Miljøstatus i Romania og Bulgaria

av

Erik Cockbain erik@grip.no

November 2007

Finansiert av Miljøverndepartementet

2

Innhold 1. Innledning ..................................................................................................................3 2. Landinformasjon ........................................................................................................3

Romania .....................................................................................................................3 Bulgaria......................................................................................................................5

3. Miljøsituasjonen i Romania og Bulgaria ...................................................................6 EUs sjette miljøhandlingsprogram.............................................................................7 Klima og energi..........................................................................................................7 Transportutfordringer.................................................................................................8 Naturvern og biodiversitet .........................................................................................8 Helse og miljø ............................................................................................................9 Bærekraftig forvaltning av naturressurser og håndtering av avfall .........................10

4. Miljøforvaltning i Romania og Bulgaria..................................................................10 Kapasitetsbygging i forvaltningen ...........................................................................11 Styrking av sivilsamfunnet ......................................................................................11

5. EU-finansiering på miljøområdet ............................................................................12 Strukturfondene........................................................................................................12 Fondene for landbruk og fiskeri...............................................................................12 Fellesskapsprogrammene.........................................................................................13

6. EØS-midlene for Romania og Bulgaria...................................................................13 Innsats på miljøområdet...........................................................................................13

7. Aktuelle lenker.........................................................................................................14 Relevante informasjonssider....................................................................................14 Miljømyndigheter i Romania og Bulgaria ...............................................................14 Miljøorganisasjoner i Romania og Bulgaria ............................................................15 Miljøforskningsinstitutter i Romania og Bulgaria ...................................................15 Andre sentrale aktører på miljøområdet i Romania og Bulgaria .............................16

8. Kilder .......................................................................................................................16 Vedlegg 1: Strukturfondsmidler til sektorprogrammene for miljø ..............................18 Vedlegg 2: EØS-midlenes innsatsområder for miljø ...................................................19

3

1. Innledning 25. juli 2007 ble avtalen om å utvide EØS med de nye EU-landene Romania og Bulgaria undertegnet i Brüssel. Utvidelsen sikrer EØS/EFTA1-landene Norge, Island og Liechtenstein tilgang til nye spennende markeder i Romania og Bulgaria, mot at de bidrar til en bærekraftig økonomisk utvikling i disse landene. Dette notatet er en enkel sammenstilling av relevant informasjon om miljøutfordringene i Romania og Bulgaria.

2. Landinformasjon

Grafikk: http://www.caplex.no

Romania Romania var en gang den romerske provinsen Dacia. Fyrstedømmene Valakia og Moldova vokste fram i middelalderen. Etter en lang periode med tyrkisk herredømme slo fyrstedømmene seg sammen under navnet Romania i 1861, men ble først helt uavhengig i 1877 og et kongerike i 1881. Deltok på trippelententens side mot sentralmaktene fra 1916—18. Etter første verdenskrig fikk landet Bessarabia fra Russland, Transilvania, Bukovina og det østlige Banat fra Østerrike-Ungarn og Sør-Dobrudsja fra Bulgaria. Etter MolotovRibbentrop-pakten måtte Romania i 1940 igjen avstå Bessarabia, Nord-Bukovina og Sør-Dobrudsja. En stor del av Transilvania ble igjen ungarsk frem til 2. verdenskrigs slutt. Under den tyskvennlige general Ion Antonescus styre gikk Romania inn i krigen mot Sovjetunionen på tysk side. Kong Michael avsatte Antonescu i 1944 og inngikk våpenhvile med de allierte. Fra 1947 ble kongen imidlertid tvunget til å abdisere av kommunistpartiet, som tok over styringen av Romania, med støtte fra Sovjetunionen. President Nicolae Ceausescu førte fra 1967 en uavhengig politikk i forhold til Sovjetunionen og Warszawa-pakten som Romania var medlem av. Etter en økonomisk vekstperiode tidlig på 1970-tallet la han opp til en hardhendt nedbetaling 1 Sveits er det fjerde EFTA-landet, men bidrar ikke til EØS-midlene siden de forhandler sine frihandelsavtaler med EU bilateralt. De har derimot sine egne finansieringsordninger for Sentral- og Øst-Europa.

4

av utenlandsgjeld med markant nedgang i levestandarden og rasjonering av mat og energi som resultat. Dette, og en plan for rasering av landsbyene for å skape industrisentre skapte en voldsom misnøye i folket, som slo ut i revolusjonen i desember 1989. Ceausescu, som hadde skapt et rent familiedynasti, ble henrettet sammen med kona Elena Rumensk politikk etter Ceauseşcu har vært dominert av det sosialdemokratiske partiet PSD og dets leder, ekskommunisten Ion Iliescu. Iliescu har vært Romanias president i hele 11 av de 18 siste årene. Etter revolusjonen vant Iliescu det første valget overlegent, og det var først i 1996, da sentrum-høyre opposisjonen ledet av Emil Constantinescu vant valget, at han midlertidig måtte gi slipp på makten. Men Constantinescu-regjeringen var langt fra noen suksess, og mangel på regional stabilitet, strid innad i regjeringen og svakt lederskap førte til dårligere levekår for folket, som igjen førte til at regjeringen ble svært upopulær. Etter valget i 2000 kom PSD tilbake til makten, og Iliescu tilbake som president. President siden 2004 er Traian Băsescu. Vervet som president er partipolitisk uavhengig, men Băsescu har bakgrunn og støtte fra Det demokratiske partiet (PD), en del av koalisjonsregjeringen fra 2004 til 2007. Statsminister er Calin Popescu-Tăriceanu fra Det nasjonale liberale partiet (PNL). Han leder sentrum-høyre koalisjonen ”Rettferdighet og sannhet” som ble innskrenket etter en regjeringskrise våren 2007. I denne regjeringskrisen rettet parlamentet et mistillitsforslag mot presidenten. Dette forslaget ble nedstemt i en nasjonal folkeavstemning 19. mai 2007, men PD ble like fullt kastet ut av regjeringskoalisjonen. Romania ble medlem av NATO i 2004 og EU i 2007. Bucureşti er hovedstad og landets største by med ca 2 millioner innbyggere. Videre følger Iaşi, Cluj-Napoca, Timişoara, Constanţa, alle med i overkant av 300.000 innbyggere. Romania har 42 fylker (judet) som igjen er inndelt i 2686 landkommuner (comună) og 265 bykommuner (municipiu).

