Læringsmiljø

Hadeland

Felles skoleutviklingsprosjekt for

Gran, Lunner og Jevnaker

1

Modulteksten:

Vurdering som en del av lærerens

undervisningspraksis

”Vurdering FOR læring i et godt læringsmiljø” er en fortsettelse av fjorårets tema om

RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE. En av de viktigste kompetansene innen

klasseledelse er å kunne lede et undervisningsforløp eller elevenes læringsprosess.

Vurderingselementet er en viktig del av denne prosessen.

Nasjonalt er det satt i gang flere prosjekter som handler om å utvikle skolens og

lærernes vurderingspraksis. Tidligere forskning (Dale og Wærness, 2006) har blant

annet pekt på at en stor andel elever ikke er gjort kjent med målene eller hva som

vektlegges i vurderingen. Satsingen i det nasjonale prosjektet ”Vurdering for læring”

(2010-2014) vektlegger særlig fire prinsipper:

Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem

Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på

arbeidet eller prestasjonen

Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg

Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å

vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

På bakgrunn av forskning og de fire prinsippene omhandler denne modulen omhandler

hvordan man kan jobbe med vurderingsverktøyet ”Mål, kriterier og kjennetegn på

måloppnåelse”. I dette arbeidet blir det viktig å definere klare læringsmål, sikre at

elevene forstår hvilke læringsmål de skal oppnå og hva som vektlegges i vurderingen,

samt hvordan man underveis gir gode former for tilbakemelding som hjelper eleven til å

nå målet.

Læringsmiljø

Hadeland

Felles skoleutviklingsprosjekt for

Gran, Lunner og Jevnaker

2

Målet med modul 3 vil derfor være

Å skape en bevissthet hos lærerne om hvordan man som leder av et

undervisningsforløp kan jobbe med mål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse

som et vurderingsverktøy.

Å utveksle erfaringer og ideer (både fra litteraturen og kollegaer) som kan bidra

til å styrke egen undervisningspraksis.

Å planlegge og lede et undervisningsforløp

Undervisning kan beskrives som de aktivitetene en lærer utfører for at elevene skal nå

målene i læreplanen. For å sjekke at en aktivitet du planlegger kan fremme læring, kan

du stille deg spørsmål som (Slemmen 2010):

- Hvordan vil denne aktiviteten støtte elevenes læring?

- Hva vil elevene lære av denne aktiviteten?

God undervisning vil alltid inneholde noen sentrale elementer. Klarhet og struktur er to

av dem, og henger tydelig sammen med klasseledelse. Brophy (2006) fremmer

læringsforventninger og konsistent undervisningsinnhold som viktige faktorer for å

fremme læring.

- Læringsforventninger: gjennom å tydeliggjøre hvilke resultater eller mål som skal

nås og hvilke læringsstrategier elevene kan bruke for å oppnå disse.

- Konsistent undervisningsinnhold: innholdet må forklares tydelig, der man er

særlig oppmerksom på strukturer og sammenhenger.

Dette støttes av andre forskere som trekker frem at tydelige læringsmål har en positiv

effekt på elevenes læring (Hattie, 2009; Black og William 1998, Nordenbo m.fl 2008).

Planlegging av et undervisningsforløp skaper behov for å vurdere mange ulike faktorer.

Den didaktiske relasjonsmodellen (se kap 3.2 i vurderingsheftet) er ett redskap man

kan benytte seg av. Der relateres arbeidsmåtene til blant annet innholdet og målet.

Videre må man planlegge hvordan man skal gi tilbakemelding til elevene og hvordan

elevene skal involveres i vurderingsprosessen. Skjemaet under er et eksempel på et

Læringsmiljø

Hadeland

Felles skoleutviklingsprosjekt for

Gran, Lunner og Jevnaker

3

redskap for undervisningsplanlegging, der vurdering er en tydelig del av denne

planleggingen. Forklaring på de ulike momentene følger i kapitlene etter skjemaet.

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

Undervisningsplanlegging Konkretisering

Kompetansemål Kompetansemål fra Kunnskapsløftet

Mål for en periode Målformulering for et tema i en periode. Denne

målformuleringen kan stå på klassens ukeplan eller på

tavla.

Mål for en eller flere timer i

perioden

Konkret beskrivelse av hva elevene skal lære den

enkelte timen for å nå målet for perioden.

