MNA1000 vr 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtsten

SOSIALE STRUKTURER OG INSTITUSJONER

Sosiale strukturer og institusjonerTema i dag: Sosiale strukturer og institusjonerGjennomgang kvalifiseringsoppgave

Tema siste forelesning (Stephan Guth): Kulturelle uttrykk: Litteratur og arabisk tenkning.

Temaer i dagDel 1: Erverv og sosial organiseringBy, landsby, nomaderFamilien som sosiokonomisk enhetDel 2: Slektskap som sosialt og kulturelt systemHva er slektskap?EkteskapStammeKvalifiseringsoppgave

Erverv og sosial organiseringErvervsformer

Jeger og sankerePastoralisme/nomadismeJordbrukDen industrielle formSosial organisering

Slektskap/familie, primre relasjoner

Kjernefamilie, kontraktsbaserte relasjoner

Erverv og sosial organiseringErvervsformer

Jeger og sankerePastoralisme/nomadismeJordbrukDen industrielle formSosial organisering

Slektskap/familie, primre relasjoner

Kjernefamilie, kontraktsbaserte relasjoner

Gamle skillelinjer, nye mnstreTre sentrale levemnstre i Midtsten som m ses i sammenhengMotsetninger, men ogs gjensidig avhengighet

BYLANDSBYNOMADER

BeduinerShawiya: sauegjetereBedu; asilin: kamelfarere

Den arabiske halvy, Sinai, Negev, Sahara, Irak, Sudan

Beduiner: LivsgrunnlagPastoralismePasture, forflytninger for gi dyra beiteNomadisme, seminomadismeBevegelse, forflytninger (uavhengig av dyrehold)Salg/byttehandelMilitr kontroll/beskyttelse handelsruter

Beduiner: organiseringStammesolidaritet basert p blodsbnd i patrilinjenSlekt = territoriell nrhet (i bevegelse)reskoden opprettholder ordenVekt p egalitet og selvstendighet Patriarki og kjnnssegregeringIslam en naturlig del av samfunnets orden, med en allmektig Gud p toppen av det patriarkalske hierarkiet

Beduiner: normer og verdierre (sharaf) knyttet til et knippe egenskaper og refulle handlinger: mot og fryktlshet, gjestfrihet og genersitet, selvkontroll, selvstendighet og frihet, ridderlighet og verdighet.re ogs knyttet til blod, strrelse p dyreflokken, strrelse p familien (srlig menn), og kontroll over slektsgruppens kvinnelige medlemmer

Beduiner: identitetHader beduFellah, bedu, madaniVi er like forskjellige som herfra og til himmelen

Eks: Beduiner i Egypt:Identifiserer seg selv som arabereegyptere (fastboende) mangler re Ref. etniske grupper og moralsk eksklusivitetProblem nasjonal integrering

Peasants - fellahin

Jordbruk og husdyrholdMarkedet (il-suq) viktig1950: av befolkningen i Midtsten. Antallet stadig synkende (50-15 %).Ulike typer eierskap jord: Miri TimarIltizamWaqfMushaMulk

Landsbygda sosial organiseringStorfamilien, landsbyen og stammen sentrale sosiale enheterJord og slekt ulselig sammenvevdMaktrelasjoner basert p eierskap/tilknytning til jordPatriarki og arbeidsdeling basert p kjnn og alderIslam knyttet til lokale helligdommer (shrines) og helgener som mellomledd til GudMukhtaren og jordeiende familier som mellomledd til styresmaktene

Landsbygda: normer og verdier

Jorda forbundet med re (sharaf)Kontroll over kvinners seksuelle rbarhet (ird)

Palestinske flyktninger i Libanon: Shirridna bi-irdna: vi flyktet for beskytte ird,re foran landPLO i Libanon: Al-ard qabl al-ird: land foran re