• Syvende største befolkning i EU: 21,7 millioner innbyggere (2006). • Største etniske grupper: Rumenere 89,5 %, Ungarere 6,6 %, Roma 2,5 % av

befolkningen. • Niende største arealet i EU: 238.400 km² (dyrket mark utgjør 65 %). • BNP pr innbygger (2005): 35 % av EU-25 gjennomsnittet (Norge=165 % av

EU25). • BNP vekst: 7,7 % årlig vekst (2006). • Offisiell arbeidsledighet er på 7,3 % (2006). • Arbeidsstyrken pr. næring: primærnæring (landbruk) 32 %, selv om denne

sektoren kun står for 10 % av BNP, sekundær (industri produksjon): 30 %, tertiær (handel og tjenester): 37,7 %.

• Viktigste industrinæringer rangert etter verdi av årlig produksjon: tekstiler og fottøy, lett maskineri/bilproduksjon, gruvedrift, tømmerdrift, metaller og anleggsmaterialer, kjemikalier, matprodukter, raffinert petroleum.

• Landbruksprodukter: korn, sukkerroe, solsikke, potet, druer, egg. • Energibruk i olje ekvivalenter pr. innbygger (2004): 1,2 tonn (4t i Norge).

5

Grafikk: http://www.caplex.no

Bulgaria I oldtiden var Bulgaria en del av provinsen Moesia i Romerriket og var befolket av trakere. Senere trengte først slavere og deretter bulgarere inn i landet. Det første bulgarske rike bestod fra 681 til 1018, da det ble ødelagt av Det østromerske riket. Det andre bulgarske rike ble opprettet av bojarbrødrene Peter og Asen og varte fra 1186 til 1396, da det kom under tyrkerne. I 500 år var bulgarerne utsatt for nasjonal og religiøs undertrykkelse fra tyrkernes side. Etter den russisk-tyrkiske krig i 1877—78 ble landet delt i et fyrstedømme og en provins, begge under tyrkisk overherredømme. Først i 1908 ble landet et helt uavhengig kongedømme under Ferdinand 1. I 1912 og 1913 førte Bulgaria krig for å sikre seg Makedonia, men måtte i stedet gi fra seg Sør-Dobrudsja til Romania. Bulgaria fikk Vest-Trakia med kyst til Egeerhavet. I 1. verdenskrig deltok Bulgaria på sentralmaktenes side, og mistet ved fredsslutningen Vest-Trakia til Hellas og mindre landområder til Jugoslavia. I 1940 fikk landet med tysk hjelp tilbake Sør-Dobrudsja og gikk med i krigen mot vestmaktene (ikke Sovjetunionen) på aksemaktenes side. Sovjethæren okkuperte Bulgaria i 1944—45, og folkerepublikken ble proklamert i 1946. Makten lå hos kommunistpartiet. Gorbatsjovs maktovertakelse i Sovjetunionen i 1985 førte også til reformer i Bulgaria. Todor Zjivkov, som var partileder fra 1954, ble avsatt 1989 og senere stilt for retten. Det gamle kommunistpartiet skiftet navn til det bulgarske sosialistparti og vant valget i 1990, men ble senere nødt til å overlate regjeringsmakten til opposisjonen. De ikke-kommunistiske partiene vant valget i 1991, men tapte igjen i 1994 da sosialistpartiet fikk 44 % av stemmene. En omfattende protestbevegelse vinteren 1997 tvang sosialistpartiet til å skrive ut nyvalg. Valget ble vunnet av en høyreallianse, mens valget i 2001 ble vunnet av ekskong Simeon Saxe-Coburg-Gothas sentrumsnære politiske parti. Siden 1990-tallet har Bulgaria vært preget av stor økonomisk og sosial omstilling. Bulgaria ble medlem av NATO i 2004 og EU i 2007.

6

President siden 2002 er Georgi Parvanov. Statsminister siden 2005 er sosialistpartiets Sergey Stanishev, som leder en sentrum-venstre koalisjonsregjering med det tyrkiske minoritetspartiet og nasjonalbevegelsen til ekskong Simeon. Sofia er Bulgarias hovedstad og største by med ca 1,4 millioner innbyggere, fulgt av Plovdiv (377.000), Varna (347.000) og Burgas (210.000). Bulgaria er inndelt i 28 fylker (oblast) og 287 kommuner (obshtina).

• Befolkning: 7,8 millioner innbyggere (2006). • Største etniske grupper: Bulgarere 83,9 %, Tyrkere 9,4 %, Roma 4,7 % av

befolkningen. • Areal: 110.912 km² (50 % dyrket mark). • BNP pr innbygger (2005): 32 % av gjennomsnittet for EU25 (Norge=165 % av

EU25). • BNP vekst: 6,1 % årlig vekst (2006). • Offisiell arbeidsledighet er på 9,6 % (2006). • Arbeidsstyrken pr næring: primærnæring (landbruk) 8,5 %, sekundær: 33,6 %,

tertiær: 57,9 %. • Viktigste industrinæringer rangert etter verdi av årlig produksjon: elektrisitet,

gass, vann, mat og drikkevarer, tobakk, maskineri, metaller, kjemikalier, koks og raffinert petroleum.

• Turisme er en stadig viktigere næring i Bulgaria, og den samlet påvirkningen turismen har på landets økonomi er beregnet til 14 % av BNP og berører ca 12 % av arbeidsstyrken.

• Landbruksprodukter: Frukt og grønnsaker, tobakk, vin, korn, solsikke, sukkerroe.

• Energibruk i olje ekvivalenter pr. innbygger (2004): 1,1 tonn (4t i Norge). Internettkilder: Caplex, CIA World Factbook, Eurostat, International Energy Agency, Wikipedia og World Travel & Tourism Council.

3. Miljøsituasjonen i Romania og Bulgaria Siden 1990-tallet har arbeidet med miljøtiltak i Romania og Bulgaria vært betydelig. Mye av tungindustrien fra kommunisttiden er lagt ned, mens infrastruktur og institusjoner på miljøområdet er rustet opp. Mye av arbeidet har funnet sted med hjelp fra det internasjonale samfunnet, og et fremtidig EU-medlemskap har vært en viktig drivkraft. EUs tre finansieringsmekanismer for østlig integrasjon2 har tidligere vært viktige bidragsytere til dette miljøarbeidet. I Norge har vi hatt et handlingsprogram for søkerlandene som har omfattet Romania og Bulgaria. Etter at de to landene ble med i EU 1. januar 2007 har de krav på store økonomiske overføringer fra EUs strukturfond, samt EØS-midler fra Norge, Island og Liechtenstein. Miljøsektoren er en sentral arena for disse midlene.