Elevinvolvering knyttet til utvikling

av mål

- Hvordan sikrer jeg at elevene

har forstått

målformuleringene?

For at det skal skje læring må elevene forstå hva de

skal lære og hva de må gjøre for å tilegne seg læringen.

Beskriv hvordan du vil sikre elevenes forståelse.

Vurderingskriterier

- Hva blir eleven vurdert ut i

fra?

En beskrivelse av vurderingskriteriene.

(se eksempelet for leserinnlegg)

Dette må være kriterier eleven lett kan forstå.

Læringsmiljø

Hadeland

Felles skoleutviklingsprosjekt for

Gran, Lunner og Jevnaker

4

Kjennetegn på måloppnåelse

- I hvilken grad møter elevens

arbeid kriteriene for

målformuleringen?

- Hvordan støtte læringen til

de elevene som ikke når opp

på laveste nivå?

En beskrivelse av hva som kjennetegner de ulike nivåene

på veien mot oppnåelse av målformuleringen.

Barnetrinnet:

Du har kommet langt - Du er på god vei - Du er i gang

Ungdomstrinnet:

Karakteren 5 og 6 – karakteren 4 og 3 – karakteren 2

Elevinvolvering knyttet til

vurderingskriteriene

- Hvordan skal jeg involvere

elevene?

En beskrivelse av hvordan elevene skal involveres i

utarbeidelsen av vurderingskriteriene

Elevaktivitet/læringsaktivitet

- Hva skal elevene gjøre for å

vise sin læring?

Muntlig fremlegg, rollespill, skriftlig innlevering,

skriftlig/muntlig prøve, veggavis, plakat osv

Elevens vurdering

- Hvordan skal jeg involvere

elevene i egen

læringsprosess?

Eks: egenvurdering, kameratvurdering, responsgrupper,

samarbeid i grupper osv.

Beskrivelse av hvilke aktiviteter du har valgt.

Formativ lærervurdering

- Hvilke vurderingsverktøy skal

anvendes underveis?

Viktige spørsmål å ha med seg:

-Hvordan gi tilbakemeldinger som

forteller elevene om kvaliteten på

Eks: Elevsamtale, samtale om faglig utvikling,

tilbakemelding, prosessvurdering (1.utkast, 2.utkast

osv)

Læringsmiljø

Hadeland

Felles skoleutviklingsprosjekt for

Gran, Lunner og Jevnaker

5

arbeidet eller prestasjonen?

-Hvordan gi elevene råd om hvordan

de kan forbedre seg?

Summativ lærervurdering

- Hvordan skal jeg

kommunisere den summative

vurderingen til eleven og

eventuelt foresatte?

- Hva skal jeg gjøre for å

fokusere på læring,

progresjon og fremgang?

(Få summative

vurderingsformer til å

brukes som vurdering FOR

læring)

Vurderingsskjema, halvårsvurdering, muntlig, skriftlig

på innleveringen, vurderingsbok, digitalt, karakter (på

ungdomstrinnet)

Evaluering av planleggingen og

utprøvingen

Konkretisering

Utvikling av lærerens egen praksis

- Hvordan kan jeg bruke

resultatene fra

elevvurderingen til å

videreutvikle egen

undervisningspraksis?

- Hvilke erfaringer må jeg ta

med meg videre?

Beskrivelse av mulige tiltak

(Dette skjemaet er videreutviklet fra Slemmen, 2010 s 92)

Læringsmiljø

Hadeland

Felles skoleutviklingsprosjekt for

Gran, Lunner og Jevnaker

6

Nå følger en nærmere beskrivelse av hvordan man kan arbeide med de ulike punktene i

planleggingsskjemaet.

1. Hvordan arbeide med målformuleringer?

For å vite hvordan du skal vurdere, må du først vite hva elevene skal lære. For at

elevene skal kunne lære, må de vite og forstå hva de skal lære.

I norsk skole er det kompetansemålene i Kunnskapsløftet som gir klare føringer for

elevens læring. Men disse målene må brytes ned til mer presise delmål. Det er noen

hovedprinsipper det vil være viktig å følge når man skal formulere læringsmål for

undervisningen:

- Målene skal være tydelige, konkrete og forståelige både for lærer, elever og

foresatte.

