunn av sykdom blir spist av fiender blir fisket at oss mennesker eller doslashr av alderdom

Fisk vokser hele livet men veksten er stoslashrst i unge aringr For sildas vedkommende har en i de senere aringr kommet til at en faringr stoslashrste vektutbytte ved aring la silda naring en alshyder av 4 aringr foslashr den fanges forutsatt at det er nok mat til yngelen

Det var saringledes feilvurderinger av havshyforskerne og fiskerimyndighetene som foslashrte til at sildefisket i 1960-aringrene ble et skoleeksempel paring overfisking aven besshytand

~9~9 jcmiddotbullr iJV)LfY~ -==

~ - Dc=~~ bull cfaring ( Ggt ~ e~ cgto-middot_-ltgt~ - ~ ~c- _ -=- v

-cGgt- ~c=gt ~ ~ lt2 ~ ~aeliggtQltOGgt~~ -

Kommer silda tilbake Men vekstraten i sildebestanden synes aring vaeligre hoslashy og en forventer at veksten paringshyny kan bli rask naringr den foslashrste kommer i gang saringfremt en freder de yngste alshydersgruppene Og skal en tro rett er en utvikling i gang i positiv retning men naringr en faringr neste store sildeperiode er umulig aring forutsi Fra fiskerhold blir det hevdet at stimene av kyst- og fjordsild naring er saring betydelige at de spiser opp naeligrshyingsgrunnlget for sei i fjordomraringdene Kystfiskerne er av den grunn optimistshyiske og utaringlmodige etter aring starte sildeshyfisket igjen og et kvoteregulert kyst- og Nordsjoslashfiske har paring ny kommet igang

Oppgjoslashret i Namdal herredsrett Men ikke alle godtar de noslashdvendige reshyguleringer og kvoteringer som myndigheshytene fastsetter Saeligrlig kan det vaeligre vansshykelig aring godta de biologiske vurderinger naringr det samtidig river bort den oslashkonomshyiske sikkerheten Da totalforbud mot silshydefisket kom i 1976 sto kystfiskerne uten levebroslashd

Sildemelfabrikkene gikk over til aring brushyke lodde som raringstoff i tillegg til torsk og makrell

Fiskeridirektoslashren uttalte at Staten utshyvilsomt hadde lov til aring nedlegge totalforshybud men reiste sposlashrsmaringl om oslashkonomisk kompensasjon Storrederne ble tilbudt aring senke baringtene mot aring faring utbetalt erstatning for saring aring garing over til andre typer fiske Kystfiskerne fikk ingen slik erstatning

Erstatningssoslashksmaringlet mot Staten var en meget spesiell prinsippsak om det anshysvar Staten har paringdratt seg gjennom forshybud og kvoteregulering av sildefisket og indirekte ogsaring om Statens generelle anshysvar for forvaltningen av alle biologiske ressurser i landet saringvel i hav og fershyskvann som paring landjorden

Namdal Herredsrett fant ingen grunn til aring felle noen dom over norsk fiskeriposhylitikk gjennom de siste 20 aringr og frikjente Staten paring alle punkter Man sto overfor en opphopning av oslashkonomiske biologisshyke juridiske og utenrikspolitiske tiltak gjennom 20 aringr men fant at Statens vurshyderinger i saken ikke kunne medfoslashre noe erstatningsansvar

Fornuft eller profitt Selv om politikerne etter hvert blir mer oppmerksomme paring rovfiske gir ikke kvotereguleringer noe optimistisk svar Det finnes stadig flere eksempler paring at ogsaring enkeltnasjoner viser uvilje mot reshyguleringer naringr dette truer den oslashkonomshyiske gevinsten

EF-landene hentet i 1977 en sildeshymengde paring 62 000 tonn vest av Skottshyland mens den anbefalte kvoten fra havshyforskerne var satt til 48 000 tonn I strid med internasjonale avtaler tildelte EFshylandene seg selv store sildekvoter siste aringr og fisket 170000 tonn Slaget om silshyda er ikke slutt foslashr silda blir borte for godt

Ogsaring innenfor andre fiskerier finner vi uoverensstemmelser overskridelser og vaeligpnet konflikt paring fiskefeltene

Profitthensyn settes viktigere enn forshynuftshensyn

oslash

Tegn ~ av Erlend Skaare

135

VENNMEE) middot FjELLET

Sulitjelma fjellene I F010 Fred Friberg

Av alle steder skulle vi moslashtes i Danmark Forshy krepsehaler og slottstappet vin faringr ham til aring svekke anledningen var et seminar om nordisk friluftsshy beredskapen og gi avkall paring en flik av sin idenshypolitikk Dit kom Nils Faarlund som en Brand ned titet Som gode venner kan komme til aring likne fra hoslashyfjellet og virket like veltilpasset som en vigeshy hverandre etter mange aringrs samvaeligr har Faarlund landsk granittskulptur i en sjaeligllandsk rugaringker Paring blitt preget av sin venn Selve Fjellet - ikke det striglede stier gjennom det smukke kulturlandskashy stormfulle men det massive tungtveiende og roshypet skrider Faarlund ifoslashrt fjellstoslashvler fjellanorakk lig tiltalende og vadmelsnikkers Selv ikke en festmiddag med

- Nils Faarlund du gjoslashr deg til talsmann for det enkle friluftslivet Hvorfor propper du da ryggsekken full av ftloshysofi naringr du legger av garingrde ut i natushyren Skulle det vaeligre noslashdvendig Er det ikke greit aring si at du liker aring henge i fjellveggen fordi det er goslashy og kiler i magen

- For det foslashrste garingr jeg ikke ut i naturen Jeg garingr inn i den For det andre er ikke tindefriluftslivet akrobatikk i loslashse lufshyten Det er fast knyttet til en tradisjon som gir reflekterte svar paring sposlashrsmaringlet laquoHvorfor friluftslivraquo Jeg blir aggresshysiv naringr klippetumere gir populaeligre svar Folk og massemedier oslashnsker aring hoslashre om rekorder og livsfare Men for oss som er glad friluftslivet og mener det skal vaeligre klasseloslashst - en mulighet innen alles rekkevidde - blir det viktig

aring bevare sposlashrsmaringlet om hvorfor fri- luftsliv

- laquoBevareraquo sier du men kan du ikke ogsaring besvare sposlashrsmaringlet Hvorfor er det saring viktig for deg aring ha en ftlosofi om friluftslivet for aring drive friluftsliv

- Jeg opplever at friluftslivet som saringdant er verdifullt Friluftslivet fyller meg med glede Naring trues opplevelsen og gleden av andre folk som maser fram krav om tekniske inngrep og vil gjoslashre fjellene om til gjennomhullede sveitsshyeroster Vi maring moslashte disse oslashdeleggeme med noe med tradisjon og argumenter som forteller hva de faktisk gjoslashr med oss som staringr i et levende forhold til nashyturen og som avsloslashrer de skader som paringfoslashres de fjellene som er blitt varingre venner

- Venn med fjellet

- Gjennom aring bli kjent med fjellet se det foslashle det foslashlger vennskap Med vennskap foslashlger forpliktelser for eksshyempel forpliktelsen til aring ta en truet venn i forsvar

- Du kaller deg laquovegleder i friluftslivraquo Det forekommer meg at vegledning og vennskap har noe med hverandre aring gjoslashre

- Ja saring avgjort Bak vegledning i frishyluftsliv ligger det aringpne sinns moslashte med fri natur Naring har store deler aven geshynerasjon vokst opp i fravaeligr av natur Disse er fremmede i forhold til naturen og dermed ogsaring fremmede i forhold til de skadelige inngrep som rammer den Vegledning i friluftsliv er den fremshymedes sjanse til aring laeligre naturen aring kjenshyne slik at den oppleves som et hjem og ikke bare som middel og redskap

Nils Faarlund intervjuet av Arild Aringdnem

136

- For de fleste betyr friluftslivet bare en avveksling i forhold til dagliglivet For deg synes friluftslive aring utgjoslashre omtrent hele livet Foslashrer dette til kommunikashysjonsproblemer for deg som vegleder

- Du peker paring den mest fortvilte situashysjon en vegleder kan havne i I fravaeligr av natur aring skulle gi uttrykk for den gleshy

de som moslashtet med fri natur kan gi Egentlig burde jeg avvist alle invitashysjoner til under tak aring formidle friluftsshyopplevelse Bare i naeligrvaeligr av det vi omtaler kan det vi uttaler bli skikkelig forstaringtt

- Men aeligrlig talt jeg synes du ofte omgir deg med en aura av barskhet Hele tishyden snakker du om laquofri naturraquo sommiddot forutsening for friluftslivet I dette oppfatter jeg en avstand til alle oss som ikke bar anledning til aring hive en 25 kilos sekk paring ryggen og garing idagesvis innover i fjellheimen Noen har smaring barn aring ta hensyn til Andre maring ta henshysyn til at den fysiske formen ikke er helt paring topp som foslashlge av alder eller handicap Endelig er de aller fleste stoshyre deler av aringret henvist til kulturlandshyskap og natur i naeligrmiljoslashet som i hoslashyshyeste grad er preget av menneskelig paringvirkning Skal frluftslivet vaeligre en manndomsproslashve Er det ikke mulig aring drive et fullverdig friluftsliv i kultur-

Nils Faarlund er foslashdt paring Toshyten i 1937 Han vokstes opp som gardgutt men forlot aringkrene tit fordel for studier i biokjemi ved NTH SivilinshygeniOslashren F aarlund er imidshylertid ogsaring et tilbakelagt stadium Labratoriet er forshylatt til f ordel for fri natur Der forsoslashker han som vegshyleder i friluftsliv aring selle faeligrshyrest mulig spor etter seg

FOR-UT staringr for Tverrfaglig utvalg for forskshyning og hoslashgere utdanning i natur- og friluftsliv Utvalget er en sammenshyslutning som ble etablert for 10 aringr siden bla for aring utdanne kvalifiserte veg ledere i friluftsliv Veglederstudiet er naring etablert som et 2-aringrig studium og er lagt til Norges Hoslashgfjellsskole i Hemsedal

Adresse FOR-UT vi sekretaeligren 3560 Hemsedal

landskapet Og hva mener du egentlig med uttrykket fri natur Nils Faarlunds ord faller ikke tilfeldig De settes Sakte finner han ord til sine tanker som en tindebestiger omhygshygelig soslashker ut trygge festepunkter for hender og foslashtter Rolig klatrer han forbi intervjuerens overhengende proshyvokasjon

- Friluftslivet leves i spenningsfeltet mellom utfordring og opplevelse

For tiden er samfunnet manisk oppshytatt av utfordringen konkurransen og spenningen Hvis vi ikke passer paring som smeder vil friluftslivet bli til en manndomsproslashve Mange er intershyessert i det De som har oppdaget friluftslivet som vare som utstyr som pakketurer og som barske hisshytorier

- Men du legger altsaring mest vekt paring oppshylevelsen

- Ja den fulltonende gleden friluftslivet kan gi naringr natuen er fri Det vil si naringr naturen faringr foslashlge sin egen rytme gjenshynom doslashgnet gjennom aringret naringr den faringr fullfoslashre sin egen vekstrytme

- Javel Saring fri natur er ikke det samme som uberoslashrt natur

- Saring avgjort ikke Uberoslashrt natur er tegn paring et sykt samfunn Selvsagt skal vi laquoberoslashreraquo naturen Naturen behoslashver ikke bli mindreverdig av det Det er dette som er kultur at vi kan beroslashre og omgarings naturen uten at den tar skade

- Mener du dermed aring si at den frie natushyren faktisk kan begynne ved husvegshygen

- Ja Et lite barn som krabber ut i haven og ser et insekt i en gresstuste opplever et trekk ved den frie naturen Dermed starter et kjennskap som kan foslashre til vennskap For den som er saring heldig aring oppleve dette er et hvert naturlig innshyslag gledesbringende Men samtidig kan vennskapet foslashre til sorg og harme naringr en oppdager skader og forulempshymnger

- Din omtale av friluftslivet er svaeligrt forshyskjellig fra den vi finner i offentlige dokumenter hvor det snakkes om avshyveksling rekreasjon aktiviteter og tilshyretteleging Ved aring legge slik vekt paring fenomener som laquomoslashteraquo laquovennskapraquo laquolivraquo laquoglederaquo og laquosorgraquo gjoslashr du frishyluftslivet til et dypt eksistensielt anshyliggende og et sposlashrsmaringl om livsform Riktig To forhold avskjaeligrer muligheshytene for friluftsliv For det foslashrste mangel paring fri natur og for det andre at man er fremmed for naturen redd eller likegyldig Dette maring moslashtes med naturshyvern og vegledning Dette innebaeligrer at vi maring finne frem til levemaringter som foslashyer seg etter naturrytmene slik at nashytur og landskap kan beholde sine kvalishyteter Dermed tvinges vi til aring kjempe mot det som truer den frie naturen nemlig drivhus-naturen monokultureshyne flatehugsten og reguleringene Paring denne maringten blir friluftslivet en drashybelig metode til samfunnsendring bashysert paring et dypt vennskap til fri natur Og dette vennskapet er ikke til salgs mens vi paring varingr side ikke burde ha betenkeligheter med aring kjoslashpe Faarlunds tanker om friluftslivet Og de selger han mer enn gjeme

137

~

FRILUFTSLIV I

Aringrstidenes veksling naturens egen puls Hoslashsten er her med klare kalde morgener og hoslashye dager Sommerens groslashnne froshydighet er bytte ut med hoslashstens gule og rOslashshyde ild modne frukter og fylte noslashtter Nashyturen forbereder seg paring vinter - og en ny varingr Vissent gras minner om en svunnen sommers lettvinte uteliv med kortbukser og knapt nok det

Utelivet er blitt mer tungvint og omshystendelig Saeligrlig er merarbeidet med klaeligr foslashlbart for de som har smaringbarn Det maring tenkes i luer og votter og stroslashmpeshybukser Saring mange lag klaeligr aring arbeide seg gjennom dersom en bleie skal skiftes

Med uteliv menes ikke en tur som gjoslashshyres unna i hoslashyest mulig tempo for aring rekke fram til dusjen Nei det menes et oppshyhold utendoslashrs (eller hvorfor ikke laquoinne i naturenraquo) hvor man har paring og med seg de noslashdvendige effekter for aring kunne kose seg roe seg ned koble av og kansIge leshyse seg til noe fra naturens hoslashstblader shyLa meg si det med en gang Det er ikke snakk om det ambisioslashse friluftsliv med dyrt utsyr og maringnedslang planlegging Heller det motsatte feks den lille og lishyte pretensioslashse ettermiddagsturen midt i arbeidsuken Slike smaringturer vil bli lette aring gjennomfoslashre naringr man har gjort dem noen ganger Kan hende kan en ryggsekk staring klar fra forrige utflukt med det viktigste av det man trenger

Maringlet for slike turer boslashr vaeligre lett tilshygjengelig Paring en maringte er det naturens naeligrmeste stuekrok vi skal peile oss inn mot Om det er slik at laquonaturkrokenraquo ligshyger et stykke unna begrenser dette mushyligheten for hyppige besoslashk Paring den annen side aring garing et stykke gjennom vekslende naturtyper gir variasjon i opplevelsene Er det kjoslashlig kan det ogsaring hende at man foretrekker naturvandringen framfor en lett hutrende kosestund

Selvsagt kan man ha flere slike naturshykroker eller stamsteder som de ettershyhvert kan bli Stedet med fin ettermidshydagssol ligger kanskje for utsatt til naringr det er vestavind Da kan det vaeligre godt aring ha en annen og lunere plass aring ty til

Et stamsted faringr etterhvert sin betegnelshyse sitt egennavn for eksempel laquoUgleshyhietraquo fordi det er et hult tre hvor kansIge en ugle vil hekke Eller laquoSteinaldersteshy

detraquo fordi noen groper i berget har satt fantasien i sving En prosaisk forklaring om jettegryters tilblivelse holder ikke alltid maringl Har man selv vaeligrt med aring sette navn paring et sted vil man lettere fundere over andre stedsnavn man stoslashter paring Da vet man jo av erfaring at stedsnavn ikke skapes uten grunn De har sin historie

En solbaeligrtoddy ogeller kaffestund med kjeks kan godt vaeligre hoslashydepunktet i et slikt smaringturopplegg Om man vil sette seg ned til tross for fravaeligr av sommershytemperatur saring er foslashlgende lurt aring gjoslashre

1) Ha noe paring hodet selv om du ikke fryshyser paring oslashrene Kroppen soslashrger alltid for at hodet er varmt nok slik at mye varshyme kan tapes her

2) Soslashrge for aring sitte paring noe som isolerer godt Votter aviser reinsskinn eller et vanlig sitteunderlag

3) Plassere foslashttene paring noe som minsker varmeledningen til bakken eller sett dem ned i sekken

Tapt varme kan ogsaring gjenvinnes ved litt dramatikk Eventyrene er kjent stoff for de fleste av oss Kanskje kan stamsteshydet vaeligre hoslashvelig for en liten og improvishysert dramatisering Om man har oslashye for detaljer finner man kanskje en hasselshynoslashtt med et hull i laquoFanden i Noslashttenraquo - Mon tro om det er plass til fanden inni

der eller kan hende er noslashtten allerede opptatt aven larve Vi kan se etter og bruke det som innshy

fallsvinkel til aring laeligre litt Her kan skytes inn at et lite bibliotek av naturoppslagsshyboslashker hjemme kan forlenge og berike det faglige utbyttet aven tur

Men det var snakk om aring holde varmen og det aring pirke i en hasselnoslashtt varmet kanshyskje ikke nok Hva har man da

Kanskje en skogsbilvei og en groslashft Da er det ikke langt til ei bru akkurat saring stor som den de tre bukkene bruse brukte naringr de skulle til seters Saring er det bare aring fordeshyle rollene og sette i gang Ved sterk kulshyde anbefales laquoPrinsessen paring glassbershygetraquo En hoslashyreist furustamme kan fungere som glassberg Kroppsvarme beshyloslashnnes etter innsatsen Mulighetene er leshygio kjenner barna eventyrene fra foslashr har improvisasjonen stoslashrre sjanse til aring lykshykes

138

Av Tor Schmedling I NAEligRMILJOslashET

-

Er minnene og tradisjonene som knytshytes til et sted gode oslashker ofte mulighetene for bruke det Barna kan ha sin klatreshystein sine konglebiler (eller kyr) og barkbaringter

Et annet poeng ved disse smaringturene er at man boslashr konsentrere seg om et begrenshyset antall smaringsteder som man laeligrer seg aring kjenne godt Barn oslashnsker aring kjenne seg igjen Det samme eventyret kan fortelles om og om igjen

Aring laeligre seg et sted aring kjenne innebaeligrer ogsaring aring besoslashke stedet til ulike tider av doslashgnet og under forskjellige vaeligrforhold Gjentatte paringfoslashlgende besoslashk gir en ogsaring mulighet til aring iaktta prosesser i naturen som garingr over lengre tid For eksempel utshyvikling mot hoslashst Forskjellige traeligr gulner til forskjellig tid og paring forskjelJigmaringte

Noen loslashvtraeligr feller groslashnne blad Graringor og svartor har det slik fordi de faringr hjelp av bakterier som skaffer dem nitrogen fra luften Nitrogen fmnes foslashrst og fremst i bladenes klorofyll det som gir bladene groslashnnfarven Oretraeligrne trenger altsaring ikke ta vare paring nitrogenet og lar det falle til bakken med bladene Foslashlgelig jorden under er forholdsvis naeligringsrik Og at floraen i en oreskog er frodig kan vi lett se

For mange hoslashrer kikkerten med i sekshyken den behoslashver ikke vaeligre stor foslashr den er ypperlig til naeligrstudie av fugl

Og hvorfor ikke ta med en lupe i sekshyken Studer for eksempel det fille filishygranlignende arbeidet som dannes av nervenettet i et delvis oppspist ospeblad Vakkert ikke sant

bull Og siden vi snakker om ospeblad Hvorfor rasler ospa saring spesielt med blashydene sine - Rull en ospebladstilk og en bjoslashrkebladstilk mellom fingrene aring se om de kan finne ut forskjellen Da vil du ogshysaring ha aringrsaken til raslingen

Hoslashstturene kan altsaring gjoslashres koselige og innholdsrike Den direkte kontaken med naturen boslashr ikke bare vaeligre forbeshyholdt dagene med maksvaeligr Familie og gode venner er man i lag med baringde i sorg og glede sol og regn

oslash

middotymiddot -gt~t ~ -middot - shy

-

139

NATURVERN SOM BASIS FOR EN NORDISK FRILUFTSPOLITIKK

Av Arild Adnem

Det maring vaeligre et overordnet maringl for en nordisk ne naring de maringl en nordisk friluftspolitikk anshyfriluftspolitikk aring forbedre forholdet mellom befaler menneske og natur Den viktigeste forutsetshy Dette ble innholdet av noen av de konklushyning for aring sikre friluftslivet er aring verne naturen sjoner femti deltakere paring et seminar om nordshyArbeidet med vegledning i friluftsliv boslashr prishy isk friluftspolitikk kom fram til etter grundige oriteres nasjonalet og fellesnordisk for aring kun- droslashftinger

NNV tilstede

Fram for friluftsliv i skiltjungel

mulighetene for samarbeid fra sak En prosjektgruppe for friluftsliv til sak Som eksempel ble nevnt koshyhadde paring vegne av Nordisk Minisshy ordinering av kreftene med henshyterraringd invitert til seminaret som ble blikk paring informasjonstiltak holdt paring Kongskilde Friluftsgaringrd paring Sjaeliglland 12 - 14 september Fra Et utgangspunkt for Norge deltok utsendinger fra 11 orshy samarbeidganisasjoner og dessuten represhy

Det kom imidlertid ogsaring klart tilsentanter for Miljoslashverndepartemenshyuttrykk at de ulike organisasjonenetet og Statens Friluftsraringd Norges hadde temmelig sprikende syn paringNaturvernforbund var representert hva friluftsliv var og burde vaeligre og fikk dermed god anledning til aring Det ble derfor et hovedpoeng aring finshypresentere sitt syn paring fritidsbruk av ne fram til en akseptabel ramme for natur og argumentere for maringlsetshyet eventuelt samarbeid nasjonalttingene og fellesnordisk Etter diskusjon fant deltakerne aring kunne stoslashtte denBehov for samarbeid maringlsettingen for en nordisk friluftsshyAllerede i aringpningsforedraget slo politikk som er tatt med i Minister-Ole LOslashwig Simonsen formann for

Friluftsraringdet i Danmark fast at det ikke eksisterer noen samlet friluftsshypolitikk i Norden Dette er en av grunnene til at friluftslivsinteresshysene staringr svakt i kampen om arealer og oslashkonomi Naringr utbyggerne og alshyle andre brukere av naturen har faringtt sitt faringr friluftslivet det som maringtte vaeligre igjen Simonsen mente derfor at fri1ftsorganisasjonene maring begynshyne aring spille sammen for aring oslashke innshyflytelsen overfor myndighetene Organisajonene burde ogsaring i stoslashrre grad gjoslashre felles sak med lokalbeshyfolkningen og reise miljoslashkrav For et trygt samfunn mot forurensningshyer og rasering av natur

Debatten viste at de enkelte orgashynisasjoner foslashler behov for et samshyarbeid Naturvernforbundets represhysentant var blant dem som foreslo et forum for friluftsliv hvor organishysasjonene kan moslashtes og sondere

Kanskje veien til et forum for friluftsliv i Norge startet i Danmark

140

raringdets program for nordisk samshyarbeid og miljoslashvern

laquoArbeidet med virkeliggjoslashreLsen aven nordisk politikk paring friLuftshysomraringdet skaL ha oslashkt vekt i det fremtidige arbeidet MaringLsettingshyen for ministerraringdet er aring gi aLLe nordiske borgere gode muLigheshyter for friLuftsliv i et variert og rikt naturmiLjoslash tiL daglig i heLgeshyne og i feriene baringde i eget Land og i de Oslashvrige nordiske Land Samtidig skaL bruken av natur tiL friluftslivsformaringL samordnes med de miLjoslash- og vernemesige intershyesserraquo

Deltakerne mente altsaring at denne maringlsettingen kunne fungere som ramshyme for organisasjonenes arbeid med friluftslivssposlashrsmaringl nasjonalt og felshylesnordisk

Videre var det enighet om at mynshydighetene har det overordnede ansvar for gjennomfoslashringen aven friluftsposhylitikk men at organisasjonene boslashr kunne paringta seg oslashkt arbeid for aring faring gjennomfoslashrt denne politikken innenshyfor de rammer som organisasjonenes ressurser tillater

Seminaret konkluderte ogsaring med at saring mange fordeler er forbundet med et nasjonalt forum for friluftslivets orshyganisasjoner at et slikt forum boslashr dannes i alle nordiske land Paring lengre sikt boslashr det etableres et fellesnordisk forum for disse organiasjonene Dette frivillige organ boslashr kunne samarbeide med Nordisk Ministerraringd og samtidig opptre som friluftsorganisasjonenes taleroslashr

Norsk forum for friluftsliv Mot slutten av seminaret moslashttes reshypresentantene for de norske organisashysjonene for aring diskutere en nasjonal oppfoslashlging av seminarets konklushysjoner Det var bred enighet om beshyhovet for et forum hvor organisashysjonene kunne moslashtes med henblikk paring ideskapning konfliktloslashsning og utredning

Man hadde ogsaring felles interesse av aring fOslashlge opp arbeidet med en ny storshytingsmelding om friluftsliv Represhysentanten for Statens Friluftsraringd Mashyrit Wikholm annonserte at raringdet vil kunne innkalle til en konferanse i forbindelse med arbeidet med storshytingsmeldingen Organisasjonene takshyket ja til dette tilbudet Paring denne konshyferansen som vil bli holdt i loslashpet av vinteren vil det ogsaring bli anledning til aring droslashfte etableringen av et organisashysjonenes forum for friluftsliv i Norge

Draringpe Jeg ser en edelsten i briskens grener Jeg tror nok at det er en diamant Nei vent den er jo rund aring se den bevrer det er en draringpe etter regn som rant En liten vanndraringpe en slags fakir som rolig lener seg mot briskens naringler og samler regnbuer av solens straringler

Sissel Gjersum

141

JEG FANT JEG FANT

Redigert av

man jo noslashye seg med noen faring blomster

Men vi har ogsaring en hel del planter som er saring sjeldne at det er helt galt aring plukke dem eller enda verre aring prOslashve paring plante dem i haven Orlaringshydeer er noe vi helst forshybinder med blomserbutikshyker men vi har ca 37 forshyskjellige orkidearter viltvokshyHerman loslashvenskiold sende i Norge og mange av

Tegninger av dem hoslashrer til varingre aller Sissel Gjersum sjeldneste planter Noen av

disse artene stiller saring spesielshyle krav til jord og voksested at de bare finnes noen faring steshyMANGE SLAGS ORKIDEER der i hele landet

Har du noen gang opplevd Marisko den stoslashrste gjensynsgleden ved aring komshy

me tilbake til et sted der du orkideen vet det vokser noen spesielle Marisko er en av varingre stoslashrsshymarkblomster Det kan vaeligshy te og kanskje den vakreste re tidlig om varingren at du med av alle varingre orkideer Den spenning naeligrmer deg blaringshy vokser over store deler av veisstedet Eller du garingr og landet bortsett fra Vestshykikker etter hestehovene i landet men er overalt en veigroslashften Da kan hesteshy sjelden plante Den vokser hovene se ut som smaring soler som regel paring aringpne plasser i som staringr og varmer mellom skogen men bare der det er sneflekkene rikelig med kalk i jorden

Det er ikke bare de foslashrste Skulle du vaeligre saring heldig aring faring varingrblomstene som kan gi se denne merkelige planten i slik gjensynsglede - blir du blomst ved St Hans tider foslashrst kjent med markblomsshy faringr du noslashye deg med aring glede tene gir de deg et lite gledesshy deg over den der den staringr stoslashkk etter hvert som de Riktignok er den bare fredet dukker opp utover somshy ved Porsgrunn og i Junkershymeren Marianoslashklebaringnd og dalen men det er ikke riktig ballblom tjaeligreblomst og aring plukke med seg en saring sjelshyvannliljer Det er som en den plante lengsel eller et oslashnske blir Mariskoblomsten er en oppfylt naringr vi staringr ved et stilshy virkelig felle for insektene ~ le tjern og ser vannliljene Naringr et insekt er lokket ned i igjen ligge og duve langs skoen av blomsterduften bredden Det er fristende aring kommer det ikke ut samme plukke med seg noen vannshy vei det er kommet inn liljer eller andre blomster og Rundt aringpningen er det en som regel gjoslashr det ingenting krave som garingr ned i skoen om man plukker markshy og stenger insektet inne blomster med forsiktighet Naringr saring insektet er fanget Riktignok er det en kjensshy orienterer det seg etter lyset gjerning at blaringveisen mange som slipper inn av smaring vinshysteder er i ferd med aring forshy duer i skoen og ledes frem svinne fordi folk plukker til stoslashvknappene og arret og den bort Men istedenfor aring bestoslashver blomsten paring sin vei plukke hele buketter kan ut av fellen

142

bull bullbullbullbull

Bredflangren shynarkotika for veps Bredflangren er en annen av varingre orkideer Den vokser ogsaring spredt utover landet men mangler i mesteparten av Troms og er ikke funnet i Finnmark Bredflangren kan ofte bli mer enn en 12 m hoslashy og har et langt blomsteshyraks dryssende fullt med blomster

Den vokser som regel i loslashvskog men den krever dyp jord og holder til der det er kalk i jorden Bredflangshyren regnes ikke som virkelig sjelden men den er langt i fra noen vanlig plante Det er i alle fall ingen grunn til aring plukke den med seg hvis middot man skulle vaeligre saring heldig aring treffe paring den Bredflangren staringr foslashrst i blomst i slutten av juli

Orkideene har utviklet de rareste metoder for aring sikre bestoslashvningen Bredflangren lokker til seg vepsearter og det er mye som tyder paring at den forgifter vepsene med et narkotisk stoff Vepsen blir ganske enkelt avhengig av plantens narkotika og holder seg til planten helt til alle blomstene er bestoslashvet

Juninattens orkide Nattfiolen er en av varingre vanligste orkideer Det er i virkeligheten to arter som er ganske like og som begge kalles nattfiol Den stoslashrste og kraftigste heter grov nattfiol den er noe mer sydlig enn den som bare heshyter nattfiol den vokser ogsaring i Finnmark

Nattfiolen er juninattens blomst det er da den staringr i full blomst og svOslashper skogshy

brynet inn i sin intense duft Nattfiolen har inngaringtt ekteshypakt med nattsvermerne Det er de som lokkes til blomstene og henter frem nektaren fra den lange sposhyren samtidig med at de besshytoslashver blomstene Rundt St Hans kan du i skumringen se dem staring stille i luften forshyan blomstene mens de suger nektar med den lange sugeshysnablen

Et lys i moslashrketiden En lykt kan vaeligre fint aring lyse opp med i moslashrketiden Her er et par eksempler paring noen helt personlige som du kan lage selv

Den foslashrste er laget av papp og glanspapir Foslashrst skjaeligrer eller klipper du ut fem sammenhengende like store kvadrater i korsform hvert kvadrat paring ca 23 x 23 cm (se ill nr I) Saring kan du tegne opp figurer paring kvadshyratene (bortsett fra den i midten) feks stjerner maringshyner ellr hva du synes passer som har med lys aring gjoslashre og skjaeligr ut figurene Etterparing fester du glanspapirbiter i forskjellige farger over de aringpne feltene med litt papirshylim Naring kan du brette opp de fire sidene og feste dem sammen med tape paring innshysidene slik at de henger godt sammen (2) Det ser naring ut som en liten eske uten lokk Saring fester du et te-lys (lys i lishyten metallskaringl) med litt lim eller dobbeltsidig tape i sentrum av bunnen paring lykten og snitter et lite hull oslashverst paring midten av hver side og fester en traringd (ca 5 cm)

~

gjelUlom binder traringdendene sammen og stikker en pinne (ca 50 cm) inn der traringdene moslashtes Den er fin aring holde lykten med Saring er lykten fershydig

En liknende lykt kan du faring ved aring skjaeligre over en liten melon eller gresskar ta ut innholdet og skjaeligr ut figurer som paring den andre og likeleshydes feste den i litt traringder og tre inn en pinne til aring holde den med og sette lyset i bunshynen Denne faringr en fin gylden gjennomskinnelig glans Saring er det bare aring garing ut i moslashrke og lyse for folk og dyr derushyte Sissel

143

STOslashlSHEIMEN ElT RIKE I

VESTLAN DSNATUREN Fra Sognefjorden i nord til Bergensbana i soslashr fra kontrast til den smilande frodigheit ved Solrenshyhavet i vest til Naeligroslashyfjorden i oslashst ligg eit landskap ningane med elva buktande i rolege loner nedshyi 900-1200 meters hoslashgd prega av berg og stup over myrene mot oslashst og den raudfarga serpentinshymassevis av vatn men ogsaring lier og trange gjel mineralitten Raudberget speglande i dei grunne med groslashnn idyll Den dramatiske og saeligregne nashy og opprevne smaringvatna i Vassoslashyane Dette er turen i liene langs Finnafjorden og Arnafjorden vishy Stoslashlsheimen eit eige rike i Vestlandsnaturen der ei ser dei oseaniske trekk ved flora og fauna Den mengde stoslashlsvegar snor seg paring kryss og tvers og harde litt goldene villmarksnaturen staringr i sterk foslashrer fram til koselege og stille stoslashlsvollar

Her var det varingr store lyrikar Olav Nygard I omraringdet garingr det ei markert bergshy avsetninger Stoslashlsheimen er eit saeligrleg henta inspirasjon og nettopp naturen i grunnsgrense I vest er det eit gneisomraringshy velegna referanseomraringde for studier av Stoslashlsheimen gjennomvev mykje av hans de med avrunda former og u-dalar Fjella jordsmondannande prosessar Ved Solshydiktning er nakne og lausmassene har oftast form renningane er det paringvist 4-5 meter tjukk

av urar under dei bratte dalsidene Dei torv og dette er truleg noko av det mest iseroderte landskapsformene er tydelege ekstreme ein kan finne av humusoppshy

Til fjellstil hoslashgd og vidd det er mi saeligrleg i dalfoslashret fraring Stoslashlsvatni til Aringsebotshy hopning i skraringnande terreng traring nane Geologane seier at dalen er ein tyshy Botanikaren professor Knut Faeliggri

til topp og tind or laringge lyrrnre dalar pisk iserodert u-dal med tersklar og melshy gjorde tidl eg framlegg om aring verne fjellshytil fjells der bekken graeligt og vinden lomliggande trau fylte med stein endeshy omraringda i Stoslashlsheimen som eit referanseshy

svalar morenene i Finnafjorden og sidemoreneshy omraringde for vestleg artsfattig fjellvegetashyder Oslashrnen ror i reine himmelblaring ne i Vatnavatni er gode doslashme paring brerand- sjon og fattigmyrar i fjellet Han peika paring

Ved solrenningane i Stoslashlsheimen Foto Helge Sunde

Av Frode Bekkestad

lmiddot

144

l

at omraringdet har verdi for studiar av planshytesamfunn langs ein klima-gradient vest-aust Overgangen mellom gneis- og fylittomraringdet og serpentinomraringdet Raudshyberg gjev utslag i markert vekslingar mellom plantesamfunn under klimatisk relativt einsarta tilhoslashve

Villrein og hjort Stoslashlsheimen har eit vidt spekter av biotoshypar fra fjord til fjell Fjellomraringda paring sOslashrshysida av Sognefjorden har ein fast stanune av villrein Hjorten er mest tallrik Dei bratte fjellsidene ovanfor dei skogkledde

Ol liene er viktige hekkeplassar for klippeshyhekkande rovfuglar som kongeoslashrn fjellshyvaringk og taringrnfalk I fjellomraringde er det heishypiplerke steinskvett og snoslashsporv I lauvskogliene er det eit rikt og variert fugleliv saeligrleg av sporvefuglar og spetshytar

StOslashlane og stoslashlsvegane er saeligrleg intershyessante og viser den tidlere utnyttinga av ressursane i Stoslashlsheimen Fylkeskonsershyvatoren har registrert 28 stoslashlar som ein finn i lia opp fraring fjorden og vidare langt inn paring fjellet Raudbergdalsstoslashlen ligg hoslashgast Heimestoslashlane ligg oftast paring ei hylle eller et slakare parti nedanfor skoggrensa med utsyn ove fjorden og bygda Fraring heimestoslashlane foslashrer stoslashlsvegar vidare til fjellstoslashlane og mange av turistshyloslashypene i Stoslashlsheimen foslashlgjer desse

Dei eldste kulturspora Ved utlaupsosen av Storevatn mellom Bjoslashrnevatna nord for utlaupsosen av Strupefossvatn ved Tvitaringkvatnet og ved 0ksefjellsvatnet er nokre av dei eldste kulturspora i Stoslashlsheimen med dyregrashyver og fangsanIegg Dette tyder paring fangstaktivitet i foslashrhistorisk tid truleg heilt fra steinalderen av I Gryteberget sOslashr for Raudberg har det i gammal tid vorte teke ut kleberstein Det staringr enno halvferdige gryteemne paring staden Det finst og tufter etter stoslashlsdrift jarnvinner

r og fangst i foslashrhistorisk tid i naeligrleiken av dei nyare stoslashJsomraringda Det var paring 1930-tallet at Stoslashlsheimen kom i bruk som turomraringde for folk fra Bergensdistriktet I 1937 vart Skjerjeshyvasshytta og Rappen tekne i bruk som dei foslashrste av turisthyttene i Stoslashlsheimen Bergen Turlag har idag 7 sjoslashlvbetjente turisthytter i rutenettet sitt i Stoslashlsheimen Fraring gamalt av var det mange ferdselsveshygar i Stoslashlsheimen baringde ostoslashlsvegar fraring bygdene og opp i fjellet og vegar mellom stoslashlane Mange av desse vega ne er med i det merka rutenettet til Bergen Turlag

den fullkomne oppleving Den mest nytta inngangsporten til Stoslashlsshyheimen er fra Skjellingen ved VossshyVik-vegen forbi Bjergane-seter og til

I Stoslashlsheimen som strekker seg fra Sogshynefjorden og sOslashrover mot Bergensbanen er et areQ[ paring omkring 410 kvadratkilometer foreslaringtt utlagt som landskapsvernomrcde Disse fjeLLtraktene baeligshyrer sitt navn med rette i aLt er det registrert 28 stoslashLer her

g FinnefjOrde~rBjoslashrnevatna d n

OAs Arnafjordenebotn --J

ltI ST0LSHEIMEN lt ~

Rappen Fra Trefall i Eksingedalen foslashrer ei anna rute fram til Rappen Den er noshyko lenger men garingr gjennom fjellterreng som for dei fleste vil vera den fullkomne oppleving Paring hoslashgda av Kvanndalsleitet vil ein faring auge paring vesle Askjeldalsvatn og Vassoslashyane noko av det mest idylliske og vakre vi har av fjellnatur her vest I lett og vekslande terreng kjem ein vidare forshybi Raubergvatn med Raudberget sin kashyrakteristiske profil Mot nord fra Norshydalshytten garingr det vardevei til Ortnevik i Sogn og fra Brydalssetrene faringr ein ei fashybelaktig utsikt over den flate Ortnevikshygrenda og den frodige dalen innover Paring nordsiden ser ein fjella like til Jostedalsshybreen Fra Nordalshytta foslashrer ogsaring ei anshyna rute sydover til Skjerjevasshytta Den foslashlger Nordalen fram mot Vestrebotn so opp skaret mot Rundevatn og vidare over flotter og flyer fram mot hytta i nordshyenden av vatnet

Landskapsvernom raringde Hoslashsten 1960 mottok Vestlandske Naturshyvernforening eit naudrop fra Bergen Turshylag med sposlashrsmaringl om kva ein kunne gjera for aring hindre kraftutbyggjing i Stoslashlsheishymen Ulf Hafsten daringverande formann i Vestlandske Naturvernforening var samshymen med Birger Refsdal Aksel Foyen og Nils SOslashrensen i Bergen Turlag drivshykraften bak et forslag om en laquonaturparkraquo i Stoslashlsheimen Framlegget fekk tilslutnad fra mange hald og resulterte i StoslashlsshyheimutvaIet som hadde til oppgave aring legshyge tilhoslashva til rette for ei servitutt-bandshylegging av sentrale delar av Stoslashlsheimen I 1979 gjorde Vestlandske Naturvernforshy

ening framlegg til Miljoslashverndepartemenshytet om aring opprette landskapsvernomraringde i Stoslashlsheimen og nylig la fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Hordaland fram eit forslag til landskapsvernomraringde Det omfattar eit omlag 410 km2 stort omraringde

Store konflikter Det er framleis store konfliktar med vershyneinteressene Omfattande kraftutbygshyging i Vik Vaksdal Modalen Masfjorshyden og Hoslashyanger kommuner har foslashrt til at dei ikkje utbygde omraringda no berre utgjer ein liten del av det opphavelege store uroslashrde fjellomraringdet Stoslashlsheimen Dersom plan ane om utbygging av 0stershyboslash-Ortnevik-Mjoslashlsvik vassdraga vert reshyaliserte vil dette redusere dei ikkje utbygde del ane av Stoslashlsheimen ytterlegashyre I prosjektet Samla plan for vassdrag er det ogsaring utarbeidd utbyggingsplanar for Sleipo som drenerer til Arnmafjorshyden og kringliggande vassdrag Alle utbyggingsalternativa vil foslashre til omfatshytande inngrep i den nordaustlege delen av verneplanomraringdet

NS Norwegian Tale sine gruver i Framfjorden er paring det naeligraste toslashmde og det er gjort nye funn i omraringdet Raudshyberget-K vilesteinsvatnet Dersom desse foslashrekomstene viser seg aring vere drivverdishyge kan bergverksdrifta foslashre til store landskapsinngrep innanfor verneplanomshyraringdet

Arbeidet med aring verne Stoslashlsheimen har paringgaringtt i 24 aringr l denne tida har det skjedd store anleggsinngrep i forbindelse med kraftbygging No hastar det meir enn noshykon gong aring faring verna det som er igjen oslash

145

middot

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

VENNMEE) middot FjELLET

Sulitjelma fjellene I F010 Fred Friberg

Av alle steder skulle vi moslashtes i Danmark Forshy krepsehaler og slottstappet vin faringr ham til aring svekke anledningen var et seminar om nordisk friluftsshy beredskapen og gi avkall paring en flik av sin idenshypolitikk Dit kom Nils Faarlund som en Brand ned titet Som gode venner kan komme til aring likne fra hoslashyfjellet og virket like veltilpasset som en vigeshy hverandre etter mange aringrs samvaeligr har Faarlund landsk granittskulptur i en sjaeligllandsk rugaringker Paring blitt preget av sin venn Selve Fjellet - ikke det striglede stier gjennom det smukke kulturlandskashy stormfulle men det massive tungtveiende og roshypet skrider Faarlund ifoslashrt fjellstoslashvler fjellanorakk lig tiltalende og vadmelsnikkers Selv ikke en festmiddag med

- Nils Faarlund du gjoslashr deg til talsmann for det enkle friluftslivet Hvorfor propper du da ryggsekken full av ftloshysofi naringr du legger av garingrde ut i natushyren Skulle det vaeligre noslashdvendig Er det ikke greit aring si at du liker aring henge i fjellveggen fordi det er goslashy og kiler i magen

- For det foslashrste garingr jeg ikke ut i naturen Jeg garingr inn i den For det andre er ikke tindefriluftslivet akrobatikk i loslashse lufshyten Det er fast knyttet til en tradisjon som gir reflekterte svar paring sposlashrsmaringlet laquoHvorfor friluftslivraquo Jeg blir aggresshysiv naringr klippetumere gir populaeligre svar Folk og massemedier oslashnsker aring hoslashre om rekorder og livsfare Men for oss som er glad friluftslivet og mener det skal vaeligre klasseloslashst - en mulighet innen alles rekkevidde - blir det viktig

aring bevare sposlashrsmaringlet om hvorfor fri- luftsliv

- laquoBevareraquo sier du men kan du ikke ogsaring besvare sposlashrsmaringlet Hvorfor er det saring viktig for deg aring ha en ftlosofi om friluftslivet for aring drive friluftsliv

- Jeg opplever at friluftslivet som saringdant er verdifullt Friluftslivet fyller meg med glede Naring trues opplevelsen og gleden av andre folk som maser fram krav om tekniske inngrep og vil gjoslashre fjellene om til gjennomhullede sveitsshyeroster Vi maring moslashte disse oslashdeleggeme med noe med tradisjon og argumenter som forteller hva de faktisk gjoslashr med oss som staringr i et levende forhold til nashyturen og som avsloslashrer de skader som paringfoslashres de fjellene som er blitt varingre venner

- Venn med fjellet

- Gjennom aring bli kjent med fjellet se det foslashle det foslashlger vennskap Med vennskap foslashlger forpliktelser for eksshyempel forpliktelsen til aring ta en truet venn i forsvar

- Du kaller deg laquovegleder i friluftslivraquo Det forekommer meg at vegledning og vennskap har noe med hverandre aring gjoslashre

- Ja saring avgjort Bak vegledning i frishyluftsliv ligger det aringpne sinns moslashte med fri natur Naring har store deler aven geshynerasjon vokst opp i fravaeligr av natur Disse er fremmede i forhold til naturen og dermed ogsaring fremmede i forhold til de skadelige inngrep som rammer den Vegledning i friluftsliv er den fremshymedes sjanse til aring laeligre naturen aring kjenshyne slik at den oppleves som et hjem og ikke bare som middel og redskap

Nils Faarlund intervjuet av Arild Aringdnem

136

- For de fleste betyr friluftslivet bare en avveksling i forhold til dagliglivet For deg synes friluftslive aring utgjoslashre omtrent hele livet Foslashrer dette til kommunikashysjonsproblemer for deg som vegleder