2 ISPA (Instrument for Structural Policies for Pre-Accession), PHARE (Poland and Hungary: Assistance for Restructuring their Economies) og SAPARD (Special Accession Programme for Agriculture and Rural Development).

7

EUs sjette miljøhandlingsprogram Siden EU-toppmøtene i Lisboa og Gøteborg i 2000 og 2001 har miljøsatsingen blitt en sentral del av EUs overordnede utviklingsstrategi.3 Det sjette miljøhandlingsprogrammet (6EAP) løper fra 2002 til 2012 og er et sentralt verktøy for å koordinere miljøarbeidet i medlemslandene. Miljøhandlingsprogrammet har fire innsatsområder; klima, biodiversitet, helse og ressursforvaltning. På disse områdene er det utviklet målsettinger og lovverk som medlemslandene må implementere. I tillegg vektlegges også utviklingen av tematiske strategier på tvers av disse innsatsområdene (EU-kommisjonen 2006a, 2007).

Klima og energi På grunn av økonomiske omstruktureringer og industriell kollaps, ble klimagassutslippene halvert i løpet av 1990-tallet i både Romania og Bulgaria. Kyoto-protokollen baserer seg på 1989 og 1988 som utgangsår for reduksjonene i hhv. Romania og Bulgaria, og begge landene vil innfri kravet om 8 % utslippsreduksjon, selv om klimagassutslippene forventes å øke i årene som kommer (European Environmental Agency 2005, 2006). I tillegg til å innfri egne krav hjelper Romania og Bulgaria i dag andre land med å innfri sine Kyoto-krav ved hjelp av mekanismen for ”felles gjennomføring” (Joint Implementation - JI). JI er en av tre fleksible mekanismer4 i Kyoto-avtalen, og gjør at et land kan få godskrevet utslippsreduksjoner fra utslippsreduserende tiltak gjort i et annet industrialisert land. I tillegg til økonomisk omstrukturering har også introduksjonen av nye energiformer hatt en påvirkning på klimagassutslippene. Fornybar energi fra vann og biomasse bygges ut i både Romania og Bulgaria, samt energi fra avfallsforbrenning og kjernekraft. Fornybar energi står til sammen for rundt 7-10 % av energiproduksjonen i Romania og Bulgaria (International Energy Agency 2007a, 2007b) I Romania har det siden 1996 blitt produsert atomkraft ved Cernavodă verket. I dag er det drift i to reaktorer som til sammen produserer 10-15 % av elektrisiteten i landet. To nye reaktorer er på tegnebrettet, og når dette verket er i full drift med fire reaktorer skal Cernavodă etter planer dekke 30 % av strømbehovet i Romania (World Nuclear Association 2007a). Bulgaria har tidligere vært en stor strømleverandør til flere land på Balkan fra sine atomreaktorer ved Kozloduy kraftverket. De fire eldste reaktorene er nå stengt etter krav fra EU, mens de to nyeste reaktorene (nr. 5 og 6) er i drift og produserer 40 % av den bulgarsk elektrisiteten. Atomkraftkapasiteten til Bulgaria vil dobles hvis to nye reaktorer bygges i byen Belene, nord i landet. Atomkraftutbyggingen er meget kontroversiell, og miljøorganisasjoner er redd Belene-reaktorene kan få store miljøkonsekvenser i tillegg til å fjerne fokus fra fornybar energiutbygging (World Nuclear Association 2007b)

3 Gøteborg-strategien fra 2001 etablerer ”miljø” som den tredje søylen for en bærekraftig utvikling av EU, sammen med søylene for sosial og økonomisk utvikling som Lisboa strategien fra 2000 fokuserer på (EU-kommisjonen 2002) 4 De to andre er at man kan kjøpe kvoter av et annet land med utslippsforpliktelser (kvotehandel) eller delta i den såkalte grønne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism - CDM) som lar industrialiserte land med utslippsforpliktelser investere i utslippsreduserende tiltak i et u-land uten slik forpliktelse og få godskrevet utslippsreduksjonene (NOU 2006:18, kap. 3.3).

8

Selv om ikke-fossil elektrisitetsproduksjon øker i begge landene, er det totale energibildet fortsatt sterkt dominert av fossilt brensel. I 2004 var hele 80 % av den totale energibruken basert på olje, kull og gass. Det finnes derfor fortsatt store utfordringer knyttet til energiproduksjonen i begge landene og de mange utdaterte varmekraftverkene som fortsatt brukes i industrien og til oppvarming i Romania og Bulgaria. EU-kommisjonen anerkjenner dette og begge landene har fått utsatt frister, til hhv. 2016 og 2014, med å implementere LCP-direktivet om begrensning av utslipp av luftforurensende stoffer som svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx) fra store forbrenningsanlegg (2001/80/EF) (EU-kommisjonen 2006b, International Energy Agency 2007a, 2007b) Infrastrukturen fra produsent til konsument via nett kan rustes kraftig opp både i Romania og Bulgaria, dette vil bidra til økt energieffektivitet. Energibruk i oljeekvivalenter målt pr. 1000 euro BNP var i 2004 hhv. 6 og 8 ganger høyere i Romania og Bulgaria enn EU-gjennomsnittet (EU-kommisjonen 2006b, European Environmental Agency 2005, Eurostat 2006).

Transportutfordringer Den raske økonomiske veksten i Sentral- og Øst-Europa stiller store krav til utviklingen av transportinfrastruktur i Romania og Bulgaria. De to landene er blitt stadig viktigere produsenter og konsumenter, samt gjennomfartsårer til nye store markeder i Ukraina og Tyrkia. Enorme økonomiske ressurser, bl.a. fra EUs strukturfond brukes nå på å ruste opp transportinfrastrukturen i Romania og Bulgaria i tråd med EUs trans-europeiske transportnettverk (TEN-T). Det er få motorveistrekninger i disse landene i dag, og fokuset på rask utbygging er i følge miljøorganisasjoner i konflikt med behovet for å bevare naturområder. Organisasjonene viser også til mangelfulle miljøkonsekvensanalyser og alternative veitraser som ikke har blitt utredet. Motorveiutbygging gjennom Kresna-ravinen sørvest i Bulgaria er et eksempel som har vakt internasjonal oppmerksomhet (CEE Bankwatch Network 2007a, European Environmental Agency 2007). Transportutfordringene handler også om økte utslipp, og til tross for nedgangstider på 1990-tallet opplevde Romania en fordobling av sine klimagassutslipp fra transportsektoren fra 1990 til 2004. Veitransport av passasjerer og gods øker raskt i begge landene, mens det nedbemannes på mange jernbanestrekninger. Den raske økningen fører til store trafikale problemer i byene siden veinettet deres ikke er bygd ut med tanke på dagens høye personbilandel (European Environmental Agency 2007).