Landsbygda: identitetIdentitet fra slekta

Identitet fra jorda

Bindeleddet mellom nomadene og byen

Distinktive trekk ved bysamfunn i MidtstenUrban historie langt tilbake i tidEn islamsk by er et sted med en mosk, et offentlig bad og et marked

Livsgrunnlag knyttet til sentraliserte konomiske, politiske, religise og kulturelle aktiviteter

Bysamfunn: sosial organiseringNabolaget = sosiokonomisk enhet og kilde til tilhrighetPrimre grupperelasjoner fremdeles viktigRelativ nrhet til den religise, politiske og konomiske elitenSosiokonomisk bakgrunn (klasse) manifesterer seg i hvor du bor, og definerer hvem du er

Bysamfunn: identitetByer: Strre befolkning og tilbud Strre befolkningstetthet Strre anonymitet

Byer i Midtsten:Ikke brudd med ruralt liv Nye rom skapes innenfor bysamfunnet Kulturell kode om romlig organisering overfres til byen

BEDUINLANDSBYBYLivsgrunnlag Nomadisme/ pastoralisme Militr kontroll og beskyttelse Byttehandel Jordbruk og husdyrhold Markedet Knyttet til sentraliserte ko., polit., relig. og kulturelle aktiviteter Arbeidere og arbeidslseSosial organisering Stammen Stammesolidaritet basert p blodsbnd Autonomi vis-a-vis staten Vekt p egalitet og selvstendighet Storfamilien Tilhrighet til jorden og slektsgruppen i nrt samspill Klasseskiller basert p eierskap til jord Nabolaget Nre slektskaps-relasjoner viktig Klasseskiller basert p en rekke sosiale og konomiske faktorer

BEDUINLANDSBYBYReligion Ikke sentraliserte maktstrukturer Internalisert i patriarkiet Folkelig religion, knyttet til omgivelsene Helgener, ritualer, lokale helligdommer Tette bnd mellom de religise lederne og det tradisjonelle borgerskapetVerdier stamme-solidaritet ridderlighet og fryktlshet gjestfrihet autonomi enkelhet- jorda = trygghet, re, fruktbarhet, kontinuitet respekt for eldre lydighet samarbeid Betydningen av solidaritet i nabolaget De ulike klassene har ulike verdier

FamilienSlektning: Qarib gharib; nr- fjernFamilieaila, awala; sttte, hjelpeiyal, de som trenger sttte, dependantsHusholdusra, survey-definisjon: de man spiser med, konsumenhetBeit, dar, = hus, ogs extended family: slektninger som bor i nrheten av hverandre

Ulike rollerFarFamiliens overhode og forsrgerAutoritetsfigur: Streng og straffende, men ogs kjrligFjern

MorNrOppdrager, den som disiplinerer barna i fars fravrMegler mellom barn og far Sterk relasjon mor-barn hele livet gjennom, srlig snner Barna: Hierarkisk rangert etter kjnn og alder Eldste snn spesiell posisjon- Underdanighet og lydighet foreldre og eldre sskenDe eldste hjelper de yngste Konkurranse og sttte

EndringArbeidsmigrasjon, boligmangel spredning, mindre kontakt med slektUtdanning og lnnsarbeid kontakter p tvers av blodsbndKonsekvenser for betydningen av slektskap og reskoden? Hyere utdanning svekker patriarkiet og betydningen av re

PAUSE

Hva er slektskap?Biologisk fundert, men sosialt og kulturelt konstruertEt sosialt system:Sosialt system basert p genealogisk/biologisk tilknytningEt kulturelt system:En mte tenke om sosiale relasjoner

Slektskap fremstr som absolutt fordi det er basert p naturlige, biologiske bnd derfor effektivt som legitimering av makt

Hvordan studere slektskap?Historisk i antropologi: slektskapstermer og genealogi Problem: manipulering av slektskapstermer og genealogiske forbindelseNyere antropologi: vektlegging av konstruksjonen av slektskap

Eksempel slektskapskart=RaifUmm RaifAbu RaifKhalKhalaammammaParallellsskenbarn: fars brors datterKryss-sskenbarn: fars ssters datter=KawtarMaryam