- Du peker paring den mest fortvilte situashysjon en vegleder kan havne i I fravaeligr av natur aring skulle gi uttrykk for den gleshy

de som moslashtet med fri natur kan gi Egentlig burde jeg avvist alle invitashysjoner til under tak aring formidle friluftsshyopplevelse Bare i naeligrvaeligr av det vi omtaler kan det vi uttaler bli skikkelig forstaringtt

- Men aeligrlig talt jeg synes du ofte omgir deg med en aura av barskhet Hele tishyden snakker du om laquofri naturraquo sommiddot forutsening for friluftslivet I dette oppfatter jeg en avstand til alle oss som ikke bar anledning til aring hive en 25 kilos sekk paring ryggen og garing idagesvis innover i fjellheimen Noen har smaring barn aring ta hensyn til Andre maring ta henshysyn til at den fysiske formen ikke er helt paring topp som foslashlge av alder eller handicap Endelig er de aller fleste stoshyre deler av aringret henvist til kulturlandshyskap og natur i naeligrmiljoslashet som i hoslashyshyeste grad er preget av menneskelig paringvirkning Skal frluftslivet vaeligre en manndomsproslashve Er det ikke mulig aring drive et fullverdig friluftsliv i kultur-

Nils Faarlund er foslashdt paring Toshyten i 1937 Han vokstes opp som gardgutt men forlot aringkrene tit fordel for studier i biokjemi ved NTH SivilinshygeniOslashren F aarlund er imidshylertid ogsaring et tilbakelagt stadium Labratoriet er forshylatt til f ordel for fri natur Der forsoslashker han som vegshyleder i friluftsliv aring selle faeligrshyrest mulig spor etter seg

FOR-UT staringr for Tverrfaglig utvalg for forskshyning og hoslashgere utdanning i natur- og friluftsliv Utvalget er en sammenshyslutning som ble etablert for 10 aringr siden bla for aring utdanne kvalifiserte veg ledere i friluftsliv Veglederstudiet er naring etablert som et 2-aringrig studium og er lagt til Norges Hoslashgfjellsskole i Hemsedal

Adresse FOR-UT vi sekretaeligren 3560 Hemsedal

landskapet Og hva mener du egentlig med uttrykket fri natur Nils Faarlunds ord faller ikke tilfeldig De settes Sakte finner han ord til sine tanker som en tindebestiger omhygshygelig soslashker ut trygge festepunkter for hender og foslashtter Rolig klatrer han forbi intervjuerens overhengende proshyvokasjon

- Friluftslivet leves i spenningsfeltet mellom utfordring og opplevelse

For tiden er samfunnet manisk oppshytatt av utfordringen konkurransen og spenningen Hvis vi ikke passer paring som smeder vil friluftslivet bli til en manndomsproslashve Mange er intershyessert i det De som har oppdaget friluftslivet som vare som utstyr som pakketurer og som barske hisshytorier

- Men du legger altsaring mest vekt paring oppshylevelsen

- Ja den fulltonende gleden friluftslivet kan gi naringr natuen er fri Det vil si naringr naturen faringr foslashlge sin egen rytme gjenshynom doslashgnet gjennom aringret naringr den faringr fullfoslashre sin egen vekstrytme

- Javel Saring fri natur er ikke det samme som uberoslashrt natur

- Saring avgjort ikke Uberoslashrt natur er tegn paring et sykt samfunn Selvsagt skal vi laquoberoslashreraquo naturen Naturen behoslashver ikke bli mindreverdig av det Det er dette som er kultur at vi kan beroslashre og omgarings naturen uten at den tar skade

- Mener du dermed aring si at den frie natushyren faktisk kan begynne ved husvegshygen

- Ja Et lite barn som krabber ut i haven og ser et insekt i en gresstuste opplever et trekk ved den frie naturen Dermed starter et kjennskap som kan foslashre til vennskap For den som er saring heldig aring oppleve dette er et hvert naturlig innshyslag gledesbringende Men samtidig kan vennskapet foslashre til sorg og harme naringr en oppdager skader og forulempshymnger

- Din omtale av friluftslivet er svaeligrt forshyskjellig fra den vi finner i offentlige dokumenter hvor det snakkes om avshyveksling rekreasjon aktiviteter og tilshyretteleging Ved aring legge slik vekt paring fenomener som laquomoslashteraquo laquovennskapraquo laquolivraquo laquoglederaquo og laquosorgraquo gjoslashr du frishyluftslivet til et dypt eksistensielt anshyliggende og et sposlashrsmaringl om livsform Riktig To forhold avskjaeligrer muligheshytene for friluftsliv For det foslashrste mangel paring fri natur og for det andre at man er fremmed for naturen redd eller likegyldig Dette maring moslashtes med naturshyvern og vegledning Dette innebaeligrer at vi maring finne frem til levemaringter som foslashyer seg etter naturrytmene slik at nashytur og landskap kan beholde sine kvalishyteter Dermed tvinges vi til aring kjempe mot det som truer den frie naturen nemlig drivhus-naturen monokultureshyne flatehugsten og reguleringene Paring denne maringten blir friluftslivet en drashybelig metode til samfunnsendring bashysert paring et dypt vennskap til fri natur Og dette vennskapet er ikke til salgs mens vi paring varingr side ikke burde ha betenkeligheter med aring kjoslashpe Faarlunds tanker om friluftslivet Og de selger han mer enn gjeme

137

~

FRILUFTSLIV I

Aringrstidenes veksling naturens egen puls Hoslashsten er her med klare kalde morgener og hoslashye dager Sommerens groslashnne froshydighet er bytte ut med hoslashstens gule og rOslashshyde ild modne frukter og fylte noslashtter Nashyturen forbereder seg paring vinter - og en ny varingr Vissent gras minner om en svunnen sommers lettvinte uteliv med kortbukser og knapt nok det

Utelivet er blitt mer tungvint og omshystendelig Saeligrlig er merarbeidet med klaeligr foslashlbart for de som har smaringbarn Det maring tenkes i luer og votter og stroslashmpeshybukser Saring mange lag klaeligr aring arbeide seg gjennom dersom en bleie skal skiftes

Med uteliv menes ikke en tur som gjoslashshyres unna i hoslashyest mulig tempo for aring rekke fram til dusjen Nei det menes et oppshyhold utendoslashrs (eller hvorfor ikke laquoinne i naturenraquo) hvor man har paring og med seg de noslashdvendige effekter for aring kunne kose seg roe seg ned koble av og kansIge leshyse seg til noe fra naturens hoslashstblader shyLa meg si det med en gang Det er ikke snakk om det ambisioslashse friluftsliv med dyrt utsyr og maringnedslang planlegging Heller det motsatte feks den lille og lishyte pretensioslashse ettermiddagsturen midt i arbeidsuken Slike smaringturer vil bli lette aring gjennomfoslashre naringr man har gjort dem noen ganger Kan hende kan en ryggsekk staring klar fra forrige utflukt med det viktigste av det man trenger

Maringlet for slike turer boslashr vaeligre lett tilshygjengelig Paring en maringte er det naturens naeligrmeste stuekrok vi skal peile oss inn mot Om det er slik at laquonaturkrokenraquo ligshyger et stykke unna begrenser dette mushyligheten for hyppige besoslashk Paring den annen side aring garing et stykke gjennom vekslende naturtyper gir variasjon i opplevelsene Er det kjoslashlig kan det ogsaring hende at man foretrekker naturvandringen framfor en lett hutrende kosestund

Selvsagt kan man ha flere slike naturshykroker eller stamsteder som de ettershyhvert kan bli Stedet med fin ettermidshydagssol ligger kanskje for utsatt til naringr det er vestavind Da kan det vaeligre godt aring ha en annen og lunere plass aring ty til

Et stamsted faringr etterhvert sin betegnelshyse sitt egennavn for eksempel laquoUgleshyhietraquo fordi det er et hult tre hvor kansIge en ugle vil hekke Eller laquoSteinaldersteshy

detraquo fordi noen groper i berget har satt fantasien i sving En prosaisk forklaring om jettegryters tilblivelse holder ikke alltid maringl Har man selv vaeligrt med aring sette navn paring et sted vil man lettere fundere over andre stedsnavn man stoslashter paring Da vet man jo av erfaring at stedsnavn ikke skapes uten grunn De har sin historie

En solbaeligrtoddy ogeller kaffestund med kjeks kan godt vaeligre hoslashydepunktet i et slikt smaringturopplegg Om man vil sette seg ned til tross for fravaeligr av sommershytemperatur saring er foslashlgende lurt aring gjoslashre

1) Ha noe paring hodet selv om du ikke fryshyser paring oslashrene Kroppen soslashrger alltid for at hodet er varmt nok slik at mye varshyme kan tapes her

2) Soslashrge for aring sitte paring noe som isolerer godt Votter aviser reinsskinn eller et vanlig sitteunderlag

3) Plassere foslashttene paring noe som minsker varmeledningen til bakken eller sett dem ned i sekken

Tapt varme kan ogsaring gjenvinnes ved litt dramatikk Eventyrene er kjent stoff for de fleste av oss Kanskje kan stamsteshydet vaeligre hoslashvelig for en liten og improvishysert dramatisering Om man har oslashye for detaljer finner man kanskje en hasselshynoslashtt med et hull i laquoFanden i Noslashttenraquo - Mon tro om det er plass til fanden inni

der eller kan hende er noslashtten allerede opptatt aven larve Vi kan se etter og bruke det som innshy

fallsvinkel til aring laeligre litt Her kan skytes inn at et lite bibliotek av naturoppslagsshyboslashker hjemme kan forlenge og berike det faglige utbyttet aven tur

Men det var snakk om aring holde varmen og det aring pirke i en hasselnoslashtt varmet kanshyskje ikke nok Hva har man da

Kanskje en skogsbilvei og en groslashft Da er det ikke langt til ei bru akkurat saring stor som den de tre bukkene bruse brukte naringr de skulle til seters Saring er det bare aring fordeshyle rollene og sette i gang Ved sterk kulshyde anbefales laquoPrinsessen paring glassbershygetraquo En hoslashyreist furustamme kan fungere som glassberg Kroppsvarme beshyloslashnnes etter innsatsen Mulighetene er leshygio kjenner barna eventyrene fra foslashr har improvisasjonen stoslashrre sjanse til aring lykshykes

138

Av Tor Schmedling I NAEligRMILJOslashET

-

Er minnene og tradisjonene som knytshytes til et sted gode oslashker ofte mulighetene for bruke det Barna kan ha sin klatreshystein sine konglebiler (eller kyr) og barkbaringter

Et annet poeng ved disse smaringturene er at man boslashr konsentrere seg om et begrenshyset antall smaringsteder som man laeligrer seg aring kjenne godt Barn oslashnsker aring kjenne seg igjen Det samme eventyret kan fortelles om og om igjen

Aring laeligre seg et sted aring kjenne innebaeligrer ogsaring aring besoslashke stedet til ulike tider av doslashgnet og under forskjellige vaeligrforhold Gjentatte paringfoslashlgende besoslashk gir en ogsaring mulighet til aring iaktta prosesser i naturen som garingr over lengre tid For eksempel utshyvikling mot hoslashst Forskjellige traeligr gulner til forskjellig tid og paring forskjelJigmaringte

Noen loslashvtraeligr feller groslashnne blad Graringor og svartor har det slik fordi de faringr hjelp av bakterier som skaffer dem nitrogen fra luften Nitrogen fmnes foslashrst og fremst i bladenes klorofyll det som gir bladene groslashnnfarven Oretraeligrne trenger altsaring ikke ta vare paring nitrogenet og lar det falle til bakken med bladene Foslashlgelig jorden under er forholdsvis naeligringsrik Og at floraen i en oreskog er frodig kan vi lett se

For mange hoslashrer kikkerten med i sekshyken den behoslashver ikke vaeligre stor foslashr den er ypperlig til naeligrstudie av fugl

Og hvorfor ikke ta med en lupe i sekshyken Studer for eksempel det fille filishygranlignende arbeidet som dannes av nervenettet i et delvis oppspist ospeblad Vakkert ikke sant

bull Og siden vi snakker om ospeblad Hvorfor rasler ospa saring spesielt med blashydene sine - Rull en ospebladstilk og en bjoslashrkebladstilk mellom fingrene aring se om de kan finne ut forskjellen Da vil du ogshysaring ha aringrsaken til raslingen

Hoslashstturene kan altsaring gjoslashres koselige og innholdsrike Den direkte kontaken med naturen boslashr ikke bare vaeligre forbeshyholdt dagene med maksvaeligr Familie og gode venner er man i lag med baringde i sorg og glede sol og regn

oslash

middotymiddot -gt~t ~ -middot - shy

-

139

NATURVERN SOM BASIS FOR EN NORDISK FRILUFTSPOLITIKK

Av Arild Adnem

Det maring vaeligre et overordnet maringl for en nordisk ne naring de maringl en nordisk friluftspolitikk anshyfriluftspolitikk aring forbedre forholdet mellom befaler menneske og natur Den viktigeste forutsetshy Dette ble innholdet av noen av de konklushyning for aring sikre friluftslivet er aring verne naturen sjoner femti deltakere paring et seminar om nordshyArbeidet med vegledning i friluftsliv boslashr prishy isk friluftspolitikk kom fram til etter grundige oriteres nasjonalet og fellesnordisk for aring kun- droslashftinger

NNV tilstede

Fram for friluftsliv i skiltjungel

mulighetene for samarbeid fra sak En prosjektgruppe for friluftsliv til sak Som eksempel ble nevnt koshyhadde paring vegne av Nordisk Minisshy ordinering av kreftene med henshyterraringd invitert til seminaret som ble blikk paring informasjonstiltak holdt paring Kongskilde Friluftsgaringrd paring Sjaeliglland 12 - 14 september Fra Et utgangspunkt for Norge deltok utsendinger fra 11 orshy samarbeidganisasjoner og dessuten represhy

Det kom imidlertid ogsaring klart tilsentanter for Miljoslashverndepartemenshyuttrykk at de ulike organisasjonenetet og Statens Friluftsraringd Norges hadde temmelig sprikende syn paringNaturvernforbund var representert hva friluftsliv var og burde vaeligre og fikk dermed god anledning til aring Det ble derfor et hovedpoeng aring finshypresentere sitt syn paring fritidsbruk av ne fram til en akseptabel ramme for natur og argumentere for maringlsetshyet eventuelt samarbeid nasjonalttingene og fellesnordisk Etter diskusjon fant deltakerne aring kunne stoslashtte denBehov for samarbeid maringlsettingen for en nordisk friluftsshyAllerede i aringpningsforedraget slo politikk som er tatt med i Minister-Ole LOslashwig Simonsen formann for

Friluftsraringdet i Danmark fast at det ikke eksisterer noen samlet friluftsshypolitikk i Norden Dette er en av grunnene til at friluftslivsinteresshysene staringr svakt i kampen om arealer og oslashkonomi Naringr utbyggerne og alshyle andre brukere av naturen har faringtt sitt faringr friluftslivet det som maringtte vaeligre igjen Simonsen mente derfor at fri1ftsorganisasjonene maring begynshyne aring spille sammen for aring oslashke innshyflytelsen overfor myndighetene Organisajonene burde ogsaring i stoslashrre grad gjoslashre felles sak med lokalbeshyfolkningen og reise miljoslashkrav For et trygt samfunn mot forurensningshyer og rasering av natur

Debatten viste at de enkelte orgashynisasjoner foslashler behov for et samshyarbeid Naturvernforbundets represhysentant var blant dem som foreslo et forum for friluftsliv hvor organishysasjonene kan moslashtes og sondere

Kanskje veien til et forum for friluftsliv i Norge startet i Danmark

140

raringdets program for nordisk samshyarbeid og miljoslashvern

laquoArbeidet med virkeliggjoslashreLsen aven nordisk politikk paring friLuftshysomraringdet skaL ha oslashkt vekt i det fremtidige arbeidet MaringLsettingshyen for ministerraringdet er aring gi aLLe nordiske borgere gode muLigheshyter for friLuftsliv i et variert og rikt naturmiLjoslash tiL daglig i heLgeshyne og i feriene baringde i eget Land og i de Oslashvrige nordiske Land Samtidig skaL bruken av natur tiL friluftslivsformaringL samordnes med de miLjoslash- og vernemesige intershyesserraquo

Deltakerne mente altsaring at denne maringlsettingen kunne fungere som ramshyme for organisasjonenes arbeid med friluftslivssposlashrsmaringl nasjonalt og felshylesnordisk

Videre var det enighet om at mynshydighetene har det overordnede ansvar for gjennomfoslashringen aven friluftsposhylitikk men at organisasjonene boslashr kunne paringta seg oslashkt arbeid for aring faring gjennomfoslashrt denne politikken innenshyfor de rammer som organisasjonenes ressurser tillater

Seminaret konkluderte ogsaring med at saring mange fordeler er forbundet med et nasjonalt forum for friluftslivets orshyganisasjoner at et slikt forum boslashr dannes i alle nordiske land Paring lengre sikt boslashr det etableres et fellesnordisk forum for disse organiasjonene Dette frivillige organ boslashr kunne samarbeide med Nordisk Ministerraringd og samtidig opptre som friluftsorganisasjonenes taleroslashr

Norsk forum for friluftsliv Mot slutten av seminaret moslashttes reshypresentantene for de norske organisashysjonene for aring diskutere en nasjonal oppfoslashlging av seminarets konklushysjoner Det var bred enighet om beshyhovet for et forum hvor organisashysjonene kunne moslashtes med henblikk paring ideskapning konfliktloslashsning og utredning

Man hadde ogsaring felles interesse av aring fOslashlge opp arbeidet med en ny storshytingsmelding om friluftsliv Represhysentanten for Statens Friluftsraringd Mashyrit Wikholm annonserte at raringdet vil kunne innkalle til en konferanse i forbindelse med arbeidet med storshytingsmeldingen Organisasjonene takshyket ja til dette tilbudet Paring denne konshyferansen som vil bli holdt i loslashpet av vinteren vil det ogsaring bli anledning til aring droslashfte etableringen av et organisashysjonenes forum for friluftsliv i Norge

Draringpe Jeg ser en edelsten i briskens grener Jeg tror nok at det er en diamant Nei vent den er jo rund aring se den bevrer det er en draringpe etter regn som rant En liten vanndraringpe en slags fakir som rolig lener seg mot briskens naringler og samler regnbuer av solens straringler

Sissel Gjersum

141

JEG FANT JEG FANT

Redigert av

man jo noslashye seg med noen faring blomster

Men vi har ogsaring en hel del planter som er saring sjeldne at det er helt galt aring plukke dem eller enda verre aring prOslashve paring plante dem i haven Orlaringshydeer er noe vi helst forshybinder med blomserbutikshyker men vi har ca 37 forshyskjellige orkidearter viltvokshyHerman loslashvenskiold sende i Norge og mange av

Tegninger av dem hoslashrer til varingre aller Sissel Gjersum sjeldneste planter Noen av

disse artene stiller saring spesielshyle krav til jord og voksested at de bare finnes noen faring steshyMANGE SLAGS ORKIDEER der i hele landet

Har du noen gang opplevd Marisko den stoslashrste gjensynsgleden ved aring komshy

me tilbake til et sted der du orkideen vet det vokser noen spesielle Marisko er en av varingre stoslashrsshymarkblomster Det kan vaeligshy te og kanskje den vakreste re tidlig om varingren at du med av alle varingre orkideer Den spenning naeligrmer deg blaringshy vokser over store deler av veisstedet Eller du garingr og landet bortsett fra Vestshykikker etter hestehovene i landet men er overalt en veigroslashften Da kan hesteshy sjelden plante Den vokser hovene se ut som smaring soler som regel paring aringpne plasser i som staringr og varmer mellom skogen men bare der det er sneflekkene rikelig med kalk i jorden

Det er ikke bare de foslashrste Skulle du vaeligre saring heldig aring faring varingrblomstene som kan gi se denne merkelige planten i slik gjensynsglede - blir du blomst ved St Hans tider foslashrst kjent med markblomsshy faringr du noslashye deg med aring glede tene gir de deg et lite gledesshy deg over den der den staringr stoslashkk etter hvert som de Riktignok er den bare fredet dukker opp utover somshy ved Porsgrunn og i Junkershymeren Marianoslashklebaringnd og dalen men det er ikke riktig ballblom tjaeligreblomst og aring plukke med seg en saring sjelshyvannliljer Det er som en den plante lengsel eller et oslashnske blir Mariskoblomsten er en oppfylt naringr vi staringr ved et stilshy virkelig felle for insektene ~ le tjern og ser vannliljene Naringr et insekt er lokket ned i igjen ligge og duve langs skoen av blomsterduften bredden Det er fristende aring kommer det ikke ut samme plukke med seg noen vannshy vei det er kommet inn liljer eller andre blomster og Rundt aringpningen er det en som regel gjoslashr det ingenting krave som garingr ned i skoen om man plukker markshy og stenger insektet inne blomster med forsiktighet Naringr saring insektet er fanget Riktignok er det en kjensshy orienterer det seg etter lyset gjerning at blaringveisen mange som slipper inn av smaring vinshysteder er i ferd med aring forshy duer i skoen og ledes frem svinne fordi folk plukker til stoslashvknappene og arret og den bort Men istedenfor aring bestoslashver blomsten paring sin vei plukke hele buketter kan ut av fellen

142

bull bullbullbullbull

Bredflangren shynarkotika for veps Bredflangren er en annen av varingre orkideer Den vokser ogsaring spredt utover landet men mangler i mesteparten av Troms og er ikke funnet i Finnmark Bredflangren kan ofte bli mer enn en 12 m hoslashy og har et langt blomsteshyraks dryssende fullt med blomster

Den vokser som regel i loslashvskog men den krever dyp jord og holder til der det er kalk i jorden Bredflangshyren regnes ikke som virkelig sjelden men den er langt i fra noen vanlig plante Det er i alle fall ingen grunn til aring plukke den med seg hvis middot man skulle vaeligre saring heldig aring treffe paring den Bredflangren staringr foslashrst i blomst i slutten av juli

Orkideene har utviklet de rareste metoder for aring sikre bestoslashvningen Bredflangren lokker til seg vepsearter og det er mye som tyder paring at den forgifter vepsene med et narkotisk stoff Vepsen blir ganske enkelt avhengig av plantens narkotika og holder seg til planten helt til alle blomstene er bestoslashvet

Juninattens orkide Nattfiolen er en av varingre vanligste orkideer Det er i virkeligheten to arter som er ganske like og som begge kalles nattfiol Den stoslashrste og kraftigste heter grov nattfiol den er noe mer sydlig enn den som bare heshyter nattfiol den vokser ogsaring i Finnmark

Nattfiolen er juninattens blomst det er da den staringr i full blomst og svOslashper skogshy

brynet inn i sin intense duft Nattfiolen har inngaringtt ekteshypakt med nattsvermerne Det er de som lokkes til blomstene og henter frem nektaren fra den lange sposhyren samtidig med at de besshytoslashver blomstene Rundt St Hans kan du i skumringen se dem staring stille i luften forshyan blomstene mens de suger nektar med den lange sugeshysnablen

Et lys i moslashrketiden En lykt kan vaeligre fint aring lyse opp med i moslashrketiden Her er et par eksempler paring noen helt personlige som du kan lage selv

Den foslashrste er laget av papp og glanspapir Foslashrst skjaeligrer eller klipper du ut fem sammenhengende like store kvadrater i korsform hvert kvadrat paring ca 23 x 23 cm (se ill nr I) Saring kan du tegne opp figurer paring kvadshyratene (bortsett fra den i midten) feks stjerner maringshyner ellr hva du synes passer som har med lys aring gjoslashre og skjaeligr ut figurene Etterparing fester du glanspapirbiter i forskjellige farger over de aringpne feltene med litt papirshylim Naring kan du brette opp de fire sidene og feste dem sammen med tape paring innshysidene slik at de henger godt sammen (2) Det ser naring ut som en liten eske uten lokk Saring fester du et te-lys (lys i lishyten metallskaringl) med litt lim eller dobbeltsidig tape i sentrum av bunnen paring lykten og snitter et lite hull oslashverst paring midten av hver side og fester en traringd (ca 5 cm)

~

gjelUlom binder traringdendene sammen og stikker en pinne (ca 50 cm) inn der traringdene moslashtes Den er fin aring holde lykten med Saring er lykten fershydig

En liknende lykt kan du faring ved aring skjaeligre over en liten melon eller gresskar ta ut innholdet og skjaeligr ut figurer som paring den andre og likeleshydes feste den i litt traringder og tre inn en pinne til aring holde den med og sette lyset i bunshynen Denne faringr en fin gylden gjennomskinnelig glans Saring er det bare aring garing ut i moslashrke og lyse for folk og dyr derushyte Sissel

143

STOslashlSHEIMEN ElT RIKE I

VESTLAN DSNATUREN Fra Sognefjorden i nord til Bergensbana i soslashr fra kontrast til den smilande frodigheit ved Solrenshyhavet i vest til Naeligroslashyfjorden i oslashst ligg eit landskap ningane med elva buktande i rolege loner nedshyi 900-1200 meters hoslashgd prega av berg og stup over myrene mot oslashst og den raudfarga serpentinshymassevis av vatn men ogsaring lier og trange gjel mineralitten Raudberget speglande i dei grunne med groslashnn idyll Den dramatiske og saeligregne nashy og opprevne smaringvatna i Vassoslashyane Dette er turen i liene langs Finnafjorden og Arnafjorden vishy Stoslashlsheimen eit eige rike i Vestlandsnaturen der ei ser dei oseaniske trekk ved flora og fauna Den mengde stoslashlsvegar snor seg paring kryss og tvers og harde litt goldene villmarksnaturen staringr i sterk foslashrer fram til koselege og stille stoslashlsvollar

Her var det varingr store lyrikar Olav Nygard I omraringdet garingr det ei markert bergshy avsetninger Stoslashlsheimen er eit saeligrleg henta inspirasjon og nettopp naturen i grunnsgrense I vest er det eit gneisomraringshy velegna referanseomraringde for studier av Stoslashlsheimen gjennomvev mykje av hans de med avrunda former og u-dalar Fjella jordsmondannande prosessar Ved Solshydiktning er nakne og lausmassene har oftast form renningane er det paringvist 4-5 meter tjukk

av urar under dei bratte dalsidene Dei torv og dette er truleg noko av det mest iseroderte landskapsformene er tydelege ekstreme ein kan finne av humusoppshy

Til fjellstil hoslashgd og vidd det er mi saeligrleg i dalfoslashret fraring Stoslashlsvatni til Aringsebotshy hopning i skraringnande terreng traring nane Geologane seier at dalen er ein tyshy Botanikaren professor Knut Faeliggri

til topp og tind or laringge lyrrnre dalar pisk iserodert u-dal med tersklar og melshy gjorde tidl eg framlegg om aring verne fjellshytil fjells der bekken graeligt og vinden lomliggande trau fylte med stein endeshy omraringda i Stoslashlsheimen som eit referanseshy

svalar morenene i Finnafjorden og sidemoreneshy omraringde for vestleg artsfattig fjellvegetashyder Oslashrnen ror i reine himmelblaring ne i Vatnavatni er gode doslashme paring brerand- sjon og fattigmyrar i fjellet Han peika paring

Ved solrenningane i Stoslashlsheimen Foto Helge Sunde

Av Frode Bekkestad

lmiddot

144

l

at omraringdet har verdi for studiar av planshytesamfunn langs ein klima-gradient vest-aust Overgangen mellom gneis- og fylittomraringdet og serpentinomraringdet Raudshyberg gjev utslag i markert vekslingar mellom plantesamfunn under klimatisk relativt einsarta tilhoslashve

Villrein og hjort Stoslashlsheimen har eit vidt spekter av biotoshypar fra fjord til fjell Fjellomraringda paring sOslashrshysida av Sognefjorden har ein fast stanune av villrein Hjorten er mest tallrik Dei bratte fjellsidene ovanfor dei skogkledde

Ol liene er viktige hekkeplassar for klippeshyhekkande rovfuglar som kongeoslashrn fjellshyvaringk og taringrnfalk I fjellomraringde er det heishypiplerke steinskvett og snoslashsporv I lauvskogliene er det eit rikt og variert fugleliv saeligrleg av sporvefuglar og spetshytar

StOslashlane og stoslashlsvegane er saeligrleg intershyessante og viser den tidlere utnyttinga av ressursane i Stoslashlsheimen Fylkeskonsershyvatoren har registrert 28 stoslashlar som ein finn i lia opp fraring fjorden og vidare langt inn paring fjellet Raudbergdalsstoslashlen ligg hoslashgast Heimestoslashlane ligg oftast paring ei hylle eller et slakare parti nedanfor skoggrensa med utsyn ove fjorden og bygda Fraring heimestoslashlane foslashrer stoslashlsvegar vidare til fjellstoslashlane og mange av turistshyloslashypene i Stoslashlsheimen foslashlgjer desse

Dei eldste kulturspora Ved utlaupsosen av Storevatn mellom Bjoslashrnevatna nord for utlaupsosen av Strupefossvatn ved Tvitaringkvatnet og ved 0ksefjellsvatnet er nokre av dei eldste kulturspora i Stoslashlsheimen med dyregrashyver og fangsanIegg Dette tyder paring fangstaktivitet i foslashrhistorisk tid truleg heilt fra steinalderen av I Gryteberget sOslashr for Raudberg har det i gammal tid vorte teke ut kleberstein Det staringr enno halvferdige gryteemne paring staden Det finst og tufter etter stoslashlsdrift jarnvinner

r og fangst i foslashrhistorisk tid i naeligrleiken av dei nyare stoslashJsomraringda Det var paring 1930-tallet at Stoslashlsheimen kom i bruk som turomraringde for folk fra Bergensdistriktet I 1937 vart Skjerjeshyvasshytta og Rappen tekne i bruk som dei foslashrste av turisthyttene i Stoslashlsheimen Bergen Turlag har idag 7 sjoslashlvbetjente turisthytter i rutenettet sitt i Stoslashlsheimen Fraring gamalt av var det mange ferdselsveshygar i Stoslashlsheimen baringde ostoslashlsvegar fraring bygdene og opp i fjellet og vegar mellom stoslashlane Mange av desse vega ne er med i det merka rutenettet til Bergen Turlag

den fullkomne oppleving Den mest nytta inngangsporten til Stoslashlsshyheimen er fra Skjellingen ved VossshyVik-vegen forbi Bjergane-seter og til

I Stoslashlsheimen som strekker seg fra Sogshynefjorden og sOslashrover mot Bergensbanen er et areQ[ paring omkring 410 kvadratkilometer foreslaringtt utlagt som landskapsvernomrcde Disse fjeLLtraktene baeligshyrer sitt navn med rette i aLt er det registrert 28 stoslashLer her

g FinnefjOrde~rBjoslashrnevatna d n

OAs Arnafjordenebotn --J

ltI ST0LSHEIMEN lt ~

Rappen Fra Trefall i Eksingedalen foslashrer ei anna rute fram til Rappen Den er noshyko lenger men garingr gjennom fjellterreng som for dei fleste vil vera den fullkomne oppleving Paring hoslashgda av Kvanndalsleitet vil ein faring auge paring vesle Askjeldalsvatn og Vassoslashyane noko av det mest idylliske og vakre vi har av fjellnatur her vest I lett og vekslande terreng kjem ein vidare forshybi Raubergvatn med Raudberget sin kashyrakteristiske profil Mot nord fra Norshydalshytten garingr det vardevei til Ortnevik i Sogn og fra Brydalssetrene faringr ein ei fashybelaktig utsikt over den flate Ortnevikshygrenda og den frodige dalen innover Paring nordsiden ser ein fjella like til Jostedalsshybreen Fra Nordalshytta foslashrer ogsaring ei anshyna rute sydover til Skjerjevasshytta Den foslashlger Nordalen fram mot Vestrebotn so opp skaret mot Rundevatn og vidare over flotter og flyer fram mot hytta i nordshyenden av vatnet

Landskapsvernom raringde Hoslashsten 1960 mottok Vestlandske Naturshyvernforening eit naudrop fra Bergen Turshylag med sposlashrsmaringl om kva ein kunne gjera for aring hindre kraftutbyggjing i Stoslashlsheishymen Ulf Hafsten daringverande formann i Vestlandske Naturvernforening var samshymen med Birger Refsdal Aksel Foyen og Nils SOslashrensen i Bergen Turlag drivshykraften bak et forslag om en laquonaturparkraquo i Stoslashlsheimen Framlegget fekk tilslutnad fra mange hald og resulterte i StoslashlsshyheimutvaIet som hadde til oppgave aring legshyge tilhoslashva til rette for ei servitutt-bandshylegging av sentrale delar av Stoslashlsheimen I 1979 gjorde Vestlandske Naturvernforshy

ening framlegg til Miljoslashverndepartemenshytet om aring opprette landskapsvernomraringde i Stoslashlsheimen og nylig la fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Hordaland fram eit forslag til landskapsvernomraringde Det omfattar eit omlag 410 km2 stort omraringde

Store konflikter Det er framleis store konfliktar med vershyneinteressene Omfattande kraftutbygshyging i Vik Vaksdal Modalen Masfjorshyden og Hoslashyanger kommuner har foslashrt til at dei ikkje utbygde omraringda no berre utgjer ein liten del av det opphavelege store uroslashrde fjellomraringdet Stoslashlsheimen Dersom plan ane om utbygging av 0stershyboslash-Ortnevik-Mjoslashlsvik vassdraga vert reshyaliserte vil dette redusere dei ikkje utbygde del ane av Stoslashlsheimen ytterlegashyre I prosjektet Samla plan for vassdrag er det ogsaring utarbeidd utbyggingsplanar for Sleipo som drenerer til Arnmafjorshyden og kringliggande vassdrag Alle utbyggingsalternativa vil foslashre til omfatshytande inngrep i den nordaustlege delen av verneplanomraringdet

NS Norwegian Tale sine gruver i Framfjorden er paring det naeligraste toslashmde og det er gjort nye funn i omraringdet Raudshyberget-K vilesteinsvatnet Dersom desse foslashrekomstene viser seg aring vere drivverdishyge kan bergverksdrifta foslashre til store landskapsinngrep innanfor verneplanomshyraringdet

Arbeidet med aring verne Stoslashlsheimen har paringgaringtt i 24 aringr l denne tida har det skjedd store anleggsinngrep i forbindelse med kraftbygging No hastar det meir enn noshykon gong aring faring verna det som er igjen oslash

145

middot

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

- For de fleste betyr friluftslivet bare en avveksling i forhold til dagliglivet For deg synes friluftslive aring utgjoslashre omtrent hele livet Foslashrer dette til kommunikashysjonsproblemer for deg som vegleder

- Du peker paring den mest fortvilte situashysjon en vegleder kan havne i I fravaeligr av natur aring skulle gi uttrykk for den gleshy

de som moslashtet med fri natur kan gi Egentlig burde jeg avvist alle invitashysjoner til under tak aring formidle friluftsshyopplevelse Bare i naeligrvaeligr av det vi omtaler kan det vi uttaler bli skikkelig forstaringtt

- Men aeligrlig talt jeg synes du ofte omgir deg med en aura av barskhet Hele tishyden snakker du om laquofri naturraquo sommiddot forutsening for friluftslivet I dette oppfatter jeg en avstand til alle oss som ikke bar anledning til aring hive en 25 kilos sekk paring ryggen og garing idagesvis innover i fjellheimen Noen har smaring barn aring ta hensyn til Andre maring ta henshysyn til at den fysiske formen ikke er helt paring topp som foslashlge av alder eller handicap Endelig er de aller fleste stoshyre deler av aringret henvist til kulturlandshyskap og natur i naeligrmiljoslashet som i hoslashyshyeste grad er preget av menneskelig paringvirkning Skal frluftslivet vaeligre en manndomsproslashve Er det ikke mulig aring drive et fullverdig friluftsliv i kultur-

Nils Faarlund er foslashdt paring Toshyten i 1937 Han vokstes opp som gardgutt men forlot aringkrene tit fordel for studier i biokjemi ved NTH SivilinshygeniOslashren F aarlund er imidshylertid ogsaring et tilbakelagt stadium Labratoriet er forshylatt til f ordel for fri natur Der forsoslashker han som vegshyleder i friluftsliv aring selle faeligrshyrest mulig spor etter seg

FOR-UT staringr for Tverrfaglig utvalg for forskshyning og hoslashgere utdanning i natur- og friluftsliv Utvalget er en sammenshyslutning som ble etablert for 10 aringr siden bla for aring utdanne kvalifiserte veg ledere i friluftsliv Veglederstudiet er naring etablert som et 2-aringrig studium og er lagt til Norges Hoslashgfjellsskole i Hemsedal

Adresse FOR-UT vi sekretaeligren 3560 Hemsedal

landskapet Og hva mener du egentlig med uttrykket fri natur Nils Faarlunds ord faller ikke tilfeldig De settes Sakte finner han ord til sine tanker som en tindebestiger omhygshygelig soslashker ut trygge festepunkter for hender og foslashtter Rolig klatrer han forbi intervjuerens overhengende proshyvokasjon

- Friluftslivet leves i spenningsfeltet mellom utfordring og opplevelse

For tiden er samfunnet manisk oppshytatt av utfordringen konkurransen og spenningen Hvis vi ikke passer paring som smeder vil friluftslivet bli til en manndomsproslashve Mange er intershyessert i det De som har oppdaget friluftslivet som vare som utstyr som pakketurer og som barske hisshytorier

- Men du legger altsaring mest vekt paring oppshylevelsen

- Ja den fulltonende gleden friluftslivet kan gi naringr natuen er fri Det vil si naringr naturen faringr foslashlge sin egen rytme gjenshynom doslashgnet gjennom aringret naringr den faringr fullfoslashre sin egen vekstrytme

- Javel Saring fri natur er ikke det samme som uberoslashrt natur

- Saring avgjort ikke Uberoslashrt natur er tegn paring et sykt samfunn Selvsagt skal vi laquoberoslashreraquo naturen Naturen behoslashver ikke bli mindreverdig av det Det er dette som er kultur at vi kan beroslashre og omgarings naturen uten at den tar skade

- Mener du dermed aring si at den frie natushyren faktisk kan begynne ved husvegshygen

- Ja Et lite barn som krabber ut i haven og ser et insekt i en gresstuste opplever et trekk ved den frie naturen Dermed starter et kjennskap som kan foslashre til vennskap For den som er saring heldig aring oppleve dette er et hvert naturlig innshyslag gledesbringende Men samtidig kan vennskapet foslashre til sorg og harme naringr en oppdager skader og forulempshymnger

- Din omtale av friluftslivet er svaeligrt forshyskjellig fra den vi finner i offentlige dokumenter hvor det snakkes om avshyveksling rekreasjon aktiviteter og tilshyretteleging Ved aring legge slik vekt paring fenomener som laquomoslashteraquo laquovennskapraquo laquolivraquo laquoglederaquo og laquosorgraquo gjoslashr du frishyluftslivet til et dypt eksistensielt anshyliggende og et sposlashrsmaringl om livsform Riktig To forhold avskjaeligrer muligheshytene for friluftsliv For det foslashrste mangel paring fri natur og for det andre at man er fremmed for naturen redd eller likegyldig Dette maring moslashtes med naturshyvern og vegledning Dette innebaeligrer at vi maring finne frem til levemaringter som foslashyer seg etter naturrytmene slik at nashytur og landskap kan beholde sine kvalishyteter Dermed tvinges vi til aring kjempe mot det som truer den frie naturen nemlig drivhus-naturen monokultureshyne flatehugsten og reguleringene Paring denne maringten blir friluftslivet en drashybelig metode til samfunnsendring bashysert paring et dypt vennskap til fri natur Og dette vennskapet er ikke til salgs mens vi paring varingr side ikke burde ha betenkeligheter med aring kjoslashpe Faarlunds tanker om friluftslivet Og de selger han mer enn gjeme

137

~

FRILUFTSLIV I

Aringrstidenes veksling naturens egen puls Hoslashsten er her med klare kalde morgener og hoslashye dager Sommerens groslashnne froshydighet er bytte ut med hoslashstens gule og rOslashshyde ild modne frukter og fylte noslashtter Nashyturen forbereder seg paring vinter - og en ny varingr Vissent gras minner om en svunnen sommers lettvinte uteliv med kortbukser og knapt nok det

Utelivet er blitt mer tungvint og omshystendelig Saeligrlig er merarbeidet med klaeligr foslashlbart for de som har smaringbarn Det maring tenkes i luer og votter og stroslashmpeshybukser Saring mange lag klaeligr aring arbeide seg gjennom dersom en bleie skal skiftes

Med uteliv menes ikke en tur som gjoslashshyres unna i hoslashyest mulig tempo for aring rekke fram til dusjen Nei det menes et oppshyhold utendoslashrs (eller hvorfor ikke laquoinne i naturenraquo) hvor man har paring og med seg de noslashdvendige effekter for aring kunne kose seg roe seg ned koble av og kansIge leshyse seg til noe fra naturens hoslashstblader shyLa meg si det med en gang Det er ikke snakk om det ambisioslashse friluftsliv med dyrt utsyr og maringnedslang planlegging Heller det motsatte feks den lille og lishyte pretensioslashse ettermiddagsturen midt i arbeidsuken Slike smaringturer vil bli lette aring gjennomfoslashre naringr man har gjort dem noen ganger Kan hende kan en ryggsekk staring klar fra forrige utflukt med det viktigste av det man trenger

Maringlet for slike turer boslashr vaeligre lett tilshygjengelig Paring en maringte er det naturens naeligrmeste stuekrok vi skal peile oss inn mot Om det er slik at laquonaturkrokenraquo ligshyger et stykke unna begrenser dette mushyligheten for hyppige besoslashk Paring den annen side aring garing et stykke gjennom vekslende naturtyper gir variasjon i opplevelsene Er det kjoslashlig kan det ogsaring hende at man foretrekker naturvandringen framfor en lett hutrende kosestund

Selvsagt kan man ha flere slike naturshykroker eller stamsteder som de ettershyhvert kan bli Stedet med fin ettermidshydagssol ligger kanskje for utsatt til naringr det er vestavind Da kan det vaeligre godt aring ha en annen og lunere plass aring ty til

Et stamsted faringr etterhvert sin betegnelshyse sitt egennavn for eksempel laquoUgleshyhietraquo fordi det er et hult tre hvor kansIge en ugle vil hekke Eller laquoSteinaldersteshy

detraquo fordi noen groper i berget har satt fantasien i sving En prosaisk forklaring om jettegryters tilblivelse holder ikke alltid maringl Har man selv vaeligrt med aring sette navn paring et sted vil man lettere fundere over andre stedsnavn man stoslashter paring Da vet man jo av erfaring at stedsnavn ikke skapes uten grunn De har sin historie

En solbaeligrtoddy ogeller kaffestund med kjeks kan godt vaeligre hoslashydepunktet i et slikt smaringturopplegg Om man vil sette seg ned til tross for fravaeligr av sommershytemperatur saring er foslashlgende lurt aring gjoslashre

1) Ha noe paring hodet selv om du ikke fryshyser paring oslashrene Kroppen soslashrger alltid for at hodet er varmt nok slik at mye varshyme kan tapes her

2) Soslashrge for aring sitte paring noe som isolerer godt Votter aviser reinsskinn eller et vanlig sitteunderlag

3) Plassere foslashttene paring noe som minsker varmeledningen til bakken eller sett dem ned i sekken

Tapt varme kan ogsaring gjenvinnes ved litt dramatikk Eventyrene er kjent stoff for de fleste av oss Kanskje kan stamsteshydet vaeligre hoslashvelig for en liten og improvishysert dramatisering Om man har oslashye for detaljer finner man kanskje en hasselshynoslashtt med et hull i laquoFanden i Noslashttenraquo - Mon tro om det er plass til fanden inni

der eller kan hende er noslashtten allerede opptatt aven larve Vi kan se etter og bruke det som innshy

fallsvinkel til aring laeligre litt Her kan skytes inn at et lite bibliotek av naturoppslagsshyboslashker hjemme kan forlenge og berike det faglige utbyttet aven tur

Men det var snakk om aring holde varmen og det aring pirke i en hasselnoslashtt varmet kanshyskje ikke nok Hva har man da

Kanskje en skogsbilvei og en groslashft Da er det ikke langt til ei bru akkurat saring stor som den de tre bukkene bruse brukte naringr de skulle til seters Saring er det bare aring fordeshyle rollene og sette i gang Ved sterk kulshyde anbefales laquoPrinsessen paring glassbershygetraquo En hoslashyreist furustamme kan fungere som glassberg Kroppsvarme beshyloslashnnes etter innsatsen Mulighetene er leshygio kjenner barna eventyrene fra foslashr har improvisasjonen stoslashrre sjanse til aring lykshykes

138

Av Tor Schmedling I NAEligRMILJOslashET

-

Er minnene og tradisjonene som knytshytes til et sted gode oslashker ofte mulighetene for bruke det Barna kan ha sin klatreshystein sine konglebiler (eller kyr) og barkbaringter

Et annet poeng ved disse smaringturene er at man boslashr konsentrere seg om et begrenshyset antall smaringsteder som man laeligrer seg aring kjenne godt Barn oslashnsker aring kjenne seg igjen Det samme eventyret kan fortelles om og om igjen

Aring laeligre seg et sted aring kjenne innebaeligrer ogsaring aring besoslashke stedet til ulike tider av doslashgnet og under forskjellige vaeligrforhold Gjentatte paringfoslashlgende besoslashk gir en ogsaring mulighet til aring iaktta prosesser i naturen som garingr over lengre tid For eksempel utshyvikling mot hoslashst Forskjellige traeligr gulner til forskjellig tid og paring forskjelJigmaringte