Naturvern og biodiversitet Flere av Europas best bevarte naturområder befinner seg i Romania. Donau-deltaet er Europas største våtmarksområde og huser et rikt dyre og planteliv som inkluderer over 300 fuglearter og 45 arter ferskvannsfisk. Deltaet er på UNESCOs verdensarvsliste. En stor del av fjellkjeden Karpatene ligger i Romania og er kjent for både store bestander av rovdyr som bjørn og ulv, samt det største urskogsområdet i Europa. Etter kommunismen har mange naturområder i Romania blitt privatisert. Mangelen på statlig kontroll øker landeieres insentiver til å bedrive økonomisk

9

gunstige aktiviteter i områder som krever streng forvaltning. Ulovlig hogst og utbygging for bl.a. turismeformål er en stor utfordring (Beckmann 2007). Bulgaria har også sårbar natur tilknyttet Donau, bl.a. mange øyer og våtmarksområder som har et rikt fugleliv. Den bærekraftige forvaltningen av dette vassdraget har blitt en stadig større utfordring, med økt press på vannkraftutbygging og transport langs elven. Fjellkjedene sør i Bulgaria har også et rikt dyre- og planteliv. Pirin-fjellene er de mest kjente da de er å finne på UNESCOs verdensarvsliste. Både ski- og strandturismen utvikler seg raskt i Bulgaria, og stort økonomisk press legges på å utnytte Svartehavskysten og Bulgarias fjellområder (Beckmann 2007). De sentrale lovverkene for vern av natur og biodiversitet i Europa er EUs Fugledirektiv (79/409/EØF) og Habitatdirektiv (92/43/EØF). Et viktig verktøy for å gjennomføre disse direktivene i Romania og Bulgaria er opprettelsen av Natura 2000, et europeisk nettverk av særskilte bevaringsområder. Utvelgelsen av naturbeskyttelsesområder er i gang, men det går tregt. Bulgaria hadde ved utgangen av 2006 laget en liste med Natura 2000 områder, men forvaltningsplaner for disse områdene er ikke på plass. I Romania er utviklingen at Natura 2000 listen kommet kortere, og EU-kommisjonen mener at både den administrative kapasiteten og den offentlige informasjonen ikke har vært god nok i Romania (EU-kommisjonen 2006b).

Helse og miljø I EUs 6. miljøhandlingsprogram gjøres en sammenkobling mellom helse og miljø. Sentrale direktiver på dette området er de som omhandler forvaltning av vann og kloakk. Her har Romania og Bulgaria fortsatt store utfordringer, selv om forbedringer allerede er gjort. Avløpsdirektivet (91/271/EØF) gjelder oppsamling, rensing og utslipp av avløpsvann fra tettbebyggelse, samt rensing og utslipp av spillvann fra visse industrisektorer. Direktivet setter spesifikke rensekrav for tettbebyggelse over 2000 innbyggere ved utslipp til ferskvannsforekomster og elvemunninger, og 10.000 innbyggere ved utslipp til kystfarvann. Romania og Bulgaria har fått utsatte frister for implementering til hhv. 2018 og 2014 (EU-kommisjonen 2006b, 2007). Romania har i tillegg fått utsatt frist til 2015 til å implementere Drikkevannsdirektivet (98/83/EF). Dette direktivet inneholder en rekke ulike krav som drikkevannet må oppfylle før det går ut til mottakerne av vannet. Vannforsyningsproblemet gjelder i første omgang de som bor på landsbygda og i Romania er kun ca. 65 % av alle husholdninger tilkoblet det offentlige vannettet. (Det rumenske miljøverndepartementet 2007). Bulgaria har ikke fått utsatt implementeringen av Drikkevannsdirektivet. Implementering av disse kravene er nært knyttet til Rammedirektivet for vann (2000/60/EF), som uansett skal nåes av alle medlemslandene innen 2015. Rammedirektivet er en overbygning over ulike EU-direktiv som har betydning for vannforvaltning, og sørger for at medlemslandene beskytter og, om nødvendig, forbedrer vannkvaliteten i vassdrag og grunnvann, uavhengig av landegrenser (EU-kommisjonen 2007).

10

Bærekraftig forvaltning av naturressurser og håndtering av avfall IPPC-direktivet om integrert forurensingskontroll (96/61/EF) pålegger nasjonale myndigheter å utstede utslippssertifikater til industri og landbruk basert på bruken av renest mulig teknologi for å redusere utslipp til luft, vann og jord. Ideen med dette er at selskapene og bøndene selv skal betale for forurensningen (forurenser betaler-prinsippet). Romania og Bulgaria har fått utsatt frister til hhv. 2015 og 2011. EU-kommisjonen er foreløpig fornøyd med landenes implementering av dette direktivet (EU-kommisjonen 2006b). Avfallshåndtering er en stor utfordring for Romania og Bulgaria, tidligere har alt blitt sendt til søppelfyllinger. EUs deponidirektiv (99/31/EF) skal sikre at deponering av avfall skjer på en forsvarlig og kontrollert måte slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse unngås under hele deponiets levetid. Direktivet, som sees i sammenheng med IPPC-direktivet, krever store omstillinger i avfallssektoren, mot stadig mer resirkulering og forbrenning av avfall i tråd med et eget direktiv om slik forbrenning (2000/76/EF). Et så omfattende direktiv stiller store krav til kompetanseheving og opplæring på alle nivåer. EU-kommisjonen rapporterer at dette er i gang, mens miljøorganisasjoner viser til et gap mellom retorikk og praksis på dette miljøområdet som så mange andre – at myndighetene formelt implementerer EU-lovverkene, men at utviklingen går tregt lokalt og regionalt. Kun Romania har fått utsatt frist, og har frem til 2017 til å implementere hele deponidirektivet (EU-kommisjonen 2007, European Environmental Agency 2005, CEE Bankwatch Network 2007b). En særskilt avfallsproblematikk i Romania er bruken av cyanider i gullgruvedriften i landet. I år 2000 opplevde lokalbefolkningen i byen Baia Mare nordvest i Romania at en demning med cyanidholdig vann fra gruvedriften sprakk. Ingen mennesker omkom, men hendelsen førte til forurenset drikkevann og omfattende fiskedød. Selv om ulykken førte til regelverksendringer knyttet til denne gruvedriften er det i dag redsel for at noe lignende kan skje igjen hvis det gis tillatelse til gruvedrift i Rosia Montana fjellene. I september 2007 stoppet prosessen med å sertifisere denne gruven opp i det rumenske miljøverndepartementet på ubestemt tid etter kritikk fra miljøbevegelsen og ungarske myndigheter om at miljøkonsekvensutredningene for gruveprosjektet ikke var grundige nok (UNEP/GRID-Arendal 2004).