- Målformuleringene skal kunne danne et grunnlag for dialog mellom de tre nevnte

partene.

- Målformuleringen må gi rom for at elevene kan bruke ulike veier for å nå målet.

- Målet må være målbart, slik at man kan vurdere om eleven har nådd målet.

Mange lærere er ofte mer fokusert på hva elevene skal gjøre, enn hva de skal lære. Det

er viktig at man da planlegger for læring, og ikke for aktivitet (Slemmen 2010).

Videre er det helt avgjørende å lage oppgaver som gjør elevene i stand til å nå

læringsmålet, for så å vurdere om målet er nådd.

Du kan lese mer om emnet i …

Kapittel 8 i ”Vurdering for læring i klasserommet” av Trude Slemmen (2010) beskriver

nærmere hvordan man kan arbeide med mål og hvordan man kan involvere arbeidet med

elevene i dette.

Læringsmiljø

Hadeland

Felles skoleutviklingsprosjekt for

Gran, Lunner og Jevnaker

7

2. Hvordan utvikle kriterier og kjennetegn på måloppnåelse?

Elevene kan bare nå et læringsmål hvis de har forståelse av målet og kan vurdere hva de

må gjøre for å nå det (Black m.fl 2006, Hattie 2009).

Vi kan bevisstgjøre elevene om de krav og forventninger som stilles ved å:

o utvikle og angi kriterier for hvilke områder de vil bli vurdert i. Kriteriene

hjelper elevene til å holde fokus på det som er sentralt i stoffet denne gangen og

hva vurderingen vil fokusere på.

o utvikle konkrete kjennetegn på hvor langt elevene har kommet i arbeid mot

målet/delmålet innenfor de kriteriene som er valgt. Kjennetegn på måloppnåelse

er altså en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til

kompetansemål i læreplanen (Prosjektet Bedre vurderingspraksis).

Det er ulike måter å utvikle kriterier og kjennetegn på måloppnåelse på. Noen ganger vil

læreren gjøre dette i forkant av undervisningen, andre ganger vil dette gjøres i

samarbeid med elevene. Hvor mange nivåer man ønsker å dele kjennetegnene inn i, er

også en diskusjon. Noen ganger kan to være nok, særlig på småskoletrinnet. Hvilken

benevnelse de ulike nivåene skal ha, er det heller ingen klare nasjonale føringer på. Noen

bruker ”lav – middels – høy”, andre bruker ”er i gang – på vei – kommet langt”. Det finnes

også flere eksempler.

I veiledningene til Kunnskapsløftet står det blant annet:

Hvis du har definert kjenneteikn for kva det vil seie å nå eit læringmål, bør du la

vurderinga ta utgangspunkt i desse kjenneteikna.

Kjenneteikna må gjerast kjende for elevane og vere synlege i klasserommet, til dømes

på ein plakat eller ei sjekkliste. Du må gå munnleg igjennom med elevane kva

kjenneteikna er. I tillegg kan elevane få kjenneteikna utdelt, til dømes på vekeplan og

periodeplan slik at foreldra kan ta del i arbeidet.

Kjenneteikn kan vere eit godt grunnlag for utviklingssamtalar mellom lærar og elev.

Skjemaet kan inngå i arbeidet med skriftleg dokumentasjon av kompetansen til kvar

enkelt elev, til dømes som dokumentasjon i halvårsvurderinga til jul eller sommar.

Læringsmiljø

Hadeland

Felles skoleutviklingsprosjekt for

Gran, Lunner og Jevnaker

8

Skjemaet under er et eksempel på hvordan mål, kriterier for måloppnåelse og

kjennetegn på måloppnåelse kan settes opp.

KOMPETANSEMÅL 9.trinn (Tolkende opplesing):

- gjennomføre enkle presentasjoner, tolkende opplesning, rollespill og

dramatisering

Vurderings

kriterier

Kjennetegn på lav

måloppnåelse

Kjennetegn på middels

måloppnåelse

Kjennetegn høy

måloppnåelse

vekt

Innlevelse Dårlig forberedt

Ingen innlevelse

Prøver å få tonefall i replikker

Litt innlevelse ellers

Variert tonefall

God innlevelse

40%

Flyt Stopper ofte opp

Må begynne på samme

ord/setning flere ganger

Ujevn kvalitet, enkelte

setninger flyter godt

Stopper opp på vanskelige ord

Kan teksten godt – har

god flyt (“passe”

tempo)

Snakker tydelig

40%

Tid For langt eller kort Ligger rundt 2 min Ligger rundt 2 min 10%

Innhold Ingen replikker Dialoger og spenning Dialoger, spenning og

fine skildringer

10%

I dette eksemplet har læreren også valgt å vekte hvor mye hver del teller.