Aspekter ved slektskapPrinsipp for overfring av eiendom (arv) Distribusjon av rettigheterEkteskapsregler Regler for bosetningPrinsipp for sosiopolitisk organisering

Slektskap og avstammingSlektskapDefineres med utgangspunkt i egoUniverselt anerkjentRegnes bilateralt (tosidig) fra egos ststedSlektskapsrelasjoner er relativeAvstamming:Defineres med utgangspunkt i en stamfar/-morKulturelt anerkjent bare i noen samfunnForbinder bare en begrenset del av egos slektningerAvstammingsstatus er absolutt

Agnatisk slektskap slektninger langs farslinjen (patrilineritet)=RaifUmm RaifAbu RaifKhal RaifKhalaamm RaifammaIbn ammBint amm Raif

Patrilinere slektninger=RaifUmm RaifAbu RaifKhalKhalaammamma=

EkteskapMeningen med livet Religis plikt for muslimer. Regulert av sharia.Allianse mellom familier, eller grener av samme slektEkteskapet viktig, men ekteskapsbndet tradisjonelt svaktTrender: Grader av arrangerte/kontrollerte versus kjrlighetsekteskap Ekteskapsbnd styrkes p bekostning av agnatisker bndMen ogs: Islamisme inspirerer til tilbakevendig tradisjonelle familieverdier

Brudepris (mahr)I Midtsten: teknisk sett til kvinnen Ulike praksiser Islam: Validering av ekteskapskontrakt

Patriarki og polygamiMten ekteskap arrangert p uttrykk for grad av patriarki

Polygami: flerkoneri3.5 % av menn mer enn en kone9 % av menn over 75 r (Palestina)

Endogami = inngifteSosiale rsaker: beskyttelse og sosialt nettverk unng isolasjon eller drlig behandling

konomiske rsaker:Jordeiende familier har hyere endogam frekvensArveregler; eiendom forblir innen familien

Kulturelle rsaker: agnatisk solidaritet kafaah Koranen: et par skal ha tilnrmet lik bakgrunn

Patrilateralt parallellsskenbarn-ekteskap (FBD-ekteskap)=RaifUmm RaifAbu RaifKhalKhalaammammaParallellsskenbarn: fars brors datterKryss-sskenbarn: fars ssters datter=KawtarMaryam

Endogami og styrking av slektskapsbndI Midtsten korrelasjon mellom makt, endogami og strrelse slektskapsgruppeFBD-ekteskap gir re FBD-ekteskap: Mest symbolsk kapital, mest agnatisk solidaritet

ENDOGAMOUS MARRIAGE PATTERN, BUREIJ REFUGEE CAMP, GAZA

Marriage partner from:FrequencyPercentAccumulatedSame family, same camp8916.6Same family, other camp6411.9Same family, Gaza, not camp122.2Same family, outside gaza6311.8Same family*356.549 % (263)

Same camp, same village/town in palestine152.8Same village/town in palestine, gaza, outside camp81.5Camp, same village/town in palestine193.5Same village/town in Palestine*397.367 % (356)

Refugee*, other Camp***489.0Refugee, same camp**285.2Refugee Gaza, outside camp91.7Refugee Gaza*40.7Refugee outside Gaza417.6Refugee outside Gaza, same village/town in Pal.122.2Refugee*91.792 % (495)

Muwatin (gazan non-refugee)101.9Other nationality, not arab40.7Other arab nationality275.0

Total536100N:536

Konsekvens i flyktningkontekst: reproduserer flyktningidentitet

Stat vs slektSvake stater, sterke slektskapsnettverk

Familiesolidaritet = sosial sikkerhet

Lojalitet slekt/klan kan konkurrere med nasjonal lojalitet

Hvordan opprettholdes orden i samfunn med svake stater?Asabiyya; stammesolidaritet fundament for politisk solidaritet (Ibn Khaldon)Prinsippet om segmentre opposisjoner Jeg og min bror mot mitt sskenbarn, jeg og mitt sskenbarn mot den fremmedeArab law sosial kontroll:

- re bidrar til opprettholdelse av orden i samfunn der statlige institusjoner (lover) mangler eller mangler legitimitet (Abu-Zeid)

Segmentr avstammingAvstammingslinje: regner avstamming fra en kjent stamfar kjenner de genealogiske forbindelsene til den stamfaren Klan: medlemmene mener at de stammer fra en felles stamfar/-mor, men kjenner ikke de genealogiske forbindelsene Segmentre avstammingsgrupper: regner avstamming fra mer og mer fjerne forfedre, i stadig mer inkluderende kategorierSegmentr opposisjon: Segmentre avstammingsgrupper som utgangspunkt for politisk organisasjon definert ut ifra kontekst (Jeg og min bror mot vr fetter, vr fetter og oss mot vre tremenninger)

QasimIbrahimMahmodMuhammedHusseinAliDhabbahEksempel konflikt innen samme ttelinje

QasimIbrahimMahmodMuhammedHusseinAliQasimIbrahimMahmodMuhammedHusseinAliEksempel konflikt innen samme ttelinje:brdregrupper fusjonererDhabbah

QasimIbrahimMahmodMuhammedHusseinAliEksempel konflikt innen klan mellom to forskjellige ttelinjerDhabbah

QasimIbrahimMahmodMuhammedHusseinAli

Konflikt innen klan mellom to forskjellige ttelinjer: ttelinjene fusjonererDhabbah

IbrahimMahmodMuhammedHusseinAliDhabbahIbrahimMahmodMuhammedHusseinAliMuhammed AsadiKonflikt mellom klaner/ stammer

IbrahimMahmodMuhammedHusseinAliDhabbahIbrahimMahmodMuhammedHusseinAliMuhammed AsadiKonflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenterforenes

Stamme og statEvolusjonre modeller: stammer anakronistiske ved statsdannelser jeger og sankere stammesamfunn kongedmmer (chiefdoms) statssamfunnet

Historie i Midtsten annerledes:Stammer som erobrer staterStammer som sameksisterer med stater

Etnisitet versus tribalismeTribalisme = stammeorganiseringDetribalisering og retribalisering parallelle prosesser i dag men kommer ogs til uttrykk som etnisitet og nasjonalismeTribalisme stadig mer likt etnisitet (tribalism without tribes) ikke politisk

Eksempel: shia i IrakHva er shiaene i Irak?En religis bevegelse?En etnisk gruppe?En politisk bevegelse?

Gravsteder til imamer religise sentre

Najaf (Ali), Karbala (Hussein)UtdanningssentrePilgrimsreiseml baraka5 millioner graver, hellig jord

Shia som identitet

Shiaene er arabere arabiske stammer som konverterte til shia-islamShiaer har vrt identitetsskende nske om politisk representasjon

Midtsten: I en kontinuerlig overgangsfaseSentrum versus periferiEnhet versus fragmenteringDet tradisjonelle versus det moderneDet hellige versus det sekulrest versus vestLokal versus nasjonal

Barakat: Hvordan kan man oppn et integrert arabisk samfunn p politisk niv, uten miste mangfoldet i befolkningen?

Utfordringer Midtsten i dagPolitisk fragmentering Autoritre maktstrukturer SensurTradisjonalisme Religis fundamentalismePatriarkiSvakt sivilt samfunnPyramideformet klassestrukturAvhengighet og underutvikling

Barakats visjonGap mellom drmmen om enhet og den fragmenterte virkeligheten Skape hyere bevissthet hos araberne med utgangspunkt i byggesteinene i det arabiske samfunnetMl: skape ny arabisk virkelighet

En ny arabisk virkelighetEtablere en overordnet, forenet, demokratisk, sekulr og egalitr arabisk nasjon

**************************

*******Sjekk med Bates og Rassam!******

******************