4. Miljøforvaltning i Romania og Bulgaria Den fremtidige miljøsituasjonen i Romania og Bulgaria avhenger av institusjonelle forhold knyttet til myndighetenes makt, kompetanse og vilje på miljøområdet og sivilsamfunnets interesse, kunnskap og årvåkenhet. Miljømyndigheter og organisasjoner er fortsatt ofte underfinansiert, og myndighetene står i tillegg overfor en voldsom arbeidsmengde p.g.a. strømmen av EU-direktiver som skal implementeres og den raske samfunnsendringen landet opplever forøvrig (VanDeveer & Carmin 2005:282-283).

11

Kapasitetsbygging i forvaltningen EU-kommisjonens evaluering av forvaltningsmyndighetene i Romania og Bulgaria er at stadige fremskritt gjøres, men at mye arbeid gjenstår med å implementere nye forvaltnings- og informasjonssystemer, kurse eksisterende personale og ansette nytt kvalifisert personale. Selv om denne kapasitetsbyggingen er kommet i gang i forvaltningen forventes det at Romania og Bulgaria vil få et stort ”absorberingsproblem” i forhold til EU-midler de første årene. Med dette menes at de ikke vil klare å nyttiggjøre seg alle de tilgjengelige, økonomiske ressursene som er tiltenkt dem. Samtidig skal de klare å overholde all den nye EU-lovgivningen. Dette er et problem som flere nye medlemsland sliter med (EU-kommisjonen 2006b). Oversikt over miljøforvaltningen i Romania • Miljøverndepartementet (Ministry of Environment and Sustainable Development). • Det nasjonale miljøvernbyrået (Environmental Protection Agency) utsteder løyver i henhold til miljøvernlovgivningen. Byrået administrerer også programmer og prosjekter for departementet. • Den nasjonale kontrolletaten for miljø (National Environmental Guard) håndhever miljølovgivning med et nettverk av ”kommissærer” og har myndighet til å skrive ut bøter. • 8 regionale miljøvernkontor er underlagt kontrolletaten • 42 lokale miljøvernkontor er underlagt kontrolletaten. • Det nasjonale miljøvernfondet finansierer programmer og prosjekter på miljøområdet.

Kilde: Den kongelige norske ambassade i Bucureşti Oversikt over miljøforvaltning i Bulgaria • Miljøverndepartementet (Ministry of Environment and Water). • Det nasjonale miljøvernbyrået (Executive Environment Agency) har en kontroll og overvåkningsfunksjon. • 15 regionale miljøvernkontor (Regional Inspectorates for Environment and Water) følger opp relevante lover og regler på lokalt plan. • 3 vassdragsdirektorater (River Basin Directorates) har ansvar for vannforvaltning. • 3 nasjonalparkdirektorater (National Park Directorates) – ansvarlige for nasjonalparkene • Ekspertrådet for miljøvern (Supreme Environmental Expert Council) består av representanter for forskjellige departementer og frivillige organisasjoner. Har en rådgivende funksjon overfor Miljøverndepartementet • Departementets miljøfond (Enterprise for Management of Environmental Protection Activities) finansierer programmer og prosjekter på miljøområdet.

Kilde: Den kongelige norske ambassade i Sofia

Styrking av sivilsamfunnet Dialog og partnerskap med sivilsamfunnet er et EU-krav, men sivilsamfunnet har ofte ikke ressurser til å delta i implementeringen av EU-lovgivningen. I tillegg til finansieringsproblemer rapporterer miljøorganisasjonene i de nye medlemslandene om to store utfordringer: Den lave oppslutningen om miljøspørsmål blant befolkningen, og politikere og myndigheters mangel på vilje til å lytte til og

12

samarbeide med miljøbevegelsen (Cockbain 2006a, 2006b, VanDeveer & Carmin 2005:284-285). I Bulgaria, som i flere andre sentral- og øst-europeiske land, var miljø en viktig kampsak for den anti-kommunistiske demokratibevegelsen på slutten av 1980-tallet. Miljøorganisasjonen Ecoglasnost var en av de første organisasjonene til å iverksette offentlige protester og demonstrasjoner mot det sittende kommunistiske regimet i Bulgaria. Sosial og økonomisk omveltning og politiske fraksjonering på 90-tallet svekket den gamle miljøbevegelsen, og i dag er denne bevegelsen dominert av unge organisasjoner (Linz & Stepan 1996: 333-343). I Romania var diktaturet under Ceauseşcu så strengt at det gav lite rom for offentlig protest. Det var derfor heller ingen miljøbevegelse i Romania før revolusjonen i 1989. Siden 1990-tallet har det imidlertid bygget seg opp en miljøbevegelse som i dag teller godt over 200 organisasjoner (Linz & Stepan 1996: 344-365, Turnock 2004). I kapittel 7 finnes en oversikt over sentrale miljøorganisasjoner i Romania og Bulgaria. 5. EU-finansiering på miljøområdet

Strukturfondene Miljøfinansiering fra EU er av stor betydning for den totale miljøsatsingen i Romania og Bulgaria. I begge land er det etablert egne sektorprogram for miljø som er tildelt 23 % av alle tilgjengelige strukturfondsmidler fra EU. I tillegg til EU-midlene bidrar også landene selv til miljøsektorprogrammene, og både Romania og Bulgaria gir tilsvarende en fjerdedel av EU-støtten til dette sektorprogrammet over egne statsbudsjett. I budsjettperioden 2007-2013 utgjør EU-støtten ca. 6 milliarder euro til miljøprosjekter i Romania og Bulgaria. Disse midlene skal forvaltes av myndighetene i de to landene i tråd med rammeavtaler for strukturfondene som inngås med EU-kommisjonen. Romania har ferdigforhandlet sine avtaler på miljøområdet, mens Bulgaria venter på en formell godkjenning fra Brüssel. Tabellene i vedlegg 1 beskriver finansieringen av sektorprogrammene nøyere. Slik det går frem av disse tabellene vil hovedtyngden av midlene benyttes til infrastruktur på to kjerneområder ”vann og avløp” og ”avfallshåndtering” (Det bulgarske finansdepartementet 2007, Generaldirektoratet for regional utvikling 2007). I tillegg til miljøsektorprogrammet vil strukturfondsmidler også finansiere miljørelaterte prosjekter gjennom andre sektorprogram, først og fremst de to sektorprogrammene for transport og regional utvikling.