Du kan les mer om emnet i …

I veiledningene til Kunnskapsløftet finner dere eksempler innenfor hvert

undervisningsfag:

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/

Læringsmiljø

Hadeland

Felles skoleutviklingsprosjekt for

Gran, Lunner og Jevnaker

9

3. Hvordan involvere elevene i å lage kriterier?

Her viser vi til materiellet som ligger på ”Vurdering for læring”. Ta utgangspunkt i

filmen fra Hasle skole: http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Eksempler-fra-

praksis/Film-Hasle-skole/

I denne filmen får vi gode eksempler på hvordan man kan involvere elevene i å utarbeide

kriterier og kjennetegn på måloppnåelse innenfor brevsjangeren. I oppsettet under har

man forsøkt å dele prosessen inn i fire faser (Slemmen, 2010 s.106 og Vurdering for

læring-sidene hos Udir):

1. Idémyldring: Spør elevene hva som kjennetegner et brev. Be dem om å fortelle hva de

mener bør være med i et brev. La elevene diskutere dette to og to før du ber dem om å

komme med forslag. Skriv ned alle forslagene på tavlen, slik at elevene kan se ideene

samlet. Legg gjerne til ord selv, dersom det er noe elevene har glemt. Husk at det er du

som styrer denne prosessen. Det er viktig at du på forhånd har tenkt igjennom forslag

til kriterier.

2. Sortering og kategorisering: Gå igjennom alle punktene og kategoriser dem i grupper.

Spør elevene først om det er noen av ideene som betyr det samme. Eksempler på dette

kan være: tittel og overskrift eller navn og signatur.

3. Utarbeid en oversikt: Du kan så lage en oversikt der vurderingskriteriene settes opp,

slik at elevene kan se resultatet.

4. Legg til og gjør om: Dersom det er noe elevene har glemt, kan du ta det med til slutt.

Den ferdige oversikten med kriterier – altså hva som skal vurderes - kan så siden

brukes for å vurdere elevene og de kan bruke kriteriene til å vurdere seg selv eller

vurdere hverandre (Gregory mfl. 1997).

Læringsmiljø

Hadeland

Felles skoleutviklingsprosjekt for

Gran, Lunner og Jevnaker

10

4. Hvordan involvere elevene i vurderingsarbeidet?

Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere eget arbeid, egen faglige

utvikling og egen kompetanse (jf. § 3-12). Å hjelpe elevene til å snakke sammen om

læring og gi tilbakemeldinger på hverandres arbeid kan bidra til at elevene lærer å

reflektere rundt hva som er godt arbeid og hva som bør jobbes mer med. De lærer å

jobbe sammen og ha tillit til hverandre ved å skape et felles vurderingsspråk. Samtidig

kan de lære hva de skal se etter og bli flinkere til å gi konstruktive tilbakemeldinger (jf.

Black mfl. 2006).

Fra veiledningene til Kunnskapsløftet står det:

Når elevane kjenner læringsmåla og kjenneteikna på måloppnåing, kan dei delta i

vurderinga av sine eigne strategiar. Dei kan da fylle ut eit registreringsskjema for

lesestrategiar, der alle læringsmåla er dekka.

Dette må skje med større eller mindre grad av støtte frå deg. Skjemaet er då

grunnlaget for kjenneteikna:

Læringsmål Du har kome langt Du er på god veg Du er i gang

Nytte utvalde

lesestrategiar

målretta

Eg har nytta dei fleste

lesestrategiane og

tenkt gjennom korfor

eg har nytta dei.

Eg har nytta fleire

av dei aktuelle

lesestrategiane.

Eg har nytta nokre

av dei aktuelle

lesestrategiane

Om man skal videreføre eksempelet fra Hasle skole og kriteriene for brev, så er dette

en måte å involvere elevene til å drive egen vurdering på:

Læringsmiljø

Hadeland

Felles skoleutviklingsprosjekt for

Gran, Lunner og Jevnaker

11

Mål: Du skriver brev med riktig brevoppsett

Vurderingskriterier – det skal vurderes om… Din

vurdering

----------

vurdering

Lærerens

vurdering

Du skriver hvem det er til på riktig sted.