Noen loslashvtraeligr feller groslashnne blad Graringor og svartor har det slik fordi de faringr hjelp av bakterier som skaffer dem nitrogen fra luften Nitrogen fmnes foslashrst og fremst i bladenes klorofyll det som gir bladene groslashnnfarven Oretraeligrne trenger altsaring ikke ta vare paring nitrogenet og lar det falle til bakken med bladene Foslashlgelig jorden under er forholdsvis naeligringsrik Og at floraen i en oreskog er frodig kan vi lett se

For mange hoslashrer kikkerten med i sekshyken den behoslashver ikke vaeligre stor foslashr den er ypperlig til naeligrstudie av fugl

Og hvorfor ikke ta med en lupe i sekshyken Studer for eksempel det fille filishygranlignende arbeidet som dannes av nervenettet i et delvis oppspist ospeblad Vakkert ikke sant

bull Og siden vi snakker om ospeblad Hvorfor rasler ospa saring spesielt med blashydene sine - Rull en ospebladstilk og en bjoslashrkebladstilk mellom fingrene aring se om de kan finne ut forskjellen Da vil du ogshysaring ha aringrsaken til raslingen

Hoslashstturene kan altsaring gjoslashres koselige og innholdsrike Den direkte kontaken med naturen boslashr ikke bare vaeligre forbeshyholdt dagene med maksvaeligr Familie og gode venner er man i lag med baringde i sorg og glede sol og regn

oslash

middotymiddot -gt~t ~ -middot - shy

-

139

NATURVERN SOM BASIS FOR EN NORDISK FRILUFTSPOLITIKK

Av Arild Adnem

Det maring vaeligre et overordnet maringl for en nordisk ne naring de maringl en nordisk friluftspolitikk anshyfriluftspolitikk aring forbedre forholdet mellom befaler menneske og natur Den viktigeste forutsetshy Dette ble innholdet av noen av de konklushyning for aring sikre friluftslivet er aring verne naturen sjoner femti deltakere paring et seminar om nordshyArbeidet med vegledning i friluftsliv boslashr prishy isk friluftspolitikk kom fram til etter grundige oriteres nasjonalet og fellesnordisk for aring kun- droslashftinger

NNV tilstede

Fram for friluftsliv i skiltjungel

mulighetene for samarbeid fra sak En prosjektgruppe for friluftsliv til sak Som eksempel ble nevnt koshyhadde paring vegne av Nordisk Minisshy ordinering av kreftene med henshyterraringd invitert til seminaret som ble blikk paring informasjonstiltak holdt paring Kongskilde Friluftsgaringrd paring Sjaeliglland 12 - 14 september Fra Et utgangspunkt for Norge deltok utsendinger fra 11 orshy samarbeidganisasjoner og dessuten represhy

Det kom imidlertid ogsaring klart tilsentanter for Miljoslashverndepartemenshyuttrykk at de ulike organisasjonenetet og Statens Friluftsraringd Norges hadde temmelig sprikende syn paringNaturvernforbund var representert hva friluftsliv var og burde vaeligre og fikk dermed god anledning til aring Det ble derfor et hovedpoeng aring finshypresentere sitt syn paring fritidsbruk av ne fram til en akseptabel ramme for natur og argumentere for maringlsetshyet eventuelt samarbeid nasjonalttingene og fellesnordisk Etter diskusjon fant deltakerne aring kunne stoslashtte denBehov for samarbeid maringlsettingen for en nordisk friluftsshyAllerede i aringpningsforedraget slo politikk som er tatt med i Minister-Ole LOslashwig Simonsen formann for

Friluftsraringdet i Danmark fast at det ikke eksisterer noen samlet friluftsshypolitikk i Norden Dette er en av grunnene til at friluftslivsinteresshysene staringr svakt i kampen om arealer og oslashkonomi Naringr utbyggerne og alshyle andre brukere av naturen har faringtt sitt faringr friluftslivet det som maringtte vaeligre igjen Simonsen mente derfor at fri1ftsorganisasjonene maring begynshyne aring spille sammen for aring oslashke innshyflytelsen overfor myndighetene Organisajonene burde ogsaring i stoslashrre grad gjoslashre felles sak med lokalbeshyfolkningen og reise miljoslashkrav For et trygt samfunn mot forurensningshyer og rasering av natur

Debatten viste at de enkelte orgashynisasjoner foslashler behov for et samshyarbeid Naturvernforbundets represhysentant var blant dem som foreslo et forum for friluftsliv hvor organishysasjonene kan moslashtes og sondere

Kanskje veien til et forum for friluftsliv i Norge startet i Danmark

140

raringdets program for nordisk samshyarbeid og miljoslashvern

laquoArbeidet med virkeliggjoslashreLsen aven nordisk politikk paring friLuftshysomraringdet skaL ha oslashkt vekt i det fremtidige arbeidet MaringLsettingshyen for ministerraringdet er aring gi aLLe nordiske borgere gode muLigheshyter for friLuftsliv i et variert og rikt naturmiLjoslash tiL daglig i heLgeshyne og i feriene baringde i eget Land og i de Oslashvrige nordiske Land Samtidig skaL bruken av natur tiL friluftslivsformaringL samordnes med de miLjoslash- og vernemesige intershyesserraquo

Deltakerne mente altsaring at denne maringlsettingen kunne fungere som ramshyme for organisasjonenes arbeid med friluftslivssposlashrsmaringl nasjonalt og felshylesnordisk

Videre var det enighet om at mynshydighetene har det overordnede ansvar for gjennomfoslashringen aven friluftsposhylitikk men at organisasjonene boslashr kunne paringta seg oslashkt arbeid for aring faring gjennomfoslashrt denne politikken innenshyfor de rammer som organisasjonenes ressurser tillater

Seminaret konkluderte ogsaring med at saring mange fordeler er forbundet med et nasjonalt forum for friluftslivets orshyganisasjoner at et slikt forum boslashr dannes i alle nordiske land Paring lengre sikt boslashr det etableres et fellesnordisk forum for disse organiasjonene Dette frivillige organ boslashr kunne samarbeide med Nordisk Ministerraringd og samtidig opptre som friluftsorganisasjonenes taleroslashr

Norsk forum for friluftsliv Mot slutten av seminaret moslashttes reshypresentantene for de norske organisashysjonene for aring diskutere en nasjonal oppfoslashlging av seminarets konklushysjoner Det var bred enighet om beshyhovet for et forum hvor organisashysjonene kunne moslashtes med henblikk paring ideskapning konfliktloslashsning og utredning

Man hadde ogsaring felles interesse av aring fOslashlge opp arbeidet med en ny storshytingsmelding om friluftsliv Represhysentanten for Statens Friluftsraringd Mashyrit Wikholm annonserte at raringdet vil kunne innkalle til en konferanse i forbindelse med arbeidet med storshytingsmeldingen Organisasjonene takshyket ja til dette tilbudet Paring denne konshyferansen som vil bli holdt i loslashpet av vinteren vil det ogsaring bli anledning til aring droslashfte etableringen av et organisashysjonenes forum for friluftsliv i Norge

Draringpe Jeg ser en edelsten i briskens grener Jeg tror nok at det er en diamant Nei vent den er jo rund aring se den bevrer det er en draringpe etter regn som rant En liten vanndraringpe en slags fakir som rolig lener seg mot briskens naringler og samler regnbuer av solens straringler

Sissel Gjersum

141

JEG FANT JEG FANT

Redigert av

man jo noslashye seg med noen faring blomster

Men vi har ogsaring en hel del planter som er saring sjeldne at det er helt galt aring plukke dem eller enda verre aring prOslashve paring plante dem i haven Orlaringshydeer er noe vi helst forshybinder med blomserbutikshyker men vi har ca 37 forshyskjellige orkidearter viltvokshyHerman loslashvenskiold sende i Norge og mange av

Tegninger av dem hoslashrer til varingre aller Sissel Gjersum sjeldneste planter Noen av

disse artene stiller saring spesielshyle krav til jord og voksested at de bare finnes noen faring steshyMANGE SLAGS ORKIDEER der i hele landet

Har du noen gang opplevd Marisko den stoslashrste gjensynsgleden ved aring komshy

me tilbake til et sted der du orkideen vet det vokser noen spesielle Marisko er en av varingre stoslashrsshymarkblomster Det kan vaeligshy te og kanskje den vakreste re tidlig om varingren at du med av alle varingre orkideer Den spenning naeligrmer deg blaringshy vokser over store deler av veisstedet Eller du garingr og landet bortsett fra Vestshykikker etter hestehovene i landet men er overalt en veigroslashften Da kan hesteshy sjelden plante Den vokser hovene se ut som smaring soler som regel paring aringpne plasser i som staringr og varmer mellom skogen men bare der det er sneflekkene rikelig med kalk i jorden

Det er ikke bare de foslashrste Skulle du vaeligre saring heldig aring faring varingrblomstene som kan gi se denne merkelige planten i slik gjensynsglede - blir du blomst ved St Hans tider foslashrst kjent med markblomsshy faringr du noslashye deg med aring glede tene gir de deg et lite gledesshy deg over den der den staringr stoslashkk etter hvert som de Riktignok er den bare fredet dukker opp utover somshy ved Porsgrunn og i Junkershymeren Marianoslashklebaringnd og dalen men det er ikke riktig ballblom tjaeligreblomst og aring plukke med seg en saring sjelshyvannliljer Det er som en den plante lengsel eller et oslashnske blir Mariskoblomsten er en oppfylt naringr vi staringr ved et stilshy virkelig felle for insektene ~ le tjern og ser vannliljene Naringr et insekt er lokket ned i igjen ligge og duve langs skoen av blomsterduften bredden Det er fristende aring kommer det ikke ut samme plukke med seg noen vannshy vei det er kommet inn liljer eller andre blomster og Rundt aringpningen er det en som regel gjoslashr det ingenting krave som garingr ned i skoen om man plukker markshy og stenger insektet inne blomster med forsiktighet Naringr saring insektet er fanget Riktignok er det en kjensshy orienterer det seg etter lyset gjerning at blaringveisen mange som slipper inn av smaring vinshysteder er i ferd med aring forshy duer i skoen og ledes frem svinne fordi folk plukker til stoslashvknappene og arret og den bort Men istedenfor aring bestoslashver blomsten paring sin vei plukke hele buketter kan ut av fellen

142

bull bullbullbullbull

Bredflangren shynarkotika for veps Bredflangren er en annen av varingre orkideer Den vokser ogsaring spredt utover landet men mangler i mesteparten av Troms og er ikke funnet i Finnmark Bredflangren kan ofte bli mer enn en 12 m hoslashy og har et langt blomsteshyraks dryssende fullt med blomster

Den vokser som regel i loslashvskog men den krever dyp jord og holder til der det er kalk i jorden Bredflangshyren regnes ikke som virkelig sjelden men den er langt i fra noen vanlig plante Det er i alle fall ingen grunn til aring plukke den med seg hvis middot man skulle vaeligre saring heldig aring treffe paring den Bredflangren staringr foslashrst i blomst i slutten av juli

Orkideene har utviklet de rareste metoder for aring sikre bestoslashvningen Bredflangren lokker til seg vepsearter og det er mye som tyder paring at den forgifter vepsene med et narkotisk stoff Vepsen blir ganske enkelt avhengig av plantens narkotika og holder seg til planten helt til alle blomstene er bestoslashvet

Juninattens orkide Nattfiolen er en av varingre vanligste orkideer Det er i virkeligheten to arter som er ganske like og som begge kalles nattfiol Den stoslashrste og kraftigste heter grov nattfiol den er noe mer sydlig enn den som bare heshyter nattfiol den vokser ogsaring i Finnmark

Nattfiolen er juninattens blomst det er da den staringr i full blomst og svOslashper skogshy

brynet inn i sin intense duft Nattfiolen har inngaringtt ekteshypakt med nattsvermerne Det er de som lokkes til blomstene og henter frem nektaren fra den lange sposhyren samtidig med at de besshytoslashver blomstene Rundt St Hans kan du i skumringen se dem staring stille i luften forshyan blomstene mens de suger nektar med den lange sugeshysnablen

Et lys i moslashrketiden En lykt kan vaeligre fint aring lyse opp med i moslashrketiden Her er et par eksempler paring noen helt personlige som du kan lage selv

Den foslashrste er laget av papp og glanspapir Foslashrst skjaeligrer eller klipper du ut fem sammenhengende like store kvadrater i korsform hvert kvadrat paring ca 23 x 23 cm (se ill nr I) Saring kan du tegne opp figurer paring kvadshyratene (bortsett fra den i midten) feks stjerner maringshyner ellr hva du synes passer som har med lys aring gjoslashre og skjaeligr ut figurene Etterparing fester du glanspapirbiter i forskjellige farger over de aringpne feltene med litt papirshylim Naring kan du brette opp de fire sidene og feste dem sammen med tape paring innshysidene slik at de henger godt sammen (2) Det ser naring ut som en liten eske uten lokk Saring fester du et te-lys (lys i lishyten metallskaringl) med litt lim eller dobbeltsidig tape i sentrum av bunnen paring lykten og snitter et lite hull oslashverst paring midten av hver side og fester en traringd (ca 5 cm)

~

gjelUlom binder traringdendene sammen og stikker en pinne (ca 50 cm) inn der traringdene moslashtes Den er fin aring holde lykten med Saring er lykten fershydig

En liknende lykt kan du faring ved aring skjaeligre over en liten melon eller gresskar ta ut innholdet og skjaeligr ut figurer som paring den andre og likeleshydes feste den i litt traringder og tre inn en pinne til aring holde den med og sette lyset i bunshynen Denne faringr en fin gylden gjennomskinnelig glans Saring er det bare aring garing ut i moslashrke og lyse for folk og dyr derushyte Sissel

143

STOslashlSHEIMEN ElT RIKE I

VESTLAN DSNATUREN Fra Sognefjorden i nord til Bergensbana i soslashr fra kontrast til den smilande frodigheit ved Solrenshyhavet i vest til Naeligroslashyfjorden i oslashst ligg eit landskap ningane med elva buktande i rolege loner nedshyi 900-1200 meters hoslashgd prega av berg og stup over myrene mot oslashst og den raudfarga serpentinshymassevis av vatn men ogsaring lier og trange gjel mineralitten Raudberget speglande i dei grunne med groslashnn idyll Den dramatiske og saeligregne nashy og opprevne smaringvatna i Vassoslashyane Dette er turen i liene langs Finnafjorden og Arnafjorden vishy Stoslashlsheimen eit eige rike i Vestlandsnaturen der ei ser dei oseaniske trekk ved flora og fauna Den mengde stoslashlsvegar snor seg paring kryss og tvers og harde litt goldene villmarksnaturen staringr i sterk foslashrer fram til koselege og stille stoslashlsvollar

Her var det varingr store lyrikar Olav Nygard I omraringdet garingr det ei markert bergshy avsetninger Stoslashlsheimen er eit saeligrleg henta inspirasjon og nettopp naturen i grunnsgrense I vest er det eit gneisomraringshy velegna referanseomraringde for studier av Stoslashlsheimen gjennomvev mykje av hans de med avrunda former og u-dalar Fjella jordsmondannande prosessar Ved Solshydiktning er nakne og lausmassene har oftast form renningane er det paringvist 4-5 meter tjukk

av urar under dei bratte dalsidene Dei torv og dette er truleg noko av det mest iseroderte landskapsformene er tydelege ekstreme ein kan finne av humusoppshy

Til fjellstil hoslashgd og vidd det er mi saeligrleg i dalfoslashret fraring Stoslashlsvatni til Aringsebotshy hopning i skraringnande terreng traring nane Geologane seier at dalen er ein tyshy Botanikaren professor Knut Faeliggri

til topp og tind or laringge lyrrnre dalar pisk iserodert u-dal med tersklar og melshy gjorde tidl eg framlegg om aring verne fjellshytil fjells der bekken graeligt og vinden lomliggande trau fylte med stein endeshy omraringda i Stoslashlsheimen som eit referanseshy

svalar morenene i Finnafjorden og sidemoreneshy omraringde for vestleg artsfattig fjellvegetashyder Oslashrnen ror i reine himmelblaring ne i Vatnavatni er gode doslashme paring brerand- sjon og fattigmyrar i fjellet Han peika paring

Ved solrenningane i Stoslashlsheimen Foto Helge Sunde

Av Frode Bekkestad

lmiddot

144

l

at omraringdet har verdi for studiar av planshytesamfunn langs ein klima-gradient vest-aust Overgangen mellom gneis- og fylittomraringdet og serpentinomraringdet Raudshyberg gjev utslag i markert vekslingar mellom plantesamfunn under klimatisk relativt einsarta tilhoslashve

Villrein og hjort Stoslashlsheimen har eit vidt spekter av biotoshypar fra fjord til fjell Fjellomraringda paring sOslashrshysida av Sognefjorden har ein fast stanune av villrein Hjorten er mest tallrik Dei bratte fjellsidene ovanfor dei skogkledde

Ol liene er viktige hekkeplassar for klippeshyhekkande rovfuglar som kongeoslashrn fjellshyvaringk og taringrnfalk I fjellomraringde er det heishypiplerke steinskvett og snoslashsporv I lauvskogliene er det eit rikt og variert fugleliv saeligrleg av sporvefuglar og spetshytar

StOslashlane og stoslashlsvegane er saeligrleg intershyessante og viser den tidlere utnyttinga av ressursane i Stoslashlsheimen Fylkeskonsershyvatoren har registrert 28 stoslashlar som ein finn i lia opp fraring fjorden og vidare langt inn paring fjellet Raudbergdalsstoslashlen ligg hoslashgast Heimestoslashlane ligg oftast paring ei hylle eller et slakare parti nedanfor skoggrensa med utsyn ove fjorden og bygda Fraring heimestoslashlane foslashrer stoslashlsvegar vidare til fjellstoslashlane og mange av turistshyloslashypene i Stoslashlsheimen foslashlgjer desse

Dei eldste kulturspora Ved utlaupsosen av Storevatn mellom Bjoslashrnevatna nord for utlaupsosen av Strupefossvatn ved Tvitaringkvatnet og ved 0ksefjellsvatnet er nokre av dei eldste kulturspora i Stoslashlsheimen med dyregrashyver og fangsanIegg Dette tyder paring fangstaktivitet i foslashrhistorisk tid truleg heilt fra steinalderen av I Gryteberget sOslashr for Raudberg har det i gammal tid vorte teke ut kleberstein Det staringr enno halvferdige gryteemne paring staden Det finst og tufter etter stoslashlsdrift jarnvinner

r og fangst i foslashrhistorisk tid i naeligrleiken av dei nyare stoslashJsomraringda Det var paring 1930-tallet at Stoslashlsheimen kom i bruk som turomraringde for folk fra Bergensdistriktet I 1937 vart Skjerjeshyvasshytta og Rappen tekne i bruk som dei foslashrste av turisthyttene i Stoslashlsheimen Bergen Turlag har idag 7 sjoslashlvbetjente turisthytter i rutenettet sitt i Stoslashlsheimen Fraring gamalt av var det mange ferdselsveshygar i Stoslashlsheimen baringde ostoslashlsvegar fraring bygdene og opp i fjellet og vegar mellom stoslashlane Mange av desse vega ne er med i det merka rutenettet til Bergen Turlag

den fullkomne oppleving Den mest nytta inngangsporten til Stoslashlsshyheimen er fra Skjellingen ved VossshyVik-vegen forbi Bjergane-seter og til

I Stoslashlsheimen som strekker seg fra Sogshynefjorden og sOslashrover mot Bergensbanen er et areQ[ paring omkring 410 kvadratkilometer foreslaringtt utlagt som landskapsvernomrcde Disse fjeLLtraktene baeligshyrer sitt navn med rette i aLt er det registrert 28 stoslashLer her

g FinnefjOrde~rBjoslashrnevatna d n

OAs Arnafjordenebotn --J

ltI ST0LSHEIMEN lt ~

Rappen Fra Trefall i Eksingedalen foslashrer ei anna rute fram til Rappen Den er noshyko lenger men garingr gjennom fjellterreng som for dei fleste vil vera den fullkomne oppleving Paring hoslashgda av Kvanndalsleitet vil ein faring auge paring vesle Askjeldalsvatn og Vassoslashyane noko av det mest idylliske og vakre vi har av fjellnatur her vest I lett og vekslande terreng kjem ein vidare forshybi Raubergvatn med Raudberget sin kashyrakteristiske profil Mot nord fra Norshydalshytten garingr det vardevei til Ortnevik i Sogn og fra Brydalssetrene faringr ein ei fashybelaktig utsikt over den flate Ortnevikshygrenda og den frodige dalen innover Paring nordsiden ser ein fjella like til Jostedalsshybreen Fra Nordalshytta foslashrer ogsaring ei anshyna rute sydover til Skjerjevasshytta Den foslashlger Nordalen fram mot Vestrebotn so opp skaret mot Rundevatn og vidare over flotter og flyer fram mot hytta i nordshyenden av vatnet

Landskapsvernom raringde Hoslashsten 1960 mottok Vestlandske Naturshyvernforening eit naudrop fra Bergen Turshylag med sposlashrsmaringl om kva ein kunne gjera for aring hindre kraftutbyggjing i Stoslashlsheishymen Ulf Hafsten daringverande formann i Vestlandske Naturvernforening var samshymen med Birger Refsdal Aksel Foyen og Nils SOslashrensen i Bergen Turlag drivshykraften bak et forslag om en laquonaturparkraquo i Stoslashlsheimen Framlegget fekk tilslutnad fra mange hald og resulterte i StoslashlsshyheimutvaIet som hadde til oppgave aring legshyge tilhoslashva til rette for ei servitutt-bandshylegging av sentrale delar av Stoslashlsheimen I 1979 gjorde Vestlandske Naturvernforshy

ening framlegg til Miljoslashverndepartemenshytet om aring opprette landskapsvernomraringde i Stoslashlsheimen og nylig la fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Hordaland fram eit forslag til landskapsvernomraringde Det omfattar eit omlag 410 km2 stort omraringde

Store konflikter Det er framleis store konfliktar med vershyneinteressene Omfattande kraftutbygshyging i Vik Vaksdal Modalen Masfjorshyden og Hoslashyanger kommuner har foslashrt til at dei ikkje utbygde omraringda no berre utgjer ein liten del av det opphavelege store uroslashrde fjellomraringdet Stoslashlsheimen Dersom plan ane om utbygging av 0stershyboslash-Ortnevik-Mjoslashlsvik vassdraga vert reshyaliserte vil dette redusere dei ikkje utbygde del ane av Stoslashlsheimen ytterlegashyre I prosjektet Samla plan for vassdrag er det ogsaring utarbeidd utbyggingsplanar for Sleipo som drenerer til Arnmafjorshyden og kringliggande vassdrag Alle utbyggingsalternativa vil foslashre til omfatshytande inngrep i den nordaustlege delen av verneplanomraringdet

NS Norwegian Tale sine gruver i Framfjorden er paring det naeligraste toslashmde og det er gjort nye funn i omraringdet Raudshyberget-K vilesteinsvatnet Dersom desse foslashrekomstene viser seg aring vere drivverdishyge kan bergverksdrifta foslashre til store landskapsinngrep innanfor verneplanomshyraringdet

Arbeidet med aring verne Stoslashlsheimen har paringgaringtt i 24 aringr l denne tida har det skjedd store anleggsinngrep i forbindelse med kraftbygging No hastar det meir enn noshykon gong aring faring verna det som er igjen oslash

145

middot

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

~

FRILUFTSLIV I

Aringrstidenes veksling naturens egen puls Hoslashsten er her med klare kalde morgener og hoslashye dager Sommerens groslashnne froshydighet er bytte ut med hoslashstens gule og rOslashshyde ild modne frukter og fylte noslashtter Nashyturen forbereder seg paring vinter - og en ny varingr Vissent gras minner om en svunnen sommers lettvinte uteliv med kortbukser og knapt nok det

Utelivet er blitt mer tungvint og omshystendelig Saeligrlig er merarbeidet med klaeligr foslashlbart for de som har smaringbarn Det maring tenkes i luer og votter og stroslashmpeshybukser Saring mange lag klaeligr aring arbeide seg gjennom dersom en bleie skal skiftes

Med uteliv menes ikke en tur som gjoslashshyres unna i hoslashyest mulig tempo for aring rekke fram til dusjen Nei det menes et oppshyhold utendoslashrs (eller hvorfor ikke laquoinne i naturenraquo) hvor man har paring og med seg de noslashdvendige effekter for aring kunne kose seg roe seg ned koble av og kansIge leshyse seg til noe fra naturens hoslashstblader shyLa meg si det med en gang Det er ikke snakk om det ambisioslashse friluftsliv med dyrt utsyr og maringnedslang planlegging Heller det motsatte feks den lille og lishyte pretensioslashse ettermiddagsturen midt i arbeidsuken Slike smaringturer vil bli lette aring gjennomfoslashre naringr man har gjort dem noen ganger Kan hende kan en ryggsekk staring klar fra forrige utflukt med det viktigste av det man trenger

Maringlet for slike turer boslashr vaeligre lett tilshygjengelig Paring en maringte er det naturens naeligrmeste stuekrok vi skal peile oss inn mot Om det er slik at laquonaturkrokenraquo ligshyger et stykke unna begrenser dette mushyligheten for hyppige besoslashk Paring den annen side aring garing et stykke gjennom vekslende naturtyper gir variasjon i opplevelsene Er det kjoslashlig kan det ogsaring hende at man foretrekker naturvandringen framfor en lett hutrende kosestund

Selvsagt kan man ha flere slike naturshykroker eller stamsteder som de ettershyhvert kan bli Stedet med fin ettermidshydagssol ligger kanskje for utsatt til naringr det er vestavind Da kan det vaeligre godt aring ha en annen og lunere plass aring ty til

Et stamsted faringr etterhvert sin betegnelshyse sitt egennavn for eksempel laquoUgleshyhietraquo fordi det er et hult tre hvor kansIge en ugle vil hekke Eller laquoSteinaldersteshy

detraquo fordi noen groper i berget har satt fantasien i sving En prosaisk forklaring om jettegryters tilblivelse holder ikke alltid maringl Har man selv vaeligrt med aring sette navn paring et sted vil man lettere fundere over andre stedsnavn man stoslashter paring Da vet man jo av erfaring at stedsnavn ikke skapes uten grunn De har sin historie

En solbaeligrtoddy ogeller kaffestund med kjeks kan godt vaeligre hoslashydepunktet i et slikt smaringturopplegg Om man vil sette seg ned til tross for fravaeligr av sommershytemperatur saring er foslashlgende lurt aring gjoslashre

1) Ha noe paring hodet selv om du ikke fryshyser paring oslashrene Kroppen soslashrger alltid for at hodet er varmt nok slik at mye varshyme kan tapes her

2) Soslashrge for aring sitte paring noe som isolerer godt Votter aviser reinsskinn eller et vanlig sitteunderlag

3) Plassere foslashttene paring noe som minsker varmeledningen til bakken eller sett dem ned i sekken

Tapt varme kan ogsaring gjenvinnes ved litt dramatikk Eventyrene er kjent stoff for de fleste av oss Kanskje kan stamsteshydet vaeligre hoslashvelig for en liten og improvishysert dramatisering Om man har oslashye for detaljer finner man kanskje en hasselshynoslashtt med et hull i laquoFanden i Noslashttenraquo - Mon tro om det er plass til fanden inni

der eller kan hende er noslashtten allerede opptatt aven larve Vi kan se etter og bruke det som innshy

fallsvinkel til aring laeligre litt Her kan skytes inn at et lite bibliotek av naturoppslagsshyboslashker hjemme kan forlenge og berike det faglige utbyttet aven tur

Men det var snakk om aring holde varmen og det aring pirke i en hasselnoslashtt varmet kanshyskje ikke nok Hva har man da

Kanskje en skogsbilvei og en groslashft Da er det ikke langt til ei bru akkurat saring stor som den de tre bukkene bruse brukte naringr de skulle til seters Saring er det bare aring fordeshyle rollene og sette i gang Ved sterk kulshyde anbefales laquoPrinsessen paring glassbershygetraquo En hoslashyreist furustamme kan fungere som glassberg Kroppsvarme beshyloslashnnes etter innsatsen Mulighetene er leshygio kjenner barna eventyrene fra foslashr har improvisasjonen stoslashrre sjanse til aring lykshykes

138

Av Tor Schmedling I NAEligRMILJOslashET

-

Er minnene og tradisjonene som knytshytes til et sted gode oslashker ofte mulighetene for bruke det Barna kan ha sin klatreshystein sine konglebiler (eller kyr) og barkbaringter

Et annet poeng ved disse smaringturene er at man boslashr konsentrere seg om et begrenshyset antall smaringsteder som man laeligrer seg aring kjenne godt Barn oslashnsker aring kjenne seg igjen Det samme eventyret kan fortelles om og om igjen

Aring laeligre seg et sted aring kjenne innebaeligrer ogsaring aring besoslashke stedet til ulike tider av doslashgnet og under forskjellige vaeligrforhold Gjentatte paringfoslashlgende besoslashk gir en ogsaring mulighet til aring iaktta prosesser i naturen som garingr over lengre tid For eksempel utshyvikling mot hoslashst Forskjellige traeligr gulner til forskjellig tid og paring forskjelJigmaringte

Noen loslashvtraeligr feller groslashnne blad Graringor og svartor har det slik fordi de faringr hjelp av bakterier som skaffer dem nitrogen fra luften Nitrogen fmnes foslashrst og fremst i bladenes klorofyll det som gir bladene groslashnnfarven Oretraeligrne trenger altsaring ikke ta vare paring nitrogenet og lar det falle til bakken med bladene Foslashlgelig jorden under er forholdsvis naeligringsrik Og at floraen i en oreskog er frodig kan vi lett se

For mange hoslashrer kikkerten med i sekshyken den behoslashver ikke vaeligre stor foslashr den er ypperlig til naeligrstudie av fugl

Og hvorfor ikke ta med en lupe i sekshyken Studer for eksempel det fille filishygranlignende arbeidet som dannes av nervenettet i et delvis oppspist ospeblad Vakkert ikke sant

bull Og siden vi snakker om ospeblad Hvorfor rasler ospa saring spesielt med blashydene sine - Rull en ospebladstilk og en bjoslashrkebladstilk mellom fingrene aring se om de kan finne ut forskjellen Da vil du ogshysaring ha aringrsaken til raslingen

Hoslashstturene kan altsaring gjoslashres koselige og innholdsrike Den direkte kontaken med naturen boslashr ikke bare vaeligre forbeshyholdt dagene med maksvaeligr Familie og gode venner er man i lag med baringde i sorg og glede sol og regn

oslash

middotymiddot -gt~t ~ -middot - shy

-

139

NATURVERN SOM BASIS FOR EN NORDISK FRILUFTSPOLITIKK

Av Arild Adnem

Det maring vaeligre et overordnet maringl for en nordisk ne naring de maringl en nordisk friluftspolitikk anshyfriluftspolitikk aring forbedre forholdet mellom befaler menneske og natur Den viktigeste forutsetshy Dette ble innholdet av noen av de konklushyning for aring sikre friluftslivet er aring verne naturen sjoner femti deltakere paring et seminar om nordshyArbeidet med vegledning i friluftsliv boslashr prishy isk friluftspolitikk kom fram til etter grundige oriteres nasjonalet og fellesnordisk for aring kun- droslashftinger

NNV tilstede

Fram for friluftsliv i skiltjungel

mulighetene for samarbeid fra sak En prosjektgruppe for friluftsliv til sak Som eksempel ble nevnt koshyhadde paring vegne av Nordisk Minisshy ordinering av kreftene med henshyterraringd invitert til seminaret som ble blikk paring informasjonstiltak holdt paring Kongskilde Friluftsgaringrd paring Sjaeliglland 12 - 14 september Fra Et utgangspunkt for Norge deltok utsendinger fra 11 orshy samarbeidganisasjoner og dessuten represhy

Det kom imidlertid ogsaring klart tilsentanter for Miljoslashverndepartemenshyuttrykk at de ulike organisasjonenetet og Statens Friluftsraringd Norges hadde temmelig sprikende syn paringNaturvernforbund var representert hva friluftsliv var og burde vaeligre og fikk dermed god anledning til aring Det ble derfor et hovedpoeng aring finshypresentere sitt syn paring fritidsbruk av ne fram til en akseptabel ramme for natur og argumentere for maringlsetshyet eventuelt samarbeid nasjonalttingene og fellesnordisk Etter diskusjon fant deltakerne aring kunne stoslashtte denBehov for samarbeid maringlsettingen for en nordisk friluftsshyAllerede i aringpningsforedraget slo politikk som er tatt med i Minister-Ole LOslashwig Simonsen formann for

Friluftsraringdet i Danmark fast at det ikke eksisterer noen samlet friluftsshypolitikk i Norden Dette er en av grunnene til at friluftslivsinteresshysene staringr svakt i kampen om arealer og oslashkonomi Naringr utbyggerne og alshyle andre brukere av naturen har faringtt sitt faringr friluftslivet det som maringtte vaeligre igjen Simonsen mente derfor at fri1ftsorganisasjonene maring begynshyne aring spille sammen for aring oslashke innshyflytelsen overfor myndighetene Organisajonene burde ogsaring i stoslashrre grad gjoslashre felles sak med lokalbeshyfolkningen og reise miljoslashkrav For et trygt samfunn mot forurensningshyer og rasering av natur

Debatten viste at de enkelte orgashynisasjoner foslashler behov for et samshyarbeid Naturvernforbundets represhysentant var blant dem som foreslo et forum for friluftsliv hvor organishysasjonene kan moslashtes og sondere

Kanskje veien til et forum for friluftsliv i Norge startet i Danmark

140

raringdets program for nordisk samshyarbeid og miljoslashvern

laquoArbeidet med virkeliggjoslashreLsen aven nordisk politikk paring friLuftshysomraringdet skaL ha oslashkt vekt i det fremtidige arbeidet MaringLsettingshyen for ministerraringdet er aring gi aLLe nordiske borgere gode muLigheshyter for friLuftsliv i et variert og rikt naturmiLjoslash tiL daglig i heLgeshyne og i feriene baringde i eget Land og i de Oslashvrige nordiske Land Samtidig skaL bruken av natur tiL friluftslivsformaringL samordnes med de miLjoslash- og vernemesige intershyesserraquo

Deltakerne mente altsaring at denne maringlsettingen kunne fungere som ramshyme for organisasjonenes arbeid med friluftslivssposlashrsmaringl nasjonalt og felshylesnordisk

Videre var det enighet om at mynshydighetene har det overordnede ansvar for gjennomfoslashringen aven friluftsposhylitikk men at organisasjonene boslashr kunne paringta seg oslashkt arbeid for aring faring gjennomfoslashrt denne politikken innenshyfor de rammer som organisasjonenes ressurser tillater

Seminaret konkluderte ogsaring med at saring mange fordeler er forbundet med et nasjonalt forum for friluftslivets orshyganisasjoner at et slikt forum boslashr dannes i alle nordiske land Paring lengre sikt boslashr det etableres et fellesnordisk forum for disse organiasjonene Dette frivillige organ boslashr kunne samarbeide med Nordisk Ministerraringd og samtidig opptre som friluftsorganisasjonenes taleroslashr

Norsk forum for friluftsliv Mot slutten av seminaret moslashttes reshypresentantene for de norske organisashysjonene for aring diskutere en nasjonal oppfoslashlging av seminarets konklushysjoner Det var bred enighet om beshyhovet for et forum hvor organisashysjonene kunne moslashtes med henblikk paring ideskapning konfliktloslashsning og utredning

Man hadde ogsaring felles interesse av aring fOslashlge opp arbeidet med en ny storshytingsmelding om friluftsliv Represhysentanten for Statens Friluftsraringd Mashyrit Wikholm annonserte at raringdet vil kunne innkalle til en konferanse i forbindelse med arbeidet med storshytingsmeldingen Organisasjonene takshyket ja til dette tilbudet Paring denne konshyferansen som vil bli holdt i loslashpet av vinteren vil det ogsaring bli anledning til aring droslashfte etableringen av et organisashysjonenes forum for friluftsliv i Norge

Draringpe Jeg ser en edelsten i briskens grener Jeg tror nok at det er en diamant Nei vent den er jo rund aring se den bevrer det er en draringpe etter regn som rant En liten vanndraringpe en slags fakir som rolig lener seg mot briskens naringler og samler regnbuer av solens straringler

Sissel Gjersum

141

JEG FANT JEG FANT

Redigert av

man jo noslashye seg med noen faring blomster

Men vi har ogsaring en hel del planter som er saring sjeldne at det er helt galt aring plukke dem eller enda verre aring prOslashve paring plante dem i haven Orlaringshydeer er noe vi helst forshybinder med blomserbutikshyker men vi har ca 37 forshyskjellige orkidearter viltvokshyHerman loslashvenskiold sende i Norge og mange av

Tegninger av dem hoslashrer til varingre aller Sissel Gjersum sjeldneste planter Noen av

disse artene stiller saring spesielshyle krav til jord og voksested at de bare finnes noen faring steshyMANGE SLAGS ORKIDEER der i hele landet

Har du noen gang opplevd Marisko den stoslashrste gjensynsgleden ved aring komshy

me tilbake til et sted der du orkideen vet det vokser noen spesielle Marisko er en av varingre stoslashrsshymarkblomster Det kan vaeligshy te og kanskje den vakreste re tidlig om varingren at du med av alle varingre orkideer Den spenning naeligrmer deg blaringshy vokser over store deler av veisstedet Eller du garingr og landet bortsett fra Vestshykikker etter hestehovene i landet men er overalt en veigroslashften Da kan hesteshy sjelden plante Den vokser hovene se ut som smaring soler som regel paring aringpne plasser i som staringr og varmer mellom skogen men bare der det er sneflekkene rikelig med kalk i jorden

Det er ikke bare de foslashrste Skulle du vaeligre saring heldig aring faring varingrblomstene som kan gi se denne merkelige planten i slik gjensynsglede - blir du blomst ved St Hans tider foslashrst kjent med markblomsshy faringr du noslashye deg med aring glede tene gir de deg et lite gledesshy deg over den der den staringr stoslashkk etter hvert som de Riktignok er den bare fredet dukker opp utover somshy ved Porsgrunn og i Junkershymeren Marianoslashklebaringnd og dalen men det er ikke riktig ballblom tjaeligreblomst og aring plukke med seg en saring sjelshyvannliljer Det er som en den plante lengsel eller et oslashnske blir Mariskoblomsten er en oppfylt naringr vi staringr ved et stilshy virkelig felle for insektene ~ le tjern og ser vannliljene Naringr et insekt er lokket ned i igjen ligge og duve langs skoen av blomsterduften bredden Det er fristende aring kommer det ikke ut samme plukke med seg noen vannshy vei det er kommet inn liljer eller andre blomster og Rundt aringpningen er det en som regel gjoslashr det ingenting krave som garingr ned i skoen om man plukker markshy og stenger insektet inne blomster med forsiktighet Naringr saring insektet er fanget Riktignok er det en kjensshy orienterer det seg etter lyset gjerning at blaringveisen mange som slipper inn av smaring vinshysteder er i ferd med aring forshy duer i skoen og ledes frem svinne fordi folk plukker til stoslashvknappene og arret og den bort Men istedenfor aring bestoslashver blomsten paring sin vei plukke hele buketter kan ut av fellen

142

bull bullbullbullbull

Bredflangren shynarkotika for veps Bredflangren er en annen av varingre orkideer Den vokser ogsaring spredt utover landet men mangler i mesteparten av Troms og er ikke funnet i Finnmark Bredflangren kan ofte bli mer enn en 12 m hoslashy og har et langt blomsteshyraks dryssende fullt med blomster

Den vokser som regel i loslashvskog men den krever dyp jord og holder til der det er kalk i jorden Bredflangshyren regnes ikke som virkelig sjelden men den er langt i fra noen vanlig plante Det er i alle fall ingen grunn til aring plukke den med seg hvis middot man skulle vaeligre saring heldig aring treffe paring den Bredflangren staringr foslashrst i blomst i slutten av juli

Orkideene har utviklet de rareste metoder for aring sikre bestoslashvningen Bredflangren lokker til seg vepsearter og det er mye som tyder paring at den forgifter vepsene med et narkotisk stoff Vepsen blir ganske enkelt avhengig av plantens narkotika og holder seg til planten helt til alle blomstene er bestoslashvet

Juninattens orkide Nattfiolen er en av varingre vanligste orkideer Det er i virkeligheten to arter som er ganske like og som begge kalles nattfiol Den stoslashrste og kraftigste heter grov nattfiol den er noe mer sydlig enn den som bare heshyter nattfiol den vokser ogsaring i Finnmark

Nattfiolen er juninattens blomst det er da den staringr i full blomst og svOslashper skogshy

brynet inn i sin intense duft Nattfiolen har inngaringtt ekteshypakt med nattsvermerne Det er de som lokkes til blomstene og henter frem nektaren fra den lange sposhyren samtidig med at de besshytoslashver blomstene Rundt St Hans kan du i skumringen se dem staring stille i luften forshyan blomstene mens de suger nektar med den lange sugeshysnablen

Et lys i moslashrketiden En lykt kan vaeligre fint aring lyse opp med i moslashrketiden Her er et par eksempler paring noen helt personlige som du kan lage selv

Den foslashrste er laget av papp og glanspapir Foslashrst skjaeligrer eller klipper du ut fem sammenhengende like store kvadrater i korsform hvert kvadrat paring ca 23 x 23 cm (se ill nr I) Saring kan du tegne opp figurer paring kvadshyratene (bortsett fra den i midten) feks stjerner maringshyner ellr hva du synes passer som har med lys aring gjoslashre og skjaeligr ut figurene Etterparing fester du glanspapirbiter i forskjellige farger over de aringpne feltene med litt papirshylim Naring kan du brette opp de fire sidene og feste dem sammen med tape paring innshysidene slik at de henger godt sammen (2) Det ser naring ut som en liten eske uten lokk Saring fester du et te-lys (lys i lishyten metallskaringl) med litt lim eller dobbeltsidig tape i sentrum av bunnen paring lykten og snitter et lite hull oslashverst paring midten av hver side og fester en traringd (ca 5 cm)

~

gjelUlom binder traringdendene sammen og stikker en pinne (ca 50 cm) inn der traringdene moslashtes Den er fin aring holde lykten med Saring er lykten fershydig

En liknende lykt kan du faring ved aring skjaeligre over en liten melon eller gresskar ta ut innholdet og skjaeligr ut figurer som paring den andre og likeleshydes feste den i litt traringder og tre inn en pinne til aring holde den med og sette lyset i bunshynen Denne faringr en fin gylden gjennomskinnelig glans Saring er det bare aring garing ut i moslashrke og lyse for folk og dyr derushyte Sissel

143

STOslashlSHEIMEN ElT RIKE I

VESTLAN DSNATUREN Fra Sognefjorden i nord til Bergensbana i soslashr fra kontrast til den smilande frodigheit ved Solrenshyhavet i vest til Naeligroslashyfjorden i oslashst ligg eit landskap ningane med elva buktande i rolege loner nedshyi 900-1200 meters hoslashgd prega av berg og stup over myrene mot oslashst og den raudfarga serpentinshymassevis av vatn men ogsaring lier og trange gjel mineralitten Raudberget speglande i dei grunne med groslashnn idyll Den dramatiske og saeligregne nashy og opprevne smaringvatna i Vassoslashyane Dette er turen i liene langs Finnafjorden og Arnafjorden vishy Stoslashlsheimen eit eige rike i Vestlandsnaturen der ei ser dei oseaniske trekk ved flora og fauna Den mengde stoslashlsvegar snor seg paring kryss og tvers og harde litt goldene villmarksnaturen staringr i sterk foslashrer fram til koselege og stille stoslashlsvollar

Her var det varingr store lyrikar Olav Nygard I omraringdet garingr det ei markert bergshy avsetninger Stoslashlsheimen er eit saeligrleg henta inspirasjon og nettopp naturen i grunnsgrense I vest er det eit gneisomraringshy velegna referanseomraringde for studier av Stoslashlsheimen gjennomvev mykje av hans de med avrunda former og u-dalar Fjella jordsmondannande prosessar Ved Solshydiktning er nakne og lausmassene har oftast form renningane er det paringvist 4-5 meter tjukk

av urar under dei bratte dalsidene Dei torv og dette er truleg noko av det mest iseroderte landskapsformene er tydelege ekstreme ein kan finne av humusoppshy

Til fjellstil hoslashgd og vidd det er mi saeligrleg i dalfoslashret fraring Stoslashlsvatni til Aringsebotshy hopning i skraringnande terreng traring nane Geologane seier at dalen er ein tyshy Botanikaren professor Knut Faeliggri

til topp og tind or laringge lyrrnre dalar pisk iserodert u-dal med tersklar og melshy gjorde tidl eg framlegg om aring verne fjellshytil fjells der bekken graeligt og vinden lomliggande trau fylte med stein endeshy omraringda i Stoslashlsheimen som eit referanseshy

svalar morenene i Finnafjorden og sidemoreneshy omraringde for vestleg artsfattig fjellvegetashyder Oslashrnen ror i reine himmelblaring ne i Vatnavatni er gode doslashme paring brerand- sjon og fattigmyrar i fjellet Han peika paring

Ved solrenningane i Stoslashlsheimen Foto Helge Sunde

Av Frode Bekkestad

lmiddot

144

l

at omraringdet har verdi for studiar av planshytesamfunn langs ein klima-gradient vest-aust Overgangen mellom gneis- og fylittomraringdet og serpentinomraringdet Raudshyberg gjev utslag i markert vekslingar mellom plantesamfunn under klimatisk relativt einsarta tilhoslashve

Villrein og hjort Stoslashlsheimen har eit vidt spekter av biotoshypar fra fjord til fjell Fjellomraringda paring sOslashrshysida av Sognefjorden har ein fast stanune av villrein Hjorten er mest tallrik Dei bratte fjellsidene ovanfor dei skogkledde

Ol liene er viktige hekkeplassar for klippeshyhekkande rovfuglar som kongeoslashrn fjellshyvaringk og taringrnfalk I fjellomraringde er det heishypiplerke steinskvett og snoslashsporv I lauvskogliene er det eit rikt og variert fugleliv saeligrleg av sporvefuglar og spetshytar