Fondene for landbruk og fiskeri EUs overordnede fokus på bærekraftig utvikling påvirker også landsbruks- og fiskeripolitikken. Miljørettede landbruksprosjekter i Romania og Bulgaria vil fremover kunne finansieres av Det europeiske landbruksfondet for rural utvikling (EAFRD).5 Det er Landbruksdepartementene i Romania og Bulgaria som iverksetter landbruksmidlene etter en rural utviklingsplan som har blitt godkjent av EU-

5 Landbruksfondet er en av to pilarer i EUs landbrukspolitikk (CAP). Den andre pilaren er den direkte økonomiske støtten som bønder i EU mottar fra Garantifondet for jordbruket (EAGF).

13

kommisjonen. Det er gitt hhv. 8 og 2,6 mrd. euro til rural utvikling i Romania og Bulgaria fra 2007 til 2013 (Generaldirektoratet for landbruk 2007). Over 274 millioner euro fra Det europeiske fiskerifondet (EFF) er øremerket til Romania og Bulgaria fra 2007 til 2013. Fondet støtter den bærekraftige utviklingen av fiskerier og kystområder som det legges opp til i EUs fiskeripolitikk (Generaldirektoratet for fiskeri 2007).

Fellesskapsprogrammene I tillegg til strukturfondene og fondene for landbruk og fiskeri vil miljøprosjekter i Romania og Bulgaria dessuten også finansieres med midler fra fellesskapsprogrammene som EU-kommisjonen forvalter på miljø- og energiområdet. LIFE+, EUs rammeprogram for forskning og utdanning (FP7) samt rammeprogrammet for konkurransedyktighet og innovasjon (CIP) er de mest aktuelle programmene (Europa Media 2006).

6. EØS-midlene6 for Romania og Bulgaria I EØS-utvidelsesavtalen er det bestemt at EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein skal bidra med totalt 140 millioner euro til den sosiale og økonomiske utvikling i Romania og Bulgaria frem til 30. april 2009.7 Slik det går frem av tabellen under er det Norge som bidrar aller mest, og halvparten av de norske midlene skal gå til bilateral samarbeidsprogram som forvaltes av Innovasjon Norge. De resterende midlene til Romania og Bulgaria forvaltes av Financial Mechanism Office (FMO) i Brüssel, som allerede forvalter EØS-midlene til 13 EU-land.8 Oversikt over EØS-midler Romania BulgariaEØS-finansieringsordningen Norge 47,55 mill. euro 20,24 mill. euro Island 2,44 mill. euro 1,04 mill. euro Liechtenstein 0,51 mill. euro 0,22 mill. euro Totalt 50,5 mill. euro 21,5 mill. euro Bilateralt samarbeidsprogram Norge 48 mill. euro 20 mill. euro Totalt bidrag begge ordninger 98,5 mill. euro 41,5 mill. euro

Kilde: Innovasjon Norge 2007

Innsats på miljøområdet Rammeavtalene (Memoranda of Understanding - MoUer) beskriver innsatsområdene som EØS-ordningen og det bilaterale samarbeidsprogrammet skal fokusere på. For EØS-ordningen vil ”miljø” være et av fire innsatsområder, sammen med ”utvikling av menneskelige ressurser”, ”helse og barneomsorg” og ”bevaring av kulturarv”. I det bilaterale samarbeidsprogrammet er de tre hovedinnsatsområdene: ”klima og forurensning”, ”energi effektivitet og fornybar energi” og ”bærekraftig produksjon”.

6 EØS-midler brukes som en samlebetegnelse for EØS-finansieringsordningene og de bilaterale samarbeidsprogrammene. 7 Prosjektsøknader må godkjennes innen 30. april 2009. Prosjektene må imidlertid ikke være ferdigstilt før 30. april 2011. 8 Alle de nye medlemslandene fra 2004 i tillegg til Hellas, Portugal og Spania.

14

Innenfor disse innsatsområdene vil det bli rom for å finansiere mange ulike typer miljøprosjekter, selv om noen konkrete fokusområder allerede er identifisert. Med fokus på klima, vann og avløp, energi, avfallshåndtering og naturforvaltning er prioriteringene som er gitt for EØS-midlene i samsvar med de store miljøutfordringene i landene og innsatsområdene til sektorprogrammet for miljø, som EU i stor grad finansierer (se vedlegg 1). For både EØS-ordningen og det bilaterale samarbeidsprogrammet må det tas høyde for EUs konkurranseregelverk, spesielt regelverkene om offentlige anskaffelser og statstøtte.

7. Aktuelle lenker

Relevante informasjonssider Det bilaterale samarbeidsprogrammet

• http://www.norwaygrants.org

EØS-finansieringsordningen • http://www.eeagrants.org Database over alle prosjekter støttet av EØS-midler fra 2004-2009 • http://www.eeagrants.org/projects

Miljøverndepartementets side om EØS-midlene

• http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/Internasjonalt_miljosamarbeid/Miljosamarbeid-EU---EOS/EOS-finansieringsordningene.html

NGONorway.org Den norske Helsingforskomité drifter et møtested for sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge og mottakerlandene for EØS-midler • http://www.ngonorway.org Europaportalens side om EØS-midlene • http://www.regjeringen.no/nb/sub/Europaportalen/EOS-midlene.html Informasjon om landene og bilaterale forbindelser til Norge • http://www.landsider.no/land/romania • http://www.landsider.no/land/bulgaria

Utenriksdepartementet

Informasjon om de norske utenriksstasjonene i Romania og Bulgaria • http://www.norvegia.ro • http://www.norvegia.bg

Miljømyndigheter i Romania og Bulgaria Romania Nettadresse Ministry of environment and sustainable development

http://www.mmediu.ro

Environmental Protection Agency http://www.anpm.roNational Environmental Guard http://www.gnm.roNational Environmental Fund http://www.afm.roRomanian State Forrest Administration http://www.rosilva.roBulgaria Ministry of environment and water http://www.moew.government.bg