Du skriver hvem det er fra på riktig sted.

Du skriver sted og dato til høyre på riktig sted.

Du skriver en innledning hvor du forteller hva

brevet skal handle om.

Du deler opp i avsnitt der det passer.

Du argumenterer for din sak og begrunner dine

meninger.

Du avslutter brevet hvor du oppsummerer saken.

(Eksempelet er hentet fra:

http://www.udir.no/PageFiles/Vurdering%20for%20laring/Dokumenter/Dokumenter_filmer/2/Hasle_krite

rier_brev.pdf)

Du kan lese mer om emnet i …

Les i heftet ”Vurdering for læring” på side 18-21

Se også tekst og eksempler på nettsiden til ”Vurdering for læring”:

http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Vurderingsverktoy/Slik-kan-du-involvere-elevene-i-

egen-laring/

Kapittel 12 i ”Vurdering for læring i klasserommet” av Trude Slemmen (2010) beskriver

nærmere hvordan egenvurdering kan fremme refleksjon og læring, samt at det gis ulike

eksempler på egenvurdering.

Kapittel 13 i ”Vurdering for læring i klasserommet” av Trude Slemmen (2010) beskriver

nærmere hvordan man kan bruke hverandrevurdering på en læringseffektiv måte.

Læringsmiljø

Hadeland

Felles skoleutviklingsprosjekt for

Gran, Lunner og Jevnaker

12

5. Hvordan videreutvikle egen undervisningspraksis?

Innholdet i kapittel 3 (s. 37 – 46) i heftet, som dere har lest i forbindelse med modul 2,

dreier seg akkurat om dette. Den informasjonen du får gjennom vurderingsarbeidet bør

også brukes til å rette blikket mot egen praksis. Både figuren på s. 37 og den didaktiske

relasjonsmodellen på s. 43 gir konkrete innholdskomponenter man kan belyse i egen

praksis og vurdere. Er det noe i min undervisningspraksis jeg bør videreutvikle for å

skape en enda bedre mulighet for læring for mine elever? Her vil det være viktig å både

se på de didaktiske elementene (i den didaktiske relasjonsmodellen kapittel 3.2) og

elementene som ligger innenfor læringsmiljøkategorien (som relasjoner, klasseledelse,

skole-hjem, forventninger til elevene osv i kapittel 3.1)

Du kan lese mer om emnet i …

Kapittel 3 i heftet ”Vurdering for læring”

Kapittel 17 i ”Vurdering for læring i klasserommet” av Trude Slemmen (2010) beskriver

nærmere hvordan du kan få tilbakemelding på din egen praksis og hvilken betydning

erfaringsdeling har for vurdering for læring.

Læringsmiljø

Hadeland

Felles skoleutviklingsprosjekt for

Gran, Lunner og Jevnaker

13

Litteratur:

Black, P., Harrison, C., Lee, C., Marshall, B. og Wiliam, D. (2006): Assessment for

learning: putting it into practice. Open University Press.

Black, P. og Wiliam, D. (1998). Inside the Black box. Raising Standards Through

Classroom Assessment. http://weaeducation.typepad.co.uk/files/blackbox-1.pdf

Brophy, J. (2006). Observational Research on Generic Aspects of Classroom Teaching.

In: P.A. Alexander og P.H.Winne (red): Handbook of educational Psychology. New

Jersey

Dale, E.L. og Wærness J.I. (2006). Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo:

Universitetsforlaget

Gregory, K., Cameron, C. og Davies, A. (1997): Setting and using criteria. For use in

middle and secondary classrooms. British Colombia: Connections Publishing.

Hattie, J. (2009). Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to

achievement. London: Routeledge

Nordenbo, S. E., Søgaard Larsen, M., Tifkikci, N., Wendt R.E. & Østergaard, S. (2008).

Lærerkompetanser og elevers læring i barnehage og skole : et systematisk

review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo (2. opl. ed.). [København]:

Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag og Dansk Clearinghouse for

Uddannelsesforskning.

Slemmen, T (2010). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: yldendal norsk forlag

AS.