StOslashlane og stoslashlsvegane er saeligrleg intershyessante og viser den tidlere utnyttinga av ressursane i Stoslashlsheimen Fylkeskonsershyvatoren har registrert 28 stoslashlar som ein finn i lia opp fraring fjorden og vidare langt inn paring fjellet Raudbergdalsstoslashlen ligg hoslashgast Heimestoslashlane ligg oftast paring ei hylle eller et slakare parti nedanfor skoggrensa med utsyn ove fjorden og bygda Fraring heimestoslashlane foslashrer stoslashlsvegar vidare til fjellstoslashlane og mange av turistshyloslashypene i Stoslashlsheimen foslashlgjer desse

Dei eldste kulturspora Ved utlaupsosen av Storevatn mellom Bjoslashrnevatna nord for utlaupsosen av Strupefossvatn ved Tvitaringkvatnet og ved 0ksefjellsvatnet er nokre av dei eldste kulturspora i Stoslashlsheimen med dyregrashyver og fangsanIegg Dette tyder paring fangstaktivitet i foslashrhistorisk tid truleg heilt fra steinalderen av I Gryteberget sOslashr for Raudberg har det i gammal tid vorte teke ut kleberstein Det staringr enno halvferdige gryteemne paring staden Det finst og tufter etter stoslashlsdrift jarnvinner

r og fangst i foslashrhistorisk tid i naeligrleiken av dei nyare stoslashJsomraringda Det var paring 1930-tallet at Stoslashlsheimen kom i bruk som turomraringde for folk fra Bergensdistriktet I 1937 vart Skjerjeshyvasshytta og Rappen tekne i bruk som dei foslashrste av turisthyttene i Stoslashlsheimen Bergen Turlag har idag 7 sjoslashlvbetjente turisthytter i rutenettet sitt i Stoslashlsheimen Fraring gamalt av var det mange ferdselsveshygar i Stoslashlsheimen baringde ostoslashlsvegar fraring bygdene og opp i fjellet og vegar mellom stoslashlane Mange av desse vega ne er med i det merka rutenettet til Bergen Turlag

den fullkomne oppleving Den mest nytta inngangsporten til Stoslashlsshyheimen er fra Skjellingen ved VossshyVik-vegen forbi Bjergane-seter og til

I Stoslashlsheimen som strekker seg fra Sogshynefjorden og sOslashrover mot Bergensbanen er et areQ[ paring omkring 410 kvadratkilometer foreslaringtt utlagt som landskapsvernomrcde Disse fjeLLtraktene baeligshyrer sitt navn med rette i aLt er det registrert 28 stoslashLer her

g FinnefjOrde~rBjoslashrnevatna d n

OAs Arnafjordenebotn --J

ltI ST0LSHEIMEN lt ~

Rappen Fra Trefall i Eksingedalen foslashrer ei anna rute fram til Rappen Den er noshyko lenger men garingr gjennom fjellterreng som for dei fleste vil vera den fullkomne oppleving Paring hoslashgda av Kvanndalsleitet vil ein faring auge paring vesle Askjeldalsvatn og Vassoslashyane noko av det mest idylliske og vakre vi har av fjellnatur her vest I lett og vekslande terreng kjem ein vidare forshybi Raubergvatn med Raudberget sin kashyrakteristiske profil Mot nord fra Norshydalshytten garingr det vardevei til Ortnevik i Sogn og fra Brydalssetrene faringr ein ei fashybelaktig utsikt over den flate Ortnevikshygrenda og den frodige dalen innover Paring nordsiden ser ein fjella like til Jostedalsshybreen Fra Nordalshytta foslashrer ogsaring ei anshyna rute sydover til Skjerjevasshytta Den foslashlger Nordalen fram mot Vestrebotn so opp skaret mot Rundevatn og vidare over flotter og flyer fram mot hytta i nordshyenden av vatnet

Landskapsvernom raringde Hoslashsten 1960 mottok Vestlandske Naturshyvernforening eit naudrop fra Bergen Turshylag med sposlashrsmaringl om kva ein kunne gjera for aring hindre kraftutbyggjing i Stoslashlsheishymen Ulf Hafsten daringverande formann i Vestlandske Naturvernforening var samshymen med Birger Refsdal Aksel Foyen og Nils SOslashrensen i Bergen Turlag drivshykraften bak et forslag om en laquonaturparkraquo i Stoslashlsheimen Framlegget fekk tilslutnad fra mange hald og resulterte i StoslashlsshyheimutvaIet som hadde til oppgave aring legshyge tilhoslashva til rette for ei servitutt-bandshylegging av sentrale delar av Stoslashlsheimen I 1979 gjorde Vestlandske Naturvernforshy

ening framlegg til Miljoslashverndepartemenshytet om aring opprette landskapsvernomraringde i Stoslashlsheimen og nylig la fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Hordaland fram eit forslag til landskapsvernomraringde Det omfattar eit omlag 410 km2 stort omraringde

Store konflikter Det er framleis store konfliktar med vershyneinteressene Omfattande kraftutbygshyging i Vik Vaksdal Modalen Masfjorshyden og Hoslashyanger kommuner har foslashrt til at dei ikkje utbygde omraringda no berre utgjer ein liten del av det opphavelege store uroslashrde fjellomraringdet Stoslashlsheimen Dersom plan ane om utbygging av 0stershyboslash-Ortnevik-Mjoslashlsvik vassdraga vert reshyaliserte vil dette redusere dei ikkje utbygde del ane av Stoslashlsheimen ytterlegashyre I prosjektet Samla plan for vassdrag er det ogsaring utarbeidd utbyggingsplanar for Sleipo som drenerer til Arnmafjorshyden og kringliggande vassdrag Alle utbyggingsalternativa vil foslashre til omfatshytande inngrep i den nordaustlege delen av verneplanomraringdet

NS Norwegian Tale sine gruver i Framfjorden er paring det naeligraste toslashmde og det er gjort nye funn i omraringdet Raudshyberget-K vilesteinsvatnet Dersom desse foslashrekomstene viser seg aring vere drivverdishyge kan bergverksdrifta foslashre til store landskapsinngrep innanfor verneplanomshyraringdet

Arbeidet med aring verne Stoslashlsheimen har paringgaringtt i 24 aringr l denne tida har det skjedd store anleggsinngrep i forbindelse med kraftbygging No hastar det meir enn noshykon gong aring faring verna det som er igjen oslash

145

middot

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

Av Tor Schmedling I NAEligRMILJOslashET

-

Er minnene og tradisjonene som knytshytes til et sted gode oslashker ofte mulighetene for bruke det Barna kan ha sin klatreshystein sine konglebiler (eller kyr) og barkbaringter

Et annet poeng ved disse smaringturene er at man boslashr konsentrere seg om et begrenshyset antall smaringsteder som man laeligrer seg aring kjenne godt Barn oslashnsker aring kjenne seg igjen Det samme eventyret kan fortelles om og om igjen

Aring laeligre seg et sted aring kjenne innebaeligrer ogsaring aring besoslashke stedet til ulike tider av doslashgnet og under forskjellige vaeligrforhold Gjentatte paringfoslashlgende besoslashk gir en ogsaring mulighet til aring iaktta prosesser i naturen som garingr over lengre tid For eksempel utshyvikling mot hoslashst Forskjellige traeligr gulner til forskjellig tid og paring forskjelJigmaringte

Noen loslashvtraeligr feller groslashnne blad Graringor og svartor har det slik fordi de faringr hjelp av bakterier som skaffer dem nitrogen fra luften Nitrogen fmnes foslashrst og fremst i bladenes klorofyll det som gir bladene groslashnnfarven Oretraeligrne trenger altsaring ikke ta vare paring nitrogenet og lar det falle til bakken med bladene Foslashlgelig jorden under er forholdsvis naeligringsrik Og at floraen i en oreskog er frodig kan vi lett se

For mange hoslashrer kikkerten med i sekshyken den behoslashver ikke vaeligre stor foslashr den er ypperlig til naeligrstudie av fugl

Og hvorfor ikke ta med en lupe i sekshyken Studer for eksempel det fille filishygranlignende arbeidet som dannes av nervenettet i et delvis oppspist ospeblad Vakkert ikke sant

bull Og siden vi snakker om ospeblad Hvorfor rasler ospa saring spesielt med blashydene sine - Rull en ospebladstilk og en bjoslashrkebladstilk mellom fingrene aring se om de kan finne ut forskjellen Da vil du ogshysaring ha aringrsaken til raslingen

Hoslashstturene kan altsaring gjoslashres koselige og innholdsrike Den direkte kontaken med naturen boslashr ikke bare vaeligre forbeshyholdt dagene med maksvaeligr Familie og gode venner er man i lag med baringde i sorg og glede sol og regn

oslash

middotymiddot -gt~t ~ -middot - shy

-

139

NATURVERN SOM BASIS FOR EN NORDISK FRILUFTSPOLITIKK

Av Arild Adnem

Det maring vaeligre et overordnet maringl for en nordisk ne naring de maringl en nordisk friluftspolitikk anshyfriluftspolitikk aring forbedre forholdet mellom befaler menneske og natur Den viktigeste forutsetshy Dette ble innholdet av noen av de konklushyning for aring sikre friluftslivet er aring verne naturen sjoner femti deltakere paring et seminar om nordshyArbeidet med vegledning i friluftsliv boslashr prishy isk friluftspolitikk kom fram til etter grundige oriteres nasjonalet og fellesnordisk for aring kun- droslashftinger

NNV tilstede

Fram for friluftsliv i skiltjungel

mulighetene for samarbeid fra sak En prosjektgruppe for friluftsliv til sak Som eksempel ble nevnt koshyhadde paring vegne av Nordisk Minisshy ordinering av kreftene med henshyterraringd invitert til seminaret som ble blikk paring informasjonstiltak holdt paring Kongskilde Friluftsgaringrd paring Sjaeliglland 12 - 14 september Fra Et utgangspunkt for Norge deltok utsendinger fra 11 orshy samarbeidganisasjoner og dessuten represhy

Det kom imidlertid ogsaring klart tilsentanter for Miljoslashverndepartemenshyuttrykk at de ulike organisasjonenetet og Statens Friluftsraringd Norges hadde temmelig sprikende syn paringNaturvernforbund var representert hva friluftsliv var og burde vaeligre og fikk dermed god anledning til aring Det ble derfor et hovedpoeng aring finshypresentere sitt syn paring fritidsbruk av ne fram til en akseptabel ramme for natur og argumentere for maringlsetshyet eventuelt samarbeid nasjonalttingene og fellesnordisk Etter diskusjon fant deltakerne aring kunne stoslashtte denBehov for samarbeid maringlsettingen for en nordisk friluftsshyAllerede i aringpningsforedraget slo politikk som er tatt med i Minister-Ole LOslashwig Simonsen formann for

Friluftsraringdet i Danmark fast at det ikke eksisterer noen samlet friluftsshypolitikk i Norden Dette er en av grunnene til at friluftslivsinteresshysene staringr svakt i kampen om arealer og oslashkonomi Naringr utbyggerne og alshyle andre brukere av naturen har faringtt sitt faringr friluftslivet det som maringtte vaeligre igjen Simonsen mente derfor at fri1ftsorganisasjonene maring begynshyne aring spille sammen for aring oslashke innshyflytelsen overfor myndighetene Organisajonene burde ogsaring i stoslashrre grad gjoslashre felles sak med lokalbeshyfolkningen og reise miljoslashkrav For et trygt samfunn mot forurensningshyer og rasering av natur

Debatten viste at de enkelte orgashynisasjoner foslashler behov for et samshyarbeid Naturvernforbundets represhysentant var blant dem som foreslo et forum for friluftsliv hvor organishysasjonene kan moslashtes og sondere

Kanskje veien til et forum for friluftsliv i Norge startet i Danmark

140

raringdets program for nordisk samshyarbeid og miljoslashvern

laquoArbeidet med virkeliggjoslashreLsen aven nordisk politikk paring friLuftshysomraringdet skaL ha oslashkt vekt i det fremtidige arbeidet MaringLsettingshyen for ministerraringdet er aring gi aLLe nordiske borgere gode muLigheshyter for friLuftsliv i et variert og rikt naturmiLjoslash tiL daglig i heLgeshyne og i feriene baringde i eget Land og i de Oslashvrige nordiske Land Samtidig skaL bruken av natur tiL friluftslivsformaringL samordnes med de miLjoslash- og vernemesige intershyesserraquo

Deltakerne mente altsaring at denne maringlsettingen kunne fungere som ramshyme for organisasjonenes arbeid med friluftslivssposlashrsmaringl nasjonalt og felshylesnordisk

Videre var det enighet om at mynshydighetene har det overordnede ansvar for gjennomfoslashringen aven friluftsposhylitikk men at organisasjonene boslashr kunne paringta seg oslashkt arbeid for aring faring gjennomfoslashrt denne politikken innenshyfor de rammer som organisasjonenes ressurser tillater

Seminaret konkluderte ogsaring med at saring mange fordeler er forbundet med et nasjonalt forum for friluftslivets orshyganisasjoner at et slikt forum boslashr dannes i alle nordiske land Paring lengre sikt boslashr det etableres et fellesnordisk forum for disse organiasjonene Dette frivillige organ boslashr kunne samarbeide med Nordisk Ministerraringd og samtidig opptre som friluftsorganisasjonenes taleroslashr

Norsk forum for friluftsliv Mot slutten av seminaret moslashttes reshypresentantene for de norske organisashysjonene for aring diskutere en nasjonal oppfoslashlging av seminarets konklushysjoner Det var bred enighet om beshyhovet for et forum hvor organisashysjonene kunne moslashtes med henblikk paring ideskapning konfliktloslashsning og utredning

Man hadde ogsaring felles interesse av aring fOslashlge opp arbeidet med en ny storshytingsmelding om friluftsliv Represhysentanten for Statens Friluftsraringd Mashyrit Wikholm annonserte at raringdet vil kunne innkalle til en konferanse i forbindelse med arbeidet med storshytingsmeldingen Organisasjonene takshyket ja til dette tilbudet Paring denne konshyferansen som vil bli holdt i loslashpet av vinteren vil det ogsaring bli anledning til aring droslashfte etableringen av et organisashysjonenes forum for friluftsliv i Norge

Draringpe Jeg ser en edelsten i briskens grener Jeg tror nok at det er en diamant Nei vent den er jo rund aring se den bevrer det er en draringpe etter regn som rant En liten vanndraringpe en slags fakir som rolig lener seg mot briskens naringler og samler regnbuer av solens straringler

Sissel Gjersum

141

JEG FANT JEG FANT

Redigert av

man jo noslashye seg med noen faring blomster

Men vi har ogsaring en hel del planter som er saring sjeldne at det er helt galt aring plukke dem eller enda verre aring prOslashve paring plante dem i haven Orlaringshydeer er noe vi helst forshybinder med blomserbutikshyker men vi har ca 37 forshyskjellige orkidearter viltvokshyHerman loslashvenskiold sende i Norge og mange av

Tegninger av dem hoslashrer til varingre aller Sissel Gjersum sjeldneste planter Noen av

disse artene stiller saring spesielshyle krav til jord og voksested at de bare finnes noen faring steshyMANGE SLAGS ORKIDEER der i hele landet

Har du noen gang opplevd Marisko den stoslashrste gjensynsgleden ved aring komshy

me tilbake til et sted der du orkideen vet det vokser noen spesielle Marisko er en av varingre stoslashrsshymarkblomster Det kan vaeligshy te og kanskje den vakreste re tidlig om varingren at du med av alle varingre orkideer Den spenning naeligrmer deg blaringshy vokser over store deler av veisstedet Eller du garingr og landet bortsett fra Vestshykikker etter hestehovene i landet men er overalt en veigroslashften Da kan hesteshy sjelden plante Den vokser hovene se ut som smaring soler som regel paring aringpne plasser i som staringr og varmer mellom skogen men bare der det er sneflekkene rikelig med kalk i jorden

Det er ikke bare de foslashrste Skulle du vaeligre saring heldig aring faring varingrblomstene som kan gi se denne merkelige planten i slik gjensynsglede - blir du blomst ved St Hans tider foslashrst kjent med markblomsshy faringr du noslashye deg med aring glede tene gir de deg et lite gledesshy deg over den der den staringr stoslashkk etter hvert som de Riktignok er den bare fredet dukker opp utover somshy ved Porsgrunn og i Junkershymeren Marianoslashklebaringnd og dalen men det er ikke riktig ballblom tjaeligreblomst og aring plukke med seg en saring sjelshyvannliljer Det er som en den plante lengsel eller et oslashnske blir Mariskoblomsten er en oppfylt naringr vi staringr ved et stilshy virkelig felle for insektene ~ le tjern og ser vannliljene Naringr et insekt er lokket ned i igjen ligge og duve langs skoen av blomsterduften bredden Det er fristende aring kommer det ikke ut samme plukke med seg noen vannshy vei det er kommet inn liljer eller andre blomster og Rundt aringpningen er det en som regel gjoslashr det ingenting krave som garingr ned i skoen om man plukker markshy og stenger insektet inne blomster med forsiktighet Naringr saring insektet er fanget Riktignok er det en kjensshy orienterer det seg etter lyset gjerning at blaringveisen mange som slipper inn av smaring vinshysteder er i ferd med aring forshy duer i skoen og ledes frem svinne fordi folk plukker til stoslashvknappene og arret og den bort Men istedenfor aring bestoslashver blomsten paring sin vei plukke hele buketter kan ut av fellen

142

bull bullbullbullbull

Bredflangren shynarkotika for veps Bredflangren er en annen av varingre orkideer Den vokser ogsaring spredt utover landet men mangler i mesteparten av Troms og er ikke funnet i Finnmark Bredflangren kan ofte bli mer enn en 12 m hoslashy og har et langt blomsteshyraks dryssende fullt med blomster

Den vokser som regel i loslashvskog men den krever dyp jord og holder til der det er kalk i jorden Bredflangshyren regnes ikke som virkelig sjelden men den er langt i fra noen vanlig plante Det er i alle fall ingen grunn til aring plukke den med seg hvis middot man skulle vaeligre saring heldig aring treffe paring den Bredflangren staringr foslashrst i blomst i slutten av juli

Orkideene har utviklet de rareste metoder for aring sikre bestoslashvningen Bredflangren lokker til seg vepsearter og det er mye som tyder paring at den forgifter vepsene med et narkotisk stoff Vepsen blir ganske enkelt avhengig av plantens narkotika og holder seg til planten helt til alle blomstene er bestoslashvet

Juninattens orkide Nattfiolen er en av varingre vanligste orkideer Det er i virkeligheten to arter som er ganske like og som begge kalles nattfiol Den stoslashrste og kraftigste heter grov nattfiol den er noe mer sydlig enn den som bare heshyter nattfiol den vokser ogsaring i Finnmark

Nattfiolen er juninattens blomst det er da den staringr i full blomst og svOslashper skogshy

brynet inn i sin intense duft Nattfiolen har inngaringtt ekteshypakt med nattsvermerne Det er de som lokkes til blomstene og henter frem nektaren fra den lange sposhyren samtidig med at de besshytoslashver blomstene Rundt St Hans kan du i skumringen se dem staring stille i luften forshyan blomstene mens de suger nektar med den lange sugeshysnablen

Et lys i moslashrketiden En lykt kan vaeligre fint aring lyse opp med i moslashrketiden Her er et par eksempler paring noen helt personlige som du kan lage selv

Den foslashrste er laget av papp og glanspapir Foslashrst skjaeligrer eller klipper du ut fem sammenhengende like store kvadrater i korsform hvert kvadrat paring ca 23 x 23 cm (se ill nr I) Saring kan du tegne opp figurer paring kvadshyratene (bortsett fra den i midten) feks stjerner maringshyner ellr hva du synes passer som har med lys aring gjoslashre og skjaeligr ut figurene Etterparing fester du glanspapirbiter i forskjellige farger over de aringpne feltene med litt papirshylim Naring kan du brette opp de fire sidene og feste dem sammen med tape paring innshysidene slik at de henger godt sammen (2) Det ser naring ut som en liten eske uten lokk Saring fester du et te-lys (lys i lishyten metallskaringl) med litt lim eller dobbeltsidig tape i sentrum av bunnen paring lykten og snitter et lite hull oslashverst paring midten av hver side og fester en traringd (ca 5 cm)

~

gjelUlom binder traringdendene sammen og stikker en pinne (ca 50 cm) inn der traringdene moslashtes Den er fin aring holde lykten med Saring er lykten fershydig

En liknende lykt kan du faring ved aring skjaeligre over en liten melon eller gresskar ta ut innholdet og skjaeligr ut figurer som paring den andre og likeleshydes feste den i litt traringder og tre inn en pinne til aring holde den med og sette lyset i bunshynen Denne faringr en fin gylden gjennomskinnelig glans Saring er det bare aring garing ut i moslashrke og lyse for folk og dyr derushyte Sissel

143

STOslashlSHEIMEN ElT RIKE I

VESTLAN DSNATUREN Fra Sognefjorden i nord til Bergensbana i soslashr fra kontrast til den smilande frodigheit ved Solrenshyhavet i vest til Naeligroslashyfjorden i oslashst ligg eit landskap ningane med elva buktande i rolege loner nedshyi 900-1200 meters hoslashgd prega av berg og stup over myrene mot oslashst og den raudfarga serpentinshymassevis av vatn men ogsaring lier og trange gjel mineralitten Raudberget speglande i dei grunne med groslashnn idyll Den dramatiske og saeligregne nashy og opprevne smaringvatna i Vassoslashyane Dette er turen i liene langs Finnafjorden og Arnafjorden vishy Stoslashlsheimen eit eige rike i Vestlandsnaturen der ei ser dei oseaniske trekk ved flora og fauna Den mengde stoslashlsvegar snor seg paring kryss og tvers og harde litt goldene villmarksnaturen staringr i sterk foslashrer fram til koselege og stille stoslashlsvollar

Her var det varingr store lyrikar Olav Nygard I omraringdet garingr det ei markert bergshy avsetninger Stoslashlsheimen er eit saeligrleg henta inspirasjon og nettopp naturen i grunnsgrense I vest er det eit gneisomraringshy velegna referanseomraringde for studier av Stoslashlsheimen gjennomvev mykje av hans de med avrunda former og u-dalar Fjella jordsmondannande prosessar Ved Solshydiktning er nakne og lausmassene har oftast form renningane er det paringvist 4-5 meter tjukk

av urar under dei bratte dalsidene Dei torv og dette er truleg noko av det mest iseroderte landskapsformene er tydelege ekstreme ein kan finne av humusoppshy

Til fjellstil hoslashgd og vidd det er mi saeligrleg i dalfoslashret fraring Stoslashlsvatni til Aringsebotshy hopning i skraringnande terreng traring nane Geologane seier at dalen er ein tyshy Botanikaren professor Knut Faeliggri

til topp og tind or laringge lyrrnre dalar pisk iserodert u-dal med tersklar og melshy gjorde tidl eg framlegg om aring verne fjellshytil fjells der bekken graeligt og vinden lomliggande trau fylte med stein endeshy omraringda i Stoslashlsheimen som eit referanseshy

svalar morenene i Finnafjorden og sidemoreneshy omraringde for vestleg artsfattig fjellvegetashyder Oslashrnen ror i reine himmelblaring ne i Vatnavatni er gode doslashme paring brerand- sjon og fattigmyrar i fjellet Han peika paring

Ved solrenningane i Stoslashlsheimen Foto Helge Sunde

Av Frode Bekkestad

lmiddot

144

l

at omraringdet har verdi for studiar av planshytesamfunn langs ein klima-gradient vest-aust Overgangen mellom gneis- og fylittomraringdet og serpentinomraringdet Raudshyberg gjev utslag i markert vekslingar mellom plantesamfunn under klimatisk relativt einsarta tilhoslashve

Villrein og hjort Stoslashlsheimen har eit vidt spekter av biotoshypar fra fjord til fjell Fjellomraringda paring sOslashrshysida av Sognefjorden har ein fast stanune av villrein Hjorten er mest tallrik Dei bratte fjellsidene ovanfor dei skogkledde

Ol liene er viktige hekkeplassar for klippeshyhekkande rovfuglar som kongeoslashrn fjellshyvaringk og taringrnfalk I fjellomraringde er det heishypiplerke steinskvett og snoslashsporv I lauvskogliene er det eit rikt og variert fugleliv saeligrleg av sporvefuglar og spetshytar

StOslashlane og stoslashlsvegane er saeligrleg intershyessante og viser den tidlere utnyttinga av ressursane i Stoslashlsheimen Fylkeskonsershyvatoren har registrert 28 stoslashlar som ein finn i lia opp fraring fjorden og vidare langt inn paring fjellet Raudbergdalsstoslashlen ligg hoslashgast Heimestoslashlane ligg oftast paring ei hylle eller et slakare parti nedanfor skoggrensa med utsyn ove fjorden og bygda Fraring heimestoslashlane foslashrer stoslashlsvegar vidare til fjellstoslashlane og mange av turistshyloslashypene i Stoslashlsheimen foslashlgjer desse

Dei eldste kulturspora Ved utlaupsosen av Storevatn mellom Bjoslashrnevatna nord for utlaupsosen av Strupefossvatn ved Tvitaringkvatnet og ved 0ksefjellsvatnet er nokre av dei eldste kulturspora i Stoslashlsheimen med dyregrashyver og fangsanIegg Dette tyder paring fangstaktivitet i foslashrhistorisk tid truleg heilt fra steinalderen av I Gryteberget sOslashr for Raudberg har det i gammal tid vorte teke ut kleberstein Det staringr enno halvferdige gryteemne paring staden Det finst og tufter etter stoslashlsdrift jarnvinner

r og fangst i foslashrhistorisk tid i naeligrleiken av dei nyare stoslashJsomraringda Det var paring 1930-tallet at Stoslashlsheimen kom i bruk som turomraringde for folk fra Bergensdistriktet I 1937 vart Skjerjeshyvasshytta og Rappen tekne i bruk som dei foslashrste av turisthyttene i Stoslashlsheimen Bergen Turlag har idag 7 sjoslashlvbetjente turisthytter i rutenettet sitt i Stoslashlsheimen Fraring gamalt av var det mange ferdselsveshygar i Stoslashlsheimen baringde ostoslashlsvegar fraring bygdene og opp i fjellet og vegar mellom stoslashlane Mange av desse vega ne er med i det merka rutenettet til Bergen Turlag

den fullkomne oppleving Den mest nytta inngangsporten til Stoslashlsshyheimen er fra Skjellingen ved VossshyVik-vegen forbi Bjergane-seter og til

I Stoslashlsheimen som strekker seg fra Sogshynefjorden og sOslashrover mot Bergensbanen er et areQ[ paring omkring 410 kvadratkilometer foreslaringtt utlagt som landskapsvernomrcde Disse fjeLLtraktene baeligshyrer sitt navn med rette i aLt er det registrert 28 stoslashLer her

g FinnefjOrde~rBjoslashrnevatna d n

OAs Arnafjordenebotn --J

ltI ST0LSHEIMEN lt ~

Rappen Fra Trefall i Eksingedalen foslashrer ei anna rute fram til Rappen Den er noshyko lenger men garingr gjennom fjellterreng som for dei fleste vil vera den fullkomne oppleving Paring hoslashgda av Kvanndalsleitet vil ein faring auge paring vesle Askjeldalsvatn og Vassoslashyane noko av det mest idylliske og vakre vi har av fjellnatur her vest I lett og vekslande terreng kjem ein vidare forshybi Raubergvatn med Raudberget sin kashyrakteristiske profil Mot nord fra Norshydalshytten garingr det vardevei til Ortnevik i Sogn og fra Brydalssetrene faringr ein ei fashybelaktig utsikt over den flate Ortnevikshygrenda og den frodige dalen innover Paring nordsiden ser ein fjella like til Jostedalsshybreen Fra Nordalshytta foslashrer ogsaring ei anshyna rute sydover til Skjerjevasshytta Den foslashlger Nordalen fram mot Vestrebotn so opp skaret mot Rundevatn og vidare over flotter og flyer fram mot hytta i nordshyenden av vatnet

Landskapsvernom raringde Hoslashsten 1960 mottok Vestlandske Naturshyvernforening eit naudrop fra Bergen Turshylag med sposlashrsmaringl om kva ein kunne gjera for aring hindre kraftutbyggjing i Stoslashlsheishymen Ulf Hafsten daringverande formann i Vestlandske Naturvernforening var samshymen med Birger Refsdal Aksel Foyen og Nils SOslashrensen i Bergen Turlag drivshykraften bak et forslag om en laquonaturparkraquo i Stoslashlsheimen Framlegget fekk tilslutnad fra mange hald og resulterte i StoslashlsshyheimutvaIet som hadde til oppgave aring legshyge tilhoslashva til rette for ei servitutt-bandshylegging av sentrale delar av Stoslashlsheimen I 1979 gjorde Vestlandske Naturvernforshy

ening framlegg til Miljoslashverndepartemenshytet om aring opprette landskapsvernomraringde i Stoslashlsheimen og nylig la fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Hordaland fram eit forslag til landskapsvernomraringde Det omfattar eit omlag 410 km2 stort omraringde

Store konflikter Det er framleis store konfliktar med vershyneinteressene Omfattande kraftutbygshyging i Vik Vaksdal Modalen Masfjorshyden og Hoslashyanger kommuner har foslashrt til at dei ikkje utbygde omraringda no berre utgjer ein liten del av det opphavelege store uroslashrde fjellomraringdet Stoslashlsheimen Dersom plan ane om utbygging av 0stershyboslash-Ortnevik-Mjoslashlsvik vassdraga vert reshyaliserte vil dette redusere dei ikkje utbygde del ane av Stoslashlsheimen ytterlegashyre I prosjektet Samla plan for vassdrag er det ogsaring utarbeidd utbyggingsplanar for Sleipo som drenerer til Arnmafjorshyden og kringliggande vassdrag Alle utbyggingsalternativa vil foslashre til omfatshytande inngrep i den nordaustlege delen av verneplanomraringdet

NS Norwegian Tale sine gruver i Framfjorden er paring det naeligraste toslashmde og det er gjort nye funn i omraringdet Raudshyberget-K vilesteinsvatnet Dersom desse foslashrekomstene viser seg aring vere drivverdishyge kan bergverksdrifta foslashre til store landskapsinngrep innanfor verneplanomshyraringdet

Arbeidet med aring verne Stoslashlsheimen har paringgaringtt i 24 aringr l denne tida har det skjedd store anleggsinngrep i forbindelse med kraftbygging No hastar det meir enn noshykon gong aring faring verna det som er igjen oslash

145

middot

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

NATURVERN SOM BASIS FOR EN NORDISK FRILUFTSPOLITIKK

Av Arild Adnem

Det maring vaeligre et overordnet maringl for en nordisk ne naring de maringl en nordisk friluftspolitikk anshyfriluftspolitikk aring forbedre forholdet mellom befaler menneske og natur Den viktigeste forutsetshy Dette ble innholdet av noen av de konklushyning for aring sikre friluftslivet er aring verne naturen sjoner femti deltakere paring et seminar om nordshyArbeidet med vegledning i friluftsliv boslashr prishy isk friluftspolitikk kom fram til etter grundige oriteres nasjonalet og fellesnordisk for aring kun- droslashftinger

NNV tilstede

Fram for friluftsliv i skiltjungel

mulighetene for samarbeid fra sak En prosjektgruppe for friluftsliv til sak Som eksempel ble nevnt koshyhadde paring vegne av Nordisk Minisshy ordinering av kreftene med henshyterraringd invitert til seminaret som ble blikk paring informasjonstiltak holdt paring Kongskilde Friluftsgaringrd paring Sjaeliglland 12 - 14 september Fra Et utgangspunkt for Norge deltok utsendinger fra 11 orshy samarbeidganisasjoner og dessuten represhy

Det kom imidlertid ogsaring klart tilsentanter for Miljoslashverndepartemenshyuttrykk at de ulike organisasjonenetet og Statens Friluftsraringd Norges hadde temmelig sprikende syn paringNaturvernforbund var representert hva friluftsliv var og burde vaeligre og fikk dermed god anledning til aring Det ble derfor et hovedpoeng aring finshypresentere sitt syn paring fritidsbruk av ne fram til en akseptabel ramme for natur og argumentere for maringlsetshyet eventuelt samarbeid nasjonalttingene og fellesnordisk Etter diskusjon fant deltakerne aring kunne stoslashtte denBehov for samarbeid maringlsettingen for en nordisk friluftsshyAllerede i aringpningsforedraget slo politikk som er tatt med i Minister-Ole LOslashwig Simonsen formann for

Friluftsraringdet i Danmark fast at det ikke eksisterer noen samlet friluftsshypolitikk i Norden Dette er en av grunnene til at friluftslivsinteresshysene staringr svakt i kampen om arealer og oslashkonomi Naringr utbyggerne og alshyle andre brukere av naturen har faringtt sitt faringr friluftslivet det som maringtte vaeligre igjen Simonsen mente derfor at fri1ftsorganisasjonene maring begynshyne aring spille sammen for aring oslashke innshyflytelsen overfor myndighetene Organisajonene burde ogsaring i stoslashrre grad gjoslashre felles sak med lokalbeshyfolkningen og reise miljoslashkrav For et trygt samfunn mot forurensningshyer og rasering av natur

Debatten viste at de enkelte orgashynisasjoner foslashler behov for et samshyarbeid Naturvernforbundets represhysentant var blant dem som foreslo et forum for friluftsliv hvor organishysasjonene kan moslashtes og sondere

Kanskje veien til et forum for friluftsliv i Norge startet i Danmark

140

raringdets program for nordisk samshyarbeid og miljoslashvern

laquoArbeidet med virkeliggjoslashreLsen aven nordisk politikk paring friLuftshysomraringdet skaL ha oslashkt vekt i det fremtidige arbeidet MaringLsettingshyen for ministerraringdet er aring gi aLLe nordiske borgere gode muLigheshyter for friLuftsliv i et variert og rikt naturmiLjoslash tiL daglig i heLgeshyne og i feriene baringde i eget Land og i de Oslashvrige nordiske Land Samtidig skaL bruken av natur tiL friluftslivsformaringL samordnes med de miLjoslash- og vernemesige intershyesserraquo

Deltakerne mente altsaring at denne maringlsettingen kunne fungere som ramshyme for organisasjonenes arbeid med friluftslivssposlashrsmaringl nasjonalt og felshylesnordisk

Videre var det enighet om at mynshydighetene har det overordnede ansvar for gjennomfoslashringen aven friluftsposhylitikk men at organisasjonene boslashr kunne paringta seg oslashkt arbeid for aring faring gjennomfoslashrt denne politikken innenshyfor de rammer som organisasjonenes ressurser tillater

Seminaret konkluderte ogsaring med at saring mange fordeler er forbundet med et nasjonalt forum for friluftslivets orshyganisasjoner at et slikt forum boslashr dannes i alle nordiske land Paring lengre sikt boslashr det etableres et fellesnordisk forum for disse organiasjonene Dette frivillige organ boslashr kunne samarbeide med Nordisk Ministerraringd og samtidig opptre som friluftsorganisasjonenes taleroslashr

Norsk forum for friluftsliv Mot slutten av seminaret moslashttes reshypresentantene for de norske organisashysjonene for aring diskutere en nasjonal oppfoslashlging av seminarets konklushysjoner Det var bred enighet om beshyhovet for et forum hvor organisashysjonene kunne moslashtes med henblikk paring ideskapning konfliktloslashsning og utredning

Man hadde ogsaring felles interesse av aring fOslashlge opp arbeidet med en ny storshytingsmelding om friluftsliv Represhysentanten for Statens Friluftsraringd Mashyrit Wikholm annonserte at raringdet vil kunne innkalle til en konferanse i forbindelse med arbeidet med storshytingsmeldingen Organisasjonene takshyket ja til dette tilbudet Paring denne konshyferansen som vil bli holdt i loslashpet av vinteren vil det ogsaring bli anledning til aring droslashfte etableringen av et organisashysjonenes forum for friluftsliv i Norge

Draringpe Jeg ser en edelsten i briskens grener Jeg tror nok at det er en diamant Nei vent den er jo rund aring se den bevrer det er en draringpe etter regn som rant En liten vanndraringpe en slags fakir som rolig lener seg mot briskens naringler og samler regnbuer av solens straringler

Sissel Gjersum

141

JEG FANT JEG FANT

Redigert av

man jo noslashye seg med noen faring blomster

Men vi har ogsaring en hel del planter som er saring sjeldne at det er helt galt aring plukke dem eller enda verre aring prOslashve paring plante dem i haven Orlaringshydeer er noe vi helst forshybinder med blomserbutikshyker men vi har ca 37 forshyskjellige orkidearter viltvokshyHerman loslashvenskiold sende i Norge og mange av

Tegninger av dem hoslashrer til varingre aller Sissel Gjersum sjeldneste planter Noen av

disse artene stiller saring spesielshyle krav til jord og voksested at de bare finnes noen faring steshyMANGE SLAGS ORKIDEER der i hele landet

Har du noen gang opplevd Marisko den stoslashrste gjensynsgleden ved aring komshy

me tilbake til et sted der du orkideen vet det vokser noen spesielle Marisko er en av varingre stoslashrsshymarkblomster Det kan vaeligshy te og kanskje den vakreste re tidlig om varingren at du med av alle varingre orkideer Den spenning naeligrmer deg blaringshy vokser over store deler av veisstedet Eller du garingr og landet bortsett fra Vestshykikker etter hestehovene i landet men er overalt en veigroslashften Da kan hesteshy sjelden plante Den vokser hovene se ut som smaring soler som regel paring aringpne plasser i som staringr og varmer mellom skogen men bare der det er sneflekkene rikelig med kalk i jorden

Det er ikke bare de foslashrste Skulle du vaeligre saring heldig aring faring varingrblomstene som kan gi se denne merkelige planten i slik gjensynsglede - blir du blomst ved St Hans tider foslashrst kjent med markblomsshy faringr du noslashye deg med aring glede tene gir de deg et lite gledesshy deg over den der den staringr stoslashkk etter hvert som de Riktignok er den bare fredet dukker opp utover somshy ved Porsgrunn og i Junkershymeren Marianoslashklebaringnd og dalen men det er ikke riktig ballblom tjaeligreblomst og aring plukke med seg en saring sjelshyvannliljer Det er som en den plante lengsel eller et oslashnske blir Mariskoblomsten er en oppfylt naringr vi staringr ved et stilshy virkelig felle for insektene ~ le tjern og ser vannliljene Naringr et insekt er lokket ned i igjen ligge og duve langs skoen av blomsterduften bredden Det er fristende aring kommer det ikke ut samme plukke med seg noen vannshy vei det er kommet inn liljer eller andre blomster og Rundt aringpningen er det en som regel gjoslashr det ingenting krave som garingr ned i skoen om man plukker markshy og stenger insektet inne blomster med forsiktighet Naringr saring insektet er fanget Riktignok er det en kjensshy orienterer det seg etter lyset gjerning at blaringveisen mange som slipper inn av smaring vinshysteder er i ferd med aring forshy duer i skoen og ledes frem svinne fordi folk plukker til stoslashvknappene og arret og den bort Men istedenfor aring bestoslashver blomsten paring sin vei plukke hele buketter kan ut av fellen

142

bull bullbullbullbull

Bredflangren shynarkotika for veps Bredflangren er en annen av varingre orkideer Den vokser ogsaring spredt utover landet men mangler i mesteparten av Troms og er ikke funnet i Finnmark Bredflangren kan ofte bli mer enn en 12 m hoslashy og har et langt blomsteshyraks dryssende fullt med blomster

Den vokser som regel i loslashvskog men den krever dyp jord og holder til der det er kalk i jorden Bredflangshyren regnes ikke som virkelig sjelden men den er langt i fra noen vanlig plante Det er i alle fall ingen grunn til aring plukke den med seg hvis middot man skulle vaeligre saring heldig aring treffe paring den Bredflangren staringr foslashrst i blomst i slutten av juli

Orkideene har utviklet de rareste metoder for aring sikre bestoslashvningen Bredflangren lokker til seg vepsearter og det er mye som tyder paring at den forgifter vepsene med et narkotisk stoff Vepsen blir ganske enkelt avhengig av plantens narkotika og holder seg til planten helt til alle blomstene er bestoslashvet

Juninattens orkide Nattfiolen er en av varingre vanligste orkideer Det er i virkeligheten to arter som er ganske like og som begge kalles nattfiol Den stoslashrste og kraftigste heter grov nattfiol den er noe mer sydlig enn den som bare heshyter nattfiol den vokser ogsaring i Finnmark

Nattfiolen er juninattens blomst det er da den staringr i full blomst og svOslashper skogshy

brynet inn i sin intense duft Nattfiolen har inngaringtt ekteshypakt med nattsvermerne Det er de som lokkes til blomstene og henter frem nektaren fra den lange sposhyren samtidig med at de besshytoslashver blomstene Rundt St Hans kan du i skumringen se dem staring stille i luften forshyan blomstene mens de suger nektar med den lange sugeshysnablen

Et lys i moslashrketiden En lykt kan vaeligre fint aring lyse opp med i moslashrketiden Her er et par eksempler paring noen helt personlige som du kan lage selv

Den foslashrste er laget av papp og glanspapir Foslashrst skjaeligrer eller klipper du ut fem sammenhengende like store kvadrater i korsform hvert kvadrat paring ca 23 x 23 cm (se ill nr I) Saring kan du tegne opp figurer paring kvadshyratene (bortsett fra den i midten) feks stjerner maringshyner ellr hva du synes passer som har med lys aring gjoslashre og skjaeligr ut figurene Etterparing fester du glanspapirbiter i forskjellige farger over de aringpne feltene med litt papirshylim Naring kan du brette opp de fire sidene og feste dem sammen med tape paring innshysidene slik at de henger godt sammen (2) Det ser naring ut som en liten eske uten lokk Saring fester du et te-lys (lys i lishyten metallskaringl) med litt lim eller dobbeltsidig tape i sentrum av bunnen paring lykten og snitter et lite hull oslashverst paring midten av hver side og fester en traringd (ca 5 cm)

~

gjelUlom binder traringdendene sammen og stikker en pinne (ca 50 cm) inn der traringdene moslashtes Den er fin aring holde lykten med Saring er lykten fershydig

En liknende lykt kan du faring ved aring skjaeligre over en liten melon eller gresskar ta ut innholdet og skjaeligr ut figurer som paring den andre og likeleshydes feste den i litt traringder og tre inn en pinne til aring holde den med og sette lyset i bunshynen Denne faringr en fin gylden gjennomskinnelig glans Saring er det bare aring garing ut i moslashrke og lyse for folk og dyr derushyte Sissel

143

STOslashlSHEIMEN ElT RIKE I

VESTLAN DSNATUREN Fra Sognefjorden i nord til Bergensbana i soslashr fra kontrast til den smilande frodigheit ved Solrenshyhavet i vest til Naeligroslashyfjorden i oslashst ligg eit landskap ningane med elva buktande i rolege loner nedshyi 900-1200 meters hoslashgd prega av berg og stup over myrene mot oslashst og den raudfarga serpentinshymassevis av vatn men ogsaring lier og trange gjel mineralitten Raudberget speglande i dei grunne med groslashnn idyll Den dramatiske og saeligregne nashy og opprevne smaringvatna i Vassoslashyane Dette er turen i liene langs Finnafjorden og Arnafjorden vishy Stoslashlsheimen eit eige rike i Vestlandsnaturen der ei ser dei oseaniske trekk ved flora og fauna Den mengde stoslashlsvegar snor seg paring kryss og tvers og harde litt goldene villmarksnaturen staringr i sterk foslashrer fram til koselege og stille stoslashlsvollar

Her var det varingr store lyrikar Olav Nygard I omraringdet garingr det ei markert bergshy avsetninger Stoslashlsheimen er eit saeligrleg henta inspirasjon og nettopp naturen i grunnsgrense I vest er det eit gneisomraringshy velegna referanseomraringde for studier av Stoslashlsheimen gjennomvev mykje av hans de med avrunda former og u-dalar Fjella jordsmondannande prosessar Ved Solshydiktning er nakne og lausmassene har oftast form renningane er det paringvist 4-5 meter tjukk

av urar under dei bratte dalsidene Dei torv og dette er truleg noko av det mest iseroderte landskapsformene er tydelege ekstreme ein kan finne av humusoppshy

Til fjellstil hoslashgd og vidd det er mi saeligrleg i dalfoslashret fraring Stoslashlsvatni til Aringsebotshy hopning i skraringnande terreng traring nane Geologane seier at dalen er ein tyshy Botanikaren professor Knut Faeliggri

til topp og tind or laringge lyrrnre dalar pisk iserodert u-dal med tersklar og melshy gjorde tidl eg framlegg om aring verne fjellshytil fjells der bekken graeligt og vinden lomliggande trau fylte med stein endeshy omraringda i Stoslashlsheimen som eit referanseshy

svalar morenene i Finnafjorden og sidemoreneshy omraringde for vestleg artsfattig fjellvegetashyder Oslashrnen ror i reine himmelblaring ne i Vatnavatni er gode doslashme paring brerand- sjon og fattigmyrar i fjellet Han peika paring

Ved solrenningane i Stoslashlsheimen Foto Helge Sunde

Av Frode Bekkestad

lmiddot

144

l

at omraringdet har verdi for studiar av planshytesamfunn langs ein klima-gradient vest-aust Overgangen mellom gneis- og fylittomraringdet og serpentinomraringdet Raudshyberg gjev utslag i markert vekslingar mellom plantesamfunn under klimatisk relativt einsarta tilhoslashve

Villrein og hjort Stoslashlsheimen har eit vidt spekter av biotoshypar fra fjord til fjell Fjellomraringda paring sOslashrshysida av Sognefjorden har ein fast stanune av villrein Hjorten er mest tallrik Dei bratte fjellsidene ovanfor dei skogkledde