15

Executive Environment Agency http://nfp-bg.eionet.eu.int/ncesd/eng/index.html

Ministry of Economy and Power Engineering (har ansvaret for fornybare energiressurser og energiøkonomisering)

http://www.mi.government.bg

Energy Efficiency Agency http://www.seea.government.bgBulgarian Energy Efficiency Fund http://www.bgeef.com National Parks Directorates http://www.bulgariannationalparks.orgEnterprise for Management of Environmental Protection Activities

http://www.moew.government.bg/ funds/nat_env_fund_e.html

Miljøorganisasjoner i Romania og Bulgaria Romania Nettadresse Asociatia ARIN http://www.arin.roEco Alpex 024 http://www.ecoalpex.ngo.roEdelweiss Ecological Association Cluj http://www.aefc.orgGreenpeace Romania http://www.greenpeace.roGreenWays http://www.greenways.roMare Nostrum http://www.marenostrum.roMilvus Association for Bird and Nature Protection

http://www.milvus.ro

NGO-portal i Romania http://www.ngo.roTERRA Millenium III http://terraiii.ngo.roThe Romanian Ornithological Society http://www.sor.roUNESCO Pro Natura http://www.pronatura.roWWF Romania http://www.panda.org/roBulgaria Balkani Wildlife Society http://www.balkani.orgBlue Link – NGO portal http://www.bluelink.net/en/index.phpBulgarian Biodiversity Foundation http://www.bbf.biodiversity.bgBulgarian Society for the Protection of Birds

http://www.bspb.org

Ecoglasnost – Friends of the Earth http://www.friends-of-earth.orgGreen Balkans http://www.greenbalkans.orgNational Trust Eco Fund http://www.ecofund-bg.orgWWF Bulgaria http://www.panda.org/bg

Miljøforskningsinstitutter i Romania og Bulgaria Romania Nettadresse ICAS Wildlife Unit, Forest Research and Management Institute

http://www.icaswildlife.ro

The Ecological University of Bucharest http://www.ueb.roThe National Research-Development Institute for Environmental Protection

http://www.icim.ro

WEEAs liste over rumenske energiinstitutter

http://www.weea.org/Directories/Documents-eei/romania.htm

Bulgaria

16

Miljøforskningsinstituttet ved det bulgarske vitenskapsakademiet

http://www.meteo.bg/main.php?page=main&lang=en

Andre sentrale aktører på miljøområdet i Romania og Bulgaria CEE Bankwatch Network http://www.bankwatch.orgEnvironmental Partnership Foundation

http://www.environmentalpartnership.orghttp://www.epce.rohttp://www.bepf-bg.org

Regional Environmental Centre for Central and Eastern Europe (REC)

http://www.rec.orghttp://www.recromania.rohttp://www.rec.bg

The Carpathian Foundation Network http://www.carpathianfoundation.orgThe World Bank http://www.worldbank.orgWWF Donau-Karpatene http://www.panda.org/dcpo

8. Kilder Beckmann, Andreas (2007) Romania and Bulgaria enrich the EU – will the EU invest wisely in these riches? http://www.panda.org/about_wwf/where_we_work/europe/what_we_do/danube_carpathian/news/index.cfm?uNewsID=94400 CEE Bankwatch Network (2007a) Transport. http://www.bankwatch.org/project.shtml?w=147584 CEE Bankwatch Network (2007b) Waste. http://www.bankwatch.org/project.shtml?w=330665 Cockbain, Erik (2006a) Civil society and democratic consolidation in Poland. ENGOs and the programming of EU funds. Masteroppgave i statsvitenskap, UiO Cockbain, Erik (2006b) EU- og EØS-midler på miljøområdet i Sentral- og Øst-Europa. Er midlene komplementære og retter de seg mot de reelle miljøutfordringene? FNI raport 17/2006. Lysaker: Fridtjof Nansens Institutt. http://www.fni.no/doc&pdf/FNI-R1706.pdf Det bulgarske finansdepartementet (2007) Structural Funds portal. http://www.eufunds.bg Det rumenske miljøverndepartementet (2007) Sector Operational Programme Environment. Offical proposal January 2007. Bucureşti: Miljøverndepartementet. EU-kommisjonen (2002) Fælles ansvar for en grønnere fremtid. EU og miljøet. Luxembourg: Generaldirektoratet for presse og kommunikasjon. EU-kommisjonen (2006a) The Sixth Environment Action Programme of the European Community 2002-2012. http://ec.europa.eu/environment/newprg/index.htm

17

EU-kommisjonen (2006b) Monitoring report on the state of preparedness for EU membership of Bulgaria and Romania. COM (2006) 549 final. http://ec.europa.eu/enlargement/pdf/key_documents/2006/sept/report_bg_ro_2006_en.pdf EU-kommisjonen (2007a) 2006 Environment Policy Review. COM (2007) 195 final. http://ec.europa.eu/environment/newprg/pdf/com_2007_195_en.pdf http://ec.europa.eu/environment/newprg/pdf/sec_2007_487_en.pdf (annex) Europa Media (2006) EU Funding in brief. EU 2007-2013 http://www.eucenter.org/download/fundopp/finbrief.pdf European Environmental Agency (2005) The European environment. State and outlook 2005. http://reports.eea.europa.eu/state_of_environment_report_2005_1/en European Environmental Agency (2006) Energy and environment in the European Union - Tracking progress towards integration. http://reports.eea.europa.eu/eea_report_2006_8/en/ European Environmental Agency (2007) Transport and environment: on the way to a new common transport policy. EEA report 1/2007. http://reports.eea.europa.eu/eea_report_2007_1/en/eea_report_1_2007.pdf Eurostat (2006) Europe in Figures. Eurostat yearbook 2006-2007. http://epp.eurostat.ec.europa.eu/portal/page?_pageid=2693,61100649,2693_62309131&_dad=portal&_schema=PORTAL Generaldirektoratet for fiskeri (2007) Arrangements for structural assistance to the fisheries sector 2007 – 2013. http://ec.europa.eu/fisheries/cfp/structural_measures/arrangements_2007_2013_en.htm Generaldirektoratet for landbruk (2007) Commission gives Romania one month to improve farm aid systems; welcomes progress made in Bulgaria. http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/07/1474&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en Generaldirektoratet for regional utvikling (2007) Cohesion Policy 2007-2013: Factsheets. http://ec.europa.eu/regional_policy/atlas2007/fiche_index_en.htm International Energy Agency (2007a) Beyond the OECD – Romania. http://www.iea.org/Textbase/country/n_country.asp?COUNTRY_CODE=RO International Energy Agency (2007b) Beyond the OECD – Bulgaria. http://www.iea.org/Textbase/country/n_country.asp?COUNTRY_CODE=BG