Ol liene er viktige hekkeplassar for klippeshyhekkande rovfuglar som kongeoslashrn fjellshyvaringk og taringrnfalk I fjellomraringde er det heishypiplerke steinskvett og snoslashsporv I lauvskogliene er det eit rikt og variert fugleliv saeligrleg av sporvefuglar og spetshytar

StOslashlane og stoslashlsvegane er saeligrleg intershyessante og viser den tidlere utnyttinga av ressursane i Stoslashlsheimen Fylkeskonsershyvatoren har registrert 28 stoslashlar som ein finn i lia opp fraring fjorden og vidare langt inn paring fjellet Raudbergdalsstoslashlen ligg hoslashgast Heimestoslashlane ligg oftast paring ei hylle eller et slakare parti nedanfor skoggrensa med utsyn ove fjorden og bygda Fraring heimestoslashlane foslashrer stoslashlsvegar vidare til fjellstoslashlane og mange av turistshyloslashypene i Stoslashlsheimen foslashlgjer desse

Dei eldste kulturspora Ved utlaupsosen av Storevatn mellom Bjoslashrnevatna nord for utlaupsosen av Strupefossvatn ved Tvitaringkvatnet og ved 0ksefjellsvatnet er nokre av dei eldste kulturspora i Stoslashlsheimen med dyregrashyver og fangsanIegg Dette tyder paring fangstaktivitet i foslashrhistorisk tid truleg heilt fra steinalderen av I Gryteberget sOslashr for Raudberg har det i gammal tid vorte teke ut kleberstein Det staringr enno halvferdige gryteemne paring staden Det finst og tufter etter stoslashlsdrift jarnvinner

r og fangst i foslashrhistorisk tid i naeligrleiken av dei nyare stoslashJsomraringda Det var paring 1930-tallet at Stoslashlsheimen kom i bruk som turomraringde for folk fra Bergensdistriktet I 1937 vart Skjerjeshyvasshytta og Rappen tekne i bruk som dei foslashrste av turisthyttene i Stoslashlsheimen Bergen Turlag har idag 7 sjoslashlvbetjente turisthytter i rutenettet sitt i Stoslashlsheimen Fraring gamalt av var det mange ferdselsveshygar i Stoslashlsheimen baringde ostoslashlsvegar fraring bygdene og opp i fjellet og vegar mellom stoslashlane Mange av desse vega ne er med i det merka rutenettet til Bergen Turlag

den fullkomne oppleving Den mest nytta inngangsporten til Stoslashlsshyheimen er fra Skjellingen ved VossshyVik-vegen forbi Bjergane-seter og til

I Stoslashlsheimen som strekker seg fra Sogshynefjorden og sOslashrover mot Bergensbanen er et areQ[ paring omkring 410 kvadratkilometer foreslaringtt utlagt som landskapsvernomrcde Disse fjeLLtraktene baeligshyrer sitt navn med rette i aLt er det registrert 28 stoslashLer her

g FinnefjOrde~rBjoslashrnevatna d n

OAs Arnafjordenebotn --J

ltI ST0LSHEIMEN lt ~

Rappen Fra Trefall i Eksingedalen foslashrer ei anna rute fram til Rappen Den er noshyko lenger men garingr gjennom fjellterreng som for dei fleste vil vera den fullkomne oppleving Paring hoslashgda av Kvanndalsleitet vil ein faring auge paring vesle Askjeldalsvatn og Vassoslashyane noko av det mest idylliske og vakre vi har av fjellnatur her vest I lett og vekslande terreng kjem ein vidare forshybi Raubergvatn med Raudberget sin kashyrakteristiske profil Mot nord fra Norshydalshytten garingr det vardevei til Ortnevik i Sogn og fra Brydalssetrene faringr ein ei fashybelaktig utsikt over den flate Ortnevikshygrenda og den frodige dalen innover Paring nordsiden ser ein fjella like til Jostedalsshybreen Fra Nordalshytta foslashrer ogsaring ei anshyna rute sydover til Skjerjevasshytta Den foslashlger Nordalen fram mot Vestrebotn so opp skaret mot Rundevatn og vidare over flotter og flyer fram mot hytta i nordshyenden av vatnet

Landskapsvernom raringde Hoslashsten 1960 mottok Vestlandske Naturshyvernforening eit naudrop fra Bergen Turshylag med sposlashrsmaringl om kva ein kunne gjera for aring hindre kraftutbyggjing i Stoslashlsheishymen Ulf Hafsten daringverande formann i Vestlandske Naturvernforening var samshymen med Birger Refsdal Aksel Foyen og Nils SOslashrensen i Bergen Turlag drivshykraften bak et forslag om en laquonaturparkraquo i Stoslashlsheimen Framlegget fekk tilslutnad fra mange hald og resulterte i StoslashlsshyheimutvaIet som hadde til oppgave aring legshyge tilhoslashva til rette for ei servitutt-bandshylegging av sentrale delar av Stoslashlsheimen I 1979 gjorde Vestlandske Naturvernforshy

ening framlegg til Miljoslashverndepartemenshytet om aring opprette landskapsvernomraringde i Stoslashlsheimen og nylig la fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Hordaland fram eit forslag til landskapsvernomraringde Det omfattar eit omlag 410 km2 stort omraringde

Store konflikter Det er framleis store konfliktar med vershyneinteressene Omfattande kraftutbygshyging i Vik Vaksdal Modalen Masfjorshyden og Hoslashyanger kommuner har foslashrt til at dei ikkje utbygde omraringda no berre utgjer ein liten del av det opphavelege store uroslashrde fjellomraringdet Stoslashlsheimen Dersom plan ane om utbygging av 0stershyboslash-Ortnevik-Mjoslashlsvik vassdraga vert reshyaliserte vil dette redusere dei ikkje utbygde del ane av Stoslashlsheimen ytterlegashyre I prosjektet Samla plan for vassdrag er det ogsaring utarbeidd utbyggingsplanar for Sleipo som drenerer til Arnmafjorshyden og kringliggande vassdrag Alle utbyggingsalternativa vil foslashre til omfatshytande inngrep i den nordaustlege delen av verneplanomraringdet

NS Norwegian Tale sine gruver i Framfjorden er paring det naeligraste toslashmde og det er gjort nye funn i omraringdet Raudshyberget-K vilesteinsvatnet Dersom desse foslashrekomstene viser seg aring vere drivverdishyge kan bergverksdrifta foslashre til store landskapsinngrep innanfor verneplanomshyraringdet

Arbeidet med aring verne Stoslashlsheimen har paringgaringtt i 24 aringr l denne tida har det skjedd store anleggsinngrep i forbindelse med kraftbygging No hastar det meir enn noshykon gong aring faring verna det som er igjen oslash

145

middot

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

raringdets program for nordisk samshyarbeid og miljoslashvern

laquoArbeidet med virkeliggjoslashreLsen aven nordisk politikk paring friLuftshysomraringdet skaL ha oslashkt vekt i det fremtidige arbeidet MaringLsettingshyen for ministerraringdet er aring gi aLLe nordiske borgere gode muLigheshyter for friLuftsliv i et variert og rikt naturmiLjoslash tiL daglig i heLgeshyne og i feriene baringde i eget Land og i de Oslashvrige nordiske Land Samtidig skaL bruken av natur tiL friluftslivsformaringL samordnes med de miLjoslash- og vernemesige intershyesserraquo

Deltakerne mente altsaring at denne maringlsettingen kunne fungere som ramshyme for organisasjonenes arbeid med friluftslivssposlashrsmaringl nasjonalt og felshylesnordisk

Videre var det enighet om at mynshydighetene har det overordnede ansvar for gjennomfoslashringen aven friluftsposhylitikk men at organisasjonene boslashr kunne paringta seg oslashkt arbeid for aring faring gjennomfoslashrt denne politikken innenshyfor de rammer som organisasjonenes ressurser tillater

Seminaret konkluderte ogsaring med at saring mange fordeler er forbundet med et nasjonalt forum for friluftslivets orshyganisasjoner at et slikt forum boslashr dannes i alle nordiske land Paring lengre sikt boslashr det etableres et fellesnordisk forum for disse organiasjonene Dette frivillige organ boslashr kunne samarbeide med Nordisk Ministerraringd og samtidig opptre som friluftsorganisasjonenes taleroslashr

Norsk forum for friluftsliv Mot slutten av seminaret moslashttes reshypresentantene for de norske organisashysjonene for aring diskutere en nasjonal oppfoslashlging av seminarets konklushysjoner Det var bred enighet om beshyhovet for et forum hvor organisashysjonene kunne moslashtes med henblikk paring ideskapning konfliktloslashsning og utredning

Man hadde ogsaring felles interesse av aring fOslashlge opp arbeidet med en ny storshytingsmelding om friluftsliv Represhysentanten for Statens Friluftsraringd Mashyrit Wikholm annonserte at raringdet vil kunne innkalle til en konferanse i forbindelse med arbeidet med storshytingsmeldingen Organisasjonene takshyket ja til dette tilbudet Paring denne konshyferansen som vil bli holdt i loslashpet av vinteren vil det ogsaring bli anledning til aring droslashfte etableringen av et organisashysjonenes forum for friluftsliv i Norge

Draringpe Jeg ser en edelsten i briskens grener Jeg tror nok at det er en diamant Nei vent den er jo rund aring se den bevrer det er en draringpe etter regn som rant En liten vanndraringpe en slags fakir som rolig lener seg mot briskens naringler og samler regnbuer av solens straringler

Sissel Gjersum

141

JEG FANT JEG FANT

Redigert av

man jo noslashye seg med noen faring blomster

Men vi har ogsaring en hel del planter som er saring sjeldne at det er helt galt aring plukke dem eller enda verre aring prOslashve paring plante dem i haven Orlaringshydeer er noe vi helst forshybinder med blomserbutikshyker men vi har ca 37 forshyskjellige orkidearter viltvokshyHerman loslashvenskiold sende i Norge og mange av

Tegninger av dem hoslashrer til varingre aller Sissel Gjersum sjeldneste planter Noen av

disse artene stiller saring spesielshyle krav til jord og voksested at de bare finnes noen faring steshyMANGE SLAGS ORKIDEER der i hele landet

Har du noen gang opplevd Marisko den stoslashrste gjensynsgleden ved aring komshy

me tilbake til et sted der du orkideen vet det vokser noen spesielle Marisko er en av varingre stoslashrsshymarkblomster Det kan vaeligshy te og kanskje den vakreste re tidlig om varingren at du med av alle varingre orkideer Den spenning naeligrmer deg blaringshy vokser over store deler av veisstedet Eller du garingr og landet bortsett fra Vestshykikker etter hestehovene i landet men er overalt en veigroslashften Da kan hesteshy sjelden plante Den vokser hovene se ut som smaring soler som regel paring aringpne plasser i som staringr og varmer mellom skogen men bare der det er sneflekkene rikelig med kalk i jorden

Det er ikke bare de foslashrste Skulle du vaeligre saring heldig aring faring varingrblomstene som kan gi se denne merkelige planten i slik gjensynsglede - blir du blomst ved St Hans tider foslashrst kjent med markblomsshy faringr du noslashye deg med aring glede tene gir de deg et lite gledesshy deg over den der den staringr stoslashkk etter hvert som de Riktignok er den bare fredet dukker opp utover somshy ved Porsgrunn og i Junkershymeren Marianoslashklebaringnd og dalen men det er ikke riktig ballblom tjaeligreblomst og aring plukke med seg en saring sjelshyvannliljer Det er som en den plante lengsel eller et oslashnske blir Mariskoblomsten er en oppfylt naringr vi staringr ved et stilshy virkelig felle for insektene ~ le tjern og ser vannliljene Naringr et insekt er lokket ned i igjen ligge og duve langs skoen av blomsterduften bredden Det er fristende aring kommer det ikke ut samme plukke med seg noen vannshy vei det er kommet inn liljer eller andre blomster og Rundt aringpningen er det en som regel gjoslashr det ingenting krave som garingr ned i skoen om man plukker markshy og stenger insektet inne blomster med forsiktighet Naringr saring insektet er fanget Riktignok er det en kjensshy orienterer det seg etter lyset gjerning at blaringveisen mange som slipper inn av smaring vinshysteder er i ferd med aring forshy duer i skoen og ledes frem svinne fordi folk plukker til stoslashvknappene og arret og den bort Men istedenfor aring bestoslashver blomsten paring sin vei plukke hele buketter kan ut av fellen

142

bull bullbullbullbull

Bredflangren shynarkotika for veps Bredflangren er en annen av varingre orkideer Den vokser ogsaring spredt utover landet men mangler i mesteparten av Troms og er ikke funnet i Finnmark Bredflangren kan ofte bli mer enn en 12 m hoslashy og har et langt blomsteshyraks dryssende fullt med blomster

Den vokser som regel i loslashvskog men den krever dyp jord og holder til der det er kalk i jorden Bredflangshyren regnes ikke som virkelig sjelden men den er langt i fra noen vanlig plante Det er i alle fall ingen grunn til aring plukke den med seg hvis middot man skulle vaeligre saring heldig aring treffe paring den Bredflangren staringr foslashrst i blomst i slutten av juli

Orkideene har utviklet de rareste metoder for aring sikre bestoslashvningen Bredflangren lokker til seg vepsearter og det er mye som tyder paring at den forgifter vepsene med et narkotisk stoff Vepsen blir ganske enkelt avhengig av plantens narkotika og holder seg til planten helt til alle blomstene er bestoslashvet

Juninattens orkide Nattfiolen er en av varingre vanligste orkideer Det er i virkeligheten to arter som er ganske like og som begge kalles nattfiol Den stoslashrste og kraftigste heter grov nattfiol den er noe mer sydlig enn den som bare heshyter nattfiol den vokser ogsaring i Finnmark

Nattfiolen er juninattens blomst det er da den staringr i full blomst og svOslashper skogshy

brynet inn i sin intense duft Nattfiolen har inngaringtt ekteshypakt med nattsvermerne Det er de som lokkes til blomstene og henter frem nektaren fra den lange sposhyren samtidig med at de besshytoslashver blomstene Rundt St Hans kan du i skumringen se dem staring stille i luften forshyan blomstene mens de suger nektar med den lange sugeshysnablen

Et lys i moslashrketiden En lykt kan vaeligre fint aring lyse opp med i moslashrketiden Her er et par eksempler paring noen helt personlige som du kan lage selv

Den foslashrste er laget av papp og glanspapir Foslashrst skjaeligrer eller klipper du ut fem sammenhengende like store kvadrater i korsform hvert kvadrat paring ca 23 x 23 cm (se ill nr I) Saring kan du tegne opp figurer paring kvadshyratene (bortsett fra den i midten) feks stjerner maringshyner ellr hva du synes passer som har med lys aring gjoslashre og skjaeligr ut figurene Etterparing fester du glanspapirbiter i forskjellige farger over de aringpne feltene med litt papirshylim Naring kan du brette opp de fire sidene og feste dem sammen med tape paring innshysidene slik at de henger godt sammen (2) Det ser naring ut som en liten eske uten lokk Saring fester du et te-lys (lys i lishyten metallskaringl) med litt lim eller dobbeltsidig tape i sentrum av bunnen paring lykten og snitter et lite hull oslashverst paring midten av hver side og fester en traringd (ca 5 cm)

~

gjelUlom binder traringdendene sammen og stikker en pinne (ca 50 cm) inn der traringdene moslashtes Den er fin aring holde lykten med Saring er lykten fershydig

En liknende lykt kan du faring ved aring skjaeligre over en liten melon eller gresskar ta ut innholdet og skjaeligr ut figurer som paring den andre og likeleshydes feste den i litt traringder og tre inn en pinne til aring holde den med og sette lyset i bunshynen Denne faringr en fin gylden gjennomskinnelig glans Saring er det bare aring garing ut i moslashrke og lyse for folk og dyr derushyte Sissel

143

STOslashlSHEIMEN ElT RIKE I

VESTLAN DSNATUREN Fra Sognefjorden i nord til Bergensbana i soslashr fra kontrast til den smilande frodigheit ved Solrenshyhavet i vest til Naeligroslashyfjorden i oslashst ligg eit landskap ningane med elva buktande i rolege loner nedshyi 900-1200 meters hoslashgd prega av berg og stup over myrene mot oslashst og den raudfarga serpentinshymassevis av vatn men ogsaring lier og trange gjel mineralitten Raudberget speglande i dei grunne med groslashnn idyll Den dramatiske og saeligregne nashy og opprevne smaringvatna i Vassoslashyane Dette er turen i liene langs Finnafjorden og Arnafjorden vishy Stoslashlsheimen eit eige rike i Vestlandsnaturen der ei ser dei oseaniske trekk ved flora og fauna Den mengde stoslashlsvegar snor seg paring kryss og tvers og harde litt goldene villmarksnaturen staringr i sterk foslashrer fram til koselege og stille stoslashlsvollar

Her var det varingr store lyrikar Olav Nygard I omraringdet garingr det ei markert bergshy avsetninger Stoslashlsheimen er eit saeligrleg henta inspirasjon og nettopp naturen i grunnsgrense I vest er det eit gneisomraringshy velegna referanseomraringde for studier av Stoslashlsheimen gjennomvev mykje av hans de med avrunda former og u-dalar Fjella jordsmondannande prosessar Ved Solshydiktning er nakne og lausmassene har oftast form renningane er det paringvist 4-5 meter tjukk

av urar under dei bratte dalsidene Dei torv og dette er truleg noko av det mest iseroderte landskapsformene er tydelege ekstreme ein kan finne av humusoppshy

Til fjellstil hoslashgd og vidd det er mi saeligrleg i dalfoslashret fraring Stoslashlsvatni til Aringsebotshy hopning i skraringnande terreng traring nane Geologane seier at dalen er ein tyshy Botanikaren professor Knut Faeliggri

til topp og tind or laringge lyrrnre dalar pisk iserodert u-dal med tersklar og melshy gjorde tidl eg framlegg om aring verne fjellshytil fjells der bekken graeligt og vinden lomliggande trau fylte med stein endeshy omraringda i Stoslashlsheimen som eit referanseshy

svalar morenene i Finnafjorden og sidemoreneshy omraringde for vestleg artsfattig fjellvegetashyder Oslashrnen ror i reine himmelblaring ne i Vatnavatni er gode doslashme paring brerand- sjon og fattigmyrar i fjellet Han peika paring

Ved solrenningane i Stoslashlsheimen Foto Helge Sunde

Av Frode Bekkestad

lmiddot

144

l

at omraringdet har verdi for studiar av planshytesamfunn langs ein klima-gradient vest-aust Overgangen mellom gneis- og fylittomraringdet og serpentinomraringdet Raudshyberg gjev utslag i markert vekslingar mellom plantesamfunn under klimatisk relativt einsarta tilhoslashve

Villrein og hjort Stoslashlsheimen har eit vidt spekter av biotoshypar fra fjord til fjell Fjellomraringda paring sOslashrshysida av Sognefjorden har ein fast stanune av villrein Hjorten er mest tallrik Dei bratte fjellsidene ovanfor dei skogkledde

Ol liene er viktige hekkeplassar for klippeshyhekkande rovfuglar som kongeoslashrn fjellshyvaringk og taringrnfalk I fjellomraringde er det heishypiplerke steinskvett og snoslashsporv I lauvskogliene er det eit rikt og variert fugleliv saeligrleg av sporvefuglar og spetshytar

StOslashlane og stoslashlsvegane er saeligrleg intershyessante og viser den tidlere utnyttinga av ressursane i Stoslashlsheimen Fylkeskonsershyvatoren har registrert 28 stoslashlar som ein finn i lia opp fraring fjorden og vidare langt inn paring fjellet Raudbergdalsstoslashlen ligg hoslashgast Heimestoslashlane ligg oftast paring ei hylle eller et slakare parti nedanfor skoggrensa med utsyn ove fjorden og bygda Fraring heimestoslashlane foslashrer stoslashlsvegar vidare til fjellstoslashlane og mange av turistshyloslashypene i Stoslashlsheimen foslashlgjer desse

Dei eldste kulturspora Ved utlaupsosen av Storevatn mellom Bjoslashrnevatna nord for utlaupsosen av Strupefossvatn ved Tvitaringkvatnet og ved 0ksefjellsvatnet er nokre av dei eldste kulturspora i Stoslashlsheimen med dyregrashyver og fangsanIegg Dette tyder paring fangstaktivitet i foslashrhistorisk tid truleg heilt fra steinalderen av I Gryteberget sOslashr for Raudberg har det i gammal tid vorte teke ut kleberstein Det staringr enno halvferdige gryteemne paring staden Det finst og tufter etter stoslashlsdrift jarnvinner

r og fangst i foslashrhistorisk tid i naeligrleiken av dei nyare stoslashJsomraringda Det var paring 1930-tallet at Stoslashlsheimen kom i bruk som turomraringde for folk fra Bergensdistriktet I 1937 vart Skjerjeshyvasshytta og Rappen tekne i bruk som dei foslashrste av turisthyttene i Stoslashlsheimen Bergen Turlag har idag 7 sjoslashlvbetjente turisthytter i rutenettet sitt i Stoslashlsheimen Fraring gamalt av var det mange ferdselsveshygar i Stoslashlsheimen baringde ostoslashlsvegar fraring bygdene og opp i fjellet og vegar mellom stoslashlane Mange av desse vega ne er med i det merka rutenettet til Bergen Turlag

den fullkomne oppleving Den mest nytta inngangsporten til Stoslashlsshyheimen er fra Skjellingen ved VossshyVik-vegen forbi Bjergane-seter og til

I Stoslashlsheimen som strekker seg fra Sogshynefjorden og sOslashrover mot Bergensbanen er et areQ[ paring omkring 410 kvadratkilometer foreslaringtt utlagt som landskapsvernomrcde Disse fjeLLtraktene baeligshyrer sitt navn med rette i aLt er det registrert 28 stoslashLer her

g FinnefjOrde~rBjoslashrnevatna d n

OAs Arnafjordenebotn --J

ltI ST0LSHEIMEN lt ~

Rappen Fra Trefall i Eksingedalen foslashrer ei anna rute fram til Rappen Den er noshyko lenger men garingr gjennom fjellterreng som for dei fleste vil vera den fullkomne oppleving Paring hoslashgda av Kvanndalsleitet vil ein faring auge paring vesle Askjeldalsvatn og Vassoslashyane noko av det mest idylliske og vakre vi har av fjellnatur her vest I lett og vekslande terreng kjem ein vidare forshybi Raubergvatn med Raudberget sin kashyrakteristiske profil Mot nord fra Norshydalshytten garingr det vardevei til Ortnevik i Sogn og fra Brydalssetrene faringr ein ei fashybelaktig utsikt over den flate Ortnevikshygrenda og den frodige dalen innover Paring nordsiden ser ein fjella like til Jostedalsshybreen Fra Nordalshytta foslashrer ogsaring ei anshyna rute sydover til Skjerjevasshytta Den foslashlger Nordalen fram mot Vestrebotn so opp skaret mot Rundevatn og vidare over flotter og flyer fram mot hytta i nordshyenden av vatnet

Landskapsvernom raringde Hoslashsten 1960 mottok Vestlandske Naturshyvernforening eit naudrop fra Bergen Turshylag med sposlashrsmaringl om kva ein kunne gjera for aring hindre kraftutbyggjing i Stoslashlsheishymen Ulf Hafsten daringverande formann i Vestlandske Naturvernforening var samshymen med Birger Refsdal Aksel Foyen og Nils SOslashrensen i Bergen Turlag drivshykraften bak et forslag om en laquonaturparkraquo i Stoslashlsheimen Framlegget fekk tilslutnad fra mange hald og resulterte i StoslashlsshyheimutvaIet som hadde til oppgave aring legshyge tilhoslashva til rette for ei servitutt-bandshylegging av sentrale delar av Stoslashlsheimen I 1979 gjorde Vestlandske Naturvernforshy

ening framlegg til Miljoslashverndepartemenshytet om aring opprette landskapsvernomraringde i Stoslashlsheimen og nylig la fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Hordaland fram eit forslag til landskapsvernomraringde Det omfattar eit omlag 410 km2 stort omraringde

Store konflikter Det er framleis store konfliktar med vershyneinteressene Omfattande kraftutbygshyging i Vik Vaksdal Modalen Masfjorshyden og Hoslashyanger kommuner har foslashrt til at dei ikkje utbygde omraringda no berre utgjer ein liten del av det opphavelege store uroslashrde fjellomraringdet Stoslashlsheimen Dersom plan ane om utbygging av 0stershyboslash-Ortnevik-Mjoslashlsvik vassdraga vert reshyaliserte vil dette redusere dei ikkje utbygde del ane av Stoslashlsheimen ytterlegashyre I prosjektet Samla plan for vassdrag er det ogsaring utarbeidd utbyggingsplanar for Sleipo som drenerer til Arnmafjorshyden og kringliggande vassdrag Alle utbyggingsalternativa vil foslashre til omfatshytande inngrep i den nordaustlege delen av verneplanomraringdet

NS Norwegian Tale sine gruver i Framfjorden er paring det naeligraste toslashmde og det er gjort nye funn i omraringdet Raudshyberget-K vilesteinsvatnet Dersom desse foslashrekomstene viser seg aring vere drivverdishyge kan bergverksdrifta foslashre til store landskapsinngrep innanfor verneplanomshyraringdet

Arbeidet med aring verne Stoslashlsheimen har paringgaringtt i 24 aringr l denne tida har det skjedd store anleggsinngrep i forbindelse med kraftbygging No hastar det meir enn noshykon gong aring faring verna det som er igjen oslash

145

middot

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

JEG FANT JEG FANT

Redigert av

man jo noslashye seg med noen faring blomster

Men vi har ogsaring en hel del planter som er saring sjeldne at det er helt galt aring plukke dem eller enda verre aring prOslashve paring plante dem i haven Orlaringshydeer er noe vi helst forshybinder med blomserbutikshyker men vi har ca 37 forshyskjellige orkidearter viltvokshyHerman loslashvenskiold sende i Norge og mange av

Tegninger av dem hoslashrer til varingre aller Sissel Gjersum sjeldneste planter Noen av

disse artene stiller saring spesielshyle krav til jord og voksested at de bare finnes noen faring steshyMANGE SLAGS ORKIDEER der i hele landet

Har du noen gang opplevd Marisko den stoslashrste gjensynsgleden ved aring komshy

me tilbake til et sted der du orkideen vet det vokser noen spesielle Marisko er en av varingre stoslashrsshymarkblomster Det kan vaeligshy te og kanskje den vakreste re tidlig om varingren at du med av alle varingre orkideer Den spenning naeligrmer deg blaringshy vokser over store deler av veisstedet Eller du garingr og landet bortsett fra Vestshykikker etter hestehovene i landet men er overalt en veigroslashften Da kan hesteshy sjelden plante Den vokser hovene se ut som smaring soler som regel paring aringpne plasser i som staringr og varmer mellom skogen men bare der det er sneflekkene rikelig med kalk i jorden

Det er ikke bare de foslashrste Skulle du vaeligre saring heldig aring faring varingrblomstene som kan gi se denne merkelige planten i slik gjensynsglede - blir du blomst ved St Hans tider foslashrst kjent med markblomsshy faringr du noslashye deg med aring glede tene gir de deg et lite gledesshy deg over den der den staringr stoslashkk etter hvert som de Riktignok er den bare fredet dukker opp utover somshy ved Porsgrunn og i Junkershymeren Marianoslashklebaringnd og dalen men det er ikke riktig ballblom tjaeligreblomst og aring plukke med seg en saring sjelshyvannliljer Det er som en den plante lengsel eller et oslashnske blir Mariskoblomsten er en oppfylt naringr vi staringr ved et stilshy virkelig felle for insektene ~ le tjern og ser vannliljene Naringr et insekt er lokket ned i igjen ligge og duve langs skoen av blomsterduften bredden Det er fristende aring kommer det ikke ut samme plukke med seg noen vannshy vei det er kommet inn liljer eller andre blomster og Rundt aringpningen er det en som regel gjoslashr det ingenting krave som garingr ned i skoen om man plukker markshy og stenger insektet inne blomster med forsiktighet Naringr saring insektet er fanget Riktignok er det en kjensshy orienterer det seg etter lyset gjerning at blaringveisen mange som slipper inn av smaring vinshysteder er i ferd med aring forshy duer i skoen og ledes frem svinne fordi folk plukker til stoslashvknappene og arret og den bort Men istedenfor aring bestoslashver blomsten paring sin vei plukke hele buketter kan ut av fellen

142

bull bullbullbullbull

Bredflangren shynarkotika for veps Bredflangren er en annen av varingre orkideer Den vokser ogsaring spredt utover landet men mangler i mesteparten av Troms og er ikke funnet i Finnmark Bredflangren kan ofte bli mer enn en 12 m hoslashy og har et langt blomsteshyraks dryssende fullt med blomster

Den vokser som regel i loslashvskog men den krever dyp jord og holder til der det er kalk i jorden Bredflangshyren regnes ikke som virkelig sjelden men den er langt i fra noen vanlig plante Det er i alle fall ingen grunn til aring plukke den med seg hvis middot man skulle vaeligre saring heldig aring treffe paring den Bredflangren staringr foslashrst i blomst i slutten av juli

Orkideene har utviklet de rareste metoder for aring sikre bestoslashvningen Bredflangren lokker til seg vepsearter og det er mye som tyder paring at den forgifter vepsene med et narkotisk stoff Vepsen blir ganske enkelt avhengig av plantens narkotika og holder seg til planten helt til alle blomstene er bestoslashvet

Juninattens orkide Nattfiolen er en av varingre vanligste orkideer Det er i virkeligheten to arter som er ganske like og som begge kalles nattfiol Den stoslashrste og kraftigste heter grov nattfiol den er noe mer sydlig enn den som bare heshyter nattfiol den vokser ogsaring i Finnmark

Nattfiolen er juninattens blomst det er da den staringr i full blomst og svOslashper skogshy

brynet inn i sin intense duft Nattfiolen har inngaringtt ekteshypakt med nattsvermerne Det er de som lokkes til blomstene og henter frem nektaren fra den lange sposhyren samtidig med at de besshytoslashver blomstene Rundt St Hans kan du i skumringen se dem staring stille i luften forshyan blomstene mens de suger nektar med den lange sugeshysnablen

Et lys i moslashrketiden En lykt kan vaeligre fint aring lyse opp med i moslashrketiden Her er et par eksempler paring noen helt personlige som du kan lage selv

Den foslashrste er laget av papp og glanspapir Foslashrst skjaeligrer eller klipper du ut fem sammenhengende like store kvadrater i korsform hvert kvadrat paring ca 23 x 23 cm (se ill nr I) Saring kan du tegne opp figurer paring kvadshyratene (bortsett fra den i midten) feks stjerner maringshyner ellr hva du synes passer som har med lys aring gjoslashre og skjaeligr ut figurene Etterparing fester du glanspapirbiter i forskjellige farger over de aringpne feltene med litt papirshylim Naring kan du brette opp de fire sidene og feste dem sammen med tape paring innshysidene slik at de henger godt sammen (2) Det ser naring ut som en liten eske uten lokk Saring fester du et te-lys (lys i lishyten metallskaringl) med litt lim eller dobbeltsidig tape i sentrum av bunnen paring lykten og snitter et lite hull oslashverst paring midten av hver side og fester en traringd (ca 5 cm)

~

gjelUlom binder traringdendene sammen og stikker en pinne (ca 50 cm) inn der traringdene moslashtes Den er fin aring holde lykten med Saring er lykten fershydig

En liknende lykt kan du faring ved aring skjaeligre over en liten melon eller gresskar ta ut innholdet og skjaeligr ut figurer som paring den andre og likeleshydes feste den i litt traringder og tre inn en pinne til aring holde den med og sette lyset i bunshynen Denne faringr en fin gylden gjennomskinnelig glans Saring er det bare aring garing ut i moslashrke og lyse for folk og dyr derushyte Sissel

143

STOslashlSHEIMEN ElT RIKE I

VESTLAN DSNATUREN Fra Sognefjorden i nord til Bergensbana i soslashr fra kontrast til den smilande frodigheit ved Solrenshyhavet i vest til Naeligroslashyfjorden i oslashst ligg eit landskap ningane med elva buktande i rolege loner nedshyi 900-1200 meters hoslashgd prega av berg og stup over myrene mot oslashst og den raudfarga serpentinshymassevis av vatn men ogsaring lier og trange gjel mineralitten Raudberget speglande i dei grunne med groslashnn idyll Den dramatiske og saeligregne nashy og opprevne smaringvatna i Vassoslashyane Dette er turen i liene langs Finnafjorden og Arnafjorden vishy Stoslashlsheimen eit eige rike i Vestlandsnaturen der ei ser dei oseaniske trekk ved flora og fauna Den mengde stoslashlsvegar snor seg paring kryss og tvers og harde litt goldene villmarksnaturen staringr i sterk foslashrer fram til koselege og stille stoslashlsvollar

Her var det varingr store lyrikar Olav Nygard I omraringdet garingr det ei markert bergshy avsetninger Stoslashlsheimen er eit saeligrleg henta inspirasjon og nettopp naturen i grunnsgrense I vest er det eit gneisomraringshy velegna referanseomraringde for studier av Stoslashlsheimen gjennomvev mykje av hans de med avrunda former og u-dalar Fjella jordsmondannande prosessar Ved Solshydiktning er nakne og lausmassene har oftast form renningane er det paringvist 4-5 meter tjukk

av urar under dei bratte dalsidene Dei torv og dette er truleg noko av det mest iseroderte landskapsformene er tydelege ekstreme ein kan finne av humusoppshy

Til fjellstil hoslashgd og vidd det er mi saeligrleg i dalfoslashret fraring Stoslashlsvatni til Aringsebotshy hopning i skraringnande terreng traring nane Geologane seier at dalen er ein tyshy Botanikaren professor Knut Faeliggri

til topp og tind or laringge lyrrnre dalar pisk iserodert u-dal med tersklar og melshy gjorde tidl eg framlegg om aring verne fjellshytil fjells der bekken graeligt og vinden lomliggande trau fylte med stein endeshy omraringda i Stoslashlsheimen som eit referanseshy

svalar morenene i Finnafjorden og sidemoreneshy omraringde for vestleg artsfattig fjellvegetashyder Oslashrnen ror i reine himmelblaring ne i Vatnavatni er gode doslashme paring brerand- sjon og fattigmyrar i fjellet Han peika paring

Ved solrenningane i Stoslashlsheimen Foto Helge Sunde

Av Frode Bekkestad

lmiddot

144

l

at omraringdet har verdi for studiar av planshytesamfunn langs ein klima-gradient vest-aust Overgangen mellom gneis- og fylittomraringdet og serpentinomraringdet Raudshyberg gjev utslag i markert vekslingar mellom plantesamfunn under klimatisk relativt einsarta tilhoslashve

Villrein og hjort Stoslashlsheimen har eit vidt spekter av biotoshypar fra fjord til fjell Fjellomraringda paring sOslashrshysida av Sognefjorden har ein fast stanune av villrein Hjorten er mest tallrik Dei bratte fjellsidene ovanfor dei skogkledde

Ol liene er viktige hekkeplassar for klippeshyhekkande rovfuglar som kongeoslashrn fjellshyvaringk og taringrnfalk I fjellomraringde er det heishypiplerke steinskvett og snoslashsporv I lauvskogliene er det eit rikt og variert fugleliv saeligrleg av sporvefuglar og spetshytar

StOslashlane og stoslashlsvegane er saeligrleg intershyessante og viser den tidlere utnyttinga av ressursane i Stoslashlsheimen Fylkeskonsershyvatoren har registrert 28 stoslashlar som ein finn i lia opp fraring fjorden og vidare langt inn paring fjellet Raudbergdalsstoslashlen ligg hoslashgast Heimestoslashlane ligg oftast paring ei hylle eller et slakare parti nedanfor skoggrensa med utsyn ove fjorden og bygda Fraring heimestoslashlane foslashrer stoslashlsvegar vidare til fjellstoslashlane og mange av turistshyloslashypene i Stoslashlsheimen foslashlgjer desse

Dei eldste kulturspora Ved utlaupsosen av Storevatn mellom Bjoslashrnevatna nord for utlaupsosen av Strupefossvatn ved Tvitaringkvatnet og ved 0ksefjellsvatnet er nokre av dei eldste kulturspora i Stoslashlsheimen med dyregrashyver og fangsanIegg Dette tyder paring fangstaktivitet i foslashrhistorisk tid truleg heilt fra steinalderen av I Gryteberget sOslashr for Raudberg har det i gammal tid vorte teke ut kleberstein Det staringr enno halvferdige gryteemne paring staden Det finst og tufter etter stoslashlsdrift jarnvinner

r og fangst i foslashrhistorisk tid i naeligrleiken av dei nyare stoslashJsomraringda Det var paring 1930-tallet at Stoslashlsheimen kom i bruk som turomraringde for folk fra Bergensdistriktet I 1937 vart Skjerjeshyvasshytta og Rappen tekne i bruk som dei foslashrste av turisthyttene i Stoslashlsheimen Bergen Turlag har idag 7 sjoslashlvbetjente turisthytter i rutenettet sitt i Stoslashlsheimen Fraring gamalt av var det mange ferdselsveshygar i Stoslashlsheimen baringde ostoslashlsvegar fraring bygdene og opp i fjellet og vegar mellom stoslashlane Mange av desse vega ne er med i det merka rutenettet til Bergen Turlag

den fullkomne oppleving Den mest nytta inngangsporten til Stoslashlsshyheimen er fra Skjellingen ved VossshyVik-vegen forbi Bjergane-seter og til

I Stoslashlsheimen som strekker seg fra Sogshynefjorden og sOslashrover mot Bergensbanen er et areQ[ paring omkring 410 kvadratkilometer foreslaringtt utlagt som landskapsvernomrcde Disse fjeLLtraktene baeligshyrer sitt navn med rette i aLt er det registrert 28 stoslashLer her

g FinnefjOrde~rBjoslashrnevatna d n

OAs Arnafjordenebotn --J

ltI ST0LSHEIMEN lt ~

Rappen Fra Trefall i Eksingedalen foslashrer ei anna rute fram til Rappen Den er noshyko lenger men garingr gjennom fjellterreng som for dei fleste vil vera den fullkomne oppleving Paring hoslashgda av Kvanndalsleitet vil ein faring auge paring vesle Askjeldalsvatn og Vassoslashyane noko av det mest idylliske og vakre vi har av fjellnatur her vest I lett og vekslande terreng kjem ein vidare forshybi Raubergvatn med Raudberget sin kashyrakteristiske profil Mot nord fra Norshydalshytten garingr det vardevei til Ortnevik i Sogn og fra Brydalssetrene faringr ein ei fashybelaktig utsikt over den flate Ortnevikshygrenda og den frodige dalen innover Paring nordsiden ser ein fjella like til Jostedalsshybreen Fra Nordalshytta foslashrer ogsaring ei anshyna rute sydover til Skjerjevasshytta Den foslashlger Nordalen fram mot Vestrebotn so opp skaret mot Rundevatn og vidare over flotter og flyer fram mot hytta i nordshyenden av vatnet

Landskapsvernom raringde Hoslashsten 1960 mottok Vestlandske Naturshyvernforening eit naudrop fra Bergen Turshylag med sposlashrsmaringl om kva ein kunne gjera for aring hindre kraftutbyggjing i Stoslashlsheishymen Ulf Hafsten daringverande formann i Vestlandske Naturvernforening var samshymen med Birger Refsdal Aksel Foyen og Nils SOslashrensen i Bergen Turlag drivshykraften bak et forslag om en laquonaturparkraquo i Stoslashlsheimen Framlegget fekk tilslutnad fra mange hald og resulterte i StoslashlsshyheimutvaIet som hadde til oppgave aring legshyge tilhoslashva til rette for ei servitutt-bandshylegging av sentrale delar av Stoslashlsheimen I 1979 gjorde Vestlandske Naturvernforshy

ening framlegg til Miljoslashverndepartemenshytet om aring opprette landskapsvernomraringde i Stoslashlsheimen og nylig la fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Hordaland fram eit forslag til landskapsvernomraringde Det omfattar eit omlag 410 km2 stort omraringde

Store konflikter Det er framleis store konfliktar med vershyneinteressene Omfattande kraftutbygshyging i Vik Vaksdal Modalen Masfjorshyden og Hoslashyanger kommuner har foslashrt til at dei ikkje utbygde omraringda no berre utgjer ein liten del av det opphavelege store uroslashrde fjellomraringdet Stoslashlsheimen Dersom plan ane om utbygging av 0stershyboslash-Ortnevik-Mjoslashlsvik vassdraga vert reshyaliserte vil dette redusere dei ikkje utbygde del ane av Stoslashlsheimen ytterlegashyre I prosjektet Samla plan for vassdrag er det ogsaring utarbeidd utbyggingsplanar for Sleipo som drenerer til Arnmafjorshyden og kringliggande vassdrag Alle utbyggingsalternativa vil foslashre til omfatshytande inngrep i den nordaustlege delen av verneplanomraringdet

NS Norwegian Tale sine gruver i Framfjorden er paring det naeligraste toslashmde og det er gjort nye funn i omraringdet Raudshyberget-K vilesteinsvatnet Dersom desse foslashrekomstene viser seg aring vere drivverdishyge kan bergverksdrifta foslashre til store landskapsinngrep innanfor verneplanomshyraringdet

Arbeidet med aring verne Stoslashlsheimen har paringgaringtt i 24 aringr l denne tida har det skjedd store anleggsinngrep i forbindelse med kraftbygging No hastar det meir enn noshykon gong aring faring verna det som er igjen oslash

145

middot

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

bull bullbullbullbull

Bredflangren shynarkotika for veps Bredflangren er en annen av varingre orkideer Den vokser ogsaring spredt utover landet men mangler i mesteparten av Troms og er ikke funnet i Finnmark Bredflangren kan ofte bli mer enn en 12 m hoslashy og har et langt blomsteshyraks dryssende fullt med blomster

Den vokser som regel i loslashvskog men den krever dyp jord og holder til der det er kalk i jorden Bredflangshyren regnes ikke som virkelig sjelden men den er langt i fra noen vanlig plante Det er i alle fall ingen grunn til aring plukke den med seg hvis middot man skulle vaeligre saring heldig aring treffe paring den Bredflangren staringr foslashrst i blomst i slutten av juli

Orkideene har utviklet de rareste metoder for aring sikre bestoslashvningen Bredflangren lokker til seg vepsearter og det er mye som tyder paring at den forgifter vepsene med et narkotisk stoff Vepsen blir ganske enkelt avhengig av plantens narkotika og holder seg til planten helt til alle blomstene er bestoslashvet

Juninattens orkide Nattfiolen er en av varingre vanligste orkideer Det er i virkeligheten to arter som er ganske like og som begge kalles nattfiol Den stoslashrste og kraftigste heter grov nattfiol den er noe mer sydlig enn den som bare heshyter nattfiol den vokser ogsaring i Finnmark

Nattfiolen er juninattens blomst det er da den staringr i full blomst og svOslashper skogshy

brynet inn i sin intense duft Nattfiolen har inngaringtt ekteshypakt med nattsvermerne Det er de som lokkes til blomstene og henter frem nektaren fra den lange sposhyren samtidig med at de besshytoslashver blomstene Rundt St Hans kan du i skumringen se dem staring stille i luften forshyan blomstene mens de suger nektar med den lange sugeshysnablen

Et lys i moslashrketiden En lykt kan vaeligre fint aring lyse opp med i moslashrketiden Her er et par eksempler paring noen helt personlige som du kan lage selv

Den foslashrste er laget av papp og glanspapir Foslashrst skjaeligrer eller klipper du ut fem sammenhengende like store kvadrater i korsform hvert kvadrat paring ca 23 x 23 cm (se ill nr I) Saring kan du tegne opp figurer paring kvadshyratene (bortsett fra den i midten) feks stjerner maringshyner ellr hva du synes passer som har med lys aring gjoslashre og skjaeligr ut figurene Etterparing fester du glanspapirbiter i forskjellige farger over de aringpne feltene med litt papirshylim Naring kan du brette opp de fire sidene og feste dem sammen med tape paring innshysidene slik at de henger godt sammen (2) Det ser naring ut som en liten eske uten lokk Saring fester du et te-lys (lys i lishyten metallskaringl) med litt lim eller dobbeltsidig tape i sentrum av bunnen paring lykten og snitter et lite hull oslashverst paring midten av hver side og fester en traringd (ca 5 cm)

~

gjelUlom binder traringdendene sammen og stikker en pinne (ca 50 cm) inn der traringdene moslashtes Den er fin aring holde lykten med Saring er lykten fershydig

En liknende lykt kan du faring ved aring skjaeligre over en liten melon eller gresskar ta ut innholdet og skjaeligr ut figurer som paring den andre og likeleshydes feste den i litt traringder og tre inn en pinne til aring holde den med og sette lyset i bunshynen Denne faringr en fin gylden gjennomskinnelig glans Saring er det bare aring garing ut i moslashrke og lyse for folk og dyr derushyte Sissel

143

STOslashlSHEIMEN ElT RIKE I

VESTLAN DSNATUREN Fra Sognefjorden i nord til Bergensbana i soslashr fra kontrast til den smilande frodigheit ved Solrenshyhavet i vest til Naeligroslashyfjorden i oslashst ligg eit landskap ningane med elva buktande i rolege loner nedshyi 900-1200 meters hoslashgd prega av berg og stup over myrene mot oslashst og den raudfarga serpentinshymassevis av vatn men ogsaring lier og trange gjel mineralitten Raudberget speglande i dei grunne med groslashnn idyll Den dramatiske og saeligregne nashy og opprevne smaringvatna i Vassoslashyane Dette er turen i liene langs Finnafjorden og Arnafjorden vishy Stoslashlsheimen eit eige rike i Vestlandsnaturen der ei ser dei oseaniske trekk ved flora og fauna Den mengde stoslashlsvegar snor seg paring kryss og tvers og harde litt goldene villmarksnaturen staringr i sterk foslashrer fram til koselege og stille stoslashlsvollar

Her var det varingr store lyrikar Olav Nygard I omraringdet garingr det ei markert bergshy avsetninger Stoslashlsheimen er eit saeligrleg henta inspirasjon og nettopp naturen i grunnsgrense I vest er det eit gneisomraringshy velegna referanseomraringde for studier av Stoslashlsheimen gjennomvev mykje av hans de med avrunda former og u-dalar Fjella jordsmondannande prosessar Ved Solshydiktning er nakne og lausmassene har oftast form renningane er det paringvist 4-5 meter tjukk

av urar under dei bratte dalsidene Dei torv og dette er truleg noko av det mest iseroderte landskapsformene er tydelege ekstreme ein kan finne av humusoppshy

Til fjellstil hoslashgd og vidd det er mi saeligrleg i dalfoslashret fraring Stoslashlsvatni til Aringsebotshy hopning i skraringnande terreng traring nane Geologane seier at dalen er ein tyshy Botanikaren professor Knut Faeliggri

til topp og tind or laringge lyrrnre dalar pisk iserodert u-dal med tersklar og melshy gjorde tidl eg framlegg om aring verne fjellshytil fjells der bekken graeligt og vinden lomliggande trau fylte med stein endeshy omraringda i Stoslashlsheimen som eit referanseshy

svalar morenene i Finnafjorden og sidemoreneshy omraringde for vestleg artsfattig fjellvegetashyder Oslashrnen ror i reine himmelblaring ne i Vatnavatni er gode doslashme paring brerand- sjon og fattigmyrar i fjellet Han peika paring

Ved solrenningane i Stoslashlsheimen Foto Helge Sunde

Av Frode Bekkestad

lmiddot

144

l

at omraringdet har verdi for studiar av planshytesamfunn langs ein klima-gradient vest-aust Overgangen mellom gneis- og fylittomraringdet og serpentinomraringdet Raudshyberg gjev utslag i markert vekslingar mellom plantesamfunn under klimatisk relativt einsarta tilhoslashve

Villrein og hjort Stoslashlsheimen har eit vidt spekter av biotoshypar fra fjord til fjell Fjellomraringda paring sOslashrshysida av Sognefjorden har ein fast stanune av villrein Hjorten er mest tallrik Dei bratte fjellsidene ovanfor dei skogkledde

Ol liene er viktige hekkeplassar for klippeshyhekkande rovfuglar som kongeoslashrn fjellshyvaringk og taringrnfalk I fjellomraringde er det heishypiplerke steinskvett og snoslashsporv I lauvskogliene er det eit rikt og variert fugleliv saeligrleg av sporvefuglar og spetshytar

StOslashlane og stoslashlsvegane er saeligrleg intershyessante og viser den tidlere utnyttinga av ressursane i Stoslashlsheimen Fylkeskonsershyvatoren har registrert 28 stoslashlar som ein finn i lia opp fraring fjorden og vidare langt inn paring fjellet Raudbergdalsstoslashlen ligg hoslashgast Heimestoslashlane ligg oftast paring ei hylle eller et slakare parti nedanfor skoggrensa med utsyn ove fjorden og bygda Fraring heimestoslashlane foslashrer stoslashlsvegar vidare til fjellstoslashlane og mange av turistshyloslashypene i Stoslashlsheimen foslashlgjer desse

Dei eldste kulturspora Ved utlaupsosen av Storevatn mellom Bjoslashrnevatna nord for utlaupsosen av Strupefossvatn ved Tvitaringkvatnet og ved 0ksefjellsvatnet er nokre av dei eldste kulturspora i Stoslashlsheimen med dyregrashyver og fangsanIegg Dette tyder paring fangstaktivitet i foslashrhistorisk tid truleg heilt fra steinalderen av I Gryteberget sOslashr for Raudberg har det i gammal tid vorte teke ut kleberstein Det staringr enno halvferdige gryteemne paring staden Det finst og tufter etter stoslashlsdrift jarnvinner

r og fangst i foslashrhistorisk tid i naeligrleiken av dei nyare stoslashJsomraringda Det var paring 1930-tallet at Stoslashlsheimen kom i bruk som turomraringde for folk fra Bergensdistriktet I 1937 vart Skjerjeshyvasshytta og Rappen tekne i bruk som dei foslashrste av turisthyttene i Stoslashlsheimen Bergen Turlag har idag 7 sjoslashlvbetjente turisthytter i rutenettet sitt i Stoslashlsheimen Fraring gamalt av var det mange ferdselsveshygar i Stoslashlsheimen baringde ostoslashlsvegar fraring bygdene og opp i fjellet og vegar mellom stoslashlane Mange av desse vega ne er med i det merka rutenettet til Bergen Turlag

den fullkomne oppleving Den mest nytta inngangsporten til Stoslashlsshyheimen er fra Skjellingen ved VossshyVik-vegen forbi Bjergane-seter og til

I Stoslashlsheimen som strekker seg fra Sogshynefjorden og sOslashrover mot Bergensbanen er et areQ[ paring omkring 410 kvadratkilometer foreslaringtt utlagt som landskapsvernomrcde Disse fjeLLtraktene baeligshyrer sitt navn med rette i aLt er det registrert 28 stoslashLer her

g FinnefjOrde~rBjoslashrnevatna d n

OAs Arnafjordenebotn --J

ltI ST0LSHEIMEN lt ~

Rappen Fra Trefall i Eksingedalen foslashrer ei anna rute fram til Rappen Den er noshyko lenger men garingr gjennom fjellterreng som for dei fleste vil vera den fullkomne oppleving Paring hoslashgda av Kvanndalsleitet vil ein faring auge paring vesle Askjeldalsvatn og Vassoslashyane noko av det mest idylliske og vakre vi har av fjellnatur her vest I lett og vekslande terreng kjem ein vidare forshybi Raubergvatn med Raudberget sin kashyrakteristiske profil Mot nord fra Norshydalshytten garingr det vardevei til Ortnevik i Sogn og fra Brydalssetrene faringr ein ei fashybelaktig utsikt over den flate Ortnevikshygrenda og den frodige dalen innover Paring nordsiden ser ein fjella like til Jostedalsshybreen Fra Nordalshytta foslashrer ogsaring ei anshyna rute sydover til Skjerjevasshytta Den foslashlger Nordalen fram mot Vestrebotn so opp skaret mot Rundevatn og vidare over flotter og flyer fram mot hytta i nordshyenden av vatnet

Landskapsvernom raringde Hoslashsten 1960 mottok Vestlandske Naturshyvernforening eit naudrop fra Bergen Turshylag med sposlashrsmaringl om kva ein kunne gjera for aring hindre kraftutbyggjing i Stoslashlsheishymen Ulf Hafsten daringverande formann i Vestlandske Naturvernforening var samshymen med Birger Refsdal Aksel Foyen og Nils SOslashrensen i Bergen Turlag drivshykraften bak et forslag om en laquonaturparkraquo i Stoslashlsheimen Framlegget fekk tilslutnad fra mange hald og resulterte i StoslashlsshyheimutvaIet som hadde til oppgave aring legshyge tilhoslashva til rette for ei servitutt-bandshylegging av sentrale delar av Stoslashlsheimen I 1979 gjorde Vestlandske Naturvernforshy

ening framlegg til Miljoslashverndepartemenshytet om aring opprette landskapsvernomraringde i Stoslashlsheimen og nylig la fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Hordaland fram eit forslag til landskapsvernomraringde Det omfattar eit omlag 410 km2 stort omraringde

Store konflikter Det er framleis store konfliktar med vershyneinteressene Omfattande kraftutbygshyging i Vik Vaksdal Modalen Masfjorshyden og Hoslashyanger kommuner har foslashrt til at dei ikkje utbygde omraringda no berre utgjer ein liten del av det opphavelege store uroslashrde fjellomraringdet Stoslashlsheimen Dersom plan ane om utbygging av 0stershyboslash-Ortnevik-Mjoslashlsvik vassdraga vert reshyaliserte vil dette redusere dei ikkje utbygde del ane av Stoslashlsheimen ytterlegashyre I prosjektet Samla plan for vassdrag er det ogsaring utarbeidd utbyggingsplanar for Sleipo som drenerer til Arnmafjorshyden og kringliggande vassdrag Alle utbyggingsalternativa vil foslashre til omfatshytande inngrep i den nordaustlege delen av verneplanomraringdet

NS Norwegian Tale sine gruver i Framfjorden er paring det naeligraste toslashmde og det er gjort nye funn i omraringdet Raudshyberget-K vilesteinsvatnet Dersom desse foslashrekomstene viser seg aring vere drivverdishyge kan bergverksdrifta foslashre til store landskapsinngrep innanfor verneplanomshyraringdet

Arbeidet med aring verne Stoslashlsheimen har paringgaringtt i 24 aringr l denne tida har det skjedd store anleggsinngrep i forbindelse med kraftbygging No hastar det meir enn noshykon gong aring faring verna det som er igjen oslash

145

middot

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

STOslashlSHEIMEN ElT RIKE I

VESTLAN DSNATUREN Fra Sognefjorden i nord til Bergensbana i soslashr fra kontrast til den smilande frodigheit ved Solrenshyhavet i vest til Naeligroslashyfjorden i oslashst ligg eit landskap ningane med elva buktande i rolege loner nedshyi 900-1200 meters hoslashgd prega av berg og stup over myrene mot oslashst og den raudfarga serpentinshymassevis av vatn men ogsaring lier og trange gjel mineralitten Raudberget speglande i dei grunne med groslashnn idyll Den dramatiske og saeligregne nashy og opprevne smaringvatna i Vassoslashyane Dette er turen i liene langs Finnafjorden og Arnafjorden vishy Stoslashlsheimen eit eige rike i Vestlandsnaturen der ei ser dei oseaniske trekk ved flora og fauna Den mengde stoslashlsvegar snor seg paring kryss og tvers og harde litt goldene villmarksnaturen staringr i sterk foslashrer fram til koselege og stille stoslashlsvollar

Her var det varingr store lyrikar Olav Nygard I omraringdet garingr det ei markert bergshy avsetninger Stoslashlsheimen er eit saeligrleg henta inspirasjon og nettopp naturen i grunnsgrense I vest er det eit gneisomraringshy velegna referanseomraringde for studier av Stoslashlsheimen gjennomvev mykje av hans de med avrunda former og u-dalar Fjella jordsmondannande prosessar Ved Solshydiktning er nakne og lausmassene har oftast form renningane er det paringvist 4-5 meter tjukk

av urar under dei bratte dalsidene Dei torv og dette er truleg noko av det mest iseroderte landskapsformene er tydelege ekstreme ein kan finne av humusoppshy

Til fjellstil hoslashgd og vidd det er mi saeligrleg i dalfoslashret fraring Stoslashlsvatni til Aringsebotshy hopning i skraringnande terreng traring nane Geologane seier at dalen er ein tyshy Botanikaren professor Knut Faeliggri

til topp og tind or laringge lyrrnre dalar pisk iserodert u-dal med tersklar og melshy gjorde tidl eg framlegg om aring verne fjellshytil fjells der bekken graeligt og vinden lomliggande trau fylte med stein endeshy omraringda i Stoslashlsheimen som eit referanseshy

svalar morenene i Finnafjorden og sidemoreneshy omraringde for vestleg artsfattig fjellvegetashyder Oslashrnen ror i reine himmelblaring ne i Vatnavatni er gode doslashme paring brerand- sjon og fattigmyrar i fjellet Han peika paring

Ved solrenningane i Stoslashlsheimen Foto Helge Sunde

Av Frode Bekkestad

lmiddot

144

l

at omraringdet har verdi for studiar av planshytesamfunn langs ein klima-gradient vest-aust Overgangen mellom gneis- og fylittomraringdet og serpentinomraringdet Raudshyberg gjev utslag i markert vekslingar mellom plantesamfunn under klimatisk relativt einsarta tilhoslashve

Villrein og hjort Stoslashlsheimen har eit vidt spekter av biotoshypar fra fjord til fjell Fjellomraringda paring sOslashrshysida av Sognefjorden har ein fast stanune av villrein Hjorten er mest tallrik Dei bratte fjellsidene ovanfor dei skogkledde

Ol liene er viktige hekkeplassar for klippeshyhekkande rovfuglar som kongeoslashrn fjellshyvaringk og taringrnfalk I fjellomraringde er det heishypiplerke steinskvett og snoslashsporv I lauvskogliene er det eit rikt og variert fugleliv saeligrleg av sporvefuglar og spetshytar

StOslashlane og stoslashlsvegane er saeligrleg intershyessante og viser den tidlere utnyttinga av ressursane i Stoslashlsheimen Fylkeskonsershyvatoren har registrert 28 stoslashlar som ein finn i lia opp fraring fjorden og vidare langt inn paring fjellet Raudbergdalsstoslashlen ligg hoslashgast Heimestoslashlane ligg oftast paring ei hylle eller et slakare parti nedanfor skoggrensa med utsyn ove fjorden og bygda Fraring heimestoslashlane foslashrer stoslashlsvegar vidare til fjellstoslashlane og mange av turistshyloslashypene i Stoslashlsheimen foslashlgjer desse

Dei eldste kulturspora Ved utlaupsosen av Storevatn mellom Bjoslashrnevatna nord for utlaupsosen av Strupefossvatn ved Tvitaringkvatnet og ved 0ksefjellsvatnet er nokre av dei eldste kulturspora i Stoslashlsheimen med dyregrashyver og fangsanIegg Dette tyder paring fangstaktivitet i foslashrhistorisk tid truleg heilt fra steinalderen av I Gryteberget sOslashr for Raudberg har det i gammal tid vorte teke ut kleberstein Det staringr enno halvferdige gryteemne paring staden Det finst og tufter etter stoslashlsdrift jarnvinner

r og fangst i foslashrhistorisk tid i naeligrleiken av dei nyare stoslashJsomraringda Det var paring 1930-tallet at Stoslashlsheimen kom i bruk som turomraringde for folk fra Bergensdistriktet I 1937 vart Skjerjeshyvasshytta og Rappen tekne i bruk som dei foslashrste av turisthyttene i Stoslashlsheimen Bergen Turlag har idag 7 sjoslashlvbetjente turisthytter i rutenettet sitt i Stoslashlsheimen Fraring gamalt av var det mange ferdselsveshygar i Stoslashlsheimen baringde ostoslashlsvegar fraring bygdene og opp i fjellet og vegar mellom stoslashlane Mange av desse vega ne er med i det merka rutenettet til Bergen Turlag

den fullkomne oppleving Den mest nytta inngangsporten til Stoslashlsshyheimen er fra Skjellingen ved VossshyVik-vegen forbi Bjergane-seter og til

I Stoslashlsheimen som strekker seg fra Sogshynefjorden og sOslashrover mot Bergensbanen er et areQ[ paring omkring 410 kvadratkilometer foreslaringtt utlagt som landskapsvernomrcde Disse fjeLLtraktene baeligshyrer sitt navn med rette i aLt er det registrert 28 stoslashLer her

g FinnefjOrde~rBjoslashrnevatna d n

OAs Arnafjordenebotn --J

ltI ST0LSHEIMEN lt ~

Rappen Fra Trefall i Eksingedalen foslashrer ei anna rute fram til Rappen Den er noshyko lenger men garingr gjennom fjellterreng som for dei fleste vil vera den fullkomne oppleving Paring hoslashgda av Kvanndalsleitet vil ein faring auge paring vesle Askjeldalsvatn og Vassoslashyane noko av det mest idylliske og vakre vi har av fjellnatur her vest I lett og vekslande terreng kjem ein vidare forshybi Raubergvatn med Raudberget sin kashyrakteristiske profil Mot nord fra Norshydalshytten garingr det vardevei til Ortnevik i Sogn og fra Brydalssetrene faringr ein ei fashybelaktig utsikt over den flate Ortnevikshygrenda og den frodige dalen innover Paring nordsiden ser ein fjella like til Jostedalsshybreen Fra Nordalshytta foslashrer ogsaring ei anshyna rute sydover til Skjerjevasshytta Den foslashlger Nordalen fram mot Vestrebotn so opp skaret mot Rundevatn og vidare over flotter og flyer fram mot hytta i nordshyenden av vatnet

Landskapsvernom raringde Hoslashsten 1960 mottok Vestlandske Naturshyvernforening eit naudrop fra Bergen Turshylag med sposlashrsmaringl om kva ein kunne gjera for aring hindre kraftutbyggjing i Stoslashlsheishymen Ulf Hafsten daringverande formann i Vestlandske Naturvernforening var samshymen med Birger Refsdal Aksel Foyen og Nils SOslashrensen i Bergen Turlag drivshykraften bak et forslag om en laquonaturparkraquo i Stoslashlsheimen Framlegget fekk tilslutnad fra mange hald og resulterte i StoslashlsshyheimutvaIet som hadde til oppgave aring legshyge tilhoslashva til rette for ei servitutt-bandshylegging av sentrale delar av Stoslashlsheimen I 1979 gjorde Vestlandske Naturvernforshy

ening framlegg til Miljoslashverndepartemenshytet om aring opprette landskapsvernomraringde i Stoslashlsheimen og nylig la fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Hordaland fram eit forslag til landskapsvernomraringde Det omfattar eit omlag 410 km2 stort omraringde

Store konflikter Det er framleis store konfliktar med vershyneinteressene Omfattande kraftutbygshyging i Vik Vaksdal Modalen Masfjorshyden og Hoslashyanger kommuner har foslashrt til at dei ikkje utbygde omraringda no berre utgjer ein liten del av det opphavelege store uroslashrde fjellomraringdet Stoslashlsheimen Dersom plan ane om utbygging av 0stershyboslash-Ortnevik-Mjoslashlsvik vassdraga vert reshyaliserte vil dette redusere dei ikkje utbygde del ane av Stoslashlsheimen ytterlegashyre I prosjektet Samla plan for vassdrag er det ogsaring utarbeidd utbyggingsplanar for Sleipo som drenerer til Arnmafjorshyden og kringliggande vassdrag Alle utbyggingsalternativa vil foslashre til omfatshytande inngrep i den nordaustlege delen av verneplanomraringdet

NS Norwegian Tale sine gruver i Framfjorden er paring det naeligraste toslashmde og det er gjort nye funn i omraringdet Raudshyberget-K vilesteinsvatnet Dersom desse foslashrekomstene viser seg aring vere drivverdishyge kan bergverksdrifta foslashre til store landskapsinngrep innanfor verneplanomshyraringdet

Arbeidet med aring verne Stoslashlsheimen har paringgaringtt i 24 aringr l denne tida har det skjedd store anleggsinngrep i forbindelse med kraftbygging No hastar det meir enn noshykon gong aring faring verna det som er igjen oslash

145

middot

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

at omraringdet har verdi for studiar av planshytesamfunn langs ein klima-gradient vest-aust Overgangen mellom gneis- og fylittomraringdet og serpentinomraringdet Raudshyberg gjev utslag i markert vekslingar mellom plantesamfunn under klimatisk relativt einsarta tilhoslashve

Villrein og hjort Stoslashlsheimen har eit vidt spekter av biotoshypar fra fjord til fjell Fjellomraringda paring sOslashrshysida av Sognefjorden har ein fast stanune av villrein Hjorten er mest tallrik Dei bratte fjellsidene ovanfor dei skogkledde

Ol liene er viktige hekkeplassar for klippeshyhekkande rovfuglar som kongeoslashrn fjellshyvaringk og taringrnfalk I fjellomraringde er det heishypiplerke steinskvett og snoslashsporv I lauvskogliene er det eit rikt og variert fugleliv saeligrleg av sporvefuglar og spetshytar

StOslashlane og stoslashlsvegane er saeligrleg intershyessante og viser den tidlere utnyttinga av ressursane i Stoslashlsheimen Fylkeskonsershyvatoren har registrert 28 stoslashlar som ein finn i lia opp fraring fjorden og vidare langt inn paring fjellet Raudbergdalsstoslashlen ligg hoslashgast Heimestoslashlane ligg oftast paring ei hylle eller et slakare parti nedanfor skoggrensa med utsyn ove fjorden og bygda Fraring heimestoslashlane foslashrer stoslashlsvegar vidare til fjellstoslashlane og mange av turistshyloslashypene i Stoslashlsheimen foslashlgjer desse

Dei eldste kulturspora Ved utlaupsosen av Storevatn mellom Bjoslashrnevatna nord for utlaupsosen av Strupefossvatn ved Tvitaringkvatnet og ved 0ksefjellsvatnet er nokre av dei eldste kulturspora i Stoslashlsheimen med dyregrashyver og fangsanIegg Dette tyder paring fangstaktivitet i foslashrhistorisk tid truleg heilt fra steinalderen av I Gryteberget sOslashr for Raudberg har det i gammal tid vorte teke ut kleberstein Det staringr enno halvferdige gryteemne paring staden Det finst og tufter etter stoslashlsdrift jarnvinner

r og fangst i foslashrhistorisk tid i naeligrleiken av dei nyare stoslashJsomraringda Det var paring 1930-tallet at Stoslashlsheimen kom i bruk som turomraringde for folk fra Bergensdistriktet I 1937 vart Skjerjeshyvasshytta og Rappen tekne i bruk som dei foslashrste av turisthyttene i Stoslashlsheimen Bergen Turlag har idag 7 sjoslashlvbetjente turisthytter i rutenettet sitt i Stoslashlsheimen Fraring gamalt av var det mange ferdselsveshygar i Stoslashlsheimen baringde ostoslashlsvegar fraring bygdene og opp i fjellet og vegar mellom stoslashlane Mange av desse vega ne er med i det merka rutenettet til Bergen Turlag

den fullkomne oppleving Den mest nytta inngangsporten til Stoslashlsshyheimen er fra Skjellingen ved VossshyVik-vegen forbi Bjergane-seter og til

I Stoslashlsheimen som strekker seg fra Sogshynefjorden og sOslashrover mot Bergensbanen er et areQ[ paring omkring 410 kvadratkilometer foreslaringtt utlagt som landskapsvernomrcde Disse fjeLLtraktene baeligshyrer sitt navn med rette i aLt er det registrert 28 stoslashLer her

g FinnefjOrde~rBjoslashrnevatna d n

OAs Arnafjordenebotn --J

ltI ST0LSHEIMEN lt ~

Rappen Fra Trefall i Eksingedalen foslashrer ei anna rute fram til Rappen Den er noshyko lenger men garingr gjennom fjellterreng som for dei fleste vil vera den fullkomne oppleving Paring hoslashgda av Kvanndalsleitet vil ein faring auge paring vesle Askjeldalsvatn og Vassoslashyane noko av det mest idylliske og vakre vi har av fjellnatur her vest I lett og vekslande terreng kjem ein vidare forshybi Raubergvatn med Raudberget sin kashyrakteristiske profil Mot nord fra Norshydalshytten garingr det vardevei til Ortnevik i Sogn og fra Brydalssetrene faringr ein ei fashybelaktig utsikt over den flate Ortnevikshygrenda og den frodige dalen innover Paring nordsiden ser ein fjella like til Jostedalsshybreen Fra Nordalshytta foslashrer ogsaring ei anshyna rute sydover til Skjerjevasshytta Den foslashlger Nordalen fram mot Vestrebotn so opp skaret mot Rundevatn og vidare over flotter og flyer fram mot hytta i nordshyenden av vatnet

Landskapsvernom raringde Hoslashsten 1960 mottok Vestlandske Naturshyvernforening eit naudrop fra Bergen Turshylag med sposlashrsmaringl om kva ein kunne gjera for aring hindre kraftutbyggjing i Stoslashlsheishymen Ulf Hafsten daringverande formann i Vestlandske Naturvernforening var samshymen med Birger Refsdal Aksel Foyen og Nils SOslashrensen i Bergen Turlag drivshykraften bak et forslag om en laquonaturparkraquo i Stoslashlsheimen Framlegget fekk tilslutnad fra mange hald og resulterte i StoslashlsshyheimutvaIet som hadde til oppgave aring legshyge tilhoslashva til rette for ei servitutt-bandshylegging av sentrale delar av Stoslashlsheimen I 1979 gjorde Vestlandske Naturvernforshy

ening framlegg til Miljoslashverndepartemenshytet om aring opprette landskapsvernomraringde i Stoslashlsheimen og nylig la fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Hordaland fram eit forslag til landskapsvernomraringde Det omfattar eit omlag 410 km2 stort omraringde

Store konflikter Det er framleis store konfliktar med vershyneinteressene Omfattande kraftutbygshyging i Vik Vaksdal Modalen Masfjorshyden og Hoslashyanger kommuner har foslashrt til at dei ikkje utbygde omraringda no berre utgjer ein liten del av det opphavelege store uroslashrde fjellomraringdet Stoslashlsheimen Dersom plan ane om utbygging av 0stershyboslash-Ortnevik-Mjoslashlsvik vassdraga vert reshyaliserte vil dette redusere dei ikkje utbygde del ane av Stoslashlsheimen ytterlegashyre I prosjektet Samla plan for vassdrag er det ogsaring utarbeidd utbyggingsplanar for Sleipo som drenerer til Arnmafjorshyden og kringliggande vassdrag Alle utbyggingsalternativa vil foslashre til omfatshytande inngrep i den nordaustlege delen av verneplanomraringdet

NS Norwegian Tale sine gruver i Framfjorden er paring det naeligraste toslashmde og det er gjort nye funn i omraringdet Raudshyberget-K vilesteinsvatnet Dersom desse foslashrekomstene viser seg aring vere drivverdishyge kan bergverksdrifta foslashre til store landskapsinngrep innanfor verneplanomshyraringdet

Arbeidet med aring verne Stoslashlsheimen har paringgaringtt i 24 aringr l denne tida har det skjedd store anleggsinngrep i forbindelse med kraftbygging No hastar det meir enn noshykon gong aring faring verna det som er igjen oslash

145

middot

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

NATURVERN SKOGSDRIFT OG

DYRELIV

I disse attenboroughske tider snakkes det meget om fram til politikerne eller skogeierne mangfoldet i naturen og bevaringen av artsrikdomshy laquoSkogbruk er naturvernraquo kan man lese paring et kl ishymen Rundt om i hjemmene sitter folk og beundrer det stremerke som ofte festes bak paring bilene Og det er ene laeligrerike og vakre fjernsynsprogrammet etter det aringpenbart mange som serioslashst tror at dette er vel og bra andre om natur og oslashkologi Og alle er tilsynelatende og riktig Saring lenge man erstatter en skog med en anshyenige om hvor viktig det er aring ta vare paring det biologiske nen uansett skogstype venter man at oslashkosystemene produksjonsgrunnlaget og for eksempel skogens varishy vil bli opprettholdt I denne artikkelen er det lagt vekt asjonsrikdom Men samtidig opplever vi at varingre skogsshy paring aring forklare hvorledes bla dyrelivet blir skadelidenshyomraringder blir fattigere og fattigere i et foruroligende de i forbindelse med varingrt tids maringte aring behandle skogshytempo De mange advarsler fra faglig hold naringr sjelden ene paring

Den moderne skogsdriften garingr i korthet ut paring aring produsere mest mulig tremasse paring kortest mulig tid Rent Oslashkonomisk kaster gran og furu mer av seg enn loslashvtrevirke og store loslashv- og blandingsskogarealer blir systematisk erstattet med ren barshyskog l slike kulturskogsomraringder er forshyholdene gunstige for sterk formering av et faringtall arter i startfasen av omloslashpstiden Gjennom disse pionerstadiene vil ulike former for urter gress og loslashvkratt domishynere snauhogstfeltene og individrikdomshymen av feks elg hare og visse fuglearshyter vil oslashke Parallelt skjer imidlertid en generell utarming av faunaen og etter hvert blir pionervekstene og loslashvskogen systematisk bekjempet Denne ungshyskogpleien og tynningshogsten skjer for aring faring raskest mulig produksjon for den nye barskogsgenerasjonen Etter hvert utvikles denne kulturskogen til en svaeligrt ensformig naturtype - en monokultur der vi finner noen av de dyre fattigste miljoslashshyene overhode Dyrelivet i en byer langt rikere enn feks i en granplanteskog

Doslashende skog rik paring liv Omloslashpstiden avsluttes naringr man fra virshykesproduksjonssynspunkt vurderer at tidspunktet er inne for avvirkning av barskog bestanden (hogstmoden alder) Sett ut fra et oslashkonomisk synspunkt er detshyte korrekt Skogen snauhogges og etter planting tar en ny omloslashpstid til Karakshyteristisk for kulturskogen er at den naturshylige suksesjonen ikke fullfoslashres I en nashy

turskog vil traeligrne naring klimaks tilstanden og denne naturtypen med stort innslag av doslashende og dOslashde traeligr er utrolig rik paring forskjellige livsmiljoslasher Foslashlgelig er ogsaring art- og individantallet meget stort Den moderne skogsdriften har foslashrt til at den riktige gamle naturskogen med sitt allsishydige dyreliv er blitt mer og mer sjelden

Nesten som i tropene Det foreligger i dag en rekke vitenskapeshylige publikasjoner som med rene tall doshykumenterer forskjellene paring dyrelivet baringde kvanitativt og kvalitativt i de ulike skogstypene Naringr det gjelder fugler opeshyrerer man som regel med tettheten (antall par) pr km2

I barskog finner man fra ca 100 par pr km2 i de fattigste miljoslashene (ensartede plantningerlkulturskog) til ca 500 (opp til ca 800) i eldre hogstmoden skog med blanding av gran og furu Loslashvshyskog eller blandingsskog med inntil ca 20 bartraeligr (naturskog) inneholder ca 1500 par pr km2

De aller mest produktishyve skogsomraringdene er imidlertid edellOslashVshyskog I Norge har man feks i graringorskog funnet opptil 4500 par pr km2

Dette er omtrent like mye som i tropiske stroslashk Gjennomsnittlig ligger tettheten av fugl i edelloslashvskog paring ca 3000 par pr km2

Parallelt med at individtettheten stiger til det mangedobbelte fra bar- til loslashvskog og fra kultur- til naturskog oslashker ogsaring anshytall arter betraktelig Den viktigse faktor for et fugleliv med stor artsrikdom er innshyslaget av doslashende og doslashde traeligr (saeligrlig

loslashvtraeligr) Her vil hullrugerne faring tilfredsshystillet sine spesielle krav til reirmuligheshyter og naeligring Eksempler paring dette er spetter og enkelte meisarter som hakker ut reirhullet selv og paring et senere stadium feks arter av ender duer ugler og fluesnappere som benytter seg av den foslashrste gruppens reirhull Den korte omshyloslashpstiden i kulturskogbruket innebaeligrer at disse fugleartene som er knyttet til klishymaksstadiet blir sterkt skadelidende

Kratt og randsoner En annen vesentlig faktor er forekomsten av kratt undervegetasjon og frodige randsoner Mange fuglearter mister sine miljoslashbetingelser naringr feks pionerskoger av loslashvtraeligr og tette kratt blir fjernet i forshybindelse med skogrydding En tredje viktig faktor er mattilgangen En storproshysent av fuglene er insektspisere og i Sverige er det gjort beregninger som tyshyder paring en reduksjon i artsmangfoldet av insekter fra ca 8000 til ca 2000 ved overfoslashring av naturskog til kulturskog

Ensrettning og frisering I store deler av Norge har ensrettet skogsdrift og effektiv rydding og friseshyring av baringde loslashvskog kratt og randsoneshyomraringder foslashrt til at mye av dyrelivet i dag enten er forsvunnet eller sterkt redusert i forhold til for faring aringr siden Forekomsten av gammel og lite beroslashrt skog er for tiden ubetydelig og innslaget av feks doslashende og doslashde traeligr i de forskjellige skogstype-

Av Viggo Ree

146

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

Til venstre Parti fra den oslashdelagte edelloslashvskogen i Maridalen i Osshylo Omraringdet hadde bla en stor forekomst av den sjeldne svartorshysumpskogen en vegetasjonstype som regnes som en av de -rikeste naturomraringdene i Norge Produksjonen av fugl og smaringvilt i et slikt skogsmijoslash er utrolig stor Denneforekomsten var av det estetiskfishyneste og mest uroslashrte i Maridalen og noe av det man med stolthet viste fram for feks utenlandske venner og kolleger paring besoslashk i Osshylo Bildet er tatt 20 mai 1984

Til hoslashyre et eksempel paring en steril gransplanteskog Som viltbiotop er en slik naturforekomst noe av detfattigste man finner og mange karakteriserer en slik skogstype som en laquogroslashnn oslashrkenraquo Tettheten av feks fugl er langt hoslashyere i urbane stroslashk og byer enn i en slik kulturskog Fotografiet er tatt i Maridalen Fotos Viggo Ree

ne er sterkt synkende Overalt opplever man at det ene hultreet etter det andre blir meiet ned i forbindelse med flateshyhogst og rydding En art som feks hvitshyryggspett som er helt avhengig av stoslashrre arealer med gammel uroslashrt loslashvskog er i dag omtrent utryddet paring Oslashstlandet Paring Vestlandet hvor arten trolig har sin siste sterke skanse i hele Vest-Europa skjer en skremmende utvikling der bjoslashrkeskoshygene systematisk blir erstattet med granshyplantninger Norge har et klart internashysjonalt forvaltningsansvar for hvitryggshyspetten og naring maring noe konkret gjoslashres for aring sikre stoslashrre skogsarealer for denne arshyten

Dyrelivet foran - paring papiret Paring forsommeren 1984 var det en debatt i Aftenposten der skogvesenet i Oslo bla ble kritisert for sin ensrettede skogsdrift For Oslos skoger gjelder en helt spesiell flerbruksplan der hensynet til bla naturvernet og dyrelivet i konshyfliktsituasjoner skal garing foran kravet om stoslashrst mulig oslashkonomisk avkastning av skogsdriften Det beklagelige faktum er imidlertid at den moderne skogsdriften utoslashves for fullt ogsaring i Oslo kommunes skoger - til tross for mange vakre ord om flerbruksplan og maringlsetting

Et av referanseomraringdene i avisdebatshyten var Maridalen nord for Oslo sentrum eksemplene fra disse skogsarealene kunshyne like gjeme vaeligre hentet middot fra andre steshyder her i landet I et svar i Aftenposten paringsto skogsjefen i Oslo at dyrelivet aldri har vaeligrt rikere i Maridalen enn naring Dette vitner om at etatens folk neppe kan ha

kjennskap til hvorledes denne dalen har vaeligrt i tidligere aringr I ornitologisk samshymenheng har Maridalen vaeligrt besoslashkt sammenhengende fra 1933 og opplysshyninger fra etterfoslashlgende aringr og fram til i dag forteller klart at artsrikdommen og individtettheten av i foslashrste rekke fugl er kraftig redusert paring grunn av den moderne skogsdriften Det kan ramses opp flere tishytalls arter fra Maridalen som enten er utryddet eller hvor bestanden er garingtt drastisk tilbake Med tanke paring det man i dag vet om tetthet av fugl i forskjellige skogstyper ville det vaeligre bortimot en bishyologisk sensasjon dersom dalen med sine kulturskoger skulle ha et mer allsidig og rikere dyreliv i dag Det vil vaeligre naturlig aring anta at Maridalen umiddelbart ville bli oppsoslashkt av et stort antall forskere dersom skogsjefens paringstand er riktig

I Maridalen og ellers i landet har store arealer med rike og mangfoldige skoger med tett undervegetasjon og variert faushyna blitt forvandet til glisne parkpregete eller beplantede skoger med et utarmet dyreliv Naturopplevelsen blir vesentlig forringet naringr man jevnlig opplevert at oslashkologisk produktive skogsomraringder blir behandlet paring denne maringten For folk over hele landet betyr synet av uroslashrt natur shyeller bare vissheten om at dette finnes shyen berikelse av tilvaeligrelesen Den jevnshylige konfrontasjonen med den oppfatshyningen at natur er verdiloslashs hvis den ikke kan utnyttes som ressurs i oslashkonomisk sammenheng virker hoslashyst skremmende og deprimerende for et stort antall menshynesker Hensynet til de estetiske oppshylevelsene i uroslashrt natur boslashr derfor priori teshy

res i langt hoslashyere grad i aringrene som komshymer

Aringrsaken til avisdebatten i Aftenposten var at skogvesenet i Oslo januar 1984 hogget ned store deler av et foreslaringtt vershyneomraringde ved Skar i Maridalen her finshynes en rik forekomst av edelloslashvskog som er blitt vurdert som verneverdig i landsshysammenheng Denne raseringen av loslashvshyskog ville blitt karakterisert som en utilshyboslashrlig tabbe selv om omraringdet ikke var blitt foreslaringtt vernet Nedhoggingen av edelloslashvskogen i Maridalen er imidlertid ikke noe saeligrtilfelle Den skremmende utshyviklingen over hele landet i dag indikerer en framtid som paring ingen maringte vil ta tilshystrekkelig hensyn ti l naturverninteressene eller det moderne menneskets oslashnsker om aring faring beholde et vakkert landskapsbilde Dyshyre- og plantelivet vil bli sterkt utarmet dersom ikke kursen naring legges om Et rikt dyreliv er ikke ensbetydende med et stort antall kilo elgkjoslashtt Det er naring paring tide at politikerne blir klar over denne skjeve utshyviklingen i landets skoger Som folk er i virkeligheten nordmenn barbarer naringr det gjelder sans for aring ta vare paring natur Et av maringlene for framtiden boslashr for eksempel vaeligre aring skjoslashtte skogen og kulturlandskashypet paring en slik maringte at vi kan faring tilbake de artene eller bestandene som er forsvunnet paring grunn av den ensrettede driften Det Norge i aringrene som kommer trenger er derfor i foslashrste rekke naturforvaLtere med forstaringelse for biologisk mangfold og oslashkoshyologiske prinsipper og som kan praktishysere en mer profesjonell behandling av varingre skogsomraringder oslash

bull 147

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

Over Blaringsvart orrhane i fullt slog Foto Per Wegge

Til venstre Tiur som letter shysyn for gudar Foto Torstein Storaas

Av Torstein Storaas

148

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

OGI OG OVERTRU

Noreg og nordmannen I opphavet var isen Isen braringna Lav vaks Rein kom Ulv kom Og den fyrste nordmannen og kona hans kom Han drap rein for aring faring moslashyrt kjoslasht og varmt skinn Han drap ulv avd i ulv aringt rein og avdi han trong ulveskinnskant paring anshyorakken

Nordmannen vart bufast Rydja gard Heldt husdyr Drap ulv bjOslashrn og rev som ville eta husdyri

Sidan flytte nordmannen til byen Kjoslashpte ceIJofaninnpakka kjoslasht i kjoslashledisshyken paring superbutikken Men han sakna noko Han var laga for aring fiska veida og fortelja skroslashner til felagane ved elden om kvelden Han sakna noko Noko godt som var foslashr Edens hage Atlantis

Nordmannen fann daring opp Naturen Naturen med stor N Naturen var god Fullkomen La Naturen garing sin gang Bershyre ikkje mennesket tukla med Naturen vart alt bra I Noreg i dag er rotloslashysa stor og me har tid og hoslashve til aring leita etter maringl og meining med livet Her er gode vokstervilkaringr for religionar og -ismer Draumen om det gode som var foslashr vart ein religion Naturtrui Paring sundagen reishyser no nordmannen ut or byen ser groslashne lier og blenkjande vatn opplever Den Gode Naturen foslashr han reiser attende til byen og kjoslashtet i frysedisken for kjoslasht i frysedisken lyt det vera sjoslashlv om rovdyri er freda og Naturen skal garing sin gang

Bodord og laeligresetningar Som andre religionar har og Naturtrui bodord og laeligresetningar Dei tre viktishygaste er

l Forandring er forferdeleg 2 Alle individ og arter er til for andre

og har ein funksjon i eit heilagt oslashkoshysystem

3 Mennesket er vondt Naturen er god

Men vidare skil Naturtrui seg vesentleg fraring tidlegare religionar I andre religionar slaringr berre profeten fast at han fekk bodorshydi fraring Gud Og Guds vegar er uransakeleshyge l Naturtrui heiter yppersteprestane oslashkologar og dei hevda at objektiv forskning hadde synt at bodordi var sanshyning sanning og berre sanning 0koshylogane drog ut i naturen for aring prova detshyte Dei kom vonbrotne attende I dag trur ingen oslashkolog lenger paring bodordi som var sanning i 1965 og som er overtru i dag Etter kvart som kunnskap aukar bridgar sanningi seg I aringr 1000 trudde alle at jordi var flat No er ho rund No veit me at livet er forandring Me veit at mange vert foslashdde me veit at alle doslashyr og at noshykon etterlet seg mykje avkom andre inshygen Nokre fonner vinn verdi andre doslashyr ut Kva som er rett eller gale kan inshygen oslashkolog svara paring Livet er forandring og det som er til fordel for ei art kan vera til fordel eller ulempe for ei anna art Dyr et og er mat Individ er overlevingsshyfarkostar for gen og dei tenkjer berre paring seg sjoslashlve og sine slektningar Naturen er egoistisk Dei einaste som har evne til aring tenkja og planleggja paring lang sikt til beste for alle er mennesket Dei einaste som av og til kan vera gode mot andre utan tanke paring eigi vinning er mennesket Slike menshyneske burde faring fredsprisen til Nobel

Svada og vanskelege ord Naturtilbedarane vart litt sterke Fekk freda kjoslashtmeis hoggorm og hoslashnsehauk Fekk sitt eige departtement Miljoslashvernshydepartement Miljoslashverndepartementet

har eit direktorat Direktoratet for vilt og ferskvassfisk Forskingssjefen der skriv

laquoDVFs maringlsetting setter vern og skjoslashtsel av dyr og deres livsmiljoslash i forshygrunnen for aring kunne verne eksistensshygrunnlaget for ulike arter og sikre den nashyturlige artsrikdom forutsettes det stoslashrre kunnskaper om de krav ulike arter har til sitt miljoslashraquo

Dette er vel og bra og velformuIert og alle vil vel seia seg samde i dette men kva i all verdi er laquoden naturlige artsrikshydomraquo Er det naturIeg eller unaturleg for menneske aring utrydda ulv og hoggorm Er eit Noreg utan menneske naturleg Ville det vore naturleg om dyret menneskje ikkje utnytta bloslashmande Hardanger som bugnar av eple reinsdyr og laks Naturshyleg artsrikdom Naturleg ballanse Likeshyvekt Ingen veit kva det er Naturtilbedashyrande trur paring bodordi sine Dei trur paring Artistoteles Verdi er eller skulle helst vera konstant og uforanderleg Dei kashymuflerer varmkunne og lite klaringrt tenkte tankar bak vanskeIege og upresise ord og grunngjev standpunkt ut fraring bodordi

0kologar studerer dyr fordi dei likar dyr Naringr dei vert spurde spelar dei framshyleis av den gamle bodordskassetten fraring 1965 fordi maringlet heilaggjer middelet Vanskane melder seg fyrst naringr tvilarar gjennomskoder lauspratet Daring treng nashyturvernet sterk are skyts enn forelda boshydord

Karingre Kristiansen vil laquoverna varige vershydiarraquo bak betongdammar under tonnevis med vatn Gro Harlem trur framleis at laquoArbeit macht freiraquo ord som stod over porten til konsentrasjonsleiren Sachsenshyhausen under siste verdskrigen Fleire arshybeidsplasser og full sysselsetjing er eit maringl overordna alle andre Karingre Willoch + ser paring Noreg og nordmenn som ein kapishy

149

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

tal som skal gje hoslashgst mogeleg rente til eigarane Renta hans er ikkje kjaeligrleik og vakre solnedgangar men beinhade kroshyner dollar og mark

Varingre motstandarar nyttar enkle argushyment Den bruken av Noreg som gjev mest mynt i lomma er riktig Det einaste dei er usamde om er kva lommer mesteshydelen av mynten skal hamna i

Naturvern kva er det Naturvern er eit laust omgrep som tyder ulikt for alle Skobrukarhjarta graeligt av sorg over utgamal urskog som faringr Naturshytilbedaren til aring graringta av glede Skogshybrukaren hevdar at han vernar naturen ved aring hogga gamalskogen og planta nytt ungt liv Naturtilbedaren vern ar skogen ve dearing lata han rotna Naturvern har vore aring freda gamle stuva eiker Eigarane har ikkje lenger varingga aring rOslashra dei Greinene ytst paring stuven har vakse seg overstore og foslashr eller seinare flaknar eiki i ein haustshystorm Dette har vore naturvern Saeligtershyvoll ar har vorte freda og har vak se att Naturvern Ordet naturvern er djupt forshyankra i Naturtrui Naturen skal vernast slik han har vore Ein skal freda fortid i mot framtidi Sidan tid garingr og livet er forandring er naturvern bygd paring Naturshytrui doslashmt til aring mislukkast

Mangslunge naturbruk Naturvern er eit passivt etterparingomgrep Ny mangfoldig naturbruk er aktivt og mykje sterkare Me vil bruka Noreg anshynleis enn Titania NVE Norges Skogshyeierforbund og dei hine eigarane som har som einaste maringl aring tena mest mogeleg pengar paring landet varingrt Me lyt verta samde

om korleis me vil nytta landet og kvifor Me lyt argumentera ut fraring oss sjoslashlve og varingre behov kv i for me vil ba det slik Me skal stilla store krav for aring ba hoslashve til aring leshyva gode liv Me vil fiska aure veida rjushyper og hoslashyra noslashkken spela under fossen Me vil sjaring trolske tiurar og koka kafti over tyrivarme saman med kjaeligrasten Me vil sjaring traner kongeoslashrn og vipa om varingren Me vil gleda oss over gul ballshyblom og 200 aringr gamle furetre Og daring lyt me ordna naturen slik at han bugnar av blomar fisk og jaktverdig vilt Dette kan krevja aringtgjerde stikk i strid med Naturshytrui Det kan krevja drap av rev og aringtselshydyrungar om varingren det kan krevja kunstshygjoslashdsel og av og til oppdemming og andre gonger groslashfting Nokre stader vil me ha oslashydemarker der me kan vandra i dagar utan aring tinna mannespor Men dei fleste stader vil me ha rikt dyreliv og det kan me skapa