18

Linz, Juan J. & Stepan, Alfred (1996) Problems of Democratic Transition and Consolidation: Southern Europe, South America, and Post-Communist Europe. Baltimore: The John Hopkins University Press NOU 2006:18 (2006) Et klimavennlig Norge. Miljøverndepartementet 4. oktober 2006. Turnock, David (2004) The Role of NGOs in Environmental Education in South-eastern Europe. International Research in Geographical and Environmental Education Vol 13 (1):103-109. UNEP/GRID-Arendal (2004) Learning from Baia Mare. The Environmental Times http://www.environmenttimes.net/article.cfm?pageID=112 VanDeveer, Stacy D. og Jo Ann Carmin (2005) “EU Environmental Policy and the Challenges of Eastern Enlargement”. I Jordan, Andrew (red.) Environmental Policy in the European Union. 2 utgave, 279-294. London: Earthscan. World Nuclear Association (2007a) Nuclear power in Romania. http://www.world-nuclear.org/info/inf93.html World Nuclear Association (2007b) Nuclear power in Bulgaria http://www.world-nuclear.org/info/inf87.html

Vedlegg 1: Strukturfondsmidler til sektorprogrammene for miljø Sektorprogram for miljø i Romania, 2007-2013

Priority sector EU Contribution (€) 1. Extension and modernization of water and wastewater systems 2 776 532 160 2. Development of integrated waste management systems and rehabilitation of historically contaminated sites

934 223 079

3. Reduction of pollution and mitigation of climate change by restructuring and renovating urban heating systems towards energy efficiency targets in the identified local environmental hotspots

229 268 644

4. Implementation of adequate management systems for nature protection 171 988 693 5. Implementation of adequate infrastructure of natural risk prevention in most vulnerable areas

270 017 139

6. Technical Assistance 130 440 423 Total 4 512 470 138

Kilde: Generaldirektoratet for regional utvikling 2007

Sektorprogram for miljø i Bulgaria, 2007-2013 Priority sector EU Contribution (€) 1. Improvement and development of water and wastewater infrastructure in settlements with over 2000PE and in settlements below 2000PE within urban agglomeration areas

1 027 366 273

2. Improvement and development of waste treatment infrastructure 311 732 038 3. Preservation and restoration of biodiversity 87 811 841 4. Technical Assistance 39 515 329 Total 1 466 425 481

Kilde: Det bulgarske finansdepartementet 2007

19

Vedlegg 2: EØS-midlenes innsatsområder for miljø Innsatsområder for miljø – EØS-ordningen i Romania Priority sector Focus areas Protection of the environment, including the human environment, through, inter alia, the reduction of pollution and the promotion of renewable energy

• Supporting biodiversity and nature reserves, including sustainable use of water resources;

• Monitoring systems for ground water, waste water and air pollution;

• Reducing water pollution from mining activities • Developing sustainable waste water collection

and promoting recycling systems; • Enhancing flood prevention • Strengthening integrated coastal area

management • Developing renewable energy sources, including

geothermal energy and hydropower Innsatsområder for miljø – EØS-ordningen i Bulgaria Priority sector Focus areas Protection of the environment, including the human environment, through, inter alia, the reduction of pollution and the promotion of renewable energy

• Supporting biodiversity and nature reserves • Developing sustainable forest management • Protecting ground water, managing waste water,

and reducing air pollution, including monitoring systems

• Developing sustainable waste water collection and promoting recycling systems

• Developing sustainable energy production, incl. renewable energy, geothermal energy, hydropower and energy efficiency

Miljørelaterte innsatsområder – det bilaterale samarbeidsprogrammet i Romania Priority sector Focus areas Reduction of greenhouse gas emissions, including Joint Implementation projects under the Kyoto protocol, and other emissions to air and water

• Reduce air pollution, particularly prevent emissions of greenhouse gases. Improvement of technology and processes, capacity building, regulations and monitoring. Analysis of impacts of climate change and measures to adapt to climate change. • Reduce and prevent pollution of water. • Waste management, waste water treatment and safe handling of hazardous substances. • Stimulate environmental technology. • Promote the environmental friendly urban transport.

Energy efficiency and renewable energy. Priority should be given to projects developed and coordinated with the following programmes: • EU framework programme for competitiveness and innovation (CIP) in the period 2007-2013 (Intelligent Energy Europe II)

• Promotion of energy efficiency within key sectors, e.g. production, construction, households and transport. • Promotion of renewable energy. • Upgrading of energy systems and heating systems, including the use of combined heat and power. • Competency and capacity building, establishment of energy centres, networks and institutional cooperation.

20

• EU’s 6th and 7th framework programme for research • The Norwegian Research Council’s “Renergi” programme.

• Research, development and the development and demonstration of technology within the energy sector. • Cooperation in nuclear safety issues.

Facilitating sustainable production, including certification and verification.

• Improvements of technology and processes (including IT solutions) in all sectors. Organizational development, risk management, certification/verification (quality, health and safety, environment) • Systems for strengthening competences and capacity building within the shipbuilding sector. • Activities promoting the environment within tourism. • Veterinary and sanitary measures within food production.

Miljørelaterte innsatsområder – det bilaterale samarbeidsprogrammet i Bulgaria Priority sector Focus areas Reduction of greenhouse gas emissions, including Joint Implementation projects under the Kyoto protocol, and other pollution of air and water.

• Reduce and prevent emissions of greenhouse gases. Improvement of technology and processes, capacity building, regulations and monitoring. Analysis of impacts of climate change and measures to adapt to climate change. • Reduce and prevent pollution of air and water, including promotion of environmental technology. • Waste management and safe handling of hazardous substances.

Energy efficiency and renewable energy. Priority should be given to projects developed and coordinated with the following programmes: • EU framework programme for competition and innovation (CIP) in the period 2007-2013 (Intelligent Energy Europe II) • EU’s 6th and 7th framework programme for research • The Norwegian Research Council’s “Renergi” programme

• Promotion of energy efficiency within important sectors, e.g. production, construction, transport and household. • Promotion of renewable energy. • Upgrading of energy systems and heating systems, including the use of combined heat and power. • Establishment of energy centres, networks and institutional cooperation. • Research and development of technology within the energy sector. • Nuclear safety issues.

Promoting sustainable production, including certification and verification.

• Improvements of technology and processes (including IT solutions) in all sectors. Organizational development, risk management, certification/verification (quality, health and safety, environment) • Systems for strengthening competences and capacity building within maritime sector. • Activities promoting the environment within tourism.