Vert mange nok samde kan me krevja at me vil ha det slik me vil ha det Vert faeligrre samde lyt me finna ut maringtar eigashyrane kan ten a like mykje ved aring bruka nashyturen paring varingr maringte Daring krevst fantasi vilje og styrke Naturvernet skal ba all mogeshyleg ros for ide ane om energioslashkonomishysering Energioslashkonomisering er genialt Me treng meir slik nytenkjing

Framtidi Fyrst lyt me gravleggja Naturtrui So Iyt me verta samde om kva me treng kva me vil ha So lyt me ta fatt i dei som eig Noreg I gamle dagar i Frankrike fekk berre adelen garing paring jakt Franskmennene laga daring ein gilliotine Etter at han hadde vore i bruk eit bel hadde alle fransk-

Rypejakt shy ogsaring til glede for svenskekongen Foto Johan B Steen

menn rett til aring jakta Dette er lite aktuelt i Noreg i 1984 Videomassen er noslashgd naringr plenklipparen klipper og pilsen til TVshyfotballkampen er passe kald Me er nok eit lite mindretal og eigedomsretten faringr me aldri gjort noko med Men Staten er den stoslashrste eigaren Staten sine eigedoshymar er i dag forvalta av forstmenn Forshystmenn som ser 450- kroner med daringrleg forrenting der me ser eit praktfullt tre som maringla av Kittelsen Faring skogar er so hardt drivne som staten sine Det skulle vera uturvande Det lyt endrast paring Stashytens grunn er varingr og skal ikkje berre vera fiberaringker

Bruk av privat grunn vil vera vanskeshylegare aring paringverka Varingr naturbruk lyt skafshyfa eigarane renter for kapitalen dei ikkje hoslashgg l Spania betaler rikfolk 25 000shykroner for aring skyta ein tiur paring leiken Fire tiurar er 100 000- kroner Det er mykje pengar Ein ide var aring lata skogeigarar som paringvisleg lagar god tiurskog faring selja speltiurar til tyskarar Dette maringtte vera under kontroll av viltstellkonsulenten i fylket Han maringtte fastsetja kvotar og sjaring etter at tiurskog verkeleg vart spard Varingrshydrap av tiur laut koplast med sal av rimeshyleg jaktkort til nordmenn om hausten Dermed vart tiurskog spara skogeigaren fekk sine pengar og nordmenn fekk jakta storfugl kanskje fleire stader enn foslashr

Kanskje sal av skot paring ulv (gjeme halvtam) fraring taringrn paring fOringsplassar ogso kunne innbringa meir pengar enn samtshylege sauer i Hedmark

Vestlandske lyngheier kan vernast ved aring leiga omraringde ut til fuglehundklubbar og jegerorganisasjonar Dei ville betal a for aring faring brenna og stella heier for aring betra leveshyvilkaringri til orrfugl Spesielt atraktive ville lyngheiane vorte om dei fekk setja ut skotske lirjuper eller smoslashlalirjupe der Jegerbruk kunne verna og vedlikehalda lyngheier samstundes som eigarane fekk pengar og Miljoslashverndepartementet slapp aring betala nokon ting som helst

Me lyt tenkja nytt og finna maringtar eigashyrane kan tena pengar ved aring bruka Noreg slik me vil og ynslger

Hale Noreg er eit vakkert og godt land i sterk forandring Mange forandringar er glimshyrande Me treng elektrisk kraft og tre er eit herleg materiale Men mange forshyandringar er so gjennomgripande og alshytomfattande at dei oslashydelegg og innskrenshyker varingre mogelegheiter til mykje glede og morskap Norges Naturvernforbund gjer eit overlag viktig arbeid for oss som ynskjer noko i tillegg til video og speleshyautomatar Organisasjonen Iyt veksa og verta sterkare Daring trengst ein debatt om kva naturvern er og kvi for lkkje minst ulveartiklane i Norsk Natur no i det siste syner dette kIaringrt og tydeleg

150

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

ALTAUTBYGGINGEN STOslashRRE ENN STORTINGET

FORUTSATTE

NVE-ingenioslashr Jan Fredriksen - Vi ligger ett aringr foran planen

Alta-kraftverket er under full utbygging En betongdam paring 125 meter vil om et par aringr staring som et gedigent monument i samenes land Og hundre meter under jorden bygges en hall for tre Francis-turbiner en mer enn hva Stortinget har forutsatt

Da Stortinget 30 november 1978 ga sin endelige tilslutning til utbygging av AltaJ Kautokeinovassdraget var det under forutsetning av at anlegget skulle produshysere 625 GWh fra to generatorer paring 100 og 50 MW Stortinget fulgte Industrishykomiteens innstilling (S nr 43 1978-79 side 4) der det bla het at

laquoAertallet forutsetter at den foreslaringtte utbygging er den endelige paring denne delen av Finnmarksviddaraquo

Oslashnsket stoslashrre utbygging Hvis en i dag besoslashker anleggsleiren ved Nord-Europas villeste og stoslashrste canyon - Cavco - faringr en vite at arbeidet garingr saring det suser Utbyggerne ligger alt ett aringr forshyan planen Anlegget vil staring ferdig i 1988 og allerede varingren 1987 vil en kunne leveshyre kraft

Du faringr likevel ogsaring vite at i djupet bygger man en stasjonshall ikke for to

generatorer slik Stortinget har gitt konshysesjon paring men ogsaring for en tredje

Dermed tyder alt paring at NVE naring bygger en stoslashrre stasjon med tuneIler og instal shylasjoner foroslashvrig enn hva en har bevilshyling til Hva er saring forklaringen paring at NVE bygger en stasjon for en tredje turbin Inshygenioslashr Jan Fredriksen gir dette svaret

- Det er for aring kunne ta unna flomvanshynet i tiden rundt juni

Hadde motstanderne rett Fra motstandernes side ble det stadig hevdet at stasjonen i Cavco-djupet ville bli bygd stoslashrre enn hva en hadde vannshyreservoar til Dette ble hele tiden blankt avvist bla i Industrikomiteen i Storshytinget

Saring kan man sposlashrre Hadde Altaaksjonshyen rett Er Stortinget foslashrt bak lyset Har det vaeligrt drevet et spill bak kulissene som offentligheten ikke har faringtt svar paring

Svaret er det konkrete faktum at det naring

blir bygget en stasjonshall klar til aring ta inn en maskin mer enn hva en har konsesjon til Dette ble ogsaring uttalt av Statskraftvershykenes Kjell Opheim til Teknisk Ukeblad av 2 august-84

Varingrflommen kan naturligvis brukes som et argument for videre utbygging Vannmagasinet Vird nejavrre vil vaeligre paring 135 mill m3 Normal vannfoslashring i vassdraget ligger paring 20 m3sek men idet varingrflommen setter inn kan vannfoslashringen komme opp i 1300 m3sek Flomtapet er beregnet til 585 m3

- langt langt mer enn hva generatoren paring 100 MW vil kunne nyttegjoslashre

Argumentasjonen om at en gjoslashr klar for en ekstra generator pga flomvanshynet virker derfor bare som 112 sannhet Den tredje generatoren vil stort sett bli staringende i ro i I I maringneder Det vil vaeligre mindre loslashnnsomt enn om den kunne garing hele aringret Hva gjoslashr man saring

Gjoslashr som motstanderne har hevdet tar nye inngrep paring Vidda

Tekst John Gustavsen Foto Ola Roslashe

151

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

NVE - bukken bak havresekken Alta-aksjonen pekte i et skriv av 13 noshyvember 1978 paring et brev fra NVE til Oljeshyog energidepartementet der sposlashrsmaringlet om videre utbygging ble tatt opp av Sigshymund Larsen og Asbjoslashrn Vinjar

laquoDette maring i tilfelle bli gjenstand for en egen behandling baringde etter lov om elekshytriske anlegg og etter vassdragsloven Rent teknisk har en regnet med muligheshyten for aring installere flere aggregater seneshyreraquo (171078)

Olje- og energidepartementet sluttet seg til NVEs syn paring videreutbygging I Stortingsproposisjonen 107 ga en forshyklaring paring hvordan en kan nyttegjoslashre seg en ytterligere utbygging (s 156)

laquoDersom overfoslashringskapasiteten paring kraftlinjen Alta-Lakselv oslashkes i fremtishyden kan det siden bli aktuelt med betyshydelig stoslashrre installasjon for aring minske flomtapet raquo

Verneinteressene aksjonen og Norges Naturvernforbund saring paring denne tiden ut til aring vaeligre spilt ut over sidelinja NVE hadde faringtt rollen som bukken som passet havreshysekken En rolle det politiske ledersjikt trengte

Finmark fylkeskommune som straringmann Fire aringr etter at Stortinget hadde gjort sitt definitive vedtak har det skjedd noe som boslashr ha krav paring offentlighetens soslashkelys Da (22-30 november 1982) ble det tegshynet en kontrakt mellom Finnmark fylkesshykommune og NVE signert Arnulf Olsen (Ff) og Sig Aalefjaeligr (NVE) der det beter (pkt 6)

laquoNVE skal bygge drive vedlikeholde og fornye Alta Kraftverk og kan naringr som helst foreta endringer i planer og driftsshyopplegg uten Ffs samtykke Ff har rett til aring delta i ytterligere utbygging med sin andel paring samme vilkaringr som for den oppshyrinnelige utbyggingraquo

Advokat Steinar Winther Christensen som har representert grunneierne ved AIshytaskjoslashnnet har denne kommentar til ovenfornevnte

- Mest oppsiktsvekkende er det at kontraktens punkt 6 gjelder sposlashrsmaringl tilshyknyttet en ytterligere utbygging som i foslashlge Stortingets forutsetning ikke skulle komme

Samtidig peker advokaten paring det uvanlige at kontrakten setter fylket utenshyfor innflytelse ved bedoslashmmelse av miljoslashshysposlashrsmaringl og produksjonsforhold

Vi kan sposlashrre Er kontrakten fra Ffs side et bevisst spill for aring fraskrive seg det politiske ansvar ved en videre utbygshyging Ansvaret ville kunne skyves fra politikerne og over paring byraringkratene i NVEStatskraftverkene oslash

Tema Liv i Best tlf (02)4208

152

Jorden vi lever av

DE GENETISKE RESSURSENE

De genetiske ressursene er et begrep som stadig oftere brukes om verdens arvestofshyfer slik de er nedfelt i mangfoldet av planter og dyr

Idag er det beskrevet omlag 16 millishyoner arter av planter og dyr paring Jorden Blant disse er det omkring 4100 arter av pattedyr 8700 fugler 6300 krypdyr 3000 padder 2300 fisker 8-900 000 inshysekter og omkring 400 000 plantearter Disse tallene oslashker stadig Saeligrlig gjelder det for planter og virvelloslashse dyr De seshyneste beregningene som er gjort tyder paring at det ialt kan vaeligre et sted mellom 5-10 millioner arter av planter og dyr i verden

En stor del av disse artene har tilhold i de tropiske -skogene Her fins trolig omshykring halvparten av alle eksisterende arshyter paring ca 7 av verdens landareal Fordi artstettheen her er saring stor og fordi disse skogene naring forsvinner med saring stor

(se Norsk Natur nr 4 1984)

kommer mange planter og dyr i faresoshynen

Foreloslashpige beregninger som er gjort i USA kan tyde paring at mellom 500 000 og 2000000 arter (15-20 av alle arter i verden) kan vaeligre utryddet omkring aringr 2000 Hovedaringrsaken til dette er oslashdeshyleggelsene av artenes leveomraringder Hoshyveddelen av de artene det her er tale om vil vaeligre virvelloslashse dyr og planter som nashyturvitenskapen fortsatt er ukjent med

De oslashkologiske konsekvensene av denshyne utryddelsesprosessen er ennaring lite kjent Det vi imidlertid vet er at ville planter og dyr utgjoslashr en kilde av enorm betydning for utvikling av nye matvareshyressurser farmasoslashytiske produkter og inshydustrielle raringstoffer Dette ser vi ikke minst naringr det gjelder naeligringsplanter Minst 80 000 plantearter antas aring vaeligre spiselige I stor maringlestokk dyrkes idag bare omlag 150 arter Av disse staringr 20 arshyter for 90 av verdens produksjon av vegetabilsk mat

Et annet felt er kanskje like viktig 1shylandenes farmasoslashytiske industri importshyerer hoveddelen av sine raringstoffer fra troshy

pene Bare for Afrika teller listen til Vershydens helseorganisasjon over 10000 planshyter med viktige medisinske egenskaper Gjennom nyere forskning oppdages dessshyuten stadig flere medisinske egenskaper hos en rekke planter Betydningen av slishyke planter ser vi ikke bare innen moderne legemiddelsindustri men ogsaring i den trashydisjonelle medisinske bruken paring lokalplashynet Enkelte indianerstammer i LatinshyAmerika kjenner for eksempel til omlag 750 forskjellige planter med helbredende virkninger

For moderne jordbruk er de genetiske ressursene ogsaring ytterst viktige Dette skyldes ikke minst at stabiliteten til nye hoslashytytende former ofte bare varer 5-15 aringr Dernest maring nye arvestoffer tilfoslashres for den videre foredlingen Tilsvarende betydning har gener fra ville planter naringr det gjelder utviklingen av mer motshystandsdyktige (resistente) former av ris sukkerroslashr kakao gummi sesam bomshyull mais og oljepalmer

Sposlashrsmaringlet i de kommende tiaringrene vil imidlertid bli om det genetiske mangshyfoldet i naturen vil bli opprettholdt Et mangfold som kan komme til aring bli helt avgjoslashrende for loslashsningen av mange alshyvorlige problemer som menneskene naring staringr overfor

bull G

Her moslashter du noen som sier sin mening Leserne vil gjerne hoslashre din ogsaring V aeligr sint

eller glad - skriv vennlig eller aggressivt eller til og med saklig

Men skriv kort- da er det mange som leser deg

Hytter i roslashdt Det er ikke bare sur nedboslashr som oslashdeshylegger naturen men ogsaring skjemshymende hyttebygging Her i Rissa ble det for en del aringr tilbake satt opp fire hytter ved et vann Tre av dem ligger fmt til mens den fjerde ligger helt aringpent Denne hytta ble det lagt roslashdt tak paring og veranda etc ble beiset oransje Tre av hyttene laring som nevnt fint til men hva hjelper det naringr en har roslashdt tak mens en annen er beiset i roslashdt

Naringr man kommer opp til dette vanshynet ser man ikke naturen bare hytter i roslashdt og oransje Det ble sendt protest til teknisk etat i kommunen fra et par grunneiere som grenser opp til hytteshyfeltet uten at det hjalp Hvordan kan dette skje i dag naringr man ser tilbake paring skandalene i 6O-70-aringra med en mengde skjemmende hyttebygg i lanshydet Naringr skal vettet og fornuften seishyre

Svein Ivar Larsen

Ulv og ulvehatarar Saring lenge ein veit har ulven vore husshydyreigarenes kanskje stoslashrste problem I varingre dagar er det saring lite ulv at proshyblemet har minska betrakteleg Men likevel er det noko som soslashrgjer for store oppslag i massemedia saring er det naringr ein ulv har forsynt seg av bushyskapen

Som medlem av Naturvernforshybundet er eg samd i at ulven for all del ikkje maring utryddast Samtidig veit eg vel problema bonden har som har ulv herjandes i buskapen Det er for det foslashrste oslashkonomisk vanskeleg aring drishyve med sau naringr ulven drep mesteparshyten av flokken Erstatning er kanskje vel og bra for bonden men sauane

som vert drepne i hopetal med oppshyrevne struper og jur har ikkje saeligrleg stor gleda av det Det boslashr vere klart at ein ulv maring drepast naringr den herjar som verst i buskapen

Men saringpass realist er eg at eg skjoslashshynar at total utrydding av ulven i Noreg ikkje maring skje for einkvar pris Og det er her problemet kjem fram i fullt mon korleis bevare ulven og samshystundes unngaring store konflikter med skadelidande naeligringar Eit saeligrs komshyplisert sposlashrsmaringl som ikkje kan besvashyrast paring ein fullgod maringte

Krigen mellom ulv og ulvehatarar vil nok fortsette saring lenge det er ulv att i landet Tanken om flytting av ulv til ulvefrie strok er naeligrmest kornisk

URNORGE

Da vi kom til tjernet to timer foslashr midnatt shyetter aring ha syklet paring sorte stier i en moslashrknende skog shyskremte det oss slik at vi snudde med det samme

I den moslashrke tause skogen var tjernet det moslashrkeste moslashrke shydet tauseste tause shyog i det oslashyeblikket forsto jeg folketroen

Jeg synte jeg hoslashrte Noslashkken puste shyjeg ante de underjordiskes latter shyjeg skimtet trollenes haler mellom buskene

Saring mektige var disse sekundene at det var som om tjernet og alt omkring det sitrende ventet paring aring eksplodere i trollskap

Betre er forslaget om gjetmg sjoslashlv om det er vanskeleg nok Kva med oppretting av frisoner for ulven der all jakt paring den er ulovleg sjoslashlv om den har drepe buskap Ikkje realistisk det heller skulle eg tru

Naturvernforbundet har i alle fall her ein stor sak aring kjempe for Ulven maring vernast men ikkje paring bekostning av uskuldige sauer Saring NNV - kjemp vidare for bevaring av ulven men sloslashyf argumentet med erstatning for tapte sauer smerte og lidelse kan aldri maringlast i kroner og oslashre Vern ulven men skyt ulvar som drep sau for fote

Hallgeir Gjerdset

Vi roslashmte og lot syklene trille oss nedover mot kysten shyder alt var plutselig alminnelig Campingplassen var overfylt shyrespatexkafeen full av stoslashyende ungdom med colaflasker

Bak oss shyoppe i skogen shylaring Ur-Norge

Bernt Kr Boslashrresen

154

Vi starter juleshygave innkjoslashpene

her

Qyr FOslashR kr 149shynatUr NAring kr 50shy

SO Jlllsno folketro + ekspgeb kr 70-

Arild Hagen og Gunnar Gundersen laquoVaringr i skogenraquo 116 sider Gjennomillustrert Schibsteds Forlag Spesialpris for NNV s medlemmer

SYMPATISK OM VAREN

-r ~

[ --~

Dette er en bok om natur baringret oppe av noe saring sjeldent som en personlig tone Ikke paring noe sted snubler leseren i stenhardt fagshylig materiale toslashrt stoff brekker ikke forstyrrende i teksten Forshyfatter og fotograf foslashrer oss mykt gjennom en bok hvor opplevelshysen garingr foran og kunnskap erfaring og innsikt foslashlger rolig etshyter Fravaeligrende er doseringen fra kateteret naeligrvaeligrende er en stillferdig formidling av erfaring slik den gjeme foregaringr mellom venner paring tur

Arild Hagen og Gunnar Gundersen har maktet aring skape en sympatisk bok For det foslashrste krever boken intet av leseren men den gir en masse Faktiske opplysninger anekdoter folketshyro historisk bakgrunn og vakre bilder Alt inngaringr i en beskrivshyelse av den aringrstid som vel aller mest appellerer til varingr sam-foslashlelshyse med naturen Og endelig viser forfatteren med all tydelighet hvor viktig omsorg og varsomhet er for en rikere opplevelse Ingen detalj er for liten til aring vaeligre kilde til naturglede Alt liv har sin berettigelse I denne boken finnes ingen udyr eller stygge ulver

Jeg synes forfatterne har unngaringtt aring henfalle til langtekkelig skildreri Om varingren staringr de gode poengene i koslash Forfatterne har grepet svaeligrt mange av dem og formidler dem slik at baringde inshyspirasjon og ettertanke oppstaringr i leseren Slik blir boken ogsaring en henvendelse om engasjement til fordel for en oslashkologisk fundert forvaltning aven stadig mer presset natur

KjOslashp boken til jul les den i januar og moslasht en rikere varingr

AAring

FOslashR kr 240shyNAring kr 95shy

+ ekspgeb kr 120shy

~~

laquoVille vekster i Norge og varingre nabolandraquo Div forfattere 181 sider Gjennomillustrert Schibsteds Forag Spesialpris for NNV smedlemmer

FUGLEPERSPEKTIV pA VILLE VEKSTER

Som kjent kan det by paring problemer aring se skogen for bare traeligr Noen mener kanskje at vi etterhvert har faringtt like mange boslashker om traeligr og skog som det er traeligr i skogen Hva med en kraftig uttynning for aring skape pusterom og oversikt Men den som med dette formaringl for oslashyet vil starte en utblinking vil fort oppdage at felling ikke er hensiktsmessig Vi trenger en rik og mangfoldig bok-flora for aring kunne haringndtere det vell av kunnskap som er knyttet til naturens uendelig store nettverk Og oslashnsker vi overshysikt oppnaringr vi dette ikke ved aring tynne ut i floraen men ved aring finne frem til det som rager opp over det andre

Boken laquoVille vekster i Norge og varingre nabolandraquo er laget for aring gi muligheten til overblikk Her er landegrensene utradert og varingrt hjemmelige planteliv faringr opptre paring en stor og naturlig avshygrenset arena den nordvest-europeiske Formaringlet er altsaring aring gi et helhetsbilde av plantelivet innefor et stoslashrre geografisk omraringshyde med et visst enhetspreg men med mange og store interne variasjoner

Boken innledes med et kapittel om samspillet mellom topogshyrafi klima og vegetasjonshistorie Deretter foslashlger fyldige omtashyler av plantesamfunnet slik de er knyttet til ulike voksesteder Loslashvskog og barskog fjell lynghei og myr enger innsjoslasher og elver sanddyner og andre strandomraringder Vi finner ogsaring kapitshyler om blomster i industrilandskapet om vegetasjonsoslashdeleggelshyser og naturvern

Det rike utvalget av fargefotografier og andre illustrasjoner gjoslashr laquoVille vekster i Norge og varingre nabolandraquo til en meget vakshyker bok Bildetekstene er fyldige og instruktive Ordliste og registere med henimot 1000 artsnavn er gode hjelpemidler for leseren

AAring

155

TIL NORGES NATURVERNFORBUND POSTBOKS 8268 HAMMERSBORG - 0129 OSLO 1 POSTGIRO 2362259 (gjelder bare salget) - BANKGIRO 600105 70835

JEGVI BESTILLER MED DETrE NB I tillegg til de oppgitte priser kommer porto- og ekspedisjonsgebyr etter foslashlgende satser Samlet kjoslashp for inntil kr 20- gebyr kr 5shySamlet kjoslashp for inntil kr 50- gebyr kr 10shySamlet kjoslashp for over kr 50- gebyr kr 12-

Navn

Adresse

Poststed

TELEFON SALG

420875

Ved enhver innbetaling vennligs skriv hva betalingen gjelder Og husk - rask og riktig ekspedering er avshyhengig av at bestilleren har tydelig navn og adresse

NB Husk aring angi betalingsmaringte ved bestiLLing De som ikke gjoslashr det f aringr tilsendt pr postoppkrav O Det samlede beloslashp kr (inklusive ekspgebyr) sendes vedlagt i sjekksendes samtidig pr bankgiropostgiropostanvisning (Stryk det som ikke passer) OBS Varer som betaLes oss pr banko postgiropostanvisning eller pr sjekk bLir ikke sendtra NNVoslashr beLoslashpet er mottatt O Jeg oslashnsker aring betale mot oppkrav og maring da betale oppkravsgebyr og porto i tillegg

KALENDERIPLAKATER 100 eks Naturkalenderen 1985 akr 45- tils kr 101 eks Plakat laquoFjellbakkestjerneraquo akr 30-tils kr 102 eks Plakat laquoSvalestjertraquo il kr 30- tils kr 103 eks Plakat laquoPerleugleraquo il kr 30- tils kr 104 eks Plakat laquoRaringdyrkalvraquo a kr 30- tils kr 105 eks Plakat laquoGauperaquo (E Struksnes) a

kr 10- tils kr 106 eks Plakat laquoOlje eller fiskraquo

(Rune Anderson) a kr 15- tiIs kr 107 eks Plakat laquoVassdragsvernraquo Morten

M Kristiansen) a kr 10- tils kr 109 eks Plakat laquoVinterfuglerraquo Staffan

U1lstrom il kr 25- tils kr 110 eks Plakat laquoSpiselige ville baeligrraquo

(Hedvig Wright 0stern) a kr 35- tils kr I II eks Plakat laquoSave the rainraquo

(Hundertwasser) fl kr 120shy tils kr 112 eksPlakat laquoTrekkfu~lerraquo

S U1lstrom li kr 25- tils kr 113 eks sett laquoVinterfuglerraquo laquoTrekkfuglerraquo

og fuglelaringtkassett fl kr 100shy tils kr PROSPEKTKORT

sett Prospektkortserie laquoKort og godtraquo (Morten M Kristiansen) fl kr 10- sett fl 9 stk tils kr

sett laquoIndianerbrevetraquo fl kr 35- sett fl 5 stk tils kr

sett Vinterkort - enkle 9 kort il kr 20- tils kr

200

203

204 205

206

208

209

210

MERKER 300

301

302

GENSERIT -SKJORTER eks Collegegenser mNNV merke og

navn i stoslashrrelse(r) SD MO LD XLO a kr 125- tils kr

eks T skjorte mugler 8 aringrO 10 aringrO 12 aringrO SD MO LO a kr 50- tils kr

eks T skjorte emblem NNV venstre arm SD MO LD XLO XXLO a kr 60- tils kr

303 eks Medlemsnaringl i gull il kr 20 shy304 sett Sett a 5 stk sy-paring-refleks

laquoUnna megraquo fl kr 25shy305 sett 5 stk sy-paring-refleks ltltrundraquo il

kr 25shy306 eks Stoffmerke laquoAksjon Rovfuglraquo il

kr 10shy307 sett 5 stk klebemerker laquoAksjon

Rovfuglraquo il kr 10shy308 sett a 5 stk klebemerker store laquoLa

naturen garing i arvraquo akr 25 shy309 sett a 10 stk brevmerker laquoLa naturen

garing i arvraquo a kr 10shy310 sett il 9 brevmerker laquoEkornraquo a kr 9 shy311 sett il 8 brevmerker laquoUlvraquo fl kr 8shy

KUNSTSMYKKER 405 eks Litografi laquoBrushaneleikraquo (Vivian

Zahl Olsen) a kr 150shy406 eks Piggsvinlanheng il kr 70shy

eks Piggsvinljakkefeste fl kr 70shyeks Ugleanheng akr 70shyeks Uglejakkefeste akr 70shyeks SvaJejakkefeste a kr 70shyeks Selljakkefeste akr 70-

LITfERATUR 500 eks U Hafsten laquoNaturvernets

aringrhundreraquo il kr 14shy504 eks M Segnestarn ltltDen foslashrste

naturbokaraquo a kr 15shy

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr tils kr tils kr

tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr

tils kr

tils kr 505 eks Perarvid Skoog laquo0kologiraquo fl kr 15-tils kr 506 eks NNVs Energimotmelding a kr 20-tils kr 508 eks Naturvernets historie i Norge

(Berntsen) a kr 25- tils kr 510 eks BryneGamaringsjordetIHofsethlParr

laquoEnergi miljoslash og samfunnraquo il kr 68- tils kr

511 eks ltltlorden vi lever avraquo il kr 10- tils kr 512 eks laquoDe siste vassdragaraquo a kr 25- tils kr 514 eks laquoIngen kraftkrise i Norgeraquo akr 15-tils kr 515 eks laquoNatur- og miljoslashvern litteratur

1908-80raquo (Berntsen) il kr 30shy516 eks Skogbruk og naturvern a kr 80shy517 eks laquoNorske dyr i fareraquo il kr 85 shy518 eks laquoVaringr i skogenraquo a kr 50shy519 eks laquoVille veksterraquo akr 95shy600 eksKASSETT mlfuglesang il kr 55shy

V ARER FRA FYLKESLAGENE eks RaumaUlvaringa a kr 45shyeks Spar Saltfjellet a kr 45 shyeks Plakat Oslomarka a kr 20shyeks Hefte laquoOslomarkaraquo a kr 25shyeks Sykkelkart over Vestfold a kr 35shyeks laquoVandringer i 0stfoldnaturen a kr 184shy

+ porto og ekspedisjonsgebyr Totalt

tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr

tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr

kr

sett laquoFuglefrimerkerraquo (ReeFjeldsaring) sett fl 9 eks enkle akr 20shy

sett Vinterkort laquoblaringmeisraquo (Viggo Ree) fl 5 eks doble mlkonv fl kr 25shy

sett laquoGauperaquo vinterkort (IO eks) aring kr 18- (Ullstroslashm)

sett il 10 laquoHareraquo vinterkort enkle il kr 20shy

sett il 10 laquoUlvraquo vinterkort enkle il kr 20shy

sett il 5 laquoUlvraquo vinterkort doble mlkonvolutt a kr 20shy

eks Stpffmerke laquoNorges Naturvernshyforbundraquo a kr 10shy

sett 4 klebemerker laquoNorges Naturvernforbundraquo il kr 15shy

eks Medlemsnaringl i soslashlv a kr 10shyeks Medlemsnaringl i soslashlv (msikkerhetsnaringl)

112 x 112 cm a kr 20shy

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr tils kr

tils kr

I

I

0 v~(A~WtL-

Original Rovfuglplatte tii ikaringe vil vi presentere AreIs nyhet den eksklusive p1atterserie Euro)iai

~Disse liIoslashIene er i dag sterkt truet paringIINIR av forgiftninger i ~alletogden stadig stigende forioslashensning imiddotalminnelighet varidrefalken den foslashlSlemotiv i seriener tegnet av den danske kunstneren

CielllOslashvelsen er slaringende vakker og elegant - helt i stil med saeligrlig merke til den nyanserte faroslashebruken Etettertraktet en nydelig gave 61 aUe fuglevenner samt natur- og omitolOlfshy

interesserte Motiv ru 2 i serien utkommer vAren 1985 med Duehauken Opplaget er begrenset til maks 4950 eksemplam aUe nummererte og med 18

karaIs hlnddekorert gullkant Plattediameter er 195 cm Pris kl 170- + porto kl 20 vlfolSkuddsbetaling + porto kr 28- vpostoppaav

Leveres med full returrett BestiU Deres e~inplar i dag

~g~ SVEIN lJIUANSnD AlS Poe6oks 15 Roslasha 0701

QrdreteJetoa02-50S1

Harekort fjoraringrets julekort (Her et uJsnitt) Sett d JO enkle kr 20-

Gaupekort Julekort-82 (Her et uJsnitt)

Sett d JO enkle kr 18-

To flotte ulver preger motivet paring aringrets uJgave utfonnet av Staffan Ullstroslashm Selges som sett d JO enkle kr 20- og som sett d 5 doble mJkonvolun kr 20-

157

PLAKATER

Gaupe tegn E Struksnes kr 10- Baeligrplakat tegn H Wright 0stem kr 35- Fotoplakater raringdyr perleugle svaIestjert sommerfugl fjellbakkestjerne

Pr stk kr 30-

SOslashLVSMYKKER

fra Finland med dyremotiver ugshyle piggsvin sel og svale selges naring gjennom Norges Naturvernforshybund og etterhvert ogsaring i alle lanshydets gullsmedforretninger til innshytekt for Norges Naturvernforbund

Alle smykkene selges som jakshykefeste Piggsvin og ugle ogsaring som anheng

PYNT OPP TIL V AEligRELSEN HALS GROPA SKJERFET SLIPSET ELLER JAKKESLAshyGET med de nye smykkene fra Norges Naturvernforbund produshysert av Carela i Finland og imshyportert av EikJToslashnsberg Legering 925 S Stoslashrrelse ca 1 cm i diameter Kr 70-

HUNDERTWASSERshyPLAKAT

Den oslashsterrikske maler og grafiker Plakaten kan bestilles gjennom Hundertwasser er med i kampen Naturvernforbundet mot et eksshymot sur nedboslashr Hans plakat laquoSave pedisjonsgebyr paring kr 12- the rainraquo skal selges i Norge og (Oppkrav kr 23-) inntekten garingr i sin helhet til Norges Dette er anledningen til aring sikre Naturvernforbund og forsvaret av seg et arbeid av Hundertwasser til norsk natur en rimelig pris og send gjeme plashy

Plakaten er trykket paring kunstshy katen til forbindelser i de land som trykkpapir i 6 farger og med meshy bidrar til forurensningen av varingrt tallpregning i 4 farger maringler 60 x miljoslash 85 cm og koster bare kr 120- Kr 120-

NYHETI 8 brevmerker laquoUlvraquo

158

- 6 -

PLAKAT laquoVI NTERFUGLERraquo

tegnet av Staffan Ullstram fortelshyler deg hvilke fugler du kan oppshyleve paring fuglebrettet om vinteren_ Plakaten setter navn paring 30 vintershyfugler og gir deg gode raringd om fOshyring Format 44 x 62 Pris kr 25-

T-skjorte med Naturvernforbundets emblem paring venstre arm Stoslashrrelser S M L XL XXL Farge Mellomblaring Kr 60- pr stk

T-skjorte med uglemotiv i stoslashrrelsene 8--10--12 aringr og S M og L Farge mellomblaring Kvaliteten paring skjortene er svaeligrt god Kr 50- pr stk

PLAKAT laquoTREKKFUGLERraquo

ogsaring den tegnet av Staffan Ullstram Presenterer 28 av varingre mest vanlige trekkfugler I tilshyknytning til artsnavn og beskrivelshyse av miljoslash foslashlger ogsaring et kart som viser dato for sanglerkens ankomst til Norge Format 44 X 62 Pris kr 25-

KASSETT MED FUGLELAringT

23 sangfugler presenteres med kommentarer De fleste fuglene vil du finne igjen paring trekkfuglplakashyten Utgitt i Norge ved Norges Nashyturvernforbund Pris Kr 55- Plakat laquoVinterfuglerraquo laquoTrekkfugshylerraquo og fuglelaringtkassett Samlet Kr 100-

159

~oampB~ ~U01~cB~~li0

bull G

Her moslashter du noen som sier sin mening Leserne vil gjerne hoslashre din ogsaring V aeligr sint

eller glad - skriv vennlig eller aggressivt eller til og med saklig

Men skriv kort- da er det mange som leser deg

Hytter i roslashdt Det er ikke bare sur nedboslashr som oslashdeshylegger naturen men ogsaring skjemshymende hyttebygging Her i Rissa ble det for en del aringr tilbake satt opp fire hytter ved et vann Tre av dem ligger fmt til mens den fjerde ligger helt aringpent Denne hytta ble det lagt roslashdt tak paring og veranda etc ble beiset oransje Tre av hyttene laring som nevnt fint til men hva hjelper det naringr en har roslashdt tak mens en annen er beiset i roslashdt

Naringr man kommer opp til dette vanshynet ser man ikke naturen bare hytter i roslashdt og oransje Det ble sendt protest til teknisk etat i kommunen fra et par grunneiere som grenser opp til hytteshyfeltet uten at det hjalp Hvordan kan dette skje i dag naringr man ser tilbake paring skandalene i 6O-70-aringra med en mengde skjemmende hyttebygg i lanshydet Naringr skal vettet og fornuften seishyre

Svein Ivar Larsen

Ulv og ulvehatarar Saring lenge ein veit har ulven vore husshydyreigarenes kanskje stoslashrste problem I varingre dagar er det saring lite ulv at proshyblemet har minska betrakteleg Men likevel er det noko som soslashrgjer for store oppslag i massemedia saring er det naringr ein ulv har forsynt seg av bushyskapen

Som medlem av Naturvernforshybundet er eg samd i at ulven for all del ikkje maring utryddast Samtidig veit eg vel problema bonden har som har ulv herjandes i buskapen Det er for det foslashrste oslashkonomisk vanskeleg aring drishyve med sau naringr ulven drep mesteparshyten av flokken Erstatning er kanskje vel og bra for bonden men sauane

som vert drepne i hopetal med oppshyrevne struper og jur har ikkje saeligrleg stor gleda av det Det boslashr vere klart at ein ulv maring drepast naringr den herjar som verst i buskapen

Men saringpass realist er eg at eg skjoslashshynar at total utrydding av ulven i Noreg ikkje maring skje for einkvar pris Og det er her problemet kjem fram i fullt mon korleis bevare ulven og samshystundes unngaring store konflikter med skadelidande naeligringar Eit saeligrs komshyplisert sposlashrsmaringl som ikkje kan besvashyrast paring ein fullgod maringte

Krigen mellom ulv og ulvehatarar vil nok fortsette saring lenge det er ulv att i landet Tanken om flytting av ulv til ulvefrie strok er naeligrmest kornisk

URNORGE

Da vi kom til tjernet to timer foslashr midnatt shyetter aring ha syklet paring sorte stier i en moslashrknende skog shyskremte det oss slik at vi snudde med det samme

I den moslashrke tause skogen var tjernet det moslashrkeste moslashrke shydet tauseste tause shyog i det oslashyeblikket forsto jeg folketroen

Jeg synte jeg hoslashrte Noslashkken puste shyjeg ante de underjordiskes latter shyjeg skimtet trollenes haler mellom buskene

Saring mektige var disse sekundene at det var som om tjernet og alt omkring det sitrende ventet paring aring eksplodere i trollskap

Betre er forslaget om gjetmg sjoslashlv om det er vanskeleg nok Kva med oppretting av frisoner for ulven der all jakt paring den er ulovleg sjoslashlv om den har drepe buskap Ikkje realistisk det heller skulle eg tru

Naturvernforbundet har i alle fall her ein stor sak aring kjempe for Ulven maring vernast men ikkje paring bekostning av uskuldige sauer Saring NNV - kjemp vidare for bevaring av ulven men sloslashyf argumentet med erstatning for tapte sauer smerte og lidelse kan aldri maringlast i kroner og oslashre Vern ulven men skyt ulvar som drep sau for fote

Hallgeir Gjerdset

Vi roslashmte og lot syklene trille oss nedover mot kysten shyder alt var plutselig alminnelig Campingplassen var overfylt shyrespatexkafeen full av stoslashyende ungdom med colaflasker

Bak oss shyoppe i skogen shylaring Ur-Norge

Bernt Kr Boslashrresen

154

Vi starter juleshygave innkjoslashpene

her

Qyr FOslashR kr 149shynatUr NAring kr 50shy

SO Jlllsno folketro + ekspgeb kr 70-

Arild Hagen og Gunnar Gundersen laquoVaringr i skogenraquo 116 sider Gjennomillustrert Schibsteds Forlag Spesialpris for NNV s medlemmer

SYMPATISK OM VAREN

-r ~

[ --~

Dette er en bok om natur baringret oppe av noe saring sjeldent som en personlig tone Ikke paring noe sted snubler leseren i stenhardt fagshylig materiale toslashrt stoff brekker ikke forstyrrende i teksten Forshyfatter og fotograf foslashrer oss mykt gjennom en bok hvor opplevelshysen garingr foran og kunnskap erfaring og innsikt foslashlger rolig etshyter Fravaeligrende er doseringen fra kateteret naeligrvaeligrende er en stillferdig formidling av erfaring slik den gjeme foregaringr mellom venner paring tur

Arild Hagen og Gunnar Gundersen har maktet aring skape en sympatisk bok For det foslashrste krever boken intet av leseren men den gir en masse Faktiske opplysninger anekdoter folketshyro historisk bakgrunn og vakre bilder Alt inngaringr i en beskrivshyelse av den aringrstid som vel aller mest appellerer til varingr sam-foslashlelshyse med naturen Og endelig viser forfatteren med all tydelighet hvor viktig omsorg og varsomhet er for en rikere opplevelse Ingen detalj er for liten til aring vaeligre kilde til naturglede Alt liv har sin berettigelse I denne boken finnes ingen udyr eller stygge ulver

Jeg synes forfatterne har unngaringtt aring henfalle til langtekkelig skildreri Om varingren staringr de gode poengene i koslash Forfatterne har grepet svaeligrt mange av dem og formidler dem slik at baringde inshyspirasjon og ettertanke oppstaringr i leseren Slik blir boken ogsaring en henvendelse om engasjement til fordel for en oslashkologisk fundert forvaltning aven stadig mer presset natur

KjOslashp boken til jul les den i januar og moslasht en rikere varingr

AAring

FOslashR kr 240shyNAring kr 95shy

+ ekspgeb kr 120shy

~~

laquoVille vekster i Norge og varingre nabolandraquo Div forfattere 181 sider Gjennomillustrert Schibsteds Forag Spesialpris for NNV smedlemmer

FUGLEPERSPEKTIV pA VILLE VEKSTER

Som kjent kan det by paring problemer aring se skogen for bare traeligr Noen mener kanskje at vi etterhvert har faringtt like mange boslashker om traeligr og skog som det er traeligr i skogen Hva med en kraftig uttynning for aring skape pusterom og oversikt Men den som med dette formaringl for oslashyet vil starte en utblinking vil fort oppdage at felling ikke er hensiktsmessig Vi trenger en rik og mangfoldig bok-flora for aring kunne haringndtere det vell av kunnskap som er knyttet til naturens uendelig store nettverk Og oslashnsker vi overshysikt oppnaringr vi dette ikke ved aring tynne ut i floraen men ved aring finne frem til det som rager opp over det andre

Boken laquoVille vekster i Norge og varingre nabolandraquo er laget for aring gi muligheten til overblikk Her er landegrensene utradert og varingrt hjemmelige planteliv faringr opptre paring en stor og naturlig avshygrenset arena den nordvest-europeiske Formaringlet er altsaring aring gi et helhetsbilde av plantelivet innefor et stoslashrre geografisk omraringshyde med et visst enhetspreg men med mange og store interne variasjoner

Boken innledes med et kapittel om samspillet mellom topogshyrafi klima og vegetasjonshistorie Deretter foslashlger fyldige omtashyler av plantesamfunnet slik de er knyttet til ulike voksesteder Loslashvskog og barskog fjell lynghei og myr enger innsjoslasher og elver sanddyner og andre strandomraringder Vi finner ogsaring kapitshyler om blomster i industrilandskapet om vegetasjonsoslashdeleggelshyser og naturvern

Det rike utvalget av fargefotografier og andre illustrasjoner gjoslashr laquoVille vekster i Norge og varingre nabolandraquo til en meget vakshyker bok Bildetekstene er fyldige og instruktive Ordliste og registere med henimot 1000 artsnavn er gode hjelpemidler for leseren

AAring

155

TIL NORGES NATURVERNFORBUND POSTBOKS 8268 HAMMERSBORG - 0129 OSLO 1 POSTGIRO 2362259 (gjelder bare salget) - BANKGIRO 600105 70835

JEGVI BESTILLER MED DETrE NB I tillegg til de oppgitte priser kommer porto- og ekspedisjonsgebyr etter foslashlgende satser Samlet kjoslashp for inntil kr 20- gebyr kr 5shySamlet kjoslashp for inntil kr 50- gebyr kr 10shySamlet kjoslashp for over kr 50- gebyr kr 12-

Navn

Adresse

Poststed

TELEFON SALG

420875

Ved enhver innbetaling vennligs skriv hva betalingen gjelder Og husk - rask og riktig ekspedering er avshyhengig av at bestilleren har tydelig navn og adresse

NB Husk aring angi betalingsmaringte ved bestiLLing De som ikke gjoslashr det f aringr tilsendt pr postoppkrav O Det samlede beloslashp kr (inklusive ekspgebyr) sendes vedlagt i sjekksendes samtidig pr bankgiropostgiropostanvisning (Stryk det som ikke passer) OBS Varer som betaLes oss pr banko postgiropostanvisning eller pr sjekk bLir ikke sendtra NNVoslashr beLoslashpet er mottatt O Jeg oslashnsker aring betale mot oppkrav og maring da betale oppkravsgebyr og porto i tillegg

KALENDERIPLAKATER 100 eks Naturkalenderen 1985 akr 45- tils kr 101 eks Plakat laquoFjellbakkestjerneraquo akr 30-tils kr 102 eks Plakat laquoSvalestjertraquo il kr 30- tils kr 103 eks Plakat laquoPerleugleraquo il kr 30- tils kr 104 eks Plakat laquoRaringdyrkalvraquo a kr 30- tils kr 105 eks Plakat laquoGauperaquo (E Struksnes) a

kr 10- tils kr 106 eks Plakat laquoOlje eller fiskraquo

(Rune Anderson) a kr 15- tiIs kr 107 eks Plakat laquoVassdragsvernraquo Morten

M Kristiansen) a kr 10- tils kr 109 eks Plakat laquoVinterfuglerraquo Staffan

U1lstrom il kr 25- tils kr 110 eks Plakat laquoSpiselige ville baeligrraquo

(Hedvig Wright 0stern) a kr 35- tils kr I II eks Plakat laquoSave the rainraquo

(Hundertwasser) fl kr 120shy tils kr 112 eksPlakat laquoTrekkfu~lerraquo

S U1lstrom li kr 25- tils kr 113 eks sett laquoVinterfuglerraquo laquoTrekkfuglerraquo

og fuglelaringtkassett fl kr 100shy tils kr PROSPEKTKORT

sett Prospektkortserie laquoKort og godtraquo (Morten M Kristiansen) fl kr 10- sett fl 9 stk tils kr

sett laquoIndianerbrevetraquo fl kr 35- sett fl 5 stk tils kr

sett Vinterkort - enkle 9 kort il kr 20- tils kr

200

203

204 205

206

208

209

210

MERKER 300

301

302

GENSERIT -SKJORTER eks Collegegenser mNNV merke og

navn i stoslashrrelse(r) SD MO LD XLO a kr 125- tils kr

eks T skjorte mugler 8 aringrO 10 aringrO 12 aringrO SD MO LO a kr 50- tils kr

eks T skjorte emblem NNV venstre arm SD MO LD XLO XXLO a kr 60- tils kr

303 eks Medlemsnaringl i gull il kr 20 shy304 sett Sett a 5 stk sy-paring-refleks

laquoUnna megraquo fl kr 25shy305 sett 5 stk sy-paring-refleks ltltrundraquo il

kr 25shy306 eks Stoffmerke laquoAksjon Rovfuglraquo il

kr 10shy307 sett 5 stk klebemerker laquoAksjon

Rovfuglraquo il kr 10shy308 sett a 5 stk klebemerker store laquoLa

naturen garing i arvraquo akr 25 shy309 sett a 10 stk brevmerker laquoLa naturen

garing i arvraquo a kr 10shy310 sett il 9 brevmerker laquoEkornraquo a kr 9 shy311 sett il 8 brevmerker laquoUlvraquo fl kr 8shy

KUNSTSMYKKER 405 eks Litografi laquoBrushaneleikraquo (Vivian

Zahl Olsen) a kr 150shy406 eks Piggsvinlanheng il kr 70shy

eks Piggsvinljakkefeste fl kr 70shyeks Ugleanheng akr 70shyeks Uglejakkefeste akr 70shyeks SvaJejakkefeste a kr 70shyeks Selljakkefeste akr 70-

LITfERATUR 500 eks U Hafsten laquoNaturvernets

aringrhundreraquo il kr 14shy504 eks M Segnestarn ltltDen foslashrste

naturbokaraquo a kr 15shy

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr tils kr tils kr

tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr

tils kr

tils kr 505 eks Perarvid Skoog laquo0kologiraquo fl kr 15-tils kr 506 eks NNVs Energimotmelding a kr 20-tils kr 508 eks Naturvernets historie i Norge

(Berntsen) a kr 25- tils kr 510 eks BryneGamaringsjordetIHofsethlParr

laquoEnergi miljoslash og samfunnraquo il kr 68- tils kr

511 eks ltltlorden vi lever avraquo il kr 10- tils kr 512 eks laquoDe siste vassdragaraquo a kr 25- tils kr 514 eks laquoIngen kraftkrise i Norgeraquo akr 15-tils kr 515 eks laquoNatur- og miljoslashvern litteratur

1908-80raquo (Berntsen) il kr 30shy516 eks Skogbruk og naturvern a kr 80shy517 eks laquoNorske dyr i fareraquo il kr 85 shy518 eks laquoVaringr i skogenraquo a kr 50shy519 eks laquoVille veksterraquo akr 95shy600 eksKASSETT mlfuglesang il kr 55shy

V ARER FRA FYLKESLAGENE eks RaumaUlvaringa a kr 45shyeks Spar Saltfjellet a kr 45 shyeks Plakat Oslomarka a kr 20shyeks Hefte laquoOslomarkaraquo a kr 25shyeks Sykkelkart over Vestfold a kr 35shyeks laquoVandringer i 0stfoldnaturen a kr 184shy

+ porto og ekspedisjonsgebyr Totalt

tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr

tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr

kr

sett laquoFuglefrimerkerraquo (ReeFjeldsaring) sett fl 9 eks enkle akr 20shy

sett Vinterkort laquoblaringmeisraquo (Viggo Ree) fl 5 eks doble mlkonv fl kr 25shy

sett laquoGauperaquo vinterkort (IO eks) aring kr 18- (Ullstroslashm)

sett il 10 laquoHareraquo vinterkort enkle il kr 20shy

sett il 10 laquoUlvraquo vinterkort enkle il kr 20shy

sett il 5 laquoUlvraquo vinterkort doble mlkonvolutt a kr 20shy

eks Stpffmerke laquoNorges Naturvernshyforbundraquo a kr 10shy

sett 4 klebemerker laquoNorges Naturvernforbundraquo il kr 15shy

eks Medlemsnaringl i soslashlv a kr 10shyeks Medlemsnaringl i soslashlv (msikkerhetsnaringl)

112 x 112 cm a kr 20shy

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr tils kr

tils kr

I

I

0 v~(A~WtL-

Original Rovfuglplatte tii ikaringe vil vi presentere AreIs nyhet den eksklusive p1atterserie Euro)iai

~Disse liIoslashIene er i dag sterkt truet paringIINIR av forgiftninger i ~alletogden stadig stigende forioslashensning imiddotalminnelighet varidrefalken den foslashlSlemotiv i seriener tegnet av den danske kunstneren

CielllOslashvelsen er slaringende vakker og elegant - helt i stil med saeligrlig merke til den nyanserte faroslashebruken Etettertraktet en nydelig gave 61 aUe fuglevenner samt natur- og omitolOlfshy

interesserte Motiv ru 2 i serien utkommer vAren 1985 med Duehauken Opplaget er begrenset til maks 4950 eksemplam aUe nummererte og med 18

karaIs hlnddekorert gullkant Plattediameter er 195 cm Pris kl 170- + porto kl 20 vlfolSkuddsbetaling + porto kr 28- vpostoppaav

Leveres med full returrett BestiU Deres e~inplar i dag

~g~ SVEIN lJIUANSnD AlS Poe6oks 15 Roslasha 0701

QrdreteJetoa02-50S1

Harekort fjoraringrets julekort (Her et uJsnitt) Sett d JO enkle kr 20-

Gaupekort Julekort-82 (Her et uJsnitt)

Sett d JO enkle kr 18-

To flotte ulver preger motivet paring aringrets uJgave utfonnet av Staffan Ullstroslashm Selges som sett d JO enkle kr 20- og som sett d 5 doble mJkonvolun kr 20-

157

PLAKATER

Gaupe tegn E Struksnes kr 10- Baeligrplakat tegn H Wright 0stem kr 35- Fotoplakater raringdyr perleugle svaIestjert sommerfugl fjellbakkestjerne

Pr stk kr 30-

SOslashLVSMYKKER

fra Finland med dyremotiver ugshyle piggsvin sel og svale selges naring gjennom Norges Naturvernforshybund og etterhvert ogsaring i alle lanshydets gullsmedforretninger til innshytekt for Norges Naturvernforbund

Alle smykkene selges som jakshykefeste Piggsvin og ugle ogsaring som anheng

PYNT OPP TIL V AEligRELSEN HALS GROPA SKJERFET SLIPSET ELLER JAKKESLAshyGET med de nye smykkene fra Norges Naturvernforbund produshysert av Carela i Finland og imshyportert av EikJToslashnsberg Legering 925 S Stoslashrrelse ca 1 cm i diameter Kr 70-

HUNDERTWASSERshyPLAKAT

Den oslashsterrikske maler og grafiker Plakaten kan bestilles gjennom Hundertwasser er med i kampen Naturvernforbundet mot et eksshymot sur nedboslashr Hans plakat laquoSave pedisjonsgebyr paring kr 12- the rainraquo skal selges i Norge og (Oppkrav kr 23-) inntekten garingr i sin helhet til Norges Dette er anledningen til aring sikre Naturvernforbund og forsvaret av seg et arbeid av Hundertwasser til norsk natur en rimelig pris og send gjeme plashy

Plakaten er trykket paring kunstshy katen til forbindelser i de land som trykkpapir i 6 farger og med meshy bidrar til forurensningen av varingrt tallpregning i 4 farger maringler 60 x miljoslash 85 cm og koster bare kr 120- Kr 120-

NYHETI 8 brevmerker laquoUlvraquo

158

- 6 -

PLAKAT laquoVI NTERFUGLERraquo

tegnet av Staffan Ullstram fortelshyler deg hvilke fugler du kan oppshyleve paring fuglebrettet om vinteren_ Plakaten setter navn paring 30 vintershyfugler og gir deg gode raringd om fOshyring Format 44 x 62 Pris kr 25-

T-skjorte med Naturvernforbundets emblem paring venstre arm Stoslashrrelser S M L XL XXL Farge Mellomblaring Kr 60- pr stk

T-skjorte med uglemotiv i stoslashrrelsene 8--10--12 aringr og S M og L Farge mellomblaring Kvaliteten paring skjortene er svaeligrt god Kr 50- pr stk

PLAKAT laquoTREKKFUGLERraquo

ogsaring den tegnet av Staffan Ullstram Presenterer 28 av varingre mest vanlige trekkfugler I tilshyknytning til artsnavn og beskrivelshyse av miljoslash foslashlger ogsaring et kart som viser dato for sanglerkens ankomst til Norge Format 44 X 62 Pris kr 25-

KASSETT MED FUGLELAringT

23 sangfugler presenteres med kommentarer De fleste fuglene vil du finne igjen paring trekkfuglplakashyten Utgitt i Norge ved Norges Nashyturvernforbund Pris Kr 55- Plakat laquoVinterfuglerraquo laquoTrekkfugshylerraquo og fuglelaringtkassett Samlet Kr 100-

159

~oampB~ ~U01~cB~~li0

Vi starter juleshygave innkjoslashpene

her

Qyr FOslashR kr 149shynatUr NAring kr 50shy

SO Jlllsno folketro + ekspgeb kr 70-

Arild Hagen og Gunnar Gundersen laquoVaringr i skogenraquo 116 sider Gjennomillustrert Schibsteds Forlag Spesialpris for NNV s medlemmer

SYMPATISK OM VAREN

-r ~

[ --~

Dette er en bok om natur baringret oppe av noe saring sjeldent som en personlig tone Ikke paring noe sted snubler leseren i stenhardt fagshylig materiale toslashrt stoff brekker ikke forstyrrende i teksten Forshyfatter og fotograf foslashrer oss mykt gjennom en bok hvor opplevelshysen garingr foran og kunnskap erfaring og innsikt foslashlger rolig etshyter Fravaeligrende er doseringen fra kateteret naeligrvaeligrende er en stillferdig formidling av erfaring slik den gjeme foregaringr mellom venner paring tur

Arild Hagen og Gunnar Gundersen har maktet aring skape en sympatisk bok For det foslashrste krever boken intet av leseren men den gir en masse Faktiske opplysninger anekdoter folketshyro historisk bakgrunn og vakre bilder Alt inngaringr i en beskrivshyelse av den aringrstid som vel aller mest appellerer til varingr sam-foslashlelshyse med naturen Og endelig viser forfatteren med all tydelighet hvor viktig omsorg og varsomhet er for en rikere opplevelse Ingen detalj er for liten til aring vaeligre kilde til naturglede Alt liv har sin berettigelse I denne boken finnes ingen udyr eller stygge ulver

Jeg synes forfatterne har unngaringtt aring henfalle til langtekkelig skildreri Om varingren staringr de gode poengene i koslash Forfatterne har grepet svaeligrt mange av dem og formidler dem slik at baringde inshyspirasjon og ettertanke oppstaringr i leseren Slik blir boken ogsaring en henvendelse om engasjement til fordel for en oslashkologisk fundert forvaltning aven stadig mer presset natur

KjOslashp boken til jul les den i januar og moslasht en rikere varingr

AAring

FOslashR kr 240shyNAring kr 95shy

+ ekspgeb kr 120shy

~~

laquoVille vekster i Norge og varingre nabolandraquo Div forfattere 181 sider Gjennomillustrert Schibsteds Forag Spesialpris for NNV smedlemmer

FUGLEPERSPEKTIV pA VILLE VEKSTER

Som kjent kan det by paring problemer aring se skogen for bare traeligr Noen mener kanskje at vi etterhvert har faringtt like mange boslashker om traeligr og skog som det er traeligr i skogen Hva med en kraftig uttynning for aring skape pusterom og oversikt Men den som med dette formaringl for oslashyet vil starte en utblinking vil fort oppdage at felling ikke er hensiktsmessig Vi trenger en rik og mangfoldig bok-flora for aring kunne haringndtere det vell av kunnskap som er knyttet til naturens uendelig store nettverk Og oslashnsker vi overshysikt oppnaringr vi dette ikke ved aring tynne ut i floraen men ved aring finne frem til det som rager opp over det andre

Boken laquoVille vekster i Norge og varingre nabolandraquo er laget for aring gi muligheten til overblikk Her er landegrensene utradert og varingrt hjemmelige planteliv faringr opptre paring en stor og naturlig avshygrenset arena den nordvest-europeiske Formaringlet er altsaring aring gi et helhetsbilde av plantelivet innefor et stoslashrre geografisk omraringshyde med et visst enhetspreg men med mange og store interne variasjoner

Boken innledes med et kapittel om samspillet mellom topogshyrafi klima og vegetasjonshistorie Deretter foslashlger fyldige omtashyler av plantesamfunnet slik de er knyttet til ulike voksesteder Loslashvskog og barskog fjell lynghei og myr enger innsjoslasher og elver sanddyner og andre strandomraringder Vi finner ogsaring kapitshyler om blomster i industrilandskapet om vegetasjonsoslashdeleggelshyser og naturvern

Det rike utvalget av fargefotografier og andre illustrasjoner gjoslashr laquoVille vekster i Norge og varingre nabolandraquo til en meget vakshyker bok Bildetekstene er fyldige og instruktive Ordliste og registere med henimot 1000 artsnavn er gode hjelpemidler for leseren

AAring

155

TIL NORGES NATURVERNFORBUND POSTBOKS 8268 HAMMERSBORG - 0129 OSLO 1 POSTGIRO 2362259 (gjelder bare salget) - BANKGIRO 600105 70835

JEGVI BESTILLER MED DETrE NB I tillegg til de oppgitte priser kommer porto- og ekspedisjonsgebyr etter foslashlgende satser Samlet kjoslashp for inntil kr 20- gebyr kr 5shySamlet kjoslashp for inntil kr 50- gebyr kr 10shySamlet kjoslashp for over kr 50- gebyr kr 12-

Navn

Adresse

Poststed

TELEFON SALG

420875

Ved enhver innbetaling vennligs skriv hva betalingen gjelder Og husk - rask og riktig ekspedering er avshyhengig av at bestilleren har tydelig navn og adresse

NB Husk aring angi betalingsmaringte ved bestiLLing De som ikke gjoslashr det f aringr tilsendt pr postoppkrav O Det samlede beloslashp kr (inklusive ekspgebyr) sendes vedlagt i sjekksendes samtidig pr bankgiropostgiropostanvisning (Stryk det som ikke passer) OBS Varer som betaLes oss pr banko postgiropostanvisning eller pr sjekk bLir ikke sendtra NNVoslashr beLoslashpet er mottatt O Jeg oslashnsker aring betale mot oppkrav og maring da betale oppkravsgebyr og porto i tillegg

KALENDERIPLAKATER 100 eks Naturkalenderen 1985 akr 45- tils kr 101 eks Plakat laquoFjellbakkestjerneraquo akr 30-tils kr 102 eks Plakat laquoSvalestjertraquo il kr 30- tils kr 103 eks Plakat laquoPerleugleraquo il kr 30- tils kr 104 eks Plakat laquoRaringdyrkalvraquo a kr 30- tils kr 105 eks Plakat laquoGauperaquo (E Struksnes) a

kr 10- tils kr 106 eks Plakat laquoOlje eller fiskraquo

(Rune Anderson) a kr 15- tiIs kr 107 eks Plakat laquoVassdragsvernraquo Morten

M Kristiansen) a kr 10- tils kr 109 eks Plakat laquoVinterfuglerraquo Staffan

U1lstrom il kr 25- tils kr 110 eks Plakat laquoSpiselige ville baeligrraquo

(Hedvig Wright 0stern) a kr 35- tils kr I II eks Plakat laquoSave the rainraquo

(Hundertwasser) fl kr 120shy tils kr 112 eksPlakat laquoTrekkfu~lerraquo

S U1lstrom li kr 25- tils kr 113 eks sett laquoVinterfuglerraquo laquoTrekkfuglerraquo

og fuglelaringtkassett fl kr 100shy tils kr PROSPEKTKORT

sett Prospektkortserie laquoKort og godtraquo (Morten M Kristiansen) fl kr 10- sett fl 9 stk tils kr

sett laquoIndianerbrevetraquo fl kr 35- sett fl 5 stk tils kr

sett Vinterkort - enkle 9 kort il kr 20- tils kr

200

203

204 205

206

208

209

210

MERKER 300

301

302

GENSERIT -SKJORTER eks Collegegenser mNNV merke og

navn i stoslashrrelse(r) SD MO LD XLO a kr 125- tils kr

eks T skjorte mugler 8 aringrO 10 aringrO 12 aringrO SD MO LO a kr 50- tils kr

eks T skjorte emblem NNV venstre arm SD MO LD XLO XXLO a kr 60- tils kr

303 eks Medlemsnaringl i gull il kr 20 shy304 sett Sett a 5 stk sy-paring-refleks

laquoUnna megraquo fl kr 25shy305 sett 5 stk sy-paring-refleks ltltrundraquo il

kr 25shy306 eks Stoffmerke laquoAksjon Rovfuglraquo il

kr 10shy307 sett 5 stk klebemerker laquoAksjon

Rovfuglraquo il kr 10shy308 sett a 5 stk klebemerker store laquoLa

naturen garing i arvraquo akr 25 shy309 sett a 10 stk brevmerker laquoLa naturen

garing i arvraquo a kr 10shy310 sett il 9 brevmerker laquoEkornraquo a kr 9 shy311 sett il 8 brevmerker laquoUlvraquo fl kr 8shy

KUNSTSMYKKER 405 eks Litografi laquoBrushaneleikraquo (Vivian

Zahl Olsen) a kr 150shy406 eks Piggsvinlanheng il kr 70shy

eks Piggsvinljakkefeste fl kr 70shyeks Ugleanheng akr 70shyeks Uglejakkefeste akr 70shyeks SvaJejakkefeste a kr 70shyeks Selljakkefeste akr 70-

LITfERATUR 500 eks U Hafsten laquoNaturvernets

aringrhundreraquo il kr 14shy504 eks M Segnestarn ltltDen foslashrste

naturbokaraquo a kr 15shy

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr tils kr tils kr

tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr

tils kr

tils kr 505 eks Perarvid Skoog laquo0kologiraquo fl kr 15-tils kr 506 eks NNVs Energimotmelding a kr 20-tils kr 508 eks Naturvernets historie i Norge

(Berntsen) a kr 25- tils kr 510 eks BryneGamaringsjordetIHofsethlParr

laquoEnergi miljoslash og samfunnraquo il kr 68- tils kr

511 eks ltltlorden vi lever avraquo il kr 10- tils kr 512 eks laquoDe siste vassdragaraquo a kr 25- tils kr 514 eks laquoIngen kraftkrise i Norgeraquo akr 15-tils kr 515 eks laquoNatur- og miljoslashvern litteratur

1908-80raquo (Berntsen) il kr 30shy516 eks Skogbruk og naturvern a kr 80shy517 eks laquoNorske dyr i fareraquo il kr 85 shy518 eks laquoVaringr i skogenraquo a kr 50shy519 eks laquoVille veksterraquo akr 95shy600 eksKASSETT mlfuglesang il kr 55shy

V ARER FRA FYLKESLAGENE eks RaumaUlvaringa a kr 45shyeks Spar Saltfjellet a kr 45 shyeks Plakat Oslomarka a kr 20shyeks Hefte laquoOslomarkaraquo a kr 25shyeks Sykkelkart over Vestfold a kr 35shyeks laquoVandringer i 0stfoldnaturen a kr 184shy

+ porto og ekspedisjonsgebyr Totalt

tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr

tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr

kr

sett laquoFuglefrimerkerraquo (ReeFjeldsaring) sett fl 9 eks enkle akr 20shy

sett Vinterkort laquoblaringmeisraquo (Viggo Ree) fl 5 eks doble mlkonv fl kr 25shy

sett laquoGauperaquo vinterkort (IO eks) aring kr 18- (Ullstroslashm)

sett il 10 laquoHareraquo vinterkort enkle il kr 20shy

sett il 10 laquoUlvraquo vinterkort enkle il kr 20shy

sett il 5 laquoUlvraquo vinterkort doble mlkonvolutt a kr 20shy

eks Stpffmerke laquoNorges Naturvernshyforbundraquo a kr 10shy

sett 4 klebemerker laquoNorges Naturvernforbundraquo il kr 15shy

eks Medlemsnaringl i soslashlv a kr 10shyeks Medlemsnaringl i soslashlv (msikkerhetsnaringl)

112 x 112 cm a kr 20shy

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr tils kr

tils kr

I

I

0 v~(A~WtL-

Original Rovfuglplatte tii ikaringe vil vi presentere AreIs nyhet den eksklusive p1atterserie Euro)iai

~Disse liIoslashIene er i dag sterkt truet paringIINIR av forgiftninger i ~alletogden stadig stigende forioslashensning imiddotalminnelighet varidrefalken den foslashlSlemotiv i seriener tegnet av den danske kunstneren

CielllOslashvelsen er slaringende vakker og elegant - helt i stil med saeligrlig merke til den nyanserte faroslashebruken Etettertraktet en nydelig gave 61 aUe fuglevenner samt natur- og omitolOlfshy

interesserte Motiv ru 2 i serien utkommer vAren 1985 med Duehauken Opplaget er begrenset til maks 4950 eksemplam aUe nummererte og med 18

karaIs hlnddekorert gullkant Plattediameter er 195 cm Pris kl 170- + porto kl 20 vlfolSkuddsbetaling + porto kr 28- vpostoppaav

Leveres med full returrett BestiU Deres e~inplar i dag

~g~ SVEIN lJIUANSnD AlS Poe6oks 15 Roslasha 0701

QrdreteJetoa02-50S1

Harekort fjoraringrets julekort (Her et uJsnitt) Sett d JO enkle kr 20-

Gaupekort Julekort-82 (Her et uJsnitt)

Sett d JO enkle kr 18-

To flotte ulver preger motivet paring aringrets uJgave utfonnet av Staffan Ullstroslashm Selges som sett d JO enkle kr 20- og som sett d 5 doble mJkonvolun kr 20-

157

PLAKATER

Gaupe tegn E Struksnes kr 10- Baeligrplakat tegn H Wright 0stem kr 35- Fotoplakater raringdyr perleugle svaIestjert sommerfugl fjellbakkestjerne

Pr stk kr 30-

SOslashLVSMYKKER

fra Finland med dyremotiver ugshyle piggsvin sel og svale selges naring gjennom Norges Naturvernforshybund og etterhvert ogsaring i alle lanshydets gullsmedforretninger til innshytekt for Norges Naturvernforbund

Alle smykkene selges som jakshykefeste Piggsvin og ugle ogsaring som anheng

PYNT OPP TIL V AEligRELSEN HALS GROPA SKJERFET SLIPSET ELLER JAKKESLAshyGET med de nye smykkene fra Norges Naturvernforbund produshysert av Carela i Finland og imshyportert av EikJToslashnsberg Legering 925 S Stoslashrrelse ca 1 cm i diameter Kr 70-

HUNDERTWASSERshyPLAKAT

Den oslashsterrikske maler og grafiker Plakaten kan bestilles gjennom Hundertwasser er med i kampen Naturvernforbundet mot et eksshymot sur nedboslashr Hans plakat laquoSave pedisjonsgebyr paring kr 12- the rainraquo skal selges i Norge og (Oppkrav kr 23-) inntekten garingr i sin helhet til Norges Dette er anledningen til aring sikre Naturvernforbund og forsvaret av seg et arbeid av Hundertwasser til norsk natur en rimelig pris og send gjeme plashy

Plakaten er trykket paring kunstshy katen til forbindelser i de land som trykkpapir i 6 farger og med meshy bidrar til forurensningen av varingrt tallpregning i 4 farger maringler 60 x miljoslash 85 cm og koster bare kr 120- Kr 120-

NYHETI 8 brevmerker laquoUlvraquo

158

- 6 -

PLAKAT laquoVI NTERFUGLERraquo

tegnet av Staffan Ullstram fortelshyler deg hvilke fugler du kan oppshyleve paring fuglebrettet om vinteren_ Plakaten setter navn paring 30 vintershyfugler og gir deg gode raringd om fOshyring Format 44 x 62 Pris kr 25-

T-skjorte med Naturvernforbundets emblem paring venstre arm Stoslashrrelser S M L XL XXL Farge Mellomblaring Kr 60- pr stk

T-skjorte med uglemotiv i stoslashrrelsene 8--10--12 aringr og S M og L Farge mellomblaring Kvaliteten paring skjortene er svaeligrt god Kr 50- pr stk

PLAKAT laquoTREKKFUGLERraquo

ogsaring den tegnet av Staffan Ullstram Presenterer 28 av varingre mest vanlige trekkfugler I tilshyknytning til artsnavn og beskrivelshyse av miljoslash foslashlger ogsaring et kart som viser dato for sanglerkens ankomst til Norge Format 44 X 62 Pris kr 25-

KASSETT MED FUGLELAringT

23 sangfugler presenteres med kommentarer De fleste fuglene vil du finne igjen paring trekkfuglplakashyten Utgitt i Norge ved Norges Nashyturvernforbund Pris Kr 55- Plakat laquoVinterfuglerraquo laquoTrekkfugshylerraquo og fuglelaringtkassett Samlet Kr 100-

159

~oampB~ ~U01~cB~~li0

TIL NORGES NATURVERNFORBUND POSTBOKS 8268 HAMMERSBORG - 0129 OSLO 1 POSTGIRO 2362259 (gjelder bare salget) - BANKGIRO 600105 70835

JEGVI BESTILLER MED DETrE NB I tillegg til de oppgitte priser kommer porto- og ekspedisjonsgebyr etter foslashlgende satser Samlet kjoslashp for inntil kr 20- gebyr kr 5shySamlet kjoslashp for inntil kr 50- gebyr kr 10shySamlet kjoslashp for over kr 50- gebyr kr 12-

Navn

Adresse

Poststed

TELEFON SALG

420875

Ved enhver innbetaling vennligs skriv hva betalingen gjelder Og husk - rask og riktig ekspedering er avshyhengig av at bestilleren har tydelig navn og adresse

NB Husk aring angi betalingsmaringte ved bestiLLing De som ikke gjoslashr det f aringr tilsendt pr postoppkrav O Det samlede beloslashp kr (inklusive ekspgebyr) sendes vedlagt i sjekksendes samtidig pr bankgiropostgiropostanvisning (Stryk det som ikke passer) OBS Varer som betaLes oss pr banko postgiropostanvisning eller pr sjekk bLir ikke sendtra NNVoslashr beLoslashpet er mottatt O Jeg oslashnsker aring betale mot oppkrav og maring da betale oppkravsgebyr og porto i tillegg

KALENDERIPLAKATER 100 eks Naturkalenderen 1985 akr 45- tils kr 101 eks Plakat laquoFjellbakkestjerneraquo akr 30-tils kr 102 eks Plakat laquoSvalestjertraquo il kr 30- tils kr 103 eks Plakat laquoPerleugleraquo il kr 30- tils kr 104 eks Plakat laquoRaringdyrkalvraquo a kr 30- tils kr 105 eks Plakat laquoGauperaquo (E Struksnes) a

kr 10- tils kr 106 eks Plakat laquoOlje eller fiskraquo

(Rune Anderson) a kr 15- tiIs kr 107 eks Plakat laquoVassdragsvernraquo Morten

M Kristiansen) a kr 10- tils kr 109 eks Plakat laquoVinterfuglerraquo Staffan

U1lstrom il kr 25- tils kr 110 eks Plakat laquoSpiselige ville baeligrraquo

(Hedvig Wright 0stern) a kr 35- tils kr I II eks Plakat laquoSave the rainraquo

(Hundertwasser) fl kr 120shy tils kr 112 eksPlakat laquoTrekkfu~lerraquo

S U1lstrom li kr 25- tils kr 113 eks sett laquoVinterfuglerraquo laquoTrekkfuglerraquo

og fuglelaringtkassett fl kr 100shy tils kr PROSPEKTKORT

sett Prospektkortserie laquoKort og godtraquo (Morten M Kristiansen) fl kr 10- sett fl 9 stk tils kr

sett laquoIndianerbrevetraquo fl kr 35- sett fl 5 stk tils kr

sett Vinterkort - enkle 9 kort il kr 20- tils kr

200

203

204 205

206

208

209

210

MERKER 300

301

302

GENSERIT -SKJORTER eks Collegegenser mNNV merke og

navn i stoslashrrelse(r) SD MO LD XLO a kr 125- tils kr

eks T skjorte mugler 8 aringrO 10 aringrO 12 aringrO SD MO LO a kr 50- tils kr

eks T skjorte emblem NNV venstre arm SD MO LD XLO XXLO a kr 60- tils kr

303 eks Medlemsnaringl i gull il kr 20 shy304 sett Sett a 5 stk sy-paring-refleks

laquoUnna megraquo fl kr 25shy305 sett 5 stk sy-paring-refleks ltltrundraquo il

kr 25shy306 eks Stoffmerke laquoAksjon Rovfuglraquo il

kr 10shy307 sett 5 stk klebemerker laquoAksjon

Rovfuglraquo il kr 10shy308 sett a 5 stk klebemerker store laquoLa

naturen garing i arvraquo akr 25 shy309 sett a 10 stk brevmerker laquoLa naturen

garing i arvraquo a kr 10shy310 sett il 9 brevmerker laquoEkornraquo a kr 9 shy311 sett il 8 brevmerker laquoUlvraquo fl kr 8shy

KUNSTSMYKKER 405 eks Litografi laquoBrushaneleikraquo (Vivian

Zahl Olsen) a kr 150shy406 eks Piggsvinlanheng il kr 70shy

eks Piggsvinljakkefeste fl kr 70shyeks Ugleanheng akr 70shyeks Uglejakkefeste akr 70shyeks SvaJejakkefeste a kr 70shyeks Selljakkefeste akr 70-

LITfERATUR 500 eks U Hafsten laquoNaturvernets

aringrhundreraquo il kr 14shy504 eks M Segnestarn ltltDen foslashrste

naturbokaraquo a kr 15shy

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr tils kr tils kr

tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr

tils kr

tils kr 505 eks Perarvid Skoog laquo0kologiraquo fl kr 15-tils kr 506 eks NNVs Energimotmelding a kr 20-tils kr 508 eks Naturvernets historie i Norge

(Berntsen) a kr 25- tils kr 510 eks BryneGamaringsjordetIHofsethlParr

laquoEnergi miljoslash og samfunnraquo il kr 68- tils kr

511 eks ltltlorden vi lever avraquo il kr 10- tils kr 512 eks laquoDe siste vassdragaraquo a kr 25- tils kr 514 eks laquoIngen kraftkrise i Norgeraquo akr 15-tils kr 515 eks laquoNatur- og miljoslashvern litteratur

1908-80raquo (Berntsen) il kr 30shy516 eks Skogbruk og naturvern a kr 80shy517 eks laquoNorske dyr i fareraquo il kr 85 shy518 eks laquoVaringr i skogenraquo a kr 50shy519 eks laquoVille veksterraquo akr 95shy600 eksKASSETT mlfuglesang il kr 55shy

V ARER FRA FYLKESLAGENE eks RaumaUlvaringa a kr 45shyeks Spar Saltfjellet a kr 45 shyeks Plakat Oslomarka a kr 20shyeks Hefte laquoOslomarkaraquo a kr 25shyeks Sykkelkart over Vestfold a kr 35shyeks laquoVandringer i 0stfoldnaturen a kr 184shy

+ porto og ekspedisjonsgebyr Totalt

tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr

tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr tils kr

kr

sett laquoFuglefrimerkerraquo (ReeFjeldsaring) sett fl 9 eks enkle akr 20shy

sett Vinterkort laquoblaringmeisraquo (Viggo Ree) fl 5 eks doble mlkonv fl kr 25shy

sett laquoGauperaquo vinterkort (IO eks) aring kr 18- (Ullstroslashm)

sett il 10 laquoHareraquo vinterkort enkle il kr 20shy

sett il 10 laquoUlvraquo vinterkort enkle il kr 20shy

sett il 5 laquoUlvraquo vinterkort doble mlkonvolutt a kr 20shy

eks Stpffmerke laquoNorges Naturvernshyforbundraquo a kr 10shy

sett 4 klebemerker laquoNorges Naturvernforbundraquo il kr 15shy

eks Medlemsnaringl i soslashlv a kr 10shyeks Medlemsnaringl i soslashlv (msikkerhetsnaringl)

112 x 112 cm a kr 20shy

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr

tils kr tils kr

tils kr

I

I

0 v~(A~WtL-

Original Rovfuglplatte tii ikaringe vil vi presentere AreIs nyhet den eksklusive p1atterserie Euro)iai

~Disse liIoslashIene er i dag sterkt truet paringIINIR av forgiftninger i ~alletogden stadig stigende forioslashensning imiddotalminnelighet varidrefalken den foslashlSlemotiv i seriener tegnet av den danske kunstneren

CielllOslashvelsen er slaringende vakker og elegant - helt i stil med saeligrlig merke til den nyanserte faroslashebruken Etettertraktet en nydelig gave 61 aUe fuglevenner samt natur- og omitolOlfshy

interesserte Motiv ru 2 i serien utkommer vAren 1985 med Duehauken Opplaget er begrenset til maks 4950 eksemplam aUe nummererte og med 18

karaIs hlnddekorert gullkant Plattediameter er 195 cm Pris kl 170- + porto kl 20 vlfolSkuddsbetaling + porto kr 28- vpostoppaav

Leveres med full returrett BestiU Deres e~inplar i dag

~g~ SVEIN lJIUANSnD AlS Poe6oks 15 Roslasha 0701

QrdreteJetoa02-50S1

Harekort fjoraringrets julekort (Her et uJsnitt) Sett d JO enkle kr 20-

Gaupekort Julekort-82 (Her et uJsnitt)

Sett d JO enkle kr 18-

To flotte ulver preger motivet paring aringrets uJgave utfonnet av Staffan Ullstroslashm Selges som sett d JO enkle kr 20- og som sett d 5 doble mJkonvolun kr 20-

157

PLAKATER

Gaupe tegn E Struksnes kr 10- Baeligrplakat tegn H Wright 0stem kr 35- Fotoplakater raringdyr perleugle svaIestjert sommerfugl fjellbakkestjerne

Pr stk kr 30-

SOslashLVSMYKKER

fra Finland med dyremotiver ugshyle piggsvin sel og svale selges naring gjennom Norges Naturvernforshybund og etterhvert ogsaring i alle lanshydets gullsmedforretninger til innshytekt for Norges Naturvernforbund

Alle smykkene selges som jakshykefeste Piggsvin og ugle ogsaring som anheng

PYNT OPP TIL V AEligRELSEN HALS GROPA SKJERFET SLIPSET ELLER JAKKESLAshyGET med de nye smykkene fra Norges Naturvernforbund produshysert av Carela i Finland og imshyportert av EikJToslashnsberg Legering 925 S Stoslashrrelse ca 1 cm i diameter Kr 70-

HUNDERTWASSERshyPLAKAT

Den oslashsterrikske maler og grafiker Plakaten kan bestilles gjennom Hundertwasser er med i kampen Naturvernforbundet mot et eksshymot sur nedboslashr Hans plakat laquoSave pedisjonsgebyr paring kr 12- the rainraquo skal selges i Norge og (Oppkrav kr 23-) inntekten garingr i sin helhet til Norges Dette er anledningen til aring sikre Naturvernforbund og forsvaret av seg et arbeid av Hundertwasser til norsk natur en rimelig pris og send gjeme plashy

Plakaten er trykket paring kunstshy katen til forbindelser i de land som trykkpapir i 6 farger og med meshy bidrar til forurensningen av varingrt tallpregning i 4 farger maringler 60 x miljoslash 85 cm og koster bare kr 120- Kr 120-

NYHETI 8 brevmerker laquoUlvraquo

158

- 6 -

PLAKAT laquoVI NTERFUGLERraquo

tegnet av Staffan Ullstram fortelshyler deg hvilke fugler du kan oppshyleve paring fuglebrettet om vinteren_ Plakaten setter navn paring 30 vintershyfugler og gir deg gode raringd om fOshyring Format 44 x 62 Pris kr 25-

T-skjorte med Naturvernforbundets emblem paring venstre arm Stoslashrrelser S M L XL XXL Farge Mellomblaring Kr 60- pr stk

T-skjorte med uglemotiv i stoslashrrelsene 8--10--12 aringr og S M og L Farge mellomblaring Kvaliteten paring skjortene er svaeligrt god Kr 50- pr stk

PLAKAT laquoTREKKFUGLERraquo

ogsaring den tegnet av Staffan Ullstram Presenterer 28 av varingre mest vanlige trekkfugler I tilshyknytning til artsnavn og beskrivelshyse av miljoslash foslashlger ogsaring et kart som viser dato for sanglerkens ankomst til Norge Format 44 X 62 Pris kr 25-

KASSETT MED FUGLELAringT

23 sangfugler presenteres med kommentarer De fleste fuglene vil du finne igjen paring trekkfuglplakashyten Utgitt i Norge ved Norges Nashyturvernforbund Pris Kr 55- Plakat laquoVinterfuglerraquo laquoTrekkfugshylerraquo og fuglelaringtkassett Samlet Kr 100-

159

~oampB~ ~U01~cB~~li0

I

0 v~(A~WtL-

Original Rovfuglplatte tii ikaringe vil vi presentere AreIs nyhet den eksklusive p1atterserie Euro)iai

~Disse liIoslashIene er i dag sterkt truet paringIINIR av forgiftninger i ~alletogden stadig stigende forioslashensning imiddotalminnelighet varidrefalken den foslashlSlemotiv i seriener tegnet av den danske kunstneren

CielllOslashvelsen er slaringende vakker og elegant - helt i stil med saeligrlig merke til den nyanserte faroslashebruken Etettertraktet en nydelig gave 61 aUe fuglevenner samt natur- og omitolOlfshy

interesserte Motiv ru 2 i serien utkommer vAren 1985 med Duehauken Opplaget er begrenset til maks 4950 eksemplam aUe nummererte og med 18

karaIs hlnddekorert gullkant Plattediameter er 195 cm Pris kl 170- + porto kl 20 vlfolSkuddsbetaling + porto kr 28- vpostoppaav

Leveres med full returrett BestiU Deres e~inplar i dag

~g~ SVEIN lJIUANSnD AlS Poe6oks 15 Roslasha 0701

QrdreteJetoa02-50S1

Harekort fjoraringrets julekort (Her et uJsnitt) Sett d JO enkle kr 20-

Gaupekort Julekort-82 (Her et uJsnitt)

Sett d JO enkle kr 18-

To flotte ulver preger motivet paring aringrets uJgave utfonnet av Staffan Ullstroslashm Selges som sett d JO enkle kr 20- og som sett d 5 doble mJkonvolun kr 20-

157

PLAKATER

Gaupe tegn E Struksnes kr 10- Baeligrplakat tegn H Wright 0stem kr 35- Fotoplakater raringdyr perleugle svaIestjert sommerfugl fjellbakkestjerne

Pr stk kr 30-

SOslashLVSMYKKER

fra Finland med dyremotiver ugshyle piggsvin sel og svale selges naring gjennom Norges Naturvernforshybund og etterhvert ogsaring i alle lanshydets gullsmedforretninger til innshytekt for Norges Naturvernforbund

Alle smykkene selges som jakshykefeste Piggsvin og ugle ogsaring som anheng

PYNT OPP TIL V AEligRELSEN HALS GROPA SKJERFET SLIPSET ELLER JAKKESLAshyGET med de nye smykkene fra Norges Naturvernforbund produshysert av Carela i Finland og imshyportert av EikJToslashnsberg Legering 925 S Stoslashrrelse ca 1 cm i diameter Kr 70-

HUNDERTWASSERshyPLAKAT

Den oslashsterrikske maler og grafiker Plakaten kan bestilles gjennom Hundertwasser er med i kampen Naturvernforbundet mot et eksshymot sur nedboslashr Hans plakat laquoSave pedisjonsgebyr paring kr 12- the rainraquo skal selges i Norge og (Oppkrav kr 23-) inntekten garingr i sin helhet til Norges Dette er anledningen til aring sikre Naturvernforbund og forsvaret av seg et arbeid av Hundertwasser til norsk natur en rimelig pris og send gjeme plashy

Plakaten er trykket paring kunstshy katen til forbindelser i de land som trykkpapir i 6 farger og med meshy bidrar til forurensningen av varingrt tallpregning i 4 farger maringler 60 x miljoslash 85 cm og koster bare kr 120- Kr 120-

NYHETI 8 brevmerker laquoUlvraquo

158

- 6 -

PLAKAT laquoVI NTERFUGLERraquo

tegnet av Staffan Ullstram fortelshyler deg hvilke fugler du kan oppshyleve paring fuglebrettet om vinteren_ Plakaten setter navn paring 30 vintershyfugler og gir deg gode raringd om fOshyring Format 44 x 62 Pris kr 25-

T-skjorte med Naturvernforbundets emblem paring venstre arm Stoslashrrelser S M L XL XXL Farge Mellomblaring Kr 60- pr stk

T-skjorte med uglemotiv i stoslashrrelsene 8--10--12 aringr og S M og L Farge mellomblaring Kvaliteten paring skjortene er svaeligrt god Kr 50- pr stk

PLAKAT laquoTREKKFUGLERraquo

ogsaring den tegnet av Staffan Ullstram Presenterer 28 av varingre mest vanlige trekkfugler I tilshyknytning til artsnavn og beskrivelshyse av miljoslash foslashlger ogsaring et kart som viser dato for sanglerkens ankomst til Norge Format 44 X 62 Pris kr 25-

KASSETT MED FUGLELAringT

23 sangfugler presenteres med kommentarer De fleste fuglene vil du finne igjen paring trekkfuglplakashyten Utgitt i Norge ved Norges Nashyturvernforbund Pris Kr 55- Plakat laquoVinterfuglerraquo laquoTrekkfugshylerraquo og fuglelaringtkassett Samlet Kr 100-

159

~oampB~ ~U01~cB~~li0

PLAKATER

Gaupe tegn E Struksnes kr 10- Baeligrplakat tegn H Wright 0stem kr 35- Fotoplakater raringdyr perleugle svaIestjert sommerfugl fjellbakkestjerne

Pr stk kr 30-

SOslashLVSMYKKER

fra Finland med dyremotiver ugshyle piggsvin sel og svale selges naring gjennom Norges Naturvernforshybund og etterhvert ogsaring i alle lanshydets gullsmedforretninger til innshytekt for Norges Naturvernforbund

Alle smykkene selges som jakshykefeste Piggsvin og ugle ogsaring som anheng

PYNT OPP TIL V AEligRELSEN HALS GROPA SKJERFET SLIPSET ELLER JAKKESLAshyGET med de nye smykkene fra Norges Naturvernforbund produshysert av Carela i Finland og imshyportert av EikJToslashnsberg Legering 925 S Stoslashrrelse ca 1 cm i diameter Kr 70-

HUNDERTWASSERshyPLAKAT

Den oslashsterrikske maler og grafiker Plakaten kan bestilles gjennom Hundertwasser er med i kampen Naturvernforbundet mot et eksshymot sur nedboslashr Hans plakat laquoSave pedisjonsgebyr paring kr 12- the rainraquo skal selges i Norge og (Oppkrav kr 23-) inntekten garingr i sin helhet til Norges Dette er anledningen til aring sikre Naturvernforbund og forsvaret av seg et arbeid av Hundertwasser til norsk natur en rimelig pris og send gjeme plashy

Plakaten er trykket paring kunstshy katen til forbindelser i de land som trykkpapir i 6 farger og med meshy bidrar til forurensningen av varingrt tallpregning i 4 farger maringler 60 x miljoslash 85 cm og koster bare kr 120- Kr 120-

NYHETI 8 brevmerker laquoUlvraquo

158

- 6 -

PLAKAT laquoVI NTERFUGLERraquo

tegnet av Staffan Ullstram fortelshyler deg hvilke fugler du kan oppshyleve paring fuglebrettet om vinteren_ Plakaten setter navn paring 30 vintershyfugler og gir deg gode raringd om fOshyring Format 44 x 62 Pris kr 25-

T-skjorte med Naturvernforbundets emblem paring venstre arm Stoslashrrelser S M L XL XXL Farge Mellomblaring Kr 60- pr stk

T-skjorte med uglemotiv i stoslashrrelsene 8--10--12 aringr og S M og L Farge mellomblaring Kvaliteten paring skjortene er svaeligrt god Kr 50- pr stk

PLAKAT laquoTREKKFUGLERraquo

ogsaring den tegnet av Staffan Ullstram Presenterer 28 av varingre mest vanlige trekkfugler I tilshyknytning til artsnavn og beskrivelshyse av miljoslash foslashlger ogsaring et kart som viser dato for sanglerkens ankomst til Norge Format 44 X 62 Pris kr 25-

KASSETT MED FUGLELAringT

23 sangfugler presenteres med kommentarer De fleste fuglene vil du finne igjen paring trekkfuglplakashyten Utgitt i Norge ved Norges Nashyturvernforbund Pris Kr 55- Plakat laquoVinterfuglerraquo laquoTrekkfugshylerraquo og fuglelaringtkassett Samlet Kr 100-

159

~oampB~ ~U01~cB~~li0

- 6 -

PLAKAT laquoVI NTERFUGLERraquo

tegnet av Staffan Ullstram fortelshyler deg hvilke fugler du kan oppshyleve paring fuglebrettet om vinteren_ Plakaten setter navn paring 30 vintershyfugler og gir deg gode raringd om fOshyring Format 44 x 62 Pris kr 25-

T-skjorte med Naturvernforbundets emblem paring venstre arm Stoslashrrelser S M L XL XXL Farge Mellomblaring Kr 60- pr stk

T-skjorte med uglemotiv i stoslashrrelsene 8--10--12 aringr og S M og L Farge mellomblaring Kvaliteten paring skjortene er svaeligrt god Kr 50- pr stk

PLAKAT laquoTREKKFUGLERraquo

ogsaring den tegnet av Staffan Ullstram Presenterer 28 av varingre mest vanlige trekkfugler I tilshyknytning til artsnavn og beskrivelshyse av miljoslash foslashlger ogsaring et kart som viser dato for sanglerkens ankomst til Norge Format 44 X 62 Pris kr 25-

KASSETT MED FUGLELAringT

23 sangfugler presenteres med kommentarer De fleste fuglene vil du finne igjen paring trekkfuglplakashyten Utgitt i Norge ved Norges Nashyturvernforbund Pris Kr 55- Plakat laquoVinterfuglerraquo laquoTrekkfugshylerraquo og fuglelaringtkassett Samlet Kr 100-

159

~oampB~ ~U01~cB~~li0

~oampB~ ~U01~cB~~li0